Kvalitetsstandard for kriminalteknisk etterforskning

Kvalitetsstandard
for kriminalteknisk etterforskning
2
Innhold
1Innledning
2 Formålet med en kvalitetsstandard
3 Definisjoner 4Kvalitetsmål
5 Krav til ledelse og ansvar
5.1Fagansvar
5.2 Forankring i styringssystemet
6 Sikring og utvikling av kvalitet
7 Krav til lokal instruks 8 Krav til fag og metode
8.1 Kriminalteknikkens prosess
8.2 Krav til personell/kompetanse
8.3 Krav til lokaler og miljøforhold
8.4 Krav til metodeanvendelse
8.5 Krav til eksterne aktører
3
4
5
6
7
8
9
10
3
1Innledning
Politiets evne til å etterforske er av stor betydning
for samfunnets oppfattelse av rettferdighet og
trygghet. Kriminalteknisk etterforsking er i tillegg
til den taktiske etterforskningen ansett som politiets
primærmetode for å oppklare kriminalitet.
I forbindelse med ny teknologi og nye muligheter
for analyser stilles det store krav til kvalitetsarbeidet
for håndtering av de ulike sporene som sikres på et
åsted. Kravet til kvalitet innbefatter både ressurser,
kompetanse, utstyr og metode. Derfor kreves det en
enhetlig og overordnet styring ved innføring av nye
metoder, utstyr og kompetanse.
Den kriminaltekniske strategien utgår fra «Politiets
strategi 2010-2015». Denne vektlegger at politiet
skal utføre effektivt politiarbeid med god kvalitet
og arbeide langsiktig og strategisk.
Denne kvalitetsstandarden omfatter ordinære
kriminaltekniske spor. For elektroniske spor vil det
bli utarbeidet egne retningslinjer.
Politidirektoratets kriminaltekniske strategi og
kvalitetsstandarden gir politidistriktene og berørte
særorganer føringer i kvalitetsarbeid og bistand til
å utarbeide lokale tiltaksplaner.
Strategiperioden skal vare i 5 år, frem til 1.4.2017.
4
2 Formålet med en kvalitetsstandard
Kvalitetsstandarden er et redskap for politiet
i utviklingen av det kriminaltekniske fagområdet.
Den gir retningslinjer og setter minstekrav til politidistriktene om kvalitetsnivået innenfor blant annet
kompetanse, rutiner, utstyr og lokaler.
Kvalitetsstandarden bidrar til at arbeidet på åstedet,
sikring av spor, emballering, forsendelse og undersøkelse gjennomføres og kontrolleres i henhold til
gitte retningslinjer.
Kvalitetssikring1, -kontroll2 og kvalitetsutvikling
innen det kriminaltekniske fagfeltet skal gjelde
oppgaveutførelse relatert til:
åstedsundersøkelser
sporsikring
emballering av sikret materiale
forsendelse av sikret materiale
oppbevaring/lagring av sikret materiale
undersøkelser av sikret materiale
analyser av sikret materiale
rapport og dokumentasjon
1 Del av kvalitetsstyring med fokus på å skaffe tiltro til at krav til kvalitet vil bli oppfylt, jf. definisjon i ISO 9000.
2 Del av kvalitetsstyring med fokus på å oppfylle angitte behov eller forventninger til kvalitet, jf. definisjon i ISO 9000.
5
3Definisjoner
Generalist: kriminalteknikk
Ansatt som har Politiskolens/Politihøgskolens
basiskunnskaper tilegnet gjennom
grunnutdanningen.
Kriminaltekniker
Ansatt som er spesialutdannet for å identifisere,
dokumentere og sikre kriminaltekniske spor og
som til daglig har kriminalteknisk etterforsking
som primæroppgave.
Kriminalteknikk
Undersøkelser, sikring og dokumentasjon av
åsted, person og spor, med henblikk på å klarlegge hendelsesforløpet for en straffbar handling,
brann eller ulykke, belyse årsaken og identifisere
impliserte personer.
Kriminalteknisk etterforsking
Kriminalteknisk etterforsking omfatter alle
elementer innenfor søk, sikring og håndtering av
tekniske og elektroniske spor. Det omfatter også
oppfølgning av arbeidet som utføres av eksterne
laboratorier og sakkyndige.
Kriminalteknisk fagmiljø
Et kriminalteknisk fagmiljø består av minst
2 kriminalteknikere
Kriminalteknisk kompetanse
Formell og erfaringsbasert kunnskap om
kriminalteknisk etterforsking
Kriminaltekniske spor
Alle typer spor som kan bidra til å klarlegge
hendelsesforløpet ved en handling, brann eller
ulykke.
Åsted
Et åsted er der hvor en straffbar handling, brann
eller ulykke har funnet sted, eller som i etterforskningsmessig sammenheng krever nærmere
undersøkelse og dokumentasjon.
