innhold - Svart på Kvitt SA

INNHOLD
(Foto: Alf Bergin)
)
NYE GRAVSKIKKER: Hans Hadders fra Høgskolen i Sør-Trøndelag, forsker på hinduers og
sikhers kremasjonspraksis i Norge.
Redaksjonsutvalg 2015:
Ansvarlig redaktør:
Alf Bergin
Ishallveien 24
4021 Stavanger
Mobil: 91 88 75 75
E-post:
[email protected]
Design:
Svart på Kvitt SA
Trykk:
Side 10
(Foto: Alf Bergin)
Åse Skrøvset
[email protected]
Synnøve Haugstad Sira
[email protected]
Arne Eggen
[email protected]
Bjarne Kjeldsen
[email protected]
GJENBRUK I FREDRIKSTAD:
Kjell Brevik er kirkegårdsformann på Kråkerøy i Fredrikstad. Der anbefaler de gjerne
mulighetene ved gjenbruk av
gravminner på kirkegården.
INFORMASJON PÅ NETTET:
Nettsider har blitt en viktig kilde
til informasjon. Hva kan gravplassforvaltningen gjøre for å informere
publikum på en god og hensiktsmessig måte?
Side 14
Molvik Grafisk, Bergen
Opplag: 1300
Side 6
OPPLAGSKONTROLLERT
Årets fagdager skal arrangeres i
Bergen. Dette bildet er hentet fra
Møllendal kirkegård, som skal
besøkes under fagdagene.
(Foto: Gravplassmyndigheten i Bergen)
QR-KODE:
Skann denne
koden på din
mobiltelefon,og
du finner den
digitale utgaven
av Kirkegården.
2)Kirkegården nr. 2 - 2015
2
3
5
6
8
9
10
11
14
16
18
20
22
23
Innhold
Leder
Spør gravplassrådgiveren
Enkelt med info på nett
FAGUS spørsmålsbank
Fullt til Spania
Hinduisk gravskikk
«Underveis» med Inger Strand
Gjenbruk av gravminner
Bygde murer av gamle gravminner
Evig hvile i katedralen
Fagdager i Bergen
Styrets hjørne
Planlagte kurs i 2015
LEDER
Gjenbruk satt i system
)
I plankebyen Fredrikstad har gravplassforvaltningen satt gjenbruk i system. Og hva gleder
ikke et gravplasshjerte mer, enn at man bretter
opp skjorteermene og formidler til publikum at
gjenbruk av gravminner er et ypperlig alternativ.
Ikke nok med at de har satt dette i system. På Leie
gravlund har de også satt av et gravfelt der de har
vernet gravminnene. Her kan folk få sin grav, under
forutsetning av at de benytter det gamle gravminnet.
Og det er akkurat slike tanker vi mangler i
kongeriket. Vi har et vell av gravplasser. Vi er alle
skjønt enige om at epoken med stresskofferter i
linje etter linje, burde få avløsning. Da er gjenbruk
et ypperlig utgangspunkt. Ikke nok med at man
miljømessig vil ha en stor fortjeneste, man vil
også få en estetisk varierende og pen gravplass.
Sist, men ikke minst er man på denne måten med på
å holde i hevd et gammelt håndverk. Stenhoggerne
er en yrkesgruppe under sterkt press. Fra østen
kommer det gravminner i alle fasonger. Mange
utfordrer de estetiske rammene på gravplassene.
Og hvordan kan man så gå fram overfor
pårørende med et slikt tilbud om gjenbruk?
Jeg sier bare: Veien blir til «Underveis».
Lag en plan, se på mulighetene på akkurat din
gravplass. Kanskje må de lokale vedtektene justeres
litt. Jeg er sikker på at det finnes muligheter.
Store muligheter.
Media er en viktig aktør som kan brukes. Skap
debatt! Gjør som Inger i Trondheim som er
denne utgavens profil: Still opp og delta. Sett
kirkegårdsforvaltningen på dagsordenen. Det finnes
i dag et vell av muligheter, temaer og idéer som
burde formidles til publikum. Og det kan gjøres
med en mer offensiv holdning overfor media.
ALF BERGIN
Ansvarlig redaktør
www.kirkegaardskultur.no
Utgivelser tidsskriftet Kirkegården – 2015:
Kommuner, kirkelige fellesråd, menighetsråd, bedrifter, organisasjoner og
privatpersoner kan være medlem.
Fagbladet Kirkegården
utgis av:
Norsk forening for kirkegårdskultur. Årgang: 46
Redaktør:
Alf Bergin
Tlf.: 91 88 75 75
E-post:
[email protected]
Abonnement og medlemsskap:
Norsk forening for kirkegårdskultur,
Sagodden, 3760 Neslandsvatn.
Tlf: 35 99 45 74
Epost: [email protected]
Annonser:
Bjarne Kjeldsen
Tlf: 97 75 83 97
E-post: [email protected]
Medlemskontingent 2015:
Personlege kr 295,(inkl. 1 abb. Kirkegården)
Selskap, råd og organisasjoner kr 905,(Inkl. 2 abb. Kirkegården)
Kirkelig fellesråd og kommuner:
inntil 10 000 innbyggere kr 1.425,(inkl. 3 abb. Kirkegården)
10 000 – 25 000 innbyggere kr
2.975,- (inkl. 5 abb. Kirkegården)
25 000 – 100 000 innbyggere
kr 5.935,- (inkl. 10 abb. Kirkegården
over 100 000 innbyggere kr 11.865,inkl. 20 abb. Kirkegården
Medlemskap kommune:
kr 1.425,- (inkl. 3 abb. Kirkegården)
Ekstra-abonnement utover antall
inkludert i kontingent kr 240,- pr stk.
Bruk av Kirkegårdens redaksjonelle stoff,
er ikke tillatt uten særskilt avtale.
Følgende tidsfrister gjelder for de tre neste
utgavene av Kirkegården:
Nr. 3 - 2015:
Frist for annonser:
Tirsdag 18. august
Frist for artikler/bilder: Tirsdag 25. august
Utgivelse:
Uke 40
Nr. 4 - 2015:
Frist for annonser:
Tirsdag 13. oktober
Frist for artikler/bilder: Tirsdag 20. oktober
Utgivelse:
Uke 48
Nr. 1 - 2016:
Frist for annonser:
Tirsdag 02. februar
Frist for artikler/bilder: Tirsdag 09. februar
Utgivelse:
Uke 13
Med forbehold om mulige endringer!
Kirkegården nr. 2 - 2015
)
Norsk forening for kirkegårdskultur er
en ideell organisasjon som arbeider for
å fremme kirkegårdskulturen i Norge.
Dette gjøres blant annet gjennom utgivelse av bladet «Kirkegården» og andre
trykksaker til praktisk hjelp. Norsk
forening for kirkegårdskultur driver
også med utstrakt etterutdanning gjennom kurs og konferanser.
Tidsskriftet Kirkegården utgis av Norsk forening for kirkegårdskultur, med fire nummer per år. Redaksjonen tar
gjerne i mot ytringer som ønskes presentert i bladet. Disse
kan sendes til redaktøren:
[email protected]
3
Postboks 4086, Gulskogen, 3005 Drammen • Tel.: 32 89 66 66 • www.pkm.no
Yanmar
minigraver:
Gravemaskiner
fra 0,8 – 10 tonn.
• Klippebredde 112, 132 og 152 cm.
• Bioklipp
• Kubota diesel
• Vannavkjølt og tresylindret
• Lokale servicepartnere
• Ca. 100 solgte maskiner
til kirkegårdsdrift
KramerAllrad:
Hjullaster/redskapsbærer til
allsidige oppgaver:
• Snørydding
• Jordskuffe
• Pallegaffel
• Feiing
• Lasting/lossing
• Tilhenger
• Batteripakker rygg fra 3,6 kg.
• Sakser, hekksakser, sager,
stangsager, trimmere,
kultivator og blåser.
Stadig nye verktøy
under utvikling.
Se: www.pellenc.com
H&H Maskin A/S
Årvollskogen 40, 1529 Moss
Tel.: 69 26 22 22, mob.: 90 06 29 84
www.hh-maskin.no
E-post: [email protected]
Grunnsokkel
4)Kirkegården nr. 2 - 2015
Profesjonalle
skjøtselsredskaper
STILRENT OG MODERNE PYNTEUTSTYR I KOMBINASJON MED STÅL,
EIK OG AKRYL. KAN KOMBINERES
ETTER ØNSKE OG BEHOV BASERT
PÅ SAMME SOKKEL.
