Dokumentasjon av helse, miljø- og sikkerhet for Sameiet Sverdrups
Dokumentasjon av helse, miljø- og sikkerhet for Sameiet Sverdrups gt. 13, 0559 Oslo Sist oppdatert: 4.5.2015 1 1. INNLEDNING 1.1 Om regelverket Forskrift om systematisk helse-, miljø og sikkerhetsarbeid i virksomheter (internkontrollforskriften) ble fastsatt ved kgl. res. 6. desember 1996 og trådte i kraft 1. januar 1997. Reglene har direkte virkning for virksomheter, men har også konsekvenser for boligsameier. Det er styret som er ansvarlig for at bestemmelsene overholdes. Det er også viktig at beboere og eventuelle ansatte får være med på prosessen for at ordningen skal fungere etter hensikten. Internkontrollsystemet skal beskrive hvordan helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet drives og dokumentere dette. Boligselskapene må i henhold til regelverket systematisere og dokumentere arbeidet med å etterleve bestemmelsene i relevante lover og forskrifter. Dokumentasjonen skal holdes oppdatert i forhold til faktiske forhold i boligselskapet og i forhold til regelendringer. Brudd på internkontrollforskriften kan medføre straffeansvar og økonomisk erstatningsansvar. 1.2 Relevante områder for HMS Internkontrollforskriften fastslår at de enkelte områdene for arbeidet med HMS skal være: - Elektriske anlegg og elektrisk utstyr Sivilforsvarsloven Produktkontrolloven Arbeidsmiljøloven Forurensningsloven Brann- og eksplosjonsvernloven Utover ovennevnte regelverk, påhviler særlige oppgaver i forhold til spredning av Legionellabakterier og til skadedyr bekjempelse. Disse reglene omfattes ikke direkte av HMS-regelverket ettersom Legionella-forskriften er gitt i medhold av smittevernlovgivningen og skadedyr-forskriften i medhold av kommunehelsetjenesteloven, men noen av bestemmelsene tas likevel med her fordi forskriftene har betydning for boligselskaper. 1.3 Mål for HMS-arbeidet i boligselskapet Målet for arbeidet med HMS er at boligselskapets forpliktelser i henhold til internkontrollforskriften overholdes slik at man kan forebygge og hindre at ulykker skjer. Det overordnede mål med arbeidet er å verne om liv, helse og materielle verdier. Styret ønsker også at beboerne skal ha et godt miljø. 2 1.4 Hvordan komme i gang med HMS-arbeidet Utgangspunktet for HMS-arbeidet er å kartlegge hvilke risiki som finnes i boligselskapet samt hvilke konsekvenser de enkelte risiki har. Det er viktig at det brukes tid på dette og at styret benytter seg av beboernes og den ansattes kunnskap om faktiske forhold. Når man for det første har funnet hvilke risiki som foreligger, må man for det andre vurdere sannsynligheten for at noe går galt. De to ovennevnte momenter er vesentlige når man skal lage en prioritert liste over hvilke tiltak som må iverksettes for at skade ikke skal inntreffe – og i hvilken rekkefølge man skal prioritere. Hvis det avdekkes områder hvor skade kan medføre tap av menneskeliv, og det samtidig er høy sannsynlighet for at skade kan inntre, så må det være et prioritert område for tiltak. Tilsvarende kan man nedprioritere områder hvor skadepotensialet er lite. I prioriteringen må man bruke sunn fornuft. Styret bør gjennomgå de enkelte områder for HMS i et styremøte og diskutere den konkrete situasjon boligselskapet er i. Styret må også kontrollere de faktiske forhold; styret må (helst i fellesskap og sammen med vaktmester eller andre ansatte/innleide ansvarlige) gå rundt på boligselskapets område og vurdere regler og offentlige krav opp mot den faktiske tilstanden. Sjekklistene og rutinene som er utarbeidet for de enkelte områder er tenkt som en hjelp til å identifisere farlige forhold. Ved å observere faktiske forhold og fylle ut sjekklistene samt HMS-malens øvrige innhold, kan styret identifisere hvilke forhold man må ta tak i. Dersom styret eller andre er kjent med særlige forhold som ikke er fanget opp av sjekklistene, må de ansvarlige ta et ansvar for dette også. På noen områder kan reglene om HMS medføre at boligselskapet trenger å fatte nye vedtak på generalforsamling. Et eksempel kan være at vedtektene eller husordensreglene trengs å revideres. Uansett bør styret bruke generalforsamlingen som mulighet til å informere beboerne om HMS arbeidet. Styrets årsberetning skal også inneholde en redegjørelse over arbeidet med HMS og gi en oversikt over handlingsplanen. 1.5 Grensen mellom fellesarealer og de enkelte boenheters areal Generelt gjelder at styret er ansvarlig for å kontrollere fellesarealene, ikke arealene i den enkelte boenhet. På noen områder er derimot skadepotensialet for fellesarealene store gjennom feil i den enkelte boenhet, typisk elektrisitets- og branntekniske forhold. På disse områdene må styret sørge for å gjøre den enkelte eier oppmerksom på deres egen plikt til å overholde regelverket. 3 1.6 Systematikk og tilgjengelighet i HMS-dokumentasjon I henhold til internkontrollforskriften § 5 skal skriftlig dokumentasjon foreligge på følgende områder: 1. Boligselskapets mål for HMS skal dokumenteres. Dette er gjort i punkt 1.3 ovenfor. 2. Boligselskapets organisasjon, ansvar, oppgaver og myndighet for arbeidet med HMS skal dokumenteres skriftlig. Det er gjort i dette dokumentet punkt 2. 3. Farer og problemer, risikoer samt utarbeidede planer og tiltak for å redusere risikoer skal kartlegges og dokumenteres. Dette gjøres ved å gjennomgå sjekklistene i dette dokument og utarbeide nødvendige avviksmeldinger og handlingsplaner. 4. Rutiner for å avdekke, rette opp og forebygge overtredelser av krav fastsatt i eller i medhold av HMS-lovgivningen skal dokumenteres skriftlig. Dette gjøres i dette dokument med tilhørende avviksmeldinger og handlingsplaner for hvert av de områder som omfattes av regelverket. 5. Systematisk overvåkning og gjennomgang av selve internkontrollen for å sikre at den fungerer som forutsatt, skal dokumenteres skriftlig. Dette gjøres jevnlig ved å gjennomgå sjekklistene i dette dokument. 6. I tillegg til ovenstående, skal lover og forskrifter innen HMS-sikkerhetslovgivningen og som gjelder for boligselskapet, være tilgjengelige og det skal eksistere en oversikt over krav som er særlig viktige for virksomheten. Dette dokumentet skal inneholde dette. 7. HMS-dokumentasjonen skal være oppdatert til enhver tid og er grunnlaget for valg av videre aktiviteter. Dokumentasjonen skal være tilgjengelig på styrerommet (eller annet relevant sted) for styret og de ansatte. 8. Av hensyn til personvernet skal ikke alt materiale være tilgjengelig for alle. Personopplysninger skal behandles i henhold til reglene i personopplysningsloven. Sameiets internkontrollrutiner krever ikke behandling av personopplysninger. 9. Viktige HMS-handlinger bør være tilgjengelige som oppslag som kan leses av alle beboere. Styret har laget oppgangsoppslag. 