Internkontrolldokument
INTERNKONTROLL DEL 1 BOLIGSELSKAPET A. Mål I Hamrelien skal det skapes et trivelig og sikkert arbeidsmiljø for alle beboere. Vi skal ta vare på boligselskapets bygninger og materiell, forhindre belastning på det ytre miljø, og våre valg av produkter og tjenester skal ikke skade beboerne. Disse målene skal nås gjennom stadige forbedringer. Styret skal delta aktivt i forbedringsarbeidet. Systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid skal bedre driftssikkerhet og lønnsomhet. Boligselskapets installasjoner og tjenester skal oppfylle beboernes krav til kvalitet og punktlighet, både i dag og i fremtiden. B. Fakta om Styreleder: Nestleder: Antall ansatte på heltid: _________________________ _________________________ _____ C. Ansvar Styret har et særskilt ansvar for at det innføres og utøves internkontroll. Styrelederen i boligselskapet er pålagt hovedansvaret for gjennomføringen av et fullt forsvarlig internkontrollarbeid. D. Styrende dokumenter De viktigste styrende dokumentene for boligselskapet er: selskapets vedtekter husordensregler E. Opplæring Det blir sørget for at alle får nødvendig opplæring i utstyr og instrukser som de aktuelle forskriftene krever. Styret får opplæring i det systematiske internkontrollarbeidet. Planlagt opplæring registreres i handlingsplanen. Ansvarlig for vurdering og planlegging av opplæring er: Styrets leder. F. Internkontrollpermen og tilgjengelighet Internkontrollpermen skal til enhver tid være oppdatert. Dette danner grunnlaget for de systematiske handlingene i boligselskapet. Oversikt over de sentrale HMS-handlingene er tilgjengelig for alle beboere via borettslaget sine hjemmesider. side 1 av 12 INTERNKONTROLL G. Oversikt over de sentrale HMS-handlingene SAK TILTAK Farlig arbeid, tak, felling av trær Fare ved takarbeid og arbeid i trær. Bruk av personlig verneutstyr Avfallshåndtering Bruke nødvendige hjelpemidler Informasjon om Introduksjonsbrev og boligselskapets rutiner invitasjon til samtale med nyinnflyttede Tilsyn med utviklingen Vernerunde på HMS-området Brannvern, beboerne Sjekk av røykvarslere og håndslokkere Fysisk kontroll av håndslokkere og varslere Elektriske anlegg og Feilretting av autorisert utstyr, fellesområdet firma etter avtale Egenkontroll Elektriske anlegg og Beboers egenkontroll utstyr, beboerne etter skjema ANSVAR HYPPIGHET OK Etter behov Etter behov Kontinuerlig Ved nyinnflytting 2 ganger årlig 1 gang pr. år Hvert 5. år Kontinuerlig Garasjer Lekeplass Vernerunde etter skjema Skifte av sand 1 gang pr. år 1 gang pr. år, ved skriv til general forsamling 1 gang pr. år Etter behov Lekeplassutstyr Befaring 1 gang pr. år. Innkjøp av vedlikeholdstjenester HMS-erklæring; krav om operativt Internkontroll fra leverandør Der det er vurdert risiko Framkommelige veier og gangveier Skadedyrbekjempelse Brøyting og strøing, se serviceavtale Forebygge Bruke godkjent personell Foreta HMS-konsekvensanalyse Gjennomgang av handlingsplanen og utførte handlinger Ha kontinuerlig orden på boligselskapets utstyr. HMS-datablad, stoffkartotek Forsvarlig oppbevaring Innkjøp av miljøvennlige midler Ved snøfall og glatte forhold Kontinuerlig Ombygging/nybygg Revisjon av systemet Vedlikehold av maskinpark og utstyr Kjemikalier, rengjøringsmidler Ved behov Årlig, i forbindelse med beretningsarbeidet Fortløpende kontroll Kontinuerlig Ved innkjøp side 2 av 12 INTERNKONTROLL DEL 2 HVORDAN BLI BEDRE A. Kartlegging og risiko Boligselskapet har rutiner for å kartlegge og forbedre helse-, miljø- og sikkerhetsstandarden. Hensikten er å avdekke feil og mangler som ikke nødvendigvis blir fulgt opp i det daglige. Like viktig er det å fange opp innspill fra beboerne. Det vil skje gjennom skriftlige og muntlige forslag til styret, som sak på boligselskapets generalforsamling og i møter med styret. B. Melding av feil og mangler (avviksbehandling) Når vi observerer