Filipstad områderegulering - Vedlegg 6. Konsekvensutredningsrapporter. Side 449
RAPPORT
«ReguleringFilipstad–
registreringavbiologiskmangfold»
UtførtavToreBerg,
statsstipendiat,tilknyttetDetNaturhistoriskeMuseumogBotaniskeHage,
UniversitetetiOslo.
Introduksjonskapittel
SomleddienkonsekvensutredningombiologiskmangfoldfraFilipstadtilSkarpsnoerdenne
rapportenutarbeidetforåklargjøredebotaniskeverdieneiområdet.
OppdragsgivererMulitconsultvedAneTingstadGrav.Undertegnedeblekontaktetiaugust
2011ogfeltarbeideriområdetblegjortiseptemberogoktober.
Deleravområdet,nemligselveFilipstad,bleogsåundersøktavNINAi2010,påoppdragav
OsloHavnKF.DetteopplystejegMulitconsultom,mendaslikeområderharendelutskifting
avtilfeldiginnkomneplanter,blevienigeomatogsådetteområdetskulleundersøkes.Dette
vistesegåværefornuftig,daområdetisærklassemestspesielleplantefunn–bartegress–
blegjortpåFilipstadkaia.Dessutenhardetmuliggjortensammenligningavmine
observasjonermeddesomNINAgjordeåretfør.
Filipstad områderegulering - Vedlegg 6. Konsekvensutredningsrapporter. Side 450
Følgendeturertilinventeringsområdetbleforetatt:
5.september,FilipstadøstsammenmedAndersOften.
17.september,strekningenlangsFrognerkilentilHjortnes,samtdeleravFilipstadøst.
22.september,FramneshavenogtogoppstillingsområdetnordforFilipstad.Detsistnevnte
sammenmedVeslaVetlesen,somblantannetharutgittenbokomOslosflora,ogen
representantforJernbaneverket.
22.oktoberbleFilipstadVestogFilipstadUtbyggingundersøkt.
Denlangeogmildehøstengjordeatplantelivetholdtsegmegetbrautoversesongen,slikat
detbleoptimaleforholdforåundersøkeområdet.Detteskullegietganskerepresentativt
inntrykkavplantelivet,samtatdeleravområdeterkobletsammenmedNINAs
undersøkelseravdeleravområdetåretfør.Deflesteugressplanterblomstreroftesent,men
ogsådeøvrigeplantenevarlettgjenkjenneligeifruktelleravblomstrettilstand.Deteneste
sommanglerlittervåraspektet.Stortsetternestenalleplanteridennetypeområdesom
bleundersøktganskesene,sånoenvesentligmangelerikkedette.Demestinteressante
plantefunneneerangittmedfemsifredekoordinater,ogerogsåbelagtmedkollektersomer
innsamlettilherbarietvedBotaniskMuseumiOslo.Demestinteressanteplantefunneneer
ogsånærmereomtaltiavslutningskapittelet.Deterstortsettikkegjortnoeforsøkpåålage
heltkompletteplantelisterfrahvertområdeavvanligeplanter,sådetforekommerflereenn
detsomforekommeriplantelistene.Etunntakerhalvøya«Vorta»,hvoraltbleforsøkt
registrert.
Avlitteraturerprimærtbenyttet:
NINARapport637(utgitt2010)
«PlanteriOslohavn»
AndersOften
OddStabbetorp
MyeavdegenerelleutbredelsesdataeneerbasertpåLid&Lid2005,mendelvissupplert
medegnefunnogiakttagelser.
Filipstad områderegulering - Vedlegg 6. Konsekvensutredningsrapporter. Side 451
Innholdsfortegnelse
Introduksjonskapittel
1. OmrådetlangsFrognerkilenfraSkarpsnobåtforeningtilmoloen
overtilKongen
side3
2. OmrådetrundtHjortneskaiaoggjestehavnen
side4
3. Filipstad side5
4. Halvøya«Vorta»vestforFilipstadutstikkeren
side9
5.Filipstadøst
side11
6. JernbanenslukkedesporområdenordforFrognerstrandamellom
side11
MunkedamsveienoggangveienovertilFramnesparken 7. JernbanenslukkedeområdenordforFrognerstranden,mellom
gangbroenovertilFramnesparkenoggamleSkarpsnostasjon
side12
8. Framnesparken(«Tinkern»)
side13
9. Littomadventivplanterogdynamikkeniugressvegetasjonen
side15
10.Etnaturhistoriskoglokalgeografiskperspektiv
side18
side18
11.Oppsummeringogkonklusjon
12.Nærmereomtaleavspesieltinteressanteplantefunn
side19
1. OmrådetlangsFrognerkilenfraSkarpsnobåtforeningtilmoloenovertilKongen
LangsetterFrognerstrandaerdetmangestederplantethvitpil,somhardekorativtbladverk
ogpenerakleromvåren.Ogsåendelandreprydbuskerforekommer,blantannetflere
syrinbeplantningeroggullbusk.
Langssjøengårdetstortsettheleveienenstenfyllingavbruttavenkeltebåtplasserog
lignende.Noenstedererdetogsåbetongmur.Langsoginnenforfyllingen,mellomdenneog
Frognerstranda,erdetmangestederfortsattgodemuligheterforplanteliv,inkludert
elementeravstrandvegetasjon.Langsetterdetteområdetvokserdetmyevanligugress,som
foreksempelkveke,klistersvineblom,åkersvineblom,engrapp,burot,åkerdylle,
lintorskemunn,ryllik,rødkløver,alsikekløveroghvitkløver,sneglebelg,vanligarve,føllblom,
smørbukk,brennesle,hestehampogtaggsalat.
IstenfyllinganedenforSkarpsnobåtforeningshusvokserflerebuskerrynkerose(troligisin
tidplantet),noenfåeksemplareravamerikamjølke,strandstenkløver,noenfåtuer
strandrug,hvitstenkløver,krattslirekne,noenfåplanterstrandkjeks,slyngsøtvierogunder
bryggenendelstrandstjerne(asters).Iområdetvokserogsånoenbuskerkjøttnype.
Detmestinteressantefunnetvarimidlertidtreplanteravengrødtoppsomvokstetett
sammen(NM94931,43140).
Pådenhellelagteplassenrundtskulpturen«Judith»voksermyesølvmuremellomhellene.
Ca.30meterøstforbåtforeningenshusvoksermerstrandstjerne,ogogsåenannen
strandplante,nemligstrandsmelle,samtlittstakekarseogmyrrap.
Filipstad områderegulering - Vedlegg 6. Konsekvensutredningsrapporter. Side 452
TunsaltgressogtangmeldevokserpåengrusplassrettpåøstsidenavOslohavnevesens
brakke.Mellomstenenevokserlittsmørbukkogherfraogøstoverfleredelbestanderav
murtorskemunn(NM95000,43074)Murtorskemunnereninnførtplantesomprimærter
etablertiSørlandsbyene,ogermegetsjeldeniOsloͲområdet.Herdannerdentettematterav
langekrypendestenglermellomstenene.
IdetteområdetfantundertegnedeogVeslaVetlesenforen3Ͳ4årsidenogsåendel
russesvalerot,mendenbleikkesettnå.(Kanværebevisstfjernet,dadenanseessomen
svartelisteplante.)
VidereøstovermotSkarpsnobåtforeningsbrygge6vokserogsåetliteelementav
strandplanter,nemligstrandsmelle,krushøymologstrandvortemelk.Ellersbledetpåtruffet
ettindividavslyngplantenhumle(kunsettheriundersøkelsesområdet)ogmyemyrrapsamt
littkrattslirekne.Noensmåbuskermedalmogspisslønnharogsåetablertseg.
Enrosettavlundkarsebleogsåfunnet.Detteerenganskesjeldenkorsblomstsomharenhel
delforekomsterpåBygdøyogSkøyenͲFrognerparkområdet.Gjerneirikereskog,menkan
ogsåspresegtilmerkulturbetingedelokaliteter.(Enesteplantesetti
undersøkelsesområdet.)
Innenforbrygge4vokserdetblantannetstrandstjerneogbrønnkarse,oginnenforbrygge3
enlitenbuskforvilletrynkerose.
Frabrygge3tilbrygge1vokserenkeltemerspesielleugress,sompastinakkogblymjølke.
Ogsåbitterbergknappogberggullforekommerpåtørresteder.
Ogsåenfiremeterhøyungbuskavhengebjørkharetablertseg.Ogsåherfortsetter
elementeravstrandplanter,medstrandsmelle,strandstjerneogstrandbalderbrå.
SomenoppsummeringavdetteområdeterelementetmedstrandplanteriOslosbysonedet
mestinteressante.Ganskemangeslikeblefunnet:Strandstenkløver,strandstjerne,
strandvortemelk,strandbalderbrå,strandsmelle,krushøymol,tangmeldeogstrandkjeks,og
rettutenforområdet,littvestforSkarpsnobåtforening,ogsåstrandkvann.Ingenavdisseer
sjeldne,mendeteruvanligåpåtreffedemibysonen.
