Helse og drift gjennom året
Helse og drift gjennom året Hvorfor husdyrkontroll? Utplukk livdyr Avdrått Avlsarbeid System Planlegging Fagsamling sau, Jølster 9. januar 2015 Vibeke Tømmerberg, Veterinær i Helsetjenesten for sau, Animalia Forebyggende helsearbeid Foto: Grethe Ringdal (hvis ikke annet er oppgitt) Tema • Utrangering av søyer om høsten • Brunstmangel hos påsettlam • Listeriose • Fostertelling • Klipping • Håndtering av høydrektige søyer • Vaksinering • Vitamin E og selen Utrangering av søyer om høsten Utvalg av søyer - mange hensyn å ta… – Helse og holdbarhet • Velge dyr som selv har god helse og har gitt friske avkom • Helsevurdering av søya – Egenskaper i produksjonen • Lette lamminger og livskraftige lam • Gode morsegenskaper • Gode egenskaper som beitedyr • Produksjonsresultater Tidligere sjukdom? • Utrangere søyer som har hatt alvorlige sjukdommer – Bl.a. jurbetennelse, skjedefremfall, brukbrokk… – Arvelige sjukdommer hos lammene? Helsekortet og Sauekontrollen - nyttige hjelpemidler! Alder? • Koster ca. 1800 – 2700 kr å rekruttere et nytt påsettlam som erstatning for ei eldre søye som utrangeres – Mer kraftfôr (tilvekst), lavere produksjon, tap av tilskudd (ikke husdyrtilskudd dyr < 12 mnd.) • Søyer i alderen 3 – 5 år produserer mest – Antall lam og tilvekst på lamma • En stor andel av søyene utrangeres i forholdsvis ung alder – Gunstig å beholde søyer som er friske og produserer godt lengre enn man gjør i mange tilfeller idag Hold • Avmagret og vanskelig å få opp holdet på utrangere – Tegn på underliggende sjukdom (tenner, langvarig sjukdom…) – Ikke i rett hold til parringa brunst, sjukdommer, produksjon… Tenner • Dårlige tenner vanlig utrangeringsårsak, spesielt fra 5-6 årsalderen • Sjekk tennene på tynne søyer uansett alder • Symptomer på tannproblemer: – Smerter og tyggeproblemer nedsatt fôropptak og avmagring – Sikling, tygger «rart», spytter ut ørten – Mange søyer med ketose (drektighetsforgiftning) i besetningen - kan skyldes tannproblemer Tannsett voksen sau – 8 fortenner i underkjeven, ingen i overkjeven – 6 jeksler på hver side i både under- og overkjeven – Melketenner: mindre og smalere enn de permanente tennene Hentet fra «Sheep Health, Husbandry and Disease», av A. Winter og C. Phythian, 2011 Fortenner Jeksler Foto: Fra «Sheep Health, Husbandry and Disease», av A. Winter og C. Phythian, 2011 Enkelt å sjekke, trekk leppene til siden og evt. åpne munnen litt – Vanskelig å få åpnet munnen nok til å få sett på jekslene • Sauen kan ikke åpne munnen «på vidt gap» – MEN de fleste problemer kan oppdages ved å kjenne systematisk over jekslene fra utsiden av kinnet og langs kjevegreinene Unormale funn - betydning • Eks. tannproblemer – Hevelse og klumper kjevegrein – tannproblemer jeksler – Tenner løse, brukket, mangler, er ujevnt slitt eller helt nedslitte – Skarpe tannspisser hos dyr med unormal tannstilling tyggeproblemer og sår i tannkjøttet – Overbitt og underbitt – NB! Arvelig • Betydning – Jeksler generelt mer alvorlig enn fortenner – Holdet, tygger unormalt osv. Foto: Fra «Sheep Health, Husbandry and Disease», av A. Winter og C. Phythian, 2011 Bein og klauver • Halthet dårlig dyrevelferd og redusert produksjon • Søyer som til stadighet er halte – Ofte dårlig beinstilling, unormale klauver – Skjev beinstilling • Klauvene slites ofte ikke normalt (eks. korketrekkerklauv) • Slitasjeskader i leddene – halthet på sikt • Søyer med langvarig og tilbakevendende halthet bør utrangeres Jurbetennelse • • Forebygge jurbetennelse undersøk juret nøye om høsten – jurkjertler (mjukt, H/V ca. like stor) – spener / speneåpning (ikke «streng», arr o.l.) Tidligere jurbetennelse - selv om juret virker normalt ved undersøkelse -> 4x økt risiko for mastitt seinere år • Sjekk Helsekortet! 