feil og mangler eller får melding om slike, meldes dette skriftlig til styret, meldingen skal inneholde dato, hendelsen, strakstiltak og forslag om tiltak. Avvik av stor viktighet blir utbedret straks, andre blir satt opp på handlingsplanen. Ulykker og nestenulykker som snubling, fall, kuttsår osv. skal registreres som avvik. Som en del av den årlige gjennomgangen vurderes videre tiltak for å forhindre flere uhell. C. Vernerunder Det gjennomføres vernerunder to ganger i året, innen 1. juni og innen 1. desember. Vi bruker egne sjekklister i forhold til hva som er temaet for runden. Det gås ekstra vernerunder dersom styret eller andre ønsker det. Rapporten fra vernerunden blir forelagt styret til vurdering. D. Faste møter I styremøter vil HMS jevnlig være sak på dagsorden. Referater styremøtene er en viktig del av boligselskapets dokumentasjon av helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet. Utdrag fra styremøtene som omhandler vedtak i HMS-saker foreligger i internkontrollpermen. Møtene ledes av styrets leder. E. Handlingsplan og oppfølging Prioritering og planlegging av tiltak gjøres etter kartleggingen. Forslag til forbedringer av rutiner og utstyr diskuteres og prioriteres. De som berøres av aktuelle tiltak bør delta i planleggingen. Prioriteringene må basere seg på en helhetsvurdering av risiko og boligselskapets kapasitet og budsjettsituasjon. Vedtatte tiltak registreres i handlingsplanen. Handlingsplanen inneholder hva som skal gjøres, av hvem og når. En person er ansvarlig for at handlingsplanen følges opp og at tidsfristene overholdes. Ansvarlig for oppfølging av handlingsplan: Styrets leder. Resultatet av internkontrollarbeidet og oppfølgingen av handlingsplanen gjøres kjent for beboerne i årsberetningen. Boligselskapets handlingsplaner er et praktisk verktøy for å bli bedre og det viktigste beviset på at kravet om "systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid" tilfredsstilles! F. Årlig gjennomgang Styreleder gjennomgår hvert år boligselskapets helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid. side 3 av 12 INTERNKONTROLL Boligselskapets dokumentasjon gjennomgås punkt for punkt. Hensikten er å se om det som er skrevet stemmer overens med virkeligheten. Forhold som må rettes opp føres opp i boligselskapets handlingsplan. Gjennomgangen foretas hvert år innen 1. desember. Eller i forbindelse med styrets beretning. DEL 3 RUTINER I BOLIGSELKSKAPET A. Arbeidsrutiner Boligselskapets styre har i samarbeid satt opp rutiner for det daglige arbeidet i boligselskapet. Fordeling av arbeidsoppgaver utføres av styreleder. Hvis boligselskapets rutiner ikke følges og det oppstår nestenulykker, feil, eller andre uheldige forhold, skal feilen om mulig rettes straks. Hensikten er å unngå at noe lignende skjer igjen. Alle forslag til forbedringer vurderes i samarbeid med dem som blir berørt, og kan f.eks. være innskjerping av rutiner, klarere ansvarsforhold eller tekniske forbedringer. Tiltakene registreres i handlingsplanen. B. Informasjon Boligselskapet har faste rutiner for informasjon og kommunikasjon: Boligselskapet har egen internettside. Nettsiden oppdateres etter Behov. Ansvarlig redaktør er styreleder Styremøter avholdes månedlig eller ved behov Rundskriv blir laget etter behov. Informasjon om internkontrollarbeidet i boligselskapet blir beskrevet i årsberetning Beboerne kan på forespørsel treffe styret en time i forkant av styremøtene. C. Orden og renhold Boligselskapets rutiner for orden og renhold er beskrevet i Husordensreglene. Utvendig renhold utføres av beboere. D. Vedlikehold Boligselskapets rutiner for vedlikehold av maskiner og utstyr legges opp av styret. Maskinparken høytrykksspyler kantklipper ryggsprøyte containere E. Lekeplass og - utstyr Lekeplassene tilfredsstiller kravene i forskrift om lekeplasser og lekeplassutstyr. Ved innkjøp krever boligselskapet dokumentasjon