v/Lena Kilen, Aronsløkka skole, Drammen kommune

Aronsløkka skole
DRAMMENSSKOLEN
Norges Beste Skole
Lede og lære
TID OG TILLITT
STØTTE OG KRAV
PRAKSISNÆRT
ENDRINGSAGENT
RELASJON
+ OPPLEVELSER
Aronsløkka
Vi vokser sammen
Ansvar
Omsorg
Respekt
læring – mestring – trivsel - utfoldelse
Vurdering for
læring
Veiledet læring
Grunnleggende
ferdigheter
PALS
Trivsel og fysisk
utfoldelse
Struktur
Elevsentrert
ledelse
Aronsløkka skole
«Vi vokser sammen»
Veiledet læring
Vurdering for læring
Læringsmiljø
•Basert på New Zealand
tankegang
•Tettere på eleven
•Stasjoner
•Basisfag – alle fag
•Klasserom og innredning
•Hva har vi på veggene?
•Hva slags materiell har vi?
•Kagan
•Prosjekt i sonen
•Veileder fra NBS-basen
•Coachende ledelse på alle
nivåer
• VF – 5
•Kommunal
læringsmiljøperm
•PALS - SWIS – PALS 2
•Steg for steg
•Definere « den gode time»
Trivsel og fysisk
utfoldelse
•Trivselsledere
•Alle i aktivitet hver dag
•Skolen i skogen
•Ski – uteskole
Ledelse
•Tett på læring og utvikling
•Praksisnær
•Struktur
•Strategisk tidsstyring
•EIKA - FoU
•PIL - skoleledernettverk
Leadership for 21st Century og
OECD
Diagnose: Identifisere hvordan
eller hvorfor noe er som det er
Design: Forme organisasjonen og
systemets infrastruktur i forhold til
hensikten
Spillane (2013)
(Benchlearning – Udir – Stipendiat Hevig Abrahamsen)
Hvilke konsekvenser får det for
hvordan jeg leder læring i min
virksomhet?
• Hvilke arenaer for ledelse og læring legger jeg til
rette for strukturmessig?
– Analoge og digitale
– Balansere/ivareta både vertikale og horisontale strukturer
• Hvordan distribuerer jeg lederskap i organisasjonen?
– Makt – informasjon
• Endring og utvikling?
– Hva – på hvilken måte – via hvem – for hvem
Eirik Irgens – lærende skoler
Eirik Irgens – lærende skoler
Rom for kollektiv utvikling
Når oppleves kvalitetskjennetegn
og arbeid med prosesser nyttige
• Felles standard
• Forankre
• Skape eierforhold og felles
forståelse
• Skape tenning
• Skape forutsigbarhet
• Når vi skal prioritere og
spisse
– Tiltak er enkelt å komme på
• Når vi skal planlegge og
gjennomføre prosesser
Hva liker vi med PULS?
Hva blir vi bedre på?
• Læringssynet ift
organisasjonslæring
• Samle og systematisere
pedagogisk
utviklingsarbeid
• Legge igjen en arv
• Være transparente mot
skoleeiernivå – få rett
støtte
• Designe prosesser for
personalet
• Tilpasse prosesser til
mål og ønsket output
• Verdien av forankring
• Verdien av å oppleve
seg informert
• Verdien av refleksjon
Refleksjon
Refleksjon + predikasjon
• Lesing i
alle fag
• PALS
• Veiledet
læring
Drift
Definering
Systematisere
Standardisere
Korrigere
Hvor er vi?
Hvor skal vi?
Hva gjør vi?
Evaluering
Utprøving
Tolkning
Analyse
Informasjon
Plan
Kompetanse
Trening
• Vurdering
for læring
Kvalitetskjennetegn
• Må oppleves som kjente
• Bør korrigeres lokalt ut i fra behov og henge
sammen med utviklingsarbeid generelt
• Må være dynamiske
– Korrigeringer fungerer godt som reforankringsprosesser
• Kvalitetskjennetegn i Drammen?
