Et sammendrag av
onkel Lamberts geografioppgave
fra Nesna Lærerskole
Geografioppgave
Evenes kommune
m/hovedvekt på Bogen
1
Innholdsliste
Side
En titt tilbake i tiden ……………………………………………………….. 4
Tegnet kart over Evenes kommune
Oversikt over Evenes kommune:
Beliggenhet…………………………………………………………………. 5
Folk…………………………………………………………………………. 5
Bergarter……………………………………………………………………. 5
Jordsmonn…………………………………………………………………... 6
Skogslag…………………………………………………………………….. 6
Villdyr………………………………………………………………………. 7
Fugler……………………………………………………………………….. 7
Været………………………………………………………………………... 8
Samferdsel…………………………………………………………………..10
Næringsliv (antall sysselsatte)………………………………………………11
Jordbruk……………………………………………………………………..12
Naturen i Bogen-område…………………………………………………….14
Verksted og industri, i Bogen spesielt……………………………………….16
Flyplass………………………………………………………………………20
Telefon……………………………………………………………………….20
Kraftforsyning………………………………………………………………..20
Handel i Bogen……………………………………………………………….20
2
3
En titt tilbake i tiden
Evenes herred omfattet før i tiden hele Ofoten, først i 1925 ble Ballangen skilt ut som egen
kommune, og fra 1963 som eget sogn. Evenes og storebror Ankenes er fremdeles et sogn og
heter Ofoten sogn med sognepresten på Evenes, og Ankenes som res. Kap.
Steinalderen
En del funn fra Evenes:
På Tårstad er funnet en skiferkniv, et fiskesøkk, en skiferpel fra Utheim i Evenes.
På Liland er funnet: 1. et skiferspyd fra yngre steinalder
1 grønnstenhakke fra Finland
3 eneggede skiferkniver Disse lå nær hverandre i sumpig jord.
Beinblandet spiss eller kniv av skifer
5 tilhogne skiferstykker
På Skavli i Evenes er funnet 1 grønnstenøks.
På Elvemo i Bogen er funnet en fint tilhogget pilespiss av flint.
I Lenvik er funnet en grønnstenøks.
Jernalderen og middelalderen
Fra 600-800 år e. Kr. Har vi et gravfunn på sverd og øks på Mersvingen. En gravhaug er
funnet på Liland. Tre på Nes og en på Stunes. Det ser ut til at enkelte stormenn og høvdinger
har bodd på Liland og Tårstad, som må være de eldste bebodde steder i Evenes.
Fra Middelalderen er det blitt gjort bare et funn, og det er to jernøkser, funnet i Lenvik.
4
Oversikt over Evenes kommune i Nordland
Beliggenhet
Evenes kommune ligger på nordsida av Ofotfjorden i Nordland fylke.
Kommunen grenser til Skånland kommune i Troms fylke. Mot vest grenser kommunen til
Tjeldsund kommune og mot syd og øst til Ofotfjorden og Ankenes kommune. Evenes strekker
seg fra Forra, som er den største tangen i Bogen-bukta, og mot Ramnesodden i Tjeldsund. Fra
Bogen går et dalføre opp mot Niingen-fjella og like nord for disse, mot Troms og mot
Skånland.
Evenes kommune har et fl. Innhold på 246,03km2. Herav 241,55km2. Herav 241,55 km2
fastland og 4,48 km2 øyer. Total lengde på kommunen er 24 km, med ei strandlinje på 53km.
Bogen-bukta er ca. 8 km lang med størst bredde 12 km.
Folk
Folketallet i Evenes var pr. 31/12 1965 2122 Det har vært ynkende de senere år grunnet
skiftende arbeidsplasser. Men nu synes det imidlertid å ha stabilisert seg noe. Mesteparten av
bosettingen finner en langs fjorden, mens Lenvikmark, Botnmark og Evenesmark er
innlandsbygder.
Ca. 60 % av folkemengden bor i mer eller mindre tettbebyggelse, med fra 100 til 560
mennesker i grenda. Størst av disse tettbebyggelsene er Bogen med ca. 560 bosatte.
Bergarter
Nesten hele jordbotn i Evenes består av glimmerskifer, men det er også store mengder med
kalkstein. Glimmerskifer som hører til de sedimentære bergarte, gir god dyrkningsjord.
