Urban Food satser på naturlige råvarer Det er fra sine egne man
Urban Food satser på naturlige råvarer Det er fra sine egne man skal ha det. Midt i det erke-industrielle Øsfold har maten gjenoppstått. Fra kjøkkenet i velferdsbygget til den gamle soyaoljefabrikken på Øra stiger den fram som fra tidenes morgen, mat i en ny, frisk og naturlig drakt. Freiadessert-generasjonen har fått nok ”syntet-pudding”. Nå vil de ha ekte vare! Den siste trenden innen mat bygger på klare krav og ønsker om organisk dyrkede råvarer, i kombinasjon med lokale kjente smaker. Begrepet “urban food” innebærer også et nytt syn på hva som hører sammen, både smaksmessig og visuelt. - Urban food er et stort begrep allerede over hele verden, og vi som driver firmaet med samme navn bekjenner oss til disse ideene. Men det er pussig nok det motsatte av hva mange har trodd. Urban food går ut på å takke nei til fabrikkmat og stille høyere krav til råvarene, gjerne dyrke maten selv. I tillegg er det en ledigere stil, mer mot mindre enkle retter og fingermat samt vekt på det visuelle i ett og alt, jeg er fristet til å bruke ordet matkunst, selv om det er litt pretensiøst, sier Bård Greni, leder for firmaet Urban Food, som drives med utgangspunkt i kjøkkenet til det tidligere velferdsbygget til tidligere Denofa på Øra Industriområde. - Du har sikkert hørt at noen dyrker poteter og tomater på takene i New York. Dette er bymennesket som gjør opprør mot pulveret. Det er et farvel til det industrielle, en organisk vekkelse, det er å ta maten på alvor, fordi det vi spiser er ikke bare ernæring, det er det vi tror på, sier Greni. Store saler Brenner for god mat: Kvalitet på råvaren er nøkkelen til god mat. Vi ønsker mer direkte kjøp fra bonde til bord og ønsker å dele våre smaksopplevelser med andre. Det gir oss glede når folk nyter mat. Mat må ikke være for komplisert, den perfekte kombinasjon er alltid vårt mål, sier Bård Greni his Urban Food. POST-INDUSTRIELLE SMAKSOPPLEVELSER Velferdsbygget til DeNoFa inneholdt ikke bare en festsal med plass til 350. Det hadde et stort kjøkken til den store gullmedaljen, som man nå har rustet opp til dagens krav. - Det er en snodig følelse å holde til her, hele settingen vitner om fordums storhet, det er rett og slett gedigent, tenk på hvor mange mennesker som har jobbet her. Gått inn og ut her dag ut og dag inn, år etter år. Men TEKST TOMMY C. OLSEN FOTO TOMMY C. OLSEN / URBAN FOOD / DAG THORENFELDT 10 JULEN 2010 FORTSETTER NESTE SIDE JULEN 2010 11 ting skjer, her kommer det ved siden av en egen kunsthall på området i den nedlagte hydrogenfabrikken . - Det er et minnesmerke over dengang det industrielle Østfold var en enorm kraft og betydde mange arbeidsplasser. Det var Norges skuldre, du finner det samme i alle byene i Østfold, det var trygghet, forteller Bård. I dag bruker han og de tre andre kokkene den gode plassen innenfor portene til å tenke nytt innen matkunst. Siden hele området er nærmest avfolket, stille og fredelig, er det et perfekt sted for nyskaping og inspirasjon. - Vi har 7-8 store arrangementer her i året, med opp til 1000 gjester. Merkelig nok er ikke Østfoldinger så hissige på å komme hit for happenings og storslåtte middager, ler han. Men fra hovedstaden strømmer det på. Lokalene er store og flotte, bare garderoben er på to hundre kvadratmeter, det er veggmalerier og lysekroner. - Vi holder selskaper i Gamlebyen også, nylig fløy toppledelsen til Hydro hit ned for å kose seg, vi lagde maten, sier Bård, som nylig har vært i Moskva og Los Angeles og kokkelert, og som også har et lokale på Kongsten Festning. - Vi leverer mye fingermat til hele Østfold, og deltar på den årlige festivalen som heter Matfold, der barn kommer fra hele fylket for å oppdage mat, legger han til. Lokale søv’ver - Jeg var ute ved Søsterøyene og fisket for et år siden, og fikk bunnapp på dypet og dro opp en tuste av noe grønne greier, det lignet på salat. Det smakte fantastisk, men jeg aner ikke hva det var for noe, jeg må snakke med en marinbiolog, det er jo utrolig spennene med lokale råvarer. Det gror og vokser i kriker og kroker og vi bør bli flinkere til å utnytte det som er å få tak i, sier Bård og hisser seg opp. På reiser til Italia har han sett hvor ivrige folk er på å ta vare på det naturen har å gi. - Jeg vurderer å importere et par italienske kokker og leie de omkring i bånd, som trøffelgriser, sier han med et lurt smil. Jo da, vi er blitt flin- kere, mange er opptatt av god mat og det å samle sopp og bær er en lang tradisjon og mange er fortsatt flinke til å høste av naturen. Men landbruket kan også bidra, Østfold er allerede store på økologiske egg, og det bør bli mer. Faktisk var Østfold kjent for kvalitetsgås og store steriliserte kyllinger kalt kapuner før krigen, det var ettertraktet over hele Europa, så mulighetene ligger her. - Vi har samarbeid med en bondegård som heter Korsvold Gård, der det går ville sauer og gresser i havgapet. Det blir bare helt rått kjøtt. Vi får også noen røtgrønnsaker som smaker himmelsk derfra og vi har forsøkt oss med frittgående kalver som får en fantastisk kvalitet. Det er mange ildsjeler innen landbruket og de må få muligheter til å nå fram til forbruker. Jeg er sikker på at Østfold blir vanskelig å stoppe, sier Bård som har avtale med flere lokale leverandører. – Men det må opp i volum. Vi må eksportere fra fylket vårt. Vi må gjenreise matfylket. Østers med granat eple Kveite chevise med stekt sitron Indrefilet av okse med grønnsaker og lime basilikum saus Hummer med appelsin kokt fennikel Andelår confit med hjemmelaget rødkål Vaffeltoast med ost fra den2010 blinde ku JULEN Matfold TEKST TOMMY C. OLSEN FOTO iSTOCK Matfold foregår i august måned hvert år i Gamle Fredrikstad. Festivalen har fokus på presentasjon av kortreist og økologisk mat. Mye av aktivitetene er rettet mot barn med fiskeskole, grønnsaksskole og nøtteskole. I skjønn forening med mat blir det i år satset på god underholdning for store og små.Tegne-Øystein og Bård holdt ett show for 350 barn. Festivalen trakk i år rundt 12 000. Matfold er et samarbeid mellom NRK Østfold og Urban Food med inviterte deltakere som Regional matkultur, Bondens marked, Bama, Nøttefabrikken, nasjonale festningsverk, opplev Fredrikstad og Festningsbyen. - Å se barn vise nyskjerrighet på mat, erfare nye smaker og utfolde seg gir en utrolig flott følelse, gir meg tro på fremtiden, ikke bare på god mat, men også mat som har god samvittighet, sier