INNHOLD (Foto: Alf Bergin) ) NYE GRAVSKIKKER: Hans Hadders fra Høgskolen i Sør-Trøndelag, forsker på hinduers og sikhers kremasjonspraksis i Norge. Redaksjonsutvalg 2015: Ansvarlig redaktør: Alf Bergin Ishallveien 24 4021 Stavanger Mobil: 91 88 75 75 E-post: [email protected] Design: Svart på Kvitt SA Trykk: Side 10 (Foto: Alf Bergin) Åse Skrøvset [email protected] Synnøve Haugstad Sira [email protected] Arne Eggen [email protected] Bjarne Kjeldsen [email protected] GJENBRUK I FREDRIKSTAD: Kjell Brevik er kirkegårdsformann på Kråkerøy i Fredrikstad. Der anbefaler de gjerne mulighetene ved gjenbruk av gravminner på kirkegården. INFORMASJON PÅ NETTET: Nettsider har blitt en viktig kilde til informasjon. Hva kan gravplassforvaltningen gjøre for å informere publikum på en god og hensiktsmessig måte? Side 14 Molvik Grafisk, Bergen Opplag: 1300 Side 6 OPPLAGSKONTROLLERT Årets fagdager skal arrangeres i Bergen. Dette bildet er hentet fra Møllendal kirkegård, som skal besøkes under fagdagene. (Foto: Gravplassmyndigheten i Bergen) QR-KODE: Skann denne koden på din mobiltelefon,og du finner den digitale utgaven av Kirkegården. 2)Kirkegården nr. 2 - 2015 2 3 5 6 8 9 10 11 14 16 18 20 22 23 Innhold Leder Spør gravplassrådgiveren Enkelt med info på nett FAGUS spørsmålsbank Fullt til Spania Hinduisk gravskikk «Underveis» med Inger Strand Gjenbruk av gravminner Bygde murer av gamle gravminner Evig hvile i katedralen Fagdager i Bergen Styrets hjørne Planlagte kurs i 2015 LEDER Gjenbruk satt i system ) I plankebyen Fredrikstad har gravplassforvaltningen satt gjenbruk i system. Og hva gleder ikke et gravplasshjerte mer, enn at man bretter opp skjorteermene og formidler til publikum at gjenbruk av gravminner er et ypperlig alternativ. Ikke nok med at de har satt dette i system. På Leie gravlund har de også satt av et gravfelt der de har vernet gravminnene. Her kan folk få sin grav, under forutsetning av at de benytter det gamle gravminnet. Og det er akkurat slike tanker vi mangler i kongeriket. Vi har et vell av gravplasser. Vi er alle skjønt enige om at epoken med stresskofferter i linje etter linje, burde få avløsning. Da er gjenbruk et ypperlig utgangspunkt. Ikke nok med at man miljømessig vil ha en stor fortjeneste, man vil også få en estetisk varierende og pen gravplass. Sist, men ikke minst er man på denne måten med på å holde i hevd et gammelt håndverk. Stenhoggerne er en yrkesgruppe under sterkt press. Fra østen kommer det gravminner i alle fasonger. Mange utfordrer de estetiske rammene på gravplassene. Og hvordan kan man så gå fram overfor pårørende med et slikt tilbud om gjenbruk? Jeg sier bare: Veien blir til «Underveis». Lag en plan, se på mulighetene på akkurat din gravplass. Kanskje må de lokale vedtektene justeres litt. Jeg er sikker på at det finnes muligheter. Store muligheter. Media er en viktig aktør som kan brukes. Skap debatt! Gjør som Inger i Trondheim som er denne utgavens profil: Still opp og delta. Sett kirkegårdsforvaltningen på dagsordenen. Det finnes i dag et vell av muligheter, temaer og idéer som burde formidles til publikum. Og det kan gjøres med en mer offensiv holdning overfor media. ALF BERGIN Ansvarlig redaktør www.kirkegaardskultur.no Utgivelser tidsskriftet Kirkegården – 2015: Kommuner, kirkelige fellesråd, menighetsråd, bedrifter, organisasjoner og privatpersoner kan være medlem. Fagbladet Kirkegården utgis av: Norsk forening for kirkegårdskultur. Årgang: 46 Redaktør: Alf Bergin Tlf.: 91 88 75 75 E-post: [email protected] Abonnement og medlemsskap: Norsk forening for kirkegårdskultur, Sagodden, 3760 Neslandsvatn. Tlf: 35 99 45 74 Epost: [email protected] Annonser: Bjarne Kjeldsen Tlf: 97 75 83 97 E-post: [email protected] Medlemskontingent 2015: Personlege kr 295,(inkl. 1 abb. Kirkegården) Selskap, råd og organisasjoner kr 905,(Inkl. 2 abb. Kirkegården) Kirkelig fellesråd og kommuner: inntil 10 000 innbyggere kr 1.425,(inkl. 3 abb. Kirkegården) 10 000 – 25 000 innbyggere kr 2.975,- (inkl. 5 abb. Kirkegården) 25 000 – 100 000 innbyggere kr 5.935,- (inkl. 10 abb. Kirkegården over 100 000 innbyggere kr 11.865,inkl. 20 abb. Kirkegården Medlemskap kommune: kr 1.425,- (inkl. 3 abb. Kirkegården) Ekstra-abonnement utover antall inkludert i kontingent kr 240,- pr stk. Bruk av Kirkegårdens redaksjonelle stoff, er ikke tillatt uten særskilt avtale. Følgende tidsfrister gjelder for de tre neste utgavene av Kirkegården: Nr. 3 - 2015: Frist for annonser: Tirsdag 18. august Frist for artikler/bilder: Tirsdag 25. august Utgivelse: Uke 40 Nr. 4 - 2015: Frist for annonser: Tirsdag 13. oktober Frist for artikler/bilder: Tirsdag 20. oktober Utgivelse: Uke 48 Nr. 1 - 2016: Frist for annonser: Tirsdag 02. februar Frist for artikler/bilder: Tirsdag 09. februar Utgivelse: Uke 13 Med forbehold om mulige endringer! Kirkegården nr. 2 - 2015 ) Norsk forening for kirkegårdskultur er en ideell organisasjon som arbeider for å fremme kirkegårdskulturen i Norge. Dette gjøres blant annet gjennom utgivelse av bladet «Kirkegården» og andre trykksaker til praktisk hjelp. Norsk forening for kirkegårdskultur driver også med utstrakt etterutdanning gjennom kurs og konferanser. Tidsskriftet Kirkegården utgis av Norsk forening for kirkegårdskultur, med fire nummer per år. Redaksjonen tar gjerne i mot ytringer som ønskes presentert i bladet. Disse kan sendes til redaktøren: [email protected] 3 Postboks 4086, Gulskogen, 3005 Drammen • Tel.: 32 89 66 66 • www.pkm.no Yanmar minigraver: Gravemaskiner fra 0,8 – 10 tonn. • Klippebredde 112, 132 og 152 cm. • Bioklipp • Kubota diesel • Vannavkjølt og tresylindret • Lokale servicepartnere • Ca. 100 solgte maskiner til kirkegårdsdrift KramerAllrad: Hjullaster/redskapsbærer til allsidige oppgaver: • Snørydding • Jordskuffe • Pallegaffel • Feiing • Lasting/lossing • Tilhenger • Batteripakker rygg fra 3,6 kg. • Sakser, hekksakser, sager, stangsager, trimmere, kultivator og blåser. Stadig nye verktøy under utvikling. Se: www.pellenc.com H&H Maskin A/S Årvollskogen 40, 1529 Moss Tel.: 69 26 22 22, mob.: 90 06 29 84 www.hh-maskin.no E-post: [email protected] Grunnsokkel 4)Kirkegården nr. 2 - 2015 Profesjonalle skjøtselsredskaper STILRENT OG MODERNE PYNTEUTSTYR I KOMBINASJON MED STÅL, EIK OG AKRYL. KAN KOMBINERES ETTER ØNSKE OG BEHOV BASERT PÅ SAMME SOKKEL. Jan Erik Naley på tlf. 951 02 600 www.begravelsesmateriell.no www.begravelsesbil.no [email protected] Gravplassrådgiver, Åse Skrøvset SPØR gravplassrådgiveren Dette er Kirkegårdens spalte, der grav-plassrådgiver, Åse Skrøvset, belyser spørsmål hun har mottatt fra forvaltninger rundt omkring i landet. Har du spørsmål som angår lovverk, forskrifter eller andre praktiske ting som du lurer på, kan disse henvendelsene sendes direkte via e-post til Åse Skrøvset. Hennes e-postadresse er: [email protected]. NÆRINGSVIRKSOMHET: Av hensyn til likebehandling og konkurranse bør alle aktuelle aktører ha samme mulighet til å drive næringsvirksomhet på gravplassen. Dette illustrasjonsbildet er hentet fra Nordisk kongress i Oslo 2013, der