7. innlegg - Tilfredsstilende brannsikkerhet i eksiterende boliger

Hva er tilfredsstillende brannsikkerhetsnivå i eksisterende
boenheter for utsatte grupper?
TROND S. ANDERSEN
08.09.2015, BRANNFOREBYGGENDE FORUM, 2015
Tema
• Brannsikkerhet i eksisterende bygninger
- grunnlaget for at TEK10 ble skjerpet/dagens nivå
- hvilket regelverk gjelder?
- endring av risikoklasse
- endringer som medfører bedre tilgjengelighet
- forskjeller innen risikogruppen
• Aktive/passive tiltak
• Bruksendring, når?
Utfordring (1)
Boligbranner generelt
• Det er boligbranner som
tar liv
• De materielle skadene
har økt sterkt
Kilde: SINTEF NBL
Utfordring (2)
Personer med funksjonsnedsettelse
• Sykehus, sykehjem,
pleieinstitusjoner,
omsorgsboliger etc.
• Vanlige boligbygninger
+
• Psykiatri/rus etc.
Prognoser for antall personer over 67 år
5
Når hukommelsen svikter…
- en dårlig kombinasjon!
6
Når bein og armer svikter og sekundene teller…
- en dårlig kombinasjon!
7
Når bein og armer svikter og sekundene teller…
- en dårlig kombinasjon!
8
Og en dårlig kombinasjon kan gi et dårlig
resultat!
9
Pleieinstitusjoner, omsorgsboliger mv. RKL6
> Tiltak som vil øke den
tilgjengelige
rømningstiden
må prioriteres
Automatisk
brannslokkeanlegg
> Rømningsvei i sykehjem
etter brann
​Rømningsvei i sykehjem
etter brann
10
Vanlige boligbygninger, RKL 4
> Tiltak som vil øke den
tilgjengelige
rømningstiden
må prioriteres
Automatisk
brannslokkeanlegg
Foto: Norsk brannvernforening – Thor Kr. Adolfsen
11
Veiledning til § 11-2 Risikoklasser
​Risikoklasse 6
• Bolig beregnet for
personer med behov for
heldøgns pleie og omsorg
• Boliger spesielt
tilrettelagt og beregnet
for personer med
funksjonsnedsettelse,
inkl. alders-/seniorboliger
​Sveio Omsorgssenter
12
Vanlige boligbygninger etter tidligere
regelverk -utfordrende
Foto: Norsk brannvernforening – Thor Kr. Adolfsen
• Økt tilgjengelighet
• Økt andel eldre personer
med
funksjonsnedsettelse
• Bo hjemme så lenge som
mulig
• Boligmassen fornyes med
bare 1% pr. år
• Kan ikke forutsette
beredskapstiltak
(”organisatoriske tiltak”)
13
Regelverk for og ved tiltak i eks. bygninger
​Plan- og bygningsloven
​- Søknadsplikt og saksbehandling
​- Hvilke krav som gjelder for ulike tiltak
​- Materielle krav (avstand, visuelle krav etc)
​- Krav om utførelse av tiltak i tråd med tilhørende forskrifter (TEK, SAK)
​Byggteknisk forskrift (TEK10)
​- Stiller konkrete krav til brannsikkerhet, uu-utforming, energi etc
​- Skjerpede krav på noen områder i forhold til TEK97
​Andre forskrifter til plan- og bygningsloven
​- Loven gir hjemmel for forskrift gjeldende for eksisterende bygg
​Annen særlovgivning
​- Brann- og eksplosjonsvernloven, Kulturminneloven, Forurensningsloven, Eierseksjonsloven
14
Driftsfase
DiBK
DSB
15
Søknadsplikt
​Typiske søknadspliktige tiltak
​- Innredning av loft
​- Oppdeling og sammenslåing av f eks leiligheter
​- Endret eller utvidet bruk
​- Tilbygg og påbygg
​- Hovedombygging/totalrehabilitering
​- Vesentlige fasadeendringer
​- Installering av større tekniske anlegg
16
Krav for eksisterende byggverk
- Nye bygg skal oppføres i tråd med de krav som gjelder på søknadstidspunktet
- Eksisterende bygg kan ofte være i strid med dagens krav, men er likevel lovlige
​- Myndighetene ønsker gradvis oppgradering av eksisterende bygningsmasse
​- Pbl § 31-2, tiltak på eksisterende bygg skal utføres i tråd med dagens krav
​- I hovedsak er bestemmelsen en videreføring av tidligere praksis (pbl § 87)
​- Kommunen har anledning til å sette som vilkår for å tillatte tiltak at også
andre deler av byggverket enn det tiltaket gjelder, settes i forsvarlig stand i
samsvar med tekniske krav. Dette kan gjøres når kommunen finner at
byggverket er i så dårlig stand at hensyn til hms ellers ikke vil være tilrådelig å
gjennomføre tiltaket.
