Aronsløkka skole DRAMMENSSKOLEN Norges Beste Skole Lede og lære TID OG TILLITT STØTTE OG KRAV PRAKSISNÆRT ENDRINGSAGENT RELASJON + OPPLEVELSER Aronsløkka Vi vokser sammen Ansvar Omsorg Respekt læring – mestring – trivsel - utfoldelse Vurdering for læring Veiledet læring Grunnleggende ferdigheter PALS Trivsel og fysisk utfoldelse Struktur Elevsentrert ledelse Aronsløkka skole «Vi vokser sammen» Veiledet læring Vurdering for læring Læringsmiljø •Basert på New Zealand tankegang •Tettere på eleven •Stasjoner •Basisfag – alle fag •Klasserom og innredning •Hva har vi på veggene? •Hva slags materiell har vi? •Kagan •Prosjekt i sonen •Veileder fra NBS-basen •Coachende ledelse på alle nivåer • VF – 5 •Kommunal læringsmiljøperm •PALS - SWIS – PALS 2 •Steg for steg •Definere « den gode time» Trivsel og fysisk utfoldelse •Trivselsledere •Alle i aktivitet hver dag •Skolen i skogen •Ski – uteskole Ledelse •Tett på læring og utvikling •Praksisnær •Struktur •Strategisk tidsstyring •EIKA - FoU •PIL - skoleledernettverk Leadership for 21st Century og OECD Diagnose: Identifisere hvordan eller hvorfor noe er som det er Design: Forme organisasjonen og systemets infrastruktur i forhold til hensikten Spillane (2013) (Benchlearning – Udir – Stipendiat Hevig Abrahamsen) Hvilke konsekvenser får det for hvordan jeg leder læring i min virksomhet? • Hvilke arenaer for ledelse og læring legger jeg til rette for strukturmessig? – Analoge og digitale – Balansere/ivareta både vertikale og horisontale strukturer • Hvordan distribuerer jeg lederskap i organisasjonen? – Makt – informasjon • Endring og utvikling? – Hva – på hvilken måte – via hvem – for hvem Eirik Irgens – lærende skoler Eirik Irgens – lærende skoler Rom for kollektiv utvikling Når oppleves kvalitetskjennetegn og arbeid med prosesser nyttige • Felles standard • Forankre • Skape eierforhold og felles forståelse • Skape tenning • Skape forutsigbarhet • Når vi skal prioritere og spisse – Tiltak er enkelt å komme på • Når vi skal planlegge og gjennomføre prosesser Hva liker vi med PULS? Hva blir vi bedre på? • Læringssynet ift organisasjonslæring • Samle og systematisere pedagogisk utviklingsarbeid • Legge igjen en arv • Være transparente mot skoleeiernivå – få rett støtte • Designe prosesser for personalet • Tilpasse prosesser til mål og ønsket output • Verdien av forankring • Verdien av å oppleve seg informert • Verdien av refleksjon Refleksjon Refleksjon + predikasjon • Lesing i alle fag • PALS • Veiledet læring Drift Definering Systematisere Standardisere Korrigere Hvor er vi? Hvor skal vi? Hva gjør vi? Evaluering Utprøving Tolkning Analyse Informasjon Plan Kompetanse Trening • Vurdering for læring Kvalitetskjennetegn • Må oppleves som kjente • Bør korrigeres lokalt ut i fra behov og henge sammen med utviklingsarbeid generelt • Må være dynamiske – Korrigeringer fungerer godt som reforankringsprosesser • Kvalitetskjennetegn i Drammen? – Kommunenivå – skolenivå Tiltak • Knyttet mot utviklingsområdene • Ikke ha for mange – Kun aktive tiltak skal synes for personalet – Det å komme på tiltak er lett – Prioritere • Holder tråden i utviklingsarbeidet • Jobbe med det jevnlig i lederteamet • Avdelingsledere tar det med ut i team Hva er PULS for dere nå? Hva er PULS for oss akkurat nå? NOVISER AVANSERT BEGYNNER Vurdering som utvikling systematisere og etablere flere møtepunkter mellom ledelse og personale ID 893-19496 Område 7. Skoleledelse Prosesstype Tiltak Avdeling Aronsløkka skole Deltaker Lena Kilen Navn på eier: Lena Kilen Hensikt Fokus på pedagogisk ledelse og sammenhengen mellom ledelse og læring i skolen er grunnmuren i handlingsplanen for Drammensskolen. Satsingen har tatt utgangspunkt i OECD rapporten: Improving