Utdanning 15 2015

Min favorittlærer | 20 Læreren som vekket sanggleden
Fotoreportasje | 26 Skitt!
Reportasje | 22 Barnehagen gjorde ikke jobben Frisonen | 31 Håvmesteren
15
18. SEPTEMBER 2015
utdanningsnytt.no
Gratis skolelunsj
Redaksjonen
Knut Hovland
Ansvarlig redaktør
[email protected]
15
18. SEPTEMBER 2015
utdanningsnytt.no
Innhold
Harald F. Wollebæk
Sjef for nett, desk og layout
[email protected]
Paal Svendsen
Nettredaktør
[email protected]
Ylva Törngren
Deskjournalist
[email protected]
Sonja Holterman
Journalist
[email protected]
Jørgen Jelstad
Journalist
[email protected]
Kirsten Ropeid
Journalist
[email protected]
Marianne Ruud
Journalist
[email protected]
Kari Oliv Vedvik
Journalist
[email protected]
Inger Stenvoll
Presentasjonsjournalist
[email protected]
Tore Magne Gundersen
Presentasjonsjournalist
[email protected]
12
Hovedsaken:
MATBOKS ELLER VARM LUNSJ
Retten til et daglig gratis skolemåltid til alle elever er politisk omstridt og
derfor ikke innført i Norge. I Sverige ble en slik rett lovfestet for grunnskolen i 1997. Siden har ingen politikere der foreslått å kutte det ut.
Ståle Johnsen
Bokansvarlig/korrekturleser
[email protected]
Synnøve Maaø
Markedssjef
[email protected]
Randi Skaugrud
Markedskonsulent
[email protected]
Hilde Aalborg
Markedskonsulent
[email protected]
Carina Dyreng
Markedskonsulent
[email protected]
Sara Bjølverud
Markedskonsulent
[email protected]
Anita Ruud
Markedskonsulent
[email protected]
Henriette Myklebust Øye
Markedskonsulent
[email protected]
2 | UTDANNING nr. 15/18. september 2015
Frisonen
31
20
Hobbyen til Jostein Bærø Engdal har ført
ham og familien til blant annet Indonesia,
Malaysia, Colombia og Honduras.
Innhold
Aktuelt
4
Aktuelt navn
10
Hovedsaken
12
Kort og godt
18
Ut i verden
19
Min favorittlærer 20
Reportasje
22
Aktuelt
25
Fotoreportasje 26
Friminutt
30
Frisonen
31
Aktuelle bøker 32
Glimt
Innspill
Debatt
Kronikk
Stilling/kurs
Minneord
Lov og rett
Fra forbundet
33
34
40
46
50
51
55
56
Min favorittlærer
– Jeg kan ikke huske at vi pugget eller terpet. Jeg husker at vi stadig sang, sier
Heidi Gjermundsen Broch om sin tidligere lærer Sverre Trandem. Her ser vi de
to helt til venstre, under et julespill.
Utdanning på nettet
Leder
I Utdannings nettutgave finner du blant annet løpende nyhetsdekning og debatt, utgaver av
bladet i pdf-format og som eblad, samt informasjon om utgivelser: utdanningsnytt.no
UTDANNING
Utgitt av Utdanningsforbundet
Oahppolihttu
30
Besøksadresse
Utdanningsforbundet,
Hausmanns gate 17, Oslo
Telefon: 24 14 20 00
Postadresse
Postboks 9191 Grønland, 0134 Oslo
e-postadresse
[email protected]
Godkjent opplagstall
Per 1. halvår 2014: 150.241
issn: 1502-9778
Design
Itera Gazette
xx
Dette produktet er trykket etter svært
strenge miljøkrav. Det er svanemerket
og 100 % resirkulerbart.
Trykk:
Sörmlands Grafiska
www.sormlandsgrafiska.se
Fotoreportasje
Nylig fikk Hauger gård i Asker i Akershus besøk
av to andreklasser fra Lysaker skole i Bærum.
En elev får kjøre i trillebår, dyttet av Astrid
Linstad.
Abonnementsservice
Medlemmer av Utdanningsforbundet
melder adresseforandringer til
medlemsregisteret. E-postadresse:
[email protected]
Medlem av
Fagpressen
Utdanning redigeres etter
Redaktør-plakaten og Vær Varsomplakatens regler for god presseskikk.
Den som likevel føler seg urettmessig
rammet, oppfordres til å ta kontakt
med redaksjonen.
Pressens Faglige Utvalg, PFU,
behandler klager mot pressen. PFUs
adresse er Rådhusgt. 17, Pb 46 Sentrum,
0101 Oslo Telefon 22 40 50 40.
22
Forsidebildet
Elev Emil Taflin foreslår at
nordmenn kan betale litt mer
skatt, slik at også norske elever
kan nyte et gratis varmt skolemåltid i kantinen hver dag.
Foto: Erik M. Sundt
Barnehagebetaling i retten
Et foreldrepar nektet å betale for barnehagen.
De mente barnet deres ikke fikk det pedagogiske tilbudet de var forespeila. Tingretten holder med i det siste, men ikke i at foreldrene kan
holde betalingen tilbake.
Knut Hovland |
Ansvarlig redaktør
Politikere som
overdøver hverandre
Årets valg er overstått, men i skrivende stund vet vi ikke
hvordan det er gått i de mange kommunene og fylkeskommunene rundt om i landet. De siste meningsmålingene før
valget viste at det ville bli jevnt mange steder, ikke minst i
Oslo og Bergen. I hovedstaden har det vært borgerlig styre
i 18 år, i Bergen i 12 år. I Trondheim lå det an til fortsatt
rødgrønt styre, i Tromsø kunne det bli et skifte fra blått til
rødt, og i Stavanger pekte det i retning av fortsatt borgerlig
flertall. Det har vært en intens valgkamp med harde utfall
i ulike retninger, og saklighetsnivået har ikke alltid vært
det beste. I verste fall kan det ha påvirket valgdeltakelsen
i negativ retning.
I TV-debattene legges det opp til tøffe dueller og høy temperatur. Erna mot Jonas, Siv mot Audun og Torbjørn mot
Trond. Vi synes det er flott med tydelige standpunkter og
klar tale, men det er ikke bra når partiledere, statsråder
og andre toppolitikere står og skriker til hverandre og gjør
alt de kan for å avbryte hverandre midt i et resonnement.
I partilederdebatten på TV2 noen dager før valget var det
nesten umulig å få med seg hva de ulike politikerne egentlig
sa. Støynivået var rett og slett for høyt. I slike debatter er det
ingen vinnere, bare tapere.
Vi skal likevel ikke tegne bildet for dystert. Det har tross
alt vært flere gode debatter om sentrale temaer i løpet av
valgkampen. Skole har som vanlig vært et viktig tema, og
det ble blant annet løftet fram under Arendalsuka i første halvdel av august. Spørsmålet om lærertetthet har det
vært flere runder om. Til og med Høyre sier nå at dette har
betydning. Men det største regjeringspartiet vil ikke være
med på å fastsette en egen norm for lærertetthet. Det skal
kommunene selv få bestemme. Med den økonomiske situasjonen brorparten av de norske kommunene er i, vet vi
dessverre godt hvordan det ender.
En sak som har overskygget alt annet de siste ukene, er
alle flyktningene som strømmer til Europa – hver eneste
dag. Tidligere har Hellas, Italia og Spania merket det i størst
grad, nå må samtlige land stille opp. Ingen kan lenger stille
seg på sidelinjen. Folk over hele Europa ønsker å hjelpe til
så godt de kan, og det er både rørende og imponerende å
se hvor stort engasjementet er, også i Norge. Nå må både
lokale og sentrale myndigheter følge opp og legge til rette
for at små og store får det tilbudet de trenger og har krav
på. Barnehage og skole er noe av det mest grunnleggende,
i tillegg til bolig, mat og klær.
Leder Ragnhild Lied
1. nestleder Terje Skyvulstad
2. nestleder Steffen Handal
Sekretariatssjef Lars Erik Wærstad
3 | UTDANNING nr. 15/18. september 2015
Aktuelt
Fem yrkesfagutvalg skal gjøre utdannelsen mer arbeidslivsrettet
HÅP: Med utvalgene håper kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) å gjøre utdannelsene mer
relevante for arbeidslivet. – Vi vil dra inn bransjeforeninger og arbeidstakerorganisasjoner for å diskutere fagopplæringen de har sterkt eierskap til, sier han. ©NTB
Kosthold
– Elever bør få skolelunsj
Majoriteten av de 500 som har svart
på Utdannings rundspørring, mener
elevmåltidet bør være variert.
FOTO BO MATHISEN
Heldagsskolen
kan gjøre
skolemåltidet
viktigere
Etter at Danmark nylig innførte
heldagsskole inkludert 45
minutter fysisk aktivitet, er
skolemat på nytt blitt et hett
politisk tema der.
En rundspørring Utdanning har gjort blant sine lesere viser at tre av fire
mener at elevene bør få skolelunsj hver dag.
TEKST Marianne Ruud | [email protected]
Bare 21 prosent mener at elevene
ikke bør få tilbud om et skolemåltid
hver dag. 3 prosent av de spurte svarer «vet ikke». 500 lesere har svart på
spørreundersøkelsen.
Majoriteten mener måltidet bør
være variert. 14 prosent vil at elevene
får tilbud om et varmt måltid daglig,
5 prosent foreslår brødmat og 3 prosent frukt og grønt. Samtidig svarer
72 prosent at måltidet bør bestå av en
kombinasjon av disse ingrediensene.
Halvparten vil ha
gratis skolemåltid
Halvparten av de spurte mener elevene bør få tilbud om et gratis skolemåltid hver dag. 39 prosent foreslår at
elevene betaler en egenandel.
4 | UTDANNING nr. 15/18. september 2015
De som har svart er ikke interessert i oppgaven å tilberede lunsj til
elevene. Bare 0,3 prosent svarer at
de kunne tenke seg denne oppgaven.
11 prosent mener imidlertid at elevene bør kunne bidra til å lage skolemåltidet. Hele 75 prosent mener at
måltidet bør tilberedes av kantinepersonale.
Myndighetene krever at elevene skal ha minimum 20 minutters
lunsjpause. Majoriteten av de som
svarer, mener 20 minutter er for lite.
49 prosent mener 30 minutter er nok.
39 prosent mener at 45 minutter holder. Bare 9 prosent synes 20 minutter
er passe. Tre prosent synes at lunsjen
bør vare mer enn 45 minutter.
94 prosent mener måltidet
er viktig for læringen
Lunsjen er det
viktigste måltidet
Når leserne blir spurt om de mener
skolemåltidet er viktig for barnas
læring, svarer 94 prosent bekreftende.
44 prosent mener måltidet er svært
viktig, 37 prosent viktig og 13 prosent
litt viktig. Bare 5 prosent svarer at
måltidet ikke er viktig for læringen.
På spørsmål om hvilket måltid som er
viktigst å få, svarer 73 prosent at lunsjen er viktigst. 21 prosent svarer at
de synes en skolefrokost er viktigst.
>Les mer om skolemat på side 12–17.
I en fersk undersøkelse blant
elever på 8. trinn svarer 75 prosent at de føler seg sultne i løpet
av dagen. 93 prosent føler seg
trøtte. Undersøkelsen er gjennomført av Kosmos, Nationalt
Videncenter for Kost, Motion og
Sundhed under University College
Syddanmark. «Skolereformen har
dessverre ikke medført økt fokus
på skolemat,» skriver videncenterchef Børge Koch i Kosmos i
Folkeskolen.
For øyeblikket pågår det en
politisk debatt om heldagsskolen
også i Norge. SV vil gjerne innføre
heldagsskole, men i Arbeiderpartiet er det skepsis. Høyre og
Fremskrittspartiet sier et klart
nei til heldagsskole og også
Utdanningsforbundet er imot.
Venstre har skiftet syn og støtter
nå heldagsskole, men Kristelig
Folkeparti er imot.
Både i Danmark og Norge er det
fortsatt mest vanlig at elevene i
grunnskolen har med matpakke.
13 millioner barn i Midtøsten får ikke mulighet til skolegang
Oslo Høyre vil ha 1140 flere undervisningstimer
ANGREP: Konfliktene i Midtøsten har fratatt over 13 millioner barn skolegangen, viser en ny FN-rapport. Flere enn 8850 skoler er gjort ubrukelige,
ifølge Unicef. I 2014 dokumenterte Unicef 214 angrep mot skoler i Syria,
Irak, Libya, Sudan, Jemen og Palestina. ©NTB
MER FAG: Høyre vil at Oslo-elevene gjennom hele grunnskolen skal ha tre
timer ekstra i uken; en i matematikk, en i norsk og en i fysisk aktivitet, ifølge
Aftenposten, som har regnet ut at dette blir 1140 ekstra undervisningstimer
i grunnskolen.
Tilsyn
Marihøna
gårds- og
friluftsbarnehage
Privat barnehage med
fire avdelinger.
Bruker elementer fra
Montessori-pedagogikken, der «barnet skal
respekteres og lære
seg å respektere sin
omverden».
Arbeidsavtalene er
bare ett av fire forhold
der Arbeidstilsynet har
gitt barnehagen varsel
om tvangsmulkt.
Driver og bruker eget
fjøs i det pedagogiske
arbeidet.
ILL.FOTO KJERSTI MOSBAKK
Avtalemangler ga mulkt
Arbeidstilsynet har varsla Marihøna Montessori barnehage i
Ringsaker i Hedmark om tvangsmulkt på grunn av mangelfulle
arbeidsavtaler.
TEKST Kirsten Ropeid | [email protected]
Arbeidsavtalene er bare ett av fire forhold der
Arbeidstilsynet har gitt barnehagen varsel om
tvangsmulkt.
Ifølge arbeidsmiljøloven skal det inngås skriftlig
arbeidsavtale i alle arbeidsforhold. Arbeidsavtalen
skal inneholde opplysninger om forhold av vesentlig betydning i arbeidsforholdet, men dette var ikke
på stell ved Arbeidstilsynets tilsyn i barnehagen 15.
mars i år. I tilbakemeldinga fra barnehagen 17. juni
var noe retta opp, men ikke alt.
Helse, miljø og sikkerhet ikke
tilfredsstillende
Situasjonen var heller ikke tilfredsstillende når
det gjaldt helse, miljø og sikkerhet. Den påbegynte
kartleggings- og risikoanalysen av arbeidsmiljøet
var mangelfull, og verneombud hadde ikke vært
involvert.
«Kartleggingen må som et minimum inneholde
ergonomiske, psykososiale og organisatoriske for-
hold,» heter det blant annet. Arbeidstilsynet etterlyser også sammenheng mellom risikoanalysen og
handlingsplanen i barnehagen.
Diffuse tiltak
– Det framkommer svært få konkrete, tidfestede
tiltak i handlingsplanen, tiltaka er diffuse, og det
er uklart hvilke forbedringer de skal føre til, heter
det videre. I varselet om mulkt bemerker tilsynet
at barnehagen ikke har kontakta bedriftshelsetjenesten for å få retta opp disse feila, slik det tidligere var blitt enighet om. Også på andre områder
hadde ikke barnehagen involvert bedriftshelsetjenesten slik de var pålagt.
Tilsynet krever også en kartlegging og risikovurdering for arbeidsforholda i en lavvo som brukes
som base i barnehagen.
Barnehagen fikk meldinga om krava fra Arbeidstilsynet 25. juni, med frist til å rette opp til 8. juli.
På forespørsel fikk barnehagen utsatt fristen først
til 19. august, og så til 17. september.
– Uklart
– Det har vært uklart hvordan Arbeidstilsynet ville ha de reviderte arbeidsavtalene, sier styrer Mari Østby-Deglum
til Utdanning.
Spørsmålet var hvorfor ting ikke var på stell
da tilsynet kom.
– Hva med de pålegga som ikke dreier seg om
arbeidskontrakter?
– Tilsynet ville ha reviderte skjemaer, og det
får de. Det dreier seg om småting.
– Hvorfor har dette tatt så lang tid?
– Den første fristen vi fikk til å rette opp,
var midt i ferien. Men vi har jobba med dette, i
nær kontakt med tilsynet. Den nye fristen skal
vi holde. Jeg sitter og avslutter arbeidet med
arbeidsavtalene nå, sier Mari Østby-Deglum.
– Det er svært sjelden vi får høre at våre
pålegg er uklare. Vi kontrollerer jo bare at lovverket følges. Virksomhetene skal kjenne lovverket, sier tilsynsleder i Arbeidstilsynet, Rune
Svingen. Han avviser at tilsynet har vært uklart.
5 | UTDANNING nr. 15/18. september 2015
Aktuelt
Nå blir kostholdet til barn og unge undersøkt
DAGBOK: Fireåringer og elever på 4. og 8. trinn skal fylle ut en nettbasert kostdagbok i fire dager,
ifølge nettstedet til Fylkesmannen i Hordaland. Resultatene brukes til å videreutvikle ernæringspolitikken i Norge. Undersøkelsen Ungkost gjennomføres i løpet av 2015–2016.
Statistikk
Nesten hver tredje på
SVs lister var en lærer
Valgforsker Johannes Bergh tror den store andelen
av lærere og barnehagelærere på venstresidens lister
kan ha å gjøre med at partiene til venstre tradisjonelt
har forsvart offentlig sektor: – Partier på venstresiden tiltrekker seg ansatte i offentlig sektor, sier han.
Bergh mener også at valget av parti kan ha å gjøre
med sosialiseringsprosessen av lærerne i arbeidet:
– Generelt kommer lærere inn i et miljø hvor venstresiden står sterkere enn høyresiden, sier han.
6 | UTDANNING nr. 15/18. september 2015
– Men 7,8 prosent av Høyres kandidater, 4 prosent hos
Frp, 19 prosent hos Venstre og 18 prosent hos KrF er
ansatte i undervisningssektoren?
– Ja, og det tenker jeg er bra. Det ville vært dumt
hvis alle som skal ta seg av barna våre hadde de
samme tankene og det samme utgangspunktet,
sier Bergh.
– Ved å se på valglistene er ikke noen tvil om
at lærere er en gruppe som har stor innflytelse på
beslutninger som tas i norsk politikk, sier han.
Han fremhever det som et skandinavisk særpreg
og et gode at så å si alle yrkesgrupper er representert blant folkevalgte.
30
31
22,7
19
18,8 15,1
15
9,7
Fremskrittspartiet
0
Prosent
Høyre
5
Senterpartiet
10
Andre lister
15
Arbeiderpartiet
20
Kristelig Folkeparti
25
Én av svært få Frp-lærere
Bare 146 fra Fremskrittspartiet tilhørte undervisningssektoren i årets valg. En av disse er Sigrid
Bradley, 6.-kandidat på lista for Bærum Frp i
Akershus og lærer ved Snarøya skole.
– Det er merkelig at ikke flere lærere stiller til valg
for Frp. Frps politikk samsvarer i størst grad med
Norsk Lektorlags politikk, sier hun til Utdanning.
– Selv om vi gjennom vår profesjonsutøvelse tilstreber nøytralitet, påvirker jo politisk oppfatning
oss, sier Bradley. Hun mener det er uheldig for skolelevene at de ikke opplever et bredere spekter av
politiske holdninger.
– Bra med bredt spekter
35
Venstre
Hele 31 prosent av kandidatene til Sosialistisk
Venstreparti arbeidet innen undervisning. Altså var
nesten hver tredje listekandidat for SV en lærer,
barnehagelærer eller undervisningsansatt. Bare 4
prosent av Fremskrittspartiets kandidater gjorde
det samme, viser statistikk Utdanning innhentet
og bearbeidet fra Statistisk sentralbyrå (SSB), rett
før valget.
– Det er belegg for å si at norske lærere ligger en
del mer til venstre enn befolkningen for øvrig, sier
valgforsker Johannes Bergh til Utdanning.
SV tok imot nyheten med glede.
– Det er en viktig tillitserklæring til SVs utdanningspolitikk og skal merkes i skolepolitikken der
SV kommer i posisjon etter valget, sa Kari Elisabeth
Kaski, partisekretær i SV, i en kommentar til Utdanning.
Overrepresentert
Rødt
TEKST Wenche Schjønberg
– Våre politiske holdninger er gjenstand for personlige verdiprioriteringer og kan komme til syne
også i undervisningen, men partihatten legger jeg
fra meg utenfor skoleporten, sier hun.
Sosialistisk Venstreparti
Ikke noe parti hadde større
lærertetthet på sine valglister
før kommunevalget enn SV.
Tilsvarende var det glissent
mellom lærerne på
Fremskrittspartiets lister.
7,8
4
Andel undervisningsansatte på partilistene
SSB definerer undervisningssektoren som barnehagelærere, lærere i grunnskole, videregående eller høyere utdanning, eller ansatte i tjenester knyttet til undervisning. Ifølge statistikken står i alt 6773 barnehagelærere, lærere og ansatte i tjenester knyttet til undervisning på
valglistene ved årets kommunevalg.
Rektorer mener foreldre er blitt mer kravstore
Intensivkurs hjelper språksvake førsteklassinger
KREVENDE: Ni av ti rektorer mener foreldre er mer kravstore og krever mer
særbehandling av sitt barn nå enn for fem år siden. Det viser en undersøkelse
i regi av Skolelederforbundet. Foreldrene i Nord-Trøndelag er mest kravstore, fulgt av Oslo, ifølge undersøkelsen. ©NTB
UTVIDES: Et pilotprosjekt med ekstraundervisning for de førsteklassingene
i Oslo som sliter mest i norsk, har blant annet styrket barnas ordforråd.
Elevene har fått en halvtime ekstra norskundervisning før og etter den
ordinære skoledagen. Nå skal ordningen utvides, ifølge Dagsavisen. ©NTB
Videreutdanning
Styreleder i KS Gunn
Marit Helgesen, kunnskapsminister Torbjørn
Røe Isaksen og leder i
Utdanningsforbundet
Ragnhild Lied er blant
partene som undertegnet
en ny videreutdanningsstrategi for lærere og
skoleledere.
Ny avtale om videreutdanning
Utdanningsforbundet mener
mange kommuner fortsatt har
for dårlig tilbud om videreutdanning.
TEKST OG FOTO Jørgen Jelstad | [email protected]
Den nye videreutdanningsstrategien for 20162025 ble undertegnet på Uranienborg skole i Oslo 2.
september. Rektor Randi Elisabeth Tallaksen sa til
kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen at de har
sju lærere i videreutdanning: – Enda flere ønsket
videreutdanning, men vi kunne ikke innvilge alle
søknadene, sa Tallaksen.
Ved skolen har de blant annet jobbet med en satsing på kompetanseheving i realfag.
– Helt fra 1. trinn skal lærerne ha utdanning i
matematikk i bunn for å undervise i faget. Da unngår vi at vranglære starter allerede der, sa Tallaksen
til en nikkende kunnskapsminister.
10 års strategi
Røe Isaksen sier til Utdanning at strategien blir
mer langsiktig nå fordi den løper over ti år.
– Den tydeliggjør også kommunenes ansvar for
å skaffe oversikt over kompetansebehovene blant
sine lærere, sier han.
– Du har gjentatt at kommunene ikke lenger har noen
unnskyldning for ikke å gi lærerne videreutdanning. Har
kommunene hørt på deg?
– Responsen fra lærerne har vært overveldende.
Kommunene har også sagt ja til så mange at plassene for videreutdanning fylles opp. Kommunene
har fortsatt en vei å gå for å bruke tilbudet systematisk, men ordningen må nok sette seg litt før det
er på plass, sier Røe Isaksen.
Vil gjøre det lettere for kommunene
Utdanningsforbundet har vært opptatt av at det
skal være praktisk mulig for lærere i hele landet
å ta del i strategien.
– Det skal nå være mulig for kommuner som
vil satse, å få universitets- og høyskolemiljøene til
kommunene med et opplegg for lærerne, sier forbundsleder Ragnhild Lied.
Hun understreker også at det er mulig å ta videreutdanning innen mange fag, ikke bare norsk,
matematikk og engelsk, som det satses særlig på
fra sentralt hold.
– Er det noe dere helst ville sett annerledes i strategien?
– Det er selvsagt ting vi kunne ønsket sterkere
vektlagt, men nå er vi blitt enige om denne strategien og den skal vi stå for, sier Lied.
– Har kommunene fulgt godt nok opp?
– Ikke alle kommuner har klart å følge opp godt
nok, men vi ser at de kommunene som tok tak i
dette tidlig, bare blir bedre og bedre, sier Lied.
– Alle vil ha den beste skolen
Styreleder i KS, Gunn Marit Helgesen, sier til
Utdanning at selv om overføringene til videreutdanning fra sentralt hold er gode, påvirker slike
satsinger uansett kommunebudsjettene.
– Men nå er det opp til skoleeierne å finne gode
løsninger, sier Helgesen.
– Røe Isaksen har gjentatt at alt ligger til rette og at
dette nå er opp til kommunene å få til. Er det noe irritasjon
å spore i kommunene grunnet dette ansvaret?
– Nei, jeg kjenner ikke en eneste ordfører som
ikke vil ha den beste skolen. Samtidig har kommunene veldig mange oppgaver. Det er bra at det
kommunale ansvaret gjøres tydelig, men det er
også andre som har ansvar for å få dette til, sier
Helgesen.
> Les om videreutdanningsstrategien i sin helhet
på utdanningsnytt.no
7 | UTDANNING nr. 15/18. september 2015
Aktuelt
Forsker mener det er kortsiktig å legge ned skoler
STENGES: På fire år er over 200 skoler lagt ned, melder NRK.– Nedleggelser kan komme igjen på
helsebudsjettet om noen år og påføre kommunen vesentlig større utgifter, sier skole- og seniorforsker Karl Jan Solstad ved Nordlandsforskning til NRK. ©NTB
Utdanning i fengsel
Usikkert om fanger må gi opp
Innsatte som sendes til soning
i Nederland, er bekymret for om
de får fortsette studier de har
påbegynt i Norge.
TEKST Jørgen Jelstad | [email protected]
I begynnelsen av september gikk de to første flyene med innsatte fra norske fengsler som skal sone
i Norgerhaven fengsel i Nederland. Regjeringen
besluttet tidligere i år å leie fengselsplasser for å
redusere soningskøene i Norge.
Etter det Utdanning erfarer, har det vært usikkerhet knyttet til hva slags opplæringstilbud de
innsatte får i Nederland.
