Årsrapport 2014 - Nedre Eiker kommune
Årsrapport2014 1 Fagernes Bergen Hallingdal Trondheim Nedre Eiker Gardermoen Hønefoss Oslo Hokksund Drammen Kongsberg Notodden Stockholm Moss Halden Göteborg Larvik Kristiansand Innhold 3 Ordførerens kommentar 4 Politisk sektor 5 Rådmannens kommentar 6 Organisasjonskart 8 Året som gikk 9 Årsberetning 11KOSTRA 13 Investeringsregnskapet 14Balansen 15 Arbeidskapital og likviditet Gjeld 16 Utvikling i frie inntekter 17 Økonomisk stilling 18Ansatte 19 Sykefravær 20 Innbyggere og folketallet 21Sentraladministrasjon 24Oppvekst 29 Kultur og fritid 33 Helse og omsorg 39 NAV – Sosiale tjenester 42 Tekniske tjenester 48 Nedre Eiker kirkelige fellesråd 51 Kart over Nedre Eiker Besøksadresse: Rådhusgata 2, 3050 Mjøndalen Postadresse: Postboks C, 3051 Mjøndalen Tlf. 32 23 25 00 www.nedre-eiker.kommune.no Alle KOSTRA-tall er hentet fra SSB.no/KOSTRA Foto: Anette Blom, Torbjørn Tandberg, Frode Caspersen © 2014 Grafisk formgivning: Nedre Eiker kommune – Kultur og fritid Trykk: Eiker Trykkeri AS, 3300 Hokksund Nedre Eiker kommune ligger ved den vakre Drammenselva med tett bebyggelse på begge sider av elva, og med store skogarealer i åsene rundt. I dag bor det 24.154 innbyggere i Nedre Eiker kommune. Kommunens historie er preget av industriens framvekst og tilbakegang. I middelalderen fantes det møller og sagbruk som produserte for eksport. Senere ble det etablert spikerverk, teglverk, kalkovner, gummivarebedrift og et stort spinneri. Det ble for første gang registrert tømmerfløting i året 1349. Da treforedlingsindustrien vokste fram for 100 år siden ble Nedre Eiker en industrikommune av dimensjoner. Rundt 1970 ble de fleste av våre tradisjonsrike bedrifter nedlagt og tømmeret forsvant fra elva. Det ble starten på en endring fra et industristed til et sted hvor det satses på service og handel som næringsvei. Orkidéer Famile: Orchidaceae Orkidébygda Nedre Eiker, er den kommunen i landet som har flest arter av viltvoksende orkidéer. På verdensbasis kan det være opp i mot 20.000 arter. I Norge er det funnet 34 arter. Nedre Eiker er den kommunen i Norge som har flest arter, med 24 registrerte arter. Om fotografen Anette Blom (1965) er fotograf med studio i verkstedbygningen til Solberg Spinderi. Hun er utdannet pressefotograf og jobber frilans. Oppdragene varierer fra bryllupsfotografering til reisereportasje fra slummen i Kenya i Afrika. Anette har mottatt flere priser blandt annet tredjepris i Årets bilde i kategori “Nyhet”. Hun bor idag ved elvebredden i GamleHokksund. 2 Bent Inge Bye Ordfører i Nedre Eiker kommune (Ap) Et krevende år for Nedre Eiker alternativt tomteområde for nytt sykehus. Jeg mener det er all grunn til å beklage at dette alternativet ikke nådde fram. I 2014 startet vi så smått forberedelsene til den kommunereformen som regjering og storting har lagt opp til. Helt fra starten av utkrystalliserte det seg ulike syn på hvilke veivalg Nedre Eiker skal velge. Uansett tror jeg det hersket bred enighet om at vi bør ha en grundig prosess også på dette området. Nedre Eiker kunne i 2014 registrere en markant vekst i befolkningen. Veksten ble på 1,5 prosent. Dobbelt så mye som året før. Boligbyggingen har skutt i været og det bygges leiligheter som aldri tidligere. Det er store byggeprosjekter rundt om i nær sagt hele kommunen. Jeg tar det som et tegn på at det er attraktivt å bo i Nedre Eiker. Mitt inntrykk er også at folk flest trives og er tilfreds med de tilbudene som kommunen kan yte. Noe av vår styrke er nærheten, lokal identitet og konstruktiv patriotisme. Jeg vil i den forbindelse gi honnør til det frivillige organisasjonsliv – til den dugnadsinnsats og frivillige innsats som nedleggelse innen idrett, kultur, foreningsliv og all annen aktivitet. Jeg føler at vi har et godt samarbeid mellom kommunen og det frivillige apparat. Vi er kanskje ikke den kommunen som er rikest økonomisk sett, men vi er meget rike på initiativ, engasjement, dugnadsinnsats og talenter på mange området. Jeg må også benytte anledningen til å takke alle ansatte for innsatsen i 2014. Det gjøres en innsats det er all grunn til å være stolt av. Det må også framheves det gode samarbeidsklima som hersker både mellom politisk od administrativt nivå og i det politiske miljøet. Jeg føler at alle drar i samme retning til beste for innbyggerne i Nedre Eiker. Den tidligere svenske statsminister Olof Palme kom en gang med utsagnet ”Politikk er å ville”. De aller fleste politikere, sentrale som lokale, har vilje til å skape og utvikle, men opplever dessverre så altfor ofte at handlingsrommet er begrenset. Den største og vanskeligste begrensningen heter utvilsomt økonomi. Det fikk iallfall politikere i Nedre Eiker erfare i 2014. I løpet av de par siste åra er det nedlagt et stort arbeid for bygging av nytt sykehjem i Krokstadelva – en utbygging jeg mener det er stort behov for. Kommunen må søke lån for å finansiere planene for nytt sykehjem. Men Fylkesmannen vil ikke godkjenne låneopptak før Nedre Eiker kommune har økonomisk balanse i driften innen helse og omsorg og driften generelt. Men det kan ikke være noe tvil – det er vårt ansvar å legge opp til balanse. Både i 2013 og 2014 ble det betydelig overforbruk innen nettopp helse og omsorg. På politisk nivå er i Nedre Eiker er alle enige om at vi må ha balanse i våre budsjetter samtidig med forsvarlig pleie og omsorg som de som trenger det. Men underskudd skaper altså begrenset handlingsrom og frustrasjon. Planene for nytt sykehjem er utsatt. Tidlig i 2014 ble det iverksatt prosesser for å skape balanse innen helse og omsorg. Konsulenter ble engasjert som fant at det er rom for innsparinger samtidig som det er mulig å opprettholde en forsvarlig drift. Helt fra starten av ble de ansattes organisasjoner trukket med i prosessene. Jeg vil gi ros til organisasjonene for deres deltakelse og konstruktive holdning. Uten den tror jeg det ville vært meget vanskelig å kjøre en så omfattende prosess. Ser vi tilbake på 2014 har det ikke manglet på utfordringer i tillegg til prosessene innen helse og omsorg. Det ble nedlagt et stort og grundig arbeid for å presentere Ytterkollen som Ordfører Nedre Eiker kommune Mjøndalen 31. mars 2015 3 Politisk sektor Det ble avholdt ni politikerdager. Kommunestyret har i tillegg hatt ett heldagsmøte der budsjett for 2015 ble behandlet. Formannskapet har avholdt ett møte over to dager der budsjett 2015 ble drøftet. Utvalg for Sentraladministrasjon og Tekniske tjenester har i to av sine møter gjennomført befaringer. Et møte ble avholdt på Teknisk sentral. Formannskapet har i tillegg til sine faste møter deltatt på generalforsamling i Vestregionen. Utvalg for Helse og omsorg avholdt et møte på Eiker Vekst hvor utvalget også var på omvisning og fikk orientering om driften. I utvalgets møte i juni orienterte daglig leder i Legevakta for Drammensregionen om driften. Temamøter og befaringer Utvalg for Oppvekst og kultur har vært på befaring til Krokstad skole. Det ble presentert et tema i flere kommunestyremøter. Flere av selskapene der kommunen har eierinteresser har informert om sin drift. I tillegg har noen av temaene vært rettet mot aktuelle prosjekter og saksområder, bl.a. tiltak mot flom. Den 5. november hadde kommunestyret temamøte om kommunereformen. Kommunestyret og hovedutvalgene var på halvdagsbefaring 27. august. I tillegg til befaringen ble det avholdt et økonomikurs i regi av Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon (KS). Barn og unges kommunestyre hadde sitt møte 19. mars. Barne- og ungdomsskolene fordelte 99.826 kroner. Folkevalgte har vært representert i følgende grupper: Buskerudbyen (ATM-utvalg og ATM-råd) samt drøftingsmøte i Buskerudbyen. Styringsgruppe Solberg skole nybygg/rehabilitering Antall møter og saker behandlet i utvalgene Antall møter 2014 Antall møter 2013 antall saker 2014 antall saker 2013 Kommunestyret 10 10 131 109 Utvalg for Sentraladministrasjon og Tekniske tjenester 14 14 170 122 Utvalg Utvalg for Helse og omsorg 9 9 66 54 Utvalg for Oppvekst og kultur 9 10 + 1 temamøte 66 49 13 + 1 telefonmøte 12 107 91 5 4 23 17 Formannskapet Partsammensatt utvalg Kontrollutvalget 6 7 33 47 Klagenemnda 9 8 38 32 Flerkulturelt råd 9 8 55 43 Eldreråd 9 9 61 53 Rådet for funksjonshemmede 9 8 64 53 Kommuneplanutvalget 6 7 15 18 Interpellasjoner 2 1 2 1 4 Bengt Nystrøm Rådmann i Nedre Eiker kommune og innplassering av de ansatte som er en forutsetning for omlegging av tjenestene. Effekten av prosjekt ”Riktig tjenestetilbud” kommer først for fullt i 2015 - 2016. Det er imidlertid verdt å merke seg at flere av våre tjenesteområder leverer meget gode økonomiske resultater. Sykefraværet ligger på et stabilt høyt nivå, noe som medfører betydelige kostnader. Det er imidlertid gledelig at flere av tjenesområdene leverer de laveste sykefraværstallene innenfor en ti års periode. Til tross for store økonomiske utfordringer både på kort og langs sikt foregår det mye positivt i kommunen vår. Områder innen teknisk, oppvekst og kultur leverer gode resultater og framstår som foregangsområder i utviklingen. Takket være dedikerte medarbeidere ytes der hver dag tjenester av god kvalitet til innbyggerne i Nedre Eiker. Det skal vi forsette med i årene som kommer. Nedre Eiker står overfor store utfordringer både med hensyn til å dekke inn det opparbeidede underskuddet, mulige nye oppgaver og flere innbyggere. Den viktigste ressursen i dette arbeidet er den enkelte medarbeiders evne til å bidra med et kvalitativt godt nok arbeid i samarbeid med hverandre og med andre aktører som kommunen samhandler med. Årsrapporten er en del av rådmannens samlede rapportering til kommunestyret. Årsrapporten gir en beskrivelse av utviklingen i kommunen på viktige områder som økonomi, tjenester, innbyggere og ansatte. For å få det hele og fulle bildet bør også regnskapet studeres. Årsrapporten innledes med en oversikt over politisk og administrativ organisering, en overordnet analyse av de økonomiske resultater og status, nøkkeltall og KOSTRAtall. Rapport for hvert rammeområde følger med hovedfokus på mål og resultater på tjenesteområdene. Det regnskapsmessige resultatet ble et underskudd på 42,4 millioner kroner. Dette utgjør 2,4 % av driftsinntektene for kommunen. Målsetning har i alle år vært å levere et overskudd. Den målsetning er ikke nådd. Som i 2013 er et betydelig merforbruk innen etat Helse og omsorg hovedårsaken til merforbruket. Etter det betydelig merforbruket i 2013 ble det tidlig i 2014 satt i gang en prosess for å avdekke årsakene til merforbruket. Kartlegging i perioden mars til oktober med prosjektnavn ”Riktig tjenestetilbud” resulterte i en grundig rapport. Rapport med status, utfordingsbilde og forslag til løsninger ble vedtatt i kommunestyret 19. november. Arbeidet med omstillingen startet med nye bemannings- og kompetanseplaner Rådmann Nedre Eiker kommune Mjøndalen 31. mars 2015 5 Politisk Organisering og ledelse Nedre Eiker kommunestyre Kontrollutvalget 5 representanter Leder Jack A. Humlebekk (H) 35 representanter Ordfører Politisk sekreteriat Bent Inge Bye (Ap) Ordfører Turid S. Thomassen (KrF) Varaordfører H1 H2 H3 Utvalg for Sentraladministrasjon og Tekniske tjenester Utvalg for Helse og omsorg Utvalg for Oppvekst og kultur 9 representanter 9 representanter 9 representanter Leder Thor Sigurd Syvaldsen (Ap) Leder Tor Orsteen (SV) Leder Monica Myrvold Berg (Ap) Formannskapet Partsammensatt utvalg 11 representanter 4 representanter 3 ansattrepresentanter Leder Bent Inge Bye (Ap) Leder Bent Inge Bye (Ap) 6 administrativ Organisering og ledelse Rådmann Bengt Nystrøm Rådmann Politisk sekreteriat Ine Helen Haugan Politisk sekretær Etat Tekniske tjenester Etat Oppvekst og kultur Etat Helse og omsorg Siri Marie Skøien Kommunalsjef Siri Sørensen Kommunalsjef Tor Erik Befring Kommunalsjef Samfunnsutvikling - Overordnet planlegging - Arealplan - Byggesak - Geodata Kultur og fritid - Kulturkontor - Nedre Eiker bibliotek - Eknes svømmehall - Frivilligsentralen - Down Under - Juniorklubber - Vakttjeneste/utleie - Eiker Arkiv Tjenestekontoret - Saksbehandling - Boligtildeling - Omsorgslønn - Støttekontakt Eiendom - Nybygg/rehabilitering - Bygningsdrift og vedlikehold - Boligforvaltning - Energi - Park og grønt - Kommuneskogene Renhold, kjøkken og kantine - Renhold kommunale bygg - Solberglia storkjøkken - Bråta kantine Bestiller kommunalteknikk - Vei - Vann og avløp (VA) - Flom- og skredsikkerhet Kommunalteknikk drift - Vei - Vann og avløp (VA) - Renseanlegg - Verksted - Transport Personalseksjonen Jan Tore Skjørshammer Personalsjef Læringssenteret - Voksenopplæring Pedagogisk psykologisk tjeneste Kulturskolen Hjemmetjenester Institusjonstjenesten - Bråta bo- og aktivtetssenter - Solberglia bo- og aktivtetssenter - Spinnerisletta botilbud for demente Tjenester til utviklingshemmede - Bofellesskap - Dagtilbud Krokstad skole Solberg skole Mjøndalen skole Steinberg skole Stenseth skole Åsen skole Veiavangen ungdomsskole Killingrud ungdomsskole Eknes ungdomsskole Sagstedbrua ungdomsskole Helsetjenester - Helsestasjon - Legetjenester - Veksthuset - Berggården - Solberg opplæringssenter (SOL) Grinde barnehage -Stensethalleen barnehage Hatten barnehage Møllenhof barnehage Langløkka barnehage Åsen barnehage Steinberg barnehage Stenberghaugen barnehage Vassenga barnehage Spesialtjenester barn og unge - Utekontakten NAV Sosiale tjenester - Sosialkontor - Flyktningetjenesten Økonomiseksjonen Liv B. Østberg Økonomisjef - Innkjøp - Regnskap IKT Personalkontor - Sentralarkiv - Innbyggerkontakt - Informasjon Lønningskontor 7 2014 Året som gikk Prosjekt Krokstad sykehjem Kommunereform Forprosjektrapport for Krokstad Sykehjem ble lagt fram til behandling på politisk nivå. Godt bomiljø, godt arbeidsmiljø, hensyn til lokalsamfunn og naboer, investeringskostnader og driftskostnader er momenter som er tillagt stor vekt i vurderingene av løsninger. Anbefalingen i forprosjektrapporten er et sykehjem med 128 plasser utformet i fem etasjer og to fløyer. Kommunestyret tok rapporten fra forprosjektet til orientering og vedtok at byggingen av nytt sykehjem i Krokstadelva skulle utsettes i to år og avvente erfaringer fra prosjektet ”Riktig tjenestetilbud” innenfor etat Helse og omsorg. Stortinget har gitt sin tilslutning til Regjeringens mål om å gjennomføre en kommunereform i Norge. Målet er større og mer robuste kommuner med økt makt og myndighet. Det er regjeringens mål at det gjennomføres brede og grundige prosesser rundt kommunereformen både i Stortinget og i kommunene. Reformprosessen for Nedre Eikers del ble satt i gang i 2014 og forventes avsluttet innen utgangen av 2017. Fylkesmannen har ansvaret for å igangsette de regionale og lokale prosessene, og kommunene selv har ansvaret for gjennomføringen. Nedre Eiker kommune har besluttet å være med på et felles utredningsarbeid med Drammen, Lier, Svelvik, Øvre Eiker. Kommunestyret har hatt politisk verksted og vil fortsette dette arbeidet i 2015 med bredt medvirkningsarbeid blant Nedre Eikers innbyggere. Kommuneplan Rullering av kommuneplanen har preget mange av kommunens virksomheter i løpet av året. Arbeidet har vært organisert som prosjekt under ledelse av Samfunnsutvikling og i nært samarbeid med representanter fra de ulike etatene i kommunen. Arbeidet har vært krevende for alle etater som har vært involvert og har krevd betydelige ressurser. Prosjektet har som mål å rullere alle delene av kommuneplanen: Samfunnsdel, handlingsdel, og arealdel. Arbeidet skal være fullført i løpet av 2015. Det er gjennomført en bred medvirkningsprosess for alle deler av kommuneplanen. I denne prosessen deltok både administrasjonen og politikerne. Samfunnsdelen ble lagt ut på høring og offentlig ettersyn med høringsfrist 1. oktober. I november/desember ble samfunnsdelen gjort klar for endelig politisk behandling. Arealdelen ble lagt ut på høring og offentlig ettersyn i desember. Arbeidet med handlingsdelen startet opp siste halvår. Grunnlovsjubiléet Grunnlovens 200–årsjubileum ble feiret i 2014 og Nedre Eiker kommune samarbeidet med Øvre Eiker kommune og Eiker Historielag om flere arrangement for å markere dette jubileet. Biblioteket har deltatt med en rekke arrangementer og utstillinger i forbindelse med grunnlovsjubileet. I anledning grunnlovsjubileet ble det gjennomført et felles 17. mai tog langs Drammenselva og over begge bruene. Alle kommunens korps og skoler deltok i samme tog og publikum kunne oppleve det hele i strålende 17. mai- vær. kulturminneplan Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer med forslag til vernelister for nyere tid ble 1. gangsbehandlet og klargjort for høringsprosess. 8 Årsberetningen for Nedre Eiker kommune 2014 Regnskapsresultat I henhold til forskrift om årsregnskap og årsberetning og GKRS (God KommunalRegnskapsSkikk) nr. 6 skal rådmannen utarbeide årsberetning og fremme denne for formannskapet eller annet organ etter kommunestyrets bestemmelse. Årsberetningen skal foreligge til behandling i kommunestyret samtidig med at årsregnskapet legges fram. Årsberetningen er rådmannens redegjørelse for kommunens virksomhet det siste året. Det skal redegjøres for kommunens utvikling, spesielt de faktorer som påvirker resultat og finansiell stilling. Årsberetningen er pliktig informasjon etter lov og forskrift og er ment å være utfyllende i forhold til den informasjon som gis i årsregnskapet. 1 000 kr 20 000 10 000 1 000 kr 20 000 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 0 2011 2012 2013 2014 10 000 -10 000 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 0 2011 2012 2013 2014 -20 000 -10-30 000000 DRIFTSREGNSKAP 000 -20-40 000 16 8910 2162 5639 -587 -30855 Resultat 0 14565 2550 15042 -15119 -42386 -50 000 -30 000 Driftsregnskapet er gjort opp med et negativt netto driftsresultat (underskudd) på 35,1 millioner kroner. Dette utgjør ca. minus 2,4 % av driftsinntektene. Teknisk beregningsutvalg (TBU) mener at kommunene bør ha et netto driftsresultat i regnskapet på minimum 1 3/4 % av driftsinntektene. Dette er viktig for å kunne sette av midler til å møte en midlertidig ubalanse i driften og til finansiering av investeringer nå eller senere. Dette målet er ikke nådd for Nedre Eiker i 2014. Årets resultat er en forverring av netto driftsresultat med 20,5 millioner kroner i forhold til 2013. Imidlertid må det opplyses at årets resultat er forbedret med 28,8 millioner som følge av årets økning i premieavvik. Det var budsjettert med et positivt netto driftsresultat i størrelsesorden 1,7 millioner kroner. Resultatet innebærer bruk av tidligere års avsetninger med 16,1 millioner kroner og nye avsetninger med 23,3 millioner kroner. Det er gjennomført strykning av avsetning til ubundne driftsfond (årets og tidligere års) på 434 000 kroner. Etter pliktige og vedtatte avsetninger gjøres regnskapet opp med et regnskapsmessig merforbruk (underskudd) på 42,4 millioner kroner. Akkumulert underskudd fra tidligere år utgjør 17,8 millioner kroner slik at kommunens samlede underskudd er 60,2 millioner kroner pr. 31.12.14. Regnskapsmessig merforbruk ble 42, 4 millioner kroner i 2014. 1 000 kr -40 000 30 000 16 8910 2162 5639 -587 -30855 25 000 0 14565 2550 15042 -15119 -42386 20 000 -50 000 15 000 Netto driftsresultat 10 000 1 000 kr 5 000 30 000 0 25 000 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 -5 000 20 000 -10 000 15 000 -15 000 10 000 -20 000 5 000 0 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 -25 000 -30 000 -5 000 550 12853 25710 162 -10291 -38699 -3343 15475 24303 25975 -14607 -35135 -35 000 -10-40 000000 -15 000 -20 000 -25 000 -30 000 550 12853 25710 162 -10291 -38699 -3343 15475 24303 25975 -14607 -35135 -35 000 -40 000 Netto driftsresultat ble et merforbruk på 35,1 millioner kroner i 2014. 