VOLD110 Vold i nære relasjoner, menneskerettigheter og

Høgskolen i Buskerud og Vestfold
Fakultet for humaniora og
utdanningsvitenskap
Vold i nære relasjoner,
menneskerettigheter
og profesjonsetikk
Gjelder for studieåret
2015/2016
VOLD110
Vold i nære relasjoner,
menneskerettigheter og profesjonsetikk
Norsk
Halvårsenhet/enkeltemne
Side 1/4
30 stp
HØST/VÅR
GENERELL INFORMASJON
Vold i nære relasjoner skaper utrygghet, kan medføre helseskader og tap av velferd, og begrenser
den enkeltes livsutfoldelse. Denne type vold rammer særlig hardt fordi nære relasjoner og
omgivelser forventes å skulle innebære trygghet og tillit. Vold og overgrep er en del av mange
barn og voksnes hverdag og disse erfaringene kan prege deres liv. Det er mye vi som
profesjonsutøvere og hjelpere kan bidra med; både innen forebygging og ved at skadevirkningene
blir redusert når det har skjedd.
I studiet blir disse temaene knyttet opp mot menneskerettslige- og profesjonsetiske kontekster.
Fokus rettes mot profesjoners autonomi, deres organisatoriske og lovmessige føringer, og om
menneskerettigheter og profesjonsetikk er gode verktøy for å skape bevissthet om nære
menneskerettslige krenkelser.
Dette tverrfaglige studiet gjør deg bedre rustet til å arbeide med mennesker som er berørt av vold
i nære relasjoner.
1. LÆRINGSUTBYTTE
KUNNSKAP
Kandidaten skal:

Ha kunnskap om kvinner, barn og menn utsatt for vold i nære relasjoner.

Ha
kunnskap
om
traumer,
sekundærtraumatisering.

Ha kunnskap om hvordan resiliens kan fremmes.

Ha økt forståelse og kunnskap om helsefremmende og forebyggende tiltak.

Ha kunnskap om etikk, normer og normkonflikter i et rettighetsperspektiv.

Ha kunnskap om statens menneskerettslige forpliktelser.

Ha kunnskap om profesjoners etiske forpliktelser.

Ha kunnskap om profesjonsetikk / yrkesetikk.

Ha kunnskap om begrepene og fenomenene krenkelse, ydmykelse og makt.

Ha kunnskap om de internasjonale menneskerettighetskonvensjoner som juridiske og
normative instrumenter.
Emneplan: Vold i nære relasjoner,
menneskerettigheter og profesjonsetikk
traumatisering
og
traumebehandling,
samt
Dato: 15.10.13
Sign: RB/HL
Revidert 9.9.15 RB
Høgskolen i Buskerud og Vestfold
Fakultet for humaniora og
utdanningsvitenskap
Vold i nære relasjoner,
menneskerettigheter
og profesjonsetikk
Gjelder for studieåret
2015/2016
Side 2/4
FERDIGHETER
Kandidaten skal:

Utvikle kompetanse til å gjenkjenne ulike uttrykk for at mennesker har blitt berørt av/utsatt
for vold i nære relasjoner. Studentene og de ”systemene” studentene tilhører skal
gjennom økt kunnskap og forståelse få styrket handlingskompetanse. Slik kan
livskvaliteten til de menneskene som er utsatt for vold i nære relasjoner bli fremmet.

Videreutvikle evnen til kritisk refleksjon over egen arbeidssituasjon.

Utvikle økt bevisstgjøring og selvrefleksjon i forhold til avdekking av vold i nære relasjoner.

Få en helhetlig forståelse av reaksjoner og konsekvenser av vold i nære relasjoner.

Kunne utøve sin profesjon som veileder i-, og beskytter av, menneskerettighetene.

Kunne diskutere status for menneskerettighetene i Norge, utfordringer i
profesjonshverdagen og profesjonenes struktur som vanskeliggjør etterlevelse, og
hvordan realisering av rettigheter kan bli bedre.

Kunne utvikle og ha innsikt i etisk bevisstgjøring knyttet til egen profesjon og
yrkesutøvelse.

Utvikle en forståelse av menneskerettighetene som juridiske instrumenter, som også kan
supplere og bidra til utvikling av profesjonsetisk bevisstgjøring.