1.7 Kontrollinstanser Det er ulike kontrollinstanser for de ulike områdene for HMS og de beslektede områder som vi tar opp. Nedenfor følger en liste over dette. Det lokale brannvesen og kraftleverandør vil i praksis være den utøvende tilsynsansvarlige for områder der DSB har ansvar. 4 Regelverk Kontrollinstans Arbeidsmiljøloven Arbeidstilsynet Forurensningsloven Statens Forurensningstilsyn, (SFT)/Fylkesmennene Produktkontrolloven Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) og Statens forurensningstilsyn Sivilforsvarsloven Direktoratet for samfunnssikkerhet og Beredskap (DSB) Brann- og eksplosjonsvernloven Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB)/ kommunale brannvernmyndigheter Lov om tilsyn med elektriske anlegg og elektrisk utstyr Direktoratet for samfunnssikkerhet og Beredskap (DSB) Kommunehelsetjenesteloven Kommunale folkehelseavdelinger 5 2. STYREMEDLEMMER 2.1 Styret Under følger en liste over styremedlemmene og deres funksjonstid. Funksjon Navn Kontaktdata Valgt for periode Styreleder Edvard Velsvik Bele 92295899 Frem til årsmøte 2016 Styremedlem Gard Holby 48123813 Frem til årsmøte 2016 Styremedlem Martin Christiansen 97566988 Frem til årsmøte 2016 6 3. GENERELT OM KARTLEGGING, RISIKOVURDERING, HANDLINGSPLANER OG AVVIK Boligselskapet har rutiner for å kartlegge HMS-situasjonen og skal gjennom disse i størst mulig utstrekning prøve å avdekke mangler som ikke blir oppdaget til daglig. Beboere skal kunne gi innspill. Forslag til styret skal følges opp og dokumenteres om nødvendig. 3.1 Kartlegging og vurdering av risiko I vurderingen av den faktisk situasjon, skal boligselskapet på hvert av de enkelte HMSområder ta stilling til følgende: • Hvilke skader kan tenkes å inntreffe? • Hvilke konsekvenser kan skaden få? • Hva er sannsynligheten for slik skade? • Hva kan gjøres for å forhindre skade? • Hvordan kan følgene av skaden reduseres hvis skaden inntreffer? I risikovurderingen kan man ta utgangspunkt i sjekklistene. Det kan, i det enkelte tilfelle, være behov for å revidere disse. Resultatene av risikovurderingen er basis for valg av rutiner og handlingsplaner. 3.2 Avvik og handlingsplaner Dersom, eller når, det oppdages avvik eller overtredelser i forhold til ønsket tilstand, skal det fylles ut et avviksskjema som skal arkiveres. Ved behov skal det deretter lages en handlingsplan for å hindre lignende tilfeller. For å enkelt kunne identifisere avviksmeldinger, bør disse oppbevares separat under kapittel 9 for avviksmeldinger. Handlingsplaner som er utarbeidet på grunnlag av innrapportert avviksmelding kan arkiveres under kapittel 8 for handlingsplaner. (Eventuelt kan man beslutte å oppbevare avviksmeldinger og handlingsplaner under hvert enkelt kapittel som er berørt.) Basert på innkomne opplysninger skal de ansvarlige vurdere forbedringer av rutiner og andre tiltak som er nødvendige. Handlingsplanen skal inneholde vedtatte forslag til tiltak og skal som et minimum angi: 1 Hva som skal gjøres 2 Hvem som skal gjøre det 3 Tidsfrist for gjennomføring 4 Kontrollansvarlig 3.3 Møter 7 Styremøter skal jevnlig diskutere HMS-situasjonen, hvor ofte dette skal skje vil avhenge av den konkrete situasjonen. Vi foreslår at dette minst tas opp som et eget punkt halvårlig. 8 4. DE ENKELTE HMS-OMRÅDER MED RUTINER OG EVENTUELLE SJEKKLISTER Nedenfor gjennomgås forslag til rutiner og sjekklister for hvert enkelt område som omfattes av HMS-bestemmelsene. I begynnelsen av hvert emneområde vil vi angi generelle utgangspunkter for HMSregelverket på det enkelte område, forslag til rutiner og deretter angi forsalg til sjekkliste. Ved gjennomgang av sjekklistene må det også lages handlingsplaner etter behov. Mal for handlingsplaner fremgår av dette dokuementet. Det enkelte boligselskap kan stryke forhold som ikke er relevant og må ved behov legge til andre relevante forhold. Det kan foreligge lokale bestemmelser som er relevante. I punkt 4.1 finnes en generell sjekkliste for kontroll av selve internkontrollen og en inkorporert rutine for hvor ofte de enkelte sjekklister skal gjennomgås, mens enkelte andre generelle forhold er dekket i punkt 4.2. Husk at dersom boligselskapet har ansatte, må man ta særlig hensyn til bestemmelsene i arbeidsmiljøloven med forskrifter. Dette regelverket utvider området for HMS-kontrollen vesentlig, se nærmere i kapittel 5. Det er viktig å merke seg at regelverket også kan få anvendelse dersom boligselskapet leier inn arbeidskraft. Se mer også om dette i kapittel 5 og særlig 5.3 om byggherreforskriften. Den såkalte byggherreforskriften får anvendelse når man engasjerer andre til å bygge for seg selv om det ikke foreligger et konkret ansettelsesforhold. 9 4.1 Overordnet sjekkliste for oppfølging av HMS-regelverk Nedenfor angis en overordnet sjekkliste for de forhold som må gjennomgås årlig (eller oftere hvis påkrevd). Husk at det er et særlig krav at man kan dokumentere at selve internkontrollen også evalueres. Fokus Hyppighet for gjennomgang av relevant sjekkliste Ja Nei Ikke Kommentar Relevant Følges rutinene/sjekklistene på de enkelte områder for HMS slik angitt under? Elektriske anlegg og elektrisk utstyr på fellesarealene Brann- og eksplosjonsvern Vaskemaskin og tørketrommel Halvårlig jevnlig ettersyn (men det må foretas en konkret risikovurdering) Årlig Årlig Sivilforsvarsloven (tilfluktsrom med kapasitet over Hver tredje måned 50 personer, bygd etter 1967) Kommunehelsetjenesteloven (skadedyr) Årlig På det enkelte område, ta stilling til: (ta evt. flere utskrifter) Er rutinene og sjekklistene tilstrekkelig gode? Bør noen rutiner eller sjekklister tilføyes? Bør noen rutiner eller sjekklister endres eller fjernes? 1 0 Er rutinen for avviksbehandling fulgt? Er avvik blitt rettet på korrekt måte? Er tidsfrister overholdt for planlagte tiltak? Har det forekommet personskader? Foreligger klager fra beboere eller andre? Har det forekommet tilløp til brann? Er det kommet særlige pålegg fra offentlige myndigheter? Har ansvars- eller ansettelsesforhold endret seg? Er lover og forskrifter med betydning for boligselskapet endret? 1 1 4.2 Generelle forhold 4.2.1 Informasjonsflyt i boligselskapet For å sikre informasjon i boligselskapet har sameiet egen hjemmeside med informasjon (www.sverdrupsgate13.no) og rundskriv blir distribuert med e-post når dette er nødvendig. Styrets medlemmer skal ta i mot henvendelser fra beboerne. 