NORSK LOVTIDEND

Nr. 8
Side 1287–1423
NORSK LOVTIDEND
Avd. I
Lover og sentrale forskrifter mv.
Nr. 8
Utgitt 20. august 2015
Innhold
Side
Lover og ikrafttredelser. Delegering av myndighet
2009
Sept. 22. Deleg. av myndighet etter naturmangfoldloven § 69, § 70, § 71, § 72, § 73 og § 74 til
Direktoratet for naturforvaltning (Nr. 1926) .........................................................................
2015
Juni
30. Deleg. av myndighet etter jernbaneloven § 6a fra Samferdselsdepartementet til Statens
jernbanetilsyn (Nr. 827) ........................................................................................................
Mars 20. Deleg. av myndighet etter forskrift om lokalstyrevalg i Longyearbyen § 13–1 (Nr. 841) ....
Forskrifter
2015
Juni
16.
Juni
25.
Juni
26.
Juni
26.
Juni
26.
Juni
Juni
26.
26.
Juni
26.
Juli
1.
Mai
Juni
27.
17.
Juni
Juni
30.
24.
Juli
1.
Juli
Juli
Juli
1.
1.
2.
Forskrift om studier og eksamen ved Høyskolen Diakonova (Nr. 790) ................................
Forskrift om pasienters, ledsageres og pårørendes rett til dekning av utgifter ved reise til
helsetjenester (pasientreiseforskriften) (Nr. 793) ..................................................................
Forskrift om stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling hos psykolog
(Nr. 794) ................................................................................................................................
Forskrift om kompensasjon for produksjonstap etter pålegg om nedslakting av
svinebesetninger grunnet påvisning av antibiotikaresistente bakterier (MRSA) (Nr. 795) ...
Forskrift om stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling hos lege
(Nr. 796) ................................................................................................................................
Forskrift om beskyttelse av mindreårige mot skadelige bildeprogram (Nr. 800) ..................
Forskrift om redusert kontroll ved import av næringsmidler som har vært kontrollert før
eksport (Nr. 807) ...................................................................................................................
Forskrift om tilskudd til oppryddingstiltak i forurenset grunn og forurenset bunn i sjø og
ferskvann (Nr. 808) ...............................................................................................................
Forskrift om kompensasjon for utgifter, merarbeid og økonomiske tap som reineiere
påføres som følge av tiltak mot radioaktivitet i reinkjøtt (Nr. 814) .......................................
Forskrift om allmenngjøring av tariffavtale for persontransport med turbil (Nr. 815) ..........
Forskrift om auke av maksimalt tillaten biomasse for løyve til akvakultur med laks, aure
og regnbogeaure i 2015 (Nr. 817) .........................................................................................
Forskrift om måling av skip og flyttbare innretninger (Nr. 823) ...........................................
Forskrift om forsøk med nedsatt stemmerettsalder til 16 år ved lokalstyrevalget i 2015
(Nr. 842) ................................................................................................................................
Forskrift om stans i utbetalinga av offentlege ytingar og barnebidrag når ein av foreldra
har bortført eit barn til utlandet (Nr. 847) ..............................................................................
Forskrift om sikring på jernbane (Nr. 848)............................................................................
Forskrift om IKT-standarder i helse- og omsorgstjenesten (Nr. 853) ...................................
Forskrift om grunnsatser for tap av tamrein drept eller skadet av rovvilt reindriftsåret
2014–2015 (Nr. 855) .............................................................................................................
Endringsforskrifter
2015
Juni
23. Endr. i forskrift om tilsetningsstoffer til bruk i fôrvarer (Nr. 791) ........................................
Juni
25. Endr. i forskrift om tilskudd til audiovisuelle produksjoner (Nr. 792) ..................................
Juni
26. Endr. i forskrift om organisering, ledelse og medvirkning (Nr. 797) ....................................
Juni
26. Endr. i forskrift om utforming og innretning av arbeidsplasser og arbeidslokaler (Nr. 798)
Juni
26. Endr. i forskrift om tiltaksverdier og grenseverdier for fysiske og kjemiske faktorer i
arbeidsmiljøet samt smitterisikogrupper for biologiske faktorer (Nr. 799) ...........................
Juni
26. Endr. i forskrift om måling, avregning og samordnet opptreden ved kraftomsetning og
fakturering av nettjenester (Nr. 801) .....................................................................................
Juni
29. Endr. i forskrift om produksjonstilskudd og avløsertilskudd i jordbruket (Nr. 802) .............
Juni
29. Endr. i forskrift om offentlig kontroll med etterlevelse av regelverk om fôrvarer,
næringsmidler og helse og velferd hos dyr (kontrollforskriften) (Nr. 803) ...........................
Juni
17. Endr. i forskrift om studier og eksamener ved Universitetet i Nordland (Nr. 804) ...............
Juni
25. Endr. i forskrift om rammer for vannforvaltningen (vannforskriften) (Nr. 805) ...................
1298
1397
1402
1287
1302
1307
1313
1315
1342
1367
1370
1373
1375
1377
1381
1402
1411
1412
1419
1421
1299
1300
1339
1340
1341
1343
1345
1345
1350
1351
Juni
26.
Juni
Juni
26.
29.
Juni
30.
Juni
30.
Juni
10.
Juni
30.
Juni
26.
Juni
29.
Juni
Juni
Juni
Juni
30.
30.
30.
30.
Juni
30.
Juni
30.
Juni
30.
Juli
Juli
Juli
1.
1.
1.
Juli
Juli
Juni
Juni
Juni
Juni
1.
1.
29.
30.
30.
30.
Juli
Juli
1.
1.
Juli
1.
Juli
Juli
1.
1.
Diverse
2015
Juni
29.
Endr. i forskrift om utførelse av arbeid, bruk av arbeidsutstyr og tilhørende tekniske krav
(forskrift om utførelse av arbeid) (Nr. 806) ...........................................................................
Endr. i produktforskriften (økt omsetningskrav for biodrivstoff) (Nr. 809) ..........................
Endr. i forskrift om stønad til hjelpemidler mv til bedring av funksjonsevnen i arbeidslivet
og i dagliglivet og til ombygging av maskiner på arbeidsplassen (Nr. 810) .........................
Endr. i forskrifter om dyrehelsemessige vilkår for import av dyr av hestefamilien og
avlsmateriale derav (Nr. 812) ................................................................................................
Endr. i utlendingsforskriften (gjennomføring av Eurodac-forordningen 2013 i norsk rett)
(Nr. 813) ................................................................................................................................
Endr. i forskrift om opptak, studier og eksamen ved Høyskolen for Ledelse og Teologi
(Nr. 816) ................................................................................................................................
Endr. i forskrift om sikkerhetsstyringssystem for norske skip og flyttbare innretninger
(Nr. 818) ................................................................................................................................
Endr. i forskrift om særlige hygieneregler for næringsmidler av animalsk opprinnelse
(animaliehygieneforskriften) (Nr. 819) .................................................................................
Endr. i forskrift om begrensning i bruk i helse- og miljøfarlige kjemikalier og andre
produkter (produktforskriften) (Nr. 820) ...............................................................................
Endr. i forskrift om tilskot til avløysing ved sjukdom og fødsel mv. (Nr. 821) ....................
Endr. i forskrift om autorisasjon av regnskapsførere m.v. (Nr. 822) .....................................
Endr. i forskrift om tilskot til landbruksvikarverksemd (Nr. 824) .........................................
Endr. i forskrift om særskilte beskyttelsestiltak ved import av paanblader fra Bangladesh
(Nr. 825) ................................................................................................................................
Endr. i forskrift om etterhåndstilskudd til kinofilm og forskrift om endring i forskrift om
tilskudd til utvikling og produksjon av kinofilm etter kunstnerisk vurdering (Nr. 826)........
Endr. i forskrift om skattemessig behandling av leie av flyttbar produksjonsinnretning på
kontinentalsokkelen (Nr. 828) ...............................................................................................
Endr. i forskrift om bindende forhåndsuttalelser for skattepliktige etter
petroleumsskatteloven (Nr. 829) ...........................................................................................
Endr. i forskrift om tilskudd til siidaandeler og tamreinlag (Nr. 830) ...................................
Endr. i forskrift om tilskudd til reinbeitedistrikter og tamreinlag (Nr. 831) ..........................
Endr. i forskrift om tilskudd til konfliktforebyggende tiltak i forholdet mellom reindrift og
annen berørt part (Nr. 832) ....................................................................................................
Endr. i forskrift om rapportering av slaktet rein og lagerbeholdning (Nr. 833) ....................
Endr. i forskrift for Reindriftens Utviklingsfond (Nr. 834) ...................................................
Endr. i forskrift om forsøk med tidsubestemt lønnstilskudd (Nr. 843) ..................................
Endr. i forskrift om e-merking av ferdigpakninger (Nr. 844) ................................................
Endr. i forskrift om omregning av uførepensjon til uføretrygd (Nr. 845) .............................
Endr. i forskrift til åndsverkloven (lov av 12. mai 1961 nr. 2 om opphavsrett til åndsverk
m.v.) (Nr. 846).......................................................................................................................
Endr. i forskrift om direkte valg til kommunedelsutvalg (Nr. 849) .......................................
Forskrift om endring i forskrift om økonomisk og teknisk rapportering, inntektsramme for
nettvirksomheten og tariffer (Nr. 850) ..................................................................................
Endr. i forskrift om offentlig godkjenning av renholdsvirksomheter og om kjøp av
renholdstjenester (Nr. 851) ....................................................................................................
Endr. i forskrift om identitetskort (id-kort) på bygge- og anleggsplasser (Nr. 852) ..............
Endr. i forskrift om regulering av fiske etter sei i Nordsjøen og Skagerrak i 2015
(Nr. 854) ................................................................................................................................
Opph. av forskrift om anvendelse av forsøkshjemmelen – tilskudd til tilrettelegging av
bolig istedenfor hjelpemiddel (Nr. 811) ................................................................................
1360
1371
1371
1372
1372
1375
1379
1379
1380
1381
1381
1396
1396
1396
1397
1398
1398
1399
1400
1400
1401
1402
1403
1409
1409
1415
1416
1416
1418
1421
1371
Rettelser
Nr. 7/2015 s. 1197 (i forskrift 22. juni 2015 nr. 752 om floghavre) .....................................
1423
Oversikt over rettelser .........................................................................................
Bestillinger, adresseendringer m.v. .....................................................................
3. omslagsside
4. omslagsside
16. juni Nr. 790 2015
1287
Norsk Lovtidend
NORSK LOVTIDEND
Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv.
Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.
Utgitt 20. august 2015
Nr. 8
22. sept. Nr. 1926 2009
Delegering av myndighet etter naturmangfoldloven § 69, § 70, § 71, § 72, § 73 og § 74 til
Direktoratet for naturforvaltning
Hjemmel: Fastsatt av Miljøverndepartementet 22. september 2009 med hjemmel i delegeringsvedtak 19. juni 2009 nr. 705. Kunngjort 9. juli 2015
kl. 16.00.
Myndigheten etter loven i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven)
§ 69, § 70, § 71, § 72, § 73 og § 74 er ved kgl.res. 19. juni 2009 nr. 705 lagt til Miljøverndepartementet.
Hjemlene i § 69, § 70, § 71, § 72, § 73 og § 74 er administrative sanksjonsbestemmelser som skal bidra til at lovens
formål nås. Ved eventuell bruk av hjemlene skal det legges vekt på forholdsmessighet. Hjemlene kan også brukes på
ulovlige forhold etablert før 1. juli 2009. Direktoratet for naturforvaltning bør vurdere om, og i hvilken grad, det er
hensiktsmessig at myndigheten etter § 69, § 70, § 71, § 72, § 73 og § 74 delegeres videre til fylkesmannen. Et eventuelt
videredelegeringsvedtak er ikke til hinder for at myndigheten kan utøves av Direktoratet for naturforvaltning eller av
Miljøverndepartementet.
Miljøverndepartementets myndighet etter loven etter naturmangfoldloven § 69 første ledd, § 70 annet ledd, § 71
første ledd, § 72 tredje ledd, § 73 første ledd og § 74 første ledd delegeres med dette til Direktoratet for naturforvaltning
med virkning fra dags dato. Direktoratet for naturforvaltnings myndighet kan delegeres videre til fylkesmannen.
16. juni Nr. 790 2015
Forskrift om studier og eksamen ved Høyskolen Diakonova
Hjemmel: Fastsatt av styret ved Høyskolen Diakonova 16. juni 2015 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler
(universitets- og høyskoleloven) § 3–3, § 3–4, § 3–5, § 3–8, § 3–11, § 4–2, § 4–3, § 4–4, § 4–5, § 4–6, § 4–8, § 4–9, § 4–10, § 4–11, § 5–1 og
§ 5–2. Kunngjort 2. juli 2015 kl. 15.10.
Kapittel 1. Bestemmelser ved Høyskolen Diakonova
§ 1. Forskriftens virkeområde
Denne forskriften gjelder for alle studier og emner ved Høyskolen Diakonova. Dersom nasjonale rammeplaner
inneholder bestemmelser som avviker fra denne forskriften, gjelder de nasjonale rammeplanenes bestemmelser.
§ 1–1. Rettigheter og plikter for studenter og høyskole
Som høyskole forplikter vi oss til å:
– ha gode informasjonssystemer der studentene kan finne relevant informasjon
– legge til rette for studentaktive og varierte læringsformer
– legge til rette for at studentene får god veiledning, både i de teoretiske delene av studiet og i praksisstudier
– stimulere ansatte til å holde seg faglig oppdatert og undervise/veilede i samsvar med gjeldende retningslinjer
– sørge for at biblioteket og undervisningslokalene til enhver tid er oppdatert når det gjelder relevant litteratur og
hensiktsmessig utstyr
– gi studentene muligheter til regelmessig å evaluere undervisningsopplegg, studiemiljø og studiekvalitet
– bidra til at avviksmeldinger fra studenter blir fulgt opp av høyskolens ledelse og behandlet på en konstruktiv
måte, samt gi tilbakemelding til studentene
– gi informasjon ved studiestart til alle nye studenter om studiets organisering, arbeidsformer og
studentsamskipnadens velferdstilbud
– overholde tidsfrister.
Som student forplikter du deg til å:
16. juni Nr. 790 2015
–
–
–
–
–
–
–
–
1288
Norsk Lovtidend
holde deg informert om organiseringen av studiet, studiekrav, tidsfrister for de respektive emnenes avsluttende
vurderingskrav og liknende gjennom Høyskolen Diakonovas informasjonssystem
overholde tidsfrister
selv ta ansvar for å sette deg inn i informasjon om pensum, oppgaver, eksamen/vurderingskrav og praksis ved å
lese studieplan, studentreglementet og annen skriftlig informasjon
delta aktivt i undervisning og læringsaktiviteter for øvrig
delta i evaluering av undervisning og pedagogiske opplegg, og foreslå forbedringer i samarbeid med andre
studenter, lærere og praksisfelt
opptre i samsvar med gjeldende lovverk og etiske regler for god praksis og de yrkesetiske retningslinjer som
gjelder for det yrket du skal gå inn i (jf. yrkesorganisasjonenes etiske retningslinjer)
gjøre deg kjent med og følge lokale profesjons- og praksisspesifikke retningslinjer ved Høyskolen Diakonovas
praksissteder
gjøre deg kjent med og etterleve IT-reglement for studenter og ansatte.
Samarbeid, demokrati og medvirkning
Som høyskole forplikter vi oss til å:
– arbeide aktivt for at det skal være et godt studie- og læringsmiljø
– arbeide aktivt for å synliggjøre Diakonovas innhold og diakonale profil
– legge forholdene til rette for studentpolitisk virksomhet
– gi studentene rett og mulighet til å være med på beslutninger om fag- og studieplaner, pensum og undervisning
gjennom sine representanter i styrings- og rådsstruktur.
Som student forplikter du deg til å:
– behandle medstudenter og ansatte med omtanke og respekt
– gi tilbakemelding til ansatte eller høyskolens ledelse, eller til dine valgte representanter, om hvordan det er å
være student ved høyskolen. Delta i evalueringer.
– delta i samarbeid for å finne fram til felles løsninger
– gjøre deg kjent med og benytte kvalitetssystemet (KS)
– sette deg inn i branninstruks.
Rettssikkerhet og klagemuligheter
Som høyskole forplikter vi oss til å gjøre studentene kjent med:
– retningslinjer for eksamen
– mulighet for å søke om særskilt tildeling av praksissted ved sykdomsårsaker eller aleneansvar for mindreårige
barn
– vurderinger som gis av veiledere/praksisveileder
– klageadgang ved enkeltvedtak eller beslutninger om sanksjoner
– klagemuligheter – hvordan studentene skal gå fram i de tilfeller de er misfornøyd med undervisningen eller andre
sider ved Høyskolen Diakonovas virksomhet
– å sørge for at sensurfrister overholdes.
Som student forplikter du deg til å:
– sette deg inn i bestemmelsene som gjelder eksamen/avsluttende vurderingskrav og klageadgang.
§ 1–2. Lover, forskrifter og retningslinjer som regulerer virksomheten ved Høyskolen Diakonova
Utdanningsvirksomheten ved Høyskolen Diakonova reguleres av følgende lover, forskrifter og retningslinjer:
– Lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven)
– Lov 14. desember 2007 nr. 116 om studentsamskipnader (studentsamskipnadsloven)
– Lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven)
– Lov 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven)
– Lov 2. juli 1999 nr. 63 om pasient- og brukerrettigheter (pasient- og brukerrettighetsloven)
– Lov 7. juni 1996 nr. 31 om Den norske kirke (kirkeloven)
– Lov 17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven)
– Lov 21. juni 2013 nr. 59 om likestilling mellom kjønnene (likestillingsloven)
– Lov 21. juni 2013 nr. 61 om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings- og
tilgjengelighetsloven)
– Lov 14. april 2000 nr. 31 om behandling av personopplysninger (personopplysningsloven)
– Forskrift 31. januar 2007 nr. 173 om opptak til høyere utdanning
– Forskrift 3. april 2008 nr. 320 om legemiddelhåndtering for virksomheter og helsepersonell som yter helsehjelp
– Forskrift 1. februar 2010 nr. 96 om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og
fagskoleutdanning
– Forskrift 16. desember 2005 nr. 1574 om grader og yrkesutdanninger, beskyttet tittel og normert studietid ved
universiteter og høyskoler
– Forskrift 1. desember 2005 nr. 1392 om krav til mastergrad
16. juni Nr. 790 2015
–
–
–
–
–
1289
Norsk Lovtidend
Rundskriv F–2010–8 til forskrift 1. februar 2010 nr. 96 om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere
utdanning og fagskoleutdanning
Forskrift 28. februar 2013 nr. 237 om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning
(studietilsynsforskriften)
Rammeplaner og studieplaner
Branninstruks
Lokale profesjons- og praksisspesifikke retningslinjer ved Høyskolen Diakonovas praksissteder.
Kapittel 2. Studier ved Høyskolen Diakonova
§ 2–1.
Definisjoner
Student
En person som er tatt opp til et studium eller et emne ved Høyskolen Diakonova i samsvar med UH-loven § 3–6
og § 3–7.
Studierett
Rettigheter knyttet til å være tatt opp ved et studium og inneha studentstatus. Det innebærer rett til å delta i all
undervisning og veiledning tilknyttet studiet, og retten til å melde seg opp til eksamen.
Studieår
Studieåret er normalt 10 måneder.
Styret fastsetter undervisningsterminene.
Et fullt studieår er normert til 60 studiepoeng og 1600 studieinnsatstimer.
En studieuke er beregnet til 40 timer og tilsvarer 1,5 studiepoeng.
Generelt har studenten fri alle offentlige fri- og høytidsdager, med unntak av de studier der spesielle læresituasjoner
kan legges til slike dager.
Rammeplan
En plan for et studium der departementet har fastsatt nasjonale rammer for innholdet i studiet.
Studieplan
En konkretisering av det faglige innhold og progresjon i studieløpet som fører fram til et avsluttet studieløp eller
grad.
Utdanningsplan – forpliktende avtale mellom student og Høyskolen Diakonova
Studiets innhold og progresjon er bestemt i utdanningsplanen til den enkelte student. Utdanningsplanen er en
forpliktende avtale mellom Høyskolen Diakonova og studenten. Studenten må godkjenne sin utdanningsplan på
StudentWeb.
Når studenten godkjenner sin utdanningsplan på StudentWeb innebærer dette også at studenten har gjort seg kjent
med og aksepterer denne forskriften.
Emne
Faglig enhet med karakter og studiepoeng som føres på karakterutskrift og vitnemål.
Modul
Kombinasjon av emner fra ett eller flere fag/fagområder som i studieplanen er definert å utgjøre en enhet som en
del av et studieprogram.
Modul- og emnebeskrivelse
En beskrivelse som omfatter forventet læringsutbytte, faglige krav, omfang og innhold, undervisning,
vurderingsform og særskilte forhold knyttet til modulen eller emnet.
Studiekrav
Obligatoriske arbeidskrav som er knyttet til gjennomføringen av et emne/en modul, eksempelvis skriftlige
oppgaver og krav om tilstedeværelse.
Eksamen
En skriftlig, muntlig eller praktisk prøving av kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse med fastsetting av
selvstendig karakter (A–F eller bestått/ikke bestått).
Skoleeksamen
Skriftlig prøving av kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse under tilsyn.
Hjemmeeksamen
Skriftlig prøving av kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse uten tilsyn.
16. juni Nr. 790 2015
1290
Norsk Lovtidend
Ordinær eksamen
Den første eksamen som arrangeres i et fag eller emne.
Utsatt eksamen
Arrangeres for studenter som ikke har møtt til eller bestått ordinær eksamen.
Gruppeeksamen
Skriftlig prøving av kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse uten tilsyn i gruppe med flere kandidater.
§ 2–2. Studieplaner og studiepoengproduksjon
Studieplanene ved Høyskolen Diakonova skal angi:
– studieprogrammets mål, varighet, omfang og nivå
– forventet læringsutbytte
– studiets innhold, oppbygning og organisering
– fordeling av studiepoeng
– studiekrav, eksamen, prøve- og vurderingsformer.
§ 2–3. Tildeling av grader
Viser til forskrift 16. desember 2005 nr. 1574 om grader og yrkesutdanninger, beskyttet tittel og normert studietid
ved universiteter og høyskoler § 62.
Høyskolen Diakonova har rett til å tildele graden Bachelor i sykepleie – 180 studiepoeng og graden Master i
sykepleie med et kommunehelsetjenesteperspektiv – 120 studiepoeng. Høyskolen Diakonova har i tillegg akkrediterte
studietilbud på 60 studiepoeng.
§ 2–4.
Vitnemål og Diploma Supplement
Vitnemål og karakterutskrift
Oppnådd grad dokumenteres med vitnemål.
Fullførte emner dokumenteres med karakterutskrift.
Studieprogram uten grad dokumenteres med karakterutskrift som angir at studieprogrammet er fullført.
Vitnemål for oppnådd bachelorgrad angir gradens faglige innhold – Bachelor i sykepleie. Vitnemål for oppnådd
master angir gradens faglige innhold – Master i sykepleie. Vitnemålet skrives ut på norsk.
Høyskolen Diakonova utsteder vitnemål automatisk når studiet er fullført og alle klagefrister er ute. Vitnemål
utstedes bare én gang.
Studenter som har fått innvilget forbedringsforsøk på siste avlagte eksamen får vitnemål når eksamen er avlagt og
alle klagefrister er ute.
Diploma Supplement
Ved bestått gradsstudium utstedes et eget vitnemålstillegg på engelsk, Diploma Supplement. Dette gir en nærmere
beskrivelse av det norske utdanningssystem samt av kandidatens utdanning.
§ 2–5. Politiattest
Viser til forskrift om opptak.
Studenten må levere inn politiattest ved registrering første studiedag. Politiattesten må ikke være eldre enn tre
måneder. Krav til politiattest gjelder også alle videreutdanninger og masterutdanninger som inkluderer klinisk
undervisning.
Diakonova kan be om ny politiattest.
Det framgår av StudentWeb om studenten har gyldig politiattest.
§ 2–6. Studierett
Studieretten kan ved forsinkelse i studiene normalt beholdes i inntil to (2) år utover normert studietid.
Studenten taper sin studierett dersom:
– studenten ikke møter ved semesterstart i sitt første semester, uten forhåndsinnvilget fravær eller innvilget
reservering av studieplass
– studenten ikke gjenopptar sine studier etter innvilget permisjonsperiode
– studenten ikke har bestått eksamen etter tre (3) forsøk og samme praksisperiode etter to (2) forsøk
– studenten har overskredet den fastsatte grensen på 2 år utover normert studietid
– studenten ikke betaler semesteravgift og studieavgift etter purring
– studenten ikke svarer på gjentatte henvendelser. Diakonova kontakter studenten via It's learning samt
kontaktdata som studenten selv har registrert på StudentWeb.
Studenten kan selv frasi seg studieretten ved Høyskolen Diakonova. Dette må gjøres skriftlig til
studieadministrasjonen.
§ 2–7. Fritak fra undervisning og vurdering på bakgrunn av tidligere tilsvarende studier
Lov om universiteter og høyskoler gir universiteter og høyskoler adgang til å godskrive beståtte emner, fag,
eksamener eller prøve fra andre institusjoner som tilbyr akkrediterte studier med samme antall studiepoeng, i den
utstrekning de oppfyller de faglige krav for en bestemt eksamen, grad eller utdanning ved institusjonen. Det skal ikke
16. juni Nr. 790 2015
1291
Norsk Lovtidend
gis dobbel uttelling for samme faginnhold. Fritak forutsetter at tidligere avlagt eksamen/prøve oppfyller faglige krav
ved Høyskolen Diakonova. Fritak forutsetter at avlagt eksamen ikke er eldre enn 2 år. Søknad om fritak må være levert
senest 1. oktober i første semester. Se eget skjema.
Søknader levert etter frist blir ikke behandlet.
Dersom man har fått innvilget fritak, kan man ikke ta tilsvarende eksamen ved Diakonova.
Se www.lanekassen.no for informasjon om innrapportering om studiepoeng.
Kapittel 3. Avgifter og semesterregistrering
§ 3–1. Fastsettelse og regulering av avgifter
Viser til:
Lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven) § 3–10 og § 7–1.
Lov 14. desember 2007 nr. 116 om studentsamskipnader (studentsamskipnadsloven) § 10.
Følgende avgifter fastsettes av Styret senest 1. oktober for påfølgende studieår:
– studieavgifter
– semesteravgifter.
Avgift til Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus (SiO), som inngår i semesteravgiften, fastsettes av SiO.
Studenter som ikke returnerer materiell fra biblioteket innen gitte frister, blir fakturert et erstatningskrav samt et
administrasjonsgebyr.
Studenter som får dekket avgiftene av andre (eks. NAV, helseforetak etc.) og som trenger faktura utstedt direkte
til betalende mottaker må gi skriftlig beskjed om dette til studieadministrasjonen hvert semester. Informasjon om
betalers navn, adresse, studieprogram samt eventuelle merknader sendes [email protected] – se eget skjema.
Studenten er selv ansvarlig for at fakturaer blir betalt innen fristen.
Semesteravgift har forfall 10. februar og 10. september. Studieavgift har forfall 1. mars og 1. oktober.
Dersom fakturaen ikke betales innen forfall vil det sendes ut purring med ny betalingsfrist. Det sendes kun ut en
(1) purring pr. faktura. Det påløper et purregebyr.
Innbetalt semesteravgift tilbakebetales ikke. Ved påbegynt studie tilbakebetales studieavgift ikke.
§ 3–2. Konsekvenser ved manglende innbetaling
Dersom semesteravgift, studieavgift og erstatningskrav ikke betales innen angitt frist ved purring kan konsekvensen
være tap av studierett.
§ 3–3. Semesterregistrering
For å opprettholde studieretten må studenten registrere seg ved starten av hvert semester. Ved
semesterregistreringen bekrefter studenten å ha satt seg inn i regelverket som gjelder for studiet (studieplan,
studentreglement og lignende). Samtidig bekrefter studenten sin utdanningsplan, dvs. inngår en gjensidig forpliktende
avtale med Høyskolen om sin personlige progresjon dette semesteret. Semesteravgiften må være betalt før studenten
kan semesterregistrere seg.
Kapittel 4. Undervisning og fravær
§ 4–1. Obligatorisk undervisning
Regler for fremmøte til undervisning, registrering av fremmøte og konsekvenser ved manglende fremmøte er
fastsatt i studieplanen.
Tilstedeværelse regnes i timer, både i undervisning ved Høyskolen Diakonova og i praksisstudier.
Fravær fra obligatorisk studiedeltakelse regnes som fravær uavhengig av årsak.
§ 4–2. Registrering av fremmøte/fravær i bachelorstudiet
Studenten har selv ansvar for å dokumentere sin tilstedeværelse ved obligatorisk undervisning.
§ 4–3. Praksisstudier
Det er 100 % fremmøteplikt i praksisstudier. Omfanget angis i antall timer i aktuell studieplan.
Dersom en student avbryter en praksisperiode uten dokumentert grunn blir praksisperioden vurdert til «ikke
bestått».
Ved ikke bestått praksis har studenten krav på å få tilrettelagt den aktuelle perioden én (1) gang til. Får studenten
vurdert samme praksisperiode til «ikke bestått» to (2) ganger mister studenten studieplassen.
§ 4–4. Aktiviteter som kan gi gyldig fravær
Følgende aktiviteter kan gi gyldig fravær:
– Møtedeltakelse i Høyskolen Diakonovas eller studentorganisasjoners regi.
– Godkjente offentlige verv.
Studiekrav og eksamener må likevel gjennomføres.
Fravær på grunnlag av nevnte aktiviteter må på forhånd godkjennes ved søknad til studieadministrasjonen.
Søknaden må leveres to (2) uker i forveien. Se eget skjema.
16. juni Nr. 790 2015
1292
Norsk Lovtidend
Kapittel 5. Praksisstudier
§ 5–1. Tildeling av praksisplass
Høyskolen Diakonova har inngått samarbeid om praksisplasser og veiledning med institusjoner i og utenfor Oslo,
samt med Oslo kommune og andre kommuner i regionen.
Høyskolen tildeler studenten praksisplass og fordeler studentene på de avtalte praksisplassene.
Studentene må ta imot de praksisplasser som blir tilbudt.
Høyskolen tilstreber at fordeling av praksisplassene kunngjøres senest to (2) uker før praksisperioden begynner.
§ 5–2. Spesiell tildeling av praksissted
Spesiell tildeling av praksissted ved Høyskolens praksissteder kan gis ut fra gitte kriterier. Søknad med vedlagt
dokumentasjon leveres studieadministrasjonen. Se eget skjema.
Søknadsfrist:
1. mars for høstesemesteret
1. oktober for vårsemesteret.
Søknader levert etter fristen vil ikke bli behandlet med mindre behovet oppstår akutt. Det må leveres ny søknad
om spesiell tildeling av praksissted for hvert semester.
§ 5–3. Reiseutgifter ved praksisstudier (gjelder kun for studenter ved Bachelorstudiet i sykepleie)
For bachelorstudenter som må krysse kommunegrenser til Akershus for å komme til tildelt praksissted dekker
Høyskolen Diakonova reiseutgifter på billigste måte fra Oslos bygrense til praksisstedet.
Dette gjelder ikke hospiteringspraksis med fokus på diakoni, observasjonspraksis eller prosjektarbeid.
Dersom studenten søker og får innvilget praksisplass på hjemstedet eller andre steder i inn- og utland dekker ikke
Høyskolen Diakonova reise- eller boutgifter.
Skjema for krav om refusjon av reiseutgifter leveres senest en uke etter avsluttet praksisstudier.
Studenter ved master og videreutdanningene må selv dekke reiseutgifter i forbindelse med praksisstudier.
§ 5–4. Arbeidsmiljøloven og studentrettigheter
Studenter vil i sine praksisstudier være vernet av Arbeidsmiljølovens bestemmelser om fullt ut forsvarlig
arbeidsmiljø. Arbeidstidbestemmelsene i loven skal følges.
Hvis en student blir skadet i praksisstudier gjelder Folketrygdens bestemmelser om yrkesskade.
§ 5–5. Taushetsplikt
Viser til lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven) § 4–6.
En student som i studiesammenheng får kjennskap til noens personlige forhold, har taushetsplikt etter de regler
som gjelder for yrkesutøvelsen. Studenten må bekrefte ved semesterregistreringen å ha gjort seg kjent med sin
taushetsplikt.
§ 5–6. Smittevern
Høyskolen Diakonovas regelverk vedrørende smittsomme sykdommer tar utgangspunkt i gjeldende smittevernlov
og forskrifter:
– Lov 5. august 1994 nr. 55 om vern mot smittsomme sykdommer
– Forskrift 5. juli 1996 nr. 700 om forhåndsundersøkelse av arbeidstakere innen helsevesenet –
antibiotikaresistente bakterier
– Smittevern 16 MRSA-veileder, Nasjonalt Folkehelseinstitutt og Helsedirektoratet, utgitt juni 2009
– Forskrift 13. februar 2009 nr. 205 om tuberkulosekontroll § 3–1.
Høyskolen Diakonova skal forhindre at pasienter i våre praksisfelt smittes med farlige smittestoffer som kan være
vanlige i andre land. Friske personer kan bli bærere av smittestoff.
Høyskolens regelverk følger til enhver tid endringer i lov og regelverk vedtatt av nasjonale myndigheter og krav
som stilles fra praksisfeltet.
Studenten må bekrefte ved semesterregistreringen å ha gjort seg kjent med sitt ansvar i forhold til ev. å være
smittebærer av MRSA og tuberkulose.
Studenter som har økt risiko for å være smittet av tuberkulose og/eller MRSA har lovpålagt plikt til å gjennomgå
tuberkuloseundersøkelse/testing for meticillinresistente gule stafylokokker (MRSA).
Studenten kan ikke starte praksisstudier før resultatet av undersøkelsen/testen dokumenterer at studenten er
smittefri.
Det er studentens ansvar å melde fra dersom studenten for eksempel i forbindelse med utvekslingsopphold eller
ferie har vært i en situasjon hvor hun/han kan ha blitt smittet. Studenter som har oppholdt seg utenfor Norden enten i
forbindelse med reiser, delstudier eller praksisstudier i utlandet har ansvar for å informere høyskolen samt å levere
påkrevet dokumentasjon til studieadministrasjonen før de gjenopptar sine studier i Norge.
Vaksinering mot Hepatitt A og B – TWINRIX
I forbindelse med praksisstudier vil studenter innenfor helsetjenesten møte mennesker som er bærere av
smittestoffer som overføres via blod eller andre kroppsvæsker. Høyskolen Diakonova anbefaler at studenter sørger for
vaksinering mot hepatitt A og B. For å sikre best mulig beskyttelse anbefales TWINRIX som er en kombivaksine som
gis i tre (3) doser (dato – 1 md. – 6 md.). Utgifter til vaksinasjon dekkes av studenten.
16. juni Nr. 790 2015
1293
Norsk Lovtidend
§ 5–7. Veiledning og vurdering ved praksisstudier
Praksisvurderingen skal være en kontinuerlig og obligatorisk del av praksisundervisningen.
Ved vurdering av praksisstudier brukes karakteren bestått/Ikke bestått. Karakteren Ikke bestått i praksisstudier kan
ikke påklages.
§ 5–8. Regler for legemiddelhåndtering i praksisstudier for studenter ved bachelorstudiet
Viser til:
Lov 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven) § 5.
Forskrift 3. april 2008 nr. 320 om legemiddelhåndtering for virksomheter og helsepersonell som yter helsehjelp § 4.
Regler for medikamenthåndtering i praksis er absolutte. Studenter i 2. og 3. studieår skal kontrolleres av sykepleier
ved all håndtering av medikamenter, inkludert injeksjoner.
Kapittel 6. Internasjonalisering/delstudier i utlandet
Studenter ved Høyskolen Diakonova har anledning til å gjennomføre deler av sin utdanning i utlandet. Høyskolen
tar også imot studenter fra utlandet.
§ 6–1. Studenter fra utlandet
Høyskolen Diakonova tar imot studenter fra de utenlandske universiteter og høyskoler som det foreligger
samarbeidsavtaler med.
Det stilles faglige krav til innreisende studenter, og i tillegg kreves følgende:
– undertegnet taushetsløfte
– negativ MRSA-prøve.
§ 6–2. Bachelorstudiet i sykepleie – ett semester ved et utenlandsk universitet
Studenter kan søke om å få gjennomføre et semester ved et utenlandsk universitet:
– Studenten kan søke om å gjennomføre sitt 4. eller 5. semester ved et av de universiteter Høyskolen Diakonova
har samarbeidsavtale med.
– Studieinnholdet ved det utenlandske universitetet skal tilsvare studieinnholdet ved Diakonova både når det
gjelder innhold, nivå og studiepoeng.
– Høyskolen Diakonova skal godkjenne kurs og studiepoeng.
– Det lages en avtale med godkjenning av studieinnhold og studiepoeng mellom Diakonova, det utenlandske
universitetet og studenten.
– Studenten er fortsatt å regne som Diakonovastudent, men tilegner seg den formelle delen av det gjeldende
studium ved en utenlandsk institusjon.
– Under utenlandsstudier må semesteravgift betales og semesterregistrering gjennomføres.
Søknadsfrist – se søknadsskjema. Søknad leveres studieadministrasjonen.
Ved avslag på søknaden har søkeren mulighet til å klage i henhold til forvaltningsloven. Viser til § 16
Klagebehandling.
Studenten har selv ansvar for søknad, visum, forsikringer, ev. vaksinasjoner og for alle utgifter under delstudier i
utlandet.
§ 6–3. Praksisstudier i utlandet
Studenter ved bachelorgradsstudiet kan søke om å få gjennomføre praksisstudier av 3 måneders varighet i utlandet:
– 5. eller 6. semester – praksisstudier i psykisk helsevern og hjemmesykepleie. Praksisstudiene gjennomføres
delvis i Norge og delvis i Narva, Estland.
– 5. eller 6. semester – fokusbaserte studier kombinert med fagområdene hjemmetjeneste, psykisk helse eller
hospiteringspraksis med fokus på diakoni
– 6. semester – hospiteringspraksis med fokus på diakoni.
Søknadsfrist – se søknadsskjema. Søknad leveres studieadministrasjonen.
Ved avslag på søknaden har søkeren mulighet til å klage i henhold til forvaltningsloven.
Studenter på master og videreutdanningene henvises til den enkelte studieplan.
Kapittel 7. Eksamen
§ 7–1. Krav ved oppmelding og gjennomføring av eksamen
Studenter er oppmeldt til ordinær eksamen når pålagte avgifter er betalt og semesterregistrering er gjennomført.
Studenter som ikke har bestått ordinær eksamen, hatt godkjent forfall ved ordinær eksamen eller som ikke møtte til
ordinær eksamen, blir automatisk oppmeldt til neste eksamen. Studenter som skal avlegge eksamen må ha oppfylt
emnets eventuelle arbeidskrav/studiekrav. For å kunne gjennomføre skoleeksamen må studenten fremvise gyldig
studiekort med oblat eller annen legitimasjon. Studenten har ansvar for å holde seg orientert om tid og sted for eksamen.
§ 7–2. Antall forsøk ved eksamen
En student som får sin besvarelse vurdert til Ikke bestått ved tredje (3.) gangs forsøk mister retten til å fullføre
utdanningen.
Forfall til skoleeksamen uten gyldig grunn, regnes som et benyttet eksamensforsøk. Dersom hjemmeeksamen ikke
innleveres uten gyldig grunn, eller ikke innleveres til rett tid regnes dette som et benyttet eksamensforsøk.
16. juni Nr. 790 2015
1294
Norsk Lovtidend
Hvis studenten ikke består eksamen innen utgangen av påfølgende semester etter at ordinær eksamen ble avviklet,
blir studenten permittert til eksamen er bestått, maksimalt 1 år. Studiet kan gjenopptas ved neste gjennomføring av
aktuell modul, emne eller semester. Søknad om gjenopptagelse av studiet sendes studieadministrasjonen umiddelbart
etter bestått eksamen. Se eget skjema.
§ 7–3. Forbedring av eksamenskarakter
Studenten gis mulighet til å forbedre hver enkelt eksamen én (1) gang. Eksamen skal avlegges ved neste arrangerte
eksamen. Beste karakter vil være gjeldende. Studenter som vil forbedre karakter må søke studieadministrasjonen om
dette senest fire (4) uker før eksamen avholdes. Se søknad for forbedring av eksamenskarakter.
Studenter som velger å trekke seg fra oppmeldt forbedringsforsøk må gjøre dette skriftlig på e-post til
studieadministrasjonen senest én (1) uke før eksamen avholdes.
§ 7–4. Eksamensoppgavers målform og eksamensbesvarelsers språk
Som hovedregel foreligger eksamensoppgaver på bokmål. Kandidaten kan besvare oppgaven på bokmål, nynorsk,
svensk, eller dansk. Norske faguttrykk skal benyttes. Studieplaner kan angi annet eksamensspråk.
§ 7–5. Forfall/gyldig fravær fra eksamen
Studenter som har gyldig fravær fra en ordinær eksamen har rett til ny eksamen. Som gyldig fravær regnes sykdom
dokumentert med legeerklæring. Ved forfall under skoleeksamen må legeerklæringen være utstedt senest den aktuelle
eksamensdagen. Legeerklæringen skal være studieadministrasjonen i hende senest tre (3) dager etter utstedt dato.
Det kan søkes om forlenget tid til hjemmeeksamen ut fra legeerklæring. Det må stå i legeerklæringen hvor lang tid
kandidaten har behov for. Søknad må være studieadministrasjonen i hende før innleveringsfristen.
Dokumentasjon som ikke oppfyller de gitte krav vil ikke bli akseptert. Ikke gyldig forfall regnes som et benyttet
eksamensforsøk.
Sykdom ved gruppeeksamen
Dersom et enkelt gruppemedlem har fravær grunnet sykdom, dokumentert med legeerklæring, kan studenten etter
søknad få innvilget å levere individuell eksamensoppgave.
§ 7–6. Særordninger og hjelpemidler
Studenter som har behov for særordninger som beskrevet nedenfor i forbindelse med eksamen, må søke om dette
senest fire (4) uker før eksamen avholdes. Se søknad om tilrettelegging/særordning/hjelpemidler ved eksamen.
Søknad med vedlagt attest fra lege eller annen sakkyndig sendes studieadministrasjonen. Attesten må inneholde en
nærmere begrunnelse for behov for særordning i eksamenssituasjonen. Søknader som leveres etter fristen vil ikke bli
behandlet med mindre behovet for særordning ved eksamen har oppstått akutt.
Søknad om forlenget tid
Skoleeksamen kan ved søknad forlenges med maksimum en (1) time. (Medikamentregningsprøve – ½ time.)
Hjemmeeksamen kan ved søknad forlenges med maksimum to (2) dager. Tredagerseksamen kan ved søknad forlenges
med maksimum en (1) dag.
Det innvilges ikke forlenget tid ved gruppeeksamen.
Andre hjelpemidler
Studenten kan søke om å benytte ordbok eller datamaskin til gjennomføring av skoleeksamen. Studenter som må
benytte egne ordbøker må levere disse til gjennomsyn hos studieadministrasjonen senest tre (3) dager før eksamen.
Bruk av datamaskin ved eksamen
Høyskolen stiller datamaskin til rådighet for studenter som har fått innvilget bruk av slikt hjelpemiddel ved
skoleeksamen. Det er ikke anledning til å bruke eget utstyr. Eksamensbesvarelsen skal leveres utskrevet i sin helhet og
påført kandidatnummer.
Det gis ikke utsatt innleveringsfrist på grunn av problemer med datautstyr. Studenten må beherske data som
abeidsverktøy. Det kan ikke påregnes brukerstøtte.
Høyskolen Diakonova er ikke ansvarlig for tap av tekst/data som følge av strømbrudd eller feil ved maskinen.
§ 7–7. Karaktersystem
Vurderingsuttrykket ved eksamen, prøve, bedømmelse av oppgave eller annen vurdering skal være bestått/ikke
bestått eller en gradert skala med karakterene A–F, med A som høyeste beståtte karakter og F for ikke bestått.
Når karakteren bestått/ikke bestått benyttes, er dette å anse som et selvstendig vurderingsuttrykk uten sammenheng
med den graderte karakterskalaen.
§ 7–8. Sensur
Kandidaten har ikke mulighet til å unndra seg sensur etter at eksamensbesvarelsen er levert.
Kunngjøring av sensur
Sensur skal foreligge innen tre (3) uker. Høyskolen Diakonova kan gjøre unntak fra denne regelen ved mangel på
kvalifiserte sensorer. Dersom sensur faller i forbindelse med høytider eller ferier må lengre tid påregnes.
Eksamensresultatet regnes som kunngjort når det er tilgjengelig på Studentweb.
16. juni Nr. 790 2015
1295
Norsk Lovtidend
Begrunnelse for karakterfastsetting – se søknad om begrunnelse for karaktersetting
Studenten kan søke om begrunnelse for karakterfastsettingen.
Ved skriftlige besvarelser må krav om begrunnelse framsettes til studieadministrasjonen innen én (1) uke etter at
sensuren er kunngjort.
Ved muntlig eksamen eller bedømmelse av praksisopplæring må krav om begrunnelse framsettes umiddelbart etter
at karakteren er meddelt.
Skriftlige retningslinjer for bedømmelsen (sensorveiledning) der en slik foreligger, offentliggjøres på itslearning
etter at sensuren er kunngjort.
Begrunnelsen gis av intern sensor ved Diakonova. Begrunnelsen gis muntlig eller skriftlig etter sensors valg.
I begrunnelsen skal det gjøres rede for de generelle prinsipper som er lagt til grunn for bedømmelsen og for
bedømmelsen av kandidatens prestasjon.
Begrunnelse skal normalt være gitt innen to (2) uker etter at kandidaten har bedt om dette. Dersom sensur faller i
forbindelse med høytider og ferier, må lengre saksbehandlingstid påregnes.
§ 7–9.
Klageadgang
Klage over karakterfastsetting – se skjema klage over karaktersetting
En student kan klage skriftlig over karakteren for sine prestasjoner innen tre (3) uker etter at eksamensresultatet er
kunngjort i henhold til universitets- og høyskoleloven 1. april 2005 nr. 15 § 5–3. Der hvor flere leverer felles besvarelse
må klage underskrives av samtlige kandidater.
Klagen bør begrunnes. I henhold til § 3–9 (5) i universitets- og høyskoleloven skal det ved ny sensurering benyttes
minst to (2) nye sensorer, hvorav minst én (1) ekstern.
Karakterfastsetting ved ny sensurering er endelig og kan ikke påklages. Ny sensurering kan være både til gunst
eller ugunst for klager. Er krav om begrunnelse for karakterfastsettingen framsatt, løper klagefristen etter at studenten
har fått begrunnelsen. Skriftlig klage på karakterfastsetting rettes til studieadministrasjonen. Bedømmelse av muntlig
prestasjon eller vurdering av praksisopplæring som på grunn av sin egenart ikke lar seg etterprøve, kan ikke påklages.
Høyskolen Diakonova tilstreber 30 dagers behandlingstid.
Klage over formelle feil ved eksamen
Kandidaten som har avlagt eksamen eller prøve kan klage over formelle feil innen tre (3) uker etter at han eller hun
er, eller burde være, kjent med det forhold som begrunner klagen i henhold til universitets- og høyskoleloven 1. april
2005 nr. 15 § 5–2.
Hvis det er begått feil som kan ha hatt betydning for studentens prestasjon eller bedømmelsen av denne, skal
sensurvedtaket oppheves. Hvis feilen kan rettes opp ved ny sensur av innleverte arbeider, foretas ny sensurering. I
motsatt fall holdes ny eksamen eller prøve med nye sensorer. Karakterfastsetting ved ny sensurering kan påklages.
Finner Høyskolen at det er begått formelle feil kan det bestemmes at det skal foretas ny sensurering eller holdes ny
eksamen eller prøve.
Som eksempel på formell feil ved eksamen kan nevnes:
– spørsmål ved skoleeksamen som omhandler tema som ligger utenfor oppgitt pensum
– oppgaveteksten eller spørsmål er helt eller delvis kjent på forhånd av en eller flere studenter
– andre momenter enn oppgitte kriterier for vurdering eller sensorveiledning der en slik finnes, er lagt til grunn
for bedømmelse av eksamensbesvarelsene.
Se også kap. 10 om klagerett og klagebehandling.
§ 7–10.
Fusk
Definisjon av fusk
Fusk eller forsøk på fusk ved hjemmeeksamen, studentarbeider og lignende vurderingsformer kan være:
– kopiering eller avskrivning av litteratur og tidligere eget arbeid uten henvisninger
– at besvarelsen er svært lik en annen/andre besvarelser
– at besvarelsen åpenbart er utført av andre enn studenten.
Fusk eller forsøk på fusk ved skoleeksamen kan være:
– bruk og besittelse av ulovlige hjelpemidler etter at eksamen er igangsatt.
Ved fusk, forsøk på fusk, eller mistanke om fusk ved skoleeksamener skal hovedvakt straks gjøre studenten
oppmerksom på at hun/han vil bli rapportert. Studenten kan velge om hun/han vil fortsette eller avbryte eksamen.
Retningslinjer for behandling av fusk/forsøk på fusk
Studieleder avgjør om saken skal oversendes høyskolens klagenemnd for behandling.
Konsekvenser ved fusk eller forsøk på fusk
Konsekvenser av fusk, eller forsøk på fusk reguleres av universitets- og høyskoleloven 1. april 2005 nr. 15, jf.
§ 4–7 til § 4–8, og kan bestå i annullering av eksamen eller prøve, eller at studenten utestenges fra studiet og fratas
retten til å avlegge eksamen ved høyere utdanningsinstitusjoner i inntil ett (1) år.
Annullert eksamen eller prøve teller som et forsøk til eksamen eller prøve. Eventuell sensur blir ikke offentliggjort
før saken er ferdigbehandlet.
16. juni Nr. 790 2015
1296
Norsk Lovtidend
Felles klagenemnd (etter at høyskolens klagenemd har behandlet saken) for behandling av klagesaker etter lov om
universiteter og høyskoler § 4–7 til § 4–10
Dette gjelder enkeltvedtak om annullering av eksamen eller prøve, og vedtak om utestenging og bortvisning
grunnet fusk, straffbare forhold eller manglende skikkethet. Behandling av denne type klagesaker i en felles
klagenemnd skal ivareta studentenes rettssikkerhet gjennom likebehandling, ekspertise og redusert saksbehandlingstid.
Departementet legger til grunn at vedtakene som fattes i den nasjonale klagenemnda vil være veiledende for
lærerstedenes behandling av tilsvarende saker, og dermed bidra til likebehandling også på institusjonsnivå.
§ 7–11. Oppbevaring av studentarbeider
Viser til lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltingsloven) § 31.
Studentarbeider skal oppbevares på en betryggende måte i ett (1) år etter avsluttet studium.
§ 7–12. Oppgaver som publiseres i Brage
BIBSYS Brage er et verktøy for å publisere og formidle studentoppgaver i åpne publiseringsarkiv. Høyskolen
Diakonova har valgt å publisere avsluttende oppgaver (bacheloroppgaver, avsluttende oppgaver i form av artikkel og
masteroppgaver) med karakteren A eller B i BIBSYS Brage. Dette betyr at oppgaven blir tilgjengelig over internett.
Studenter som ikke ønsker publisering av sin oppgave i BIBSYS Brage kan reservere seg mot dette.
§ 7–13. Generelle regler ved skriftlig skoleeksamen
Studentene møter fram senest 15 minutter før eksamen skal begynne. For å kunne avlegge eksamen må studenten
fremvise gyldig studiekort med oblat eller legitimasjon.
Eksamen anses begynt når oppgaven er utdelt. Ved for sent fremmøte til eksamen kan studenter tillates å delta i
eksamen dersom ingen av medstudentene har forlatt eksamenslokalet. Under eksamen skal det være ro i lokalet. Ingen
kommunikasjon mellom studentene tillates.
Vesker og lignende oppbevares i lokalet utenfor studentens rekkevidde. Mobiltelefon skal være avslått og
oppbevares i studentens veske/legges hos eksamensvakten. Det er ikke tillatt å bruke telefon under eksamen.
Brudd på disse bestemmelsene defineres som fusk.
Til oppgavebesvarelsen skal det bare benyttes innføringsark utlevert av Høyskolen Diakonova. Kandidatnummeret
skal påføres alle ark i besvarelsen.
Innlevering
Besvarelsen leveres når studenten anser seg ferdig. Når eksamenstiden er ute, må studenten slutte å skrive. Det gis
inntil 15 minutter til stifting, innlevering og rydding.
Når studenten leverer eksamensbesvarelse kontrollerer eksamensvakten at kandidatnummer er riktig og at oppgitt
antall ark stemmer.
Dersom en student forlater eksamenslokalet uten å levere besvarelsen, regnes dette som ikke bestått eksamen.
§ 7–14.
Generelle regler ved hjemmeeksamen
Tildeling av kandidatnummer
For hver eksamen (hvert eksamensforsøk) tildeles nytt kandidatnummer. Kandidatnummer ved hjemmeeksamen
hentes på StudentWeb.
Elektronisk innlevering via itslearning
Studenten har selv ansvar for at besvarelsen er korrekt levert innen fastsatt frist, og kan ikke påregne at Høyskolen
kontrollerer at besvarelsen er korrekt levert. Besvarelser skal leveres i pdf-format. Besvarelser i andre format vil ikke
sendes til sensur og regnes som et benyttet eksamensforsøk.
For sen innlevering betyr at kandidaten registreres som ikke møtt, og har mistet et eksamensforsøk.
Når besvarelsen er levert gis det ikke anledning til å erstatte eller etterlevere hele eller deler av den innleverte
besvarelsen. Studenten har heller ikke anledning til å få en innlevert besvarelse utlevert, selv om innleveringsfristen
for eksamen ikke er gått ut.
Kapittel 8. Permisjonsbestemmelser inkludert gjenopptakelse av studiet etter permisjon
§ 8–1. Generelt om permisjon
Permisjon innvilges kun etter skriftlig søknad. Permisjonssøknad sendes studieadministrasjonen senest fire (4) uker
før permisjonen påbegynnes. I søknaden skal perioden det søkes om permisjon være presisert. Se eget skjema.
Søknadsfristen gjelder alle permisjoner, unntatt der behovet for permisjon har oppstått akutt.
Høyskolen Diakonova innvilger maksimum et (1) års permisjon, unntatt ved svangerskap og fødsel eller
dokumentert sykdom.
Hvis studenten ikke gjenopptar sine studier etter et år vil studenten normalt miste sin studierett.
Ved permisjon gjøres det en faglig vurdering på hvilket nivå studenten kan gjenoppta studiene. Høyskolen
Diakonova kan kreve at studenten gjennomfører deler av studieprogrammet på nytt.
Studenter som får karakteren F eller ikke bestått som gjør at de ikke kan følge ordinært studieløp vil bli permittert
inntil kravet er oppfylt, maksimalt et år. Studiene kan tidligst gjenopptas ved neste gjennomføring av aktuell modul
eller semester.
16. juni Nr. 790 2015
1297
Norsk Lovtidend
Rettighetspermisjoner
Studenter får alltid innvilget permisjon ved dokumentert sykdom, adopsjon, svangerskap og fødsel i henhold til
arbeidsmiljølovens § 12–1 til § 12–5 og § 12–7. Permisjon kan gis utover ett år på bakgrunn av ny søknad hvor behovet
for forlenget permisjon er dokumentert.
Studenten har rett til å gjenoppta sine studier på tilsvarende nivå som før permisjonen under forutsetning av at
søknad om gjenopptakelse av studiene er sendt i henhold til gitte frister.
Studenten har ikke rett til ammefri i praksisstudier og undervisning, men kan søke om spesiell tildeling av
praksissted og tilrettelegging av eksamen.
Studenter som har fått innvilget permisjon av andre grunner, vil etter søknad kunne gjenoppta studiene dersom det
er ledig studieplass.
§ 8–2. Gjenopptakelse av studiet etter permisjon
Søknad om gjenopptakelse av studiet etter permisjon sendes studieadministrasjonen på eget skjema innen følgende
frister:
1. mars for å starte høstsemester.
1. oktober for å starte vårsemester.
Ved kapasitetsproblemer prioriteres studentene som har søkt om gjenopptakelse slik:
1. studenter med rettighetspermisjoner
2. studenter som har avbrutt utdanningsforløpet pga. ikke bestått eksamen, studiekrav eller praksisstudier
3. studenter som har avbrutt utdanningsforløpet av andre grunner enn de som er nevnt over.
Studenter som ikke overholder de gitte frister er ikke garantert å få gjenopptatt studiene påfølgende semester.
Studenter som ikke søker om gjenopptakelse av studiene eller forlengelse av permisjonen før utløpt permisjonstid
mister studieretten.
Regler for overgangsordninger for studenter i permisjon ved endringer i studieplaner
Ved endring eller nedlegging av studieprogram og studieenheter skal Høyskolen Diakonova legge til rette for
overgangsordninger for studenter som blir berørt av dette. Overgangsordninger er gjeldende i to (2) år. Det må påregnes
at deler av studieprogrammet må tas på nytt
Kapittel 9. Skikkethetsvurdering, utestengning og bortvisning
§ 9–1. Skikkethetsvurdering
Viser til:
Lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven) § 4–10 og § 4–11.
Forskrift 30. juni 2006 nr. 859 om skikkethetsvurdering i høyere utdanning § 2 og § 6.
Rundskriv F–2006–14 fra Kunnskapsdepartementet.
Høyskolen Diakonova følger bestemmelser for skikkethetsvurdering for utdanningene i helse- og sosialfag. Det er
oppnevnt en skikkethetsnemnd som behandler saker som vedrører skikkethetsvurdering av studenter. En student som
ikke er skikket for yrket skal utestenges fra studiet. Klagenemnda ved Høyskolen Diakonova fatter vedtak etter
innstilling fra Skikkethetsnemnd.
Styret oppnevner en ansatt ved institusjonen som institusjonsansvarlig for skikkethetsvurderingen.
§ 9–2. Utestenging og bortvisning
Utestenging og bortvisning reguleres i de til enhver tid gjeldende bestemmelser i lov om universiteter og høyskoler,
jf. § 4–7, § 4–8, § 4–9, § 4–10, § 4–11 og § 4–12.
Kapittel 10. Klagerett og klagebehandling
§ 10–1. Klagerett
Studenter ved Høyskolen Diakonova har klagerett på vedtak som kan defineres som enkeltvedtak. Enkeltvedtak er
vedtak som er av faktisk og direkte betydning for en persons rettigheter og plikter.
Klage over et enkeltvedtak kan som regel ikke endres til skade for klager.
Bedømmelsen av praksisopplæring som på grunn av sin egenart ikke lar seg etterprøve, kan ikke påklages. Dersom
det er begått feil som kan ha hatt betydning for studentens prestasjon eller bedømmelsen av denne, kan studenten klage
over formelle feil innen tre (3) uker etter at han eller hun burde være kjent med de forhold som begrunner klagen.
Den som klager må være part i saken eller ha rettslig klageinteresse, jf. fvl. § 28 første ledd. I saker om bortvisning
og utestenging er studenten vedtaket retter seg mot alltid part i saken. Krav om rettslig klageinteresse betyr at vedtaket
må ha klare virkninger for den som klager på vedtaket. Det vil si at en som ikke er part, likevel vil kunne ha rettslig
klageinteresse fordi vedtaket har faktiske konsekvenser for personen.
§ 10–2. Klagebehandling
Viser til lov 19. mai 2006 nr. 16 om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd (offentleglova), lov 10. februar
1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) og Rundskriv F–2006–5 Veiledning i behandling
av klagesaker ved institusjoner under universitets- og høyskoleloven.
16. juni Nr. 790 2015
1298
Norsk Lovtidend
Hvor skal klagen sendes?
Alle klager fra studenter skal sendes til studieadministrasjonen som behandler klagen og formidler Diakonovas
vedtak.
Informasjons- og opplysningsplikt
Høyskolen Diakonova har plikt til å opplyse studenter om deres rettigheter i forbindelse med klagesaker. Det skal
opplyses om alt som kan sies å være av betydning for studenters rettssikkerhet, Dette gjelder både opplysninger om
klagerett, klagefrist og formelle krav til klagen, og opplysninger om eventuelle særskilte rettigheter, for eksempel krav
på gratis advokatbistand. Manglende opplysninger om denne type rettigheter kan føre til at et vedtak må kjennes
ugyldig fordi det foreligger saksbehandlingsfeil, jf. fvl. § 41. Manglende opplysninger om klagerett og klagefrist kan
føre til at klagen må behandles selv om klagefristen er oversittet, jf. fvl. § 31.
Tidsfrist for å klage
Klager skal fremsettes skriftlig innen tre uker fra det tidspunkt underretning om vedtaket er kommet frem til den
det gjelder, eller det tidspunkt hvor den det gjelder kunne gjøre seg kjent med vedtaket, jf. fvl. § 29 første ledd.
Klagens innhold
Klagen skal inneholde informasjon om vedtaket det klages på og den endring som ønskes. Det anbefales at klagen
begrunnes.
Domstolsprøving
Studentene kan bringe vedtak om bortvisning, utestenging og manglende skikkethet inn for domstolsprøving. Slikt
søksmål må reises innen tre måneder etter at endelig vedtak foreligger, jf. univl. § 4–11 første ledd. Høyskolen
Diakonova skal dekke alle omkostninger ved søksmålet, jf. univl. § 4–8 femte ledd, § 4–9 sjuende ledd og § 4–10
femte ledd.
§ 10–3. Klageinstans
Det følger av Forvaltningsloven § 28 første ledd at det alminnelige utgangspunktet er at et forvaltningsvedtak kan
påklages til det organ som er nærmest overordnet det forvaltningsorgan som har fattet vedtaket.
Klagen skal sendes til det forvaltningsorgan som har fattet vedtaket, jf. fvl. § 32 første ledd bokstav a. Ved
Høyskolen Diakonova skal klager sendes til studieadministrasjonen som saksbehandler klagen.
Dersom studieadministrasjonen på vegne av forvaltningsorganet opprettholder vedtaket, oversendes saken til
Høyskolen Diakonovas klagenemnd for behandling, jf. fvl. § 2 tredje ledd. Dersom underinstansen ikke har gjort de
nødvendige forundersøkelsene, kan Klagenemnda sende saken tilbake til underinstansen.
Selv om klagefristen er oversittet, kan både studieadministrasjonen og Klagenemnda velge å ta klagen til
behandling dersom klager ikke kan lastes for å ha oversittet klagefristen eller fordi det foreligger andre særlige grunner,
jf. fvl. § 31.
Institusjoner under universitets- og høyskoleloven er pålagt å opprette en egen klagenemnd som skal behandle
klager over enkeltvedtak og, etter styrets bestemmelse, andre klagesaker for studentene, jf. univl. § 5–1 første ledd.
Det innebærer at institusjonens klagenemnd er klageinstans for samtlige enkeltvedtak som fattes ved institusjonen,
herunder som utgangspunkt også enkeltvedtak som er fattet av institusjonens styre. I tillegg kan institusjonens
klagenemnd i bestemte saker etter styrets bestemmelse fatte vedtak som første instans. Dette gjelder saker etter univl.
§ 4–7, § 4–8 og § 4–10. (Enkeltvedtak som berører annullering av eksamen eller prøve, samt utestenging og
bortvisning.)
I saker hvor Diakonovas styre eller klagenemnd fatter vedtak som første instans, er departementet klageinstans.
Dette gjelder med mindre det er fastsatt særskilte klageordninger, jf. univl. § 5–1 sjuende ledd.
Underrettelse om enkeltvedtak
Studieadministrasjonen ved Høyskolen Diakonova treffer enkeltvedtak på bakgrunn av gjeldende regelverk og
retningslinjer. Når det gjelder saker av faglig karakter er studieadministrasjonen formidler av enkeltvedtak på vegne
av rektor eller aktuell studieleder.
Studieadministrasjonen skal sørge for at partene underrettes om vedtaket så snart som mulig, jf. fvl. § 27 første
ledd. Sammen med underretning om vedtaket skal det informeres om klageadgang, klagefrist, klageinstans og den
nærmere fremgangsmåte ved klage, jf. fvl. § 27 tredje ledd.
For klagesaker gjelder en absolutt frist på ett år.
Kapittel 11. Ikrafttredelse
§ 11–1. Ikrafttredelse
Denne forskriften trer i kraft 1. august 2015. Samtidig oppheves forskrift 17. juni 2014 nr. 919 for eksamen ved
Høyskolen Diakonova og forskrift 17. juni 2014 nr. 918 om studier ved Høyskolen Diakonova.
23. juni Nr. 791 2015
1299
Norsk Lovtidend
23. juni Nr. 791 2015
Forskrift om endring i forskrift om tilsetningsstoffer til bruk i fôrvarer
Hjemmel: Fastsatt av Mattilsynet 23. juni. 2015 med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven)
§ 9 første ledd, § 16 og § 17 jf. delegeringsvedtak 19. desember 2003 nr. 1790 og delegeringsvedtak 5. mai 2004 nr. 884.
EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg I kap. II (forordning (EU) 2015/327). Kunngjort 2. juli 2015 kl. 15.10.
I
I forskrift 12. april 2005 nr. 319 om tilsetningsstoffer til bruk i fôrvarer gjøres følgende endringer:
I hjemmelsfeltets henvisning til EØS-avtalen tilføyes:
forordning (EU) 2015/327.
§ 2 skal lyde:
§ 2. Gjennomføring av forordning (EF) nr. 1831/2003
EØS-avtalen vedlegg I, kapittel II, nr. 1 (forordning (EF) nr. 1831/2003 som endret ved forordning (EF) nr.
378/2005 (endret ved forordning (EF) nr. 850/2007 og forordning (EF) nr. 885/2009 og forordning (EF) nr. 386/2009)
og forordning (EU) 2015/327 om tilsetningsstoffer i fôrvarer, gjelder som forskrift, med de EØS-tilpasninger som
følger av vedlegg I, kapittel II, protokoll 1 til avtalen og EØS-avtalen for øvrig.
II
Denne forskrift trer i kraft straks.
Forordninger
Endringene som gjøres under avsnittet «Forordninger» under konsolidert forordning (EF) nr. 1831/2003 er:
Innledningsteksten til konsolidert forordning (EF) nr. 1831/2003 skal lyde:
Nedenfor gjengis til informasjon norsk oversettelse av forordning (EF) nr. 1831/2003. Dette er grunnteksten.
Grunnrettsakten er endret ved forordning (EU) 2015/327 med de endringer og tillegg som følger av EØS-tilpasningen
av rettsakten i samsvar med vedlegg I og protokoll 1 til EØS-avtalen.
Forordning (EF) nr. 1831/2003 er konsolidert med endringer gjennomført ved forordning (EU) 2015/327.
Følgende tilføyes i en konsolideringsoversikt:
► M1 forordning (EU) 2015/327
Vedlegg III skal lyde:
► M1
Vedlegg III
1. SÆRLIGE KRAV TIL MERKING AV VISSE TILSETNINGSSTOFFER I FÔRVARER OG PREMIKSER
a)
b)
c)
d)
e)
f)
Avlstekniske tilsetningsstoffer, koksidiostatika og histomonostatika:
– garantiens utløpsdato eller holdbarhetstiden regnet fra produksjonsdatoen,
– bruksanvisningen og
– konsentrasjonen.
Enzymer, i tillegg til de ovennevnte angivelsene:
– det bestemte navnet på de aktive komponentene i henhold til deres enzymaktiviteter, i samsvar med den
godkjenningen som er gitt,
– identifikasjonsnummeret i henhold til International Union of Biochemistry og
– i stedet for konsentrasjonen: enheter aktivt stoff (antall enheter aktivt stoff per gram eller antall enheter
aktivt stoff per milliliter).
Mikroorganismer:
– garantiens utløpsdato eller holdbarhetstiden regnet fra produksjonsdatoen,
– bruksanvisningen,
– stammens identifikasjonsnummer og
– antall kolonidannende enheter per gram.
Ernæringsmessige tilsetningsstoffer:
– innholdet av aktive stoffer og
– innholdsgarantiens utløpsdato eller holdbarhetstiden regnet fra produksjonsdatoen.
Teknologiske og sensoriske tilsetningsstoffer, med unntak av aromastoffer:
– innholdet av aktive stoffer.
Aromastoffer:
– i blandingsforhold i premikser.
25. juni Nr. 792 2015
1300
Norsk Lovtidend
2. YTTERLIGERE MERKINGS- OG OPPLYSNINGSKRAV FOR VISSE TILSETNINGSSTOFFER SOM
INNEHOLDER PREPARATER OG FOR PREMIKSER SOM INNEHOLDER SLIKE PREPARATER
a)
b)
Tilsetningsstoffer som tilhører kategoriene omhandlet i artikkel 6 nr. 1 bokstav a), b) og c), og som består av
preparater:
i) angivelse på emballasjen eller beholderen av preparatets spesifikke navn, identifikasjonsnummer og nivået
av eventuelle tekniske tilsetningsstoffer i preparatet for hvilke det er fastsatt grenseverdier i den
tilsvarende godkjenningen,
ii) følgende opplysninger via eventuelt skriftlig medium eller vedlagt preparatet:
– det spesifikke navnet på og identifikasjonsnummeret til eventuelle tekniske tilsetningsstoffer i
preparatet og
– navn på alle stoffer eller produkter i preparatet, i synkende rekkefølge etter vekt.
Premikser som inneholder tilsetningsstoffer som tilhører kategoriene omhandlet i artikkel 6 nr. 1 bokstav a), b)
og c), og som består av preparater:
i) om relevant, angivelse på emballasjen eller beholderen om at premiksen inneholder teknologiske
tilsetningsstoffer som inngår i tilsetningsstoffpreparater som det er fastsatt grenseverdier for i den
tilhørende godkjenningen,
ii) på anmodning fra kjøperen eller brukeren, opplysninger om det spesifikke navnet,
identifikasjonsnummeret og en angivelse av nivået av teknologiske tilsetningsstoffer nevnt i underpunkt
i), og som inngår i tilsetningsstoffpreparatene.» ◄ M1
Nytt punkt 5 i vedlegg IV skal lyde:
► M1
5. Teknologiske tilsetningsstoffer eller andre stoffer eller produkter som inngår i tilsetningsstoffer som består av
preparater, skal bare endre de fysiokjemiske egenskapene til det aktive stoffet i preparatet og skal brukes i
samsvar deres godkjenningsvilkår dersom det finnes slike bestemmelser.
Preparatets bestanddeler skal være fysiokjemisk og biologisk kompatible med de ønskede virkningene. ◄ M1
25. juni Nr. 792 2015
Forskrift om endring i forskrift om tilskudd til audiovisuelle produksjoner
Hjemmel: Fastsatt av Kulturdepartementet 25. juni 2015 med hjemmel i Stortingets årlige budsjettvedtak. Kunngjort 2. juli 2015 kl. 15.10.
I
I forskrift 7. september 2009 nr. 1168 om tilskudd til audiovisuelle produksjoner gjøres følgende endringer:
§ 1–4 bokstav a) skal lyde:
Audiovisuell produksjon, en fiktiv eller dokumentarisk fremstilling av levende fotografiske bilder i form av en
kinofilm, dokumentarfilm, kortfilm, drama- eller dokumentarserie eller interaktiv produksjon, produsert for offentlig
visning eller omsetning.
§ 1–4 bokstav c) skal lyde:
c) kortfilm, en fiksjonsfilm med visningstid på under 60 minutter produsert for offentlig visning.
§ 1–4 ny bokstav d) skal lyde:
d) dokumentarfilm, en enkeltstående audiovisuell produksjon som er produsert for annen offentlig visning enn kino,
og som har til hensikt å dokumentere eller vise virkelige hendelser.
Gjeldende bokstav d), e) og f) blir bokstav e), f) og g).
§ 1–4 bokstav f) skal lyde:
f) drama- og dokumentarserie, en fiktiv eller dokumentarisk audiovisuell produksjon i flere deler produsert for
offentlig visning.
§ 1–6 bokstav b) skal lyde:
b) Søkeren må kunne dokumentere tilfredsstillende økonomisk og praktisk evne til å gjennomføre prosjektet.
§ 1–6 bokstav c) siste setning skal lyde:
Tilskudd etter § 2–4, § 3–1 tredje ledd, § 3–2 tredje ledd og § 3–3 tredje ledd kan også gis dersom den audiovisuelle
produksjonen er definert som kulturprodukt i opphavslandet.
§ 1–6 bokstav d) skal lyde:
d) Søkeren er ansvarlig part overfor NFI, og må kunne påta seg forpliktelser på vegne av prosjektet. Søkeren skal
føre prosjektets regnskap. For minoritets-samproduksjoner skal søkeren føre prosjektregnskap for den norske
delen.
25. juni Nr. 792 2015
1301
Norsk Lovtidend
§ 1–14 første ledd skal lyde:
NFI har rett til ikke-kommersiell visning av audiovisuelle produksjoner som har mottatt tilskudd etter denne
forskriften, på festivaler og kulturelle arrangementer.
§ 2–3 fjerde ledd skal lyde:
For å motta tilskudd må søkeren være organisert som aksjeselskap og ha vært hovedansvarlig for minst en kinofilm
med ordinær kinodistribusjon de siste fem årene før søknad.
§ 2–4, overskriften, skal lyde:
§ 2–4.
Forhåndstilskudd til utvikling og samproduksjon av kinofilm med utenlandsk hovedprodusent
§ 2–4 andre ledd skal lyde:
Norske produksjonsforetak kan motta tilskudd til utvikling og produksjon av kinofilm i samproduksjon med
utenlandsk hovedprodusent. Produksjonstilskudd kan gis til produksjon fram til ferdigstillelse av A-kopi eller
tilsvarende.
§ 2–5 andre ledd skal lyde:
Kinofilmer som har mottatt forhåndstilskudd til produksjon fra Norsk filminstitutt etter kapittel 2, og som har solgt
minimum 35 000 billetter gjennom ordinær kinodistribusjon i Norge, er berettiget til etterhåndstilskudd. Norsk
filminstitutt kan i særlige tilfeller fastsette lavere terskel for dokumentarfilmer og filmer som har mottatt
forhåndstilskudd etter kunstnerisk vurdering.
§ 2–5 siste ledd oppheves.
§ 2–6 andre ledd bokstav a) skal lyde:
a) har solgt minimum 35 000 billetter gjennom ordinær kinodistribusjon i Norge og
§ 2–6 nytt tredje ledd skal lyde:
For å motta etterhåndstilskudd etter denne bestemmelsen må søkeren være organisert som aksjeselskap.
Nåværende tredje og fjerde ledd blir nytt fjerde og femte ledd.
§ 2–6 femte ledd skal lyde:
Forhåndstilsagn om etterhåndstilskudd gis på grunnlag av prosjektets produksjons- og lanseringsbudsjett. Endelig
etterhåndstilskudd fastsettes på grunnlag av godkjent sluttregnskap.