9 Driftsregnskap Hele 1000 kroner Regnskap 2014 Sum driftsinntekter 1) Budsjett (endret) Regnskap 2014 2013 Regnskap 2012 Regnskap 2011 Regnskap 2010 Regnskap Regnskap 2009 2008 -1 457 775 -1 452 529 -1 416 493 -1 347 416 -1 222 123 -1 132 946 -1 063 689 -959 421 1 482 679 1 441 468 1 421 947 1 307 644 1 184 764 1 105 878 1 058 151 980 717 24 904 -11 061 5 454 -39 772 -37 359 -27 068 -5 538 21 297 67 048 68 669 61 872 63 580 61 731 59 428 55 199 60 271 -56 817 -56 817 -52 719 -49 783 -48 674 -47 835 -46 319 -42 868 35 135 792 14 607 -25 975 -24 303 -15 475 3 343 38 699 Bruk av midler fra tidligere år 1) -16 060 -14 647 -30 130 -9 323 -20 923 -9 205 -10 297 -14 150 Avsatt midler til kommende år 1) 23 311 13 855 30 643 20 257 42 675 10 115 6 955 6 305 7 251 -792 513 10 934 21 752 910 -3 343 -7 845 42 386 0 15 120 -15 042 -2 550 -14 565 0 30 855 Sum driftsutgifter 1) Brutto driftsresultat 2) Finanstransaksjoner 1) Motpost avskrivninger Netto driftsresultat 2) Sum anvendelse av netto driftsresultat Regnskapsresultat 3) 2) 1) - inntekter + utgifter - = merinntekt/mindreutgift + = mindreinntekt/merutgift - = overskudd + = underskudd 1) 2) 3) Driftsinntekter Driftsutgifter Samlede driftsinntekter var på 1.457,8 millioner kroner. Dette er en økning på 41,3 millioner kroner eller 2,9 % fra 2013 og 5,2 millioner kroner høyere enn budsjettert for 2014. Frie inntekter var på 1.094,5 millioner kroner, en økning på 44,4 millioner kroner eller 4,2 % fra 2013, men 9 millioner kroner lavere enn budsjettert for 2014. Skatteinngangen ble på 493,3 millioner kroner, en reduksjon på 17,9 millioner kroner eller – 3,5 % fra 2013. Det var budsjettert med en skatteinngang på 520,3 millioner kroner. Med andre ord fikk kommunen en mindreinntekt på 27,1 millioner kroner. Samlet skatteøkning pr. innbygger for kommunene ble på 0,8 %, mens for Nedre Eiker ble det en reduksjon på 4,2 % i 2014 i forhold til 2013. Nedre Eikers skatteinngang i prosent av landsnittet ble 82,1 % i 2014. I 2013 var dette tallet 86,4 %. Rammetilskuddet ble på 601,3 millioner kroner, en økning på 62,3 millioner kroner eller 11,6 % fra 2013. Det var budsjettert med 583,1 millioner kroner i rammetilskudd og merinntekten ble på 18,2 millioner kroner. Økningen skyldes i hovedsak lav skattevekst 2014 i forhold til resten av landet og høy inntektsutjevning. Nedre Eikers skatt og utgiftsutjevning ble på 94,3 % av landssnittet. Andre statlige overføringer er mottatt med 31,1 millioner kroner som er 1,5 millioner kroner mer enn budsjettert. Overføring med krav til motytelse er mottatt med 178,3 millioner kroner som er en reduksjon på 55 millioner kroner i forhold til 2013. Samlede driftsutgifter var 1.482,7 millioner kroner. Dette er en økning på 61,5 millioner kroner eller 4,5 % fra 2013 og 41,2 millioner kroner høyere enn budsjettert for 2014. Lønnsutgifter inkl. sosiale kostnader økte med 44,6 millioner kroner eller 5,1 % fra 2013. Avviket har årsak i lønnsøkning 2014 med ca. 29,4 millioner kroner og bokført pensjonspremie og premieavvik. Kjøp av varer og tjenester økte med 6,5 millioner kroner eller 5,1 % fra 2013 til 2014. Finanstransaksjoner Netto finansutgifter var 67,0 millioner kroner, en økning på 5,2 millioner fra 2013, men 1,6 millioner lavere enn budsjettert for 2014. Avdragsutgiftene var på 40,6 millioner kroner, en økning på 6,6 millioner kroner fra 2013 og 1,6 millioner høyere enn budsjettert for 2014. Bokførte avdragsutgifter er innenfor grensen for minste tillatte avdrag i henhold til Kommunelovens §50 nr. 7. Renteutgiftene ble 35,1 millioner kroner som er 0,8 millioner kroner lavere enn i 2013 til tross for økt gjeld og 2,6 millioner kroner lavere enn budsjettert i 2014. Utbytte og renteinntekter var på 8,3 millioner kroner, en økning på 0,3 millioner fra 2013 og 0,4 millioner høyere enn budsjettert i 2014. Avsetninger Avsetning til bundne fond var budsjettert med 7,4 millioner kroner, mens faktisk avsetning ble 17,3 millioner og 9,9 millioner kroner mer enn budsjettert. Dette skyldes avsetning av Husbankmidler til senere år. 10 KOSTRA KOmmunal STatlig RApportering Kultur 2,6 % Annet 0,8 % Barnevern 5,4 % Adm. styring, fellesutgifter 7,3 % Sosialtjenesten 5,1 % Barnehage 17,3 % Helse og omsorg 37,3 % Grunnskoleopplæring 24,2 % Figuren viser netto driftsutgifter i prosent av totale netto driftsutgifter. Andelen til Sosialtjenesten er lavere enn kommunegruppe 13, men andelen har økt i forhold til i fjor. Inndelingen i tjenesteområder avviker en god del fra det som omtales som rammeområder videre i denne årsrapporten. Tjenester som bygg til skole, barnehage og helseinstitusjoner er i KOSTRA ført på den respektive tjenesten, mens i kommunens regnskap og budsjett er kostnadene ført på rammeområde Tekniske tjenester. Nedre Eikers andel til Barnehage er forsatt høyere enn landssnittet og kommunegruppe 13 og forsjellen har økt. Vår kommunes andel til Grunnskoleopplæring er litt lavere enn landssnittet, mens andel til Helse og omsorg er noe lavere enn landssnittet, men høyere enn kommunegruppe 13. Andelen til Barnevern er fortsatt vesentlig høyere enn landssnittet og kommunegruppe 13. Andelen til Barnevern har økt siden 2013. KOSTRA Netto driftsutgifter i prosent av totale netto driftsutgifter 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2014 KOSTRAgruppe 13 2014 Landet utenom Oslo Adm. styring, fellesutgifter 7,6 8,7 9,1 8,0 7,6 6,7 6,6 6,8 7,3 % 7,1 % 8,1 % Barnehage 2,8 2,6 2,2 2,2 2,6 17,3 17,2 16,5 17,3 % 16,0 % 14,9 % Grunnskoleopplæring 33,8 32,9 31,6 30,2 30,9 25,9 25,6 24,5 24,2 % 24,4 % 24,4 % Helse og omsorg 37,9 38,5 39,7 40,2 40,7 34,5 37,8 36,9 37,3 % 37,0 % 38,0 % Sosialtjenesten 5,9 5,8 5,8 6,0 5,4 5,1 4,5 4,5 5,1 % 5,8 % 5,0 % Barnevern 4,0 4,3 4,6 4,8 5,2 5,0 5,5 4,9 5,4 % 3,4 % 3,4 % Kultur 3,8 3,4 3,8 3,6 3,8 2,8 2,6 2,4 2,6 % 3,9 % 3,9 % Annet 4,2 3,8 3,2 5,0 3,8 2,7 0,2 3,5 0,8 % 2,4 % 2,3 % KOSTRA Finansielle nøkkeltall (konsern) 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2014 KOSTRA -gruppe 13 2014 Landet utenom Oslo Brutto driftsresultat i % av brutto driftsinntekter -2,2 0,5 2,4 3,1 (3,5) 3,0 (3,2) -0,4 (-0,3) -1,7 (-1,6) 0,5 (1,0) 0,5 (0,8) Netto driftsresultat i % av netto driftsinntekter -4,0 -0,3 1,4 2,0 (2,6) 1,9 (2,3) -1,0 (-0,3) -2,4 (-2,2) 1,0 (1,2) 1,1 ((1,3) Netto avdrag i % av brutto driftsinntekter 2,5 2,5 2,8 2,6 (2,6) 2,6 (2,5) 2,4 (2,4) 2,7 (2,7) 2,9 (3,3) 3,0 (3,2) Netto lånegjeld i prosent av bruttoinntekter, konsern 77,4 73,1 78,7 74,5 (75,6) 71,5 (69,7) 77,3 (75,6) 82,0 (80,4) 67,4 (84,6) 69,0 (78,7) Langsiktig gjeld i % av brutto driftsinntekter 191,8 192,3 191,4 193,5 189,2 (184,9) 199,6 (195,6) 212,5 (208,3) 209,3 (221,3) 209,1 (215,8) - herav pensjonsforpliktelser i % av brutto driftsinntekter 10,3,5 102,0 103,4 109,1 108,2 (105,9) 113,8 (111,7) 118,7 (116,4) 116,7 (116,2) 118,5 (118,1) Nedre Eiker konserntall er bedre enn kommunetallene. Det betyr at økonomien i IKS Nedre Eiker deltar i er bedre enn kommunens økonomi. Nedre Eiker har i årene, 2010-2012 hatt positivt netto driftsresultat. I 2014 ble det et negativt (underskudd) netto driftsresultat. 11 Driftssregnskapet Det er i regnskapet fordelt 1.093,4 millioner kroner til driften i 2014. Budsjettet var på 1.065,1 millioner kroner og det er dermed fordelt 28,4 millioner kroner mer enn budsjettert. Budsjettavvikene på rammeområdene er kommentert under det enkelte rammeområdets del i årsrapporten. Regnskapsskjema 1A Drift Regnskap Budsjett (endret) Budsjett Regnskap 2014 2014 2013 2014 Skatt på inntekt og formue 493 252 379 520 350 000 520 350 000 511 169 991 Ordinært rammetilskudd 601 276 061 583 150 000 583 150 000 538 927 702 0 0 0 0 Skatt på eiendom Andre direkte eller indirekte skatter Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter 0 0 0 0 31 112 592 29 565 300 23 993 000 28 955 797 1 125 641 032 1 133 065 300 1 127 493 000 1 079 053 490 8 332 044 7 901 000 7 870 000 8 068 013 0 0 0 0 35 121 074 37 700 000 37 700 000 35 914 772 0 0 0 0 40 560 662 39 000 000 39 000 000 33 958 680 -61 805 439 Renteinntekter og utbytte Gevinst finansielle instrumenter (omløpsmidler) Renteutg.,provisjoner og andre fin.utg. Tap finansielle instrumenter (omløpsmidler) Avdrag på lån -67 349 692 -68 799 000 -68 830 000 Til dekning av tidligere regnsk.m. merforbruk Netto finansinnt./utg. 0 0 0 0 Til ubundne avsetninger 0 434 000 434 000 6 294 214 Til bundne avsetninger 17 311 345 7 421 000 236 000 14 861 502 Bruk av tidligere regnsk.m. mindreforbruk 0 0 0 15 041 586 Bruk av ubundne avsetninger 0 0 0 7 127 107 Bruk av bundne avsetninger 16 060 179 14 646 503 2 363 000 7 960 923 Netto avsetninger -1 251 166 6 791 503 1 693 000 8 973 900 6 000 000 6 000 000 0 9 486 986 Overført til investeringsregnskapet Til fordeling drift 1 051 040 174 1 065 057 803 1 060 356 000 1 016 734 965 Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) 1 093 425 993 1 065 057 803 1 060 356 000 1 031 854 744 -42 385 818 0 0 -15 119 779 Regnskapsmessig merforbruk - = overskudd + = underskudd Hele 1000 kroner. Investeringsregnskapet Avviket fordeler seg på mange ulike prosjekt, de fleste innen for vann og avløp. Postene utlån, forskutteringer og avdrag på lån samt mottatte avdrag på lån og refusjoner gjelder formidlingslån i Husbanken. Det samme gjelder avsetninger til bundne fond og bruk av bundne fond. I 2014 ble det innhentet 40 millioner kroner i midler til Startlån fra Husbanken. Avviket på denne posten skyldes overførte restmidler fra tidligere år som igjen er lånt ut. Nedre Eiker kommune gjennomførte investeringer i anleggsmidler for 219,3 millioner kroner i 2014. Investeringer ble finansiert med overføring fra driftsregnskapet på 6 millioner kroner, salg av anleggsmidler med 15,2 millioner kroner og momskompensasjon 28,4 millioner kroner. Resten av investeringene er lånefinansierte. Budsjetterte investeringer var på 234,9 millioner kroner, mens regnskapet var på 219,3 millioner kroner et avvik på 15,6 millioner kroner. Regnskapsskjema 2A INVESTERING Regnskap 2014 2014 2013 Investeringer i anleggsmidler 219 266 093 234 947 181 183 500 000 159 723 942 Utlån og forskutteringer 21 368 007 21 368 007 0 31 846 706 Kjøp av aksjer og andeler 5 821 406 6 000 000 0 2 472 946 Avdrag på lån 7 432 338 7 432 338 0 6 551 378 0 0 0 0 Budsjett (endret) 2014 Dekning av tidligere års udekket Avsetninger Budsjett Regnskap 61 088 945 61 088 945 0 82 679 208 314 976 788 330 836 470 183 500 000 283 274 180 159 625 307 206 679 200 159 500 000 193 829 889 15 188 600 0 0 11 743 247 3 622 789 0 0 4 920 691 Kompensasjon for merverdiavgift 28 432 014 24 000 000 24 000 000 0 Mottatte avdrag på utlån og refusjoner 21 986 041 14 169 548 0 28 644 532 151 185 151 185 0 6 000 229 005 936 244 999 933 183 500 000 239 144 358 6 000 000 6 000 000 0 9 486 986 Årets finansieringsbehov Finansiert slik: Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Andre inntekter Sum ekstern finansiering Overført fra driftsregnskapet Bruk av tidligere års udisponert Bruk av avsetninger Sum finansiering Udekket/udisponert - = overskudd + = underskudd 0 0 0 0 79 970 852 79 836 537 0 34 642 836 314 976 788 330 836 470 183 500 000 283 274 180 0 0 0 0 Hele 1000 kroner. 12 Investeringsregnskapet Vann- og avløpssektoren har gjennomført: Flomsikring av Møllenhofbekken, nye og større rør under Gamle Riksvei utgjør de største tiltakene. Sosiale boliger er kjøp av en leilighet og en tomannsbolig for bosetting av flyktninger, samt kjøp av to nye modulbygg. Krokstad Sykehjem er prosjektering av forprosjektet. Kommentarer på avvik Skolebygg er det største investeringsområdet. Nybygget på Solberg skole utgjør mesteparten, men Krokstad skole har også fått ombygget fasade. Mjøndalen sentrum, sanering av gamle fellesledninger for kloakk og overvann samt vannledninger Batteriveien, ny og større overvannsledning Krysset Fv 283/Bruveien, sanering av gamle vannledninger og nye ledninger for avløp. Øya, Steinberg, skiftet ut vannledninger og avløpsledninger Westbyjordet, skiftet ut gammel overvannsledning Avvik mellom budsjett og regnskap viser netto mindreforbruk på 15,7 millioner kroner. Det er 81 enkeltprosjekter med et samlet mindreforbruk på 36,9 millioner kroner, og 32 prosjekter med et samlet merforbruk på 21,2 millioner kroner. Det vil bli lagt fram forslag til budsjettendringer i forbindelse med regnskapssaken for 2014. DE STØRSTE INVESTERINGER FORDELT ETTER TJENESTEOMRÅDE *) Brutto utgifter tall i hele 1 000 Regnskap Budsjett (ENDRET) Avvik Skolebygg 99 815 100 605 Avløpsnett 32 289 28 566 3 722 Distribusjon av vann 20 190 25 788 -5 598 Flomsikring 10 506 10 084 422 7 512 7 571 -59 -432 Sosiale boliger bygg -790 Institusjon bygg 6 941 7 373 IKT 9 935 7 026 -91 26 190 31 788 -5 598 Distribusjon av vann *) Dvs. refusjoner og tilskudd er ikke trukket fra 13 balansen Balansen viser forholdet mellom kommunens Egenkapital bokførte eiendeler på den ene siden og sum- Egenkapitalen økte fra 27,9 millioner i 2013 til 49,7 millioner kroner i 2014. Egenkapitalgraden var ved utgangen av 2014 men av gjeld og egenkapital på den andre kun 1,47 % synkende fra 26 % i 2003. siden. Balansen gir bl.a. grunnlag for å vurdere utviklingen i kommunens likvide stilling og Premieavvik Nedre Eiker har et bokført premieavvik på 99,7 millioner finansielle balanse. kroner en økning på 28,8 millioner kroner fra 2013 til 2014. Akkumulert premieavvik er opparbeidet siden ordningen med 15 års amortisering (utgiftsføring) ble innført i 2003. Imidlertid er amotiseringstiden redusert på premieavvik opparbeidet i 2011 til 2013 til syv år og fra 2014 er amortiseringstiden fem år. Premieavviket føres som en inntekt i driftsregnskapet og er følgelig med på å bedre resultatet. Det betyr at resultatet i denne perioden akkumulert er 99,7 millioner kroner for godt. Det betyr at kommunen skulle hatt et akkumulert underskudd på 99,7 millioner pluss akkumulert underskudd på 60,2 millioner som samlet utgjør 159,9 millioner kroner. Eiendeler Sum eiendeler økte med 295,4 til 3.369,6 millioner kroner fra 2013 til 2014. Pensjonsmidlene økte med 136 millioner, aksjer og andeler økte med 5,8 millioner kroner, kortsiktige fordringer økte med 18,1 millioner kroner, likvide midler ble redusert med 63 millioner og premieavviket økte med 28,9 millioner kroner. Kommunen har hatt en jevn økning i investeringer i anlegg, maskiner og utstyr noe som også har gitt utslag på samlet lånegjeld som har økt med 151,5 millioner kroner i 2014. Premieavvik (1000 kroner) 100 000 000 kroner 80 000 000 60 000 000 40 000 000 20 000 000 0 2003 14 0149 2004 17 5733 2005 9 7638 2006 2007 13 7487 16 9873 2008 2009 31 7345 32 0933 2010 2011 2012 39 3235 39 6938 71 6618 2013 2014 70 8978 99 74566 BALANSE 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 EIENDELER Anleggsmidler Omløpsmidler SUM EIENDELER 3 054 483 2 743 023 2 518 856 2 381 318 2 356 983 2 220 310 2 105 783 1 978 145 1 806 839 1 705 992 1 553 571 315 110 331 149 305 372 260 587 263 223 276 788 207 729 250 995 239 385 186 592 242 949 3 369 593 3 074 171 2 824 228 2 641 905 2 620 206 2 497 098 2 313 512 2 229 140 2 046 224 1 892 585 1 796 520 EGENKAPITAL OG GJELD Egenkapital 49 676 27 927 87 463 104 871 287 615 288 565 321 807 380 707 391 039 400 560 401 150 Pensjonsforpliktelser 1 730 717 1 612 655 1 458 328 1 332 967 1 171 886 1 085 157 993 149 907 869 833 993 761 090 688 073 Langsiktig gjeld 1 366 666 1 215 159 1 091 007 1 032 019 996 329 960 341 847 424 780 495 689 248 608 423 585 131 Kortsiktig gjeld 222 534 218 431 187 429 172 048 164 377 163 035 151 132 160 069 131 944 122 512 122 165 3 369 593 3 074 171 2 824 228 2 641 905 2 620 206 2 497 098 2 313 512 2 229 140 2 046 224 1 892 585 1 796 520 58 033 18 158 47 326 47 985 34 525 113 700 43 598 31 773 53 994 8 300 65 285 SUM EGENKAPITAL OG GJELD MEMORIAKONTI Ubrukte lånemidler I hele 1000 kroner 14 ARBEIDSKAPITAL OG LIKVIDITET Likviditetsgradene 1 og 2 benyttes ofte som indikatorer på virksomhetens likviditet. Likviditetsgrad 1, som viser forholdet mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld, bør være >2, dvs. at minst halvparten av omløpsmidlene skal være finansiert med langsiktig kapital. Likviditetsgrad 1 Kommunens likviditetsgrad 1 er på 1,42 som er under anbefalt grense. Kortsiktig gjeld, gjeld som forfaller innen 1 år, er 222,5 millioner kroner. Omløpsmidler er på 315,1 millioner kroner. Omløpsmidlene består av kortsiktige fordringer 140,5 millioner kroner og bankinnskudd 74,9 millioner kroner. Inkludert i omløpsmidler er også premieavvik pensjoner på 99,7 millioner kroner. Premieavviket er ikke ”mest likvid” slik vi vurderer det. En så lav likviditetsgrad betyr at kommunen må til tider trekke på kassakreditten i banken. Likviditetsgrad 2,0 Likividitetsgrad 1 Likividitetsgrad 2 1,5 1,0 0,5 0,0 2003 1,53 1,00 2004 1,99 0,57 2005 1,52 0,86 2006 1,81 1,19 2007 1,81 1,19 2008 1,37 0,65 2009 1,70 1,09 2010 1,60 0,88 2011 1,51 0,72 2013 1,63 0,61 2012 1,63 0,61 2014 1,42 0,34 Likviditetsgrad 2 Gjeld pr. innbygger og gjeldsgrad 60 65794 60207 60 000 50 49516 40 GJELD 70 000 kr 42575 50648 51761 54079 50 000 44714 37537 30 32864 40 000 33754 30 000 Langsiktig gjeld økte med 151,5 millioner kroner til 1.366,7 millioner kroner fra 2013 til 2014. Pensjonsforpliktelser økte med 118,0 millioner kroner og ved utgangen av året har kommunen 1.730,7 millioner kroner i pensjonsforpliktelser. 20 20 000 10 10 000 0 0 2004 1,76 Utvikling i lånegjeld I 2005 endret kommunen nedbetalingsprofilen på lånene fra 20 til 33 år. Dette har gitt en lavere årlig avdragsbelastning, og kommunen ligger nå på minste tillatte avdragsbelastning. Kommunens lånegjeld er stadig økende. Bortsett fra i 2003, da inntekter fra fusjonen mellom Nedre Eiker Energi og Buskerud Kraftnett AS ble brukt til å finansiere investeringer, ligger vi lavt på egenfinansiering. Dette gir seg også utslag i økende rente- og avdragsbelastning og er et meget bekymringsfullt trekk ved kommunens økonomi. Gjeldsgraden viser forholdet mellom kapital som er finansiert av utenforstående og av kommunen selv. Nedre Eiker kommunes gjeldsgrad har økt fra 11,5 i 2011 til 32 i 2013. Det betyr at gjelden er 32 ganger høyere enn egenkapitalen. Dette skyldes reduksjon i egenkapitalen som følge av nye regler for føring av estimatavvik for pensjoner og manglende egenfinansiering av investeringene. 2005 1,82 2006 2,10 2007 2,47 2008 3,10 2009 3,89 2010 4,04 2011 11,48 2012 14,62 2013 2014 51,33 31,99 Langsiktig gjeld (hele 1000 kroner) 1500000 1200000 900000 600000 Arbeidskapital 300000 Arbeidskapitalen er differansen mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld. Negativ arbeidskapital er normalt en indikasjon på svekket likviditet. Nedre Eiker kommune har ved utgangen av året en arbeidskapital på minus 92,6 millioner kroner, og en reduksjon av arbeidskapitalen på 20,1 millioner kroner fra 2013 til 2014. Endringen skyldes i hovedsak reduksjon av likvide midler (kasse, bankinnskudd) som følge av merforbruk. Dette er en svært bekymringsfull utvikling. 0 15 2004 585 131 2005 608 423 2006 689 248 2007 780 495 2008 847 424 2009 960 341 2010 996 329 2011 1 032 019 2012 1 091 007 2013 1 215 159 2014 1 366 666 Gjeld pr. innbygger Gjeldsgrad Likviditetsgrad 2 som viser forholdet mellom mest likvide omløpsmidler (kasse, bank) og kortsiktig gjeld bør være >1, dvs. at den kortsiktige gjelden i sin helhet bør være finansiert med midler som raskt kan gjøres likvide. Kommunens likviditetsgrad 2 er på 0,34 som er under anbefalt grense. Dette nøkkeltallet forteller at bankinnskudd er mindre enn kortsiktig gjeld pr. 31.12.2014. Om all kortsiktig gjeld skulle vært innfridd på dette tidspunktet så ville dette vært umulig. Utvikling i frie inntekter Nedre Eiker hadde en reduksjon i skatteinntektene fra 2013 til 2014 på 3,5 %. På landsbasis var det en økning på 1,9 %. Skatt pr. innbygger i Nedre Eiker ble redusert med 4,2 %, mens landssnittet økte med 0,8 %. Det betyr at Nedre Eiker har fått relativt sett færre frie inntekter i 2014. Nedre Eiker ligger lavt i % av skatteinngang Skatt Beløp i millioner kroner 2014 2013 Endring i mill. kroner Endring i % fra 13-14 i forhold til resten av landet. Imidlertid når inntektsutjevning på 73 millioner kroner tas med så har Nedre Eiker 94,3 % av landssnittet, mens til sammenligning, Lier som blir trukket 42,7 millioner kroner har 102,3 %. Denne forskjellen mellom Nedre Eiker og Lier utgjør 2.015 kroner pr. innbygger eller bortimot 50 millioner kroner i året. Skatt og inntektsutjevning Beløp i millioner kroner 2014 2013 Endring i mill. kroner Endring i % fra 13-14 1,2 % Nedre Eiker 493 511 -18 -3,5 % Nedre Eiker 566 559 7 Øvre Eiker 404 400 4 1,0 % Øvre Eiker 428 421 7 1,6 % Lier 692 686 7 1,0 % Lier 649 638 11 1,8 % 2,8 % Kongsberg 753 731 22 3,0 % Kongsberg 692 673 19 Drammen 1613 1623 -10 -0,6 % Drammen 1625 1611 14 0,9 % Asker 2199 2150 49 2,3 % Asker 1743 1704 39 2,3 % Skatt i % av landssnitt 2014 Nedre Eiker 82,1 % -4,3 86,4 % Øvre Eiker 89,4 % -0,6 90,0 % Lier 109,0 % -1,6 Kongsberg 113,0 % Drammen 96,6 % 149,4 % -0,2 Asker Kostra Frie inntekter pr. innbygger i kroner Endring fra 2013-2014 i prosentpoeng 2013 2011 2010 0,80 % 83,4 % 87,3 % 85,0 % 1,70 % 87,0 % 90,3 % 90,7 % 86,9 % 110,6 % -0,90 % 110,2 % 109,3 % 109,3 % 110,6 % 0,2 112,8 % -0,70 % 112,7 % 110,8 % 110,7 % 108,4 % -2,4 99,0 % -1,20 % 99,0 % 99,7 % 97,9 % 97,9 % 149,6 % -4,80 % 152,2 % 145,6 % 142,4 % 149,0 % Nedre Eiker 2012 Kommune gr. 13 Landssnitt 2009 Diff. Kommune gr. 13 2008 82,2 % Diff. Landssnitt 2004 22 544 23 528 25 168 -984 -2 624 2005 23 178 24 508 26 232 -1 330 -3 054 2006 25 226 27 117 29 064 -1 891 -3 838 2007 25 860 27 764 29 529 -1 904 -3 669 2008 27 023 29 273 30 965 -2 250 -3 942 2009 29 319 31 711 33 486 -2 392 -4 167 2010 31 239 33 126 35 689 -1 887 -4 450 2011 39 207 40 682 42 625 -1 475 -3 418 2012 42 732 43 664 45 652 -932 -2 920 2013 44 101 45 371 47 407 -1 270 -3 306 2014 45 315 46 496 48 554 -1 181 -3 239 KOSTRA tallene viser at Nedre Eiker ligger 1.181 kroner under i frie inntekter pr. innbygger i forhold til gjennomsnittet for kommunegruppe 13 og 3.239 kroner under landssnittet utenom Oslo . Trenden de siste tre årene er at Nedre Eiker kommer stadig nærmere snittet både for kommunegruppe 13 og landsnittet utenom Oslo. Med Nedre Eikers innbyggertall på 24.154 betyr det at frie inntekter er 28,5 millioner lavere enn gjennomsnittet i kommunegruppe 13. 