Helse
og
drift gjennom året
Hvorfor
husdyrkontroll?
Utplukk livdyr
Avdrått
Avlsarbeid
System
Planlegging
Fagsamling sau, Jølster
9. januar 2015
Vibeke Tømmerberg,
Veterinær i Helsetjenesten for sau, Animalia
Forebyggende helsearbeid
Foto: Grethe Ringdal (hvis ikke annet er oppgitt)
Tema
• Utrangering av søyer om høsten
• Brunstmangel hos påsettlam
• Listeriose
• Fostertelling
• Klipping
• Håndtering av høydrektige søyer
• Vaksinering
• Vitamin E og selen
Utrangering av søyer om høsten
Utvalg av søyer - mange hensyn å ta…
– Helse og holdbarhet
• Velge dyr som selv har god helse og
har gitt friske avkom
• Helsevurdering av søya
– Egenskaper i produksjonen
• Lette lamminger og livskraftige lam
• Gode morsegenskaper
• Gode egenskaper som beitedyr
• Produksjonsresultater
Tidligere sjukdom?
• Utrangere søyer som har hatt alvorlige
sjukdommer
– Bl.a. jurbetennelse, skjedefremfall, brukbrokk…
– Arvelige sjukdommer hos lammene?
Helsekortet og Sauekontrollen
- nyttige hjelpemidler!
Alder?
• Koster ca. 1800 – 2700 kr å rekruttere et nytt påsettlam
som erstatning for ei eldre søye som utrangeres
– Mer kraftfôr (tilvekst), lavere produksjon, tap av tilskudd (ikke
husdyrtilskudd dyr < 12 mnd.)
• Søyer i alderen 3 – 5 år produserer mest
– Antall lam og tilvekst på lamma
• En stor andel av søyene utrangeres i forholdsvis ung
alder
– Gunstig å beholde søyer som er friske og produserer godt lengre
enn man gjør i mange tilfeller idag
Hold
• Avmagret og vanskelig å få opp holdet på
 utrangere
– Tegn på underliggende sjukdom (tenner,
langvarig sjukdom…)
– Ikke i rett hold til parringa  brunst,
sjukdommer, produksjon…
Tenner
• Dårlige tenner vanlig utrangeringsårsak,
spesielt fra 5-6 årsalderen
• Sjekk tennene på tynne søyer uansett alder
• Symptomer på tannproblemer:
– Smerter og tyggeproblemer  nedsatt fôropptak
og avmagring
– Sikling, tygger «rart», spytter ut ørten
– Mange søyer med ketose (drektighetsforgiftning) i
besetningen - kan skyldes tannproblemer
Tannsett voksen sau
– 8 fortenner i underkjeven,
ingen i overkjeven
– 6 jeksler på hver side i både
under- og overkjeven
– Melketenner: mindre og
smalere enn de permanente
tennene
Hentet fra «Sheep Health, Husbandry and Disease»,
av A. Winter og C. Phythian, 2011
Fortenner
Jeksler
Foto: Fra «Sheep Health, Husbandry and
Disease», av A. Winter og C. Phythian, 2011
Enkelt å sjekke,
trekk leppene til
siden og evt. åpne
munnen litt
– Vanskelig å få åpnet munnen nok til å få
sett på jekslene
• Sauen kan ikke åpne munnen «på vidt gap»
– MEN de fleste problemer kan oppdages
ved å kjenne systematisk over jekslene fra
utsiden av kinnet og langs kjevegreinene
Unormale funn - betydning
• Eks. tannproblemer
– Hevelse og klumper kjevegrein –
tannproblemer jeksler
– Tenner løse, brukket, mangler, er ujevnt
slitt eller helt nedslitte
– Skarpe tannspisser hos dyr med unormal
tannstilling  tyggeproblemer og sår i
tannkjøttet
– Overbitt og underbitt – NB! Arvelig
• Betydning
– Jeksler generelt mer alvorlig enn fortenner
–  Holdet, tygger unormalt osv.
Foto: Fra «Sheep Health, Husbandry and
Disease», av A. Winter og C. Phythian, 2011
Bein og klauver
• Halthet  dårlig dyrevelferd og redusert
produksjon
• Søyer som til stadighet er halte
– Ofte dårlig beinstilling, unormale klauver
– Skjev beinstilling
• Klauvene slites ofte ikke normalt (eks.
korketrekkerklauv)
• Slitasjeskader i leddene – halthet på sikt
• Søyer med langvarig og
tilbakevendende halthet
bør utrangeres
Jurbetennelse
•
•
Forebygge jurbetennelse  undersøk juret nøye om høsten
–
jurkjertler (mjukt, H/V ca. like stor)
–
spener / speneåpning (ikke «streng», arr o.l.)
