Følelsen av et hjem

12
nyheiter
Hardanger Folkeblad
Onsdag 28. oktober 2015
Følelsen av et
hjem
Utstillingen Flukt og flom på Litteratursymposiet
koblet sammen globale og lokale syn
på hva som definerer et hjem.
Ole M. kvamme
[email protected]
Mange fikk livene snudd opp-ned da flommen
rammet Odda for ett år siden. I løpet av noen dramatiske timer, ble både hus og gjenstander tatt av de
voldsomme vannmassene. I dagene og ukene etterpå ble det lagt ned en stor innsats, blant annet fra de
mange som lette langs elvekanten og utover fjorden,
for å finne igjen gjenstander som hadde gått tapt.
Flere av disse gjenstandene kunne man se under
årets symposium, på utstillingen Flukt og flom.
Bak utstillingen stod Nuray Yildirim Gullestad,
som kom til Norge som politisk flyktning fra Tyrkia
for 17 år siden. Først for et par år siden begynte hun å
snakke om sin egen flukt. Alt hun hadde med seg fra
hjemlandet var en sjokoladeeske, som inneholdt
tegninger, dikt, bilder og en kassett med personlige
lydopptak. Som formulert på utstillingen, er innholdet i esken «det eneste fysiske beviset på hennes
turbulente politiske fortid».
– Jeg har nylig begynt å fortelle min egen historie.
En drøm har vært å reise rundt i landet for å samle
denne type gjenstander, og lage en utstilling, forteller hun.
Etter å ha blitt kontaktet av Ingvild Ystanes, festivalleder for Litteratursymposiet, foreslo Gullestad å
inkludere et perspektiv på hvordan noen av flyktningene som har kommet til Odda tenker på begrepet «heim»; som var temaet for årets symposium.
Jeg føler at utstillingen traff noe
viktig; at den skapte stort engasjement og nære relasjoner mellom
mennesker i ulike, men vanskelige situasjoner.
"
Nuray Y. Gullestad
På utstillingen valgte de å trekke linjer mellom
det globale og det lokale; situasjonen for flyktninger
og de flomrammede i Odda – og stilte spørsmål om
hvordan katastrofer; natur- eller menneskeskapte,
endrer vårt syn på hva et hjem er. Flukt og flom fikk
mye oppmerksomhet, både fra medier, deltakere og
publikummere på symposiet.
– De fleste som var innom utstillingen var oddinger, og jeg er veldig glad for responsen vi fikk. Det
ble mange emosjonelle møter, og jeg føler at utstillingen traff noe viktig; at den skapte stort engasjement og nære relasjoner mellom mennesker i ulike,
men vanskelige situasjoner. Også for min egen del
har opplevelsene rundt utstillingen ført til et tett
bånd til Odda, sier Yildirim Gullestad.
I tillegg til å være samlende, beskriver hun utstillingen som en form for terapi, der de berørte på en
enkel og direkte måte fikk muligheten til å snakke
om vanskelige temaer.
– Det gjelder både de som ble rammet av flommen, og flyktninger som har vanskelige opplevelser
i fortiden. Jeg tror det er viktig at man begynner å
bearbeide slike historier tidlig. Man må ta traumer
på alvor. Selv angrer jeg på at jeg ikke åpnet sjokoladeesken tidligere, sier hun.
Flyktning er ikke en identitet, men
en tilstand.
"
Nuray Y. Gullestad
Til de fremmøtte på utstillingen fortalte Yildirim
Gullestad blant annet om den uvante følelsen av sårbarhet hun opplevde som ny i Norge. Uvant, siden
hun frem til det av omgivelsene hadde blitt sett på –
og følt seg som – en sterk og selvstendig person. Hun
oppfordret til å ikke se flyktninger som én gruppe,
men å tenke på at alle har forskjellige historier.
– «Flyktning» er ikke en identitet, men en tilstand.
Og alle er ulike, sa hun.
For å utdype mer om temaet «heim» i denne sammenhengen, var assisterende direktør i Utlendingsdirektoratet, Birgitte Lange, invitert til å holde foredrag på Flukt og flom, på symposiets siste dag. I ti år
har hun jobbet tett på mennesker som ikke har et
eget hjem, og hun har også nylig gitt ut boken
«Hjemmestedet».
– Det er forskjell på å ha tak over hodet, og å ha et
hjem. En bolig kan bygges, men det å skape et hjem
tar tid, sa hun, og reflekterte blant annet over betydningen av atmosfæren i hjemmet, menneskene som
bor der, og eiendelene man har.
Av andre ting som definerer et hjem, pekte hun på
det å kunne lukke døra; å avgjøre hvem som skal
være utenfor, og hvem som skal få slippe inn.
– Det viktigste elementet i et hjem er at du skal
føle deg trygg. Man må også ha frihet til selv å bestemme når man vi gå ut, og når man vil komme tilbake. I tillegg må man oppleve å høre til i et hjem,
fortalte hun.
Lange sa at mangelen på en hjemfølelse er noe
som plager mange som er på flukt, og kom med tips
til hvordan enkeltpersoner kan bidra til å gjøre denne situasjonen enklere for dem som kommer hit.
– Det er hovedsakelig to ting enkeltpersoner kan
gjøre. De som har en bolig å tilby, kan ta kontakt med
kommunen. Det er et stort behov for boliger. Det andre hver og en av oss kan gi, er sin egen tid. Flyktninger får de grunnleggende materielle behovene dekket, men trenger nærhet, vennskap, og ting å gjøre i
fritiden. Gode venner kan være et hjem, i overført
betydning. Så ved å være inkluderende, åpne og
nysgjerrige, kan alle være med på å skape gode hjem
for dem som kommer hit, understreket hun.
1
Hardanger Folkeblad
nyheiter
Onsdag 28. oktober 2015
2
3
4
1 Nuray Y. Gullestad med den eneste eiendelen hun kom til Norge med; en Sjokoladeeske 3 Birgitte lange, Assisterende
direktør i Utlendingsdirektoratet holdt foredrag 2 og 4 Gjenstander på Utstillingen «Flukt og Flom».
13