Sahfana - frivillighet: side 24 Bakeriutsalg Jåttå vgs: side 4
DI G H ØS O N PA R K EN S TA Bakeriutsalg Jåttå vgs: side 4 Sahfana - frivillighet: side 24 Nr. 3/2015, 31. august TSHOPPIN Åpningstider 10-20 (18) HelgøMeny 09-21 (19) Rema 1000 09-21 (20) Vitusapotek 10-18 (15) Vinmonopolet man-ons 10-17 tors-fre 10-18 lørdag 10-15 HINNA VIS 31. august 2015 2 Kjære hinnabu! Vi har avsluttet redaksjonen til denne utgaven av HINNAvis med rekordmange – 32 sider. stoffet ditt blir rett behandlet i layout. Aldri før i bydelsavisens historie har vi hatt så mye variert og aktuelt stoff å presentere fra bydelen vår. Da vi i de to foregående utgavene av avisen brukte 28 sider, trodde vi at vi hadde satt en ny standard. (Til opplysning økes avisen med 4 sider av gangen, – det vil si et brettet innlegg.) Det er en fordobling av sideantallet siden vi startet opp igjen med å gi ut bydelsavisen; litt av en fremgang på 8 år! Takket være dyktige medarbeidere og entusiastiske innsendere har vi altså satt en ny standard. Men det er mer å ta av, for det skjer mye i Stavangers hurtigst voksende bydel. Vi trenger stoff og tips om stoff hele tiden. Nøl derfor ikke med å ta kontakt med redaksjonen (se nederst på siden for mailadresse og telefonnr.) Det er to saker vi ønsker at du vektlegger ved produksjon av stoff: 1) Skriv i vanlig skrift (brødtekst) uten layout for overskrift, kursiv og lignende. 2) Send med bilde i minimum 0,5 Mb – gjerne et utvalg på 3-4 stk. Husk bildetekst nederst i artikkelen. Da bidrar du til at Hinnaprisen deles ut hvert år av Hinna bydelsutvalg. Den er en anerkjennelse til en person, lag, forening som har bidratt til å fremme kulturlivet og det sosiale livet i bydelen. Det har kommet inn 6 forslag til hvem som fortjener prisen for 2014. De er alle så gode kandidater at jeg skulle ønske jeg kunne dele ut en pris til alle de foreslåtte. Det tyder på at det er mange i bydelen som arbeider aktivt for at Hinna skal være et godt sted å bo. Det viser at mange ser det som blir gjort, folk setter pris på innsatsen og ønsker at den skal bli anerkjent. Vi ser hverandre og jobber sammen for et godt sosialt og kulturelt miljø i bydelen. Det er ingen selvfølge at det er slik, jeg håper vi fortsatt vil ha et godt sosialt miljø her. Og hvem er den utkårete denne gangen? For 2014 er prisen tildelt Magnar Birke- land, som er ungdomsarbeider i Gausel bydelshus. Flere har løftet fram alt det som han har utrettet for barn og unge som har tilknytning til bydelshuset. Forslagstillerne uttaler: Magnar har vært ansatt ved bydelshuset i 10 år. Sammen med bydelsleder Elsie har de bygget opp bydelshuset til å bli et levende og populært hus. Han har bygget opp et tillitsforhold mellom ungdom og ledere og etablert god kontakt med blant annet Gautesete skole. Bydelshuset er også blitt et populært samlingssted for innvandrerfamilier. Huset har nesten 100.000 brukere hvert år, halvparten er ungdom. Magnar ser sin viktigste oppgave å lage positivt miljø og skape aktiviteter for ungdom. I dette arbeidet bruker han alle sine talenter om fotballspiller, artist og musiker. Talentene sine bruker han for å skape aktiviteter sammen med ungdommene. Magnar vil at de unge skal få prøve seg, skape noe, og gjennom det få mestringsfølelse. Det gir godt grunnlag for positiv utvikling på veien fram mot voksenlivet. Magnar flytter nå tilbake til Sauda som er hans hjemsted, men fortsetter der som ungdomsarbeider. Vi i Hinna bydel er takknemlige for hans bidrag til å skape et godt og utviklende ungdomsmiljø i vår bydel. Magnar Birkeland, på vegne av Hinna bydelsutvalg: Det er en ære og glede å overrekke deg Hinnaprisen for 2014. Tusen takk for ditt bidrag til å gjøre Hinna bydel et godt sted å bo. Vi ønsker deg og ungdommen i Sauda lykke til i årene som kommer! 17. mai 2015 Høsten er en spennende tid, og i år har vi valg av kommune- og fylkesstyre, samt menighetsråd. Ellers står en del viktige saker på agendaen, som for eksempel kommunesammenslåing og bompengeringene. Men også i hverdagen skjer det mye i foreninger og lag som er verdt å skrive om. Med et opplag på 10.000 eksemplarer dekker HINNAvis mange lesere, noe som er viktig å ta hensyn til blant bydelens bedrifter og butikker når de skal plassere annonsekronene best mulig for å spre salgsbudskapene sine. Vi takker vår annonsører som trofast støtter oss. Vi er avhengig av dere - for HINNAvis er jo en gratisavis. For redaksjonen Axel Helgeland Leversen Foto: Asbjørg U Haraldsen Hinnaprisen 2014 Kristin Bade Veire Foto: Jåtten skole HINNA VIS - www.hinnavis.no Eier: Hinna bydelsutvalg Styret: Karl W. Sandvig (leder) mobil: 952 66 089 e-post: [email protected] Arne Rønneberg Bertha Veggeberg E-post: [email protected] Nettavis: www.hinnavis.no Daglig leder/redaktør: Rune Hovland mobil: 918 42 657 e-post: rune.hovland@stavanger. kommune.no Journalister: Axel Helgeland Leversen mobil: 942 92 772 e-post: [email protected] Jone Lindanger mobil: 975 39 202 e-post: [email protected] Ulf Schjølberg mobil: 902 79 821 e-post: [email protected] Besøksadresse: Gamleveien 53 Postadresse: P.b. 6033 4088 Stavanger Kultur på tvers: Elsie Frugård Steinsvik [email protected] Desk/layout: Axel Helgeland Leversen Layout nettavis: Asbjørg U. Haraldsen mobil: 982 42 857 Annonsesalg: Kontakt redaksjonen Distribusjon: Schibsted Distribusjon Vest AS Annonsepriser: Førsteside: (70x250) Kr 6.000 + mva 1/16 side: (45x125) Kr 1.800.- + mva 1/8 side: (90x125) Kr 3.000.- + mva 1/4 side: (175x125) Kr 5.000.- + mva 1/2 side: (175x250) Kr 8.500.- +mva 1/1 side:(350x250) Kr 12.000.- + mva Rabatt på 10 % ved bestilling av annonse i alle 4 avisene for samme år. Trykkeri: Schibsted -10.000 eks Regnskap: SK-Regnskap Utgivelser 2015 Nr.Innlev.frist 1 13. februar 2 24. april 3 21. august 4 20. november Distribusjon 23. februar 4. mai 31. august 30. november Facebook: HINNAvis/Frivilligsentralen HINNA VIS 31. august 2015 3 Bydelsprofilen I HINNAvis sin nye spalte, “Bydelsprofilen”, vil du som leser presenteres for en person som enten bor i bydelen, har bodd her eller en som har betydd noe spesielt for Hinna bydel. Det kan være politikere, idrettsutøvere, ildsjeler eller andre. LENE BYBERG (32) Først ut er ingen ringere enn; Lene Byberg. Lene er født og oppvokst i bydelen, nærmere bestemt på Jåttå. Hun fant tidlig sin plass i idretten. Først håndball, men senere var det syklingen som gjorde henne kjent for de fleste. Frem til hun la opp som profesjonell terrengsyklist i 2014, har hun vært med å prege sporten. Hun har flere sterke plasseringer, både internasjonalt og nasjonalt. HINNAvis tok en uformell prat med sykkeldronningen fra Jåttå. Hvordan har sommeren din vært? Den har vært preget av lite ferie. Etter to år i Oslo, har jeg og samboeren min flyttet hjem til Bogafjell i Sandnes. Hva driver du med nå for tiden? Akkurat nå er jeg jobbsøkende. Jeg var ferdig med en bachelorgrad i livstilendring og folkehelse nå i sommer. Hvordan var det å vokse opp på Hinna? Jeg kommer faktisk fra gård på Jåttå. Det var fantastisk, men jeg husker at jeg hadde litt lengre skolevei enn de andre på skolen. Avstanden gjorde at jeg allerede i fjerde klasse fikk lov å sykle til skolen. Å vokse opp på gård gav meg mye frihet, det var langt borte fra folk, men jeg kjenner at det har betydd mye for meg i dag. Hvilke minner har du fra barne- og ungdomsårene? Jeg har mange gode minner fra oppveksten. Jeg trivdes godt på skolen og å være sammen med venner. Idretten var en stor del av oppveksten min, jeg var blant annet aktiv i Hinna håndball. Det holdt jeg på med helt til jeg var 17 år. Hvor gammel var du da begynte å sykle? Da jeg var 17 år sluttet jeg med håndball. Jeg har en yngre bror og en far som var engasjert i terrengsykling. Jeg likte å trene, men det var ikke meningen å satse. Det utviklet seg, og det viste seg at jeg var ganske god. Hva er dine minner fra din aktive karriere? Profesjonell sykling er en jobb, men det er også en jobb utenom det vanlige. Det er en hard jobb, og blir etterhvert en livsstil. I denne jobben er det jeg som må styre arbeidsdagen. Mange forventer resultater, og dette hviler helt og holdent på deg. Idrettskarrieren har på mange måter vært med å forme meg som person. Hvordan var det å konkurrere i OL? Jeg har faktisk vært med i to OL. Det er ikke mange som vet at jeg i 2004 var med i OL i Athen. Den gang var det landeveissykling. I 2008 deltok jeg i terrengsykling i OL i Beijing. Det var fantastiske opplevelser. Sommer OL er et stort arrangement, med deltakere fra mange nasjoner, en spesiell opplevelse. Foruten OL-deltagelse, har jeg VM-medaljer, vunnet 15 verdenscupritt, NM-medaljer og vunnet gateritt. Jeg var den første til å vinne NM i cyklocross, i 2014. Ellers har jeg medalje fra maraton i terrengsykling. (Cyklocross er en mellomting mellom landeveissykling og terrengsykling. Utøverne bruker sykler som minner om landeveissykler, men med bredere dekk. Underlaget varierer, og det er ikke uvanlig at sykkelen må bæres enkelte steder). Hva var grunnen til at du valgte å legge opp i 2014? Idrett og terrengsykling har krevd mye. Jeg hadde holdt på i 15 år. Å være profesjonell idrettsutøver krever mye reising, det er generelt tidskrevende. Mens jeg var aktiv, studerte jeg ved siden av. Jeg merket etterhvert at jeg ikke klarte å gi alt. På startstreken opplevde jeg at jeg bare kunne gi 95 prosent, og ikke 110. De siste årene ble også en del skader gjeldende, jeg fikk ikke de resultatene jeg ønsket. Hvem var din barndomshelt? Ettersom jeg drev med håndball, var det Cecilie Leganger som var en av mine største barndomshelter. Hun var en flink håndballspiller, verdens beste. Hvilken bok har betydd mest for deg? Jeg har mange bøker jeg liker, men jeg vil trekke frem Unni Lindell som en favorittforfatter. Hun har skrevet mange gode bøker. Hva er din største form for motivasjon? Jeg blir motivert av å danne meg mål som jeg kan jobbe i mot. Det er godt å kunne innfri disse målene, følelsen av å kjenne at man lykkes. Da jeg drev aktivt, var det svært motiverende å vinne ritt. Har en fått kjenne på vinnerfølelsen, kan man kjøre mange ritt. Når man driver en individuell idrett, som terrengsykling, er det lett å bli litt egoistisk. I form av mine studier, blir jeg motivert av å hjelpe andre. Det å være en hjelper, som kan skape en sunnere livsstil og et bedre kosthold. Hva gjør du når du skal skeie ut? Jeg er veldig glad i sjokolade. Og vin. Jeg er litt ferdig med å dra på byen, og liker god mat og drikke hjemme. Nå som jeg har lagt opp, kan jeg gjøre akkurat som jeg vil og ønsker. Hva ville du gått i demonstrasjonstog for eller i mot? I lys av mine studier og idrettskarriere, er jeg svært opptatt av helse. Jeg ville kjempet for at barn og ungdom skal få en bedre fremtid. Barn bør få en time fysisk aktivitet i løpet av skoledagen. Det er ikke snakk om å løpe 3000 meter, men aktiv læring. Jeg ville også gjeninnført gratis frukt. Kan du beskrive deg selv med tre ord? Positiv, målbevisst og empatisk ovenfor andre. Tekst: Jone Lindanger Foto: Privat (oversendt fra Lene) HINNA VIS 31. august 2015 4 Verdens «eldste yrke»? Uten å ta noen diskusjon om dette spørsmålet, kan vi slå fast at bakerfaget må være ett av de eldste yrkene. For så lenge mennesket har vært fastboende og jorddyrkende, har brød vært en viktig del av husholdningen. Fra utgravinger i Egypt har man funnet gjæret brød fra rundt 2500 år f.kr. I dag meldes det om svikt i tilførsel av nye fagbakere og –konditorer. Og yrkesskolene har tatt grep for å gjøre faget mer attraktivt for ungdom å søke til. Én ting er sikkert, nemlig at det er et fag som alltid vil bli etterspurt. På Jåttå videregående skole på Hinna har man linjer for flere yrkesfagutdannelser. Her skal vi konsentrere oss om baker- og konditorlinjen. Ny butikk I slutten av mai måned kunne matfagelevene ta i bruk sin nye «butikk» for baker- og konditorvarer på skolen. Denne «åpningen» baserte seg på nytt utstyr til slike ferskvarer: disk, hyller og vitrineskap sto på plass – bugnende av nybakte brødvarer og konditordelikatesser, - alt var elevarbeider. Utstyret hadde skolen blitt forært av bakermester Torben Dam Krarup – innehaver av «Kanelsnurren» ved Fiskepiren i Stavanger. (Kanelsnurren åpner utsalg på Kvadrat i september – red.anm.) En overlykkelig faglærer i baker- og konditorlære, EllenChristine Lendengen, kunne presentere elevarbeider i form av velduftende og innbydende baker- og konditorvarer. En spesialpyntet bløtkake ble servert alle som var til stede ved åpningen. Elevutsalg Midt i blant de fremmøtte fant vi en smilende fornøyd avdelingsleder, Berit Korsedal, som kunne opplyse om at det vil være åpent for publikum hver onsdag og fredag i skoleåret. (Tilpasses med pensum - prøver osv.) Sjekk på skolens hjemmeside for detaljer: jaataa.vgs.no/ Elevbedrifter/Mat-saant Prisnivået er lavt siden det bare skal dekke inn utgiftene til råvarer + 15% mva. «Ja, vi er veldig stolte av å vise frem våre dyktige elevers arbeidsoppgaver, som etter hvert også vil omfatte konfekt og påsmurt, grillmat, pannekaker og salater fra skolens kjøttbod». Utdannelsen Fagutdannelsen består i to års skole og to år med lære. Ungdommen er trygge på å få arbeide som ferdige fagarbeidere, og det er en kjekk og givende utdannelse, blir vi fortalt. Bak enhver suksess står det entusiastiske og faglig dyktige mennesker. Her er dette lærer- staben. Lærerne har stor erfaringstyngde i fagene – som omfatter kokk, servitør, fiskerfag, slakter, pølsemaker, industriell matproduksjon, foruten de to nevnte – baker- og konditorfagene. Rogalandsmesterskap I skrivende stund inviterer Stavanger og Omegn baker- og konditorlaug til Rogalandsmesterskap i forbindelse med BKLF (Baker- og Konditorbransjens Landsforening) sitt landsmøte i Stavanger (28. til 30. august). Her vil deltagerne jobbe sammen i par, om ønskelig alene, i konkurransen. Det vil bli utstilling av konkurranseproduktene på Hotel Clarion Energy (v/DNB Arena). Tekst og foto: Axel H Leversen Stolt faglærer og fornøyd elev frister med nybakt. Detalj av velkomstkaken. (Foto: Jåttå vgs) Det var upåklagelig rift etter nybakte elevprodukter ved den nye salgsdisken i skolens vandrehall. Avdelingsleder Berit Korsedal. Bakermester Torben Dam Krarup – innehaver av «Kanelsnurren» - og faglærer i baker- og konditorlære, Ellen-Christine Lendengen. “Til den som er deg” -er tittelen på årets lyrikksamling fra Vigdis Maria Tjørhom. Dette er en oppfølger til den første boka som kom i fjor, «Til den det måtte angå». «Ja, det er tanker om smått og stort i hverdagen», forteller Tjørhom. «- samlet i løpet av et år. Det handler om kjent og ukjent, skrevet ned litt om gangen. Jeg skriver som en verbal utsondring av tankene mine». Vigdis Tjørhom har skrevet slik i over 30 år, men det var først i fjor at hun bestemte seg for å dele tankene med en videre krets. Mens hun promoterer sin andre bok nå, går hun «svanger» med et nytt skriveprosjekt. Temaet i den tredje boken blir mer som et speil – en refleks av indre landskap av følelser og tanker. Dette i kontrast til de to første der innholdet var mer frittflytende. «Det fine med lyrikken», forteller hun, «er at jeg får formidlet et stort felt med få ord. Dermed blir leseren utfordret til å forstå diktningen ut fra eget ståsted, og få noe godt og konstruktivt ut av det». Poesikameratene Vigdis Maria Tjørhom ble presentert i HINNAvis i fjor samtidig med at hennes første bok ble lagt ut for salg. I den artikkelen nevnte hun litt om et litterært samarbeid gjennom samarbeidsgruppen, Poesikameratene. Og vi lurer på hvordan det har gått med gruppen. «Det har gått litt langsommere enn vi egentlig hadde tenkt, - mye på grunn av at alle deltagerne er i forskjellig arbeidssituasjon. Så bortsett fra en poesikveld i Sola bibliotek har det ikke vært