1. No category

Konkurranse
Premiekryss
14
Vinn en dab-radio!
15
Her er
Apple Watch 16
NR 1. VÅRUTGAVE 2015 ● 33. årgang ● LIVSSTILSMAGASIN FRA DITT NETTSELSKAP
Kundene er positive
til Sunndal Energi
FOTO: ANDERS NEDAL
Sunndal Energi oppfattes av kundene
som godt synlig i lokalmiljøet, pålitelig og
troverdig. Her er montører fra selskapet
i full aktivitet.
Se side 8–9
Strømmen
blir borte 2
Fornybar
landskamp
6
Honningkrukke 10
ENERGI FORLAG AS
Postboks 1182 Sentrum
NO-0107 OSLO
Tlf:
22 00 11 50
Faks: 22 00 10 83
ISSN 1502–7848
Ansvarlig redaktør
Fredrik Kveen
[email protected]
Tlf:
22 00 11 50
Abonnement
Bård Knutsen
[email protected]
Tlf:
24 10 16 55
Mobil: 92 22 20 33
Produksjon
Artko Grafisk Produksjon
[email protected]
Tlf:
22 09 89 00
Design
Anette Stabenfeldt
[email protected]
Utgiver
Energi Forlag AS
www.energi-nett.no
Energi Forlag AS
eies av Europower AS,
som igjen eies av
NHST Media Group AS
Strøm
i storm
Nettselskapene står på dag og natt om du mister
strømmen. Klimaet blir stadig villere og byr på
større utfordringer.
DA EKSTREMVÆRET NINA slo inn over
vestlandskysten med orkan styrke,
var allerede kriseberedskapen iverksatt i Fusa Kraftlag i Hordaland, hvor
Bernt Grimstvedt er administrerende
direktør.
– Vi er fornøyde med innsatsen, og
alle montørene stilte velvillig opp. Alle
tilgjengelige ressurser i kraftlaget ble
mobilisert, sier Grimstvedt.
Risikabelt arbeid. Når kundene
mister strømmen, gjør n
­ ett­selskapene
alt de kan for å gjenopprette den.
Samtidig må vanskelige avgjørelser
tas for å finne balansen mellom
kundenes behov og montørenes
sikkerhet.
– Vurderingen av risikoen montørene står overfor, er kanskje den mest
krevende ledelsen må gjøre i slike
situasjoner, forteller Grimstvedt.
Montørene må rykke ut til steder
som kan være rasutsatte, må se opp
for flyvende gjenstander og oppleve
ekstreme værforhold, og må derfor
hele tiden ta ­sikkerhetsvurderinger.
Likevel forsøker nettselskapet så
langt det er mulig å ­gjenopprette
strømmen raskt. Først ­repareres
skader i sentralnettet ettersom de
har størst konsekvenser, deretter
­prioriteres husholdninger og næringsbygg foran for eksempel hytter, hvis
selskapet må velge.
Under ekstremværet Nina
opplevde 230 000 kunder å miste
strømmen, noe som tilsvarer
om lag 460 000 personer. Rundt
30 000 personer var uten strøm i
mer enn tolv timer. Ekstremværet Ole
rammet Lofoten hardest, og her var
enkelte områder uten ­strømforsyning
i opp mot tre døgn. Til sammen ble
anslagsvis 50 000 kunder berørt, rundt
100 000 personer. De aller fleste fikk
tilbake strømmen innen tolv timer.
Klimaendringer. De senere årene
har det blitt mer ekstremt vær i
større deler av Norge på grunn av
menneske­skapte klimaendringer.
Større mengder snø og is som henger
over ledningene, flere lynnedslag og
mer ekstrem vind sliter på strømforsyningen. I tillegg forventes hav­nivået
å stige, og faren for jordras vil øke.
Kraftbransjen må derfor bli stadig
flinkere til å utvikle sin beredskap i
takt med endringene.
Seksjonsleder Ingunn Åsgard
Bendiksen i Norges vassdrags og
energitilsyn (NVE) mener at noen
Framtiden er fornybar
NORSK KRAFT ER ren og fornybar
og framtidsrettet som energiform.
I dag har vi mest vannkraft, men
de neste åra ventes det en økende
utbygging av vindkraft og også noe
solkraft.
Fornybar kraft vil etter hvert bli
tatt i bruk på en rekke nye områder.
I denne utgaven av Vår Energi kan
du lese om velferds­
teknologi.
Smarte løsninger kan finne sin
plass på en rekke områder i dagliglivet, for eksempel på kjøkkenet
eller på sykehjemmet. Kraft- og
energiselskapene vil bidra til gjøre
denne teknologien mulig. Samtidig
advares det mot at teknologien kan
gi økt fare for overvåkning.
Nettselskapene står på dag
og natt dersom du skulle miste
strømmen. Inne i bladet kan
du også lese om hvordan de
for­bereder seg på et stadig villere
klima. Visste du at du kan fremme
økonomiske krav ved strømbrudd?
Tradisjonen tro inneholder
også denne utgaven en rekke gode
råd om effektiv energibruk og om
elsikkerhet og branner med elektrisk årsak.
På nest siste side finner du det
tradisjonelle premiekryssordet, og
konkurransen er på siden foran.
Hver har en dab-radio som premie
God lesing!
Fredrik Kveen
Ansvarlig redaktør
Vår Energi har som formål å gi deg informasjon om kraftmarkedet og hva du kan gjøre for å påvirke strømregningen. Magasinet inneholder blant annet
råd og tips om strømsparing og brannsikkerhet, og vi håper at magasinet kan bidra til økt forståelse for hvordan kraftmarkedet fungerer.
2
De senere årene har det blitt mer ekstremt
vær i større deler av Norge på grunn av
menneske­skapte klimaendringer. Større
mengder snø og is som henger over
­ledningene, flere lynnedslag og mer ekstrem
vind sliter på strømforsyningen.
Du har økonomiske
krav ved strømbrudd
strømutfall ikke er til å unngå, og at forsyningssikkerhet er prioritert hos nettselskapene.
– Vi opplever at selskapene har høy bevissthet
knyttet til å forebygge strømutfall, og at de er
gode på å rykke ut så fort som mulig når utfallet
oppstår, sier Bendiksen.
Føler ansvaret. Det er NVE som setter krav
og formidler kunnskap om beredskap, mens
selskapene må gjennomføre tiltak.
– Vi kjenner et veldig stort ansvar for
kundene. Hver eneste dag jobber vi med å forebygge og gjenopprette eventuelle strømutfall,
sier Grimstvedt.
– Kan dere ikke bare legger flere strømkabler
i bakken?
– Det er ikke mulig av økonomiske hensyn
å legge kabler overalt, som for eksempel når
vi skal få linjene over et fjell. Når det er mulig
og naturlig å legge kabler, gjør vi det, svarer
Grimstvedt.