– Kommunenivå
– skolenivå
Tiltak
• Knyttet mot utviklingsområdene
• Ikke ha for mange
– Kun aktive tiltak skal synes for personalet
– Det å komme på tiltak er lett
– Prioritere
• Holder tråden i utviklingsarbeidet
• Jobbe med det jevnlig i lederteamet
• Avdelingsledere tar det med ut i team
Hva er PULS for dere nå?
Hva er PULS for oss akkurat nå?
NOVISER
AVANSERT
BEGYNNER
Vurdering som utvikling systematisere og etablere flere
møtepunkter mellom ledelse og
personale
ID
893-19496
Område
7. Skoleledelse
Prosesstype
Tiltak
Avdeling
Aronsløkka skole
Deltaker
Lena Kilen
Navn på eier:
Lena Kilen
Hensikt
Fokus på pedagogisk ledelse og sammenhengen mellom ledelse og læring i skolen er grunnmuren i
handlingsplanen for Drammensskolen. Satsingen har tatt utgangspunkt i OECD rapporten: Improving
School leadership. Områdene det har vært fokus på er: redefinering av lederansvar, delt lederansvar,
utvikling av ferdigheter i ledelse hos alle ledere og det å gjøre ledelse til et attraktivt yrke. For ledelsen
på Aronsløkka er det viktig å få flyttet mest mulig fokus over fra administrasjon til pedagogisk ledelse.
Hovedmålet er å få etablert gode arenaer og systemer for støtte, vurdere og utvikle den enkelte lærer,
samt sikre kvalitet i refleksjon, kommunikasjon og dialog i møtepunktene mellom ledelse, enkeltlærere
og team.
Nivå
Valgt
Kriterier for å oppnå nivå
Hva er gjort
Skolen har en skriftlig plan for møtepunkter mellom personale og ledelse - august 2013. Alle
møter gjennomføres i henhold til planene.
Planen for møtepunkter er en av skolens samlede årsplan og årshjul for lærings- og
resultatoppfølging - august 2015
Personale og ledelse reflekterer jevnlig sammen rundt egen praksis og forventet praksis.
Læringskulturen ved skolen er evidensbasert og oppleves av alle ansatte som medskapende.
Ansatte har et bedre eierforhold til resultater og utviklingsprosjekter og opplever en positiv
støtte og kontroll fra ledelsen.
Gjennomført
Hva er gjort
Evaluere morgenmøter med trinn- juni 2013 – dvs. etter 3 gjennomføringer
Evaluere læringsdialog med trinn des. 2013 - dvs. etter 2 gjennomføringer.
Møtepunkter og fokusområder for møtene drøftes i lederteam og på team og legges inn i
skolens årsplan for 2013 - juni 2013
Gjennomføring av organisasjonsanalysen des 2013. Se spesielt på pkt 1, 2, 6 og 9.
Sammenligne resultatene med mai 2012.
Gjennomføre organisasjonsanalysen for tredje gang mai 2015.
Underveis
X
Refleksjon, effekt, justering
Skolen skal delta i et FoU-prosjekt i regi av Conexsus og Høgskolen i Sogn og Fjordane. Innspill
og arbeidform i dette prosjektet kan være med å endre dette tiltaket eller at det opprettes et
nytt tiltak i forbindelse med FoU'en. Første møte i prosjektet er en todager samling 22. 23.10.2013
Se vedlegg.
Morgenmøter er evaluert av ledelsen og personalet. Det oppleves positivt med flere
møtepunkter, men alle parter opplever det litt stressende å gjennomføre de om morgenen.
Høsten 2013 vil følgende endringer gjennomføres:
Alle trinn har trinntid på tirsdager.
Ledelsen samtaler med trinn gjennomføres inntil 30 min en gang pr. måned i trinntiden. Det
settes opp en plan for temaer som skal tas opp, samt når møtene skal gjennomføres.
Plan for dette lastes opp når den er behandlet i MBU og ferdigstilt.
