NÅ ER VI I GANG! - Utdanningsforbundet
Skulle ikke ha anbefalt skissen Positiv til Ap-dokument om kunnskap og verdiskaping Hvorfor skal jeg som leder velge Utdanningsforbundet? SIDE 6 SIDE 4 SIDE 22 Evalueringen fra streiken på KS-området gir et klart budskap fra medlemmene om at ledelsen ikke skulle ha anbefalt skissen. Utdanningsforbundet er fornøyd med man ge av Arbeiderpartiets forslag til framtidig kunnskapspolitikk. Utdanningsforbundet har laget to verveflyere; én som retter seg mot skoleledere og én mot styrere. Forbundsnytt N R 1 // F E B R U A R 2 0 1 5 FOR TILLITSVALGTE I UTDANNINGSFORBUNDET Barnehageoffensiven: NÅ ER VI I GANG! Fylkeslagene har startet arbeidet med barnehageoffensiven. Målet er større anerkjennelse og flere barnehagelærere. SIDE 8-11 INNHOLD 3 Solid medlemsvekst i 2014 Køyr offensiv! 4 Positiv til Ap-dokument om kunnskap og verdiskaping Barnehage og skole berøres av budsjettkutt Barnas utdanning startar i barnehagen. Difor treng vi barnehagelærarar. 6 Evalueringensrapporten av tariffoppgjøret Og vi treng fleire enn vi har i dag. Vi har færrast barnehagelærarar av 25 land vi vert samanlikna med i OECD- området. Dette må vi gjere noko med – vi må vende oss til foreldre, politikarar og presse for å skape forståing for at også små barn treng godt kvalifiserte lærarar. Viktigast for god kvalitet i barnehagen er personalets kunnskap og kompetanse – dette er forskingslitteraturen samd om. Ei dansk undersøking slår fast at det er signifikant samanheng mellom kvaliteten på barnehagen og barnas karakterar i skulen, ti år etter at dei slutta i barnehagen. Stabil bemanning og mange pedagogar spelar størst rolle. Kvifor heng vi etter? Kanskje fordi det for få år sidan mangla barnehageplassar til alle barn. Det å få ein barnehageplass var i seg sjølv eit privilegium. Å be om at dette tilbodet i tillegg skulle halde høg kvalitet – det var å bruke pengar på ei gruppe som alt hadde trekt vinnarloddet. I dag er situasjonen ein annan. Ei sterk politisk vilje frå dei to raud-grøne regjeringane sikra alle barn i Noreg rett til ein barnehageplass til rimeleg pris. Kommunar og private eigarar bygde nye barnehagar – og regjeringa nytta både pisk og gulrot for å få dette til. Dei flytta forvaltninga av barnehagen til Kunnskapsdepartementet og til Utdannings direktoratet – og bygde opp kunnskap i det statlege byråkratiet. I dag går så godt som alle barn i barnehage. Sektoren kostar 44 milliardar i året. Men den førre regjeringa rakk ikkje å sluttføre verket med å sikra kvaliteten i barnehagen. Den siste jobben er enno ikkje gjort – den må vi hjelpe politikarar i alle kommunar, på Stortinget og i regjeringa med å gjera. Det manglar ikkje kunnskap om kvifor barnehagelærarar er viktig for barn si utdanning. Det manglar heller ikkje kunnskap om kvifor det er ei god investering for eit samfunn å satse på god barnehagekvalitet. Vi, sentralt og lokalt, må spreie kunnskapen om barn si første utdanning til politikarar og opinion. Dette er rett sak til rett tid. 8 Barnehageoffensiven: Nå er vi igang! Nytt hefte: Barnehagepolitisk offensiv 12 NEAs-presidenten:Testregimet USA og Norge 13 Evaluering av tariffoppgjøret Fellesskolering om arbeidstidsavtalen 14 Vil ha flere lærlinger 15 Kritisk i høring om endringer i barnehageloven 17 Prosjekt tidsbruk barnehager 16 Sentrale særavtaler 18 Landsmøtet Fylkesårsmøter Hva sier du til et profesjonsetisk råd 20 Barnehagedagen 21 Hva er god ledelse? 