– Planlegges for nettstudier
Kriminalomsorgen skriver på sine nettsider at
utdanning og opplæring er «et viktig tilbud som
skal gis til alle innsatte med rett til dette så langt
det er mulig». Opplæringstilbud blir sett på som
en sentral del av tilbakeføring til samfunnet.
Marianne Vollan, direktør i Kriminalomsorgsdirektoratet, skriver i en e-post til Utdanning at fire
lærere jobber ved skolen i Norgerhaven fengsel:
– De vil arrangere ulike kurs avhengig av etterspørsel, blant annet IKT-kurs og engelskkurs. Lærerne
kan også bistå noe med veiledning i forbindelse
med innsattes selvstudier, skriver Vollan og lister
opp resten av det planlagte tilbudet:
• Det etableres begrenset internett-tilgang i tre
klasseværelser (ca. 20 arbeidsstasjoner) og i
biblioteket. Det arbeides med å legge til rette for
nettstudier ved soning i Nederland.
• Et samarbeid med Akershus fylkeskommune er
satt i gang for blant annet å gi karrièreveiledning
til den enkelte innsatte over videolink ved behov.
• Ellers tilbyr fengselet arbeid: trevarearbeid,
montering av elektriske deler, arbeid i vaskeriet,
på biblioteket, på kjøkkenet og vedlikehold av
bygninger, plener og annet.
– Har vært bekymringer
Øyvind Lunde, studieinspektør ved Jessheim
videregående skole avdeling Ullersmo, forteller
at innsatte som er i gang med studier i Norge, har
8 | UTDANNING nr. 15/18. september 2015
vært bekymret for om de må avbryte studieløpet
ved overflytting til Nederland.
– Vi håper uttalelsen fra Kriminalomsorgsdirektoratet betyr at de kan fortsette studiene de
har påbegynt i Norge, sier Lunde til Utdanning.
19 norske statsborgere
Ifølge Kriminalomsorgen har 112 innsatte så langt
fått vedtak om at de skal overføres. 33 blir overført
uten å ha samtykket, mens 79 av dem selv har søkt
seg til Norgerhaven. 19 av dem som overføres, er
norske statsborgere, og åtte personer har så langt
klaget på vedtaket.
Domfelte med rett til opplæring etter opplæringsloven, og som har påbegynt opplæring i
Norge, skal ifølge forskriften ikke sendes til Ned-
28 elever manglet til skolestart
Regjeringen vil innføre mobbe-bøter
FRAVÆR: Sykdom, flyforsinkelser og forlenget ferie var blant årsakene
til at 28 elever i Skien ikke møtte til skolestart i år, melder NRK Telemark.
Hvis elevene ikke møter etter én uke, meldes det til skolekontoret, Nav
og barnevernet. Etter to uker skrives eleven ut av skolen.
STRAFFES: Kommuner og andre skoleeiere som ikke følger opp
mobbesaker som de skal, kan få tvangsbøter, sier kunnskapsminister
Torbjørn Røe Isaksen (H) til VG. Tiltaket skal etter planen gjennomføres
i løpet av 2016.
Statsbudsjett
studier
Over hundre innsatte i norske fengsler har
fått vedtak om at de blir sendt til videre
soning i leide fengselsplasser i Nederland.
Norgerhaven fengsel blir en avdeling tilknyttet Ullersmo fengsel (på bildet).
FOTO ERIK M. SUNDT
Leie av fengselsplasser
i Norgerhaven fengsel
Fengselet er en avdeling tilknyttet
Ullersmo fengsel og ledes av en norsk
fengselsleder.
Ifølge forskriften om straffegjennomføring i Nederland skal innsatte
beholde de rettigheter de har ved
gjennomføring av straffen i et fengsel
i Norge og få tilbud om likeverdige
helsetjenester.
Avtalen med Nederland er basert på
at Norge leier fengselet i tre år, med
mulighet til forlengelse.
Disse kan sone i Nederland: Mannlige
innsatte over 18 år med dommer over
en viss lengde, som ikke har permisjoner, og som har en viss tid igjen til
antatt løslatelse.
Disse er ikke aktuelle for soning i
Nederland: Kvinner, varetektsinnsatte,
forvaringsdømte, innsatte som er syke
eller under legemiddelassistert rehabilitering (LAR-behandling).
Innsatte som har regelmessig besøk
av barn under 18 år.
erland, så sant de ikke selv ønsker det. I Norge har
man plikt til grunnskole og rett til videregående
opplæring, men ikke rett til høyere utdanning.
Kriminalomsorgen melder at flere hundre
mulige overføringssaker behandles og at antall
vedtak vil øke framover. Fengselet har plass til
242 innsatte.
Domfelte med rett til opplæring etter
opplæringsloven, og som har påbegynt
opplæring i Norge, skal ikke sendes til
Nederland, så sant de ikke selv ønsker
overføring.
Kilde: Kriminalomsorgen
Svenske
lærere får
lønnsløft
60.000 svenske lærere kan
få 3000 kroner mer i måneden. Den svenske regjeringen
vil bruke 5 milliarder kroner
ekstra på skole i neste års
statsbudsjett.
TEKST Kari Oliv Vedvik | [email protected]
I tillegg til økt lønn foreslår regjeringen å bevilge
mer støtte til skoler med svake resultater og til
et tilbud om kompetanseheving for alle svenske lærere. Utdanningsminister Gustav Fridolin
(Miljöpartiet de Gröna) sier til Aftonbladet at den
største satsingen staten gjør, er å hjelpe partene
til å høyne lønna: – I tillegg skal flere lærere få
tilgang til grunnleggende spesialpedagogikk,
sier Fridolin.
Deler av pengene skal også benyttes til fritidshjem, skolebibliotek og skolegang for asylsøkere.
På spørsmål fra Utdanning om økt lærerlønn
kan være aktuelt i neste års statsbudsjett også i
Norge, svarer statssekretær i Kunnskapsdepartementet, Birgitte Jordahl (H): – Vi får komme
tilbake til det når budsjettet legges frem 7. oktober, men lønn og arbeidstid er i utgangspunktet
en sak for forhandlinger mellom arbeidsgiverne
i kommunene og fylkene og lærerorganisasjonene.
I løpet av første halvår 2015 utlyste Arbetsförmedlingen 51.100 ledige lærerjobber. Det er en
økning på 12.600 stillinger, skriver lararnasnyheter.se. Norge vil også mangle stadig flere kvalifiserte lærere.
– Regjeringen er opptatt av å heve anerkjennelsen og rekrutteringen til læreryrket.
En attraktiv lærerutdanning på masternivå,
heving av inntakskravet til lærerutdanningene
i matematikk, flere karrièreveier i skolen og
faglig påfyll gjennom etter- og videreutdanning
mener vi er viktige tiltak, sier Jordahl, og peker
på at årets økning på 8 prosent i antall søkere til
lærerutdanningen, er positiv.
9 | UTDANNING nr. 15/18. september 2015
Aktuelt navn
– Yrkesetikk
er hardt arbeid
Per Arne Kalbakk skal bli etikkredaktør i NRK, men er glad han har ei
tolerant kone.
TEKST Kirsten Ropeid | [email protected]
FOTO Anne Liv Ekroll/NRK
Per Arne
Kalbakk (46)
Hvem
Slutter som nyhetsdirektør i NRK for
å bli redaktør for
redaksjonell etikk.
Om kort tid skal landsmøtet i Utdanningsforbundet ta stilling til om de bør opprettes et
etisk råd for lærere. Synes du det virker lurt?
Det er lurt å ha konkrete tiltak som gjør yrkesetikk
til en håndgripelig del av hverdagen. Ellers blir det
bare prat. Arbeid med yrkesetikk krever ansvar og
rutiner, og arbeidet må være målbart. Lærere bør
ha ordninger som sikrer dette. Jeg kan ikke nok om
profesjonen til å si at råd er best, bare at dette er
krevende og hardt arbeid, uansett.
Er yrkesetikk kommet lenger fram i pannebrasken til folk i de siste åra?
I NRK ble vi for om lag tre år siden felt i Pressens
faglige utvalg for dårlig etikk flere ganger over kort
tid. Det var store, alvorlige overtramp. Vi måtte
gjøre noe. Derfor har vi blant annet omorganisert
for å tydeliggjøre etikkens plass i det daglige arbeidet. Dessuten har etikk fast plass i evalueringa av
gårsdagens nyhetsproduksjon. Ett eksempel på det
var teamet som hadde filma fra ei legevakt. Uforvarende hadde de kommet til å filme en dataskjerm.
Den som stoppa bildet, kunne der lese telefonnummeret til folk som nylig hadde ringt legevakta.
10 | UTDANNING nr. 15/18. september 2015
Jeg har etter flere uker bare kommet halvveis i ei
vidunderlig bok som heter «A Little History of the
World», skrevet av Ernst Gombrich i 1935. Det er
verdenshistorie skrevet for barn. Gombrich har en
dyp humanistisk tilnærming til historien som engasjerer alle aldre.
Hvilken kjent person ville du hatt som lærer?
Albert Einstein. Han hadde en imponerende evne
til å forklare vanskelige ting enkelt. Samtidig er det
fascinerende at Einstein mistrivdes sterkt på skolen
og fikk dårlige karakterer.
Du får holde en skoletime for det norske folk.
Hva skal den handle om?
Historie er alltid aktuelt. Med utgangspunkt i
dagens nyhetsbilde ville jeg undervist om historien
i Midtøsten og araberlandene, men jeg ville gjerne
hatt med meg en hjelpelærer.
Hvem?
Kanskje religionshistorikeren Kari Vogt eller
Oxford-professoren Eugene Rogan.
Har du noen yrkesfrender som etisk redaktør?
Hvilke lag og foreninger er du med i?
Ja. VG fikk en slik stilling alt på 1980-tallet. Noen
utenlandske kringkastere har også slike redaktører,
BBC og CNN, blant andre. Dermed har jeg noen å
spørre om råd for hvordan arbeidet bør legges opp.
Som privatperson er det vel bare VIF-klanen. Jeg
har vært med i supporterklubben til Vålerenga
siden 1993. Dessuten er jeg med i Norsk Redaktørforening, Norsk Presseforbund og bedriftsidrettslaget til NRK. Jeg har løpt Holmenkollstafetten med
dem og er klar for det igjen etter noen års pause.
Hva var det siste du la ut på Facebook?
«Einstein mistrivdes
sterkt på skolen og fikk
dårlige karakterer.»
Hvilken bok har du ikke fått tid til å lese?
Facebook bruker jeg mest som lyttepost. Der legger jeg ut lite. Men Twitter bruker jeg i yrkessammenheng. 3. september kommenterte jeg bruken
av bildet av tre år gamle Aylan som ble funnet
omkommet på ei strand i Tyrkia. Mange har hatt
synspunkter på bruken av det bildet.
Hva gjør du for å få ut frustrasjon?
Det hjelper ofte å sette seg ned, puste godt og så
prøve å forstå den eller de som har gjort meg frustrert. Hvis jeg trenger en skikkelig utblåsing, er det
godt å ha tolerant kone og tålmodige venner.
Reportasje
Leserne
bidro med
143 bilder
Før sommeren inviterte vi leserne våre til å sende inn bilder
av gatekunst. Vi har fått inn 143 bidrag fra inn- og utland.
TEKST Paal M. Svendsen | [email protected]
Gatekunst, eller street art som det heter på engelsk, er ikke-kommersiell billedkunst som
er oppført i det offentlige rom. Noen ganger er det bestilt, andre ganger er det ulovlig oppført
på for eksempel fasader eller andre steder i det offentlige rom. Graffiti, sjablongmalerier eller
fortaustegninger er eksempler på gatekunst.
Av de som bidro, har vi trukket to vinnere som får hver sin boksjekk i posten: Mona Bakke
og Kristian Elster. Vi gratulerer. Alle bidragene finner du på Instagram under emneknaggen
#gatekunstU.
Kristian Elster (@kristiane23):
Ettersom 57 prosent av foreldrene i Etiopia er analfabeter, kan graffiti vise dem hvilke muligheter barna deres får
med skolegang.
Kristian Elster (@kristiane23):
Bildet er tatt i Addis Abeba i Etiopia i romjulen 2014 på vei til en rundreise i Etiopias høyland. Halvparten av unge
etiopiere er analfabeter. Skolegang er veien bort fra et liv som gjeter.
Mona Bakke (@bakkem):
Bildet er tatt ved Havnepromenaden nedenfor Akershus
festning i Oslo. Jeg liker veldig godt verkene til Martin
Whatson, som har laget det. Jeg liker kontrastene i det
svart/hvite og de sterke fargene.
Mona Bakke (@bakkem):
Bildet er tatt ved utestedet Blå på Grünerløkka, Oslo. I et
smug som fort kunne vært grått og kjedelig, lyser veggene
i stedet opp.
Cecilie Solhaug (@cecilieso):
Hattifnattene fant jeg da jeg var på besøk i Oslo og
geocachet. Bildet er tatt ved en cache som nå er fjernet.
11 | UTDANNING nr. 15/18. september 2015
Hovedsaken
rett over grensen
I Sverige og Finland har alle
elever i grunnskolen lovfestet rett
til et gratis skolemåltid daglig.
I Norge og Danmark er
skolemåltid for elevene
i grunnskolen et politisk
stridsspørsmål.
12 | UTDANNING nr. x/x. xxx 2011
John Faritzon (til
venstre) og Daniel
Clarbull forsyner
seg med pasta og
kjøttdeig, som er
dagens rett i kantinen
på Odelsbergskolan i
Strömstad. Svenske
elever har lovfestet
rett til kostnadsfrie
og næringsriktige
skolemåltider hver
dag.
13 | UTDANNING nr. x/x. xxx 2011
Hovedsaken
SKOLEMAT
Emil Taflin foreslår at nordmenn betaler
litt mer skatt, sånn at norske elever også
kan gå til kantinen og forsyne seg med et
varmt skolemåltid hver dag. Her inntar han
dagens lunsj med klassekamerat Iggy Nilsson (til venstre).
– Smaklig
måltid!
– Dere betaler skatt
i Norge, ikke sant?
TEKST Marianne Ruud | [email protected]
FOTO Erik M. Sundt
Emil Tafl in (10) kikker opp mens han gafler i seg
dagens varme skolemåltid med stor appetitt: pasta
med kjøttdeig og tacokrydder.
Før vi rekker å svare, er han klar med et forslag til den norske regjeringen: – Kan dere ikke
bare vedta at nordmenn betaler litt mer skatt? Da
får dere råd til å gi norske elever skolelunsj også,
påpeker han.
Det er klart for dagens varme lunsj for femteklassingene på Odelsbergskolan i Strömstad, to
mil sør for Svinesund. Elevene stiller opp foran
klasseromsdøren, klare til avmarsj. Lunsjen varer
fra 10.30 til 12.40. Elevene spiser i puljer på 20
minutter. Etterpå er det en halv times pause med
fysisk aktivitet ute.
Elevene Emilie Dufveklev, Ella Johansson, Tuva
Rask, John Faritzon og Jonathan Montenegro forteller at det er sjelden de får noe de ikke liker. Men
skulle det skje, forsyner de seg med salat, knekkebrød og frukt i stedet. Dette har elevene også
gratis tilgang til. Hver dag serveres to forskjellige
varmretter. Den ene er en vegetarrett. I seks uker
serveres ulike retter hver dag. Deretter serveres
samme seksukers meny på nytt.
Elever som har lang skolevei, kan også få frokost på skolen, men da må foreldrene betale. Det
samme gjelder mellommåltidet på ettermiddagen, som serveres på skolefritidsordningen. Det
kan bestå av pannekaker, brødskiver eller yoghurt.
På spørsmål om favorittmat kommer det raskt
svar: – Makaronipudding, spaghetti og pizza.
Eget kantinepersonale
I kantinen forsyner elevene seg med brett, glass,
tallerken, varm mat og drikke. Så setter de seg
rundt de små runde bordene og prater med inne-
14 | UTDANNING nr. 15/18. september 2015
stemme. Lærerne spiser sammen med elevene.
Det synes både lærere og elever er hyggelig.
Kantinen har eget kantinepersonale. Fatima
Bucaro, Ingrid Hagsköld og Monica Johansson
forbereder lunsjen, bistår elevene under måltidet
og rydder opp etterpå.
Lunsjen kommer fra storkjøkkenet på naboskolen, Strömstiernaskolan, der ungdomstrinnselevene går.
– Her lager vi lunsj til 1750 skoleelever hver dag,
sier kjøkkensjef Ellinor Adolfsson og tilbyr en visningsrunde.
Agneta Kullberg er kostchef i Strömstad kommune med ansvar for at måltidene har et riktig
ernæringsmessig innhold. På en oppslagstavle
henger tilbakemeldinger fra elever. De aller fleste
jubler over gode retter, men vi ser også hva som
ikke har slått an.
– Hver måned har vi møte om skolemåltidene,
der også elevene er representert, forteller Adolfsson.
Rundt hver tredje måned introduseres en ny
rett. Den har en tilvenningstid før den evalueres.
– Elever som har matintoleranse, for eksempel
for laktose eller gluten, kan få spesialmåltider. Da
kreves det legeattest. Kantinen server ikke halalkjøtt, men vegetarmat, forteller Adolfsson.
I 2011 fastsatte Livsmedelsverket i Sverige nye
krav til skolemåltidet. De innebærer at maten skal
være næringsrik og at hver elev skal kunne sitte
ned i minst 20 minutter i tillegg til den tiden det
tar å forsyne seg og sette bort oppvasken.
Skolene oppfordres til å ta i bruk mer grønnsaker og belgfrukter, samt holde kjøttforbruket nede.
Det skal legges vekt på matglede og gode råvarer.
Skolemåltidet skal også brukes som et pedagogisk
verktøy i undervisningen.
Ulike
ordninger
i Norden
I Norge ble Oslofrokosten innført i
1930 og på alle Osloskoler i 1932.
Ordningen gikk etter
hvert over til å bli en
ordning med gratis
melk og frukt.
Elever i grunnskole har
i dag ikke krav på et
gratis skolemåltid, men
en rekke forsøk med
skolemat har vært
gjennomført og
evaluert.
I Danmark er det ikke
noe lovfestet tilbud om
et daglig gratis skolemåltid, men det finnes
lokale ordninger. Her er
matpakke nesten like
vanlig som i Norge.
Kjøkkensjef Ellinor
Adolfsson og hennes personale på storkjøkkenet
på Strömstiernaskolan
lager varm lunsj til 1750
skoleelever hver dag.
Hver dag serveres det to
varme retter, en ordinær
rett og en vegetarrett. De
som ønsker vegetarmat,
må ha med seg et skriftlig
ønske fra foreldrene.
Elever med matintoleranse
kan få spesialmat. Da
kreves legeattest.
Rektor AnnHelen Adler
Johannesson
«Barn som spiser for lite, har dårlige forutsetninger for å lære,» skriver Livsmedelsverket.
Svensk rektor savner kantine
Svenske AnnHelen Adler Johannesson (43) er nytilsatt rektor ved Folkvang skole i Halden i Østfold.
Nå må Johannesson venne seg til norsk matpakkekultur. Hun bor i den svenske nabokommunen
Ed og pendler til Norge.
– Da jeg gikk i grunnskolen i Sverige, fikk vi et
varmt skolemåltid hver dag. Vi elever bidro med
å dekke på bordene i kantinen og pynte til lunsj.
Etter at måltidet var over, ryddet vi. Oppgaven
gikk på omgang blant elevene. Det var kjekt å
kunne bidra, sier hun.
– Hvordan fikk elevene tid til oppgaven?
– Elever som hadde ansvaret, fikk lov til å gå litt
tidligere fra undervisningen. Etterpå brukte vi litt
av vår egen pause til å rydde. Skolemåltidet bidro
til at vi ble kjent med de andre elevene. Måltidet
er dessuten sosial trening for elever som trenger
det, sier Johannesson.
Hun understreker at det er fullt mulig å ta med
seg en sunn matpakke på skolen. Men hun savner
en elevkantine på skolen i Halden:
– Jeg synes det er synd at vi ikke har en kantine
der elevene kan samles rundt et måltid midt på
dagen. Nå må elevene enten spise i klasserommet
eller ta med seg matpakken ut.
Folkvang skole ligger rett ved Fredriksten festning. Den består av flere små bygninger i et bakkete terreng. Her går det 190 elever fra 1. til 7. trinn.
– Hvis elevene skal orke å konsentrere seg om
fag hele dagen, samt drive med fysisk aktivitet, har
de selvsagt behov for sunn mat. Jeg mener skolemåltidet er viktig i et helseperspektiv. Derfor har
jeg nok alltid vært litt streng på dette feltet. Da jeg
jobbet i Sverige, var jeg opptatt av at skolen ikke
skulle tilby sukkerholdige drikker, boller og kaker
til daglig, sier Johannesson.
Kontaktlærer Gerd Arntzen forteller at elevene
på Folkvang skole kan få kjøpt melk og frukt. Men
andelen barn som deltar i betalingsordningen, har
gått ned.
– Elevene burde hatt kantine og fått tilbud om
et gratis skolemåltid som i Sverige, synes Arntzen.
Finland har hatt lovfestet rett til et gratis
skolemåltid i grunnskolen helt siden 1948.
Sverige hadde
i 1945 som mål at en
tredjedel av elevenes
kaloriinntak per dag
skulle komme gjennom
skolematen.
I 1973 ble et varmt
skolemåltid innført i
hele landet.
I 1997 ble retten til
et gratis skolemåltid i
grunnskolen lovfestet.
Har med matboks
Elevene Mari Hoff-Jenssen Kleive, Theodor Torp
de Flon, Helene Søvik Børresen og Ajub Torp viser
hva de har i matboksene. Her er brødskiver med
kjøttpålegg, brunost, syltetøy og sjokoladepålegg,
i tillegg til gulrøtter og nektarin.
Vanligvis spiser elevene matpakken ute på skolens område eller inne i klasserommet. Men denne
uken er litt spesiell. For elevene på 5. trinn har fått
hvert sitt fadderbarn på 1. trinn.
– I dag skal vi spise med fadderbarna våre, forteller Mari.
Elevene kunne tenkt seg skolekantine og varm
mat. Men fisk er lite populært, får vi vite.
– Kanskje vi kunne prøvd stekt gresshoppe,
eller andre insekter, foreslår Helene.
Matboksene fylles som regel av mamma eller
pappa, forteller elevene. Av og til gjør de det selv.
>
15 | UTDANNING nr. 15/18. september 2015
Hovedsaken
SKOLEMAT
Ajub Torp, Theodor
Torp de Flon, Helene
Søvik Børresen og Mari
Hoff-Jenssen Kleive har
med seg matboks. Der
er det brødskiver med
ost, skinke, syltetøy og
sjokoladepålegg, gulrøtter
og nektarin. De kunne godt
tenke seg kantine og varm
skolelunsj slik svenske
skoleelever har.
– Svensker forskrekkes
av manglende skolelunsj
– Svenske politikere har spurt oss hva skolen
tilbyr barn som ikke har spist frokost og mangler matpakke. Når svaret er ingenting, blir de
sjokkerte, sier Unn Karin Olsen, daglig leder i
Stiftelsen Skolematens Venner.
Stiftelsens formål er å arbeide for et lovpålagt,
gratis, ernæringsmessig forsvarlig, daglig måltid i
skolen. Stiftelsen har 25 private eiere som betaler
25.000 kroner hver til årlig drift. Styret består av
seks personer.
– Norske politikere må innse hva et sunt skolemåltid og fysisk aktivitet betyr for barns læring
og helse. Utfordringene med sosiale ulikheter i
folkehelsa og trykket på enkeltelevene, påvirkes
positivt av et felles, sosialt og sunt skolemåltid. Det
er der vi må begynne, sier Unn Karin Olsen, som
selv har bakgrunn som lærer.
Seniorforsker Einar Risvik i matforskningsinstituttet Nofima mener folk i Norge mangler matkultur.
16 | UTDANNING nr. 15/18. september 2015
– Vi har ikke forstått hva det betyr for skolemiljøet at elevene har tid til å sette seg rundt et
bord, se hverandre i øynene og spise et måltid
sammen. Det finnes nok av forskning om skolemåltidets betydning for læring og helse. Vi har sett
at det også forebygger atferdsproblemer og mobbing. Rett til et gratis måltid til alle virker dessuten
sosialt utjevnende, sier Risvik.
Han mener det er på høy tid at politikerne ser
de framtidige innsparingene på helsebudsjettet.
Risvik er med i prosjektet «Norsk Smaksskule»,
en landsdekkene aksjon rettet mot barnehager og
grunnskoler. Målet er å gi barn flest mulig smaksreferanser i ung alder. Barn fra åtte fylker deltok i
et pilotprosjekt i fjor. Rundt 200 lærere og barnehagelærere er kurset i Haugesund, Oslo, Røros og
Vågå. Med på prosjektet er også mesterkokk Arne
Brimi. Et ressurshefte med undervisningsopplegg
er laget.
Skolemåltid ble
til frukt og grønt
I 2005 lovet SV gratis skolemåltid til alle elever. Så kom
prislappen på bordet, og forslaget ble lagt i skuffen.
Da SV åpnet valgkampen i 2005, sto det i partiprogrammet at alle skoler skulle legge til rette for et gratis
skolemåltid. Finansdepartementet beregnet at innføring av skolemat vil koste rundt 3,6 milliarder kroner
for barneskolen, ungdomsskolen og videregående skole
til sammen, og dermed ble forslaget liggende.
Ti år senere er Arbeiderpartiet på glid og får støtte fra
Rødt, SV, Sp og Miljøpartiet de Grønne. Men Høyre, Frp,
Kristelig Folkeparti og Venstre er imot.
Stortingspolitiker Bård Michalsen foreslo på Aps
forrige landsmøte å gjøre et daglig skolemåltid til den
neste store helsereformen i Norge. Men forslaget om
å finansiere reformen gjennom å ta en andel av barnetrygden falt. Nå foreslår Ap-nestleder Trond Giske å
finansiere mat i skolen over helsebudsjettet. I den nye
boka «La læreren være lærer» skriver han at det er
riktig å satse på mat i skolen; gjerne grovbrød, pålegg,
melk og frukt, uten krav til storkjøkken. Han vil at
utgiftene til skolemat skal dekkes over helsebudsjettene i stedet for skolebudsjettene. Giske skriver: «Det
er billigere å forebygge enn å reparere.» «Effektene på
konsentrasjon og læring er ren bonus.»
