1. No category

Filipstad områderegulering - Vedlegg 6. Konsekvensutredningsrapporter. Side 311
Rapport fra maritim arkeologisk befaring av sjøområdene ved Filipstad,
Oslo havn, med vurdering av kulturminner under vann.
Norsk Sjøfartsmuseum 2006 sak 145. Maritimarkeologisk rapport, Filipstad. Dag Nævestad
side 1
Filipstad områderegulering - Vedlegg 6. Konsekvensutredningsrapporter. Side 312
Innhold
Sammendrag …………………………………………………… 3
Historisk bakgrunn……………………………………………… 3
Filipstadområdet, historie i fotografier, 1890-1960…………….. 9
Dagens situasjon på Filipstad…………………………………… 11
Maritimarkeologiske befaringer med ROV……………………... 14
Sonarbilder av registrerte objekter/posisjoner…………………... 16
Videoklipp, og stillbilder fra registreringene…………………… 19
Maritimarkeologiske dykkerundersøkelse av utvalgte objekter.... 26
Konklusjon …………………………………………………….... 27
Kilder……………………………………………………………..29
Flyfoto av Filipstadkaia, 1951, med ca. 30 fritidsfiskere med bambus-stenger langs kaikanten.
Foto: Oslo Byarkiv, A20027Uf0001-045 (Widerøes Flyveselskap /Romnæs)
Forsiden: Utsnitt av Wegeners kart over Christiania, 1774., linjekart over ROV befaring 2006
Norsk Sjøfartsmuseum 2006 sak 145. Maritimarkeologisk rapport, Filipstad. Dag Nævestad
side 2
Filipstad områderegulering - Vedlegg 6. Konsekvensutredningsrapporter. Side 313
Sammendrag
Befaringen ved Filipstad er gjort på oppdrag av Filipstad A/S, som representerer eierne; Oslo
Havn KS og Jernbaneverket, i forbindelse med reguleringsplan for området, inklusiv
sjøarealer med planlagte flytende betongkonstruksjoner og forankringer for disse; og videre
planlagt utvidelse av havn for fergetrafikk, med molo. Deler av forurenset havnebunnen i
området er planlagt dekket med rene masser for å hindre spredning av miljøgifter. En del
historiske kilder, og bakgrunnsmateriale er gjennomgått for å belyse områdets kulturhistoriske
utvikling og særtrekk. Befaringene er gjennomført ved registrering av vrak og andre objekter
på sjøbunnen med ROV, fjernstyrt undervannsfarkost, og nærmere undersøkelse av utvalgte
objekter med dykkere. Det ble registrert en rekke gjenstander på bunnen, bl.a. to større
skipsvrak og to mindre farkoster. Nærmere dykkerundersøkelser viste imidlertid at ingen av
objektene med sikkerhet kan sies å inneha en slik alder, eller signifikans, at de dekkes av
kulturminneloven. . Man gjør for øvrig oppmerksom på at det under de store utfyllingene,
både i Filipstadbukta og i Hjortnesbukta, sannsynligvis befinner seg vrak av eldre skip og
båter. Skipsvrak kan ikke fries gjennom plan, og det påligger tiltakshaver meldeplikt ved funn
av båter og skip, også på eldre, utfylte arealer.
Historisk bakgrunn.
Tidligere kystlinje i området har på 1700-tallet gått inne ved dagens Munkedamsvei, og
vestover omtrent der jernbanesporet ligger. Flere mindre brygger er tegnet inn på eldre kart.
Erfaringsmessig vil det også befinne seg utrangerte båter i nærheten av bryggeanleggene. Det
er således potensial for funn av farkoster på den gamle sjøbunnen under de utfylte arealene
som nå skal bebygges.
Fig. 1. Kart over ”De Gotschaldske Gruvers Circumferens” fra ca. 1750 viser vinterveiene over fjordisen
til Christiania. ”Indre Slæbevei” passerer Filipstadbukta. Kartet er orientert mot øst, nord ligger til
venstre i bildet. Det var ikke sjelden uhell, med tap av slede og last, på usikker is. I Mjøsa er det gjort
funn av last og mynter etter et slikt uhell.
