1. No category

 Rune Fardal Appell 30.5.2015 – Stortinget Demonstrasjon mot barnevernet Tekst merket rødt, måtte utgå grunnet tidsmangel Alle barn trenger hyppig og regulær kontakt med begge sine foreldre, for å utvikle seg psykologisk best mulig. Forskning på dette er klinkende klar. Denne kontakten er viktig, fordi tilknytningen mellom barn og foreldre er livsviktig for barnets senere fungering i samfunnet. Tilknytnings-­‐relasjonen former utviklingen av hjernes viktigste selv-­‐
regulatoriske system. Forstyrres tilknytningen så svekkes det system. Omsorgsovertakelse er en slik forstyrrelse. Det er et traume for de fleste barn å bli fjernet fra sin omsorgsperson. Og når dette skjer på grunn av påstander om tykke, brødskiver, spise ris med fingre, hull i en sokk og lignende tullete begrunnelser er dette svært alvorlig. Alle emosjonelle opplevelser innen tilknytnings relasjonen med omsorgspersonen, utvikler eller hemmer modningen av barnets hjerne. 1 Derfor er barnets omgivelser så viktige for dets utvikling. Barnet trenger sine biologiske foreldre. Dette kan ikke barnevernet slik det fungerer i dag, bidra med. Så er det noen ganske få foreldre som ikke evner gi sine barn en omsorg som er innenfor ”god nok omsorg”. Dette er foreldre med alvorlige personlighetsforstyrrelser eller foreldre med alvorlig rus og narko-­‐
problematikk. Denne typen foreldre er det få av og denne typen problematikk har ikke barnevernet og mange av deres sakkyndige fnugg av kunnskap om. Særlig gjelder dette personlighets-­‐forstyrrede foreldre som kan fremstå som guds gave til barn, i møte med autoriteter, men som fremviser en ekstremt destruktiv adferd så snart ingen observerer dem. I de aller fleste tilfeller der barnevernet griper inn i dag, er det i hovedsak foreldre og familier med mindre sosio-­‐økonomiske problemer. Tiltak på økonomi og veiledning hadde hjulpet disse langt på veg. De kompliserte saker der man virkelig hadde trengt fagkunnskap, der svikter barnevernet. Vi så det i Alvdalsaken der barnevernet mente moren var veldig velfungerende! Der påsto barnevernet : ”Alvdal-­‐moren gjorde et så godt inntrykk på dem at de ikke kunne se for seg at hun hadde forgrepet seg på sine barn.” Og ”god nok” omsorg, er en meget vid definisjon. Ulike kulturer definerer dette ulikt. Og her ser vi grunnen til at norsk barnevern er i konflikt med over 20 andre lands myndigheter. De mangler en kulturell forståelse for andre kulturers måte å drive ”omsorg”. Og isteden for å informere og bistå, tar de bare barn vekk på syltynt grunnlag. Resultatet er økt konflikt og familier i grus, med dertil hørende tragedier. Når barnevernet fjerner et barn går det ut over hele familien. De synes ikke ville forstå e de enorme konsekvenser for så mange. De lever i sin Killen og Raundalen boble av utgåtte teorier. Barnevernets arroganse i møte med andre kulturer er hårreisende. Det er heller ikke tegn på dårlig omsorgsevne å offentliggjøre eller avsløre ansatte i barnevernet, tvert imot det er et utrykk for det motsatte. 2 Da barnevernet i 2005 anmeldte meg herfra til Troms for å ha navngitt dem og deres manglende faglighet fikk de klar beskjed av politiet: Dette er ytringsfrihet, de anket til statsadvokat og tapte, de gikk til justisdepartementet og tapte, de gikk til datatilsynet og tapte og i personvern nemda sak 2005-­‐3, led de det endelige og ydmykende nederlag. Navngivelse av disse er innenfor ytringsfrihetens rammer. Det samme i sak 2007-­‐5 i personvern nemda, det er lov å navngi fosterforeldre. Og i personvern nemda sak 2010-­‐11 gjaldt det samme for beredskapshjem. At barnevernet og deres sakkyndige ikke liker dette, kan vi leve med, men at de bryter åpenbare menneskerettigheter, det finner vi oss ikke lenger i. Barn kan miste kontakt med en eller begge foreldre på 3 måter: -­‐ Ved død -­‐ Barnevernet fjernet barnet fra foreldrene -­‐ Foreldrefiendtlighet. Såkalt Parent Alienation Syndrome, eller PAS. Av disse 3, kommer barnet best ut psykologisk, der en forelder dør. Alle disse utgjør en tapsopplevelse, men ved død er det mulig for et barn å forstå. Ved død blir et barn hjulpet til å forstå. Det kan kognitivt forstå, det får mulighet til å sørge, og sorgen er akseptert av omgivelsene. Barnet forstår at det ikke er skyld i et slikt tap. Forskning på barn har for lengst vist at tap annet enn ved død er langt skadeligere enn tap ved død. Tap ved fjerning uten bearbeiding og tap ved manipulering, … det kan ikke barn forstå. De påtar seg lett