16 Økonomisk stilling Rente- og avdragsutvikling Ved inngangen til året hadde kommunen et akkumulert underskudd på 17,8 millioner kroner hvorav 2,7 millioner kroner var pådratt allerede i 2008. På bakgrunn av dette ble kommunen innmeldt i ROBEK registeret i juni måned. Flere virksomheter klarte ikke målsettingen om budsjettbalanse i år. Fylkesmannen anbefalte at 3 % av driftsinntektene videreføres til netto driftsresultat slik at kommunene kan oppnå økonomisk handlefrihet på sikt. Nedre Eiker kommune har ikke klart å oppnå dette i 2014. Etter å ha vært på rett vei i årene 2010-2012 med et positivt netto driftsresultat ble det negativt netto driftsresultat på 14,6 millioner kroner i 2013. Den dårlige utviklingen fortsatte i 2014 med et negativt netto driftsresultat på 35,1 millioner kroner. Det regnskapsmessige merforbruket ble 42,4 millioner kroner i 2014. Akkumulert underskudd er 60,2 millioner kroner ved utgangen av 2014. 80 000 50 000 40 000 30 000 20 000 10 000 0 For 2014 ble det budsjettert med en flytende lånerente på 2,5 %. Gjennomsnittlig rente for alle lån var ved inngangen av året 2,91 %, med hhv. 2,34 % for flytende rente og 3,40 % for fast rente. Gjennomsnittlig rente for alle lån var ved utgangen av året 2,66 %, med hhv. 2,27 % for flytende rente og 3,16 % for fast rente. Andelen fastrente var 43,9 % pr. 31.12.2014. Renteutgiftene utgjør en stadig mindre belastning fordi rentenivået har blitt stadig lavere. I 2008 utgjorde rentekostnaden 4,9 % av brutto driftsinntekter, mens i 2014 utgjorde rentekostnaden 2,4 %. 2004 Renter 17 892 Avdrag 18 789 2006 22 817 25 478 2007 30 984 23 255 2008 46 932 24 660 2009 33 301 26 983 2010 34 732 32 445 2011 38 173 32 467 2012 35 888 35 256 2013 35 915 33 959 2014 35 121 40 561 Ved utgangen av året hadde kommunen et akkumulert underskudd på 60,2 millioner kroner. I tillegg er samlet premieavvik 99,7 millioner kroner. Det betyr 159,9 millioner kroner som må dekkes inn kortsiktig med annen likviditet som for eksempel kassakreditt. Langsiktig må underskuddet dekkes inn i årene som kommer, med positivt netto driftsresultat som betyr at driftutgiftene må være lavere enn driftsinntektene, slik som i årene 2010 – 2012. Resultatet i 2012 og 2014 ble forbedret med ca. 30 millioner kroner i premieavvik hvert år slik at reelt netto driftsresultat var negativt også i 2012. Amortisering (nedbetaling) av premieavviket på 99,7 millioner kroner pr. 31.12.14 vil belaste regnskapet hvert år med ca. 12,5 millioner kroner i gjennomsnitt neste åtte år. Imidlertid er det varslet nytt premieavvik i 2015 som er større enn beregnet amortisering. Det betyr at netto driftsresultat blir forbedret pga. premieavvik. Det blir en stor utfordring å dekke inn akkumulert underskudd og akkumulert premieavvik på samlet 159,9 millioner kroner. Langsiktig gjeld økte med 151,5 millioner til 1.366,7 millioner kroner fra 2013 til 2014. Årets låneopptak til investeringer var på 159,5 millioner kroner og avdraget på 40,6 millioner kroner som betyr en netto økning av lån til investeringer på 118,9 millioner kroner. Resten av økningen skyldes 32,6 millioner kroner i Husbanklån til videreformidling. Avdragsutgiftene har holdt seg på ca. 2,6 % av brutto driftsinntekter. Avdrag på investeringslån er bokført innenfor minste tillatte avdrag jfr. KL § 50 nr. 7. Samlet utgjorde renter- og avdragsutgifter 7,5 % i 2008, mens i 2014 utgjorde dette 5,7 %. Det betyr at gjelden har blitt mindre belastende for økonomien. Dette bildet endrer seg mye ved en eventuell renteoppgang. Lier 2005 16 184 21 960 Akkumulert underskudd, premieavvik og likviditet Avdrag på lånegjeld Nedre Eiker Avdrag 60 000 Renter på lånegjeld Kostra Netto lånegjeld pr. innbygger i kroner (Konserntall) Renter 70 000 2014 2013 2012 2011 2010 49 496 (49 603) 45 973 (45 973) 40 736 (40 736) 39 120 (41 182) 38 890 (41 094) 55 442 (55 530) 45 448 (45499) 44 508 (44 507) 43 669 (44 983) 45 342 (46 651) Drammen 23 822 (101 625) 21 445 (96 498) 19 172 (61 141) 17 112 (57 939) 13 905 (54 403) Øvre Eiker 48 579 (48 679) 46 116 (46 116) 43 494 (43 494) 36 594 (36 939) 25 883 (25 917) Kommunegruppe 13 44 922 (57 533) 43 042 (54 251) 40 492 (48 477) 38 358 (47 864) 37 416 (45 621) Landet 49 613 (57 516) 46 806 (53 608) 44 032 (52 409) 41 924 (48 333) 39 642 (45 129) Økningen i gjeld pr. innbygger fra 2013 til 2014 på er 7,7 % for Nedre Eiker. Snittet for landet og kommunegruppe 13 er på hhv. 4,4% og 6,0%. Beregningen er gjort på kommunetall (ikke konserntall). Tallene er basert på KOSTRA publisering 16. mars 2015 og i disse tallene ser det ikke ut som konserntall for 2014 har kommet med korrekt. Nedre Eiker har en nettogjeld pr. innbygger som ligger midt mellom landet utenom Oslo og kommunegruppe 13. 17 ANSATTE Deltidsstillinger 2006 833 kvinner 67 menn 2007 853 kvinner 83 menn 2008 863 kvinner 87 menn 2009 815 kvinner 92 menn 2010 765 kvinner 92 menn 2011 763 kvinner 86 menn 2012 774 kvinner 93 menn 2013 796 kvinner 107 menn 2014 750 kvinner 101 menn 0 200 400 I Nedre Eiker kommune var det i 2014 totalt ansatt 1 592 personer, 1 315 kvinner og 277 menn. Andel kvinner ansatt i kommunen er 83 %, andel menn er 17 %. Til sammen er det 851 ansatte som jobber i deltidsstillinger. Av disse er 750 kvinner, og 101 er menn. Andel kvinner i deltidsstillinger er 89 %, mens andel menn i tilsvarende stilling er 11 %. Det er en reduksjon i antall ansatte i deltidsstillinger som følge av prosjekt “Riktig tjenestetilbud”. 600 800 1000 Faste stillinger 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Antall ansatte 1 558 1 524 1 504 1 532 1 561 1628 1592 Antall kvinner 1 298 1 256 1 232 1 264 1 292 1350 1315 83 % 82 % 82 % 83 % 83 % 83 % 83 % 260 268 272 268 269 278 277 17 % 18 % 18 % 17 % 17 % 17 % 17 % 34 25 28 27 28 28 28 62 % 55 % 66 % 63 % 67 % 69 % 67 % % andel kvinner Antall menn % andel menn Antall kvinner i høyere stillinger 1) % andel kvinner i høyere stillinger 1) Antall menn i høyere stilling 1) % andel menn i høyere stilling 1) 21 21 15 16 14 13 14 38 % 45 % 35 % 37 % 34 % 31 % 33 % Deltidsstillinger Antall ansatte i deltidsstillinger 950 907 859 849 867 903 851 Antall kvinner i deltidsstillinger 863 815 765 763 774 796 750 91 % 89 % 89 % 90 % 90 % 89 % 89 % % andel kvinner i deltidsstillinger Antall menn i deltidsstillinger % andel menn i deltidsstillinger 1) 87 92 94 86 93 107 101 9% 11 % 11 % 10 % 10 % 11 % 11 % Med høyere stilling menes rådmann, kommunalsjef og virksomhetsleder. 18 SYKEFRAVÆR Sykefravær totalt Nedre Eiker kommune 12 % Etter en liten nedgang i sykefraværet i 2013, ser vi nå at fraværet er økt med 0,2 prosentpoeng i forhold til foregående år. Dette er det samme nivået som i 2011. 10 % 8% 6% Sykefraværet har siste ti års perioden vært ca. 9,2 %. Imidlertid er det store forskjeller på utviklingen i sykefraværet i etatene. 4% 2% 8,8 0% 7,8 8,5 9,4 10,3 10,9 9,5 9,0 9,1 8,8 9,0 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Sykefravær pr. etat i Nedre Eiker kommune 15 % 12 % 9% 6% 3% 0% 2004 2005 2006 Sentraladministrasjonen Sykefravær 2007 2008 Oppvekst og kultur 2004 2005 2006 2009 2010 2011 Helse og omsorg 2007 2008 2012 2013 2014 Tekniske tjenester 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Sentraladministrasjonen 2,1 % 5,8 % 4,2 % 3,7 % 6,1 % 7,0 % 6,6 % 4,3 % 4,2 % 2,8 % 2,5 % Oppvekst og kultur 5,9 % 6,4 % 6,5 % 7,8 % 8,3 % 8,9 % 7,0 % 6,6 % 8,0 % 7,0 % 7,2 % 10,4 % 10,0 % 11,2 % 11,9 % 13,7 % 13,6 % 13,2 % 12,3 % 11,7 % 11,9 % 12,2 % Helse og omsorg Tekniske tjenester 9,2 % 7,5 % 9,2 % 9,5 % 9,7 % 11,2 % 8,9 % 10,4 % 7,0 % 7,5 % 6,5 % Totalt fravær 8,8 % 7,8 % 8,5 % 9,4 % 10,3 % 10,9 % 9,5 % 9,0 % 9,1 % 8,8 % 9,0 % 19 Innbyggere og folketallet Ved inngangen av året var det 23.811 innbyg- Fordeling pr. aldersgruppe gere. I løpet av året økte antall innbyggere Innbyggere pr. 31. desember 2014 med netto 343 personer slik at det er 24.154 innbyggere ved utgangen av året. 20000 Dette gir en befolkningsvekst på 1,44 % som er lavere enn målsetningen i planstrategien på 1,5%. Om målet på 1,5 % vekst skulle vært nådd, måtte netto vekst i antall innbyggere vært 358 personer. Årsveksten er dobbelt så høy som i 2013. Netto folketilvekst i 2014 er så mye som 172 innbyggere høyere enn netto tilvekst i 2013. Årsaken er 44 flere fødte barn, 12 færre døde og netto innflytting/utflytting på 114 nye innbyggere i Nedre Eiker. 15000 10000 5000 1782 Aldersgruppen 0-5 år har økt med syv personer, mens aldersgruppen over 80 år er redusert med syv personer. Den største prosentvise veksten har gruppen 67-79 år som har økt med 7,4 % eller 157 innbyggere. Befolkningsutviklingen Folkemengde 1. januar 0 0-5 år 3212 16052 2273 685 6-15 år 16-66 år 67-79 år 80-89 år 150 o/90 år 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 21 878 22 093 22 332 22 687 22 917 23 262 23 640 23 811 275 Fødte 270 271 275 243 291 282 231 Døde 173 177 169 189 160 184 184 172 Innflyttinger 1 464 1 382 1 457 1 611 1 575 1 523 1 620 1 486 Utflyttinger 1 374 1 351 1 234 1 206 1 440 1 371 1 474 1 496 Folketilvekst - netto 215 240 355 230 345 378 171 343 Folketilvekst i % 0,98 1,09 1,59 1,01 1,51 1,63 0,72 % 1,44 % 22 093 22 332 22 687 22 917 23 262 23 640 23 811 24 154 Folkemengde 31. desember 20 SENTRALADMINISTRASJONEN Best på service og info Lederutvikling arbeider. Sammen med de ni lærlingene som var ansatt fra før, endte Nedre Eiker på totalt 21 lærlinger i 2014. I 2014 inngikk kommunen en avtale med Lier videregående skole om inntak av fem lærlinger i et dobbeltkompetanseløp. Lærlingene skal i fire år veksle mellom skole og arbeid. De lærlingene som ble ansatt i 2014 etter denne modellen var alle i sektor Helse og omsorg. Det ble igangsatt et lederutviklingsprogram på høsten 2013 hvor hovedmålet er innsatsområde 3 Lederskap i den vedtatte arbeidsgiverpolitikken for 2012 – 2015. Målgruppen for programmet er rådmann, kommunalsjefer og virksomhetsledere. I tillegg er enkelte medarbeidere plukket ut etter søknad. Utviklingsprogrammet skulle gått over åtte samlinger og vært avsluttet i desember 2014. Dessverre måtte programmet avbrytes pga. det store merforbruket i Helse og omsorg med i gangsetting av prosjekt ”Riktige tjenester”. Papirløse fakturaer til innbyggerne Målsettingen er å få alle innbyggere til å velge papirløs faktura, enten eFaktura eller Avtalegiro. Det er informert om de papirløse alternativene i pressen og gebyret er økt fra 35 til 55 kroner på papirfaktura fra 1. september. Det sendes brev med informasjon om eFaktura eller Avtalegiro med første giro til barnehage og SFO kunder. Det ble utstedt 52.207 fakturaer, herav 24.880 papirløst, en andel på 47,7 %. Samlet gir dette en økonomisk gevinst på innspart papir, print og porto på 1 -1,5 millioner kroner samt gebyrinntekter på ca. 895.000 kroner. Sammen om en bedre kommune I forbindelse med prosjektet ”Sammen om en bedre kommune”, hvor hovedmålet er å få til bedre samhandling mellom kommune, NAV, arbeidstaker og lege med sikte på å redusere sykefraværet i kommunen, er det gjennomført flere tiltak: Reviderte sykefraværsrutiner Informasjonsbrosjyre til ansatte – hva gjør du hvis du blir syk? Utarbeidelse av funksjonsvurderingsskjema Lederopplæring Et målrettet arbeid mot enkeltvirksomheter Elektroniske fakturaer fra leverandørene Definisjonen på elektronisk faktura er filinnlesning via mottatt fil. Dette er både tidsbesparende, miljøvennlig og kostnadseffektivt. En PDF faktura som vedlegg i e-post regnes ikke som elektronisk faktura. Det stilles krav til at leverandører må sende faktura elektronisk i elektronisk handelsformat (EHF). Dette er obligatorisk på nye avtaler. Det fins et elektronisk mottakerregister (ELMA), hvor alle norske firmaer som kan motta elektroniske fakturaer er registrert med elektronisk adresse. Arbeidet med å redusere antall papirfakturaer til fordel for elektroniske fakturaer viser en svært positiv utvikling. Ved årets utgang mottar kommunen elektroniske fakturaer fra 165 leverandører. Dette er en økning på 115 leverandører fra året før. Av totalt 22.056 fakturaer mottok kommunen 6.825 elektronisk. Av de 10 største leverandørene (målt i antall fakturaer) leverer 70 % elektronisk. Prosjektet er avsluttet. Lærlinger Det var et mål for kommunen å ha totalt 23 lærlinger innen utgangen av 2014. Totalt ble det ansatt 12 lærlinger innen fagområdene helsefagarbeider og barne- og ungdomsfagMål Status Økonomiseksjonen Sykefraværet i skal ikke overstige 5 % Sykefraværet var 0,2 % Inngående fakturaer leveres fra 30 leverandører 70 % av utgående fakturaer leveres via eFaktura eller Avtalegiro Elektronisk økonomihåndbok Omsetning over eHandelsplattformen er 300 000 kroner i måneden innen utgangen av året Ehandelsløsning er i drift. Målet er 24 aktive leverandører Rutiner for innkjøp er etablert 49 leverandører leverer elektronisk faktura Barnehage SFO 61 %, Helse og omsorg 56 % og VA 44 % Innkjøp Økonomihåndbok er tilgjengelig på Intranett Antall ordrer over ehandelsplattformen økte for 2014 med 8 % i forhold til 2013. Dette gir et gjennomsnitt på ca. 60 elektroniske ordrer pr. måned. Rutinen om å benytte ehandel i det daglige til katalogkjøp begynner å sette seg i organisasjonen, og arbeidet fremover vil være fokusert på å gjøre det enklere og mer naturlig for brukerne å benytte fritekstbestillinger. Det er fortsatt kontormateriell, skolebøker og plast/ papir/renholdsprodukter som utgjør det største volumet med tanke på antall ordrer. Selv om det ikke ble opprettet en enkeltordre med det enorme kronebeløpet som i 2013, er Nedre Eiker blant de kommuner med høyest volum blant de man sammenligner seg med i offentlig sektor. Arbeidet med ehandel har kommet langt og ved siden av at det blir lagt merke til blant andre, gir det også en økonomisk gevinst med delvis dekket abonnementsgebyr fra DIFI. Implementeringen av Visma Ehandel ble gjennomført Omsetning eHandel 7,8 millioner kroner for hele året 49 katalog leverandører. Integrert eHandelsløsning er satt i drift Innkjøpsstrategi er behandlet politisk og innkjøpsreglement er vedtatt og innføring pågår Personalseksjonen Sykefraværet i skal ikke overstige 5 % Sykefraværet var 3,2 % Publisert artikler om saker kommunen har lykkes med 86 nyhetsartikler er publisert Rangering av internettsiden og innbyggerkontakten Ingen rangering i 2014 Målet er ikke nådd Målet er delvis nådd Målet er nådd 21 Fortsatt har innkjøpssamarbeidet med andre kommuner og fylkeskommunen vært viktig for å utnytte ressursene best mulig. Det ble gjennomført flere anbudskonkurranser på områder som enten har gått ut eller på helt nye områder. Det vurderes fortløpende hvorvidt det skal etableres nye rammeavtaleområder, eller i enkelte tilfeller om enkelte områder skal tas ut. Innkjøpsstrategien og innkjøpsreglement ble vedtatt i slutten av året. Målet er at disse skal implementeres fullt ut i organisasjonen i 2015. I disse vedtakene ligger ytterligere fokus på elektronisk handel samt å øke den sentrale innkjøpsfaglige kompetansen. Det er et mål at innkjøpsavdeling skal involveres i alle store anskaffelser i kommunen. i henhold til prosjektplan og utrullingen skjedde fra august måned. Opplæring av piloter og første ordre over plattformen ble sendt i juni 2014. Ordre som registreres i denne løsningen, bokføres på linjenivå i en sentral database. Dette medfører bedre synlighet på hva som kjøpes i organisasjonen, av hvem og fra hvor. Det vil være enklere å følge opp sentrale innkjøpsavtaler. For fremtiden vil planlegging av innkjøpsavtaler kunne baseres på riktig informasjon med tanke på hvilke produkter som kjøpes, hvilket volum og hvilke priser som legges til grunn. Nøkkeltall 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Behandlede saker personalseksjonen 2 840 1 314 1 011 1 009 1 012 815 Andel saker behandlet innenfor 3 uker i personalseksjonen 67,4% 65,2% 66,2% 76,8% 75,4% 74,1% Behandlede saker totalt i kommunen 8 257 6 576 6 269 7 083 6 422 6 294 Andel saker behandlet innenfor 3 uker i kommunen Registrerte journalposter i kommunen 60,9% 57,3% 64,8% 74,6% 70,4% 70,7% 33 436 34 520 36 733 39 271 38 649 36 139 14 425 15 725 14 472 Journalposter opprettet i sentralarkivet eHandel Antall leverandørkataloger 36 59 49 165 659 711 852 000 101 492 000 *) 7 825 283 Antall ordre Handel i kroner Ansatte Antall søkere på kommunale stillinger 1 228 452 2 077 2 530 3 015 2171 Antall personer ansatt pr. år 130 133 174 237 257 148 70 500 68 400 69 600 69 600 76 969 78 056 193 219 218 353 252 066 33 133 36 882 34 292 Nr. 2 Eknes svømmehall 8 673 10 372 11 465 Nr. 3 Kart 8 395 9 444 10 507 77 541 96 764 105 738 Antall lønnsslipper pr. år (lønnsutbetaling for totalt 10 selskaper, inkl. Øvre Eiker og Lier kommune) 2 Hjemmeside Besøk på kommunens hjemmesider 3 Nr. 1 Ledige stillinger Unike besøkende (teller antall forskjellige datamaskiner som er brukt) 4 1 2 3 4 *) Rekrutteringssystemet ble innført i 2009. Tall for 2009 og 2010 er mangelfulle fordi det ikke var tatt i bruk fullt ut. Nedre Eiker kommune foretar lønnsutbetaling for totalt 10 selskaper, deriblant kommunene, Øvre Eiker og Lier. Antall besøk på våre hjemmesider er jevnt gjennom hele året, men vi kunne se en tredobling av antall besøk like etter flommen. Unike besøkende teller antall forskjellige datamaskiner som er brukt Herav Solberg skole med 98 millioner kroner i 2013. 