noen felles aktivitet. Til gjengjeld var biblioteket særs fornøyd med arrangementet, og ønsker å arrangere et nytt i denne sesongen. Her vil vi utfordre/invitere publikum til å fremføre egenskrevet poesi. Musikk- og sanginnslag kan også være aktuelt. Vi vil komme nærmere tilbake til et slikt program og innhold. Men publikum kan allerede nå kunne forberede seg til neste poesikveld – enten som tilhører eller deltager. Og til musikere og sangere: Gi lyd», henstiller Tjørhom til slutt. August Kan vera godt å bli i det mjuke augustmørket La det smyga seg stille inn Legga seg rundt deg som eit flanellsteppe Varma sinnet Så blir det rom for gode tankar Og kanskje litt vemod (Vigdis Maria Tjørhom) Tekst og foto: Axel H Leversen HINNA VIS 31. august 2015 5 Heddeveien FUS barnehage feiret vennskapsdagen Torsdag 30. april feiret 91 barn og 20 ansatte fra Heddeveien FUS barnehage Vennskapsdagen 2015, i et ufyselig kaldt vårvær med tunge hagl, sludd og regnbyger på Fritidsgården. Heldigvis, barna lot seg slett ikke affisere av det dårlige været, stilte i to ringer som om de ikke har gjort annet, de minste innerst, holdt hverandre i hendene og sang FUS barnehagenes vennskaps sang, «Vi tar hverandres hender». Fakta om FUS FUS er Norges største private barnehagekjede bestående av 160 barnehager i 80 kommuner. FUS barnehagene eies av Trygge Barnehager og er Norges største private barnehageaktør, de eier, etabler og drifter barnehager i hele landet. De senere år gjennom driftsselskapet FUS as. FUS-barnehagene er organisert som selvstendige selskaper, med stor grad av frihet til å utforme sitt eget konsept. «Barnehagene driftes med ikke-økonomisk formål og et eventuelt overskudd forblir i barnehage og kan benyttes til kvalitetsforbedring eller økonomisk reserve», sies det på Trygge Barnehagers hjemmeside. FUS-barnehagenes pedagogiske profil FUS-barnehagene er svært mangfoldige med hensyn til pedagogisk fokus. Barnehagenes årsplaner utarbeides og vedtas lokalt. Likevel har de en felles visjon, den er ifølge deres nettside; http://www. fus.no/. FUS driftsselskap har kun 2 barnehager i Stavanger, Qmarkå på Hundvåg, og Heddeveien, det er 1 i Sola og hele 6 i Sandnes. FUS barnehagene har egen Facebook-side: https://www.facebook.com/ fusbarnehagene. Heddeveien FUS barnehage er foreløpig ikke å finne som aktiv bruker på dette mediet. Generelle mål Vi setter barnas iboende nysgjerrighet høyt gjennom å stimulere til undring og forskning. I våre barnehager får barna gjennom lek sitt første møte med matematikk og fysikk. Flere av FUS barnehagene har egne forskningsrom. Dette krever at personalet er tilste- deværende, fokuserte og engasjerte. FUS-barnehagenes fire hovedmål: FUS barn har et positivt selvbilde. FUS barn er trygge og forskende, trives i lek og har vennekompetanse. FUS barn gleder seg til «resten av livet», de vet de har påvirkningsmulighet og at innspillene deres teller. FUS barn har det morsomt i barnehagen. Også dyrene var med. Verdiene våre: Glødende, skapende og tilstedeværende er de verdiene som legges til grunn for alt arbeide i FUS barnehagene. Man satser stort på skolering av våre ansatte på alle nivåene og saksfeltene og det arrangeres årlige kurs i regi av FUS. Denne private barnehagekjeden framstår også vel så solid som de kommunale barnehagene ved at de har utarbeidet en egen Serviceerklæring i 23 klare og konsise punkter om hva kundene/foreldrene kan forvente av barnehagen, og 10 punkter hva barnehagen forventer av foreldrene. Etter vår mening en unik og imponerende liste spesielt dersom man makter å leve opp til dette høye servicenivået. FUS har også egne etiske retningslinjer for sine ansatte. Vennegaranti og hverdagsmagi FUS-barnehagene setter vennskap svært høyt. «Vi er derfor stolte over vår vennegaranti. I det legger vi at vi skal legge til rette og holde fokus på at alle skal ha noen å leke med. Vi skal respektere hverandre og barna lærer at alle skal få bli med i leken. Dessverre har ikke alle like mange å være sammen med, men vi garanterer at alle har noen de kan støtte seg til og dele gleder i hverdagen med» sier daglig leder Ann-Kristin Viken Eklund, hun legger til: «Hverdagsmagi er for oss de små, men gode opplevelser som oppstår hver en dag i barnehagen. Noe som setter spor i det enkelte barnet, noe de husker i lengre tid, kanskje for alltid.» FUS-barnehagene deler årlig ut en Hvardagsmagipris: Prisen skal stimulere til utvikling og mangfold av det pedagogiske arbeidet i barnehagen og hverdagsmagien som skapes i samspillet med barna. Man ønsker å løfte fram og dele alt det gode pedagogiske arbeidet i en FUS barnehage og konkurransen er en måte å synligjøre barnehagen for foreldre, nærmiljø, vertskommunen og potensielle nye ansatte og nye kunder. Årlig vennskapsdag FUS barnehagene i Norge starter i år tradisjon med å feire vennskapsdagen 30. april. Dette markeres i ALLE våre 160 barnehager. Hele 15.000 barn og 3000 ansatte står sammen kl. 10.00 for å markere viktigheten av vennskap og fellesskap i barnehagene. I år knytter vi dagen opp mot friluftslivets år, derfor går vi i Heddeveien FUS en liten tur til Fritidsgården, for å markere dagen mellom innhengninger med griser, kyr, geiter, sauer og lamaer. Været var elendig, regn, sludd og haglbyger om hverandre og temperaturen var slik at neglebittet ikke var langt unna. De 91 barna fra FUS Heddeveien lot seg slett ikke prege av det, de brydde seg knapt om værgudene. De var tydelig forberedt på det de skulle og stilte kjapt opp i en indre og en ytre ring. De minste innerst. Holdt hverandre i hendene og sang sin vennskaps sang, «Vi tar hverandres hender». De fulgte like godt opp med en skikkelig vår sang, «alle fugler små de er». Det var ingen fugler eller sol men «og glede» var på plass i fullt monn. HINNAvis håper neste års vennskapsdag får en litt bedre mottakelse av værgudene, det fortjener denne flotte inkluderende seremonien. Integrering I vår bydel er det et stort antall barn med fremmedspråklig bakgrunn. Så også i Heddeveien FUS, hvor dette gjelder 26 av 91 barn eller 23,66% hvor begge, eller en av foreldrene ikke er av norsk, skandinavisk, eller britisk bakgrunn. Støtte til språkopplæring gis ikke om man kommer fra disse regionene. Hovedtyngden av språkopplæringen er gjerne polsk, tyrkisk, tsjetsjensk, somalisk og arabisk. På mitt spørsmål om det er utfordrende, sier daglig leder Ann-Kristin. «Nei absolutt ikke, integrering, det merker vi knapt, dette er blitt så vanlig at absolutt ingen reagerer lengre om man er mørk eller lys, eller om språket er litt annerledes ved barnehage-starten, det spiller ingen rolle». «Barna lærer dessuten norsk meget raskt, da kan språkvanskene være større for en del foreldre». Hva skryter dere av? Ann-Kristin har en lang skryteliste, jeg har her sammenfattet noe: Vi har egen kokk og serverer varm lunsj hver dag, egen urtehage som barna passer på og steller. Her hentes «krydder» til maten. Vi har egen 5års gruppe som gis spesiell skole-trening. Disse barna vet de er klar for skolen neste år, etter at de har vært på «avslutning uteovernatting tur» og sovet i lavvo ved Dalsnuten. Vi bruker kanskje tilskuddsmidlene bedre enn andre, blant annet til oppgraderinger, ved at vi har «stordrift» med konsernavtaler som gir oss bede priser på ytelsene vi trenger. Vi, det vil si alle barnehager, er jo nå blitt en del av utdanningsforløpet, og hos oss ser vi det som særdeles viktig med tidlig innsats om egenledelse i lek og læring for en god utvikling. Tekst og foto: Ulf Schjølberg HINNA VIS 31. august 2015 6 Helsesøstertjenesten i Hinna bydel - er i aller høyeste grad oppegående og levende Etter at nasjonale media det siste året gjentatte ganger har fortalt at den tradisjonelle helsesøstertjenesten er i fred med å dø ut, kan HINNAvis rapportere at så ikke er tilfelle i vår bydel i Stavanger. Leder for helsestasjonen på Hinna Torill Strømsvåg sier: «Vi er veldig stolt av tjenesten vår, vi er fagfolk». «Alle helsesøstrene er utdannede sykepleiere, gjerne med videreutdannelse innen forebyggende og helsefremmende arbeid». «Vi er et reelt lavterskeltilbud, vi er lett å treffe her på helsestasjonen, vi besøker skolene og barnehagene». «Noen helsesøstre kan kanskje «følge» et barn fra fødselen til de går ut av ungdomsskolen». «Alle våre medarbeidere har høy faglig kompetanse og våre helsesøstre er kjempeflinke. Ikke minst, vi er i stand til å utføre alle våre lovpålagte oppgaver og mere til.» Denne artikkelen var ment å omhandle den tradisjonelle helsesøstertjenesten som vi alle kjenner fra skoledagene, men etter min samtale med en leder av helsestasjonen, med brennende meninger om den viktige tjenesten, er det klart at vi må beskrive tjenesten litt fyldigere. Helsestasjonen Helsestasjonen gir et gratis helsetilbud til alle barn fra 0 til 6 år og deres familier ved at de også ønsker å støtte alle i foreldrerollen. På helsestasjonen jobber lege, fysioterapeut og helsesekretær, i tillegg til helsesøstre. Også jordmødre, familieveiledere, og psykologer er tilknyttet helsestasjonen. Dessuten samarbeider de også med en rekke andre fagpersoner og virksomheter som kan bringes inn dersom et barn eller familien har behov for det. Informasjon kan finnes på helsestasjonens web side: http://www.stavanger. k o m m u n e . n o / n o / Ti l b u d tjenester-og-skjema/Barnog-familie/Helsestasjon/Helsestasjon/Hinna-helsestasjon/. Henvendelser kan gjøres på nettet til e-post: [email protected] Formål og tilbud Helsestasjonen formål i kortform er: Å fremme barns fysiske, psykiske og sosiale helse. Å forebygge medfødte og ervervede sykdommer. Tilbudene fra helsestasjonen er: Hjemmebesøk Spebarn og småbarns konsultasjoner med helseundersøkelse Foreldreveiledning Helseopplysning Vaksinasjon aksinasjonsprogrammet) Oppfølging av familier med spesielle behov. VELKOMMEN TIL OSS! Telefon 51 58 10 00 Tverrfaglig samarbeid Torill Strømsvåg forteller også at de er særdeles stolt av tilbudet til barn og familien i barselperioden. Helsestasjonen har reservert tid til ammeveiledning og barseloppfølging av barn på 0 – 3 måneder og deres familier. Skolehelsetjenesten Økte ressurser innen skolehelsetjeneste har vært et gjennomgående krav fra mange hold i hele landet. I Hinna bydel har man allerede fått et lite løft her, men likevel kan det være vanskelig å få nok ressurser til oppfølging av pålagte oppgaver. Etterspørselen etter skolehelsesøster er større enn noen gang både fra de 21 barnehagene og de 7 skolene, selv om noen av skolene (Vaulen, Gausel, Godeset og Hinna ungdomsskole) også har egen skolelege, som er på skolen ca. en gang pr. måned. Flere helsesøsterstillinger på barneskolene øker kvaliteten på tjenesten og gir bedre tid til oppfølging av enkeltelever og deres familie. Familie bringes alltid inn ved eventuelle problemer. «Da kan kanskje helsestasjonens Familiesenter være en god hjelper og rådgiver», sier Torill. Familiesenteret Dette består av sosionom, sykepleier, barnevernspedagog, førskolelærer og fysioterapeut med videreutdanning som helsesøster, familieterapeut, psykiatrisk sykepleier og Marte-meo. Dersom Marte-Meo er ukjent så er dette forklaringen: Marte Meo er en veiledningsmetode utviklet av Maria Aarts i Nederland for ca. 25 år siden. Metoden har spredd seg internasjonalt. Det er til i dag utviklet programmer innenfor 19 fagområder fra premature babyer til aldersdemente. Martemeo = av egen kraft. Metoden har vært brukt i Norge siden ca.1990 og har i hovedsak vært brukt for å styrke og utvikle samspillet mellom foreldre og barn. Målet er å gi hjelp til selvhjelp. «Dette er et tilbud til foreldre som syns forelderrollen kan være vanskelig, og for gravide som har behov for samtaler angående forelderrollen», sier helsestasjonslederen. Leder Torill Strømsvåg Stine Kommedal med sin fem uker gamle Åsmund. Fakta data for helsesøsterstillinger i skolehelsetjenesten og på helsestasjonen Hinna distrikt har 3,35 helsesøsterstillinger i skolehelsetjenesten (fordelt på 7 skoler, inklusiv BISS opp til ungdomsskolealder med til sammen ca. 3100 elever). De har 5 hele helsesøsterstillinger fordelt i ulike stillingsstørrelser på helsestasjonen. Vårt distrikt har ca. 310 fødsler pr år. (Totalt i Stavanger 2014, 1729 fødsler) De har helsestasjonsleger ca. en halv arbeidsdag, 4 dager pr uke. Torill Strømsvåg avslutter med å fortelle: «I tillegg har vi fysioterapeuter tilknyttet helsestasjonen og vi samarbeider med Familiesenteret vårt, barnehagene og andre ved behov». «Dessuten arbeider vi målbevisst med å få skolelege til alle skolene i bydelen, noe vi er sikre på at vi skal få til om ikke for lenge.» Økte ressurser? Også kommunen arbeider bevisst med å øke resursene i skolehelsetjenesten. Hos dem heter det blant annet: «Skolehelsetjenesten er en viktig del av folkehelsearbeidet. Denne tjenesten trekkes fram som en av de anbefalte satsingsområdene framover. Man vil styrke det forebyggende og helsefremmede arbeidet gjennom å drifte en tverrfaglig helsestasjons- og skolehelsetjeneste. Kommunen skal sørge for at de tilbyr familier, barn og ungdom faglig forsvarlig helsetjeneste med nødvendige ressurser og riktig kompetanse. Kommunen skal dessuten påse at gitte lover og forskrifter på dette området følges.» Tekst & foto: Ulf Schjølberg HINNA VIS 31. august 2015 7 Familiebedriften - Teppelageret - på Mariero Det fleste forbinder Teppelageret med tepper, Gulvtepper. Mindre kjent er det kanskje at her får du også forskjellige gulvbelegg og tapet. Hvorfor bør vi som kunder gå til Teppelageret på Mariero når vi skal kjøpe tepper, heldekkende eller salongtepper? Jo, fordi her forsøker bedriften å hjelpe deg til rette på alle måter slik at du får den best mulige løsning. Ikke å pådytte deg det dyreste teppet, men å hjelpe deg med en løsning som passer deg, huset/leiligheten din på en best mulig måte. Her trenger du heller ikke å gjøre noe selv. Teppelagerets folk tar mål og installerer tepper der du trenger det, også i båten eller bobilen. Ønsker du samtidig en ny farge på den ene veggen, stiller de også med egen malermester. Hvem er Teppelageret? I hvilken butikk i regionen vår må du vandre «på den røde løperen» for å komme inn i lokalet? På Teppelageret på Mariero selvsagt. Teppelageret er en liten familiebedrift overtatt av Oddvar Kolnes i 2000, etter at han hadde arbeidet i bedriften siden 1976. Han har pensjonert seg nå, men er stadig innom og tar et tak. Daglig leder, er hans sønn Kjell Oddvar Kolnes, mens søster Anne Helen Kolnes Bru er ansvarlig for regnskap. Salget tar de alle et ansvar for. Ønsker man å se hva de har å tilby, uten å gå inn på den røde løperen, kan man ta en titt på deres web side: http://www.teppelageret.no Kunder og teppevalg I min samtale med Kjell Oddvar Kolnes over kaffekoppen forteller han. «Vi har i øyeblikket ikke så mange storkunder, det vil si større bedrifter, som vi hadde noen år tilbake. Derimot er den vanlig mann og kvinne innom her for å få hjelp. Det er det vi satser på, nemlig å gi kunden råd til å velge riktig teppe til riktig sted i huset, båten eller bobilen. Noen tror kanskje at om man bare velger det dyreste teppet, så har man alltid valgt korrekt. Slik er det ikke. Tepper har forskjellige egenskaper. Forskjellen i egenskapene er gjerne baserte på hvor de er ment å ligge. Noen er støtdempende, og spesielle tepper er ment for barnehager. Andre tepper er lyddempende og kan for eksempel anbefales å legges i en kjellerstue, for å ta vekk eventuell akustikk. Veldig mange kunder velger feil tepper, men kanskje ikke så mye hos oss, for vi lar ikke kundene bare komme innom å ta et teppe, betale og gå ut. Vi spør hva det skal brukes til og gir dem deretter det rette rådet. Folk må få ta og føle på, de bør kjenne på kvaliteten på det de skal kjøpe, ikke bare se på det. Målet vårt er