Jan Erik Naley på
tlf. 951 02 600
www.begravelsesmateriell.no
www.begravelsesbil.no
[email protected]
Gravplassrådgiver,
Åse Skrøvset
SPØR
gravplassrådgiveren
Dette er Kirkegårdens spalte, der
grav-plassrådgiver, Åse Skrøvset,
belyser spørsmål hun har mottatt fra
forvaltninger rundt omkring i landet.
Har du spørsmål som angår lovverk, forskrifter eller andre praktiske ting som du
lurer på, kan disse henvendelsene sendes
direkte via e-post til Åse Skrøvset. Hennes
e-postadresse er: [email protected].
NÆRINGSVIRKSOMHET: Av hensyn til likebehandling og konkurranse bør alle aktuelle aktører ha
samme mulighet til å drive næringsvirksomhet på gravplassen. Dette illustrasjonsbildet er hentet fra Nordisk
kongress i Oslo 2013, der det var utstilling med NFKs samarbeidspartnere.
(Foto: Alf Bergin)
Næringsvirksomhet på gravplassen
En gravplassforvaltning har
fått en henvendelse fra et privat
firma som ønsker å tilby tjenester
med gravstell på gravplassene i
kommunen. Gravplassforvaltningen
tilbyr gravstell selv, og ønsker i
utgangspunktet ikke flere aktører.
I de lokale vedtektene ligger det bestemmelser
om at næringsdrivende som ønsker å drive
virksomhet på gravplassen skal innhente
tillatelse fra gravplassforvaltningen.
Videre står det at tillatelsen kan
tilbakekalles dersom vedkommede ikke
retter seg etter de regler som gjelder.
Gravplassforvaltningen spør om de kan nekte
noen å tilby gravstell på gravplassen. De lurer
også på hvilke regler som kan legges til grunn
for denne typen virksomhet.
Svar:
Gravferdsforvaltningen kan ikke uten
videre nekte et firma å tilby slike tjenester.
Når gravplassforvaltningen selger gravstell
er det en forretningsvirksomhet og ikke
en del av den offentlige forvaltningen. Av
hensyn til likebehandling og konkurranse
bør alle aktuelle aktører ha samme mulighet
til å drive virksomhet på gravplassen.
Gravplassforvaltningen kan altså ikke
uten videre nekte noen å tilby gravstell på
gravplassene, men det kan settes som vilkår
for tillatelsen at de følger de reglene som
gjelder. Reglene må være rimelige slik at alle
konkurrentene har like forutsetninger.
•
•
•
Hvorvidt det kan brukes vann fra kraner på
gravplassen til vanning
Forbud mot reklamering for tjenester på
informasjonstavler ved gravplassen
Hvorvidt det skal varsles på forhånd/
rapporteres i etterkant ved utført arbeid
Det bør også etableres gode rutiner
i forbindelse med kistebegravelser
og urnenedsettelser, herunder
varsling og arbeidsstans.
Når det gjelder tillatelsen så bør
det også framgå hvilket arbeid den
er gitt for, hvilke gravplasser den
omfatter og hvilken tidsperiode.
Det står for øvrig en del om dette
i NOU 2014:2 Lik og likskap
kap. 7.6.1 Sal av gravstell.
Regler for virksomheten kan omfatte:
•Arbeidstid
• Tillatelse til kjøring
• Opprydding etter utført arbeid
(avfall og eventuelle overskuddsmasser)
www.kirkegaardskultur.no
)
Kirkegården nr. 2 - 2015
5
Enkelt med info
Jönköping
22
– 24
september
ILLUSTRATION: ANNEFRID SJÖMAN
september
2015
2015
Elmia Park – messen med
grønne verdier i fokus!
Her vises produkter innendørs og ”in action”
utendørs sammen med konkurranser,
forelesninger, inspirasjonsmiljøer.
Alt innen grøntarealer og utemiljøer!
I år blir messen også en del av en større arena;
”Den bærekraftige byen”. Her diskuteres fremtidig
byutvikling og byens grøntarealer.
Velkommen til Jönköping,
22.–24. september 2015.
g
gsbillett allerede i da
an
ng
in
is
at
gr
n
di
Hent ut
koden kod A100935
elmia.se/park Oppgi
Vi samarbeider med Maskinleverantörernas grönytesektion,
Swedish Greenkeepers Association (SGA) og Svenska Golfförbundet (SGF).
6)Kirkegården nr. 2 - 2015
ASKER: Nettsidene for kirkegårdene i Asker har eksistert i cirka ti år. For tre år
siden ble de fornyet og oppfrisket.
– Jeg merker det er færre telefoner. Det kan være at folk
finner informasjonen de leter etter på nettsiden vår og
ikke trenger ringe oss, sier Torkil Bråthen ved kirkegårdskontoret i Asker.
Kirkegårdene i Asker har allerede
hatt egne nettsider en ti års tid.
For tre år siden ble de fornyet, og
designet frisket opp. I år lanserte
også Gravplassmyndigheten
i Bergen egne nettsider.
Informasjon lett tilgjengelig
– Vi ser at det er et stort
behov for informasjon blant
publikum. Derfor vil vi nå
befolkningen med informasjon
allerede før de trenger den, sier
Anne Bjordal Jønsson, leder av
Gravplassmyndigheten i Bergen.
Det er på internett folk flest
leter etter informasjon. Da er det
naturlig at også alt man trenger
å vite om rutiner rundt dødsfall
og begravelser, er tilgjengelig
på datamaskinen hjemme. I
sorgprosessen kan det være
vanskelig å ta til seg objektiv
informasjon man mottar muntlig
via telefon eller i ekspedisjon.
I Bergen har flere klagesaker
bunnet i at publikum ikke har
hatt nok informasjon. Jønsson
håper de nye nettsidene kan
bidra til færre slike klagesaker.
Kirkegården beklager
I vårt forrige nummer av vårt fagblad, hadde
artikkelen til Helge Klingberg fått feil tittel. Hans
artikkel tok for seg de rike gravminnetradisjonene
i Hamar bispedømme, og vi beklager feilen.
Korrekt tittel skulle henspeile dithen og hadde ordlyden:
Hamar: Bispedømmet med de rike gravminnetradisjonene
Dette var korrekt gjengitt i undertittelen til artikkelen. Noen
andre korrigeringer er også gjort, og artikkelen er nå lagt ut på
foreningens nettsider. Den linken finner du under her:
http://kirkegaardskultur.no/2015/04/07/4365/
Alf Bergin
-red.-
på nett
Linker til
nettsidene
BEDRE INFO: – Vi
har egne nettsider for å gi
publikum et bedre informasjonstilbud, sier Arne Eggen,
driftssjef i Asker kirkelige
fellesråd. (Foto: Privat)
Kirkegårdene i Asker:
www.askerkirkegard.no
Gravplassmyndigheten
i Bergen:
www.gravplass.no
BERGEN: Her er
forsiden på nettsidene til
gravplassmyndighetene
i Bergen.
Hun håper de nye nettsidene
også vil redusere behovet for
direkte kundehenvendelser,
slik de opplever det i Asker.
– Informasjonen har vært
vanskelig tilgjengelig. De aller
færreste slår opp i Lovdata for å
lese i Gravferdsloven, sier Jønsson.
Flere funksjoner
Det er ikke bare pårørende som
har nytte av de nye nettsidene.
Oversikten over kommende
seremonier brukes av både
begravelsesbyrå, blomsterhandlere
og aviser. Både på Bergens
og Askers nettsider listes alle
seremonier opp med navn på
avdøde, samt tid og sted for
seremonien. Det er kun de
som reserverer seg mot slik
oppføring, som er ikke med.
lenger trenger kontakte oss når
de lurer på noe, sier Jønsson.
– Jeg vet at begravelsesbyråene
bruker lista for å sjekke når
det er ledig seremoniplass,
sier Arne Eggen, driftssjef i
Asker kirkelige fellesråd.
Men lederen for
Gravplassmyndigheten i Bergen
har større ambisjoner for
nettsidene enn at de kun skal gi
informasjon. Hun ser også for seg
framtidige nettbaserte tjenester.
I Asker er det også mulig å
finne et gravsted ved å søke på
navn, noe Eggen tror fører til
færre telefoner fra publikum.
Vil utvikle nettsiden
– Det var ikke noe stort steg å få
egen nettside. Det krever heller
ikke mye ekstraarbeid. Tvert i
mot. Jeg regner med at enklere
tilgang til informasjon vil lette
arbeidet vårt fordi publikum ikke
BRUKES: – Jeg har ikke
fått direkte tilbakemeldinger
fra publikum på nettsida
vår, men inntrykket mitt
er at den brukes, sier Torkil
Bråthen ved kirkegårdskontoret i Asker. (Foto: Alf Bergin)
– Kanskje blir det til og med
mulig å velge seg et gravsted
hjemmefra, slik man gjør i dag når
man velger flysete? under hun.