Personalet har fått informasjon om endringen i tidspunkt og er fornøyd med dette. Vi prøver ut
det nye tidspunktet frem tom desember 2013 og evaluerer på ny.
Nivå
Valgt
Kriterier for å oppnå nivå
Hva er gjort
Ledelsen og ansatte får grunnkompetanse i coachende ledelse gjennom samlinger med Bernt
Torgussen. Ledelse og personale øver i mellomperiodene og bruker teknikkene i
utviklingsarbeid, i møter mlm ledelse og personale, i læringsøkter og i møter med brukere.
Ledelsen arbeider med instructional leadership (Vivian Robinson) i flere økter 2013 og
2014.(0113)
Rektor reiser på studietur til New Zealand og ser spesielt på strukturer for «professional
development» - februar 2013.
Ledelsen jobber med strategisk tidsstyring for å sikre mer tid til pedagogisk ledelse under
veiledning fra NBS v/ Erik Westrum (des 2012, mars 2013, aug 2013 og des 2013 2 - 3 timers
økt hver gang)
Innføre morgenmøter med trinn fom mars 2013. Ledelsen lager en plan for gjennomføring av
møter for våren 2013. Trinnene kalles inn elektronisk i Outlook. Møtene har en fast saksliste på
tre punkter.
Innføre læringsdialog med trinn fom mai 2013. Dette er en halvårlig resultat- og
læringssamtale med hvert trinn. 60 min.
Igangsatt
Refleksjon, effekt, justering
Morgenmøter med trinn er planlagt, drøftet og satt i gang. Se vedlagt dokument for planer for
våren 2013.
Etter en evaluering av morgenmøtene ser vi at det er positivt med flere møtepunkter, men at
tidspunktet ikke har vært helt hensiktsmessig. For høsten 2013 legges møtene mellom trinnene
og ledelsen til trinntid på tirsdager 30 min en gang pr. måned. Evalueres på ny i november.
Vi fikk ikke gjennomført læringsdialog grunnet en omfattende elevsak/plutselig dødsfall.
Læringsdialog gjennomføres første gang nov 2013 og evalueres etter to gjennomføring i juni
2014.
Det er gjennomført 7 økter med Bert Torgussen på coaching.
Ledelsen har jobbet med Vivian Robinssons fem ledelsesdimensjoner jan 2013. Vivian
Robinsom kommer til Østlandet våren 2014 - ledelsen vl melde seg på dette seminaret.
Rektor har gjennomført studieresie til New Zealand - foredrag om ledelse, professional
development, skolebesøk og samtaler med skoleledere.
Tidsstyring - 2 økter er gjennomført med Erik Westrum
Økt 1: bruke Outlook til tidsstyring - felles kategorier
Økt 2: hellig tid - felles planlegging og systemer for samarbeid
Økt 3: selvledelse - oppstart Bernt Torgussen
Økt 4: kurs Microsoft Norge - Lena og Lisa deltok
Erik Westrum avslutter på basen - ledelsn må vurdere hvem som kan gi støtte videre.
Innføring av Kagan strukturer i
undervisningen
Navn på eier:
Lena Kilen
Hensikt
Aronsløkka ønsker å bruke Kagan strukturer i undervisningen fordi det fremmer en mer aktiv og dypere
læring for alle elever. Det sikrer at alle elever er engasjert på en god måte i både sin egen og de andre
elevenes læring. Det fremmer også læring av 21. århundrets ferdigheter og styrker den sosiale
kompetansen til det enkelte barn.
Lenke til info
•http://www.kagan-uk.co.uk/
•http://www.t2tuk.co.uk/
•http://www.t2tuk.co.uk/InSchoolKaganTrainer.aspx
•http://www.t2tuk.co.uk/LeaderShip2015.aspx
Sist oppdatert
Nivå
Gjennomført
12.03.2015 06:49:24
Valgt
Kriterier for å oppnå nivå
Hva er gjort
Alle lærere og ledere på Aronsløkka har gjennomført minimum 2 dager med opplæring i Kaganstrukturer.