Også partiets leder Jonas Gahr Støre (Ap) har tatt til
orde for å innføre skolemåltid, delfinansiert gjennom
foreldrebetaling.
tiltak for å få flere abonnenter, viser tall fra 2014 at
oppslutningen om abonnementsordningen er svært
lav. Snittet er 11 prosent av alle elever i grunnskolen,
og bare rundt 4 prosent på åttende til tiende trinn.
Da helseminister Bent Høie la fram Folkehelsemeldingen i mars 2015, sa han: «Det er fritt frem for skoler
og kommuner om de vil prioritere felles skolemåltider». Men han presiserte at det må skje uten statlig
støtte fordi regjeringen heller vil prioritere etter- og
videreutdanning av lærere.
Likevel framhever Folkehelsemeldingen skolemåltidets betydning: «Skolemåltidet har en viktig sosial
funksjon og er av betydning for både helse, trivsel og
læring.»
Helsedirektoratet gir anbefalinger for skolemåltidet
som bygger på at elevene har med matpakke og at det
tilbys melk og frukt eller grønt og minst 20 minutters
spisetid. Anbefalingene er forankret i «Forskrift for
miljørettet helsevern i barnehager og skoler».
Helsedirektoratet har kartlagt «Mat og måltider i
norske skoler» siden 1991. Kartleggingen i 2013 er den
mest omfattende. Her er både grunnskole, videregående skole og skolefritidsordningen med. Undersøkelsen viser at det er en nedgang i tiden som brukes til
skolemåltidet.
Klepp-utvalget pekte på fordelene
Elever har for kort spisetid
For å se på muligheten for å innføre et skolemåltid i
Norge satte den rødgrønne regjeringen ned et utvalg
ledet av ernæringsprofessor Knut-Inge Klepp. Utvalget
konkluderte med at et skolemåltid vil være lønnsomt
for samfunnet. I rapporten heter det at skolemåltidet
vil bedre mange barns kosthold og dermed bidra til økt
levealder, høyere livskvalitet og sosial utjevning. I det
ligger det også en økonomisk gevinst for samfunnet,
mente utvalget.
Klepps utvalg endte med å anbefale en gratis fruktog grøntordning i skolen, siden dette hadde sikrest
kostholdseffekt og lavest prislapp. Ordningen ble innført på skoler med ungdomstrinn fra høsten 2007, mens
Øystein Djupedal (SV) var kunnskapsminister.
Men da den sittende regjeringen bestående av Høyre
og Fremskrittspartiet kom til makten i 2013, ble ordningen med gratis frukt og grønt erstattet med en abonnementsordning. Da foreldrene fikk regningen, gikk
tallet på elever som benyttet seg av den kraftig ned.
Folkehelsemeldingen viser at spisetiden ofte ligger
under de anbefalte 20 minuttene. Hele 60 prosent av
elevene på 5.–7. trinn spiser på mindre enn 20 minutter.
I Folkehelsemeldingen heter det også: «Flere skoler
og kommuner har satt i gang med ulike måltidsordninger med ulike former for finansiering, fordi de ser
betydningen av at elevene får i seg mat, og at tiltakene
har en sosial dimensjon som kan bidra positivt til miljøet på skolen.»
Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet skal
samle og formidle gode eksempler.
Helse- og omsorgsdepartementet vil revitalisere
arbeidet med skolemåltidet gjennom å utrede muligheter for samarbeid mellom det offentlige, frivillige
og næringsliv i ulike former for måltidspartnerskap.
Utredningen vil inkludere oversikt over eksisterende
ordninger og ressurser som brukes inn mot skolene fra
ulike sektorer.
Helsedirektoratet arbeider nå med nye retningslinjer
for skolemåltidet. De er ventet å foreligge i slutten av
september 2015.
Det finnes ingen samlet oversikt over skolemåltidstilbudet på landsbasis.
Færre spiser betalt skolefrukt
Abonnementsordningen «Skolefrukt» ble fra høsten
2014 utvidet til også å omfatte skoler med ungdomstrinn. Men selv om det har vært gjennomført ulike
– Skolen kan ikke ta ansvaret for alt, sier
stortingsrepresentant Henrik Asheim fra
Høyre.
ARKIVFOTO MARIANNE RUUD
Vil ikke
prioritere
skolemåltid
Høyre vil ikke ha et statlig
finansiert skolemåltid.
– Vi er selvsagt enige i at elever
trenger sunn mat. Men skolen og
lærerne kan ikke ta ansvar for alt.
For Høyre er andre oppgaver i skolen viktigere. Hvis Ap i neste fireårsperiode vil finansiere både gratis
skolemåltid og økt lærertetthet, vil
prisen nærme seg 20 milliarder kroner, sier Asheim.
På spørsmål om hvorfor Sverige
og Finland får det til, svarer Asheim
at Norge har en matpakkekultur.
Hvis elever ikke har spist frokost
eller mangler matpakke, mener han
lærerne bør snakke med foreldrene.
– En flytting av utgiftene fra
skolebudsjettet til helsebudsjettet
er kun interessant for stortingspolitikere. For lærere er det spørsmålet
uinteressant, sier Asheim.
– Andre oppgaver er viktigere
Sentralstyremedlem Reidun Blankholm i Utdanningsforbundet mener
økt lærertetthet og etter- og videreutdanning må prioriteres foran
gratis skolemåltid.
– Utdanningsforbundet er selvsagt ikke motstandere av et tilbud
om gratis skolemåltid til alle elever
hver dag. Så hvis det fantes ubegrenset med penger, ville vi sagt ja
takk. Men vi vet at politikerne er
nødt til å prioritere, og da mener vi
at andre oppgaver må komme foran,
sier Reidun Blankholm.
17 | UTDANNING nr. 15/18. september 2015
Kort og godt
«Du skal ikke kaste svar i hodet på en som ikke har spurt.»
Kinesisk ordtak
Historie
Språk
Smakebiter fra antikken
Et festlig lag i
antikken. Maleri fra
Pompeii, nå i Museo
Archeologico Nazionale i Napoli.
FOTO WIKIMEDIA COMMONS
@trondhjemila
Ila skole best i dansk
og fikk møte Jakob Oftebro
I høst inviterer Historisk museum i Oslo til fire
forelesninger om antikken og kjærligheten.
21. oktober foreleser Rane Willerslev og Marina
Prusac Lindhagen om eros, pathos og empatheia.
4. november foreleser arkeolog Adam Lindhagen
om krig og kjærlighet i antikken. 2. desember
foreleser klassisk arkeolog Marina Prusac Lindhagen om forholdet mellom mennesker og gud-
dommelige budbringere. Foredragene finner sted
kl. 17.30-20.00 i Foredragssalen, 3. etasje. Entré à
kr 200 dekker mat, drikke og foredrag.
Også under Forskningsdagene handler et
foredrag om antikken. 20. september kl. 13-14,
Historisk museum, foreleser klassisk arkeolog
Marina Prusac Lindhagen om mat og kultur i
antikkens Roma.
7. trinn ved Ila skole i Trondheim vant en språkkonkurranse i dansk i vår. Nylig innkasserte elevene premien: en spesialvisning av «Skammerens
datter» med skuespilleren Jakob Oftebro til stede.
Konkurranseoppgaven var å fremføre sitatet «Se
på mig. Se mig ind i øjnene. Jeg ser dig. Skammer
du dig ikke?» fra filmen «Skammerens datter»
og å publisere videoene på Instagram. Tre bidrag
utmerket seg, alle fra 6. trinn (nå 7.) på Ila skole,
ifølge en pressemelding fra konkurransearrangøren, Foreningen Norden.
– Det er kjempegøy å se at elevene tør å kaste
seg ut i det, sier Oftebro og legger til:
– Med forståelse for dansk og svensk kan elevene snakke skandinavisk med nærmere 20 millioner mennesker i Norden. Det blir det lettere å
reise, studere og arbeide der.
Benjaminprisen 2015
Organisasjonen
På utflukt i Hamsuns rike
16. juni i år dro en gruppe pensjonerte lærere,
medlemmer av Utdanningsforbundet i Ballangen
kommune, på utflukt i Knut Hamsuns rike. Vi fikk
først en interessant omvisning i Hamsunsenteret
på Presteid. Deretter spiste vi nydelig fiskesuppe
hos spisestedet Dorotheas Fryd, Tranøy. Så
besøkte vi den årlige utstillinga i regi av Hamsungalleriet, både inne og ute på bergene nede
ved sjøkanten ut mot Vestfjorden. Mot slutten av
dagen spaserte vi til hvalfangstskuta som er løftet opp på kaia. Den er pusset opp og drives som
restaurant.
Det ble en opplevelsesrik dag i gode sosiale
former.
Av Per-Martin Jæger, pensjonist og medlem av
Utdanningsforbundet
18 | UTDANNING nr. 15/18. september 2015
Her guides pensjonistene i Hamsunsenteret på Presteid
i Hamarøy.
FOTO PER- MARTIN JÆGER
Benjaminprisen deles ut
til en skole som arbeider
aktivt mot rasisme og
diskriminering. Prisen
er på 100.000 kroner.
Senter for studier av
Holocaust og livssynsminoriteter (HL-senteret)
oppfordrer alle til å foreslå skoler der det arbeides godt mot rasisme og
diskriminering i skolen. Fristen er 1. oktober.
Se hjemmesiden hvor du kan lese om prisen,
tildelingskriterier og sende inn forslagsskjema:
www.benjaminprisen.no/
Prisen er oppkalt etter Benjamin Hermansen,
som ble drept, bare 15 år gammel, på Holmlia i
Oslo i 2001. Drapet var rasistisk betinget.
Benjaminprisen deles ut årlig på den internasjonale holocaustdagen 27. januar.
ARKIVFOTO INGUNN BLAUENFELDT CHRISTIANSEN
Pris mot rasisme og diskriminering
Ut i verden
Skottland
Elever på Orknøyene lærer japansk
Frankrike
Feirer undervisningens gud
Her feirer
hinduer guden
Ganesha, spesielt populær
blant elever
og studenter,
fordi han
symboliserer
visdom.
To skoler på Orknøyene er blant de første i Skottland som innfører japansk på timeplanen. De to er
«secondary schools», det vil si for elever mellom 11
til 16 år.
Et økende antall forbindelser er bygget opp
mellom Orknøyene og Japan de siste årene, noe
som hovedsakelig skyldes felles interesse i mulighetene for marin fornybar energi.
– Dette har skapt et behov for kunnskaper i
japansk, sier assisterende rektor ved Kirkwall
Grammar, Mark Colston, ifølge bbc.com. Ved hans
skole og ved Stromness Academy, kan nå elever
lære japansk. Nylig fikk skolen også besøk fra en
japansk skole.
Cuba
Cubanske skoler satser nå
for fullt på engelsk
læringssituasjon. Han blir også tilbedt som den
som fjerner alle hindringer når noe skal påbegynnes, og han beskytter mot ulykke. Ofte avbildes han som dørvokter ved templer.
FOTO ETIENNE LAURENT, EPA / NTB SCANPIX
sisteskrik.no Illustrasjon: Berit Sømme
Hinduer i Paris danser mens de feirer guden
Ganesha 30. august. Ganesha, som har elefanthode, symboliserer visdommen. Han er guden
for undervisning og intelligens og populær å be
til blant hinduer som går på skole eller er i en
Nå som Cuba har gjenopprettet de diplomatiske
forbindelsene med USA, blir engelsk en prioritet i
skolen, ifølge partiavisa Granma.
Under 1970-tallet, da Sovjetunionen var Cubas
fremste allierte og handelspartner, ble engelsk
erstattet av russisk som viktigste fremmedspråk
i skolen. Men etter at Sovjetunionen kollapset i
1991, kom engelsk tilbake i skoletimene. Og siden
de to landene gjenopprettet forbindelsene i juli,
har interessen for engelsk skutt i været.
– Engelsk er essensielt fordi vi vil ha mer kontakt med USA og andre land, sier José Ramón Machaco Ventura i kommunistpartiet. ©NTB
Læreryrket er spennende og givende, men for mange kan det være krevende å gå fra
utdanning til yrke. Som nyutdannet har du god nytte av veiledning fra en erfaren kollega
med veilederutdanning. Har du ikke allerede fått tilbud om veiledning? Be lederen din om det!
Les mer på udir.no/nyutdannede
19 | UTDANNING nr. 15/18. september 2015
Min favorittlærer
Læreren som
åpnet opp for
sanggleden
FOTO MIMSY MØLLER
Eleven
Heidi Gjermundsen
Broch (40)
Utdannet ved Teaterhøgskolen og skuespiller ved Det Norske
Teatret.
Aktuell i «Stjernekamp» på NRK.
Elev ved Klokkergården/Karlshus
skole i Råde i Østfold
(1982–1989)
Heidi Gjermundsen Broch begynner å synge når hun
snakker om sin gamle lærer.
TEKST Wenche Schjønberg | [email protected]
Sverre Trandem
slik han så ut
da Heidi
Gjermundsen
Broch var
hans elev på
barneskolen.
FOTO PRIVAT
Læreren
Sverre Trandem (89)
Utdannet ved fireårig
lærerskole i Elverum.
Lærer ved Alvim skole
i Tune, Grålum skole i
Tune og ved Klokkergården/Karlshus skole
i Råde.
20 | UTDANNING nr. 15/18. september 2015
Før vi vet ordet av det, er skuespilleren fra Råde i
Østfold i gang med den ene sangen etter den andre
fra Mads Bergs sangbok.
– Vi sang av full hals, alle sammen, sier hun.
– Jeg kan ikke huske at vi pugget eller terpet. Jeg
husker at vi stadig sang, og at vi lærte ting gjennom at vi gjorde masse sammen med læreren vår,
Sverre Trandem, sier hun.
Snart 90 år gamle Sverre Trandem blir en smule
beskjemmet over rosen.
– Jeg sang med det nebbet jeg har. Du må ikke
skrive så det ser ut som det er min fortjeneste at
Heidi er blitt den flotte sangeren og artisten hun er,
sier Trandem, som for lengst er pensjonert.
Han har med stolthet og glede fulgt med på sin
tidligere elev som er kjent fra oppsetninger som
«My Fair Lady», «Piaf» og «Bør Børson jr», og nå
aktuell som deltaker i «Stjernekamp».
Varm og dyp stemme
– Jeg er absolutt ingen sanger, og Heidi kommer fra
en svært musikalsk familie. Men det er hyggelig at
hun husker meg. Og det stemmer at vi sang svært
mye, og så ofte som mulig i løpet av skoledagen,
sier han til Utdanning.
Heidi Gjermundsen Broch vil langt fra være
med på at hennes tidligere lærer ikke var noen
stor sanger.
– Å jo. Han sang fantastisk. Som dette, med dyp
og varm stemme, sier hun og istemmer en strofe
fra «Gjør døren høy, gjør porten vid».
Den opprinnelig tyske salmen er bare én av
mange sanger hun husker at hun lærte av Sverre
Trandem da han var læreren hennes de årene
småskolen ved Karlshus skole holdt til i Klokkergården rett ved kirken i Råde.
Sterke farger
Og det var der, hvor flere av rommene var holdt
i sterke farger, at sju år gamle Heidi begynte sin
skolegang.
– Jeg husker ikke så mye av Sverre som lærer
fra første skoledag, men jeg husker godt at det var
sterke farger på veggene, sier hun.
Hun kunne både lese og skrive da hun begynte
på skolen og fikk i perioder sitte sammen med
noen andre som også kunne en del. Dermed ble
ikke undervisningen kjedelig. Dessuten var det
sangen; så lenge klassen sang, var alt moro.
– Tenk om jeg hadde fått en lærer som ikke likte
sang, og som nesten ikke brukte sang i timen? Det
hadde vært en helt annen hverdag for meg, i stedet traff jeg en som delte sanggleden. Dessuten var
Sverre en trygg og flott lærer, sier Heidi og minner
om hvilken milepæl det er for et lite menneske å
begynne på skolen.
– Da blir det tydelig hvor viktig lærergjerningen
er. Heldigvis fikk jeg en god lærer, og det har også
barna mine fått, sier hun.
– Gjorde mitt beste
Selv sier Sverre Trandem at han bare gjorde sitt
beste, men at han var opptatt av å bruke sang i
skolen. Slik kunne han lære elevene sangskatten
og skape naturlige overganger og pauser i timer
og fag.
– Som klasseforstander hadde jeg alle fagene,
sånn var det jo da. Og vi sang både i samfunnsfag
og historie og engelsk, sier Sverre, som mener at
sangen bidro til å knytte klassen sammen.
– Det synges altfor lite i norsk skole nå. Det er
veldig trist at ikke sangen brukes mer som en del
av undervisningen, sier Trandem som mener mye
kan læres i en sangtekst og i allsang. Og han husker godt sin sangglade elev som han nå kan følge
i aviser og på TV.
– Forsto du da at hun ville bli sanger og skuespiller?
– Nei, det kan jeg nok ikke si, men jeg så at hun
hadde evnene. Hun hadde en stor kapasitet uansett hva hun holdt på med. Det var nesten ikke
grenser for hva hun kunne være med på, og hun
var velvillig og snill og tok på en måte de svakes
parti, sier han.
Gikk utenfor boka
Selv sier Heidi Gjermundsen Broch at hun husker at det var mye moro på skolen, og at skoledagen gled av seg selv uten terping og pugging. Hun
kan også huske at læreren en gang tok med seg
klassen hjem til sin egen stue for å se VM på ski.
– Sverre bodde jo rett ved skolen. Han var en
veldig sportsinteressert og atletisk mann, vi hadde
ham også i gym. En skoledag sa han plutselig:
«Hysj, dette må dere ikke si til mamma og pappa»,
og så vinket han oss bortover. Slik jeg husker det
listet vi oss på sokkelesten over til stua hans, hvor
vi så VM på ski på TV. Det var vel ikke helt etter
skolereglementet, og det lot han oss også forstå,
men vi elsket ham for at han gikk litt utenom
boka, og vi følte oss litt ville og gærne, sier Heidi
oppglødd.
Hun har også en gang fått takket sin gamle lærer
fra scenen.
– Jeg holdt en konsert i Moss som takk for et
stipend jeg fikk. Da fikk jeg sunget flere av sangene jeg lærte av Sverre og sagt noen gode ord om
ham. Da viste det seg at svigersønnen hans var i
salen, og etterpå fikk jeg et takkebrev fra Sverre.
Det var veldig hyggelig, avslutter Heidi Gjermundsen Broch.
Sverre Trandem har bare to ganger i lærerkarrièren hatt
en førsteklasse. Klassen der Heidi Gjermundsen Broch
gikk, var en av dem. En klasse som likte å synge, husker
begge.
FOTO PRIVAT
Heidi Gjermundsen Broch hadde stor kapasitet og var
både velvillig og kapabel, minnes lærer Sverre Trandem.
Her fra et julespill hvor Heidi hadde en av hovedrollene.
Læreren sitter spent ved siden av og «trekker i trådene».
FOTO PRIVAT
21 | UTDANNING nr. 15/18. september 2015
Reportasje
22 | UTDANNING nr. 15/18. september 2015
Siden barnehageplasser
er sterkt subsidiert av
det offentlige, har ikke
foreldre rett til å holde
tilbake betaling, ifølge en
dom i Aust-Agder tingrett.
FOTO FREDRIK TELLEUS, NTB SCANPIX
Mangelfull
barnehage
koster
full pris
Et foreldrepar i Grimstad må
betale foreldreavgift til barnehagen, sjøl om barnehagen ikke
har gjort det den skal. Unnlatelsene får ingen konsekvenser for
barnehagen.
norsk med far. Mor prøvde også å snakke norsk,
sjøl om det ikke er hennes morsmål. Foreldrene
snakker engelsk seg imellom.
Dette tok de opp med barnehageeier allerede før
barnet begynte. De ble forespeila et opplegg med
språkpedagog og kartlegging. Ingenting av dette
ble iverksatt. Barnehagen gjennomførte heller
ikke andre tiltak. Foreldrene ville at barnehagen
skulle kontakte pedagogisk-psykologisk tjeneste,
men det ble heller ikke gjort.
TEKST Kirsten Ropeid | [email protected]
Behov for hjelp
Aust-Agder tingrett slår fast at den private barnehagen Barnas Hage i Grimstad «ikke har iverksatt
noen tiltak eller gjennomført et strukturert opplegg av kvalifisert art» for ei fire år gammel jente
med språkproblemer. Retten sier det er sannsynliggjort mangler ved den språkpedagogiske
oppfølgingen av barnet. Dette får imidlertid ingen
konsekvenser for barnehagen.
Foreldrene kontakta til slutt sjøl pedagogisk-psykologisk tjeneste. I en sakkyndig vurdering derfra
heter det at barnet har behov for spesialpedagogisk hjelp, og det anbefales 90 timer.
Etter dette sa foreldrene opp kontrakten med
barnehagen og begrunnet det med «vesentlig mislighold».
Ifølge dommen bestrider barnehageeier at jenta
ikke fikk den oppfølging og utvikling som kunne
forventes.
Språkproblemer
Da foreldreparet i Grimstad søkte barnehageplass,
var de særlig opptatt av mistanken om at datteren hadde forsinka språkutvikling. Barnet snakka
Betalingsnekt
Foreldrene betalte ikke for barnehagen de to siste
månedene, april og mai 2014, verken for fireårin- >
23 | UTDANNING nr. 15/18. september 2015
Reportasje
– Riktig bemanning
hadde løst saka
FOTO PIXTAL, NTB SCANPIX
gen eller for lillesøstera. De argumenterer med at
tjenesten var så mangelfull at det var grunnlag for
å heve avtalen. De vil også ha tilbakebetalt tidligere betalinger.
Grimstad forliksråd støtta ikke foreldrene, som
derfor gikk til sak. I dommen som falt 19. august i
år, får foreldrene støtte i at det har vært mangler i
barnehagens oppfølging, men ikke i at de skal ha
tilbake penger.
Ikke økonomisk tap
«Barnehagen ville være ansvarlig for det eventuelle tap foreldrene har blitt påført som skyldes
manglende etterlevelse av de særlige pliktene
barnehagen har pådratt seg», står det i dommen.
Men så legges det til at foreldrene ikke har hatt noe
økonomisk tap. Barnehagetjenester er ifølge retten
en type tjeneste som ikke gir grunnlag for heving
eller prisavslag. På grunn av den store andelen
offentlige tilskudd dekker dessuten foreldrebetalinga bare en liten av utgiftene. Også med mangler
vil barnehageplass ha en verdi som langt overstiger foreldrebetalinga. Derfor er det ikke rom for
å redusere prisen, heter det i dommen. Sjøl om
dommen konstaterer at barnehagen ikke har gjort
som den skulle, får det altså ingen umiddelbare
konsekvenser for barnehagen.
24 | UTDANNING nr. 15/18. september 2015
– Hadde barnehagen hatt nok og riktig
bemanning, ville dette aldri blitt noen
sak, sier Marie Therese SkinstadJansen, leder i Foreldreutvalget for
barnehagene.
– Vi hadde hatt mye større sjanse for å
oppdage dette hvis det var i en kommunal
barnehage, der vi er eiere. Til sjuende og
sist er det et eieransvar, sier Bjørn Kristian
Pedersen.
Hun forstår foreldrenes frustrasjon og
meiner det kommer klart fram av dommen
at barnehagen ikke har gjort det den skal.
Samtidig følger utvalgslederen argumentasjonen i dommen for hvorfor
foreldrene ikke er berettiga økonomisk
kompensasjon.
– Barnehageloven gir i liten grad individuelle rettigheter. Den er ingen rettighetslov. Derfor blir det vanskelig å bruke
betalingsnekt som reaksjonsform. Hadde
barnet hatt et vedtak om rett til spesialpedagogisk hjelp, ville familien stått sterkere, understreker Skinstad-Jansen.
Likevel meiner hun at dommen vil få
konsekvenser for barnehagen, blant anna
fordi det forventes at Fylkesmannen i
Aust-Agder ser nærmere på saka.
– Burde offentlig tilsyn ha avslørt
manglene i barnehagen?
– I foreldreutvalget ønsker vi generelt
flere tilsyn. Samtidig ønsker vi ikke at
omfattende krav om dokumentasjon skal
ta de ansatte bort fra barna. Tilsyn er ofte
knytta til spesielle tema. Alt i alt er det ikke
sikkert at tilsyn ville oppdaga forhold som
dette, sier Marie Therese Skinstad-Jansen.
Legg dommen til grunn
Ingen mistanke
– Vi var klar over at barnehagen ikke hadde
tilfredsstillende pedagognorm. Men tilsyn
hadde ikke gitt mistanke om at barn ikke
hadde det bra i barnehagen, sier kommunalsjef for kultur og oppvekst i Grimstad
kommune, Bjørn Kristian Pedersen.
Han forteller at barnehagen har skifta
eier tre ganger på relativt kort tid.
– Kommunenes ansvar som tilsynsmyndighet ble skjerpa i 2011. Er mangelfullt
tilsyn årsak til at manglene i barnehagen
ikke er oppdaga?
– Vi har hatt to tilsyn i denne barnehagen
i løpet av to år, mye på grunn av problemene
med å tilsette barnehagelærer. Det vanlige
er ett tilsyn hvert annet år, pluss tilsyn gjennom rapporter fra barnehagene hvert år.
Fylkesmannen har nettopp hatt tilsyn med
vårt tilsyn. De hadde lite å sette fingeren på,
men vi fikk noen gode råd, sier Pedersen.
Samtidig understreker han at denne
saka naturlig utløser spørsmål om tilsyn,
men legger til:
På spørsmål fra Utdanning om hvorfor ikke
manglene ved barnehagen som dommen
beskriver, er blitt oppdaget ved offentlig
tilsyn, svarer utdannings-direktør Karen
Junker hos Fylkesmannen i Aust-Agder:
– Grimstad kommune har ansvaret for
tilsynet, men Fylkesmannen skal føre
tilsyn med kommunens tilsyn. Nå venter
Fylkesmannen at kommunen legger denne
dommen til grunn i den vurderingen av
risiko og sårbarhet som skal ligge bak
utvelgelsen av tilsynet.
