1. No category

Søl<nad om
tillatelsemellomlagring av
stabilisert
avløpsslam
Underlag
Erik Norgaa rd
HØST VERDIEN l AVFALL AS
ERIK NORGAARD
15.05.15
SØKNAD OM TILLATELSE- MEllOMLAGRING AV STABILISERT AVLØPSSLAM
Innhold
BAKGRUNN ............. ..................................... .. .......................................................................................... 2
Lokalitet ............ ....................................................................................................................................... 3
Bebyggelse .......... ................................ .. ............................................ ..... .............................................. 4
Slammengder og belastning ..................... ............................................................................................... 4
Slam kvalitet .. ... ................ ............................................................... ......................................................... 5
Vann ..................................................................................................................................................... s
Næringsinnhold ............................................. .. ....................... ............................................................. 6
Miljøgifter ................................................................................ ............. ............................................... 7
Miljøpåvirkning ........... ... ................... ........................ ............................................................................... 8
Avrenning ................ ............................................................................................................................. 8
Lukt ........................................................................................................................ ........................... ... 9
Luktspredning .................................................................................................. ................................ 9
Tiltak ........ ............................ .............................................. .. .......................................................... 11
Støv og aerosoler .... ...................... .. ....................................... ................................... .. .. .. ... .. .............. 11
Fugl- dyr ................... .. ................. ............. ........................................................................................ 11
Støy ............................ .. ............. .. ............ ............................... ..... ..................... .................................. 11
Tiltak ................ .. ............................................................................... ..................................................... 12
Tildekking .................................... ... ................... ................................ ........................................... ...... 12
Ovevåkning ................................................ ............. .. ......................................................................... 12
HM$ ......... .. .............................................. ........... ............................................... ............................. 12
VEDLEGG l:
Kartgrunnlag [l side)
VEDLEGG 2:
Vurdering av påvirkning av mellomlagring av kloakkslam på grunnvann og overflatevann (27 sider)
VEDLEGG 3:
Luktspredning fra slamlager på Ringerlket (4 sider)
11
side
ERIK NORGMRD
15.05.15
SØKNAD OM TILLATELSE- MELLOMLAGRING AV STABILISERT AVLØPSSLAM
BAKGRUNN
HØST verdien i avfall AS (HØST) er den tonegivende aktøren innen sluttdisponering av stabiliserte og
hygieniserte slamkvaliteter fra avløpsrenseanlegg. Slammet brukes primært som gjødsel og
jordforbedring på kornarealer. Selskapet er ansvarlig for at spredning av mer enn 120 000 tonn slam
årlig, skjer innenfor rammene av Forskrift om organisk gjødsel mv. av organisk opphav, FOR-2003-07-04951. (Gjødselvareforskriften).
HØST har gjennom mer enn 15 år etablert rutiner og kunnskap som sikrer effektiv sluttdisponering
innenfor miljøsikre rammer. Selskapet sprer kun slamprodukter med høy grad av dokumentasjon, med
hensyn til næringsinnhold, hygienestatus og tungmetaller. Vi pålegger også produsent å melde avvik
dersom tørrstoffinnholdet ligger lavere enn 25 %. Gjødselvareforskriften setter 25% TS i slammet som
nedre grense for direkte lagring på grunn. Høyt tørrstoff i slammet sikrer også stabil mellomlagring der
mulighetene for utglidinger og ukontrollert avrenning reduseres.
Bildet under viser at utråtnet avløpsslam awannet til drøye 25 % TS lett lar seg lagre stabilt i hauger
med høyder på rundt 2 meter.
Figur 1: Bilde av lagret utråtnet slam i høyder på rundt 2 meter.
HØST anvender det web baserte programmet Jordplan (www.jordp lan.no) i sin planlegging og
gjennomføring av slamhåndteringen. Selskapet har løpende kontakter med kornbøndene (markedet)
for å planlegge tilkjøring og spredning mest mulig effektivt.
Slammet spres om våren, i forbindelse med våronna. Så snart forholdene tilsier det, tidligst mulig etter
slåtten, er den idelle rutinen å transportere slammet direkte til bruker for mellomlagring på godkjent
areal i påvente av spredning etterfølgende vår. l perioden fra våronna til telen har satt seg etter
innhøsting, har HØST naturlig nok behov for å kunne dispsonere egnede arealer til miljøsikker
mellomlagring av slam.
2 l Side
ERIK NORGMRD
15.05.15
SØKNAD OM TILLATELSE- MELLOMLAGRING AV STABILISERT AVLØPSSLAM
Dette som bakgrunn for søknad om tillatelse til mellomlagring av inntil10 000 tonn med stabilisert og
hygiensiert avløpsslam med tørrstoff > 25 % i sandtak1 (Gnr
kommune.
l
Bnr 148/ 1) på Sokna i Ringerike
Loka litet
Arealet som søkes utnyttet som lagerplass for stabilisert og hygiensiert slam er lokalisert 300- 350
meter vest/nordvest for Sogna elva, ca. 4 km nord for tettstedet Sokna (Figur 2). Kartet i vedlegg l
(www.norgeskart. no) viser en mer nøyaktig avgrensning av arealet som tenkes utnyttet til
mellom lagring av slam.
Det foreligger ingen reguleringsplaner for aktuelle område.
Figur 2 Oversiktskart som viser beliggenhet av tiltenkt (innringet) slamlager (UTM33 ØsUNord
0221225.82/6692793.12) i Ringerike kommune).
Kilde= www.nqu .no.
Området som naturlig avgrenses av en flat terasse over Sognaelva, består av en tykk sandig
avsetning. Elva ligger ca. 20 meter lavere enn tiltenkt mellomlager. For nærmere beskrivelse av
lokaliteten henvises til vedlagt rapport, Vurdering av påvirkning av mellomlagring av kloakkslam på
grunnvann og overflatevann (Norconsult, oppdragsnummer 5146577).
1
UTM33 Øst/Nord- 0221225.82/6692793.12
3
l Side
ERIK NORGAARD
15.05.15
SØKNAD OM TILLATELSE- MELLOMLAGRING AV STABILISERT AVLØPSSLAM
Bebyggelse
Bebyggelse i den umiddelbare nærhet 2 av mellomlageret begrenses til følgende:
•
Geitekastet (G.nr. 140 /Br.nr. 10), ca. 450 meter sørøst for anlegget
Enebolig, Sødre Stallen (G.nr. 148/Br.nr. 1) ca 500 meter nord for anlegget
•
Enebolig, Nordre Stallen (G.nr. 148/Br.nr. 2) og ca. 875 meter nord for anlegget
•
Fritidsbolig,
Beliggenhet i forhold til tettstedet Lunde fremkommer av kartet i figur 3 under.
Figur 3. Beliggenhet av omsøkt mellomlager på Rådalsmoen (Blå) og lufllinjer til 4 institusjoner
l tettstedet Sokna.
Minste avsta nd t il nærmeste hovedveg (Strømsoddveien) vest fJ anlegget er ca . 530 meter.
Avstand til øvrig, særskilt begyggelse fremkommer nedenfor:
1. Sokna Omsorgssenter (Roaveien 1): 3 km
2.
Kirkemoen barnehage (Sagveien 19): 4 km
3.
4.
Sokna skole (Skoleveien 40) : 3,9 km
Sogna Nartur- og gårdsbarnehage (Nordmoveien 1): 4,5 km
Slam me ngder og belastn ing
Søknaden kommer i stand med grunnlag i det behovet HØST ser i å kunne disponere et godkjent
mellomlager i forbindelse med slutthåndtering av inntil lO 000 tonn med stabilisert og hygienisert
slam.
Behovet for lagringsplass er særskilt aktuelt i perioden fra spred ning og ned mo Iding av slam tilknyttet
våronna (normalt innenfor perioden ultimo mars- primo mai) og frem til telen gir mulighet for lokal
2
definert som < 1 km i luftlinje
4
l Side
ERIK NORGAARD
15.05.15
SØKNAD OM TILLATELSE- MELLOMLAGRING AV STABILISERT AVLØPSSLAM
mellomlagring hos kun den etter innhøsting (norma lt innenfor perioden ultimo september- medio
desember).
Tidsvinduet aktuelt for mellomlagring kan således strekke seg over 6- 9 måneder, avhengig av
meteorologiske forhold .
HØST forventer ikke at behovet for lagringsplass for 10 000 tonn realiseres innenfor mindre enn 6
måneder, mens et tidsvindu på 8- 9 måneder åpner for muligheten til full belastning. Slamlageret vil
uansett bygge seg opp over t id, og maksimal belastning med hensyn til emisjoner til luft og vann nås
først sent om høsten.
Slamkvalitet
Søknad om mellomlagring gjelder stabiliserte og hygieniserte slamkvaliteter med tørrstoff> 25 %.
Det er i første rekke slam der stabiliseringen skjer gjennom anaerob utråtning (fra biogass anlegg)
som er kandidater til omsøkt mellomlager. Andre slam kvaliteter som kan omhandles av søknaden er
slam kompost, der hygienisering og stabilisering skjer gjennom varme utviklende aerob kompostering
eller slam behandlet med brent kalk (CaO), der hygienisering skj er gjennom en kombinasjon med
høye temperaturer som oppstår ved leskingen og de høye pH verdiene i sluttproduktet. Sistnevnte
sikrer også en tidsavg renset stabilisering.
Vann
Slammet som mellomlagres skal ikke inneholde mer enn 75% vann (vekt/vekt). Gjeldende
gjødselvareforskrift åpner da for lagring på naturlig grunn uten behov for fast dekke av asfalt eller
betong.
Avrenning ved tørrvær er marginal eller fraværende fra godt avvannet slam.
Utråtnet slam har norma lt vanninnhold på rundt 70% og en leiraktig konsistens.
Vannholdekapasiteten i godt awannet slam er god. Siden de aller fleste kvalitetsparametere i
slammet følger vannfasen, vil et godt avvannet slam representere en langt mindre miljøbelastning
sammenliknet med dårlig avvannet slam (se figur 4 og 5).
Eksemplet presentert i figur 4 og 5 nedenfor er hentet fra et norsk anlegg, der effektiv avvanning
representerte en utfordringen for noen år tilbake.
Enkelte kvalitetsparametere i dårlig avvannet slam (Tørrstoff= 18, 4 %} sammenliknes med godt
avvannet slam {Tørrstoff =34 %).