Andreinteressantefunnerhumle,ogforekomsteneavmurtorskemunn.Detmest
interessantefunneterdenlilleforekomstenavåkerrødtopp.Ogsårosettenavlundkarsemå
nevnes.
2. OmrådetrundtHjortneskaiaoggjestehavnen
Nordforgjestehavnenerdetenstorparkeringsplassprimærtutenvegetasjon.OgsåColor
Lineterminalenbeståravasfalterteflater.
InnenforColorLineterminalenerdetbeplantningeravduggpil,japanskspireaog
bjarkøyspireaogetstorttreavsørgepil.Detvarogsånoenbarlindbedhvorenkeltenye
ungbuskeralmognoentrivielleugresssomåkertistelharslåttsegtil.
Filipstad områderegulering - Vedlegg 6. Konsekvensutredningsrapporter. Side 453
DenvestligstekantenmotHjortneskaiaogvestgåendepirenigjestehavnahaddemeråby
på.
IkantenmotHjortneskaiaerdetstenfyllingermedadskilligplantevegetasjoniensmalstripe
motsjøen.Denkunnebypåflerebuskerrynkeroseogetparbuskersprikemispelsomkan
væreplantet.Hervokserstrandplantersomdenstorvokstestrandvortemelk(etparplanter)
ogstrandsmelle.Dessutentørrbakkeplantersombitterbergknappoglittsmåsjeldneugress
somåkervindel.Iknekkenmotpirenpåinnsidenerdetetlitefeltpåtogangertometerav
denvakreerteplanterskogflatbelg.Dettevardetenestestedetiundersøkelsesområdet
denneplantenblepåtruffet.
Selvepirenkunnebypåenblandingavtrivielleugressplanterogenheldelstrandplanter.Til
detsisteelementethørertangsmelle,(spredt)krushøymol,bådehviteogrødestrandvindel,
storemattermedgåsemure,strandbalderbrå,strandrugogstrandvortemelk.Dessutenetlite
feltmedstrandkjeks.Endeltørrbakkeplantersomflatrap,myrrap,bitterbergknappog
berggullfinnesogså.Sammenmeddisseforkommerogsåmange«trivialugress»som
meldestokk,burot,åkerͲogklistersvineblom,kveke,ognoenlittmerinteressantesom
slyngsøtvierognoenfåindivideravalaskamjølke.Densisteerenplantesomkommerfra
NordͲAmerikaogharspredtsegsterktpåSørͲogVestlandet,mensomfremdeleser
påfallendesjeldeniOsloͲområdet.
Ogsånoeneksemplareravskogplantenbrunrotsomogsåkanopptremerugressaktig,ble
påtruffet.
Påpirenforekommerbådestrandbalderbråogugressbalderbrå,ogmuligensogsåhybrider
mellomdisse.EnantatthybridplantesomsenerebleundersøktavprofessorReidarElvenved
BotaniskMuseum,vistesegimidlertidåværestrandbalderbrå.Sydpåpirenbledetogså
funnetenlitenklonavhageplantensibiririssomstundomkanforvilleseg.Hiterdentrolig
kommetmedfyllmasser.
Somenoppsummeringavdetteområdeterdetdetrelativthøyeantalletavstrandplanteri
sterktbynæreomgivelsersommånevnes.Interessanterogsådenlilleforekomstenav
skogflatbelgogdetiOslofremdelessjeldneugressetalaskamjølke.
3.Filipstad
(OgsåundersøktavNINA2010)
Detteeretstortområde,beståendeavenprimærtgresskleddkantsonelangs
Frognerstrandasøstside,ogselveFilipstadkaiområdemedinnenforliggendelagerhusog
havnebygninger.Todelområdererbehandletseparat,halvøya«Vorta»på
Filipstadutstikkeren,ogdengamlesteinkaiaheltøst,motTjuholmen.
A. OmrådetlangsFrognerstrandassydsidefrainnkjørselentilTjuholmen/AkerBryggeog
vestovertilgangbroenovertilFramnesparken.
NærogvestforinnkjørselentilAkerBryggeerdetendelbeplantningerbeståendeavmange
klippedebarlindgrupperogmangeca.5meterhøyeasketrær.Langsgjerdetmotsyd(på
Filipstad områderegulering - Vedlegg 6. Konsekvensutredningsrapporter. Side 454
gangveienssydside)erdetenfrodig«vegg»avendelselvetablertelignoser(vedplanter):
Mestopptil5Ͳ6meterhøyebuskeravselje,menogsåhengebjørk,svartvier,ogmest
overraskende,envakkerbuskgråselje,samtspredtebringebærkrattoglittslyngsøtvier.Mot
gjerdeterogsåen4x1meterklonavparkslirekne,somdannerenvakkergruppe.Idemest
gressbevoksterandsonenevarvanligeugresssomkveke,åkertistel,ryllik,ullborre,
rødsvingel,hvitstenkløver,løvetann,fuglevikke,burot,prestekrage,gresstjernblomogmer
spredtkanadagullris.Littnedenforerenlitendekorativbestandavrynkerose.
LangsFrognerstranda,mestpådengressdominerteremsenmellomveienogden
sønnenforliggendegangveien,erdetidenøstligedelenplantetsmåbuskeravblåleddved,
somavløsesavenlangallémedspisslønnvestovermotgangbroenovertilFramnesparken.
Ogsåhererdetmestbarevanligeugress,somrødkløver,hvitkløver,alsikekløver,
ugressbalderbrå,rødsvingel,kveke,brennesle,burot,hestehamp,taggsalat,ugressløvetann,
samtetmerinteressantugress,pastinakk.Engodtovermeterhøyplanteavsolsikkevokste
ogsåidenneremsen,mendenerhelttilfeldig.Langsdennestrekningenbledetogsåfunnet
en5Ͳ6nyetablertesmåplanteravparkslirekne,troligspredtmedrotfragmenterpga.
gravearbeider.Dissebørfjernesdadetteerenplantesomkanspreseg«formye».
Langsgjerdetpågangveiensydsideerdetenlignende,gressdominertremsemedstortsett
detsammeartsinventaretavugress,inkludertpastinakk.Noenplanteravtunbendel,med
vakresmårosablomster,bleogsåfunnether.
B.SelveFilipstadområdet
Detteeretstortområdemedselvehavnefronten(Filipstadkaia),oghavnerelaterte
virksomheterinnenfor,ogendellagerskur/havneskur,ogJoh.Johansenskaffebygning.
Områdeneerfordetmesteasfaltertogmedsværtlitenplantevekst.Innimellomfinnesdet
grusområderogjorddektepartiersomeribruksomparkeringsplasser,lagerområdetog
annetogherkandetvære«lommer»medtettereplantevekst.
Imidlertid,selvomområdetgenereltersværtsparsomtplantedekket,harendelmersjeldne
ugressklartåkilesegfastisprekkermellomasfaltflateneogbygningene.Enheldelsjeldne
ugressblefunnetpåslikeområder,ofteimindrebestander.Deugressenesomblefunneti
området,ogoftedominerendepåflekkermedjordoggrusdekteflater,erdevanligesom
kveke,rødsvingel,hvitstenkløver,legestenkløver,hvitkløver,alsikekløver,rødkløver,
fuglevikke,stankkarse,gulflatbelg,burot,hestehamp,taggsalat,stivdylle,haredylle,ryllik,
brennesle,haremat,vanlighøymol,vanligarve,tunrap,hestehov,ugressløvetann,
prestekgrage,geitrams,tunsmåarve,tungress,tomtegress,slyngsøtvier,reinfann,
svinemelde,engsyre,småsyreogendelandre,samtspredtebestanderavkanadagullris.Men
noesjeldneugresssompastinakkforekommer,ogbeggeunderarteravbakkestjerne(både
gråbakkestjerneogdrøbakkbakkestjerne).Avbeggedissebledetbarefunnetnoenfå,
avblomstredeplanter,ogtroligerbeggevanligeredahovedblomstringenerpå
forsommeren.
Filipstad områderegulering - Vedlegg 6. Konsekvensutredningsrapporter. Side 455
Enkeltetørrbakkeplantersomsmørbukk,bitterbergknapp,hvitbergknappogberggull
forekommernoenfåsteder.Ogsånoenskogsplantersomgeitrams,skogsalat,lundrapog
beitesveve,somogsågodtkangåutiugressdominerteområder.
Flereikkeheltvanligegressvokserspredtiområdet,sommyrrap,flatrapogtunsaltgress.