17
Ansvar i forhold til TEK10
Utgangspunkt – TEK10 gjelder…..
… for arbeider på eksisterende bygg.
- Pbl § 31-2 første ledd, første pkt.
”Tiltak på eksisterende byggverk skal prosjekteres og utføres i
samsvar med bestemmelser gitt i eller i medhold av loven”.
Hvilke av kravene gjelder: alle krav som er relevante for tiltaket!
18
Unntaksbestemmelsen, PBL § 31-4
3 vilkår:
-
Uforholdsmessige kostnader
-
Forsvarlig
-
Nødvendig for å sikre hensiktsmessig bruk
Vilkårene er kumulative
-
Det er søkers ansvar å sannsynliggjøre at vilkårene for unntak er
oppfylt
19
Søknad om fravik fra TEK10
Redegjøre for:
-
Hvorfor kravene ikke kan oppfylles
-
Avbøtende/kompenserende tiltak for å redusere effekten av
at kravene fravikes
Dersom det gis unntak etter pbl § 31-4, 4 .ledd, kan kommunen
stille vilkår. Vilkår må stilles på grunnlag av en helhetlig vurdering
av hvilke tiltak som vil kunne ha en positiv effekt på byggets
energiforbruk, varmetap og beskaffenhet.
20
Hvilke byggearbeider omfattes
Begrensninger i adgangen til å stille krav forts:
-
Utgangspunktet er at de krav som stilles kun gjelder for det aktuelle
tiltaket
-
Bruksendring av en seksjon vil som hovedregel ikke utløse tekniske krav til
andre seksjoner
-
Fasadeendring skal heller ikke utløse krav til utearealer
-
Det kan tenkes unntak der en bruksendring eller et
byggearbeid utløser krav som gjelder hele bygget (innredning
av loft kan medføre økte krav til brannsikkerhet og rømning
for hele bygget)
-
Hovedombygging, alt gjelder
21
Dispensasjon pbl § 19-2
Dersom det ikke er grunnlag for å gjøre unntak
etter pbl § 31-2 fjerde ledd, kan det vurderes om
det er grunnlag for å søke dispensasjon etter §
19-2.
22
Bedre tilgjengelighet: løfteplattform, heis og
trappeheis
23
Løfteplattform, heis og trappeheis
TEK/VTEK stiller krav til heis i boligbygninger:
- Tre eller flere etasjer
- Løfteplattform kan erstatte heis i bygning med 3
etasjer
- Løfteplattform for maks. 6 boenheter
- Er det krav til heis er det krav til slokkeanlegg
- OBS! VTEK har ingen krav om trappeheis
24
Eksempel forts.
Bygårder, blokker og branntekniske krav ved loftsutbygging
-
TEK10 § 12-3 krever at bygning med tre etasjer eller flere skal ha heis,
mens TEK10 § 11-12 krever slokkeanlegg hvor det er krav til heis.
2) Etablering av nye boenheter på loft
-
Dette er en bruksendring av loft hvor TEK10 gjelder. Dette vil utløse krav om
heis og automatisk slokkeanlegg.
-
Installering av heis vil kunne medføre uforholdsmessige kostnader.
Kommunen kan gi tillatelse iht 31-2, fjerde ledd, uten installering av heis.
-
Krav til automatisk slokkeanlegg bortfaller ikke automatisk av den grunn.