Kalkstein som engang har vært skjellsand og siden er blitt omkrystallisert finnes særlig ute i
Evenes.
Mellom disse lagene av glimmerskifer og kalkstein finnes det enkelte lag jernmalm, til dels
store mengder. Lagene som inneholder jernmalm er av høy kvalitet, høy prosent, men i så
tynne lag og med så mye glimmerskifer i mellom at den er lite drivverdig.
5
Innerst i Bogen i Bergvikfjellet fant man drivverdige forekomster av jernmalm like før
århundreskiftet. Og et svensk A/B ”A/B Ofoten Malmfælters drift”, ervervet retten til disse
forekomstene. De solgte retten til et engelsk selskap, som drev i noen år. Igjen var det svensk
kapital til 1. verdenskrig, og så var det slutt en tid. Fra 1929 og to år framover drev et
Oslofirma L. Andersen Aars med tyske og arbeideraksjer gruvene. Og fra 1936 A/S
Sydvaranger til siste krig brøt ut.
På Lakså finnes kalkstein eller kalkglimmerskifer i et belte fra nordøst. I denne forekommer
uregelmessig kopperkis og magnetkis fulgt av strålstein og litt kvarts, der er også litt
sinkblanding og litt blyglans. Det har vært forsøk på å utvinne kopperkis, svovelkis og
magnetkis under navnet ”Lilands kobberverk”, men det har bare ført til tap, og resultatene har
heller vært dårlig.
Jordsmonnet
Evenes er moldholdig sandjord, men steder ved Liland forekommer det leire. Rødmold
forekommer på gårdene som ligger høgt til fjells. Noen steder blir jordsmonnet som er myr
nyttet til torvmyr (brensel). Ikke så rent liten del av disse myrene er moltemyrer, og da særlig
i Lenvikmark og på Lavangseidet.
Skogslagene
en finner i kommunen er furu, bjørk, osp og rogn, hegg selje, vidje og nu ganske store arealer
plantet gran. Det blir årlig hogd ca. 700 favner bjørk, og størsteparten av denne skogen ligger
nord for Tårstad. Her og i indre Bogen er målt bjørk på ca. 20 m.
I Evenes er det ca. 33 900 da produktiv Skog, og ca. 34 800 da uproduktiv skog. Fra 19051955 var det plantet ut ca. 500 000 stk. gran, og fra 1955-1964 var det satt ut 1,8 mill. planter.
En regner nå med ca. 9 500 da plantefelt.
Bygningstømmer må kommunen kjøpe inn, men det er noen som allerede har fått hugge av
egen skog (planteskog). Vekstvilkåra må sies å være gode i Evenes. Særlig i indre Bogen. Her
har man kunnet måle årsskudd på gran og furu på opptil 60 cm, og hegg og vidje på over 1 m.
Her er og prøvet med epletrær. Frøene som ble plantet av sydfrukter for over 20 år siden har
gitt fine epler. I hager dyrkes foruten prydbusker, rips, solbær og stikkelsbær.
6
I det hele tatt er det en rik flora i indre Evenes, og man har funnet blant annet den skjeldne
planten Maria gullsko.
Villdyr
Reven er det mest dominerende og må nok ta skylda for den lille harebestanden. At ekorn
bestanden tiltar kan skyldes de voksende barskogfelter. Oteren er kjent i Evenes og mår har
man også truffet på. Elgstammen er på ca. 30 dyr, og enkelte mener at man må få jakttillatelse
på elgen før den tar overhånd. Tamreinflokkene er i et antall av ca. 1 000. Blant disse og i
saueflokkene har jerv og gaupe år om anna gjort stor skade.
For ca. 100 år siden var det vanlig med bjørn i Evenes.
Fugler
Av standfugler har vi: tiur, orrfugl, rype, kråke, skjære, spurv, tamdue, hauk, ørn, ravn,
fjellvåk, musvåk, kattugle, hubro.
Av flyttfugler er stær, trost, flere arter linerle, gauk, svale med flere.
En kan om sommeren se svaner, særlig på vannene i Tårstadmarka. Rugder, storspove, heilo
er også sett. Av sjøfugler fins her mange arter: flere arter måke, ærfugl, and, tjeld, alker, skar,
lomvi med flere.
