SKS
Produksjon AS
Nordland Fylkeskommune
Dato:
30.09.2015
Vår saksbehandler:
Christoffer Aalerud
Deres ref:
21.08.2015
Vår ref:
2010/62 1194/2015
Uttalelse til andre gangs høring av regional plan for vannforvaltning i vannregion
Nordland
Vi viser til regional plan for vannforvaltning i vannregion Nordland og tilhørende høringsbrev som ble
sendt på høring 21. august med frist for innspill 30. september. I dette brevet gjør vi rede for SKS
Produksjon’s høringsinnspill.
På de mest sentrale områdene mener vi at planen ikke er vesentlig endret fra første runde, der SKS
Produksjon (SKSP) sendte inn høringsuttalelse 28.12.14. Vi henviser generelt til denne uttalelsen når det
gjelder våre overordnede kommentarer til planen.
Vi observer at momenter som vi belyste på vannforekomstnivå i første høringsrunde ikke er tatt fullt til
etterretning selv om de i oppsummeringen av høringen er kommentert og merket med «tatt til
etterretning» eller «oversendt til Fylkesmannen og NVE». Av denne grunn vil vi påpeke at det vi belyste
på vannforekomstnivå i første høringsrunde fremdeles er gjeldende.
Vi vil i denne uttalelsen først svare på det vannregionmyndigheten konkret ønsker svar på, jf.
høringsbrevet før vi går inn på en del konkrete problemstillinger rundt enkelte vannforekomster.
1. Miljømål og tiltak for sterkt modifiserte vannforekomster.
Det er nå satt miljømål for nesten alle vannforekomster som er påvirket av SKSP sin aktivitet.
Det er gjenstår fremdeles noen små vannforekomster, men det er av mindre betydning. De fleste
vannforekomstene har fått miljømålet GØP, som er i tråd med nasjonale retningslinjer og vår
uttalelse til første høringsrunde. For mange vannforekomster er det imidlertid uklart hva GØP
innebærer. Enkelte har dagens tilstand som konkretisert miljømål, mens mange har et mer
spesifikt mål som kan tenkes å gå utover dagens tilstand. Det er med andre ord vanskelig å
avgjøre om de nasjonale føringene er fulgt fullt ut eller om GØP har en annen betydning en
dagens tilstand. Et konkret eksempel på dette er Lomivatnet (164-184-L) i Sulitjelma vassdraget
som har miljømålet GØP og konkretisert mål «Sikre forhold som gir selvreproduserende og
høstbare bestander av røye (og ørret). Oppnå bedre vekst og kvalitet på røya». Ser vi dette i
sammenheng med at det er foreslått tynningsfiske som tiltak med den hensikt å opprettholde
attraktive fiskemuligheter for allmennheten, kan det tolkes dithen at miljømålet GØP er bedre
enn dagens tilstand. Dette er ikke i tråd med nasjonale føringer. Vi ber om at nasjonale føringer
for miljømål for sterkt modifiserte vannforekomster følges og at GØP settes lik dagens tilstand og
at foreslåtte tiltak slettes der miljømålet allerede er nådd.
I vann-nett er det for en del vannforekomster som er kSMVF foreslått produksjonsreduserende
tiltak. For noen av tiltakene, som for eksempel «fjerning av dam» er det anført at tiltaket er
urealistisk. Vi har fra Fylkesmannen i Nordland fått opplyst at tiltakene er ført opp for at
vannforekomsten skal bli en endelig SMVF. For noen vannforekomster mangler denne
SKS Produksjon AS
www.sks.no
Besøksadr. Eliasbakken 7
Postadr. PB 606, 8205 Fauske
Tel.
+47 75 40 22 00
E-post [email protected]
Org.nr.
NO 915 637 353
SKS
Produksjon AS
vurderingen og tiltakene fremstår som reelle tiltak. Dette gjelder i hovedsak en del tørrlagte elver.
164-171-R Gikenelva øvre er et eksempel på dette. Disse unøyaktighetene må rettes opp. Vi
velger å ikke nevne vannforekomstene spesifikt her, men opplyser om at de det gjelder er
oversendt Fylkesmannen tidligere i høringsperioden.
2. Uoverenstemmelse mellom plandokumentene.
Vedlagte tiltakstabell forstås for oss som et supplement til informasjonen som allerede ligger i
vann-nett. Vi opplever at det ligger informasjon i vann-nett som ikke er i tråd med det som ligger i
tiltakstabellen og omvendt. Det har den siste tid tydeligvis også blitt gjort oppdateringer i vannnett som ikke er med i tiltakstabellen. Det er i dag veldig uklart hva som er forholdet mellom
vann-nett og forvaltningsplanen med tilhørende dokumenter. Tiltaksprogrammet, tiltakstabellen,
vann-nett og overvåkingsprogrammet har i enkelte tilfeller forskjellig tiltak for en og samme
vannforekomst. Arbeidet med å svare konkret på vannforekomstnivå blir derfor meget
omfattende.
