Fysisk aktivitet ved barneleddgikt
Illustrasjonsfoto: Stockbyte 21 mm 136 mm Fysisk aktivitet for barn og ungdom med barneleddgikt 143 mm 168 mm 179 mm Utarbeidet av spesialfysioterapeuter i barnerevmatologi 183 mm ved Oslo universitetssykehus Illustrasjonsfoto: Stockbyte Illustrasjonsfoto: Stockbyte Generell sykdomsinformasjon Hva er barneleddgikt? Barneleddgikt (Juvenil Artritt) er en sykdom som Barneleddgikt (JuvenilIdiopatisk Idiopatisk Artritt) er kronisk en kronisk sykdom hovedsakelig gir betennelse i ledd. Årsaken til sykdommen er ukjent. som hovedsakelig gir betennelse i ledd, men som også kan Det finnes mellom 1200-1500 barn og med barneleddgikt i ramme indre organer. Årsaken til ungdom sykdommen er ukjent. Det Norge. Det er flere jenter enn gutter som har sykdommen. finnes ca. 1000 barn og ungdom med barneleddgikt i Norge. Det er flere jenter enn gutter som har sykdommen. Barneleddgikt er karakterisert av et svingende forløp med gode og dårlige Barneleddgikt er karakterisert av et perioder. Formen kan også variere fra svingende forløp med gode og dårlige dag til dag eller i løpet av dagen. Det er perioder. Formen kan også variere fra mange undergrupper dag til dag eller i løpetav avbarneleddgikt. dagen. Mange får kun betennelse i ett et Det er mange undergrupper aveller barnefåtall ledd, mens andre får betennelse leddgikt. Noen får betennelse i få ledd, i mange ledd.får I en annen gruppe er mens andre betennelse i mange hovedsymptomene nedsatt allmennledd. Hos noen er hovedsymptomene nedsatt tretthet, tilstand,allmenntilstand, tretthet, feberepisoder, utslett 2 2 Fysisk aktivitet og barneleddgikt og hos noen blir indre organer rammet. Sykdommen behandles med feberepisoder og utslett. Sykdommen betennelses- og sykdomsdempende behandles med ulike medisiner, for medisiner. eksempel betennelsesdempende Barn og ungdom med barneleddgikt medisiner. Mange barn og ungdom har kan i perioder ha behov for fysioterapi. i perioder behov for fysioterapi. Til Tiltross trossfor forat atbarneleddgikt barneleddgiktereren en kronisk cirka halvkronisksykdom, sykdom,vokser ”vokser” mange sykdommen av seg.av seg. parten sykdommen Vanlige symptomer ved barneleddgikt: • Leddbetennelse kan gi hevelse, varmeøkning, stivhet og smerte. Foruten betennelse i selve leddet, kan det forekomme betennelse i seneskjeder. • Morgenstivhet er et svært vanlig symptom, det vil si at en er mer stiv i ledd og muskler om morgenen enn senere på dagen. Det kan for eksempel medføre at en trenger lenger tid til å kle på seg om morgenen. Fysisk aktivitet kan ofte være vanskelig tidlig på dagen. fullt ut, kan resultere i at leddkapsel og muskulatur blir forkortet. • Muskelsvakhet er særlig uttalt rundt de betente leddene, men kan også forekomme generelt. • Redusert utholdenhet forekommer hos barn og unge med barne- leddgikt. Det gir redusert kapasitet ved kondisjonskrevende aktivitet. De blir også fortere slitne enn friske jevnaldrende. • Nedsatt allmenntilstand er vanlig i • Leddbetennelse kan gi redusert perioder med høy sykdomsaktivitet. leddbevegelighet. Hevelse, smerter Noen kan oppleve å bli slappe og og at man unngår å bevege leddet trette, samt ha nedsatt matlyst og humørsvingninger. Generelle råd om fysisk aktivitet Helsedirektoratet anbefaler at barn og ungdom bør ha minimum 60 minutter fysisk aktivitet hver dag med moderat til høy intensitet. Minst tre ganger ukentlig bør aktiviteten være av høy intensitet. Høy intensitet tilsvarer aktiviteter som medfører mye raskere pust enn vanlig. I tillegg bør det inkluderes aktiviteter som bedrer muskelstyrke og vektbærende fysisk