5
l Si d e
ERIK NORGMRD
15.05.15
SØKNAD OM TILLATELSE- MELLOMLAGRING AV STABILISERT AVLØPSSLAM
Næringssalter i slam som funksjon av
avvanningsgrad
, 5,0
+ 59,3%
4,0
l
l
+28 %
l 3,0
2,0
1,0
p
N
K
• rs 34 % • rs 18,4 %
Figur 4: Forskjeller av konsentrasjoner i næringssalter mellom godt og dårlig avvannet slam av
ellers identisk opprinnelse
Utvalgte tungmetaller i slam som funksjon av
avvanningsgrad
450,0
+ 51,7%
400,0
350,0
+ 67,7%
300,0
250,0
200,0
150,0
100,0
50,0
0,0
Cu
Zn
• rs 34 % • rs 18,4%
Figur 5: Forskjeller i konsentrasjoner av utvalgte tungmetaller mellom godt og dårlig avvannet
slam av ellers Identisk opprinnelse
Næringsinnhold
Slammet som skal lagres er næringsrikt, der innholdet reflekteres av prosessvalg. For utråtnet slam
spiller organisk belastning og oppholdstiden slammet har i utråtningstanken(e) inn.
Tabell l ind ikerer innholdet av nitrogen, fosfor, kalium og kalsium i stabiliserte slam kvaliteter.
Utråtnet slam er avmerket med rødt.
6 l Side
ERIK NORGAARD
15.05.15
SØKNAD OM TILLATELSE- MELLOMLAGRING AV STABILlSERT AVLØPSSLAM
l forhold til avrenning er det nitrogen som har størst fokus . Slam fra utråtningsanlegg inneholder aldri
det mest mobile nitrogen ionet, nitrat (N03l Det er imidlertid desto rikere på ammonium (NH4•"),
som typisk utgjør 20 % av den totale nitrogenmengde. Resten av nitrogenet foreligger som organisk
bundet og vil normalt stabiliseres i slamrankene.
Fosforinnholdet er norma lt høyt, men foreligge gjerne som stabile jern- eller aluminiumsalter,
avhengig av utslippskrav og valgt løsning i det enkelt renseanlegg.
Lagret i hauger eller ranker forventer vi ikke at fosfor representerer en potensiell miljøutfordring.
Tabell1: Tørrstoff, innhold av av organisk stoff og næringssalter l ulike slamkvallteter. Mest
aktuelle slamtyper avmerket med rødt (Nedland et al. 1996)
Slamtype
Tørrstoff Org.
Innhold stoff
Kjel·
Am modahi-N nlum-N
2. Slmnkompost
3 Knll<beMndlet
slam
' ·o: -MJo<le-
robt stabilisert
sl om
4c. Hydrolysert,
onoecobt slobill-
5. Våf};ompostert
slam
Kalsl-
rosrOf
um
Kalium
(%avTSI
_('lo TSl_
·Jo Anoerobl stabilisert og tolket
slam
lb. Anoorobl stobilisert, kalkbehandlet og
vokuumlorllet
slam(VEAS)
Total·
Konsistens
82-92
47-53 2.2-2,6 0,07-0, 14 1,5-2,3 0,8-1.9
0,10-0,18
Grynet,
tort
50-55
35-40
1,7-2,0
14-17
0,17-0,21
Grynet,
lort
35-45
30-60
0,3-1 ,4 0,01-0,20 0,4 -1,3 0,3-0,6
0,07-0,14
30-40
25-40 0,9-1,6 002-0,15 0,6-1,4
23-35
40-55
co 30
56-65 3,8-5,3 0,50-1,10 2,2-3,2
1.3-2,2
0, 12-0,25 Leiroktig,
seial
21-27
50-60 2,7-4,3 0,11-0,36 1,7-2,7
0,8-1,8
0,10-0,21
0,50-1,0
1,5-1,7
17-24
1,5-2,7 0,20-0,50 1,0- 1,{1 0,5-1,5
JOfdoklig,
tort'
Grynet,
0, 10-0,31
l seigt
0,06-0,29
LeimKug,
seigt
Leiroktig,
s~t
TorrfiO, 13-0,25 bermosse·
' Klin også ha lairnlct.ige partier som knnlukle. om ikke lufttilgangen har vært bro nok.
6. Longtidslogfel
slam
30-35
30-50
1,7-2,0 0,40-0,80
1,1-1,6 0,7. 1,5
Miljøgifte r
Generelt har norsk avløpsslam en stabil og høy kvalitet målt i forhold til innhold av miljøgifter,
herunder 7 utvalgte tungmetaller og utvalgte organiske miljøgifter. Anleggseierne er pålagt å følge
opp slammets innhold av førstnevnte, og de aktuelle slamleverandørene gjør dette gjennom
omfattende analyseprogram.
l Norge legges det ikke opp til samme oppfølging av organiske miljøgifter. Dette skyldes gledelig nok
at nivåene av denne type forurensing er gjennomgående lave og nedadgående. År om annet
gjennomføres omfattende nasjonale kartlegginger som med få unntak underbygger dette
utviklingsbilde.
Slam som tenkes mellomlagret på omsøkte areal i Sokna skal overholde de krav som
Gjødselvareforskrlftem stiller til innhold av tungmetaller.
7 l Side
ERIK NORGAARD
15.05.15
SØKNAD OM TILLATELSE - MELLOMLAGRING AV STABILISERT AVLØPSSLAM
Miljøpåvirkn ing
Avrenning
l rapporten Vurdering av påvirkning av mellomlagring av kloakkslam på grunnvann og overflatevann
(vedlegg 2) gjøres det betraktninger rundt effekten som avrenning kan ha på Songaelva, etter
infiltrasjon i sand massene og fortynning med grunnvannet. Norconsult ved hydrogeolog Joseph Allen
argumenterer for at nitrat ionet (No3-) vil fremstå som den mest konservative markøren for å påvise
eventuell forurensning fra et slam lager.
Konklusjonen fra rapporten sier: 'Det er vurdert at tiltaket ikke vil forringe vannkvalitet i grunnvann
eller overflatevann til uakseptabelt nivå'.
Det foreligger ingen data som beskriver l dokumenterer kvaliteten i vannm iljøet i den delen av Sogna
som faller innenfor et mulig influensområde for et mellomlager på Rådalsmoen
(www.vann portalen .no).
HØST verdien i avfa ll vil derfor i perioden mai- september gjennomføre minimum 3 prøvetakinger
med uttak oppstrøms og nedstrøms det strekket av Sogna som kan påvirkes. Prøvene vil analyseres
for Total fosfor {Tot-P), Total nitrogen {Tot-N}, Total organisk karbon (TOC), Kalsium (Ca} og
Termotolerente Koliforme Bakterier (TKB). Ved hver prøvetaking gjøres en skjønnsmessig vurdering av
vannføringen i elva. l tillegg vil HØST gjennomføre undersøkelser av begroingsalger nedstrøms
påvirkningsfeltet.
Prøvepunktene stedfestes med UTM32 Euref 89 koordinater.
Nedenfor noen tilleggskommentarer knyttet til avrenning:
•
Under henvisning til figurene 2 og 3 over påpekes at slammets tørrstoff eller vanninnhold spiller en
stor rolle for dets potensiale som kilde til forurensing. Og gjødselvareforskriften stiller da også krav til
fast dekke dersom slammets tørrstoffinnhold forventes å ligge lavere enn 25 %. HØST vil stille krav til
at slammets tørrstoffinnhold ved lasting alltid ligger> 25 %. Normalt er avvanningsegenskapene i
utråtnet slam gode, og tørrstoffnivåer etter sentrifuge (som er den vanligste awannlngsmetoden)
ligger ofte opp mot eller høyere enn 30%.
•
Fosformengde og tilgjengelighet avhenger av valgt renseprosess. l anlegg med krav til fosforrensing
brukes normalt tilsetning av fellingskjemikalier. Det er godt kjent at fosforsalter av aluminium og jern
er lite mobile. Fosfor har alikevel stor fokus, da anvendelse av slam i godkjente doser på 2-4 tonn
tørrstoff per da. tilfører substansielle mengder.
•
Kalium nivået i avvannet slam er lave, grunnet høy mobilitet i vannfasen.
•
Med grunnlag i kunnskapen vi har om slammets innhold av organiske miljøgifter og tungmetaller kan
vi utelukke risiko for negativ påvirkning fra slamlageret.
•
Slam til mellomlagring er hygienisert, men ikke sterilt. At lagring av stabilisert og hygienisert slam i
sandtak med anslagsvis 12 -15 meter finsandavsetnlng under skal representere en forurensningskilde
for grunnvann og elveløp anses lite sannsynlig'.
3
Det vises til rapport 4683 Sjukdomsframkal/onde mikroorganismer i avloppssystem- Riskvardering av traditionelfa och
alternative av/opps/Osningar. (Stenstrom, T-A.,1996. ISBN 91-620-4683-7. Naturvårdsverket och Socialstyrelsen)
8
l Side
ERIK NORGAARD
15.05.15
SØKNAD OM TILLATELSE - MELLOMLAGRING AV STABILISERT AVLØPSSLAM
Lukt
Utråtning er en sammensatt m ikrobiell prosess som skjer uten eksponering til molekylært oksygen.
Prosessen stabiliserer slammet og en god delluktforbindelser, bl.a. svovelholdige molekyler, følger
med biogassen og destrueres i t ilknytning t il foredlingen av denne. En effektiv utråtning produserer
et stabilt salm med en karakteristisk lukt som normalt ikke sjenerer annet enn i nærmiljøet. Noe
lukternisjoner må uansett påregnes of forventes å være sterkest i korte perioder ved lossing og
lasting samt tilknyttet selve t ransporte n opp t il slam lageret.
Den mest trolige slam kandidaten for lagring i det aktuelle sandtaket, vil produseres i planlagt anlegg i
Bergen som skal behandle slam fra 5 ulike rensean legg.
Lu ktspredning
HØST engajserte selskapet Purenviro AS for å modellere luktspredning fra tiltenkt mellomlager på
Rådalsmoen. l denne forbindelse ble det innhentet prøver som grunnlag for å beskrive luktmengden
fra overflaten av 1) stabilt utråtnet slamlager på Goasholtmyra i Notodden og 2) slamoverflaten
direkte etter mekanisk bearbeiding; - dette for å illudere situasjonene som oppstår ved lossing,
interntransport og lasting. Bildene i figur 6 nedenfor gir et inntrykk av slamoverflatene og hvordan
prøvene blir tat t.
b)
c)
d)
Figur 5. a) Prøvetaking fra overflaten av mellomlagret utråtnet slam, b) Prøveemballasje, c)
Prøvetakingsverktøy med luktkammer, filtrert trykkluft for å sikre marginalt overtrykk og
prøveuttak med emballasje og d) Prøvetaking fra mekanisk bearbeidet slam
Resultater og konklusj oner er gjengitt i rapporten Luktspredning fra slam lager Ringerike (vedlegg 3).
