JOHANNES ÅPENBARING 17
Det 17. kapittel i Åpenbaringsboken har vært et mysterium for bibelgranskere, og det er
først i det 20. århundre at menneskene er begynt å trenge inn i dens hemmeligheter. Hva
betyr de forskjellige symboler, og hvilken plass har de i våre dagers begivenheter?
Vers 1: En av de sju englene
Se 21,9. Kjennemerket på denne engelen som en av dem som holder de sju siste plager
(kap. 15 og 16), innebærer at den opplysning Johannes nå får, har forbindelse med de sju
siste plager. Dette er stadfestet ved det faktum, at emnet i dette kapitel - dommen over den
store skjøge - finner sted under de sju siste plager.
Talte med meg
Dette forutsetter et fortrolig forhold mellom engelen og Johannes. Det er mulig at engelen
talte til Johannes før han fikk synet. Se 1,10: ”Kom, jeg vil vise deg domen over den store
skjøge.”
Dommen
Gresk krima – ’straff, avgjørelse, beslutning, avgi en kjennelse’. Den himmelske forordning
vedrørende ”den store skjøgen” med henblikk på hennes forbryterske handlinger (se vers 46 og 18,10). Legg merke til at engelen ikke viser Johannes fullbyrdelsen av dommen, han
bare forteller om den.
Det 17. kapittel består av to forskjellige deler:
1. Det symbolske syn som Johannes så (v. 3-6) og
2. Det som ble fortalt ham (v. 7) som en forklaring på det hele (v. 8-18).
Den første delen legger frem Babylons forbryterske handlinger, og på den måten forordnes
himlens anklageskrift, en høytidelig erklæring om hvorfor dommen blir uttalt over henne.
Den andre delen legger frem selve dommen og de midler som skal brukes for å iverksette
den.
Babylons ”forbryterkarriere” når sitt klimaks under den 6. plage (se 16,12-16), men dommen
som er forordnet blir først utført under den 7. plage (se 16,17-19; 17,13-17; 18,4.8; 19,2).
Følgelig er den første delen i en særlig grad beskjeftiget med begivenheter under den 6.
plage, og den andre del med dem under den 7. plage. Det 17. kapittel er således en skildring
av den siste avgjørende krise når Satan anstrenger seg til det ytterste for å utslette Guds folk
(se 12,17) og all verdens makt er mobilisert imot dem.
Gud tillater Satan og de menneskelige makter som er alliert med ham, nesten å utføre de
planer de har lagt for å styre Guds hellige. Men i det øyeblikket de skal slå til, griper Gud inn
www.norskbibelinstitutt.no
[email protected]
og utfrir sitt folk. Den ondes hær, som ble stanset akkurat da de skulle drepe de hellige, står
nå uten unnskyldning for himlens domstol (Dan 12,1). Det er ikke å undres over at Johannes
ble forbauset da han så klimakset på urettferdighetens drama.
Skjøge, som sitter over de mange vann,
betyr en som bruker tyrannisk makt over “mange folk ... ætter og tunger” (v. 15). Den gamle
byen Babylon lå ved det virkelige Eufrats vann og hadde sin bolig i figurlig betydning “over
de mange vann” eller folkeslag. (Jer 51,12.13, Jes 14,6). Det moderne Babylon er fremstilt
som en som undertrykker jordens folk.
Kongene på jorden...
er jordens politiske makter som stiller sin autoritet og sine midler til rådighet for den store
“skjøge” (v. 1). Sammen med dem prøver hun å få realisert sine planer om å drepe alle Guds
folk og så herske over dem som ”bor på jorden”. “Kongene på jorden” er medskyldige i
hennes forbrytelser.
Drev hor med
(Gresk porneuó.) Uttrykket er det samme som i Esek 23,30 og Hos 4,12. Når det er brukt
figurlig som her, viser det tilbake på en ulovlig forbindelse mellom bekjennende kristne og
en annen herre enn Kristus. I dette tilfelle en religiøs-politisk pakt (overenskomst) mellom
en fallen kirke og verdens nasjoner.
Ble drukne
Dette betyr fullstendig beruset. Den normale dømmekraft og fornuft er blitt sløvet og den
åndelige oppfatningsevne lammet. Vi skal legge merke til at dette blir sagt om jordens
innbyggere etter den følgende henvisning til den ulovlige forbindelse mellom Babylon og
“kongene på jorden.” Babylon arbeider gjennom disse maktene for å vinne kontroll over
dem som ikke allerede frivillig har underkastet seg henne. Regjeringer og statsborgere er
forført i samme grad.
Dyret
I bibelsk profeti forestiller dyr i sin alminnelighet politiske makter. (Dan. 7,3-7.17; 8,3.5.20).
Fargen på dette dyret antyder at det er et resymé (epitome) av det onde, og siden det er
“fullt av bespottelses navn”, viser det at det står imot Gud. Følgelig kan dyret identifiseres
med Satan, som virker gjennom de politiske representanter som ned gjennom tidene har
underkastet seg hans kontroll.