Tall fra NVE tyder på at det er omtrent ti
ganger så kostbart å legge kabler framfor luftlinjer, selv om kostnadene varierer med nettnivå
og terreng. Ifølge Bendiksen er det ikke lett å
forebygge alle hendelser.
– Men det er nesten umulig å hindre strømutfall ved ekstremvær. Hvis vi skulle bygge nettet så
robust, ville anleggene blitt veldig d
­ ominerende
og store, og kabler er dyrere, sier hun.
Varmere klima fører dessuten til at det vokser
mer skog. Trefall er den vanligste årsaken til
strømutfall, og dermed må ­selskapene stadig
bli flinkere til å rydde brede nok tregater rundt
linjene. Men for å ikke rydde mer skog enn
nødvendig er det nettselskapene lokalt som
vurderer hvor bredt gatene skal ryddes.
Informasjonsbehov. Informasjon er viktig for
kunder som mister strømmen. Situasjonen er
krevende ettersom mye av informasjonsflyten er
basert på strøm. Nettselskapene pleier å varsle
via nettsider, sosiale medier og medier ellers,
og samarbeider med kommunenes kriseberedskap for øvrig.
– Kommunikasjon er særdeles viktig, og
kundene er veldig informasjonssugne. Bare å
si at vi vet om strømutfallet, er viktig for mange
kunder, sier Grimstvedt.
Når ekstremværet rammer, anser han det
som kanskje aller viktigst å kommunisere at folk
ikke må begynne å rydde opp selv, siden linjer
som har falt ned kan være spenningsførende.
TEKST: SIGURD OLAND NEDRELID
FOTO: HAAKON BARSTAD
! Om nettet og de ulike nettnivåene, se side 7.
Dersom du opplever et strømbrudd
som varer i tolv timer eller mer, har du
krav på utbetaling fra ­nettselskapet.
Størrelsen på utbetalingen avhenger
av lengden på avbruddet. Du må
selv fremme krav om utbetaling til
nettselskapet.
Satsene er som følger:
600 kroner for avbrudd over 12 timer
opp til 24 timer.
1400 kroner for avbrudd over 24 timer
opp til 48 timer.
2700 kroner for avbrudd over 48 timer
opp til 72 timer.
For avbrudd utover 72 timer skal det
gis et tillegg på 1300 kroner for hver
ny påbegynt tjuefiretimersperiode
avbruddet varer.
Kvalitetsjusterte
inntektsrammer ­
ved ikke-levert
energi (KILE)
Drift av kraftnettet er monopol­
virksomhet ettersom det ikke er mulig
å ha fri konkurranse om bygging av
kraftledninger. Derfor setter myndig­
hetene grenser for hvor mye nett­
leie ­nettselskapene kan ta inn i året.
KILE-ordningen skal oppmuntre
­nettselskapene til å bygge og drifte
nettet med et samfunnsøkonomisk
­optimalt pålitelighetsnivå. Gjennom
KILE må nettselskapet bære kundenes
kostnader ved avbrudd gjennom
­
­redusert tillatt inntekt.
3
Forenkling
med smart strøm
Styr lys, varme og alarm fra
telefonen eller nettbrettet. Du
kan spare både strøm, penger
og miljø.
måte, og smarthusentusiastene håper teknologi
kan bidra til lavere og mer behagelig strømbruk.
Slike løsninger kan være å ha automatisk
temperatursenkning av varmeovner eller varmtvannsberederen om natten. Å skru av lys i rom
som ikke er i bruk, vil bli lettere når du kan skru
av alle sammen med ett tastetrykk på telefonen.
Utrullingen av AMS-målere skjer til ulikt
tempo ettersom nettselskapene som har
ansvaret har valgt litt ulike strategier. Lyse
Smart installerer AMS-målere på vegne av nett­
selskapet samtidig med smarthus­teknologi i
form av en teknisk intelligent kommunikasjons­
enhet som utgjør hjernen i smarthuset. Med
denne enheten kan smarthusteknologi på sikt
utnyttes fra alle mulige tilbydere og leverandører
på markedet.
SMARTHUSTEKNOLOGI HANDLER OM å styre
tekniske anlegg i boligen på en enkel måte. Du
kan styre lys, varme, ventilasjon eller alarm­
systemer fra telefonen eller nettbrettet ditt.
Dette er langt ifra science fiction, men utbredt
på markedet i dag, ifølge fagsjef Vigdis Sværen i
Norsk Teknologi.
– Vi ser at det kommer stadig nye aktører på
markedet som tilbyr rimelige løsninger i tillegg
til mer kompliserte og integrerte systemer. I
løpet av fem til ti år vil ulike smarthusprodukter
være lett tilgjengelig på markedet, sier Sværen.
Flere aktører har meldt sin interesse. Norske
kraft- og energiselskaper og ­strømleverandører,
internasjonale IT-giganter som Google og
norske kommuner. Uavhengig av hvilken nett­
leverandør du har for strømmen, kan du kjøpe
og installere smarthusteknologi.
Oversikt over strømforbruket. Med installeringen av AMS-målere i alle norske husholdninger innen 2019 blir en fortløpende oversikt
over strømforbruket til enhver tid tilgjengelig, i
tillegg til at måleravlesning og rapportering til
strøm­leverandøren foregår automatisk.
Velferdsteknologi
Et viktig bruksområde for slik teknologi
er velferdsteknologi. Velferdsteknologi
består av et spekter av teknologier som
gjør det lettere for personer med hjelpe­
behov og funksjonsnedsettelse å klare
seg selv, samt å bidra til økt livskvalitet.
Her kan kraft- og energibransjen få en
viktig rolle sammen med en rekke andre
aktører. Velferdsteknologi vil bli særlig
viktig i de kommende årene ettersom vi
vil få flere eldre pleietrengende.
4
Med smarthusteknologi kan du få full
oversikt over strømforbruket ditt på
mobiltelefonen eller nettbrettet.
En ny rapport fra Norges vassdrags- og
energi­direktorat (NVE) viser at strømkundene
sparer både strøm og penger med bedre informasjon om eget forbruk.
Vigdis Sværen vil gå enda lenger.
– Hvis AMS-målere skal være noe mer enn
enklere avlesning, må aktørene på markedet
motivere strømkundene til å ta lure b
­ eslutninger,
sier hun.
Hun tror det viktigste for kundene vil bli å
forenkle forbruket gjennom automatisering.
– Vi som kunder skal ikke behøve å bli mer
opptatt av strømbruk, og komforten skal være
den samme. Løsningene må være a
­ utomatiske,
slik at du kan forhåndsprogrammere ulike
innstillinger, og samtidig være enkle og i­ntuitive,
forklarer Sværen.
