Høringsinnspill med byrådets kommentar

HØRINGSINNSPILL TIL KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL – BERGEN 2030
21.mai 2015
Det er kommet inn 104 høringsinnspill til kommuneplanens samfunnsdel Bergen 2030. Her følger en
gjennomgang av høringsinnspillene, med byrådets kommentarer og forslag til oppfølging.
Dokumentnummer i første kolonne referer til saksnummer 201501330
Dok
nr
Avsender
Høringsinnspill (utdrag)
Byrådets kommentar
9
Åsa Husebø
Bergen skal ikke være en bilby eller en sykkelby
men EN BY FOR MENNESKER SOM BOR DER. Jeg
har syklet, skidet, skøytet, gått på fjellet i hele
mitt liv, men er nå pensjonert lege med
LEDDproblemer. Sykkel og promenadeby retter
seg kun til unge friske, ikke til alle de som faller
utenfor disse kriterier! Det blir diskriminerende.
Frem for hyppigere busser, garanterte
sitteplatser på buss og bybane samt for ingen
ytterligere reduksjon av parkeringsplasser!
Etter høring er det presisert
at lovpålagt prinsipp om
universell utforming skal
ligge til grunn ved
tilrettelegging av
gangnettet.
12
Stiftelsen
Bergens
Sjøfartsmuseum
Museet har ingen merknader til
kommuneplanens samfunnsdel.
Tas til etterretning
13
Birgit Nistad
Det burde være enkelt å få lov til å bygge en
sekundærbolig som kun er basert på
kollektivtransport. Ikke krav til bil slik det er i dag
til sekundærbolig til enebolig. Det burde være
mulig å skilte ned til 30 sone også i veier som
administreres av statens vegvesen slik at barn
kan gå trygt til skolen sin. Tenker spesielt på
Nordåsveien der vi bor. Der var det tidligere 30
sone (den gangen veien var kommunal) og trygt.
Nå er det blitt 50 sone og utrygt og vi må kjøre
barna til skolen eller følge de over veien til de
kommer godt opp i skolealder. Helt
unødvendig!! Sikkert mange andre veier hvor
dette også gjelder.
Det vil bli en gjennomgang
av parkeringsbestemmelsene ved
rullering av
kommuneplanens arealdel.
Kommuneplanens samfunnsdel 1996-2007
hadde som hovedtema 'levekår og miljøvennlig
utvikling'. Man skulle tro at miljøvennlig utvikling
resulterte i en aktiv og attraktiv by, men i KPA
2015-2030 er delmålene blitt visjonen: 'I den
aktive byen er det å gå den vanligste
Ønsket om en mer ambisiøs
klimapolitikk
videreformidles til
pågående rullering av
kommunens klima- og
14
Robin
Sondergaard
1
Innspill om hastighet vil bli
videreformidlet til
Trafikketaten og Statens
vegvesen.
transportformen. Dette gir en miljøvennlig
energihandlingsplan.
byutvikling'. Men hva er unikt med å være aktiv
og attraktiv? At Bergens visjon nå skal være å bli
som alle andre byer kan ikke være representativt
for annet enn byrådets ambisjonsnivå. Det er et
uttalt politisk mål for Bergen å kutte
klimagassutslipp med 50 % i perioden 1991-2030
og på lang sikt (lengde uspesifisert) bli
klimanøytral. Amsterdam har som mål å bli en av
verdens mest bærekraftige byer innen 2040 –
hvorfor skal ikke Bergen bli verdens mest
miljøvennlige by?
15
Irmelin Marie
Brun
Gangvei fra Mjeldheimskleiva til Øyrane torg og
Ådnamarka skole: i dette området bruker de
fleste bil, siden både broene over elven som
deler Arna, og manglende ordentlig gangtrase,
gjør at de fleste tar bilen fatt. Det er planlagt
stor utbygging på Mjeldheim, og anleggelse av
god gangvei til bydelssentrum og skole vil være
bra for både miljø og folkehelse.
Innspillet videresendes til
pågående offentlig
reguleringsplanarbeid for
Indre Arna.
16/1
7
Hanne Terese
Skjervheim
Jeg tror at å få en barnehageplass i nærområdet
kan gjøre at folk velger å gå til barnehagen i
stedet for å kjøre bil. Dersom man får
barnehageplass i en annen bydel enn der man
bor kan det gjøre at bil blir en nødvendighet i
hverdagen.
Byrådet oppfatter at dette
er en støtte til Satsing 3
under Gåbyen:
For at Bergen skal ha en bærekraftig vekst som
ivaretar klima- og miljøhensyn, kan man i hver
fall begynne med reduksjon av parkering og
biltrafikk i området rundt Danmarksplass, der
det lar seg gjøre.
• Bort med all parkering på plassen mellom
Edv.Griegsvei/Kiellandsgt.
• Grøntanlegg, busker, bed mot Bjørnsonsgt.
• Forbudt med innkjøring fra Ibsensgt mot
vest Edv.griegsvei for andre enn beboerne
• Tilkjøring til Årstad vgs kun fra Ibsensgt
• Tilkomst til Kiellandsgt langs markert
kjørebane ved Kiellandsgt 1 og 3
• Plassen fremfor Kiellandsgt 1 og 3/Edv
Dette er konkrete innspill
som videreformidles til
Trafikketaten og Grønn etat
i Byrådsavdeling for sosial
og områdesatsing.
18
Siri Hellebø
2
Bergen skal prioritere
utbygging og tjenestetilbud
som gjør det lettere for folk
å gå i hverdagen.
Griegsvei kan beplantes, eventuelt få benker
Jeg arbeider på Hjellestad skole og går til jobben
– følger Hjellestadveien og Mildeveien. Gang og
sykkelsti/utbedring av vegen, er det snakket om
siden vi flyttet hit i 1977. Nå er veien blitt så
trafikkfarlig at skolebarna får skoleskyss. Hadde
det ikke vært bedre å bruke disse midlene til
gang/sykkelsti slik at de kom alle innbyggerne på
Mildehalvøya tilgode.
19
Anne Karin
Aarestrup
20
Riksantikvaren
Riksantikvaren gjør oppmerksom på at det er
fylkeskommunen og Sametinget som
representerer kulturminneforvaltningen i saker
etter plan- og bygningsloven. Riksantikvaren vil
bare uttale seg på forespørsel fra
fylkeskommunen og Sametinget og da til disse
instansene.
Tas til etterretning
21
Birthe Berven
Dahle
Det er i dag alt for mye kollektiv trafikk i
Christiesgt./Byparken, det er ikke god plass eller
kapasitet på fortau til både perrong og fortau.
Forslag; ikke alle busser trenger å stoppe her.
Busser som kommer fra vest kan ha avstigning
på bussterminalen.
Innspill til kollektivtrafikken
i sentrum og gjeninnføring
av gratisbuss
videreformidles til
kollektivgruppen i
Bergensprogrammet.
Gratisbussen må komme tilbake for å kunne
frakte reisende fra bussterminalen til Byparken
og andre knutepunkt, og bl.a barn til og fra skole
og fritidsaktiviteter. Gratisbussen kan knytte
Sandviken, Nøstet og Møhlenpris sammen igjen.
Innspill til tidsbegrensning
på varelevering til butikker
og kjøremønster i sentrum
videreformidles til
sentrumsgruppen i
Bergensprogrammet.
All tungtrafikk som er leveringer til butikker bør
ha en tidsbegrensning. Det gjennomføres i bl.a
København. Nå er lastebiler, busser og biltrafikk i
gjennomgående hele arbeidsdagen. Forslag;
varelevering før kl 8, så blir det mindre støy og
tryggere skolevei.
Kanskje bør det vurderes å legge om
kjøremønsteret i sentrum for å gjøre det mer
effektivt og mindre sjenerende for myke
trafikanter og fotgjengere. Kan legge frem en
trafikkplan på forespørsel.
3
Reguleringsplan for
gang/sykkelveg langs
Hjellestadvegen ble
stadfestet av Fylkesmannen
29.april 2015. Planen har
vært behandlet av
Fylkesmannen i Hordaland
på grunn av klager på
bystyrets vedtak av
26.6.2013.
Pleksiglass som enkelt kan monteres opp og ned
vil gjøre musikkpaviljongen til et bedre sted å
spille.
Bybane og tungtrafikk bør ikke gå over bryggen,
eller flyttes til Øvregaten. Det vil bli en
forferdelig luft og støy og en særdeles farlig
skolevei til barn som skal til Christi Krybbe Skoler
og Rothaugen skole.
Så håper jeg det snart blir tatt grep om de
narkomane som fremdeles gjemmer seg i smau
og busker i byens parker.
Håper virkelig det vil bli kulturhus av
Sentralbadet. Da vil den kulturaksen som
tidligere var i byen komme tilbake. Det kan være
et flerbrukshus for amatørkultur i tillegg til fast
arena for brukere som mangler et sted å være.
22
Lise-Kari
Svenningsen
Bergen mangler et fast tivoli. Og et skikkelig
badeland med fornuftige priser. ADO er så dyrt
at jeg ikke kan bruke det.
23
Elfrid Utne
Midtun
Legge til rette for egnede øvingslokaler for byens Dette er i tråd med Satsing
6 under Gåbyen og Satsing 4
korpsbevegelse
under Engasjert.
24
Trinelise Toska
Savner planer for å beholde barnefamilier og
andre husholdninger som ikke bare er studenter
i sentrum. Bergen sentrum hyblifiseres, dette er
meget negativt. Dersom man vil ha gåbyen vil
dette lettere kunne oppfylles med tilrettelagde
familieboliger i sentrum. Planen sier ingenting
om hvordan man skal lage et godt bomiljø i
sentrum. Planen viser bilder fra Kristi Krybbe
skole, dersom kommunen snart ikke gjør noe for
å beholde barnefamiliene i sentrum vil vi ikke
lenger kunne se slike "levende bilder" lengre.
4
Innspillet videreformidles til
arbeidet med rullering av
idrettsplanen
Krav til størrelse på boliger
og uterom i sentrum
fastsettes i bestemmelsene
til kommuneplanens
arealdel.
I Satsing 1 under Særpreget
pekes det på behov for en
ny plan for sentrum. Bergen
har målsettinger om en
kompakt bystruktur med
gode bo- og livskvaliteter,
aktive nærmiljø og redusert
reisebehov. Satsing 2 under
Kompakt peker på at
sentrum skal tilrettelegges
for nye boliger og
arbeidsplasser.
25
Håvard Sannes
Ønsker Koengen omgjort til kulturpark. Området
skjemmes av stygge, forfalne bygninger og
tomme, asfalterte plasser. Jeg ønsker
vegetasjon, lekeplasser, kunstisbane, bygninger
som huser kulturelle aktiviteter. Sjøforsvarets
musikkorps må få nytt lokale å konsertere i, på
koengen. Reis ekserserhuset her! Om nødvendig
må Koengen kulturpark utvikles uavhengig av
Bergen live sine ønsker. En kommersiell aktør
kan ikke styre byutviklingen.
I Satsing 1 under Særpreget
pekes det på behov for en
ny plan for sentrum. Bergen
har målsettinger om en
kompakt bystruktur med
gode bo- og livskvaliteter.
Det må avklares om en ny
plan for sentrum skal forslå
ny bruk av områder under
transformasjon.
Andre ønsker:
- Så mange bilfrie områder som mulig i
sentrum
- Sammenhengende, attraktive
boulevard/sjøfront fra sandviken til
damsgård
- Tropisk badeland
- Flere lekeplasser for barn. Her står
bergen til stryk! Se på lekeplasser i
Tyskland
- Aktivitetsplasser for ungdom
Satsing 1 under Engasjert
viser til mål om at Bergen
skal bruke åpne offentlige
prosesser som inspirerer til
deltakelse og debatt. Åpne
prosesser skal blant annet
sikre at alle kommer til
orde, og formålet er å gi
politikerne et best mulig
beslutningsgrunnlag når de
skal fatte sine vedtak.
Ellers er det viktig at politikerne tør å motsette
seg grunneiere og naboer i byutviklingsspørsmål.
Om nødvendig må tomter eksproprieres og
naboer få dårligere solforhold hvis det er til
fellesskapets beste.
26
Birthe Berven
Dahle
Det er for mye tungtrafikk og busser (og biler) i
sentrum! Enda et eksempel her, må det en
alvorlig ulykke til for at noe KANSKJE skjer? Det
er virkelig ikke nødvendig med så mange busser i
dette området!! Gi turistene et "Siri-tog" som
kan tøffe rundt og rundt i ring. Jente påkjørt av
buss – Bergens Tidende
http://www.bt.no/article/id-3350042-html
Innspillet videreformidles til
kollektivgruppen og
sentrumsgruppen i
Bergensprogrammet.
27
Eldrerådet i
Bergen
Eldrerådet mener at høringsutkastet tar opp i
seg viktige områder for befolkningen og for
videre utvikling av Bergen, både innen byens
utviklingspotensiale og for områder som miljø,
klima og næring. Eldrerådet vil imidlertid påpeke
noen områder som kan forbedres:
Samfunnsdelen har
satsinger som har alle
mennesker som målgruppe,
uavhengig av alder, funksjon
og kulturell bakgrunn.
5
Det er innarbeidet en
Rådets hovedinnvending er at eldre ikke er tatt
inn i planen på lik linje med barn og unge, og at
planen ikke i stor nok grad ser på eldre som en
samfunnsressurs. En annen innvending er det
rådet oppfatter som overdrevne forventninger
til frivillighetens bistand i å utvikle gode sosiale
arenaer og høy deltakelse i omsorg for andre.
Rådet mener at planen i for liten grad legger
vekt på viktigheten av å kunne ha- og drive
næring og aktivitet i de sentrale byområder.
Rådet mener også at internkommunikasjon i
form av offentlig transport, gratisbusser mm i
selve bykjernen må prioriteres.
Gåbyen: Eldre er i liten grad nevnt i tiltakene for
å oppnå målsetningen om at man i størst mulig
grad skal kunne gå dit man skal. Man bør
vurdere tiltak under satsingsområdene 1, 3 og 4.
Engasjert: Byens eldre kan være en ressurs i
områder med levekårsutfordringer. Eldre må
involveres sammen med barn og unge og deres
familier.
Kompakt: Eldrerådet ber om at en i forbindelse
med en utvikling av byens senterområder også
legger til rette for eldres trivsel, samvær og
kulturtilbud.
Trygg: Manglende opplevelse av trygghet når en
beveger seg ut er kanskje det området som har
størst betydning for eldres deltakelse i
samfunnet på linje med andre borgere.
setning om eldre som
samfunnsressurs i planen.
Intensjonen ved utforming
av satsingsområdene under
Gåbyen har vært
tilrettelegging av et
gangnett som skal kunne
brukes av alle, uansett
førlighet og alder. Dette er
nå presisert i teksten.
Den kompakte byen skal
inneholde gode bo- og
livskvaliteter, og aktive
nærmiljø for alle, inkludert
eldre.
Under Trygg er det et
satsingsområde at Alle skal
ha tilgang til trygge
oppvekstmiljø og kunne
ferdes trygt. I dette legger vi
tilgang til attraktive, varierte
og brukervennlige byrom
for alle aldre. Det er også
nevnt at benker, snømåking
og tilstrekkelig strøing kan
bidra til reduksjon i
fallskader og dermed større
trygghet for å bevege seg
ute året rundt.
28
Norges
vassdrags- og
energidirektorat
NVE har ingen merknader til planframlegget.
Tas til etterretning.
29
Fay Wheldon
For å føle meg tryggt så må rusmisbrukere får
sprøyterom. Jeg går langs Lien, og i nærheten av
Strakshuset, og er temmelig lei av å se brukte nål
overalt samt rusmisbrukere som holde på med å
stikke seg i arm/bein på huseiernes
privatområder. Jeg føler meg ikke trygt i dette
området lengre.
Innspillet må vurderes
nærmere ved rullering av
Handlingsplan mot åpne
russcener.
6
31
HLM arkitektur
v/Gudrun
Molden
Samfunnsdelen har mange gode ord som man
kan støtte fullt ut.
Frykten er at alle disse ordene bare blir til
festtaler. Dersom lurer vi på hvordan
samfunnsdelen skal virke inn på neste nivå,
Handlingsplanene og arealdelen. Hvilken
forpliktelse ligger det i samfunnsdelen alene? Er
samfunnsdelen et verktøy for eksterne
rådgivere. Kan man henvise til gode ord når
konflikter og interessemotsetninger kommer
opp?
Vi mener at Bergen kommunes arkitekturpolitikk
burde vært betont sterkere i samfunnsdelen.
Kompakt by er krevende når den skal bli
attraktiv. Da må Bergen være aktiv pådriver for å
fremme god arkitektur fordi en kompakt by ikke
blir attraktiv uten. Gode rom inne i husene og
mellom dem er den fysiske rammen for en
attraktiv by. Bærekraft er en selvfølgelig
delkomponent i god arkitektur.
Vi ser at handlingsplanene tidligere er splittet
opp i deltema; støy, rus, luft m.m. Betyr det at
handlingsplanene i neste omgang vil ha følgende
deltemaer? Gåbyen, Fremtidsrettet, Engasjert
etc
De gode ordene i
samfunnsdelen skal
konkretiseres og følges opp i
arealdelen, handlingsdelen
(økonomiplanen) og alle de
ulike sektorplanene.
Satsing 4 under Kompakt
har mål om at kommunen
skal bli flinkere til å
samordne offentlig
utbygging innen skole,
helse, kultur og idrett.
Innspill om rullering av
kommunens arkitektur og
byformingspolitikk vil
vurderes i forbindelse med
utarbeiding av
planstrategien i 2016.
Krav til god arkitektur er
presisert i Satsing 3 under
Særpreget og Satsing 2
under Grønn, skal følges
opp ved konkretisering av
bestemmelsene til
kommuneplanens arealdel.
I handlingsplanene går vi ut fra at der ligger
forpliktelser. Vi foreslår at Dokumentet
Arkitektur og byformingspolitikk fra 2011 blir
spisset og revidert og går inn som en
handlingsplan. Dette fordi byens attraktivitet når
den nå skal bli kompakt, må følges opp av ny giv
for god arkitektur. Byen trenger god hverdags
arkitektur, fremtidsrettet forsøksprosjekter, nye
boformer og noen ganske få Signal bygg.
32
Yuko Ringdal
Korfor finst det forbrytarar og terroristar? Jo,
fordi det mangler grunnleggjande behov hjå folk
som er vanskeligstilte og det fører til
menneskerettarbrudd. Forskning viser at ein
stad kor alle innbyggjarne får moglegheit til å ha
eit godt liv med grunnleggjande kvalitet, har lite
7
Temaene dekkes av
følgende satsinger i
planforslaget:
•
Satsing 1 og Satsing 6
under Mangfoldig og
kriminalitet og det fører til eit trygt samfunn.
•
Satsing 2 under Trygg.
Regjeringa vil gjerne ha eit trygt samfunn med
våpna politi, men det skapar berre uro hjå folk
flest. Eg vil difor foreslå at Bergen skal gjev alle
vanskeligstilte grunnleggjande behov i tillegg til
at byen skal skape eit inkluderande samfunn. Eit
høgre orientert samfunn gjer berre større
økonomisk forskjell og vidare skaper frustasjon
hjå mange, og det fører eit utrygt samfunn.
•
Kommunen er også i
ferd med å utarbeide
Handlingsplan for
forebygging av
radikalisering og
voldelig ekstremisme.
Håper de vil ha slik snilt samfunn!
33
Wenche Marie
Aasebø
Mange fine ord i disse planene..
Men slutt å ødelegge sentrumskjernen med
monsterbygg, vi har flere av de. La de som
kjøper eiendommer i sentrum, får krav på seg til
at store deler av bygget skal være boliger, slik at
folk igjen kan bo i sentrum. Ellers blir fremtidens
Bergen en spøkelsesby.
Slutt å avgjøre viktige ting over hodene på oss
som bor her, selv om man er valgt inn i byens
styre og stell, SKAL man lytte til folket, noe som
sjelden skjer.
Må komme inn på skatteøkningen dere har
pålagt oss nå i 2015. Sett denne avgiften ned på
et nivå den var i 2010.
Få godstrafikken ut av sentrum, ingen bybane
over Bryggen, la den gå under jorden, bor i
Sandviken, vi trenger ingen bybane dit!
Slutt å la folk kjøpe hus kun for utleie til
studenter, vi vil ha familiemiljøet tilbake til
sentrum.
34
Avinor
Satsing 2 under Kompakt
inkluderer tilrettelegging for
nye boliger og
arbeidsplasser i sentrum og
sentrumsnære områder.
Satsing 1 under Engasjert
har mål om åpne offentlige
prosesser.
Vedtak knyttet til skattenivå
er ikke et tema i
kommuneplanens
samfunnsdel.
Satsing 6 under Drivkraft i
regionen peker på behovet
for å flytte ut godsterminal
og unødvendig godstrafikk
fra sentrum. Det pågår
utredningsarbeid på
regionalt nivå som ser på
dette.
Boligsoneparkering er slitsomt for oss må daglig
sloss om plass til å parkere, mange har flere biler
pr hus.
Størrelse på boliger og krav
til parkering vil fastsettes i
bestemmelsene til
kommuneplanens arealdel.
Avinor forstår at dokumentet skal være svært
overordnet. Avinor mener likevel at Bergen
lufthavn Flesland er så sentral i den overordnede
og strategiske utvikling kommunen legger opp
Bergen lufthavns betydning
for næringsliv og turister er
tatt inn i teksten under
Drivkraft i regionen.
