ATTRAKTIVE BYER OG TETTSTEDER
Utarbeidet for Oppland fylkeskommune November – 2014 Versjon 2 . ATTRAKTIVE BYER OG TETTSTEDER Utredninger regional plan for attraktive byer og tettsteder i Oppland KUNDE KONTAKTPERSON Oppland fylkeskommune Per Erik Fonkalsrud TEMA SELSKAP FORFATTERE DATO Attraktive byer og tettsteder, versjon 2 Analyse & Strategi Østlandsforskning Geodata Kaj Halvorsen Siri Holmboe Høibo Per Kristian Alnes Atle Hauge Xiang Ying Mei Merethe Lerfald Katrine Gløtvold-Solbu November 2014 Attraktive byer og tettsteder i Oppland 2 INNHOLD FORORD 4 1 INNLEDNING OG BAKGRUNN 1.1 Rapportens oppbygning 5 6 2 HANDELS- OG SENTERANALYSE 2.1 Forutsetninger og metode 2.2 Handelsvolumer 2.3 Etterspørsel 2.4 Dekningsgrader 2.5 Transportarbeid 2.6 Kjøpesentre og sentrum 2.7 Sosioøkonomiske effekter 2.8 Senterstrukturen og planprogrammet 2.9 Sammendrag del 1 3 NÆRINGSUTVIKLING, BOSETTING OG ATTRAKTIVITET 3.1 Arbeidsmarkedet og sysselsettingsutviklingen 3.2 Næringsstruktur 3.3 Foretaksetableringer og lønnsomhet 3.4 Befolkningsutvikling – nasjonale og regionale trekk 3.5 Flyttestrømmer i oppland 3.6 Befolkningstrukturen i Oppland 3.7 Befolkningsutvikling i kommuner, delområder og tettsteder 3.8 Befolkningsutvikling og næringsutvikling sett i sammenheng 3.9 Attraktivitet 3.10 Sammendrag del 2 4 LITTERATURLISTE 7 7 12 24 31 40 45 53 55 63 66 67 79 87 92 99 106 110 130 133 152 159 Attraktive byer og tettsteder i Oppland 3 FORORD Denne rapporten er utarbeidet for av Analyse & Strategi og Østlandsforskning på oppdrag for Oppland fylkeskommune. Arbeidet er gjennomført i perioden august-november 2014. Kaj Halvorsen har vært oppdragsansvarlig fra Analyse & Strategi, og utarbeidet rapporten sammen med Siri Holmboe Høibo fra Analyse & Strategi, og Per Kristian Alnes, Atle Hauge, Xiang Ying Mei, Merethe Lerfald og Katrine Gløtvold-Solbu fra Østlandsforskning. Geodata har hjulpet oss med kartmateriale. Basert på innspill har vi laget en versjon 2 av rapporten der avsnitt om transportarbeid og tilhørende delkonklusjoner er revidert. Vi vil takke styringsgruppa i Oppland fylkeskommune for et godt samarbeid, og ønske lykke til videre i planprosessen. Oslo, november 2014 Analyse & Strategi AS Kaj W. Halvorsen Attraktive byer og tettsteder i Oppland 4 1 INNLEDNING OG BAKGRUNN Oppland fylke har en lav befolkningsvekst og den demografiske utviklingen tilsier at andelen eldre innbyggere i fylket vil ligger over landsgjennomsnittet. Fylket ønsker derfor å tiltrekke seg nye innbyggere som ønsker å etablere seg og bli boende. Den regionale planen for attraktive byer og tettsteder, vedtatt av Oppland fylkeskommune, skal blant annet bidra til økt kunnskap og bevissthet rundt hvordan Oppland kan gjøres attraktivt både for dagens befolkning og potensielle innflyttere. I forlengelsen av dette ligger også implisitt at man må gjøre byene og tettstedene attraktive for besøkende og for bedrifter. Fylket tar utgangspunkt i at attraktivitet henger tett sammen med byer og tettsteder, og sentrum i disse. Attraktiviteten til by- og tettstedssentrum kan påvirkes av å tilby et bredt spekter av møteplasser, handels- og servicetilbud, offentlige tjenester, utdanningsmuligheter, kulturtilbud, grøntområder etc. I tillegg må det være gode muligheter for god bokvalitet, gode oppvekstsvilkår, turområder nært sentrum. Byer og tettsteder som i tillegg fremstår med en identitet, gjerne tuftet på en historisk tilstedeværelse og estetisk utformede byrom oppfattes som attraktive. Utfordringene for fylket er mange, og i planprogrammet har man trukket ut seks plantema: Senterstruktur Finne en dimensjonering og en struktur på senterstrukturen i fylket, tilpasset størrelsen og behovene til befolkningen Attraktivitet og attraktive sentrum Utvikle attraktivitetsbegrepet og tilpasse det til de forutsetningene som Oppland har. Definere sentrumssoner, både prinsipielt og i kartfestede soner Transport Redusere transportbehovet og legge til rette for myke trafikanter. Varehandelens rolle i byer og tettsteder Revidere retningslinjer og kjøpesenter og annen handel. Kartlegge dagens handel (inkludert netthandel og fritidsboligeiere) og hvordan denne bidrar/motvirker utviklingen av attraktive by- og tettstedssentrum. Bolig og Bokvalitet Tilrettelegge for et variert, attraktivt og bærekraftig botilbud for alle livsfaser Behovet for planbestemmelser Vurdere behovet for å legge en generell stans (innen definerte områder) for all byggeog anleggsvirksomhet. Attraktive byer og tettsteder i Oppland 5 I planprogrammet trekkes det frem et behov for utredninger. Med bakgrunn i den sterke veksten i varehandelsnæringen de siste 10 år, og mangel på oppdaterte datagrunnlag ønskes det en oppdatert analyse av varehandelen, bosettingen, sysselsettingen og næringsutviklingen i fylket. 1.1 RAPPORTENS OPPBYGNING Fylkeskommunen ønsket å få gjennomført to analyser/utredninger. Den første analysen, «Del 1», er en oppdatert handelsanalyse. Den gir et oppdatert kunnskapsgrunnlag om dagens varehandel, herunder omsetning, struktur, dagens dekningsgrad og fremtidige behov. I tillegg ønsket oppdragsgiver en analyse av betingelser for hvordan kjøpesentre og andre eksterne handelstilbud kan bidra til å styrke byer og tettsteder, og om disse kan sies å øke etter utjevne sosioøkonomiske forskjeller. Som en oppsummering til slutt evaluerer vi også om senterstrukturen i Oppland samsvarer med de overordnete målene i planprogrammet. Den andre analysen, «Del 2», er en oppdatert analyse av næringsutvikling, bosetting og attraktivitet. Den beskriver blant annet utvikling i sysselsetting, bosetting, pendling og bedriftsetableringer over de siste 10 årene. Videre drøfter analysen hvilke faktorer som har påvirket utviklingen og hva innbyggere, besøkende og bedrifter anser som attraktivitet. Vi oppsummerer delene hver for seg, og avslutter rapporten med et sammendrag av de viktigste funnene i rapporten. Attraktive byer og tettsteder i Oppland 6 2 HANDELS- OG SENTERANALYSE Handels- og senteranalysen skal kartlegge varehandelen i Oppland fylke, slik den er etablert i dag. Vi ser på omfanget av varehandelen opp mot varehandelsbehovet til befolkningen og andre viktige etterspørselsgrupper. Så går vi inn på forholdet mellom tilbud og etterspørsel av varer i fylket og hvor stort transportarbeidet som utføres i tilknytning til varehandel. Vi adresserer også i denne delen noen utfordringer og muligheter knyttet til kjøpesentre, og til slutt analyserer om senterstrukturen er hensiktsmessig vurdert opp mot de målene som er satt i planprogrammet. 2.1 FORUTSETNINGER OG METODE Det geografiske området for denne handelsanalysen er Oppland fylke. Vi har også tatt med varehandelsomsetning, men ikke etterspørsel, fra de tre tilgrensende kommunene Ringerike, Ringsaker og Hamar. Omsetningsdata er basert på innrapporterte data fra Brønnøysundregistrene. Omsetning for filialer er hentet fra Geodata, basert på antakelser om omsetning pr ansatt i filialen. Vi deler varehandelen inn i tre varegrupper: Dagligvarer (VG1), fagvarer (VG2) og Store varer (VG3) Omsetning og etterspørsel beregnes på grunnkrets og aggregeres deretter opp på kommunalt, regionalt og fylkesnivå, i henhold til gjeldende regionstruktur og senterstruktur for fylket. En handelsanalyse hviler alltid på et sett av forutsetninger og antakelser knyttet til blant annet geografisk område, omsetningsdata, varegrupper, avstander og geografiske og politiske regioner. 2.1.1 Geografisk område Det geografiske området for handelsanalysen er Oppland fylke. I samråd med oppdragsgiver har vi inkludert handelstilbudet som ligger i kommunene Ringsaker, Hamar og Ringerike. Hensikten med det utvidete geografiske området er å kunne se på mulige handelslekkasjer til handelssteder som Rudshøgda, Hamar by og Hønefoss, som ligger i disse kommunene. Se Figur 1 for kart over det geografiske området. Attraktive byer og tettsteder i Oppland 7 Figur 1. Geografisk område for handelsanalysen. Kilde: Geodata 2.1.2 Beregningsgrunnlag Informasjon om omsetning og sysselsetting er basert på data fra Brønnøysundregistrene, og er hentet ut gjennom Geodatas ArcGIS Business Analyst modul. Bedriftsuttrekket er gjort basert på næringskode-klassifiseringen (NACE 2007) som bedriftene selv har rapportert til Brønnøysundregistrene. Bedriftsuttrekket inkluderer alle varehandelsbedrifter, herunder internettbasert varesalg (NACE-kode 47), samt bedrifter som selger bildeler1 og byggevareforretninger2. En veldig stor andel av salget av motorvogner, motorsykler og båt foregår i annenhåndsmarkedet. Omsetningen i annenhåndsmarkedet fanges bare i begrenset grad opp av sentrale registre. I en analyse som denne der det er et poeng å se på balansen mellom tilbud og etterspørsel har det liten hensikt å inkludere disse varegruppene3. En utfordring med bruk av omsetningstall fra Brønnøysundregistrene er at filialer og underenheter ikke rapporterer omsetning. Omsetningen for disse beregnes basert på antall ansatte multiplisert 1 45320 - Detaljhandel med deler og utstyr til motorvogner, unntatt motorsykler 46732 - Engroshandel med trelast, 46739 - Engroshandel med byggevarer ikke nevnt annet sted 3 I 2013 omsatte bilbransjen i Oppland for om 2,0 mrd. kr. Til sammenligning var den beregnede etterspørselen etter motorvogner, motorsykler og båter fra befolkningen i Oppland fylke 3,4 mrd. kr. 2 Attraktive byer og tettsteder i Oppland 8 med normal omsetning pr ansatt i den aktuelle bransjen. Datagrunnlaget inneholder en rekke konsern der både morselskap og datterselskaper inngår. For å unngå dobbeltelling av omsetning er morselskapene tatt ut av datagrunnlaget, og omsetningen i datterselskapene er skalert slik at summen av datterselskapenes omsetning harmonerer med totalomsetningen i konsernet. Fordeling av omsetning ut på datterselskapene gir også et mer korrekt geografiske bilde av hvor den faktiske omsetningen foregår. 2.1.3 Varegrupper Varene som omsettes i varehandelsbedrifter har ulike egenskaper og knyttes til ulike handelsmønster. Dagligvarer handles for eksempel hyppig, mens klokker handles sjeldnere. Handler man en genser kan man bære den med seg i en pose, men handler man en oppvaskmaskin trenger man gjerne bil for å få den med seg hjem. Butikkene som disse varene handles i har også ulike egenskaper. Dagligvarebutikkene ligger ofte nært der folk bor. Urmakeren og klesbutikken ønsker gjerne en eksponert plassering nært befolkningstette senter, mens elektrobutikken gjerne legges der det er godt med plass til både butikk, lager og parkering. Det har dermed en hensikt å gruppere handelsvarer i ulike grupper. Dette kan gjøres på mange måter, og vi har valgt en tredelt inndeling. Tekstboks 1. Inndeling - varegrupper VG1 - Dagligvarer o Dagligvarehandel, drivstoff* o Handles hyppig, lav enhetsverdi på varen, korte innkjøpsreiser VG2 - Detaljhandel / faghandel o Klær, sko, ur, briller, sportsartikler, helsekost etc. o Handels mindre hyppig, høyere verdi på varen, villig til å reise, kan bære varen VG3 - Store varer o Hvitevarer, brunevarer, byggevare, møbler etc. o Handles sjeldnere, ofte høy verdi på varen, villig til å reise langt, må fraktes i bil *Befolkningens etterspørsel etter drivstoff i Oppland beregnes til om lag 1,1 mrd. Bensinstasjonene i Oppland omsetter vi om lag 1,4 mrd. kr. Vi antar at differansen blant annet skyldes dagligvareinnkjøp. Ettersom bensin dessuten er en vare som handles relativt ofte og i store kvanta, gjerne nært der man bor/jobber eller på veien i mellom, har vi valgt å inkludere drivstoff i VG1 Det er ikke uproblematisk å dele inn varetypene i grupper. Skillene er ikke entydige. Man kan godt komme ut av en elektrobutikk bærende på en pose med et lite kamera, eller man kjører en stykke til et hypermarked for å gjøre ukens storhandel av dagligvarer. Bransjeglidning kompliserer dette bildet ytterligere: - Utvalget av for eksempel kajakk, ski, sykkel, friluftsutstyr tilsier at man oftere kjører bil til sportsbutikken. - Man drar ikke nødvendigvis til skobutikken for å kjøpe sko lenger. - En del medisiner kan man kjøpe dagligvarebutikken, og det samme gjelder for eksempel enkle kjøkkenredskaper. Attraktive byer og tettsteder i Oppland 9 - Internetthandel gjør at et svært bredt vareutvalg er tilgjengelig for henting på det lokale postkontoret i løpet av få dager. Likevel mener vi det er hensiktsmessig å benytte de tre varegruppene fordi det blant annet hjelper oss å strukturere analysen og det gir muligheter for å bryte ned totalhandelen i mer håndgripelige varestrømmer. Varegruppene tar utgangspunkt i den internasjonale COICOP-standarden som brukes av SSB og som grupperer ulike typer konsumvarer og -tjenester ned på et til dels veldig detaljert nivå. Vi har identifisert de to COICOP-gruppene som er typiske handelsvarer og gjort en fordeling av disse gruppene på våre VG1 – 3. For noen varer har vi tatt hensyn til blant annet bransjeglidning, og fordelt COCICOP-varegrupper på flere av VG1-3. F.eks. så er COICOP-gruppen «Verktøy for hus og hage» delvis VG2 (eks skruer, verktøy etc.) og delvis VG3 (gressklippere og snøskuffer) Omsetningen i butikkene må også kategoriseres i de samme tre varegruppene. Dette gjør vi ved å koble bransjekodene (NACE) til butikkene, med varegruppene. F.eks. definerer vi bransjekoden 47111 «Butikkhandel med bredt vareutvalg med hovedvekt på nærings- og nytelsesmidler» som dagligvarer (VG1). 2.1.4 Geografiske nivåer Det geografiske området kan brytes ned i på ulike nivåer. Fylkesnivå er toppnivået, her supplert med de tre kommunene utenfor Oppland. Oppland fylkeskommune har delt fylket opp i seks regioner: - Lillehammerregionen (L) - Gjøvikregionen (G) - Nord-Gudbrandsdalen (NG) - Midt-Gudbrandsdalen (MG) - Hadeland (H) - Valdres (V) Regionene består av kommuner, og regionsgrensene følger kommunegrensene, jfr. Figur 2. Attraktive byer og tettsteder i Oppland 10 Figur 2. Handelssentre i Oppland. Kilde: Fylkesdelplan for lokalisering av varehandel i Oppland Under regionsnivå har vi kommuner. Totalt er det 26 kommuner i Oppland, samt de tre kommunene Ringsaker, Hamar og Ringerike som inngår i denne studien. Den minste geografiske byggeklossen i denne analysen er grunnkretser. I alt finnes det 1094 grunnkretser i det geografiske området, hvorav 803 ligger i Oppland. Grunnkretsnivå blir ofte et for detaljert og uhåndgripelig nivå. Om man ikke vil ta steget opp på kommunenivå, kan man gruppere på delområder. Delområdene består av flere grunnkretser, og harmonerer i større grad med navngitte områder som f.eks. Vingrom og Nordre Ål i Lillehammer kommune. Grensene for kommuner og delområder følger grensene til de underliggende grunnkretsene. 2.1.5 Senterstruktur Oppland fylkeskommune har etablert en senterstruktur med tre nivåer: - Regionalt handelssenter - Kommunalt handelssenter - Lokalt handelssenter eller bydelssenter Attraktive byer og tettsteder i Oppland 11 De regionale handelssentrene skal ha en klar regional funksjon. Hit skal altså innbyggerne i regionen kunne dra for å handle varer de kanskje ikke finner lokalt eller i sin egen kommune. Regionale handelssentre Lillehammer, Gjøvik, Otta, Fagernes, Raufoss, Gran, Vinstra De kommunale handelssentrene skal være de største tettstedene i kommunen og som bør utvikles med hele kommunen som omland. Ofte, men ikke alltid, vil det kommunale handelssenteret være det tettstedet eller byen hvor den kommunale administrasjonen er plassert. Kommunale handelssentre Lesja, Dombås, Vågåmo, Fossbergom, Bismo, Hundorp, Ringebu, Vang, Heggenes, Røn, Bruflat, Bagn, Segalstad bru, Øyer sentrum, Dokka, Hov, Lena, Roa, Jevnaker Lokale handelssentre og bydelssentre er øvrige tettsteder og bydelssentre som bør kunne utvikles med en del av kommunen som handelsomland. Handelsomlandet er ofte mindre enn selve kommunen, og her finner man primært dagligvaretilbud og av og til et mindre utvalg av bransjehandel, i tillegg til helsetjenester og postkontor etc. Lokale handelssentre og bydelssenter Dovre, Nord-Sel, Kvam, Fåvang, Tretten, Follebu, Beitostølen, Leira, Aurdal, Biri, Reinsvoll, Skreia, Brandbu, Grua, Harestua En viktig del av denne studien er å vurdere hvordan denne senterstrukturen bidrar til de overordnete målene i planforslaget som foreligger (mer om dette i kapittel 2.8 «Senterstrukturen og planprogrammet») 2.2 HANDELSVOLUMER Den samlede omsetningen i Opplands varehandelsbedrifter er 16,5 mrd. kr. Mer enn halvparten av omsetningen foregår i de regionale handelssentrene. Nesten 25% omsettes i de kommunale handelsstedene, mens i underkant av 15% omsettes i steder som i fylkesplanen er definert som lokale handelssteder eller bydelssenter. Det er stor variasjon i totalomsetningen innenfor de tre senterkategoriene (regionale, kommunale og lokale). Noen senter virker å være så små at det kan stilles spørsmålstegn ved om de fyller den funksjonen de er tildelt i fylkesdelplanen. Nær 75% av omsetningen foregår innenfor grensene til en by eller et tettsted. De eksterne kjøpesentrene og bydelssentrene står for 13% av omsetningen, mens BigBox-områdene står for ca. 8%. Nettbutikker i Oppland omsetter for omlag 85 mill kr, om lag 0,1% av totalomsetningen i fylke. Attraktive byer og tettsteder i Oppland 12 Den geografiske plasseringen av omsetning pr varegruppe følger et relativt normalt mønster der dagligvarer kan kjøpes lokalt, faghandel foregår i stor grad i byene, og store varer omsettes nært de store byene og tettstedene (ofte utenfor sentrumssonen). Oppland skiller seg ut ved å ha en overdimensjonert dagligvarehandel, ofte i tettsteder nær store hytteområder. Samlet omsetter varehandelsbedriftene i Oppland (slik vi har avgrenset bransjene iht. 2.1.2) for 16,5 mrd. kr i 2013. I tillegg omsettes det for 9,8 mrd. kr i Ringsaker, Hamar og Ringerike. Handelsvolumene i denne analysen er summen av omsetningen av samtlige varehandelsbedrifter som vi har identifisert i det geografiske området. Med bedriftene som «byggeklosser» vil vi vise hvordan omsetningen fordeler seg - Geografisk - Etter type tettsted - Etter type handelskonsept - Etter varegruppe 2.2.1 Samlet omsetning For å se på tettheten av omsetning pr areal kan man lage ”heatmaps”. Disse kartene illustrerer den geografiske plasseringen av varehandelsomsetning i området, se Figur 3. Varehandelsomsetning pr km2. Omsetningen i området er i stor grad lokalisert i de store dalførene i fylket, langs vestsiden av Mjøsa, og over Hadeland mot Ringsaker. Attraktive byer og tettsteder i Oppland 13 Figur 3. Varehandelsomsetning pr km 2 2.2.1.1 Senterstruktur Kartet viser også de regionale, kommunale og lokale sentrene i fylket. Mer enn halvparten av varehandelsomsetningen foregår i de regionale handelsstedene, jfr. Figur 4. Nesten ¼ av omsetningen skjer i de kommunale sentrene, mens den resterende omsetningen fordeler seg ganske likt mellom de lokale handelssentraene og handel utenfor de definerte sentrene. Attraktive byer og tettsteder i Oppland 14 Figur 4. Varehandelsomsetning etter senterstruktur. Kilde: Brønnøysundregistrene, Geodata, Analyse & Strategi Regionalt handelssenter Kommunalt handelssenter Lokalt handelssenter eller bydelssenter Øvrig Heatmapet i Figur 3 antyder at det er stor variasjon på varehandelsomsetningen både innenfor samme sentertype og på tvers av sentertyper. To eksempler er varehandelsomsetningen i de kommunale handelssentrene Vang og Heggenes sammenliknet med de lokale handelssentrene Leira og Beitostølen i Valdres. Figurene nedenfor viser varehandelsomsetningen i de regionale, kommunale og lokale sentrene i fylket. Figur 5. Varehandelsomsetning - Regionale handelssentre, (1000 kr). Kilde: Brønnøysundregistrene, Geodata, Analyse & Strategi kr 4 000 000 kr 3 500 000 kr 3 000 000 kr 2 500 000 kr 2 000 000 kr 1 500 000 kr 1 000 000 kr 500 000 kr 0 Gjøvik Lillehammer Fagernes Gran Raufoss Otta Vinstra Figur 5 viser at Lillehammer og Gjøvik er store regionale handelssentre og at det er stor forskjell i omsetningsvolumet i disse to byene og de øvrige regionssentrene. Attraktive byer og tettsteder i Oppland 15 Figur 6. Varehandelsomsetning - Kommunale handelssentre, (1000 kr). Kilde: Brønnøysundregistrene, Geodata, Analyse & Strategi kr 700 000 kr 600 000 kr 500 000 kr 400 000 kr 300 000 kr 200 000 kr 100 000 kr 0 Figuren viser, som for regionssentrene, at det er stor forskjell på omsetningsvolumene i de ulike kommunale sentrene. Dokka har større varehandelsomsetning enn flere av de regionale sentrene, og Ringebu, Lena og Jevnaker er også nesten på størrelse med de minste regionale sentrene. Figur 7. Varehandelsomsetning - Lokale handelssentre og bydelssentre, (1000 kr). Kilde: Brønnøysundregistrene, Geodata, Analyse & Strategi kr 800 000 kr 700 000 kr 600 000 kr 500 000 kr 400 000 kr 300 000 kr 200 000 kr 100 000 kr 0 Den relative forskjellen er kanskje størst for de lokale sentrene. Brandbu/Jaren har større varehandelsomsetning enn de fem minste regionssentrene. Leira har også en stor varehandelsomsetning, mer en 2/3 av omsetningen til Fagernes. Samtidig omsettes det for under 50 mill kr i de fem minste lokalsentrene. Attraktive byer og tettsteder i Oppland 16 Samlet sett viser dette at det er stor variasjon i størrelsen til de regionale, kommunale og lokale sentrene. Målt i varehandelsomsetning må det kunne sies at skillet mellom de tre senternivåene er glidende, og kanskje i noen grad utvisket. Ikke alle kommunale og lokale sentre synes å ha nådd en kritisk masse av varehandelsbedrifter som er nødvendig for å bli et velfungerende handelssenter som naturlig tiltrekker seg flere aktører. 2.2.1.2 Handelskonsept Handel foregår i ulike handelskonsepter. I tillegg til den tradisjonelle by- og tettstedshandelen, så har også kjøpesentre vokst frem som et viktig handelskonsept. Mens by- og tettstedshandel typisk forgår i de sentrale gatene i byen/tettstedet, så kan man på kjøpesenteret gå tørrskodd og innendørs fra butikk til butikk. I noen tilfeller er kjøpesenteret plassert i, eller nær tilknytning til sentrum, slik som for eksempel CC Gjøvik. I disse tilfellene behandler vi kjøpesenteromsetningen som en del av sentrumsomsetningen. Ligger kjøpesenteret utenfor by- eller tettstedskjernen, som for eksempel på Rudshøgda eller Strandtorget, definerer vi dette som et eksternt kjøpesenter. Eksterne kjøpesenter tilbyr ofte samme type varer som den man finner i den typiske sentrumshandelen, og blir ofte beskyldt for å redusere handelsaktiviteten i nærliggende sentra (mer om dette i 2.6 «Kjøpesentre og sentrum»). Det inngår som en viktig del av oppdraget å identifisere handel i eksterne kjøpesenter. I større byer og tettsteder ser man også fremvekst av sterkere bydelssenter, slik som Rosenlund4 nord i Lillehammer. Dette er handelssenter som ligger utenfor, og kanskje ikke en gang i umiddelbar tilknytning til byens eller tettstedet sentrum. I så måte kan disse også representerer konkurranse for sentrum, men ofte vil bydelssenter være et viktig bidrag til befolkningen som bor i nærheten til bydelssenteret. For denne studien har vi valgt å kategorisere slik handel i en felles kategori med eksterne kjøpesentre: «Eksterne kjøpesenter og bydelssenter». Eksterne kjøpesenter og bydelssentre Eksterne kjøpesenter: Strandtorget, Valdres Storsenter (Leira), Coop Rudshøgda Bydelssentre: Rosenlund bydelssenter, Kirkeby Nord, Kirkeby Sør, Hunndalen og Kopperud I de senere årene har det vokst frem såkalte BigBox-konsepter. Dette er butikker som typisk ligger i relativt store og frittstående bygg, gjerne med god tilgjengelighet med bil. Eksempler på kjeder som ofte benytter dette konseptet er XXL, G-Max, Expert og Jysk. For denne studien har vi ikke hatt anledning til å identifisere enkeltstående BigBox-butikker. Vi har konsentrert oss om konkrete 4 Rosenlund er ikke definert som et bydelssenter i fylkesdelplanen, så ift. den formelle senterstrukturen inngår varehandelsomsetningen ved Rosenlund i omsetningen til det regionale handelssenteret Lillehammer. Attraktive byer og tettsteder i Oppland 17 BigBox-områder og summen av omsetningen som ligger i disse områdene. De BigBox-områdene vi har spesifisert ligger primært i Gjøvik og Lillehammer. BigBox-områder Damstedet, Hunndalen, Kallerud, Kirkeby, Rambekk, Storhove, Aas skog Figur 8 viser omsetning av varer i Oppland fordelt på de ulike handelskonseptene. Det omsettes for størst verdi i tettsteder (6,9 mrd. kr) og i byene (5,1 mrd. kr). Omsetningen i eksterne kjøpesenter og bydelssenter utgjør 2,2 mrd. kr. Om lag 1 mrd. omsettes i butikker som ligger utenfor et definert tettsted, kjøpesenter eller BigBox-område. Omsetningen i BigBox-områdene er ca. 1,4 mrd. kr. Dette tallet er muligens noe større, dersom man inkluderer enkeltbutikker og mindre klynger av slike butikker som er å anse som BigBox, men som ligger utenfor de BigBox-områdene vi har definert. Figur 8. Varehandelsomsetning etter handelskonsept, (mrd kr). Kilde: Brønnøysundregistrene, Geodata, Analyse & Strategi 2.2.2 Samlet omsetning – VG1 - Dagligvare Varegruppe 1 handels ofte lokalt, enten nært hjemmet, nært arbeidsplassen/skolen, eller langs reiseruten. Generelt venter man å finne mange VG1 butikker i handelsomlandet. Selvsagt finner man VG1-butikker i byene og tettstedene, men ofte (oftere enn for VG2 og VG3) ligger det også VG1butikker utenfor tettsteder og andre naturlige handelssentra. Figur 9 viser at VG1 omsettes veldig mange steder i Oppland fylke, både i byer/tettsteder, og i mer grisgrendte strøk utenfor de definerte handelssentrene. Faktisk finner vi en del VG1 omsetning på steder med svært liten fastboende befolkning i Oppland fylke. Det henger trolig sammen med hytteturisme (mer om dette i kapittel 2.3.1.3 «Hyttemarked»). Attraktive byer og tettsteder i Oppland 18 2 Figur 9. Varehandelsomsetning pr km – Varegruppe 1 (VG1) Attraktive byer og tettsteder i Oppland 19 Figur 10. Varehandelsomsetning VG1 - fordelt på tettsted. Kilde: Brønnøysundregistrene, Geodata, Analyse & Strategi Figur 10 viser hvordan VG1-omsetningen fordeler seg på ulike tettsteder (alle tettstedene i kakediagrammet er ikke nevnt ved navn i indeksen til høyre). Figuren viser at Lillehammer og Gjøvik er de klart største handelssentraene, også for VG1. Imidlertid ser vi at spredningen er stor – nesten 60 tettsteder har VG1 omsetning. I tillegg ser vi at en stor del av omsetningen foregår «utenfor tettsted». 2.2.3 Samlet omsetning – VG2 – Detaljhandel/Fagvarer Varegruppe 2 handles sjeldnere. Varene har ofte en større verdi, noe som gjør at konsumenten ofte er villig til å reise lengre for å handel disse varene, og ofte gjennomføres handelen på en dedikert innkjøpsreise. Konsumenten har gjerne planlagt innkjøpet, innkjøpsstedet og innkjøpsreisen. Varen kan som regel bæres relativt enkelt, slik at bil ikke er en forutsetning for å få den med seg hjem. Varehandelsaktørene om selger slike varer trenger ofte et større handelsomland en VG1-butikkene, for å få tilstrekkelig omsetningsvolum og lønnsomhet. Kombinert med konsumentens vilje til å reise lengre for denne typen varer er det naturlig at VG2-omsetningen foregår på færre handelssteder enn VG1-omsetningen. Attraktive byer og tettsteder i Oppland 20 2 Figur 11. Varehandelsomsetning pr km - Varegruppe 2 (VG2) Figur 11 viser veldig tydelig at det foregår VG2-omsetning på langt færre steder enn for VG1. I svært liten grad foregår det VG2-omsetning utenfor sentrene som er definert i fylkesdelplanen. De regionale handelssentrene Lillehammer, Gjøvik, Otta, Vinstra, Raufoss, Gran og Fagernes er sentrale handelssteder for VG2. Vi ser dessuten at Hamar og Hønefoss er handelssteder med stor omsetning av VG2. Samtidig kjenner vi igjen den samme store variasjonen mellom sentrene, som vi så i søylediagrammene i avsnitt 2.2.1. Attraktive byer og tettsteder i Oppland 21 Figur 12. Varehandelsomsetning VG2 - fordelt på tettsted. Kilde: Brønnøysundregistrene, Geodata, Analyse & Strategi Figur 12 illustrerer mye av det samme som kartet på foregående side. Lillehammer og Gjøvik er fortsatt de klart største sentrene. Den øvrige handelen er imidlertid fordelt på lang færre handelssteder enn vi så for VG1. 2.2.4 Samlet omsetning – VG3 – Store varer Store varer (VG3) har mange av de samme egenskapene som VG2. De handles sjelden, er ofte dyre, og innkjøpene er som regel planlagt. Imidlertid er dette varer som er vanskeligere å bære, og ofte trengs det bil eller annen transporttjeneste for å frakte varen hjem. Eksempler på store varer kan være vaskemaskiner, byggevarer, møbler, kajakk etc. Butikkene som omsetter VG3-varer søker ofte å legge til rette for at kundene kan komme med bil. Mange av butikkene legges bevisst utenfor sentrum, for å få bedre plass til parkeringsplass, varelager etc. Attraktive byer og tettsteder i Oppland 22 2 Figur 13. Varehandelsomsetning pr km - Varegruppe 3 (VG3) Figur 13 viser at VG3-omsetningen foregår på langt færre steder enn VG1-handel, akkurat som vi så for VG2. Det er mange likhetsstrekk mellom kartet for VG3 og VG2. Mye av handelen foregår nært sentrene. Samtidig ser vi at VG3-omsetningen er litt mindre sentrumsbundet enn VG2. - Nord i Valdres ser man for eksempel at mens mye av VG2-omsetningen foregår på Beitostølen så forgår VG3-omsetningen i Røn, Heggenes og Ryfoss. - På Hadeland ser vi at mens VG2-handel er konsentrert i blant annet Jevnaker, Brandbu/Jaren og Gran, så er en betydelig andel av VG3-omsetningen lokalisert i mellom disse sentrene. Attraktive byer og tettsteder i Oppland 23 - I Gjøvik ligger tyngdepunktet for VG2-handel nordøst i sentrum, omtrent der CC Gjøvik ligger, mens tyngdepunktet for VG3 ligger vest for sentrum, omtrent der BigBox-området Kallerud ligger. Figur 14. Varehandelsomsetning VG3 - fordelt på tettsted. Kilde: Brønnøysundregistrene, Geodata, Analyse & Strategi Figur 14 viser at VG3 omsettes i færre antall tettsteder enn VG2, henholdsvis 36 og 48 tettsteder. Samtidig ser vi, som for VG1, at en stor del av handelen foregår utenfor sentrumsgrensen til et navngitt tettsted. Lillehammer og Gjøvi er de største handelsstedene, også for VG3. 2.2.5 Samlet omsetning – Netthandel Netthandelen øker og utgjør en stadig større andel av handelsvolumet. Netthandel, i likhet med postordrehandel, åpner for at store volumer kan omsettes gjennom en stor sentralisert butikk/ordremottak/lager, for så å distribueres via Posten, eller andre. Store handelsvolumer konsentreres således på et relativt lite antall butikker, slik som Komplett.no, Ellos, etc. Ut fra vårt datagrunnlag finner vi at bedrifter i Oppland som kategoriserer seg selv som postordre/netthandelsbutikker omsetter handelsvarer til hele landet for om lag 85 mill kr. Til sammenligning handler Opplendingene handelsvarer på nett for nærmere 1,3 mrd. kr (se avsnitt 2.3.1.2). Netthandelsnæringen i Oppland klarer altså bare å kapre en liten andel av det totale netthandelsvolumet i fylket. Netthandel fører dermed til en netto handelslekkasje ut av Oppland fylke på ca. 1,2 mrd. kr. 2.3 ETTERSPØRSEL Samlet etterspørsel fra Opplands befolkning er beregnet til 16,4 mrd. kr. I tillegg kommer etterspørsel fra ikke-opplendinger som eier hytter i Oppland på om lag 0,65 mrd. kr. Attraktive byer og tettsteder i Oppland 24 Om lag 40% av etterspørselen er dagligvarer, og det samme gjelder fagvarer. Store varer utgjør knappe 20% av etterspørselen. Opplendingene netthandler varer for omlag 1,3 mrd. kr pr år. Nettbutikker i Oppland omsetter for ca. 85 mill kr. Netthandel fører til en stor netto handelslekkasje ut av fylket. Samtidig bringer det et vareutvalg man vanligvis må til byene for å finne, ut til det lokale postkontoret - også i grisgrendte strøk. Den samlede etterspørselen er størst i Gjøvikregionen, deretter følger Lillehammerregionen og Hadelandsregionen. Etterspørselen etter varer er fremskrevet til 2025, basert på SSBs befolkningsprognoser og en årlig vekst i disponibel inntekt på 1,6%. Befolkningen vokser sterkest i Hadelandsregionen (11%). I Lillehammerregionen og Gjøvikregionen ventes 7-8% vekst. I Nord- og Midt-Gudbrandsdalen og i Valdres ventes en mer forsiktig vekst. 2.3.1 Dagens etterspørsel Vi beregner den samlede etterspørselen etter varer i Oppland som summen av konsumet til Opplands egen befolkning og konsumet fra ikke-Opplendinger som eier hytte i Oppland (omtales i avsnitt 2.3.1.3). Det samlede konsumet etter varer er beregnet til 16,4 mrd. kr fra befolkningen5. Av dette er vel 1,3 mrd. kr netthandel, der 1,2 mrd. går ut av fylket, slik at 15,2 mrd. handles fysisk i Oppland6. Etterspørselen fra hytteturister anslås til ca. 0,65 mrd7. Det gir en samlet etterspørsel mot varehandelsbedrifter i Oppland på ca. 15,85 mrd. kr. Når det gjelder pendling så har Oppland fylke en netto pendling ut av fylket. I overkant av 7000 opplendinger pendler daglig ut av fylket. Etterspørselseffekten av dette er vanskelig å beregne, ettersom vi vet for lite om hvor mange som dagpendler, ukependler eller bor utenfor sin folkeregistrerte adresse i lengre perioder. 7000 pendlere utgjør 3-4% av befolkningen. 2.3.1.1 Befolkning Etterspørselen fra Opplands egen befolkning beregnes basert på grunnkretsnivå, basert på SSB-data om: 5 6 7 Se avsnitt 2.3.1.1 Se avsnitt 2.3.1.2 Se avsnitt 2.3.1.3 Attraktive byer og tettsteder i Oppland 25 - Antallet husholdninger i grunnkretsen Fordeling på ulike typer husholdninger (enslige, enslige med barn, par uten barn, par med barn og øvrige) i grunnkretsen Inntekt for de respektive husholdningstyper på kommunenivå Typisk handlekurv for de respektive husholdningstypene på nasjonalt nivå - Basert på dette grunnlaget beregnes et etterspørselsmønster og -volum pr grunnkrets, som vi fordeler på de tre varegruppene VG1-3, som beskrevet i avsnitt 2.1.3. Med denne etterspørselsinformasjonen på grunnkretsnivå kan vi aggregere etterspørselstall etter geografisk nivå og varegruppe. Figur 15. Etterspørsel etter varer, alle varegrupper, etter kommune, (mill kr). Tall i mill kr. Kilde:SSB, Brønnøysundreg, Geodata, A&S 3000 2500 2000 1500 1000 500 Etnedal Vang Lesja Skjåk Lom Vestre Slidre Dovre Sør-Aurdal Øystre Slidre Sør-Fron Vågå Ringebu Øyer Søndre Land Nord-Fron Sel Gausdal Nord-Aurdal Jevnaker Nordre Land Lunner Gran Østre Toten Vestre Toten Lillehammer Gjøvik 0 Ser vi på etterspørselen pr varegruppe 1-3 så er VG1 og VG2 nesten like store, mens omsetningen av VG3-varer ligger på omtrent halvparten av nivået til de to andre gruppene, se Figur 16. Attraktive byer og tettsteder i Oppland 26 Figur 16. Etterspørsel etter varer, etter varegruppe og region, (mill kr). Kilde: SSB, A&S 3 000 VG1 2 500 VG2 2 000 VG3 1 500 1 000 500 - Figur 16 viser at etterspørselen er størst i Gjøvikregionen. Lillehammerregionen er nest størst og deretter ser vi at Hadeland også er en region med relativt stor etterspørsel fra egen befolkning. Befolkningens etterspørsel i Valdres og oppover i Gudbrandsdalen er noe mindre. 2.3.1.2 Netthandel Virke startet opp målinger av netthandel i 2013. Basert på nøkkeltall fra denne undersøkelsen8 kan vi beregne et netthandelsvolum pr kommune, basert på befolkningens sammensetting (kjønn og alder). Figur 17. Netthandel i Oppland (mill kr) kr 156 Tjenester kr 1 281 kr 1 687 Varer Uspesifisert Samlet antar vi at Opplands befolkning netthandler for 3,1 mrd. kr. Av dette utgjør varer ca. 41%. Opplendingene netthandler dermed varer for om lag 1,3 mrd. kr pr år. Siden netthandelsbedriftene i 8 Netthandelsvolumer totalt, brutt ned på kjønn og alder Attraktive byer og tettsteder i Oppland 27 Oppland bare omsetter for om lag 85 mill. kr, så gir dette en netto handelslekkasje ut av fylket på 1,2 mrd. kr. Denne delen av opplendingenes vareetterspørsel blir altså ikke omsatt i Opplands varehandelsbutikker. 2.3.1.3 Hyttemarked Oppland er det fylket med flest fritidseiendommer. Figur 18 viser tettheten av hytter i Oppland. Det er lett og se store hytteområder som for eksempel Bjorli, Beitostølen, Vaset, Sjusjøen, Nordseter, Hafjell, Skeikampen og Venabu. 2 Figur 18. Hyttetetthet pr km Attraktive byer og tettsteder i Oppland 28 I følge SSB var det 47 296 fritidseiendommer i Oppland i pr 2014. Buskerud er nest størst med 44 547 og Sør-Trøndelag nummer tre med 30 631. Det er derfor naturlig å se på etterspørselen fra hytteturister i en handelsanalyse for Oppland. Det er imidlertid viktig å skille mellom konsumet til de hytteeierne som er bosatt i Oppland og de som ikke er det. Varekonsumet til de som bor i Oppland er allerede inkludert i beregningene som er gjort for Opplandsbefolkning i avsnitt 2.3.1.1, og denne må ikke telles dobbelt. En oversikt fra Østlandsforskning, Matrikkelen og Kartverket viser bostedskommunen for alle som eier hytter i Oppland. Av alle hyttene i Oppland så - eies 18 % av hyttene av innbyggere som bor i samme kommune som hytten ligger - eies 31 % av hyttene av innbyggere i Oppland - eies 69 % av hyttene av innbyggere med folkeregistrert adresse utenfor Oppland I den Nasjonale Fritidsboligundersøkelsen fra 2008 blir det gjort rede for ulike kostnadskomponenter knyttet til det å eie og bruke en fritidseiendom. Undersøkelsen ser på fire ulike komponenter: kostnad pr overnattingsdøgn9, pr dagsbesøk, eie og hold av fritidsbolig10 og oppussing og vedlikehold11. Kostnadskomponentene inneholder både tjenestekjøp og varehandel. Basert på informasjon i Fritidsboligundersøkelsen anslår vi følgende varehandelsandeler: Kostnadskomponent Overnattingsdøgn: Dagsbesøk Eie og hold: Oppussing og vedlikehold: Andel varehandel 59% 59% 40% 69% Det varierer hvorvidt hytteturistene handler nært hjemstedet (utenfor Oppland) eller nært hytta (i Oppland). Denne studien støtter seg primært på hyttebruksundersøkelser for henholdsvis Sjusjøen, Synndalen og Hol, Rollag og Sigdal (Buskerud). Vi har lagt mest vekt på undersøkelsene fra Oppland. Det er ikke entydig hvor stor andel av varekonsumet til hytteeierne som legges igjen lokalt. For denne undersøkelsen har vi valgt å legge til grunn følgende andeler: 9 Eks dagligvarer, servering, utstyr, transport, underholdning Eks festavgift, brøyting, gass, materialer, møbler, håndverkere Eks utvidelse av hytte, uthus, garasje, innlegging av strøm, vann, kloakk, bredbånd 10 11 Attraktive byer og tettsteder i Oppland 29 Kostnadskomponent Overnattingsdøgn: Dagsbesøk Eie og hold: Oppussing og vedlikehold: Andel kjøpt lokalt 70% 50% 75% 75% Fritidsboligundersøkelsen beregner totale konsumtall for Oppland spesifisert på de fire kostnadskomponentene. Rapporten er fra 2008, så vi oppdaterer disse konsumtallene med den generelle konsumveksten nasjonalt, målt i løpende priser i perioden fra 2008 til 2014. Denne er i følge SSB 20%. Med de forutsetningene vi nå har nevnt beregner vi etterspørselen til hytteeiere som ikke er bosatt i Oppland i Tabell 1. Total etterspørsel etter varer i Oppland fra hytteeiere som ikke allerede bor i Oppland er ca. 650 mill kr pr år i 2014. Regnestykket bygger på en lang kjede av forutsetninger som vist i tabellen, og er derfor beheftet med en del usikkerhet. Tabell 1. Hytterelatert varehandel (mill kr). Kilde: TØI, SSB, HIL, HIB, BFK, Matrikkelen, Østlandsforskning, A&S Kostnadskategori Forbruk til Forbruk Kostnader Kostnader til SUM overnattings- dags-besøk til hold og oppussing og besøk eierskap vedlikehold Hyttekonsum, Totaltall fra Kr 589 Kr 56 Kr 747 Kr 547 Kr 1 939 Fritidsboligundersøkelsen 2008 Forbruksvekst, løpende priser 200820% 20% 20% 20% 20% 2014 Totalt hyttekonsum 2014 Kr 707 Kr 67 Kr 896 Kr 656 Kr 2 327 Andel varehandel 59% 59% 40% 69% 54% Kr 417 Kr 40 Kr 354 Kr 453 Kr 1 264 70% 70% 70% 70% 70% Hytterelatert varehandel 2014, ikkeOpplendinger Andel kjøpt lokalt Kr 292 Kr 28 Kr 248 Kr 317 Kr 885 70% 50% 75% 75% 73% Hytterelatert varehandel 2014, handlet i Oppland av ikke-Opplendinger Kr 204 Kr 14 Kr 186 Kr 238 kr 642 Hytterelatert varehandel 2014 Andel Ikke-Opplendinger 2.3.2 Fremtidig etterspørsel i 2025 Fremtidig behov styres av hvor stor etterspørsel som kan ventes i fremtiden. Den fremtidige etterspørselen styres først og fremst av vekst i befolkningen og vekst i befolkningens forbruk. Vi legger vi til grunn at konsumveksten pr innbygger vil følge lønnsutviklingen, som igjen vil følge veksten i faktorproduktivitet som man finner i Regjeringens perspektivmelding fra 2013. Frem til 2025 forventes en gjennomsnittlig vekst i faktorproduktiviteten på 1,6% årlig. For perioden fra 2014 til 2025 utgjør det en samlet vekst på om lag 21%. Vi legger til grunn en vekst i forbruket pr innbygger tilsvarende dette. For befolkningsveksten legger vi til grunn SSBs befolkningsprognoser - MMMM-scenariet. Attraktive byer og tettsteder i Oppland 30 Figur 19. Vekst i befolkningen, (antall innbyggere). Kilde: SSB 80000 70000 60000 50000 40000 30000 20000 10000 0 2014 2025 Den sterkeste prosentvise befolkningsveksten kommer på Hadeland (11% i perioden). For Lillehammerregionen og Gjøvikregionen ventes 7-8% vekst. I Gudbrandsdalen ventes en nedgang i befolkningen på 1-2%. Valdres vokser forsiktig med 3%. Samlet for fylket ventes 6% vekst i befolkningen. For hyttevolumet legger vi til grunn samme konsumvekst som for befolkningen, samt en vekst i antall hytter på 1,5% pr år, slik vi har observert for de siste 10 årene i Oppland. Dagens etterspørsel fra hytteturister på 0,65 mrd. kr, øker dermed til 0,9 mrd. kr i 2025. 