Effektiv energibruk. Satsing på energi­
effektivisering øker hos myndighetene, blant
markedsaktørene og privatkundene. I framtida
blir det viktigere å forvalte energien på en god
Investering. Kundene som har fått økt visualisering av strømforbruket gjennom smarthusteknologi, har kuttet strømbruken med 15–20 prosent,
ifølge administrerende direktør Jan Holm i Lyse
Smart. Dette utgjør om lag 2000 kroner i året for
en vanlig husholdning.
– Systemene styrer seg helt selv. Folk har en
hverdagsrytme, og systemene kan innstilles etter
denne. Gevinstene for kundene er b
­ etydelige, og
smarthusteknologi er et tilbud for alle, sier Holm.
Han anslår at en privatkunde kan få avansert
og integrert smarthusteknologi som styrer både
varme og lys, fra om lag 15 000 kroner. I tillegg vil
smarthusteknologi kunne koples på ­eksempelvis
alarmsystemer. Ettersom smarthusteknologi er
energieffektiviseringstiltak, er det mulig å søke
økonomisk støtte fra Enova.
– Det er ingen grunn til å sitte på gjerdet og
vente på dette. Oppvarming er det vi bruker mest
strøm på i Norge. Å justere ned temperaturen i
boligen om natta er det absolutt enkleste tiltaket
som kan utføres både med en programmerbar
termostat eller med mer avanserte systemer,
sier Sværen.
Hun mener at smarthusteknologi er billig
sammenliknet med andre energieffektiviseringstiltak, særlig ettersom flere enkle og
­rimelige løsninger er tilgjengelig på markedet
i dag.
Med denne bryteren kan du styre både lys, varme og musikk.
Denne multifunksjonsbryteren kan erstatte ni tradisjonelle
dimmebrytere, og med trådløs teknologi kan du enkelt flytte
bryteren dit du vil ha den.
I framtida kan du også tenkes å bli din
egen kraftprodusent. Ikea i Storbritannia tilbyr
solcellepaneler til salgs i butikken. Tilbudet ble
så populært at solcellesalget nå er utvidet til
Nederland og Sveits. I overskuddsperioder kan
smarthusteknologien gjøre det mulig å selge
egen kraft inn på markedet.
Nettleia. Utrullingen av AMS-målere er noe
nettselskapene er pålagt å gjøre på vegne av
myndighetene, og er finansiert over nettleia.
Foruten at privatkundene kan få til komfortabel strømsparing og dermed spare penger,
er målet å holde kostnader til nettbygging og
vedlike­hold nede grunnet lavere strømbruk.
Investeringer i strømnettet finansieres også over
nettleia, og med smart strøm kan man unngå
kostbar nettutbygging.
Datasikkerhet. Informasjonen om strømforbruket ditt kan tenkes å misbrukes av personer
med uærlige hensikter. Jan Holm mener at gode
sikkerhetsforanstaltninger er tatt, og viser til at
Datatilsynet er involvert.
– Innholdet er lagret på forskjellige steder,
slik at selv ikke personer som bryter gjennom
sikkerhetsbarrierene, vil kunne finne all informasjonen samlet. Vi kommer heller ikke til å benytte
informasjonen til tredjepart, forklarer Holm.
TEKST: SIGURD OLAND NEDRELID
! Mer om smarte hus, oppussing, strøm­
sparing og brannsikkerhet, se side 10–12.
Avanserte måle- og
styringssystemer
(AMS)
Skal være ferdig installert hos alle
norske strømkunder innen 1. januar
2019. AMS vil gi bedre informasjon om
strømpriser og forbruk, samt legge til
rette for nyttige tilleggstjenester.
FOTO: LYSE
5
Melder seg på i
fornybarlandskampen
Ordningen med
elsertifikater
Ordningen med elsertifikater fra 2012
er en felles norsk-svensk støtteordning
som skal bidra til å øke produksjonen av
fornybar kraft i Norge og Sverige. Samlet
skal ordningen føre til 26,4 TWh fornybar
kraft, som tilsvarer forbruket til om lag
1 320 000 husholdninger. Hver halvpart
av ordningen finansieres av norske og
svenske strømkunder i kraftmarkedet
som er felles.
! Nylig ble Sverige og Norge enige
Det har foregått en svensk-norsk landskamp i utbygging av ny fornybar kraft etter at
landene ble enige om samarbeid med elsertifikater. Sverige leder klart, men nå skal
Northug-rykket settes inn.
Norge og Sverige samarbeider om å bygge ny fornybar kraft.
Til nå har svenskene bygget mest, men forspranget skal tas igjen.
SÅ LANGT HAR kun én av fire kroner i elsertifikat­
ordningen blitt investert på norsk side, til tross
for at norske strømkunder betaler halvparten
av regningen. Det er et politisk mål at mer skal
bygges i Norge. Lange køer og dårligere betingelser har vært proppen i systemet så langt. Nå
ser det ut til å løsne.
Ny rekord. I fjor ble det satt ny rekord i til­latelser
til fornybar kraft. Totalt tilsvarer tillatelsene
det årlige ­strømforbruket til rundt 550 000
­husholdninger. Det meste er vindkraft, mens
noe også er vannkraft.
– Effektiv konsesjonsbehandling er en prioritert sak for regjeringen. Fornybar kraftproduksjon gir verdiskaping og hjelper oss med å nå
de klimamålene vi har satt oss, uttaler olje- og
energiminister Tord Lien.
Bygging av fornybar kraft er et viktig miljøtiltak som også virker dempende på strømprisen
til glede for kundene.
6
I tillegg kan nye skatte- og avskrivningsregler
åpne opp for mer fornybar kraft på norsk side av
kjølen, ettersom kon­kurransevilkårene mellom
Norge og Sverige blir mer like.
Tar igjen svenskene. At Norge ligger langt bak
svenskene i utbyggingen nå, trenger ikke være
negativt.
– Det er ikke den som bygger ut først, men
den som bygger ut billigst, som vinner sertifikatkampen, sier analytiker Frank Krönert til Energi.
Krönert mener det kan være klokt å vente
ettersom utbyggingskostnadene blir lavere
med tiden. Grunnen er at vindturbinene blir
høyere, prosjektene større og teknologien billigere. Dermed kan norske utbyggere ta igjen
­svenskenes forsprang.
Selv om mye fornybar energi allerede er bygd
ut gjennom elsertifikatordningen, gjenstår investeringer for om lag 70 milliarder kroner for å nå
målet om 26,4* TWh (terawattimer) ny fornybar
om å utvide markedet med 2 TWh. Det
er svenske forbrukere som skal betale
for utvidelsen, og norske forbrukere blir
ikke berørt.
Fornybar
banker fossilt
Kraft fra vann og vind er nå rimeligere
enn produksjon fra fossile energikilder.
