Kronikkene

Meninger 41
Lørdag 3. januar 2015
Meninger
Kontakt leder- og kommentaravdelingen
[email protected] telefon 07200
Politisk redaktør Siri Wahl-Olsen
●
Kronikkene
«Dette anlegget er ikke
annet enn et ødeleggende
prestisjeprosjekt.»
Kronikker kan være
inntil 5500 tegn inklusive
mellomrom.
Legg ved et bilde av god
teknisk kvalitet av kronikkforfatteren og send til:
[email protected]
Ordet Fritt, neste side
Sykehuslokalisering i Norge fremstår som kunsten å
velge mellom usentrale tomtealternativer, gjerne
jorder, skogholt eller nedlagte industritomter utenfor
byer og tettsteder. Særkrav, spill mellom kommuner og
støy preger beslutningsprosessen. Hvorfor blir det slik?
Kunsten å
feil-lokalisere
statlige
sykehus
Kronikk
JOMAR
LYGRE
LANGELAND,
by- og regionplanlegger, Civitas
Dosent i Plan- og
prosessledelse,
NMBU
S
ykehus er viktig for folk,
nærhet til gode helsetjenester skaper naturlig nok engasjement. I
tillegg er sykehuset ofte den
største arbeidsplassen i et fylke
og genererer store ringvirkninger og transportstrømmer,
døgnet rundt, år etter år. Hvorfor ønsker så staten å lokalisere
sykehus utenfor byer og tettsteder, der få eller ingen kan gå
eller sykle til jobb, der kollektivtilbudet er mangelfullt og slik at
byer og tettsteder risikerer å
tappes for innhold og attraktivitet? Dette er stikk i strid med
statens egne planretningslinjer
for lokalisering av virksomheter. Om kommuner og fylkeskommuner, private og næringsliv ville prøvd seg med lignende
lokaliseringsvalg, ville de
ganske sikkert bli møtt med
statlige innsigelser.
En grunn til at tomtevalget ofte
står mellom mer eller mindre
dårlige alternativer kan være at
de selvpålagte kravene som er
satt til tomt for nytt sykehus er
så rigide at det er vanskelig å
finne gode tomtealternativer
sentralt i byer og tettsteder.
Arealkrevende tomter er gjerne
begrunnet ut fra ønsket om å
optimalisere sykehusdriften – et
l
helt legitimt ønske fra helseforetakene, men er kriteriene for
tomtevalg gode nok i et samfunnsperspektiv? Får helseforetakene for stort spillerom til å
optimalisere egne krav fremfor
hensyn til samfunnets beste?
Og hvorfor får helsesektoren lov
til å styre disse beslutningsprosessene alene? Er helsesektoren skodd til å ta de nødvendige helhetshensyn og styre
planprosesser som skaper gode
helhetsløsninger? Ut fra støyen i
prosessene å dømme, neppe.
Valgets kval: Trondheim lyktes med lokaliseringen av St. Olavs Hospital. På
Nordvestlandet derimot er lokaliseringsdebatten særdeles betent.
Foto: MORTEN ANTONSEN
DEBATT
Diskuter
kronikk
Alle våre
kronikker
publiseres på
adressa.no/
meninger.
Her kan du
skrive kommentarer og
diskutere
saken.
Søket etter tomtealternativer
blir som regel ikke bedre av at
prosessen preges av tidsnød og
spill mellom lokalsamfunn og
regioner. Lokaliseringsspørsmålet har gjerne pågått i årevis
og skapt konflikter i regionen. I
media leser vi om «kampvillige» ordførere som foreslår
andre tomtealternativer enn
helseforetakets egne forslag.
Samtidig er det ikke bare en
lokal konkurranse om å få nytt
sykehus nærmest mulig egen
kommune, men også en kamp
mellom regioner om å komme
fremst i den statlige investeringskøen! «Saken har jo blitt
utsatt før, derfor haster det nå!»
– I mellomtiden står det eksisterende sykehuset og forfaller.
Utgiver: ADRESSEAVISEN AS
Postboks 3200, Sluppen
7003 Trondheim
Adresseavisens rettigheter: All utgivelse av stoff i Adresseavisens publikasjoner skjer kun i henhold til Adresseavisens generelle vilkår for rettigheter til
stoff. Innsendt stoff honoreres i alminnelighet ikke, med mindre annet er avtalt.