fra leverandørene om at utstyret tilfredsstiller de gjeldende sikkerhetskravene. Det skal være befaring av samtlige lekeplasser en gang i året. Det blir foretatt utbedringer av utstyr som krever overhaling og vedlikehold. Oversikt over utstyr som må skiftes ut blir forelagt styret til behandling. Sanden i sandkassene blir skiftet ut etter behov. Såkalt støtsand må skiftes ut når den side 4 av 12 INTERNKONTROLL ikke lenger absorberer støtene som forutsatt. Boligselskapet har avtale om tilsyn av autorisert kontrollør. F. Elektriske anlegg og utstyr Boligselskapet er ansvarlig for at det elektriske anlegget og utstyret i fellesarealet til enhver tid er i orden. Feil og mangler ved boligselskapets elektriske anlegg og utstyr blir umiddelbart utbedret etter avtale. Boligselskapet bruker autorisert installatør ved nyinstallasjoner, vedlikehold og reparasjoner. G. Brannvernutstyr Alle boliger og fritidsboliger skal ha installert egnet brannslokkingsutstyr. I boligselskapet er det installert følgende typer utstyr: Håndslukkeutstyr i hver leilighet. Godkjent røykvarsler i hver leilighet. Boligselskapet kan dele ut nytt batteri til varslerne hvert år. Det foretas fysisk kontroll og vedlikehold av varsler og pulverapparat hvert femte år. H. Beredskap Den som oppdager brann eller ulykke, varsler øvrige beboere. Brannvesen, politi og ambulanse varsles etter behov. Rednings- og slukkingsarbeidet startes i inntil politi/brannvesen kommer. Ved personskade gis førstehjelp. Ulykker som medfører alvorlig personskade skal straks meldes til lege/ambulanse og politi. Ulykker og brann med elektrisk årsak skal meldes til det lokale el-tilsyn. Melding om skader og ulykker utføres av styreleder. Oppslag over de viktigste telefonnumrene finnes på borettslagets internettside. I. Kjemikalier og stoffkartotek Boligselskapet vil til enhver tid bruke de minst farlige kjemikaliene for formålet. Det er sørget for sikker oppbevaring av bensin, diesel, olje og alle typer maling, lakk, white spirit, lynol med hensyn til brann og at uvedkommende (barn) ikke får adgang til stoffene. Det er sørget for sikker avlåsning og ventilasjon. Dersom det anskaffes kjemikalier som har HMS-datablad, skal borettslaget ha en oversikt over helsefarlige og giftige stoffer, HMS-datablad på norsk. Boligselskapet skal kreve HMS-datablad ved innkjøp av disse stoffene og velger stoffer som gir minst helsefare. Stoffkartoteket er plassert i skap i fellesgarasje B-felt. Oppdatering utføres av styret. J. Personlig verneutstyr Styret har tilgang til personlig verneutstyr og er informert om når, hvor og hvordan det skal brukes. Styret sørger for vedlikehold og melder fra til styreleder når det er behov for nyanskaffelser. Disse kravene vil også gjelde ved dugnadsarbeid eller annet arbeid styret iverksetter på boligselskapets områder. Verneutstyret er: øreklokker ved støyende arbeid vernebriller ved bruk av kantklipper hansker ved de fleste jobber side 5 av 12 INTERNKONTROLL ansiktsmaske ved beskjæring av trær, busker og hekk beskyttelsesdrakt ved sprøyting vernebukse/-forkle ved søppelhåndtering sklisikre støvler og annet nødvendig utstyr ved bruk av høytrykksspyler K. Avfall Rutiner for avfallshåndtering skal bidra til å redusere avfallsmengde, forekomst av skadedyr, forurensning, brannfare og skader på personer og utstyr. Boligselskapet følger de rutiner som kommunen til enhver tid pålegger oss. Brannfarlig avfall legges i brannsikre beholdere med selvlukkende lokk. Farlig avfall Borettslaget kan ikke håndtere farlig avfall, dette leveres til godkjente leveringspunkter hos BIR. Isolerglass PCB-holdige vinduer er å betrakte som spesialavfall. Boligselskapet må undersøke om vinduene inneholder PCB ved planer om utskifting. Vinduene samles opp og leveres som spesialavfall. PCB-holdige kondensatorer i lysarmatur. Lysarmaturer som har PCB-holdige kondensatorer fases ut