Vannkraft er den definitivt rimeligste
måten å produsere strøm på. Og nå er
vindkraft blitt mer kostnadseffektivt enn
kull-, gass- og kjernekraft. Ifølge en ny
rapport gjør teknologiforbedringer og
reduserte kostnader sitt til at vindkraft,
selv uten støtte, kan konkurrere med
kull- og kjernekraft. Solkraft er et lite
stykke bak, men har stort potensial i
framtiden.
produksjon samlet i begge landene innen 2020.
Dette tilsvarer strømforsyningen til om lag
1 320 000 husholdninger.
* Se over om utvidelse av ordningen om 2 TWh
for Sverige.
TEKST: SIGURD OLAND NEDRELID
FOTO: ESPEN E/SHUTTERSTOCK.COM
Dom stanser ikke linje
Nettleie
Drift av strømnettet er monopolvirksomhet ettersom det er samfunns­
økonomisk ugunstig å bygge flere konkurrerende strømledninger. Myndighetene
bestemmer nivået på nettleia gjennom å
avgjøre nettselskapenes inntektsgrenser
og vedta beslutninger om Statnetts
aktiviteter.
Linja mellom Ørskog på Sunnmøre og Sogndal i Sogn skal dekke to behov: sørge for
­forsyningssikkerheten til Midt-Norge og realisere fornybar kraft i vest.
I Midt-Norge er det et stort underskudd på kraft. Først må linjer
bygges, så kan forsyningssikkerheten økes.
NYLIG AVGJORDE BORGARTING lagmannsrett
at grunneierne har vunnet fram i saken de
reiste mot staten for å stoppe den planlagte
kraftlinja gjennom Sørdalen Naturreservat.
Rettsavgjørelsen har likevel ikke betydning for
selve byggingen.
– Kjennelsen har ikke betydning for å kunne
tiltre traseen i Sørdalen. Klima- og miljø­
departementet endret sjette februar vernestatusen gjennom naturreservatet, og det er
med hjemmel i denne forskriften at Statnett
kan bygge, sier kommunikasjonssjef Martha
Hagerup Nilson i Statnett.
Venter på annen dom. Dermed avgjøres
skjebnen til traseen gjennom Sørdalen gjennom
Ørskog–Sogndal
297 kilometer lang med omtrent 800
master. Fjerning av rundt 170 kilometer
av eksisterende stålmastledninger. Er
beregnet til å koste mellom 4,6 og 5,6
milliarder kroner. Skal etter planen stå
ferdig i 2016. Linja skal gi økt forsyningssikkerhet til Midt-Norge og legge til rette
for at fornybar energi som vann- og vindkraft kan bygges.
en annen rettssak i Fjordane tingrett. Når den
avgjørelsen faller, er foreløpig uklart, og det
samme gjelder idriftsettelse av linja mellom
Ørskog og Sogndal.
– Så lenge det ikke er kommet en avgjørelse
fra Fjordane tingrett, er det fremdeles knyttet
usikkerhet til framdriften, og vi håper på snarlig
avklaring, sier Nilson.
Byggingen utenom det omtvistede Sørdalen
pågår imidlertid som normalt. Statnett fikk
i januar tilgang til Myklebustdalen og startet
kort tid etter opp anleggsaktivitet på Ålfoten
­transformatorstasjon. I tillegg er det startet
fundamentering til mastene. Men Sørdalen
ligger foreløpig urørt.
Viktig linje. Kraftlinja mellom Ørskog på
Sunnmøre og Sogndal i Sogn er viktig, skal vi
tro Nilson.
– Linja er avgjørende fordi den kopler et
område med kraftoverskudd sammen med en
­underskuddsregion, sier hun.
I trøndelagsfylkene og Møre og Romsdal er
det et stort energiunderskudd i et normalår.
Nettet belastes hardere, og faren for feil øker.
Derfor er det viktig for Midt-Norges forsyningssikkerhet at Ørskog–Sogndal bygges. Samtidig
står fornybar kraft på vent på Vestlandet fordi
nettet er for dårlig.
Sentralnettet
Sentralnettet er strømforsyningens
hovedveier. Nettet kopler alle forbrukere
til et landsdekkende overføringsnett, som
også når ut til europeiske land, slik at vi
kan utveksle strøm. Sentralnettet har et
høyt spenningsnivå slik at minst mulig
strøm forsvinner når den sendes rundt.
Staten ved Statnett har ansvaret for
sentralnettet.
Regionalnettet
Regionalnettet er litt mindre enn sentralnettet. Her transporteres strømmen
mellom sentralnettet og det lokale distribusjonsnettet der folk bor. Nettselskapene
har ansvaret for regionalnettet.
Distribusjonsnettet
Distribusjonsnettet er det lokale nettet
som transporterer strømmen helt
fram til boligen din. Den må ha et
langt lavere spenningsnivå slik at dine
elektriske apparater kan kople seg
på. Nettselskapene har ansvaret for
distribusjonsnettet.
Vind i seilene. I trøndelagsregionen foreligger
det store planer for utbygging av vindkraft. På
Fosen, Hitra og Snillfjord er det planer om ny
vindkraftproduksjon på over 4,8 TWh kraft.
Økt fornybarproduksjon i Trøndelag vil bedre
forsyningssikkerheten i Midt-Norge og bidra
med miljøvennlig energi til kraftmarkedet.
TEKST: SIGURD OLAND NEDRELID
FOTO: STATNETT
7
N
Y
H
E
T
E
R
T
I
Kundeundersøkelsen
Fornøyde
kunder
Sunndal Energi sine kunder er stort sett svært fornøyde. Det viser
en spørreundersøkelse som ble foretatt i oktober 2014 blant et
utvalg av våre husholdningskunder, hyttekunder og jordbrukskunder. Norfakta Markedsanalyse gjennomførte undersøkelsen.
PÅ EN SKALA opp til 100, skårer vi 88. Tilsvarende
undersøkelser som Norfakta har gjort for andre
selskaper i løpet av siste halvår 2014, ga et
gjennomsnitt på 74. Derfor er vi svært godt
fornøyd med å havne på 88.
Vi oppfattes som både pålitelig og trygg.
Det går fram av undersøkelsen at våre kunder
stoler på at strømregningen er riktig. Troverdig
markedsføring skårer vi også høyt på. Det er bra,
da vi ikke ønsker å føre våre kunder bak lyset. Vi
har kraftpriser som er enkelt oppbygd, og har
ingen lokkepriser for deretter å ringe opp våre
kunder for å sette de over på en annen kraftpris
som vi tjener bedre på. Kundene er også fornøyd
med opplevd serviceinnstilling og evnen til å
svare på spørsmål.