NATURLIG: – Alle offentlige instanser og etater
legger ut informasjon på
internett. Da var det naturlig
at også vi gjorde det, sier
Anne Bjordal Jønsson, leder
av Gravplassmyndigheten i
Bergen. (Foto: Kristin Rolland)
Tekst:
KJETIL S. GRØNNESTAD
[email protected]
Bli kjent
med NFKs
nettsider
bemerkninger slik at vi kan gjøre sidene så
gode som mulig. Er det noe du savner, hører
vi gjerne fra deg.
E-postadressen er:
[email protected].
Kirkegården nr. 2 - 2015
)
Kirkegårdsforeningen ønsker at du skal finne
den nyttige og relevante informasjonen om
kirkegårdskultur på vårt nettsted:
.
Vår oppfordring er klar – bruk sidene og
kom gjerne med konstruktive og kritiske
7
Faglig utviklingssenter
for grøntanleggssektoren
Ved å abonnere på FAGUS Rådgivning får du direkte tilgang til
våre fremste forskere og fagfolk på utemiljø. De hjelper deg å løse
konkrete og praktiske utfordringer i ditt daglige arbeid. Rådgivningstjenesten er enkel og du kan bruke tjenesten så ofte du vil. Les
mer på www.fagus.no.
Fra FAGUS Spørsmålsbank
Hvordan unngå gnagskader?
også holde mus borte fra plantene.
Spørsmål: Vi har overtatt et anlegg hvor musene
har hatt fest i vegetasjonen i løpet
av vinteren. Finnes det noen planter
som er mindre utsatt for gnagere?
Her er andre forebyggende
tiltak mot mus:
• Hold jorden fri for ugras og annen
vegetasjon
Svar: Musegnag kan forekomme hele året,
men det er spesielt i vintermånedene når
tilgangen på mat er knapp, at det kan
gå hardt ut over plantene. Risikoen for
musegnag er større dersom det er snødekke i
lengre tid, eller jorden er dekket av
(u)gras eller bunndekke omkring stammen.
Det er særlig markmus som forårsaker disse
skadene.
I løpet av sommerhalvåret (april-oktober)
kan markmus få 3-7 kull med opptil 5-11
unger i kullet. Det finnes ingen fullstendig
liste over planter som er mindre utsatt for
musegnag, men i løpet av en vinter med
stor musebestand kan det først og fremst
gå hardt ut over barken på løvtrær som osp,
rogn, or, ask, hassel og selje. Dessuten liker
markmusa nyperose, slåpe, bringebær og
andre urteaktige planter. Mus foretrekker
løvtrær og -busker framfor granplanter,
men de spiser det meste ved mangel
på føde. Syrin og hegg blir imidlertid
sjeldent angrepet av mus (iflg. forum for
«hagegale»). Keiserkroneløk, mynteblader
og hvitløk (rundt/i plantefeltet) skal
8)Kirkegården nr. 2 - 2015
• Fjern snø (eller tråkk snøen) tett inntil
stammen/rothalsen på plantene
• Beskytt den nederste delen av stammen
med finmasket ståltrådnett
• Rovdyr som f.eks. katter og rovfugler
begrenser museangrep
• Dekkmaterialer (halm, blader, m.v.) må
ikke ligge inntil stammen
• Barrierer (som f.eks. metallplater med
avrundet øvre kant) kan beskytte
plantene/bedet
• Anvend eventuelt musefeller/åte på steder
som er skjult for barn og andre dyr
(fellene bør sjekkes/tømmes daglig).
Besvart av FAGUS-Rådgiver Anette Sundby
Busker og hekker i Østfold
Spørsmål:
Jeg planlegger et anlegg ved kysten i Østfold.
Her skal jeg både ha noen formklipte hekker
og friere buskgrupper. Det kommer til å
være et rekkverk og en lav mur i mellom
stranden og plantene. Jeg har tenkt på bøk,
alperips eller barlind til hekkene. Egner disse
seg? Til buskgruppene er jeg litt usikker. Det
skal være en romantisk hage, med blomster
og dufter. Vi ønsker endel syrin og ulike
rosebusker. Har du noen du kan anbefale?
Svar: Eg meiner alle dei tre som du har vurdert
til klipt hekk (bøk, alperips og barlind) skal
kunna brukast. Av barlind er Taxus media
‘Hilli’ en sort me brukar mest som hekk.
Den er opprettvaksande, har lite bær og
er frodiggrøn. Av bøk er det vanleg bøk,
Fagus sylvatica som vert brukt. Dette er også
ei god hekkplante. Alperips er robust og
hardfør, men eg synest ikkje den gjer eit like
«stramt» hekkpreg som dei to andre. Men eg
meiner du kan bruka dei alle.
Av syrin er det mange både arter og sortar
som kan brukast. Eg likar sjølv godt arten
Syringa vulgaris. Denne er ikkje så kraftig
i fargen som mange av sortane, men den er
frodig, luktar godt og veks godt. Av sortar
brukar vi mest sortane ‘Andanken av Ludvig
Spath’ (raudfiolette duftande blomar) og
‘Mme Lemoine’ (store kvite doble duftande
blomar). Det er S. vulgaris med sortar som
folk flest forbind med syrin både på grunn
av blomen og duften. Av roser er det mange
å velga i. Her kjenner eg best dei me brukar
her på Vestlandet, men til dømes ‘Robusta’
(mørk raud), ‘Chinatown’ (gul), ‘Westerland’ (guloransje) og ‘Romanze’ (mørkt
rosa) er buskroser som er gode
på austlandet.
Besvart av FAGUS-Rådgiver Harald Olav Aksnes
Fullt til Spania
Kun ei uke etter invitasjonen ble sendt ut,
var alle kursplasser besatt.
Det er rekordtidlig.
Det er kurset «Administrasjon av gravplass», som arrangeres 1. – 6.
november på El Campanario hos Sjømannskirka på Costa del Sol,
som falt i smak. Deltakere fra Vestvågøy og Røst i nord til Stavanger
og Bamble i sør, har meldt seg på. Utenom administrering av norske
gravplasser, skal de også lære om rutinene ved dødsfall i utlandet. En
ekskursjon dedikert spansk kirkegårdskultur, blir det også plass til.
Spesielt populært
Ifølge Synnøve Haugstad Sira i Norsk forening for kirkegårdskultur
(NFK), er det spesielt at kurs i november blir fullbooka allerede i april.
– Deltakerne melder seg på ikke bare for å få en tur til varmere
klima. Det er først og fremst fordi programmet er interessant. Slike
opphold langt hjemmefra, der de er sammen med kollegene hele
tida, gir også en ekstra sosial dimensjon til kurset. Dessuten er
det ikke dyrere å delta på kurs i Spania enn i Norge, sier hun.
Dette er fjerde gang siden 2006 at Norsk forening for
kirkegårdskultur arrangerer kurs i Spania.
Her finner du oversikt over NFKs kurs:
http://kirkegaardskultur.no/kurs-fagdager/
EKSKURSJON: Gravlundsjef Per Øyvind Skrede fra Stavanger, var en av deltakerne
under fjorårets Spaniakurs. Her fra ekskursjon til Mijas cementario.
(Foto: Synnøve Haugstad Sira)
Rehabilitering av kirkegårder og gravlunder
- en miljøvennlig og kostnadsbesparende prosess
Flere ønsker fellesgrav
I nært samarbeid med norske myndigheter og forskningsmiljøer har vi utviklet en metode for å løse problemet
med plastgraver og adipocere i leirholdig jord.
Navna minnelund blir stadig
mer populært. De siste årene
har 500 fått slikt gravsted i
Trondheim.
Vi har utviklet en skånsom prosess, med høye krav til
sikkerhet og miljø. Metoden er patentert i en rekke
europeiske land.
– Vi merker at felles
minnelunder har blitt populære.
På Moholt kirkegård har vi nylig
åpnet en tredje minnelund på
grunn av økt pågang etter denne
NAVNA MINNELUND:
typen gravsted, sier plan- og
anleggssjef Torhild Hovdenak i Moholt kirkegård
Kirkelig Fellesråd i Trondheim. i Trondheim.
- Metoden kan være til nytte for kommuner som ønsker
å gjenbruke kirkegårder og gravlunder.
Vi muliggjør gjenbruk
Kirkegården nr. 2 - 2015
)
Kontakt oss for nærmere informasjon
Telefon: 90 51 01 10 - [email protected] - www.nomias.no
Det planlegges flere navna minnelunder i Trondheim. De
skal ha plass til nærmere 2000 døde.