aktivitet (gåing, løping, hopping og lignende) for å styrke skjelettet. Fysisk aktivitet utover 60 minutter daglig gir ytterligere helsegevinster. Fysisk aktivitet og trening gir økt kondisjon, økt muskelstyrke og bedre motoriske ferdigheter. Deltakelse i fysisk aktivitet kan bidra til økt mestringsfølelse, bevegelsesglede og deltakelse i sosialt fellesskap. Når en er i god fysisk form, har en ofte mer energi og overskudd til å delta i aktiviteter på fritiden sammen med venner. Forskning viser at regelmessig fysisk aktivitet i barndommen reduserer helsemessige risikofaktorer. Fysisk aktivitet er for eksempel viktig for å forebygge hjerte- og karsykdommer, diabetes 2 og noen kreftformer. Trening kan også redusere smerte og tretthet. Fysisk aktivitet og barneleddgikt 3 Fysisk aktivitet hos barn og ungdom med barneleddgikt Fysisk aktivitet hos barn og ungdom med barneleddgikt Illustrasjonsfoto: Stockbyte Fysisk og aktivitet er gir positivt og viktig for Svømming sykling lav belastning barn og ungdom med barneleddgikt. på leddene og kan derfor være mer har vist at trening og fysisk egnetForskning i dårlige perioder. aktivitet ikke forverrer sykdomstilstan- Grunnetgir bedre medisinering er det i Noenden. aktiviteter større leddbelastdag barn ogaktiviteter. ungdom med ning enn andre Detbarneleddgikt kan være som vanskelig å utføre aktiviteter imed ikke har noen begrensning sin stor leddbelastning. aktiviteter fysiske funksjon.Slike Mange har lette eller kan være løping på hardt underlag moderate begrensninger, mens hos noen og aktiviteter som skjervære i leddets ytterkan begrensingene mer alvorlige. stilling, for eksempel håndstående og dype Forskning knebøy. har vist at barn og ungdom med barneleddgikt generelt har nedsatt Enkelte idretternedsatt (eksempelvis fotballogog kondisjon, muskelstyrke nedhåndball) medfører i tillegg til løping, satte motoriske ferdigheter sammenytterligere leddbelastning lignet med jevnaldrendei form friske av barn. plutselige retningsendringer og risiko Generelt er det ikke noen restriksjoner for taklinger. Dette fysisk innebærer imidlerom hvordan de tenker det er best å når det gjelder aktivitet for barn Ved all fysisk aktivitet tid ikke at en bør unngå slike aktiviteter, tilrettelegge for dem. bør barn og og ungdom med barneleddgikt, det ungdom med leddgikt følge med på men det kan være behov for tilretteviktige er å finne aktiviteter den enkelte kroppens signaler ogstørre reaksjoner. legging i perioder. Noen aktiviteter gir leddbelasttrives med. ning enn andre aktiviteter. I perioder kan det være vanskelig å utføre aktiviteter Barneleddgikt er en sykdom hvor dagsmed stor leddbelastning, som løping formen varierer. Det betyr at barnet i på hardt underlag og aktiviteter som perioder kan delta i en aktivitet på lik skjer i leddets ytterstilling, for eksempel linje med jevnaldrende, men at det i andre perioder kan ha behov for tilretteleg- håndstående og dype knebøy. Enkelte idretter (eksempelvis fotball leddsmerte (for eksempel vedog Kroppen fra atdelta. aktiviteten ging kan for åsikunne Det kanhar også være Akutt håndball) medfører i tillegg til løping, ankelovertråkk) kan være tegn på skade, vært perioder for hard,hvor ved høy at det blir hevelse sykdomsaktivitet i form avhjelp en bør daleddbelastning ta pause og oppsøke i et eller flerebarnet ledd. iAndre på for hindrer å deltategn og i slike perio- ogytterligere plutselige retningsendringer og risiko om smerten ikke gir seg. Mange barn hard aktivitet kan være at en ikke greier der anbefales at en prøver å finne andre ungdom kan ha moderat kronisk å belaste leddene bevege seg