Skjærhalden trafikkanalyse
Skjærhalden trafikkanalyse Foreløpig - 2. februar 2015 3 Forord Hvaler er en liten kommune målt i folketall, men samtidig en stor hytte- og turistkommune. Om sommeren opplever kommunen en mangedobling av folketallet, noe som setter sitt preg på øyene og ikke minst kommunesenteret Skjærhalden. Det lille tettstedet fungerer både som et trafikalt knutepunkt, et handelssenter og en særlig attraksjon for de mange sommergjestene. Sammenstimlingen av trafikk og mennesker gjennom noen sommeruker gir store utfordringer både knyttet til trafikksikkerhet og mer generelt til trivselen. Det er et mål å finne fram til tiltak som kan bidra til avlastning av Storveien og havnesonen om sommeren, uten at en samtidig gir avkall på det lokale særpreget. Trafikkanalysen oppsummerer status for dagens situasjon og gir innspill og ideer til realistiske tiltak i vei- og parkeringssystemet. Det vil være aktuelt å følge opp tiltakene med reguleringsplaner. Analysen har vært utført av Asplan Viak på oppdrag for Hvaler kommune. Robert Moan og Susanne Lund Johansen har vært kommunens kontaktpersoner gjennom arbeidet. Sandvika 2. februar 2015 Asplan Viak oppdrag 535836, Skjærhalden trafikkanalyse Oppdragsleder: Bjørn Haakenaasen Medarbeidere: Hans Ola Fritzen, Per Christian Stokke, Aase Skaug Skjærhalden trafikkanalyse Asplan Viak AS 4 Innhold 1. 2. 3. 4. 5. 6. SKJÆRHALDEN ................................................................................. 5 VEITRAFIKK ..................................................................................... 7 FERJETRAFIKKEN ............................................................................ 12 PARKERING ................................................................................... 14 GJELDENDE PLANER ........................................................................ 17 INNSPILL FOR UTVIKLING AV INFRASTRUKTUR OG TRANSPORTLØSNINGER .. 19 Et bedre parkeringstilbud ved rådhuset Storveien som miljøgate Andre veitiltak En skyssordning for sommerturistene Mulige restriktive tiltak P-anlegg i fjell vil neppe være økonomisk bærekraftig Skjærhalden trafikkanalyse Asplan Viak AS 5 1. Skjærhalden Øykommunen Hvaler har ca 4.000 innbyggere, hvorav mer enn halvparten er bosatt i kommunesenteret Skjærhalden. Her ligger den kommunale administrasjonen og de viktigste tilbudene innen handel og service. Egendekningen av helårs arbeidsplasser er liten, noe som medfører netto arbeidspendling ut av kommunen. De siste årene har det vært en jevn vekst i innbyggertallet, med mye av veksten i Skjærhalden. Samtidig er Hvaler blant landets store hyttekommuner, med i alt 4.700 hytter spredt utover øyene. Hytteliv, båtliv og turisme medvirker til en mangedobling av innbyggertallet om sommeren. Figur 1-1: Skjærhalden og Østre øyer Fylkesvei 108 er selve ryggraden i Hvalersamfunnet. Den gir en ferjefri forbindelse fra Skjærhalden i sør via Hvalerøyene og Kråkerøy til Fredrikstad. Kjøreturen fra Skjærhalden til Fredrikstad tar under en halv time. Det er nylig innført bomavgift for person- og lastebiler over Glomma mot Fredrikstad by (hhv 22 og 44 kr for person og lastebiler). Østfold kollektivtrafikk betjener Hvaler med busslinje 365 langs fylkesveien. Det kjøres i alt 20 daglige avganger mellom Fredrikstad og Skjærhalden (9 på lørd og 6 på sønd). Reisetiden er 4045 minutter. Ved enkelte avganger legges det inn lokale sløyfer på øyene. På oppdrag for fylkeskommunen kjører selskapet Flexi skoleruter med mindre busser. Selskapet utfører også lokal bestillingstransport til en fast subsidiert takst. (sjekk ?) Skjærhalden trafikkanalyse Asplan Viak AS 6 Tre drosjeeiere med tilhold i Skjærhalden betjener østre Hvaler med vanlige personbiler og en maksi-drosje (9 seter). De kan tilby lokale turer til en minstetakst på 100 kr. Drosjene tar også oppdrag for Fleksi knyttet til bestillingstransporten omtalt ovenfor. I henhold til drosjeeierne genererer Strømstadferja