22 Papirløse utgående faktura januar 2009 - desember 2014 30,0 % Papirløse utgående faktura januar 2009-desember 2014 10,0 % 11,8 % 8,0 % 42,8 % 42,5 % 40,0 % 0,0 % 30,0 % 28,0 % 30,0 % 29,7 % 31,4 % 29,7 % 17,9 % 60,0 % 50,0 % 30,0 % 23,6 % 20,0 % 70,0 % 32,6 % 33,8 % 34,7 % 38,3 % 35,5 % 44,4 % 45,6 % 38,5 % 23,6 % 20,0 % 10,0 % 28,0 % 32,6 % 31,4 % 17,9 % 11,8 % 8,0 % 0,0 % Barnehage/SFO Barnehage/SFO Helse Helse Kommunale avg. Kommunale avg. sentraladministrasjon Rammeområdets resultat i hele 1.000 kr Regnskap Budsjett (endret) Avvik i kroner 26 939 28 733 -1 794 Avvik i % Økonomiseksjonen Driftsutgifter -6 % Driftsinntekter -1 599 -1 599 0 0% Netto 25 340 27 134 -1 795 -7 % 22 807 24 176 -1 369 -6 % Personalseksjonen Driftsutgifter Driftsinntekter -5 556 -5 556 0 0% Netto 17 252 18 620 -1 369 -7 % 4 623 4 639 -16 0% Rådmann Driftsutgifter Driftsinntekter Netto -1 -1 0 0% 4 623 4 639 -16 0% 8 042 8 387 -345 -4 % Politiske styringsorganer Driftsutgifter Driftsinntekter -28 -28 0 0% 8 014 8 359 -345 -4 % Driftsutgifter 62 411 65 935 -3 524 -5 % Driftsinntekter -7 183 -7 183 0 0% 55 228 58 753 -3 525 -6 % Netto Rammeområdet totalt Netto - = merinntekt/mindreutgift + = mindreinntekt/merutgift Mindreforbruket skyldes lavere forsikringspremie, utgifter til IKT, lærlinger, skatteoppkrever og positiv premieavvik. KOSTRA Sentraladministrasjonen 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2014 KOSTRAgruppe 13 2014 Landet utenom Oslo 192 247 226 238 229 286 234 242 221 235 363 - - - 46 47 41 45 37 44 70 97 2090 2340 2470 2211 2272 2406 2 618 2890 3210 2950 3541 Brutto drifsutgifter i kr. pr. innbygger Politisk styring Kontroll og revisjon Administrasjon Økningen i adminstrasjon skyldes utgifter til konsulentbistand i Helse og omsorg prosjekt “Riktig tjenestetilbud”, flere lærlinger, høyere avskrivninger og høyerer utgift til kommunesamarbeidene kommuneadvokat og D-IKT. 23 33,8 % Oppvekst Mestring, glede, MOT og muligheter Alle etatens virksomheter skal yte tjenester av god kvalitet. Tjenestene skal gi barn og ungdom et best mulig utgangspunkt for å mestre hverdagen og fremtiden. Virksomhetene skal både gi gode opplevelser, utfordringer, mestring og kunnskap. Etaten arbeider systematisk for å ha en kunnskapsbasert tilnærming til endringer i praksis. Mål Status Se oppvekst som helhet – med gode sammenhenger mellom tjenesteområdene Levere læringsresultater tilsvarende landssnitt eller bedre Ha et godt læringsmiljø og fremme en positiv voksenrolle Videreutvikle, koordinere og kvalitetssikre rutiner for tidlig innsats Øke elevenes digitale kompetanse og lærernes bruk av IKT Ha virksomheter som utvikler seg som lærende organisasjoner Etaten skal ha et sykefravær lavere enn gjennomsnitt for yrkesgruppen eller maksimalt 7% Målet er ikke nådd Målet er delvis nådd Målet er delvis nådd. For hver forbedring vi gjør oppdager vi samtidig nye områder med utviklingspotensial Målet er nådd. Detaljinformasjon i egen oversikt side 28 Målet er nådd. Resultatene på elevundersøkelsen dokumenterer måloppnåelse Delmålene er nådd: Etaten har etablert en tverretatlig gruppe som arbeider videre med temaet. Kriterier for måloppnåelse 2013 er gjennomført Målet er nådd: Kommunal ressursgruppe med IKT-lærere fungerer godt. Disse er pådrivere for at kjennetegnene på måloppnåelse innfris Målet er nådd: kvalitetsrapporten og oppfølgingen av denne viser at virksomhetene reflekterer godt over egen praksis og hever kvaliteten i egen virksomhet. Etablert lederforum 1 dag pr. måned gir større fellesskap og er en arena for å lære av hverandre. Målet er delvis nådd. Sykefravær etaten: 7,2 % Etaten har tatt i bruk kvalitetsverktøyet PULS – et verktøy som gir gode muligheter til å se sammenhenger mellom utdanningsnivå, grunnskoleresultater og gjennomføring av videregående skole. Verktøyet gir også kommunen verdifull informasjon om gjennomføring og frafall i videregående skole. Et paradoks er at kommunens elever i videregående skole er blant de med størst frafall i Buskerud. Dette til tross for at 10. klassingene scorer trivsel og motivasjon godt over landsgjennomsnitt i elevundersøkelsen. Skolene har gjennom de siste årene vist en positiv utvikling av læringsresultatene på de sentrale indikatorene. Grunnskolepoengene er i 2014 bedre enn gjennomsnittet for Buskerud. Dette er første gang skjer. Kommunen kunne tilby alle søkere til barnehagene plass i kommunen. Likevel velger familier fortsatt plasser i nabokommunene. Antallet Nedre Eiker Målet er nådd 24 NY VISJON SKOLE barn i andre kommuner er redusert fra 2012 (100) og er nå 86 barn. Dette er en oppgang fra 2013 på seks barn. Skolene i sentrumsområdene merker at antallet skolebarn øker. Mjøndalen skole opplevde den største økningen og er for første gang skolen med flest elever. Denne bygger på forskningsbaserte kjennetegn som viser seg har effekt på elevenes læringsutbytte. Visjonen vil være et godt verktøy i arbeidet mot en omforent praksis. Etter en lengre prosess med skolene vedtok kommunestyret følgende visjon: Skolene i Nedre Eiker inspirerer, utfordrer, forplikter og danner. VURDERING FOR LÆRING (VFL) Prosjektet startet på skolenivå høst 2013. Kommunens 3– årige handlingsplan legger føringer for arbeidet. I tillegg til de fem hovedmålsettingene er det et overordnet mål å etablere og tydeliggjøre omforent vurderingspraksis ved skolene i kommunen. Det er andre kommunale prosesser som har støttet opp om målet med å tydeliggjøre ”Nedre Eiker skolen”. Det er også gjort organisatoriske grep på kommunalt nivå. En ny arena for hele ledergruppa ved skolene er etablert. Dette er felles månedlige ledersamlinger der målet er å skape rom for pedagogiske drøftinger rundt rutiner, praksis og utfordringer. Som en viktig del av VFL startet kommunen arbeidet med lokale læreplaner og fagplaner på høsten. Gode overordnede planer er med på å lette planleggingen av undervisningen for lærerne og kvalitetssikre prioriteringer og fokus i opp-læringen. De lokale fagplanene vil være ferdig vår 2015 både for barnetrinnet og ungdomstrinnet. Prosjektet er organisert med kommunal prosjektleder og prosjektgrupper ved skolene. Det har vært gjennomført tre prosjektgruppesamlinger med faglig kompetanseheving og erfaringsdeling. Prosjektgruppene er ansvarlig for å lede prosjektene ved skolen. Det har vært gjennomført to lærende nettverk blant lærerne på tvers av skolene. Dette har ikke vært gjort tidligere i Nedre Eiker. Erfaringene er positive. At kommunen har et felles utviklingsprosjekt gir felles grunnlag for faglige drøftinger og utvikling. Skolene utvikler: Tenkere som kan omsette teori til praksis Kreativitet som stimulerer til utfoldelse og innovasjon Samfunnsbyggere som viser ansvar, omsorg og respekt Holdninger som gir mot og evne til å utforske og utvikle eget potensial TIDLIG INNSATS Arbeidet med å finne gode modeller for å bistå innbyggerne har hatt høy prioritet. Oppvekst og kultur var på studietur til Irland og fikk en faglig og praktisk innføring av arbeidet de gjør under navnet ”Family Learning”. Konseptet er en helhetlig tverretatlig modell, men etaten har først og fremst arbeidet med tiltak innen egen etat. Læringssenteret, Frivilligsentral og Bibliotek har vært de mest sentrale aktørene i forprosjektet. Etaten etablerte en tverretatlig gruppe som kartlegger prosesser knyttet til barnehagebarn der flere etater er inne. Målsettingen med dette er å avdekke mulige parallelle løp som både kan gi effektivisering og kvalitetsforbedring. Alle barnehager, ppt og barnevern fikk felles skolering i temaet ”Varig adferdsendring hos barn krever varig atferdsendring hos voksne”. Vurdering for læring år 1 Skolene i Nedre Eiker har en felles kultur for vurdering med målsetting å øke elevenes læringsutbytte. Skolene i kommunen har utarbeidet felles målsetting for vurderingsarbeidet. De ulike vurderingsprosessene… Vurdering AV læring Vurdering FOR læring Vurdering SOM læring … er prinsipper med klare kjennetegn som brukes variert og hensiktsmessig ved skolene i kommunen. Skolene bruker ulike tilnærminger i vurderingsarbeidet for å: Få informasjon om elevenes læringsutbytte Gi gode tilbakemeldinger Gi eleven framovermeldinger Skolene i kommunen har etablert et felles begrepsapparat knyttet til vurderingsarbeidet Skolene i Nedre Eiker gir opplæring som har god sammenheng mellom kompetansemål, læringsmål og fokus på grunnleggende ferdigheter, metoder og vurdering. Høy måloppnåelse Det er etablert en felles forståelse for de ulike vurderingsprosessene blant skolene i kommunen. Dette gjenspeiles både i skolenes rapporter, men også i møter på ledernivå, i prosjektgruppene og på skolene. Begrepsapparatet er i ferd med å utvikle seg og sikrer lik forståelse skolene i mellom. Det er gitt opplæring i ulike metoder å vurdere på, med fokus på de viktige handlingene i klasserommet som bærebjelke for å etablere en god vurderingskultur. Skolene har prøvd ut, og hatt erfaringsdeling på metoder. Noen skoler er i ferd med å etablere en metodebank som også definerer hensikt og effekt av metodene. Erfaringene fra nettverkene på tvers av skolene bekrefter også dette. Lærerne opplevde det som positivt og en stor del av årsaken til dette må tilskrives at gruppene hadde en felles forståelse for temaene de drøftet. Undervisningen i kommunen planlegges med elevenes læringsbehov og læringsutbytte i fokus, og gjenspeiler god sammenheng mellom kompetansemål, læringsmål, grunnleggende ferdigheter, metoder og vurderingsprinsipper Høy måloppnåelse – men fremdeles på vei Elevene vet hva som er forventet av dem, får relevante faglige tilbakemeldinger, er involvert i vurdering av eget arbeid og utvikling, og setter egne læringsmål. Elevene får synliggjort hva de skal lære. Elever og lærere har en felles forståelse for læringsmålene og hensikten. Elevene opplever reliabilitet i vurderingen fra lærerne ved skolen. Skolene i kommunen har nettverk for å øke reliabiliteten i vurderingen skolene i mellom. God måloppnåelse Skolene i kommunen er lærende skoler med tydelig pedagogisk ledelse. Skolene setter seg tydelige mål for utviklingsarbeid og har en helhetlig tilnærming på endringsprosessen Skolene i kommunen følger opp ønsket praksis og resultater: Vurderer egen praksis, og identifiserer behov for korrigering / justering. HØY måloppnåelse Vurderingsarbeidet får konsekvenser for opplæringen. 25 Skolene har hatt fokus på sammenhengen mellom kompetansemål – læringsmål, undervisning og vurdering. Flere av skolene har tatt i bruk prinsippene for ”understanding by design” eller omvendt planlegging. Det rapporteres om en mye større bevissthet i personalet av en målrettet planlegging av undervisningen. Alle skolene har hatt fokus på å utarbeide tydelige læringsmål og gjøre disse kjent for elevene. Nettverk er opprettet og vil fortsette. Fokus på reliabilitet vil øke etter hvert som praksis er etablert. Felles kommunale fagplaner og mer sammenfallende fokus i planlegging av undervisning vil være med på å gjøre dette arbeidet enklere. Systematikken i utviklingsarbeidet ved skolene har vært meget god. Alle skolene har satt av tid til utprøving, erfaringsdeling og refleksjon. Lærerne kan reflektere rundt egen praksis og viser endringsvilje. Ledelsen er tydelig og prioriterer tid til utviklingsarbeidet. KVALITETSRAPPORTERING kapasiteten. I tillegg er det montert opp flere punkt der det har vært behov for det. Skolene skal nå ha en trådløs tetthet som er meget tilfredsstillende. Kommunen investerte også i Pc’er til elevene for i overkant av 1 million kroner. Barnehagene har anskaffet nettbrett som de bruker for å variere metoder for innlæring. Både skoler og barnehager leverer kvalitetsrapport med fokus på pedagogisk kvalitet. Alt innhold i rapporten dokumenteres med faktiske dokumenter fra året som har gått. Barnehager og skoler utfordres på relevante områder for deres virksomhet. Arbeidet som er gjort viser både evne og vilje til utvikling. Gjennom ”PULS” kan nå etatskontoret følge utviklingen i skolene over tid på en god måte. Hovedindikatorene i ”PULS” er: Trivsel, Motivasjon, Klasseledelse, Kartlegging og vurdering Læringsresultater, Hjem-skole samarbeid og skoleledelse. ANDRE STØRRE OG MINDRE BEGIVENHETER Felles 17. mai tog for alle skolene og barnehagene Dembra (ungdom og demokrati) Eknes ungdomsskole Fankanta (solidaritetsprosjekt i Gambia) Veiavangen ungdomsskole MOT til å glede dagen – alle ungdomsskolene Morsmålsdagen 21. februar – UNESCO-initiert dag. Åsen og Krokstad skole Læringssenteret/kultur arrangerte fotoutstilling i forbindelse med FN-dagen på biblioteket i Mjøndalen. Fotograf: Torbjørn Tandberg. Lokasjon: Knutsensmia Portrettfoto av deltakere ved Læringssenteret. Et av bildene antatt ved Kunst rett vest 2014. Fantastiske bilder som hver for seg kan fortelle om et levd liv – gammelt og ungt. Bildene henger nå på Læringssenteret. Stine Sofie-stiftelsen v/Ada Austergaard holdt foredrag for alle barnehageansatte, skolestartere i barnehage og foreldre om temaet overgrep mot barn. Felles elektronisk brukerundersøkelse innført i barnehagene Solberg skole ble innviet. Utområdene ved Eknes ungdomsskole åpnet og uteområdene ved Åsen barnehage utbedret. IKT Kommunen har gjennomført en stor ”opprydding” i eksisterende systemer og programmer. Det er gjennomført administratorkurs i kommunens læringsplattform It’s learning. Plattformen er ryddet og systematisert og det er utarbeidet felles rutiner for bruk og administrering. Det er foretatt en gjennomgang og evaluering av skolenes pedagogiske programvare og etablert en felles basis med programvare for skolene, noe som er kostnadseffektivt. Skolene har innført FEIDE som påloggingssystem for lærere og elever. Det er gjennomført risikoanalyser for bruk av IKT i skolen, og kommunen er i ferd med å iverksette felles retningslinjer som kvalitetssikrer kravene som stilles til sikker bruk av IKT. Skolene har også flyttet web – sidene over på kommunens nettsider, og i den forbindelse har det vært gjennomført kursing av de ansvarlige og det er etablert en mer helhetlig presentasjon av skolene. For å kvalitetssikre retningslinjer og ivareta regelverket er denne delen av web – sidene administrert fra etatskontoret. TILSYN Det har vært nasjonalt tilsyn på «Skolens arbeid med elevenes læringsutbytte av opplæringen» ved Veiavangen. Endelig konklusjon endte med null avvik etter opplæringsloven. Investeringer Etter overgangen til D-IKT trengte alle skolene ladeskap. Dette var en stor investering som også genererte behov for kabling av nett og strøm. Alle skolene har nå en akseptabel dekning av ladeskap ut fra det antall bærebare pc’er de hadde våren 2014. Oppgradering av nettverkene på alle skolene er gjennomført. Alle trådløspunkt er byttet, noe som i seg selv øker Nøkkeltall Barne- (6) og ungdomsskoler (4) Elever i grunnskolen SFO Antall fremmedspråklige totalt (% av alle elever) 2007 2008 LOKALSAMFUNN MED MOT MOT har vært en del av det holdningsskapende arbeidet i ungdomsskolene i 11 år. Lokalsamfunn med MOT er en modell (implementeringstrategi) for å nå best mulig inn til ungdom med MOTs filosofi og budskap. Hvert år utdannes det ungdom med MOT. I år er 40 ungdommer utdannet i regi av våre egne MOT-informatører på Blestølen. 2009 2010 2011 2012 2013 2014 10 10 10 10 10 10 10 10 2 971 2 979 3 058 3 080 3 071 3 132 3 105 3 124 628 613 684 683 771 752 725 647 - 413 (13%) 440 (14%) 540 (17,4%) 566 (18,4%) 645 (20,6%) 650 (20,9%) 709 (22,6%) 8,1 8,3 9,1 9,6 10,09 9,2 8,7 8,9 Elever m/særskilt norskoppl./morsmålstiltak 262 268 280 202/76 201/56 209/57 216/75 211/84 Elever i kulturskolen 166 160 176 215 230 274 312 328 % spesialpedagogiske tiltak grunnskole 205 190 263 276 328 248 204 198 559 (7) 645 ( 9) 650 (9) 649 (9) 654 (9) 649 (9) 650 (9) 641(9) 475 (20) 606 (20) 594 (16) 601 (16) 611 (14) 659 (15) 682 (13) 683(13) Fremmedspråklige barn i barnehagene 87 153 143 165 181 223 257 282 % spesialpedagogiske tiltak barnehage 2,2 2,2 2,0 1,8 3,2 3,5 3,8 3,0 Elever på Læringssenteret Barn i kommunale barnehager (barnehager) Barn i private barnehager (barnehager) Utvikling i elevtall Sentrumsskolene merker ringvirkningene av økningen i antall leiligheter. Krokstad og Mjøndalen skole har en elevutvikling som gir behov for å øke klasseromskapasiteten med to klasserom. Killingrud har løst sine utfordringer midlertidig gjennom flytting av paviljong fra Solberg skole.Veiavangen vil også ha behov for økt kapasitet som følge av økt elevtall på Mjøndalen skole. Antall fremmedspråklige totalt Andelen av denne elevgruppa utgjør nå 22,6%. Planen var å etablere et forsterket innføringstilbud for nyankomne barn i samarbeid med Læringssenteret. Dette måtte skrinlegges grunnet vedtatt budsjettkutt på Læringssenteret. Antall barn med annet morsmål er også økende i barnehagene. Det gir store utfordringer med hensyn til tidlig innsats. Samfunnsdelen i kommuneplanen vedtok at barn som er vokst opp i Norge i liten grad skal ha behov for tospråklig opplæring eller særskilt norskopplæring i skolen. For denne gruppen er tiltak i barnehage viktig. For barnehagebarn som ikke har vokst opp i Norge er tiltak i barnehagene avgjørende for god språkutvikling. 26 OPPVEKST Rammeområdets resultat i hele 1.000 kr Regnskap Budsjett (endret) Avvik i kroner Avvik i % Driftsutgifter 300 849 301 010 -162 Driftsinntekter -53 238 -53 239 1 0,0 Netto 247 610 247 771 -161 -0,1 Driftsutgifter 219 343 219 449 -106 -0,1 Driftsinntekter -32 611 -32 611 -0 0,0 Netto 186 732 186 838 -106 -0,1 520 192 520 459 -267 -0,1 Undervisning -0,1 Barnehager Rammeområde totalt Driftsutgifter Driftsinntekter -85 850 -85 850 0 0,0 Netto 434 342 434 609 -267 -0,1 - = merinntekt/mindreutgift + = mindreinntekt/merutgift Rammeområdet fikk et mindreforbruk på 267.000 kroner. Dette skyldes i hovedsak kommunestyrets vedtak 03.09.14 hvor det ble vedtatt at stillinger som kan holdes vakante ikke erstattes med nytilsatte/vikarer. På barnehagesektoren utbetales det 97,2 millioner kroner i tilskudd til private barnehager i vår kommune. For barn i andre kommuners barnehager utbetaler vi 11,3 millioner kroner, mens vi får refusjon for andre kommuners barn i våre barnehager med 4,8 millioner kroner. KOSTRA Grunnskole 2011 2012 2013 2014 2014 KOSTRAgruppe 13 2014 Landet utenom Oslo 25,5 25,4 24,2 23,9 23,9 24,0 72 757 77 348 81 573 84 172 93 493 101 230 Gruppestørrelse 1. – 4. årstrinn I/T 15,7 14,5 14,4 14,6 13,3 Gruppestørrelse 5. – 7. årstrinn I/T 13,9 13,6 14,3 14,1 13,0 15,8 16,1 15,5 15,7 15,2 14,3 Korrigerte bto. driftsutg. til SFO pr. bruker 26 414 28 858 28 610 31 182 26 410 27 070 Korrigerte bto. driftsutg. til skoleskyss pr. elev som får skoleskyss 10 480 20 067 19 382 12 102 9 524 8 801 Bto. driftsutg. til kommunal musikk- og kulturskole pr. bruker 17 139 15 089 13 480 14 048 18 319 18 160 6,2 7,3 10,4 9,7 11,0 14,5 Nto. driftsutg.til grunnskole i % av totale utg. Nto. driftsutg.til grunnskoleopplæring pr. 6-15 år Gruppestørrelse 8. – 10. årstrinn Andel elever i grunnskolealder i kommunens musikk- og kulturskole, av antall barn i alderen 6 – 15 år Netto driftsutgifter til grunnskole ligger på samme nivå som kommunegruppe 13 og litt under alle kommuner i landet. Samtidig er netto driftsutgifter pr. elev i aldersgruppen betydelig lavere. Det er grunn til å anta at Nedre Eiker kommune har et trangere budsjett enn de andre kommunene, og at lovpålagte tjenester derfor tar en større andel av totalbudsjettet. Det kan også skyldes intern prioritering i budsjettsammenheng. Brutto driftsutgifter til SFO pr. bruker ligger høyere enn kommunegruppe 13 og alle kommuner. De største utgiftene er lønn. Antall årsverk i SFO ble redusert med tre årsverk høsten 2014, men brutto utgifter øker likevel. Brutto utgifter er ikke et godt mål. Ved langtids sykefravær eller fødselspermisjon lønnes samme årsverk to ganger. Når det måles på brutto utgifter tas det ikke hensyn til at et av disse årsverkene betales ved syke-/fødselspenger. Det er derfor vanskelig å sammenligne seg med andre kommuner uten at det tas hensyn til inntektssiden som kan variere mye. Lav andel ordinær skoleskyss og høye utgifter til spesialskyss er årsaken til avviket fra kommunegruppe 13. Fram til 2012 dekket kommunen kun egenandel ved spesialskyss. Nå dekker kommunen tilnærmet hele beløpet. Brutto driftsutgifter pr. elev i Kulturskolen har gradvis gått ned i perioden 2011 t.o.m. 2013. Dette skyldes at Kulturskolen har tatt inn flere elever i grupper. Dette gir tilbud til flere uten økning i totalbudsjettet. En liten økning i utgifter pr. elev i 2014 kan henge sammen med lønnsvekst og noe variasjon i antall elever i grupper. KOSTRA Barnehage Nto. driftsutg. til barnehager i % av totale utg. Bto. driftsutgifter pr. oppholdstime i barnehagene 2011 2012 2013 2014 2014 KOSTRAgruppe 13 2014 Landet utenom Oslo 17,3 17,3 16,5 17,3 16,0 14,9 49 53 41 57 57 58 *) 35,0 34,9 Andel assistenter med barne- og ungdomsarbeiderfag, barnehagelærer- eller annen pedagogisk utdanning 15,3 18,8 15,3 Andel barn som får ekstra ressurser til styrket tilbud til førskolebarn, i forhold til alle barn i kommunale barnehager 23,4 23,1 27,8 24,0 22,6 18,5 264 190 600 762 338 824 503 417 602 174 511 046 Korrigerte brutto driftsutg. pr. barn, ekskl. minoritetsspråklige, som får ekstra ressurser i kommunale barnehager 38,5 Andel barnehager med åpningstid fra 9 inntil 10 timer pr. dag 15,4 14,8 12,0 I/T I/T I/T Andel barnehager med åpningstid 10 timer eller mer pr. dag 80,8 81,5 84,0 I/T I/T I/T Barnehagene har en større prosentandel av kommunens totale utgifter enn kommunegruppe 13 og alle kommuner. Den store økningen i brutto driftsutgifter fra 2013 til 2014 skyldes etterslep av utgifter etter flommen for Hatten barnehage. Når det ikke korrigeres for inntekter fra forsikringsselskapet blir tallene misvisende. *) Satsing på kompetanseheving blandt ufaglærte og rekruttering av assistenter med fagutdanning har gitt positiv effekt. 