8
til, at følgende uttalelse lar seg flette inn i den
overordnede samfunnsdelen av
kommuneplanen:
Gode kommunikasjoner er av avgjørende
betydning for å utvikle Bergen og
bergensregionen. Bergen lufthavn, Flesland er et
viktig trafikknutepunkt og Norges nest største
lufthavn. Som hovedflyplass for Vestlandet
bringes dermed folk og næringsliv sammen i
Bergen. Her settes kursen til og fra destinasjoner
verden over. Slik bidrar lufthavnen i Bergen til
både regional og nasjonal verdiskapning. Når
den nye flyterminalen åpnes i 2017, vil
passasjerene få en betydelig bedre
reiseopplevelse og flere flyforbindelser.
35
Leieboerforeningen
Lytt til beboerne, velger gruppenes behov, la
fellesskapet bli med i fremtiden 2030.
Bergen må bli en by der mangfoldet rår med
mangfold av boliger og der ikke noen grupper
blir for dominerende fordi markedet tjener mest
på å kjøpe opp og overta byutviklingen. Man må
regulere en balansert utvikling overfor type
boligbehov. Det må legges til rette for langt flere
studentboliger og da i større monn som slik at
boligområdene i bydelene ikke får det presset i
fremtiden. Parkeringsanlegg for soneparkering
må bygges i sentrum, slik at gatebildet blir
overfylt av biler.
Nærpoliti som forebygger kriminalitet uten at de
er for synlig i boligområder er en viktig
kombinasjon. Det er viktig med skoler som
trygger barns oppvekst og som dekker barnas
behov eksemplarisk som Ny Krohnborg skole.
Parker og grønne lunger bør videre utvikles til å
dekke alle aldersgruppers behov, både til ro,
rekreasjon og vitalitet. Bydelene mangler mye av
den utviklingen av park, gatetun og gågater.
Bergen må bli mer miljøvennlig, biltrafikken må
treffe beboelsens samlede behov. Ringveger
som knytter indre bydeler sammen kan løse
9
Krav til parkering, energi og
byggehøyder etc vil
konkretiseres i
bestemmelsene til
kommuneplanens arealdel.
Utvikling av bydelsparker og
grønnstruktur er nevnt i
Satsing 5 under Gåbyen.
I bestemmelsene til
kommuneplanens arealdel
stilles det krav til kvalitet og
størrelser på byrom og
gatetun i senterområdene.
Behov for å lede
gjennomgangstrafikken
utenfor sentrum (ringveg) er
omtalt i Satsing 6 under
Drivkraft i regionen. Ringveg
øst under utredning av
Statens vegvesen.
Kommunen har vedtatt en
kollektivstrategi hvor
bybanen skal utgjøre
ryggraden i det
overordnede
fremkommeligheten.
kollektivnettet.
I fremtiden bør alle nye bygg tilføres
miljøvennlig energi til lys og oppvarming og der
bør legges til rette for rimelige miljøvennlige
tiltak for den etablerte bolig og bebyggelsen.
Kollektivtrafikken må utvikles og knytte
bydelene hurtigere sammen, da med tanke på
planlegging av T-bane preget bybane som går
hurtigere enn ordinær biltrafikk.
Plassering av kommunale
utleieboliger inngår i
kommunens
Boligmeldingen.
Boligmeldingen ble
behandlet i bystyret
26.januar 2015. Bystyret ba
byrådet forsere arbeidet
med å gjennomføre en
fortynning av utleieboliger i
områder med mange
kommunale utleieboliger,
samtidig som disse erstattes
med nye boliger andre
steder. Kommunen må
utarbeide handlingsplaner
for å følge opp
Boligmeldingen.
E39 og E16 bør ikke gå gjennom sentrum, men
kanaliseres i fremtiden i fjell og utenfor sentrum.
I fremtiden bør også tungtrafikken legges til
utsiden av byen og kanaliseres til andre
knutepunkt for videre levering.
Sandviken – Bergenhus er en sammen satt
bydel. Det er viktig å ivareta kulturminner og
samtidig ikke la det bli for dominerende overfor
andre behov beboelsen har. Bygging i
strandsonen bør begrenses til fordel for å bygge
høyhus rundt Bergenhus sine grenser. Gater
med parkerte biler bør vike til fordel for
parkeringsanlegg som dekke flere soner.
Løvstakken – Årstad. Det som er fremtidsrettet i
denne bydelen er å få på plass et
soneparkeringsanlegg i fjell. Barn i oppvekst er
en viktig del av bydelen og derfor bør både
vedlikehold av boliger stå mer sentralt her.
Åsane. Leieboerforeningen mener at denne
bydelen bør tilføres flere kommunale
utleieboliger i fremtiden.
Fyllingsdalen/Loddefjord. Disse bydelene har
mange fellestrekk med store arealer som kan
utvikles med tanke på boligbygging, høyhus og
utvikler flere borettslag. Trafikken gjennom
bydelene bør utvikles og forbedres, det gjelder
også tunell behovet gjennom Løvstakken, både
med tanke på trafikk og bybane trase.
Fana/Arna. Næringsutvikling og bedre trafikk
knutepunkt er viktig i disse bydelene.
10
Bergen lufthavn Flesland bør i takt med
befolkningsveksten utbygges i fremtiden med
enda en rullebane og større terminal bygg.
36
Stein Erik
Valestrand
I fremtiden vil folketallet i Bergen øke
betraktelig. Kanskje det dobbelte av i dag. Derfor
må det planlegges langt fremover. I områdene
mellom Nesttun og Indre Arna vil det være plass
til minst 100 000 ny bergensere. Tenker en hull
gjennom Ulriken er det kort veg til sentrum.
Man folk bør kunne bo her uten å bruke bil. Det
bør legges til rette for en bybane fra Nesttun til
Indre Arna. Den kan gå fra Skjoldskiftet
bybanestopp under Slothaug, over Elveneset inn
Dyngelandsdalen gjennom Dyngeland (her skal
det i følge planen lages hjem for omkring 12
000) til Grimen og langs den gamle
jernbanelinjen til Indre Arna. Her overgang til
N.S.B. Tiden for store eneboliger med store
hager bør være forbi. Rekkehus og lave
boligblokker er det beste nye bydeler bør ha for
fremtiden.
Konkrete innspill til
utbyggingsområder og
boligstørrelser må vurderes
i forbindelse med rullering
av kommuneplanens
arealdel.
37
Ungdommens
bystyre
Ungdommens Bystyre (UB) har jobbet med
kommuneplanens samfunnsdel over lengre tid
og mener dette er en sak som er svært viktig for
ungdommen i Bergen. Vi baserer vår uttalelse på
de innspill representantene hos oss har fått fra
sine skoler.
Intensjonen bak
satsingsområder som
gjelder kultur, sosiale
møteplasser og fritids- og
friluftsaktiviteter er tilbud til
alle uavhengig av alder,
funksjon og kulturell
bakgrunn. Derfor er ingen
grupper i befolkningen
nevnt gjentatte ganger i
samfunnsdelen.
UB ønsker å gjøre Byrådet oppmerksom på at
ordet "ungdom" kun er nevnt èn gang gjennom
hele planen, og dette er kun i en bi-setning.
Ettersom en stor del av byens befolkning er
ungdom, mener vi at det er synd at denne
gruppen blir glemt i en plan som skal planlegge
byens utvikling de neste 15 år. Vi ser også at
planen mangler andre punkter som vi anser som
vesentlig å ta med. Ungdommens Bystyre
kommer dermed med disse forslagene til
endringer:
1. Under "Engasjert – satsing 1" skal
ungdomsmedvirkning vektlegges. Åpne
offentlige prosesser skal skape
11
Noen av innspillene til
endringer i tekst er
innarbeidet i dokumentet.
Kommunens økonomiplan
utgjør handlingsplanen til
kommuneplanens
samfunnsdel, og
prioriteringene må skje her.
Økonomiplanen gjelder for
ungdomsengasjement og
demokratiopplæring blant de unge i byen.
2. Under "Engasjert – satsing 4" skal
uteområdene som nevnes bygge på
stikkordene "Tørt, Trygt & Trivelig"
3. Under "Drivkraft i regionen – satsing 6" skal
planen si at kommunen skal ha et aktivt
samarbeid med fylket for å skape et bedre
kollektivtilbud for hele regionen med Bergen
som sentrum.
4. Under "Særpreget" skal planen si at
kommunen skal tilrettelegge for
nyskapende, spennende og fremtidsrettet
arkitektur. Her skal unge arkitekter
vektlegges enda mer enn det som blir gjort
per dags dato i kommunens
arkitektkonkurranser.
5. Ungdommens Bystyre mener at selv en slik
overordnet plan som Kommuneplanens
Samfunnsdel, må inneholde noen konkrete
mål. For å gjøre den praktiske verdien av
Kommuneplanens Samfunnsdel mindre
begrenset, foreslår vi at det enten settes
bindende tidsfrister på alle målsettingene,
eller at kommunen plikter seg til å utrede
konkrete planer for 20 % av målsetningene
og begynne arbeidet med disse, innen de
neste 5 årene.
Vi vil også oppfordre til at fremtidige
Samfunnsdeler har mer konkrete og
kvantitative målsetninger og tørr å gjøre
noen prioriteringer.
UB mener at satsning på byens unge-voksne ikke
kommer fram i denne planen. Vi ønsker at
kommunen skal vektlegge ungdom på en tyngre
måte enn det som er gjort hittil. Denne planen
skal være en fremtidsrettet plan fra kommunens
side, og vi mener dermed at det er synd at en så
stor del av innbyggerne, som faktisk skal være
12
4 år og rulleres årlig
sammen med budsjettet.
Økonomiplan og budsjett
vedtas av Bystyret.
Prioritering av andre
kommunale planer gjøres i
Kommunal planstrategi som
skal vedtas første år etter
kommunevalget.
byens fremtid, utelukkes fra planen.
38
40
Willy Olsen
Statens
vegvesen
Jeg tror at for at visjonen å gjøre Bergen til en by
for gående skal lykkes, kreves mer omfattende
grep enn det som er tenkt så langt. Jeg vil foreslå
at det for alle boligprosjekter innenfor gammel
bykjerne gjøres følgende tiltak:
1. Ingen parkeringsplasser for privatbiler
tillates
2. Den anlegges parkering for bilringenbiler
3. Beboere skal sikres barnehageplass og
skoleplass i nærområdet
4. Øvrig infrastruktur må tilpasses denne
utviklingen
Statens vegvesen vil gi honnør til Bergen
kommune for forslaget til Samfunnsdelen av
Kommuneplanen for Bergen 2030 som framstår
som et godt gjennomarbeidet og oversiktlig
framstilling av de utfordringer som Bergen
kommune står overfor fram til 2030. SVV har
likevel noen merknader:
Satsing på sykkel bør vektlegges sterkere i
planen. SVV anbefaler at begge de aktive
transportformene gåing og sykling løftes fram
som særlig prioriterte satsingsområder i
kommuneplanen. Økt satsing på sykkel er
nødvendig for å skape gode forhold for gående,
for å nå målene om økt sykkeltrafikk, og for å
legge til rette for flest mulig aktive reiser.
Effektive og attraktive sykkelanlegg er
nødvendig for å nå målene om økt sykkelandel i
Bergen. Ambisjonene i sykkelstrategien for
Bergen kommune bør komme tydeligere fram i
planen.
Planforslaget legger opp til at
gjennomgangstrafikken som i dag følger E39 skal
ledes utenfor Bergen sentrum. Det er startet
opp et utredningsarbeid for å vurdere disse
forholdene, men det vil ennå gå en tid før det
kan konkluderes med hva som blir den endelige
løsningen.
13
Rullering av parkeringsbestemmelsene inngår i
arbeidet med
kommuneplanens arealdel.
Barnehageplass og
skoleplass i nærområdet er i
tråd med Satsing 3 under
Gåbyen.
Satsing på gange, sykkel og
kollektiv er en viktig satsing i
samfunnsdelen. Gåbyen er
løftet frem som hovedmål
da dette begrepet ikke kun
dreier seg om mobilitet men
også om å skape byliv.
Etablering av gode
sykkelanlegg er mål i Satsing
4 under Gåbyen.
At det vil gå en tid før det
konkluderes på omlegging
av E39 tas til orientering.
En av intensjonene bak
kommunens fortettingsstrategi er å redusere
transportbehovet, og at
dette på sikt vil bedre støy
og luftsituasjonen i sentrale
områder. I mellomtiden må
all utbygging forholde seg til
statlige retningslinjer for
støy og luftforurensning.
41
Kåre AnkjærJensen
Bergen kommune vil satse på en omfattende
fortetting og utbygging av sentrale deler av
Bergensdalen. Store deler av disse områdene
har i dag stor trafikk og omfattende
støybelastning. Det vil ennå kunne gå mange år
før det blir bygget et framtidig trafikksystem
som kan føre til at eksisterende vegsystem blir
avlastet og dermed får mindre miljøbelastning.
Utbygging i de nærmeste årene vil måtte ta
hensyn til eksisterende vegløsninger som kan gi
store utfordringer for å oppfylle bl.a kravene til
utendørs- og innendørsstøy i henhold til
støyforskriften T-1442/2012.
Tilsendte planforslag per internett, 45 sider, kan
ikke karakteriseres som annet enn svada, i den
forstand at det er en meny-liste for alle gode
ønsker.
Tilsendte papirer tar ikke fatt i de grunnleggende
vanskelighetene byen står overfor, som er
privatbilismen og kommunens velsignelse av
kompakt bygging i sjøsonen, som avgrenser vår
adgang til sjøen.
For eksempel, tanken om gå-byen og en by med
minimal biltrafikk, hvorfor planlegges ikke et
parkeringsanlegg eller flere syd for
Nygårdsbroen, og svær bompengeavgift for å
kjøre over broen eller gjennom Stadsporten ved
Kalfaret, med mulighet for dispensasjon for
trafikk som nødvendigvis må inn/ut i/av byen?
42
Bergen Taxi
I stedet å bruke milliarder på tilfeldige bybaner i
nord og vest, hvorfor ikke legge opp til et
milliardprosjekt for parkering under store
Lungegårdsvann. Arealet ligger jo der. Og fra
parkeringsanlegget små busser i kontinuerlig
skytteltrafikk til sentrum. Har vi ingen politikere
som kan tenke store tanker, ut over noen
skinnegående fartøy som umulig kan bidra til å
minske biltrafikken??
Bergen taxi vil rette oppmerksomhet rundt
"Satsing 6 – side 27" og "Satsing 5 – side 33"
hvor det heter:
• Bergen skal ha en infrastruktur som legger til
14
En av intensjonene bak
prinsippet om fortetting og
kompakt by er å begrense
behovet for privat bil til
daglig transport.
Kommunen har allerede
strenge restriksjoner på
parkering i senterområdene.
Disse vil vurderes på nytt i
forbindelse med rullering av
kommuneplanens arealdel.
Innspillene videreformidles
til sentrumsgruppen og
kollektivgruppen i
•
43
Anne-Britt
Sunde
rette for en bærekraftig transport
Transportsystemene og areal-disponeringen
skal utvikles med sikte på nullvekst i
personbiltrafikken
Taxi representerer "den dynamiske del" av
kollektivtransporten (limet i
kollektivtransporten) og supplerer øvrig
kollektivtransport i det å sikre et komplett og
sømløst transporttilbud til publikum. I arbeidet
med å sikre/oppnå overnevnte mål/satsinger
anbefaler vi at planen og videre tiltak tar hensyn
til:
• At det på alle viktige trafikknutepunkt
(kollektiv- og bussterminaler) etableres
tilfredsstillende taxiholdeplass som en
integrert del av terminalen
• At det sikres tilfredsstillende antall og
størrelse på taxiholdeplasser i Bergen
sentrum
• At det sikres at taxier gis tilgang til samtlige
kollektivfelt/-gater i kommunen – på lik linje
med øvrig kollektivtransport
Stopp den vanvittige høyblokk-byggingen i
sentrum. Skal det bygges der så bygg i stil med
det som er der fra før. Sentrum er byens
arnested og må tas vare på. Ny arkitektur kan
bygges i bydelene.
Hvorfor er bydelene sovebyer? Det foregår fint
lite der. Åsane er på størrelse med Ålesund og
blir snart enda større; det skal bli 60 000
mennesker her om ikke så mange år. Men ingen
svømmehall, kino eller et sted å gå ut og spise
en middag om kvelden, man får kun pizza og
kebab. Stygge forretningsbygg dukker opp som
paddehatter, særlig ser Haukås ille ut.
Og vær så snill å få den bybanen i fjellet, ikke
rusletrikk gjennom hele byen. Vi på Hordvik vil
gjerne hjem før middagen går ut på dato og
området over bryggen må ikke ødelegges slik at
det ikke kan brukes til annet enn bybanen. Det
samme gjelder Sandviken, veiene der er for
15
Bergensprogrammet.
Kommunen er i ferd med å
utarbeide en rapport om
bergensk byggeskikk og
byggehøyder. Denne skal gi
innspill til rullering av
bestemmelsene i
kommuneplanens arealdel.
Satsing 3 under Særpreget
har mål om å styrke
bydelene som særegne
steder og fullverdige
samfunn. Satsing 4 under
Kompakt har mål om at
kommunen skal ta
organisatoriske og
planmessige grep for at flest
mulig private og offentlige
tjenester blir lokalisert til
disse sentrene. Kommunen
utarbeider
44
Julian Ravn
IversenRockhard
45
Arvid
Bjerkestrand
trange til å beslaglegge så mye plass til bane. Det
som er igjen av veier, tar ikke unna
lokaltrafikken i Sandviken. La oss få effektivt,
fremtidsrettet transport.
områdereguleringsplaner
for bydelssentrene for å
sikre varierte tilbud av
boliger og tjenester.
Og til slutt. Jeg har bodd på denne adressen i
14,5 år, har til dags dato ikke hatt bosspann selv
om jeg purret på det de 3-4 første årene jeg
bodde her. Dere krever meg avgift for restavfall,
men jeg må levere alt selv på eller annen
søppelstasjon. Dere har sågar prøvd å ta fra meg
huset mitt fordi jeg ikke vil betale for en tjeneste
jeg aldri har gått. Jeg kan godt levere søppelet
selv, men da må dere slutte å kreve betaling for
å hente det.
Bybanen utredes som eget
prosjekt. Bergen bystyre
vedtok 27.11.14 at det skal
foretas ny vurdering av
konsepter for løsning av
kollektivtilbudet på
strekningen sentrum til
Åsane.
Regntak over alle traseer i Bergen sentrum, bort
og fra Bystasjonen, til sentrum, Nordnes,
Bontelabo, Fløien. Jeg vil gjerne se for meg at
alle fortau i Bergen vil få et tak over seg slik at
folket kan gå tørre selv om det regner i Bergen.
Bort med paraplyer og opp med blikket slik det
er på sommertid. Det tror jeg alle ville blitt
veldig glade for å få.
Hordaland må etablere et felles ORIGO VEST
som samler tog, skip og fly i et felles punkt.
Dette vil styrke regionen i en global målestokk
og frigjøre kvalitetsområder for fremtidsrettet
byutvikling.
Oppbygging av gangtraseer
er ikke er prioritert mål.
Lokalt må det eventuelt tas
opp i den enkelte
reguleringsplan i spesielt
utsatte områder.
16
Merknad om manglende
bosspann videreformidles til
BIR.
Det skal utarbeides et
strategisk kart i forbindelse
med rullering av
kommuneplanens arealdel.
Dette innspillet vil vurderes
til dette arbeidet.
46
Hordaland
bondelag
Hordaland Bondelag og Bergen Bondelag har
lest utkastet til planen, og finner den god og
fremtidsrettet. Landbruk er nevnt under
"Kompakt", og det er positivt at både landbruk
og andelslandbruk er tatt med som en mulighet
for byen.
Landbruk er viktig for Bergen, og må være med i
planen på lik linje med andre viktige næringer.
Under "Drivkraft i regionen, satsing 5" (Bergen
skal være en aktiv tilrettelegger for nytt og
eksisterende næringsliv), står det et avsnitt om
havbruk og sjømat. Jordbruket leverer også
næringsrik og ikke minst trygg mat til
befolkningen.
I tillegg til mat, gir landbruket Bergen et vakkert
kulturlandskap. Mange av gårdene tilbyr også
Inn på Tunet-tjenester til alt fra barnehager og
skoler til grupper som har behov for
rehabilitering, arbeidstrening, terapi eller annet
dagtilbud. Landbruket gir også grunnlag for
andre næringer, for eksempel reiseliv.
Det bynære landbruket må være med i
Samfunnsplanen under "Drivkraft i regionen,
satsing 5". Et eksempel kan være:
17
Tas til etterretning.
Setning om landbruk er
innarbeidet i Satsing 5
under Drivkraft i regionen.
47
Kystverket Vest
Bergen skal ta vare på det bynære landbruket,
som gir både lokalprodusert mat, kulturlandskap
og gårdsbaserte opplevelser for innbyggerne.
Kystverket vest er oppmerksom på at
samfunnsdelen av kommuneplanen ikke er noen
egentlig plantype som vi uttaler oss spesifikt om,
men snarere et verktøy for kommunens videre
planarbeid. Vi finner det likevel naturlig i denne
sammenheng å informere generelt om vår
virksomhet:
Kystverket har det faglige ansvaret for
sikkerhet og fremkommelighet i norske
farvann og havner.
• Kystverket har ansvaret for farleier på sjø og
innretninger knyttet opp til disse (herunder
infrastruktur i form av kaier,
navigasjonsinstallasjoner, areal, landverts
tilknytning osv).
• Kystverket er sektormyndighet etter plan- og
bygningsloven, og skal ha alle kommunale
planer på høring.
• Kystverket som transportetat er sentral i
arbeidet med nasjonal transportplan.
• Kystverket kan gi tilskudd til
fiskerihavneanlegg i henhold til
retningslinjer gitt av Fiskeri- og
kystdepartementet.