– Manglene får ikke konsekvenser for
barnehagen. Er en grunn til det at barnehageloven er svakere som rettighetslov
enn det opplæringsloven, som gjelder for
skoleelever?
– Barnehageloven er en svakere rettighetslov på den måten at den ikke gjelder
på like mange områder som opplæringsloven, sier Karen Junker.
Fingerer rapporter
Leder i Utdanningsforbundet Grimstad,
Anne Kirsten Lindgren Galteland, understreker overfor Utdanning at hun generelt
oppfatter Grimstad kommune som en
seriøs tilsynsmyndighet.
– Likevel veit jeg at private barnehageeiere har fingert deler av rapportene de
har levert til kommunen, sier Anne Kirsten
Lindgren Galteland.
Dag Eftevaag, som eide barnehagen og
som foreldra gikk til sak mot, innrømmer
overfor Utdanning at saka er dårlig reklame
for barnehagen. De vant i retten, men barnehagen får ingen god omtale i dommen.
– Saka dreide seg om betaling. Derfor
brukte vi ikke mye tid i retten på å legge
fram alt vi hadde gjort i barnehagen. Dommen gir ikke et rett bilde av virksomheten,
sier han.
– Dere hadde sluppet negativ omtale
om dere hadde godtatt foreldras betalingsnekt. Hvorfor gjorde dere ikke det?
– Vi vurderte den løsninga. Men å godta
at man kan bruke barnehage uten å betale
er et dårlig signal, sier Eftevaag.
Foreldra i saken vil ikke uttale seg til
Utdanning.
Aktuelt
Nordiske pensjonister
møttes på Island
I nasjonalparken Thingvellir mener man at islendingenes første landsting, Alltinget, fant sted 930–1798. Her ser vi Thingvallakirkja.
Årets nordiske pensjonisttreff
fulgte det som er blitt standard
for slike møter: å ha det hyggelig,
sosialt og oppleve det særegne i
arrangørlandet.
utvikling, men det manglet ikke på blodige sammenstøt. Særlig er 1200-tallet beryktet for oppgjør mellom høvdinger. I det århundret ble også
Snorres kongesagaer skrevet, og noe senere ættesagaene. På stedet der Alltinget holdt til, ser man
fremdeles tufter der hver ætt hadde sin bod.
TEKST OG FOTO Atle Trondsen, pensjonist
Vi opplevde også en spektakulær båttur rundt
mange av de 15 Vestmannaøyene, med et yrende
fugleliv. Heimaøy er den eneste bebodde av øyene.
Her besøkte vi vulkanmuseet Eldheimar og fikk
både visuelt og muntlig en innføring om vulkanutbruddet i 1973, da en stor del av bebyggelsen
ble jevnet med jorden. Man lyktes i å evakuere de
rundt 5000 innbyggerne før det varslete vulkanutbruddet kom. Ingen omkom. 4000 innbyggere
har flyttet tilbake i nye hus. Ved vulkanmuseet er
rester av noen av de ødelagte husene bevart. Inntrykket var at situasjonen måtte ha lignet veldig
mye på det som skjedde i Pompeii i året 79 etter
Kristi fødsel.
I så måte lyktes den islandske lærerorganisasjonen
hundre prosent. Deltagerne var mer enn godt fornøyde! Årets treff fant sted på Island 22.-26. juni,
og i alt 32 pensjonister fra Utdanningsforbundet i
Norge utgjorde den største nasjonale gruppen.
Island, som gikk gjennom en alvorlig finanskrise i 2008, er i ferd med å oppnå normale økonomiske tilstander igjen for sine rundt 330.000
innbyggere. Mye takket være turismen, fortalte
vår guide.
Deltagerne bodde på et firestjerners hotell i Selfoss, en liten by på Sydlandet. Arrangørene bød på
et rikt program, der målet var å vise frem interessante steder i landet og formidle noe av historien
som møter en der.
Besøket i nasjonalparken Thingvellir, der Alltinget fant sted, var av særlig stor historisk interesse.
Fra om lag år 930 møtte representantene fra de
forskjellige ættene på Island på tinget og drøftet
saker av felles interesse. Målet var en fredelig
Vestmannaøyene
Den gylne sirkel
Thingvellir, Gullfoss og Geysir utgjør den såkalte
Gylne sirkel på Island. I løpet av en dags bussreise
var det mulig å besøke alle tre severdighetene.
Gullfoss er en del av elva kalt Hvitå. Selv for oss
nordmenn som ser fosser som en naturlig del av
vårt landskap, var Gullfoss imponerende: Vannet
faller ned i to avsatser, en som er 11 meter høy, og
den andre 22 meter høy. Plutselig forsvinner elva i
en kløft som er to og en halv kilometer lang. Snakk
om kontraster!
For noen tiår siden var Geysir en av verdens
største varmtvannskilder. I et område rundt kunne
de besøkende bese flere mindre sprutende kilder
og kilden Stokkur, som var litt større.
Island har altså rikelig med vannressurser, til og
med oppvarmet på forhånd. 60 prosent av oppvarmingsbehovet i hovedstaden Reykjavik dekkes
av denne jordvarmen, opplyste vår guide. Og ved
selvsyn kunne vi konstatere en av fordelene med
å lede varmtvann: nemlig at vannledningene var
lagt oppå terrenget.
Interessante opplevelser
Besøk i Reykjavik omfattet også en av de største
turistattraksjonene i byen, Perlan. På toppen av
bygningen roterer en restaurant under en svær
glasskule. Her ble det servert lunsj mens restauranten roterte 360 grader i løpet av én time, mens
man kunne beundre den gode utsikten og nyte den
gode maten. Også operahuset Harpan ble besøkt.
Den siste kvelden ble markert med festmiddag, musikk og dans. Her var stemningen god,
med sangopptreden fra de forskjellige landene,
god mat, god musikk og solosang, og ikke minst
mange spreke pensjonister på dansegulvet.
25 | UTDANNING nr. 15/18. september 2015
Fotoreportasjen
Skit
Fjærkrenytt
Egg og hønsemøkk kommer ut fra det samme hullet! Bonden sjøl, Astrid Lindstad presenterer hønas underside og lærer ungene at hullet heter «kloakk»,
ikke «eggehølet» eller «rumpa».
God balanse
Hesten Odelsgutten har skitt under hoven, slik ungene har skitt under
neglene. Når Astrid skal rense, må hun gi ham et tydelig tegn. Deretter må hun
vente til Odelsgutten har omfordelt de 450 kiloene sine fra fire til tre bein og
er klar til å gi henne hoven. Slik samarbeider de to.
«Donglebær»
49 barn entra jordet der sauene beiter. 16 kom svært raskt tilbake. De hadde
oppdaga at de kunne tråkke i bæsj der! Også blant barna som brukte tid på
jordet, var skitt sentralt i samtalen. De kikka etter sauer som hadde «donglebær» bak, og dyr som hadde vært flinke til å tørke seg.
26 | UTDANNING nr. 15/18. september 2015
tt!
Skitt tok mye av oppmerksomheten da to andreklasser fra Lysaker skole i Bærum var på gårdsbesøk på Hauger gård i Asker. I hvert fall til å
begynne med.
TEKST Kirsten Ropeid | [email protected]
FOTO Sverre Christian Jarild
27 | UTDANNING nr. 15/18. september 2015
Fotoreportasjen
Ikke leiketøy
Astrid Lindstad viser hvordan hun leiker med geitene. Før barna slipper løs,
får de en streng og omfattende introduksjon med regler for hvordan de skal
omgås dyra. For dyr kan bite, stange og sparke. Og sjøl om de både kan leike
og kose, er de ikke leiketøy eller kosedyr.
Elleville griser
Ingen av dyra er så glade for å få leike med unger som unggrisene. Over 6000
mennesker besøker Hauger gård hvert år. Svært mange av dem er barnehagebarn og skolebarn. Gården er sertifisert både som «Inn på tunet-gård» og
4H-gård. Det gir både retter og plikter.
28 | UTDANNING nr. 15/18. september 2015
Husvarme
– Dette er denne kosegreien, da, sukker ungene
og strigler og gnir på Odelsgutten. Når de slippes
fri til å leike og kose med dyra, er frykten for skitt
overvunnet. Barna setter seg ende ned i binger og
båser.
I samsvar med skolens reglement er barnas navn
utelatt. Red.
29 | UTDANNING nr. 15/18. september 2015
Friminutt
Petit
Tilbakeblikk
Veras tall
For 50 år siden
Skriveopplæring og
skriftsystem
Hvert av de ulike
skrivesystem som nå
praktiseres, har sine
tilhengere og sine
eksperter. Og den praktiserende lærer prøver,
så godt han kan, å sette
seg inn i deres særlige
finesser og undervise
snart etter det ene,
snart etter det andre.
Noen uoverkommelig
heksekunst er dette
ikke, men kanskje noe
strevsomt.
Ole Foss
skribent og lærer
ARKIVFOTO: PRIVAT
Alle snakker om hvor moro skolen skulle bli, men
det eneste moro var de fire bokstavene hun hadde
med seg: V-e-r-a. I dag er det matte, og der kommer det igjen! Det store, hvite, farlige papiret med
svarte tall på.
Vera liker tall nesten enda dårligere enn alle de
som heter bokstaver. Tallene er så rare. De skifter
navn og blir helt nye hvis de møter noen andre.
Det eneste bra tallet er 1, syns Vera. En strek, greit.
Men dumt at en liten L er helt lik, enda streken
allerede er opptatt, og det enda dummestere er at
den er akkurat som i når i-en blir stor.
Norsk Skoleblad
nr. 38/1965
For 25 år siden
Søkelys på
nedleggingen av
Statens Filmsentral
Og plutselig en dag sa lærer Eldrid at en strek og
en strek til, det blir to. Da kan de ikke ligne streker mer, men må bøye nakken sin og bli svane.
Møter svanen enda en strek, blir de to pupper som
heter tre. Tre er slike som i skogen, syns Vera, og
da burde tre se slik ut òg. Eldrid blir sint hvis Vera
sier det.
To svømmende svaner i lag får ikke være svaner
mer, men blir en stygg nese på en fot. Fire, kaller
læreren det. Vera syns nå fire burde være penere
… og lettere. Fem streker, eller en svane som møter
noen pupper, blir litt E med hjul på. Femtallet er
veldig fint, men hjulet får ikke møte seg sjøl i
baken, sånn som O.
Da kommer viskelæret til Eldrid: – Nei, Vera. Se
på den grå her oppe!
skåla si. Prinsessetall, stjernetall, tulletall, fisketall
i havet ... de får aldri være med på skolen. Synd!
Æsj. Papiret med de farlige tallene på! 3+3 = sto det.
Pupper og pupper, men det skulle bli noe annet,
det visste hun. Og de to strekene blir lei seg hvis
de ikke får et tall å spise. Vera teller på fingrene.
Tre og så tre til blir ... seks. Som pappas golfkølle.
Seks er golftallet! Men så står det et tynt flagg som
er et ødelagt strektall på skrå, og de har sagt det
heter sju. Dumt navn, tenk å hete sju!
Vera liker dem ikke. Alle grå tall er så kjedelige.
Vera vil at tallene skal bli hennes. Hjemme tegner
hun mange. Mye finere! Og de er hennes! Tusen er
en stor foss tallene kommer rennende fra. Hundre
er en hund som spiser tall og bokstaver vekk fra
Sju skal gifte seg med en strek. Fint, for da blir det
en katt med hode, men lager hun hale, blir Eldrid
sint. Hjemme får åtte alltid hale og pusebarter og
ører. Og sier mjau.
«Tusen er en stor foss tallene
kommer rennende fra.»
Vera kan tegne ni også. Slemmetallet, øksa som
hugger alle til filletall. Hjemme ...
– Vera, husk å skrive navnet ditt! Men ... har du
ikke gjort mer?
30 | UTDANNING nr. 15/18. september 2015
ILLUSTRASJON SFOTO INGER STENVOLL
Tall Skoleforum har
fått anledning til å se
på, viser at skolen er
SFS’ største kunde. I
1989 var 83,6 prosent
av det totale utlån fra
SFS til skolesektoren,
det vil si grunnskolen,
videregående skole og
folkehøgskoler … Så
er spørsmålet: Hvorfor
har ikke den desidert
største kunden, skoleverket, engasjert seg
… er det fordi en omorganisering av SFS’ tjenester på lang sikt kan
vise seg å tjene skolens
interesser?
Skoleforum
nr. 15/1990
Frisonen
I denne spalten forteller
våre lesere om hva de trives
med å gjøre i fritiden.
Håvmesteren
Store og fargesprakende biller fra fjernere strøk. Hvert eksemplar er sirlig
merket med blant annet artsnavn, funnsted og dato.
Hele livet har Jostein Engdal hatt en
sterk lidenskap for de seksbente blant
oss.
TEKST Ståle Johnsen | [email protected]
– Jeg har vært opptatt av insekter så
lenge jeg kan huske, fra før jeg begynte
på skolen, forteller Jostein Engdal, ungdomsskolelærer ved Grytnes ungdomsskole i Hurum kommune i Buskerud.
– Jeg har fremdeles en del insekter
som jeg samlet tidlig i ungdommen, men
jeg kom ikke i gang for alvor før i 1986. I
dag har jeg om lag 12.000 eksemplarer i
samlingen min.
Insektinteressen har ført Engdal og
familien til mange steder de aldri ville ha
kommet til ellers.
– Disse billene har jeg blant annet
samlet i Sørøst-Asia og Latin-Amerika,
forteller Engdal og henter ned en eske
med uvanlig store, fargerike biller. Alle
eksemplarene ledsages av ørsmå etiketter med informasjon om artsnavn, funndato og funnsted, og her fremgår det at
insektene er funnet blant annet i Indonesia, Malaysia, Colombia og Honduras.
I hagen har ungdomsskolelæreren bygd sitt eget «humlehotell». I en enkel treramme har han
plassert vedkubber der han har boret flere hull.
Jostein Bærø
Engdal (64)
Kurerer insektskrekk
– Du underviser blant annet i naturfag. Får du kombinert hobbyen med
lærergjerningen?
– Når jeg tar med elevene på ekskursjon i naturfag, hender det vi setter opp
feller av ulike slag. Når vi studerer fangsten nærmere, er det fint å se hvordan
enkelte elevers skrekk for edderkopper,
maur, biller og lignende etter kort tids
tilvenning avtar, forteller Engdal.
Læreplanene har ikke noe konkret
innhold som går direkte på insekter, men
Engdals erfaring er at insekter fungerer
fint som en av flere innfallsporter til
naturfaget. Det kan lede til interessante
diskusjoner, for eksempel om hvordan
insekter inngår i mange viktige nærings-
kjeder, insektenes viktige rolle i pollinering og dermed for matproduksjon.
I 10 år har Engdal sittet i styret til
Norsk entomologisk forening (NEF), som
organiserer både profesjonelle entomologer og ivrige amatører.
– Interessen for insekter ser ut til å
være stigende, i løpet av den perioden jeg
har vært i styret, har antallet medlemmer
på landsbasis økt fra 400 til dagens ca.
600.
– Reddet sommerfugl
NEF arbeider systematisk for å kartlegge, beskytte og bevare utsatte arter.
Flere hundre insektentusiaster, både
profesjonelle entomologer og amatører,
registrerer jevnlig observasjoner i en
landsdekkende database (artsobservasjoner.no), og slik får man etter hvert
dannet seg et tydeligere bilde av utbredelsen og forekomsten av de ulike artene.
– En av våre mest sårbare sommerfuglarter, klippeblåvinge, har i flere år
hatt stor tilbakegang i Norge, forteller
Engdal. – Den har kun to sterkt begrensede leveområder i Norge, og i 2007 ble
det ene området, i Halden, regulert til
hytteområde. Blant annet takket være
foreningens innsats greide vi å få stanset
utbyggingsprosjektet og dermed bevare
denne lokaliteten for klippeblåvingen.
Hvem
Lærer i naturfag, matematikk og kristendom,
religion, livssyn og etikk.
Kontaktlærer på 10.
trinn.
Hva
Entomologi – samler og
forsker på insekter
Dette trenger du:
Håv, spennbrett til å
preparere sommerfugler. Litteratur til
artsbestemmelse, f.eks.
«Norges sommerfugler».
31 | UTDANNING nr.15/18. september 2015
På tavla
Bøker
Aktuell bok ANMELDT AV Finn Stoveland
En skolepolitisk bragd
Trond Giske (48) er en Ap-politiker de fleste har et forhold til. Den politiske
broileren fra Trondheim har mange politiske venner, men også mange motstandere.
La læreren være lærer
– veien til en skole der
alle barn kan lykkes
Av Trond Giske
Gyldendal 2015
448 sider
Vi føler vi har kjent han et helt liv. Fra
han var profilert AUF-leder, senere
utdanningsminister, kulturminister og
sist næringsminister, der han kanskje
huskes best for bråket etter en opptreden
på restaurant Lorry i Oslo.
Da boken nylig ble lansert, ble den raskt
en snakkis, og tabloidpressen lot ikke
sjansen gå fra seg. I Stavanger ble han
konfrontert om sentrale temaer av nåværende kunnskapsminister Torbjørn Røe
Isaksen, som fikk latteren til å runge.
Nå har den fargerike nestlederen i Ap
utført en bragd – intet mindre! En skal
lete lenge etter en aktiv politiker på toppplan i Norge som midt i begivenhetenes
sentrum har tatt seg tid til å skrive en så
omfattende bok innenfor ett av de områdene han selv var statsråd. Resultatet er
en omfangsrik bok på om lag 400 sider,
pluss vel 10 sider henvisninger og 526
noter. Her er det ikke tegn til lettkjøpt
politikerprat.
Hvis Isaksen har tatt seg tid til å lese
boken, burde han nok gå stillere i dørene.
Her er en kvalifisert gjennomgang av
de viktigste temaer som er blitt debattert blant både fagfolk og foreldre i en
årrekke. Dette er imidlertid en bok der
Giske går forholdsvis forsiktig til verks.
Han sier selv at det er en skolepolitisk
bok, men det er lite som kan kalles noe
oppgjør med Aps skolepolitikk i særlig
grad. Enkelte steder er ikke klørne særlig
skarpe. Han kunne for eksempel ha vært
langt mer kritisk i debatten om Reform
94. Det samme kan sies om måten han
behandler yrkesfagene i skolen på. Her
kommer han likevel med mange konkrete forslag til løsninger, forslag som kan
virke både fornuftige og nye.
Etter å ha lest denne boken, gikk tankene
mine til Mads Bergs «Skolens sangbok».
Denne ble delt ut til alle elever og var en
metodisk rettleiing for undervisningen i
sang. Her står det blant annet at Nordens
nasjonalsanger skal læres og repeteres
i alle klasser! Der finner jeg også noen
strofer som på mange måter kan sammenfatte Giskes hovedpoeng:
Øve, øve jevnt og trutt og tappert det er
tingen, alltid bedre om og om og om igjen.
Født som mester, født som helt å nei det
ble da ingen. Mot og kraft det øves litt og
litt om senn. (Fra «Gymnastikkmarsj» av
Johan Nicolaisen.)
Selv om Trond Giske i dag er leder for
utdanningskomiteen på Stortinget, var
det nok ikke mange som trodde at han
ville gå så i dybden utdanningspolitisk
som han her har gjort. Faren for å møte
seg selv i døra må han utvilsomt ha tenkt
på.
32 | UTDANNING nr. 15/18. september 2015
På denne bakgrunn blir det litt spesielt
at han «koketterer» med at i løpet av 18
år har Ap hatt kunnskapsministeren i
bare 18 måneder. Alle skolepolitisk interesserte vet jo at Ap «ga» bort denne statsrådsposten til SV, og de siste 30–40 årene
har ikke denne viktige maktposisjonen
alltid vært befolket med de tyngste Appolitikerne.
Giske skriver lett og uanstrengt og gir en
fyldig behandling av til dels kompliserte
temaer, for eksempel læreprosessen fra
barnehage til siste klasse i videregående,
prosessen bak frafallet både i grunnskole
og videregående skole, og lærernes kamp
for å bevare sin profesjon. Hele veien er
han opptatt av å gi hovedrollen tilbake til
lærerne.
Bakgrunnen for dette har han utvilsomt
fått gjennom den geniale idé det var å
følge det interne livet på Nardo barneskole i Trondheim, der han selv startet sin
skolegang. Dette har han fått mye «kred»
for i lærerkretser, og her har han utvilsomt hentet mange impulser som han gir
uttrykk for i boken.
Undertegnede savner en større problematisering i kapittelet «Bringe skolen
inn i det digitale århundre». Her er det
mye og solid kunnskap og vurderinger,
men elevenes digitale liv utenfor skolen
nevnes så å si ikke. Den teknologiske
omverden og hvordan den påvirker elevenes daglige skolearbeid, skulle jeg gjerne
hatt med i denne drøftingen. Her ligger
også noe av bakgrunnen for alle våre nye
mobbeproblemer i skolen. PISA-undersøkelsen i 2013 konkluderte blant annet
med at nettbrett gir dårligere resultater
for elevene som bruker det enn for dem
som ikke gjør det.
«Alle skal med» skriver Giske i boken
og bruker dermed et gammelt slagord fra
partiet sitt. Det er en idealistisk målsetting han her presenterer. Ære være han
for det. Men den danske dikteren H.V.
Kaalund var kanskje nærmere virkeligheten da han skrev: «På det jævne,
på det jævne, ikke i det himmelblå. Der
har livet satt deg stævne, der skal du din
prøve stå.»
Historie
GLIMT
Her har
fotografen
fanget et
øyeblikk vi
gjerne vil
dele med
våre lesere.
FOTO KJELL SØGÅRD, NORSK SKOGMUSEUM
Ikke akkurat sofagris
I 1969 fristet hverken Facebook, Instagram eller dataspill skolelevene i fritiden.
Kanskje derfor tar denne glade jenta del i høstjakta og poserer med haglegevær
og nyskutt tiur, i Trysil i Hedmark. Fotografiet er tatt av fotografen og jegeren
Kjell Søgård 24. september. Det var trolig han som eide våpenet og som skjøt
fuglen. Jenta er antakelig dattera, Vera Søgård, seinere Vera Søgård Bryn.
33 | UTDANNING nr. 15/18. september 2015
Innspill
Grønn handlingslammelse
Gaute Nøkleholm
assisterende direktør i
Næringspolitisk avdeling
Norskog
FOTO NORSKOG
«Produksjon og
verdiskaping
synes helt
underordnet
i disse
korridorene
for utopiske
evighetsutredninger.»
34 | UTDANNING nr. 15/18. september 2015
Et «grønt skifte» kan ikke vedtas,
men bare innføres målrettet
gjennom sterk overordnet politisk
styring av hver enhet i statsforvaltningen.
En pengemaskin i Nordsjøen som lenge syntes
ustoppelig, har gitt grobunn for en farlig holdning i
Stortinget og statsforvaltningen. Nemlig den at det
er viktigere å være «i prosess» enn å nå mål. Det er
lagt ned svimlende pengesummer og arbeidsinnsats i fagtunge utredninger, meldinger til Stortinget, rapporter fra utvalg med mer, som de færreste
har lest eller forsøkt å forstå. Under mottoet «alt
ordner seg nok» skyves viktige beslutninger ut
i tid, fordi beslutningstakere verken setter seg
grundig nok inn i sakene eller tar det ansvaret de
har påtatt seg. Ved å bestille nye «utredninger av
utrednings-utredningene» kan man kjøpe tid med
skattebetalernes penger for å unngå ubehaget det
innebærer faktisk å fatte et omdiskutert vedtak.
Kan noen eksempelvis si meg når Stortinget sist
fattet et substansielt strategisk vedtak av praktisk
betydning for landet? Når et vedtak først er helt
uunngåelig, hvis politikerne i det hele tatt skal
bli tatt alvorlig, er neste trekk å videreføre systemene slik de var. Dermed kan ansvaret for innholdet forbli ved de som opprinnelig fattet det, på
den tiden da norsk økonomi krevde handlekraft.
Parallelt lages det politisk ståhei rundt ubetydeligheter som plastposeavgifter, ekstra taxfreekvote, søndagsåpne butikker og så videre, slik at
man kamuflerer fraværet av fremdrift og mangel
på retning. Folket trenger åpenbart fortsatt bare
brød og sirkus for å opprettholde tilliten til systemet. For oss som velgere burde det utløse massiv
bekymring over hvem som egentlig står til rors på
«MS Norge» – verdens største «cruiseskip», mens
våre folkevalgte debatterer bagateller. Det eneste
naturlige svaret er at skipperen er en multippel
siamesisk tvilling med ett hode for hvert departement, som uten sjøkart eller kompass skal føre
skipet gjennom et stadig farligere farvann.
Norske fagmyndigheters arbeidsmetodikk
skiller seg vesentlig fra de vi ser i andre land. Når
utfordringer dukker opp i sammenlignbare land
utenfor Norge, er de folkevalgte parate til å besegle
en beslutning og gi fagmyndighetene marsjordre
over natten for å avverge situasjoner som truer
verdiskapingen og sysselsettingen. Finnene halverte eksempelvis skogbeskatningen i løpet av noen
timers politisk arbeid, da den finske skogsindus-
trien ble truet av russisk toll på eksport av tømmer.
Trusselen om tapt verdiskaping og arbeidsplasser
var naturligvis motivasjonen, som her til lands tradisjonelt ville blitt møtt med ignoranse og kompensert med opprettelse av nye offentlige stillinger,
finansiert med oljepenger. Den «norske modellen»
er navnet på metoden som hylles i festtaler, men
som får utenlandske politikere til å slå latterdøren
opp på vidt gap på bakrommet.
Skattesystemene i våre konkurrentland er generelt utformet i samråd med næringslivet under et
felles ønske om optimal produksjon. Det norske
motstykket er et intensivt tjenestemannsarbeid for
å unngå at noen ytterst få skulle skatte marginalt
for lite og at all næring med millimeternøyaktighet skal behandles likt. Resultatet er at livsviktig
kapital suges ut av næringsvirksomhetene og hindrer nødvendig utvikling. I den norske kulturen er
andre lands velfungerende løsninger på tilsvarende
utfordringer å betrakte som mindreverdige fattigmannsløsninger, og skattebetalerne må igjen betale
for å dyrke funksjonærenes struttende selvbilde og
manglende helhetsforståelse. Produksjon og verdiskaping synes helt underordnet i disse korridorene for utopiske evighetsutredninger. Offentlige
stillinger opprettes samtidig på løpende bånd for å
dempe symptomene på skakkjørt næringspolitikk,
mens politikerne selv snakker frenetisk om «grønt
skifte» og «bioøkonomi». Hva er realiteten? Jo, Rec
(Renewable Energy Corporation) har rømt landet,
og Statkraft bygger ut vind i England. Glommen
Skog vil produsere dyrefor av norsk massevirke i
England.