27 Nasjonale prøver - Mål og resultater Etaten skal levere læringsresultater tilsvarende landsgjennomsnitt eller bedre Nasjonale prøver Fag/trinn 5. trinn Resultater Nasjonale prøver Delscore Nedre Eiker 2012 Landssnitt 2012 Nedre Eiker 2013 Landssnitt 2013 Nedre Eiker 2014 Landssnitt 2014 5. trinn 2 2 2 2 52 50 Mestringsnivå 2 49,2 8.Trinn 2,9 3 2,9 3 49 50 Mestringsnivå 3 28,5 5.trinn 1,9 2 2 2 50 50 Mestringsnivå 1 28,6 23,0 8.trinn 2,9 3,1 2,9 3,1 48 50 Mestringsnivå 2 52,8 50,2 9.trinn 3,5 3,5 3,2 3,4 49 54 Mestringsnivå 3 18,6 26,8 25 5. trinn 2,1 2 2,1 2 51 50 Mestringsnivå 1 21,5 20,9 23 23,9 22,7 24,6 8.trinn 2,9 3,1 2,8 3,1 49 50 Mestringsnivå 2 48,2 44,7 49 45,5 47,7 49,5 9.trinn 3,4 3,4 3,1 3,4 49 53 Mestringsnivå 3 30,4 34,4 28 30,6 29,5 25,9 Engelsk 2010 2011 2012 2013 2014 22,3 13,8 annullert 27,8 27,7 10,8 60,6 annullert 47,2 44,7 58,2 25,7 annullert 25 27,7 31,0 23 30 22,6 23,2 52 50 57 50,6 20 20 26,2 Engelsk Mestringsnivå 1 Lesing 2009 Lesing Regning Regning Skalaforklaring: Skalaen er endret fra i år og skal gjøre det lettere for skolene/kommunen å følge utviklingen over tid. Vurdering av måloppnåelse: Utviklingen fra 8. til 9. trinn er svak. I matematikk ser det ut til at skolebidraget er null. Ser man på resultatene året før var disse også svake. Det er disse elevene som er målt året etter. Grunnskolepoeng Kriterium for måloppnåelse: Andelen av elever på ulike nivå i Nasjonale prøver skal ha følgende minimumsfordeling i prosent (I mestringsnivå 1 er målsettingen å ha maksimum 20/10 % av elevene): 5. trinn: 20 – 60 – 20 8. trinn: 10 – 15 – 50 – 15 - 10 Vurdering av måloppnåelse: Engelsk viser en positiv tendens. Kommunen har fortsatt for mange elever som skårer i laveste mestringsnivå. Det systematiske arbeidet med grunnleggende ferdigheter ser ikke ut til å ha ønsket effekt. Skolene jobber og utfordres i forhold til systematisk oppfølging av elevenes mestringsnivå og kompetanse. ”Vurdering for læring” skal bidra til økt kompetanse hos elevene. 8. trinn Resultater Nasjonale prøver Avgangsår 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Delscore Nedre Eiker 38,2 38,8 39,4 39,1 39,7 40,2 Engelsk Landssnitt 39,5 39,9 39,9 40 40,1 40,4 Differanse 1,3 1,1 0,5 0,9 0,4 0,2 Grunnskolepoengene viser antall poeng avgangelevene i ungdomsskolen har i gjennomsnitt på vitnemålet. Høye grunnskolepoeng gir elevene valgfrihet når de skal søke seg til linjer med høye inntakskrav. Grunnskolepoeng målt mot gjennomføring viser en direkte sammenheng mellom gode karakterer og gjennomføring av videregående skole. 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Mestringsnivå 1 10,6 7,3 7,4 12,9 9,8 10 Mestringsnivå 2 18,8 20,5 22,0 23,2 20,6 19 Mestringsnivå 3 47,4 43,8 44,6 37,0 40,8 41,7 Mestringsnivå 4 16,0 19,6 17,6 17,3 18,1 19,7 Mestringsnivå 5 7,2 8,8 8,4 9,7 10,8 9,7 8,2 7,7 6,0 10,0 6,7 11,5 Lesing Mestringsnivå 1 Vurdering av måloppnåelse Tilbakegangen fra 2011 til 2012 har medført at to av ungdomsskolene fikk tilført 4 statlige årsverk hver for skoleåret 2012-2013. Disse ble videreført i 2013-2014. Elevene skårer i år på landssnitt for fjoråret, dog 0,2 poeng bak landssnitt i 2014. Dette vurderes som svært gledelig. Målsettingen er ikke oppnådd i forhold til å oppnå landssnitt, men vi har aldri vært nærmere! Nedre Eiker ligger nå over snittet i Buskerud. Dette har vi aldri gjort siden vi begynte sammenlikningene. Mestringsnivå 2 21,2 25,0 19,7 22,0 19,2 20,4 Mestringsnivå 3 44,2 37,8 39,7 44,0 40,4 45,4 Mestringsnivå 4 19,9 19,9 22,0 14,3 22,3 16,8 Mestringsnivå 5 6,5 9,5 12,7 9,7 11,5 5,9 6,2 8,4 5,6 8,4 6,8 12,4 Regning Mestringsnivå 1 Mestringsnivå 2 24,4 21,0 20,9 26,1 20,3 22,1 Mestringsnivå 3 42,6 44,4 41,2 41,7 41,2 37,5 Mestringsnivå 4 15,5 19,8 19,3 14,2 20,6 20,4 Mestringsnivå 5 11,3 6,3 13 9,6 11,0 7,7 Vurdering av måloppnåelse Andelen elever i de høyeste mestringsnivåene vurderes som tilfredsstillende. Andelen elever i nivå 3 vurderes som for lav og det er et mål å løfte denne andelen, men rekruttere fra nivå 2. Målet er ikke nådd Målet er delvis nådd Målet er nådd 28 Kultur og fritid Kultur skaper tilhørighet og identitet Kultur og fritid er tilrettelegger og bidragsyter for lokalt kunst-, kultur-, idretts- og fritidsliv samt kulturminnevern. Kultur og fritid drifter svømmehall, ungdomshus, bibliotek og frivilligsentral og leier ut lokaler til kultur og idrettsformål og til private arrangement. Virksomheten har ansvar for ordningene kulturell skolesekk og kulturell spaserstokk. Mål Status Tilrettelegge for kunst, kulturopplevelser og egenaktivitet for alle Felles 17. mai – tog for hele kommunen som del av grunnlovsjubileet. Samarbeid med Øvre Eiker om flere arrangementer i anledning jubileet. God oppslutning om tilbud til ulike befolkningsgrupper, Kulturhælj, Høstmarked, Julemarked, konserter og teaterforestillinger. Gratis sommerferietilbud til om lag 80 barn og 10 familier Tiltakene gjennomført, men målet videreføres og konkretiseres Bidra til at kulturminner og kulturarv ivaretas Delplan for kulturminner og kulturmiljøer 1. gangs behandlet. Åpne arrangementer på biblioteket Mottatt tilskudd til tursliktprosjekter Tiltakene gjennomført, men målet videreføres og konkretiseres Legge til rette for frivillig innsats Nye tilbud, flere nye frivillige Tiltakene gjennomført, men målet videreføres og konkretiseres Bidra til vekst og utvikling innenfor lokalt kunst- og kulturliv i samarbeid med både næringsliv og andre offentlige aktører Oppgradering av forsamlingshus og torg. Planlegging av nye aktiviteter i samarbeid med handelstand og ulike frivillige lag og foreninger Målet er ikke nådd Målet er delvis nådd Målet er nådd 29 Kulturhælja ble gjennomført første helg i juni med tilbud og aktiviteter for hele familien og hadde god oppslutning. Arrangementet innviet det nye torgtaket over scenen på Mjøndalen torg. Torget ble også tatt i bruk til et stort høstmarked i tillegg til det store julegranarrangementet første helgen i advent. Kulturpris, kulturstipend og frivillighetspris ble delt ut på egne arrangementer til glede for prismottakerne og publikum. Nedre Eiker barne- og ungdomsteater mottok Kulturprisen, Steffen Granly mottok Kulturstipend og Knut og Kirsten Bak mottok Frivillighetsprisen. Det ble gjennomført gratis sommerferietilbud til barn og familier. FN-dagen ble feiret med et åpent arrangement, som var svært godt besøkt med et mangfoldig publikum. Storsalen på samfunnshuset er oppgradert, med flatt gulv som gir større fleksibilitet, brannverntiltak tilpasset dagens bruk, akustiske tiltak og innkjøp av konsertamfi. Idretts- og friluftsliv fattigdom og har vært ansvarlig for søknad, rapportering og tilrettelegging av tilbudet. Barn og familier utsatt for problematikk knyttet til levekårsulemper har hatt glede av deltagelse i fritidsaktiviteter, ferietilbud, samt kulturtilbud. Utstyrsbasen har fått oppgradert utstyr. Tilbudet har hatt som mål å bidra til bedre fritid samt å unngå stigmatisering. Det tilrettelegges også for sosiale møteplasser. Ved å legge til rette for praksisplasser, deltagelse i kulturtilbud, gode ferie- og fritids-opplevelser, samt deltagelse i aktiviteter/dugnader som tilrettelegger, ønsker sentralen å bidra til å gi frivillige og brukere følelsen av mestring. Det ble inngått en samarbeidsavtale mellom Nedre Eiker kommune og Nedre Eiker idrettsråd. Avtalen regulerer det formelle samarbeidet mellom idrettsrådet og kommunen, som faste årlige rutiner (fordeling av tilskudd) og idrettsrådets deltagelse/påvirkningsmulighet ved eventuelle utbygginger/rehabilitering av idrettsanlegg. Det ble gitt bistand til forhåndsgodkjenning og prosjektering samt søknad om spillemidler i forbindelse med kombinert kunstis -/kunstgressbane Solberg Sportsklubb. Det ble innledet et samarbeid med Buskerud fylkeskommune og Drammen og Omegn Turistforening om flere merkeog skiltprosjekt både for syklende og gående som har som mål å øke bruken av nærområdene. Leder for sentralen har i ansvaret for: Nettverksleder for et nettverk av åtte sentraler i distriktet Medarrangør av regionskonferanse for sentralene i Akershus, Oppland, Buskerud og Hedmark Koordinator for Frivillighetsprisen i Nedre Eiker som deles ut på den internasjonale frivillighetsdagen 5. desember. Kontaktperson for Selvhjelp Norge og Frivillighet Norge Biblioteket Antall besøk gjennom året var 66.000, det samme som året før. Utlånet økte totalt med 2 % (alle medier). Bokutlånet gikk opp med 4,6 %, for både barn og voksne. Dette viser at papirboka holder seg godt også i en mer digital verden. Det var nedgang i utlån av musikk og film. Dette skyldes trolig økt konkurranse fra strømmetjenester. Barnehager og skoler brukte biblioteket mye gjennom hele året. Alle 2. klassinger har blitt invitert til bibliotekbesøk. Biblioteket har faste ukentlige lesestunder for de minste barna. Det ble arrangert aktiviteter i vinter- og høstferien for barn og unge med et allsidig program. Nedre Eiker bibliotek tilbyr døgnåpen studieavdeling med møterom og lesesal. Biblioteket åpnet det nye ”verdensrommet” som siste del av et prosjekt (med utviklingsmidler fra Nasjonalbiblioteket), for å gjøre biblioteket til en enda mer interessant møteplass for flere grupper. Biblioteket gir et bredt tilbud av tjenester utover utlån av ulike medier. Biblioteket som møteplass og arrangør får stadig større betydning. Biblioteket har presentert et bredt kulturprogram med en rekke arrangementer for publikum i alle aldre som barneforestillinger, foredrag, teaterforestillinger, lokalhistoriske temakvelder, forfatterbesøk og filosofikafé. Det ble gjennomført i alt 33 større kulturarrangementer. Det har blitt lagt mer vekt på biblioteket som debattarena, i tråd med endret målsetting i den nye bibliotekloven. På høsten ble det arrangert lokal klimadebatt i samarbeid med Folkeakademiet og ”Eikerdebatten” om kommunereformen i samarbeid med Øvre Eiker bibliotek og Drammens Tidende. Debattene hadde godt oppmøte. Biblioteket har startet opp med ukentlig språkkafé. Dette er et tilbud for de som ønsker å lære mer norsk og bli bedre kjent med det norske samfunnet. Leder for sentralen har deltatt på følgende prosjekter: Flere veier inn – en felles tjeneste - og en vei ut i frivilligheten og Eldre og psykiskhelse – Riktig tjenestetilbud. Ungdomshuset Down Under, Juniorklubbene og kulturverkstedene Det ble gjennomført følgende kurs/verksteder som musikkopplæring (bass, gitar, keybord og tromme), street art (sjablonggrafitti og strikkekunst), maling og leire og akustisk laptop-bygging. Det har vært flere åpne arrangement med ungdomsdiskotek, med ca. 400 besøkende på samfunnshuset. Diskotekene hadde egne tema som Karnevalparty og Halloweenparty. Det ble arrangert huskonserter og arrangement på torget i Mjøndalen i forbindelse med høstmarkedet 18. september. Girl Train er et samarbeidsprosjekt med Østafjeldske kompetansesenter for rytmisk musikk med et fokus på jenter i band. Veiledning og øving fra mars til juni og med avslutningskonsert under Kulturhælja. Det lokale arangementet med Ungdommens kulturmønstring (UKM) ble arrangert søndag 9. februar på samfunnshuset med 33 deltakere med 16 sceneinnslag og fem kunstinnslag. Juniorklubbene er lokalisert på Solberg sport- og kultursenter, Krokstad skole, Steinberg skole og på Down Under. Tilbudene er biljard, bordtennis, airhockey, fotballspill, kort- og brettspill samt dansing og matlaging. I samarbeide med politiet og Røde Kors ble det gjennomført Natteravn med frivillige foresatte fra ungdomsskolene. Natteravn gjennomføres på datoer som fra tidligere har vist seg å være ”samlingsdager” f. eks. natt til 1. og 17. mai og ved 10. klassenes skoleavslutning i juni. Tilbakemeldingene er at det er svært få ungdommer på de tradisjonelle samlingsstedene. På grunn av uro utenfor Solberg juniorklubb, ble det innledet et samarbeid med FAU ved Killingrud skole om Natteravn. Man hadde i lengre tid sett at flere av klubbmedlemmene hadde blitt plaget av større ungdommer. Gjennom samarbeidet om Natteravn forsvant problemene. Frivilligsentralen Ved årskiftet var det registrert 89 frivillige, herunder 18 nye. Økning i antall nye frivillige kan forklares med sentral beliggenhet og økt bruk av sosiale medier. Frivilligsentralen er til for de frivillige og det er deres behov og ønsker som er utgangspunkt for arbeidet, ikke det offentliges eller andres behov. Sentralens tilbud skal være et tillegg til offentlig virksomhet. Det er folkehelseperspektiver i alt frivilligsentralen jobber med. Dette kommer til uttrykk i tjenester og aktiviteter som ledsaging, likemannsgrupper og besøksvenn. Videre bidras det med: Råd og veiledning med ernæringsfysiolog og kostøkonom i samarbeid med Pensjonistforeningen. Gågruppe, håndarbeidsgruppe, handlehjelp, praktisk hjelp, kulturverter som bidrar under kulturarrangementer, samt snekkerverksted på Bråta, seniordans og trim på samfunnshuset. Gjennom ulike tiltak og tilbud jobber sentralen med inkludering i arbeids- og samfunnsliv ved å tilby formidling av praksisplasser, hjelp til jobbsøknader og råd/veiledning. Sentralen har disponert tilskudd for bekjempelse av barne- Tv-aksjonen 2014 – Kirkens nødhjelp ”vann forandrer alt” Down Under har ansvaret for planlegging og gjennomføring av den årlige TV-innsamlingsaksjonen. Ca. 200 ungdomsskoleelever og ca. 50 frivillige fra innbyggerne deltok. Det var full bøssebærerdekning, men likevel mindre innsamlede midler pr. innbygger enn nabokommunene. Det ble ikke gjennomført næringslivsstafett. 30 Eknes Svømmehall Juleshow med ”Johansens Jul”. Andakter i regi av Mjøndalen kirke og Nedre Eiker kirke. Aktivitetstilbud på snekkerverksted, korkonserter, bingo, bowling, boccia. Svømmehallen har vært åpen for publikum som vanlig. Det er stadig økning i antall som deltar på vanngymnastikken og babytimen har hatt økt antallet besøkende. Svømmehallen tilbyr skolesvømming fire dager i uka. Elever med spesielle behov har egne timer med personlige assistenter en dag i uka. Eiker Vekst og Veksthuset har benyttet hallen hver uke. SFO ved Krokstad skole har benyttet svømmehallen en time pr. uke på ettermiddagen på vårparten. Nedre Eiker Svømmeklubb har fått utvidet sin treningstid med to ekstra treninger i uken. I samarbeid med Kulturskolen er det ukentlig musikkterapi ved institusjoner/boliger for demente beboere. Elever fra Kulturskolen underholder også hver vår og høst ved institusjonene. Det legges også til rette for egne tiltak for brukere fra psykisk team. Fra februar ble det etablert en frivillig ordning med eier av besøkshunden Jara. Fem beboere på Bråta omsorgsboliger deltok i prosjektet, som hadde en stor positiv innvirkning på beboerne. Den kulturelle spaserstokken Den kulturelle spaserstokken skal sørge for profesjonell kulturformidling på arenaer der eldre befinner seg. Det statlige tilskuddet fra Den kulturelle spaserstokken er noe redusert og Buskerud fylkeskommune har overtatt administrasjonen. Den Kulturelle skolesekken Den kulturelle skolesekken skal inngå som en naturlig del av skoleplanene. Tilbudene er kvalitetssikret, profesjonelle og lokalt forankret i kunst- og kulturlivet. Det er en grunnstamme av tilbud for alle barn hvert skoleår bestående av musikk, billedkunst, teater, scenekunst og film. DKS- tilbudene finansieres av tippemidler samt egne midler til administrasjon og abonnementsordning. I dette inngår også Brageteatret, Rikskonsertene og Kunstnersenterets visninger. Den kulturelle spaserstokken: Markering av Prøysen-året med turnéer på institusjoner og tilrettelagte boliger. En ekstern konsert for kommunens innbyggere på Folkets Hus i Krokstadelva hvor artist var Gaute Ormåsen. Konsert med Anita Skorgan i samfunnshuset i Mjøndalen. Dansekveld for kommunens seniorer, dansekveld for medlemmer av Seniordans i Nedre Eiker og omkring liggende kommuner. Sommerdans på Mjøndalen torg under ”Kulturhælja”. Månedlige dansekvelder for det eldre publikum på Bråta bo- og aktivitetssenter, med lokale utøvere/band. Samarbeid med Folkeakademiet og eldrerådet med konserter i institusjoner. Samarbeid med venne foreningene Hjemmets Hygge (Bråta) og Solberglias Venner om månedlige fester. Spesielt tilrettelagt kultur tiltak for brukere med funksjonshemming i samarbeid med andre kommuner. Samarbeid med eldrerådet om ”Eldres Dag” Konserter ved institusjoner og boliger, bl.a med Håvard Svendsrud, Roar Engelberg, Leif Inge Thormodsæter, Frode Moltemyr, Tor Olsen, Kate Gulbrandsen, Jon Wold og Marita Moen. Musikk og dans med av Lier trekkspillklubb, Eiker Spellemannslag, Leikarringen Nedre Eiker og Nedre Eiker Mikrogospel. Animasjon 8. trinn Elevene på 8. trinn arbeidet sammen med Pirk Animasjon i prosjektet ”Elveblest” – animasjonshistorie og ulike animasjonsteknikker. Målet for verkstedet var at elevene skulle lære seg elementer innenfor visuell kommunikasjon, som å bruke bildebehandlingsprogram, tegne storyboard, redigere digitale opptak og dokumentere sitt eget arbeid i en mediapresentasjoner. Elevenes små, korte filmsnutter ble satt sammen til en ”animert spillefilm” om livet langs elva. Lydverksted 5. trinn Akustisk laptop er en liten boks hvor man kan oppdage nye lyder. Lydkunstner Tore Honoré Bøe holdt verksted og snakket om den akustiske laptopen. Bøe avholdt en konsert innen sjangeren støy, improvisasjon og lydskulpturering sammen med elevene. 31 Billedkunst 8. trinn Årets Herman 9. trinn I en uke arbeidet elevene sammen med billedkunstner Stojan Minev. De lærte teknikker og kunsthistorie, som resulterte i en åpen utstilling. Portåsen utforsker mulighetene for poesi i nye språklige uttrykk gjennom prosjektet dikt ix lix. Forfatter Erik Foynland var rundt på skolene og presenterter prosjektet hvor elevene ble veiledet i diktskriving og språklig lek. Elevene ble invitert til å sende inn tekster som ble vurdert av en fagjury. Tekstene var med i skrivekonkurransen “Årets Herman”, hvor de utvalgte diktene ble publisert på kommunens nettsted og i en diktantologi som Portåsen vil gi ut etter tre år. Vinnerne av Årets Herman ble kåret på Portåsen ved et høytidelig arrangement med alle 9. klassene og ordfører tilstede. Vinneren var Morten Gislerud Gundersen, Killingrud ungdomsskole. FRØ Production 7. trinn FRØ production arrangerte workshop i uttrykket “street art”. Temaet var “Hva bryr du deg om?” med forankring i faget kunst og håndverk. Det ble arbeidet med visuell kommunikasjon som er å sette sammen og vurdere hvordan tekst og bilde kommuniserer. Fargekontraster, forminsking og sentralperspektiv gir illusjon av rom i bilder. Det hele endte med en utstilling på Down Under under Kulturhælja. Kultur OG FRITID Rammeområdets resultat i hele 1.000 kr Regnskap Budsjett (endret) Avvik i kroner Avvik i % Driftsutgifter 23 671 23 713 -42 -0,2 Driftsinntekter -7 413 -7 413 -0 -0,0 Netto 16 258 16 300 -42 -0,2 - = merinntekt/mindreutgift + = mindreinntekt/merutgift Rammeområdet har et mindreforbruk på 42.000 kroner. Dette skyldes i hovedsak kommunestyrets vedtak 3. september 2014 hvor det ble vedtatt at stillinger som kan holdes vakante ikke erstattes med nytilsatte/vikarer. Nøkkeltall: Kultur og fritid 2007 2008 Juniorklubber + Down Under/musikkverksted Besøk i fritidsklubbene 2009 2010 2011 2012 7 7 7 7 7 16 500 16 000 16 000 16 460 16 500 - - 870 890 6 250 Kurs/særskilte grupper i fritidsklubbene, antall deltakere 1) 2) 2013 2014 5 5 5 8 400 8 400 6 500 17 605 4 500 17 605 2) 68 700 62 700 52 900 56 400 68 000 65 000 66 000 66 000 7 335 10 850 16 870 22 192 27 377 22 376 20 103 23 627 Utlån bibliotek 83 991 76 938 67 200 72 826 82 102 83 163 79 136 80 694 Besøk svømmehall 23 090 24 451 21 721 19 744 20 200 20 382 20 435 20 170 Skolesvømming og Nedre Eiker Svømmeklubb 25 000 25 000 26 000 26 750 32 260 34 200 35 308 39 340 3,5 3,5 4,0 4,5 4,5 4,5 4,5 4,5 Besøk bibliotek Digitale besøk i bibliotekets katalog Årsverk innarbeidet i Frivilligsentralen 3) Brudd i historisk tallrekke i 2010. Omfatter kulturverksteder/kurs, diskotek, Girl train, musikkundervisning/veiledning, TV-aksjon, natteravn, Aktiv Eiker samt Utekontaktens bruk av Down Under. Tallet er lavere i 2014, da skolen ikke har benyttet lokalene til undervisning 4 dager i uken som planlagt. Besøk på ungdomsdiskotektene/arrangement har gått sterkt ned og vi har gjennomført bare to diskotek i 2014, i motsetning til de fire tidligere årene. 3) Badet stengt 1,5 mnd. pga. lekkasje. 1) 2) KOSTRA Kultur og fritid 2009 2010 2011 2012 2013 Nto. driftsutgifter til kultur pr. innbygger 1 083 1 180 1 094 1 064 1082 1 232 1 905 2 010 3,6 3,8 2,8 2,6 2,4 2,6 3,9 3,9 Bto. investeringsutgifter til kultursektoren pr. innbygger - 55 32,5 177 319,0 768,9 717,1 Nto. driftsutgifter til folkebibliotek pr. innbygger - 150 144 159 173 259 276 Nto. driftsutgifter til kultur i % av komm. utg. 1) 2) 1) 123,7 165 2) 2014 Lyssetting av Mjøndalen bru. Økning skyldes flomskader kulturbygg og rehabilitering garderober Eknesbadet. Nedre Eiker bruker en liten del av det totale nettobudsjettet til kultur. Både driftsutgifter til kultur pr. innbygger og til folkebibliotek pr. innbygger er vesentlig lavere enn for kommune gruppe 13 og alle landets kommuner. 