2.4 DEKNINGSGRADER Oppland fylke har samlet sett en liten overdekning av varehandel i forhold til befolkningens etterspørsel. Det er særlig overdekning av dagligvarehandel. Hyttemarked og turisme er viktige årsaker til dette. Fylket har en underdekning av fagvarer, som typisk handles i byer og tettsteder. Lillehammerregionen og Valdres har en tydelig overdekning av varehandel. For Valdres er det spesielt dagligvarer og i noen grad store varer som bidrar til dette. Lillehammerregionen har overdekning på alle varegrupper. Gjøvikregionen og Hadeland har et tilbudsunderskudd som antyder handelslekkasjer ut av regionen. I Gudbrandsdalsregionene er det en kraftig overdekning av dagligvarer, mens NordGudbrandsdal også har en overdekning av salg av store varer. Når det gjelder fagvarer, varegruppen som gjerne knyttes sterkest til by-/tettstedshandel, er det kun Lillehammerregionen som har overdekning. Alle de fem andre regionene opplever handelslekkasje ut av regionen innenfor denne varegruppen. Ved å dividere varehandelstilbudet med varehandelsetterspørsel i et handelsomland får man omlandets dekningsgrad. Dersom dekningsgraden er én betyr det at det er balanse mellom tilbud og etterspørsel, og innbyggeren får dekket sitt handelsbehov innenfor det definerte handelsomlandet. Attraktive byer og tettsteder i Oppland 31 Dersom dekningsgraden er mindre enn én, betyr det at tilbudet ikke oppfyller de etterspørselsbehovene som finnes i det definerte omlandet, og noen av konsumentene må oppsøke butikker utenfor omlandet for å få dekket sine varehandelsbehov – en handelslekkasje. Er dekningsgraden større enn én er tilbudet større enn den lokale etterspørselen i omlandet. I beregningen av dekningsgrader ser vi kun på etterspørselen fra den folkeregistrerte befolkningen. Vi har ikke informasjon om etterspørsel fra hytteeiere pr kommune, men vi gir noen kommentarer rundt dette der det er relevant. Dekningsgrader beregnes gjerne på fylkes- og kommunenivå, men vi har også beregnet dem på regionsnivå. Typisk venter man å finne dekningsgrader større enn én i de kommunene der det ligger regionale handelssenter. Tilsvarende venter man å finne dekningsgrader mindre enn én i kommunene rundt regionssenteret, fordi befolkningen her naturlig drar til regionssenteret for å handle, spesielt for varer innenfor varegruppe 2 og 3. 2.4.1 Fylke Vi har beregnet dekningsgraden for fylket basert på den samlede etterspørselen fra befolkningen, 16,4 mrd. kr. Vi ser at dette gir en dekningsgrad så vidt over én for fylket. Imidlertid vet vi at 1,2 mrd. kr handles på internett hos bedrifter utenfor fylket. På den annen side bidrar hytteturister med en etterspørsel på ca. 0,65 mrd. kr. Summen av dette er at dekningsgraden beveger seg noe høyere enn den viste søylen, ca. 5% overdekning samlet sett. Figur 20. Dekningsgrad Oppland fylke. Kilde: Analyse & Strategi Dekningsgrad Oppland 1,2 1,15 1,1 1,05 1 0,95 0,9 0,85 0,8 Samlet VG1 VG2 VG3 Hva kan forklare at det omsettes for større verdier enn det etterspørres? Det er mange usikkerhetsmomenter i disse tallene, og presisjonsnivået kan fremstå som større enn hva som er reelt. Foruten unøyaktigheter i omsetningstall på bedriftsnivå og usikkerheter i beregning av befolkningens og hytteturistenes etterspørsel, vil vi nevne utelatelse av etterspørsel fra turister Attraktive byer og tettsteder i Oppland 32 (utover hytteturister) og bedrifter, som to viktige årsaker til at etterspørselstallene kanskje er noe lave. Ser vi på varegruppene så er det en overdekning av VG1 på fylkesnivå. Vi tror hytteturistene kan være en viktig forklaring til dette (se avsnitt Dekningsgrader - regioner2.4.2). Det er en underdekning for VG2. Det kan muligens forklares med handelslekkasje mot store byer som Hønefoss, Hamar og Oslo, kanskje særlig for varetyper med smale målgrupper. For VG3 er det en liten overdekning. Det tror vi også kan ha sammenheng med hytteturisme og utbygging av hytter og hytteområder. 2.4.2 Dekningsgrader - regioner De seks handelsregionene i fylket inneholder både lokale og kommunale sentre, og har hvert sitt regionale handelssenter. Det er derfor interessant å se på dekningsgraden på regionsnivå for å vurdere det samlede handelstilbudet i hver region. Kan innbyggerne i hver region vente å få dekket sitt varehandelsbehov i den regionen de bor, eller er det nødvendig å reise til en annen region? Figur 21. Dekningsgrad for regioner, pr varegruppe. Kilde Analyse & Strategi viser dekningsgradene pr region. Vi ser at Lillehammerregionen har en sterk overdekning. Det kan se ut til at Lillehammer regionen fyller et varehandelsbehov utover sin egen befolkning. Det er interessant å se på de tre regionene i Gudbrandsdalen samtidig. Nord-Gudbrandsdalen og Midt-Gudbrandsdalen har sterk overdekning av VG1. Dette tror vi henger tett sammen med hytteturisme. Samtidig har disse to nordligste regionene en kraftig underdekning av VG2. Det kan se ut som om Lillehammer i kraft av sin størrelse og bymiljø, tiltrekker seg VG2-handel fra de to nordlige regionene. Når det gjelder VG3 så har Nord-Gudbrandsdalen underdekning på dette også, mens både Lillehammerregionen og MidtGudbrandsdalen har overdekning. Igjen er det naturlig å tenke hytte(ut)bygging. Attraktive byer og tettsteder i Oppland 33 Figur 21. Dekningsgrad for regioner, pr varegruppe. Kilde Analyse & Strategi 2,0 VG1 VG2 VG3 Samlet 1,5 1,0 0,5 - Gjøvikregionen, der den andre store byen i fylket ligger, har en underdekning. Gjøvikregionen er en region som favner 5 kommuner, og i de ytre delene av regionen er det nok mange som til tider velger å handle i Lillehammer, Hamar eller Hønefoss. Hadelandsregionen er en region med relativt stor og voksende befolkning. Det utvikles mye handel blant annet rundt Brandbu/Jaren og Gran, men samlet sett er det altså en underdekning i denne regionen. Hønefoss, Gjøvik og Oslo, representerer attraktive handelssteder i nærheten av regionen og kan således være en forklaring på handelslekkasjen. Valdres har mange av de samme trekkene som Midt-Gudbrandsdalen. Det er en kraftig overdekning av VG1, og også noe overdekning av VG3. Dekningsgraden for VG2 ligger så vidt under 1. Det ligger store hytteområder som Beitostølen, Fjellstølen, Vaset og Syndin i regionen, og det er naturlig å tro at disse bidrar til markedsgrunnlaget for VG1 og VG3 handelsbedriftene. 2.4.3 Dekningsgrader - kommuner Nedenfor følger en gjennomgang av dekningsgrader i hver enkelt kommune, gruppert etter region. Dekningsgradene for kommune er beregnet etter samme metode som for fylket og regionene. Vi har også sett på det fremtidige behovet for handelstilbud i hver kommune. Dagens dekningsgrader er beregnet ved å dividere dagens handelstilbud på dagens etterspørsel. Ved å erstatte dagens etterspørsel med forventet etterspørsel i 2025, får vi nye dekningsgrader for 2025, gitt et uendret Attraktive byer og tettsteder i Oppland 34 handelstilbud. Ettersom etterspørselen i 2025 er høyere enn dagens etterspørsel, faller alle disse dekningsgradene. Hvilken vekst i handelstilbudet må til for å opprettholde dagens dekningsgrad? Vi benytter dette spørsmålet til å vise fremtidig behov for vekst. Dette er en indikator for hvor stor vekst som kreves pr kommune for å opprettholde dagens situasjon med de over- og underdekninger som er identifisert. Om kommuner og fylkeskommunen ønsker å for eksempel redusere handelslekkasjer må det etableres mer handel enn det behovet som synliggjøres nedenfor. 2.4.3.1 Lillehammerregionen Figur 22. Dagens dekningsgrad, Lillehammerregionen 2,5 VG1 VG2 VG3 Samlet Figur 23. Fremtidig behov for økt handelstilbud i 2025, Lillehammerregionen (omsetning pr mill kr) 1 500 VG1 VG2 VG3 Samlet 2,0 1 000 1,5 1,0 500 0,5 - Lillehammer Øyer Gausdal Lillehammer Øyer Gausdal Kilde: Analyse & Strategi Lillehammer by er det klart største tettstedet i Lillehammerregionen. Vi ser at handelen i Øyer og Gausdal gir et godt tilbud til befolkningen innen VG1, men for de øvrige varegruppene reiser nok de fleste til Lillehammer for å handle. Trolig kombinerer mange dette med sin arbeidsreise, ettersom det også er en stor arbeidsinnpendling til Lillehammer fra Øyer og Gausdal. I Lillehammerregionen er det først og fremst i Lillehammer at veksten ventes å komme frem mot 2025. Om man ønsker å redusere handelslekkasjen ut av Øyer og Gausdal, må tilbudet i disse kommunene styrkes mer. 2.4.3.2 Gjøvikregionen Attraktive byer og tettsteder i Oppland 35 Figur 24. Dagens dekningsgrad, Gjøvikregionen Figur 25. Fremtidig behov for økt handelstilbud i 2025, Gjøvikregionen (omsetning pr år, mill kr) 1 200 2,5 VG1 VG2 VG3 Samlet 2,0 VG1 VG2 VG3 Samlet 1 000 800 1,5 600 1,0 400 200 0,5 - Gjøvik Østre Vestre Søndre Nordre Toten Toten Land Land Gjøvik Østre Vestre Søndre Nordre Toten Toten Land Land Kilde: Analyse & Strategi Gjøvikregionen viser mye av de samme trekkene som Lillehammerregionen. Gjøvik er den klart største byen i regionen, og tiltrekker seg handel fra de øvrige kommunene. Dette gjelder for alle varegrupper. Unntaket er Nordre Land. Dokka har utviklet seg til å bli et sterkt kommunalt handelssenter som ser ut til å dekke handelsbehovene til egen befolkning både av VG1 og VG2. Det er noe underdekning her også, i VG2. Det kan være en del detalj- og fagvarer som man må til en større by for å handle. I Gjøvikregionen kommer den sterkeste veksten i Gjøvik kommune, men også i de to Totenkommunene ventes en vekst på om lag 6%. Med Gjøvik som viktigste handelssted er det her behovet for økt handel kommer. I Søndre og Nordre Land ventes det mer forsiktig befolkningsvekst. Dokka, som dekker mye av handelsbehovet i Nordre Land må øke sitt handelstilbud noe, i takt med befolkningsveksten. 2.4.3.3 Nord-Gudbrandsdalen Attraktive byer og tettsteder i Oppland 36 Figur 26. Dagens dekningsgrad, Nord-Gudbrandsdalen 2,5 VG1 VG2 VG3 Samlet Figur 27. Fremtidig behov for økt handelstilbud i 2025, Nord-Gudbrandsdalen (omsetning pr år, mill kr) 140 VG1 VG2 VG3 Samlet 120 2,0 100 1,5 80 1,0 60 40 0,5 20 - Dovre Lesja Skjåk Lom Vågå Sel Dovre Lesja Skjåk Lom Vågå Sel Kilde: Analyse & Strategi Nord-Gudbrandsdalen har en overdekning av VG1,men en underdekning av handelstilbud totalt sett. Figur 26 viser at dette gjelder for de fleste kommunene i regionen. Sel, der det regionale handelssenteret Otta ligger, er den kommunen der dekningsgraden ligger nærmest én. For kommunene Dovre og Lom kjenner vi igjen mange av trekkene fra andre kommuner med stor hyttepopulasjon. For kommunene Lesja, Vågå og til dels Skjåk, ser det ut til at befolkningen i stor grad må ut av kommunen for å handle VG2- og VG3-varer. For å opprettholde dagens dekningsgrader i kommunene i Nord-Gudbrandsdal er det særlig Sel (der regionssenteret Otta ligger) som må utvide sitt handelstilbud. Alle kommunene må utvide sitt VG1tilbud for å kunne opprettholde den høye dekningsgraden de har per i dag. I og med at dette er tett knyttet opp mot hytteturisme, bør fremtidig vekst i hytteturisme i den enkelte kommune vurderes når man skal planlegge konkrete utvidelser av tilbudet - det samme gjelder også for VG3. NordGudbrandsdalen har en sterk underdekning av handelstilbud både for VG2 og VG3. Om man ønsker å bringe mer balanse mellom tilbud og etterspørsel for VG2 og VG3 i denne regionen så må handelstilbudet økes mer enn det som indikeres på Figur 27. I en region der befolkningen bor spredt og markedsgrunnlaget er lite, er det en begrensning for hvor mange bærekraftige handelssteder det er rom for. Attraktive byer og tettsteder i Oppland 37 2.4.3.4 Midt-Gudbrandsdalen Figur 28. Dagens dekningsgrad, Midt-Gudbrandsdalen 2,5 VG1 VG2 VG3 Samlet Figur 29. Fremtidig behov for økt handelstilbud i 2025, Midt-Gudbrandsdalen (omsetning pr år, mill kr) 140 VG1 VG2 VG3 Samlet 120 2,0 100 1,5 80 60 1,0 40 0,5 20 - Nord-Fron Sør-Fron Nord-Fron Ringebu Sør-Fron Ringebu Kilde: Analyse & Strategi Nord-Fron (med det regionale handelssenteret Vinstra) og Ringebu typiske trekk for hyttekommuner. Det er samlet sett større handelstilbud enn den fastboende befolkningen etterspør av både VG1 og VG3. VG2 må befolkningen i noen grad ut av kommunen og regionen for å handle. Sør-Fron, med Hundorp som kommunalt handelssenter, ser ut til å ha stor handelslekkasje ut av kommunen. Regionen har to sterke handelssteder i Vinstra og Ringebu. For å opprettholde dagens dekningsgrader er det i Nord-Fron og Ringebu at handelstilbudet må økes. Dersom man ønsker å utvikle det kommunale handelssenteret i Hundorp så må det trolig tenkes annerledes ift. hvor økningen i handelstilbudet skal komme. 2.4.3.5 Hadeland Figur 31. Fremtidig behov for økt handelstilbud i 2025, Hadeland (omsetning pr år, mill kr) Figur 30. Dagens dekningsgrad, Hadeland 2,5 VG1 VG2 VG3 Samlet 450 VG1 VG2 VG3 Samlet 400 2,0 350 300 1,5 250 200 1,0 150 100 0,5 50 - Jevnaker Lunner Gran Jevnaker Lunner Gran Kilde: Analyse & Strategi Attraktive byer og tettsteder i Oppland 38 Hadelandsregionen har samlet sett et mindre handelstilbud enn det befolkningen kunne tilsi. Gran er den kommunen som har best balanse mellom tilbud og etterspørsel. Det regionale handelssenteret Gran, og det lokale handelssenteret Brandbu, har utviklet et sterkt handelstilbud. I Jevnaker er det tilstrekkelig tilbud av VG1, men en underdekning av VG2 og VG3. Det er ikke unaturlig med den korte avstanden det er til Hønefoss. Lunner har en underdekning på alle varegrupper. Avstanden til Oslo er kort, noe som gjør at det er en del som arbeidspendler inn til Oslo/Akershus. Dette bidrar nok til en handelslekkasje i sørlig retning. Samtidig er det heller ikke langt til Gran, Brandbu eller Hønefoss. Det ventes en sterk befolkningsvekst på Hadeland og tilbudet av VG1-varer må styrkes i alle tre kommuner. For å unngå at handelslekkasjen ut av regionen tiltar må det det etableres et større tilbud av VG2 og VG 3 i Gran, og delvis også i Jevnaker og Lunner. Den sterke befolkningsveksten kan representere en mulighet for Hadeland til å forsterke et, eller eventuelt flere, bærekraftige handelssenter i regionen, og på den måten redusere den eksisterende handelslekkasjen ut av regionen. 2.4.3.6 Valdres Figur 33. Fremtidig behov for økt handelstilbud i 2025, Valdres ( omsetning pr år, mill kr) Figur 32. Dagens dekningsgrad, Valdres 2,5 VG1 VG2 VG3 2,0 1,5 Samlet 300 VG2 VG3 Samlet 250 200 150 1,0 100 0,5 50 - VG1 - Kilde: Analyse & Strategi I Valdres står Nord-Aurdal frem som den største kommunen for handel. I følge SSBs har Nord-Aurdal den 3. største detaljhandelsomsetningen pr innbygger i 2013, bare slått av kommunene Ullensaker og Sogndalen. Det er ikke unaturlig ettersom det regionale handelssenteret Fagernes ligger der. Dessuten ligger Leira i samme kommune, et lokalt handelsstedet hvor det har blitt bygget ut store handelsarealer de siste årene. Attraktive byer og tettsteder i Oppland 39 Mange av kommunene i Valdres har en liten befolkning, ikke helt ulik for eksempel NordGudbrandsdal. Det fører til at dekningsgradene blir veldig volatile. Vi ser dette spesielt godt for de minste kommunene som Vang og Vestre Slidre og Etnedal. Med sin sterke dekningsgrad på VG1 er det naturlig å se til hytteturisme igjen, for Sør-Aurdal (der blant annet Nordre og Søndre Fjellstølen ligger), Øystre Slidre (Beitostølen) og Vang (Tyin, Nordre Syndin). De mangler imidlertid det VG3 tilbudet som mange av «hyttekommunene» i NordGudbrandsdalen har. Hva VG3 angår kan det se ut som om denne handelen i stor grad er lokalisert i Nord-Aurdal og kanskje også i Vestre Slidre. Fremover må handelstilbudet av VG1 styrkes i alle kommunene i Valdres for å opprettholde den samme dekningsgraden som i dag. Dette bør vurderes opp mot veksten i hyttemarkedet. En vekst i tilbudet av VG2 og VG3 i Nord-Aurdal er nødvendig for opprettholde Nord-Aurdals rolle som vertskommune for regionssentereret i Valdres. 2.4.4 Fremtidig behov for ulike handelskonsepter Det fremtidige behovet for handelstilbud kan beregnes på et geografisk nivå, slik vi har vist over. Beregningene sier imidlertid lite om hvordan behovet for handelstilbud fordeles mellom sentrum i byer og tettsteder, bydelssenter, eksterne kjøpesenter og BigBox-områder. En slik fordeling vil måtte være et resultat av mange faktorer, blant annet befolkningens preferanser, næringsinteressers investeringsvilje og politisk vilje og styring. Vi gir derfor ikke en nærmere spesifikasjon av dette behovet. 2.5 TRANSPORTARBEID Det finnes begrenset med data om reisevaner i Oppland, spesielt knyttet til innkjøpsreiser. Mange av beregningene i denne studien, er i stor grad er basert på nasjonale parametere og lokale befolkningstall. Fylket har bestilt en rapport om reisevaner i fylket, som dessverre ikke var tilgjengelig på det tidspunktet denne rapporten ble ferdigstilt. Vi antar at den bestilte rapporten vil gi et verdifullt faktagrunnlag for videre arbeid. Innkjøpsreisene knyttet til dagligvarer er de korteste, men utgjør samtidig det største volumet av innkjøpsreisene ettersom de gjøres såpass hyppig. Innkjøpsreisene knyttet til store varer er i gjennomsnitt lenger enn de knyttet til fag-/detaljhandel. Attraktive byer og tettsteder i Oppland 40 2.5.1 Reisevaneundersøkelsen Det finnes begrenset med statistikk som belyser Opplendingenes transportarbeid knyttet til innkjøpsreiser. Vår primære kilde blir derfor den nasjonale reisevaneundersøkelsen fra 2009 (RVU 2009) som er utarbeidet av TØI12. Det er bestilt en rapport som vil gi mer informasjon om innbyggerenes reisevaner, men den var ikke tilgjengelig på det tidspunktet denne rapporten ble ferdigstilt. RVU 2009 definerer innkjøpsreiser som en reise som starter eller slutter ved et handelssted. For eksempel vil en reise fra hjemmet til en handelssted, og så hjem igjen, defineres som to innkjøpsreiser. En reise fra arbeidsplassen og hjem, via et handelssted blir også definert som to innkjøpsreiser. RVU 2009 anslår, i et nasjonalt perspektiv, at konsumenter som bor rundt mindre byer gjennomfører 0,94 innkjøpsreiser pr dag. De som bor i mer grisgrendte strøk gjennomfører i snitt 0,87 innkjøpsreiser pr dag. Den gjennomsnittlige lengden på innkjøpsreisen er beregnet til henholdsvis 7,6 km og 10,5 km. Ettersom det ikke foreligger noen data for transportarbeidet som utføres knyttet til innkjøpsreiser i Oppland, er det vanskelig å gi et godt fundert anslag på på denne størrelsen. Basert på nøkkeltallene fra RVU 200913 og befolkningsstatistikk for Oppland kan man likevel gjøre et grovt overslag, se Tabell 2. Tabell 2. Transportarbeid knyttet til innkjøpsreiser i Oppland – Anslag. Kilde: RVU, Analyse & Strategi Mindre byer Fylket forøvrig (Lillehammer14 & Gjøvik15) Antall innbyggere >13 år (SSB) Antall reiser pr dag, pr innbygger Antall reiser pr år, pr innbygger Lengde pr reise (km) Innkjøpsreise pr innbygger (km) SUM Innkjøpsreise, Oppland Totalt 82 084 0,94 343 7,6 2 608 78 584 0,87 318 10,5 3 334 160 668 0,91 330 9,0 2 963 211 mill km 248 mill km 476 mill km Basert på RVU 2009 anslår vi altså at Opplendingene tilbakelegger 476 mill km pr år knyttet til innkjøpsreiser. Per innbygger blir dette 2 963 km pr år. Tallet forutsetter at innbyggerne i fylket har samme reisevaner som snittet av landets befolkning. Det er ikke nødvendigvis en forutsetning som stemmer. Tallet er likevel interessant fordi det gir en indikasjon på nivået for transportarbeidet, og vi 12 Det er tilgjengelig data på fylkesnivå fra RVU 2009, men utvalgene er for små til at det anbefales å gjøre statistiske analyser basert på disse. 13 14 15 (TØI, 2009) Lillehammer, Gausdal, Øyer Gjøvik, Østre Toten og Vestre Toten Attraktive byer og tettsteder i Oppland 41 bruker det som en krysskontroll for resultatene fra transportmodellen som presenteres senere i dette avsnittet. Som nevnt innledningsvis mener vi det er viktig at det fremskaffes data om reisevaner som kan gi bedre grunnlag enn disse grove anslagene for å beskrive reisevanene til innbyggerne i Oppland. RVU anslår også hvordan innkjøpsreisene fordeler seg på ulike transportmidler (nasjonalt). Vi ser at en stor del av innkjøpsreisene gjennomføres med bil, se Tabell 316. Tabell 3. Innkjøpsreiser fordelt på transportmiddel. Kilde: RVU, Analyse & Strategi Til fots Sykkel Kollektivt Bil Annet Sum (mill km) Mindre byer (Lillehammer & Gjøvik) 34 6 6 163 2 212 Fylket forøvrig Totalt 44 7 7 187 2 249 79 14 14 350 5 460 2.5.2 Tyngdepunktmodell En alternativ måte å beregne transportarbeidet ved innkjøpsreiser i Oppland er å modellere handelsmønsteret for innbyggerne i fylket og beregne hvor lang kjørelengde dette impliserer. Vi bruker en såkalt tyngdepunktmodell for å simulere handelsmønstrene for Oppland. 2.5.2.1 Egenskaper ved modellen Vår tyngdepunktmodell predikerer handelsmønster og handelsstrømmer i et område. Modellen anslår sannsynligheten for at befolkningen i en grunnkrets velger å handle på de ulike handelsstedene i området som modellen er satt opp for. Når modellen har gjort dette for alle grunnkretsene mot alle de handelsstedene som er definert i modellen, kan vi trekke ut et handelsmønster for området. Når vi kjenner handelsmønsteret, altså fordelingen for hvor innbyggerne drar for å handle, kan vi beregne handelsstrømmene. Til siste summerer vi alle handelsstrømmene. Tyngdepunktmodellen har følgende inputfaktorer - Antall innbyggere over 13 år i hver grunnkrets - Antall som har sin arbeidsplass i grunnkretsen - Avstand mellom grunnkretsens befolkningsmessige tyngdepunkt og alle handelssenter, målt både i kjøretid og kilometer 16 Basert på nasjonale faktorer for transportmiddelfordeling i tettbygget og spredtbygget strøk, og befolkningsfordelingen i Oppland fylke. Attraktive byer og tettsteder i Oppland 42 - Omsetningsvolum i hvert handelssted Parametere: antall innkjøpsreiser pr innbygger over 13 år pr år, antall innkjøpsreiser pr sysselsatt, reisemotstand pr varegruppe (VG1-3), andel innkjøpsreiser pr varegruppe Modellen beregner sannsynligheten for at en innbygger eller sysselsatt i en grunnkrets skal velge de ulike handelstedene basert på handelsstedenes størrelse, avstanden til handelstedet og en parameter som indikerer motstanden mot å reise langt for å handle varen17. I valget mellom to handelssteder som ligger like langt unna grunnkretsen, men har forskjellig størrelse, vil modellen predikere konsumentene i grunnkretsen vil foretrekke det største handelsstedet. I valget mellom to like store handelssenter vil modellen predikere at innbyggerne foretrekker det nærmeste. 2.5.2.2 Lokale data Modellen settes opp med data om antall innbyggere og avstand til alle handelssenter for alle grunnkretsene i Oppland. Videre legger vi inn alle handelsstedene som inngår i senterstrukturen som beskrevet i fylkesdelplanen, samt omsetningen pr varegruppe i hvert handelsted. I tillegg inkluderer vi handelssentrene Rudshøgda, Brumunddal, Moelv, Hamar og Hønefoss. 2.5.2.3 Kalibrering Vi kalibrerer modellen ved å justere vektingen mellom avstand og størrelse, slik at det kvadrerte avviket mellom de handelsvolumene modellen predikerer pr handelssted og virkelig omsetning pr handelssted minimeres. Resultatene av kalibreringen: - Modellen treffer bedre i sin prediksjon for VG1 og VG3, enn den gjør for VG2. - For VG1 ser vi noen indikasjoner på at modellen underpredikerer omsetningen nært store hytteområder – naturlig nok, ettersom hytteturistene ikke inngår i modellen. 2.5.2.4 Handelsmønster De handelsmønstrene som modellen predikerer bør stemme rimelig godt overens med de dekningsgradene vi har identifisert i avsnitt 2.4.2. For regioner med overdekning bør modellen indikere at innbyggere i andre regioner reiser hit for å handle. For regioner med underdekning, bør modellen indikere handelslekkasje til handelssteder utenfor regionen. Lillehammerregionen har en stor overdekning på alle varegrupper. Modellen indikerer at det særlig er innbyggere i kommunene Gjøvik, Nordre Land og Ringebu som reiser ut av sin egen region, til Lillehammer for å handle. Modellen indikerer også noen mindre handelslekkasjer fro VG3 ut av Lillehammerregionen til Gjøvik, Ringebu og Brumunddal, men altså i mindre omfang. Gjøvikregionen hadde en liten underdekning av alle varegrupper. Modellen indikerer at innbygger i Gjøvik og Nordre Land kommune reiser til Lillehammer for å handle. Det vises også en 17 Parameteren reflekterer at konsumenten er villig til å reise lengre for å handle store varer (VG3) enn for dagligvarer (VG1). Attraktive byer og tettsteder i Oppland 43 handelslekkasje fra Gjøvik kommune mot Moelv for VG1 og VG2 og Brumunddal for VG3. I tillegg antydes at det er noen mindre handelslekkasjer fra Vestre Toten og Søndre Land til Gran og Brandbu. Nord-Gudbrandsdalen hadde god dekning for VG1, men underdekning for VG2. Modellen antyder at Vinstra er et attraktivt handelssenter, spesielt for VG3, men også for VG2. Modellen indikerer noen mindre handelslekkasje en ventet. Midt-Gudbrandsdalen hadde god dekningsgrad for VG1 og VG3, men noe underdekning for VG2. Modellen indikerer at innbyggerne i Ringebu i noen grad reiser til Lillehammer for å handle VG2 og VG3. Innbyggerne i Nord-Fron, reiser tidvis nordover til Otta for å handle VG2 og VG3. For Hadeland avdekket vi god dekning for VG1. Til tross for dette mener modellen det er stor handelslekkasje for VG1 fra Jevnaker til Hønefoss. Den samme store handelslekkasjen fremkommer også for VG2 og VG3, spesielt for Jevnaker. Noen mindre handelslekkasjer antydes fra Gran mot Gjøvik for VG3. I Valdres var det generelt veldig gode dekningsgrader for alle varegrupper. Modellen predikerer da heller ingen store handelslekkasjer. I noen grad ser det ut til at innbyggere spesielt i Etnedal, reiser til Dokka for å handle. For VG3 ser vi små handelsstrømmer der Etnedøler og Sør-Aurdøler handler i Gjøvik, Dokka og Hønefoss. 2.5.2.5 Beregning av transportarbeid Vi kan nå beregne detaljerte handelsstrømmer for Oppland og multiplisere alle disse handelsstrømmene med avstander og frekvens. Basert på RVU 2009 legger vi til grunn at i en grunnkrets genereres det 0,8 innkjøpsreiser pr innbygger og 0,3 innkjøpsreiser på person som har sin arbeidsplass i grunnkretsen. Fra RVU har vi også at 59% av innkjøpsreisene er knyttet til innkjøp av dagligvarer (VG1). Vi har definert at de resterende 41% av innkjøpsreisene splittes likt mellom VG2 og VG3. Basert på disse forutsetningene beregner vår modell at opplendingene tilbakelegger 443 mill km i forbindelse med innkjøpsreiser pr år. Dette er 13 mill km mindre (et avvik på 4%) enn vårt grove anslag i avsnitt 2.5.1. Hovedårsaken til avviket ligger i at den gjennomsnittlige innkjøpsreisen blir noe kortere når vi legger handelsmønsteret til grunn, en de faste nasjonale satsene som vi la til grunn i det grove anslaget. Det relativt lille avviket forteller oss at tyngdepunktmodellen som ligger til grunn for disse beregningene er rimelig godt kalibrert til Oppland fylke. Tabell 4.Transportarbeid knyttet til Innkjøpsreiser i Oppland, modellberegning. Kilde: Analyse & Strategi Antall km VG1 VG2 Gjennomsnittlig lengde Pr reise 222 92 Transportmiddel 7 km 8 km Til fots Sykkel Mill km 79,1 13,2 Attraktive byer og tettsteder i Oppland 44 VG3 SUM 129 11 km 443 mill km 8 km Kollektivt Bil Annet Sum 13,2 334 4,4 443 For de ulike varegruppene ser vi at det klart største transportarbeidet er knyttet til de hyppige innkjøpene av dagligvarer. Som ventet er innkjøpsreisene for VG1 de korteste, mens man reiser lengst for VG3-varer. 2.6 KJØPESENTRE OG SENTRUM Vi finner at antagelsen om at det er kjøpesentre som svekker sentrumshandelen, ikke nødvendigvis stemmer. Kjøpesentre som er lokalisert i, eller tett ved sentrum kan når de er utformet riktig heller styrke sentrum. Viktige elementer er urbant design, arkitektonisk utforming, parkering og funksjonsblanding/ butikkmiks. Der hvor kjøpesentrene ligger utenfor sentrum kan man gjøre tiltak for å sikre ringvirkninger til sentrum, ved å fokusere på tilgjengelighet og attraktivitet. Byers utvikling er avhengig av handel, og kjøpesentrene er populære steder å handle på. Det er praktisk å ordne alt på et sted, og kunne kjøre helt fram med bil. Nesten 40 % av all butikkhandel skjer på kjøpesentre, over 400 kjøpesentre er fordelt over hele landet, og Norge har den største kjøpesentertettheten i Europa målt per innbygger18. Enten man liker det eller ei, så er kjøpesentre har kommet for å bli Likevel har kjøpesentre et dårlig rykte. Der hvor kommuner vil tilrettelegge for dem i frykt for å tape arbeidsplasser og inntekter, arbeider ofte staten for det motsatte. Forskrift om rikspolitisk bestemmelse for kjøpesentre sier at «… kjøpesentre bare kan etableres eller utvides i samsvar med retningslinjer i godkjente regionale planer. I områder som ikke omfattes av slike regionale planer vil kjøpesentre større enn 3000 m² bruksareal ikke være tillatt.» 19 Bakgrunnen er å legge til rette for en mer bærekraftig og robust by- og tettstedsutvikling ved å styrke eksiterende sentra og hindre økt bilavhengighet. Forrige regjering ville stramme inn disse bestemmelsene ytterligere, men forslaget ble ikke tatt videre etter regjeringsskiftet. Også «Faglig råd for bærekraftig byutvikling»20, konkluderer med at den beste måten å skape bærekraftige byer og tettsteder i framtiden er å fremme handel i bysentrum. Det vil si å tilrettelegge for best mulig vilkår for byliv og handel i sentrum, og forvalte kjøpesenterstoppen strengere (tette igjen smutthull). 18 Norsk form: http://www.doga.no/kjopesenter-byens-hjerte Fra 2008, fortsatt nasjonalt gjeldende: http://www.regjeringen.no/nb/dep/kmd/tema/plan--ogbygningsloven/plan/regional_planlegging/ny-rikspolitisk-bestemmelse-om-kjopesent.html?id=499464 20 Et råd satt ned på initiativ fra Kommunaldepartementet og Miljødepartementet, med det mandat om å skulle utarbeide råd og innspill til hvordan en bærekraftig bypolitikk bør utformes. 19 Attraktive byer og tettsteder i Oppland 45 Tallenes tale Miljødepartementet presenterte i fjor rapporten «Handel i og utenfor bysentrum» (Asplan Viak, 2013) som skulle belyse problemstillingen handel i sentrum og handel utenfor sentrum, og konkurranseforholdet mellom bysentra og eksterne kjøpesentre. Innholdet var en sammenstilling av omsetningsdata for utvalgte områder på Øst- og Vestlandet. Ingen byer eller tettsteder i Oppland var inkludert i rapporten til Miljødepartementet. Rapporten konkluderer med at de aller fleste bysentraene har tapt i omsetning i forhold til kjøpesentrene, men tallene var ikke entydige. Alle bysentraene som var inkludert i analysen, utenom Stathelle, hadde tapt markedsandeler innenfor varehandel. Nedgangen hadde vært enda større for VG2 enn for varehandelen totalt sett21. Kristiansand sentrum har tapt hele 12% av markedsandelene både for VG2 enn for varehandelen totalt sett mellom 2004- 2012, noe som trolig skyldes etableringen av Sørlandssenteret en mil utenfor byen. At Stathelle ikke har mistet markedsandeler kan ha sammenheng med at kjøpesenteret Brotorvet ligger så tett opptil sentrum som det gjør. I «Detaljvarehandel i 20 bykommuner» (TØI, 2013) så man på utviklingen i bysentrum og kommunene totalt i årene 2004 – 2012, og fant at det er en økning i totalhandel i kommunene, men at det i likhet med tidligere er bysentraene som taper terreng. Et spesielt interessant funn i denne rapporten er likevel at kjøpesentrene kun tok 1/3 av veksten i varehandelen. Det vil si at kjøpesentrene ikke kan ta all skyld for at det går dårligere med bysentraene, men at det også er andre forklaringsvariabler. Plasskrevende varer har siden 2004 i større grad enn tidligere blitt flyttet ut av bysentraene og nye handelskonsepter som BigBox har kommet til, slik at en større del av omsetningen tilfaller periferien av byer og tettsteder. Samtidig peker TØI på at varer som typisk er lokalisert i sentrum (som klær og sko) har hatt en svakere utvikling enn annen type handel, noe som ytterligere svekker omsetningsveksten i sentrum. I tillegg den generelle befolkningsveksten størst utenfor sentrum, og som vi har sett handler innbyggerne helst nært der de bor. Den svenske rapporten «Er kjøpesentrene en trussel mot sentrumshandelen?»22 utfordrer også antagelsen om at kjøpesentre svekker sentrumshandelen. Analysen tar utgangspunkt i omsetningstall for handel i sentrum, på kjøpesenter, samt i omkringliggende steder. I tiårsperioden som analyseres finner man en sterk økning i omsetningen til kjøpesentre, en betydelig omsetningsnedgang i omkringliggende tettsteder, men ingen nevneverdig forskjell i omsetningen til bysentrene. Den svenske studien finner at kjøpesentrene tiltrekker seg kjøpekraft både fra bysentrene og fra omkringliggende tettsteder, men at noe av det kjøpesentrene tar får bysentrene tilbake i form av ringvirkninger. Kjøpesenteret og sentrumet blir mer attraktivt samlet sett, og tar kunder som ellers 21 22 Asplan Viaks definisjon er hhv. utvalgsvarer og detaljvarer «Är externa köpsentra ett hot mot cityhandeln», Fredrik Bergstrøm, Ekonomisk Debatt, 2000, årg 28, nr 4 Attraktive byer og tettsteder i Oppland 46 ville handlet mer lokalt. Denne effekten er størst i store kommuner, både fordi utvalget i kjøpesentrene større, og bysentrene mer spennende. Kjøpesenter i Oppland Per 2010 er det 16 kjøpesenter i Oppland, der de største er lokalisert i Lillehammer og i Gjøvik. Kjøpesentertettheten (antall) er høy i Oppland, men det er også fordi befolkningen er lav. Ser vi på kjøpesenterareal per innbygger kommer Lillehammer helt på toppen. Det betyr at kjøpesentrene i Lillehammer er store, og de fordeles på relativt få innbyggere. Selv om CC Gjøvik er det største kjøpesenteret på innlandet, er det flere innbyggere i handelsfeltet slik at salgsarealet pr innbygger blir mindre. Figur 34. Salgsareal og kjøpsenteromsetning per innbygger, 2010. Kilde: Senterhåndboken 2010 Salgsareal og kjøpesenteromsetning per innbygger, 2010 1,2 35 000 1 30 000 25 000 0,8 20 000 0,6 15 000 0,4 10 000 0,2 5 000 0 Lillehammer Salgsareal pr innb, kvm Kjøpesenteromsetning per innbygger Valdres Hamar Norge Gudbrandsdal en syd Gjøvik Hadeland Gudbrandsdal en nord 1,08 1,01 0,88 0,85 0,84 0,7 0,61 0,46 32 736 25 366 25 038 25 795 22 347 22 514 17 570 8 162 Salgsareal pr innb, kvm - Kjøpesenteromsetning per innbygger Figur 34 viser at Lillehammer har mye kjøpesenterareal per innbygger og høy kjøpesenteromsetning, noe som kan tyde på at mye av handelen i Lillehammer skjer i kjøpesenter. At Lillehammer og Valdres, som er hyttekommuner, både har såpass mye kjøpesenterareal- og omsetning kan videre tyde på at det er mye hyttefolk innom. TØI (2013) har sett på omsetningsveksten i kjøpesenter og bysentraene i 20 byer i Norge, blant annet Gjøvik og Lillehammer. Her fant de at Gjøvik har hatt den største totale veksten av de to, med hele 17,4 % fra 2008-2012. Både sentrumshandelen og kjøpesenterhandelen (CC Gjøvik) har gått opp, men sentrum har styrket seg mest de siste årene. Funnet er noe overraskende, og må kanskje sees i sammenheng med at omsetningen i sentrum, i følge studien, falt dramatisk fra 2004 til 2008, og ligger i 2012, fortsatt godt under nivået fra 2004. I Lillehammer var den totale omsetningsveksten på 10,9 %, og kjøpesentrene stod for 70 % av denne økningen. I Gjøvik ligger det største kjøpesenteret (CC Gjøvik) tett inntil sentrum, mens det største kjøpesenteret i Lillehammer (Strandtorget) er et lite stykke utenfor. Kjøpesenter i sentrum og eksterne kjøpesenter Tallene vi har vært gjennom antyder på at påstanden om at kjøpesenter er en trussel mot sentrumshandelen kan utfordres, og at kjøpesenter som er lokalisert i, eller tett ved bysentrum kan Attraktive byer og tettsteder i Oppland 47 virke positivt på bysentrumshandel. I tillegg kan kjøpesenter som er lokalisert utenfor sentrum bidra til å tiltrekke kunder også til bysentrum hvis forbindelsen er god, og sentrumet attraktivt nok. Vi vil derfor i det videre skille mellom kjøpesenter lokalisert i og utenfor sentrum, og se på betingelser for at hver av disse handelskonseptene kan bidra til å styrke byer og tettsteder. Vi vil også bruke «best practise» eksempler fra Norge og Norden som på ulike vis illustrerer hvordan dette har blitt gjort på en god måte. 2.6.1 Kjøpesenter som en integrert del av byen Tradisjonelt sett har kjøpesenter blitt bygd på billige tomter langs riksveier hvor det er enkelt å komme til med bil. Utbyggerne har bygd på billigste måte, og resultatet har ofte blitt ensformige, klossete, lukkede bygg. Dette har politikere mulighet til å påvirke ved å sette krav til utbyggere. Kjøpesenter som skal bidra til å styrke by-, tettsteds-, og bydelssentraene må sette bylivet i sentrum, utnytte senterkvaliteter, kommersiell logikk, og samspill med omgivelser. BCSC (british council for shopping centres) og Cabe (commission for architecture and the built environment) har på hver sin måte arbeidet med hva som skal til for å skape gode handlesenter, og forholdet mellom urbant design og detaljhandel i byutviklingsprosjekter (Hemmersam, 2008). Vi vil ta utgangspunkt i noen av deres anbefalinger når vi nå skal si noe om hvilke betingelser som må på plass for at kjøpesenter i sentrum skal bidra til å styrke byer og tettsteder. Eksemplene er i stor grad hentet fra «Handel i sentrum» (Kommunaldepartementet, 2014). Urbant design Med et godt og riktig urbant design, kan kjøpesenter bidra til å binde sammen bydeler og byer, til å utvide bevegelsesmønsteret i tilknytning til eksisterende byområder, og til å aktivisere områder som i dag står tomme. De kan være med på å forbedre eksisterende byrom, og de kan skape nye. Ytre og indre rom må betraktes som del av helheten og som bidrag til samme bymønster. Et godt eksempel på et kjøpesenter som har oppnådd dette er Bruuns galleri i Aarhus, Danmark. I forkant av etableringen fryktet man, som i mange andre byer, en nedgang i omsetningen til sentrumsbutikkene, men i etterkant viste det seg at kjøpesenteret bidro til det motsatte. Siden etableringen i 1998 har omsetningen i sentrum økt med 48 % (inkludert kjøpesenterets egen omsetning). Selv om byen er stor relativt sett til byer og tettsteder i Oppland, kan prinsippene i stor grad overføres. Bruuns galleri ble etablert ved jernbanestasjonen i Aarhus, i den ende enden av hovedhandlegaten i byen. Dette var et område man sjelden opphold seg i fra før, og sør for jernbanen hadde det de seneste årene vokst frem en ny bydel pga. transformering av et gammelt industriområde. Ved å plassere kjøpesenteret der man gjorde bandt man den nye bydelen sammen med resten av sentrum, og man skapte nye offentlige rom. Arkitektonisk utforming Arkitektonisk utforming er nært knyttet til dette. Det er viktig at kjøpesenter i sentrum er imøtekommende og åpne. Det kan man oppnå ved for eksempel å ha aktive fasader med