initiativtaker Greni. Henter økologiske råvarer lokalt TEKST TOMMY C. OLSEN FOTO iSTOCK Korsvold Gård er hovedleverandør av økologiske råvarer til Urban Food og er et småbruk i Korshavn på Hvaler. - Vi dyrker mange ulike sorter økologiske grønnsaker på friland og i kaldt veksthus. Av dyr holder vi økologiske høns av forskjellige raser og gammelnorsk spælsau. Alle dyrene har tilgang til store ute areal året rundt, og sauene beiter på øya Tisler og andre strandbeiter på Hvaler hele sommeren. De vakre skinnfellene prepareres og er til salgs, forteller leder Else Skålvoll Thorenfeldt Kkorsvold Gård bruker gamle grønnsaksorter som produserer mindre, gjødsler moderat og bruker skånsomme dyrkningsmetoder. Man holder dessuten gammelnorsk spælsau som er litt mindre enn den ”hvite” sauen, men som har mer marmorert kjøtt og en annen smak fordi den beiter mer som geita. - Kvalitet og fantastisk smak er viktigere en kvantitet. Våre produkter omsettes på Bondens Marked, vårt eget gårdsutsalg og direkte til utvalgte restauranter og delikatesseforetninger lokalt og i Oslo, forteller Else Skålvoll Thorenfeldt. 12 JULEN 2010 13 Post-industrielle kokker: Per Schierenbeck, Bengt Jansson og Bård Greni utgjør kokkelaget hos Urban Food, sammen med Eirik André Buckholm Lindskog, som akkurat i dag var ute på kokeoppdrag. Gløgg-oppskrift Bengt Janson er ekte Stockholmer fra bydelen Tumba og deler sin gode gamle familieoppskrift på hjemmebrygget julegløgg med Folk i Fredrikstad. Pass på - den blir ille stærk. 5 liter lettøl, ingefærøl eller annet dovent rimelig brygg med litt søtsmak 2,5 kilo sukker 1 pakke gjær 1 pakke nellik 1 pakke kanel (hel) 2 biter tørket ingerfær 5 poteter i skiver Bland alle ingredienser. Hell i en platbøtte med plastfilm over, lag noen hull. La det stå i fem dager og rør hver dag. Etter dette kan det stå i tre uker til modning. Tappes på flaske, blir bedre og bedre dag for dag. Fingermat-menyforslag Ingen kniv...ingen gaffel! Fingermat er alltid like populært, og kan nytes i de aller fleste spisesituasjoner. Her et menyforslag. Basic instinct Kyllingklubber a lá Urban Food Quiche med røykelaks og økologiske egg Lefse med hvitløk og limebakt lange Øl marinert sjøkreps Tortilla: økologisk egg og potet omelett Lefse med kylling, potetsalat og bacon Blåmandag og tomatmarmelade Saltbakte poteter med grønn urte saus Bygg gryn med bakte grønnsaker 14 JULEN 2010 Eksklusiv variant Hjemmelaget skinke fra hvaler Toast med kyllinglever og karamelliserte nøtter Hønse pinch Toast med marinerte Hvaler reker Toast med kongekrabbe, avocado og tomat JULEN 2010 15 Å gå på kafe er en europeisk øvelse. Hos Erlandsen Conditori i Halden er det fortsatt mulig, og her skjer det mye mer. De gode gamle kafeene, engang fylt av røk og lyden av mennesker med tiden i behold. Tid til en lengre prat med slekt og venner. Tid til en deilig kake som kunne sette en effektiv stopper for livets jag og mas. En pause i hverdagen - eller en spesiell lørdag. Et rom med forventninger. CONDITORI med stor C finner du i Halden TEKST OG FOTO TOMMY OLSEN Akkurat slik er Erlandsen Conditori i Halden, beliggende midt i Storgata, engang fylt av klaprende hestehover i en travel by, i dag fortsatt en levende handlegate, intim av trehus og små butikker. Norges eldste - Dette er faktisk Norges eldste levende conditori, og det er flotte lokaler å jobbe i, det er masse historie i veggene, bokstavelig talt, vi har hatt historiske eksperter her og de har funnet flere lag av tapeter helt tilbake til tidlig 1800- tall, de henger fortsatt på, forteller Thomas Thomsen og viser oss inn i et lite museum i rommet innenfor cafeen. Her ligger gamle former til støping av marzipan og kaker, emballasje og gjenstander man har tatt vare på. Kafeen er naturligvis også smakfullt og originalt innredet med lysekroner, stukkatur og vakker belistning. Alt leder oss inn i 1880-tallets Halden, en selvstendig by med yrende liv. Fredrikshald, engang Norges hovedstad og rik på plankeadel. - Å drive kafé er veldig hyggelig, og med selskapslokalene i andre etasje, konsertene og den daglige driften går det mer enn brukbart, vi er i en oppbygnigsfase, men konseptet ser ut til å ha livets rett, selv om det er mye jobbing, det blir en slags livsstil, sier Camilla Thomsen Meyer, som sammen med Thomas’ søster driver stedet. Kokk og konditor Folk i Østfold er innom på en vanlig tirsdag, og det er meget travelt til lunsj, det er tydeligvis mange som jobber i sentrum som er innom, først og fremst for å få en påsmurt baguette eller et smørbrød og ut igjen, men mange setter seg ned. Bruker tid. Ved noen bord sitter folk i hyggelig samtale. Det serveres varme retter. - Det er mange som inviterer både venner og forretningsforbindelser hit, det er god plass og enkelte tar seg ekstra god tid med avisen og noen ganger til og med en bok. Det er en spesiell stemning her, vi mangler bare en krimforfatter i hjørnet, sier Camilla med et smil. Alt som serveres av mat lages fra bunnen av, av både kokk og konditor, som også står for maten når det er selskaper ovenpå. - I går hadde Bølgen og Moi ost og vinkurs der oppe, så vi har ikke rukket å rydde ennå, sier Unni Olsen som dog en halvtime senere viser FORTSETTER NESTE SIDE 20 JULEN 2010 JULEN 2010 21 oss de flotte 1800-talls salene med store ovner og lysekroner. For musikere - På det vi har valgt å kalle kulturkonditoriet satser vi på å tilby de store konsertopplevelser med en sjeldent fin atmosfære og stemning. Vi har alle rettigheter og har dratt mange fulle hus allerede, sier Thomas. Et annet prosjekt, Erlandsens Aften ble etablert høsten 2008. Tanken er her å være et sted hvor musikere og publikum kan møtes på en nær måte, i en spesiell atmosfære. “Aften” skal spenne vidt innen sjanger, og skape minneverdige opplevelser. - Vi skal være en scene som tilrettelegger for best mulig betingelser for utøverene, slik at arrangementet blir en hyggelig stund for både musikere og publikum. Billettene kjøpes i Conditoriet og inntektene av billettsalget går til utøverene, kan Thomas fortelle. Erlandsen har også et annet konsept; Annen Etage der man samarbeider med forskjellige kokker og skreddersyr menyer til de helt spesielle anledningene. - Hos oss kan du spise nydelig mat med gode venner og familie i en helt unik og historisk atmosfære. Erlandsens Annen Etage er stedet hvor bedrifter kan ha frokost- og lunsjmøter helt uforstyrret. Hos oss kan du komme uanmeldt eller du kan bestille på forhånd, forteller Unni Olsen. E6 til Trondheim Folldal E136 til Ålesund Dombås Høvringen RONDABLIKK Kvamsfjellet Kvam Peer Gynt setervei * Ringebu * Kun sommeråpen E6 til Oslo Velkommen til fantastiske naturopplevelser! Fred og ro, på et bord innerst i hjørnet. Camilla Thomsen Meyer ønsker velkommen til Erlandsen Conditori. Et fantastisk vakkert beliggende høyfjellshotell på Kvamsfjellet, 910 m.o.h. Like ovenfor tregrensen og med flott utsikt inn i Rondane Nasjonalpark. 