Kunne diskutere forholdet mellom forventninger, antakelser og overbevisninger i
normkonflikter.

Kunne diskutere juridiske og normative forventninger i kontekst av samfunn, kultur og
privatsfæren.
GENERELL KOMPETANSE
Kandidaten skal:

Ha innsikt i hvordan fenomenene krenkelse, ydmykelse og makt er sentrale i yrkesetiske
analyser.

Kunne vurdere når og til hvilken instans utsatte personer bør henvises.

Ha innsikt i sikkerhetsproblematikk for kvinner og barn og i spesielle utfordringer knyttet
til personer med annen etnisk bakgrunn / storfamiliekontekst.

Ha økt innsikt i æresbegrepet og ærerelatert vold, kjønnslemlestelse, tvangsgifting med
mer samt få økt samhandlingskompetanse i arbeidet med dette.

Ha innsikt i temaene vold og sikkerhet inn i et familieperspektiv, med spesiell vekt på
kvinner og barns sikkerhet og farevurdering i bruddfasen. Videre drøftes sikkerhet og vold
i storfamilier.

Ha innsikt i bakgrunnen for opprettelsen av menneskerettighetsregimet.
Emneplan: Vold i nære relasjoner,
menneskerettigheter og profesjonsetikk
Dato: 15.10.13
Sign: RB/HL
Revidert 9.9.15 RB
Høgskolen i Buskerud og Vestfold
Fakultet for humaniora og
utdanningsvitenskap
Vold i nære relasjoner,
menneskerettigheter
og profesjonsetikk
Gjelder for studieåret
2015/2016
Side 3/4

Ha innsikt i Norges etterlevelse og realisering av menneskerettighetene.

Ha innsikt i hvordan kulturspesifikke normer kan komme i konflikt med
menneskerettighetene og diskutere hvordan man kan håndtere slike normkonflikter.

Ha innsikt i menneskerettigheter som juridiske instrumenter, og normative standarder som
kan bidra til utvikling av profesjonsetisk bevisstgjøring.

Ha innsikt i spenningsforhold
menneskerettslige forpliktelser.

