Hvordan få «to verdener», EL-faglig
forvaltning og Kartforvaltning, til å
møtes.
Kari Anne Endal
23.September 2015
Gauldal Nett AS
• Konsesjonsområdet er kommunene Midtre Gauldal og
Holtålen med 8050 innbyggere, 5171 nettkunder, 5545 aktive
målepunkt og et areal på 3069 km2.
• Våre anlegg består av:
- 313 km HS-linje
- 83 km HS-jordkabel
- 419 nettstasjoner.
- 517 km LS-linje.
- 308 km LS-jordkabel.
- 5432 stk. stolper HS
- 9385 stk. stolper LS
Ingen fasit
• Emnet er ingen fasit, men en del betraktninger
på hvilke utfordringer vi har.
• Utfordringene er forskjellige ut fra hvilken
kartprogram-leverandør, hvor godt kartlagt
nettet er, kompetanse osv. til selskapene.
Hvorfor «to verdener»
• Kartverket (Geovekstavtalen) omhandler
objekter kun over bakken.
• EL-faglig, så er det under bakken likeså
interessant!
• Pga dette blir det ikke standardisert noe på
objekter under bakken fra Kartverkets side.
• Ender opp med lokale versjoner og ulikheter i
hvert selskap.
De to verdene
• Nettselskapene skal levere data til Kartverket på
deres gjeldende produktspesifikasjon.
• Det er ikke gitt at produktspesifikasjonen er god å
jobbe med til daglig i et nettselskap.
• Leverandører av kartprogram er nødt til å ta
hensyn til både kravet fra Kartverket, og det et
nettselskap har behov for.
• Utfordring til kartansvarlig i nettselskapene blir
da å ta hensyn til begge deler.
• Kanskje Kartverket skulle fungert mer samlende?
Forskjeller
• Det er mange forskjeller på hvordan
nettselskap registrerer objekter, og det
Kartverket vil minimum skal registreres.
• Det er like store forskjeller på hva de
forskjellige nettselskapene registrerer og
bruker……
Anleggsregister (komplett NIS)
• Nettselskapene er avhengig av en leverandør
som kan levere anleggsregister, eller har
mulighet til kobling/samkjøring mot kart
• Anleggsregistrene bør være rettet mot SOSIstandarden (objekttyper)
Mast
SOSI 4.5
• Representasjonspunkt for en
mast er toppmast
(enkeltpunkt),
..LEDN_HØYDEREFERANSE
brukes.
• Beregnes høyden fra målt
punkt på bakken skal
..H_MÅLEMETODE 69
(beregnet) benyttes
• Hvis mastehøyden ikke kan
beregnes skal
høydereferansen FOT benyttes
Gauldal Nett
• Praksisen som har vært
benyttet, er et enkeltpunkt
pr stolpe i et mastepunkt
• Høyde ikke registrert
• Større nettselskap er
kanskje mindre interessert i
hver stolpe i mastepunktet
• Vi navngir hver stolpe for å
ha oversikt over tilstanden
til stolpen,
Mast
SOSI 4.5
Gauldal Nett
Mast
Gauldal Nett har navngitt
alle stolper i et
mastepunkt. Økende verdi
i linjeretningen,
nummerering i retning
klokken
Enkelt å få oversikt over
tilstanden på kontrollerte
master, samt foreta
vedlikehold
Masteomriss
SOSI 4.5
Gauldal Nett
Her er punkene som er ytterpunktet av
mastens fotavtrykk ok, men mangler da
kurven som skal være i mellom
Mast og masteomriss
• Mange forskjellige praksiser rundt om i
nettselskapene
• Utfordring hos leverandører når alle vil være
forskjellige…
Trase (EL – høyspent)
SOSI 4.5
• En trase skal registreres så
lenge ikke avstanden på
enkeltledninger overstiger
15 meter.
• Registreres som en rett linje
mellom mastepunktene
Gauldal Nett
• Har hel linje som starter ved
en nettstasjon f.eks, går via
mastene og ender i en ny
nettstasjon eller avgreining
• Høyden er ikke registrert
Utlevering av data fra nettselskap
• Kartverket skal ha data levert på SOSI 4.5, objekter kun over bakken
• Entreprenører/konsulenter som driver prosjektering ønsker SOSI-fil
over alt som finnes, spesielt det under bakken. Dybde er også
interessant for dem
• Fra konsulenter kommer også spørsmål om å få data i NTM10
• Entreprenører og privatkunder ønsker utskrift av kart, da gjerne på
PDF. Da har det vært greit med like tegnforklaringer
• NRL (nasjonalt register over luftfartshinder) skal ha data på objekter
som er over 15 meter høye. Den som bygger skal rapportere til
Kartverket
• I forbindelse med utrulling av AMS, har vi levert koordinater og
målerID på hvert målepunkt
• Hvis det skal leveres data til Vegvesenet, så bruker de egen
standard for registrering i NVDB (norsk veidatabank). De har da
laget noe egent for å dekke sine behov
Tema-koder
• Skal ikke brukes ved levering til Kartverket, da skal
objekttyper brukes
• Lokalt og i KOF-filer vil jeg bruke tema-koder
- Hvordan skal leverandørene imøtekomme dette?
- Bør vi i nettselskapene slutte å bruke temakoder?
- Noen programmer konverterer fra tema-kodene,
som er gitt under innmåling, til objekttyper
Konklusjon
• Leverandører må gjøre det mulig for
nettselskapene å registrere og levere på alle
aktuelle formater
• Kanskje manus har vært greit å laget på noe
over bakken, samt det under bakken
• GLA-gruppen (Geovekst ledningsdata
arbeidsgruppe)
«Det vanskelige er en bagatell, det umulige er en
utfordring!»
Sitat Solan Gundersen