en del drosjetrafikk i sommermånedene, mens øyferjene genererer lite. På Nordre Sandøy, Søndre Sandøy og Herføl er det innført kjøre- og parkeringsforbud for bil. Det er åpnet for å søke om permanent dispensasjon for fastboende og bevegelseshemmede, dessuten tidsbegrenset dispensasjon for nødvendige transporter. Både hyttefolket og i hovedsak også de fastboende praktiserer kjøreforbud. Det skjer derfor en omlasting i stor skala fra bil til ferje eller egen båt i Skjærhalden. Ferjetrafikken har igjen lagt grunnlaget for et betydelig utleiemarked for langtidsplasser. Hvalerkysten har status som nasjonalpark, og det er etablert et nasjonalparksenter i Skjærhalden. Senteret har en permanent utstilling og varierende sommeraktiviteter. På noe sikt planlegges det et nytt og større senter i eller utenfor Skjærhalden. Sjekk besøkstall, grupper/enkeltbesøkende? Nasjonalparksenteret i det gamle kornkammeret Skjærhalden trafikkanalyse Asplan Viak AS 7 2. Veitrafikk Fylkesveien 108 knytter Hvalersamfunnet sammen. Gjennom tettstedet har fylkesveien fått navnet Storveien. På tross av navnet er veien heller trang, stedvis med hus, forhager og tverrparkering tett inn mot veien. Fra rådhuset og ned mot sjøen er fartsgrensen satt ned til 40 km/t, og det er anlagt i alt seks fartshumper. Det er regulert fortau på strekningen fra rådhuset til havna, men så langt er det bare opparbeidet ned til Prestehavna. På de siste 200 meterne ned mot torget er fotgjengerne henvist til å gå i kjørebanen. Figurene under viser tall fra det faste tellepunktet Bukkholmen, helt nord i øygruppen. Det framgår at det har vært en betydelig trafikkvekst de siste ni årene, med ca 30 prosent om sommeren og prosentvis enda mer i lavsesongen. Sesongvariasjonene preger tallene. Fra årsskiftet og inn i ferietida om sommeren skjer det mer enn en dobling av trafikkvolumet, fra under 4.000 kjt til 8.600 kjt. Døgntrafikk, Fv 108 Bukkholmen 10000 8000 2004 2013 6000 4000 2000 0 jan feb mar apr mai jun jul aug sept okt nov des Figur 2-1: Fv 108 Bukkholmen - døgntrafikk Tallene ovenfor dekker veitrafikken til og fra øygruppen. På vei mot Kirkøy i sør skjer det en gradvis avskalling. En maskinell telling i Storveien ved rådhuset sommeren 2014 viste en døgntrafikk opp mot 4.500 kjt fredagen i uke 27, uka før fellesferien (jf tabell 2.1 og firgur 2-2 på neste side og figur 2.4). Maksimal timetrafikk var denne fredagen oppe i 450 kjt/t. Desverre ble tellingen avbrudt etter denne fredagen ved feriestarten. En simultan telling i Storveien nærmere snuplassen (torget) viser at maksimalnivået ikke ennå var nådd. Ut fra denne tellingen vil vi anslå maksimal døgn- og timetrafikk ved rådhuset til hhv ca 5.500 kjt og 550 kjt. Tellingen ble gjentatt i uke 38 (september). Da var det roligere, men fortsatt en viss aktivitet rundt hytter og båtliv. Gjennomsnittlig døgntrafikk var 2.300 kjt og største døgntrafikk på 2650 kjt (fredag). Største timetrafikk denne fredagen var 250 kjt. Ut over høsten og vinteren avtar aktiviteten. Ut fra variasjonskurven ved Bukkholmen kan vi anslå døgntrafikken i Storveien til under 2000 kjt i lavsesongen. Skjærhalden trafikkanalyse Asplan Viak AS 8 Tabell 2-1: Fv 108 Storveien ved rådhuset – døgntrafikk (antall kjøretøy) man tir ons tor fre lør Juli, uke 27 3487 3447 3669 3804 4507 4268 Juli, uke 28 (5500) Sept, uke 38 (2194) (2219) 2085 2345 2644 2515 søn 3825 2313 udt 3858 (4746) 2331 vdt 3783 (4653) 2297 Estimerte tall i parentes Storveien ved rådhuset - timetrafikk (kjt), juli 2014 500 450 400 350 300 250 Ons 2.7 Fre 4.7 200 150 100 50 0 Storveien ved rådhuset - timetrafikk (kjt), september 2014 300 250 200 Ons 17.9 150 Fre 19.9 100 50 0 Figur 2-2 a og b: Fv 108 Storveien ved rådhuset - døgntrafikk (ant kjt) onsdager og fredager i juli og september Skjærhalden trafikkanalyse Asplan Viak AS 9 Det nevnte tellepunktet nederst i Storveien, ca 100 meter nord for snuplassen, viste noe lavere trafikk som følge av avskalling mot