9] 5 ide
ERIK NORGAARD
15.05.15
SØKNAD OM TILLATELSE- MELLOMLAGRING AV STABILISERT AVLØPSSLAM
Bildene i figur 7 hentet fra fra rapporten, viser et luktspredningsbilde slik det modelleres med
utgangspunkt i en sommersituasjon (50% kapasitet) og et worst case scenario med full utnyttelse
(fra ca. 5 daa.).
a)
b)
Figur 6, Luktsprednlng fra a) anlegg l sommerdrift med ca. 50 % av kapasiteten utnyttet og b)
worst case med lagring av inntil10 000 tonn med utråtnet hyglenslert avløpsslam.
Som det fremkommer vil full kapasitetsutnyttelse i anlegget gi modelerte luktmålinger rundt 1
(OUE)/m 3 ved enebolig Søndre stall (G.nr. 148 l Br.nr.l) og i overkant av det samme ved
10 l Side
ERIK NORGAARD
15.05.15
SØKNAD OM TILLATELSE- MELLOMLAGRING AV STABILISERT AVLØPSSLAM
fritsidsboligen Geitekastet (G.nr. 140/ Br.nr. 10) sørøst for mellomlageret. Basert på modelleringer
med grunnlag l luktmålinger av relevant slamkvalitet på Goasholtmyra forventes ikke mellomlageret
å gi luktimmisjoner i nær bebyggelse> 1 (OU<)/m 3 •
Tiltak
HØST har god erfaring med at t ildekking av slam hauger med bark eller som alternativ, moden
kompost av hage park avfall, reduserer eventuelle luktemisjoner og sjena nse t il et minimum.
Selskapet vil derfor utarbeide gjennomførbare prosedyrer for rask tildekking, dersom lukt skulle
oppleves sjenerende hos oppsittere.
Støv og aerosoler
Slammet skal ikke bearbeides mekanisk annet enn ved lossing, interntransport og lasting (ved ut
transport).
HØST anser det som lite sannsynlig at utslipp av støv og l eller aerosoler (mikrodråper) vil ha
negative konsekvenser gjennom transport ut fra selve lagerplassen.
Problemstillinger knyttet til avgivelse av støv og aerosoler er normalt aktuelle ved drift av
komposteringsanlegg, der f.eks. slam iblandes bark, flis eller andre strukturmaterialer og bearbeides
mekan isk for å oppnå varmeutvikling og hygiensiering samt effektiv stabilisering gjen nom mikrobiell
nedbrytning og omdanning.
Fugl - dyr
Stabilisert og hygiensiert slam forventes ikke å t iltrekke seg fugl eller dyr som kan være til sjenanse. l
t ilknytning til drift av avfallsanlegg og deponier vil f.eks. måker, kråker og rotter kunne være til
sjenanse for omgivelsene.
St øy
Et lass med slam rommer typisk 25- 28 tonn. l gjennomsnitt vill O 000 tonn over f.eks. 8 måneder
tilsvare 2 lass per virkedag. Perioden med utkjøring strekker seg over en kortere tidsperiode på høst
og vinter. En maksimal "transport belastning" på 5-6 biler per virkedøgn (12 timer) representerer
etter vår mening maksimal støybelastning sammen med hjullastertrafikk på selve lagerarealet.
Siden den aktuelle tomta er et tidligere sandtak har drift inkludert transport til og fra også forårsaket
transportstøy tidligere.
11ISide
ERIK NORGAARD
15.05.15
SØKNAD OM TI LLATELSE- MELLOMLAGRING AV STABILISERT AVLØPSSLAM
Ti lta k
HØST vil utarbeide rutiner som kan iverksettes raskt og etter behov dersom ytre forhold tilsier det.
Slike forhold inkluderer bl.a. muligheter for forurensning av vassdrag eller spredning av lukt som
oppfattes sjenerende av oppsittere. Nedenfor gjennomgås kort aktuelle tiltak.
Tildekking
Tildekking av slamranker l slamhauger kan ha minst 2 begrunnelser:
•
Reduksjon av luktemisjoner til omgivelsene.
•
Forhindre eksponering til nedbør og dermed redusere avrenn ing.
HØST har god erfaring med å anvende delvis omdannet bark i tykkelser på rundt 10 cm over
slam haugene. Alternativt kan god t omdannet, modnet kompost av hage park avfall anvends. laget
fungerer som et biofilter, der luktgivende komponenter som tas opp i vannfasen omdannes av
mikroorganismene som lever der, hovedsaklig bakterier. HØST vil avsette et areal for lagring av bark l
kompost som raskt ka n distrbueres på slamranker l hauger som avgir sjenerende lukt til
omgivelsene.
Et beredskapslass på 100 m 3 med bark eller moden kompost vil sikre rask tildekking (10 cm) av
størrelsesorden 3 000 tonn slam.
Ovevåkning
l rapporten Vurdering av påvirkning av mellomlagring av kloakkslam på grunnvann og overflatevann
(oppdragsnummer 416577) foreslår Norconsult at det etableres et overvåkningsnett av
grunnvannsbrønner som gjør det mulig å kontrollere grunnvannskvaliteten i ulike avstander og
posisjoner fra slam lageret.
Det henvises til rapporten for nærmere innsyn i deres forslag til lokalisering og prøvetaking.
HØST iverksetter umiddelba rt prøvetaking av elva (Songa) for å sikre tilstandsstatus med hensyn til
utvalgte miljøparametere i forkant av eventuell mellomlagring. Det poengteres at resultater vil inngå
som underlag for søknaden og foreligge på en form som gjør at disse kan implementeres i
www.vannporta len.no.
HMS
HØST pålegger driftspersonell å bære halvmasker med utskiftbart P3-filter og hansker ved lasting og
intern t ransport av stabilisert og hygienisert slam, da for å unngå direkte påvirkning under direkte
håndtering.
Grimstad den 13. mai 2015
For HØST verdien i avfall AS
Erik Nergaard 1M l kro biolog
12ISide
ERIK NORGMRD
15.05.15
SØKNAD OM TILLATELSE- MELLOMLAGRI NG AV STABILISERT AVLØPSSLAM
Vedl egg 1: Kartgru nnlag
13ISide
Norgeskart
~britan
!ro
,
,~
:
Side l av 3
507
...-
;.'•
_r .Ua".r,r.-- _...
... _,.,
_
.. "
i
'
or
5;,~
.-
Se
~"' · .,·<~r:r,'Y,reh e
naen
,.J -·- · >"'"\")~.udskollen
Beldcen ~
........ - t.
stllllngs-
...
,.o;::,.,\...
"
''!},
l '--..,..._e'v~
.-
·~;..
..."~.. '·. . ~'-::::,...0e,
~
,... '
~
~~.... ·. :]~~
!6
~
... ...
·'\.
t
... _,
:~
~
~
,; ' Myggbu
~bl~j~o~det
"
:-:--..
, .....
Uggen
.... .
···\.
Bjorndålen ·~
åsen
~·
~
~"
~""
,..te1nsrud,.....
479
5 11)
. l
~al~o ·~
-·
tinda ne ':...
'
.
•.\
\ ': . .
.,";:-' - ·. ·'\ ,Gr,
\ 1 , f~
\ .,/_r--e-·'(
_,
\
~\\
. '\,; '·
'
Væls-
""'.,
• •
•:J L
50+
'
-
http: //www .norgeskart. no/dynamisk.html
l 1.05.2015
/
ERIK NORGAARD
15.05.15
SØKNAD OM TILLATELSE- MEllOMLAGRING AV STABILISERT AVLØPSSLAM
Ved legg 2: Vurdering av påvirkning av me llomlagring av kloa kkslam på
grunnvann og overfl atevann
14 l S i el e
HØST verdien i avfall AS
Vurdering a påvir kning av m.e llomlagring av
k oakkslam på ~ runnvann og ov · rflatevann
Gnr l Bnr: 148/1; Sokna (Ri ngerike kommune)
2016-03-03 Oppdragsnr.: 5146677
Norconsult +.+.+
Oppdragsnr.: 5146517
Poku.me nl nr.: OI
Revisjon: JO l
Norconsult •:•
Vurdel inq av p!~ virkning av mellomlagr inq a.v kloakkslam p1 grwuwann og ov~rflatavann
2015-03·03 !Siuttdokument
J01
Rev.
-
l
Dato: -
JA
-
- Beskrivelse
·-·
-
JA
KJT
Utarbeidet Fag!s_ontroll ~bdkjent
-
-
-
. .
De Ue dokumen~el e r ula.rbejdet av Norconsult AS som del av det o ppdraget som do'ku.menlel omhandler. Opphavare lten Lilhore r N orconsn]t.
Dakllmentet må bare benyttes til detlonnå l •all\ oppdrag-s avtalen beskriver, og m~ ikke kopieres e ller gjores tilgjengelig på annen mllte e tle r i
stcnc utstrekning enn formålet tilsier.
-
-"
-
Norconsult AS 1N0-1 303 Sandvika 1Vest~ordgalen 4, N0 ·1338 Sandvil<a
c :\projocts on c\sa kna\rapporl vur<!oring av slam! ager p!
gn~nnvann_ slu lldor..jallcn_.d o cx
2015-03-03
1Sid e 2 av 24
Norconsult +.+.+
Vutderi ng av påvitkning av mellomlagri ng av kloakkslam pa grunnva nn og ovarnatevann
1
Oppdragsnr.: 51 46 5 77
Dok=enl nr.: Ol
Revisjon: JOl
Innhold
Innledning
5
Bakgrunn
Tilnærming
5
6
2
Område- og anleggsbeskrivelse
7
2.1
2.2
Naturgrunnlag
Løsmassesammensetning
8
3
Anlegg
1.1
1.2
7
10
3.1.1 Anleggsutforming og drift
3.1.2 Slamkvalitet
10
10
4
Konseptuell modell av transport og spredning
12
6
Vurdering
15
5.1
5.2
5.2.1
5.2.2
5.3
Jordmassers egenskaper som rense medium
Spredning av Nitrat
Transport og omsetning av nitrogen
Spredningsberegning av N03
Eksempel: Burud fyllplass ved Hokksund
15
16
16
17
19
6
Overvåkning av grunnvann og tiltak
21
7
Konklusjoner
22
8
Referanser
23
9
Vedlegg
24
c:\projects on c\sorna\rapport vurdeting av •lamlager p.\ gtunl\vann_ slul!dok_jalle n_.docx
201 5-03-03 l Side 3 av 24
Norconsult
•!•
Vu rd etl ng av påvirkning av meUomlagJi ng av Jclookkslam pi grunnvann og overll at<>vann 1
Op pdrags nr.: 51465 77
Dokume nt nr.: 01
Revisjon: JOl
Sammendrag
Det er foretatt en vurdering av belastning et planlagt slam lager kan ha på
grunnvann og overflatevann ved eiendommen, Gnr/Bnr 148/ 1 i Ringerike
kommune (Sokna).
