Trollfjell her Nord
Utarbeidet av Vågønes musikk- og friluftsbarnehage, Bodø
PROSJEKTTITTEL
“Trollfjell her Nord”
av barnehagehverdagen. Barnehagen ønsker å
gripe tak i det spontane i hverdagen, og være
lekende voksne sammen med barna.
FORANKRING I RAMMEPLANEN
MÅLSETTING MED PROSJEKTET
3.3 Kunst, kultur og kreativitet.
Hovedmål:
Barnehagen må gi barn mulighet til å oppleve
kunst og kultur, og til selv å uttrykke seg
estetisk. Å være sammen om kulturelle
opplevelser og å gjøre eller skape noe felles
bidrar til samhørighet. Barn skaper sin egen
kultur ut fra egne opplevelser (s. 36).
BAKGRUNN FOR PROSJEKTET
Vågønes musikk- og friluftsbarnehage er en av
fem barnehager som er med i prosjektet
Bodøpiloten, et samarbeidsprosjekt mellom
Bodø kommune, Nordland fylkeskommune,
Universitetet i Nordland og Nasjonalt senter for
kunst og kultur i opplæringen. Prosjektets mål
er å utarbeide gode modeller for arbeid med
kunst og kultur i barnehage og skole.
Vågønes musikk- og friluftsbarnehage har som
en del av prosjektet jobbet med drama, og har
i den forbindelse hatt et samarbeid med
dramaturg Ida Jørgensen fra Bodø kulturskole.
Hun har gjennom høsten 2013 og våren 2014
vært i barnehagen for å dele sin kunnskap og gi
inspirasjon om hvordan man kan jobbe med
drama sammen med barna. Tiden hun har
brukt har til sammen vært tilsvarende en uke i
100% stilling. Høsten 2013 var tilegnet
avdelingen med barn 3-6 år og våren 2014
tilegnet avdelingen med barn 0-3 år. Vågønes
barnehage har dramatisering sentralt både
som satsingsområde fra før av og i
pilotprosjektet, og har det som en naturlig del


Dramatisering ute
Aktive og lekende voksne som ser
barna
Delmål:






Ta vare på leken
Barns medvirkning
Spontanitet
Ta med barnas lek inn i
samlingsstunden ute
Være lydhør for barnas uttrykksformer
Samhørighet og fellesskap i
barnegruppen
GJENNOMFØRING AV
PROSJEKTET
Første møte med personaletworkshop
Ida Jørgensen kom til barnehagen og
arrangerte en workshop for personalet. Her var
det fokus på dramafaglige verktøy og praktiske
teknikker i arbeidet, som de voksne kunne
bruke i lek sammen med barna. Personalet
tilegnet seg kunnskaper om dramaforløp og å
være lærer i rolle og fikk utøve dette i praksis.
Dramaforløpet
med
rollefigurer
tok
utgangspunkt i julefortellingen “Harald
Slumpenbergers julepresang”, fordi strukturen
i eventyret ligger til rette for enkel stasjonslek.
1
Trollfjell her Nord
Første møte med barna i
barnehagen
Andre møte med barna ute i
skogen:
DEL 1: Barna og de ansatte hadde i forkant lest
eventyret og sunget sangene mange ganger. På
denne måten ble de godt kjent med
fortellingen og sagnet. Forsto barna egentlig
hva eventyret handlet om? Jørgensen
gjennomførte en samlingsstund hvor eventyret
«Trollfjell her Nord» ble gjenfortalt med vekt
på å formidle dialog- og spillmuligheter.
Når Jørgensen kom tilbake til barnehagen, var
målet å skape et utvidet engasjement i forhold
til eventyret om Trollfjell her Nord, og relatere
del-tematikker i sagnet til barnets egne
livserfaringer og opplevelser.
Metoden var dukketeater og materialer var
eggekartonger og doruller. Det ble dramatisert
på et bord med en duk og elektriske lys, for å
skape stemning.
Gjennomføringen var ute i skogen på et av
barnehagens referanseområder. Metoden var
lærer i rolle. Rundt bålet ble eventyret
repetert og Jørgensen ble til Jeger-Line, en
rollefigur med et nært forhold til alle troll i
Nordland (Se vedlegg).
DEL 2: Vi lekte oss gjennom fortellingen i
barnehagens uteområde. Barna valgte selv
rollefigurer og stasjon.
Jeger-Line styrte
forløpet
som
spill-leder/Joker.
Metoden var stasjonslek og materialer var
enkle tekstiler med fargekoder for hver
Trollfjellgruppe.