Kilde: ABC Nyheter
9
Stemplingskasse
Sandwich og Aluminium
Leveres i fire høyder
60 cm, 90 cm, 120 cm, 140 cm
Innvendig bredde: 86 cm
Innvendig lengde: 225 cm
Våre populære
Selvvanningskasser
Kan og
så
levere
s
etter ø
nsket
mål
Leveres i flere størrelser
Be om referanseliste
Mobilplant selvanningskasser,
”klassens største vanntank”
Tlf: 69 24 49 40
e-post: [email protected]
www.bentzenas.no
Hinduisk
gravskikk
– Det var den lokale
hinduiske menigheten som
kontaktet oss med ønsket
om et eget hindugravfelt
på Jåttå. Foreløpig er
ingen av urnegravene i
dette gravfeltet brukt,
forteller Per Øyvind Skrede,
gravlundssjef i Stavanger.
Brennes på bål
Tradisjonelle hinduiske
begravelsesriter avviker en
del fra de norske. Innen 24
timer etter dødsfallet skal en
voksen avdød hindu legges
på likbål. Flammene skal
tennes av eldste sønn. DeretHINDUISK I STAVANGER: Hans Hadders
ter skal asken spres utover
på Norges første hinduiske gravfelt. rennende vann. Den hellige
elva Ganges er mye brukt til
askespredning.
Unntaket for kremering er små barn som ikke har gått
gjennom ritene for å bli tatt opp i hindusamfunnet, og
munker som har valgt å tre ut av samfunnet. De blir begravd.
I dag har de fleste større indiske byer moderne krematorier.
Askespredning i Norge?
Etter at hindufeltet på Jåttå åpnet, ga departementet adgang
til at askespredning kan skje flere steder enn før. Blant annet
i elver og vassdrag med tilstrekkelig øde preg.
– Framtidig revisjon av gravferdsloven vil kanskje
åpne for at askespredning for hinduer blir mer
vanlig også i Norge, enten det blir i elv, foss eller i
rennende vann inne på gravplassen, sier Skrede.
NOU 2014: 2 Lik og likskap foreslår at det skal
åpnes for askespredning på gravplassen.
www.emperi.no
333 70 700 - 905 70 700
[email protected]
Norsk Emperi, Søndre Allè 7, 3122 Tønsberg
10)Kirkegården nr. 2 - 2015
Forskningsprosjekt
I Norge var det i 2014 registrert 7 382 personer tilknyttet
et hinduisk trossamfunn med offentlig støtte. Tallet er
lavt, men hadde økt med 42,6 prosent fra 2010. Med en
relativt ung befolkning, og med en praksis der avdødes
aske antakelig i stor grad sendes til opprinnelig hjemland
for å spres utover en elv der, har askespredning i Norge,
eller begravelse av hinduer, så langt ikke vært noen stor
problemstilling. Men innvandrerbefolkninger påvirkes
av landet de slår seg ned i. Generasjonene som er født
i Norge, kan ha andre preferanser enn sine foreldre.
Som første norske gravlund med eget felt
for hinduer, ble Jåttå gravlund åpnet i
2012. Så langt er imidlertid hindugravfeltet ikke brukt.
«Underveis»
(fra venstre), Per Øyvind Skrede og Svein Bergsagel (driftsleder på Jåttå gravlund),
(Foto: Alf Bergin)
I England, med en langt større hinduisk befolkning
enn Norge, skal Themsen være vanlig å bruke
til askespredning etter hinduisk kremasjon.
Dette skal Hans Hadders fra Høgskolen i Sør-Trøndelag
(HiST) forske på i prosjektet «Hvordan hinduers og
sikhers kremasjonspraksis er tilpasset og endret i Norge».
Prosjektet er et samarbeid mellom HiST, Stiftelsen
Kirkeforskning (KIFO) og Kulturhistorisk museum
(KHM) ved Universitetet i Oslo. Et samarbeid er også
etablert med det internasjonale forskningsprosjektet
«Unity in Diversity. Cremation in European Identity».
Tekst:
KJETIL S. GRØNNESTAD
[email protected]
Foto:
ALF BERGIN
[email protected]
med Inger
– Telefonen ringte en dag på vei hjem fra
jobb. NRK ønsket å lage en film om livet
på kirkegården. Allerede neste dag var reporteren på plass og Inger fikk sin ilddåp
foran kamera med mikrofoner, lys og lyd som
ramme for TV–serien «Underveis» som NRK
sendte i fjor vinter.
å
Kirkegården nr. 2 - 2015
)
– Det blir spennende å se hvordan hinduers
kremasjonspraksis blir her, sier Hadders, som var litt
overrasket over ønsket om eget gravfelt sett i lys av den
hinduiske tradisjonen med askespredning i vann.
11
PROFILEN
)
BESØK: Hyggelig
med besøk. Denne
gang er det Iwona
Marowska som
er innom for å
spørre om datteren
også i år kan få
sesongarbeid på
kirkegården.
P
lutselig var kirkegårdsleder Inger Strand på Lademoen kirkegård i Trondheim i
sentrum for kameralinsa
og reporterens spørsmål
om livet på kirkegården.
Hun hadde ikke spesielt
lang tid til å forberede seg. Det ble avtalt at
NRK skulle komme allerede neste dag. Inger
og hennes medhjelpere skulle denne dagen
grave en ny grav til en begravelse noen dager
seinere. Og det var akkurat slike bilder NRK
ønsket. – Gravearbeidet og forberedelsene
var gode bilder for NRK, sier Inger. Med
andre ord et godt utgangspunkt for å vise de
daglige gjøremål på hennes arbeidsplass.
– Vi hadde en kjempefin dag, spennende på
alle måter, forteller Inger.
Stille opp og delta
En kald januardag i 2015 og NRKs kamerateam er byttet ut til fordel for foreningens
eget fagblad. Dagene raser videre. Ett år har
gått siden NRK var på besøk. – Selv om forespørselen fra NRK kom uventet prates det fra
12)Kirkegården nr. 2 - 2015
tid til annen om media og at man skulle ønske
en bredere omtale av våre gravplasser. Inger har
et klart budskap i så måte. – Vi må tørre å vise
oss fram, vi må stille opp og delta. Vi er jo glad
i egen arbeidsplass, derfor bør det være en av
de mest naturlige ting å delta.
Pausen blir ikke lang. En dame kommer
innom. Hun oppsøker kirkegården på grunn
av datteren som hadde sesongarbeid der i
fjor. Datteren ønsker seg tilbake også denne
sommeren, for hun likte seg svært godt som
sesongarbeider på Lademoen. Inger får navn,
adresse og telefonnummer på et ark fra damen
som takker og drar hjem til sitt. – Det er alltid
morsomt når folk stikker innom og slår av en
prat, og hun var levende opptatt av sin datter
og hennes mulighet for en sommerjobb.
Meldte seg ut
Inger var i tenårene da hun begynte å tenke på
sin egen tilhørighet i statskirken. – Da jeg var
17 år tok jeg skrittet og meldte meg ut. Etter
å ha tenkt vel og lenge. Jeg har stor respekt for
folk med andre livssyn.
At jeg skulle begynne å arbeide på en gravplass
var ikke i mine tanker på det tidspunktet,
sier Inger. Hun fikk også en del reaksjoner
på at hun fortalte om sitt ståsted i NRK–
innslaget. – Ikke negativt på noen måte,
men mer som uttrykk for anerkjennelse for
at jeg turte å si noe om det. Det er jo heller
ikke noe krav i dag, at en gravplassarbeider
skal være medlem av statskirken.
– Dette er ikke meg
De første tankene som streifet henne da hun
første gang så programmet var: – Dette er ikke
meg. Man kan vel si at selvtilliten ikke var
spesielt høy rett etterpå. Det skulle ikke ta så
veldig lang tid før folk kom bort til meg og
fortalte de hadde sett meg i TV-ruta. Folk gav
honnør for vinklingen, prester uttrykte også at
det var en fin fremstilling av livet på kirkegården. Når responsen var så god økte også min
egen bevissthet om at det var riktig å delta.
Måneder etter innslaget, hender det jeg møter
folk som henviser til programmet i NRK. Og
det synes jeg er veldig morsomt, sier hun.
I flere år har Inger Strand vært aktiv
innen Fagforbundet. De er ledende
NAVNET MINNELUND: I
Trondheim var
man tidlig ut med
å tilby plass på
navnet minnelund.
Her fra Lademoen
kirkegård.
– Jeg meldte meg inn i Kommuneforbundet i
1986, og har siden den gang hatt forskjellige
verv. I dag er jeg blant annet styremedlem i
seksjon kirke, kultur og oppvekst nasjonalt,
med kirke/gravferd som fagfelt. I tillegg er
jeg representant i Fagforbundets landsstyre.