22 Hvilke tilbud får ledermedlemmene? RAGNHILD LIED Leiar 24 Finansiering av høyere utdanning Forbundsnytt er utgitt av Utdanningsforbundet, kommunikasjonsavdelingen, www.udf.no Kontakt oss [email protected] || Redaksjonen avsluttet 03.02.2015 || Ansvarlig redaktør Utdanningsforbundet || Redaktør Nina Ansteensen || Bidragsytere til dette n ummeret Anne Karin Sæther, Stig Brusegard, Arun Ghosh, Marius G. Vik, Jorunn Norgård, Geir Lyngstad Strøm, Hilde Martine Hernes, Per Sætre, Petter Solvang, Rune Mandt, Marianne Aagedal, Turi Pålerud og Nina Ansteensen. Forsidefoto VG/NTB Scanpix 2 7 Truet med sparken, fikk Zola-prisen FORBUNDSNYTT || NR 1 - 2015 25 Medlemsstipend 25 Nobelinstituttes lærerkurs 27 Brosjyre Om Udf Verving i Barnehager Kurs Solid medlemsvekst i 2014 Utdanningsforbundet satte medlemsrekordrekord, og økte med nesten 6000 medlemmer under fjoråret. – Svært gledelig, sier leder Ragnhild Lied. ORGANISASJONEN 2014 var et begiven hetsrikt år for Utdanningsforbundet – og særdeles gledelig hva gjelder utviklingen i medlemstallene. – Ser viktigheten av å organisere seg I løpet av 2014 økte organisasjonen med 5825 medlemmer, og ved utgan gen av året var hele 162.783 perso ner medlem i Utdanningsforbundet. Det er snaut 500 medlemmer unna rekordmedlemstallet litt tidligere på året, men likevel særdeles høyt. Økningen på nesten 6000 medlemmer i løpet av 2014 er også historisk høyt. – Dette er meget hyggelige tall, og viser at både lærere, barnehagelære re, styrere og skoleledere ser viktig heten av å organisere seg. Mange spådde at turbulensen i for kant av og under streiken kunne slå negativt ut for Utdanningsforbundets medlemstall. – I stedet ser vi altså at det mot satte skjedde. Det er svært gledelig. Kanskje har mange følt behovet for en sterk fagforening i forbindelse med konflikten med KS, tror Lied. Frykter press, ønsker sterk fagforening Med en arbeidsmiljølov under kraftig press, og utviklingen internasjonalt, er det liten grunn til å tro at det blir noe enklere i 2015. – Det er all grunn til å frykte et yt terligere press, både på norske lærere og ledere, i skolen så vel som bar nehagen, i det inneværende året. Da trenger vi fortsatt en sterk og tydelig fagforening, understreker Lied. Økning i medlemsgruppene Det har hun også ved inngangen til 2015. De fleste av våre medlemsgruppe økte nemlig i størrelse i løpet av fjoråret: ✒B arnehage (+ 679) ✒G runnskole (+ 1074) ✒U niversitet og høgskole (+ 11) ✒V ideregående opplæring (+ 55) ✒F aglig administrativt støtte system (– 15) - Gledelig, sier Ragnhild Lied om medlemsveksten. Nedgang for ledermedlemmer I løpet av 2014 har imidlertid Utdan ningsforbundet hatt en nedgang blant ledermedlemmene i ledergruppene: ✒ Barnehage (– 89) ✒ Grunnskole (–72) ✒ Universitet og høgskole (–1) ✒ Videregående opplæring (–25) ✒ Faglig administrativt støtte system (–3) Foto: Tom-Egil Jensen Pensjonistene Pensjonistene hadde i 2014 en opp gang på 1601 medlemmer. Yrkesaktive Utdanningsforbundet har nå 119.548 yrkesaktive medlemmer, en økning på 1826 medlemmer i løpet av 2014. NR 1 - 2015 || FORBUNDSNYTT 3 Foto: Utdanningsforbundet «Kunnskapsutvalget til AP har lyttet til nor ske lærere når de går inn for en minstenorm for lærertetthet. Det vil være et avgjørende grep for å