store Attraktive byer og tettsteder i Oppland 48 vinduer og butikker som vender ut mot gaten. Veldig mange av dagens kjøpesenter er utformet med lukkede førsteetasjer, slik at de framstår mer som en mur enn som en del av byen. I tillegg er det viktig å tilpasse kjøpesentrene til øvrig arkitektur i området. Magasinblaa i Stavanger er et godt eksempel på et arkitektonisk velintegrert kjøpesenter på kaien. Senteret åpnet i 2002 etter en krevende byggeprosess med strenge krav fra kommunen om at det skulle passe inn i den historiske sjøhusrekken. Arkitekturen framstår som urban med takformer som trekker linjer til den gamle sjøhusbebyggelsen. Bygget har saltak og fremstår i silhuett som flere smale bygningskropper. Galleriet i Bergen er et eldre eksempel på det samme. Galleriet ble til i 1988 ved at seks vernede bygårder ble slått sammen til et moderne kjøpesenter, som skulle ta opp konkurransen med de stadig større framvoksende kjøpesentrene i bydelene. Galleriet har beholdt sitt historiske preg, samtidig som de kan tilby moderne butikklokaler. Galleriet vender ut mot Bergens viktigste offentlige rom, Torgallmenningen, og tar denne rollen på alvor. Alle butikker vender ut mot gaten, man kan gå gjennom senteret og ut på den andre siden, og mye av lyset kommer inn ovenfra gjennom glasstak. Dette er alle elementer som bidrar til at overgangen mellom by og kjøpesenter virker svært liten, og Galleriet blir en integrert del av byen. Parkering Fortsatt er det slik at de fleste ønsker å ha med seg bil når de handler på kjøpesenter. Parkering kan dermed bli en utfordring, da store parkeringsplasser på bakkenivå kan skape et hinder, samtidig som de bruker opp areal som kunne bli brukt til annen handel eller offentlige byrom. Det samme gjelder parkering på taket, da tak kan utnyttes på mange andre positive måter. Underjordiske parkeringshus bør benyttes, men dette er ofte svært kostbart. På mindre steder er det imidlertid stort sett rom for bil i sentrum. Da handler det i større grad om å innpasse bilen på best mulig måte, i samarbeid med designere, landskapsarkitekter og planleggere for øvrig. Små overflateparkeringer kan for eksempel integreres i byromsdesignet, mens større parkeringer bør lokaliseres utenfor de mest sentrale publikumsområdene. Funksjons- og butikkmiks For å tiltrekke seg flest mulig mennesker, er det viktig med en funksjonsblanding i og rundt kjøpesentrene. Hvis man har både boliger, servicefunksjoner og muligheter for handling i umiddelbar nærhet vil dette virke positivt på tilstrømmingen av mennesker. I tillegg bør butikkmiksen planlegges utfra analyser om demografi og behov. En god butikkmiks skal inneholde riktig antall butikker, de riktige bransjene og de riktige butikkene, og gi senteret en sterk og tydelig posisjon/ identitet. Antallet butikker gir ofte seg selv ut fra senterets markedsområde og må vurderes opp mot tilgjengelighet, det vil si adkomst, parkeringsplasser og offentlig kommunikasjon. Bransjemiksen må dekke de viktigste områdene i kundenes forbruksmønster. Kjøpesentrene bør ha en tyngde, samt bredt og godt utvalg innen en eller flere bransjer som gjør det attraktivt, og som gir meromsetning. Det er viktig å kombinere bransjer som utfyller hverandre. Et Attraktive byer og tettsteder i Oppland 49 senter med stor dybde innen klær og sko bør også inneholder andre bransjer som ligger innenfor begrepet mote, som for eksempel frisør, bijouteri, vesker, smykker, etc. Det er viktig å planlegge for flere dimensjoner av begrepet profil. Både alder og kjønn, pris og kvalitetsprofil, klassisk kontra moderne, etc. I tillegg bør det være noen butikker med særlig tiltrekningskraft. Altså aktører innen detaljhandel som gjør det bra, eller som av annen grunn tiltrekker seg kunder (eksempelvis Vinmonopolet). Dessuten ønsker en gjerne forretninger som ikke er overetablert i området eller på konkurrerende senter, aktører man kjenner og har et etablert forhold til, etc. 2.6.2 Eksterne kjøpesenter og ringvirkninger For å oppnå ønskede ringvirkninger fra eksterne kjøpesenter må man: Gjøre byen tilgjengelig - det skal være enkelt å besøke byen samtidig med kjøpesenteret Gjøre byen attraktiv - kundene skal ønske å besøke byen samtidig med kjøpesenteret 2.6.2.1 Tilgjengelighet Det første sikrer man ved å skape gode forbindelser mellom kjøpesenteret og byen, både for bil, kollektivtrafikanter, syklister og gående. Dette betyr å legge fysisk til rette for enkel forflytting mellom kjøpesenter og by, f.eks. ved gang- og sykkelstier, og et godt kollektivtilbud. Det er den gjeldende oppfatning at bilen lett kommer i veien for et sentrum som setter fokus på mennesker, gode offentlige rom, gode tjenestetilbud og fotgjengerbasert handel. . I mer grisgrendte strøk kan det derimot være et mindre problem at folk tar med bilen til sentrum, enn at de ikke drar til sentrum i det hele tatt fordi sentrum er utilgjengelig med bil. Bilen har en mer naturlig plass i hverdagen utenfor de store byene, der kollektivdekningen kanskje er dårligere, der de fleste er vant til å kjøre bil, og der norsk klima kan gjøre livet utendørs til tider ganske surt. I slike områder kan det derfor argumenteres for at et bærekraftig sentrum må tillate innbyggeren å komme dit med bil, og sentrum bør utformes slik at bilen kan være der uten at den ødelegger for sentrumskvaliteter. Spesielt gjelder dette dersom det ligger konkurrerende kjøpesenter på utsiden av sentrum. Da handler det også om å gi bilen like vilkår i sentrum som på kjøpesenteret. I Oppland finner man alt fra relativt store byer som har en naturlig tiltrekningskraft på befolkningen, til ganske små sentrum som sliter med å etablere en bærekraftig størrelse. Hvor grensen skal gå for om bilen er ønsket eller uønsket i sentrum er det opp til innbyggerne og deres folkevalgte å bestemme. Attraktivitet I tillegg til å gjøre byen tilgjengelig for de som besøker kjøpesentrene, må man gjøre det attraktivt å komme hit; de handlende må få en annen grunn til å komme til sentrum enn motivasjonen de har for å dra til kjøpesenteret. Bysentrum og kjøpesenter må komplettere hverandre. Dette er også viktig for Attraktive byer og tettsteder i Oppland 50 at sentrum og kjøpesenter skal framstå som mer attraktivt samlet sett i konkurransen mot andre nærliggende handlesenter. Det vil bl.a. si å fokusere på den ekstraverdien et sentrum kan tilby i form av hyggelige byrom og uformelle møteplasser. Sentrum må også være et attraktivt sted å handle i, så vel som å drive butikk i. Fordi bebyggelsen og bystrukturen gir andre muligheter for utforming av butikklokaler, kan sentrum tiltrekke seg andre typer butikker, og oppnå en annen miks av butikker. For å oppnå dette kan sentrumshandelen tjene på å tilrettelegge lokaler for moderne butikkdrift som kan matche de store og moderne lokalene man kan få på kjøpesenter. Pris er også et virkemiddel for å lokke butikker til sentrum. For å skape attraktive handledistrikt kan det i mange tilfeller lønne seg at sentrum også tenker mer som et kjøpesenter. Det finnes mange eksempler hvor butikker og andre interessenter har samarbeidet om bl.a. butikkmiks, utforming, parkering, åpningstider, og felles arrangement som har vært svært vellykkede, og hvor man i stor grad oppnår de samme fordelene som et kjøpesenter gjør. Suksesskriterier for hvordan slike samarbeid bør operere, er i stor grad de samme som er beskrevet for integrerte kjøpesenter i kapitlet over. I litteraturen kalles slike samarbeider ofte for BID (se Tekstboks 2. BID. Kilde: «Faglig råd for bærekraftig utvikling", KRD og MD, 2013) Ringebu kommune har i samarbeid med Vålebru Vel satset målrettet på å utvikle ulike handelstilbud, fysiske kvaliteter i bebyggelse og hyppige sosiale og kulturelle begivenheter for å unngå etablering av handlesenter ved E6. Satsingen på sentrum har ført til tilflytning av flere spesialbutikker og lokalt eide butikker framfor nasjonale kjedebutikker, og Ringebu kommune mottok i 2011 Statens Bymiljøpris. Tekstboks 2. BID. Kilde: «Faglig råd for bærekraftig utvikling", KRD og MD, 2013 BID er et verktøy for å vitalisere sentrum gjennom forpliktende samarbeid mellom gårdeiere, næringsdrivende og kommunen. BID-verktøyet ble etablert på slutten av 1970-tallet i USA, for å stoppe en katastrofal nedgang i sentrumshandel, som følge av en ekspansiv kjøpesenter utbygging utenfor sentrum. Det utarbeides en vitaliseringsplan som forplikter alle innenfor det definerte BIDområdet til å bidra økonomisk. For å lykkes med BID må næringslivet ha et nært og godt samarbeid med kommunen og koble arbeidet til kommunale planer. Kommunene på sin side må tilegne seg kunnskap om handelens utviklingstrekk og forutsetninger, og samarbeide med næringslivet om gode løsninger for drift og utvikling av sentrum. Målet er at handelen lokaliseres, utformes og tilpasses stedets omgivelser på en god måte, slik at de bidrar til et godt bymiljø og styrker livet i byen. 2.6.3 Arealintensiv handel ut av sentrum styrker sentraene Det er ikke alle typer handelsvirksomhet man ønsker å ha i et moderne sentrum. Ved å trekke en andel av bilene ut av sentrum gir man plass til myke trafikanter, kollektivknutepunkter, serveringssteder, møteplasser, grøntarealer og andre ting som skaper attraktive sentrum. Attraktive byer og tettsteder i Oppland 51 Arealintensiv handel som salg av biler, landbruksmaskiner, båter etc. er ofte uhensiktsmessig å lokalisere i sentrum. Å flytte handel med plasskrevende varer ut av bykjerner er derfor lite omdiskutert og heller ikke i strid med gjeldende retningslinjer. I mange tilfeller finnes det heller ikke tilgjengelige sentrumsarealer. Med en vekst i handelen på om lag 40% det siste tiåret er det ikke nødvendigvis plass til alle typer handel i den opprinnelige bykjernen. Bykjernen kan ha fysiske plassbegrensninger som fjell eller sjø, eller historiske bygninger som ikke kan fortrenges. I slike tilfeller er det naturlig at de arealintensive næringene flytter ut av bykjernen til områder der husleien er rimeligere. En annen egenskap med plasskrevende næringer er at de også medfører betydelige mengder trafikk, både med lette og tunge kjøretøy. Det trengs mange lastebiler for å fylle lagrene med plasskrevende varer, og konsumentene trenger nesten alltid bil for å få med seg varen. Dette er trafikk man ikke ønsker inn i sentrale handlegater som skal være tilrettelagt for myke trafikanter og kollektivtrafikk. Plasskrevende varehandel lokaliseres ofte i definerte områder som kalles BigBox-område, storhandelsområde, avlastingssenter, ytre sentrumssone eller liknende. I disse sonene skal man finne en helt annen type handel enn den opplevelsesbaserte og mer tilfeldige shoppingen man finner i sentrumsgatene. Her selges varer som fraktes hjem i bil, og gaterommet rundt er tilrettelagt for biler og effektiv handel. Varer som med fordel kan flyttes ut av sentrum Det er flere varetyper og handelskonsepter enn plasskrevende handelsvarer som kan flyttes ut av bykjernen. All handel som primært gjennomføres ved bruk av privatbil kan potensielt vurderes flyttet ut av bykjernen. Dette avhenger av flere ting, som byens eller tettstedets størrelse, behovet for å tiltrekke seg folk til sentrum, plassmangel i sentrum, trafikkårer mm. Eksempler på konsepter som kan diskuteres og gis ulike løsninger i ulike kommuner og regioner er for eksempel: Dagligvarer; familier gjennomfører ofte ukentlige storinnkjøp av dagligvarer. De vil som regel alltid benytte privatbil for å transportere med seg sine 6-10 bæreposer. Dette er handel som kanskje ikke dekkes av familiens lokale handelstilbud, og som gjerne gjøres ved et super- eller hypermarked, eventuelt en stor filial av lavpris-dagligvarekjedene. Er dette en handel man ønsker i den indre sentrumskjernen? Sportsbutikker; på sportsbutikkene kan man i dag gå inn og kjøpe varer man fint kan få med seg uten bil, som treningstøy og mindre treningsutstyr, men man kan også få med seg sykler og kajakker. En slik butikk kan virke negativt ved at den trekker flere bilbesøkende inn til sentrum; besøkende som kun har til hensikt å handle et bestemt objekt og som dermed ikke vil bidra positivt til bymiljøet på noen måte. På den andre siden kan butikken i andre sentrumskjerner være akkurat det trekkplasteret sentrum trenger. Attraktive byer og tettsteder i Oppland 52 2.7 SOSIOØKONOMISKE EFFEKTER Vi finner ingen klare indikasjoner på at varehandelens organisering i Oppland har store negative sosioøkonomiske effekter for innbyggere i fylket. Få kjøpesenter har en lokalisering som ekskluderer grupper. Kjøpesentrenes profil er i stor grad rettet mot hele befolkningen i handelsomlandet, det samme gjelder møteplassene som kjøpesentrene tilbyr. Det finnes lite litteratur og primærdata på dette området, og dersom Oppland fylkeskommune anser dette som et prioritert spørsmål vil vi anbefale å gjennomføre en kunde-/beboerundersøkelser. Oppdragsgiver har bedt oss utrede om varehandelens fysiske og kommersielle organisering har betydning for utjevning eller økning av sosio-økonomiske ulikheter i samfunnet. Varehandelens fysiske og kommersielle organisering forstås i denne utredningen som 1) Lokalisering av handlesenter (kjøpesenter) – nært eller utenfor sentrum av byer og tettsteder 2) Butikkmiks – er det mest «high-end» butikker, eller kjedebutikker i et område (sentrum eller kjøpesenter) 3) Handlesenter (sentrum eller kjøpesenter) som møteplasser Alle tre aspekt vil i ulik grad ha en betydning for utjevning eller økning av sosioøkonomiske ulikheter i et samfunn. Det er gjort lite forskning og utredninger innenfor dette feltet. Kapitlet er i stor grad baserer på studien «Kjøpesenter – lokalisering og bruk» (TØI, 1998), samt intervjuer med senterleder for CC Gjøvik Vibeke Askevold, og førsteamanuensis ved Markedshøyskolen Erling Dokk Holm. 2.7.1 Lokalisering I «Kjøpesenter – lokalisering og bruk» (TØI, 1998) undersøkte man hvem de handlende var i to ulike senter; Vinterbro og Ski storsenter. Ski storsenter ligger sentralt i Ski, mens Vinterbro ligger lokalisert nær en hovedveg utenfor sentrum. På Vinterbro fant man flere bilkjørende, og dermed også en høyere andel av bil-eiende og med førerkort. Det var også en høyere andel familier, og de besøkende hadde gjennomsnittlig høyere utdannelse, høyere husstandsinntekt, og det var flere yrkesaktive. Det var også flere besøkende på lørdager, og de skulle ofte noe annet i tillegg til å handle. På Ski storsenter fant man flere enslige, yngre personer under utdannelse, eldre (pensjonist/ trygdet), med liten tilgang til bil. Det var mange besøkende hele uken, og folk dro hit flere ganger i uken. Det betyr at siden det var enkelt å ta seg hit, var det mange som kom ofte, og de gjorde i større grad de daglige dagligvareinnkjøpene sine ved senteret. Studien til TØI antyder at kjøpesenter utenfor sentrum i teorien til en viss grad bl.a. vil ekskludere unge og handlende uten førerkort23. I urbane strøk er det tendenser til at unge utsetter å ta førerkort eller ikke tar det i det hele tatt. Videre vil dette ekskludere mennesker som ikke har råd til bil 23 Dette er med mindre det finnes et velutbygd og velfungerende kollektivtransportsystem Attraktive byer og tettsteder i Oppland 53 (lavinntektsgrupper), eller mennesker som av andre grunner velger å ikke eie egen bil. I tillegg kommer grupper med mobilitetsvansker, som eldre eller funksjonshemmede. Disse gruppene vil være avhengige av individuell persontransport for å komme seg til kjøpesentrene. Siden disse i de fleste tilfellene uansett vil være avhengige av transport for å forflytte seg, det være seg til kjøpesenter eller til sentrum, vil dette argumentet ikke veie så tungt. De fleste kjøpesentrene i Oppland ligger i sentrum av byer og tettsteder, eller tett opptil. I tillegg er bilandelen i fylket den høyeste i landet, sammen med Hedmark, noe som tilsier at de fleste vil ha tilgang til kjøpesentrene med bil selv om de skulle ligge utenfor sentrum. Vi tror derfor at innbyggere i Oppland i liten grad opplever kjøpesentrenes lokalisering som ekskluderende. Samtidig kan man ikke helt utelukke at den høye bilandelen øker belastningen med ikke å ha råd til bil for lavinntektsgrupper i fylket. 2.7.2 Butikkmiks Butikkmiks, både i kjøpesenter og i handlegater, har mye å si for hvilke typer mennesker som tiltrekkes. I byer og tettsteder med høy tetthet av butikker og kjøpesenter, er det behov for å skille seg ut. I Oslo sentrum har man for eksempel Egertorget og Paleet i Karl Johans gate som stort sett bare har «high-end» butikker, og derfor tiltrekker segen overvekt av svært kjøpesterke kunder. Dette er kjøpesenter som i en større grad ekskluderer handlende, og kan ha en segregeringseffekt i samfunnet. Et lokalt eksempel er CC Gjøvik, som har en strategi om å tiltrekke seg barnefamilier, noe som gjenspeiles både i butikkmiksen og i kommunikasjonen. Senteret har også 20 % lokale gründere (nisjebutikker), noe som gjør at de også tiltrekker seg andre handlende som er på jakt etter mer enn bare kjedebutikker. I følge analyser senteret har gjort gjør dette at det kommer alle typer grupper mennesker CC Gjøvik, men med en overvekt av barnefamilier. Sentrum av byer og tettsteder har ofte vokst fram over tid, og det er som regel ikke er én kommersiell aktør som står bak butikkmiksen. Fordi det også er fokus på offentlige rom og møtesteder, er det vanskelig å finne argumenter for at butikkmiksen i sentrum kan virke ekskluderende eller inkluderende. Det finnes likevel eksempler på handelsområder som samarbeider, og derfor opererer på samme måte som kjøpesenter (se Tekstboks 2. BID. Kilde: «Faglig råd for bærekraftig utvikling", KRD og MD, 2013). Eksempler på dette er Aker Brygge i Oslo og Asker sentrum. Vår gjennomgang av kjøpesentrene i fylket viser at selv om kjøpesentertettheten pr innbygger er høy, så er det likevel ganske lang avstand i mellom kjøpesentrene. Kjøpesentrene har derfor i mindre grad behov for å etablere seg som nisje-senter. Snarere tvert i mot – kundegrunnlaget til hvert senter er ikke større enn at de fleste må finne en profil som appellerer til så mange befolkningsgrupper i omlandet som mulig. Vi mener derfor kjøpesentrene i Oppland i liten grad har en butikkmiks og en priofil som bidrar til å ekskludere spesielle befolkningsgrupper. Attraktive byer og tettsteder i Oppland 54 2.7.3 Handlesenter som møteplasser Både sentrum og kjøpesenter brukes som møteplasser. Dermed er det relevant å sammenlikne de sentrumsbaserte møtestedene med de kjøpesenterbaserte. Kjøpesenter er varme og tørre uansett årstid og klima. De er ofte universelt utformet, og det er enkelt å ta seg rundt for personer med nedsatt funksjonsevne. Slik sett representerer kjøpesentrene nye, populære, semi-offentlige rom som kan virke inkluderende i et samfunn, særlig i vår del av verden som har veldig kalde vintre. Kjøpesentrene har fulgt med i denne utviklingen. De retter ofte mye fokus på å utforme fellesarealer, og restaurantbransjen har fått en viktigere rolle i sentrene. Dette ser vi f.eks. hos de kjøpesentrene i Oslo som har tydeligst profil (eks. Paleet, Oslo City), at fellesarealene og serveringstilbudet henvender seg til samme segment som butikkmiksen for øvrig. Hvordan sentrum er utformet er svært ulikt i ulike byer og tettsteder. Enkelte sentrum har ikke fokus på offentlige rom, og har få møteplasser generelt. Da vil kjøpesenter med semi- offentlige rom være et positivt tilskudd til integreringen. Gode offentlige rom har uansett det til felles at de vil strebe etter å være inkluderende for alle, gjerne med sitteplasser for eldre, og lekestativer for barn. Siden offentlige aktører ikke trenger å ta kommersielle hensyn, vil vi hevde at sentrum av byer og tettsteder er viktigere for utjevning av sosioøkonomiske ulikheter i samfunnet. Godt opparbeidede møtesteder trenger heller ikke alltid være kommunale eller private, men en mellomting hvor det offentlige, handelsstand og andre interessenter samarbeider (se Tekstboks 2. BID. Kilde: «Faglig råd for bærekraftig utvikling", KRD og MD, 2013). I Oppland virker det som om by- og tettstedssentrene i varierende grad har satset på å skape gode møteplasser. Der det mangler gode møteplasser, står veien relativt åpen for kjøpesentrene til å ta rollen som «bygdas samlingspunkt». Dette trenger ikke være en uheldig utvikling så lenge kjøpesenteret har en åpen og inkluderende profil og en ikke-ekskluderende lokalisering. Spørsmålet man kanskje må stille seg, er i hvilken grad man kan kontrollere at dette også forblir premissene for møteplassen i fremtiden. 2.8 SENTERSTRUKTUREN OG PLANPROGRAMMET Senterstrukturen i Oppland bygger ikke fullt og helt opp under de overordnede målene for byer og tettsteder i planprogrammet, slik vi ser det. Senterstrukturen omfatter mange steder, over 40. Kjøpekraften i en del handelsomland blir tilsynelatende for liten til understøtte lønnsom, bærekraftig handel. Det fører til at handelen velger å ikke etablere seg alle de utpekte handelsstedene. Videre «bommer» senterstrukturen i noen områder, og vi observerer at handelen noen steder har valgt å etablere seg utenfor senterstrukturen. Dette fører blant annet til en mindre konsentrert handel. Uten konsentrert handel mister man en viktig drivkraft for å skape attraktive byer og tettsteder med egen gravitasjonskraft. Attraktive byer og tettsteder i Oppland 55 Regionale og kommunale handelssteder uten tilstrekkelig størrelse fører til uønskede handelslekkasjer både ut av kommuner og regioner. Handelslekkasjer fører igjen til unødvendig transportarbeid. Dersom man ønsker tettsteder som er attraktive for mange generasjoner stiller det større krav til en bred bransjemiks og mer spesialiserte butikker, som igjen krever handelsomland med enda større samlet kjøpekraft. De tre kategoriene av senter i Oppland (regionale-, kommunale-, og lokale senter) har ulike roller å fylle mht. varehandel, kommuneadministrasjon, kommunale tjenester og andre offentlige- og private servicetilbud. Utenom de definerte sentrene finnes eksterne kjøpesenter, BigBox- konsepter og netthandel. Disse vil også være med på å påvirke hvilken rolle sentrene faktisk har i senterstrukturen. Oppdragsgiver har bedt oss vurdere om den gjeldende senterstrukturen er hensiktsmessig utfra hvilke mål som er satt i planprogrammet. Se for øvrig kapittel 2.1.5 «Senterstruktur» for en gjennomgang av de ulike sentertypene og deres funksjon, og kapittel 2.1.3 «Varegrupper» og Tekstboks 1. Inndeling - varegrupper» for en definisjon av hva som ligger i de ulike vareguppene. Mål i planprogrammet Målene i planprogrammet er å - avklare en senterstruktur som understøtter en bærekraftig og balansert vekst og utvikling - revidere retningslinjer for lokalisering, etablering og utvidelse av kjøpesentre og annen varehandel basert på kunnskap om bransjen - redusere transportbehov og legge til rette for myke trafikanter og bruk av kollektivtransport - bidra til mer attraktive og robuste byer og tettsteder - tilrettelegge for et variert, attraktivt og bærekraftig boligtilbud for alle livsfaser. For å kunne analysere senterstrukturen utfra disse målene har vi måttet omformulere dem noe. Vi ser videre at mål om en senterstruktur som understøtter en bærekraftig og balansert vekst og utvikling er et overgripende mål, som går inn på både varehandel, transport, attraktivitet og bolig og boligkvalitet. Vi vil derfor vurdere dette målet utfra de fire neste. Spørsmålene vi vil forsøke å besvare er: 1. Blir varehandel, som følge av senterstrukturen, lokalisert optimalt i forhold til å skape attraktive byer og tettsteder 2. Bidrar senterstrukturen til at varehandelen lokaliseres slik at transportarbeidet reduseres? 3. Bidrar senterstrukturen til en bærekraftig varehandel som igjen bidrar til attraktive byer og tettsteder? 4. Legger senterstrukturen til rette for en varehandel som tilfredsstiller behovene til flere ulike aldersgrupper? 2.8.1 Blir varehandel, som følge av senterstrukturen, lokalisert optimalt i forhold til å skape attraktive byer og tettsteder Handelens lokalisering Attraktive byer og tettsteder i Oppland 56 Handelsanalysen viser at handelen i liten grad tar hensyn til senterstrukturen i sin lokalisering. Flere steder etablerer handelsnæringen virksomhet utenfor senterstrukturen, eller i et omfang som langt overstiger det handelsvolumet man kunne vente, basert på senterstrukturen. Eksempler på dette er: - Heidal/Bjølstad som ikke er en del av senterstrukturen, men der varehandelsvolumet er på størrelse de lokale handelsstedene Dovre og Fåvang. - De lokale handelsstedene Brandbu/Jaren og Leira og de kommunale handelssentrene Dokka Ringebu og Lena som har en omsetning på nivå med mange av regionssentrene. Det kan altså se ut som om senterstrukturen i noen tilfeller «bommer» på stedene der aktørene finner det lønnsomt å etablere handel. Samtidig ser vi at det noen steder etableres handel i et langt mindre omfang enn senterstrukturen skulle tilsi. Seks kommunale handelssteder (Heggenes, Bismo, Bruflat, Vang og Lesja) har for eksempel et omsetningsvolum på under 100 mill kr, tilsvarende et middels stort lokalt handelssenter. Tilsvarende ser vi at fem lokale handelssenter har et omsetningsvolum på under 50 mill kr, og er dermed mindre enn fem av handelsstedene som står utenfor senterstrukturen. Det er altså ikke alle stedene i senterstrukturen at aktørene finner det lønnsomt å etablere seg i det omfanget senterstrukturen legger opp til. I Figur 35 har vi illustrert de avvikene vi har omtalt over. I figuren vises største og minste senter i de tre senterkategoriene, samt de stedene som er større enn minste sted i overordnet kategori. De regionale handelssentrene (Gjøvik24 og Vinstra) er vist i grønt. Kommunale handelssteder er vist i grått25. I lysegrønt vises alle lokale handelssteder og til sist viser figuren handelssteder utenfor senterstrukturen som er større enn Nord-Sel, i rødt. Figur 35: Omsetning per senter uavhengig av rolle. Kilde: Brønnøysundreg og A&S 1 000 000 900 000 800 000 700 000 600 000 500 000 400 000 300 000 200 000 100 000 - 24 Merk at omsetning på Gjøvik overstiger den maksimale akseverdien vi har satt i denne figuren 25 Vang er nest minst. Lesja er så lite at ville måttet liste opp så godt som alle lokale handelssteder fordi disse er større enn Lesja. Attraktive byer og tettsteder i Oppland 57 Bruk av absolutte omsetningsgrenser på f.eks 50 og 100 mill kr skal man være forsiktig med. Det handler selvfølgelig om å dimensjonere handel etter lokal etterspørsel. Men det er naturlig å tro at det finnes noen absolutte minimumsgrenser av omsetning som er nødvendig for lønnsomhet og bærekraftighet. Nivået på disse grensene vil vi ikke mene noe om. Som en tredje ting kan det også nevnes at det har vokst frem en rekke bydelssenter slik som Rosenlund i Lillehammer og Kopperud i Gjøvik. Disse er ikke inkludert i senterstrukturen, selv om man har en kategori som heter Lokale handelssteder og bydelssenter. Kjøpesenter Hva som er definert som regionalt/kommunalt/lokalt senter vil ha betydning for etablering av kjøpesenter. I gjeldende fylkesdelplan for varehandel i Oppland står det bl.a. at det I sentrum av regionsentrene (Otta, Lillehammer, Fagernes, Gjøvik, Raufoss og Gran) ikke er noen øvre grense for størrelsen på kjøpesenter. I kommunale og lokale senter skal kjøpesentrene ikke være større enn 3000 m² i bruksareal, og utenom dette 1500 m². I Miljøverndepartementets føringer i forskrift om rikspolitisk bestemmelse står det i § 3: «Kjøpesenter kan bare etableres eller utvides i samsvar med godkjente fylkesplaner eller fylkesdelplaner med retningslinjer for lokalisering av varehandel og andre servicefunksjoner. For områder som ikke omfattes av slik plan, er det ikke tillatt å etablere eller utvide kjøpesenter med et samlet bruksareal på mer enn 3 000 m².» Gjeldende fylkesdelplan er altså mer liberal enn de rikspolitiske retningslinjene når det gjelder regionsenter, mens den for senter som ikke er definert i senterstrukturen er mer restriktiv. Om et sted er definert som et senter er rammene for utbygging altså videre enn om det ikke er det. Det kan slå uheldig ut for senter uten noen formell rolle, men som har vist seg som er foretrukket handelssted for befolkningen, eksempelvis Brandbu/ Jaren. Ved en revidering av gjeldende plan kan det være klokt å se på hvor handelen faktisk skjer og til en viss grad respektere de lokaliseringene markedet har etablert som attraktive og lønnsomme handelsarealer. Videre bør man analysere hvordan etablering av kjøpesenter har påvirket omsetningen til de ulike byene og tettstedene over tid. Dernest bør man vurdere om dette er hensiktsmessig opp mot andre mål i planprogrammet. Man bør heller ikke kommet dit at retningslinjene løper etter og legger til rette for handel, der investorer og kapitaleiere har funnet det passende å bygge et nytt handelssted. Senterstrukturen bør ligge i forkant og styre hvor ny handel skal etableres, men selvsagt med respekt for at lokalisering og handelsomland må gi rom for lønnsom handelsvirksomhet. Attraktive byer og tettsteder i Oppland 58 2.8.2 Bidrar senterstrukturen til at varehandelen lokaliseres slik at transportarbeidet reduseres? En senterstruktur hvor sentrene ikke oppfyller rollen sin slik at innbyggerne må ut av egen kommune for å handle, eller i verste fall ut av egen region, fører til økt transportarbeid i forbindelse med innkjøp. Sterkere kommune- eller regionssentra kunne kanskje redusert transportarbeidet. Det er særlig VG2 som søker beliggenhet i etablerte handelssteder. Dette stemmer godt overens med de egenskapene vi la til grunn når vi definerte VG2. Dekningsgradene indikerer en relativt sterk underdekning av VG2 i mange kommuner og noen regioner. Tabell 5. Transportarbeid VG1 VG2 SUM Modell 222 mill km 93 mill km 315 mill km Senterstruktur 167 mill km 76 mill km 243 mill km Tabellen over viser det transportarbeidet som ble beregnet av modellen i avsnitt 2.5.2.5, for VG1 og VG2, totalt 315 mill km. Modellanslaget er basert på det modellen tror er handelsmønstrene i Oppland pr i dag. I kolonnen til høyre har vi laget et stilisert eksempel der befolkningen alltid handler VG1 i det nærmeste lokale senteret og VG2 i nærmeste kommunale senter26, ift. bolig eller arbeidsted. Altså en situasjon der alle sentrene nærmest overoppfyller sin rolle ihht. senterstrukturen. Et veldig teoretisk scenario, som kanskje ikke er spesielt ønskelig heller. Men det tjener likevel som et holdepunkt for hva som er mulig å få til ift. minimering av transportarbeid. En senterstruktur der alle får dekket sine handelsbehov innenfor egen bo kommune er neppe realistisk i Oppland, spesielt ikke i de minste kommunene. Kartlegging av dagens omsetning har vist at man i alle fall er langt unna en slik situasjon nå. Innkjøpsreiser på tvers av kommunegrenser bør derfor aksepteres i en hvis utstrekning. Innkjøpsreiser på tvers av regionsgrensene derimot vil gi en større økning i antall kilometer kjørt i forbindelse med innkjøpsreiser, enn interkommunale reiser. Regionene representerer et større handelsomland, som gir handelsbedriftene større grunnlag for lønnsom drift. Derfor kan det være klokt å ha et bevisst forhold til hvilken handelslekkasje man skal akseptere ut av en region. Man kan gjøre valg rundt hvilke bransjer man ønsker at regionen skal ha god dekning av, samtidig som man aksepterer at det f.eks neppe komme en IKEA i hver region, og dermed må man kanskje regne med at det alltid vil være en viss handelslekkasje. En satsing i regionene med bevissthet rundt handelslekkasjer og ambisjon om dekningsgrader nært 1 på regionsnivå i mange bransjer kan således være et godt mål. Det vil være mange veier til et slikt mål, både mht. bosettingsmønster, byromutforming etc. Vi tror det er viktig at kommunene i en region kommer frem til en felles enighet om rollefordelingen mellom regionssenteret og de øvrige handelsstedene i regionen, slik at de sentrene man satser på får et omland og en konkurransesituasjon som muliggjør bærekraftig og lønnsom handel. 26 De som bor i et regionalt senter eller et kommunalt senter anser dette som sitt lokale (evt. også sitt kommunale) senter. Attraktive byer og tettsteder i Oppland 59 I en slik strategi vil det også være naturlig å tenke transportinfrastruktur. Det bør være lettere for innbyggerne i regionen å komme seg til eget regionssenter, enn til regionssenteret i en annen region. Regionssentrene bør være naturlige knutepunkt både for kollektivtrafikk og veier. Handelsmønsteret for VG3 er litt mer sammensatt, en for de to andre varegruppene. VG3-butikkene trenger et stort omland, men de trenger også store arealer. Ofte lokaliserer de seg i nærheten av de store regionssentrene, men vi ser at disse ofte legger seg et godt stykke utenfor sentrene, gjerne langs hovedveiene mellom tettstedene. Et godt eksempel er VG3-handelen mellom Gran og Jevnaker. VG3-handelen er slik sett litt mer frikoblet fra senterstrukturen enn VG2 og mindre avhengig av senterstrukturen enn VG2. Den vil uansett ønske å ligge langs veletablert infrastruktur nært de store bosettingsområdene. (Se «Figur 12. Varehandelsomsetning VG2 - fordelt på tettsted. Kilde: Brønnøysundregistrene, Geodata, Analyse & Strategi», og «Figur 14. Varehandelsomsetning VG3 - fordelt på tettsted. Kilde: Brønnøysundregistrene, Geodata, Analyse & Strategi» for illustrasjon) 2.8.3 Bidrar senterstrukturen til en bærekraftig varehandel som igjen bidrar til attraktive byer og tettsteder? Varehandelen er en del av et større tilbud (service, offentlige tjenester, opplevelser etc) som til sammen skaper attraktive byer og tettsteder. Vi tror det er viktig å se på samspillet mellom handel og tettstedets øvrige attraktivitet og hvordan dette gir en naturlig selvforsterking som fører til at byen eller tettstedet får en egen gravitasjonskraft. En sterkt etablert varehandel vil trekke folk og arbeidsplasser til byen/tettstedet. Det vil bidra til å skape en attraktiv by-/tettstedskjerne. En attraktiv sentrumskjerne vil igjen tiltrekke seg folk og handel, som igjen styrker varehandelen. Dette blir en god sirkel som skaper en attraktiv by eller tettsted. En handelsnæring blir aldri sterk og bærekraftig, uten en god lønnsomhet. Lønnsomhet avhenger selvsagt av kostnader og effektiv drift, men også av omsetningsvolumer. Uten omsetningsvolumer blir det ingen lønnsomhet, og omsetningsvolumene henger tett sammen med kjøpekraften i handelsomlandet. Har man for mange handelssteder reduseres gjerne den geografiske utstrekningen av handelsomlandet til hvert av handelssentrene, og undergraver mulighetene for lønnsomhet i varehandelsnæringen. Det finnes flere måter å styrke kjøpekraften i et omland på. Å redusere antall handelssteder for å gi de resterende handelsstedene et større geografisk omland er selvfølgelig en mulighet. Dette kan imidlertid fort føre til økt transportarbeid. En annen mulighet er å legge til rette foret mer konsentrerte bosettingsmønster. Å øke antallet innbyggere i det eksisterende geografiske omlandet, gjerne nært de handelsstedene man ønsker å styrke, vil også gi grunnlag for økt lønnsomhet i handels- og servicenæringen. Attraktive byer og tettsteder i Oppland 60 I en situasjon der kjøpekraften i omlandene blir for liten styrer markedet hvem som overlever og hvem som går konkurs. Da oppstår lett en stor og tilfeldig geografisk spredning av handelen, slik man kan se tegn til i deler av Oppland fylke. Tilfeldig geografisk spredning av handel kan gi levedyktige enkeltbedrifter – de har tross alt ikke gått konkurs, slik som konkurrentene. Det fremmer imidlertid ikke konsentrasjon av handel. Konsentrasjon av handel gir større attraktivitet og dermed sannsynligvis størst mulighet til å vinne konkurransen om den mest attraktive handelskapitalen, i følge en rapport fra Asplan Viak27. Asplan Viak finner videre at dette også gir større økonomiske ringvirkninger til annen virksomhet, sterkere impuls til den kreative byen og større bidrag til investeringskapital til krevende byutviklingsprosesser. Det kan også være et sammenfall mellom sterk konsentrasjon av varehandel, sterk regional trekkraft som handelssenter og befolkningsvekst. En for desentralisert handel kan, i følge Floridas teorier, føre til at noen senter blir for små. Følgene av liten omsetning i sentrum er at det ikke er insentiver for å etablere næringsvirksomhet her, det er ikke rom for å skape gode møtesteder, og dermed vil det heller ikke komme mennesker hit. Resultatet er lite attraktive sentrum uten mennesker eller aktivitet. Vi har tidligere i rapporten påpekt at en rekke handelssteder, spesielt kommunale og lokale handelsteder, er svært små. Tilsynelatende klarer ikke disse stedene å tiltrekke seg handelsaktivitet. Vi antar at dette i stor grad henger sammen med manglende lønnsomhetspotensial, sett fra varehandelens ståsted. Dette er trolig for liten kjøpekraft i handelsomlandet, samtidig som handelssentrene i nærheten har et gravitasjonskraft som strekker seg utover sitt eget tiltenkte omland. Vi har også funnet at samtlige regioner utenom Lillehammerregionen (og delvis også Valdres) opplever handelslekkasjer ut av regionen på de typiske varene som gjerne handles i sentrum (VG2). Basert på dette, mener vi det er grunn til å spørre om de respektive regionssentrene klarer å fylle sin rolle som attraktive byer? Har de en tilstrekkelig sterk gravitasjonskraft til at de mer nisjepregede VG2-aktørene finner det lønnsomt å etablere seg i disse byene? I Gjøvik, Lillehammer og Fagernes/Leira finnes et rimelig godt dimensjonert handelstilbud, og de tre byene fyller rollen sin som regionalt handelssenter relativt godt. Like fullt kan det være grunn til å studere handelskonseptene innenfor disse tre byene, og hvordan sentrumshandelen utvikler seg. I Lillehammer synes det som Strandtorget og sentrum har funnet en slags balanse og en rollefordeling. Samtidig finnes det kanskje et potensial for å trekke enda flere tilreisende handlende til Strandtorget, videre opp i sentrum av Lillehammer. På Fagernes/Leira er det samlede tilbudet svært godt, men veldig mye av handelen foregår i Leira. Hvordan påvirker dette Fagernes sentrum som en levende by med attraktive byrom der folk møtes? På Gjøvik må CC Gjøvik sies å være relativt godt integrert i 27 «Senterstruktur – og handelsanalyse Grenland», 2013, Asplan Viak Attraktive byer og tettsteder i Oppland 61 sentrum. Sentrumshandelen har vist en positiv utvikling fra 2008 til 2012, men fortsatt ligger handelsomsetningen i sentrum langt under nivået fra 2004, i følge TØI. 2.8.4 Bolig og boligkvalitet - Er dette byer og tettsteder som folk ønsker å bo i - i alle livsfaser? Hvordan kan varehandelen bidra til å skape byer og tettsteder som er attraktive å bo i, både for ung og gammel? Dette kan selvsagt ikke løses utelukkende fra et varehandelsperspektiv. Med et bredt generasjonsperspektiv spiller selvsagt det offentlige og private tjenestetilbudet en viktig rolle. Det trengs barnehager, utdanningsinstitusjoner, fritidstilbud, serveringstilbud, helsetjenester, NAVkontor, omsorgsboliger etc. Men hva kan varehandelen bidra med? Varehandelen må på mange måter speile generasjonene den også, slik som tjenestetilbudet. Befolkningen må kunne finne gode varetilbud innen et bredt spekter av bransjer, fra babyutstyr, bokhandler, sportsbutikker, møbler og interiør, byggevare, bilforhandler, apotek etc. Dessuten må det være et bredt utvalg innenfor viktige bransjer også. Det holder ikke med én klesbutikk for å kle opp begge kjønn i 3-4 generasjoner. Det må være valgmuligheter, kanskje ikke lokalt, eller i kommunen, men definitiv regionalt. Og det må legges til rette for at innbyggerne lett kan gjennomføre innkjøp innenfor regionen, også de som ikke kjører bil. I lys av dette er det naturlig å se på dekningsgradene som ble belyst i avsnitt 2.4. Flere kommuner har svært lav dekningsgrad. Det betyr at det er en høyere etterspørsel enn den lokale handelsstanden klarer å dekke. Det indikerer at en stor andel av innbyggernes innkjøp gjøres utenfor kommunen For de mest elementære varebehovene som dagligvarer og drivstoff (VG1), regnes under én som en lav dekningsgrad. Man skal i liten grad måtte reise ut av egen kommune for å handle dagligvarer. Både Sør- Fron, Østre Toten, Vestre Toten, Lunner, Søndre Land, Etnedal har en slik lav dekningsgrad. Lokale og til dels kommunale senter forventes ikke å dekke varegruppe 2 fullt ut, men en dekningsgrad under 0,5 regnes likevel som svært lavt. I Oppland gjelder dette kommunene Lesja, SørFron, Lunner og Vestre Slidre. Varegruppe 3 forventer man å finne mest av nært de regionale sentrene. Det er likevel interessant å se at man i Vang og Etnedal har en dekningsgrad nær null, og man må derfor helt sikkert ut av sin kommune for å få kjøpt seg møbler og hvitevarer etc. Attraktive byer og tettsteder i Oppland 62 Tabell 6. Oversikt over kommuner med lav dekningsgrad i ulike varegrupper Basert på de dekningsgradene som vi har beregnet for Oppland tror vi at det er en del sentra i senterstrukturen som ikke har en varehandel som bidrar til å gjøre sentraene til attraktive bosteder for en befolkning med stor spredning i alderssammensetningen. 