I tillegg er vi godt synlig i lokalmiljøet. Mange
setter pris på å ha en lokal aktør, og anbefaler
oss gjerne videre til andre. Med lokal tilknytning
er det enkelt å ta kontakt med oss. Kundene får
raskt svar. Dette går også fram av spørreundersøkelsen. Selv mener vi at det er en stor fordel
å ha lokal kunnskap. Ikke minst når strømmen
går. Vi opplever ofte å få hjelp av våre kunder
8
som kan ha sett noe i forbindelse med strømbrudd. Det kan gjøre at vi raskere finner feil, og
korter ned på tiden strømmen er borte. Dette er
vi svært takknemlig for.
Det vi skårer dårligere på, er informasjon.
Våre kunder ønsker mer informasjon om strømmarkedet, går det fram av spørreundersøkelsen.
I tillegg oppfattes vi ikke så god på å informere
om nye produkter og tjenester. Vi jobber med
å bli bedre på informasjon. I løpet av 2015 er
vi forhåpentligvis oppe med en ny og forbedret
hjemmeside. Samtidig kan det nevnes at vi nå
er oppe på Facebook. Vi tar gjerne i mot tips fra
våre kunder.
Under tilbakemeldinger får vi litt «pepper»
på grunn av nettleie. Dette skyldes muligens at
vi ikke er gode nok til å informere om nettleia
og hvordan den regnes ut. Det kan nevnes at
nettleia har vært den samme i tre år nå. Den
eneste endringen er forbruksavgiften som er en
statlig avgift, og den har økt med 2,55 øre/ kWh
(inklusive merverdiavgift). Til tross for at vi
har konkurransedyktige kraftpriser, får vi
noen tilbakemeldinger i spørreundersøkelsen
Fjernavlesingsmåleren studeres.
Fra venstre Terje Monsøy, Tom Mørk,
Mette Kårvatn Sande, Karen Sterri,
Åse Hilde Rybakken Mæhle og
Inger Janne Haugan Vermøy.
om å sette ned prisen. Det er vel slik at en
gjerne kunne ha tenkt seg å betale mindre for
strømmen, slik som med andre varer.
Vi vil takke våre kunder for at de tok seg tid
til å besvare spørsmålene, da dette er verdifull
informasjon for oss.
L
V
L
V
Å
R
E
K
U
N
D
E
R
FOTO: ANDERS NEDAL
Omfattende fiberutbygging
HØYHASTIGHETS BREDBÅND ER blitt nødvendig
infrastruktur i alle hjem. Bruksmønsteret har
endret seg de siste årene, og det blir stadig
mer vanlig å se film (streaming) via internett.
Derfor er det viktig å følge med i utviklingen og
kunne tilby Sunndal kommune sin befolkning
bredbåndshastigheter som er tilpasset det nye
bruksmønsteret.
Sunndal Energi har siden 2000 bygd ut fiber
i Sunndal kommune. Vi har bygd ut fiber fra
Sunndalsøra til Gjøra og fra Sunndalsøra til
Øksendal, Brandstad og Jordalsgrenda. Det
er lagt fiber gjennom Oppdølsstrandtunnelen,
og i slutten av 2014 fikk de som bor på Opdøl,
mulighet for å koble seg til fibernettet. I
forbindelse med arbeidet med den nye gangog sykkelbanen fra Oppdølsstrandtunnelen
til Åram blir det lagt ned fiber. Det vil gi
muligheter for Ålvundeid. Det er planlagt å
bygge ut fiber til boligfeltet i Børsetlauvet i løpet
av 2015. Fra Åram og ut til Ulvund kraftstasjon
blir det også bygd fiber i 2015. I Ålvundfjord er
det planlagt fiberutbygging i 2016.
Sunndal Energi leier ut fiberen til SuCom,
som leverer både bredbånd og TV over fiberkabelen. Sucom tilbyr produktpakker med
gunstige priser. Vi har investert bortimot
25 millioner kroner i fiber.
9
Honningkrukke for
norske boligeiere
Det har aldri vært enklere å søke økonomisk støtte til energitiltak.
En pott på 250 millioner kroner er avsatt til norske boligeiere.
– INVESTERER DU I energitiltak i hjemmet, redu-
serer du energiutgiftene og øker bokomforten,
samtidig som du gjør en innsats for klimaet, sier
markedsdirektør Audhild Kvam i Enova.
Det har aldri vært lettere å søke støtte fra
Enova, for nå kan du søke også etter å ha utført
tiltaket. Alt du trenger å gjøre er å gjennomføre
tiltaket, dokumentere utgiftene ved faktura eller
kvittering og så vente på at pengene triller
inn på konto.
Både de som oppgraderer boligen og de
som bygger nytt kan søke støtte. Enova har satt
sammen en meny bestående av tolv ulike energitiltak du kan velge fra.
I fjor ble det innført strømsparingstiltak i regi
av Enova tilsvarende det årlige strømforbruket
til alle husholdningene i Drammen, Tromsø
og Fredrikstad. 4400 energitiltak i boliger fikk
støtte, men dette utgjør kun fire prosent av de
totale strømsparingstiltakene. Resten gikk til
industri, yrkesbygg og fornybar varme.
Nå ønsker Enova å gjøre det lettere for
privatkundene å spare strøm, og inviterer derfor
til klimadugnad. Om målet skal oppnås og alle
de 250 millioner kronene skal bli brukt, må
omtrent 50 personer registrere sine energitiltak
hver dag.
– Når folk får øynene opp for alle fordelene
ved å gjennomføre energitiltak, tror jeg de vil
benytte seg av muligheten, sier Kvam.
! Disse tiltakene kan du søke støtte til.
Se side 11.
TEKST: SIGURD OLAND NEDRELID
FOTO: FREDRIK KVEEN
Mål varmepumpen din
Få energimåler installert sammen med varmepumpen for å være
sikker på effektiv strømsparing.
EN NY RAPPORT viser at jobben med installeringen av varmepumpene, har avgjørende
betydning.
– Feil dimensjonering og slurv med installeringen gjør at noen uheldige forbrukere ikke
får den varen de har betalt for, sier programsjef for bygg og varme Helle H. Grønli i Enova, og
10
oppfordrer boligeierne til å kjøpe varmepumper
med energimåler.
Det geniale ved bruk av varmepumpe er at
du får mer varme ut enn strømmen du tilfører.
Det fins tre typer varmepumper, og den mest
avanserte produserer fire ganger så mye varme
som strømmen den tilføres. Rapporten viser at
riktig installerte varmepumper faktisk er bedre
enn antatt.
– Rapporten viser at varmpumper er en god
investering så lenge alt blir gjort på riktig måte,
faktisk er utbyttet enda høyere enn forventet, sier
Grønli.