7
Været
De klimatiske tilhøva i Evenes er stort sett bra. Og
sommeren har til dels høy temperatur. Det har vært målt
36` og helt vindstille i Bogen, særlig i juli og august.
Vinteren kan enkelte ganger være hard med store
snømengder. For eksempel i 1940, 1953 og 1965, da
snømengda var over det normale. I 1965 var det målt 180
cm i skogen.
Men når våren kommer, tiner snøen med stor hast og i
Niingenfjella kan det gå snøskred uavbrutt, nesten opptil
flere dager. Denne hurtige snøsmeltingen skyldes for en del at sola skinner mot de høge fjella
som reflekterer varmen ned til lavlandet.
8
9
Samferdsel
Samferdselsmulighetene i Evenes er meget gode, idet riksvei 795, som bøyer av fra stamveg
50 i Bjerkvik, går videre gjennom Evenes til Harstad. Denne riksvei har ei stor trafikktetthet,
da den er eneste ruteforbindelse mellom Harstad, Hinnøya og Narvik med innland. Riksveg
795 er karakterisert som heller dårlig for så stor trafikk, men det er nu satt opp store
utbedringsplaner, særlig i forbindelse med flyplassutbyggingen på Evenes.
Gjennom Bogen har man allerede stukket ut ny veg, og lenger inn mot Narvik er man i full
gang med forbedringer.
Fra Holmevann går riksveg (796) mot Grovfjord i Skånland.
Ved Lenvik er det god fylkesveg til Forra og Brenna på sørsiden av Forratangen.
Fra Bogen går god kommunal veg i nordlig retning mot Niingen kraftstasjon (ca. 2 km).
Fra Stordalen går det fylkesveg om Liland til Evenes (og Tårstad) og videre mot riksvei 795,
14 km (+ 5km).
Fra Stunes går kommunal veg på vestsiden av Langvan til riksvei 795 ved Breistrand.
Fra Evenesmark går god vei til Kvitfors kirke og videre til Kjønna og Bø i Skånland ca. 2 km.
Fra denne veg går videre kommunal veg over Svartvann v/Dalhaug og Boltås i Skånland, 3
km.
Bussruter:
Evenes har to ganger daglig rutebuss forbindelse hver veg Narvik-Harstad og hver dag rutebil
tur/retur Narvik-Ramsund. Dessuten kjører en kombinert rute Tårstad-Narvik daglig.
Båtruter:
Tårtad, Liland og Bogen har daglig rutebåtforbindelse, og flere kystgodsruter anløper disse
steder. Lenvik, Botn og Forra har dessuten anløp av lokalbåter fra Narvik.
Biler:
Det er 7 drosjebevilgninger i Evenes, hertil kommer skolebussene til Sentralskolen på Liland.
Av privatbiler finnes det over 50.
10
Næringsliv
Antall sysselsatte i hver næringsgrein i Evenes kommune pr. 30/4-1965:
i jordbruket (siste opptatt statistikk 31/8-64)……………………………….. 171 personer
i fiskeri (mantallsførte) ……………………………………………………... 14
i industri …………………………………………………………………….
53
handel og kontor ……………………………………………………………
25
samferdsel og transport ……………………………………………………..
14
sjøfolk fra Evenes, (innenriks og utenriks) ……………………………… ca. 100
Enn videre har en pr. 30/4-1965 ansatte i nevnte yrkesgrupper:
Finansinstitusjon………………………………………….
5 personer
Off. administrasjon……………………………………….
11
Privat bygg. Virksomhet…………………………………
11
Kommunal, fylkeskom. og statlig anleggsvirksomhet…..
51
Undervisning ……………………………………………..
20
Helse o veterinærvesen …………………………………...
3
Lønnet husarbeide ……………………………………….. 18
Vask og rengjøring ……………………………………….