2.9 SAMMENDRAG DEL 1 Handelsvolumer Den samlede omsetningen i Opplands varehandelsbedrifter er 16,5 mrd. kr. Mer enn halvparten av omsetningen foregår i de regionale handelssentrene. Nesten 25% omsettes i de kommunale handelsstedene, mens i underkant av 15% omsettes i steder som i fylkesplanen er definert som lokale handelssteder eller bydelssenter. Det er stor variasjon i totalomsetningen innenfor de tre senterkategoriene (regionale, kommunale og lokale). Noen senter virker å være så små at det kan stilles spørsmålstegn ved om de fyller den funksjonen de er tildelt i fylkesdelplanen. Nær 75% av omsetningen foregår innenfor grensene til en by eller et tettsted. De eksterne kjøpesentrene og bydelssentrene står for 13% av omsetningen, mens BigBox-områdene står for ca. 8%. Nettbutikker i Oppland omsetter for omlag 85 mill kr, om lag 0,1% av totalomsetningen i fylke. Den geografiske plasseringen av omsetning pr varegruppe følger et relativt normalt mønster der dagligvarer kan kjøpes lokalt, faghandel foregår i stor grad i byene, og store varer omsettes nært de store byene og tettstedene (ofte utenfor sentrumssonen). Oppland skiller seg ut ved å ha en overdimensjonert dagligvarehandel, ofte i tettsteder nær store hytteområder. Etterspørsel Samlet etterspørsel fra Opplands befolkning er beregnet til 16,4 mrd. kr. I tillegg kommer etterspørsel fra ikke-opplendinger som eier hytter i Oppland på om lag 0,65 mrd. kr. Attraktive byer og tettsteder i Oppland 63 Om lag 40% av etterspørselen er dagligvarer, og det samme gjelder fagvarer. Store varer utgjør knappe 20% av etterspørselen. Opplendingene netthandler varer for omlag 1,3 mrd. kr pr år. Nettbutikker i Oppland omsetter for ca. 85 mill kr. Netthandel fører til en stor netto handelslekkasje ut av fylket. Samtidig bringer det et vareutvalg man vanligvis må til byene for å finne, ut til det lokale postkontoret - også i grisgrendte strøk. Den samlede etterspørselen er størst i Gjøvikregionen, deretter følger Lillehammerregionen og Hadelandsregionen. Etterspørselen etter varer er fremskrevet til 2025, basert på SSBs befolkningsprognoser og en årlig vekst i disponibel inntekt på 1,6%. Befolkningen vokser sterkest i Hadelandsregionen (11%). I Lillehammerregionen og Gjøvikregionen ventes 7-8% vekst. I Nord- og Midt-Gudbrandsdalen og i Valdres ventes en mer forsiktig vekst. Dekningsgrader Oppland fylke har samlet sett en liten overdekning av varehandel i forhold til befolkningens etterspørsel. Det er særlig overdekning av dagligvarehandel. Hyttemarked og turisme er viktige årsaker til dette. Fylket har en underdekning av fagvarer, som typisk handles i byer og tettsteder. Lillehammerregionen og Valdres har en tydelig overdekning av varehandel. For Valdres er det spesielt dagligvarer og i noen grad store varer som bidrar til dette. Lillehammerregionen har overdekning på alle varegrupper. Gjøvikregionen og Hadeland har et tilbudsunderskudd som antyder handelslekkasjer ut av regionen. I Gudbrandsdalsregionene er det en kraftig overdekning av dagligvarer, mens Nord-Gudbrandsdal også har en overdekning av salg av store varer. Når det gjelder fagvarer, varegruppen som gjerne knyttes sterkest til by-/tettstedshandel, er det kun Lillehammerregionen som har overdekning. Alle de fem andre regionene opplever handelslekkasje ut av regionen innenfor denne varegruppen. Transportarbeid Det finnes begrenset med data om reisevaner i Oppland, spesielt knyttet til innkjøpsreiser. Mange av beregningene i denne studien, er i stor grad er basert på nasjonale parametere og lokale befolkningstall. Fylket har bestilt en rapport om reisevaner i fylket, som dessverre ikke var tilgjengelig på det tidspunktet denne rapporten ble ferdigstilt. Vi antar at den bestilte rapporten vil gi et verdifullt faktagrunnlag for videre arbeid. Innkjøpsreisene knyttet til dagligvarer er de korteste, men utgjør samtidig det største volumet av innkjøpsreisene ettersom de gjøres såpass hyppig. Innkjøpsreisene knyttet til store varer er i gjennomsnitt lenger enn de knyttet til fag-/detaljhandel. Attraktive byer og tettsteder i Oppland 64 Betingelser for å styrke sentrum Vi finner at antagelsen om at det er kjøpesentre som svekker sentrumshandelen, ikke nødvendigvis stemmer. Kjøpesentre som er lokalisert i, eller tett ved sentrum kan når de er utformet riktig heller styrke sentrum. Viktige elementer er urbant design, arkitektonisk utforming, parkering og funksjonsblanding/ butikkmiks. Der hvor kjøpesentrene ligger utenfor sentrum kan man gjøre tiltak for å sikre ringvirkninger til sentrum, ved å fokusere på tilgjengelighet og attraktivitet. Varehandelens betydning for sosioøkonomiske ulikheter Vi finner ingen klare indikasjoner på at varehandelens organisering i Oppland har store negative sosioøkonomiske effekter for innbyggere i fylket. Få kjøpesenter har en lokalisering som ekskluderer grupper. Kjøpesentrenes profil er i stor grad rettet mot hele befolkningen i handelsomlandet, det samme gjelder møteplassene som kjøpesentrene tilbyr. Det finnes lite litteratur og primærdata på dette området, og dersom Oppland fylkeskommune anser dette som et prioritert spørsmål vil vi anbefale å gjennomføre en kunde-/beboerundersøkelser. Analyse av senterstrukturen i Oppland opp mot overordnete mål Senterstrukturen i Oppland bygger ikke fullt og helt opp under de overordnede målene for byer og tettsteder i planprogrammet, slik vi ser det. Senterstrukturen omfatter mange steder, over 40. Kjøpekraften i en del handelsomland blir tilsynelatende for liten til understøtte lønnsom, bærekraftig handel. Det fører til at handelen velger å ikke etablere seg alle de utpekte handelsstedene. Videre «bommer» senterstrukturen i noen områder, og vi observerer at handelen noen steder har valgt å etablere seg utenfor senterstrukturen. Dette fører blant annet til en mindre konsentrert handel. Uten konsentrert handel mister man en viktig drivkraft for å skape attraktive byer og tettsteder med egen gravitasjonskraft. Regionale og kommunale handelssteder uten tilstrekkelig størrelse fører til uønskede handelslekkasjer både ut av kommuner og regioner. Handelslekkasjer fører igjen til unødvendig transportarbeid. Dersom man ønsker tettsteder som er attraktive for mange generasjoner stiller det større krav til en bred bransjemiks og mer spesialiserte butikker, som igjen krever handelsomland med enda større samlet kjøpekraft. Attraktive byer og tettsteder i Oppland 65 3 NÆRINGSUTVIKLING, BOSETTING OG ATTRAKTIVITET Økt verdiskaping omtales ofte som målsettingen med all næringsutvikling og næringspolitikk. Det vanligste målet på verdiskaping er bruttoprodukt som angir en nærings/regions samlede produksjonsverdi fratrukket kostnader ved anvendte innsatsvarer og -tjenester. Bruttoproduktet viser hvor mye som blir igjen i en bedrift eller næring til betaling av netto næringsskatter og -avgifter, til avlønning av arbeidskraften (lønnskostnader) og til å opprettholde og avlønne kapitalen. I Norge finnes det ikke god statistikk på regionnivå for bruttoprodukt. Derfor har vi benyttet statistikk for sysselsatte etter arbeidssted, dvs. antallet arbeidsplasser, for å belyse næringsstruktur og -utvikling. Denne indikatoren har flere fordeler: Sysselsettingsutviklingen har en egenverdi som indikator siden mange av virkemidlene i regional- og lokalpolitikken har vært rettet mot sysselsetting og fordi man tradisjonelt har vurdert arbeidsplasser som avgjørende for bosetting. Sysselsettingsstatistikken er en god statistikkilde med relativt rask produksjon og som finnes for lengre tidsperioder med både kommune- og næringsfordelte tall. Sysselsatte etter arbeidsstedskommune er en grei indikator på verdiskaping og næringsutvikling på regionalt nivå. Selv om ulike næringer har ulik arbeidskraftintensitet, og selv om denne ofte endres over tid, kan bruk av denne indikatoren forsvares med at det er klare koblinger mellom struktur og utvikling i bruttoprodukt og i sysselsetting. Om lag 2/3 av bruttoproduktet innenfor fastlandsnæringene fordeles da også til lønnskostnader. Sysselsettingsanalysene kan være vel så relevante på regionalt nivå som verdiskapingsanalyser, siden sysselsettingen og lønningene ofte er ”mer lokale” enn andre verdiskapings-komponenter som kapitalutgifter og kapitalavkastning. I næringsdelen vil vi i først gi et bilde av arbeidsmarkedet i Oppland per 4. kvartal 2013. Deretter ser vi på sysselsettingsutviklingen i Oppland og dets kommuner siden år 2000. Videre følger en analyse av næringsstrukturen. Næringsdelen avsluttes med en gjennomgang av bedriftsetableringer og lønnsomhet i næringslivet i Oppland. I bosettingsdelen blir befolkningsutvikling og strukturelle forhold gjennomgått fra nasjonalt nivå og helt ned på tettsteder og delområder i Oppland. både dynamikk og struktur vil bli drøftet. Dynamikken, dvs. utviklingen, avhenger av utvikling i fødsler, dødelighet og nettoinnflytting (innflyttere – utflyttere). Dette avhenger igjen av befolkningsstrukturen og et steds attraktivitet. Avslutningsvis vil vi se på sammenhengen mellom befolkningsvekst og sysselsettingsvekst. Siste del av kapittel 3 er viet faktorer som påvirker bosetting, bedriftsetableringer og besøksnæringer. Attraktive byer og tettsteder i Oppland 66 3.1 ARBEIDSMARKEDET OG SYSSELSETTINGSUTVIKLINGEN I 4. kvartal 2013 var det registrert 87 557 arbeidsplasser og 94 769 sysselsatte innbyggere i Oppland fylke. Det gir en netto utpendling på 7 212 personer. Dvs. at 8 prosent av de yrkesaktive i Oppland har sin arbeidsplass utenfor fylkesgrensen. Lillehammerregionen er den eneste regionen i Oppland med flere arbeidsplasser enn sysselsatte innbyggere. Hadeland er på den annen side den regionen med lavest egendekningsandel, dvs. relativt høy netto utpendling. På kommunenivå er det kun Lillehammer, Gjøvik, Sel og Nord-Aurdal som har netto innpendling. Om lag en tredjedel av de yrkesaktive i Øyer og Gausdal har Lillehammer som arbeidssted, mens en fjerdedel av de yrkesaktive i Vestre- og Østre Toten har Gjøvik som arbeidssted. I MidtGudbrandsdalen skiller Sør-Fron seg ut med høy utpendlingsandel. Over halvparten av de yrkesaktive i Sør-Fron er pendlere og flertallet av dem pendler til Nord-Fron. I Nord-Fron er det flest som pendler til Oslo og Sør-Fron, mens Lillehammer sysselsetter flest utenfor egen kommune i Ringebu. I NordGudbrandsdalen har en overvekt av pendlerne i Dovre og Vågå kommuner sin arbeidsplass i Sel kommune, mens flertallet av pendlerne i Lesja kommune arbeider i Dovre kommune. I Skjåk er det flest som pendler til Lom, mens det i Lom og Sel er et flertall som pendler til Vågå. På Hadeland er det relativt stor utpendling til Oslo/Akershus og Buskerud. I Lunner er det kun 30 prosent som bor og arbeider i samme kommune, og det er over 40 prosent som pendler til Oslo eller Akershus. De fleste som pendler fra Jevnaker arbeider i Buskerud. I Gran har en overvekt av pendlerne sitt arbeidssted i Oslo. I valdres er regionsenterkommunen Nord-Aurdal en viktig sysselsetter for hele regionen. 80 prosent av de yrkesaktive i Nord-Aurdal arbeider i egen kommune, og i samtlige av de øvrige valdreskommuner er pendlingsstrømmen sterkest til Nord-Aurdal. Oppland henger ikke med i den nasjonale sysselsettingsveksten. Siden år 2000 har det vært 6 prosent vekst i antall arbeidsplasser i Oppland og 16 prosent nasjonalt. Det er kun Telemark og Sogn og Fjordane som har svakere vekst enn Oppland. Veksten i fylket kom fortrinnsvis i årene 2005-2008. Etter duppen både nasjonalt og i fylket i 2009 pga. finanskrisen, har sysselsettingsnivået holdt seg forholdsvis stabilt i fylket og tiltatt nasjonalt. På regionnivå kommer Lillehammerregionen best ut i perioden 2000-2013 med 11 prosent sysselsettingsvekst. Deretter følger Hadeland med 9 prosent vekst. Svakest ut kommer Midt- og NordGudbrandsdalen med henholdsvis uendret nivå og litt nedgang. På kommunenivå skiller Gjøvik og Lillehammer seg ut med klart størst økning i antall arbeidsplasser siden år 2000, men den prosentvise veksten har vært sterkest i Gran kommune. Søndre Land kommune har hatt størst nedgang både prosentvis og i antall arbeidsplasser. Attraktive byer og tettsteder i Oppland 67 3.1.1 Utviklingstrekk i arbeidsmarkedet I 4. kvartal 2013 var det registrert 87 557 arbeidsplasser og 94 769 sysselsatte innbyggere i Oppland. Dette ga en netto utpendling på 7 212 personer. Eller sagt på en annen måte en egendekningsandel på 92 prosent. Egendekningsandelen uttrykker hvor stor prosentandel antall sysselsatte som er bosatt i en region (sysselsatte etter bosted) utgjør av totalt antall arbeidsplasser i regionen (sysselsatte etter arbeidssted). 8 prosent av de yrkesaktive i Oppland har altså sin arbeidsplass utenfor fylkesgrensen. Gjøvikregionen har det største arbeidsmarkedet med ca. 33 000 arbeidsplasser. Deretter følger Lillehammerregionen med ca. 20 000 arbeidsplasser. Tabell 7: Sysselsatte etter bosted og arbeidssted i Oppland 4. kvartal 2013. Kilde: Statistisk sentralbyrå (SSB). Lillehammerregionen Midt-Gudbrandsdalen Nord-Gudbrandsdalen Gjøvikregionen Hadeland Valdres Sum Oppland Sysselsatte etter bosted Sysselsatte etter arbeidssted Netto innpendling Egendekningsandel 19 919 6 791 9 626 34 284 14 636 9 513 20 361 5 999 9 062 32 787 10 497 8 851 442 -792 -564 -1 497 -4 139 -662 102 % 88 % 94 % 96 % 72 % 93 % 94 769 87 557 -7 212 92 % Lillehammerregionen er den eneste regionen i Oppland med flere arbeidsplasser enn sysselsatte innbyggere. Nettoinnpendlingen til regionen var på 442 personer i 2013. Hadeland er på den annen side den regionen med lavest egendekningsandel, dvs. relativt høy nettoutpendling. Dette er som forventet, siden en stor del av de yrkesaktive helt sør i fylket har sitt arbeidssted i Oslo, Akershus og Buskerud. Lillehammer og Gjøvik har begge i overkant av 16 000 arbeidsplasser i kommunen. I tillegg til å være de kommunene med klart høyest antall arbeidsplasser, skiller de seg ut med en relativt høy netto innpendling. Dette skyldes deres rolle som regionsenterkommuner, og deres innpendlingstall avspeiles til en viss grad i utpendlingstallene til omlandskommunene. Sel og Nord-Aurdal er de eneste av de øvrige kommunene med nettoinnpendling i 2013. Attraktive byer og tettsteder i Oppland 68 Tabell 8: Sysselsatte etter bosted og arbeidssted i Gudbrandsdalen 4. kvartal 2013. Kilde: Statistisk sentralbyrå (SSB). Sysselsatte etter bosted 0501 Lillehammer 0521 Øyer 0522 Gausdal Sysselsatte etter arbeidssted Netto innpendling Egendekningsandel 13 972 2 676 3 271 16 224 1 785 2 352 2 252 -891 -919 116 % 67 % 72 % 19 919 20 361 442 102 % 0516 Nord-Fron 0519 Sør-Fron 0520 Ringebu 2 932 1 570 2 289 2 714 1 088 2 197 -218 -482 -92 93 % 69 % 96 % Midt-Gudbrandsdalen 6 791 5 999 -792 88 % 0511 Dovre 0512 Lesja 0513 Skjåk 0514 Lom 0515 Vågå 0517 Sel 1 344 1 106 1 178 1 254 1 867 2 877 1 341 882 1 054 1 156 1 603 3 026 -3 -224 -124 -98 -264 149 100 % 80 % 89 % 92 % 86 % 105 % Nord-Gudbrandsdalen 9 626 9 062 -564 94 % Sum Lillehammerregionen Tabell 9: Sysselsatte etter bosted og arbeidssted i Gjøvikregionen, Hadeland og Valdres 4. kvartal 2013. Kilde: Statistisk sentralbyrå (SSB). Sysselsatte etter bosted Sysselsatte etter arbeidssted Netto innpendling Egendekningsandel 0502 Gjøvik 0528 Østre Toten 0529 Vestre Toten 0536 Søndre Land 0538 Nordre Land 14 666 7 394 6 350 2 615 3 259 16 449 5 401 6 229 1 727 2 981 1 783 -1 993 -121 -888 -278 112 % 73 % 98 % 66 % 91 % Gjøvikregionen 34 284 32 787 -1 497 96 % 3 225 4 637 6 774 2 091 2 097 6 309 -1 134 -2 540 -465 65 % 45 % 93 % 14 636 10 497 -4 139 72 % 0540 Sør-Aurdal 0541 Etnedal 0542 Nord-Aurdal 0543 Vestre Slidre 0544 Øystre Slidre 0545 Vang 1 586 657 3 392 1 174 1 821 883 1 300 508 3 928 957 1 380 778 -286 -149 536 -217 -441 -105 82 % 77 % 116 % 82 % 76 % 88 % Valdres 9 513 8 851 -662 93 % 0532 Jevnaker 0533 Lunner 0534 Gran Hadeland Attraktive byer og tettsteder i Oppland 69 3.1.2 Utvikling på fylkes- og regionnivå Hvordan har så arbeidsplassutviklingen vært siden årtusenskiftet i Oppland? I år 2000 var det om lag 82 600 arbeidsplasser og 91 500 sysselsatte bosatt i fylket. Det gir en egendekningsandel på rundt 90 prosent. I figuren under er arbeidsplasser og yrkesaktive vist som henholdsvis sysselsatte etter arbeidssted og sysselsatte etter bosted. I årene 2004-2008 var det god vekst i antall sysselsatte både nasjonalt og i fylket, mens det i det påfølgende året var noe nedgang pga. finanskrisen høsten 2008. De siste 4 årene har antall sysselsatte og antall arbeidsplasser økt med ca. 1 000 i Oppland. Egendekningsandelen har dermed holdt seg stabil på rundt 92 prosent i nevnte periode. Figur 36: Sysselsatte etter bosted og arbeidssted i Oppland 2000-2014. Kilde: SSB og bearbeidet av Østlandsforskning 98000 100% 96000 98% 96% 94000 94% 92000 92% 90000 90% 88000 88% 86% 86000 84% Sysselsatte etter bosted 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 80% 2002 82000 2001 82% 2000 84000 Sysselsatte etter arbeidssted Arbeidsplassdekning i % (høyre akse) Oppland og Hedmark har de senere årene hatt en svakere sysselsettingsutvikling enn landet for øvrig. Siden år 2000 har det vært 6 prosent vekst i antall arbeidsplasser i Oppland og 16 prosent nasjonalt. Det er kun Telemark og Sogn og Fjordane som har hatt svakere vekst enn Oppland etter årtusenskiftet. Attraktive byer og tettsteder i Oppland 70 Figur 37: Utvikling i antall arbeidsplasser nasjonalt og fylkesfordelt. 2000-2013. Kilde: SSB og bearbeidet av Østlandsforskning 130 Vekst 2000 - 2013 125 0% 3% 3% 5% 10% 15% 20% 25% 30% 35% 40% 110 105 100 95 90 85 Norge 03 Oslo 02 Akershus 04 Hedmark 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 80 2004 18% 14% 13% 12% 12% 11% 10% 9% 9% 7% 7% 6% 115 2003 23% 23% 23% 120 2002 27% 2001 34% 2000 11 Rogaland 02 Akershus 10 Vest-Agder 16 Sør-… 12 Hordaland 06 Buskerud 17 Nord-… 07 Vestfold 15 Møre og… 09 Aust-Agder 19 Troms… 20 Finnmark… 01 Østfold 03 Oslo 04 Hedmark 18 Nordland 05 Oppland 08 Telemark 14 Sogn og… 05 Oppland Den relativt svake arbeidsplassveksten i Oppland, sammenlignet med landet totalt, skyldes dels næringsstruktur og dels konkurranseevne. I Oppland utgjør primærnæringene fortsatt en relativt stor andel av arbeidsplassene i fylket og her har det både nasjonalt og i alle regioner i Oppland vært en nedadgående trend over flere tiår. Videre har det vært en nedadgående trend nasjonalt de senere år innen deler av tradisjonell industri. Vi tenker da spesielt på trelast-, trevare- og møbelindustri, industribransjer som har vært, og delvis er, tungt representert i Oppland. I tillegg er enkelte industrisegmenter i fylket sterkt konjunkturfølsomt, så som bildelindustrien på Raufoss. På den annen side er det i fylket et forholdsvis høyt innslag av offentlige arbeidsplasser, noe som demper svingningene i forhold til skiftende konjunkturer. Betydningen av næringsstruktur og konkurransekraft for sysselsettingsutviklingen vil bli drøftet nærmere i et senere delkapittel. På regionnivå er det forholdsvis store forskjeller i sysselsettingsveksten de siste 13 årene. Best utvikling har det vært i Lillehammerregionen med 11 prosent vekst. Deretter følger Hadeland med 9 prosent vekst, til tross for en nedgang i antall arbeidsplasser det siste året. Hadeland er for øvrig den eneste regionen med flere arbeidsplasser i dag enn i «toppåret» 2008. Gjøvikregionen har siden 2000 hatt vekst på linje med fylket totalt, mens Valdres har hatt vekst på 3 prosent. Svakest ut kommer Midt- og Nord-Gudbrandsdalen. I førstnevnte region var det god vekst i årene 2004-08, etterfulgt av et markert fall i 2009. I de påfølgende årene har antall arbeidsplasser holdt seg forholdsvis stabilt i Midt-Gudbrandsdalen, og antallet i 2013 er nær det samme som i 2000. I Nord-Gudbrandsdalen var det 2 prosent nedgang i antall arbeidsplasser i perioden 2000 - 2013, og det har vært små svingninger i perioden. Attraktive byer og tettsteder i Oppland 71 Figur 38: Sysselsatte etter arbeidssted. Regionfordelt. 2000-2013. Indeks. År 2000=100. Kilde: SSB og bearbeidet av Østlandsforskning. 115 110 105 100 95 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 90 Oppland Lillehammerreg Midt-Gudbrandsdalen Nord-Gudbrandsdalen Gjøvikregionen Hadeland Utvikling i Lillehammerregionen I Lillehammerregionen var det som tidligere nevnt registrert ca. 20 400 arbeidsplasser ved utgangen av 2013. Dette var en økning på 2 100 eller 11 prosent siden årtusenskiftet. Regionens arbeidsplasser fordeler seg med rundt 16 200 i Lillehammer, 1 800 i Øyer og 2 400 i Gausdal. I perioden 2005-2008 var det sterk sysselsettingsvekst i både Lillehammer, Øyer og Gausdal. I 2009 falt antall arbeidsplasser i alle kommunene, mens utviklingsforløpet i de etterfølgende årene var svært forskjellige, og det er kun Lillehammer som i 2013 hadde flere arbeidsplasser enn før fallet i 2009. Det siste året (2013) har antall arbeidsplasser økt med 1 prosent i Lillehammer, 2 prosent i Gausdal og falt med 4 prosent i Øyer. Svikten i sistnevnte kommune skyldes fortrinnsvis lavere aktivitet i bygg og anleggssektoren. Figur 39: Sysselsatte etter arbeidssted. Lillehammerregionen. 2000-2013. Indeks. År 2000=100. Kilde: SSB og bearbeidet av Østlandsforskning. 115 110 105 100 95 Lillehammerreg 0501 Lillehammer 0521 Øyer 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 90 0522 Gausdal Attraktive byer og tettsteder i Oppland 72 Utvikling i Midt-Gudbrandsdalen I Midt-Gudbrandsdalen var det ved inngangen til 2014 rundt 6 000 arbeidsplasser, fordelt på ca. 2 700 i Nord-Fron, 1 100 i Sør-Fron og 2 200 i Ringebu. Antall arbeidsplasser i regionen totalt er tilnærmet uendret de siste 13 årene. Nord-Fron er vekstkommunen i regionen med en økning på 6 prosent i perioden 2000-2013. I samme periode var det et fall på hele 10 prosent i Sør-Fron og 2 prosent i Ringebu. Det siste året har pilen pekt opp igjen for Ringebu og svakt ned for Nord- og SørFron. Siste års vekst i Ringebu kan i stor grad tilskrives økt aktivitet i bygg og anleggsbransjen, både innen oppføring av bygninger og innen anleggsvirksomhet. Nedgangen i Nord-Fron i 2013 kan i stor grad forklares med færre ansatte i treindustrien pga. Forestias nedleggelse av sponplatefabrikken på Kvam. I Sør Fron er det kun mindre bransjemessige justeringer i bemanningen det siste året og størst nedgang finner vi innen offentlige pleie- og omsorgstjenester. Figur 40: Sysselsatte etter arbeidssted. Midt-Gudbrandsdalen. 2000-2013. Indeks. År 2000=100. Kilde: SSB og bearbeidet av Østlandsforskning. 115 110 105 100 95 90 85 Midt-Gudbrandsdalen 0516 Nord-Fron 0519 Sør-Fron 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 80 0520 Ringebu Utvikling i Nord-Gudbrandsdalen Det var i overkant av 9 000 arbeidsplasser i Nord-Gudbrandsdalen i 4. kvartal 2013. Flest arbeidsplasser i Sel kommune med rundt 3 000. Det er kun Dovre og Vågå som har flere arbeidsplasser i kommunen i dag enn i år 2000. Svakest utvikling i perioden 2000-2013 har det vært i Lom med et fall i antall arbeidsplasser på 10 prosent. Deretter følger Sjåk med en nedgang på 5 prosent. Det siste året (2013) har det kun vært vekst i Vågå og Skjåk. Veksten har her stort sett kommet innen industri, forretningsmessig tjenesteyting og offentlig sektor. Attraktive byer og tettsteder i Oppland 73 Figur 41: Sysselsatte etter arbeidssted. Nord-Gudbrandsdalen. 2000-2013. Indeks. År 2000=100. Kilde: SSB og bearbeidet av Østlandsforskning. 115 110 105 100 95 90 85 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Nord-Gudbrandsdalen 0511 Dovre 0512 Lesja 0513 Skjåk 0514 Lom 0515 Vågå 2012 2013 0517 Sel Utvikling i Gjøvikregionen I 4. kvartal 2013 var det i underkant av 33 000 arbeidsplasser i Gjøvikregionen. Omlag halvparten av dem var i Gjøvik kommune. Regionen hadde en arbeidsplassvekst i perioden 2000-2013 på 6 prosent. Vekstkommunene var Gjøvik, Østre Toten og Nordre Land. De tre kommunene har hatt en positiv trend i hele perioden. Bildet er annerledes for Søndre Land og Vestre Toten. Begge kommuner hadde færre arbeidsplasser i 2013 enn i 2000. Den svake utviklingen i Vestre Toten kan dels forklares med endring av kommunegrense mot Østre Toten i 2002, men også at Raufossmiljøet ble hardt rammet av finanskrisen i 2008. Bortfall av industriarbeidsplasser, og da spesielt innen møbelindustrien, har vært av betydning for utviklingen i Søndre Land. Figur 42: Sysselsatte etter arbeidssted. Gjøvikregionen. 2000-2013. Indeks. År 2000=100. Kilde: SSB og bearbeidet av Østlandsforskning. 120 115 110 105 100 95 90 85 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 80 Gjøvikregionen 0502 Gjøvik 0528 Østre Toten 0529 Vestre Toten 0536 Søndre Land 0538 Nordre Land Attraktive byer og tettsteder i Oppland 74 Utvikling i Hadeland På Hadeland var det ca. 10 500 arbeidsplasser ved utgangen av 2013. Rundt 6 300 av dem var i Gran kommune og rundt 2 100 i Jevnaker og Lunner. Siden 2000 har antall arbeidsplasser i regionen økt med ca. 9 prosent. Sterkest vekst var det i Gran kommune med 16 prosent. Veksten i Lunner kommune var på 7 prosent, mens det var tilsvarende prosentvis nedgang i Jevnaker kommune. Arbeidsplassnedgangen på Jevnaker kan bl.a. tilskrives færre arbeidsplasser innen industri, finansiell tjenesteyting og overnattingsvirksomhet. På Gran og Lunner har veksten fortrinnsvis vært drevet av økt aktivitet innen bygg og anlegg, forretningsmessig tjenesteyting og offentlig sektor. Figur 43: Sysselsatte etter arbeidssted. Hadeland. 2000-2013. Indeks. År 2000=100. Kilde: SSB og bearbeidet av Østlandsforskning. 120 115 110 105 100 95 90 85 Hadeland 0532 Jevnaker 0533 Lunner 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 80 0534 Gran Utvikling i Valdres I Valdres var det ca. 8 900 arbeidsplasser i 4. kvartal 2013. Dvs. 3 prosent vekst siden 2000. Sterkest vekst var det i Vang kommune med nær 15 prosent. I Nord- og Sør-Aurdal var veksten 5-7 prosent, mens det i Vestre og Øystre Slidre var en nedgang på 3-4 prosent. Svakest utvikling var det i Etnedal med 11 prosent nedgang. I sistnevnte kommune har sysselsettingspila pekt nedover helt siden 2009, fortrinnsvis pga. færre arbeidsplasser innen primærnæringer, persontransport og helsetjenester. Attraktive byer og tettsteder i Oppland 75 Figur 44: Sysselsatte etter arbeidssted. Valdres. 2000-2013. Indeks. År 2000=100. Kilde: SSB og bearbeidet av Østlandsforskning. 120 115 110 105 100 95 90 85 Valdres 0540 Sør-Aurdal 0541 Etnedal 0543 Vestre Slidre 0544 Øystre Slidre 0545 Vang 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 80 0542 Nord-Aurdal 3.1.3 Pendling Det er store forskjeller mellom regionene i Oppland i hvor stor grad det pendles og hvor det pendles. Vi har tidligere i rapporten sett at det kun er Lillehammerregionen som har nettoinnpendling. Dvs. flere arbeidsplasser enn sysselsatte innbyggere. I dette avsnittet vil vi se nærmere på pendlingsstrømmene. De fleste pendlerne i Lillehammerregionen pendler til en nabokommune. Lillehammerregionen er en integrert bo- og arbeidsmarkedsregion. Den største pendlingsstrømmen går fra Øyer og Gausdal til Lillehammer. Det er lite pendling fra Lillehammerregionen til Gudbrandsdalen. I 2013 pendler det flere over fylkesgrensa til Hedmark enn det pendler til andre regioner i Oppland. I Midt-Gudbrandsdalen er det også betydelig interaksjon mellom kommunene i regionen i form av pendling. Sammenlignet med Lillehammerregionen pendles det mer ut fra Midt-Gudbrandsdalen enn det gjør fra Lillehammerregionen, noe som må ses i sammenheng med størrelsen på arbeidsmarkedet i Lillehammer. Samtlige kommuner har pendling til Lillehammer, og det er Ringebu som har den sterkeste koblingen til Lillehammer. Nord-Fron har også en del pendling til nabokommunen Sel. Pendlingen i Midt-Gudbrandsdalen har økt siden 2000 og det er spesielt pendlingen fra Sør-Fron og Ringebu til Nord-Fron som øker. Pendlingsmatrisene nedenfor viser en prosentfordeling av hvor pendlerne i de enkelte kommuner har sitt arbeidssted. I enkelte tilfeller avviker summen litt fra hundre prosent pga. avrundinger. Attraktive byer og tettsteder i Oppland 76 Tabell 10: Pendlingsmatrise for Lillehammerregionen og Midt-Gudbrandsdal. 2013. Kilde: SSB og bearbeidet av Østlandsforskning. Arbeidssted Lillehammer Øyer Gausdal Nord-Fron Sør-Fron Ringebu Rest Oppl AkersOslo hus Hedm Rest Norge Bosted Lillehammer 76 % 2% 2% 0% 0% 0% 4% 2% 5% 6% 3% Øyer 32 % 47 % 5% 0% 0% 3% 2% 1% 3% 4% 3% Gausdal 32 % 3% 55 % 0% 0% 0% 2% 1% 3% 2% 2% Nord-Fron 3% 0% 0% 65 % 7% 4% 7% 1% 7% 1% 4% Sør-Fron 4% 0% 0% 22 % 46 % 12 % 4% 2% 5% 1% 4% Ringebu 6% 3% 0% 5% 4% 71 % 2% 1% 3% 2% 2% I Gjøvikregionen er det forholdsvis stor innpendling til Gjøvik kommune fra dets omlandskommuner. Om lag en fjerdedel av de yrkesaktive i Vestre- og Østre Toten arbeider i Gjøvik kommune. Det er også en forholdsvis høy innpendling til Gjøvik fra Søndre Land. Blant pendlerne i Gjøvik kommune er det flest som pendler til Vestre Toten. Hadeland har en betydelig lavere egendekningsandel av arbeidsplasser en de andre regionene. I Lunner er det kun 30 prosent som bor og arbeider i samme kommune, og det er neste like mange som arbeider i Oslo. De fleste som pendler fra Jevnaker arbeider i Buskerud. I Gran har en overvekt av pendlerne sitt arbeidssted i Oslo. Tabell 11: Pendlingsmatrise for Gjøvikregionen og Hadeland. 2013. Kilde: SSB og bearbeidet av Østlandsforskning. Arbeidssted Gjøvik Østre Toten Vestre Toten Søndre Land Nordre Jevnak Lunn Land er er Gran Rest Akers Oslo Oppl Rest Hedm Norg e Bosted Gjøvik 69 % 3% 8% 1% 1% 0% 0% 1% 5% 1% 4% 6% 2% Østre Toten Vestre Toten Søndre Land 23 % 52 % 12 % 0% 0% 0% 0% 1% 1% 3% 4% 2% 2% 24 % 7% 57 % 1% 0% 0% 0% 2% 1% 2% 3% 2% 2% 17 % 2% 7% 49 % 11 % 0% 0% 3% 2% 2% 4% 2% 2% Nordre Land 10 % 0% 1% 5% 71 % 0% 0% 0% 6% 1% 3% 1% 2% Jevnaker 0% 0% 0% 0% 0% 41 % 4% 6% 0% 6% 7% 0 % 34 % Lunner 1% 0% 0% 0% 0% 2 % 30 % 16 % 0 % 16 % 28 % 0% 6% Gran 2% 0% 1% 0% 0% 2% 1% 1% 5% 5 % 66 % 6 % 12 % I Valdres er regionsenterkommunen Nord-Aurdal en viktig sysselsetter for hele regionen. 80 prosent av de yrkesaktive i Nord-Aurdal arbeider i egen kommune, og i samtlige av de øvrige valdreskommuner er pendlingsstrømmen sterkest til Nord-Aurdal. Attraktive byer og tettsteder i Oppland 77 Tabell 12: Pendlingsmatrise for Valdres. 2013. Kilde: SSB og bearbeidet av Østlandsforskning. Arbeidssted NordAurdal Vestre Slidre Øystre Slidre Oslo Hedm Rest Norge Etnedal 68 % 2% 13 % 0% 0% 0% 3% 2% 3% 0% 8% Etnedal 4% 60 % 15 % 1% 1% 0% 12 % 1% 4% 0% 3% Nord-Aurdal 2% 1% 79 % 4% 3% 0% 2% 1% 3% 0% 4% Vestre Slidre 1% 0% 22 % 58 % 3% 5% 3% 1% 5% 0% 3% Øystre Slidre 0% 0% 22 % 3% 65 % 1% 2% 1% 3% 0% 3% Vang 0% 0% 8% 5% 1 % 76 % 1% 1% 3% 1% 4% Sør-Aurdal Vang Rest Akers Oppl Sør-Aurdal Bosted Nord-Gudbrandsdalen er ikke et enhetlig bo- og arbeidsmarked, men har heller en flerkjernestruktur. I Dovre og Vågå kommuner har en overvekt av pendlerne sin arbeidsplass i Sel kommune, mens flertallet av pendlerne i Lesja kommune arbeider i Dovre kommune. I Skjåk er det flest som pendler til Lom, mens det i Lom og Sel er et flertall som pendler til Vågå. Tabell 13: Pendlingsmatrise for Nord-Gudbrandsdal. 2013. Kilde: SSB og bearbeidet av Østlandsforskning. Arbeidssted Dovre Lesja Skjåk Lom Vågå Sel Rest Akers Oppl Oslo Hedm Rest Norge Bosted Dovre 72 % 6% 0% 0% 1% 9% 3% 1% 3% 1% 5% Lesja 15 % 68 % 0% 0% 1% 2% 2% 1% 2% 1% 9% Skjåk 1% 0% 75 % 11 % 2% 2% 3% 1% 2% 1% 4% Lom 0% 0% 8% 68 % 8% 4% 2% 1% 3% 0% 4% Vågå 1% 0% 1% 4% 68 % 15 % 3% 1% 3% 1% 3% Sel 3% 0% 0% 1% 5 % 76 % 8% 1% 4% 1% 3% Attraktive byer og tettsteder i Oppland 78 3.2 NÆRINGSSTRUKTUR Den relativt svake arbeidsplassveksten i Oppland, sammenlignet med landet totalt, skyldes dels næringsstruktur og dels konkurranseevne. I Oppland utgjør primærnæringene en relativt stor andel av arbeidsplassene i fylket og her har det både nasjonalt og i alle regioner i Oppland vært en nedadgående trend over flere tiår. Innen reiselivet i Oppland bidrar bedriftsstrukturen til svekket konkurranseevne i det kommersielle ferie-/fritidsmarkedet. Videre har det vært en nedadgående trend nasjonalt de senere år innen deler av tradisjonell industri. Vi tenker da spesielt på trelast-, trevare- og møbelindustri, industribransjer som har vært, og delvis er, tungt representert i fylket. I tillegg er enkelte industrisegmenter i Oppland sterkt konjunkturfølsomme, så som bildelindustrien på Raufoss. På den annen side er det i fylket et forholdsvis høyt innslag av offentlige arbeidsplasser, noe som demper svingningene i forhold til skiftende konjunkturer. Vi har sett på sammenhengen mellom næringsstruktur og sysselsettingsendringer ved hjelp av skiftandelsanalyser for perioden 2008-2013. I analysene splittes en regions avvik fra den nasjonale veksten i en struktur- og en konkurransekomponent. Strukturkomponenten sier noe om hvor stor del av sysselsettingsendringene som kan tilskrives regionens næringsstruktur. Har regionen stort innslag av næringer som er i nasjonal tilbakegang, vil denne komponenten være negativ. Slik er det for alle regioner i Oppland med unntak av Lillehammerregionen. Konkurransekomponenten sier noe om hvor stor del av endringene som kan tilskrives regionens gevinst/tap av markedsandeler (skift), sett i forhold til den nasjonale endringstakten. Alle regioner i Oppland kommer negativt ut her. På kommunenivå er det kun Gjøvik, Østre Toten og Gran blant Opplands kommuner som har en sterkere vekst en forventet ut fra nasjonal utvikling. Dette til tross for at de har en ugunstig næringsstruktur. De tre kommunene, samt Vågå, er da også de eneste kommunene med en positiv konkurransekomponent. Det at nær alle regionene og kommunene i Oppland har negative tall på både strukturkomponenten og konkurransekomponenten er selvsagt alvorlig med tanke på framtidig vekst. Næringsstrukturen er det lite å gjøre med, i alle fall på kort sikt. Spørsmålet er da om, og i tilfelle hvordan, en kan styrke bedriftene slik at tapet av markedsandeler (konkurransekomponenten) blir stoppet. 3.2.1 Næringsstrukturen i Oppland I næringsøkonomien er det, som i demografien, nær sammenheng mellom struktur og dynamikk. Det det handler om er å være godt representert i næringer som er i framgang, og ha mindre av dem som er i tilbakegang. Vår gjennomgang av sysselsettingsdynamikken i Oppland har vist at det er store regionale forskjeller i utviklingen av antall arbeidsplasser siden årtusenskiftet. Vi skal nå skifte fokus fra dynamikk til struktur, altså næringssammensetning. Næringssammensettingen vil vi belyse ved hjelp av antall sysselsatte etter arbeidssted per 4. kvartal 2013. Hvordan ser så næringsstrukturen ut i Oppland? I tabellen nedenfor er dette vist for regionene i Oppland. Den viser regionfordelt antall arbeidsplasser i de enkelte næringer og næringens Attraktive byer og tettsteder i Oppland 79 prosentandel av totalt antall arbeidsplasser i regionen. Tabellen er todelt. Øvre del viser antall og andel arbeidsplasser ut fra SSBs næringsinndeling. I nedre del er antall arbeidsplasser fordelt på institusjonelle sektorer. Privat sektor og offentlige foretak omfatter de arbeidsplasser som ikke inngår i offentlig forvaltning. Offentlig sektor er en stor arbeidsgiver i alle 6 regionene og står for om lag en tredjedel av arbeidsplassene. I privat sektor utgjør bygg og anlegg og varehandel en relativt høy andel i nesten alle regioner. Midt- og Nord-Gudbrandsdalen og Valdres skiller seg for øvrig ut med en relativt høy andel innen primærnæringene, mens Gjøvikregionen har en stor andel sysselsatte innen industri. Tabell 14: Næringsstruktur på regionnivå. Sysselsatte etter arbeidssted 2013. Kilde: SSB og bearbeidet av Østlandsforskning. LillehammerMidtNordGjøvikreg. Gudbr.dalen Gudbr.dalen region Hadeland Valdres Antall 01-03 Jordbruk, skogbruk og fiske 05-09 Bergverksdrift og utvinning 10-33 Industri 35-39 Elektrisitet, vann og renovasjon 41-43 Bygge- og anleggsvirksomhet 45-47 Varehandel, reparasjon av motorvogner 49-53 Transport og lagring 55-56 Overnattings- og serveringsvirksomhet 58-63 Informasjon og kommunikasjon 64-66 Finansiering og forsikring 68-75 Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift 77-82 Forretningsmessig tjenesteyting 84 Off.adm., forsvar, sosialforsikring Andel Antall Andel Antall Andel Antall 633 3% 651 11 % 1 058 12 % 1 459 Andel Antall Andel Antall Andel 4% 434 4% 807 9% 43 0% 32 1% 5 0% 26 0% 9 0% 41 0% 964 5% 456 8% 719 8% 4 531 14 % 761 7% 439 5% 313 2% 124 2% 160 2% 387 1% 169 2% 207 2% 1 557 8% 852 14 % 955 11 % 2 687 8% 1 148 11 % 1 008 11 % 2 779 14 % 782 13 % 1 058 12 % 4 364 13 % 1 393 13 % 1 360 15 % 709 3% 229 4% 505 6% 1 457 4% 685 7% 361 4% 1 089 5% 344 6% 494 5% 714 2% 317 3% 422 5% 690 3% 50 1% 41 0% 762 2% 173 2% 71 1% 147 1% 56 1% 74 1% 408 1% 76 1% 91 1% 1 028 5% 173 3% 344 4% 1 215 4% 325 3% 329 4% 753 4% 120 2% 316 3% 1 011 3% 281 3% 367 4% 2 094 10 % 260 4% 477 5% 1 503 5% 646 6% 439 5% 85 Undervisning 1 801 9% 502 8% 699 8% 2 788 9% 889 8% 668 8% 86-88 Helse- og sosialtjenester 4 742 23 % 1 119 19 % 1 811 20 % 8 217 25 % 2 795 27 % 1 901 21 % 90-99 Personlig tjenesteyting 919 5% 204 3% 276 3% 1 081 3% 327 3% 268 3% 00 Uoppgitt 100 0% 45 1% 70 1% 177 1% 69 1% 72 1% 20 361 100 % 5 999 100 % 9 062 100 % 32 787 100 % 10 497 100 % 8 851 100 % 3 572 18 % 135 2% 430 5% 3 434 10 % 461 4% 318 4% 729 4% 142 2% 174 2% 691 2% 194 2% 161 2% 3 839 19 % 1 594 27 % 2 535 28 % 7 099 22 % 2 708 26 % 2 391 27 % 12 221 60 % 4 128 69 % 5 923 65 % 21 563 66 % 7 134 68 % 5 981 68 % Sum næringer Fordelt på institusjonelle næringer Statlig forvaltning Fylkeskommunal forvaltning Kommunal forvaltning Privat sektor og offentlige foretak Attraktive byer og tettsteder i Oppland 80 Prosentfordeling av næringer på kommunenivå ligger som vedleggstabeller. Blant kommunene i Gudbrandsdalen spriker andelene innen primærnæringene fra 1 prosent i Lillehammer til 22 prosent i Lesja. Innen industri er det også relativt store forskjeller i andel arbeidsplasser, fra 2-3 prosent i Lillehammer, Sør-Fron, Nord-Fron og Vågå til over 10 prosent i Skjåk, Sel, Gausdal og Ringebu. Varehandel utgjør hele 15 prosent av antall arbeidsplasser i Sel, Nord-Fron og Lillehammer, mens denne bransjen er svakest representert i Sør-Fron og Skjåk med en andel på 7 prosent. I Gjøvikregionen skiller strukturen i Vestre Toten kommune seg kraftig ut med over en tredjedel av arbeidsplassene innen industrien. I andre enden av skalaen finner vi Søndre Land med 3 prosent industriarbeidsplasser. Det er også stor variasjon i andeler varehandelsarbeidsplasser. I Gjøvik og Nordre Land er andelen her på rundt 15-17 prosent, mens den varierer fra 7-10 prosent i de øvrige kommunene. På Hadeland er det også størst variasjon i andelene innen industri. På Jevnaker utgjør andelen her 19 prosent, mens den i Gran og på Lunner ligger på henholdsvis 5 og 2 prosent. Innen varehandel varierer andelene fra 11 prosent på Jevnaker til 14 prosent på Gran. Primærnæringene utgjør 4 prosent av totalt antall arbeidsplasser i alle tre kommunene. I Valdres skiller Nord-Aurdal seg ut med en klart høyest andel innen varehandel. Om lag en femtedel av arbeidsplassene i kommunen er innen denne næringen. I Sør-Aurdal og Øystre Slidre er andelene her rundt 12 prosent, mens andelene ligger på 9 prosent i Etnedal, Vestre Slidre og Vang. En skulle tro at forskjeller i næringsstrukturen i stor grad skyldes demografiske forhold, så som befolkningsstruktur (alders- og kjønnsfordeling), folketall og befolkningstetthet. Det gjør også det til en stor grad, men sammenligner vi de fire «Mjøsbyene» Lillehammer, Gjøvik, Hamar og Elverum finner vi også her noen strukturelle forskjeller. Varehandel er den største næringen i privat sektor i alle byene, og Gjøvik har flest sysselsatt i denne bransjen. Gjøvik og Hamar har også forholdsvis mange sysselsatt i bygg og anleggssektoren. Videre er industrien en relativt stor sysselsetter i Elverum og Gjøvik. Lillehammer skiller seg ut blant «Mjøsbyene» med mange sysselsatt innen overnatting- og serveringsvirksomhet, mens Hamar skiller seg ut med mange sysselsatt innen forretningsmessig tjenesteyting og finansiering og forsikring. Lillehammer og Hamar har absolutt og relativt sett flest sysselsatt innen teknisk tjenesteyting og eiendomsdrift. Attraktive byer og tettsteder i Oppland 81 Tabell 15: Næringsstruktur blant Mjøsbyene. Sysselsatte etter arbeidssted 2013. Kilde: SSB og bearbeidet av Østlandsforskning. Lillehammer Gjøvik Hamar Antall 01-03 Jordbruk, skogbruk og fiske 05-09 Bergverksdrift og utvinning Andel 187 1% Antall Andel 409 2% Antall Andel 385 2% Elverum Antall Andel 318 3% 31 0% 14 0% 20 0% 23 0% 10-33 Industri 554 3% 1130 7% 810 4% 827 8% 35-39 Elektrisitet, vann og renovasjon 280 2% 228 1% 329 2% 128 1% 41-43 Bygge- og anleggsvirksomhet 971 6% 1489 9% 1597 8% 716 7% 45-47 Varehandel, rep. av motorvogner 2 429 15 % 2867 17 % 2 463 13 % 1 532 15 % 49-53 Transport og lagring 545 3% 478 3% 842 4% 270 3% 55-56 Overnattings- og serv.virksomhet 784 5% 491 3% 551 3% 278 3% 58-63 Informasjon og kommunikasjon 675 4% 693 4% 432 2% 185 2% 64-66 Finansiering og forsikring 145 1% 264 2% 755 4% 65 1% 68-75 Teknisk tjen.yting, eiendomsdrift 922 6% 705 4% 1194 6% 413 4% 77-82 Forretningsmessig tjenesteyting 632 4% 667 4% 1198 6% 341 3% 84 Off.adm., forsvar, sosialforsikring 1 855 11 % 840 5% 2295 12 % 1 008 10 % 85 Undervisning 1 424 9% 1412 9% 1381 7% 924 9% 86-88 Helse- og sosialtjenester 3 932 24 % 4 161 25 % 3 790 20 % 2 723 27 % 787 5% 526 3% 1292 7% 351 3% 71 0% 75 0% 53 0% 44 0% 16 224 100 % 16 449 100 % 19 387 100 % 10 146 100 % 3 380 21 % 2636 16 % 3234 17 % 2 073 20 % 90-99 Personlig tjenesteyting 00 Uoppgitt Sum næringer Fordelt på institusjonelle næringer Statlig forvaltning Fylkeskommunal forvaltning 649 4% 308 2% 723 4% 283 3% Kommunal forvaltning 2 724 17 % 2 745 17 % 3 206 17 % 2 024 20 % Privat sektor og offentlige foretak 9 471 58 % 10 760 65 % 12 224 63 % 5 766 57 % 3.2.2 Lokaliseringskvotienter En regions næringsstruktur og spesialisering kan beskrives og analyseres med lokaliseringskvotienter. En lokaliseringskvotient (LQ) er et uttrykk for om en gitt næring er sterkere eller svakere representert i en region enn den er i forhold til en større referanseregion. Som referanseregion bruker vi Norge. Lokaliseringskvotient på 1 vil da si at næringens andel av sysselsettingen (etter arbeidssted) er like stor på regionalt nivå som på landsbasis. Er lokaliseringskvotienten lik 2, har regionen relativt sett dobbelt så mange arbeidsplasser i denne næringen sammenlignet med landet totalt. I tabellen nedenfor har vi beregnet lokaliseringskvotienter på regionnivå i Oppland. I deler av Gudbrandsdalen og i Valdres ser vi at primærnæringene er sterkt overrepresentert i forhold til landsgjennomsnittet og det er kun Gjøvikregionen som er overrepresentert innen industrien. I primærnæringene er overrepresentasjonen spesielt sterk i Lesja, Lom og Skjåk og i alle kommunene i Attraktive byer og tettsteder i Oppland 82 Valdres. I Industrien er det som nevnt Vestre Toten som skiller seg ut med høy representativitet i forhold til landsgjennomsnittet. Tabell 16: Lokaliseringskvotienter i Oppland. 