Det er planlagt å legge ut slammet direkte på en sandig (fluviallglasifluvial)
løsmasseavsetning ca. 300 m oppstrøms elva Sogna. Slammet vil være
avvannet, stabilisert og hygienisert.
Vurderingen er bLa. basert på en Bioforsk forskningsrapport som omhandler
infiltrasjonsegenskaper i løsmasser, samt overvåking av en sammenlignbar
grunnvannsressurs i Øvre Eiker kommune .
l utgangspunktet fokuseres det på spredning av nitrat (N03 ) som vil være den
forurensningen som vil opptre mest konservativ. Av alle stoffene som finnes i
eller forårsakes av slammet, forventes nitrat å ha størst påvirkning på
grunnvannet.
Finsandavsetningen under slamlageret, som er ca. 12-15m tykk, er særdeles
godt egnet til å holde tilbake og bryte ned bakteriologisk og kjemi sk
forurensning som finnes i slammet og avrenningen derfra. Itillegg vil del foregå
en betydel ig fortynning i grunnvann under strømning mot Sognaelva.
Det er vurdert at tiltaket ikke vil forringe vannkvalitet i grunnvann eller
overflatevann til el uakseptabelt nivå. Ved etablering av anlegget, bør del også
utarbeides et overvåkningsopplegg av grunnvannet slik at det kan bekreftes
med målinger at påvirkningen blir som forventet.
Dersom overvåkingen viser uakseptabel forringing av grunnvannskvalitet, og
tiltak er nødvendig, vil overdekking av slammet være det naturlige valget, da det
vil forebygge infiltrasjon av regnvann i slammet og nydannelse av sigevann .
c:\projsel• on c\sokna\rappoit vm d erlnq av slamlage r p i
grunnvann_s l ultdo ~j all an_.do cx
20 15-03-03 1Side 4 av 2 4
Norconsult +.+.+
Oppdragsnr.: 51 46 5 77
Dokument nr.: Ol
Vurde ring av p 4virkniug av me llomlag>ing av ~J oakkslam på glllnnvatm og overflatevann 1
Re vis jon: JO l
Innle dning
I.l
BAI{GRUNN
Høst 1 verdien i avfall AS (HVIA) v/ Erik Norgaard ([email protected], mob. 48 1O 46 70)
planlegger å søke om tillatelse til mello mlagring av kloakkslam på åpen plass på en
løsmasseavsetning nord for Sokna, Hønefoss kommune (Buskerud fylke).
l den forbindelsen har Norconsult v/ Sr. Hydrogeolog Joseph Allen utført en vurdering av hvorvidt
denne tiltenkte lagringen vil kunne påvirke underliggende grunnvann og evt. elva Sogna, og om
forespeilet belastningen kan anses som akseptabel.
Området som er tiltenkt benyttet er lokalisert på en oversiktskart i Figur 1, og ligger 300· 350m
vest/nordvest for Sognaelva, ca. 4 km. nord for tettsted Sokna.
·\~s~~~"
~ ~ ,_
:ast ·
hen
"'
.
'"
~ rn\,.,.),ta
fm\1' 1
o
'-,.,
. ;•.: ,. ,_. ··r
1
)l J~~
Ul
1)1n W: t
Figur l Oversiktskart som viser beliggenhe t av tiltenkt slamlager, innringet (Ringerike kommur1e),
(kilde~ Wl'·'w.ngu,ao).
c :\projects on c\sohta\tappor1 vurdering av sla.mlager p å. gt unnota nn_sluU dok_ iallen_ . doc~
2015-0 3-03 1 Side 5 a v 24
Norconsult
•!•
Vurde ring av p åvilkning av m aUomla gting av kla a.\::ksta.m rA g runnvann og overlla teva nn 1
1.2
Oppdragsm .: 5146577
Dokument nr.: OI
Revisjon: JO l
TILNÆRMING
Basert på foreliggende fag- og forskningslitteratur og en transportmodell i umettet og mettet sone
fra mellomlageret til grunnvann og Sognaelva, utføres det en kvalitativ og en kvantitativ vurdering
av hvorvidt forventet forurensinger i sigevann vil påvirke grunnvann og elva.
Problemstillingen løses som følger
•
Ut fra en gitt slamkvalitet, vurdere spredningsrisiko av forskjellige forurensningstyper som
kan finnes i kloakkslammet
•
Utføre en mer detaljert spredningsvurdering mhp N03 , som antas å være den mest mobile
forurensning
•
Vurdere sannsynlighet for at forurensning av grunnvann og evt. Sognaelva vil utgjøre en
uakseptabel risiko.
•
Ved en positiv vurdering, utarbeide et opplegg for overvåkning av grunnvann med
tilhørende grenseverdier eller terskler for hva som er akseptabel! før tiltak må igangsettes.
•
Foreslå konkrete tiltak ved evt. uakseptabel forurensing
c:\ projecl• on c\sokna\rapport vmdering av slamlager på gnmnva nn_ slultd ok,j.Uen_.do cx
201 5-03-03
l Side 6 av 24
Norconsult +.+..+
Oppdragsnr.: 5146517
Vurdering av p ~vi rJ.'.n i n g av me!lomlagring a v I'J oa!<kslam på grunnvann og ove1flata vann
Dokument ru.: 0)
Rsvisjon: JOl
l
Område- og anleggsbe skrivelse
2.1
NATURGRUNNLA.G
Stedet hvor slamlageret er tenkt lokalisert er vist på løsmassekart i Figur 2 og detaljkart i Figur 3
sammen med strømningsretningen til grunnvann.
Området til deponiet utgjør en flat terrasse over Sognaelva, ligger ved ca. kote 190 og består av en
tykk, sandig avsetning ca. 300- 350 m. nord/nordøst for elva. Elva ligger på ca. kote 170, dvs. 20
m lavere enn deponiet.
Ut fra en estimert strømningsgradient eller helning fra deponiet til elva på 4-5 %, er det anslått at
grunnvannsspeilet kan ligge ca. 12- 15 m under deponiet.
Grunnvannet (i løsmasse) under deponiet har i all sannsynlighet en sørvest/sørlig strømnings- og
transportretning mot elva og Rådalsbekken. Elva og evt. den nedre del av bekken mot elva er
sannsynlige utstrømningsområder for grunnvannet.
Strømningsmønsteret er basert på erfaring med områder med lignende hydrogeologi. Opprettelse
av overvåkningsbrønner vil kunne bekrefte dette (se kap. 6).
l
!
. .- =···
• ! !o .· , u
0
.
l
'17 t .I ICCof. •
l
Figur 2 Løsmasse karl med prosjektområde innri nget, Sokna . Farg er: Oransje=glasiflu vial, møtk
grønn randmorene; gul= flu via l, og msa =fjell
=
-
- -- - - - - - - - --
- - - - - - .- - -- - - - - -- --
c: \ p rojects on c\sob 1a\rapporl vurder ing a v slamlager p~ gr unnvann_ s!uttdok_jallen_.doc><
- - - - -- - --
- --- - -
20 1$-03..()3
l Side 7 av 24
Norconsult
•!•
Vurdering av pAvirlmin g av rnel!oml•gting av kloa kkslam pi grunnvann og overfl atevann 1
Oppdr•g•nr.: 5146577
Dokument nr.: 01
Revisjo n: JO l
Figur 3 Ten-engkarl med prosjektområde innringet, Sokna
2.2
LØSMASSESAMMENSETNING
l overflaten er det gravd ut og siktet en prøve, ca. 0,5 m under overflaten. Siktekurven er vist i Figur
4.
Siklingen viser en homogen finsand (0, 125-0,25 mm), som vist i Tabell1 . Denne løsmassetypen
har meget bra filtrerings- og renseegenskaper.
Det bør bemerkes at sammensetningen er annerledes enn detløsmassekartet viser, nemlig en
glasifluvial avsetning. Denne type avsetningen pleier å være grovere, dominert av grovere sand og
grus, og vil ha dårligere renseegenskaper. Sammensetningen kontrolleres ved etablering av
overvåkingsbrønnene.
c :\projec ts on c\sokna\rap porl vu <c!ering av slamlag e r p å grunnvann_slult dolUalle n_. docx
2015-03·031 Side8 av24
Norconsult +.+.+
Vurd e ri~tg
av p åvirkning av mellomlagring av yJoakk.slam på gnuuwatU\ og ove rflate•;aJtJt
Oppdragsor.: 5 146571
Dokume nl !'lJ'.: OI
Revisjon : JOI
1
Slamlagrlng,148!1, Sokna slktekurve
- -- .- - - - - - ---
- -.- -
1-'"""
/
--
./
- D. ~m
1
l
tO>.
O, l
rj
'
/
/
-
l
V
l
i
l
l
l
l
l
l
J
lomat.,tttiUIIIIIII
10
Figur 4 Sikte kurve fra overflatiske masser, O,S m dybde. Gnr/ Bnr 148/1 , Sokna
Tabell l Hydraulisk parametere i Josmasseprøve 0-0,S mut., Sokna slam/ager
d1o
0,07mm
d6o
Sorte ri ngskoeffici en l
(dso/d10)
0,27 mm
Hydraulisk konduktivitet
3,7
8,64
m/dø n
c :\projects on c\sol-.na\rappo rt vurdering av slamlager p~ grunnvann_slundokj aUen_.docx
2015-03.03 l Sid o 9 av 24
Norconsult
•!•
Vurd eri ng av påvi1 kning av me llornl agx ing av kl oakkslam på grunnvann og overflatevann /
Oppdrag•nr.: 6 l 46S 77
Dokument nr.: 01
Revisjon: JO l
Anlegg
Anlegget beskrives kort under. For utfyllende informasjon vises til søknaden til Fylkesmannen i
Buskerud.
3.1.1
A:nleggsutforming og drift
Anlegget planlegges anlagt ved det p~viste grustaket og er forespeilet å dekke et areal tilsvarende
2
2500 m •
Slammet skal legges ut i rekker eller ranker, så fremt det er mulig, og ikke tildekkes. Nedbør vil da
kunne infiltrere gjennom slammet og ta med seg forurensninger i underliggende masser. En del av
nedbøren som treffer slammet vil renne av og infiltrere l stedlige løsmasse, da slammet har en
relativ lav gjennomtrengelighet.
Det ønskes å forberede et areal som kan holde 10 000 tonn, men forventet belastning av området
vil være noe lavere enn dette, da gjennom rutiner vil noe av slammet går direkte fra kilde og til
bonde for lokal lagring i påvente av spredning. Det forventes en maksimal mengde på 7500 tonn
2
eller 7500 m3 ved e n egenvekt på 1. Dette gir en maksimal lagringshøyde på 3m over 2500m . Da
er hele området dekket.