Kjølholtveien og noen andre sideveier (tabell 1-2 og fig 1-4). Døgntrafikken i uke 27 ble målt til ca 3.000 kjt midt i uka, økende til 3.600 kjt på fredagen (før fellesferien). Største timetrafikk denne fredagen var 360 kjt. Denne tellingen ble avsluttet midt i uke 28. På onsdagen i den første ferieuka ble det telt 3.900 kjt. Ut fra foreliggende tall vil vi anslå maksimal døgntrafikk til 4.500 kjt knyttet til ferie og helgeutfart. I uke 38 var tallene nede i 1.3001.400 kjt midt i uka og ca 2.000 kjt på fredag og lørdag. Største timetrafikk fradag var ca 200 kjt. Tabell 2-2: Fv 108 Storveien nær havna – døgntrafikk (ant kjt) man tirs Onsd torsd fred Juli, uke 27 (2700) 2772 3019 3079 3638 Juli, uke 28 3253 3357 3781 (3787) (4475) Sept, uke 38 1258 1306 1337 1442 1942 lørd 3631 (4466) 2043 sønd 3375 (4151) 1576 UDT 3173 (3967) 1558 VDT 3042 (3802) 1457 Estimerte tall i parentes Storveien nær havna - timetrafikk (kjt), juli 2014 400 350 300 250 200 ons 2.7 fre 4.7 150 100 50 0 Storveien nær havna - timetrafikk (kjt), sept 2014 250 200 150 ons 17.9 fre 19.9 100 50 0 Figur 2-3 a og b: Fv 108 nær havna I Høghebakken og Stenlia er det som følge av manglende veibredde innført enveiskjøring og dessuten forbud mot gjennomkjøring i retning Kjølholtåsen (hyttefelt) og nærliggende boligfelt. Skjærhalden trafikkanalyse Asplan Viak AS 10 Bosatte og hyttefolk skal følgelig kjøre Sigrid Bjørsets vei og Kjølholtveien som møter Storveien ved rådhuset. Det ble gjennomført en telling i Høghebakken for å kartlegge kjøremønsteret, jf tabellen under. Her var det lave trafikktall både i juli og september. Ut fra dette kan det se ut som at gjennomfart neppe utgjør et stort problem i dag. Tall fra før forbudet er ikke kjent. Tabell 2-3: Høghebakken - døgntrafikk man tirs Onsd Juli, uke 27 135 148 142 Sept, uke 38 107 122 124 torsd 124 113 fred 142 127 lørd 111 96 sønd 108 95 UDT 130 112 VDT 138 119 Tall for gang- og sykkeltrafikken foreligger ikke. Figur 2-4: Tellesnitt 1: Storveien ved rådhuset 2: Storveien nord for snuplassen 3: Høghebakken Skjærhalden trafikkanalyse Asplan Viak AS 11 Storveien ved rådhuset - forvarsel om gjennomkjøringsforbud i Høghebakken og Stenlia Fra Høghebakken Storveien ved Floren Skjærhalden trafikkanalyse Asplan Viak AS 12 3. Ferjetrafikken Skjærhalden havn er et omstigningspunkt mellom veitrafikk (bil og buss) på den ene siden og øyferjene, private småbåter og Strømstadferja på den andre. Som følge av kjøre- og parkeringsforbudet på øyene laster sommergjestene om i Skjærhalden, og finner deretter en parkeringsplass. Øytrafikken utføres av ferjeselskapet Hollungen AS, som en del av kollektivtilbudet. Gjennom sommeren er det 18 daglige båtavganger på virkedager og 12 på søn- og helligdager. Strømstadferja (Nadir Fjordcruise) trekker folk både fra Hvaler og regionen for øvrig, med opp til seks daglige avganger i sommersesongen. I lavsesongen er det trafikk fredag og lørdag. Figurene som følger illustrerer ferjetrafikken til og fra de østre øyene. De to båtene Hvalerferja II og Olava fraktet i 2014 mer enn 90.000 passasjerer, jf figur 3-1, hvorav 20.400 i juli (23 prosent av årstotalen). I tillegg ble det fraktet nærmere 3.000 motorkjøretøy og anleggsmaskiner, av disse ca ni prosent i juli. Figur 3-1: Trafikk med øyferjene Passasjerer per måned, 2014 25000 20000 15000 10000 5000 0 jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des Figuren under viser trafikken på utvalgte dager gjennom juli, august og september 2014. Det framgår at trafikken på travle utfartsdager kan nå opp i 1.000-1.200 reisende tur og retur. Vi må anta at retningsfordelingen varierer både etter uke og ukedag. Fredag 18. juli var en travel dag for ferjene, med 1.200 reisende, herav to av tre inngående, dvs med ankomst Skjærhalden. Passasjerer per dag 900 800 700 600 500 400 300 200 100 0 Fra Skjærhalden Skjærhalden trafikkanalyse Figur 3-2: Trafikk med øyferjene Til Skjærhalden Asplan Viak AS 13 Figuren under