BKF takker for et viktig styringsdokument for alle
oss som har et samfunnsansvar og som skal
levere tjenester til innbyggerne i Bergen
kommune. BKF har valgt å svare for hvordan
kirken og menigheten svarer på noen av de
konkrete målene i planforslaget:
Tas til orientering
•
48
Bergen kirkelige
fellesråd
Fremtidsrettet, satsing 3: Bergen kommune skal
være en aktiv utbygger av offentlig infrastruktur.
- Kirken må være der folk bor, med
tjenlige bygg som er gode å være i og
som driftes fremtidsrettet med miljøsikre
løsninger. Kirkebyggene har i tillegg til
sin religiøse funksjon, også en viktig
funksjon som kulturhus, sosiale
treffsteder og som arena for seremonier
18
Det er bra at
samfunnsdelens satsinger
vil fungere som et nyttig
styringsdokument for BKF.
både i gledelige og kritiske situasjoner i
folks liv.
Engasjert, satsing 1: Bergen skal bruke åpne
offentlige prosesser som inspirerer til deltakelse
og debatt:
- Også kirken vil legge til rette for offentlig
debatt og benytte seg av sine folkevalgte
til arbeid i råd og utvalg. Brukere og
politikere inviteres jevnlig til å komme
med sine synspunkter.
Engasjert, satsing 3: Bergen skal ha målrettet
innsats i strøk med levekårsutfordringer:
- Kirkens diakonale innsats er en viktig
faktor i det helsebringende arbeidet i
byen og bydelen.
Engasjert, satsing 4: Bergen skal legge til rette
for sosiale møteplasser:
- Kirken legger til rette for meningsfull
fritid, sosiale møteplasser og et rikt
åndelig liv. Kirken tar imot innvandrere
som ønsker det til meningsfullt felleskap.
Det blir flere eldre og kirken kan tilby en
meningsfylt hverdag tilpasset den
enkeltes funksjonsnivå, når dagene blir
stillere. I menighetene er ikke mennesket
bare passive tilhørere, de er deltakere
som får bruke sin tid og sitt engasjement
for sine medmennesker, enten det er
lokalmiljøet eller mennesker i andre
verdensdeler som trenger oss.
Drivkraft i regionen, satsing 2: Bergen skal være
en drivkraft i det regionale samarbeidet og i
utviklingen av regionen og landsdelen:
- BKF, spesielt gjennom Akasia, tilbyr
kompetanse innen kirkebygg og på
gravplassektoren til mindre fellesråd i
hele landsdelen. Vi deltar også aktivt i
ulike nettverk både i regionen og
nasjonalt. På noen felt ønsker BKF å
være en nasjonal spydspiss.
19
Satsing 3: Bergen skal tilby kunnskap, kunst og
kultur for hele regionen:
- BKF ønsker å styrke arbeidet med et
målrettet kulturengasjement i kirken i
Bergen, og vil fortsatt arbeide for at
kirken kan fremstå som en synlig
kulturaktør i byen preget av bredde i
sine uttrykksformer. I dette arbeidet står
Bergen Domkirke og "Barnes katedral" i
Nykirken sentralt.
Satsing 4: Bergen skal være en attraktiv region å
leve og bo i, og å flytte til:
- For mange innflyttere er de tilbud og det
fellesskap kirken kan tilby viktig
Mangfoldig, satsing 4: Bergen skal ha et rikt
kulturliv med gode tilbud til alle deler av
befolkningen:
- Med sine 34 kirkebygg, nærmere 30
profesjonelle kirkemusikere og over 100
amatørkor bidrar kirken i vesentlig grad
til et mangesidig kulturliv.
Trygg, satsing 3 Bergensere skal tilbys gode
tjenester i alle livets faser:
- Kirken skaper en unik ramme for
bergenseres mest gledelige dager, men
også for de tristeste og mest kritiske
dager i livet.
- Både kirkene og gravplassene skaper
fysiske rammer for de ulke begivenheter
i menneskers liv. Fortsatt vil den erfaring
og kompetanse kirkens ansatte har om
hvordan en møter mennesker på en god
måte i ulike livssituasjoner, være en
viktig ressurs for byens innbyggere.
Satsing 5: Bergen skal ha god beredskap mot
uønskede hendelser:
- Ved katastrofer, uansett størrelse, viser
erfaringen at kirken er en viktig
møteplass og medspiller for berørte.
Særpreget, satsing 1: Bergen skal ta vare på og
videreutvikle byens historiske særpreg:
20
-
49
Line Alice
Ytrehus
50
Anne Siri
Thuland
51
Bergen lokallag
av Fortidsminneforeningen
v/Nina Aldin
Thune
Mange av de mest verdifulle historiske
bygningene i Bergen er kirker. De bidrar
til å gi byen identitet og særpreg. Nye
kirker må ha som mål å fremstå som
signalbygg og identitetsmarkører i nye
bydeler i en ny tid.
Videre svarer Gravplassforvaltningen svarer på
hvordan gravplasser er i tråd med hovedmålene
under Aktiv og Attraktiv.
Det er mange gode og fremtidsrettede visjoner i
planen. Det er beroligende å se at nyheten om
mindre åpenhet ikke er Bergens politikk likevel.
Spesielt viktig siden målet om å legge til rette for
åpne offentlige prosesser, deltakelse og en
offentlig og informert debatt, og endringene fra
å prioritere bilisme til å prioritere myke
trafikanter. Det er likevel korttenkt at ikke alle
myke trafikanter prioriteres. Sykkelbyen Bergen
bør prioriteres på lik linje med gangbyen Bergen.
Det gjør folkehelsemål og miljømål mer
realistiske fordi det øker aktivitetsradius og
tilgodeser også den arbeidsaktive del av
befolkningen. Små forbedringer for syklister kan
gjøre stor forskjell i antall transportetapper på
sykkel, redusere risiko og skader. Nå er Bergen
på bunnivå når det gjelder sykkel som
transportmiddel – og det er med god grunn at
det er slik, men slik bør det ikke fortsette.
Viser til overskrift s.29 TRYGG. Alle skal kunne
ferdes trygt og Bergen skal ha god beredskap
mot uønskede hendelser. For å kunne oppnå
disse målene må en ha bl.a en politietat som
byens borgere har tillitt til?! Jeg er fullstendig
klar over at politiet er et statlig organ.
Bergen lokallag av Fortidsminneforeningen har
merket seg at kommuneplanens samfunnsdel
ønsker å styrke Bergen som særpreget by både
nasjonalt og internasjonalt.
Lokallaget uttrykker sin sterke støtte til satsing
1: Bergen skal ta vare på og videreutvikle byens
historiske særpreg. Vi støtter at det legges til
rette for god tilgjengelighet og at det stimuleres
21
Satsing på sykkel og
kollektiv er integrert i
hovedmålet Gåbyen. Det er
et eget satsingsområde å
etablere gode sykkelanlegg
(Satsing 4).
Tas til orientering
Byantikvaren har ansvar for
å utarbeide kulturminneregistreringer i forbindelse
med pågående planarbeid.
Satsing 1 under Særpreget
har mål om at Bergen skal ta
vare på og videreutvikle
byens historiske særpreg.
til vern gjennom bruk.
Lokallaget er opptatt av at en under videre
arbeid med kommuneplanen foretar en
kulturminneregistrering. En
kulturminneregistrering som også omfatter
bydelene. Vi ønsker at det utarbeides
stedsanalyser/bydelsatlas for bydelene (satsing
3).
Verneverdig arkitektur er ikke bare gammel
arkitektur. Lokallaget ser med uro på en del
ombygginger og mangel på vedlikehold som
skjer med bygninger. Lokallaget er opptatt av at
det blir skapt god, ny arkitektur som uttrykker
vår tid. Vi ønsker en moderne arkitektur som har
et bevisst og harmonisk forhold til byens miljø
og historie.
52
Ingvild Kristine
Sundt Roald
53
Hans Jacob
Svendsen
Lokallaget er urolig for hva en sterk fortetting
kan føre til. Lokallaget frykter at byens historiske
særpreg og umistelige verdier kan gå tapt.
EN TILGJENGELIG BY I 2030. En gjennomtenkt
by, der tilfeldighetene ikke har rådd for lenge –
ikke på 15 år. Der alle utbyggingsplaner og
gjennomføringer har hatt alle borgere og
brukere i tankene. I denne nye situasjonen er
bygulvet mest mulig plant, har god friksjon og
gode kontraster, samtidig som det er pent og tar
vare på byens historiske særpreg.
Fremkommelighet for barnevogner (også
trillingvogner) og rullestoler er neste like viktig
som fremkommelighet for brannbiler og andre
utrykningskjøretøy, og kommunen bruker dette
med selvfølgelighet overfor andre myndigheter.
I bykjernen er gående i alle fasonger prioritert,
men også utenfor selve bykjernen ser vi at
denne gruppen får en forrang ved at fortau og
gangveier rustes opp og også brøytes først. I
2030 kan alle ferdes stolte i byen vår.
Er opptatt av at byen skal være et bra sted og
bo. Det blir ikke slik om kommunen godtar en
økende hyblifisering i sentrumsnære
boligområder. Vil ha familier til å forbli bosatt
22
Satsingen må følges opp i
områdeplaner, ny
sentrumsplan og
byggesaker.
I bestemmelser til
kommuneplanens arealdel
stilles det krav til at tiltak,
bygninger og anlegg skal
bidra til lesbarheten og
opplevelsen av Bergens
naturlandskap og
kulturhistoriske landskap. I
forbindelse med rullering av
arealdelen må det vurderes
om bestemmelsen er
tilstrekkelig konkret til å
kunne håndheves i
enkeltsaker.
Et fint fremtidsbilde i tråd
med planforslaget.
I forbindelse med rullering
av arealdelen må det sees
nærmere på hvilke
virkemidler kommunen har
54
Vedis Bjørndal
byen, nå er dette truet blant annet av
oppdelingen av boliger. Dette får tilsynelatende
gå uhindret av plan og bygningsloven. Det må
det bli en slutt på. Finn frem det rette verktøyet.
HVA SKAL TIL FOR AT DU SKAL BEGYNNE Å GÅ?
1. Sette inn tiltak som gjør det enkelt å
navigere i sentrumssonen. Det er viktig å
etablere et lett gjenkjennelig
SENTRUMSPUNKT
2. Unngå eller eliminere negative elementer
som gjør ferdsel til fots til noe en kvier seg
for eller er redd for. Alle trafikanter bør gis
samme prioritet når veier planlegges.
Eksisterende underganger kan gjøres
tryggere ved at det installeres kamera der.
Mange steinplasser er glatte på vinterstid,
det lages trygge grusganger eller traseer for
gående i annet sklisikkert materiale. Det er
manglende eller dårlig belysning mange
steder. Foreslår at det opprettes en
Trygghetsetat i kommunen.
3. Bygge gode gangforbindelser på tvers av
andre transportruter. Bussene bør
korrespondere med hverandre. Det må være
tidseffektivt å ta kollektivtransport
kombinert med gange som å ta bilen.
Bybanen må utgjøre en kontinuerlig
forbindelseslinje mellom alle store
transportterminaler i byen. Bybanen bør
fortrinnsvis legges over Bryggen. Det er
bedre at bussene går i tunnel. Hvorfor ikke
starte en båtrute som går mellom
badeområdene langs fjorden, i alle fall i
sommerhalvåret.
4. En fremtidsrettet by vil planlegge skoler og
barnehager i nærheten av hverandre. Barna
vil helt fra de er små ha ett område å
forholde seg til når det gjelder oppholdssted
utenfor familiens boligområde. En god by å
bo i bør ha toaletter tilgjengelig – også for
kvinner.
5. En engasjert og mangfoldig by med respekt
for alle som bor og oppholder seg i byen.
Rusavhengige er mennesker som ofte er
23
til å forhindre uønsket
hyblifisering.
Konkrete innspill som delvis
må vurderes i forbindelse
med rullering av arealdelens
bestemmelser.
Nærhet til barnehage og
skole er i tråd med Satsing 3
under Gåbyen.
En engasjert og mangfoldig
by er i tråd med
planforslaget.
55
56
57
119
Norges
Handikapforbund Bergen
Komite for
finans
syke i tillegg til misbruket. Vi må ikke sky
dem som "spedalske". Det må innarbeides i
alle etater og befolkningen generelt at dette
er mennesker som kunne vært oss selv
veldig nær. Vi har alle et ansvar for å
behandle dem med respekt og gi hjelp
dersom vi ser noen som trenger det.
NHF Bergen ønsker med denne henvendelsen å
sette søkelyset på universell utforming (uu) som
virkemiddel for å nå målsetting om et samfunn
med plass for alle. Krav til uu må være
gjennomgående tema i hele Bergen 2030,
kommuneplanens samfunnsdel. NHF Bergen
mener universell utforming har fått for liten
plass i KPS Bergen 2030 og vil ha følgende tekst
med i innledningen:
"For personer med nedsatt funksjonsevne er
tilgjengelighet er viktig faktor for
samfunnsdeltakelse. Fravær av tilgjengelighet
virker diskriminerende. Bergen kommune legger
universell utforming til grunn for sitt arbeid.
Universell utforming er uttrykk for en
samfunnsverdi om likestilling. Ved å legge
universell utforming til grunn for
samfunnsutviklingen gir dette bedre og mer
likestilte omgivelser for personer med nedsatt
funksjonsevne. Videre medfører det
samfunnskvaliteter som er positive for alle
innbyggere og for hele samfunnet. Universell
utforming bidrar også til sosial og økonomisk
bærekraft og er derfor en del av den nasjonale
bærekraftstrategien".
Komite for finans behandlet saken i møtet
120515 sak 53-15: Merknader fra
representanter i komite for finans oversendes
byrådet.
"Komite for finans kan ikke se at plan og
bygningsloven § 5-1 om medvirkning i
planprosesser er oppfylt i forbindelse med
arbeidet med samfunnsdelen-Kommuneplan. I
veileder, til Kommuneplanprosessen –
samfunnsdelen – handlingsdelen, står det:
24
Universell utforming skal
ligge til grunn for all
planlegging, og er nå
tydeligere omtalt i Satsing 1
under Gåbyen.
Opplegg for medvirkning er
beskrevet og vedtatt som en
del av planprogrammet for
kommuneplanen, som ble
vedtatt av bystyret
19.11.14. I planprogrammet
ble det vektlagt at
utarbeidelse av ny
samfunnsdel i hovedsak ville
foregå internt i kommunen,
med deltakelse fra alle
Krav til aktiv medvirkning
Planmyndigheten skal gjennom hele
planarbeidet sørge for åpen, bred og tilgjengelig
medvirkning i lokalsamfunnet og dialog med
organiserte og uorganiserte interesser.
Planmyndigheten skal tilstrebe størst mulig
offentlighet og reell medvirkning i
planprosessene. Bestemmelsen innebærer en
plikt for planmyndighetene til å iverksette aktive
tiltak for å få til den ønskede medvirkningen. De
formelle skritt som beskrives i reglene om
behandlingen av de enkelte plantypene er å
anse som minstekrav til saksbehandling og
medvirkning.
I alminnelighet bør det bestemmes tidlig i
planprosessen hvordan det skal legges til rette
for en aktiv medvirkning. Planmyndigheten skal
gjennom hele planarbeidet sørge for en åpen,
bred og tilgjengelig medvirkningsprosess. Dette
bør omfatte lokalsamfunnet og skape grunnlag
for dialog med organiserte så vel som
uorganiserte interesser".
sektorer. Det ble lagt opp til
en bred politisk diskusjon
om mål og strategier. Det
ble også beskrevet at
allmennheten først fikk
anledning å komme med
innspill i høringsfasen.
Bakgrunn for dette
opplegget er den vedtatte
fremdriftsplanen.
Begrepet Gåbyen
inneholder mer enn
mobilitet. Det handler også
om sosiale møteplasser og
desentralisert lokalisering av
offentlige og private
tjenester.
Innspill til krav til
sentrumsformål må
vurderes i forbindelse med
rullering av bestemmelsene
til kommuneplanens
arealdel.
"Syklister og gående prioriteres og likestilles på
alle nivå i samfunnsdelen inkludert den ene
undertittelen som endres til "Gå- og
sykkelbyen".
58
Kongelig Norsk
Båtforbund
region Vest
"I områder med sentrumsformål skal syklende
og gående prioriteres over kjørende. Det skal
derfor legges opp til opphøyde gangfelter, egne
sykkelfelt, maksimalt 30 km/t fartsgrense,
maksimalt ett felt for kjørende i hver retning og
fotgjengeroverganger uten trafikklys".
KNBF vil i sitt høringsinnspill sette fokus på at
våre medlemmers maritime interesser for
friluftsbåtlivet ikke blir en salderingspost når
kommunens og befolkningens behov skal avveis
mot hverandre. Kommunen MÅ tilrettelegge for
en konstruktiv dialog med byens båtforeninger i
den hensikt å tilrettelegge for bibehold av
båtforeningers plassering (både sjøareal og
25
Samfunnsdelen tar ikke
konkret stilling til ulike typer
idretts- eller
friluftsinteresser.
59
Tutta Nygård
landareal) i det maritime by miljøet. KNBF
forventer, sammen med berørte båtforeninger,
å bli involvert og inkludert når eventuell
detaljutredninger, som påvirker båtfolkets
interesser, iverksettes. Bergen kommunes
samfunnsdel må bidra til at maritimt båtliv og
kultur ikke forvitrer i bybildet.
Byrådet bør ta lærdom av Løvstakksiden når
visjonene fram mot Bergen 2030 skal realiseres.
Områdeløft blir kun vellykket i den grad alle
satsingsområder som skaper et godt bomiljø er
ivaretatt. Viktige, innlysende satsingsområder
har blitt forsømt på Løvstakksiden. Nabolag med
gangavstand til alt mangler et trygt og effektivt
gangnett! Skoleveien er langt fra trygg.
Bomiljøet bærer preg av å være en gigantisk
parkeringsplass. I rushtiden krydres det med
stressede matpakkekjørere som raser gjennom i
60 km/t. I tillegg kommer hyblifiseringen som
både gjør bomiljøet mindre attraktivt og presser
familier ut av boligmarkedet.
Byrådet har spesiell fokus og
innsats i områdene
Damsgårdsundet, Indre
Laksevåg, Slettebakken og
Ytre Arna. På sikt håper vi å
innfri alle satsingsområdene
i disse områdene, og alle
områder i Bergen
kommune.
Legg fysisk til rette for at barn kan bo godt og
bevege seg trygt i nabolaget så blir
barnefamiliers muligheter og kriterier for å
etablere seg oppfylt i mye større grad. Barn som
vokser opp her skaper ringvirkninger i form av
tilhørighet, identitet, stolthet over bydelen sin
og særpreget den har. For de voksne kommer da
omsorgen for bomiljøet snikende og med den
viljen til å bli og jobbe for forbedringer framfor å
flytte ut.
60
Karin Hindsbo
Vi stoler på at Byrådet nå gir trafikksikkerhet og
stopp i hyblifisering høy prioritet på
Løvstakksiden, for å:
- Ta igjen de forsømte delene av
områdeløftet
- Hindre at den positive utviklingen i
området blir undergravd
- Komme i mål med Bergen 2030 planen
om en aktiv og attraktiv bydel
Selv om Kommuneplanen Bergen 2030
presenterer mange fine tanker, opplever jeg den
26
Visjoner og målsettinger i
samfunnsdelen må
faktisk ikke som troverdig før den presenterer
mer konkrete refleksjoner rundt Bergens status
og potensial som kulturby. Her er derfor fem
forslag til hvordan Bergen kan bli en
fremtidsorientert, sosial, velfungerende aktiv og
attraktiv by – gjennom en seriøs satsning på
Kulturbyen Bergen:
61
Kommunalt råd
for funksjonshemmede
1. Front kulturbyen Bergen. Naturturister
strømmer allerede til Bergen og Vestlandet.
Kulturturister sies å legge igjen neste det
dobbelte på reisemålene de besøker, som
det naturturister gjør.
2. Utnytt og styrk byens allerede eksisterende
innholdsleverandører. BFO, Ekkofestivalen,
Carte Blanche, BIFF, BIT Teatergarasjen og
store kunst- og kulturinstitusjoner som
KODE, DNS og Grieghallen. Bruk deres
kompetanse i planutviklingen av Bergen, gi
byens kunnskaps- og kulturliv en sentral
plass i planleggingen.
3. Bygg for all del ikke nye kulturhus uten
innhold. Bygg nye bygg sammen med
kulturlivet, slik at det kan utvikles kulturelle
og arkitektoniske fyrtårn for byen, slik som
Operaen i Oslo, ARoS i Århus, eller Londons
havneområder.
4. La kulturen forme byrommet.
Kommuneplanen må være like konkret og
spesifikk i utformingen av kulturelle
møteplasser i Bergen som den er i
ambisjonen om å skape gåbyen Bergen.
Byrommet blir ikke automatisk levende og
aktivt bare man bygger en sementert flate
eller setter opp en skateboardramp.
5. Lag gode konferansefasiliteter i Bergen. Et
sunt og kreativt samspill mellom byens
innholdsleverandører vil skape grunnlag for
et gunstig møte mellom kultur og næringsliv.
For Kommunalt råd for funksjonshemmede er
det svært viktig at byen vår blir stadig mer og
mer universelt utformet. Det er viktig at dette
blir et bærende element i kommuneplanen. På
den bakgrunn ønsker vi å komme med følgende
forslag:
27
konkretiseres og følges opp i
kommunens sektorplaner.
De fleste innspill til tekst er
innarbeidet i dokumentet.