Vandring på kirkegården
Pauserommet er godt å ty til en kald vinterdag.
Varmt og godt. Denne januardagen er kald,
men når man først besøker Lademoen hører
det med en liten kirkegårdsvandring. Historisk
sett er Lademoen kirkegård fra begynnelsen av
1900-tallet. Den har gjennom årene hatt sine
utvidelser. Barfrosten er tydelig til stede og setter sitt preg på området. Langs gangveiene blir
det en del glatte ispartier.
– Der borte var det NRK gjorde de fleste
opptakene, sier Inger og peker. Vi fortsetter
imidlertid videre og passerer flere av hennes
kolleger som har sin faste arbeidsdag her. Og
hun har gode kolleger, som også fikk sin del
av oppmerksomheten i fjernsynsprogrammet.
De er en glad og sammensveiset gjeng.
Faglig påfyll
I løpet av de senere årene hender det de
pakker kofferten og drar utenlands for å
høste inntrykk fra gravplasser i andre land.
Inger synes at et faglig påfyll er viktig.
– Som regel er vi 15 – 18 stykker som
reiser, besøker eksempelvis gravplasser og
krematorier. Andre land har forskjellige
tradisjoner, og ulike ordninger for drift av
sine gravplasser. I Nederland var det for
eksempel veldig kommersielt da vi besøkte
Amsterdam, sier hun. For å finansiere disse
ekskursjonene gjør de litt dugnadsarbeid,
som for eksempel maivakthold på
Domkirkegården i Trondheim. – Likeså søker
vi om økonomisk støtte fra kirkevergen.
Dermed kan vi realisere noen reiser der faglig
påfyll og sosiale aktiviteter vektlegges.
med de kirkegårdsansatte på Lademoen.
Inger uttrykker dette veldig fint og konkret
i filmen. – De som ikke takler en slik jobb
som dette her, de forsvinner ganske fort. De
som begynner å jobbe her og trives med det,
de blir her. Vi liker arbeidet godt, vi som
arbeider her er stolte av jobben vår, og selv
legger jeg aldri skjul på hvor jeg jobber.
– Jeg stolte på NRK og teamet viste respekt
for den jobben vi gjorde. Det viste seg
at de var sitt ansvar bevisst. For meg var
det viktigste at kirkegården skulle fremstå
like vakker som den egentlig er, med fine
omgivelser og sin særegne stemning, sier
hun. Det klarte Inger Strand og hennes
kirkegårdsarbeidere på en utmerket måte.
Tekst og foto:
ALF BERGIN
[email protected]
Tilbake til Ladmoen nok en gang: NRK
fikk dele en uvanlig og spesiell arbeidsdag
Kirkegården nr. 2 - 2015
)
som arbeidstakerorganisasjon og har en
egen faglig arbeidsgruppe (FAG Kirkeog gravferd). Her er Inger aktiv. Når
Kirkegårdsforeningen har sine fagdager,
representerer Inger Fagforbundet.
13
)
et!
Nyh
AKTUELT
Redskapsvogn fra Bentzen As
Meget solid vogn for utstyr til gravplassen.
Utvendige mål: 100 x 200 cm. Maks vekt 1.500 kg.
Fullgalvanisert kraftig reol, firkantprofil.
Tlf.: 69 24 49 40
E-post: [email protected]
www.bentzenas.no
LYNRASKE SØK PÅ ALLE
DINE GRAVLAGTE VED
HJELP AV IPHONE, IPAD
ELLER IPOD TOUCH
Gjenbruk av gravminner:
Vinn-vinn-situasjon
– De som ønsker et framtidig gravsted her, er nødt
til å bruke de gamle gravminnene på nytt sier
Mona Vauger på Leie gravlund i Fredrikstad. Her
har hun arbeidet i 12 år. Et eget gravfelt med sine
særegne gravminner er satt av til gjenbruk. Og
gjennom godt samarbeid med Tore Magnussen i
Fredrikstad Sten- og monumentforretning er dette
blitt en vinn–vinn–situasjon for alle parter.
Gratis for alle brukere av
gravferdssystemet
ecclesia.tab for web
Ring 07316 for kundestøtte
14)Kirkegården nr. 2 - 2015
Først og fremst beholder den mer enn 100 år gamle gravlunden
sitt særpreg. Her er det gamle og nye gravfelt i skjønn
forening. Man finner svunne tidsepoker med sine særpreg.
Dette gravfeltet er blant de første som ble tatt i bruk på
gravlunden. – Nå er det vernet og bærer preg av gamle, men
kvalitetsmessig svært gode gravminner. Her dominerer store
gravminner i tre deler. Foruten hovedelementet i sentrum er
det «vinger» på hver side. Hvis det fortsatt finnes festere til
disse gravstedene, tar vi kontakt med dem for å avklare videre
VERNET
GRAVFELT:
Mona Vauger og
Tore Magnussen
ved det vernede
gravfeltet på Leie
gravlund i
Fredrikstad.
å
OBELISK:
Denne obelisken på
gamle Glemmen
kirkegård skal
snart klargjøres
for gjenbruk, og
tilbakeføres til
gravlunden.
å
skjebne. Å foreta slik gjenbruk av gravminnene må være greit
og uten innvendinger fra eventuelle festere, sier Vauger.
Kostbart
For mange pårørende er det ofte en kostbar affære når en av de
nærmeste går bort. På toppen av det hele kommer gravminnet.
Slik gjenbruk er imidlertid en mulig framgangsmåte. Dette
er bra på mange måter. Ikke minst når det gjelder ivaretakelse
av et allerede hardt prøvet miljø. Gravfeltet ligger også fint til
i en skråning der man i utkanten har oversikt over store deler
av gravlunden. Dermed bidrar også pårørende til å gjenbruke
de kulturmessige «skattene» disse gravminnene representerer.
Stenhoggeren
Til slutt er det Tore Magnussen som gjør jobben. Han driver
Sten- og monumentforretningen som gjennom mange år
har vært en godt renommert familiebedrift. Han sliper
vekk den eksisterende teksten, pusser opp gravminnet,
påfører nye navn og setter det tilbake på gravstedet. – Det
er flere gravplasser i Fredrikstad som tilbyr denne løsningen,
noen ganger gjør jeg jobben på det aktuelle stedet, andre
ganger tar jeg med meg gravminnet til våre lokaler. For
meg er det siste det enkleste, da jeg har alle nødvendige
hjelpemidler der. Det avhenger naturligvis litt av den fysiske
plasseringen på gravlunden, og ikke minst hvor stort og tungt
gravminnet er. Vi har imidlertid svært godt samarbeid med
forvaltningen, så vi løser det meste, smiler Magnussen.
Kulturminner
Dette er en løsning som har et stort potensiale i
gravplassforvaltninger rundt omkring i landet. Det er en
fremgangsmåte som bør ha stor interesse og være et eksempel
til etterfølgelse. Gjenbruk burde vært satt i system. – Vi har
i løpet av de siste årene hatt fem–seks tilfeller der pårørende
har valgt denne løsningen. Noen ganger kan det være
utfordrende med litt detektivvirksomhet for å finne fram
til festerne. Spesielt hvis graven er slettet og gravminnet
fortsatt eksisterer. Vi gjør i alle fall vårt ytterste for å finne
fram til eventuelle gamle festere, avlsutter Mona Vauger.
Tekst og foto:
ALF BERGIN
[email protected]
å
Kirkegården nr. 2 - 2015
)
for alle parter
15
Anleggsgartner
helst med maskinførerbevis
Bærum kommune, gravplassavdelingen i
Natur og idrett søker etter anleggsgartner.
Det ønskes maskinførerbevis fordi du skal være
en del av graverteamet på gravplassene våre.
Hovedarbeidssted vil være Haslum kirkegård,
men du må være fleksibel til å kunne jobbe
på de andre gravplassene ved behov.
Søknadsfrist: 17. august 2015
Ref.nr: 2660511742
Se fullstendig utlysningstekst og link til søknad:
www.baerum.kommune.no/jobb
Akkreditert etter EN ISO/IEC 17025
AKKREDITERT PRØVETAKING, ANALYSE
OG RAPPORTERING AV UTSLIPP TIL LUFT
Applica Test & Certification AS bistår med kartlegging av
utslipp til luft og foretar akkrediterte utslippsmålinger for alle
typer virksomheter i Norge. Målingene gjennomføres etter
gjeldende nasjonale og internasjonale standarder.