Norsk Sjøfartsmuseum 2006 sak 145. Maritimarkeologisk rapport, Filipstad. Dag Nævestad
side 3
Filipstad områderegulering - Vedlegg 6. Konsekvensutredningsrapporter. Side 314
Vinterveien, ”Indre Slæbevei” vestover fra Christiania har delvis gått over de nå utfylte
arealene i Filipstadbukta. Vinterveien gikk fra Bjørvika, rundt Akershus, forbi Filipstad og inn
Frognerkilen. Videre gikk veien over Bestumkilen til Lysaker. (”Ytre Slæbevei” gikk fra byen
og til Slependen i Asker, der ”slepen”; veien over fjordisen, sluttet.)
Filipstad ble antagelig oppkalt etter apoteker Philip Moth, som eide en urtehage her, omkring
1650. I 1805 gikk eiendommen over i familien Heftyes eie. Rittmester Jørgen Heftye
oppførte den nåværende tårnvillaen, Munkedamsveien 62, tegnet av arkitekt G. A. Bull.
Lengre vest, på Hjortnes, fikk assessor Johan Hjort bevilling på en løkke på Bymarken i 1738.
Fra 1780 til 1825 var Hjortnes underlagt løkka Petersborg. Deretter ble den kjøpt av
kjøpmann Hans Eriksen.
Fig. 2. Utsnitt av kart over løkkene på Bymarka, med Filipstad- og Hjortnesbuktene. Kartet er tegnet av
elever ved Krigsskolen, omkring 1816. Til høyre i bildet stikker Tjuvholmen ut som en landfast halvøy.
Det er bryggeanlegg i Filipstadbukta, rett ut for Munkedammen. I dette området kan det forventes funn
av farkoster. Kart: Byantikvaren.
Sjøveis trafikk, som var førende når det gjaldt tung last, eller store volumer, har anløpt
løkkenes brygger. Hjortnes skifter rundt 1850 navn til Framnes, da Johan Collett kjøpte
løkken Nedre Skillebekk, og reiste en murvilla på odden. I forlengelse av Framnesveien kom
det i 1898 en fergebrygge for overfarten til Bygdøy, Framnesbrygga. Badefergen til de
kommunale badene på Hovedøya la også til her.
Norsk Sjøfartsmuseum 2006 sak 145. Maritimarkeologisk rapport, Filipstad. Dag Nævestad
side 4
Filipstad områderegulering - Vedlegg 6. Konsekvensutredningsrapporter. Side 315
Fig. 3. Utsikt fra Filipstad-området mot Akershus. Løkka Sommerfryd i forgr. Til høyre sees en liten
snipp av Filipstadbukta, og masta på en jakt som ligger oppunder land. Maleri av Ferdinand Gjøs, 1840.
Fig. 4. Utsnitt av kart over fiskeplasser i Oslofjorden, av kaptein Finne.(tekst klippet inn) Kartet anfører
godt fiske av ”Bergtorsk, Flyndre, smaa Makrell” i ”Dronningrenden” utenfor Filipstad. Ca. 1850.
Nasjonalbiblioteket, Kart nr. 1570
Norsk Sjøfartsmuseum 2006 sak 145. Maritimarkeologisk rapport, Filipstad. Dag Nævestad
side 5
Filipstad områderegulering - Vedlegg 6. Konsekvensutredningsrapporter. Side 316
Fig. 5. Utsnitt av Filipstadområdet fra I. W. Næsers kart over Christiania, 1861. Tre bryggeanlegg er
kommet til i Filipstadbukta, et mindre ved Tangen, og en langbrygge ut til Blindskjær. Ved Tjuvholmen
er det kommet et større anlegg ut i bukta; dette er kanskje badeanstalten for menn. Indre del av bukta
var da en ”grund og illeluktende Strand” pga. den kloakkførende Filipstadbekken. Buktas innerste del ble
derfor oppdemmet, og fylt ut i løpet av 1870-årene. Det var besluttet at Havnevesenet skulle få kailinjer
langs det oppfylte arealet, men først etter 1909 kom det fart i utbyggingen. Kart: Byantikvaren
Kartet på figur 5 viser den nye bygningen som Collett lot oppføre, og kalte Framnes.
Hjortnesbukta, innenfor Brannskjærene, er ennå ikke fylt igjen. Dette skjer i løpet av 1880årene. Eiendommen Hjortnes blir utparsellert til boligtomter i 1930-årene. Ved løkka Framnes
blir eiendommen delt i to ved anleggingen av Drammensbanen omkring 1870.