32 2014 KOSTRAgruppe 13 2014 Landet utenom Oslo Helse og omsorg Livskvalitet og egen mestring omstilling Rapporten som ble utarbeidet er godt forankret og inneholder både dokumentasjon av status, utfordringsbilde og forslag til løsninger. Rapporten som ble vedtatt i kommunestyret 19. november peker på tre hovedutfordringsområder: Overskridelsene i årets regnskap følger i samme spor som 2013 og viser at kommunen har behov for en omfattende omstilling av flere tjenesteområder. Hovedmålet gjennom året har derfor vært å kartlegge hovedproblemområder og utfordringer i forbindelse med budsjettoverskridelsene. I mars ble prosjekt “Riktig tjenestetilbud” etablert, for å intensivere dette arbeidet. Alle virksomheter er gjennomgått av ektstern konsulent som også er hentet inn for prosjektgjennomføring. Arbeidet med gjennomføringen er beskrevet i egen prosjektrapport og her framkommer de utfordringer og målsettinger etaten skal abeider etter. Styring av vedtak Vedtak ligger 50 % høyere (eller mer) i hjemmetjenesten enn det vi finner i sammenliknbare kommuner. Avviket ligger på praktisk bistand, mens vedtakene på hjemmesykepleie er lavere enn det vi finner i andre kommuner. I tillegg gis det 13 % flere vedtak enn det vi finner i sammenliknbare kommuner. Styring av kjøp av plasser Kartlegging av virksomhetene er foretatt i perioden mars til oktober og omfattet: Kjøp av institusjonsplasser ligger betydelig høyere enn sammenliknbare kommuner. Dette utgjør et merforbruk på 41 millioner kroner. To av grunnene til dette er at det ikke finnes noe egentlig korttidsforløp for pasienter spesielt innen rusog psykiatri og mangler på lavterskeltilbud. Innføring av styringsverktøy for å kvalitetssikre data fra fagsystem, økonomisystem og KOSTRA Kartlegging av nåsituasjon i forhold til tjenestelevering og ressursbruk Styring av varslingssaker i barnevernet Fokus på fremtidige behov i befolkningen, økonomiske Det er positivt at det er en varslingskultur i Nedre Eiker kommune, men vesentlig flere saker behandles og fører til tiltak i kommunen enn i sammenlignbare kommuner. Dette skjer samtidig med at kommunen investerer langt mer penger enn sammenliknbare kommuner på lavterskeltilbud i helse. Til sammen utgjør avvikende praksis i barnevernet og høy investering i forebyggende arbeid et kostnadsavvik fra snittet i kommunegruppe 13 på mellom 19,6 og 22,4 millioner kroner. rammer og behov for ressurser for å bygge nye, bærekraftige tjenester. Kartlegging av kompetanse og bemanning ved alle tjenestesteder og utarbeiding av nye kompetanse- og bemanningsplaner for fremtidige tjenester. Bredt engasjement og medvirkning fra ansatte, ledere, støttefunksjoner og tillitsvalgt/verneombud. 33 Institusjonstjenesten Oppstart av gjennomføringsfase i prosjektet ble initiert i oktober på tiltak som lot seg gjennomføre. Etter godkjenning av rapport er alle ledere og ansatte innplassert etter nye bemannings- og kompetanseplaner. Dette er en forutsetning for omlegging av tjenestene. Det er foretatt grundig planarbeid og mange diskusjoner om hvordan etaten skal organisere, endre og utføre sine tjenester. Det er skapt et godt grunnlag for endring som gjennomføres i 2015. Institusjonstjenesten har tilbud til innbyggere som trenger langtidsopphold på institusjon, og består av Solberglia med 57 plasser fordelt på seks avdelinger og Spinnerisletta med åtte plasser for personer med demens. Institusjonstjenesten har egen sykehjemslege og det faglige fokuset er å gi tjenester som opprettholder pasientens egne ressurser så lenge som mulig, og en verdig død. Ernæring, korrekt bruk av legemidler samt lindring av uro og ubehag er viktige innsatsområder. Rapportens betydning for arbeid i de enkelte virksomhetene beskrives under hver av virksomhetene. Virksomhetens bidrag i prosjekt ”Riktig tjenestetilbud”er å ivareta tjenester til personer med behov for langtidsopphold i sykehjem på en god måte. Dette innebærer blant annet: Bråta sykehjem er overført til hjemmebaserte tjenester for å styrke behandlings- og pleietilbudet til hjemmeboende. Solberglia tar i mot personer med behov for langtidsplass som befinner seg på kjøpte plasser i andre kommuner i samarbeid med tjenestekontoret. Kjøkken Solberglia og kantinedrift er lagt inn i institusjonstjenesten. Virksomhetene Tjenestekontoret Tjenestekontoret saksbehandler alle søknader om behov for tjenester – fra søknad om omsorgslønn, tt-kort og trygghetsalarm, via forskjellige typer bistand i hjemmet, til behov for bolig eller sykehjemsplass. Tjenestekontoret koordinerer også pasientflyt når utskrivingsklare pasienter i sykehus skrives ut til kommunen og evaluerer vedtak om tjenester som er fattet. Helsetjenester Virksomheten består av tjenesteområder som har forskjellig arbeidsfelt: Helsesøstertjeneste, Aktiv Eiker og Familiesenteret har et forebyggende fokus og har lavterskeltilbud innen både fysisk og psykisk helse. Team for psykisk helse har forskjellige tilbud til voksne med psykisk lidelse i form av samtaler og gruppetilbud med fokus på mestring og aktivitet. Solberg opplæringssenter ivaretar tilbud til personer som har ekstra behov for oppfølging for å kunne mestre en hverdag med jobb og skole, og ergo - og fysioterapitjenesten arbeider med opptrening av fysiske tilstander og tilrettelegging av hjemmesituasjon. I tillegg drives lavterskeltilbud for rusmiddelavhengige som forebygger og hindrer redusert helsetilstand hos denne gruppen. Virksomhetens bidrag i prosjekt ”Riktig tjenestetilbud” er å legge om driften av flere tilbud slik at kommunen oppnår større effekt av forebyggende innsats. Dette innebærer blant annet: Tjenesten er omorganisert fra syv til to tjenesteområder: Ett med fokus på rus og psykiatri og ett med fokus på barn, familie og rehabilitering. Planlegging for endringer i tjenestetilbudet som skal fokusere ytterligere på forebygging, lavterskel og egen mestring, og det skal utarbeides behandlingsforløp for de vanligste tilstandene. Virksomhetens bidrag i prosjekt ”Riktig tjenestetilbud” innebærer i hovedtrekk: Justering av vedtak om tjenester slik at kommunens vedtaksnivå blir på nivå med kommunegruppe 13 både i antall og størrelse, og i tråd med både lovverk og tjenester i endret organisasjon Koordinere hjemtaking av brukere som kommunen har kjøpt institusjonsplasser til. Ved inngangen av året leide kommunen 21 langtids sykehjemsplasser. Ved utgangen av året er antall leide plasser redusert til 14. Planlegging for hjemtaking av ressurskrevende brukere er i gangsatt. Dette er tjenester som krever nøye tilrettelegging og koordinering i forkant. Koordinerte tjenester i hjemmet Virksomheten består av hjemmesykepleie, hjemmehjelptjenester, to dagsentra, omsorgsboliger med heldøgns bemanning, korttidssykehjem og trygghetsalarmtjenester. Til sammen får 944 personer bistand i hjemmet. Virksomheten har spesialkompetanse innen geriatri, rus og psykiatri og palliasjon, og er tilknyttet utviklingssenter for institusjons- og hjemmetjenester i Buskerud, som er langt fremme innen områder som ernæring, legemiddelhåndtering og demens. Virksomhet for funksjonshemmede Virksomhetens bidrag i prosjekt ”Riktig tjenestetilbud” er å dreie tjenestetilbudet til et forebyggende fokus for at innbyggere skal kunne bo lengst mulig i eget hjem. Alle vedtak er gjennomgått og evaluert med tanke på å innstille tjenestetilbudet på kommunegruppe 13 Bråta sykehjem er organisert som en del av hjemme baserte tjenester og rendyrkes som korttidssykehjem. Sykehjemmet har tilbud til hjemmeboende med forver ring av tilstand, mottak av utskrivingsklare pasienter fra sykehuset, avlastningsplasser for hjemmeboende og to plasser for øyeblikkelighjelp med døgnopphold. I tillegg videreføres avdelinger for lindrende behandling og rehabi literingsavdeling. Sykehjemmet har 1,6 legestillinger. Det er utarbeidet behandlingsforløp for å gi effektiv og målrettet pleie og behandling under innleggelse på Bråta. Det er gjennomført et omfattende prosjekt som frem mer hjemmeboendes helsetilstand med fokus på ernæring. Kartlegging av ernæringstilstand foregår både i hjemmet og på Bråta, og opplæring i bruk av verktøy og metoder er gjennomført. Virksomheten gir direkte tjenester til barn og voksne og består av omsorgsboliger med heldøgns bemanning, hjemmetjenester og avlastningstilbud. De fleste tjenestemottakere går på skole, har tilrettelagt arbeid eller annet aktivitetstilbud på dagtid. Virksomheten driver ”Aktiv i Teten”, som er et tilrettelagt dagtilbud for personer med bistandsbehov. Prosjektet har vært faglig meget vellykket og legges inn i vanlig drift ved årsskiftet. Virksomhetens bidrag i prosjekt ”Riktig tjenestetilbud” er å ivareta tjenester til funksjonshemmede med behov for tjenester en god og ressurseffektivmåte. Dette innebærer blant annet: Nye bemanningsplaner er laget med utgangspunkt i de vedtak og behov for tjenester som er i dag. Dette inne bærer en økning av faste årsverk. Tjenester i omsorgsboligene i Korvaldveien er organisert under institusjonstjenesten sammen med tjenester til andre brukere på Haglund. 34 Barneverntjenesten Spesialtjenester til barn og unge mottok 283 bekymringsmeldinger, dette er en økning fra året før på tre meldinger. Ved utgangen av året mottok 240 barn og unge tiltak fra barneverntjenesten. 323 barn har fått avsluttet sin sak i løpet av året. Antall akuttplasseringer i løpet av året er 23, dette er en liten nedgang fra året før (30). Fylkesmannen har gjennomgått kommunenes rapportering siste halvår, og avdekket mangelfull kontroll i flere av barneverntjenestene i Buskerud. Det er gledelig at barneverntjenesten i Nedre Eiker kommune ikke er blant disse. Virksomhetens bidrag i prosjekt “Riktig tjenestetilbud” er å kontrollere ressursbruk ved å overføre oppgaver fra innleid konsulentbistand til egne ansatte, og endre intern organisering for tilpasning til tjenestene som skal utføres: Eget tiltaksteam er opprettet, arbeidsoppgaver er oppfølging av ungdom, veiledning, miljøterapi og tilsyn. Utekontakten er lagt ned Elektronisk saksarkiv og bærbart utstyr er tatt i bruk Andre fokusområder Opplæring, utdanning og forskning Årlig bidrar etat Helse og omsorg til utdanning og opplæring av en rekke fagpersoner. 70 sykepleierstudenter og 60 helsefagarbeidere har hatt sine praksisperioder og fått oppfølging av våre ansatte. I tillegg gir vi tilbud om praksis til vernepleierstudenter og personer i spesialutdanning innen kreft og palliasjon. Solberglia er med i prosjektet ”Menn i Helse” som er et unikt nasjonalt prosjekt med oppstart i 2014. Prosjektet er for menn mellom 26-55 år som mottar ytelse fra Nav, der kvalifiserte kandidater tilbys et komprimert utdanningsløp frem til fagbrev som helsefagarbeider. Prosjektets målsetting er både å få personer ut i arbeid, og å gi kompetente medarbeidere til helse- og omsorgstjenestene. Fem kandidater er tilknyttet Solberglia som praksisplass. Psykisk helse hos hjemmeboende eldre Høgskolen i Buskerud og Vestfold og Nedre Eiker kommune samarbeider om et forskningsprosjekt for å utvikle psykiske helsetjenester for eldre hjemmeboende i kommunen. Forskningsprosjektet finansieres av Norges Forskningsråd. Prosjektet skal bidra til å styrke kunnskapen om behovet for sosiale tjenester for eldre hjemmeboende med psykiske helseproblemer. Det skal utvikles kunnskap om hvordan kommunens tjenester kan styrke samarbeidet med brukere, familie, lokalsamfunn og Team for psykisk helse/Koordinerte tjenester i hjemmet. Prosjektet er det første i sitt slag internasjonalt, som eksplisitt fokuserer på å utvikle ny kunnskap om en personsentrert tilnærming i tilbudet for eldre hjemmeboende med psykiske helseproblemer. Prosjekt med tverrfaglige møter med fastleger på Solbergmoen helsehus for bedre koordinering og oppfølging Kurstilbud ”hjelp til å leve med kreft” – for kreftrammede Det er en økende tendens at personer ønsker å dø hjemme. Alle personer som har ønsket å dø i eget hjem har fått dette. Kreftkoordinator har ansvar for å innføre og følge opp LCP (Liverpool Care Pathway), et program for oppfølging av døende i siste fase, ivaretar medisinske behov og trygger pasient og pårørende. Kreftomsorg Kommunen har siden 2012 hatt kreftkoordinator i 100 % stilling. Stillingen er et koordinerende ledd som ivaretar helhetlig helsetjenester ved å skape bedre overganger for pasienten mellom sykehus, fastlege og kommunale tjenester. Kreftkoordinator skal sikre at nødvendige tiltak og oppfølging i kommunen blir iverksatt så raskt som mulig etter utskrivelse fra sykehus. I løpet av året har kreftkoordinator vært i kontakt med 174 kreftpasienter og 113 pårørende. I seks av familiene er barn pårørende. Andre viktige aktiviteter som er gjennomført: Kompetansebygging gjennom nettverk av ressurs sykepleiere i institusjons- og hjemmetjeneste E – meldinger Kommunikasjon på tvers av kommunehelsetjeneste, sykehus og fastlege har vært en stor utfordring i mange år på grunn av forskjellige fagsystemer. Prosjekt e-meldinger er et nasjonalt program for innføring av elektronisk kommunikasjon mellom nivåene. Innføring av e-meldinger gjør informasjon raskere tilgjengelig og visshet om at informasjon er oppdatert. Kommunen har kommet godt i gang med e-meldinger mellom Drammen sykehus og kommunen samt mellom legekontor og kommunen. 35 Nøkkeltall: Helse og omsorg 2009 2010 2011 9 3 4 2012 2013 2014 Helsetjenester Henvendelser til kriseteamet 5 7 6 220 Nye henvisninger psykiatrisk team 132 132 146 132 197 Helsestasjon for ungdom, antall besøk 620 620 435 430 430 15 313 12 618 14 776 6 292 (1 44 30 34 45 38 51 116 (107) 120 (107) 133 (136) 137 (164) 243 192 (168) Totale besøk i løpet av året 1 440 736 631 2 633 3 863 (2 3 555 Gjennomsnitt besøk pr. dag 12,5 4 4 12 17,5 16,2 2 003 1 472 1 048 1 114 1 205 1214 Liggedøgn Solberglia 21 093 20 701 21 600 22 472 23 541 20 395 Liggedøgn Bråta 10 554 10 881 11 855 12 671 14 513 10 148 Henvendelser til legevakta Innmeldinger om smittsomme sykdommer Antall henvendelser Familiesenteret (avsluttet) 420 6787 Lev Vel PRO Aktive brukere Hvorav liggedøgn akuttplasser (oppst.16/9) 3 Liggedøgn Spinnerisletta 44 181 2 908 2 912 2 911 2 911 2 874 2902 Korttids/avlastnings/trygghetsopphold 277 266 590 513 662 754 Omsorgsboliger, brukere 265 255 257 272 262 267 Brukere hjemmetjenester totalt 849 892 941 958 957 944 Varmmat brukere 238 182 199 254 244 153 1 842 708 1 677 3 587 7 260 9 217 Totalt antall saker: 2 479 2 850 2 723 2 343 2 522 2693 - innvilget 1 700 2 047 1 839 1 743 1 913 2005 Liggedøgn ved inst.opphold utenfor kommunen4 Tjenestekontoret 6 182 (17) 152 (10) 298 (19) 170 (22) 145(23) 186 (23) - avsluttet uten behandling - gitt avslag (klager) 597 651 586 430 464 502 Saksbehandlingstid (dager) 44 Totalt antall saker boligkontoret: 41 38 35 30 31 304 257 189 231 180 - innvilget 91 107 92 103 89 - gitt avslag (klager) 68 63 (1) 31 (2) 42(3) 36(2) 130 66 41 75 52 15 49 28 29 43 - innvilget under 18 år 14 16 - innvilget over 18 år Avsluttet uten behandling Antall henvendelser koordinerende enhet 6 10 22 20 -avslag 5 7 -omgjort 2 5 SOL Deltakere totalt (inkl. nye søkere) 51 54 57 40 38 39 Deltar fortsatt (ved årets slutt) 21 33 23 14 18 14 Gått over til jobb/utdanning/NAV 23 11 29 19 12 12 Sluttet av ulike årsaker 9 8 9 8 10 10 10 16 12 7 8 6 Antall bekymringsmeldinger 220 321 358 350 380 383 Barn med hjelpetiltak i løpet av året 237 289 386 425 542 I/T Barn med hjelpetiltak pr. 31.12 158 202 261 208 204 240 27 30 39 38 41 51 Totalt antall KVP-deltakere Barnevern 7 Barn under omsorg pr. 31.12 Akuttplasserte barn totalt i løpet av året 11 14 23 14 30 23 Totalt frivillig plassert pr. 31.12 17 18 24 19 24 25 Adferdsplasserte barn i løpet av året Tilsynsbarn 2 2 1 2 5 2 36 38 44 50 51 45 Nedre Eiker ble del av Drammen Legevakt fra 2012. Ulik registreringsrutine antas å være årsak til endring mellom 2011 og 2012. Tall ikke tilgjengelig 2013. Økning i besøk til Lev Vel viser et økende behov og er en fremtidig utfordring. Tjenesten er allikevel levert innenfor rammene. 3 Det ble fra 16. september opprettet to akuttplasser på Bråta. 4 Stort forbruk av institusjonsopphold utenfor kommunen skyldes at innvilgede langtidsopphold overstiger kommunens kapasitet og at innkjøp av eksterne sykehjemsplasser er stigende på grunn av stigende behov. 5 Nøkkeltall for Tjenestekontoret viser en økning i antall søknader, og en økning i antall innvilgede søknader, med en redusert behandlingstid. 6 Koordinerende enhet er ansvarlig for vurdering av behov for Individuell plan (IP) etter henvendelse. 7 Nøkkeltall for Barnevern viser en økning i antall bekymringsmeldinger og en økning i antall hjelpetiltak i løpet av året. Antall akuttplasserte barn er doblet i 2013 sammenlignet med 2012. 1 2 36 Helse og omsorg Rammeområdets resultat i hele 1000 kr Regnskap Budsjett (endret) Avvik i kroner Avvik i % Kommunalsjefen Driftsutgifter Driftsinntekter Netto 54 353 48 583 5 770 11,9 -13 495 -11 760 -1 735 -14,8 40 858 36 823 4 035 11,0 Tjenestekontoret Driftsutgifter Driftsinntekter Netto 77 424 78 029 -605 -0,8 -16 437 -20 843 4 406 21,1 60 987 57 186 3 801 6,6 72 670 62 124 10 546 17,0 Spesialtjenester barn og unge Driftsutgifter Driftsinntekter Netto -10 324 -9 467 -857 -9,1 62 346 52 657 9 689 18,4 Funksjonshemmede Driftsutgifter 81 299 68 114 13 185 19,4 -23 843 -20 034 -3 809 -19,0 57 456 48 080 9 376 19,5 Driftsutgifter 78 741 79 681 -940 -1,2 Driftsinntekter -6 856 -6 895 39 0,6 Netto 71 885 72 786 -901 -1,2 Driftsutgifter 118 699 108 184 10 515 9,7 Driftsinntekter -33 429 -21 911 -11 518 -52,6 85 270 86 273 -1 003 -1,2 18,6 Driftsinntekter Netto Helseavdelingen Hjemmetjenesten Netto Institusjonstjenesten Driftsutgifter 101 315 85 458 15 857 Driftsinntekter -27 976 -26 146 -1 830 -7,0 73 339 59 312 14 027 23,6 Netto Rammeområde totalt Driftsutgifter Driftsinntekter Netto - = merinntekt/mindreutgift 584 501 530 172 54 329 10,2 -132 360 -117 056 -15 304 -13,1 452 140 413 116 39 024 9,4 + = mindreinntekt/merutgift Rammeområdet har et merforbruk på ca. 39 millioner kroner. Det er særlig innkjøp av eksterne sykehjemsplasser, innleie av vikarer og overtidsgodtgjørelse som forårsaket overforbruket. Refusjon for ressurskrevende brukere har gitt en ekstra inntekt på 10 millioner kroner utover prognose i 2014. Beregningen er en meget omfattende jobb som omfatter alle brukere med vedtak om tjenester. Årsaken til den store endringen i betalingen er at vi har får flere brukere utover egenandelgrensen, samt at mange brukere har fått større vedtak i perioden. 37 KOSTRA Helse og omsorg Nto. driftsutg. pleie og omsorg i prosent av kommunens totale nto. utg. Nto. driftsutg. pr. innb. i kroner pleie- og omsorgstjenesten Institusjoner (f253+261)- andel av netto driftsutgifter til pleie- og omsorg Tjenester til hjemmeboende (f254)- andel av netto driftsutgifter til pl.o Korr. bto. driftsutg. pr mottager av komm.pl.o.tjenester Lønnsutgifter pr. kommunalt åv eksl. fravær pleie og omsorg Årsverk eksklusiv fravær i brukerrettede tjenester pr. mottager Nto. driftsutg. pleie og omsorg pr. innbygger 80 år og over Andel åv i brukerrettede tjenester m/fagutdanning Nto. driftsutg. til barnevern pr. innbygger 2010 2011 2012 2013 2014 2014 KOSTRAgruppe 13 2014 Landet utenom Oslo 35,9 30,1 30,9 30,4 30,7 30,7 30,4 11 159 11 622 12 837 13 772 14 385 15 036 16 110 35,9 36,7 38,5 36,9 37 43 45 62,2 61,5 59,6 56,6 61 51 49 281 925 291 474 329 642 344 088 377 162 405 986 394 462 629 336 591 954 646 918 650 668 720 117 714 230 717 586 0,9 0,43 0,42 0,46 0,47 0,50 0,49 303 720 314 349 363 444 396 053 416 116 362 069 377 520 69 69 73 71 73 76 75 1 627 1 918 2 288 2 212 2 552 1 642 1 748 Nto. driftsutg. til barnevern pr. Innbygger 0 – 17 år 6 749 7 985 9 535 9 351 0 834 7 342 8 021 Nto. driftsutg. til barnevern pr. barn i barnevernet 87 725 82 785 94 389 89 736 -- -- 110 667 Barn med undersøkelse ift. antall innbyggere 0 – 17 år i % 5,0 6,2 5,6 6,5 -- -- 4,2 Andel barn med barnevernstiltak ift. Innbyggere 0-17 år 5,2 6,9 7,5 6,7 -- -- 4,7 21,9 25,2 23,6 19,9 -- -- 16,3 3,1 3,3 3,8 4,5 5,0 4,0 4,1 1 494 1 683 1 815 1 858 2 014 2 012 2 278 3 265 3 436 4 434 4 369 5 052 6 899 7 430 139 135 180 388? 