sikre norske elever et likeverdig opp læringstilbud» Ragnhild Lied Positiv til Ap-dokument om kunnskap og verdiskaping Utdanningsforbundet er fornøyd med mange av Arbeiderpartiets forslag til framtidig kunnskapspolitikk. – Vi er glade for at Aps kunnskapsutvalg har lyttet til lærerne og nå ønsker et tak på antall elever per lærer, sier Ragnhild Lied. SKOLE Kunnskapsutvalget til AP har lagt fram et forslag til framtidig skolepolitikk der en bemanningsnorm er et viktig element. – I politikken er det alltid lurt å lytte. Også er det slik at det er lurt å slutte med noe som er dumt og begynne med noe som er lurt, sier utvalgsleder Jette Christen sen til Politisk kvarter i NRK P2. Utdanningsforbundet har lenge kjempet for dette. Og vi mener det er veldig positivt at AP legger tid og krefter inn i noe så ambisiøst og viktig 4 FORBUNDSNYTT || NR 1 - 2015 som en helhetlig kunnskapspolitikk for framtida. Utdanningsforbundet mener at Aps kunnskapsutvalg har levert et dokument som inneholder mange gode forslag og som kan danne et verdifullt grunnlag for en videre debatt om utfordringene. Les hele AP-dokumentet. Minimumsnorm for lærertetthet Utvalget foreslår en minimumsnorm for lærertetthet som et godt virke middel for å bedre skolens kvalitet. Og det understrekes at lærerne må gis tid og tillit. – Vi hilser begge deler velkommen. Vi støtter også utvalgets intensjon om at hele skoleløpet skal innrettes mot både praktisk og teoretisk kompetan se, og at utvalget følger opp Ludvig sen-utvalgets tanker om dybdelæring. Det samme gjelder for forslaget om å løfte fram betydningen av at skolen skal stimulere elevenes evne til kri tisk tenkning. Her er det allerede mye i man kan bygge videre på i dagens læreplaner. Det kan etter vår mening være nødvendig med en diskusjon om læreplanene heller bør betone et bredt kompetansebegrep enn smale ferdigheter, sier Ragnhild Lied. Ønsker mer ressurser til skolen Også forslagene om å sette inn flere ressurser overfor elever som sliter er betimelige, men skolene selv må få større innflytelse over med hvilke hjelpemiddel vurderingen skal gjøres og over hvor lang tid tiltakene skal settes inn. – Forslaget om å øke ressursene til forsøk i skolen er svært bra. Det er også viktig at forsøk gjennomføres og dokumenteres systematisk, gjerne i samarbeid med UH-sektoren og folk med forskerkompetanse. – I tilknytning til en eventuell nasjo nal plattform for digitale læremidler bør det etter vårt syn utvikles en norm for kvalitetsvurdering. Så vil vi sterkt advare mot at kommunale utdanningsmyndigheter setter seg i en monopolistrolle ved både være produsenter og innkjøpere av digitale læremidler, jf. NDLA, sier Lied. Utelater barnehagene i utdanningsløpet Det er likevel mangler ved kunn skapsutvalgets dokument, poengterer Utdanningsforbundets leder. – Vi mener det er en svakhet at kunnskapsutvalget ikke regner med barnehagen i utdanningsløpet, annet enn at de nevner barneha gen i forbindelse med overgang til skolen. Her er det rom for å utfylle innstillingen og synliggjøre barne hagens oppdrag og rolle som første steg i utdanningsløpet. Barns ut danningsløp starter i barnehagen. – Avslutningsvis vil vi også peke på at det alltid er en fare for å bli instru mentell når utdanning skal drøftes i et verdiskapingsperspektiv, slik utvalget gjør. Utdanning handler om mer enn å levere antatt