Service og Samferdsel
SALG
SERVICE
REISELIV
SAMFERDSEL
ANSVAR
LÆRING
SAMHOLD
UTVIKLING
EKSTERN PRAKSIS
UB ENTREPRENØRSKAP
FAGBREV VS VIDERE STUDIER
Hadeland videregående skole – OFK
I et historisk perspektiv:
1957: Lov om handelsgymnasier og yrkesskoler for handel og kontorarbeid
Handelsskole: Lunner /Roa fra 1960-tallet Yrkesskole for handel og kontor,
fulltid /dag og kveldsundervisning for de som ønsker «å løse Handelsbrev».
(Alternativ: Økonomisk gymnas - eller «Stud-fag» etter vanlig gymnas)
1974: Lov om videregående opplæring («Reform 74») trer i kraft fra 1976:
3-årig videregående skole for handel og kontor på Roa fram til 1994.
Store grupper elever valgte denne veien, et slags «økonomisk gymnas»
1994: Reform 94:
RVO: «Handel og kontor fjernes med et pennestrøk»
Kunnskapsløftet
2002: Vg1 Salg og Service ► Service og samferdsel
og gradvis utvikling til dagens struktur på Vg2-nivå.
Lærlingordningen:
2+2 modellen. Det har generelt vært liten interesse
i næringene for å ta i mot lærlinger.
Vi har merket en noe mer positiv trend det siste året.
På nasjonalt plan:
Tabellen viser kun yrkesfag, ikke studiespesialiserende og studieforberedende.
Sysselsatte i Norge innen Salg og serviceyrker: 557.000 = 22 % av alle sysselsatte.
Tot. ant. søkere til v.g.s. var 78.000. Søkere til Service 3.600 – dvs bare 4-5 %
Elever i Oppland 2014
Nivå
Kl.
Nord G Mesna Gjøvik
VG1
SS
18
30
VG2
IKT
12
18
Elevtall 2014:
RLV
SUM
Lena
Hadel.
14
47
19
12
SSS
7
TRL
13
50
Karaktersnitt:
Oppland, alle utd.program
Service og samferdsel:
22
24
Dokka Sum
0
128
8
38
13
25
16
69
15
82
3.65
3.43
43
29
28
76
8
288
Fagprøver:
Inneværende år ca. 70 avlagte prøver
i hele Oppland
(OFK: Melding om Kvalitet og aktivitet 2014, side 105)
RLV – LÆRLINGER FRA HVS:
Mange fra utdanningsprogrammet SSA generelt ønsker studiekompetanse /Påbygging.
Noe av forklaringen til dette er å finne i den historiske utviklingen, plansje 2.
Innen reiselivsfaget er det svært få muligheter til læreplass. Vi har kun avgitt to reiselivslærlinger (til Norwegian). En trend er at bedriftene er noe mer positive til å ta i mot elever
i praksis / tilknyttet PFO og lærlinger nå.
M.h.t. resepsjonlærlinger, avgir vi en del lærlinger fra Hadeland til andre fylker (spesielt til
Oslo og Akershus /Gardermoen) Eks. fra 2013: En lærling til Plaza (Oslo), 3 lærlinger til
hoteller på Gardermoen (Akershus) og 1 lærling til Klækken (Buskerud) - samt en
reiselivsmedarbeider til Norwegian (Oslo).
SSS – LÆRLINGER FRA HVS:
Den senere tid har det vært en jevn fordeling mellom elever som velger påbygg og
elever som velger læreplass.
De som har størst fokus på arbeid med UB er også de som i størst grad velger påbygg.
Flere kontorlærlinger har de siste årene fått læreplasser i Forsvarets mediesenter og
noen har gått til Oppland Fylkeskommune. Nå fins også mulighet er i kommunene.
Innen salgsfaget er det noen matbutikker i nærmiljøet som tar imot lærlinger men vi
trenger flere salgsjobber som passer bedre til elevenes interesser og ønsker.
M.h.t. sikkerhetsfaget er dette den vanskeligste bransjen å finne lærlingplasser.
Her opplever vi ofte at elever må vente på grunn av alder og at det er få bedrifter i
nærheten som velger lærlinger.
Lærlinger Service og samferdsel, Oppland:
Service
& Samf
Søkere
2012 ►
Fikk
plass
Søkere
2013 ►
Fikk
plass
Søkere
2014 ►
Fikk
plass
Ant.
plasser
IKT-Serv
40
28
36
30
35
32
90
Kont Adm
15
13
12
10
17
15
38
Logistikk
0
0
2
2
2
2
4
Reiseliv
1
1
3
0
6
2
3
Resepsjon
4
4
8
7
6
4
15
Salg
19
13
17
12
12
11
36
Sikkerhet
6
3
2
0
4
3
6
Yrk. sjåfør
25
19
23
21
22
19
59
SUM S&S
104
91
103
82
104
88
261
PROSENT
88 %
80 %
85 %
Strategi for å få flere til lærefagene:
•
•
•
•
•
•
OUY-rådgivning, motivasjon og elevsamtaler
Flere praksisdager /uker i programfag og PFO
Besøke yrkesmesser for å høre om lærefagene
Tidligere elever på besøk for å snakke om fag
Invitere bedrifter og fagopplæringskontorer
Bedriftene tar sin del av samfunnskontrakten
Hva slags kompetanse trenger Hadeland, Oppland, Norge, Europa?
Til refleksjon:
• Forholdet mellom fagbrevkompetanse og høgskolekompetanse
• Lønn og arbeidsvilkår i bransjen i dag og i framtida
• Språkkunnskaper, allmennkunnskaper, mobilitet
• Arbeidsmarked og evne til omstilling i framtida
• Hva kreves av en leder innen bransjens ulike yrker