at kunden skal være trygg på det de har kjøpt og vite hvorfor. Det dyreste er heller ikke alltid det beste. Vi skiller selvsagt her på et vegg til vegg teppe og et vanlig sofagruppeteppe.» Tepper i trapp På mitt spørsmål om hva dere kan skryte av svarer Kjell Oddvar. «Vi er etter hvert blitt omtrent de eneste i Stavanger som tar jobber med å legge tepper i trapper, alle mulig trapper, og vi er spesialister på nettopp det. Vi tar mål, tilpasser og gjør hele jobben til en totalpris. Finner kunden at det samtidig hadde vært passende med en endring av fargen på veggene, som passer til teppet, har vi egen malermester, Sissel som tar seg av dette. De fleste større kjeder som selger tepper har som regel ikke egne teppeleggere, så kjøper man der må man ut å søke hjelp til legging et annet sted.» Tapet og gulvbelegg Det er kanskje en overraskelse for mange at en teppebutikk også fører og legger gulvbelegg og tapetet, men det gjør Teppelageret. «Tapetsiden er på vei ut nå.» forteller Kolnes. «Det er omtrent ikke mulig å tjene penger på dette lengre. Folk bestiller det de vil ha via internett. Gulvbelegg, derimot, her er det mye nytt og det legges i dag i veldig mange utleieleiligheter. Noen vil også ha vinylbelegg på våtrom og bad. Vi tar oss av alt dette.» Tepper og leverandører «Største leverandør er Thisla fra Romania. Heldekkende tepper tar vi mye fra Danmark. Salongtepper der kan også leverandøren Lohne fra Bergen hevde seg. De bruker ull blant annet fra Sandnes i teppene sine. Vi kan kanskje kalle disse for kortreiste tepper. Selvsagt har vi også Persiske og Tyrkiske håndknytte tepper. Vi har kontakt med et stort spekter av leverandører, så vi kan dessuten skaffe det meste som er tilgjengelig i markedet. Se på vår WEB side, der finner man utvalget å velge i» forteller innehaveren av Teppelageret. Hvorfor gå til Teppelageret? ”Heldekkende tepper er nå på vei inn igjen, for å legge på loft og kjellerstuer, gjerne litt mer fargesprakende enn i minimalismens tidsstil. Der er vi å foretrekke og her er vi enestående i byen”. Søskenparet, Kjell Oddvar Kolnes og Anne Helen Kolnes Bru. Teppene skal ikke bare ses på, men tas og føles på. Kunden får hjelp Vi har lang erfaring. Vi bløffer aldri kunden, alltid ærlighet. Vi tar hele jobben til en totalpris. Vi trives med det vi gjør. Far sier fortsatt alltid: ”Kjekt å komme på jobb.” Tekst og foto: Ulf Schjølberg HINNA VIS 31. august 2015 8 Steinerskolen - en litt annerledes skole På Kristianslyst ligger det en skole som skiller seg ut. Både i form av dens karakteristiske arkitektur, men kanskje mest på grunn av pedagogikken. HINNAvis har vært på besøk på Steinerskolen. I 1919 fikk en østerriker med navn Rudolf Steiner et oppdrag av fabrikkeieren ved sigarettfabrikken Waldorf Astoria i Tyskland. Oppdraget gikk ut på at Steiner skulle undervise arbeidernes barn. Han var akademiker og svært opptatt av Goethe. Steiner hadde sans for alternative retninger, blant annet i undervisningen. Han ønsket å lage en skole som var tuftet på andre premisser, en skole som ikke bare tok hensyn til at elevene skulle lære noe intellektuelt sett, man skulle også gi dem kunstneriske og håndverksmessige ferdigheter. Steiners løste dette med en tredeling av skoledagen; det teoretiske, det kunstneriske og det praktiske arbeidet. Avtroppende rektor ved Steinerskolen, Nina Hoftun Bergesen forteller at denne tredelingen er et prinsipp skolene følger den dag i dag. De tre elementene skal gjensidig støtte opp om hverandre. Det er viktig at det skapes en rytme i hverdagen, og at elevene ikke får de ferdige bildene, de skal skapes hos eleven. Lærerstyrt Steinerskolens undervisningsopplegg er ganske annerledes enn hva man finner i en offentlig skole. Elevene har ikke lærebøker. Det er læreren som formidler lærestoffet, og elevene jobber dette inn i sine bøker. Det skilles mellom periodefag og øvelsesfag. Øvelsesfagene innebærer; norsk, engelsk, matematikk og kunstfag. Dette er fag som må øves jevnlig. Periodefagene er; historie, geografi og naturfag. Elevene har periodefag de to første timene hver dag. De begynner da med å gjenta lærestoffet fra dagen før, og arbeider det ned i bøkene. På slutten av dagen får de nytt stoff. På denne måten skapes det rytme i hverdagen, forteller Bergesen. Steinerskolen har tilbud for elever fra første klasse til tredje videregående. Elevene har tilgang på en del leseverk, særlig i språkfagene. Praksisen med å lage egne lærebøker gjøres gjennom hele skolegangen, men endrer seg litt når de blir eldre. Når elevene blir eldre står de litt friere til å velge hva de vil fokusere på, men de må fremdeles vise at det gjennomgåtte stoffet er forstått. De skriver selv ned, og trekker ut det viktigste. Når de begynner på ungdomsskoletrinnet, starter de å utvikle eget språk, og kan trekke egne konklusjoner. Undervisningsmetoden er ment for å skape undring hos eleven. Bergesen mener at denne formen for læring gjør elevene bedre i stand til å stille de rette spørsmålene. Sammen kommer de frem til de rette svarene. De skal ta del i en prosess, noe som gjelder alle fag, sier rektoren. Der den offentlige skolen begynner med fag allerede fra første klasse, har Steinerskolen en litt annen tilnærming. Det frste året er preget av førskolepedagogikk. Her er det ikke elevenes undring som skal stimuleres, men blant annet bokstavlæring. Dette gjøres gjennom at ord og lyder knyttes til bokstaven. Elevene synger også sanger på norsk, tysk og engelsk. Det er ikke den samme innlæringen som ved den offentlige skolen. Mange barn er umodne, og sliter med å sitte bak en pult. Ved å trene litt mer suksessivt, gjennom første klasse, ser vi at de er mer modne når de begynner i andre klasse. Det blir lettere å gå inn i skolelæringen, sier Bergesen. Steinerskolens filosofi er at leken er viktig. Bergesen forteller at motorisk læring spiller en stor del av første klasse. Den er blant annet viktig for språklæringen. Integrering Steinerskolen er en offentlig godkjent friskole. Skolen mottar 85 prosent til driftskostnader fra det offentlige. De resterende 15 prosentene dekkes av skolepenger. Nina Hoftun Bergesen mener at dette kan være noe av grunnen til at Steinerskolen har få fremmedspråklige elever. Det er synd, men i forhold til integrering har vi mange elever med store utfordringer. Rent prosentvis har vi en større andel enn den offentlige skolen. I enkelte klasser har opp mot 20 prosent av elevene spesielle behov. Integreringen er noe vi stadig jobber med, noe vi er veldig bevisst på. Arbeidet har gjort at vi er ganske flinke på det. Bergesen forteller at selv om det ikke har vært noen store mobbesaker de siste årene, jobbes det systematisk med mobbetiltak. Hvert år er det elever eller foreldre som mener det er mobbing. Da settes det inn tiltak og observasjoner. Det er viktig å prøve å finne en løsning. Ettersom vi er en liten skole, jobber vi raskt. Det viktigste er at man jobber med skolemiljøet, det blir man aldri ferdig med. Det jobbes systematisk gjennom hele skoletiden. Lærerne må se hva som foregår, og skape en god dialog med elevene. Da får de lyst til å fortelle lærerne hva som foregår. Hun ser fordelen med at Steinerskolen er en liten skole. Det blir et større fokus på hver elev, og elevene føler seg sett. Bergesen mener dette er en viktig faktor for å skape selvtillit hos den enkelte elev. Friskole vs offentlig En stor andel av pedagogene og de ansatte ved Steinerskolen har sin utdannelse fra Steinerhøyskolen i Oslo. Antall lærere med steinerskolebakgrunn er lovpålagt, men det finnes også lærere med vanlig lærerskoleutdannelse i personalet. Det er ikke lett å gå rett fra en vanlig skole, til å undervise på Steinerskolen, selv om vi Nina Hoftun Steinerskolen har mye til felles. Derfor har vi møter hvor vi arbeider med Steinerskolens ide. Her får alle en utdannelse og en dypere forståelse, forteller Bergesen. Hun roser lærerkollegiet og forteller at de mer eller mindre er idealister. Lærerne ved Steinerskolen får ikke den samme lønnen som en lærer i den offentlige skolen. De ligger fem til ti prosent under i lønn. Bergesen mener at dette viser hvor mye de brenner for pedagogikken og metoden. Steinerskolen er en liten skole med få elever. Det er en klasse på hvert trinn, fra første klasse til tredje videregående. Bergesen kunne ønsket at det var flere elever videregående trinnet, men erkjenner at man gjerne søker større miljø når en blir eldre. Ungdommene trekkes til de store og flotte videregående skolene, men heldigvis får vi søkere utenfra. De klarer lett å tilegne seg en ny metode. Tilbakemeldingene hun får om elever som har gått fra Stei- nerskolen til en offentlig skole er gode. De er flinke til å snakke og skrive, men det er sikkert ting de ikke er like flinke til. Vi er en lærerstyrt skole, all undervisning skjer frontalt. Det merkes nok i overgangen, sier Bergesen. Hun forteller at man finner mye av Steinerskolen i Kunnskapsløftets tekst. Det er det som er bra med å ha friskoler og andre skoler med egne læreplaner. Man inspirerer hverandre, i form av metode og i form av pedagogikk generelt. Jeg tror vi har lært mye av den offentlige skolen, og ser at ting som vi ikke har vært så flinke til, har sin misjon. Tekst og foto: Jone Lindanger Timeplan for de aller minste HINNA VIS 31. august 2015 9 Sørmarka er vårt favoritt turområde Bjørg Tysdal Moe og Anne Kristin Bruns, begge KrFpolitikere, er ening i at Sørmarka og utsikten mot Ryfylke er deres favoritt turområde i Stavanger. Dette vil de sende inn som forslag til konkurransen som Stavanger kommune har utlyst. – Sommeren er snart over, men heldigvis har vi noen fine dager nå i august som gjør at vi kan nyte nærområdene på en god måte, sier Bjørg Tysdal Moe (KrF). Bjørg bor på Hinna og har vært varaordfører i Stavanger kommune i 16 år og aktiv i kommunepolitikken i over 20 år. Hun snakker stolt om byen og alle de gode turmulighetene som finnes her. – Stavanger er Norges mest utbygde by. Likevel er byen vår en grønn by, med et nett av grønne årer og friområder. Nesten alle i Stavanger har et grøntområde maks 500 meter hjemmefra. Du skal ikke gå langt for å finne store eller små grønne perler, turveistrekninger og andre områder, sier Bjørg. I dag har Bjørg med seg Anne Kristin Bruns, leder for Stavanger KrF, på tur i Sørmarka. Anne Kristin bor også på Hinna og har bodd her i 25 år. – Det jeg liker med bydelen vår er at den har både tilgang på fjord og litt høgder. I tillegg ligger den midt imellom Stavanger og Sandnes. Det er lett å bruke kollektiv og sykkel til byen, og her er mange turmuligheter, sier Anne Kristin. – Stavanger kommune har jobbet lenge for at byen skal ha gode rekreasjonsmuligheter og grønne lunger. Den første generalplanen, som skulle sikre friområder for byens befolkning i framtiden, ble laget i 1965. Siden da har stor politisk og administrativ vilje, blant annet gjennom Friområdeprosjektet, gitt Stavanger rundt 20 mil med turveier og flotte bynære friområder for lek, trim og naturopplevelser. Dette har KrF vært med på å få igjennom, påpeker Bjørg. – Du kan gå en hverdagstur hver uke gjennom hele året og bli kjent i alle byens friområder og bydeler og oppdage mange fine snarveier. Det er ingen andre kommuner i landet som har så mange T-merkede turløyper, 52 hverdagsturer, eller så mange kilometer T-merkede turløyper som oss. Vi har mer enn 400 km løyper. Her har vi fått til et unikt samarbeid med Turistforeningen, sier Bjørg. – Samarbeid med frivillige organisasjoner og ildsjeler, for å holde friområdene fine og attraktive, er viktig for eierforhold til naturen rundt oss. – Stavanger KrF har i sitt program satt fokus på sykkel og kollektiv satsing, i tillegg til bruken av elbiler og hybrid, for kommunalt ansatte. Da er det oppmuntrende å se at den siste undersøkelsen om reisevaner, viser at bil-andelen i Stavanger har gått ned fra 57 til 51 prosent. Samtidig har andelen av folk som går, gått opp fra 18 til 24 prosent og sykkel-andelen har gått opp fra 12 til 15 prosent, forteller Anne Kristin. – Jeg kjenner at dette gir meg energi og påfyll, sier Bjørg om opplevelsen av å være på toppen av Sørmarka. Som varaordfører har hun en svært travel hverdag. Hun er oppvokst på Sand i Ryfylke, mens faren hennes vokste opp i Tysdal. –Herifra kan jeg se forfedrenes sauebeiter inne i heiene over Jørpeland, forteller hun med begeistring. Anne Kristin kommer fra Sunnmøre og for henne er det også viktig å komme ut i naturen. – Jeg har vokst opp på en gård der det var kort vei både til fjell og fjord, som her på Hinna, sier rasteplasser, balløkker, gapahuhun. ker, treningsområder for hund Grunnen til at Bjørg og og en ridesti. Sørmarka brukes Anne Kristin er så opptatt av til en mengde fritidsaktiviteter, Sørmarka akkurat nå er at Sta- påpeker Bjørg. vanger kommune har, i anled– Her har bydelen en virkelig ning friluftslivets år, utlyst en perle, så vi oppfordrer flere til konkurranse om kåring av by- å gå inn på kommunens hjemens beste friområde. – Vi Hinna bydel vil slå et slag for Sørmarka og særlig dette utsiktspunktet på toppen her, sier Anne Kristin. – Sørmarka har vært beskyttet over lang tid, og det har vært både et politisk og administrativt godt arbeid for å bevare området over lang tid – fra før 2. verdenskrig og fram til 70-tallet. I Sørmarka har vi lysløype, turveier, mesider og stemme på Sørmarka eller ditt favoritt turområde! https://www.stavanger.kommune.no/no/Tilbud-tjenester-og-skjema/Kultur-idrettog-fritid/Fritid1/Friluftsliv/ Karing-av-byens-beste-friomrade/ Anne Kristin Bruns Christen I. Minos Vi vil representere deg i bystyret! Hinna Bjørg Tysdal Moe www.krf.no/stavanger www.facebook.com/StavangerKrF Hinna Gausel HINNA VIS 31. august 2015 10 Tvedt-kvartalet et bysenter uten «bystatus» Allerede da jeg flyttet til Stavanger i 1982, var det mulig å gå til det som da mest gikk under navnet «den rosa elefant», på grunn av logoen, KIM Tvedt. Ikke lenge etter flyttet Malerbua fra Hinna til bygget rett over gaten fra Tvedtsentret der var også Rema 1000. For alle som bodde i området Forus, Godset, Gauselåsen og Jåttå ble dette ganske fort et viktig handlesenter, spesielt ettersom flere og flere butikker etablerte seg der. Dette er diskusjonen om hvor går veien videre for Forusbyen. Bakgrunn Som en følge av at Statoil og en rekke av de store oljeselskapene etablerte sine kontorer på Forussletta, startet også utviklingen av varehandelen i det samme området. Tvedtsenteret var et av de første etablerte handlesentrene på Forus. Senteret har også en rekke mindre butikker som utfyller de store og som gjør shoppingmuligheten komplett. Etter hvert kom Kvadrat, IKEA og en rekke andre store spesialbutikker til, i den samme perioden som Forus Industriområde har vokst seg stor og sterk med en rekke kontorer og arbeidsplasser for oljerelatert virksomhet. Framtiden Forusbeen og de omkringliggende kvartaler har potensiale til å bli et langt mer attraktivt sted å gjøre sin daglige små handel, ukentlige storhandel eller sette seg ned på et spisested og nyte en matbit, en kaffe eller et glass vin. Det har vært lansert mange visjoner om Forus området opp gjennom årene, ikke alle like seriøse. Det er trolig at den «handlebyen» som allerede har vokst seg fram spesielt i dette område, men også ellers på Forus, neppe lar seg stoppe. Et gjennomgående tema har vært og er fortsatt at det må integreres inn boliger for å få til et levende miljø. Hvordan skal da utviklingen styres i den retning vi ønsker, for å skape noe annet enn en 9 til 4 by som er stengt, lukket og utdødd etter kontortid? Plan 2579P – Tvedt-kvartalet I 2012 satte Forus Næringspark i gang et arbeid med å utrede en «Visjon Forus» for å videreutvikle området i en positiv retning. Et arbeid kommunale myndigheter også har interesse av og