Klasseblikk på det ”kompenserende” barnevernet Halvor Fauske Høgskolen i Lillehammer • Tidsskrift for velferdsforskning 2/2011 • Bente Heggem Kojan og Halvor Fauske Et klasseperspektiv på barnevernets familier Utvikling av barnevernet • Sterk økning i antall tiltak/innsatser • Forebyggende tiltak • Familieperspektiv • Barnets behov og velferd Familier i barnevernet i Norge – 2011 Barn med hjelpetiltak i løpet av året - 2011 Plasseringer i løpet av året - Sum 44 198 8 533 52 731 Tiltak • Kompenserende – Mangler i omsorgen – Manglende deltakelse • Endre – Foreldres omsorg – Barnets atferd • Kombinasjoner av flere tiltak Klasseanalyse • Hva slags klasseanalyse: – Klasseanalyse med grunnlag i yrke – Yrke klassifiseres etter utdanning og selvstendighet i arbeidet Klassene 1. Faglige og administrative ledere : Ledere og profesjonelle (servicekontrakt). Høyere og lavere grad av ledere og profesjonelle, for eksempel advokater, forskere, ingeniører, helseog sosialarbeidere, lærere, journalister, it-teknikere. 2. Selvsysselsatte og lavere funksjonærer : Mellomlag (både servicekontrakt og arbeidskontrakt). 3. Arbeiderklasse : Arbeidskontrakt. Eksempel på yrker er håndverkere, rengjørere, maskinoperatører, omsorgsarbeidere, butikkmedarbeidere. 4. Ikke-sysselsatte: Arbeidsledig, hjemmeværende, under utdanning Data fra Det nye barnevernet og European Social Survey 2010 Klassetilhørighet Sosiale klasser 1. Faglige og administrative ledere 2. Selvsysselsatte og lavere funksjonærer DNBV: Mor DNBV: Far DNBV: ESS: Hushold Hushold 20 – 59 år med barn i med barn barnevernet 13 14 18 47 11 10 12 18 3. Arbeiderklasse 47 61 50 25 4. Ikke sysselsatt 29 15 20 9 Total 100 100 100 100 N 664 572 707 544 Barnet bor mest hos - spesifisert på foreldre Sosial klasse foreldre (The European Socio-economic Classification) Barnet bor mest Mor og far hos - spesifisert på foreldre Mor Far Familiemedlemmer Alene Mor og samboer Far og samboer Total Faglige og Selvsysselsatte administrative og lavere Arbeiderklasse ledere funksjonærer Ikke sysselsatt Total 36.4% 24.1% 23.9% 10.9% 23.6% 39.5% 48.2% 51.4% 71.7% 52.8% 7.8% 10.8% 11.4% 8.7% 10.1% 3.1% 1.2% 1.1% 2.2% 1.7% 3.9% 2.4% 1.4% 7.0% 9.6% 9.7% 5.8% 8.4% 2.3% 3.6% 1.1% .7% 1.6% 100.0% 100.0% 100.0% 100.0% 100.0% 1.7% • Hvorfor er familier fra arbeiderklassen/utenfor arbeidslivet overrepresentert? – Sammenheng mellom problembelastning og klasse – «barnevernets» blikk – hva er en god familie for barn? • Ulike vurderinger når det gjelder barns behov og oppdragelse – Velferdsbarnevern og risikobarnevern Oppvekst – Arbeiderklasse i industrisamfunnet – Arbeiderklasse i kunnskapssamfunnet Endring i forståelse av: – barn og barndom, – Omsorgssvikt og omsorg