School leadership. Områdene det har vært fokus på er: redefinering av lederansvar, delt lederansvar, utvikling av ferdigheter i ledelse hos alle ledere og det å gjøre ledelse til et attraktivt yrke. For ledelsen på Aronsløkka er det viktig å få flyttet mest mulig fokus over fra administrasjon til pedagogisk ledelse. Hovedmålet er å få etablert gode arenaer og systemer for støtte, vurdere og utvikle den enkelte lærer, samt sikre kvalitet i refleksjon, kommunikasjon og dialog i møtepunktene mellom ledelse, enkeltlærere og team. Nivå Valgt Kriterier for å oppnå nivå Hva er gjort Skolen har en skriftlig plan for møtepunkter mellom personale og ledelse - august 2013. Alle møter gjennomføres i henhold til planene. Planen for møtepunkter er en av skolens samlede årsplan og årshjul for lærings- og resultatoppfølging - august 2015 Personale og ledelse reflekterer jevnlig sammen rundt egen praksis og forventet praksis. Læringskulturen ved skolen er evidensbasert og oppleves av alle ansatte som medskapende. Ansatte har et bedre eierforhold til resultater og utviklingsprosjekter og opplever en positiv støtte og kontroll fra ledelsen. Gjennomført Hva er gjort Evaluere morgenmøter med trinn- juni 2013 – dvs. etter 3 gjennomføringer Evaluere læringsdialog med trinn des. 2013 - dvs. etter 2 gjennomføringer. Møtepunkter og fokusområder for møtene drøftes i lederteam og på team og legges inn i skolens årsplan for 2013 - juni 2013 Gjennomføring av organisasjonsanalysen des 2013. Se spesielt på pkt 1, 2, 6 og 9. Sammenligne resultatene med mai 2012. Gjennomføre organisasjonsanalysen for tredje gang mai 2015. Underveis X Refleksjon, effekt, justering Skolen skal delta i et FoU-prosjekt i regi av Conexsus og Høgskolen i Sogn og Fjordane. Innspill og arbeidform i dette prosjektet kan være med å endre dette tiltaket eller at det opprettes et nytt tiltak i forbindelse med FoU'en. Første møte i prosjektet er en todager samling 22. 23.10.2013 Se vedlegg. Morgenmøter er evaluert av ledelsen og personalet. Det oppleves positivt med flere møtepunkter, men alle parter opplever det litt stressende å gjennomføre de om morgenen. Høsten 2013 vil følgende endringer gjennomføres: Alle trinn har trinntid på tirsdager. Ledelsen samtaler med trinn gjennomføres inntil 30 min en gang pr. måned i trinntiden. Det settes opp en plan for temaer som skal tas opp, samt når møtene skal gjennomføres. Plan for dette lastes opp når den er behandlet i MBU og ferdigstilt. Personalet har fått informasjon om endringen i tidspunkt og er fornøyd med dette. Vi prøver ut det nye tidspunktet frem tom desember 2013 og evaluerer på ny. Nivå Valgt Kriterier for å oppnå nivå Hva er gjort Ledelsen og ansatte får grunnkompetanse i coachende ledelse gjennom samlinger med Bernt Torgussen. Ledelse og personale øver i mellomperiodene og bruker teknikkene i utviklingsarbeid, i møter mlm ledelse og personale, i læringsøkter og i møter med brukere. Ledelsen arbeider med instructional leadership (Vivian Robinson) i flere økter 2013 og 2014.(0113) Rektor reiser på studietur til New Zealand og ser spesielt på strukturer for «professional development» - februar 2013. Ledelsen jobber med strategisk tidsstyring for å sikre mer tid til pedagogisk ledelse under veiledning fra NBS v/ Erik Westrum (des 2012, mars 2013, aug 2013 og des 2013 2 - 3 timers økt hver gang) Innføre morgenmøter med trinn fom mars 2013. Ledelsen lager en plan for gjennomføring av møter for våren 2013. Trinnene kalles inn elektronisk i Outlook. Møtene har en fast saksliste på tre punkter. Innføre læringsdialog med trinn fom mai 2013. Dette er en halvårlig resultat- og læringssamtale med hvert trinn. 