slik taklinger. Dette innebærer imidlertid aktiviteter. Vedog tilrettelegging av fysisk ogfor Detunngå er ingen en pleier, f.eks. endet begynner halte. ikke at en bør slikeholdepunkter aktiviteter, aktivitet ogat bør fokusereså på barnets leddsmerte. at fysisk aktivitet og belastning Hvis det en aktivitet oppstår det kan være behov for tilrettelegelleretter ungdommens ressurser, slik at de formen skader leddene ved kronisk leddsmerte. hevelse, varmeøkning, økte smerter i et ging i perioder. Svømming og sykling gir kan delta mest mulig. ledd eller endret bevegelsesmønster lav belastning på leddene og kan derfor Barn/ungdom lærer seg ofte hvor mye (for eksempel halting), enungdommen vurdere være mer egnet i dårlige perioder. Diskuter med barnetmå eller Hvordan kan en vite om aktiviteten har vært for hard? om intensiteten skal reduseres eller om aktiviteten skal skiftes. 4 Fysisk aktivitet og barneleddgikt aktivitet kroppen tåler, selv om de ofte må prøve og feile noen ganger. Fysisk aktivitet og barneleddgikt 5 Det er viktig å finne aktiviteter som tetivmed. itka erdna ennif å den enkelte.re trives delta. I slike perioder kan en prøve .dem sevirt etlekne ned å finne andre aktiviteter. Illustrasjonsfoto: Stockbyte etybkcotS :otofsnojsartsullI 4 Fysisk aktivitet og barneleddgikt kigddelenrab go tetivtika ksisyF Hvordan kan en vite om aktiviteten har vært tfor hard? Barn og ungdom lærer seg ofte hvor mye aktivitet kroppen tåler, selv om de ofte må prøve og feile noen ganger. En av kroppens måter å si fra om at aktiviteten har vært for hard, er at det blir hevelse i ett eller flere ledd. Andre tegn på for hard aktivitet kan være at en ikke greier å belaste leddene og bevege seg slik en pleier, for eksempel en begynner å halte p.g.a. smerter. Hvis det etter en aktivitet oppstår hevelse, varmeøkning, økte smerter i et ledd eller endret bevegelsesmønster, må en vurdere om intensiteten skal reduseres eller om aktiviteten skal byttes ut med en annen. Akutt leddsmerte (for eksempel ved ankel-overtråkk) kan være tegn på skade, og en bør da ta pause og oppsøke hjelp om smerten ikke gir seg. Mange barn og ungdom kan ha moderat kronisk leddsmerte, dvs. vondt hele tiden. Det er ingen holdepunkter for at fysisk aktivitet og belastning skader leddene ved kronisk leddsmerte. Fysisk aktivitet og barneleddgikt 5 Kroppsøving Det er viktig for barn og ungdom med barneleddgikt å delta i kroppsøving. Disse timene er en fin anledning til å drive med fysisk aktivitet sammen med andre. Ikke alle med barneleddgikt har behov for tilrettelegging i kroppsøving og klarer uten problemer å delta i vanlig undervisning. Noen har kun behov for tilrettelegging i dårlige perioder, mens andre kan ha kontinuerlig behov for dette. Ved behov for alternative aktiviteter bør en tilstrebe at barnet eller ungdommen gjør det sammen med en eller flere klassekamerater, slik at en unngår å miste det sosiale samholdet og deltakelse sammen med klassekameratene. En bør unngå å legge kroppsøving tidlig på dagen, fordi mange med barneleddgikt er plaget med morgenstivhet. Det er ekstra viktig for barn med leddgikt å være godt oppvarmet før hardere trening. Ved behov kan fysioterapeut være behjelpelig med veiledning i forhold til egnete aktiviteter og øvelser. Noen eksempler på tilrettelegging i kroppsøving • Klassen deles i 3 grupper med ulike aktivi- teter. Barnet eller ungdommen med ledd- gikt slipper å rullere og kan heller bli i gruppen hvor det er en mindre belastende aktivitet (slippe for eksempel fotball). • Sirkeltrening er en treningsform hvor en kan delta på sitt eget nivå. • Barnet eller