Avlivning av sau og geit på gården
NSG - Norsk Sau og Geit Avlivning av sau og geit på gården Forfatter Fornavn Etternavn, Animalia - HT-sau Sammendrag Dyr med sjukdommer og skader som ikke kan eller skal behandles, skal avlives så fort som mulig slik at dyret slipper å lide. Dette er lovfestet. Regelverket stiller også krav om bedøvelse før avliving, samt krav til kompetanse hos den som benytter bedøvings- og avlivingsutstyr. Publisert 2016 Referanse Sau og Geit 3/2016 Utskriftsdato 27.06.2016 www.fag.nsg.no Denne artikkelen finnes i Norsk Sau og Geit sin fagdatabase på Internett, www.fag.nsg.no AVLIVING AV SAU OG GEIT PÅ GÅRDEN Dyr med sjukdommer og skader som ikke kan eller skal behandles, skal avlives så fort som mulig slik at dyret slipper å lide. Dette er lovfestet. Regelverket stiller også krav om bedøvelse før avliving, samt krav til kompetanse hos den som benytter bedøvings- og avlivingsutstyr. Avliving er nødvendig når • • • • dyra har alvorlige eller smertefulle sjukdommer og skader som ikke kan eller skal behandles dyra er sterkt avmagrede tross god fôring dyra ikke er transportdyktige og derfor ikke kan sendes til slakteri dyra ikke er egnet til mat Uavhengig av om dyret skal slaktes eller destrueres, skal det først bedøves og deretter avbløs. Bedøving og avliving må gjøres på en måte som forhindrer unødvendig lidelse hos dyret og ivaretar sikkerheten til dem som utfører oppgaven. BEDØVING B EDØVING G Valg av Valg av bedøvingsmetode bedøvingsmetode avhenger avhenger av av dyrets dyrets alder, alder, størrelse størrelse og og hornstatus. hornstatus. Slag Slag mot mot hodet hodet på spedyr spedyr og og bruk bruk av av boltpistol boltp t istol til til sstørre tørre dyr, dyrr, eerr det dett mest mest vanlige. vanlige. Optimalt Optimalt treffpunkt, treffpunkt, som som vist vist i figurene figurene nederst nederst på siden, siden, avhenger avhenger av av om om dyret dyret har har horn horn eller eller ikke, ikk e, samt samt tykkelsen tykkelsen på sk skallen. allen. For For å sikre riktig riktig treffpunkt treffpunkt ved ved bedøving bedøving er er det det en en fordel fordel at at dyret dyret er er fiksert. fiksert. Dyret Dyret kan kan a fikseres fikseres med m ed bruk bruk av av ttau au eller eller klave, klave, men men unngå unngå å stresse stresse dyret. dyret. Et alternativ alternativ er er å plassere plassere dyret dyret på et lite lite areal areal begrenset begrenset av av grinder. grinder. VVed ed bruk bruk av av boltpistol boltppistol kan kan eventuelt eventuelt en en person person holde holde dyret, dyret, mens mens en en annen annen skyter. skyter. SSpelam pelam oogg kje kjje Dyr med Dyr med levendevekt levendevekt inntil inntil 5 kg kg kan kan bedøves bedøves med med et kraftig kraftig slag slag mot mot dyrets dyrets hode, hode, fortrinnsvis fortrinnsvis med med en en øksehammer øksehammer (baksiden ( aksiden (b aavv øksehodet). øksehodet). Vanlig Vanlig (p (penetrerende) enetrerende) boltpistol boltpistol bør bør ikke ikke benyttes benyttes til til spedyr. spedyr. De De har harr myk myk skalle skalle slik at at man man ikke ikke nødvendigvis nødvendigvis ooppnår ppnår å hjernerystelse hjernerystels l e og og effektiv effekt k iv i bbedøving, edøvin i g, selv selv l om om bolten bolten trenger trenger inn i i hjernen. hjernen. Ikke-penetrerende Ikkke-penetrerende boltpistol boltpis i tol er er et bedre bedre d alternativ al ternativ og og er er tillatt tillatt brukt brukt på