Tidligere jurbetennelse - selv om juret virker normalt ved undersøkelse
-> 4x økt risiko for mastitt seinere år
•
Sjekk Helsekortet!
311: mastitt på sommerbeite, ukjent alvorlighetsgrad og dato
- Dato: da forandringene ble oppdaget
Avvenning
• Forekomsten av jurbetennelse øker
• Gamle infeksjoner kan blusse opp
Foto: Vibeke Tømmerberg
• Skrint beite første tida etter avvenning kan være gunstig
• Sjekke juret jevnlig til melkeproduksjonen avtatt, tømmes hvis
kjertel hard og veldig melkesprengt
– Mjølk ut til juret blir mjukt, men ikke tøm helt
• Et lam i kullet går med mora utover høsten mens de(t) andre tas
fra
– Tvillinger/trillinger
Brunstmangel hos påsettlam
Brunst
• Brunstsesongen hos sau - senhøst / tidlig vinter
– vanligvis 3-5 brunster hvis søya ikke bedekkes
• Igangsetting
– avtagende daglengde
– temperaturforhold
– kontakt med vær
• Væren leies / går fritt med søyene
• Anbefales å sjekke brunst 2 x daglig
– NB! 3x daglig ved inseminering
Brunst – noen begreper
Foto: fra woolshed1.blogspot.no
• Synlig brunst: søya står for væren (tillater paring)
– Varer ca. 30 – 60 timer, NB! kortere hos påsettlamma
– Brunsttegn: interessert i væren, rolig når væren snuser, rister på halen,
oppsvulming av kjønnsleppene
• Stille brunst: eggløsning, men ikke brunsttegn og tillater ikke paring
– Den første brunsten i sesongen er en «stille brunst»
• Hormonproduksjonen er ikke kommet skikkelig i gang
Brunst – noen begreper forts.
• Normal syklus: 16 -17 dager
– begynner og slutter med synlig
brunst
– vanligvis 3-5 brunster i
paringssesongen (hvis søya ikke
bedekkes)
– gå med væren 3 uker etter at siste
søya er paret
Paring
• Optimalt tidspunkt for:
– Naturlig paring: rundt 12 timer etter at
søya første gang står for væren (litt
tidligere påsettlam)
– Inseminasjon: 18 – 24 timer etter at søya
første gang står for væren
Brunstmangel - årsaker
• Vanligst hos påsettlam
• Årsaker
– Sjukdom og stress
– Lysforhold
– Kontakt med vær
– Ernæring
– Uteblitt pubertet
– Brunst før eller etter paringssesongen
– Svake brunsttegn
Sjukdom og stress
• Sjukdom kan påvirke brunst og
reproduksjon
– Helsekort og data fra Sauekontrollen
nyttig for å vise sjukdomshistorikken
– Parasittangrep ( proteinmangel)
kan gi brunstmangel
• Forhold som skaper stress for dyra
– F.eks. langvarig nedbør på høsten,
jaging, håndtering…
Lysforhold
• Betydning for igangsetting av
brunstsyklus (brunst ved
avtagende daglengde)
– Lysforhold i fjøset: Tilgang på
dagslys, tilpasset dyrets
døgnrytme med en naturlig
mørkeperiode
• Vinduer?
• For mye lys på om natta?
– Svakt orienteringslys som nattlys
Kontakt med vær
• Viktig for oppstart av syklus
– Feromoner (luktestoffer) i værens ull og ullfett
– Stimulerer søyas brunsthormoner  «aktiverer eggstokkene»
• Værens alder og rang kan påvirke hvor mange søyer som
oppdages
• Skill søyer og værlam på sensommeren / tidlig på høsten
– Værlam bør tas fra ved 4-5 mnd. alder
– Søyer som har gått med vær utover høsten
 kan komme tidligere i brunst enn normalt
– Søyer som ikke har blitt eksponert for vær i passe tid før paringsstart
 kan komme seinere i brunst enn ønsket
Ernæring
• Dårlig hold kan føre til brunstmangel, forsinka brunst
eller økt omløp
• Anbefalt holdklasse ved paring: 3 - 3,5
– Søyenes hold skal justeres til paringa
– Høstbeite lett dårlig kvalitet utover høsten (mye regn,
nattefrost)
• Evt. sette påsettlamma tidligere inn og få dem klipt
– Bør være tilvendt innefôring i god tid før paring, unngå
fôrskifte samtidig med paringa
Ernæring forts.