Ta kontakt for mer informasjon og tilbud!
www.applica.no
16)Kirkegården nr. 2 - 2015
[email protected]
Mange steder i landet står det rekke på rekke med
gamle gravminner som forvaltningen lagrer. Leif
Holt i Fredrikstad syntes det var sløsing av ressurser
at gamle, flotte gravminner som ble fjernet, skulle
kjøres til knuseverket.
Kråkerøy kirkegård i Fredrikstad har mange og flotte
kirkegårdsmurer. Ikke bare som en omkransing av kirkegården,
men også innenfor, blant annet rundt driftsbygningen.
Der var Leif Holt kirkegårdsformann de siste ti årene av
sitt yrkesaktive liv. Nå er det seks år siden han gikk over til
pensjonistenes rekker. Han kom med idéen om å bruke noen
av de gamle gravminnene som utgangspunkt for disse murene.
– Det var jo ikke noe hokus-pokus. Vi sendte av gårde
gamle og pene gravminner til knuseverket. Der de ble knust og
gjenbrukt til noe helt annet. Jeg stilte spørsmålet hvorfor vi ikke
kunne bruke dem til noe nyttig selv?
Bygde murer
av gamle gravminner
KIRKEGÅRDSMURER: Leif Holt
hadde idéen om
å bruke de gamle
gravminnene til
kirkegårdsmurer.
Noe som har fungert
upåklagelig.
BEVART: – På
Kråkerøy kirkegård
er flere gamle gravminner bevart ved
at de er gjenbrukt,
forteller kirkegårdsformann
Kjell Brevik.
Dermed ble idéen unnfanget, og vi satte i gang arbeidet,
forteller Holt.
Respekt
På Kråkerøy hadde de altså behov for en del avgrensninger i form
av murer. Da ble det naturligvis mye rimeligere å dra nytte av
gamle gravminner, som sto stablet og ventet på bortkjøring. De
måtte naturligvis gå fram på en respektfull måte, sånn at dette
ikke ville virke støtende på noen. Det ble løst ved at hvert enkelt
gravminne ble delt i flere deler. Muren ble bygd ved at de enkelte
delene ble lagt slik at ingen navn er synlige. Dermed fikke man
også et svært spesielt resultat. En særegen mur, med forskjellige
farger og nyanser alt etter hvilke steiner man valgte å bruke.
– Jeg møtte aldri noen som uttrykte seg negativt ved denne
ressursbruken, fortsetter Holt. Noe også dagens kirkegårdsformann
Kjell Brevik kan bekrefte. – Tvert i mot har det blitt særegne murer som
fungerer akkurat slik de skal, sier han.
som finnes på kirkegården. Dette gjelder da spesielt fra den gamle
delen. Men, vi hadde også for en tid siden et ønske om å få benytte
en gammel obelisk. Vedkommende ble begravd på den nye delen
etter en utvidelse som skjedde for noen år tilbake. Dette gravminnet
synes jeg er med på å berike den delen av kirkegården, sier Brevik.
Store variasjoner
– På Kråkerøy har vi hvert år mellom 80 og 100 begravelser. I fjor
var det bemerkelsesverdig «stille», for å bruke et slikt uttrykk. Da
hadde vi bare 75 begravelser. Per mars i år var det 28, noe som igjen
er veldig høyt hvis denne tendensen vedvarer. Tallet per mars i fjor
var til sammenligning 17, så i løpet av de siste par årene har det
vært store variasjoner, sier Brevik. Dette er et faktum også for resten
av landet. I 2014 var det rundt 1000 færre dødsfall enn i 2013.
Tekst og foto:
ALF BERGIN
[email protected]
På Kråkerøy tilbys de pårørende også gjenbruk av gravminner. – På
den måten får vi bevart noen av de gamle og pene gravminnene
)
Kirkegården nr. 2 - 2015
17
Evig hvile
2600 PLASSER:
Høyre klokketårn har
et kolumbarium med
2600 plasser.
EVIG TID: I vårt kolumbarium får du plass til evig tid, sier kirketjener
Charles Shipley.
San
Francisco har ingen
gravlunder. Alle som vil
forbli innenfor bygrensa etter
sin død, må kremeres og plasseres i et kolumbarium.
Grace Cathedral tilbyr dette inne i kirkebygget.
Sett bort fra militærkirkegården i Presidio, og den historiske freda
kirkegården Mission Dolores, er alle tidligere gravlunder i San Francisco
for lengst lagt ned. Det skyldes at tomteverdien i byen var for høy
til at disse arealene kunne brukes til kirkegårdsformål. Begravelser
ble forbudt allerede i 1902. Forbud mot kremasjon fulgte deretter
i 1910. Flytting av de som allerede var begravd, startet i 1929.
– Alle de som var begravd i gravlunder i San Francisco ble flyttet til en
ny gravlund i byen Colma, forteller Charles Shipley, kirketjener i
Grace cathedral. Den lille byen Colma, som ligger cirka 16 kilometer sør for San Francisco, ble grunnlagt som nekropol i 1924. Antallet
mennesker som er gravlagt her, overstiger dagens levende befolkning
mer enn tusen ganger.
18)Kirkegården nr. 2 - 2015
SEREMONIROM: Kolumbariet har plass til en privat seremoni for de som ønsker det.
Kolumbarium
I gamle dager kunne man bli begravd inne i kirkene, før dette ble forbudt på grunn av luktproblemer og hygieniske hensyn. Nå har flere
kirker i San Francisco videreført denne gamle skikken. Det er imidlertid ikke lenger snakk om kistebegravelse under kirkegulvet.Nå kan de
avdødes levninger etter kremasjon stedes til hvile i kolumbarier
inne i kirkerommet.
Grace cathedral åpnet sitt kolumbarium, som heter «The Chapel of St.
Francis», i 1997. Det ligger i tredje og fjerde etasje i det
ene klokketårnet.
– Tilbudet om å hvile i kolumbariet er for alle. De som vil plasseres her
er ikke nødt til å være medlem i den episkopale kirka, sier Shipley.
Kolumbariet er åpent for besøk på søndager fra 09.30 – 10.30 og
12.30 – 13.30. En rad med stoler står i en halvsirkel foran et lite
alter. Skapdørene i veggene rundt, er fulle av mange små navneplater.
Veggen ut mot det mektige kirkerommet nedenfor, er åpent. Det
samme gjelder opp til etasjen over som også er del av kolumbariet.
i katedralen
Grace Cathedral
Katedralen ligger på Nob Hill i sentrum
av San Francisco, og tilhører den
episkopale (anglikanske) kirke i USA.
Kolumbariet i Grace cathedrals nettside:
http://www.gracecathedral.
org/visit/columbarium/
NAVNEPLATER:
Veggene prydes med
navneplater til de som
hviler i kolumbariet.
Prisen er høyere øverst på
veggen enn nede
ved gulvet.
Bestille plass
Det to etasjer store kolumbariet har 2600 plasser. Per i dag er cirka
1200 av plassene opptatt. Kolumbariet kan utvides med enda en etasje,
men det regner Shipley det ikke blir behov for på mange år ennå.
– Snittprisen for å få plass her er $ 7 500. Det dekker en
vanlig seremoni i kirka, og med en privat avsluttende seremoni
her i kolumbariet for de som ønsker det, sier han.
– De som legges i kolumbariet vårt, hviler her til evig tid, for
det er ikke gjenbruk av gravsteder i USA, forklarer Shipley.
Den som bestiller plass, kan selv bestemme hvor han eller hun vil
plasseres. Prisen stiger jo høyere opp fra gulvet du vil ligge. Ofte vil
venner og familie stedes til hvile i kolumbariet i nærheten av hverandre.
For de som ikke ønsker å tilbringe evigheten inne i ei kirke, finnes
det også tilbud om ikke-religiøse kolumbarier i San Francisco.
BROSJYRE: Grace Cathedral informerer om sitt kolumbarium i klokketårnet.
Tekst og foto:
KJETIL S. GRØNNESTAD
[email protected]
Foto:
ALF BERGIN
[email protected]
Kirkegården nr. 2 - 2015
)
Det er flere som betaler inn dette beløpet lenge før de skal
dø, for på den måten å «bestille plass». Slik unngår de en
eventuell prisstigning på plassen i kolumbariet. Beløpet
kan betales i en engangssum eller på avbetaling.
19
«Bedre fø
BEFARING:
Møllendal kapell
og krematorium er
et av stoppestedene
under befaringen på
årets fagdager
i Bergen.
(Foto: Akasia)
Firma som
påtar seg
planlegging og
prosjektering
av kirkegårder.