Generelt er det i satsingene
vist til at de gjelder for alle
Kommunalt råd for funksjonshemmede har
følgende merknader til Kommuneplanens
samfunnsdel:
byens innbyggere uavhengig
av alder, funksjonsnivå og
kulturell bakgrunn.
s.3: Legg til nytt avsnitt: Det er en nasjonal visjon
om at Norge skal være universelt utformet innen
2025. … Det dokumentet må legges til grunn for
Bergen 2030.
s. 10. Legge til nytt avsnitt: Den aktive byen skal
tilrettelegges med universell utforming for alle
aldergrupper og personer med nedsatt
funksjonsevne.
s. 11. Legge til ekstra punkt under «Gåbyen»
som punkt 7. Bergen skal tilrettelegges med
universell utforming.
s. 14: tredje avsnitt innen satsing 1……
gangforbindelsene bør kunne brukes av alle…,
Her må det legges til at: Der trapper og bratte
trasser etableres for å gi raske forbindelser er
det avgjørende at det også etableres en
alternativ trase som er universelt utformet.
s.27, satsing 4 andre avsnitt …. fremtidsrettede
utdanningsløp…. Legg til: også med
arbeidsplasser for personer med spesielle
behov..
s.28 Attraktiv, avsnitt 5, forandre teksten til …
mennesker med ulik alder og funksjonsnivå.
s.32, satsing 3, fjerde avsnitt, tredje setning.
Fjerne ordene for gående. …. Skriv heller: ….med
tanke på god universell utforming og
fremkommelighet.
s.35, satsing 2, fjerde(siste avsnitt)Forandre
teksten til …. med ulik bakgrunn og
funksjonsnivå.
62
Peter M Haugan
s.39, satsing 1, fjerde avsnitt ….. gjennom større
bruk av ledelinjer…. Forandre til gjennom bruk
av ledelinjer.
s.39, siste avsnitt, andre linje:….. tidspunkt, god
belysning….. Legg til god og rett belysning.
Klimautfordringer og krevende mål nevnes, med
det legges for liten vekt på de mulighetene som
fornybar energi og energiteknologi gir. Med den
28
Byrådet har valgt å
innarbeide et nytt hovedmål
under AKTIV: Grønn. Her er
raske energiomstillingen som nå skjer verden
over, blir det å bidra til bærekraft ikke bare en
forpliktelse, men åpner store muligheter innen
global næring, forskning og utdanning. For
Bergen og Vestlandet er marine og maritime
næringer særlig interessante også i slike
sammenhenger.
Vi har bare sett begynnelsen på økt tilflytting fra
Europa, Afrika og andre verdensdeler til Norge
og Bergen. Å få til verdige mottaksforhold til alle
blir en utfordring, men tilflytterne kan bidra
svært positivt for å videreutvikle byen som en
del av en stadig mer globalisert verden. Som
Norges mest internasjonale by historisk og i
fremtiden bør Bergen ta mål av seg til å utnytte
tilflyttingen til positiv utvikling for alle.
Gåbyen er en flott overskrift. Det bør legges mer
vekst på lokal mathandel, torg og tilbud av
kortreist mat og videreutvikling av
mattradisjoner basert på forsyninger fra
området mellom Hardangerfjorden og
Sognefjorden. Gåavstand til kulturtilbud er også
et fortrinn. Gastronomi er også en kulturform
som bør fremheves og utvikles både for
fastboende og tilreisende.
63
Bergen
Næringsråd
Engasjert er en flott overskrift. Byen er liten og
kompakt nok til å fremme samhandling mellom
forskjellige miljøer. Kunst og kultur bør
fremheves mer for sitt bidrag til en attraktiv by.
Dette går langt ut over det som er nevnt om
formidling og kommunikasjon med innbyggerne.
Bergen Næringsråd vil rose de gode
intensjonene i høringsutkastet til
kommuneplanens samfunnsdel. Høringsutkastet
er fullt av gode intensjoner og fremstår sånn sett
neste uangripelig, men der er for utydelig på
strategi, prioriteringer og verktøy. Her står for
lite om tiltak som skal gjennomføres for at
målene skal kunne nås. Dette må ikke overlates i
sin helhet til arealdelen og økonomidelen, men
forankres i samfunnsdelen.
Uten å bli for detaljert bør samfunnsdelen lage
en klar prioritering og strategi for hva, hvordan
og når. Dette er viktig, fordi det til syvende og
sist handler om hvilket samfunn vi ønsker å
bygge.
29
det blant annet fokus på
fornybar energi.
Det tas også inn en setning
om at energiomstilling gir
muligheter innen global
næring, forskning og
utdanning under
Fremtidsrettet.
At alle tilflyttere kan bidra
positivt for å videreutvikle
byen som en del av en
stadig mer globalisert
verden tas inn under Satsing
4 under Drivkraft i regionen:
Bergen skal være en
attraktiv region å leve og bo
i, og å flytte til.
I tråd med innspill fra
Hordaland Bondelag er det
tatt inn en setning i Satsing
5 under Drivkraft i regionen
om det bynære landbruket,
som både gir lokalprodusert
mat, kulturlandskap og
gårdsbaserte opplevelser.
Samfunnsdelen må følges
opp og konkretiseres i
kommunens sektorplaner.
Som nevnt i dokumentet er
det kommunens
økonomiplan som utgjør
samfunnsdelens
handlingsdel, og
prioriteringer må foretas
der.
Avgrensning av
kollektivknutepunkt og et
utvidet sentrumsområde må
fastsettes i
Det er også behov for en del avklaringer. Hva
legges f.eks i begrep som "kollektivknutepunkt"
og "kollektivtraseer"? Hvilke rekkefølgekrav
kommer i kjølvannet av tilretteleggingen som
det legges opp til i samfunnsdelen? Skal
utbygging av boliger stå på vent til alt rundt som
sykkelveien, gangveien, offentlig tjenestetilbud
og kollektivknutepunktene er tilrettelagt? Hvem
skal ta regningen for tilretteleggingen? Etter vårt
skjønn bør kommunens rolle som
utbyggingstilrettelegger, - aktør osv ligge inne i
Kommuneplanens samfunnsdel. Generelt vil
Bergen Næringsråd understreke en del forhold
som bør gjennomsyre hele planverket til Bergen
kommune, fra Kommuneplan (samfunnsdel,
arealdel og handlingsdel) ned til de enkelte
reguleringsplaner:
- I Bergen er det ikke bare i KPA at
detaljnivået er for høyt, også
reguleringsplanene oppleves ofte
vanskelige og for detaljerte
- Forutsigbarheten er avgjørende for å få
investeringer til økt boligbygging og
eiendomsutvikling i Bergen. I dag er det
uforutsigbarhet om f.eks Bybanen, som
skulle være det viktigste
byutviklingsgrepet i kommunen.
Uforutsigbarheten hemmer
investeringer og har svekket tilliten til de
kommunale planene. Dette må rette
opp gjennom samfunnsdelen og kobles
mot arealdel og handlingsdel.
64
Kenn Terje
Kroknes
Vi trenger ikke flere planer, vi trenger færre
planer, enklere planer, men tydelige planer.
Jeg og mange med meg mener at noe av det
viktigste Bergen kommune bør fokusere på i
årene som kommer er å få til et system som
ivaretar vedlikehold av bygninger og all
infrastruktur og rydding av gater, smau og
trapper i byen. Det er forferdelig å se hvordan
verdier vi har betalt for å bygge sakte med
sikkert forringes av dårlig vedlikehold, og hvor
sjuskete og skittent det er alle steder. Det er ikke
riktig at dette er verdens vakreste by. Den er
sjabby og sliten og tilgriset av tagging, matrester
og hverdagssøppel.. Det er sannheten, selv om
det sies noe annet i festtalene.
30
kommuneplanens arealdel.
Konkrete rekkefølgekrav
avklares i juridiske
reguleringsplaner.
Diskusjonen rundt
detaljeringsgrad på
arealdelen må tas i
forbindelse med rullering av
arealdelen.
Innspillet videreformidles til
kommunale etater med
ansvar for bygg og
infrastruktur.
65
Etat for
helsetjenester
Etat for helsetjenester uttaler seg som
helsemyndighet. Vi vil først og fremst gratulere
Byrådet med en flott kommuneplan med gode
langsiktige mål for hvordan vi skal løse
samfunnsutfordringen i kommunen fremover.
Etat for helsetjenester har bidratt i
prosjektgruppen, men har likevel noen innspill til
det foreliggende utkast:
- Det snakkes mye om "byen" og "gåbyen".
Det bør komme frem at det også er viktig å
fokusere på tiltak for å muliggjøre "gåbyen" i
hele kommunen.
- Det går ikke tydelig frem hvorvidt
målsetningene i planen skal gjelde ved nye
planer/nybygging eller om intensjonene
også skal oppfylles for eksisterende
bebyggelse.
- Under overskriften "Gåbyen" ser vi mange
satsingsområder som handler om å
tilrettelegge for gange, men ingen konkrete
tiltak for å øke attraktiviteten av
kollektivtransport etter for å minske
mulighetene for bilkjøring.
- Det bør defineres hva som menes med
gangavstand
- Bergen sentrum mangler i dag sentralt
plasserte lekeplasser
- Fortetting er viktig i forhold til å redusere
transportbehovet i en by. Premissene for
hvordan denne fortettingen kan skje på best
mulig måte må spesifiseres etter en
helhetlig planlegging. Fortetting må ikke gå
på bekostning av gode bomiljø, barns
lekearealer, grønne lunger, sosiale
møteplasser eller medføre økt
helsebelasting ved at man bygger i røde
støysoner eller i rød luftforurensningssone.
- Hvordan er det tenkt å kunne kompensere
for ulikheter i levekår? Her må det utdypes
hvilke andre målrettede tiltak som skal
settes inn, som flytting av kommunale
boliger, bygging av idrettsanlegg,
lekeplasser, møteplasser etc
- Støy på uteområdene kan bidra til sosiale
ulikheter mellom områder ved at
ressurssterke mennesker ikke ønsker å bo i
området.
- Anbefaler ikke at det tilrettelegges for et
høyt aktivitetsnivå gjennom natten da dette
vil medføre økte støyplager for folk. Det er
31
Etat for helsetjenester har
bidratt i prosjektgruppen.
Nye innspill videreformidles
til ulike sektorplaner.
66
Bergen Skog og
Træplantingsselskap
viktig å tilrettelegge for at barnefamilier kan
bo i sentrum.
- Det bør være en bevisst strategi for å
anskaffe kommunale boliger i bedre stilte
bydeler og avvikle kommunale boliger der
disse er for konsentrert i et område.
- Det er viktig at gang- og sykkelveien gjøres
mest mulig attraktive ved å legge disse
adskilt fra bilveiene hvor det er støy og
luftforurensning.
- I tillegg til å fortsette områdesatsingen i
områder med utfordrende levekår må
levekårene i dårlig stilte bydeler bedres ved
en bevisst boligpolitikk. Boligpolitikken i dag
preges av å si ja eller nei til søknader fremfor
en proaktiv politikk.
- Virkemidlene for effektive langsiktige tiltak
for bedre luftkvalitet bør nevnes. Bergen har
vedtatt en "Handlingsplan mot støy i
Bergen", hvor det heter at Bergen skal være
en foregangskommune innen arbeid med
støy. Støy fortjener et eget satsingspunkt.
- Det bør komme frem at Bergen kommune
ønsker å ivareta arealer til landbruk,
andelslandbruk og parsellhager, da dette er
viktig både i forhold til matsikkerhet,
rekreasjon og som estetisk verdi.
Bergen Skog- og treplantingsselskap er en stor
aktør innen forvaltning av Byfjellene og
grunneier for store arealer på Fløyen/Midtfjellet
og Løvstakken. Vi ser på Byfjellene som en viktig
ressurs for byen; som frilufts- og
rekreasjonsområde for folk i alle aldre, som
turistattraksjon, som treningsarena for aktive og
mosjonister, som kulturhistorisk minnebok, som
levested for planter og dyr, læringsarena og som
viktig bidrag til god folkehelse.
Skogselskapet støtter hovedmålet Gåbyen som
ligger nært opp til våre egne målsetninger. Vi
jobber med å tilrettelegge for nye og
eksisterende turveger og stier i Byfjellene og ser
på Skogselskapet som viktig tradisjonsbærer for
denne stolte tradisjonen. Vi støtter satsing 5 og
underpunktet om styrking av innfallsportene til
de store sammenhengende turområdene.
Samtidig er det behov for tilrettelegging av
parkeringsplasser ved viktige innfallspunkt slik at
det er mulig for tilreisende fra andre bydeler
også å nytte seg av turtilbudet. Vår utfordring er
32
Det er veldig positivt av
Bergen Skog- og
treplantingsselskap støtter
flere av hovedmålene og
satsingene i samfunnsdelen.
Bergen Skog- og
treplantingsselskap gjør en
veldig god jobb!
å ha økonomiske midler til å drive vedlikehold og
skjøtsel av de eksisterende anleggene.
Oppgaven med vedlikehold er stor og viktig og vi
håper at Bergen kommune vil prioritere dette
for framtiden i tråd med målsettingen i Bergen
2030.
Under Kompakt er det en målsetning at
byfjellene og uberørte arealer i randsonen
spares og at byfjellsgrensen skal ligge fast.
Skogselskapet støtter dette helhjertet.
Beskrivelsen under satsing 5 under Mangfoldig
viser på en fin måte hvilke muligheter de grønne
områdene inkludert Byfjellene har for
aktivitetstilbudet. Ny tilrettelegging for
eksempel langs Løvstien er et godt eksempel på
hvordan en kan øke bruksmulighetene i
grøntområdene våre for ulike alders- og
funksjonsnivå og samtidig bidra til å løfte hele
nærområdet til en triveligere og mer attraktiv
bydel.
Trygg er et hovedmål som har fått økt aktualitet
i forhold til klimaendringer. Skogselskapet har
fått økt arbeidsmengde med opprydding på
grunn av stormskadene, noe som går ut over
drifts-budsjettene våre. Skogselskapet
samarbeider med ulike grupper som har
utfordringer, for eksempel rusmisbrukere
gjennom Kalfarkollektivet. Et aktivt uteliv med
meningsfylt arbeid i tilrettelegging av på
byfjellene har vist seg å være et svært godt tiltak
for slike grupper.
Hovedsatsing 1 under Særpreget mener vi også
inkluderer Byfjellene og de kulturhistoriske
anleggene der. Skogselskapet støtter fullt ut
beskrivelsen om at Byfjellene fortsatt skal være
en vesentlig andel av byens samlede areal og at
ved ny utbygging skal det sikres allmenn tilgang
til sjø-fronten, byfjellene og korridorer mellom
disse.
Skogselskapet mener at samfunnsdelen av
kommuneplanen har visjoner og hovedmål som
ivaretar Byfjellene og de grønne verdiene i
Bergen på en god måte. Vi ønsker at Byfjellene
skal være et aktivum for byens befolkning og
besøkende også for fremtiden. Skogselskapet
33
67
Tollak
Hjelmervik
68
Bergen mållag
v/Nils Mæhle
69
Fylkesmannen i
Hordaland
ønsker å være en medspiller til Bergen
kommune for å ivareta dette. Vi forutsetter at
våre økonomiske rammer fra kommunen vil
muliggjøre dette i tråd med målene i
planforslaget.
Jeg er særlig opptatt av de myke eller
menneskelige og sosiale verdiene som er knyttet
til den fysiske byplanleggingen, utbygging og
rehabilitering.
1. Jeg mener det er avgjørende viktig av
Bergen kommune oppfyller det som
nevnes i planen s.36 – at kommunen
skal ta en mer aktiv rolle for å sikre gode
boliger med sosiale møteplasser for alle
aldersgrupper
2. Videre mener jeg at særlig
fortettingsbegrepet er helt sentralt for
en god vs dårlig byutvikling. Bolig- eller
befolkningstetthet har helt klart en
menneskelig og sosiale side og må
behandles med høy og bred
kompetanse. Jeg er derfor enig i det som
står på s.32 om den kompakte by, at det
skal utarbeides en strategi for
gjennomføring av fortetting. Viser her til
min BT-kronikk (20.04.15). Vil minne om
de viktige begrepene Halvprivate og
Halvoffentlige soner eller arealer.
Omtale at dette kan en finne i NIBRnotat 2008:113 og Norsk form: Flere
barnefamilier til sentrum.
Forslag til punkt under Drivkraft i regionen:
Bergen skal være nynorskbyen i Norge.
Grunngjeving (på nynorsk) med slik premiss:
Nynorsk språk og kultur står sterkt på
Vestlandet. Bergen er vertsbyen for Vestlandet,
ikkje berre politisk og økonomisk, men også
kulturelt. Difor er det viktig at Bergen tek alle
desse vertsoppgåvene på alvor, også for nynorsk
språk og kultur.
Med den utviklingen Bergen har hatt og ventelig
vil få på de fleste samfunnsområder, samt
forventede klimaendringer i årene fremover,
hilses en ny KPS særlig velkommen.
Tas til etterretning.
Tas til etterretning.
Er ikke tatt til følge.
Tas til etterretning.
Arbeid med stamvegnettet
utenom sentrum og
senterområdene er i gang i
KPS opererer med en visjon om at kommunen
regi av Statens vegvesen.
skal være en aktiv og attraktiv by med tilhørende
Nye hovedveger må
hovedmål. Fylkesmannen merker seg her særlig
kombineres med
34
hovedmål som "Gåbyen" og "Kompakt" som er i
samsvar med intensjonene i Statlig
planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og
transportplanlegging (SPR), vedtatt av
Regjeringen 26.sept 2014. Fylkesmannen ser det
som særdeles viktig at disse hovedmålene vil stå
som hovedpillarer i det fremtidige planarbeidet
for kommunen, i tillegg til oppmerksomhet om
folkehelse og levekårsforskjeller.
I sum vil disse forutsetningene i KPS kunne
berede grunnen for ti-minuttersbyen som er en
forutsetning for å få til en reduksjon av
biltrafikkveksten, og et viktig skritt mot
lavutslipps-samfunnet.
Håndtering av forventet befolkningsvekst
gjennom fortetting legger forutsetninger på
innretning av samfunnsdel og handlingsprogram
for kommunen. De deler av kommunen hvor det
planlegges fortetting bør bl.a få en prioritet mht
oppgradering av kommunal infrastruktur og
tjenester.
Det er lønnsomt både for den enkelte innbygger
og kommunen som helhet å bygge tettere
framfor å utvide byområdet. Det er store
gevinster å hente på en mer effektiv utnyttelse
av infrastrukturen, noe som kan øke
kommunens økonomiske handlefrihet.
Vi har merket oss at det skal arbeides for nærhet
og samlokalisering av kommunale tjenester. I et
folkehelseperspektiv vil vi her peke på at
trenden med strukturrasjonalisering av skoler,
også i Bergen, er uheldig da det fører til økt
avstand mellom hjem og skole og dermed til økt
kjøring av skolebarn. Vi ser derfor positivt på at
KPS skisserer en prioritet: "Barnehage- og
skoletilbudet skal være basert på at gange er
den vanligste transportformen".
Mer hovedsakelig vekt på fortetting i den videre
byutviklingen vil det gjøre det lettere å holde
grensene mot de grønne områdene. Det vil bidra
til å sikre driftsvilkår for eksisterende landbruk i
drift i kommunen.
Som kjent er gjennomgangstrafikken på E39
ubetydelig i forhold til trafikken på
35
trafikktiltak i sentrum og
senterområdene. Resultater
fra dette arbeidet vil
innarbeides i
kommuneplanens arealdel.
Beredskap er nå tydeligere
omtalt under hovedmålet
Trygg, og Satsing 5 er noe
omarbeidet. Bergen
kommune har nylig vedtatt
en overordnet ROS-analyse.
Opplegg for medvirkning er
beskrevet og vedtatt som en
del av planprogrammet for
kommuneplanen, som ble
vedtatt av bystyret
19.11.14. I planprogrammet
ble det vektlagt at
utarbeidelse av ny
samfunnsdel i hovedsak ville
foregå internt i kommunen,
med deltakelse fra alle
sektorer. Det ble lagt opp til
en bred politisk diskusjon
om mål og strategier. Det
ble også beskrevet at
allmennheten først fikk
anledning å komme med
innspill i høringsfasen.
Bakgrunn for dette
opplegget er den vedtatte
fremdriftsplanen.
hovedveinettet i Bergen. For å oppnå ønsket
effekt (avlaste sentrale deler av Bergensdalen og
sentrum) samt oppfylle sentralt mål om
nullvekst i personbiltrafikken, måtte eventuelt et
slikt veiprosjekt kombineres med tiltak for å
avgrense veitrafikken inn mot og gjennom
sentrum fra nord. Avlastet hovedveinett fra
sentrum til Åsane sentrale deler bør da kunne
forbeholdes kollektivtransport (buss/bane). Det
bør da også vurderes hvor en eventuell tunnel
fra Nordhordlandsbroen kan kobles på.
For tema beredskap mot uønskede hendelser er
det særlig fokus på klimatiske utfordringer. Vi vil
minne om at det i samfunnsdelen bør være en
klar kobling til helhetlig ROS-analyse.
70
Bergen
Nasjonale Opera
V/Olaf
Mackenzie
Bergen kommune har ikke lagt opp til aktiv
medvirkning i utarbeidelse av høringsforslag av
samfunnsdelen, noe det legges opp til i
høringen. Fylkesmannen viser i denne
sammenheng til at Kommunal- og
moderniseringsdepartementet juni 2014 utga
veilederen: Medvirkning i planlegging – Hvordan
legge til rette for økt deltakelse og innflytelse i
kommunal og regional planlegging etter plan og
bygningsloven. Fylkesmannen anbefaler Bergen
kommune å aktivt ta i bruk ulike
medvirkningsmetoder i tidlig fase i planarbeid.