På mange måter minner dette dyret om den store røde drage i 12,3 og likeledes om det
leopardlignende dyret i 13,1.2. Av sammenhengen ser det ut som om det siste slektskap er
det nærmeste. Den viktigste forskjellen mellom dyret i kap. 13 og det i kap. 17, er at i det
første, som er identifisert med pavemakten, er det ikke gjort noe skille mellom den religiøse
og politiske side av pavemakten. Derimot er det et klart skille i den andre fremstillingen,
hvor dyret representerer en politisk makt, og kvinnen den religiøse.
www.norskbibelinstitutt.no
[email protected]
“Det dyr du så”
Dette er dyret som omtales i v. 3. Johannes fikk ikke se dyret i den forfatning hvor det står
“...var og er ikke”, men i sin fornyede tilstand, som kom etter den periode hvor det står: ”...
og er ikke”. Imidlertid forteller engelen i korte trekk om dets tidligere levnetsløp til dette
fryktelige vesen ved å identifisere dyret som Johannes så. (v. 8-11)
Ved innledningen til synet (v. 1 og 2) og i selve synet (v. 3-6) er Johannes’ oppmerksomhet
utelukkende rettet mot kvinnen, og dyret er bare nevnt rent tilfeldig. I den greske
oversettelse av v. 1-6 er 102 ord viet kvinnen, mens bare 12 ord er brukt angående dyret.
(flg. Nestle’s tekst). Men i forklaringen av v. 7-18 fester engelen seg nesten fullstendig ved
dyret, med alle dets hoder og horn. I den greske oversettelsen av v. 7-18 er bare 36 ord
brukt om kvinnen og hele 243 om dyret. Denne bemerkelsesverdige forskjellen mellom
synet og forklaringen på synet, kunne antyde at selv om det kunngjorte emnet (i synet) er
dommen som er forutsagt over det mystiske Babylon, og selv om hun viser seg å være den
ledende person i begivenheter skildret i synet, kan hennes korte seier og plutselige fall bare
bli forstått ved et omhyggelig studium av den ytelse som dyret gir, både når det gjelder
hennes kortvarige fremgang og likeledes hennes endelige tilintetgjørelse.
“Var og er ikke”
I en tidligere tidsperiode har dyret vært virksomt, men så er det blitt borte. Denne uttalelse
er gjentatt i slutten av v. 8, og igjen i v. 11. Noen identifiserer dyrets “var-periode” med det
hedenske Rom og “er-ikke-perioden” med den korte pausen mellom slutten av den
hedenske forfølgelse og begynnelsen av den pavelige forfølgelse. “Skal komme igjenperioden” er identifisert med det pavelige Rom.
Her gjelder det vett som har visdom
På denne måten begynner engelen sin forklaring av det dyr “som var og er ikke. . .“ og “skal
komme igjen.“ 17,8. Det Johannes fikk se var i en viss forstand et mysterium, eller en
hemmelighet (se v. 7 og 5) på den måten at virkeligheten var blitt skjult i symbolsk språk, og
det ville kreve “visdom” for å forstå det figurlige og omsette det til det bokstavelige. Selv om
engelens fremstilling etter all sannsynlighet henviser til gåten i det 8. vers, og da i
særdeleshet forklaringene i v. 9 og 10, er dette også sant om hele synet og om forklaringen
til v. 8-10 i sin helhet.
Sju hoder
Dette er tydeligvis en fremstilling av sju større politiske makter, som Satan har virket
igjennom for å ødelegge Guds folk og verk på jorden. (V. 2.3.6 og10.) Om det er meningen at
disse hodene skulle identifiseres med sju spesielle nasjoner i historien eller ikke, er ikke helt
klart. Tallet sju i Åpenbaringens bok har oftere en symbolsk betydning mer enn en bokstavelig, tallmessig betydning. I samsvar med dette er det flere som mener at de sju hoder
fremstiller all politisk motstand mot Guds folk og sak ned gjennom tidene.
Andre mener at de makter som er fremstilt ved de sju hoder må være sju spesielle nasjoner
som det er henvist til i de forskjellige profetiene av Daniels bok og Åpenbaringen. De
identifiserer de første fire hodene med de fire store verdensriker, omtalt i Daniels bok 2. og
www.norskbibelinstitutt.no
[email protected]
7. kapittel, det femte hode med det lille horn i det 7. og 8. kapitel og med det
leopardlignende dyret i Åpenbaringen 13. kap. Det sjette hode, som makten fremstillt i 11,7
og det sjuende som det to-hornede dyret i 13,11. Hvis vi følger denne tolkning skulle de
maktene som er representert ved de sju hodene være: 1) Babylon, 2) Medio-Persia 3)
Grekenland, 4) Romerriket og 5) Pavemakten 6) revolusjonens Frankrike 7) USA. Det
sentrale punkt er at “dyret som var og ikke er” er selv den åttende, og er også en av de sju.
Dyret er den store Antikrist som er beskrevet i kap. 13. Det var i verden i 1260 år, men det
fikk et dødelig sår (13,3) i 1798, da paven ble tatt til fange, og det var først i 1929 at
Romerkirken gjenvant sin posisjon.
Den økumeniske bevegelse som går over verden i dag, og som hittil har samlet ca. 250 kirker
og samfunn i den organisasjon som kalles “Kirkenes Verdensråd”, har en kursretning som
peker mot Rom. En kirkelig enhet på bekostning av Guds ære er ikke av Gud. Skal vi være
ærlige og oppriktige kristne, må vi stå på Bibelens grunn i alle spørsmål, og vi kan ikke la oss
dirigere av systemer og tradisjoner som viker utenom Guds Ords klare spor.
“Jesus svarte: Mitt rike er ikke av denne verden; var mitt rike av denne verden, da hadde
mine tjenere stridt for at jeg ikke skulle bli overgitt til jødene; men nå er mitt rike ikke av
denne verden. Pilatus sa da til ham: Så er du dog konge? Jesus svarte: Du sier det; jeg er
konge. Jeg er dertil født og dertil kommet til verden at jeg skal vidne for sannheten. Hver
den som er av sannheten, hører min rø
www.norskbibelinstitutt.no
[email protected]