Etparhøyvokstesumpgress,strandrørogtakrørdannetnoensmåisolertegrupperetpar
steder,primærtibestanderpå1x1til2x2kvadratmeter.BeggeervanligestrandͲog
sumpgress,menvokstehergansketørt,ogerkanskjeresteravgamle,størrebestanderfra
førområdetblebrygger.
Etsjeldentinnførtgress,silkebygg,blefunnetnoenfåstederlittøstforJoh.Johansens
bygninger,menvoksermegetmuligfleresteder.Dennevakreslektningenavbyggerganske
vanligiområdetfraSørengasydovertilvisͲaͲvisSjursøya,menerkunpåtruffetherpåde
vestligebryggeområdene.
Flereavdevirkeliginteressanteugresseneblebarefunnetismåbestandermellom
havneskurogasfalt.Dissedelforekomsteneersomfølger:
Langsheleøstsidenavhavneskur8,pågrusområdetmellommurveggogasfalt/
parkeringsplass.Hererenganskestorforekomstavdensjeldne,innførteplanten
peruskjellfrø.Nærnordøsthjørnetavnevntehavneskur,erforutendenne,ogsåenstor
plantesvartsøtvier(NM95764,42388),mellommurveggenogasfaltpålittjorddekket
område.Sammenmeddenermervanligeugresssomblymjølke,taggsalat,burotog
tungress.
VedsørøsthjørnetavJoh.Johansenkaffebygget(Filipstadveien11Ͳ13)vokserenstorplante
perukjellfrø,(NM95970,42473).
Langssydveggenavsammebygg,ismaleskorter,bledetfunnetytterligerefemplanterav
peruskjellfrø.Sammenmeddenne,ellerinærhetenblepåtruffettomtegress,enliten
bestandstrandrør,småtorskemunn,flatrapogetindividrussesvalerot(NM95900,42400).
Enplanteavhybridenmellomstensvineblomogklistersvineblomblepåtruffetpå
Filipstadveienssydsideca.200meterøstforgangbroenovertilFramnesparken,igrusunder
gjerdetmotISPSͲområdet,(NM95765,42586).Plantenvoksteilagmeddenvanlige
klistersvineblom,mensdenandreforeldrearten,stensvineblom,blehverkenfunnethereller
andrestederiundersøkelsesområdet.Deterimidlertidenstorogetablertforekomstav
stensvineblomrettnordforundersøkelsesområdet,inedredelavObservatorieTerrasse,
hvordenvoksersammenmedsineslektningeråkersvineblomogklistersvineblom.Trolighar
dekryssetsegher,ogethybridfrøblittblåstsydoveroverjernbanen.
Stensvineblomerenmegetsjelden,relativtnyinnkommetartiNorge,medvakre,gule
kurver.Denerfunnettilfeldigien7Ͳ8kystbyer,mendettroligbareiOslodeneretablert.
IOslohardenforutenforekomsteniObservatorieTerrasse,storeforekomsterpåNakholmen
(kjentsiden1986),ogharsidenspredtsegderfraogetablertsmåpopulasjonerpåLindøya,
Filipstad områderegulering - Vedlegg 6. Konsekvensutredningsrapporter. Side 456
HeggholmenogStoreogLilleHerbernutenforBygdøy.Etparplanteroghybridenbleogså
funnetnordforAkerBryggei2010,menvarborteigjeni2011.
HybridenmellomstenͲogklistersvineblomersværtsjeldeniNorge,mensyneslettåoppstå
derforeldreartenevoksersammen,sompåNakholmenogHerbernøyene.Stenvineblomer
enkortlevet,flerårigart,klistersvineblomerettårig,oghybridenarverettårigheten.Dener
dessutenheltsteril,såhybridenharnokenrengjesteopptredenher.
KaifrontenlangsFilipstadkaiaogdeprimærtasfalterteområdeneinnenforharsværtlite
planteliv,menavdefåsomforekommerernoenavstorinteresse.Undersøkelsesområdets
mestspesielleogeksklusiveplantefunnblegjorther,nemligdeninnførteogytterstsjeldne
artenbartegress.Dettelille,ettårigegresset,medstor«dunet»topp,blefunnetistore
mengderidetytterste,langsgåendekransporetrettinnenforogparalleltmedkaiafra10
meterøstforhalvøya«Vorta»(NM95771,42213)overenstrekningpåflere100meter
østovertilsydforHavneskur10(NM95848,42257)Ca.20meterinnenforkransporetgåret
gjerde,ogmangeplanterbleogsåfunnetpågruslangsgjerdet.Totaltmådetværeflere
hundreindivider,fralave,femcmhøye,tilenkeltehalvmeterhøye.
Denstorebestandsstørrelsenoveretstørrearealantyderheltklartatdetteikkeernoen
nyetableringavåret.Denhartroligværtherlenge,ogdaplantenerettårig,mådenvære
heltselvreproduserende.Denersikkertoversettavbotanikere,fordidetherharværtsvært
fåbotanikereiområdet.Meroverraskendeerdetatdenbleoversettvedfjorårets
undersøkelser.DettekanmuligensskyldesatområdeterISPSͲområdemedflyttbaregjerder,
slikatakkuratdetteområdetikkeblebefart.
Iselvedenloddrettekaifrontenhaddeenplantestrandstjerneognoenplanter
strandbalderbråkiltsegfast.Langsognærkaifrontenbledetogsåfunnetspredtebestander
saltbendelsomdannertettekrypendematter,tunsmåarve,tunrap,tunsaltgressognoen
andre.
InnenFilipstadområdetbletrelittmer«viktige»arternevntiNINAsrapportikkegjenfunnet.
Dettegjelder:
Boersvineblom.
Detblefunnetenplante,somblefjernet,dadenansessomuønsketinorskflora.Atdenikke
blefunnet,erderforforsåvidtet«ønsket»resultat.
Strisennep.
Denneermestsannsynligoversettavmeg.
Brokkurt.
Ettindividblefunnet.Plantenbleikkegjenfunnet,ogertroligreeltborte,davoksestedetble
oppsøktutenresultatsammenmedAndersOftensomfantplanten.
Filipstad områderegulering - Vedlegg 6. Konsekvensutredningsrapporter. Side 457
4. Halvøya«Vorta»vestforFilipstadutstikkeren
(OgsåundersøktavNINA2010)
Halvøya,medøkenavnet«Vorta»,eretavdefåstedeneiFilipstadområdethvordeter
partiermedsluttetplantevekst,ogfleresjeldneplanterblefunnether.Påhalvøyaliggerdet
etasfaltverkogetsandlager.Halvøyaerbyggetpåsteinfyllingermotsjøen,ogdenflere
meterbrede«borden»mellomsjøenogbetongmurenrundtanleggenehaddemyeplanter,
inkludertoppslagavungbusker.
Busksjiktetpåsydsidenbeståravopptiltometerhøyebuskeravseljeoghengebjørk,noen
almebusker,svartvier,etliteaspekrattogenmeterhøybuskavhybridenmellomseljeog
kurvpil(NM95744,42168).Noenfåbringebærkrattfinnesogså.Langshalvøyasvestside
voksteogsånoensmåbuskerseljeogalm,samtmeroverraskende,enmeterhøybuskav
søtkirsebær.
Bordenmotsjøenharstedvisetsluttetvegetasjonsdekke,menåpnerepartierfinnesogså.
Ganskevanligeplantererhvitstenkløver,geitrams,hestehamp,blymjølke,haredylle,
stivdylle(merspredt),tungress,tunsaltgress,åkertistel,burot,hestehov,vanlighøymol.Mer
spredtvokstekanadagullrisoglintorskemunn.Strandbalderbråvoksteogsåspredtogetpar
individertangmelde.«Strandelementet»varoverraskendeliteutviklet.
Avmersjeldneoginteressanteplantersomblefunnet,erforutenbuskenavseljexkurvpil,
kjempesennep,svartsøtvierogperuskjellfrø.
Firestoreplanterkjempesennepblefunnetpåsydsidensammenmedflerevelutviklede
planteravsvartsøtvier(NM95730,42034).Inærhetenbledetfunnetentettbestandpå2x
2meteravperuskjellfrø,ogfleremindrebestander(NM95706,42084).
Ogsåpåhalvøyasvestsidevardeten2x2metertettbestandavpuruskjellfrø,ogspredte
enkeltplanteravsammeutenfor.