Skolen har en Kagan-trener i personalet.
En eller flere Kagan-strukturer brukes i alle klasser hver dag.
Elevene er aktive deltagere i undervisning og læring.
Elevene blir sett på som viktige og aktive bidragsytere i egen og andres læring.
Nivå
Valgt
Hva er gjort
Rektor besøker skole i London som har full-implementert Kagan januar 2015.
Planlegging av Kagan skolering for hele personalet i august 2015 fullføres.
2-3 ansatte deltar på Leadership Workshop i juni 2015.
Alle lærere deltar på to dager skolering i Manchester august 2015.
Bruk av Kagan strukturer innlemmes i undervisningsøkter som planlegges og gjennomføres i
forbindelse med Lesson Studies i alle gjennomføringer. Første gjennomføring er høsten 2015 i
etterkant av kompetanseheving i Manchester.
Kartlegge grunnlag og dokumentere slik at en lærer kan delta på kompetanseheving for å bli
veileder.
Kagan strukturer prøves systematisk ut i alle klasser og av alle lærere.
Underveis
Igangsatt
Kriterier for å oppnå nivå
X
Hva er gjort
Pedagogisk middag arrangeres på basen. Kagan strukturer er en av stasjonene på kafeen.
En lærer deltar på to dagers Kagan skolering høsten 2013, samt påbygging med to dager til
våren 2014.
Tre lærere deltar på to-dagers Kagan-skolering juni 2014.
Deling av ideer på utviklingstid i løpet av skoleåret 2014 - 2015.
Kagan som tema på felles utviklingstid med Åssiden skole.
Planlegging av skolering for alle ansatte begynner.
Refleksjon, effekt, justering
Alle deltiltak gjennomført.
Hovedplanlegging og bestilling av skolering i Manchester er bestilt.
Definert
Hva er gjort
I forbindelse med skolebesøk på New Zealand sammen med Ringer i vann ble vi introdusert for
Kagan strukturer ved flere skoler. Dette var en metode vi ønsket å implementere ved
Aronsløkka for å gjøre elevene våre mer aktive og engasjerte i læringsarbeidet. Metodikken
fremmer også sosial kompetanse, dybdelæring og 21. århundrets ferdigheter.
Opprettet
Hva er gjort
Innføre metoden "Lesson Study" i
arbeidet med profesjonsutvikling for
lærerpersonalet på Aronsløkka
ID
3790-50878
Område
7. Skoleledelse
Prosesstype
Tiltak
Avdeling
Aronsløkka skole
Deltaker
Lena Kilen
Navn på eier:
Lena Kilen
Skoleår
14-15
Hensikt
Innføre metoden "Lesson Study" i arbeidet med profesjonsutvikling for lærerpersonalet på Aronsløkka
Lenke til info
•http://www.tc.columbia.edu/lessonstudy/lessonstudy.html
•http://www.ringerivann.no/kan-lesson-study-v%C3%A6re-veien-a-ga-for-norsk-skole/
•http://www.uis.no/forskning-og-ph-d-studier/vi-forsker-paa/laering-ogutdanning/undervisningskunnskap/tass-teachers-as-students/#TasS
•https://www.utdanningsforbundet.no/upload/Tidsskrifter/Bedre%20Skole/BS_1_2013/BS_113_web_Munthe_Baugsto_Haldorsen.pdf
Sist oppdatert
05.02.2015 13:58:00
Nivå
Gjennomført
Valgt
Kriterier for å oppnå nivå
Hva er gjort
-Alle lærere planlegger og gjennomfører en syklus per halvår etter oppsatt modell
-Ledelsen etterspør og følger opp lærere og team på trinnsamtaler og i teamtid
-Plangruppa og ledelsen planlegger Lesson Study sammen i forbindelse med periodeplanlegging
av utviklingsarbeid
-Lærerne har utviklet felles språk og begreper for å beskrive kvalitet på undervisning
-Alle lærere har deltatt på tre runder med Lesson Study innen juni 2017
Nivå
Underveis
Valgt
Kriterier for å oppnå nivå
Hva er gjort
Alle lærere har gjennomført en Lesson Study økt en gang på høsten 2015 og en
gang på våren 2016.