4.2.2 Renhold, snømåking og strøing, ras fra tak De lokale politivedtektene har regler om renhold, snømåking og strøing. I Oslo er politivedtektene tilgjengelig på Internett. Forskrift 06.06.2007 om politivedtekt for Oslo kommune trådte i kraft 06.07.2007. I indre by (definert i § 4-3 i politivedtektene) er huseier ansvarlig for renhold, rydding av snø og is samt strøing på fortau og langs eiendommen. Når snø eller is truer med å falle fra hustak mot offentlig sted, skal eier straks sette opp avvisere som gjør det tydelig at ferdsel er forbundet med fare eller ulempe. Eier plikter snarest å rydde tak for snø eller is slik at ras unngås. Når faren for ras er over skal avviserne fjernes. Eier av bygning eller grunn, eller den som utfører brøytingen må ikke henlegge snø eller is fra eiendommen slik at det er til hinder eller ulempe for ferdselen på offentlig sted. Eier av bygning eller grunn mot offentlig sted plikter snarest etter takras å rydde fortauet utenfor eiendommen for snø og is. Innenfor Ring 1 plikter eier av hus eller grunn mot offentlig sted snarest etter snøfall å rydde fortauet utenfor eiendommen for snø og is. Ved bruk av kjemiske smeltemidler til fjerning av snø eller is, skal fortauet feies snarest mulig. Innenfor Ring 1 plikter eier av hus eller grunn mot offentlig sted å strø eller på annen måte sørge for at fortauet på eller langs egen eiendom ikke er glatt. Ved bruk av kjemiske smeltemidler til fjerning av snø eller is, skal fortauet feies snarest mulig Se Kapittel 6 for en oversikt over hvem som har ansvar for (det er inngått avtale med) renhold, snømåking og strøing i boligselskapet. 4.2.3 Beredskap ved ulykke eller brann, beredskapsplan Ved ulykke eller brann skal den som oppdager forholdet umiddelbart varsle brannvesen, politi eller ambulanse etter behov, eventuelt også øvrige beboere. Oppslag over de viktigste telefonnumrene skal stå på alle oppslagstavler. 1 2 Førstehjelp, sluknings- eller annet redningsarbeid utføres inntil profesjonell hjelp kommer. Boligselskapet bør vurdere å holde øvelse for beboere i førstehjelp. Ved ulykker og brann som skyldes elektrisitet, skal det lokale el-tilsyn underrettes. Selv om det ikke er lovpålagt, bør det utarbeides en beredskapsplan for bruk ved brann, vannskader eller andre ulykker. Planen bør angi fremgangsmåte for evakuering av beboere og sikring av verdier. Tiltak: Styret skal gjennomføre en årlig kontroll av seksjonenes brannslukningsapparat. Kostnadene med dette er en felleskostnad. Den siste kontrollen skal ligge som vedlegg til disse internkontrollrutiner. 4.2.4 Våtrom Beboerne bør instrueres av styret om å kontrollere sine våtrom for å hindre vannskade. På bakgrunn av innrapporterte forhold kan styret foreslå vedlikeholdstiltak for å forebygge skader. Styret har innhentet og kan i fremtiden innhente egenerklæringer fra hver seksjonseier for så vidt det gjelder beskrivelse av tilstanden i våtrommet. Siktemålet er å avdekke fare for skader. 4.2.5 Tekniske installasjoner, vedlikehold av maskiner, heiser og garasjeporter Bygningstekniske installasjoner skal følges tilfredsstille offentlige krav. Styret skal sørge for at det føres jevnlig tilsyn, og for at nødvendig vedlikehold og reparasjon blir foretatt på korrekt måte. Hyppighet og arten av kontroll vil variere med typen installasjon. Dersom det er aktuelt med vedlikehold av maskinpark bør dette presiseres og utformes som en egen sjekkliste under punkt 4.10. Vanlige maskiner er gressklipper, snøfreser eller traktorer. En liste over maskinparken bør kombineres med oversikt over hvem som skal stå for vedlikeholdet og hvilket vedlikehold som er nødvendig. Forskriften stiller krav til konstruksjon, bygging og omsetning av maskiner og sikkerhetskomponenter, og retter seg mot produsent og leverandører. Det oppstilles altså ikke en plikt for styre å oppgradere garasjeporter eldre en forskriften. 1 3 4.2.6 Dugnad og annet arbeid for boligselskapet Boligselskapet vil ofte engasjere beboere eller andre til å utføre opprydning, vedlikehold og enkle reparasjoner. Når boligselskapet arrangerer dugnad, eller initierer aktiviteter på den enkelte beboers boenhet, skal den dugnadsansvarlige forsikre seg om at arbeidet foregår på en forsvarlig måte. Beboere som deltar i dugnad er i prinsippet å anse som arbeidstakere. Kun godkjent utstyr skal brukes. Krever utstyret særskilt øvelse eller sertifikat, bør dette kontrolleres før beboer tar utstyret i bruk. Krever arbeidet at det også blir brukt personlig verneutstyr skal dette stilles til beboernes disposisjon. Styret bør også se hen til de mer omfattende kommentarene til arbeidsmiljøloven i kapittel 5 – både for dugnadsarbeid og for arbeid utført av innleiet personell. Vi minner om at det kan tegnes egen dugnadsforsikring og at dette anbefales. 1 4 4.4 Forurensningsloven 4.4.1 Avfall Det relevante regelverk er forurensningsloven av 13. mars 1981. Det er gitt en rekke forskrifter med hjemmel i denne loven. De mest relevante forskriftene vil bli nevnt fortløpende hvor de har betydning for saksområdet. Utgangspunktet i henhold til loven er at ingen må tømme, etterlate, oppbevare eller transportere avfall slik at det kan virke skjemmende eller være til skade eller ulempe for miljøet. Kravene til håndtering av avfall kan være forskjellig fra kommune til kommune. Styret bør derfor undersøke med kommunen hvilke regler som gjelder. Det er avfallsforskriften av 1. juni 2004 som gir regler for gjenvinning og behandling av avfall. Styret har ansvar for håndteringen/innsamlingen av husholdningsavfall/forbruksavfall på eiendommen, mens det i utgangspunktet er den enkelte beboer som har ansvaret for spesialavfall/farlig avfall og brannfarlig avfall. Styret må imidlertid gjøre beboerne oppmerksomme på at spesialavfall og farlig avfall ikke må kastes sammen med husholdningsavfall/forbruksavfall. Styret kan påta seg å håndtere spesialavfall/farlig avfall og brannfarlig avfall, dersom dette anses hensiktsmessig. Dersom boligselskapet tilbyr beboerne mellomlagring/innsamling av spesialavfall/farlig avfall eller på en eller annen måte besitter slikt avfall, gjelder særlige regler om mellomlagring fra Statens forurensningstilsyn (SFT). - Spesialavfall/farlig avfall må lagres forsvarlig og avrenning eller avdamping unngås. Spesialavfall/farlig avfall må merkes slik at den kan identifiseres. Deklarasjonsskjema fylles ut ved levering til anvist deponi. I Oslo kommune er det adgang til å inngå avtale med renovasjonsetaten om håndtering av slikt avfall. Det anbefales å undersøke de ulike forskrifter som gjelder på dette området dersom styret påtar seg håndtering av slikt avfall, på http://www.sft.no/lover/avfallsforskriften/. Brannfarlig avfall må legges i brannsikre beholdere med selvlukkende lokk. Ved akutt forurensing eller fare for akutt forurensing, skal nærmeste politimyndighet varsles. Dette fremgår av forurensningsloven. Det minnes om at PCB-holdige vinduer (isolerglass fra perioden 1965 til 1975) er klassifisert som spesialavfall/farlig avfall og må, ved utskiftning, leveres inn til kommunen v/ruteretur eller til en glassmester (alle glassmestere har plikt til å ta imot slikt avfall). Produksjonsåret er risset inn i stållisten som ligger mellom glassene, se de siste to tallene. 