• Søyas ernæringsstatus under drektigheten kan
påvirke avkommets reproduksjonsevne seinere i livet
• Lam som er underernært tidlig i livet kan få dårligere
fruktbarhet til tross for god tilvekst seinere i sesongen
• Mangel på jod, selen, kobolt og E-vitamin
Uteblitt pubertet
– Pubertet: ca. 5 – 9 mnd alder
• Variasjon mellom individer og raser
– Små lam, født seint i sesongen – kommer seinere i
puberteten
velg ut påsettlam som er store og har hatt jevn tilvekst
gjennom hele sesongen
• Ikke la påsettlamma gå for lenge på høstbeite (dårlig kvalitet)
• Påsett bør ha minst 60% av voksen kroppsvekt ved paring
– Fôrstyrke, mineraler/vitaminer
• Eks: Koboltmangel – pubertet
Brunst før paringssesongen
• Store lam med god tilvekst – kan komme i
puberteten i god tid før paringa
• Lam har færre brunstsykluser, flere stille
brunster og svakere brunsttegn enn voksne –
kan risikere at de er ferdig med brunsten før
paringa
•  start brunsttestinga og paringa tidlig nok
Brunst etter paringssesongen
• Undersøkelser tyder på at lam i gjennomsnitt
kommer seinere i brunst enn voksne søyer
• Stress (f.eks. langvarig nedbør på høsten) kan
forsinke brunsten
• Lam fra store kull, små lam, født seint i
sesongen
– NB! Lam etter årslam, inseminering – ofte født seint
Stille brunst eller svake brunsttegn
• Brunsten hos lam er kort
– ofte minst 10 timer kortere enn hos voksne søyer
– kan risikere at hele brunsten faller mellom to
brunstkontroller
• Svakere brunsttegn enn voksne søyer
– Mindre aktive i å søke til væren, hierarki
– Brunstige, dominante eldre søyer kan påvirke de
andre søyenes «brunstadferd»
Tips brunstregistrering
• Sjekk brunst hos lam ofte!
– Problemer med å få påsettlamma drektige – lurt å sjekke brunst minst 3
x daglig
• Sjekk brunst når det er ro i fjøset, da er det lettest å
oppdage brunst
• Kan vurdere å la væren gå med påsettlamma
– Nærvær av mennesker kan gjøre at enkelte lam ikke tør å vise brunst
– Kan bruke springsele med fargeblokk/kritt o.l. for å se hvem som er para
• Voksen vær
Tips - forts.
• Bruk vær ved brunsttesting, få av brunsttegnene er synlige uten
• Bruk god tid!
– Mange lam bruker tid før de tør å vise seg for væren
• Ikke stol utelukkende på væren
– Væren foretrekker ofte eldre søyer eller dyr med høy rang
– Noen værer (spesielt utover i paringa) vil gjøre en dårlig snusejobb
– Se rundt i bingen etter «sjenerte» søyelam med svake brunsttegn
• Svake brunsttegn
– Følger væren med blikket, men kommer ikke bort
– Vifter kun med halen f.eks. når væren breker
– Nedsatt matlyst
Tips - forts.
• Oppstalling av påsettlam
– Bør oppstalles i egne binger
– Ikke rett ovenfor eller ved siden av eldre søyer
• Så de tør å vise brunst
• For at væren skal bry seg om lammene
– Ikke for mange dyr i samme binge
• Lettere for lavrangsdyr å vise seg fram
• Enklere for væren (og oss) å oppdage brunstige dyr
Listeriose
Smitte
• Listeria monocytogenes
– Sauemøkk og jord der det har gått sau
• Smitte
– Sauemøkk / jord i surfôret (lite i høy)
– Oppformering til sjukdomsfremkallende mengder:
• Dårlig konservert surfôr (pH > 5, tilgang til luft)
• Vokser fortere ved økt pH og temperatur
• Tid smitte – dyra blir sjuke: oftest 2-3 uker
Ulike sjukdomsformer
• Hjerne- / hjernehinnebetennelse vanligst
• Kasting
• Sent i drektigheten
• Sjelden kasting og hjernebet. hos
samme sau
• Blodforgiftning
• (Diaré, kortvarig sturing,
øyebetennelse m.m.)