kompetente arbeids takere. Utdanning som en integre rende og innovativ samfunnskraft er lite til stede. Om partiet vil, kan AP skape grunnlag for en debatt om hva utdanning samlet sett bør innebære for individ og for samfunn. Da må dokumentet videreutvikles. Om det skjer, vil innstillingen kunne gjøre en forskjell i vårt nasjonale utdannings politiske landskap, mener Lied. Utdanningsforbundet ser fram til en nærmere dialog med AP om kunn skapsutvalgets innstilling. Partiet betoner generelt betydningen av tre partssamarbeidet for å finne de gode løsningene. Vi representerer lærerne og vi er klare. Vi mener Det er bred enighet om at læreren er skolens viktigste ressurs og at tett oppfølging av elevene er sentralt for å skape en god skole. Likevel får langt flere elever enn før undervisning i store grupper – og dermed mindre mulighet til en personlig oppfølging, stikk i strid med faglige råd og mange politikeres valgkampløfter. Derfor ønsker Utdanningsforbundet en lovfestet en minsteressursnorm for lærertettheten i skolen. ✒ Det er bred enighet om at læreren er skolens viktigste ressurs. Da bør det også være selvsagt at utdan ningspolitikkens viktigste oppgave er å sikre elevene en god og like verdig tilgang på denne ressursen. ✒ Store, tunge organisasjoner står bak kravet om en minsteressurs norm for lærertetthet: Norske læ rere, elever (Elevorganisasjonen) og foreldre (FUG) står sammen om å kreve en lovfestet ressursnorm for lærertetthet. ✒ En minsteressursnorm vil sikre et likeverdig tilbud for alle elever, uansett hvor de bor i landet. LES MER Helomvending i Aps skolepolitikk Utdanningsforbundet om lærertetthet BARNEHAGE OG SKOLE BERØRES AV BUDSJETTKUTT En undersøkelse fra Utdanningsforbundet viser at et flertall av kommunen vil kutte i barnehage- og skolebudsjettene dette året. KOMMUNEØKONOMI Tillits valgte i 280 av landets kommuner har svart på vår kommunebudsjettunder søkelse. Den viser at over 70 prosent av kommunene planlegger kutt i barneha getilbudet med mellom 1 og 5 prosent, mens 80 prosent vil kutte tilsvarende for grunnskolen. Hovedårsaken til kuttene viser seg å være svak kom muneøkonomi. Ragnhild Lied sier til NTB at: Nok en gang er det skoler og bar nehager som må bære inns paringen til kommunene. Vi har sett denne utviklingen over flere år nå. Hun mener kommunenes planer om kutt viser at det haster med å få på plass na sjonale bemanningsnormer for barnehage og skole. LES MER NTB-sak/ Østlendingen NRK Her og Nå Rapporten (PowerPoint) Hovedårsaken til kuttene viser seg å være svak kommuneøkonomi NR 1 - 2015 || FORBUNDSNYTT 5 EVALUERINGSRAPPORTEN PÅ KS-OMRÅDET Skulle ikke ha anbefalt skissen Evalueringsrapporten fra tariffstreiken på KS-området blir klar i disse dager. Et klart budskap fra medlemmene er at kravene ikke ble godt nok kommunisert og at ledelsen ikke skulle ha anbefalt skissen. Men samtidig snudde ledelsen etter uravstemningen og deltok i streiken med et troverdig budskap. TARIFF 2014 Sentralstyret har gjen nomgått den ferdige rapporten fra den særskilte organisasjonsmessige evalueringen etter tariffstreiken på KS-området sommeren 2014. Sen tralstyret mener at evalueringen er gjennomført og oppsummert på en grundig måte både faglig og metodisk. Det har vært god og representativ deltakelse fra alle organisasjonsni vå fra medlemmer på klubbnivå til fylkeslag. Den brede deltakelsen