1 5 4.4.2 Sjekkliste - avfallshåndtering Fokus Ja Nei Tiltak Er det undersøkt med kommunen hvilke avfallsregler som gjelder? Er det utpekt ansvarlige for avfallshåndteringen? Blir beboerne gjort oppmerksomme på at spesialavfall/farlig avfall ikke må kastes sammen med husholdningsavfall/forbruksavfall? Dersom mellomlagring/innsamling av spesialavfall/farlig avfall tilbys beboerne, er det utarbeidet rutiner for sortering, forsvarlig oppbevaring og innlevering av slikt avfall? Oppbevares brannfarlig avfall i brannsikre beholdere med selvlukkende lokk? Ved utskiftning eller planlagt utskiftning av PCB-holdige vinduer, behandles disse som spesialavfall? Er det utarbeidet rutiner for varsling ved akutt forurensning eller fare for akutt forurensing? 1 6 4.5 Brann- og eksplosjonsfare 4.5.1 Brannvern Det relevante regelverk er brann og eksplosjonsvernloven av 14. juni 2002, som erstatter tidligere lov om brannfarlige varer samt væsker og gasser under trykk, lov om eksplosive varer og lov om brannvern m.v. Det er gitt en rekke forskrifter med hjemmel i loven. De mest relevante forskriftene vil bli nevnt fortløpende hvor de har betydning for saksområdet. Branntilsynet har en veiledningsplikt dersom det er konkrete spørsmål og kan også bistå med å avholde brannøvelser. Ansvaret for brannforebyggende tiltak og tilsyn påhviler i hovedsak eier av brannobjektet. Et brannobjekt er for eksempel enn bygning. Bruker av objektet er også pålagt et ansvar. Det vises i denne forbindelse til forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn av 26. juni 2002. I praksis er skillet mellom fellesareal og den enkelte boenhet avgjørende for hvor ansvaret for brannforebyggende tiltak og tilsyn ligger. Utgangspunktet er derfor at boligselskapet/borettslaget/sameiet, i praksis styret, har ansvaret for fellesarealene, mens den enkelte bruker av boenheten, enten det er i egenskap av eierskap eller bruksrett, har ansvaret for denne. Eier skal sørge for at eiendommen er bygget, utstyrt og vedlikeholdt i samsvar med gjeldende lover og forskrifter. Sikkerhetsnivået i eldre eiendommer skal oppgraderes til samme nivå som for nyere bygninger så langt dette er mulig innenfor en praktisk og økonomisk forsvarlig ramme. Dette kan skje ved bygningstekniske tiltak og /eller andre risikoreduserende tiltak. Det sentrale er at boligen er godt nok sikret ut fra eiendommens formål. Endres bruken av en eiendom, nødvendiggjør dette en ny vurdering av sikkerhetsnivået. Det henvises i denne forbindelse også til regelverket knyttet til plan- og bygningsloven. For å sikre etterlevelsen av dette, har eier en plikt til å etablere nødvendige samarbeidsordninger med bruker. Styret bør derfor sørge for en særskilt risikovurdering i forbindelse med større ombygginger og nybygg for å sikre at brannsikkerheten er ivaretatt både under ombygging og etter fullført bygging. Det er også hensiktsmessig at styret utarbeider og iverksetter ordensregler og instrukser som regulerer brannforebyggende og –bekjempende tiltak, se punkt 4.5.5. Bruker av boenheten skal innrette seg slik at brann ikke lett kan oppstå, og slik at sikringstiltak og sikringsinnretninger virker som forutsatt og ikke forringes. Dersom bygningen inneholder røyk- og branncellebegrensende bygningsdeler, må eier sørge for at disse er intakte og ikke svekket av hull. Dette er særlig aktuelt hvor kanaler, rør og lignende krysser eller vil krysse slike bygningsdeler i forbindelse med bygningsarbeid. Det er hensiktsmessig at styret i denne forbindelse tar ansvaret for at brannmotstanden ikke reduseres, og i denne forbindelse informerer brukerne av den enkelte boenhet om konsekvenser av igangsetting av arbeid som kan ha slik virkning. 1 7 4.5.2 Røykvarsler/brannvarsler Det er et krav om minimum én godkjent røykvarsler i hver boligenhet, og den skal kunne høres tydelig på alle soverommene selv med lukket soveromsdør. Hvor boligen er av en viss størrelse eller over flere etasjer, bør det finnes flere røykvarslere som sammenkobles, men dette er ikke et lovpålagt krav. Anskaffelse og formålstjenlig valg og montering av egnet røykvarsler er eiers ansvar. For borettslag/boligaksjeselskap vil dette i praksis si styret. For boligsameier er det den enkelte eier som må sørge for dette. Røykvarslere som omsettes i Norge, skal være av godkjent modell, ref. forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn § 9-1, og leveres med en brukerveiledning på norsk. Brukerveiledningen skal informere om deteksjonsprinsipp, egnet bruksområde i forhold til benyttet detektortype, plassering, ettersyn, renhold og regelmessig testing. Bruker av boligen skal få nødvendig informasjon av eier, og er ansvarlig for å vedlikeholde røykvarslerne. Dette vil blant annet omfatte testing av selve røykvarsleren og batteriet. Departementet anbefaler at slik kontroll foretas årlig. Hvert femte år bør styret sørge for at kvalifisert personell foretar kontroll og vedlikehold av røykvarsleren/brannvarsleren, samt at det hvert år bør deles ut nytt batteri til røykvarslerne. Dette er ikke direkte lovpålagt, men kan sies å følge av eiers plikt til å sørge for at kvalifisert personell foretar jevnlig kontroll, ettersyn og vedlikehold av installasjoner m.v. hvor dette er nødvendig for å forhindre teknisk forfall som kan redusere brannsikkerheten. Røykvarslere som er eldre enn ti år bør skiftes ut av styret. Styret skal invitere til og tilby alle seksjonseiere fagmessig kontroll av røykvarsler. 4.5.3 Brannslukkingsutstyr Det skal finnes manuelt slukkeutstyr i alle boligenheter, og dette skal kunne benyttes i alle rom i boligen. Med manuelt slukkeutstyr menes håndslukker, for eksempel pulverapparat, eller fast montert brannslange. Anskaffelse og kontroll/vedlikehold (service) av manuelt slokkeutstyr er eierens ansvar (styret i borettslag), jf. punkt 4.5.2 ang. boligsameier. Dette ansvaret omfatter utplassering av utstyret. Visuelt ettersyn av utstyret er brukerens ansvar, f.eks. at det er tilfredsstillende trykk på håndslokkeren, og at plombering og slange er intakt. Brannslangen etterses ved å se til at slangen tåler vanntrykket uten å lekke, at tilkoblingskranen fungerer etter sin hensikt mv. Husbrannslanger bør kontrolleres slik at man vet at den er lang nok til å nå ut til alle rommene i boligenheten, at trykket på slangen er tilfredsstillende, at den ikke er lekk og at den er tilknyttet en kran som er lett å åpne. 1 8 Pulverapparater bør kontrolleres minimum én gang i året ved å sjekke at manometermålet står på grønt, at splinten på apparatet er på plass, og at apparatet er etterfylt etter å ha vært i bruk. For å unngå at pulveret i apparatet klumper seg, bør apparatet ristes minimum én gang årlig. Det anbefales at bytting, eventuelt etterfylling og kontroll av pulverapparatet besørges av styret hvert femte år. Styret monterer slukkingsapparater på loft og i kjellere, og eventuelt andre steder hvor det finnes nødvendig, herunder garasje. Det bør være minst en type slokkeutstyr på hvert plan/etasje, og ikke mer enn 25 m mellom hver slokkeenhet. Det bør i så tilfelle være et ABCpulverapparat på minimum 6 kg som kan brukes ved alle typer branner. Velges skum- eller vannapparat bør dette være på minst 9 liter. Ønsker man en mindre håndslokker må denne suppleres med brannslange. Det bør avholdes et lite kurs for beboerne i bruk av pulverapparat. Styret skal invitere til og tilby alle seksjonseiere fagmessig kontroll av brannslukningsapparat. 