11
Kraftforsyning …………………………………………… 12
Til sammen ……………………………………………….. 519 personer
11
Jordbruk
Etter jordbrukstellingen i Evenes i 1959 rår bygda over disse arealer:
Dyrka jord …………………………… ……………………………….. 8185 da
Naturlig eng og beite og slott ………………………………………….. 2146 da
Til dette dyrkningsarealet kommer 1959-1963:
Fulldyrka ………….. 600 da
Overflatedyrka ……. 263 da
Pr 31/12 1963 er det i Evenes kommune sammenlagt oppdyrka …….. 11194 da
Til dyrkingsarealer:
Fulldyrking ………….15152 da
Overflatedyrking ….... 1752 da
I alt …………………. 16904 da
Av dette dyrkingsarealet:
Produktiv skog ………………………………………....... 4157 da
Kikka til drift med 4-hjuls traktor etter oppdyrking ……. 12057 da
Det meste som blir dyrka er krøtterfor, poteter og grønnsaker. Det dyrkes ikke lenger noen
kornsort av betydning i Evenes.
Tallet på bruk etter størrelsen:
5- 10 da ………17 bruk
10- 20 da ……… 73
20- 35 da …….. 103
35- 50 da ……… 68
50- 75 da ……… 29
75-100 da ……… 15
100-200 da ……… 3
Tilsammen ……. 308 bruk pr. 1959
12
Pr. ½ 1963 var det:
19 bruk med bare sauehold, middeltall pr bruk: 10,4 dyr
27 bruk med bare storfehold, middeltall pr bruk: 3,9 kyr + 2 ungdyr
183 bruk med storfe og sauehold, middeltall pr bruk: 4,2 kyr, 2,5 ungdyr, 5,3 sau
Til sammen 229 bruk med husdyrhold
Buskapen fordeler seg slik pr ½ 1963: Hester ……….. 62
Avlsauer …… 1174
Kyr ………….. 878
Geiter ……….
15
Ungdyr ……… 515
Høns ………. 1330
Maskinparken i Evenes kommune må sies å være forholdsvis stor. Den er nu nådd opp i 115
traktorer, mange med godt utstyr, dertil 2 grøftemaskiner og 1 buldoser.
Yrkestilhøve, alder, fagutdanning m.m. 1959
Mannlige brukarar etter yrkestilhøve:
Einaste yrke …………………….. 86
Etter alder: Under 40 år ………...... 40
Hovedyrke ……………………… 88
40-59 år ……… 151
Attåtyrke ………………………. 101
60 år og over …. 81
Kvinnelige brukare ……………... 32
Med landbruksfagskole: 28
Med husmorskole: 29
___________________________
De fleste bruk er med fjøskontroll.
13
Naturen i Bogen-området
Det høgste fjellet i kommunen er Lilletind 1137 m. Det ligger øst for Laksådalens` øvre del
og nord for Stortind 788 m. Fra Lilletind er det god utsikt til alle kanter, og nord for denne
tind er det en liten isbre. Øst for Lilletind har vi Niingene, med Stor-Niingen som den høgste
topp 1074 m. Lille-Niingen 768 m. Under og mellom disse tindene ligger en meget dyp botn
med et lite vatn Rogndalsvatn 132 m.o.h. Nedenfor ligger Strandvatn 4 m.o.h. og har utløp
innerst i Bogen.
Bogen går i nordlig retning inn fra Ofotfjorden og på venstre side ligger Skogøy med høyeste
punkt 133m. og flatemål på 4,11 km2. Rundt Skogøy ligger noen mindre øyer: Ungsmaløya
0,20 km2 og Bårøya 0,15 km2.
Syd for Strandvannet har vi Bergvikfjella 339 m og mot øst Sauen 519 m og Butind som går
til Troms` grense 799 m.
Vassdrag:
Niingenvassdraget har sitt utløp i høyfjellet i Skånland kommune i Troms. Niingenvannet
danner basseng for Niingen kraftverk. Vannet ligger 616 m.o.h.. Vassdraget er ca. 13 km
langt.
14
15
Verksted og Industri i Bogen spesielt
Industrien i Evenes har i dette århundre
vært svært variabel. Det har syntes som om
ingenting har lyktes, eller vil slå rot.
Bergverksdriften har flere ganger skiftet
eier, og med lange dødperioder mellom.
Så planla tyskerne et ganske stort
skipsverft med tørrdokk og flytedokk.
Flytedokken var på plass og i bruk, og
tørrdokken nærmest ferdig da krigen
sluttet. Så ble flytedokken solgt til Moss
verft og dokk uten at det lyktes kommunen
å skaffe kapital til å beholde den. (Egen tilføyelse: Dokken var antakelig verd 100 mill. på den
tiden.) Tørrdokken ble solgt til Kristiania Spigerverk.