gir grunnlag for å si at vi gjennom evalu eringen har fanget de mest sentrale erfaringene og synspunktene som rører seg i organisasjonen og blant medlemmene. Rom for åpne kom mentarer har kompensert for spørs mål man eventuelt savnet, spørsmål man ønsket å problematisere, svar man ville nyansere eller uenighet man ville adressere. Mange har benyttet seg av dette. Sentralstyret vil rette en stor takk til alle medlemmer og tillitsvalgte for deres bidrag i arbeidet med evalue ringen! Slik sentralstyret leser rapporten, er dette de viktigste budskapene: ✒ Organisasjonen og medlemmene ble ikke mobilisert godt nok i forbin delse med særavtaleforhandlingene om arbeidstid i skoleverket vinteren 2013–14. Kravene var for lite kjent og de burde vært tydeligere. ✒L edelsen i Utdanningsforbundet skulle ikke ha anbefalt meklerens skisse til løsning i mai 2014. Ledel sen burde forstått at den ikke var 6 FORBUNDSNYTT || NR 1 - 2015 gjennom hendelsene i mai–juni. I akseptabel for medlemmene. den forbindelse peker evalueringen ✒ I forkant av uravstemningen i juni opplevde flere at skissen til løsning ut noen helt avgjørende innsatsmo ble presentert på en måte som had menter for tida som kommer. Det handler om styrket medlemsnærhet de preg av press og overtalelse. og politisk forankring på grasrotnivå, ✒ Etter uravstemningen greide det handler om å fronte saker for forbundsledelsen å snu seg rundt alle medlemsgrupper, og formulere et det handler om bedre troverdig og godt «Ledelsen i Utdaninformasjonsflyt og det streikegrunnlag. ningsforbundet skulle handler om å styrke ✒ Streiken ble orga ikke ha anbefalt mekle- forbundets kommuni nisert og gjen nomført på en god rens skisse til løsning kasjon, ikke minst på sosiale medier. Streiken måte på alle nivå. i mai 2014. Ledelsen illustrerte betydningen Også kommuni burde forstått at den av å kunne formidle det kasjonsarbeidet ikke var akseptabel for særegne i læreryrket og fungerte godt. medlemmene.» kople dette til arbeids ✒ Det var riktig å tidsordningene. avslutte streiken Utdanningsforbundets Sentralstyret mener på det grunnla sentralstyre get som forelå i at disse budskapene og lærdommene må legges begynnelsen av september, selv om resultatet mest til grunn for videre arbeid og i forbe redelsene til landsmøtet høsten 2015. handlet om at KS måtte frafalle Utdanningsforbundet har derfor krav. engasjert forskningsstiftelsen FAFO til ✒ Mange barnehageklubber påpeker å gjennomføre en undersøkelse blant at de har sluttet opp om en streik for krav som gjelder skoleverket og tillitsvalgte og medlemmer, med sikte på å få fram en rapport som tydelig gir uttrykk for en forventning om gjør muligheter og veivalg framover at forbundet også må kjempe for og som kan bli en del av landsmøtets krav på barnehageområdet. agenda. ✒ Forbundets ledelse må i framtida Det er sentralstyrets ambisjon at evne å lytte bedre til synspunktene Utdanningsforbundet skal komme i medlemsmassen og i sterkere styrket ut av disse krevende erfarin grad legge disse til grunn for vur gene. Evalueringen har gitt oss viktig deringer og beslutninger. lærdom som kan bidra til nettopp det. Sentralstyret tar budskapene fra LES MER evalueringen til etterretning og Mer om saken, blant annet rapporten, konstaterer at tilliten til organisasjo på udf.no nen og til sentralstyret ble utfordret De to Sandefjordlærerne, Marius