4.5.4 Branninstruks Alle brukere bør få utdelt hver sin branninstruks, i tillegg til at instruksen henges opp på allment tilgjengelig sted, typisk på oppslagstavle(r). Det anbefales at branninstruksen inneholder: - telefonnummeret til brannvesenet: 110 plassering av slukkingsutstyr på fellesområdene viktigheten av ryddige og tilgjengelige rømningsveier nummer til politi 112 nummer til ambulanse 113 nummer til ISS, navn på kontaktperson og nummer til vedkommende navn og nummer på stedlig kontaktperson fra styret opplysninger om behandling av spesialavfall angivelse av oppmøteplass for brukerne informasjon om bruken av felles brannvarslingsanlegg adressen på eiendommen/bygningen 4.5.5 Rømningsveier Det skal ikke finnes hindringer i rømningsveiene, og de skal til enhver tid være ryddige. Det er et krav om tilgang til to uavhengige rømningsveier i hver boligenhet. Dette følger av regelverket knyttet til plan- og bygningsloven. Alle dører til rømningsveier må kunne åpnes fra innsiden uten hjelp av nøkkel. Dørene må slå utover langs rømningsveien. Det anbefales at de rømningsveier som finnes på fellesarealet, er tydelig merket og godt opplyst, og fører ut til åpent lende. 1 9 Rømning ved hjelp av skyvestige eller brannvesenets stigebiler som hjelp til å komme ut via vindu, anses som en rømningsvei, men ikke rømning ved hjelp av heis. Påmonterte og utfellbare stiger på veggen, er et alternativ dersom de ikke er mulig å rømme leilighetene gjennom vinduene via stigebiler eller skyvestiger. Eier er ansvarlig for alle faste installasjoner og rømningsveier, men det er brukerne som må påse at det er fri tilgang til rømningsveiene. 4.5.6 Oppbevaring av brannfarlig gass og væske De relevante bestemmelser står i forskrift om brannfarlig vare av 26. juni 2002. Forskriften skal sikre at håndtering av brannfarlig vare skjer på en slik måte at risikoen for brann, eksplosjon, uhell og ulykker er redusert til et nivå som med rimelighet kan oppnås. Med brannfarlig vare menes: 1. 2. brannfarlig gass og brannfarlig væske Brannfarlig gass er gass som etter antennelse kan forbrenne i luft. Slik gass skal ikke oppbevares på loft eller kjeller. Brannfarlig væske er en vare i flytende eller halvfast form som har flammepunkt ved høyst + 55° C, samt – uansett flammepunkt – motorbrensel og fyringsolje. (Med flammepunkt menes den temperatur hvor en væske i et bestemt flammepunktsapparat ved et bestemt lufttrykk avgir så mye damp at det ved tenning skjer en oppflamming over væskeflaten.) Brannfarlig væske er inndelt i følgende klasser: Klasse A: væske med flammepunkt høyst + 23°C, for eksempel bensin, aceton, rødsprit (96%), lynol, propan og butan. Slik væske skal ikke oppbevares på loft. Klasse B: væsker med flammepunkt over + 23°C men ikke over + 55°C, som for eksempel parafin, white-spirit, terpentin, rødsprit (60 %). Klasse C: Motorbrensel og fyringsolje med flammepunkt over + 55°C, for eksempel diesel, samt de væsker som sentral tilsynsmyndighet bestemmer skal regnes som brannfarlig vare. Følgende regler gjelder for oppbevaring av brannfarlig vare uten særskilt tillatelse: I boenhet kan det oppbevares inntil: a) b) 55 liter brannfarlig gass og 5 liter brannfarlig væske klasse A og 2 0 c) d) 50 liter brannfarlig væske klasse B og 200 liter brannfarlig væske klasse C. I frittliggende lagerhus, skur, båthus, garasje og lignende kan det oppbevares inntil: a) b) c) d) 55 liter brannfarlig gass og 100 liter brannfarlig væske klasse A og 500 liter brannfarlig væske klasse B og 500 liter brannfarlig væske klasse C. Disse mengdene kan fordobles dersom oppbevaringen skjer i egen branncelle. (En branncelle er et rom der en brann fritt kan utvikle seg uten å spre seg til andre bygninger eller deler av bygningen i løpet av en fastsatt tid.) 2 1 4.5.7 Sjekkliste - brannsikkerhet Fokus Ja Nei Tiltak Om informasjon til beboerne Foreligger branninstruks tilgjengelig for alle? Er beboerne orientert om kravene til årlig kontroll av røykvarslere og batteribytte? Er beboere orientert om kravene til kontroll av pulverapparat og årlig ristning av pulverapparatet? Er alle beboere inneforstått med bruken av slukkeutstyr? Er kurs avholdt? Er beboerne orientert om reglene for oppbevaring av brannfarlige væsker? Er beboerne orientert om konsekvensene av å bore hull i brannvegg? Om utstyr til brannvarsling Har alle boligenheter tilstrekkelig antall brannvarslere/røykvarslere? Har fellesområdene tilstrekkelig antall brannvarslere/røykvarslere? Kan brannvarslere/røykvarslere på fellesområdene høres av beboerne? Foreligger rutiner for jevnlig kontroll av røykvarslerne/brannvarslingsanlegget? Er manuelle meldere på fellesområdene lett tilgjengelig? Om utstyr til brannslukking Finnes slukkeutstyr i alle boligenhetene? Finnes slukkeutstyret i fellesområdene? Foreligger rutiner for jevnlig ettersyn av utstyret? Om rømningsveier Foreligger merkede og opplyste rømningsveier? Slår dørene til rømningsveiene utover? Er rømningsveiene ryddige og fri for uvedkommende gjenstander (sykler, søppel)? 2 2 Er det tilfredsstillende atkomst for brannvesenet, herunder stigebil? 4.6 Elektriske anlegg og elektrisk utstyr 4.6.1 Rutiner Det relevante regelverk fremgår av lov om tilsyn med elektriske anlegg og elektrisk utstyr av 24. mai 1929. En sentral forskrift er forskrift om elektriske lavspenningsanlegg av 6. november 1998. Forskriften viser til normer som beskriver hvordan sikkerhetskravene kan oppfylles. Det elektriske anlegget og elektriske utstyret i fellesarealene skal være forskriftsmessig til enhver tid. Ulykker/uhell som involverer personskader, eller skade på anlegg og eiendom, som er forårsaket av elektrisitet skal meldes til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). Det er viktig at meldingen gis raskt, for eksempel per telefon, telefaks eller epost. Dette er pålagt i forskrift om innberetning av ulykker m.v. til DSB av 5. juli 1985. Eier/bruker av den enkelte boenhet er ansvarlig for kontrollen i sin enhet. Styret bør imidlertid samordne kontroller med jevne mellomrom, eksempelvis hvert 5. eller 10. år. Styret orienterer beboerne om hva beboere kan utføre selv og hva som må utføres av autorisert personell. Regler om dette finnes i forskrift om kvalifikasjoner for elektrofagfolk av 14. desember 