§ 3–1 andre ledd første punktum skal lyde:
Tilskudd kan gis til utvikling og produksjon av kortfilm for offentlig visning.
§ 3–1 nytt tredje ledd skal lyde:
Norske produksjonsforetak kan motta tilskudd til utvikling og produksjon av kortfilm med utenlandsk
hovedprodusent, dersom produksjonen er definert som et kulturprodukt i opphavslandet. Ved vurdering av og
prioritering mellom søknader etter dette ledd skal Norsk filminstitutt legge vekt på samarbeidet mellom
samprodusentene, prosjektets kreative og tekniske norske bidrag og andelen av filmens budsjett som er brukt i Norge.
Nåværende tredje ledd blir fjerde ledd.
§ 3–2 skal lyde:
§ 3–2. Forhåndstilskudd til utvikling og produksjon av dokumentarfilm
Formålet med tilskuddsordningen er å stimulere til produksjon av dokumentarfilmer av høy kunstnerisk og
produksjonsmessig kvalitet. Videre er formålet å styrke produksjonsforetakenes mulighet til langsiktig kunstnerisk
satsing på utvikling av dokumentarfilmprosjekter, samt langsiktig samarbeid mellom produksjonsforetak og
filmskapere.
Tilskudd kan gis til utvikling og produksjon av enkeltstående dokumentarfilmer.
Norske produksjonsforetak kan motta tilskudd til utvikling og produksjon av dokumentarfilm med utenlandsk
hovedprodusent, dersom produksjonen er definert som et kulturprodukt i opphavslandet. Ved vurdering av og
prioritering mellom søknader etter dette leddet skal NFI legge vekt på samarbeidet mellom samprodusentene,
prosjektets kreative og tekniske norske bidrag og andelen av filmens budsjett som er brukt i Norge.
Tilskudd kan også gis til pakkefinansiert utvikling av tre til seks enkeltstående dokumentarfilmer. NFI fastsetter
antallet filmer som inngår i rammen. Ved vurdering og prioritering mellom søknader etter dette leddet skal NFI legge
vekt på produksjonsforetakets soliditet, erfaring og dokumenterte resultater, samt produksjonsforetakets kompetanse
innen prosjektutvikling og dets evne til å skape et kreativt miljø.
Utviklingstilskudd kan dekke manuskriptutvikling, forundersøkelser, pilot, finansieringsarbeid o.l.
Produksjonstilskudd kan dekke produksjon fram til ferdigstillelse av digital visningskopi eller tilsvarende.
For å motta tilskudd må nøkkelmedarbeidere i produksjonen ha betydelig profesjonell erfaring med
filmproduksjon.
25. juni Nr. 793 2015
1302
Norsk Lovtidend
Samlet offentlig tilskudd skal ikke overstige 90 prosent av filmens regnskapsførte utviklings-, produksjons- og
lanseringskostnader. For samproduksjoner med utenlandsk samprodusent gjelder prosenttaket for den norske andelen
i prosjektet.
§ 3–3 skal lyde:
§ 3–3. Forhåndstilskudd til utvikling og produksjon av drama- og dokumentarserier
Formålet med tilskuddsordningen er å bidra til å heve den kunstneriske og produksjonsmessige kvaliteten på dramaog dokumentarserier.
Tilskudd kan gis til utvikling og produksjon av drama- og dokumentarserier for offentlig visning.
Norske produksjonsforetak kan motta tilskudd til utvikling og produksjon av drama- og dokumentarserier med
utenlandsk hovedprodusent, dersom produksjonen er definert som et kulturprodukt i opphavslandet. Ved vurdering av
og prioritering mellom søknader etter dette leddet skal NFI legge vekt på samarbeidet mellom samprodusentene,
prosjektets kreative og tekniske norske bidrag og andelen av filmens budsjett som er brukt i Norge.
Utviklingstilskudd kan dekke manuskriptutvikling, pilot, forundersøkelser, finansieringsarbeid og liknende.
Produksjonstilskudd kan dekke produksjon fram til ferdigstillelse av digital visningskopi eller tilsvarende.
For å motta tilskudd må
a) søkeren være organisert som aksjeselskap,
b) nøkkelmedarbeidere i produksjonen ha betydelig profesjonell erfaring med audiovisuell produksjon,
c) søkeren ha inngått en avtale med et fjernsynsforetak, nett-tv-, strømmetjenesteforetak eller lignende som skal
bidra med en vesentlig andel av finansieringen.
Samlet tilskudd til utvikling og produksjon skal ikke overstige 50 prosent av seriens regnskapsførte utviklings- og
produksjonskostnader. I særlige tilfeller kan NFI godkjenne lavere egenfinansiering for dokumentarserier og serier for
barn og unge. For samproduksjoner med utenlandsk samprodusent gjelder prosenttaket for den norske andelen i
prosjektet.
§ 4–1 nytt fjerde ledd skal lyde:
For å motta lanseringstilskudd etter denne bestemmelsen må søkeren være organisert som aksjeselskap.
Nøkkelmedarbeidere tilknyttet prosjektet må ha betydelig profesjonell erfaring med filmlanseringsarbeid.
Nåværende fjerde til sjette ledd blir femte til sjuende ledd.
§ 4–1 femte ledd skal lyde:
Ved vurdering av og prioritering mellom søknader om tilskudd skal Norsk filminstitutt legge vekt på fremlagte
lanseringsplaner, lanseringstidspunkt og filmens forventede publikumspotensial.
§ 4–2 tredje ledd skal lyde:
Ved vurdering av og prioritering mellom søknader om tilskudd skal Norsk filminstitutt legge vekt på fremlagte
lanseringsplaner. Norsk filminstitutt kan prioritere prosjekter som har fått forhåndstilskudd til utvikling etter § 3–4.
§ 4–3 skal lyde
§ 4–3. Forhåndstilskudd til lansering i utlandet
Formålet med tilskuddsordningen er å profilere filmkunst og filmkultur i utlandet og nå et størst mulig publikum
internasjonalt.
Tilskudd kan gis til lansering av audiovisuelle produksjoner på festivaler eller salgsmarkeder.
Ved vurdering av og prioritering mellom søknader om tilskudd skal NFI legge vekt på fremlagte lanseringsplaner,
filmens forventede salgspotensial og festivalen/salgsmarkedets internasjonale stilling.
NFI kan fastsette satser for lanseringstilskuddet.
Tilskudd til lansering skal ikke overstige godkjente regnskapsførte lanseringskostnader.
II
Endringene trer i kraft 1. juli 2015.
Søknader om etterhåndstilskudd som kommer inn før endringen trer i kraft, skal behandles etter de reglene som
gjaldt på søknadstidspunktet. Forutsetningen er at filmen produseres i 2015. NFI vil i særlige tilfeller kunne gi
dispensasjon til produksjoner som i all hovedsak produseres i 2015.
25. juni Nr. 793 2015
Forskrift om pasienters, ledsageres og pårørendes rett til dekning av utgifter ved reise til
helsetjenester (pasientreiseforskriften)
Hjemmel: Fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet 25. juni 2015 med hjemmel i lov 2. juli 1999 nr. 63 om pasient- og brukerrettigheter (pasientog brukerrettighetsloven) § 2–6, lov 2. juli 1999 nr. 61 om spesialisthelsetjenesten m.m. (spesialisthelsetjenesteloven) § 3–6 og § 5–5 og lov 28.
februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) § 5–3 fjerde ledd. Kunngjort 2. juli 2015 kl. 15.10.
25. juni Nr. 793 2015
1303
Norsk Lovtidend
Kapittel 1. Pasientens rett
§ 1. Dekning av reiseutgifter – spesialisthelsetjenester
En pasient har rett til å få dekket utgifter ved å reise til og fra spesialisthelsetjenester ved sykehus,
distriktspsykiatrisk senter eller institusjon som tilbyr tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk.
Institusjonen skal eies av et regionalt helseforetak eller ha avtale med et regionalt helseforetak.
En pasient har i tillegg rett til å få dekket utgifter ved å reise til og fra andre spesialisthelsetjenester som finansieres
av et regionalt helseforetak og er
a) det geografisk nærmeste stedet helsetjenesten kan gis,
b) opptrenings- og rehabiliteringsinstitusjoner, legespesialister, spesialister i klinisk psykologi, laboratorier og
røntgeninstitutter i den helseregionen pasienten er bosatt,
c) legespesialister, psykologspesialister, laboratorier og røntgeninstitutter utenfor pasientens bostedsregion når de
har avtale om å tilby helsehjelp med det regionale helseforetaket i den helseregionen pasienten er bosatt, eller
d) en godkjent nasjonal eller flerregional behandlingstjeneste eller en nasjonal kompetansetjeneste for det tilbudet
som oppsøkes, jf. forskrift 17. desember 2010 nr. 1706 om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen
universitetssykehus og nasjonale tjenester i spesialisthelsetjenesten.
Rettighetene etter første og andre ledd gjelder tilsvarende for reise til og fra helsetjenester som omfattes av fritt
behandlingsvalg etter spesialisthelsetjenesteloven § 4–3.
§ 2. Dekning av reiseutgifter – helsetjenester etter folketrygdloven kapittel 5
En pasient har rett til å få dekket utgifter ved å reise til og fra helsetjenester som gis av en fastlege
a) i pasientens bostedskommune
b) som er geografisk nærmest pasientens oppholdssted eller
c) i en kommune som samarbeider med bostedskommunen om å tilby fastlege.
En pasient har rett til å få dekket utgifter ved å reise til og fra andre helsetjenester etter folketrygdloven kapittel 5
som gis i pasientens bostedskommune, eller som er geografisk nærmest pasientens oppholdssted. Utgiftene dekkes
bare hvis helsetjenesten gis av kommunalt ansatt helsepersonell som nevnt i folketrygdloven kapittel 5 eller
helsepersonell som får stønad etter folketrygdloven kapittel 5.
Reise til helsetjenester som det gis bidrag til etter folketrygdloven § 5–22 dekkes ikke.
Reiseutgifter til kommunale helse- og omsorgstjenester dekkes ikke etter forskriften her for en pasient som betaler
egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester i institusjon, jf. forskrift 16. desember 2011 nr. 1349 om
egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester.
§ 3. Dekning av reiseutgifter – familievernkontor, kommunale tilbud mv.
En pasient har rett til å få dekket utgifter ved å reise til og fra følgende tjenester som gis i pasientens
bostedskommune, i samarbeidende kommune eller som er geografisk nærmest pasientens oppholdssted:
a) hjelp ved familievernkontor og helsestasjon
b) sykehjem, begrenset til innleggelse og utskriving
c) kommunalt tilbud om døgnopphold for helse- og omsorgstjenester til pasienter og brukere med behov for
øyeblikkelig hjelp, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 3–5 tredje ledd
d) kommunalt tilbud om dialyse.
Ved reise til familievernkontor der det er nødvendig at parter som bor ulike steder i landet møtes samme sted,
dekkes utgifter til reise til det familiekontoret som er nærmest for en av partene, hvis familievernkontorets faglige leder
bekrefter at dette er nødvendig av medisinske eller behandlingsmessige grunner.
Pasienten har rett til å få dekket utgifter ved å reise til og fra det geografisk nærmeste stedet kjeveortopedi tilbys.
Tar ikke nærmeste kjeveortoped imot nye pasienter, dekkes reiseutgiftene til og fra kjeveortoped i den helseregionen
pasienten er bosatt.
§ 4. Samisktalende pasient
En samisktalende pasient som er bosatt i forvaltningsområdet for samisk språk og som ønsker prioritet på liste hos
samisktalende lege, har rett til å få dekket utgifter ved å reise til samisktalende lege.
§ 5. Avkortning ved annet reisemål
En pasient som reiser til helsehjelp som nevnt i § 1, § 2 og § 3 på et annet sted enn det som følger av bestemmelsene
der, har rett til å få dekket reiseutgifter som om reisen var foretatt til det geografisk nærmeste stedet helsetjenesten kan
gis.
§ 6. Dekning av reiseutgifter ved behov for kontinuitet i behandlingen
En pasient som flytter, beholder sine rettigheter etter § 1, § 2 og § 3 hvis det av behandlingsmessige eller
kontrollmessige grunner er nødvendig å fortsette hos samme behandler i en overgangsperiode. Det samme gjelder hvis
tjenestetilbudet flytter.
§ 7. Krav om medisinske eller behandlingsmessige grunner – unntak for reise til visse tjenester
En pasient har bare rett til dekning av reiseutgifter for å motta helsetjenester etter § 1, § 2 og § 3 som er nødvendige
av medisinske eller behandlingsmessige grunner.
25. juni Nr. 793 2015
1304
Norsk Lovtidend
En pasient har rett til dekning av reiseutgifter for å delta i forskning som kommer til erstatning for eller i tillegg til
ordinær helsehjelp i godkjente kliniske studier som gjennomføres i helseforetakene.
Utgifter ved reise til og fra familievernkontor og sykehjem etter § 3 dekkes selv om hjelpen eller innleggelsen ikke
er nødvendig av medisinske eller behandlingsmessige grunner.
Retten til dekning av reiseutgifter gjelder ikke for
a) undersøkelser og behandlinger som er nødvendige av administrative, organisatoriske og lignende grunner,
b) forebyggende helsearbeid, med unntak av helsestasjoner,
c) henting av medisin, eller
d) evalueringsprosjekter.
§ 8. Unntak for korte reiser
En pasient har ikke rett til dekning av reiseutgifter når avstanden fra oppholdsstedet til behandlingsstedet er mindre
enn 10 km, eller rutegående transportmiddel til lokal minstetakst eller enhetstakst kan benyttes.
Pasienten har rett til å få dekket reiseutgiftene også når avstanden er under 10 km, hvis reisen gjelder øyeblikkelig
hjelp, eller helsepersonell som nevnt i § 22 tredje ledd har attestert at pasientens helsetilstand gjør det nødvendig å
bruke drosje eller bil.
§ 9. Unntak når tilbudt transport ikke benyttes
En pasient har ikke rett til å få dekket utgifter til transport hvis pasienten
a) får tilbud om transport med transportør som er ansatt i et helseforetak eller regionalt helseforetak, eller som har
avtale med regionalt helseforetak, eller
b) i et tidligere vedtak om dekning av reiseutgifter fra et helseforetak har fått opplyst at gratis offentlig transport
skal benyttes på strekningen.
§ 10. Unntak for reiser til og fra utlandet
En pasient har ikke rett til å få dekket utgifter til reise til eller fra utlandet etter forskriften her.
§ 11. Unntak for reiser som dekkes etter annet regelverk
En pasient har ikke rett til dekning av reiseutgifter som dekkes etter annet regelverk enn pasient- og
brukerrettighetsloven § 2–6 og forskriften her.
§ 12. Rett til dekning av kost- og overnattingsutgifter mv.
En pasient som har rett til å få dekket reiseutgifter, har også rett til kostgodtgjørelse når pasienten må være borte
fra hjemmet mer enn 12 timer. Kostgodtgjørelsen er kr 200 per døgn. Varer fraværet mer enn ett døgn, gir 6 timer eller
mer inn i det nye døgnet rett til dekning som et helt døgn.
En pasient som har rett til å få dekket reiseutgifter, har også rett til dekning av utgifter til nødvendig overnatting
under reisen. Utgifter til overnatting dekkes med inntil kr 520 per døgn. Utgifter til privat overnatting dekkes ikke.
Velger en pasient å overnatte ved behandlingsstedet i stedet for å reise hjem mellom flere behandlinger, dekkes
pasientens utgifter til kost og overnatting fullt ut hvis dette samlet sett gir lavest utgifter til transport, kost og overnatting
for det regionale helseforetaket.
§ 13. Rett til dekning ved permisjon
Ved livstruende sykdom har pasienten rett til å få dekket reiseutgifter ved permisjon fra sykehusoppholdet. Det må
foreligge en bekreftelse fra behandlende lege på at pasienten lider av livstruende sykdom.
§ 14. Rett til tapt arbeidsinntekt ved yrkesskade
En pasient som er yrkesskadet, har rett til å få dekket tapt arbeidsinntekt når det dokumenteres at pasienten ellers
ville vært i inntektsgivende arbeid. Tapt arbeidsinntekt dekkes med kr 60 per time opp til kr 315 per dag ved fravær
fra arbeidsplassen som skyldes en nødvendig reise til lege, sykehus og lignende. Fravær på mindre enn to timer dekkes
ikke. Er pasienten arbeidstaker, dekkes tapet etter opplysninger om timelønn, fraværets lengde og det beløp som ellers
ville blitt trukket i lønnen.
Har pasienten annen ervervsinntekt, dekkes tapet på grunnlag av opplysninger om antatt årlig arbeidsinntekt
omregnet til timefortjeneste og fraværets lengde.
Uførepensjon som pasienten mottar på grunn av skaden eller sykdommen, skal ikke trekkes fra.
§ 15. Rett til dekning ved rengjøring og forsendelse av reisegods
En pasient har rett til å få dekket nødvendige utgifter til:
a) forsendelse av reisegods
b) ekstra rengjøring av drosje, leiet bil eller egen bil etter endt transport.
§ 16. Forlengelse av opphold
En pasient har ikke rett til å få dekket tilleggsutgifter til opphold, kost og annet som skyldes at oppholdet forlenges
av andre årsaker enn behovet for helsetjeneste.
25. juni Nr. 793 2015
1305
Norsk Lovtidend
Kapittel 2. Ledsager og nære pårørende
§ 17. Reiseledsagerens rett til dekning av reiseutgifter
En reiseledsager har rett til å få dekket utgifter forbundet med å følge en pasient med rett til dekning av utgifter
etter forskriften når
a) pasienten av medisinske eller behandlingsmessige grunner har behov for ledsager på reise, eller
b) det er nødvendig for å hindre at pasienten rømmer eller nyter rusmidler under reisen.
Pasientens behandler skal bekrefte at det er behov for ledsager på reisen av medisinske eller behandlingsmessige
grunner.
Utgifter til transport, kost og overnatting for ledsageren dekkes etter reglene som gjelder for pasienten. Ledsageren
har rett til dekning av utgifter ved reise etter forskriften, selv om det etter § 8 er mulig for ledsageren å benytte
rutegående transport til lokal minstetakst eller enhetstakst, og selv om avstanden fra ledsagerens oppholdssted til
behandlingsstedet er mindre enn 10 kilometer.
Utgiftene til en særskilt kvalifisert ledsager som er nødvendig for reisen dekkes etter ledsagerens lønnsregulativ,
tariffavtale eller takster fastsatt i forskrift. De særskilte kvalifikasjonene kan blant annet være medisinsk kompetanse,
politimyndighet og tolkekompetanse.
Reiseledsagerens samlede utgifter kan avkortes til kostnaden for den billigste forsvarlige reiseledsageren som
kunne vært skaffet til reisen.
§ 18. Reiseledsagerens rett til dekning av tapt arbeidsinntekt
En reiseledsager har rett til å få dekket dokumentert tapt arbeidsinntekt med kr 110 per time. Kan ikke tapt
arbeidsinntekt dokumenteres, har ledsageren rett til å få dekket dokumenterte nødvendige utgifter til leid hjelp til
erstatning for eget arbeid under fraværet med opptil kr 35 per time. Leid hjelp fra pasientens eller ledsagerens nære
pårørende dekkes ikke.
Er det av medisinske eller behandlingsmessige grunner påkrevd med en særskilt kvalifisert ledsager, eller billigere
forsvarlig ledsager ikke kunne vært skaffet, dekkes tapt arbeidsinntekt etter ledsagerens lønnsregulativ, tariffavtale
eller takster fastsatt i forskrift.
Tapt arbeidsinntekt dekkes med inntil åtte timer per døgn. Særskilt kvalifiserte ledsagere som er nødvendige for
reisen, har rett til dekning for flere enn åtte timer.
Fravær innenfor ledsagerens vanlige arbeidstid som ikke gir trekk i lønn, dekkes ikke. Tapt arbeidsinntekt for en
særskilt kvalifisert ledsager utbetales til arbeidsgiveren hvis ledsageren ikke trekkes i lønn, jf. § 27.
Ansatte i hjemmesykepleien og en ledsager som mottar stønad etter folketrygdloven kapittel 4 eller 8, har ikke krav
på dekning av tapt arbeidsinntekt.
§ 19. Nære pårørendes rett til dekning av reiseutgifter
Nære pårørende til en pasient har rett til å få dekket nødvendige utgifter ved reise til
a) en pasient som har livstruende sykdom, har omsorg for barn under 14 år og ikke makter å reise hjem, hvis den
behandlende lege har gitt en uttalelse om at behandlingen varer minst to uker,
b) psykiatrisk poliklinikk for barn og ungdom og familievernkontor hvis poliklinikkens ansvarlige leder eller
familievernkontorets faglige leder attesterer at det er nødvendig at den pårørende kommer,
c) et kompetansesenter for personer med sjeldne og lite kjente diagnoser og funksjonshemninger, eller
d) kurs eller opplæring i regi av helseinstitusjon, forutsatt at kurset eller opplæringen har et medisinsk eller
behandlingsmessig innhold, kursdeltagelsen er nødvendig for fremtidig oppfølging av pasienten og pasienten er
over 18 år.
Reisen dekkes etter samme regler som for pasienter. Etter første ledd bokstav a dekkes én reise per uke.
Kapittel 3. Beregningen og utbetalingen
§ 20. Stedet reisen anses å starte og slutte
Reiseutgiftene dekkes fra oppholdsstedet til behandlingsstedet. Etter at helsehjelpen er gitt, dekkes reiseutgiftene
fra behandlingsstedet til oppholdsstedet.
Reiser pasienten fra eller til et annet oppholdssted enn bostedet, dekkes utgiftene likevel ikke utover kostnadene
ved å reise fra eller til bostedet. Som bosted regnes også nødvendig midlertidig oppholdssted på grunn av arbeid,
studier, militærtjeneste og opphold på institusjon.
Begrensningen etter andre ledd gjelder ikke hvis
a) dekning fra bostedet ville påføre pasienten urimelig store reiseutgifter,
b) helsehjelpen av hensyn til behandlingen eller oppfølgingen ikke kunne ytes andre steder, og
c) behovet for helsehjelp var uventet og oppstod på stedet.
Etter en yrkesskade dekkes nødvendige utgifter til hjemtransport, jf. folketrygdloven § 5–25.
Pasienter bosatt på Svalbard har rett til å få dekket hjemreisen fra sykehuset på fastlandet ved utskrivning, tilbake
til Svalbard eller til bosted på fastlandet.
§ 21. Beregningen av reiseutgiftene
Reiser pasienten kortere enn 300 kilometer hver vei, dekkes reiseutgiftene med et beløp per kilometer fastsatt av
departementet.
25. juni Nr. 793 2015
1306
Norsk Lovtidend
Kan pasienten dokumentere at det ble benyttet passasjerbåt eller hurtigrute på strekningen, dekkes kostnaden til båt
istedenfor sats per kilometer etter første ledd.
Hvis pasienten kan dokumentere at det var nødvendig å benytte privat båt, snøscooter eller ATV, dekkes
reiseutgiftene etter satsene i Statens reiseregulativ.
Reiser pasienten lenger enn 300 kilometer hver vei, dekkes reiseutgiftene med taksten for den billigste reisemåten
med rutegående transportmiddel.
Når pasienten ledsages på reisen etter § 17, har enten ledsageren eller pasienten rett til å få dekket reiseutgifter.
Både pasienten og ledsageren har likevel rett til dekning med standardsats etter første ledd eller faktiske kostnader etter
andre og fjerde ledd hvis det dokumenteres at rutegående transport er benyttet på strekningen.
§ 22. Dekning av faktiske utgifter til drosje og bil mv.
Pasienten har rett til å få dekket nødvendige dokumenterte utgifter til drosje eller dokumenterte utgifter til bilferge,
bomvei, parkering og piggdekkavgift ved bruk av bil hvis
a) reisen gjelder øyeblikkelig hjelp,
b) personell som nevnt i tredje ledd attesterer at pasientens helsetilstand gjør det nødvendig å bruke drosje eller bil,
eller
c) pasientreisekontor eller en annen som har fått myndighet til det, attesterer at manglende rutegående transport
gjør det nødvendig å bruke drosje eller bil.
Hvis helseforetaket har opplyst om at helseforetaket skal bestille drosje i et tidligere enkeltvedtak om retten til å få
dekket reiseutgifter, men pasienten likevel selv legger ut for drosje, har pasienten bare rett til å få dekket utgifter etter
første ledd når reisen gjelder øyeblikkelig hjelp.
Pasientens behandler, oversykepleier, avdelingssykepleier og faglig ansvarlig på røntgenavdelingen eller
laboratorium i sykehus kan attestere et behov for drosje eller bil etter første ledd bokstav b. Ansatte i helse- og
omsorgstjenesten kan attestere et slikt behov ved reise til en institusjon som yter tverrfaglig spesialisert behandling for
rusmiddelmisbruk.
Bruk av ambulansebåt til pasientreiser skal være rekvirert av lege og dekkes bare når billigere forsvarlig transport
ikke kan skaffes. Dette gjelder ikke når pasientens situasjon krever øyeblikkelig hjelp.
§ 23. Dekning av utgifter til flyreiser
Helseforetaket skal bestille flyreiser. Hvis pasienten likevel selv legger ut for transport med fly, har pasienten rett
til følgende dekning:
a) ved reiser som er kortere enn 300 kilometer hver vei, dekkes reiseutgiftene med et beløp per kilometer fastsatt
av departementet.
b) ved reiser som er lenger enn 300 kilometer hver vei, dekkes reiseutgiftene med taksten for den billigste
reisemåten med rutegående transportmiddel.
§ 24. Egenandel
Pasienten skal betale en egenandel ved hver enkeltreise på kr 135 hver vei. Det skal ikke betales egenandel
a) for ledsager
b) for barn under 16 år
c) ved reise for å undersøke eller behandle yrkesskade eller krigsskade
d) ved reise for å undersøke, behandle og kontrollere en allmennfarlig smittsom sykdom
e) ved reise for å legges inn i tvungent psykisk helsevern
f) ved reise for tvungent psykisk helsevern uten døgnopphold i institusjon
g) ved pårørendes reise til psykiatrisk poliklinikk for barn og ungdom som oppfyller vilkårene i § 19 bokstav b
h) ved reise for donor ved transplantasjon
i) ved overføring mellom institusjoner innad i et helseforetak.
Reiser pasienten til sykehus, distriktspsykiatrisk senter eller institusjon som tilbyr tverrfaglig spesialisert
behandling for rusmiddelmisbruk utenfor egen bostedsregion, skal pasienten betale en egenandel på kr 400 hver vei.
Pasienten skal likevel bare betale egenandel på kr 135 hver vei hvis helsetjenesten gis på det nærmeste stedet den kan
gis, eller det regionale helseforetaket ikke tilbyr helsehjelpen i pasientens bostedsregion.
§ 25. Krav på dekning av utgifter
Pasienten må sette fram krav om dekning av utgifter senest seks måneder etter at kravet tidligst kunne vært satt
fram.
Utgiftene kan dekkes opptil tre år før kravet ble fremmet, hvis den som har rett til refusjon åpenbart ikke har vært
i stand til å kreve utgiftene dekket tidligere. Det samme gjelder hvis vedkommende ikke har krevd utgiftene dekket
tidligere, fordi det regionale helseforetaket, eller noen på foretakets vegne, har gitt misvisende opplysninger.
Det regionale helseforetaket i pasientens bostedsregion dekker utgiftene. Pasienten har ikke krav på renter.
§ 26. Dokumentasjon og kontroll
Helseforetaket kan kreve at krav om dekning av utgifter skal dokumenteres, med unntak av utgifter til kost. Det
skal innhentes nødvendig dokumentasjon før vedtak om dekning av tapt arbeidsfortjeneste fattes.
Helseforetaket kan unnlate å innhente dokumentasjon for pasientens oppmøte hos behandler hvis det er mulig å
kontrollere og finne tilbake til dokumentasjonen ved senere stikkprøver, jf. bokføringsloven § 6.
26. juni Nr. 794 2015
1307
Norsk Lovtidend
Helseforetaket skal i rimelig grad kontrollere de opplysningene som pasienten gir. I vurderingen av kontrollens
omfang skal det legges vekt på kostnader ved kontrolltiltakene, målt opp mot nytten. Bokføringslovens regler om
dokumentasjon gjelder.
§ 27. Utbetaling
Utgifter på mindre enn kr 100 utbetales ikke. Har pasienten rett til å få dekket flere utgifter innen 6 måneder, og
summen av utgiftene utgjør minst kr 100, kan beløpene kreves utbetalt under ett.
Har kommunen, fylkeskommunen eller staten dekket utgifter til ledsager, kan beløpet utbetales direkte til disse.
Avtaler en transportør å få direkte oppgjør for en pasients reiseutgifter, utbetales utgiftsdekningen direkte til
transportøren.
Kapittel 4. Sluttbestemmelser
§ 28. Ikrafttredelse
Forskriften trer i kraft fra det tidspunkt departementet bestemmer. Fra samme tid oppheves forskrift 4. juli 2008 nr.
788 om rett til dekning av utgifter ved pasienters reise for undersøkelse eller behandling (syketransportforskriften).
§ 29. Endringer i andre forskrifter
Følgende endringer gjøres i andre forskrifter:
1. Forskrift 1. desember 2000 nr. 1217 om barns opphold i helseinstitusjon § 10 skal lyde:
Reiseutgifter for ledsager i forbindelse med innleggelse og utskriving dekkes av det regionale helseforetaket i
barnets bostedsregion, jf. pasient- og brukerrettighetsloven § 2–6 og forskrift 25. juni 2015 nr. 793 om pasienters,
ledsageres og pårørendes rett til dekning av utgifter ved reise til helsetjenester (pasientreiseforskriften). Begge foreldre
har rett til å få dekket reiseutgifter hvis de ledsager alvorlig eller livstruende sykt barn til og fra institusjon. Begge
foreldre har rett til å få dekket reiseutgifter hvis de drar til og fra institusjon i forbindelse med innleggelse for å være
sammen med et barn.
Det regionale helseforetaket i barnets bostedsregion dekker reiseutgifter til og fra helseinstitusjon
a) når helseinstitusjonen av medisinske grunner innkaller foreldre for å være hos barnet, for informasjon om
sykdomsutvikling eller for nødvendig opplæring i forbindelse med barnets sykdom og videre behandling og
pleie,
b) etter 14 dagers liggetid én gang i uken for én forelder som er hos barnet under opphold i helseinstitusjon.
Krav om dekning av reiseutgifter etter første og andre ledd sendes til Helseforetakenes senter for pasientreiser
ANS. Dekningen beregnes etter reglene i pasientreiseforskriften.
Det regionale helseforetaket i barnets bostedsregion kan kreve utbetalte reiseutgifter etter andre og tredje ledd
dekket av helseinstitusjonen.
2. Forskrift 18. april 1997 nr. 334 om egenandelstak 1 § 3 andre ledd skal lyde:
Når medlemmet skal betale egenandel på kr 400 hver vei etter forskrift 25. juni 2015 nr. 793 om pasienters,
ledsageres og pårørendes rett til dekning av utgifter ved reise til helsetjenester, er egenandelen for reise ikke omfattet
av denne forskriften.
26. juni Nr. 794 2015
Forskrift om stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling hos psykolog
Hjemmel: Fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet 26. juni 2015 med hjemmel i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven)
§ 5–7 femte ledd og § 22–2 andre ledd. Kunngjort 2. juli 2015 kl. 15.10.
Kapittel I. Regler
§ 1.
1.
Det ytes stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling hos psykolog når undersøkelsen og
behandlingen skjer i forbindelse med sykdom som trygden ellers er stønadspliktig for.
Stønaden ytes etter takstene i kapittel II. Ved behandling av barn og ungdom under 18 år og ved behandling av
pasienter med HIV-infeksjon ytes det stønad etter honorartakstene.
2.
Denne forskriften gjelder ikke når en psykolog foretar undersøkelse eller behandling i en helseinstitusjon hvor
vedkommende er ansatt.
§ 2. Det er et vilkår for rett til stønad at undersøkelsen og behandlingen skjer hos psykologspesialist. Vilkåret om
norsk spesialistgodkjenning gjelder ikke for psykologer fra andre EØS-stater som yter midlertidige tjenester i Norge,
jf. forskrift 8. oktober 2008 nr. 1130 om autorisasjon, lisens og spesialistgodkjenning for helsepersonell med
yrkeskvalifikasjoner fra andre EØS-land eller fra Sveits.
Det er videre et vilkår at medlemmet er henvist fra lege, psykolog eller fra barnevernsadministrasjonens leder.
Dette gjelder likevel ikke for opptil tre utredende undersøkelser eller samtaler, se merknad til takst 10 a–d og f.
26. juni Nr. 794 2015
1308
Norsk Lovtidend
§ 3. Det ytes bare stønad for undersøkelse og behandling hos en psykolog i forbindelse med den samme sykdommen.
Det kan gjøres unntak hvis det foreligger spesielle forhold som tilsier det. Saken må i så fall forelegges
Helsedirektoratet eller det organ Helsedirektoratet bestemmer på forhånd.
§ 4. Ved krav om stønad skal medlemmet legge fram spesifisert regning med oppgave over antall undersøkelser eller
behandlinger og dato for disse på blankett fastsatt av Helsedirektoratet eller det organ Helsedirektoratet bestemmer.
Regningen skal være kvittert av psykologen.
§ 5. Psykologen plikter å føre journaler og kartotek for å kunne gi de opplysninger og oversikter som
Helsedirektoratet eller det organ Helsedirektoratet bestemmer krever, og plikter for øvrig å følge gjeldende
bestemmelser i folketrygdloven og i forskrifter som er gitt med hjemmel i denne loven.
§ 6. Helsedirektoratet eller det organ Helsedirektoratet bestemmer kan inngå avtale med en psykolog om direkte
oppgjør, jf. folketrygdloven § 22–2 andre ledd. Stønaden utbetales da direkte til psykologen, som ikke kan kreve av
medlemmet den delen av honoraret som trygden dekker.
§ 7. Hvis medlemmet på grunn av sin helsetilstand ikke kan møte fram på behandlingsstedet, dekker det regionale
helseforetaket reiseutgiftene for psykologen etter lov 2. juli 1999 nr. 61 om spesialisthelsetjenesten m.m. § 2–1a første
ledd nr. 6.
Folketrygden yter reisetillegg i samsvar med reglene og takstene i kapittel II. Reisetillegg utbetales direkte til
psykologen mot innsending av spesifisert regning.
Kapittel II. Takster
Takstene omfatter nødvendig for- og etterarbeid, journalføring etc. Når det gjelder takstene 10 og 21–25, angir
tidsangivelsen den tiden pasienten er til stede ved undersøkelsen/behandlingen. Takstene kan ikke utløses for
undersøkelse eller behandling utført av hjelpepersonell.
Det godtgjøres bare for én konsultasjon per dag. Ved kombinasjon av individuell behandling og enten
gruppebehandling eller psykoterapeutisk familiearbeid på samme dag, kan to konsultasjoner godtas.
Forkortelser:
Hon. – står for honorar, og angir takstbeløpet i kroner.
Ref. – står for refusjonsandel.
Egen. – står for egenandel.
Merk. – står for merknad.
Rep. – står for repetisjon.
Repetisjoner:
0 – betyr at taksten ikke kan repeteres i samme konsultasjon.
Rep. – betyr at taksten kan repeteres flere ganger i samme konsultasjon. Står det i stedet et tall, kan taksten repeteres
dette antall ganger i samme konsultasjon.
Ugyldig takstkombinasjon – betyr at taksten ikke kan kombineres med de opplistede takstene i samme konsultasjon.
Takster fra 1. juli 2015
A. Utredende samtaler hos psykolog
B. Undersøkelse hos psykolog
C. Behandling hos psykolog
D. Øvrige takster
E. Undersøkelse eller behandling i pasientens hjem – reisetillegg
A. Utredende samtaler hos psykolog
Takst
Tekst
10a
Utredende undersøkelse/samtale pr. gang, minst 1 time
Ugyldig takstkombinasjon: alle unntatt 10e, 11–19, 27,
40, 51, 52.
10b
Utredende undersøkelse/samtale pr. gang, minst ½ time
Ugyldig takstkombinasjon: alle unntatt 10e, 11–19, 27,
40, 51, 52.
10c
Utredende undersøkelse/samtale pr. gang, minst 2 timer
Ugyldig takstkombinasjon: alle unntatt 10e, 11–19, 27,
40, 51, 52.
10d
Utredende undersøkelse/samtale pr. gang, minst 3 timer
Ugyldig takstkombinasjon: alle unntatt 10e, 11–19, 27,
40, 51, 52.
10e
Tillegg for behandling av akutt psykisk krise pr. gang
Ugyldig takstkombinasjon: alle unntatt 10a–d og f, 11–
19, 23a–f, 26, 27, 40, 51, 52.
Hon.
Ref.
600
280
Egen.
320
Merk.
A1
Rep.
0
382
62
320
A1
0
1155
515
640
A1
0
1652
692
960
A1
0
356
356
0
A1
0
26. juni Nr. 794 2015
Takst
10f
1309
Tekst
Utredende undersøkelse/samtale pr. gang, minst 1 ½
time.
Ugyldig takstkombinasjon: alle unntatt 10e, 11–19, 27,
40, 51, 52.
Norsk Lovtidend
Hon.
Ref.
894
415
Egen.
479
Merk.
A1
Rep.
0
Merknad A1
Det er et vilkår at det foreligger henvisning fra lege eller barnevernsadministrasjonens leder. Stønad ytes likevel
for inntil tre undersøkelser eller samtaler uten forutgående henvisning. Taksten kan utløses også der utredende
undersøkelse/samtale er nødvendig i det videre behandlingsopplegget.
Takst 10a–d og f kan også benyttes ved behandling av akutte kriser. Taksten er da ment for førstegangsbehandling
i en særlig akutt situasjon som forårsaker store påkjenninger. Stønad ytes etter honorartakster for inntil tre
behandlinger. Det ytes i tillegg stønad etter takst 10e. Takst 10e kan maksimalt utløses tre ganger ved akutt krise.
Taksten kan ikke brukes ved senere oppfølging etter den akutte fasen. For at taksten skal utløses på nytt, må det oppstå
en ny akutt krise.
B. Undersøkelse hos psykolog
Takst
Tekst
11
Intelligensvurdering/evnevurdering
Ugyldig takstkombinasjon: 23, 24, 31, 32, 33.
12
Spesielle funksjonsundersøkelser
Ugyldig takstkombinasjon: 24, 31, 33.
13
Miljøvurdering
Ugyldig takstkombinasjon: 24, 31, 33.
18
Personlighetsvurdering
Ugyldig takstkombinasjon: 23, 24, 31, 32, 33.
19
Nevropsykologisk undersøkelse
Ugyldig takstkombinasjon: 23, 24, 31, 32, 33.
Hon.
Ref.
1029 1029
Egen.
0
Merk.
B1, B2
Rep.
0
439
439
0
B1, B3
Rep.
650
650
0
B1, B4
0
1330
1330
0
B1, B5
0
1556
1556
0
B1, B6
0
Merknad B1
En av undersøkelsestakstene kan benyttes én gang ved utredende samtale uten henvisning fra lege.
Takstene kan ikke utløses ved utelukkende å bruke informasjon som er innhentet ved bruk av tester som inngår i
andre undersøkelser. Det forutsettes at det settes av egen tid til direkte pasientkontakt for innhenting av informasjon.
Dersom pasienten ikke kan gi nødvendig informasjon, kan denne innhentes fra pårørende. Psykologen kan ikke utløse
10-takster eller 20-takster eller takst 32 for tid medgått til informasjonsinnhenting til bruk i undersøkelser som utløser
takstene 11–19.
Bruk av takstene 11–19 for testing utført av hjelpepersonell forutsetter at psykologen benytter tid på å tolke dataene.
Psykologen må være tilgjengelig for råd og veiledning. Det er en forutsetning at psykologen har vurdert pasienten og
gitt hjelpepersonellet instruksjon om hvilke undersøkelser som skal foretas. Hjelpepersonell kan bare foreta testing og
scoring på psykologens faste kontor, jf. driftstilskuddsavtalen, ved bruk av takstene.
Merknad B2
Det er det samlede arbeidet med intelligens-/evnevurderingen som honoreres, uavhengig av hvilke
kartleggingsmetoder som benyttes, eller om det benyttes flere kartleggingsmetoder.
Taksten kan benyttes inntil to ganger per kalenderår.
Merknad B3
Taksten gjelder kartlegging av enkeltfunksjoner og kan kun utløses én gang per funksjon som utredes, uavhengig
av om det benyttes flere kartleggingsverktøy eller informanter.
Taksten kan benyttes inntil fire ganger per kalenderår. Dersom det i særskilte tilfeller er behov for ytterligere bruk
av taksten, må dette begrunnes på regningen.
Merknad B4
Taksten kan benyttes inntil fire ganger per kalenderår.
Merknad B5
Det er det samlede arbeidet med personlighetsvurderingen som honoreres, uavhengig av om det benyttes en eller
flere kartleggingsmetoder eller tester.
Taksten kan benyttes inntil tre ganger per kalenderår.
Merknad B6
For å kunne utløse taksten må det foreligge mistanke om nevropsykologisk/kortikal funksjonssvikt og/eller
hjerneskade.
26. juni Nr. 794 2015
1310
Norsk Lovtidend
Taksten kan benyttes inntil to ganger per kalenderår.
C. Behandling hos psykolog
Takst
Tekst
21a
Psykoterapi av barn, minst 1 time
Ugyldig takstkombinasjon: alle unntatt 11–19, 27, 40, 51,
52.
21b
Psykoterapi av barn, minst ½ time
Ugyldig takstkombinasjon: alle unntatt 11–19, 27, 40, 51,
52.
21c
Psykoterapi av barn, minst 2 timer
Ugyldig takstkombinasjon: alle unntatt 11–19, 27, 40, 51,
52.
21d
Psykoterapi av barn, minst 3 timer
Ugyldig takstkombinasjon: alle unntatt 11–19, 27, 40, 51,
52.
21e
Psykoterapi av barn, minst 1 ½ time
Ugyldig takstkombinasjon: alle unntatt 11–19, 27, 40, 51,
52.
21f
Psykoterapi av barn, minst 2 ½ time
Ugyldig takstkombinasjon: alle unntatt 11–19, 27, 40, 51,
52.
21g
Psykoterapi av barn, kun foresatte til stede, minst 1 time
Ugyldig takstkombinasjon: alle unntatt 11–19, 27, 40, 51,
52.
21h
Psykoterapi av barn, kun foresatte til stede, minst 1,5
time
Ugyldig takstkombinasjon: alle unntatt 11–19, 27, 40, 51,
52.
21i
Psykoterapi av barn, kun foresatte til stede, minst 2 timer
Ugyldig takstkombinasjon: alle unntatt 11–19, 27, 40, 51,
52.
22a
Psykoterapi, minst 1 time
Ugyldig takstkombinasjon: alle unntatt 11–19, 27, 40, 51,
52.
22b
Psykoterapi, minst ½ time
Ugyldig takstkombinasjon: alle unntatt 11–19, 27, 40, 51,
52.
22c
Psykoterapi, minst 2 timer
Ugyldig takstkombinasjon: alle unntatt 11–19, 27, 40, 51,
52.
22d
Psykoterapi, minst 3 timer
Ugyldig takstkombinasjon: alle unntatt 11–19, 27, 40, 51,
52.
22e
Psykoterapi, minst 1 ½ time
Ugyldig takstkombinasjon: alle unntatt 11–19, 27, 40, 51,
52.
22f
Psykoterapi, minst 2 ½ time
Ugyldig takstkombinasjon: alle unntatt 11–19, 27, 40, 51,
52.
23a
Psykoterapeutisk familiearbeid, minst 1 time
Ugyldig takstkombinasjon: alle unntatt 10e, 12, 13, 27,
40, 51, 52.
23b
Psykoterapeutisk familiearbeid, minst ½ time
Ugyldig takstkombinasjon: alle unntatt 10e, 12, 13, 27,
40, 51, 52.
23c
Psykoterapeutisk familiearbeid, minst 2 timer
Ugyldig takstkombinasjon: alle unntatt 10e, 12, 13, 27,
40, 51, 52.
23d
Psykoterapeutisk familiearbeid, minst 3 timer
Ugyldig takstkombinasjon: alle unntatt 10e, 12, 13, 27,
40, 51, 52.
Hon.
Ref.
693
693
Egen.
0
Merk.
C1
Rep.
0
349
349
0
C1
0
1381
1381
0
C1
0
2075
2075
0
C1
0
1037
1037
0
C1
0
1725
1725
0
C1
0
693
693
0
C1, C5
0
1037
1037
0
C1, C5
0
1381
1381
0
C1, C5
0
502
182
320
C2
0
352
32
320
C2
0
995
355
640
0
1494
534
960
0
743
264
479
0
1239
440
799
0
684
364
320
C3
0
384
64
320
C3
0
1298
658
640
C3
0
1931
971
960
C3
0
26. juni Nr. 794 2015
Takst
23e
23f
24a
24b
24c
24d
25a
25b
25c
25d
25e
25f
26
27
28a
28b
28c
28d
1311
Tekst
Psykoterapeutisk familiearbeid, minst 1 ½ time
Ugyldig takstkombinasjon: alle unntatt 10e, 12, 13, 27,
40, 51, 52.
Psykoterapeutisk familiearbeid, minst 2 ½ time
Ugyldig takstkombinasjon: alle unntatt 10e, 12, 13, 27,
40, 51, 52.
Gruppeterapi av voksne, minst 2 timer, inntil 8 deltakere
Ugyldig takstkombinasjon: alle unntatt 24b, 40.
Tillegg pr. deltaker
Ugyldig takstkombinasjon: alle unntatt 24a, 40.
Gruppeterapi av voksne, minst 3 timer, inntil 8 deltakere
Ugyldig takstkombinasjon: alle unntatt 24d, 40.
Tillegg pr. deltaker
Ugyldig takstkombinasjon: alle unntatt 24c, 40.
Nevropsykologisk behandling, minst 1 time
Ugyldig takstkombinasjon: alle unntatt 11–19, 27, 40, 51,
52.
Nevropsykologisk behandling, minst ½ time
Ugyldig takstkombinasjon: alle unntatt 11–19, 27, 40, 51,
52.
Nevropsykologisk behandling, minst 2 timer
Ugyldig takstkombinasjon: alle unntatt 11–19, 27, 40, 51,
52.
Nevropsykologisk behandling, minst 3 timer
Ugyldig takstkombinasjon: alle unntatt 11–19, 27, 40, 51,
52.
Nevropsykologisk behandling, minst 1 ½ time
Ugyldig takstkombinasjon: alle unntatt 11–19, 27, 40, 51,
52.
Nevropsykologisk behandling, minst 2 ½ time
Ugyldig takstkombinasjon: alle unntatt 11–19, 27, 40, 51,
52.
Psykologisk rådgivning til pasient pr. telefon, minst 15
min.
Ugyldig takstkombinasjon: alle unntatt 10e.
Tillegg for de 6 første konsultasjonene for nyhenviste
pasienter. Taksten krever samtidig bruk av en av takstene
10a–d eller f, 21a–i, 22a–f, 23a–f, eller 25a–f.
Ugyldig takstkombinasjon: alle bortsett fra 10 a–f, 11–
19, 21 a-i, 22 a–f, 23 a–f, 25 a–f og 40.
Gruppeterapi av barn, minst 2 timer, inntil 8 deltakere
Ugyldig takstkombinasjon: alle unntatt 28b og 40.
Tillegg per deltager
Ugyldig takstkombinasjon: alle unntatt 28a og 40.
Gruppeterapi av barn, minst 3 timer, inntil 8 deltakere
Ugyldig takstkombinasjon: alle unntatt 28d og 40.
Tillegg per deltager
Ugyldig takstkombinasjon: alle unntatt 28c og 40.
Norsk Lovtidend
Hon.
Ref.
982
503
Egen.
479
Merk.
C3
Rep.
0
C3
0
1615
816
799
175
175
0
0
320
0
320
7
275
275
0
0
479
0
479
7
563
243
320
C4
0
363
43
320
C4
0
1078
438
640
C4
0
1619
659
960
C4
0
809
330
479
C4
0
1346
547
799
C4
0
122
122
0
C6
0
162
162
0
C7
0
175
175
0
C1
0
400
400
0
C1
7
275
275
0
C1
0
580
580
0
C1
7
Merknad C1
Taksten gjelder for behandling av barn under 18 år.
Merknad C2
Taksten kan benyttes ved terapeutisk arbeid pr. telefon eller pr. brev ved pågående behandlingsopplegg. Regningen
merkes «pr. tlf.» eller «pr. brev».
Merknad C3
For å kunne benytte taksten kreves minst to personers tilstedeværelse i tillegg til psykologen. Takst 23a–f kan også
benyttes ved behandling av akutt psykisk krise. Taksten er da hovedsakelig ment for førstegangsbehandling i en særlig
akutt situasjon som forårsaker store påkjenninger. Stønad ytes etter honorartakster for inntil tre behandlinger. Det ytes
i tillegg stønad etter takst 10e.
26. juni Nr. 794 2015
1312
Norsk Lovtidend
Merknad C4
For å kunne benytte taksten må det foreligge påvist nevropsykologisk/kortikal funksjonsavvik og/eller hjerneskade.
Merknad C5
Taksten kan benyttes når kun foresatte er til stede, og formålet med kontakten er klart terapeutisk i forhold til
behandling av barnet.
Merknad C6
Det må foreligge henvisning fra lege.
Taksten omfatter ikke timebestillinger, avbestillinger og enkle forespørsler. Det forutsettes et psykologfaglig
arbeid.
Merknad C7
Taksten kan utløses for de seks første konsultasjonene av nyhenviste pasienter. Taksten kan utløses på nytt dersom
pasienten henvises på nytt og det har vært et opphold i behandlingen på minimum seks måneder.
D. Øvrige takster
Takst
Tekst
31a
Rådgivning overfor behandlende instans med henblikk på
det videre behandlingsopplegg (minst 1 time)
Ugyldig takstkombinasjon: alle.
31b
Rådgivning overfor behandlende instans med henblikk på
det videre behandlingsopplegg (minst ½ time)
Ugyldig takstkombinasjon: alle.
31c
Rådgivning overfor behandlende instans med henblikk på
det videre behandlingsopplegg (minst 2 timer)
Ugyldig takstkombinasjon: alle.
31d
Rådgivning overfor behandlende instans med henblikk på
det videre behandlingsopplegg (minst 3 timer)
Ugyldig takstkombinasjon: alle.
31e
Rådgivning overfor behandlende instans med henblikk på
det videre behandlingsopplegg (minst 1 ½ time)
Ugyldig takstkombinasjon: alle.
31f
Rådgivning overfor behandlende instans med henblikk på
det videre behandlingsopplegg (minst 2 ½ time)
Ugyldig takstkombinasjon: alle.
32
Nødvendig samtale med pårørende eller foresatte ved
psykologisk undersøkelse og behandling
Ugyldig takstkombinasjon: alle unntatt 12, 13 og 40.
33a
Møtegodtgjørelse med reisetid når psykologen deltar i
samarbeid med helse-, skole- og/eller sosialfaglig
personell som ledd i et behandlingsopplegg for
enkeltpasienter, herunder i samarbeidsmøter i regi av
NAV. Beregnes for arbeid i inntil ½ time. Taksten dekker
også praksisutgifter. Taksten kan ikke benyttes i
forbindelse med samarbeid internt i tverrfaglige
medisinske sentre og lignende
Ugyldig takstkombinasjon: alle unntatt 33b.
33b
Senere pr. påbegynt halvtime
Ugyldig takstkombinasjon: alle unntatt 33a.
40
Tillegg for undersøkelse/behandling av døve, språksvake
og fremmedspråklige i de tilfeller det er nødvendig med
tolk. Taksten kan utløses en gang per dag per pasient
eller per gruppe. Taksten krever samtidig bruk av en av
takstene 10a–d eller f, 11, 18, 19, 21a–i, 22a–f, 23a–f,
25a–f eller 32.
Ugyldig takstkombinasjon: 31 og 33.
Hon.
Ref.
630
630
Egen.
0
Merk.
D1, D2
Rep.
0
315
315
0
D1, D2
0
1260
1260
0
D1
0
1890
1890
0
D1
0
945
945
0
D1
0
1575
1575
0
D1
0
552
552
0
620
620
0
D3
0
620
620
0
D3
Rep.
230
230
0
0
0
Merknad D1
Taksten utløses for hver enkelt rådgivning, og ikke for samlet rådgivning. Det må framgå av regningen hvilken
instans/person som har mottatt rådgivning og tidspunktet for rådgivningen. Taksten kan også benyttes til annet arbeid
i forbindelse med innleggelse i institusjon. Taksten kan ikke utløses ved utarbeiding og oversending av epikrise til
henvisende instans.
26. juni Nr. 795 2015
1313
Norsk Lovtidend
Merknad D2
Taksten kan også benyttes ved rådgivning overfor behandlingsformidler, dvs. person som i sin stilling skal formidle
et behandlingsopplegg fastsatt av psykologen, for eksempel ansatt i barnehage, skole eller sosial institusjon.
Merknad D3
Taksten kan ikke benyttes som godtgjørelse for fast oppsatte samarbeidsmøter, med mindre det gjelder samarbeid
om konkrete pasienter. Taksten beregnes for den samlede møte-/reisetid, ikke pr. pasient. Hvilke instanser/personer
som har deltatt på møtet og tidspunktet for møtet må framgå av regningen.
E. Undersøkelse eller behandling i pasientens hjem – reisetillegg
Takst
Tekst
51
Ved undersøkelse eller behandling i pasientens hjem gis
det et tillegg til takstene.
Ugyldig takstkombinasjon: 24, 31, 32, 33
52a
I tillegg ytes det reisetillegg etter følgende satser:
Reise pr. km med bil, motorsykkel eller tog.
Ugyldig takstkombinasjon: 24, 31, 32, 33, 52b.
52b
Reise med annet transportmiddel (herunder til fots) pr.
påbegynt halve time. Ved beregningen slås tiden for
fram- og tilbakereisen sammen.
Ugyldig takstkombinasjon: 24, 31, 32, 33, 52a.
Hon.
Ref.
150
150
Egen.
0
Merk.
E1
Rep.
0
6
6
0
E1
Rep.
160
160
0
E1
Rep.
Merknad E1:
Beregningsgrunnlaget for reisetillegget er antall tilbakelagte kilometer. Ved beregning av veglengden avrundes
samlet antall kilometer ved fram- og tilbakereisen til nærmeste antall hele kilometer.
Ved sykebesøk på landet i en avstand (tur) av mindre enn 1 kilometer fra psykologens kontor (bolig) ytes ikke
reisetillegg selv om befordringsmiddel er benyttet. Det samme gjelder – med unntak av hjemmebehandlingstillegget –
ved sykebesøk i byer og bymessig bebygde strøk, se § 5 i forskrift om dekning av utgifter til transport av helsepersonell
m.m. i forbindelse med reise for å foreta undersøkelse eller behandling.
Kapittel III. Tilskudd til fellesformål for psykologer
Folketrygden yter i perioden 1. juli 2015 til 30. juni 2016 1 740 000 kroner til Fond for videre- og etterutdanning
av psykologer i privat praksis.
Kapittel IV. Ikrafttredelse
Forskriften trer i kraft 1. juli 2015. Fra samme dato oppheves forskrift 24. juni 2014 nr. 859 om stønad til dekning
av utgifter til undersøkelse og behandling hos psykolog.
26. juni Nr. 795 2015
Forskrift om kompensasjon for produksjonstap etter pålegg om nedslakting av svinebesetninger
grunnet påvisning av antibiotikaresistente bakterier (MRSA)
Hjemmel: Fastsatt av Landbruks- og matdepartementet 26. juni 2015 med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og
mattrygghet mv. (matloven) § 31, jf. delegeringsvedtak 19. desember 2003 nr. 1790. Kunngjort 2. juli 2015 kl. 15.10.
Kapittel 1. Generelle bestemmelser
§ 1. Formål
Formålet med denne forskriften er å bidra til bekjempelsen av antibiotikaresistente bakterier ved å gi økonomisk
kompensasjon for produksjonstap ved påvisning av MRSA og pålegg om nedslakting av svinebesetninger.
Kompensasjonsordningen skal lette etterlevelsen av matlovens krav og forpliktelser i forbindelse med nevnte pålegg,
jf. matloven § 31.
Forskriften skal bidra til å sikre human helse langs hele produksjonskjeden, jf. matloven § 1.
§ 2. Virkeområde
Forskriften kommer til anvendelse på eier av dyr som har fått pålegg om nedslakting i svinebesetning med hjemmel
i matloven § 23 etter påvisning av MRSA-bakterier med spredningspotensiale.
§ 3. Generelle vilkår
Dyreeier har etter § 4 første ledd rett til kompensasjon for produksjonstap.
Dersom en dyreeier får gjentatt påvisning av smitte i svinebesetningen med påfølgende pålegg om nedslakting, før
Mattilsynets båndlegging av besetningen er opphevet, kan det gis kompensasjon etter § 4 annet ledd. For livdyr og dyr
som skal benyttes i egen avl gis det kompensasjon for antall måneder fra foregående til ny nedslakting av besetningen.
26. juni Nr. 795 2015
1314
Norsk Lovtidend
Dersom Mattilsynet som følge av vedtak om avlivning etter matloven § 23 fatter vedtak om pålagt oppholdsperiode,
har dyreeier rett til kompensasjon etter § 4 tredje ledd.
Dersom det gis kompensasjon for livdyr etter § 3 første, annet eller tredje ledd skal det ikke i den samme
besetningen gis kompensasjon for slaktegris eller smågris som er direkte avkom av de samme livdyrene.
Det er et vilkår at dyreeier reetablerer besetningen til tilsvarende drift som før nedslakting.
Det er et vilkår for rett til kompensasjon etter denne forskriften at eieren eller en annen som har ansvar for dyrene
ikke forsettlig eller grovt uaktsomt har forårsaket tapet, og at denne har oppfylt varslingsplikt jf. matloven § 6 og fulgt
vedtak gitt i eller i medhold av matloven og denne forskrift.
Kapittel 2. Kompensasjonen
§ 4.
(1)
(2)
(3)
Satser
Kompensasjon ved første gangs påvist smitte:
– Livdyr (eldre enn 18 uker)
kr 3 300/dyr.
Kompensasjon ved gjentatt påvist smitte:
– Livdyr
– Slaktegris
– Smågris
kr 1 100/dyr/md.;
kr 80/dyr;
kr 40/dyr.
Kompensasjon ved pålagt oppholdsperiode:
– Livdyr (eldre enn 18 uker)
– Slaktegris
– Smågris
kr 1 100/dyr/md.;
kr 80/dyr/md.;
kr 40/dyr/md.
(4)
For kompensasjon etter første gangs påvist smitte er dyrets alder ved pålegg om avlivning bestemmende for
om det skal gis kompensasjon for livdyr. Ved gjentatt påvisning av smitte er planlagt bruk av dyret bestemmende for
hvilken sats som benyttes.
(5)
Kompensasjon etter første og annet ledd gis for det antall dyr som er pålagt avlivet. Kompensasjon etter tredje
ledd gis for normalt antall dyr i besetningen.
Kapittel 3. Søknad, saksbehandling og utbetaling
§ 5. Søknad
Søknad om kompensasjon etter denne forskrift fremsettes på skjema fastsatt av Landbruksdirektoratet og sendes
fylkesmannen. Kopi av offentlig pålegg, bekreftelse på at pålegget er gjennomført og dokumentasjon på antall dyr skal
vedlegges søknaden.
Søknadsfristen er 6 måneder etter at den pålagte nedslaktingen er gjennomført. For pålegg som er gitt før forskriften
ble satt i kraft, er søknadsfristen 6 måneder etter forskriftens ikrafttreden.
Krav på kompensasjon kan ikke overdras eller pantsettes.
§ 6. Administrasjon, klage og dispensasjon
Vedtak om kompensasjon fattes av fylkesmannen. Beregnet kompensasjon under kr 1000 utbetales ikke. Vedtak
fattet av fylkesmannen kan påklages til Landbruksdirektoratet. Landbruksdirektoratet kan i særlige tilfeller dispensere
fra fristen i § 5 annet ledd. Klage på dispensasjonsvedtak stiles til Landbruks- og matdepartementet, og sendes
Landbruksdirektoratet.
Kapittel 5. Opplysningsplikt, kontroll og avkorting
§ 7. Opplysningsplikt og kontroll
Fylkesmannen og Landbruksdirektoratet kan kreve de opplysninger og den dokumentasjon, herunder
regnskapsmateriale, forretningspapirer og lignende dokumenter, som er nødvendig for å behandle søknader, utøve
kontroll og forvalte ordningene.
Fylkesmannen og Landbruksdirektoratet fører kontroll med at bestemmelsene i denne forskriften blir overholdt, og
kan herunder foreta uanmeldt kontroll i driftsbygningene hos den som søker kompensasjon. Virksomheten plikter å
yte bistand ved slik kontroll.
§ 8. Avkorting, tilbakebetaling og motregning
Kompensasjonen kan avkortes eller bortfalle dersom foretaket har drevet sin virksomhet i strid med regelverk for
landbruksvirksomhet.
Dersom den kompensasjonsberettigede uaktsomt eller forsettlig har gitt feil opplysninger i søknaden som har- eller
ville dannet grunnlag for en urettmessig utbetaling av kompensasjonen, kan kompensasjonen avkortes eller bortfalle.
Dersom det avdekkes forhold som er i strid med det som er forutsatt ved innvilgning av kompensasjonen, herunder
plikten til å gjennomføre offentlige pålegg eller restriksjoner, kan utbetalt kompensasjon kreves tilbakebetalt.
Kravet kan motregnes i tilskudd som utspringer av mottakerens landbruksvirksomhet.
26. juni Nr. 796 2015
1315
Norsk Lovtidend
Dersom tilbakebetaling ikke skjer innen den frist som blir gitt, kan det kreves forsinkelsesrenter i tillegg, jf. lov 17.
desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling m.m. Der mottakeren ikke var i aktsom god tro om
utbetalingen, kan renter kreves fra det tidspunkt tilbakebetalingskravet er kommet fram til virksomheten. Ved grov
uaktsomhet eller forsett kan renter kreves fra tidspunktet for utbetalingen av den urettmessige kompensasjonen.
Kapittel 6. Ikrafttredelse
§ 9. Ikrafttredelse
Denne forskrift trer i kraft straks.
26. juni Nr. 796 2015
Forskrift om stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling hos lege
Hjemmel: Fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet 26. juni 2015 med hjemmel i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven)
§ 5–4 fjerde ledd, § 5–25 tredje ledd og § 22–2 andre ledd, lov 5. august 1994 nr. 55 om vern mot smittsomme sykdommer § 6–2, lov 2. juli 1999
nr. 63 om pasient- og brukerrettigheter (pasient- og brukerrettighetsloven) § 5–1 siste ledd og lov 2. juli 1999 nr. 61 om spesialisthelsetjenesten
m.m. (spesialisthelsetjenesteloven) § 5–5 nr. 1 og nr. 2. Kunngjort 2. juli 2015 kl. 15.10.
Kapittel I
§ 1. Det ytes stønad dersom lege er søkt for sykdom eller mistanke om sykdom, for skade eller lyte, for veiledning i
familieplanlegging, ved svangerskap og ved fødsel. Det ytes ikke stønad til kosmetiske inngrep som ikke er
overveiende medisinsk indisert.
Det samme gjelder ved påregnelige følgetilstander etter slike inngrep.
Det ytes også stønad i forbindelse med cervixcytologiske undersøkelser som utføres etter innkalling som ledd i et
fastsatt screeningprogram.
§ 2.
1. Utgifter til legehjelp hos allmennpraktiserende lege og privatpraktiserende spesialist dekkes etter takstene i
kapittel II. Stønad ytes selv om lege fra andre EØS-stater som yter midlertidige tjenester i Norge, ikke har norsk
lisens, autorisasjon eller spesialistgodkjenning, jf. forskrift 8. oktober 2008 nr. 1130 om autorisasjon, lisens og
spesialistgodkjenning for helsepersonell med yrkeskvalifikasjoner fra andre EØS-land eller fra Sveits.
Stønad ytes etter de takstene som gjelder på behandlingstiden.
2. Helsedirektoratet eller det organ Helsedirektoratet bestemmer kan inngå avtale med legen om direkte oppgjør,
jf. folketrygdloven § 22–2 andre ledd. Stønaden utbetales i så fall direkte til legen. Legen har da ikke rett til å
kreve av medlemmet den delen av legehonoraret som folketrygden dekker. Helsedirektoratet eller det organ
Helsedirektoratet bestemmer fastsetter nærmere regler for direkte oppgjør. Helsedirektoratet eller det organ
Helsedirektoratet bestemmer kan også inngå avtale med Den norske legeforening om direkte oppgjør mellom
Helsedirektoratet eller det organ Helsedirektoratet bestemmer og medlemmer av Den norske legeforening. Slik
avtale erstatter med kollektiv virkning individuelle avtaler med medlemmer av Den norske legeforening.
3. Når lege, herunder turnuslege, mottar lønn fra kommunen for pasientbehandling i kontorpraksis eller ved
legevakt, utbetales stønaden til kommunen. Det samme gjelder for stønad til svangerskapskontroller og
veiledning i familieplanlegging som utføres av lege ansatt i helsestasjon.
4. Det ytes ikke stønad til legehjelp som utføres av en bedriftslege i den fastsatte arbeidstiden. Utgifter til
laboratorieprøver og røntgenundersøkelser som bedriftslegen rekvirerer fra utenforstående laboratorie- og
røntgenvirksomhet, dekkes likevel ved konkret mistanke om sykdom.
5. For å kunne kreve spesialisttakster merket med stjerne (asterisk) er det en forutsetning at legen har inngått
driftsavtale med regionalt helseforetak.
§ 3. Det ytes stønad etter honorartakstene:
1. Ved kontrollundersøkelser under svangerskap, ved fødsel og ved behandling for sykdom i forbindelse med
svangerskap og fødsel, og for en undersøkelse etter fødselen.
2. Ved behandling av skade eller sykdom som går inn under folketrygdloven kapittel 13, jf. lovens § 5–25 og under
lovene om krigspensjonering. For militærpersoner er det likevel et vilkår at legehjelpen ikke gis av militærlege.
3. Ved behandling av et medlem som er innsatt i fengselsvesenets anstalter, dersom legehjelpen gis ved annet
personell enn det som er knyttet til fengselshelsetjenesten.
4. Ved behandling hvor pasientens tilstand er til hinder for at legen kan innkreve egenandelen, f.eks. ved alvorlige
sinnslidelser, behandling etter pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A, akutte større skader, bevisstløshet
og dødsfall. Legen må kort begrunne kravet overfor Helsedirektoratet eller det organ Helsedirektoratet
bestemmer. I tillegg til behandlingstaksten dekkes også utgifter til bandasjemateriell, infusjonsvæsker, oksygen
og medikamenter som medgår ved behandlingen etter egen spesifisert regning. Dette gjelder ikke når hjelpen
gis ved tilkalt ambulanse.
5. Ved psykoterapeutisk behandling av barn og ungdom under 18 år.
6. Ved behandling av barn under 16 år.
26. juni Nr. 796 2015
7.
1316
Norsk Lovtidend
Ved undersøkelse, behandling og kontroll for allmennfarlige smittsomme sykdommer. Med allmennfarlige
smittsomme sykdommer menes følgende sykdommer (jf. forskrift 1. januar 1995 nr. 100 om allmennfarlige
smittsomme sykdommer):
Alvorlig, akutt luftveis-syndrom,
SARS
Botulisme
Chlamydiainfeksjon, genital
Difteri
Flekktyfus
Gonoré
Gulfeber
Hemoragisk feber
Kopper
Hepatitt A-virusinfeksjon
Hepatitt B-virusinfeksjon
Rabies
Shigellose
Hepatitt C-virusinfeksjon
Hepatitt D-virusinfeksjon
Hepatitt E-virusinfeksjon
Syfilis
Tilbakefallsfeber
Tuberkulose
HIV-infeksjon
Kikhoste
Kolera
Tyfoidfeber
Legionellose
Lepra
Meningokokksykdom
Miltbrann
Paratyfoidfeber
Pest
Poliomyelitt
Sykdom forårsaket av
enteropatogen
E.coli (enterohemoragisk)
E.coli/EHEc, enteroinvasiv
E.coli/EIEc, enteropatogen
E.coli/ETEc, enterotoksigen
E.coli/ETEc, enteroaggregativ
E.coli/EAggEC
Sykdom forårsaket av
meticillinresistente gule
stafylokokker
Sykdom forårsaket av
multiresistente pneumokokker
Sykdom forårsaket av
vancomycinresistente
enterokokker
Det ytes godtgjørelse etter honorartakstene dersom
en pasient har grunn til å anta seg smittet med allmennfarlig smittsom sykdom og oppsøker lege for
nødvendig undersøkelse etter smittevernloven § 5–1, eller
b. en lege under konsultasjon får mistanke om at pasienten har en allmennfarlig smittsom sykdom og etter
samtykke fra pasienten setter i verk nødvendig undersøkelse etter smittevernloven § 3–5, eller
c. legen har oppfordret eller pålagt pasienten å møte til konsultasjon for allmennfarlig smittsom sykdom for
å foreta undersøkelse som ledd i smitteoppsporing etter smittevernloven § 3–6, eller
d. det er behov for behandling eller kontroll for allmennfarlig smittsom sykdom.
Det ytes ikke stønad til dekning av utgifter til undersøkelser etter denne bestemmelsen uten at pasienten har
grunn til å anta seg smittet eller legen får mistanke om at pasienten har en allmennfarlig smittsom sykdom.
Legen skal i pasientens journal begrunne at et eller flere av vilkårene for stønad etter honorartakstene er
oppfylt.
Det ytes stønad etter denne bestemmelse til den som oppholder seg i Norge, selv om vedkommende ikke er
medlem i folketrygden.
Ved første legeundersøkelse for personer som søker akutt hjelp etter å ha vært utsatt for vold i nære relasjoner
og/eller seksuelle overgrep. Egenandelsfritaket gjelder uavhengig av om hjelpen søkes ved et overgrepsmottak,
ved vanlig legevakt eller hos fastlege.
a.
8.
§ 4. Ved krav om stønad til legehjelp skal medlemmet legge fram spesifisert og kvittert regning fra legen senest
førstkommende måned etter behandlingsdagen. Regningen må i tillegg til kontaktform, diagnose, tariffnummer, dato
og klokkeslett for de utførte legebehandlingene, inneholde alle opplysninger som er nødvendige for å avgjøre
stønadskravet.
Legen plikter å utstede regning som nevnt på blankett fastsatt av Helsedirektoratet eller det organ Helsedirektoratet
bestemmer.
§ 5. Helsedirektoratet eller det organ Helsedirektoratet bestemmer skal revidere og kontrollere legeregning som
medlemmet har levert, og utbetale stønaden til medlemmet snarest mulig, og senest en måned etter at regningen er
mottatt.
Stønaden kan ikke innkasseres gjennom legen, ved transport eller ved fullmakt på annen måte.
Hvis et medlem overfor legen har erklært seg ute av stand til å betale den delen av honoraret som stønaden vil
utgjøre, kan Helsedirektoratet eller det organ Helsedirektoratet bestemmer etter å ha undersøkt forholdet, utbetale
stønaden direkte til legen.
§ 6.
(Ikke gitt.)
§ 7. Når et medlem blir erklært arbeidsufør plikter legen å sende blanketten «Medisinsk vurdering av arbeidsmulighet
ved sykdom» del A direkte til Arbeids- og velferdsetaten samme dag som legesøkningen har funnet sted. Del B, C og
D av blanketten leveres til medlemmet.
26. juni Nr. 796 2015
1317
Norsk Lovtidend
Legen skal på blanketten dokumentere at medlemmet er arbeidsufør på grunn av en funksjonsnedsettelse som
skyldes sykdom eller skade. Dersom medlemmet ikke er i arbeidsrelatert aktivitet, og dette skyldes medisinske grunner
som klart er til hinder for slik aktivitet, skal legen senest når arbeidsuførheten har vart i 8 uker utstede del II av
«Medisinsk vurdering av arbeidsmulighet ved sykdom».
«Medisinsk vurdering av arbeidsmulighet ved sykdom» utstedes på blankett fastsatt av Arbeids- og
velferdsdirektoratet og skal være fullstendig utfylt i samsvar med Arbeids- og velferdsdirektoratets retningslinjer.
Legen skal bygge utstedelse av blanketten på en personlig undersøkelse av pasienten. Dokumentasjon av
arbeidsuførhet bør som hovedregel ikke gis for et lengre tidsrom enn 14 dager om gangen.
§ 8. Hvis medlemmet ikke kan møte fram på behandlingsstedet på grunn av sin helsetilstand, dekker kommunen
reiseutgiftene for allmennpraktiserende lege etter lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester
m.m. § 11–1 fjerde og femte ledd. Det regionale helseforetaket dekker reiseutgiftene for privatpraktiserende
legespesialist etter lov 2. juli 1999 nr. 61 om spesialisthelsetjenesten m.m. (spesialisthelsetjenesteloven) § 2–1a første
ledd nr. 6.
Folketrygden yter reisetillegg, som utbetales direkte til legen mot innsending av spesifisert regning, jf. § 4.
§ 9.
(Ikke gitt.)
§ 10.
(Ikke gitt.)
§ 11.
(Ikke gitt.)
Kodeforklaringer
–
–
–
–
* (asterisk)
betyr at takstene er forbeholdt spesialistpraksis (ikke spesialist i allmennmedisin eller samfunnsmedisin). Øvrige
takster kan benyttes av alle leger, jf. dog eventuelle merknader om godkjenningskrav eller liknende.
Bokstavene d eller k i takstnummerkoden
står for dagtakst eller kvelds-, natt- og helgetakst. For takster uten disse bokstavene skilles det ikke mellom
dag/kveld/natt/helgedag.
Forkortelser:
Hon. – står for honorar, og angir takstbeløpet i kroner.
Ref. – står for refusjonsandel.
Egen. – står for egenandel.
Merk. – står for merknad.
Rep. – står for repetisjon.
Repetisjoner:
0 – betyr at taksten ikke kan repeteres på samme regningskort, dvs. at prosedyre/undersøkelse/behandling
refunderes én gang selv om den gjentas.
50 % – betyr at taksten kan repeteres én gang med halvparten av takstbeløpet.
Rep. – betyr at taksten kan repeteres flere ganger på samme regningskort. Står det i stedet et tall, kan taksten
repeteres dette antall ganger.
Rep. 50 % – betyr at taksten kan repeteres flere ganger, men at det for hver av repetisjonene bare kan beregnes
halv takst.
Kapittel I A. Legeerklæringstakst på helsetjenesteområdet
Lege kan søke om viktige legemidler på vegne av pasienten. Takst H1 brukes ved legers utfylling av søknad om
dekning av utgifter til viktigere legemidler som ikke omfattes av § 2 i blåreseptforskriften. Søknaden sendes HELFO,
Postboks 2415, 3104 Tønsberg.