Forklaringen er så enkel at den er samfunnsfagspensum i ungdomsskolen; Norge mangler grunnleggende forutsetninger for produksjon fordi det
ikke legges til rette for den. Et «grønt skifte» kan
ikke vedtas av Stortinget. Det blir til gjennom forpliktende samarbeid mellom politisk nivå, statsforvaltning og næringslivet. Hva trekker norske
politikere frem av tiltak for en grønn fremtid i dag?
Jo, elbilen har gjort sitt inntog. Det er sluppet løs
mange milliarder i norsk økonomi fra avgiftsfritak på en ekstra familiebil i sentrale strøk, slik at
matpakketransporten kan foregå i kollektivfeltet
og utenlandsk bilindustri kan vokse. Når det derimot kommer til norsk næringsliv, er det åpenbart
uaktuelt å slippe løs en krone i økonomien i form
av skatte- eller avgiftslette som ville jevne ut forskjellene til konkurrerende land. Isteden investerer oljefondet i konkurrerende virksomheter i
nabolandene mens norske politikere tviholder på
særnorske betingelser som eroderer bort det lille vi
har av produksjon. Derfor er det ikke overraskende
at internasjonale økonomer spår norsk økonomi
nord og ned, begrunnet med at vi er ute av stand
til å omsette vår svimlende rikdom i fremtidsrettet
produksjon. Selv Saudi-Arabia, som kan pumpe
opp olje så billig at de tåler oljepriser langt under
norsk produksjonskostnad, frykter fremtiden og
satser «grønt». Og de greier det.
Det er ikke regjeringen som er problemet, men
et system der partier som svinger rundt sperregrensen og som i desperat kurtise til nye velgergrupper kaster ideologi på båten for å berge
stumpene. Disse får en utilsiktet sterk innflytelse.
Situasjonen er til forveksling likt et demokratisk
gode, men er i realiteten en norsk avlegger av
veto-demokratiet, der enkeltpolitikere i småpartier impulsivt klarer å avspore en politisk linje
som man egentlig selv står for. Minoritetene klarer
riktig nok ikke å tvinge igjennom store endringer,
men kan med enkelhet trenere viktige politiske
grep ved å sitte i strategisk vippeposisjon. Mye
taler for at sperregrensen bør opp til debatt for å
gjenvinne styring med en nasjon i drift. Konsekvensen av den lammede politiske strukturen er et
stort antall fagbyråkratier uten klare og felles styringssignaler. De ulike departementene får dermed
operere fritt og selvstendig, og er mer opptatt av å
passe på hverandre enn å samarbeide om landets
utfordringer. Næringspolitikken preges av prinsipper innenfor hvert av fagdepartementene, som
bare Gud alene vet hvor kom fra og med hvilken
hensikt, men som like fullt etterleves til minste
detalj. Når disse «prinsippene» settes sammen
er handlingsrommet for en et grønt skifte av
noe omfang knapt til stede. Denne fatale faglige
revirmarkeringen ble også poengtert av Gjørvkommisjonen og spenner utvilsomt langt utenfor
det departementet som kommisjonen evaluerte.
Resultatet er at norsk offentlig forvaltning som
helhet minner mest om et lappeteppe, sammensydd av et virvar av uforenlige målsettinger.
Den embetsmannsstaten Norge var frem til
1884, da Stortinget overtok føringen, kan på mange
måter synes å ha reinkarnert i fraværet av et system som gir politisk lederskap. Det er å frykte at
kriseforståelsen, som har løftet «bioøkonomien»
og «grønt skifte» til retoriske høyder, ikke er sterk
nok til å få gjennomført de tiltakene som må til for
å sette norske bioressurser i 100 prosent arbeid.
Selv når småpartiene erkjenner krisen og ansvaret, er det langt frem til at det skaper løsningsorientering i departementene. Et «grønt skifte» kan
ikke vedtas, men bare innføres målrettet gjennom
sterk overordnet politisk styring av hver enhet i
statsforvaltningen. Hvorvidt Stortinget er rigget
for å aksle utfordringen med å gjenvinne kontroll,
gjenstår å se.
For alle eleverȩI alle fag
Lese- og skrivestøtte for alle
elever med Textpilot Skole
Textpilot er en intelligent støttespiller
som hjelper elevene med rettskriving,
ordvalg og opplesing i de viktigste
programmene hvor de arbeider med
tekst i Windows.
Jobb enklere
www.lingit.no | [email protected]
35 | UTDANNING nr. 15/18. september 2015
Innspill
Utfordringer i dagens voksenopplæring
Vibeche Holte
rektor ved Gran og Lunner
voksenopplæring
FOTO PRIVAT
Vi har klokkertro på lover og
rettigheter. Men vi har liten
evne til å lage effektive utdanningsløp for voksne.
Fransk-, akvarell- og gitarkurs, er dette fremdeles aktiviteter de fleste forbinder med voksenopplæring? Feltet har endret seg dramatisk fra
1970-tallet og fram til i dag. Den formelle voksenopplæringen beskjeftiger seg i dag hovedsakelig med norskopplæring for innvandrere. Både
innholdet, målgruppene og målsettingen er annerledes enn på 1970-tallet. Men har lovverk og forskrifter hengt med i utviklingen? Mye tyder på at
så ikke er tilfelle.
Voksenopplæringen er utdanningssystemets
stebarn, et barn få departementer vil kjennes
ved. Ansvaret for voksenopplæringen har de siste
ti årene blitt flyttet fra tidligere Kirke-, utdannings- og forskningsdepartement/Utdanningsog forskningsdepartementet til Kommunal- og
regionaldepartementet, til Arbeids- og inkluderingsdepartementet, og ligger i dag hos Barne-,
likestillings- og integreringsdepartementet. Skiftningene viser at politikerne har gått fra å se på
innvandreropplæringen som skole, til arbeidsrettet tiltak, og nå til å være et virkemiddel i familie- og likestillingspolitikken. Det er et paradoks
at en opplæring som har eget lovverk, læreplaner
og nasjonale prøver, ikke er ansett som skole, men
ses på som et politisk virkemiddel. Det har ført til at
voksenopplæringen i enkelte kommuner er organisert som arbeidsmarkedsbedrifter, der lærerne
er ansatt som «fagarbeidere». En slik utvikling
undergraver lærernes profesjon. Flyktningene tilbys ikke alltid grunnskole eller annen kvalifisering
36 | UTDANNING nr. 15/18. september 2015
utenfor bedriften. Da svekkes kvaliteten. Tilbudet
den enkelte innvandrer får, varierer fra kommune
til kommune.
Lovene som regulerer voksenopplæringen, er
både knyttet til utlendingsforvaltningen gjennom
introduksjonsloven, og utdanningssektoren gjennom opplæringsloven. Forankringen i to lovverk
og to departementer skaper forvirring og ansvarsfragmentering. I tillegg er det mange aktører på
feltet. Utdanningsdirektoratet har ansvar for
grunnskole for voksne. Vox, nasjonalt fagorgan
for voksnes læring, har ansvar for opplæringen
i norsk og samfunnskunnskap og de nasjonale
prøvene. Integrerings- og mangfoldsdirektoratet
eier introduksjonsprogrammet. I skjæringsfeltet
mellom disse ligger Nav, som skal samarbeide med
kommunene om kvalifisering og sysselsetting av
flyktninger, og Nasjonalt senter for flerkulturell
opplæring, som skal ivareta flerkulturell opplæring i alle skoleslag.
Den kommunale voksenopplæringen tilbyr i dag
opplæring i norsk og samfunnskunnskap for innvandrere, og grunnskole med spesialundervisning
for voksne. Det store flertallet voksne deltakere
finner vi i norskopplæringen for innvandrere, med
ca. 38.000 deltakere i 2014. Grunnskole for voksne
har ca. 10.000 voksne elever per år. Også her er det
stor overvekt av innvandrere, med over 91 prosent
av elevmassen. Det er kun på feltet spesialundervisning, med ca. 4000 deltakere, at nordmenn er
i flertall. Der formell voksenopplæring startet som
et tilbud for dem som ikke hadde fullført grunnskole og/eller med behov for spesialundervisning,
er bildet nå helt snudd på hodet. Voksenopplæring
er i dag nesten bare for innvandrere.
«Lovverket på voksenopplæringens område er
ikke tilpasset dagens målgruppe og virkelighet.»
Voksenopplæringen er en vekstbransje! Det slo
Integrerings- og mangfoldsdirektoratet fast da
introduksjonsprogrammet feiret ti år i 2014. Det
store antallet nye flyktninger står for økningen. I
tillegg kommer familiegjenforente og arbeidsinnvandrere. Fremdeles venter ca. 10.000 flyktninger
i asylmottak på å bosettes i kommunene. Til tross
for deltakerveksten bygger mange kommuner ned
voksenopplæringen. Det skyldes hovedsakelig
trang kommuneøkonomi. Flyktninger og innvandrere er ingen sterk pressgruppe. I konkurranse
med barn og ungdom taper de voksne. I knappe
tider brukes ikke alltid integreringstilskuddet
kommunen får til å integrere flyktninger og deres
familier, til nettopp dette.
Introduksjonslovens mål er at flyktningene
skal bli økonomisk selvhjulpne og/eller fortsette
i utdanning etter endt introduksjonsprogram.
Målet er det samme for alle, enten du er akademiker eller analfabet. Det er store individuelle
variasjoner i utdanning, medbrakt kompetanse
og skolelært fremmedspråk i innvandrerbefolkningen. Utfordringene er mange. En fellesnevner
er at kvalifiseringen tar lengre tid enn det myndighetene stipulerer. Kommunene får et «per
capita- tilskudd» til norskopplæring for tre år,
mens deltakerne har rett til gratis opplæring i
fem år. Flyktninger i introduksjonsprogram får
støtte til livsopphold i to år. Etterpå må de søke
studielån eller jobbe, selv om de tar grunnskole.
En hovedutfordring er å forsørge seg under
utdanning. Kun flyktninger med asylstatus kan få
flyktningstipend. Nav og Lånekassa samarbeider
ikke. Nav støtter ikke utdanning, da blir ordinært
studielån løsningen for mange. Dessverre havner
mange innvandrere i gjeldsfella før de har begynt
på en yrkesutdanning. Gjelden kan komme opp i
100.000 kroner før de i det hele tatt er ferdige med
grunnskolen for voksne. Retten til livslang læring
er til sterk, mens ordningene for å sikre livsopphold under studiene er begrensede.
Nav melder om at utgiftene til sosialhjelp øker.
Flyktningene står for en stor del av denne økningen. Samtidig trenger helse- og omsorgssektoren mange nye ansatte i årene som kommer.
Hvis samfunnet ikke greier å kvalifisere innvandrere til jobber i helsesektoren, vil vi fortsette å
importere arbeidskraft, selv om store grupper av
befolkningen står utenfor arbeidsmarkedet. Det
skaper klasseforskjeller og er dårlig samfunnsøkonomi. Likevel må vi erkjenne at de fleste av
flyktningene trenger mer enn to år på å lære seg
norsk og tilegne seg grunnleggende ferdigheter,
slik at de kan fungere i vårt moderne samfunn.
Lovverket på voksenopplæringens område er
ikke tilpasset dagens målgruppe og virkelighet.
Det er et kunstig skille mellom førstegangsopplæring i norsk og opplæringen på grunnskolens område. Eksamensordningen og -formene
er ikke laget for innvandrere. Det er de samme
eksamener for nyankomne innvandrere som for
nordmenn. I norsk lærer de om språk- og litteraturhistorie, diktanalyse og Ibsen. Det gjelder
selv om de kom til landet sent i ungdomsskolen. Da ender de ofte opp med karakteren 1 eller
2 på vitnemålet. Når de i stedet tar en nasjonal
norskprøve, greier mange B1. Prøven viser at de
har gode norskferdigheter, men gjelder ikke ved
inntak til videregående skole, selv om det ikke
kan stilles krav om norskferdigheter ved opptak!
Forskere mener flyktninger trenger minst fem år
på å lære et nytt språk. De fleste flyktninger trenger både norskopplæring og grunnskole. Selv om
forskriftene åpner for å kombinere grunnskole
med norskopplæring, er det norskferdighetene
som er det viktigste redskapet. Da hjelper det
ikke om retten til grunnskole er uavhengig av
norskkunnskaper.
Hva så med nordmenn? Undersøkelser som
Piacc med flere har vist at om lag 400.000 voksne
har for dårlige grunnleggende ferdigheter. Mange
trenger opplæring i lesing, skriving, IKT og regning. De oppsøker i liten grad voksenopplæringen. Noe av forklaringen er nok at kommunene
underkommuniserer de voksnes rett til gratis
opplæring. For mens studieforbund og andre
aktører kan søke om mer enn 160 millioner
kroner til opplæring i grunnleggende ferdigheter på arbeidsplassen, såkalt BKA, er det ingen
slike midler for arbeidsløse! De som står utenfor
arbeidslivet, og har mest behov, har minst sjanse
for å få opplæring.
Fagfolk har lenge pekt på utfordringene. Flere
av Norges offentlige utredninger og ekspertutvalg
påpeker at voksenopplæringen, og da norskopplæringen spesielt, er overmoden for endringer.
Forskningsinstituttet Fafos rapport «Rett til
utdanning» viser at det er store forskjeller mellom kommunene med hensyn til innhold og
tilbud i voksenopplæringen. Fafo hevder det er
kunnskapsmangel, private tolkninger av regelverk og manglende koordinering av tilbud og
tjenester som er hovedproblemet.
Voksenopplæringens behov for reformer er
presserende. Vi har lovverk som gir voksne rett
til både grunnskole, grunnleggende ferdigheter
og til å få vurdert sin realkompetanse. De skal ha
vedtak og kompetansebevis. Læreplaner og lovverk er ikke samkjørte. De kryssende ordningene
står i veien for raskere gjennomstrømming. Vi har
klokkertro på lover og rettigheter. Men vi har liten
evne til å lage effektive utdanningsløp for voksne.
I 2015 venter vi på stortingsmeldingen om «Livslang læring og utenforskap». Det er knyttet store
forventninger til en ny, helhetlig politikk. Tør vi
håpe på en omfattende reform for hele voksenopplæringsfeltet? Kravet om økt kvalitet og bedre
gjennomstrømming må møtes med et system som
muliggjør dette. Innvandrerne fortjener tilbud
som er tilpasset deres behov, og grupper utenfor
arbeidslivet må tilbys kvalifisering. Voksne har
behov for sikring av livsopphold under kvalifiseringen. Vi har ingen tid å miste. Tiden er overmoden for reformer.
&/8%(1*/$1'
$.7,9(2*/5(5,.(./$66(785(5
5$%$7735(/(9
3HUIHNWVRPVWDUWHOOHUVOXWWSnNODVVH*UDWLVOHGHUSODVVHU
9 U UDVNW XWH KYLV NODVVHQ YLO UHLVH L MXQL HOOHU RP K¡VWHQ
6FDUERURXJKPHG<RUN
%ULJKWRQPHG/RQGRQ
6SHQQHQGHEDGHE\IORWWH
VWUHQGHURJIRUQ¡\HOVHVSDUN
6SUnNNXUVHYWOLJDNDPS<RUN
PHG9LNLQJ&HQWUH.RPELQpU
PHG/RQGRQHOOHU6NRWWODQG
(QJODQGVPHVWEHU¡PWH
IHULHE\Q U/RQGRQVRPYL
EHV¡NHUSnGDJVWXU)DQWDVWLVN
UHLVHPnOKYRUGHUHWUHIIHU
XQJGRPPHUIUDKHOHYHUGHQ
ZZZFOXEHQJODQGQHW
LQIR#FOXEHQJODQGQHW
7KHOHDGLQJFODVVWRXUWR(QJODQGIRUDOPRVW\HDUV
37 | UTDANNING nr. 15/18. september 2015
Innspill
Uten mat og drikke
Knut Berntsen
Polarsirkelen friluftsråd
FOTO HANS PETTER SØRENSEN
Nå må politikerne og skolen sette en helsefremmende
skole på dagsordenen. Da først vil de dyktige lærerne
makte å realisere kunnskapsmålene i læreplanene.
Norske politikere, skoleforskere og skolebyråkrater har engasjert seg i en av nåtidens største
utfordringer: Hvert år avslutter ca. 20.000 elever
ved videregående skoler i Norge uten å fullføre
(ca. 30 prosent). Omfanget av mobbing er økende.
Resultatene på de nasjonale prøvene er langt fra
det som forventes, og økningen i antall unge uføre
er stigende. Situasjonen krever handling og nytenking.
Det mangler ikke på politiske utspill og nasjonale utredninger. Felles for disse har så langt vært
å bruke mer av den medisinen som har vist seg
ikke å virke. Få har påpekt de grunnleggende
utfordringene som norsk skole daglig står overfor.
Her er noen av dem:
«Å ha dekt
grunnleggende
behov er en
forutsetning
for læring.»
38 | UTDANNING nr. 15/18. september 2015
Ved mange skoler har knappe 50 prosent av ungdomsskoleelevene spist frokost før skoledagen
starter, og et like stort antall spiser ikke lunsj.
OEn altfor stor andel av skoleelevene har et kosthold basert på mye godteri.
O 25 prosent av 3.-klassingene og 50 prosent av
10.-klassingene har en hverdag med fysisk aktivitet som er under det som kreves for å være
helsemessig forsvarlig.
OEt økende antall elever mangler grunnleggende
motoriske ferdigheter.
O 15–20 prosent av elevene i grunnskolen sliter
psykisk og får hjelp.
OEnkelte steder rapporterer opp til 50 prosent av
elevene at de føler håpløshet med tanke på fremtiden.
OAntallet elever som sliter med helseplager relatert til måten de lever på, er økende.
OEn stadig større del av hverdagen tilbringes inne.
Det er få som har med uteklær på skolen som er
tilpasset været.
OFor mange er omfanget av friluftsaktivitet svært
begrenset.
OEn rekke lærere og skoleledere rapporterer om
at stadig flere elever i stadig lavere alder kommer
trette til skolestart. Særlig er dette en utfordring
dager etter fridager.
Undertegnede har sammen med 40 grunnskoler
i sju kommuner fokusert på disse utfordringene.
Disse skolene rapporterer at det er disse utfordringene som er de største de har i skolehverdagen.
Enhver lærer opplever hver eneste dag at viktig
læringstid må brukes for å løse slike utfordringer.
Godt forberedte undervisningsopplegg kan ikke
gjennomføres. I noen klasser er utfordringene
knyttet til noen få enkeltelever, mens de i andre
klasser gjelder flertallet.
I skoledebatten er disse problemstillingene helt
fraværende. Enten blir de avfeid som et ansvar for
foreldrene eller overført som et helsemessig problem som må finne sin løsning innenfor helsepolitikk og helsetiltak. Men dette er etter vår erfaring
det grunnleggende problemet som nåtidens skole
i Norge står overfor. Her finnes mye av årsaken til
de negative statistikkene innenfor skolen. Enda er
Maslows behovsteori pensum i norsk lærerutdanning: Å ha dekt grunnleggende behov er en forutsetning for læring. Dette erfarer enhver norsk
lærer daglig.
Nå er det på tide at også norske politikere og det
norske skolebyråkratiet tar tak i dette og setter helsefremmende skole på dagsorden. Da først vil de
dyktige lærerne i norske skoler makte å realisere
kunnskapsmålene i læreplanene. For vi vet hva
som fungerer:
OEn skole som i samarbeid med foreldrene sikrer
at alle elevene daglig spiser frokost og lunsj
OEn skole som sikrer alle elevene 60 minutter daglig fysisk aktivitet
OEn skole som sikrer elevene friluftsopplevelser
og grunnleggende friluftsferdigheter
O En skole som sammen med foreldrene lærer
elevene at digital kompetanse er også å slå av digitale medier og i alle fall en time før man legger seg
O En skole som bruker andre arena enn klasserommet til undervisning der dette gir bedre læring
(stedsbasert læring)
OEn skole som lærer elevene å etterleve de statlige
rådene for en helsefremmende hverdag
Først den dagen dette settes på den skolepolitiske
og skolefaglige dagsordenen vil den norske skole
komme på rett kurs. Uten mat og drikke duger
helten ikke.
Pedagogenes tilgang til Wechslers tester
Testene WISC og WPPSI brukes til å vurdere elevers
evner og forutsetninger for opplæring. En standard for
testkompetanse er nå godkjent, og etterutdanning for
å oppnå slik kompetanse blir utviklet.
WISC* og WPPSI** er tester som
brukes for å vurdere kognitive
funksjoner hos barn og ungdom. De
to testene er godt egnet til å vurdere
elevers evner og forutsetninger til
å mestre en opplæringssituasjon.
Resultatene av slik testing kan brukes som grunnlag for vurderinger av
hva som skal til for å gi det enkelte
barn et tilpasset skole- og utviklingstilbud.
I Skandinavia har Pearson Assessment retten til å selge lisenser til
disse testene. Internasjonalt har
lisensiering for å bruke Wechslertester vært forbeholdt psykologer. På
grunn av retningslinjer fra Wechslerestate har dette også vært utgangspunktet for lisensiering i Norge.
Imidlertid har Pearson etter anbefalinger fra Norsk psykologforening
også godkjent følgende utdanninger
som kompetansegivende for å bruke
WISC og WPPSI:
O Masterprogrammet i pedagogikk
med fordypning pedagogisk-psykologisk rådgivning (Universitetet i
Oslo, UiO)
O Masterprogrammet i spesialpedagogikk med studieretning for spesialpedagogisk rådgivning (UiO)
O Cand.ed og cand.paed. (UiO) med
fordypning i pedagogisk-psykologisk
rådgivning.
O Cand.paed. Spes. (UiO)
Pedagoger fra andre utdanningsinstitusjoner og fra andre utdanningsprogram har hatt tilgang til
testene under veiledning av psykologene.
Utdanningsforbundet har i regi av
egen «spesialisering» arbeidet for at
pedagoger etter en etterutdanning
innen test-teori skulle få tilgang til
Wechsler-batteriet i en utdanningskontekst. Dette resulterte i et samarbeid med Norsk Psykologforening
om utvikling av en norsk testbrukerstandard innenfor en utdanningskontekst etter mal av «European Test
User Standards for Test Use in Work
and Organizational Settings Version
1.92». Hensikten med dette var å
tydeliggjøre hvilke kompetanse- og
ferdighetskrav som måtte ivaretas
for å bruke tester, og at Pearson slik
kunne få et vurderingsgrunnlag for å
selge lisenser. Med dette ville man få
en standard å vurdere ulike utdanningers testkompetanse mot. Testbrukerstandarden har vært på høring
i ulike pedagogiske miljø i Norge, og
tilbakemeldingene er i stor grad søkt
ivaretatt. Pedagoger ved Institutt for
spesialpedagogikk, Universitetet i
Bergen, Universitetet i Stavanger og
Norges teknisk-naturvitenskapelige
universitet (NTNU) har kommentert
standarden. Standarden er nå godkjent av Pearson, Norsk Psykologforening og Utdanningsforbundet.
Med basis i denne standarden
har Pearson invitert Universitetet
i Tromsø, Universitetet i Bergen,
NTNU og Universitetet i Oslo til å
utvikle etterutdanningstilbud på 15
studiepoeng som etter ferdigstilling
gir pedagoger kompetanse til selvstendig bruk av WISC og WPPSI i en
utdanningsmessig kontekst.
Studieplanene skal etter utarbeiding oversendes Pearson Assessment
for godkjenning før de godkjennes
internt ved den enkelte institusjon.
Hvor hurtig man kommer i gang
med studietilbudene vil avhenge av
godkjenningsprosessen og de interne
prosessene ved de ulike universite-
Anne Sofie S. Samuelsen
tidligere leder for
spesialiseringsordningen
i Utdanningsforbundet
FOTO LENE FJELLSTAD, STATPED
tene. Studietilbudene vil annonseres
gjennom ordinære kanaler ved det
enkelte universitet.
NTNU, Pedagogisk institutt ved
Master i pedagogisk-psykologisk
rådgivning har fått sin studieplan
godkjent og tilbyr høsten 2015 en
studiemodul på 15 studiepoeng i
testteoretisk kompetanse, se http://
videre.ntnu.no/link/nv13751. Studentene vil etter ferdigstilt kurs være
kvalifisert for selvstendig kjøp og
bruk av WISC og WPPSI i en utdanningskontekst.
* Wechsler Intelligence Scale for Children
** Wechsler Preschool and Primary Scale
of Intelligence
GI BARNA LESELYST MED
Donaldiskolen.no er en nettside for alle som er interessert
i å bruke tegneserier som supplerende læremiddel:
barnehager, skoler, biblioteker, lærere og pedagoger.
B RUK D ONA L D I UND ERV I S N I N G E N !
PEDAGOG
ISK
OG
MORSOM
T
VI TILBYR SPESIALPRISER PÅ SKOLEABONNEMENT
Besøk nettsiden: www.donaldiskolen.no
eller ta kontakt med oss på epost: [email protected]
39 | UTDANNING nr. 15/18. september 2015
Debatt
Meiningar
på nettet
Språk
Tidleg start med sidemål
og sidemål i andre fag
enn norsk er to konkrete,
vellukka tiltak for å lære
elevar nynorsk, skriv
innsendaren.
ARKIVFOTO LENA OPSETH
Redaksjonen i Utdanning tek imot langt fleire
meiningsytringar enn det er plass til i bladet.
Dei fleste vert publiserte i nettutgåva vår,
utdanningsnytt.no. Her følgjer presentasjon av
nokre meiningsytringar:
Løysinga på sidemålsfloken
ILL.FOTO TOM-EGIL JENSEN
I staden for såkalla «valfritt sidemål» vil eg kome
med to konkrete tiltak som fungerer og har vore
vellukka: tidleg start med sidemål og sidemål i
andre fag enn norsk.