1993. Jevnlig ettersyn av anlegg i fellesarealene skal foretas av (sett inn). Jevnlig ettersyn bør foretas halvårig, men det må foretas en konkret risikovurdering hvor blant annet alder og slitasje på anlegget må vurderes. Styret skal sørge for at autorisert fagpersonell kontrollerer anlegget og utstyret i fellesarealene jevnlig. Hyppigheten må vurderes konkret ut fra alder og slitasje, eksempelvis hvert 5. og 10. år. Ved reparasjoner og nyinstallasjoner skal det benyttes autorisert installatør. Prosjekteringseller utførselsansvarlige skal utstede en erklæring om samsvar med sikkerhetsforskrifter. Erklæringen med tilhørende dokumentasjon skal oppbevares av styret. Styret må du oppbevare dokumentasjon på det elektriske anlegget. Dokumentasjon må gjøre det mulig å vurdere om anlegget er i samsvar med forskriftens krav. Dokumentasjonen må oppdateres hver gang det gjøres forandringer på det elektriske anlegget. Før nytt anlegg tas i bruk og etter hver endring, må den som er ansvarlig for utførelsen eller endringen av anlegget, sørge for at det er kontrollert og prøvet for å sikre at det tilfredsstiller alle kravene i forskriften. 2 3 4.6.2 Sjekkliste - jevnlig ettersyn av elektrisk anlegg og apparater Fokus Ja/OK Nei Kommentar Visuell kontroll av sikringsskap, misfarging, varmegang og brannfarlig rot og støv. Er sikringsskap låst? Virker testknapp på jordfeilbryter? Tilsier erfaring at sikringer går ofte? Visuell kontroll av ledninger og kontakter. Visuell kontroll av elektrisk utstyr, misfarging (eksempelvis brune lampeskjermer), varmgang. Sitter brytere og kontakter fast i vegg? Finnes defekte brytere? Finnes bruksanvisninger for utstyr i fellesarealer? Er varmeovner festet til underlaget? Er varmeovner fri for tildekkende ting? Brukes elektrisk utstyr riktig; tømmes lofiltre i fellesvaskeri? annet relevant elektrisk utstyr? 2 4 Er det utarbeidet instruks for jevnlig kontroll av markeringslys/nødlys (sjekk av batterier, visuell kontroll og lignende)? Er det utarbeidet rutiner for varsling av DSB ved ulykker forårsaket av elektrisk strøm? Har styret gjort den enkelte beboer oppmerksom på sitt ansvar i boligenheten etter lov og forskrift? 2 5 4.8 Skadedyr 4.8.1 Skadedyrbekjempelse - regelverk Reglene i kommunehelsetjenesteloven av 19. november 1982 med tilhørende forskrifter, skal sikre at det ved skadedyrbekjempelse blir benyttet midler og metoder som motvirker at skadedyr overfører smittsomme sykdommer eller blir årsak til sykdommer eller andre helseproblemer hos mennesker, og som ikke medføre helseskade eller miljøskadelige virkninger. Det ovenfor nevnte regelverk er ikke nevnt spesifikt i internkontrollforskriften, men er likevel relevant for boligselskaper. En sentral forskrift er forskrift om skadedyrbekjempelse av 14. desember 2000. Eier/bruker av eiendom skal sørge for at det settes i verk nødvendige tiltak for å forebygge, oppdage og utrydde forekomst av skadedyr. Ved at både eier og bruker er pålagt plikter, vil både styret og eier/bruker av den enkelte boenhet være ansvarlig i henhold til regelverket. Det er imidlertid hensiktsmessig at styret har ansvaret for fellesområdene, og gjør brukere/eiere av den enkelte boenhet oppmerksomme på pliktene til bekjempe skadedyr. Søppelstasjoner bør være prioritetsområde for skadedyrbekjempelsen. Boligselskapet kan selv utføre skadedyrbekjempelse på egen eiendom. Den som skal foreta skadedyrbekjempelsen plikter å bruke metoder og midler som gir minst skadevirkning for miljø og helse og som kan føre til ønsket resultat. Kjemiske midler som benyttes til skadedyrbekjempelse skal være godkjent og merket i henhold til de til enhver tid gjeldende bestemmelser for slike produkter. Ved bruk av kjemiske midler plikter styret å legge frem en melding for kommunen med en vurdering av alle forhold som kan ha innvirkning på helse, hygiene og sikkerhet ved skadedyrbekjempelsen. Naboer og andre som kan bli berørt av skadedyrbekjempelsen skal varsles. 4.8.2 Sjekkliste - skadedyrbekjempelse Fokus Ja Nei Tiltak Er det satt i verk tiltak for å forebygge, oppdage og utrydde skadedyr? Er det utnevnt ansvarlige for disse tiltakene? Er det utarbeidet en arbeidsbeskrivelse for de ansvarlige? Er søppelstasjoner prioritert i forhold til skadedyrbekjempelsen? Følges reglene om bruk av kjemisk utstyr ved skadedyrbekjempelsen? 2 6 Blir det gitt varsel til naboer og andre berørte ved skadedyrbekjempelsen? 4.9 Beredskap - Sivilforsvaret 4.9.1 Generelt om tilfluktsrom Forskrift om tilfluktsom av 15. mars 1995, gitt med hjemmel i sivilforsvarsloven av 17. juli 1953, gir regler angående tilfluktsrom. Det ovenfor nevnte regelverk er relevant for boligselskaper, da mange boligselskaper har egne tilfluktsrom/bomberom. Boligselskaper som har tilfluktsrom hvis kapasitet er mindre enn 50 personer, kan slette sitt tilfluktsrom, dvs. at det ikke gjelder noen krav til vedlikehold. Dette er bestemt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). Har tilfluktsrommet kapasitet for mer enn 50 personer, må styret sørge for at tilfluktsrommet holdes ved like, og har ansvaret for at det klargjøres til bruk ved beredskap. Tilfluktsrom som er bygget før 1967, vil som regel ikke inneholde noe som må kontrolleres, slik at det kun er tilfluktsrom bygget etter dette årstallet som må kontrolleres da det inneholder for eksempel strømaggregater osv. Sivilforsvaret anbefaler da kontroll hver tredje måned. Det gjelder forskjellige krav til utrustning av ulike typer tilfluktsrom. Styret bør undersøke med Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) hvilke krav som gjelder for boligselskapets tilfluktsrom. Styret må sørge for at rømmingsveier er markert og ikke blokkert. 4.9.3 Sjekkliste - tilfluktsrom Fokus Ja Nei Tiltak Er boligselskapets tilfluktsrom beregnet for 50 personer eller flere? Er det utpekt ansvarlige for tilfluktsrommet? Er det utarbeidet en arbeidsbeskrivelse for de ansvarlige? Vet styret hvilke krav til utrustning som gjelder for tilfluktsrommet? Er disse utrustningskravene oppfylt? Holdes tilfluktsrommet ved like? 2 7 Er det rutiner for klargjøring av tilfluktsrommet i tilfelle beredskap? Er rømningsveier markert og ikke blokkert? 2 8 5. SÆRLIG OM VERN AV ARBEIDSTAKERE 5.1 Arbeidsmiljølovens krav Dersom boligselskapet har egne ansatte må helse, miljø- og sikkerhetsreglene i arbeidsmiljøloven og tilhørende relevante forskrifter også omfattes av den systematiske internkontrollen i boligselskapet. Ulike boligselskaper vil ha ulike forhold å føre internkontroll med, avhengig av om det foreligger forhold i virksomheten som omfattes av forskriftene. Denne behandlingen er utformet i forhold til de krav som per 31.12.2007 er vedtatt i arbeidsmiljøloven datert 17.6. 