Takst
Tekst
Hon.
Merk.
Rep.
H1
Utfylling av blankett NAV 05–14.05
152,–
H1
rep.
Merknad H1:
Taksten honoreres én gang for hver enkelt refusjonskode, uavhengig av antall legemidler det søkes om.
Taksten er ikke gjenstand for forhandlinger med Den norske legeforening, men reguleres ensidig av Helse- og
omsorgsdepartementet eller det organ departementet bestemmer.
Kapittel II. Takster for allmennpraktiserende lege og privatpraktiserende spesialist
Takster fra 1. juli 2015
A. Enkle pasientkontakter
B. Konsultasjoner og sykebesøk
C. Reisetillegg, ledsagelse av pasient og skyssgodtgjørelse
D. Kvelds-, natt- og helgedagstillegg
E. Prosedyretakster
26. juni Nr. 796 2015
F.
G.
1318
Norsk Lovtidend
Laboratorieundersøkelser og prøver
Radiologi.
A. Enkle pasientkontakter
Takst
1ad
1ak
1bd
1bk
1e
1f
1g
1h
1i
Tekst
Enkel pasientkontakt, forespørsel, rådgivning ved personlig
frammøte og ved bud. Gjelder ikke når kontakten/forespørselen
resulterer i skriving av resept, sykmelding, rekvisisjon eller
henvisning, jf. takst 1h.
Ugyldig takstkombinasjon: 1ak, b, c, d, f, g og h, 2, 3, 4, 11, 12,
13, 14, 15, 21, 22, 217c, 612, 621, 622, 623, 624.
Enkel pasientkontakt, forespørsel, rådgivning ved personlig
frammøte og ved bud. Gjelder ikke når kontakten/forespørselen
resulterer i skriving av resept, sykmelding, rekvisisjon eller
henvisning, jf. takst 1h.
Ugyldig takstkombinasjon: 1ad, b, c, d, f, g og h, 2, 3, 4, 11, 12,
13, 14, 15, 21, 22, 217c, 612, 621, 622, 623, 624.
Enkel pasientkontakt, forespørsel, rådgivning ved brev eller
telefon. Gjelder ikke når kontakten/forespørselen resulterer i
skriving av sykmelding, rekvisisjon eller henvisning, jf. takst
1h.
Ugyldig takstkombinasjon: alle.
Enkel pasientkontakt, forespørsel, rådgivning ved brev eller
telefon. Gjelder ikke når kontakten/forespørselen resulterer i
skriving av resept, sykmelding, rekvisisjon eller henvisning, jf.
takst 1h.
Ugyldig takstkombinasjon: alle.
Taking og undersøkelse av hemoglobin, blodsenkning og
telling av hvite blodlegemer og mikroskopering av
urinsediment.
Ugyldig takstkombinasjon: 1b, f og g, 2, 3, 4, 11, 12, 13, 14, 15,
21, 22, 701a, 217c, 612, 621, 622, 623, 624.
Telefonsamtale eller skriftlig kommunikasjon om
enkeltpasienter med fysioterapeut, kiropraktor, kommunal
helse- og omsorgstjeneste (pleie- og omsorgstjeneste,
helsestasjon, skolehelsetjeneste), NAV Sosiale tjenester og
bedriftshelsetjeneste, samt med farmasøyt på apotek og
pedagogisk personell i psykiatritjenester, skole og barnehage.
Legen må på anmodning oppgi hvem/hvilken instans man har
vært i kontakt med.
Ugyldig takstkombinasjon: alle.
Enkel pasientkontakt, forespørsel, rådgivning per telefon
mellom kl. 23 og 08. Taksten kan bare benyttes under legevakt i
vaktdistrikt uten tilstedevakt.
Ugyldig takstkombinasjon: alle.
Skriving av papirresept der e-resept ikke er teknisk mulig eller
medisinsk forsvarlig, utfylling av sykemeldingsblankett
(Blankett NAV 08.07.04) når pasienten er forhindret fra å søke
lege, rekvisisjon til røntgen og fysioterapi og henvisning til
spesialist ved enkel pasientkontakt. Taksten inkluderer
forespørsel, rådgivning.
Ugyldig takstkombinasjon: alle unntatt 8, 1e og 701–743.
Skriving av elektronisk resept.
Ugyldig takstkombinasjon: alle unntatt 1e og 701–743.
Hon.
64,–
Ref.
14,–
84,–
Egen.
Merk.
Rep.
50,–
A1
0
34,–
50,–
A1, D1
0
64,–
64,–
0,–
A1
0
79,–
79,–
0,–
A1, D1
0
57,–
7,–
50,–
0
92,–
92,–
0,–
0
205,–
205,–
0,–
A1
0
59,–
9,–
50,–
A1
0
55,–
55,–
A1
0
Merknad A1
Når en enkel pasientkontakt ved frammøte, bud, skriftlig eller per telefon resulterer i skriving av resept,
sykmeldingsattest del I, rekvisisjon til røntgen eller fysioterapeut eller henvisning til spesialist på gul blankett fra
Arbeids- og velferdsdirektoratet, kan takst 1h eller 1i benyttes, men ikke takstene 1a eller 1b.
Taksten kan ikke benyttes:
– ved telefonhenvendelser om timeavtale eller sykebesøk uten samtidig rådgivning
– ved enkel beskjed om prøveresultat uten samtidig rådgivning
– ved telefonsamtale med kolleger
– ved innringing av resept til apotek.
26. juni Nr. 796 2015
1319
Norsk Lovtidend
B. Konsultasjoner og sykebesøk
Merknad B1
En konsultasjon innebærer direktekontakt mellom lege og pasient på egnet behandlingssted. Konsultasjonen skal
inneholde en medisinsk vurdering/samtale. Taksten kan ikke kreves refundert med grunnlag i arbeid utført av
hjelpepersonell alene.
Takstene for konsultasjoner/sykebesøk innbefatter
– hemoglobin, blodsenkning, hematokrit
– telling av hvite og røde blodlegemer
– enkel urinundersøkelse og mikroskopi av urin.
Enkle behandlinger som:
– intramuskulære injeksjoner av vanlige medikamenter
– overflateanestesi (OVA)
– fjerning av overflatiske fremmedlegemer i hud og slimhinne
– fjerning av sting i sår
– rensing av små sår
– åpning av overflatisk abscess
– skriving av resept
– henvisninger og rekvisisjoner.
Konsultasjon
Takst
2ad
2ae
2ak
2bd
2cd
2ck
2dd
2dk
2ed
Tekst
Konsultasjon hos allmennpraktiserende lege.
Ugyldig takstkombinasjon: 1, 2ak, 3, 4, 11 med unntak av 11e,
12, 13, 14, 15, 21, 22, 217c, 621, 622, 623, 624.
E-konsultasjon hos fastlege.
Konsultasjon hos allmennpraktiserende lege.
Ugyldig takstkombinasjon: 1, 2ad, 3, 4, 11 med unntak av 11e
og 11f, 12, 13, 14, 15, 21, 22, 217c, 621, 622, 623, 624.
Tillegg ved konsultasjon hos fastlege for pasient som ikke er
tilknyttet fastlegeordningen. Taksten refunderes ikke av
trygden. Taksten kan ikke kreves ved øyeblikkelig hjelp, jf.
helsepersonelloven § 7.
Ugyldig takstkombinasjon: 1, 2ak, 2ck, 2hd, 3, 4, 11, 12, 13,
14, 15, 21, 22, 621, 622, 623, 624.
Tillegg for tidsbruk ved konsultasjonsvarighet utover 20 min
per påbegynt 15 min.
Ugyldig takstkombinasjon: 1, 2ak, 2ck, 3, 4, 11 med unntak av
11e, 12, 13, 101, 102, 110, 215, 217c, 612, 621, 622, 623, 624.
Tillegg for tidsbruk ved konsultasjonsvarighet utover 20 min
per påbegynt 15 min.
Ugyldig takstkombinasjon: 1, 2ad, 2cd, 3, 4, 11 med unntak av
11e og 11f, 12, 13, 101, 102, 110, 215, 217c, 621, 622, 623,
624.
Tillegg for allmennlege som har fått godkjent videre- og
etterutdanningsprogram i henhold til spesialistreglene i
allmennmedisin i Norge i løpet av de siste 5 år. Taksten gjelder
også de 5 første årene etter at legen er godkjent spesialist i
allmennmedisin i Norge første gang.
Ugyldig takstkombinasjon: 1, 2dk, 3, 4, 11 med unntak av 11e,
12, 13, 14, 15, 217c, 621, 622, 623, 624.
Tillegg for allmennlege som har fått godkjent videre- og
etterutdanningsprogram i henhold til spesialistreglene i
allmennmedisin i Norge i løpet av de siste 5 år. Taksten gjelder
også de 5 første årene etter at legen er godkjent spesialist i
allmennmedisin i Norge første gang.
Ugyldig takstkombinasjon: 1, 2dd, 3, 4, 11 med unntak av 11e
og 11f, 12, 13, 14, 15, 217c, 621, 622, 623, 624.
Gruppebehandling per pasient for veiledning, instruksjon i
egenbehandling og bygging av selvhjelpsnettverk innen en
gruppe av pasienter med kroniske sykdommer eller
funksjonshemninger. Varighet 3/4–1 time for gruppe m/inntil 7
pasienter. Veiledning ved gjennomføring av trening omfattes
ikke av taksten.
Ugyldig takstkombinasjon: Alle unntatt 2hd og 2ee.
Hon.
143,–
Ref.
2,–
Egen.
141,–
Merk.
B1, B2,
B6
Rep.
143,–
254,–
2,–
16,–
141,–
238,–
B9
B1, B2,
B6, D1
110,–
0,–
110,–
175,–
175,–
0,–
B6
rep.
170,–
170,–
0,–
B6, D1
rep.
94,–
48,–
46,–
B2, B6
0
105,–
61,–
44,–
B2, B6,
D1
0
201,–
60,–
141,–
B1, B2
0
0
0
0
0
26. juni Nr. 796 2015
Takst
2ee
2fk
2gd
2hd
2kd
2ld
2p
2nk
*3ad
1320
Tekst
Tillegg for tidsbruk utover de første 60 minutter ved
gruppebehandling per pasient pasient for veiledning,
instruksjon i egenbehandling og bygging av selvhjelpsnettverk
innen en gruppe av pasienter med kroniske sykdommer eller
funksjonshemninger. Per påbegynt 15 min utover 60 minutter.
Veiledning ved gjennomføring av trening omfattes ikke av
taksten.
Ugyldig takstkombinasjon: Alle unntatt 2hd og 2ed.
Konsultasjon og tillegg for utrykning til kontor ved
øyeblikkelig hjelp under legevakt når skyssmiddel er benyttet,
for første pasient. Det kan i tillegg beregnes reisetillegg og
skyssgodtgjørelse. Taksten kan ikke benyttes ved tilstedevakt.
Ugyldig takstkombinasjon: 1, 2ad, 2ak, 2cd, 2ed, 3, 4, 11 med
unntak av 11f, 12, 13, 14, 15, 217c, 621, 622, 623, 624.
Tillegg ved konsultasjon hos fastlege for fornyet vurdering
(second opinion) av pasient tilknyttet fastlegeordningen. Det er
en forutsetning for å benytte taksten at legen sender skriftlig
rapport (journalnotat) til pasientens fastlege. Taksten kan ikke
kreves:
– der legen og pasientens lege er i samme
gruppepraksis/kontorfellesskap
– der legen vikarierer for pasientens lege
– under kommunalt organisert legevakt.
Ugyldig takstkombinasjon: 1, 2ak, 2ck, 2hd, 3, 4, 11, 12, 13,
14, 15, 21, 22, 217c, 621, 622, 623, 624.
Tillegg ved konsultasjon hos fastlege for pasient som er tilmeldt
annen fastlege, herunder asylsøkere som ikke er tildelt fastlege
og borgere av EØS-land som ikke er medlemmer av
folketrygden. Taksten kan ikke kreves:
– der legen og pasientens lege er i samme
gruppepraksis/kontorfellesskap
– der legen vikarierer for pasientens lege
– der legen mottar pasienten under avtalt kollegial
fraværsdekning eller annen samarbeidsordning med pasientens
lege
– under kommunalt organisert legevakt.
Ugyldig takstkombinasjon: 1, 2ak, 2bd, 2ck, 2gd, 3, 4, 11, 12,
13, 14, 15, 21, 22, 621, 622, 623, 624.
Skriving av opplysninger til nasjonal kjernejournal. Taksten
kan kun kreves dersom pasienten ikke er tilstede. Taksten kan
kun kreves av fastlegen eller dennes vikar. Dersom pasienten er
tilstede anvendes vanlige konsultasjonstakster.
Ugyldig takstkombinasjon: alle.
Systematisk legemiddelgjennomgang hos fastlege. Systematisk
legemiddelgjennomgang i tråd med Helsedirektoratets veileder,
herunder bruk av relevant beslutningsstøtte og innhenting av
informasjon fra andre enn pasienten i nødvendig grad
(hjemmesykepleie, pårørende, spesialisthelsetjeneste). Kan kun
kreves for egne listeinnbyggere med behov for langvarig
behandling med fire legemidler eller mer når fastlege finner
dette nødvendig ut fra en medisinsk vurdering. Vurdering av
behov, hvem som er konsultert og iverksatte tiltak skal fremgå
av pasientjournalen. Taksten kan benyttes inntil en gang pr.
kalenderår pr. pasient.
Ugyldig takstkombinasjon: 2cd, 2ck,11.
Tillegg til konsultasjonstakst for allmennlege som har
medisinsk doktorgrad eller graden Ph.D. Det er en forutsetning
at legen fortsatt driver forskning eller forskningsveiledning.
Tillegg for utrykning fra legens hjem til kontoret mellom kl. 23
og 08 for leger i kommuner der interkommunal legevakt (med
tilstedevakt) ikke er etablert. Kan også kreves ved nødvendig
utkalling av bakvakt ved interkommunal legevakt.
Ugyldig takstkombinasjon: 1, 2ad, 2ak, 2cd, 2ed, 3, 4, 11 med
unntak av 11f, 12, 13, 14, 15, 217c, 621, 622, 623, 624.
Konsultasjon hos spesialist.
Ugyldig takstkombinasjon: 1, 2, 11, 12, 13, 14, 15, 217c, 621,
622, 623.
Norsk Lovtidend
Hon.
50,–
Ref.
50,–
400,–
Egen.
0,–
Merk.
B1, B2
Rep.
162,–
238,–
B1, D1
0
175,–
175,–
0,–
B2
0
25,–
25,–
0,–
B2
0
70,–
70,–
0,–
165,–
165,–
0,–
19,–
19,–
0,–
370,–
370,–
0,–
B1, D1
0
320,–
0,–
320,–
B1, B2,
B3
0
3
0
B8
0
0
26. juni Nr. 796 2015
Takst
*3bd
*3c
1321
Tekst
Tillegg for tidsbruk ved konsultasjon hos spesialist utover 20
min per påbegynt 15 min. Taksten kan bare benyttes av
spesialister som er oppført under takstene 4 a1 og 4c1.
Ugyldig takstkombinasjon: 1, 2, 4, 11, 12, 13, 101, 102, 110,
215, 217c, 612, 615, 621, 622, 623, 624, 651.
Tillegg for pasient som ikke har henvisning fra lege,
kiropraktor, manuellterapeut, optiker, tannlege eller psykolog.
Taksten refunderes ikke av folketrygden.
Ugyldig takstkombinasjon: alle unntatt 3a.
Norsk Lovtidend
Hon.
85,–
Ref.
85,–
170,–
0,–
Egen.
Merk.
Rep.
rep.
0,–
170,–
B3
Merknad B2
For bestilt time som ikke benyttes, dvs. at pasienten uteblir uten varsel eller avbestiller senere enn 24 timer før
avtalt tid, kan pasienten avkreves konsultasjonshonorar. Dette dekkes ikke av folketrygden. Beløpet anses ikke som
godkjent egenandel etter bestemmelser gitt med hjemmel i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd § 5–3. Slik
betaling kan kreves av alle pasienter som er fritatt for betaling av egenandel. Pasienter som bestilte time hos
legespesialist skal informeres om plikten til å betale ved uteblivelse. Dersom behandling, undersøkelse eller kontroll
hos legespesialist er forsinket med mer enn én time etter avtalt tid og pasienten ikke har fått melding om forsinkelsen
før oppmøte, er det ikke anledning til å kreve egenandel for tjenesten. Pasienten skal bli informert om årsaken til
forsinkelsen. Hvis mulig skal pasienten varsles om forsinkelsen før oppmøte.
Merknad B3
For at legespesialisten skal kunne innkreve takster utover 3a og 3c og egenbetalingstakstene 5, 8 og 10a–d, må
pasienten ha henvisning fra lege, kiropraktor, manuellterapeut, tannlege eller psykolog. Dette gjelder også ved
psykoterapi. Øyelegespesialist kan i tillegg innkreve takster utover 3a og 3c dersom pasienten har henvisning fra
optiker. Det kreves ikke henvisning ved øyeblikkelig hjelp og nødvendig oppfølging av denne tilstanden. Med
øyeblikkelig hjelp menes arbeid innenfor spesialiteten som ikke kan utsettes til neste dag. En henvisning gjelder til
behandlingen for den aktuelle sykdomstilstanden er avsluttet. Henvisningen skal følge første regningskort for
behandlingen. Der henvisningsopplysningene går frem av regningen, slipper legen å sende henvisningene til HELFO.
Kravene til henvisning gjelder ikke for pasienter hos leger som omfattes av overgangsordningen etter § 2 punkt 1 i
forskrift om rett til trygderefusjon (dvs. leger som hadde refusjonsrett per 1. juli 1998 og er over 70 år per 1. juli 2006)
eller for pasient som hadde et fast etablert pasientforhold til spesialist i gynekologi før 1. juni 2001. Spesialist i pediatri
og barne- og ungdomspsykiatri kan kun utløse takst for behandling av pasienter under 18 år. I særlige tilfeller kan
konsultasjonstaksten likevel benyttes ved behandling av pasienter over 18 år i en overgangsperiode. Grunnlaget for en
slik behandling må i så fall fremgå av diagnose og journalnotat.
Merknad B9
E-konsultasjon innebærer elektronisk kommunikasjon mellom pasient og hans/hennes fastlege eller dennes
stedfortreder. Fastlegen eller dennes stedfortreder skal ha behandlingsansvar for pasienten. Taksten kan kun kreves
ved etablert sykdom/lidelse hos pasienten. Taksten omfatter kun tekstlig kommunikasjon. E-konsultasjonen skal være
journalverdig, jf. ordinær konsultasjon/sykebesøk. E-konsultasjonen skal inneholde en medisinsk vurdering og anses
sluttført når legen har vurdert henvendelsen og gitt pasienten svar. Eventuelle tilleggsspørsmål og innhenting av
supplerende informasjon fra pasienten er inkludert. Fastlegen, eller dennes stedfortreder, skal normalt besvare
pasientens henvendelse innen 5 arbeidsdager. Legen avgjør om slik konsultasjon skal tilbys pasientene.
Kommunikasjonen skal skje på sikkerhetsnivå 4, jf. Norm for informasjonssikkerhet i helse-, omsorgs- og
sosialsektoren.
Takst
*4 a1
*4 b1
*4 c1
*4c2
Tekst
Tillegg for fullstendig undersøkelse ved godkjent spesialist i
anestesiologi, fysikalsk medisin og rehabilitering,
hudsykdommer, indremedisin/kirurgi med tilhørende
subspesialiteter, nevrologi, pediatri, psykiatri (barnepsykiatri),
revmatologi, yrkesmedisin og onkologi (etter henvisning).
Ugyldig takstkombinasjon: 1, 2, 3b, 4b, 4c, 11, 13, 14, 15,
217c.
Tillegg for fullstendig undersøkelse ved andre godkjente
spesialister (etter henvisning).
Ugyldig takstkombinasjon: 1, 2, 3b, 4a, 4c, 11, 13, 14, 15, 217,
621, 622, 623, 624.
Tillegg for fullstendig undersøkelse ved øyeblikkelig hjelp hos
pediater.
Ugyldig takstkombinasjon: 1, 2, 3b, 4a, 4b, 4c2, 11, 13, 14, 15,
621, 622, 623, 624.
Tillegg for fullstendig undersøkelse ved øyeblikkelig hjelp hos
øvrige spesialister.
Hon.
296,–
Ref.
296,–
197,–
Egen.
0,–
Merk.
B3, B4
Rep.
197,–
0,–
B3, B4
0
220,–
220,–
0,–
B3, B4
0
90,–
90,–
0,–
B3, B4
0
0
26. juni Nr. 796 2015
Takst
*4da
*4db
*4e
1322
Tekst
Ugyldig takstkombinasjon: 1, 2, 3b, 4a, 4b, 4c1, 11, 13, 14, 15,
621, 622, 623, 624.
Genetisk veiledning og utredning ved spesialist, for første
halvtime takst nr. 3a og 4 b1.
Genetisk veiledning og utredning ved spesialist, for hver
påbegynt halvtime etter første.
Ugyldig takstkombinasjon: 1, 2, 3b, 4a, 11, 12, 21, 22, 217c.
Førstegangs undersøkelse av nyhenvist pasient. Taksten kan
brukes i tillegg til takst 4 a1 eller 4b1.
Ugyldig takstkombinasjon: 1, 2, 3b, 4c, 11, 13, 14, 15, 217c.
Norsk Lovtidend
Hon.
Ref.
Egen.
Merk.
124,–
124,–
0,–
40,–
40,–
0,–
Rep.
rep.
B3, B4
0
Merknad B4
Det må foreligge henvisning fra lege, kiropraktor, manuellterapeut, tannlege eller psykolog. For øyelegespesialist
gjelder dette også ved henvisning fra optiker. Henvisningen skal følge regningskortet. Der henvisningsopplysningene
går frem av regningen, slipper legen å sende henvisningene til HELFO. Undersøkelsen skal omfatte nøyaktig opptak
av sykehistorie samt fullstendig status presens for den respektive spesialitet. Spesialisten skal sende skriftlig rapport
(epikrise) til henvisende behandler og, under forutsetning om tilsagn fra pasienten eller dennes verge, også til
pasientens faste lege. Rapporten skal redegjøre for diagnose, behandling og vurdering. Takstene 4 a1 eller 4 b1 kan
benyttes inntil én gang per kalenderår (inntil 3 ganger av nevrolog, psykiater eller revmatolog) for samme
sykdom/skade/tilstand. Det kreves ikke henvisning for å benytte takst 4c ved øyeblikkelig hjelp. Ved øyeblikkelig
hjelp må problemstillingen anføres på regningskortet. Regelen om fullstendig undersøkelse og rapport til pasientens
faste lege forutsettes fulgt.
Takst
5
7
Takst
8
Tekst
Utskrift/kopiering av pasientjournal til pasient eller person som
opptrer på vegne av pasient, jf. pasientrettighetsloven § 5–1 .
Taksten refunderes ikke av folketrygden.
Ugyldig takstkombinasjon: alle.
Tillegg for undersøkelse/behandling av døve, språksvake og
fremmedspråklige i de tilfeller det er nødvendig med tolk.
Ugyldig takstkombinasjon: 1, 2c, 3b, 11c, 12c.
Hon.
85,–
Ref.
0,–
230,–
230,–
Tekst
Ekspedisjonsgebyr Utgifter og arbeid ved forsendelse etter pasientens
ønske av resepter, rekvisisjoner, henvisninger eller lignende per brev,
faks, telefon eller e-post. Taksten dekkes ikke av folketrygden.
Egen.
Merk.
85,–
Rep.
B3
0,–
Hon.
0
Merk.
Rep.
59,–
B3
0
60,–
Merk.
B3, B5
90,–
B3, B5
rep.
123,–
B3, B5
rep.
169,–
B3, B5
rep.
Satser for forbruksmateriell
Takst
10a
10b
10c
10d
Tekst
Materiellgruppe 1
– Utstyr til gynekologisk undersøkelse, herunder tupfere,
engangsspekulum, etc.
– Utstyr til anoskopi uten lyskilde
– Elastiske bind
Materiellgruppe 2
– Utstyr til spirometri
– Utstyr til EKG
– Utstyr til prøvetaking fra livmorhulen
– Utstyr til rektoskopi/anoskopi m/lyskilde
– Materiell ved sårskift, herunder salvekompresser, bind, sterile
kompresser etc.
Materiellgruppe 3
– Materiell ved mindre kirurgiske inngrep, herunder suturmateriale,
bedøvelsesmidler, bandasjemateriell og øvrig forbruksmateriell
– Utstyr til kateterisering (ekskl. kateter)
– Glukose/materiell til karbohydratbelastning
Materiellgruppe 4
– Materiell ved større kirurgiske inngrep, herunder suturmateriell,
bedøvelsesmidler, bandasjemateriell og øvrig forbruksmateriell
– Materiell til behandling/skifting av større sår og skader.
Hon.
Rep.
rep.
26. juni Nr. 796 2015
1323
Norsk Lovtidend
Merknad B5
Beløpene kan repeteres/kombineres hvis det er gjort flere inngrep/flere prosedyrer.
Pasienten må i tillegg dekke utgifter til materiell eller legemidler som ikke er dekket av de ovenstående fastsatte
honorar som for eksempel gips, spiral, kateter, vaksiner, legemidler, ortoser, etc., etter legens kostnad.
Engangsutstyr som f.eks. sprøyter mv. kan det ikke beregnes ekstra for, da disse utgifter inngår i taksten.
Takstene 10a til 10d refunderes ikke av folketrygden. Folketrygden dekker slike utgifter kun ved tilfeller som går
inn under folketrygdlovens kapittel 13 og denne forskrifts § 3 nr. 4.
Sykebesøk
Merknad B6
Legen har krav på takst for sykebesøk, reisetillegg og skyssgodtgjørelse dersom pasienten på grunn av sin
helsetilstand eller funksjonsevne ikke er i stand til å møte frem på behandlingsstedet, eller når legen vurderer at
sykebesøk er nødvendig for å sikre pasienten forsvarlig helsehjelp. Herunder har legen krav på takst for planlagte
hjemmebesøk til pasienter med kronisk alvorlig sykdom når dette anses nødvendig for å sikre pasienten faglig god
oppfølging. Når legen må rykke ut fra hjemmet til kontoret for øyeblikkelig hjelp, benyttes takst 2fk for første pasient.
Ved sykebesøk hvor flere pasienter tilses samtidig i samme:
– husstand
– pensjonat
– fartøy
– aldershjem mv.
beregnes honorar/refusjon som for sykebesøk og eventuelle reisetillegg og skyssgodtgjørelse bare for én pasient. For
de øvrige godtgjøres det som for konsultasjoner. Takst 11e kan i disse tilfeller benyttes ved kronisk sykdom hos egne
pasienter.
Ved besøk hos pasienter i det hus hvor legen bor, har kontor eller arbeider og på fartøy hvor legen oppholder seg
eller arbeider, beregnes konsultasjonstakst. I større bygninger gjelder sistnevnte regel for sykebesøk bare i den oppgang
hvor legen bor. Det beregnes honorar som for sykebesøk for hver pasient ved behandling av medlem som er innsatt i
fengsel, dersom legehjelpen gis ved annet personell enn det som er knyttet til fengselshelsetjenesten, se forskriftens
§ 3 nr. 3.
Takst
11ad
11ak
11bd
11cd
11ck
11dd
11dk
11e
Tekst
Sykebesøk ved allmennpraktiserende lege.
Ugyldig takstkombinasjon: 1, 2, 3, 4, 11ak, 12, 13, 14, 15,
217c.
Sykebesøk ved allmennpraktiserende lege.
Ugyldig takstkombinasjon: 1, 2, 3, 4, 11ad, 12, 13, 14, 15,
217c.
Tillegg for sykebesøk ved fastlege for pasient som ikke er
tilknyttet fastlegeordningen. Taksten refunderes ikke av
trygden. Taksten kan ikke kreves ved øyeblikkelig hjelp, jf.
helsepersonelloven § 7.
Ugyldig takstkombinasjon: 1, 2, 3, 4, 11ak, 11ck, 11e, 12, 13,
14, 155, 217c.
Tillegg for tidsbruk ved sykebesøksvarighet utover 30 min per
påbegynt 15 min.
Ugyldig takstkombinasjon: 1, 2, 3, 4, 12, 13, 14, 15, 217c, 612,
615.
Tillegg for tidsbruk ved sykebesøksvarighet utover 30 min per
påbegynt 15 min.
Ugyldig takstkombinasjon: 1, 2, 3, 4, 12, 13, 14, 15, 217c, 612,
615.
Tillegg for allmennlege som har fått godkjent videre- og
etterutdanningsprogram i henhold til spesialistreglene i
allmennmedisin i Norge i løpet av de siste 5 år. Taksten gjelder
også de 5 første årene etter at legen er godkjent spesialist i
allmennmedisin i Norge første gang.
Ugyldig takstkombinasjon: 1, 2, 3, 4, 11dk, 12, 13, 14, 15,
217c.
Tillegg for allmennlege som har fått godkjent videre- og
etterutdanningsprogram i henhold til spesialistreglene i
allmennmedisin i Norge i løpet av de siste 5 år. Taksten gjelder
også de 5 første årene etter at legen er godkjent spesialist i
allmennmedisin i Norge første gang.
Ugyldig takstkombinasjon: 1, 2, 3, 4, 11dd, 12, 13, 14, 15,
217c.
Tillegg ved sykebesøk til egne pasienter med kronisk, alvorlig
sykdom. Taksten kan ikke benyttes ved legevakt. Når
Hon.
267,–
Ref.
77,–
Egen.
190,–
Merk.
B1, B6,
B7
Rep.
405,–
101,–
304,–
B1, B6,
B7, D1
0
110,–
0,–
110,–
B7
0
187,–
187,–
0,–
B7
rep.
209,–
209,–
0,–
B7, D1
rep.
95,–
63,–
32,–
B7
0
113,–
81,–
32,–
B7, D1
0
500,–
500,–
0,–
B7
0
0
26. juni Nr. 796 2015
Takst
11f
11gd
11hd
11id
11nk
*12ad
*12bd
*12cd
1324
Tekst
sykebesøk foretas etter kl. 16, eller på søn-/helgedager, dag før
disse og på offentlig høytidsdag, kan for øvrig kveldstakster
benyttes.
Ugyldig takstkombinasjon: 1, 3, 4, 11bd, 11id, 12, 13, 14, 15.
Tillegg ved aktivt redningsarbeid ved ulykke, gjenopplivning,
fødselshjelp, prehospital trombolyse ved akutt hjerteinfarkt
samt kritisk syke personer som krever intensiv behandling og
har behov for monitorering av hjerterytme og O2-metning.
Ugyldig takstkombinasjon: 2 og 11 unntatt 2ak, 2ck, 2dk, 2fk,
2nk, 11ad, 11ak, 11cd, 11ck, 11dd, 11dk, 11id, 11nk.
Tillegg for sykebesøk ved fastlege for fornyet vurdering
(second opinion) av pasient tilknyttet fastlegeordningen. Det er
et vilkår for å benytte taksten at legen sender skriftlig rapport
(journalnotat) til pasientens fastlege. Taksten kan ikke kreves:
– der legen og pasientens lege er i samme
gruppepraksis/kontorfelllesskap
– der legen vikarierer for pasientens lege
– under kommunalt organisert legevakt.
Ugyldig takstkombinasjon: 1, 2, 3, 4, 11ak, 11bd, 11ck, 11e, 12,
13, 14, 15, 217c.
Tillegg for sykebesøk ved fastlege for pasient som er tilmeldt
annen fastlege, herunder asylsøkere som ikke er tildelt fastlege
og borgere av EØS-land som ikke er medlemmer av
folketrygden. Taksten kan ikke kreves:
– der legen og pasientens lege er i samme
gruppepraksis/kontorfelllesskap
– der legen vikarierer for pasientens lege
– der legen mottar pasienten under avtalt kollegial
fraværsdekning eller annen samarbeidsordning med pasientens
lege
– under kommunalt organisert legevakt.
Ugyldig takstkombinasjon: 1, 2, 3, 4, 11ak, 11bd, 11ck, 11e, 12,
13, 14, 15, 217c.
Tillegg for sykebesøk ved avbrudd (øyeblikkelig hjelp) i
ordinær kontorpraksis (kl. 08–16).
Ugyldig takstkombinasjon: 1, 2, 3, 4, 11ak, 11ck, 11e, 12, 13,
14, 155, 217c.
Tillegg for sykebesøk mellom kl. 23 og 08 for leger i
kommuner der interkommunal legevakt (med tilstedevakt) ikke
er etablert.
Ugyldig takstkombinasjon: 1, 2, 3, 4, 11ad, 12, 13, 14, 15,
217c.
Sykebesøk ved spesialist.
Ugyldig takstkombinasjon: 1, 2, 3, 11, 12ak, 14, 15, 217c.
Tillegg for sykebesøk utført av spesialist ved avbrudd
(øyeblikkelig hjelp) i ordinær kontorpraksis (kl. 08–16).
Ugyldig takstkombinasjon: 1, 2, 3, 11, 12ak, 14, 15, 217c.
Tillegg for tidsbruk ved sykebesøksvarighet utover 30 min per
påbegynt 15 min.
Ugyldig takstkombinasjon: 1, 2, 3, 11, 12ck, 13, 14, 15, 217c,
609, 612, 615.
Norsk Lovtidend
Hon.
Ref.
Egen.
Merk.
Rep.
320,–
320,–
0,–
0
150,–
150,–
0,–
B7
50,–
50,–
0,–
B7
370,–
370,–
0,–
B7
370,–
370,–
0,–
320,–
0,–
320,–
140,–
140,–
95,–
95,–
0
0
0
0,–
B1, B6,
B7
B6, B7
0,–
B7
rep.
0
Besøksrunde
Merknad B7
Ved flere sykebesøk under samme reise beregnes reisetillegget på grunnlag av den samlede tid for besøksrunden
fratrukket medgått tid for sykebesøk. Antall besøk, samlet reisetid og sum reisetillegg oppgis på regningskortet for
siste besøk. Regningskortene for den enkelte besøksrunde samles for seg etter dato.
Takst
14
Tekst
Møtegodtgjørelse med reisetid når legen deltar i tverrfaglige
samarbeidsmøter (herunder telefonmøter med mer enn 2
deltagere og videokonferanse) med helse- og/eller sosialfaglig
personell som et ledd i behandlingsopplegg for enkeltpasienter,
herunder i basisteam, ved møte i ansvarsgruppe i forbindelse
med legemiddelassistert rehabilitering og i møte om individuell
plan. Taksten kan ikke benyttes i forbindelse med samarbeid
internt i tverrfaglige medisinske sentra og lignende. Taksten
Hon.
535,–
Ref.
535,–
Egen.
Merk.
0,–
Rep.
rep.
26. juni Nr. 796 2015
Takst
14d
15a
15b
1325
Tekst
kan ikke benyttes som godtgjørelse for fast oppsatte
samarbeidsmøter, med mindre det gjelder samarbeid om
konkrete pasienter.
Beregnes for arbeid i inntil en halv time og repeteres deretter
per påbegynte halvtime. Taksten dekker også praksisutgifter.
Taksten beregnes for den samlede møte-/reisetid, ikke per
pasient. Legen må på anmodning opplyse hvem det har vært
holdt møte med.
Ugyldig takstkombinasjon: alle unntatt 14d.
Tillegg for spesialist og allmennlege som har fått godkjent
videre- og etterutdanningsprogram i henhold til
spesialistreglene i allmennmedisin i Norge i løpet av de siste 5
år. Taksten gjelder også de 5 første årene etter at legen er
godkjent spesialist i allmennmedisin i Norge første gang.
Ugyldig takstkombinasjon: Alle unntatt 14.
Tillegg for deltakelse i kommunalt organisert legevakt i
Finnmark fylke og kommunene Berg, Bjarkøy, Dyrøy,
Gratangen, Ibestad, Karlsøy, Kvæfjord, Kvænangen, Kåfjord,
Lavangen, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy, Storfjord, Torsken og
Tranøy i Troms fylke, kommunene Alstahaug, Andøy,
Ballangen, Beiarn, Bindal, Bø, Dønna, Flakstad, Gildeskål,
Grane, Hattfjelldal, Herøy, Leirfjord, Lurøy, Lødingen,
Moskenes, Nesna, Rødøy, Røst, Saltdal, Sømna, Træna,
Tysfjord, Vega, Vestvågøy, Vevelstad, Værøy, Vågan og
Øksnes i Nordland fylke, kommunene Fosnes, Leka,
Namsskogan og Røyrvik i Nord-Trøndelag fylke, Solund
kommune i Sogn og Fjordane fylke og Fedje i Hordaland fylke,
per vaktdøgn mandag–fredag. Godtgjørelsen deles dersom flere
leger deltar i samme vaktdøgn. Ved vaktsamarbeid mellom to
eller flere av de nevnte kommuner utbetales taksten per
kommune.
Ugyldig takstkombinasjon: alle.
Tillegg for deltakelse i kommunalt organisert legevakt i
kommunene nevnt under 15a per vaktdøgn lør-, søn-, helge- og
høytidsdag.
Ugyldig takstkombinasjon: alle.
Norsk Lovtidend
Hon.
Ref.
Egen.
Merk.
Rep.
92,–
92,–
rep.
720,–
720,–
0,–
rep.
970,–
970,–
0,–
rep.
Merknad B8:
Taksten kan benyttes både i forbindelse med konsultasjon og uten pasienten tilstede. Legen foretar en
skjønnsmessig vurdering av medisinsk behov, jf. forskrift om fastlegeordning i kommunene (fastlegeforskriften).
Plikten vil særlig gjelde pasienter med kroniske og/eller sammensatte lidelser.
Beslutningsstøtte forstås i vid forstand, dvs. ikke kun elektroniske verktøy.
C. Reisetillegg og ledsagelse av pasient og skyssgodtgjørelse
Merknad C0
Vilkår for skyssgodtgjørelse
Skyssgodtgjørelse ytes av kommunen eller det regionale helseforetaket etter forskrift om dekning av utgifter til
transport av helsepersonell m.m. i forbindelse med reise for å foreta undersøkelse eller behandling. Godtgjørelsen
beregnes etter regulativet for offentlige tjenestemenn. Har legen på grunn av særlige forhold hatt større skyssutgifter,
beregnes godtgjørelsen etter utgifter i henhold til fremlagt regning.
Det beregnes bare reise på billigste måte.
Beregning av skyssgodtgjørelse
Beregningsgrunnlaget for skyssgodtgjørelse er antall tilbakelagte km. Ved beregningen av veilengden avrundes
samlet antall km ved frem- og tilbakereisen til nærmeste antall hele km. Veilengden regnes fra legens kontor (bolig),
men skjer sykebesøket fra et midlertidig oppholdssted, regnes fra dette hvis reisen derfra til pasienten er kortere. Skjer
sykebesøket etter rekvisisjon under en reise, beregnes reisetillegg og skyssgodtgjørelse bare for selve avstigningen.
Skjer sykebesøket under fast kontordagsreise, beregnes reisetillegg og skyssgodtgjørelse bare for den tid og det antall
km som legen reiser ekstra i anledning sykebesøket.
Reisetillegg og ledsagelse
Reisetillegg og skyssgodtgjørelse kan beregnes ved sykebesøk i avstand over 1 km fra legens kontor (bolig) – en
vei.
Ved øyeblikkelig hjelp kan det likevel beregnes skyssgodtgjørelse under 1 km (ikke reisetillegg).
26. juni Nr. 796 2015
Takst
21d
21k
21k2
1326
Tekst
Reisetillegg, bil/tog/båt eller annet skyssmiddel, herunder til fots, per
påbegynte halve time.
Ugyldig takstkombinasjon: 1, 2, 3, 14, 15, 21k, 21k2.
Reisetillegg, bil/tog/båt eller annet skyssmiddel, herunder til fots, per
påbegynte halve time.
Ugyldig takstkombinasjon: 1, 2a, 2b, 2cd, 2dd, 2e, 2g, 2h, 3, 14, 15,
21d.
Reisetillegg, bil/tog/båt eller annet skyssmiddel, herunder til fots, per
påbegynte 15 minutter utover første 60 minutter.
Ugyldig takstkombinasjon: 1, 2a, 2b, 2cd, 2dd, 2e, 2g, 2h, 3, 14, 15,
21d.
Norsk Lovtidend
Hon./ref.
210,–
Merk.
C0, C1
Rep.
263,–
C0, C1,
D1
rep. 1
175,–
C0, C1,
D1
rep.
rep.
Merknad C1
Ved bomtur som legen ikke selv er skyld i, godtgjør trygden reisetillegg. Ved bomtur uten navngitt pasient sendes
regning i legens navn.
D. Kvelds-, natt- og helgedagstillegg
Merknad D1
Takstene under:
A: 1ak, 1bk.
B: 2ak, 2ck, 2dk, 2fk, 2nk, 11ak, 11ck, 11dk, 11nk.
C: 21k, 21k2.
Med mindre annet spesielt er nevnt nedenfor, skal dagtakster alltid benyttes når lege foretar konsultasjon eller
sykebesøk i sin legepraksis.
Når legens konsultasjon/sykebesøk finner sted mellom kl. 16 og 08 eller når reisen begynner før kl. 07, og likeså
når konsultasjonen eller sykebesøket finner sted dagen før søn- og helgedager til kl. 08 følgende arbeidsdag, samt på
offentlige høytidsdager, kan legen likevel benytte ovennevnte kveldstakster i følgende tilfeller:
– ved kommunalt organisert legevakt
– ved uforutsette konsultasjoner/sykebesøk som gjelder øyeblikkelig hjelp og i tilfeller som av medisinske grunner
ikke kan utsettes til neste dag, og som legen ikke kan ta i sin ordinære arbeidstid.
Kveldstakster kan ikke benyttes av leger som har åpen praksis i tidsrom som nevnt ovenfor, herunder tilbyr tjenester
i form av sykebesøk o.l.
E. Prosedyretakster
Særskilte kirurgitakster
(Takstene gjelder bare for leger med avtale om driftstilskudd med regionalt helseforetak. Det er en forutsetning for
bruk av vikar at hjemmelshaver selv kan operere og gjøre bruk av takstene.)
Takst
*K01a
*K01d
*K01e
*K02a
*K02b
*K02c
*K02d
*K02e
*K02f
*K02g
*K05a
Tekst
Kataraktoperasjon, inntil 500 operasjoner per kalenderår. Antall inngrep
kan etter søknad til regionalt helseforetak økes noe, dersom regionalt
helseforetak finner dette hensiktsmessig etter en samlet vurdering av
behov og kapasitet. Antall kataraktoperasjoner per lege skal alltid
vurderes i henhold til legens driftstilskuddprosent og kapasitet til
ordinær øyelegevirksomhet. Benyttes godkjent vikar, gjelder
antallsbegrensningen for hjemmelshaver og vikar til sammen.
Ugyldig takstkombinasjon: alle bortsett fra 3ad.
Medisinsk indisert øyelokkoperasjon, 1 øyelokk. Pasienten skal ha
synsfeltforstyrrelser.
Medisinsk indisert øyelokkoperasjon, 2 øyelokk. Pasienten skal ha
synsfeltforstyrrelser.
Tonsillektomi. Taksten kan benyttes én gang per pasient
Adenotomi
Paracentese med ventilasjonsrør narkose. Fjerning av ventilasjonsrør i
narkose. Undersøkelse og behandling av barn i narkose.
Adenotomi ved samtidig paracentese med ventilasjonsrør.
Tonsillektomi ved samtidig paracentese med ventilasjonsrør.
Tonsillektomi ved samtidig adenotomi.
Tonsillektomi ved samtidig adenotomi og paracentese med
ventilasjonsrør.
Ugyldig takstkombinasjon: Takstene K02a–K02g er gjensidig
utelukkende. Bortsett fra 3ad er alle takster ugyldige.
Diagnostisk artroskopi.
Ugyldig takstkombinasjon: K05b, K05c.
Hon./ref.
6 300,–
Merk.
Rep.
E1
1
2 100,–
E1
0
3 200,–
E1
0
7 000,–
3 200,–
2 400,–
E1
E1
E1
0
0
0
3 800,–
7 000,–
7 300,–
7 500,–
E1
E1
E1
E1
0
0
0
0
3 000,–
E1
0
26. juni Nr. 796 2015
Takst
*K05b
*K05c
1327
Tekst
Terapeutisk artroskopi i kne.
Ugyldig takstkombinasjon: K05a.
Terapeutisk artroskopi i skulder.
Ugyldig takstkombinasjon: K05a.
Norsk Lovtidend
Hon./ref.
7 000,–
15 000,–
Merk.
Rep.
E1
0
E1
0
Merknad E1
I tillegg til taksten kan legen benytte takst 3ad og takst 10d.
Lønn til assisterende lege er inkludert i takstene, og denne legen kan ikke kreve refusjon fra trygden i forbindelse
med disse operasjonene. Takst 148 (kollegial assistanse) kan kun kreves når assistanse gis av utdanningskandidater.
For øvrig kan K-takstene ikke kombineres med andre takster.
Merknad E2
Når intet særskilt er nevnt, benyttes takstene i det følgende som tillegg til takstene for konsultasjoner og sykebesøk.
I takstene er iberegnet utgifter til desinfeksjonsmidler og alminnelig engangsutstyr i forbindelse med dette. I tillegg
kan legen kreve dekket av pasienten utgifter i henhold til takstene 10a til 10d. Engangsutstyr som f.eks. sprøyter mv.
kan det ikke beregnes ekstra for, da disse utgifter inngår i taksten.
Alminnelige prosedyrer
Takst
100
101
Tekst
Mindre kirurgiske prosedyrer (listen er uttømmende):
– Anlegging av blodtomhet
– Behandling og instruksjon i behandling av urininkontinens med
elektrostimulering
– Behandling av epistaxis
– Biopsi
– Elektrokauterisering
– Enkel uroflowmetri
– Fjerning av dyptsittende fremmedlegemer i cornea eller conjunctiva
– Fjerning av fastsittende fremmedlegemer i cornea eller conjunctiva
– Fjerning av fremmedlegemer i nese, øre og svelg
– Fjerning av tungebånd
– Implantering av medikamentimplantater
– Incisjon av peritonsillær abscess
– Infusjon av plasmasubstitutter eller andre væsker
– Injeksjon av legemidler i ledd, slimpose og seneskjede
– Injeksjonsbehandling av hemorroider
– Intravenøs injeksjon/infusjon av særlig vevstoksisk legemiddel (f.eks.
cytostatika)
– Intravenøs injeksjon av medikament som krever særlig nøyaktighet
– Kirurgisk fjerning av små svulster, vorter, nævi, del av negl
– Operativ biopsi fra hud og slimhinne
– Paracentese av trommehinnen
– Skifting av store sår
– Skrape/stansebiopsi fra hud/slimhinne (gjelder ikke ved cytologisk
prøvetaking fra slimhinne)
– Sår behandlet med sutur
– Taking og forsendelse eller analyse av arteriell blodgass
– Tamponade v/epistaxis
– Tåreveisbehandling
– Variceinjeksjon
– Venepunksjon og capilær blodprøve på 0,5 ml microtainerrør på barn
under 7 år (ved andre blodprøver av barn kan takst 100 ikke kreves)
– Venesectio
– Ørerensing ved skylling/sug
– Løning av bakre synekier med dillatasjonstampong.
Der flere av de ovennevnte prosedyrer blir utført kan taksten kreves per
prosedyre. Ved injeksjoner kan taksten kun kreves en gang per ledd,
slimpose eller seneskjede.
Individuell, strukturert veiledning ved tidlig intervensjon relatert til
kosthold og/eller fysisk aktivitet for pasienter med høyt blodtrykk,
diabetes 2 eller sykelig overvekt (BMI > 30). Taksten bygger på
undersøkelse av pasientens helsetilstand og omfatter kartlegging av
risikobilde. Det er en forutsetning at legen benytter program godkjent av
Helsedirektoratet, og at det skrives ut «grønn resept», som alternativ til
medikamentell behandling, med et individuelt tilpasset opplegg for
kosthold og/eller fysisk aktivitet og en plan for pasientens oppfølging.
Hon./ref.
109,–
Merk.
B1, E2
150,–
E2
Rep.
rep.
0
26. juni Nr. 796 2015
Takst
102
103a
103b
104
105
106a
106b
*107c
108a
108b
108c
1328
Tekst
Taksten kan bare benyttes overfor pasienter som ikke står på
medikamentell behandling for aktuell sykdom. Taksten kan benyttes
inntil 3 ganger per pasient per kalenderår. Kan ikke benyttes på
legevakt.
Ugyldig takstkombinasjon: 2c, 3b.
Oppstart (første konsultasjon) av individuell strukturert røykeavvenning
som ledd i behandling av sykdom, etter anerkjent program. Taksten kan
benyttes inntil to ganger per pasient per kalenderår. Kan ikke benyttes
på legevakt.
Ugyldig takstkombinasjon: 2c, 3b.
Anoskopi. Takst 100 kan benyttes i tillegg ved biopsi.
Ugyldig takstkombinasjon: 140l.
Gynekologisk undersøkelse ved allmennlege,
Rektoskopi. Takst 100 kan benyttes i tillegg ved biopsi.
Større kirurgiske prosedyrer (listen er uttømmende):
– Adekvat åpning av dyp abscess/flegmone
– Behandling av panaritium/paronychia med eksisjon av nekrotisk vev
– Blodtapping i behandling av hemokromatose eller polycytemi
– Blærepunksjon eller kateterisering ved urinretensjon
– Blæreskyllinger
– Elektrodesikasjon/Curettage av hudtumor
– Finnålsbiopsi (f.eks. a.m. Frantzén) eller punksjonsbiopsi (f.eks. «trucut»)
– Fjerning av fastsittende fremmedlegeme i hud
– Fjerning av fremmedlegeme under hudnivå
– Fjerning av mindre tumor under hudnivå, f.eks. overflatisk tumor
mammae og lymfeknute
– Fjerning av spyttstein
– Kirurgisk fjerning av aterom/stort nævus
– Kirurgisk fjerning av hele neglen (ablatio unguis)
– Kirurgisk fjerning av svulst/aterom/nævus i ansikt
– Ligatur av hemorroider
– Mageskylling ved forgiftninger
– Prøvepunksjon av ledd og pleura for innsending av prøve
– Radikaloperasjon av inngrodd negl (kilereseksjon) 1 tå/finger
– Spinalpunksjon med tapping av spinalvæske til videre undersøkelse
– Strikkbehandling av hemoroider
– Synovectomi
– Sår behandlet med eksisjon av sårrand og sutur
– Sår som trenger mer inngående sårtoilette på grunn av knusing eller
forurensning
– Tapping av hydrocele, spermatocele og ledd
– Tapping av pleuravæske eller ascites
– Avansert behandling av legg-, fot- og trykksår (kronisk syke med
redusert tilhelningsevne) – Fjerning, men ikke samtidig innsetting av pstav
Gipsing, bandasjering og avstøpning
– Avstøpning/avtrykk for fremstilling av innleggssåle; zinklimbandasje
eller annen leggsårbehandling
– Bandasjering av fractura claviculae. Reponering av kjeveluksasjon
– Immobilisering av frakturer uten dislokasjon som f.eks. fissura
radii/tibiae/antebrachii hos barn
– Midlertidig bandasjering av luksasjoner og brudd i store ledd og
knokler
– Reponering av luksert skulder eller albue
– Skifting av gåbandasjer
– Skifting av små gipsbandasjer på underarm og hånd, og på
ekstremiteter hos barn.
Behandling av frakturer som krever reponering i anestesi og ev.
røntgenkontroll før og etter, som f.eks. fract. radii typica.
Intraarteriell/intrakavernøs injeksjon av medikamenter.
Diagnostisk ultralyd hos allmennlege for påvisning og kvantitering av
resturin. Indikasjon for undersøkelsen må fremgå av journal.
Diagnostisk ultralyd hos allmennlege ved leieusikkerhet ved termin.
Indikasjon for undersøkelsen må fremgå av journal.
Diagnostisk ultralyd hos allmennlege ved blødning i 1. trimester.
Indikasjon for undersøkelsen må fremgå av journal.
Norsk Lovtidend
Hon./ref.
Merk.
Rep.
150,–
E2
0
80,–
E2
0
80
190,–
209,–
E2
E2
E2
0
0
rep. 70 %
132,–
E2
rep. 70 %
300,–
E2
rep.
125,–
109,–
E2
E2
rep. 50 %
0
109,–
E2
0
109,–
E2
0
26. juni Nr. 796 2015
Takst
108d
108e
108f
109
110
111
1329
Tekst
Diagnostisk ultralyd hos allmennlege ved mistanke om blodpropp i
ekstremiteter. Indikasjon for undersøkelsen må fremgå av journal.
Diagnostisk ultralyd hos allmennlege ved mistanke om sykdom i
galleblære eller hovedpulsåre. Indikasjon for undersøkelsen må fremgå
av journal.
Diagnostisk ultralyd hos allmennlege ved vurdering av hudnære
sykelige prosesser (abscesser, cyster mv.). Indikasjon for undersøkelsen
må fremgå av journal.
Årskontroll av diabetes, jf. NOKLUS-skjema. Taksten kan benyttes
inntil én gang per kalenderår.
Individuell prevensjonsveiledning. Det forutsettes at legen orienterer om
de forskjellige metoder man har til rådighet, slik at pasienten kan få
anledning til å velge den metode som er mest akseptabel i det enkelte
tilfellet. Videre forutsettes det at pasienten gis den nødvendige
legeundersøkelse og instruksjon vedrørende den aktuelle metode.
Ugyldig takstkombinasjon: 2c, 3b.
Kryokirurgi. Takst 10c kan kreves én gang selv om taksten repeteres.
Norsk Lovtidend
Hon./ref.
109,–
Merk.
Rep.
E2
0
109,–
E2
0
109,–
E2
0
110,–
E2
0
140,–
E2
0
96,–
E2
8
Gastroenterologi
Takst
*112a
*112b
*114a
*114c
*115a
*115b
*115c
*116
*120
121a
Tekst
Gastroskopi.
Tillegg for biopsi.
Sigmoidoskopi (til colon descendens).
Ugyldig takstkombinasjon: 115a.
Tillegg for biopsi.
Koloskopi (til ileum).
Ugyldig takstkombinasjon: 114a.
Tillegg for biopsi.
Preoperativ fargemerking (tagging) av colonpatologi egnet for kirurgi.
Polyppektomi med slynge/blokking av striktur.
Absorpsjonsundersøkelse og pusteprøve med isotop.
Karbohydratbelastning.
Ugyldig takstkombinasjon: 708a.
Hon./ref.
650,–
50,–
650,–
Merk.
Rep.
E2
E2
E2
0
rep. 5
0
50,–
2 200,–
E2
E2
rep. 5
0
50,–
500,–
225,–
225,–
E2
E2
E2
E2
rep. 10
0
rep.
0
150,–
E2
0
Indremedisin
Takst
*124
*125a
*125b
*126
*127a
*127b
*127c
*127d
128a
*128c
*129a
Tekst
Bruk av anerkjente skjemaer for kartlegging av sykdomsaktivitet ved
behandling og oppfølgning av inflammatoriske revmatiske sykdommer.
Ultralydundersøkelse med ekstern probe. Kapilaroskopi ved revmatisk
sykdom.
Ugyldig takstkombinasjon: 125b.
Ultralydveiledet injeksjon i
–ledd, slimposer eller seneskjeder ved inflammatorisk leddsykdom. Kan
kreves av spesialister i revmatologi og fysikalsk medisin.
–epiduralrom og nerver ved smertebehandling. Kan kreves av
spesialister i anestsiologi.
Ugyldig takstkombinasjon: 125a, 149 og 155.
Intravenøs cytostatikabehandling gitt av, eller under oppsyn av,
spesialist i onkologi.
Beinmargspunksjon, taking av prøve og utstryking.
Farging av preparat.
Bedømmelse av preparat.
Ugyldig takstkombinasjon: 127d.
Bedømmelse av preparat og vurdering av jernfarging.
Ugyldig takstkombinasjon: 127c.
Trykkmåling med doppler ved perifer karlidelse.
Oscillometri eller transkutan SAO2–måling ved perifere karlidelser eller
lungesykdommer. Taksten kan også brukes av anestesileger, kirurger,
hudleger og pediatere.
Arbeids-EKG med gradert belastning ved sykkelergometer/ tredemølle
inkl. taking og tyding av EKG.
Ugyldig takstkombinasjon: 707.
Hon./ref.
100,–
Merk.
Rep.
E2
1
125,–
E2
Rep 2.
300,–
E2
0
300,–
E2
0
200,–
20,–
90,–
E2
E2
E2
0
0
0
100,–
E2
0
110,–
90,–
E2
E2
0
0
430,–
E2
0
26. juni Nr. 796 2015
Takst
*129c
129f
129g
*129h
*129i
1330
Norsk Lovtidend
Tekst
Ambulant kontinuerlig minimum 24 timers registrering av EKG på
opptaksmedium. Tyding, teknisk assistanse, bruk av utstyr mv.
Ugyldig takstkombinasjon: 129g.
Ambulant kontinuerlig 24 timers registrering av blodtrykk. Tyding,
teknisk assistanse, bruk av utstyr mv.
Ambulant kontinuerlig minimum 24 timers registrering av EKG på
opptaksmedium.
Ugyldig takstkombinasjon: 129c, 707.
Pacemakerkontroll
Fullstendig ekkokardiografisk undersøkelse og samtidig
dopplerundersøkelse med måling av blodstrømshastighet i hjertet og
store kar. Bruk av taksten krever godkjenning av sentralstyret. Gjelder
ikke for leger som har fått spesialistgodkjenning i hjertesykdommer etter
1. september 1994.
Hon./ref.
340,–
Tekst
Tapping av hydrocele/spermatocele med samtidig sklerosering.
Reseksjon av hammertå.
Avmeisling av eksostose ved hallux valgus o.l.
Fjerning av osteosyntesemateriell.
Fasciotomi, tenotomi.
Sene-/ligament-/kapselsutur.
Operasjon ved residiv av inngrodd negl.
Uretrocystoskopi.
Tillegg for biopsitaking og brenning.
Fjerning av ganglion/bursa.
Artrodese.
Operasjon av Dupuytrens kontraktur.
Operasjon av hallux valgus.
Brokkoperasjon.
Operasjon av hidrosadenitt.
Osteotomi.
Operasjon av sacralcyste.
Operasjon for entrapment av nerve.
Operasjon for tennisalbue/epicondylitt.
Spalting av senekanaler og seneskjeder.
Hemorroideoperasjon (tilsv. a.m. Milligan).
Ugyldig takstkombinasjon: 103.
Enkel cystometri/uroflowmetri.
Kombinert registrering av trykk og flow i nedre urinveier.
Ultralydundersøkelse med rektal probe.
Dilatasjon av anus/instrumentell sfinkterotomi i adekvat analgesi.
Plastikkirurgiske korreksjoner med lappeplastikk eller
hudtransplantasjon.
Dobbeltsidig vasektomi for sterilisering.
Pasientbetaling kr 1 200,–. Taksten refunderes ikke av trygden.
Ugyldig takstkombinasjon: alle.
Fjerning av dyptliggende tumor, f.eks. tumor mammae, lipom,
lymfeknute, ondartede svulster og tumores/lesjoner i ansikt.
Fjerning av nevrinom.
Fimoseoperasjon og forhudsplastikk ved forhudsykdommer.
Variceoperasjon.
Nødvendig kollegial assistanse utført av lege ved operasjoner per time.
Hon./ref.
250,–
4 000,–
325,–
4 000,–
325,–
325,–
1 000,–
650,–
150,–
2 000,–
2 000,–
2 000,–
2 000,–
2 000,–
2 000,–
2 000,–
2 000,–
2 000,–
2 000,–
4 000,–
2 000,–
Merk.
Rep.
E2
367,–
E2
0
250,–
E2
0
250,–
765,–
E2
E2
0
0
Kirurgi
Takst
*130g
*134a
*134b
*134e
*134f
*137e
*138
*139a
*139b
*140a
*140b
*140c
*140d
*140e
*140f
*140g
*140h
*140i
*140j
*140k
*140l
*141a
*141c
*141d
*142c
*143a
*143c
*143e
*143f
*143g
*145b
148
Merk.
Rep.
E2
E2
E2
E2
E2
E2
E2
E2
E2
E2
E2
E2
E2
E2
E2
E2
E2
E2
E2
E2
E2
0
rep.
rep.
rep.
rep.
rep.
rep.
0
0
0
0
rep. 50 %
0
0
0
0
0
0
0
0
0
E2
E2
E2
E2
E2
0
0
0
0
rep.
E2
0
680,–
E2
rep.
450,–
2 000,–
650,–
325,–
E2
E2
E2
rep.
0
rep.
rep.
260,–
650,–
230,–
325,–
450,–
Anestesiologi inkludert lokalbedøvelse
Typeinndeling:
OVA: Overflateanestesi ved inndrypping, spray, pensling, installasjon o.a.
F.eks.: conjuntiva, cornea, tåreveier, trommehinne, nese, svelg.
INA: Infiltrasjon (injeksjon), f.eks. hud og slimhinne før biopsi, kirurgi.
Før inngrep i øre, svelg, tåresekk. I frakturhematom, senefester, bursae, seneskjeder.
ANA: Andre anestesi- og analgesiformer som regional intravenøs anestesi. Kryoterapi i smertebehandling.
BLA: Blokk- (lednings-)anestesi. F.eks. perifere av nerver (også interkostalnerver), pleksus, ganglier, ev.
paracervikal blokk.
26. juni Nr. 796 2015
1331
Norsk Lovtidend
BLS: Sentrale blokk, epidural, spinal.
Takst
149a
*149b
149g
149h
*150
*151a
*151b
*151c
*152
*153b
*153d
*153e
*154a
154b
154c
*155
*156
*157
Tekst
Lokalbedøvelse og triggerpunktanestesi.
Ugyldig takstkombinasjon: 149b, 149h og 155.
OVA i urethra ved skopi eller terapeutisk blokking.
Ugyldig takstkombinasjon: 149a, 149g, 149h og 155.
BLA av penis, funikkel, 1 ekstremitetsnerve og ved intracelære inngrep.
Paracervikal blokk.
Ugyldig takstkombinasjon: 149b, 149h og 155.
BLA som omfatter ekstremiteter t.o.m. håndledd/ankel, ev. pleksus.
Ugyldig takstkombinasjon: 149a, 149b og 155.
Tillegg til konsultasjon for nyhenviste pasienter hos anestesilege
tilknyttet multidisiplinær smerteklinikk. Regionalt helseforetak må ha
godkjent klinikken for bruk av taksten, basert på dokumentasjon av
flerfaglighet og internasjonale retningslinjer (IASP)
Ugyldig takstkombinasjon: 4e.
Narkose/sedasjon med intravenøse narkosemidler inntil 30 min. For
nødvendige forundersøkelser kan takst 3 og ev. takst 4b benyttes. Ved
tannbehandling gjelder takstene for anestesi kun når behandlingen
godtgjøres av trygden. Taksten gjelder for spesialist i anestesiologi.
Tillegg for tidsbruk per påbegynt 15 min utover 30 min ved
narkose/sedasjon og spinal/epiduralanestesi. Ved tannbehandling gjelder
takstene for anestesi kun når behandlingen godtgjøres av trygden.
Taksten gjelder for spesialist i anestesiologi.
Legetilsyn ved farmakologisk uttesting av medikament ved
smertebehandling.
Bruk av elektronisk overvåkingsutstyr i forbindelse med intervensjonell
smertebehandling.
BLS (epidural og spinal). Taksten gjelder kun for spesialister i
anestesiologi og nevrologi.
Sympatikusblokader, intravenøs, stellatum osv. Taksten gjelder kun for
spesialister i anestesiologi og nevrologi.
ANA, regional, intravenøs, interpleural. Taksten gjelder kun for
spesialister i anestesiologi og nevrologi.
Diagnostisk og terapeutisk blokk av perifere nerver. Taksten gjelder kun
for spesialister i anestesiologi og nevrologi. Taksten kan ikke benyttes
ved radiofrekvensbehandling.
Instruksjon av TNS, 3 første ganger.
Instruksjon av TNS, ut over 3 ganger.
Annen injeksjon av lokalanestesi. Taksten gjelder kun for spesialister i
anestesiologi, nevrologi, reumatologi og fysikalsk medisin.
Ugyldig takstkombinasjon: 149.
Vurdering og oppfølging av opiodbehandling ved smertebehandling.
Det forutsettes nært samarbeid med fastlege.
Pulset radiofrekvensbehandling ved smertebehandling.
Hon./ref.
30,–
Tekst
Epikutane allergiprøver (lappeprøver) per serie à 10 prøver. Taksten
inkluderer utgifter til allergenekstrakt.
Perkutane allergiprøver (prikk, rispeprøver med 1–10 ekstrakter).
Taksten inkluderer utgifter til allergenekstrakt.
Ugyldig takstkombinasjon: 177c.
Perkutane allergiprøver (prikk, rispeprøver med 11–20 ekstrakter).
Taksten inkluderer utgifter til allergenekstrakt.
Ugyldig takstkombinasjon: 177a.
Hyposensibiliserende behandling ved allergi.
Taksten kan benyttes av spesialist i indremedisin, pediatri, øre-nesehalssykdommer, hudsykdommer og lungesykdommer. Taksten kan
repeteres en gang ved mer enn ett allergenekstrakt.
Kostholdsprovokasjon hos barnelege ved mistanke om matallergi.
Hon./ref.
159,–
Merk.
E2
Rep.
rep. 50 %
50,–
E2
0
100,–
E2
0
175,–
E2
0
120,–
E2
0
600,–
E2
0
250,–
E2
rep.
150,–
E2
0
300,–
E2
0
355,–
E2
0
355,–
E2
0
455,–
E2
0
100,–
E2
rep. 50 %
x9
300,–
100,–
50,–
E2
E2
E2
0
0
rep. 1
200,–
E2
0
455,–
E2
0
Allergologi
Takst
*176
177a
177c
*177d
*177k
Merk.
Rep.
E2
rep. 5
110,–
E2
0
350,–
E2
0
140,–
E2
1
500,–
E2
0
26. juni Nr. 796 2015
1332
Norsk Lovtidend
Gynekologi og fødselshjelp
Takst
*205a
*205b
*207a
*207b
*207c
*208
*209
*210
*211a
*211b
*211c
*211d
*211e
*212a
*212b
*213
214a
214b
214c
215
*216
217a
217b
217c
*217d
*218
Tekst
Utredning av urininkontinens. Taksten kan benyttes av urolog.
Behandling og instruksjon i behandling av urininkontinens med
elektrostimulering.
Hysteroskopi.
Biopsi ved hysteroskopi.
Fjerning av polypp i livmorhule med hysteroskopi.
Kolposkopi.
Gynekologisk kryokirurgi.
Operativ behandling av cervixdysplasier, laserbehandling og behandling
med thermoslynge.
Gynekologisk ultralydundersøkelse av gravide og undersøkelse med
abdominalprobe ved mistenkt svangerskapspatologi og ved
gynekologisk problemstilling. Taksten refunderes for inntil 1
ultralydundersøkelse under svangerskap. Ytterligere undersøkelser
refunderes hvis medisinsk indisert.
Ultralydundersøkelse av gravide og ultralydundersøkelse med biofysisk
profil ved mistenkt vekstretardasjon (vektestimering, vurdering av
fostervannsmengde og respirasjonsbevegelser). Taksten refunderes
inntil 2 ganger under svangerskap. Ytterligere undersøkelser refunderes
hvis medisinsk indisert. Taksten kan repeteres 1 gang ved
flerlingeundersøkelse.
Ultralydundersøkelse med vaginal probe.
Kartlegging av livmorhule med væskesonografi.
Dopplerundersøkelse av høyrisikogravide. Taksten kan repeteres 1 gang
ved flerlingeundersøkelse. Taksten kan kombineres med 211b.
Cervikal abrasio/portiobiopsier/corpus abrasio.
Perineoplastikk.
Behandling av spontanabort.
Innsetting og skifting av spiral og prevensjonsstav i huden.
Ugyldig takstkombinasjon: 214b.
Tilpassing/vedlikehold av pessar og østrogenring.
Ugyldig takstkombinasjon: 214a.
Endometriebiopsi/cytologisk prøvetaking fra uterinhulen. Taksten kan
ikke kreves ved cervix cytologi.
Særlig tidkrevende arbeid ved:
– steriliseringssaker, abortsaker og henvisning til amniocentese (tillegg
for konsultasjoner når slike har funnet sted).
Ugyldig takstkombinasjon: 2c.
CTG-registrering i svangerskap «Non-stress-test».
Første gangs fullstendig undersøkelse og veiledning av gravide samt
utfylling av godkjent svangerskapsjournal.
Ugyldig takstkombinasjon: 4b, 217b, 217c.
Tillegg for senere graviditetskontroll (kan benyttes inntil 5 ganger i
svangerskapet og skal avmerkes på legeregningene med romertall I til
V).
Ugyldig takstkombinasjon: 4b, 217a.
Graviditetskontroll utført av jordmor. Taksten utløses når jordmor
foretar 2. gangs eller senere graviditetskontroll i samarbeid med lege,
men uten samtidig legekonsultasjon. Det er en forutsetning at jordmoren
er ansatt hos den legen som utløser taksten, og at HELFO gis særskilt
melding om ansettelsesforholdet. Taksten kan kombineres med 217b.
Ved samtidig konsultasjon hos lege kan 217c ikke benyttes.
Ugyldig takstkombinasjon: 1, 2, 3, 4, 217a.
Tillegg ved undersøkelse av høyrisikosvangerskap.
Utredning av infertilitet eller endokrinologiske forstyrrelser. Taksten
kan benyttes av spesialist i gynekologi, urologi og indremedisin.
Hon./ref.
130,–
90,–
Merk.
Rep.
E2
E2
0
0
1 050,–
50,–
225,–
60,–
330,–
1 500,–
E2
E2
E2
E2
E2
E2
0
rep. 2
0
0
0
0
90,–
E2
0
297,–
E2
rep. 1
229,–
440,–
110,–
E2
E2
E2
0
0
rep. 1
400,–
900,–
247,–
160,–
E2
E2
E2
E2
0
0
0
0
150,–
E2
0
215,–
E2
0
220,–
E2
0
200,–
160,–
E2, E6
E2
0
0
90,–
E2
0
125,–
E2
0
200,–
280,–
E2
E2
0
0
Hud- og veneriske sykdommer
Takst
*250
*251
Tekst
Undersøkelse av føflekker og andre pigmenterte hudforandringer med
dermatoskop (taksten kan bare benyttes av spesialist i hudsykdommer,
øre-nese-hals, kirurgi og plastikkirurgi).
Fotodynamisk behandling (PDT) av basalcellekarsinom (BCC) og
aktinisk keratose (AK). Ved AK bare for pasienter med minst 10
Hon./ref.
120,–
1 570,–
Merk.
Rep.
E2
0
E2
0
26. juni Nr. 796 2015
Takst
*252
*253
*254
*255a
*255b
*256a
*256b
*256c
*256d
*257
1333
Tekst
lesjoner eller med nedsatt immunforsvar. Taksten inkluderer utgifter til
medikament og materiell.
Behandling med dermojet intrakutan injeksjon, per injeksjon.
Undersøkelse av:
– hud
– hår
– urin (fluorescens).
PUVA og UV-B-behandling, per felt.
PUVA, UV-A og UV-B helkroppsbehandling.
Kombinasjonsbehandling.
Lokalbad.
Helkroppsbad.
Påsmøring av medikament på inntil 25 % kroppsflate.
Hodebunnsbehandling inkl. innsmøring og vask/påsmøring av
medikament, inntil 25 % av kroppsflate.
Fotodokumentasjon av atypiske nevi og premaligne lidelser. Kan
benyttes av hudleger en gang per kalenderår.
Norsk Lovtidend
Hon./ref.
Merk.
Rep.
14,–
20,–
E2
E2
rep.
0
57,–
78,–
104,–
32,–
52,–
32,–
52,–
E2, E9
E2, E9
E2, E9
E2, E9
E2, E9
E2, E9
E2, E9
rep.
0
0
0
0
0
0
70,–
E2, E9
0
Merknad E9
Når behandling gis annet sted enn på dermatologens faste kontor, forutsettes det at dermatologen har såvel full
kontroll som det fulle ansvar både over utstyr og for behandling. I den tiden dermatologen ikke er tilstede må
behandlingen overvåkes av fagutdannet personell som har nødvendig kjennskap til lysbehandling. Dermatologen må
ha jevnlig tilsyn med behandlingsstedet. Takst 254, 255 og 256 kan bare brukes av dermatologer. For spesialister
utdannet før 1991 kreves særskilt godkjenning fra sentralstyret for bruk av takstene 254 og 255.
Øre-nese-halssykdommer
Takst
*301a
*301b
*301c
*301d
*302
*303
*306
*307
310
*311a
*311c
*313
*314
*317b
*318a
*318b
*319
Tekst
Vestibularisundersøkelser/undersøkelse av likevektssansen inklusiv
kalorisk prøve.
Vestibularisundersøkelser/taking ved video-nystagmografi.
Vestibularisundersøkelser/tyding ved video-nystagmografi.
Video-nystagmo-okulografi.
Tilpassing av tinnitusmaskerer inkludert veiledning av pasient. Det
forutsettes at legen selv utfører arbeidet.
Avstøpning av øregang.
Punksjon av antrum.
Mindre, kirurgiske prosedyrer i nesen. F.eks. radiofrekvens,
conchareduksjoner, fjerning av små polypper uten samtidig
bihuleinngrep, diagnostiske inngrep med biopsier fra nesecavitet.
Epistaxis, behandling av pågående blødning med bakre tamponade.
Endoskopisk undersøkelse av nese/bihuler og hypopharynx/ larynx.
Tillegg av 50 % hvis begge undersøkelser gjøres samtidig.
Ugyldig takstkombinasjon: 311c.
Stroboskopi.
Ugyldig takstkombinasjon: 311a.
Undersøkelse av nesens bihuler med ultralyd.
Antroskopi.
Paracentese med ventilasjonsrør.
Trommehinneprotese, ett øre.
Omfattende rensing av radikalhulen, ett øre.
Apnoeregistrering under søvn med min. 6 parametere:
a. Varighet av registrering
b. Antall apnoer og antall hypopnoer med utregning av AH indeks
(AHI) og med fordeling på sentrale og obstruktive episoder
c. Oksygen desaturasjonsindeks (ODI)
d. Gjennomsnittlig O2 -metning og minimum O2 -verdi
e. Puls gjennomsnitt og maksimalverdi
f. Leie og varighet av de forskjellige posisjoner
Taksten inkluderer tyding, teknisk assistanse og bruk av utstyr mv.
Hon./ref.
120,–
Merk.
Rep.