innen 2008. Leveres som spesialavfall. L. Bruk av arbeidsutstyr Ved bruk og betjening av arbeidsutstyret boligselskapet har til disposisjon skal det tas nødvendig hensyn til sikkerhet, opplæring og særlig aldersbegrensninger som gjelder for enkeltutstyr: høytrykksspyler med arbeidstrykk over eller lik 250 bar (25 Mpa) skal kun brukes av personer over 18 år for annet utstyr kan det være aktuelt med dokumentert sikkerhetsopplæring M. Ombygginger og nybygg. Avfallsplan. Ved store arbeider på boligmassen vil Byggherreforskriften gjelde. Den krever blant annet at byggherre (boligselskapet) foretar konsekvensutredning og følger byggeprosjektet tett fra start til ferdigstillelse. Kravet er svært omfattende og krever en egen HMS-koordinator. Styret vurderer dette i hvert enkelt tilfelle. N. Våtrom og ventilasjon Skader i forbindelse med våtrom, vannlekkasjer og ventilasjon kan påføre boligselskapet store økonomiske utlegg. Hvert år inviteres beboerne til å gå gjennom sine våtrom og ventilasjon. Feil og mangler som den enkelte har ansvar for må snarest rettes opp. Mangler og feil som kan få betydning for øvrige beboere må snarest varsles til styret. O. Dugnad Når boligselskapet arrangerer dugnad, eller setter i gang arbeid på den enkelte beboers boenhet, skal dugnadsansvarlig forsikre seg om at arbeidet foregår på en fullt ut forsvarlig måte. Boligselskapet må vurdere om det er forsvarlig å gjennomføre det aktuelle arbeidet ved dugnadsinnsats, her må man ta i betraktning både hvor farlig arbeidet er og beboernes personlige forutsetninger for å utføre arbeidet. Beboerne skal få nødvendig informasjon om hvilke farer ved arbeidet som de skal være oppmerksomme på. Kun godkjent utstyr skal brukes. Krever utstyret særskilt øvelse eller sertifikat skal side 6 av 12 INTERNKONTROLL dette kontrolleres før beboer tar utstyret i bruk. Krever arbeidet at det også blir brukt personlig verneutstyr skal dette stilles til beboerens disposisjon og brukes. Arbeidstilsynet har tidligere lagt til grunn at andelseiere som tar del i dugnad på boligselskapets egen eiendom ikke er å anse som arbeidstakere i lovens forstand. Boligselskapet har derfor ikke noe formelt arbeidsgiveransvar for disse. Dette betyr selvsagt ikke at styret bare kan overse hvordan arbeidet utføres og utstyr brukes. Styret kan komme i ansvar etter alminnelige erstatningsrettslige regler. P. Skadedyrbekjempelse Boligselskapet har rutiner for avfallshåndtering som reduserer forekomst av skadedyr som rotter. Boligselskapet overvåker tilstanden i fellesområdene, mens den enkelte beboer overvåker egen bolig. DEL 4 AVTALER OG KONTRAKTER Boligselskapet har flere avtaler og kontakter som er nyttige i forbindelse med internkontrollarbeidet. LOKALE SERVICEAVTALER TLF. KONTAKTPERSONER Elektroinstallatør 952 91 767 Service elektrikeren Renovasjon/avfall Skadedyrbekjempelse BIR 815 48 250 Anticimex 55 30 18 10 Eiendomsservice Lekeplass-kontroll 55 30 18 10 Eiendomsservice Rørlegger 55 15 00 32, mob Rørlegger Frode Johannessen 900 76 070 55 56 57 79 Bergen Brannvesen Vaktmestertjenester Pipe/ildsted Kabel TV Canal Digital Garasjer 55 32 18 00, tlf 800 30 111 55 95 20 00 KONTAKTER Forretningsfører 55 30 96 00 Vestbo Forvaltningskonsulent 950 30 769 Karin Lindtner Forsikringskoordinator 950 59 404 Sigurd Fjære Forsikringsselskap 815 00 818 IF polisenr 3720044 NØDTELEFONER Brannvesenet 110 Politiet 112 Legevakt/sykehus 113 Lahti garasjeporter side 7 av 12 INTERNKONTROLL DEL 5 SJEKKLISTER A. Sjekkliste for årlig gjennomgang av internkontrollarbeidet Krav Spørsmål OK Nei Ikke Merknad aktuelt Følges rutinene? Er rutinene gode nok? Bør rutinene endres? Bør noen rutiner kuttes ut? Bør noen rutiner inn? Er planlagte tiltak gjennomført innen tidsfristene? Er opplæringsrutinene gode nok? Har noen behov for mer eller bedre opplæring? Er lover og forskrifter oppdatert? Viktige feil som er oppdaget