60 min. Igangsatt Refleksjon, effekt, justering Morgenmøter med trinn er planlagt, drøftet og satt i gang. Se vedlagt dokument for planer for våren 2013. Etter en evaluering av morgenmøtene ser vi at det er positivt med flere møtepunkter, men at tidspunktet ikke har vært helt hensiktsmessig. For høsten 2013 legges møtene mellom trinnene og ledelsen til trinntid på tirsdager 30 min en gang pr. måned. Evalueres på ny i november. Vi fikk ikke gjennomført læringsdialog grunnet en omfattende elevsak/plutselig dødsfall. Læringsdialog gjennomføres første gang nov 2013 og evalueres etter to gjennomføring i juni 2014. Det er gjennomført 7 økter med Bert Torgussen på coaching. Ledelsen har jobbet med Vivian Robinssons fem ledelsesdimensjoner jan 2013. Vivian Robinsom kommer til Østlandet våren 2014 - ledelsen vl melde seg på dette seminaret. Rektor har gjennomført studieresie til New Zealand - foredrag om ledelse, professional development, skolebesøk og samtaler med skoleledere. Tidsstyring - 2 økter er gjennomført med Erik Westrum Økt 1: bruke Outlook til tidsstyring - felles kategorier Økt 2: hellig tid - felles planlegging og systemer for samarbeid Økt 3: selvledelse - oppstart Bernt Torgussen Økt 4: kurs Microsoft Norge - Lena og Lisa deltok Erik Westrum avslutter på basen - ledelsn må vurdere hvem som kan gi støtte videre. Innføring av Kagan strukturer i undervisningen Navn på eier: Lena Kilen Hensikt Aronsløkka ønsker å bruke Kagan strukturer i undervisningen fordi det fremmer en mer aktiv og dypere læring for alle elever. Det sikrer at alle elever er engasjert på en god måte i både sin egen og de andre elevenes læring. Det fremmer også læring av 21. århundrets ferdigheter og styrker den sosiale kompetansen til det enkelte barn. Lenke til info •http://www.kagan-uk.co.uk/ •http://www.t2tuk.co.uk/ •http://www.t2tuk.co.uk/InSchoolKaganTrainer.aspx •http://www.t2tuk.co.uk/LeaderShip2015.aspx Sist oppdatert Nivå Gjennomført 12.03.2015 06:49:24 Valgt Kriterier for å oppnå nivå Hva er gjort Alle lærere og ledere på Aronsløkka har gjennomført minimum 2 dager med opplæring i Kaganstrukturer. Skolen har en Kagan-trener i personalet. En eller flere Kagan-strukturer brukes i alle klasser hver dag. Elevene er aktive deltagere i undervisning og læring. Elevene blir sett på som viktige og aktive bidragsytere i egen og andres læring. Nivå Valgt Hva er gjort Rektor besøker skole i London som har full-implementert Kagan januar 2015. Planlegging av Kagan skolering for hele personalet i august 2015 fullføres. 2-3 ansatte deltar på Leadership Workshop i juni 2015. Alle lærere deltar på to dager skolering i Manchester august 2015. Bruk av Kagan strukturer innlemmes i undervisningsøkter som planlegges og gjennomføres i forbindelse med Lesson Studies i alle gjennomføringer. Første gjennomføring er høsten 2015 i etterkant av kompetanseheving i Manchester. Kartlegge grunnlag og dokumentere slik at en lærer kan delta på kompetanseheving for å bli veileder. Kagan strukturer prøves systematisk ut i alle klasser og av alle lærere. Underveis Igangsatt Kriterier for å oppnå nivå X Hva er gjort Pedagogisk middag arrangeres på basen. Kagan strukturer er en av stasjonene på kafeen. En lærer deltar på to dagers Kagan skolering høsten 2013, samt påbygging med to dager til våren 2014. Tre lærere deltar på to-dagers Kagan-skolering juni 2014. Deling av ideer på utviklingstid i løpet av skoleåret 2014 - 2015. Kagan som tema på felles utviklingstid med Åssiden skole. Planlegging av skolering for alle ansatte begynner. Refleksjon, effekt, justering Alle deltiltak gjennomført. Hovedplanlegging og bestilling av skolering i Manchester er bestilt. Definert Hva er gjort I forbindelse med skolebesøk på New Zealand sammen med Ringer i vann ble vi introdusert