E2
0
120,–
100,–
270,–
170,–
E2
E2
E2
E2
0
0
0
0
71,–
150,–
900,–
E2
E2
E2
50 %
50 %
50 %
200,–
184,–
E2
E2
0
50 %
400,–
E2
0
68,–
300,–
500,–
180,–
120,–
3 000,–
E2
E2
E2
E2
E2
50 %
50 %
50 %
1
1
0
Hørselsmåling
Takst
*321
322
Tekst
Toneaudiometri med luft- og beinledning.
Toneaudiometri med luftledning.
Hon./ref.
91,–
40,–
Merk.
Rep.
E2
E2
0
0
26. juni Nr. 796 2015
Takst
*323
*324a
*324b
*324c
*324d
*324e
325
*326a
*326b
*328a
1334
Tekst
Taleaudiometri med tre-tall-prøve og enstavelsesord.
Utprøving og tilpassing av høreapparat.
Ugyldig takstkombinasjon: 324b.
Utprøving og tilpassing av mer enn ett høreapparat.
Ugyldig takstkombinasjon: 324a.
Instruksjon i bruk av høreapparat.
Ugyldig takstkombinasjon: 324e.
Bestemmelse av nytten av høreapparat ved taleaudiometri i fritt felt,
kvantitativt med tallprøven, kvalitativt med enstavelse-D.B.–ordlister.
Oppfølgende kontroll og ytterligere instruksjon i bruken/ eventuell
justering av høreapparat.
Ugyldig takstkombinasjon: 324c.
Undersøkelse av ett eller begge ører for:
– recruitment
diplakusi; terskelvandring
– impedanseendring tympanometri
bekesyaudiometri. Taksten kan repeteres dersom flere typer
undersøkelser foretas.
Uformelle prøver og lekeaudiometri på barn.
Uformelle prøver på barn (screeningaudiometri refunderes ikke av
trygden).
Elektrisk reponsaudiometri ERA/lydtrykksmåling in situ/otoakustiske
emisjoner.
Norsk Lovtidend
Hon./ref.
105,–
250,–
Merk.
Rep.
E2
E2
0
0
310,–
E2
0
185,–
E2
0
70,–
E2
0
119,–
E2
0
82,–
E2
rep. 50 %
130,–
31,–
E2
E2
0
0
123,–
E2
0
Øyesykdommer
Takst
*400
402
*403a
*403b
*404a
*404b
*404c
*405a
*405b
*406a
*406b
*407
*408a
*408b
*408c
*409
*410
*411
*412
Tekst
Undersøkelse og behandling hos øyelege.
Ugyldig takstkombinasjon: K01a, b, c, d og e.
Tonometri hos allmennlege.
Ugyldig takstkombinasjon: 400.
Shirmers prøve.
Sondering av nedre tåreveier fra tåresekk mot nesebein.
Fotografering av fremre avsnitt.
Fotografering eller digital registrering (SLO) av bakre avsnitt.
Ugyldig takstkombinasjon: 412.
Tillegg for angiografisk undersøkelse av øyebunn.
Ultralyd/Pachymetri (én gang per pasient)/Blood
flow/Elektroretinografi.
Tillegg for autoperimetri/Goldmann.
Fjerning av chalazion.
Enkel kirurgi på øyelokk.
Laseroperasjon. Gjelder ikke refraksjonsanomalier.
Merarbeid ved undersøkelse av barn under 7 år.
Merarbeid ved undersøkelse av barn med lesevansker.
Merarbeid ved undersøkelse av utviklingshemmede.
Tillegg for bruk av kontaktglass.
Undersøkelse ved ortoptist ansatt hos øyelege.
Tilpassing av svaksyntoptikk/medisinske linser.
OCT (optical coherence tomography) av bakre avsnitt.
Ugyldig takstkombinasjon: 404b.
Hon./ref.
148,–
Merk.
Rep.
E2
0
120,–
E2
0
60,–
350,–
44,–
86,–
E2
E2
E2
E2
0
0
1
50 %
800,–
50,–
E2
E2
1
50 %
125,–
500,–
600,–
915,–
130,–
121,–
121,–
30,–
370,–
100,–
208,–
E2
E2
E2
E2
E2
E2
E2
E2
E2
E2
E2
50 %
50 %
50 %
50 %
0
0
0
50 %
0
0
50 %
Lungesykdommer
Takst
501
*502a
*502b
Tekst
Inhalasjonsbehandling med bronkolytika tilført kontinuerlig med
nebulisator (minst 5 minutter).
Ugyldig takstkombinasjon: 507b, 507d.
Dynamisk spirometri (flow-volume-curve).
Ugyldig takstkombinasjon: 506, 507c, 507d.
Ved gjentatt undersøkelse etter bronkolytisk medikasjon. Taksten kan
repeteres én gang ved bruk av ulike bronkolytika. Taksten kan også
brukes av spesialist i pediatri og øre-nese-hals.
Ugyldig takstkombinasjon: 501, 506, 507c, 507d.
Hon./ref.
62,–
Merk.
Rep.
50 %
202,–
0
260,–
1
26. juni Nr. 796 2015
Takst
506
507c
507d
*508
*509
*510a
*510b
510c
510d
*510e
*510f
1335
Tekst
Bestemmelse av maksimal ekspiratorisk strømningshastighet PEF på
barn under 7 år.
Ugyldig takstkombinasjon: 507.
Dynamisk spirometri (flow-volume-curve). Taksten kan kun anvendes
av allmennleger.
Ugyldig takstkombinasjon: 506.
Ved gjentatt undersøkelse etter bronkolytisk medikasjon. Taksten kan
kun anvendes av allmennleger.
Ugyldig takstkombinasjon: 501, 506.
Bestemmelse av statisk lungevolum ved hjelp av body-boks. Taksten
kan benyttes av pediater.
Bestemmelse av lungenes «CO transfer factor». Taksten kan benyttes av
pediater.
Full kardiopulmonal belastningstest med måling av VO2 maks,
ventilasjon, sirkulasjon og gassutveksling.
Ugyldige takstkombinasjon: Alle unntatt 3ad.
Provokasjonsundersøkelse av luftveiene etter standardisert opplegg.
Taksten kan benyttes av pediater.
Ugyldig takstkombinasjon: 510f.
Bestemmelse av anstrengelsesutløst luftveisobstruksjon.
Bestemmelse av langvarig reversibilitetstest med PEF-registrering på
eget skjema.
Vurdering av ventilasjon eller oksygenmetning – som
gangtest/utholdenhetstest. Taksten kan benyttes av pediater.
Bestemmelse av NO i ekspirasjonsluften. Taksten kan benyttes av
pediater.
Ugyldig takstkombinasjon: 510b.
Norsk Lovtidend
Hon./ref.
28,–
Merk.
Rep.
0
200,–
0
250,–
0
375,–
0
240,–
0
500,–
0
300,–
0
200,–
200,–
0
0
300,–
0
200,–
0
Nervesykdommer og sinnslidelser
Takst
*600
*601
*605
612a
612b
Tekst
Full nevrologisk/reumatologisk undersøkelse, herunder samtale med
pasienten. Taksten kan benyttes ved konsultasjon hos nevrolog,
reumatolog, spesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering eller
pediater.
Ugyldig takstkombinasjon: 605.
Utredning av omfattende og alvorlig sykdom i sentralnervesystemet.
Innbefatter omfattende tester, senere gjennomgang av prøvesvar,
innhenting av komparentopplysninger mv. Kan kun benyttes en gang
per pasient for samme sykdom/lidelse. Taksten kan kun benyttes av
nevrolog.
Nevrologisk undersøkelse ved nevrokirurg, spesialist i ortopedisk
kirurgi, øre-nese-hals-lege eller anestesiolog.
Ugyldig takstkombinasjon: 600.
Nødvendig samtale (utover det som naturlig hører inn i en konsultasjon)
med pårørende/foresatt til pasient med psykiatrisk eller nevrologisk
sykdom, kronisk alvorlig sykdom, terminal sykdom eller
rusmiddelproblem, eller pårørende/foresatt til barn med psykisk
utviklingshemming. Grunnlaget for bruk av taksten må fremgå av
diagnose og journalnotat.
Taksten kan kun benyttes ved alvorlig sykdom som for eksempel:
langt fremskreden hjertesvikt
langt fremskreden lungesykdom
invalidiserende nevrologiske lidelser (som f.eks. langt fremskreden
multippel sklerose eller muskeldystrofi, ikke f.eks. isjias)
dårlig regulert diabetes og/eller diabetes med alvorlige
senkomplikasjoner
aktiv kreftsykdom slag med betydelig sekvele
alvorlige infeksjonssykdommer (f.eks. HIV-infeksjon)
skader med alvorlige følgetilstander.
Ugyldig takstkombinasjon: 1a, 1b, 2c, 3b, 11c, 12c, 612b, 651.
Nødvendig samtale (utover det som naturlig hører inn i en konsultasjon)
med foreldre/foresatte ved pediatriske (yngre enn 18 år)
problemstillinger knyttet til skoleproblemer, mobbing, atferdsvansker,
innvandrer/flyktningfamilie, søvnproblemer, enurese/enkoprese,
atopiske sykdommer, sykelig overvekt, anoreksi. Grunnlaget for bruk av
Hon./ref.
560,–
Merk.
Rep.
0
350,–
0
230,–
0
200,–
0
200,–
0
26. juni Nr. 796 2015
Takst
615
616
617
618
Takst
*621a
*621b
*621c
*621d
1336
Norsk Lovtidend
Tekst
taksten må fremgå av diagnose og journalnotat.
Ugyldig takstkombinasjon: 1a, 1b, 2c, 3b, 11c, 12c, 612a, 651.
Samtaleterapi ved allmennlege med minst 15 minutters varighet med
pasienter med psykiske lidelser. Samtalen må avvike fra en vanlig
samtale om medisinske problemstillinger, og være av terapeutisk
karakter.
Ugyldig takstkombinasjon: 1b, 3bd, 11c, 12cd, 600, 605, 621, 622, 623,
624.
Særlig tidkrevende arbeid ved henvisning til eller innleggelse i
psykiatriske og barnepsykiatriske institusjoner, behandlingshjem,
opptreningsinstitusjoner, smerteklinikk, i kursted for alkoholikere eller
spesialklinikk for narkomane og psykisk utviklingshemmede (tillegg for
konsultasjoner når sådanne har funnet sted).
Bruk av anerkjent skjema for kartlegging av psykiatrisk og/eller
nevrologisk sykdom, ved mistanke om alkoholmisbruk, f.eks. Alcohol
Use Disorders Identification (WHO), og ved kroniske
hodepinetilstander.
Overvåket urinprøvetaking av pasient i legemiddelassistert
rehabilitering (LAR).
Tekst
Psykoterapi minst 1/2 time.
Ugyldig takstkombinasjon: 1, 2, 3, 11, 12, 615, 621b, 621c,
621d.
Psykoterapi minst 1 time.
Ugyldig takstkombinasjon: 1, 2, 3, 11, 12, 615, 621a, 621c,
621d.
Psykoterapi minst 1 ½ time.
Ugyldig takstkombinasjon: 1, 2, 3, 11, 12, 615, 621a, 621b,
621d.
Psykoterapi minst 2 timer.
Ugyldig takstkombinasjon: 1, 2, 3, 11, 12, 615, 621a, 621b,
621c.
Hon./ref.
Merk.
Rep.
170,–
0
250,–
0
60,–
1
150,–
0
Hon.
403,–
Ref.
83,–
Egen.
320,–
Merk.
B2, B3,
E5, E6
Rep.
532,–
212,–
320,–
B2, B3,
E5, E6
0
791,–
312,–
479,–
B2, B3,
E5, E6
0
1 052,–
412,–
640,–
B2, B3,
E5, E6
0
0
Merknad E5
Det ytes refusjon etter honorartakstene for behandling av barn under 18 år.
Takst 621a og 621b kan benyttes ved terapeutisk arbeid per telefon under pågående behandlingsopplegg.
Takst 622b kan kreves en gang per dag for samme pasient for samme sykdom/diagnose/henvisning.
Takst
*622a
*622b
*623a
*623b
*623c
*623d
Tekst
Gruppeterapi per gang (det godtgjøres for behandling av inntil 8
personer).
Ugyldig takstkombinasjon: 1, 2, 3, 7, 11, 12, 615, 623, 624.
Tillegg per person. Repetisjonen gjelder per person, ikke per
time. (Det godtgjøres for behandling av inntil 8 personer).
Ugyldig takstkombinasjon: 1, 2, 3, 7, 11, 12, 615, 623, 624.
Psykoterapeutisk familiearbeid minst 1/2 time.
Ugyldig takstkombinasjon: 1, 2, 3, 7, 11, 12, 615, 621, 622,
623b, c, d.
Psykoterapeutisk familiearbeid minst 1 time.
Ugyldig takstkombinasjon: 1, 2, 3, 7, 11, 12, 615, 621, 622,
623a, c, d.
Psykoterapeutisk familiearbeid minst 1 1/2 time.
Ugyldig takstkombinasjon: 1, 2, 3, 7, 11, 12, 615, 621, 622,
623a, b, d.
Psykoterapeutisk familiearbeid minst 2 timer.
Ugyldig takstkombinasjon: 1, 2, 3, 7, 11, 12, 615, 621, 622,
623a, b, c.
Hon.
580,–
Ref.
580,–
Egen.
0,–
Merk.
B2, B3,
E5, E6
Rep.
320,–
0,–
320,–
B2, B3,
E5, E6
0
336,–
16,–
320,–
B2, B3,
E5, E6
0
522,–
202,–
320,–
B2, B3,
E5, E6
0
783,–
304,–
479,–
B2, B3,
E5, E6
0
1044,–
404,–
640,–
B2, B3,
E5, E6
0
Merknad E6
Taksten inkluderer for- og etterarbeid, og er forbeholdt spesialister i psykiatri eller barnepsykiatri. Trygden yter
godtgjørelse etter taksten også for behandling gitt av leger under psykiatrisk og barnepsykiatrisk spesialutdanning ved
institusjon som teller i hovedutdanningen og under supervisjon og attestasjon av overordnet spesialist.
26. juni Nr. 796 2015
Takst
*624a
*624b
*625a
*625b
*626
1337
Tekst
Tillegg for medisinsk vurdering hos spesialist i psykiatri eller
barnepsykiatri i forbindelse med psykoterapeutisk arbeid, per
gang (for 1/2 time).
Ugyldig takstkombinasjon: 622a, 622b, 624b.
Tillegg for medisinsk vurdering hos spesialist i psykiatri eller
barnepsykiatri i forbindelse med psykoterapeutisk arbeid, per
gang (for behandling ut over 1/2 time).
Ugyldig takstkombinasjon: 622a, 622b, 624a.
Grundig personlighetsvurdering av ny pasient hos spesialist i
psykiatri.
Senere personlighetsvurdering av spesialist i psykiatri. Kan
benyttes inntil 2 ganger per kalenderår dersom dette anses
medisinsk nødvendig.
Tillegg for psykoterapi med barn under 18 år.
Norsk Lovtidend
Hon.
105,–
Ref.
105,–
Egen.
0,–
210,–
210,–
1 800,–
Merk.
Rep.
E6
0
0,–
E6
0
1 800,–
0,–
E6
0
710,–
710,–
0,–
E6
0
150,–
150,–
0,–
E6
0
Pediatri
Takst
*651a
*651b
Tekst
Nødvendig samtale med foreldre/foresatte ved pediatriske
problemstillinger: Skoleproblemer, mobbing, atferdsvansker,
innvandrer/flyktningfamilie, søvnproblemer, enurese/enkoprese,
hodepine, magesmerter, epilepsi, cerebral parese, mental retardasjon,
atopiske sykdommer (for første halvtime). Taksten kan benyttes av
spesialist i barnesykdommer og barnepsykiatri ved behandling av barn
under 18 år. Taksten kan benyttes av spesialist i hud- og veneriske
sykdommer ved behandling av barn under 18 år med atopiske lidelser.
Ugyldig takstkombinasjon: 3b, 612.
Nødvendig samtale med foreldre/foresatte ved pediatriske
problemstillinger: Skoleproblemer, mobbing, atferdsvansker,
innvandrer/flyktningfamilie, søvnproblemer, enurese/enkoprese,
hodepine, magesmerter, epilepsi, cerebral parese, mental retardasjon,
atopiske sykdommer (for senere påbegynt halvtime). Taksten kan
benyttes av spesialist i barnesykdommer eller barnepsykiatri ved
behandling av barn under 18 år. Taksten kan benyttes av spesialist i hudog veneriske sykdommer ved behandling av barn under 18 år med
atopiske lidelser.
Ugyldig takstkombinasjon: 3b, 612.
Hon./ref.
314,–
Merk.
Rep.
0
312,–
rep.
Utviklingshemming mv.
Takst
660
Tekst
Merarbeid ved årlig, fullstendig undersøkelse av utviklingshemmede,
demente og pasienter med kroniske psykoser som behandles med
psykofarmaka med behov for tverrfaglig oppfølging.
Undersøkelsen skal omfatte forhold av sosial, kognitiv og sansemessig
karakter. Taksten kan brukes inntil én gang per kalenderår.
Hon./ref.
450,–
Merk.
Rep.
0
F. Laboratorieundersøkelser og prøver
Merknad F0
Taksten kan benyttes av privatpraktiserende lege som gjør slik undersøkelse/prøve på egne pasienter.
Alminnelige undersøkelser
Takst
701a
701c
701d
Tekst
Taking av prøver til laboratorieundersøkelse på legens kontor
eller innsending til medisinsk laboratorium. (Gjelder kun prøver
som refunderes av trygden.)
Ugyldig takstkombinasjon: 1e.
Innsending av prøver, utover den første sendeprøven som
omfattes av takst 701a.
Innsending av positiv, inkubert urinprøve.
Hon.
50,–
Ref.
0,–
21,–
21,–
12,–
12,–
Egen.
50,–
Merk.
F0, F1
Rep.
0,–
F0, F1
Rep.
F0, F1
0
0
26. juni Nr. 796 2015
1338
Norsk Lovtidend
Merknad F1
Takstene 701a og c inkluderer utgifter til porto, forskriftsmessig prøveglass og emballasje. Takst 701c kan bare
benyttes i kombinasjon med takst 701a, men den kan ikke benyttes når flere prøver av samme materiale samtidig
sendes til samme laboratorium. Takst 701a kan kombineres med alle 700-takstene.
Takst
703
704j
704k
705a
705g
705h
705i
705j
705k
705l
706f
706h
706j
706k
706l
707
708a
708b
708c
708d
708e
709
710
711
712
Tekst
Inkubering av objektglassagar (inkl. prøveglass).
Blod i fæces.
Trichomonas vaginalis i sekret og «clue cells».
Blod i fæces (prøve foretatt hjemme med utlevert impregnert materiell).
Minst 3 prøver fra forskjellige dager).
Manuell fremstilling og farging av blodutstryk. Oversiktsmikroskopi av
blod i farget preparat eller manuell differensialtelling.
Ugyldig takstkombinasjon: 706f.
Prøvetaking til chlamydiaundersøkelse.
Skabbmidd eller sopp.
Mikroskopisk undersøkelse av tørket/fiksert og farget preparat med
spesifikk fargemetode, både mikrober og eosinofili.
Immunologisk CRP-test.
Prøvetaking til direkte immunfluorescens for Herpes.
Hematologisk analyse med celleteller (trombocyttmåling,
differensialtelling og MCV).
Immunologisk graviditetstest/HCG-test.
Immunologisk test for blod fra nedre del av tarmen.
Immunologisk test for bakterieantigen (streptokokker).
Immunologisk test for virusantigen (mononukleose).
Taking og tyding av EKG.
Takst 708 gjelder tørrkjemisk analyse (reflektometrisk/fotometrisk
avlesing).
Glukose.
Ugyldig takstkombinasjon: 121a.
Analyse av ALAT og GT.
Totalkolesterol.
Analyse av kreatinin.
Analyse av kalium.
HbA1c (glykosylert hemoglobin) for bestemmelse av
langtidsblodsukker.
Trombotest/INR-test.
Hurtigtest for påvisning av Helicobacter pylori-infeksjon.
Kvantitativ måling av mikroalbumin i urin (ikke semikvantitative
målinger).
Ugyldig takstkombinasjon: 706i.
Hon./ref.
15,–
35,–
40,–
45,–
Merk.
Rep.
F0
F0
F0
F0
0
0
0
0
50,–
F0
0
16,–
20,–
20,–
F0
F0
F0
0
0
0
42,–
10,–
63,–
F0
F0
F0
0
0
0
31,–
28,–
37,–
51,–
120,–
F0
F0
F0
F0
F0
0
0
0
0
0
21,–
F0
0
27,–
21,–
27,–
27,–
130,–
F0
F0
F0
F0
F0
1
0
0
0
0
69,–
60,–
115,–
F0
F0
F0
0
0
0
Spesielle undersøkelser
Takst
*720
*722
*731a
*734a
*741
*743b
*744
Tekst
Taking og tyding av standard EEG.
Neurografiundersøkelse og undersøkelse av senresponser og
dekrementasjon.
Elektromyografiundersøkelse (standard EMG, fibertetthet, singlefibre
EMG, kvantitativ EMG, makro EMG).
Grampreparat eller KOH-preparat som egen undersøkelse.
Dyrking av blodkulturer, patogene tarmbakterier, anaerobe bakterier,
mykobakterier, muggsopper, dermatofytter.
Mikroskopisk sædanalyse ved fertilitetsutredning. Kan ikke benyttes
ved kontroll etter sterilisering.
Ugyldig takstkombinasjon: 743b.
Fremstilling og gransking av cytologiske preparater (unntatt
cervikovaginalt utstryk), inntil 4 glass.
Ugyldig takstkombinasjon: 741.
Mikroskopi av leddvæske med fasekontrastmikroskopi.
Hon./ref.
160,–
162,–
Merk.
Rep.
F0
F0
0
rep.
7,–
37,–
F0
F0
rep.
rep.
205,–
F0
0
113,–
F0
rep.
150,–
F0
0
G. Radiologi
Merknad G1
Taksten kan benyttes av privatpraktiserende lege som gjør slik undersøkelse på egne pasienter. Det er en
forutsetning at røntgenundersøkelsen skjer på legekontoret.
26. juni Nr. 797 2015
1339
Norsk Lovtidend
I tillegg til takstene 801–870 kan legen beregne en egenandel fra pasienten, jf. takst 899.
Takst
801
802
803
804
805
806
807
813
814
815
816
817
818
851
*870
899
Tekst
I. Overekstremiteter
Finger
Hånd
Håndleddsregion
Underarm
Albue
Overarm
Skulder
II. Underekstremiteter
Tå
Fot
Ankel
Legg
Kne
Lår
III. Hals og brystorganer
Lunger med 1, 2 eller flere plan
Måling av beinmineralinnhold med DXA. Taksten kan ikke benyttes
ved screeningundersøkelse. Taksten kan kreves av spesialister i
endokrinologi, nukleærmedisin, radiologi, revmatologi og andre med
dokumentert spesialkunnskap innen fagområdet metabolske
beinsykdommer. Taksten kan benyttes inntil 1 gang per år per pasient.
IV. Egenandel
Tillegg for undersøkelse (egenandel kr 227,–)
Hon./ref.
Merk.
Rep.
22,–
34,–
26,–
34,–
26,–
34,–
34,–
G1
G1
G1
G1
G1
G1
G1
1
1
1
1
1
1
1
22,–
34,–
36,–
31,–
31,–
44,–
G1
G1
G1
G1
G1
G1
1
1
1
1
1
1
71,–
240,–
G1
G1
0
0
G1
0
Kapittel III. Tilskudd til fellesformål for leger
Folketrygden yter i perioden 1. juli 2015–30. juni 2016
12 362 000 kroner til Sykehjelps- og pensjonsordning for leger,
35 262 800 kroner til Fond til videre- og etterutdanning av leger (Utdanningsfond I),
46 510 000 kroner til Fond til fremme av allment praktiserende legers videre- og etterutdanning og
privatpraktiserende spesialisters etterutdanning (Utdanningsfond II),
– 26 751 000 kroner til Fond til fremme av sykehuslegers videre- og etterutdanning (Utdanningsfond III),
– 10 538 000 kroner til Fond for kvalitet og pasientsikkerhet,
– 36 479 000 kroner til Fond for kvalitetssikring av laboratorievirksomhet utenfor sykehus,
– 14 390 000 kroner til Allmennmedisinsk forskningsfond.
–
–
–
Kapittel IV. Ikrafttredelse
Forskriften trer i kraft den 1. juli 2015. Fra samme dato oppheves forskrift 25. juni 2014 nr. 872 om stønad til
dekning av utgifter til undersøkelse og behandling hos lege, gitt med hjemmel i folketrygdloven § 5–4 fjerde ledd og
§ 22–2 andre ledd.
26. juni Nr. 797 2015
Forskrift om endring i forskrift om organisering, ledelse og medvirkning
Hjemmel: Fastsatt av Arbeids- og sosialdepartementet 26. juni 2015 med hjemmel i lov 17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø, arbeidstid og
stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven) § 1–3, § 1–4, § 3–1, § 3–2, § 3–3, § 4–1, § 4–2, § 4–4, § 4–5, § 5–3, § 6–1, § 6–2, § 6–4, § 7–1, § 7–2, § 7–3,
§ 9–3, § 9–4, § 11–1, § 11–2, § 11–3, § 11–4 og § 11–5.
EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg II kap. XV (direktiv 76/769/EØF endret ved direktiv 2003/53/EF og direktiv 1999/77/EF), vedlegg VII
nr. 1 (direktiv 2005/36/EF endret ved direktiv 2006/100/EF, forordning (EF) nr. 1430/2007, forordning (EF) nr. 755/2008 og forordning (EF) nr.
279/2009), vedlegg XVIII nr. 8 (direktiv 89/391/EØF), nr. 9 (direktiv 89/654/EØF), nr. 10 (direktiv 2009/104/EF), nr. 11 (direktiv 89/656/EØF),
nr. 15 (direktiv 2000/54/EF), nr. 16b (direktiv 92/57/EØF), nr. 16c (direktiv 92/58/EØF endret ved direktiv 2014/27/EU), nr. 16d (direktiv
92/85/EØF endret ved direktiv 2014/27/EU), nr. 16f (direktiv 92/104/EØF), nr. 16h (direktiv 98/24/EF endret ved direktiv 2014/27/EU), nr. 16ja
(direktiv 2002/44/EF), nr. 16jb (direktiv 2003/10/EF), nr. 16je (direktiv 2006/25/EF) og nr. 29 (direktiv 94/33/EØF endret ved direktiv 2014/27/EU).
Kunngjort 2. juli 2015 kl. 15.10.
I
I forskrift 6. desember 2011 nr. 1355 om organisering, ledelse og medvirkning gjøres følgende endringer:
§ 12–6 første ledd bokstav d og e skal lyde:
d) arbeid som medfører eksponering for stoffer og stoffblandinger som oppfyller kriteriene for klassifisering etter
forskrift 16. juni 2012 nr. 622 om klassifisering, merking og emballering av stoffer og stoffblandinger (CLP) i
en eller flere av følgende fareklasser og farekategorier med en eller flere av følgende faresetninger:
26. juni Nr. 798 2015
1340
Norsk Lovtidend
–
–
–
–
–
–
e)
akutt giftighet, kategori 1, 2 eller 3 (H300, H310, H330, H301, H311, H331),
etsende for huden, kategori 1A, 1B eller 1C (H314),
brannfarlige gasser, kategori 1 eller 2 (H220, H221),
aerosoler, kategori 1 (H222),
brannfarlige væsker, kategori 1 eller 2 (H224, H225),
eksplosive varer, kategori «Ustabile eksplosive varer», eller eksplosive varer i gruppe 1.1, 1.2, 1.3, 1.4,
1.5 (H200), H201, H202, H203, H204, H205),
– selvreaktive stoffer og blandinger, type A, B, C eller D (H240, H241, H242),
– organiske peroksider, type A eller B (H240, H241),
– spesifikk målorgantoksisitet – enkelteksponering, kategori 1 eller 2 (H370, H371),
– spesifikk målorgantoksisitet – gjentatt eksponering, kategori 1 eller 2 (H372, H373),
– sensibiliserende ved innånding, kategori 1, underkategori 1A eller 1B (H334),
– sensibiliserende ved hudkontakt, kategori 1, underkategori 1A eller 1B (H317),
– kreftfremkallende egenskaper, kategori 1A, 1B eller 2 (H350, H350i, H351),
– kjønnscellemutagenitet, kategori 1A, 1B eller 2 (H340, H341) og
– reproduksjonstoksisitet, kategori 1A eller 1B (H360, H360F, H360FD, H360Fd, H360D, H360Df).
Dette gjelder enten stoffet eller stoffblandingen er klassifisert i medhold av nevnte forskrift eller ikke,
arbeid som medfører eksponering for stoffer, stoffblandinger eller prosesser i følgende liste:
– arbeid som innebærer fremstilling av auramin,
– arbeid som innebærer eksponering for polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) som forekommer i
sot, tjære eller bek,
– arbeid som innebærer eksponering for støv, røyk eller tåke som utvikles under røsting og elektrolytisk
raffinering av nikkelråstein,
– arbeid som innebærer fremstilling av 2-propanol ved sterkt sur prosess og
– arbeid som medfører eksponering for støv fra harde tresorter,
§ 12–6 første ledd bokstav h og i oppheves.
§ 12–6 første ledd bokstav j til bokstav m, blir bokstav h til bokstav k.
§ 12–6 første ledd bokstav n blir bokstav l og skal lyde:
l) arbeid i tanker, bassenger, reservoarer eller med analyseflasker som inneholder kjemiske faktorer omhandlet i
bokstavene d til g,
§ 12–6 første ledd bokstav o blir bokstav m osv.
II
Forskriften trer i kraft straks.
26. juni Nr. 798 2015
Forskrift om endring i forskrift om utforming og innretning av arbeidsplasser og arbeidslokaler
Hjemmel: Fastsatt av Arbeids- og sosialdepartementet 26. juni 2015 med hjemmel i lov 17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø, arbeidstid og
stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven) § 1–3, § 1–4, § 4–1, § 4–3, § 4–4, § 4–5 og § 18–3.
EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg XVIII nr. 9 (direktiv 89/654/EØF), nr. 10 (direktiv 2009/104/EF), nr. 13 (direktiv 90/270/EØF), nr. 15
(direktiv 2000/54/EF), nr. 16b (direktiv 92/57/EØF), nr. 16c (direktiv 92/58/EØF endret ved direktiv 2014/27/EU), nr. 16f (direktiv 92/104/EØF),
nr. 16h (direktiv 98/24/EF endret ved direktiv 2014/27/EU) og nr. 16jb (direktiv 2003/10/EF). Kunngjort 2. juli 2015 kl. 15.10.
I
I forskrift 6. desember 2011 nr. 1356 om utforming og innretning av arbeidsplasser og arbeidslokaler
(arbeidsplassforskriften) gjøres følgende endringer:
§ 5–4 bokstav n skal lyde:
n) Arealer, rom eller inngjerdede områder for lagring av store mengder helsefarlige, brannfarlige eller
eksplosjonsfarlige stoffer eller stoffblandinger skal angis med et passende sikkerhetsskilt valgt blant dem som
er oppført i § 5–7 nr. 2) eller merkes som fastsatt i § 5–13, med mindre merkingen av de enkelte pakker eller
beholdere er tilstrekkelig for dette formålet. Dersom det i § 5–7 ikke finnes et egnet sikkerhetsskilt for å varsle
om farlige kjemiske stoffer eller stoffblandinger, skal det relevante farepiktogrammet brukes som fastsatt i
forskrift 16. juni 2012 nr. 622 om klassifisering, merking og emballering av stoffer og stoffblandinger (CLP), jf.
forordning (EF) nr. 1272/2008 vedlegg V.
I § 5–7 nr. 2 andre ledd gjøres følgende endringer:
Skiltet «Skadelig eller irriterende stoff» oppheves.
26. juni Nr. 799 2015
1341
Norsk Lovtidend
§ 5–7 nr. 2 nytt tredje ledd skal lyde:
Fareskiltet «Generell fare» skal ikke brukes for å varsle om farlige kjemiske stoffer eller stoffblandinger,
med unntak av de tilfellene der fareskiltet brukes i samsvar med § 5–14 for å markere lagringssteder for farlige
stoffer eller stoffblandinger.
§ 5–13 skal lyde:
§ 5–13. Beholdere og rørledninger
Beholdere som brukes på arbeidsplassen til kjemiske stoffer eller stoffblandinger klassifisert som farlige etter
forskrift 16. juni 2012 nr. 622 om klassifisering, merking og emballering av stoffer og stoffblandinger (CLP), beholdere
som brukes til lagring av slike stoffer eller stoffblandinger samt synlige rørledninger som inneholder eller transporterer
slike stoffer eller stoffblandinger, skal være merket med relevant farepiktogram i samsvar med nevnte forskrift, jf.
forordning (EF) nr. 1272/2008 vedlegg V.
Merkingen skal plasseres på den eller de synlige sider og i form av skilt, selvklebende merker eller påmalte
symboler.
Rørledninger skal være merket med pil som viser strømretningen og med fareskilt som viser hvilke stoffer eller
stoffblandinger som transporteres gjennom rørledningen. Rørledningene skal i tillegg være merket med fargekode.
Merkingen som brukes på rørledninger skal plasseres lett synlig i nærheten av de farligste punktene som ventiler,
flenser eller koblinger og med passende avstand.
Første ledd får ikke anvendelse på beholdere som brukes på arbeidsplassen i kortere perioder eller beholdere med
innhold som ofte skiftes ut, forutsatt at det treffes alternative tilfredsstillende tiltak, spesielt informasjon og/eller
opplæring, som sikrer samme vernenivå. Merkingen nevnt i første ledd kan:
– erstattes av sikkerhetsskilter fastsatt i § 5–7 nr. 2, med bruk av samme piktogrammer eller symboler. Dersom
det ikke finnes et egnet sikkerhetsskilt i § 5–7 nr. 2, skal det relevante farepiktogrammet brukes, som fastsatt
etter forskrift 16. juni 2012 nr. 622 om klassifisering, merking og emballering av stoffer og stoffblandinger
(CLP), jf. forordning (EF) nr. 1272/2008 vedlegg V.
– utfylles med tilleggsopplysninger, som navn på og/eller formel for det farlige stoffet eller den farlige
stoffblandingen og opplysninger om risikoen.
– for transport eller flytting av beholdere på arbeidsplassen, utfylles eller erstattes med skilting som brukes i hele
EØS-området for transport av farlige stoffer eller stoffblandinger.
Overskriften til § 5–18 skal lyde:
Helsefarlig atmosfære
§ 7–2 andre ledd skal lyde:
Ventilasjon som innebærer resirkulering av luft som inneholder kreftfremkallende eller mutagene kjemikalier og
fra lokaler hvor det utføres varmt arbeid er ikke tillatt.
§ 7–4 skal lyde:
§ 7–4. Hygieniske tiltak ved kontakt med farlige stoffer og stoffblandinger
På arbeidssted der det håndteres helsefarlige stoffer og stoffblandinger med fare for søl og sprut, skal det være
mulighet for spyling med rikelige mengder rent vann.
Det skal være øyespylingsmuligheter i umiddelbar nærhet av arbeidsstedet.
Det skal være vaskemuligheter i eller i umiddelbar nærhet av arbeidslokaler hvor arbeidstakere kan bli eksponert
for kreftfremkallende eller mutagene kjemikalier.
II
Forskriften trer i kraft straks.
26. juni Nr. 799 2015
Forskrift om endring i forskrift om tiltaksverdier og grenseverdier for fysiske og kjemiske faktorer
i arbeidsmiljøet samt smitterisikogrupper for biologiske faktorer
Hjemmel: Fastsatt av Arbeids- og sosialdepartementet 26. juni 2015 med hjemmel i lov 17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø, arbeidstid og
stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven) § 1–3, § 1–4, § 3–1, § 3–2, § 4–4 og § 4–5.
EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg XVIII nr. 3a (direktiv 91/322/EØF), nr. 14a (direktiv 2004/37/EF endret ved direktiv 2014/27/EU), nr.
15 (direktiv 2000/54/EF), nr. 16h (direktiv 98/24/EF endret ved direktiv 2014/27/EU), nr. 16j (direktiv 2000/39/EF), nr. 16ja (direktiv 2002/44/EF),
nr. 16jb (direktiv 2003/10/EF), nr. 16jd (direktiv 2006/15/EF), nr. 16je (direktiv 2006/25/EF) og nr. 16jf (direktiv 2009/161/EU). Kunngjort 2. juli
2015 kl. 15.10.
26. juni Nr. 800 2015
1342
Norsk Lovtidend
I
I forskrift 6. desember 2011 nr. 1358 om tiltaksverdier og grenseverdier for fysiske og kjemiske faktorer i
arbeidsmiljøet samt smitterisikogrupper for biologiske faktorer (forskrift om tiltaks- og grenseverdier) gjøres følgende
endring:
Vedlegg 1: Liste over grenseverdier for forurensninger i arbeidsatmosfæren andre ledd bokstav M, R og T skal lyde:
M: Kjemikalier som skal betraktes som mutagene.
R: Kjemikalier som skal betraktes som reproduksjonstoksiske.
T: Takverdi er en øyeblikksverdi som angir maksimalkonsentrasjon av et kjemikalie i pustesonen som ikke skal
overskrides.
II
Forskriften trer i kraft straks.
26. juni Nr. 800 2015
Forskrift om beskyttelse av mindreårige mot skadelige bildeprogram
Hjemmel: Fastsatt av Kulturdepartementet 26. juni 2015 med hjemmel i lov 6. februar 2015 nr. 7 om beskyttelse av mindreårige mot skadelige
bildeprogram mv. § 5, § 8, § 16, § 19 og § 20. Kunngjort 2. juli 2015 kl. 15.10.
§ 1. Forhåndskontroll av kinofilmer
Kinofilmer som fremvises under medlemsarrangement i regi av en ikke-kommersiell filmklubb unntas fra kravet
om forhåndskontroll i lov 6. februar 2015 nr. 7 om beskyttelse av mindreårige mot skadelig bildeprogram mv. (heretter
loven) § 5 første ledd. Aldersgrense fastsettes i disse tilfeller av bildeprogramdistributør i tråd med reglene i loven
§ 6.
§ 2. Filmkontrollavgift
For forhåndskontroll av bildeprogram krever Medietilsynet inn en avgift som skal dekke inn kostnadene ved
ordningen, jf. loven § 5 fjerde ledd. Avgiften utgjør en prosentsats av netto omsetning ved fremvisningen av det
aktuelle bildeprogrammet innenfor avgiftsperioden. Departementet fastsetter prosentsatsen samt minsteavgift og
maksimumsavgift. Avgiftsperioden er 30 dager fra og med premieredagen.
Omsetning skal rapporteres til Medietilsynet straks etter utløpet av avgiftsperioden.
Avgift skal betales uten hensyn til hvilken avgjørelse Medietilsynet tar.
§ 3. Unntak fra kravet om å betale filmkontrollavgift
Følgende bildeprogram unntas fra kravet om å betale avgift for forhåndskontroll av kinofilm etter loven § 5 fjerde
ledd:
a) Forfilm på kino
b) kortfilmpakker distribuert gratis ut til kinoene av Norsk filminstitutt
c) relansering av tidligere oppsatte kinofilmer
d) filmer som bare blir vist som skolekinoforestillinger og ikke som ordinære kinoforestillinger.
Med forfilm menes her kortfilmer som ikke er en del av hovedprogrammet.
§ 4. Sendetidsregler for fjernsyn
Dersom tilbyder av fjernsyn ikke har iverksatt tekniske tiltak etter loven § 9 andre ledd, skal tjenestetilbyder innrette
sendinger av bildeprogram med fastsatt aldersgrenser etter loven § 4 i tråd med følgende sendetidsregler:
a) bildeprogram med aldersgrensene tillatt for alle, 6 år og 9 år, kan sendes hele døgnet
b) bildeprogram med aldersgrense 12 år kan sendes i tidsrommet kl. 19.00–05.30
c) bildeprogram med aldersgrensene 15 år og 18 år, kan sendes i tidsrommet kl. 21.00–05.30
Nyhets- og aktualitetsprogrammer er unntatt fra sendetidsreglene i første ledd. For bildeprogrammer uten
aldersgrense etter loven § 4 tredje og fjerde ledd og tilknyttet materiale til bildeprogrammer, skal sendingene innrettes
i tråd med prinsippene i første ledd.
§ 5. Beskyttelsestiltak ved tilgjengeliggjøring i audiovisuelle bestillingstjenester
Tilbyder av audiovisuelle bestillingstjenester skal etablere et system med PIN-koder, passord eller andre løsninger
som gir tilsvarende sikkerhet for at mindreårige normalt ikke får tilgang til alvorlig skadelig innhold.
§ 6. Babykino
Foreldre eller andre foresatte kan ta barn under ett år med på kinofremvisninger som er særskilt tilrettelagt for det,
såkalt «babykino», selv om bildeprogrammet som blir vist har en høyere aldersgrense enn barnets alder. Bestemmelsen
i første punktum innebærer et unntak fra loven § 11.
26. juni Nr. 801 2015
1343
Norsk Lovtidend
§ 7. Sammensetningen av Klagenemnda for mediesaker (Medieklagenemnda)
Ved behandling av klager over Medietilsynets enkeltvedtak etter loven skal Medieklagenemnda bestå av
medlemmer med barnefaglig, mediefaglig og juridisk kompetanse.
§ 8. Overtredelsesgebyr
Ved overtredelse av loven § 5, § 6, § 7, § 8, § 9, § 10, § 11, § 12, § 14 og § 15, forskriften her § 2 annet ledd, § 4
og § 5 eller enkeltvedtak truffet i medhold av disse bestemmelsene, kan Medietilsynet ilegge den ansvarlige et
overtredelsesgebyr som fastsettes skjønnsmessig.
Ved fastsettelsen legges det blant annet vekt på overtredelsens grovhet, økonomiske fordeler oppnådd som følge
av overtredelsen og den ansvarliges betalingsevne.
Ved vurderingen av overtredelsens grovhet skal det blant annet legges vekt på overtredelsens alvorlighetsgrad,
herunder om én bestemmelse er brutt flere ganger eller om samme handling medfører brudd på flere bestemmelser.
Ved vurdering av den ansvarliges betalingsevne skal det for foretak tas utgangspunkt i siste tilgjengelige
årsregnskap.
Overtredelsesgebyr etter denne bestemmelsen er begrenset oppad til kr 2 000 000,–.
§ 9. Forhøyet overtredelsesgebyr
Ved gjentatte overtredelser av regelverket kan gebyrene etter § 8 forhøyes. Med gjentatte overtredelser skal forstås
mer enn én overtredelse av regelverket innenfor en 18 måneders periode, enten ved flere overtredelser av samme
bestemmelse eller overtredelser av ulike bestemmelser.
§ 10. Betaling av overtredelsesgebyr
Overtredelsesgebyr forfaller til betaling tre uker etter at underretning om endelig vedtak i sak om ileggelse av
overtredelsesgebyr er kommet fram til den ansvarlige.
Ved forsinket betaling av overtredelsesgebyr løper forsinkelsesrente i henhold til lov 17. desember 1976 nr. 100
om renter ved forsinket betaling m.m.
Er overtredelsesgebyr ikke betalt ved forfall etter første ledd, kan gebyr og renter inndrives fjorten dager etter at
varsel om inndriving er kommet fram til den ansvarlige.
§ 11. Tvangsmulkt
Medietilsynet kan ilegge den ansvarlige tvangsmulkt ved overtredelse av bestemmelser i loven § 6, § 7, § 8, § 9,
§ 10, § 11, § 12, § 14 og § 15, samt i forskriften her § 2 annet ledd, § 4 og § 5 eller enkeltvedtak fastsatt i medhold av
disse bestemmelsene.
Tvangsmulkten utmåles etter en skjønnsmessig vurdering. I saker der det er relevant kan Medietilsynet se hen til
hva den ansvarlige sparer ved ikke å oppfylle plikten til rett tid.
Ved forsinket betaling av tvangsmulkt løper forsinkelsesrente i henhold til lov 17. desember 1976 nr. 100 om renter
ved forsinket betaling m.m.
Er tvangsmulkten ikke betalt ved forfall, kan gebyr og renter inndrives fjorten dager etter at varsel om inndriving
er kommet fram til den ansvarlige.
§ 12. Ikrafttredelse og overgangsordninger mv.
Forskriften trer i kraft 1. juli 2015.
Fra samme tidspunkt oppheves § 4–2 første og annet ledd, § 4–3, § 4–4, § 4–5, § 5–1, § 5–2, § 5–3, § 6–1, § 6–2,
§ 6–3, § 7–6, § 8–2, § 8–3 og § 10–3 i forskrift 20. desember 1999 nr. 1515 om film og videogram.
For bildeprogram som ligger tilgjengelig som audiovisuell bestillingstjeneste før 1. juli 2015, inntrer plikten til å
fastsette og informere om de nye aldersgrensene etter loven § 4, § 6 og § 7 andre ledd bokstav b) fra 1. juli 2016.
Plikten til å iverksette tekniske beskyttelsestiltak for skadelig og alvorlig skadelig innhold etter loven § 10 inntrer
fra 1. januar 2016.
26. juni Nr. 801 2015
Forskrift om endring i forskrift om måling, avregning og samordnet opptreden ved kraftomsetning
og fakturering av nettjenester
Hjemmel: Fastsatt av Norges vassdrags- og energidirektorat 26. juni 2015 med hjemmel i forskrift 7. desember 1990 nr. 959 om produksjon,
omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi m.m. (energilovforskriften) § 9–1 første ledd bokstav g og i, jf. lov 29. juni 1990 nr.
50 om produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi m.m. (energiloven) § 10–6. Kunngjort 2. juli 2015 kl. 15.10.
I
I forskrift 11. mars 1999 nr. 301 om måling, avregning og samordnet opptreden ved kraftomsetning og fakturering
av nettjenester gjøres følgende endringer:
Avregningsforskriftens tittel skal lyde:
Forskrift om måling, avregning, fakturering av nettjenester og elektrisk energi, nettselskapets nøytralitet mv.
26. juni Nr. 801 2015
1344
Norsk Lovtidend
§ 1–1 fjerde ledd skal lyde:
Reglene for fakturering av nettjenester og elektrisk energi har som formål å bevisstgjøre forbrukere om sitt
strømforbruk.
§ 1–3 definisjonen av «husholdning» utgår.
§ 1–3 ny definisjon skal lyde:
Forbruker: fysisk person som får levert elektrisk energi og nettjeneste til målepunkt registrert kun på vedkommende,
og som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet.
§ 2–5 første ledd bokstav i skal lyde:
i) opplysning om forbruker er pliktig til å betale merverdiavgift og
§ 3–3 tredje ledd skal lyde:
Målepunkt tilhørende forbruker med forventet årlig strømforbruk høyere enn 8 000 kWh, skal avleses hver tredje,
hver andre eller hver måned (periodisk avlesning). Periodene mellom avlesningene skal være tilnærmet like. Det skal
foretas avlesning ved årsskifte.
§ 3–5 annet ledd skal lyde:
Når nettselskapet ikke kan innhente timeverdier i henhold til § 3–3 syvende ledd, stipuleres måleverdiene på
bakgrunn av foregående ukes verdier, om ikke nettselskapet og sluttbrukeren blir enige om annet.
Tittelen til avregningsforskriftens kapittel 7 skal lyde:
Kapittel 7. Fakturering av forbrukere
Nåværende § 7–1 endres til § 7–1a og skal lyde:
§ 7–1a. Fakturering av forbrukere for nettjenester på bakgrunn av faktisk forbruk
Nettselskapet har ansvar for at fakturering av forbrukere foregår i henhold til regler i denne forskrift.
Nettjenester til forbrukere skal faktureres etterskuddsvis minimum hver tredje måned på bakgrunn av avlesning, jf.
§ 3–3 tredje ledd. Faktureringsperiodene skal være av tilnærmet lik varighet. Fakturering av nettjenester til forbrukere
med timemåler skal skje på grunnlag av faktisk forbruk med timesoppløsning.
Det kan faktureres på bakgrunn av stipulert forbruk dersom innhenting av målerstand medfører urimelig kostnad
eller ulempe for nettselskapet. Det skal opplyses på fakturaen at forbruket er stipulert.
Mellom faktureringene etter annet ledd, kan det etter anmodning fra en forbruker faktureres à konto i tillegg.
Annen faktureringsmåte kan benyttes dersom forbrukerens betalingsdyktighet gjør det nødvendig.
Ny § 7–1b skal lyde:
§ 7–1b. Fakturering av forbrukere for elektrisk energi
Kraftleverandøren har ansvar for at fakturering av elektrisk energi til forbrukere foregår i henhold til denne
forskrift.
§ 7–1a med unntak av første og femte ledd gjelder tilsvarende for fakturering av forbrukere for fakturering av
elektrisk energi.
Kraftleverandøren kan likevel fakturere forbruker forskuddsvis for elektrisk energi, begrenset til maksimalt 10 uker
mellom fakturaforfall og tidspunkt for levering. Avregning mot faktisk forbruk skal skje separat for hver
faktureringsperiode, innen rimelig tid etter periodens avslutning. Beregningen av volum skal baseres på historiske
forbruksdata i målepunktet. For beregning av priselementer som ikke er kjent for forbruker før tidspunkt for levering,
benyttes månedskontrakt på en representativ finansiell nordisk kraftbørs, referert systempris. Denne prisen skal
maksimalt settes til høyeste stengningspris siste to uker for den månedskontrakten som ligger nærmest tidspunkt for
levering. Vekslingskurs mellom norske kroner og euro skal maksimalt settes til Norges Banks midtkurs samme dato
som valgt stengningspris.
§ 7–2 skal lyde:
§ 7–2. Krav til utforming av faktura til forbrukere
Følgende gjelder fakturering for nettjenester:
a) Fakturaen skal være oversiktlig og lett å forstå for forbrukeren.
b) Fakturaen skal inneholde informasjon om fakturagrunnlaget, herunder priser, kraftvolum og hvorvidt
forbrukeren mottar leveringspliktig kraftleveranse i henhold til energiloven § 3–3. Dersom stipulerte verdier
benyttes som faktureringsgrunnlag i henhold til § 7–1a tredje ledd, skal dette fremgå tydelig av fakturaen.
c) Fakturaen i henhold til § 7–1a annet ledd skal inneholde en grafisk sammenligning av årets forbruk i hver enkelt
avregningsperiode med tilsvarende periode foregående år.
d) Fakturaen skal inneholde Enova SF sitt telefonnummer til gratis telefontjeneste for rådgivning om energisparing
og energiomlegging.
29. juni Nr. 803 2015
1345
Norsk Lovtidend
e)
Fakturaen skal inneholde oversiktlig informasjon om hvilke opplysninger som må oppgis for å foreta skifte av
kraftleverandør, jf. § 2–4 annet ledd.
f) Fakturaen skal inneholde informasjon om at forbrukeren kan sammenlikne kraftpriser på Forbrukerrådets
internettsider, og det skal opplyses om nettadressen til disse sidene.
g) Fakturaen skal opplyse om forbrukerens anledning til å fremme innsigelser mot fakturaen, herunder forbrukerens
mulighet til å kontakte Elklagenemnda. Kontaktinformasjon til Elklagenemnda skal framgå av fakturaen.
Følgende gjelder fakturering for elektrisk energi:
a) Fakturaen skal være oversiktlig og lett å forstå for forbrukeren.
b) Fakturaen skal inneholde informasjon om fakturagrunnlaget, herunder priser, kraftvolum og hvorvidt
forbrukeren mottar leveringspliktig kraftleveranse i henhold til energiloven § 3–3. Dersom stipulerte verdier
benyttes som faktureringsgrunnlag i henhold til § 7–1a tredje ledd, skal dette fremgå tydelig av fakturaen.
c) Fakturaen skal opplyse om forbrukerens anledning til å fremme innsigelser mot fakturaen, herunder forbrukerens
mulighet til å kontakte Elklagenemnda. Kontaktinformasjon til Elklagenemnda skal framgå av fakturaen.
§ 7–3 første ledd skal lyde:
Ved felles fakturering, herunder purring, betalingspåminnelser og lignende, av nettjenester og elektrisk energi skal
fakturering av elektrisk energi skje etter både de bestemmelser som gjelder for fakturering av nettjenester og de
bestemmelser som gjelder fakturering av elektrisk energi.
II
Endringene trer i kraft 1. januar 2016.
29. juni Nr. 802 2015
Forskrift om endring i forskrift om produksjonstilskudd og avløsertilskudd i jordbruket
Hjemmel: Fastsatt av Landbruks- og matdepartementet 29. juni 2015 med hjemmel i lov 12. mai 1995 nr. 23 om jord (jordlova) § 18. Kunngjort
2. juli 2015 kl. 15.10.
I
I forskrift 19. desember 2014 nr. 1817 om produksjonstilskudd og avløsertilskudd i jordbruket gjøres følgende
endring:
§ 11 annet og tredje ledd skal lyde:
Ved brudd på forskrift 1. juli 1999 nr. 791 om gjødslingsplanlegging skal tilskuddet avkortes.
Tilskuddet skal avkortes dersom foretaket ikke fører journal over plantevernmidler som brukes, med opplysninger
om navn på plantevernmiddelet, tidspunkt for behandling og dosen som er brukt, samt området og veksten som
plantevernmiddelet ble brukt på. Det samme gjelder dersom foretaket ikke kan fremlegge slike journaler for de siste
tre årene.
II
Endringen trer i kraft 1. juli 2015.
29. juni Nr. 803 2015
Forskrift om endring i forskrift om offentlig kontroll med etterlevelse av regelverk om fôrvarer,
næringsmidler og helse og velferd hos dyr (kontrollforskriften)
Hjemmel: Fastsatt av Mattilsynet 29. juni 2015 med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven)
§ 23 tredje ledd, jf. § 16 og § 17.
EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg I kap. I del 7.1 nr. 13, kap. II nr. 41 og vedlegg II kap. XII nr. 54zzzc (forordning (EU) 2015/1012).
Kunngjort 2. juli 2015 kl. 15.10.
I
I forskrift 22. desember 2008 nr. 1621 om offentlig kontroll med etterlevelse av regelverk om fôrvarer,
næringsmidler og helse og velferd hos dyr (kontrollforskriften) gjøres følgende endringer:
EØS-henvisningsfeltet skal lyde:
EØS-avtalen vedlegg I kap. I del 1.1 nr. 11, kap. II nr. 31j, nr. 31o (forordning (EF) nr. 152/2009 som endret ved
forordning (EU) nr. 278/2012, forordning (EU) nr. 51/2013, forordning (EU) nr. 691/2013 og forordning (EU) nr.
709/2014), nr. 47, vedlegg II kap. XII nr. 54zzzi (forordning (EF) nr. 882/2004 som endret ved forordning (EF) nr.
776/2006, forordning (EF) nr. 180/2008, forordning (EF) nr. 301/2008, forordning (EF) nr. 737/2008, forordning (EF)
nr. 1029/2008, forordning (EU) nr. 208/2011, forordning (EU) nr. 880/2011, forordning (EU) nr. 563/2012 og
forordning (EU) nr. 72/2013), nr. 54zzzzo (forordning (EF) nr. 669/2009 som endret ved forordning (EU) nr. 212/2010,
forordning (EU) nr. 878/2010, forordning (EU) nr. 1099/2010, forordning (EU) nr. 187/2011, forordning (EU) nr.
29. juni Nr. 803 2015
1346
Norsk Lovtidend
433/2011, forordning (EU) nr. 799/2011, forordning (EU) nr. 1277/2011 og forordning (EU) nr. 294/2012), vedlegg I
kap. I del 1.2 nr. 150 (forordning (EU) nr. 702/2013), vedlegg I kap. I del 3.2 nr. 41 og nr. 47 (forordning (EU) nr.
415/2013), vedlegg I kap. I del 7.1 nr. 13, kap. II nr. 41 og vedlegg II kap. XII nr. 54zzzc (forordning (EU) nr. 514/2012,
forordning (EU) nr. 889/2012, forordning (EU) nr. 1235/2012, forordning (EU) nr. 91/2013, forordning (EU) nr.
270/2013, forordning (EU) nr. 618/2013, forordning (EU) nr. 925/2013, forordning (EU) nr. 1355/2013, forordning
(EU) nr. 323/2014, forordning (EU) nr. 718/2014, forordning (EU) nr. 1021/2014, forordning (EU) nr. 1295/2014,
forordning (EU) 2015/525 og forordning (EU) 2015/1012).
§ 3 skal lyde:
EØS-avtalen vedlegg I kapittel II nr. 47 og vedlegg II kapittel XII nr. 54zzzzo (forordning (EF) nr. 669/2009 som
endret ved forordning (EU) nr. 212/2010, forordning (EU) nr. 878/2010, forordning (EU) nr. 1099/2010, forordning
(EU) nr. 187/2011, forordning (EU) nr. 433/2011, forordning (EU) nr. 799/2011, forordning (EU) nr. 1277/2011 og
forordning (EU) nr. 294/2012), vedlegg I kapittel I del 7.1 nr. 13, kap. II nr. 41 og vedlegg II kap. XII nr. 54zzzc
(forordning (EU) nr. 514/2012, forordning (EU) nr. 889/2012, forordning (EU) nr. 1235/2012, forordning (EU) nr.
91/2013, forordning (EU) nr. 270/2013, forordning (EU) nr. 618/2013, forordning (EU) nr. 925/2013, forordning (EU)
nr. 1355/2013, forordning (EU) nr. 323/2014, forordning (EU) nr. 718/2014, forordning (EU) nr. 1295/2014,
forordning (EU) 2015/525 og forordning (EU) 2015/1012) om gjennomføring av europaparlaments og rådsforordning
(EF) nr. 882/2004 med hensyn til strengere offentlig kontroll ved import av visse fôrvarer og næringsmidler av ikkeanimalsk opprinnelse, og om endring av vedtak 2006/504/EF gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av
vedlegg I og II, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.
II
Endringene trer i kraft 1. juli 2015.
Forordninger
I
I forskrift 22. desember 2008 nr. 1621 om offentlig kontroll med etterlevelse av regelverk om fôrvarer,
næringsmidler og helse og velferd hos dyr (kontrollforskriften) gjøres følgende endringer i den konsoliderte versjonen
av forordning (EF) nr. 669/2009:
Innledningsteksten skal lyde:
Nedenfor gjengis til informasjon EØS-avtalen vedlegg I kapittel II nr. 47 og vedlegg II kapittel XII nr. 54zzzzo
(forordning (EF) nr. 669/2009 som endret ved forordning (EU) nr. 212/2010, forordning (EU) nr. 878/2010, forordning
(EU) nr. 1099/2010, forordning (EU) nr. 187/2011, forordning (EU) nr. 433/2011, forordning (EU) nr. 799/2011,
forordning (EU) nr. 1277/2011 og forordning (EU) nr. 294/2012), vedlegg I kapittel I del 7.1 nr. 13, kap. II nr. 41 og
vedlegg II kap. XII nr. 54zzzc (forordning (EU) nr. 514/2012, forordning (EU) nr. 889/2012 og forordning (EU) nr.
1235/2012, forordning (EU) nr. 91/2013, forordning (EU) nr. 270/2013, forordning (EU) nr. 618/2013, forordning
(EU) nr. 925/2013, forordning (EU) nr. 1355/2013, forordning (EU) nr. 323/2014, forordning (EU) nr. 718/2014,
forordning (EU) nr. 1021/2014, forordning (EU) nr. 1295/2014, forordning (EU) 2015/525 og forordning (EU)
2015/1012) med de endringer og tillegg som følger av EØS-tilpasningen av rettsakten i samsvar med vedlegg I og II
til EØS-avtalen.
Forordning (EF) nr. 669/2009 er konsolidert til og med endringer gjennomført ved forordning (EU) 2015/1012.
I konsolideringsoversikten tilføyes følgende:
► M22 Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2015/1012 av 23. juni 2015
Vedlegg I skal lyde:
VEDLEGG I
Fôrvarer og næringsmidler av ikke-animalsk opprinnelse som skal underkastes en strengere kontroll på
det utpekte innførselssted
► M22
Fôrvarer og næringsmidler
(tiltenkt bruk)
Tørkede druer (vindruer)
(Næringsmidler)
Mandler, med skall
Mandler, uten skall
(Næringsmidler)
Jordnøtter (peanøtter), med
skall
KN-kode1
Norske
varenummer
Opprinnelsesstat
Risiko
0806 20
08.06.2000
Afghanistan
Okratoksin A
Hyppighet av
fysiske kontroller
og identitetskontroller (%)
50
0802 11
0802 12
08.02.1100
08.02.1200
Australia
Aflatoksiner
20
1202 41 00
12.02.4110;
12.02.4190
Brasil
Aflatoksiner
10
29. juni Nr. 803 2015
1347
KN-kode1
Fôrvarer og næringsmidler
(tiltenkt bruk)
Jordnøtter (peanøtter), uten
skall
Peanøttsmør
Jordnøtter (peanøtter),
tilberedt/konservert på
annen måte
(Fôrvarer og
næringsmidler)
Langbønner (Vigna
unguiculata spp.
sesquipedalis)
Auberginer
(Næringsmidler – friske,
kjølte eller frosne
grønnsaker)
Kinesisk selleri (Apium
graveolens)
(Næringsmidler – friske
eller kjølte urter)
Brassica oleracea (annet
spiselig kål, kinesisk
brokkoli)5
(Næringsmidler – friske
eller kjølte)
Te, også tilsatt
smaksstoffer
1202 42 00
2008 11 10
2008 11 91;
2008 11 96;
2008 11 98
ex 0708 20 00;
ex 0710 22 00
Norske
varenummer
Norsk Lovtidend
Opprinnelsesstat
Risiko
Hyppighet av
fysiske kontroller
og identitetskontroller (%)
12.02.4210;
12.02.4290
20.08.1110
20.08.1180;
20.08.1191
ex 07.08.2009;
ex 07.10.2209
Kambodsja
Rester av
plantevernmidler2 ,
50
3
0709 30 00;
ex 0710 80 95
07.09.3000;
ex 07.10.8099
ex 0709 40 00
ex 07.09.4010;
ex 07.09.4021;
ex 07.09.4022;
ex 07.09.4023
Kambodsja
ex 0704 90 90
ex 07.04.9099
Kina
Rester av
plantevernmidler2
50
0902
09.02
Kina
Rester av
plantevernmidler2 ,
10
Rester av
plantevernmidler2 ,
50
4
6
(Næringsmidler)
Auberginer
0709 30 00;
ex 0710 80 95
07.09.3000;
ex 07.10.8099
ex 0709 99 90;
ex 0710 80 95
ex 07.09.9990;
ex 07.10.8099
ex 0708 20 00;
ex 0710 22 00
ex 07.08.2009;
ex 07.10.2209
Den dominikanske
republikk
Rester av
plantevernmidler2 ,
10
7
Bitter melon (Momordica
charantia)
(Næringsmidler – friske,
kjølte eller frosne
grønnsaker)
Langbønner (Vigna
unguiculata spp.
sesquipedalis)
Pepperfrukter (søte og
annet) (Capsicum spp.)
(Næringsmidler – friske,
kjølte eller frosne
grønnsaker)
Jordbær (friske)
(Næringsmidler)
Pepperfrukter (søte og
annet) (Capsicum spp.)
(Næringsmidler – friske,
kjølte eller frosne)
Betelblader (paanblader)
(Piper betle L.)
(Næringsmidler)
Sesamfrø
(Næringsmidler – friske
eller kjølte)
Pepperfrukter (søte), hele
(Capsicum annuum)
Den dominikanske
republikk
Rester av
plantevernmidler2 ,
20
7
0709 60 10;
ex 0709 60 99;
0710 80 51;
ex 0710 80 59
07.09.6010;
07.09.6020;
ex 07.09.6090;
07.10.8095;
ex 07.10.8099
0810 10 00
08.10.1011;
08.10.1023;
08.10.1024;
08.10.1025;
08.10.1030;
08.10.1040
Egypt
0709 60 10;
ex 0709 60 99;
0710 80 51;
ex 0710 80 59
07.09.6010;
07.09.6020;
ex 07.09.6090;
07.10.8095;
ex 07.10.8099
Egypt
ex 1404 90 00
ex 14.04.9000
India
Salmonella10
50
1207 40 90
12.07.4090
India
Salmonella10
20
0904 21 10
ex 09.04.2100
India
Aflatoksiner
20
Rester av
plantevernmidler2 ,
10
8
Rester av
plantevernmidler2 ,
10
9
29. juni Nr. 803 2015
Fôrvarer og næringsmidler
(tiltenkt bruk)
Pepperfrukter (søte og
annet), knust eller malt
(Capsicum annuum)
Pepperfrukter (annet enn
søte), hele (Capsicum
annuum)
Muskat (Myristica
fragrans)
(Næringsmidler – tørkede
krydder)
Enzymer; tilberedte
enzymer
(Fôrvarer og
næringsmidler)
Muskat (Myristica
fragrans)
(Næringsmidler – tørkede
krydder)
Erter m/belg (uskallede)
1348
KN-kode1
Norske
varenummer
Norsk Lovtidend
Opprinnelsesstat
Risiko
Hyppighet av
fysiske kontroller
og identitetskontroller (%)
ex 0904 22 00
ex 09.04.2200
0904 21 90
ex 09.04.2100
0908 11 00;
0908 12 00
09.08.1100;
09.08.1200
ex 35 07
ex 35.07
India
Kloramfenikol
50
0908 11 00;
0908 12 00
09.08.1100;
09.08.1200
Indonesia
Aflatoksiner
20
ex 0708 10 00
ex 07.08.1000
Kenya
Rester av
plantevernmidler2 ,
10
11
(Næringsmidler – friske
eller kjølte)
Mynte
ex 1211 90 86;
ex 2008 99 99
ex 12.11.9000;
ex 20.08.9909
Marokko
Rester av
plantevernmidler2 ,
10
12
(Næringsmidler – friske
eller kjølte urter)
Druer
(Næringsmidler)
Vannmelon (Egusi,
Citrullus lanatus) frø og
produkter framstilt av dette
(Næringsmidler)
Jordnøtter (peanøtter), med
skall
Jordnøtter (peanøtter), uten
skall
Peanøttsmør
Jordnøtter (peanøtter),
tilberedt/konservert på
annen måte
(Fôrvarer og
næringsmidler)
Pepperfrukter (annet enn
søte) (Capsicum spp.)
0806 10 10
08.06.1011;
08.06.1019;
08.06.1091;
08.06.1099
Peru
Rester av
plantevernmidler2 13
10
ex 1207 70 00;
ex 1106 30 90;
ex 2008 99 99
ex 12.07.7090;
ex 11.06.3090;
ex 20.08.9909
Sierra Leone
Aflatoksiner
50
1202 41 00
12.02.4110;
12.02.4190
12.02.4210;
12.02.4290
20.08.1110
20.08.1180;
20.08.1191
Sudan
Aflatoksiner
50
ex 07.09.6090
Thailand
Rester av
plantevernmidler2 ,
10
1202 42 00
2008 11 10
2008 11 91;
2008 11 96;
2008 11 98
ex 0709 60 99
14
(Næringsmidler – friske
eller kjølte)
Betelblader (paanblader)
(Piper betle L.)
(Næringsmidler)
Langbønner (Vigna
unguiculata spp.
sesquipedalis)
Auberginer
(Næringsmidler – friske,
kjølte eller frosne
grønnsaker)
Tørkede aprikoser
Aprikoser,
tilberedt/konservert på
annen måte
(Næringsmidler)
Pepperfrukter (søte)
(Capsicum annuum)
ex 1404 90 00
ex 14.04.9000
Thailand
Salmonella10
50
ex 0708 20 00;
ex 0710 22 00
ex 07.08.2009;
ex 07.10.2209
Thailand
Rester av
plantevernmidler2 ,
20
0709 30 00;
ex 0710 80 95
07.09.3000;
ex 07.10.8099
0813 10 00
2008 50 61
08.13.1000
ex 20.08.5000
Tyrkia
Sulfitter16
10
0709 60 10;
0710 80 51
07.09.6010;
07.09.6020;
07.10.8095
Tyrkia
Rester av
plantevernmidler2 ,
10
15
17
29. juni Nr. 803 2015
Fôrvarer og næringsmidler
(tiltenkt bruk)
(Næringsmidler – friske,
kjølte eller frosne
grønnsaker)
Vinblader
1349
KN-kode1
ex 2008 99 99
Norske
varenummer
ex 20.08.9909
Norsk Lovtidend
Opprinnelsesstat
Tyrkia
Risiko
Rester av
plantevernmidler2 ,
Hyppighet av
fysiske kontroller
og identitetskontroller (%)
50
18
(Næringsmidler)
Pistasjnøtter, med skall
Pistasjnøtter, uten skall
(Næringsmidler)
Tørkede aprikoser
Aprikoser,
tilberedt/konservert på
annen måte
(Næringsmidler)
Tørkede druer (vindruer)
(Næringsmidler)
Korianderblader
0802 51 00
0802 52 00
08.02.5100
08.02.5200
USA
Aflatoksiner
20
0813 10 00
2008 50 61
08.13.1000
ex 20.08.5000
Usbekistan
Sulfitter16
50
0806 20
08.06.2000
Usbekistan
Okratoksin A
50
ex 0709 99 90
ex 07.09.9990
Vietnam
Rester av
plantevernmidler2 ,
50
Persille
ex 1211 90 86;
ex 2008 99 99
ex 1211 90 86;
ex 2008 99 99
ex 0709 99 90
ex 12.11.9000;
ex 20.08.9909
ex 12.11.9000;
ex 20.08.9909
07.09.9920; ex
07.09.9990
(Næringsmidler – friske
eller kjølte urter)
Okra
ex 0709 99 90
ex 07.09.9990
ex 0709 60 99
ex 07.09.6090
ex 0810 90 20
ex 08.10.9090
19
Basilikum (Holy basil,
Sweet basil)
Mynte
Vietnam
Rester av
plantevernmidler2 ,
50
19
Pepperfrukter (annet enn
søte) (Capsicum spp.)
(Næringsmidler – friske
eller kjølte)
Pitahaya (dragefrukt)
Vietnam
Rester av
plantevern-midler2 ,
20
19
(Næringsmidler – friske
eller kjølte)
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
17
18
Når bare visse produkter i en underposisjon skal undersøkes, og det ikke finnes noen særskilt varenummer i tolltariffen, står det «ex» foran
underposisjonen.
Som et minimum, rester av pesticider som listet opp i kommisjonens gjennomføringsforordning som er vedtatt med hjemmel i artikkel 29(2)
i Europaparlaments- og Rådsforordning (EF) nr. 396/2005 av 23. februar 2005 om grenseverdier for rester av plantevernmidler i eller på
næringsmidler og fôr av vegetabilsk og animalsk opprinnelse og endring av rådsdirektiv 91/414/EØF (OJ L 70, 16.3.2005, s. 1), som kan
analyseres ved multirestmetoder basert på GC-MS OG LC-MS (pesticider som skal overvåkes i og på produkter av vegetabilsk opprinnelse).
Se forordning (EU) nr. 400/2014, gjennomført i forskrift 3. mars 2015 nr. 182 om felles koordinert overvåkningsprogram for 2015, 2016 og
2017 for rester av plantevernmidler i næringsmidler.
Rester av: klorbufam.
Rester av: fentoat.
Arter av Brassica oleracea L. convar. Botrytis (L) Alef var.Italica Plenck, cultivar alboglabra. Også kjent som «Kai Lan», «Gai Lan»,
«Gailan», «Kailan», «Chinese bare Jielan».
Rester av: trifluralin.
Rester av: acefat, aldikarb (summen av aldikarb, dets sulfoksid og dets sulfon, uttrykt som aldikarb), amitraz (summen av metabolitter som
inneholder en 2,4-dimetylanilin-enhet uttrykt som amitraz), diafentiuron, dikofol (summen av p, p' og o,p' isomerer), ditiokarbamater
(ditiokarbamater uttrykt som CS2, inkludert maneb, mankozeb, metiram, propineb, tiram, ziram) og metiokarb (summen av metiokarb og
metiokarb sulfoksid og sulfon, uttrykt som metiokarb).
Rester av: heksaflumuron, metiokarb (summen av metiokarb og metiokarb sulfoksid og sulfon, uttrykt som metiokarb), fentoat og
tiofanatmetyl.
Rester av: dikofol (summen av p, p' og o,p' isomerer), dinotefuran, folpet, prokloraz (summen av prokloraz og dens metabolitter inneholdende
2,4,6-triklorofenol-gruppen, uttrykt som prokloraz), tiofanatmetyl og triforin.
Referansemetode EN/ISO 6579 eller annen sertifisert metode som er vurdert mot denne i henhold til artikkel 5 i forordning (EF) nr.
2073/2005 (OJ L 338, 22.12.2005, s. 1).
Rester av: acefat og diafentiuron.
Rester av: flubendiamid.
Rester av: etefon.
Rester av: formetanat (summen av formetanat og dets salter uttrykt som formetanat(hydroklorid)), protiofos og triforin.
Rester av: acefat, dikrotofos, protiofos, kvinalfos og triforin.
Referansemetoder EN 1988–1:1998, EN 1988–2:1998 eller ISO 5522:1981.
Rester av: diafentiuron, formetanat (summen av formetanat og dets salter uttrykt som formetanat(hydroklorid)) og tiofanatmetyl.
Rester av: ditiokarbamater (ditiokarbamater uttrykt som CS2, inkludert maneb, mankozeb, metiram, propineb, tiram, ziram) og metrafenon.
17. juni Nr. 804 2015
19
1350
Norsk Lovtidend
Rester av: ditiokarbamater (ditiokarbamater uttrykt som CS2, inkludert maneb, mankozeb, metiram, propineb, tiram, ziram), fentoat og
kvinalfos.
◄ M22
17. juni Nr. 804 2015
Forskrift om endring i forskrift om studier og eksamener ved Universitetet i Nordland
Hjemmel: Fastsatt av Styret for Universitet i Nordland 17. juni 2015 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler
(universitets- og høyskoleloven) § 3–9 nr. 7. Kunngjort 3. juli 2015 kl. 15.15.
I
I forskrift 20. juni 2012 nr. 723 om studier og eksamener ved Universitet i Nordland gjøres følgende endringer:
§ 1–2 definisjon av Ny eksamen skal lyde:
Ny eksamen (kontinuasjon):
Ny vurdering for studenter som er vurdert til ikke bestått ved ordinær
eksamen, samt første forsøk for studenter med gyldig fravær ved ordinær
eksamen. Ofte benyttes fellesbetegnelsen kontinuasjonseksamen.
§ 4–1 nr. 1 skal lyde:
Fakultet skal, etter søknad fra studenten, godskrive beståtte emner, fag, eksamener eller prøver fra andre
universiteter og høgskoler som tilbyr akkrediterte studier med samme studiepoeng i den utstrekning de oppfyller de
faglige krav for en bestemt eksamen, grad eller utdanning ved fakultetet.