Sidendetteområdetvarsålite,bledetlagetenmestmuligkomplettplanteliste:
Hengebjørk
Selje Svartvier
Brennesle
Tangmelde
Tungress
Vassarve
Berggull
Kjempesennep Stankkarse
Søtkirsebær Gulstenkløver Rødkløver
Stankstorkenebb
Geitrams
Hundekjeks Alm Seljexkurvpil
Asp
Meldestokk
Svinemelde
Tunsmåarve
Hundesennep
Løkurt
Buevinterkarse
Bringebær
Hvitstenkløver
Sneglebelg
Tirilltunge
Prikkperikum
Blymjølke
Pastinakk
Filipstad områderegulering - Vedlegg 6. Konsekvensutredningsrapporter. Side 458
Lintorskemunn Brunrot
Svartsøtvier Kanadagullris Ryllik Reinfann
Åkersvineblom Strandbalderbrå
Haredylle
Takhøkeskjegg Åkertistel
Engkvein(vissenoglittusikker)
Tunrap Lundrap
Hundegress Småtorskemunn
Slyngsøtvier
Groblad
Hestehamp
Peruskjellfrø
Klistersvineblom
Burot
Hestehov
Stivdylle
Taggsalat
Ugressløvetann
Tunsaltgress
Engrap
Myrrap
Rødsvingel
Totalt52arter
Vedbefaringi2010fantAndersOftenherfra47arter.Hanharfunnetflerearterjegikkehar
sett,ogviceversa,mendeterenhøygradavoverensstemmelse.Mestepartenav
«avvikene»beggeveierervanligeugress,ogfordetmesteerdetroligoversettavoss.Noen
kanreelthamanglet,foreksempelfantjegbarenoenfåindividertangmelde,mendenharså
småogustabilepopulasjoneratden«kommeroggår».Denkangodthamangleti2010.
AvmerviktigeplantefunnAndersOftenhargjort,ogsomikkejegså,erhumleogstrisennep.
Avviktigeplanterjegså,menikkeAndersOftenerhybridenmellomkurvpilogselje,
søtkirsebærogsvartsøtvier.Densisteerustabil,ogkangodthamangletifjor.
Somenoppsummeringavdetteområdeterelementetavstrandplanterpåfallendemagert
(barestrandbalderbråogtangmelde),myevanligugress,menenheldelmersjeldne:
Svartsøtvier,peruskjellfrø,kjempesennep,ogbuskenavhybridenmellomkurvpilogselje,
samtsøtkirsebær.
Filipstad områderegulering - Vedlegg 6. Konsekvensutredningsrapporter. Side 459
5. FilipstadØst
(OgsåundersøktavNINA2010)
FilipstadkaiarettvestforAkerBrygge,FilipstadUtvikling
DetteområdeterøstredelavFilipstadkaia,menområdetbakerunderutviklingog
renoveringavFilipstadUtvikling.Kaifrontenerengammelgranittkaihvorfugenemellom
stenenegirgrunnlagforplanteliv,ogområdetbakermestasfaltert,menmedflekkerav
grus.Områdetavgrensesnoenhundremeterlengermotvest(selveFilipstadkaia)avet
gjerde.
Ganskemangeplanterhaddekiltsegfastidenloddrettegranittkaia.
Hervoksteblantannettresmåeksemplareravormerot,burot,småtorskemunn,slyngsøtvier,
klourt,strandbalderbråogstrandsmelle.Dettevarenestestedklourtblefunneti
undersøkelsesområdet.
Påoglangsbryggekantenbledetblantannetfunnetkrushøymol,bitterbergknappogen
plantegravbergknapp,gåsemure,vanligarve,geitrams,småtorskemunn,krattmjølke,
blymjølke,groblad,kanadagullris(etparplanter),hestehamp,burot,taggsalat,
klistersvineblom,ryllik,takhøkeskjegg,ugressløvetann,engkvein(ikkeheltsikker,nedvisnet)
tunrapp,tunsaltgressogsmårapp.Langsbryggekantenvokserogsånoenmeterhøyeseljer.
Bareenmerinteressantplanteblefunnet,nemligtakfaks.Enstortueytterstpåstenkaia,ti
meterøstforbroenovertilTjuvholmen(NM96228,42510).Detteeregentligenvårplante,
menpga.denmildehøstenstoddenmednoenblomstrendestenglernå.Denersjelden,men
harandrestederiOslostoreogstabileforekomster,foreksempelpåVippetangenogi
Ormsundområdetogsydovertilgangbroenovertil«Padda».
Selvomdettevarenestestedetiundersøkelsesområdettakfaksblepåtruffet,erdettrolig
meravdenrundtomkringpåFilipstad,mendettemåundersøkespåvårparten.Denne
plantenvilleikkeblittsetthvisdetikkevarforhøstblomstringen.Nærvaktbuavokserenfire
meterhøybjørk,ognærdenendelsmårap.
Somenoppsummeringergranittkaiatroligkulturhistoriskverneverdig(tekniskkulturminne).
Innslagetavplantermellomgranittstenenesomklourt,ormerot(beggekunsetther)og
strandplantenestrandbalderbråogstrandsmelleermorsomme.Denmestsjeldneplantener
takfaks,somkunblesetther.Mendetertroligmeravdenneiundersøkelsesområdet.
6. JernbanenslukkedesporområdenordforFrognerstrandamellomMunkedamsveienog
gangveienovertilFramnesparken.
LangssydmotFrognerstrandenavgrensesområdetavetgjerdemellomveienog
jernbaneområdet.Hervokseren«bord»avopptil6meterhøyetrærogbuskeravseljeog
hengebjørk,stortsettsammenhengende,samtmerspredtnoenlavetrærogbuskeravask
oghassel.
SelvejernbaneverkstedetssporområdefungerersomoppstillingsplassforNSBslokaltog.
Mellomskinneneerdetettyntgrusdektjordlagognoenstederbaregrus,delsmedganske
glissenvegetasjon,menmangestederogsåmedtettvegetasjon.
Vanligeartererhvitstenkløverogkveke,menspesieltmangearterikurvplantefamilien:
Burot,haredylle,taggsalatoghestehamp.
Filipstad områderegulering - Vedlegg 6. Konsekvensutredningsrapporter. Side 460
Merspredtvokserprestekrage,reinfann,stivdylle,kanadagullris,åkertistel,ryllik,
klistersvineblom,åkersvineblom,føllblom,ugressløvetann,gulgåseblom,tundbalderbråog
ugressbalderbrå–ogsåalledisseinnenkurvplantefamilien–ogbrennesle,vanlighøymol,
tungress,(ogsåunderartentomtegress),vanligarve,stankkarse,meldestokk,svinemelde,
stankkarse,hundesennep,veisennep,løkurt,sneglebelg,legestenkløver,hvitkløver,
rødkløver,alsikkekløver,stankstorkenebb,slyngsøtvier,amerikamjølke,blymjølke,
krattmjølke,geitrams,kvassdå,engkvein,flatrap,myrrap,tundrap,rødsvingel,bladfaks,
hundekjeks,pastinakk,gjeldkarve,skvallerkål,hundepersille,lintorskemunn,småtoskemunn
ogstormaure.
DetteernestenidentiskmeddeplantenesomogsåforekommerpåFilipstad,bortsettfragul
gåseblom.
Endelutpregedetørrbakkeplanterharogsåfunnetgunstigevekstbetingelseridettemiljøet.
Dettegjelderspesieltfiltkongslys,somdetermyeav,mendetfantesogsålitthvitbergknapp,
bitterbergknapp,smørbukkogberggull.
Avmertilfeldigeinnslagbledetogsåhvete,entomatplanteogfleresolsikkerfunnet.
Bortsettfradissetrebledetikkefunnetnoen«overraskende»ugresssommankunne
forventetpåetsliktområde.Altanneterstortsettvanligeplanter.
7. JernbanenslukkedeområdenordforFrognerstranden,mellomgangbroenover
tilFramnesparkenoggamleSkarpsnostasjon.
VestforgangbroenovertilFramnesparkenblirsporområdetgradvissmalereoppovermot
gamleSkarpsnostasjon.Påogmellomsporenebledetfunnetstortsettakkuratdesamme
artenesomøstforgangbroen.
PåbeggesiderstårdetimidlertidendeltreͲogbuskvegetasjon,medprimærtseljeogalm,
litthassel,askogspisslønn,samtenkeltesteder(opprinneligplantet)syrinogmyesibirlønn.
Langsetterdissekantenesomtildelsgikkiskjæringerikalkskifer,dukketdetmotøst
(henimotSkarpsno)ogsåoppenkeltetørrbakkeͲogskogsartersomlitthjorterot,kantkonvall,
liljekonvall,kransmynte,teiebær,brunrot,markjordbærogkratthumleblom,ogdetreførste
erkunfunnetherinnenundersøkelsesområdet.
EnplanteormehodebleogsåfunnetpåsydsidenlittvestforbroenovertilFramnesparken,
ogpånordsidenavsporenevardetlittforvilletmoskuskattost.
Detvirkeliginteressanteplantefunnetinnensporområdetblegjortpånordsidenav
jernbanesporettimeterøstforSkarpsnoundergangen(ca.femtimeterøstforgamle
Skarpsnostasjon).Hervoksertostore,meterhøyeplanteravtråstjerne(NM95051,43112).