72 moderne gjesterom. Herav 28 rom i toppetasjen med egne balkonger – inklusive 3 hjørnesuiter. Hele Kvamsfjellet er et alpinfritt område. Her er det turskigåing og «rene» naturopplevelser som er det viktigste. Som nærmeste nabo til nasjonalparken er vi nøye med at vi skal ta vare på naturen, Ca. 120 km. oppkjørte/merkede skiløyper. Egen villmarksleir med lavvotelt og store gapahuker ved Furusjøen. Isfiske. Utleie av ski- og trugeutstyr. Vi eier også Erlandsens Annen Etage er stedet hvor bedrifter kan ha frokost- og lunsjmøter. 22 JULEN 2010 Ferske steinovnsbakte brød 3540 Nesbyen - Tlf 32 07 28 00 E-post: [email protected] www.rantenhotel.no RONDABLIKK HØYFJELLSHOTELL 2642 Kvam i Gudbrandsdalen - Tlf 61 29 49 40 - Fax 61 29 49 50 E-post: [email protected] - www.rondablikk.no JULEN 2010 23 Han kommer pent og rolig inn døra, kjøper seg en kaffe, gir en krone i driks og hilser på mange, småprater kort og setter seg. Ser på meg, våkent og spørrende. HELSTØPT HENNING Rotekte, østfoldsk - og helt lik seg sjøl TEKST TOMMY OLSEN FOTO STEIN JOHNSEN OG TORE ZAKARIASSEN - Når hørte du musikk for første gang? - Det startet nok som for de fleste andre, med en platespiller hjemme – vår var koblet til en radio. Det var i seksogseksti. Jeg har to storebrødre som kjøpte singler og jeg ble godt oppdratt der. Jeg er glad i å høre på musikk, det er mye å lære, sier Henning. Særlig den engelske gruppa The Monkees trekker han fram, med låten “I’m a believer”. Så var det en en lagleder i Tistedalen Idrettslag der Henning spilte fotball. Odd Grønberg het han. Han hadde (og har sikkert fortsatt) en kjempesamling av plater, det meste var egen import. Utvalget var stort, men det gikk mye i Buddy Holly. - Men også den andre bølgen var viktig for meg, det var på syttitallet med for eksempel Bob Dylan og Manfred Mann. En svært viktig plate for meg personlig har vært Harvest med Neil Young, forteller Henning, men det har vært mange. - Er du fra Tistedal? - Jeg er fra Os, det er litt nord for sentrum, så vi syklet opp til trening, det var en fin tid. Gode ledere og et bra miljø der oppe i dæl’n. Henning i siget Det lyser jord av Henning. Og når han uttrykker seg er det ingen store ord, han liksom svelger tankene før han snakker, som tekstene hans, enkle med modige. Han stikker seg ikke ut, bortsett fra capsen da, men det må være lov, i en by som Halden. Men de siste par årene har Kvitnes liksom rykket nærmere innpå oss. Han spilles stadig oftere og nylig har han sluppet en vakker samleplate – og fått meget gode mottagelser. Henning Kvitnes går med adnre ord som varmt hvetebrød. Egen sangbok har det også blitt. Et hett julegavetips. Men stopp litt her – etter en nærmere sjekk på Henning Kvitnes skjønner jeg at jeg ikke har følgt helt med i timen. Mannen jo allerede en etablert artist, populær over hele landet, med Spellemanspris på nakken og greier. Hva er det egentlig som skjer? Er det først nå vi Østfoldinger har fått øynene opp for ham? - Jeg vet ikke helt, men jeg har vært den samme hele tiden. Muligens Østfold gjennomgår en liten vekkelse? Jeg har alltid vært stolt av å være fra Halden, og å være Østfolding, vi har mye å vise til, sier Henning Kvitnes. Veien hjem Er det fordi Halden i utgangspunktet har selvtil- 36 JULEN 2010 lit og uavhengighet, Henning? - Halden var god å vokse opp i, og er et fint sted. Ikke for stor - men med alt du trenger; Skogen omkring, sjøkanten og et pent bevart sentrum. Arkitektur og historie. Hyggelige folk i en lun og ujålete tone. Det er jo sånn i de fleste byene i Østfold, selv om Halden er litt mer fast en borg, litt mer markert. Ikke et vondt ord om nordenden av Rolvsøy, men det blir liksom litt vagere å kommer derfra. - En annen bra ting med Halden er at folk legger seg ikke så mye oppi hva du driver med. Her må du må ikke bevise noe, bare være deg sjøl, og kanskje det viktigste av alt, du blir tatt vare på av andre, sier Henning. Han forteller uoppfordret om stenhuggerne fra Idd for hundre år siden, lutfattige var de, og sykekassa var en utrangert sigareske med penger som var skranglet sammen. Den skulle hjelpe den som kom ille ut. - Det var også en gang en stortingsmann fra Idd, Thorvik het han, et stykke bak i slekta til de som driver denne kafeen vi sitter på (Erlandsen Conditori red.anm.). Da det var dårlige tider i 1928 garanterte han for fattigkassa i Idd med en hel årslønn. Solidaritet handler ikke om å rotte seg sammen av egen interesse, men om å hjelpe de som har det verre enn deg selv, forteller låtskriveren. Å bli den du er Mens Finn Kalvik lette etter ”sæ sjæl” har så Henning Kvitnes alltid visst hvem han har vært: En ujålete og jordnær låtskriver fra Halden, som fremfører for det meste egen musikk i en helt personlig stil. Men den gode Henning har nok lett litt også: For tyve år siden gikk han over til å skrive på norsk, og stadig mer i låtene handler om de enkle ting i livet. På hans nye samleplaterverserer det spor som: “Kom igjen kællær”, “Guttær” og ”Sør i Østfold”. Ikke mange andre i dag som får helt til å synge “kællær” uten at det blir litt flaut. Østfold har i mange år har slitt med selvbildet og undertrykket det vakre østfoldmålet. Kjentfolk som Nærum, Oftebro og Hellstrøm. er blitt riksmennesker, østfolding eventuelt når det passer seg. Men ikke Henning. Han har blitt ved sin by, og henter sine ideer fra livet sjøl, akkurat her. - Ja Halden har forsvart seg bra i krig - og hatt dårlige tider. Kulturen er å være sjøhjulpen, utadvent. En gang lå de utallige skofabrikker her. Sagbruk og tømmer. Plankeadel og forfat- tere. I dag ligger byen kanksje litt på vent, på noe nytt, sier han. Å føle at man hører hjemme et sted gjør det også lettere å finne roen etter en lang turne, et fast holdepunkt er også en god forutsetning for å skape noe. - Hva hadde Bruce Springsteen vært om han ikke hadde levd opp i New Jersey. For ikke å snakke om Lange Flate Ballær, den handler om enkle vanlige mennesker. Jeg