Oppfordringen fra Enova er å bruke fagfolk
med erfaring og referanser, og i tillegg velge
varmepumpe med energimåler, slik at du kan
kontrollere produktet du har betalt for.
Enova gir støtte til fornybar energi.
Disse energitiltakene
gir pengestøtte
Utfør energitiltaket, send inn kvittering og få penger inn på
konto gjennom Enova-tilskuddet. Gjør en innsats for lommeboka
og miljøet.
Hva: Energirådgivning
Hvordan: En energirådgiver kartlegger hvilke
energitiltak som kan utføres i boligen din.
Rådgiveren lager også en plan med en rekke
energismarte tiltak.
Økonomi: Du kan få tilbake 50 prosent av dokumenterte totalkostnader. Maksimalbeløpet du får
tilbake er 5000 kroner dersom energi­rådgiveren
lager en tiltaksplan og energimerker boligen.
Hva: Varmepunpe
Hvordan: Tre typer varmepumper gir pengestøtte: luft–vann, væske–vann og avtrekkspumpe. Varmepumpene varmer opp boligen på
en effektiv måte som trekker lite strøm.
Økonomi: Du kan få tilbake inntil 25 prosent av
totalkostnaden. Du kan få inntil 30 000 kroner
tilbake av totalkostnaden dersom du samtidig
installerer energimåler. Prisene varierer for de
ulike varmepumpene.
Hva: Biokjel eller bio-ovn
med vannkappe
Hvordan: Både biokjelen og bio-ovnen bruker
bioenergi som ved eller pellets til oppvarming
av bolig og tappevann gjennom vannbåren
­gulvvarme eller radiatorer.
Økonomi: Du kan få tilbake 25 prosent av
totalkostnaden, maksimalt 15 000 kroner for
biokjelen. For bio-ovn med vannkappe kan du få
25 prosent av kostnaden, med maksimalbeløp
på 10 000 kroner.
Hva: Varmestyringssystemer
Hvordan: Tidsstyrer temperaturen i boligen din,
og sikrer effektiv energibruk når du er hjemme,
og vel så viktig, når du ikke er hjemme.
Økonomi: Du kan få tilbake 20 prosent av
­dokumenterte totalkostnader, maksimalt 4000
kroner.
Hva: Solfanger
Hvordan: Solfangeren utnytter solstrålene og
varmer opp vannet slik at du slipper å bruke så
mye energi på å varme vannet.
Økonomi: Du kan få tilbake 25 prosent av
­kostnaden. Maksimalbeløpet er 10 000 kroner,
samt 200 kroner per kvadratmeter solfanger
inntil 25 kvadratmeter.
Hva: Varmegjenvinning
av gråvann
Hvordan: Varme­gjen­vinneren henter ut varme
fra avløpsvann fra dusjen eller vaske­maskinen,
før vannet sendes ut av huset.
Økonomi: Du kan få inntil 25 prosent av
­totalkostnaden, med en maksimalgrense på
2500 kroner.
Hva: Elproduksjon
Hvordan: Bruk av fornybare energikilder som
sol eller vind til produksjon for å dekke eget
elektrisitetsforbruk.
Økonomi: Du kan få tilbake 35 prosent av
­totalkostnaden med rett på inntil 10 000 kroner
for et produksjonsanlegg samt 1250 kroner per
kilowatt opp til 15 kilowatt effekt.
Hva: Helhetlig oppgradering
Hvordan: For deg som tenker energi når du
skal pusse opp. Det er krav om først å benytte
seg av en energirådgiver, og at varmetap,
­oppvarmingssystem og ventilasjon løses på en
energieffektiv måte.
Økonomi: Innfrielse av krav på nivå 1 gir
­maksimalt 125 000 kroner i støtte, mens nivå 2
gir maksimal støtte på 110 000 kroner.
Hva: Fjerning av oljekjel,
­oljekamin og tank
Hvordan: Samtidig med fjerning av oljefyr må en
fornybar varmekilde installeres.
Økonomi: Du kan få inntil 25 prosent av totalkostnaden opp til maksimalbeløpet 10 000
kroner for fjerning av oljekjelen og inntil
5000 kroner for fjerning av oljekjelen.
Alle energitiltak er inklusive merverdiavgift.
TEKST: SIGURD OLAND NEDRELID
FOTO: HAAKON BARSTAD
Enova Svarer hjelper deg når
du har spørsmål
Grønt nummer 800 49 003,
E-post: [email protected]
11
I løpet av de fire siste åra har 159 boligbranner hatt sin årsak i tørketrommel,
oppvask- og vaskemaskin. Disse er på
topp ti over boligbranner med elektrisk
årsak.
Brann
nattestid
er verst
Smarthusteknologi og AMS-målere gir fortløpende informasjon
om nivået på strømprisen. Brannvernforeningen frykter for brann
nattestid.
STRØMPRISEN ER LAVEST om natta når det
er minst forbruk. Et av formålene med AMS
er å spre strømbruken utover døgnet, slik
at forbruket i mindre grad hoper seg opp på
enkelttidspunkter som at fleste lager middag i
samme tidsrom. Strømnettet må dimensjoneres
mer enn nødvendig grunnet forbrukstoppene, og
dermed brukes unødvendig mye penger på kun
noen få timers strømforbruk.
Administrerende direktør Dagfinn Kalheim
i Brannvernforeningen roper imidlertid varsko
om bruk av energikrevende utstyr som tørketrommel, oppvask- og vaskemaskin om natten.
– En konsekvens kan være at folk som
ønsker å spare strøm, bruker energikrevende
utstyr nattestid. Branntilløp om natten er det
verste. Om en ikke er hjemme under branntilløpet, kan i verste fall store verdier gå tapt. Om
natten kan det bli fatalt, forklarer Kalheim.
– Vil ikke utstyret bli bedre og mer brannsikkert?
– Ethvert produkt koplet til strøm har en liten
sannsynlighet for brann, svarer Kalheim.
I løpet av de fire siste åra har 159 boligbranner hatt sin årsak i de tre maskinene.
Disse er ti på topp over boligbranner med elektrisk årsak. I tillegg kommer branntilløpene
hvor brannvesenet ikke har blitt varslet. Ofte
blir varmeelementene for varme, og mange
glemmer å tømme lofilteret i tørketrommelen.
– Jeg forstår de som ønsker å spre forbruket
utover døgnet. Men min oppfordring er ikke å
bruke energikrevende utstyr nattestid. Ha vett
og fornuft til å betale noen kroner ekstra, sier
Kalheim.
TEKST: SIGURD OLAND NEDRELID
FOTO: UFULUM/SHUTTERSTOCK.COM
Sikre deg med enkle tiltak
Omtrent 40 prosent av alle branner i Norge skyldes elektrisk
utstyr. Feil bruk av komfyren og gamle elanlegg er de viktigste
årsakene.