Lesson Studys 2. gjennomføring:
- Kjøre andre runde komplett Lesson study
- Heterogene grupper også på 2. gjennomføring - ledelsen lager gruppene fordele ansatte med veilednings eller mentorutdanning. Mentorer/praksislærere
reviderer miniveileder for undervisningsobservasjon. Ledelsen deltar i refleksjon
mellom øktene i noen grupper.
Plangruppa og ledelsen planlegger gjennomføring av Lesson Study sammen
- Lage sammenheng i utviklingsområdene ved å forske på undervisningsøkter
som inneholder elementer av:
Kagan
Læringsstrategi
Fysisk aktiv læring
VFL
Lesson Study evalueres etter hver gjennomføring.
-
Igangsatt
Hva er gjort
Kvalitetskjennetegn er laget 05.02.15.
Tiltaksbeskrivelse er ferdig 05.02.15.
Ledelsen har gjennomført introduksjon av Lessons Study for personalet våren
2015 i forbindelse med oppstart av faggrupper.
Plan for våren 2015:
-Øve refleksjon og gi tilbakemeldinger
-Stille spørsmål etter observasjoner
- Organisering via faggrupper og lærervandring innenfor faggruppene
- Fokus på undervisningspraksis
- Bruke spørsmål fra Lesson Study til å kartlegge arbeid med grunnleggende
ferdighet lesing i alle fag. Bruke Pluss/delta til å organisere innspill
Plan for høsten 2015:
- Kaganskolering alle ansatte og kjøre første runde komplett løp Lesson Study
- Ha systematisk trinnvis opplæring- bruke video og kurs med Elaine Munthe
- Bruke heterogene grupper i første gjennomføring - ledelsen lager gruppene fordele ansatte med veilednings eller mentorutdanning. Mentorer/praksislærere
lager miniveileder for undervisningsobservasjon. Ledelsen deltar i refleksjon
mellom øktene i noen grupper.
-Plangruppa og ledelsen planlegger gjennomføring sammen
- Lage sammenheng i utviklingsområdene ved å forske på undervisningsøkter
som inneholder elementer av:
Kagan
Lesing
Fysisk aktiv læring
Nivå
Valgt
Hva er gjort
Presentasjon av drammens-modell ferdigstilt og klar til bruk.
Presentasjon av Aronsløkka modell er ferdigstilt og klar til bruk
Introduksjon av metoden Lesson Study for lærerne og i plangruppa
Forslag til prosess og kvalitetskjennetegn er lagt inn i PULS
Ressurser er lenket opp i PULS og delt på Fronter.
Ledelsen har laget OneNote som skal dokumentere prosessen. Ledelsen ønsker å kunne bruke
Office 365/One Note.
Definert
Opprettet
Kriterier for å oppnå nivå
X
Hva er gjort
29
Erfaringsdeling
Jeg forteller hva
jeg har gjort
Vi snakker sammen
om hva jeg har
gjort
Vi snakker sammen
om noe jeg har
sett du har gjort
Lesson study.
Felles planlegging,
observasjon og
evaluering av
undervisning
What’s in it for me?
➢Profesjonelt fellesskap som samarbeider om:
○ Elevenes læringsutbytte
○ Gode undervisningsideer
➢Økt engasjement.
➢Du får vite mer om deg selv og din egen praksis
fordi du må tenke høyt med andre
➢Du vil få utfordret dine egne antakelser
➢Du vil få økt innsikt i dine elevers læring
Hva er lesson study?