Kristianias gamle hestebad lå på Bergtangen, den fremstikkende tangen mot Brandskjærene,
også kalt Filipstadtangen. Her anla kommunen i 1900 et fribad for kvinner, og svømmelærer
Hasvold fikk i 1905 tillatelse til å oppføre et dame- og herrebadehus. Anlegget hadde et høyt
og flott stupetårn, og separate bassenger for hvert kjønn. Etter et havari i pålandsvær ble badet
flyttet til Brannskjærene. Havneutvidelse, og urent vann ble Hasvold bads skjebne. I 1920 ble
badet overtatt av studenterbadet Sølyst, som var blitt jaget fra Akershusstranda. 8 år senere
måtte badet nedlegges.
Løkken Filipstad ble i 1909 solgt til NSB for utvidelse av Vestbanestasjonen, og området for
skiftespor ble vesentlig utvidet. Senere ble det anlagt godsterminal og lokomotivstall, samt
kullager. Rittmester Heftyes tårnvilla ble bolig for NSBs generaldirektør.
Kaiutbyggingen i Filipstadbukta ødela badelivet, men en svømmestadion ble oppført i
begynnelsen av 1920-årene, revet i 1932, og nyoppført året etter. Anlegget ble stengt i 1940
da tyskerne lagret høyeksplosive granater der. Etter eksplosjonskatastrofen på Filipstad i 1943
sto bare stupetårnet tilbake.
Norsk Sjøfartsmuseum 2006 sak 145. Maritimarkeologisk rapport, Filipstad. Dag Nævestad
side 6
Filipstad områderegulering - Vedlegg 6. Konsekvensutredningsrapporter. Side 317
Figur 6. Utsnitt av kart over Kristiania fra 1900, ved Byens Opmaalingsvesen. Filipstadbrygga er etablert,
dog ikke i full lengde. Løkken Filipstad er fremdeles intakt, med sitt hageanlegg med spaserstier. Løkka
er nå imidlertid klemt inne mellom jernbanen og kaia. Hjortnesbukta er nesten gjenfylt ut til
Brannskjærene. Kart: Byantikvaren
Fig. 7. Utsnitt av kart over Christiania 1921, ”Byens Opmaalingsvesen”, 1 til 4 tusen. Utbyggingen av den
eldste Filipstadkaia skjedde mellom 1909 og 1927. Det er etablert nye kaiarealer sørøstover, og
Brannskjærene er nå landfast. Her etableres Brannskjærutstikkeren senere, 1922-34. NSBs sporområde
er utvidet, med godsstasjon, lokomotivremisse og kullager. Utvidelsen mot sørøst huser det arealkrevende
Kristiania Kommunale Brændselscentral, med store kull- og vedlagre. Kart: Byantikvaren
Norsk Sjøfartsmuseum 2006 sak 145. Maritimarkeologisk rapport, Filipstad. Dag Nævestad
side 7
Filipstad områderegulering - Vedlegg 6. Konsekvensutredningsrapporter. Side 318
Fig. 8. Utsnitt av havnekart 452 for Oslo, 1965, Sjøkartverket. Forlengelsen av Filipstadkaia mot sørvest,
Filipstadutstikkeren, ble gjennomført i perioden 1945-57. Nordenfor ligger Brannskjærutstikkeren,
kaianlegget mellom Hjortneskaiene og Filipstadutstikkeren, ble bygget over Brannskjærene i perioden
1922-34. Her lå tidligere et bananmodneri (tatt i bruk 1930) og et betongblanderi. Av Hjortneskaiene sto
Vestre Hjortneskai ferdig i 1959. Søndre Hjortneskai ble tatt i bruk i 1961, og gjenfylt i 1986.
Fig. 9. Utsnitt av sjøkart 452, fra 1994., Sjøkartverket. Bassenget mellom Filipstad- og
Brannskjærutstikkeren ble gjenfylt i 1988-89, og den såkalte ”Vorta” ble utfylt sørøstover i 1989-90.
Utfyllingen skjedde i regi av Statens Vegvesen Oslo og Havnevesenet, og har vært meget omstridt.
Norsk Sjøfartsmuseum 2006 sak 145. Maritimarkeologisk rapport, Filipstad. Dag Nævestad
side 8
Filipstad områderegulering - Vedlegg 6. Konsekvensutredningsrapporter. Side 319
Filipstadområdet, historie i fotografier, 1890-1960.