Timeterlengerøstvardetenbusksprikemispel,ogenfrøspredt,meterhøybuskavsibirlønn,
sikkertforvilletfragamleplantedebuskerpåbeggesideravsporeneca.femtimeterlenger
øst(NM95051,43112).Dessutenbleca.tiårsgamlefrøplanterfunnetiasfaltsprekkerpåden
forfalteperrongenpågamleSkarpsnostasjon.
Densjeldne,innførteartenstensvineblomvokserrettutenforundersøkelsesområdet,inedre
delavObservatorieTerrasse.Dertilblesomnevntetteksemplaravhybridenmellom
stensvineblomogklistersvineblomfunnetsydforjernbaneområdet,påFilipstad.Jeghar
Filipstad områderegulering - Vedlegg 6. Konsekvensutredningsrapporter. Side 461
lengelurtpåomdennestensvineblomstforekomstenopprinneligkankommefradette
jernbaneområdet,såplantenblesettspesieltgodtetter.Denbleoverhodetikkefunnet.
Denneplantenerlettåseiblomst,såfraværetertrolighøystreelt.Hellerikkeslektningen
boersvineblom,somregnessomenmulig«innvasjonsart»,blefunnet,hverkenherellerpå
Filipstad.Dette«negative»resultatetantyderklartatstensvineblomstforekomsteni
ObservatorieTerrasseharenintroduksjonshistorieuavhengigavjernbanen.IStorbritanniaer
detteenklassisk«jernbaneplante»,sommyekantakkejernbanenforsinraskespredningder
idesiste200år.
Somenoppsummeringbledetfunnetpåfallendelite«rart»pådetlukkedesporområdet.
Nestenaltervanligeplantersommankanforventeåfinnepåslikesteder.Deteneogviktige
unntaketerdenlilleforekomstenavtrådstjerne.Dertilerforekomsteneavhjorterotlitt
småmorsomme.DetteerenkalkkrevendetørrbakkeartsomiNorgeersjelden,ogbarefinnes
ietlitegeografiskområdeiogrundtOslo,mensomlokalttildelsersværtvanligiOsloog
Bærum.Denetablerersegogsålettpå«forstyrrede»områder,menherstoddenganske
naturlig.
8.Framnesparken(«Tinkern»)
FramnesparkenerenrektangulærparkpåSkillebekk,somstrekkersegfraMunkedamsveien
sydovertiljernbanen,ogavgrensesmotvestavskråningennedmotFramnesveien.Motøst
avgrensesdenavboliger.
Opprinneligvardetteløkken«NedreSkillebekk».JohnCollettkjøptedeni1852ogbyggeten
sommervillapåløkkeni1855.
DaDrammenbanenblebyggetomkringtiårseneredeltedenløkkenito.
Hovedbygningenblereveti1981etterenbrann,mensportnerboligenstårennå.
Områdetblei1978regulerttilspesialområdebevaring,ogsåi1993bleområdetregulerttil
friområde.
(OpplysningerfraOsloByleksikonogWikipedia)
Parkenrommerenrekkegamle,storetræravmangeforskjelligeslag,ogenrekke
buskbeplantninger.Deplantedetrærneerbådeslikesomerviltvoksende,somask,alm,
spisslønn,bøkogmangepark/allétrær,somhestekastanje,storlindogparklind,platanlønn.
Tomeruvanligeparktrær,kastanjeogWeicheltrefinnesogså.
Motnord,langsMunkedamsveien,vokserstoretræravask,hestekastanjeogspisslønn.Her
erogsåstoreogvelutvikledesyrinbusker,ognoensmåbuskeralm.
Motvest,mellomgangveienogskråningen,samtdelvisiskråningen,vokserstoretrærav
spisslønnogalm,askoghestekastanjesamtlittyngreogmindretræravstorlind,enganske
storselje,samtfleremindreasker.
Busksjiktetutgjøresavstorebuskersyrinogsjærsmin,oglittmindrebuskeravvinterliguster,
blankmispel,sprikemispel,bjarkøyspirea,brudespireaoggentspirea,praktgullbusk(mot
Filipstad områderegulering - Vedlegg 6. Konsekvensutredningsrapporter. Side 462
jernbanenisydvesthjørnet),snebær,hybridenmellomskogleddvedogtartarleddved(flere
buskerinordvestenden).
Fragangveiensøstside,mellomdenneogportnerboligen,erdetstoretræravalm,ask,
hestekastanjeogplatanlønn,ogenstorhengebjørkogensvenskasal.Dertilvokserflere
yngrealmeroghengebjørker,gullregnogflerebuskeralpegullregn,enbuskstennype,og
flerebuskersnebærogberberis.Mangestoresyriner,ennikkesyrinogmangebusker
vinterligusterogflerebuskerklaserosefinnesogsåidetteområdet.
Iparkenerdetenlekeplassmidtiogenbarnehagenærnordøsthjørnet.Sydforlekeplassen
erdettosmålystlunderpåhversideavstien.Lystlundenpåstiensøstsidebeståraven
gammeltrappoglittsønnenforstårdetetmonumentellerensøyle.Mellomtrappenog
søylenerdetmangeca.tremeterstyvedeparklinderienhalvsirkel,enhøyeresommereik,
ogsåstyvet,ogmotøstmangekraftigebuskervinterliguster.Lundeneromgittavsyrinpåde
flestesider.
Idenmotståendelundenpåstiensvestsidestårengruppepåca.tistyvedelinderiensirkel.I
detteområdetvokserogsåenblågran.Motparkensøstsideerdetinordmangebuskersyrin,
nikkesyrinogenplommebusk.Motgangveienerdetplantetvillvin,somogsåklatreroppover
mangeavtrestammene.
LittsydforportnerboligenståretenormttrestammetWeichseltre,hvermedtretykkevridde
stammer,minsttimeterhøye.Dettetreet,somsjeldenplantes,erkanskjeNorgeshøyeste.
Normalblirdenbarebuskformet.
Videresydoverlangsoghenimotøstsidenvokserstoreasketrær,hestekastanjer,spisslønnog
alm.Avbuskervokserforutensmåbuskeravalm,askogspisslønn,enbusksurkirsebærog
blankmispel,samtlittalperips.Langsgjerdetmotøsterdettettmedvillvinsomogsåklatreri
fleretrær.
Iparkenssydøsthjørnevoksertosværetrær,delsenkjempesvær,bredkronetbøkogdelset
storttostammetvalnøttre(NM95760,42705).
Parkenssydpartimotjernbanenharmangestorealmer,hestekastanjerogenstorparklind.
Motsydvest,nærgangbroenoverjernbanen,erdetenvakkerhengeask(kultivaravaskmed
hengendegrener)ogtostorehestekastanjer.Langsjernbanenvokserogsåendelsvære
spisslønner.
Ugressfloraeniparkenerikkespesieltrik.Deleravparkenergressplen,ogenannendeler
enasfaltstripe(gangveien).Derundervegetasjonenhaddefåttvoksemerfritt,vardetstore
bestanderavskvallerkål,brennesle,løkurtogkrypsoleieogellerspånoenstedermye
storborre,kratthumleblom,svaleurt,hundegress,tunrap,groblad,hundekjeks,taggsalat,
haredylle,åkertistelogsvinemelde.Detenestelittmerinteressanteugressetsomblefunnet,
vardøvnesle,medvakrehviteleppeblomster,menogsådenneerforholdvisvanligiOslo.
DetsomgjørFramnesparkeninteressant,eralledestore,gamletrærne,ogmangeulike
buskerogtrær.ValnøttreetogWeichseltreeterdetomestinteressanteinnslagene,beggeer
Filipstad områderegulering - Vedlegg 6. Konsekvensutredningsrapporter. Side 463
storeogvelutviklede,ogsjeldentplantet.Totaltbledetfunnet36forskjelligetrærogbusker,
altsåetanseligantallpåetsåliteområde.
Blågran
Hengebjørk
Valnøtt
Bøk Alperips
Blankmispel Bjarkøyspirea Gentspirea
Weichseltre Surkirsebær Klaserose
Alpegullregn Spisslønn
Storlind
Ask(inkluderthengeask)
Syrin Vinterliguster Snebær
Selje
Alm
Sommereik
Berberis
Sjærsmin
Sprikemispel
Brudespirea
Svenskasal
Plomme
Stennype
Gullregn
Platanlønn
Hestekastanje
Parklind
Praktgullbusk
Nikkesyrin
Villvin
Skogleddvedxtartarleddved
9. Littomadventivplanterogdynamikkeniugressvegetasjonen
Detundersøkteområdeterfullstendigomskaptavmenneskeligvirksomhet,beståendeav
sværeområdermed«urbanruderatmark»,medkaier,utfyllinger,asfaltflater,veierog
jernbaner.Detersværtlite«opprinnelig»naturigjen,ikkeengangtilnærmelsesvis.Det
nærmestemankommer,erstrandsonenlangsFrognerkilenoglittgjenståendeskiferområder
langsjernbanenøstforgamleSkarpsnostasjon.