Planlegging
Diskusjon og
oppsummering
Andre
gjennomføring
Gjennomføring
med
observasjon
Diskusjon og
endringer
Hvordan skal vi implementere
Lesson study på Aronsløkka
•
•
•
•
Lærervandring
Øve refleksjon
Gi tilbakemeldinger
Stille spørsmål etter
observasjoner
• Faggrupper
• Lærervandring innenfor
faggruppene
• Fokus på
undervisningspraksis
Hvordan skal vi implementere Lesson
study på Aronsløkka
• Lage en plan som knytter satsingsområdene sammen
• Lesson study blir en metode for å sikre effektiv og
praksisnær utvikling av god undervisning
• Vi skal utvikle kompetanse gjennom systematisk
utprøving og trening i grupper
Milepæler
• 2017
• Høst 2015
• Vår 2016
• Vår 2015
Drift
Definering
Evaluering
Utprøving
• Høst 2015
• Vår 2016
Konkretisering av milepæler
Vår 2015
• Øve refleksjon
• Gi tilbakemeldinger
• Stille spørsmål etter
observasjoner
• Faggrupper
• Lærervandring
innenfor
faggruppene
• Fokus på
undervisningspraksis
• Bruke spørsmål fra
Lesson study til å
kartlegge arbeid
med grunnleggende
ferdighet lesing i alle
fag
• Pluss delta
Høst 2015
• Kaganskolering alle
ansatte
• Kjøre første runde
komplett løp Lesson
study
• Ha systematisk
trinnvis opplæringbruke video
• Heterogene grupper
• Plangruppa og
ledelsen planlegger
sammen
• Undervisningsøkter
som inneholder
elementer av:
• Kagan
• Lesing
• Fysisk aktiv læring
Vår 2016
• Kjøre andre runde
komplett Lesson
study
• Heterogene grupper
• Plangruppa og
ledelsen planlegger
sammen
• Undervisnigsøkter
som inneholder
elementer av:
• Kagan
• Læringsstrategi
• Fysisk aktiv læring
• VFL
2017 • Kjøre nye runder
Lesson study
halvårlig knyttet til
utviklingsområder for
skolen
• Plangruppa og
ledelsen planlegger
sammen
• Lesing i
alle fag
• PALS
• Veiledet
læring
Drift
Definering
Systematisere
Standardisere
Korrigere
Hvor er vi?
Hvor skal vi?
Hva gjør vi?
Evaluering
Utprøving
Tolkning
Analyse
Informasjon
Plan
Kompetanse
Trening
• Vurdering
for læring
Foreløpig plan for tiltakssløyfer
«Lesing i alle fag»
Tiltak 2
• Definere behovet
• Kartlegge gjennom faggrupper
og fonye læreplanforståelse
• Intern organisering (støtte involvering)
• Korrigere og spisse sentralt
kvalitetskjennetegn
Tiltak 1
Lesing i alle fag Definering
Lesing i alle fag
Utprøving
• Lesson Study
• Kompetanseheving
• Utprøving
• Systematisk erfaringsdeling i
utviklingstid og gjennom planer
• Planlegge ressursbruk
• Lage lokal plan og evaluere og
korrigere kvalitetskjennetegn.
• Standardisere og systematiserer
• Følge opp med kontroll gjennom
trinnsamtaler
Tiltak 3
Lesing i alle fag
Evaluering over i drift
Elevundersøkelsen mot foresatte
VFL – Arbeid med
kvalitetskjennetegn
• Fullføre
defineringsfasen
• Forankre/re-forankre
• Lage
kvalitetskjennetegn
• Sikre eierskap
• Egenvurdering
Egenrefleksjon
Se på kvalitetskjennetegnene. (I – individuelt)
Er det noen du tenker skal fjernes?
Er det noen du tenker skal flyttes til et annet nivå?
Er det meningsbærende begreper du ønsker å endre?
Er det noe du tenker bør legges til, og hvor skal det i så fall legges til?
Prosessdesigner
Hvordan har din oppfatning av feedback
endret seg underveis mens vi har jobbet med
vurdering for læring?