Fig.10. Filipstad sett fra Oscarshall. Til høyre badeanstalten på Brannskjærne. Hjortnesbukta er ikke fylt
ut. Foto av Axel Lindahl, ca. 1880-90. Norsk Folkemuseum, NFWL 0052*B
Fig. 11. Holmen Sjøbad ved Tjuvholmen i Filipstadbukta ble anlagt i 1869. Foto av Wilse, ca. 1914-18.
Foto: Norsk Folkemueseum NFWB12107b
Fig. 12. Båthavna nordøst for Kristiania Kommunale Brændselscentral., fotografert mot sørvest av Wilse
ca. 1914-18. Kullhaugene til Brændselscentralen i bakgrunnen. Se fig. 7 for kart over situasjonen.
Foto: Wilse, Norsk Folkemuseum: NFWB10868
Norsk Sjøfartsmuseum 2006 sak 145. Maritimarkeologisk rapport, Filipstad. Dag Nævestad
side 9
Filipstad områderegulering - Vedlegg 6. Konsekvensutredningsrapporter. Side 320
Fig. 13. Kristianias Kommunale Brændselscentral på Filipstad var et stort anlegg. Her sees kullhaugene,
med Bygdøylandet i bakgrunnen. Foto av Wilse, for Kristiania kommune, ca. 1914-18. Norsk
Folkemuseum: NFWB 10863
Fig. 14. Filipstadkaia med lagerskur. En av Wilh. Wilhelmsens båter ved kai. Foto mot sørvest, av Wilse
for Havnevesenet, 1939. Norsk Folkemuseum NFWB84431
Norsk Sjøfartsmuseum 2006 sak 145. Maritimarkeologisk rapport, Filipstad. Dag Nævestad
side 10
Filipstad områderegulering - Vedlegg 6. Konsekvensutredningsrapporter. Side 321
Fig. 15. Filipstad 1954. Utvidelsen av Filipstadutstikkeren er under arbeid (til v.). Schøyens bussverksted
er etablert (til h.). I midten: Brannskjærutstikkeren, og Hjortneskaia. Bassenget mellom disse fylles igjen i
1986. Foto: Oslo Byarkiv, A20027Uf0001-038 (Widerøes Flyveselskap / Helge Skappel )
Fig. 16. Flyfoto fra 1952. Brannskjærutstikkeren, med bananmodneriet til h., og beton-blanderiet .
Lekterne til v. kom bl.a. fra Storesand på Hurum med råvarer til betongen. I forgr. sees arbeidene med
Filipstadutstikkeren, som ikke er ferdigstilt. I bakgr. : Hjortneskaia, og innerst i vika Framnesbrygga,
med fergestedet. Foto: Oslo Byarkiv, A-20027Uf0001-040 (Widerøes Flyveselskap /Helge Skappel)
Dagens situasjon på Filipstad.
Store deler av kaifrontene i granitt er overbygget/overfylt ved de siste utbygginger. Ny
omdiskutert kaifront langs sørøstsiden er flyttet 25 meter ut, parallelt med den gamle. ”Vorta”
ble fylt ut sørøstover i 1989-90. Imidlertid er en del av de gamle kaifrontene i granitt synlige
fra sjøsiden. Dette gjelder deler av Vestre Hjortneskai, og nesten hele Brannskjærutstikkerens
fasade mot vest. Filipstadkaia, og Filipstadutstikkerens granittfasader er intakt, men gjemt bak
utfyllinger og nye kaifronter.
Norsk Sjøfartsmuseum 2006 sak 145. Maritimarkeologisk rapport, Filipstad. Dag Nævestad
side 11
Filipstad områderegulering - Vedlegg 6. Konsekvensutredningsrapporter. Side 322
Norsk Sjøfartsmuseum 2006 sak 145. Maritimarkeologisk rapport, Filipstad. Dag Nævestad
side 12
Filipstad områderegulering - Vedlegg 6. Konsekvensutredningsrapporter. Side 323
Fig. 19. Brannskjærutstikkeren har bevart sin opprinnelige granittfront mot vest. Nye fortøyningsFoto: Dag Nævestad 2006
anordninger for Kielfergen er plassert i sjøen vest for kaia.
Fig. 20. Detalj av Brannskjærutstikkerens granittkledning, sørvestre hjørne. Her sto det tidligere en liten
fyrlykt, med grønt lys. (Se sjøkartet, fig. 8.) Granittmuren fortsetter inn i bassenget dekket av
betonglokket til høyre i bildet.