for Kagan strukturer ved flere skoler. Dette var en metode vi ønsket å implementere ved Aronsløkka for å gjøre elevene våre mer aktive og engasjerte i læringsarbeidet. Metodikken fremmer også sosial kompetanse, dybdelæring og 21. århundrets ferdigheter. Opprettet Hva er gjort Innføre metoden "Lesson Study" i arbeidet med profesjonsutvikling for lærerpersonalet på Aronsløkka ID 3790-50878 Område 7. Skoleledelse Prosesstype Tiltak Avdeling Aronsløkka skole Deltaker Lena Kilen Navn på eier: Lena Kilen Skoleår 14-15 Hensikt Innføre metoden "Lesson Study" i arbeidet med profesjonsutvikling for lærerpersonalet på Aronsløkka Lenke til info •http://www.tc.columbia.edu/lessonstudy/lessonstudy.html •http://www.ringerivann.no/kan-lesson-study-v%C3%A6re-veien-a-ga-for-norsk-skole/ •http://www.uis.no/forskning-og-ph-d-studier/vi-forsker-paa/laering-ogutdanning/undervisningskunnskap/tass-teachers-as-students/#TasS •https://www.utdanningsforbundet.no/upload/Tidsskrifter/Bedre%20Skole/BS_1_2013/BS_113_web_Munthe_Baugsto_Haldorsen.pdf Sist oppdatert 05.02.2015 13:58:00 Nivå Gjennomført Valgt Kriterier for å oppnå nivå Hva er gjort -Alle lærere planlegger og gjennomfører en syklus per halvår etter oppsatt modell -Ledelsen etterspør og følger opp lærere og team på trinnsamtaler og i teamtid -Plangruppa og ledelsen planlegger Lesson Study sammen i forbindelse med periodeplanlegging av utviklingsarbeid -Lærerne har utviklet felles språk og begreper for å beskrive kvalitet på undervisning -Alle lærere har deltatt på tre runder med Lesson Study innen juni 2017 Nivå Underveis Valgt Kriterier for å oppnå nivå Hva er gjort Alle lærere har gjennomført en Lesson Study økt en gang på høsten 2015 og en gang på våren 2016. Lesson Studys 2. gjennomføring: - Kjøre andre runde komplett Lesson study - Heterogene grupper også på 2. gjennomføring - ledelsen lager gruppene fordele ansatte med veilednings eller mentorutdanning. Mentorer/praksislærere reviderer miniveileder for undervisningsobservasjon. Ledelsen deltar i refleksjon mellom øktene i noen grupper. Plangruppa og ledelsen planlegger gjennomføring av Lesson Study sammen - Lage sammenheng i utviklingsområdene ved å forske på undervisningsøkter som inneholder elementer av: Kagan Læringsstrategi Fysisk aktiv læring VFL Lesson Study evalueres etter hver gjennomføring. - Igangsatt Hva er gjort Kvalitetskjennetegn er laget 05.02.15. Tiltaksbeskrivelse er ferdig 05.02.15. Ledelsen har gjennomført introduksjon av Lessons Study for personalet våren 2015 i forbindelse med oppstart av faggrupper. Plan for våren 2015: -Øve refleksjon og gi tilbakemeldinger -Stille spørsmål etter observasjoner - Organisering via faggrupper og lærervandring innenfor faggruppene - Fokus på undervisningspraksis - Bruke spørsmål fra Lesson Study til å kartlegge arbeid med grunnleggende ferdighet lesing i alle fag. Bruke Pluss/delta til å organisere innspill Plan for høsten 2015: - Kaganskolering alle ansatte og kjøre første runde komplett løp Lesson Study - Ha systematisk trinnvis opplæring- bruke video og kurs med Elaine Munthe - Bruke heterogene grupper i første gjennomføring - ledelsen lager gruppene fordele ansatte med veilednings eller mentorutdanning. Mentorer/praksislærere lager miniveileder for undervisningsobservasjon. Ledelsen deltar i refleksjon mellom øktene i noen grupper. -Plangruppa og ledelsen planlegger gjennomføring sammen - Lage sammenheng i utviklingsområdene ved å forske på undervisningsøkter som inneholder elementer av: Kagan Lesing Fysisk aktiv læring Nivå Valgt Hva er gjort Presentasjon av drammens-modell ferdigstilt og klar til bruk. Presentasjon av Aronsløkka modell er ferdigstilt og klar til bruk Introduksjon av metoden Lesson Study