Bergen 2030 er et styringsdokument for
framtiden, derfor mener Bergen Nasjonale
Opera det er på sin plass å minne om at Bergen
trenger et nytt musikkteaterhus for å realisere
planene om å eie statusen som Norges
kulturhovedstad.
Grieghallen er en strålende konsertsal, og et
flott sted for mange slags arrangementer. Men
konsertsalen er designet for symfoniske
konserter, ikke for opera eller musikkteater.
Bergen har også USF Verftet, som et
kraftsentrum for rock og eksperimentell musikk.
Vi mangler altså et sted med den
infrastrukturen, akustikken og romdelingen som
musikkteater og opera krever. Disse
kunstformene krever en intim sal med mindre
enn 900 seter, med et interiørdesign som sørger
for at publikum samme hvor i salen de sitter, blir
direkte involvert i teateret og musikken som
skapes på scenen. Med dette på plass kommer
36
Behov for musikkteaterhus
må vurderes konkret ved
rullering av kommunens
Kulturarenaplan.
muligheten for å sette kunst i verdensklasse av
høyeste kvalitet på programmet. Dette vil styrke
både kunstsektoren i regionen og Norges globale
kulturprofil.
71
Audun Øiestad
Vi trenger et hus som er med på å sette målene
våre for fremtiden, og dette huset bør være
nedtegnet i plandokumentene fram mot 2030.
Først når det nye musikkteaterhuset kommer på
plass kan vi erklære oss for Norges
kulturhovedstad.
Jeg deltok som kommunaldirektør for fritid,
kultur og kirke i Bergen kommune i utformingen
av mål- og visjonsprogrammet tidlig på 1990tallet. Bystyret vedtok mål- og
visjonsprogrammet, og en av visjonene lød:
"Bergen – kulturby nr 1 i Norge". Det er derfor
direkte forstemmende å lese høringsutkastet til
Samfunnsdelen av kommuneplanens hvor
visjonen fra tidlig på 1990-tallet er nedjustert til
at "Bergen er landsdelens kulturhovedstad".
Visjonen om Bergen som kulturby nr. 1 i Norge
førte til
- At Bergen søkte om å bli Europeisk
kulturby og ble tildelt arrangementet i
1995 og var europeisk kulturby i år 2000
- At Bergen satset på en storstilt
oppgradering av byrommene på 1990tallet
- At Bergen videreførte sin satsing på
mediefeltet, ble arrangørby for
Gullruten og satset videre på samling av
mediemiljøet i Bergen
- At Bergen ble arrangørby av Cutty Sark
Tall Ships Race og en rekke andre
arrangement
- At Bergen var arrangørby av store
internasjonale konferanserer
- At Den Nationale Scene fikk nasjonal
status
- At Bergen Filharmoniske orkester ble
bygget ut til et orkester av internasjonalt
format
- Bergen kommune tok i mot
komponisten Harald Sæveruds hjem på
Siljustøl og tok ansvar for driften
- At Kunstsamlingene fikk gode
ekspansjonsmuligheter gjennom
tilføring av det tidligere Lysverkbygget
37
Det har ikke vært mulig å ta
inn alle mål og visjoner for
de ulike sektorene i
kommuneplanens
samfunnsdel.
Byrådsavdeling for kultur,
næring, idrett og kirke
forankrer mye av sin innsats
i planen "Kunstbyen Bergen
2008-2017". Denne planen
har strategier og tiltak for
utvikling av Bergen som
kulturby. Ambisjonen her er
at Bergen i 2017 skal være
Nordens mest spennende
og nyskapende kulturby.
Øvrige ambisjoner vil bli
videre konkretisert i
sektorplaner for kultur.
-
-
At private donorar har ønsket å tilføre
eller deponere hos kunstsamlingene og
Vestlandske Kunstindustrimuseum store
og viktige samlinger, bl.a sølvsamlingen
fra Christian Sveaas
At private aktører har våget å legge
store konserter til Bergen og byen har
utviklet seg til å bli den fremste
arrangørbyen i Norge for store utendørs
musikkarrangement i regi av Bergen Live
Ovenstående er bare en liten illustrasjon på hva
satsingen har ført til. De positive økonomiske
ringvirkningene av satsingen på kunst- og
kulturfeltet er dokumenter. For befolkningen har
satsingen på kunst- og kulturfeltet blitt verdsatt
og bidratt til videreutvikling av Bergens identitet
og innbyggernes stolthet over byen sin.
72
Linda Rios
Jeg ber på denne bakgrunnen om at Byrådet
viderefører satsingen på Bergen som Norges
ledende kulturby, og med det bidrar til at
kulturliv og kulturinstitusjoner i Bergen fortsatt
legger føringer for sin virksomhet etter nivået i
elitedivisjonen for kunst- og kultur og ikke
degraderes til OBOS-liganivå.
1. Bevaring av byens særpreg (arkitektur og
1. Bevaring av byens
historisk preg)
særpreg er Satsing 1
2. Plan som omhandler byens
under hovedmålet
middelaldreruiner og hvordan fremheve
Særpreg.
disse
2. Det foreligger en
3. Plan i å skape gode boforhold til
Handlingsplan for
barnefamilier i sentrumskjernen
Bergens
4. Kollektivtrafikk. Gjeninnfører By-bussen (den
lille grønn/blå) og lag en båtbussrute som
middelalderruiner fra
går fra Sandviken til Solheimsviken og
2010
Bergen omegn
3. Krav til gode boforhold
5. Flere grønne lunger med trær
følges opp i
kommuneplanens
bestemmelser
4. Innspill om bybuss og
båtbuss videresendes til
kollektivgruppen og
sentrumsgruppen i
Bergensprogrammet
5. Det er en ambisjon å ta
vare på blågrønne
strukturer (Satsing 2
38
73
Kultur Vest
v/Ivar Chelsom
Vogt
Kultur Vest vil gjerne komme med følgende
innspill og kommentarer:
Det er med glede vi leser at Bergen kommune
fremhever kunst og kultur som et viktig område
for å nå planens grunnvisjon om at Bergen skal
være en aktiv og attraktiv by. "Kulturbyen
Bergen" er en betegnelse Bergen har oppnådd
gjennom en aktiv kunst og kulturpolitikk der
man har satset på gode rammebetingelser for
institusjonene, det frie feltet og amatørkulturen.
Mye av suksessen ligger nettopp i dette
mangfoldet av kunstneriske uttrykk og at det er
rom for det nyskapende og eksperimentelle
samtidig som den kulturarven Bergen
representerer blir bevart og holdt levende.
Planen viser at et mangfoldig og nyskapende
kunst og kulturliv fortsatt skal være en drivkraft
for at byen skal ha særpreg og være mangfoldig.
Og for at byen skal være attraktiv for alle deler
av befolkningen, tilreisende og næringsliv. En
forutsetning for dette er at byen også er
attraktiv for kunstnere og kulturarbeidere
gjennom gode rammebetingelser og gode
produksjons- og visningsarenaer for alle
kunstuttrykk.
Kultur Vest utarbeidet i 2013, i samarbeid med
Business Region Bergen, Bergen Reiselivslag og
Bergen Næringsråd, en ringvirkningsanalyse
(Kultur, Kroner, Kreativitet) som viser at
kulturlivet i tillegg til de immaterielle godene de
representerer også er økonomisk lønnsomt for
Bergen.
Høringsutkastet, slik det foreligger, inneholder
mange gode visjoner og målsetninger som Kultur
Vest kan slutte seg til, men den er for generell.
Dokumentet mangler konkret innhold om
hvordan målene skal nåes. Frem mot politisk
behandling bør Bergen kommune konkretisere
og tallfeste målsetningene slik at planen kan bli
et kulturpolitisk verktøy for å nå målet om at
Bergen også er en viktig kulturby i 2030. Kultur
Vest er åpen for et samarbeid med kommunen i
neste fase om konkretisering av planen og vi vil
også være behjelpelig med å engasjere
medlemsinstitusjonene i dette arbeidet.
39
under Særpreget)
Konkretisering av visjonene
og satsingsområdene i
samfunnsdelen må skje i
økonomiplanen og
kommunens mange
sektorplaner.
74
Bjørgvin
bispedømeråd
Bispedømerådet støttar at planene har grøn og
bærekraftig utvikling som eit overordna
prinsipp. Dette er i tråd med viktige verdiar i
kyrkja som ser på omsorg for skaparverket som
ei god oppgåve Gud har gjeve oss menneske.
Tas til etterretning
Planen inneheld vidare ei rekkje gode verdiar og
mål der kyrkja i Bergen kan medverka på mange
måtar. Kyrkja tilbyr gode møtestadar for alle
generasjonar til eit sosialt, åndeleg og kulturelt
miljø. Gjennom frivillige og tilsette gjev kyrkja
omsorg for medmenneske, både av
førebyggjande og meir "lindrande" karakter. Vi
stiller oss elles bak høyringsvaret frå Bergen
kirkelige fellesråd som gjev eit fyldigare bilete av
kyrkja si rolle innanfor dei tema som står i
planen. Fellesrådet representerer kyrkja i Bergen
og har ansvar for bl.a gravplassane og for å
utarbeide mål og planar for den kykjelege
verksemda i kommunen. Det er difor viktig å ha
med fellesrådet som samarbeidspartnar i
relevant planarbeid i kommunen.
Med visjonen om ein by der viktige møtestadar
og offentlege funksjonar er innanfor
(gang)rekkevidde, stør vi byggjinga av
nærkyrkjer i nye buområder som Ytrebygda,
Sædalen og Haukås. Vi viser her også til Regional
plan for attraktive senter i Hordaland der det
står: Også andre sosiale tilbod, samfunnshus og
religiøse forsamlingslokale kan med fordel
leggjast til senter. Den norske kyrkja står for
offentlege oppgåver, kulturaktivtetar og sosialt
arbeid både på dagtid, kveld og helg. Mange
kyrkjer har verdi som kulturminner – bygg av
nyare dato tilfører gjerne sentrum arkitektonisk
kvalitetar.
75
Tyra Vaagland
Vi ønskjer Bergen kommune lukke til vidare med
planane og gjennomføringa av dei mot målet om
å bli ein stendig betre by å leva i.
Bergen 2030 er en feiende flott festtale! Bergen
trenger mye mer enn en festtale for igjen å
fremstå som den byen vi er så stolte over.
Boligtetthet er en kritisk faktor for en god eller
dårlig by. Fortettingsproblematikken må tas på
alvor. Nærmiljøet og gode bomiljø er avgjørende
for trygge oppvekstsvilkår. Vi ønsker fortetting i
sentrum, men det må utarbeides gode og
40
I kommuneplanens arealdel
er det bestemmelser for å
sikre gode bomiljø og
nærmiljø. Disse kravene
konkretiseres og følges opp
gjennom reguleringsplaner
og byggesaker. Kommunen
har valgt å utarbeide
detaljerte planer for hvor det kan fortettes, slik
at vi klarer å ivareta allerede arealknappe
boligstrukturer som er så karakteristiske for
Bergen sentrum. Samtidig må servicetilbud som
barnehager, skoler, fritidstilbud for ungdom,
eldresentre og sykehjem bygges/utvides slik at
tilbudene er i nærområdet der vi trenger det.
Det er stor mangel på boliger for studenter.
Hvorfor ikke ta i bruk allerede fraflyttede
næringseiendommer i sentrum? SiB må på
banen i tett samarbeid med kommunen. Private
boligspekulanter presser både studenter og
naboer, forholdene blir ikke gode for noen.
76
Anette
Edvardsen
Vi forventer at det utarbeides et tydeligere
regelverk når det gjelder oppdeling av
eksisterende familieboliger til hybler.
HYBLIFISERING TRUER MANGFOLDET. Det er
avgjørende å styre utviklingen rundt
fortettingsproblematikken i riktig retning. Vi
krever at politikerne viser handlekraft.
Legg til rette for godt bo- og oppvekstmiljø i
sentrumsnære bydeler – en nøkkel for å lykkes
med levende bydeler og gåbyen!
For å få gode sentrumsnære bydeler er det
svært viktig å legge til rette for at folk blir
boende. For å bli boende er det visse kriterier
som ligger til grunn. Som beboer og
småbarnsmor boende på Gyldenpris,
Løvstakksiden, velger jeg å trekke frem et punkt
som jeg håper får god dekning og blir
konkretisert og forpliktet i samfunnsdelen. Trygt
bo- og oppvekstmiljø. I dette punktet ligger det
mye, som i sum kan muliggjøre nettopp dette.
Trafikksikring – skolevei og vei til møteplasser
må enten ha fortau og sikrede overgangsfelt
eller som et minimum må gatene vi går i
reguleres på en slik måte at biltrafikk reduseres
til et absolutt minimum. Det være seg
soneparkering, gjennomkjøring forbudt eller
gatetun.
Iverksettelse av et regelverk som reduserer
muligheten for hyblifisering. Familieboliger blir i
stor skala kjøpt og omgjort til små enheter til
utleie. Av erfaring vet vi at hyblifisering kan
påvirke bo- og oppvekstmiljøet negativt, både på
41
områdeplaner for en del
senterområder for å
koordinere ulike aktører og
best ivareta fellesskapets
verdier.
Kommunen samarbeider
med SiB for å skaffe flere
studentboliger.
I forbindelse med rullering
av arealdelen må det blant
annet sees nærmere på
hvilke virkemidler
kommunen har til å
forhindre uønsket
hyblifisering.
I kommuneplanens arealdel
er det en rekke
bestemmelser for å sikre
gode bomiljø og nærmiljø.
Kommunen har blant annet
satt i gang en utredning om
kvaliteten på uteoppholdsareal for å sikre at
bestemmelsene kan bli
bedre og mer konkret.
Trafikksikring følges opp i
kommunens
trafikksikkerhetsplan.
I forbindelse med rullering
av arealdelen må det sees
nærmere på hvilke
virkemidler kommunen har
til å forhindre uønsket
hyblifisering.
77
Ragnhild Freng
Dale
78
Rebecca
Staurset
117
grunn av varighet av boperiode, lokalt
engasjement og dessverre også grad av
vedlikehold av bolig. Mange små enheter
genererer i tillegg enda flere biler og mer trafikk
i våre allerede overfylte og uoversiktlige gater.
Med restriksjoner for oppdeling av
familieboliger blir det også bedre mulighet for
familier å kjøpe familieboliger og bli værende.
Visjoner om sterke kunst- og kulturmiljø uten
arkitektoniske hjem blir fort luftslott uten
fundament, og tiltrekker seg heller ikke nye
kunstnere. Bergen kulturliv, og hele byen,
fortjener at det satses på et hus for BIT
Teatergarasjen og Carte Blanche, samt at
Cornerteateret får en solid driftsfinansiering som
sikrer at det kan fortsette å være et knutepunkt
for scenekunst i Bergen og i bred forstand på
Vestlandet. Kulturlivet trenger både
produksjons- og forestillingslokaler hvis det er
ønskelig å videreutvikle og styrke kulturen, slik
det heter på s.45. Konkrete visjoner om dette
hører hjemme i planen og må følges opp i
praksis.
Jobbe FOR mangfold og MOT diskriminering på
bakgrunn av rase, etnisitet, bakgrunn,
funksjonsevne, kjønn, religion, kjønnsidentitet,
økonomisk evne eller alder, i alle arenaer. Sette i
gang flere tiltak for økt mangfold og inkludering
og mot diskriminering.
Innspillet må håndteres i
forbindelse med rullering av
kommunens sektorplaner
for kunst og kulturarenaer.
Mangfoldig er et av
hovedmålene i
samfunnsdelen. En
mangfoldig by fremmer
toleranse og inkludering.
Hovedmålet må følges opp i
sektorplaner.
79
Brak
v/Karen Sofie
Sørensen
80
Rebecca
Brak jobber for musikkmiljøet i Hordaland og
Sogn og Fjordane og våre medlemmer er både
artister, arrangører og øvrige bransjeaktører.
En helhetlig satsing på byutvikling og kulturlivet
kan gi Bergen et stort konkurransefortrinn. Men
da trenger kunst- og kulturarbeiderne å kunne
både bo, produsere og framføre kunstuttrykk i
Bergen sentrum. Vi ser derfor på det som
positivt at dette blir sett på i et helhetlig
perspektiv i kommuneplanen. Det er også
positivt at kulturlivet blir fremhevet som sentralt
i så mange sammenhenger. Vi er ikke i tvil om at
en økt satsing på kultur vil gi positive
ringvirkninger og bidra til at Bergen både er en
aktiv og attraktiv by i årtier framover.
Flere alkoholfrie underholdnings og kulturtilbud
for unge voksne over 18.
42
Tas til etterretning
Innspillet videreformidles til
seksjon for kunst og kultur
ved Byrådsavdeling for
kultur, næring, idrett og
kirke
Staurset
81
Bærekraftig liv
Løvstakken
Høringsuttalelse fra Bærekraftig liv Løvstakken,
et nettverk av engasjerte beboere fra
Løvstakksiden.
V/Aina Haugstad
Ta vare på kvalitetene i området vårt og bidra til
at vi kan fortsette med å utvikle og ivareta våre
nabolag
• Ta begrepet fortetting på alvor – vær dere
bevisst utfordringene knyttet til planløs
fortetting
• TENK VARIERTE BOMILJØ (ikke bare variert
bygningsmasse/ bolig vs næring) – dette bør
være et gjennomgripende prinsipp gjennom
hele planen
• Sett konkrete mål for forbedring av
luftkvaliteten
• Tenk helhetlig gang- og sykkelårer
• Gjennomfør medvirkning – ikke begrens
dere til høring; involver oss!
På vegne av løvstakkboerne og nettverket
Bærekraftig liv Løvstakken, med håp om å bli
invitert med videre til utvikling av byen. Takk for
et spennende utgangsdokument med gode
visjoner. Lykke til videre i arbeidet.
82
Velforeningen
Nøstet, Verftet
og Klosteret
Denne merknaden dreier seg utelukkende om
ett av hoved-premissene bak Bergen 2030,
nemlig prognosen om befolkningsutviklingen.
Planen baserer seg på en prognose om at
Bergens befolkning vil øke med ca 50 000
innbyggere frem mot 2030. Vi viser også til at
planen vektlegger behovet for et "godt statistisk
analysegrunnlag for å kunne ta de riktige
strategiske beslutningene om samfunnsutviklingen".
NVK mener at statistikk om befolknings43
I kommuneplanens arealdel
er det bestemmelser for å
sikre gode bomiljø og
nærmiljø ved fortetting.
Krav til variert bomiljø må
vurderes i forbindelse med
rullering av arealdelen.
En av begrunnelsene for
fortetting er å redusere
transportbehovet og
dermed bedre luftkvaliteten. Kommunen
utarbeider også en
handlingsplan for luftkvalitet med konkrete tiltak.
Helhetlig gang- og
sykkelårer er i tråd med
hovedmålet Gåbyen.
Kommunen har ambisjoner
til å ta i bruk medvirkning i
større grad, jamfør Satsing 1
under Engasjert.
Medvirkning er spesielt
viktig når man skal
planlegge i et konkret
område.
Behov for godt statistisk
materiale er poengtert i
Satsing 1 under
Fremtidsrettet.
utviklingen som har vært, gir et dårlig grunnlag
for å fatte strategiske beslutninger som gir en
god byutvikling. I denne sammenheng er det er
hovedpoeng at befolkningsutviklingen lar seg
styre politisk. NVK mener det er behov for en
enda tydeligere politisk visjon om hvilke by- og
befolkningsutvikling som er ønskelig. Strategien
bør så bli utformet som en konsekvens av denne
visjonen. NVK er særlig bekymret for at
prognosen om en økning på 50.000 nye
Bergensbeboere blir brukt som argument for å
tillate nødplanlegging og nødarkitektur.
83
Andre Fjereide
Heller enn å basere seg på svært usikre
prognoser, bør planen drøfte hvilke
befolkningsutvikling som er ønskelig og hvilke
overordnede politiske grep man skal ta for å
sikre en slik utvikling.
Fred "Storelungerens" totale vannflate som den
er i dag, - på samme måte som man har satt
grense for bygging i byfjellene. Vannet, og
turveien rundt, har enorm rekreasjonsverdi i
dag, - og i fremtiden. En utfylling for å evt å gi
plass for bybanen mot Haukeland, vil i praksis
være irreversibel. Gå i forhandlinger med
Jernbanen om plass også til bybanen i dere
nåværende område. Jernbanen vil jo likevel,
etter alt å dømme, flytte godsterminalen til
Arna.
Turveien rundt sørlige del av
Store Lungegårdsvann er
sikret gjennom KDP Store
Lungegårdsvann søndre del
(vedtatt 2007). Men
området grenser samtidig til
både godsterminalen og
Nygårdstangen, som har
stort potensiale for
fremtidig byutvikling.
Bergen kommune er i dialog
med Jernbanen om trasè til
bybanen til Fyllingsdalen via
Haukeland.
84
Sjur Øyen
Idrettsbyen Bergen – steg framover?
Visjonene og satsingene i
samfunnsdelen skal følges
opp i sektorplanene.
Satsing 5 under Gåbyen: Satsingen bør også
nevne hvordan idrett til vanns/sjøs tilrettelegges
i den blågrønne strukturen og hvordan de gode
Innspillet må vurderes i
møteplassene for dem på land og til vanns skal
forbindelse med rullering av
se ut. Samt hvordan man stimulerer til at flere
idrettsplanen.
tar det våte element i bruk gjennom fysisk
aktivitet. Fyrtårn for å nå målsetningene i 15 års
perioden er blant annet Langeholmen regatta-,
strand- og parkanlegg, samt sjøfronten fra
Laksevåg inn og ut Puddefjorden og Byfjorden og
ut til Måseskjæret, med Store og Lille
Lungegårdsvann.