og hvordan er de rettet? Er klager fra beboerne mottatt og behandlet? Er klager fra styret mottatt og behandlet? Endrede ansvars- eller ansettelsesforhold? Er opplæringsplanen fulgt opp? Er alle personskader registrert og meldt? Har det vært branntilløp? Er behandlingen av farlig avfall etter reglene? Har vi mottatt pålegg fra myndigheter? Er krav pålagt styret fra generalforsamling fulgt opp? Andre lignende viktige problemer som har oppstått? side 8 av 12 INTERNKONTROLL B. Sjekkliste for brannsikkerhet, rømningsveier, brannslokkingsutstyr o.l. Krav Spørsmål OK Nei Ikke aktuelt Merknader Kontrollpunkter for brannvarsling Er det røykvarslere i alle boligene? Er det montert røykvarslere eller brannvarslingsanlegg på fellesområdene? Har dere rutiner for jevnlig kontroll av røykvarslerne / brannvarslingsanlegget? Er røykvarslerne plassert slik at beboerne hører dem? Kontrollpunkter for brannslokkingsutstyr Er det slokkingsutstyr i alle boligene? Har dere rutiner for jevnlig ettersyn av utstyret? Kontrollpunkter for informasjon til beboerne Er beboerne kjent med kravene til årlig kontroll med røykvarslerne og batteribytte? Er de kjent med kravene til kontroll av slokkingsutstyr og årlig risting av pulverapparatet.? Er beboerne kjent med de strenge reglene for oppbevaring av brannfarlige væsker? Har noen ansvar for at alle beboere og arbeidstakere (interne og innleide) som kan tenkes å bore hull i en brannvegg, blir orientert om konsekvensen før arbeidet starter? side 9 av 12 INTERNKONTROLL C. Sjekkliste for lekeplasser og lekeplassutstyr Spørsmål Ja Nei Foretas rutinemessige tilsynsrunder? Er bakkeoverflaten godt drenert slik av vanndybden over 10 cm unngås? Er overflaten fri for glasskår? Har boligselskapet en trygg akebakke (oppbremsingsflate uten farlige hindringer)? Er uteområdet fritt for stikkbusker og/eller giftige planter/busker? Er farlige skrenter og stup sikret? Er atkomstvei og uteplass tilfredsstillende måket og strødd på vinterstid? Er ballmål godt festet og uten løse elementer (nett, skruer)? Er lekeapparatene konstruert og montert i overensstemmelse med forskriften? Er støpte fundamenter på lekeapparater avsluttet minst 20 cm under bakken og tildekket med fyllmasse? Er ulike lekeapparater plassert slik at de ikke står i veien for hverandre eller kommer i konflikt med andre lekeaktiviteter? Blir lekeapparater og tremateriale jevnlig sjekket for rust-, brudd- og slitasjeskader? Er lekeapparatene slik utformet at barna ikke kan henge seg fast (det vil bl.a. si at det ikke skal være åpninger som er mellom 9-23 cm)? Er alle konstruksjoner/apparater godt festet? Er lekeapparatene uten utstikkende deler eller skarpe kanter som barna kan falle ned på eller snuble i? Er bolter og skruer nedsenket og godt tilskrudd? Hvis spiker er brukt, er de skikkelig slått inn og spissene bøyd? Er bevegelige deler og fjærer på lekeapparatene utformet slik at de ikke kan klemme/klippe fingre? Er huske-/vippesetene av støtdempende materiale (f.eks. bildekk)? Blir sanden i sandkassen skiftet ut med jevne mellomrom? D. Sjekkliste for selskapets garasjer Krav OK Spørsmål Finnes det brannfarlige væsker i garasjen utover det som er i kjøretøyene? Nei Ikke aktuelt Merknader Er det lagret brannfarlig gods som ikke hører naturlig hjemme i anlegget? Er reglene distribuert til alle leietakerne og/eller slått opp i garasjeanlegget? Har dere laget rutiner for behandling av leietakers brudd på sikkerhetsreglene? side 10 av 12 INTERNKONTROLL E. Sjekkliste for egenkontroll av våtrom og ventilasjon Ja Sjekkpunkter Bruk badet riktig i forhold til oppbygning og utrustning. Unngå unødig vannsøl på gulvet for eksempel ved at opprinnelig badekar fjernes, og at det dusjes rett på gulvet. Skift pakninger i rennende sisterner og dryppende armatur. Rens sluk minst en til to ganger pr. år. Skift vannslanger og avløpsledninger for vaske- og