Sidemålsundervisinga for bokmålselevar er
mange stadar lite tilstrekkeleg. Ofte skuldast det
at mange lærarar ikkje har hatt anna opplæring i
nynorsk enn den stundom mangelfulle undervisinga
dei sjølve fekk i grunnskule og vidaregåande skule.
Å lære vekk eit språk du ikkje meistrar sjølv, kan
vere frustrerande, og den frustrasjonen spreier seg
lett til elevane. Slikt vert det dårlege språkhaldningar av, og dårlege haldningar til eit språk gjer det
vanskelegare å lære språket.
Dei aller fleste lærarar er sjølvsagt gode og
kompetente fagfolk som gjer sitt beste for lære
elevane begge dei to norske språka. Men i eit
norskfag som er fylt til randa av noko perifere
emne, er det ikkje støtt nok tid til det sentrale. Det
kan dessutan vere krevjande å finne nye og betre
undervisingsmåtar i ein hektisk lærarkvardag. Heldigvis kan norsklærarar i nynorsknaud vende seg til
Nynorsksenteret – Nasjonalt senter for nynorsk i
opplæringa. Dei har mykje godt føre seg for lærarar
som vil ha tips.
Det er særleg to metodar Nynorsksenteret har
forska på som ein bør merkje seg: Tidleg start med
sidemål og sidemål i andre fag enn norsk. Tidleg
start med sidemål byggjer på den enkle lærdommen at dei yngste lærer språk best. Jo yngre born
er, jo meir mottakelege er dei for å lære språk – frie
frå fordommar og fulle av lærelyst. Dette har vore
40 | UTDANNING nr. 15/18. september 2015
testa ut i fleire fylke, og der syner det seg at bokmålselevar jamvel vert betre i bokmål av å starte
tidleg med nynorsk.
Sidemål i andre fag enn norsk fungerer veldig
bra på ungdomsskulen, særleg fordi tiltaket senkar
terskelen for å spørje om hjelp. Då bokmålselevane
på Holmlia ungdomsskole i Oslo hadde nynorske
lærebøker i livssynsfaget, møtte dei nynorsken på
ein arena der det ikkje var språket som var i sentrum. Det gjorde at elevane oftare spurde om hjelp
når dei las eit ord dei ikkje kjende, eller ikkje fann
nynorskordet dei leita etter når dei skreiv oppgåver i timane.
Sidemålsundervisinga er viktig, fordi ho sikrar at
alle i Noreg lærer begge dei to norske språka våre.
Det gjer at alle kan forstå og bruke begge språka.
Det gjev fleirtalet tilgang til mindretalet sitt språk,
og mindretalet vert sikra at dei kan bruke sitt eige
språk overalt. Det gjev enkelmenneske reell fridom
til å skrive det språket dei vil og gjer at det norske
samfunnet tek vare på denne delen av det språklege mangfaldet.
Difor er det på tide at fleire skular testar ut
tidleg start og sidemål i andre fag enn norsk. Det
håpar eg ungdomspolitikarar frå alle parti vil vere
pådrivarar for i sine kommunar. Slik kan me saman
løyse opp sidemålsfloken og erstatte frustrasjon
med kompetanse.
Fredrik Hope
sentralstyremedlem i Norsk Målungdom
Man skal ikke bruke avanserte digitale verktøy til
å løse matematiske problemer som løses raskere
ved hjelp av papir, blyant og lommeregner, skriver
Magnus Skrunes. [31.07.]
Giske sier han er uenig med Kristin Clemet i mye,
men at han beundrer hennes handlekraft. Da vet
vi hva vi har i vente, skriver Roald Killingbergtrø.
[24.08.]
Tilskudd fra det offentlige skal komme barna og
de ansatte til gode, og det ikke skal tas utbytte av
barnehagedrift. Det blir feil bruk av fellesskapets
penger, skriver Tone Jøssund. [24.08.]
Livslang læring starter i barnehagen. Alle vet at
tidlig innsats nytter, og alle vet at det er samfunnsøkonomisk, skriver Mari Mandal og Siri By
Rise. [14.07.]
Hvis skolen skal bidra til å utvikle skapende evner
hos elevene, må den ha et program som omfatter
både vitenskapsbaserte fag og kunstfag, skriver
Lars Amundsen. [02.09.]
Har du mykje på hjartet?
Det er du ikkje åleine om. Utdanning tek imot store mengder kortare og lengre debattinnlegg,
innspel og kronikkar. Men det er trongt om plassen. Difor går det ofte lang tid før tekstane
kjem på trykk, nokre gonger så lang tid at dei vert uaktuelle. Vårt tips er: Skriv kort! Held du
debattinnlegget ditt på under 2500 teikn (tal på teikn inklusive mellomrom), er sjansen større
for å få plass. Redaksjonen set retten til å kutte i innlegga som vilkår.
For innlegg på innspelplass er lengda 3000–10.000 teikn, og kronikkar kan ha ei lengd på mellom 12.000 og 17.000 teikn.
Redaksjonen tek imot debattstoff på denne adressa: [email protected]
Årsmøteresolusjon
Kritikk og kvalitet
Lærere, barnehagelærere og ledere skal være
barns og unges talspersoner for et trygt og godt
oppvekstmiljø. Vi har en plikt til å si fra når dette
trues, og det er et ansvar vi ikke kan fraskrive oss
Respons Analyse har gjort en undersøkelse blant
skoleledere på oppdrag fra Utdanningsforbundet.
Denne undersøkelsen viser blant annet at:
– Bare 3 prosent mener det i stor grad er aksept
for å uttrykke seg kritisk til kommunenes og
fylkeskommunenes utdanningspolitikk og
prioriteringer.
– 2 av 3 mener at det i mindre, liten eller ingen
grad er aksept for at de kan gå ut offentlig og
uttrykke seg kritisk til skoleeiers utdanningspolitikk og prioriteringer.
– 42 prosent oppgir at de i stor eller noen grad
ville ha deltatt mer i den offentlige utdanningsde-
batten, dersom de følte seg trygge på at kommunene og fylkeskommunene støttet en slik åpenhet.
– 48 prosent svarer at de er helt eller delvis er
uenige i at arbeidsgiver har skapt en god kultur for
å fremme intern kritikk.
En tilsvarende undersøkelse blant barnehagestyrere ville antagelig vist samme resultat.
Utdanningsforbundet har en «Lærerprofesjonens etiske plattform» som blant annet sier:
Profesjonen
– Viser mot og målbærer tydelig
samfunnsmandatet
– Bruker ytringsfriheten og deltar aktivt på faglige
og utdanningspolitiske arenaer
– Står imot press fra aktører som vil gjøre barnehagebarn og elever til midler for sine mål
– Tar ansvar for å varsle når rammevilkår skaper
faglig og etisk uforsvarlige tilstander
– Tilstreber godt samarbeid, uten at vi påtar oss
oppgaver som tilhører andre profesjoners fag- og
kompetansefelt
– Går ikke på akkord med verdiene i samfunnsmandatet, vårt kunnskapsgrunnlag eller lærerprofesjonens etiske plattform
Årsmøtet i Utdanningsforbundet Fredrikstad
oppfordrer sine medlemmer til å bruke sin ytringsfrihet. Lærere og barnehagelærere må gis mulighet
til å gi barn og unge et så godt oppveksttilbud som
mulig. Det er vi som er tettest på hverdagen i barnehage og skole; det er vi som er best i stand til å
uttale oss om virkeligheten i denne sektoren.
Årsmøtet i Utdanningsforbundet Fredrikstad
TA VERDENSROMMET
MED INN I KLASSEROMMET
[email protected]
esero.no
VIDEREUTDANNINGSKURS FOR NORDISKE LÆRERE I 2016
Cmjk]f]]j^gjdÌj]j]kgemf\]jnak]jafYlmj^Y_$^qkacc$_]g_jYÚ]dd]j_]g^Y_a_jmffkcgd]fg_na\]j]_«]f\]kcgd]&Cmjk]f]]jf]ll%g_^]dlZYk]jl]e]\]f
^]dlkYedaf_h«,%-\Y_]jcfqll]llad`n]jlcmjk$g__b]ffge^Íj]kaDmd]«$CÍZ]f`Ynf$KnYdZYj\g_9f\ÍqY&@n]jlYncmjk]f]_aj)(klm\a]hg]f_'=;LK&
9dd]cmjk]f]]j_jYlak$kYelYlghh`gd\kcgklfY\]jg_afflad-(Ynj]ak]ml_a^l]f]^gj^]dlkYedaf_]f\]cc]kYnNordic ESERO&
41 | UTDANNING nr. 15/18. september 2015
Debatt
Lærertetthet
Barnehage
Null gevinst av
å prioritere de
minste?
som tas på alvor, lærer også respekt.
Det er lettere å legge til rette for læringsprosesser som er bedre tilpasset den enkelte eleven om
man kjenner elevene. Ikke nødvendigvis fordi dette
gir bedre resultat på avgangsprøven i alle tilfeller.
Men for å gi barn og unge mulighet til å lykkes på
sine premisser.
Barndommen og menneskeverdet er mål i seg
selv. Det er uetisk å redusere barndommen til et
redskap for å tilfredsstille samfunnets behov. Barn
har behov for mange nok voksne til at de blir sett,
hørt og lyttet til.
Jeg retter blikket mot nåtidens barnehagebarn
som stabber omkring med lubne føtter, blide øyne
og røde kinn – på leting etter forankring.
De som leter etter trøst og støtte når dagen
kjennes så uendelig lang, de som søker etter snille
øyne og tilgjengelige fang. De vet ikke hvor lenge
det er til mamma og pappa kommer og henter, en
gang.
Hvordan skal en ettåring vite det? Det er vi
voksne som planlegger og styrer det som skal
skje, mens det er øyeblikket som ettåringen dveler ved.
Dette lange øyeblikket – da gutten satt i sandkassa og plutselig alt bikket. Kroppen var trøtt
etter timer med travle mennesker og jag – fordi
de voksne i barnehagen var altfor få også i dag.
Tårene triller, og det er sår gråt som høres fra
den lille munnen som gaper: Med nedbemanning
og ressursbesparelser er det alltid barna og de
arbeidsomme, oppofrende ansatte som taper.
I vårt vidstrakte land er dette historien til
mange små – det skjer når hver enkelt kommune
bestemmer hvor mye støtte en ettåring skal få.
Det er på tide at vi stopper opp og setter oss
ned: La oss ta på oss de forunderlige brillene
som en ettåring møter verden med. Omgivelsene
er fulle av uoppdagede overraskelser, himmelen
lyser blått over oss og gresset er så uendelig
grønt under føttene.
En god barndom starter her ved røttene, hos
disse ferske, små knøttene.
Nedbemanning og lav pedagogtetthet som
følge av budsjettinnstramninger gir trange kår og
gjør grunnen utrygg der barna står, som igjen er
prisgitt det barnehagetilbudet de får.
Når hver kommunes fordeling av barnehagetilskudd er så skremmende ulik, er jeg redd vi i framtiden får flere fortvilte barneskrik.
Kjære politikere, gi barnehagen større
prioritet. Det er å gripe framtida og vise
medmenneskelighet.
Preben Pettersen Uthus | fylkesstyremedlem
i Utdanningsforbundet Sør-Trøndelag
Therese Halle Isene
barnehagelærer, miljøterapeut og tobarnsmor
Lærertetthet handler først og fremst om verdier, etikk og samspill mellom mennesker, skriver innsenderen.
ILL.FOTO ERIK M. SUNDT
Ikke bare et spørsmål om resultater
Politikere og andre som ikke ønsker økt lærertetthet i skoler og barnehager, tyr ofte til tallenes tale
når de legitimerer sitt ståsted. Ofte vises det til
manglende statistiske bevis for at tiltakene har
effekt i forhold til skolens målbare mål.
Men økt lærertetthet handler ikke først og
fremst om målbare resultater. Derimot handler det
om verdier, etikk og samspill mellom mennesker.
Økt lærertetthet i skoler og barnehager er å gi
møtet mellom to mennesker en sjanse til å foregå
på begges premisser. Dersom lærerprofesjonen får
tid og mulighet til å lytte, får også barna mulighet
til å påvirke. Da lærer barna demokrati.
Tilpasset opplæring handler ikke først og fremst
om å tilpasse barnet til faget, men om å tilpasse
faget slik at det best mulig treffer barnet. Barn
> Delta i debatten på utdanningsnytt.no
42 | UTDANNING nr. 15/18. september 2015
Delta i debatten på utdanningsnytt.no
Åpent brev til kunnskapsministeren
En barnehagelærers oppfordring
Kjære kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen.
Du husker kanskje at du fikk en ønskeliste av meg
før jul. Det var få dager igjen til jul og jeg vet det
er travelt å være kunnskapsminister og nå i tillegg
småbarnsfar. Men nå er det gått ett halvt år siden
du fikk ønskelisten.
Regjeringen har fortsatt fokus på kvalitet i
barnehagene, så jeg tillater meg å sende deg en
liten påminnelse. Før stortingsvalget ville ditt parti
styrke kvaliteten i barnehagene gjennom å sikre
pedagogtettheten, utdanne flere pedagoger og
styrke videre- og etterutdanningen for de ansatte.
Regjeringen har begynt arbeidet med videre- og
etterutdanning av de ansatte, og det er bra.
Det viktigste, mener jeg, er å gjøre noe med
pedagogtettheten – altså øke antall barnehagelærere i barnehagene. I dag er omtrent en tredjedel av
de ansatte barnehagelærere. Hvis denne andelen
økes til minst halvparten, vil det ha stor betydning
for kvaliteten i det tilbudet vi tilbyr barna våre.
Dette er langt på vei mulig å gjennomføre allerede
nå. Lars Gulbrandsen, NOVA Velferdsforskningsinstituttet, har forsket på utviklingen i barnehagene
over tid. I de fleste av landets kommuner er det
mulig allerede nå å øke andelen barnehagelærere.
Det er gjennom lek barn blir seg selv, det er gjennom lek barn sosialiseres og får venner, og det er
gjennom lek barn lærer og utvikles. Dersom leken
ikke blir tatt tilstrekkelig på alvor, blir barnas grunnlag for å lykkes i både skolegården og klasserommet
svekket. Barnehagelæreren har en tre års utdanning
med stor vektlegging av leken. Å ta hensyn til barns
beste og oppfylle rammeplanens ambisjoner, krever
kunnskap og kompetanse. Nok barnehagelærere
er helt nødvendig for å styrke kvaliteten. Barnehagelærerne sikrer at barna lærer og utvikler seg i et
sosialt fellesskap med andre barn.
Til slutt har jeg et ønske om at ministeren og
regjeringen fortsetter å være genuint opptatt av
gode barnehager og gir barnehagelærerne rom for
å drive gode barnehager. Det vil være en god og
fremtidsrettet investering.
Kompetanse og kvalitet koster. Forskning og
erfaring viser at det er samfunnspolitisk lønnsomt
å bruke ressurser på barnehage. Barns utdanning starter i barnehagen, derfor trengs det flere
barnehagelærere!
Just Andreas Swensen
barnehagelærer og 1. varamedlem til fylkesstyret
i Utdanningsforbundet Sør-Trøndelag
Bestill undervisningsmateriell helt GRATIS!
ELEVOPPGAVER / MILJØ OG KLIMA / UTDANNINGSVALG / LÆRERVEILEDNINGER / KNYTTET TIL KOMPETANSEMÅL / RETTIGHETER
VE
NÅ O
R
80
MAT
ERIE
LL
4 Ulike kilder – alt på et sted!
4 Oppdatert og aktuelt materiell!
4 Stort utvalg i forskjellige fag!
kostnadsfrie undervisningsmateriell
43 | UTDANNING nr. 15/18. september 2015
Debatt
Tilpasset opplæring
Heldagsskole
Bruk heller pengene
på økt lønn og mindre
ILL. FOTO FREEIMAGES.COM/ALF LOHMANN
Stemplet
Drømmen der borte, kommer aldri til han! Drømmen
han tror skal komme, er ikke til stede her i verden
for han. «Han kommer aldri til å bli en intellektuell,
han ligger langt bak!»
Gutten på sju år står her og kommer ikke videre.
Alt var egentlig klart for neste dag på skolen, men
det ble ikke noe av. Skolen ødela guttens drømmer
og tanker for videre utdanning.
Skolen plasserte han i en lukket gruppe. Der det
bare var fem andre tapere. De fant ut at gutten
hadde dysleksi og spesifikke lærevansker. Null håp,
ingen framtid! Lekseplaner på laveste nivå, ikke noe
læringstrykk. «Han må jo ikke føle noe press, det
kan bli for mye for han.»
Men gutten startet i et skolekorps, vennlig presset av mamma. Der lærte han seg et instrument.
Så klarte han å knekke koder. Notenes koder og
samspillets koder. Han ble smartere og klokere.
Alt han lærte i skolekorpset, kunne overføres til
det han trengte på skolen. Overføringsverdi! Mestringsfølelse og læringsglede! Han lærte å knekke
matematikkens koder og lesekodene. Endelig fikk
44 | UTDANNING nr. 15/18. september 2015
han vist at han kunne noe. Han tok igjen intellektuelt og sosialt. Toppkarakterer i norsk, matematikk
og naturfag!
I de første skoleårene ble gutten stemplet som
dum. Men det er han ikke! Skolen skal aldri stemple
han igjen. Det er heller han som nå melder ifra at
lærere stempler elever som dumminger og ikke gir
dem sjanser til å utvikle seg. Gutten vil vise at udugelige og inkompetente lærere er gledeødeleggere
og drømmeknusere.
Skolekorpset og musikken redda meg! Kanskje
de kan hjelpe deg også? Alle får være med, ingen
sitter på benken eller i et lukket støtterom.
Lærere, foresatte og familie må aldri gi opp.
Tro på barnet ditt, og tro på eleven din! Det finnes
mange måter å lære ting på. Hvis de voksne stempler barna som dumminger, blir barna automatisk
dumme. La dem få en sjanse!
Oslo-gutt, 16 år
Forfatteren av innlegget er anonymisert, men
redaksjonen kjenner hans identitet.
Heldagsskolen var framme i debatten før valget
(Klassekampen 18.08.2015). Her får man vite at
SV går inn for heldagsskolereform, Ap ønsker en
lignende reform som kalles «helhetlig skoledag».
Venstre åpnet for heldagsskolen på landsmøtet
10. april. De ulike partier har forskjellige varianter,
men likhetene er lengre skoledag med fysiske aktiviteter, leksehjelp og kultur integrert i skoledagen.
Nestleder i Utdanningsforbundet, Steffen Handal, er ikke enig. Handal vil heller enn å innføre heldagsskolereform at politikerne bruker penger på
å innfri tidligere løfter. Handals ståsted angående
skoledebatten er innenfra, politikerne ser skolen
utenfra, unntatt de som har prøvd seg i læreryrket.
De meldinger Handal målbærer fra sine medlemmer, bør være verdt å lytte til for dem det måtte
angå, og det angår oss alle fordi skolen med barn og
unge er framtida vår. Handal sier at læring handler
om balansegang mellom system og frihet. Denne
læringa kan utmerket godt skje i familien eller i
andre grupper enn de skolen velger.
Foreldrenes perspektiv på skolen skal være om
barna har en god læringsarena der de har det godt
og trygt. Dette perspektiv har også lærerne, som
skal skape den trygge og gode læringsarena. Dette
vet nestlederen i Utdanningsforbundet og alle hans
medlemmer sammen med lærerne Norsk Lektorlag
og Skolenes Landsforbund.
Når Trond Giske i sin nye bok «La læreren være
lærer» sår tvil om Ap vil gå inn for utvidet skoledag,
viser det justeringsvilje hos Ap. Under partiets
landsmøte ble det i oppsummeringen etter skoledebatten nevnt fri skolemat og frukt/grønt og
beløpet 1,3 milliarder kroner. En av gjestene på
møtet hvisket til meg: «I min tid på skolen hadde vi
matpakke». «Vi òg», repliserte jeg.
Hvorfor ikke slå et slag for matpakken? Vi har
dyktige reklamebyrå i Norge som kunne gjøre jobben for noen millioner kroner og staten ville spare
mer enn én milliard kroner, som kunne brukes på
noe annet. Noen foreldre vil kanskje ikke klare å
gi med barna matpakke, så en ordning som fanget
opp disse måtte skaffes. Men majoriteten av elever
ville nok stille med matpakker hjemmefra. Det blir
billig for familiene og en milliardsparing for staten
som kan bruke pengene på andre formål.
Steffen Handal, som mange antar blir ny leder i
Utdanningsforbundet, er ikke for heldagsskolen,
og undertegnede er enig. De som ivrer mest for
Rett
på sak
Utdanningsforbundet
klasser
Landsmøtet
og pensjonsvilkår
Inger Stenvaag og Bent Andreas Seland
medlemmer av det sentrale pensjoniststyret
Å satse på undervisningen er viktigere enn å innføre
heldagsskole, mener innsenderen.
ILL.FOTO ERIK M. SUNDT
heldagsskolen, vil også gjøre skolefritidsordningen obligatorisk og gratis. Det har en prislapp på
mange milliarder kroner per år. Disse milliardene
bør heller brukes til å gjøre yrket mer tiltrekkende,
for eksempel ved å heve lærerlønna og senke elevtallet i klassene.
l en klasse med 30 elever har læreren 1,5 minutt
pr. elev/time (45 min delt på 30 elever). Med 25
elever i klassen (45 minutter delt på 25 elever)
øker tidsressursen til 1,8 minutt pr. elev/time.
Setter man inn to lærere, dobler man tidsressursen per elev. Man vet at lærerressursen er viktig
for godt læringsutbytte, men den er også mest
kostbar. Med andre ord: Uansett hvilket ståsted
man har, kommer pengebruk inn og lærerlønn er en
nøkkelsak i skolen.
Bjørn Olsen
pensjonert adjunkt
Utdanningsforbundet må også
arbeide for medlemmenes
pensjonsvilkår.
plisert beslutning å ta. Hva velger jeg, hva
lønner seg, hva er det beste?
Landsmøtet i Utdanningsforbundet nærmer seg. Flere fylkeslag har drøftet Utdanningsforbundets formålsparagraf 2.2 og
ønsker at ordet «pensjonsvilkår» tilføyes.
Vi ber Landsmøtet endre paragraf 2.2 slik at
ordlyden blir: «Utdanningsforbundet skal
ivareta medlemmenes interesse når det
gjelder lønns-, pensjons- og arbeidsvilkår,
og når det gjelder profesjonsfaglig og utdanningspolitiske spørsmål.»
O Uttak av folketrygdens alderspensjon kan
skje fra 62 år, og man kan samtidig jobbe vid
ere.
På Landsmøtet i 2012 ble forslaget fremmet,
men avvist med denne begrunnelsen: «pensjon normalt vil vurderes å være en del av
medlemmenes lønn- og arbeidsvilkår, og
ikke nødvendigvis det ene element det vil
være naturlig å trekke fram særskilt.»
Det å være pensjonist har endret seg radikalt
de siste årene. Dette angår ikke bare oss pensjonister.
O Medlemsgruppa er økende. Det gjør presset på tjenestepensjonen større.
I januar 2014 ble en ny tjenestepensjonsordning vedtatt, og samtidig ble det innført
endringer for innskuddspensjon. Mange
endringer er gjort etter 2011, og fremdeles
er ikke alt på plass, og det har ikke vært
lett å orientere seg. Pensjonsordninger er
en kompleks forhandlingssak som oppfattes som noe annet enn lønn i en yrkesaktiv
periode av livet. For mange er det en kom-
O Overgangen fra yrkesaktiv til pensjonist
er «flytende», med mange varianter.
O Levealderjusteringen forutsetter at man
jobber lenger enn til fylte 67 år for å oppnå
full pensjon.
O Press mot offentlig tjenestepensjon. Innskuddsbaserte ordninger vinner fram.
Å få begrepet pensjon inn i paragraf 2.2,
«… lønns-, pensjons- og arbeidsvilkår» vil gi
et signal til medlemmene om at organisasjonen tar den enkeltes framtid etter yrkesaktiv
alder på alvor.
Alle medlemmer i Utdanningsforbundet vil
før eller senere bli pensjonister. I dag har organisasjonen ca. 30.000 pensjonistmedlemmer
som også bør ivaretas når det gjelder politisk
innflytelse. Lønns-, pensjons- og arbeidsvilkår er derfor svært viktig for alle medlemmer
i Utdanningsforbundet. Forslaget til endring
ble på årsmøtene i 2015 støttet av sju fylkeslag
i Utdanningsforbundet.
45 | UTDANNING nr. 15/18. september 2015
Kronikk
Den vanskelige samtalen
Nina Carson
førstelektor i pedagogikk
Høgskolen i Bergen
Modgunn Ohm
høgskolelektor
i pedagogikk
Høgskolen i Bergen
FOTO PRIVAT
«Studentene gir
ofte uttrykk for
at de synes at
samarbeid med
foreldrene eller
foresatte er den
største utfordringen
i yrket.»
46 | UTDANNING nr. 15/18. september 2015
I denne kronikken vil vi synliggjøre en arbeidsmåte som kan
bidra til at studentene får erfaringer med «vanskelige» samtaler.
ILLUSTRASJON Tone Lileng | [email protected]
Å være barnehagelærer byr på mange spennende
faglige utfordringer. Barnehagelivet er komplekst
og mangfoldig, noe som krever kompetente barnehagelærere som er i stand til å håndtere denne
kompleksiteten. Samarbeid barnehage-hjem er en
sentral del av barnehagelæreryrket (Kunnskapsdepartementet, 2012). Studentene gir ofte uttrykk
for at de synes at samarbeid med foreldrene eller
foresatte er den største utfordringen i yrket, og
at de ønsker god kompetanse i denne viktige
delen. Gjennom ulike undervisningsmetoder er
målet at studentene skaffer seg gode erfaringer i
det å kunne kommunisere faglig med foreldrene
og foresatte, også når det er nødvendig å gå inn i
«vanskelige» samtaler.
I denne kronikken vil vi synliggjøre en arbeidsmåte som kan bidra til at studentene får erfaringer
med «vanskelige» samtaler. Kunnskapsområdet
Samfunn, religion, livssyn og etikk (SRLE) i barnehagelærerutdanningen ved Høgskolen i Bergen
er, slik vi ser det, et godt egnet område til å arbeide
med «den vanskelige samtalen» som et bidrag til
studenters profesjonsutvikling.
