7. innlegg - Gir tekniske hjelpemidler dårligere brannsikkerhet

Tema
Gir tekniske
hjelpemidler dårligere
brannsikkerhet ??
Foto. Access
Per Svanæs
Brannforebyggende forum 09.09.2015
Ja, og noen må gjøre noe med det.
 Hvor er noen , og hvem tar ansvar for
at noe blir gjort ?
 Hvordan kan vi som
brannforebyggere gjøre noe ?
«Utrygg hjemme»
Generell problemstilling
I alle boliger i risikoklasse 4 der det er eller blir
installert en heis vil det med stor sannsynlighet
på et tidspunkt bli boende personer som ikke
klarer å rømme seg selv i sikkerhet. (Min påstand)
Norske lover og forskrifter er ikke samordnet for
å gi klare føringer for denne problemstillingen.
(Min påstand)
Fredrikstad
kommune
2015
Ca. 80.000 innbyggere
Av disse ca 10.000 over 67 år
2060
Ca. 120.000 innbyggere
Av disse ca. 23.000 over 67 år
Mange av disse 23.000 eldre vil med stor sannsynlighet få
behov for tekniske hjelpemidler.
Tekniske hjelpemidler i private hjem og i
fellesarealer i flerboligbygg
NAV gir tilskudd til montering av trappeheiser og dørautomatikk
der kommunen anser dette som et behov for beboer.
Private hjem
I private hjem er det eier selv som er ansvarlig for egen sikkerhet.
(Her er det en stor jobb å gjøre for å informere og samarbeide)
Flerboligbygg –borettslag - sameier
For denne type boliger er det styret som er ansvarlig for at
sikkerheten for beboerne er ivaretatt.
Aktuelt lovverk
Helse og omsorgstjenesteloven
Helsepersonelloven
Folketrygdloven
Plan- og bygningsloven
Brann- og eksplosjonsvernloven
Internkontrollforskriften
Lovverket
Helse og omsorgstjenesteloven
§ 3-1 Kommunen skal sørge for at personer som oppholder seg i
kommunen, tilbys nødvendige helse- og omsorgstjenester.
§ 3-4 Kommunens ansvar etter § 3-1 første ledd innebærer plikt til å
legge til rette for samhandling mellom ulike deltjenester innad i
kommunen (Er vi en «deltjeneste» ? )
Helsepersonelloven
§ 31.Opplysninger til nødetater
Helsepersonell skal varsle politi og brannvesen dersom dette er
nødvendig for å avverge alvorlig skade på person eller eiendom.
Lovverket
Forsvarlige helse- og omsorgstjenester innebærer
 Å vurderer tjenestemottakerens evne til å ta vare på seg selv
 I sin ytterste konsekvens, meldeplikt til brannvesen
 Vurdere nødvendig helsehjelp ved tvang overfor brukere som
ikke er samtykkekompetente som motsetter seg helsehjelpen
 Gi råd og veiledning for å forebygge sykdom og skade
 Samarbeide/samhandle med andre deltjenester og
tjenesteytere
 Sørge for nødvendige hjelpemidler
(Teksten er hentet fra Helsedirektoratets tema ; «Hjemmet har blitt det nye
sykehjemmet» )
Lovverket
Folketrygdloven
NAV ( Nye Arbeids- og velferdsetaten) gir økonomisk støtte til
hjelpemidler.
Det gis ikke støtte til oppgradering av brannsikkerheten for brukeren av
tildelte hjelpemidler, men NAV setter som krav at :
• bruker fyller vilkår for å få heis
• trappen vurderes egnet til å romme trappeheis
• bruker vil bekoste eventuell brannteknisk vurdering og
byggesaksgebyr
• sameie/borettslag/utleier gir aksept for installasjon av trappeheis
Slike avklaringer må gjøres før hjelpemiddelsentralen kan behandle
søknaden.
( nav.no / Adkomst til og i egen bolig, publisert 22.10.14 )
Lovverket
Plan- og bygningsloven
TEK 10 stiller krav til nye bygg
§ 12-3 krever at bygning med tre etasjer eller flere skal ha heis, og
§ 11-12 krever brannalarmanlegg og slokkeanlegg hvor det er krav til heis.
Men hva med ny heis i gammelt bygg ??
Installering av heis og trappeheis i eksisterende bygg er søknadspliktig etter §20-1 i Pbl.



Dette vil i utgangspunktet utløse krav om brannalarmanlegg og automatisk
slokkeanlegg.
Installering av heis vil kunne medføre uforholdsmessige kostnader. Kommunen
kan gi tillatelse iht 31-2, fjerde ledd, uten installering av brannalarmanlegg og
automatisk slokkeanlegg.
Kommunen må foreta en helhetsvurdering basert på byggets beskaffenhet
Konklusjon: i slike tilfeller som nevnt må kommunen utvise et fornuftig skjønn. Uenigheter
kan påklages iht til normal saksgang (kommune-fylkesmann) Ref. Dibk
Lovverket
Plan- og bygningsloven
Plassering i risikoklasse gjøres med grunnlag i en vurdering av
beboers/brukers evne til å kunne rømme seg selv i sikkerhet.