Listeriose i Sauekontrollen
Listeriose (hjerneform) - symptomer
• Nedsatt allmenntilstand
– red. matlyst
– evt. feber (ofte i starten, men varierer)
• Symptomer fra sentralnervesystemet (hjernen) 
lammelser
– Hengende øre, leppe m.m. (oftest ensidig)
– Skjev hodeholdning
– Manglende svelgerefleks («strå i munnvika»), sikling
– Går i ring
– Gradvis sterkere symptomer, blir liggende
Listeriose - symptomer
• Lignende sjukdommer
– CCN (hjernebarksår)
– FSE (hjernevariant av «pulpanyre»)
– Forgiftninger (eks. bly)
– Andre sjukdommer i hjernen
– «Stille form» høydrektige: kan ligne melkefeber eller ketose
Behandling
• Behandling
– Penicillin i.v. (i blodet, spesiell type)
– Etterbehandling med penicillin
– Tiamin (vitamin B)
– Betennelsesdempende medikamenter
– Væske (klarer ikke svelge)
• Men: avventende prognose (skader i hjernen)
– Bedre jo tidligere man oppdager sjukdommen
• Risiko for at flere er smittet
– Følg med på evt. nye dyr (-> oppdage nye tidlig)
– Skifte fôr ved utbrudd, unngå stress!
Foto:FTore Tollersrud
Forebygging – slåtta
– Unngå jord og gjødsel i fôret
•
Hvis mulig – slå i tørt vær
•
Unngå lav stubbhøyde
•
stille fôrhøsteren litt opp ved mye regn
•
Helst unngå sauemøkk på eng som skal høstes til surfôr
•
Mye grastorver 
– Lav pH i surfôret (vokser ved pH > 5)
– Fortørking gunstig (gir bedre gjæring)
– Unngå lufttilgang (skade på rundballeplasten bedre vekstforhold for
bakteriene)  hard pressing, bruk nok plast og håndter rundballene
skånsomt
Forebygging – i innefôringa
• Ikke bruk
– muggent fôr (tegn på feilgjæring og dårlig kvalitet)
• OBS topplaget, kanter, nytt ilegg silo
– surfôr høstet året i forveien og lagret over
sommeren
• Unngå grovt fôr som kan gi skader i
slimhinnene
• Helst ikke frossent fôr (?)
– Skader og nedsatt motstandsevne i munnhulen
Forebygging – i innefôringa forts.
– Kost fôrbrettet og fjern gamle fôrrester før det legges ut
nytt fôr
– Mye fôrsøl ugunstig
– Tildeling av grovfôr eller kraftfôr på bakken – ugunstig
Forebygging – forts.
– Utsatte dyr
• Unge dyr ekstra utsatt  høy (hvis mulig)
eller det beste surfôret til disse
• Høydrektige søyer
– God allmenntilstand – sunne dyr (fôring,
stell, miljø)
– Unngå stress og påkjenninger så langt det
er mulig
• Brå fôrendringer
• Minst mulig variasjon i temperatur og
luftfuktighet
• Skånsom håndtering av dyra
Fostertelling, klipping og
håndtering av høydrektige søyer
Fostertelling
• Ultralyd, telle antall foster
– Kan gjøres mellom dag 35 og 80 i dr.heten
 ca. 35 dager etter avsluttet paring
• Nyttig hjelpemiddel
– Tilpasse fôringa etter antall foster i siste del av
drektigheten
– Utjevne lammetallet mellom søyene
• Ny gruppering etter alder, ant. foster og hold
Klipping
• Søyene bør helst ikke
klippes de siste 4
ukene av drektigheten
• Stressfaktor for dyra
• Unngå klipping i kaldt
vær hvis mulig
Håndtering av høydrektige søyer
•
Unngå stress av høydrektige søyer så
langt det er mulig
– Klipping og vaksinering – ikke
samme dag!
• Bør gå minimum noen dager mellom
klipping og vaksinering
– God praktisk tilrettelegging v/klipping
og vaksinering
•
Minimal håndtering siste del av
drektigheten, rolig og skånsomt.
Vaksinering
Hva vaksinerer vi mot?