deltar i på sine premisser. Likeledes er Stavanger Kommune sannsynligvis innstilt på at områdets status bør redefineres. En utredning av hvordan utviklingen burde bli, lå i kortene. De tre største grunneierne av det såkalte Tvedtkvartalet, Tvedt eiendom, HABI, og Sunde Estate AS ville være med å styre denne utviklingen og grep øyeblikkelig sjansen. Disse 4 engasjerte spesialistene på slik byutvikling, nemlig det danske arkitektfirmaet JUUL/ FROST, for å lage en privat områdereguleringsplan for kvartalet. Derfor har Kultur og byutvikling, Byplanavdelingen nå varslet oppstart av reguleringsarbeid for hele Forusvisjonen og samtidig vise en ny måte å etablere bymessighet på Forus, nemlig Plan 2579P. Visjonen for planen til nå utarbeides av: Juul/Frost Arkitekter, fra Danmark. Prosjektleder Arkitekt Helle Juul forteller til HINNAvis: -Tegnestuen vår fikk oppgaven på bakgrunn av deres erfaringer med utvikling av nye og transformasjon av eksisterende bydeler, industriområder samt campus- og vitenskaps miljøer. Tegnestuen anvender deres egen helhetsorienterende utviklingsmetodikk, som samlet sett tilgodeser ervervsmessige, bygningsmessige, sosiale og byromsmessige behov. -Videreutviklingen av Forus er et stort og spennende prosjekt, som det er fantastisk at være en del av. -Målet er at utvikle området til multifunksjonelt og attraktivt område – med trafikken som medspiller og bylivet som klangbunn. Uansett om man skal utvikle en ny bydel, en handelspark eller et campusområde er byliv og iscenesettelsen av dette et avgjørende suksess- og konkurransepa- rametere. Et område med byliv er et attraktivt område. For at sikre at Forus fortsetter sin imponerende utvikling og også i fremtiden er et opplagt valg for innplasseringen av kunnskap intensive virksomheter, samtidig med at det blir et attraktivt sted å bo, arbeide og leve, er et helhetsoversiktlig blikk på Forus Næringspark altavgjørende. Derfor var orienteringen og oppstarten på planprogrammet den 24.06.2015 det første skritt i realiseringen av ideen Alfabet på kart. Gemyttlige danske arkitekter sammen med de største grunneierne. Foto: Ingveig Tveranger. Hele Tvedt-kvartalet. om Forus som en kunnskaps by, som skal komplettere de omliggende by samfunn. «Stein Racin Grødem, som er administrerende direktør for Forus Næringspark, sa ved oppstarten om områdets fremtid. ”Det er mennesker, som arbeider og skal kunne komme til Forus. De har både behov for møteplasser, rekreative muligheter og forskjellige servicetilbud. For at sikre områdets attraktivitet bør der også oppføres boliger i Forus. For at fremtidssikre Forus Næringspark engasjerte vi JUUL/FROST Arkitekter på bakgrunn av deres internasjonale erfaring med byutvikling og klare holdning til at trafikken skal være en aktiv medspiller i byutviklingen.» -I dag arbeider vi også med Universitetsbyen i Kristian- Tvedt-kvartalet. sand, Byutvikling av Drammen, Campus Marienlyst, Trondheim mfl.» Helle Juul og hennes medarbeidere holdt en engasjert, edruelig og opplysende presentasjon av mulighetene for Tve- dtkvartalet på dette orienteringsmøtet. Denne omfattende presentasjonen er det ikke mulig å gjenskape her HINNAvis kan kun gjengi et kort glimt av det hele. Fortsettes neste side HINNA VIS 31. august 2015 11 Tvedt-kvartalet - fortsatt fra s. 10 Presentasjon på informasjonsmøtet Forus visjonen er bakgrunnen og fra kommunenes side blir dette sett på som et pilotprosjekt. Arkitektene hadde lagt til grunn det de kalte 4 visjonsparametre, disse er i stikkords form: Urbanitet på Forus Fra industripark til kunnskapsbasert virksomhet Proaktive strategier skal understøtte mangfold 10 minutter fra byen (eller byene) Funksjonsbehandling, nær tilgjengelighet, som gående, syklende og med kollektivtransport nært tilknyttet servicetilbudene Robusthet – 50 års horisont Forus skal være attraktiv for framtidige bedrifter, skal framtidssikre bymessighet, sosialt og byroms miljø og næringsaktivitet. Et grønt Forus Landskap og byrom som katalysator og klangbunn for forandring og transformasjon. For å få til dette samtidig som de eksisterende bedrifter beholder og gis vekstmuligheter må byrommet fortettes. Utredningstemaer Byplan, arealbruk Tvedtsenterets rolle/utvikling i det urbane by system Planlagt utvikling i forhold til eksisterende bysentre og iht. Forus. Et aktiv program på bakkeplan. Ønske om servicenæring Handelsanalyse utarbeides i forbindelse med IKDP - avdekke areal mengde. Trafikk Transportanalyse Områdets tilgjengelighet (gange, sykkel, kollektivtransport, bil trafikk, parkering for bil Traktorveien - konsekvenser Organisatoriske tiltak - understøtte bærekraftige trafikktiltak Trafikksikkerhet Kryssløsning/rundkjøring Tetthet og kvalitet Byggegrense Høyder (sol- og skygge diagrammer) Bebyggelsestetthet Klima og energi Prosjektets relasjon til Stavanger kommunes “Klima og miljøplan 2010-2025” Klimautslipp beregning Teknisk infrastruktur VA-anlegg Teknisk infrastruktur Mottaker evnen av overvann og avledning av overflatevann Blå-grønn faktor Samfunnssikkerhet ROS-analyse Flom og ekstremvær Kvalitetsprogram for sammenheng mellom helhet og enkeltdeler Tvedt-kvartalet/Et nytt klimakvartal Tvedt-kvartalet blir det nye klimakvartal, som skal synliggjøre det ekstra man kan få ut av å klimatilpasse hele Forus - det blå, det grønne, det sunne, det aktive, det sosiale – alt som skaper det gode byliv. Premisser fra kommunen Det er utarbeidet et planprogram for de temaer som skal konsekvensutredes i forbindelse med planarbeidet. Programplanen sendes på høring sammen med varsel om planoppstart. All informasjon om dette finner man på Stavanger kom- Situasjonskisse for fremtiden - sett fra øst. Oversikt. mune sin web side. Søk på Plan 2579P. Informasjonsmøtet på Forus var i stort en veldig positiv opplevelse som lot en sitte igjen med inntrykket av at det arbeides meget seriøst både fra Forus Næringspark, grunneierne og kommunen, for å forbedre bymiljøet på Forus. Interessant er det selvsagt at en av de naturgitte tingene man hittil har forsøkt å skjule på Forus, nemlig kanalen, skal igjen bli synlig og en naturlig del av Forusbeen. Kanalen leder vannet fra området til det ut tappede Stokkavannet, ut i Gandsfjorden. Til slutt kan jeg ikke unnlate å nevne et utsagn på introduksjonsmøtet, som nærmest må betegnes som en fortidslevning. En av kommunens representanter fokuserte på det umulige: Nemlig; Intet i denne planen måtte på noen måte komme i konflikt eller konkurranse med sentrumshandelen i Stavanger, Sola og Sandnes? Kanskje det er på sin plass at våre lokalpolitikere i et valgår forsikrer seg om at deres «byråkrater» forholder seg til den virkelige verden når de uttaler seg om framtidig utvikling i regionen generelt og Forus området spesielt. Tekst: Ulf Schjølberg Forus Bilskade Boganesvegen 54 – 4020 Stavanger - Mob 959 89 700 Til tjeneste hele døgnet Vår erfaring – din trygghet Ditt bilverksted på Hinna Tlf 51 82 00 50 www.hviding.no www.forusbilskade.no HINNA VIS 31. august 2015 12 Forus Blomster blomstrer igjen I flere år lå blomsterbutikken, Forus Blomster, i SRBankbygget på Forus – like nord for statoilstasjonen. Det gjør den fremdeles, men ikke lenger med fasade mot sør ved bankfilialen. Vi møter Shakira – innehaveren av blomsterbutikken i dag, og spør henne: «Hva skjedde?» «Da jeg overtok blomsterforretningen i 2014, var den langt nede, og uten kundemasse. Så jeg satte i gang med å endre på alt. Først og fremst flyttet jeg butikklokalet innover i bygget - rett ovenfor kassene til Rimi (Coop Extra når dette leses). Her hadde det vært bakeriutsalg tidligere, så det var ingenting etter dem jeg kunne bruke.» Bakgrunn Shakira forteller med glød og iver om sin bakgrunn forut for overtakelsen av Forus Blomster. Hun kom til Norge (Stavanger) i 1987 fra Iran. Gjennom NAV-ordning kom hun seg på videregående skole. Så fulgte 8 år i blomsterbutikk på Kvadrat – mens hun parallelt gikk på skole for å lære blomsterfaget – på Bergeland videregående skole. Fagbrev fikk hun i 2002; deretter startet hun egen blomsterbutikk. «Ja, jeg drev blomsterbutikk på Klepp i årene fra 2002 til 2011. Så solgte jeg butikken, og tok et friår til studier og hjemlige sysler. Deretter ble jeg ansatt i en blomsterhandel i Stavanger i to år – ja, helt til jeg fikk tilslaget på kjøp av Forus Blomster.» Shakira satset alle sine oppsparte midler pluss et lite lån, og satte i gang. Mye arbeid ble nedlagt i starten, og hittil har hun ikke tatt ut lønn for ikke å belaste likviditeten. Start fra bunnen av Kundene ble etterhvert oppmerksom på at driften var kommet i gang igjen, og hun legger mye arbeid i å promotere seg. Hennes forventninger ligger på solid lokal forankring, øke lønnsomheten, finne nye salgsformer (kundegrupper) og kunne unne seg mer fritid. I dagens datastyrte hverdag er det ikke annet enn logisk at også handel av blomster skjer over internett. Det er vesentlig tre muligheter som Shakira vil fremheve: epost (forusblomster.no), hjemmesiden (http:// www.forusblomster.no/) og Facebook (Forus Blomster). «Ja, og i tillegg til dette», fortsetter hun, «kan jeg nevne at jeg er med som Eurofloristforhandler. Dette gir kunden en garanti for at kvaliteten er på topp. En ordning som kan være en måte å spare kostbar forsendelse av gavekortene. Kunden kjøper da et kort i passende verdi (100, 200, 300 kr osv.), og sender det til mottaker som kan gå lokalt til en Euroflorist for å ta ut blomster/varer for beløpet. På toppen av det hele har vi en bonuskort-ordning.» Lokal blomsterhandel Men blomsterbransjen er også utsatt for svingninger i markedet – slik vi akkurat nå opplever som en konsekvens av lave råoljepriser. Shakira er klar over «motbakken» dette innebærer, og satser på topp kvalitet med fem dagers friskhetsgaranti, faglig utførelse, oppsetting av buketter uten ekstrakostnader til pakking, samt et fast, lavt frakttillegg på leveranser i Stavanger, Sandnes, Sola og Ran- Shakira ønsker velkommen til god blomsterhandel. daberg – uansett avstand. Forus Blomster får blomsterleveransene lokalt på Forus – levert daglig. Når det gjelder faglig påfyll, så drar Shakira jevnlig på messer et par ganger årlig til Østlandet. I tillegg har hovedleverandøren oppdateringskurs på kveldstid fem ganger årlig. Coop Extra overtar Rimi I bankbygget ved Statoil på Forus har Rimi holdt til siden de åpnet der. Nå når Rimi og ICA trekker seg fra videre butikkdrift i Norge, overtar Coop-kjeden en rekke av disse butikkene. Og på Forus er det Coop Extra som overtar. ”Alle mine femten ansatte blir med videre” sier leder Linda Ødegård, ”og bildet er av oss fem som var på jobb på åpningsdagen”. I likhet med Rimi-tiden, er butikken drevet som franchise; (samarbeid mellom to selvstendige parter hvor franchisegiver har utviklet og eier et konsept for etablering av en lokal enhet, der franchisetaker tar ansvar for den daglige drift av enheten). Lang fartstid Linda Ødegård har drevet som franchisetaker for Rimi/ICA i 10 år, men har arbeidet i butikkjeden i 16 år. Hun presiserer at vareutvalget i Coop Extra vil være på 2000 flere vareslag enn før hos Rimi. I tillegg vil butikken overta Post-i-butikk 15. september etter at Kiwi flytter fra Kviebakken. Målsettingen er klar: Bli den mest foretrukne dagligvarebutikken i området både til hverdag og helg. Tekst: Axel H Leversen Foto: Coop Extra Fra venstre: Svein Tønnesen, Julia Hlawnceu, Linda Ødegård, Ruth Cathrin Bowitz-Øygarden, Inger Steira og Torill Pihl. Og det går i trendene: tradisjonelt, klassisk og moderne. Avslutningsvis sier Shakira: «Jeg setter min faglige stolthet i alltid å kunne tilby mitt signaturprodukt.» Tekst og foto: Axel H Leversen HINNA VIS 31. august 2015 13 Pol er mer enn bare pol Vinmonopolet/ Stadionparken her i Hinna ble i juni – sammen med tre andre: Oslo/Lambertseter, Trondheim/Nedre Elvehavn og Bodø/City Nord – tatt ut til å presentere årets «grønne uke». Grønn dag Torsdag 18. juni stilte Vinmonopolet og Norges Birøkterlag med en stand i Stadionparken. Dette var en del av Vinmonopolets Grønne uke, og hvor det ble fokusert på miljø og kortreiste produkter. Birøkterlaget hadde med seg en bikube slik at publikum kunne studere den mens birøkterne fra Stavanger, Sandnes og Suldal fortalte hvor viktig biene er i økosystemet vårt. Det vanket smaksprøver både fra birøkterne og fra Vinmonopolet (alkoholfrie). Det ble også servert en minilunsj med råvarer fra Stavanger/Jærregionen – som egenproduserte brød og hjemmelagde varer. Fyrtårnsbedrift Varaordfører og Hinna-bu, Bjørg Tysdal Moe, var møtt frem i anledning av at Vinmonopolet/Hinna – sammen med 293 butikker i firmaets utsalgskjede – var blitt godkjent som Miljøfyrtårn. Etter noen velvalgte ord kunne hun overrekke bestyrer Jarle Rake sertifikatet. Miljøfyrtårn-sertifikat tildeles ulike bransjer etter en uavhengig vurdering i henhold til gitte kriterier. Dette sertifikatet er anerkjent av myndighetene ved offentlige innkjøp. Det skal innleveres årlige rapporter, og hvert tredje år kan så virksomheten bli resertifisert. Vinmonopolet er det viktigste virkemiddelet som vi har i Norge for å sikre ansvarlig salg av alkoholholdig drikke. Det skjer ved god sosial kontroll og begrenset tilgang. Foruten å være service-minded, skal utsalgene ha varierende utvalg av alkoholholdige varer, samt alkoholfritt alternativ. Det er pr. dags dato 301 utsalg spredt over hele landet – hvorav de aller fleste med miljøsertifikat. De nyeste utsalgene er under Grønn dag - Bikube-standen på Stadionparken. sertifisering. Altså et moderne foretak fjernt fra den «glassbanken» som flere av oss husker fra flere tiår tilbake. Tekst: Axel H Leversen Foto: Vinmonopolet Fra diplomoverrekkelsen. HINNA VIS 31. august 2015 14 Ny fritidsleder ved bydelshuset Irene Meling er et nytt bekjentskap for bydelen. Den ferske fritidslederen har med seg mange nye ideer og tanker til ungdommene på Gausel bydelshus. Jeg tror det blir et spennende prosjekt, jeg trives veldig godt å jobbe med ungdommer. Håpet er at de kan trives med meg også, sier Irene Meling. Hun er klar til å ta over stafettpinnen fra Magnar Birkeland, som valgte å flytte hjem til Sauda nå i sommer. Meling er ansatt som fritidsleder ved bydelshuset, og skal sammen med Elsie Steinsvik, jobbe for og med ungdommene i bydelen. Fra tidligere har hun lang og bred erfaring innenfor flere fagfelt. Hun er utdannet barnevernspedagog, og har arbeidet ved ulike institusjoner i mange år. Grunnen til at jeg søkte på stillingen, var at jeg ønsket å arbeide i fritidsklubb. Fra tidligere har jeg jobbet i uteseksjonen, i rusomsorgen og i barnevernet. Det å få jobbe på ungdomsklubben fenget meg. Jeg synes det er kjekt å drive med ungdommer og aktiviteter. På mange måter er det som å komme tilbake. Jeg var utplassert på bydelshuset da jeg gikk på barnevernslinjen. I en periode på fire år arbeidet hun med voksne og rus. Hun var ansatt ved Juvåsen i Suldal, og beskriver det som en tøff opplevelse på godt og ondt. Det er et hardt arbeid, med mange triste historier og skjebner. Det er vanskelig å slutte med rus, jeg har sett hvor veien kan gå. Hun ønsker ikke å innta en rolle hvor hun går med pekefingeren ovenfor ungdommene, men er klar for å veilede dem hvis temaet skulle dukke opp. Erfaringen min sier meg at det ikke nytter å stå med pekefingeren. Ungdommene skal, og må lære av sine valg. Man Dyrebeskyttelsen Norge Nord-Jæren skal ha LOPPIS! Lørdag 12. September 2015 Kl 10.00-16.00 I Gausel Bydelshus, Heddeveien 141, 4034 Stavanger. Det vil også bli: Kantine med salg av mat Salg av kaker, kaffe og brus Ansiktsmaling og konkurranse for de minste Salg av aloe vera-produkter mm Håper du kan sette av dagen og komme. Vi vil ha med informasjon om dyrene som er klar for adopsjon. Kom og slå av en prat med oss om du vil vite mer om arbeidet