2005 nr 62. Loven trådte i kraft 1.1.2006. Vær oppmerksom på at lovens regler kan endres og at det derfor er nødvendig å oppdatere internkontrollsystemet regelmessig i forhold til nye lovbestemmelser som har betydning for helse-, miljø- og sikkerhetsforhold i boligselskapet. Loven gjelder for virksomheter som sysselsetter arbeidstakere i egen tjeneste. Den omfatter også andre virksomheter i noen grad når de får betydning for arbeidsmiljø for ansatte. Et aktuelt eksempel i denne sammenheng er byggearbeid i boligselskapet som utføres av innleid arbeidskraft eller ved kjøp av entreprisetjenester. Også i slike tilfeller vil et boligselskap måtte forholde seg til en del krav i arbeidsmiljøloven med forskrifter for å sikre at arbeidstakere på boligselskapets eiendom ikke utsettes for fare eller skade. Ved kjøp av entreprisetjenester er særlig punkt 5.3.2 nedenfor aktuelt, med en adgang til å avtale en ordning for internkontrollarbeidet med entreprenør som innebærer at boligselskapets ansvar for konkret oppfølging av arbeidsforholdene blir mindre enn utgangspunktet etter forskriftene. Sameiet Sverdrupsgt. 13, 0559 Oslo har ikke ansatte. 5.2 Krav til byggeplanlegging 5.2.1 Regelverket Reglene gjelder for den som vil oppføre bygning eller utføre bygningsmessig arbeid som er meldepliktig etter gjeldende bygningslov, og som skal brukes eller ventelig vil bli brukt av virksomhet som omfattes av arbeidsmiljøloven. Forskriften gjelder også for eksisterende virksomhet som vil foreta slike endringer i lokaler, produksjonsprosesser, maskinutstyr mv at det vil føre til vesentlige endringer i arbeidsmiljøet. For boligselskap vil det bety bygging av verksted, flytting av kontorer, omdisponering av garasjer og lignende steder hvor innredning skal brukes av folk i arbeid. Forskriften nevner hvilke faktorer som det kreves at arbeidsgiveren har gjort en HMSvurdering av. 2 9 • • • • Er arbeidstakerne informert om planlagte endringer? Er det vurdert om endringene får betydning for HMS-tilstanden i bedriften? Har arbeidstakerne deltatt i disse vurderingene? Er det sendt søknad om arbeidstilsynets byggesamtykke? Det beregnes et gebyr for saksbehandling når man søker om samtykke etter § 19. Gebyrene skal i prinsippet dekke kostnadene ved ordningen og satsene er i størrelsesorden kr 10 000 for mindre virksomheter med få maskiner. 5.2.2 Krav til byggherrer – regelverk om byggeplassen Dersom boligselskapet har byggevirksomhet på sin eiendom, hvor borettslaget er byggeherre, er følgende forskrift relevant: • 1995.04.21 nr 0377: (AID)Forskrift om sikkerhet, helse og arbeidsmiljø på bygge- og anleggsplasser (byggherreforskriften). • 2007.03.30 nr 366: (AID) Forskrift om identitetskort (id-kort) på bygge – og anleggsplasser. Forskriften legger plikter på boligselskapet som byggeherre (bestiller) selv om ikke boligselskapet selv har ansatte. I denne forbindelse er det en fordel om byggeherren/boligselskapet uttrykkelig sørger for å avtale med de aktuelle entreprenørene at HMS-oppfølgingen skal legges til dem selv, og at fellesoppgaver skal koordineres av en navngitt hovedentreprenør blant dem. 5.2.3 Sjekkliste - bygge- og anleggsarbeidsplasser Dette punktet er aktuelt for hvert tiltak sameiet skal iverksette som innebærer engasjement av ekstern bistand. Krav Spørsmål Ja Nei Merknad/tiltak (lag evt vedl.) Oppfylt? Er det avtalt skriftlig i kontrakten at entreprenøren skal ha ansvar for HMSkoordineringen, sørge for plan for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø og sende forhåndsmelding til arbeidstilsynet? Er det avtalt en navngitt koordinator (blant entreprenørene) for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø om det er flere virksomheter til stede i boligbyggelaget for å gjøre arbeid der? Foreligger en plan som sikrer et fullt forsvarlig arbeidsmiljø før opprettelsen av byggeplassen? 3 0 Er det sendt inn forhåndsmelding til Arbeidstilsynet om arbeidet varer utover 30 virkedager eller arbeidsmengden overstiger 500 dagsverk? Dersom det er sendt inn melding som nevnt ovenfor og det er sysselsatt mer enn fem arbeidstakere, er det utlevert ID-kort utstedt av en kortutsteder godkjent av departementet? Er det tatt hensyn til at forskjellige arbeider ikke skal ”kollidere” på samme tid og sted under gjennomføringen? 5.3 Sjekkliste – forskrift om maskiner, redskap og verktøy Forskriften gjelder generelt for enhver arbeidsplass under arbeidsmiljølovens område. Sameiet Sverdrups gate 13 har ikke maskiner, redskap eller verktøy som er omfattet av forskriften. Sameiet har for eksempel ingen maskiner hvor det er særskilt fare for brann eller eksplosjon. Det forefinnes brannslukkingsutstyr i vaskerommet og maskinene er slik plassert at personer kan komme seg raskt inn og ut av rommet. 5.4 Sjekkliste - stillaser, stiger og arbeid på tak m.m. Forskriftene setter krav både til bruker, eier og produsent/leverandør. Målet med forskriftene er å sikre arbeidstakere mot fall og fallende gjenstander ved arbeid på fasader, tak og andre konstruksjoner. For arbeidsgiver er særlig følgende sjekkliste aktuell: Krav Spørsmål På steder som ellers er vanskelig tilgjengelige, er det sørget for stillas, arbeidsplattform eller stige som gjør det mulig å komme til og å utføre arbeid på stedet på en forsvarlig måte? Er arbeidsstedet sikret mot fare for fall når det arbeides på tak og andre steder med tilsvarende fare? Er arbeid som krever bruk av stillas, stiger, takbruer o.l., planlagt slik at oppsetting av og senere arbeid på innretningen, kan foregå i samsvar med forskriftene? Ja Nei Merknad/tiltak (lag evt vedl.) Oppfylt? 3 1 Er stillaser, stiger og andre bærekonstruksjoner på tak og fasader typegodkjent eller vurdert som tilfredsstillende sikre på annet grunnlag? Er det montert rekkverk stillasgulv eller trapp som ligger høyere enn 2,0 m over underlaget? Foreligger det spesielle faremomenter ved fall av person eller gjenstand fra stillasgulv, slik at det bør være rekkverk også ved lavere høyder? Har rekkverket håndlist, knelist og fotlist? Er rekkverket minst 1 meter høyt? Er stillas for utendørs bruk og langvarig arbeid innrettet slik at det kan dekkes med presenning? Er det konstruert slik at det er lett å montere varme- og lyskilder? Ved dekkede stillas; er brannhemmende materialer brukt dersom en brann vil kunne sperre rømningsveiene? Er stillasdeler utformet slik at de ikke påfører arbeidstakeren uheldige fysiske belastninger under håndtering? Er åpninger forsvarlig tildekket eller sikret med rekkverk slik at personell og gjenstander ikke faller ned? Er stiger til bruk i virksomheten av typegodkjent produksjon? Er det andre forhold ved utstyret som kan innebære fare for de ansatte og andre i nærheten? 5.5 Sjekkliste - særlig for utendørs arbeid Krav Spørsmål Ja Nei Merknad/tiltak (lag evt vedl.) Oppfylt? Er arbeidsplasser, atkomstveier m.m. der arbeidstakerne oppholder seg under arbeidet, utformet på en slik måte at gående og kjørende ferdsel kan foregå på en sikkerhetsmessig forsvarlig måte? Er områder, hvor det av sikkerhetsmessige grunner er begrenset adgang, utstyrt med innretninger som hindrer at uvedkommende kommer inn i faresonene? 