Barnehagelærerutdanningen skal bidra til
studenters profesjonsutvikling, slik at de kan
reflektere kritisk over egen praksis (KD, 2012).
Profesjonsutvikling er utvikling av kompetanse
til å kunne reflektere over egne valg (Molander &
Terum, 2008).
Skau (2011) definerer profesjonsutvikling som
samlet profesjonell kompetanse. Den består av tre
deler: Teoretisk kunnskap, yrkesspesifikke ferdigheter og personlig kompetanse.
Hvordan kan prosjektet «Den vanskelige samtalen» bidra til studenters profesjonsutvikling?
Emneplanen i SRLE bygger på Nasjonale retningslinjer for barnehagelærerutdanning, og
kunnskapsområdet er en obligatorisk del av bachelorstudiet barnehagelærerutdanning. Kunn-
skapsområdet er satt sammen av fagene Religion,
livssyn og etikk (RLE), Samfunnsfag og Pedagogikk, og det vil ha søkelyset på barnehagens
samfunnsmandat og verdigrunnlag. Dessuten vil
kunnskapsområdet gi et godt innblikk i mangfoldet som barnehagen omgir seg med, funksjonen
barnehagen har i samfunnet, i barns oppvekstvilkår før og nå og barns rettigheter. Det er knyttet
ulike læringsutbytter, kunnskap, ferdigheter og
generell kompetanse, til kunnskapsområdet SRLE
(KD, 2012).
SRLE og «Den vanskelige samtalen» har som
mål å gi studentene «kunnskap om barns reaksjoner og voksnes ansvar for barn i vanskelige livssituasjoner samt kunnskap om hvordan man kan
støtte barn og samarbeide med andre hjelpeinstanser» (KD, 2012, s. 17). Samtalen kan forstås som en
samtale der en pedagogisk leder skal formidle noe
ubehagelig til foreldre/foresatte. Samtalen er en del
av barnehagens oppgaver når det gjelder barnets
hjem (Kunnskapsdepartementet, 2011).
Prosjektet «Den vanskelige samtalen» er et
tre dagers arbeidsseminar der studentene skal
delta i et rollespill med disse rollene: Én eller to
pedagogiske ledere og én eller to foreldre og/eller
foresatte. Studentene skal kritisk reflektere og analysere eget og andres rollespill. Videre beskriver vi
prosjektet steg for steg.
Som forberedelse leser studentene pensum
(Carson, 2014; Drugli & Onsøien, 2013). Innholdet
i pensumlitteraturen er blant annet knyttet til veiledning, kommunikasjon og etiske perspektiver i
møte med foreldre og foresatte.
Gjennomføringen
Dag 1: En times forelesning fra de tre fagene ut fra
deres faglige perspektiv. I samfunnsfag var temaet
samarbeid med andre instanser som for eksempel
Pedagogisk-psykologisk tjeneste og Barnevernet. I
pedagogikk ble søkelyset satt på kommunikasjon
og veiledning, og i RLE samtalen i et etisk perspektiv (Birkeland & Carson, 2013; Carson, 2014;
Drugli & Onsøien, 2013).
Lærerne i de ulike fagene spilte rollespill til
«Den vanskelige samtalen» i rollene som pedagogisk leder og to foresatte. Ikke alle klassene hadde
et slikt rollespill med faglærerne i forkant. Vi vil >
47 | UTDANNING nr. 15/18. september 2015
Kronikk
imidlertid anbefale et slikt undervisningsopplegg.
Når vi venter at studentene skal spille rollespill, må
vi også kunne vente det samme av oss lærere, selv
om det utfordrer vår komfortsone.
Studentene ble delt inn i grupper på tre-fire og
fikk utdelt eksempeltilfeller som vi lærere hadde
laget i forkant. Vi presenterer to eksempler på
eksempeltilfelle. Det første ble valgt fordi det inneholder et tema som studentene mente var vanskelig å ta opp med foreldrene og foresatte. Det andre
eksemplet handler om det mangfoldige livet i barnehagen, noe som åpner opp for flere perspektiver.
Det er viktig at studentene blir utfordret når det
gjelder dette temaet (KD, 2012).
Eksempel 1. Du som pedagogisk leder skal ha
en foreldresamtale med moren til Trine som ikke
har rene klær når hun kommer i barnehagen. Det
lukter sur melk av klærne til Trine. De andre barna
merker dette og vil ikke leke med henne.
Eksempel 2. Aisha er en jente på tre år og Bola en
gutt på fem. De er søsken og går på samme avdeling i barnehagen. De bor sammen med mor og far.
Familien er fra Somalia. I barnehagen er regelen
at barna skal rydde etter seg selv, men hjemme
hos Bola og Aisha skal kvinnene og jentene rydde.
Bola forlater spisebordet uten å rydde, mens Aisha
løper til og gjør jobben for ham. På badet slipper
han papir på gulvet når han har vasket hendene
og så plukker Aisha det opp og kaster det i søppelkurven. Du lurer på hvordan du kan respektere
foreldrenes oppdragermandat som er understreket i rammeplanen, samtidig som du skal jobbe for
likestilling og likeverd i barnehagen.
Resten av dagen ble benyttet til trening for studentene. Lærerne var disponible for veiledning.
Dag 2: Studentene fortsatte treningen. Alle i
gruppen skulle trene på rollen som pedagogisk
leder. Lærerne bestemte hvem som skulle være
pedagogisk leder i fremføringen. Det var dessverre
ikke nok tid til at alle studentene i de ulike gruppene kunne ha denne rollen i fremføringen.
Dag 3: Fremføring med tilbakemelding fra medstudenter og lærere.
Studentene leverte inn et refleksjonsnotat gruppevis i etterkant av prosjektet. Refleksjonsnotatet
inneholdt refleksjoner studentene satt igjen med
etter å ha gjennomført prosjektet «Den vanskelige
samtalen».
«Det lukter sur melk av
klærne til Trine. De andre
barna merker dette og vil
ikke leke med henne.»
48 | UTDANNING nr. 15/18. september 2015
Erfaringer studentene gjorde seg etter
gjennomført arbeidsseminar
Studentenes erfaringer kom fram i oppsummeringen av prosjektet. Fire klasser gjennomførte
dette prosjektet med ulike faglærere. Studentene
syntes det var lærerikt å arbeide med eksempler
som var virkelighetsnære, og som de mest sannsynlig vil møte som barnehagelærere. Likeledes
var det lærerikt å sette seg inn i ulike roller og se
ting fra andres perspektiv. De fikk veldig mye ut av
gruppearbeidet. Gjennom å arbeide i grupper fikk
de frem tanker, ulike erfaringer og synspunkter
som førte til gode samtaler og refleksjoner. Med
andre ord var hele prosessen i arbeidet med «Den
vanskelige samtalen» lærerik. Det var også en god
erfaring å se «settingen», hvordan rammene rundt
en slik samtale kan være. Studentene er samstemte i at dette er en type arbeidsmåte de kunne
tenke seg å arbeide mye mer med. De påpekte også
det positive med det tverrfaglige samarbeidet og at
lærerne utfylte hverandre. Det var lettere for dem
å se kunnskapsområdet som helhet når det ble
arbeidet på denne måten. Tverrfaglig samarbeid
og problemløsing utgjør viktige læringsformer for
studentene (Kunnskapsdepartementet, 2012b).
Noen studenter fremhevet at det hadde vært et
friskt pust å få en annen undervisningsform enn
den vanlige powerpoint-presentasjonen. Studentene skal møte varierte lærings- og undervisningsformer (KD, 2012). Likeledes fikk studentene
erfare at det ligger mye forarbeid til grunn for barnehagelærerne i forkant av en «vanskelig» samtale. I særlig grad var det krevende å forholde seg
profesjonellt og saklig til «Den vanskelige samtalen» der en både skal ivareta barnet og foreldrene.
Studentene fikk også erfare hvordan det var å være
foreldre i en slik samtale og å kjenne på hvordan
en ble ivaretatt som forelder og foresatt i samtalen. Noen syntes det var utfordrende å holde seg til
det som var tema i samtalen og at det ikke skulle
gå over i familieterapi. Andre sa at de syntes det
var utfordrende å være tydelige nok og mer konkret i avslutningen av samtalen. Ifølge Drugli og
Onsøien (2013) er det viktig å forberede foreldre/
foresatte på avslutningsfasen slik at foreldrene ikke
føler seg avvist eller avbrutt. Det må settes av tid
til oppsummering av møtet, om eventuelle avtaler
fremover, hvordan foreldrene har opplevd samtalen og om en skal avtale en ny samtale (Drugli og
Onsøien, 2013).
Studentene sa at de hadde fått enda større innsikt i betydningen av barnehagearbeidet og hvor
nyttig det er å bruke ulike observasjonsmetoder i
saker der er grunn til bekymring. I arbeidsprosessen fikk studentene øvd seg på å veilede hverandre.
De er blitt litt mer komfortable med å foreta en
«vanskelig» samtale. De utfordret hverandre og
reflekterte mye rundt eksempeltilfellet. De syntes
det var spennende å se hvordan den enkelte student løste rollen som pedagogisk leder.
En student sa at de erfarte at det var konstruktivt
å starte samtalen med å si noe positivt om barnet, før et vanskelig tema skulle tas opp. Dette kan
vise at pedagogisk leder bryr seg om barnet. Det er
mulig å formidle et negativt budskap så lenge det
blir gjort med respekt (Drugli & Onsøien, 2013).
Bruk av «Aktiv lytting» er gode kommunikasjonsferdigheter i denne sammenheng (Birkeland
& Carson, 2013). Stillhet og det å ha konsentrasjonen rettet mot den andre er kanskje den mest
utfordrende kommunikasjonsferdigheten og krever trening. Dette mente studentene at de fikk god
erfaring med. Noen studenter hevdet at bevissthet
rundt det verbale og nonverbale språket var en forutsetning for å kunne gjennomføre en «vanskelig» samtale. Utvikling av kommunikasjons- og
veiledningsferdigheter er en del av den personlige
kompetansen (Skau, 2011). Det ble også nevnt av
studentene at rollespillet ufarliggjorde deres egen
fremføring og at de ble mer engasjerte og inspirerte.
Til ettertanke
Studentene ønsker bedre tid til å arbeide med
eksemplene. «Den vanskelige samtalen» hadde en
varighet på tre dager. Hvis bedre tid, kunne alle i
gruppen prøvd seg i ulike roller. Studentene savnet
også mer undervisning om hvordan en skal «oppdage» barn som har det vanskelig. Noen få studenter syntes selve fremføringen ikke ble reell, siden
det var publikum til stede og at de på forhånd visste hva alle på gruppen skulle si. Dessuten er det
ønskelig med enda flere varierte eksempeltilfeller for å få mest mulig erfaring og kunnskap om
«vanskelige» samtaler. Etter studentenes menig
bør temaet «Den vanskelige samtalen» få en større
plass i utdanningen.
Avslutning
Vi spurte hvordan dette prosjektet kan bidra til
utvikling av studentenes profesjonsutvikling.
Molander og Terum (2008) definerer profesjonsutvikling som utvikling av kompetanse til å kunne
reflektere over egne valg. Gjennom refleksjonsnotatet fikk studentene erfaring med å reflektere
over prosessen i arbeidsseminaret. I tillegg bidro
tilbakemelding til og fra andre studenter til denne
Kronikk
Hvis du emner på en kronikk, er det lurt å presentere ideen for redaktør Knut Hovland
[email protected].
Utgangspunktet er at temaet må være interessant og relevant, og språket godt og forståelig, for en
bredt sammensatt lesergruppe. Stoff som bygger på forskning, må være popularisert. Det betyr blant
annet at forskningsresultatet er det sentrale i teksten, og at det som handler om metode, har en svært
beskjeden plass. Lengden kan være mellom 12.500 og 17.000 tegn inklusive mellomrom. Litteraturliste
og henvisninger må være inkludert i antallet tegn. Eventuelle illustrasjoner må ikke sendes limt inn i
wordfilen, men separat som jpg- eller pdf-filer.
«I barnehagen er regelen at barna skal rydde
etter seg selv, men hjemme hos Bola og Aisha
skal kvinnene og jentene rydde.»
prosessen. Vi argumenterer for at prosjektet bidro
til det Skau (2011) kaller samlet profesjonell kompetanse. Teoretisk kunnskap fikk de gjennom de
tre lærernes forelesninger i tillegg til litteraturstudium. Yrkesspesifikk kunnskap fikk de gjennom
trening i veilednings- og kommunikasjonsferdigheter. Personlig kompetanse er noe studentene
ikke kan lese seg til. Utvikling av denne kompetansen er vanskelig å si noe om, da vi kun har våre
notater etter oppsummeringen i de fire klassene.
Vi kan likevel spore den personlige kompetansen.
Studentene mener at de er blitt mer bevisste på
stillhet som kommunikasjonsferdighet og det å
sette foreldre og foresatte i sentrum. Vi argumenterer for at rollespillene bidrar til den personlige
kompetansen. De fikk kjenne på kroppen hvordan
det var å være mor eller far som var blitt innkalt
til samtale og som kanskje ikke føler at de mestrer
foreldrerollen.
Vi har ikke skriftlige data fra dette prosjektet, og
definerer prosjektet som et utviklingsarbeid. I forlengelsen vil vi utføre et forskningsarbeid som kan
komme inn i et større forskningsprosjekt «Fortellinger fra praksis-profesjonalitet, identitet og barnehagelærerutdanning» https://www.cristin.no/
app/projects/show.jsf?id=456356
Litteratur:
Birkeland, Å., & Carson, N. (2013): Veiledning for
barnehagelærere. Oslo: Cappelen
Damm akademisk.
Carson, N. (2014): Veiledning i barnehagen –
den gode samtalen i spesialpedagogisk arbeid.
Hvidsten, Bente Borthne. (2014). Spesialpedagogikk i barnehagen: barnet i fokus. Oslo: Fagbokforl., 14 sider.
Drugli, M. B., & Onsøien, R. (2013): Vanskelige
foreldresamtaler: gode dialoger. Oslo: Cappelen
akademisk forlag.
Kunnskapsdepartementet (2012): Nasjonale retningslinjer for barnehagelærerutdanning. Oslo:
Kunnskapsdepartementet.
Kunnskapsdepartementet. (2011): Rammeplan
for innhaldet i og oppgåvene til barnehagen. Oslo:
Kunnskapsdepartementet.
Molander, A., & Terum, L. I. (2008): Profesjonsstudier. Oslo: Universitetsforlaget.
LA ALLE BARN TA
DEL I FRILUFTSLIVET!
2015 ER FRILUFTSLIVETS ÅR
Gyldendal undervisning har i samarbeid med
friluftsorganisasjonene utviklet et undervisningsopplegg om allemannsretten i Salaby.
Sidene er gratis og tilbyr et tverrfaglig opplegg fra 1. til 10. trinn,
med filmer, musikk og spill, lesetekster, tips til uteaktiviteter
og tester.
Les mer på www.salaby.no/friluftslivets-ar
49 | UTDANNING nr. 15/18. september 2015
Minneord
Marit Bjorvatn
Marit Bjorvatn, f. 23.2.38, d. 10.8.15, ble begravet fra Holt kirke i Tvedestrand 21. august under
stor deltakelse. Dermed gikk en svært fargerik og
aktiv, kultur- og skoleinteressert sørlandsdame
ut av tiden. Det skjedde bare få måneder etter at
mannen, politikeren og forfatteren Øivind Bjorvatn, også gikk fra oss. Venstrefolk var de begge
sine liv igjennom, om enn med Det liberale folkepartiet som mellomstasjon i perioden fra «Venstre
sprakk» i 1972 til 1988. Da var Marit Bjorvatn som
leder i DLF aktivt med på å føre alle venstrefolk
sammen igjen, og hun ble etter fusjonen Venstres
nestleder.
På det regionale planet var Marit Bjorvatn leder
av Fylkeskulturrådet og aktiv i Fylkesbygningsrådet og hadde tilsvarende roller i hjembyen Tvedestrand. For dette fikk hun priser, både fra sitt fylke
og sin hjemby.
Over alt brant hun også for skolesektoren, entusiastisk lærer som hun alltid var. Under Agder høyskolestyre hadde hun i årevis en betydelig rolle
som koordinator av kursvirksomhet og deltidsstudier i regionen, og til tider trådte hun til som
inspirerende medarbeider i styresekretariatet.
Hun fant utveier for finansiering og profilering
der mange ville gitt opp. Aldri har Agder-fylkene
hatt så mange desentraliserte deltidsstudenter som
i hennes tid.
Mot slutten av sitt liv, før demenssykdommen for
alvor tok tak i henne, skrev hun, til dels sammen
med Solveig Røvik, tre utgaver av «Vandretur i
Tvedestrand - byen ved fjorden og Sørlandets smilehull». Den gir oss alle, sørlendinger som turister,
anledning til fortsatt å følge i hennes fotspor gjennom byen hun elsket og som elsket henne tilbake,
fordi hun i så mange sammenhenger var dens supporter uten sidestykke.
Hun var stolt av sin og Øivinds flotte Berge Gård,
og selskapsglad som hun var, av sitt kjøkken og sitt
bord. Under minnestunden i Tvedestrand rådhus,
50 | UTDANNING nr. 15/18. september 2015
FOTO PRIVAT
som hun var svært aktiv i restaureringen av, spilte
orkesteret Karl & Co glade sørlandsviser som «Til
Skagerrak» og Jim Reeves’ «I love you because»,
og hennes glade gudstro ble, som i Holt kirke, igjen
markert.
Thor Einar Hanisch
Kjell Høiberget
Et langt lærer-, musikk- og korpsliv er slutt for
en aktiv utøver.
I lag med Wladimir Zubairov fra Nikel minnes vi
noen av stemningene med korpsmusikken som
Kjell Høiberget blant annet sto for. Et bindeledd
gjennom år i fred og utvekslinger mellom disse
to nabokommunene her på grensen, nord-øst i
Norge. All annen musikk og korpsmusikk er også
et godt eksempel som skaper vennskap og god
kulturforståelse mellom mennesker og naboland.
Til dette har mange av utøverne i kommunene
bidradd, skapt gode relasjoner innen utallige kulturgrener som utøves her ved grensen. Kjell Høiberget var en av dem som hørte til i dette miljøet.
Kjell kunne la seg begeistre med sitt store smil over
at andre utførte ting som overrasket ham. I 1971
til 1974 ble det behov for en trener for drilljentekorpset. Jeg, Olaug, gjorde mitt beste for å trene
opp korpset til å ta i mot fylkesstevne på Kirkenes i
1973, og for turen til Russland samme år. Jeg klarte
å overraske med å få korpset til å danne bokstavene K S K ved innmarsj, til Kjells store begeistring. Han hadde ikke vært til stede under øvelsene,
men ga tydelig honnør for det fine han der opplevde. Hans var det siste korps som tok plass på
stadion: Velkommen med K S K til alle andre korps
på dette fylkesstevne, S var drilljentene, K K var
korpset. Det gledet oss at Kjell satte pris på det som
ble så vellykket og overraskende for ham. Gode
tilbakemeldinger kom raskt fra Kjell Høiberget.
I 1973 arrangerte Kirkenes Skolekorps sin store
utenlandstur, til Nikel. Dette er nedskrevet i boka:
«70 år i fred ved en grense 1944/45 til 2014/15».
Museet har både løse bilder og et spesielt album
fra denne turen. For at vi kan ta del i turen henter
vi noe av det Wladimir Zubairov, sønn til Midkhat
Zubairov, har skrevet i boka. Wladimir, bedre kjent
som Valodja, gikk den gang på ungdomskolen i
Nikel og var jevngammel med de eldste musikerne
i Kirkenes skolekorps. Faren, Midkhat Zubairov,
var med på å frigjøre Kirkenes i oktober 1944 og
totalt i ekstase over besøket fra Kirkenes. Midkhat
hadde selv hatt med seg musikkinstrumentet sitt
under frigjøringen av Norge, og dette er nedskrevet av folk som lå i bunkerser og hørte musikken
hans etter hvert som frigjøringen skred fram. At
Midkhat fikk hilse på Kjell Høiberget i Nikel denne
dagen i 1973, ble veldig stort for dem begge.
Wladimir har beskrevet stemningen faren og de
i Nikel opplevde da de fikk besøk av dette barnekorpset, han har beskrevet sin fars opplevelse
av besøket fra Kirkenes. Sønnen visste om farens
ønske når det gjaldt Kirkenes: «å få komme tilbake i fredstid» og la merke til farens store glede
over å få kontakt med Kjell Høiberget. De to fant
hverandre i musikken. Wladimir Zubairov sier at
det var som Nikel-væringene glemte alt da dette
korpset kom. Alle ble så fascinert av dette showet
og av den uniformerte smilende mannen foran
korpset. Midkhat kjente jo til stedet Kirkenes, der
korpset kom fra.
Møtet med Kirkenes under frigjøringen i 1944
hadde satt et spesielt spor hos ham. Nå hadde
«Kirkenes» og en musiker/korpsleder kommet
til ham. Han var i ekstase over å få fotografert
mest mulig av hva korpset utførte, og da spesielt
Kjell Høiberget. Han følte at de to delte noe stort
sammen. Han beskriver Kjell som den galante
dirigenten med det store smilet, i den nesten
militær-lignende uniformen. Kjell ga ulike gester
og tegn til de unge musikerne. Dette var som et
eventyr for alle i Nikel. Midkhat var musiker selv
og kunstner/tegner. De to fant hverandre i blikk
og korte samtaler. Språket hindret nok en dypere
kontakt, skriver Wladimir Zubairov om møtet.
Videre forteller sønnen Wladimir at hans far laget
et album som skulle følge med Høiberget og korpset tilbake til Kirkenes. Grunnet spesielle regler ble
dette først utført mange år senere ved Sør-Varanger museum. Da ga sønnen Wladimir, på vegne av
sin far, albumet til Kjell. Valodja sier: «Vi begge,
Kjell og meg bare stod der, rørt til tårer, vi behøvde
ikke bruke ord, Jeg ønsket at min far hadde stått
der ved min side. Vært der selv, fått oppleve sin
store drøm om Kirkenes i fredstid, selv følte jeg en
nær kontakt med Kjell ved denne overrekkelsen.»
Kjell overrakte albumet videre til museets eie ved
Silja Arvola. Albumet viser all glede over hva en
dirigent som Kjell Høiberget kan formidle i en
fremmed kultur. Mange i Nikel husker Kjell Høiberget som dirigent den dagen i 1973. Med flere
besøk over grensen ville kanskje disse to funnet
hverandre til en felles musikkforståelse. Midkhat
døde bare 56 år gammel, og nå har Kjell Høiberget
også funnet hvile. Musikklivet vil alltid være rundt
dem, og Valodja vil minnes Kjell med samme gode
sinn som faren opplevde ham.
Vi lyser fred over Kjell Høibergets minne.
Kirkenes, juli/august 2015
Wladimir «Valodja» Zubairov, Nikel – Kirkenes
Olaug Bye Gamnes, Kirkenes
51 | UTDANNING nr. 15/18. september 2015
Annonser Øst-Norge/Kurs
!
g høstens kurs
Få med de
Forfattere
i naturfag og
samfunnsfag 1-10
ASCHEHOUG UNDERVISNING
Vol.
19 m/CD
Vi tilbyr igjen vårt populære kurskonsept til lærere og ledere i både
kultur- og grunnskoler samt andre som ser nytten av å få nye
impulser og ny kompetanse innen sangfeltet.
• Ingen spesielle forkunnskaper kreves for å delta
• Fokus på faglig utvikling og egenaktivitet
• Undervisningsmateriellet presenteres på en profesjonell og
munter måte
• Kursholderne har lang erfaring fra undervisning og korledelse av
barn og voksne, samt erfaring som utøvende musikere
• Repertoar inneholder alt fra norske sangskatter til sanger som
fenger barn og unge anno 2015
Guri Jermstad • Foto: UKM Nettredaksjon
UKE
45
46
47
48
DATO
3. nov
3. nov
4. nov
4. nov
5. nov
5. nov
11. nov
12. nov
17. nov
18. nov
19. nov
20. nov
25. nov
26. nov
STED
Bergen
Mosjøen
Førde
Bodø
Stavanger
Tromsø
Hamar
Skien
Oslo
Oslo
Oslo
Kristiansand
Trondheim
Molde
Livlig
Lekende
Lærerikt
Levende
KOR ARTI’ DIG
180 sanger på web
til nå
www.korarti.no
Kursholdere: Ragnhild Skille, Marianne T. Knutsen, Tor Egil Skaar,
Bård Hestnes, Morten Huuse, Kristin Elvsveen Witry og Ingrid Almås
Pris pr deltaker: kr 1490,- inkl materiell (hefte/ komp-CD) og lunsj
Bindende skriftlig påmelding så snart som mulig.
Senest to uker før kursstart.
www.kulturskoleradet.no [email protected]
7491 Trondheim T: +47 73 56 20 00
52 | UTDANNING nr. 15/18. september 2015
Vil du være med å utvikle
framtidas læreverk i naturfag
og/eller samfunnsfag?
For fullstendig utlysning se:
aschehoug.no/grunnskole
Søknadsfrist 6. oktober 2015
Endringsmelding
Endringen gjelder: (1)
Adresse
Utdanning
Arbeidssted
Arbeidsgiver
Versjon 01.01.2010
Se rettledning på baksiden av arket
Stilling
Medlemstype
Utmelding (2)
Annet: (3)
Student?: (5)
Gjelder fra dato: (4)
Utdanning fullført mnd/år: (6)
/
JA
Fødselsnummer:
Medlemsnummer: (7)
Etternavn:
Fornavn:
Adresse:
Postnr.:
Poststed:
E-post: (9)
Tlf. mobil: (8)
Utdanning: (10)
Ped./yrkesteori: (11)
Hovedarbeidsforhold:
(12)
1
2
3
4
Tilsattdato: (13)
Arbeidssted:
Tlf.nr.:
Adresse:
Postnr.:
Arbeidsgiver:
Stillings-%: (14)
Avtale/tariffomr.: (15)
Årslønn: (16)
Stillingstittel: (17)
Stillingskode: (18)
Biarbeidsforhold:
(19)
Tilsattdato:
Arbeidssted:
Tlf.nr.:
Adresse:
Postnr.:
Arbeidsgiver:
Stillings-%:
Avtale/tariffomr.:
Årslønn:
Stillingstittel:
Stillingskode :
Merknader: (20)
Som medlem i Utdanningsforbundet er jeg forpliktet til å melde i fra til forbundet om endringer av betydning for medlemskapet. Videre er jeg også
forpliktet til å betale den til enhver tid gjeldende kontingent, normalt ved at Utdanningsforbundet gir melding til arbeidsgiver om trekk i lønn.