vårt. Håper å se nettopp deg! Har du lopper eller ønsker å hjelpe til så send oss en epost til [email protected]. kan si hva man mener, men en trenger ikke påføre dem noe. De må tråkke utenfor og lære og reise seg igjen, men ønsket er at jeg kan være med å veilede så godt jeg kan, i alle aspekter av livet. Nye tanker og ideer Når tilbudet på Gausel bydelshus starter opp igjen i september, vil det bli noen endringer. Tidligere har de fleste aktivitetene vært lagt til rett etter skoletid, mens det nå vil bli flere kveldstilbud. Endringene betyr imidlertid ikke at bydelshuset vil holde stengt på dagtid. Det er forespeilet at det blir mindre tilbud på dagtid. Blant annet regner vi med at midttimetilbudet til Godeset skole blir innskrenket til onsdager. I tillegg til at de har kantine her på fredagene. Det nye tilbudet gjør at bydelshuset har flere åpnings timer i uken. Planene er at huset vil ha åpent på tirsdagskvelder og annenhver torsdag og fredag, i partallsukene. Meling ser for seg at det fremdeles vil være klubbtilbud for enhver smak. I tillegg til den brede kompetansen, har hun en forkjærlighet for teater og antikviteter. En dag i uken er hun klubbmedarbeider ved barneteateret på Rogaland Teater. Hun elsker retrodesign, går på loppemarkeder og arrangerer selv garasjesalg. Dette vil nok ungdommene få erfare. På torsdager vil vi prøve å få i gang en temakveld. Hver måned vil det være et nytt tema, hvor vi skal lære noe. Det kan for eksempel være; matlagingskurs og oppussing av møbler. Vi skal gjøre noe aktivt, med de midlene vi har tilgjengelig. Meling ønsker å engasjere ungdommene og vil utfordre dem til å komme med ideer om hvilke aktiviteter klubben skal gjennomføre. Ungdommene skal selv være med å bestemme hva vi skal gjøre. Jeg ser for meg at vi kunne hatt en Gauselrevy. Hvis de klarer det på Gosen, må vel vi også kunne klare det. En revy vil innebære flere aspekter. Ungdommene må lage kostymer, rekvisitter og lære seg lys og lyd. Tradisjonsrike Step-In vil fremdeles være en del av tilbudet. Da blir det diskotek, mat og sosialt samvær for ungdommene i bydelen. Irene Meling – ny fritidsleder på bydelshuset. Åpent hus Gausel bydelshus har vokst seg stort, og blitt en populær møteplass for små og store. Huset har 100000 besøkende i året, hvorav 50000 er ungdommer. Meling håper hun kan bidra til at huset også i fremtiden kan befeste sin posisjon i bydelen. Det er mange organisasjoner som bruker huset på kveldstid, det er kjempeflott, men jeg vil også at ungdommene skal få sin plass. Et sted å gå. Dagens ungdommer sitter mye inne, derfor er bydelshuset en plass hvor vi kan samles for aktiviteter. Bydelshuset er et hus for alle. Det vil fremdeles være mulig å leie lokaler. Meling skryter av hvor flott og veldrevet bydelshuset er. Hun mener blant annet Magnar Birkeland skal ha noe av æren for dette. Å overta etter Magnar blir en hard jobb. Det blir som å hoppe etter Wirkola. Magnar har vært med å bygge opp et flott hus, men jeg håper at brukerne forstår at det må skje en utvikling. Selv om det er mye som fungerer bra, er det viktig å kunne tenke nytt og annerledes. Hun forteller at det er viktig å skape trygge rammer for ungdommene. Det legges stor vekt på å holde alle arrangementene rusfrie. Hvis jeg måtte sitte på et kontor hele dagen, hadde jeg langsomt dødd. Jeg liker å være i aktivitet, jeg liker ungdommer, og har en spesiell form for humor. Det gleder meg stort når ungdommene går i gang med et prosjekt, uten å være redde. Jeg liker at de spør og undrer over ting. Ingenting er bedre enn å se når de finner sin plass. Godt samarbeid Sammen med Elsie Steinsvik og mange andre, håper Meling at Gausel bydelshus vil være et attraktiv sted. Hun håper alle synes det er greit at det kommer inn nytt blod. Jeg kommer sikkert til å tråkke i noen salater. Hvis det er noe jeg lurer på, er det god hjelp her på huset. Samarbeidet med Elsie fungerer veldig bra. Hun er en spenstig dame, med hele kontrollen, og hun kjenner bydelen. Jeg tror vi kan lære mye av hverandre. HINNAvis ønsker Irene Meling lykke til i den nye jobben ved Gausel bydelshus. Tekst og foto: Jone Lindanger HINNA VIS 31. august 2015 15 helse velferd omsorg PensjonistPartiet stavanger Kommunevalget 2015 Kanskje eg dummet meg ut! «Det lysner i skogen...» To ganger tidligere – i 2011 og 2013 – har den mørklagte folkestien rundt Jåttånuten vært tatt opp i HINNAvis. Folket ønsket seg lys, og i 2013 kunne vi dokumentere med bildebevis at noe var på gang. Gledelig er det å oppdage nå at lyset er på plass, lysstolper på rekke og rad «pryder» folkestien. Nå er det mulig å ta gå- og løpeturer langs den flotte stien selv etter mørkets frembrudd. Takk til bydelsutvalg, brukerne, kommunen – ja, alle de som har jobbet for å få dette på plass – og at det kom på plass. GOD TUR! Tekst og foto: Asbjørg U Haraldsen Når familien samlast, enten der er åremåls dagar eller andre minnedagar. Så er det ofte einkvann har et eller anna å fortelje. Er det skulebarn tilstade, vert dei spurd korleis det går på skulen, om dei har heime lekser, om dei er flinke å lese høgt. Og om dei trivest og er glad i skulen sin. Det er sikkert mange morosame hendingar som aldri kjem offentlig fram, men nokre ser ut til å versere blant folk flest. Eg vil nå fortelje ein småskulehistorie. Den hadde eg høyrt for ei tid sidan og tykte den hadde eit poeng i seg. Eg såg da ingen problem, å knytte den til barne-barne mitt da, men i ettertid litt dumt. Sonen min, er far til barne-barne, og var til stade i stova da eg fortalde detta: ”Læraren til barne-barne, hadde spurt elevane i klassen om nokon kunne forklare kva ingen ting var”? Barne-barne rekte handa opp og sa: ”Far seier ei halve på to, er ingen ting”! Alle lo, såg på faren, som dei venta ei forklaring frå han! Men han satt der stram i ansiktet og såg i golve. Det vart stilt i stova, ei sers lang stund for meg, som følte på meg stirande auger, som misslikte denne historien. Til slutt sa eg: ”Det er da berre spøk”! Det vart etterpå eit samtaleemne, om lærarane fekk vite mykje fortruleg frå heimane. ”Har dei teieplikt om slikt noko?”, var det nokon som spurte. Det er sikkert utruleg mykje som vert sagt heime, bak fire vegger, men som barn likevel oppfatte. Eit gamalt ordtak seier: ” Små gryter har og øyrer”! Seinare, då me skulle gå heim kvar til seg, kjem sonen min bort til meg. ”Far, om du er gamal har du ikkje lov til å ljuge slik på meg! Eg svara, du må vera den einaste her inne, som ikkje oppfatta dette som ein vits”! Nei -- lytt til dei som får folk til å gråte og ikkje til dei som får deg til å le! Man skal ikkje le av ingen ting! Tekst: Toralf Sæle Foto: Axel H Leversen HINNA VIS 31. august 2015 16 Kultur på tvers at Up and Downs (forening for ungdom med down syndrom) skal fortsette å arrangere sine fantastiske diskokvelder. Dersom dere ønsker å leie lokaler eller starte opp aktiviteter så er det bare å ta kontakt. Mobil er 47673229. av Elsie Frugård Steinsvik mobil 47673229 elsie.steinsvik@stavanger. kommune.no Så er sommer og ferie over, det er godt å være i tralten igjen. For på Gausel bydelshus er det liv og røre fra første dag. Åpen barnehage er på plass, foreldre kan bare møte opp med sine små mandag, tirsdag og torsdag på bydelshuset. Se for øvrig egen notis. De fleste har fått med seg at vår alles kjære Magnar er sluttet og jobber nå i Sauda. Vi har fått ny fritidsleder: Irene Meling som gleder seg til å starte opp nye ungdomstiltak i bydelen. Hver tirsdag vil det være temaklubb og torsdag og fredag i partallsuker, så er det liv og røre i Step In. Det er portrett intervju med Irene i avisen i dette nummer, for å bli bedre kjent med henne. Pilates om torsdagen er åpen for alle, møt opp kl. 17 og opplev en time som gjør godt for kroppen din. Så kan du jo fortsette med swing eller salsa etterpå, Salsaklubben er en åpen aktivitet som er gratis for danseglade folk. Eller hvorfor ikke yoga dersom du er hjemme en tirsdag formiddag, møt opp på bydelshuset kl. 10 og Melanie er din instruktør. Dyrebeskyttelsen arrangerer loppemarked i bydelshuset lørdag 12 september fra kl. 10 til kl. 16. De trenger lopper, ting og tang, krims og krams. Så rydd i kjeller og loft og lever ditt bidrag til bydelshuset fra nå og frem til 11. september. Ring oss på 47673229 dersom du er i tvil om vi er tilstede. Støtt opp om en viktig sak. (Se informasjon annet sted i avisen) 12. september foregår det jo så mye annet også, da er det Ak- tivitetsdagen på Knudamyrå, hvor alle lag og organisasjoner presenterer seg gjennom aktiviteter, stands og underholdning. Vi har 10 års jubileum, dette vil selvsagt bli markert. Gratis Tskjorter til snille barn, premier til organisasjoner som deltar og barn som er med på aktivitetsløypa. SR bank stiftelsen ga oss 50000 kr som gjør oss i stand til å slå litt ekstra på stortromma. Alle unger i bydelen vil få en brosjyre i ranselpost på skolen som gjelder dette arrangementet. (Se plakat med info annet sted i avisen). Så start dagen 12. september med å besøke loppemarkedet på bydelshuset før du tar turen til Forus og Gausel sitt idrettsanlegg på Knudamyrå og får se og oppleve det unike mangfoldet som råder av frivillige organisasjoner i Hinna bydel. (Se plakat annet sted i avisen). Lørdag 19. september arranger Tvillingklubben sitt årlige bruktmarked. En sjelden anledning til å få kjøpt skikkelige leker, utstyr og barneklær til en god pris. Og her er dobbelt av alt. Dørene åpnes kl. 10 i Gausel bydelshus. Gausel menighet arrangerer sin årlige julemesse lørdag 14 november i kirken og bydelshuset. Garantert å finne fine julegaver til hele familien på dette markedet. Det stopper ikke der, vi fikk en henvendelse fra to herlige damer i bydelen - 28 november slår de til med sitt eget julemarked på bydelshuset. I månedsvis har de sittet og laget spennende ting som kan bli de fineste julegaver. De vil servere eksotisk mat og alt er duket for en kulturopplevelse for hele familien lørdag 28. november. (Se informasjon og egen plakat annet sted i avisen). Så synes vi det er ekstra kjekt BAMSEFARET ÅPEN BARNEHAGE PÅ GAUSEL BYDELSHUS -et tilbud til deg som er hjemme med små barn. I Bamsefaret åpen barnehage møter du mødre, fedre, besteforeldre, aupairer og dagmammaer. Du får venner og blir kjent med norsk barnehagekultur. Jacquelina Arelis Julemesse på Gausel bydelshus Vi er to venninner fra Venezuela som heter Jacquelina Sánchez og Arelis Heredia. Vi har bodd i Stavanger siden 2008. Vi er veldig glad i håndarbeid og lager forskjellige dekorasjoner til hus og arrangementer som f.eks bryllup og bursdager. Denne gangen skal vi introdusere nye ideer og produkter til jul og vi ønsker å presentere et lite stykke fra vårt land og kultur og litt fra andre kulturer, samt norsk kultur. Vi arranger denne Julemessen på Gausel bydelshus, den 28. november 2015, fra Kl. 10:00 til Kl. 20:00. Også andre som driver med håndarbeid vil presentere sine produkter på denne messen. Dem vil tilby diverse håndarbeid produkter som julegaver, julepynt, malerier, smykker og et variert utvalg av mat. Vi er takknemlige til Elsie Frugård Steinsvik for hennes hjelp slik at vi får gjennomføre dette arrangementet. Vi satser på å kunne gjennomføre slike messer de kommende årene også. Alle er hjertelig velkomne den 28. november på Gausel bydelshus. Hilsen Arelis og Jacquelina Du blir tatt imot av førskolepedagoger og hver dag har vi samling med sang og musikk. Vi kan også bidra med råd og veiledning om små og store utfordringer i arbeidet med små barn. Du bestemmer selv når du vil komme og gå. Vi har åpent: Mandag 09.00 – 14.30, tirsdag 09.00 – 14.00 og torsdag 09.00 – 14.30. Vi holder til i Gausel bydelshus, Heddeveien 141 (rett ved siden av Gausel kirke og Gautesete skole). Ring oss gjerne 977 65 456, eller les om oss på kommunens nettsider: http://www.linksidene.no SUZO-seminar på Vier pinsen 2015 Jeg synes det er kjekt på Vier -fordi jeg lærer nye ting og får nye venner. (Emma) -fordi det er timer med instruktørene, og fordi vi kan padle i kano. (Sara) -fordi vi bader, prater og koser oss (Tora) -fordi vi bader, spiller og gjør masse gøy! (Meta) Av instruktørene lærte jeg -hvordan jeg kan gjøre for å spille sterkt. (Alma) -at jeg må være mykere og mer avslappende. (Emma) -å ha bedre buekontroll. (Meta) -å ha mykt håndledd. (Ingrid) -å lage historier, så det blir enklere å spille. (Sara) -å holde buen bedre og å stoppe tidsnok og å ikke holde buen på feil sted og å ikke mose kyllingen og å ikke klemme inn vinduet og det var alt. (Tale) Supre barn, supre foreldre og supre instruktører! Enda et kjekt seminar vel i havn! Tekst: Kjersti Aurbakken, orkesterleder Husk å stemme! HINNA VIS 31. august 2015 Formiddagstreff i Gausel kirke Formiddastreffet er et tilbud for voksne som er hjemme på dagtid. Vi samles hver første tirsdag i måneden kl. 11.00 13:00 i kirkestuen (utenom juli og august). Vi har lagt opp program som inneholder allsang, inviterte gjester som snakker om ulike tema og vi har en andakt. God bevertning og åresalg hører med til programmet. Høstens program: 1.september Guri Tysse kommer fra interesseorganisasjonen for personer med demens og deres pårørende. Hun vil orientere om et prosjekt for hjemmeboende med demens og andre tilbud som tilbys. Hun ønsker å bringe åpenhet rundt temaet demens. Ingeborg Voll kommer fra Hverdagsgleder og vil informere om deres arbeid og tilbud. 6. oktober Frelsesarmeen i Stavanger ved Astrid Frafjord kommer og besøker oss. Det blir andakt, sang og musikk og fortellinger fra Nairobi. 3. november Hva er BÅDEOG huset? De sier om seg selv: «BÅDEOG er BÅDE et hus med mange rom; kafé, konferanse, veiledning, kapell, OG en måte å tenke på». Vi får besøk fra BÅDEOG huset i Sandnes. Der vi skal få høre hva dette huset er og inneholder. 1.desember Juleavslutning med grøt. Prest Øyvind Tjelle og kantor Ernst Monsen blir med. VEKSTDAGER 0-18 ÅR I HINNA KIRKE Gjennom trosopplæringen vil Hinna menighet støtte foreldre og faddere slik at alle døpte får den oppfølgingen de ble lovet under dåpen. I Hinna er denne oppfølgingen kalt Vekstdager. Vekstdagene skal hjelpe barn og unge på troens vei gjennom opplæring, samtale og kjekke aktiviteter tilpasset de ulike aldersgruppene. Alle kirkemedlemmer i målgruppen får invitasjon i posten, men invitasjon og påmelding blir også publisert via nettsiden. Alle er velkomne! V0 Fadder- og foreldresamling: Hva: En felles samling for foreldre og faddere i forkant av dåpen. Her snakker vi om innholdet i dåpen, hvordan dåpsgudstjenesten foregår og hvordan Hinna menighet ønsker å følge opp de døpte barna i årene som kommer. Når: 20. aug, 17. sept, 22. okt, 19. nov kl. 1930-2100. V0 Babysang: Hva: En sangsamling for barn 0-1 år med voksenfølge hvor vi synger, danser og spiller på instrumenter og bruker ulike regler. Etter sangsamlingen spiser vi lunsj i lag. Babysang er et kurs over 8 ganger. Se www. hinnakirke.no for oppstart av nytt kurs. V1 Sanggudstjeneste: Hva: En gudstjeneste hvor 1-åringer med voksenfølge er spesielt invitert. Elementer fra babysang repeteres og videreføres. Såpebobler, ballonger og hav er noe av det du vil oppleve. Etter gudstjenesten er det «kirkesaft» og her vil 1-åringene få en liten gave fra kirka. Når: 25. okt kl. 1600. V2 Julevandring: Hva: For 2-års-kullet med voksenfølge. En julevandring i kirka der vi skal følge stjernen, møte gjetere, engler, dyr, vismenn, smake på kakemenn og til slutt ende opp i stallen hvor Jesusbarnet er. Når: 6. des kl. 1600. V4 Min kirkebok: Hva: For 4-års-kullet med voksenfølge. 3 tirsdager kl.1618 med middag og samling, en lørdag med enkel middag, lek, tegning, sang og undretur rundt om i kirken. Søndagen mottar 4-åringene kirkebok på gudstjenesten. Når: 8. sept, 15. sept og 22. sept kl. 1600-1800. 