– DET HAR BLITT et helt annet fokus på
komfyrbrann nå. Mange glemmer noe på
komfyren eller å skru av plata, sier administrerende direktør Dagfinn Kalheim i
Brannvernforeningen.
Ved nyinstallasjon er det nå blitt krav om å
ha komfyrvakt. Den slår av komfyren hvis
en plate blir stående på, eller kjelen blir
12
tørrkokt. Eldre mennesker er overrepresentert
i komfyrbranner.
– De som er bekymret for sine gamle foreldre,
bør få installert komfyrvakt for dem, sier
Kalheim, som selv har opplevde at komfyrvakten
skrudde seg på i et glemsk øyeblikk på hytta.
En komfyrvakt koster fra om lag 4500 til 6000
kroner, og med nye standarder er det kun to
typer som tilfredsstiller kravene. Du kan kjøpe
komfyrvakter både for fastmontering og som
koples rett inn i veggen.
Sjekk sikringene. Det er også viktig å ta en titt
i sikringsskapet med jevne mellomrom. Kjenn
etter om sikringene er ubehagelig varme å ta på.
Kalheim forteller at over 25 år gamle anlegg ofte
er underdimensjonert for det strømforbruket vi
har i dag.
! Husk at huseier har ansvar for det elektriske
anlegget, ikke leietaker.
Nettselskapet har rett til å komme inn til
målerpunktet for blant annet å skifte måler.
FOTO: HAAKON BARSTAD
En gigantisk
logistikkoperasjon
I en tidligere jusspalte skrev jeg om alt det nye som vil skje de
nærmeste årene. Her vil jeg skrive om en sak som angår dette
nye, og hvor du som nettkunde må bidra for at alt skal gå greit.
MYNDIGHETENE HAR BESTEMT at innen 1. januar
2019 skal nær sagt alle elektriske anlegg ha
installert AMS-målere. Noen nettselskap er
alt ferdige med denne jobben, og noen er i
gang nå, men langt de fleste har ennå ikke fått
AMS-målere installert ute hos kundene.
På landsbasis snakker vi om ca 2 millioner
nye målere som skal inn i leiligheter, eneboliger,
hytter, bedrifter osv innen knappe tre år fra nå.
Det er en gigantisk logistikkoperasjon.
Logistikkoperasjonen planlegges naturligvis
av det enkelte nettselskapet eller den leverandøren nettselskapet har engasjert for å gjøre
denne jobben. Men jobben kan jo ikke gjøres
dersom målermontøren ikke kommer inn til
skapet hvor måleren står.
Det jeg ber om på vegne av alle nettselskapene, er at du, når du blir kontaktet om
montering av AMS-måler, markerer dette
godt i kalenderen og sørger for at du selv eller
noen andre er til stede i den avtalte tiden når
målermontøren skal komme til deg. Det blir
uforholdsmessig kostbart dersom målermontøren ikke kommer inn, og det må gjøres nye
avtaler.
Målerpunktet. Ikke for å skremme, men nettselskapene har rett til å komme inn til målerpunktet for blant annet å skifte måler. I siste
instans – hvis ingenting annet hjelper – kan de
få bistand av namsmannen for å komme inn.
Da må du betale kostnadene for den rettslige
prosessen som nettselskapet i så tilfelle må
sette i gang for å få namsmannens hjelp fordi
det har vært umulig å få en avtale som er overholdt om å komme inn til målerskapet.
Målermontøren vil ha med seg legitimasjon
slik at du kan forvisse deg om at du ikke slipper
inn uvedkommende dersom du har målerskapet
inne i boligen. Målermontøren skal ta ned den
gamle måleren og sette opp AMS-måleren.
Målerstanden på den gamle måleren skal
dokumenteres, og dette vil som oftest skje ved at
det blir tatt bilde av måleren før den skrus ned.
AMS-måleren kommuniserer direkte med
nettselskapet og senere også med den landsdekkende Elhub som etter de siste planene skal
være i drift i februar 2017. Hvis du ikke har fibertilknytning fra før, vil målermontøren derfor også
sette opp trådløst kommunikasjonsutstyr, slik at
måleren er i kontakt med nettselskapets målerserver og Elhub. Noen nettselskap installerer i
tillegg kommunikasjonsbokser slik at du kan få
tilgang til en rekke tjenester om du ønsker det.
Hva får du igjen for dette? Det du vil merke
straks, er at du ikke lenger må lese av og
rapportere inn målerstanden hver måned til
nettselskapet, men AMS-målerne gir mange
andre muligheter. Du vil kunne styre ditt
strømforbruk og effektuttak ut fra prisene til
enhver tid. Dette kan du gjøre selv, eller du
kan få nettselskapet eller andre til å gjøre det
for deg. I dette kan det ligge en rekke personvernspørsmål og -utfordringer, men det må jeg
komme tilbake til i en senere jusspalte.
TEKST: ADVOKAT INGE A. FREDRIKSEN,
PARTNER I ADVOKATFIRMAET
NORDIA DA
13
KLIPP HER
Konkurranse
Test dine kunnskaper etter å ha lest Vår Energi:
1 Hvor mange personer var uten strøm i mer enn tolv timer under ekstremværet Nina?
Svar: A: 10 000 B: 30 000 C: 70 000
2 Hvilken påvirkning har klimaendringer for forsyningssikkerheten?
Svar: A: Det er ingen påvirkning B: Varmere klima gjør det lettere å sørge for strømforsyningen C: Mer ekstremvær gir økte utfordringer for sikkerheten
for strømforsyningen.
3 Kan kunder ha rett til økonomisk kompensasjon fra nettselskapet ved strømutfall?
Svar: A: Ja, etter seks timer B: Nei, aldri C: Ja, etter tolv timer
4 Når skal alle AMS-målere være installerte?
Svar: A: I løpet av 2015 B: Innen 2019 C: Innen 2023
5 Hva er ordningen med elsertifikater?
Svar: A: En avtale mellom Danmark og Norge om å satse på kjernekraft B: En norsk-svensk samarbeidsavtale om å satse på fornybar kraft
C: En plan for å fase ut oljefyr
6 Hvorfor er kraftnettet et monopol?
Svar: A: Det er samfunnsøkonomisk og praktisk umulig med konkurrerende strømnett B: Det er en lang tradisjon for uregulert monopolvirksomhet
C: En lovregel står i veien for å fjerne monopolvirksomheten
7 Hvem har ansvaret for det elektriske anlegget?
Svar: A: Huseier B: Brannvesenet C: Leietaker
Send inn løsning på konkurransen innen 20. august 2015 til:
Vår Energi
Postboks 1182 Sentrum, 0107 OSLO
Merk konvolutten «konkurranse 1-15»
Det trekkes én vinner som får en dab-radio!