det var utstilling med NFKs samarbeidspartnere. (Foto: Alf Bergin) Næringsvirksomhet på gravplassen En gravplassforvaltning har fått en henvendelse fra et privat firma som ønsker å tilby tjenester med gravstell på gravplassene i kommunen. Gravplassforvaltningen tilbyr gravstell selv, og ønsker i utgangspunktet ikke flere aktører. I de lokale vedtektene ligger det bestemmelser om at næringsdrivende som ønsker å drive virksomhet på gravplassen skal innhente tillatelse fra gravplassforvaltningen. Videre står det at tillatelsen kan tilbakekalles dersom vedkommede ikke retter seg etter de regler som gjelder. Gravplassforvaltningen spør om de kan nekte noen å tilby gravstell på gravplassen. De lurer også på hvilke regler som kan legges til grunn for denne typen virksomhet. Svar: Gravferdsforvaltningen kan ikke uten videre nekte et firma å tilby slike tjenester. Når gravplassforvaltningen selger gravstell er det en forretningsvirksomhet og ikke en del av den offentlige forvaltningen. Av hensyn til likebehandling og konkurranse bør alle aktuelle aktører ha samme mulighet til å drive virksomhet på gravplassen. Gravplassforvaltningen kan altså ikke uten videre nekte noen å tilby gravstell på gravplassene, men det kan settes som vilkår for tillatelsen at de følger de reglene som gjelder. Reglene må være rimelige slik at alle konkurrentene har like forutsetninger. • • • Hvorvidt det kan brukes vann fra kraner på gravplassen til vanning Forbud mot reklamering for tjenester på informasjonstavler ved gravplassen Hvorvidt det skal varsles på forhånd/ rapporteres i etterkant ved utført arbeid Det bør også etableres gode rutiner i forbindelse med kistebegravelser og urnenedsettelser, herunder varsling og arbeidsstans. Når det gjelder tillatelsen så bør det også framgå hvilket arbeid den er gitt for, hvilke gravplasser den omfatter og hvilken tidsperiode. Det står for øvrig en del om dette i NOU 2014:2 Lik og likskap kap. 7.6.1 Sal av gravstell. Regler for virksomheten kan omfatte: •Arbeidstid • Tillatelse til kjøring • Opprydding etter utført arbeid (avfall og eventuelle overskuddsmasser) www.kirkegaardskultur.no ) Kirkegården nr. 2 - 2015 5 Enkelt med info Jönköping 22 – 24 september ILLUSTRATION: ANNEFRID SJÖMAN september 2015 2015 Elmia Park – messen med grønne verdier i fokus! Her vises produkter innendørs og ”in action” utendørs sammen med konkurranser, forelesninger, inspirasjonsmiljøer. Alt innen grøntarealer og utemiljøer! I år blir messen også en del av en større arena; ”Den bærekraftige byen”. Her diskuteres fremtidig byutvikling og byens grøntarealer. Velkommen til Jönköping, 22.–24. september 2015. g gsbillett allerede i da an ng in is at gr n di Hent ut koden kod A100935 elmia.se/park Oppgi Vi samarbeider med Maskinleverantörernas grönytesektion, Swedish Greenkeepers Association (SGA) og Svenska Golfförbundet (SGF). 6)Kirkegården nr. 2 - 2015 ASKER: Nettsidene for kirkegårdene i Asker har eksistert i cirka ti år. For tre år siden ble de fornyet og oppfrisket. – Jeg merker det er færre telefoner. Det kan være at folk finner informasjonen de leter etter på nettsiden vår og ikke trenger ringe oss, sier Torkil Bråthen ved kirkegårdskontoret i Asker. Kirkegårdene i Asker har allerede hatt egne nettsider en ti års tid. For tre år siden ble de fornyet, og designet frisket opp. I år lanserte også Gravplassmyndigheten i Bergen egne nettsider. Informasjon lett tilgjengelig – Vi ser at det er et stort behov for informasjon blant publikum. Derfor vil vi nå befolkningen med informasjon allerede før de trenger den, sier Anne Bjordal Jønsson, leder av Gravplassmyndigheten i Bergen. Det er på internett folk flest leter etter informasjon. Da er det naturlig at også alt man trenger å vite om rutiner rundt dødsfall og begravelser, er tilgjengelig på datamaskinen hjemme. I sorgprosessen kan det være vanskelig å ta til seg objektiv informasjon man mottar muntlig via telefon eller i ekspedisjon. I Bergen har flere klagesaker bunnet i at publikum ikke har hatt nok informasjon. Jønsson håper de nye nettsidene kan bidra til færre slike klagesaker. Kirkegården beklager I vårt forrige nummer av vårt fagblad, hadde artikkelen til Helge Klingberg fått feil tittel. Hans artikkel tok for seg de rike gravminnetradisjonene i Hamar bispedømme, og vi beklager feilen. Korrekt tittel skulle henspeile dithen og hadde ordlyden: Hamar: Bispedømmet med de rike gravminnetradisjonene Dette var korrekt gjengitt i undertittelen til artikkelen. Noen andre korrigeringer er også gjort, og artikkelen er nå lagt ut på foreningens nettsider. Den linken finner du under her: http://kirkegaardskultur.no/2015/04/07/4365/ Alf Bergin -red.- på nett Linker til nettsidene BEDRE INFO: – Vi har egne nettsider for å gi publikum et bedre informasjonstilbud, sier Arne Eggen, driftssjef i Asker kirkelige fellesråd. (Foto: Privat) Kirkegårdene i Asker: www.askerkirkegard.no Gravplassmyndigheten i Bergen: www.gravplass.no BERGEN: Her er forsiden på nettsidene til gravplassmyndighetene i Bergen. Hun håper de nye nettsidene også vil redusere behovet for direkte kundehenvendelser, slik de opplever det i Asker. – Informasjonen har vært vanskelig tilgjengelig. De aller færreste slår opp i Lovdata for å lese i Gravferdsloven, sier Jønsson. Flere funksjoner Det er ikke bare pårørende som har nytte av de nye nettsidene. Oversikten over kommende seremonier brukes av både begravelsesbyrå, blomsterhandlere og aviser. Både på Bergens og Askers nettsider listes alle seremonier opp med navn på avdøde, samt tid og sted for seremonien. Det er kun de som reserverer seg mot slik oppføring, som er ikke med. lenger trenger kontakte oss når de lurer på noe, sier Jønsson. – Jeg vet at begravelsesbyråene bruker lista for å sjekke når det er ledig seremoniplass, sier Arne Eggen, driftssjef i Asker kirkelige fellesråd. Men lederen for Gravplassmyndigheten i Bergen har større ambisjoner for nettsidene enn at de kun skal gi informasjon. Hun ser også for seg framtidige nettbaserte tjenester. I Asker er det også mulig å finne et gravsted ved å søke på navn, noe Eggen tror fører til færre telefoner fra publikum. Vil utvikle nettsiden – Det var ikke noe stort steg å få egen nettside. Det krever heller ikke mye ekstraarbeid. Tvert i mot. Jeg regner med at enklere tilgang til informasjon vil lette arbeidet vårt fordi publikum ikke BRUKES: – Jeg har ikke fått direkte tilbakemeldinger fra publikum på nettsida vår, men inntrykket mitt er at den brukes, sier Torkil Bråthen ved kirkegårdskontoret i Asker. (Foto: Alf Bergin) – Kanskje blir det til og med mulig å velge seg et gravsted hjemmefra, slik man gjør i dag når man velger flysete? under hun. NATURLIG: – Alle offentlige instanser og etater legger ut informasjon på internett. Da var det naturlig at også vi gjorde det, sier Anne Bjordal Jønsson, leder av Gravplassmyndigheten i Bergen. (Foto: Kristin Rolland) Tekst: KJETIL S. GRØNNESTAD [email protected] Bli kjent med NFKs nettsider bemerkninger slik at vi kan gjøre sidene så gode som