3. Regional prioritering og bruken av rapport 49:2013
Fra SKSP sin side er den regionale omprioriteringen som er gjort i tråd med vår uttalelse i forrige
runde og basert på faktiske forhold. Dette er vi tilfreds med. Som vi også påpekte i vår uttalelse i
første høringsrunde skal produksjonsreduserende tiltak i vassdrag som er prioritert i kategori 1.2
eller lavere i rapport 49:2013 begrunnes spesielt. Dette er fremdeles ikke gjort. I stedet er det
foreslåtte noen nye produksjonsreduserende tiltak i disse kategoriene, til og med i vassdrag som
er uprioritert, også dette uten begrunnelser. Vi ber igjen om at nasjonale føringer på dette
området følges.
4. Konkret tilbakemelding på vannforekomster.
Vi vil videre gi en konkret tilbakemelding på foreslåtte miljømål og tiltak for et utvalg av
vannforekomstene som SKSP påvirker med vannkraftproduksjon.
162-29-R Lurfjellbekken. Miljømålet GØP er fornuftig. Forslag om minstevannføring i vann-nett
uten vurdering av kost nytte. Regulering av Lurfjellbekken er en konsesjon fra 2000-tallet med en
nylig vurdering av at minstevannføring ikke er hensiktsmessig. Dette ble også påpekt i første
høringsrunde. Vassdraget er i kategorien 1.2 og det skal da ikke foreslås
produksjonsreduserende tiltak uten begrunnelse eller vurdering av kost-nytte for dette
vassdraget.
162-3-R Børelva og 162-801-L Børvatnet. Det er også gitt tilbakemelding på foreslåtte tiltak i
disse vannforekomstene tidligere. Forslag om restaurering av fisketrapper og SKSP som
tiltakshaver er på siden av hva som kan pålegges. Vassdraget er naturlig ikke anadromt og det
er i liten grad påvirket av regulering. En oppgang av fisk til Børvatnet vil etter vårt syn ikke styrke
de anadrome fiskebestandene i vassdraget da det er marginalt med gyte og oppvekstforhold
oppstrøms trappene. Denne saken er tidligere omtalt i skjønnet for reguleringen av
Lurfjellbekken. SKSP kan ikke pålegges ansvar for disse fisketrappene. Børvatnet har i følge
informasjon i vann-nett moderat tilstand på grunn av påvirkning av rømt oppdrettsfisk og ikke
som følge av vassdragsregulering.
Fjærevassdraget.165-10-R Undfosselva. Vi stiller oss sterkt kritiske til forslaget om
minstevannføring fra Undfossen kraftverk for å styrke bestandene av laks og sjøørret i
Fjærevassdraget. Fjærevassdraget nedenfor Undfossen kraftstasjon har god miljøtilstand og
tiltak ansees som unødvendig. Dette understreker også dataene fra fiskesperra fra 2012.
Undfosselva renner gjennom myr og fin morene og har svært dårlig potensiale for gyting og
oppvekst. Vassdraget er i rapport 49:2013 ikke et kategorisert vassdrag og
SKS Produksjon AS
www.sks.no
Besøksadr. Eliasbakken 7
Postadr. PB 606, 8205 Fauske
Tel.
+47 75 40 22 00
E-post [email protected]
Org.nr.
NO 915 637 353
SKS
Produksjon AS
produksjonsreduserende tiltak skal begrunnes spesielt. Tiltaket er ikke begrunnet og mangler en
vurdering av kost-nytte. Vi kan ikke forstå at dette forslaget bygger på noe annet enn en
misforståelse.
Hopsvassdraget. Foreslåtte tiltak bygger på ideen om å bedre forholdene for anadrom fisk. Vi
synes dette er merkelig da vassdraget fra naturens side ikke er anadromt. Vassdraget har ikke
egnede forhold for anadrom fisk og vi ber om at man fokuserer på innlandsfisken i dette
vassdraget. 165-37-R Heggmoelva bør etter vår mening ha miljømålet dårlig økologisk potensial.
Heggmoelva har lite resttilsig og biotoptiltak vil ha liten effekt på miljøet i elva. Foreslåtte tiltak
om tynningsfiske i Vatnvatnet (165-832-L) er lite hensiktsmessig da prøvefiske i 2014 viste at
fiskebestanden er tynn.