44
Fremtidsrettet: Skal ikke Bergen satse på
idrettsforskning, - utdanning og –kompetanse og
nyskapning innen sportsmediene? Gir vi alt fra
oss til Oslo og Trondheim?
Engasjert: Hvordan gjenreiser man klubbhusene
til idrettslagene? Skal det være idrettsrettet
ikke-fysisk aktivitet rundt og nær
idrettsbanene/hallene? Hvordan skal den gode
praten få utvikle seg før/etter treningen er over?
Kan idrettshallen og klubbhusene bli til mer enn
(knappe) stoppesteder på vei til/fra
idrettsaktiviteten?
Drivkraft i regionen: Skal Bergen fortsette å
bygge sin idrettspolitikk eller gir vi det opp?
Vestlandet har per i dag ingen nasjonalanlegg i
idretten. Vil kommunen sikre at det
tilrettelegges for et mangfold av idretter
gjennom fleridrettsbruk av idrettsanlegg og
idrettshaller fremfor monopolisering gjennom
kunstgress utelukkende planlagt for fotball?
Kompakt: Hvilke arenaer innen idrett ønsker
plassert nær kollektivknutepunkt? Og hvordan
vil planen arbeide for å utvikle
kollektivknutepunkt eller – tilbud nær de
idrettsarenaer som i per naturgitte forhold ikke
er der i dag?
Mangfoldig: Gjennom hvilke tiltak vil kommunen
satse på bredde og mangfold i idrettstilbudet og
gjennom idrettsanleggene?
85
Design Region
Bergen
v/Monica
Hannestad
Særpreget: Hva er satsingen og målsetningene
for "Idrettsbyen Bergen"? Bør Bergen ha
ambisjoner på idrettsfeltet slik det ønskes på
kulturfeltet?
Tilbakemeldinger fra Design Region Bergen:
• Business Region Bergen utarbeider en felles
strategisk næringsplan som skal sikre at
eierkommunene har felles mål og strategier
for næringsutviklingen. En liknende konkret
handlingsplan med tiltak må utvikles for
kommuneplanens samfunnsdel
• Vilje til å utforske nye metoder for
brukerinvolvering og økt positiv opplevelse
av samfunnsansvar vil være med på å sette
Bergen på kartet som en by som tar i bruk
siste forskning for innovasjon og sosialt
45
Det er kommunens
økonomiplan som utgjør
samfunnsdelens
handlingsprogram.
Innspill om å ta med "Media
og designklynge" er tatt inn
i dokumentet.
Innspillet tas for øvrig til
etterretning.
•
•
•
•
entreprenørskap
Rigge innkjøp i tett samhandling med
relaterte fagmiljø. Anerkjenne at all
ekspertise ikke ligger i egen
kommuneorganisasjon med at fagmiljø
besitter spisskompetanse som kan være
med å drive anbudene framover.
Fortetting der diversitet og heterogenitet
gjenspeiles både i ombygging av
eksisterende boligmasse samt i nybygg
Fremme strategisk i både videreutvikling av
prioriterte næringsområder samt i
strategiske planer for å følge opp
kommunens samfunnsdel, at to norske
unike klynger fra feltene media og design
ligger i Bergen
Koblingen akademia, næringsutvikling og
innovasjon må fremmes i større grad i
planen.
Konkrete innspill: Satsing 4 under Drivkraft i
regionen:
"Bergen skal legge til rette for sosiale, (…) ikkekommersielle møteplasser for å sikre
demokratiet".
86
Rebecca
Staurset
I introduksjonskapitlet:
"Bergen har ikke bare (…) en sterk maritim
sektor, og regionen har en sentral posisjon
innenfor energi- og havbruksnæringen (…) samt
at vi har landets eneste medie- og designklynger.
Ha alle offentlige dokumenter på flere språk.
Det er ikke lovpålagt å ha
offentlige dokumenter på
Innføre dyrepolitikk og ellers sikre dyrenes
flere språk. Men brukes i
rettigheter
konkrete tilfeller.
Dyrevelferd er en statlig
oppgave underlagt
Mattilsynet.
87
Kathrine
Marthinsen
Jeg vil gjerne se et tydeligere samarbeid mellom
bachelorprogram i Folkehelse, bergen
kommune, frisklivsentralen og det nye
Folkehelsesenteret. Om kommunen også hadde
prioritert en stilling til folkehelsekoordinator
kunne man komme enda lengre, enda raskere,
innen mange av de punktene som allerede er
nevnt i denne planen. I tillegg til
folkehelsekoordinator i kommunen bør det også
åpnes for å innhente kompetanse fra private
46
Innspill om
folkehelsekoordinator må
vurderes i forbindelse med
kommunens folkehelseplan.
Ny plan for folkehelse "Aktiv
by – friske bergensere" skal
behandles i bystyret 28.mai
folkehelseaktører som folkehelsekoordinatoren
kan samarbeide med, om å planlegge og
gjennomføre ulike folkehelsetiltak. Eventuelt
samarbeid med
utdanningsinstitusjonene/helsefag.
88
Loddefjordutval
get
v/Hege
Aarethun
I tillegg til målsettingene om å skape gode
byrom og sosiale møteplasser kan det også være
fint å etablere samarbeid med aktører som kan
skape aktiviteter i disse byrommene etter at de
er bygget. Aktiviteter som sørger for at folk
bruker byrommene og møtes på tvers av kultur
og bakgrunn. Jeg håper også at kommunen vil
satse mer på tilskudd til gründere i
oppstartsfasen, spesielt med en satsing på
sosiale entreprenører, og prioriterer tilskudd til
slike aktører som kan gjøre en stor forskjell både
økonomisk og samfunnsmessig.
Loddefjordutvalget ønsker å komme med
følgende innspill:
Gåbyen: Vi har allerede gjort en grov kartlegging
av hvilke veier barn og unge i bydelen vår
benytter til og fra skole og fritidsaktiviteter. Det
viser seg i flere tilfeller å være uklart hvem som
har ansvar for hva. Det er viktig at kommunen
har fokus på å skape trygge veier for barn og
unge slik at de trygt kan gå eller sykle mellom
skole og fritidsaktivitet. Det dreier seg om enkle
tiltak som vedlikehold av eksisterende veier med
lys og annet.
Det er behov for en oppgradering av
idrettsplassen med ønsker om en oppdatert
idrettshall med muligheter for flere aktiviteter
enn hallidretter – mer flerbrukshall. Videre
ønsker vi at det skal gjøres tiltak for å knytte
sammen Alvøen/Godvik området med
Loddefjord/Vadmyra ved for eksempel en
gangbro over Storavatnet for å øke aktivitet ved
å skape trygg og rask vei for gange og sykkel
mellom områdene.
Fremtidsrettet: I Loddefjord med nærmere 3000
boenheter finner vi at kommunen ikke tar på
alvor og planlegger for fremtiden når det gjelder
å legge til rette for at eldre kan bo hjemme
lenger.
Mangfoldig: Ber om at det legges til rette for
større mangfold i boligtyper innenfor et
47
2015.
Bergen sentrum er uthevet
eksplisitt i enkelte av
satsingene. Ut over disse
enkeltsatsingene vil
målsettingene i KPS gjelde
for alle bydeler.
Konkrete innspill om
gangveger videreformidles
til gang- og sykkelgruppen i
Bergensprogrammet.
Innspill om oppgradering av
idrettsplassen må spilles inn
i forbindelse med rullering
av idrettsplanen.
Reguleringsplan for
Vestparken ble vedtatt
29.11.2010. Her reguleres
det en gangbro over
Storavatnet.
Ved rullering av
kommuneplanens arealdel
vil det vurderes hvordan vi
kan stille krav til større
mangfold i boligtyper.
Samfunnsdelen inneholder
89
Karl Eidesund
geografisk område som gir et større mangfold i
beboerne. De fleste bydelene i Bergen har fått
etablert Frivillighetssentral. Frivillighetssentralen
i Loddefjord bydel ville gitt et viktig løft for å
arbeide mer målrettet når det gjelder både
integrering og aktiviteter for eldre med mer. Det
ville kunne gi et godt og variert sosialt og fysisk
tilbud til alle. Som er viktig for vekst og trivsel i
bydelen.
Jeg deltok selv på dagens informasjonsmøte og
opplevde en viss usikkerhet når det gjelder
hvilket nivå dokumentet ligger på. Jeg foreslår at
dere lager innledningsvis en visuell oversikt som
forklarer hele oppsettet. Hvis man kaller dette
for en visjon er jo det noe kommunen skal
strekke seg mot. Under det finner man
hovedmål og da til slutt delmål som igjen
konkretiseres med en konkret handlingsplan
(gjerne årlig).
ikke anbefalinger om
etablering av
Frivillighetssentraler.
Kommuneplanen er byens
overordnete plannivå og
kommuneplanens
samfunnsdel (KPS) er
strategi- og måldokumentet.
Dette videreføres i
kommuneplanens arealdel
(KPA) med juridiske plankart
og bestemmelser.
Neste plannivå er
reguleringsplan, eller
tematiske sektorplaner.
Som nevnt i innledningen til
dokumentet så er det
økonomiplanen som vil
utgjøre samfunnsdelenes
handlingsplan.
90
Kystkultursenter
Sandviksboder
Hovedstruktur- og retning i planen er god. Men
Bergens fremste særtrekk er den trette
samhørigheten med fjorden, sjøen og havet.
Den strekker seg inn og bak deler av sentrum
(Vågen, Puddefjorden, Store Lungegårdsvann),
og ut mellom øyer og holmer, og over hav til
andre land. Dette er også et av byens største
fortrinn, sammen med tett historisk sentrum,
korte avstander og nærhet til natur. Planen bør
legge større vekt på dette.
Konkrete innspill til bruk av
areal blir behandlet i
arealplaner.
Kultur er trukket frem som
en viktig del under
næringslivet, særpreget og
Byen sjøfront er mer enn å se ut over sjøen. I Bergens rolle i regionen.
Bergen sentrum bør det i langt større grad
legges til rette for bruk av fjorden til bading, Kollektivtransport til sjøs
kajakkpadling, bruk av robåt, og større båter videresendes til
gjennom lokale lavterskeltilbud.
Noen stikkord: Vannbyen – Fjordbyen – Sjøbyen
– Den maritime byen
•
Byrådet mener
tilknytningen til sjøen, også i
forbindelse med bruk, er
ivertatt gjennom Satsing 2
under Særpreget.
48
Arealer ved sjøen som frigis fra havne- og
tung næringsbruk, bør brukes til
boligbygging.
• Kystkulturen, inkludert havnekulturen og
den urbane kystkulturen, må fremmes og
ivaretas som en av identitetsmarkørene.
• Innen samferdsel, bør det utvikles langt
bedre kollektivtilbud sjøveien. Fra Sotra,
Øygarden, Askøy, Meland og Lindås bør det
lages et rutenett av hurtiggående
miljøvennlige rutebåter som kan tilby køfri
og rask transport mellom bysentrum og
distriktene rundt.
• Byens ansikt mot sjøen er ikke nevnt i
satsing 1 om byens historiske særpreg. I
historisk sammenheng er byen bygger og
utviklet nesten utelukkende på grunn av sin
tilknytning til sjøen. Handel og transport
sjøveien, blant annet tørrfisk, har dannet
grunnlag for velstand og utvikling siden
byens etablering. Fremdeles er maritim
virksomhet en viktig næring i Bergen.
Initiativ:Laksevåg er en partipolitisk uavhengig
interesseorganisasjon med formål å bygge opp
under Laksevåg som et godt sted å bo og
oppholde seg i.
•
91
Initiativ:
Laksevåg
v/Mette Torslett
Vi er svært positiv på at kommuneplanens
samfunnsdel har tatt med deler av Indre
Laksevåg som en del av Bergen sentrum. Vi
mener det er viktig å koble Indre Laksevåg
tettere opp mot Bergen sentrum for å utnytte et
enorme potensiale som ligger i dette
sentrumsnære området. For oss er det viktig å
bygge opp under den lokale identiteten og det
sentrum som allerede finnes på Indre Laksevåg.
Fokus på åpne prosesser og medvirkning står i
sterk kontrast til at flere av de politiske partiene
går inn for å stenge for innsyn i viktige
demokratiske prosesser i byen vår. Som en aktiv
interesseorganisasjon ser vi på det å ytre vår
mening som et svært viktig virkemiddel i det
arbeidet vi gjør. Det er essensielt å få slippe
tidlig inn i prosessen rundt slike avgjørelser som
skal tas av de folkevalgte.
Kommuneplanens samfunnsdel bør kunne være
mer konkret rettet opp mor områdesatsing som
metode for å bedre levekårene i et område.
49
Bergensprogrammet
Innledningen til hovedmål
Særpreget legger stor vekt
på den historiske
betydningen av havnen og
sjøfart som et grunnlag for
byveksten.
Konkrete innspill for
Laksevåg sendes videre i
forbindelse med oppstart av
planarbeid for området.
Samfunnsdelen bør kunne sette noen premisser
for satsningen en ønsker og hvordan en slik
satsning må forankres i de politiske prosessene
som omhandler de spesifikke områdene.
92
Torhild Lillian
Dahl
Initiativ:Laksevåg er klar over at det er store
strukturelle politiske endringer og en langsiktig
plan som må til for å endre levekårene til
mennesker, men på vegen kan sosiale
møteplasser demme opp under lediggang for
ungdom, for å nevne noe. Enhver bydel behøver
steder hvor en kan møtes, steder som er ikkekommersielle, som for eksempel et bibliotek
eller et bydelshus/kulturhus. Byrådet må ikke
kun legge til rette for utbygging av boliger og
næringer på Laksevåg, men også en eller flere
inne- og utendørs møteplasser må tegnes og
planlegges inn i alle planer mo en kan snakke
byutvikling på seriøst nivå.
Ytre Sandviken – gløymd bydel med stort
potensiale.
- Motorvegen deler Sandviken i to, med
lite kontakt mellom fjellsida på oversida
av vegen, og områda på nedsida av
vegen
- Trafikken fører til svært mykje støy, og
mykje dårleg luft i området
- Vegen gir ein utriveleg og til dels farleg
skoleveg for mange barn
- Gang- og sykkelvegen langs motorvegen
er prega av støy og forureining, og han
inviterer ikkje til å sykle eller gå
Det viktigste miljøskapande tiltaket for Ytre
Sandviken vil vere å få bort
gjennomgangstrafikken. Dette må ligge som
premiss når ein skal legge den nye
bybanetraséen mot Åsane.
Fortettinga i Sandviken må skje slik at ein sikrar
at bydelen held på sin identitet og at ein får
arenaer som byggjar opp under samhald.
Bydelen treng eit sosialt og samlande sentrum,
og i området rundt NHH/Hellevegen kan det bli
eit flott torg, med butikkar, kafear og leikeplass.
I fjellet bak Øyjorden og Sandviken har vi eit
fantastisk flott turterreng, og turvegane her kan
rustast opp og byggast ut etter modell fra
50
Når trase for bybane fra
sentrum til Åsane er endelig
vedtatt vil det avklares om
det skal utarbeides
reguleringsplaner for hele
eller deler av Ytre
Sandviken.
Løsvtakkstien.
93
Laksevåg Høyre
v/Dag Håkon
Myrdal
94
Kanadaskogens
Venner
v/Kari Juul
Slik vi ser det har vi no høve til å utvikle ein
bydel som har naturlege fortrinn ved at han ligg
nær byen og naturen på same tid. Med nokre
målretta grep kan ein blåse liv i Ytre Sandviken
sin identitet og særpreg, og gjere bydelen til ein
levande og attraktiv del av Bergen.
Redusert fly- og helikopterstøy, trygge
skoleveier og en by mer tilpasset sykkel og
miljøvennlig transport er ønsket.
Planen kan se ut til å dreie seg mye om
sentrumsnære områder, de strategiske
satsningene må gjelde for bydelene rundt også,
og dette må komme tydeligere frem.
1. Gåbyen
Innspill 1:Det som omhandler trygge veier i
nærmiljøet ønsker vi å knytte opp til saker
Loddefjordutvalget har utarbeidet som
omhandler trygg ferdsel mellom hjem og skole
og hjem og fritidsaktiviteter med mer. Den gode
utviklingen av gang- og sykkelveier i bydelen må
få fortsette.
Innspill 2: Det er behov for en oppgradering av
idrettsplassen med ønsker om en oppdatert
idrettshall med muligheter for flere aktiviteter
enn hallidretter – mer flerbrukshall. Ved
rullering av idrettsplanen ønsker vi at
flerbrukshall i Alvøen prioriteres.
Innspill 3: Får fortgang på bydelsparken. Den
planlagte Bydelspark Vest vil bli en fantastisk
ressurs i en bydel som til tross for lang kystlinje
ikke har mye badeplasser.
2. Fremtidsrettet
Innspill 4: Det må bygges nok eldre boliger og
sykehjemsplasser i området som gir de eldre
anledning til å fortsette å bo i sitt nærmiljø.
5. Mangfoldig
Innspill 5: Det bør være større mangfold i
boligtyper innenfor et geografisk område, noe
som gir et større mangfold i beboerne og
dermed også enklere å ha tilstrekkelig av
kommunale tilbud.
Kanadaskogens Venner liker at samfunnsdelen
har visjoner om å gjøre Bergen til en Aktiv og
Attraktiv kommune, og at det er satt
samfunnsmål om klima og folkehelse. Byfjell er
nevnt hele 10 steder i rapporten. Kanadaskogen
er et byfjell som betyr mye for alle disse
51
Innspill 1: sendes videre til
gang- og sykkelgruppen i
Bergensprogrammet
Innspill 2: videresendes til
rullering av idrettsplanen
Innspill 3: tas til orientering
Innspill 4: tas til orientering
Innspill 5: byrådet viser til
Satsing 3 under Mangfoldig
Tas til orientering
95
Rødt Bergen
96
v/Odd Arild
Viste
visjonene. Vi ser fram til at dette tas med videre
i arbeidet med planarbeidet og at byfjellene
sikres også i framtiden ved å synliggjøres også i
arealdelen.
Rødt Bergen mener at en sentral banestasjon
under Lille Lungegårdsvann må utredes, og at
dette kan være den eneste løsningen som duger
for å ta unna trafikken i Bergen sentrum de
kommende tiårene, med bybane i alle retninger.
Vurderinger knyttet til
holdeplasser, trasèlinje og
drift av bybanen ligger til
egen plansak om bybane
Om Rødt skulle få gjennomslag for et av sine
andre samferdselspolitiske ønsker; et privatbilfritt sentrum, vil nødvendig annen trafikk
(gående, syklister, varer, drosjer, busser,
utrykning etc) med forventet befolkningsøkning,
likevel etter hvert legge beslag på det meste av
gatenettet i vårt relativt små/trange bysentrum.
97
Haukeland
universitetssykehus
v/Bror Ragnar
Hansen
Fordeler med denne planen er:
- Overskuddsvarmen fra anlegget kan
transformeres til å kjøre ned et renere
Smålungeren til skøytebae hele vinteren
- Man kan beholde uttrykket til Byparken
slik den er i dag
- Man trenger ikke å rive bankbygget i
Kaigaten
- Her forventes ingen konflikter med
fornminner
- Det meste av trafikken i sentrum kan
være operativ under byggeperioden
Haukeland universitetssykehus (HUS) er
Vestlandets største arbeidsplass og blir på
tomten i overskuelig fremtid. HUS skal bygge for
ca 1 mrd/år bare i de neste 10 år. Vi jobber for
at sykehuset skal bli en mer integrert del av byen
og byen en del av sykehuset. Bygging av
bybanen bil integrer sykehuset til byen på en
helt unik måte, såfremt bybanestoppet plasseres
riktig ifht HUS hovedaktiviteter.
Best mulig tilgjengelighet er viktig for pasienter,
pårørende og publikum generelt. Det er derfor
viktig med reduserte reisekostnader og billig
kollektivtransport. Styrkingen av boligbyggingen
til overkommelige priser og nok barnehage og
fritidstilbud i nærområdet er også en
forutsetning til et bærekraftig lokalmiljø.
Jeg savner flere gjennomgående
oppgraderingstiltak som forbedrer
kollektivtrafikk, syklende og gående til og fra
52
Innspillet tas til orientering
Innspill videreformidles til
Skyss og gang- og
sykkelgruppen i
Bergensprogrammet
98
Steinar Kvinge
99
Bergen sentrum
v/Steinar
Kristoffersen
området av vei og fortau til universell utforming.
Jeg har sett noen spede forslag så langt, men
etterlyser en mer aggressiv strategi.
Bergen – et steg foran. Dette gjaldt idrett. Skal
man oppnå det innen 2030 må man bygge
idrettsanlegg. Rundt idrettsanleggene må det
finnes parkeringsmuligheter. Det er urealistisk å
tro at alt kan løses med sykkel og bybane. Ingen
ønsker vel å være urealistiske.
Høringsutkast for Kommuneplanens
samfunnsdel er et meget godt utgangspunkt for
hvordan Bergen Sentrums hovedformål å "Sikre
og videreutvikle rammebetingelsene for
næringsdrift i Bergen sentrum" kan ivaretas.
Velger å spissformulere noen påstander:
- Om det er en enkelt faktor som både kan
løse de største utfordringene, og samtidig
kan realisere de største mulighetene som
KPS beskriver, så er det å sørge for at boliger
og arbeidsplasser kan etableres i fremtidens
utvidete sentrum, og kun der. I dette
utvidete sentrumsområdet kunne og burde
tilnærmet hele Bergens nåværende og
fremtidige befolkning og arbeidsplasser ha
vært lokalisert. Det store overordnede målet
for ny kommuneplan bør derfor være ikke
bare å stoppe byspredningen, men å
reversere den.
- Det er ikke underskudd på arbeidsplasser i
forhold til boliger i Åsane som er problemet,
det er overskudd av boliger som er lokalisert
på feil sted. Svært mange av de som bor i
Åsane kunne og burde fått plass i sentrum.