mulig. Er det noe du savner, hører vi gjerne fra deg. E-postadressen er: [email protected]. Kirkegården nr. 2 - 2015 ) Kirkegårdsforeningen ønsker at du skal finne den nyttige og relevante informasjonen om kirkegårdskultur på vårt nettsted: . Vår oppfordring er klar – bruk sidene og kom gjerne med konstruktive og kritiske 7 Faglig utviklingssenter for grøntanleggssektoren Ved å abonnere på FAGUS Rådgivning får du direkte tilgang til våre fremste forskere og fagfolk på utemiljø. De hjelper deg å løse konkrete og praktiske utfordringer i ditt daglige arbeid. Rådgivningstjenesten er enkel og du kan bruke tjenesten så ofte du vil. Les mer på www.fagus.no. Fra FAGUS Spørsmålsbank Hvordan unngå gnagskader? også holde mus borte fra plantene. Spørsmål: Vi har overtatt et anlegg hvor musene har hatt fest i vegetasjonen i løpet av vinteren. Finnes det noen planter som er mindre utsatt for gnagere? Her er andre forebyggende tiltak mot mus: • Hold jorden fri for ugras og annen vegetasjon Svar: Musegnag kan forekomme hele året, men det er spesielt i vintermånedene når tilgangen på mat er knapp, at det kan gå hardt ut over plantene. Risikoen for musegnag er større dersom det er snødekke i lengre tid, eller jorden er dekket av (u)gras eller bunndekke omkring stammen. Det er særlig markmus som forårsaker disse skadene. I løpet av sommerhalvåret (april-oktober) kan markmus få 3-7 kull med opptil 5-11 unger i kullet. Det finnes ingen fullstendig liste over planter som er mindre utsatt for musegnag, men i løpet av en vinter med stor musebestand kan det først og fremst gå hardt ut over barken på løvtrær som osp, rogn, or, ask, hassel og selje. Dessuten liker markmusa nyperose, slåpe, bringebær og andre urteaktige planter. Mus foretrekker løvtrær og -busker framfor granplanter, men de spiser det meste ved mangel på føde. Syrin og hegg blir imidlertid sjeldent angrepet av mus (iflg. forum for «hagegale»). Keiserkroneløk, mynteblader og hvitløk (rundt/i plantefeltet) skal 8)Kirkegården nr. 2 - 2015 • Fjern snø (eller tråkk snøen) tett inntil stammen/rothalsen på plantene • Beskytt den nederste delen av stammen med finmasket ståltrådnett • Rovdyr som f.eks. katter og rovfugler begrenser museangrep • Dekkmaterialer (halm, blader, m.v.) må ikke ligge inntil stammen • Barrierer (som f.eks. metallplater med avrundet øvre kant) kan beskytte plantene/bedet • Anvend eventuelt musefeller/åte på steder som er skjult for barn og andre dyr (fellene bør sjekkes/tømmes daglig). Besvart av FAGUS-Rådgiver Anette Sundby Busker og hekker i Østfold Spørsmål: Jeg planlegger et anlegg ved kysten i Østfold. Her skal jeg både ha noen formklipte hekker og friere buskgrupper. Det kommer til å være et rekkverk og en lav mur i mellom stranden og plantene. Jeg har tenkt på bøk, alperips eller barlind til hekkene. Egner disse seg? Til buskgruppene er jeg litt usikker. Det skal være en romantisk hage, med blomster og dufter. Vi ønsker endel syrin og ulike rosebusker. Har du noen du kan anbefale? Svar: Eg meiner alle dei tre som du har vurdert til klipt hekk (bøk, alperips og barlind) skal kunna brukast. Av barlind er Taxus media ‘Hilli’ en sort me brukar mest som hekk. Den er opprettvaksande, har lite bær og er frodiggrøn. Av bøk er det vanleg bøk, Fagus sylvatica som vert brukt. Dette er også ei god hekkplante. Alperips er robust og hardfør, men eg synest ikkje den gjer eit like «stramt» hekkpreg som dei to andre. Men eg meiner du kan bruka dei alle. Av syrin er det mange både arter og sortar som kan brukast. Eg likar sjølv godt arten Syringa vulgaris. Denne er ikkje så kraftig i fargen som mange av sortane, men den er frodig, luktar godt og veks godt. Av sortar brukar vi mest sortane ‘Andanken av Ludvig Spath’ (raudfiolette duftande blomar) og ‘Mme Lemoine’ (store kvite doble duftande blomar). Det er S. vulgaris med sortar som folk flest forbind med syrin både på grunn av blomen og duften. Av roser er det mange å velga i. Her kjenner eg best dei me brukar her på Vestlandet, men til dømes ‘Robusta’ (mørk raud), ‘Chinatown’ (gul), ‘Westerland’ (guloransje) og ‘Romanze’ (mørkt rosa) er buskroser som er gode på austlandet. Besvart av FAGUS-Rådgiver Harald Olav Aksnes Fullt til Spania Kun ei uke etter invitasjonen ble sendt ut, var alle kursplasser besatt. Det er rekordtidlig. Det er kurset «Administrasjon av gravplass», som arrangeres 1. – 6. november på El Campanario hos Sjømannskirka på Costa del Sol, som falt i smak. Deltakere fra Vestvågøy og Røst i nord til Stavanger og Bamble i sør, har meldt seg på. Utenom administrering av norske gravplasser, skal de også lære om rutinene ved dødsfall i utlandet. En ekskursjon dedikert spansk kirkegårdskultur, blir det også plass til. Spesielt populært Ifølge Synnøve Haugstad Sira i Norsk forening for kirkegårdskultur (NFK), er det spesielt at kurs i november blir fullbooka allerede i april. – Deltakerne melder seg på ikke bare for å få en tur til varmere klima. Det er først og fremst fordi programmet er interessant. Slike opphold langt hjemmefra, der de er sammen med kollegene hele tida, gir også en ekstra sosial dimensjon til kurset. Dessuten er det ikke dyrere å delta på kurs i Spania enn i Norge, sier hun. Dette er fjerde gang siden 2006 at Norsk forening for kirkegårdskultur arrangerer kurs i Spania. Her finner du oversikt over NFKs kurs: http://kirkegaardskultur.no/kurs-fagdager/ EKSKURSJON: Gravlundsjef Per Øyvind Skrede fra Stavanger, var en av deltakerne under fjorårets Spaniakurs. Her fra ekskursjon til Mijas cementario. (Foto: Synnøve Haugstad Sira) Rehabilitering av kirkegårder og gravlunder - en miljøvennlig og kostnadsbesparende prosess Flere ønsker fellesgrav I nært samarbeid med norske myndigheter og forskningsmiljøer har vi utviklet en metode for å løse problemet med plastgraver og adipocere i leirholdig jord. Navna minnelund blir stadig mer populært. De siste årene har 500 fått slikt gravsted i Trondheim. Vi har utviklet en skånsom prosess, med høye krav til sikkerhet og miljø. Metoden er patentert i en rekke europeiske land. – Vi merker at felles minnelunder har blitt populære. På Moholt kirkegård har vi nylig åpnet en tredje minnelund på grunn av økt pågang etter denne NAVNA MINNELUND: typen gravsted, sier plan- og anleggssjef Torhild Hovdenak i Moholt kirkegård Kirkelig Fellesråd i Trondheim. i Trondheim. - Metoden kan være til nytte for kommuner som ønsker å gjenbruke kirkegårder og gravlunder. Vi muliggjør gjenbruk Kirkegården nr. 2 - 2015 ) Kontakt oss for nærmere informasjon Telefon: 90 51 01 10 - [email protected] - www.nomias.no Det planlegges flere navna minnelunder i Trondheim. De skal ha plass til nærmere 2000 døde. Kilde: ABC Nyheter 9 Stemplingskasse Sandwich og Aluminium Leveres i fire høyder 60 cm, 90 cm, 120 cm, 140 cm Innvendig bredde: 86 cm Innvendig lengde: 225 cm Våre populære Selvvanningskasser Kan og så levere s etter ø nsket mål Leveres i flere størrelser Be om referanseliste Mobilplant selvanningskasser, ”klassens største vanntank” Tlf: 69 24 49 40 e-post: [email protected] www.bentzenas.no Hinduisk gravskikk – Det var den lokale hinduiske menigheten som kontaktet oss med ønsket om et eget hindugravfelt på Jåttå. Foreløpig er ingen av urnegravene i dette gravfeltet brukt, forteller Per Øyvind Skrede, gravlundssjef i Stavanger. Brennes på bål Tradisjonelle hinduiske begravelsesriter avviker en del fra de norske. Innen 24 timer etter dødsfallet skal en voksen avdød hindu legges på likbål. Flammene skal tennes av eldste sønn. DeretHINDUISK I STAVANGER: Hans Hadders ter skal asken spres utover på Norges første hinduiske gravfelt. rennende vann. Den hellige elva Ganges er mye brukt til askespredning. Unntaket for kremering er små barn som ikke har gått gjennom ritene for å bli tatt opp i hindusamfunnet, og munker som har valgt å tre ut av samfunnet. De blir begravd. I dag har de fleste større indiske byer moderne krematorier. Askespredning i Norge? Etter at hindufeltet på Jåttå åpnet, ga departementet adgang til at askespredning kan skje flere steder enn før. Blant annet i elver og vassdrag med tilstrekkelig øde preg. – Framtidig revisjon av gravferdsloven vil kanskje åpne for at askespredning for hinduer blir mer vanlig også i Norge, enten det blir i elv, foss eller i rennende vann inne på gravplassen, sier Skrede. NOU 2014: 2 Lik og likskap foreslår at det skal åpnes for askespredning på gravplassen. www.emperi.no 333 70 700 - 905 70 700 [email protected] Norsk Emperi, Søndre Allè 7, 3122 Tønsberg 10)Kirkegården nr. 2 - 2015 Forskningsprosjekt I Norge var det i 2014 registrert 7 382 personer tilknyttet et hinduisk trossamfunn med offentlig støtte. Tallet er lavt, men hadde økt med 42,6 prosent fra 2010. Med en relativt ung befolkning, og med en praksis der avdødes aske antakelig i stor grad sendes til opprinnelig hjemland for å spres utover en elv der, har askespredning i Norge, eller begravelse av hinduer, så langt ikke vært noen stor problemstilling. Men innvandrerbefolkninger påvirkes av landet de slår seg ned i. Generasjonene som er født i Norge, kan ha andre preferanser enn sine foreldre. Som første norske gravlund med eget felt for hinduer, ble Jåttå gravlund åpnet i 2012. Så langt er imidlertid hindugravfeltet ikke brukt. «Underveis» (fra venstre), Per Øyvind Skrede og Svein Bergsagel (driftsleder på Jåttå gravlund), (Foto: Alf Bergin) I England, med en langt større hinduisk befolkning enn Norge, skal Themsen være vanlig å bruke til askespredning etter hinduisk kremasjon. Dette skal Hans Hadders fra Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST) forske på i prosjektet «Hvordan hinduers og sikhers kremasjonspraksis er tilpasset og endret i Norge». Prosjektet er et samarbeid mellom HiST, Stiftelsen Kirkeforskning (KIFO) og Kulturhistorisk museum (KHM) ved Universitetet i Oslo. Et samarbeid er også etablert med det internasjonale forskningsprosjektet «Unity in Diversity. Cremation in European Identity». Tekst: KJETIL S. GRØNNESTAD [email protected] Foto: ALF BERGIN [email protected] med Inger – Telefonen ringte en dag på vei hjem fra jobb. NRK ønsket å lage en film om livet på kirkegården. Allerede neste dag var reporteren på plass og Inger fikk sin ilddåp foran kamera med mikrofoner, lys og lyd som ramme for TV–serien «Underveis» som NRK sendte i fjor vinter. å Kirkegården nr. 2 - 2015 ) – Det blir spennende å se hvordan hinduers kremasjonspraksis blir her, sier Hadders, som var litt overrasket over ønsket om eget gravfelt sett i lys av den hinduiske tradisjonen med askespredning i vann. 11 PROFILEN ) BESØK: Hyggelig med besøk. Denne gang er det Iwona Marowska som er innom for å spørre om datteren også i år kan få sesongarbeid på kirkegården. P lutselig var kirkegårdsleder Inger Strand på Lademoen kirkegård i Trondheim i sentrum for kameralinsa og reporterens spørsmål om livet på kirkegården. Hun hadde ikke spesielt lang tid til å forberede seg. Det ble avtalt at NRK skulle komme allerede neste dag. Inger og hennes medhjelpere skulle denne dagen grave en ny grav til en begravelse noen dager seinere. Og det var akkurat slike bilder NRK ønsket. – Gravearbeidet og forberedelsene var gode bilder for NRK, sier Inger. Med andre ord et godt utgangspunkt for å vise de daglige gjøremål på hennes arbeidsplass. – Vi hadde en kjempefin dag, spennende på alle måter, forteller Inger. Stille opp og delta En kald januardag i 2015 og NRKs kamerateam er byttet ut til fordel for foreningens eget fagblad. Dagene raser videre. Ett år har gått siden NRK var på besøk. – Selv om forespørselen fra NRK kom uventet prates det fra 12)Kirkegården nr. 2 - 2015 tid til annen om media og at man skulle ønske en bredere omtale av våre gravplasser. Inger har et klart budskap i så måte. – Vi må tørre å vise oss fram, vi må stille opp og delta. Vi er jo glad i egen arbeidsplass, derfor bør det være en av de mest naturlige ting å delta. Pausen blir ikke lang. En dame kommer innom. Hun oppsøker kirkegården på grunn av datteren som hadde sesongarbeid der i fjor. Datteren ønsker seg tilbake også denne sommeren, for hun likte seg svært godt som sesongarbeider på Lademoen. Inger får navn, adresse og telefonnummer på et ark fra damen som takker og drar hjem til sitt. – Det er alltid morsomt når folk stikker innom og slår av en prat, og hun var levende opptatt av sin datter og hennes mulighet for en sommerjobb. Meldte seg ut Inger var i tenårene da hun begynte å tenke på sin egen tilhørighet i statskirken. – Da jeg var 17 år tok jeg skrittet og meldte meg ut. Etter å ha tenkt vel og lenge. Jeg har stor respekt for folk med andre livssyn. At jeg skulle begynne å arbeide på en gravplass var ikke i mine tanker på det tidspunktet, sier Inger. Hun fikk også en del reaksjoner på at hun fortalte om sitt ståsted i NRK– innslaget. – Ikke negativt på noen måte, men mer som uttrykk for anerkjennelse for at jeg turte å si noe om det. Det er jo heller ikke noe krav i dag, at en gravplassarbeider skal være medlem av statskirken. – Dette er ikke meg De første tankene som streifet henne da hun første gang så programmet var: – Dette er ikke meg. Man kan vel si at selvtilliten ikke var spesielt høy rett etterpå. Det skulle ikke ta så veldig lang tid før folk kom bort til meg og fortalte de hadde sett meg i TV-ruta. Folk gav honnør for vinklingen, prester uttrykte også at det var en fin fremstilling av livet på kirkegården. Når responsen var så god økte også min egen bevissthet om at det var riktig å delta. Måneder etter innslaget, hender det jeg møter folk som henviser til programmet i NRK. Og det synes jeg er veldig morsomt, sier hun. I flere år har Inger Strand vært aktiv innen Fagforbundet. De er ledende NAVNET MINNELUND: I Trondheim var man tidlig ut med å tilby plass på navnet minnelund. Her fra Lademoen kirkegård. – Jeg meldte meg inn i Kommuneforbundet i 1986, og har siden den gang hatt forskjellige verv. I dag er jeg blant annet styremedlem i seksjon kirke, kultur og oppvekst nasjonalt, med kirke/gravferd som fagfelt. I tillegg er jeg representant i Fagforbundets landsstyre. Vandring