19. sept kl. 1300-1430 og 20. sept kl. 1100-1230 eller 1300-1430. V5 Koffor då?: Hva: 5-års-kullet med voksenfølge inviteres til voksen- og barnesamling om sorg og det kristne håp. Info om samtalekort og ”lørdagsgrøt”. Samling med utdeling av gave. Når: Lør 31. okt kl. 1500-1700 og søn 1. okt kl. 1500-1630. V7 Vær Beredt: Hva: 4 samlinger for 2. klassinger. Du får lære å bruke kniv, tenne bål, førstehjelp, lage pinnebrød, og høre om at Gud har skapt verden og at vi må passe på den. Gjennomføres i samarbeid med KFUK/ KFUM Hinna-speiderne. Når: 15. sept kl. 17-19, 22. sept kl. 1730-19, 26. sept kl. 12-16 og 29. sept kl. 1730-19. V9 Kunst i Kirken: Hva: 4.klassinger inviteres til å prøve ulike kunstformer (eks. glasskunst, legokunst, trear- beid/sløyd, maling/akvarell) og lære om hvordan kunst brukes i kirken. Håp, kristne symboler og kunst i kirken er hovedtema disse dagene. Pga. ulik dato på skolene for planleggingsdag, legges V9 i år til en lørdag. Når: 17. okt kl. 11-17 og 18. okt kl. 1030-1300. V11 Lys Våken: Hva: 6.klassinger inviteres til å sove i kirka og feire kirkens nyttårsaften med leker, film, festmåltid og deltakelse på gudstjenesten søndag. Lys Våken handler om å være lys våkne for hverandre, for det som skjer rundt oss, for Gud og for oss selv. Når: Fra lørdag 28. nov kl. 1700 til søndag 29.nov kl. 1300. FASTE AKTIVITETER I HINNA KIRKE TIRSDAGSMIDDAG Enkel middag for gammel og ung i menighetsalen. Påmelding. Send SMS til 401 66 314 innen søndag. Pris: Voksen kr 60,-. Barn kr 20,-. (0-2 år gratis). Familie kr 140,-. Tirsdager kl. 16.00-17.00. 1-2-3 SYNG Samling med sang, rytmer og lek. For ett-, to- og treåringer i følge med voksne. Tirsdager kl. 17.15-18.00. MINIGOSPEL Kor for barn mellom 4 og 7 år. Tirsdager kl. 17.15-18.00. MINI-KRIK Ny aktivitet fra høsten 2015: Fysisk aktivitet, lek og ballspill for 3-8 åringer. Tirsdager kl. 17.15-18.00 BARNEGOSPEL Kor for barn fra 2. til og med 7. klasse. Onsdager kl. 17.30-19.00. KFUK/M-SPEIDERNE 1.klasse-gruppe (Nytt i høst), Oppdagere (2.- og 17 Stolte kunstnere fra «V9 Kunst i kirken.» Forventningsfulle barn i Hinna Minigospel er klar for sin årlige vårkonsert. 3. klassinger) og Stifinnere (4.- og 5. klassinger). Annenhver tirsdag kl. 17.3019.00. KLUBB 67 Klubb for 6. og 7. klassinger. Biljard, bordtennis, airhockey, pizza, milkshake, andakt, turer, kiosk, brettspill ++. Annenhver fredag (oddetallsuker) kl.19.30-21.30 KAFÉ KU Ungdomskafé fra 8. klasse og oppover. Salg av milkshake m.m., biljard, bordtennis, prating, spill, sang, andakt etc. Annenhver torsdag kl. 19.3021.30. Hinna kirke, lørdag 24. oktober fra kl. 10.00-13.00 Vi ønsker å samle damer i alle aldre til damefrokost i menighetssalen. Det blir god frokost og samtale rundt bordene. Cecilie Bakkene Pedersen er invitert som taler. HINNA VIS 31. august 2015 18 Tvedtsenteret på Forus Tvedtsenteret på Forus er en kundemagnet de fleste i Hinna bydel har et forhold til, fra å være en møbelutsalg på tidlig 80 tall har det vokst jamt og trutt med varierende innsalg av butikker. Modernisering og nye butikker hører til dagsorden og i dag framstår det på linje med de fleste handlesenter som tilbyr det aller meste en husholdning trenger. I forbindelse med vår artikkel om restruktureringen på Forusområdet, fant vi at det kanskje var av interesse for våre lesere å høre hva en av de lokale grunneierne, berørt av disse områdereguleringsplanene og pilotprosjektet på Forus, mener om utviklingen og framtidsutsiktene. Hvem er vel bedre egnet enn Administrerende direktør for Tvedt Eiendom og Tvedtsenteret, Arild Tvedt. Han stilte velvillig opp. Dette er noen av hans tanker om dette. Historikk Tvedt senteret ble etablert i 1982, hovedsakelig med møbler og interiør. Før denne tid var det kun møbellager for Møbelsenteret inne i byen. Etter hvert har den ene vare-giganten etter den andre kommet til. Tvedt senteret er lagt til rette for store enheter som setter krav til plass og plassering. Viktige butikker i dag er XXL sport og villmark, Skeidar, Barnas Hus. Malerbua og REMA 1000. Senteret ble etter hvert restaurert og modernisert og hadde nyåpning 11. november 2008. Dette og mer kan man lese på deres web side der man også finner informasjon om all tilhørende virksomhet; http://tvedtsenteret.no . I tidsperioden fram til i dag har også antall bedrifter og ansatte arbeidere på hele Forus-sletta mangedoblet seg. Potensialet for handel her er derfor stort. Status i dag, fortsatt utvikling - For å si det sånn, så spises det omtrent 40 000 matpakker hver dag her på Forus, det bygges fortsatt og nye bedrifter kommer stadig til. For at området skal ha vekst og ikke stagnere, er det viktig at alle drar i samme retning. All mediefokusering på at her legges alt ned, bevirker kun til en ting, nemlig at bedrifter som tenkte å etablere seg her, velger et annet sted. - Sentrumsutvikling i byen, i Sandnes og på Sola er ikke samme sak som tilrettelegging for fortsatt og fornuftig utvikling på Forus. Det ene er slett ikke til hinder for det andre og jeg er like mye opptatt av vekst og velstand i byen som på Forus. - Uten oljen i hele «storbymaskineriet», som minst inkluderer Sandnes i sør og Randaberg i nord, er Forus den vitale drivkraft. Stanser utviklingen her, påvirker det nok både Stavanger og andre sentra, sier Arild Tvedt. Pilotprosjektet for Forusvisjonen Da Forus Næringspark tok kontakt med arkitektene Juul/ Frost i 2012 for å utvikle Forusområdet, var dette et skritt i riktig retning. «Dette så jeg og de to andre største grunneierne, Sunde Estate AS og HABI, som en fornuftig tanke. Vi meldte oss øyeblikkelig på og ville være med på og utvikle området i stedet for å sitte i ro og bli utviklet. - Reguleringsforhandlingen er nå startet og det er stadige møter med kommunale og alle andre instanser og parter, faktisk to allerede denne uken, sier Tvedt - Kommunens eiendom på andre siden av Forusbeen, vis a vis Tvedtkvartalet der kommunens Renovasjonsavdeling holder til, blir nok også en del av reguleringsarbeidet. Her er det utlyst en spennende arkitekt konkurranse om best mulig utnyttelse av arealet, visstnok kalt European 16. - Potensialet er stort for at vi skal få til noe mer enn 9 til 4 byen. Boliger er viktig, først kanskje studentboliger eller eldreboliger av et eller annet slag, og etterhvert helst familieboliger. Til det trengs det jo en litt annerledes infrastruktur med blant annet skoler. - Vi har 3 barnehager, nærmeste skole er Godeset på østsiden av motorveien men den er vel trolig overfylt. Golfbanen må også sees i sammenheng med framtidige aktivitet utover normal arbeidstid. De første hoteller er allerede i drift og flere spisesteder, som ikke er bedriftskantiner, er etablert. - Gatene her må bli slik at de er relevante for folk til fots å bevege seg i, med tiltrekkende små butikker, kafeer, spisesteder og grøntarealer, ikke bare de store senterbutikker, selv om jeg er den siste som vil si noe negativt om dem. Altså noe for enhver smak. Flere gang- og sykkelstier må til, her har vi allerede startet arbeidet og de første er på plass. - Lederen av vår utmerkete restaurant Matsalen, har startet å realisere sin ide om å sette ut planter langs gangveiene med spiselige bær og frukter, slik vi har vært vant til langs steingjerdene på Jæren, bjørnebær bringebær etc. skal bløme. - For øvrig skal vi arrangere en liten festival med mye forskjellig innhold, ikke bare mat, som heter «Smaken av Forus», i slutten av september, sier Tvedt. - Vi har allerede en lokal betydning for folk i området. En Liten morsom historie er; tidligere hadde vi en skate rampe her som ungdommen brukte hver kveld. Disse ungdommene er for lengst voksne nå, men nå arbeider de der de skatet. Tvedt avrunder med «Vi satser på at vår lokale betydning for kunder og besøkende beholdes og økes ved stadig å fornye oss ved å etablere de tilbud som etterspørres.» Tekst og foto: Ulf Schjølberg Kraftsenter HINNAvis er helt enig med Arild Tvedt i at Forus er en kolossal drivkraft for hele det kommersielle spekteret på Nord Jæren, på samme måte som Stavanger sentrum er det og vil fortsatt være det kulturelle sentrum. Hvorfor er Tvedtsenteret bra for oss handlende? - Fordi vi har de store kjedene XXL, G Max, Skeidar, osv. Men, etterhvert også de små, for eksempel Brødrene Pedersen som nå har sin største butikk her og motebutikken Din Ztil som er populær, men også frisør, fotpleie har nok å gjøre. Så har vi Forus beste restaurant Matsalen og nå har vi også fått inn Sabi Sushi. Administrerende direktør for Tvedt Eiendom og Tvedtsenteret, Arild Tvedt. Tvedtsenteret. HINNA VIS 31. august 2015 19 Minnemedalje til Hinna-helt Den 24. juni fikk Synnøve Øglænd fra Hinna overrakt regjeringens minnemedalje av ordfører Christine Sagen Helgø. I anledning markeringen av frigjøringsjubileet fikk regjeringen laget en minnemedalje for tildeling til norske og utenlandske militære eller sivile som en anerkjennelse for sin innsats i 2. verdenskrig. Kommunene fikk sende inn sine kandidater som hittil ikke hadde fått den anerkjennelsen de fortjente. Synnøve Øglænds innsats som sykepleier for natzweilerfangene i 1945 har blitt omtalt her i HINNAvis tidligere (3/2014). Hun trosset i ung alder – og midt i krigen – arbeidstjenesten for norske nazister og dro til Sverige. Her fikk hun utdannelse som sykepleier, og da de norske konsentrasjonsleirfangene ble løslatt i 1945 og sendt til Sverige med «de hvite bussene», var Synnøve blant pleierne som tok i mot dem. De fikk et rikt liv sammen til mannen døde. Synnøve feiret nylig sin 90-årsdag. Tekst og foto: Axel H Leversen private foto i svart/hvitt Synnøve Øglænd mottar minnemedaljen av ordfører Christine Sagen Helgø. Foto: T. Øglænd. OVER: Tidligere natzweilerfanger gjenforent: F.v. Synnøve Øglænd, Tore Jacob Øglænd, ukjent, Randi Bratteli og Trygve Bratteli. UNDER: En av de hvite bussene. Fant lykken Blant disse utmagrede fangene var det spesielt én fra Stavanger, Tore Jacob Øglænd. Han og Synnøve fant etter hvert hverandre, og ble gift og bosatte seg i Stavanger. Kongens fortjenestemedalje til Grete Hess Sømme fra Gausel Lørdag 28.februar: Rogaland Gymnastikk- og Turnkrets avholdt sitt kretsting denne helgen. Grete Hess Sømme var invitert til frokost på Clarion Energy hotellet, uvitende om hva som skulle skje. Kretstinget startet med utdeling av Kongens fortjenestemedalje. Grete Hess Sømme fikk denne for sin mangeårige (45 år) innsats i Gymnastikk og Turn. Hun har vært instruktør i Lura Turn i årene 1969 – 2014 og hun har sittet i styret i 30 år. Hun har representert Lura Turn i folketoget 17. mai i alle disse årene, og på kretstinget til RGTK i en årrekke. På kretsplan har hun vært med 4 år i valgkomiteen. Grete har i tillegg til dette vært instruktør for andre foreninger. Egne barn skulle begynne i Hinna Turn, men der manglet de instruktør, og hun påtok seg oppgaven. Hun mottok 10 års medaljen som trener fra Hinna IL i 1995. Allerede i 1996 fikk hun Norges Gymnastikk- og Turnforbund sin kretsfortjenestemedalje i sølv og i 2011 fikk hun den i gull. I 2011 ble hun Lura Turns første æresmedlem. Selv startet hun med turn som 3 åring i Sandnes Turnforening. Varaordfører Bjørg Tysdal Moe delte ut medaljen og avsluttet talen med å si at Grete kunne glede seg til mottagelsen på slottet. Grete har enda ikke mottatt innbydelsen til slottet, men venter i spenning. Til daglig jobber Grete Hess Sømme som skolekonsulent på Gosen skole. Hun ble feiret av kollegaene på Gosen for både Kongens fortjenestemedalje og sin fødselsdag. Tekst: Thea Høie Både Kongens fortjenestemedalje og Gretes fødselsdag ble feiret på Gosen skole. (foto Karin Sunderø) Varaordfører Bjørg Tysdal Moe og Grete Hess Sømme (foto Anne Kristin Sollid) Husk valgdagene, 13. og 14. september HINNA VIS 31. august 2015 20 Vi kjemper for Hinna BOMPENGER Frp vil arbeide for å fjerne bompenger og rushtidsavgift. Bompenger er en ekstra skatt som blir pålagt innbyggerne i Stavanger. Når småbarnsforeldre skal levere til barnehage, skole, fritidsaktiviteter og arbeidsreiser blir de pålagt en ekstraskatt på 35 – 40000 kroner på år. Denne ekstrabyrden ønsker ikke FrP å påføre unge med studielån og boliglån. FrP ønsker at Stavangerregionen skal ha fullverdig kollektivtilbud som alternativ til privat transport. Offentlig transport skal være et godt tilbud, uten at politikere prøver å skyve bort privatbilens plass i innbyggernes hverdag. Frp står partiet som sier klart nei til bompenger. FrP står alene mot de andre partiene og trenger din hjelp for å få bort den ekstra veibeskatningen. Norske trafikanter betaler allerede veiavgifter, årsavgifter og drivstoffavgifter for å dekke vedlikehold og ny infrastruktur. Bare 30% av bompengene går til vei. PÅ valgdagen 14 september må du huske at alle andre partier er for bompenger. Si nei til bompenger og stem Fremskrittspartiet. ver slipper å bruke halve tiden av svømmeopplæringen på transport. SATS PÅ HINNA BYDEL FrP vil prioritere det viktigste først. Sterke stemmer i samfunnsdebatten tar til orde for sine hjertesaker som f.eks. nytt teater. FrP mener det er på tide å prioritere idrett, barn og unge og vil bygge svømmehall i Hinna bydel. Bydelen ble lovet svømmehall for 46 – 47 år siden av de andre partiene. FrP vil innfri dette, slik at skoleele- TREFFSTED Ungdommene i nordre delen an Hinna bydel trenger et treff sted der. Gausel bydelshus ligger i søre delen av bydelen. Veien mellom er like lang som til Stavanger sentrum og derfor må også ungdommen i nord få et treffsted. Tekst: Bertha Veggeberg Foto: Marius Vervik Loppemarked på Frue gamlehjem Loppemarked har vært en tradisjon på frue gamlehjem i over 20 år. Dette skjer som regel en lørdag i august hvert år. Alt foregår utendørs, og vi er en stor dugnadsgjeng som setter alt ut dagen før. Været er ikke alltid på vår side, men erfaringene har vist seg at vi kan tåle det meste av vær. Dugnadsgjengen består av flere av de ansatte, gode naboer, tidligere ansatte, pårørende og andre frivillige. Uten alle disse frivillige hadde det ikke latt seg gjennomføre, så det setter vi utrolig pris på. Loppene kommer inn gjennom hele året, ettersom vi har god lagringsplass på loftet. Gamle og brukte ting er jo veldig inne i tiden, så dette markedet blir bare mer og mer populært. De fleste opplever at de har gjort en god handel. Prisene blir ikke satt for høyt, for det skal jo være et loppemarked. vi tenker at hvis folk blir fornøyde, så kommer de tilbake neste år. Vi har et telt som vi bruker til kafe, og der var der fire flinke frivillige jenter som solgte kaker, vaffler og kaffe. En time etter åpningen har vi auksjon, og den kan vare i fra to til tre timer. Her kan du virkelig gjøre et «kupp». samtidig så er det god underholdning for de som bare liker å sitte å følge med på alle de tingene som blir auksjonert vekk. Vi ser og at mange av våre kunder er trofaste og kommer tilbake år etter år. Pengene blir brukt til underholdning, turer og andre ting som gjør at beboerne får en god hverdag her på Frue. Alt det som ikke blir solgt, blir sendt videre med hjelpesendinger til land som har behov for det. Til slutt vil jeg gjerne få benytte anledningen til og takke alle som hjelper oss slik at vi kan ha denne «loppefesten» hvert år. Tekst: Sidsel Lyse Bilder: Line Pereira En viktig del av et loppemarked er kaffe, kaker og en god ”drøs”. Lopper både for små - - og store. 