311: mastitt på sommerbeite, ukjent alvorlighetsgrad og dato - Dato: da forandringene ble oppdaget Avvenning • Forekomsten av jurbetennelse øker • Gamle infeksjoner kan blusse opp Foto: Vibeke Tømmerberg • Skrint beite første tida etter avvenning kan være gunstig • Sjekke juret jevnlig til melkeproduksjonen avtatt, tømmes hvis kjertel hard og veldig melkesprengt – Mjølk ut til juret blir mjukt, men ikke tøm helt • Et lam i kullet går med mora utover høsten mens de(t) andre tas fra – Tvillinger/trillinger Brunstmangel hos påsettlam Brunst • Brunstsesongen hos sau - senhøst / tidlig vinter – vanligvis 3-5 brunster hvis søya ikke bedekkes • Igangsetting – avtagende daglengde – temperaturforhold – kontakt med vær • Væren leies / går fritt med søyene • Anbefales å sjekke brunst 2 x daglig – NB! 3x daglig ved inseminering Brunst – noen begreper Foto: fra woolshed1.blogspot.no • Synlig brunst: søya står for væren (tillater paring) – Varer ca. 30 – 60 timer, NB! kortere hos påsettlamma – Brunsttegn: interessert i væren, rolig når væren snuser, rister på halen, oppsvulming av kjønnsleppene • Stille brunst: eggløsning, men ikke brunsttegn og tillater ikke paring – Den første brunsten i sesongen er en «stille brunst» • Hormonproduksjonen er ikke kommet skikkelig i gang Brunst – noen begreper forts. • Normal syklus: 16 -17 dager – begynner og slutter med synlig brunst – vanligvis 3-5 brunster i paringssesongen (hvis søya ikke bedekkes) – gå med væren 3 uker etter at siste søya er paret Paring • Optimalt tidspunkt for: – Naturlig paring: rundt 12 timer etter at søya første gang står for væren (litt tidligere påsettlam) – Inseminasjon: 18 – 24 timer etter at søya første gang står for væren Brunstmangel - årsaker • Vanligst hos påsettlam • Årsaker – Sjukdom og stress – Lysforhold – Kontakt med vær – Ernæring – Uteblitt pubertet – Brunst før eller etter paringssesongen – Svake brunsttegn Sjukdom og stress • Sjukdom kan påvirke brunst og reproduksjon – Helsekort og data fra Sauekontrollen nyttig for å vise sjukdomshistorikken – Parasittangrep ( proteinmangel) kan gi brunstmangel • Forhold som skaper stress for dyra – F.eks. langvarig nedbør på høsten, jaging, håndtering… Lysforhold • Betydning for igangsetting av brunstsyklus (brunst ved avtagende daglengde) – Lysforhold i fjøset: Tilgang på dagslys, tilpasset dyrets døgnrytme med en naturlig mørkeperiode • Vinduer? • For mye lys på om natta? – Svakt orienteringslys som nattlys Kontakt med vær • Viktig for oppstart av syklus – Feromoner (luktestoffer) i værens ull og ullfett – Stimulerer søyas brunsthormoner «aktiverer eggstokkene» • Værens alder og rang kan påvirke hvor mange søyer som oppdages • Skill søyer og værlam på sensommeren / tidlig på høsten – Værlam bør tas fra ved 4-5 mnd. alder – Søyer som har gått med vær utover høsten kan komme tidligere i brunst enn normalt – Søyer som ikke har blitt eksponert for vær i passe tid før paringsstart kan komme seinere i brunst