Lagringen vil i stor grad konsentreres til en 6 måneders periode under vekstsesongen. Bonden sår
i mars l april og høster i augusUseptember. l denne perioden vil slammet som hovedregel kjøres
inn på plassen til mellomlagring. Slammet kjø res fra lager lil bøndene så snart det er gålt tele i
bakken. Denne uttransporten kan skje rett etter høsting dersom været tillater det eller langt senere,
dersom høsten er våt og mild. l et worst case scenario med utkjøring sist i desember kan
slamakkumuleringen nå 7 500 tonn.
3.1.2
Slamlnralitet
Slamtypene som skal mellomlagres er stabilisert gjennom anaerob utråtning og hygienisert i
henhold til godkjente metoder (krav til validering). Slammet inneholder ikke nitrat (N0 3 ), men
ammonium (NH 4+). Tørrstoffet i slammet vil ligge over 25% (minimums grense for å unngå fast
1
dekke i henhold til dagens gjødselvareforskrift ) og kan forventes opp mot og over 30 %.
Representative verdier fo r pH, tot-N, lot-P og KOF i sigevann fra lagret slam er vist i tabell 2
(resultater fra analyser av pålagte prøver av sigevann fra lagret slamranke i regi av selskapet
1
Forskri ft om gjødsel mv av organisk opphav. FOR-2003·07-04-951
c ;\projecls on c\sokna\rappot t vurdering av sla.mlager pi grunnvann_sluttdok_jal!en_.docx
20 15-03.()3 1Side lO a v 24
Norconsult +.+..+
Vurdering av påvirkning av mellomlagring av kloak.'<slam pa g>unnvann og ove rOatevann 1
Oppdragsm. : 5146571
Dokumon t nr.: OI
Revisjon: JO l
2
Grønn Vekst Vestlandet AS på Sløvåg i Gulen kommune. Verdiene for totai-N er brukt til
beregninger i neste kapittel.
Det vil trolig være store variasjoner i konsentrasjoner av nitrat i sigevannet, som en ser fra Sløvåg
(Tabe112 ). Tot-N f.eks. har her en maksimum konsentrasjon på 560 mg/l og et minimum på 27
mg/l, med et gjennomsnitt på 222 mg/l.
Omdanning av NH 4+ til N03 i den umettede sonen skjer med tilstedeværelse av oksygen i et 1:1
forhold. Vi benytter 250 mg/l N03 i beregningene senere i rapporten.
Tabell 2 Sigevarwskvalitet fra slamranke, Sløvåg i Gulen kommune
pH
Dato
Sigevann fra
6,8
kompost,
20.1.12
18.4.13
26.6.12
1.10.12
3.1.13
2.4.13
8.7.13
GJennomsnllt
SldAwill
SldAwi\
2
Total
p
mgfl
Total
N
mg/l
13
27
1700
130
560
460
85
59
190
170
16000
9900
1700
2200
2200
3000
KOFer
mgfl
Sløvåg
6,5
6,6
5,5
6,7
7,1
6,8
%
54
7,3
46
3,1
29
6,6
40,3
0,47 40,73
7% 101%
221,6 - 5242,9
191,97 5155,54
87%
9B%
Komposteringsanlegget drives nå av selskapet Johny Birkeland AS
c:\projects on c\sokna\rapport vurdering av s tarnlager p .l. grunnvann_slulldolc_jallen_.doc:<
20 15·03.03
l Side li av 24
Norconsult
•!•
Vurde ring av påvirk ning av me Uontlagring av kloakk• lam på grunnvann og overilatevann
l
Oppdragsn r.: 5 l465 77
Dokument nr.: 01
Revisjon: JOl
Konseptuell modell av transport og spredning
Ut fra kartmaterialer og erfaring med løsmasseavsetningen i hydraulisk kontakt med et
overflatevann (elv) som vi har ved Sokna slamlager, konstrueres en konseptuell modell over
transport og spredning fra det tiltenkte deponiet gjennom den umettede sonen til grunnvann og fra
grunnvann til Sognaelva. En slik modell danner utgangspunktet for senere spredningsvurdering .
En skjematisk skisse over transport er vist i Figur 5. Fysiske egenskaper med hydrogeologiske
parametere som brukes til å estimere transport og spredning er vist i Tabell 3.
Det understrekes at det ikke foreligger detaljert hydrogeologisk informasjon om
løsmassesammensetning eller grunnvannstand. Likevel er del relativ sikkert at vi kan anslå med en
tilstrekkelig nøyaktighet eventuell spredning av forurensinger til grunnvann og videre til elva.
Tabe/l 3 Hydrogeo/ogiske egenskaper og vannstand Sokna slam/ager
finsand ved overflaten,
Prøve med siktekurve ved
overflaten
Løsmassesammensetning
12 - i 5 m tykk,
Gv. stand på ca. kote i 77
Dypere masser utfra
løsmassekart
estimert fra erfaring med
lignende steder
kote 170
estimert fra kart
2%
estimert nivå i Sokna og
grunnvannstand som er
estimert over
muligens grovere dypere
Umettet sone l grunnvannstand
under deponi
Elvas vannstand ved
utstrømningsområde til grunnvann
Strømningsgradient i grunnvann
mot elva
Hydraulisk konduktivitet (k)
i. Løsmasse
2. Slam
4
1. 10' m/s eller 8,64m/døgn
2. Minst en ti-potens lavere enn
løsmasse
c:\ projects on c\sokna\r apport vurde ring av slamlagcr på grunnvann_ sluUdok_jallen_.docx
estimert fra siktekurven
20 1 5-0~3
l Side 12 av 24
Norconsult +.+.•
Oppdragsnr.: 5146571
Doku ment rrr.: OI
Vwdering av pivirkning av mellomlagring av kloa..'<kslam pli grunnva l:lll ng overflatevann f
Revisjon: JO l
Transport som vist i Figur 5 vil skje slik:
på slamlageret
1.
Nedbør faller
2.
Noe av nedbøren perkolerer gjennom slammet, tar med seg noen forurensninger og
infiltrerer som sigevann til underliggende løsmasser l umettet sone.
3. Den umettede sonen, som er tykk og med gunstig sammensetning, har stor evne til å
holde tilbake eller bryte ned forurensninger. Den vil være i stand til å rense eller holde
tilbake de meste av forurensninger fra avrenningen, unntatt nitrogen som er svært mobilt i
form av NOs.
4.
Sigevann når grunnvann og følger grunnvannstrømning mot elva Sogna. Det kan foNentes
nokså kraftig fortynning av sigevannet når det blandes med grunnvann og infiltrerende
nedbør i strømningsbanen. Det foNentes også at konsentrasjoner av N03 reduseres,
hovedsakelig på grunn av mikrobiell reduksjon, enten (dissimilatorisk) denitrifikasjon til N2
eller gjennom (assimilatorisk) opptak ..
c :\ projects on c\sokna\rappo11 vurdering av slamlag er p l grunnvann_ sluudok_jallen_.docx
2015-03.03 1 Side l 3 av 24
Norconsult +!+
Vurde ring av ~virkning o.v mclloml~grbg ::.v kloo.ki:!:larn pa grunnv(UU\ og ovcrfl~tcv::.nn
r--
5146577
Opp d:r~;psl\1".:
Dokument nr.: Ol
Rcvicjo~ JOl
l
noobcr
195
V
---~·l --•Llml:lg..-
- -
\-'
- -
-- - -
-·~------ .
-
190
·....
185
sand og grus avsetning
180
moh
- - - - -- - - - - - --- -- - -y- - - - - - - - - - - - - - -
175
-
p.... l!llld
""'J'Ml!'_.....
- --~
grunnYIM
--
170
~-~- ... .._
____ -- --~ --.....
- __,
___
··--- ----------
..
.
--------
._
·---------. ----·---·-
~
_-:--. .
---
\
......
----- -·---.. _ -.
--------·-- --- -
. ...
.:
-------
- - ...... _ __---~dog 9rus avsetnlog
sogna elva
~~
--------
165
160
A_
---<
fjOll (uoil<kor)
~
n~&~r
155
l
o
75
150
l
225
300
375
Figur 5 Snitt fra slamlager til Sogna elva som viser spredningsveien pa sigevann fra overflaten til grunnvann og til elva, Sogne slam/ager
e:\projects onc\solcnn\ra.pport vurdering nv sl""'lo.ger ~ qnuu~vnnn_oluttdok_joilleXL . doc"
00 15..03-03
l Sida 14 av 24
Norconsult +.+.+
Vurde ring av på•lrl<nlng av mellomlagring av l<loakkslam p ~ g>uruwann og overfl atevann
Oppdragsnr. : 5146577
Dokument nr.: OI
Revisjon: JOL
Vurdering
5.1
JORDMliSSERS EGENSIOl.PER SOM RENSEMEDIUM
Den tykke umeltede sonen som ligger under slamlagret har gunstige filtrerings- og
renseegenskaper for forurensninger som kan finnes i slammet og som transporteres med
sigevannet.
Bioforsk sin rapport om infiltrasjon i mindre avløpsanlegg 121 som gir en oversiktlig innføring i
løsmassenes evne til å holde tilbake og fjerne forurensninger knyttet til avløp, understøtter denne
påstanden. Vedlegg 1O «Jordmassers egenskaper som rensemedium» fra Bioforskrapporten er
vedlagt denne rapport, og de viktigste prinsippene gjentas under.
l jord skjer det både mekanisk, biologisk og kjemisk rensing av stoffer i sigevann. Disse
prosessene er spesielt gjeldende i den umettede sonen, og spesielt kraftig i finere masser som
fin sand og silt likt den prøven som ble siktet.
Forventet renseevne og utløpskonsentrasjoner i vann som når den mettede sonen er vist i Figur 6.
Tallene er basert på at avsetningen har tilfredsstillende hydrauliske egenskaper og at det er minst
0,5 m umettet sone fra bunnen av infiltrasjonsanlegg til grunnvann.
Ved Sokna vil den umettede sonen være mye tykkere (>10m) og følgelig forventes å ha bedre total
rensekapasitet.
Ut fra tallene i tabellen kan vi konkluderer med at eventuelle forurensninger i avrenning fra
anlegget blir tilnærmet renset i de umettede masser. l tillegg vil det som eventuelt når grunnvannet
blir kraftig fortynnet under strømning mot elva, se kapittel S.
Unntaket er nitrogen (N), hvor rensing ligger på >50%. Spredning av nitrogen i den u mettede
sonen og i grunnvann presenteres i eget kapittel.
c :\project• on c\solma\rapport vurdering av sl;unlage-r pl g runnvann_sluttåol<_jalle n_.doc,;c
2015-03-03 1Side lS av 24
Norconsult +.+..+
Oppdra gsnr.: 6 146577
Dokument nr.: Ol
Re visjon: JO l
Vwdering av p åviilming av mellomlagring av kloakkslam p~ g runnvann og ove1 flatevann
Parameter
Suspendert stoff
Biokjemisk oksygenforbruk (BOF5)
Kjemisk oksygenforbruk
Fosfor (tot-P)
% rensing
>95
>95
>95
> 95
Nitrogen (tot·N)
NH4-N
>50
>90 (nitrifikasjon)
E.coti
>99,99
Parasitter
100%
*etter rensing i umettet sone- før det nar grunnvannet.