31. august 2015 annonse,hinna_Layout 1 25.08.15 07.57 Side 1 HINNA VIS 21 EN ENKLERE HVERDAG FOR FOLK FLEST Vi vil arbeide for: • Å få fjernet bompenger og rushtidsavgift. • Å opprette et treffsted for ungdommene i • nordre del av bydelen og få et ungdomsråd • som kan komme med forslag til hva • ungdommen selv ønsker i bydelen. • Å få svømmebasseng. • Vedlikehold av parkområdet langs • Jåttåvågveien. • Å oppgradere skateparken. Eva Charlotte Berner, 9. kandidat 11. Bertha Veggeberg, kandidat Thomas Hillestad, kandidat 12. Kristoffer Sivertsen, 13. kandidat Knut Inge Andersen, 14. kandidat Else Wigen Berner, 15. kandidat Finn Berner, 16. kandidat Anne-Grethe Christensen, 17. kandidat Kjell Magne Hansen, 22. kandidat Mette Hansen, 23. kandidat Nicolai Myklebust, 36. kandidat Oskar Pedersen, 38. kandidat Kjell Tjosevik, 47. kandidat HEI HINNA. VI ER HER. RÅD Drømmer du om ny bolig, men er usikker på hvor du skal begynne? Skal du først snakke med banken, eller begynner du hos eiendomsmegleren? Hos oss spiller det ingen rolle. Vi hjelper deg gjennom hele prosessen, uansett hvem av oss du kontakter. Vi er lokalkjente på Hinna. Vi kan gi gode råd om boligsalg, boligkjøp, finansiering, forsikring og sparing. Kom innom oss i Hinnasvingene 55 for en hyggelig prat, eller kontakt oss for en avtale. emvest.no / 05560 spv.no / 05555 HINNA VIS 31. august 2015 22 Stor aktivitet på Hinna stadion helgen 15. – 16.august I helgen, 15.-16. august gjennomførte Hinna Fotball «Merkedag» og Fotballskole for våre medlemmer med tett opp mot 200 påmeldte i alderen 5-14 år. Fotballskolen var på lørdag og søndag 15. og 16.august. Det var trenerne i klubben som var ansvarlig for gjennomføring og det sportslige opplegget. Begge dager var det 2 timer trening etterfulgt av 1 time lunsj og foredrag. Deretter 2 nye timer med trening. Ivrige foreldre stilte opp og laget varm lunsj og tilberedte frukt til mellom øktene slik at fotballskoleelevene fikk fulgt opp med energi i løpet av en lang dag. I Hinna Fotball er vi heldige som har fantastisk engasjerte trenere og foreldre, i løpet av helgen var over 20 frivillige i aksjon for å legge til rette for en best mulig fotballskole. (1) På «Merkedagen» søndag 16. august var det de yngste som skulle i aksjon, totalt var det påmeldt 100 spillere i alderen 5 til 10 år som var klar til å prøve seg på NFFs ferdighetsmerker «Minimerket 1» og «Minimerket». I tilleg var det åpen kiosk og leker slik at aktiviteten var meget stor. Også her stilte de frivillige mannsterke og vi var over 30 stk som bidro for å gjennomføre merketagning med mer. (2) Rasmus forteller om egen utvikling og erfaringer han har gjort seg underveis foran 80 fotballskoleelever. Rasmus gikk fra Hinna til Viking som 15-åring. (Foto: Hans Arne Haga) Ivrige fotballspillere i aksjon i «Minimerket 1» banen. Det var satt opp totalt 7 baner for å få logistikken til å gå rundt (Foto: Stian Fossan) Gunn Elin Hodne South i arrangementskomiteen holder oversikt over gruppeinndeling (Foto: Stian Fossan) Tilløp til kaos når nesten 100 stolte fotballspillere skulle motta sine merker (Foto: Stian Fossan) Daglig Leder i Hinna Fotball Hans Arne Haga deler ut diplom til forventningsfulle talenter (Foto: Stian Fossan) Velkommen til oss! Velkommen til Kviss- og bingo kveld med kveldsmat! Iduns venner inviterer til en hyggelig kveld den 3. mandag i måneden. Stedet er Idun, Gamleveien 53, Hinna og vi begynner kl. 19:00. Live musikk 4. sept. Quiz 10. sept. Live musikk 11. sept. Live musikk 18. sept. For mer informasjon: [email protected] Vi setter fram god kveldsmat, arrangerer en uhøytidelig spørrekonkurranse og spiller litt bingo, sammen med gode venner! Har du ikke vært med før… ikke nøl, kom og bli med! Arrangør og spørsmål: Iduns venner ved Inge Aarrestad mob 916 89 266 eller Frivilligsentralen ved Rune Hovland mob 918 42 657 HINNA VIS 31. august 2015 23 Hinna Tannlegesenter Det skal ikke lenger være vondt å gå til tannlegen. Ingen pekefinger som anklager. Har du børstet, har du brukt tanntråd etc. Det er et generasjonsskifte innen tannlegetjenesten. Man ser ikke på seg selv som den spesielle «frelser» som kan redde folket. Nå er det viktig å sette pasienten i sentrum. Smilet og pasientbehandlingen skal være i sentrum og man ønsker at kundene skal gå ut fra Tannlegesentret på Hinna med et fornøyd smil om munnen i stedet for den tradisjonelle tannlegeskrekken. «Huff for en forferdelig opplevelse, håper jeg aldri må tilbake». Historikk Andre generasjon tannlege Brathetland, Per Rune har på kort tid endret og modernisert sin far Per Egil Brathetland tannlegepraksis i 2. etasje på Prixen på Hinna. En tannlegepraksis som startet opp i 1974 i naboeiendommen på Hinna Krossen, der kinarestauranten Dragon House holder til i dag. Per Rune og hans kone Merete Brathetland, som også er tannlege, studerte begge i Oslo og ville gjerne studere noen år i utlandet. Litt tilfeldig ble det slik at vi endte opp som tannlegestudenter på Semmelwise universitetet i Budapest. «Universitetet har et godt renommé og tannlegestudiet er anerkjent. «For øvrig studerte også en rekke norske medisinere og veterinærer der samtidig med oss.» sier Per Rune. «Levekostnadene i Ungarn var jo mye rimeligere enn i Norge så man trengte slett ikke å ha ekstra arbeid ved siden av studiene, for å få endene til å møtes». «Kulturforskjellen var litt merkbar, der var lærerne høyt «der oppe» og vi studentene nede på gulvet». «En ting var imidlertid utrolig bra, vi fikk veldig bra praksis fordi tilgangen på «gratis pasienter», som vi fikk behandle var stor». «I tillegg er jo Budapest en flott by å bo i» forteller Per Rune. Tannlegesenteret tilblivelse Per Rune startet sin praksis sammen med sin far da han var uteksaminert fra Semmelwise i 2007. Han overtok ikke sin fars kunder men har opparbeidet seg sin egen portefølje. I 2009 ble hele 2. etasje av bygget kjøpt og planene om fornyelse hadde sin begynnelse. Per Rune overtok driften i 2010 og startet da Hinna Tannlegesenter AS. Hans far Per Egil pensjonerte seg 31. mars 2014 og svigerdatteren Merete, som etter ferdig utdannelse i Budapest hadde jobbet i Tannhelse Rogaland, overtok hans kontor. I løpet av 2014 og første del av 2015 ble det foretatt en omfattende oppussing av lokalene, slik at de framstår som lyse og moderne, selv om bygget som alle på Hinna kjenner, er av eldre dato. «Det gjenstår enda et byggetrinn,» sier Per Rune «inngangspartiet må moderniseres og forbedres.» Det kan likevel sies at Hinna Tannlegesenter er nyåpnet tidlig i 2015. Senteret består nå av tre tannleger og en fjerde kvinnelig tannlege blir tilknyttet i løpet av høsten. Den tredje er Kien Neguyen. I tillegg har man tannhelsesekretær Rebecca Håland og de to tannlegeassistentene Elisabet Strand Johnsen og Eli Therese Vadla. Timebestilling kan man gjøre på senterets flotte, oversiktlige og likevel utrolig enkle web side; http://hinnatannlegesenter. no/kontakt-oss/ eller som vanlig pr telefon eller på Facebook; https://www.facebook.com/ hinnatannlegesenter. Snop som logo Hva er spesielt med et tannlegesenter som bruker snop, uttales «snob», som logo. Per Rune forteller her at det slett ikke skal være noe negativt tannhelsemessig mellom en smilende munn med gode tenner og litt snop. «Vi er en næring i omstilling og en iøynefallende logo er like lite å forakte, som hele vår nyinnkjøpte moderne maskinpark og teknisk utstyr, som gjør tannlegebehandling lettere og bedre for pasientene». «Kundene settes i sentrum, målet er at de skal ønske å komme tilbake». «Vi søker å få alle besøk til å være noe positivt uansett plager pasienten måtte ha». «Fra min far sine håndskrevne journaler, ikke noe galt med disse, til vår elektroniske verden er det ikke veldig mange år, men nesten et såkalt kvantesprang i teknologi». F.v. Elisabet Strand Johnsen, Eli Therese Vadla, Kien Neguyen, Rebecca Håland, Merete Brathetland og Per Rune Brathetland. Mange sier det er så dyrt å gå til tannlegen? Til dette svarer Per Rune: «Hovedgrunnen til at regningen ligger så mye høyere hos tannlegen enn hos den medisinske legen er at vi ikke har en statlig gratis tannlegetjeneste på samme måte som vår gratis helsetjeneste». «Intet er subsidiert av staten hos oss». «Maskinparken vår er meget dyr å anskaffe og å drifte». «Vi prøver å holde et fornuftig prisnivå, men bedriften skal jo leve, lønninger skal utbetales osv.». «I dag kan tannlegene selv velge hvilket prisnivå de legger seg på». «Vi har valgt å legge oss kun hakket over de kommunale tannhelsetjenestene, vi er slett ikke blant de som holder høyest pris». Påstanden om at man kan ta to ukers tannturisme i for eksempel Kroatia, med full pensjon på et godt hotell og ta en større tannbehandling og likevel komme billigere ut enn en tilsvarende behandling i Norge, er tvilsom tror Per Rune, «En enkelt behandling ute kan selvsagt lønne seg, men det lønner seg neppe å regne inn dette i en ferietur». «Hos oss koster det kr 900 å få en årlig tannkontroll, hos frisøren legger man igjen mange ganger så mye i løpet av et år». Hva kan Hinna Tannlegesenter skryte av? Vår målgruppe er tverrsnittet av befolkningen. Vi ønsker å nå ut til alle og yte best mulig service til unge og gamle. Under en vanlig undersøkelse tar vi som regel to røntgenbilder og går grundig over alle tenner, primært på let etter Karius og Baktus, men det er også viktig Merete Brathetland og assistent Elisabet Strand Johnsen i. for oss å alltid være på vakt etter andre uregelmessigheter, som enten lett kan begrenses eller kan være tegn på noe mer alvorlig. Vi tar oss selvfølgelig tid til en rens av tenner, der plakk og tannstein fjernes. En høytrykksspyling med ”Airflow” er også svært effektivt mot noen former for misfarging. Vi utfører alle slags behandlinger. Ulike former for fyllingsterapi, rotfyllinger, ulike kirurgiske inngrep der fjerning av visdomstenner er den vanligste. Protetisk arbeid som kronebehandling der tannen er så skadet at den må forsterkes med en krone. Der tenner mangler, kan vi lage faste brokonstruksjoner eller løse protesekonstruksjoner, for å erstatte disse. Fra høsten 2015, tilbyr vi også implantatbehandling. Dessuten lager vi snorkeskinner for de som er plaget med søvnapne og/eller sliter med søvnproblemer. Bleking av tenner gjør vi også. Vi anbefaler hjemme bleking, hvor man får en indivuelt tilpasset skinne laget på klinikken. Per Rune sier videre: «Vi har god beliggenhet og gratis parkering for kundene. Driften går bra og kundegrunnlaget vil trolig øke i bydelen. Pasientbehandlingen er modernisert, tilpasset dagens krav». Her bryter tannlegeassisten og HMS ansvarlig, Eli Therese Vadla inn og sier; «Ikke glem å skrive at vi har et meget godt arbeidsmiljø, flotte lyse moderne lokaler, hyggelige arbeidskollegaer og veldig fornøyde kunder.» Vi i HINNAvis kan bare si oss enig i dette og gratulere Hinna Tannlegesenter AS med flotte lokaler og en klinikk i vekst. Tekst og foto: Ulf Schjølberg Foto: Hinna Tannlegesenter HINNA VIS 31. august 2015 24 Med frivillighetsarbeid som merkesak Sahfana Ali er lokalpolitiker i Stavanger kommune, og hun representerer Arbeiderpartiet. En av hennes hjertesaker er økt satsing på frivillighetsarbeide i bydelene. tet, men frikjøpes hver tirsdag til politisk arbeide. Hun fikk vekket sin politiske interesse gjennom sin far, og den store hjertesaken hennes er full sykehjemsdekning. I denne sammenheng er hun bekymret over tjenestens dårlige kvalitet som et resultat av ønsket om større kvantitet. Hun møtte frivillighetsleder for Hillevåg/Hinna bydel, Rune Hovland, for å bli orientert om hvordan det arbeides, og høre mer om den popularitet og gode forankring frivilligsentralen har i bydelen. Sammen med seg hadde hun leder for Eldrerådet, Kåre Walvik. Frivillighetsarbeid Hva gjelder frivillighetsarbeid, er det bred tverrpolitisk enighet om dette som satsningsområde. Men så langt er det bare Arbeiderpartiet som har det på pro- Integreringsarbeid Sahfana Ali, som er fraksjonsleder/levekår i Arbeiderpartiet, er fullt ansatt i IMDi (Integrerings- og mangfoldighetsdirektoratet, som bl.a. jobber for å øke innvandrerbefolkningens deltagelse i sivilsamfunnet). Hennes engasjement er rettet mot innvandring og minori- grammet. Partiet hennes ivrer for økt frivillighet, og ønsker frivilligsentral i hver bydel. Tekst og foto: Axel H Leversen Fra venstre: Kåre Walvik, Sahfania Ali og Rune Hovland. Møte med ”torsdagsdamene”. Noen sier jeg er sint og krangler mye Mandager kl 17.30-18.45 Å være opposisjonspolitiker i Fredheim bedehus Stavanger er jammen ikke enkelt. Forsøk på å tenke nytt har altfor ofte blitt tolket som støy. Slik blir det gjerne når den samme gjengen har regjert byen i 20 år. “Her går vi alle i takt.” Oppstart – mandag 24. august - Klubb1: 3-6 år i Fredheim barnehage - Klubb2: 1.-7. klasse i kjelleren på Fredheim bedehus - Aktivitetsklubben+: 5-7. klasse: Innimellom gjør vi noe kjekt bare Jeg elsker Stavanger – byen hvor jeg ble født. De fire siste årene har vi i Arbeiderpartiet stått på og gitt klar beskjed når vi ser at det bærer feil vei. Vi har vært villige til å ta noen tøffe tak. Fordi vi vil at byen kan bli enda bedre! for dere! F.eks.: Bowling og klatring Stavanger har bak seg flere tiår med opptur. Nå har vinden snudd. Folk mister jobbene sine. Den aller viktigste oppgaven nå er arbeid til alle. Det har vært jobb # 1 for oss i Arbeiderpartiet i 80 år. Aktiviteter: Klubb 1: Andakt, forming, baking, lek, sang, musikk, film Klubb 2: Andakt, ballspill, matlaging, spill, hobbyverksted, lego, Det er en sak jeg er mer enn villig til å stå opp for! film, sang og musikk Høres dette kjekt ut? Kom og bli med! Cecilie Bjelland Stavanger Arbeiderparti Kontaktperson: Solveig Tjøstheim, tlf: 41082886 HINNA VIS 31. august 2015 ØSTER HUS GRUPPEN 25 CMY RGB PMS SUKSESSPROSJEKTET PÅ HINNA. ØSTER HUS GRUPPEN RGB PMS ENSIGN SELVEIERLEILIGHETER MED KORT VEI TIL ALT! ØSTER HUS GRUPPEN Str. på 53, 71 & 91 m2 1 - 2 soverom Parkering i garasje Balkong CMY CMY RGB PMS Fra kr. 2.590.000,-* * +2,5% avgift til staten (av tomteverdien) Ta kontakt for privat visning! FLYTT RETT INN! Sentralt mellom Sørmarka og Hinna Park står prosjektet Dr. Martha Persen klar for innflytting. Hinna er en attraktiv bydel, med flotte turområder, kort vei til sjøen og kjøpesentre. Enten du skal inn på boligmarkedet eller dere ønsker en behagelig hverdag uten vedlikehold av stor enebolig og hage passer dette prosjektet perfekt. Få minutter til Universitet! Janne Bore 920 62 308, [email protected] Jan Einar Thesen 917 03 533, [email protected] klepphus.no Sjekk også ut østerhusgruppen.no – distriktets beste utvalg i nye boliger! Gratis henting av avfall Gå inn på hentavfall.no og bestill henting av hageavfall, grovavfall, farlig avfall og tøy. HINNA VIS 31. august 2015 26 COOP Mega er på plass på Gausel Da det ble kjent at COOP hadde kjøpt opp ICA i Norge, var det mange lokale kunder over hele landet, som lurte på hva skjer med min lokalbutikk, så også på Gausel. Daværende COOP sjef kunne berolige med å fortelle at omtrent alle butikker skulle gjenoppstå, som en eller annen COOPbutikk. Dette ble en lokal «snakkis» og et tippeobjekt i Hinna bydel. De aller fleste tippet på en Extra eller en Mega. Sannsynlighetsovervekten burde tilsi Mega dersom COOP ønsket å opprettholde en god og hos lokalkunden, innarbeid ferskvaredisk. For en uke siden stod svaret å lese på bygningens nordvegg. Åpningen, feiringen Den annonserte åpningen av COOP Mega Gausel var fredag 21. august kl. 1000. For å være eksakt så åpnet vi kl. 0957. «Hele staben var klar, på utsiden var det allerede kaotisk og vi klarte ikke å vente lenger», forteller Butikksjefen Egil Sundsbø. Jeg kan skrive under på litt kaotisk, selv om jeg først kom til butikken etter at alt av «åpningskaken» var delt ut. Kaken var som sagt delt ut til de første kundene, nå oste det fra gassgrillen utenfor inngangsdøren. Neste gratisutdeling var grillpølser med tilbehør og kaffe. Eldre og unge kunder koste seg i solskinnet, og blant de yngste spredde det seg store forventninger. Det ryktets at butikksjefen skulle komme og dele ut gratis is. Det var fortsatt hektisk da jeg forlot butikkområdet, så når dette endelig fant sted vites