Navn:
Adresse:
Postnr/-sted:
14
Vi gratulerer vinneren av en dab-radio
­i Vår Energi nr­2 i 2014:
Hilde Killingrød, 5419 FITJAR
BRYR
SEG OM
PRONOMEN
MAN
BIB.
KONGE
OVERVINNE
TALL
►
LURER
►
►
►
►
►
►
VÆRELSE
►
URT
►
TIDL.
NORSK
ADELSSETE
►
Energi-kryss
KLOKKE
►
BYGE
►
STORMAKT
FUGLER
FRITID
SØLV
►
STJERNEBILDE
►
►
►
►
►
RYGGSEKK
URO
►
SKUR
►
GÅ
RUNDT
MARK
PUSSER
►
►
►
►
FRI
►
►
NORSK
MALER
FRODOS
VENN
BYBOERE
►
►
►
TRE
►
►
FARGESTOFF
GREI
VARM
SNAKKE
ENDEPUNKT
HOLDE
TIL
►
HELLIG
►
FLYPLASS
►
Send inn løsning på premiekryssordet innen 20. august 2015 til:
Vår Energi
Postboks 1182 Sentrum, 0107 OSLO
Merk konvolutten «kryssord 1-15»
Det trekkes én vinner som får en dab-radio!
OMRÅDE
ET LITE
SNEV
►
SOLGUD
►
FESTNING
►
►
►
►
DÅRLIG
►
MUSE
►
►
I STYKKER
PREP.
►
►
UTTALTE
BUNNFALL
►
►
KVINNENAVN
►
►
FRED
►
►
INYTELSE
STRUMYNTER
MENT
FORSYNT
STEMME
►
SLUTT
KULE
OVERGREP
►
►
STROPP
VENDING
►
►
►
►
GLATT
►
►
INNMARK
GASS
ROM.
KEISER
►
OVERENSKOMST
►
TOLV
STYKKER
►
FUGL
DANS OG
PLAGG
►
►
►
►
HASTER
►
►
FRA
KRAFT
ØSTEN
MANNS- BARE I
NAVN NAVNET
►
GAVE
ELTE
►
KREVENDE
ANROPER
►
►
►
►
FØLE
►
RIKTIG
HUSGUD
►
►
Riktig løsning fra nr 2-14:
DU KAN LÆRE MER OM HVA EN ELHUB ER
Vi gratulerer vinneren av en dab-radio
­i Vår Energi nr­2 i 2014:
Navn:
Kari Landsverk, 3680 NOTODDEN
Adresse:
Postnr/-sted:
15
Returadresse:
Energi Forlag AS
Christian Krohgs gate 16
Postboks 1182 Sentrum
NO-0107 OSLO
Her er Apple Watch
– Dette er vårt mest personlige produkt hittil,
sier Apple-sjef Tim Cook om Apple Watch.
KLOKKEN SKAL LAGES slik at
den passer flest mulig, og Apple
satser derfor på en mengde ulike
­materialer og farger. Man kan bytte
remmer og velge hvilket materiale
man ønsker for selve klokken:
Aluminium, rustfritt stål og 18
karat gull er blant materialene.
Klokken deles inn i tre serier:
Apple Watch Sports, Apple Watch
og Apple Watch Edition. Den siste
er den mest eksklusive serien,
med blant annet gullklokker
til 10 000 dollar. Man kan velge
mellom gult og rødt gull. Skjermen
er beskyttet av polert safirglass,
og remmene kommer i mange
­varianter, alle med 18 karats gull
i alle metalldeler.
Naturlig nok kan man også velge
blant en mengde digitale urskiver
på skjermen. Men man kan også
sette sammen k
­ lokkeskjermen
med annen informasjon som vær
og kalenderhendelser.
Drar man fingeren opp,
får man noe som Apple kaller
Glances, en oppsummering av
16
den infor­masjonen man oppsøker
oftest.
Det er også en egen «Now
Playing»-skjerm som k
­ ontrollerer
musikken som spilles på den
­tilkoblede telefonen.
Nesten selvgående. Apple Watch
kan brukes til å styre mange av
funksjonene vi bruker ofte på
telefonen. Knappen og hjulet på
klokken brukes til å zoome og
rulle skjermen uten å dekke den
til, men det aller meste styres på
berøringsskjermen.
Skjermen skal kjenne forskjell
på en berøring og et trykk, og Apple
har utviklet noe de kaller «Taptic
Engine» som skal simulere et lett
trykk på håndleddet for å varsle
brukeren.
Skjermen har høy oppløsning
slik at man kan treffe små ikoner
med fingeren.
Meldinger kan leses og
besvares på klokken, enten med
forhåndsdefinert tekst eller via
diktat. Man kan også se hvem
som ringer og svare eller avvise
samtaler direkte på klokken. Den
fungerer som en høyttalertelefon
dersom du svarer på klokken.
En liten g
­immick-funksjon
er at man også kan sende
små tegninger til andre Apple
Watch-brukere.
Apple Watch kan vise alle
varslinger man har aktivert
­
for alle apper på Iphone. Dette
­inkluderer også funksjoner som
passbook, hvor man for eksempel
kan få ombordstigningskort på
klokkeskjermen.
Apple Watch vil også støtte
Apple Pay, slik at man kan bruke
den til å betale med i stedet for kort
på s­ tøttede betalingsterminaler.
Apple Pay er ikke støttet i Norge.
Blant appene som støttes helt
fra starten, er Instagram, Twitter
Shazam, Nike+ Running, bordbestillingstjenesten Opentable og
drosjeappen Uber. Enkelte hoteller
som lar gjestene låse opp dørene
sine med telefonen, vil også støtte
Apple Watch.
Hver mandag vil klokken foreslå et
nytt mål for daglig aktivitet, basert
på siste ukes aktivitetsnivå.
I treningsmodus samler
klokken enda mer detaljert informasjon, inkludert puls.
Apple Watch får en egen app
på Iphone, hvor man kan sette opp
klokken og tilpasse den. Appen
har også en egen App Store med
klokkeapper.
Apple sier Apple Watch skal
vare i 18 timer på en lading, noe
som langt fra er imponerende. Man
må altså regne med å lade den
oftere enn Iphone i mange tilfeller,
spesielt siden den avlaster en del
daglige gjøremål fra Iphone.
Klokken lades med en proprietærlader som festes magnetisk til
klokken, som på pc-ene til Apples
Macbook.
Apple Watch er kompatibel med
Iphone 5 og senere modeller som er
oppdatert til Ios 8.2.
TEKST: MAGNUS EIDEM
FOTO: APPLE
Trening. Det er også kjent at Apple
Watch vil ha aktivitetsmåling og
kunne brukes som treningsklokke.