Landskapsarkitekt MNLA Nina Wang Bjørsvik
C
Erling Skakkes gate 49B 7012 Trondheim
Tlf.: 73 53 70 70
Fax: 73 53 70 80
annonse01.pdf
01.04.2005
13:55:38
E-post: [email protected]
M
Y
CM
MY
CY
www.grindaker.no
Grindaker as Landskapsarkitekter
tel. (+47) 23 11 34 40 fax. (+47) 23 11 34 41
CMY
K
Landskapsarkitekt MNLA
Roger Tokle AS
19 år i Bodø Grandfjæra 24D, 6415 MOLDE
14 år i Molde www.landskapsarkitekten.no
Arendal
Bergen
Kongsberg
Molde
Kirkegårdsplanlegging
Oslo
Sandvika
• Nyanleggogutvidelser
Skien
• Behovsanalyser
Stavanger • Reguleringsplaner
• Historiskeanlegg
Tromsø
Trondheim • Skiltprogram
Tønsberg
www.asplanviak.no
Ål
landskap • arkitektur
Troldhaugen – Edva
rd
Griegs villa i Bergen.
(Foto:
Dag Fosse)
Vi har lang og bred
erfaring med planlegging av kirkegårder
Norconsult AS, Valkendorfsgt. 6,
PB 1199, 5811 Bergen, tlf 55 37 55 00
[email protected]
En dEl av dark-GruppEn
20)Kirkegården nr. 2 - 2015
Norconsult AS, Valkendorf
PB 1199, 5811 Bergen, tlf
www.norconsult.no
www.norconsult.no
drammEnsvEiEn 130, 0227 OslO Tlf. 23131200 www.sT-landskap.nO
www.verte.no
Vi har lang og b
erfaring med pl
legging av kirke
Fagdager 2015
i Bergen
Tid:
24. – 26. august
Sted: Quality Hotel Edvard Grieg
Påmelding og informasjon:
http://kirkegaardskultur.no/kursfagdager/fagdager-2015/
øre var» i Bergen
Skrev sin egen dødsannonse
«Jeg sovnet stille inn i dag, 89 år gammel.» var
meldingen avdøde ønsket i sin dødsannonse i
Stavanger Aftenblad.
– Alt var nøye planlagt. Olav Magne kom til
meg for et år siden. Han ville planlegge sin egen
begravelse, sier Arvid Steinum, daglig leder i
begravelsesbyrået Alpha.
Avdøde var opptatt av gamle gravsteiner med
både hverdagsfilosofi og humor. Han var
inspirert av boka « Stećci. Ikke rot med knoklene
mine. Bosniske gravskrifter 1200-1500». I hans
egen dødsannonse står det: «Det var mange
som døde før. Nå er det så mange fler som dør.
Døden har nå innhentet meg. Den neste kan
godt være deg.»
Ingen pårørende er nevnt i annonsen. Det
diskuterte Steinum med avdødes sønner.
– Det ser litt trist ut, men det var etter Olav
Magnes eget ønske, sier Steinum som ikke
oppfattet det slik at avdøde bar nag til familie
eller venner.
Annonsen avsluttes med: «Til alle dem som stod
meg nær og kjente meg. Takk.»
Både Steinum og avdøde Olav Magne var
forberedt på reaksjoner på annonsen.
Årets fagdager holdes i Bergen fra 24. - 26. august.
Tema er «Bedre føre var!»
– Gravplassektoren utfører tjenester som det
er helt kritisk at holder høy kvalitet i alle
ledd. Dette betyr at man må tenke gjennom
hvordan ulike oppgaver skal og bør løses,
sier Bjarne Kjeldsen fra Norsk forening for
kirkegårdskultur om årets valg av tema.
Hvordan møte kriser
«Bedre føre var» er en bærende idé bak
alle innleggene under fagdagene, men
kommer nok tydeligst fram når Eva-Lena
Demarin, krisekoordinator i Svenska kyrkan
skal holde foredraget «Når katastrofen
rammer – Erfaringer fra Sverige».
Demarin har doktorgrad om mediers
formidling av kriser og katastrofer, og spilte
en sentral rolle etter tsunamien i Thailand
i 2014. Hun vil snakke om hvordan ulike
funksjoner utfordres under en krise.
Andre foredrag tar for seg kvalitetsheving av
offentlige anskaffelser, gravplassers universelle
utforming, samt kommunikasjon og etikk.
Ekskursjon
Utvidelsen av Åsane kirkegård skal presenteres
av landskapsarkitekt Frode Røynesdal.
Resultatet av denne utvidelsen kan besiktiges
med egne øyne når årets ekskursjon går til
Åsane. Det blir også befaring på Møllendal
kirkegård og krematorium. I tillegg blir
det besøk på Troldhaugen der urnene til
Edvard og Nina Griegs urner er satt ned.
For mange er det sosiale utbyttet viktigst.
Å treffe gamle kjente, eller hilse på nye.
Det er også mye å lære av å høre hvordan
folk jobber andre steder i landet.
Ved siden av ekskursjonen blir det
rikelig anledning til å mingle i pausene
mellom hvert foredrag. De to felles
middagene på kvelden mandag og tirsdag
er også god sjanse til å bli kjent.
Før fagdagene takker av, blir det inspirerende
ord med hjem fra Trond Albert Skjelbred som
skal snakke om hvordan lykkes i jobben.
Tekst og foto:
KJETIL S. GRØNNESTAD
[email protected]
Byggeskikkpris til
Havstein kirkegård
Norconsults landskapsarkitekter i Bergen
har sammen med Agraff, vunnet Trondheim
kommunes byggeskikkpris for 2015 med
Havstein kirkegård.
Norconsult skriver i sin pressemelding:
«Hovedgrepet for utformingen er inspirert
av kulturlandskapet, arealet til kirkegården
var tidligere en kornåker. Kirkegården tar
opp i seg det bølgende, åpne åkerlandskapet
både i terrengbearbeiding og plantevalg.
Seremoniplassen er plassert inntil dammen, som
er selve hjertet i anlegget der vannspeilet fanger
lyset og reflekterer himmelen.»
Kilde: Norconsult
Doktorgrad om gravareal
29. mai disputerte Rannveig Søndergaard
Holm for sin doktorgrad ved NMBU – Norges
miljø- og biovitenskapelige universitet med
avhandlingen «The Burial Area as Landscape
Architecture Variation, Means, Possibilities.»
I løpet av de siste 250 årene har trender startet i
sentrale deler av Europa og spredt seg til Skandinavia. I hver epoke var man overbevist om at den
optimale gravplassutformingen var funnet. Utformingen fungerte for tida den var skapt
for, men så endret samfunnet seg.
Søndergaard Holm har besøkt nærmere tre
hundre gravplasser i forbindelse
med doktorgradsarbeidet.
Kilde: NMBU.no
Kirkegården nr. 2 - 2015
)
ÅSANE KIRKEGÅRD: En av kirkegårdene i Bergen er
Åsane, som også skal besøkes under årets fagdager.
(Foto: Akasia)
– «Det spiller ingen rolle. Jeg er jo død» sa
Olav Magne da vi snakket om akkurat det, sier
bedemannen fra Alpha.
Kilde: Stavanger Aftenblad
21
Styrets
hjørne
NYVALGT LEDER: Til daglig gravplassjef i Bergen, Inghild Hareide Hansen.
Nyvalgt leder i Kirkegårdsforeningen.
I disse dager får du
invitasjon til fagdager og
årsmøtet i Norsk forening
for kirkegårdskultur. Av
programmet for fagdagene
ser du hva styret er opptatt
av for tiden: Kvalitet,
kompetanse og mestring av
den allsidige hverdagen.
Gjør en forskjell
Hva vil du at styret i NFK skal jobbe med?
Hvilke saker skal vi fremme? Få høre din
stemme! Hver forvaltning er medlem og har
en stemme hver. Ta med denne stemmen og
kom på årsmøtet mandag 24. august. Som
ellers i samfunnet må stemmen brukes for å ha
en virkning. Driften av Kirkegårdsforeningen
går stille og rolig fremover. Likevel, eller
kanskje derfor, trenger vi tilbakemelding fra
medlemmene for support eller korrektiv til
styrets arbeid. Der kan du gjøre en forskjell.
Et slikt innspill fra tidligere årsmøter har vært økt
satsning på krematoriefeltet. Dette har blant annet
resultert i to krematoriefagdager – drevet frem av
en arbeidsgruppe med engasjerte representanter
for fire krematorier. Nå har NFK-styret vedtatt
mandat for krematorienettverkets videre arbeid.
Vi tror NFK på denne måten skal gjøre en viktig
forskjell for denne delen av sektoren vår.