elsker den filmen, det er en gjenfødelse av Østfold. Det er jo litt snodig at når man bare er seg sjøl blir man tatt i mot over hele Norge, og hele verden. Jeg begynner alltid mine konserter med å si “hællæh”, forteller Henning. Gyllene tider - Sytti og åttitallet var en spennende tid for norsk visemusikk, med Finn Kalvik, Ole Paus og hele “viseslåtten”. Det har nok inspirert meg til å lage låter på norsk i den senere tid, sier han. Svensk musikk kan han heller ikke få fullrost. – De lå liksom et hakk foran hele tiden. Svensk pop på svensk. Ted Gärdestad, Pugh Rogefeldt, Vreeswiijk og flere. Det var ikke før “Forelska i lærer’n” at vi fikk noe tilsvarende, med visse unntak. I dag har Dum Dum Boys suksess på riksnorsk, men det synges på mange dialekter, Sauda og Østfold var vel sist ute, egentlig litt rart å tenke på, Østfold har jo ofte vært først ute med mye, sier han. Han synes det er mer krevende å skrive på norsk, litt mer nakent. Da hjelper det å være trygg på hva man står for. - Det er fint å få suksess, men jeg har alltid vært meg sjøl, så jeg håper og tror det er grunnen til at jeg har mange lyttere for tida, og at det vil fortsette, sier Henning, på tampen av en hektisk høst med mye turnering. Men snart senker freden seg i vakre Halden. Driving home for Christmas. Henning gleder seg til en fredelig Jul. Og mange vil nok finne Henning under sitt juletre. - Det var ille morro at Sarp røkka opp. Det har jeg sansen for, at noen har tro på seg sjøl og at ikke penger skal styre verden. Det er bare å gå rett på, vi østfoldingere klarer det vi, sier Henning. FORTSETTER NESTE SIDE JULEN 2010 37 Sånne som oss For ikke lenge siden utga Henning Kvitnes sin nye plate “For sånne som oss”, et album med hans største norske slagere og med 3 nyskrevne låter i tillegg. Platen har gjort det svært bra VG listen og har ligget lenge på salgstoppene. Samlingen har tatt utgangspunkt i perioden 2004–2010, som er Hennings mest produktive og suksessfulle år hittil. Utfra platene «Bare vente litt på sjelen» (2004), «Ut av veggen» (2006), «Stemmer i gresset» (2007), «Tid for latskap» og «Den gamle veien», begge i 2009, sistnevnte med Jonas Fjeld. Noen nye sanger er det også plass til. Ikke minst «Sommarnatt i Bohuslän», med Sofia Karlsson. En låt som allerede nå er blitt en gjenganger på radio. Samlingen er på mange måter en oppfølger til ”På godt norsk”. Overgangen til norske tekster et viktig veiskille, der Henning ser ut til å ha valgt riktig. Den ble uansett kantet med gull og platina, Spellemannspris, nominasjoner og andre utmerkelser. Og helt til toppen av salgslistene. Båt-Holm i Halden har båtdrømmen din! Folkelig ”For sånne som oss” gjenspeiler den jordnære, inkluderende og folkelige holdningen han står for, på scene, plate og i andre faser av livet. De tusener som har opplevd ham på konsert opp gjennom årene, er sikkert enig i det. En småbyfilosof med beina godt plantet i hverdagen, med velutviklet kjendisallergi og ikke minst en god porsjon humor lurende i skjegget. I forbindelse med plateutgivelsen er det komme ten sangbok med samme tittel. Den tar for seg Hennings beste norske sanger fra 1991 til i dag. Med små, og kanskje litt ”på skrå” kommentarer til hver sang. Det har lenge vært stor etterspørsel etter tekster og noter med besifring. Nå er det bare «å spelle sjæl». Sangbok For første gang blir Henning Kvitnes’ fineste og mest kjente sanger på norsk utgitt på noter og i bokform. Samlingen spenner over to tiår, fra «Veien hjem» til «Sommarnatt i Bohuslän», og viser tydelig hvorfor Henning er blant Norges ledende sangpoeter. Mange av sangene har blitt gjengangere på radio og blant «folk som oss» – og vil leve lenge i landet. Nå er det din tur til å synge dem selv. Henning Kvitnes Sanger, låtskriver og gitarist fra Halden, f. 13.05. 1958. Aallerede som 14-åring i gruppen Rawbony Max. Siden en rekke ulike band, som Young Lords, Saturday Cowboys, Next Step og Little Eden. Med Litte Edens plate Solitude Road fikk mann og band en hit med låten «Wipe My Windows». Over 40 000 platekjøpere sikret seg albumet. I 1991 debuterte Kvitnes på norsk med ”Veien hjem” med til gjestemusikere som Lynni Treekrem og Geir Sundstøl. I 1999 ga han ut albumet Falne engler – Kris Kristofferson på norsk sammen med Lynni Treekrem og Steinar Albrigtsen. «Bare vente litt på sjelen» ble en vinner på Norsktoppen med melodien «Na,na,na... i himmelen inn». Plata ble også nominert til Spellemannprisen i kategorien for viser. I 2006 kom oppfølgeren «Ut av veggen» som ble en salgssuksess med gullplate for over 20.000 solgte eksemplarer. Blant annet fikk plata en stor hit i låta «Guttær». Albumet klatret helt til 2. Plass på VG-lista Topp 40. Suksessen ble enda større da neste album «Stemmer i gresset» kom i 2007. Denne plata klatret helt til topps på albumlista og fikk til sammen 18 uker på lista. Salget gikk så godt at Kvitnes under en direktekonsert i NRK P1 fikk overrakt et platinatrofé for 30.000 solgte plater. Kvitnes ble også belønnet med Spellemannpris i kategorien viser for denne plata. Er du klar for de beste opplevelsene? Wave Båt-Holm er medlem av Norges største båtkjede, og fører en rekke kjente båtog motor-merker som Uttern, Askeladden, Nordkapp, Terhi, Quicksilver, Grand, Pioner, Zodiac, River, Rana, Mercury, MerCruiser, Yamaha og Evinrude. Med kvalitetsprodukter, ypperlig service og gode råd skal vi hjelpe deg med å nyte båtlivet. Våre fem mekanikere gir båten din den pleien den har krav på, enten du velger å legge båten i vinteropplag hos oss eller skal ha service. Wave Båt-Holm AS Lundestadveien 2 1789 Berg i Østfold Båtlivets gleder Tlf 69 19 05 90 Det er over tyve år siden Henning gikk over til å skrive og fremføre sine låter på norsk. Om han har modnet eller om det er vi som har åpnet ørene for Østfolds musikkpoet er ikke godt å si. Men at han som bærer av østfoldmålet har klart å sjarmere hele landet er i hvertfall sikkert. I forbindelse med en ny samle-LP kommer også Hennings beste låter - som sangbok. 