ikke, men jeg er sikker på at den travle men positive butikksjefen fant tid. Fra ICA til COOP Når COOP kjøper ut ICA, tror man kanskje at alle ansatte får fyken og nye ansatte kommer til. Det er jo slik at nye koster, koster best. Derfor er det kanskje litt overraskende for mange at COOP også kjøpte hele den norske delen av butikkledelsesapparatet. Dette ble gitt nytt navn, Norsk Butikkdrift. Noe av ryggraden fra ICA er der fortsatt og ivaretar drift og varekontrakter under COOP hatten. For Mega betyr dette stort vareutvalg og kvalitet i høysetet. Hva skjedde med de ansatte i butikken, kan man spørre seg. Det gjorde mange av kundene våre også, forteller ansatte i pauserommet. Faktum er at COOP Mega har med seg hele ICA teamet inn i den nye butikken, fra butikksjefen til den siste ansatt i kassen. «Vi er et kjempegodt team som arbeider meget godt sammen.» «Alle er faglig flinke, motiverte og vi har nesten ikke sykefravær.» sier Sundsbø. «I løpet av sommeren, kun en sykemelding på grunn av en brukket arm, ellers ingen.» «Det er fordi vi har et enestående godt arbeidsmiljø, godt forhold til kundene og lyse trivelige lokaler.» forteller ferskvaresjefen Wenche Blokkem, som er kommet inn på pauserommet for å få seg en kopp kaffe. «Mitt klare inntrykk er at folket her på Gauselåsen ønsket at vi skulle bli en Mega-butikk, fordi de ville ha vår gode ferskvaredisk og kvalitetsvarer selv om de må betale litt mer enn på billigbutikkene.» Ferskvare og øl ICA bestemte seg for et par år siden å løfte fram og forbedre fersvareavdelingen. «Vi fikk etter hvert et godt renommé innen vår kundekrets, nå blir vi enda bedre både på fersk fisk og alt annet.» sier freskvasesjefen. «Ja, vi satser på dette området,» istemmer butikksjef Egil Sundsbø, «vår konkurrent er ikke så mye KIWI eller REMA 1000 som det skal bli nå på andre siden av Gauselåsen.» «Nei, det er kun Stadionparken (Meny) som kan konkurrere med vår ferskvare.» «Vi har en mengde lunsj-kunder, kanskje på grunn av vår fantastiske salatbar. Jeg drister meg til å si at det sannsynligvis er den beste i byen.» Det skal sies, ferskvaredisken og salatbaren på COOP Mega Gausel så meget tiltrekkende ut. Heldigvis hadde jeg nylig spist lunsj, ellers hadde nok tennene «løpt i vann» og jeg hadde kjøpt en hel rekke fristelser. Alle damene i disken var fullt opptatt, kundene strømmet til jamt og trutt. Dette er ingen alkohol eller øl reklame, dette er et forsvarsskrift for likestilling for de små. De som liker et godt glass øl har i snart 30 år blitt diskriminert. I Norge har vi en tusenårig tradisjon på ølbrygging, det er kultur. Min mor brygget et utmerket øl med humle og for meg ukjente urter - som vi i ungdommen fikk smake uten at dette førte til alkoholisme. Det var friskt, det var smakfullt, det var godt, det gledet alle. I dag begrenses utvalget i de fleste butikker av at de aller største produsentene kjøper opp hele hylle- og kjøleskapplassen. De små, kortreiste og nye produktene skvises ut. Et svik mot kundene. Det er derfor en utsøkt glede å videreformidle butikksjef Sundbøs stolthet over COOP Mega sin nye policy. Her gis det stor plass til produkter fra lokale bryggerier og minibryggerier samtidig som de store har beholdet sine hyller. Brød var en suksessfaktor hos ICA, selv om de noen for år tilbake ble tatt «in flagrante» ved å selge ferske Norske brød, som egentlig var halvfabrikata fra Frankrike. Goman er den nye brødleverandøren. «De har fått klare signaler om å anstrenge seg for å holde samme nivå som tidligere.» «Vi skal fortsatt tilby kundene det beste «i butikken», nysteikte brød i Norge», forteller butikksjefen. Frukt og grønt blir endelig skikkelig kortreist, også en klar forbedring. Før kom disse produktene fra Bergen, nå er reisen fra lageret noe kortere, kun fra Mariero. Det skulle ellers bare mangle, tomatene er jo kanskje fra Finnøy og grønnsakene ellers fra Jæren. Kortreist, ja selvsagt. Kundetilstrømningen Da jeg forlot COOP Mega, var fortsatt kassakøene relativt lange, om enn ikke like lange som de hadde vært tidligere på dagen. Kassadamen, eller er det kanskje ikke lov å si kassadame? Hilde Stødle i den ene kassen svarer lynkjapt på mitt spørsmål mens hun gjør jobben sin, varene strømmer raskt forbi varekodeleseren. «Ja her har det virkelig vært hektisk i dag, men dette er jo slik vi ønsker at det skal være.» Dette utsagnet får være essensen av innstilingen til et butikkteam, som er godt likt av kundene og som vet de gjør en god jobb. Vi i HINNAvis kan bare gratulere COOP Mega med overtakelsen av en god ICA butikk, som ser ut til å være ytterligere forbedret under sin nye logo. Tekst og foto: Ulf Schjølberg Butikksjef Egil Sundsbø ved salatbaren. COOP Mega Gausel. Wenche Blokkem (til venstre) og hele teamet hennes. Ferskvaredisken Mega bra. Hilde Stødle i kassa. (Under) HINNA VIS 31. august 2015 27 KVELDSGUDSTJENESTE HINNA KIRKE 27. SEPTEMBER KL. 20.00 Gudstjeneste med nattverd Prest: Eva Vassbø Gjest: Per A. Thorbjørnsen Musikalsk leder: Kristian Gautesen Sang: SENTERPARTIET Hilde Fahret PROFILMANUAL Born og Oda Sannes Born Uformelt samvær etter gudstjenesten Senterpartiet 1. Bjarne Kvadsheim Kommunalråd/Adjunkt for folk i Hinna bydel Våre viktigste saker i din bydel: Ingen kutt i skole og barnehage 2. Arnhild Skretting Advokat fra Hinna Ta vare på de grønne områdene som er igjen i Hinna bydel. Alle som trenger det, skal ha rett på sykehjemsplass 4. Ingvill Jørgensen Organisasjonsleder fra Hinna Støtte gode fritidstilbud til unge og eldre Vern om den private eiendomsretten Styrke jordvernet. Varig vern av matjorda 7. Odd Arild Kvaløy Konsulent/tidligere fylkesordfører fra Hinna Bygge nye idrettsanlegg i Hinna bydel Stem Senterpartiet ved valget 13. og 14 september 2015 14. Mette Alsvik Sivilagronom fra Hinna Andre kandidater fra Hinna bydel: 16. Anne Marie Asserson 17. Steinar Borgen 18. Kåre Dalen 26. Karin Byre Korneliussen 29. Gunvor Landa 51. Jorunn Øvrebø Ò§¬¬ ¸« Š »´´»® ¬±³¬ · ¸¿¹»²á ͬ«®´» Ú¶»®³»¬¿¼ô ¾±´·¹µ±²«´»²¬ Š ¬´ºò çèî èë îíï ر Ø»´´ª·µ Ø« ͬ¿ª¿²¹»® º·²²»® ¼« ¿´¹ó ±¹ ¾§¹¹»¿ª¼»´·²¹ò Ê· º±®¸¿²¼´»® ¾±´·¹ó ±¹ º®·¬·¼¾±´·¹»® ³»¼ «¬¹¿²¹ °«²µ¬ · ¸«ó ±¹ ¸§¬¬»µ¿¬¿´±¹»² ª;® Š ³»² µ¿² ±¹; µ®»¼¼»®§ »¬¬»® ¼·²» (²µ»® ±¹ ¾»¸±ªô ¿³¬ ¬±³¬»² °±¬»²·¿´ò Ю±¶»µ¬ ±¹ »·»²¼±³«¬ª·µ´·²¹ »® »² ª·µ¬·¹ ¼»´ ¿ª ª;® ª·®µ±³¸»¬ô ±¹ ª· »® ¿´´¬·¼ ·²¬»®»»®¬ · ; µ±³³» · µ±²¬¿µ¬ ³»¼ º±´µ ±³ ¸¿® »·»²¼±³ ¬·´ ¿´¹ò Ø»´´ª·µ Ø« ͬ¿ª¿²¹»® ßÍ Ó¿µ·²ª»·»² îô ìðíí ͬ¿ª¿²¹»® ¬´ºò ëï çë ïç èð ©©©ò¸»´´ª·µ¸«ò²± HINNA VIS 31. august 2015 28 Mestring og muligheter for personer med demens Vil du være med i forskning? Vi søker hjemmeboende personer over 65 år med demens i tidlig fase. Nytt 12-ukers kurs starter opp i høst. Kurset gir deg kunnskap, råd og tips som kan være til nytte for deg i hverdagen. Kurset foregår i hyggelige omgivelser og varer i to timer en gang per uke. Vi hjelper til med transport om det er behov for det. Hinna Sanitetsforening Høstprogram 2015 Tirsdag 1. september: Bingo og diverse informasjon fra fylkesårsmøte Tirsdag 6. oktober: Mannekengoppvisning (??) Tirsdag 3. november: Basar Tirsdag 1. desember Julemøte (Det tas forbehold om programendring) Formålet med forskningen er å finne ut hvordan man bedre kan håndtere livshendelser og situasjoner som følge av demenssykdommen. Kom og bli med oss i Hinna sanitet! Møtene er åpne for alle og starter kl.19.00! Er du interessert? For påmelding, ta kontakt med SESAM - Regionalt kompetansesenter for eldremedisin og samhandling, tlf. 51 51 56 19 eller [email protected] Formiddagstreff/hyggestund Demensskolen Vil du få bedre balanse? Ønsker du å komme i form og bli sterkere? Ny gruppe: Gratis styrke- og balansetrening i Hetlandshallen hver torsdag kl 10.30-11.30 Den andre tirsdag i måneden , kl. 11:00 – 13:00 (8 sep, 13 okt, 10 nov og 8 des) Møtested : Idun, Gamleveien 53 Alle er hjertelig velkommen! Instruktører til treningsgrupper for eldre Vi søker deg som har interesse for og lyst til å lede treningsgrupper for eldre med begynnende funksjonssvikt og falltendens. Treningen skal ha særlig vekt på styrke og balanse. Det er allerede etablert tre grupper i Stavanger. Nå ønsker vi å utvide tilbudet. Gruppene gjennomføres på dagtid en gang i uken i samarbeid med frivilligsentralene. Oppstart: Torsdag 3. september 2015 Sosialt samvær med enkel servering etter trening Treningen ledes av frivillige instruktører med instruktørkurs. Møt opp eller kontakt: Gjertrud Holme tlf 902 03 389 / [email protected] Janet Eaton tlf 943 90 323 / [email protected] Velkommen til trening og en hyggelig møteplass! Fysioterapiavdelingen, frivillighetskoordinator og frivilligsentraler. Instruktørene får opplæring i tre dager (16.-18. september), i tillegg til kurs i førstehjelp og oppfølging av fysioterapeuter i Stavanger kommune. Treningsgruppene er et ledd i satsingen på fallforebyggende arbeid blant hjemmeboende eldre i Stavanger. Interessert? Kontakt frivillighetskoordinator Atle Melangen i Stavanger kommune på telefon 51 91 38 48 eller epost [email protected] HINNA VIS 29 adsome.no DET DU TRENGER TIL HELE FAMILIEN! På Tvedtsenteret har vi noe til alle i familien. Ja til og med noe til hesten for de som trenger det! Utstyr, møbler og interiør til hjem og hage. Klær til både spreke og fine anledninger for både de store og de aller minste. Det du trenger til skolen, kontoret og hverdagshandelen. Så må vi ikke glemme det som gjør senteret til en fryd å besøke; vær litt god med deg selv ved å pleie hud og hår, eller ta deg en god matbit med familien på en av våre spisesteder. Og bli kjent med våre hoppende glade tvetter som du kan treffe hver lørdag fra kl. 12 - 17! Kom og bli glad! AMDAL FRISØR BRØDRENE PEDERSEN COOP EXTRA DIN ZTIL FORUS HUD OG FOTPLEIE HYTTETORGET MATSALEN MESTERGRØNN MIX - FORUS KIOSK OG SPILL NOTABENE SABI SUSHI SKEIDAR SKOBY XXL - SPORT & VILLMARK A Butikkoversikt D BARNAS HUS G-MAX NEXT Lagerveien (Busstrasé) 31. august 2015 C P-plasser på taket STAPLES AMDAL FRISØR BABYSHOP DITT APOTEK EVO HööKS HESTESPORT KULL MALERBUA REMA 1000 SISSELS BAKERI B Følg oss på facebook: facebook.com/tvedtsenteret www.tvedtsenteret.no Vi vet om mange som vil bo i din bydel Skal du selge bolig, eller kjenner noen andre som trenger hjelp til salget? Ta kontakt med oss for gode tips og uforpliktende verdivurdering. Arnfinn Høigård Eiendomsmegler MNEF t: 90 87 37 28 e: [email protected] Carl-Åge Herrem Megler MNEF t: 91 74 66 16 e: [email protected] Renate Nerheim Eiendomsmegler MNEF t: 93 29 88 42 e: [email protected] HINNA VIS 31. august 2015 30 Høstprogram 2015 •Mandag 28. september kl 19:00 på Idun. Medlemsmøte. Foredrag; “Arven alle kan dele, ein skigard kankje vara evig, veit du. Historia di kan!” ved Oddrun Dehli. •Mandag 26. oktober kl 19:00 på Idun. Medlemsmøte Foredrag; «Jåttånuten, fra bygdeborg til NATO» ved Jostein Jåtten. •Mandag 30. november kl 19:00 på Idun. Julemedlemsmøte med spekemat. Foredrag; Årbok-komiteen presenterer Årbok nr 5 2015. Frivillig på syke- og aldershjem! Har du lyst å bruke litt av din tid til å gjøre noe kjekt og få gode opplevelser sammen med andre? STEM OSS INN! Kontakt Frivillighetskoordinator/aktivitør på syke- og aldershjemmene for mer informasjon: Frue Gamlehjem Boganes sykehjem Blidensol sykehjem Mosheim sykehjem Vågedalen sykehjem Bergåstjern sykehjem Haugåstunet sykehjem 51 88 12 38 51 95 55 00 51 90 59 92 51 87 73 73 51 91 22 17 51 90 65 45 51 91 40 15 Frivilligsentralen Hillevåg Hinna Mobil: 918 42 657 [email protected] BLI MED Å FARGE STAVANGER GRØNT Hinna dataklubb høstprogram 2015 Avisannonse 90x125mm.indd 1 16/08/15 19.02 Hver torsdag kl. 10-12.00 på Idun, Gamleveien 53 IDUN Seniordans – høsten 2015 Startdato: Tidspunkt: Sted: Onsdag 2. september 2015 Hver onsdag kl. 17:00 – 18:30 Idun/Hinna, Gamleveien 53, 4018 Stavanger Det koster Kr. 20,- pr. gang Gamle og nye medlemmer er hjertelig velkommen! Det betyr ingenting om du er alene eller er par, da vi danser rød/blå. Har du spørsmål, kontakt Inger Marthinsen på telefon 51 58 08 39. Alle seniorer velkomne! Undervisning på nybegynnernivå. Her lærer du om tekstbehandling, regneark, e-post, lage plakater, bildebehandling, internett, nettbank, datasikkerhet, smart-telefoner, lesebrett osv osv. Medlemskontingent Seniornett er kr 250 pr år. HINNA VIS 31. august 2015 31 Også 17. mai-feiringen har forandret seg… I etterkrigsårene gikk 17. mai toget fra Jåtten skole til Hinna Idrettsbane. Vi hadde bare en barneskole i vårt område. Idrettsbanen lå på østsiden av nåværende Nesbuveien, og motorveien har slettet alle spor. Etterat Hinna stadion ble bygget og tatt i bruk i 1956, ble dette møteplassen for videre feiring med tale og leker. Senere kom Vaulen skole og det ble felles samling ved at skolene gikk fra hver sin skole, og togene slo seg sammen og gikk samlet enten til Vaulen Badeplass eller Hinna Stadion. 17. mai komiteene hadde stadig diskusjon om sted, og etter hvert ble det tradisjon med annet hvert år. Etter at både Gausel og Godeset skole ble bygget, har disse gått i felles tog med Jåtten skole. Mens samlingen med tale for dagen og leker har vært på den enkelte skole. Vaulen skole går fortsatt til den idylliske Vaulen Badeplass. For interesserte i lokalhistorie: Historielaget kommer ut med årbok med ca. 20 lokalhistoriske artikler hvert år i november måned. Den første kom i 2011. Alle bøkene kan kjøpes hos Frivilligsentralen, Gamleveien 53, Hinna. Samling på Hinna Stadion. Tale for dagen nærmer seg. 1962. Hinna Songlag utenfor Sanitetsstuen på Vaulen Badeplass. 1953. Toget ankommer Hinna Idrettsbane. Flaggbærer er 7.-klassingen Per Moi. Med ryggen til: lærer Sigurd Olseth. 1948. 17. mai 1957 inviterte Sigvart Rygg noen eldre venner til skyss i sin karjol. Blant gjestene var Søren Lode som sitter foran sammen med Rygg. Bak til venstre sitter Johan Ekeland. På baksiden av bildet har Ekeland skrevet en hjertelig takk til Rygg for initiativet. Dugnad for Jåttå og Hinna Historielag i Hinna kirke Programmet starter kl. 20.00 alle kveldene. Fra kl. 19.30-20.00 blir det kaffe og te og god tid til en drøs før programmet starter. Det er gratis entré på de fleste kveldene. 9. september Med Gud i tidsklemma ved Helge Hansen. Hvordan kan en som voksne mestre det å leve et liv med mye tidspress, press på relasjoner, en endeløs rekke av oppgaver, samtidig som en også er kalt til å leve et liv som en Jesu disippel? 23. september Bibeldykk ved Eva Vassbø. Musikalsk innslag v/ Solveig Persett Byarkivet i Stavanger har en del flyfotos som er overtatt av Widerøe. Bildene er tatt i 1950-årene og er således meget interessante for historielaget. Etter anmodning fra byarkivet, har historielaget påtatt seg å hjelpe med beskrivelse av hva som sees på bildene, veier og til dels også eiendommer og spesielle kjennemerker. Noen av bildene har allerede vært brukt i årboka. På bildet ser vi Signe Godeset Figved og Inge Aarrestad ivrig opptatt med oppgaven på Byarkivet. Tekst og foto: Sverre Torgersen 14. oktober UT i verden-misjonssamling Tema: Nepal 21. oktober Inspirasjonssamling ved Nils Terje Andersen. En spennende og engasjerende foredragsholder som snakker om å se storheten i det vi har rundt oss. - et sted å vokse 4. november Salmekafé Vi synger kjente og kjære og nye salmer Gjest: Bjørg Tysdal Moe 18. november Antisemittisme i dagens Europa ved Paul Odland 2. desember Julesangkveld med Sølvi Vinnes og Fartein Valen Senstad Med moderne data og god gammeldags lupe kommer opplysningene frem. i dagen. 31. august 2015 HINNA VIS 32 Hinna aktivitetsdag Lørdag 12. september 2015 kl 12-15 på knudamyrå Fri entré, velkommen på sykkel! Begrenset parkering, bruk gausel skole og den Britiske skole. informasjon: gausel Bydelshus mobil: 476 73 229 Her møter du våre frivillige organisasjoner i Hinna bydel! Velkommen alle generasjoner!
© Copyright 2024