424 152 159 1 106 1 286 1 294 1 144 1 217 1 361 1 580 Barn med undersøkelse eller tiltak pr. årsverk Stillinger med fagutdanning pr. 1 000. Barn 0 – 17 år Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, kommunehelsetjeneste Nto driftutg.til forebygging, helsestasjons og skolehelstj. pr. innbygger 0-5 år Nto driftsutgifter til forebyggende arbeid, helse pr. innbygger Nto driftsutg. til diagnose, behandling og rehabilitering pr. innbygger Netto driftsutgifter til pleie og omsorg pr. innbygger 80 år og oppover har økt jevnt de siste årene, og Nedre Eiker kommune ligger over gjennomsnittet for kommunegruppe 13, og landsgjennomsnittet. Det antas at kommunens bruk av kjøpte institusjonsplasser er en vesentlig årsak til dette. Det er økning i netto driftsutgifter til barnevern pr. innbygger 0-17 år. Kommunens utgifter ligger betydelig høyere enn gjennomsnittet i kommunegruppe 13. Økt antall bekymringsmeldinger som førte til tiltak er årsaken til dette. Kommunen har økt driftsutgifter til forebyggende tjenester for barn og unge, men ligger fremdeles under kostragruppe 13-nivå. Tallene som mangler for barnevern Nedre Eiker 2014 vil komme neste KOSTRA-publisering i juni. 38 Sosiale tjenester og tiltak NAV Nedre Eiker Sosiale tjenester og tiltak representerer 33.810 dagsverk, og er en liten reduksjon på 938 dagsverk fra 2013. Antallet på AAP har blitt redusert en del pga. pågående arbeid med konverterte gamle saker fra før 2010. Dette arbeidet ble sluttført i april, og gjennomsnittsantallet på AAP har gått ned fra ca. 1.171 til 1.111 saker. Antallet på dagpenger har økt en del. Dette skyldes først og fremst nedgang i tiltaksnivået, samt utfordringer i deler av markedet. Særlig innen handel og industri har det vært en del permitteringer og oppsigelser. Ulike regimer i stat og kommune med doble systemer innen økonomi, personal, ledelse, rapportering og en rekke ulike datasystemer vil representere store utfordringer for NAV i en del år fremover. NAV`s «moderniseringsprosjekt» som har til mål å forenkle en del av de statlige systemene, fikk store utfordringer og store deler ble satt på vent i 2013. Prosjektet er imidlertid videreført i 2014 i form av økte og forenklede selvbetjeningsløsninger for ytelser, meldekort, innsyn i egen sak og kommunikasjon med NAV. For sosialhjelp har økningen vært stor. Dette skyldes følgende: Mye av innsatsen har vært preget av at ca. 600 personers rettigheter til Arbeidsavklaringspenger utløp 1. mars. Dette har merdført betydelig økning i antall personer og utgifter på sosialstønad. Økt tilstrømning. Gjelder alle deler av befolkningen; Innvandrere, flyktninger, tilflyttede, personer som ikke lenger har AAP, personer som har brukt maksimal lengde på dagpenger, og personer som har brukt maksimal lengde på sykepenger. Mens det i 2013 kom 655 nye brukere på sosialhjelp kom det 761 nye brukere i 2014. Målsettinger Utgangspunktet og hovedmålene til NAV er enkle, men krevende å gjennomføre: Flere i arbeid og aktivitet. Folk er lenger på sosialhjelp. Nav Nedre Eiker har vært måloppnående på styringsindikatorene «avgang arbeid» for alle kategorier. Av ordinære arbeidssøkere kom 402 personer i arbeid, men av de med nedsatt arbeidsevne kom 190 personer i arbeid. Måloppnåelsen er til sammen ca. 53 % av de som avslutter sitt forhold til NAV. Det betyr at ca. 46 % ikke går til arbeid, men annet; Av disse går en del over til utdanning mens andre går over på uføretrygd, og andre igjen går over på sosialhjelp. Mens det i 2013 var 49 langtidsbrukere var det 66 langtidsbrukere i 2014. Økte utbetalinger pr. bruker. Mens det i 2013 ble brukt i snitt 42.537 kroner pr. bruker er tilsvarende tall 46.877 kroner for 2014. Skape en mer effektiv og helhetlig arbeidsog velferdsorganisasjon Færre på trygd og stønader. Medarbeiderne jobber nå mer på tvers av fagområder/ansettelsesforhold og datasystemer enn tidligere. Dette er også en uttrykt målsetting i NAV; å gi brukerne tjenester uavhengig av Tilstrømmingen til trygder og stønader har vært relativt stabil i 2014. Antallet personer på sykepenger har holdt seg relativt stabilt med et sykefravær i befolkningen på ca. 6,6%. Dette 39 Sosiale tjenester hvor saksbehandleren er ansatt. Selv om det fremdeles er utfordringer med mange spesialisttjenester, omorganiseringer og dataproblematikk, er det kortere ventetid på forvaltning, og kontaktsentrene (telefoni og brukerinformasjon) begynner å fungere meget godt. Kontoret stiller krav til innsats, og fremstår mer enhetlig enn i 2013. Totalt 761 husstander mottok sosialhjelp en eller flere ganger i løpet av 2014. Det er registrert 329 nye sosialhjelpssøkere, mot 238 i 2013. Rus/LAR/Bolig NAV har hatt kontakt med 165 personer for råd, veiledning og bistand i forhold til bostedsløshet eller å forhindre bostedsløshet. Mange i gruppen rusavhengige har store utfordringer i å bo. Det har vært tre boligoppfølgere for å spesielt ivareta denne gruppen. Totalt har ca. 50 personer hatt behov for midlertidig bolig og fire utkastelser er forhindret. For NAV Nedre Eiker har dette betydd en stor satsning og innsats for kommunens innbyggere: Hurtigere gjennomstrømning Økt antall klienter gir også større gjennomstrømning, men dessverre ikke hurtigere, pga. et tregt arbeidsmarked og en del dårlig match på kompetanse i forhold til ledige stillinger. Det er også dette som er hovedårsaken til økningen i sosialhjelpsutgifter. For mange kommer til, men for få kommer fra statusen som sosialhjelpsmottakere. Flyktningetjenesten Tjenesten har tatt imot 22 flyktninger som er to mer enn målsettingen. Utfordringene for fremtidig mottak er som tidligere i hovedsak framskaffelse av bolig til flyktningene, samt å få flyktningene direkte fra introduksjonsprogram og over i ordinært arbeid. Kort vei til riktig innsats Vi prøver i så godt vi kan å gi riktig tilbud til riktig tid. Med begrensede ressurser på tiltakssiden er det en utfordring å tilby riktig tiltak til ulike brukere. Vi tilstreber å gi tiltak og innsats etter behov, ikke etter diagnose. En økende utfordring er at mange brukere mangler helt grunnleggende kunnskap i språk og yrker. Dette er kommunale og fylkeskommunale utdanningsansvarsområder som NAV ikke skal inn i. KVP – KvalifiseringsProgrammet Tiltaket er et lavterskeltiltak som spesielt skal bidra til at langtids sosialklienter gradvis blir selvhjulpne, og er et 50/50 spleiselag mellom stat og kommune. Samlede utgifter skal være omtrent de samme som tidligere til målgruppene. Innsatsen skal i et lengre perspektiv gi betydelige menneskelige og økonomiske gevinster. Det var 10 personer med vedtak om KVP ved utgangen av året, mot 19 i 2013. Tørre å stille krav til de vi vurderer å ha arbeidspotensiale. Gjelder særlig yngre arbeidssøkere Vi stiller krav til innsats. En hovedutfordring her er mangel på relevante tiltaksplasser. Vi har nå langt flere ledige /under attføring og personer på sosialhjelp enn vi har tiltak til. SOL har økt sin kapasitet en del, og vi hadde forventet generelt aktivitetskrav ved årsskiftet 2014/15. Dette var en Stortingshøring som ble kommunestyresak sommeren 2014, og politikerne gikk inn for denne. Vi avventer imidlertid utfallet av forsinket Stortingsbehandling av saken, og stiller krav til innsats som tidligere. Boso Begjæring av fravikelser av boliger med tilknytning til kommunen er redusert fra seks i 2013 til tre i 2014. Via privat utbygger er det anskaffet fire familieboliger med kommunal tildelingsrett. Det er kjøpt en leilighet til etablering av nyankomne flyktninger, og avsatt midler til tre til. Videre er det igangsatt omregulering av tomt til boliger for vanskeligstilte. To boliger er prosjektert som akutt/midlertidige boliger. To kommunale leietakere har kjøpt privat bolig og to kommunale boligbyggelagsboliger er solgt til leietaker i ordningen ”Leie til eie”. Syv personer har fått hjelp til å skaffe leiekontrakt på det private markedet. Kommunen har fått tildelingsrett til to familieboliger hos privat utleier. Det er kjøpt tre boenheter til etablering av nyankomne flyktninger og det er anskaffet to midlertidige boliger. Eiendom er omregulert til boliger for vanskeligstilte, men ingen midler er avsatt i budsjett for 2015. Etablere tettere kontakt med arbeidsgivere, både i Eikerbygdene og Drammen & omegn NAV Nedre Eiker har i betydelig grad økt sin innsats inn mot formidling og markedskontakt. Vi har ansatt markedsveileder i full stilling og har i tillegg i samarbeid med Øvre Eiker og Kongsberg ansatt en markedskoordinator som skal serve alle tre kommunene for å løse en del av flaskehalsproblematikken i markedet. I tillegg har vi et læringspotensiale av hverandre. Markeds- og formidlingsresultatene er økt betydelig i 2014. Antall jobbmatcher, bedriftskontakter og andel stillinger meldt NAV har økt. Dette skal fortsette gjennom 2015. 40 Nøkkeltall 2011 2012 2013 2014 431 NAV Antall helt arbeidsledige 316 312 328 Antall delvis ledige 126 124 109 151 1 191¹ 1 210¹ 1 171¹ 1 111 Antall sosialhjelpsmottakere² 738 621 655 761 Under 26 år 219 187 182 193 - herav helt nye 341 280 238 329 Gjennomsnittlig stønadstid i antall dager 116 125 130 137 Arbeidsavklaringspenger Sosial 1) 2) Gruppene yrkesrettet attføring, medisinsk rehablitering og tidsbegrenset ufør er fra mars 2010 slått sammen til ny gruppe ”nedsatt arbeidsevne” Alle tall for sosialhjelp er til sammen for året Sosiale tjenester og tiltak Rammeområdets resultat i hele 1.000 kr Regnskap Budsjett (endret) Avvik i kroner Avvik i % NAV Driftskostnader 66 979 58 054 8 924 Driftsinntekter -13 606 -13 411 -195 -1,5 53 372 44 643 8 730 19,6 Netto 15,4 Flyktningstjenesten Driftskostnader 12 864 13 851 -987 -7,1 Driftsinntekter -12 897 -13 851 954 6,9 -33 0 -33 0,0 Driftskostnader 79 842 71 905 7 937 11,0 Driftsinntekter -26 503 -27 262 759 2,8 53 339 44 643 8 696 19,5 Netto Rammeområdet totalt Netto - = mindreforbruk/merinntekt + = merforbruk/mindreinntekt KOSTRA Sosiale tjenester og tiltak 2010 2011 2012 2013 2014 2014 KOSTRAgruppe 13 2014 Landet utenom Oslo Nto. driftsutg. til sosialtjenester pr. innbygger 1 488 1 631 1 644 1 728 2 020 2 044 2 150 Nto. driftsutg. til sosialtjenesten pr. innbygger 20 – 66 år 2 402 2 634 2 702 2 820 3 313 3 352 3 488 Nto. driftsutg. til økonomisk sosialhjelp pr. innbygger 20 – 66 år 1 514 1 589 1 618 1 681 2 080 1 793 1 668 63,0 60,3 59,9 59,6 62,8 53,5 47,8 3,2 3,0 2,5 2,6 3,0 -- 2,6 Andel nto. driftsutg. til økonomisk sosialhjelp i % Andel sosialhjelpsmottakere i forhold til innbyggere i % Årsverk i sosialtjenesten pr. 1 000 innbyggere 1,24 1,03 0,88 1,17 0,71 1,05 1,16 Gjennomsnittlig utbetaling pr. stønadsmåned 8 415 8 833 8 715 9 464 10 252 -- -- Gjennomsnittlig stønadslengde (mndr.) Andel netto driftsutg.til råd, veiledning og sos.forebyggende arb Brutto driftsutgifter pr. sos.hjelpsmottager, i kroner 3,9 3,9 4,1 3,5 3,5 -- -- 32,1 33,8 32,1 28,1 31,1 32,7 36,6 58 443 65 051 76 041 71 027 77 145 -- 95 324 Kommunens brutto driftsutgifter pr. sosialhjelpsmottaker i kroner ligger lavere enn landsgjennomsnittet. Netto driftsutgifter til sosialtjenester pr. innbygger har gått noe opp siden 2013, men ligger fremdeles rett under snittet for kommunegruppe 13 og under landsgjennomsnittet. Netto driftsutgift til økonomisk sosialhjelp pr. innbygger mellom 20-66 år har økt markant siden fjoråret, og ligger godt over både snittet for kommunegruppe 13, og landet for øvrig. Årsaken til dette er at gjennomsnittlig stønadslengde i 2014 er ca 4,5 mndr. Dette er en økning på ca 0,5 mndr og tendensen er dermed at det er økning i antall stønadsmottakere. Disse har også behov for bistand lenger enn tidligere. Brutto driftsutgifter pr. sosialhjelpsmottaker har økt med over 6.000 kr siden 2013, men er likevel godt under landsgjennomsnittet. 41 Tekniske tjenester Sammen om samfunnsutviklingen Rullering av kommuneplanen har vært et stort og viktig arbeid for etaten. Perioden januar til mars var hektisk for de som jobber med veidrift. Jevnt snøfall og temperaturer rundt 0°C gjorde at det måtte arbeides intensivt dag og natt for å sikre fremkommelighet på veiene. Det har vært høy aktivitet innenfor flomsikring. Blant annet er det bygget nye kulverter for Mjøndalsbekken under Hagatjernveien og for Møllenhofbekken under Gamle Riksvei. Forprosjektrapport for nytt sykehjem er utarbeidet og vedtatt av kommunestyret. Det ble stiftet et aksjeselskap som eies av kommunen og som skal utvikle fast eiendom med sikte på fortjeneste. Partnerne i Buskerudbyen inngikk avtale om forlenget samarbeid, og det ble inngått avtale med Samferdselsdepartementet om forlengelse av belønningsordningen med fire nye år. Tilrettelegging for debatter og utredninger angående kommunereform er gjennomført. 42 Mål Status Renhold Utføre renhold etter NS Insta 800 til den standard som er fastsatt av kommunestyret. Av 47 kommunale bygg, er det utført 44 NS INSTA 800 kontroller. 42 bestod kontrollen ved første test. Kommunale veier Brøyting, strøing, lapping Gode tilbakemeldinger på vedlikeholdet Reasfaltering Reasfaltert de verste strekningene Kommunale eiendommer Gjennomføre målinger og utbedringstiltak for radon. Ingen bygninger eller rom skal ha becquerel-nivå over grenseverdiene Målinger er gjennomført og tiltak utført. Med unntak av ett rom er alle verdier nå under fastsatte grenseverdier Redusere bygningsmessige forhold som har alvorlig negativ virkning på eller risiko for personskade I analyseverktøyet IK- bygg er det 14 færre registreringer med konsekvensgrad 4 og 5 innenfor HMS enn ved samme tid året før Nybygg- og rehabiliteringsprosjekter Gjennomføre nybygg og rehabilitering av Solberg skole og starte opp Krokstad sykehjem Solberg skole: Utført iht. vedtatt økonomi, fremdrift og kvalitet. Krokstad sykehjem: Forprosjekt utarbeidet. Bygge 2 midlertidige boliger i Strandveien Gjennomført Bygge 2 - 4 sterkboliger Tomt ikke avklart Samfunnsutvikling Behandle 300 byggesaker og 30 delesaker 267 byggesaker og 36 delesaker gjennomført; alle innen fristen. Sluttbehandlet 15 reguleringsplaner 8 reguleringsplaner sluttført. 4 mindre endringer behandlet. Gjennomføre 20 tilsyn og 20 ulovlighetssaker 6 tilsynssaker og 15 ulovlighetssaker opprettet Kommuneplanens samfunnsdel og arealplan lagt ut på off. ettersyn. Handlingsdel påbegynt. Gjennomført. Arbeid med områdeplan for sentrum Arbeidet er igangsatt. Ønsket status ikke nådd. Ytre miljø Gjennomføre miljøplanen Arbeidet er ikke påbegynt. Målet videreføres i 2015 Etterdrift av Mile: Anlegg, overvåkning og resultater i tråd med lovverk og pålegg Analyseresultater fra prøver viser at kravene overholdes. Vannforsyning Opprettholde god vannkvalitet Vannprøver viser god vannkvalitet. Ingen avvik. Vannforbruk på 2004-nivå Oppnådd Tilstrekkelig kvalitet og kapasitet på avløpsnett og renseanlegg Sanering/separering iht. vedtatt utbyggingsplan Gjennomført Kontrollere vassdragene for forurensning fra avløpsanlegg Tidvis/stedvis noe høye verdier for bakteriemengde og fosfor Flom og overvann Tiltak iht. prioritering basert på skadepotensial Flomsikringstiltak utført iht. prioritert liste. Etablere forutsigbare rutiner for håndtering av en krisesituasjon Målet er ikke nådd Målet er delvis nådd ROS og beredskapsplaner revidert. Målet er nådd SAMFUNNSUTVIKLING Geodata Rullering av kommuneplanen har preget virksomheten. Se omtale under kapittelet ”Året som gikk”. Saksmengden økte med ca. 25 % sammenlignet med 2013. En mindre del av sakene er ikke blitt behandlet innen fristen på 16 uker. Noe av overskridelsene skyldes at flere hyttesaker i utmark samles opp for felles oppmåling. Kommunereform Arealplan Kommuneplan Det er blitt behandlet åtte reguleringsplaner i løpet av året, herunder planen for hovedatkomst til Åsen. I tillegg har avdelingen for første gang produsert reguleringsplan i egenregi; det gjaldt reguleringsplan for Krokstad sykehjem. Andre kommunale oppgaver er også løst i egenregi, for eksempel utomhusplaner for barnehager og landskapsplan for Vikhagan. Det er lagt fram informasjon og tilrettelagt for debatt på politisk nivå. Se omtale under kapittelet ”Året som gikk”. Regionalt samarbeid Virksomheten har deltatt i utvikling av gründerportal og Papirbredden karrieresenter. I D5-samarbeidet har virksomheten deltatt på felles stands og møter. Virksomheten har medvirket i mulighetsstudie for bybane/bussmetro for Lier, Drammen og Nedre Eiker i regi av Buskerudbyen. Byggesak Av større prosjekter som er behandlet nevnes Buskerud park ombygging av kjøpesenteret og tilhørende boligprosjekt mot 43 BESTILLER KOMMUNALTEKNIKK Drammenselva. Det har vært færre saker til behandling i 2014 enn i 2013. Alle saker er blitt behandlet innenfor fristene. Det er opprettet færre ulovlighets- og tilsynssaker enn forutsatt i 2014. Dette skyldes i stor grad at sakene er arbeidskrevende. Flomsikring Det er etablert en ny bekkeløsning med steinsetting, kulvert og ny bru i Mjøndalsbekken mellom Hagatjernsveien ved Skalabakken og gangveien ved Vassenga. I Møllenhofbekken under Gamle Riksvei er det etablert en ny stor kulvert. Det er oppført en ny flomsikringsmur i Krokstadbekken ved Lysakerveien. Planer for nye sikringstiltak er utarbeidet. Risiko-vurderinger og beredskapsplaner for vassdragsanlegg har blitt revidert, og beredskapsmateriell er innkjøpt. EIENDOM Virksomheten forvalter ca. 100.000 m2 formålsbygg og har ansvar for bygningsdrift og vedlikehold, nybygg og rehabilitering, boligforvaltning og kommuneskogene. Nybygg og rehabilitering Vann og avløp Nytt klasseromsbygg på Solberg skole ble ferdigstilt og tatt i bruk i desember. Riving og rehabilitering av resterende bygningsmasse, samt bygging av ny gymsal, holder planlagt framdrift fram mot ibrukstakelse innen skolestart 2015. Det er ervervet 5,6 dekar grunn fra naboeiendommen for å øke kapasiteten på utearealet på skolen. Forprosjektrapport for Krokstad sykehjem ble ferdigstilt. Se omtale under kapittelet ”Året som gikk”. Det er gjennomført bygningsmessige rehabiliteringsprosjekter for til sammen ca. 15,4 millioner kroner i regi av Eiendomsavdelingen. Fabrikkpipa på Solberg Spinneri er rehabilitert, østveggen i klasseromsfløyen fra 1958 på Krokstad skole er skiftet ut, tak i mellomfløy er skiftet på Mjøndalen skole og innbyggerkontakten på rådhuset er bygget om. Saneringer av gamle vann- og avløpsledninger er gjennomført i Nedre Torggate øst, Smetten, Batteriveien, Vikhagan, Bjørkelunden, Løkka, Skoleveien, Møllenhofveien, Vinnesgata, Øvre Torggate, Westbyjordet, Møllenhof under Gamle Riksvei, Prestegårdsjordet, samt Øya Steinberg: deler av Nordmoveien, Fløterveien og Temtemoveien. 97 % av alle abonnenter har målt forbruk, og de siste ca. 250 påleggene om installasjon av vannmåler ble utsendt. Vei Det er reasfaltert på utvalgte strekninger, bl.a. Nordlysveien. Gatelys er utbedret etter store ødeleggelser fra lyn. Det er utført trafikksikkerhetstiltak og gjort utberinger på gang-/ sykkelveier. Ny Bjørkelundsvei fra ny rundkjøring på Fv 283 og fram Trelleborg påbegynt. Salg av eiendom Prestegårdsjordet ble solgt til Trelleborg Offshore Norway AS for 12,3 millioner kroner. kommunalteknikk drift Kommunale utleieboliger Virksomheten har drifts- og vedlikeholdsansvar for: 100 km vei 300 km gangvei/fortau 150 km vannledninger 188 km spillvanns- og overvannsledninger Det er kjøpt inn to nye modulbrakker, slik at det nå er til sammen fire slike i Strandveien. Det er også kjøpt en leilighet og en tomannsbolig for bosetting av flyktninger. Det er tegnet 14 nye husleiekontrakter for 23 flyktninger. Det har totalt vært 35 leieboerskift i kommunale boliger. Det er solgt to leiligheter som ledd i prosjektet ”leie til eie”. HMS Hovedfokus har vært på sikker jobbanalyse og risikovurdering. Renseanlegget har fokus på internkontroll. HMS-handlingsplan er utarbeidet i samarbeid med bedriftshelsetjenesten. Det er gjennomført vernerunder iht. plan. Helsekontroll og vaksiner av ansatte er gjennomført. Innføring av elektronisk stoffkartotek er påbegynt. Det er gjennomført en arbeidsmiljøundersøkelse i virksomheten. Denne konkluderer med at de ansatte opplever et godt psykososialt, fysisk og organisatorisk arbeidsmiljø. Bygningsdrift og vedlikehold Utbedringer iht. pålegg fra tilsynsmyndighetene har vært kostnadskrevende, noe som har ført til reduserte midler til ordinært bygningsvedlikehold. Vedlikeholdsetterslepet i den kommunale bygningsmassen er fremdeles stort. Energiforbruket i kommunale eiendommer har holdt seg jevnt. Det er startet en systematisk gjennomgang av alle varme- og ventilasjonsanlegg. Dette, sammen med gjennomført energimerking, vil være med å danne grunnlag for et nytt omfattende ENØK-prosjekt. Vann og avløp Park og grønt Følgende vann- og avløpsprosjekter er gjennomført i egenregi: Smetten, Vikhagan, Møllenhofveien, Øya Steinberg (deler av Nordmoveien, Fløterveien og Temtemoveien), Øvre Torggate, Westbyjordet, Møllenhof under Gamle Riksvei og Prestegårdsjordet. Det er utbedret 27 akutte vannlekkasjer på kommunal vannledning i egenregi, med en samlet avstengningstid på 70 timer; dvs. 2,5 timer i gjennomsnitt pr tilfelle. Det er gjennomført pluggrensing av vannledninger i Mjøndalen sør for Drammensveien, samt fra Hovjordet til Lysakerveien i Krokstadelva. Det er skiftet ut 80 løpemeter med 315 mm vannledning ved hjelp av styrt boring under riksvei 283 og Gamle riksvei på Vinnes. Skjøtselsoppgaver som beskjæring av trær, klipping av gress, søpletømming og beplantning er utført. Lekeplasskontroll er gjennomført. Om vinteren driftes Vassenga kunstisbane, og balløkkene islegges. Kommuneskogene Det ble avholdt skogdag for alle 5. klassene i kommunen med demonstrasjon av skogsarbeid og produkter fra skogen, samt grilling på bål. Det er avvirket mye tømmer, som er avhendet til gode priser. Festetomter til hytter innløses fortløpende etter krav fra hytteeiere. Det ble i 2014 kjøpt inn ny løypemaskin. 