viser trafikken fordelt på utvalgte enkeltavganger og -ankomster fredag 18. juli. Typisk formiddagsbelegg var 50-60 reisende per båt, stigende til rundt 100 på kveldstid. I vårt materiale ble dette bare overgått søndag 10. august, med 110 passasjerer ved anløpet kl 1520. Passasjerer per avgang og ankomst 120 100 80 60 40 20 0 Fra Skjærhalden Til Skjærhalden Figur 3-3: Passasjerer med øyferjene (kilde for passasjerstatistikk: Hollungen AS) Under Kollen – terminalområde for øyferjene Terminal for strømstad-ferja Skjærhalden trafikkanalyse Asplan Viak AS 14 4. Parkering I sommerferien er biltrafikken i Skjærhalden sammensatt av ulike grupper med ulike behov. Med en miks av fastboende, hyttefolk, båtfolk, handlende, ferjepassasjerer og dagsturister er det klart at en løsning ikke passer for alle. Vi må anta at hytteeiere og øyboere har funnet fram til parkeringsløsninger som passer dem, gjerne basert på avtaler med grunneiere eller med Hvaler kommune (abonnement). Øyturistene har i tillegg sine særlige utfordringer knyttet til omlasting av bagasje og varer. For mer tilfeldige besøkende er situasjonen mer lik det en finner andre steder. Gjestene har behov for en plass der en kan sette fra seg bilen for noen timer, og de ønsker trygge, bilfrie omgivelser der de ferdes til fots. Besøksparkering innebærer søketrafikk, det vil si bilførere som leter etter en egnet parkeringsplass. I Skjærhalden betyr det trafikk opp og ned Storveien. I havnesonen mellom Kroksand og Hvileberget vil vi anslå tilbudet av bilplasser til 460. Med unntak av torgplassen (bare parkering i lavsesongen), driftes plassene etter privatrettslige regler, mange steder som et samarbeid mellom grunneier og selskapet Europark. I vestre del er de fleste plassene reservert for brukere med særskilt avtale (båtforening og andre), med bare et lite innslag av plasser for besøkende. I midtre og østre del er det flere markplasser med avgiftsparkering etter privatrettslige regler, i alt ca 200 bilplasser. Med noen unntak kan en her parkere over lengre tid, til en fast døgnpris. Vi vil anta at tilbudet i havnesonen i hovedsak brukes til korttidsparkering, da prisene er forholdsvis høye. Den kommunale torgplassen er reservert for torghandel gjennom sommeren, mens det ellers i året er gratis å parkere i inntil 3 timer. Hvaler kommune har rundt 250 bilplasser ved rådhuset og Hvaler kirke, tilgjengelige for besøksparkering mot avgift eller bruk av sesongkort (abonnement). I tillegg til korttidsparkering time for time kan en parkerer for en lengre periode basert på en fast døgnpris eller sesongkort (abonnement). I ferien utvides tilbudet med ca 40 plasser ved Floren skole, via à vis rådhuset, reservert for abonnenter. Herfra er det under 500 meter å gå ned til havna. Ved Hvaler kirke kan en stå gratis i tre timer mot trekking av p-billett. Deretter er det vanlig avgiftsbetaling, eventuelt bruk av periodekort. Med over en kilometer ligger plassen utenfor det en vil regne som akseptabel gangavstand til havna. Plassen brukes mest av badegjester til Storesand/Prestesand og for øvrig ved arrangementer i kirka. Ut over de tilbudene som er omtalt eksisterer det også et privat parkeringsmarked, basert på utleie av privat grunn. Det skjer dels i det små, på boligeiendommer rundt i tettstedet, men også mer organisert, slik som ved Rove idrettsbane. Her har ungdomslaget lagt til rette ca 200 langtidsplasser på gressplenen til en rimelig leie. Belegget skal etter sigende være godt, på tross av at avstanden ned til feriehavna er nærmere 1,5 km. Etterspørselen etter bilplasser avtar raskt etter ferien, og på høsten ligger mange av plassene tomme. Som en følge av det dekkes de kommunale parkeringsautomatene til fra midten av oktober og fram til midten av mars. De fleste private følger samme eksempel. Det betyr at det er gratis å parkere i Skjærhalden halve året. Bortsett fra enkelte arealer i småbåthavna, som brukes til båtopplag, står de fleste plassene