Foto: Dag Nævestad 2006
De synlige delene av eksisterende eldre kaier, med høy kvalitet håndverk av granittarbeider,
bør bevares synlig for ettertiden; de gir område kulturhistorisk tidsdybde og koloritt, og
bidrar vesentlig til forståelse av kulturhistoriske sammenhenger i landskapet. Det er videre
mulig å gjenåpne bassenget mellom Brannskjær- og Filipstadutstikkeren.
Norsk Sjøfartsmuseum 2006 sak 145. Maritimarkeologisk rapport, Filipstad. Dag Nævestad
side 13
Filipstad områderegulering - Vedlegg 6. Konsekvensutredningsrapporter. Side 324
Maritimarkeologiske befaringer med ROV.
Befaringene med ROV ble foretatt av firmaet Sperre A/S, med deltagelse av maritim arkeolog
Dag Nævestad fra Norsk Sjøfartsmuseum. Befaringen foregikk i tidsrommet 31/8-1/9 2006.
Utdrag av rapport fra Sperre AS:
ROV survey rigg beskrivelse
2 mann, ROV operatør og 1 survey operatør, komplett ROV system, sonar og HPR
undervannsnavigasjon. DGPS og kompass fra operasjonsfartøy, Eiva kartsystem
Beskrivelse av rigg
Riggen benyttes når det er krav til kartlegging, trase og ferdigkontroll.
DGPS og gyro/kompass benyttes for geografisk posisjonering av operasjonsfartøy.
HPR undervannsnavigasjonssystemet gir ROV posisjon i forhold til fartøy. Fartøy og
HPR systemet kjøres mot hverandre og Eiva kartsystemet beregner og presenterer
ROV posisjonen i kartet. Denne posisjonen logges og kan presenters i posisjonslister
og plottinger.
Dokumentasjon
x Video opptak i DVD
x Original DVD blir levert til kunden. Sperre AS har ikke sikkerhetskopi
x ROV posisjon N E, Kp verdi osv. presenteres på videobilde sammen med
dybde, dato, klokke, retning, osv.
x Stillbilder på Jpeg format
x Sonar bilde, grafisk/digitalt bilde av område rundt ROV 1-100 m
x Stillbilder av sonar med målepunkt, nøyaktighet 0.1 m.
x HPR posisjonering gir xyz koordinater fra fartøy
x Eiva kartsystem, brukes til å legge inn trase på kart, vi kan sette ut punkt,
dokumentere ROV trase, logge koordinater på ROV, punkt kryssinger osv.
Rigg fartøy
Oslo Havnevesens båt, Mjølner
Oppdragsområde og forutsetninger for oppdrag
x Oppdrag 1 var å kartlegge havbunnen i et område utenfor Filipstad. Dette
området er påtenkt som fortøyningsområde for et flytende parkanlegg.
Hensikten var å avdekke om det ligger vrak eller andre gjenstander av kultur
historisk verdi på havbunnen.
x Oppdrag 2 var å kartlegge havbunnen i et område utenfor fergeterminalen til
Color Line på Hjortnes. Hensikten var å avdekke om det ligger båter, vrak
eller andre gjenstander i området for ny fergehavn/molo.
Konklusjon oppdrag 1, Filipstad
Område 1 utenfor Filipstad ble kjørt med en kombinasjon av video og sonar,
med linjeavstand på 20 meter og sonardekning på med radius 20 meter. Vi har
da fått et fullt sonarscan over hele området og med 100% overlapping.
Norsk Sjøfartsmuseum 2006 sak 145. Maritimarkeologisk rapport, Filipstad. Dag Nævestad
side 14
Filipstad områderegulering - Vedlegg 6. Konsekvensutredningsrapporter. Side 325
I område fant vi 4 vrak der det ene er vrak nr. 37 som er lokalisert tidligere.
Videre ble det lokalisert en del skrot, jernbjelker og en storsekk ”bigbag” med
ukjent innhold. Rundt ”vorta” på Filipstad ble det observert store mengder
asbest og betong som var dumpet der.
Konklusjon oppdrag 2., Hjortnes
Område 2 utenfor Hjortnes ble kjørt med en kombinasjon av video og sonar,
med linjeavstand på 20 meter og sonardekning på med radius 20 meter. Vi har
da fått et fullt sonarscan over hele området og med 100% overlapping.