38 Opplev mer av båtlivets gleder på www.bat-holm.no BåtHolm_Seilas09.indd 1 JULEN 2010 29-01-09 13:18:30 JULEN 2010 39 Det gode liv. Moss by og Jeløya er så absolutt verdt et besøk, enten det er en liten investering i kunst man er ute etter, en spesiell gave eller bare noen timers kontemplasjon over skjønne kunster og håndverk. GALANTERIER I MOSS Spennende steder for kunstopplevelser, kafékos og arkitektur TEKST REBEKKA MAGNUS FOTO REBEKKA MAGNUS Galleri Henrik Gerner Moss har flere gallerier enn noen annen by i Østfold, og kan sannsynligvis per innbygger måle seg med hovedstaden i antall kunstgallerier. Til enhver tid er det som regel minimum tre utstillinger som pågår i havnebyen. - Det er mange gode krefter og entusiaster i Moss, og byen har lange tradisjoner for kunst og håndverk. At foreningslivet er så solid er nok en viktig bærekraft for mangfoldet av gallerier, og interessen, sier Anne Lise Gjøstøl, nestleder i styret for Moss Kunstforening, som forøvrig i disse dager holder en stor salgsutstilling som vil gå fram til 12. desember. Foreningen stammer helt tilbake fra krigens dager, og er med sine 330 medlemmer i dag den største kunstforeningen i Østfold. - I de første åra hadde ikke foreningen eget lokale, men på begynnelsen av 1960- tallet testa- menterte skipsreder Biørn Biørnstad, som eide Alby gård, store penger til kunst¬for¬eningen, slik at man kunne bygge et galleri, Moss kunstgalleri. Moss kommune holdt tomta, og foreningen fikk også tilskudd fra Sparebanken og Kulturrådet. Dessuten arvet Moss Kunstforening Biørnstads store og verdifulle kunstsamling, forteller Anne Lise. nstforening lise Gjøstøl, Moss Ku Olav Hansen og Anne- Dag Modal, Galleri Henrik Gerner 62 JULEN 2010 Ingunn Pedersen, Galleri Kvinnelist JULEN 2010 63 Rød gård Nye flotte lokaler I 2003 vedtok fylkeskommunen å bygge ut Kirkeparken videregående skole, og ettersom Moss Kunstgalleri lå midt mellom den gamle og den nye skolen, måtte det rives. Dermed sto kunstforningen uten lokaler. - Takket være Biørnstads testamente var Moss Galleri F15 Cafe Brandstrup 64 JULEN 2010 kommune forpliktet til å skaffe foreningen nye lokaler, og vi var så heldige at vi kunne flytte inn i de nyoppussede lokalene til det gamle folkebiblioteket, forteller Gjøstøl. Det er det som i dag heter Moss Kunstgalleri, og bygningen stammer ble bygd i 1927, og var først kino og bystyresal, og etter noen år ble bygn- ingen brukt som folkebibliotek fram til slutten av 1990- tallet da lokalene ble for små, og biblioteket flyttet til Møllebyen. Bygget er av unik art deco stil, og nabobygget, som huser ditto kafe er like spennende. - Dette er kjempefine lokaler, som passer utmerket som kunstgalleri, og det ligger på nabotomta til det gamle galleriet. Kunstforeningen har nå holdt til her i fem år, og både foreningen og utstillerne er veldig fornøyde, sier Anne Lise. Kunstforeningens formål er å formidle bredt, og fremme lokale og regionale kunstnere, og juleutstillingen, som inneholder arbeider fra 11 ulike kunstnerer er komponert etter samme oppskrift. Antikk og samlersenter på Rød gård JULEN 2010 65 Galleri Henrik Gerner “Kong Carl” i Henrik Gerners gate 7. Bygningen er det nest eldste murhus i Moss. Den ble bygget i 1817, og byggherre var David Chrystie. Chrystie var en velstående kjøpmann i Moss og var en mann av nasjonal størrelse. Han eide fire av byens seks seilskip, sju sagbruk og drev en omfattende tømmerhandel. Bygningen har vært på mange hender opp gjennom historien; 1838 - 1846 eide garverimester Ingebretsen og sadelmakermester Dingstad gården sammen. De solgte den til klubbselskapet “Den Gode Hensikt” som solgte den videre til kjøpmann Bassøe i 1855. På denne tiden var bygningen mye brukt som selskap- og foreningslokale, blant andre Moss Haandværkerforening. Losoldermann Sundt overtok gården i 1858 som bolig og solgte den til Kjellandsvig og Ombustevedt som leier den ut til hotellvert Christensen. Dermed blir Hotell Victoria etablert i bygningen med restaurant og faktisk egen bowlingbane. I perioden med hotelldrift holdes forskjellige arrangementer her: kunstforstillingen “Neger fra Africa” i Madame Larsens Dansesal, J. Halvorsens teaterselskap “Lektion for Ægtemænd”, og P.Paulsens “Maleriutstilling og Galanteribazar med Præsenter” hvor det forevises krigsbegivenheter, Revolutioner, Henrettelse, Forliser paa Atlanter- og Nordishavet, det nye opdagede land af Østerikerne m.m. Entreen var 24 skilling. I 1882 overtok Moss arbeideres hjelpe- og understøttelsesforening bygningen og kjøp- mann Evensen disponerte kontor og bodde her. I bakgården ble det vist Cirkus forestillinger og her holdt mange av byens yngre menn og gutter til med ballspill osv. I 1906 ble Moss Idrætsforening stiftet i vedskjulet; i dag heter denne forening Moss fotballklubb. Fotballgruppen i Idrætsforeningen møttes til trening i bakgården den første tiden. I 1913 kjøpte Moss Arbeiderparti gården og ble således Folket Hus. Partiet etablerte Moss Socialdemokrat, nåværende Moss Dagblad, og her ble avisen til med eget trykkeri helt fram til 1968. Nazistene okkuperte gården under krigen og her startet de Rikstrykkeriet på de beslaglagte trykkerimaskiner. I 1968 overtok nåværende eier Carl A. Heilmann bygningen. smørbrød samt supper og salater. Til kaffen kan du nyte et nydelig stykke hjemmelaget kake; og tar du turen i helgen, har vi alltid fersk kringle etter Ellen Brandstrups oppskrift. Lunsjen kan for øvrig startes eller avrundes med et hyggelig galleribesøk, sier Tommy Sørensen, som driver stedet sammen med sin bror Chris. Kveldstid har man pub for musikkinteresserte mossinger, og på stedets velkjente intimscene avholdes konserter hver måned året rundt. - Vi satser på god mat med lokale råvarerer laget fra bunnen av, det går selvfølgelig an å få seg et glass vin til kunstopplevelsen, og vi har et meget stort utvalg i øl fra fjærn og nær, fortller Tommy. I de samme lokalene hard et forøvrig vært servert mat siden 1876. en galleri-ferd i Moss er Rød Gård, som ligger bare noe hundre meter før Alby på Jeløya. Stedet huser foruten Galleri Kvinnelist, keramiker Inger Løvigs verksted og utsalg, et eget Antikk og samlersenter kalt Skogs-Olsen samt en butikk i engelsk “Storgods”-style. - Jeg har tidligere drevet med salg til andre over hele landet, men nå driver jeg for meg selv, bare i eget utsalg, sier Inger Løvig til Folk i Østfold, som er i full vigør, når vi er innom galleriet og verkstedet for å se. Hyller og bord er dekket med små figurer og prydgjenstander med et humoristisk og originalt preg. På Rød ligger også Galleri Kvinnelist, som drives av ekteparet Ingunn Pedersen og Rolf T. Thommessen. I galleriet vises kunsthåndverk av ca. 50 ulike kunstnere fra inn- og utland innen glass, keramikk, tekstil og trehåndverk. Utvalgte kunstnere får tilbud om separatutstilling i en del av lokalet for en periode. Rolf T. Thommessen