på kirkegården Pauserommet er godt å ty til en kald vinterdag. Varmt og godt. Denne januardagen er kald, men når man først besøker Lademoen hører det med en liten kirkegårdsvandring. Historisk sett er Lademoen kirkegård fra begynnelsen av 1900-tallet. Den har gjennom årene hatt sine utvidelser. Barfrosten er tydelig til stede og setter sitt preg på området. Langs gangveiene blir det en del glatte ispartier. – Der borte var det NRK gjorde de fleste opptakene, sier Inger og peker. Vi fortsetter imidlertid videre og passerer flere av hennes kolleger som har sin faste arbeidsdag her. Og hun har gode kolleger, som også fikk sin del av oppmerksomheten i fjernsynsprogrammet. De er en glad og sammensveiset gjeng. Faglig påfyll I løpet av de senere årene hender det de pakker kofferten og drar utenlands for å høste inntrykk fra gravplasser i andre land. Inger synes at et faglig påfyll er viktig. – Som regel er vi 15 – 18 stykker som reiser, besøker eksempelvis gravplasser og krematorier. Andre land har forskjellige tradisjoner, og ulike ordninger for drift av sine gravplasser. I Nederland var det for eksempel veldig kommersielt da vi besøkte Amsterdam, sier hun. For å finansiere disse ekskursjonene gjør de litt dugnadsarbeid, som for eksempel maivakthold på Domkirkegården i Trondheim. – Likeså søker vi om økonomisk støtte fra kirkevergen. Dermed kan vi realisere noen reiser der faglig påfyll og sosiale aktiviteter vektlegges. med de kirkegårdsansatte på Lademoen. Inger uttrykker dette veldig fint og konkret i filmen. – De som ikke takler en slik jobb som dette her, de forsvinner ganske fort. De som begynner å jobbe her og trives med det, de blir her. Vi liker arbeidet godt, vi som arbeider her er stolte av jobben vår, og selv legger jeg aldri skjul på hvor jeg jobber. – Jeg stolte på NRK og teamet viste respekt for den jobben vi gjorde. Det viste seg at de var sitt ansvar bevisst. For meg var det viktigste at kirkegården skulle fremstå like vakker som den egentlig er, med fine omgivelser og sin særegne stemning, sier hun. Det klarte Inger Strand og hennes kirkegårdsarbeidere på en utmerket måte. Tekst og foto: ALF BERGIN [email protected] Tilbake til Ladmoen nok en gang: NRK fikk dele en uvanlig og spesiell arbeidsdag Kirkegården nr. 2 - 2015 ) som arbeidstakerorganisasjon og har en egen faglig arbeidsgruppe (FAG Kirkeog gravferd). Her er Inger aktiv. Når Kirkegårdsforeningen har sine fagdager, representerer Inger Fagforbundet. 13 ) et! Nyh AKTUELT Redskapsvogn fra Bentzen As Meget solid vogn for utstyr til gravplassen. Utvendige mål: 100 x 200 cm. Maks vekt 1.500 kg. Fullgalvanisert kraftig reol, firkantprofil. Tlf.: 69 24 49 40 E-post: [email protected] www.bentzenas.no LYNRASKE SØK PÅ ALLE DINE GRAVLAGTE VED HJELP AV IPHONE, IPAD ELLER IPOD TOUCH Gjenbruk av gravminner: Vinn-vinn-situasjon – De som ønsker et framtidig gravsted her, er nødt til å bruke de gamle gravminnene på nytt sier Mona Vauger på Leie gravlund i Fredrikstad. Her har hun arbeidet i 12 år. Et eget gravfelt med sine særegne gravminner er satt av til gjenbruk. Og gjennom godt samarbeid med Tore Magnussen i Fredrikstad Sten- og monumentforretning er dette blitt en vinn–vinn–situasjon for alle parter. Gratis for alle brukere av gravferdssystemet ecclesia.tab for web Ring 07316 for kundestøtte 14)Kirkegården nr. 2 - 2015 Først og fremst beholder den mer enn 100 år gamle gravlunden sitt særpreg. Her er det gamle og nye gravfelt i skjønn forening. Man finner svunne tidsepoker med sine særpreg. Dette gravfeltet er blant de første som ble tatt i bruk på gravlunden. – Nå er det vernet og bærer preg av gamle, men kvalitetsmessig svært gode gravminner. Her dominerer store gravminner i tre deler. Foruten hovedelementet i sentrum er det «vinger» på hver side. Hvis det fortsatt finnes festere til disse gravstedene, tar vi kontakt med dem for å avklare videre VERNET GRAVFELT: Mona Vauger og Tore Magnussen ved det vernede gravfeltet på Leie gravlund i Fredrikstad. å OBELISK: Denne obelisken på gamle Glemmen kirkegård skal snart klargjøres for gjenbruk, og tilbakeføres til gravlunden. å skjebne. Å foreta slik gjenbruk av gravminnene må være greit og uten innvendinger fra eventuelle festere, sier Vauger. Kostbart For mange pårørende er det ofte en kostbar affære når en av de nærmeste går bort. På toppen av det hele kommer gravminnet. Slik gjenbruk er imidlertid en mulig framgangsmåte. Dette er bra på mange måter. Ikke minst når det gjelder ivaretakelse av et allerede hardt prøvet miljø. Gravfeltet ligger også fint til i en skråning der man i utkanten har oversikt over store deler av gravlunden. Dermed bidrar også pårørende til å gjenbruke de kulturmessige «skattene» disse gravminnene representerer. Stenhoggeren Til slutt er det Tore Magnussen som gjør jobben. Han driver Sten- og monumentforretningen som gjennom mange år har vært en godt renommert familiebedrift. Han sliper vekk den eksisterende teksten, pusser opp gravminnet, påfører nye navn og setter det tilbake på gravstedet. – Det er flere gravplasser i Fredrikstad som tilbyr denne løsningen, noen ganger gjør jeg jobben på det aktuelle stedet, andre ganger tar jeg med meg gravminnet til våre lokaler. For meg er det siste det enkleste, da jeg har alle nødvendige hjelpemidler der. Det avhenger naturligvis litt av den fysiske plasseringen på gravlunden, og ikke minst hvor stort og tungt gravminnet er. Vi har imidlertid svært godt samarbeid med forvaltningen, så vi løser det meste, smiler Magnussen. Kulturminner Dette er en løsning som har et stort potensiale i gravplassforvaltninger rundt omkring i landet. Det er en fremgangsmåte som bør ha stor interesse og være et eksempel til etterfølgelse. Gjenbruk burde vært satt i system. – Vi har i løpet av de siste årene hatt fem–seks tilfeller der pårørende har valgt denne løsningen. Noen ganger kan det være utfordrende med litt detektivvirksomhet for å finne fram til festerne. Spesielt hvis graven er slettet og gravminnet fortsatt eksisterer. Vi gjør i alle fall vårt ytterste for å finne fram til eventuelle gamle festere, avlsutter Mona Vauger. Tekst og foto: ALF BERGIN [email protected] å Kirkegården nr. 2 - 2015 ) for alle parter 15 Anleggsgartner helst med maskinførerbevis Bærum kommune, gravplassavdelingen i Natur og idrett søker etter anleggsgartner. Det ønskes maskinførerbevis fordi du skal være en del av graverteamet på gravplassene våre. Hovedarbeidssted vil være Haslum kirkegård, men du må være fleksibel til å kunne jobbe på de andre gravplassene ved behov. Søknadsfrist: 17. august 2015 Ref.nr: 2660511742 Se fullstendig utlysningstekst og link til søknad: www.baerum.kommune.no/jobb Akkreditert etter EN ISO/IEC 17025 AKKREDITERT PRØVETAKING, ANALYSE OG RAPPORTERING AV UTSLIPP TIL LUFT Applica Test & Certification AS bistår med kartlegging av utslipp til luft og foretar akkrediterte utslippsmålinger for alle typer virksomheter i Norge. Målingene gjennomføres etter gjeldende nasjonale og internasjonale standarder. Ta kontakt for mer