Åstedsdisiplin
På åstedet er det forbudt å røre noe uten at
nødvendig dokumentasjon er foretatt og sikring
av spor blir ivaretatt med mindre det er nødvendig
for å verne liv, helse, større verdier eller foreta
pågripelse.
6
4Kvalitetsmål
Målet for kvalitetsutviklingen er at det innen 2017
skal finnes en enhetlig lokal kvalitetsstandard basert
på kravene i dette dokumentet, herunder:
lokal kvalitetskontroll av alle kriminaltekniske
spor med unntak av fottøy- og fingeravtrykk
tydelige, sentrale og lokale føringer med
instruksverk
et kompetent fagmiljø
7
5 Krav til ledelse og ansvar
5.1Fagansvar
Politidirektoratet har ansvaret for at det
kriminaltekniske fagområdet utvikles i samsvar
med politiets overordende strategiplan.
Politidirektoratet har ansvaret for å gi nasjonale
føringer for utviklingen av fagfeltet.
I den grad det oppstår situasjoner innenfor fagom
rådet som kan få ressursmessige konsekvenser for
politiet, skal dette vurderes av Politidirektoratet.
Kripos har ansvaret for at fag og metode er
i utvikling og oppdatert.
Politihøgskolen (PHS) har ansvaret for grunnutdanning og etter- og videreutdanning innenfor
kriminalteknikk.
Kripos skal bistå Politihøgskolen og bidra til politidistriktenes kompetanseoppbygging.
Politidistriktene har ansvaret for den operative
kriminaltekniske virksomheten og for at fagområdet ivaretas lokalt, herunder lokaliteter og utstyr.
Politidistriktene skal dokumentere hvordan det
kriminaltekniske fagområdet er organisert, ledet
og hvordan kvalitetssystemene med ansvarsfordelingen er regulert.
5.2 Forankring i styringssystemet
Kvalitetsstandarden skal følges opp i:
styringsdialogen med Politidirektoratet
og i halv- og helårsrapporteringen
politidistriktets virksomhets-, kompetanseog investeringsplan
8
6 Sikring og utvikling av kvalitet
Styringssystem
For å sikre en systematisk kvalitetsutvikling skal
politidistriktets ledelse ha ansvaret for kvalitetsstyringen3.
Kvalitetssikring og -utvikling
Politidistriktene skal etablere rutiner slik at ivaretakelse av kvaliteten på ovennevnte stadier kan dokumenteres med henblikk på mulig etterprøvbarhet.
Kvalitetsstyringen omfatter også analyser av
arbeidsutførelsen, at resultatene tilfredsstiller krav
i lover og retningslinjer, samt at arbeidet utføres
etter gjeldende metodiske krav.
I tillegg skal rapporter og dokumentasjon av undersøkelsene etterkontrolleres og godkjennes av minst
en kvalifisert person i politidistriktet.
Kvalitetsstyringen skal sikre at det finnes rutiner for
hvordan feil og mangler i virksomheten identifiseres, dokumenteres, analyseres, rapporteres og om
hvilke tiltak som er iverksatt for å løse problemene.
Totalgjennomgang av styringssystemet skal skje en
gang i året.
Det kriminaltekniske fagmiljøet utfører kvalitetssikringen og ledelsen i politidistriktet gjennomfører
revisjon og kontroll. Årlig revisjon skal kunne dokumenteres ved tilsyn fra Politidirektoratet. Se vedlegg
«Sjekkliste for kvalitetsrevisjon».
Eventuelle avvik fra standarder må følges opp med
tiltak som sikrer riktig utførelse.
Det skal gjennomføres årlig kontroll av kriminaltekniske beslag. Kontrollen må bygge på gjeldende
lovverk og retningslinjer for behandling av beslag.
Politidirektoratet kan gjennomføre tilsyn for å kontrollere om kvalitetsstandarden følges.
Organisering og ansvarsfordeling for styringssystemet skal beskrives i politidistriktets lokale instruks.
3 Koordinerte aktiviteter for å rettlede og styre en organisasjon når det gjelder kvalitet,
jf. definisjon i ISO 9000.
4 Det skal i hvert distrikt innarbeides i instruks for kriminalteknikk retningslinjer som ivaretar HMS både for
håndtering av spormateriale, og som en del av å trygge arbeidet ved åstedsarbeidet og for ivaretakelse av
den psykiske siden (debrief og defuse). Instruksen skal utarbeides ut fra en risiko- og sårbarhetsanalyse
iht. HMS-håndboken.