tomme gjennom lavsesongen. Dette bidrar til å gi havnesonen et ødslig preg. Tabellen på neste side gir en oversikt over plasstilbudet i Skjærhalden. Skjærhalden trafikkanalyse Asplan Viak AS 15 Tabell 4-1: Parkeringsplasser i Skjærhalden Sted Vilkår Ca antall plasser Private plasser ved torvet og langs Strandveien Plasser vest for Kollen (mot avgift) 27 kr/t, 240 kr/døgn Plasser rundt torvet (mest avgiftspl) 20-27 kr/t, 150-240 kr/døgn Strandveien (mest avgiftspl) 20-27 kr/t, 150-240 kr/døgn Sum 49 37 90 176 Private plasser langs båthavna – mellom Vadbenken og Hvileberget Reserverte plasser Avgiftsplasser 20 kr/t, 150 kr/døgn Sum 255 31 286 Offentlige plasser Rådhuset (automat) 1 Hvaler kirke (automat) 129 120 Skjærhalden torg Floren skole 10 kr/t, 100 kr/døgn el abonnement2 *) Gratis 3 t, deretter 8 kr/t, kr 80/døgn el abonnement *) Gratis utenfor sesong (< 3 t), reservert for torghandel om sommeren P med abonnement i sommerferien *) (foran bygget og skolegården) Sum (24) 12 + 30 275-290 Andre tilbud Rove idrettsbane Langtidsparkering mot avgift (juli) Samlet Skjærhalden (sommer): 200 ca 950 *) Gjelder fra medio mars til medio oktober I tillegg disponerer kommunen ca 45 plasser, reservert for ansatte og besøkende til rådhuset. Etter klager på bruken av skolegården ved Floren skole som parkeringsplass er dette blitt tema for politisk vurdering. Ødslig bruk av arealene i havnesonen 1 Plan for gang- og sykkelvei langs Storveien vil legge beslag på 15-20 bilplasser nord for rådhuset. 2 Et sommerabonnement koster 1.480 kr, et årsabonnement 3.260 kr, Skjærhalden trafikkanalyse Asplan Viak AS 16 Parkering ved båthavna Gruset parkeringsplass ved rådhuset Butikker i havnesonen Skjærhalden trafikkanalyse Asplan Viak AS 17 5. Gjeldende planer Reguleringsplanen «Florendammen» som ble vedtatt i 1998, omfattet det nye rådhuset med nærliggende veisystem og parkeringsarealer. Storveien er regulert med kjørebane og fortau på begge sider (3,0/6,5/2,0 m), dessuten busslommer. Dette er ikke opparbeidet fullt ut. Nord for Kjølholtveien er det ensidig fortau til rådhuset, og videre nordover mangler fortau helt. Statens vegvesen arbeider med planer for en gang- og sykkelvei på strekningen mellom Hvaler kirke og rådhuset. Reguleringsplanen for «Gnr 3…» fra år 2000 omfatter Kiwi-tomta på Storveiens østside vis à vis rådhuset. Det er vist kombinert formål forretning/kontor og for øvrig en tilpassing til rådhusplanen mht vei og fortau, noe som synes å være opparbeidet i henhold til planen. Reguleringsplanen «Skjærhalden» fra 2004 (rev 2005 og 2012) omfatter de sentrale delene av tettstedet langs havna mellom Vadbenken og Gilbergodden og dessuten Storveien opp til Prestehavna. I Storveien er det regulert kjørebane og et bredt fortau på vestsiden (6,5/4,0 m), med kombinert formål bolig/forretning på begge sider. Figur 5-1: Reguleringsplan for Skjærhalden (utsnitt) Skjærhalden trafikkanalyse Asplan Viak AS 18 Detaljreguleringsplanen «Prinsebakken» omfatter ca 70 meter av Storveien, med kjørebane og fortau på begge sider (3,0/6,5/3,0 m) og kombinert bolig/forretning langs veien. Hovedtema er imidlertid ny konsentrert småhusbebyggelse i Prinsebakken, på Storveiens østside). Planen ble lagt ut på høring i 2010. Er den vedtatt? Figur 5-2: Reguleringsplan for Prinsebakken Storveien ned mot snuplassen Skjærhalden trafikkanalyse Asplan Viak AS 19 6. Innspill for utvikling av infrastruktur og transportløsninger Skjærhaldens opprinnelige bebyggelsesstruktur og vannlinje er endret mye gjennom senere tids utbygging. Den opprinnelige fiskerlandsbyen er i noen grad erstattet av småbåthavn, terminal, butikker og parkeringsplasser. Det gjør at de synlige elementene fra det gamle Skjærhalden er blitt enda mer verdifulle, enten det gjelder natur, bygninger eller gateløp. Nye tiltak innenfor vei og parkering, bør planlegges med dette som bakteppe. Et bedre parkeringstilbud ved rådhuset Transportbildet gjennom sommeren er svært