oppvaskmaskiner som er eldre enn 10 år. Regelmessig kontroll bak/under oppvaskmaskiner, vaskemaskiner og varmtvannsbereder i kjøkken. Gjør alle i husstanden kjent med lokaliseringen av hovedstoppekranen. Vannførende maskiner som monteres i rom uten sluk, bør sikres ved å montere automatiske avstengningsventiler og vanntett gulvbelegg med oppbrett i bakkant. Kontroller at avløp fra vannførende maskiner er forsvarlig festet. Steng for vanntilførsel når vannførende maskiner ikke er i bruk. Ikke la vannførende maskiner gå når ingen er til stede eller når alle sover. Sørg for god luftsirkulasjon i leiligheten. Avtrekksventiler (som suger luft ut av leiligheten) befinner seg gjerne på kjøkken og baderom. Ventiler (som sørger for at ny luft skal komme inn i leiligheten til erstatning for det som forsvinner ut i avtrekksventilene) befinner seg ved yttervegger, gjerne i tilknytning til vinduene. (I overkant- eller ved siden av vinduene). Sørg for at alle disse ventilene er åpne. Ventiler bør kun stenges på spesielt kalde dager. side 11 av 12 Nei INTERNKONTROLL F. Sjekkliste for egenkontroll av det elektriske anlegget i leiligheten Ja Sjekkpunkter Er låsen på sikringsskapet i orden og nøkkelen på plass? Sørg for at uvedkommende ting ikke oppbevares i skapet, og at kurser/brytere er merket og lett å lokalisere. o Sjekker du om sikringene dine er skikkelig tilskrudd én gang i året? (gjelder gamle sikringsskap hvor sikringene byttes når de går). Dette bør du gjøre før det blir vinter/kaldt ute. o Hvis sikringselementene er unormalt varme - kontakt en autorisert elektroinstallatør. o Trekker du ut støpselet på forbruksapparatene dine etter bruk? For eksempel kaffetrakter, brødrister, hårføner etc. o Skrur du av TV-apparatet med av/på knappen hver kveld? Det oppstår ofte feil i slike apparater pga. svikt i loddinger/kretskort, som kan føre til brann. Antenne/strømledninger bør dras ut når du reiser på ferie. (pga. tordenvær). o Elektriske ledningsopplegg bør etterses med jevne mellomrom. Gjør du det? Se/kjenn etter om noe er unormalt varmt (varmegang), slitte brytere og stikkontakter (slappe "fjærer"), tørre og sprø ledninger, og om ledningene til forbruksapparatene er i orden. Ved feil på den faste installasjonen, kontakt autorisert elektro-installatør. o Er noen av dine panelovner/gjennomstrømningsovner tildekket? Dette er en av de største årsakene til brann. Sjekk dette jevnlig. Fjern alt som tildekker ovnene. Tørk ALDRI klær på ovnen. o Har det hendt at du har glemt å slå av platen på komfyren? Det finnes utstyr (komfyrvakt) på markedet for å koble ut komfyren hvis du skulle glemme det. (Distré/glemske kan ha krav på å få dekket utgiftene til komfyrvakt. Ta kontakt med Hjemmehjelpstjenesten i tilhørende kommune eller bydel for å få en vurdering.) o Bruker du vifteovner som permanent varmekilde? En vifteovn skal bare brukes under tilsyn. Når den brukes, skal den stå stødig og må ikke plasseres for nær brennbare ting. Filteret må renses regelmessig for støv. o Bruker du sterkere lyspærer i lampen enn det den er beregnet for? Se etter brunsvidde skjermer. En 100W lyspære kan ha en overflate temperatur på over 200o C! o Bruker du skjøteledning til annet enn lamper? (F.eks. varmeovner) Dette bør du ikke gjøre. Skjøteledninger tåler i de fleste tilfeller mindre strøm enn kablene i den faste installasjonen. En skjøteledning skal kun brukes i de rom de er tilkoblet i og er å betrakte som midlertidig installasjon. Bruker du skjøteledning som fast installasjon kontakt autorisert elektroinstallatør for å få montert flere faste stikkontakter. o Renser du jevnlig lofilteret i tørketrommelen din? Filteret bør renses ofte, helst etter hver gang den brukes. Tett filter kan forårsake brann i tørketrommelen. Dette gjelder også filteret i kjøkkenventilatoren. Dato: ……………. Beboer/andelseier:……………………………………. (Sign) side 12 av 12 Nei
© Copyright 2024