er selv billedkunstner og har eget atelie og galleri her. I gårdens gamle hønsehus driver Galleri Kvinnelist også billedgalleriet Galleri Mamen. Dette er et stort, lyst og åpent utstillingslokale som i all hovedsak viser utstilling med billedkunstnere. Større utstillinger med kunsthåndverk og kollektivutstillinger arrangeres her. F15 For den som vil sette sitt kunstsyn på prøve og se hva som rører seg innen internasjonal samtidskunst kan Galleri F15 kanskje være verd et besøk. Galleri F 15 er en av de eldste og institusjonene for formidling av samtidskunst i Norge. Institusjonen ble opprettet i 1966 som det første galleriet av sitt slag og navnet kommer fra adressen Fossen 15 i Moss, galleriets første lokale. Året etter blåste taket av denne gamle møllebyg- Rød Gård Dette er et hyggelig sted å avlegge besøk under Moss kunstforening Galleri Henrik Gerner Galleriet ligger vakkert til i sentrum, mot det gamle industriområdet Møllebyen, som nå er blitt rustet opp med ulike tilbud, blant annet kino. Galleriet drives i dag av 3 lokale eiere i Moss, er det største private galleriet i Østfold og blant de største privateide galleriene i landet for øvrig. - Vi satser på norsk og internasjonal samtidskuns med hovedvekt på billedkunst. Vi formidler kunst til private kjøpere, samt som til firmaer og institusjoner som ønsker utsmykning og tenker langsiktig ved å bygge opp en samling, sier daglig leder Dag Modal til ”Folk i Østfold”. Gården er fredet og pusset opp etter riksantikvarens regler, og har lange tradisjoner for kunstformidling. Lars og Kim Brandstrup flyttet Galleri Brandstrup hit og drev kunstformidling her mellom 1990 og 2002. De etablerte også Cafe Brandstrup i 1994. I 2003 ble Galleri Henrik Gerner (GHG) etablert og overtok etter Galleri Brandstrup. - Her i vårt hovedgalleri gjennomfører vi 10 66 JULEN 2010 større utstillinger i året og i vårt lille intimgalleri 7-8 utstillinger. Det er også rammeverksted i 1. etasje med svært rimelige priser på innramming, forteller Modal, som kan ønske velkommen til ny utstilling med 5 kunstere under vignetten ”5 Øst” og som vil gå fra søndag 12. desember og fram til 16. januar. Andre gallerier i Moss er Galleri Varden, som ligger på Jeløya, på veien til Alby. Galleri Strong Art i og Moss Kunst Ramme ligger begge i sentrum. Dessuten er det noen små gallerier i sentrum som har åpent av og til. Fra lokalene til Moss Kunstforening Cafè Brandstrup I samme bygning som Galleri Henrik Gerner er å finne Cafè Brandstrup, som går for å være byens ukronede kulturcafè. Interiøret er inspirert av art deco og har flott hollandsk eikeinnredning og spennende kunst på veggene, og det serveres spennende mat og drikke i en historisk atmosfære. - Lunsjmenyen består av våre velkjente blingser i rause porsjoner, club sandwich, gratinerte Dame i Badedrakt Figurer av Inger Løvig ningen, og galleriet fikk låne den tomme hovedbygningen på Alby gård av Moss kommune, hvor galleriet fortsatt er plassert. Galleri F 15 er i en særstilling i og med at det er et ikke-kommersielt galleri med betydelig offentlig støtte, men uten å ha noen egen samling. Galleriet har 10 fast ansatte i offentlig stilling som jobber knallhardt med å bringe det siste fra den strore kunsverden til Moss. Alby gård er den eldste gården på Jeløy, den har røtter tilbake til tidlig vikingtid. Hovedbygningen ble gitt sin nåværende form etter en brann i 1866 og i 1963 kjøpte kommunen gården av den siste private eier, skipsreder Biørn Biørns- tad. I dag leier Galleri F15 kun hovedbygningen, mens stabburet disponeres av fylkesmannen som Jeløy Naturhus og jorden forpaktes bort. Utstillinger på F15 fram til 23 januar Hovedbygning: 1. etg. Hilde Maisey, separatutstilling Hovedbygning: 2. etg. ”Antagelser/ Assumptions” Jone Skjensvold: installasjon, Kwestan Jamal Bawan: maleri, Soody Sharifi: foto/installasjon, Doris Salcedo: inkjets. JULEN 2010 67 NISSEØL FRA BORG Tradisjonen tro er julebrygget tappet og klart til drikking allerede i god tid før stria setter inn for de fleste i Østfold. Men juleøl er ikke som annet øl, og det bærer i seg en spennende historie, på flere måter. TEKST TOMMY OLSEN FOTO TOMMY OLSEN OG BORG BRYGGERIER 74 JULEN 2010 - Juleølet er i år av absolutt høyeste kvalitet. Det er uten tvil beste vi har laget. Og det er særlig råvarene som har gjort det så ekstra vellykket, sier bryggerimester ved Hansa Borg, Åge Willy Olsen til Folk i Østfold. Bryggerimesteren kommer selv fra tidligere Fredrikstad Bryggerier og tok over etter den legendariske bryggerimester Abel for 15 år siden. Alt tyder på at Olsen har hatt fremgang med bryggepannene, det har nemlig gått stadig fremover for Hansa Borg. - Etter at bryggeriene i Østfold ble samlet til ett rike, havnet det her i Sarpsborg mange dyktige folk fra de tidligere bryggeriene, i Halden, Fredrikstad og Moss. Derfor ser jeg på Juleølet som et felles Østfold-prosjekt der mange er med på å smake fram den kvaliteten vi ønsker oss, selv om vi fortsatt lager to varianter, ett øl til Sarpsborg(Borg) og ett til Fredrikstad, sier han. Julens magi Etter at kristenfolket jagde det gode gamle juleølet ut av butikkene og inn på Vinmonopolet for 20 år siden så et nytt juleøl dagens lys, og nå står det klar til henting i butikkene. Det sterkeste og originale må du inntil videre på Polet for å få tak i, selv om de ikke lenger selger det i Strømstad. Men hvem skal ikke innom Polet før jul… - Den nye alkoholloven som kom for 20 år siden var et alvorlig tilbakeslag for det tradisjonelle juleølet, men alt i alt ser det vel ikke så ille ut. Vi anbefaler folk å benytte seg av begge typene. Butikk-ølet er litt lettere og er utmerket på alle måter, helt greit til mat. Pol-ølet på sin side er et rotekte øl for kjennere, og bærer selvfølgelig i seg et større historisk dyp. Det fungerer meget bra til julesanger og har en egen stor østfoldsjel i seg. Det er et naturlig produkt med m e g e t lange tradisjoner i Østfold, sier bryggerimesteren. - Hvordan skapes et godt juleøl?. - Å brygge øl, og særlig juleøl krever hukommelse som en elefant og smakssans som en gravid kvinne. Man skal styre kvaliteten år etter år, oppover med varsomhet, følge tradisjonen og samtidig u t v i k l e ølet. Det skal smake det gode gamle og samtidig være litt bedre enn forrige gang. Slik er juleølet i år, og juleøl skal være som julen, et fast holdepunkt i livet, som polarstjernen, som vikingene seilte etter. Julen og ølet bærer også