for lærerne og i plangruppa Forslag til prosess og kvalitetskjennetegn er lagt inn i PULS Ressurser er lenket opp i PULS og delt på Fronter. Ledelsen har laget OneNote som skal dokumentere prosessen. Ledelsen ønsker å kunne bruke Office 365/One Note. Definert Opprettet Kriterier for å oppnå nivå X Hva er gjort 29 Erfaringsdeling Jeg forteller hva jeg har gjort Vi snakker sammen om hva jeg har gjort Vi snakker sammen om noe jeg har sett du har gjort Lesson study. Felles planlegging, observasjon og evaluering av undervisning What’s in it for me? ➢Profesjonelt fellesskap som samarbeider om: ○ Elevenes læringsutbytte ○ Gode undervisningsideer ➢Økt engasjement. ➢Du får vite mer om deg selv og din egen praksis fordi du må tenke høyt med andre ➢Du vil få utfordret dine egne antakelser ➢Du vil få økt innsikt i dine elevers læring Hva er lesson study? Planlegging Diskusjon og oppsummering Andre gjennomføring Gjennomføring med observasjon Diskusjon og endringer Hvordan skal vi implementere Lesson study på Aronsløkka • • • • Lærervandring Øve refleksjon Gi tilbakemeldinger Stille spørsmål etter observasjoner • Faggrupper • Lærervandring innenfor faggruppene • Fokus på undervisningspraksis Hvordan skal vi implementere Lesson study på Aronsløkka • Lage en plan som knytter satsingsområdene sammen • Lesson study blir en metode for å sikre effektiv og praksisnær utvikling av god undervisning • Vi skal utvikle kompetanse gjennom systematisk utprøving og trening i grupper Milepæler • 2017 • Høst 2015 • Vår 2016 • Vår 2015 Drift Definering Evaluering Utprøving • Høst 2015 • Vår 2016 Konkretisering av milepæler Vår 2015 • Øve refleksjon • Gi tilbakemeldinger • Stille spørsmål etter observasjoner • Faggrupper • Lærervandring innenfor faggruppene • Fokus på undervisningspraksis • Bruke spørsmål fra Lesson study til å kartlegge arbeid med grunnleggende ferdighet lesing i alle fag • Pluss delta Høst 2015 • Kaganskolering alle ansatte • Kjøre første runde komplett løp Lesson study • Ha systematisk trinnvis opplæringbruke video • Heterogene grupper • Plangruppa og ledelsen planlegger sammen • Undervisningsøkter som inneholder elementer av: • Kagan • Lesing • Fysisk aktiv læring Vår 2016 • Kjøre andre runde komplett Lesson study • Heterogene grupper • Plangruppa og ledelsen planlegger sammen • Undervisnigsøkter som inneholder elementer av: • Kagan • Læringsstrategi • Fysisk aktiv læring • VFL 2017 • Kjøre nye runder Lesson study halvårlig knyttet til utviklingsområder for skolen • Plangruppa og ledelsen planlegger sammen • Lesing i alle fag • PALS • Veiledet læring Drift Definering Systematisere Standardisere Korrigere Hvor er vi? Hvor skal vi? Hva gjør vi? Evaluering Utprøving Tolkning Analyse Informasjon Plan Kompetanse Trening • Vurdering for læring Foreløpig plan for tiltakssløyfer «Lesing i alle fag» Tiltak 2 • Definere behovet • Kartlegge gjennom faggrupper og fonye læreplanforståelse • Intern organisering (støtte involvering) • Korrigere og spisse sentralt kvalitetskjennetegn Tiltak 1 Lesing i alle fag Definering Lesing i alle fag Utprøving • Lesson Study • Kompetanseheving • Utprøving • Systematisk erfaringsdeling i utviklingstid og gjennom planer • Planlegge ressursbruk • Lage lokal plan og evaluere og korrigere kvalitetskjennetegn. • Standardisere og systematiserer • Følge opp med kontroll gjennom trinnsamtaler Tiltak 3 Lesing i alle fag Evaluering over i drift Elevundersøkelsen mot foresatte VFL – Arbeid med kvalitetskjennetegn • Fullføre defineringsfasen • Forankre/re-forankre • Lage kvalitetskjennetegn • Sikre eierskap • Egenvurdering Egenrefleksjon Se på kvalitetskjennetegnene. (I – individuelt) Er det noen du tenker skal fjernes? Er det noen du tenker skal