- Hvis man vil skape en gåby, så må det bety
at man vil starte der potensialet er størst,
ved å konsentrere de aller fleste boliger,
arbeidsplasser og andre tilbud i Bergen
sentrum
- Flytte godsterminalen ut av sentrum. Da kan
vi etablere sjønære solvendte og pulserende
sentrumsbydeler i stedet. Dokken er
regionens strategisk mest potente
utviklingsområde.
- Byspredning er rådyrt. Og alle betaler. Det
fører til at vi ustanselig må investere i nye
veier, tunneler og broer, det svekker
kommunens økonomi og gir dyrere og
dårligere offentlig tilbud.
- Ved å bygge i sentrum vil vi også gå flere
valgmuligheter. Problemet nå er at sentrum
53
Parkeringsbestemmelsene
vil vurderes og rulleres i
forbindelse med
kommuneplanens arealdel.
Utvidelse av sentrum og
eventuelle rekkefølgebestemmelser må avklares i
forbindelse med rullering av
kommuneplanens arealdel.
100
Odin Stafsnes
har altfor for få boliger i forhold til behovet.
Derfor er kostnadene, spesielt for under,
studenter og barnefamilier mye høyere enn
de trenger å være.
Kommunen skal ha skryt for et utkast som
treffer svært bra på delene som omhandler
utvikling av by og arkitektur, slik jeg ser det.
Noen få kommentarer:
- Infrastruktur: Målet er en status som
Vestlandets hovedstad, og da spiller
infrastrukturen en svært viktig rolle. En
antakelse om nullvekst i personbiltrafikken
kan umulig stemme for alle transport-årer.
Selv om det må være et mål å sette tak på
biltrafikken i sentrale strøk, rundt gode
kollektivlinjer, må man være forberedt på at
en økt befolkning vil bety flere på veiene
ellers
- Kollektivtransport: En satsing på
kollektivtrafikk er amputert med mindre det
suppleres med priser som lett utkonkurrerer
bilens, på et nivå som ikke utnytter de som
er avhengig av tilbudet. Dette faller vel
egentlig på politikernes kappe
- Innovasjon: En generell prisverdig innstilling
om nyskapning, som må understrekes med
mer enn bare ord. Om man ikke satser stort
med kommunens egne midler, så må det i
alle fall være en vilje til å legge til rette for
slike nyvinninger når man velger å trakke
fram dette punktet i utkastet
- Utdanning og mangfold: Det er klart at
Bergen ønsker å fortsette en satsing på
kunnskap, og da spesielt høyere utdanning.
Samtidig er det er stort – og økende –
problem med utviklingen av
bosettingsmønsteret sentralt i Bergen.
Samtidig som man passer på "balansen
mellom bydelene når det gjelder andel
arbeidsplasser, skoler" osv bør man også ha
som mål å flytte mer av UiB ut av sentrum
når dagens fasiliteter ikke lenger holder mål.
Man er nødt til å stramme inn og gjøre det
til en kamp å få bukt med seksjonering og
såkalt hyblifisering av boliger, ettersom
familier (med og uten barn) vil skape liv med
mer tilhørighet og vedlikehold enn en
midlertidig student med dårlig råd
- Helhetlighet: Det er viktig at kommunen skal
stå for en enorm koordineringsprosess, og
54
Positive innspill tas til
etterretning
Attraktiviteten i
kollektivtilbudet styres av
flere faktorer; pris, reisetid,
ventetid/hyppighet i
avganger, komfort m.fl.
Faktorene må vektes mot
hverandre, og økonomien i
denne må vektes mot andre
budsjettposter. Det er for
øvrig fylkeskommunen som
er ansvarlig for
kollektivtransporten i
Bergen kommune
Utdanning og mangfold.
Bergen kommune har ikke
planer for å gå inn for en
flytting av universitetet ut
av sentrum. Sentrum som
universitetsby har både
utfordringer og klare
positive gevinster.
-
101
Roy Henrik
Eriksen, Ivar
Jørde og Thorleif
Berthelsen
-
-
-
-
-
-
-
-
-
desto mer viktig er det at deltakelsen av de
mange stemmer ikke kan få avspore den
helhetlige tankegangen som Bergen så
desperat trenger.
Sentrum, historie og fortetting: En fortetting
av sentrum må nødvendigvis med i planene,
men da må det være en forutsetning at man
først og fremst tenker på sentrum i sin
utvidede forstand, hvor det er mye plass
mellom Lille- og Store lungegårdsvann, ja
helt til Minde. Å "ta vare på og videreutvikle
byens særpreg" lar seg ikke lett kombinere
med fortetting i historiske strøk.
Bergen kommune må drive et eget aktivt og
boligutleie og tomteselskap, kommunale
utleieboliger må være av et slikt omfang at
det gis rom for at alle samfunnslag kan finne
det aktuelt og leie en kommunalbolig.
Det må defineres klarere at hele
strandsonen skal sikres slik at allmenheten
har adgang
Kulturen må sikres gode offentlige
rammevilkår og langsiktighet hva angår
lokaler og tilholdssted
Sentralbadet må bli i kommunalt eie til bruk
for kulturen
Planen må inneholde retningslinjer for
kommunal drift av offentlig velferd og
bydrift
Hurtigbane til Åsane og videre nordover må
etableres, parallelt kan det være en bybane
til Handelshøyskolen som kan ha flere stopp
underveis
Det må bygges sykkeltunneler til
Fyllingsdalen (Løvstakktunnelen) og
nordover til Åsane (Eidsvågtunnelen)
Kollektivtrafikken må gjøres billigere og på
sikt gratis
Sykkelveier må bygges ut også til bydelene
Lokaldemokratiet må bygges opp, slik at folk
blir engasjerte i forhold til visjon og
målsetting i planen
Fremtiden både for miljøet, og det sosiale liv
vi mennesker ønsker oss mer av, er at vi
jobber kortere dager. Bergen kommune må
derfor vise i planen at de er beredt til å
innføre 6-timesdagen
Arealer til disposisjon for barn til fri og
kreativ lek i et hvert nabolag
Legge opp til et aktivt samarbeide mellom
55
-
-
-
-
-
-
-
-
Byrådets boligpolitikk
fastsettes gjennom
Boligmeldingen.
Satsing 2 under
Særpreget påpeker at
allmenheten skal sikres
adgang til strandsonen
og sjøfronten.
Regulering til offentlig
formål må gjøres
gjennom
reguleringsplan.
Lokaler til kultur må
løses og samordnes i
sektorplanene
Retningslinjer for
kommunal drift av
offentlig velferd og
bydrift må avklares i
kommunens
økonomiplan
Bybane fra sentrum til
Åsane avklares i egen
sak
Sykkeltunnel vurderes i
forbindelse med planer
for bybanen
Drift og priser på
kollektivtransport er
fylkeskommunens
ansvar
Innspill om sykkelveier
SFO og lokale idrettslag/organisasjoner
innen kultur for aktivitet for barna i SFO
tiden
-
-
-
102
Nygård vel,
Nygårdshøyden
vel, Møhlenpris
vel, Sydnes og
Nøstet vel,
Nygårdsparkens
Venner, Nøstet,
Verftet og
Klosteret vel,
Stølestrøkenes
vel, Hødden vel,
Lille Øvregaten
vel , Kroken vel
v/Tormod
Carlsen
10 tiltak mot mer brakkesyke:
1. Følg kommunedelplan sentrum
2. Vern om grønne lunger og lekeplasser
3. Bruk de tiltak mot hyblifisering som
finnes
4. Frigjør areal i randsonen av sentrum
eller til studenthybler, nå!
5. Innfør miljødifferensierte havneavgifter
6. Flytt supplybåtene ut av sentrum på
dager med dårlig luft
7. Start arbeidet med å flytte Bringterminalen ut av sentrum
8. Lag mål om å få godshavnen ut av
sentrum før 2030
9. Lag flere friluftsbad i sentrum som
Sydnes sjøbad
10. Bruk engasjerte beboere som
dugnadsressurs.
1.
2.
3.
4.
56
er i tråd med Satsing 4
under Gåbyen
Satsing 1 under
Engasjert omhandler
åpne offentlige
prosesser som
inspirerer til deltakelse
og debatt vil bidra
positivt til
lokaldemokratiet
Samfunnsdelen tar ikke
stilling til 6-timersdag
Areal for fri og kreativ
lek er i tråd med Satsing
6 under Gåbyen
Samarbeid mellom SFO
og lokale idrettslag og
organisasjoner er i tråd
med Satsing 5 under
Engasjert.
Kommunedelplan
sentrum gjelder. En vil
vurdere å utarbeide en
ny plan for sentrum, og
da er temaene som
trekkes frem i
høringsuttalelsen
sentrale
Samfunnsdelen legger
vekt på betydningen av
tilgang til
rekreasjonsområder
I forbindelse med
rullering av arealdelen
må det sees nærmere
på hvilke virkemidler
kommunen har til å
forhindre uønsket
hyblifisering
Miljødifferensierte
havneavgifter,
landstrøm og flytting av
supplybåter vurderes i
forbindelse med
103
Tor Instanes
Først vil jeg gi honnør til forfatterne av
høringsutkastet. Et stort arbeid er gjort og
mange viktige tema er tatt opp.
Mine innspill til kommuneplanen:
1. Kommuneplanen har mange gode
intensjoner, men den er for lang. En
spisset plan på ca 1/3 vil få flere lesere
og mer tyngde
2. Det er bra at man har pekt ut satsinger.
Hver satsing kan med fordel spisses
ende mer og det bør angis hvem i
Bergen kommune som har ansvaret og
hvilke andre samfunnsaktører (private
eller offentlige) kommunen vil utfordre.
Hvilken del av perioden 2015-2030 skal
satsingen prioriteres
3. Hva skal vi leve av? Hvilke type
arbeidsplasser skal Bergensregionen
være kjent og attraktiv for fremover?
Hva kan vi bli verdensledende på og
hvordan?
4. Hvordan skal Bergen bli en mer
produktiv og konkurransedyktig by?
a. En bedre bedriftskultur for
gjennomføring av gode planer
57
handlingsplan for bedre
luftkvalitet
5. Flytting av godsterminal
og godshavn er under
utredning i regi av
Jernbaneverket.
Konklusjon på dette
arbeidet vil bli tatt inn i
kommuneplanens
arealdel.
6. Innspill om flere
friluftsbad i sentrum må
vurderes ved rullering
av kommunedelplan for
Blågrønne strukturer
(tidligere
Friluftsmeldingen) eller
sentrumsplanen
7. Samfunnsdelen påpeker
at det er en styrke for
byen med engasjerte
beboere
Byrådet har søkt å vekte
mellom å holde
samfunnsdelen kort og
lettlest, og samtidig
inkludere det som har være
nødvendig å ta med
Samfunnsdelen er et
visjonsdokument, og
gjennomføring skal følges
opp i videre handlingsplan/
økonomiplan og
kommunens sektorplaner
Samfunnsdelen legger
tydelig til grunn at et
mangfoldig og robust
næringsliv er nødvendig,
samt at gode koblinger
mellom næringsliv og byens
tunge kunnskaps-
104
106
Frode
Thomassen
Rande Fedeler
og raskt gripe muligheter
b. Mer utstrakt bruk av OPS som
verktøy for raskere og mer
dynamisk gjennomføring av
offentlige prosjekter
c. Økt privat konkurranse på
prosjekter byen ønsker
gjennomført – utfordre på å øke
innovasjon og
teknologiadopsjon
d. Fokus på å gi byen en høyere
kvalitet på institusjoner og
institusjoner som fremhever
innovasjon og konkurranse. Her
kan man hente inspirasjon fra
UiBs fysiske klyngesatsing.
e. Byen bør stimulere til økt bruk
av forskning og utvikling i
næringslivet og til økt
investering i kunnskapskapital
f. Raskere til å ta i bruk ny
teknologi
Åsane har få reiser til fots. Økt utbygging av
gang- og sykkelveier kan bedre dette. Gang- og
sykkelveg i Salhusvegen på strekningen
Salhuskrysset – Støbotn bør prioriteres. Det vil
gjøre jobbreiser og handel i næringsområdet
midt i en øde strekning mer attraktivt for de
(mange) som ikke har bil.
Sikre adkomst til sjø i bykjernen. Opprustning av
Bontelabo-Skutevikens få åpne lommer mot
sjøen med gangveger, beplantninger og benker.
Tilrettelegg for kafe-/bar/pubvirksomhet i disse
områdene. Riv det stygge gule bygget i
Skuteviken.
Sikre et godt kollektivtilbud gjennom Åsane til
Nordhordland. Skrekkelig dårlig i helgene slik det
er nå.
institusjoner er viktig.
Den nye kommuneplanen har mange gode
intensjoner!
Innspill om kollektivtrafikk
til sjøs videreformidles til
Bergensprogrammet.
"Gåbyen" kan realiseres ved å satse på
gangveier, sykkelstier og gode offentlige
kommunikasjoner. Som et alternativ til buss og
bybane bør fjordene som trafikkårer
gjenoppdages. En eventuell bybane mot nord
burde følge samme traseen som den tidligere
Sandvikstrikken i sentrums- og
sandviksområdene. Tilrettelegging for å
58
Prioriteringer av gang- og
sykkelveier gjøres i
Bergensprogrammet
Satsing 2 under Særpreget
har mål om å sikre
allmenheten tilgang til sjø.
Areal må sikres i
reguleringsplan.
Innspill om kollektivtilbud
fra Åsane til Nordhordland
videreformidles til
kollektivgruppen i
Bergensprogrammet
Arbeid med bybanen går
som egen plansak.
Lokalisering, utforming,
behov og trafikkavvikling vil
være sentrale tema ved
forhindre unødvendig bilbruk er påkrevet.
Tilrettelegging av barnehager bør foretas kun for
bydelens egne barn eller barn av foreldre som
jobber i bydelen.
Tilrettelegging for at flest mulig innbyggere skal
ha råd til organisert idrett er av stor betydning
for aktiviseringen. Eksisterende gymsaler på
skoler i det lokale strøket kan bygges ut og
rehabiliteres. En stor idrettshall for hele byen
kunne eventuelt realiseres på konsertarenaen på
Koengen.
Alle sakspapirer og avgjørelsesprosesser må
være transparente for offentligheten da
kommunens innbyggere på denne måten kan ta
aktiv del i vurderingene.
fremtidige saker om
etablering av
parkeringsanlegg.
Kort avstand til barnehager
er omtalt i Satsing 3 under
Gåbyen.
Innspill om idrettshaller
videreformidler til neste
rullering av Idrettsplanen.
Vurdering av arkitektonisk
uttrykk, kulturminner og
tilgjengelighet gjøres i de
enkelte plan- og byggesaker.
Byggestilen i eldre bydeler må tilpasses byens
historiske byggetradisjon, dvs: minst mulig
blokkbebyggelse med flattak!
Allmenn tilgjengelighet mot sjøsiden er viktig for
byens innbyggere og gjør byen interessant for
turister.
Kulturminner og rammen rundt dem må vernes
for kommende generasjoner.
Fisketorget må få sin attraktivitet tilbake.
107
Anne Buset
Vassbotn
For å skape økonomisk kapasitet for fortløpende
vedlikehold og rehabilitering i eldre bydeler med
overveiende gamle hus, må eiendomsskatten i
disse områdene reduseres betraktelig. Velholdte
hus styrker byens attraktivitet og øker velværet
for både fastboende og tilreisende.
Bilfrie sentrums-nabolag.
Viss ein i kommuneplanen kunne ha fått inn eit
avsnitt om at ein går inn for å "rydde" nabolag
for parkerte privatbilar, vil det i hør grad kunne
betre framkommelegheita både for syklistar og
fotgjengarar, og gje eit trivelegare bumiljø.
Tiltak: Kommunen vil måtte få bygt
parkeringshus der privatbileigarar kan leiga fast
plass. Ein del gjesteparkeringsplassar for
besøkande, vil også måtte finnast.
Fordel: Framkommelegheita i dei smalaste
gateløpa i bykjerna (særleg langs Fjellsiden) vil
bli særs mykje betre. Utrykningskøyrety, brøyte59
Det er innført boligsoneparkering i store deler av
sentrum nettopp for å
begrense fremmedparkering, bedre
framkommelighet for
utrykningskjøretøy og
bossbiler og tilgjengelighet
for beboerne. Ytterligere
områder i Årstad, Fjellsiden
og Sandviken er under
og bossbilar, skuleborn og ikke minst syklistar, vil planlegging.
få eit mykje betre og tryggare framkomstrom.
Parkeringsanlegg i
Vidare vil fellesareal kunne bli frigjorte til andre
føremål enn parkering.
Skansedammen er under
bygging, og vil medføre
sanering av gateparkering i
nærområdet.
108
Sandviken
Kulturhistoriske
Forening
v/Anders
Haaland
Honnørord gjennomsyrer planen. Det gjør den
uklar.
Den overdådige bruk av honnørord svekker
troverdigheten til det oppfattende målprogrammet, rent bortsett fra det opplagte
forhold at en del av de enkelte målsettingene
kommer i konflikt med hverandre. Den sterke
vektlegging av fortetting som et hovedmål for
den fysiske byutviklingen – kolliderer med
delmålene om å "styrke den blågrønne
strukturen som del av rekreasjonstilbudet".
Mange eksempler på avstanden mellom liv og
lære; Kommunedelplan Sandviken – Fjellsiden
Nord ble utformet i årene rundt 2000 under en
imponerende åpen og inkluderende prosess for
bruker- og beboermedvirkning. Desto mer
skuffende ble det at utbyggingen langs
Sandvikens sjølinje i årene etter 2001 i stor grad
har skjedd i strid med rammeplanens krav til
etasjehøyder og annet.
Visjonene virker kort sagt utopiske, mens de
økonomiske realitetene trekker en helt annen
vei.
Diskusjonen om bybane og biltrafikk har vært
preget av at en bare tar hensyn til persontrafikk
der alternativene er likeverdige. Men
Sandviskbeboerne forteller at det er
tungtrafikken som er hovedproblemet for dem.
Sandviken er i dag byens flaskehals nr 1. I
Sandviken mellom Bergen Arkitektskole og
Sandviken sykehus har man ingen alternativer.
Trafikken må gå i fjellet (tunnel), det gjelder
både bil og bane, og det må gjelde hele
strekningen, ikke bare forbi Bryggen.
Flere tradisjonsrike lokalmiljøer er i dag langt på
vei ødelagte som historiske vitnesbyrd: Nøstet,
Sydnes og Møhlenpris (Puddefjordsområdet).
Området sørover bergensdalen er derimot ikke
en del av det historiske Bergen. Her bør vi kunne
60
Eventuelle målkonflikter
mellom satsingsområder må
håndteres i konkrete
tilfeller. Å fortette og
samtidig ivareta kvaliteter
og blågrønne strukturer er
en utfordring som må løses i
de enkelte planprosessene
Trasè for bybane gjennom
Sandviken håndteres i egen
sak og avklares ikke
gjennom Samfunnsdelen
Innspill om tradisjon om
bevaring tas til etterretning.
Må eventuelt følges opp ved
en rullering av
kommunedelplan for
sentrum
enes om å realisere noen visjoner – bygge det vi
tror er en fremtidsrettet by fra grunnen. Men
"Det historiske Bergen" – dvs området med
Vågen, Vågsbunnen, Torgallmenningen og
Fjellsiden til Kalfaret, og nordover via Bryggen,
Skuteviken og Sandviken til Gamle Bergen
museum – må reddes på en slik måte at de
historiske viktige tradisjoner blir mest mulig
synlige i bymiljøet.
109
110
122
Hallstein
Aadland
Egil Fett
Hvordan finner vi frem til og styrker det som er
bevaringsverdig i dagens bomiljøer?
- Lokalbefolkningen må føre eierskap til
miljøet der de bor
- De unge må bevisstgjøres
- Man må trives i lokalmiljøet
- Samarbeid mellom kommunen og frivillige
organisasjoner
Jeg er veldig enig i at det må legges opp til at by i
byen utvikling i hele kommunen. Det er feil slik
representanten Anderland tolket dette i
bystyremøte med at dette kun gjelder gamle
Bergen kommune, dette må gjelde hele byen.
Selv bor jeg i Blomsterdalen og vårt område er
meget lett å sykle i og gå, det er ikke fjell og
derfor lett å forflytte seg på annen møte enn
med bil – spesielt når ny Hjellestadveg er
etablert om 2 år. Derfor må vårt område
utbygges med boliger og annen infrastruktur
som kommunale tjenester og ytterligere
butikker.
Jeg vil også påpeke at det ikke er behov for en
rullebane nr 2 på Flesland slik Avinor prøver å
fremstille det. Det er ikke noen stor trafikk på
flyplassen, siden 1999 med 104000 totale
bevegelser, så gikk trafikken ned til 86000 for så
å stige til 106000 i 2013. Nå går det tilbake igjen.
Dagens rullebane har kapasitet til 230.000
bevegelser. Det kan lages egen bane for
helikopter i samsvar med det forslaget som lå
inne i KPA i 1989. Dette er i samsvar med dagens
helikopter trafikk. Videre bør det lages sidebane
med bybanen fra Sandsli ved statoil gjennom
Skage og inn på bybo sitt område og videre langs
Hjellestadvn – Aadlandsskiftet. Dette vil være en
god løsning for nye boligfelt.
Honnørord gjennomsyrer planen. Det gjør den
uklar. Det er umulig å være uenig i slike
formuleringer. Konkrete innspill:
61
Det tas ikke stilling til
rullebane 2 i
kommuneplanens
samfunnsdel. Det er under
utarbeidelse en
konsekvensutredning av 2
rullebaner, i tråd med
planprogrammet for
kommuneplanen. Dette
spørsmålet vil bli tatt opp
ved rullering av arealdelen.
