Gledelig jul og godt nytt år! Mange tenker nok at julen først og fremst er en kristen høytid, og både barnehage og skole har lenge markert julen som en kristen høytid. Dagens julefeiring har imidlertid tatt opp i seg gamle, hedenske og romerske festtradisjoner, førkristne nordiske tradisjoner og kristne tradisjoner, ispedd solide doser kommersialisme. Det finnes heldigvis ingen oppskrift på ”humanistisk julefeiring”. Humanister feirer jul som folk flest i Norge. For mange er julen først og fremst en familiefest med gaver og mat der fellesskapet er viktig. Julen er også en tradisjon som gir året rytme, og som gir mennesker anledning til å samles i godt lag. Vintersolverv / Solsnu Det har lenge vært en tradisjon i Human-Etisk Forbund at flere lokallag landet rundt inviterer til markering av vintersolverv eller solsnu, som det også kalles. Vintersolverv skjer den dagen sola står lavest på himmelen. Det eksakte klokkeslettet varierer litt fra år til år, så hendelsen kan inntreffe både 21. og 22. desember. Uansett er dette en markering for å feire at ”sola snur”, og at vi går mot lysere tider. Våre lokallag landet rundt feirer vintersolverv på ulikt vis. Som oftest tennes det bål og det blir servert bakst eller pølser og saft, alt i en hyggelig humanitisk setting. Arrangementene er åpne for alle som vil komme. Juletradisjonenes opphav Julen er en av de mest utbredte høytidene i verden, og mange av juletradisjonene har opprinnelig lite med kristendom å gjøre. Det kanskje mest universelle ved julefeiringen er lysfesten, familieselskapet og maten. Over hele verden tennes det lys når nettene er lange og mørket setter inn, og tradisjoner rundt mat og drikke rammer inn de viktige markeringer av fellesskap. I tidligere tider var annet lys enn sollyset kostbart. Folk gikk og la seg når det ble mørkt, de sparte på lysene. Bruk av lys til jul er ikke bare en erstatning for den manglende sol, men en hyllest til sola som fra denne stund vender langsomt tilbake. At vi holder fest når det er som mørkest er ikke enestående for oss her i nord. Lysfester finner vi igjen også i mange andre kulturer. Kanskje er det lite annet som er så grunnleggende for menneskene som det å tenne lys når det er mørkt. I Norge har denne vintertradisjonen fått navnet jul, fra den norrøne feiringen jól. Du finner mer om jul på www.human.no/jul Gledelig Jul og et Godt Nytt År! Vi har forsøkt å svare på noen av de mest vanlige spørsmålene vi får om julefeiring. Hvorfor feirer humanister jul? Selv om humanister ikke tror på noen overnaturlige krefter, er vi også en del av det norske samfunnet og dets tradisjoner. Vi ønsker oss et samfunn der alle religioner og livssyn er likestilt. Mange av juletradisjonene har heller ikke noe med kristendom å gjøre. Har dere noen forslag til andre måter å feire julen på? I utgangspunktet mener vi det er opp til hver og en hvordan de vil feire jul, men vi mener også at den offentlige fellesskolen skal tilrettelegge for en førjulsmarkering som er inkluderende for alle elever. Derfor har vi laget et hefte med en rekke forslag til skoleaktiviteter for de som ikke deltar i skolegudstjenester. Hva mener dere egentlig om gudstjenester i skolen? Vi mener at religionsutøvelse er en privatsak. Derfor er det problematisk at skolen tar barna med til gudstjenester i Den norske kirke; det er foreldrene og kirken som har ansvar for religiøs opplæring, ikke den offentlige fellesskolen. Hvis man skal gjennomføre slik arrangementer er det viktig at det er valgfritt for elevene og at de som ikke er med får gode alternativer. Vi har en veiledning om regler for skolegudstjenester og vårt ståsted på våre nettsider: www.human.no/skolegudstjenester Hva synes HEF om tradisjonelle julesanger med religiøst innhold, som for eksempel «Deilig er jorden»? Vi mener at folk skal få synge de sangene de selv vil. I skolen, hvor forkynnende undervisning er forbudt, mener vi at det også bør være bevissthet rundt religionsutøvelse. Vi ønsker først og fremst et livssynsåpent samfunn der det er plass til alle religioner, også de som ikke tror. Dersom man legger for stor overvekt på kristne salmer kan det være mange som føler at sin religion eller livssyn blir ekskludert. Skolen bør ikke presse noen til å delta i en religion. Det finnes mange flotte julesanger som passer for alle, uavhengig av religion eller livssyn. Spør oss! Har du flere spørsmål om julefeiring? Send oss en epost til [email protected] eller kontakt oss på vår facebook-side: www.facebook.com/HumanEtiskForbund Gledelig Jul og et Godt Nytt År! Julesanger uten religiøst innhold Det finnes en rekke julesanger der innholdet ikke er religiøst. Disse egner seg godt til synging i grupper der flere livssyn er representert. I tillegg vil vi varmt anbefale juleboka ”Når nettene blir lange” utgitt av Humanist Forlag. Dette er en sangbok for alle som er glad i jula, og inneholder sanger fra nær og fjernt, nye og gamle, samt noter og akkorder. Boka kan bestilles fra www.humanistforlag.no Gledelig Jul og et Godt Nytt År! Human-Etisk Forbund Brugata 19 0186 Oslo Tel. 23156000 human.no Twitter: #HumanEtisk facebook.com/HumanEtiskForbund