Det liktes likevel et selskap med ing. Artur Arntzen i spissen å få kjøpe Maskinverkstedet og
støperiet. Dette ble siden Bogen Verft A/S. Men så i 1962 begynte dette selskap å flytte mer og
mer til Narvik, og det lyktes kommunen å stoppe en del av denne flyttingen. Det ble dannet et
selskap som overtok støperiet og dannet Sentralstøperiet for Nord-Norge.
Sentralstøperiet for Nord-Norge
leverer alt av støpeartikler for andre forbrukere i Nord-Norge. Avtakere er bl.a. L.K.A.B,
Narvik, A/S Norsk Jernverk, Mo i Rana, Kårbøs Mekaniske Verksted, Harstad, Brødrene
16
Lambertsen Mekaniske Verksted, Bogen m.fl.
Bedriften beskjeftiger 8 mann. De skal nå utvide og har kjøpt stor elektro ovn.
Maskinverkstedet etter Bogen Verft ble overtatt og kjøpt av Br. Lambertsen Mek. Verksted.
Denne bedriften en fortsettelse av ei smie og blikkenslagerbedrift Anton Lambertsen drev fra
1910. Da den til å begynne med var stort sett alene i Ofoten med blikkenslagerverksted, var
den nokså engasjert i Narvik under anleggsperioden. Senere har den hatt leveranser for det
meste bare innenfor kommunen. Fra 1947 overtok tre av sønnene og kjøpte inn en del
verktøy. De utvidet verkstedet til å omfatte alt mekanisk reparasjonsarbeide. Særlig ble det
mye rep. arbeide for Statens Vegvesen av redskaper, brøytemateriell m.m. Takrenner og
sanitæranlegg til de mange nye bygg som etter hvert reises i Bogen og omegn.
Fra 1/1-1964 ble det oppnådd enighet med
tidligere Bogen Verft A/S, Statens
Utbyggingsfond og Br. Lambertsen om
overtakelse av maskinverkstedet til Bogen Verft
A/S. Dette verkstedet har et flatemål på
1100km2, og må sies å være et av de største
verksteder i Nord-Norge hva maskinelt utstyr
angår. Maskiner og verksteder er og for en stor
del nyeste typer.
Verkstedet er stort nok til 30 mann, men
17
foreløpig er det bare 15 ansatte. Bedriften har vært i stadig utvikling. Det som produseres her
er:
hydrauliske dekksmaskiner, hydrauliske heisekraner, veiskraper og høvler, siloer og
knuseanlegg for S.S.V.
Hertil stort sett all slags redskaper. For et år siden ble det sjøsatt en båt fra dette verkstedet.
Den var beregnet til sandtransport i indre Ofoten. Det har vært leveranser til Jernverket av
mindre jern og stålvarer. Dessuten har den ene av brødrene konstruert en kaikran som er blitt
godt mottatt. Den egner seg godt for silde- og fiskefabrikker og kan også brukes på skip.
Føreren sitter i lukket kabin 4 m over bakken.
Ofoten plastmatteindustri, Bogen,
er nå opphørt. Bedriften produserte matter og løpere, lamper og lampeskjermer av plast. Den
eides av Åge Skog og drev mest som hjemmeindustr. Den pågikk i ca. 10 år.
Entreprenørforretning
Abrahamsen & Sønn utfører byggearbeid i mur, tre og jernbetong. Tegninger og beregninger
på forlangende.
A/S Nord-Norsk treindustr
Ligger like overfor kaia i Bogen. Den er dannet av tidligere arbeidere på samme bedrift, etter
at den tidligere Mathisen Trevarefabrikk gikk konkurs. Trevarefabrkken beskeftiger 7 mann
og produserer dører, vinduer, trapper, kjøkkeninnredninger etc. I løpet av 1967-1968 ble det
satt opp to ferdighus.
nAG
Surstoffabrikk
i Bogen i Ofoten ligger like ovenfor trevarefabrikken.
18
Tyskerne hadde marinehavn i Bogen 1940-1945 og bygde surstoffabrikk. Den brant ned
straks etter krigen og A/S Gasaccumulator, Oslo bygde den opp igjen i 1947. Anlegget ble
utvidet 1949 og leverte da 40 m3 surstoff pr time.