ungdommen kan få med seg noen klassekamerater i en gruppe med mindre belastende aktiviteter. • Bassengtrening er en aktivitet som de fleste med barneleddgikt kan utføre uten problemer. Ikke alle trenger et varmtvanns- basseng, mange har også stor nytte av «normaltemperert» basseng. • Veiledet trening i styrkerom kan være et alternativ for ungdom, hvis de ikke kan delta i vanlig kroppsøving. • Unntaksvis kan trening hos fysioterapeut være et alternativ når annen tilrettelegging ikke fungerer. Lærer i kroppsøving kan også samarbeide med lokal fysioterapeut for å få et opplegg som fungerer for eleven. Karaktersetting i faget kroppsøving 6 Eleven har ved behov rett til et tilpasset opplegg i kroppsøving. Rektor kan etter søknad avgjøre om eleven skal få fritak fra karaktersetting i faget kroppsøving i grunnskole og videregående opplæring. Fritak fra vurdering med karakter kan skje når den tilrettelagte undervisningen eleven får, ikke kan vurderes med karakter (Forskrift til opplæringsloven § 3-23). Det anbefales at eleven deltar mest mulig Fysisk aktivitet og barneleddgikt selv om de har fått fritak fra vurdering med karakter. Videre kan rektor etter søknad gi elever i videregående opplæring fritak fra opplæring i kroppsøving. Det må da foreligge en uttalelse fra lege om at opplæringen er til skade for eleven og at tilpasset opplæring ikke er mulig (Forskrift til opplæringsloven § 1-12). Forslag til tilrettelegging av fysisk aktivitet og trening Styrketrening Generelt anbefales det å starte styrketreningen med flere repetisjoner og liten til moderat motstand/belastning. For å styrke muskulaturen hos barn vektlegges funksjonelle og lekpregete øvelser. Det er spesielt viktig å styrke strekkemuskulaturen rundt leddet, det vil si den muskulaturen som retter ut leddet. Dette er for eksempel musklene på forsiden av låret som strekker ut kneleddet. Utholdenhetstrening Ved utholdenhetstrening kan basseng, sykkel, trampoline, løping på mykt underlag samt diverse former for hinderløype være gode aktiviteter. Aktiviteter på ujevnt underlag (gressplen, strand, skog, myk matte) er mer skånsomt for leddene enn hardt gulv og asfalt. Bevegelighetstrening Noen barn og ungdom med leddgikt har stram muskulatur som gir innskrenket bevegelighet i ledd. Det kan da være aktuelt med tøyningsøvelser. Det anbefales at en selv tøyer leddet uten hjelp av andre, med mindre den som utfører tøyningen er fysioterapeut eller har fått opplæring i tøyning. Ved problemer med å strekke ut hofte-og kneleddene, kan en tøye disse leddene ved å ligge 20-30 minutter på magen med strake ben. Ved hevelse i leddet anbefales kun at en tar ut bevegeligheten innenfor smertegrensen. Turaktiviteter Hvis barnet eller ungdommen har vanskeligheter med å jogge eller gå lengre turer, kan sykkel være et alternativ. De minste barna kan bruke barnevogn. Ved utflukter kan det noen ganger være behov for å kjøres en eller begge veier. Dette for at en skal ha nok energi til å delta på aktivitetene på utfluktsstedet. Tilrettelegging av idrettsaktiviteter på fritiden I noen perioder kan det være behov for å tilrettelegge fritidsaktiviteter/trening. Intensiteten på treningen kan senkes (for eksempel hyppigere pauser enn andre på treningen eller lettere øvelser). Lavere intensitet kan noen ganger være vanskelig å få til når det gjelder konkurranseaktiviteter, men en kan for eksempel spille kun en omgang på fotballkampen. Ved behov kan fysioterapeut være behjelpelig med å veilede leder/trener i forhold til tilrettelegging. Balansetrening Barn og ungdom med leddplager i bena har ofte redusert balanse. Balansetrening kan