sammensatt, med ulike brukergrupper, ulike behov og preferanser. Det er store variasjoner over tid med absolutt spissbelastning bare gjennom noen korte sommeruker. Problemene i ferieperioden kan i noen grad avhjelpes ved en bedre logistikk, det vil si tiltak som gjør at folk i større grad finner parkeringsplass utenfor selve havnesonen. Rådhusområdet peker seg ut som et egnet sted for et utvidet parkeringstilbud. Det ligger i rimelig gangavstand fra torget og ferjehavna og det har god byggegrunn for en gruset markplass. Plasser ved rådhuset vil kunne appellere både til dagsbesøkende og hyttefolk. Dagens grusplass har utvidelsesmulighet både mot nord og øst. Dagens kapasitet på ca 130 plasser bør kunne dobles. Det er flatt terreng og gode grunnforhold. Korttidsparkering bør prises med en lav inngangspris, eventuelt ha et par gratistimer mot trekking av billett. Langtidsparkering på de kommunale plassene bør tilbys til en gunstig døgnpris, ev mot kjøp av et sesongkort. Tilbudet bør markedsføres overfor fastboende, hytteeiere og besøkende. Om plasstilbudet utvides tilstrekkelig, vil bruk av skolegården ved Floren skole bli overflødig. Inntil videre bør en utnytte skoleplassen, forutsatt at SFO-barnas sikkerhet blir ivaretatt. Også dette vil bidra til trafikkavlastning i Storveien. Figur 6-1: Utvidet Parkering ved rådhuset Skjærhalden trafikkanalyse Asplan Viak AS 20 Storveien som miljøgate Storveien er dimensjonert som en boligvei. Veibredden er stedvis smal, med hus og forhager tett inn mot veien, og det mangler fortau fra Prestehavna til snuplassen (ca 200 meter). Fotgjengerne er henvist til å gå i kjørebanen, sammen med kjørende trafikk. Stedvis står det tverrparkerte biler i veikanten. Fartshumper skal sørge for lav fart. En kan leve med dette i lavsesongen, men situasjonen oppleves anstrengt om sommeren, når timetrafikken kan overstige 450 biler. Vi foreslår at Storveien rustes opp med vekt på fotgjengernes trygghet og på veiens og stedets visuelle og estetiske uttrykk. Skjærhalden er i vekst og det vil være nærliggende å velge en mer bymessig løsning. Vi forslår å anlegge en gate med fortau på begge sider og bruk av naturstein i kanting og rennestein. (Dagens regulering tilsier ensidig fortau eller gs-veg). Gateløpets oppleves trangt og det bør det være av hensyn til stedets skala. Vi legger innsnevringer eller flaskehalser på to kritiske punkt, gjerne utformet som opphøyde gangfelt. Trangheten forsterkes visuelt gjennom bruk av brolagte rennesteinsbelter inn mot kantsteinen på begge sider. Flaskehalsene innebærer at møtende trafikanter avvente hverandre, og den ene parten må vike. Veien strammes opp også i snuplassen, og det blir økt fortausbredde også i snuplassen. Bussholdeplassen beholdes der den er. Fortauet på vestsiden møter eksisterende fortau nord for Prestehavna. Fortauet på østsiden kan avsluttes ved flaskehalsen vis à vis eller videreføres helt opp til Floren. Flaskehalsene bidrar til å skåne forhagene for inngrep i to kritiske snitt. Tilsvarende prinsippløsning kan også legges til grunn for Strandveien. I høysesongen, når spissbelastningen tidvis kan gå opp mot 400-450 biler per time, vil innsnevringen også tjene som en «kapasitetsbrems». Konseptet vil derfor komplettere parkeringskonseptet. Tanken er at tiltakene skal virke motiverende for å sette bilen igjen ved rådhuset og at foreta siste del av turen til fots eller ved hjelp av tilbudt skyssordning (Park&Ride). Det kreves tydelig visningsskilting og målrettet informasjon om tiltakene og hensikten med dem. Inspirasjon: Miljøgate gjennom Son i Akershus Skjærhalden trafikkanalyse Asplan Viak AS 21 Figur 6-2: Storveien mellom Prestehavna og Strandveien - gate med tosidig fortau og to innsnevringer Skjærhalden trafikkanalyse Asplan Viak AS 22 Andre veitiltak Under Kollen (enveiskjørt) og Vadbenken er trange veier. Med dagens system sirkulerer trafikken til ferjekaia videre rundt Kollen. Det anbefales å opprettholde dette