Utløpskonsentrasjon*
<5 mg/l
<
10 mg/l
<
15 mg/l
<0,5 mg/l
<35 mg/l
<
o
1 per 100 ml
Figur 6 Forvente/ renseevne i !lmettet sone og utløpskonsentrasjoner for infiltrasjonsanlegg, (kilde:
Bioforsk, 2009)
5.2
SPREDNING AV NITRAT
5.2.1
Transport og omsetning av nitrogen
HVIA oppgir at Nitrogen i slammet som skal lagres foreligger som organisk bundet nitrogen og som
NHrN. Et typisk blandingsforhold kan være 80% organisk-N og 20% NH4 -N, der sist nevnte spres
i den umettede og mettede sonen som beskrevet nedenfor:
Ved infiltrasjon l jord (umettet sone) under aerobe forhold, vil NH 4 raskt omdannes til nitrat. Nitrationet er negativt ladet og bindes derfor dårlig til jordpartikler som i hovedsak har en negativ
overffateladning. N03 vil derfor kunne «vaskes» ned til grunnvannet, men erfaring med
infiltrasjonsanlegg viser allikevel at det skjer en ikke ubetydelig fjerning av N0 3 i den umettede
sonen, da deler av sonen er anoksisk hvor denitrifikasjon til N2 (gass) kan finne sted. Reduksjonen
er avhengig av lokale forhold, men ligger vanligvis mellom 30% og så høyt som 80%/3/.
l den mettede sonen er N0 3-konsentrasjon knyttet til transport med grunnvannstrømningen,
reduksjon l fjerning som avhenger av oksygen-innhold i grunnvannet, og fortynning langs
strømningsbanen. Hvis grunnvannet er aerobisk blir N03 transportert raskere, i takt med
grunnvannstrømning. Ved anaerobiske forhold vil reduksjon finne sted der N03 tas opp i
organismer eller blir redusert til N2 (gass), kalt denitrifikasjon.
c :\proje<:ts on c\sokna\rapporl vwde ri ng a v ~lanllage r p~ grunnvann_ slutldol:jallen_.docx
2015-03.{)3 l Side 16 av 24
Norconsult ..+...
Vurde ring av p <ivirl-"..niny av me llomlagri ng av klo akkslam
5.2.2
Oppdrag snr.: 5 146517
Dokume nl nr.: 01
p~
Revisj on : JO l
punnvann og ove d late va.rut
Spredningsberegning av N03
l følgende kapittel utføres det en spredningsberegnfng av N03 i grunnvannet. Systemet som
beregningen er basert på er vist i Figur 7 og antar følgende:
•
•
•
•
•
•
•
•
c:\proj ects on
Nydannelse av grunnvann er lik avrenning (nedbør-fordampning), og skjer jevnt fordelt
over året, 340 mm/år
Nydannelse av grunnvann fra sigevann fra slamlageret reduseres med 50 % eller
170mm/år på grunn av den lavere hydrauliske kondukliviteten (gjennomtrengelighet) i
slammet, dvs. halvparten av nedbør vil renne av og infiltrere utenom deponiet enten
mellom rankene eller utenfor området.
l den umettede sonen skjer det en fullstendig omdannelse av NH 4 fra slammet til N03 , 13/
Konsentrasjon av NH4 i sigevann fra slamlager settes til 250 mg NHJI (Figur 6)
Reduksjon av N03 i umettet sone settes lik 50 % /31 konsentrasjon av N03 i overgang
umettet sone f grunnvann settes til125mg N/1
Bakgrunnsnivå i grunnvann/regnvann av N03 settes lik O, 1 mg Nil.
Tykkelse av bland sone i grunnvannet (se figur) der nydannelse av grunnvann vil mikses,
settes til 5 m
Strømningslid i grunnvann fra under deponiet til elva estimeres til et år
c\ s ohl a\ t~ppo rl
vurde ring av slamlager på gr unnvann_ sluildo k_jallon_.docx
ZOHHl 3-03
l Sidr> 17 av 24
Norconsult +~+
Oppdrngonr.: 5!46571
Dokument=.: 01
RcW;jon: JO l
Vurdering av p llvitl<ning :tv mcUomlogring av kl=IOO:larn på gru.nnv:tnn og ovcrOntev<mn
l
slamlager, sigevann= 250 mg Nil som NH4
Tykk umotte1; ,on,.
aerob~k . hBy blo-aktiv~e! med fullslendlg
""dbør
omdannelse av NH4 tl1 N03 og fjerning N03
l
Erl==r
Nllrif1ka~jon:
DenitJi fi ka~jon:
Assimllasjoo:
NH4 til N03 antar 100%
N03 ~erne• ansi<l~svls 30-SO% fjerning avhengig av 02 forhold
mlcr().()rg.."ismer benytter N03 i forbrenning (~emlng)
l
t
V
~
l
·----
- --_.-
1 Gjennomstrømning
(blandingssone,.Sm)
1
l
S~ne
____/~
Prøesser ,om vil minke NO:Unn;snntrn:Yon l munyano·
Fortynrling;
os~ mal 95% reduksjon frem til Sogne elva
Oenitrifikasjon: avhengig av ~n3erobisk forhold (rnle usil<ker)
k:slmitasjon:
mlcro-organi;mer benytter N03 i metabof!c prosesser
Figur 7 Spredningsmodell av N03, Sokna slamlager
c:\ proj<>.;r:; on c\soknn\ro.pport vurdering a v :iliunlag e r pl>. grunn=nn_oluttdok;juUon_.doo:
20 15-03.{)3 [ Side 18 o.v 24
Ulstrørmlng fW grunnvnnn til
Sogne elva: m"{Je! høy fortynning
Norconsult
•!•
Oppdtagsnr.: 5146517
Dokumont nr.: OI
Revi.sjon:JOI
VW"derl ng av påvirkning av mel lomlagring av kloakks1 a.m på gt unn vann og ove rflate vann
Ut fra antagelsene vedrørende gjennomstrømning og nydannelse av grunnvann fra nedbør, får vi
en fortynningsfaktor for hele strømningsavstanden på 98 %. Hvis vi også antar lineær fortynning
langs strømningsbanen og at N0 3 opptrer konservativt, dvs. ingen reduksjon, gir dette en
konsentrasjon av ca. 2,6 mg/l ved utstrømnings til Sognaelva.
Erfaring viser imidlertid at N03 vil være mindre mobil og konsentrasjon reduseres mer enn vår
beregningsmodell, som vist med eksempel i neste kapittel.
Beregningen til overstående er vist l Tabell 4.
Tabe/14 Fortynning av sigevann i mel/el sone fra deponi til Sog11a elv (a vstand=300m)
Fortynnende
lnfiltrerende sigevann fra deponiet, vad
orunnvanns speilel
Grunnvann gjennomstrømning
Nedbør nedstrøms deponiet
Nedbor
NOa
mlår
mg/l
0,17
125
0,1
0,34
O, 1
1
l Fortynningseffekt
1
5.3
areal
m•
Sigevann
2500
250
15000
425
26
m3/år
grunnvann og nedbor
m3får
15768
5100
96 o o/o
hydraulisk konduktivitet'stmmnlngsgradient'x-snitt (5'50m)
El{SEMPEL: BURUD FYLLPLASS VED HOKKSUND
Det er antatt at N0 3 opptrer konservativt i spredningsmodell vår. Erfaringsmessig ser man at N03
holdes tilbake l reduseres i grunnvann.
Detle ses i et eksempel fra Øvre Eiker kommune ved Burud fyllplass hvor Norconsult i en årrekke
har overvåket grunnvann som er påvirket av sigevann fra en avfallsfylling med bl. a. forhøyede Nnivåer. Overvåkningen startet i 1990, med årlige målinger frem til i dag.
Stedet med observasjonsbrønner er vist i Figur 8. Påvirkning av grunnvann skjer fra fyllingen, vest
for brønnfelt og Drammenselva. Drammenselva er utstrømningsområdet for grunnvannet.
Observasjonsbrønnene U3, U5, U6, U7 og UB og U9 står i en sandavsetning, 20-25m tykk, i
tilknytning Drammenselva. Det er målt høye nivåer av Ni grunnvannet ved brønnene U3, U5, U6,
U7 og UB i flere år,> 200 mg/ N/1. Men til tross for høye vedvarende verdier i disse brønnene er det
aldri målt N-verdier høyere enn 2 mg/l l U9, som står mellom de nevnte brønnene og
Drammenselva.
c:\projects on c\soma\rapport vurdering av slam.! ager p .l. gZ'UrulVann_slutldokj alle l'L.docx
2015-03-03 l Side 19 av 24
Norconsult
•!•
Vu rdering av pivir kning av melloml agring av kloakksla m på grunnvann og over!Jatevann
Oppdragsnr.: 51465 71
Dokume nt nr.: Ol
Re visjon: JO!
Figur 8 Burud fyllplass med grunnvannsbrønner (U) og Drammenselva
c :\projects on c\sokna\rappor l vurderirlg av •lamlager p i grunnvann_5luttdo.,jaUen_.do cx
20 15·03-03 l Side 20 av 24
Norconsult +.+..+
Vur de ri1tg av påvi rk ning av me llomlagring av klo akkslam pli grunnvann og ove rflate vann
6
Oppdra gsur,: 5 1465 71
Do kume nt nr.: Ol
Revisjon: JOl
Overvåkning av grunnvann og tiltak
Det bør etableres et overvåkingsnett av grunnvannsbrønner som vil muliggjøre kontroll av
grunnvannskvalitet både ved og nedstrøms deponiet.
Fremgangsmåten som foreslåes er
1.
2 x 2 overvåkningsbrønner etableres i strømningsretning. Løsmasseprøver tas opp
samtidig for å bedre kartlegge sammensetningen nedover i avsetningen.
Grunnvannsmagasinets egenskaper og strømningsmønster kontrolleres mot denne
rapporten og om nødvendig oppdateres.
2. Den ene brønnen i seilet etableres straks nedstrøms (noen meter) slamlageret.
Brønn nr 2 etableres ca . 30 m nedstrøms i antatt strømningsretning
3.
Brønnfiltrer bør være ca. 5 m lang og med topp av filter ved grunnvannsspeilet
4.