9
7 Krav til lokal instruks
Politidistriktets instruks for det kriminaltekniske
fagområdet skal ivareta at:
1. det trekkes klare grenser for hvilke åsteder
politidistriktets kriminalteknikere skal ivareta
2. det er en kriminalteknisk fagkontakt med
stedfortreder
3. det overordnede ansvaret for organiseringen
er forankret i organisasjonsmodellen med
funksjonsbeskrivelse
4. det er utarbeidet egen kompetanseoversikt og
kompetanseplan for kriminaltekniske tjenester
5. det er tilrettelagt med egnede lokaliteter for
oppbevaring, behandling og undersøkelse av
sikret material og at dette inngår i instruksverket for kvalitetssystemet
6. HMS inngår som en del av det kriminaltekniske
arbeidet og at egnet utstyr er tilgjenglig og
omhandles i instruksene4
7. føringer fra riksadvokaten blir ivaretatt
i etterforskningen
Se vedlegg 1 «Forslag til instruks for
kriminalteknikk».
10
8 Krav til fag og metode
8.1 Kriminalteknikkens prosess
Kriminalteknikkens overordnede hensikt er å søke,
sikre og samle spor som sannsynliggjør sakens sanne
sammenheng, siktedes skyld så vel som skyldfrihet.
Det endelige resultatet av kriminalteknikkens arbeid
er en presentasjon/rapport som beskriver spor, hvor
de er sikret og en vurdering av sporene. Mottaker av
produktet er etterforskningsleder og rettsapparatet.
8.2 Krav til personell/kompetanse
Alle politidistrikt skal ha et kriminalteknisk
fagmiljø.
Det skal finnes personell i politidistriktene som har
det overordnede ansvaret for organiseringen av de
kriminaltekniske tjenestene, herunder kvalitetskontrollen.
Lokalene skal tilpasses slik at:
de hindrer oversmitting mellom sikret materiale
fra de impliserte både ved tørking, undersøkelse
og ved oppbevaring og emballering
lokalene og inventaret skal være lett å rengjøre og
det skal forefinnes egen instruks for rengjøring
HMS er ivaretatt iht. instruks
For ytterligere retningslinjer, se vedlegg 2 « Sjekkliste for materiell, lokaler og krav til innsending av
materiell ».
Politidistriktet skal sørge for at de kriminaltekniske
ressursene inngår i politidistriktets kompetanseplaner.
8.4 Krav til metodeanvendelse
Politidistriktet skal påse at det er samsvar mellom
sakens alvorlighet, åstedets kompleksitet og kompetansen til den kriminaltekniske ressurs som utfører
åstedsundersøkelsen, slik at sporene sikres med høy
kvalitet, jf. kap. 7, pkt. 1.
Politidistriktet skal ha kriminaltekniske etterforskere tilgjengelig, eventuelt etablere samarbeid på tvers
av distriktsgrenser for å ivareta dette.
Åstedets art og sakens alvorlighetsgrad skal
bestemme hvilken kompetanse, ressurs eller
metode som skal anvendes.
8.3Krav til lokaler og miljøforhold
Det er en forutsetning at de kriminaltekniske
undersøkelsene utføres i spesialtilpassede lokaler.
Det vil være opp til en faglig vurdering i de enkelte
politidistrikt hva slags tilpasninger som er hensiktsmessige å gjennomføre.
I de tilfeller politidistriktet vurderer at de ikke har
tilstrekkelig kriminalteknisk kompetanse (jf. kap. 3)
eller kriminaltekniske ressurser skal Kripos anmodes om bistand, jf. KO:DE.
11
Det kriminaltekniske arbeidet består av følgende hovedaktiviteter:
Hendelse
Forberedelse
Åstedsundersøkelse
Kvalitetskontroll
Etterarbeid
Ferdigstillelse
Kvalitetskontroll
Evt. presentasjon
i retten
Detaljert prosessbeskrivelse, se vedlegg 4 «Detaljert prosessbeskrivelse».
8.5Krav til eksterne aktører
Det er politiet som er ansvarlig for all etterforsking.
Dersom etterforskingen krever bistand fra eksterne
aktører skal dette reguleres gjennom instruksene/
prosedyrene for det kriminaltekniske arbeidet.
Politidistriktet skal ha en oversikt over aktuelle
lokale samarbeidspartnerne f. eks. lokalt el-tilsyn,
begravelsesbyråer, låsesmeder og inntauingsfirmaer.
I tilfeller der noen av de lokale samarbeidspartene
behandler personopplysninger skal dette reguleres
i eget avtaleverk iht. gjeldende lovgivning. Samar-
beidspartnere som politiet benytter skal pålegges
taushetsplikt med mindre de er pålagt dette i egen
tjenesteutførelse.
For bistand til laboratorieundersøkelse og analyse,
som ikke er en del av Kripos eller andre etablerte
samarbeidspartneres tjenestetilbud, skal alle henvendelser gå gjennom Kripos for å samle erfaringer
og kvalitetssikre aktuelle samarbeidspartnere.
Reguleringen av samarbeidet mellom politiet og
sentrale samarbeidspartnere som f. eks. Folkehelseinstituttet med mer ivaretas av Politidirektoratet.
POD publikasjon 2010/09
ISBN 978-82-8256-003-0
Design: RMgrafika