44 Renseanlegg Hovedfokus har vært på å oppfylle myndighetenes krav til rensing av avløp og registrering av overløp. Mengde Totalt tilført vann gjennom renseanlegget (millioner m3) Forbruk fellingskjemikalier (tonn) Produsert slam (tonn) 2013 2014 3,1 3,73 356 405 2.879 2.909 Økningen i tilført vannmengde kan skyldes økning i årsnedbøren på 200 mm i forhold til foregående år, samt sanering av avløpsnett. Transport og hjelpemidler Det har vært en betydelig økning i oppdragsmengden etter samhandlingsreformen. Dedikerte medarbeidere, god logistikk og et velfungerende lager gjør at tjenestene utføres effektivt. RENHOLD Kvalitet Det er blitt utført INSTA 800-kontroller på 44 bygg, hvorav 41 bestod første kontroll. Konkurransedyktighet Det har ikke vært noen anbudskonkurranser hvor det var naturlig at renholdsavdelingen la inn anbud, men avdelingen har fått utvidet sin kontrakt med MIF. HMS, sykefravær, kompetanseutvikling Sykefraværet var på 9,5 % i 2014, mot 14,5 % i 2013; en reduksjon på 5 prosentpoeng (en reduksjon på 34 %). Det er fokus på mestring, faglige ferdigheter, trivsel og trygghet på arbeidsplassen. Produksjon Som ledd i kommunens innsparing i driftsutgifter ble utvendig vindusvask ikke utført. På Bråta bo- og aktivitetssenter ble det utført 223 utvasker. Antall utvasker har økt pga. økt pasientutskiftning. Brannstasjonen hadde åpen dag for publikum i september med 900 besøkende. I 2014 mistet tre mennesker livet i brann i DRBVs region, hvorav en i Nedre Eiker. Alle tre omkomne er i gruppen som Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap definerer som sårbare grupper. Denne gruppen er overrepresentert i dødsbrannstatistikken. RENOVASJON Tjenesten utføres av Renovasjonsselskapet for Drammensregionen IKS (RfD), som eies av kommunene Drammen, Hurum, Lier, Modum, Nedre Eiker, Røyken, Sande, Svelvik og Øvre Eiker. Selskapet fokuserer på bærekraft, reduksjon av klimagasser, brukervennlighet og kostnadseffektivitet, i tråd med eierstrategi og selskapsstrategi. Selvkostregnskapet for Nedre Eiker hadde et underskudd på ca. 2,3 millioner kroner. Selvkostfondet for Nedre Eikers abonnenter er på om lag 11,8 millioner kroner. Mengde Omkommet i brann Brann i bygning Unødvendig alarm Skogbrann/gress/kratt Brann- og feietjenester Tjenesten utføres av Drammensregionens brannvesen IKS (DRBV), som eies av kommunene Drammen, Lier, Nedre Eiker, Sande, Sigdal, Svelvik, Øvre Eiker og Krødsherad. Eierkommunene reviderte selskapsavtalen, eierfordelingen og kostnadsfordelingen. Ny eierbrøk ga en årlig økning i tilskudd fra Nedre Eiker kommune på 1,21 millioner kroner. Kommunestyret behandlet sak om brannstasjonsstruktur og vedtok at det fortsatt skal være brannstasjon i Mjøndalen. 45 2012 2013 0 0 2014 1 9 12 13 185 139 173 1 2 9 Bilbrann 2 12 8 Pipebrann 3 7 2 Annen brann 12 20 11 Akutt forurensning 3 3 2 Brannhindrende tiltak 40 27 27 Trafikkulykke 21 22 19 Annen assistanse 71 74 124 tekniske tjenester Rammeområdets resultat i hele 1.000 kr Regnskap Budsjett (endret) Avvik i kroner Avvik i % 10 471 15 557 -5 086 -32,7 Etatsadm. og energikostnader bygg Driftsutgifter Driftsinntekter Netto -159 -159 -0 -0,3 10 312 15 398 -5 086 -33,0 -3,9 Samfunnsutvikling Driftsutgifter Driftsinntekter Netto 28 547 29 697 -1 150 -11 561 -11 565 4 0,0 16 986 18 132 -1 145 -6,3 Kommunale bygg og eiendommer Driftsutgifter Driftsinntekter Netto 32 003 32 293 -290 -0,9 -20 210 -20 134 -75 -0,4 11 794 12 159 -365 -3,0 23 890 24 019 -129 -0,5 Bygningsdrift og vedlikehold Driftsutgifter Driftsinntekter Netto -895 -893 -2 -0,3 22 995 23 126 -131 -0,6 -1,5 Renhold Driftsutgifter 22 883 23 221 -338 Driftsinntekter -2 323 -2 317 -6 -0,3 Netto 20 560 20 904 -344 -1,6 Bestiller kommunalteknikk Driftsutgifter 10 512 9 931 581 5,9 Driftsinntekter -1 699 -1 698 -2 -0,1 8 812 8 233 579 7,0 33 690 33 694 -4 0,0 -29 616 -29 620 4 0,0 4 074 4 074 0 0,0 14 177 14 180 -3 0,0 0 0 0 - 14 177 14 180 -3 0,0 2 216 2 281 -65 -2,9 -1 422 -1 377 -45 -3,3 794 904 -110 -12,2 Netto Kommunalteknikk drift Driftsutgifter Driftsinntekter Netto Brannvesen og 110-sentral (IKS) Driftsutgifter Driftsinntekter Netto Kommuneskogen Driftsutgifter: Driftsinntekter: Netto: Sum rammeområde Driftsutgifter: 178 389 184 873 -6 484 -3,5 Driftsinntekter: -67 885 -67 763 -122 -0,2 Netto: 110 504 117 109 -6 605 -5,6 - = merinntekt/mindreutgift + = mindreinntekt/merutgift Rammeområdet Tekniske tjenester fikk et mindreforbruk på 6,6 millioner kroner i forhold til vedtatt budsjett. Det var et mindreforbruk for lønnsutgifter på 6,5 millioner kroner, hovedsakelig grunnet vakansestyring. Avregningene for pensjonskostnader medførte en forbedring av rammeområdets resultat på ca 2,7 millioner kroner. Innsparingstiltaket reduksjon i feiing av kommunale veier ble gjennomført. Likevel fikk virksomhet Bestiller kommunalteknikk et samlet merforbruk i veivedlikehold på 0,6 millioner kroner. Utvendig vindusvask ble ikke gjennomført av kommunale bygg som en del av innsparingen til kommunen. Innsparingstiltaket dekket opp deler av det vedtatte økte tilskuddet til DRBV. Selvkostregnskapet for bygge- og delesaksbehandling fikk et underskudd på ca. 0,5 millioner kroner og har ved utgangen av året et akkumulert underskudd på ca. 2,2 millioner kroner. 46 vann og avløp Rammeområdets resultat i hele 1.000 kr Regnskap Budsjett (endret) Avvik i kroner Avvik i % 64 344 63 920 424 0,7 -66 804 -67 305 501 0,7 -2 460 -3 385 925 27,3 Utgifter Inntekter Netto - = merinntekt/mindreutgift + = mindreinntekt/merutgift Regnskapet viser et merforbruk på 0,9 millioner i forhold til vedtatt budsjett. Inntektene ble 0,5 millioner kroner lavere enn budsjettert. Dette skyldes for høy fakturering av kunder i siste termin 2013. Faktureringen ble korrigert i regnskapet for 2014. Driftsutgiftene har et merforbruk på 0,4 millioner kroner, noe som skyldes høyere avsetning til fond enn budsjettert. Vann og avløp er et selvkostområde. Hvert år utarbeides en fullstendig etterkalkyle. Vann var budsjettert med et underskudd som skulle dekkes opp med midler fra tidligere akkumulert overskudd avsatt på fond. Underskuddet ble på ca. 3,8 millioner kroner. Avløp fikk et overskudd på ca. 1,6 millioner kroner. Overskuddet utlignet tidligere års underskudd. I tillegg ble det avsatt ca 1,1 millioner til fond. Tømming av septiktanker og slamavskillere fikk et overskudd på ca. 60.000 kroner som ble avsatt på fond. Ved årets slutt har vann et akkumulert overskudd på ca. 6,1 millioner kroner. Avløp har et overskudd på ca. 1,1 millioner kroner. KOSTRA Tekniske tjenester 2010 2011 2012 2013 2014 2014 KOSTRAgruppe 13 2014 Landet utenom Oslo 83 86 100 111 113 259 178 62 76 97 79 159 234 238 796 713 591 600 541 618 773 392 348 432 337 323 539 575 2 800 2 912 2 956 2 968 2 968 2 184 3 248 Park og grønt Netto driftsutgifter til rekreasjon i tettsteder 1) Eiendomsforvaltning 2) Netto driftsutg. til kommunal forvaltning av eiendommer pr. innbygger. Kommunale energikostnader pr. innbygger Veivedlikehold Netto driftsutgifter pr. innbygger 3) Gebyrer Årsgebyr for vannforsyning Årsgebyr for avløpstjenesten 3 580 3 992 4 084 4 416 4 565 3 038 3 602 Årsgebyr for avfallstjenesten 2 908 2 908 2 355 2 355 2 355 2 433 2 487 Saksgebyret privat reguleringsplan, boligformål jf. PBL-08 § 33-1 43 000 48 019 48 019 48 000 75 000 - - Saksgebyret for oppføring av enebolig, jf. PBL-08 §20-1 a 15 500 16 740 21 316 17 309 32 550 19 484 11 023 Standardgebyr for oppmålingsforretningf, for areal tilsvarende en boligtomt 750 m2 13 351 14 419 14 909 15 400 9 450 19 666 15 373 Gjennomsnittlig saksbehandlingstid, byggesaker (kalenderdager) 12 ukers frist 43 45 10 30 65 I/T I/T Gjennomsnittlig saksbehandlingstid, oppmålingsforretning (kalenderdager) 82 84 93 40 91 I/T I/T 1 3 10 5 8 I/T I/T -0,12 -0,20 0,10 0,19 -0,02 0,01 0,05 0,46 0,35 0,39 0,34 0,35 0,17 0,17 Saksbehandling Plansakbehandling Antall område– og detaljeringsplaner vedtatt av kommunen siste år Netto driftsutgifter til bygge-, delesaksbeh. og seksjonering som andel av kommunens netto driftsutg. Netto driftsutgifter til kart og oppmåling som andel av kommunens netto driftsutgifter 1) Nedre Eikers utgifter til park og grøntfaglig anlegg er lavere enn landsgjennomsnittet og sammenlignbare kommuner. 2) Kostnadene til eiendomsforvaltning er også vesentlig lavere enn landsgjennomsnittet og sammenlignbare kommuner. 3) Drift av kommunale veier er reasfaltering, slitedekker, grusing, skilt, sluk, beskjæring, grøfting, feiing, brøyting, strøing, tining, stikkrenner og renhold med mer. Omtrent 80 % av veivedlikeholdet benyttes til vinterdrift. Forklaringen på de relativt høye utgiftene i 2012 er flommen dette året. De relativt lave utgiftene i 2014 skyldes mild vinter med lite snøbrøyting. 47 NEDRE EIKER KIRKELIGE FELLESRÅD Mjøndalen kirke og Nedre Eiker kirke Nedre Eiker kirkelige fellesråd har opplevd 2014 som et godt arbeidsår med stor aktivitet og relativt stabile forhold. Råd og ansatte har sammen bidratt til å sørge for god økonomisk kontroll og til å gjøre en best mulig jobb med de ressursene som er til rådighet. Både i rollen som gravferdsmyndighet og i rollen som kirke, er målsettingen for organisasjon og ansatte å møte de menneskene vi er satt til å betjene på en så god måte, at alle føler seg behandlet med respekt og verdighet. Staten og Den norske kirke - et tydelig skille Kulturdepartementets utredning “Staten og Den norske kirke - et tydelig skille” (NOU 2014:2) tar bl.a. for seg forslag som peker ut veien videre for relasjonen mellom Staten og Den norske kirke. Fellesrådet har i sin høringsuttalelse bl.a. lagt vekt på at utredningen mer beskriver en relasjonsendring enn et tydelig skille, i og med at Staten fortsatt finansierer og vedtar lovverk for Den norske kirke, som fortsatt vil være definert som offentlig virksomhet. Glimt fra menighetene i Nedre Eiker MÅLSETTING Torgmesse i Mjøndalen Kirkens medlemmer utgjør nesten 73% av kommunens innbyggere. I dette perspektivet har kirke og kommune sammenfallende mål for sin virksomhet: Å bedre livskvaliteten for Nedre Eikers innbyggere. Den årlige fellessatsningen “Torgmesse i Mjøndalen” ble et flott mai-arrangement der grunnlovsjubileet var styrende for overordnet tema, og fylkesmann Helen Bjørnøy invitert som hovedtaler. Medlemmer fra flere av bygdas kor stilte som sangere og fremførte deler av verket “Strømmer av levende vann”, skrevet av sokneprest Kjell Ivar Berger (tekst) og kantor Jostein Dalebø (musikk). Skuespilleren Rune Themte fremførte bibeltekst fra Salmenes bok og Jo Vestly var hovedansvarlig for det tekniske arrangementet. Utallige frivillige medarbeidere bidrar til at gjennomføringen av et slikt arrangement blir vellykket, og det er menighetene i Mjøndalen og Nedre Eiker svært takknemlige for! Den norske kirke i Nedre Eiker skal Være en evangeliserende, tjenende og inkluderende folkekirke som skal ivareta alle generasjoner. Forvalte de verdier som ligger i kirkebygningene. Forvalte lovpålagte oppgaver til beste for hele kommunens befolkning. Frivillige I begge menighetene i kommunen er det engasjert en rekke frivillige medarbeidere. Oversikten viser hvor mange frivillige det er på de forskjellige områdene: Tallene viser antall frivillige NE Jubileumsfeiring for Tro og Lys Kirkene i Nedre Eiker er av få i Norge som driver bevisst tilrettelagt arbeid for mennesker med særskilte behov. Gruppen kalles Tro & Lys og er medlem av en internasjonal økumenisk bevegelse. Tro og Lys-gruppen i Nedre Eiker feiret sitt 5-årsjubileum i november med flott fest og påfølgende gudstjeneste der medlemmene deltok med sang, diktlesning o.l. På jubileumsfesten deltok gjester fra Tro & Lys sentralt, samt fra Tro & Lys-grupper i andre kommuner. Mj. Planlegging og gjennomføring av gudstjenester 65 45 Barnearbeid/trosopplæringstiltak 0-12 år 21 16 Ungdomsarbeid/trosopplæringstiltak 13-25 år 24 13 Diakonalt arbeid 45 36 Komité- og utvalgsarbeid 36 43 Annet arbeid, f.eks bladbærertjeneste 32 40 Diakonal satsning - viktig samarbeid mellom kommune og kirke Ny prost i Eiker prosti Forebyggende samlivstiltak er en av de viktige diakonale oppgavene som prioriteres i Nedre Eiker. Arbeidet konsentrerer seg om kursserier som f.eks. Prep-kurs, “Godt samliv” og “Fortsatt foreldre” og drives i samarbeid med Nedre Eiker kommune under overskriften “Par i Eiker”. I tillegg har vi et tett samarbeid med læringssenteret i forhold til tilbud til våre nye landsmenn, der religionsdialog er retningsgivende for virksomheten. Det drives bl.a. en kvinnegruppe som har fokus på sosialt fellesskap og integrering. Disse diakonale tiltakene i regi av kirken i vår kommune er gode eksempler på fruktbart og viktig samarbeid mellom kirke og kommune og har stor betydning for dem som benytter seg av tilbudene. Erfaring viser at slike tiltak virker fore- Erik Haualand tiltrådte stillingen 1. mai. Ny biskop i Tunsberg bispedømme 14. september ble ny biskop i Tunsberg bispedømme, Per Arne Dahl, vigslet i Tønsberg domkirke. Den nye biskopen reiste på besøksturne til alle prostier i bispedømmet i løpet av høsten, og besøkte Eiker prosti 11. november. Det ble flotte møter mellom biskop og samtlige ansatte, kirkepolitiske og ansatte ledere og ikke minst med alle som ønsket å møte og høre biskopen på “Kirke- og kulturkvelden” som ble arrangert i Vestfossen kirke. Varaordfører i Nedre Eiker representerte kommunen på dette arrangementet. 48 Kirkelig fellesråd byggende mot samlivsbrudd. Sosial kompetanse øker og isolasjon og ensomhet minker for mennesker som er nye i norsk kultur og hverdag. Dette gir i sum en samfunnsmessig gevinst og fremstår som verdiskapning i lokalmiljøet. Diakonal satsning i kirken har vist seg som en viktig del av de tiltakene som bidrar til helsefremmende effekt for kommunens innbyggere og er slik sett en bidragsyter i kommunens helse- og omsorgsarbeid. Rådet har gjennom året hatt ni ordinære møter og ett epostmøte. I tillegg har fellesrådets leder og nestleder hatt administrative møter med kirkeverge. Fellesrådet har bl.a. avgitt høringssvar til NOU-rapportene “Lik og Likskap” og “Staten og Den norske kirke - et tydelig skille” samt Kirkerådets “Høring om kirkebygg”. Fellesrådets hovedfokus har vært økonomisk kontroll samt gjennomføring av investeringsprosjekter hvorav det største har vært “Oppgradering av Mjøndalen gravlund”. I tillegg har fellesrådet startet sitt arbeid med å legge til rette for menighetsrådenes arbeid inn mot Kirkevalget 2015. Kultursatsning Kulturutvalgene i menighetene er etablerte ressursgrupper for kulturlivet på begge sider av elva Kirkene fremstår som betydelige kulturarenaer i kommunen, spesielt i formidling av ulike musikkuttrykk. Det arrangeres både orgel-, kor og jazzkonserter med både lokale og nasjonale artister og kunstnere. I Mjøndalen kirke er arrangementet “Foran glassmaleriet” blitt en årlig happening der nye talenter får en scene og ikke minst publikum. Slik stimuleres utviklingen av et bredt kulturbegrep der stadig nye talenter får slippe til med sine bidrag. Personalressurser Fellesrådet disponerer 14,56 årsverk fordelt på 20 personer: syv i Nedre Eiker menighet og syv i Mjøndalen menighet, fire i kirkegårdsarbeidet og to i fellesrådets administrasjon. Statsfinansierte Trosopplæringsmidler dekker 1,95 årsverk fordelt på fire ansatte: 1,05 i Nedre Eiker menighet og 0,9 i Mjøndalen menighet. Prestestillingene er ansatt og finansiert gjennom Tunsberg bispedømmeråd: to sokneprester og to kapellaner, alle i 100 % stillinger. 49 Kirkelig handling Nedre Eiker kirke 2009 Mjøndalen kirke 2010 2011 2012 2013 2014 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Antall gudstjenster: 69 77 76 79 72 83 50 61 61 53 55 54 Total antall deltagere 8 468 10 106 9 210 9 239 7855 9490 5 869 5 079 6 034 5 148 5033 4847 Nattverdgjester 1 582 1 873 1 470 1 597 1633 1837 954 1 036 1 386 1 133 1543 1220 Søn- og helligdag Vielser 23 29 22 18 20 23 8 5 7 6 11 7 Døpte 88 120 114 112 87 97 45 36 58 36 28 40 Konfirmanter 116 111 112 114 103 119 83 71 62 75 79 77 Voksne 2 8 5 5 8 9 2 6 7 9 9 8 Tiltak barn/unge 13 Diakonale tilbud: 5 Barnekor 3 3 3 1 1 1 3 2 3 3 1 1 Voksenkor 3 3 2 2 2 2 2 2 1 1 1 1 Gravferder 66 95 79 94 96 91 64 70 65 77 70 56 4 10 8 11 14 9 18 19 16 14 11 12 Total antall deltakere 500 1 370 1 030 1 335 1370 760 1 750 998 850 666 1323 818 Mottok 4-årsbok 39 40 46 36 37 43 20 20 22 17 20 20 Konserter Mottok NT 5.kl 0 0 0 25 0 0 131 125 0 0 0 0 Besøk skoleklasser 14 12 20 24 24 15 9 8 9 9 5 0 Regnskap 1000 kr 2010 2011 2012 2013 2014 Tilskudd NEK (inkl. tjenesteytingsavtale) -7 389 -7 874 -8 169 -8 539 -9 340 Statlige tilskudd -1 603 -1 693 -1 092 -1 109 -1 223 Refusjoner -3 240 -1 946 -1 915 -1 856 -1 902 Andre inntekter -1 281 -2 089 -1 385 -1 954 -3 027 -13 513 -13 602 -12 561 -13 458 -15 492 1 218 2 295 1 589 1 620 2 334 260 383 396 527 487 Drift Nedre Eiker kirke/kirkegård 4 712 6 089 5 506 6 057 6 639 Drift Mjøndalen kirke/kirkegård 2 733 3 605 3 340 3 559 3 522 Trosopplæring 1 032 1 197 1 315 1 219 1 518 Sum driftsinntekter Administrasjon/fellesråd Krematorietjenester Andre utgifter Sum driftsutgifter Resultat - = merinntekt/mindreutgift 3 571 99 99 117 128 13 526 13 668 12 245 13 099 14 628 13 66 -316 -359 -864 + = mindreinntekt/merutgift RESSURSBRUK Driftsrammen fra kommunen utgjør 65 % av de samlede inntektene (63% i 2012 og 63 % i 2013). Årets driftsresultat ble et overskudd på 864 101 kroner. Festeavgiftsinntektene faktureres for perioder på 5 år, og kan variere svært fra år til år. Det er derfor nødvendig å styre mot overskudd i år med høye festeavgiftsinntekter slik at man har en utjevningsmulighet i forhold til år med lavere inntekter. KOSTRA-tall Tallene viser klart at Nedre Eiker kommune bruker langt mindre penger pr innbygger både når det gjelder driftsmidler og investeringsmidler til kirkene, enn de kommunene vi sammenligner oss med. Dette har bl.a. sammenheng med at det kun er to kirkebygg i kommunen. Allikevel er det et faktum at kirkelig fellesråd har svært knappe ressurser til rådighet. Dette er spesielt tydelig i kirkegårdsdriften, der bemanningen er for lav i forhold til behov. KOSTRA Nedre Eiker kirkelige fellesråd 2007 2008 2009 2010 2011 Netto driftsutgifter til kirken pr innbygger i kroner 185 196 223 206 Brutto investeringsutgifter til kirken pr innbygger i kroner 202 337 179 297 2012 2013 2014 2014 KOSTRA-gruppe 13 2014 Landet utenom Oslo 302 334 349 374 474 574 168 133 88 83 147 182 Investeringer Fellesrådet fikk 2,0 millioner kroner til nye investeringer i 2014. Midlene var øremerket oppgradering av Mjøndalen gravlund med 1,4 millioner kroner, opparbeiding av ny innkjøringsvei samt asfaltering fra Korvaldveien opp til Mjøndalen kirke 500.000 kroner. Arbeidet med Mjøndalen gravlund startet i 2013. Anleggsgartnermester Bjørn Bekkevold AS har utført arbeidet. Nye vann- og avfallsposter er satt opp, gangveianlegg er pusset opp og det er satt opp pen og nøytral avskjerming av nødvendige jord og grusdepoter. Nye grupper med trær og annen beplantning forskjønner gravplassen. Arbeidet ble ferdigstilt i løpet av sommeren 2014. Mjøndalen gravlund fremstår etter oppgraderingen som en verdig gravplass for kommunens innbyggere. 50 51 Besøksadresse: Rådhusgata 2 3050 Mjøndalen Postadresse: Postboks C 3051 Mjøndalen Telefon: 32 23 25 00 nedre-eiker.kommune.no 52
© Copyright 2024