informasjon og tilbud! www.applica.no 16)Kirkegården nr. 2 - 2015 [email protected] Mange steder i landet står det rekke på rekke med gamle gravminner som forvaltningen lagrer. Leif Holt i Fredrikstad syntes det var sløsing av ressurser at gamle, flotte gravminner som ble fjernet, skulle kjøres til knuseverket. Kråkerøy kirkegård i Fredrikstad har mange og flotte kirkegårdsmurer. Ikke bare som en omkransing av kirkegården, men også innenfor, blant annet rundt driftsbygningen. Der var Leif Holt kirkegårdsformann de siste ti årene av sitt yrkesaktive liv. Nå er det seks år siden han gikk over til pensjonistenes rekker. Han kom med idéen om å bruke noen av de gamle gravminnene som utgangspunkt for disse murene. – Det var jo ikke noe hokus-pokus. Vi sendte av gårde gamle og pene gravminner til knuseverket. Der de ble knust og gjenbrukt til noe helt annet. Jeg stilte spørsmålet hvorfor vi ikke kunne bruke dem til noe nyttig selv? Bygde murer av gamle gravminner KIRKEGÅRDSMURER: Leif Holt hadde idéen om å bruke de gamle gravminnene til kirkegårdsmurer. Noe som har fungert upåklagelig. BEVART: – På Kråkerøy kirkegård er flere gamle gravminner bevart ved at de er gjenbrukt, forteller kirkegårdsformann Kjell Brevik. Dermed ble idéen unnfanget, og vi satte i gang arbeidet, forteller Holt. Respekt På Kråkerøy hadde de altså behov for en del avgrensninger i form av murer. Da ble det naturligvis mye rimeligere å dra nytte av gamle gravminner, som sto stablet og ventet på bortkjøring. De måtte naturligvis gå fram på en respektfull måte, sånn at dette ikke ville virke støtende på noen. Det ble løst ved at hvert enkelt gravminne ble delt i flere deler. Muren ble bygd ved at de enkelte delene ble lagt slik at ingen navn er synlige. Dermed fikke man også et svært spesielt resultat. En særegen mur, med forskjellige farger og nyanser alt etter hvilke steiner man valgte å bruke. – Jeg møtte aldri noen som uttrykte seg negativt ved denne ressursbruken, fortsetter Holt. Noe også dagens kirkegårdsformann Kjell Brevik kan bekrefte. – Tvert i mot har det blitt særegne murer som fungerer akkurat slik de skal, sier han. som finnes på kirkegården. Dette gjelder da spesielt fra den gamle delen. Men, vi hadde også for en tid siden et ønske om å få benytte en gammel obelisk. Vedkommende ble begravd på den nye delen etter en utvidelse som skjedde for noen år tilbake. Dette gravminnet synes jeg er med på å berike den delen av kirkegården, sier Brevik. Store variasjoner – På Kråkerøy har vi hvert år mellom 80 og 100 begravelser. I fjor var det bemerkelsesverdig «stille», for å bruke et slikt uttrykk. Da hadde vi bare 75 begravelser. Per mars i år var det 28, noe som igjen er veldig høyt hvis denne tendensen vedvarer. Tallet per mars i fjor var til sammenligning 17, så i løpet av de siste par årene har det vært store variasjoner, sier Brevik. Dette er et faktum også for resten av landet. I 2014 var det rundt 1000 færre dødsfall enn i 2013. Tekst og foto: ALF BERGIN [email protected] På Kråkerøy tilbys de pårørende også gjenbruk av gravminner. – På den måten får vi bevart noen av de gamle og pene gravminnene ) Kirkegården nr. 2 - 2015 17 Evig hvile 2600 PLASSER: Høyre klokketårn har et kolumbarium med 2600 plasser. EVIG TID: I vårt kolumbarium får du plass til evig tid, sier kirketjener Charles Shipley. San Francisco har ingen gravlunder. Alle som vil forbli innenfor bygrensa etter sin død, må kremeres og plasseres i et kolumbarium. Grace Cathedral tilbyr dette inne i kirkebygget. Sett bort fra militærkirkegården i Presidio, og den historiske freda kirkegården Mission Dolores, er alle tidligere gravlunder i San Francisco for lengst lagt ned. Det skyldes at tomteverdien i byen var for høy til at disse arealene kunne brukes til kirkegårdsformål. Begravelser ble forbudt allerede i 1902. Forbud mot kremasjon fulgte deretter i 1910. Flytting av de som allerede var begravd, startet i 1929. – Alle de som var begravd i gravlunder i San Francisco ble flyttet til en ny gravlund i byen Colma, forteller Charles Shipley, kirketjener i Grace cathedral. Den lille byen Colma, som ligger cirka 16 kilometer sør for San Francisco, ble grunnlagt som nekropol i 1924. Antallet mennesker som er gravlagt her, overstiger dagens levende befolkning mer enn tusen ganger. 18)Kirkegården nr. 2 - 2015 SEREMONIROM: Kolumbariet har plass til en privat seremoni for de som ønsker det. Kolumbarium I gamle dager kunne man bli begravd inne i kirkene, før dette ble forbudt på grunn av luktproblemer og hygieniske hensyn. Nå har flere kirker i San Francisco videreført denne gamle skikken. Det er imidlertid ikke lenger snakk om kistebegravelse under kirkegulvet.Nå kan de avdødes levninger etter kremasjon stedes til hvile i kolumbarier inne i kirkerommet. Grace cathedral åpnet sitt kolumbarium, som heter «The Chapel of St. Francis», i 1997. Det ligger i tredje og fjerde etasje i det ene klokketårnet. – Tilbudet om å hvile i kolumbariet er for alle. De som vil plasseres her er ikke nødt til å være medlem i den episkopale kirka, sier Shipley. Kolumbariet er åpent for besøk på søndager fra 09.30 – 10.30 og 12.30 – 13.30. En rad med stoler står i en halvsirkel foran et lite alter. Skapdørene i veggene rundt, er fulle av mange små navneplater. Veggen ut mot det mektige kirkerommet nedenfor, er åpent. Det samme gjelder opp til etasjen over som også er del av kolumbariet. i katedralen Grace Cathedral Katedralen ligger på Nob Hill i sentrum av San Francisco, og tilhører den episkopale (anglikanske) kirke i USA. Kolumbariet i Grace cathedrals nettside: http://www.gracecathedral. org/visit/columbarium/ NAVNEPLATER: Veggene prydes med navneplater til de som hviler i kolumbariet. Prisen er høyere øverst på veggen enn nede ved gulvet. Bestille plass Det to etasjer store kolumbariet har 2600 plasser. Per i dag er cirka 1200 av plassene opptatt. Kolumbariet kan utvides med enda en etasje, men det regner Shipley det ikke blir behov for på mange år ennå. – Snittprisen for å få plass her er $ 7 500. Det dekker en vanlig seremoni i kirka, og med en privat avsluttende seremoni her i kolumbariet for de som ønsker det, sier han. – De som legges i kolumbariet vårt, hviler her til evig tid, for det er ikke gjenbruk av gravsteder i USA, forklarer Shipley. Den som bestiller plass, kan selv bestemme hvor han eller hun vil plasseres. Prisen stiger jo høyere opp fra gulvet du vil ligge. Ofte vil venner og familie stedes til hvile i kolumbariet i nærheten av hverandre. For de som ikke ønsker å tilbringe evigheten inne i ei kirke, finnes det også tilbud om ikke-religiøse kolumbarier i San Francisco. BROSJYRE: Grace Cathedral informerer om sitt kolumbarium i klokketårnet. Tekst og foto: KJETIL S. GRØNNESTAD [email protected] Foto: ALF BERGIN [email protected] Kirkegården nr. 2 - 2015 ) Det er flere som betaler inn dette beløpet lenge før de skal dø, for på den måten å «bestille plass». Slik unngår de en eventuell prisstigning på plassen i kolumbariet. Beløpet kan betales i en engangssum eller på avbetaling. 