Sommankunneforvente,erdeflesteplantenesomblefunnetpåhavneområdene,langs
kaieneoglangsFrognerstrandavanligeugress,samtenkeltetørrbakkearterogskogsplanter
somogsåharslåttsegnediområdet.
Påslikeområdermedhavnevirksomhet,jernbanerogannenferdseldukkerdetgjerneopp
plantersomkommerlangveisfra.Havneområder,jernbaner,møllerogitidligeretider
ballastplasserharoftetiltrukketsegbotanikeresoppmerksomhetdadetherkandukkeopp
planterfrautlandet.INorgeharspesieltToreOurengjortomfattendeundersøkelserpå
dettefeltet,ogskrevetenrekkeartikleromemnet.
HavneͲogjernbaneområder,somvårtundersøkelsesområdeerdominertav,harslikvært
innfallsportforenrekke«nye»arterinorskflora.Hvordandissenyankomnearteneoppfører
seg,ersværtvarierende,blantannetavhengigavhvoriverdendekommerfra.Planterfra
lignendeklimaområdersomiNorgeharstørresjanserforåetableresegennplantersom
stammerfraMiddelhavetellervarmtempererteområder,selvomunntakfinnes,for
eksempelboersvineblom.Grovtsettkandeinnførteartenedelesifiregrupper.
Filipstad områderegulering - Vedlegg 6. Konsekvensutredningsrapporter. Side 464
1. Deflestenykommerneharbareentilfeldiggjesteopptredenogblirbortelikerasktsom
dekommer.Ingenslikeblefunnetiundersøkelsesområdet.
2. Andreharetablertsegihavneområdeneellerinærheten,menikkevistnoenspesielle
ekspansjonstendenser.Slikeplantersomblefunnetnåerbartegressogperuskjellfrø.
3. Enkelteplanterharspreddsegmer,menerfortsattsjeldneogharbarefåstabile
forekomsterenkeltestederiNorgeoggjerneendeltilfeldige.Idennekategorikommer
silkebygg,takfaks(somimidlertiderindigennoenfåstederpåVestlandet),
kjempesennep,murtorskemunn(somogsådyrkesihagerogsomkanforvilleseg,
itilleggtilinnførteforekomster)ogtrådstjerne.
4. Endelopprinneligeinnførteplanterharspredtsegsåmyeatdeetterhverterblitt
vanligeidelerellerstoredeleravNorge.Slikeerforeksempelamerikamjølke,
tunbalderbrå,legestenkløver,hvitstenkløver,vinterkarseogvårpengeurt.Deerblitten
delavdenordinæreugressfloraen.Deflesteavdisseholdersegtilsterkt
menneskeskapte/påvirkedeugresshabitater,menamerikamjølke,vinterkarseog
vårpengeurtharogsåetablertseginoksånaturligevegetasjonstyper.
Havner,møller,jernbaneområderoglignendeharværtogerviktigesominnfallsområderfor
enstadigstrømavnyeplanter.Denandrehovedkildentilnykommereinorskflora,er
hagebruk(ogimindregradskogbruket)somhargittopphavtilenrekkehagerømlinger.
Deninnførtedelenavfloraenerderforblittstadigstørre.Deterenrekkeproblemerknyttet
tilhvormangeartervihariNorge,hvormangesomeropprinneligviltvoksende,hvormange
innførteartersomhardukketoppiNorgeoghvilkeavdissesomigjenharetablertseg.
ReidarElvenhariLid&Lid2005gjortetestimatoverdette.Floraenomfatter2880artersom
erregistrertiNorge.Avdisseer1313arterindigene(opprinneligviltvoksende,«heimlege»).
Innførtearterutgjør1567,altsåflereenndeindigene(henholdsvis46og54prosent).Mange
avdisseharværthelttilfeldigegjester(dukketoppogforsvunnetigjen,mangeerbare
funnetengang).Enbetydeligdelharfaktisketablertseg,nemlig693arter.Omtrent
halvpartenavdeinnførteartenehardermedklartåetablereseg(«blibufaste»),iallefallett
stediNorge.
Den«etablerte»(bufaste)floraeniNorge(indigeneoginnførtearter)blirdermedrundt2125
–2190arter.Følgeligutgjørinnførte,etablertearter35Ͳ37%avtotalantalletoverfloraeni
Norge,altsålittoverentredjedel.
Detteviseratden«menneskelige»betydningenforutviklingenogdynamikkenifloraener
blittstadigviktigere.
Innenundersøkelsesområdet,somprimærtbestårav«urbanruderatmark»medtypisk
ugressflora(bådeindigeneogintroduserte),inkludertenkeltetørrbakkearterogskogsarter
somogsåkangåinnpåslikeområder,erandeleninnførteogetablerteartersikkertbetydelig
høyere,kanskjeomkringhalvparten.Deterdermedikkebareområdetsfysiskestrukturog
Filipstad områderegulering - Vedlegg 6. Konsekvensutredningsrapporter. Side 465
omgivelsersomerblittdrastisktransformertavmenneskeligeinngrepogvirksomhet,men
ogsåselvefloraenogdenssammensetning.
Jegharselvstortsettikketattoppkompletteplantelister,hvoraltavtriviellearterertatt
med.Foråestimereforholdetindigeneversusintrodusertearteriområdetharjegtatt
utgangspunktiNINAstabelloverFilipstadvest(kai13),ogbruktangivelseneiLid&Lid2005
omartenerindigenellerikke.Fornoenartererdetteusikkert,menartersomeranførtsom
«kanskjeindigen»,eventueltismåområder,erherregnetsomindigene.
Artslistenbestårav58artertotalt,hvorav27regnessominnførteog31indigene.Deteraltså
ensvakovervektavindigenearter.
Detmådognevnes,atenkelteavdeinnførtearteneerslikesomkanhaværtiNorgeiflere
tusenår,somforeksempelgjertetaske,reinfann,åkertistel,haredylleogstivdylle.Hvisman
korrigererfordette,ogregnersominnførtedesomerkommetdesiste200år,bliandelen
betydeliglavere,ialt18arter,altsåomtrententredjedelavtotalen.Andelen«nykommere»i
havneområdetkanderforsettestilca.entredjedelavtotalfloraen,menbareensværtliten
delerdirekterelaterttilhavnevirksomheten.Deflesteavarteneerslikesomharvært
etablertlenge.Bartegress,kjempesennepogperuskjellfrøerimidlertidartersomermeget
havnerelaterteogdirekteinnførtpåFilipstad.
StoredeleravundersøkelsesområdetharforholdsomersværtlikedesomNINAstabell
dekker,sådettedelområdetburdegietganskerepresentativtbildeforhele
undersøkelsesområdet.
Deterforøvrigverdtåpoengtereatnestenalledeintrodusertearteneiområdeterslike
somer«ufrivillig»ogtilfeldiginnførte,sværtfåharbasisihagebruket.Deterbare
kanadagullris,rynkerose,sprikemispel,sibiriris,parkslirekneoggravbergknappsomdirekte
ellerindirekteskyldeshagebruket.Nestenalledisseharfrasværtfåtalligepopulasjonertil
kunettenkeltindivid.Deterbarekanadagullrissomforekommerietnoestørreantall,men
ogsådenneersværtspredtiområdet.
Somdetfremgårerugressfloraenersværtdynamisk,ognoenarterharogsåhattensterk
ekspansjonetter1990.Dettegjelderpastinakk,blymjølke,taggsalatoghestehamp.Disse
fantessomstoresjeldenheteriNorgeogsålengeførdennetid,menharhatten
eksplosjonsartetvekstdesistetyveårene.DetresistefantesikkeiDrammen(hvorjegbor)
før1990,meneridagvanligebyugressder,ogakkuratdetsammeerskjeddheltparalleltog
isammetidsromiOslo,menmeddenforskjellatdisseplantenehaddenoenfårforekomster
iOsloͲområdetsomklaresjeldenheter(pastinakkvardenvanligste).Idageralledissevanlige
byugress,ogvanligeinnenundersøkelsesområdet.
Av«naturlige»,viltvoksendeplanter,erdetbaretosomersjeldneellertemmeligsjeldne,
nemligåkerrødtoppoghjorterot.Deøvrigesjeldneplanteneeralleintrodusertearter
(adventivplanter).