164-812-L – Kjelvatnet. Vi er sterkt kritiske til foreslåtte magasinrestrikjon og vurderingen av
dagens miljøtilstand i Kjelvatnet. Innsjøen ble prøvefisket i 1998 og 2008 og ørretbestanden ble
vurdert til å ha fin kvalitet med god rekruttering. Materialet fra prøvefisket i 2008 indikerte
imidlertid at stor fisk er utsatt for stort fiskepress. Rapporten fra prøvefisket i 2011 konkluderer
med at ørretbestanden har et godt vekstpotensial og er av god kvalitet sett i bakgrunn en ganske
kraftig regulering. Vi mener at fisken i Kjelvatnet har god tilstand og at miljøtilstanden i innsjøen
beviselig er god. Vi kan ikke se at det er behov for magasinrestriksjoner av hensyn til innsjøens
økologi. I tiltakstabellen er det oppgitt at det er problemer med stranding av fisk på grunn av rask
senkning av vannstanden. Magasinet kan på grunn av slukevnen i Daja kraftverk ikke senkes
raskere enn 50 cm pr døgn, noe som ikke er spesielt raskt. Dette er en ny problemstilling for oss
og noe vi gjerne ønsker dokumentasjon på. Vassdraget er videre i 49:2013 i kategorien 1.2 og
produksjonsreduserende tiltak skal derfor begrunnes spesielt. Dette er ikke gjort og en vurdering
av kost-nytte er fraværende.
164-814-L Lomivatnet. Vi er kritiske til forslaget om tynningsfiske av røyebestanden i innsjøen.
Innsjøen er fra naturens siden sterkt påvirket av avrenning fra isbreer og har dårlig
næringspotensial. Lomivatnet var derfor før regulering på 80-tallet ikke et attraktivt fiskevann.
Lomivantet er 11km2 stort og en tynning av røyebestanden for å oppnå en bestand som vil være
attraktiv å fiske på vil bety en enorm fiskeinnsats. Tiltaket vil etter vår mening være for
kostnadskrevende til at det kan forsvares. Vi anmoder om tiltaket slettes.
164-160-R Langvasselva. Forslaget om biotopforbedrende tiltak i Langvasselva oppstrøms
Dråvika er urealistisk. Langvasselva er oppdemmet ved Dråvika og fungerer som
inntaksmagasin for Sjønstå kraftverk. Elva har stort sett jevn vannføring som følge av den lave
reguleringshøyden i Langvatnet (0,5 m).
164-164-R Sjønståelva anadrom. Vedlikehold av terskler er oppført som tiltak. Det er ikke
etablert terskler på denne strekningen av Sjønståelva. Første terskel er oppstrøms
Sjønståfossen som er naturlig vanndringshinder for anadrom fisk.
161-139-R Sundsfjordelva. Det er i dag minstevannføring på strekningen.
161-794-L Fellvatnet. Magasinrestriksjon er oppført som tiltak i vann-nett uten ytterligere
begrunnelse eller kost-nytte. Vassdraget er etter regional prioritering i kategori 1.2 og
produksjonsreduserende tiltak skal begrunnes spesielt. Dette er ikke gjort og vurdering av kostnytte mangler.
Vi har i dag ganske god oversikt over foreslåtte tiltak og miljømål i vannforekomster som vi påvirker. Vi
har imidlertid forstått at vannplanarbeidet er en dynamisk prosess hvor det stadig kan komme opp nye
SKS Produksjon AS
www.sks.no
Besøksadr. Eliasbakken 7
Postadr. PB 606, 8205 Fauske
Tel.
+47 75 40 22 00
E-post [email protected]
Org.nr.
NO 915 637 353
SKS
Produksjon AS
forslag til tiltak. Vi ber derfor om å bli informert om det i tiden før planene vedtas kommer forslag om nye
tiltak i vannforekomster som påvirkes av SKS Produksjon AS. Vi vil selv følge med på det som skjer i
vann-nett og vi vil ta kontakt dersom vi oppdager feil eller er uenige i det som legges inn.
Vi viser videre til høringsuttalelsen fra Energi Norge (30.09.15) som påpeker en rekke prinsipielle punkter
ved forvaltningsplanen som vi støtter, og som det er viktig at det blir tatt hensyn til i det videre
planarbeidet.
Med vennlig hilsen
SKS Produksjon AS
Christoffer Aalerud
naturforvalter
Dokumentet sendes uten underskrift. Det er imidlertid godkjent i henhold til intern rutine.
SKS Produksjon AS
www.sks.no
Besøksadr. Eliasbakken 7
Postadr. PB 606, 8205 Fauske
Tel.
+47 75 40 22 00
E-post [email protected]
Org.nr.
NO 915 637 353