19 «Bedre fø BEFARING: Møllendal kapell og krematorium er et av stoppestedene under befaringen på årets fagdager i Bergen. (Foto: Akasia) Firma som påtar seg planlegging og prosjektering av kirkegårder. Landskapsarkitekt MNLA Nina Wang Bjørsvik C Erling Skakkes gate 49B 7012 Trondheim Tlf.: 73 53 70 70 Fax: 73 53 70 80 annonse01.pdf 01.04.2005 13:55:38 E-post: [email protected] M Y CM MY CY www.grindaker.no Grindaker as Landskapsarkitekter tel. (+47) 23 11 34 40 fax. (+47) 23 11 34 41 CMY K Landskapsarkitekt MNLA Roger Tokle AS 19 år i Bodø Grandfjæra 24D, 6415 MOLDE 14 år i Molde www.landskapsarkitekten.no Arendal Bergen Kongsberg Molde Kirkegårdsplanlegging Oslo Sandvika • Nyanleggogutvidelser Skien • Behovsanalyser Stavanger • Reguleringsplaner • Historiskeanlegg Tromsø Trondheim • Skiltprogram Tønsberg www.asplanviak.no Ål landskap • arkitektur Troldhaugen – Edva rd Griegs villa i Bergen. (Foto: Dag Fosse) Vi har lang og bred erfaring med planlegging av kirkegårder Norconsult AS, Valkendorfsgt. 6, PB 1199, 5811 Bergen, tlf 55 37 55 00 [email protected] En dEl av dark-GruppEn 20)Kirkegården nr. 2 - 2015 Norconsult AS, Valkendorf PB 1199, 5811 Bergen, tlf www.norconsult.no www.norconsult.no drammEnsvEiEn 130, 0227 OslO Tlf. 23131200 www.sT-landskap.nO www.verte.no Vi har lang og b erfaring med pl legging av kirke Fagdager 2015 i Bergen Tid: 24. – 26. august Sted: Quality Hotel Edvard Grieg Påmelding og informasjon: http://kirkegaardskultur.no/kursfagdager/fagdager-2015/ øre var» i Bergen Skrev sin egen dødsannonse «Jeg sovnet stille inn i dag, 89 år gammel.» var meldingen avdøde ønsket i sin dødsannonse i Stavanger Aftenblad. – Alt var nøye planlagt. Olav Magne kom til meg for et år siden. Han ville planlegge sin egen begravelse, sier Arvid Steinum, daglig leder i begravelsesbyrået Alpha. Avdøde var opptatt av gamle gravsteiner med både hverdagsfilosofi og humor. Han var inspirert av boka « Stećci. Ikke rot med knoklene mine. Bosniske gravskrifter 1200-1500». I hans egen dødsannonse står det: «Det var mange som døde før. Nå er det så mange fler som dør. Døden har nå innhentet meg. Den neste kan godt være deg.» Ingen pårørende er nevnt i annonsen. Det diskuterte Steinum med avdødes sønner. – Det ser litt trist ut, men det var etter Olav Magnes eget ønske, sier Steinum som ikke oppfattet det slik at avdøde bar nag til familie eller venner. Annonsen avsluttes med: «Til alle dem som stod meg nær og kjente meg. Takk.» Både Steinum og avdøde Olav Magne var forberedt på reaksjoner på annonsen. Årets fagdager holdes i Bergen fra 24. - 26. august. Tema er «Bedre føre var!» – Gravplassektoren utfører tjenester som det er helt kritisk at holder høy kvalitet i alle ledd. Dette betyr at man må tenke gjennom hvordan ulike oppgaver skal og bør løses, sier Bjarne Kjeldsen fra Norsk forening for kirkegårdskultur om årets valg av tema. Hvordan møte kriser «Bedre føre var» er en bærende idé bak alle innleggene under fagdagene, men kommer nok tydeligst fram når Eva-Lena Demarin, krisekoordinator i Svenska kyrkan skal holde foredraget «Når katastrofen rammer – Erfaringer fra Sverige». Demarin har doktorgrad om mediers formidling av kriser og katastrofer, og spilte en sentral rolle etter tsunamien i Thailand i 2014. Hun vil snakke om hvordan ulike funksjoner utfordres under en krise. Andre foredrag tar for seg kvalitetsheving av offentlige anskaffelser, gravplassers universelle utforming, samt kommunikasjon og etikk. Ekskursjon Utvidelsen av Åsane kirkegård skal presenteres av landskapsarkitekt Frode Røynesdal. Resultatet av denne utvidelsen kan besiktiges med egne øyne når årets ekskursjon går til Åsane. Det blir også befaring på Møllendal kirkegård og krematorium. I tillegg blir det besøk på Troldhaugen der urnene til Edvard og Nina Griegs urner er satt ned. For mange er det sosiale utbyttet viktigst. Å treffe gamle kjente, eller hilse på nye. Det er også mye å lære av å høre hvordan folk jobber andre steder i landet. Ved siden av ekskursjonen blir det rikelig anledning til å mingle i pausene mellom hvert foredrag. De to felles middagene på kvelden mandag og tirsdag er også god sjanse til å bli kjent. Før fagdagene takker av, blir det inspirerende ord med hjem fra Trond Albert Skjelbred som skal snakke om hvordan lykkes i jobben. Tekst og foto: KJETIL S. GRØNNESTAD [email protected] Byggeskikkpris til Havstein kirkegård Norconsults landskapsarkitekter i Bergen har sammen med Agraff, vunnet Trondheim kommunes byggeskikkpris for 2015 med Havstein kirkegård. Norconsult skriver i sin pressemelding: «Hovedgrepet for utformingen er inspirert av kulturlandskapet, arealet til kirkegården var tidligere en kornåker. Kirkegården tar opp i seg det bølgende, åpne åkerlandskapet både i terrengbearbeiding og plantevalg. Seremoniplassen er plassert inntil dammen, som er selve hjertet i anlegget der vannspeilet fanger lyset og reflekterer himmelen.» Kilde: Norconsult Doktorgrad om gravareal 29. mai disputerte Rannveig Søndergaard Holm for sin doktorgrad ved NMBU – Norges miljø- og biovitenskapelige universitet med avhandlingen «The Burial Area as Landscape Architecture Variation, Means, Possibilities.» I løpet av de siste 250 årene har trender startet i sentrale deler av Europa og spredt seg til Skandinavia. I hver epoke var man overbevist om at den optimale gravplassutformingen var funnet. Utformingen fungerte for tida den var skapt for, men så endret samfunnet seg. Søndergaard Holm har besøkt nærmere tre hundre gravplasser i forbindelse med doktorgradsarbeidet. Kilde: NMBU.no Kirkegården nr. 2 - 2015 ) ÅSANE KIRKEGÅRD: En av kirkegårdene i Bergen er Åsane, som også skal besøkes under årets fagdager. (Foto: Akasia) – «Det spiller ingen rolle. Jeg er jo død» sa Olav Magne da vi snakket om akkurat det, sier bedemannen fra Alpha. Kilde: Stavanger Aftenblad 21 Styrets hjørne NYVALGT LEDER: Til daglig gravplassjef i Bergen, Inghild Hareide Hansen. Nyvalgt leder i Kirkegårdsforeningen. I disse dager får du invitasjon til fagdager og årsmøtet i Norsk forening for kirkegårdskultur. Av programmet for fagdagene ser du hva styret er opptatt av for tiden: Kvalitet, kompetanse og mestring av den allsidige hverdagen. Gjør en forskjell Hva vil du at styret i NFK skal jobbe med? Hvilke saker skal vi fremme? Få høre din stemme! Hver forvaltning er medlem og har en stemme hver. Ta med denne stemmen og kom på årsmøtet mandag 24. august. Som ellers i samfunnet må stemmen brukes for å ha en virkning. Driften av Kirkegårdsforeningen går stille og rolig fremover. Likevel, eller kanskje derfor, trenger vi tilbakemelding fra medlemmene for support eller korrektiv til styrets arbeid. Der kan du gjøre en forskjell. Et slikt innspill fra tidligere årsmøter har vært økt satsning på krematoriefeltet. Dette har blant annet resultert i to krematoriefagdager – drevet frem av en arbeidsgruppe med engasjerte representanter for fire krematorier. Nå har NFK-styret vedtatt mandat for krematorienettverkets videre arbeid. Vi tror NFK på denne