Bybane til Blomsterdalen
har allerede vært utredet i
forbindelse med pågående
arbeid med
kommunedelplan for
Birkeland, Liland, Ådland og
Espeland. Konklusjonen var
at vedtatt trase ender ved
flyplassterminalen uten å
forlenge til Blomsterdalen.
Det er startet opp et
utredningsarbeid, i regi av
Statens vegvesen, for å
-
-
-
111
Inki Roald Brown
Jeg savner to konkete ting som jeg håper vil bli
ivaretatt:
•
•
112
Vidar Sætre
Gjennomgangstrafikken må løses ved
hjelp av tunneler. Dette må samordnes
med E39. Adkomsten til/fra "Det
historiske Bergen" må skje via enkle
utganger à là nedre Fløybanestasjon.
Tradisjonene må vedlikeholdes i Det
historiske Bergen. Tradisjonelle byrom
må vedlikeholdes uten vesentlig ny
boligbygging. Miljøet i strandsonen må
bevares uten tett/høy bebyggelse
Visjonenes by kan utvikles rundt Nøstet,
Puddefjorden og sørover Bergensdalen
-
-
-
Det står på side 14 at "attraktiviteten i
gangnettet påvirkes av flere faktorer, som
forhold mellom høyde og bredde i
gatesnittet". Her trengs det bedre
retningslinjer.
Det står beskrevet noe om nye skoler (de
skal være møtearenaer, ha trygge
omgivelser osv) med det står ingenting om
at de eksisterende skolene skal ivaretas
gjennom godt og jevnlig vedlikehold og
opprustning ved behov. De siste årene har
vist at uten fokus på dette får man et
dårligere læringsmijø, som man ikke er tjent
med i kunnskapsbyen Bergen.
Navn på spesifikke firma (Facebook) bør
ikkje nemnast i ein plan som dette
Eg trur oppstykkja reisar (matebuss) bidrar
til å svekka kollektivtilbodet sin attraktivitet,
særleg viss reisa tek lang tid t.d. med ei
saktegåande bybane
"Bergensar" er eit begrep som både kan
bety kvar ein bur og kva språk ein brukar. Og
i begge tilfelle kan identiteten opplevast
framand, sjølv om kommunen heiter Bergen
Det bør satsast meir på snøgg togtransport
som alternativ til flytransport. Slik kan ein
byggja meir opp under Haukeland
62
vurdere hvordan
gjennomgangstrafikken kan
ledes utenfor Bergen
sentrum. Resultatet fra
dette arbeidet vil bli
innarbeidet i kommuneplanens arealdel
Innspill om vedlikehold i Det
historiske Bergen kontra ny
utvikling rundt Nøstet,
Puddefjorden og sørover
Bergensdalen bør vurderes i
forbindelse med rullering av
kommuneplanens arealdel
og en eventuell rullering av
kommunedelplan for
sentrum.
Retningslinjer om forholdet
mellom høyde og bredde i
gatesnittet skal vurderes i
forbindelse med rullering av
bestemmelsene til
arealdelen.
Behov for opprustning og
vedlikehold av eksisterende
skoler tas opp i
Skolebruksplanen som skal
rulleres i 2015.
"Facebook" er endret til
"sosiale medier" i
dokumentet (Satsing 2
under Engasjert).
I drift av kollektivsystemet
må en gjøre kostnytteanalyser. Det kan
samlet sett være attraktivt
for et flertall av de
kollektivreisende med
-
sjukehus/Kronstad som eit sentrum på
kostnad av Ytrebygda, og få eit meir
kompakt bysentrum alt i alt.
For å oppnå målsetjinga som er nevnt i
planen om at transport- og arealpolitikken
må utformast med sikte på å endra
innbyggjarane sine reisevanar i retning
gange, sykkel og kollektivtrafikk, vil eg streke
under at det også trengst snøggare
stamlinjer som kan fungere som ryggrad i
tillegg til den saktegåande bybana.
hyppigere avganger på
stamlinjer kombinert med
mindre hyppige avganger på
andre ruter.
Å være bergenser kan være
mye forskjellig, men i den
kontekst begrepet er brukt
er, ser en det som
uproblematisk. Det betyr
ikke at den identiteten
innbyggerne ellers har er
mindre verd.
Innspill om kollektivsatsing
formidles til
kollektivgruppen i
Bergensprogrammet.
113
Norges
Blindeforbund
Hordaland
v/Inge Fiskvik
Norges Blindeforbund Hordaland vil med dette
gi noen synspunkter og kommentarer til planen;
Planen er gitt et uttrykk som er formidlende og
samtidig tydelig. For at planen skal vise frem
mot et enda mer inkluderende og attraktivt
bysentrum må det allikevel etter vår mening
gjøres flere og mer grundige presiseringer som
gjør at Bergen vil være en kommune hvor alle
innbyggere står med et likeverdig tilbud og hvor
det er gjort riktige prioriteringer for å nå dette
målet.
For vår organisasjon sin del er det viktig og
nødvendig at alle synshemmede blir inkludert og
involvert, hørt på og tatt med i beslutninger hvor
vår gruppe har særlige interesser når det gjelder
en fremtidsrettet visjon for byen vår. Dette
gjelder spesielt tilrettelegging, universell
utforming og gode muligheter for assistanse i
hverdagen når dette er nødvendig. Vi mener
grundige prosesser må på plass for å sikre at
også vår gruppe en aktiv og attraktiv kommune.
Det er presisert i
dokumentet at Universell
utforming skal legges til
grunn ved planlegging av
gangvegnettet (Satsing 1
under Gåbyen).
Belysning og ledelinjer er
også omtalt. Men detaljerte
krav til tilrettelegging må
følges opp i sektorplaner og
reguleringsplaner.
Tilrettelegging av
kollektivholdeplasser skjer
gjennom
Bergensprogrammet
Innspill om krav til andel
boliger som skal
tilrettelegges må vurderes i
forbindelse med
Gåbyen. For å nå kollektivtilbud må en ivareta og kommunens Boligmelding.
bygge opp tilrettelagte ruter og tilrettelagt
Spesiell tilrettelegging for
transport for synshemmedegruppen. Gangstier
må få tilstrekkelig og korrekt belysning,
fysiske aktivitet formidles til
ledelinjer, taktile kart i dialog og samhandling
idrettsseksjonen/rullering
med kompetente miljøer.
63
av idrettsplanen.
Som aktiv utbygger av offentlig infrastruktur må
kommunen styrke den offentlige infrastrukturen
og øke bevisstheten og kompetansen rundt
universell utforming slik at man oppnår
maksimalt utbytte av tilretteleggingen.
Kollektivtransporten mangler en helhetlig
holdeplassannonsering med tale både på busser
og på holdeplasser.
Styrking av det kommunale
rådet for
funksjonshemmede må
avklares i økonomiplanen.
Kommunen ønsker også en
god dialog med
brukerorganisasjoner.
De gode visjonene for fremtidens byrom vil
medføre konsekvenser for boligbyggingen.
Funksjonshemmede, utviklingshemmede og folk
med ulik kulturell bakgrunn må få mulighet til å
bo integrert i samfunnet og i nabolaget. Dersom
utbyggere får i oppdrag å tilrettelegge 7 – 10 %
av boligene i større boligkompleks (> 120
boenheter) vil en kunne sikre mangfold og en
variert boligstruktur.
Fysisk aktivitet vil for synshemmede ofte kreve
ledsaging, treningskontakter og/eller Brukerstyrt
personlig assistanse. For ikke å bli hindret av
manglende tilrettelegging må disse rettighetene
blir innfridd for vår gruppe og være på plass.
114
Randi L.
Gabrielsen
Åpne prosesser og deltakende befolkning krever
styrking av det kommunale rådet for
funksjonshemmede og en større dialog med
brukerorganisasjoner for vår gruppe.
Høringsutkastet er et friskt og moderne
dokument som i sitt mangfold avspeiler at alle
byrådsavdelinger har deltatt i utarbeidelsen. Ved
første øyekast noe lite konkret på en del
områder, men ved nærmere bekjentskap
visjonært. Et inspirerende grunnlag for
tankearbeid omkring konkret byplanlegging.
"Ta vare på og videreutvikle byens historiske
særpreg". Her er det rom for å være enda mer
konkret i planverket. Søknad om utvidelse av
verdensarvområdet til å omfatte Domkirken –
Skuteviken, evt hele Sandviksbukten, som ble
satt i gang av Siri Myrvoll, må prioriteres og
videreføres. De gamle trebygningene med
småhusgrender og lysthus gir særpreg. Den
smale stripen land trenger å bevare sjø og luft.
Dersom det at Sandviken skal regnes som en del
64
Byrådet behandlet sak
"Videre oppfølging av arbeid
med verdensarv og
verdiskaping i Bergen
kommune" i 2013 og vedtok
at det skal tas initiativ til
opprettelse av ny stilling
som "verdensarvkoordinator" og søkes om
ekstern finansiering.
Det pågår arbeid med
områdeplan for
Kristianholm, her er
kulturminnetemaet sentralt.
En eventuell utvidelse av
115
Business Region
Bergen
v/Vidar Totland
av sentrum som beskrevet på side 17 satsing 1
og side 29 "kompakt" innebærer en trussel mot
noen av de særtrekk og verdier som er
fremhevet i denne høringsuttalelsen har jeg
misforstått de tilsynelatende gode intensjoner
med høringsutkastets samfunnsdel. Dette vil
måtte konkretiseres og utredes, og vil hører
hjemme under arbeidet med KPA.
sentrum må avklares ved
rullering av arealdelen. Det
gjelder også bestemmelser
som sier noe konkret om
bevaring og utbygging.
Business Region Bergen er fra vår side fornøyd
med hvordan Bergen kommune på et
overordnet plan har maktet å koble
hovedtrekkene fra Strategisk Næringsplan (SNP)
til forslag til Kommuneplanens samfunnsdel.
Kommunen er ikke i mål
med det strategiske
temakartet. Det var skissert
i planprogrammet at det
strategiske kartet kunne
behandles som prinsippsak
samtidig med
samfunnsdelen, men det vil
fremmes i forbindelse med
arbeidet med
kommuneplanens arealdel.
Vi kan ikke se at forslag til samfunnsdel legger
fram tilhørende strategisk temakart slik det ble
annonsert. Fokus på "Gåbyen" og "den
kompakte byen" samt tydeliggjøringen av
behovet for å legge Kyststamveien utenom
sentrum skaper på mange måter et mentalt
strategikart. Vi savner fremdeles et fokus på
næringsarealer.
Figuren side 25 illustrer tydelig koblingene
mellom kommunene i Bergensregionen. Disse
sammenhengene kunne ha blitt enda tydeligere
ved hjelp av merkelapper som "den funksjonelle
byregionen" eller "felles arbeids, bolig og
servicemarkedsregion".
Business Region Bergen deltar gjerne aktivt som
Bergen kommunes verktøy knyttet til
næringsutvikling i kommende planprosess.
Utredning om
næringsarealer er påbegynt,
og vil inngå som grunnlag
for rullering av arealdelen.
Samfunnsdelen legger vekt
på engasjement og en aktiv
dialog, og ser frem til BRBs
bidrag til kommuneplanens
arealdel.
116
Ingunn Bildøy
Jeg har ikke lest planen med var på debattmøte
på Biblioteket 18.mai.
Jeg ønsker at det skjønne og estetiske blir
vektlagt. Hager og masse blomster rundt
omkring. Sentrumsgartnerne er kjempeflinke!
Det arkitektoniske er veldig viktig. De siste årene
synes jeg det arkitektoniske har vært litt uforløst
og make og middelmådig. En tar det ikke helt ut.
Vi trenger et bygg à la operaen i Oslo.
Kommuneplanens arealdel
har en bestemmelse om
byforming og arkitektur. Det
arrangeres også
arkitektkonkurranser ved
større bygg. Det vil
imidlertid alltid være delte
meninger om hva som er
vakkert, estetisk og
eksepsjonelt.
118
Agnes Vevle
Tvinnereim
Planen peker ut flotte visjoner for en by vi
ønsker å være en del av. Det er gledelig at
planen tar klima med i så sterk grad som den
gjør. For å iverksette planene og nå målene, må
Byrådet leser innspillet som
en støtte til høringsutkastet.
65
Gjennomføring må
det imidlertid sterke føringer til. Kommunen må
fjerne formelle hindringer, og sørge for at alle
ansvarlige fra "topp til bunn" ved at nye mål er
satt, kursen staket ut og at prioriteringene må
endres.
innarbeides i oppfølgende
planer og tiltak.
I hverdagsvalget om skole-/jobbreise er
forutsigbarhet det aller viktigste. Satsing på
utbygging av kollektiv-, sykkel- og gangfelt er
selvsagt avgjørende for å takle fremtidig
befolkningsvekst uten å øke personbiltrafikken. I
tillegg må kommunen stimulere virkemidler som
bildeling og samkjøring.
De neste par tiårene må Bergen løse mange
utfordringer. Det kan ikke skje på en god måte
uten at politikere, gründere, etablert næringsliv
og sivilsamfunn går sammen om det.
Bærekraftig liv utfordrer kommunen til å holde
nær kontakt med byens innovasjonsmiljøer, lytte
på den lokale frekvensen ut i bydeler/nabolag og
aktivt legge til rette for et virkemiddelapparat
som stimulerer samfunnsnyttig nytenking.
120
Jernbaneverket
For å styre Bergen mot visjonene for 2030, har
Bærekraftig liv sterk tro på at vi må begynne i
motsatte ende. Vi må helt ned og lytte på den
ultralokale frekvensen. Hvordan ser Minde 2030
ut? Hop 2030? Det er vi som bor i "bygden" som
er mest engasjert mtp hvor vi ønsker oss.
Hvordan skal vi klare å integrere nye naboer, og
sikre dialog og samvær på tvers av generasjoner.
I den engasjerte og fremtidsrettede byen, deler
vi selvsagt. Åpent, raust og gratis. Fordi vi vil
fremover i riktig retning.
Vi synes forslaget til samfunnsdel er godt og
favner om de viktigste utfordringene for
kommunen.
Jernbaneverket er enig i kommunens mål om et
velfungerende transportsystem som gjør
regionen til et samlet arbeids- bolig- og
utdanningsmarked.
Under fremtidsrettet beskrives spesielt målet
om byfortetting, og godsterminal og
havneområder trekkes frem som områder med
stort potensiale. Videre konkretiseres behovet
for en enighet mellom offentlige etater om de
strategiske grepene i byutviklingen.
66
Byrådet skal jobbe aktivt for
å oppnå enighet med
Jernbaneverket om
fremtidig byutvikling og
lokalisering av ny
godsterminal
Jernbaneverket slutter seg til dette ønsket, og vil
– i samarbeid med bla Bergen kommune –
arbeide videre med en langsiktig løsning for
flytting av godsterminalen på Nygårdstangen. Vi
vil imidlertid understreke Jernbanens viktige
rolle for fremføring av gods til Bergen, og at den
fremtidige lokaliseringen av terminalen er viktig
både for næringslivet og for utviklingen av
Bergen.
121
Odd Daldorf
Holm
Jernbaneverket har startet arbeidene med
bygging av ny Ulriken tunnel. Når den står ferdig
vil strekningen Arna-Bergen ha et funksjonelt
dobbeltspor som øker kapasiteten på
strekningen og muliggjør et betydelig bedre
lokaltogtilbud. Tunnelen vil også være med å gi
et forbedret tilbud videre mot Voss.
1. Vi lever i en tid med store klimatiske
utfordringer. I følge klimaforskerne denne
byen har mange av så er fremtids-utsiktene
heller dårlige hvis vi ikke tar noen kraftige
grep. Både Klimaforliket og avtalen Norge
har inngått med EU, sier at all transport av
bensin- og dieseldrevet transport må
reduseres kraftig skal man klare å nå de
avtalte utslippsmål. Man må satse mye mer
på skinnegående (Bærekraftig) infrastruktur
som man gjør i de fleste land på kloden,
kanskje med unntak av Norge.
2. I Bergen betyr dette at Bybanen må bygges
ut til alle bydeler, som igjen må resultere i
en høy andel tuneller. Det lokale bussnettet
må også utvides, men med fremdrifts energi
av typen brenselceller, batteridrift eller
Primove.
Vedrørende bybanetrase til Åsane. Det går
utmerket godt an å unngå å berøre Torget
og Bryggen ved å forlenge den
underjordiske traseen med tilhørende
stasjon utenfor det nye "Gulatingsbygget",
samt nedsenket rørtunell under Vågen etc.
3. Befolkningsvekst. La de bare bygge firefelts
motorvei til Os. Så kan vi med tiden
beslaglegge de to midterste filene til
skinnelegging for en ny Os-bane og med
stasjoner i midtrabattene.
4. Bergensregionen. Vil vise til BRBs
"Strategiske Næringsplan for
Bergensregionen 2010-2014", hvor man
foreslå i første omgang en region bestående
67
Satsing på skinnegående
infrastruktur er i tråd med
satsing på bybanen som
ryggrad i kommunens
kollektivstrategi.
Bybanetrasè til Åsane
håndteres i en egen sak
Metrobane til andre byer er
et spennende innspill, men
ligger utenfor
samfunnsdelen. Bør løftes
opp til regionalt nivå.
Som kjent er godshavn
under utredning i regi av
Jernbaneverket.
123
Hordaland
fylkeskommune
av tyve omkringliggende kommuner. I flere
av disse kommunene er det allerede på
gang planer om sammen-slåing, så la oss
møte dem på halvveien med et forslag om å
være med i en stor og sterk Bergensregion.
5. Infrastruktur. Regionen blir helt avhengig av
et godt utbygget moderne og bærekraftig
infrastrukturnettverk som kan betjene all
gods- og passasjertransport innenfor denne
regionen samt mot sine omgivelser. Man
bør her koble sammen de kommunale
administrasjonssentrene med en type
metroanlegg lik andre byer ute i den store
verden. En Metro-sirkel eller "Gullringen".
Foreslår en ny og futuristisk jernbanestasjon
underjordisk i området Festplassen/Lille
Lungegårdsvann, som kan betjene alt av
skinnegående materiell i byen, både Bybane
og jernbane.
6. Godshavn. Hvis man plasserer ny godshavn
ved Breisteinskjeret kan man fange opp
tilgang til alle tre ønskede
tilbringertjenester, både tunell fra
Europavei, fremtidig jernbanetrase fra Arna
og nordover, og skip på Sørfjorden.
Hordaland fylkeskommune ser visjonen om ein
aktiv og attraktiv by som eit framifrå
utgangspunkt når Bergen kommune skal løyse
aktuelle oppgåver i planperioden. Av konkrete
innspel til planen vil vi trekke fram nokre tema
som bør kome tydelegare fram i Bergen 2030
Bergen er eit svært viktig nav for utviklinga på
Vestlandet både med omsyn til kultur og
næringsutvikling, og har ei rolle som
internasjonal innfallsport til landsdelen. For å
utnytte dei samla ressursane i regionen er det
viktig med planarbeid på tvers av
kommunegrensene. Kommuneplanen sin
samfunnsdel bør difor vera i samsvar med dei
regionalpolitiske målsetjingane i regionale
planar. Mange av satsingsområda gir viktige
retningslinjer for samordna arealbruk og
transport. Samfunnsdelen kan gi enno klarare
retningslinjer for arealplanlegging på tvers av
kommunegrenser. Videre samarbeid med
fylkeskommunen og nabokommunar om tiltak
og infrastruktur vil vera viktig i arbeidet med å
nå målet om nullvekst i biltrafikken i Bergen.
Parallelt med kommuneplanarbeidet går
68
Byrådet er enig at vi må
koordinere og samkjøre de
kommunale planene med
de ulike regionale planene
for Bergensområdet.
Bergen kommune har valgt
en annen strategi enn
utarbeidelse av egen
kommunedelplan for
kulturminner. Bergen
kommune har siden 1990tallet utviklet en metodikk
for kulturminnegrunnlag.
Kulturminnegrunnlagene
lages av Byantikvaren,
kommunens egen fagetat
for kulturminner, i
tilknytning til offentlige
arealplaner. I tillegg til
kulturminnegrunnlag, skjer
prosessen med Regional plan for
Bergensområdet, samkjøring av dei kommunale
og regionale planane er viktig. VI peiker også
særleg på regional kulturplan for Hordaland,
regional næringsplan, regional plan for
folkehelse og regional plan for attraktive senter.
Kulturminne kan brukast som ressurs
samstundes som strategi for fortetting kan ha
potensiale til å skade den eigenart som er eit av
hovudmåla til kommuneplanen. Hordaland
fylkeskommune rår til at samfunnsdelen
formulerer intensjonen om at arbeid med
kommunedelplan kulturminne vert sett i gong.
Ein slik plan vil være ein føreseieleg reiskap for
bevaring og transformasjon, og ein strategisk
reiskap i arbeidet med fleire av målsetningane.
Dei ulike satsingsområda synleggjer at
samfunnsplanen er sektorovergripande og at
ting henger saman. For at planen skal kunne
vere eit verktøy for andre planar og arbeid i dei
ulike delane av kommunen er det viktig at
satsingane vert konkretisert med målbare mål
og tiltak knytt opp mot økonomiplan.
Bergen kommune har lagt fram forslag til ein
inspirerande og god samfunnsdel til
kommuneplanen. I tillegg til innspela vist over,
oppmoder vil til en lita justering for få ein enno
meir treffande karakteristikk av at Bergen er
midtpunkt i regionen: Bergen – nokke for alle.
69
det en kontinuerlig
registrering og
tilrettelegging av digitalt
kildemateriale som
kartfestet i kommunens
kartsystem, og legges i
databaser.