Detteerikkenoeoverraskende,områdetsbeskaffenhettattibetraktning.Enkelteavdem–
isærbartegress–erdetvelverdtåtavarepåellertahensyntil.Avøvrigeandresjeldnearter
månevnesperuskjellfrøogkjempesennep.Bådeetableringenogatslikeplantertrives,er
Filipstad områderegulering - Vedlegg 6. Konsekvensutredningsrapporter. Side 466
imidlertidavhengigavhavnevirksomhetenogstoreområdermed«urbanbrakkmark»med
sparsomtvegetasjonsdekke,hvorkonkurransenmedviltvoksendearterikkeblirforstor.
Alledesjeldne,omtalteplanteneisistekapittelerderforikategorien«adventivplanter»,
medunntakavåkerrødtopp.
10.Etnaturhistoriskoglokalgeografiskperspektiv
DenfremdelesrelativtrikestrandfloraenlangsFrognerstrandaerensvakreminisensav
hvordanforholdenetroligvarfør.UtfragamlekartoverterrenginnenforFrognerkilen,var
floraentroligsværtlikmeddetmanfinnerlangsbuktensvestside,påBygdøy,hvordisse
områderstortsettfortsatterintakteogmedenrikflora,spesieltavkalkkrevendearter.
VestbreddenavFrognerkilenersidenomkring1850kjentsometavdeallerrikestebotaniske
områdeneiChristianiaogomegn,noesomheldigvisfortsattertilfelle,dadennedelenav
Bygdøyikkeernedbygget.Terrengetbestodtidligere,forutenavstrandlinjenogsmåbukter,
avkalkknauserogkoller.UtfraerfaringenepåBygdøyhusetdissetroligriketørrbakkeͲog
knausesamfunn,krattvegetasjon,småskogogkanskjeedelløvskog.Detvarflerebekkeri
området,blantannetSkillebekken.
Utover1800Ͳtalletekspandertebyen,ognyevillaområderbleanlagtpådestoreløkkene
somtidligerehaddeliggetovenforFrognerstranda.ByggingenavDrammensbanen,åpneti
1872,medførteatvillabebyggelsenbleavskåretfrastrandlinjen.
SelveutbyggingenavhavneområdetpåFilipstadskjøtfartfra1909,ogområdetfikki
hovedsaksinnåværendeformfraca.1930,menbygningsmassenoginfrastrukturenhar
variert.Etkartfra1917viserattopografienmyeminneromdagens,menfortsattmeden
storbuktmidtiområdet,somsenereerutfylt.Fraomkring1930varderfortransformasjonen
avnaturlandskapetgåttoverietnestenmenneskeskaptlandskap.
11.Oppsummeringogkonklusjon
Undersøkelsesområdeternestenisinhelhetpregetav«sterkttransformertnatur»overtilet
totaltmenneskeskaptlandskap,dominertavhavnenoghavnerelatertevirksomheter,veier
ogjernbaneområder.BarelitttilnærmelsesvisopprinneligeområderlangsFrognerstrandaog
skiferknauserpåbeggesideravjernbanennærgamleSkarpsnostasjonfinnes.Dette
avspeilessterktifloraen.
Noesommåfremheves,eratdetidissemegetbynæreområdenefortsattforekommeren
heldelstrandplanter–somstrandrug,tangmelde,strandsmelle,strandstenkløver,
strandkjeks,strandvortemelkogstrandstjerne.AlledisseforekommerlangsFrognerkilen,fra
SkarpsnonestennedtilHjortnesterminalen,menflereavdemogsålangskaifrontenpå
Filipstad.
LangsskiferknauseneoglangsjernbanennærgamleSkarpsnostasjonfinnesfortsatt
tørrbakkeogskogsartersomhjorterot,liljekonvall,trollbærognoenandre.Antalleter
imidlertidlite.
Filipstad områderegulering - Vedlegg 6. Konsekvensutredningsrapporter. Side 467
Hovedtyngdenavplantelivetiundersøkelsesområdeterugressartersomtrivespåsterkt
menneskeskapteogforstyrredesteder,sammenmedenkeltetørrbakkeogskogsartersom
ogsåkantilpassesegslikeområder.Deallerflesteugresseneerhøystordinæreogtrivielle
artersomkandannestorebestander,gjerneiblandingellerstundommerimonokulturer.Da
storeflatererasfaltert,ernoenstedernestenutenplanteliv.
Ugressfloraenbeståravenblandingavopprinneligearterogslikesomharkommetinntil
Norgemedkulturen,menblittvanlige.
Enkeltesjeldnetilsværtsjeldnearterbleogsåfunnet.Innenundersøkelsesområdeterdet
primærtdissesomharinteresse,daflereavdemer«eksklusivebotaniskegodbiter».
DetmestinteressantefunneterbartegresspåFilipstadkaia,somtidligereharværtfunnet
helttilfeldigiNorge,mensomherblefunnetoveretstørreområde,istormengdeogtrolig
selvreproduserendeogstabil,noesomerførstegangiNorge.Andreinnførteartersomsynes
åhanoenlundestabileforekomsterpåFilipstaderperuskjellfrø,kjempesennep,takfaks,
silkebyggogsvartsøtvier.Alledisse,medunntakavsilkebygg,bleogsåfunnetavNINAi
2010.Dadetbareblefunnetetparplanteravsilkebygg,kandetgodtværeenetableringav
året.LangsFrognerstrandabledetfunnetmurtorskemunnoglittøstforgamleSkarpsno
stasjontrådstjerne.Enenkeltplanteavdensværtsjeldnehybridenmellomklistersvineblom
ogdeninnførteartenstensvineblombleogsåfunnet.Hybridenerettårigogsteriloger
dermedhelttilfeldig.Stensvineblombleikkefunnetiområdet,menvokserrettnordenfor,et
stedpåSkillebekk.
Framnesparkenrepresentererogså«transformertnatur»,menpåenlangtmerpositivmåte.
Parkenhaddeetoverraskendehøytantallavbuskerogtrærpåsittbegrensedeområde–ialt
36–hvoravflereersjeldenplantet,nemligvalnøttogWeichseltre.Beggedissetrærneer
storeogflerstammede.Ogsåflerestoretrærforekommer,blantannetensværbredkronet
bøk.Undervegetasjonenerimidlertidtriviellogavunderordnetinteresse.
12.Nærmereomtaleavspesieltinteressanteplantefunn
Bartegress(Polypogonmonspeliensis)Detteerutentvildetmestinteressanteenkeltfunnet,
spesieltfordiforekomstenerstorogtroligheltetablert(årviss).Detteeretvakkertgress
medløs,littoppdeltkjevleformettopp.Alletidligerefunnharværthelttilfeldige:Oslo1882Ͳ
83,Hortenavfallsplass1997Ͳ98,TofteSødraCell2009Ͳ10,samtvedmølleriBergen1917,
Osterøy1927ogSkaunmøllei1927(Lid&Lid2005,supplertmedegnefunniTofte).
VedundersøkelseavherbariearkfordegamleforekomsteneiOsloi1882Ͳ83ertobareangitt
«påballastvedChristiania»utennoennærmerestedsangivelse,mendettredjearketer
angitttil«Grønlienpåballast».Detervelikkeusannsynligatogsådetoandrefunneneer
derifra.Bartegresseregentligenvarmekjær,vesteuropeiskstrandplantemedforekomster
nordøsttildenbritiskekanal.Nordogøstfordenneerdentilfeldiginnført,noedenogsåeri
denordiskeland.Alledisseforekomsteneertroligbaretilfeldigeogheltflyktige.
ForekomstenepåFilipstadkaiasynesaltsååværeienannenkategorivedatgressetvirker
heltetablertder.Detteharsværtstorinteresse,ogforekomstenbørfølgesoppårvisst
fremoveroghelstsikres.Determuligatdensværtsjønærebeliggenheten,kombinertmedat
Filipstad områderegulering - Vedlegg 6. Konsekvensutredningsrapporter. Side 468
asfaltflateneogkransporetmagasinerervarmeskaperetgunstigmikroklimasomgjørat
dennevarmekjæreogtrolignoksåfrostømfientligeplantenklarersegogtrivesiområdet.Så
vidtjegvetliggerdetinneiplaneneforutviklingavFilipstadområdetatselveFilipstadkaia
medkranerogkransporskalbevaressomhistoriskeogtekniskekulturminner.Hvisdette
skjer,skulledetikkeværenoenfareforforekomsten.Denneforekomstenbøri
utbygningsplanenebevaresogsikres,hvisdenerstabil.Avallesjeldneplanteri
undersøkelsesområdeterdetdennesombørhartoppͲprioriteringisåmåte.
Takfaks(Bromustectorum)
Detteeretettårig,lavtgresssomblomstrertidlig,imaiogjuni.Stengelenogbladeneer
lodne,ogsmåakseneharlangesnerpsomgirgressetetkarakteristiskutseende.Troliger
artenindigen(viltvoksende)pånoefåstederiindrefjordstrøkpåVestlandetiHordalandog
SognogFjordanehvordenvokserpåberghyller,sauehellereogtorvtak.Ellerserdeninnført
ogenkeltestederetablertlangskystenfraHvalerrundtOslofjordenognordtilBrønnøyog
Vegaogetparstrøfunnlengernord.DenharspesieltetablertsegimangeavSørlandsbyene.