I område fant vi ingen vrak, men to bilvrak av ukjent merke. Av andre
gjenstander ble det observert flere ballasthauger, en god del teglstein og noe
keramikk.
Kartutsnitt
Linjer:
Punkt:
Kjørelinje for ROV og begrensninger
Punkter og gjenstander.
Posisjoner
Alle posisjoner er i EUREF-89 UTM
Fig 21. Oversiktskart med søkegrid for maritimarkeologiske søk ved Filipstad.
Norsk Sjøfartsmuseum 2006 sak 145. Maritimarkeologisk rapport, Filipstad. Dag Nævestad
side 15
Filipstad områderegulering - Vedlegg 6. Konsekvensutredningsrapporter. Side 326
Fig. 22. Detaljkart over søkelinjer og funnlokaliteter, maritimarkeologisk registrering Filipstad, Oslo.
Sonarbilder av registrerte objekter/posisjoner.
Fig. 23. Sonarbilde av vrak av liten pram, ”Pram 1” ca. 12 fot.
Norsk Sjøfartsmuseum 2006 sak 145. Maritimarkeologisk rapport, Filipstad. Dag Nævestad
side 16
Filipstad områderegulering - Vedlegg 6. Konsekvensutredningsrapporter. Side 327
Fig. 24. Sonarbilde av ”Pram 2”, vrak av en mindre jolle, ca. 12 fot.
Fig. 25. Sonarbilde av en stor lekter av stål, ca. 24m lang, delvis begravet
i sedimentene.
Norsk Sjøfartsmuseum 2006 sak 145. Maritimarkeologisk rapport, Filipstad. Dag Nævestad
side 17
Filipstad områderegulering - Vedlegg 6. Konsekvensutredningsrapporter. Side 328
Fig. 26. Sonarbilde av større trevrak, over 20m langt, nesten begravet i sedimentene.
Vraket har fått betegnelsen ”vrak 37”. Det ligger øst av Filipstadkaia, på 17 til 18m dyp.
Vraket opptrer kun med den ene rekka over sedimentene, og lar seg følge i en lengde av
22m før den forsvinner inn i bunnen. På sonarbildet sees spanterekken, og den soniske
”skyggen” av vraket omtrent fra senter og opp mot klokken 11 på skjermen. Spantene
har en hvit/rosa signatur på bildet.
Fig. 27. Sperre AS. Oppsett for kjøring av ROV med sonar, video, og fortløpende GPS
posisjonering av undervannsfarkosten, via hydroakustisk posisjonsreferanse (HPR).
Foto: Dag Nævestad 2006
Norsk Sjøfartsmuseum 2006 sak 145. Maritimarkeologisk rapport, Filipstad. Dag Nævestad
side 18
Filipstad områderegulering - Vedlegg 6. Konsekvensutredningsrapporter. Side 329
Videoklipp, og stillbilder fra registreringene.
Alle påtruffede objekter ble dokumentert med video, med GPS posisjon og dybde oppgitt på
skjermen. Fra dette materialet er det klippet en del stillbilder, av enkelte vrak og andre
registrerte gjenstander.
Fig. 28. ”Vrak 37”. Spant og nedraste bordganger i skipssiden.
Fig. 29. ”Vrak 37” Spant og utfalt skipsside. Mulig oversagede spant.
Norsk Sjøfartsmuseum 2006 sak 145. Maritimarkeologisk rapport, Filipstad. Dag Nævestad
side 19
Filipstad områderegulering - Vedlegg 6. Konsekvensutredningsrapporter. Side 330
Fig. 30. Vrak av pram av Holmsbu-type. ”Pram 1” Akterenden (til v.) og styrbord side.
Fig. 31. Vrak av pram av Holmsbu-type. ”Pram 1” Styrbord side. Tofta midtskips til venstre.
Norsk Sjøfartsmuseum 2006 sak 145. Maritimarkeologisk rapport, Filipstad. Dag Nævestad
side 20
Filipstad områderegulering - Vedlegg 6. Konsekvensutredningsrapporter. Side 331
Fig. 32. Akterenden av ”pram 2”. Det dreier seg antagelig om en slepejolle. Avslitt tau henger i ringbolten.
Fig. 33. Baugen av ”Pram 2”, med stump av fortøyningstrosse/slepetau gjennom hull i halskluten forut.