Prøvetaking: Det tas 2 rund er med referanseprøver før oppstart. Første prøvetaking
etter oppstart bør skje etter snøsmelling og etter anlegget har vært i drift elt år. Det
prøvetas først kun i de to brønnene nærmeste deponiet. Disse brønnene prøvetas
frem til forhøyet og økende N03 er konstatert (i minst to sammenhengende runder).
5.
Grenseverdier for N03 i grunnvann med avstand fra deponiet etableres i samråd med
forurensning sm yndigheter
6.
Ved påvisning av forhøyede og økende nivåer i brønnene som står 30m nedslrøms,
vurderes etablering av flere observasjonsbrønner lengre nedstrøms mot Sognaelva.
7.
Mulige tiltak ved overskridelse av grenseverdier:
a)
utvidelse av overvåkningsbrønner l strømningsretning mot elva, eller
b)
overdekning av slamlageret som forhindrer infiltrasjon gjennom slammet
c :\proje cls on c\ sokn a\r apport vurdering av slamlag cr
p ~ gr un nvann~sl u n dok_jalle n_. do c x
201 5 -0~ 3
l Side 2 1 av 24
Norconsult
•!•
Vurde ring av p åvirkning av mellomlagring av kloakkslam p~ grunnvann og overllat&vann
Oppdragsnr,: 51465 77
Dokument nr.: Ol
Revisjon: JOl
Konklusj oner
Et område ved Sognaelva planlegges det et udekket slamdeponi. Slam deponiets belastning på
grunnvann og overflatevann er vurdert. Slammet vil være avvannet, stabilisert og hygienisert ved
deponering.
Finsandavsetning under slamlageret, som er ca. 12-15 m tykk, er særdeles godt egnet til å holde
tilbake og bryte ned bakteriologisk og kjemisk forurensning som finnes i slammet og sigevann
derfra. l tillegg vil det foregå en betydelig fortynning i grunnvann langs strømningsretningen mot
Sognaelva, som er en avstand på ca. 300 m.
Vurderingen tyder på at tiltaket ikke vil forringe vannkvalitet i grunnvann eller overflatevann til et
uakseptabelt nivå. Med etablering av anlegget, bør det etableres et overvåkningsopplegg av
grunnvannet slik at den forventede belastningen kan bekreftes med analyse av vannprøver.
Dersom overvåkingen viser uakseptable forrlnging av grunnvannskvalitet, og tiltak er nødvendig, vil
overdekking av slammet være det naturlige valget, da det vil forebygge infiltrasjon av regnvann i
slammet og hindre nydannelse av sigevann.
c :\projec ts on c\sokna\rap port vurde ring av slamlaget på grunnvann_slultdok_jallcn_. docx
2015-03-03
l Sid o 22 av 2~
Norconsult .....
Vurdering a v på.vilkning .av mellomlagting av kloakkslam pA grunnvann og ove rflaleva.rm
8
Oppdragoru.: 5146517
Dokument nr.: OI
Revisj on: JOl
Referanser
111
Chapelle, F. H. 1993. Ground-water Microbiology and Geochemistry. John Wiley & Sons.
Pages 244-253.
121
Forskrift om vannforsyning og drikkevann (Drikkevannsforskriften). 2001.12.04. Helse- og
ornsorgsdepartementet. l 2001 hefte 15. 18 s.
131
Mæhlum, T. (red), Køhler, J.C., P.D. Jenssen, G.R. Hensel og (2009). Grunnundersøkelser
for Infiltrasjon - mindre avløpsanlegg. Forundersøkelse, befaring og detaljundersøkelse ved
planlegging av mindre renseanlegg (Versjon 1). Bioforsk rapport 155/2009.
141
Forskrift om gjødsel mv av organisk opphav. FOR-2003·07-04-951
c:\projects on c\solm a\rapport vurdering av slamlager p1 grunnvann_ sluttd<>kjallen_.docx
ZO 15~3- 03
l Side 23 av 24
Norconsult
•!•
Vurdering av påvirkning av mellomlagJ ing av kloalcY.slam p-3 grunnvann og ove rflate vann
Oppd..cagsnr.: 5 146577
Dokume nt rrr.: OI
Revisjon: JO l
Vedlegg
Vedlegg 1O, Jordmassers egenskaper som rensemedium fra «Grunnundersøkelser for infiltrasjon mindre avløpsanlegg. Forundersøkelse, befaring og detaljundersøkelse ved planlegging av mindre
renseanlegg", Bioforsk rapport 155/2009.
c:\projecto on c\so kna\tapport vurdering av s1amlager på gnmnvann_ sluttdokjallen_. docx
20 15- 0 3~3
J Sid e 24 av 2~
10. Jordmassers egenskaper som rensemedium
10.1 Dimensjonerende data for rensing av avløpsvann i jord
Det er stor forskjell på jords evne tll å holde tilbake forurensningsstoffer. Finstoffholdige jordarter,
f.eks. siltig sand og jordarter med tilsvarende vannledningsevne, gir normalt høy tilbakeholdelse av
forurensningsstoffer som fosfor, organisk stoff og smittestoff. Disse stoffer vil normalt holdes
effektivt tilbake etter strømming gjennom noen 10·tal\s meter jord med kornstørretse og
vannledningsevne som omtalt over. Der drikkevannsinteresser skal beskyttes, stilles det strengere
krav tit rensing. Generelt kan en regne med at avløpsvann etter en oppholdstid i jord på minst to
måneder, bakteriologisk sett vil tilfredsstille kravene til drikkevann. Det er viktig å være
oppmerksom på at selv tynne lag med grovere jordmasser kan gi en merkbar reduksjon i
renseeffekten.
Der jordmassene har vanngjennomtrengelighet tilsvarende godt sortert grov sand, må avstanden til
overflate- eller grunnvann uten drikkevannsinteresser økes til 80-100 meter.
Jord har også renseevne for nitrogen. Vanligvis vil reduksjonen ligge på 10-30%. Der
grunnforholdene er slik at nitrifikasjon fremmes, kan det under gunstige forhold oppnås en
reduksjon på opp til 80 %.
Jordmassene i den umettete sonen, dvs. over grunnvannet, har under ellers like forhold bedre
renseeffekt enn jordmasser som ligger i grunnvannssonen. Spesielt i jordsmonnet, den biologisk
aktive delen av jordmassene, er det god renseeffekt. Filterflaten i infiltrasjonsfiltre bør derfor ligge
så høyt oppe i jordprofilet som mulig. Grunn Infiltrasjon gir normalt best renseeffekt. Der
lokaliseringen av et infiltrasjonsanlegg nær en terrasseskråning gir stor tykkelse på den umettete
sonen, bør denne lokaliseringen normalt velges frem for en lokalisering lengre fra
terrasseskråningen og med filterflaten i liten avstand fra grunnvannssonen (se fig. 10.1 ).
InfiltrasJons-
Infiltrasjonsfilter
filter
Sand
/
/ ~
..
Bpnr(~~rel).
Torv
Figur l O. l . Lokalisering av injillrasjonsanlegg på terrassejlater med skiftende tykkelse på den umetfede sonen
10.2 Generelt om renseevne
l jord skjer det både en mekanisk, biologisk og kjemisk rensing av stoffer i avløpsvann (se figur
10.2). Jord kan derfor sammenlignes med et høygradig renseanlegg som har både et biologisk og
kjemisk trinn etter forutgående mekanisk rensing. l jorda skjer det helt analoge prosesser til de som
foregår i konvensjonelle renseanlegg. F.eks. felling av fosfater med Fe- og Al· forbindelser,
mikrobiell nedbryting av organisk materiale samt nitrifikasjons- og denitrifikasjonsprosesser. Dersom
jorda oppfyller de krav som forskriftene setter til infiltrasjonsmasser, kan utløpskonsentrasjonene
sammenlignes med utløp fra høygradig konvensjonell rensing. Patogene mikroorganismer vil normalt
fjernes bedre i jord enn ved konvensjonell rensing (uten desinfeksjonstrinn}.
Mæhlum et al. Btoforsk Rapport 4( 155) 2009
56
10.2.1
Mekanisk renseevne (filtrering)
Mekanisk renseevne avhenger av jordporenes størrelse. Grus har dårlige filtreringsegenskaper, mens
sand og mer flnkornig materiale har god evne til å filtrere fra partikulært materiale i avløpsvann .
Den mekaniske renseevnen vil tilta ettersom biohuden på infiltrasjonsflata utvikler seg.
10.2.2
Biologisk renseevne
Naturlig jord kan Inneholde opptil 2 milliarder bakterier pr. gram. Mikroorganismene i jord vil raskt
tilpasse seg til å omsette stoffer i avløpsvann, med en rask mineralisering som følge (figur 10.2).
Når avløpsvann har passert en meter jord er det mulig å oppnå en nær fultstendig mineralisering tit
aerobe sluttprodukt. Dette forutsetter imidlertid at avløpsanlegget er riktig konstruert og tilpasset
jordtypen, og at avstanden til grunnvann er tilstrekkelig til at anaerobe forhold (anaerob = uten
luft) ikke oppstår. Hastigheten i mikrobiell omsetning avtar med avtakende temperatur. Det er
rimelig å anta at den biologiske renseevnen vil være tilnærmet konstant over tid dersom
utgangsbetingelsene ikke endres.
10.2.3
Kjemisk renseevne
Jordas evne til å inngå kjemiske reaksjoner
med, eller adsorbere stoffer fra avløpsvann,
avhenger av kontaktarealet meUom jord og
avløpsvann, samt kjemien på
partikkeloverftatene. Kontaktarealet øker med
avtagende kornstørrelse. En stor andel av
forvitringsprodukter (jern- og
aluminiumoksider og hydroksider,
kalsiumforbindelser eller leirmineraler) på
partikkeloverflatene gir god kjemisk rensevne.
Jordas kapasitet til å inngå kjemiske
reaksjoner med stoffer i avløpsvann kan
mettes. Den kjemiske renseevnen vit derfor
avta over tid. Forskjellen i bindingsevne
mellom ulike jordarter er imidlertid enorm.
For eksempel vil bindingsevnen for fosfor i ren
kvartssand kunne mettes i løpet av noen
måneder, mens jord med en gunstigere
kjemisk sammensetning vil kunne binde nesten
all fosfor som tilføres gjennom flere tiår.
Figur l 0.2. renseprosesser i j ord
10.2.4
Omsetning av nitrogen
Ved infiltrasjon i jord under aerobe forhold, vil nitrogenforbindelser fra human avføring raskt
omdannes til nitrat. Nitrat-ionet er negativt ladet og bindes derfor dårlig til jord partikler som i
hovedsak har en negativ overflateladning. En stor del av nitrogenet som tilføres et
infiltrasjonsanlegg vil derfor vaskes ned til grunnvannet. Erfaringer viser at det likevel ofte foregår
en fjerning av nitrogen i jordrenseanlegg. Det skyldes at det i deler av filteret er områder med
anoksiske forhold hvor denitrifikasjon kan finne sted. Det er derfor mulig å oppnå en betydelig
reduksjon av nitrat til nitrogengass hvis grunnforholdene ligger til rette for det.
