PROSJEKT
STERKERE SKOG LANGS KRAFTLINJENE
Årlig bruker norske nettselskap 400 millioner kroner på linjerydding, og likevel koster trefall
på linjene over 100 millioner i KILE og reparasjoner hvert år. Med smartere skogrydding og en
bevisst satsing på sterkere skog vil omfanget av trefall kunne reduseres. Sterkere skog som
faktisk tåler mer vind, regn og tung snø er god beredskap og en lønnsom investering.
Risikoanalyse og smartere linjerydding er sentrale elementer i prosjektet.
Mer skog og mer ekstremvær koster dyrt
Kraftbransjen møter store utfordringer med stadig økende mengder skog langs luftlinjene. Og
parallelt med at tømmervolumet i norske skoger øker, endres klimaet mot mer nedbør, høyere
temperatur (dvs mindre tele i bakken) og mer vind. Alt dette i sum øker risikoen for trefall på
kraftlinjene.
For kraftbransjen gir KILE-ordningen sterke insentiver for å unngå trefall på linjene. Hvert spart tre
som ikke faller på linjene, betyr kroner spart for nettselskapene.
NVE har gitt nettselskapene klare anbefalinger om flere forbedringstiltak innen linjeryddingen (NVErapport 45-12 «Trær til besvær»). Prosjektet vil følge opp flere av disse.
Kraftbransjens metodikk for linjerydding er tradisjonell og enkel: man har et etablert ryddebelte på
et fast antall meters bredde. Men når trærne er over 25 meter høye og står i bratt terreng, hjelper
det lite om ryddebredden er 8 eller 12 meter fra ytterfase!
Dersom man skal øke ryddebredden for å gjøre linjene mer tresikre, vil dette ha en betydelig
kostnad, i tillegg til at det vil være et vesentlig negativt landskaps- og miljømessig inngrep. For en
vanlig 22kV-linje vil kostnaden med vedlikeholdsrydding mer enn tredobles, i tillegg til en formidabel
prosess- og etableringskostnad knyttet til nye grunneieravtaler og nyrydding. En bredding i gammel,
tett skog vil også føre til ny kant, og derved økt risiko for vindfall i gjenværende skog.
Smartere linjerydding er god beredskap
Veien å gå er ikke et systematisk bredere ryddebelte, men smartere rydding og en bevisst satsing på
sterkere skog. Sterkere skog som faktisk tåler mer vind, regn og tung snø. Risikoanalyse er helt
sentralt: hvilke er de utsatte plassene, hvordan kan vi lokalisere dem på en rasjonell og treffsikker
måte? Hvilke tiltak kan vi gjøre i eldre skog uten at stabiliteten ødelegges? Kan vi gjennom uttynning
utenfor ryddebeltet gjøre alle treslag mer stabile? Ved å bruke meteorologiske data kombinert med
topografiske data, jordsmonnkart og skogdata, ønsker vi å se hvordan risikoområder kan lokaliseres.
Lettere tilgjengelig kunnskap
Innen skogbruk og skogforskning finnes det mye viten om trærs stabilitet mot vind og snø. Man vet
mye om hvordan stabiliteten påvirkes av skogbehandling og forholdene på voksestedet, særlig
topografisk eksposisjon, jordbunnsforhold og vindklima. Denne kunnskapen bør videreutvikles og
utformes for nettselskapenes behov, inkludert utprøving i felt og evaluering.
NVE påpeker i sin rapport «Trær til besvær» at «kompetansen og systematikken knyttet til
skogrydding bør styrkes i mange nettselskap». Av landets over 140 nettselskap er det under 10 som
har skogfaglig kompetanse i egne rekker! Derfor er det ekstra viktig å gjøre kunnskapen og
metodikken lett tilgjengelig – både for de praktisk utførende og for beslutningstakerne i
nettselskapene.
PROSJEKTMÅL:
Delmål 1: Utarbeide veileder




Innsamling av eksisterende skogbruksfaglig kunnskap
Vurdering av dagens ryddepraksis og situasjon
Testing i felt: kortsiktige og langsiktige tiltak. Anbefalinger
Sammenstilling i en veileder, ment for både beslutningstakere i nettselskap og utførende
aktører.
Delmål 2: Risikovurdering og risikomodellering




Risikovurdering av utvalgte linjer med stor verdi, basert på topografiske data,
løsmassedata, skogbruksdata og meteorologiske data
Utprøving av metodikk
Kostnadsberegning av ulike aktuelle tiltak på kort og lang sikt. Kost / nytte.
Utvikling av risikomodeller for kraftlinjer:
o Kan man anslå hvor skaden kommer og hvor sterk skaden vil bli på en gitt linje?
o Hvilke linjestrekninger er mest sårbare
o Hvordan kan skade forebygges?
Delmål 3: Avtale med skogeier

Hva kan gjøres innenfor rammene av eksisterende grunneieravtaler? Praktisk håndtering
ved tiltak utenfor avtalt ryddebelte. Involvering av skogeier og utøvende skogbruk.
Delmål 4: Skadekartlegging

Finnes det metodikk for raskere skadekartlegging?
o Lokalisering av risikoområder på forhånd (basert på værvarsel), og av områder
med skader i ettertid for en oppryddingsfase



Budsjettramme: 1,97 MNOK.
Tidsramme: 2 år
Aktuelle prosjekteiere: EnergiNorge og / eller REN

Initiativtakere til prosjektet:
o Mørenett AS v/ Hans Peter Eidseflot
o Hafslund Nett v/ Jon Anders Krokann
o Skog og Landskap v/ Svein Solberg
o Meteorologisk Institutt v/ Harold McInnes