dyr dyr med med levendevekt levendevekt k under under 10 10 kg. kg. SStørre tørre lam/kje lam/kj kje og og voksne voksne dyr dyr Boltpistol med Boltpistol med ammunisjon ammunisjon tilpasset tilpasset vvoksent oksent småfe smååfe anb anbefales. efales. Følg Følg produsentens produsentens råd r d for rå for valg valg av av ammunisjon. ammunisjon. Er det dett snakk snakk om om vvoksne oksne avlsværer avlsværeer med med kraftig kraftig skalle, skalle, bør bør det det brukes brukes kraftigste kraftigste ammunisjon. ammunisjon. Boltpistol B oltpistol anbefales anbefal a es ttilil bedøving bedøving av av al altt små småfe, fe, m med ed unntak unntak av av spedyr. spedyr. Som al Som alternativer ternativer til til boltpistol boltpistol kan kan slaktemaske/slaktepistol slaktemaske/slakt a epistol eller eller annet annet skytevåpen skytevåpen med med fritt fritt prosjektil prosjektil benyttes. benyttes. På grunn grrunn av av ffaren aren for for vådeskudd vådeskkudd og og rikosjetter rikosjetter skal skal slike slike våpen våpen kun kun brukes brukes på mykt mykt underlag underlag og og av av våpenkyndige våpenkyndige personer. personer. Hagle Hagle avfyrt avfyrt ca. ca. 20 2 0 ccm m fra fra dyrets dyrets hode hode kan kan også også benyttes. benyttes. Avliving Avlivin v g av av forvillede for villede dyr dyr på lang lang avstand avstand skal skal utføres utføres med med jaktrifle jaktrifle med med jaktammunijakktammunisjon. sj on. Skuddet Skuddet rettes retttes da da mot mot hjerteregionen. hjerteregionen. I nøds nødstilfeller tilfeller hvor hvor det det ikke ikke finnes finnes al alternativer, ternativer, kkan ann bedøving bedøving med med et kraftig kraftig slag slag mot mot hodet hodet med med en en langskaftet, langskaftet, tung tung gjenstand g enstand gj med m ed ttreffpunkt reffpunkt bakfra, bakfra, også også brukes brukes på dyr dyr over over 5 kg. kg. Riktig R iktig treffpunkt treffpunkt u ved ved bedøving bedøving Hjernen hos Hjernen hos småfe smååfe ligger ligger langt langt bak bak i skallen skallen sammenlignet samm menlignet med med storfe storfe og og gris. gris. For For å sikre at at dyret dyret blir blir tilstrekkelig tilstrekkelig bedøvd bedøvd er er ddet et sv svært ært viktig viktig å skyte/slå skyte/slå mot mot riktig riktig sted sted på hodet. hoddet. Småfe ut Småfe uten en horn: hornn: Skuddet Skuddet plasseres plasseres midt midt på skallens skalllens høyhøyeeste ste punkt, punkt, midt midtt i det det røde røde krysset krysset i fremkant fremkant av av ørene. ørene. Bolten B olten sk skal al være væree i kontakt kontakt med med skallen skallen ved ved avfyring. avfyrinng. Sikt mot mot uunderkjevebuen. nderkjevebuen. Småfe med horn og Småfe o voksne værer: værer: Skuddet Skuddet plasseres plasseres mi midt dt i ddet et rrøde øde kr krysset ysset i midtlinja midtlinja bak bak hornene. hornene. Bolten Bolten skal skal a være være i kkontakt ontakt med med sk skallen allen ved ved avfyring. avfyring. Sikt mot mot tungerota. tungerota. FForsiktighetsregler orsiktighet e sregler • • • • • • • • Sk Skytevåpen ytevåpen skal skal alltid alltid behandles behandles med med forsiktighet forsiktigh g et av av kyndige kyndige personer personer og og i henhold henhold til til gjeldende gjeldende regelverk. regelverk. Vå Våpen/boltpistol pen/boltpistol skal skal alltid alltid peke peke bort bort fra fra en en selv selv og og andre andre personer. personer. An Andre dre dyr dyr og og personer