systemet uten å utvide i Vadbenken (toveiskjørt). Dagens situasjon fordrer at møtende trafikk tar det rolig og avventer hverandre. Om en likevel skulle velge å utvide Vadbenken, bør det skje uten inngrep i Kollen som er en viktig identitetsmarkør for Skjærhalden. Uavhengig av dette bør fasilitetene ved ferjekaia bedres. Det foreslås å anlegge noen lasteplasser langs Under Kollen. Om en starter opp en skyssordning med maksi-drosje eller varesykler, som omtalt i neste avsnitt, bør en reservere egne lasteplasser for disse. Figur 6-3: Lasteplasser ved ferjekaia Vi kjenner ikke til omfanget av turbusskjøring i Skjærhalden, men vi må anta at det er en del busstrafikk, blant annet til strømstadferja og nasjonalparksenteret. Om et nytt og større senter/ museum blir etablert i havnesonen, må en gå ut det vil trekke flere skolebesøk og flere busser, både i Storveien og eventuelt også i Strandveien. Bussene er lange og vil kreve betydelig plass ved parkering og snuing. En må ta høyde for dette i arealplanen. Skjærhalden trafikkanalyse Asplan Viak AS 23 Fastboende i de nye boligfeltene øst for Stenlia og hyttefolk på Kjølholtåsen er pålagt en omvei via Rove. Det har blant annet sammenheng med det nevnte forbudet mot gjennomfart i Stenlia. Langs kjøretraseen i Sigrid Bjørseths vei og Kjølholtveien mangler det fortau og i Kjølholtveien er det mange støyutsatte boliger. My taler derfor for å forlenge samleveien Kristinelia opp mot Stenlia. Kristinelia har en av de få veiene i tettstedet som har god samlevegstandard inklusive fortau. Det mangler ca 200 meter. Åpning av Kristinelia som kjøreveg mot Stenlia vil bidra en halvering av kjøreavstanden mellom Kjølholtåsen og Storveien, fra 1.260 til 630 meter. I sum vil det kunne gi en betydelig reduksjon av det daglige transportarbeidet. Samtidig vil vi anta at færre boliger bli støybelastet. Figur 6-4: Forlengelse av Kristinelia mot Stenlia Om en velger å ikke forlenge Kristinelia som kjørevei, bør en i det minste anlegge en gang- og sykkelvei. Dagens stitråkk har lav standard og blir ikke vinterbrøytet. Kristinelia Skjærhalden trafikkanalyse Asplan Viak AS 24 En skyssordning for sommerturistene Kjøreforbud på øyene gjør at sommergjestene er henvist til å parkere i Skjærhalden. Ferjekaia fungerer som et omlastingspunkt. Mange tilreisende kommer langveis fra, og de handler under et visst tidspress. Selve parkeringen foregår på ulike steder, men vi må anta at mange har avtale med en grunneier eller med kommunen. Vi foreslår å avhjelpe sommergjestene med et skysstilbud fra rådhuset, for å underbygge parkeringstilbudet ved rådhuset og for å avlaste Storveien. En skyssordning kan omfatte passasjerer og bagasje (maksi-drosje) eller bare bagasje på egne varesykler. Det vil være nødvendig med supplerende tiltak i form av informasjon og visningskilt, og eventuelt også vurdere subsidiering av parkering og skyss. Maksi-drosje Vi tenker oss en holdeplass ved rådhuset som omlastingspunkt fra privatbil til drosje, en form for park&ride. Publikum parkerer og laster inn i en ventende bil, gjerne med bagasjen på en tilhenger. Vi antar at en maksi-drosje kan erstatte 3-4 personbiler. Vi tenker oss at en eller to drosjer kjører i tilnærmet skytteltrafikk mellom rådhuset og ferjekaia, tilpasset ferjenes anløp og avgang. Tilbudets popularitet vil avhenge av at det er en god og forutsigbar parkeringskapasitet og av prisen. I dag opererer drosjene med en minstepris på 100 kr. Trolig bør kommunen yte et driftstilskudd eller på annen måte subsidiere skyssen, slik at det oppleves som et utvidet kollektivtilbud (noe tilsvarende finnes allerede, jf omtalte Flexi….). En tilnærming til dette kan være å inkludere drosjeskyss på parkeringsbilletten og sesongkortet. Ferjestatistikken viser at det genereres 1.000-1.200 personturer på landsiden i løpet av en dag, tilsvarende 300-400 bilturer. Ved enkeltanløp kan det bli opp mot 50-100 personturer på landsiden, tilsvarende 20-35 bilturer (en