En lærers læringslogg høst 2015
• Jeg retter færre bøker.
• Bruker ordene mer bevist – lære i stede for å gjøre.
• Gir feedback til eleven der jeg tror de har mest mulighet til å gå videre for
å nå målet.
• Bruker kriterter i samtale med elevene.
• Har flere «stopp» i undervisningen.
• Tydelig mål og kriterier.
• Planlegger ut i fra mål og ikke bok.
• Timene er likere: tydelig start- stopp under veis og en eller annen
oppsummering.
• Mer tid til hver elev!
• Opplevd at undervisningen blir morsommere, når elevene kan prate, bli
utfordret på veien videre, klarer velge selv.
Hvordan har det endret dine holdninger,
kunnskaper og ferdigheter?
Holdninger:
Jeg har blitt mer bevist på elevenes engasjement, hvor viktig det er for å få de med på
læringsreisen. Elevene MÅ vite hvor de skal og sammen må vi finne ut hva de skal gjøre for å
komme dit. Vurdering for læring har gjort at jeg retter mindre og er mer opptatt av
læringssamtalen med elevene. Samtalen på utviklingssamtaler med foresatte blir mer interessant
og nyttig når man snakker om veien til målet og eleven er bidragsyter.
Kunnskaper:
Det er viktig for elevene at jeg er en god rollemodell. At jeg er opptatt av hva de skal lære. Vi har
tydelige mål og gode kriterier. Bevisstgjøring av hvilke ord jeg bruker: lære i stede for å gjøre osv.
Timen har god start, underveis oppsummeringer og en slutt som oppsummerer. Jeg synes
innledningen til James Nottigham var utrolig viktig: læring skal være morsom – da blir
læringsutbytte større! Når elevene mestrer og vet at vi sammen finner veien, blir læring
morsom. Elevene innehar ulike metoder og ord som gjør at de kan forklare deg som lærer hvor
de er.
Ferdigheter:
Jeg som voksen må øve meg, jeg må tørre og ikke ha «kontroll» hele tida. Vurdering for læring er
noe elevene MÅ lære, vi må ta de med på prosessen. Vi må tørre å mislykkes. Viktig å finne en
form der både vi voksne og elevene føler oss trygge.
Neste steg
• Lede og lære
• Fortsette å utnytte
muligheter i PULS og VOKAL
til læring
• Drammensskolen 2.0
• Lærervandring
• Lesson Study for
profesjonsbyggings-modell
• Sonesamarbeid
• Cooperative learning
– Kagan
• Elevers aktive deltagelse i
skolens indre liv
• Bygge strukturer for
kollektiv profesjonsbygging
og utvikling av undervisning
– Vertikale og horisontale
Min egenrefleksjon - Benchlearning
Skola B: Gi mitt personale enda mer tillit og handlingsrom til å forske i egen
praksis. Være en fasilitator, være tålmodig og tydelig i lederskapet. Fortsette å
dra opp lange linjer som er i samsvar med kommunens handlingsplaner, men
tilpasset min skoles behov. Som ny rektor har jeg gjort en del strukturelle
endringer, men ser at det er viktig å evaluere disse. Jeg skal diskutere
arenaene vi har i dag, i henhold til tanken om distribuert ledelse og behovet
for horisontale/vertikale strukturer, i lederteamet og i medbestemmelse for å
rydde. Finne måter å få innsikt i lærernes læring via medledere og
organisering av erfaringsdeling på utviklingstid. Tålmodighet og langsiktighet
er nødvendig for å oppnå resultater. Fortsette arbeidet med standarder på
ulike områder, bygge disse bottom-up. Med utgangspunkt i Hedvigs
presentasjon ta en samtale med meg selv og mine medledere om hva min
rolle i lederteamet eg. er, hvilke forventninger de har til meg og hvilken rolle
jeg selv vil ha, jfr Ha et bevisst forhold til “unlearning” i min egen og vår
skoles praksis når ny/neste praksis skal inn.