Nitratkonsentrasjonen i grunnvannet nær infiltrasjonsanlegg vil også avhenge av fortynning.
Vanligvis vil fjerning av nitrogen i infiltrasjonsanlegg ligge i området 30 %. Dersom grunnforholdene
er slik at denitrifikasjon fremmes og anlegget er konstruert for å fjerne nitrogen, er en renseeffekt
på over 80% mulig å oppnå.
Mæhlum et al. BfoForsk Rapport 4(155) 2009
57
10.2.5
Hygiene, reduksjon av patogene mikroorganismer.
Patogene mikroorganismer (sykdomsfremkallende parasitter, bakterier og virus) fjernes normatt
effektivt ved infiltrasjon i jord. Parasitter er så store at de fjernes helt ved filtrering i sand og mer
finkornige jordtyper. Når det gjelder bakterier og virus, er adsorpsjon og biologiske faktorer viktig
for tilintetgjørelsen. Den største bakteriereduksjonen skjer like under infiltrasjonsgrøfta (se figur
10.3). Figuren viser at bakterleantallet er høyest i biohuden (tettet sone), for så å avta raskt til
verdier langt under de som er i avløpsvannet bare 20 - 30 cm under infiltrasjonsgrøfta.
Biohuden spiller en avgjørende rolle når det gjelder reduksjon av tarmbakterier. Dette skyldes at
porestørrelsen er redusert samtidig som det er en enorm mikrobiell aktivitet i denne sonen.
Størsteparten av tarmbakteriene vil derfor ikke komme levende gjennom de første 5-1O cm med
jord under infiltrasjonsanlegget.
Absorpsjonssone
Tverrsnitt
o
Grøft
30
:"}
60
90
cm
30cm1
o
'!-:·;~
Bakterier pr. 100 ml alt. pr.
FEKALE FEKALE TOTALE
KOLl STREPTO KOLl~
KOKKER FORMER FORMER
+-
""
Væske'~.~.,
•• • 4 , ••• •• • • • • • • • • '• .... .
:.:<
,;~Tette t sone;~
.
Jordmasser
<200
<200
160,000 1,900,000
54,000 4,000,000
".
~<200
17,000
<200
of/o
....___ <200
<600
100 g jord
TOTALE
BAKTERIER
X 10 7
0.6
5;700,000 3.0
23,000,000 4,400
2.3,000
6.7
<200
<600
3.7
700
1,800
2.8
Figur I O. 3. Snitt gjennom en il!/iltrasjonsgrofl i sandigjord med bakterie/ellinger angitt i en del punkter (fra
McCoy og Ziebe/1 l 9 75).
10.2.6
Forventet renseevne og utløpskonsentrasjoner
Ved infiltrasjon i jord er grunnvannet den primære vannresipienten, men vannet strømmer normalt
gjennom grunnvannssonen og ut i vassdrag. Renseevnen eller ut!øpskonsentrasjonene vil avhenge av
hvor i dette systemet vannkvaliteten undersøkes. Dersom målinger foretas i grunnvannssonen er det
viktig at disse korrigeres for eventuell fortynning.
Tabell 10.1 viser forventet renseevne og utslippskonsentrasjoner for infiltrasjonsanlegg.
Renseeffekten i infi!trasjonsan!egg er generelt svært god. Tallene nedenfor forutsetter imidlertid at
anleggene dimensjoneres og bygges riktig. Det vil være store variasjoner i renseevne avhengig av
jordtype, mektighet og oppholdstid i grunnen.
Tabell JO./. Forventet renseevne og utlopskonsentrasjoner.for h!/illrasjonsanlegg.
Parameter
% rensing
Utløpskonsentrasjon*
>95
<5 mg/l
Suspendert stoff
Biokjemisk oksygenforbruk (BOF5)
>95
< 1O mg/l
Kjemisk oksygenforbruk
>95
< 15 mg/!
Fosfor (tot-P)
> 95
<0,5 mg/l
Nitrogen (tot~N)
>50
<35 mg/l
NH4·N
>90 (nitrifikasjon)
< 1 per 100 ml
E.co!i
>99, 99
Parasitter
100%
o
*etter rensing i umettet sone - før det nar grunnvannet.
Konsentrasjonsverdiene er basert på 85 % tilstedeværelse i bolig og spillvannsmengde på 150 liter
per person per døgn. Ved god prosjektering og gode grunnforhold, kan det oppnås tilnærmet ful!
tilbakeholdelse av fosfor, organisk materiale og smittestoff ved infiltrasjon i grunnen.
Mæhlum
et al. Bfoforsk Rapport 4(155) 2009
58
ERIK NORGAARD
15.05.15
SØKNAD OM TILLATELSE- MELLOMLAGRING AV STABILISERT AVLØPSSLAM
Ved legg 3 : Lu kts predning fra slamlager på Ringeriket
15
l Side
pure nviro
www.purenviro. com
Customer:
Date:
Høst
05 .05 .2015
Reference:
Author:
DOC-Pl53-A-2
Dr.ing Knut Wiik, [email protected]
Title:
Luktspredning fra slamlager Ringeriket
Summary:
Det er gjennomført luktmålinger for å bestemme lukt fra lagring av slam. Emisjonsfaktorene er benyttet for å
estimere luktspredning fra et planlagt slamlager ved Sokna, Ringeriket. Et lager på 5.000 m 2 representerer verste
tenkelige situasjon, og er på grensen av hva som kan aksepteres. En typisk situasjon om sommeren vil være
2.500m 2 lagret, og da vil grensen på l ou/m 3 ikke nå frem til bebyggelse.
Om oppdraget
Purenviro har fått i oppdrag av Høst å vurdere luktspredning fra et planlagt lager for utråtnet og stabilt slam.
Beregningene er basert på målinger av luktutslipp ved tilsvarende anlegg.
Purenviro er spesialist på industriell luftforurensning, og leverer rådgivning, engineering og komplette
renseanlegg for å håndtere utslipp til luft.
Vurdering av emisjon
Lukt prøver ble tatt ut på Notodden ved IRMAT. Prøvene ble tatt ut med dynamisk fluksbosk fra utråtnet slam fra
BEVAS. For å simulere levering l henting av slam ble slammet vendt om og luktprøver tatt i fra de eksponerte
overflatene.
luktprøvene ble analysert med dymamisk olfaktometer, Scentroid SMllO. Tallene er rapportert som Eropeiske
luktenheter.
Emisjon fra lagret slam:
O. 71 ou/m 2/s
Emisjon fra lagret siam etter vending:
1.55 ou/m 2/s
l beregningene er det forutsatt at 200m 2 til enhver tid har emisjoner som tilsvarende den høyeste
l
pure nviro
www.purenviro. com
emisjonsfaktoren .
Vi har beregnet følgende alternativer:
Verste tenkelige situasjon med 5.000 m 2 slam lagret
Typisk situasjon for sommer, med 2.500 m 2 slam lagret
l mangel på detaljerte tegninger er lagerområdet forutsatt å være kvadratisk. Dette vil påvirke formen på
iso-kurvene. Nøyaktig form og plassering av lageret vil ha betydning for hvor mye som kan lagres.
Beregning av luktspredning
Spredning av lukt er beregnet med Aermod 1 fra US-EPA. Digitale terrengdata 2 med oppløsning på lOm er levert av
kartverket. Værdata er fra Blindern 2009. Beregning av luktspredning er gjort i henhold til veileder3 TA-3019 fra
miljødirektoratet.
Modellen er sa tt opp i UTM koordinater, sone 32: X: 552925m, Y: 6682505m
Luktspredningen er rapportert som maksimal, månedlig 99% timesfraktil av timemidlede ve rier. Det er forventet
av konsesjonen vil stille krav om maksimalt 1ou/m3 ved mest eksponerte bolig eller fritidseiendom.
Det har vært vanlig praksis å kun vurdere helårs- eller fritidsboliger som er j bruk. Utsllppstillatelsen formuleres
likevel generelt. Kravet stilles til lukt ved "omkringliggende bolige" sykehus, pleieinstitusjoner, fritidsboliger" .
Bedriften sitter dermed med risiko for eventuelle endringer av bruksmønster på omkringliggende eiendommer.
En ny nabo som klager vil ha en svært god sak, selv om han begynte å bruke hytta etter at anlegget var etablert.
Etter veilederen skal man benytte verst tenkelige situasjon for beregningene. Dette er representert med et lagret
areal på 5.000 m2 , og er på grensen av hva som kan aksepteres. Detaljerte tegninger av det planlagte arealet må
benyttes for å beregne nøyaktig størrelse.
"Preferred/Recommended Models l TIN- Support Center fo r ... " 2005 . 4 May. 2015
<htt p://www.epa.go / scramOOl/disp ersjoo orefrec.htm>
2
"Terrengmodeller - land l Kartverket." 2013 . 4 May. 2015
<htto://kartverket.n o/Kart/Kart data/T erreo gmodell erITerrengmodell-10-me ers-gri d/>
3
"TA-3019." 2013. 4 May. 2015 <http:Uwww.mil jodirekto ratet.no/old/klif/oublikas joner/3019/ta30l9.pdf>
1
2
pure nviro
www.purenviro.com
Figur 1: Luktenheter [ou/m 3} som maksimal månedlig 99% kvanti/. Verdien overskrides med maksimalt 7 timer per
måned. Lagring av 5.000 m2 slam representerer verst tenkelige situasjon. Lukten vil være 1 ou/m 1 ved nærmeste
enebolig og så vidt være over 1 ou/m 3 ved nærmeste fritidsbolig i sør.
Et lagret areal på S.OOOm1 er verst tenkelige situasjon. En typisk situasjon om sommeren vil være 2.500m 2 lagret. l
figuren nedenfor er det vist luktsprednlng for sommermånedene juni-august.
3
pure nviro
www.purenviro.com
Figur 2: Luktspredning for driftsituasjon om sommeren, juni-august. Luktenheter {ou/m 1) er vist som maksimal
månedlig 99% kvanti/. Grensen for akseptabel lukt, 1 ou/m3, vil ikke nå frem til bebyggelse.
Konklusjon
Det er gjennomført luktrnålinger for å bestemme lukt fra lagring av slam. Emisjonsfaktorene er benyttet for å
estimere luktspredning fra et planlagt slamlager_ Et lager på 5.000 m 2 representerer verste tenkelige situasjon, og
er på grensen av hva som kan aksepteres. En typisk situasjon om sommeren vil være 2.500m 2 lagret, og da vil
grensen på l ou/m 3 ikke nå frem til bebyggelse-
4