Norsk forening for kirkegårdskultur har fått
enda en stemme. Tidlig i vår fikk vi invitasjon til
å oppnevne et medlem i Statistisk sentralbyrås
KOSTRA arbeidsgruppe for kirke. Denne gruppen
arbeider blant annet med kirkegårder, gravlunder
og krematorier. Vi setter svært stor pris på å få ta
del i dette arbeidet. Gode grunnlagsdata er viktig
for virksomheten vår. Styret har valgt Martin
Hill Oppegård til å representere foreningen.
Han er personlig medlem i foreningen og var
sekretær for NOU 2014:2 Lik og likskap.
Selv om utredningen er levert, er han fortsatt
svært engasjert i gravferdsspørsmål. Slik vi
kjenner han så vil han med sin kunnskap
om gravferdssektorens behov for overordnet
styringsinformasjon gjøre en forskjell for oss. Inghild Hareide Hansen
[email protected]
www.kirkegaardskultur.no
Olsen Nauen
Klokkestøperi AS
I tillegg til klokker og
automatikk leverer vi:
Støpte skilt, minnetavler
og gravskilt i bronse.
No
rge
s
e
klo neste
kke
stø
per
i
Postboks 2035, NO-3103 Tønsberg • Tlf.: 33 35 90 40 • Fax: 33 35 90 49
www.klokkestoperi.no • E-post: [email protected]
22)Kirkegården nr. 2 - 2015
PLANLAGTE KURS I 2015
Norsk forening for kirkegårdskultur
KURS I PRAKTISK
GRAVPLASSDRIFT:
Kurset ble raskt fulltegnet, og det var
en engasjert forsamling som var samlet
disse dagene.
Påmeldingsfrist: 6 uker før kursstart.
Påmeldingsskjema: www.kirkegaardskultur.no/kurs-fagdager Norsk forening for kirkegårdskultur
Sagodden, 3760 Neslandsvatn, tlf.: 35 99 45 74
E-post: [email protected]
Medlemsrabatt kurs og fagdager: 25% for alle medlemsgrupper. Maks 30 deltakere på
kursene. På våre nettsider finner du oppdatert kursinfo, påmeldingsskjema og vilkår.
FAGDAGER 2015 I BERGEN
Alle som jobber med gravplasser praktisk eller administrativt,
og andre som er interesserte i gravplassen
Frist 30. juni
24. – 26. august 2015
Quality Hotel Edvard Grieg, Bergen
Kr 2.070 for medlemmer, kr 2.760 for ikke-medlemmer
NB: Etter 30. juni er møteavgiften kr 2.445/3.260
Kr 1.860 for lunsj og kaffe i tre dager. Middag kr 455.
Kr 4.785 for enkeltrom med full pensjon. Kr 3.950 pr pers i
dobbeltrom med full pensjon. Ankomst dagen før: Kr 930 for
enkeltrom, kr 630 for dobbeltrom pr pers m/frokost
Offentlige anskaffelser; hvordan og hvorfor? *Universell utforming - brukervennlighet for alle * Universell utforming
ved utvidelse av eksisterende anlegg * Siste nytt fra
departementet * Føre var? * Risikoanalyse og beredskap *
Når katastrofen rammer – Erfaringer fra Sverige * Hvordan
kommunisere gravplassenes særpreg? * Kommunikasjon og
etikk * Gravferden skal finne sted med respekt for hvem? *
Om å lykkes i jobben – mestring av hverdagen * I tillegg blir
det befaring - og ikke minst: Årsmøte i NFK
KURS I NATURVENNLIG GRØNTANLEGGSDRIFT
Målgruppe: Påmelding: Tid: Sted: Møteavgift: Tema: Driftsledere, gravplassarbeidere og kirkeverger.
Frist 3. august
8. – 10. september 2015
Quality Hotel Panorama, Trondheim
Kr. 2.868 for medlemmer, kr. 3.824 for ikke-medlemmer
Med ildsjelen gartner Morten Bragdø skal vi vise gode måter å
oppdatere og vedlikeholde grøntanlegget.
Hvorfor skal vi ha beplantning på gravplassen * Hvilke endringer kan gjøres i grøntanlegget * Jorda – det viktigste utgangspunktet for sunne planter * Rett plante på rett sted: Plantekjennskap og stell * Gras: Slitestyrke, funksjon og vedlikehold * Vedlikehold av veger og stier * Hvordan lage vakre og lettstelte beplantninger * Stell av busker og trær
* Drifts- og vedlikeholdsplan for anlegget * Forslag til beplantning på eget anlegg
Befaring hører med til kurset, og her
orienterer driftslederen om Skedsmo
kirkegård.
(Foto: Synnøve Haugstad Sira)
KURS I PRAKTISK GRAVPLASSDRIFT
Målgruppe: Tid: Sted: Møteavgift: Dagpakke: Hotellrom: Tema: Gravplassarbeidere, driftsledere, kirkeverger/daglige ledere,
kontoransatte. Kurset er et grunnkurs i gravplassdrift og del
av Gravplasskolen.
5. – 8. oktober 2015
Scandic Gardermoen Hotel, Gardermoen
Kr 2.685 for medlemmer, kr 3580 for ikke-medlemmer
Kr 2.540 for lunsj og kaffe i tre dager
Kr 5.610 for enkeltrom med full pensjon. Kr 5.265 pr pers i
dobbeltrom med full pensjon. Ankomst dagen før: Kr 1.010.
Sektorens oppbygging og ansvarsfordeling * Innføring i lover
og regler med praktiske eksempler * Gravplassens ulike ele-
menter og primære funksjoner * Universell utforming * Oppdatering av kartverk * Grunnforhold og drenering * Gravregister * Praktisk tilrettelegging for urne- og kistegravlegging * Feste av grav * Gravminner * Gravstellsavtaler * Håndtering
av gravminner – graveiers og forvalters ansvar * Grunnleggende om kulturminneforvaltning og vern * Nye
gravferdsformer/trender i gravferdsforvaltningen * Etikk og
verdighet * Seremonielle og praktiske forhold ved gravferd og
urnenedsettelse * Befaring
FAGDAG FOR KREMATORIER
Tid og sted: Møteavgift:
Dagpakke:
Overnatting:
Tema:
1. og 2. desember, Scandic Gardermoen Hotel, Gardermoen
Kr 2.000 for medlemmer, 2.500 for ikke-medlemmer
Kr 1.290 for lunsj og kaffe i to dager.
Kr 2.280 for enkeltrom med full pensjon.
Mer info kommer senere, følg med på nettet.
Kirkegården nr. 2 - 2015
)
Målgruppe: Påmelding: Tid: Sted: Møteavgift: Dagpakke: Hotellrom: Tema: 23
Avsender
Norsk forening for
kirkegårdskultur,
Sagodden
3760 Neslandsvatn
Fagforbundet for deg som jobber på kirkegård
Fagforbundet er ledende arbeidstakerorganisasjon
i KA-området og i kommunal sektor. Vi deltar aktivt
i ulike fora der gravferdssektorens utfordringer blir
drøftet og avgjørelser blir tatt.
Som landets største fagforbund, med nærmere 340 000
medlemmer, har vi politisk innflytelse.
En solid kommuneøkonomi er grunnlaget for offentlige
tjenester og arbeidsplasser av god kvalitet innenfor gravferdssektoren. Vi ønsker å styrke det offentlige forvaltningsansvar for gravferdssektoren.
Fagforbundet mener:
 Det er nødvendig å sikre at alle får de tjenestene de har
behov for, på en likeverdig måte.
 Tilgang på tjenester må ikke avhenge av den enkeltes
evne til å betale for seg.
 Enhver har rett til fri grav der de bor og alle skal være
sikret en verdig gravferd ved livets slutt.
 Det fysiske arbeidsmiljøet må bli bedre for de som
jobber på kirkegårdene
 Arbeidsgiver skal legge til rette for å ta relevant fagbrev.
Fagforbundet jobber for at ingen skal diskrimineres ved
ansettelse eller ved utøvelse av jobb på grunn av kjønn,
seksuell legning, politisk, sosial, eller etnisk tilhørighet.
Vi har fagforeninger i alle landets kommuner og 17 000
tillitsvalgte.
Flere gode grunner til å velge Fagforbundet:
 Egen faglig arbeidsgruppe (FAG Kirke- og gravferd) som
blant annet har utarbeidet en håndbok for arbeidsmiljø
 Medlemsfordeler gjennom LO-favør, deriblant Norges
beste innboforsikring
 Stipendordning for etter- og videreutdanning
 Fagbladet i posten åtte ganger i året
Foto: Jan Lillehamre
Spørsmål?
Kontakt Fagforbundets Servicetorg tlf. 815 00 040,
eller e-post: [email protected]
Du kan også melde deg inn per SMS:
Send kodeord Fagforbundet medlem til 1980