DEL3: Avslutningsvis ble barna samlet rundt
bålet, og hadde sammen med de voksne en
samtale rundt forløpet. Stundet ble avsluttet
med en trollsang.
2
Trollfjell her Nord
Jeger-Line introduserte troll-leker, som er
regelleker tilpasset konteksten. Hun fortalte
også historier hun hadde hørt fra Suliskongen.
Hun fortalte at Suliskongen trengte råd fra
barna om hva han skulle gjøre med de syv
søstre som ikke ville høre etter. Barna ble
inkludert i en problemstilling de kunne
identifisere seg med, og kom med egne tanker
og erfaringer omkring tematikken. Barna møtte
lyttende og bekreftende voksne på det de
formidlet. Jeger-Line og barna forfattet til sist
sammen et brev hun skulle ta med til
Suliskongen:
Kjære Suliskongen. Hyggelig å hilse på deg.
Bare skyt med pil og bue du. Hilsen til
Suliskongen også fra Jeger-Line. Du må rope
«Kom tilbake» høyt og si «Vær snill og kom
hjem, for Suliskongen er redd for dere. Send
brevet videre til de 7 søstre, så forstår de at
Suliskongen er redd for dem».
Tredje møte med barna i
Verkstedhallen:
Det tredje møte foregikk i en hall barnehagen
har mulighet til å bruke. Hallen ligger nært
barnehagen og referanseområdene som
benyttes. Metoden var stasjonslek. Materialet
var potetkasser og bord, samt enkle tekstiler i
forskjellige farger som utgjorde fargekoder for
de forskjellige fjellene. Barna fikk selv velge
roller, og de voksne fordelte seg på de ulike
stasjonene sammen med barna. Jeger-Line
fungerte som forteller/Joker. Barna var med å
definere stasjonenes plassering og utforming.
3
Trollfjell her Nord
REFLEKSJON
Samarbeid med barn og voksne på
avdeling med barn fra 0-3 år.
Jørgensen og pedagogisk leder hadde i forkant
et møte. Dette for å avklare behov og hva
småbarnsavdelingen ønsket mer av i forhold til
dramatisering
og
temaarbeid
på
småbarnsavdelingen. Personalet ønsket mer
veiledning rundt eventyret Trollfjell her Nord
sammen med de yngste barna, spesielt 2åringene.
Jørgensen gjennomførte en samlingsstund
med 2-årsklubben. Her ble den magiske
kofferten presentert, med objekter og magiske
skatter som barna etter tur fikk ta på og prøve
ut. Denne dagen var det en trollkiste som
tilhørte Vågakallen. Innholdet var skatter som
trollet selv hadde samlet.
Jørgensen viste personalet formidling og
fortellerevne, og var lydhør for barnas
assosiasjoner og tanker ut ifra objektene i
kofferten. Barna fikk bruke sine taktile sanser
ved berøring av steiner og andre elementer
som ble presentert. I løpet av de neste ukene
kom Jørgensen tilbake for å være med på
personalets egne samlingsstunder med 2åringene. Alle de voksne på avdelingen
gjennomførte en samlingsstund hver, med
fokus på tema, hvor Jørgensen var observatør
og veileder i etterkant.
Samarbeidet med ekstern fagperson har vært
inspirerende og lærerikt for barnehagen. Både
ansatte i barnehagen og Jørgensen har vist
stort engasjement, noe som har gjort
samarbeidet
lystbetont
og
givende.
Barnehagen har fått gode konkrete tips til
hvordan vi bedre kan jobbe med drama i
barnehagen, også med mye fokus på å
gjennomføre det ute. Jørgensen viser god evne
til å få med seg barnegruppen i aktiviteter. Hun
har vært deltagende sammen med barna og de
voksne, noe som har gitt barnehagens
personale nyttig tilegnelse av kunnskap.
Barnehagens målsettinger i samarbeidet med
ekstern veileder har vært i fokus, og målene har
blitt innfridd.
Tidsbruken av de gitte timene med ekstern
veileder ble fordelt på en gunstig måte for
barnehagen. Dette førte til at vi ble fulgt opp,
videreutviklet oss og vi klarte å holde tråden i
fortellingen og temaarbeidet. Vi lærte også
hvordan vi enda bedre kan tilegne
temaarbeidet andre elementer som i
utgangspunktet ikke er med i historien. Vi kan
gjøre det til vårt eget sammen med barna, en
arbeidsform vi har valgt å fortsette med.
Gi rom for det spontane – det er der galskapen
ligger!
4