§ 4–1 nr. 2 skal lyde:
Fakultet kan, etter søknad fra studenten, gi fritak for deler av utdanning på grunnlag av annen velegnet eksamen
eller prøve. Dokumentasjon av realkompetanse kan også gi grunnlag for fritak.
§ 4–1 ny nr. 5 skal lyde: Studenter som tar fag/emner/emnegrupper ved annen institusjon som planlagt del av
bachelorgraden ved Universitetet i Nordland, bør søke om forhåndsgodkjenning. Jamfør forskrift 6. oktober 2008 nr.
1306 om krav til bachelorgraden ved Universitetet i Nordland.
§ 5–2 ny nr. 7 skal lyde:
Manglende betaling av semesteravgift og manglende registrering, medfører tap av studierett.
§ 5–3 ny nr. 6 skal lyde:
Permisjon tas hensyn til i forhold til § 5–1 og § 5–2.
§ 6–1 nr. 2 skal lyde:
Ny eksamen (kontinuasjon) kan avholdes i egen fastsatt periode.
§ 6–2 overskriften skal lyde:
Ordinær eksamen og ny eksamen (kontinuasjon)
§ 6–2 nr. 2 skal lyde:
Det arrangeres ny eksamen (kontinuasjon) der det er registrert ikke bestått, sykemelding eller annet godkjent
fravær. Ny eksamen (kontinuasjon) er åpen kun for kandidater med registrert ikke bestått, sykemelding eller annet
godkjent fravær fra siste ordinære eksamen, samt for kandidater med avbrutt eksamen under siste ordinære eksamen.
Forbedringsforsøk henvises til neste ordinære eksamen.
§ 6–2 nr. 3 skal lyde:
Ved ny eksamen (kontinuasjon) gjelder normalt samme pensum og eksamensform som ved siste eller samtidige
ordinære eksamen.
§ 6–2 nr. 5 skal lyde:
Dersom det i gjeldende studieplan er krav om at en angitt eksamen må være bestått for videre studieprogresjon, vil
ny eksamen (kontinuasjon) arrangeres før eller i forbindelse med oppstart av påfølgende semester. Det arrangeres ikke
ytterligere ny eksamen (kontinuasjon). Studenten henvises da til neste ordinære eksamen.
§ 6–4 nr. 2 skal lyde:
Ny eksamen (kontinuasjon) skal være kunngjort senest to uker før eksamensdato. Fastlagte eksamensdatoer endres
kun ved særskilt begrunnelse fra dekan.
§ 6–4 nr. 3 skal lyde:
Eksamenssted følger av undervisningsstedet og skal framgå av studieplan og eksamensplan. Eksamenstid fastsettes
i eksamensplan.
25. juni Nr. 805 2015
1351
Norsk Lovtidend
§ 6–4 nr. 7 skal lyde:
Studenten er ansvarlig for selv å melde seg opp til ny eksamen (kontinuasjon) innenfor angitte frister.
§ 7–1 nr. 1 skal lyde:
Oversikt over tillatte hjelpemidler ved eksamen skal for hvert emne være definert i emnebeskrivelsen og skal
tydelig framgå på eksamensoppgaven. Oversikt over generelle hjelpemidler ved ulike eksamensformer framgår av
egne retningslinjer.
§ 7–1 nr. 2 skal lyde:
Kandidatene plikter å gjøre seg kjent med hva som generelt er tillatt ved ulike eksamensformer og hva som er
tillatte hjelpemidler for den enkelte eksamen.
§ 7–1 nr. 3 utgår.
§ 7–3 nr. 3 utgår.
§ 7–4 nr. 1 skal lyde:
Studenter som uteblir fra eksamen de er oppmeldt til, og som påberoper seg gyldig fravær for dette, må innen fem
virkedager gi eksamenskontoret skriftlig dokumentasjon om forholdet. Ved egen sykdom eller sykdom i nærmeste
familie, skal det framlegges legeerklæring.
§ 7–4 nr. 5 skal lyde:
Leverer en kandidat blank besvarelse eller velger å avbryte eksamen uten å levere, blir oppgavebesvarelsen
behandlet som Avbrutt eksamen. Kandidaten skal i slikt tilfelle levere skjema for Avbrutt eksamen. Avbrutt eksamen
kan kun benyttes for eksamen som har varighet mindre enn 24 timer. Besvarelser som åpenbart ikke er et forsøk på en
faglig besvarelse anses også som avbrutt eksamen. Kandidaten har i slikt tilfelle brukt ett eksamensforsøk.
§ 9–2 nr. 2 skal lyde:
Den som påtar seg sensoroppdrag, påtar seg samtidig å være sensor ved eventuell ny eksamen (kontinuasjon) i
samme emne.
§ 11–1 nr. 1 skal lyde:
Som fusk eller forsøk på fusk ved eksamen regnes blant annet:
– å ha ulovlige hjelpemidler tilgjengelig under eksamen
– å presentere andres publiserte eller upubliserte arbeider som sitt eget
– å presentere eget tidligere arbeid uten tilstrekkelig kildehenvisninger
– å sitere kilder eller på annen måte benytte kilder i skriftlige arbeider uten tilstrekkelige kildehenvisninger
– ureglementert samarbeid mellom eksamenskandidater eller grupper
– å handle i strid med retningslinjer for den enkelte eksamen.
II
Forskriften trer i kraft med virkning fra 1. august 2015.
25. juni Nr. 805 2015
Forskrift om endring i forskrift om rammer for vannforvaltningen (vannforskriften)
Hjemmel: Fastsatt av Klima- og miljødepartementet 25. juni 2015 med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall
(forurensingsloven) § 9, lov 27. juni 2008 nr. 71 om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) § 3–6, § 8–1 og § 9–7 og lov
24. november 2000 nr. 82 om vassdrag og grunnvann (vannressursloven) § 9 og § 65, jf. forskrift 15. desember 2006 nr. 1446 om rammer for
vannforvaltningen § 33.
EØS-henvisninger: EØS-avtalens vedlegg XX nr. 13ca (direktiv 2013/39 EU) og nr. 13cab (beslutning 2013/480/EU). Kunngjort 3. juli 2015 kl.
15.15.
I
I forskrift 15. desember 2006 nr. 1446 om rammer for vannforvaltningen gjøres følgende endringer:
1. Under EØS-henvisninger tilføyes følgende:
, nr. 13ca (direktiv 2013/39/EU), nr. 13cab (beslutning 2013/480/EU).
2. § 3 ny bokstav y) skal lyde:
y) Matriks: Ferskvann, kystvann, sediment eller organismer.
3. § 4 nytt siste punktum i første ledd skal lyde:
Stoff nr. 33 til og med stoff nr. 45 i vedlegg VIII del A inngår i vurdering av kjemisk tilstand fra og med 22.
desember 2018.
25. juni Nr. 805 2015
1352
Norsk Lovtidend
4. § 5 nytt siste punktum i første ledd skal lyde:
Stoff nr. 33 til og med stoff nr. 45 i vedlegg VIII del A inngår i vurdering av kjemisk tilstand fra og med 22.
desember 2018.
5. § 8 nytt siste ledd skal lyde:
God kjemisk tilstand for stoff nr. 2, 5, 15, 20, 22, 23 og 28 i vedlegg VIII del A skal oppnås innen 22. desember
2021. Stoff nr. 33 til og med stoff nr. 45 i vedlegg VIII del A inngår i vurdering av kjemisk tilstand fra og med 22.
desember 2018, og god kjemisk tilstand for disse stoffene skal oppnås innen 22. desember 2027.
6. § 33 andre ledd skal lyde:
Vedlegg Va og VIII kan endres av Miljødirektoratet.
7. Vedlegg V punkt 1.3.4 nytt andre ledd skal lyde:
Redusert overvåkingsfrekvens for allestedsnærværende stoffer (stoff nr. 5, 21, 28, 30, 35, 37, 43 og 44 i vedlegg
VIII del A tillates, så lenge overvåkningen er representativ og overvåkingsdataene har høy oppløsning og viser stabile
nivåer over tid.
8. Vedlegg V punkt 1.3.4 andre til fjerde ledd blir tredje til femte ledd.
9. «Nasjonalt prioriterte miljøgifter» i tabellen i vedlegg V punkt 1.3.4 skal erstattes med «Vannregionspesifikke
stoffer».
10. Vedlegg Va skal lyde:
Vedlegg Va. Klassifisering – interkalibrerte grenseverdier for fastsettelse av miljøtilstand
1. Vannkategori elv
Beskrivelse av elvetyper som er interkalibrert:
Type
Elvekarakteristika
R-N1
R-N3
R-N4
R-N5
Liten, lavland, moderat kalkrik, klar
Liten til mellomstor, lavland, kalkfattig,
humøs
Mellomstor, lavland, moderat kalkrik,
klar
Liten, skog, kalkfattig, klar
Nedbørfelt
(km2 )
10–100 km2
10–1000
km2
100–1000
km2
10–100 km2
Klimasone
(h.o.h.)
Alkalinitet
(meq/l)
< 200 m
< 200 m
0,2–1
< 0,2
Organisk
materiale
(mg Pt/l)
< 30
> 30
< 200 m
0,2–1
< 30
200–800
< 0,2
< 30
1.1 Biologisk kvalitetselement: Bunnfauna (virvelløse dyr)
Resultater:
– Grenseverdi mellom svært god og god og mellom god og moderat tilstand, angitt som økologiske
kvalitetskvotienter (EQR) i samsvar med det interkalibrerte norske klassifiseringssystemet.
Følgende resultater gjelder for alle elvetyper beskrevet ovenfor:
Interkalibrertnasjonalt
Økologisk kvalitetskvotient (EQR)
klassifiseringssystem
Grense mellom svært god og god
Grense mellom god og moderat
tilstand
tilstand
ASPT-indeks – Average Score per
0,99
0,87
Taxon (metode følsom for
organisk belastning og generell
degradering for alle elvetyper)
AcidIndex2 (Modified Raddum
0,675
0,515
index2) (metode følsom for
forsuring for klare og kalkfattige
elvetyper)
1.2 Biologisk kvalitetselement: Vannplanter (Makrovegetasjon og påvekstalger)
Sub-biologisk kvalitetselement: Påvekstalger
Resultater:
– Grenseverdi mellom svært god og god og mellom god og moderat tilstand, angitt som økologiske
kvalitetskvotienter (EQR) i samsvar med det interkalibrerte norske klassifiseringssystemet.
25. juni Nr. 805 2015
1353
Norsk Lovtidend
Følgende resultater gjelder for alle elvetyper beskrevet ovenfor:
Interkalibrert nasjonalt
Økologisk kvalitetskvotient (EQR)
klassifiseringssystem
Grense mellom svært god og god
tilstand
Periphytonindeks for trofisk
0,99
tilstand (PIT)
(Ca ≤ 1 mg/L)
0,95
(Ca > 1 mg/L)
Grense mellom god og moderat
tilstand
0,83
2. Vannkategori innsjø
Beskrivelse av innsjøtyper som er interkalibrert:
Type
Karakteristika
L-N1
L-N2a
L-N2b
L-N3a
L-N5
L-N6a
L-N8a
Lavland, grunn, moderat kalkrik, klar
Lavland, grunn, kalkfattig, klar
Lavland, dyp, kalkfattig, klar
Lavland, grunn, kalkfattig, humøs
Skog, grunn, kalkfattig, klar
Skog, grunn, kalkfattig, humøs
Lavland, grunn, moderat kalkrik, humøs
Klimasone
(m.o.h.)
Middeldyp
(m)
Alkalinitet
(meq/l)
< 200
< 200
< 200
< 200
200–800
200–800
< 200
3–15
3–15
> 15
3–15
3–15
3–15
3–15
0,2–1
< 0,2
< 0,2
< 0,2
< 0,2
< 0,2
0,2–1
Organisk
materiale
(mg Pt/l)
< 30
< 30
< 30
30–90
< 30
30–90
30–90
2.1 Biologisk kvalitetselement: Planteplankton
Resultater:
– Grenseverdi mellom svært god og god og mellom god og moderat tilstand, angitt som konsentrasjon av klorofyll
a og som økologiske kvalitetskvotienter (EQR) i samsvar med det interkalibrerte norske klassifiseringssystemet.
Interkalibrert nasjonalt
Økologisk kvalitetskvotient (EQR)
klassifiseringssystem
Grense mellom svært god og god
Grense mellom god og moderat
tilstand
tilstand
Fytoplanktonbasert metode for
0,80
0,60
klassifisering av økologiske
tilstand innsjøer
2.2 Biologisk kvalitetselement: Vannplanter
Sub-biologisk kvalitetselement: Makrovegetasjon
Beskrivelse av innsjøtyper som er interkalibrert:
Type
Karakteristika
N101
N102
N201
N202
Kalkfattig, klar
Kalkfattig, humøs
Moderat kalkrik, klar
Moderat kalkrik, humøs
Alkalinitet (meq/l)
0,05–0,2
0,05–0,2
0,2–1,0
0,2–1,0
Organisk materiale
(mgPt/l)
<30
>30
<30
>30
Resultater:
– Grenseverdi mellom svært god og god og mellom god og moderat tilstand, angitt som økologiske
kvalitetskvotienter (EQR) i samsvar med det interkalibrerte norske klassifiseringssystemet.
Interkalibrert norsk Type
Økologisk kvalitetskvotient (EQR)
klassifiseringssystem
Grense mellom svært
Grense mellom god og
god og god tilstand
moderat tilstand
Trofisk makrofyttindeks (TIc- N101
0,98
0,87
indeks)
N102
0,96
0,87
N201
0,95
0,75
N202
0,99
0,77
25. juni Nr. 805 2015
1354
Norsk Lovtidend
2.3 Biologisk kvalitetselement: Bunnfauna (virvelløse dyr)
Beskrivelse av innsjøtyper som er interkalibrert:
Type
Karakteristika
Høyde(moh)
L-N-BF1
Lavland/ skog,
<800
(forsuring i
kalkfattig, klar
innsjøer)
Alkalitet
0,05–0,2
Farge
<30
Resultater:
– Grenseverdi mellom svært god og god og mellom god og moderat tilstand, angitt som økologiske
kvalitetskvotienter (EQR) i samsvar med det interkalibrerte norske klassifiseringssystemet.
Interkalibrert norsk Type
Økologisk kvalitetskvotient (EQR)
klassifiseringssystem
Grense mellom svært
Grense mellom god og
god og god tilstand
moderat tilstand
MultiClear: Multimetric L-N-BF1
0,95
0,74
Invertebrate Index for Clear Lakes
3. Vannkategori kystvann
Beskrivelse av kystvannstyper som er interkalibrert:
Type
Karakteristika
Saltholdighet (psu)
Tidevannsforskjell
(m) Dyp (m)
Undertype for intertidal macroalgae
NEA 1/26 B21 Åpent, eksponert eller >30
beskyttet, euhalint.
Middels 1–5
Nordsjøen nord,
<30
Norskehavet sør
Undertype for planteplankton
NEA 1/26a
Nordsjøen, eksponert >30
til moderat eksponert Middels 1–5
grunn
<30
Undertype for planteplankton, fastsittende alger og bunnfauna
NEA7
Dyp fjord
>30
Middels 1–5
>30
NEA 8a
Indre Skagerrak,
Polyhalint 25-30
polyhalint, moderat
Tidevann <1
eksponert, grunn
>30
NEA9
Dyp fjord med terskel Polyhalint 25-30
i munningen og liten
Mikrotidevann <1
utskifting av
>30
bunnvannet
Skagerrak, eksponert, Polyhalin 25-30
dyp
Liten <1
>30
Strømhastighet
(knop) Eksponering
Blanding Oppholdstid
Middels 1–3
Eksponert eller
beskyttet
Full blanding
Dager
Middels 1–3
Eksponert eller
beskyttet
Full blanding
Dager
Lav <1
Beskyttet
Full blanding
Dager
Lav <1
Moderat eksponert
Full blanding
Dager til uker
Lav <1
Beskyttet
Delvis stratifisert
Uker
Lav <1
Eksponert
Delvis stratifisert
Dager
3.1 Biologisk kvalitetselement: Bunnfauna (virvelløse dyr)
Resultater:
– Grenseverdi mellom svært god og god og mellom god og moderat tilstand, angitt som økologiske
kvalitetskvotienter (EQR) i samsvar med det interkalibrerte norske klassifiseringssystemet.
– Resultatene gjelder for bløtbunnshabitater (mudder-/sandhabitater under tidevannssonen).
Interkalibrert norsk
Type
Økologisk kvalitetskvotient (EQR)
klassifiseringssystem
Grense mellom svært
Grense mellom god og
god og god tilstand
moderat tilstand
NQI
NEA8a/9/10
0,82
0,63
25. juni Nr. 805 2015
1355
Interkalibrert norsk
klassifiseringssystem
Type
NQ1
NEA1/26 NEA7
Norsk Lovtidend
Økologisk kvalitetskvotient (EQR)
Grense mellom svært
god og god tilstand
0,92
Grense mellom god og
moderat tilstand
0,81
3.2 Biologisk kvalitetselement: Planteplankton
Resultater:
– Parameterverdiene uttrykkes i μg/l som 90-Percentilverdien beregnet over den definerte vekstsesongen i en
seksårsperiode. Resultatene relaterer seg til geografiske områder innenfor kystvanntypene som beskrevet i den
tekniske rapporten.
Type
Klorofyll a (μg/l,90-persentil)
Økologisk kvalitetskvotient
Grense mellom svært Grense mellom god
Grense mellom svært Grense mellom god
god og god tilstand
og moderat tilstand
god og god tilstand
og moderat tilstand
NEA1/26a
2,5
5
0,67
0,33
NEA9
2,5
5
0,67
0,33
NEA10
3
6
0,67
0,33
3.3 Biologisk kvalitetselement: Fastsittende alger (makroalger)
Resultater: Økologiske kvalitetsratioer for interkalibrerte parametre som indikerer artssammensetning på hardbunn.
– Grenseverdi mellom svært god og god og mellom god og moderat tilstand, er angitt som økologiske
kvalitetskvotienter (EQR) i samsvar med det interkalibrerte norske klassifiseringssystemet.
Metode
Økologisk kvalitetskvotient (EQR)
Grense mellom svært god og god
Grense mellom god og moderat tilstand
tilstand
Type NEA1//26 B21 intertidal macroalgea
RSLA – Rocky Shore
0,80
0,60
Reduced Species List
Type NEA7 intertidal makroalgea
RSLA – Rocky Shore
0,80
0,60
Reduced Species List with
Abundance
Type NEA8a/9/10 subtidal makroalgea
MSMDI – Multi Species
0,80
0,60
Maximum Depth Index
11. Vedlegg VIII skal lyde:
Vedlegg VIII. Miljøkvalitetsstandarder for miljøgifter i vannforekomster
A. Miljøkvalitetsstandarder for prioriterte stoffer og prioritert farlige stoffer i ferskvann og kystvann
Miljøkvalitetsstandarder i vann er angitt i µg/l
Nr.
(1)
(2)
(3)
(4)
(5)
(6)
(7)
(8)
(9)
(10)
(11)
Navn på substans
CAS-nr.1
Årlig gjennomsnitt2
for ferskvann3
0,3
0,1
0,6
10
Årlig gjennomsnitt2
for kystvann
0,3
0,1
0,6
8
Maksimal verdi4 for
ferskvann3
0,7
0,1
2,0
50
0,14
Maksimal verdi4 for
kystvann
0,7
0,1
2,0
50
0,014
Alaklor
AntracenA
Atrazin
Benzen
Bromerte
difenyletereA5
Kadmium og
kadmiumforbindelserA 6
(avhengig av
vannets hardhet)
Kortkjedete
klorparafiner (C10–
13)A 7
Klorfenvinfos
Klorpyrifos
1,2-Dikloretan
Diklorometan
15972–60–8
120–12–7
1912–24–9
71–43–2
32534–81–9
0,2
85535–84–8
≤ 0,08 (klasse 1)
0,08 (klasse 2)
0,09 (klasse 3)
0,15 (klasse 4) 0,25
(klasse 5)
0,4
0,4
≤ 0,45 (klasse 1)
0,45 (klasse 2)
0,6 (klasse 3)
0,9 (klasse 4) 1,5
(klasse 5)
1,4
≤ 0,45 (klasse 1)
0,45 (klasse 2)
0,6 (klasse 3)
0,9 (klasse 4) 1,5
(klasse 5)
1,4
470–90–6
2921–88–2
107–06–2
75–09–2
0,1
0,03
10
20
0,1
0,03
10
20
0,3
0,1
Ikke oppgitt
Ikke oppgitt
0,3
0,1
Ikke oppgitt
Ikke oppgitt
7440–43–9
25. juni Nr. 805 2015
1356
Nr.
Navn på substans
CAS-nr.1
(12)
Di(2etylheksyl)ftalat
(DEHP)A
Diuron
EndosulfanA
Fluoranten
HeksaklorbenzenA
HeksaklorbutadienA
HeksaklorsykloheksanA
Isoproturon
Bly og
blyforbindelser
Kvikksølv og
kvikksølv
forbindelserA
Naftalen
Nikkel og
nikkelforbindelser
Nonylfenoler (4nonylfenol)A 9
Oktylfenol 4(1,1,3,3tetrametylbutyl)fen
ol10
PentaklorbenzenA
Pentaklorfenol
Polyaromatiske
hydrokarboner
(PAH)A 11
Benzo(a)pyren
Benzo(b)fluoranten
Benzo(k)fluoranten
Benzo(g,h,i)perylen
Indeno((1,2,3cd)pyren
Simazin
Tributyltinn
forbindelser
(tributyltinn
kation)A
Triklorobenzener
Triklormetan
(Kloroform)
TrifluralinA
DicofolA
117–81–7
(13)
(14)
(15)
(16)
(17)
(18)
(19)
(20)
(21)
(22)
(23)
(24)
(25)
(26)
(27)
(28)
(29)
(30)
(31)
(32)
(33)
(34)
Norsk Lovtidend
Årlig gjennomsnitt2
for ferskvann3
1,3
Årlig gjennomsnitt2
for kystvann
1,3
Maksimal verdi4 for
ferskvann3
Ikke oppgitt
Maksimal verdi4 for
kystvann
Ikke oppgitt
330–54–1
115–29–7
206–44–0
118–74–1
87–68–3
608–73–1
0,2
0,005
0,0063
0,2
0,0005
0,0063
0,02
0,002
1,8
0,01
0,12
0,05
0,6
0,04
1,8
0,004
0,12
0,05
0,6
0,02
34123–59–6
7439–92–1
0,3
1,28
0,3
1,3
1,0
14
1,0
14
0,07
0,07
7439–97–6
91–20–3
7440–02–0
2
48
2
8,6
130
34
130
34
104–40–5
0,3
0,3
2,0
2,0
140–66–9
0,1
0,01
Ikke oppgitt
Ikke oppgitt
608–93–5
87–86–5
Ikke relevant
0,007
0,4
Ikke oppgitt
0,0007
0,4
Ikke oppgitt
Ikke oppgitt
1,0
Ikke oppgitt
Ikke oppgitt
1,0
Ikke oppgitt
50–32–8
205–99–2
207–08–9
191–24–2
193–39–5
1,7x10-4
Se fotnote 11
Se fotnote 11
Se fotnote 11
Se fotnote 11
1,7x10-4
Se fotnote 11
Se fotnote 11
Se fotnote 11
Se fotnote 11
0,27
0,017
0,017
8,2x10-3
Ikke oppgitt
0,027
0,017
0,017
8,2x10-4
Ikke oppgitt
122–34–9
36643–28–4
1,0
0,0002
1,0
0,0002
4,0
0,0015
4,0
0,0015
12002–48–1
67–66–3
0,4
2,5
0,4
2,5
Ikke oppgitt
Ikke oppgitt
Ikke oppgitt
Ikke oppgitt
1582–09–8
115–32–2
0,03
1,3 x 10-3
0,03
3,2 x 10-5
Ikke oppgitt
Ikke oppgitt13
Ikke oppgitt
Ikke oppgitt13
Perfluoroktylsulfon
at og dets derivater
(PFOS)A
QuinoxyfenA
1763–23–1
6,5 x 10-4
1,3 x 10-4
36
7,2
124495–18–7
0,15
0,015
2,7
0,54
Dioksin og
dioksinlignende
forbindelserA
Aklonifen
Se fotnote 14
Ikke oppgitt
Ikke oppgitt
74070–46–5
0,12
0,012
0,12
0,012
Bifenox
42576–02–3
0,012
0,0012
0,04
0,004
Cybutryne
28159–98–0
0,0025
0,0025
0,016
0,016
Cypermetrin15
52315–07–8
8 x 10-5
8 x 10-6
6 x 10-4
6 x 10-5
Diklorvos
62–73–7
6 x 10-4
6 x 10-5
7 x 10-4
7 x 10-5
Heksabromsyklodo
ddekan (HBCDD)A
Heptaklor og
heptaklorepoksidA
Terbutryn
Se fotnote 16
0,0016
0,0008
0,5
0,05
76–44–8/1024–57–
3
886–50–0
2 x 10-7
1 x 10-8
3 x 10-4
3 x 10-5
0,065
0,0065
0,34
0,034
12
(35)
12
(36)
12
(37)
12
(38)
12
(39)
12
(40)
12
(41)
12
(42)
12
(43)
12
(44)
12
(45)
12
1
2
3
CAS- Chemical Abstracs service.
Den gjennomsnittlige årlige verdien. Hvis ikke annet er oppgitt svarer denne verdien til totalkonsentrasjonen av alle isomere.
Ferskvann innbefatter elver, innsjøer og sterkt modifiserte ferskvannsforekomster.
25. juni Nr. 805 2015
4
1357
Norsk Lovtidend
Den maksimalt tillatte verdien. Der hvor denne verdien ikke er oppgitt er den gjennomsnittlige årlige verdien ansett til også å beskytte mot
kortvarige utslipp av forbindelsen.
I gruppen av bromerte flammehemmere kalt polybromerte difenyletere inngår kongener med numrene 28, 47, 99, 100, 153 og 154. Kun
Tetra, Penta, Hexa og Heptabromdifenyleter er inkludert som prioritert farlige stoffer (henholdsvis CAS-nr 40088–47–9, 32534–81–9,
36483–60–0, 68928–80–3).
For kadmium og kadmiumforbindelser er miljøkvalitetsstandardene avhengig av vannets hardhet. Miljøkvalitetsstandardene er derfor delt
inn i fem klasser (klasse 1: < 40 mg CaCO3 /l, klasse 2: 40 til < 50 mg CaCO3 /l, klasse 3: 50 til < 100 mg CaCO3 /l, klasse 4: 100 til < 200
mg CaCO3 /l og klasse 5: ≥ 200 mg CaCO3 /l).
Det er ikke gitt noen standard på hvilke av stoffene i denne gruppen det skal analyseres på. Det er det er derfor opp til laboratoriene å velge
ut hvilke av klorparafinene som skal analyseres.
Miljøkvalitetsstandarden gjelder den biotilgjengelige konsentrasjonen av stoffet.
Nonylfenol (CAS 25154–52–3) inkludert isomerene 4-nonylfenol (CAS 104–40–5) og 4-nonylfenol (forgrenet) (CAS 84852–15–3).
Octylfenol (CAS 1806–26–4) inkludert isomer 4-(1,1',3,3'-tetrametylbutyl)-fenol (CAS 140–66–9).
For Polyaromatiske hydrokarboner (PAH) refererer miljøkvalitetsstandardene for årlig gjennomsnitt til konsentrasjonen av benzo(a)pyren.
Benzo(a)pyren kan betraktes som en markør for de andre PAH-ene, og det er kun benzo(a)pyren som må overvåkes for å sammenligne med
årlig gjennomsnitt.
Disse stoffene trer i kraft som prioriterte stoffer ved utgangen av 2018, og skal frem til den tid ikke telle med i evalueringen av kjemisk
tilstand.
Utilstrekkelig datagrunnlag for å kunne sette maksimal verdi.
Dette omfatter følgende stoffer: 7 polyklorerte dibenzo-p-dioksiner (PCDD-er): 2,3,7,8-T4CDD (CAS 1746–01–6), 1,2,3,7,8-P5CDD (CAS
40321–76–4), 1,2,3,4,7,8-H6CDD (CAS 39227–28–6), 1,2,3,6,7,8-H6CDD (CAS 57653–85–7), 1,2,3,7,8,9-H6CDD (CAS 19408–74–3),
1,2,3,4,6,7,8-H7CDD (CAS 35822–46–9), 1,2,3,4,6,7,8,9-O8CDD (CAS 3268–87–9) 10 polyklorerte dibenzofuraner (PCDFs): 2,3,7,8T4CDF (CAS 51207–31–9), 1,2,3,7,8-P5CDF (CAS 57117–41–6), 2,3,4,7,8-P5CDF (CAS 57117–31–4), 1,2,3,4,7,8-H6CDF (CAS 70648–
26–9), 1,2,3,6,7,8-H6CDF (CAS 57117–44–9), 1,2,3,7,8,9-H6CDF (CAS 72918–21–9), 2,3,4,6,7,8-H6CDF (CAS 60851–34–5),
1,2,3,4,6,7,8-H7CDF (CAS 67562–39–4), 1,2,3,4,7,8,9-H7CDF (CAS 55673–89–7), 1,2,3,4,6,7,8,9-O8CDF (CAS 39001–02–0) 12
dioksin-lignende polyklorerte bifenyler (PCB-DL): 3,3',4,4'-T4CB (PCB 77, CAS 32598–13–3), 3,3',4',5-T4CB (PCB 81, CAS 70362–50–
4), 2,3,3',4,4'-P5CB (PCB 105, CAS 32598–14–4), 2,3,4,4',5-P5CB (PCB 114, CAS 74472–37–0), 2,3',4,4',5-P5CB (PCB 118, CAS 31508–
00–6), 2,3',4,4',5'-P5CB (PCB 123, CAS 65510–44–3), 3,3',4,4',5-P5CB (PCB 126, CAS 57465–28–8), 2,3,3',4,4',5-H6CB (PCB 156, CAS
38380–08–4), 2,3,3',4,4',5'-H6CB (PCB 157, CAS 69782–90–7), 2,3',4,4',5,5'-H6CB (PCB 167, CAS 52663–72–6), 3,3',4,4',5,5'-H6CB
(PCB 169, CAS 32774–16–6), 2,3,3',4,4',5,5'-H7CB (PCB 189, CAS 39635–31–9).
CAS 52315–07–8 omfatter en blanding av isomerer av cypermethrin; alpha-cypermethrin (CAS 67375–30–8), beta-cypermethrin (CAS
65731–84–2), theta-cypermethrin (CAS 71697–59–1) og zeta-cypermethrin (52315–07–8).
Dette omfatter 1,3,5,7,9,11-Heksabromcyclododekan (CAS 25637–99–4), 1,2,5,6,9,10-Heksabromcyclododekan (CAS 3194–55–6), αHeksabromcyclododekan (CAS 134237–50–6), β-Heksabromcyclododekan (CAS 134237–51–7) og γ-Heksabromcyclododekan (CAS
134237–52–8).
Prioritert farlige stoffer
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
A
B. Miljøkvalitetsstandarder for prioriterte stoffer og prioritert farlige stoffer i organismer
Miljøkvalitetsstandarder i organismer er angitt i µg/kg våtvekt
Nr.
(1)
(2)
(3)
(4)
(5)
(6)
(7)
(8)
(9)
(10)
(11)
(12)
(13)
(14)
(15)
(16)
(17)
(18)
(19)
(20)
(21)
(22)
(23)
Navn på substans
A
Antracen
Bromerte difenyletereA
Kortkjedete klorparafiner (C10–
13)A
Di-(2-etylheksyl)ftalat (DEHP)A
EndosulfanA
Fluoranten
HeksaklorbenzenA
HeksaklorbutadienA
Heksaklor- sykloheksanA
Kvikksølv og
kvikksølvforbindelserA
Naftalen
Nonylfenol (4-nonylfenol)A
Oktylfenol 4-(1,1,3,3Tetrametylbutyl)fenol
PentaklorbenzenA ^3 608–93–5
Pentaklorfenol
PAH
Benzo(a)pyren
Benzo(b)fluoranten
Benzo(k)fluoranten
Benzo(g,h,i)perylen
Indeno((1,2,3-cd)pyren
Tributyltinnforbindelser
(tributyltinn kation)A
Triklorobenzener
Dicofol
Perfluoroktylsulfonat og dets
derivater (PFOS)A
Dioksin og dioksinlignende
forbindelserA
Heksabromsyklododekan
(HBCDD)A
Heptaklor og heptaklorepoksidA
CAS-nr.1
120–12–7
32534–81–9
85535–84–8
Miljøkvalitetsstandard i
organismer2
2400
0,0085
6000
117–81–7
115–29–7
206–44–0
118–74–1
87–68–3
608–73–1
7439–97–6
2900
370
30
10
55
61
20
91–20–3
104–40–5
140–66–9
2400
3000
0,004
87–86–5
50
180
50–32–8
205–99–2
207–08–9
191–24–2
193–39–5
36643–28–4
5
Se fotnote 4.
Se fotnote 4.
Se fotnote 4.
Se fotnote 4.
150
12002–48–1
115–32–2
1763–21–1
490
33
9,1
Se fotnote 14 i del A i dette
vedlegg.
Se fotnote 16 i del A i dette
vedlegg.
76–44–8/1024–57–3
Sum av PCDD+PCDF+PVB-DL
0,0065 µg/kgTEQ5
167
6,7x10-3
25. juni Nr. 805 2015
1
2
3
4
A
1358
Norsk Lovtidend
CAS- Chemical Abstracs service.
Miljøkvalitetsstandardene gjelder for fisk både i ferskvann og marine områder. Alternativ taksa eller matriks kan benyttes dersom
miljøkvalitetsstandarden gir samme beskyttelsesnivå. For Fluoranten (stoff nr. 6) og PAH (stoff nr. 16) gjelder miljøkvalitetsstandarden for
krepsdyr og bløtdyr. Overvåking av fluoranten og PAH i fisk er ikke hensiktsmessig for å evaluere kjemisk tilstand. For dioksiner og
dioksinlignende forbindelser (stoff nr. 21) gjelder miljøkvalitetsstandarden i fisk, krepsdyr og bløtdyr.
For Polyaromatiske hydrokarboner (PAH) refererer miljøkvalitetsstandardene i organismer til konsentrasjonen av benzo(a)pyren.
Benzo(a)pyren kan betraktes som en markør for de andre PAH-ene, og det er kun benzo(a)pyren som må overvåkes for å sammenligne med
EQS i organismer.
PCDD: polyklorerte dibenzo-p-dioksiner; PCDF: polyklorerte dibenzofuraner; PCB-DL: dioksinlignende polyklorerte bifenyler TEQ:
toksisitetsekvivalenter ifølge Verdens helseorganisasjon 2005 Toxic Equivalent Factors
Prioritert farlige stoffer
C. Miljøkvalitetsstandarder for prioriterte stoffer og prioritert farlige stoffer i sediment
Miljøkvalitetsstandarder i sediment er angitt i mg/kg tørrstoff
Nr.
Navn på substans
CAS-nr.1
(1)
(2)
(3)
(4)
Alaklor
AntracenA
Bromerte
difenyletereA
Kadmium og
kadmiumforbindelser
15972–60–8
120–12–7
32534–81–9
Miljøkvalitetsstandar
d i sediment
(kystvann)2
0,0003
0,0046
0,062
Miljøkvalitetsstandar
d i sediment
(ferskvann)2
7440–43–9
2,5
85535–84–8
470–90–6
2921–88–2
117–81–7
0,8
0,0005
0,0013
10
115–29–7
206–44–0
118–74–1
87–68–3
608–73–1
0,00007
0,40
0,017
0,049
0,000074
0,00074
7439–92–1
150
66
7439–97–6
0,52
91–20–3
7440–02–0
0,027
42
104–40–5
140–66–9
608–93–5
87–86–5
0,016
0,0003
0,4
0,014
50–32–8
205–99–2
207–08–9
191–24–2
193–39–5
36643–28–4
0,18
0,14
0,14
0,084
0,063
0,000002
12002–48–1
1582–09–8
1763–23–1
0,0056
1,6
0,00023
0,31
A
(5)
(6)
(7)
(8)
(9)
(10)
(11)
(12)
(13)
(14)
(15)
C 10–13 kloralkanerA
Klorfenvifos
Klorpyrifos
Di-(2–
etylheksyl)ftalat
(DEHP)A
EndosulfanA
Fluoranten
HeksaklorbensenA
HeksaklorbutadienA
HeksaklorsykloheksanA
Bly og
blyforbindelser
Kvikksølv og
kvikksølvforbindelser
A
(16)
(17)
(18)
(19)
(20)
(21)
(22)
(23)
(24)
(25)
(26)
Naftalen
Nikkel og
nikkelforbindelser
NonylfenolA
Oktylfenol
PentaklorbenzenA
Pentaklorfenol
PAHA
Benzo(a)pyren
Benzo(b)fluoranten
Benzo(k)fluoranten
Benzo(g,h,i)perylen
Ideno(1,2,3-cd)pyren
Tributyltinn
forbindelser
(tributyltinn kation)A
Triklorbenzener
TrifluralinA
Perfluoroktylsulfonat
og dets derivater
(PFOS)A
0,003
0,0023
25. juni Nr. 805 2015
1359
Nr.
Navn på substans
CAS-nr.1
(27)
Dioksin og
dioksinlignende
PCBA
Heksabromsyklododd
ekan (HBCDD)A
Se fotnote 14 i tabell
A i dette vedlegg.
(28)
1
2
A
Se fotnote 16 i tabell
A i dette vedlegg.
Norsk Lovtidend
Miljøkvalitetsstandar
d i sediment
(kystvann)2
8,6 x 10-7 TEQ
Miljøkvalitetsstandar
d i sediment
(ferskvann)2
0,034
0,17
CAS- Chemical Abstracs service.
Miljøkvalitetsstandarder i sediment er ikke absolutte. Ved overskridelser av miljøkvalitetsstandarder i sediment bør stedsspesifikke
undersøkelser og risikovurderinger gjennomføres.
Prioritert farlige stoffer.
D. Miljøkvalitetsstandarder for andre EU-utvalgte stoffer
1. Miljøkvalitetsstandarder for andre EU-utvalgte stoffer i vann, angitt i µg/l
Nr. Navn på
CAS-nr.1
Årlig
Årlig
substans
gjennomsnitt2
gjennomsnitt
for ferskvann3
for2 kystvann
5
(1) DDT totalt
Ikke relevant
0,025
0,025
para-para-DDT 50–29–3
0,01
0,01
(2) Aldrin
309–00–2
∑ = 0,01
∑ = 0,005
(3) Dieldrin
60–57–1
∑ = 0,01
∑ = 0,005
(4) Endrin
72–20–8
∑ = 0,01
∑ = 0,005
(5) Isodrin
465–73–6
∑ = 0,01
∑ = 0,005
(6) Karbontetraklor 56–23–5
12
12
id
(7) Tetrakloretylen 127–18–4
10
10
(8) Trikloretylen
79–01–6
10
10
1
2
3
4
5
Maksimal
verdi4 for
ferskvann3
Ikke oppgitt
Ikke oppgitt
Ikke oppgitt
Ikke oppgitt
Ikke oppgitt
Ikke oppgitt
Ikke oppgitt
Maksimal
verdi4 for
kystvann
Ikke oppgitt
Ikke oppgitt
Ikke oppgitt
Ikke oppgitt
Ikke oppgitt
Ikke oppgitt
Ikke oppgitt
Ikke oppgitt
Ikke oppgitt
Ikke oppgitt
Ikke oppgitt
CAS- Chemical Abstracs service.
Den gjennomsnittlige årlige verdien. Hvis ikke annet er oppgitt svarer denne verdien til totalkonsentrasjonen av alle isomere.
Ferskvann innbefatter elver, innsjøer og sterkt modifiserte ferskvannsforekomster.
Den maksimalt tillatte verdien. Der hvor denne verdien ikke er oppgitt er den gjennomsnittlige årlige verdien ansett til også å beskytte mot
kortvarige utslipp av forbindelsen.
DDT total består av summen av isomerene 1,1,1-Trikloro-2,2 bis (p-klorofenyl) etane (CAS-nummer 50–29–3); 1,1,1-Trikloro-2 (oklorofenyl)-2-((p-klorofenyl) etane (CAS-nummer 789–02–6); 1,1-dikloro-2,2 bis (p-klorofenyl) etylen (CAS-nummer 72–55–9); og 1,1–
dikloro–2,2 bis (p-klorofenyl) etan (CAS-nummer 72–54–8).
2. Miljøkvalitetsstandarder for andre EU-utvalgte stoffer i organismer og sediment
Nr.
Navn på substans
CAS-nr.1
Miljøkvalitetsstandar
d i organismer (µg/kg
våtvekt)
(1)
DDT totalt2
Ikke relevant
609
para-para-DDT
50–29–3
1
2
Miljøkvalitetsstandar
d i sediment (mg/kg
tørrvekt)
0,015
0,006
CAS- Chemical Abstracs service.
DDT total består av summen av isomerene 1,1,1-trikloro-2,2 bis (p-klorofenyl) etane (CAS-nummer 50–29–3); 1,1,1-trikloro-2 (oklorofenyl)-2-(p-klorofenyl) etane (CAS-nummer 789–02–6); 1,1-dikloro-2,2 bis (p-klorofenyl) etylen (CAS-nummer 72–55–9); og 1,1dikloro-2,2 bis (p-klorofenyl) etan (CAS-nummer 72–54–8).
E. Bruk av miljøkvalitetsstandarder
1.
Kolonne 4 og 5 i vedlegg VIII A og D: For en gitt overflatevannforekomst betyr bruk av årlige
gjennomsnittlige miljøkvalitetsstandarder, at det aritmetiske gjennomsnitt av konsentrasjoner, som er målt på
forskjellige tidspunkter av året, ved hvert representativt målepunkt innenfor en vannforekomst, ikke overstiger
miljøkvalitetsstandarden.
Bruk av miljøkvalitetsstandarder, beregning av aritmetisk gjennomsnitt og benyttede analytiske metoder, må være
i samsvar med direktiv 2000/60/EF.
2.
Kolonne 6 og 7 i vedlegg VIII A og D: For en gitt overflatevannforekomst betyr bruk av maksimal
miljøkvalitetsstandard, at konsentrasjonen, som er målt ved hvert representativt målepunkt innenfor vannforekomsten,
ikke er høyere enn miljøkvalitetsstandarden. I overensstemmelse med punkt 1.2.4 i vedlegg V i denne forskriften, kan
medlemsstatene innføre statistiske metoder, som f.eks. percentil beregning, for å oppnå et akseptabelt konfidensnivå
og en akseptabel presisjon. Hensikten med dette er å fastslå om maksimal miljøkvalitetsstandard er overholdt.
Statistiske metoder skal være i samsvar med direktiv 2008/105/EF artikkel 9 (2).
26. juni Nr. 806 2015
1360
Norsk Lovtidend
3.
Miljøkvalitetsstandardene i vedlegg VIII er med unntak av kadmium, bly, kvikksølv og nikkel (herfra kalt
metaller) uttrykt som samlet konsentrasjon i hele vannprøven. For metallers vedkommende gjelder
miljøkvalitetsstandardene for konsentrasjonen i oppløsning, dvs. den oppløste fase av en vannprøve, som er filtrert
gjennom et 0,45 μm filter eller behandlet på tilsvarende måte, eller hvor dette er angitt spesielt, den biotilgjengelige
konsentrasjonen. Medlemslandene kan, når de vurderer overvåkningsresultatene i forhold til
miljøkvalitetsstandardene, ta hensyn til:
a) de naturlige bakgrunnskonsentrasjoner av metaller og metallforbindelser, hvis de gjør det umulig å overholde
miljøkvalitetsstandarden, og
b) vannets hardhet, pH, løst organisk karbon eller andre kvalitetsparametere, som påvirker metallers
biotilgjengelighet. Den biotilgjengelige konsentrasjonen bestemmes ut fra egnede modeller for
biotilgjengelighet.
4.
Valg av matriks som skal overvåkes skal være hensiktsmessig, og følge til enhver tid gjeldende
veiledningsmateriell.
5.
I de tilfellene man velger å overvåke i organismer eller sediment, og det er identifisert fare for akutt
eksponering av miljøgiften, skal det også tas vannprøver for å sammenligne med maksimal verdi.
F. Krav til analyser
Minstekrav til analyser og prøvetaking i vann, sedimenter og organismer for stoffer som fremgår av del A, B, C og
D i dette vedlegg.
1.
Analyser og prøvetaking skal valideres og dokumenteres i overensstemmelse med standarden EN ISO/IEC–
17025.
2.
Måleusikkerheten til analysen skal ikke overskride 50 % (k=2) ved verdien av den gjeldende
miljøkvalitetsstandarden, og kvantifikasjonsgrensen skal være 30 % av verdien på miljøkvalitetsstandarden eller
lavere.
3.
Ved beregning av gjennomsnitt skal halve kvantifikasjonsgrensen benyttes som konsentrasjonsverdi dersom
en eller flere av måleverdiene er under kvantifikasjonsgrensen. Dette gjelder ikke for grupper av stoffer, inkludert
aktuelle nedbrytnings- og reaksjonsprodukter, hvor konsentrasjonsverdien oppgis som sum av flere stoffer. Her skal
konsentrasjonsverdier av det enkelte stoffet under kvantifikasjonsgrensen bli satt til null. Dersom beste tilgjengelige
teknikk er brukt, forutsatt at dette ikke medfører uforholdsmessig høye kostnader, skal måleresultatene for dette stoffet
ikke brukes for å evaluere kjemisk tilstand i vannforekomsten.
4.
Hvis den beregnede gjennomsnittsverdien for måling av et stoff er under kvantifikasjonsgrensen, skal
målingen betegnes som under kvantifikasjonsgrensen.
5.
Dersom det for et stoff ikke finnes miljøkvalitetsstandard eller analysemetode som oppfyller krav i standarden
EN ISO/IEC–17025, skal laboratoriene kontrolleres med best mulig teknikk så langt dette ikke medfører
uforholdsmessig høye kostnader.
6.
Laboratorier skal delta i ringtester for stoffene. Disse ringtestene skal tilrettelegges av akkrediterte
organisasjoner, eller internasjonalt anerkjente organisasjoner, som oppfyller kravene i ISO/IEC guide 43–1. Resultater
fra slike ringtester skal evalueres på bakgrunn av poenggivningssystemer gitt i ISO/IEC guide 43–1, i ISO–1352standarden eller i andre tilsvarende nasjonalt aksepterte standarder.
7.
Laboratoriene skal analysere eksisterende referansemateriale med konsentrasjoner som er relevante for
miljøkvalitetsstandarden, og som er representativt for den innsamlede prøven.
II
Denne forskriften trer i kraft straks.
26. juni Nr. 806 2015
Forskrift om endring i forskrift om utførelse av arbeid, bruk av arbeidsutstyr og tilhørende
tekniske krav (forskrift om utførelse av arbeid)
Hjemmel: Fastsatt av Arbeids- og sosialdepartementet 26. juni 2015 med hjemmel i lov 17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø, arbeidstid og
stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven) § 1–3, § 1–4, § 1–6, § 2–2, § 3–1, § 3–2, § 4–1, § 4–4, § 4–5 og § 5–5.
EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg II kap. XV nr. 4 (direktiv 76/769/EØF endret ved direktiv 2003/53/EF og direktiv 1999/77/EF), vedlegg
VII nr. 1 (direktiv 2005/36/EF endret ved direktiv 2006/100/EF, forordning (EF) nr. 1430/2007, forordning (EF) nr. 755/2008, forordning (EF) nr.
279/2009 og forordning (EU) nr. 213/2011), vedlegg XVIII nr. 5 (direktiv 2009/148/EF), nr. 9 (direktiv 89/654/EØF), nr. 10 (direktiv 2009/104/EF),
nr. 11 (direktiv 89/656/EØF), nr. 12 (direktiv 90/269/EØF), nr. 13 (direktiv 90/270/EØF), nr. 14a (direktiv 2004/37/EF endret ved direktiv
2014/27/EU), nr. 15 (direktiv 2000/54/EF), nr. 16b (direktiv 92/57/EØF), nr. 16c (direktiv 92/58/EØF endret ved direktiv 2014/27/EU), nr. 16d
(direktiv 92/85/EØF endret ved direktiv 2014/27/EU), nr. 16f (direktiv 92/104/EØF), nr. 16h (direktiv 98/24/EF endret ved direktiv 2014/27/EU),
nr. 16ja (direktiv 2002/44/EF), nr. 16jb (direktiv 2003/10/EF), nr. 16je (direktiv 2006/25/EF) og nr. 16jg (direktiv 2010/32/EU). Kunngjort 3. juli
2015 kl. 15.15.
I
I forskrift 6. desember 2011 nr. 1357 om utførelse av arbeid, bruk av arbeidsutstyr og tilhørende tekniske krav
(forskrift om utførelse av arbeid) gjøres følgende endringer:
26. juni Nr. 806 2015
1361
Norsk Lovtidend
§ 1–3 nr. 2 bokstav c siste strekpunkt skal lyde:
– som i arbeidet kan bli eksponert for kjemikalier, unntatt kravene om beredskapsplan,
helseundersøkelse, omplassering og krav til register over kreftfremkallende eller mutagene
kjemikalier og bly.
§ 1–4 første ledd nr. 4 oppheves.
§ 1–4 første ledd nr. 5 til og med nr. 15 blir nr. 4 til nr. 14.
§ 1–4 første ledd nr. 16 blir nr. 15 og skal lyde:
15) farlige kjemikalier: Kjemikalier som kan utgjøre en fare for arbeidstakers sikkerhet og helse;
– alle kjemikalier som oppfyller kriteriene for klassifisering etter forskrift 16. juni 2012 nr. 622 om
klassifisering, merking og emballering av stoffer og stoffblandinger (CLP). Dette gjelder enten kjemikaliet
er klassifisert i medhold av nevnte forskrift eller ikke. Stoffer som bare er skadelige for det ytre miljø,
omfattes ikke av denne forskriften.
– kjemiske stoffer som det er fastsatt en grenseverdi for,
– øvrige kjemikalier som kan utgjøre en risiko for arbeidstakernes sikkerhet og helse.
§ 1–4 første ledd nr. 17 blir nr. 16.
§ 1–4 første ledd nr. 18 blir nr. 17 og skal lyde:
17) forplantningsskade: stoffer eller stoffblandinger som oppfyller kriteriene for klassifisering som
reproduksjonstoksisk slik det er fastsatt i forskrift 16. juni 2012 nr. 622 om klassifisering, merking og
emballering av stoffer og stoffblandinger (CLP) jf. forordning (EF) nr. 1272/2008 i vedlegg I. Følgende betraktes
som forplantningsskade:
– en skade på forplantningsevnen (reproduksjonstoksisitet) ved at en persons evne til å få friske og velskapte
barn er helt eller delvis, varig eller forbigående ødelagt som følge av påvirkninger i arbeidsmiljøet,
– en skade eller sykdom påført barnet som følge av påvirkninger forut for fødselen eller påvirkninger
gjennom morsmelken,
§ 1–4 første ledd nr. 19 til nr. 28 blir nr. 18 til nr. 27.
§ 1–4 første ledd nr. 29 blir nr. 28 og skal lyde:
28) kreftfremkallende kjemikalier og prosesser: stoffer eller stoffblandinger som oppfyller kriteriene for
klassifisering som kreftfremkallende etter forskrift 16. juni 2012 nr. 622 om klassifisering, merking og
emballering av stoffer og stoffblandinger (CLP), jf. forordning (EF) nr. 1272/2008 i vedlegg 1. Følgende
prosesser eller kjemikalier som frigjøres i prosessene, betraktes også som kreftfremkallende:
– fremstilling av auramin,
– arbeid som innebærer eksponering for polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) som forekommer i
sot, tjære eller bek,
– arbeid som innebærer eksponering for støv, røyk eller tåke som utvikles under røsting og elektrolytisk
raffinering av nikkelråstein,
– fremstilling av 2-propanol ved sterkt sur prosess,
– arbeid som medfører eksponering for støv fra harde tresorter,
Ovennevnte opplisting er ikke fullstendig eller til hinder for at andre prosesser kan anses som
kreftfremkallende.
§ 1–4 første ledd nr. 30 til nr. 37 blir nr. 29 til 36.
§ 1–4 første ledd nr. 37 skal lyde:
37) mutagene kjemikalier: stoffer eller stoffblandinger som oppfyller kriteriene for klassifisering som
kjønnscellemutagen etter forskrift 16. juni 2012 nr. 622 om klassifisering, merking og emballering av stoffer og
stoffblandinger (CLP), jf. forordning (EF) nr. 1272/2008 vedlegg I.
§ 3–1 andre ledd bokstav h skal lyde:
h) grenseverdier,
§ 3–6 andre ledd skal lyde:
Berørte arbeidstakere og deres representanter skal straks informeres om overskridelsen av grenseverdien for
forurensning av kjemikalier i arbeidsatmosfæren.
§ 3–11 skal lyde:
§ 3–11. Særlige tiltak ved arbeid med kreftfremkallende eller mutagene kjemikalier
Hvis det ikke er teknisk mulig å erstatte kreftfremkallende eller mutagene kjemikalier og prosesser i samsvar med
forskrift om organisering, ledelse og medvirkning § 10–1, skal det benyttes et lukket system. Hvis det ikke er teknisk
26. juni Nr. 806 2015
1362
Norsk Lovtidend
mulig å benytte et lukket system, skal det sørges for at eksponeringen blir så lav som mulig, og på et fullt forsvarlig
nivå.
Ved oppbevaring og transport av kreftfremkallende eller mutagene kjemikalier, skal det benyttes lukkede beholdere
som er tydelig merket og om mulig forseglet.
Kun de arbeidstakerne som skal utføre arbeid, herunder renhold og reparasjoner, skal få adgang til de
arbeidslokalene hvor arbeidstakere kan bli eksponert for kreftfremkallende eller mutagene kjemikalier.
Det skal benyttes passende advarsels- og sikkerhetsskilting for å avgrense områder hvor det er risiko for
eksponering for kreftfremkallende eller mutagene kjemikalier. Skilt om røykeforbud skal plasseres på områder hvor
arbeidstaker kan bli eksponert for kreftfremkallende eller mutagene kjemikalier.
§ 3–13 skal lyde:
§ 3–13. Arbeidsgivers merkeplikt av kjemikalier
Arbeidsgiver skal sørge for at beholdere og emballasje for farlige kjemikalier som blir fremstilt, pakket, brukt eller
oppbevart i virksomheten er fullt forsvarlig merket på norsk med kjemikaliets navn, farepiktogram og faresetninger. I
særlige tilfeller kan farepiktogram og faresetning utelates.
§ 3–16 første ledd skal lyde:
Avfall som inneholder kreftfremkallende eller mutagene kjemikalier skal samles i lukkede beholdere som er tydelig
merket.
§ 3–17 første ledd skal lyde:
Når arbeidstaker kan bli eksponert for kreftfremkallende eller mutagene kjemikalier, skal arbeidsgiver sørge for at
det blir satt i verk tiltak for å sikre at:
a) arbeidstakerne ikke spiser, drikker, bruker tobakk mv. i arbeidslokaler som kan være forurenset med
kreftfremkallende eller mutagene kjemikalier,
b) arbeidstakerne får informasjon om økt risiko forbundet med bruk av tobakk,
c) arbeidstakerne får tildelt hensiktsmessig arbeidstøy i tillegg til nødvendig personlig verneutstyr, jf. forskrift om
organisering, ledelse og medvirkning kapittel 15,
d) privat tøy og arbeidstøy/personlig verneutstyr blir oppbevart atskilt i egne skap,
e) arbeidstøy og personlig verneutstyr blir vasket eller renset,
f) beholdere eller liknende som inneholder forurenset arbeidstøy/personlig verneutstyr, er tydelig merket,
g) arbeidstøy og personlig verneutstyr som kan være forurenset med kreftfremkallende eller mutagene kjemikalier,
ikke tas med i spiserom eller liknende, eller tas med hjem,
h) det finnes vaskemuligheter i eller i umiddelbar nærhet av arbeidslokalet.
Kapittel 17 skal lyde:
Kapittel 17. Arbeid i høyden
§ 17–1. Risikovurdering og krav til arbeid i høyden
Arbeidsgiver skal ved planlegging og utførelse av arbeid i høyden vurdere risikoen slik at arbeidet utføres på en
sikker måte.
Risikovurderingen skal særlig ta hensyn til at:
a) kollektiv fallsikring prioriteres fremfor personlig fallsikringsutstyr,
b) arbeidsutstyret er dimensjonert for det arbeidet som skal utføres og for forutsigbare belastninger,
c) stillaser skal være stabile og at underlaget har tilstrekkelig bæreevne til å oppta de belastningene som det blir
påført,
d) arbeidet utføres i henhold til ergonomiske prinsipper fra en egnet overflate. Dersom dette ikke er mulig skal
arbeidsgiveren velge det arbeidsutstyr som på best mulig måte opprettholder sikre arbeidsforhold,
e) atkomstveier tilpasses etter hvor ofte arbeidstakerne forflytter seg, hvor lenge de er i bruk, og atkomstenes høyde,
f) atkomstveier kan brukes til evakuering i en nødssituasjon,
g) forflytning mellom atkomstveier og arbeidsplattformer, stillasgulv eller gangbroer ikke medfører ytterligere
risiko for fall og
h) det monteres sikringsinnretninger mot fall der det er nødvendig. Kollektive fallsikringsinnretninger kan kun
være gjennombrutt på atkomststeder med stiger eller trapper.
Når det i forbindelse med utføringen av en bestemt arbeidsoppgave midlertidig er nødvendig å fjerne en kollektiv
fallsikringsinnretning, skal det iverksettes sikkerhetstiltak som kompenserer for dette før arbeidsoppgaven utføres. Når
arbeidsoppgaven er endelig eller midlertidig avsluttet, skal den kollektive fallsikringsinnretningen settes opp igjen.
§ 17–2. Krav til opplæring ved montering, demontering, endring og kontroll av stillas med øverste stillasgulv fra to
meter
Arbeidsgiver skal sørge for at arbeidstaker som skal arbeide med montering, demontering, endring og kontroll av
systemstillaser med øverste stillasgulv fra to meter i standardoppstilling etter leverandørens monteringsanvisning får
opplæring.
26. juni Nr. 806 2015
1363
Norsk Lovtidend
Kravet til opplæring gjelder også ved montering, demontering, endring og kontroll av rullestillaser fra to meter.
Opplæringen skal ta hensyn til mulige faremomenter arbeidet kan medføre og skal særskilt omfatte:
a) forståelse av planer for montering, demontering eller endringer av det aktuelle stillaset,
b) sikkerhet ved montering, demontering eller endringer av det aktuelle stillaset,
c) tiltak for å redusere fallrisikoen for personer og gjenstander,
d) vurdering av stillasmateriellets vedlikeholdstilstand med hensyn til utsortering av uforsvarlig stillasmateriell,
bl.a. råte, korrosjon og sprekker,
e) sikkerhetstiltak i tilfelle væromslag som kan virke negativt inn på sikkerheten til det aktuelle stillaset,
f) tillatte belastninger,
g) kontroll av stillas og
h) all annen risiko som ovennevnte montering, demontering eller endring kan medføre.
For at arbeidsgiver skal kunne sette arbeidstaker til selvstendig arbeid med montering, demontering, endring og
kontroll, skal arbeidsgiver påse at arbeidstaker har 7,5 timer teoretisk opplæring og 7,5 timer praktisk øvelse under
tilsyn og veiledning av kvalifisert person. Arbeidsgiver skal i tillegg påse at arbeidstaker får øvelse i bruk av relevant
sikringsutstyr mot fall under montering, demontering og endring av stillaskonstruksjoner, herunder bruk av personlig
verneutstyr (fallsikringsutstyr).
Arbeidstaker som har gjennomgått opplæring i henhold til denne bestemmelsen er å anse som en kvalifisert person
for stillas med øverste stillasgulv inntil fem meter.
Det skal utstedes dokumentasjon på at praktisk og teoretisk opplæring er gitt i henhold til denne bestemmelsen.
Dokumentasjon av praktisk og teoretisk opplæring skal være tilgjengelig for verneombudet og Arbeidstilsynet.
§ 17–3. Krav til opplæring ved montering, demontering, endring og kontroll av stillas med øverste stillasgulv fra
fem meter og inntil ni meter
Arbeidsgiver skal sørge for at arbeidstaker som skal arbeide med montering, demontering, endring og kontroll av
systemstillaser med øverste stillasgulv fra fem meter og inntil ni meter i standardoppstilling etter leverandørens
monteringsanvisning får opplæring.
Kravet til opplæring gjelder også ved montering, demontering, endring og kontroll av rullestillaser fra fem meter
og inntil ni meter.
Opplæringen skal ta hensyn til mulige faremomenter arbeidet kan medføre og skal omfatte kravene i § 17–2 tredje
ledd bokstav a–h.
For at arbeidsgiver skal kunne sette arbeidstaker til selvstendig arbeid med montering, demontering, endring og
kontroll, skal arbeidsgiver påse at arbeidstaker har 15 timer teoretisk opplæring og 15 timer praktisk øvelse under tilsyn
og veiledning av en kvalifisert person. Arbeidsgiver skal i tillegg påse at arbeidstaker får øvelse i bruk av relevant
sikringsutstyr mot fall under montering, demontering og endring av stillaskonstruksjoner, herunder bruk av personlig
verneutstyr (fallsikringsutstyr).
Arbeidstaker som har gjennomgått opplæring i henhold til denne bestemmelsen er å anse som en kvalifisert person
for stillas med øverste stillasgulv inntil ni meter.
Det skal utstedes dokumentasjon på at praktisk og teoretisk opplæring er gitt i henhold til denne bestemmelsen.
Dokumentasjon av praktisk og teoretisk opplæring skal være tilgjengelig for verneombudet og Arbeidstilsynet.
§ 17–4. Krav til opplæring ved montering, demontering, endring og kontroll av stillas med øverste stillasgulv fra ni
meter
Arbeidsgiver skal sørge for at arbeidstaker som skal arbeide med montering, demontering, endring og kontroll av
stillaser med øverste stillasgulv fra ni meter får opplæring. Dette gjelder også stillaser som ikke monteres i
standardoppstilling etter leverandørens monteringsanvisning, uavhengig av stillasets øverste gulvhøyde.
Opplæringen skal særskilt ta hensyn til mulige faremomenter som arbeidet kan medføre og skal i tillegg til kravene
i § 17–2 tredje ledd bokstav a–h omfatte:
a) helse- og sikkerhetsmessig forsvarlig montering av kompliserte stillaskonstruksjoner, hvor det inngår elementer
som krever en særskilt styrke- og stabilitetsberegning,
b) forståelse av spesifikasjonene for en planlagt stillasoppstilling, herunder styrke- og stabilitetsberegninger og
c) øvelse i forsvarlig montering, demontering og endring av kompliserte stillaskonstruksjoner, både med hensyn til
egen helse og sikkerhet under arbeidet og de etterfølgende brukernes helse og sikkerhet.
For at arbeidsgiver skal kunne sette arbeidstaker til selvstendig arbeid med montering, demontering, endring og
kontroll, skal arbeidsgiver påse at arbeidstaker har anvendt stillas i minst seks måneder, fått 36 timer teoretisk
opplæring og deretter 72 timer praktisk opplæring under tilsyn og veiledning av en kvalifisert person. Arbeidsgiver
skal i tillegg påse at arbeidstaker får øvelse i bruk av relevant sikringsutstyr mot fall under montering, demontering og
endring av stillaskonstruksjoner, herunder bruk av personlig verneutstyr (fallsikringsutstyr).
Arbeidstaker som har gjennomgått opplæring i henhold til denne bestemmelsen er å anse som en kvalifisert person
for stillas med øverste stillasgulv fra ni meter.
Det skal utstedes dokumentasjon på at praktisk og teoretisk opplæring er gitt i henhold til denne bestemmelsen.
Dokumentasjon av praktisk og teoretisk opplæring skal være tilgjengelig for verneombudet og Arbeidstilsynet.
26. juni Nr. 806 2015
1364
Norsk Lovtidend
§ 17–5. Krav til opplæring av bruker av stillas
Arbeidsgiver skal sørge for at arbeidstakere som bruker stillas som arbeidsplattform for å utføre arbeid i høyden
har fått opplæring i bruk av det aktuelle stillaset, herunder en gjennomgang av veiledningen for montering, bruk og
demontering, jf. § 17–8 andre ledd. Arbeidsgiver har ansvar for at tilfredsstillende opplæring blir gitt før arbeidet
igangsettes.
§ 17–6. Planlegging av arbeid i høyden
Arbeid som krever bruk av stillas, stiger, takbruer o.l. skal planlegges slik at oppsetting av, og arbeid på, utstyr for
arbeid i høyden skal foregå i samsvar med kapittelet her og forskrift om organisering, ledelse og medvirkning § 2–1,
§ 7–1 og § 10–1, slik at sikkerheten ivaretas.
På steder med spesielle faremomenter som trafikk, strømførende ledninger, rasfare og lignende, skal særlige
sikringstiltak iverksettes før utstyr for arbeid i høyden monteres og tas i bruk. Arbeid i høyden skal ikke utføres når
værforholdene innebærer en risiko for arbeidstakernes sikkerhet og helse.
§ 17–7. Dimensjonering av stillaser og rekkverk
Beregninger av stillaser, herunder rekkverk ved dekkekanter og lignende, skal gjennomføres slik at rekkverket og
det ferdige stillaset får tilfredsstillende styrke. Det samme gjelder ved beregning av vindkrefter som påvirker et stillas.
§ 17–8. Montering, bruk og demontering av stillaser
Arbeidsgiver skal sørge for at stillasmontører får monteringsveiledning og skriftlig arbeidsinstruks. Krav om å
bruke egnet personlig verneutstyr under monteringsarbeid skal nevnes særskilt.
En kvalifisert person som kjenner det aktuelle stillasets kompleksitet, skal utarbeide en veiledning for montering,
bruk og demontering. Veiledningen kan være en standardveiledning fra produsent, men den skal ved behov suppleres
med utfyllende og detaljerte opplysninger om det aktuelle stillaset, slik at montering, bruk og demontering av stillaset
kan utføres på en sikker måte.
Dersom dimensjonsberegningen for stillaset ikke er tilgjengelig eller ikke inneholder informasjon om de planlagte
oppstillingene, skal stillaset monteres i henhold til allment anerkjent standardmodell eller det skal gjøres en styrke- og
stabilitetsberegning.
Stillaset skal være stabilt. Stillasets understøttende elementer skal være sikret mot utglidning, enten ved at de blir
fastgjort til underlaget eller ved hjelp av en sklisikker anordning. Underlaget skal ha tilstrekkelig bæreevne til å oppta
de belastninger som blir påført. Montering, bruk og demontering av rullestillas skal være i samsvar med § 17–17.
Stillasgulvenes dimensjoner, form og plassering skal være tilpasset arbeidets karakter og den belastning arbeidet
medfører samt sikre at arbeid og forflytning kan skje på en sikker måte. Det skal ikke forekomme uforsvarlige
mellomrom mellom de deler som utgjør stillasgulvet og de loddrette kollektive fallsikringsinnretningene.
Stillaskonstruksjonen skal planlegges og utformes slik at nødvendig materiell og utstyr skal kunne føres gjennom
eller inn på stillaset uten at viktige konstruksjons- eller sikkerhetsdeler må flyttes eller demonteres.
Når deler av et stillas ikke er ferdige til bruk, for eksempel under montering, demontering eller endringer, skal det
farlige området avgrenses fysisk, slik at atkomsten hindres. Stillaset skal skiltes med forbud mot bruk.
§ 17–9. Kontroll av stillas
Arbeidsgiver skal sørge for at stillaset kontrolleres før det tas i bruk. Så lenge det er i bruk, skal det kontrolleres
med jevne mellomrom avpasset etter forholdene. Etter uvær, når andre forhold kan ha virket inn på stabilitet og styrke,
og når stillaset har vært ute av bruk i en uke eller mer, skal stillaset kontrolleres før det tas i bruk.
Arbeidsgiver skal sørge for at kontrollen blir gjennomført av en kvalifisert person, jf. § 17–2, § 17–3 og § 17–4.
§ 17–10. Rapport for kontroll av stillas
Arbeidsgiver skal sørge for at det skrives rapport om kontroll av stillas. Rapporten skal minimum inneholde
følgende:
a) opplysninger om hvem som foretar kontroll og vedkommendes arbeidsgiver,
b) eier av stillaset,
c) opplysninger om mangler som er funnet, og med frist for retting,
d) tekniske opplysninger og
e) signatur av utførende kontrollør.
Dersom det avdekkes mangler som medfører fare for sikkerheten til brukerne av stillaset skal den ansvarlige for
kontrollen sørge for at det varsles med et skilt om dette og i tillegg avsperres fysisk for å hindre atkomst til stillaset.
Rapporten skal være tilgjengelig for alle arbeidsgivere og arbeidstakere, herunder deres representanter, som skal
bruke stillaset og Arbeidstilsynet.
§ 17–11. Skilting av stillas
Stillaset skal ha varig og lett synlig skilt med opplysninger om:
a) stillasets eier,
b) stillasbygger,
c) tillatte laster og
d) kontaktperson med telefonnummer og informasjon om siste kontrolldato og kontrollør.
Skiltet skal oppdateres etter kontroll utført i henhold til § 17–9.
26. juni Nr. 806 2015
1365
Norsk Lovtidend
§ 17–12. Atkomst og sikker bruk av stillas
Stillas skal ha sikker, bekvem og hensiktsmessig atkomst, fortrinnsvis med eget trappetårn. Ved kortvarig arbeid
kan stige eller leider brukes som atkomst. Der atkomst til gulv høyere enn 3,50 meter er tilnærmet vertikal stige, skal
den være utstyrt med ryggbøyle fra 2,50 meter.
Stillaset skal ha tilstrekkelig plass for brukere, verktøy og materialer, og arbeidet skal kunne utføres i
arbeidsstillinger som ikke gir uheldige fysiske belastninger.
Arbeidstakerne skal kunne bevege seg uten risiko for å henge fast i, eller støte mot innstikkende eller nedhengende
stillasdeler eller gjenstander på stillaset.
§ 17–13. Vedlikehold av stillas
Arbeidsgiver skal sørge for at det brukes stillaskomponenter som lett kan rengjøres og vedlikeholdes.
Alle komponenter skal kontrolleres og sorteres hver gang de har vært i bruk. Materialer og utstyr som ikke er
tilfredsstillende, skal merkes tydelig og gjøres ubrukelig til stillasformål. Komponenter som er skadet, skal repareres
før de lagres sammen med uskadet materiell. Komponenter som ikke kan repareres skal kasseres.
Vedlikehold, lagring og kassasjon av typegodkjente eller sertifiserte stillaskomponenter skal følge produsentens
monterings- og bruksveiledning.
§ 17–14. Stillasgulv
Stillasgulvene skal monteres slik at de enkelte bestanddelene ikke kan forskyve seg ved normal bruk.
Usikret avstand mellom stillas og vegg skal ikke overstige 0,30 meter, jf. arbeidsplassforskriften § 6–5.
Stillasgulvet skal festes forsvarlig til stillaskonstruksjonen og være uten vippeender. Stillasgulv skal være jevne, ha en
utforming og overflate som motvirker at de blir glatte og tilstrekkelig tette slik at materialer, verktøy o.l. ikke kan falle
gjennom gulvet. Stillasgulv skal ha tilstrekkelig stivhet og styrke for å sikre tilfredsstillende arbeidsforhold og
sikkerhet.
Åpninger skal være sikret med rekkverk eller solid tildekking.
§ 17–15. Tekniske krav til stillas og stillasmateriell
Stillas skal avstives med diagonalstag eller tilsvarende både i horisontalplan og i vertikalplan i tverr- og
lengderetningene.
Alle sammenkoplinger skal være låst ved bruk slik at de ikke kan løsne utilsiktet.
Trematerialer skal være umalte og uskadet. Skjøter på spir, bjelker og avstivninger skal kunne overføre de trykkog strekkpåkjenninger stillaset er beregnet for.
Knekter som monteres på stendere av trevirke må ikke monteres høyere enn 5 meter. Stenderne skal være uten
skjøter, og ha dimensjon på minimum 95 mm x 95 mm. Stenderne skal avstives forsvarlig mot knekking.
Bukkestillas skal ikke bygges høyere enn to meter.
§ 17–16. Tekniske krav til utkragende og hengende stillas
Utkragende og hengende stillas som er bygget på utliggerbjelker skal være sikret ved at utliggerbjelkene er
forsvarlig dimensjonert og forsvarlig avstemplet, boltet eller surret fast. Det kan også brukes motvekt som skal
dimensjoneres etter maksimal vekt av stillaset og nyttelast med en sikkerhet på 2,5 mot velting. Motvekter skal festes
forsvarlig til bjelkene.
§ 17–17. Bruk av rullestillas
Rullestillas skal bare brukes på fast, jevnt og horisontalt underlag, slik at stabiliteten er betryggende når det flyttes
og brukes.
Rullestillaset skal være forsynt med en anordning som hindrer utilsiktet bevegelse.
Hvis stillaser ikke er løftet opp av støttelabber, skal alle hjul ha god kontakt med underlaget når det brukes.
Rullestillas skal flyttes på forsvarlig måte. Det er ikke tillatt å oppholde seg på rullestillas når det flyttes.
Gjenstander på stillaset skal fjernes eller sikres mot å falle ned, før stillaset flyttes.
Bruken av rullestillaset skal følge produsentens bruksveiledning.
§ 17–18. Forankring av stillaser
Et stillas som ikke er konstruert for å være frittstående eller hengende, skal forankres ved å feste eller stage stillaset
i en stiv konstruksjon eller i bakken. Stillas skal ha tilstrekkelig med forankring, slik at det sikres mot velting eller
utknekking.
Festemidler for forankringene skal kunne brukes til det materialet støttekonstruksjonen er laget av.
Forankringer skal dimensjoneres etter påregnelige vindkrefter på stedet, både på langs og tvers av stillaset. Dersom
forankringene ikke er beskrevet i monteringsveiledningen skal de beregnes. Beregningene skal dokumenteres sammen
med dokumentasjonen på at konstruksjonen som stillaset er forankret i, tåler summen av alle de påregnelige kreftene.
Forankringene skal festes i spirene eller rammen så nær knutepunktene med lengdebjelkene som mulig.
Forankringene skal kunne oppta både strekk og trykk.
Det skal vanligvis plasseres en forankringsrekke i høyde med de øverste lengdebjelkene.
Forankringer skal prøves med 20 % høyere belastning enn de beregnes for.
26. juni Nr. 806 2015
1366
Norsk Lovtidend
§ 17–19. Stillasavslutning mot tak
Når stillas avsluttes mot tak eller toppen av andre konstruksjoner, skal det tas hensyn til hva det skal brukes til, slik
at de som skal arbeide fra stillaset eller bruke det som atkomst, ikke blir utsatt for skader ved fall eller fallende
gjenstander.