2013. Kilde: SSB og bearbeidet av Østlandsforskning. Lillehammerreg. M-G.dalen N-G.dalen Gjøvikregion Hadeland 01-03 Jordbruk, skogbruk og fiske 1,28 4,45 4,79 1,83 1,70 05-09 Bergverksdrift og utvinning 0,08 0,21 0,02 0,03 0,03 Valdres 3,75 0,19 10-33 Industri 35-39 Elektrisitet, vann og renovasjon 41-43 Bygge- og anleggsvirksomhet 45-47 Varehandel, reparasjon av motorvogner 0,54 0,86 0,90 1,57 0,82 0,56 1,36 1,82 1,56 1,04 1,42 2,07 0,96 1,79 1,32 1,03 1,38 1,44 0,98 0,94 0,84 0,96 0,96 1,11 49-53 Transport og lagring 55-56 Overnattings- og serveringsvirksomhet 58-63 Informasjon og kommunikasjon 0,64 0,70 1,02 0,82 1,20 0,75 1,64 1,76 1,67 0,67 0,93 1,46 0,98 0,24 0,13 0,67 0,48 0,23 64-66 Finansiering og forsikring 68-75 Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift 77-82 Forretningsmessig tjenesteyting 84 Off.adm., forsvar, sosialforsikring 0,39 0,51 0,44 0,67 0,39 0,56 0,81 0,46 0,61 0,59 0,49 0,59 0,73 0,40 0,69 0,61 0,53 0,82 1,67 0,70 0,86 0,75 1,00 0,81 85 Undervisning 1,13 1,07 0,98 1,08 1,08 0,96 86-88 Helse- og sosialtjenester 1,18 0,94 1,01 1,27 1,35 1,09 90-99 Personlig tjenesteyting 1,22 0,92 0,82 0,89 0,84 0,82 00 Uoppgitt 0,96 1,47 1,51 1,00 1,00 1,00 Sum næringer Fordelt på institusjonelle næringer 1,00 1,00 1,00 1,00 1,00 1,00 Statlig forvaltning 1,62 0,21 0,44 0,97 0,41 0,33 Fylkeskommunal forvaltning 2,05 1,36 1,10 1,21 1,06 1,04 Kommunal forvaltning Privat sektor og offentlige foretak 1,06 1,50 1,58 1,22 1,45 1,52 0,86 0,99 0,94 0,94 0,98 0,97 I dette prosjektet kan det være av spesiell interesse å se på representasjonen innen varehandel. Figuren nedenfor viser at varehandel er overrepresentert i kommunene Nord-Aurdal, Gjøvik, NordFron, Lillehammer, Sel, Nordre Land og Gran. Attraktive byer og tettsteder i Oppland 83 Figur 45: Lokaliseringskvotienter for varehandel. Kommuner i Oppland. 2013. Kilde: SSB og bearbeidet av Østlandsforskning. 0542 Nord-Aurdal 0502 Gjøvik 0516 Nord-Fron 0501 Lillehammer 0517 Sel 0538 Nordre Land 0534 Gran 0533 Lunner 0520 Ringebu 0511 Dovre 0540 Sør-Aurdal 0544 Øystre Slidre 0532 Jevnaker 0515 Vågå 0514 Lom 0528 Østre Toten 0521 Øyer 0541 Etnedal 0543 Vestre Slidre 0512 Lesja 0545 Vang 0522 Gausdal 0536 Søndre Land 0513 Skjåk 0519 Sør-Fron 0529 Vestre Toten - 0,20 0,40 0,60 0,80 1,00 1,20 1,40 1,60 3.2.3 Vekstkraft – en enkel skift-andelsanalyse I alle næringer vil en finne bedrifter som går bra, mens andre bedrifter går dårlig. Når en samler bedrifter i næringsgrupper, eller bransjer, og ser utviklingen over noen år, vil en likevel se at noen næringer er i framgang, mens andre er i tilbakegang. En vil også se at veksten, eller tilbakegangen, for eksempel målt med sysselsettingstall, varierer fra kommune til kommune. På lokalt nivå (region/kommune) vil noe av den samlede veksten skyldes en gunstig næringsstruktur, dvs. stort innslag av næringer som er i framgang nasjonalt, og kanskje internasjonalt. Tilsvarende vil en eventuell tilbakegang dels skyldes at kommunen har stort innslag av næringer som stagnerer eller går tilbake nasjonalt. Det er altså en nær sammenheng mellom næringsstruktur og vekst/tilbakegang i sysselsettingen i en kommune. Likevel er det selvsagt ikke slik at næringsstrukturen på et gitt tidspunkt er helt bestemmende for framtidig næringsutvikling i en kommune. Kommunen kan ha bedrifter som bidrar til at sysselsettingen i enkelte næringer har en utvikling som avviker fra den gjennomsnittlige, nasjonale endringen for denne næringen. Blant kommuner som i utgangspunktet har samme næringsstruktur, vil vi over noen år kunne finne enkelte ”vinnerkommuner”, mens andre taper terreng. Koplingen mellom næringsstruktur og sysselsettingsendringer blir ofte studert ved hjelp av skift-andelsanalyser. Attraktive byer og tettsteder i Oppland 84 I slike analyser blir de lokale (kommunale/regionale) sysselsettingsendringene splittet opp i tre komponenter: En komponent som kan sies å være kommunens andel av den samlede nasjonale endringen i sysselsettingen, summert over alle næringer. En ”strukturkomponent” som sier noe om hvor stor del av sysselsettingsendringene som kan tilskrives kommunens næringsstruktur. En ”konkurransekomponent” som sier noe om hvor stor del av endringene som kan tilskrives kommunens gevinst/tap av ”markedsandeler” (skift), sett i forhold til den nasjonale endringstakten. Hvordan en kommune kommer ut på struktur- og konkurransekomponentene kan være en indikasjon på kommunens vekstkraft. En kommune som kommer ut på plussida både på strukturkomponent og konkurransekomponent kan sies å ha en sterk vekstkraft. Kommer kommunen ut med minusverdier på begge, vil det, i alle fall på kort sikt, være vanskelig å snu dette til en positiv utvikling. I våre skift-andelsanalyser bruker vi ”sysselsatte etter arbeidssted” som indikator på vekst/tilbakegang i en kommune, og vi bruker den gjennomsnittlige nasjonale veksten i de enkelte næringer som referansebane. På kommunenivå vil etablering/nedlegging/sterk vekst eller tilbakegang i enkeltbedrifter kunne slå sterkt ut på sysselsettingen. Dette gjelder særlig når en ser på enkeltnæringer. For at analysen skal bli mer robust, bruker vi en grov næringsinndeling (16 næringer) i skift-andelsanalysene. I næringsstatistikken opereres det med en ufordeltpost, som utgjør om lag ½ prosent av samlet sysselsetting i samtlige av regionene i Oppland. Denne posten er ikke med i analysene. Vi har også valgt å holde utenom arbeidskrafttjenester (bemannings-/vikarbyråer). Registrerte sysselsatte innen arbeidskrafttjenester har hatt et kraftig fall i byene Lillehammer, Gjøvik og Hamar i perioden 2008-2013. Noe skyldes ettervirkninger av finanskrisen, men omregistreringer av forretningsadresser har også i stor grad påvirket regionale sysselsettingstall for denne bransjen. I skift-andelsanalysen bruker vi sysselsettingstall for årene 2008 og 2013. 2008 er valgt fordi det da ble gjort noen endringer i SSBs sysselsettingsstatistikk. Tidligere år er dermed ikke direkte sammenlignbare på næringsnivå med 2013. Analysen av endringer 2008-2013 er en ren ”regnskapsmessig” oppsplitting eller dekomponering av sysselsettingsendringene på regionnivå. Avvik fra den gjennomsnittlige nasjonale vekstraten splittes i en andel eller strukturkomponent, og en skift- eller konkurransekomponent. Attraktive byer og tettsteder i Oppland 85 Tabell 17: Skift-andelsanalyse for regionene i Oppland og Hamarregionen. Kilde: SSB og bearbeidet av Østlandsforskning Sysselsatte 2013* A Lhmr. Regionen Gjøvikregionen Hamarregionen M.G.-dal N.G. -Dal Hadeland Valdres 20 184 32 403 41 496 5 948 8 989 10 416 8 750 Faktisk sysselsettingsendring 2008-2013* 140 402 1 422 -352 -198 219 -351 Endring 2008-2013. Prosent* 1% 1% 3% -6 % -2 % 2% -4 % 790 1 261 1 580 248 362 402 359 907 642 1 187 120 103 308 228 -650 -859 -158 -600 -560 -183 -710 117 -619 -393 -128 -260 -94 -130 -767 -240 235 -472 -301 -89 -579 B Forventet endring ut fra nasjonalt gjennomsnitt C Forventet endring korrigert for regionens næringssammensetning D Avvik fra forventet nasjonal vekst (A-B) E Strukturkomponent (C-B) F Konkurransekomponent (A-C) *Eksklusiv ufordelte på næringer og arbeidsplasser innen arbeidskrafttjenester. Vi forklarer skift-andelstabellen med Lillehammerregionen som eksempel. Faktisk sysselsettingsendring (Lillehammerregionen 140) viser den faktiske veksten i antall arbeidsplasser fra 2008 til 2013. Forventet endring ut fra nasjonalt gjennomsnitt (Lillehammerregionen 790) viser hva sysselsettingsveksten ville vært om regionen hadde hatt samme vekstrate som den gjennomsnittlige nasjonale vekstraten, summert over alle næringer. Forventet endring korrigert for kommunens næringssammensetning (Lillehammerregionen 907) er den veksten regionen ville hatt om alle næringer i regionen hadde fulgt den nasjonale vekstraten for de samme næringene. Avvik fra forventet nasjonal vekst (Lillehammerregionen -650) viser avviket mellom den faktiske veksten i regionen 2008-2013 og den veksten regionen ville hatt om den hadde fulgt gjennomsnittlig nasjonal vekst. Gjennom skift-andelsanalysen splittes dette avviket i to komponenter; en strukturkomponent og en konkurransekomponent. Strukturkomponenten (Lillehammerregionen 117) er den delen av det regionale avviket som kan forklares med regionens næringsstruktur. Har regionen stort innslag av næringer som er i nasjonal tilbakegang, vil denne komponenten være negativ. Slik er det for alle regioner med unntak av Lillehammerregionen. Konkurransekomponenten (Lillehammerregionen -767) er et uttrykk for hvor stor del av det regionale avviket som kan tilskrives regionenes gevinst/tap av ”markedsandeler” (skift), sett i forhold til de nasjonale vekstratene, og korrigert for den næringsstrukturen regionen har. Også her har nær alle Attraktive byer og tettsteder i Oppland 86 regioner negative tall. Unntaket er Hamarregionen Det betyr at alle regionene i Oppland mister arbeidsplasser fordi de taper i forhold til andre regioner med samme næringsstruktur.28 Det at nær alle regionene i Oppland har så store negative tall, både på strukturkomponenten og konkurransekomponenten er selvsagt alvorlig med tanke på framtidig vekst. Næringsstrukturen er det lite å gjøre med, i alle fall på kort sikt. Spørsmålet er da om, og i tilfelle hvordan, en kan styrke bedriftene slik at tapet av markedsandeler (konkurransekomponenten) blir stoppet. I tabellvedlegget er det skift-andelstabeller på kommunenivå. Vi kan se der at det er kun Gjøvik, Østre Toten og Gran blant Opplands kommuner som har en sterkere vekst en forventet ut fra nasjonal utvikling. Dette til tross for at de har en ugunstig næringsstruktur. De tre kommunene, samt Vågå er da også de eneste kommunene med en positiv konkurransekomponent. 3.3 FORETAKSETABLERINGER OG LØNNSOMHET Både strukturelle og individuelle forhold påvirker etableringsaktiviteten. Eksempel på strukturelle forhold er virkemiddelordninger, lønnsomhetsutvikling innenfor de ulike næringene og tilgang på arbeidskraft og kapital. Eksempel på individuelle forhold er tilhørighet og kompetanse. Blant kommunene i Oppland var de høyeste etableringsratene i 2012 i Jevnaker, etterfulgt av Gjøvik og Lillehammer. De laveste ratene finner vi blant kommuner i Nord-Gudbrandsdalen og i Etnedal. Etableringsraten beregnes ved å se på andelen nye foretak av totalt antall foretak. Med unntak av Gran kommune, har alle regionsentrene en høyere etableringsrate sammenlignet med de øvrige kommuner i regionen. Gjøvik-, Lillehammer- og Hadelandsregionen hadde i 2012 tilnærmet lik etableringsrate på om lag 13 prosent. Regionene Midt-Gudbrandsdal, Valdres og NordGudbrandsdal hadde også tilnærmet lik etableringsrate på rundt 10 prosent. I perioden 2008-2012 ble det etablert og lagt ned flest foretak i Oppland innenfor næringene teknisk tjenesteyting og eiendomsdrift fulgt av bygg og anleggsnæringen, varehandel og motorvognreparasjon og personlig tjenesteyting. Siden kravet til driftsmargin vil variere mellom ulike næringer har vi valgt å presentere lønnsomhet på næringsnivå som antall foretak med hhv. positivt og negativt driftsresultat. Vi har kun med de bedrifter med registrert omsetning i 2013. Andelen av totalt antall foretak med omsetning i Oppland med positivt driftsresultat i 2013 er på 70 prosent. Det er lavest andel med positivt driftsresultat innen overnattings- og serveringsvirksomhet, mens næringene transport og lagring, bergverksdrift og utvinning og helse og sosialtjenester størst andel av foretak med positivt driftsresultat. 28 Vi har brukt en relativt grov næringsinndeling i denne analysen. Den fanger ikke opp at det innen hver næringsgruppe kan være store forskjeller i hva slags bedrifter som inngår. Ikke minst gjelder det hvilke produkter og kunder de har. Attraktive byer og tettsteder i Oppland 87 3.3.1 Etableringsfrekvens og – rater I det følgende ser vi nærmere på etableringer i Oppland fordelt på næring og kommune. Både strukturelle og individuelle forhold påvirker etableringsaktiviteten. Eksempel på strukturelle forhold er virkemiddelordninger, lønnsomhetsutvikling innenfor de ulike næringene, tilgang på arbeidskraft og kapital. Eksempel på individuelle forhold er tilhørighet og kompetanse. Når det gjelder virkemiddelordninger mener vi dette vil ha begrenset innvirkning når analysen er avgrenset til et fylke. Innovasjon Norge er en sentral virkemiddelaktør for bedriftsetablering. Deres portefølje er i stor grad lik over hele landet. Om en kommune er innenfor eller utenfor distriktspolitisk område vil være avgjørende for porteføljen som tilbys i den enkelte kommune. Utviklingsmidler over jordbruksavtalen (eksempelvis BU-midler) fordeles per fylke. En kan derfor anta at mulighetene for tilskudd er tilnærmet lik i hele fylket. Det må bemerkes at det i Oppland i perioden 2004-2014 har vært en forsøksordning med lokal forvaltning av BU-midler i Valdres og Nord-Gudbrandsdalen. Det er bestemt at denne avvikles f.o.m. 1. januar 2015. Oppland vil da ha samme forvaltningsmodell for de fylkesvise BU-midlene som resten av landet. Regionale utviklingsmidler forvaltet av fylkeskommunen må en også kunne anta gir liten forskjell internt i et fylke. Tilgang på arbeidskraft og kapital er faktorer som påvirker bedriftsetableringer. Videre påvirkes sannsynligvis etableringslysten av lønnsomhetsutvikling innenfor de ulike næringer og av individuelle forhold slik som tilhørighet og kompetanse. Tradisjonelt har regional- og distriktspolitikken dreid seg om å legge til rette for eksisterende og nye bedrifter. Det var arbeidsplassene som skulle sikre en positiv utvikling for distriktene. Humankapitalen er blitt en viktig innsatsfaktor i mange voksende næringer. På samme tid har vi nå en forventning om knapphet på arbeidskraft generelt. Det innebærer at rekrutteringsmulighetene vil kunne bli en viktig lokaliseringsfaktor for næringslivet. Man kan si at fokuset er i noe endring fra arbeidsplasser til å legge til rette for bolyst og stedsattraktivitet. I både Hedmark og Oppland ble det etablert færrest foretak i 2009 sammenlignet med alle andre år i perioden 2008-2013. Dette må ses i sammenheng med finanskrisen. Med unntak av årene 2010 og 2013 ble det i nevnte periode etablert flere foretak i Oppland enn i Hedmark. Blant byene er det Elverum som skiller seg ut ved å ha klart færre etableringer av nye foretak per år. Etableringer av nye foretak i Lillehammer og Gjøvik utgjør for alle år i perioden i litt over 30 prosent av nye foretak etablert i fylket. Tilsvarende utgjør nye foretak etablert i Hamar og Elverum snaut 30 prosent av etableringene i Hedmark. Attraktive byer og tettsteder i Oppland 88 Figur 46. Nye foretak, unntatt offentlig forvaltning og primærnæringene. Oppland og Hedmark. 2008-2013. Antall. Kilde: SSB og bearbeidet av Østlandsforskning 2000 1800 1600 1400 1200 1000 Oppland 800 Hedmark 600 400 200 0 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Figur 47. Nye foretak, unntatt offentlig forvaltning og primærnæringene. Lillehammer, Gjøvik, Hamar og Elverum. 20082013 Antall. Kilde: SSB og bearbeidet av Østlandsforskning 350 300 250 Lillehammer 200 Gjøvik 150 Hamar 100 Elverum 50 0 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Samtidig som foretak etableres, legges det årlig ned foretak. I figuren nedenfor er gjort en næringsfordelt presentasjon av etableringer og nedlegginger i Oppland i perioden 2008-2012. Det etableres og legges ned flest foretak innenfor næringene teknisk tjenesteyting og eiendomsdrift fulgt av bygg og anleggsnæringen, varehandel og motorvognreparasjon og personlig tjenesteyting. Attraktive byer og tettsteder i Oppland 89 Figur 48. Etableringer og nedlegginger av foretak. Næringsfordelt. Oppland.2008-2012 (aggregerte tall. ) Kilde: SSB og bearbeidet av Østlandsforskning SN05-09 Bergv. og utv. -15 SN10-33 Industri -396 SN35-39 El, vann og renov. 315 -18 SN41-43 Bygg og anlegg 43 -1202 SN45-47 Vareh., motorv.rep. 1252 -1001 987 SN49-53 Transp og lagring -355 SN55-56 Overnatting og servering 299 -241 SN58-63 Info og komm 311 -419 SN64-66 Finansiering og forsikring SN68-75 Teknisk tj.yt., eiend.drift 12 421 -137 142 -1438 1379 SN77-82 Forr.m. tj.yting -483 SN85 Undervisning -238 SN86-88 Helse- og sosialtj. 294 -475 SN90-99 Pers tj.yting 589 -728 800 SN00 Uoppgitt -2000 498 -29 -1500 -1000 -500 110 0 500 1000 1500 2000 I figuren under er det presentert en etableringsrate; nye foretak som andel av etablerte foretak i 2012. Raten er presentert på regionnivå, regionsenterkommunen og øvrige kommuner i regionen. Med unntak av Gran kommune, har alle regionsentrene en høyere etableringsrate sammenlignet med øvrige kommuner i regionen. Gjøvik-, Lillehammer- og Hadelandsregionen hadde i 2012 tilnærmet lik etableringsrate på om lag 13 prosent. Regionene Midt-Gudbrandsdal, Valdres og NordGudbrandsdal hadde også tilnærmet lik etableringsrate på rundt 10 prosent. Attraktive byer og tettsteder i Oppland 90 Figur 49. Etableringsrate (nye foretak som andel av antall foretak). 2012. Regioner i Oppland. Kilde: SSB og bearbeidet av Østlandsforskning 18,0 % 16,0 % 14,0 % 12,0 % 10,0 % 8,0 % 6,0 % 4,0 % 2,0 % 0,0 % Blant kommunene i Oppland var det høyest etableringsfrekvens i 2012 i Jevnaker, etterfulgt av Gjøvik og Lillehammer. De laveste ratene finner vi blant kommuner i Nord-Gudbrandsdalen og i Etnedal. Figur 50:Etableringsrate (nye foretak som andel av antall foretak). 2012. Kommuner i Oppland. Kilde: SSB og bearbeidet av Østlandsforskning Jevnaker Gjøvik Lillehammer Vestre Toten Vågå Søndre Land Nord-Aurdal Lunner Nord-Fron Østre Toten Gran Ringebu Sel Gausdal Nordre Land Øystre Slidre Dovre Vestre Slidre Øyer Vang Sør-Fron Sør-Aurdal Lesja Skjåk Lom Etnedal 0% 2% 4% 6% 8% 10% 12% 14% 16% 18% 20% Attraktive byer og tettsteder i Oppland 91 3.3.2 Lønnsomhet i de ulike næringer Vi har i forbindelse med dette prosjektet ikke hatt tilgang til data for lønnsomhet på næringsnivå over tid. Siden kravet til driftsmargin vil variere mellom ulike næringer har vi valgt å presentere lønnsomhet på næringsnivå som antall foretak med hhv. positivt og negativt driftsresultat. Vi har kun med de bedrifter med registrert omsetning i 2013. Andelen av totalt antall foretak med omsetning i Oppland med positivt driftsresultat i 2013 er på 70 prosent (markert i figuren). Det er lavest andel med positivt driftsresultat innen overnattings- og serveringsvirksomhet. Innenfor næringene transport og lagring, bergverksdrift og utvinning og helse og sosialtjenester er det høyest andel av foretak med positivt driftsresultat. Overnattings- og serveringsvirksomhet har vi sett er av relativ stor betydning for sysselsettingen i Gudbrandsdalen og Valdres, jfr. avsnittet om lokaliseringskvotienter. Det er spesielt den ferie- og fritidsbaserte overnattingsvirksomheten som har hatt volumfall og pressete marginer, en virksomhet som er spesielt tungt representert i nevnte dalfører. Figur 51: Andel foretak med positivt driftsresultat. Oppland. Regnskapsår 2013. Næringsfordelt. Kilde: SSB og bearbeidet av Østlandsforskning SN49-53 Transport og lagring SN05-09 Bergverksdrift og utvinning SN86-88 Helse- og sosialtjenester SN68-75 Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift Næringer i Oppland SN35-39 Elektrisitet, vann og renovasjon SN77-82 Forretningsmessig tjenesteyting SN45-47 Varehandel, motorvognreparasjoner SN41-43 Bygge- og anleggsvirksomhet SN10-33 Industri SN90-99 Personlig tjenesteyting SN58-63 Informasjon og kommunikasjon SN85 Undervisning SN64-66 Finansiering og forsikring SN00 Uoppgitt SN55-56 Overnattings- og serveringsvirksomhet 84% 82% 76% 76% 70% 69% 68% 68% 68% 66% 65% 62% 62% 61% 60% 59% 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90% 3.4 BEFOLKNINGSUTVIKLING – NASJONALE OG REGIONALE TREKK Oppland hadde ved inngangen til 2014 rundt 188 000 innbyggere. Dette er en økning på ca. 16 000 eller 9 prosent siden 1970. Veksten har vært i den sørlige delen av fylket, dvs. Hadeland, Gjøvik- og Lillehammerregionen, mens folketallet har gått ned i Valdres, Midt- og NordGudbrandsdalen. Befolkningsveksten de siste 30 årene i Oppland har i stor grad funnet sted etter 2008, og da drevet av økt innflytting. Veksten de siste 6 årene har vært sterkest relativt sett i Lillehammerregionen og på Attraktive byer og tettsteder i Oppland 92 Hadeland, mens befolkningen i absolutte tall har økt mest i Gjøvikregionen. Valdres har hatt et stabilt folketall siden 2008, mens den negative trenden i Nord- og Midt-Gudbrandsdalen fra tidligere år har vedvart i perioden 2008-2014. Nasjonalt har den nye arbeidsinnvandringen vært motoren for befolkningsvekst de senere årene. Innflyttingen fra Asia og Afrika har vært relativt stabil siden 2000. Siden 2006 har innflyttingen fra Norden og Vest-Europa forøvrig økt noe, mens innvandringen fra Øst-Europa har hatt sterk vekst. Bildet nasjonalt avspeiles med tydelighet i Valdres, Gjøvikregionen og Midt-Gudbrandsdalen, med en relativt sett sterkere innvandringsvekst fra europeiske land enn fra Asia/Afrika. Det har også vært en sterk vekst i innvandringen fra europeiske land til de øvrige regionene i Oppland, men her har den relative veksten vært sterkere fra Asia og Afrika. En stor del av innvandringsveksten fra Asia/Afrika kan regionalt forklares med tildeling av bostedsadresse for flyktninger der asylmottaket er plassert. 3.4.1 Befolkningsutvikling- de lange linjer Norges befolkning har de siste 40 årene vokst fra snaut 3,9 millioner til 5,1 millioner. Dvs. en vekst på 32 prosent. 1970-tallet var distriktspolitikkens gullalder hvor mange utkantregioner hadde vekst på linje med landsgjennomsnittet. Siden begynnelsen på 1980-tallet har befolkningsutviklingen imidlertid hatt en tydelig trend av sentralisering, synliggjort gjennom sterk vekst i Oslo og Akershus og fravær av vekst i Hedmark og Oppland. Fra midten av 1990-tallet har sentraliseringen sammen med regionforstørring gitt spredning av veksten til Oslos omland. Dette ser en tydeligst i Østfold og delvis i deler av Hedmark og Oppland. Noe av forklaringen ligger i bedre infrastruktur nordover pga. OL og Gardermoen, samtidig som det har blitt flere jobber innen pendlingsvennlige yrker, mer fleksibel arbeidstid og økt bruk av hjemmekontor. De siste 6 årene har økt arbeidsinnvandring akselerert veksten både nasjonalt og i Hedmark/Oppland. Attraktive byer og tettsteder i Oppland 93 Figur 52: Befolkningsutvikling 1.1. 1970-1.1. 2014 (Indeks 1970 = 100) 155 150 Oppland 145 Hedmark 140 135 Oslo/Akershus Østfold Norge 130 125 120 115 110 105 100 95 1970 1972 1974 1976 1978 1980 1982 1984 1986 1988 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 2014 90 Oppland hadde ved inngangen til 2014 rundt 188 000 innbyggere. Dette er en økning på ca. 16 000 eller 9 prosent siden 1970. Veksten har vært i den sørlige delen av fylket, dvs. Hadeland, Gjøvik- og Lillehammerregionen, mens folketallet har gått ned i Valdres, Midt- og NordGudbrandsdalen. Folketallet per 1.1. 2014 fordelte seg på ca. 19 000 i Nord-Gudbrandsdalen, 13 000 i Midt-Gudbrandsdalen, 38 000 i Lillehammerregionen, 70 000 i Gjøvikregionen, 29 000 på Hadeland og 18 000 i Valdres. Tabell 18: Folketall i Opplandsregionene 1990 Nord-Gudbrandsdal Midt-Gudbrandsdal Lillehammerregionen Gjøvikregionen Hadeland Valdres Oppland 21 146 14 878 33 795 67 083 26 265 19 183 182 350 2000 2008 2014 20 198 14 027 35 769 67 204 27 136 18 367 182 701 19 406 13 495 36 834 67 884 28 043 17 975 183 637 19 065 13 451 38 355 69 921 29 075 17 953 187 820 Årlig endring 1990- 200020082000 2008 2014 -0,5 % -0,5 % -0,3 % -0,6 % -0,5 % -0,1 % 0,6 % 0,4 % 0,7 % 0,0 % 0,1 % 0,5 % 0,3 % 0,4 % 0,6 % -0,4 % -0,3 % 0,0 % 0,0 % 0,1 % 0,4 % Befolkningsveksten de siste 30 årene i Oppland har i stor grad funnet sted etter 2008, og da drevet av økt innflytting. Veksten de siste 6 årene har vært sterkest relativt sett i Lillehammerregionen og på Attraktive byer og tettsteder i Oppland 94 Hadeland, mens befolkningen i absolutte tall har økt mest i Gjøvikregionen. Valdres har hatt et stabilt folketall siden 2008, mens den negative trenden i Nord- og Midt-Gudbrandsdalen fra tidligere år har vedvart i perioden 2008-2014. Figur 53:Befolkningsutvikling i Opplandsregionene 110 108 106 104 102 100 98 96 94 92 90 88 86 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Nord-Gudbrandsdal Gjøvikreg Oppland Midt-Gudbrandsdal Hadeland Lillehammerreg Valdres 3.4.2 Flytting og innvandring Nasjonalt har folketallsveksten siden 2008 vært på 7 prosent. Veksten kan dekomponeres i 2 prosent fødselsoverskudd(fødte- døde) og 5 prosent vekst i netto innflytting. Innflytting nasjonalt er selvfølgelig det samme som innvandring. I Oppland var veksten i innbyggertallet i perioden 20082014 på 2 prosent. All veksten skyldes økt innflytting. Ingen av Opplandsregionene hadde positivt fødselsoverskudd i nevnte periode. Hadeland og Lillehammerregionen hadde balanse (like mange fødte som døde i perioden), mens de øvrige regionene hadde nedgang. Sterkest flytteoverskudd finner vi på Hadeland og i Lillehammer- og Gjøvikregionene, med 4 prosent. Befolkningsdynamikken i Hedmark avviker i liten grad fra Oppland. Også her er det samlet sett fødselsunderskudd og veksten de siste 6 årene kan også her kun forklares med økt innflytting. Det er heller ingen regioner i Hedmark med positivt fødselsoverskudd i perioden 2008-2014. Attraktive byer og tettsteder i Oppland 95 Figur 54: Befolkningsendring nasjonalt, i fylker og i regioner fordelt på fødsels- og flytteoverskudd. 2008-2014 Hele landet 2% Oppland -1% Hedmark 3% -1% Valdres 4% -2% 1% Hadeland 0% Gjøvikregionen 4% -1% Lillehammerreg. 4% 0% Midt-Gudbrandsdal -2% Nord-Gudbrandsdal 5% 4% Fødselsoverskudd 1% Flytteoverskudd -2% 0% Nord-Østerdal -1% 1% Sør-Østerdal -1% Glåmdalen -3% Hamarregionen 3% 0% -4% -2% 4% 0% 5% 2% 4% 6% 8% 10% Nasjonalt har den nye arbeidsinnvandringen vært motoren for befolkningsvekst de senere årene. Innflyttingen fra Asia og Afrika har vært relativt stabil siden 2000. Siden 2006 har innflyttingen fra Norden og Vest-Europa forøvrig økt noe, mens innvandringen fra Øst-Europa har hatt sterk vekst. Bildet nasjonalt avspeiles med tydelighet i Valdres, Gjøvikregionen og Midt-Gudbrandsdalen29, med en relativt sett sterkere innvandringsvekst fra europeiske land enn fra Asia/Afrika. Det har også vært en sterk vekst i innvandringen fra europeiske land til de øvrige regionene i Oppland, men her har den relative veksten vært sterkere fra Asia og Afrika. En stor del av innvandringsveksten fra Asia/Afrika kan regionalt forklares med plassering av asylmottak. Riktignok blir innvandrere først registrert som bosatt når de har fått oppholdstillatelse, men for mange av dem blir asylmottaket deres første bostedsadresse etter innvilget oppholdstillatelse fordi det kan ta tid å få tildelt en bostedskommune. Det er kun Lillehammerregionen som per i dag ikke har et asylmottak i regionen. Antallet ikkeinnvandrere har gått ned i samtlige regioner i Hedmark og Oppland de siste årene. En kan derfor med trygghet si at innvandringen også er motoren for befolkningsvekst i Hedmark og Oppland. 29 Vi definerer innvandrere som de som er født i et annet land. I enkelte analyser og statistikker av innvandrerbefolkningen er det ikke uvanlig å definere barn av innvandrerforeldre som en del av innvandrerbefolkningen. Attraktive byer og tettsteder i Oppland 96 Figur 55: Prosentvis befolkningsendring 1.1. 2008-1.1.2014 fordelt på landbakgrunn. Regioner i Oppland og Hedmark. Valdres Hadeland Gjøvikreg. Nord-Gudbrandsdalen Midt-Gudbrandsdalen Andre Land Lillehammerreg. Asia/Afrika Nord-Østerdal Europa Sør-Østerdal Ikke innvandrere Hamarreg. Glåmdalen -20% 0% 20% 40% 60% 80% 100% 120% 140% 160% 180% 200% Drøftingen over baserer seg på relative endringer og figuren prosentvise endringer. For å få en noe bedre forståelse av befolkningssammensetningen har vi derfor valgt å ta med en figur under som viser de absolutte verdier av befolkningen med ulik innvandrerbakgrunn ved inngangen til 2014 og en figur som viser den relative fordelingen av befolkningen mellom ikke-innvandrere og innvandrere. I samtlige regioner i Hedmark og Oppland er det en overvekt av innvandrere fra Europa. I absolutte tall er det flest innvandrere fra både Europeiske land og Asia/Afrika i Gjøvikregionen, mens prosentandelen innvandrere av totalbefolkningen er størst i Lillehammerregionen. Attraktive byer og tettsteder i Oppland 97 Figur 56: Befolkning fordelt på ulik innvandrerbakgrunn. Regioner i Oppland og Hedmark. 2014- tall Valdres Hadeland Gjøvikregionen Nord-Gudbrandsdalen Midt-Gudbrandsdalen Lillehammerregionen Nord-Østerdal Sør-Østerdalen Hamarregionen Glåmdalen - 500 1 000 1 500 2 000 2 500 3 000 3 500 4 000 4 500 Europa unntatt Tyrkia Asia/Afrika Andre land Figur 57: Andeler av ikke-innvandrere og innvandrere fra ulike land. Regioner i Oppland og Hedmark. 2014-tall. Valdres 92% Hadeland 6% 92% Gjøvikreg. 2% 4% 92% 4% Nord-Gudbrandsdalen 3% 94% Midt-Gudbrandsdalen 3% 93% Lillehammerreg. 5% 93% Sør-Østerdal 92% Hamarreg. 92% Glåmdalen 88 % Ikke innvandrere 2% 3% 5% 2% 5% 3% 5% 93% 86 % 2% 5% 91% Nord-Østerdal 3% 90 % Europa 3% 4% 92 % 94 % Asia/Afrika 3% 96 % 98 % 100 % Andre Land Attraktive byer og tettsteder i Oppland 98 3.5 FLYTTESTRØMMER I OPPLAND Flyttestatistikk for perioden 2008-2013 viser at Lillehammerregionen, Gjøvikregionen, Hadeland, Valdres og Nord-Gudbrandsdalen har størst interaksjon, målt i flyttestrømmer, med Oslo. MidtGudbrandsdalen har størst interaksjon med Lillehammerregionen. Innad i Lillehammerregionen er det flere flyttere fra Lillehammer til Gausdal enn motsatt veg. Fra Lillehammer til Øyer er det færre flyttere enn andre vegen. Innad i Midt-Gudbrandsdalen er helt klart flyttestrømmene størst mellom Nord- og Sør Fron, mens det innad i Nord-Gudbrandsdalen er en forholdsvis stor andel som flytter fra Lesja til Dovre, fra Vågå til Sel og fra Sel til Vågå. Innad i Gjøvikregionen er integrasjonen helt klart størst mellom Gjøvik og Vestre Toten. Flyttestrømmene mellom Østre og Vestre Toten er forholdsvis like begge veger. Mellom Landkommunene er de flere som flytter fra Nordre Land til Søndre Land enn motsatt. Mellom Hadelandskommunene er det størst flyttestrøm fra Lunner til Gran. Internt i Valdres er flyttestrømmen helt klart størst fra Vestre- og Øystre Slidre til Nord-Aurdal. I figurene under har vi sett på inn- og utflytting til regionene i prosjektområdet, summert over årene 2008-2013, fordelt på økonomiske regioner. Den økonomiske regionen Oslo er det samme som Oslo kommune. De økonomiske regionene i Oppland er de samme om tidligere omtalte planregioner. Figuren viser at Lillehammerregionen har størst interaksjon med Oslo. I perioden 2008-2013 flyttet det i overkant av 1 700 personer fra Oslo til Lillehammerregionen, mens det motsatt veg flyttet ca. 2 100 personer. Antall innflyttere til Lillehammerregionen fra Hamarregionen var i samme periode på 1 148, mens det fra Gjøvikregionen flyttet inn 820 personer. Flyttestrømmene motsatt veg er litt høyere. 1 187 personer flyttet fra Lillehammerregionen til Hamarregionen i perioden 2008-2013, mens antallet til Gjøvikregionen var på 865. Fra Midt- og Nord-Gudbrandsdalen flyttet det 756 personer til Lillehammerregionen, og antallet fordelte seg forholdsvis likt på de to regionene. Fra Lillehammerregionen til resten av Gudbrandsdalen flyttet 357 personer, hvor av flest til MidtGudbrandsdalen. Attraktive byer og tettsteder i Oppland 99 Figur 58: Inn- og utflytting til Lillehammerregionen siden 2008 fordelt på økonomiske regioner. Kilde: Panda og bearbeidet av Østlandsforskning 0391 Oslo1 726 0492 Hamar 2103 1 148 0592 Gjøvik 1187 820 865 1691 Trondheim 410 0593 Midt-Gudbrandsdalen 380 0594 Nord-Gudbrandsdalen 376 0293 Lillestrøm 339 334 1291 Bergen 321 315 480 271 186 0292 Bærum/Asker 245 194 0291 Follo 220 176 0294 Ullensaker/Eidsvoll 189 161 2 000 1 500 1 000 500 0 500 Utflytting Innflytting 1 000 1 500 2 000 2 500 Fra Midt-Gudbrandsdalen er flyttestrømmen sterkest til Lillehammerregionen. 