personer i umiddelbar umiddelbar nærhet nærhet skal skal a fjernes. fjernes. VVed ed bruk bruk av av våpen våpen med med fritt fritt prosjektil prosjektil bør bør avlivingen avlivingen skje skje utendørs utendørs og og på mykt mykt underlag, unnderlag, på grunn grunn av av faren faaren for for gj gjennomskyting ennomskyt y ing og og rikosjetter. rikosjetter. Sk Skyting yting av av værer værer med med tykk tykk skalle skalle kan kan forårsake forårsakke rikosjetter rikosjetter ved ved skudd skudd forfra, forfra, dette dette bør bør derfor derfor unngås. unngå s. Værer Værer skytes skytes som som små småfe fe med med horn. horn. En Enden den av av løpet løpet på hagla hagla må ikke ikke plasseres plasseres inntil inntil dyrets dyrets hode hode fordi fordi dette dette kan kan føre føre til til løpsprenging, løpsprenging, men men brukes brukes på ca ca 20 20 cm cm hhold. old. Boltpistol Boltp t is istol skal skkall derimot derim i ot alltid alllltid være være i kontakt kontakt med med dyrets dyretts hode hodde når å skuddet skkuddett avfyres. avfyre vf s. Et Etter ter bruk bruk skal skkal våpen/boltpistol våpen/boltpistol rengjøres rengjøres og og oppbevares oppbevares forskriftsmessig. forskriftsmessig. Vå Våpen/boltpistol pen/boltpistol og og ammunisjon ammunisjon skal skal oppbevares oppbevares tørt. tørt. TTegn egn på rikt riktig ig bbedøving edøving FFør ør dyret dyret stikkes/avbløs stikkes/a s vbløs må man man kontrollere kontrollere at at effekten effekten av av bedøvingen bedøvingen er er tilfredsstillende. tilfredsstillende. TEGN TE GN PÅ PÅ GOD GOD B BEDØVING EDØVING Dyret ffaller Dyret all a er umi umiddelbart ddelbart sammen sammen med med opptrukne opptrukne bakbein bakbeinn og og ooppsperrede ppsperrede øøyne yne SStivt tivt bblikk, likk, ingen ingen blunking blunking Ingen In gen reaksjon reaksjon oom m dduu ttar ar på øøyeeplet yeeplet IIngen ngen ppusting usting Slapp kjeve Sl app kj eve Et ter ccaa 1 0 ssekunder ekunder ssees ees nnormalt ormalt kr amper m ed ssparking parking Etter 10 kramper med TTEGN TE GN PPÅÅ D DÅRLIG ÅRLIG B BEDØVING EDØVING Skyt eenn ggang Skyt ang ttilil ddersom ers r om dduu sser er et ettt eeller ller flflere ere aavv dis disse se ttegnene egnene på m mangelfull angelfull bbedøving edøving Ø Øynene ynene er er sammenknepet sammenknnepet Øynene ruller ruller bakover, bakover, slik at at du du bare bare ser ser det det hvite hvite i øyet øyet Øynene Øynene Øynene rykker rykker fra fra side side til til side side TTydelig ydelig reaksjon reaksjon hvis hvis du du berører berører øyeeplet øyeeplet Dyret Dyret puster puster Øynene er er halvåpne halvåpne med med et matt matt blikk blikk Øynene SSpontan pontan blunking blunking SStønning, tønnin i g, bbreking/mekring rekin ki g/m / ekrin ki g AAVBLØDNING VBLØDNING Avblødning skal fo Avblødning foretas retas umi umiddelbart ddelbart et etter ter bbedøving. edøvinng. D Det et bbør ør fo fortrinnsvis rtrinnsvis gjøres gjøres inn innen en 10 10 ssekunder, ekunder, fø førr ddyret yret begynner begynner å ssparke. parke. AAvblødning vblødning foretas forettas vved ed at at man man skjærer skjærer over over alle alle de de store store bblodkarene lodkarene på halsen halsen m med ed en en sk skarp arp kniv. kniv. Snittet Sni ttet llegges egges tvers tvers over over strupen strupen rett rett bak bak kjevegrenene kjevegreenene oogg opp opp mot mot fø første rste hhalsvirvel. alsvir vel. For For å sikre en en god god