skyld… var jeg slem? Var det min skyld ? Når barnevernet fjerner barnet fra foreldrene skjer dette i alt for mange saker på bakgrunn av syltynn subjektiv argumentasjon fra en saksbehandler uten fnugg av psykologisk kunnskap. Og selv i mange av de tilfeller der de benytter sakkyndige psykologer ser vi at grunnlaget ikke har noe med fag å gjøre i det hele tatt. Det finnes utallige avsløringer av dette. Dessverre får det sjelden konsekvenser for sakkyndige. Det må det forandres på. 3 Tilknytningens kvalitet er alfa omega for barnets utvikling og voksne fungering. Tilknytningen er utvikling av tette emosjonelle bånd og grunnlaget for sosial læring, hvordan vi forholder oss til hverandre. Blir den skadet, så blir barnets strategier for kontakt med andre, resten av livet, skadet. Tilknytning er for barnets utvikling, som menneskeretter er for jussen. Selve grunnlaget for et godt liv i sosiale relasjoner. Alle barn knytter seg til sine omsorgspersoner, enten disse er ”gode nok” eller de er voldelige mot barna. Kvaliteten på denne tilknytningen avgjøres av omsorgspersonenes evne til innlevelse og empati med barnet. Det er tilknytning systemet som er den grunnleggende biologiske mekanismen som danner bånd mellom personer, og som gjør at medfødt temperament bearbeides og endres. Tilknytningens viktigste resultat er -­‐ emosjonell selv-­‐utvikling -­‐ evne til metallisering, og -­‐ tilknytning til andre. Alt dette skades når barnevernet griper inn. Personlighetsforstyrrelser er en følge av forstyrrelser i tilknytningen. Tilknytningens kvalitet kan være : -­‐ trygg (der barnet bruker omsorgspersonen som trygg base) -­‐ utrygg (der barnet ikke vet om omsorgspersonen er tilgjengelig) -­‐ unnvikende/ambivalent (der barnet møter både omsorg og avvisning) -­‐ disorganisert (der barnet frykter omsorgspersonen) Som gruppe fremviser ikke barnevernsbarn noen bedring i sin utvikling etter at barnevernet overtar omsorgen. 4 Og forskning er klinkende klar på at barn som vokser opp under vanskelige forhold hos biologiske foreldre kommer bedre ut enn barn som vokser opp i barnevernets varetekt. All utenlandsk forskning har i årevis konkludert med at ungdommer med alvorlige atferdsproblemer som oftest blir verre av opphold på barneverninstitusjon. Ogden (1999) Alle studier viser lignende eller dårligere resultat for fosterbarn når de sammenlignes med hjemmeboende barn fra risikogrupper. Vinnerljung (1996) Forskning på barn fra 2 verdenskrig i London viste at de barn som ble flyttet vekk fra sine foreldre og ut på landet, fikk større psykososiale problemer enn de som ble værende med sine foreldre i bomberegnet! Dette gjorde bla at man forandret praksisen med med syke barn på sykehus, man lot foreldre være til stede. Hva er poenget med omsorgsovertakelse når det ikke kan måles noen bedring for denne gruppen?? Noe er fundamentalt galt. Hvor er kvalitetssikringen?? Barnevernet bruker en håndfull glanshistorier til å rettferdiggjøre overtakelse av de mange. Det er blitt en indistri ute av kontroll! Hvordan forklarer de milliarder i erstatning til ofre for overgrep i barnevernet? Hvordan forklarer de at de ikke grep inn i Christoffersaken i Andebu? Hvordan forklarer de svikten mot barn i Alvdalsaken, Rødsethsaken, Kvamsaken og alle de andre sakene der barnevernet åpenbart ikke har fnugg av kunnskap på å hjelpe barn? Og i Bjugnsaken der absolutt alle etater kastet seg på og fordømte overgrep…og alle fagetater tok feil! Hvordan er det mulig? Det er som politiets håndtering av Monicha – saken, konformitet og arroganse står i veien. Hvordan forklarer barnevernet at 1000 vis av barn utsletts for overgrep i barnevernets omsorg? 5 702 barn tilknyttet barnevernstiltak døde i perioden 1990-­‐ 2001! Det er skyhøyt over den normale barnepopulasjonen. 150 av disse begikk selvmord!... I barnevernets varetekt. Hadde dere blitt sykere av å bli lagt inn på sykehus så hadde alle reagert! Det er er 8 ganger høyere risiko for selvmord blant barnevernsbarn kontra barn som ikke er i barnevernet. 