380 derfra flyttet til Lillehammerregionen i perioden 2008-2013, mens 271 flyttet motsatt veg. Fra Midt-Gudbrandsdalen til Oslo flyttet 325 personer, mens 167 flyttet til Nord-Gudbrandsdalen. Antallet innflyttere fra Oslo og Nord-Gudbrandsdalen er omtrent lik, dvs. i overkant av 200 personer fra begge regioner i perioden 2008-2013. Attraktive byer og tettsteder i Oppland 100 Figur 59: Inn- og utflytting til Midt-Gudbrandsdalen siden 2008 fordelt på økonomiske regioner. Kilde: Panda og bearbeidet av Østlandsforskning 0591 Lillehammer 271 380 0594 Nord-Gudbrandsdalen 217 0391 Oslo 212 167 325 0592 Gjøvik 94 117 0492 Hamar 90 110 0293 Lillestrøm 71 1691 Trondheim 60 0291 Follo 44 0294 Ullensaker/Eidsvoll 43 0292 Bærum/Asker 42 31 0596 Valdres 39 26 400 300 200 100 92 Utflytting 97 Innflytting 28 58 0 100 200 300 400 500 I Nord-Gudbrandsdalen er det størst utflytting til Oslo og størst innflytting fra Oslo. Deretter følger Lillehammer både i antall inn- og utflyttere. Flyttestrømmene mellom Nord-Gudbrandsdalen og MidtGudbrandsdalen er nær den samme som mellom Nord-Gudbrandsdalen og Trondheimsregionen. Ellers er det verdt å merke seg at innflyttingen fra Hamar er tilnærmet lik i Nord- og MidtGudbrandsdalen. Til Hamar er det flere flyttere fra Midt-Gudbrandsdalen enn fra NordGudbrandsdalen. Attraktive byer og tettsteder i Oppland 101 Figur 60: Inn- og utflytting til Nord-Gudbrandsdalen siden 2008 fordelt på økonomiske regioner. Kilde: Panda og bearbeidet av Østlandsforskning 0391 Oslo 302 0591 Lillehammer 431 186 0593 Midt-Gudbrandsdalen 376 167 1691 Trondheim 217 155 235 0492 Hamar 87 0293 Lillestrøm 86 0592 Gjøvik 153 76 59 61 1591 Molde 55 56 0291 Follo 49 45 0493 Elverum 41 50 300 200 Innflytting 163 0292 Bærum/Asker 400 Utflytting 102 100 0 100 200 300 400 500 Tabellen under viser flyttestrømmene mellom kommunene i Gudbrandsdalen i perioden 2009-2013. I Lillehammerregionen er det flere flyttere fra Lillehammer til Gausdal enn motsatt veg. Fra Lillehammer til Øyer er det færre flyttere enn andre vegen. I Midt-Gudbrandsdalen er helt klart flyttestrømmene størst mellom Nord- og Sør Fron. I Nord-Gudbrandsdalen er det en forholdsvis stor andel som flytter fra Lesja til Dovre, fra Vågå til Sel og fra Sel til Vågå. Tabell 19: Flyttestrømmer blant kommunene i Gudbrandsdalen i perioden 2009-2013. Kilde: Panda og bearbeidet av Østlandsforskning. Attraktive byer og tettsteder i Oppland 102 I Gjøvikregionen er det helt klart størst integrasjon med Oslo. Deretter følger Hamar både i antall innog utflyttere. Det er altså større integrasjon mellom Gjøvik og Hamar enn mellom Gjøvik og Lillehammer. Figur 61: Inn- og utflytting til Gjøvikregionen siden 2008 fordelt på økonomiske regioner. Kilde: Panda og bearbeidet av Østlandsforskning 0391 Oslo 1 830 0492 Hamar 0591 Lillehammer 2409 984 1073 865 820 0293 Lillestrøm 564 0595 Hadeland 535 0596 Valdres 411 529 437 0294 Ullensaker/Eidsvoll 364 1691 Trondheim 329 308 447 268 334 0691 Drammen 262 324 0292 Bærum/Asker 225 500 Innflytting 276 1291 Bergen 2 500 2 000 1 500 1 000 Utflytting 247 0 500 1 000 1 500 2 000 2 500 3 000 På Hadeland er det nært like mange utflyttere til Hønefoss som til Oslo, mens det er betydelig flere innflyttere fra Oslo enn fra noen andre regioner i Norge. Blant innlandsregionene er integrasjonen størst mot Gjøvikregionen. Attraktive byer og tettsteder i Oppland 103 Figur 62: Inn- og utflytting til Hadeland siden 2008 fordelt på økonomiske regioner. Kilde: Panda og bearbeidet av Østlandsforskning 0391 Oslo 1 544 0693 Hønefoss 1567 961 0293 Lillestrøm 1481 727 0592 Gjøvik 948 529 535 0294 Ullensaker/Eidsvoll 213 0292 Bærum/Asker 191 0691 Drammen 169 238 104 0596 Valdres 97 53 0291 Follo 96 88 0591 Lillehammer 77 101 1 500 1 000 500 Innflytting 175 0492 Hamar 2 000 Utflytting 128 104 0 500 1 000 1 500 2 000 Tabellen nedenfor viser flyttestrømmer innad i Gjøvikregionen og Hadeland. I førstnevnte region er integrasjonen helt klart størst mellom Gjøvik og Vestre Toten. Flyttestrømmene mellom Østre og Vestre Toten er forholdsvis like begge veger. Mellom Landkommunene er de flere som flytter fra Nordre Land til Søndre Land enn motsatt. På Hadeland er det størst flyttestrøm fra Lunner til Gran. Tabell 20: Flyttestrømmer blant kommunene i Gjøvikregionen og Hadeland i perioden 2009-2013. Kilde: Panda og bearbeidet av Østlandsforskning. Tilflyttingskommune Fraflyttingskommune 0502 Gjøvik 0528 Østre Toten 0529 Vestre Toten 0532 Jevnaker 0533 Lunner 0534 Gran 0536 Søndre Land 0538 Nordre Land 0502 Gjøvik 944 1080 28 41 121 232 203 0528 Østre Toten 1009 593 13 25 46 74 39 0529 Vestre Toten 1039 522 23 25 71 106 33 0532 Jevnaker 29 5 22 114 139 17 8 0533 Lunner 59 15 27 111 521 20 4 0534 Gran 106 54 89 167 429 62 18 0536 Søndre Land 328 76 126 15 17 75 270 0538 Nordre Land 193 16 33 2 3 24 228 I Valdres skiller Oslo og Gjøvik seg ut med de høyeste verdier både i inn- og utflytting. Ellers er det verdt å merke seg at det er om lag dobbelt så mange som flytter til Lillehammer fra Valdres enn motsatt veg. Attraktive byer og tettsteder i Oppland 104 Figur 63: Inn- og utflytting til Valdres siden 2008 fordelt på økonomiske regioner. Kilde: Panda og bearbeidet av Østlandsforskning 0391 Oslo 474 0592 Gjøvik 683 308 0293 Lillestrøm 437 135 134 0693 Hønefoss 100 1291 Bergen 98 0691 Drammen 96 0292 Bærum/Asker 92 0492 Hamar 86 0791 Tønsberg/Horten 84 0591 Lillehammer 75 0291 Follo 64 600 400 200 135 150 Utflytting 191 Innflytting 108 126 90 159 94 0 200 400 600 800 Internt i Valdres er flyttestrømmene begge veger helt klart størst mellom Nord-Aurdal og Vestre / Øystre Slidre. Tabell 21: Flyttestrømmer blant kommunene i Valdres i perioden 2009-2013. Kilde: Panda og bearbeidet av Østlandsforskning. Tilflyttingskommune Fraflyttingskommune 0540 Sør-Aurdal 0541 Etnedal 0542 Nord-Aurdal 0543 Vestre Slidre 0544 Øystre Slidre 0545 Vang 0540 Sør-Aurdal 0541 Etnedal 0542 Nord-Aurdal 0543 Vestre Slidre 0544 Øystre Slidre 0545 Vang 0 27 75 12 4 5 17 0 54 6 9 2 88 61 0 174 212 49 18 6 157 0 39 29 12 8 170 44 0 19 4 1 27 35 16 0 Attraktive byer og tettsteder i Oppland 105 3.6 BEFOLKNINGSTRUKTUREN I OPPLAND Det har fra årtusenskiftet vært en økning i antall eldre i fylket. Det er også vekst i aldersgruppen 4066 år, mens det er en nedgang i de yngste aldersgruppene. Alderstyngdepunktet er forskjøvet oppover og indikerer en forverring av det strukturelle forholdet mellom yngre og eldre framover. Forskyvning av alderstyngdepunktet er gjeldende i alle kommuner, men utfordringene med en skjev aldersfordeling synes å være størst blant kommunene i Nord- og Midt Gudbrandsdalen. Det er en forholdsvis god kjønnsbalanse i alle aldersgrupper i Oppland, med en svak overvekt av menn opp til 39 år og en overvekt av kvinner over 67 år. De demografiske forhold knyttet til regional utvikling handler om befolkningsvekst og strukturelle forhold. Med strukturelle forhold menes kjønns- og alderssammensetning. Tidligere handlet den demografiske betydningen av regional utvikling i stor grad om at veksten ikke måtte bli for stor eller for liten. I sentrale strøk fryktet regionale myndigheter at veksten skulle bli for stor, i mer perifere strøk fryktet man nedgang. I dag er demografien vel så mye et spørsmål om de strukturelle forholdene, altså befolkningens sammensetning. Noen aldersgrupper er i arbeidslivet og bidrar til produksjonen av varer og tjenester, mens andre grupper trenger utdanning, pleie eller omsorg. Tabellen under viser en grov utvikling fordelt på 5 aldersklasser. Oppdelingen i aldersklasser er gjort etter en bevist tankegang: Den første gruppen er 0-19 år, altså barn og ungdom og deres utdanningstid. Praktisk talt alle får videregående utdanning i dag. Den andre gruppen er yngre voksne, dvs. 20-39 år. I denne aldersgruppen er det en del som studerer, men utover i 20-årene finner vi stadig flere av dem i arbeid. Utdanningstiden kan her også forstås som kompetansetilegnelse for arbeid, og altså en forutsetning for arbeid. Det er i denne aldersgruppen det er vanligst å etablere seg å få barn. Yngre voksne er også typiske flyttere som har med seg barn og ungdom. Innflytting forynger altså befolkningen noe. Forholdet mellom kvinner og menn i alderen 20-39 år er altså en sentral parameter i forhold til framtidig befolkningsutvikling. På landsbasis er det om lag 95 kvinner per 100 menn. Lillehammerregionen skilte seg ut i Innlandet fram til 2007 ved å ha hatt et 1 til 1 forhold mellom kvinner og menn. I alle øvrige regioner har det siden årtusenskiftet vært et lavere antall kvinner enn menn i denne aldersgruppen. Kvinneandelen de senere årene har falt i Lillehammerregionen ned på nivå med Hamar- og Gjøvikregionen. Attraktive byer og tettsteder i Oppland 106 Figur 64: Forholdet mellom antall kvinner og menn. 20-39 år. 2000-2014. Den tredje gruppa er aldersgruppen 40-67 år. For stadig flere avsluttes yrkesaktiviteten ved nærmere 60, mens den for andre varer helt fram til 70- års alder eller mer. Vi velger her å operere med yrkesaktiv alder opp til 67 år. Den fjerde alderen er den typiske pensjonstiden, fra 67 til 80 år. Men det vi snakker om her er relativt unge gamle. Mange har fortsatt helsa i behold og for øvrig ressurser til et aktivt liv. Men sykeligheten øker, og de trenger mer omsorg enn da de var i beste yrkesaktive alder. Den femte alderen kommer når de er over 80, og normalt er pleietrengende. Det er her aldringen virkelig krever omsorg, fra familiemedlemmer og det offentlige apparat. Av befolkningsstrukturtabellen for Oppland ser vi at det er en økning i antall eldre siden 2000, både for menn og kvinner. Det er også vekst i aldergruppen 40-66 år og nedgang i de to yngste aldersgruppene. Utviklingen de siste 14 årene har altså forskjøvet alderstyngdepunktet oppover og indikerer en forverring av det strukturelle forholdet mellom eldre og yngre framover. Tabell 22: Kjønns- og aldersstruktur i Oppland, 2000 og 2014 Oppland 0-19 år 20-39 år 40-66 år 67-79 år 80 år og eldre Sum fordeling Sum totalt Absolutte tall Andeler Vekst i 2000 2014 2000 2014 aldersgrupper. Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner 2000-2014 22 530 21 190 22 015 20 775 12,3 % 11,6 % 11,7 % 11,1 % -2 % 24 827 23 337 21 979 20 654 13,6 % 12,8 % 11,7 % 11,0 % -11 % 30 415 30 239 35 704 34 651 16,6 % 16,6 % 19,0 % 18,4 % 16 % 9 631 11 474 10 310 11 455 5,3 % 6,3 % 5,5 % 6,1 % 3% 3 283 5 775 3 909 6 368 1,8 % 3,2 % 2,1 % 3,4 % 13 % 90 686 92 015 182 701 93 917 93 903 187 820 49,6 % 100 % 50,4 % 50,0 % 100 % 50,0 % 3% Utviklingen med forskyvning av alderstyngdepunktet er gjeldende i alle kommuner, men utfordringene med en skjev aldersfordeling synes å være størst i Nord- og Midt Gudbrandsdalen. Figuren under illustrerer de utfordringer Oppland står overfor befolkningsmessig. Det er kun Lillehammerregionen, Gjøvikregionen og Hadeland som har litt folketallsvekst i den yngste Attraktive byer og tettsteder i Oppland 107 aldersgruppen i perioden 2000-2014. I den nest yngste gruppen (20-39 år) er det befolkningsnedgang i alle regioner. Figur 65: Befolkningsvekst i Opplandsregioner, fordelt på aldersgrupper. Periode: 2000-2014. Lillehammerreg Gjøvikreg 0-19 år 20-39 år Midt-Gudbrandsdal 40-66 år 67-79 år Nord-Gudbrandsdal 80 år og eldre Hadeland Valdres -30% -20% -10% 0% 10% 20% 30% 40% I hvilken grad regionene i Oppland har en ugunstig alderssammensetning vurderes best ut fra en sammenligning med andre geografiske områder. I alle regionene i både Oppland og Hedmark er det en overrepresentasjon av aldersgruppen 67 år og eldre i forhold til landet totalt. Alle andre aldersgrupper er underrepresentert både på fylkes- og regionnivå, med unntak av aldersgruppen 619 år i regionene Hadeland og Nord-Østerdal. Attraktive byer og tettsteder i Oppland 108 Figur 66: Representasjonsindeks aldersfordelt befolkning. 2014. Landet = 100. Aldersgruppens andel i regionen delt på deres andel i landet totalt, multiplisert med 100. Overrepresentasjon ved verdier over 100 og underrepresentasjon ved verdier under 100. Hedmark Oppland Nord-Gudbr.dalen Glåmdalen Midt-Gudbr.dalen Nord-Østerdalen Valdres Sør-Østerdalen Gjøvikreg. Lillehammerreg. Hamarregionen Hadeland 0 20 0-5 år 40 6-19 år 60 20-66 år 80 100 120 140 160 67 år og eldre Befolkningsstrukturen i Oppland indikerer større omsorgsutfordringer enn for landet totalt. Omsorgsutfordringen ligger der allerede i dag og den vil sannsynligvis forsterkes i årene framover. For å drøfte utfordringene har vi tatt utgangspunkt i antall personer over 67 år sett i forhold til antall personer i yrkesaktiv alder (20-66 år). Vi har brukt Statistisk sentralbyrås befolkningsframskrivinger som bygger på dagens trender innen fertilitet (fødselstilbøyelighet), levealder (mortalitet), flytting (mobilitet) og innvandring (immigrasjon). Disse variablene kan ha høye og lave verdier. Det som kan kalles ”standardframskrivingen” har middels verdier på alle fire variable, og karakteriseres derfor med betegnelsen MMMM. Vi vil i påfølgende drøfting ta utgangspunkt i MMMM. Figuren nedenfor viser antall i yrkesaktiv alder (20-66 år) delt på antall over 67 år. Den viser en utvikling som vil gi en betydelig økning i omsorgsutfordringene for flere av regionene i Oppland og nasjonalt i årene som kommer. Attraktive byer og tettsteder i Oppland 109 Figur 67: Omsorgsrater: Utvikling antall personer 20-66 år/antall personer 67+, basert på framskrivingsalternativet MMMM. Andelen yrkesaktive i forhold til pensjonister har vært relativt stabil i Innlandet siden 2000 og fram til i dag. Det er liten forskjell mellom fylkesnivå og Mjøsbyene. Vi ser videre at andelen på landsbasis avtar raskere enn i Innlandet. For de øvrige regionene, er det en mindre andel yrkesaktive per pensjonist. Unntaket er Hadeland som her har en høyere andel. I 2014 er andelen yrkesaktive i forhold til pensjonistgruppen mindre i alle regioner sammenlignet med andelen for landet, selv om forskjellen er redusert. Dette viser at omsorgsutfordringen en står overfor ikke er avgrenset til vårt område, men er en felles utfordring i tida som kommer. Fallende omsorgsrater vil gi flere utfordringer. Den finansielle utfordringen er at færre skal finansiere flere. Det kan også bli knapphet på arbeidskraft ved at færre skal stelle flere, et problem som vil bli forsterket om 10-15 år når dagens nye pensjonister passerer 80 år. 3.7 BEFOLKNINGSUTVIKLING I KOMMUNER, DELOMRÅDER OG TETTSTEDER Nær alle regionene i Oppland har hatt en befolkningsvekst i tettstedene på over 12 prosent siden årtusenskiftet. Unntakene er Nord- og Midt-Gudbrandsdalen med henholdsvis svak vekst og svak nedgang. Samtlige regioner har i samme periode hatt nedgang i folketallet utenfor tettstedene. Lillehammerregionen hadde 1. januar 2014 38 355 innbyggere. Dette er en økning på 2 586 eller 7 prosent de siste 14 årene. Regionens innbyggertall i 2014 fordeler seg på rundt 27 000 i Lillehammer, 5 000 i Øyer og 6 000 i Gausdal. Befolkningsveksten har siden 2000 vært betydelig sterkere i Lillehammer kommune enn i de øvrige kommunene i regionen. Nevnte kommune har hatt vekst på 9 prosent de siste 14 årene, mens veksten i Øyer og Gausdal kommuner var på henholdsvis 4 og 1 prosent. Ved inngangen til 2014 var det rundt 70 000 innbyggere i Gjøvikregionen. De fordelte seg på ca. 30 000 i Gjøvik kommune, ca. 15 000 i Østre Toten kommune, ca. 13 000 i Vestre Toten kommune, ca. 6 700 i Søndre Land kommune og ca. 6 700 i Nordre Land kommune. Gjøvikregionen hadde i perioden 2000-2014 4 prosent befolkningsvekst. Veksten har vært klart sterkest i Gjøvik kommune med 10 prosent vekst. Land-kommunene skiller seg ut med negativ utvikling i nevnte periode. Attraktive byer og tettsteder i Oppland 110 Folketallet har gått ned i alle kommunene i Nord-Gudbrandsdalen siden årtusenskiftet. Ved inngangen til 2014 var det registrert 19 065 bosatte i regionen, dvs. en nedgang på ca. 6 prosent siden år 2000. Tettstedsstatistikken for Nord-Gudbrandsdalen viser at det er litt vekst i antall bosatte i tettstedene i Nord-Gudbrandsdalen på 2000-tallet og at det er en kraftig nedgang i folketallet for øvrig. Per 1.1. 2014 var det rundt 13 000 innbyggere i Midt-Gudbrandsdalen, fordelt på ca. 5 500 i Nord-Fron, 3 000 i Sør-Fron og 4 500 i Ringebu. Alle tre kommunene hadde en befolkningsnedgang på 3-5 prosent i perioden 2000-2014. Nedgangen fant sted fram til 2008. Deretter har folketallet holdt seg forholdsvis stabilt. Ved inngangen til 2014 var det om lag 29 000 innbyggere på Hadeland. Flest bor det på Gran med ca. 13 500 bosatte. Deretter følger Lunner med ca. 9 000 og Jevnaker med 6 500 innbyggere. Befolkningsog arbeidsplassveksten de senere årene i Oslo og dets omland har i stor grad drevet befolkningsveksten på Hadeland, og Hadeland begynner mer og mer å bli en integrert del av StorOslos bo- arbeidsmarkedsregion. Siden 2000 har befolkningsveksten på Hadeland vært på 7 prosent. I Lunner og Jevnaker har den vært litt sterkere og i Gran litt svakere enn for regionen totalt. I Valdres har folketallet holdt seg stabilt på ca. 18 000 de siste 6 årene. Tar vi med årene fra tusenårsskiftet har det vært en befolkningsnedgang i regionen på 2 prosent. Utviklingen de siste 14 årene varierer svært mye valdreskommunene i mellom. Størst prosentvis nedgang har det vært i SørAurdal med et fall på 6 prosent. Sammen med Vestre Slidre er dette de eneste kommunene med også nedgang i folketallet de siste 6 årene. Vekstkommunen i Valdres etter årtusenskiftet er Øystre Slidre. Siden 2000 har folketallet her økt med 4 prosent og de siste 6 årene med 1 prosent. 3.7.1 Sammenhengen mellom vekst i byer/tettsteder og omland Kommunene er delt inn i grunnkretser. Disse er mange, med dels få innbyggere, og kan aggregeres i det SSB kaller delområder. Landet er delt inn i ca. 13 700 grunnkretser som igjen er gruppert sammen til ca. 1 500 delområder. Innenfor et delområde kan selvfølgelig bosettingstettheten variere mye, avhengig av bosettingen i de enkelte grunnkretser og om delområdet er en del av et tettsted. SSB registrerer en hussamling som et tettsted dersom det bor minst 200 personer, og avstanden mellom husene normalt ikke overstiger 50 meter. Det er tillatt med et skjønnsmessig avvik utover 50 meter mellom husene i områder som ikke skal eller kan bebygges. Dette kan f.eks. være parker, idrettsanlegg, industriområder eller naturlige hindringer som elver eller dyrkbare områder. Husklynger som naturlig hører med til tettstedet tas med inntil en avstand på 400 meter fra tettstedskjernen. De inngår i tettstedet som en satellitt til selve tettstedskjernen. Tettsteder er geografiske områder som har en dynamisk avgrensing, og antall tettsteder og deres yttergrenser vil endre seg over tid avhengig av byggeaktivitet og befolkningsutvikling. Tettstedene avgrenses uavhengig av de administrative grensene. Det generelle bildet i Oppland er, som i store deler av resten av landet, at tettstedene vokser og spredtbygde strøk faller i folketall. Når tettstedene vokser skjer dette ved at folketallet øker gjennom Attraktive byer og tettsteder i Oppland 111 naturlig tilvekst og/eller nettoinnflytting. Men i denne demografiske vekstprosessen vokser også tettstedene i geografisk omfang. Dermed vokser også tettstedet ved å innlemme deler av den tidligere spredte bosettingen, eventuelt nabotettsteder. Figuren nedenfor viser med tydelighet den pågående vekstprosessen i Oppland. Nær alle regionene i Oppland har hatt en befolkningsvekst i tettstedene på rundt 15 prosent siden årtusenskiftet. Unntakene er Nord- og Midt-Gudbrandsdalen med henholdsvis svak vekst og svak nedgang. Samtlige regioner har hatt nedgang i folketallet utenfor tettstedene i nevnte periode. Figur 68: Befolkningsvekst i Opplandsregionene i og utenfor tettsteder. 2000-2013 Valdres Hadeland Midt-Gudbrandsdal Nord-Gudbrandsdal Gjøvikreg Lillehammerreg -30 -25 -20 -15 -10 -5 Utenfor tettsted - 5 10 15 20 25 30 Tettsted Når tettstedene vokser, dels på bekostning av de spredtbygde strøkene, kan en forvente at det er forholdsvis store sprik i befolkningsutviklingen mellom de største byene og dets omland. Nedenfor har vi vist befolkningsutviklingen for de største byregionene i Innlandet. I Elverum og Gjøvik avviker utviklingen mest mellom tettsted, kommune eller region. Lillehammer og Hamar har minst sprik. For Lillehammers del skyldes dette at tettstedet utgjør en stor del av kommunen som igjen utgjør en stor del av regionen. Mens Hamar kommune har ca. en tredjedel av Hamarregionens innbyggere har Lillehammer kommune ca. to tredjedeler av Lillehammerregionens innbyggere. Lillehammer kommunes tettsted hadde en vekst på 12 prosent i perioden 2000-2013, mens veksten i tettstedsbefolkningen i Gjøvik kommune var på 19 prosent. For begge kommunene var samlet vekst på 9 prosent. Utviklingen var atskillig svakere i byenes omlandskommuner. Omlandskommunene til Lillehammer hadde i sum en vekst på 2 prosent, mens det i sum var nullvekst blant Gjøviks omlandskommuner. Figur 69: Befolkningsutviklingen i innlandsbyenes tettsteder/kommuner/regioner. 2000-2013. Attraktive byer og tettsteder i Oppland 112 20% 15% 10% 5% 0% -5% -10% Lillehammer Tettsted Gjøvik Kommune Region Hamar Elverum Regionen ekskl. bykommunen I de øvrige regioner i Oppland er det også betydelige forskjeller i utviklingen mellom regionsenterkommunene og omlandskommunene. I Nord-Gudbrandsdalen er regionsenterkommunen Sel. Tettstedsbefolkningen i kommunen hadde en vekst på 2 prosent i perioden 2000-2013, og det er Otta og Bjølstad som vokser. De øvrige tettstedene i kommunen hadde befolkningsnedgang i nevnte periode. Det var også befolkningsnedgang i spredtbygde strøk i kommunen og i hele regionen for øvrig. I Midt-Gudbrandsdalen finner vi de samme utviklingstrekk som i Nord-Gudbrandsdalen, men befolkningsnedgangen i regionen, eksklusive regionsenterkommunen, er på langt nær så kraftig. Regionsenterkommunen er i Midt-Gudbrandsdalen er Nord-Fron med tettstedene Vinstra og Kvam. Førstnevnte hadde en befolkningsvekst på 4 prosent i perioden 2000-2013, mens Kvam hadde tilsvarende befolkningsnedgang. I Hadeland ligger regionsenteret på Gran og vi har derfor valgt å se på Gran kommune som regionsenterkommunen. Tettstedsbefolkningen i Gran kommune har vokst med nær 20 prosent siden årtusenskiftet, og folketallet har økt både i Gran sentrum og på Jaren og Brandbu. Det har også vært sterk befolkningsvekst i tettstedene i de øvrige to kommunene i regionen. Befolkningsnedgang i spredtbygde strøk demper utviklingen noe, og for regionen samlet har veksten vært på 6 prosent i perioden 2000-2013. I Valdres ligger regionsentret på Fagernes i Nord-Aurdal kommune. Folketallet har holdt seg tilnærmet uendret i tettstedene i nevnte kommune siden årtusenskiftet. Det har vært litt nedgang på Fagernes og tilsvarende vekst på Leira. I Aurdal holder antallet seg stabilt. I resten av kommunen og i regionen for øvrig har det vært befolkningsnedgang. Attraktive byer og tettsteder i Oppland 113 Figur 70: Befolkningsutviklingen i regionsentrenes tettsteder/kommuner/regioner. 2000-2013. 20% 15% 10% 5% 0% -5% -10% -15% -20% -25% Sel Tettsted N. Fron Kommune Region Gran Nord-Aurdal Regionen ekskl. senterkommunen Vår foreløpige gjennomgang har vist hvordan befolkningsutviklingen har vært i regionene og i regionsentrene i Oppland. Vi har sett at det siden årtusenskiftet har vært befolkningsvekst i Lillehammerregionen, Gjøvikregionen og Hadeland og befolkningsnedgang i de øvrige regionene. Videre har vi sett at det er tettstedene som står for veksten. Sterkest tettstedsvekst relativt sett finner vi i de regioner som befolkningsmessig har de største regionsentrene. Dette er ikke så overraskende, siden økt sentralisering og urbanisering er et generelt trekk i landet. Det som er vel så interessant er at befolkningsveksten blant sentrenes omlandskommuner relativt sett er sterkest i de omlandskommuner som har et stort regionsenter. Utviklingen indikerer at folk sentraliserer seg mer enn arbeidsplassene. Det kan se ut til at jo større regionsenterkommune jo mer spres arbeidsplassveksten til omlandskommunene. Det er uansett ulik grad av balanse i arbeidsplass- og befolkningsutviklingen mellom senter og omland i ulike regioner. 3.7.2 Befolkningsutvikling blant kommuner og tettsteder i Lillehammerregionen Lillehammerregionen hadde 1. januar 2014 38 355 innbyggere. Dette er en økning på 2 586 eller 7 prosent de siste 14 årene. Regionens innbyggertall i 2014 fordeler seg på rundt 27 000 i Lillehammer, 5 000 i Øyer og 6 000 i Gausdal. Attraktive byer og tettsteder i Oppland 114 Tabell 23: Befolkningstall og -vekst for kommuner i Lillehammerregionen 0501 Lillehammer 0521 Øyer 0522 Gausdal Lillehammerregionen 2000 24 724 4 859 6 186 35 769 2008 25 776 4 929 6 129 36 834 Vekst Vekst 2000-2008 2008-2014 4% 5% 1% 3% -1 % 2% 3% 4% 2014 27 028 5 090 6 237 38 355 Som vi allerede omtalt har befolkningsveksten siden 2000 vært betydelig sterkere i Lillehammer kommune enn i de øvrige kommunene i regionen. Nevnte kommune har hatt vekst på 9 prosent de siste 14 årene, mens veksten i Øyer og Gausdal kommuner var på henholdsvis 4 og 1 prosent. Lillehammer kommune har hatt en forholdvis jevn veksttakt de siste 9 årene. For Øyers del var det god vekst i årene 2009-2011 for deretter å flate ut. Gausdal kommune hadde en befolkningsnedgang i perioden 2000-2013 på 1 prosent. Det siste året har folketallet i kommunen økt med 2 prosent. Figur 71: Befolkningsutvikling for kommunene i Lillehammerregionen. Indeks 2000 = 100 0501 Lillehammer 0521 Øyer 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 112 110 108 106 104 102 100 98 96 94 92 0522 Gausdal Befolkningsveksten i alle tre kommunene har funnet sted i tettstedene. Ut i fra SSBs definisjon av tettsted er det 3 tettsteder i Lillehammer og i Gausdal kommuner og 2 tettsteder i Øyer kommune. Det er befolkningsvekst i alle 8 tettstedene siden årtusenskiftet. Det er spesielt sterk vekst i tettstedene i Lillehammer, på Granerudmoen i Øyer og i Follebu i Gausdal. I de to sistnevnte tettstedene er en stor del av veksten drevet av økt innflytting av pendlere til Lillehammer. Arbeidsplassutviklingen i Lillehammer driver dermed tettstedsveksten i Øyer og Gausdal. I alle tre kommunene har folketallet gått ned de siste årene utenfor tettstedene. Lillehammer kommune har hatt vekst i alle delområder unntatt Vingrom i perioden 2000-2014. Sterkest relativ vekst var det i Sentrum Vest. I absolutte tall er veksten helt klart sterkest i Nordre Ål. I Attraktive byer og tettsteder i Oppland 115 Øyer kommune har det vært god vekst i Øyer Sogn og nedgang i Tretten Sogn. I Gausdal kommune økte folketallet i Østre Gausdal og gikk ned Vestre Gausdal Sør og Vestre Gausdal Nord. Befolkningsveksten kan som nevnt dekomponeres i fødselsoverskudd (fødte- døde) og netto innflytting (innflyttere – utflyttere). De siste års befolkningsvekst i regionen skyldes økt innflytting. Det er kun er Lillehammer kommune som har flere år med fødselsoverskudd enn underskudd siden 2000 og som kan forklare de siste års befolkningsvekst med både økt innflytting og fødselsoverskudd. Figur 72: Befolkningsendring blant kommuner i Lillehammerregionen fordelt på fødsels- og flytteoverskudd. 2008-2014 Gausdal Øyer Lillehammer -2% -1% 0% 1% Fødselsoverskudd 2% 3% 4% 5% 6% Flytteoverskudd Fødselsoverskuddet i en kommune eller en region vil selvfølgelig være avhengig av befolkningsstrukturen, dvs. kjønns- og aldersfordeling. I Lillehammerregionen var som nevnt prosentfordelingen menn - kvinner i den aldersgruppen hvor det er vanligst å stifte familie og få barn (25-39 år) om lag 50 til 50 fram til 2007. Deretter har kvinneandelen vært litt underrepresentert. Hvordan er det så med aldersstrukturen? Vi har valgt å se på den for kommuner og delområder, og metoden vi benytter er representasjonsindekser. Representasjonsindekser viser hvor stor andel en aldersgruppe utgjør av befolkningen i et avgrenset geografisk område (f.eks. kommune eller delområde) sett i forhold til samme aldersgruppes andel i landet samlet. Disse tallen er multiplisert med 100 for å få fram prosentvis over- og underrepresentasjon. Under 100 vil si underrepresentasjon og over hundre vil si overrepresentasjon. I tabellen under har vi lagt på fargekoder. Rosa farge indikerer moderat overrepresentasjon, blå farge indikerer markert overrepresentasjon og rød farge indikerer sterk overrepresentasjon. Tabell 24: Representasjonsindekser for kommuner og delområder i Lillehammerregionen. År 2014 Attraktive byer og tettsteder i Oppland 116 0-5 år Lillehammer Vingrom Vingar Fåberg Sentrum øst Nordre Ål Sentrum vest Søre Ål Øyer Øyer Sokn Tretten Sokn Gausdal Østre Gausdal Vestre Gausdal sør Vestre Gausdal nord 6-15 år 84 112 91 85 76 77 53 96 75 73 80 83 95 58 55 16-19 år 95 117 116 103 68 82 52 122 95 99 91 94 104 83 51 Lillehammerregionen 20-24 år 25-44 å 98 121 91 89 100 115 109 134 98 117 93 119 71 194 107 109 120 103 122 115 119 81 104 85 108 89 106 76 75 74 45-55 år 87 100 91 89 90 82 93 88 85 88 77 84 85 81 81 56-66 år 110 107 110 111 109 104 91 125 121 118 126 116 112 125 124 67-79 år 99 84 98 88 113 107 90 94 103 102 105 101 96 100 134 119 107 103 102 127 144 156 85 114 114 116 131 127 137 147 80 år og over 122 75 76 119 143 155 186 74 116 86 175 146 116 210 218 Alle 3 kommunene har til en viss grad skjev aldersstruktur i forhold til landsgjennomsnittet. Dvs. et høyere alderstyngdepunkt. Kommunene Øyer og Gausdal er spesielt tungt representert innen de aller eldste aldersgruppene. Unntaket er Øyer Sokn i aldersgruppen 80 år og eldre. Av alle regionens delområder er det kun Vingrom som er overrepresentert i aldersklassen 0-5 år. Alle øvrige delområdene er her underrepresentert. I den aldergruppen hvor det er vanlig å etablere seg og få barn (25-44 år) skiller igjen Vingrom seg ut ved å ligge på landsgjennomsnittet i representativitet, mens alle de øvrige delområdene også her er underrepresentert. 3.7.3 Befolkningsutvikling blant kommuner og tettsteder i Gjøvikregionen Ved inngangen til 2014 var det rundt 70 000 innbyggere i Gjøvikregionen. De fordelte seg på ca. 30 000 i Gjøvik kommune, ca. 15 000 i Østre Toten kommune, ca. 13 000 i Vestre Toten kommune, ca. 6 700 i Søndre Land kommune og ca. 6 700 i Nordre Land kommune. Tabell 25: Befolkningstall og -vekst for kommuner i Gjøvikregionen 0502 Gjøvik 0528 Østre Toten 0529 Vestre Toten 0536 Søndre Land 0538 Nordre Land Gjøvikregionen 2000 27 013 14 103 13 065 6 073 6 950 67 204 2008 28 301 14 459 12 635 5 853 6 636 67 884 Vekst Vekst 2014 2000-2008 2008-2014 29 668 5% 5% 14 777 3% 2% 13 075 -3 % 3% 5 701 -4 % -3 % 6 700 -5 % 1% 69 921 1% 3% Gjøvikregionen har i perioden 2000-2014 hatt 4 prosent befolkningsvekst. Veksten har vært klart sterkest i Gjøvik kommune med 10 prosent vekst. Land-kommunene skiller seg ut med negativ utvikling i nevnte periode. Østre Toten og Vestre Toten har motsatte utviklingsforløp fram til 2008 pga. flytting av kommunegrenser i 2002. Vi kan se av figuren under at folketallet i Østre Toten kommune gjorde et hopp opp i løpet av 2002, mens det motsatte inntraff i Vestre Toten kommune Attraktive byer og tettsteder i Oppland 117 (årstallene under referer til 1.1.). Dagens innbyggertall i Østre Toten er litt høyere enn i 2003, mens det i Vestre Toten er om lag som i 2000. Figur 73: Befolkningsutvikling for kommunene i Gjøvikregionen. Indeks 2000 = 100 115 110 105 100 95 90 85 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 0502 Gjøvik 0528 Østre Toten 0536 Søndre Land 0538 Nordre Land 0529 Vestre Toten Gjøvik og Vestre Toten skiller seg litt ut fra de andre kommunene i regionen ved at det her bor flere i enn utenfor tettsteder. Befolkningsveksten i Gjøvik kommune skjer i tettstedene. Områdene utenfor tettstedene har hatt en befolkningsnedgang på 12 prosent siden 2000. Andelen som bor i et tettsted i Gjøvik kommune har økt fra 69 prosent til 75 prosent i perioden 2000-2013. Østre Toten kommune skiller seg de øvrige kommunene i Gjøvikregionen ved at det er vekst i folketallet både i og utenfor tettstedene. Folketallsutviklingen varierer noe blant tettstedene i kommunen. Det har vært vekst i tettstedene Kapp, Lena, Kolbu og Nordlia, mens folketallet har gått noe tilbake i tettstedene Sletta, Skreia og Lensbygda. I Vestre Toten kommune utmerker tettstedet Raufoss seg med en vekst på hele 18 prosent fra år 2000 til i dag. I Søndre Land vokste befolkningen i tettstedet Hov med 2 prosent i perioden 2000- 2013, men det veier ikke opp for nedgangen i områdene utenfor tettstedet på 10 prosent. Hele 64 prosent av befolkningen i Søndre Land bor utenfor et tettsted. Dokka i Nordre Land har hatt en befolkningsvekst på 5 prosent siden tusenårsskiftet, men negativ befolkningsutvikling i resten av kommunen gir befolkningsnedgang i kommunen sett under ett. Gjøvik kommune har hatt vekst i alle delområder unntatt Linnerud-Breiskallen, Redalen-Lundstein og Snertingdal. Sterkest var den prosentvise veksten i perioden 2000-2014 i Viken-Gjøvikjordet og Sentrum. I absolutte tall økte folketallet mest på Vindingstad og i Hunndalen. Befolkningsnedgangen finner vi i Linnerud-Breiskallen, Redalen-Lundstein og Snertingdal. Østre Totens vekst har i hovedsak Attraktive byer og tettsteder i Oppland 118 skjedd innenfor delområdene Kapp og Kolbu. På Lena har innbyggertallet holdt seg stabilt. I Vestre Toten vokste befolkningen i delområdene Raufoss Vest og Raufoss Øst, gikk kraftig tilbake i Bøverbru og holder seg tilnærmet stabil i Reinsvoll og Eina. I Søndre Land var det tilbakegang i samtlige delområder, selv om den var svak i Fluberg og Hov/Fall. I Nordre Land var det befolkningsnedgang i Nordsinni og Torpa og vekst i Østsinni. De siste års befolkningsvekst i regionen skyldes økt innflytting. Som i Lillehammerregionen er det kun regionsenterkommunen som kan forklare noe av de siste års befolkningsvekst med fødselsoverskudd. Fødselsunderskuddet er særlig markert i Søndre og Nordre Land. Figur 74: Befolkningsendring blant kommuner i Gjøvikregionen fordelt på fødsels- og flytteoverskudd. 2008-2014 Nordre Land Søndre Land Vestre Toten Østre Toten Gjøvik -4,0 % -2,0 % 0,0 % Fødselsoverskudd 2,0 % 4,0 % 6,0 % Flytteoverskudd I Gjøvikregionen er som nevnt kvinneandelen litt underrepresentert i den aldersgruppen hvor det er vanligst å stifte familie og få barn (25-39 år). For å drøfte aldersstrukturen benytter vi samme metode som i vårt avsnitt om Lillehammerregionen. Representasjonsindekstabellen for Gjøvikregionen viser at aldersgruppen 67-79 år er overrepresentert i alle delområder med unntak av Hunndalen. Nevnte delområde skiller seg for øvrig ut sammen med Kirkeby og Gjøvik sentrum med forholdsvis stor befolkningsandel i gruppen 20-24 år. Noe av dette kan muligens forklares med studenter som har valgt å melde adresseforandring i studietiden, spesielt blant de som er bosatt i Hunndalen. Gjøvik sentrum er for øvrig det eneste delområdet i regionen med overrepresentasjon i gruppen 25-44 år og sammen med Viken Gjøvikjordet de eneste med underrepresentasjon i aldersgruppen 45-55 år. Attraktive byer og tettsteder i Oppland 119 Tabell 26: Representasjonsindekser for kommuner og delområder i Gjøvikregionen. År 2014 0-5 år Gjøvik kommune Vindingstad Kirkeby Viken-Gjøvikjordet Sentrum Hovde-Engeland Fredheim Dalborgen-Kopperud Hunndalen Linnerud-Breiskallen Haug Redalen-Lundstein Snertingdal Biri Østre Toten Kapp Lena Skreia Lensbygda Kolbu Vestre Toten Raufoss øst Raufoss vest Reinsvoll Bøverbru Eina Søndre Land Vestsiden Fluberg Hov/Fall Trevatn Enger Nordre Land Østsinni Nordsinni Torpa 3.7.4 6-15 år 87 97 86 86 45 82 81 98 95 54 110 78 81 91 81 95 71 82 74 77 84 91 79 87 78 68 72 79 78 68 71 67 79 73 90 83 16-19 år 94 97 95 79 22 87 117 106 110 82 97 86 102 84 94 100 85 92 97 95 97 98 88 92 97 107 92 77 113 85 89 82 91 88 97 92 97 99 80 62 46 110 114 98 120 96 88 106 101 87 101 88 103 102 111 108 96 95 86 96 105 100 106 104 136 107 60 48 105 107 107 99 Gjøvikregionen 20-24 år 25-44 å 105 86 134 83 169 117 104 94 136 91 98 96 80 94 87 76 96 88 90 89 86 86 92 69 102 78 82 73 80 85 110 57 93 104 103 66 45-55 år 92 89 89 89 104 97 83 96 98 90 97 89 83 87 85 93 78 82 88 86 90 93 91 94 78 84 80 73 85 77 97 69 80 74 88 85 56-66 år 111 106 103 87 72 104 110 108 123 132 128 132 111 115 118 109 112 122 139 117 114 109 107 118 123 121 126 133 136 117 127 125 118 118 128 114 67-79 år 100 108 82 112 99 105 96 101 83 115 89 108 109 111 106 115 108 105 93 102 106 98 107 120 109 112 116 117 92 126 109 153 108 110 94 112 117 120 142 174 174 108 108 118 64 134 110 119 118 125 123 116 146 121 112 121 123 129 138 119 112 103 133 168 111 133 109 185 138 139 124 143 80 år og over 114 118 136 168 276 102 133 56 76 88 54 76 165 126 136 95 166 153 110 146 116 105 129 75 147 156 114 102 70 151 94 104 133 156 70 128 Befolkningsutvikling blant kommuner og tettsteder i Nord-Gudbrandsdalen Folketallet har gått ned i alle kommunene i Nord-Gudbrandsdalen siden årtusenskiftet. Ved inngangen til 2014 var det registrert 19 065 bosatte i regionen, dvs. en nedgang på ca. 6 prosent siden år 2000. Attraktive byer og tettsteder i Oppland 120 Tabell 27: Befolkningstall og -vekst for kommuner i Nord-Gudbrandsdalen 0511 Dovre 0512 Lesja 0513 Skjåk 0514 Lom 0515 Vågå 0517 Sel N.Gudbrandsdalen 2000 2 851 2 303 2 386 2 567 3 818 6 273 20 198 2008 2 778 2 168 2 331 2 407 3 717 6 005 19 406 2014 2 704 2 076 2 264 2 361 3 686 5 974 19 065 Vekst Vekst 2000-2008 2008-2014 -3 % -3 % -6 % -4 % -2 % -3 % -6 % -2 % -3 % -1 % -4 % -1 % -4 % -2 % De siste 5 årene har den gjennomsnittlige årlige nedgangen i regionen vært litt mindre enn de 8 foregående årene pga. avmatet nedgang i Lom, Vågå og Sel. Det siste året har til og med befolkningspilen pekt litt oppover igjen for sistnevnte kommune. Veksten i Sel drives som nevnt av økt folketall i tettstedet Otta. Figur 75: Befolkningsutvikling for kommunene i Nord-Gudbrandsdalen. Indeks 2000 = 100 104 102 100 98 96 94 92 90 88 200020012002200320042005200620072008200920102011201220132014 0511 Dovre 0512 Lesja 0513 Skjåk 0514 Lom 0515 Vågå 0517 Sel Tettstedsstatistikken for Nord-Gudbrandsdalen viser at det er litt vekst i antall bosatte i tettstedene i Nord-Gudbrandsdalen på 2000-tallet og at det er en kraftig nedgang i folketallet for øvrig. I Dovre kommune er bildet litt spesielt med nedgang i tettstedsbefolkningen og økning utenfor tettstedene. Det skyldes at et av tettstedene i kommunen i 2000 ikke lenger er et tettsted i 2013. Tettstedet Dombås har derimot hatt vekst i perioden. I Lom kommune har både folketallet i tettstedet (Fossbergom) og utenom tettstedet gått noe ned. I de øvrige kommunene i regionen øker tettstedsbefolkningen og spredtbygdbefolkningen reduseres. Nord-Gudbrandsdalen er delt opp i 13 delområder. Befolkningsstatistikken for delområdene viser at det har vært en positiv befolkningsutvikling i den nordre delen av Dovre Kommune siden 2000, mens Attraktive byer og tettsteder i Oppland 121 det har vært et fall i den søndre delen. Dette har vi allerede berørt gjennom vår gjennomgang av tettstedsstatistikken, hvor vi bl.a. så at antall innbyggere på Dombås har tiltatt litt de senere årene. Det er også nedgang i alle øvrige delområder i regionen. Selv om folketallet siden 2000 også har gått ned på Otta, så vet vi av gjennomgangen over at det har vært vekst i tettstedet Otta det siste året. De senere års befolkningsnedgang i Nord-Gudbrandsdalen skyldes både fødselsunderskudd og flytteunderskudd (flere som flytter ut enn inn i regionen). Samtlige kommuner har fødselsunderskudd og det er kun Sel, Vågå og Skjåk som har flytteoverskudd i perioden 2008-2014. Figur 76: Befolkningsendring blant kommuner i Nord-Gudbrandsdalen fordelt på fødsels- og flytteoverskudd. 2008-2014 Sel Vågå Lom Skjåk Lesja Dovre -5,0 % -4,0 % -3,0 % -2,0 % Fødselsoverskudd -1,0 % 0,0 % 1,0 % 2,0 % Flytteoverskudd I Nord-Gudbrandsdalen er det en tydelig overrepresentasjon av menn i aldersgruppen 25-39 år. I tillegg er det generelt en sterkt aldrende befolkning i regionen. Dette forklarer dels de negative verdiene i figuren over, og bildet av de befolkningsutfordringer regionen står overfor strukturmessig kommer muligens enda klarere fram i tabellen under. Med unntak av Sel og Dovre nord er alle delområdene i Nord-Gudbrandsdalen markert eller sterkt overrepresentert i aldersgruppene over 67 år. Tilsvarende er alle delområdene underrepresentert i aldersgruppene 25 -44 år og 0-5 år. Attraktive byer og tettsteder i Oppland 122 Tabell 28: Representasjonsindekser for kommuner og delområder i Nord-Gudbrandsdalen. År 2014 0-5 år Dovre Dovre syd Dovre nord Lesja Lesjaskog Lesja Skjåk Skjåk Nordberg Lom Lom vest Lom aust Vågå Vågåmo og omegn Lalm og omegn Sel Sel Otta Heidal 6-15 år 65 63 66 72 76 70 65 71 52 74 72 77 84 78 99 72 66 67 82 16-19 år 94 79 105 105 101 107 98 96 102 93 92 95 95 90 107 95 107 93 91 Nord-Gudbrandsdalen 20-24 år 25-44 å 90 90 86 75 92 101 100 94 92 119 103 84 88 77 103 73 56 87 98 91 105 96 88 85 100 87 91 97 122 63 106 89 86 89 116 103 103 66 45-55 år 76 69 81 74 72 75 82 83 78 79 79 80 78 75 86 81 91 76 82 56-66 år 111 115 108 107 116 103 105 105 108 118 114 124 107 107 109 113 104 118 110 67-79 år 122 123 120 116 96 124 117 116 119 111 108 116 111 117 92 112 120 102 121 143 161 130 138 157 130 155 152 162 130 134 125 140 143 134 129 124 129 132 80 år og over 158 216 120 151 133 159 138 125 169 152 161 137 157 171 121 151 96 175 150 3.7.5 Befolkningsutvikling blant kommuner og tettsteder i Midt-Gudbrandsdalen Ved inngangen til 2014 var det rundt 13 000 innbyggere i Midt-Gudbrandsdalen, fordelt på ca. 5 500 i Nord-Fron, 3 000 i Sør-Fron og 4 500 i Ringebu. Tabell 29: Befolkningstall og -vekst for kommuner i Midt-Gudbrandsdalen 0516 Nord-Fron 0519 Sør-Fron 0520 Ringebu M. Gudbrandsdalen 2000 5953 3322 4752 14 027 2008 5793 3170 4532 13 495 2014 5765 3191 4495 13 451 Vekst Vekst 2000-2008 2008-2014 -3 % 0% -5 % 1% -5 % -1 % -4 % 0% Regionen hadde en befolkningsnedgang på 4 prosent i perioden 2000-2014. Nedgangen fant sted fram til 2008. Deretter har folketallet holdt seg forholdsvis stabilt i alle kommunene i regionen. Attraktive byer og tettsteder i Oppland 123 Figur 77: Befolkningsutvikling for kommunene i Midt-Gudbrandsdalen. Indeks 2000 = 100 101 100 99 98 97 96 95 0516 Nord-Fron 0519 Sør-Fron 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 94 0520 Ringebu Befolkningsutviklingen i Midt-Gudbrandsdalen i perioden 2000-2013 skiller seg fra de øvrige regionene i Oppland ved at det i sum er befolkningsnedgang både i tettbygde og spredtbygde strøk. Blant tettstedene i regionen er det befolkningsvekst på Vinstra, stabilt på Hundorp og Ringebu og nedgang i de øvrige tettstedene. Ved å dele opp regionen i delområder fremgår det at Sødorp er det eneste delområdet i Nord-Fron kommune og i regionen forøvrig med befolkningsvekst. I samme kommune har Kvikne sterkt fall, både relativt og i absoluttverdi. Både Solsida og Baksida i Sør-Fron kommune og Ringebu og Fåvang i Ringebu kommune har markert nedgang i folketallet. En må her ha med seg at nedgangen i folketallet i delområdene var i perioden 2002/03-2008 og at det etterpå har holdt seg forholdsvis stabilt. Det tilnærmet stabile befolkningsnivået i regionen de siste årene kan en lese ut av figuren under. Fødselsunderskuddet blir motsvart av flytteoverskudd. I Nord-Fron er det litt befolkningsnedgang i nevnte periode fordi fødselsunderskuddet er litt større enn flytteoverskuddet. Det samme gjelder for Ringebu, mens flytteoverskuddet er større enn fødselsunderskuddet i Sør-Fron. Attraktive byer og tettsteder i Oppland 124 Figur 78: Befolkningsendring blant kommuner i Midt-Gudbrandsdalen fordelt på fødsels- og flytteoverskudd. 