avblødning avblødning må må man man snitte sni tte hhelt elt inn ttilill hhalsvirvlene alsvir vlene i nnakken akken på begge begge ssider ider slik aatt pulsårene pulsårene (arteriene) (arteriene) skjæres s æres oover skj ver (se (se fifigurer). gurer). Hodeskalle Hodeskalle Åpning Åpning inn til til hjernen hjernen Halsvirvler H alsvir vler Halsarterier H alsarterier Halsvener Halsvener Halsarterier H alsarterier Halsvener H alsvener underkjevebuen underkjevebuen SSpiserør piserør LLuftrør uftrør Strupen St rupen Ved aavblødning Ved vblødning legges legges sni snittet ttet ttvers vers oover ver sstrupen trupen rrett rett bbak ak underkjevebuen un derkjevebuen og og opp opp mot mot første første hhalsvirvel alsvir vel (halsvirvelen (halssvir velen nnærmest ærmest hodeskallen). hodeskallen). Tverrsnitt Tverrsnitt av av halsen halsen mellom mellom hodeskallen hodeskallen og og første første halsvirvel. halsvir vel. Legg Legg merke merke ttilil aatt hhalsarteriene alsarteriene (pulsårene) (pulsårene) ligger ligger hhelt elt ooppunppunder der hhalsvirvlene alsvir vlene og og at at m man an dderfor erfor må skjære skjære ddypt ypt ffor or å sikre en en god god aavblødning. vblødning. NÅR SKAL DYR AVLIVES? Tilstander der dyra ikke skal flyttes, men avlives på stedet • Beinbrudd eller alvorlig halthet • Mistanke om brudd eller alvorlig skade på ryggsøyle • Dyr som har store skader (rovdyrskader, fall, trafikkskader o.l.) Andre tilstander der dyra skal avlives • Akutt eller kronisk syke dyr som ikke blir bedre av behandling, inkludert avmagrede dyr som ikke legger på seg tross god fôring. I tvilstilfeller bør man rådføre seg med veterinær. VURDERING AV EGNETHET FOR TRANSPORT TIL SLAKTERI Dyr som ikke kan transporteres Dyr som nevnt under punktene om avliving kan heller ikke transporteres til slakteri. Det samme gjelder dyr som • har feber, som ikke eter, er sløve og uoppmerksomme og ikke følger flokken normalt • er halte på grunn av smerter i bein eller klauver • er nærmere fødsel enn to uker før eller ei uke etter (unntak for flytting innenfor gården) • har større bukbrokk (vom i skinn) med sår • har hatt jurbetennelse med koldbrann som ikke har tørket inn Dyr som må vurderes nærmere, men kan transporteres på visse vilkår Eksempler på dette er dyr som • har gamle skader • er i dårlig hold og derfor er dårligere rustet til å tåle transport • har moderate bukbrokk (vom i skinn) uten sår • har skadet eller ødelagt jur Slike dyr skal plasseres i egen binge, slik at dyrebilsjåføren kan vurdere dyra nærmere før pålessing. Meldeplikt Når småfe over 18 måneder avlives eller dør skal Mattilsynet varsles for at det skal kunne tas prøver av hjernen. Mattilsynet skal også varsles når dyr som har vist mistenkelige symptomer fra sentralnervesystemet avlives eller dør, uavhengig av alder. Denne prøvetakingen er en del av det norske overvåkningsprogrammet for skrapesjuke. Kadaverhåndtering Selvdøde dyr eller dyr som avlives på gården skal ikke graves ned. Det er i dag etablert henteordninger for kadaver som dekker de fleste områder av landet. I påvente av kadaverbilen er det viktig å dekke til kadaveret godt slik at ikke andre dyr og fugler kommer til, og hindre at det er til sjenanse for folk. Animalia- Helsetjenesten for sau www.animalia.no/htsau TINE rådgiving - Helsetjenesten for geit http://geithelse.tine.no/ Foto: Grethe Ringdal, Lisbeth Hektoen, Marit Glærum Trykk: Konsis 157179 Dato: Mai 2016
© Copyright 2024