Dersom øverste stillasgulv skal brukes til arbeid på gesims og atkomst til tak, skal det være forsvarlig atkomst til
tak. Arbeidet på gesimsen skal utføres slik at arbeidstakerne ikke utsettes for uheldige fysiske belastninger.
§ 17–20. Brannfare
Når det brukes dekkede stillaser, skal inndekkingen tilfredsstille brannkravene for materialer brukt i rømningsvei.
§ 17–21. Bruk av stiger
Stiger skal oppstilles slik at de står stødig under bruk.
Stiger skal brukes slik at arbeidstakerne hele tiden har et sikkert grep og står støtt. Arbeidstakere som må bære noe
mens de står på stige skal ha et sikkert grep.
Stiger skal hvile på et stabilt, bæredyktig og fast underlag slik at trinnene forblir vannrette under bruk. Stiger som
henger skal festes på en sikker måte og, med unntak for taustiger, på en slik måte at de ikke kan forskyve seg eller
begynne å svinge.
Stiger skal, så langt det er praktisk mulig, festes i toppen eller sikres på annen måte.
Anliggende stige skal sikres før bruk.
Stige skal sikres mot utglidning, velting sidelengs eller bakover.
Stiger og skyvestiger som er satt sammen av flere deler, skal brukes slik at de ulike delene ikke kan forskyves i
forhold til hverandre.
Mobile stiger skal sikres før de tas i bruk.
§ 17–22. Begrensning i bruk av stige
Stiger skal kun brukes som atkomst.
Stiger kan unntaksvis brukes som arbeidsplattform ved utføring av arbeid i høyden, når det ikke vil være
hensiktsmessig å bruke annet og sikrere arbeidsutstyr fordi risikoen er liten, og
a) bruken av stigen er kortvarig, eller
b) forholdene på arbeidsplassen ikke kan endres av arbeidsgiver.
Det skal ikke brukes frittstående stiger som er høyere enn 6 meter. Frittstående kombistiger skal ikke brukes høyere
enn 4 meter.
§ 17–23. Atkomst fra stige
Når stige benyttes som atkomst til tak, avsats eller liknende, skal stigen rage minst 1 meter over dette. Når stige
benyttes som atkomst, skal den alltid sikres i toppen.
§ 17–24. Bruk av tau til atkomst, arbeid og redning
Når arbeidsgiver har vurdert risikoen og finner det forsvarlig, kan en arbeidstaker bruke tau som atkomstvei og for
å innta arbeidsstillinger. Det forutsettes at arbeidet kan utføres på en sikker måte og at det ikke vil være hensiktsmessig
å bruke annet og sikrere arbeidsutstyr.
Arbeidsgiveren skal iverksette følgende tiltak som ivaretar arbeidstakernes sikkerhet ved bruk av tau:
a) tausystemet skal omfatte minst to tau med separate fester. Det ene tauet er arbeidstau og brukes til atkomst,
nedstigning og støtte, og det andre tauet er et sikkerhetstau som sikrer arbeidstakerne. Dersom arbeidsgiver etter
en risikovurdering finner at bruken av to tau vil gjøre arbeidet farligere, kan det brukes ett tau. Arbeidsgiver skal
da iverksette egnede tiltak som ivaretar sikkerheten til arbeidstakerne,
b) arbeidstakerne skal være utstyrt med og bruke en egnet sele som skal være festet til sikkerhetstauet,
c) arbeidstauet skal være utstyrt med en innretning for sikker opp- og nedstigning og et automatisk låsesystem som
hindrer brukeren i å falle,
d) sikkerhetstauet skal ha bevegelig fallsikringsutstyr som følger arbeidstakerens bevegelser,
e) verktøy og annet utstyr som arbeidstakerne bruker skal være sikret til arbeidstakernes seler eller arbeidssete eller
på en annen, egnet måte,
f) arbeidet skal nøye planlegges og overvåkes slik at arbeidstakerne kan få øyeblikkelig hjelp i en nødsituasjon og
g) arbeidstakerne skal få nødvendig opplæring, øvelse og instruksjon i arbeidet som skal gjøres, særlig om
framgangsmåter under redningsarbeid.
Tauet skal om nødvendig utstyres med et arbeidssete. Ved vurderingen skal det særlig tas hensyn til arbeidets
varighet og de ergonomiske belastningene arbeidstakerne utsettes for.
§ 17–25. Bruk av sikkerhetsbelte og feste for sikkerhetstau
Dersom det ikke kan brukes kollektive verneinnretninger ved rutine- og vedlikeholdsarbeid kan personlig
verneutstyr benyttes. Dersom det er fare for fall fra høyde, skal fallsele benyttes. Ved avstandsbegrensning til
fareområdet kan sikkerhetsbelte benyttes. Sikkerhetstau og festepunkt skal tåle de påregnelige kreftene som kan oppstå.
26. juni Nr. 807 2015
1367
Norsk Lovtidend
Overskriften til § 31–1 skal lyde:
Register over arbeidstakere utsatt for kreftfremkallende eller mutagene kjemikalier og bly
§ 31–1 første ledd skal lyde:
Arbeidsgiveren skal sørge for at det føres register over:
a) arbeidstakere som er eller kan bli eksponert for kreftfremkallende eller mutagene kjemikalier klassifisert som
Carc. 1A, Carc. 1B, Muta. 1A eller Muta. 1B etter forskrift 16. juni 2012 nr. 622 om klassifisering, merking og
emballering av stoffer og stoffblandinger (CLP).
b) arbeidstakere som er eller kan bli eksponert for stoffer, stoffblandinger eller prosesser i følgende liste:
– arbeid som innebærer fremstilling av auramin,
– arbeid som innebærer eksponering for polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) som forekommer i
sot, tjære eller bek,
– arbeid som innebærer eksponering for støv, røyk eller tåke som utvikles under røsting og elektrolytisk
raffinering av nikkelråstein,
– arbeid som innebærer fremstilling av 2-propanol ved sterkt sur prosess,
– arbeid som medfører eksponering for støv fra harde tresorter,
c) arbeidstakere som arbeider med bly og blyforbindelser.
II
Forskriften trer i kraft straks, med unntak av endringer i kapittel 17 som trer i kraft 1. januar 2016.
26. juni Nr. 807 2015
Forskrift om redusert kontroll ved import av næringsmidler som har vært kontrollert før eksport
Hjemmel: Fastsatt av Mattilsynet 26. juni 2015 med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven)
§ 23 tredje ledd, jf. § 12, § 14, § 15 og § 16.
EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg I kap. I innledende del nr. 8 (forordning (EU) 2015/949). Kunngjort 3. juli 2015 kl. 15.15.
§ 1. Virkeområde
Forskriften omfatter kontroll av visse importerte næringsmidler fra tredjestater, når Norge er første mottakssted
innen EØS-området og hvor næringsmidlene har vært kontrollert av myndighetene før eksport. Forskriften omfatter
følgende næringsmidler:
a) hvete og hvetemel fra Canada,
b) jordnøtter (peanøtter) fra USA, og
c) mandler fra USA.
Ved konflikt mellom forordningens bestemmelser og denne bestemmelse, går alltid forordningens bestemmelser
foran.
§ 2. Pre-eksportkontroll av næringsmidler og redusert importkontroll
EØS-avtalens vedlegg I kap. I innledende del nr. 8 (forordning (EU) 2015/949) om godkjennelse av preeksportkontroll utført av visse tredjestater på visse næringsmidler med hensyn til forekomst av visse mykotoksiner
gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg I, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.
§ 3. Tilsyn og vedtak
Mattilsynet fører tilsyn og kan fatte nødvendige enkeltvedtak, jf. matloven § 23, for å oppnå etterlevelse av
bestemmelser gitt i eller i medhold av denne forskriften. Mattilsynet kan også fatte enkeltvedtak i henhold til matloven
§ 24 til § 26.
§ 4. Straff
Overtredelse av bestemmelser gitt i denne forskriften eller enkeltvedtak gitt i medhold av forskriften, er straffbart
i henhold til matloven § 28.
§ 5. Ikrafttredelse
Denne forskrift trer i kraft 10. juli 2015. Samtidig oppheves forskrift 4. mai 2012 nr. 407 om redusert kontroll av
importerte næringsmidler som har vært kontrollert i tredjestat før eksport.
Forordninger
Forordning (EU) 2015/949 (engelsk versjon)
Nedenfor gjengis til informasjon norsk oversettelse av vedlegg I kapittel I innledende del nr. 8 (forordning (EU)
2015/949) med de endringer og tillegg som følger av EØS-tilpasningen av rettsakten i samsvar med vedlegg I til EØSavtalen.
26. juni Nr. 807 2015
1368
Norsk Lovtidend
COMMISSION IMPLEMENTING REGULATION (EU) 2015/949
of 19 June 2015
approving the pre-export checks carried out on certain food by certain third countries as regards the
presence of certain mycotoxins
(Text with EEA relevance)
THE EUROPEAN COMMISSION,
Having regard to the Treaty on the Functioning of the European Union,
Having regard to Regulation (EC) No 882/2004 of the European Parliament and of the Council of 29 April 2004
on official controls performed to ensure the verification of compliance with feed and food law, animal health and
animal welfare rules,1 and in particular Article 23 thereof,
Whereas:
(1) Commission Regulation (EC) No 1881/20062 lays down permitted maximum levels of ochratoxin A and
aflatoxins in food. Only foods complying with the maximum level may be placed on the Union market.
(2) Regulation (EC) No 882/2004 provides an obligation for the Member States to ensure that official controls are
carried out regularly, on a risk basis and with appropriate frequency in order to achieve the objectives of the
Regulation, which are, inter alia, preventing, eliminating or reducing to acceptable levels risks to humans and
animals.
(3) Article 23 of Regulation (EC) No 882/2004 provides that specific pre-export checks that a third country carries
out on feed and food immediately prior to export to the European Union with a view to verifying that the exported
products satisfy Union requirements may be approved.
(4) Such an approval may only be granted to a third country if an European Union audit has shown that feed or food
exported to the European Union meets Union requirements or equivalent requirements and that the controls
carried out in the third country prior to dispatch are considered sufficiently effective and efficient as to replace
or reduce the documentary, identity and physical checks laid down in EU law.
(5) In April 2005, the United States of America (hereinafter referred to as the 'United States') have submitted to the
Commission an application for obtaining an approval of the pre-export checks performed by the competent
authorities of the United States on the aflatoxin contamination in peanuts intended for export to the Union.
(6) After an audit performed by the Commission's Food and Veterinary Office (FVO), the approval of those preexport checks aiming at ensuring compliance with the maximum levels of aflatoxins laid down in Union law
was granted by Commission Decision 2008/47/EC.3
(7) On 8 October 2007, Canada submitted to the Commission an application for obtaining an approval of the preexport checks performed by the competent authorities of Canada on the ochratoxin A contamination in wheat
(common and durum) and wheat flour intended for export to the European Union.
(8) The Commission assessed in detail the information provided by the Canadian Grain Commission, the competent
authority of Canada under the responsibility of which the pre-export checks are performed, and considered that
the guarantees provided are satisfactory in order to accept the application for approval of the pre-export checks
on wheat and certain derived products thereof as regards the presence of ochratoxin A. Therefore the approval
of those pre-export checks aiming at ensuring compliance with the maximum levels of ochratoxin A laid down
in Union law was granted by Commission Implementing Regulation (EU) No 844/2011. 4
(9) On 21 November 2012, the United States have submitted to the Commission an application for obtaining an
approval of the pre-export checks performed by the competent authorities of the United States of America on
the aflatoxin contamination in almonds intended for export to the Union.
(10) After an audit performed by the Commission's FVO and having assessed in detail the additional information
provided by the United States, the Commission considers that the guarantees provided are satisfactory and justify
the approval of the pre-export checks. It is therefore appropriate to grant approval of those pre-export checks
aiming at ensuring compliance with the maximum levels of aflatoxins laid down in Union law.
(11) It is appropriate to have all approvals of pre-export checks carried out by certain third countries as regards the
presence of mycotoxins in food into one Regulation in order to simplify legislation and ensure an uniform
approach. Therefore, Decision 2008/47/EC and Implementing Regulation (EU) No 844/2011 should be replaced
and the rules contained in those acts be merged with this Implementing Regulation. Nevertheless some small
changes have been introduced to align the provisions as regards frequency of controls and to update the
provisions to reflect changes in CN codes.
(12) In accordance with Article 16(2) of Regulation (EC) No 882/2004, Member States are required to adjust the
frequency of physical checks on imports to the risk associated with different categories of food and taking into
account, among other things, the guarantees provided by the competent authorities of the third country of origin
of the food in question. Systematic pre-export checks carried out under the responsibility of the competent
authority of the third country in conformity with the Union approval in accordance with Article 23 of Regulation
(EC) No 882/2004 provide a satisfactory level of guarantees in relation to the mycotoxin contamination and
therefore allow Member States to reduce the frequency of physical checks performed on those commodities.
(13) The low control frequency established in Annex to this Regulation should be followed by Member States
importing many consignments of the foodstuffs concerned. Member States importing only a limited number of
26. juni Nr. 807 2015
1369
Norsk Lovtidend
consignments of the foodstuffs concerned should ensure a low frequency of controls, without being able to
comply with the established frequency of controls.
(14) The measures provided for in this Regulation are in accordance with the opinion of the Standing Committee on
Plants, Animals, Food and Feed,
1
2
3
4
OJ L 165, 30.4.2004, p. 1.
Commission Regulation (EC) No 1881/2006 of 19 December 2006 setting maximum levels for certain contaminants in foodstuffs (OJ L
364, 20.12.2006, p. 5).
Commission Decision 2008/47/EC of 20 December 2007 approving the pre-export checks carried out by the United States of America on
peanuts and derived products thereof as regards the presence of aflatoxins (OJ L 11, 15.1.2008, p. 12).
Commission Implementing Regulation (EU) No 844/2011 of 23 August 2011 approving the pre-export checks carried out by Canada on
wheat and wheat flour as regards the presence of ochratoxin A. (OJ L 218, 24.8.2011, p. 4).
HAS ADOPTED THIS REGULATION:
Article 1
Approval of pre-export checks
1.
Pre-export checks carried out prior to export to the Union by the Canadian Grain Commission, as competent
authority, regarding ochratoxin A in wheat and wheat flour listed in Annex I and produced on the territory of Canada
are approved.
2.
The following pre-export checks carried out prior to export to the Union by the United States Department of
Agriculture (USDA), as competent authority, are approved:
(a) pre-export checks regarding aflatoxins in peanuts listed in Annex I and produced on the territory of the United
States;
(b) pre-export checks regarding aflatoxins in almonds listed in Annex I and produced on the territory of the United
States.
Article 2
Accompanying documents and identification of the consignments
1.
(a)
Each consignment of products referred to in Article 1 shall be accompanied by:
a report containing the results of sampling and analysis performed in accordance with the provisions of
Commission Regulation (EC) No 401/2006,1 or with equivalent requirements, by a laboratory approved for that
purpose by the competent authority;
(b) a certificate in accordance with the model set out in Annex II, completed, verified and signed by a representative
of the competent authority; the certificate shall be valid for four months from the date of issuance.
2.
Each consignment of products referred to in Article 1 shall bear an identification code which shall be
reproduced on the report and on the certificate referred to in paragraph 1. Each individual bag, or other packaging
form, or packaging combining several individual entities into one package, of the consignment shall be identified with
the same code.
1
Commission Regulation (EC) No 401/2006 of 23 February 2006 laying down the methods of sampling and analysis for the official control
of mycotoxins in foodstuffs (OJ L 70, 9.3.2006, p. 12).
Article 3
Splitting of consignments
If a consignment is split, copies of the certificate provided for in Article 2(1)(b) and certified by the competent
authority of the Member State on whose territory the splitting has taken place, shall accompany each part of the split
consignment until it is released for free circulation.
Article 4
Official controls
In accordance with the provisions of Article 16(2) and Article 23(2) of Regulation (EC) No 882/2004, the frequency
of the physical checks carried out by the Member States on consignments of products referred to in Article 1 and
presented in accordance with Article 2 shall be reduced to the maximum percentage of the number of presented
consignments as set out in Annex I.
Article 5
Repeal
Decision 2008/47/EC and Implementing Regulation (EU) No 844/2011 are hereby repealed.
References to the repealed Decision and Implementing Regulation shall be construed as references to this
Regulation.
Article 6
Entry into force
This Regulation shall enter into force on the twentieth day following that of its publication in the Official Journal
of the European Union.
26. juni Nr. 808 2015
1370
Norsk Lovtidend
This Regulation shall be binding in its entirety and directly applicable in all Member States.
Done at Brussels, 19 June 2015.
For the Commission
The President
Jean-Claude JUNCKER
ANNEX I
Produkter nevnt i artikkel 1 og frekvens for den fysiske kontrollen nevnt i artikkel 4:
Næringsmiddel
KN-kode
Norsk varenummer
Hvete
1001
10.01
Hvetemel
Jordnøtter (peanøtter),
med skall
1101 00
1202 41 00
11.01.0000
12.02.4190
Jordnøtter (peanøtter),
uten skall
Jordnøtter (peanøtter),
tilberedt/konservert på
annen måte
Mandler, med skall
Mandler, uten skall
1202 42 00
12.02.4290
2008 11 91;
2008 11 96;
2008 11 98
0802 11
0802 12
20.08.1180;
20.08.1191
08.02.1100
08.02.1200
Opprinnelsesstat
Mykotoksin
Hyppighet av
fysiske kontroller
(%) ved import
Canada
Okratoksin A
<1
USA
Aflatoksiner
<1
USA
Aflatoksiner
<1
ANNEX II
Se pdf-filen for forordning (EU) 2015/949 nedenfor i avsnittet «Forordninger i PDF» for helsesertifikatet som skal
følge forsendelsen.
Forordninger i pdf
Nedenfor gjengis forordning (EU) 2015/949.
For å lese forordning (EU) 2015/949, med helsesertifikatet i vedlegg II, på engelsk se her:
26. juni Nr. 808 2015
Forskrift om tilskudd til oppryddingstiltak i forurenset grunn og forurenset bunn i sjø og ferskvann
Hjemmel: Fastsatt av Klima- og miljødepartementet 26. juni 2015 med hjemmel i Stortingets årlige budsjettvedtak, jf. kap. 1420 post 69 og 79.
Kunngjort 3. juli 2015 kl. 15.15.
§ 1. Formålet med ordningen
Tilskuddsordningen skal bidra til gjennomføring av oppryddingstiltak i grunn på land og i bunn i sjø og ferskvann
som er forurenset med helse- og miljøfarlige kjemikalier.
§ 2. Tildelingskriterier
Tilskudd kan gis over post 69 til kommuner og over post 79 til kommunale og interkommunale
selskaper/virksomheter, private virksomheter og privatpersoner. Tilskuddet skal brukes i henhold til formålet i § 1.
Oppryddingstiltak inkluderer aktiviteter som for eksempel kartlegging, undersøkelser, tiltaksplanlegging, overvåking,
utprøvingsprosjekter og gjennomføring av fysiske tiltak som mudring, oppgraving, tildekking, rensing og deponering.
Tilskudd kan også gis til tiltaksrettet overvåking av forurensningssituasjonen, til undersøkelser og utredninger for å
legge til rette for en målrettet og effektiv innsats i oppryddingsarbeidet og til annen kunnskapsoppbygging.
Prinsippet om at forurenser skal betale ligger til grunn ved vurderingen av tilskudd. Tildeling av midler vurderes
ut fra miljøhensyn, områdets prioritering og de kriteriene som er gitt i kapittel 1420 post 39, 69 og 79 i Klima- og
miljødepartementets årlige budsjettproposisjon.
§ 3. Krav til søknaden
Søknad om tilskudd skal sendes til Miljødirektoratet innen søknadsfristene som blir kunngjort i Klima- og
miljødepartementets årlige rundskriv for tilskuddsordninger.
Søknaden skal som et minimum inneholde:
– Beskrivelse av prosjektet,
– Tidsplan som beskriver når prosjektet skal gjennomføres og avsluttes,
– Beskrivelse av miljønytte,
29. juni Nr. 811 2015
–
–
1371
Norsk Lovtidend
Angivelse av ansvarsforhold,
Finansieringsplan der fordeling av kostnad mellom Miljødirektoratet og søker fremkommer.
Miljødirektoratet kan be om utfyllende opplysninger som er nødvendige for å behandle søknaden.
§ 4. Krav om rapportering
Tilskuddsmottakere skal levere sluttrapport og sluttregnskap til Miljødirektoratet innen fristen fastsatt i
tildelingsvedtaket. Nærmere krav til rapporteringen kan gis i tildelingsbrevet.
§ 5. Omgjøring og tilbakebetaling
Tilskudd som ikke er brukt i samsvar med vilkårene i tildelingsvedtaket kan kreves tilbakebetalt.
§ 6. Ikraftsetting
Forskriften trer i kraft 1. juli 2015.
26. juni Nr. 809 2015
Forskrift om endring i produktforskriften (økt omsetningskrav for biodrivstoff)
Hjemmel: Fastsatt av Klima- og miljødepartementet 26. juni 2015 med hjemmel i lov 11. juni 1976 nr. 79 om kontroll med produkter og
forbrukertjenester (produktkontrolloven) § 4, jf. delegeringsvedtak 7. september 1990 nr. 730. Kunngjort 3. juli 2015 kl. 15.15.
I
I forskrift 1. juni 2004 nr. 922 om begrensning i bruk av helse- og miljøfarlige kjemikalier og andre produkter
(produktforskriften) skal § 3–3 første ledd lyde:
De som omsetter drivstoff skal sørge for at minimum 5,5 volumprosent av totalt omsatt mengde drivstoff til
veitrafikk per år består av biodrivstoff. Kravet kan oppfylles av den enkelte omsetter eller av flere omsettere samlet.
II
Forskriften trer i kraft 1. oktober 2015.
For 2015 skal kravet etter § 3–3 være minimum 4 volumprosent for det samlede omsetningsåret.
29. juni Nr. 810 2015
Forskrift om endring i forskrift om stønad til hjelpemidler mv til bedring av funksjonsevnen i
arbeidslivet og i dagliglivet og til ombygging av maskiner på arbeidsplassen
Hjemmel: Fastsatt av Arbeids- og sosialdepartementet 29. juni 2015 med hjemmel i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven)
§ 10–7. Kunngjort 3. juli 2015 kl. 15.15.
I
I forskrift 15. april 1997 nr. 318 om stønad om hjelpemidler mv til bedring av funksjonsevnen i arbeidslivet og i
dagliglivet og til ombygging av maskiner på arbeidsplassen gjøres følgende endringer:
§ 2 nytt syvende ledd skal lyde:
Til et medlem som fyller vilkårene for å få innvilget trappeheis og/eller løfteplattform etter folketrygdloven
§ 10–6 kan det utbetales tilskudd til boligtilpasning. Tilskuddet skal benyttes til å tilrettelegge boligen på ett plan. Det
er en forutsetning at trappeheisen og/eller løfteplattformen ikke installeres. Nærmere retningslinjer gis av Arbeids- og
velferdsdirektoratet.
§ 2 nåværende syvende til tiende ledd blir nye åttende til ellevte ledd.
II
Endringene trer i kraft 1. juli 2015.
29. juni Nr. 811 2015
Forskrift om opphevelse av forskrift om anvendelse av forsøkshjemmelen – tilskudd til
tilrettelegging av bolig istedenfor hjelpemiddel
Hjemmel: Fastsatt av Arbeids- og sosialdepartementet 29. juni 2015 med hjemmel i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven)
§ 25–13. Kunngjort 3. juli 2015 kl. 15.15.
I
Forskrift 7. september 2004 nr. 1248 om anvendelse av forsøkshjemmelen – tilskudd til tilrettelegging av bolig
istedenfor hjelpemiddel oppheves.
30. juni Nr. 813 2015
1372
Norsk Lovtidend
II
Endringen trer i kraft 1. juli 2015.
30. juni Nr. 812 2015
Forskrift om endring i forskrifter om dyrehelsemessige vilkår for import av dyr av hestefamilien og
avlsmateriale derav
Hjemmel: Fastsatt av Mattilsynet 30. juni 2015 med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven)
§ 23 tredje ledd § 12 og § 19.
EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg I kap. I innledende del nr. 7 (beslutning (EU) 2015/1009). Kunngjort 3. juli 2015 kl. 15.15.
I
I forskrift 31. desember 1998 nr. 1488 om dyrehelsemessige vilkår for innførsel og utførsel av dyr av hestefamilien
gjøres følgende endringer:
EØS-henvisningene skal lyde:
EØS-avtalen vedlegg I (avgjerd 92/260/EØF (sist endra ved avgjerd (EU) 2015/1009), avgjerd 93/195/EØF (sist
endra ved avgjerd (EU) 2015/1009), avgjerd 93/197/EØF (sist endra ved avgjerd 2014/1009/EU), avgjerd 2004/211/EF
(sist endra ved avgjerd (EU) 2015/1009), avgjerd 93/196/EØF som endra ved avgjerd (EU) 2015/1009), direktiv
2004/68/EF (som endra ved avgjerd 2012/253/EU), avgjerd 2008/698/EF, direktiv 2009/156/EF, avgjerd 2010/57/EU
og direktiv 2010/613/EU).
Vedlegg A skal lyde:
Vedlegg A. Liste over godkjente land og regionar
For å lese vedlegg A se her:
II
I forskrift 31. desember 1998 nr. 1477 om dyrehelsemessige betingelser for import og eksport av sæd, egg og
embryoer fra visse dyrearter gjøres følgende endringer:
EØS-henvisningsfeltet skal lyde:
EØS-avtalen vedlegg I kap. I innledende del nr. 7 (vedtak 2004/211/EF sist endret ved beslutning (EU) 2015/1009),
vedtak 2008/636/EF, vedtak 2010/471/EU, vedtak 2010/472/EU (som endret ved beslutning 2012/411/EU og
beslutning 2013/470/EU)), del 4.1 nr. 9 og del 8.1 nr. 15 (direktiv 92/65/EØF som endret ved direktiv 2008/73/EF
(som endret ved vedtak 2009/436/EF), forordning (EU) nr. 176/2010 og forordning (EU) nr. 846/2014), del 4.2 nr. 69
(vedtak 2004/205/EF) og del 4.2 nr. 93 og innledende del nr. 7 (beslutning 2010/470/EU som endret ved beslutning
2013/470/EU).
Vedlegg F skal lyde:
Vedlegg F. Liste over tredjestater og områder i tredjestater hvorfra import av sæd, eggceller og embryo
fra dyr av hestefamilien er tillatt
For å lese vedlegget se her:
III
Endringene trer i kraft straks.
30. juni Nr. 813 2015
Forskrift om endring i utlendingsforskriften (gjennomføring av Eurodac-forordningen 2013 i norsk
rett)
Hjemmel: Fastsatt av Justis- og beredskapsdepartementet 30. juni 2015 med hjemmel i lov 15. mai 2008 nr. 35 om utlendingers adgang til riket og
deres opphold her (utlendingsloven) § 101, jf. delegeringsvedtak 9. oktober 2009 nr. 1260 og omorganiseringsvedtak 18. desember 2009 nr. 1582.
Kunngjort 3. juli 2015 kl. 15.15.
I
I forskrift 15. oktober 2009 nr. 1286 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsforskriften)
gjøres følgende endringer:
1. juli Nr. 814 2015
1373
Norsk Lovtidend
Overskriften mellom § 18–4a og § 18–5 skal lyde:
Lovens § 101. Behandling av fingeravtrykk. Europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 603/2013
(Eurodac-forordningen)
§ 18–5 skal lyde:
§ 18–5. Behandlingsansvarlig
Opplysninger registrert i Eurodac skal ikke anvendes i strid med Eurodacs formål, slik dette fremgår av Eurodacforordningen artikkel 1. Utlendingsdirektoratet er behandlingsansvarlig for Eurodac nasjonalt, og Kripos er
databehandler. Behandling av personopplysninger knyttet til Eurodac, skal reguleres i en skriftlig databehandleravtale,
jf. lov 14. april 2000 nr. 31 om behandling av personopplysninger § 15. Datatilsynet er nasjonal tilsynsmyndighet.
§ 18–6 oppheves.
§ 18–7 oppheves.
§ 18–8 oppheves.
§ 18–9 oppheves.
§ 18–10 oppheves.
II
Endringene trer i kraft 20. juli 2015.
1. juli Nr. 814 2015
Forskrift om kompensasjon for utgifter, merarbeid og økonomiske tap som reineiere påføres som
følge av tiltak mot radioaktivitet i reinkjøtt
Hjemmel: Fastsatt av Landbruks- og matdepartementet 1. juli 2015 med hjemmel i Stortingets årlige budsjettvedtak. Kunngjort 3. juli 2015 kl.
15.15.
§ 1. Formål
Denne kompensasjonsordningen skal bidra til å opprettholde økonomisk og kulturell bærekraft i reindriften ved å
forhindre at reindriftsutøvere påføres ekstraordinære kostnader som følge av reaktorulykken i Tsjernobyl.
Tiltakene som er omhandlet i denne forskrift skal resultere i:
a. reduksjon av radioaktivitet i reinkjøtt,
b. en høyest mulig produksjon av reinkjøtt til omsetning og eget forbruk,
c. at kassering av rein unngås i størst mulig grad,
d. en mest mulig kostnadseffektiv oppnåelse av målene.
§ 2. Geografisk virkeområde
Forskriften gjelder for tamreinlag, reinbeitedistrikter og siidaer sør for Saltfjellet.
§ 3. Vilkår for kompensasjon.
For at økonomisk kompensasjon skal kunne innvilges etter denne forskrift må:
a. det målte radioaktivitetsnivået fra et representativt utvalg rein være over grenseverdien på 3000 Bq/kg reinkjøtt,
med mindre tiltaket gjelder kompensasjon for fremskyndet slakt, jf. § 4 første ledd bokstav a.
b. tiltakene og behovet for anlegg på forhånd være godkjent av fylkesmannen,
c. eventuell kassering, jf. § 6, være godkjent av fylkesmannen,
d. eventuelle tap, jf. § 7, være godkjent av fylkesmannen,
e. reinkjøtt være levert slakteri hvor kjøttet kontrolleres av den offentlige kjøttkontrollen.
§ 4. Tiltak det kan gis kompensasjon til
Det kan gis kompensasjon etter fastsatte satser1 til:
a. Fremskyndet slakt. Kompensasjon ytes kun dersom det er sannsynliggjort at radioaktivitetsnivået vil komme
over grenseverdien dersom fremskyndet slakt ikke gjennomføres.
b. Nedfôring i anlegg.
c. Nedfôring på naturlig beite.
Det kan gis kompensasjon for dokumenterte kostnader for:
a. Ekstrakostnader til anlegg for gjennomføring av tiltak. Anlegg skal etableres og eies av
distriktet/siidaen/tamreinlaget. Arbeid ved bygging av gjerdeanlegg kompenseres ikke. Når gjerdeanlegg
benyttes over flere år, kan kostnader til faste anlegg fordeles på opptil tre år.
b. kostnader til veterinærtjeneste,
c. transport av rein til fôringsgjerde,
d. brøyting av vei til fôringsgjerde,
1. juli Nr. 814 2015
e.
1
1374
Norsk Lovtidend
direkte kostnader til forberedelse av godkjent fôringstiltak, som det viser seg unødvendig å gjennomføre.
Kompensasjonen skal under enhver omstendighet ikke overstige kr 2000,– per rein i tiltak.
Jf. gjeldende satser for kompensasjoner for tiltak vedrørende radioaktivitet i reinkjøtt.
§ 5. Utmåling av kompensasjon etter fastsatte satser
Kompensasjon til fremskyndet slakt ytes etter sats 1.
Kompensasjon til nedfôring i anlegg ytes etter sats 2 (3000–5000 Bq/kg) eller sats 3 (over 5000 Bq/kg).
Kompensasjon til nedfôring på naturlig beite ytes etter sats 4 (3000–5000 Bq/kg) eller sats 5 (over 5000 Bq/kg).
Etter søknad kan merutgifter til nedfôring på naturlig beite utover sats 4 eller 5 dekkes.
Kompensasjon ved fôringstiltak skal dekke utgifter til kjøp og transport av fôr, for merarbeid, for mulig vekttap og
nedklassifisering hos reinen, samt eventuelle andre kostnader.
§ 6. Kassering av reinkjøtt
Det skal normalt ikke ytes kompensasjon for kassert reinkjøtt. Fylkesmannen kan likevel godkjenne kompensasjon
for kassert kjøtt etter fastsatte satser1 når:
a. når det på forhånd er klart at tiltak etter § 4 ikke kan gjennomføres, eller i tilfeller der kostnadene ved slike tiltak
blir uforholdsmessig høye.
b. når tiltak er gjennomført i samsvar med godkjente planer, men hvor innholdet av radioaktivitet fortsatt er for
høyt til at kjøttet blir godkjent for omsetning,
c. når tiltak må avbrytes før de er gjennomført, eller
d. for enkeltdyr med radioaktivitetsnivå over 3000 Bq/kg.
Tap av kalv dekkes etter sats 6, mens tap av rein over 1 år dekkes etter sats 7.
1
Jf. gjeldende satser for kompensasjoner for tiltak vedrørende radioaktivitet i reinkjøtt.
§ 7. Tap av dyr ved måling av radioaktivitet eller ved nedfôring
Tap av dyr ved måling av radioaktivitet, eller ved gjennomføring av nedfôring etter § 4, dekkes etter fastsatte
satser.1 Tap av kalv dekkes etter sats 6, mens tap av rein over 1 år dekkes etter sats 7.
Tap skal være godkjent av fylkesmannen.
Tap etter første ledd kan medregnes som del av slakteuttak i forbindelse med søknad om produksjonstilskudd og
kalveslaktetilskudd.2
1
2
Jf. gjeldende satser for kompensasjoner for tiltak vedrørende radioaktivitet i reinkjøtt.
Jf. gjeldende forskrift om tilskudd til siidaandeler og tamreinlag.
§ 8. Tilgang på ikke forurenset rein til eget hushold
For å sikre at reindriftsutøvere har tilgang til reinkjøtt med verdier under den nasjonale grensen for radioaktiv
forurensing i basismatvarer på 600 Bq/kg, kan det iverksettes følgende tiltak:
– utvelgelse av rein til eget hushold fra målte dyr ved slakting,
– nedfôring av rein til eget hushold.
Dokumenterte kostnader til måling og kontroll av radioaktivitet i rein til eget hushold dekkes av myndighetene som
for øvrig kontrollmåling.
Behov for måling av rein til eget hushold utenom ordinær slakting må meldes til myndighetene senest 1 uke før
planlagt slakting.
Nødslakt som ikke kan nyttes som egen kost grunnet for høyt radioaktivitetsnivå, eller som leveres slakteri for
kassering, jf. § 6, kompenseres som for tap av dyr under nedfôring. Nødslaktingen må være skriftlig dokumentert med
attestasjon fra veterinær og fylkesmannen.
§ 9. Utbetaling og kontroll
Fylkesmannen godkjenner og attesterer alle krav om kompensasjoner etter at dyrene er levert offentlig slakteri og
godkjent for omsetning. Direktør for reindrift i Landbruksdirektoratet anviser kompensasjonene til utbetaling. For
fôring kan inntil 60 % av den beregnede kompensasjonen utbetales når fôringen starter.
Fylkesmannen kan dispensere fra denne forskriften dersom særlige grunner foreligger.
§ 10. Ikrafttredelse
Denne forskrift trer ikraft 1. juli 2015. Samtidig oppheves forskrift 19. juni 2008 nr. 712 om kompensasjon for
utgifter, merarbeid og økonomisk tap som reineiere påføres som følge av tiltak mot radioaktivitet i reinkjøtt.
Vedlegg 1: Satser
Sats
1
2
3
4
5
6
7
Tiltak
Fremskyndet slakt (per dyr)
Nedfôring i anlegg, 3000–5000 Bq/kg (per rein)
Nedfôring i anlegg, over 5000 Bq/kg (per rein)
Nedfôring på naturlig beite, 3000–5000 Bq/kg (per rein)
Nedfôring på naturlig beite, over 5000 Bq/kg (per rein)
Erstatning for tap av kalv (per kalv)
Erstatning for tap av rein over 1 år (per rein)
Beløp (kr)
300
535
805
70
135
1340
2000
10. juni Nr. 816 2015
1375
Norsk Lovtidend
27. mai Nr. 815 2015
Forskrift om allmenngjøring av tariffavtale for persontransport med turbil
Hjemmel: Fastsatt av Tariffnemnda 27. mai 2015 med hjemmel i lov 4. juni 1993 nr. 58 om allmenngjøring av tariffavtaler m.v.
(allmenngjøringsloven) § 5. Kunngjort 7. juli 2015 kl. 15.00.
Kap. I. Innledende bestemmelser
§ 1. Grunnlaget for allmenngjøring
Forskriften er fastsatt på grunnlag av Bussbransjeavtalen av 2014 mellom Næringslivets Hovedorganisasjon og
NHO Transport på den ene side og Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund og Yrkestrafikkforbundet på den annen side
og Bussbransjeavtalen 2014–2016 mellom Næringslivets Hovedorganisasjon og NHO Transport på den ene side og
Landsorganisasjonen i Norge og Norsk Transportarbeiderforbund på den annen side.
§ 2. Virkeområde og gjennomføringsansvar
Forskriften gjelder for arbeidstakere i bedrifter som utfører persontransport med turvogn eller buss når transporten
ikke krever tildeling av løyve ved konkurranse etter yrkestransportlova § 8. For arbeidstakere i bedrifter som er etablert
utenfor Norge gjelder forskriften bare i den utstrekning transporten er en tjenesteytelse etter arbeidsmiljøloven § 1–7
(utsendt arbeidstaker).
Arbeidsgiver og den som i arbeidsgivers sted leder virksomhet som utfører arbeidsoppdrag som nevnt i første ledd
skal sikre at bestemmelsene i forskriften gjennomføres.
Forskriften gjelder ikke lærlinger og personer på arbeidsmarkedstiltak.
Kap. II. Lønns- og arbeidsvilkår
§ 3. Lønnsbestemmelser
Arbeidstakere som utfører arbeid i henhold til § 2, skal minst ha en lønn per time på kroner 150,–.
§ 4. Regulering av lønn i forskriftens virketid
Tariffnemnda kan endre satsen i § 3 som følge av tariffrevisjoner.
§ 5. Utgifter til kost og losji
Det skal avtales ordninger vedrørende kost og losji. Arbeidsgiver skal som hovedregel sørge for kost og losji, men
fast diettsats, betaling etter regning eller liknende kan avtales.
Kap. III. Fravikelighet m.m.
§ 6. Fravikelighet
Forskriften kommer ikke til anvendelse dersom arbeidstaker samlet sett er omfattet av gunstigere lønns- og
arbeidsvilkår i henhold til avtale eller etter det lands rett som ellers gjelder for arbeidsforholdet.
Kap. IV. Ikrafttreden m.m.
§ 7. Ikrafttreden og opphør
Forskriften trer i kraft 1. august 2015.
Forskriften opphører å gjelde 1 måned etter at Bussbransjeavtalen av 2014 mellom Næringslivets
Hovedorganisasjon og NHO Transport på den ene side og Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund og
Yrkestrafikkforbundet på den annen side og Bussbransjeavtalen 2014–2016 mellom Næringslivets Hovedorganisasjon
og NHO Transport på den ene side og Landsorganisasjonen i Norge og Norsk Transportarbeiderforbund på den annen
side blir avløst av ny tariffavtale, eller hvis Tariffnemnda treffer nytt vedtak om allmenngjøring av tariffavtalen.
10. juni Nr. 816 2015
Forskrift om endring i forskrift om opptak, studier og eksamen ved Høyskolen for Ledelse og
Teologi
Hjemmel: Fastsatt av styret for Høyskolen for Ledelse og Teologi 10. juni 2015 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler
(universitets- og høyskoleloven) § 3–1, § 3–3, § 3–4, § 3–5, § 3–6, § 3–7, § 3–8, § 3–9, § 3–10, § 3–11, § 4–2, § 4–5, § 4–7, § 4–8, § 5–1, § 5–2,
§ 5–3 og § 7–1. Kunngjort 7. juli 2015 kl. 15.00.
I
I forskrift 9. september 2013 nr. 1259 om opptak, studier og eksamen ved Høyskolen for Ledelse og Teologi gjøres
følgende endringer:
Overskriften til pkt. 1.4 skal lyde:
Kopi av dokumentasjon
10. juni Nr. 816 2015
1376
Norsk Lovtidend
Pkt. 1.2 Studentenes undersøkelses- og opplysningsplikt første ledd skal lyde:
Enhver student ved HLT plikter å gjøre seg kjent med gjeldende reglement om studier og eksamen ved HLT. Videre
plikter studenten å sette seg inn i studieplaner, kursbeskrivelser, eksamensplaner, rutiner for eksamen, regler for
behandling av fusk og nødvendige forutsetninger for å gå opp til eksamen. Regler, planer og rutiner finnes tilgjengelig
på www.hlt.no og på Fronter i «Skolens fellesrom».
Pkt. 1.3 Studieavgift (semesteravgift) skal lyde:
Enhver student er forpliktet til å betale studieavgift (semesteravgift) for normert studietid for det aktuelle studium.
Normert studietid for det enkelte studium fremgår av studieprogrammet. Studieavgiften betales ved begynnelsen av
hvert semester. For mer informasjon om priser, se vår hjemmeside (www.hlt.no).
Det er mulig å melde seg ut underveis i studiet (jf. kapittel 2, pkt. 2.1.4). Betalt studieavgift refunderes ikke.
HLT er medlem i SIO (Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus). SIO-avgiften må betales i tillegg til
studieavgiften ved HLT. HLT vil fakturere studentene for dette beløpet og overføre det til SIO etter krav fra dem. For
mer informasjon om SiO-avgift prisen se vår hjemmeside (www.hlt.no). Dersom studenten unnlater å betale
studieavgiften, mister han/hun retten til studieplass.
Pkt. 1.4 Kopi av dokumentasjon skal lyde:
Følgende regler gjelder for innsending av kopier til HLT:
– Det skal være kopier av originale vitnemål og attester. Kopi av kopier godtas ikke.
– HLT kan kreve at søkere som blir tatt opp foreviser originale vitnemål og attester.
Forfalskninger rammes av straffelovens § 182, og vil bli politianmeldt. For søkere som befinner seg i utlandet,
gjelder de samme reglene.
Pkt. 2.1 fram til paragraf pkt. 2.4 skal lyde:
2.1 Opptak
HLT tar opp studenter for studiestart både i høstsemesteret og vårsemesteret.
2.2 Generelle opptakskrav
Skolen følger de til enhver tid gjeldende forskrifter fra Kunnskapsdepartementet (KD) med spesifikasjon av krav
til generell studiekompetanse for universiteter og høgskoler.
2.2.1 Generell studiekompetanse
Søkere må ha generell studiekompetanse i samsvar med bestemmelser i gjeldende forskrift om opptak til høyere
utdanning.
2.2.2 Opptak på grunnlag av realkompetanse
Realkompetanse er all den relevante kompetansen en person har skaffet seg gjennom lønnet eller ulønnet arbeid,
utdanning, organisasjonserfaring eller på annen måte.
Søkere som ikke har generell studiekompetanse og som fyller minst 25 år i løpet av opptaksåret, kan søke om
opptak på grunnlag av realkompetanse. Følgende kriterier for vurderingen benyttes:
– Søkeren skal være mer enn 25 år ved studiestart. Dette kravet kan kun fravikes for nasjonale studenter ved bruk
av den såkalte 23/5-regelen (23 år i løpet av opptaksåret og 5 års fulltids arbeidserfaring, ev. inklusive noe
utdanning).
– Søkeren skal kunne dokumentere 3 års relevant erfaring på heltid. Deltidsarbeid omregnes til heltid.
– Annen ikke-akkreditert relevant utdanning som f.eks. bibelskole kan telle som relevant erfaring.
– Lønnet eller frivillig arbeid på ledernivå i menighet eller frivillig organisasjon med kristen formålsparagraf kan
telle som relevant erfaring.
– Yrkeserfaring innen fagfelt som ungdomsarbeid, barnehage, helsearbeid, skole, teamarbeid, ulike lederoppgaver,
markedsføring og annet kan forstås som relevant erfaring.
– Søkere som får innvilget realkompetanse, og som ikke kommer fra et av de skandinaviske landene, eller har det
til enhver tid gjeldende undervisningsspråk som sitt hovedspråk, må kunne dokumentere språklig kompetanse
gjennom internasjonalt anerkjente tester. Se pkt. 2.3.2 ovenfor.
– Det kan søkes om dispensasjon fra disse kriteriene i henhold til § 3–2 i forskrift om opptak til høyere utdanning.
2.3 Søknadsbehandling
2.3.1 Opptakskapasitet
Rektor fastsetter sammen med samråd hvor mange studenter som kan tas opp av kapasitetshensyn.
2.3.2 Generelle konkurranseregler
Slike blir til enhver tid fastsatt av rektor og samråd. Nåværende regler er:
17. juni Nr. 817 2015
1377
Norsk Lovtidend
Hvis det blir konkurranse om studieplassene (jf. pkt. 2) blant de formelt kvalifiserte søkerne, vil en ved opptak til
1. året i bachelorstudiet legge vekt på karakterpoeng fra videregående skole, fra annen universitets- eller
høgskoleutdanning, gjennomgått folkehøgskole eller bibelskole.
2.3.3 Søknadsfrist
Fristen for å søke blir avgjort av rektor og samråd og blir bekjentgjort ved utlysing av studietilbudet. Søkere som
avslutter utdanning/eksamen som kreves for opptak etter at søknadsfristen er ute, må også søke innen fristen. De
vedlegger stadfestelse fra skole/institusjon om planlagt eksamen og ettersender vitnemål så snart det foreligger.
2.3.4 Søknadsskjema og dokumentasjon
Søknad om opptak skal skrives på eget skjema som er tilgjengelig på www.hlt.no. Søknaden skal inneholde kopier
av vitnemål og attester som dokumenterer generell eller reell studiekompetanse. Disse lastes opp i den elektroniske
søknaden eller sendes inn per post til skolen. Dokumentasjonen må være kopi av original og av god kvalitet. Det vil
kunne bli stilt krav om å fremvise gyldig dokumentasjon i løpet av studietiden. Utenlandsk dokumentasjon må
tilfredsstille NOKUTs til en hver tid gjeldende krav.
2.3.5 Svar på søknad
Alle søkere får skriftlig svar på søknaden.
2.3.6 Stadfesting av studieplass
De som er tatt opp må innen dato nevnt i HLTs svarbrev, skriftlig stadfeste at de tar imot studieplassen.
På engelsk BA må de som er tatt opp møte på første undervisningsdag/introduksjonskurs for å stadfeste at de tar
imot studieplassen. I tillegg må de innen datoen som er nevnt i HLTs svarbrev, gi en skriftlig stadfestelse.
2.3.7 Organisering av opptak
HLT er ansvarlig for opptaket til studieprogrammene. Skolens administrasjon er ansvarlig for gjennomføringen av
opptaket og arbeider under egen instruks vedtatt av Høyskolestyret.
2.3.8 Innpassing
Studenter kan søke om å få innpasset tidligere utdanning fra godkjente universiteter og høyskoler når man søker
på HLT. Man må legge ved attesterte kopier av de karakterutskrifter og/eller vitnemål man ønsker vurdert i forbindelse
med søknaden.
For at innpassing skal være gyldig, skal man ha mottatt skriftlig melding om dette fra administrasjonen ved HLT.
Det kan maksimalt innpasses 120 stp/ECTS av en bachelorgrad. Emner som innpasses må være tatt ved en akkreditert
institusjon eller som en del av et akkreditert studieprogram.
2.3.9 Klage
Eventuell klage på resultat av opptaksvurderingen og innpassing blir behandlet av en klagenemnd nedsatt av
Høgskolestyret for HLT i samsvar med lov om universiteter og høgskoler § 5–1.
– Klagenemda skal behandle klager over enkeltvedtak og andre klagesaker for studentene.
– I opptaksrelaterte saker handler det om: Avgjørelse om godkjenning og godskriving av utdanning etter lov om
universiteter og høgskoler § 3–4, fritak for eksamen eller prøve etter § 3–5, opptak av studenter etter § 3–6 og
§ 3–7, rett til å gå opp til eksamen etter § 3–10, annullering av eksamen eller prøve etter § 4–7 og bortvisning
og utestenging etter § 4–8 og § 4–10, regnes som enkeltvedtak etter forvaltningsloven.
I pkt. 3.1.3 Multiple-choice tester (MC) tredje ledd skal fotnoten fjernes.
Pkt. 3.11 Eksamensavgift andre ledd skal lyde:
Kontinuasjonseksamener belastes med en egen eksamensavgift. For mer informasjon om priser, se vår hjemmeside
(www.hlt.no). Dersom kontinuasjonseksamen skyldes sykdom med legeerklæring eller annen særskilt grunn (f.eks.
begravelse), bortfaller eksamensavgiften.
II
Disse endringene trer i kraft den 10. juni 2015.
17. juni Nr. 817 2015
Forskrift om auke av maksimalt tillaten biomasse for løyve til akvakultur med laks, aure og
regnbogeaure i 2015
Heimel: Fastsett av Nærings- og fiskeridepartementet 17. juni 2015 med heimel i lov 17. juni 2005 nr. 79 om akvakultur (akvakulturloven) § 5,
§ 6, § 7, § 9, § 26, § 28, § 29a, § 30, § 31a og § 33a og lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) § 7, § 14,
§ 15, § 19 og § 26, jf. delegeringsvedtak 19. desember 2003 nr. 1790. Kunngjort 7. juli 2015 kl. 15.00.
17. juni Nr. 817 2015
1378
Norsk Lovtidend
§ 1. Formål
Formålet med denne forskrifta er å gjennomføre ein kapasitetsauke for løyve til matfisk av laks, aure og
regnbogeaure.
§ 2. Verkeområde
Forskrifta gjeld høve til å auke maksimalt tillaten biomasse for løyve til matfisk av laks, aure og regnbogeaure i
sjøvatn med 5 % av den maksimalt tillatne biomassen mot vederlag. Høve til auke gjeld ikkje løyve til matfisk av laks,
aure og regnbogeaure i sjøvatn til særlege formål, jf. kap. 5 i forskrift 22. desember 2004 nr. 1798 om tillatelse til
akvakultur av laks, ørret og regnbueørret.
§ 3. Kunngjering av tilbod
Tilbodet skal offentleggjerast på fylkeskommunane og Fiskeridirektoratet sine internettsider minimum to månader
før fristen går ut. Fiskeridirektoratet utarbeider kunngjeringstekst og annan dokumentasjon til bruk for søknad og
forvaltning av ordninga.
Fylkeskommunane skal også seinast 5. juli 2015 kunngjere tilbodet i brev til innehavarar av akvakulturløyve som
står i akvakulturregisteret på det tidspunktet. Brevet kan sendast elektronisk.
Kunngjeringa skal minimum innehalde følgjande:
a) Krav til søknad og frist for innsending.
b) Informasjon om vederlag og innbetaling av dette.
c) Informasjon om vilkår for utviding av løyve.
§ 4. Søknad
Innehavar av løyve til matfisk av laks, aure og regnbogeaure i sjøvatn skal etter § 6 sende søknad til
fylkeskommunen i det fylket løyvet høyrer heime dersom han ønskjer å utvide løyvet.
Det skal ikkje betalast søknadsgebyr for søknad etter denne forskrifta.
§ 5. Vederlag
For utviding av løyve etter denne forskrifta skal det betalast vederlag til staten:
a) For løyve i Troms og Finnmark som er avgrensa til 945 tonn er vederlaget 1 000 000 kroner.
b) For løyve i resten av landet, som er avgrensa til 780 tonn, er vederlaget 1 000 000 kroner.
c) For løyve med anna avgrensing enn nemnd i bokstav a og b, er vederlaget 25 500 kroner per tonn løyvet blir
utvida med.
Vederlaget skal betalast til Fiskeridirektorat, Økonomiseksjonen, Postboks 185 Sentrum, 5804 Bergen,
kontonummer 7694 05 09048, og vere merka «Vederlag 2015 – [nummer på løyve]». Frist for innbetaling er den same
som for innsending av melding etter § 8 tredje ledd.
Vederlaget blir ikkje refundert ved eventuell seinare inndraging av akvakulturløyvet på bakgrunn av forhold
nemnde i akvakulturloven § 9, medrekna § 9 i denne forskrifta.
§ 6. Krav til sending og søknad
Søknaden skal sendast seinast 1. september 2015. Det er tillate å sende søknaden med rekommandert brev, per faks
eller elektronisk. Oppmøte hos den einskilde fylkeskommune, enten personleg eller med sendemann, er også tillate.
Ved oppmøte skal søknaden vere mottatt innan 1. september 2015 kl. 1500.
Søknaden skal merkast med: «Søknad om kapasitetsauke 2015».
Søknaden skal førast på fastsette skjema og minimum innehalde informasjon om kva løyve søknaden gjeld.
§ 7. Vilkår
Løyve nemnd i § 6 siste ledd får følgjande vilkår, dersom fylkeskommunen gjer positivt vedtak etter § 8 andre
ledd:
a) Det skal heile tida vere færre enn 0,2 vaksne holus av lakselus (Lepeophtheirus salmonis) i gjennomsnitt per
fisk.
b) Forskrift 5. desember 2012 nr. 1140 om bekjempelse av lakselus i akvakulturanlegg gjeld, med unnatak for § 6
andre ledd siste punktum, då teljing av lakselus skal gjennomførast i samsvar med vedlegg 1 til denne forskrifta.
c) Grensa i bokstav a skal haldast ved bruk av maksimalt 2 medikamentelle behandlingar mot lakselus per
produksjonssyklus.
Krava i bokstavane a) til c) gjeld på alle lokalitetar som er knytt til løyve som har fått auka MTB etter denne
forskrifta. Grensa gjeld fram til lokaliteten blir lagd brakk etter avslutta produksjonssyklus, sjølv om løyve som har
fått auka MTB etter denne forskrifta ikkje lenger er knytt til lokaliteten.
Nye vilkår til løyve etter denne forskrifta vil falle inn under vesentlege endringar i akvakulturdriftsforskrifta § 40
siste ledd, og krav til søknad om endring av driftsplan. Samdrift eller samlokalisering er ikkje tillate med mindre alle
løyve knytte til lokaliteten er utvida etter denne forskrifta, eller Fiskeridirektoratet etter søknad gir løyve til slik drift
på dei vilkåra som følgjer av denne føresegna. Ved brot på vilkåra er alle innehavarar av løyve på lokaliteten solidarisk
ansvarleg.
Løyve som har fått auka MTB etter denne forskrifta kan inngå i ein selskaps- eller konsernbiomasse etter forskrift
om drift av akvakultur § 47, § 48, § 48a og § 48b. Vilkåra etter denne føresegna gjeld berre på lokalitetar knytte til
løyve som har fått auka MTB etter denne forskrifta.
26. juni Nr. 819 2015
1379
Norsk Lovtidend
§ 8. Vedtak og tilsyn
Fylkeskommunen i det fylket løyvet høyrer heime skal behandle søknaden og gjere vedtak. Fiskeridirektoratet er
klageinstans. Søknad som blir levert for seint, blir ikkje behandla.
Fylkeskommunen skal gjere positivt vedtak dersom søkjaren oppfyller krava i § 4 og § 6. Endeleg positivt vedtak
føreset at innehavar av løyve leverer melding og innbetaler vederlag etter tredje ledd i denne føresegna.
Innehavaren gir melding til fylkeskommunen der løyvet høyrer heime 2 veker før han ønskjer at utvidinga av løyvet
skal takast i bruk, men ikkje seinare enn 1. desember 2016. Kvittering for innbetaling av vederlag skal leggjast ved
meldinga.
Dersom det ikkje er lagt ved kvittering, skal fylkeskommunen be Fiskeridirektoratet kontrollere om vederlaget
likevel er innbetalt og bokført innan fristen i § 8 andre ledd. Dersom det ikkje er lagt ved kvittering eller vederlaget
ikkje er bokført på Fiskeridirektoratet sin konto innan fristen, blir løyvet ikkje utvida og fylkeskommunen skal
omstøyte vedtaket som er gjort etter første og andre ledd.
Dersom meldinga har eventuelle andre feil eller manglar, set fylkeskommunen ein rimeleg frist for oppretting.
Det kan klagast til Fiskeridirektoratet på vedtak. Dersom vedtaket blir halde oppe etter at saka er endeleg avgjort i
forvaltninga, skal eventuelt innbetalt vederlag refunderast.
Mattilsynet fører tilsyn med vilkåra etter § 7. Fiskeridirektoratet fører elles naudsynt tilsyn.
§ 9. Tilbaketrekking
Ved fire eller fleire brot på vilkåra i § 7 første ledd bokstav a og c over ein periode på to produksjonssyklusar blir
kapasitetsauken trekt tilbake av Fiskeridirektoratet.
Dette gjeld uavhengig av kor mange lokalitetar brota har skjedd på. Vederlag som er innbetalt etter denne forskrifta
vil ikkje bli refundert, jf. også § 5 siste ledd.
§ 10. Reaksjonar og sanksjonar
Brot på vilkår etter § 7 kan bli møtt med reaksjonar og sanksjonar etter lov 17. juni 2005 nr. 79 om akvakultur.
Lovbrotsgebyr skal ikkje overstige 15 gongar grunnsummen til folketrygda. Det blir teke utgangspunkt i
grunnsummen til folketrygda på tidspunktet for brotet.
§ 11. Søksmålsfrist
Fiskeridirektoratet, Fylkeskommunen og Mattilsynet kan setje som vilkår at mogleg søksmål om
forvaltningsvedtak gjort etter at denne forskrifta er gyldig skal takast ut innan 6 månader frå det tidspunkt melding om
fastsetjinga av frist kom fram til vedkomande part.
§ 12. Ikraftsetjing
Denne forskrifta tek til å gjelde straks.
30. juni Nr. 818 2015
Forskrift om endring i forskrift om sikkerhetsstyringssystem for norske skip og flyttbare
innretninger
Hjemmel: Fastsatt av Sjøfartsdirektoratet 30. juni 2015 med hjemmel i lov 16. februar 2007 nr. 9 om skipssikkerhet (skipssikkerhetsloven) § 6,
§ 7, § 42 og § 51, jf. delegeringsvedtak 16. februar 2007 nr. 171 og delegeringsvedtak 31. mai 2007 nr. 590. Kunngjort 7. juli 2015 kl. 15.00.
I
I forskrift 5. september 2014 nr. 1191 om sikkerhetsstyringssystem for norske skip og flyttbare innretninger gjøres
følgende endringer:
§ 3 første ledd skal lyde:
Fartøy og flyttbare innretninger skal opereres av et rederi som har godkjenningsbevis for sikkerhetsstyring (DOC).
Kopi av godkjenningsbeviset skal oppbevares om bord.
§ 7 andre ledd skal lyde:
Fiskefartøy skal følge forskriften fra og med 1. juli 2016.
II
Forskriften trer i kraft 1. juli 2015.
26. juni Nr. 819 2015
Forskrift om endring i forskrift om særlige hygieneregler for næringsmidler av animalsk
opprinnelse (animaliehygieneforskriften)
Hjemmel: Fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet og Landbruks- og matdepartementet 26. juni 2015 med hjemmel i lov 19. desember 2003
nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) § 5, § 7, § 8, § 11, § 14, § 15 og § 16, jf. delegeringsvedtak 19. desember 2003 nr. 1790.
Kunngjort 7. juli 2015 kl. 15.00.
29. juni Nr. 820 2015
1380
Norsk Lovtidend
I
I forskrift 22. desember 2008 nr. 1624 om særlige hygieneregler for næringsmidler av animalsk opprinnelse
(animaliehygieneforskriften) gjøres følgende endring:
Forskriften tilføyes nytt kapittel VIIc som skal lyde:
Kapittel VIIc. Utfyllende nasjonale bestemmelser om slakting og omsetning av tamrein under tradisjonelle
samiske forhold
§ 21e. Virkeområde
I dette kapitlet fastsettes utfyllende nasjonale bestemmelser om slakting og omsetning av tamrein under
tradisjonelle samiske forhold og om begrensning av omfanget i henhold til forordning (EF) nr. 853/2004 artikkel 10
nr. 3 og forordning (EF) nr. 854/2004 artikkel 17 nr. 3.
§ 21f. Formål
Formålet er å sikre at slakting og omsetning av ferskt, ikke kontrollert kjøtt av tamrein under tradisjonelle samiske
forhold, skjer på en hygienisk måte.
§ 21g. Definisjoner
I dette kapitlet forstås ved:
a) Tamrein: rein (Rangiferus tarandus) som holdes som tamrein.
b) Siida: en gruppe av reineiere som utøver reindrift i fellesskap på bestemte arealer, jf. reindriftsloven § 51.
c) Siidaandel: en familiegruppe eller enkeltperson som er en del av en siida og som driver reindrift under ledelse
av en person eller av ektefeller eller samboere i fellesskap, jf. reindriftsloven § 10.
§ 21h. Slakting og omsetning
En siidaandel kan slakte inntil ti tamrein per reindriftsår fra egen flokk og omsette ferskt, ikke kontrollert kjøtt av
disse dyrene direkte til forbrukere i nærområdet eller reinbeitedistriktet uten at kravene til lokaler i forordning (EF) nr.
853/2004 vedlegg III og kravene til kontroll i forordning (EF) nr. 854/2004 vedlegg I er oppfylt.
Slakting, håndtering og omsetning skal skje på en hygienisk måte.
§ 21i. Listeføring
Leder av en siidaandel skal føre liste over dyr som er slaktet og omsatt i henhold til § 4. Listen skal inneholde
opplysninger om:
a) det aktuelle reindriftsåret
b) navnet på siidaandelen og i tillegg en stilisert tegning av det aktuelle øremerket
c) dato for slakting av det enkelte dyret
d) dato for omsetning av det enkelte slaktet
e) navn og adresse på mottaker/kjøper av slaktet.
Listen skal leveres til Mattilsynet.
II
Denne forskriften trer i kraft straks.
29. juni Nr. 820 2015
Forskrift om endring i forskrift om begrensning i bruk i helse- og miljøfarlige kjemikalier og andre
produkter (produktforskriften)
Hjemmel: Fastsatt av Klima- og miljødepartementet 29. juni 2015 med hjemmel i lov 11. juni 1976 nr. 79 om kontroll med produkter og
forbrukertjenester (produktkontrolloven) § 4, jf. forskrift 5. august 1977 nr. 2 om gjennomføring av lov om kontroll med produkter og
forbrukertjenester og delegeringsvedtak 7. september 1990 nr. 730. Kunngjort 7. juli 2015 kl. 15.00.
I
I forskrift 1. juni 2004 nr. 922 om begrensning i bruk i helse- og miljøfarlige kjemikalier og andre produkter
(produktforskriften) gjøres følgende endring:
§ 2–8 oppheves.
II
Forskriften trer i kraft straks.
30. juni Nr. 823 2015
1381
Norsk Lovtidend
30. juni Nr. 821 2015
Forskrift om endring av forskrift om tilskot til avløysing ved sjukdom og fødsel mv.
Heimel: Fastsett av Landbruks- og matdepartementet 30. juni 2015 med heimel i lov 12. mai 1995 nr. 23 om jord (jordlova) § 3 og § 18. Kunngjort
7. juli 2015 kl. 15.00.
I
I forskrift 19. desember 2014 nr. 1821 om tilskot til avløysing ved sjukdom og fødsel mv. gjerast følgande
endringar:
§ 4 skal lyde:
Det kan gjevast tilskot ved sjukdom dersom den personen som det vert søkt tilskot for avløysing av er yngre enn
70 år og sjukemeldt frå arbeid i føretaket.
Tilskot etter første ledd stansar når det er utbetalt tilskot for personen i til saman 365 dagar i løpet av dei tre siste
åra. Teljinga av dagar tek til på nytt kvar gong det er gått 26 samanhengande veker sidan den siste dagen i den
føregåande perioden det har vore utbetalt tilskot for.
§ 5 tredje ledd første punktum skal lyde
I samband med fødsel kan det gjevast tilskot for avløysing av faren i inntil 14 samanhengande dagar dersom han
bur saman med mora til barnet og føretaket ikkje tek i mot tilskot for avløysing av mor i desse dagane.
§ 8 andre ledd skal lyde:
Søknadsfristen er 3 månader etter siste dag i perioden avløysinga fann stad. Dersom heile perioden er lenger enn
to månader, kan det søkast om delutbetalingar.
II
Endringane trer i kraft straks.
30. juni Nr. 822 2015
Forskrift om endring i forskrift om autorisasjon av regnskapsførere m.v.
Hjemmel: Fastsatt av Finanstilsynet 30. juni 2015 med hjemmel i lov 18. juni 1993 nr. 109 om autorisasjon av regnskapsførere § 4 og § 13.
EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg VII nr. 1 (direktiv 2005/36/EF). Kunngjort 7. juli 2015 kl. 15.00.
I
I forskrift 8. februar 1999 nr. 196 om autorisasjon av regnskapsførere m.v. gjøres følgende endring:
§ 1–4 tredje ledd skal lyde:
Egnethetsprøve er bestått eksamen i finansregnskap, skatte-/avgiftsrett og rettslære ved norsk høyskole eller
universitet, tilsvarende kravene som fremgår av anbefalt plan for bachelor i økonomi og administrasjon – profilering
regnskapsfører vedtatt av Nasjonalt råd for økonomisk-administrativ utdanning som nevnt i § 1–1 første ledd. Før
Finanstilsynet krever egnethetsprøve skal det vurderes om søker må anses å ha en yrkeserfaring som helt eller delvis
vil avhjelpe ulikhetene i utdanningen.
II
Endringsforskriften trer i kraft straks.
30. juni Nr. 823 2015
Forskrift om måling av skip og flyttbare innretninger
Hjemmel: Fastsatt av Sjøfartsdirektoratet 30. juni 2015 med hjemmel i lov 16. februar 2007 nr. 9 om skipssikkerhet (skipssikkerhetsloven) § 2 og
§ 10 andre ledd, jf. delegeringsvedtak 16. februar 2007 nr. 171 og delegeringsvedtak 31. mai 2007 nr. 590. Kunngjort 7. juli 2015 kl. 15.00.
§ 1. Virkeområde
Forskriften gjelder for norske skip med største lengde 15 meter eller mer og flyttbare innretninger. For skip med
største lengde under 24 meter som brukes utenfor næringsvirksomhet gjelder forskriften likevel ikke.
§ 2. Største lengde
Største lengde måles fra forkant av forreste del av skroget til akterkant av akterste del av skroget.
§ 3. Målebrev
Skip og flyttbare innretninger skal ha målebrev.
Målebrevet skal oppbevares om bord.
30. juni Nr. 823 2015
1382
Norsk Lovtidend
§ 4. Måleregler
Den internasjonale konvensjon om måling av fartøyer, 1969 (1969-konvensjonen) gjelder som forskrift.
For skip med lengde (L) under 24 meter skal bruttotonnasjen beregnes etter 1969-konvensjonen og multipliseres
med 0,92. Nettotonnasjen er 40 prosent av bruttotonnasjen. Tonnasjene avrundes ned til nærmeste hele tall.
§ 5. Måleregler for skip med lengde (L) under 24 meter som er kjølstrukket før 18. juli 1982
Skip med lengde (L) under 24 meter som er kjølstrukket 30. desember 1954 eller senere, men før 18. juli 1982, kan
ha målebrev etter overenskomst om et ensartet system for drektighetsmåling, 1947 (1947-konvensjonen). Skip med
lengde (L) under 24 meter som er kjølstrukket før 30. desember 1954, kan ha målebrev etter måleregler som gjaldt før
1947-konvensjonen trådte i kraft.
Skipet må måles på nytt etter § 4 andre ledd dersom det endres eller bygges om slik at bruttotonnasjen etter 1947konvensjonen økes eller reduseres med mer enn 1 prosent.
Rederiet kan uavhengig av endring eller ombygging utarbeide tonnasjeberegninger etter § 4 andre ledd og be om
utstedelse av nytt målebrev.
§ 6. Sikkerhetstonnasje for skip med lengde (L) 24 meter eller mer
Skip som er kjølstrukket før 18. juli 1994, kan ha sikkerhetstonnasje ført inn i anmerkningsrubrikken i
internasjonalt målebrev (1969). Sikkerhetstonnasjen slettes dersom skipet endres, bygges om eller øker dypgangen slik
at tonnasjene endres med mer enn 1 prosent.
Sikkerhetstonnasjen skal være fastsatt etter 1947-konvensjonen eller etter måleregler som gjaldt før 1947konvensjonen trådte i kraft.
§ 7. Beregning og bruk av redusert bruttotonnasje for tonnasjebaserte avgifter
For oljetankskip kan rederiet etter IMO-resolusjon A.747(18) kreve at følgende føres inn i anmerkningsrubrikken
i internasjonalt målebrev (1969):
a) tonnasjen av segregerte vannballasttanker og
b) skipets bruttotonnasje fratrukket tonnasjen etter bokstav a.
For lukeløse containerskip kan rederiet etter IMO-resolusjon MSC.234(82) kreve at en redusert bruttotonnasje føres
inn i anmerkningsrubrikken i internasjonalt målebrev (1969).
Den reduserte bruttotonnasjen som er ført inn i anmerkningsrubrikken etter denne bestemmelsen, skal bare brukes
ved beregning av tonnasjebaserte avgifter.
§ 8. Tonnasjeberegninger
Tonnasjeberegninger skal utføres i et elektronisk program som er godkjent av Sjøfartsdirektoratet. Beregningene
skal gjøres på grunnlag av tegninger og være basert på alminnelige geometriske volumberegningsprinsipper. Alle
volumberegninger for det enkelte skip skal være utført i samme program. Volumberegningene skal følge prinsippene
i 1969-konvensjonen med de anbefalingene og fortolkningene som følger av IMO-rundskriv TM.5/Circ.5 og IMOresolusjon MSC.234(82).
Ved beregning av skrogvolum skal det tas hensyn til endeseksjonene (skjæringspunkt dekk/stev). Antall
seksjonsarealer i skrogbeskrivelsen for øvrig skal ikke være mindre enn de 11 konstruksjonsspantene i standard
linjetegning med tillegg av 4 konstruksjonsspant mellom konstruksjonsspant nr. 0 og 1, nr. 1 og 2, nr. 8 og 9, og
mellom nr. 9 og 10.
I volumberegningene skal det tas hensyn til diskontinuiteter og krumme flater. Alle volumer skal beregnes uten
fratrekk for styrkedeler (permeabilitet 1,0).
Alle programberegnede volumer skal presenteres både tabellarisk og grafisk. Alle inngangsdata skal legges ved
beregningene. Minimumskravet til grafisk presentasjon er at seksjonene skal plottes i tverrskipsplanet, isometrisk og
som profilplott. I tillegg skal seksjonsarealkurven (SAK) for skroget plottes. Arealer og volumer skal angis på kurven.
Lasterom skal defineres og presenteres rom for rom med lengde, spantereferanse og en klar angivelse av romtype
og bruk.
Overbygg skal defineres og presenteres dekk for dekk, og sammenhengende deler skal presenteres som en enhet.
Den totale lengden av overbygg og sammenhengende deler skal være angitt i tillegg til volumet. Enkeltdeler og
totalvolumet for overbygg skal ha en klar angivelse av type og beliggenhet.
Ved endring eller ombygging er det ikke krav om å benytte godkjent program dersom volumene enkelt kan
verifiseres ved hjelp av en forenklet beregningsmetode.
§ 9. Søknad om målebrev
Søknad om målebrev skal sendes på fastsatt skjema til Sjøfartsdirektoratet.
Ved nybygging skal rederiet søke om målebrev senest tre måneder før skipet eller den flyttbare innretningen settes
i fart.
Ved endring eller ombygging skal rederiet søke om å få gjort rettelser i målebrevet eller å få utstedt nytt målebrev
i henhold til § 12.
§ 10. Dokumentasjon som skal legges ved søknad om målebrev
Følgende dokumentasjon skal legges ved søknaden om målebrev:
a) beregninger etter § 4
30. juni Nr. 823 2015
1383
Norsk Lovtidend
b)
c)
d)
e)
generalarrangement
profil- og dekksplan
spanteriss eller linjetegning
tankplan.
Ved innflagging skal kopi av det utenlandske målebrevet legges ved søknad om målebrev.
Sjøfartsdirektoratet kan kreve at rederiet legger fram ytterligere dokumentasjon som er nødvendig for å kunne
behandle søknader om utstedelse av målebrev, rettelser i målebrev eller påtegning av utenlandske målebrev.
§ 11. Merking som vilkår for å få utlevert målebrev
Før målebrevet kan utleveres, skal skipet eller den flyttbare innretningen være merket etter reglene om merking av
skip og flyttbare innretninger.
§ 12. Utstedelse av målebrev og rettelser i målebrev
Det utstedes følgende målebrev:
a) internasjonalt målebrev (1969) til målepliktige skip med lengde (L) 24 meter eller mer og flyttbare innretninger
b) norsk innenriks målebrev (1982) til målepliktige skip med lengde (L) under 24 meter.
Når navn, hjemsted, fartøytype, dypgang eller største lengde endres, kan det gjøres rettelser i målebrevet. I følgende
tilfeller er det likevel krav om nytt målebrev:
a) når et skip eller en flyttbar innretning endres eller bygges om slik at brutto- eller nettotonnasjen øker med én
enhet eller mer
b) når et skip eller en flyttbar innretning overføres mellom norsk ordinært skipsregister (NOR) og norsk
internasjonalt skipsregister (NIS)
c) når et skip med målebrev etter 1947-konvensjonen endres eller bygges om som nevnt i § 5
d) når det originale målebrevet er tapt, med unntak av målebrev som nevnt i tredje ledd.
Som erstatning for et tapt målebrev som er utstedt etter 1947-konvensjonen, kan rederiet be om kopi av
målingsbevis i stedet for norsk innenriks målebrev (1982).
Ved utstedelse av nytt målebrev skal det eksisterende målebrevet returneres.
§ 13. Utenlandsk målebrev som grunnlag for registrering i norsk skipsregister
Utenlandsk målebrev skal ha tonnasjer etter 1969-konvensjonen for å kunne brukes som grunnlag for registrering
i norsk skipsregister.
Norsk målebrev utstedes på grunnlag av beregningene for det utenlandske målebrevet eller nye beregninger. Skipet
beholder sikkerhetstonnasjen dersom den var ført inn i anmerkningsrubrikken i internasjonalt målebrev (1969) utstedt
av den forrige flaggstaten.
Utenlandsk målebrev er gyldig i tre måneder etter at skipet er registrert i norsk skipsregister. Rederiet må sørge for
at norsk målebrev kan utstedes innen gyldighetsperiodens utløp på grunnlag av tonnasjeberegninger som er nevnt i
annet ledd.
§ 14. Retur av målebrevet ved utflagging, forlis og kondemnering
Det eksisterende målebrevet må returneres ved utflagging eller hvis skipet eller den flyttbare innretningen på annen
måte mister retten til å føre norsk flagg. Etter forlis eller kondemnering skal målebrevet returneres hvis det er i behold.