• Sjukdom pga
klostridiebakterier;
– den viktigste er Pulpanyre
(Clostridium perfringens D)
• Evt. lungebetennelse/
blodforgiftning (Pasteurellose)
• Kombinasjonsvaksiner mot
flere typer klostridier, (og evt.
pasterurellose)
Klostridieinfeksjoner
• Pulpanyre vanligst (akutt død)
– Kraftig beite / fôring, spesielt ved brå overgang til kraftig
fôring
– Oppblomstring av bakteriene i tarmen  dødelig
giftstoff
• Oftest store lam på vårbeite
• Sjukdom høst
– NB! Brå overgang fjellbeite – kraftig håbeite
– Lam på intensiv sluttfôring
.
Anbefalt vaksinasjonsopplegg
Alle vaksineres før lamming
• Lammene beskyttes fra antistoffer i råmelka
• Tidspunkt: flest mulig søyer vaksineres 2 – 6 uker før
forventet lamming
• Ikke nærmere lamming enn 2 uker før
Påsettlam vaksineres 2 ganger før første lamming
- om høsten (bare påsett) og før lamming (alle)
eller
- 2 ganger før lamming, med 4-6 ukers mellomrom,
siste gang sammen med alle
Lam på intensiv sluttfôring
• Utsatt for pulpanyre
– Mye eller fri tilgang på kraftfôr
– Spesielt frodige beiter (f.eks.
raps eller raigras)
 Unngå brå fôroverganger
• Vaksinering?
– Bør ikke settes på full
kraftfôrrasjon eller slippes på
kraftig beite før ca. 14 dager
etter vaksinering
Selen og E-vitamin
Muskeldegenerasjon - «Stivsjuke»
- dødfødte eller svakfødte lam
Årsak: mangel på selen og E-vitamin
Selen og E-vitamin er antioksidanter, beskytter
cellene mot skader.
Mangel  muskelskader
– Dødfødte eller svakfødte lam (dør
kort tid etter fødsel)
• Skader i hjertemuskulaturen 
hjertesvikt
– Ikke så vanlig som
flokkproblematikk (de fleste søyer
får noe mineraltilskudd)
http://milkweedandteasel.blogspot.no/
Muskeldegenerasjon - «stivsjuke»
- lam 3-6 uker gamle
Den vanligste formen for stivsjuke
– Vanligst hos rasktvoksende
lam 3-6 uker gamle (kan
være eldre)
– Økt aktivitet ofte utløsende
• Typisk: etter beiteslipp eller
beiteskifter
– Skader i muskulaturen 
stiv gange, problemer med å
reise seg
– Hjertemuskulatur angrepet tungpustet, brå død
Foto: Asle Bjørgås
Selenmangel
-andre symptomer
• Forsøk med selentilskudd i drektigheten
– Færre dødfødte lam
– Mer immunstoffer i råmelka
– Bedre levedyktighet hos lammene
• Lite selen i drektigheten, mer infeksjonssjukdommer
hos søyene?
• Dårlig tilvekst og reproduksjonsproblemer?
– New Zealand: lam på beiter med lite selen og nok E-vitamin
– Norge? ikke undersøkt
– Besetninger med brunstproblemer og dårlig tilvekst på beite undersøk selenstatus
Kilder til E-vitamin
– Lam: får E-vitamin gjennom råmelka (lite gj. placenta /
fosterhinnene)
• «Startpakke» til lammet begynner å spise gras
• Viktig: søya nok E-vitamin i drektigheten, lammet nok råmelk
– Beitegras: Friskt gras mye E-vitamin - sjelden mangel på beite
• Redusert etter hvert som graset utvikler seg
– Grovfôr: Ødelegges lett (lysømfintlig) ved fortørking og lagring,
stor variasjon i innholdet
• Kvaliteten på surfôret, spesielt i rundballer
• Lavere i fortørka rundballer enn tårnsilo (direkte ensilering)
• Lite i høy
– Kraftfôr : inneholder nokså lite E-vitamin, derfor trenger
høydrektige søyer nesten alltid ekstra tilskudd av E-vitamin
Tilskudd av E-vitamin til drektige søyer
Feltstudie lammesesongen 2012
En del av prosjektet Fôring av høgproduktiv norsk kvit sau.
NMBU (tidligere UMB og NVH) i samarbeid med Animalia, Nortura, lokale
veterinærer og 19 sauebønder fra ulike deler av landet.
