1. No category

SIGDAL KOMMUNE
SAKSFRAMLEGG
Saksbehandler:
Arkivsaksnr.:
Lisbeth Friberg
13/1155
Arkiv: 140
PLANPROGRAM KOMMUNEPLAN SIGDAL KOMMUNE
Rådmannens forslag til vedtak:
Hovedutvalget tar samfunnsdelen og høringsinnspillene til orientering, med anbefaling til
formannskapet om at forslagene til behandling av høringsinnspillene i dokumentet
«Oppsummering og behandling av høringsuttalelser til samfunnsdelen» vedtas.
Saken avgjøres av: Kommunestyret
Vedlegg:
- Samfunnsdelen
- Oppsummering og behandling av høringsuttalelser til samfunnsdelen
- Innspillene (8 innspill)
SAKSUTREDNING
Bakgrunn:
Kommuneplanens samfunnsdel ble etter vedtak i formannskapet 03.09.15 i sak 15/50 sendt på
høring og offentlig ettersyn 15.09.15, med høringsfrist 27.10.15. Det ble i samme sak gjort vedtak
om et tillegg til høringsutkastet i kap. 5.
Formannskapet gjorde følgende vedtak i sak 15/50:
«Forslag til «Kommuneplanens samfunnsdel for Sigdal kommune 2015-2030» vedtas og sendes på
offentlig høring i tråd med tidsplan og videre behandling som beskrevet i saken.
Som tillegg til teksten i kap. 5, tredje avsnitt gjøres følgende tillegg: «Eventuell infrastruktur over
tregrense, behandles særskilt etter søknad.»»
Bakgrunn og føringer for samfunnsdelen
Høringsutkastet til samfunnsdelen bygger på et omfattende forarbeid og på medvirkning fra
innbyggerne, men også fra interessenter og hytteeiere. Det er blitt gjennomført folkemøter og gitt
innspill gjennom media, fra politiske partier, fra ulike interesseorganisasjoner og –grupper og fra
administrasjonen. Til sammen kom det inn 785 innspill som er med på å danne grunnlaget for
utforming av høringsdokumentet.
Samfunnsdelen skal legges til grunn for kommuneplanens arealdel, og disse to planene skal sees i
sammenheng. Samfunnsdelen skal beskrive kommunens strategiske valg og føringer som bl.a.
sikrer en ønsket arealbruk i den aktuelle planperioden. Foruten nasjonale og regionale føringer,
bygger derfor høringsutkastet til samfunnsdelen på kommunens egne strategiske valg, som bl.a. ble
gjort i formannskapsmøte 24.06.15 i sak 43/15 om befolkningsvekst, boligutvikling og i sak 45/15
om hovedlinjene for framtidig utvikling i fjellområdene. I tillegg ble vedtaket fra sak 15/50 (se
over) innarbeidet.
Høringsuttalelser og kommentarer til de videre utfordringene i planarbeidet
Det er kommet inn åtte høringsuttalelser (se vedlegg) til samfunnsdelen. Alle innspillene er
gjennomgått og diskutert i kommuneplangruppa, og vedlegget «Oppsummering og behandling av
høringsuttalelser til samfunnsdelen» viser forslag til behandling av de innspillene som er kommet.
Kommunens vedtatte strategiske føringer for planarbeidet er lagt til grunn for forslagene.
Rådmannen ønsker å peke på to områder i kommunens strategiske føringer, som vil være en
utfordring i det videre planarbeidet. Dette gjelder strategier for kommunens framtidige valg av
boligutvikling, sett bl.a. i lys av målsettingen om en årlig befolkningsvekst på 1,5 %, og strategier
for utvikling av fjellområdene. Valg som gjøres innen disse områdene, bl.a. med tanke på
arealdisponering, vil få store konsekvenser for kommunens framtid. Temaene er beskrevet i
samfunnsdelen og er også omhandlet i enkelte av innspillene til høringsutkastet.
Boligutvikling
Nasjonale og regionale retningslinjer gir klare føringer om at det skal legges til rette for fortetting
og omdisponering av arealer i byer og tettsteder. Regional areal- og transportplan for Buskerud
2016-2030 understreker samtidig at det skal være en stedstilpasset fortetting.
Høringsutkastet til samfunnsdelen legger opp til en utvikling av kommunens fire tettsteder
(Nerstad, Prestfoss, Nedre Eggedal og Eggedal), men ønsker samtidig å åpne for boligbygging i
roer og grender, og i områder med eksisterende infrastruktur. Det å åpne for en utvikling både i
tettstedene og i mer spredtbygde strøk, vurderes som både nødvendig og ønskelig. Nødvendig fordi
kommunen har relativt få disponible arealer som kan avsettes til boligområder, uten å komme i
konflikt med jordvernhensyn. Og ønskelig bl.a. for å kunne opprettholde eksisterende og
tradisjonell bosetting.
Dilemmaet en står overfor i det videre planarbeidet med arealdelen, er å framskaffe nok og
attraktive arealer til boligutvikling innenfor områder som tilfredsstiller nasjonale og regionale
strategiske føringer. Sigdal kommune har en boligmasse som i hovedsak består av eneboliger med
relativt store tomter. Man kan derfor i planperioden også se for seg en utvikling av mer
differensierte boligområder, både med tanke på størrelse og pris, tilpasset en variert gruppe
innbyggere.
Til informasjon kan det nevnes at administrasjonen nå undersøker mulighetene for å framskaffe
flere egnede områder som kan omdisponeres til boligarealer, utover de som er kommet som innspill
til arealdelen.
Utvikling av fjellplatået
Høringsutkastet til samfunnsdelen legger opp til at «…. utbygging og utvikling i fjellområdene skal
vurderes i forhold til langsiktige virkninger med tanke på muligheter for varige arbeidsplasser.
Utbyggingen skal i hovedsak skje som fortetting og videreutvikling av eksisterende områder, og det
skal ikke plasseres utbyggingsområder over skoggrensa hvor fjellplatået begynner. Eventuell
infrastruktur over tregrensa, behandles særskilt etter søknad.»
Den overordnede målsettingen for Sigdal kommune er at kommunen skal være en attraktiv
kommune å bo i, investere i, ha fritidsbolig i og flytte til. Målsettingen uttrykker ønske om
utvikling og vekst. De største ressursene og ressursreservene med tanke på vekst og utvikling,
ligger først og fremst i områder knyttet til fritidsområdene på fjellet – både innenfor og utenfor
nåværende byggeområder.
Fjellplatået (deler av Norefjellplatået), som i dag stort sett er friområder med et opparbeidet ski- og
løypenett, er blitt vurdert som et område som kan bidra til kommunens vekst og utvikling. Dette
fremkommer for eksempel i innspillet til arealdelen fra Norefjell Utvikling, som bl.a. ønsker
utvikling av skianlegg og varme senger i store deler av dette området.
De strategiske føringene som er gitt i samfunnsdelen åpner for en utbygging av fjellområdene også
i områder der fjellplatået begynner, etter særskilt behandling etter søknad. Ett av dilemmaene en
står overfor er at dette gir signaler som åpner for en rekke dispensasjonssøknader, med de
utfordringene det medfører.
Utbygging av fjellplatået utløser mange sterke interessekonflikter med tanke på arealdisponering.
Kommunens muligheter for vekst og utvikling ansees som viktig, og det vil derfor være vesentlig at
det videre arbeidet bygger på kunnskapsbasert dokumentasjon og erfaringer om hva som kan bidra
til dette.