2008-2014 Ringebu Sør-Fron Nord-Fron -3,0 % -2,0 % -1,0 % Fødselsoverskudd 0,0 % 1,0 % 2,0 % 3,0 % Flytteoverskudd Aldersstrukturen i Midt-Gudbrandsdalen er svært sammenfallende med det vi så i NordGudbrandsdalen. Kommunene er sterkt overrepresentert i forhold til landsgjennomsnittet i de eldste aldergruppene og dels sterkt underrepresentert blant de yngste. Alle delområdene i regionen er overrepresentert i aldersgruppen 67-79 år, og det er kun Kvam som ikke er overrepresentert i gruppen 80 år og eldre. Tabell 30: Representasjonsindekser for kommuner og delområder i Midt-Gudbrandsdalen. År 2014 0-5 år Nord-Fron Kvikne Ruste Sødorp Kvam Sør Fron Solsida Baksida Ringebu kommune Ringebu Fåvang 6-15 år 79 80 68 89 77 89 83 98 77 65 90 16-19 år 98 81 88 107 108 98 93 107 89 86 92 Midt-Gudbrandsdalen 20-24 år 25-44 å 93 92 91 114 83 91 106 91 86 83 89 88 99 91 73 83 98 85 106 93 90 78 45-55 år 76 53 77 79 81 81 80 83 85 83 87 56-66 år 124 136 121 121 124 116 117 113 115 120 109 67-79 år 109 127 116 102 100 104 100 110 105 109 101 142 167 138 131 151 130 133 125 135 138 133 80 år og over 123 125 167 101 97 150 166 125 150 133 162 3.7.6 Befolkningsutvikling blant kommuner og tettsteder i Hadeland Ved inngangen til 2014 var det om lag 29 000 innbyggere på Hadeland. Flest bor det på Gran med ca. 13 500 bosatte. Deretter følger Lunner med ca. 9 000 og Jevnaker med 6 500 innbyggere. Attraktive byer og tettsteder i Oppland 125 Tabell 31: Befolkningstall og -vekst for kommuner i Hadelandsregionen 2000 5 995 8 264 12 877 27 136 0532 Jevnaker 0533 Lunner 0534 Gran Hadeland 2008 6 256 8 598 13 189 28 043 2014 6 516 8 952 13 607 29 075 Vekst Vekst 2000-2008 2008-2014 4% 4% 4% 4% 2% 3% 3% 4% Befolknings- og arbeidsplassveksten de senere årene i Oslo og dets omland har i stor grad drevet befolkningsveksten på Hadeland, og Hadeland begynner mer og mer å bli en integrert del av StorOslos bo- arbeidsmarkedsregion. Siden 2000 har befolkningsveksten på Hadeland vært på 7 prosent. I Lunner og Jevnaker har den vært litt sterkere og i Gran litt svakere enn for regionen totalt. Figur 79: Befolkningsutvikling for kommunene i Hadelandsregionen. Indeks 2000 = 100 110 108 106 104 102 100 98 96 0532 Jevnaker 0533 Lunner 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 94 0534 Gran Det er stor forskjell i befolkningsveksten i og utenfor tettstedene på Hadeland. Samlet var tettstedsveksten i perioden 2000-2013 i regionen på 17 prosent, mens folketallet utenfor tettstedene falt med 4 prosent i samme periode. Veksten var sterkest på tettstedene Harestua og Roa/Lunner i Lunner kommune med i underkant av 30 prosent økning i perioden. Hadeland er delt opp i 12 delområder. Befolkningsstatistikken viser at det har vært en positiv befolkningsutvikling i nær samtlige av delområdene siden tusenårsskiftet. Unntakene finner er Prestmoen Olimb i Jevnaker kommune og Nordre Brandbu og Vestre Gran i Gran kommune. Harestua skiller seg ut i den andre retningen med klart sterkest vekst både relativt og i absolutte verdier. Som tidligere nevnt har økt tilflytting drevet befolkningsveksten på Hadeland. Forholdet fødte-døde har vært i balanse i perioden 2008-2014, men det er her litt forskjeller kommunene i mellom. Alle Attraktive byer og tettsteder i Oppland 126 kommunene har tydelige flytteoverskudd (innflyttere minus utflyttere) de senere årene, men Gran kommune skiller seg ut med fødselsunderskudd i nevnte periode. Figur 80: Befolkningsendring blant kommuner i Hadelandsregionen fordelt på fødsels- og flytteoverskudd. 2008-2014 Gran Lunner Jevnaker -2% -1% 0% 1% 2% Fødselsoverskudd 3% 4% 5% Flytteoverskudd Befolkningsstrukturen på Hadeland er mer i tråd med landsgjennomsnittet enn de øvrige regionene i Oppland. Hadelandsregionen er riktig nok også underrepresentert i aldersgruppen 25-44 år i nær alle delområder i regionen, men underrepresentasjonen er ikke like sterk som i fylket for øvrig. Dette henger bl.a. sammen med det relativt høye flytteoverskuddet i regionen. Vi har tidligere vært inne på at innflyttere forynger befolkningen, siden de ofte er unge voksne i etableringsfasen og med små barn. De fleste delområdene er da også overrepresentert i aldersgruppen 6-19 år, og Harestua er i tillegg overrepresentert i aldersgruppen 0-5 år. Tabell 32: Representasjonsindekser for kommuner og delområder i Hadelandsregionen. År 2014 0-5 år Jevnaker Prestmoen Olimb Nesbakken Glassverket Samsmoen Nordby Lunner kommune Lunner Grua Harestua Gran kommune Vestsida Nordre Brandbu Brandbu Jaren Gran Vestre Gran 6-15 år 89 84 84 95 94 86 93 106 84 81 90 85 90 78 79 16-19 år 100 107 96 100 104 101 106 106 102 101 94 99 108 99 115 100 104 87 108 107 115 108 96 97 92 70 100 96 107 85 Hadeland 20-24 år 25-44 å 86 78 88 90 85 83 82 91 88 22 94 91 101 80 77 45-55 år 89 81 90 92 92 83 101 91 86 70 79 88 93 80 88 56-66 år 120 123 114 123 119 120 116 122 118 121 130 116 118 115 131 67-79 år 96 113 87 95 105 107 108 97 104 115 130 95 100 110 99 120 121 137 109 101 109 88 110 119 155 113 118 110 126 121 80 år og over 116 99 156 95 84 131 55 66 121 219 92 147 64 158 82 Attraktive byer og tettsteder i Oppland 127 3.7.7 Befolkningsutvikling blant kommuner og tettsteder i Valdres I Valdres har folketallet holdt seg tilnærmet uendret de siste 6 årene. Tar vi med årene fra tusenårsskiftet har det vært en befolkningsnedgang i regionen på 2 prosent. 2000 3 389 1 401 6 560 2 282 3 060 1 675 18 367 0540 Sør-Aurdal 0541 Etnedal 0542 Nord-Aurdal 0543 Vestre Slidre 0544 Øystre Slidre 0545 Vang Valdres 2008 3 176 1 388 6 436 2 217 3 176 1 582 17 975 2014 3 133 1 408 6 417 2 187 3 206 1 602 17 953 Vekst Vekst 2000-2008 2008-2014 -6 % -1 % -1 % 1% -2 % 0% -3 % -1 % 4% 1% -6 % 1% -2 % 0% Utviklingen de siste 14 årene varierer svært mye valdreskommunene i mellom. Størst prosentvis nedgang har det vært i Sør-Aurdal med et fall på 6 prosent. Sammen med Vestre Slidre er dette de eneste kommunene med også nedgang i folketallet de siste 6 årene. Vekstkommunen i Valdres etter årtusenskiftet er Øystre Slidre. Siden 2000 har folketallet her økt med 4 prosent og de siste 6 årene med 1 prosent. Figur 81: Befolkningsutvikling for kommunene i Valdres. Indeks 2000 = 100 106 104 102 100 98 96 94 92 0540 Sør-Aurdal 0541 Etnedal 0542 Nord-Aurdal 0543 Vestre Slidre 0544 Øystre Slidre 0545 Vang 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 90 Om lag to tredjedeler av befolkningen i Valdres bor utenfor det SSB definerer som tettsted. Så selv om folketallet øker i tettstedene her som i de øvrige regionene, hjelper ikke det stort så lenge det er befolkningsnedgang i de spredtbygde strøkene. Tettstedsstatistikken viser at i perioden 2000-2013 Attraktive byer og tettsteder i Oppland 128 var det befolkningsvekst i alle regionens tettsteder med unntak av Fagernes i Nord-Aurdal og Moane i Øystre Slidre. For sistnevnte var fallet kraftig, mens det for Fagernes del var marginalt. Veksten i Øystre Slidre er i tettstedene Beitostølen og i Heggenes. Stykker vi opp regionen i delområder ser vi da også at den nordre delen av Øystre Slidre har hatt sterk befolkningsvekst siden år 2000, mens folketallet har gått motsatt veg i den sørlige delen av kommunen. Blant de øvrige delområdene i regionen er det kun Etnedal, med litt vekst, som har hatt positiv befolkningsutvikling de siste 6 årene. Om lag nullvekst i regionen i perioden 2008 – 2014 skyldes at regionens flytteoverskudd (innflyttere minus utflyttere) i perioden ble motsvart av tilsvarende fødselsunderskudd (færre fødte enn døde). Det var et fødselsunderskudd i alle kommuner de siste 6 årene og et positivt flytteoverskudd (flere innflyttere enn utflyttere) i nær alle kommuner i samme periode. Figur 82: Befolkningsendring blant kommuner i Valdres fordelt på fødsels- og flytteoverskudd. 2008-2014 Vang Øystre Slidre Vestre Slidre Nord-Aurdal Etnedal Sør-Aurdal -6% -4% -2% Fødselsoverskudd 0% 2% 4% 6% 8% Flytteoverskudd Aldersstrukturen i Valdres er forholdsvis lik det vi så i Nord-Gudbrandsdalen. Alle delområder i regionen er sterkt underrepresentert i den yngste aldersgruppen (0-5 år) og motsatt i de eldste aldersgruppene i forhold til landsgjennomsnittet. Attraktive byer og tettsteder i Oppland 129 Tabell 33: Representasjonsindekser for kommuner og delområder i Valdres. År 2014 0-5 år Sør-Aurdal Bagn og Reinli Begnadalen Hedalen Etnedal Kommune Etnedal Nord-Aurdal Skrautvål Aurdal Svennes Vestre Slidre Røn Slidre Lomen Øystre Slidre Øystre Slidre nord Øystre Slidre syd Vang kommune Vang 3.8 6-15 år 77 80 64 77 67 67 76 70 85 86 80 89 76 70 81 79 83 77 77 16-19 år 99 97 107 99 93 93 95 86 101 119 97 99 98 91 96 93 98 90 90 106 118 69 99 83 83 93 97 92 84 95 87 96 110 91 84 97 96 96 Valdres 20-24 år 25-44 å 81 84 88 67 85 85 89 90 80 104 87 107 69 84 101 96 106 93 93 45-55 år 76 80 64 72 84 84 87 86 84 91 79 82 78 73 85 89 80 88 88 56-66 år 116 111 121 125 117 117 111 116 105 104 127 143 118 113 116 122 110 102 102 67-79 år 106 107 109 100 101 101 117 119 120 109 113 101 123 116 105 98 112 114 114 141 131 172 146 145 145 124 135 113 105 120 99 128 150 134 118 149 127 127 80 år og over 158 142 173 189 167 167 119 112 154 88 133 101 152 162 111 149 77 151 151 BEFOLKNINGSUTVIKLING OG NÆRINGSUTVIKLING SETT I SAMMENHENG Regionsenterkommunene Lillehammer og Gjøvik er typiske utviklingskommuner med god vekst i både arbeidsplasser og folketall siden 2002. Gran, Østre Toten, Gausdal og Lunner faller også inn under begrepet utviklingskommuner. Øyer Ligger i grenseland mellom å kalles en utviklings- og befolkningskommune pga. svak arbeidsplassvekst de siste 6 årene. Befolkningskommuner vil si kommuner med folketallsvekst i kombinasjon med nedgang i antall arbeidsplasser. Øystre Slidre og Jevnaker er befolkningskommuner. Vågå og Nord-Fron er de eneste kommuner i Midt- og Nord-Gudbrandsdalen som vi kan kalle arbeidskommuner. Dvs. arbeidsplassvekst i kombinasjon med befolkningsnedgang. De øvrige kommunene i Gudbrandsdalen er enten uttynningskommuner (nedgang i både befolkning og arbeidsplasser) eller ligger i grenselandet mellom uttynningskommuner og arbeidskommuner. Under normale konjunkturer vil det være nært sammenfall mellom arbeidsplassutvikling og befolkningsutvikling, i hvert fall hvis vi ser på utviklingen i befolkningen i yrkesaktiv alder. Arbeidsplasser trekker til seg arbeidskraft og innbyggere. Det er også slik at innbyggere representerer både et rekrutteringsgrunnlag og en etterspørsel for bedriftene. Disse sammenhengene gjelder på nasjonalt nivå og for store regioner (bo- og arbeidsmarkedsregioner). Mellom enkeltkommuner innenfor funksjonelle bo- og arbeidsmarkedsregioner, kan det imidlertid være avvik mellom jobbskaping og befolkningsvekst. Sammenhengen mellom arbeidsplassutvikling og befolkningsutvikling blir bekreftet i figuren under. Den viser prosentvis utvikling i antall arbeidsplasser og innbyggere de siste 12 årene for landets økonomiske regioner. Regioner og kommuner med vekst i både jobber og innbyggere kan vi kalle utviklingsregioner. Regioner og kommuner med tilbakegang i både jobber og innbyggere kalles for Attraktive byer og tettsteder i Oppland 130 uttynningskommuner. Figuren viser imidlertid også at noen regioner har hatt vekst i antall jobber uten å få tilsvarende befolkningsvekst, dvs. arbeidsregioner, mens andre har hatt befolkningsvekst uten jobbskaping, dvs. befolkningsregioner. Figur 83: Utvikling i arbeidsplasser og befolkning. Økonomiske regioner. 2002-14. Prosent. 40 % 20 % 35 % 15 % Hamarreg. 30 % Lillehammerreg. 10 % Endring sysselsetting 2002-2014 Endring sysselsetting 2002-2014 25 % 20 % 15 % 10 % 5% 0% Hadeland Tynsetreg. Gjøvikreg. 5% Elverumsreg. Valdres 0% Midt-Gudbrandsdalen Nord-Gudbrandsdalen -5 % Kongsvingerreg. y = 1,0633x + 0,0328 R² = 0,8046 -10 % y = 0,8898x + 0,046 R² = 0,6134 -5 % -15 % -10 % -15 % -15 % -10 % -5 % 0% 5% 10 % 15 % 20 % Endring befolkning 2002-2014 25 % 30 % 35 % 40 % -20 % -20 % -15 % -10 % -5 % 0% 5% Endring befolkning 2002-2014 10 % 15 % 20 % Det er altså en sammenheng mellom jobbskaping og befolkningsvekst, men hva kommer egentlig først? Tradisjonelt har regional- og distriktspolitikken i stor grad dreid seg om næringspolitikk. Mye av næringspolitikken har dreid seg om å skape attraktivitet for eksisterende og nye bedrifter. Tanken har vært at får man bedrifter og arbeidsplasser kommer det også folk! Før var det i hvert fall slik. Gjennom de siste tiåra har det imidlertid skjedd følgende grunnleggende endringer i viktige regionaløkonomiske sammenhenger som utfordrer slike strategier: Det er altså nær sammenheng mellom jobbskaping og befolkningsvekst, men hva kommer egentlig først (høna eller egget). Tradisjonelt har regional- og distriktspolitikken i stor grad dreid seg om næringspolitikk og mye av næringspolitikken har dreid seg om å skape attraktivitet for eksisterende og nye foretak/bedrifter - Får man bedrifter og arbeidsplasser kommer det også folk! Før var det i hvert fall slik. Gjennom de siste tiåra har det imidlertid skjedd grunnleggende endringer i viktige regionaløkonomiske sammenhenger som utfordrer slike strategier: Vi har hatt en langvarig overgang fra primærnæringer og industri til tjenestesektoren som i Norge i dag sysselsetter hele 85 prosent. En stor del av dette er personrettede tjenester som vi yter hverandre der vi bor. Disse arbeidsplassene flytter altså i stor grad etter folk. Vi snakker selvfølgelig ikke bare om frisøren på hjørnet men om et bredt spekter av arbeidsplasser som Attraktive byer og tettsteder i Oppland 131 skole, helse, omsorg, varehandel, bygg og anlegg, kultur, fritid og restauranter. Samtidig som lokale ringvirkninger av tradisjonell industri- og bedriftsetablering har avtatt, både grunnet færre ansatte og mindre lokale innkjøp (varer er blitt globale og tjenestene ordnes i økende grad fra sentrale hovedkontor), har tilflytternes ringvirkninger økt ved at de drar med seg stadig flere behov og etterspørsel og kjøpekraft. Vi har også fått økte statlige overføringer til kommunene. Humankapitalen har i mange voksende næringer overtatt som viktigste innsatsfaktor. Det forventes knapphet på arbeidskraft fremover på grunn av eldrebølgen. Vi vet også at etterspørselen etter kompetent arbeidskraft vil øke. Rekrutteringsmuligheter vil derfor kunne bli en langt viktigere lokaliseringsfaktor for næringslivet. Disse forholdene medfører at bosetting er blitt minst like viktig for å få til næringsutvikling som motsatt i en region. I hvert fall vil ikke tradisjonell næringspolitikk lenger kunne virke alene uten tiltak for å skape bolyst, det vi si gjøre det attraktivt å bo. Tidligere analyser gjennomført av Østlandsforskning har vist at en enkeltperson i alderen 23-35 år kan generere opp imot 0,5 arbeidsplasser i en region. En tobarnsfamilie kan generere rundt 1,4 arbeidsplasser i Innlandet. På kommunenivå er det særlig arbeidsplasser innen personrettet tjenesteyting som står i en nær sammenheng med innbyggertall. Det er høyest korrelasjon for bygg og anlegg, varehandel, underholdning, fritid, service, barnehager og skoler. Dette kalles for befolkningsdrevet næringsutvikling. Gjennom den regionforstørringen som pågår, vil også flere og flere kunne separere beslutninger om bosted og arbeidssted innenfor stadig større geografiske regioner. De kan altså flytte uten å bytte jobb (eller motsatt). Stikkord her er infrastruktur, regionforstørring og pendling. Spesielt interessant er muligheten for pendlingsbasert tilflytting fra Oslo-området grunnet økt press i boligmarkedet i hovedstaden og redusert reisetid. Gjennom regresjonsanalyser er det vist at en stor del av variasjonen i befolkningsutviklingen i kommuner på Østlandet kan forklares ut ifra reisetid til Oslo. Forenklet kan man si at jo raskere reisetid til Oslo, jo større blir befolkningsveksten. Det pågår store vegutbygginger som vil gi redusert reisetid til Oslo fra store deler av Mjøsbyregionen. Vel så viktig er arbeidet med dobbeltsporet jernbane som vil kunne gi reisetider til Oslo på 55 minutter fra Hamar og 1:23 fra Lillehammer. I tillegg vil antall avganger kunne økes betydelig. En slik utbygging av jernbane vil i følge Transportøkonomisk institutt være særlig viktig for å tiltrekke pendlergrupper med høy inntekt og utdanning som ofte har mer fleksibel arbeidstid, mulighet for hjemmekontordager og kan regne reisetid som arbeidstid. Hvordan er så bildet for kommunene i Oppland? Regionsenterkommunene Lillehammer og Gjøvik er typiske utviklingskommuner med god vekst i både arbeidsplasser og folketall siden 2002. Gran, Østre Toten, Gausdal og Lunner faller også inn under begrepet utviklingskommuner. Øyer Ligger i Attraktive byer og tettsteder i Oppland 132 grenseland pga. svak arbeidsplassvekst de siste 6 årene. Øystre Slidre og Jevnaker er befolkningskommuner. Vågå og Nord-Fron er de eneste kommuner i Midt- og Nord-Gudbrandsdalen som vi kan kalle arbeidskommuner. De øvrige kommunene i Gudbrandsdalen er enten uttynningskommuner eller ligger i grenselandet mellom uttynningskommuner og arbeidskommuner. Figur 84: Utvikling i arbeidsplasser og befolkning. Kommuner i Oppland. 2002-14. Prosent. 20 % Gran Østre Toten N. Land 15 % Lillehammer Vang Vågå Endring sysselsetting 2002-2014 10 % Gjøvik N. Fron 5% Gausdal Sør-Aurdal Lunner Vestre Slidre 0% Øyer Dovre Nord-Aurdal Ringebu -5 % Sel Lesja Øystre Slidre Skjåk Jevnaker -10 % Vestre Toten Lom -15 % S. Land S. Fron -20 % -20 % 3.9 -15 % -10 % Etnedal -5 % 0% 5% Endring befolkning 2002-2014 10 % 15 % 20 % ATTRAKTIVITET Vår intervjuundersøkelse viser at selv om det var noen negative assosiasjoner med Lillehammer, Gjøvik og Valdres, så var det ikke slik at informanter ønsker å flytte vekk fra disse byene og tettstedene. De viktigste grunnene til at innflyttere eller tilbakeflyttere valgte å flytte til de aktuelle byene eller tettsteder, var barnas behov og oppvekstsvilkår, samt at tilgang til natur også var viktig for alle. Vanligvis er det en kombinasjon av alle disse elementene. Det varierer litt hvor ofte man får brukt amenitetstilbudene når det gjelder kultur og natur, men det var viktig å ha disse tilbudene tilgjengelig. Enkelte trakk oss fram betydningen av relativt lave boligpriser for at de hadde valgt å flytte til enten Lillehammer, Gjøvik eller Valdres. Når det gjelder omdømme var det veldig få som hadde endret inntrykket etter at de har flyttet til de aktuelle byene eller tettstedene. Dels fordi de fleste hadde en viss kjennskap til områdene fra før. Imidlertid var alle enige om at det er vanskelig å bli kjent med fastboende, men det ble ikke påpekt som et stort problem, eller at det var avgjørende for informantenes trivsel. De har ingen problem med Attraktive byer og tettsteder i Oppland 133 å bli kjent med andre innflyttere, og danner egne nettverk med disse. Det er muligens integrering mellom innflyttere, tilbakeflyttere og de fastboende som er utfordrende. Særlig utfordrende er det mellom innflyttere, dvs. de som ikke har noe nettverk fra før, og fastboende. Det var da heller ikke noen av informantene som anså stedet de hadde flyttet til (Lillehammer, Gjøvik eller Valdres) som spesielt tolerant eller inkluderende. En måte å tallfeste ameniteter, eller regionale kvaliteter på, er ved å beregne en "Public Provision Index (PPI). PPI er et uttrykk for det offentlige tilbudet i en region, og beregnes ved andel arbeidsplasser innen offentlige tjenester per 100 innbyggere i kommunen. Bykommuner med sentralstedsfunksjoner oppnår høyest PPI blant kommunene i Oppland, mens tilgrensende kommuner som Øyer (Lillehammer) og Jevnaker (Hønefoss) befinner seg i andre enden. Dette er i mange tilfeller en indikasjon på en regional arbeidsfordeling, der sentrum betjener et relativt stort omland med offentlige tjenester. Et annet mål for de regionale kvaliteter er Culture Opportunity Index (COI). COI er et uttrykk for det kulturelle tilbudet i en region og viser andelen arbeidsplasser innen produksjon av kultur (service og produkter) i regionen per 100 innbygger. Regionalt skiller Lillehammerregionen seg ut med en høy skår på COI. I tillegg til å ha en betydelig andel kunstnerisk virksomhet, underholdning og sport/fritid, er utelivsbransjen stor. Dette er en reiselivsregion, med populære destinasjoner, så en del som jobber i barer og restauranter jobber opp mot turistnæringen. I vår definisjon er disse jobbene inkludert i kulturtilbudet. Det er Opplands typiske turistkommuner som Øyer, Lillehammer og Øystre Slidre som skårer høyest ved en rangering på kommunenivå. Ellers er det mange gudbrandsdalskommuner høyt oppe på lista, foruten bykommunen Gjøvik. Oppland er et fylke der besøksnæringen står sterkt - det er mange som jobber med å levere et godt tjenestetilbud til turister og andre besøkende. Dette vil gi et bedre tilbud enn om markedet kun skulle fokusere på det lokale kundegrunnlaget. Dette tilbudet vil i sin tur kunne gi ameniteter for lokalbefolkningen, og dermed være med på gjøre stedet mer attraktivt. Oppland er for en stor del oppfattet som «fritids-Oslo». Destinasjonene som er bygget opp med moderne fritidsboliger de siste tiårene domineres totalt av eiere fra Oslo / Akershus. Vi har beregnet en besøksindeks med samme metodikk som vi brukte når vi lagde kulturindeksen (COI). Dvs. antall sysselsatte i besøksnæringer per 100 innbygger. Innslaget av besøks- og opplevelsesnæringer varierer sterkt internt i Oppland. På regionnivå skiller Hadeland og Gjøvikregionen seg ut med relativt lave skår på besøksindeksen, mens Gudbrandsdalen og Valdres skårer høyt. Øyer er den kommunen med høyest skår. På Toten og i Hadeland finner man kommunene i den andre enden av skalaen. Attraktive byer og tettsteder i Oppland 134 Attraktivitet er flerdimensjonalt – det betyr ulike ting, for ulike mennesker og det forandres også med hvor man er i livet. Det er derfor veldig vanskelig å konkludere noe enhetlig når det kommer til hvilke kommuner som er attraktive og i tilfelle hvorfor. Strukturelle, eller eksogene, forhold påvirker attraktiviteten. Det vil si forhold som ligger utenfor den enkelte kommune eller myndighets makt å påvirke. Dette kan være nasjonale eller til og med globale tendenser. Like fullt er det en rekke endogene forhold som lokale og regionale myndigheter kan være med å påvirke. Vi vil her fokusere på det siste. I vår analyse bruker vi en kombinasjon av kvalitative og kvantitative data. Vi har i alt intervjuet ti personer hvor av fire fra Lillehammer, fire fra Gjøvik og to fra Valdres/Fagernes. Det er like mange kvinner som menn, og de er i aldersgruppen 30 til 52 år. Av informantene var alle gift eller i samboerforhold med barn, utenom en som var singel uten barn. Kriteriene var at de måtte være høyt utdannet, ha flyttet til de aktuelle byene eller tettstedene og er boende der nå. Noen av informantene er betegnet som tilbakeflyttere. Dvs. de har vokst opp enten i Lillehammer, Gjøvik eller Valdres, men har studert eller bodd i andre byer før de valgte å flytte tilbake igjen. Den andre gruppa er innflyttere som enten har mye, lite eller ingen kjennskap til disse byene eller tettstedene. Til slutt har vi fastboende, de som er født og oppvokst enten i Lillehammer, Gjøvik eller Valdres og har aldri bodd noe andre sted. Dette er et litt tynt datagrunnlag, men pga. begrensninger både i tid og ressurser må vi dessverre holde oss til dette nivået. Vi har imidlertid også basert oss på annen relevant litteratur, nyere studier, og registerdata slik at de empiriske funnene er så robuste og valide som mulig innenfor rammen for denne undersøkelsen. 3.9.1 Bosetting Hvorfor man velger å flytte, eller hvorfor man velger å fortsette å bli boende på samme sted, er som regel vanskelige og komplekse beslutninger. Dessuten er flytting livsfaseavhengig. Vi flytter mer og for ulike grunner, alt ettersom hvor vi er i livet. Dette er sentralt om man vil basere en regional utvikling på tilflytting og bosetting; hva som får en tjueåring til å bosette seg på et sted er neppe det samme som en trettiåring. For de fleste av oss er den første store flyttingen når vi begynner høyere utdanning, og unge mennesker er da også de absolutt mest mobile. Sannsynligheten for at noen vil flytte er på sitt absolutt høyeste i midten av tjueåra. Det er tre ganger så sannsynlig at en 25 åring flytter enn en 45 åring (Florida 2008). Høyt utdannede flytter mer enn de med færre år på skolen. Samtidig er befolkningsøkning en strategi og mål for de fleste kommuner. Dette gjør at tilflytting og attraktivitet står høyt på agendaen. I følge Vareide m.fl. (2013) kan bosettingsattraktivitet forklares med: Ameniteter, Bygninger og arealer, Attraktive byer og tettsteder i Oppland 135 Omdømme, Identitet, lokal kultur, Ameniteter kan sies å være det samlete tilbud av goder. Dette er på en side de fysiske forutsetningene, både de naturlige og/eller bygde, og på en annen side tjenestetilbud, både kulturelle, offentlige og private. Tilgjengelige bygninger og arealer for boligbygging er en forutsetning for å få nye tilflyttere. Et steds rykte eller omdømme kan være viktig for å tiltrekke seg nye innflyttere, mens identitet og lokal kultur i større grad fokuserer på de som allerede bor på stedet. I dette kapitlet vil vi gå inn på hver av disse forklaringsvariablene for å forsøke å belyse attraktivitet i byer og tettsteder i Oppland. 3.9.2 Ameniteter Ameniteter består av et samlet tilbud av goder. Dette er på en side de fysiske forutsetningene, både de naturlige og/eller bygde, og på en annen side tjenestetilbud, både kulturelle, offentlige og private. De viktigste ameniteter som ble nevnt her: Kort vei til natur deriblant tur og skimuligheter Kafe og restauranter Bibliotek Kino Diverse musikkfestivaler Bortsett fra natur, så var det varierende hvor ofte informantene hadde mulighet til å bruke disse, men det var viktig at disse tilbudene finnes, selv om de ikke får brukt de så ofte som de ønsket. Videre hadde informanter med barn mer eller mindre de samme kravene og ønskene når det gjelder andre ameniteter vedrørende barnehage og skoleforhold. For de som hadde barnehagebarn, var barnehagetilbud viktig, mens de som hadde skolebarn, synes at skoletilbud og distansen til skoler var viktige. «Det er god barnehagedekning, vi er fornøyde med barnehagen, noe som er viktig for oss i etableringsfasen. Å ha et høgskolemiljø og et relativt stort videregåendeskolemiljø er også viktig. Det er sånne ting du tenker på i etableringsfasen fordi du ikke er ute etter de andre ting allikevel» [8] Når det gjelder andre ameniteter som kafe og kulturelle tilbud, så hadde informantene nokså delte meninger om eksisterende tilbud. Noen var veldig kritiske: «Den største irritasjon er at det ikke finnes søndagsåpne kafeer fordi det er den dagen det passer godt å gå på kafe.» [8]. Andre var fornøyde, selv om de av og til savnet noe av de tilbudene som finnes i større byer. Samtidig påpeker de at «Vil jeg til Oslo, da drar jeg til Oslo» [2]. Det indikerer at selv om de savner noe av Attraktive byer og tettsteder i Oppland 136 tilbudene i større byer, så var det egentlig ikke noe problem. Det sies f.eks. at «Jeg ønsker ikke at Lillehammer skal bli en stor by» [3]. Samtidig påpeker mange at kommuner må tilrettelegge mer, ikke bare kulturelle tilbud, men også andre ameniteter: «De burde ha tilrettelagt mer når det gjelder gang og sykkelvei. Det er snakk om at Lillehammer skal være en sykkelby, men den er veldig mye en bilby. Få folk går til ting. Bruker helst bilen» [6]. Men det kan også ha noe å gjøre med holdningen blant fastboende ettersom: «Alle kjører bil til jobb, man ødelegger melkesyren hvis man sykler til jobben. Man skal kjøre til jobben, og så trene. Litt sånn Lillehammerfenomen» [2]. Informanter fra Valdres følte nok at de mangler mer tilbud enn litt større byer som Lillehammer og Gjøvik, men det hjelper å være nær Beitostølen, og de bruker tilbudene som kafeer og restauranter på Beitostølen ofte. Når det gjelder Gjøvik, savnet mange flere og bredere tilbud innen kulturliv, men ikke i den grad at de ønsker å flytte fra Gjøvik eller Valdres. Nærhet til natur var viktig for alle informanter, både barnefamilier med småbarn, barnefamilier med eldre barn og single. Naturen og naturopplevelser i selv seg er viktige deler av livskvaliteten (Munkejord, 2005). Men selv om naturen var en viktig faktor for at de valgte å flytte til de aktuelle byene eller tettstedene, så var det nok en kombinasjon av flere faktorer. De flyttet ikke bare på grunn av natur og tilgang til natur eller snø. 3.9.2.1 Ameniteter – kvantitative mål Som nevnt over, består Ameniteter av et samlet tilbud av goder. Under er et forsøk på å kvantifisere dette tjenestetilbudet. Offentlig tilbud av tjenester – Public Provision Index En måte å tallfeste ameniteter, eller regionale kvaliteter på , er ved å beregne en "Public Provision Index30" (PPI). PPI er et uttrykk for det offentlige tilbudet i en region, og beregnes ved andel arbeidsplasser innen offentlige tjenester per 100 innbyggere i kommunen. Arbeidsplasser vil si antall sysselsatte etter arbeidssted. 30 Næringer som inngår i PPI: Førskole- og grunnskoleundervisning, Undervisning på videregående skoles nivå, Undervisning i høyere utdanning, Annen undervisning, Tjenester tilknyttet undervisning, Sykehustjenester, Lege- og tannlegetjenester, Andre helsetjenester, Pleie- og omsorgstjenester i institusjon Institusjoner og bofellesskap innen omsorg for psykisk utviklingshemmede, psykisk helsearbeid og rusmiddelomsorg, Institusjoner og bofellesskap innen omsorg for eldre og funksjonshemmede, Andre omsorgsinstitusjoner, Sosialtjenester uten botilbud for eldre og funksjonshemmede, Andre sosialtjenester uten botilbud, Veterinærtjenester Attraktive byer og tettsteder i Oppland 137 Figur 85: PPI fylker 2013. Kilde SSB og bearbeidet av Østlandsforskning Det er ikke veldig store fylkesvise skiller på PPI. Med vår velferdsstat vil det offentlige tilbudet være relativt jevnt fordelt utover landet. Dette betyr ikke at det ikke finnes forskjeller, men lover og regelverk om tjenester gjør likevel at det utjevnes mer enn hva folketallet skulle tilsi. En del mindre kommuner skårer høyt fordi helse og omsorgssektoren har en relativt stor andel sysselsatte. Dessuten vil steder som har senterfunksjoner skåre høyt. Det vil si at de leverer tjenester ikke bare til sin egen kommune, men også området rundt. Dette vises tydelig i figuren under, der vi ser at Lillehammerregionen skårer relativt sett høyt på undervisning og helsetjenester. Dette kan delvis tilskrives høyskolen og sykehuset. Attraktive byer og tettsteder i Oppland 138 Figur 86: PPI regioner i Oppland 2013. Kilde SSB og bearbeidet av Østlandsforskning Oppland 3,9 Valdres 3,7 Hadeland 3,1 Gjøvikregionen 4,0 Nord-Gudbrandsdalen 3,6 Midt-Gudbrandsdalen 3,7 Lillehammerreg. 4,2 3,6 Undervisning 2 7,0 2,2 7,5 5,0 6,9 2,7 6,8 1,3 7,0 4,7 0 6,9 6,2 4 6 Helsetjenester 8 6,3 10 12 14 16 18 20 Sosial- og omsorgstjenester Dette bildet blir enda tydeligere om man ser på PPI på kommunenivå. Det er bykommuner med sentralstedsfunksjoner som kommer høyt på lista, mens tilgrensende kommuner som Øyer (Lillehammer) og Jevnaker (Hønefoss) befinner seg i andre enden. Dette er i mange tilfeller en indikasjon på en regional arbeidsfordeling, der sentrum betjener et relativt stort omland med offentlige tjenester. Tabell 34: PPI kommuner 2013, rangert. Kilde SSB og bearbeidet av Østlandsforskning Plassering kommune PPI Plassering kommune PPI 1 0501 Lillehammer 20,03 14 0544 Øystre Slidre 13,07 2 0502 Gjøvik 19,01 15 0511 Dovre 12,65 3 0536 Søndre Land 17,39 16 0543 Vestre Slidre 12,39 4 0534 Gran 16,41 17 0528 Østre Toten 11,96 5 0545 Vang 16,41 18 0520 Ringebu 11,94 6 0542 Nord-Aurdal 15,81 19 0513 Skjåk 11,72 7 0517 Sel 15,49 20 0522 Gausdal 11,59 8 0529 Vestre Toten 13,93 21 0512 Lesja 11,56 9 0540 Sør-Aurdal 13,73 22 0515 Vågå 11,38 10 0514 Lom 13,62 23 0519 Sør-Fron 10,24 11 0541 Etnedal 13,22 24 0533 Lunner 9,82 12 0516 Nord-Fron 13,21 25 0521 Øyer 9,64 13 0538 Nordre Land 13,11 26 0532 Jevnaker 9,34 Attraktive byer og tettsteder i Oppland 139 Kulturtilbud - Culture Opportunity Index Et annet mål for de regionale kvaliteter er Culture Opportunity Index31 (COI). COI er et uttrykk for det kulturelle tilbudet i en region og viser andelen arbeidsplasser innen produksjon av kultur (service og produkter) i regionen per 100 innbygger. Dette er noen av næringene som ofte blir betegnet som kulturnæringer (Haraldsen m fl., 2008), selv om de operasjonelle definisjonene ikke er helt sammenfallende. Figur 87: COI fylker 2013. Kilde SSB og bearbeidet av Østlandsforskning Hele Landet Oslo Sør-Trøndelag Hordaland Rogaland Troms Vest-Agder Finmark Oppland Telemark Aust-Agder Akershus Nordland Buskerud Østfold Vestfold Hedmark Nord-… Møre og… Sogn og… 0,0 Drift av restauranter, kafeer, barer Film, video og fjernsynsprogramproduksjon, utgivelse av musikk og lydopptak Radio- og fjernsynskringkasting 1,0 2,0 3,0 4,0 5,0 Her ser vi at fylkene med de største byene ligger høyt, og spesielt Oslo skiller seg ut. Her finner vi kulturinstitusjoner som er ment å dekke store omland, i noen tilfeller hele landet. Dessuten er kulturtilbudet gjerne konsentrert til steder der man finner de største markedene og flest mennesker. Oppland skårer omtrent midt på treet. Regionalt skiller Lillehammerregionen seg ut med en høy skåre på COI. I tillegg til å ha en betydelig andel kunstnerisk virksomhet, underholdning og sport/fritid, er utelivsbransjen stor. Dette er en 31 Næringer som inngår i COI: Drift av restauranter, kafeer og barer, Film-, video- og fjernsynsprogram- produksjon, utgivelse av musikk- og lydopptak, Radio- og fjernsynskringkasting, Fritidsaktiviteter og drift av fornøyelses-etablissementer, Drift av biblioteker, arkiver, muséer og annen kulturvirksomhet Attraktive byer og tettsteder i Oppland 140 reiselivsregion, med populære destinasjoner, så en del som jobber i barer og restauranter jobber opp mot turistnæringen. I vår definisjon er disse jobbene inkludert i kulturtilbudet. Figur 88: COI regioner Oppland, kilde SSB og bearbeidet av Østlandsforskning Oppland 0,8 0,1 0,5 0,2 Drift av restauranter, kafeer, barer Valdres 0,8 Hadeland 0,0 0,5 0,2 Film, video og fjernsynsprogramproduksjon, musikk og lydopptak, Radio- og fjernsynskringkasting 0,4 0,00,20,1 Gjøvikregionen 0,7 Nord-Gudbrandsdalen 0,7 Midt-Gudbrandsdalen 0,0 0,3 0,1 0,1 0,3 0,1 1,2 Lillehammerreg. 0,0 0,5 1,4 0,0 Kunsterisk virksomhet,underholdning, sport/fritid 0,5 0,1 Drift av biblioteker, arkiver, museer og annen kulturvirksomhet 0,4 1,0 1,5 1,1 2,0 0,5 2,5 3,0 3,5 Det er Opplands typiske turistkommuner som Øyer, Lillehammer og Øystre Slidre som skårer høyest ved en rangering på kommunenivå. Ellers er det mange gudbrandsdalskommuner høyt oppe på lista, foruten bykommunen Gjøvik. Attraktive byer og tettsteder i Oppland 141 Tabell 35: COI kommuner 2013, rangert. Kilde SSB og bearbeidet av Østlandsforskning Plassering kommune COI Plassering kommune COI 1 0521 Øyer 4,06 14 0529 Vestre Toten 0,93 2 0501 Lillehammer 3,66 15 0514 Lom 0,89 3 0544 Øystre Slidre 2,85 16 0534 Gran 0,87 4 0511 Dovre 2,53 17 0528 Østre Toten 0,83 5 0516 Nord-Fron 2,49 18 0545 Vang 0,81 6 0542 Nord-Aurdal 2,17 19 0538 Nordre Land 0,67 7 0502 Gjøvik 1,71 20 0532 Jevnaker 0,61 8 0517 Sel 9 0519 Sør-Fron 1,55 1,19 21 0533 Lunner 22 0536 Søndre Land 0,59 0,58 10 0522 Gausdal 1,11 23 0541 Etnedal 0,57 11 0515 Vågå 1,05 24 0513 Skjåk 0,44 12 0520 Ringebu 1,05 25 0540 Sør-Aurdal 0,41 13 0543 Vestre Slidre 0,95 26 0512 Lesja 0,28 PPI og COI er eksempler på hvordan man kan tallfeste stedskvaliteter, og dette kan gi oss noen svar på visse særegenhet ved stedet. Dette må like fullt bli sett i sammenheng med de kvalitative data kommet fram i intervjuene. 3.9.3 Bygninger, arealer og flyttekarriere Boligpolitikk og -tiltak er en viktig, men kanskje litt oversett strategi i regional utvikling. Bolig er, sammen med arbeid, et basisgode og en nødvendig betingelse for at andre motiver for enten å bli boende eller flytte skal tre i kraft (Sørlie 2012). Flere undersøkelser har gjennom de siste årene påpekt at mangel på hensiktsmessige boliger utgjør et hinder for å gjennomføre store og små grep for en god lokal samfunnsutvikling i distriktskommuner (se for eksempel Angell m.fl. 2013). Tradisjonelt har arbeid og utdanning vært hovedmotivet bak langdistanseflytting. I bo- og flytteundersøkelsen i regi av NIBR og SSB, rapporterer imidlertid om lag 25 % av de som har flyttet at bolig var den viktigste årsaken til flyttingen. Av de som har valgt å bli boende oppgir nesten 20 % bolig som viktigste årsak. Dette er spesielt viktig for de som har flyttet mot strømmen, dvs. fra sentrale strøk mot periferien (Sørlie m. fl. 2012). Boligstrategiske tiltak bør derfor ikke undervurderes som regionalpolitisk verktøy. Om man ønsker å tiltrekke innflyttere eller tilbakeflyttere til byer og tettsteder, må det være tilgjengelige boliger eller arealer for boligbygging. Det virket ikke som at dette var spesielt utfordrende i Lillehammer eller Gjøvik, der alle våre informanter var fornøyde med boligprisen og flere valgmuligheter, og «å få mye for penga» [1]. Særlig de som har bodd i større byer med høyere boligpris var veldig fornøyd med boligmarkedet da de flyttet til deres nye bosted. Men utfordringer ble tatt opp av en informant i Valdres, der vedkommende var veldig kritisk til kommunens boligpolitikk: Attraktive byer og tettsteder i Oppland 142 «Hvis jeg skal utdype, så er jeg veldig skuffet over kommunen. De er dårlig med å tilrettelegge for unge som vil tilbake» [5]. Ellers var det ingen indikasjon på at informanter ønsker å flytte fra de byene og tettstedene der de bor nå. Det var heller ingen antydning på eventuelle flytteplaner innen kommunen, men mindre når barna blir eldre. «Har ikke planer om å flytte nå, men kan hende at det skjer når barna litt større at vi flytter» [3]. I en studie NIBR (2014) nylig har gjort for distriktssenteret, slås det fast at dagens boligpreferanser er mer nyanserte enn tidligere, og at ulike grupper gjerne ønsker ulike typer boliger. For eksempel ønsker tilbakeflytterne eneboliger i barnevennlige omgivelser, arbeidsinnvandrere ser etter utleieboliger, mens unge eldre ser etter lettstelte og sentrumsnære leiligheter. Det er altså behov for et mer mangfoldig boligmarked enn det vi finner i dag, selv om eneboligen fortsatt dominerer som ønsket boform. Når barnefamilier først har etablert seg, er det veldig sjeldent at de flytter noe særlig mer mens barna fortsatt er små (Grimsrud, 2006). Som en informant sier «Du gror jo alltid fast til et sted etter hvert» [8]. De fleste trives med å bo sentralt og det var veldig viktig for barnefamilier at alt var innen gangavstand eller sykkelavstand til skoler eller barnehager. Dette var avgjørende da de første kjøpte seg bolig. «Vi bor veldig sentralt nå, det er gangavstand eller sykkelavstand. Det er viktig når vi har fire barn» [1]. Det er ulike grunner til at man blir boende på et sted, men det primære for de fleste er at stedet har visse kvaliteter som gjør at man kan leve et meningsfylt liv der (Berg, Dale, Lysgård, & Løfgren, 2004). 