vei). Potensialet for drosjetrafikk og følgelig for avlastning av Storveien er følgelig størst i de mest trafikkerte periodene. Med en gunstig pris må vi imidlertid kunne anta at også at båtfolket og andre besøkende vil finne et skysstilbud attraktivt. Figur 6-5: Maksi-drosje (bilde fra internett) Varesykler Da sommersesongen er kort, vil det være nærliggende å først søke løsninger som ikke vil kreve store investeringer. Inspirert av varemopedene på Koster, foreslår vi at det etableres et transporttilbud basert på varesykler. Jobben blir å frakte bagasje mellom parkeringsplassen ved rådhuset og ferjekaia, eventuelt småbåthavna. Vi ser for oss en flåte med fire varesykler, hvorav 2-3 er i drift det meste av tiden. Skjærhalden trafikkanalyse Asplan Viak AS 25 Kommunen kan være fødselshjelper ved å dra i gang dette, eventuelt yte startkapital for innkjøp av sykler og for vedlikehold og lagring av disse fra ett år til det neste. Selve skyssen kan utføres av skoleungdom eller medlemmer av det lokale idrettslaget. Det vil kreves en stab av spreke unge som tar del i en turnus fra morgen til kveld, fra uke til uke. En bil som parkerer og laster om ved ved rådhuset, vil potensielt spare Storveien for to bilturer (tur og retur) ved ankomst og tilsvarende ved hjemreisen. Figur 6-6: Varesykler av typen Christiania Cycle (over) Varemoped på Koster (bilder fra internett) Mulige restriktive tiltak Tiltakene som er omtalt kan alle oppfattes som positive incentiver. En kan også vurdere bruk av restriksjoner, slik at en får en kombinasjon av «pisk og gulrot». Restriksjoner på kjøring i Storveien vil være et mulig tiltak i sommersesongen, ikke uvanlig i andre småsteder med en tilsvarende besøksprofil. Det er imidlertid usikkert om det vil være mulig eller ønskelig å innføre et kjøreforbud i havnesonen, fordi bruksmønsteret er så sammensatt. Her er det ferjekai, småbåthavn, boliger, hytter, rorbuer, parkeringsplasser og butikker. Det aller meste ligger på privat grunn. Et eventuelt kjøreforbud vil måtte følges opp med en rekke dispensasjoner, noe som igjen vil uthule effekten. Da vil det trolig være enklere å inndra parkeringsplasser i havnesonen. I dag er en rekke ubebygde tomter i bruk til avgiftsparkering. Plassene bidrar til å trekke trafikk ned i havnesonen og dessuten til visuell forslumming. De fleste av dagens parkeringsplasser mangler hjemmel i reguleringsplanen og vil kunne lukkes ned av kommunen ved hjemmel i denne. Skjærhalden trafikkanalyse Asplan Viak AS 26 P-anlegg i fjell vil neppe være økonomisk bærekraftig Private grunneiere har foreslått å anlegge parkering i fjellhaller, under Hvileberget eller Kristineberget. Sett fra et trafikalt synspunkt ligger Hvileberget ugunstig til, lengst vest i havnesonen og ved enden av en privat parkeringsplass. Biltrafikken til og fra vil være henvist til Storveien eller boliggatene på vestsiden. Da er lokaliseringen under Kristineberget bedre. Med avkjørsel i midtre del av Storveien vil anlegget kunne bidra til å opprettholde status quo i øvre del og eventuelt til en avlastning i nedre del. Det forutsetter imidlertid at flere velger fjellanlegget framfor andre plasser i havnesonen. Skal en sikre en slik atferd, må en trolig subsidiere parkering i fjellhallen og/eller begrense parkeringstilbudet i havnesonen gjennom inndragning av plasser. Fjellanlegg krever store investeringer, i størrelsesorden opp mot 300.000 kr per bilplass. Jo mindre anlegget er, jo høyere blir enhetsprisen. Et anlegg dimensjonert for 200 biler vil anslagsvis koste 40-50 mill kr. Skal en dekke inn investeringen gjennom utleie, vil det kreve helårlig etterspørsel og høye leiepriser. Dette rimer dårlig med situasjonen i Skjærhalden. Vi kan følgelig ikke anbefale å gå videre med dette. Økt parkeringskapasitet ved rådhuset vil kunne etableres til en brøkdel av prisen. Figur 6-6: P-anlegg i Kristinelundfjellet eller Hvileberget? Skjærhalden trafikkanalyse Asplan Viak AS
© Copyright 2024