Dato: (21)
Medlemmets underskrift: (22)
Rettledning for utfylling av endringsmeldingen
Dette skjemaet kan brukes ved utmelding eller endringer som har betydning for medlemskapet.
Endringer kan meldes på www.utdanningsforbundet.no - velg “Logg inn”.
Dette gjelder f.eks. ved adresseendring, bytte av arbeidsplass, overgang til ulønnet permisjon, overgang til uføre-/alderspensjon
osv. Alternativt kan dette skjemaet benyttes. Ved utmeldinger må signert skjema sendes inn.
Skriv alltid dato endringen gjelder fra (felt nr. 4). Fyll også inn utdanning og tidspunkt for avsluttet pedagogisk utdanning korrekt.
Ved utmeldinger må medlemmet underskrive meldingen.
Studentmedlemmer (Pedagogstudentene) kan også bruke dette skjemaet. Pass da på å merke av som student i felt nr. 5, og skriv
i felt 12 hvilket studiested du tilhører og hvilken linje du går på.
Ferdig utfylt medlemsmelding sendes Utdanningsforbundet, Boks 9191 Grønland, 0134 Oslo. Benytt eventuelt
e-post [email protected] eller faks nr. 24 14 22 88.
1
Marker på skjemaet hva slags endring det gjelder (du kan
JMHUQHPDUNHUHÀHUHW\SHUHQGULQJ0HGMedlemstype
mener vi om du er i arbeid, student, i permisjon uten lønn,
uten arbeid, trygdet av NAV eller alders-/uføretrygdet.
2
Kryss av her hvis meldingen gjelder en utmelding.
Utmeldinger skal alltid underskrives av medlemmet.
12
Fyll inn opplysninger om hovedarbeidsforholdet ditt i denne
UDPPHQ'HUVRPGXKDUÀHUHDUEHLGVIRUKROGVNDOGXLYDOJ
av hovedarbeidsforhold bl.a. legge vekt på om du er fast
ansatt eller ikke, stillingsstørrelse m.v. Hvis du bare har ett
ansettelsesforhold fyller du bare ut denne rammen.
13
Skriv inn dato for tilsetting på den aktuelle arbeidsplassen.
3
Skriv her dersom endringen gjelder noe annet enn det som
kan markeres over.
14
Fyll ut stillingsstørrelse. Dersom du ikke har fast stillingsstørrelse ber vi om et anslått gjennomsnitt.
4
Dato meldingen gjelder fra. Dette feltet skal fylles ut uansett
hva slags endring meldingen gjelder.
15
5
Marker dersom du er student. Fyll inn studiested og linje i
12.
Skriv inn hvilket avtale-/tariffområde du jobber innenfor,
f.eks. statlig, kommunalt eller privat. Dersom du er omfattet
av en landsomfattende tariffavtale i privat sektor ber vi om at
det om mulig presiseres hvilken avtale dette er – spør gjerne
den tillitsvalgte.
6
Skriv måned og år for avsluttet pedagogisk grunnutdanning.
Dersom du tok fulltids videreutdanning rett etter at grunnutdanningen var fullført, setter du måned og år for avsluttet
fulltids videreutdanning. Dersom du er/skal være studentmedlem skriver du måned og år for antatt avsluttede studier.
Dersom du ikke har pedagogisk utdanning men har
annen godkjent kompetanse må du opplyse om det under
Merknader (20).
16
Skriv inn årslønna di (inkl. faste tillegg).
17
6NULYLQQKYDVODJVVWLOOLQJVEHWHJQHOVHGXKDU'HWWH¿QQHU
du i tilsettingsbrevet, på lønnsslippen e.l.
18
Skriv inn stillingskoden din hvis du kjenner denne.
Stillingskoden framgår ofte av tilsettingsbrev eller lønnsslipp.
19
Fyll inn opplysninger om ev. biarbeidsforhold hvis du har
dette. Feltene fylles ut som under hovedarbeidsforhold (12).
20
Skriv inn ev. merknader av betydning for meldingen. Hvis
du har eller har hatt permisjon fra en stilling, redegjør du for
dette her. Hvis du går av med pensjon eller over på f.eks.
uføretrygd skriver du dette her. Vi ber om at medlemmer som
mottar tidsbegrenset uførestønad opplyser om dette.
21
Skriv inn dato for utfylling av meldingen.
22
Alltid underskrift ved utmelding. Medlemskapet opphører
senest én måned etter utløpet av den måneden utmeldingen
er mottatt.
7
0HGOHPVQXPPHULQQWLOVLIIHU'HWWH¿QQHUGXVDPPHQ
med navn og adressen på medlemsbladet, på faktura o.l.
8
Mobiltelefonnummer, ev. hjemmetelefon. Du må ha registrert
mobilnummeret for å kunne logge deg inn på medlemssiden
på www.utdanningsforbundet.no
9
Din mest brukte e-postadresse.
10
Skriv hvilken utdanningskompetanse du har, f.eks.
førskolelærer, adjunkt m/tilleggsutdanning, lektor osv.
11
Marker hva slags praktisk-pedagogisk utdanning (PPU)
du har slik:
1: Har PPU-eksamen fra universitet/høgskole.
2: Har PPU inkludert i (førskole)lærerutdanningen.
3: Har ikke PPU (skriv i merknadsfeltet om du har
annen utdanning godkjent for tilsetting i
pedagogisk stilling - ev. om du er tilsatt på vilkår).
For lærer i yrkesfag krysses ev. av slik:
4: Har godkjent yrkesteoretisk utdanning.
Juss
Endre Lien |
Lov
og
rett
Advokat i Utdanningsforbundet
FOTO OLAV HEGGØ/FOTOVISJON AS
Nedbemanning
Ved en nedbemanning/driftsinnskrenkning bør arbeidsgiver sørge for en så
ryddig prosess som mulig. Arbeidstakere og tillitsvalgte bør bli gjort kjent med
situasjonen så tidlig som mulig og gis muligheten til å komme med innspill.
En uryddig prosess vil gi økt usikkerhet for de ansatte, noe som
ofte gir negative utslag på driften og minsker mulighetene for
gode frivillige løsninger.
Oppsigelse ved nedbemanning
Jobben kan komme i fare for eksempel som følge av nedleggelse/sammenslåing av skoler, barnehager eller at enkelte studietilbud faller bort.
Arbeidsgiver må her følge oppsigelsesreglene og saksbehandlingsreglene i arbeidsmiljøloven. Drøfting om oppsigelse
må skje så tidlig som mulig med arbeidstaker. Det er viktig at
man tar kontakt med tillitsvalgte.
Den tillitsvalgte skal normalt ha vært i diskusjon med
arbeidsgiver på et tidlig stadium av en nedleggelsesprosess om
hvilket behov kommunen/skolen/barnehagen har for å nedbemanne, og også om hvilke prinsipper nedbemanningen skal skje
etter.
Arbeidstakere med kortest tjenestetid vil ofte være mest
utsatt, men det finnes unntak fra dette.
Det er altså viktig at alle formelle krav blir fulgt. Det er mulighet for at en eller flere arbeidstakere bestrider oppsigelsens
saklighet og fører en tvist om dette så langt loven gir mulighet.
Annet passende arbeid
Når oppsigelsen skyldes driftsinnskrenkning eller rasjonaliseringstiltak, er ikke oppsigelsen saklig begrunnet dersom
arbeidsgiver har et «annet passende arbeid» i virksomheten å
tilby arbeidstaker, jf. arbeidsmiljøloven paragraf 15-7, annet
ledd.
Dersom det finnes andre ledige stillinger i kommunen eller
virksomheten som arbeidstaker kan gå inn i, er det ikke grunnlag
for oppsigelse.
55 | UTDANNING nr. 15/23. september 2011
Hvilke arbeidsoppgaver som anses som «annet passende
arbeid» beror på en helhetsvurdering hvor ikke minst arbeidstakers egen vurdering spiller inn. Forutsetningen må være at
arbeidstakeren er kvalifisert for oppgaven, i alle fall etter en
viss opplæring.
Utgangspunktet må være at arbeidet som tilbys, må være så
likt arbeidstakerens opprinnelige stillingsinnhold og lønn som
mulig.
«Det er altså
viktig at alle
formelle krav
blir fulgt.»
Fortrinnsrett
Har man vært ansatt i virksomheten i til sammen 12 måneder
i de siste to år og sies opp på grunn av arbeidsmangel, har man
fortrinnsrett til ny stilling hvis man er kvalifisert for stillingen,
jf. arbeidsmiljøloven paragraf 14-2.
Fortrinnsretten gjelder fra oppsigelsestidspunktet og i ett år
fra oppsigelsesfristens utløp. Fortrinnsretten faller bort dersom man ikke har akseptert et tilbud om ansettelse i passende
stilling senest 14 dager etter at tilbudet ble mottatt.
Sluttpakker ved nedbemanning
Frivillig avslutning av arbeidsforhold er en avtale mellom
arbeidsgiver og arbeidstaker. Dette vil som regel være avhengig
av en merytelse fra arbeidsgiver i form av en sluttpakke.
Sluttpakken vil oftest være en økonomisk kompensasjon. Den
kan likevel godt bestå av annet, for eksempel hjelp til å finne
annet passende arbeid.
Alle prosesser som berører nedbemanning og sluttpakker, må
håndteres individuelt og på riktig måte for å nå frem.
Vurderingen kan være til dels kompleks og det er en fordel om
man lar seg bistå av en advokat med erfaring fra slike saker.
Dette gjelder både for arbeidsgiver og for arbeidstaker.
55 | UTDANNING nr. 15/18. september 2015
Fra forbundet
Utdanningsforbundet
Steffen Handal | 2. nestleder
FOTO MARIANNE RUUD
Hva sier du hvis
ordføreren ringer?
Når du leser dette, er kommune- og fylkestingsvalget over.
Valget er gjort, og nye flertall dannet. De politikerne som nå
mønstrer på, vet at de har en tøff jobb foran seg når de skal
styre skuta de neste fire årene. Vi skal verdsette at det finnes
nok samfunnsengasjerte mennesker i dette landet som vil ta på
seg ansvaret det er å sørge for at kommuner og fylker løser sine
oppgaver til det beste for befolkningen. Vi kan være enige eller
uenige i kursen de velger, men likevel anerkjenne deres innsats.
Vi som er lærere og ledere i barnehage og skole, skal gjøre vårt
for at de som nå er valgt, fatter best mulige beslutninger. At
de velger en kurs som er til beste for de barn og unge som vi er
forpliktet til å utdanne. Vil vi være med å påvirke kursen, må vi
tørre å vise vei. Det betyr også at vi påtar oss medansvar for å
nå målene. Enkelte ganger er det fristende å sitte stille i båten,
peke på andres ansvar og gjerne kritisere de valgene som tas. Vi
kan ikke falle for den fristelsen.
Å være en profesjon innebærer et kollektivt ansvar. Profesjonelt lærerarbeid er ikke et soloprosjekt løsrevet fra
samfunnsmandatet. Det innebærer at vi bruker, forstår og
justerer oss selv i autentiske møter med eleven basert på både
samfunnsoppdraget og det vi har tilegnet oss av teoretisk og
erfaringsbasert kunnskap. Men det handler også om at vi må
ta del i debatten om hvilken utdanning dagens unge trenger for
fremtiden. Jeg vil gå så langt som å si at det er en forpliktelse vi
har. Dersom profesjonsutøvere velger å la være, eller skremmes
fra å delta i debatten, vil resultatet bli skjebnesvangert. Da vil
de som tar beslutningene, gjøre uinformerte og dårlige valg. Det
vil i sin tur føre til en dårligere utdanning.
56 | UTDANNING nr. 15/18. september 2015
Vi som i dag tilhører lærerprofesjonen, opplever at vårt profesjonelle handlingsrom innskrenkes. Lærere i barnehage og skole
presses til taushet dersom de ytrer faglig begrunnet motstand
mot styringssystem som trår stadig lenger inn i den profesjonsfaglige sfæren. Det er svært alvorlig. Jeg snakker med lærere
og barnehagelærere som ikke tør eller orker å stå imot. De er
engstelige for hva motstanden, som de egentlig vil gi uttrykk
for, kan føre til av represalier. Dette er noe som bør bekymre
alle nyvalgte politikere rundt omkring i kommuner og fylker. De
bør stille seg spørsmålet om hvordan de kan bidra til en utvikling i motsatt retning?
På samme tid må vi lærere bite oss merke i det kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen sa under forbundets valgdebatt
i Lærernes Hus nylig: «Det sterkeste vernet mot klåfingra politikere er en sterk profesjon». Jeg har hørt Røe Isaksen snakke
om dette flere ganger. Han har et veldig viktig poeng. Hvis vi vil
være med å styre skuta, må vi vise at vi har begrunnede oppfatninger om hvor vi skal, og hvilke kursendringer som trengs for å
nå målet. Vi må rett og slett foreslå de endringene vi mener er
fornuftige. De forslagene som gjør at vi kan gi målrettet hjelp
til alle barn som sliter med språkutviklingen, som gir alle elever
det psyko-sosiale arbeidsmiljøet som paragraf 9a i opplæringsloven gir dem rett til, eller som gir alle elever en reell mulighet
til å fullføre videregående utdanning.
Valget er over. Nå er det vår tur. Nå er det vi som skal skissere
de gode løsningene på de problemene vi ser. Nå er det oss
ordføreren skal ringe til når han lurer på hvordan vi skal utvikle
bedre skoler og barnehager. Spørsmålet er - hva sier du hvis
ordføreren ringer?
«Vil vi være
med å påvirke
kursen, må
vi tørre å vise
vei.»
Disse sidene er utarbeidet av kommunikasjonsavdelingen i Utdanningsforbundet.
Nyheter
Redaksjonen: Heidi Thaulow Harto og Stig Brusegard
WWW.UDF.NO
Utdanningsforbundet
Tittel
Ansetter ikke nok
pedagoger i barnehagen
Xxxx
Xxxx
Tittel
Xxxx
Les mer
www.udf.no
Utdanningsforbundet
Bare litt over halvparten av landets barnehager oppfyller kravet
Xxxx
til antall pedagoger. Kommunene
www.nettside.no
Xxxx
har ansvaret. UtdanningsforbunXxxx
det sier til NRK at det mangler
politisk vilje til å løse problemet.
– Dette handler om politisk vilje, og det handler
om konkrete tiltak. Et viktig virkemiddel for å få
tak i barnehagelærere er selvsagt lønn, sier leder i
Utdanningsforbundet, Ragnhild Lied, til NRK.
Hun er overrasket over at kommunene ikke ser
hvor viktige barnehagelærerne er for det pedagogiske tilbudet i barnehagene.
– Det er slått fast at barnehagene er det første
skrittet i utdanningen. Skal man ta det på alvor må
man ha barnehagelærere. Det er de som er eksperter på barn og læring sier hun videre til NRK.
Tallene NRK har brukt, er hentet fra Utdanningsdirektoratet og omfatter alle kommuner med 60
eller flere barnehager. Familiebarnehager og åpne
barnehager er ikke med i tallene.
Kommunene gir selv dispensasjon fra loven
Det er også kommunene som har ansvaret for å
føre tilsyn med at både offentlige og private barnehagene drives forsvarlig, og som kan gi dispensasjon fra reglene.
Ifølge NRK har nesten 80 av Norges 428 kommuner gitt mer enn halvparten av barnehagene
i sin kommune dispensasjon fra den lovpålagte
pedagognormen.
Barneombud Anne Lindboe er skeptisk til at
kommunene fører tilsyn og gir dispensasjon til
egne barnehager.
– Det er bukken som passer havresekken, og
det gir muligheter til å drive på dispensasjon fra
Utdanningsforbundet mener det mangler politisk vilje til å løse problemet med at det ansettes for få pedagoger i
barnehagene. FOTO UDF
for eksempel pedagognormen i barnehagene slik
mange gjør, sier hun til NRK.
Lindboe krever at tilsynsmyndigheten legges
utenfor kommunene. Kunnskapsminister Torbjørn
Røe Isaksen (H) er delvis enig i kritikken fra Barneombudet og sier til NRK at:
– Vi sender et forslag til Stortinget i høst som
sier at også Fylkesmannen skal ha mulighet til å ha
tilsyn med barnehagene. Det betyr at fylkesmannen kan føre tilsyn dersom det blir presseoppslag
om en barnehage, eller dersom en forelder klager.
– Men det du foreslår, gjelder bare noen saker.
Hvorfor ikke gi fylkesmannen tilsynsansvar i alle
saker?
– Nei, vi mener det er en god idé at kommunene
har et hovedansvar for barnehagepolitikken sånn
som de har i dag. Men det er viktig med en sikkerhetsventil. Det er derfor vi sender forslaget
til Stortinget i høst og håper at det blir vedtatt,
avslutter Røe Isaksen til NRK.
57 | UTDANNING nr. 15/18. september 2015
Fra forbundet
Disse sidene er utarbeidet av kommunikasjonsavdelingen i Utdanningsforbundet.
Ny strategi for videre
Ny tiårig strategi for videreutdanning for lærere
er underskrevet. Målet er å gi lærere som ønsker
videreutdanning mulighet til det – uten at de må
studere for egen regning.
Onsdag 2. september møttes
Kunnskapsministeren, lærerorganisasjonene, KS og Nasjonalt råd
for lærerutdanning på Uranienborg
skole i Oslo. Der signerte de den nye
tiårige strategien for videreutdanning for lærere.
Matematikk, norsk og engelsk skal
prioriteres gjennom hele perioden,
men det er mulig å ta videreutdanning i flere fag enn disse.
Fortsatt imot nye kompetansekrav
For Utdanningsforbundet har det
vært viktig å sikre at lærere som
omfattes av at regjeringens nye
kompetansekrav skal ha tilbakevirkende kraft, stiller først i køen når
studieplassene fordeles. Samtidig
understreker leder for forbundet,
Ragnhild Lied, at signeringen av strategien ikke er det samme som at vi
godkjenner regjeringens vedtak.
– Denne misforståelsen må oppklares: Vi har ikke signert noen kompetanseforskrift med tilbakevirkende
kraft, den er vi fortsatt imot – noe
vi har gitt tydelig uttrykk for, både i
høringssvaret vårt og i direkte kontakt med sentrale politikere. Denne
videreutdanningsstrategien handler
først og fremst om å sikre de mange
lærerne som ønsker seg videreutdanning en mulighet til dette – uten at de
må studere for egen regning. Tidligere måtte lærerne selv bære ansvaret for sin egen kompetansehevning,
denne strategien er en intensjon om
at det er staten og skoleeier som skal
ta hovedansvaret, sier Lied.
Frikjøp og egeninnsats
Den nye strategien legger opp til at
lærere som ønsker videreutdanning,
får alle utgifter dekket – og frikjøpes
37,5 prosent for en studieprogresjon på 30 studiepoeng (halvt års
normert studietid) i løpet av arbeidsåret, samt 75 prosent på årsbasis
hvis de tar 60 studiepoeng (ett års
normert studietid).
Men for lærere som omfattes av
de nye kompetansekravenes tilbakevirkende kraft – lærere som underviser i de tre basisfagene norsk, matte
og engelsk – stiller situasjonen seg
annerledes, påpeker Ragnhild Lied.
– Hvis skoleeier ønsker at disse
lærerne fortsatt skal undervise
i de tre fagene og pålegger dem
videreutdanning for å innfri kompetansekravene, er hovedtariffavtalen
klar: Da er det arbeidsgiver som skal
dekke videreutdanningen fullt ut, og
da skal lærerne heller ikke bidra med
egen fritid, sier hun.
Utdanningsforbundet skal nå
jobbe videre med KS for å avklare
hvordan dette skal løses i den
enkelte kommune.
Flere fleksible løsninger
Strategien legger opp til flere fleksible lokale løsninger, hvor blant
annet skoler i samme område kan
gå sammen om å få høyskolene til å
komme til seg, i stedet for at enkeltlærere fra de ulike skolene må reise
til nærmeste høyskole. I tillegg er
det også lagt vekt på at skoleeierne
og høyskolene skal legge til rette for
kunnskapsdeling ved at lærerne som
har deltatt på videreutdanningen,
videreformidler kunnskapen til profesjonsfellesskapet på arbeidsplassen.
For Utdanningsforbundet er det viktig at lærere som på
Hvem har egentlig ansvaret i mobbesaker?
Utdanningsforbundet sier til TV 2 at lærerne
står ansvarlig og skal kunne oppdage mobbing
på skolen. Men flere mener elevene er for flinke
til å skjule mobbingen.
Nestleder Terje Skyvulstad i Utdanningsforbundet
mener lærerne og rektor sitter med hovedansvaret.
I et intervju med TV 2 sier han at lærerne og
skolelederne står ansvarlig for å oppdage hva som
skjer i skolemiljøet. Både i klasserommet, i skolegården og på vei til og fra skolen.
– Dette er vårt ansvar, og det er det viktigste vi
gjør, sier han.
58 | UTDANNING nr. 15/18. september 2015
Mobbing kan skje selv om man ikke ser det
Psykolog Atle Dyregrov sier at mobbing ofte skjer
bak lærernes rygg.
– Det at man ikke ser det, betyr ikke at det ikke
skjer. Så det er ikke nok at lærerne tenker at det
ikke skjer. Det kan skje selv om vi tror at det ikke
skjer, sier han til samme kanal.
– Hvis vi ikke klarer å oppdage alt selv, så er det
viktig at elevene varsler oss hvis det er noe vanskelig som skjer. Og jo oftere vi tar dette på alvor, jo
oftere vil elevene melde vansker, sier Skyvulstad.
Men Dyregrov mener barn som blir mobbet ikke
alltid er i stand til å si fra til en voksen.
– De bryter jo ofte ned mobbeofferet slik at
denne ikke tør si ifra. Det er onde sirkler som er
der. Og så har vi jo sett før at det er mange som er
passive og som nesten tror det er riktig at de som
er ledere i gruppen skal gjøre det de gjør. Og så tør
de ikke å si fra, avslutter Dyregrov.
Manifest mot mobbing 2015 – Gjør en forskjell!
Årets kampanje for Manifest mot mobbing startet
mandag 31. august. Kampanjen er ment å starte
arbeidet for vennskaps- og antimobbearbeidet
som skal foregå i skoler, barnehager og fritidsmiljøer hele året.
eutdanning
Kurs i Utdanningsforbundet
Klasseledelse i den digitale skolen
16. oktober inviterer vi til kurs med Rune Johan Krumsvik i Lærernes hus
i Oslo. Tema er klasseledelse i den digitale skolen. Hvordan kan læreren
ta i bruk digitale læringsressurser uten at digitale distraksjoner blir for
dominerende? Kursleder vil blant annet snakke om hvordan klasseledelse
i teknologirike klasserom arter seg, og hva som er mulig å få til innen klassens og lærerens rammer.
Menneskerettighetskonferansen 2015
19. oktober ønsker Utdanningsforbundet og Amnesty International velkommen til årets viktigste konferanse om ytringsfrihet i Lærernes hus i
Oslo. Hvorfor er ytringsfrihet viktig? Hvorfor berører det oss så sterkt når
ytringsfriheten krenkes? Må vi alle være Charlie – og hvordan bringe den
store ytringsfrihetsdebatten inn i klasserommet og bevisstgjøre de unge?
Møt John Peder Egenæs, Lisa Bjurwald, Henrik Syse, Hanne Hagtvedt Vik,
Ragnhild Lied, Jon Wessel-Aas, Alexandra Letelier, Gunnar Holth, Rahman
Akhtar Chaudhry, Lars Vaular med flere.
Les mer på www.udf.no/kurs
Medlemstilbud
i Utdanningsforbundet
ålegges videreutdanning, stiller først i køen når studieplassene fordeles. FOTO UDF/OLE WALTER JACOBSEN
Terje Skyvulstad er klar på
at lærere og skoleledere
har ansvar for å oppdage
og gjøre noe med mobbing.
I år skal kampanjen gi voksne, enten du er lærer,
barnehagelærer, forelder, håndballtrener eller
nabo, konkrete tips til hvordan du kan gjøre en forskjell for å skape vennskap og forebygge mobbing.
Alle inviteres til å dele egne tips på kampanjenettsiden. Det er veldig mange som allerede
gjør mye bra for å forebygge mobbing og skape
vennskap. Dette vil vi høre om - og dele videre. På
nettsiden finner du også ni filmer av ni forskjellige
voksne som deler sitt tips.
Rabatt på Riksteaterets forestillinger
Alle medlemmer i Utdanningsforbundet får 20 prosent rabatt på Riksteaterets forestillinger. I år har du seks gode forestillinger å velge mellom.
Klassikeren Karius og Baktus spilles i tråd med Thorbjørn Egners historie,
og i Pinocchio får barna en humoristisk og spennende forestilling med mye
god musikk. Ibsens Samfunnets Støtter er en fengslende kriminalhistorie
som er like dagsaktuell som kveldens tv-nyheter. I operakomedien Viva la
mamma tøyses det med operakonvensjoner, primadonnaer og behovet for
å bli sett. Teksten er tilpasset norske forhold, og rolleinnehaverne bruker
aktivt dialektene sine. Helge Jordal reiser ut på ny turné med suksessen
Førstereis, som tar utgangspunkt i den store sjøfartstiden i Norge etter
andre verdenskrig, i en tid da redningen for mange unge menn var å dra til
sjøs. Are Kalvø har saumfart Statistisk Sentralbyrå, og sett på alle de utrolige tingene vi bruker tiden vår på og deler funnene i humorshowet KALVØ
– ein time av livet ditt du aldri får tilbake.
Les mer om forestillingene på www.udf.no/medlemstilbud.
Se kampanjenettsidene på www.mmm.udir.no
FOTO UDF/TOM-EGIL JENSEN
59 | UTDANNING nr. 15/18. september 2015