Montering av trappeheis/heis endrer risikoklasse. ( Min påstand )
Lovverket
Internkontrollforskriften
§5 pkt. 6, Virksomheten skal vurdere risiko og iverksette tiltak
for å redusere risikoforholdene
Brannvesenet må ta ansvar for at de som er ansvarlige for
etterlevelse av forskriften blir informert om den økte risikoen
Samarbeid med kommunens byggesaksavdeling og ergoterapeutene
er eneste mulighet for å kunne påvirke
Lovverket
Brann- og eksplosjonsvernloven
Forebyggendeforskriften
§2 – 3 Rømning av personer
Eier av ethvert brannobjekt skal sørge for at rømningsveiene til
enhver tid dekker behovet for rask og sikker rømning.
§ 5 – 1 Kommunens brannforebyggende oppgaver
Kommunen skal sørge for at brannvesenet samarbeider med andre
aktuelle myndigheter, slik at lover og forskrifter gitt for å kontrollere
brannrisikoen anvendes samordnet.
NAV anses for å være slik « annen aktuell myndighet»
Overordnet statlig og kommunalt ansvar
Kommunen skal sørge for at personer som oppholder seg i kommunen,
tilbys nødvendige helse- og omsorgstjenester.
Frem mot 2060 øker antall eldre radikalt, og kommunene må utarbeide
langsiktige planer for å opprettholde tjenestetilbudet.
Hvor store investeringer kan gjøres i hjemmet før det overstiger
kostnaden for en heltidsplass på sykehjem ?
Er staten gjennom NAV, og kommunene villig til å ta en del av
kostnadene for også å ivareta sikkerheten for sine innbyggere.
F.eks. Vanntåkeanlegg utlånt fra hjelpemiddelsentralene.
Brannvesenets forebyggende avdeling
Brannvesenets forebyggende avdeling
Noen må ta det overordnede ansvaret for koordinering, og denne
oppgaven faller gjerne på brannvesenet.
Vi må ta ansvar for at stat, kommune, leverandører og bruker
samarbeider om et felles mål om at brannsikkerheten ivaretas for
disse brukerne.
Det er lettere å komme med krav i forkant enn etter at utstyret er
montert.
Vi må innlemme temaet i vår satsning på «Trygg Hjemme»
Fra teori til praksis
SAMHANDLINGSPROSEDYRE FOR MONTERING AV TRAPPEHEIS I
BORETTSLAG OG SAMEIE.
Samhandlingsrutine for kommunens ergoterapeuter, Regulering- og
byggesaksavdelingen, Brannvesenet og NAV Hjelpemiddelsentralen.
1. Beboer henvender seg til ergoterapeut med ønske om å søke om trappeheis
via NAV Hjelpemiddelsentralen.
2. Ergoterapeut kartlegger og vurderer behov og tiltak.
3. Ergoterapeut innkaller til et møte med beboer, styreleder i borettslag/sameie
og representant for brannforebyggende avdeling i Brannvesenet. Det
informeres om saksgang, lover, eventuelle kompenserende tiltak og kostnader.
Bruker og styreleder får utlevert skriftlig informasjon om dette.
4. Dersom det er behov for kompenserende branntekniske utbedringstiltak,
kontakter borettslaget/sameiet ekstern brannteknisk rådgiver for vurdering.
5. Bruker og borettslaget/sameiet avgjør om de vil gå videre i saken.
6. Beboer søker NAV Hjelpemiddelsentralen om heis dersom borettslaget/sameiet
vil godkjenne løsningen. Ergoterapeut bistår beboer i søknadsprosessen og
sikrer at alle nødvendige opplysninger vedlegges.
7. NAV Hjelpemiddelsentralen gjør et forutsetningsvedtak.
8. NAV Hjelpemiddelsentralen kontakter heisleverandør for pristilbud.
Heisleverandør kontakter ergoterapeut for felles befaring.
9. Heisleverandørsøker Fredrikstad kommune ved Regulering- og
byggesaksavdelingen om tillatelse til å montere heisen. Denne tjenesten er
gebyrbelagt og gebyret må betales av beboer uansett utfall. Heisleverandør
mottar vedtak og bruker og styreleder får kopi av vedtak.
10. Borettslaget/sameiet iverksetter de eventuelle kompenserende tiltakene før
heisen monteres. Borettslaget/sameiet og/eller beboer betaler disse
kostnadene. Det må foreligge dokumentasjon på at de eventuelle
kompenserende tiltakene er gjennomført før bygningsmyndighetene kan
utstede ferdigattest.
11. Heisen monteres. NAV Hjelpemiddelsentralen dekker utgiftene til heis og
montering.
12. NAV Hjelpemiddelsentralen er ansvarlig for kontroll og reparasjon av
trappeheisen.
Brannteknisk vurdering.
NAV stiller krav om at det skal utføres en brannteknisk vurdering før installering.
Underforstått at eventuelle kompenserende tiltak utføres
Eier/bruker må kunne dokumentere.
Brannvesenet skal kun informere og koordinere.
Spørsmål til salen :
Hvilke kompenserende tiltak skal kreves for montering av heis/trappeheis i
eksisterende bygg ? Minimumskrav ?
Har vi et lovverk som er bra nok ? Kan det bli mer konkret ?
Hvordan får vi informasjon om hva som skjer der ute ? Har vi et tett nok
samarbeid med de andre virksomhetene i kommunen vår ?
Dørautomatikk
Ikke søknadspliktig.
Hva skjer når
strømmen går ?
Er det sikkert nok ?
Takk for meg !