enn ønsket Ernæring • Dårlig hold kan føre til brunstmangel, forsinka brunst eller økt omløp • Anbefalt holdklasse ved paring: 3 - 3,5 – Søyenes hold skal justeres til paringa – Høstbeite lett dårlig kvalitet utover høsten (mye regn, nattefrost) • Evt. sette påsettlamma tidligere inn og få dem klipt – Bør være tilvendt innefôring i god tid før paring, unngå fôrskifte samtidig med paringa Ernæring forts. • Søyas ernæringsstatus under drektigheten kan påvirke avkommets reproduksjonsevne seinere i livet • Lam som er underernært tidlig i livet kan få dårligere fruktbarhet til tross for god tilvekst seinere i sesongen • Mangel på jod, selen, kobolt og E-vitamin Uteblitt pubertet – Pubertet: ca. 5 – 9 mnd alder • Variasjon mellom individer og raser – Små lam, født seint i sesongen – kommer seinere i puberteten velg ut påsettlam som er store og har hatt jevn tilvekst gjennom hele sesongen • Ikke la påsettlamma gå for lenge på høstbeite (dårlig kvalitet) • Påsett bør ha minst 60% av voksen kroppsvekt ved paring – Fôrstyrke, mineraler/vitaminer • Eks: Koboltmangel – pubertet Brunst før paringssesongen • Store lam med god tilvekst – kan komme i puberteten i god tid før paringa • Lam har færre brunstsykluser, flere stille brunster og svakere brunsttegn enn voksne – kan risikere at de er ferdig med brunsten før paringa • start brunsttestinga og paringa tidlig nok Brunst etter paringssesongen • Undersøkelser tyder på at lam i gjennomsnitt kommer seinere i brunst enn voksne søyer • Stress (f.eks. langvarig nedbør på høsten) kan forsinke brunsten • Lam fra store kull, små lam, født seint i sesongen – NB! Lam etter årslam, inseminering – ofte født seint Stille brunst eller svake brunsttegn • Brunsten hos lam er kort – ofte minst 10 timer kortere enn hos voksne søyer – kan risikere at hele brunsten faller mellom to brunstkontroller • Svakere brunsttegn enn voksne søyer – Mindre aktive i å søke til væren, hierarki – Brunstige, dominante eldre søyer kan påvirke de andre søyenes «brunstadferd» Tips brunstregistrering • Sjekk brunst hos lam ofte! – Problemer med å få påsettlamma drektige – lurt å sjekke brunst minst 3 x daglig • Sjekk brunst når det er ro i fjøset, da er det lettest å oppdage brunst • Kan vurdere å la væren gå med påsettlamma – Nærvær av mennesker kan gjøre at enkelte lam ikke tør å vise brunst – Kan bruke springsele med fargeblokk/kritt o.l. for å se hvem som er para • Voksen vær Tips - forts. • Bruk vær ved brunsttesting, få av brunsttegnene er synlige uten • Bruk god tid! – Mange lam bruker tid før de tør å vise seg for væren • Ikke stol utelukkende på væren – Væren foretrekker ofte eldre søyer eller dyr med høy rang – Noen værer (spesielt utover i paringa) vil gjøre en dårlig snusejobb – Se rundt i bingen etter «sjenerte» søyelam med svake brunsttegn • Svake brunsttegn – Følger væren med blikket, men kommer ikke bort – Vifter kun med halen f.eks. når væren breker – Nedsatt matlyst Tips - forts. • Oppstalling av påsettlam – Bør oppstalles i egne binger – Ikke rett ovenfor eller ved siden av eldre søyer • Så de tør å vise brunst • For at væren skal bry seg om lammene – Ikke for mange dyr i samme binge • Lettere for lavrangsdyr å vise seg fram • Enklere for væren (og oss) å oppdage brunstige dyr Listeriose Smitte • Listeria monocytogenes – Sauemøkk og jord der det har gått sau • Smitte – Sauemøkk / jord