§ 15. Anvendelse av tonnasje som parameter
Når det refereres til bruttotonnasje i andre forskrifter, menes bruttotonnasjen som er angitt i målebrevet. For skip
som har sikkerhetstonnasje ført inn i anmerkningsrubrikken i internasjonalt målebrev (1969), legges
sikkerhetstonnasjen til grunn, hvis ikke annet følger av den enkelte forskriften.
§ 16. Ikrafttredelse mv.
Forskriften trer i kraft 1. juli 2015. Fra samme tidspunkt oppheves forskrift 18. desember 2009 nr. 1694 om måling
av skip.
Internasjonal konvensjon om måling av fartøyer, 1969
(1969-konvensjonen)
Uoffisiell oversettelse, slik Sjøfartsdirektoratet forstår konvensjonen
Del 1
Internasjonal konvensjon om måling av fartøyer, 1969
De kontraherende regjeringer, som ønsker å fastsette ensartede prinsipper og regler for beregning og fastsettelse av
tonnasje for fartøyer som anvendes i utenriksfart, som mener at dette målet best kan nås ved å utarbeide en konvensjon,
er blitt enige om følgende:
30. juni Nr. 823 2015
1384
Norsk Lovtidend
Artikkel 1
Alminnelig forpliktelse i henhold til konvensjonen
De kontraherende regjeringer forplikter seg til å sette i verk bestemmelsene i denne konvensjonen og dens bilag,
som utgjør en integrerende del av denne konvensjonen. Enhver henvisning til denne konvensjonen innebærer samtidig
en henvisning til bilagene.
Artikkel 2
Definisjoner
Hvor annet ikke er uttrykkelig bestemt i denne konvensjonen, gjelder følgende:
Regler betyr de regler som er vedlagt denne konvensjonen.
Administrasjon betyr regjeringen i den staten hvis flagg fartøyet fører.
Utenriksfart betyr en sjøreise fra et land som denne konvensjonen får anvendelse på, til en havn utenfor dette
landet eller omvendt. I denne henseende skal ethvert territorium betraktes som et særskilt land når en
kontraherende regjering er ansvarlig for dets internasjonale forhold, eller når De forente nasjoner er dets
administrerende myndighet.
4. Bruttotonnasje betyr målet for et fartøys totale størrelse fastsatt i samsvar med bestemmelsene i denne
konvensjonen.
5. Nettotonnasje betyr målet for et fartøys nyttekapasitet fastsatt i samsvar med bestemmelsene i denne
konvensjonen.
6. Nytt fartøy betyr et fartøy hvis kjøl er strukket, eller som er på et tilsvarende byggetrinn på eller etter
ikrafttredelsesdatoen for denne konvensjonen.
7. Eksisterende fartøy betyr et fartøy som ikke er et nytt fartøy.
8. Lengde betyr 96 prosent av hele lengden på en vannlinje ved en dybde tilsvarende 85 prosent av den minste
dybden i risset målt fra overkanten av kjølen, eller lengden fra forkant av forstevnen til rorstammens akse på
samme vannlinje, hvis denne lengden er større. På fartøyer konstruert med styrlast skal vannlinjen som denne
lengden blir målt på, være parallell med konstruksjonsvannlinjen.
9. Organisasjonen betyr Den mellomstatlige rådgivende skipsfartsorganisasjon. Tidligere «lnter-governmental
Maritime Consultative Organization (IMCO)», nå «International Maritime Organization (IMO)».
1.
2.
3.
Artikkel 3
Anvendelse
1.
2.
3.
Denne konvensjonen gjelder for følgende fartøyer som går i utenriksfart:
(a) fartøyer registrert i land hvis regjeringer er kontraherende regjeringer;
(b) fartøyer registrert i territorier som denne konvensjonen er utvidet til under artikkel 20; og
(c) uregistrerte fartøyer som fører flagget til en stat hvis regjering er en kontraherende regjering.
Denne konvensjonen gjelder for:
(a) nye fartøyer;
(b) eksisterende fartøyer som undergår endringer eller ombygninger som Administrasjonen mener vil
forårsake en vesentlig endring i fartøyets hittil gjeldende bruttotonnasje;
(c) eksisterende fartøyer på eiers anmodning; og
(d) alle eksisterende fartøyer tolv år etter ikrafttredelsesdatoen til konvensjonen, bortsett fra at slike fartøyer,
unntatt de fartøyer som er nevnt under (b) og (c) i dette punktet, skal beholde sine da gjeldende tonnasjer
når relevante bestemmelser etter andre eksisterende internasjonale konvensjoner anvendes på dem.
Eksisterende fartøyer for hvilke denne konvensjonen har kommet til anvendelse i samsvar med punkt 2(c) i
denne artikkel, skal senere ikke kunne få sine tonnasjer omregnet i samsvar med de bestemmelser som
Administrasjonen anvendte for fartøyer i utenriksfart før denne konvensjonen trådte i kraft.
Artikkel 4
Unntak
1.
2.
Denne konvensjonen gjelder ikke for:
(a) krigsfartøyer; og
(b) fartøyer med lengde under 24 meter (79 fot).
Intet i denne konvensjonen gjelder for fartøyer som utelukkende seiler på:
(a) de store nordamerikanske innsjøer og St. Lawrence-elven så langt øst som til en rett linje trukket fra Cap
des Rosiers til West Point, Anticosti, og på nordsiden av Anticosti til meridianen for 63° V;
(b) Det kaspiske hav; eller
(c) elvene La Plata, Parana og elvene i Uruguay så langt øst som til en rett linje trukket mellom Punta Rasa
(Cabo San Antonio), Argentina og Punta del Este, Uruguay.
30. juni Nr. 823 2015
1385
Norsk Lovtidend
Artikkel 5
Force Majeure
1.
2.
Et fartøy som ikke er undergitt bestemmelsene i denne konvensjonen på det tidspunktet da det avgår på en reise,
skal ikke komme innunder disse bestemmelser som følge av noen avvikelse fra dets påtenkte reise på grunn av
hardt vær eller noe annet tilfelle av force majeure.
Ved anvendelsen av bestemmelsene i denne konvensjonen skal den kontraherende regjering ta tilbørlig hensyn
til enhver avvikelse eller forsinkelse som har rammet et fartøy på grunn av hardt vær eller noe annet tilfelle av
force majeure.
Artikkel 6
Beregning og fastsettelse av tonnasjer
Beregningen og fastsettelsen av brutto- og nettotonnasjene skal utføres av Administrasjonen som imidlertid kan
overlate slik beregning og fastsettelse av tonnasjer til personer eller organisasjoner som den har anerkjent. I ethvert
tilfelle skal vedkommende administrasjon påta seg det fulle ansvar for beregningen og fastsettelsen av brutto- og
nettotonnasjene.
Artikkel 7
Utstedelse av målebrev
1.
2.
Et internasjonalt målebrev (1969) skal utstedes til ethvert fartøy som har fått sin brutto- og nettotonnasje beregnet
og fastsatt i samsvar med denne konvensjonen.
Slikt målebrev skal utstedes av Administrasjonen eller av en person eller organisasjon som er behørig
bemyndiget til det. I ethvert tilfelle skal Administrasjonen overta det fulle ansvar for målebrevet.
Artikkel 8
Utstedelse av målebrev ved en annen regjering
1.
2.
3.
4.
En kontraherende regjering kan etter anmodning av en annen kontraherende regjering beregne og fastsette et
fartøys brutto- og nettotonnasje og utstede eller gi bemyndigelse til å utstede et internasjonalt målebrev (1969)
til fartøyet i samsvar med denne konvensjonen.
En gjenpart av målebrevet og en gjenpart av tonnasjeberegningene skal så snart som mulig oversendes den
regjeringen som har anmodet om utstedelsen.
Et målebrev som er utstedt slik, skal inneholde en erklæring som fastslår at det er blitt utstedt etter anmodning
av regjeringen i den staten hvis flagg fartøyet fører eller vil komme til å føre, og det skal ha samme gyldighet og
bli godtatt på samme måte som et målebrev utstedt i henhold til artikkel 7.
Intet internasjonalt målebrev (1969) skal utstedes til et fartøy som fører flagget til en stat hvis regjering ikke er
en kontraherende regjering.
Artikkel 9
Målebrevets form
1.
2.
Målebrevene skal avfattes på det eller de offisielle språk for det land som utsteder dem. Hvis språket som er
brukt, verken er engelsk eller fransk, skal teksten innbefatte en oversettelse til ett av disse språkene.
Formularene for målebrevene skal tilsvare mønsteret som er gitt i bilag II.
Artikkel 10
Kansellering av målebrev
1.
2.
3.
Bortsett fra enhver unntakelse foreskrevet i reglene, skal et internasjonalt målebrev (1969) opphøre å være gyldig
og skal kanselleres av Administrasjonen hvis det er foretatt endringer med hensyn til fartøyets generelle
arrangement, konstruksjon, kapasitet, bruk av rom, det totale antall passasjerer fartøyet har tillatelse til å føre i
henhold til sitt passasjersertifikat, den fastsatte lastelinjen eller tillatte dyptgående som vil kunne medføre en
økning av fartøyets brutto- eller nettotonnasje.
Et målebrev utstedt av en administrasjon til et fartøy blir ugyldig når fartøyet overføres til en annen stats flagg,
unntatt i tilfeller som nevnt i punkt 3 i denne artikkelen.
Når et fartøy overføres til en annen stat hvis regjering er en kontraherende regjering, skal dets internasjonale
målebrev (1969) forbli gyldig for et tidsrom som ikke overskrider 3 måneder, eller inntil administrasjonen som
erstatning utsteder et nytt internasjonalt målebrev (1969) om dette skulle skje tidligere. Den kontraherende
regjering i den staten hvis flagg fartøyet førte, skal så snart som mulig etter at overføringen har funnet sted,
oversende Administrasjonen en kopi av det målebrevet fartøyet hadde ved overføringen, samt en kopi av de
tilsvarende tonnasjeberegningene.
30. juni Nr. 823 2015
1386
Norsk Lovtidend
Artikkel 11
Godtakelse av målebrev
Målebrev som er utstedt på vegne av en kontraherende regjering i samsvar med denne konvensjonen, skal godtas
av de andre kontraherende regjeringer og skal med hensyn til alt som omfattes av denne konvensjonen, anses for å ha
samme verdi som målebrev utstedt av disse regjeringer.
Artikkel 12
Inspeksjon
1.
2.
3.
Et fartøy som fører flagg tilhørende en stat hvis regjering er en kontraherende regjering, skal, når det befinner
seg i havner tilhørende andre kontraherende regjeringer, være underlagt inspeksjon av tjenestemenn som er
behørig bemyndiget av disse regjeringer. Slik inspeksjon skal være begrenset til å bekrefte følgende:
(a) at fartøyet er i besittelse av et gyldig internasjonalt målebrev (1969), og
(b) at fartøyets viktigste data tilsvarer det som er angitt i målebrevet.
Ikke i noe tilfelle skal utførelsen av en slik inspeksjon forårsake noen forsinkelse for fartøyet.
Hvis inspeksjonen skulle avsløre at fartøyets viktigste data avviker fra de som er angitt i dets internasjonale
målebrev (1969) på en sådan måte at det fører til en økning av dets bruttotonnasje eller nettotonnasje, skal
regjeringen i den staten hvis flagg fartøyet fører, underrettes uten opphold.
Artikkel 13
Særrettigheter
Særrettighetene etter denne konvensjonen kan ikke kreves for et fartøy med mindre det har et gyldig målebrev i
henhold til konvensjonen.
Artikkel 14
Tidligere traktater, konvensjoner og avtaler
1.
2.
Alle andre traktater, konvensjoner og avtaler om skipsmålingssaker som for tiden er i kraft mellom regjeringer
som er medlemmer av denne konvensjonen, skal fortsatt ha full gyldighet i den tid som de er fastsatt for, hva
angår:
(a) fartøyer som denne konvensjonen ikke gjelder for,
(b) fartøyer som denne konvensjonen gjelder for med hensyn til forhold som det ikke uttrykkelig er gitt
bestemmelser om i konvensjonen.
I den utstrekning slike traktater, konvensjoner eller avtaler strider mot bestemmelsene i denne konvensjonen, er
det imidlertid bestemmelsene i denne siste som skal gjelde.
Artikkel 15
Meddelelse av opplysninger
De kontraherende regjeringer forplikter seg til å meddele til og deponere hos Organisasjonen:
et tilstrekkelig antall eksemplarer av sine målebrevs formularer utarbeidet til bruk i henhold til bestemmelsene i
denne konvensjonen, for sirkulasjon til de kontraherende regjeringer,
(b) teksten av de lover, resolusjoner, forskrifter, regler og andre bestemmelser som måtte være utferdiget om de
forskjellige emner innenfor rammen av denne konvensjonen,
(c) en oppgave over ikke-statlige institusjoner som er bemyndiget til å opptre på deres vegne vedrørende
skipsmålingssaker, for sirkulasjon til de kontraherende regjeringer.
(a)
Artikkel 16
Underskrift, godtagelse og tiltredelse
1.
2.
Denne konvensjonen skal være åpen for underskrift i seks måneder fra 23. juni 1969, og skal deretter være åpen
for tiltredelse. Regjeringer for stater som er medlemmer av De forente nasjoner, eller av en hvilken som helst av
denne organisasjons særorganisasjoner, eller av Det internasjonale atomenergibyrå, eller parter til statuttene til
Den mellomfolkelige domstol, kan bli deltakere av konvensjonen ved:
(a) å underskrive uten forbehold om godtakelse,
(b) å underskrive med forbehold om godtakelse etterfulgt av godtakelse, eller
(c) å tiltre.
Godtakelse eller tiltredelse skal skje ved deponering av et dokument om godtakelse eller tiltredelse hos
organisasjonen. Organisasjonen skal underrette alle regjeringer som har undertegnet eller tiltrådt konvensjonen,
om hver ny godtakelse eller tiltredelse og om datoen for deponeringen. Organisasjonen skal også underrette alle
regjeringer som allerede har undertegnet konvensjonen, om enhver undertegnelse som har funnet sted i løpet av
de seks månedene regnet fra 23. juni 1969.
30. juni Nr. 823 2015
1387
Norsk Lovtidend
Artikkel 17
Ikrafttredelse
1.
2.
3.
4.
Denne konvensjonen trer i kraft tjuefire måneder etter den dag da minst tjuefem regjeringer for stater hvis
handelsflåter til sammen utgjør minst sekstifem prosent av verdenshandelsflåtens bruttotonnasje, har undertegnet
uten forbehold om godtakelse eller deponert dokumenter om godtakelse eller tiltredelse i samsvar med artikkel
16. Organisasjonen skal underrette alle regjeringer som har undertegnet eller tiltrådt denne konvensjonen, om
datoen for dens ikrafttredelse.
For regjeringer som har deponert et dokument om godtakelse av eller tiltredelse til denne konvensjonen i løpet
av de tjuefire måneder som er nevnt i punkt 1 i denne artikkel, får godtakelsen eller tiltredelsen virkning når
denne konvensjonen trer i kraft, eller tre måneder etter den dag dokumentet om godtakelse eller tiltredelse ble
deponert, om dette blir en senere dato.
For regjeringer som har deponert et dokument om godtakelse av eller tiltredelse til denne konvensjonen etter
datoen for dens ikrafttredelse, trer konvensjonen i kraft tre måneder etter den dato da dette dokument blir
deponert.
Etter den dato da alle de tiltak som kreves for å sette en endring av konvensjonen i kraft, er tatt, eller alle
nødvendige godtakelser anses for å være gitt i henhold til punkt 2 (b) i artikkel 18 om endring ved enstemmig
godtakelse, skal ethvert dokument om godtakelse eller tiltredelse som deponeres, betraktes som å gjelde
konvensjonen i endret form.
Artikkel 18
Endringer
1.
2.
3.
4.
Denne konvensjonen kan endres etter forslag fra en kontraherende regjering på en hvilken som helst av de måter
som er angitt i denne artikkelen.
Endring ved enstemmig godtakelse:
(a) På anmodning av en kontraherende regjering skal enhver endring som den har foreslått i denne
konvensjonen, gjøres kjent av Organisasjonen for alle kontraherende regjeringer til overveielse med
henblikk på enstemmig godtakelse.
(b) Enhver slik endring skal tre i kraft tolv måneder etter den dato da alle kontraherende regjeringer har godtatt
den, med mindre en tidligere dato blir avtalt. En kontraherende regjering som ikke underretter
Organisasjonen om sin godtakelse eller forkastelse av endringen innen tjuefire måneder fra den dag da
Organisasjonen først gjorde den kjent, skal anses for å ha godtatt endringen.
Endring etter behandling i Organisasjonen:
(a) På anmodning av en kontraherende regjering vil enhver endring som den har foreslått i denne
konvensjonen, bli behandlet i Organisasjonen. Hvis den vedtas av et flertall på to tredjedeler av dem som
er til stede og stemmer i Organisasjonens sjøsikkerhetskomité, skal denne endringen bli gjort kjent for alle
medlemmer av Organisasjonen og alle kontraherende regjeringer minst seks måneder før den blir tatt opp
til behandling i Organisasjonens generalforsamling.
(b) Hvis endringen vedtas av et flertall på to tredjedeler av dem som er til stede og stemmer i
Generalforsamlingen, skal Organisasjonen gjøre endringen kjent for alle kontraherende regjeringer for
deres godtakelse.
(c) En slik endring skal tre i kraft tolv måneder etter den dato da den er godtatt av to tredjedeler av de
kontraherende regjeringer. Endringen skal tre i kraft for alle kontraherende regjeringer, unntatt for dem
som før den trer i kraft, avgir en erklæring om at de ikke godtar endringen.
(d) Generalforsamlingen kan, ved to tredjedels flertall av dem som er til stede og stemmer, innbefattet to
tredjedeler av de regjeringer som er representert i Sjøsikkerhetskomiteen og som er til stede og stemmer i
Generalforsamlingen, bestemme på det tidspunktet da en endring vedtas, at den er så viktig at enhver
kontraherende regjering som avgir en erklæring i henhold til punkt 3 (c) og som ikke godtar endringen
innen tolv måneder etter at den trer i kraft, skal opphøre å være medlem av denne konvensjonen ved utløpet
av dette tidsrom. Denne bestemmelse tas med forbehold av forutgående godtakelse fra to tredjedeler av
de kontraherende regjeringer.
(e) Intet i dette punkt skal hindre den kontraherende regjering som først foreslo handling i henhold til dette
punkt om en endring i denne konvensjonen, når som helst å bruke slike alternative fremgangsmåter som
den anser for ønskelige i samsvar med punktene 2 eller 4 i denne artikkel.
Endring ved en konferanse:
(a) På anmodning av en kontraherende regjering og med tilslutning fra minst en tredjedel av de kontraherende
regjeringer vil en konferanse av regjeringer bli kalt sammen av Organisasjonen for å behandle endringer
i denne konvensjonen.
(b) Hver endring som er vedtatt av en slik konferanse ved to tredjedels flertall av de kontraherende regjeringer
som er til stede og stemmer, skal gjøres kjent av Organisasjonen for alle kontraherende regjeringer for
deres godtakelse.
30. juni Nr. 823 2015
1388
Norsk Lovtidend
(c)
5.
6.
En slik endring skal tre i kraft tolv måneder etter den dag da den er godtatt av to tredjedeler av de
kontraherende regjeringer. Endringen skal tre i kraft for alle kontraherende regjeringer, unntatt for dem
som før den trer i kraft, avgir en erklæring om at de ikke godtar endringen.
(d) Ved to tredjedels flertall av dem som er til stede og stemmer, kan en konferanse som er sammenkalt i
henhold til punkt 4 (a) bestemme på det tidspunktet da en endring vedtas, at den er så viktig at enhver
kontraherende regjering som avgir en erklæring i henhold til punkt 4 (c) og som ikke godtar endringen
innen tolv måneder etter at den trer i kraft, skal opphøre å være medlem av denne konvensjonen ved utløpet
av dette tidsrom.
Organisasjonen skal underrette alle kontraherende regjeringer om enhver endring som kan tre i kraft i henhold
til denne artikkel og om den dag da endringen trer i kraft.
Enhver godtakelse eller erklæring i henhold til denne artikkelen skal avgis ved deponering av et dokument hos
Organisasjonen, som skal underrette alle kontraherende regjeringer om at godtakelsen eller erklæringen er
mottatt.
Artikkel 19
Oppsigelse
1.
2.
3.
Denne konvensjonen kan sies opp av enhver kontraherende regjering når som helst etter utløpet av 5 år fra den
dato da konvensjonen trer i kraft for vedkommende regjering.
Oppsigelse skal foretas ved deponering av et dokument hos Organisasjonen, som skal underrette alle de andre
kontraherende regjeringer om enhver slik mottatt oppsigelse og om datoen da den ble mottatt.
En oppsigelse får virkning ett år etter at den er mottatt av Organisasjonen, eller etter utløpet av et slikt lengre
tidsrom som måtte være angitt i oppsigelsesdokumentet.
Artikkel 20
Territorier
1.
(a)
(b)
De forente nasjoner i de tilfeller de er den administrerende myndighet for et territorium, eller enhver
kontraherende regjering som er ansvarlig for et territoriums internasjonale forbindelser, skal så snart som
mulig rådføre seg med et slikt territorium eller ta slike forholdsregler som finnes formålstjenlig i et forsøk
på å utvide denne konvensjonen til vedkommende territorium, og kan når som helst ved skriftlig melding
til Organisasjonen erklære at denne konvensjonen skal gjøres gjeldende for et slikt territorium.
Denne konvensjonen skal fra den dato meldingen er mottatt, eller fra enhver annen dato som måtte være
angitt i meldingen, gjøres gjeldende for det territorium som er nevnt i den.
2.
(a)
3.
De forente nasjoner eller enhver kontraherende regjering som har avgitt en erklæring i henhold til punkt
1 (a) i denne artikkel, kan når som helst etter utløpet av et tidsrom på fem år fra den dato da konvensjonen
på denne måte er blitt gjort gjeldende for et territorium, ved skriftlig melding til Organisasjonen, erklære
at denne konvensjonen ikke lenger skal gjelde for det territorium som er nevnt i meldingen.
(b) Denne konvensjonen skal ikke lenger gjelde for et territorium som er nevnt i en slik melding etter ett år,
eller et slikt lengre tidsrom som måtte være angitt i meldingen, regnet fra den dato da Organisasjonen
mottok meldingen.
Organisasjonen skal underrette alle kontraherende regjeringer når denne konvensjonen er blitt gjort gjeldende
for et territorium i henhold til punkt 1 i denne artikkel og når den ikke lenger gjelder i henhold til bestemmelsene
i punkt 2 med underretning i hvert enkelt tilfelle om den dato da denne konvensjonen ble gjort gjeldende eller
ikke lenger vil gjelde.
Artikkel 21
Deponering og registrering
1.
2.
Denne konvensjonen skal deponeres hos Organisasjonen, og Organisasjonens generalsekretær skal oversende
bekreftede avskrifter av den til alle regjeringer som underskriver og tiltrer denne konvensjonen.
Så snart denne konvensjonen trer i kraft, skal Organisasjonens generalsekretær oversende teksten til sekretariatet
for De forente nasjoner til registrering og publikasjon i samsvar med artikkel 102 i pakten til De forente nasjoner.
Artikkel 22
Språk
Denne konvensjonen er utferdiget i ett eksemplar på det engelske og franske språk, med lik gyldighet for hver tekst.
Offisielle oversettelser til det russiske og spanske språk skal bli utarbeidet og deponert sammen med den underskrevne
original.
Til bekreftelse av dette har de undertegnede, som er behørig bemyndiget til det av sine respektive regjeringer,
undertegnet denne konvensjonen.
Utferdiget i London denne tjuetredje dag i juni 1969.
30. juni Nr. 823 2015
1389
Norsk Lovtidend
Bilag I.
Regler for fastsettelse av fartøyets brutto- og nettotonnasje.
Regel 1
Alminnelige bestemmelser
1.
2.
3.
Et fartøys tonnasje skal angis som bruttotonnasje og nettotonnasje.
Bruttotonnasjen og nettotonnasjen skal beregnes og fastsettes i samsvar med bestemmelsene i disse regler.
Administrasjonen skal bestemme hvorledes bruttotonnasjen og nettotonnasjen skal beregnes og fastsettes for
egenartede typer fartøyer hvis konstruksjon er slik at anvendelsen av bestemmelsene i disse regler vil være
urimelig eller upraktisk. Når et fartøys tonnasje er fastsatt etter denne bestemmelsen, skal Administrasjonen
sende Organisasjonen meddelelse med detaljer angående den metoden som er anvendt, slik at dette kan bli sendt
de kontraherende regjeringer til underretning.
Regel 2
Definisjoner av uttrykk benyttet i bilagene
1. Øverste dekk
Det øverste dekket er det aller øverste fullstendige dekket som er utsatt for vær og sjø og som har permanente
værtette lukningsmidler til alle åpninger i ubeskyttede deler av dekket, samt under hvilket alle åpninger i skipssidene
er forsynt med permanente vanntette lukningsmidler. I fartøyer som har et øverste dekk med trinn, tas som øverste
dekk den laveste linje av det værutsatte dekket og forlengelsen av denne linjen parallelt med øverste del av dekket.
2. Dybde i risset
(a) Dybden i risset er den loddrette avstand målt fra overkanten av kjølen til underkanten av øverste dekk i borde.
På tre- og komposittfartøyer måles avstanden fra underkant av kjøl-spunningen. Når formen på den nedre delen
av midtskipsseksjonen er hul, eller det forekommer tykke kjølganger, måles avstanden fra det punktet der linjen
fra den flate delen av bunnen, forlenget innover, skjærer kjølens side.
(b) På fartøyer med avrundede dekkshjørner skal dybden i risset måles til skjæringspunktet mellom
konstruksjonslinjene fra dekk og ytre hudkledning, med disse linjene forlenget som om dekkshjørnene var
vinkelformet.
(c) Når det er trinn i øverste dekk og den løftede delen av dekket strekker seg over det punktet der dybden i risset
skal bestemmes, skal dybden i risset måles til en referanselinje som går fra den laveste delen av dekket langs en
linje som er parallell med den løftede delen.
3. Bredde
Bredden er fartøyets største bredde målt midtskips på spant for fartøyer med hud av stål eller annet metall og målt
utvendig på hud for fartøyer der huden er av ethvert annet materiale.
4. Lukkede rom
Lukkede rom er alle rom som er avgrenset av fartøyets skrog, av faste eller flyttbare skillevegger eller skott, av
dekk eller dekninger bortsett fra faste eller flyttbare soltak. Ingen avbrytelse i et dekk, heller ikke noen åpning i
fartøyets skrog, i et dekk eller i et roms overdekning, eller i et roms skillevegger eller skott, eller mangelen av en
skillevegg eller skott, skal frita et rom fra å bli tatt med i det lukkede rom.
5. Utelatte rom
Uten hensyn til bestemmelsene i punkt 4 i denne regelen, skal rom nevnt i punktene 5 (a) til og med 5 (e) benevnes
utelatte rom og skal ikke tas med i volumet av lukkede rom. Dog skal ethvert slikt rom behandles som et lukket rom
når det oppfyller minst én av følgende tre betingelser:
– rommet er utstyrt med hyller eller andre arrangementer for sikring av last eller forråd,
– åpningen er forsynt med et hvilket som helst slags lukningsmiddel,
– konstruksjonen muliggjør en hvilken som helst slags lukning av slike åpninger:
(a)
(i) Et rom i en oppbygning innenfor en endeåpning som strekker seg fra dekk til dekk, bortsett fra en
øvre karmplate som ikke må være mer enn 25 millimeter (én tomme) dypere enn de tilstøtende
dekksbjelker, der slik åpning skal ha en bredde lik eller større enn 90 prosent av dekksbredden ved
endeåpningen. Denne bestemmelsen skal anvendes således at det fra lukkede rom bare utelates
rommet mellom den faktiske endeåpningen og en linje trukket parallell med denne i en avstand lik
halvparten av dekksbredden ved åpningen (fig. 1 i Appendiks 1).
(ii) Skulle vidden av rommet på grunn av ett eller annet arrangement, bortsett fra en konvergering av
den ytre platekledning, bli mindre enn 90 prosent av dekksbredden ved åpningen, skal bare rommet
mellom endeåpningen og en linje trukket parallell med denne gjennom punktet der tverrskipsvidden
av rommet blir lik eller mindre enn 90 prosent av dekksbredden, utelates fra volumet av lukkede
rom (fig. 2, 3 og 4 i Appendiks 1).
(iii) Når et mellomrom som er fullstendig åpent, bortsett fra skansekledning eller åpent rekkverk, skiller
to rom der det ene eller begge er tillatt utelatt i henhold til punktene 5 (a) (i) og/eller 5 (a) (ii) i denne
regelen, skal slik utelatelse være betinget av at avstanden mellom de to rommene ikke er mindre
enn den minste halve dekksbredde i mellomrommet (fig. 5 og 6 i Appendiks 1).
30. juni Nr. 823 2015
1390
Norsk Lovtidend
(b)
Et rom under et tak/dekk åpent for sjø og vær som på de værutsatte sider ikke har annen forbindelse med
skroget enn nødvendige bærestøtter. Et slikt rom kan være forsynt med åpent rekkverk, skansekledning
og en øvre karmplate eller ste festet ved skipssiden såfremt avstanden mellom toppen av rekkverket eller
skansekledningen og karmplaten ikke er mindre enn 0,75 meter (2,5 fot) eller en tredjedel av rommets
høyde, eller hva som er størst (fig. 7 i Appendiks 1).
(c) Et, i en oppbygning som strekker seg fra borde til borde, beliggende rom like inn for sideåpninger, anbrakt
like overfor hverandre, med høyde ikke mindre enn 0,75 meter (2,5 fot) eller en tredjedel av
oppbygningens høyde, etter hva som er størst. Hvis åpningen i en slik oppbygning kun er anbrakt i en side,
skal den utelatte del av det lukkede roms volum være begrenset innover fra åpningen til høyst halvdelen
av dekksbredden på stedet (fig. 8 i Appendiks 1),
(d) Et rom i en oppbygning like under en udekket åpning i dekket over, såfremt åpningen er utsatt for været.
Den utelatte delen av det lukkede rommet skal være begrenset til åpningens areal (fig. 9 i Appendiks 1).
(e) En recess i det ytre skottet av en oppbygning som er utsatt for været, og der åpningen strekker seg fra dekk
til dekk uten lukningsmidler, såfremt den indre vidden ikke overstiger vidden ved åpningen og recessens
utstrekning inn i oppbygningen ikke er større enn to ganger åpningens vidde (fig. 10 i Appendiks 1).
6. Passasjerer
En passasjer er enhver person med unntak av:
(a) skipsføreren og medlemmer av besetningen eller andre personer ansatt eller beskjeftiget i fartøyets tjeneste i en
hvilken som helst stilling om bord, og
(b) et barn under ett år.
7. Lasterom
Lasterom som skal tas med i beregningen av et fartøys nettotonnasje, skal være lukkede rom bestemt til og skikket
for føring av gods som skal losses fra fartøyet, forutsatt at rommene er tatt med ved beregningen av fartøyets
bruttotonnasje. Slike lasterom skal være permanent merket med bokstavene CC (cargo compartment) på et godt synlig
sted. Bokstavene skal være minst 100 millimeter (4 tommer) høye.
8. Værtett
Værtett betyr at det under hvilke som helst forhold på sjøen ikke vil trenge vann inn i fartøyet.
Regel 3
Bruttotonnasje
Et fartøys bruttotonnasje (GT) skal beregnes og fastsettes etter følgende formel:
GT = K1 V
der:
V = det totale volum av alle fartøyets lukkede rom målt i kubikkmeter,
K1 = 0,2 + 0,02 log10 V (eller som angitt i tabellen i Appendiks 2).
Regel 4
Nettotonnasje
1.
Et fartøys nettotonnasje (NT) skal beregnes og fastsettes etter følgende formel:
der:
a)
faktoren
ikke skal være større enn 1,
b)
c)
uttrykket
ikke skal være mindre enn 0,25GT, og
NT ikke skal være mindre enn 0,30 GT, og der:
Vc = lasterommets totale volum målt i kubikkmeter,
K2 = 0,2 + 0,02 log10 V (eller som angitt i tabellen i Appendiks 2),
D = dybde i risset midtskips som definert i regel 2 (2) og målt i meter,
d = dypgående midtskips som definert i punkt 2 i denne regelen, og målt i meter,
N1 = antall passasjerer i lugarer med ikke flere enn 8 køyer,
N2 = antall øvrige passasjerer,
N1 + N2 = største antall passasjerer fartøyet har tillatelse til å føre i henhold til dets passasjersertifikat.
Når N1 + N2 er mindre enn 13, skal N1 og N2 settes til null,
30. juni Nr. 823 2015
2.
1391
Norsk Lovtidend
GT = fartøyets bruttotonnasje beregnet og fastsatt i samsvar med bestemmelsene i regel 3.
Det dypgående (d) som er nevnt i punkt 1 i denne regelen, skal være ett av følgende:
a) for fartøyer for hvilke den gjeldende internasjonale konvensjon om lastelinjer skal anvendes, det
dypgående som svarer til sommerlastelinjen (ikke trelastelinjer) fastsatt i samsvar med nevnte konvensjon,
b) for passasjerfartøyer, det dypgående som svarer til den dypeste oppdelingslastelinje fastsatt i samsvar med
den gjeldende internasjonale konvensjon om sikkerhet for menneskeliv til sjøs, eller annen internasjonal
avtale når anvendelig,
c) for fartøyer for hvilke Den internasjonale konvensjon om lastelinjer ikke gjelder, men som har fått fastsatt
en lastelinje ifølge nasjonale regler, det dypgående som svarer til den etter slike regler fastsatte
sommerlastelinje,
d) for fartøyer som ikke har fått fastsatt noen lastelinje, men hvis dypgående er begrenset ifølge nasjonale
regler, det største tillatte dypgående,
e) for andre fartøyer, 75 prosent av dybden i risset midtskips som definert i regel 2 (2).
Regel 5
Forandring av nettotonnasje
1.
2.
3.
Når et fartøys karakteristika, slik som størrelsene V, Vc , d, N1 eller N2 som definert i reglene 3 og 4, endres, og
der en slik endring medfører en økning av fartøyets nettotonnasje slik den er beregnet og fastsatt i samsvar med
bestemmelsene i regel 4, skal fartøyets nettotonnasje som svarer til de nye størrelser uten opphold beregnes og
komme til anvendelse.
Et fartøy som samtidig har fått fastsatt lastelinjer som nevnt både i punktene 2 (a) og 2 (b) i regel 4, skal bare bli
gitt en nettotonnasje beregnet i samsvar med bestemmelsene i regel 4, og denne tonnasjen skal være den som
tilsvarer den fastsatte lastelinjen for den fart som fartøyet er anvendt i.
Når et fartøys karakteristika, slik som størrelsene V, Vc , d, N1 eller N2 som definert i reglene 3 og 4, er endret,
eller når den fastsatte lastelinjen nevnt i punkt 2 i denne regelen er endret som følge av skifting i fartøyets
beskjeftigelse, og der en slik endring resulterer i en minskning i dets nettotonnasje beregnet og fastsatt i samsvar
med bestemmelsene i regel 4, skal et nytt internasjonalt målebrev (1969) inneholdende den således beregnede
nettotonnasje ikke utstedes før tolv måneder er forløpt fra den dato det gjeldende målebrev ble utstedt, dog skal
dette ikke gjelde:
a) hvis fartøyet blir overført til en annen stats flagg, eller
b) hvis fartøyet gjennomgår endringer eller ombygninger som av Administrasjonen anses å være vesentlige,
for eksempel fjerning av en overbygning som vil medføre en endring av den fastsatte lastelinje, eller
c) for passasjerfartøyer som fører et stort antall dekkspassasjerer i spesiell fart, som for eksempel transport
av pilgrimmer.
Regel 6
Beregning av volum
1.
2.
3.
Volumene av alle rom som inngår i beregningene av brutto- og nettotonnasjer, skal måles, uten hensyntagen til
anbrakt isolasjon eller liknende, til innsiden av skrogets platekledning eller faste ytterskott i fartøyer bygd av
stål eller annet metall, og til skrogets ytterside eller til innsiden av faste skott og skillevegger i fartøyer bygd av
hvilket som helst annet materiale.
Volumet av utspringende deler av skroget skal tas med i det totale volum.
Volum av et rom som er åpent til sjøen, kan utelates fra det totale målte volum.
Regel 7
Måling og beregning
1.
2.
3.
Alle mål som brukes ved volumberegningen, skal tas til nærmeste centimeter eller en tjuendedels fot.
Volumberegningen skal foretas etter alminnelige godkjente metoder for angjeldende rom og med en nøyaktighet
som Administrasjonen godkjenner.
Beregningen skal være tilstrekkelig detaljert for lett å kunne kontrolleres.
Appendiks 1.
Figurer nevnt i regel 2(5)
I de følgende figurer er:
O = utelatte rom
C = lukkede rom
I = rom som skal betraktes som lukket
De skraverte områdene tas med som lukkede rom.
B = dekkets bredde i åpningen.
I fartøyer med avrundede dekkshjørner skal bredden måles som angitt i Figur 11.
30. juni Nr. 823 2015
1392
Norsk Lovtidend
30. juni Nr. 823 2015
1393
Norsk Lovtidend
30. juni Nr. 823 2015
1394
Norsk Lovtidend
30. juni Nr. 823 2015
1395
Norsk Lovtidend
Appendiks 2.
Koeffisientene K1 og K2 nevnt i regel 3 og 4(1)
V eller Vc = volum i kubikkmeter
V eller Vc
10
20
30
40
50
60
70
80
90
100
200
300
400
500
600
700
800
900
1 000
2 000
3 000
4 000
5 000
6 000
7 000
8 000
9 000
10 000
15 000
20 000
25 000
K1 eller K2
0,2200
0,2260
0,2295
0,2320
0,2340
0,2356
0,2369
0,2381
0,2391
0,2400
0,2460
0,2495
0,2520
0,2540
0,2556
0,2569
0,2581
0,2591
OL600
02660
0,2695
0,2720
0,2740
0,2756
0,2769
02781
02791
0,2800
0,2835
0,2860
0,2880
V eller Vc
45 000
50 000
55 000
60 000
65 000
70 000
75 000
80 000
85 000
90 000
95 000
100 000
110 000
120 000
130 000
140 000
150 000
160 000
170 000
180 000
190 000
200 000
210 000
220 000
230 000
240 000
250 000
260 000
270 000
280 000
290 000
K1 eller K2
0,2931
02940
02948
0,2956
02963
02969
0,2975
0,2981
0,2986
0,2991
0,2996
0,3000
02008
0,3016
0,3023
0,3029
0,3035
02041
0,3046
02051
02056
0,3060
0,3064
0,3068
0,3072
0,3076
02080
0,3083
0,3086
0,3089
0,3092
V eller Vc
330 000
340 000
350 000
360 000
370 000
380 000
390 000
400 000
410 000
420 000
430 000
440 000
450 000
460 000
470 000
480 000
490 000
500 000
510 000
520 000
530 000
540 000
550 000
560 000
570 000
580 000
590 000
600 000
610 000
620 000
630 000
K1 eller K2
0,3104
0,3106
0,3109
0,3111
02114
02116
0,3118
02120
0,3123
0,3125
02127
02129
02131
0,3133
0,3134
0,3136
0,3138
0,3140
02142
0,3143
02145
0,3146
0,3148
0,3150
0,3151
0,3153
02154
0,3156
0,3157
0,3158
0,3160
V eller Vc
670 000
680 000
690 000
700 000
710 000
720 000
730 000
740 000
750 000
760 000
770 000
780 000
790 000
800 000
810 000
820 000
830 000
840 000
850 000
860 000
870 000
880 000
890 000
900 000
910 000
920 000
930 000
940 000
950 000
960 000
970 000
K1 eller K2
0,3165
0,3167
02168
0,3169
0,3170
0,3171
0,3173
0,3174
0,3175
0,3176
02177
0,3178
0,3180
02181
0,3182
02183
0,3184
0,3185
0,3186
02187
0,3188
0,3189
02190
0,3191
0,3192
0,3193
02194
0,3195
0,3196
02196
0,3197
30. juni Nr. 826 2015
V eller Vc
30 000
35 000
40 000
K1 eller K2
0,2895
0,2909
0,2920
1396
V eller Vc
300 000
310 000
320 000
K1 eller K2
0,3095
02098
0,3101
V eller Vc
640 000
650 000
660 000
Norsk Lovtidend
K1 eller K2
02161
0,3163
0,3164
V eller Vc
980 000
990 000
1 000 000
K1 eller K2
0,3198
02199
0,3200
For mellomliggende verdier av V eller Vc finnes koeffisientene K1 eller K2 ved lineær interpolasjon.
Bilag II.
Sertifikat
Mønsterformularet i konvensjonen er utelatt her, se eksempel på det offisielle norske «Internasjonalt målebrev
(1969)».
For å lese «Internasjonalt målebrev (1969)» se her:
30. juni Nr. 824 2015
Forskrift om endring i forskrift om tilskot til landbruksvikarverksemd
Hjemmel: Fastsatt av Landbruks- og matdepartementet 30. juni 2015 med hjemmel i lov 12. mai 1995 nr. 23 om jord (jordlova) § 18. Kunngjort
7. juli 2015 kl. 15.00.
I
I forskrift 22. oktober 2007 nr. 1167 om tilskot til landbruksvikarverksemd gjøres følgende endring:
§ 2 første ledd skal lyde:
Avløysarlaga skal ved sjukdom og i krisesituasjonar yte hjelp til føretak med husdyr- og planteproduksjon, som
har rett på tilskot til avløysing ved sjukdom mv., jf. forskrift 19. desember 2014 nr. 1821 om tilskot til avløysing ved
sjukdom og fødsel mv. Dersom landbruksvikaren ikkje nyttast i slik samanheng, kan vikaren nyttast til annan
avløysing.
II
Endringen trer i kraft straks.
30. juni Nr. 825 2015
Forskrift om endring i forskrift om særskilte beskyttelsestiltak ved import av paanblader fra
Bangladesh
Hjemmel: Fastsatt av Mattilsynet 30. juni 2015 med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven)
§ 23 tredje ledd, jf. § 16.
EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg I kap. I del 7.1 nr. 13 og vedlegg II kap. XII nr. 54zzzc (beslutning (EU) 2015/1028). Kunngjort 7. juli
2015 kl. 15.00.
I
I forskrift 17. februar 2014 nr. 140 om særskilte beskyttelsestiltak ved import av paanblader fra Bangladesh gjøres
følgende endring:
EØS-henvisningsfeltet skal lyde:
EØS-avtalen vedlegg I kap. I del 7.1 nr. 13 og vedlegg II kap. XII nr. 54zzzc (beslutning 2014/88/EU, som endret ved
beslutning 2014/510/EU og beslutning (EU) 2015/1028).
II
Denne forskriften trer i kraft straks.
30. juni Nr. 826 2015
Forskrift om endring i forskrift om etterhåndstilskudd til kinofilm og forskrift om endring i
forskrift om tilskudd til utvikling og produksjon av kinofilm etter kunstnerisk vurdering
Hjemmel: Fastsatt av Norsk filminstitutt 30. juni 2015 med hjemmel i Stortingets årlige budsjettvedtak jf. forskrift 7. september 2009 nr. 1168 om
tilskudd til audiovisuelle produksjoner. Kunngjort 7. juli 2015 kl. 15.00.
I
I forskrift 17. desember 2009 nr. 1759 om etterhåndstilskudd til kinofilm gjøres følgende endringer:
30. juni Nr. 828 2015
1397
Norsk Lovtidend
§ 2 første ledd skal lyde:
Søknad anses levert ved vedtak om produksjonstilskudd fra NFI. Søknad om etterhåndstilskudd skal bekreftes av
produksjonsforetaket på elektronisk skjema senest 4 uker før filmens premiere og skal inneholde
a) endelig finansieringsplan for produksjon og lansering
b) estimat for forventede inntekter som gir grunnlag for beregning av etterhåndstilskudd, jf. § 4
§ 3 første ledd innledningen skal lyde:
Søknaden skal fremmes av produksjonsforetak på elektronisk skjema før opptaksstart og skal inneholde
§ 3 første ledd bokstav b skal lyde:
b) kalkyler og foreløpig finansieringsplan for produksjon og lansering
§ 3 første ledd bokstav c skal lyde
c) estimat for forventede inntekter som gir grunnlag for beregning av etterhåndstilskudd, jf. § 4
§ 3 første ledd bokstav d skal lyde:
d) eventuell anmodning om godkjenning som barnefilm
§ 3 første ledd bokstav e oppheves.
§ 3 nytt annet og tredje ledd skal lyde:
(2)
Produksjonsforetak som ønsker å sette opp en kortfilm eller dokumentarfilm på kino må levere søknad om
etterhåndstilskudd straks produksjonsbeslutning om kinofilm er tatt. For slike søknader gjelder ikke vilkåret i første
ledd om at søknad må være fremmet før opptaksstart.
(3)
Søker skal innen 4 uker før premiere levere revidert prosjektregnskap, endelig finansieringsplan for
produksjon og lansering samt endelig kalkyle for lansering. Dette kravet gjelder også for søknader som er levert etter
annet ledd.
§ 3 nåværende annet ledd blir nytt fjerde ledd.
II
I forskrift 17. desember 2009 nr. 1761 om tilskudd til utvikling og produksjon av kinofilm etter kunstnerisk
vurdering gjøres følgende endring:
§ 4 første ledd ny bokstav p skal lyde:
p) eventuell anmodning om lavere terskel enn 35 000 solgte billetter, jf. forskrift om tilskudd til audiovisuelle
produksjoner § 2–5 annet ledd.
III
Forskriften trer i kraft 1. juli 2015
30. juni Nr. 827 2015
Delegering av myndighet etter jernbaneloven § 6a fra Samferdselsdepartementet til Statens
jernbanetilsyn
Hjemmel: Fastsatt av Samferdselsdepartementet 30. juni 2015 med hjemmel i lov 11. juni 1993 nr. 100 om anlegg og drift av jernbane, herunder
sporvei, tunnelbane og forstadsbane m.m. (jernbaneloven) § 6a. Kunngjort 7. juli 2015 kl. 15.00.
I
Departementets myndighet etter jernbaneloven § 6a til å fastsette forskrift om sikring mot tilsiktede uønskede
handlinger, herunder bestemmelser om kriseledelse, om taushetsplikt og om hvilke virksomheter som skal omfattes av
forskriften, delegeres fra Samferdselsdepartementet til Statens jernbanetilsyn.
II
Delegeringen trer i kraft 1. juli 2015.
30. juni Nr. 828 2015
Forskrift om endring i forskrift om skattemessig behandling av leie av flyttbar
produksjonsinnretning på kontinentalsokkelen
Hjemmel: Fastsatt av Finansdepartementet 30. juni 2015 med hjemmel i lov 13. juni 1975 nr. 35 om skattlegging av undersjøiske
petroleumsforekomster m.v. § 3 bokstav i. Kunngjort 7. juli 2015 kl. 15.00.
1. juli Nr. 830 2015
1398
Norsk Lovtidend
I
I forskrift 18. august 1998 nr. 819 om skattemessig behandling av leie av flyttbar produksjonsinnretning på
kontinentalsokkelen gjøres følgende endring:
§ 4 tredje ledd første punktum skal lyde:
På anmodning fra potensiell leietaker skal Oljeskattekontoret avgi bindende forhåndsuttalelse om markedspris etter
annet ledd annet punktum.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med 1. juli 2015.
30. juni Nr. 829 2015
Forskrift om endring i forskrift om bindende forhåndsuttalelser for skattepliktige etter
petroleumsskatteloven
Hjemmel: Fastsatt av Finansdepartementet 30. juni 2015 med hjemmel i lov 13. juni 1975 nr. 35 om skattlegging av undersjøiske
petroleumsforekomster m.v. § 6 nr. 4. Kunngjort 7. juli 2015 kl. 15.00.
I
I forskrift 22. november 1991 nr. 752 om bindende forhåndsuttalelser for skattepliktige etter petroleumsskatteloven
gjøres følgende endringer:
§ 1 første ledd skal lyde:
Anmodning om bindende forhåndsuttalelse etter § 6 nr. 4 i lov 13. juni 1975 nr. 35 skal være skriftlig og undertegnet
av den skattepliktige eller dennes fullmektig.
§ 2 skal lyde:
§ 2. Oljeskattekontoret skal uten ugrunnet opphold etter mottagelse av anmodning som omfattes av denne forskrift,
ta stilling til om anmodningen skal realitetsbehandles. Beslutning om å ikke avgi uttalelse krever ikke begrunnelse.
§ 4 skal lyde:
§ 4. Oljeskattekontorets avgjørelser etter denne forskrift skal meddeles den skattepliktige skriftlig snarest mulig.
Meddelelsen skal angi de faktiske forutsetninger avgjørelsen bygger på. Den skattepliktige kan ikke kreve ytterligere
begrunnelse for kontorets avgjørelse.
II
Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra og med 1. juli 2015.
1. juli Nr. 830 2015
Forskrift om endring i forskrift om tilskudd til siidaandeler og tamreinlag
Hjemmel: Fastsatt av Landbruks- og matdepartementet 1. juli 2015 med hjemmel i Stortingets årlige vedtak om reindriftsavtalen. Kunngjort 7. juli
2015 kl. 15.00.
I
I forskrift 19. juni 2012 nr. 592 om tilskudd til siidaandeler og tamreinlag gjøres endringer i følgende bestemmelser:
§ 2 skal lyde:
§ 2. Generelle vilkår for tilskudd
For at tilskudd skal kunne innvilges etter denne forskriften må
1. leder av siidaandel eller tamreinlag dokumentere en avgiftspliktig salgsinntekt av kjøtt fra rein i eget merke på
minimum kr 50 000 eksklusiv merverdiavgift.
2. leder av siidaandelen ikke motta alderspensjon etter folketrygdlovens regler per 31. mars 2016. For felles
siidaandel eller siidaandel som er berettiget tilskudd etter § 8, gjelder dette yngste ektefelle/samboer.
3. reintallet i siidaen per 31. mars 2016 være i samsvar med godkjente bruksregler. Dette gjelder likevel ikke
dersom:
a. siidaandelen ikke overskrider reintallet fastsatt for siidaandelen i bruksreglene etter reindriftsloven § 60
fjerde ledd, eller
b. det er utarbeidet reduksjonsplan etter reindriftsloven § 60 tredje ledd, og reintallet til siidaandelen per 31.
mars 2016 er i henhold til reduksjonsplanen, eller
1. juli Nr. 831 2015
1399
Norsk Lovtidend
c.
det er fastsatt forholdsmessig reduksjon etter reindriftsloven § 60 tredje ledd, og reintallet til siidaandelen
er i henhold til dette, eller
d. siidaandelens overskridelse av øvre reintall ikke utgjøre mer enn 5 prosent. Ved overskridelser mellom 0
til 2,5 prosent, reduseres tilskuddet med 1/3. Ved overskridelser fra 2,5 til 5 prosent reduseres tilskuddet
med 2/3. Ved overskridelser på mer enn 5 prosent faller retten til tilskudd bort, eller
e. siidaandelen ikke har bidratt til å øke siidaens totale reintall i driftsåret 2015–2016.
4. leder av siidaandelen og dennes ektefelle/samboer og familie i rett opp- eller nedstigende linje, samt søsken til
leder av siidaandel, inneha minimum 85 % av reintallet i siidaandelen per 31. mars 2016 for å få fullt tilskudd.
Hvis disse innehar mindre enn 85 % av reintallet i siidaandelen, avkortes tilskuddet med 5 %.
Avgang av rein i siidaandelen som har funnet sted etter siste pålagte telling i perioden 1. april 2015 til 31. mars
2016, må dokumenteres og godkjennes av fylkesmannen.
§ 6 første ledd og annet skal lyde:
Siidaandelens produksjonspremie beregnes med 37 % av avgiftspliktig salgsinntekt av kjøtt og andre
avgiftspliktige salgsinntekter fra rein tilhørende alle reineiere i siidaandelen. Avgiftsfrie salgsinntekter og salg av livdyr
inngår ikke som grunnlag for beregningen av produksjonspremien.
Det utbetales ikke produksjonspremie for avgiftspliktig salgsinntekt som overstiger kr 600 000 per siidaandel og
kr 1 000 000 per tamreinlag.
§ 7 skal lyde:
§ 7. Kalveslaktetilskudd
Kalveslaktetilskuddet utgjør kr 400 per kalv som er slaktet og innrapportert i henhold til gjeldende regelverk. 1
Slaktingen må være utført ved slakteri som har tatt i bruk nytt klassifiseringssystem.
Tilskuddet gis for kalver slaktet i perioden 15. august– 31. mars.
Det gis også kalveslaktetilskudd for kalver som tapes som følge av radioaktivitetstiltak. 2
1
2
Jf. gjeldende forskrift om rapportering av rein og lagerbeholdning.
Jf. gjeldende forskrift om kompensasjon for tiltak vedrørende radioaktivitet i reinkjøtt.
§ 8 overskriften skal lyde:
§ 8. Ektefelle-/samboertillegg
§ 8 annet ledd første punktum skal lyde:
Tilskudd kan ikke innvilges dersom en ektefelle/samboer ved siste ligningsoppgjør hadde en personinntekt utenfor
reindriften på mer enn kr 200 000.
§ 9 annet ledd skal lyde:
Reindriftsmyndighetene fører tilsyn med at utbetalinger av tilskudd er riktige, og har adgang til all bokføring,
korrespondanse og opptegnelser som vedkommer tilskuddet. For virksomheter som er pålagt revisjonsplikt kan det
kreves revidert regnskap over utgiftene.
II
Ikrafttredelse
Denne forskriften trer i kraft fra 1. juli 2015.
1. juli Nr. 831 2015
Forskrift om endring i forskrift om tilskudd til reinbeitedistrikter og tamreinlag
Hjemmel: Fastsatt av Landbruks- og matdepartementet 1. juli 2015 med hjemmel i Stortingets årlige vedtak om reindriftsavtalen. Kunngjort 7. juli
2015 kl. 15.00.
I
I forskrift 14. juni 2010 nr. 888 om reinbeitedistrikter og tamreinlag gjøres følgende endringer:
§ 2 skal lyde:
§ 2. Generelle vilkår
For at tilskudd skal innvilges etter denne forskriften må
a. Reinbeitedistriktet/tamreinlaget være i drift
b. Reinbeitedistriktet/tamreinlaget ha vedtatt en distriktsplan
c. Fylkesmannen skal ha fått oversendt den vedtatte distriktsplanen fra reinbeitedistriktet/tamreinlaget.
§ 4 nytt annet punktum i annet ledd skal lyde:
Med bakgrunn i gitte rammebetingelser utbetales et ekstraordinært tilskudd på 50 000 kroner til hver av de fem
siidaandelene i Trollheimen. Ved endring av rammebetingelsene bortfaller tilskuddet.
1. juli Nr. 833 2015
1400
Norsk Lovtidend
II
Ikrafttredelse
Denne forskriften trer i kraft 1. juli 2015.
1. juli Nr. 832 2015
Forskrift om endring i forskrift om tilskudd til konfliktforebyggende tiltak i forholdet mellom
reindrift og annen berørt part
Hjemmel: Fastsatt av Landbruks- og matdepartementet 1. juli 2015 med hjemmel i Stortingets årlige vedtak om reindriftsavtalen. Kunngjort 7. juli
2015 kl. 15.00.
I
I forskrift 19. juni 2008 nr. 707 om tilskudd til konfliktforebyggende tiltak i forholdet mellom reindrift og annen
berørt part gjøres følgende endringer:
I § 4 første ledd endres uttrykket «lokale reindriftsforvaltning» til «fylkesmannen som regional reindriftsmyndighet».
§ 5 første ledd annet punktum skal lyde:
Fylkesmannen står fritt i å oppnevne lokal oppfølgingsinstans, jf. § 4.
II
Ikrafttredelse
Denne forskriften trer i kraft 1. juli 2015.
1. juli Nr. 833 2015
Forskrift om endring i forskrift om rapportering av slaktet rein og lagerbeholdning
Hjemmel: Fastsatt av Landbruks- og matdepartementet 1. juli 2015 med hjemmel i Stortingets årlige vedtak om reindriftsavtalen. Kunngjort 7. juli
2015 kl. 15.00.
I
I forskrift 21. juni 2011 nr. 617 om rapportering av slaktet rein og lagerbeholdning gjøres følgende endringer:
§ 1 siste punktum skal lyde:
Kontrollen er en del av de oppgaver Landbruksdirektoratet har i henhold til økonomireglementet for staten og skal
basere seg på et samarbeid mellom Landbruksdirektoratet og de som slakter rein, og de som videreforedler reinkjøtt.
§ 4 skal lyde:
§ 4. Plikter
De som utfører slakting av rein og har lagerbeholdning av reinkjøtt skal
a. rapportere månedlig til Landbruksdirektoratet, avdeling reindrift, om slakting av rein i henhold til § 5, samt
rapportere om lagerbeholdning i henhold til § 6, og senest innen den 15. i måneden etter at slakting er
gjennomført.
b. legge til rette for stikkprøvekontroll av registrerings- og rapporteringsrutiner. De som rapporterer slakt plikter å
betale forskningsavgift.
c. klassifisere reinen i henhold til nytt klassifiseringssystem.
De som rapporterer slakt plikter å betale forskningsavgift.
§ 5 skal lyde:
§ 5. Rapportering slaktejournal
De som utfører slakting av rein skal føre en slaktejournal daglig eller per skift. Journalen overføres elektronisk til
Landbruksdirektoratet, avdeling reindrift.
Slaktejournalen skal inneholde opplysninger om
a. Reineiers merkenummer jf. Merkeregisteret
b. Slakteriets organisasjonsnummer
c. Slakteritype
d. Slaktested
e. Leveringssted
f. Transportsone
g. Slaktedato
h. Avgregningsnummer
i. Slaktenummer
1. juli Nr. 834 2015
1401
Norsk Lovtidend
j. Kaldvekt
k. EUROP-klassifisering
l. Fettgruppe
m. Kasseringstype
n. Dyrekode
o. Rapporteringsperiode
p. Brutto- og nettopris eksklusive mva (pris hel skrott)
q. Sted der levende rein lastes opp for transport til slaktested.
Landbruksdirektoratet, avdeling reindrift, kan i særlige tilfeller fravike kravene til rapportering.
Rapportering etter annet ledd bokstav k og l skal skje i henhold til Klassifiseringshåndboken.
Ny § 6 skal lyde:
§ 6. Rapportering lagerbeholdning
Rapportering av lagerbeholdning skal inneholde opplysninger om
a. Periode
b. Antall kilo slaktede norske reinsdyr
c. Antall dyr
d. Dato for lagerbeholdning
e. Følgende stykningsdeler: skrotter, småkjøtt, finnbiff råstoff, finnbiff ferdigvare, biff indrefilet, ytrefilet, lår uten
bein, lår med bein, sadel, andre deler. Lagerbeholdningen av disse delene skal oppgis i antall kilo.
Opplysningene overføres elektronisk til Landbruksdirektoratet, avdeling reindrift.
Som følge av ny § 6 blir følgende bestemmelser omnummerert:
Tidligere § 6 blir nå § 7.
Tidligere § 7 blir nå § 8.
Tidligere § 8 blir nå § 9.
Tidligere § 9 blir nå § 10.
Tidligere § 10 blir nå § 11.
Tidligere § 11 blir nå § 12.
I følgende bestemmelser skal uttrykket
«Landbruksdirektoratet, avdeling reindrift»:
1. § 9
2. § 10
3. § 11
4. § 12.
«direktør
for
reindrift
i
Landbruksdirektoratet»
endres
til
II
Ikrafttredelse
Denne forskriften trer i kraft 1. juli 2015.
1. juli Nr. 834 2015
Forskrift om endring i forskrift for Reindriftens Utviklingsfond
Hjemmel: Fastsatt av Landbruks- og matdepartementet 1. juli 2015 med hjemmel i Stortingets årlige vedtak om reindriftsavtalen. Kunngjort 7. juli
2015 kl. 15.00.
I
I forskrift 21. juni 2011 nr. 616 for Reindriftens Utviklingsfond gjøres følgende endringer:
§ 1–8 annet og tredje ledd skal lyde:
Søknaden avgjøres av fondsstyret. Det kan fastsettes nærmere betingelser for støtten i bevilgningsvedtaket. Ved
stemmelikhet har leder dobbeltstemme. Fondsstyret kan delegere avgjørelsesmyndighet til direktør for reindrift i
Landbruksdirektoratet.
Direktør for reindrift i Landbruksdirektoratet anviser støtten til utbetaling i samsvar med bevilgningsvedtak.
§ 3–3 tredje ledd skal lyde:
Ufødt kalv kan bare medregnes som del av tapet dersom drektige simlerein går tapt. Det skal da gjøres en
skjønnsmessig beregning av kalvetap, ut over forventet tidligtap, på grunn av forventet merkeprosent.
29. juni Nr. 843 2015
1402
Norsk Lovtidend
§ 5–1 annet ledd skal lyde:
For at refusjon skal kunne innvilges må leder/ledere av siidaandel eller tamreinlag dokumentere en avgiftspliktig
salgsinntekt fra salg av kjøtt fra rein i eget merke på minimum kr 50 000 eksklusiv merverdiavgift.
II
Ikrafttredelse
Denne forskriften trer i kraft 1. juli 2015.
20. mars Nr. 841 2015
Delegering av myndighet etter forskrift om lokalstyrevalg i Longyearbyen § 13–1
Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 20. mars 2015 med hjemmel i forskrift 14. mai 2007 nr. 506 om lokalstyrevalg i Longyearbyen § 13–1 og lov 17.
juli 1925 nr. 11 om Svalbard § 34. Fremmet av Justis- og beredskapsdepartementet. Kunngjort 9. juli 2015 kl. 16.00.
Delegering av Kongens myndighet etter forskrift om lokalstyrevalg i Longyearbyen § 13–1 til Justis- og
beredskapsdepartementet. Delegeringen gir ikke adgang til å fastsette avvik fra grunnleggende bestemmelser i
forskriften.
24. juni Nr. 842 2015
Forskrift om forsøk med nedsatt stemmerettsalder til 16 år ved lokalstyrevalget i 2015
Hjemmel: Fastsatt av Justis- og beredskapsdepartementet 24. juni 2015 med hjemmel i forskrift 14. mai 2007 nr. 506 om lokalstyrevalg i
Longyearbyen § 13–1 og delegeringsvedtak 20. mars 2015 nr. 841. Kunngjort 9. juli 2015 kl. 16.00.
§ 1. Virkeområde
Forskriften gjelder ved lokalstyrevalget i Longyearbyen i 2015.
§ 2. Formål
Formålet med forsøket er å prøve ut hvordan nedsatt stemmerettsalder til 16 år påvirker ungdoms politiske
deltakelse og engasjement i lokalsamfunnet.
§ 3. Forholdet til lokalstyrevalgforskriften
Ved forsøket gjelder forskrift om lokalstyrevalg i Longyearbyen (lokalstyrevalgforskriften) tilsvarende så langt
den passer, med de unntak, presiseringer, tilføyelser og endringer som følger av denne forskriften.
§ 4. Stemmerett
Bestemmelsene i lokalstyrevalgforskriften § 2–1 gjelder tilsvarende. I tillegg gjelder dette: Personer som har fylt
eller fyller 16 år i valgåret har stemmerett ved lokalstyrevalget.
§ 5. Valgbarhet
Lokalstyrevalgforskriften § 3–1 gjelder ikke personer som fyller 16 eller 17 år i valgåret. I stedet gjelder: Bare
personer som har fylt eller fyller 18 år i valgåret, er valgbare til lokalstyret.
§ 6. Valgstyrets ansvar for å føre manntall og sende ut valgkort
Bestemmelsene i lokalstyrevalgforskriften § 2–2 gjelder tilsvarende. I tillegg gjelder dette: Valgstyret er ansvarlig
for at alle personer som har fylt eller fyller 16 år i valgåret i Longyearbyen blir ført inn i manntallet.
§ 7. Prøving av stemmegivningen avgitt i stemmeseddelkonvolutt
Bestemmelsene i lokalstyrevalgforskriften kapittel 8 gjelder tilsvarende. I tillegg gjelder dette:
(1) Først kontrolleres det om velgeren er en del av forsøket, stemmegivningene til disse velgerne legges i en egen
bunke.
(2) Stemmesedlene som er avgitt i forsøket blandes med øvrige stemmesedler for å sikre hemmelig valg.
§ 8. Protokollering
Bestemmelsene i lokalstyrevalgforskriften § 8–7 gjelder tilsvarende. I tillegg gjelder dette: Valgstyret skal i
møteboken protokollere antall godkjente og forkastede stemmegivninger fra forhåndsstemmegivningen og valgtinget
fra personer som har fylt eller fyller 16 år i valgåret.
§ 9. Ikrafttredelse
Forskriften trer i kraft straks og opphører 31. desember 2015.
29. juni Nr. 843 2015
Forskrift om endring i forskrift om forsøk med tidsubestemt lønnstilskudd
Hjemmel: Fastsatt av Arbeids- og sosialdepartementet 29. juni 2015 med hjemmel i lov 10. desember 2004 nr. 76 om arbeidsmarkedstjenester
(arbeidsmarkedsloven) § 12 og § 13. Kunngjort 9. juli 2015 kl. 16.00.
30. juni Nr. 844 2015
1403
Norsk Lovtidend
I
I forskrift 3. mai 2007 nr. 495 om forsøk med tidsubestemt lønnstilskudd gjøres følgende endring:
§ 7 femte ledd oppheves
II
Forskriften trer i kraft straks.
30. juni Nr. 844 2015
Forskrift om endring i forskrift om e-merking av ferdigpakninger
Hjemmel: Fastsatt av Justervesenet 30. juni 2015 med hjemmel i lov 26. januar 2007 nr. 4 om målenheter, måling og normaltid § 16, § 27 og § 30.
Kunngjort 9. juli 2015 kl. 16.00.
I
I forskrift 21. desember 2007 nr. 1730 om e-merking av ferdigpakninger er det gjort en rekke endringer. Forskriften
lyder etter dette:
Forskrift om krav til nettoinnhold med videre i ferdigpakninger
Kapittel 1 – Innledende bestemmelser
§ 1. Virkeområde
Denne forskriften fastsetter regler for bruk av e-merket som nevnt i vedlegg 3 til merking av ferdigpakninger og
krav til nettoinnholdet i ferdigpakninger som ikke bruker e-merket.
Denne forskriften gjelder for ferdigpakninger som inneholder varer som skal selges i konstante nominelle mengder
som
a) er lik den verdien som forpakkeren har bestemt,
b) er uttrykt i vekt- eller volumenheter og
c) er mellom 0 g og 50 kg, eller mellom 0 ml og 50 l. Ferdigpakninger som bruker e-merket skal være mellom 5 g
og 10 kg, eller mellom 5 ml og 10 l.
Denne forskriften får ikke anvendelse på Svalbard.
§ 2. Definisjoner
I denne forskriften menes med:
a) Ferdigpakning: Kombinasjonen av en vare og den individuelle emballasje når den er pakket uten at kjøperen er
til stede og har en verdi som er fastsatt på forhånd, og som ikke kan endres uten at forpakningen enten blir åpnet
eller gjennomgår en synlig forandring
b) Forpakker: Den som er ansvarlig for påfyllingen av varen i pakningen.
Kapittel 2 – Aksept og bruk av e-merket
§ 3. Aksept av ferdigpakninger som er e-merket
Ferdigpakninger som tilfredsstiller kravene i denne forskriften, kan ikke av grunner som angår den merking som
kreves påført dem, fastsettelse av varens vekt eller volum eller de metoder som er anvendt ved målingen og kontrollen
i henhold til denne forskrift, nektes eller begrenses markedsadgang her i landet.
§ 4. Vilkår for å e-merke ferdigpakninger
Ferdigpakninger kan merkes med e-merket som beskrevet i vedlegg 3, dersom de oppfyller kravene i vedlegg 1,
pkt. 1–3 og underkastes måleteknisk kontroll som nevnt i vedlegg 1, pkt. 4–5 samt vedlegg 2.
§ 5. Melding om bruk av e-merket
Forpakkere eller importører som ønsker å e-merke ferdigpakninger eller importere e-merkede ferdigpakninger, skal
melde slik bruk av e-merket til Justervesenet. E-merkingen kan ikke iverksettes eller de e-merkede produktene
markedsføres før meldingen er godkjent.
Meldingen skal inneholde nødvendig informasjon slik at Justervesenet kan vurdere om forpakkeren eller
importøren tilfredsstiller kravene i denne forskriften. Justervesenet kan fastsette nærmere regler for hvilken
informasjon meldingen skal inneholde.
Bestemmelsen i første ledd gjelder ikke for ferdigpakninger som er påført e-merket i et annet EØS-land.
§ 6. Kontroll med bruk av e-merket
Justervesenet kan gjennomføre måleteknisk kontroll og tilsyn i forpakkerens eller importørens lokaler, jf. vedlegg
1, pkt. 5.
§ 7. Forpakkerens eller importørens ansvar
Forpakkeren eller importøren er ansvarlig for å sikre at ferdigpakningene oppfyller kravene til e-merking.
30. juni Nr. 844 2015
1404
Norsk Lovtidend
§ 8. Reaksjoner ved brudd på regelverket
Justervesenet kan pålegge forpakkeren eller importøren å stanse bruk av e-merket eller salg av e-merkede produkter
dersom ferdigpakningene ikke tilfredsstiller bestemmelsene i denne forskriften. Forpakkeren eller importøren kan også
pålegges å trekke tilbake varepartier fra utsalgsstedet.
Pålegg som nevnt i første ledd kan også gis til den som selger e-merkede ferdigpakninger.
Overtredelse av bestemmelsene i denne forskriften kan medføre pålegg av overtredelsesgebyr utmålt etter
bestemmelsene i forskrift 20. desember 2007 nr. 1723 om målenheter og måling kapittel 7.
Kapittel 3 – Krav til ferdigpakninger som ikke er e-merket
§ 9. Krav til nettoinnhold og kontroll
Ferdigpakninger skal tilfredsstille kravene til nettoinnhold i vedlegg 1 punkt 1 og 2.
Ferdigpakninger skal underkastes måleteknisk kontroll som nevnt i vedlegg 1 punkt 4.
§ 10. Kontroll med ferdigpakninger
Justervesenet kan gjennomføre måleteknisk kontroll og tilsyn i forpakkerens eller importørens lokaler, jf. vedlegg
1, pkt. 5.
§ 11. Ansvarlig
Dersom ferdigpakningen er pakket i Norge er forpakker ansvarlig for å sikre at ferdigpakningene oppfyller kravene
til nettoinnhold.
Dersom ferdigpakningen er pakket utenfor Norge er importør ansvarlig for å sikre at ferdigpakningene oppfyller
kravene til nettoinnhold.
§ 12. Reaksjoner ved brudd på regelverket
Justervesenet kan pålegge den som er ansvarlig for at ferdigpakningene oppfyller kravene til nettoinnhold, å stanse
salg av ferdigpakningene eller trekke tilbake varepartier fra utsalgsstedet dersom ferdigpakningene ikke tilfredsstiller
kravene til nettoinnhold.
Pålegg som nevnt i første ledd kan også gis til den som selger ferdigpakninger.
Overtredelse av kravet til nettoinnhold i ferdigpakningene kan medføre pålegg av overtredelsesgebyr utmålt etter
bestemmelsene i forskrift 20. desember 2007 nr. 1723 om målenheter og måling kapittel 7.
Kapittel 4 – Avsluttende bestemmelser
§ 13. Gebyr
Det tas betaling for behandling av melding, søknad, kontroll og tilsyn som nevnt ovenfor som angitt i forskrift om
målenheter og måling § 6–4.
§ 14. Ikrafttredelse
Denne forskriften trer i kraft 1. januar 2008.
Vedlegg 1 til forskrift om krav til nettoinnhold med videre i ferdigpakninger.
Krav til innhold og merking av ferdigpakningen
1.
Definisjoner
1.1 Den nominelle mengden Qn til en ferdigpakning er den vekt- eller volumverdi som er angitt på pakningen.
1.2 Det virkelige innholdet av en ferdigpakning er den mengden (i vekt eller volum) av varen som pakningen
inneholder. Med unntak av frosne varer, skal det virkelige innhold for volumenheter bestemmes ved eller
korrigeres til 20 °C.
1.3 Det negative avvik er forskjellen mellom det virkelige innhold og den nominelle mengden, når det virkelige
innholdet er minst.
2.
Generelle krav til nettoinnhold
Emballasjen til ferdigpakningene skal sikres på en slik måte at de oppfyller følgende betingelser:
2.1 Det virkelige innhold av pakningene må i gjennomsnitt ikke være mindre enn den nominelle mengden som er
angitt på pakningen.
2.2 Andelen av de ferdigpakninger med negativt avvik utover den negative toleransen fastsatt i tabell 1, skal være
tilstrekkelig liten til at partier av pakninger kan bestå de prøver som er beskrevet i vedlegg 2.
2.3 Ferdigpakninger kan ikke vise et negativ avvik utover det dobbelte av den negative toleransen gitt i tabell 1.
Ferdigpakninger som ikke oppfyller kravet kan ikke merkes med e-merket.
Den negative toleransen for innholdet av en ferdigpakning fastsettes i overensstemmelse med tabell 1.
De negative toleranser som er angitt i prosent i tabellen, omregnes til vekt- eller volumenheter og rundes opp
til nærmeste tiendedel av gram eller milliliter.
30. juni Nr. 844 2015
1405
Norsk Lovtidend
Tabell 1: Negative toleranser for ferdigpakninger
Nominell mengde Qn i gram (g) eller
milliliter (ml)
5 til 50
50 til 100
100 til 200
200 til 300
300 til 500
500 til 1000
1000 til 10 000
10 000 til 15 000
15 000 til 50 000
3.
3.1
3.2
4.
5.
Negativ toleranse
i prosent av Qn
9
–
4,5
–
3
–
1,5
–
1
i g eller ml
–
4,5
–
9
–
15
–
150
–
Påskrifter og merking
Ferdigpakninger med flytende varer skal være påført mengdeangivelse i form av nominelt volum. Øvrige
ferdigpakninger skal normalt være påført nominell vekt.
Videre skal ferdigpakningene som er godkjent etter denne forskriften være utstyrt med følgende påskrifter:
Den nominelle mengden (i vekt eller volum) angitt med enhetene kilogram (kg), gram (g), liter (l), centiliter (cl)
eller milliliter (ml), og angitt med tall som er minst:
6 mm høye hvis nominell mengde er større enn 1 000 g//100 cl,
4 mm høye hvis nominell mengde er 1 000 g/100 cl eller mindre, men over 200 g/20 cl,
3 mm høye hvis nominell mengde er 200 g/20 cl eller mindre, men over 50 g/5 cl,
2 mm høye hvis nominell mengde er mindre enn 50 g/5 cl.