noe selvstendig i seg, lag på lag av personlige minner om alle gode juler fra før, det er tradisjonens magi, eller kulturens tyngde, sier Åge Willy. To byer – To Juleøl Det har vært et hektisk år for bryggerimesteren, som ser fram til å ta noen dager fri i jula, og hvile ”på enger av malt”, som han kaller det. Det er nemlig den viktigste kunsten en bryggerimester er må beherske, å finne og velge den riktig malten. - Selve bryggingen foregår i dag med prosessmessig presisjon, i avanserte lukkede anlegg. Kornet derimot står fortsatt under åpen himmel, i sol og vind. Samtidig har europeiske malthus sine egne måter å spire og tørke bygget på. Vår utfordring er å følge med på hva som skjer i naturen og klimaet og velge riktig råvare for våre ulike øltyper. Det er en meget interessant oppgave, og man må følge med på vær og vind, slik vinfolket gjør. Som kjent lages øl av rene råvarer uten tilsetninger; kun bygg, humle og vann. Det som gjør juleølet spesielt er en egen ”karamell-aktig” aroma på maltet som har med både malttypen å gjøre samt hvordan den tørkes. - Tillegg velger vi å kombinere ulike malttyper til å skape ulike øl-typer. Det er det som skiller Borg-juleølet fra Fredrikstad-juleølet, forteller han. Man bruker også ulike typer humle til å krydre ølet med. Mens juleølet til sarpingene er mørkere og kraftigere, er Fredrikstad-ølet lettere og mer utadvent. - I Sarpsborg er det lissom flere grantrær i bakgrunnen og litt mer traust. Det er jo her tømmeret kom inn, og fossen gir liksom en maskulin styrke til stedet. Fredrikstad er et mer utadvendt og lettere sted til sinns, en annen kanskje mer ubekymret kultur. Det er en spennende dobbelhet mellom disse to søsken av byer. De kompletterer hverandre med ulik energi, slik er det også med hver by sitt juleøl. Drikk begge, sier Åge Willy. Begge de kraftige juleølene er nå å få på utesteder, ved siden av tradisjonell Borg Pilsner. Å drikke jul Å drikke jula inn er en gammel hedensk skikk, en hellig akt, som er delvis videreført i den kristne nadverden. Det er en bønn til gamle hedenske guder om godt år og god helse. Samtidig er det å drikke sammen med venner en viktig del av den gamle nordiske midtvintersfesten, og strekker seg tilbake til lenge før kristningen av landet. Ordet jul kommer forøvrig fra en stor brennende kubbe, et ildsted folk samlet seg omkring da sola var på sitt laveste. - Borg Bryggerier har laget juleøl i godt over hundre år. Året produksjon er rekordhøy, i tillegg til juleøl produseres den tradisjonelle julebrusen, som også i år finnes i en sukkerfri variant. Julebrusen kommer i både en rød og en gul smaksutgave. Til julebordet hører også godt mineralvann, og Olden, som er Hansas eget bordvann har nylig kommet i både spennende nye smaksvarianter og i noen flotte flasker som gjør seg godt. - Vi vil gjerne takke våre kunder for et godt år og skåle for det nye, sier bryggerimester Olsen til Folk i Østfold. FORTSETTER NESTE SIDE JULEN 2010 75 LITT OM MALT OG BRYGGING MEG EIER INGEN Det brukes først og fremst toradet vårsådd bygg til brygging av øl. Å lage malt innebærer at man lar byggkornet spire til det blir grønnmalt. Deretter tørkes eller røstes det til den malttypen man ønsker. Under spiringen omdannes stivelsen i kornet av kornets egne enzymer til sukker, dvs maltsukker. Avhengig av temperaturen ved tørkingen av maltet får vi et lyst malt eller et mørkt malt. Det brukes fire hovedtyper av malt: Pilsnermalt tørkes ved ca 80oC, og er et enzymrikt malt som gir et lyst øl med lett smak, eks Pils og LITE. Bayermalt blir tørket ved vel 100 oC, dette gir et mørkt, aromatisk øl med litt brent smak, eks Bayerøl. Karamellmalt produseres ved at fuktig grønnmalt holdes en tid ved ca 70oC, deretter økes temperaturen til 180oC, hvor det foregår en karamellisering. Karamellmalt inneholder sukker som gjæren ikke kan omdanne og gir derfor ølet både en søtere smak og en rødlig farge, eks Juleøl. Fargemalt pro- Åge Willy Olsen, Bryggerimester. duseres ved at tørr pilsnermalt varmes til over 200oC. Dette brukes i små mengder og gir ølet nesten svart farge og et kaffeaktig brent preg. Forskjellige blandinger av lyst og mørkt malt gir hele spekteret av øl fra en lys pils til det mørke bokkølet. Juleøl produseres ved å blande alle de fire malttypene. Bryggeriene har sine egne oppskrifter for den beste julesmaken og disse er godt bevarte hemmeligheter. Brygging Maltet kvernes og blandes med varmt vann. Den videre oppløsningsprosessen kalles for mesking. Under meskingen vil enzymene i maltet løse opp av stivelse til forgjærbart sukker. Hvilke temperaturer og tider som benyttes for de forskjellige mesketrinnene er også med på å bestemme ølets karakter. Enzymaktiviteten avbrytes ved at det hele bringes opp til nesten 80oC, og deretter siles de uoppløste delene av maltet fra og man har fått en væske som kalles “vørter”. Mengden av malt som brukes bestemmer sukkerkonsentra¬sjonen i vørteren og derigjennom alkoholstyrken på ølet etter gjæring. Vørteren kokes og tilsettes humle og dampes inn til den har fått riktig konsentrasjon. Avkjølt og luftet vørter tilsettes gjær og brygget gjæres ved 10-20 oC i 1 - 2 uker. Gjærstammene som brukes til ølbrygging er foredlet gjennom flere tusen år. Gjæren omdanner sukkeret fra malten til alkohol og kullsyre og ulike smaksstoffer. De enkelte bryggeriene har sine egne gjærstammer. Disse stammene utskiller aromastoffer med noe forskjellig karakter i ølet og er for en stor del ansvarlig for smaksforskjellen mellom pils fra de forskjellige bryggeriene. Peiskos med Borgs juleøl. 