i surfôret (lite i høy) – Oppformering til sjukdomsfremkallende mengder: • Dårlig konservert surfôr (pH > 5, tilgang til luft) • Vokser fortere ved økt pH og temperatur • Tid smitte – dyra blir sjuke: oftest 2-3 uker Ulike sjukdomsformer • Hjerne- / hjernehinnebetennelse vanligst • Kasting • Sent i drektigheten • Sjelden kasting og hjernebet. hos samme sau • Blodforgiftning • (Diaré, kortvarig sturing, øyebetennelse m.m.) Listeriose i Sauekontrollen Listeriose (hjerneform) - symptomer • Nedsatt allmenntilstand – red. matlyst – evt. feber (ofte i starten, men varierer) • Symptomer fra sentralnervesystemet (hjernen) lammelser – Hengende øre, leppe m.m. (oftest ensidig) – Skjev hodeholdning – Manglende svelgerefleks («strå i munnvika»), sikling – Går i ring – Gradvis sterkere symptomer, blir liggende Listeriose - symptomer • Lignende sjukdommer – CCN (hjernebarksår) – FSE (hjernevariant av «pulpanyre») – Forgiftninger (eks. bly) – Andre sjukdommer i hjernen – «Stille form» høydrektige: kan ligne melkefeber eller ketose Behandling • Behandling – Penicillin i.v. (i blodet, spesiell type) – Etterbehandling med penicillin – Tiamin (vitamin B) – Betennelsesdempende medikamenter – Væske (klarer ikke svelge) • Men: avventende prognose (skader i hjernen) – Bedre jo tidligere man oppdager sjukdommen • Risiko for at flere er smittet – Følg med på evt. nye dyr (-> oppdage nye tidlig) – Skifte fôr ved utbrudd, unngå stress! Foto:FTore Tollersrud Forebygging – slåtta – Unngå jord og gjødsel i fôret • Hvis mulig – slå i tørt vær • Unngå lav stubbhøyde • stille fôrhøsteren litt opp ved mye regn • Helst unngå sauemøkk på eng som skal høstes til surfôr • Mye grastorver – Lav pH i surfôret (vokser ved pH > 5) – Fortørking gunstig (gir bedre gjæring) – Unngå lufttilgang (skade på rundballeplasten bedre vekstforhold for bakteriene) hard pressing, bruk nok plast og håndter rundballene skånsomt Forebygging – i innefôringa • Ikke bruk – muggent fôr (tegn på feilgjæring og dårlig kvalitet) • OBS topplaget, kanter, nytt ilegg silo – surfôr høstet året i forveien og lagret over sommeren • Unngå grovt fôr som kan gi skader i slimhinnene • Helst ikke frossent fôr (?) – Skader og nedsatt motstandsevne i munnhulen Forebygging – i innefôringa forts. – Kost fôrbrettet og fjern gamle fôrrester før det legges ut nytt fôr – Mye fôrsøl ugunstig – Tildeling av grovfôr eller kraftfôr på bakken – ugunstig Forebygging – forts. – Utsatte dyr • Unge dyr ekstra utsatt høy (hvis mulig) eller det beste surfôret til disse • Høydrektige søyer – God allmenntilstand – sunne dyr (fôring, stell, miljø) – Unngå stress og påkjenninger så langt det er mulig • Brå fôrendringer • Minst mulig variasjon i temperatur og luftfuktighet • Skånsom håndtering av dyra Fostertelling, klipping og håndtering av høydrektige søyer Fostertelling • Ultralyd, telle antall foster – Kan gjøres mellom dag 35 og 80 i dr.heten ca. 35 dager etter avsluttet paring • Nyttig hjelpemiddel – Tilpasse fôringa etter antall foster i siste del av drektigheten – Utjevne lammetallet mellom søyene • Ny gruppering etter alder, ant. foster og hold Klipping • Søyene bør helst ikke klippes de siste 4 ukene av drektigheten • Stressfaktor for dyra • Unngå klipping i kaldt vær hvis mulig Håndtering av høydrektige søyer • Unngå stress av høydrektige søyer så langt det er mulig – Klipping og vaksinering – ikke samme dag! • Bør gå minimum noen dager mellom klipping og vaksinering – God praktisk tilrettelegging v/klipping og vaksinering • Minimal håndtering siste del av drektigheten, rolig og skånsomt. Vaksinering Hva vaksinerer vi mot? • Sjukdom pga klostridiebakterier; – den viktigste er Pulpanyre (Clostridium perfringens D) • Evt. lungebetennelse/ blodforgiftning (Pasteurellose) • Kombinasjonsvaksiner mot flere typer klostridier, (og evt. pasterurellose) Klostridieinfeksjoner • Pulpanyre vanligst (akutt død) – Kraftig beite / fôring, spesielt ved brå overgang til kraftig fôring – Oppblomstring av bakteriene i tarmen dødelig giftstoff • Oftest store lam på vårbeite • Sjukdom høst – NB! Brå overgang fjellbeite – kraftig håbeite – Lam på intensiv sluttfôring . Anbefalt vaksinasjonsopplegg Alle vaksineres før lamming • Lammene beskyttes fra antistoffer i råmelka • Tidspunkt: flest mulig søyer vaksineres 2 – 6 uker før forventet lamming • Ikke nærmere lamming enn 2 uker før Påsettlam vaksineres 2 ganger før første lamming - om høsten (bare påsett) og før lamming (alle) eller - 2 ganger før lamming, med 4-6 ukers mellomrom, siste gang sammen med alle Lam på intensiv sluttfôring • Utsatt for pulpanyre – Mye eller fri tilgang på kraftfôr – Spesielt frodige beiter (f.eks. raps eller raigras) Unngå brå fôroverganger • Vaksinering? – Bør ikke settes på full kraftfôrrasjon eller slippes på kraftig beite før ca. 14 dager etter vaksinering Selen og E-vitamin Muskeldegenerasjon - «Stivsjuke» - dødfødte eller svakfødte lam Årsak: mangel på selen og E-vitamin Selen og E-vitamin er antioksidanter, beskytter cellene mot skader. Mangel muskelskader – Dødfødte eller svakfødte lam (dør kort tid etter fødsel) • Skader i hjertemuskulaturen hjertesvikt – Ikke så vanlig som flokkproblematikk (de fleste søyer får noe mineraltilskudd) http://milkweedandteasel.blogspot.no/ Muskeldegenerasjon - «stivsjuke» - lam 3-6 uker gamle Den vanligste formen for stivsjuke – Vanligst hos rasktvoksende lam 3-6 uker gamle (kan være eldre) – Økt aktivitet ofte utløsende • Typisk: etter beiteslipp eller beiteskifter – Skader i muskulaturen stiv gange, problemer med å reise seg – Hjertemuskulatur angrepet tungpustet, brå død Foto: Asle Bjørgås Selenmangel -andre symptomer • Forsøk med selentilskudd i drektigheten – Færre dødfødte lam – Mer immunstoffer i råmelka – Bedre levedyktighet hos lammene • Lite selen i drektigheten, mer infeksjonssjukdommer hos søyene? • Dårlig tilvekst og reproduksjonsproblemer? – New Zealand: lam på beiter med lite selen og nok E-vitamin – Norge? ikke undersøkt – Besetninger med brunstproblemer og dårlig tilvekst på beite undersøk selenstatus Kilder til E-vitamin – Lam: får E-vitamin gjennom råmelka (lite gj. placenta / fosterhinnene) • «Startpakke» til lammet begynner å spise gras • Viktig: søya nok E-vitamin i drektigheten, lammet nok råmelk – Beitegras: Friskt gras mye E-vitamin - sjelden mangel på beite • Redusert etter hvert som graset utvikler seg – Grovfôr: Ødelegges lett (lysømfintlig) ved fortørking og lagring, stor variasjon i innholdet • Kvaliteten på surfôret, spesielt i rundballer • Lavere i fortørka rundballer enn tårnsilo (direkte ensilering) • Lite i høy – Kraftfôr : inneholder nokså lite E-vitamin, derfor trenger høydrektige søyer nesten alltid ekstra tilskudd av E-vitamin Tilskudd av E-vitamin til