I angivelsen skal tallet stå først, enheten etterpå.
Så lenge imperialsystemet er tillatt innen EU, kan angivelsen av den nominelle mengden i tillegg til
ovenstående, være etterfulgt av en omregning til imperialenheter etter følgende omregningskoeffisienter:
1 ml = 0,0352 fluid ounce
1 l = 1,760 pints eller 0,220 gallon
1 g = 0,0353 ounce (avoirdupoids)
1 kg = 2,205 pounds.
Angivelsen i imperialenheter kan ikke være større enn de tilsvarende angivelser i SI-enheter.
Et merke eller en påskrift som gjør det mulig å identifisere påfyllingsvirksomheten eller den som har ansvaret
for påfyllingen, eller importøren innen EØS-området.
Bokstaven liten e, som vist i vedlegg 3, med en høyde på minst 3 mm, skal påføres rett ved påskriften som
angir nominell vekt eller volum. Denne e attesterer at ferdigpakningen tilfredsstiller kravene i denne forskriften.
Forpakkerens eller importørens ansvar
Påfyllingsvirksomheten eller den som har ansvar for påfyllingen, eller importøren, har ansvar for at
ferdigpakningene tilfredsstiller denne forskriften. Vedkommende har videre ansvar for at det virkelige innholdet
i ferdigpakninger kontrollmåles.
Kontrollmålingen skal foretas ved hjelp av et måleinstrument som oppfyller kravene fastsatt i eller i medhold
av forskrift om målenheter og måling.
Dersom det virkelige innholdet i hver enkelt ferdigpakning ikke måles, kan innholdet sjekkes ved
stikkprøver. Andre kontrollsystem som sikrer at innholdet i ferdigpakningene oppfyller kravene i forskriften,
kan benyttes. Stikkprøvesystem eller andre kontrollsystem skal være etter retningslinjer som er godkjente av
Justervesenet, og resultatene av kontrollene skal nedtegnes og arkiveres. Justervesenet skal ha tilgang til dette
arkivet for å kunne se til at kontrollene er gjennomført regelmessig og korrekt.
Forpakkeren er forpliktet til å følge det godkjente kontrollsystemet og til å melde fra til Justervesenet om
endringer i virksomheten som kan ha betydning for påfyllingen så som endringer av kontrollsystem, nye
fyllemetoder eller nytt utstyr til bruk i påfyllingen.
Varer som har mengden uttrykt i volum, kan oppfylle plikten til kontrollmåling ved påfylling i flasker som
er målebeholdere etter kravene i forskrift 21. desember 2007 nr. 1732 om flasker brukt som målebeholdere jf.
direktiv 75/107/EØF, og kravene i denne forskriften.
Ved import fra et land utenfor EØS, kan importøren – i stedet for å foreta kontrollmålinger – legge frem
bevis for at han har de nødvendige garantier som gjør at han kan påta seg ansvaret.
Kontroll som Justervesenet skal utføre hos forpakker eller importør
Kontroll for å sikre at ferdigpakningene oppfyller kravene i denne forskriften, utføres som stikkprøvekontroll
hos forpakkeren eller hos importøren. Denne statistiske stikkprøvekontrollen utføres i overensstemmelse med
reglene i vedlegg 2. Andre metoder kan også brukes, dersom metoden er godkjent av Justervesenet og anses for
å være like effektiv som metoden i vedlegg 2.
Metoden anses for å være like effektiv når følgende krav er tilfredsstilte:
30. juni Nr. 844 2015
–
–
1406
Norsk Lovtidend
Funksjonsverdien (y-verdien) til punktet med variabel (x-verdi) 0,10 (sannsynlighet for godkjenning av
partiet er lik 0,10) til kurven for operasjonskarakteristikken til første prøve, avviker med mindre enn 15 %
fra funksjonsverdien til det tilsvarende punktet til kurven for operasjonskarakteristikken til den anbefalte
prøve i vedlegg 2.
Operasjonskarakteristikken med størrelsen (Qn-m)/s
(m = partiets virkelige gjennomsnittlige mengde
Qn = nominell mengde
s = standardavvik til partiets virkelige mengde)
som funksjonsverdien for de to prøveplan gjelder at funksjonsverdien for punktet med variabel 0,10 i
den første prøven (sannsynlighet for godkjenning for partiet er lik 0,10) avviker mindre enn 0,05 fra
funksjonsverdien for det tilsvarende punkt for den anbefalte prøven i vedlegg 2.
Vedlegg 2 til forskrift om krav til nettoinnhold med videre i ferdigpakninger
Justervesenets kontroll av ferdigpakninger
Dette vedlegget setter retningslinjene for den statistiske kontrollen av partier av ferdigpakninger som skal
tilfredsstille kravene i vedlegg 1.
1.
Bestemmelse av ferdigpakningers virkelige innhold
Ferdigpakningers virkelige innhold kan måles direkte ved hjelp av vekter eller volummålere, eller indirekte
for væsker ved å veie den innpakkede vare og måle varens tetthet.
Uansett metode skal feilen ved bestemmelse av en ferdigpaknings virkelige innhold, høyst være en femtedel
av den negative toleransen for pakningens nominelle mengde.
2.
Kontroll av partier av ferdigpakninger
Kontroll av ferdigpakninger utføres ved prøveuttaking, og består av to deler:
– en kontroll av det virkelige innholdet av hver enkelt ferdigpakning i prøvepartiet
– en annen kontroll av det gjennomsnittlige virkelige innhold av ferdigpakning i prøvepartiet.
Et parti pakninger betraktes som godkjent, hvis resultatene fra begge kontrollene oppfyller
godkjenningskriteriene.
For begge disse to deler finnes det to typer kontroll:
– ikke-destruktiv kontroll, det vil si kontroll som ikke medfører åpning av emballasjen
– destruktiv kontroll, det vil si kontroll som medfører åpning eller ødeleggelse av emballasjen.
Destruktiv kontroll skal begrenses til et strengt nødvendig minimum, det vil si at destruktiv kontroll bare
skal brukes når det ikke er praktisk mulig å bruke ikke-destruktiv kontroll. Normalt benyttes den ikke på partier
under hundre enheter.
2.1 Inndeling i partier med ferdigpakninger
2.1.1 Et parti består av alle de ferdigpakningene med samme nominelle mengde, samme type og samme fabrikat, som
påfylles på samme sted, og som skal kontrolleres. Dets faktiske størrelse begrenses til nedenfor nevnte omfang.
2.1.2 Når kontrollen av ferdigpakningene foretas ved enden av pakkelinjen, skal partiets faktiske størrelse svare til
pakkelinjens maksimale kapasitet per time, uten noen øvre grense på partiets faktiske størrelse. I øvrige tilfeller
er også partiets faktiske størrelse lik maksimal kapasitet per time, men det begrenses til maksimalt 10 000
ferdigpakninger.
2.1.3 For partier på mindre enn 100 ferdigpakninger skal den ikke-destruktive prøven være 100 % når den utføres.
2.1.4 Forut for den kontrollen som er fastsatt i punkt 2.2 og 2.3, tas det tilfeldig ut fra partiet et antall ferdigpakninger
som er tilstrekkelig for å kunne gjennomføre den kontrollen som krever den største prøveuttaking.
Til den andre kontrollen uttas det nødvendige antall prøver tilfeldig fra den første prøveuttaking og merkes.
Merkingen av prøvene skal foretas før målingene påbegynnes.
2.2 Kontroll av det virkelige innhold i en ferdigpakning
Det tillatte minsteinnhold finnes som ferdigpakningens nominelle mengde fratrukket den tilhørende negative
toleransen.
De pakninger fra partiet som har et faktisk innhold som er mindre enn det tillatte minsteinnholdet, kalles
feilemner.
2.2.1 Ikke-destruktiv kontroll
Den ikke-destruktive kontrollen utføres etter «dobbelt stikkprøveplan» beskrevet i tabell 2.
Kontrollen starter med første stikkprøve, med det antall enheter som er angitt i tabellen.
Partiet godkjennes hvis antallet feilemner i første stikkprøve er mindre eller likt første godkjenningstall.
Kontrollen avsluttes.
Partiet tilbakevises hvis antallet feilemner i første stikkprøve er høyere eller likt første tilbakevisningstall.
Kontrollen avsluttes.
Hvis antallet feilemner i første stikkprøve er mellom første godkjenningstall og første tilbakevisningstall,
skal det foretas ny kontroll: Andre stikkprøve. Størrelsen er angitt i tabell 2.
Nå skal antallet feilemner i første og andre stikkprøve adderes, og:
– Partiet godkjennes hvis det totale antall feilemner er mindre eller lik andre godkjenningstall. Kontrollen
avsluttes
30. juni Nr. 844 2015
–
1407
Norsk Lovtidend
Partiet tilbakevises hvis det totale antall feilemner er større eller likt andre tilbakevisningstall. Kontrollen
avsluttes.
Tabell 2: Ikke-destruktiv kontroll av innholdet i enkeltpakninger
Partistørrelse
100 til 500
501 til 3 200
minst 3 201
Stikkprøver
Stikkprøvenr.
1.
2.
1.
2.
1.
2.
Størrelse
30
30
50
50
80
80
Akkumulert
størrelse
30
60
50
100
80
160
Antall feilemner
Godkjenningstall
1
4
2
6
3
8
Tilbakevisningstall
3
5
5
7
7
9
2.2.2 Destruktiv kontroll
Destruktiv kontroll utføres i overensstemmelse med den «enkle stikkprøveplan» som er gjengitt i tabell 3,
og gjennomføres bare hvis størrelsen på partiet er over hundre enheter.
Antallet ferdigpakninger som skal kontrolleres, er tjue.
Partiet godkjennes hvis antallet feilemner i stikkprøven er mindre eller lik godkjenningstallet.
Partiet tilbakevises hvis antallet feilemner i stikkprøven er større eller lik tilbakevisningstallet.
Tabell 3: Destruktiv kontroll av innholdet i enkeltpakninger
Partistørrelse
Stikkprøvestørrelse
Antall feilemner
GodkjenningsTilbakevisntall
ingstall
Alle størrelser (< 99)
20
1
2
2.3
Kontroll av gjennomsnittet av det virkelige innholdet av de enkelte pakninger i et parti ferdigpakninger.
Et parti ferdigpakninger betraktes som godkjent i denne kontrollen hvis gjennomsnittet
av det virkelige innholdet xi av n ferdigpakninger fra et prøveparti, er større en følgende verdi:
der
Qn er ferdigpakningenes nominelle mengde
n er antall ferdigpakninger i et prøveparti
s er standardavviket til partiets virkelige innhold
t(0,995,v) er 0,995-konfidensnivået for t-fordelingen med frihetsgrad v = n-1, se tabell 4.
xi betegner det virkelige innholdet av i'te emne av et prøveparti av n emner.
Tabell 4: t-verdier
n
10
20
30
50
60
80
t (0.995,v )
3.25
2.86
2.76
2.68
2.66
2.64
2.58
Og standardavviket s er gitt ved
Kriteriene for godkjenning ved ikke-destruktiv kontroll er gitt i tabell 5, mens kriteriene for destruktiv
kontroll er gitt i tabell 6.
30. juni Nr. 844 2015
1408
Tabell 5: Ikke-destruktiv kontroll av gjennomsnittet av enkeltpakninger
Partistørrelse
Prøvens størrelse
Kriterier for:
Godkjenning
100 t.o.m. 500
30
> 500
Norsk Lovtidend
Tilbakevisning
50
Tabell 6: Destruktiv kontroll av gjennomsnittet av enkeltpakninger
Partistørrelse
Prøvens størrelse
Alle størrelser (> 99)
20
Kriterier for:
Godkjenning
Tilbakevisning
Vedlegg 3 til forskrift om krav til nettoinnhold med videre i ferdigpakninger
e-merket
Det e-merket som er omtalt i denne forskriften, skal ha en utforming som vist på figuren nedenfor.
Figurens dimensjoner er relative i forhold til den ytre (betegnet med lengden 1 i figuren) sirkelens diameter.
II
Forskriften trer i kraft 1. januar 2016.
30. juni Nr. 846 2015
1409
Norsk Lovtidend
30. juni Nr. 845 2015
Forskrift om endring i forskrift om omregning av uførepensjon til uføretrygd
Hjemmel: Fastsatt av Arbeids- og sosialdepartementet 30. juni 2015 med hjemmel i lov 16. desember 2011 nr. 59 om endringer i folketrygdloven
(ny uføretrygd og alderspensjon til uføre) del II fjerde ledd bokstav a. Kunngjort 9. juli 2015 kl. 16.00.
I
I forskrift 3. juli 2014 nr. 947 om omregning av uførepensjon til uføretrygd gjøres følgende endringer:
§ 8 fjerde ledd skal lyde:
Tillegget beholdes nominelt uendret. Tillegget faller bort dersom ekteparet skilles, den forsørgede ektefellen dør
eller uføretrygden opphører. Tillegget faller også bort hvis ektefellen har inntekt, inkludert kapitalinntekt, større enn
grunnbeløpet, mottar uføretrygd, mottar alderspensjon eller mottar avtalefestet pensjon som det godskrives
pensjonspoeng for. Den uføretrygdede må selv informere om forhold som gjør at tillegget kan falle bort etter andre og
tredje punktum.
§ 9 nytt andre ledd skal lyde:
Retten til minste uføretrygd etter første ledd faller bort dersom ekteparet skilles, den forsørgede ektefellen dør eller
uføretrygden opphører. Retten faller også bort hvis ektefellen har inntekt, inkludert kapitalinntekt, større enn
grunnbeløpet, mottar uføretrygd, mottar alderspensjon eller mottar avtalefestet pensjon som det godskrives
pensjonspoeng for. Den uføretrygdede må selv informere om forhold som nevnt i første og andre punktum.
II
Endringene trer i kraft 1. juli 2015.
30. juni Nr. 846 2015
Forskrift om endring i forskrift til åndsverkloven (lov av 12. mai 1961 nr. 2 om opphavsrett til
åndsverk m.v.)
Hjemmel: Fastsatt av Kulturdepartementet 30. juni 2015 med hjemmel i lov 12. mai 1961 nr. 2 om opphavsrett til åndsverk m.v. (åndsverkloven)
§ 16e og § 38 og lov 19. juni 2015 nr. 73 om endringer i åndsverkloven (gjennomføring av EUs hitteverkdirektiv og innføring av generell avtalelisens
mv.). Kunngjort 9. juli 2015 kl. 16.00.
I
I forskrift 21. desember 2001 nr. 1563 til åndsverkloven (lov av 12. mai 1961 nr. 2 om opphavsrett til åndsverk
m.v.) gjøres følgende endringer:
Overskrift til kapittel I skal lyde:
Kapittel I – Eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring i arkiv, bibliotek, museer, undervisnings- og
forskningsinstitusjoner og til bruk for funksjonshemmede, jf. åndsverkloven § 16 og § 17a. Omfattende søk
etter rettighetshavere til hitteverk, jf. åndsverkloven § 16b til § 16e
Ny § 1–13 med overskrift skal lyde:
§ 1–13. Kulturarvinstitusjoners omfattende søk etter rettighetshavere til hitteverk, jf. åndsverkloven §16b til § 16e
Omfattende søk etter rettighetshavere, jf. åndsverkloven § 16e, skal utføres i god tro og i de kilder som er relevante
for den aktuelle verkstypen. Dokumentasjon av søket skal videreformidles til Nasjonalbiblioteket. Søket skal alltid
omfatte følgende søkekilder:
1) For utgitte bøker:
a) register over pliktavlevert materiale (Nasjonalbibliografien), bibliotekskataloger og autoritetsregistre som
finnes i bibliotek og i andre institusjoner,
b) forlegger- og opphavsmannssammenslutninger i det respektive landet,
c) eksisterende databaser og registre, WATCH (Writers, Artists and their Copyright Holders), ISBN
(International Standard Book Number) og databaser over trykte bøker,
d) databasene til de aktuelle rettighetsorganisasjonene, særlig organisasjoner som forvalter retten til
eksemplarfremstilling, og
e) kilder som omfatter en rekke databaser og registre, herunder VIAF (Virtual International Authority Files)
og ARROW (Accessible Registries of Rights Information and Orphan Works).
2) For aviser, blad, tidsskrift og periodika:
a) ISSN (International Standard Serial Number) for tidsskrift,
b) indekser og kataloger fra bibliotek og andre samlinger,
c) register over pliktavlevert materiale (Nasjonalbibliografien),
d) forleggersammenslutninger og forfatter- og journalistsammenslutninger i det respektive landet, og
30. juni Nr. 846 2015
1410
Norsk Lovtidend
e)
3)
4)
databasene til aktuelle rettighetshaverorganisasjoner, herunder organisasjoner som forvalter retten til
eksemplarfremstilling.
For visuelle verk, herunder kunst, fotografi, illustrasjoner, design, arkitektur, skisser av de sistnevnte verk og
andre slike verk som finnes i bøker, tidsskrift, aviser og blad eller andre verk:
a) kildene som er nevnt i punkt 1) og 2),
b) databasene til de aktuelle rettighetshaverorganisasjonene, særlig for billedkunst, og inkludert
organisasjoner som forvalter retten til eksemplarfremstilling, og
c) databasene til bildebyrå, der det er relevant.
For audiovisuelle verk og fonogram:
a) register over pliktavlevert materiale (Nasjonalbibliografien),
b) produsentsammenslutninger i det respektive landet,
c) databasene til film- eller lydkulturarvinstitusjoner og Nasjonalbiblioteket,
d) databaser med relevante standarder og identifikatorer, så som ISAN (International Standard Audiovisual
Number) for audiovisuelle verk, ISWC (International Standard Music Work Code) for musikkverk og
ISRC (International Standard Recording Code) for fonogram,
e) databasene til de aktuelle rettighetshaverorganisasjonene, særlig for opphavsmenn, utøvende kunstnere,
fonogramprodusenter og produsenter av audiovisuelle verk,
f) opplysninger om medvirkende og annen informasjon som vises på emballasjen til verket, og
g) databasene til andre relevante sammenslutninger som representerer en bestemt kategori av
rettighetshavere.
Nåværende § 1–13 blir ny § 1–14.
Overskrift til kapittel IV skal lyde:
Kapittel IV – Tvisteløsning mv. for avtale- eller tvangslisenssituasjoner
§ 4–5 med overskrift skal lyde:
Nemndsbehandling av tvister vedrørende bruk av verk i undervisningsvirksomhet, jf. åndsverkloven § 13b,
§ 36 og § 38
§ 4–5. Der en avtale om fremstilling av eksemplar av utgitt verk etter åndsverkloven § 13b ikke kommer i stand etter
at mekling etter § 4–6 er gjennomført, kan hver av partene kreve at tillatelse til og vilkår for eksemplarfremstilling på
bindende måte avgjøres av nemnd som nevnt i § 4–3 tredje og fjerde ledd. Tillatelsen kan bare gjelde materiale og
bruk av en art og i et omfang som omfattes av fullmaktene som organisasjon etter § 38a har til å inngå avtale på
området.
For saksbehandlingen gjelder reglene i forvaltningsloven tilsvarende. Bestemmelsene i forvaltningsloven kapittel
VI om klage, gjelder likevel ikke.
Nemndas avgjørelse føres inn i protokoll. Kommer forlik i stand, skal også forliket føres inn i protokollen.
Nemndas avgjørelse kan bringes inn for domstolen. Rett saksøkt er staten ved nemnda.
Nåværende § 4–13 og § 4–14 med overskrift blir ny § 4–6 og § 4–7 med overskrift og skal lyde:
Mekling i avtaleforhandlinger om bruk av åndsverk mv. i henhold til avtalelisens, jf. åndsverkloven § 13b,
§ 14, § 16a, § 30, § 32 og § 34
§ 4–6. Ved forhandlinger om avtale i medhold av åndsverkloven § 13b, § 14, § 16a, § 30, § 32 og § 34, jf. § 36, § 38
og § 38a, har hver av partene rett til å kreve mekling dersom den ene part ikke etterkommer krav fra den annen part
om å oppta forhandlinger om avtale som nevnt, eller dersom slike forhandlinger ikke fører til enighet. Bestemmelsene
om mekling i avtalelisensforhandlinger gjelder tilsvarende for forhandlinger om samtidig og uendret videresending av
kringkastingssending til allmennheten mellom kringkastingsforetak og den som videresender.
§ 4–7. Meklingen skal begynne innen 14 dager etter at krav er kommet inn til Riksmekleren. Meklingen ledes av
Riksmekleren eller av en særskilt mekler som oppnevnes av Kongen, og som skal være knyttet til Riksmeklerens
kontor.
Om meklerløfte og inhabilitet gjelder bestemmelsene i lov 27. januar 2012 nr. 9 om arbeidstvister § 13 og § 14
første ledd tilsvarende.
Under meklingen får bestemmelsene i lov 18. juli 1958 nr. 2 om offentlige tjenestetvister § 17 og § 18 første ledd
og andre ledd, første punktum tilsvarende anvendelse. Det samme gjelder bestemmelsene i arbeidstvistloven § 20 nr.
4 første punktum og tredje punktum, § 22 og § 23 nr. 1. Kommer forlik i stand, skal avtale i samsvar med det opprettes
under medvirkning av mekleren og undertegnes av partene eller deres representanter.
Ved mekling som gjelder forhandlinger om samtidig og uendret videresending av kringkastingssending til
allmennheten anses forslag fremsatt av mekleren som akseptert med mindre noen av partene kommer med
innvendinger innen tre måneder. Under mekling på dette området får bestemmelsene om avstemning over
1. juli Nr. 847 2015
1411
Norsk Lovtidend
meklingsforslag i lov om offentlige tjenestetvister § 17 tredje ledd og § 18 første ledd og andre ledd, første punktum,
ikke tilsvarende anvendelse. For øvrig gjelder bestemmelsene i paragrafen her.
§ 4–8 til og med § 4–12 oppheves.
Bestemmelsene i nåværende § 4–15 til § 4–20 blir nytt kapittel V.
Overskrift til kapittel V skal lyde:
Kapittel V – Nemndsbehandling av tvister vedrørende bruk av verk og arbeider når effektive tekniske
beskyttelsessystemer er anvendt, jf. åndsverkloven § 53b andre ledd
Nåværende § 4–15 blir ny § 5–1.
Nåværende § 4–16 blir ny § 5–2.
Nåværende § 4–17 blir ny § 5–3.
Nåværende § 4–18 blir ny § 5–4.
Nåværende § 4–19 blir ny § 5–5.
Nåværende § 4–20 blir ny § 5–6.
Nåværende kapittel V (om det sakkyndige råd for åndsverk) oppheves.
II
Denne forskrift trer i kraft 1. juli 2015.
1. juli Nr. 847 2015
Forskrift om stans i utbetalinga av offentlege ytingar og barnebidrag når ein av foreldra har
bortført eit barn til utlandet
Hjemmel: Fastsett av Arbeids- og sosialdepartementet 1. juli 2015 med heimel i lov 6. juni 2014 nr. 19 om stans i utbetalinga av offentlege ytingar
og barnebidrag når ein av foreldra har bortført eit barn til utlandet § 15. Kunngjort 9. juli 2015 kl. 16.00.
§ 1. Virkeområde
Forskrifta her gjeld saker som vert rekna som barnebortføringssaker etter lov 6. juni 2014 nr. 19 om stans i
utbetalinga av offentlege ytingar og barnebidrag når ein av foreldra har bortført eit barn til utlandet (lova) § 2 og § 13.
§ 2. Meldingar om barnebortføring
Når det er skjedd ei barnebortføring som er omfatta av lova § 2, jf. § 13, skal det sendast melding til Husbanken og
NAV Forvaltning Troms. Sistnemnde skal straks sende meldinga til den kommunale delen av arbeids- og
velferdsforvaltninga.
Meldinga skal opplyse om
a) namnet, adressa og fødselsnummeret til barnet og foreldra
b) kven som har bortført barnet
c) når bortføringa skjedde
d) kor det er truleg at barnet og bortføraren oppheld seg.
NAV Forvaltning Troms skal også ha ei meir omfattande melding med sikte på avgjerd etter lova § 7. Denne
meldinga skal i tillegg til opplysningane nemnde i andre leddet, omfatte alle opplysningane etter lova § 8.
§ 3. Rask vurdering av vilkåra for offentlege ytingar
Arbeids- og velferdsforvaltninga og Husbanken skal vurdere å stanse ytingar i medhald av lova § 5 utan ugrunna
opphald når dei får melding om at det har skjedd ei barnebortføring.
§ 4. Avgjerd om å halde tilbake offentlege ytingar og barnebidrag
Offentlege ytingar kan også haldast tilbake også når barnet eller bortføraren har krav på utbetaling av ytingane i
utlandet etter reglane i EØS-avtala eller ei trygdeavtale med eit anna land.
Barnebidrag kan haldast tilbake, anten bidraget er fastsett eller avtalt etter reglane i barnelova eller er sendt Noreg
til innkrevjing etter ein internasjonal konvensjon eller avtale.
Avgjerd etter lova § 7 kan gå ut på at berre ein del av utbetalingane i saka vert halden tilbake.
§ 5. Verknaden av avgjerd om å halde tilbake offentlege ytingar og barnebidrag
Ei avgjerd etter lova § 7 om å halde tilbake offentlege ytingar eller barnebidrag får verknad både for framtidige
periodar og for periodar før avgjerd er treft.
1. juli Nr. 848 2015
1412
Norsk Lovtidend
§ 6. Sperra konto
NAV Forvaltning Troms skal opprette slik konto som omhandla i lova § 11 i namnet til den som har rett til den
offentlege ytinga eller barnebidraget.
§ 7. Ikraftsetjing
Forskrifta tek til å gjelde frå 1. juli 2015.
1. juli Nr. 848 2015
Forskrift om sikring på jernbane
Hjemmel: Fastsatt av Statens jernbanetilsyn 1. juli 2015 med hjemmel i lov 11. juni 1993 nr. 100 om anlegg og drift av jernbane, herunder sporvei,
tunnelbane og forstadsbane m.m. (jernbaneloven) § 6a, jf. delegeringsvedtak 30. juni 2015 nr. 827. Kunngjort 9. juli 2015 kl. 16.00.
Kapittel 1. Innledende bestemmelser
§ 1–1. Formål
Formålet med denne forskriften er at jernbanevirksomheten skal arbeide systematisk og proaktivt for å unngå
tilsiktede uønskede handlinger og begrense konsekvensene av dem.
§ 1–2. Virkeområde
Forskriften gjelder for jernbanevirksomheter på det nasjonale jernbanenettet og for jernbanevirksomheter som
driver tunnelbane.
Forskriften gjelder for arbeid rettet mot terror og sabotasje og trussel om dette samt hærverk og tyveri med særlig
stort skadepotensiale.
§ 1–3. Definisjoner
I forskriften her forstås med:
a) beredskap: forberedt evne til på kort varsel å kunne øke sikkerhetsnivå, håndtere en uønsket hendelse eller
tilstand, eller evne til å gjenopprette tilfredsstillende tilstand etter en uønsket hendelse eller tilstand,
b) jernbanevirksomhet: drift av infrastruktur, trafikkstyring og/eller gods- og/eller persontransport, eller den som
driver infrastruktur, trafikkstyring og/eller gods- og/eller persontransport,
c) risiko: uttrykk for forholdet mellom trusselen mot en gitt verdi og denne verdiens sårbarhet overfor den
spesifiserte trusselen,
d) risikovurdering: helhetsvurdering basert på verdivurdering (eller konsekvensvurdering), trusselvurdering og
sårbarhetsvurdering, med mål om å angi en entitets risiko i en definert sikringsmessig kontekst,
e) sikkerhet: reell eller oppfattet tilstand som innebærer fravær av uønskede hendelser, frykt eller fare,
f) styringssystem for sikring: organisasjon og systemer opprettet av en jernbanevirksomhet med henblikk på
håndtering av risiko forbundet med tilsiktede uønskede handlinger,
g) sikring: bruk av sikringstiltak ved håndtering av risiko forbundet med tilsiktede uønskede handlinger,
h) sikringstiltak: tiltak for å redusere risiko forbundet med tilsiktede uønskede handlinger,
i) sårbarhet: manglende evne til å motstå en uønsket hendelse eller opprette ny stabil tilstand dersom en verdi er
utsatt for uønsket påvirkning,
j) tilsiktet uønsket handling: uønsket hendelse som forårsakes av en aktør som handler med hensikt, begrenset til
terror og sabotasje og trussel om dette samt hærverk og tyveri med særlig stort skadepotensiale,
k) trussel: mulig uønsket handling som kan gi en negativ konsekvens for en entitets sikkerhet,
l) trusselvurdering: beskrivelse av en entitets trusselbilde og en vurdering av trusselaktørenes intensjon og
kapasitet,
m) uønsket hendelse: hendelse som kan utsette en verdi for uønsket påvirkning,
n) verdi: ressurs som hvis den blir utsatt for uønsket påvirkning vil medføre en negativ konsekvens for den som
eier, forvalter eller drar fordel av ressursen.
Kapittel 2. Overordnede krav om styring av sikring
§ 2–1. Overordnet ansvar for sikring
Jernbanevirksomheten har ansvaret for sikker drift.
§ 2–2. Krav om styring av sikring
Jernbanevirksomheten skal utøve styring av sikring i den virksomheten som drives.
Styring av sikring skal utøves på alle nivåer i organisasjonen. Jernbanevirksomheten skal også sikre at styringen
utøves i oppgaver som utføres av leverandør.
§ 2–3. Sikringsutvalg for jernbane og tunnelbane
Jernbaneverket skal etablere et sikringsutvalg for jernbane og tunnelbane. Sikringsutvalget er ansvarlig for
samordning og evaluering av sikringstiltak ved jernbane og tunnelbane og koordinering av planlegging og
gjennomføring av beredskapsøvelser.
1. juli Nr. 848 2015
1413
Norsk Lovtidend
Sikringsutvalget skal bestå av representanter fra utvalgte jernbanevirksomheter på det nasjonale jernbanenettet og
jernbanevirksomheter som driver tunnelbane. Representantene har plikt til å delta i sikringsutvalget. Politiet har rett til
å delta i sikringsutvalget.
Kapittel 3. System for styring av sikring
§ 3–1. Krav til styringssystem for sikring
Jernbanevirksomheten skal ha et styringssystem som dekker sikring.
Styringssystemet skal være tilpasset arten og omfanget av den aktuelle virksomheten, og andre forhold ved denne.
Styringssystemet skal videre sikre håndtering av risikoer som følge av tilsiktede uønskede handlinger forbundet med
virksomheten.
Styringssystemet skal ta hensyn til alle relevante risikoer som kan oppstå som følge av tilsiktede uønskede
handlinger. Styringssystemet skal vise hvordan kontrollen er sikret fra den øverste ledelsens side på ulike nivåer,
hvordan personalet på alle nivåer er involvert og hvordan den kontinuerlige forbedringen av styringssystemet sikres.
Jernbanevirksomheten skal gjennom avtale stille de samme styrings- og sikringskrav til aktiviteter utført av
leverandører, som til aktiviteter utført av egen virksomhet.
Infrastrukturforvalters styringssystem skal ta hensyn til virkningene av annen virksomhet, og omfatte bestemmelser
som skal gjøre det mulig for alle jernbanevirksomheter å drive sikringsarbeid i samsvar med krav i
jernbanelovgivningen.
§ 3–2. Dokumentasjon
Styringssystemet for sikring skal dokumenteres. Dokumentasjonen skal gjøres tilgjengelig og kjent på en
hensiktsmessig måte for alt personell med behov for slik tilgang.
Jernbanevirksomheten skal ha en oppdatert oversikt over alle bestemmelser i styringssystemet der blant annet status
for gyldighet for bestemmelsene er angitt.
Dokumentasjonen skal være styrt og sporbar. Jernbanevirksomheten skal ha bestemmelser om styring og kontroll
av dokumenter som inngår i styringssystemet.
§ 3–3. Informasjon
Jernbanevirksomheten skal sikre at personell får nødvendig og korrekt informasjon for å utføre sine
arbeidsoppgaver. Informasjon som det er nødvendig å skjerme, skal være identifisert og underlagt nødvendig kontroll.
§ 3–4. Taushetsplikt
Enhver som utfører tjeneste eller arbeid for den som driver jernbanevirksomhet, for tilsynsmyndigheten eller for
overordnet myndighet, har taushetsplikt om det vedkommende får vite om informasjon jernbanevirksomheten har
funnet det nødvendig å skjerme etter § 3–3. Det samme gjelder informasjon vedkommende får vite om i tjenesten eller
arbeidet som det er nødvendig å skjerme etter § 3–3.
Taushetsplikten gjelder også etter at vedkommende har avsluttet arbeidet eller oppdraget.
§ 3–5. Prosedyrer m.m.
Jernbanevirksomheten skal utarbeide prosedyrer og/eller bestemmelser som dekker alle forhold av betydning for
sikring, herunder behandling av trusselvurderinger.
Kapittel 4. Ledelsens ansvar
§ 4–1. Ledelsens ansvar
Den øverste ledelsen har ansvaret for at styringssystemet for sikring er vedtatt, dokumentert og etterlevd. Videre
har den øverste ledelsen ansvaret for at styringssystemet kontinuerlig forbedres.
§ 4–2. Klare ansvarsforhold
Den øverste ledelsen har ansvaret for at jernbanevirksomheten er organisert slik at personellets ansvar og
myndighet klart fremgår.
Den øverste ledelsen har ansvaret for at alle arbeidsoppgaver av betydning for sikring er identifisert. Videre har
den øverste ledelsen ansvaret for at ansvar og myndighet knyttet til arbeidsoppgavene er klart beskrevet.
§ 4–3. Beredskap
Den øverste ledelsen har ansvaret for at jernbanevirksomheten har beredskap for nødssituasjoner som følge av
tilsiktede uønskede handlinger. Beredskapen skal være dimensjonert på grunnlag av resultatene fra beredskapsanalyser
og trusselvurderinger og være beskrevet i beredskapsplaner.
Jernbanevirksomheten skal sikre at nødvendige tiltak blir satt i verk raskest mulig slik at faresituasjoner ikke
utvikler seg til ulykkessituasjoner og personer kan evakueres effektivt og trygt.
Beredskapen skal omfatte blant annet:
a) kompetent og øvet personell,
b) organisering, utstyr og materiell for effektiv beredskapsinnsats,
c) oversikt over grensesnitt mot andre relevante virksomheter som har beredskapsressurser,
d) et dokumentert beredskapsplanverk, med tydelig rollefordeling, varslingslister og innsatsplaner og
1. juli Nr. 848 2015
1414
Norsk Lovtidend
e)
informasjonsberedskap i krisesituasjoner som sikrer at reisende og publikum får informasjon om hvordan de
skal forholde seg.
Beredskapen skal være samordnet med relevante offentlige myndigheter.
Jernbaneverket har ansvaret for at egne beredskapsplaner og beredskapsplanene til andre relevante
jernbanevirksomheter er koordinert.
Jernbaneverket skal fastsette og formidle bestemmelser som er nødvendige for å opprettholde effektiv
kommunikasjon med relevante jernbanevirksomheter og andre aktører i nødssituasjoner. Bestemmelsene skal
utarbeides i samarbeid med jernbanevirksomhetene.
§ 4–4. Ledelsens gjennomgåelse
Jernbanevirksomhetens øverste ledelse skal ved behov og minst en gang per år, gjennomgå styringssystemet for
sikring for å sikre at styringssystemet fortsatt er hensiktsmessig og oppdatert. Ved gjennomgåelsen skal det tas hensyn
til blant annet:
a) endrede forutsetninger,
b) nye og oppdaterte risikovurderinger,
c) avvik og oppfølging av disse,
d) resultater og gjennomføring av tiltak etter interne revisjoner og revisjoner av leverandører, samt vurdering av
samsvar med lovgivningens krav og interne krav,
e) analyser av tilsiktede uønskede handlinger og
f) oppfølgingstiltak etter ledelsens tidligere gjennomgåelser.
Ledelsens gjennomgåelse skal avdekke eventuelle behov for endring i handlingsplaner og andre deler av
styringssystemet.
Kapittel 5. Ressursstyring
§ 5–1. Kompetansekrav
Jernbanevirksomheten skal ha kompetansekrav som angir nødvendig minimumskompetanse for utførelse av alle
oppgaver og funksjoner av betydning for sikringsarbeidet. Jernbanevirksomheten skal videre sørge for at
kompetansekrav for oppgaver som utføres av leverandører sikrer den kompetanse som jernbanevirksomheten anser
som nødvendig.
§ 5–2. Kompetanse
Jernbanevirksomheten skal ha tilgjengelig nødvendig kompetanse for å drive innenfor den risiko
jernbanevirksomheten aksepterer.
Dersom oppgavene av betydning for sikringsarbeidet utføres av leverandør skal jernbanevirksomheten ha
nødvendig kompetanse blant annet til å kunne spesifisere krav til leveranser, følge opp leverandøren og ta stilling til
leveransen.
Egne ansatte og ansatte hos leverandører, som utfører oppgaver av betydning for jernbanevirksomhetens arbeid
med sikring, skal ha tilstrekkelig kompetanse i forhold til oppgavene.
§ 5–3. Opplæring
Jernbanevirksomheten skal ha opplæringsprogrammer for egne ansatte, samt krav og systemer som sikrer at deres
kompetanse opprettholdes slik at arbeid av betydning for sikring kan utføres på en tilfredsstillende måte.
Jernbanevirksomheten skal stille krav til at leverandører har systemer for å sikre at deres ansattes kompetanse
opprettholdes i forhold til arbeid av betydning for sikring som vedkommende skal utføre.
Kapittel 6. Risikovurderinger
§ 6–1. Risikovurderinger
Jernbanevirksomheten skal planlegge og gjennomføre de nødvendige risikovurderinger for å fastslå om driften av
virksomheten er innenfor den risiko jernbanevirksomheten aksepterer. Risikovurderingene skal planlegges og
gjennomføres på en systematisk og koordinert måte.
Det skal fremgå hva som er formålet med de enkelte risikovurderinger samt hvilke forutsetninger og avgrensninger
som er lagt til grunn.
Risikovurderinger skal gjennomføres i henhold til anerkjente og hensiktsmessige metoder.
Fareidentifiseringen som inngår i risikovurderingen skal være på et tilstrekkelig detaljert nivå.
§ 6–2. Oppfølging og oppdatering av risikovurderinger
Jernbanevirksomheten skal systematisk følge opp forutsetningene for, avgrensningene og resultatene av
risikovurderingene. Jernbanevirksomheten skal gjennomføre nødvendige tiltak for håndtering av risikoer identifisert i
risikovurderinger, eventuelt i samarbeid med andre jernbanevirksomheter og/eller tredjeparter.
Ved endringer i forutsetninger eller avgrensninger av risikovurderinger, eller når det foreligger annen ny kunnskap
av betydning for vurderingene, skal risikovurderingene oppdateres.
Jernbanevirksomheten skal ha oversikt over utførte risikovurderinger, samt deres gyldighetsstatus, forutsetninger
og avgrensninger. Det skal sikres samsvar mellom vurderinger som utfyller eller bygger på hverandre.
1. juli Nr. 849 2015
1415
Norsk Lovtidend
Jernbanevirksomheten skal ha sikringstiltak som hindrer eller forsinker uønsket adgang til verdier og som er
dimensjonert i forhold til trusselbildet.
Sikringstiltak skal være identifisert, og det skal være kjent for relevant personell hvilke sikringstiltak som er etablert
og hvilke funksjoner de skal ivareta. Der det er nødvendig med flere sikringstiltak, skal det være tilstrekkelig
uavhengighet mellom dem.
Kapittel 7. Måling, oppfølging og forbedring
§ 7–1. Revisjoner
Jernbanevirksomheten skal systematisk gjennomføre revisjoner av sitt styringssystem for sikring for å kontrollere
om det er tilfredsstillende dokumentert og etterlevd og om det tilfredsstiller krav i jernbanelovgivningen.
Jernbanevirksomheten skal systematisk gjennomføre revisjoner av leverandører for å kontrollere om leverandører
overholder krav i eller i medhold av avtaler.
Revisjoner skal gjennomføres i henhold til anerkjent metodikk, vedtatte revisjonsprogrammer og på en måte som
ivaretar objektivitet og uavhengighet.
§ 7–2. Oppfølging av uønskede hendelser
Jernbanevirksomheten skal ha system for intern rapportering, registrering, granskning og analyse av uønskede
hendelser.
Jernbanevirksomheten skal registrere, undersøke, analysere og følge opp uønskede hendelser. Hendelsene skal
analyseres både enkeltvis og i forhold til andre hendelser for å sikre at nødvendige tiltak identifiseres.
Tiltakene skal følges opp og effekten evalueres. Inntil nødvendige tiltak er iverksatt skal det ved behov
gjennomføres kompenserende tiltak.
§ 7–3. Beredskapsøvelser
Jernbanevirksomheten skal regelmessig gjennomføre øvelser for å verifisere at beredskapen fungerer etter sin
hensikt.
Jernbanevirksomhetene skal samordne slike øvelser i den grad det er nødvendig.
§ 7–4. Oppfølging av avvik
Jernbanevirksomheten skal registrere og følge opp avvik fra krav om sikring i jernbanelovgivningen og interne
bestemmelser. Det skal tas stilling til avvikenes betydning for sikkerheten, både enkeltvis og i forhold til andre avvik.
Jernbanevirksomheten skal korrigere avvik, avdekke årsakene til avvikene og iverksette tiltak for å hindre
gjentakelse. Tiltakene skal følges opp og effekten av tiltakene evalueres. Inntil avvik er korrigert skal det ved behov
gjennomføres kompenserende tiltak.
Kapittel 8. Avsluttende bestemmelser
§ 8–1. Unntak fra forskriften
Statens jernbanetilsyn kan i det enkelte tilfellet gjøre unntak fra denne forskriften dersom særlige grunner tilsier
det.
§ 8–2. Ikrafttredelse
Forskriften trer i kraft 1. juli 2015.
1. juli Nr. 849 2015
Forskrift om endring i forskrift om direkte valg til kommunedelsutvalg
Hjemmel: Fastsatt av Kommunal- og moderniseringsdepartementet 1. juli 2015 med hjemmel i lov 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og
fylkeskommuner (kommuneloven) § 12 nr. 7. Kunngjort 9. juli 2015 kl. 16.00.
I forskrift 3. januar 2003 nr. 8 om direkte valg til kommunedelsutvalg gjøres følgende endring:
§ 4 (2) skal lyde:
(2) Velger legger selv stemmeseddelen i en urne, etter at den er stemplet. Stemmemottaker setter kryss i manntallet
ved velgerens navn.
II
Denne forskrift trer i kraft straks.
1. juli Nr. 851 2015
1416
Norsk Lovtidend
1. juli Nr. 850 2015
Forskrift om endring i forskrift om økonomisk og teknisk rapportering, inntektsramme for
nettvirksomheten og tariffer
Hjemmel: Fastsatt av Norges vassdrags- og energidirektorat 1. juli 2015 med hjemmel i forskrift 7. desember 1990 nr. 959 om produksjon,
omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi m.m. (energilovforskriften) § 9–1 og lov 29. juni 1990 nr. 50 om produksjon,
omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi m.m. (energiloven) § 10–6. Kunngjort 9. juli 2015 kl. 16.00.
I
I forskrift 11. mars 1999 nr. 302 om økonomisk og teknisk rapportering, inntektsramme for nettvirksomheten og
tariffer gjøres følgende endringer:
§ 2–8 sjette ledd skal lyde:
Transaksjoner mellom nettselskapet og andre selskaper i samme konsern skal skje til markedsvilkår. Avtaler
mellom selskaper i samme konsern skal foreligge skriftlig.
§ 2–8 nytt syvende og åttende ledd skal lyde:
Enhver anskaffelse fra andre selskaper i samme konsern, hvor kostnadene ved anskaffelsen belastes
nettvirksomheten, skal så langt som mulig være basert på konkurranse. Utvelgelse av kvalifiserte anbydere og tildeling
av slike kontrakter skal skje på grunnlag av objektive og ikke-diskriminerende kriterier.
Syvende ledd omfatter ikke anskaffelser av administrative tjenester og eiendomstjenester. Syvende ledd omfatter
ikke kontrakter med en anslått verdi under 100 000 kroner eksl. mva.
II
Endringen i § 2–8 sjette ledd trer i kraft straks.
Endringen i § 2–8 syvende og åttende ledd trer i kraft 1. juli 2016.
1. juli Nr. 851 2015
Forskrift om endring i forskrift om offentlig godkjenning av renholdsvirksomheter og om kjøp av
renholdstjenester
Hjemmel: Fastsatt av Arbeids- og sosialdepartementet 1. juli 2015 med hjemmel i lov 17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø, arbeidstid og
stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven) § 1–4 og § 4–1. Kunngjort 9. juli 2015 kl. 16.00.
I
I forskrift 8. mai 2012 nr. 408 om offentlig godkjenning av renholdsvirksomheter og om kjøp av renholdstjenester
gjøres følgende endringer:
§ 4 skal lyde:
§ 4. Godkjenningsregister og HMS-kort
Godkjent virksomhet skal innføres i et eget register, jf. § 6, og få utstedt HMS-kort til sine arbeidstakere etter
reglene i kapittel 3.
§ 5 fjerde ledd skal lyde:
(4)
Virksomheten må oppfylle pålagt rapporteringsplikt til Sentralskattekontoret for utenlandssaker i henhold til
likningsloven § 5–6.
Overskriften til kapittel 3 skal lyde:
Kapittel 3. Bestemmelser om HMS-kort
§ 7 annet ledd skal lyde:
(2)
Dersom virksomheten unnlater å oppfylle kravet i første ledd kan godkjenningen tilbakekalles, og
virksomheten bli slettet fra registeret over godkjente virksomheter. Før sletting foretas, skal virksomheten varsles om
at den vil bli slettet fra registeret, dersom den ikke innen en frist som er gitt i varslet, oppfyller kravet om melding etter
første ledd.
§ 9 skal lyde:
§ 9. Plikt til å ha HMS-kort
Virksomhet som blir godkjent i henhold til § 5 skal sørge for at arbeidstakere som utfører renholdsarbeid har HMSkort utstedt av en kortutsteder utpekt av departementet. Plikten til å ha HMS-kort gjelder tilsvarende for innehaver av
enkeltpersonforetak som ikke sysselsetter arbeidstakere.
1. juli Nr. 851 2015
1417
Norsk Lovtidend
§ 10 skal lyde:
§ 10. Utstedelse av HMS-kort
(1)
Departementet er behandlingsansvarlig i henhold til personopplysningsloven § 2 nr. 4. Ved utstedelsen av
HMS-kort opptrer kortutsteder på vegne av departementet.
(2)
Kortutsteder skal påse at virksomheten oppfyller kravene i § 5, og foreta identitetskontroll av arbeidstaker før
HMS-kort utstedes.
(3)
Kortutsteder skal gi melding til Arbeidstilsynet om at HMS-kort er utstedt.
(4)
Kortutsteder skal opprette og føre et register over godkjente HMS-kortbestillere.
(5)
Kortutsteder skal opprette og føre et register over alle utstedte kort, med tilhørende data.
§ 11 skal lyde:
§ 11. Gyldighetsperiode
(1)
HMS-kortet utstedes for en periode tilsvarende ansettelsesforholdets lengde, men ikke i noe tilfelle for mer
enn to år.
(2)
Når HMS-kortet utløper eller det ansettes nye arbeidstakere i renholdsvirksomheten, skal godkjente
virksomheter bestille nytt kort hos kortutsteder. Kortutsteder skal påse at virksomheten er godkjent, og at kravene i
§ 5 annet til femte ledd er oppfylt før nytt kort utstedes. Dersom kravene i § 5 annet til femte ledd ikke er oppfylt, skal
kortutsteder gi melding til Arbeidstilsynet.
(3)
Ved tilbakekall av godkjenning etter § 7 annet ledd eller § 19, ved opphør av arbeidsforholdet eller
virksomheten, eller ved utløpet av kortets gyldighetsperiode skal renholdsvirksomheten sørge for at HMS-kortet
innleveres og sendes til kortutsteder for makulering. Arbeidstilsynet, Petroleumstilsynet og skattemyndighetene kan
inndra HMS-kort som er ugyldige fordi virksomhetens godkjenning er tilbakekalt, kortets gyldighetsperiode er utløpt
eller fordi arbeidsforholdet eller virksomheten er opphørt. Inndratte kort skal innleveres til kortutsteder for makulering.
§ 12 skal lyde:
§ 12. Krav til opplysninger på HMS-kortet
HMS-kortet skal inneholde følgende opplysninger på norsk og engelsk:
a) organisasjonsnummer og navn på arbeidsgiver eller enkeltpersonforetak
b) navn på kortinnehaveren
c) bilde av kortinnehaveren
d) kortinnehaverens fødselsdato og kjønn
e) kortinnehaverens signatur
f) gyldighetsperiode
g) kortnummer
h) navn og adresse til utsteder av kortet.
§ 13 skal lyde:
§ 13. Kortinnehavers ansvar
(1)
HMS-kortet er personlig og skal ikke overdras til andre.
(2)
HMS-kortet skal bæres godt synlig og skal på oppfordring vises til Arbeidstilsynet, skattemyndighetene,
oppdragsgiver, verneombud og hovedbedrift med ansvar for samordning etter arbeidsmiljøloven § 2–2.
§ 14 skal lyde:
§ 14. Tap av HMS-kort
(1)
Ved tapt eller stjålet HMS-kort skal kortinnehaveren umiddelbart gi melding til virksomheten. Virksomheten
skal straks melde fra til kortutsteder slik at kortet gjøres ugyldig og nytt kort utstedes. Tilsvarende gjelder for innehaver
av enkeltpersonforetak som ikke sysselsetter arbeidstakere.
(2)
Dersom tapt HMS-kort kommer til rette skal det sendes kortutsteder for makulering.
Overskriften til kapittel 4 skal lyde:
Kapittel 4. Søknad om godkjenning og HMS-kort
§ 15 skal lyde:
§ 15. Søknadsprosedyrer
(1)
Virksomheten skal sende søknad om godkjenning sammen med dokumentasjon som nevnt i § 5 første og
annet ledd til Arbeidstilsynet. Søknad om HMS-kort skal samtidig sendes til kortutsteder.
(2)
Virksomheten plikter å sørge for nødvendig identitetskontroll av arbeidstakeren før søknad om godkjenning
og HMS-kort.
II
Forskriften trer i kraft straks.
1. juli Nr. 852 2015
1418
Norsk Lovtidend
1. juli Nr. 852 2015
Forskrift om endring i forskrift om identitetskort (id-kort) på bygge- og anleggsplasser
Hjemmel: Fastsatt av Arbeids- og sosialdepartementet 1. juli 2015 med hjemmel i lov 17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø, arbeidstid og
stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven) § 1–4 første ledd og § 4–1 sjette ledd. Kunngjort 9. juli 2015 kl. 16.00.
I
I forskrift 30. mars 2007 nr. 366 om identitetskort (id-kort) på bygge- og anleggsplasser gjøres følgende endringer:
Overskriften skal lyde:
Forskrift om HMS-kort på bygge- og anleggsplasser
§ 3 skal lyde:
§ 3. Vilkår for utstedelse av HMS-kort i bygge- og anleggsbransjen
Det er et vilkår for utstedelse av HMS-kort at pålagt registreringsplikt til ett eller flere av følgende offentlige registre
er oppfylt:
– Enhetsregisteret
– Det sentrale folkeregister
– Merverdiavgiftsregisteret
– Arbeidstaker- og arbeidsgiverregisteret
– Rapporteringsplikten etter likningsloven § 5–6.
Bemanningsforetak, jf. forskrift 4. juni 2008 nr. 541 om bemanningsforetak § 1, som driver utleie av arbeidstakere
innenfor denne forskriftens virkeområde, skal i tillegg være registrert i Arbeidstilsynets register over
bemanningsforetak.
§ 4 skal lyde:
§ 4. Arbeidsgivers plikter
Arbeidsgiver og enkeltpersonforetak skal sørge for at alle som utfører arbeid på bygge- og anleggsplasser skal ha
HMS-kort utstedt av en kortutsteder utpekt av departementet.
Arbeidsgiver plikter å sørge for nødvendig identitetskontroll av arbeidstaker før bestilling av HMS-kort.
§ 5 skal lyde:
§ 5. Kortinnehavers ansvar
HMS-kortet er personlig og skal ikke overdras til andre.
Ved opphold på bygge- og anleggsplasser skal HMS-kortet bæres godt synlig og skal på oppfordring vises til
Arbeidstilsynet, Petroleumstilsynet, skattemyndighetene, verneombud, koordinator for sikkerhet, helse og
arbeidsmiljø og bedrift med ansvar for samordning av vernetiltak etter arbeidsmiljøloven § 2–2.
§ 6 skal lyde:
§ 6. Kortutsteders plikter
Departementet er å anse som behandlingsansvarlig i henhold til personopplysningsloven § 2 nr. 4. Ved utstedelsen
av HMS-kort opptrer kortutsteder på vegne av departementet.
Kortutsteder skal påse at vilkårene for å utstede HMS-kort er oppfylt før kort utstedes, herunder foreta
identitetskontroll av arbeidstaker.
Kortutsteder skal opprette og føre et register over godkjente bestillere.
Kortutsteder skal opprette og føre et register over alle utstedte kort, med tilhørende data.
§ 7 skal lyde:
§ 7. Krav til opplysninger på HMS-kortet
HMS-kortet skal inneholde følgende opplysninger på norsk og engelsk:
a) navn på arbeidsgiver eller enkeltpersonforetak
b) organisasjonsnummer for registreringspliktige virksomheter
c) navn på kortinnehaveren
d) bilde av kortinnehaveren
e) fødselsdato og kjønn
f) kortinnehaverens signatur
g) gyldighetsperiode
h) kortnummer
i) navn og adresse til utsteder av kortet.
1. juli Nr. 853 2015
1419
Norsk Lovtidend
§ 8 skal lyde:
§ 8. Gyldighetsperiode
HMS-kortet skal utstedes for en periode tilsvarende ansettelsesforholdets lengde, men ikke i noe tilfelle for mer
enn to år.
Ved opphør av arbeidsforholdet/virksomheten eller utløpet av kortets gyldighetsperiode skal
arbeidsgiver/enkeltpersonforetak sørge for at HMS-kortet innleveres og sendes til kortutsteder for makulering.
Arbeidstilsynet, Petroleumstilsynet og skattemyndighetene kan inndra HMS-kort som er ugyldige fordi
gyldighetsperioden er utløpt eller fordi arbeidsforholdet/virksomheten er opphørt. Inndratte kort skal innleveres til
kortutsteder for makulering.
§ 9 skal lyde:
§ 9. Tap av HMS-kort
Ved tapt eller stjålet HMS-kort skal det umiddelbart gis melding til arbeidsgiver. Arbeidsgiver skal umiddelbart
melde fra til kortutsteder slik at kortet gjøres ugyldig og nytt kort utstedes. Tilsvarende gjelder for enkeltpersonforetak.
Dersom tapt HMS-kort kommer til rette skal det sendes kortutsteder for makulering.
II
Forskriften trer i kraft straks.
1. juli Nr. 853 2015
Forskrift om IKT-standarder i helse- og omsorgstjenesten
Hjemmel: Fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet 1. juli 2015 med hjemmel i lov 20. juni 2014 nr. 42 om behandling av helseopplysninger
ved ytelse av helsehjelp (pasientjournalloven) § 7. Kunngjort 9. juli 2015 kl. 16.00.
§ 1. Formål
Forskriften skal bidra til at virksomheter i helse- og omsorgstjenesten som yter helsehjelp bruker IKT-standarder
for å fremme sikker og effektiv elektronisk samhandling.
§ 2. Virkeområde
Forskriften gjelder private og offentlige virksomheter innen helse- og omsorgstjenesten som bruker
behandlingsrettede helseregistre, jf. pasientjournalloven § 2 bokstav d.
§ 3. Krav om elektronisk behandling av helseopplysninger
Behandlingsrettede helseregistre skal føres elektronisk. Dersom det i enkelttilfeller ikke er mulig å registrere
opplysningene elektronisk, kan de dokumenteres på annen måte inntil de kan registreres elektronisk.
§ 4. Krav om oppdatert adresseinformasjon mv.
Alle virksomheter som er tilknyttet helsenettet ved avtale med Norsk Helsenett SF, skal sørge for å ha oppdatert
informasjon om virksomhetens elektroniske adresser og annen relevant kontaktinformasjon i adresseregisteret i
helsenettet.
§ 5. Krav til funksjonaliteten i IKT-systemenes programvare
Alle virksomheter i helse- og omsorgstjenesten som yter helsehjelp og som skal sende eller motta meldinger etter
§ 6 skal ta i bruk programvare som
a) følger ebXML rammeverk som angitt i HIS 1037:2011 ved utveksling av meldinger,
b) håndterer applikasjonskvittering som angitt i HIS 80415:2004 eller HIS 80415:2012 ved sending og mottak av
meldinger.
§ 6. Krav til funksjonalitet ved meldingsutveksling
Ved sending og mottak av meldinger som denne bestemmelsen omfatter, skal virksomhetene ta i bruk programvare
som oppfyller kravene i den aktuelle standarden som følger av nummer 1 til 16:
1. Alle virksomheter i helse- og omsorgstjenesten som yter helsehjelp skal ved sending av avviksmelding bruke
avviksmelding som angitt i HIS 1151:2006. Alle virksomheter i helse- og omsorgstjenesten som yter helsehjelp
skal kunne motta slik melding.
2. Virksomheter som yter allmennlegetjenester skal ved sending av henvisninger bruke henvisningsmelding som
angitt i HIS 80517:2005 eller HIS 80517:2014. Helseforetak og private sykehus plikter å kunne motta slik
melding.
3. Virksomheter som yter spesialisthelsetjenester skal ved sending av epikriser bruke epikrisemelding som angitt i
HIS 80226:2006 eller HIS 80226:2014. Virksomheter som yter allmennlegetjenester, helseforetak og private
sykehus samt virksomheter som yter tjenester som nevnt i helse- og omsorgstjenesteloven § 3–2 første ledd nr.
6 plikter å kunne motta slik melding.
4. Virksomheter som utfører en medisinsk biokjemisk undersøkelse, skal ved svarrapportering bruke melding som
angitt i HIS 1138:2008 eller HIS 1138:2014. Helseforetak, private sykehus, virksomheter som yter
1. juli Nr. 853 2015
1420
Norsk Lovtidend
allmennlegetjenester samt virksomheter som yter tjenester som nevnt i helse- og omsorgstjenesteloven § 3–2
første ledd nr. 6 plikter å kunne motta slik melding.
5. Virksomheter som utfører en mikrobiologisk undersøkelse, skal ved svarrapportering bruke melding som angitt
i HIS 1139:2008 eller HIS 1139:2014. Helseforetak, private sykehus, virksomheter som yter
allmennlegetjenester samt virksomheter som yter tjenester som nevnt i helse- og omsorgstjenesteloven § 3–2
første ledd nr. 6 plikter å kunne motta slik melding.
6. Virksomheter som utfører en immunologisk undersøkelse, skal ved svarrapportering bruke melding som angitt
i HIS 1140:2008 eller HIS 1140:2014. Helseforetak, private sykehus, virksomheter som yter
allmennlegetjenester samt virksomheter som yter tjenester som nevnt i helse- og omsorgstjenesteloven § 3–2
første ledd nr. 6 plikter å kunne motta slik melding.
7. Virksomheter som utfører en patologisk undersøkelse, skal ved svarrapportering bruke melding som angitt i HIS
1141:2008 eller HIS 1141:2014. Helseforetak, private sykehus, virksomheter som yter allmennlegetjenester samt
virksomheter som yter tjenester som nevnt i helse- og omsorgstjenesteloven § 3–2 første ledd nr. 6 plikter å
kunne motta slik melding.
8. Virksomheter som utfører en radiologisk undersøkelse, skal ved svarrapportering bruke melding som angitt i
HIS 1142:2008 eller HIS 1142:2014. Helseforetak, private sykehus, virksomheter som yter allmennlegetjenester
samt virksomheter som yter tjenester som nevnt i helse- og omsorgstjenesteloven § 3–2 første ledd nr. 6 plikter
å kunne motta slik melding.
9. Virksomheter som tilbyr radiologisk undersøkelse, plikter å kunne motta en melding med rekvisisjon eller
henvisning som angitt i HIS 80821:2008 eller HIS 80821:2014.
10. Virksomheter som yter tjenester som nevnt i helse- og omsorgstjenesteloven § 3–2 første ledd nr. 6 skal ved
sending av journalopplysninger om pasienten i kontakt med sykehuset, bruke melding som angitt i HIS
1143:2009 eller HIS 1143:2014. Helseforetak og private sykehus plikter å kunne motta slik melding.
11. Helseforetak og private sykehus skal ved sending av informasjon til kommunen om at en pasient er vurdert å ha
behov for kommunale helse- og omsorgstjenester etter utskrivning, bruke melding som angitt i HIS 1144:2009
eller HIS 1144:2014. Kommuner plikter å kunne motta slik melding.
12. Virksomheter som yter tjenester som nevnt i helse- og omsorgstjenesteloven § 3–2 første ledd nr. 6 skal ved
sending av journalopplysninger om pasienten i kontakt med pasientens fastlege, bruke melding som angitt i HIS
1145:2009 eller HIS 1145:2014. Fastleger plikter å kunne motta slik melding.
13. Virksomheter som yter tjenester som nevnt i helse- og omsorgstjenesteloven § 3–2 første ledd nr. 6 skal ved
sending av orientering om tjenestetilbud bruke melding som angitt i HIS 1146:2009 eller HIS 1146:2014.
Fastleger plikter å kunne motta slik melding.
14. Fastleger skal ved sending av journalopplysninger om pasienten i forbindelse med etablering av tjenester, bruke
melding som angitt i HIS 1147:2009 eller HIS 1147:2014. Virksomheter som yter tjenester som nevnt i helseog omsorgstjenesteloven § 3–2 første ledd nr. 6 plikter å kunne motta slik melding.
15. Helseforetak og private sykehus skal ved sending av administrative opplysninger knyttet til et sykehusopphold,
bruke melding som angitt i HIS 1149:2009 eller HIS 1149:2014. Virksomheter som yter tjenester som nevnt i
helse- og omsorgstjenesteloven § 3–2 første ledd nr. 6 plikter å kunne motta slik melding.
16. Virksomheter som yter tjenester som nevnt i helse- og omsorgstjenesteloven § 3–2 første ledd nr. 6, fastleger,
helseforetak og private sykehus skal kunne sende og motta forespørsel om opplysninger om pasient og svar på
slik forespørsel ved bruk av melding som angitt i HIS 1152:2006.
Er det i enkelttilfeller ikke mulig å sende melding som angitt i første ledd, skal opplysningene sendes på annen
forsvarlig måte.
§ 7. Katalog over standarder
Helsedirektoratet gir ut en katalog med oversikt over obligatoriske og anbefalte standarder.
§ 8. Unntak
Virksomheter som utprøver en ny standard eller versjon av en standard anbefalt av Helsedirektoratet for å
undersøke om den skal erstatte en eller flere av standardene angitt i denne forskriften, unntas fra kravet i § 5 og § 6 om
å bruke den eller de standardene som den standarden som utprøves skal erstatte.
Helsedirektoratet kan på eget initiativ eller etter søknad unnta en eller flere virksomheter for en begrenset periode
fra et eller flere av kravene i forskriften dersom det vil være særlig byrdefullt eller vanskelig å oppfylle kravene.
Unntak etter første og andre ledd skal publiseres i Helsedirektoratets katalog over standarder. Det skal blant annet
fremgå hvilke virksomheter unntaket gjelder.
§ 9. Ikrafttredelse
Forskriften trer i kraft 1. september 2015.
2. juli Nr. 855 2015
1421
Norsk Lovtidend
1. juli Nr. 854 2015
Forskrift om endring i forskrift om regulering av fiske etter sei i Nordsjøen og Skagerrak i 2015
Hjemmel: Fastsatt av Fiskeridirektoratet 1. juli 2015 med hjemmel i lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar
(havressurslova) § 11 og § 12, jf. forskrift 12. desember 2014 nr. 1596 om regulering av fiske etter sei i Nordsjøen og Skagerrak i 2015 § 12 tredje
ledd. Kunngjort 9. juli 2015 kl. 16.00.
I
I forskrift 12. desember 2014 nr. 1596 om regulering av fiske etter sei i Nordsjøen og Skagerrak i 2015 gjøres
følgende endring:
§ 7 fjerde ledd (ny) skal lyde:
Fartøy med nordsjøtråltillatelse eller avgrenset nordsjøtråltillatelse som også har adgang til å fiske sei med
konvensjonelle redskaper, kan uten hinder av forbudet i § 10 første ledd fiske begge seikvotene. Fartøyet kan til
sammen likevel ikke fiske mer enn den høyeste maksimalkvoten som gjelder for én av gruppene fartøyet deltar i.
II
Forskriften trer i kraft straks.
2. juli Nr. 855 2015
Forskrift om grunnsatser for tap av tamrein drept eller skadet av rovvilt reindriftsåret 2014–2015
Hjemmel: Fastsatt av Miljødirektoratet 2. juli 2015 med hjemmel i forskrift 4. mai 2001 nr. 468 om erstatning for tap og følgekostnader når tamrein
blir drept eller skadet av rovvilt § 10. Kunngjort 9. juli 2015 kl. 16.00.
§ 1. Distriktsvise grunnsatser
Når tamrein blir drept eller skadet av rovvilt benyttes følgende grunnsatser:
Distriktskode
Reinbeitedistrikt/tamreinlag
Kalv
Okse
ZA
1/2/3 – ØSTRE SØR-VARANGER 1437
2482
ZB
5A/5C – PASVIK
1326
2139
ZC
4/5B – VESTRE SØR1122
2090
VARANGER
ZD
5D/6 – VÁRJJATNJÁRGA
1077
2129
ZE
7 – RÁKKONJÁRGA
1355
2359
ZF
9 – ČORGAŠ
1111
2101
ZG
13 – LÁGESDUOTTAR
1045
1994
ZH
14 – SPIERTTANJÁRGA
1144
1953
ZJ
14A – SPIERTTAGÁISÁ
1073
1968
ZS
16 – KÁRÁSJOGA
985
1887
OARJABEALLI
YA
19 – SÁLLAN
1112
2094
YB
20 – FÁLÁ
828
1844
YC
21 – GEARRETNJÁRGA
969
1655
YD
22 – FIETTAR
991
1864
YE
23 – SEAINNUS/NÁVGGASTAT 1012
1692
YF
24A – OARJE-SIEVJU
1068
2143
YG
24B – NUORTA-SIEVJU
982
1637
YH
25 – STIERDNÁ
1158
2587
YI
41 – BEASKÁDAS
971
1655
YJ
26 – LÁKKONJÁRGA
886
1738
YK
27 – JOAHKONJÁRGA
891
1510
YL
28 – CUOKCAVUOTNA
1119
1881
YM
29 – SEAKKESNJÁRGA JA
1038
1935
SILDÀ
YN
32 – SILVVETNJÁRGA
1055
1805
YP
33 – SPALCA
867
1471
YR
34 – ÁBBORAŠŠA
838
1696
YS
35A – FÁVRROSORDA
915
2021
YT
36 – COHKOLAT
915
1517
YU
37 – SKÁRFVÁGGI
955
2156
YW
39 – ÁRDNI/GÁVVIR
1181
1940
YX
40 – ORDA
887
1531
YY
35B – BEAHCEGEALLI
1043
1717
Simle
2134
2069
1716
Kjørerein
7000
7000
7000
1631
2053
1832
1768
1981
1812
1586
7000
7000
7000
7000
7000
7000
7000
1740
1515
1543
1584
1460
1870
1534
1886
1427
1373
1316
1783
1600
7000
7000
7000
7000
7000
7000
7000
7000
7000
7000
7000
7000
7000
1667
1385
1338
1515
1511
1600
1787
1375
1652
7000
7000
7000
7000
7000
7000
7000
7000
7000
2. juli Nr. 855 2015
Distriktskode
XM
XR
XT
XA
XD
XE
XG
XH
XJ
XK
XL
XN
XP
XU
XW
XZ
XØ
WA
WB
WD
WF
WK
WL
WN
WP
WR
WS
WX
WZ
VA
VF
VG
VJ
VM
VR
UW
UX
UZ
ØG
ØA
ØB
ØC
ØE
1422
Reinbeitedistrikt/tamreinlag
11T – RÁIDNÁ
33T – ITTUNJÁRGA
19/32T – IVGULAHKU
KANSTADFJORD/
VESTRE HINNØY
TJELDØY
KONGSVIKDALEN
GROVFJORD
SØR-SENJA
NORD-SENJA
KVALØY
RINGVASSØY
REBBENESØY
VANNØY
MAUKEN/TROMSDALEN
BASSEVUOVDI
HJERTTIND
GIELAS
VOENGEL-NJAARKE
JILLEN-NJAARKE
BYRKIJE
RØSSÅGA/TOVEN/
SYV SØSTRE
HESTMANNEN/
STRANDTINDENE
ILDGRUBEN
DUNDERLAND/HARODAL/
GLOMMEN
BALVATN
DUOKTA
STAJGGO-HÁBMER
FROSTISEN
SKJOMEN
FÆREN / GASKEN-LAANTE
SKJÆKERFJELL/
SKÆHKERE
LÅARTE
ØSTRE-NAMDAL
ÅARJEL-NJAARKE
FOSEN/FOVSEN-NJAARKE
ELGÅ
RIAST/HYLLING
ESSAND
TROLLHEIMEN
LOM TAMREINLAG
VÅGÅ TAMREINLAG
FRAM REINSLAG
FILEFJELL REINLAG
Norsk Lovtidend
Kalv
1307
1105
1101
1801
Okse
2856
2401
2166
3869
Simle
2245
1787
1807
3030
Kjørerein
7000
7000
7000
7000
1719
1610
1677
1772
1787
1787
1775
1787
1475
1714
1721
1813
1864
1362
1396
1321
1386
3503
3653
3556
3553
3556
3556
3409
3556
4089
3523
2398
3555
3112
2905
3422
4312
2732
2895
3160
2737
3065
2879
2879
2515
2879
2879
2896
2468
3076
3011
2114
2263
2152
2106
7000
7000
7000
7000
7000
7000
7000
7000
7000
7000
7000
7000
7000
7000
7000
7000
7000
1428
3212
2365
7000
1392
1396
3082
2777
2152
2216
7000
7000
1402
1461
1497
1573
1356
1258
1108
2339
2747
2441
2293
2545
2123
2142
2388
2296
2199
2396
2189
1964
1849
7000
7000
7000
7000
7000
7000
7000
1179
1226
1288
1131
1399
1416
1298
1582
1692
1716
1530
1601
1999
2241
2437
2081
2482
2630
2922
2750
3634
2926
2469
2859
1825
2052
2003
1951
2042
2173
1980
2355
2667
2647
2447
2447
7000
7000
7000
7000
7000
7000
7000
7000
7000
7000
7000
7000
§ 2. Nærmere om beregning av grunnsatsene
Gjennomsnittlig slaktevekter fra de tre foregående år (distriktsvis) og en indeksregulert pris pr. kg kjøtt ved
leveranse til slakteri (gjennomsnitt fra de tre siste år; områdevis) ligger til grunn for beregning av grunnsatsen.
Grunnsatsen er produktet av disse to verdiene.
§ 3. Klage
Satsene fastsatt i denne forskrift kan ikke påklages.
§ 4. Ikrafttredelse og oppheving
Forskriften gjelder fra 2. juli 2015. Fra samme tidspunkt oppheves forskrift 1. juli 2014 nr. 928 om grunnsatser for
tap av tamrein drept eller skadet av rovvilt reindriftsåret 2013–2014.
2. juli Nr. 855 2015
1423
Norsk Lovtidend
Rettelser
Det som er rettet er satt i kursiv.
Nr. 7/2015 s. 1197 (i forskrift 22. juni 2015 nr. 752 om floghavre)
§ 12 skal lyde:
Korn, erter og frø som skal brukes til fôr, skal før omsetning enten være:
a) så fint malt eller blitt behandlet på annen måte slik at spireevnen i eventuell floghavre er ødelagt eller
b) prøvetatt og ved analyse funnet å være fri for floghavre. Det skal tas ut en representativ prøve på 1 kg pr. 10
tonn. For partier mindre enn 10 tonn, skal prøven være på 1 kg. I fôr til villfugler skal det tas ut en prøve på 1
kg pr. 25 tonn. For partier mindre enn 25 tonn, skal prøven være på 1 kg.
Bestemmelsen gjelder ikke fôr til selskapsdyr.
____________________________________
Utgiver: Justis- og beredskapsdepartementet
Oversikt over rettelser som er inntatt i 2015-årgangen
År
2011
2011
2013
2013
2014
2014
2014
2015
2015
2015
Feil i hefte nr.
8
14
3
11
1
17
18
2
2
7
Side
1201
1923
406
1821
30
2854
3031
260
291
1197
Gjelder
Forskrift nr. 849
Forskrift nr. 1356
Forskrift nr. 139
Forskrift nr. 844
Forskrift nr. 1739
Forskrift nr. 1787
Forskrift nr. 1846
Forskrift nr. 184
Forskrift nr. 291
Forskrift nr. 752
Se rettelse i nr.
5
5
5
1
2
2
5
3
5
8
Returadresse:
Lovdata
Postboks 2016 Vika
N-0125 Oslo
NORSK LOVTIDEND
Avd. I
Avd. II
Lover og sentrale forskrifter
Regionale og lokale forskrifter
Utgiver: Justis- og beredskapsdepartementet
Redaksjon: Stiftelsen Lovdata
Manuskripter for kunngjøring
Manuskripter sendes i ett eksemplar med kunngjøringsskjema til Lovdata via nettsiden
www.lovdata.no/lovtidend/kunngjoring.
Bestilling av abonnement
Med post: Samme adresse som over.
Elektronisk: Se Lovdatas nettsted.
Abonnement for 2015 koster Avd. I
Avd. I og II
Norge
kr 1622
kr 2020
Europa
kr 2423
kr 3500
Verden
kr 3350
kr 4952
Innholdet i heftene vil bli kunngjort fortløpende på Lovdatas nettsted – www.lovdata.no
– også en versjon av den trykte utgaven av heftet i PDF-format vil være tilgjengelig.
På samme sted finnes ajourførte versjoner av lovene og sentrale og lokale forskrifter.
Samlemapper: Det vil bli sendt ut etiketter for bruk på ringpermer.
Alle andre henvendelser om Norsk Lovtidend kan rettes til:
Lovdata
Postboks 2016, Vika
0125 Oslo
Tlf. 23 11 83 00
Faks 23 11 83 01
E-post: [email protected]
07 Xpress AS, Oslo. 08.2015.
ISSN 0333-0753 (Trykt)
ISSN 1503-8297 (Elektronisk)
2015108