blant annet utføres stående på balansebrett, balansere på et ben, stå med lukkede øyne eller gå i ulendt terreng. Tilrettelegging av miljøet i barnehagen Det er viktig å prøve å tilrettelegge miljøet slik at barnet kan delta mest mulig i lek og aktiviteter sammen med de andre barna. Dette gir positive effekter på barnets fysiske og psykiske helse. Det er fint hvis aktiviteter som er spesielt bra for barnet, blir en naturlig del av opplegget i barnehagen. Ved leddplager i hender kan bruk av plastelina, trolldeig, fingermaling og tegning være egnede aktiviteter. Turer i skog og mark, lek i ulendt terreng og på ujevnt underlag gir god trening av muskelstyrke, utholdenhet og balanse. Ved behov kan fysioterapeut være behjelpelig med å veilede personalet i forhold til egnete aktiviteter og øvelser. Ballaktiviteter Ved leddplager i armer og hender kan bruk av myk ball gjøre det lettere å delta. Badeballer og ballonger kan være alternativer til vanlig ball. Sko Ved trening og fysisk aktivitet anbefaler vi sko med støtdempende såle, god støtte i hulfoten og fast hælkappe. Fysisk aktivitet og barneleddgikt 7 Illustrasjonsfoto: Stockbyte Helse Midt-Norge Helse Midt-Norge St. Olavs Hospital St. Olavs Hospital Telefon: 72 57 48 81 / 72 57 13 10 Telefon: 72 57 48 81 / 72 57 13 10 Helse Nord Helse Nord Universitetssykehuset Universitetssykehuset Nord-Norge Nord-Norge Telefon: Telefon: 77 77 62 62 63 64 90 10 Helse Vest Helse Vest Haukeland Universitetssykehus Haukeland Universitetssykehus 5580 97 52 80 Telefon:Telefon: 55 97 52 Nasjonal Kompetansetjeneste for Nasjonalt kompetansesenter (NAKBUR) for Barneog ungdomsrevmatologi barne- og ungdomsrevmatologi (NAKBUR) Oslo Oslo universitetssykehus universitetssykehus HF, HF, Rikshospitalet Rikshospitalet Postboks 4950 Nydalen, 0424 Postboks 4950 Nydalen, 0424 Oslo Oslo Besøksadresse: Besøksadresse: Sognsvannsveien Sognsvannsveien 20 20 Telefon: Telefon: 23 23 07 07 38 38 96. 96. www.oslo-universitetssykehus.no/nakbur www.oslo-universitetssykehus.no/nakbur Illustrasjonsfoto: Stockbyte Helse Sør-Øst Helseuniversitetssykehus, Sør-Øst Oslo Rikshospitalet Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet Telefon: 23 07 22 86 Telefon: 23 07 22 86 Illustrasjonsfoto: Stockbyte Ta gjerne kontakt kontaktmed medfysioterapeutene fysioterapeutenei ditt i ditthelseforetak helseforetak hvis lurer noe! Ta gjerne hvis dudu lurer på på noe! Fysisk aktivitet for barn og ungdom med barneleddgikt Fysisk aktivitet for barn og Utarbeidetbarneleddgikt av spesialfysioterapeuter i barnerevmatologi ungdom med ved Oslo universitetssykehus Utarbeidet av spesialfysioterapeuter i barnerevmatologi ved Oslo universitetssykehus Målgruppe: Pasienter, pårørende, helse- og fagpersonell Målgruppe: Pasienter, pårørende, Utgiver: NAKBUR helse- og fagpersonell Trykk: TS Trykk as Utgiver: NAKBUR Dato: April 2011 Opplag: 400 Trykk: Møklegaard Print Shop AS September 2015 www.oslo-universitetssykehus.no Oslo Oslo universitetssykehus universitetssykehus består består av av de de tidligere tidligere helseforetakene helseforetakene Aker Aker universitetssykehus, universitetssykehus, Rikshospitalet Rikshospitalet (inkl. (inkl. Radiumhospitalet) Radiumhospitalet) og og Ullevål Ullevål universitetssykehus. universitetssykehus. Post Post til til foretaksledelsen: foretaksledelsen: Oslo Oslo universitetssykehus universitetssykehus HF, HF, Postboks Postboks 4950 4950 Nydalen, Nydalen, 0424 0424 Oslo. Oslo. Sentralbord: Sentralbord: 02770. 02770. Oslo Oslo universitetssykehus universitetssykehus eies eies av av Helse Helse Sør-Øst Sør-Øst RHF. RHF.
© Copyright 2024