flyttes til et annet nivå? Er det meningsbærende begreper du ønsker å endre? Er det noe du tenker bør legges til, og hvor skal det i så fall legges til? Prosessdesigner Hvordan har din oppfatning av feedback endret seg underveis mens vi har jobbet med vurdering for læring? En lærers læringslogg høst 2015 • Jeg retter færre bøker. • Bruker ordene mer bevist – lære i stede for å gjøre. • Gir feedback til eleven der jeg tror de har mest mulighet til å gå videre for å nå målet. • Bruker kriterter i samtale med elevene. • Har flere «stopp» i undervisningen. • Tydelig mål og kriterier. • Planlegger ut i fra mål og ikke bok. • Timene er likere: tydelig start- stopp under veis og en eller annen oppsummering. • Mer tid til hver elev! • Opplevd at undervisningen blir morsommere, når elevene kan prate, bli utfordret på veien videre, klarer velge selv. Hvordan har det endret dine holdninger, kunnskaper og ferdigheter? Holdninger: Jeg har blitt mer bevist på elevenes engasjement, hvor viktig det er for å få de med på læringsreisen. Elevene MÅ vite hvor de skal og sammen må vi finne ut hva de skal gjøre for å komme dit. Vurdering for læring har gjort at jeg retter mindre og er mer opptatt av læringssamtalen med elevene. Samtalen på utviklingssamtaler med foresatte blir mer interessant og nyttig når man snakker om veien til målet og eleven er bidragsyter. Kunnskaper: Det er viktig for elevene at jeg er en god rollemodell. At jeg er opptatt av hva de skal lære. Vi har tydelige mål og gode kriterier. Bevisstgjøring av hvilke ord jeg bruker: lære i stede for å gjøre osv. Timen har god start, underveis oppsummeringer og en slutt som oppsummerer. Jeg synes innledningen til James Nottigham var utrolig viktig: læring skal være morsom – da blir læringsutbytte større! Når elevene mestrer og vet at vi sammen finner veien, blir læring morsom. Elevene innehar ulike metoder og ord som gjør at de kan forklare deg som lærer hvor de er. Ferdigheter: Jeg som voksen må øve meg, jeg må tørre og ikke ha «kontroll» hele tida. Vurdering for læring er noe elevene MÅ lære, vi må ta de med på prosessen. Vi må tørre å mislykkes. Viktig å finne en form der både vi voksne og elevene føler oss trygge. Neste steg • Lede og lære • Fortsette å utnytte muligheter i PULS og VOKAL til læring • Drammensskolen 2.0 • Lærervandring • Lesson Study for profesjonsbyggings-modell • Sonesamarbeid • Cooperative learning – Kagan • Elevers aktive deltagelse i skolens indre liv • Bygge strukturer for kollektiv profesjonsbygging og utvikling av undervisning – Vertikale og horisontale Min egenrefleksjon - Benchlearning Skola B: Gi mitt personale enda mer tillit og handlingsrom til å forske i egen praksis. Være en fasilitator, være tålmodig og tydelig i lederskapet. Fortsette å dra opp lange linjer som er i samsvar med kommunens handlingsplaner, men tilpasset min skoles behov. Som ny rektor har jeg gjort en del strukturelle endringer, men ser at det er viktig å evaluere disse. Jeg skal diskutere arenaene vi har i dag, i henhold til tanken om distribuert ledelse og behovet for horisontale/vertikale strukturer, i lederteamet og i medbestemmelse for å rydde. Finne måter å få innsikt i lærernes læring via medledere og organisering av erfaringsdeling på utviklingstid. Tålmodighet og langsiktighet er nødvendig for å oppnå resultater. Fortsette arbeidet med standarder på ulike områder, bygge disse bottom-up. Med utgangspunkt i Hedvigs presentasjon ta en samtale med meg selv og mine medledere om hva min rolle i lederteamet eg. er, hvilke forventninger de har til meg og hvilken rolle jeg selv vil ha, jfr Ha et bevisst forhold til “unlearning” i min egen og vår skoles praksis når ny/neste praksis skal inn.
© Copyright 2024