-
Kommunen må foreta en helhetsvurdering basert på byggets beskaffenhet
25
Eksempel forts. frivillig installasjon av heis
Bygårder, blokker og branntekniske krav ved loftsutbygging
-
TEK10 § 12-3 krever at bygning med tre etasjer eller flere skal ha heis, mens
TEK10 § 11-12 krever slokkeanlegg hvor det er krav til heis.
3) Frivillig installasjon av heis
-
Dette vil i utgangspunktet utløse krav om automatisk slokkeanlegg.
-
Installering av heis vil kunne medføre uforholdsmessige kostnader. Kommunen
kan gi tillatelse iht 31-2, fjerde ledd, uten installering av automatisk
slokkeanlegg.
-
Kommunen må foreta en helhetsvurdering basert på byggets beskaffenhet
Konklusjon: i slike tilfeller som nevnt må kommunen utvise et fornuftig skjønn.
Uenigheter kan påklages iht til normal saksgang (kommune-fylkesmann)
26
Konklusjon
Dersom det legges til rette for økt tilgjengelighet i eks. byggverk
ved installering av heis, må konsekvensen av dette vurderes bl.a.
med henblikk på brannsikkerhet.
Vurderingen skal gjøres av ansvarlige foretak i byggesaken.
Økt tilgjengelighet vil kunne få konsekvenser for forsvarlig
rømning, herunder personer som må ha assistanse ved rømning.
- Spesielt båreheis.
Veileder under utarbeidelse for tiltak på eks. bygg.
27
Risikoklasse
Risikoklassen bestemmes ut fra den virksomheten byggverket er planlagt for og
de forutsetningene menneskene i byggverket har for å bringe seg selv i sikkerhet
ved brann. Risikoklassene er primært bestemmende for hvilke tiltak og ytelser
som skal til for å sikre rømning og tilrettelegge for redning ved brann.
28
Hva når beboerne får nedsatt funksjonsevne?
Hvor langt går borettslag eller sameies
plikter når det gjelder sikker evakuering?
-Som hovedregel er det beboer selv som har
ansvaret for å sørge for at boligen er tjenelig for
seg og sine.
-Dersom det er behov for særskilt utstyr eller
bistand til rømning, er dette med andre ord
beboers eget ansvar (kommune/helse?)
29
Bruksendring?
Når beboere ikke greier å ta seg ut på egen hånd, er det
da en bruksendring, risikoklassen endres i forhold til
opprinnelig byggesak?
- Risikoklasse som begrepet er bare relevant for byggverk oppført
etter 1997.
- Formålet er fortsatt beboelse slik at dette som kriterié ikke er
nok alene for krav om bruksendring. Jf. høyesteretts uttalelse.
- Dvs at brannsikkerheten i slike boliger ikke reguleres ved det
bygningstekniske regelverket som gjelder for nye byggverk og i
søknadspliktige tiltak.
Brannsikkerheten må da ivaretas på andre måter!
30
Tiltak eks.: flyttbart automatisk slokkesystem
basert på vanntåke
Foto: Q-fog
Foto: Q-fog
Bruksendring?
Hva med boligblokker hvor det etableres vaktrom og rom
for betjening?
- Dette ligger som hovedregel innenfor hva som kreves for at det
anses som bruksendring
- Arbeidsplasser som kriterié kan utløse strengere krav på en
rekke områder
- Dvs at nye krav til brannsikkerhet kan gjøres gjeldende
32
Oppsummering: utfordringer for flere
sektorer/myndigheter
- Pleietrengende i eget hjem (pårørende, hjemmesykepleie osv)
- Tildeling av boliger fra kommunen til brukere innen risikogruppen.
Passer boligen til brukeren? Kjenner man tilstanden til boligen?
- Kan ta tid før man fanger opp personer i risikogruppen, egen bolig
Målet må uansett være : Ingen skal brenne inne!
Stortingsmelding nr. 17: Byggje-bu- leve
​Verktøy for boligforvalter i kommunen: IK-bolig
​Prosjekt: DiBK, Husbanken med flere innen tilstandskartlegging
33
Takk for oppmerksomheten!