måten skal gjøre en viktig forskjell for denne delen av sektoren vår. Norsk forening for kirkegårdskultur har fått enda en stemme. Tidlig i vår fikk vi invitasjon til å oppnevne et medlem i Statistisk sentralbyrås KOSTRA arbeidsgruppe for kirke. Denne gruppen arbeider blant annet med kirkegårder, gravlunder og krematorier. Vi setter svært stor pris på å få ta del i dette arbeidet. Gode grunnlagsdata er viktig for virksomheten vår. Styret har valgt Martin Hill Oppegård til å representere foreningen. Han er personlig medlem i foreningen og var sekretær for NOU 2014:2 Lik og likskap. Selv om utredningen er levert, er han fortsatt svært engasjert i gravferdsspørsmål. Slik vi kjenner han så vil han med sin kunnskap om gravferdssektorens behov for overordnet styringsinformasjon gjøre en forskjell for oss. Inghild Hareide Hansen [email protected] www.kirkegaardskultur.no Olsen Nauen Klokkestøperi AS I tillegg til klokker og automatikk leverer vi: Støpte skilt, minnetavler og gravskilt i bronse. No rge s e klo neste kke stø per i Postboks 2035, NO-3103 Tønsberg • Tlf.: 33 35 90 40 • Fax: 33 35 90 49 www.klokkestoperi.no • E-post: [email protected] 22)Kirkegården nr. 2 - 2015 PLANLAGTE KURS I 2015 Norsk forening for kirkegårdskultur KURS I PRAKTISK GRAVPLASSDRIFT: Kurset ble raskt fulltegnet, og det var en engasjert forsamling som var samlet disse dagene. Påmeldingsfrist: 6 uker før kursstart. Påmeldingsskjema: www.kirkegaardskultur.no/kurs-fagdager Norsk forening for kirkegårdskultur Sagodden, 3760 Neslandsvatn, tlf.: 35 99 45 74 E-post: [email protected] Medlemsrabatt kurs og fagdager: 25% for alle medlemsgrupper. Maks 30 deltakere på kursene. På våre nettsider finner du oppdatert kursinfo, påmeldingsskjema og vilkår. FAGDAGER 2015 I BERGEN Alle som jobber med gravplasser praktisk eller administrativt, og andre som er interesserte i gravplassen Frist 30. juni 24. – 26. august 2015 Quality Hotel Edvard Grieg, Bergen Kr 2.070 for medlemmer, kr 2.760 for ikke-medlemmer NB: Etter 30. juni er møteavgiften kr 2.445/3.260 Kr 1.860 for lunsj og kaffe i tre dager. Middag kr 455. Kr 4.785 for enkeltrom med full pensjon. Kr 3.950 pr pers i dobbeltrom med full pensjon. Ankomst dagen før: Kr 930 for enkeltrom, kr 630 for dobbeltrom pr pers m/frokost Offentlige anskaffelser; hvordan og hvorfor? *Universell utforming - brukervennlighet for alle * Universell utforming ved utvidelse av eksisterende anlegg * Siste nytt fra departementet * Føre var? * Risikoanalyse og beredskap * Når katastrofen rammer – Erfaringer fra Sverige * Hvordan kommunisere gravplassenes særpreg? * Kommunikasjon og etikk * Gravferden skal finne sted med respekt for hvem? * Om å lykkes i jobben – mestring av hverdagen * I tillegg blir det befaring - og ikke minst: Årsmøte i NFK KURS I NATURVENNLIG GRØNTANLEGGSDRIFT Målgruppe: Påmelding: Tid: Sted: Møteavgift: Tema: Driftsledere, gravplassarbeidere og kirkeverger. Frist 3. august 8. – 10. september 2015 Quality Hotel Panorama, Trondheim Kr. 2.868 for medlemmer, kr. 3.824 for ikke-medlemmer Med ildsjelen gartner Morten Bragdø skal vi vise gode måter å oppdatere og vedlikeholde grøntanlegget. Hvorfor skal vi ha beplantning på gravplassen * Hvilke endringer kan gjøres i grøntanlegget * Jorda – det viktigste utgangspunktet for sunne planter * Rett plante på rett sted: Plantekjennskap og stell * Gras: Slitestyrke, funksjon og vedlikehold * Vedlikehold av veger og stier * Hvordan lage vakre og lettstelte beplantninger * Stell av busker og trær * Drifts- og vedlikeholdsplan for anlegget * Forslag til beplantning på eget anlegg Befaring hører med til kurset, og her orienterer driftslederen om Skedsmo kirkegård. (Foto: Synnøve Haugstad Sira) KURS I PRAKTISK GRAVPLASSDRIFT Målgruppe: Tid: Sted: Møteavgift: Dagpakke: Hotellrom: Tema: Gravplassarbeidere, driftsledere, kirkeverger/daglige ledere, kontoransatte. Kurset er et grunnkurs i gravplassdrift og del av Gravplasskolen. 5. – 8. oktober 2015 Scandic Gardermoen Hotel, Gardermoen Kr 2.685 for medlemmer, kr 3580 for ikke-medlemmer Kr 2.540 for lunsj og kaffe i tre dager Kr 5.610 for enkeltrom med full pensjon. Kr 5.265 pr pers i dobbeltrom med full pensjon. Ankomst dagen før: Kr 1.010. Sektorens oppbygging og ansvarsfordeling * Innføring i lover og regler med praktiske eksempler * Gravplassens ulike ele- menter og primære funksjoner * Universell utforming * Oppdatering av kartverk * Grunnforhold og drenering * Gravregister * Praktisk tilrettelegging for urne- og kistegravlegging * Feste av grav * Gravminner * Gravstellsavtaler * Håndtering av gravminner – graveiers og forvalters ansvar * Grunnleggende om kulturminneforvaltning og vern * Nye gravferdsformer/trender i gravferdsforvaltningen * Etikk og verdighet * Seremonielle og praktiske forhold ved gravferd og urnenedsettelse * Befaring FAGDAG FOR KREMATORIER Tid og sted: Møteavgift: Dagpakke: Overnatting: Tema: 1. og 2. desember, Scandic Gardermoen Hotel, Gardermoen Kr 2.000 for medlemmer, 2.500 for ikke-medlemmer Kr 1.290 for lunsj og kaffe i to dager. Kr 2.280 for enkeltrom med full pensjon. Mer info kommer senere, følg med på nettet. Kirkegården nr. 2 - 2015 ) Målgruppe: Påmelding: Tid: Sted: Møteavgift: Dagpakke: Hotellrom: Tema: 23 Avsender Norsk forening for kirkegårdskultur, Sagodden 3760 Neslandsvatn Fagforbundet for deg som jobber på kirkegård Fagforbundet er ledende arbeidstakerorganisasjon i KA-området og i kommunal sektor. Vi deltar aktivt i ulike fora der gravferdssektorens utfordringer blir drøftet og avgjørelser blir tatt. Som landets største fagforbund, med nærmere 340 000 medlemmer, har vi politisk innflytelse. En solid kommuneøkonomi er grunnlaget for offentlige tjenester og arbeidsplasser av god kvalitet innenfor gravferdssektoren. Vi ønsker å styrke det offentlige forvaltningsansvar for gravferdssektoren. Fagforbundet mener: Det er nødvendig å sikre at alle får de tjenestene de har behov for, på en likeverdig måte. Tilgang på tjenester må ikke avhenge av den enkeltes evne til å betale for seg. Enhver har rett til fri grav der de bor og alle skal være sikret en verdig gravferd ved livets slutt. Det fysiske arbeidsmiljøet må bli bedre for de som jobber på kirkegårdene Arbeidsgiver skal legge til rette for å ta relevant fagbrev. Fagforbundet jobber for at ingen skal diskrimineres ved ansettelse eller ved utøvelse av jobb på grunn av kjønn, seksuell legning, politisk, sosial, eller etnisk tilhørighet. Vi har fagforeninger i alle landets kommuner og 17 000 tillitsvalgte. Flere gode grunner til å velge Fagforbundet: Egen faglig arbeidsgruppe (FAG Kirke- og gravferd) som blant annet har utarbeidet en håndbok for arbeidsmiljø Medlemsfordeler gjennom LO-favør, deriblant Norges beste innboforsikring Stipendordning for etter- og videreutdanning Fagbladet i posten åtte ganger i året Foto: Jan Lillehamre Spørsmål? Kontakt Fagforbundets Servicetorg tlf. 815 00 040, eller e-post: [email protected] Du kan også melde deg inn per SMS: Send kodeord Fagforbundet medlem til 1980
© Copyright 2024