Norsk Sjøfartsmuseum 2006 sak 145. Maritimarkeologisk rapport, Filipstad. Dag Nævestad
side 21
Filipstad områderegulering - Vedlegg 6. Konsekvensutredningsrapporter. Side 332
Fig. 34. Jernskrot, stålkonstruksjoner, H-bjelke.
Fig. 35. Løse båtdeler, bordganger.
Norsk Sjøfartsmuseum 2006 sak 145. Maritimarkeologisk rapport, Filipstad. Dag Nævestad
side 22
Filipstad områderegulering - Vedlegg 6. Konsekvensutredningsrapporter. Side 333
Fig. 36. Dumpet/mistet storsekk, ”bigbag” sør-sørvest for vorta, Filipstad. Ukjent innhold.
Fig. 37. Ballasthaug med bl.a. teglstein. Sørvest for Filipstad.
Norsk Sjøfartsmuseum 2006 sak 145. Maritimarkeologisk rapport, Filipstad. Dag Nævestad
side 23
Filipstad områderegulering - Vedlegg 6. Konsekvensutredningsrapporter. Side 334
Fig. 38. Flasker, ballaststein og teglstein vest for Hjortnes.
Fig. 39. Bil 1, vest for Hjortnes, dybde 11m.
Norsk Sjøfartsmuseum 2006 sak 145. Maritimarkeologisk rapport, Filipstad. Dag Nævestad
side 24
Filipstad områderegulering - Vedlegg 6. Konsekvensutredningsrapporter. Side 335
Fig. 40. Bil 2, vest for Hjortnes. Dybde: 9m
Fig. 41. Asbest og armert betong, dumpet på ”vorta”, Filipstad. Betydelige mengder. Dybde: 16m.
Posisjon: N 6642074.79 E 595756.68.
Norsk Sjøfartsmuseum 2006 sak 145. Maritimarkeologisk rapport, Filipstad. Dag Nævestad
side 25
Filipstad områderegulering - Vedlegg 6. Konsekvensutredningsrapporter. Side 336
Fig. 42. Mer asbest og armert betong, dumpet ved ”vorta”, Filipstad. Dybde: 15m.
Posisjon: N 6642077.02 E 595753.58 .
Maritimarkeologisk dykkerundersøkelser av utvalgte objekter.
En gjennomgang av ROV-registreringene førte til beslutning om å dykke på to posisjoner for
å evaluere funn; posisjonen for det store trevraket øst for Filipstad, og posisjonene for
ballasthauger vest for Hjortnes.
Første posisjon: Øst for Filipstadkaia; vrak av treskip. Sonarbildene viste en skipsside, med
skader, i en lengde av omkring 20m. Vraket ble identifisert av dykkeren på 17m dyp, og
oppmålt. Det er bløte, tydeligvis forurensede sedimenter på overflaten, og sikten reduseres
raskt til null ved dykkerarbeider. Det er liten bunnfauna. Over sedimentene lot vraket seg
identifisere i en lengde av 22m. Vraket har en spantavstand på 55 cm. Spantene er 18 X 18
cm. Skipsplankene i huden utvendig er 15,5 cm. brede, og 6 cm. tykke. Innvendig garnering
er kraftigere, her er bredden på bordene 23 cm., og tykkelsen 8 cm. Øvre del av skipssiden
later til å være skadet intensjonelt. Det virker som om spantene har vært saget av ca. 3-4
bordgangshøyder under relingen. Vraket kunne følges i en lengde av 22m.
Tolkning: Det skipstømmeret som stikker opp, later ikke til å være spesielt nedbrutt. Dette
kan sammenheng med forurensning, eller at vraket i senere tid er blitt delvis avdekket av
propellstrøm, eller at vraket ikke har høy alder. En totalvurdering av vrakrestene konkluderer
at det sannsynligvis dreier seg om en føringslekter for bulklast, som stein/tømmer eller
liknende. Farkosten har kraftig innvendig garnering som tilsier dette. Når det gjelder datering,
er dette mer usikkert, men fartøyet er neppe over 100 år, og kommer således ikke inn under
Norsk Sjøfartsmuseum 2006 sak 145. Maritimarkeologisk rapport, Filipstad. Dag Nævestad
side 26
Filipstad områderegulering - Vedlegg 6. Konsekvensutredningsrapporter. Side 337
kulturminnelovens § 14. Det er trolig en av lekterne til Kristiania Kommunes Brænselcentral
som ligger her, ikke langt unna de kaiarealer den har tjent ved.