Publiseringsvilkårene gjelder for så vel honorert som ikke honorert stoff.
Adresseavisen betinger seg rett til å arkivere og utgi stoff i elektronisk form fra
Adresseavisens elektroniske redaksjonsarkiv eller andre databaser som Adresseavisen har avtale med. Dette innebærer også publisering på internett og
lignende. Bruk av Adresseavisens stoff og annonser er ikke tillatt med mindre
dette er hjemlet i lov eller særskilt avtale.
Er helsesektoren
skodd til å
ta de nødvendige
helhetshensyn og
styre planprosesser
som skaper
gode
helhetsløsninger?
Slik oppstår «fryktspillet» der
behovet for en kortsiktig lokaliseringsbeslutning for regionen
går foran hensynet til langsiktige konsekvenser og bærekraftig utvikling av byer og tettsteder. Tomtevalget kan dermed
bli redusert til et valg mellom
«kompromisstomter» som
ligger midt imellom de sykehusene som skal erstattes. Det
regionale «spillet» mellom
kommuner avsluttes ved at
staten konkluderer med å velge
den tomten som helseministeren foretrekker. Et samordnet
statlig «grep» om lokalisering
og transportløsninger er som
regel fraværende. Jeg skulle
gjerne sett at helse- og omsorgsministeren, samferdselsministeren, klima- og miljøministeren og kommunal- og moderniseringsministeren stakk
hodene sammen litt oftere i
store statlige lokaliseringssaker.
Sammen kunne de skape helhetlige tiltakspakker for byene,
helsesektoren alene ser ut til å
kun skape vinnere og tapere.
I Trondheim fikk de det til; nytt
sykehus midt i byen! Men der
var nok «spillet» enklere enn i
mange andre regioner. Dessuten hadde trondhjemmerne
trolig lært av tidligere feil-lokal-
Sentralbord: 07200
Åpningstider ekspedisjonen:
Heimdal: Mandag-fredag: 08.00-16.00
Kundeservice: 07200
Abonnement og annonser
Mandag-fredag: 06.30-16.00
Lørdag: 07.00-13.00
E-post:
[email protected]
Telefax: 72 50 11 15
p
iseringer, for eksempel da universitetet ble lokalisert i skogen
på Dragvoll. I Østfold fikk de det
ikke til, sykehuset havnet i skogkanten utenfor Sarpsborg. Får
de det til i Møre og Romsdal,
Vestre Viken og på Innlandet?
Det å velge lokaliseringssted for
nytt sykehus ikke er enkelt. Når
det oppstår behov for å spesialisere tjenester og redusere antall sykehus vil interessekonflikter oppstå. Oppgaven er imidlertid like fullt: Hvordan programmere planprosesser som
genererer bedre tomtealternativer, et bredere beslutningsgrunnlag og beslutningsprosesser som gir større aksept i
befolkningen?
Sykehuslokalisering er for viktig
til at beslutningen bør tas av
bare én sektormyndighet. Beslutningsprosessen burde forankres og samordnes bedre for å
fortjene nødvendig samfunnsmessig aksept. I det minste
burde staten følge egne statlige
planretningslinjer for lokalisering. Dagens beslutningsregime
er en invitasjon til lange protesttog, der deltakerne kan ha
ulike, men hver for seg legitime
grunner til å protestere.
Adresseavisen er redigert på uavhengig grunnlag, i henhold til de
prinsipper som er nedfelt i Redaktørplakaten, og i norske mediers etiske
normer slik de er uttrykt i Vær Varsom-plakaten og Tekstreklameplakaten.
Ansvarlig redaktør står etisk og rettslig ansvarlig for det redigerte innhold,
overfor medienes selvjustis (Pressens Faglige Utvalg) og overfor lov og
domstol.
Dersom noen reagerer på innholdet oppfordres de til å ta kontakt med
ansvarlig redaktør, Arne Blix.
REDAKTØRANSVAR
Pressens faglige utvalg er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund, som behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål.
Adresse: PFU, Rådhusgt. 17, pb 46 Sentrum, 0101 Oslo