Surstoffet tas fra luften og prinsippet med å lage surstoff er å skille kvelstoffet fra surstoffet.
Det gjøres ved nedkjøling til-180
C. Fabrikken leverer surstoff til
hele Nord-Norge, nord for
Vestfjorden, unntatt Kirkenes
som har ny fabrikk i samme
selskap. Surstoffet leveres til
depot i Narvik, Harstad,
Vesterålen og Tromsø. Derfra går
det til industrien hvor det brukes
til sveising og skjæring, helst ved
båtverft (bygging av båter). Mye
går til sykehus, til luftforsvaret
og til Svalbard 150
surstoffbeholdere a` 6 m3 fylles
pr døgn. Fabrikken har 3
arbeidsskift og 7 ansatte.
A/S Forra Slip
ledes av Mangor Rasmussen. Det
hele ble startet i 1920 av faren,
Nils Rasmussen, med bygging av
småbåter. Nå bygges båter opp til
120 fot. De reparerer og pusser
opp lokalbåtene (vårpuss). Det er
et av de få verft som benytter
laminert materiell i spant og
bjelker. Sesongvis har de 35-40
ansatte.
19
Flyplass
På Evenesmyrene skal det bygges storflyplass til 22 mill kr. Dersom Nato kommer med blir
den større og skal da koste 120 mill. kr. Etter planen skal 1. fly lande engang i 1972.
Telefon
I kommunen har Bogen og Liland egen telefonstasjon.
Kraftforsyning
Tettbebyggelsen Bogen har hatt elektrisk kraft siden 1917, fra en liten kraftstasjon i Vassbotn
i indre Bogen. Denne kraftstasjonen var bygget vesentlig for å skaffe kraft til
jernmalmgrubene i Bogen. Den var påbegynt i 1911 og ferdig i 1913.
I 1950 tok så Niingen A/S fatt, og med hjelp fra staten fikk man så utbygget Niingen 100 %.
Det tok fire år å reise kraftverket, som har kapasitet på 12 kwh. Inntil 1961 var den i
samkjøring med Vågsfjord, Lofoten og Vesterålen, samt Ofotens kraftselskaper. Men siden er
det blitt samkjøring med Innseth-falla, og stasjonen er således i samkjøring med største delen
av nordre Nordland og Troms og Finnmark fylker. Produksjonen kan økes til 14 000 kwh.
Dessverre krevde utbyggingen fem menneskeliv, idet et stort snøras tok ei arbeidsbrakke oppe
på Niingen-fjellet i 1951. Ei hending som sent eller aldri vil glemmes.
Handel
Bogen Samvirkelag
Ble startet 1937 som et innkjøpslag, men fra 1945 med status som Samvirkelag. Etter å ha gått
konkurs, ble det i mai 1961 slått sammen med Evenes samvirkelag, som filial under Liland.
A.s. Michaelsen & sønn Bogen i Ofoten
ble etablert 1918. Telegr. adr.: Michaelsen – Rikstlf. 12-89
Kolonial – manufaktur -skotøy- kjøkkenutstyr – bygningsartikler – malervarer – sportsartikler
- Grudes konfeksjon, aut. radioforhandler, lager av sprengstoff, D.S. (dvs. ekspedisjon ved
båtanløp eller dampskipsekspedisjon), og bussekspedisjon. Norden assuranse.
20
Firmaet er et av de mest moderne i kommunen med selvbetjening. Det beskjeftiger 7 pers.
Omkostningen er på ca. kr 350 000 og fonds er 87 000. Forretningen drives nu av Trygve og
Svein Michaelsen.
L. J. Hansen, handelsforretning, Bogen
Ble startet 1923 av lilli og John Hansen. Forretningen ble overtatt av sønnen, som sluttet med
handelen og i stedet startet hønseri for ca. 3- 4 år siden. Han driver helt moderne med ca.
3 800 høns. Eggene leveres til Narvik. Han har ikke leid arbeidshjelp.
Arne Strøm, handelsforretning
Ble flyttet fra Botn til Bogen da Birger Hansen sluttet. Strøm kjøpte Bogen gamle skole, som
nå er modernisert. Han har også postekspedisjonen som er i samme bygg. Lokalene etter
Hansens forretning har militæret overtatt.
21