Fig. 43. Lasteprammer og lektere ved Kristiania Kommunes Brændselscentral på Filipstad. Det er trolig
en lastepram av denne typen som er lokalisert utenfor kaia. Foto av Wilse for Kristiania Kommune, ca.
1914-18. Norsk Folkemuseum NFWB 10867.
Andre posisjon: Filipstad vest, observerte ballasthauger. ROV undersøkelsen avslørte
ballasthauger av stein, og kulturhistorisk materiale i form av bl.a. teglstein. Det ble dykket til
22m dyp. Det ble her observert flere felt med mindre forhøyninger på sjøbunnen. Ved
undersøkelse viste det seg at det befant seg stein under bunnsedimentene, og en del teglstein,
mur-rester, ildfast stein og takstein ca. 10 cm nede i sedimentet. Det ble tatt opp prøver av
dette funnmaterialet. Det ble ikke funnet farkoster eller treverk under steinansamlingene. Det
later til at dette er ballast fra fartøyer, som senere har fått et tilfang av tegl/bygningsrester. Det
ble ikke funnet eldre keramikk, eller annet daterbart materiale som skulle tilsi at det finnes
kulturhistorisk materiale eldre enn 100 år på lokaliteten.
Konklusjon
Norsk Sjøfartsmuseum har således ingen merknader til reguleringsplanen for Filipstad, når det
gjelder sjøområdene. Man gjør for øvrig oppmerksom på at det under de store utfyllingene,
både i Filipstadbukta og i Hjortnesbukta, sannsynligvis befinner seg vrak av eldre skip og
båter. Skipsvrak kan ikke fries gjennom plan, og det påligger tiltakshaver meldeplikt ved funn
av båter og skip, også på eldre, utfylte arealer.
Norsk Sjøfartsmuseum 2006 sak 145. Maritimarkeologisk rapport, Filipstad. Dag Nævestad
side 27
Filipstad områderegulering - Vedlegg 6. Konsekvensutredningsrapporter. Side 338
Fig 44. Filipstad fullt utbygget, 1958. Tre Wilhelmsen-båter ved kai. Foto: Oslo Byarkiv, A20027Uf0001035 (Widerøes Flyveselskap/A.Holm)
Fig. 45.Containerskipet ”Capella” av Limassol legger ut fra Filipstadkaia. Sept. 2006. Foto: Dag Nævestad
Norsk Sjøfartsmuseum 2006 sak 145. Maritimarkeologisk rapport, Filipstad. Dag Nævestad
side 28
Filipstad områderegulering - Vedlegg 6. Konsekvensutredningsrapporter. Side 339
Kilder:
Arkiver:
Byantikvaren (Kart, prospekter)
Byarkivet (Flyfotodatabasen, mm.)
Norsk Folkemuseum billedarkiv (foto)
Norsk Sjøfartsmuseums arkiv. (kart, foto)
Riksarkiver (kart)
Dag Nævestads fotoarkiv (foto Filipstad)
Litteratur
Kjelstadli, Knut 1990: ”Oslo bys historie. 4. Den delte byen” Oslo
Myhre, Jan Erik 1990: ”Oslo bys historie. 3. Hovedstaden Christiania” Oslo
Sprauten, Knut 1992: ”Oslo bys historie 2. Byen under festningen.” Oslo
Tvedt, Knut Are (red) 2000: ”Oslo Byleksikon” Kunnskapsforlaget. Oslo
Fig. 46. Holmen bad, Filipstadbukta. Foto: Wilse, Norsk Folkemuseum, NFWB 12107a
Norsk Sjøfartsmuseum 2006 sak 145. Maritimarkeologisk rapport, Filipstad. Dag Nævestad
side 29
Filipstad områderegulering - Vedlegg 6. Konsekvensutredningsrapporter. Side 340
Fig. 47. Kart over Kristianias havns kaier og moringer, 1882. Riksarkivet. Utsnitt. Planlagt kaianlegg på
Filipstad skissert over Brandskjærene. Ref.: havnedir-B VII-1 Riksarkivet
Norsk Sjøfartsmuseum 2006 sak 145. Maritimarkeologisk rapport, Filipstad. Dag Nævestad
side 30