drektige søyer Feltstudie lammesesongen 2012 En del av prosjektet Fôring av høgproduktiv norsk kvit sau. NMBU (tidligere UMB og NVH) i samarbeid med Animalia, Nortura, lokale veterinærer og 19 sauebønder fra ulike deler av landet. • Bakgrunn: Behovsnormen for E-vitamin økt, samme behov uavhengig av antall foster • Formål: Effekt av E-vitamintilskudd norske forhold på: – Dødelighet, levedyktighet, tilvekst • 2300 søyer, etter fostertelling 2 grupper: – Gruppe 1: ekstra E-vitamin (FK: Pluss E konsentrat) – Gruppe 2: samme tilskuddsfôr, men uten tilsatt E-vitamin Resultater Ekstra E-vitamin i siste del av drektigheten (de siste 7 ukene før lamming) – effekt: • Antall dødfødte lam: – Søyer med 3 eller flere lam: redusert antall dødfødte – Søyer med 1 og 2 lam: ingen effekt på antall dødfødte • Tilvekst: Åshild Ø. Våge – Ingen forskjell mellom lam etter søyer med og uten ekstra E-vitamin Forebygge E-vitaminmangel ? Grovfôr? Foto: Mads Borgen Råmelk Innholdet varierer, men kreves mer tilskudd ved bruk av høy enn surfôr. Vite sikkert fôrprøve Felleskjøpet.no Tilskudd Kraftfôr Mineral/vitamintilskudd Spesielle E-vitaminpreparater Søyer fostertelt til 3 eller flere lam: Minst 470 IE E-vitamin i tillegg til grovfôr daglig de siste 7 ukene før lamming. Hvordan dekke E-vitaminbehovet? Behov: 504 IE per dag (NRC2007) E-vitamininnhold i grovfôr kan grovt sett regnes for å være: Gras: 224 IE/kg TS Surfôr, god kvalitet: 75 IE/kg TS Høy: 30 IE/kg TS E-vitamin i fôret Søya spiser – per dag Mengde E-vitamin Grovfôr (surfôr god kvalitet): 75 IE/kg TS 2 kg TS 150 IE Kraftfôr: 200 IE/kg 0,5 kg 100 IE Mineral/vitamintilskudd: 2000 IE/kg 20 g 40 IE E-vitamintilskudd: 15000 IE/kg 15 g 225 IE Totalt ca. 515 IE per dag Kilder til selen – Jordsmonnet i Norge (innmark og utmark) lite selen lite selen i grovfôret • Jevnt over mindre i innlandet enn kyststrøk (selen fra havet) • Undersøkelser leverprøver lam fra hele landet: 25 % hadde for lave selennivåer – Nødvendig med tilskudd til søyer i innefôringsperioden • Selen overføres gjennom placenta i drektigheten (derfor tilskudd i innefôringa) • Noe gjennom råmelka Forebygge selenmangel ? Grovfôr Generelt lavt selennivå i norsk grovfôr, men vite sikkert fôrprøve + + Kraftfôr, mineraltilskudd I innefôringsperioden fra parringa og utover Saltslikkestein Inne og ute (Injeksjon) Seinest 6 uker før lamming (Vombolus) Husk at selen er giftig i for store mengder Selenholdig gjødsel (Fullgjødsel 21-3-8) Kan brukes for å øke seleninnholdet i grovfôret Flere ulike tilskudd vurdere samlet mengde Hvordan dekke selenbehovet i drektigheten? Behov søye 90 kg med tvillinger: 0,17 mg selen per dag (NRC2007) Seleninnhold i norsk grovfôr: ca. 0,016 – 0,025 mg/kg TS (konvensjonelt dyrka grovfôr) Seleninnhold i kraftfôret: ca. 0,35 – 0,45 mg/kg Selen i fôret Søya spiser – per dag Mengde selen Grovfôr: ca. 0,02 mg/kg TS 2 kg TS 0,04 mg Kraftfôr: ca. 0,35 mg/kg 0,4 kg 0,14 mg Totalt ca. 0,18 mg per dag Hvordan dekke selenbehovet i mjølkeperioden? Tidlig i mjølkeperioden øker behovet drastisk. Behov søye 90 kg med tvillinger: 0,84 mg selen per dag (NRC2007) Selen i fôret Søya spiser – per dag Mengde selen Grovfôr: ca. 0,02 mg/kg TS 2,5 kg TS 0,05 mg Kraftfôr: ca. 0,35 mg/kg 1 kg 0,35 mg Mineraltilskudd: ca. 25 mg/kg 18 gram (= 0,018 kg) 0,45 mg Totalt ca. 0,85 mg selen per dag Takk for meg
© Copyright 2024