• Bakgrunn: Behovsnormen for E-vitamin økt, samme behov
uavhengig av antall foster
• Formål: Effekt av E-vitamintilskudd norske forhold på:
– Dødelighet, levedyktighet, tilvekst
• 2300 søyer, etter fostertelling 2 grupper:
– Gruppe 1: ekstra E-vitamin (FK: Pluss E konsentrat)
– Gruppe 2: samme tilskuddsfôr, men uten tilsatt E-vitamin
Resultater
Ekstra E-vitamin i siste del av
drektigheten (de siste 7 ukene før
lamming) – effekt:
• Antall dødfødte lam:
– Søyer med 3 eller flere lam: redusert
antall dødfødte
– Søyer med 1 og 2 lam: ingen effekt på
antall dødfødte
• Tilvekst:
Åshild Ø. Våge
– Ingen forskjell mellom lam etter søyer
med og uten ekstra E-vitamin
Forebygge E-vitaminmangel
?
Grovfôr?
Foto: Mads Borgen
Råmelk
Innholdet varierer, men
kreves mer tilskudd ved
bruk av høy enn surfôr.
Vite sikkert  fôrprøve
Felleskjøpet.no
Tilskudd
Kraftfôr
Mineral/vitamintilskudd
Spesielle E-vitaminpreparater
Søyer fostertelt til 3 eller flere lam:
Minst 470 IE E-vitamin i tillegg til
grovfôr daglig de siste 7 ukene før
lamming.
Hvordan dekke E-vitaminbehovet?
Behov: 504 IE per dag (NRC2007)
E-vitamininnhold i grovfôr kan grovt sett regnes for å være:
Gras: 224 IE/kg TS
Surfôr, god kvalitet: 75 IE/kg TS
Høy: 30 IE/kg TS
E-vitamin i fôret
Søya spiser – per dag
Mengde E-vitamin
Grovfôr (surfôr god kvalitet): 75 IE/kg
TS
2 kg TS
150 IE
Kraftfôr: 200 IE/kg
0,5 kg
100 IE
Mineral/vitamintilskudd: 2000 IE/kg
20 g
40 IE
E-vitamintilskudd: 15000 IE/kg
15 g
225 IE
Totalt ca. 515 IE per dag
Kilder til selen
– Jordsmonnet i Norge (innmark og utmark)
lite selen  lite selen i grovfôret
• Jevnt over mindre i innlandet enn kyststrøk
(selen fra havet)
• Undersøkelser leverprøver lam fra hele
landet: 25 % hadde for lave selennivåer
– Nødvendig med tilskudd til søyer i
innefôringsperioden
• Selen overføres gjennom placenta i
drektigheten (derfor tilskudd i innefôringa)
• Noe gjennom råmelka
Forebygge selenmangel
?
Grovfôr
Generelt lavt selennivå
i norsk grovfôr, men
vite sikkert  fôrprøve
+
+
Kraftfôr, mineraltilskudd
I innefôringsperioden fra
parringa og utover
Saltslikkestein
Inne og ute
(Injeksjon)
Seinest 6 uker før lamming
(Vombolus)
Husk at selen er giftig i for
store mengder
Selenholdig gjødsel (Fullgjødsel 21-3-8)
Kan brukes for å øke seleninnholdet i grovfôret
Flere ulike tilskudd vurdere samlet mengde
Hvordan dekke selenbehovet i drektigheten?
Behov søye 90 kg med tvillinger: 0,17 mg selen per dag (NRC2007)
Seleninnhold i norsk grovfôr: ca. 0,016 – 0,025 mg/kg TS
(konvensjonelt dyrka grovfôr)
Seleninnhold i kraftfôret: ca. 0,35 – 0,45 mg/kg
Selen i fôret
Søya spiser – per dag
Mengde selen
Grovfôr: ca. 0,02 mg/kg TS
2 kg TS
0,04 mg
Kraftfôr: ca. 0,35 mg/kg
0,4 kg
0,14 mg
Totalt ca. 0,18 mg per dag
Hvordan dekke selenbehovet
i mjølkeperioden?
Tidlig i mjølkeperioden øker behovet drastisk.
Behov søye 90 kg med tvillinger: 0,84 mg selen per dag (NRC2007)
Selen i fôret
Søya spiser – per dag
Mengde selen
Grovfôr: ca. 0,02 mg/kg TS
2,5 kg TS
0,05 mg
Kraftfôr: ca. 0,35 mg/kg
1 kg
0,35 mg
Mineraltilskudd: ca. 25 mg/kg
18 gram (= 0,018 kg)
0,45 mg
Totalt ca. 0,85 mg selen per dag
Takk for meg 