3.9.4 Omdømme Vi har definert omdømme som en oppfatning eller inntrykk av et sted. Det er vanskelig å måle omdømme, og tidligere omdømmebyggingsprosjekter på kommunenivå har hatt lunken effekt, mye på grunn av at omdømme tar tid å etablere eller endre (Elgvin, 2013). I en ganske så nylig omdømmeundersøkelse laget for Oppland fylkeskommune av Opinion, skåret Fagernes veldig lavt i undersøkelsen, mens Valdres skåret midt på treet og Lillehammer skåret ganske høyt. Dette er sammenlignet med de andre store byene i Norge. Selv om Gjøvik ikke var med på lista, så skåret de midt på treet når det gjaldt det samlet totalinntrykket av steder i Oppland. Det vil si at Lillehammer har et ganske godt omdømme totalt sett, mens det ligger litt dårligere an i Valdres og Gjøvik. De fleste av våre informanter hadde en viss kjennskap til de aktuelle byene og tettstedene før de faktisk flyttet dit. Selv om noen av dem hadde en negativ oppfatning av stedet eller stedene, hindret det ikke dem i å flytte til de aktuelle kommunene. En informant som har vokst opp i Gjøvik, men har bodd i en lengere periode i Nederland fortalte at: Attraktive byer og tettsteder i Oppland 143 «Jeg har alltid sagt at hvis jeg noensinne bor i Norge, kommer jeg aldri til å bo i Gjøvik, og nå bor jeg her!» [1]. Det er å bemerke at mange hadde en sterk tilknytning til stedet fra før. Enten hadde de foreldre eller slektninger boende på stedet eller i nærheten, eller de hadde vokst opp der. Det å ha foreldre eller at barna hadde besteforeldre boende i nærheten var en viktig faktor for de som var tilbakeflyttere med barn. De som hadde flyttet til Oppland mens de fortsatt var single, opplyste utdanning og kjærlighet som årsaken, og da ble ikke omdømmet eller inntrykket av stedet i seg selv nevnt som noe som hadde vesentlig betydning for at de valgte å flytte dit. På en annen side var de fleste informantene godt etablert med barn da de flyttet til Oppland. Det er logisk at de som flytter til Oppland som familie nevner andre faktorer og årsaker til flyttingen enn de som var single da de flyttet. Fra tilbakeflyttere begrunnes tilbakeflyttingen med bl.a.: «Jeg hadde en fin oppvekst i Valdres og jeg vil at barna mine skal få den samme trygge oppveksten» [5]. «For oss så er Lillehammer helt ok. Passer bra for livsfasen vår, familie med småbarn» [3]. Det er heller ikke overraskende at folk flytter til mindre byer fordi foreldrene trenger større plass, og ønsker et mindre urbant bosted for sine barn (Grimsrud, 2005). Selv om noen hadde et lunkent inntrykk av området eller områdene før de flyttet dit, spilte familien eller barnas behov og oppvekst en viktig og avgjørende rolle når de bestemte seg for å flytte de aktuelle byene eller tettsteder. Trygg oppvekst for barna, nærhet til slektninger eller besteforeldre og jobbmuligheter er de viktigste grunnene til at informantene valgte å flytte til de aktuelle stedene. For flere er dette i kombinasjon med tilgang til natur og gode turforhold viktig. «Klarer ikke å finne en ting som er best, det er nok en kombinasjon av flere» [3]. Dette samsvarer også med tidligere studier der det vises til at motiv som «ønske om å komme nærmere familie» og ønske om et godt oppvekstmiljø for barna er viktige for både menn som for kvinner (Grimsrud, 2005). Våre informanter ble også bedt om å beskrive den typiske personen fra enten Lillehammer, Gjøvik eller Valdres. De fleste syntes at dette var vanskelig, og noen hadde en negativ beskrivelse: «Har inntrykk av at folk er veldig opptatt av sport og idrett. Folk er litt trege her. Har nok noe med innlandsklimaet å gjøre» [3]. «Småborgerlig, og det er mest negativt selv om det finnes fordeler og» [2] Attraktive byer og tettsteder i Oppland 144 Flere av informantene fortalte at det var vanskelig å beskrive den typiske fastboende fordi de ikke kjenner noen fastboende! Ellers så meldte informantene at Lillehammer og Lillehamringer har et veldig sterkt sportsomdømme og idrettsfokus, mens det samme ikke kan sies om Gjøvik eller Valdres. 3.9.5 Identitet og lokal kultur Det er en del overlappinger innen omdømme, identitet og lokal kultur. Vi vil skille omdømme fra identitet og lokal kultur med at omdømme gjerne er det inntrykket av byen eller tettsteder man får før man har flyttet til de aktuelle stedene, mens identitet og lokal kultur er inntrykket man har etter å ha bodd i de aktuelle byene eller tettstedene en stund. Alle informantene påpekte at det er vanskelig å få venner i deres respektive byer og tettsteder. Spesielt for innflyttere som hadde ingen bekjente, slektninger eller nettverk fra før. Alle meldte at det er problematisk å få venner med fastboende. Det som isteden for skjer er at innflyttere skaffer venner og nettverk med andre innflyttere, nettopp fordi alle innflyttere befinner seg i den samme situasjonen. «Det er ikke lett å bli kjent med folk fra Gjøvik. Det er kanskje derfor innflyttere holder sammen» [1] «Jeg kjenner ingen fra Lillehammer, alle jeg kjenner er innflyttere» [2] «Prøver ikke å danne meg voldsomme fordommer. Folk i innlandet har ofte veletablerte nettverk. Krevende for folk utenfra å komme inn. De som har bodd her lenge holder som regel sammen» [9]. Tilbakeflytterne fortalte også om utfordringer med å skaffe seg nye venner, men de så ikke på dette som et problem, siden de allerede hadde et nettverk. Selv om de fleste av informantene mener at mye kan forbedres, så er de fleste alt i alt fornøyd med bostedet. « Jeg ønsker ikke at Lillehammer skal bli en storby» [2]. «Det er flott her for det familielivet vi ønsker. Vi ønsker ikke å bo i store byer så som Oslo» [4]. Dette samsvarer mye med den nyeste folkehelseundersøkelsen av Johansen og Batt-Rawden (2014) der kommuner i Oppland skårer høyt på trivsel. Her kommer det fram at 90 prosent av fylkets beboere trives godt i sin kommune, mot 77 prosent ellers i landet. Selv om de spurte i den studien er ganske godt fornøyde med det sosiale miljøet i nabolaget/grenda, er det relativt få som føler et sterkt fellesskap med de som bor i nabolaget. Den amerikanske forskeren Richard Florida har fått mye oppmerksomhet rundt sine teorier om kreativ klasse og regional utvikling. Florida mener at noen byer eller steder er bedre enn andre, og dermed mer attraktive, fordi de har en overrepresentasjon av kreative, talentfulle og ikke minst åpne Attraktive byer og tettsteder i Oppland 145 mennesker. Blant informantene er det oppfatninger om at det er ikke de fastboende som representerer de kreative, talentfulle og åpne menneskene, men heller innflytterne og tilbakeflytterne. Det vil si at det er innflyttere og tilbakeflyttere som er med på at skape attraktiviteten og endre dynamikken. Disse kan dermed også betegnes som drivere bak de fleste innovasjoner, ved at de er åpne for å prøve ut nye løsninger. Andre påpeker at det er vanskelig å få i gang ting, med mindre man har et nettverk eller kjenner de rette menneskene fra før, og det gjelder for alle de tre stedene Lillehammer, Gjøvik og Valdres. «Virker som at du trenger å kjenne folk som kjenner folk som kjenner folk for å få i gang noe, det virker negativt» [1] Det var ingen av informantene som mente at Lillehammer, Gjøvik eller Valdres var veldig tolerante og veldig inkluderende. Dette kan så klart påvirke attraktiviteten i følge Florida. Men samtidig var det ingen indikasjoner på at disse informantene ville flytte vekk til en annen kommune eller fylke. I følge undersøkelsen av Johansen og Batt-Rawden (2014) skåret kommuner i Oppland bra på trivsel. I den undersøkelsen rapporterer de fleste at de er ganske godt fornøyde med det sosiale miljøet i nabolaget/grenda si, og desto lengre man har bodd i kommunen, desto mer tilfreds er man. De eldste (67+ år) er mer tilfreds enn de yngste (16-34 år). Videre er innbyggere i de minste kommunene mest tilfreds, og de som er født i Norge er mer tilfreds over miljøet i nabolaget/grenda enn innvandrere. 3.9.5.1 Mangfold og inkludering – kvantitative data For mange kommuner er det et mål å være en åpen kommune, preget av inkludering. Dette er på ingen måte enkelt å tallfeste. En slags indikator kan være andelen innvandrere i befolkningen og dels hvor godt disse er integrert, uttrykt ved yrkesdeltakelse. Andelen innvandrere har vi gjennomgått i befolkningskapittelet. Vi så der at det var størst innvandrerandel av både vestlige og ikke-vestlige i Gjøvikregionen. Hvor godt integrert innvandrerbefolkningen er i arbeidslivet er forsøkt vist i figuren nedenfor. Figuren viser at andelen i arbeidslivet av innvandrere fra den vestlige verden er om lag som blant ikke-innvandrere i de fleste kommunene i Oppland. Yrkesdeltakelsen blant innvandrere fra Asia/Afrika varierer imidlertid sterkt kommunene mellom. Høyest andel finner vi i Øystre Slidre med rundt 64 prosent yrkesdeltakelse blant innvandrerne i aldergruppen 15-74 år, mens lavest andel finner vi i Etnedal med 10 prosent. En svakhet med denne statistikken er at Statisk sentralbyrå beregner andelene ut fra aldersgruppen 15-74 år. Det er i dag et fåtall yrkesaktive i landet i aldersgruppen 15-19 år. Videre er det mange som går av med pensjon ved fylte 67 år. En skulle tro dette ikke var av betydning, så fremst en beregner andelene likt blant innvandrere og ikke innvandrere, men det kan muligens være enkelte kommuner med et relativt stort innslag av flyktninger mellom 15-20 år som kommer uheldig ut i vår integreringsstatistikk. Attraktive byer og tettsteder i Oppland 146 Figur 89: Integrering. Sysselsatte 15-74 år, i prosent av personer i alt i hver gruppe. År 2013. Kilde SSB og bearbeidet av Østlandsforskning 0541 Etnedal 0545 Vang 0517 Sel 0543 Vestre Slidre 0520 Ringebu 0512 Lesja 0516 Nord-Fron 0536 Søndre Land 0511 Dovre 0534 Gran 0528 Østre Toten 0515 Vågå 0529 Vestre Toten 0540 Sør-Aurdal 0533 Lunner 0538 Nordre Land 0502 Gjøvik 0521 Øyer 0519 Sør-Fron 0513 Skjåk 0501 Lillehammer 0522 Gausdal 0532 Jevnaker 0542 Nord-Aurdal 0544 Øystre Slidre 0514 Lom 0 10 20 30 40 50 60 70 80 Prosent EU/EFTA, Nord-Amerika, Australia og New Zealand Øvrige innvandrere Befolkningen eksklusive innvandrere Høy innvandring i seg selv er nødvendigvis ikke ensbetydende med høy grad av inkludering og mangfold. Det er mange grunner til at enkelte kommuner i landet har et større innslag av innvandrere enn andre kommuner. Det kan skyldes innvandreres bo- og flyttepreferanser, politiske grep og vedtak, eller helt enkelt at noen kommuner kan ha høy innvandring fordi de ligger nær en landegrense. Vi har derfor valgt å utarbeide en mangfoldsindeks som vi mener i større grad kan gi uttrykk for åpenhet og inkludering. Mangfoldsindeksen tar ikke bare hensyn til omfanget av innvandring, men også hvor de kommer fra. Hensikten er å gi et litt bedre bilde av variasjonen i kulturell og etnisk bakgrunn enn ved bare å telle antall innvandrere. Mangfoldindeksen (diversity index) er et uttrykk for hvor stort innslag en region har av vestlige og ikke-vestlige innvandrere, dvs. for sammensetningen av befolkningen. Den uttrykker grad av variasjon i etnisk og kulturell bakgrunn Formelen som brukes er: 𝑛 2 Mangfoldsindeksk = 1 − ∑𝑖=1 X ik , Attraktive byer og tettsteder i Oppland 147 hvor Xik er andelen av befolkningen fra land i bosatt i kommune k. For å beregne mangfoldindeksen har vi lagt til grunn statistisk sentralbyrås befolkningsstatistikk for 2014. I våre analyser har vi valgt å forenkle ved å skille innvandrerbefolkningen i to grupper; de som kommer fra vestlige land og de som kommer fra ikke-vestlige land. n er derfor i dette tilfellet lik 3 (vestlige innvandrere, ikke-vestlige innvandrere og ikke-innvandrere). Indeksverdien må ligge mellom 0 og 1. Forenklet uttrykker den at jo høyere verdi jo større er mangfoldet. Tabell 36: Mangfoldsindeks, Norge, Oppland og regionalt. 2014. Kilde SSB og bearbeidet av Østlandsforskning Mangfoldsindeks Norge 0,22 Oppland 0,14 Lillehammerregionen 0,16 Valdres 0,16 Gjøvikregionen 0,15 Hadeland 0,14 Midt-Gudbrandsdal 0,13 Nord-Gudbrandsdal 0,11 Her ser vi at regionene i Oppland ligger noe under landsgjennomsnittet. Dette er naturlig i og med relativt sett lavere innvandrerandel av befolkningen. Det er ikke store variasjoner mellom regionene i Oppland. På kommunenivå er mangfoldet størst i valdreskommunene Vang og Etnedal og lavest i gudbrandsdalskommunene Lom og Vågå. Tabell 37: Mangfoldsindeks, kommuner i Oppland. 2014. Kilde SSB og bearbeidet av Østlandsforskning Plassering kommune Mangfoldsindeks Plassering kommune Mangfoldsindeks 1 0545 Vang 0,24 14 0543 Vestre Slidre 0,13 2 0541 Etnedal 0,21 15 0519 Sør-Fron 0,12 3 0521 Øyer 0,19 16 0536 Søndre Land 0,12 4 0502 Gjøvik 0,18 17 0529 Vestre Toten 0,12 5 0501 Lillehammer 0,17 18 0512 Lesja 0,11 6 0520 Ringebu 0,16 19 0513 Skjåk 0,11 7 0542 Nord-Aurdal 0,16 20 0540 Sør-Aurdal 0,11 8 0533 Lunner 0,15 21 0517 Sel 0,11 9 0511 Dovre 0,15 22 0516 Nord-Fron 0,10 10 0544 Øystre Slidre 0,14 23 0522 Gausdal 0,10 11 0534 Gran 0,14 24 0538 Nordre Land 0,10 12 0532 Jevnaker 0,13 25 0514 Lom 0,08 13 0528 Østre Toten 0,13 26 0515 Vågå 0,08 Attraktive byer og tettsteder i Oppland 148 3.9.6 Besøksnæringer Besøks- og opplevelsesnæringene er en indikator på hvor attraktiv regionen/kommunen er for besøkende (turister, fritidsboligeiere mv.). Vi vil her se på andel sysselsatte i hotell - og restaurantnæringen og innen aktiviteter/opplevelser per 100 innbygger i regionen/kommunen ved inngangen til 2014. Dvs. at vi vil presenterer besøksindekser basert på samme metodikk som vi brukte når vi lagde kulturtilbudsindeksen (COI) og indeksen for offentlig tjenestetilbud (PPI). l Når det gjelder restauranter, har vi i besøksindeksen bare tatt med de som er knyttet til hoteller. Andre serveringssteder retter seg i stor grad mot et lokalt marked, og avspeiler i mindre grad ”besøksnæringene 32” som er det vi vil ha med her. Figur 90: Besøksindekser, fylkesfordelt. 2014. Kilde: SSB og bearbeidet av Østlandsforskning Hele Landet Oppland Sogn og Fjordane Finmark Buskerud Troms Nordland Sør-Trøndelag Oslo Møre og Romsdal Hordaland Vest-Agder Hedmark Telemark Rogaland Aust-Agder Nord-Trøndelag Vestfold Akershus Østfold 0,0 0,5 1,0 1,5 Hotellovernatting Annen overnatting Fritidsaktiviteter og drift av fornøyelsesetablissementer Som tabellen viser er Oppland et fylke der besøksnæringen står meget sterkt. Innen alle tre kategoriene, hotellovernatting, annen overnatting og fritidsaktiviteter og drift av fornøyelsesetablissementer skårer Oppland høyt. 32 Følgende er inkludert i besøksnæringer drift av hoteller, pensjonater og moteller med og uten restaurant, drift av vandrerhjem, ferieleiligheter, campingplasser, turisthytter og annen overnatting. Samt drift av fornøyelses- og temaparker, opplevelsesaktiviteter, fritidsetablissement og fritidsvirksomhet ellers. Attraktive byer og tettsteder i Oppland 149 Oppland er for en stor del oppfattet som «fritids-Oslo». Destinasjonene som er bygget opp med moderne fritidsboliger de siste tiårene domineres totalt av eiere fra Oslo / Akershus. Nordseter, Hafjell og Skei er tre områder i Oppland som har en betydelig fritidsbebyggelse. I alle de tre områdene er innslaget av eiere fra Oslo/Akershus betydelig, også i Nordseterområdet, som tradisjonelt har vært lillehamringenes «nærhytteområde» og er uten alpinfasiliteter. Vi kan trolig si det slik at mange av de nye fritidsboligene som bygges, særlig rundt attraktive alpindestinasjoner, primært blir kjøpt av kjøpesterke Oslo-folk (Ericsson, Arnesen & Overvåg, 2005). Figur 91: Besøksindekser, Regioner i Oppland. 2014. Kilde: SSB og bearbeidet av Østlandsforskning Oppland 0,9 Valdres 0,10,1 1,5 Hadeland 0,5 Gjøvikregionen 0,3 0,1 0,0 0,3 0,0 0,0 Nord-Gudbrandsdalen 1,6 Midt-Gudbrandsdalen 0,5 2,0 Lillehammerreg. 1,4 0,0 0,5 0,20,0 0,2 1,0 0,2 1,5 0,3 2,0 2,5 Hotellovernatting Annen overnatting Fritidsaktiviteter og drift av fornøyelsesetablissementer Innslaget av besøks- og opplevelsesnæringer varierer sterkt internt i Oppland. På regionnivå skiller Hadeland og Gjøvikregionen seg ut med relativt lave skår på besøksindeksen, mens Gudbrandsdalen og Valdres skårer høyt. Nord-Aurdal er den kommunen i Oppland med flest fritidsboliger, fulgt av Ringebu, Sør-Aurdal og Øystre Slidre. I disse kommunene utgjør fritidsboligene også et betydelig innslag i den samlede boligbygningsmasse. Det betyr at antallet personer i kommunen i perioder er vesentlig større enn tallene i befolkningsstatistikken tilsier. Dermed vil også kundegrunnlaget for mange andre virksomheter i disse kommunene/regionene være kjennetegnet av stor grad av utenbygdsboende fritidsboligeiere og brukere (Arnesen & Ericsson, 2009). Attraktive byer og tettsteder i Oppland 150 Øyer er den kommunen med relativt flest ansatt i besøksnæringene. På Toten og i Hadeland finner man kommunene i den andre enden av skalaen. Vestre Slidre skiller seg ut som en kommune der besøksnæringene er relativt lite viktig, spesielt om man ser på hvor viktig den er i nabokommunene. Tabell 38: Besøksindekser, kommuner i Oppland. 2014. Kilde: SSB og bearbeidet av Østlandsforskning Plassering kommune Besøksindeks Plassering kommune Besøksindeks 1 0521 Øyer 5,17 14 0545 Vang 1,06 2 0519 Sør-Fron 4,92 15 0516 Nord-Fron 0,93 3 0514 Lom 4,02 16 0532 Jevnaker 0,70 4 0544 Øystre Slidre 3,32 17 0534 Gran 0,65 5 0542 Nord-Aurdal 2,91 18 0502 Gjøvik 0,53 6 0511 Dovre 2,71 19 0540 Sør-Aurdal 0,44 7 0513 Skjåk 2,24 20 0541 Etnedal 0,36 8 0517 Sel 2,08 21 0538 Nordre Land 0,36 9 0515 Vågå 1,80 22 0543 Vestre Slidre 0,27 10 0520 Ringebu 1,80 23 0529 Vestre Toten 0,22 11 0501 Lillehammer 1,36 24 0536 Søndre Land 0,12 12 0512 Lesja 1,31 25 0533 Lunner 0,06 13 0522 Gausdal 1,09 26 0528 Østre Toten 0,05 Øyer og hele Lillehammerregionen stiller sterkt i konkurransen når det kommer til attraktivitet og konkurransedyktighet som reiselivsdestinasjon. Det er relativt enkel tilgang til regionen med bil (som stadig blir forbedret) og tog fra Oslo Airport (Gardermoen) og Oslo, som er den viktigste innfallsporten for utenlandsk turister spesielt. Merkevaren «Lillehammer» er ganske godt kjent, og har høy troverdighet, spesielt innen vintersport, men også i noen grad innen sommersport (offroad sykkel, løping). Dette reflekteres også i overnattingsstatistikken. Regionen tilbyr et bredt utvalg av opplevelser innenfor relativt korte avstander. Attraktive byer og tettsteder i Oppland 151 3.10 SAMMENDRAG DEL 2 Arbeidsmarkedet og sysselsettingsutviklingen I 4. kvartal 2013 var det registrert 87 557 arbeidsplasser og 94 769 sysselsatte innbyggere i Oppland fylke. Det gir en netto utpendling på 7 212 personer. Dvs. at 8 prosent av de yrkesaktive i Oppland har sin arbeidsplass utenfor fylkesgrensen. Lillehammerregionen er den eneste regionen i Oppland med flere arbeidsplasser enn sysselsatte innbyggere. Hadeland er på den annen side den regionen med lavest egendekningsandel, dvs. relativt høy netto utpendling. På kommunenivå er det kun Lillehammer, Gjøvik, Sel og Nord-Aurdal som har netto innpendling. Om lag en tredjedel av de yrkesaktive i Øyer og Gausdal har Lillehammer som arbeidssted, mens en fjerdedel av de yrkesaktive i Vestre- og Østre Toten har Gjøvik som arbeidssted. I MidtGudbrandsdalen skiller Sør-Fron seg ut med høy utpendlingsandel. Over halvparten av de yrkesaktive i Sør-Fron er pendlere og flertallet av dem pendler til Nord-Fron. I Nord-Fron er det flest som pendler til Oslo og Sør-Fron, mens Lillehammer sysselsetter flest utenfor egen kommune i Ringebu. I NordGudbrandsdalen har en overvekt av pendlerne i Dovre og Vågå kommuner sin arbeidsplass i Sel kommune, mens flertallet av pendlerne i Lesja kommune arbeider i Dovre kommune. I Skjåk er det flest som pendler til Lom, mens det i Lom og Sel er et flertall som pendler til Vågå. På Hadeland er det relativt stor utpendling til Oslo/Akershus og Buskerud. I Lunner er det kun 30 prosent som bor og arbeider i samme kommune, og det er over 40 prosent som pendler til Oslo eller Akershus. De fleste som pendler fra Jevnaker arbeider i Buskerud. I Gran har en overvekt av pendlerne sitt arbeidssted i Oslo. I valdres er regionsenterkommunen Nord-Aurdal en viktig sysselsetter for hele regionen. 80 prosent av de yrkesaktive i Nord-Aurdal arbeider i egen kommune, og i samtlige av de øvrige valdreskommuner er pendlingsstrømmen sterkest til Nord-Aurdal. Oppland henger ikke med i den nasjonale sysselsettingsveksten. Siden år 2000 har det vært 6 prosent vekst i antall arbeidsplasser i Oppland og 16 prosent nasjonalt. Det er kun Telemark og Sogn og Fjordane som har svakere vekst enn Oppland. Veksten i fylket kom fortrinnsvis i årene 2005-2008. Etter duppen både nasjonalt og i fylket i 2009 pga. finanskrisen, har sysselsettingsnivået holdt seg forholdsvis stabilt i fylket og tiltatt nasjonalt. På regionnivå kommer Lillehammerregionen best ut i perioden 2000-2013 med 11 prosent sysselsettingsvekst. Deretter følger Hadeland med 9 prosent vekst. Svakest ut kommer Midt- og Nord-Gudbrandsdalen med henholdsvis uendret nivå og litt nedgang. På kommunenivå skiller Gjøvik og Lillehammer seg ut med klart størst økning i antall arbeidsplasser siden år 2000, men den prosentvise veksten har vært sterkest i Gran kommune. Søndre Land kommune har hatt størst nedgang både prosentvis og i antall arbeidsplasser. Attraktive byer og tettsteder i Oppland 152 Næringsstruktur Den relativt svake arbeidsplassveksten i Oppland, sammenlignet med landet totalt, skyldes dels næringsstruktur og dels konkurranseevne. I Oppland utgjør primærnæringene en relativt stor andel av arbeidsplassene i fylket og her har det både nasjonalt og i alle regioner i Oppland vært en nedadgående trend over flere tiår. Innen reiselivet i Oppland bidrar bedriftsstrukturen til svekket konkurranseevne i det kommersielle ferie-/fritidsmarkedet. Videre har det vært en nedadgående trend nasjonalt de senere år innen deler av tradisjonell industri. Vi tenker da spesielt på trelast-, trevare- og møbelindustri, industribransjer som har vært, og delvis er, tungt representert i fylket. I tillegg er enkelte industrisegmenter i Oppland sterkt konjunkturfølsomme, så som bildelindustrien på Raufoss. På den annen side er det i fylket et forholdsvis høyt innslag av offentlige arbeidsplasser, noe som demper svingningene i forhold til skiftende konjunkturer. Vi har sett på sammenhengen mellom næringsstruktur og sysselsettingsendringer ved hjelp av skiftandelsanalyser for perioden 2008-2013. I analysene splittes en regions avvik fra den nasjonale veksten i en struktur- og en konkurransekomponent. Strukturkomponenten sier noe om hvor stor del av sysselsettingsendringene som kan tilskrives regionens næringsstruktur. Har regionen stort innslag av næringer som er i nasjonal tilbakegang, vil denne komponenten være negativ. Slik er det for alle regioner i Oppland med unntak av Lillehammerregionen. Konkurransekomponenten sier noe om hvor stor del av endringene som kan tilskrives regionens gevinst/tap av markedsandeler (skift), sett i forhold til den nasjonale endringstakten. Alle regioner i Oppland kommer negativt ut her. På kommunenivå er det kun Gjøvik, Østre Toten og Gran blant Opplands kommuner som har en sterkere vekst en forventet ut fra nasjonal utvikling. Dette til tross for at de har en ugunstig næringsstruktur. De tre kommunene, samt Vågå, er da også de eneste kommunene med en positiv konkurransekomponent. Det at nær alle regionene og kommunene i Oppland har negative tall på både strukturkomponenten og konkurransekomponenten er selvsagt alvorlig med tanke på framtidig vekst. Næringsstrukturen er det lite å gjøre med, i alle fall på kort sikt. Spørsmålet er da om, og i tilfelle hvordan, en kan styrke bedriftene slik at tapet av markedsandeler (konkurransekomponenten) blir stoppet Foretaksetableringer og lønnsomhet Både strukturelle og individuelle forhold påvirker etableringsaktiviteten. Eksempel på strukturelle forhold er virkemiddelordninger, lønnsomhetsutvikling innenfor de ulike næringene og tilgang på arbeidskraft og kapital. Eksempel på individuelle forhold er tilhørighet og kompetanse. Blant kommunene i Oppland var de høyeste etableringsratene i 2012 i Jevnaker, etterfulgt av Gjøvik og Lillehammer. De laveste ratene finner vi blant kommuner i Nord-Gudbrandsdalen og i Etnedal. Etableringsraten beregnes ved å se på andelen nye foretak av totalt antall foretak. Attraktive byer og tettsteder i Oppland 153 Med unntak av Gran kommune, har alle regionsentrene en høyere etableringsrate sammenlignet med de øvrige kommuner i regionen. Gjøvik-, Lillehammer- og Hadelandsregionen hadde i 2012 tilnærmet lik etableringsrate på om lag 13 prosent. Regionene Midt-Gudbrandsdal, Valdres og NordGudbrandsdal hadde også tilnærmet lik etableringsrate på rundt 10 prosent. I perioden 2008-2012 ble det både etablert og lagt ned flest foretak i Oppland innenfor næringene teknisk tjenesteyting og eiendomsdrift, fulgt av bygg og anleggsnæringen, varehandel og personlig tjenesteyting. Siden kravet til driftsmargin vil variere mellom ulike næringer har vi valgt å presentere lønnsomhet på næringsnivå som antall foretak med hhv. positivt og negativt driftsresultat. Vi har kun med de bedrifter med registrert omsetning i 2013. Andelen av totalt antall foretak med omsetning i Oppland med positivt driftsresultat i 2013 er på 70 prosent. Det er lavest andel med positivt driftsresultat innen overnattings- og serveringsvirksomhet, mens næringene transport og lagring, bergverksdrift og utvinning og helse og sosialtjenester størst andel av foretak med positivt driftsresultat. Befolkningsutvikling – nasjonale og regionale trekk Oppland hadde ved inngangen til 2014 rundt 188 000 innbyggere. Dette er en økning på ca. 16 000 eller 9 prosent siden 1970. Veksten har vært i den sørlige delen av fylket, dvs. Hadeland, Gjøvik- og Lillehammerregionen, mens folketallet har gått ned i Valdres, Midt- og NordGudbrandsdalen. Befolkningsveksten de siste 30 årene i Oppland har i stor grad funnet sted etter 2008, og da drevet av økt innflytting. Veksten de siste 6 årene har vært sterkest relativt sett i Lillehammerregionen og på Hadeland, mens befolkningen i absolutte tall har økt mest i Gjøvikregionen. Valdres har hatt et stabilt folketall siden 2008, mens den negative trenden i Nord- og Midt-Gudbrandsdalen fra tidligere år har vedvart i perioden 2008-2014. Nasjonalt har den nye arbeidsinnvandringen vært motoren for befolkningsvekst de senere årene. Innflyttingen fra Asia og Afrika har vært relativt stabil siden 2000. Siden 2006 har innflyttingen fra Norden og Vest-Europa forøvrig økt noe, mens innvandringen fra Øst-Europa har hatt sterk vekst. Bildet nasjonalt avspeiles med tydelighet i Valdres, Gjøvikregionen og Midt-Gudbrandsdalen, med en relativt sett sterkere innvandringsvekst fra europeiske land enn fra Asia/Afrika. Det har også vært en sterk vekst i innvandringen fra europeiske land til de øvrige regionene i Oppland, men her har den relative veksten vært sterkere fra Asia og Afrika. En stor del av innvandringsveksten fra Asia/Afrika kan regionalt forklares med tildeling av bostedsadresse for flyktninger der asylmottaket er plassert. Flyttestrømmer i oppland Flyttestatistikk for perioden 2008-2013 viser at Lillehammerregionen, Gjøvikregionen, Hadeland, Valdres og Nord-Gudbrandsdalen har størst interaksjon, målt i flyttestrømmer, med Oslo. MidtGudbrandsdalen har størst interaksjon med Lillehammerregionen. Attraktive byer og tettsteder i Oppland 154 Innad i Lillehammerregionen er det flere flyttere fra Lillehammer til Gausdal enn motsatt veg. Fra Lillehammer til Øyer er det færre flyttere enn andre vegen. Innad i Midt-Gudbrandsdalen er helt klart flyttestrømmene størst mellom Nord- og Sør Fron, mens det innad i Nord-Gudbrandsdalen er en forholdsvis stor andel som flytter fra Lesja til Dovre, fra Vågå til Sel og fra Sel til Vågå. Innad i Gjøvikregionen er integrasjonen helt klart størst mellom Gjøvik og Vestre Toten. Flyttestrømmene mellom Østre og Vestre Toten er forholdsvis like begge veger. Mellom Landkommunene er de flere som flytter fra Nordre Land til Søndre Land enn motsatt. Mellom Hadelandskommunene er det størst flyttestrøm fra Lunner til Gran. Internt i Valdres er flyttestrømmen helt klart størst fra Vestre- og Øystre Slidre til Nord-Aurdal. Befolkningstrukturen i Oppland Det har fra årtusenskiftet vært en økning i antall eldre i fylket. Det er også vekst i aldersgruppen 4066 år, mens det er en nedgang i de yngste aldersgruppene. Alderstyngdepunktet er forskjøvet oppover og indikerer en forverring av det strukturelle forholdet mellom yngre og eldre framover. Forskyvning av alderstyngdepunktet er gjeldende i alle kommuner, men utfordringene med en skjev aldersfordeling synes å være størst blant kommunene i Nord- og Midt- Gudbrandsdalen. Det er en forholdsvis god kjønnsbalanse i alle aldersgrupper i Oppland, med en svak overvekt av menn opp til 39 år og en overvekt av kvinner over 67 år. Befolkningsutvikling i kommuner og tettsteder Nær alle regionene i Oppland har hatt en befolkningsvekst i tettstedene på over 12 prosent siden årtusenskiftet. Unntakene er Nord- og Midt-Gudbrandsdalen med henholdsvis svak vekst og svak nedgang. Samtlige regioner har i samme periode hatt nedgang i folketallet utenfor tettstedene. Lillehammerregionen hadde 1. januar 2014 38 355 innbyggere. Dette er en økning på 2 586 eller 7 prosent de siste 14 årene. Regionens innbyggertall i 2014 fordeler seg på rundt 27 000 i Lillehammer, 5 000 i Øyer og 6 000 i Gausdal. Befolkningsveksten har siden 2000 vært betydelig sterkere i Lillehammer kommune enn i de øvrige kommunene i regionen. Nevnte kommune har hatt vekst på 9 prosent de siste 14 årene, mens veksten i Øyer og Gausdal kommuner var på henholdsvis 4 og 1 prosent. Ved inngangen til 2014 var det rundt 70 000 innbyggere i Gjøvikregionen. De fordelte seg på ca. 30 000 i Gjøvik kommune, ca. 15 000 i Østre Toten kommune, ca. 13 000 i Vestre Toten kommune, ca. 6 700 i Søndre Land kommune og ca. 6 700 i Nordre Land kommune. Gjøvikregionen hadde i perioden 2000-2014 4 prosent befolkningsvekst. Veksten har vært klart sterkest i Gjøvik kommune med 10 prosent vekst. Land-kommunene skiller seg ut med negativ utvikling i nevnte periode. Folketallet har gått ned i alle kommunene i Nord-Gudbrandsdalen siden årtusenskiftet. Ved inngangen til 2014 var det registrert 19 065 bosatte i regionen, dvs. en nedgang på ca. 6 prosent siden år 2000. Tettstedsstatistikken for Nord-Gudbrandsdalen viser at det er litt vekst i antall bosatte Attraktive byer og tettsteder i Oppland 155 i tettstedene i Nord-Gudbrandsdalen på 2000-tallet og at det er en kraftig nedgang i folketallet for øvrig. Per 1.1. 2014 var det rundt 13 000 innbyggere i Midt-Gudbrandsdalen, fordelt på ca. 5 500 i NordFron, 3 000 i Sør-Fron og 4 500 i Ringebu. Alle tre kommunene hadde en befolkningsnedgang på 3-5 prosent i perioden 2000-2014. Nedgangen fant sted fram til 2008. Deretter har folketallet holdt seg forholdsvis stabilt. Ved inngangen til 2014 var det om lag 29 000 innbyggere på Hadeland. Flest bor det på Gran med ca. 13 500 bosatte. Deretter følger Lunner med ca. 9 000 og Jevnaker med 6 500 innbyggere. Befolknings- og arbeidsplassveksten de senere årene i Oslo og dets omland har i stor grad drevet befolkningsveksten på Hadeland, og Hadeland begynner mer og mer å bli en integrert del av StorOslos bo- arbeidsmarkedsregion. Siden 2000 har befolkningsveksten på Hadeland vært på 7 prosent. I Lunner og Jevnaker har den vært litt sterkere og i Gran litt svakere enn for regionen totalt. I Valdres har folketallet holdt seg stabilt på ca. 18 000 de siste 6 årene. Tar vi med årene fra tusenårsskiftet har det vært en befolkningsnedgang i regionen på 2 prosent. Utviklingen de siste 14 årene varierer svært mye valdreskommunene i mellom. Størst prosentvis nedgang har det vært i SørAurdal med et fall på 6 prosent. Sammen med Vestre Slidre er dette de eneste kommunene med også nedgang i folketallet de siste 6 årene. Vekstkommunen i Valdres etter årtusenskiftet er Øystre Slidre. Siden 2000 har folketallet her økt med 4 prosent og de siste 6 årene med 1 prosent. Befolkningsutvikling og næringsutvikling sett i sammenheng Regionsenterkommunene Lillehammer og Gjøvik er typiske utviklingskommuner med god vekst i både arbeidsplasser og folketall siden 2002. Gran, Østre Toten, Gausdal og Lunner faller også inn under begrepet utviklingskommuner. Øyer Ligger i grenseland mellom å kalles en utviklings- og befolkningskommune pga. svak arbeidsplassvekst de siste 6 årene. Befolkningskommuner vil si kommuner med folketallsvekst i kombinasjon med nedgang i antall arbeidsplasser. Øystre Slidre og Jevnaker er befolkningskommuner. Vågå og Nord-Fron er de eneste kommuner i Midt- og Nord-Gudbrandsdalen som vi kan kalle arbeidskommuner. Dvs. arbeidsplassvekst i kombinasjon med befolkningsnedgang. De øvrige kommunene i Gudbrandsdalen er enten uttynningskommuner (nedgang i både befolkning og arbeidsplasser) eller ligger i grenselandet mellom uttynningskommuner og arbeidskommuner. Attraktivitet Vår intervjuundersøkelse viser at selv om det var noen negative assosiasjoner med Lillehammer, Gjøvik og Valdres, så var det ikke slik at informanter ønsker å flytte vekk fra disse byene og tettstedene. De viktigste grunnene til at innflyttere eller tilbakeflyttere valgte å flytte til de aktuelle Attraktive byer og tettsteder i Oppland 156 byene eller tettsteder, var barnas behov og oppvekstsvilkår, samt at tilgang til natur også var viktig for alle. Vanligvis er det en kombinasjon av alle disse elementene. Det varierer litt hvor ofte man får brukt amenitetstilbudene når det gjelder kultur og natur, men det var viktig å ha disse tilbudene tilgjengelig. Enkelte trakk oss fram betydningen av relativt lave boligpriser for at de hadde valgt å flytte til enten Lillehammer, Gjøvik eller Valdres. Når det gjelder omdømme var det veldig få som hadde endret inntrykket etter at de har flyttet til de aktuelle byene eller tettstedene. Dels fordi de fleste hadde en viss kjennskap til områdene fra før. Imidlertid var alle enige om at det er vanskelig å bli kjent med fastboende, men det ble ikke påpekt som et stort problem, eller at det var avgjørende for informantenes trivsel. De har ingen problem med å bli kjent med andre innflyttere, og danner egne nettverk med disse. Det er muligens integrering mellom innflyttere, tilbakeflyttere og de fastboende som er utfordrende. Særlig utfordrende er det mellom innflyttere, dvs. de som ikke har noe nettverk fra før, og fastboende. Det var da heller ikke noen av informantene som anså stedet de hadde flyttet til (Lillehammer, Gjøvik eller Valdres) som spesielt tolerant eller inkluderende. En måte å tallfeste ameniteter, eller regionale kvaliteter på, er ved å beregne en "Public Provision Index (PPI). PPI er et uttrykk for det offentlige tilbudet i en region, og beregnes ved andel arbeidsplasser innen offentlige tjenester per 100 innbyggere i kommunen. Bykommuner med sentralstedsfunksjoner oppnår høyest PPI blant kommunene i Oppland, mens tilgrensende kommuner som Øyer (Lillehammer) og Jevnaker (Hønefoss) befinner seg i andre enden. Dette er i mange tilfeller en indikasjon på en regional arbeidsfordeling, der sentrum betjener et relativt stort omland med offentlige tjenester. Et annet mål for de regionale kvaliteter er Culture Opportunity Index (COI). COI er et uttrykk for det kulturelle tilbudet i en region og viser andelen arbeidsplasser innen produksjon av kultur (service og produkter) i regionen per 100 innbygger. Regionalt skiller Lillehammerregionen seg ut med en høy skår på COI. I tillegg til å ha en betydelig andel kunstnerisk virksomhet, underholdning og sport/fritid, er utelivsbransjen stor. Dette er en reiselivsregion, med populære destinasjoner, så en del som jobber i barer og restauranter jobber opp mot turistnæringen. I vår definisjon er disse jobbene inkludert i kulturtilbudet. Det er Opplands typiske turistkommuner som Øyer, Lillehammer og Øystre Slidre som skårer høyest ved en rangering på kommunenivå. Ellers er det mange gudbrandsdalskommuner høyt oppe på lista, foruten bykommunen Gjøvik. Oppland er et fylke der besøksnæringen står sterkt - det er mange som jobber med å levere et godt tjenestetilbud til turister og andre besøkende. Dette vil gi et bedre tilbud enn om markedet kun skulle fokusere på det lokale kundegrunnlaget. Dette tilbudet vil i sin tur kunne gi ameniteter for lokalbefolkningen, og dermed være med på gjøre stedet mer attraktivt. Oppland er for en stor del oppfattet som «fritids-Oslo». Destinasjonene som er bygget opp med moderne fritidsboliger de siste tiårene domineres totalt av eiere fra Oslo / Akershus. Attraktive byer og tettsteder i Oppland 157 Vi har beregnet en besøksindeks med samme metodikk som vi brukte når vi lagde kulturindeksen (COI). Dvs. antall sysselsatte i besøksnæringer per 100 innbygger. Innslaget av besøks- og opplevelsesnæringer varierer sterkt internt i Oppland. På regionnivå skiller Hadeland og Gjøvikregionen seg ut med relativt lave skår på besøksindeksen, mens Gudbrandsdalen og Valdres skårer høyt. Øyer er den kommunen med høyest skår. På Toten og i Hadeland finner man kommunene i den andre enden av skalaen. Attraktive byer og tettsteder i Oppland 158 4 LITTERATURLISTE Alnes, P.K., Gløtvold-Solbu, K., Hagen, S.E. & Ørbeck M. (2012). Gjøviks rolle som regionsenter. ØF-rapport nr. 18/2012, Østlandsforskning. Alnes, P.K. & Hagen S.E. (2013). Industriutvikling i Gudbrandsdalen. ØF-notat nr. 03/2013. Asplan Viak (2013). Handel i og utenfor bysentrum. Utgave 3, Miljøverndepartementet. Asplan Viak (2013). Senterstruktur – og handelsanalyse Grenland. Telemark fylkeskommune. Arnesen, T. & Overvåg, K. (2011). Increasing the influx of non-domestic tourists to the Lillehammer Region: Elements of strategic importance. ØF-rapport nr. 10/2011. Østlandsforskning. Arnesen, T. & Ericsson, B. (2009). Fritidsboliger i Oppland – bestand, utvikling og bruk. ØFrapport nr. 14/2009, Østlandsforskning. Bergstrøm, Fredrik (2000). Är externa köpsentra ett hot mot cityhandeln. Ekonomisk Debatt, årg 28, nr 4. Butenschøn, Peter (2014). Handel i sentrum. Kommunaldepartementet. Christiansen, Petter m.fl. (2013). Detaljvarehandel i 20 bykommuner. TØI rapport 1303/2014, TØI. Ericsson, B., Arnesen, T. & Overvåg, K. (2005). Fra hyttefolk til sekundærbosatte. Et forprosjekt, ØF-rapport nr. 4/2005, Østlandsforskning. Flognfeldt, Thor (2012). Hyttebrukerundersøkelsen på Sjusjøen 2010/2011. Høgskolen i Lillehammer Flognfeldt, Thor (2012). Hyttebrukerundersøkelsen i Synndalen, Nordre Land kommune 2010/2011. Høgskolen i Lillehammer Florida, R. (2002). The Rice of the creative class: and how it’s transforming work, leisure, community and everyday life. Hanssen, Jan Usterud og Olav Fosslo (1998). Kjøpesentre – lokalisering og bruk. TØI rapport 394/1998, TØI. Hemmersam, Peter (2008) Fra shoppingsenter til by. Arkitekthøyskolen Århus. Johansen, Vegard og Kari Batt- Rawden (2014). Folkehelse og levekår i Oppland. ØF-rapport nr. 09/2014, Østlandsforskning. Kommunal- og regionaldepartementet og Miljøverndepartementet (2013). Faglige råd for bærekraftig utvikling. Kommunal- og regionaldepartementet og Miljøverndepartementet. Oppland fylkeskommune (2004). Fylkesdelplan for lokalisering av varehandel i Oppland. Oppland fylkeskommune (2014). Regional plan for attraktive byer og tettsteder i Oppland. Regjeringen (2013). Perspektivmeldingen 2013. SSB, Befolkning i grunnkretser 2005-2014 Ravninfo, bedrifts- og foretaksregister SSB, Konsum pr husholdningstype SSB, Disponibel inntekt pr husholdningstype pr kommune SSB, Registerdata folkemengde SSB, Registerdata sysselsatte SSB, Etableringer og nedleggelser av foretak TØI (2008). Den nasjonale Fritidsboligundersøkelsen. TØI (2009). Reisevaneundersøkelsen. TØI (2005). Reisevaneundersøkelse for Lillehammer 2005. Attraktive byer og tettsteder i Oppland 159 TØI (2009). Kollektivtransport i Oppland. Velvin, Jan (2003). Hyttebruksundersøkelsen Rollag, Signal og Hol. Høgskolen i Buskerud Virke (2013). Virkes e- Handelsbarometer. 4 kvartal 2013, Virke Virke (2013). Virkes e- Handelsbarometer. 3 kvartal 2013, Virke Virke (2014). Virkes e- Handelsbarometer. 1 kvartal 2014, Virke Nettressurser Forskrift om rikspolitisk bestemmelse for kjøpesentre. Tilgjengelig fra: http://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2008-06-27-742 (Hentet: 29.10.2014). Kjøpesenter - byens hjerte. Tilgjengelig fra: http://www.doga.no/kjopesenter-byens-hjerte (Hentet: 29.10.2014). Attraktive byer og tettsteder i Oppland 160
© Copyright 2024