8 ganger!!! Hvor er hjelpen de skulle få? Hva slags tilknytning har disse utviklet? Mange foreldre opplever å få 1-­‐2 samvær i året med sine barn. Dette er grotesk. Hva er vitsen? De holder både barn og foreldre for narr. EMD har klart sagt at barnevernet skal arbeide for en tilbakeføring av barnet. Barnevernet gjør det motsatte! Enhver med et snev av kunnskap forstår jo at da må man jobbe med å bedre de omgivelser barnet skal tilbake i, nemlig familien! Og nåde den forelder som stiller kritiske spørsmål! Disse barna slipper ut når de er 18 år! Da er deres tilknytning til biologiske foreldre ødelagt. Tilknytning til utvidet familie ødelagt. Tilknytning til venner og nettverk er ødelagt! Er det rart det går galt? Barnevernet, som PAS foreldre ødelegger bevisst barnets uhyre viktige tilknytning til sine omsorgspersoner. Og igjen, husk at ALLE barn knytter seg til sine omsorgspersoner, også mindre gode omsorgspersoner. Bare de barn som flyttes fra sted til sted, som i barnevernet , får ikke knyttet seg til noen. Dette skaper store psykiske problemer for disse i voksen alder. Voksne som har fått tilknytning til biologiske foreldre ødelagt har et stort hull i seg, et stort savn. Hvem er jeg, hvor kommer jeg fra? Hva er mine røtter. Vi kan ikke ha det slik! Alle deres som er her i dag, har forstått at noe er fundamentalt galt. Ikke alle klarer sette ord på hva som er galt, men alle forstår at dette ikke kan fortsette. Dårlig råd, er ikke dårlig omsorg. Og penger har dette systemet åpenbart nok av. 6 En aleneforelder som sliter, som kanskje selv har vært barnevernsbarn uten nettverk, kunne gjort store forbedringer med økonomisk og sosial støtte, den samme støtte fosterforeldre og spekulanter får. Veiledning og familierettet støtte er dessverre noe barnevernsguruer som Killen og Raundalen ikke har mye erfaring med. For disse er staten ”selvsagt” bedre til å ta seg av barn enn foreldre! Som nevnt viser forskning det motsatte. Israelske kibbutzer der tilknytningen til biologiske foreldre nedprioriteres og kommunistiske regimer har vist at dette ikke skaper lykkelige barn. La meg til slutt nevne noen av de alvorlige skader barn som mister sine omsorgspersoner utvikler. Typisk for barnevernsbarn er at de reagerer med utagering den første tiden etter omsorgsovertakelsen. Mens dette er en normal reaksjon på å bli fjernet fra sine foreldre, ikke ADHD! Barnevernet ser dette som et utrykk for at barnet ikke har hatt det godt. Deretter kommer en fase der barnet opplever manglende hjelp fra sine foreldre og tror de ikke lenger er glad i dem, med god hjelp fra ansatte i barnevernet. Denne apati er en sorgreaksjon og ikke som barnevernet tror, en tilvenning til nye omsorgspersoner. Barn fratatt en forelder kan, som et resultat oppleve : Tapsfølelse, Skyldfølelse, Forvirring, Frykt, Maktesløshet, Identitetskrise, Sinne, Tilbaketrekking, Angst, Regresjon, Håpløshet, Utilstrekkelighet, Fobier, Depresjon, Selvmords tanker, Sove-­‐ og spiseforstyrrelser, Tilbaketrekning fra en eller begge foreldre, Narkotikamisbruk, Problemer med venner Tvangsatferd, Motor spenning (som tics, uro eller rastløshet), Psykosomatiske lidelser og såkalte ”vondter” Skadet seksuell identitet. Emosjonell tilbaketrekning Og i sin ytterste konsekvens personlighetsforstyrresler 7 Noen barn vil rette aggresjonen inn andre vil rette aggresjonen ut. Noen blir innadvendte og depressive, andre blir aggressive. Når barn nektes kommunisere med sine biologiske foreldre. Hva gjør dette med et barns utvikling av tilknytning og relasjoner til andre mennesker? Barnevernets mål er å kutte barnets kontakt med foreldrene. Fra PAS forskning har vi sett at dette påfører barn livslange permanente skader. Vi ser mye av den samme problematikk hos barnevernsbarn. Slik PAS barns sinne mot den andre forelder er fullstendig u-­‐proporsjonalt med begrunnelsen for slikt sinne, slik er også barnevernets inngripen fullstendig u-­‐proporsjonalt med den påståtte svikt hos foreldre. Jeg har selv opplevd å se barn utsatt for seksuelle overgrep bli tatt inn til barnevernet og manipulert til å si disse overgrepet ikke skjedde, fordi overgriper var bekjent av ansatte i barnevernet. Det eneste overgrep som dokumenteres er barnevernets overgrep mot barnet. Slik beskytter barnevernet overgripere på bekostning av barnets beste. Alvdalsaken og Kvamsaken er typiske eksempler på dette. Christoffersaken likeså. Alle visste overgrep og vold skjedde. Men først når skaden var gjort og Christoffer drept…da reagerte systemet. Men de prøvde først henlegge det også! Det måtte en bekymret bestemor til for at barnevern og politi forsto alvoret. Så til dere alle, stå på, for barnas beste. Vi kan ikke ha en etat og sakkyndige som ikke bygger sine vurderinger på empirisk holdbar kunnskap. Slik justismord ikke avdekkes av rettssystemet, men av ildsjeler, slik er det dere som bidrar til å avsløre svikten i barnevernet og dermed hjelpe de barn som trenger hjelp. Takk for meg. 8