76 JULEN 2010 Søndag 30. januar kl. 19:30 Hva gjør vi når vår sol en gang dør? Baby Universe leker med våre egne og vitenskapens tanker om hva menneskene må gjøre hvis vi blir tvunget til å finne en ny beboelig planet. Lett inspirert av science fiction-litteratur og filmer tar Baby Universe deg med inn i en verden av dukker, animasjon og videoprojeksjoner. Av Wakka Wakka (USA/N) i koproduksjon med Figurteatret i Nordland (N). Spilles på engelsk. Lørdag 29. januar kl. 19:00 Joanna MacGregor har gjennom flere tiår vært en av de mest allsidige og nyskapende pianistene i verden. Du får møte henne i en intim setting på Blå Grotte. McGregor presenterer sentrale europeiske komponister som Bach, Sjostakovitsj og Chopin, og fra USA’s musikkarv får vi høre Charles Ives og Lou Harrison, gospel, blues og jazz, før hun avslutter med et knippe Piazzolla-tangoer, arrangert av henne selv. Fredag 11. mars kl. 19:00 Sceneversjonen av Åsa Linderborgs kritikerroste roman, med Dennis Storhøi, Trude Øines, Brit Elisabeth Haagensli m. fl. Stykket handler om oppveksten alene med en alkoholisert pappa. Han har de fineste blomstene på balkongen, men på senga har de hverken laken eller putevar. Han setter av Åsa i mørket utenfor barnehagen, så hun kan vente der til de åpner. Og hun synes han er verdens beste pappa. Kjøp en kulturopplevelse som julegave! BLOOM TERJE RYPDAL og The Roadrunners “Per Ulv Goes Electric” Terje Rypdal Palle Mikkelborg Olav Dale Ola Kvernberg Svante Henryson Ole Morten Vågan Ståle Storløkken Paolo Vinaccia ALBERT ÅBERG ”Dukketeatret har truffet blink igjen” Aftenposten ”Kult teater” VG Energisk og drivende danseforestilling! Fredag 1. april kl. 19:00 Av koreografene fra Oslo Danse Ensemble og So You Think You Can Dance på TV Norge. Billettsalget er i gang! På telefon: 69 30 60 90 Onsdag 13. april kl. 20:00 En av Europas ledende gitarister innen moderne jazz med et stjernelag av norske musikere. På nett: www.fredrikstadkino.no Onsdag 11. mai kl. 18:00 Dukketeateroppsetningen om Albert Åberg er endelig tilbake. For "Albert" går aldri av moten! JULEN 2010 77 Minner fra en liten butikk. En gang i tiden fantes det en slakter- og fiskerbutikker på flere gatehjørner i hver Østfoldby, alle med unike oppskrifter og masse god “hjemmelaget” mat. I dag er det langt mellom den gode håndverksmaten. Det meste har endt opp i store industrelle prosessfabrikker, der grisene kjøres inn på formiddagen og skinka trøkkes gjennom kanonlignende monstermaskiner, kanskje allerede dagen etter. Noen kjemper imidlertid i mot, og øverst i Tistedalen ligger en av de siste små gammeldagse matkjøkken. TEKST TOMMY OLSEN FOTO iSTOCK OG TOMMY OLSEN - Jeg står midt i farsæ’ sier Tove, da Folk i Østfold ringer for en avtale en dag sent i november, det er innspurt mot jula og det lages mat til den store gullmedaljen øverst i dalen. Tistedalen Delikatesse har overlevd - takket være folks gode smak, selv om folk i Halden og andre steder heretter må se langt etter syltelabbene de har knasket på i flere år. På nyåret er det nemlig slutt, da går syltelabbene ut døra for siste gang. - Vi har satset på å holde et bredt utvalg av flere typer hjemmelaget mat, som kjøttpudding, medisterkaker og fleskepølse – det vil si gode gammeldags slakterivarer. Syltelabbene var også svært populære, og særlig som nå – innmot Jul kunne de får bein å gå på. Og vi har kjempet i mot i det lengste, men nye offentlige regler som Mattilsynet gjennomførere har nådd også oss, sier Tove Hovland, som sammen med sin mann Espen driver produksjon av en rekke matvarer i familiebedriften øverst i dalen. Varene selges via supermarkedene i Østfold. For ikke lenge siden fikk man kniven på strupen og valget mellom å produsere fiskeprodukter eller kjøttprodukter. Beviset ligger i puddingen DEN SISTE SYLTELABB Siste syltelabb fra Tistedal Delikatessekjøkken satser videre på havmat - Det var et ubehagelig valg å treffe, men nå er det avgjort, vi satser på fisk heretter, og jobber nå videre med å skape flere spennende produkter basert på havets råvarer, sier Tove. Det gamle ordtaket om at “The proof is in the pudding” passer bra på Tove og Espens største suksess hittil. Som kjent betyr ordtaket at man kjenner ikke sannheten før man har testet det i praksis. Når det gjelder fiskepuddingen fra Tistedalen er beviset mer sant enn noen gang. Den er ikke bare “Bypudding” for Halden, men selges etterhvert over hele Østfold. Puddingen har nådd Rolvsøy og er nå i ferd med å innta Rakkestad. - Vi lager helt sikkert bortimot 150 000 fiskepuddinger i året, og steker de i ovn på god gammeldags måte, forteller Tove. Alt lages fra bunnen av, med lite konserveringsmidler og naturlige råvarer. - Vi bruker kun ren fiskefilet av kolje som kommer fra storhavet, her er det ingen innblanding av fiskemasse eller forsøk på å spare på råvarene. For er det en ting jeg er sikker på så er det folk gode smak. Følger vi kvalitetslinjen vil også folk følge oss, og kjedene har tatt oss positivt imot, sier Tove. Fiskepuddingen er forøvrig fri for hvetemel og inneholder foruten kun fisk, helmelk en hemmelig krydderblanding og maisstivelse. FORTSETTER NESTE SIDE 78 JULEN 2010 Nystekt fiskepudding. Denne fiskepuddingen er blitt en stor suksess for Tistedalen Delikatesse. Tove steker nesten 150 000 i året. JULEN 2010 79 Flere nye fiskeprodukter Til jul går store ladninger med fleskepølser og medisterkaker ut fra kjøkkenet og det er en travel tid. Mengder av syltelabber skal ha sin manikyr før de kokes og saltes. Kokken Jan Hansen er dansk og har stått for den delen av produksjonen som har med sylter og fleskeprodukter. Heretter blir det mer håndlaget sursild og fiskekaker som kommer til å forlate hans kjøkkenbenk. - Det er so mi Danmark, der er det mer småbedrifter, sier han, og Tove kvitterer. - Vi synes alle det å lage mat gir mening, det har alltid vært viktig for oss, både i familien og slekta. Flere av oppskriftene vi benytter oss av har også gått i familien i flere slektsledd, sier Tove. Sammen med mannen Espen tok de over Tistedalen Delikatesse for fem år siden og utviklingen har gått i riktig retning. Med bortfallet av kjøttprodukter blir det fullt fokus på fiskeprodukter: - Vi skal se nærmere på nye produkter basert på fisk til barn, fiskepudding er jo en ting alle barn liker, og fisk er både sundt og godt, der ligger vår utfordring, sier Tove, åpner ovnen og tar ut et nytt brett fiskepudding. Det dufter nybakt delikatesse i lokalene og en ny ladning settes inn. Det går mot Jul øverst i dalen. Håndarbeid. Det går mot slutten for produksjon av syltelabber for den danske kokken Jan Hansen, men det er nok å henge fingrene i. En rekke fiskeprodukter etterspørres fra Tistadalen Delikatesse. Hjørneløsninger kr. 3.200,- Kontor Konsult AS Nye kontormøbler til riktig pris Unngå vond rygg med våre elektriske heve senke bord. Understell i sort eller sølv, mange ulike bordplater Pris kr. 4.900,- Vi har bordplater og bein i ulike størrelser og tilpasser dine mål. Komplette kontorer i bøk, bjørk, eik, kirsebær og grått. kr. 5.300,- Ord.pris 7.076,gir perfekt støtte både når du sitter og står Ergo Kontorstol kr. 1.900,- Capisco 8106 KONTOR KONSULT | Strykerveien 21 | 1658 Torp (Fredrikstad) | tlf. 69 33 90 40 | www.kontorkonsult.no | [email protected] 80 JULEN 2010 JULEN 2010 81
© Copyright 2024