IOsloͲområdeterdetstoreogstabileforekomsterblantannetpåVippetangenogfra
OrmsundkaiasydovertilvisͲaͲvisPadda.Plantenertattmedidennorskerødlistensom
sterkttruet.Rødlistevurderingengjelderåpenbartdeindigeneforekomstene,ikkede
innførte.Allikevelbørmanogsåprøveåtavarepådisse.Sominnførtplantesynesdenfor
øvrigåværeienvissekspansjon,bådeiOsloogandresteder.
Silkebygg(Hordiumjubatum)
Detteerenslektningavdedyrkedebyggartene,mendenerflerårigogetlangtmerelegant
gress.Toppenermyk,ogsmåakseneharlangesprikendesnerp,ogheletoppenserutsomen
mykpensel.ArtenstammerfraNordͲØstAsiaogNordͲAmerika,menersidenlengeinnført
ogmangestederetablertiNorge,primærtpåØstlandet.SpesieltiØvreͲGulbrandsdalmed
sidedalerhardenslåttsegtilpåtørrbakkerogtorvtak.DenerogsåganskestabiliOslo,for
eksempelpåGrønlandogharstorebestanderpåveiͲogbryggekanterfraGrønliatilkrysset
tilSjursøya.EtparindividerblefunnetlittøstforJoh.JohansenbyggetpåFilipstad.Artener
ikkeetablertpåsammemåteidevestligedeleneavOslo.Detkantenkesatdetermerav
denpåFilipstad,daartenerlettåoversesåsentpååret.
Trådstjerne(Stenactisannua)
Detteerendekorativhøyvokstkurvplantemedvakrekurvermedsmalerandkroner.Tiltross
fordetlatinskenavnet,annuabetyrettårig,erplantennormalttoårigtilkortlevdflerårig.
Artenbrukesstundomsomhageplante,ogkanforvilleseg,menharogsåendelintroduserte
forekomster.INorgeerdenbarefunnetiOslo,Bærum,Asker,Drammen,Hortenog
Kristiansand.PlantenstammerfraNordͲAmerikahvordetfinnesflereulikeunderarter.
ForekomstenvedjernbanesporetlittøstforgamleSkarpsnostasjonskyldestroliginnførsel
medjernbanen.IOslofinnesdenogsåpåGrønlikaia,hvordenharholdtsegiflereår.I
Drammenkjennerjegtilenforekomsthvorjegfantdeni1967,oghvordenharværthelt
stabilsiden,sistsetti2011.Detteindikereratenkelteavforekomstenekanholdesegsvært
lenge.
Filipstad områderegulering - Vedlegg 6. Konsekvensutredningsrapporter. Side 469
Peruskjellfrø(Galinsogaparviflora)
Detteerenettårigkurvplantemedsværtsmåkurver.PlantenstammerfraSydͲAmerika,men
spredtesegaltforflereårhundrersidentilEuropa,hvordenbleetvanligogtildelsplagsomt
ugress.INorgeerdenkjentfra1830,ogerspredtfraFredrikstadogRådeinntilOsloog
vestovertilStavangertrakten,samtmednoenstrøfunnutenfordetteområdet.Plantener
fortsattsjeldeniNorgeogtroligitilbakegangoghaddeetstørreutbredelsesområde
tidligere.ArtenharfortsattenkelteetablerteforekomsterinoenkystbyerogiOslo.IOslo
synesdenåværestabiliFilipstadområdetogpåGeitmya.Peruskjellfrøharennærslektningi
nesleskjellfrø,somogsåstammerfraSydͲAmerika.DenerkjentiNorgefra1900,oghar
omtrentsammeutbredelsesarealsomperuskjellfrø,menerbetydeligvanligere,selvomogså
denersjelden.Denblemerkelignokikkefunnetinnenundersøkelsesområdet,selvomden
harstoreogårvisseforekomsterlikeutenfor,blantannetpåVikaoglangsBygdøyAllé.Den
bleimidlertidfunnetavAndersOfteniundersøkelsesområdeti2010.
Kjempesennep(Sisymbriumaltissimum)
Detteerenhøyvokst,sterktgrenetkorsblomstmedguleblomster.Deøvrebladenehar
linjeformedebladfinner,mensdenedrebladeneharbrederefliker.Plantenharlangeskulper
påkorteskaft.DetteereninnførtartsomerkjentfraHvalerogMoss,inntilOslooglangs
kystentilBergensͲtraktenognoenstrøfunnlengernord.Deflesteforekomsteneertilfeldige,
mendenerstabiliallefalliLarvikogMossogtidligereijernbaneområdetpåLoengaiOslo.
Pådetsistestedetholdtdensegtilca.år2000,mensidensenereåhaforsvunnet.
Forekomstenpå«Vorta»erderforinteressant,ogdenmåiallefallhaværtderitoår,da
AndersOftenfantdensammestedi2010.Dettetyderpåatdenneforekomstenkanskjeer
stabil.
Seljexkurvpil(Salixcapreaxviminalis)
Enlitenbuskavdennepilehybridenblefunnetpå«Vorta»påFilipstad.Seljeerviltvoksendei
Norge,menkurvpilerinnførtogmangestederforvillet.Ogsåhybrideneroftedyrket,men
denkanogsåmangestederoppståspontantderforeldreartenevoksersammen.Buskenpå
«Vorta»erganskesikkertikkeplantet.Deterimidlertidetmysteriumhvordandener
kommetdit,dadetsåvidtjegvetikkeerkjentplantetellerforvilletkurvpiliområdet.De
nærmestekurvpilbuskenejegvetom,erenplantetforekomstutenforOperaen.Hvordan
dennehybridenharkommertilFilipstaderdermedhøystuklart.
Murtorskemunn(Cymbalariamuralis)
Detteerenkrypendeplantemedsmåeføylignendebladogblekrødkrone.Blomsteneserut
somenminiatyrutgaveavlintorskemunn,somerennærslektning.Plantenerdelvisinnført
medballastogdelvisforvilletfrahager,ognaturalisertpåmurogstundomiberg.Denhar
spredtefunnlangskystentilBergensͲtrakten,ogstrøfunnlengernord.Murtorskemunner
isæretablertiSørlandsbyene,menerlangtsjeldnereutenfordetteområdet.IOsloerdet
barenoenfåfunn.DenblefunnetflerestedermellomstenerlangsFrognerkilen.
Filipstad områderegulering - Vedlegg 6. Konsekvensutredningsrapporter. Side 470
Klistersvineblomxstensvineblom(Seneciovicosusxsqualidus)
DetblekunfunnetenenkeltplanteavdennehybridenpåFilipstadområdet.Klistersvineblom
eretvanligugressmedsmågulekurverogkjertelhåret,klissetstengel.Mensstensvineblom
erenmegetsjelden,introdusertartmedstorevakregulekurver.Denharbarenoenfå
stabileforekomsteriNorge,iOsloblantannetpåNakholmenognedredeleravObservatorie
Terrasselikenordforundersøkelsesområdet.Hybridenblefunnetilagmedklistersvineblom,
menikkestensvineblom.Dahybridenersterilogettårig,hardenantageligbareenhelt
flyktigopptredenher.HybridenermegetsjeldeniNorge,mensynesådanneslettder
foreldreartenemøtes.
Engrødtopp(Odontitesvernussspserotinus)
Detteerenettårighalvsnyltendeplantesomassimilerer,menellershentermyeavsin
næringvedåparasitterepårøtteneavandreplanter.Detteerenartsomprimærtvokserpå
Østlandet,påenger,veikanter,forstyrretgrunnogstundompåstrandkanter.Artenerganske
sjelden,ogtroligisvaktilbakegang.Innenundersøkelsesområdetvoksernoenfåplanterpå
strandennedenforSkarpsnobåtforeningshus.
Enviktigplantesomikkeblegjenfunnet:
Brokkurt(Herniariaglabra)
Detteerenkrypende,uanseligartmedsværtsmåblomster.PlanteneriNorgetroligbare
innført,menharenkeltestederetablertsegpåSydøstͲlandet.Denerviltvoksendeidelerav
SverigeogiDanmark.EtindividavdenneartenblefunnetavAndersOftenpåHjortneskaiai
2010,menikkegjenfunneti2011.Detertemmeligsikkertatplantenfaktiskerborteogikke
bareoversett,dajegbefarteområdetsammenmedAndersOftensomvisstenøyaktighvor
plantenstod.Detkanimidlertidtenkesatartenharenlitenfrøbankiområdetslikatdenkan
dukkeoppigjen.
22