3 2 Er det satt opp overbygde, eventuelt innbygde gjennomgangsveier på bygge- og anleggsplasser hvor faresoner må passeres? Er faresoner tydelig merket? Er utendørs arbeidsplasser tilstrekkelig opplyst ved kunstig belysning når dagslys ikke er tilstrekkelig? Er utendørs arbeidsplass innrettet slik at arbeidstakerne: a) er beskyttet mot ugunstige værforhold? b) er vernet mot fallende gjenstander? c) ikke blir utsatt for skadelig støy eller for skadelige ytre påvirkninger som f.eks. gass, damp eller støv? d) raskt kan forlate arbeidsplassen ved fare eller raskt kan reddes? f) ikke kan gli eller falle? Er arbeidsplassene trygge i forhold til fall, skred, kollaps og lignende farer? Er anlegg for energidistribusjon kontrollert og vedlikeholdt? Er oppholdsrom stilt til rådighet for arbeidstakerne? 3 3 6. BOLIGSELSKAPETS AVTALER OG KONTAKTPERSONER Under følger en liste over boligselskapets kontaktpersoner på ulike områder hvor det foreligger en avtale eller et særlig behov for å ha en kontaktperson hos offentlig myndighet. Listen fylles i og suppleres etter behov. Område Bedriftens navn Telefon Kontaktperson Forretningsfører OBOS 22868271 Marion C. Amundsen Renhold Victoria Renhold 48022539 Bortauingsavtale Snømåking/strøing Elektro Renovasjon Oslo kommune, Renholdsvesen Spesialavfall Forsikringsselskap If Forsikring - dugnadsforsikring If Forsikring Skadedyrbekjempelse Branntilsynet 3 4 7. GENERELL DOKUMENTASJON: VEDTEKTER, HUSORDENSREGLER, STILLINGSINSTRUKSER O.L. 7.1 Vedtekter og husordensregler Alle skal få utlevert boligselskapets vedtekter og husordensregler ved kjøp/innflytting. Vedtekter og husordensregler bør også følge med som vedlegg til årsmøte. Vedtekter og husordensregler er tilgjengelige på sameiets nettside; www.sverdrupsgate13.no 7.2 HMS-relatert dokumentasjon Innhentede tilstandrapport for boligselskapet kan arkiveres under hvert enkelt emne. HMS-erklæringer fra entreprenør/ekstern tjenesteyter Eventuelle styrevedtak om HMS-relaterte forhold 3 5 8. HANDLINGSPLAN – EKSEMPEL OG OVERSIKT OVER PLANER 8.1 Eksempel på handlingsplan Hva skal gjøres Hvem skal gjøre det Tidsfrist for gjennomføring Kontrollansvarlig 9. AVVIKSMELDING – EKSEMPEL OG OVERSIKT OVER MELDINGER 9.1 Eksempel på avviksmelding Avviket består Avviket er av rapport av 9.2 Dato for rapportering Avviksmelding er mottatt av Behov for handlingsplan Utarbeidede handlingsplaner - sikret at alle har nøkler til dører til loftstrom som gjennomgående rømningsvei, sist utført ? - innhentet egenerklæringer og kontrollert røykvarslere og brannslukningsapparat i seksjoner, sist utført ? 3 6 9.2 Utfylte/innkomne avviksmeldinger - ingen pr. 01. juni 2013. 3 7 10. LOVER OG FORSKRIFTER - HENVISNINGER Generelt Nedenfor følger en oversikt over de mest relevante lover og forskrifter. Disse er tilgjengelig på Internett. Vær oppmerksom på at lover og forskrifter vil endres over tid. Styret bør derfor med jevne mellomrom sørge for oppdateringer blir gjort. Oppdaterte lover og forskrifter kan fås vederlagsfritt på www.lovdata.no. Vær klar over at offentlige organer ofte legger ut nyttig informasjon (rundskriv, veiledninger og lignende) på sine hjemmesider. 10.2 De enkelte lover og forskrifter Arbeidsmiljøloven – Arbeidstilsynet, www.arbeidstilsynet.no Navn Lov om arbeidsvern og arbeidsmiljø m.v. Forskrift om sikkerhet, helse og arbeidsmiljø på bygge- og anleggsplasser (byggherreforskriften) Forskrift om verneombud og arbeidsmiljøutvalg Forskrift om maskiner, redskap og verktøy Forskrift om stillaser, stiger og arbeid på tak m.m. Forskrift om støy på arbeidsplassen Forskrift om sikkerhetsskilting og signalgivning på arbeidsplassen Forskrift om arbeid ved dataskjerm Forskrift om tungt og ensformig arbeid Forskrift om arbeidsplasser og arbeidslokaler Henvisning i lovdata LOV-1977-02-04-4 FOR-1995-04-21-377 Forskrift om systematisk helse, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (Internkontrollforskriften) Forskrift om arbeid ved avløpsanlegg Forskrift om bruk av arbeidsutstyr Forskrift om vern mot mekaniske vibrasjoner Forskrift om støy på arbeidsplassen FOR-1996-12-061127 FOR-1977-04-29-7 FOR-1977-06-02-3219 FOR-1989-04-14-335 FOR-1993-06-22-787 FOR-1994-10-06-972 FOR-1994-12-15-1259 FOR-1995-01-20-156 FOR-1995-02-16-0170 FOR-1996-12-16-1315 FOR-1998-06-26-608 FOR-2005-07-06-804 FOR-2006-04-26-456 3 8 Forurensingsloven – Statens forurensningstilsyn (SFT), www.sft.no Navn Lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensingsloven) Forskrift om bergrensing av forurensing (forurensingsforskriften). Forskrift om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften). Henvisning i lovdata LOV-1981-03-13-6 FOR-2004-06-01-931 FOR-2004-06-01-930 Brann- og eksplosjonsvernloven – Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), www.dsb.no Navn Lov om vern med brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann og Eksplosjonsloven) Forskrift om brannfarlig vare. Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn. Henvisning i lovdata LOV-2002-06-14-20 FOR-2002-06-26-744 FOR-2002-06-26-847 Produktkontrolloven - Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), www.dsb.no Navn Lov om vern med produkter og forbrukertjenester (produktkontrolloven) Forskrift om sikkerhet ved lekeplassutstyr. Henvisning i lovdata LOV-1976-06-11-79 FOR-1996-07-19-703 Lov om tilsyn med elektriske anlegg og elektrisk utstyr - Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), www.dsb.no Navn Lov om tilsyn med elektriske anlegg og elektrisk utstyr. Forskrift om elektriske lavspenningsanlegg. Henvisning i lovdata LOV-1929-05-24-4 FOR-1998-11-06-1060 3 9 Forskrift om innberetning av ulykker m.v. til FOR-1985-07-05143 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Forskrift om elektrisk utstyr FOR-1995-08-10-713 Lov om vern mot smittsomme sykdommer – Helse og omsorgsdepartementet, http://www.regjeringen.no/nb/dep/hod.html?id=421 Navn Lov om vern mot smittsomme sykdommer (smittevernloven) Henvisning i lovdata LOV-1994-08-05-55 Kommunehelsetjenesteloven - Helse og omsorgsdepartementet, http://www.regjeringen.no/nb/dep/hod.html?id=421 og Nasjonalt folkehelseinstitutt, www.fhi.no Navn Lov om helsetjeneste i kommunene (kommunehelsetjenesteloven). Forskrift om skadedyrbekjempelse. Forskrift om miljørettet helsevern Henvisning i lovdata LOV-1982-11-19-66 FOR-2000-12-21-1406 FOR-2003-04-25-486 Sivilforsvarsloven - Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), www.dsb.no Navn Lov om sivilforsvaret (sivilforsvarsloven). Forskrift om tilfluktsrom Henvisning i lovdata LOV-1953-06-17-9 FOR-1995-03-15-254 4 0
© Copyright 2024