Ha innsikt i menneskerettighetene som virkemiddel for profesjonsetisk bevisstgjøring,
hvor menneskerettighetene blir en naturlig komponent i aktørens etiske refleksjon over
egen praksis.
og
likhetstrekk
mellom
etiske
fordringer
og
2. INNHOLD
Studiet gjør studentene kjent med ulike familiers og enkeltpersoners (voldsutsatte/overgriper)
situasjon som opplever vold og overgrep i nære relasjoner.
Det blir lagt vekt på kunnskap om følgene av vold i nære relasjoner samt hvordan de kommer til
uttrykk.
Traumatisering og sekundærtraumatisering vil være sentrale begrep, og forståelsen av hvor
komplekse og omfattende konsekvensene kan være. Studiet ser nærmere på barn og voksnes
helhetlige fungering og utvikling (psykisk, fysisk, personlighetsmessig, relasjonelt, livskvalitet etc.)
Flerkulturell forståelse og forståelse av hvordan kulturelle verdier kan ha betydning for hvordan
personer forholder seg til problematikk knyttet til vold i nære relasjoner. Det blir også lagt vekt på
det å øke bevissthet om egne holdninger i møte med utsatte familier/personer.
Tverrfaglig samarbeid og ulike etaters rolle og lovmessige ansvar vil være et gjennomgående
tema.
Vi belyser forebyggende og helsefremmende aspekter samt resiliens.
Menneskerettighetenes virkningshistoriske og filosofiske opphav gjøres kjent, der studiet
introduserer moderne menneskerettighetsinstrumenter i relasjon til profesjonspraksis og
profesjonsetikk samt gjennom aktuelle kasusstudier. Sentralt i dette, er spørsmålet om Statens
forpliktelse til å informere og undervise sine profesjonsutøvere i relevante
menneskerettighetsinstrumenter, og i hvilken grad dette faktisk gjøres.
Fokus rettes mot profesjoners autonomi, deres organisatoriske og lovmessige føringer, og
hvorvidt menneskerettigheter eller profesjonsetikk er adekvate og relevante verktøy for å skape
bevissthet om-, og motstand mot, nære menneskerettslige krenkelser. I løpet av studiet diskuteres
det hvorvidt det eksisterer spenninger mellom personlige/profesjonelle etiske standarder og
menneskerettighetsregimets juridiske standarder, og hvorvidt profesjonsutøver og andre
involverte parter forstår menneskerettighetene i kraft av deres legitimitet (moralske standarder)
eller i kraft av deres legalitet (juridiske standarder).
Et sentralt spørsmål er hvordan dette manifesterer seg i det interkulturelle / flerkulturelle, og om
menneskerettigheten er robuste nok i møte andre normsystemer.
Emneplan: Vold i nære relasjoner,
menneskerettigheter og profesjonsetikk
Dato: 15.10.13
Sign: RB/HL
Revidert 9.9.15 RB
Høgskolen i Buskerud og Vestfold
Fakultet for humaniora og
utdanningsvitenskap
Vold i nære relasjoner,
menneskerettigheter
og profesjonsetikk
Gjelder for studieåret
2015/2016
Side 4/4
3. LÆRINGSAKTIVITETER
Studie- og arbeidsformer skal understøtte målene for studiet, være praksisorienterte og
understreke at studentene har ansvar for egen læring.
Både individuelle arbeidsformer og gruppearbeid vil bli brukt med sikte på utviklingen av evnen til
samarbeid og selvstendighet. Studiet bygger hovedsakelig på forelesninger/tradisjonell
undervisning, diskusjoner og gruppearbeid. Det forutsettes stor grad av egenaktivitet i studiet.
Selvstudier utgjør en vesentlig del av utdanningen.
Utdanningen skal muliggjøre systematisk kunnskaps- og kompetanseutvikling gjennom å skape
dialoger på tvers av fagbakgrunn og tjenestested, og skal åpne for erfaringsutveksling og
tilbakemelding.
I tillegg til samlingsbasert undervisning på høyskolen, er det lagt vekt på litteraturstudier, både
obligatorisk og selvvalgt pensum. Det er et krav at studentene reflekterer over den nye
kunnskapen formidlet gjennom litteratur, undervisning og samtale/diskusjon med kollegaer og
medstudenter på bakgrunn av sin grunnutdanning og egne erfaringer. Refleksjonsnotat blir her et
viktig læringsverktøy, og dette skrives på jevnlig.
Det forutsettes at studentene kan arbeide i en akademisk setting, og kan bruke de elektroniske
læringsplattformene HBV benytter.
4. VURDERING
Vurdering gjennom studietiden
Obligatorisk refleksjonsnotat, omtalt i punkt 3, skal leveres jevnlig, innen frister satt av
fagansvarlig.
Det er krav om 80 % tilstedeværelse på undervisningen. Alt fravær må tas igjen i form av
individuelle aktiviteter/arbeidskrav som fastsettes av faglærer. Studenter som ikke fyller kravene
kan miste retten til avsluttende vurdering i emnet inntil disse delene er gjennomført. Høyskolen
stiller ingen garanti for at det vil bli arrangert ny eksamen i emnet.
Avsluttende vurdering
Individuell skriftlig prosjektoppgave. Tilsvarende ved eventuell kontinuasjonseksamen.
Vurderingsuttrykk
Gradert karakterskala A – F, der A er beste karakter og F er ikke bestått. Tilsvarende ved
eventuell kontinuasjonseksamen.
5. LITTERATUR
Litteraturliste revideres årlig og lages separat. Pensum omfatter om lag 2000 sider, hvorav 1500
er obligatorisk pensum og 500 sider er valgfritt pensum. I tillegg forventes det at studenten setter
seg inn i gjeldende lovverk og relevante offentlige dokumenter og meldinger. Det er aktuelt at
studentene fordyper seg i særemner ut fra egne læringsbehov. Valgfritt pensum må godkjennes
innen frist satt av faglærer.
Det forventes selvstendig arbeid med pensum og annen litteratur, som forberedelse til samlinger
og generelt, for å opprettholde forventet progresjon i studiet.
Emneplan: Vold i nære relasjoner,
menneskerettigheter og profesjonsetikk
Dato: 15.10.13
Sign: RB/HL
Revidert 9.9.15 RB