Andersen og Joakim Bjerkely Volden ble hedret med Zola-prisen. Foto: UDF/Marius G. Vik Truet med oppsigelse, fikk Zola-prisen – En kamp for elevens beste, en kamp for profesjonen PROFESJONEN Paralleller ble trukket til Malala Yousafzai og Kailash Saty arthi da Sandefjord-lærerne Marius Andersen og Joakim Bjerkely Volden ble hedret med Zola-prisen. De to Sandefjord-lærerne Marius Andersen og Joakim Bjerkely Volden ble nylig hedret for sitt mot. For et drøyt år siden risikerte de å miste jobben sin etter å ha nektet å fylle ut et omfattende avkrysningsskjema vedtatt av Sandefjord kommune. En lang og vond strid fulgte, men trolig vil tirsdag kveld ha fungert som et solid plaster på såret. For første gang siden prisen ble opprettet i 1999 var det to personer som fikk utmerkelsen, og for første gang ble den tildelt noen i læreryrket. – Representanter for det beste i norsk skole I begrunnelsen ble det brukt store ord, og styreleder Petter Mejlænder dro sågar paralleller til fredsprisvin nerne Malala Yousafzai og Kailash Satyarthi, som mottok fredsprisen måneden før. – De to kjempet også for ungdoms rett til et verdig liv, for utdanning, poengterte Mejlænder i sin tale til prisvinnerne, og fortsatte også med store ord: For oss er dere represen tanter for det beste i norsk skole, understreket Zola-prisens styreleder, som også trakk frem Andersens og Voldens kamp for ytringsfrihet og rettssikkerhet. – Nektet å sette elevene i bås Det var således ikke overraskende at det var to fornøyde lærere som holdt sin takketale i den ærverdige festsalen i Nobelinstituttet. Lærer duoen innrømmet likevel at det har vært svært en tøff kamp, men at det var viktige hensyn som fikk dem til å velge som de gjorde. – Det var en kamp for elevenes beste, en kamp for profesjonen, sa de i sin felles takketale, hvor de grundig forklarte hvorfor de nektet å rangere elever på barneskolen i på tre grader av oppnådd kompetanse, lav, middels og høy, i over 70 delmål. LES MER Lærernes takketale Handal: – Et umenneskelig press Handal overbrakte Marius Andersen og Joakim Bjerkely Volden hver sin blomsterbukett på vegne av Utdanningsforbundet. – Deres imponerende mot og varme hjerter som banker for elevens beste gjør dem til verdige vinnere. Jeg er rørt og stolt av to lærere som måtte tåle personlig usikkerhet og umenneskelig press i kampen for det de tror på. Det må føles som en enorm anerkjennelse å bli sett av en jury som ser det som sin oppgave å vise frem personer som fremviser et sivilt mot. – Denne saken bør bli pensum på lærerskoler over hele landet og være et skrekkens eksempel for skolepolitikere og byråkrater som vil presse profesjonelle yrkesutøvere til lydighet og lojalitet. En god dag for lærerprofesjonen, oppsummerte Handal. LES MER Zola-pris til inspirasjon NR 1 - 2015 || FORBUNDSNYTT 7 Nå er vi i gang! B A R N E H AGE OF F E NS I V E N Fylkeslagene har startet arbeidet med barnehageoffensiven. Målet er større anerkjennelse og flere barnehagelærere. 8 FORBUNDSNYTT || NR 1 - 2015 Barnas utdanning starter i barnehagen, og barnehagelæreren er deres første lærer. Her går det unna i Keyserløkka barnehage i Oslo, der det arrangeres skiskole hver vinter. Fra v. Mali Gjone Rognmo (5), Malin Sti Clausen (5), Erin Dahl Gaare (6), Gabriela Salinas Odegard (5) og barnehagelærer Anne Apeland. Foto: Kristian Helgesen VG/ NTB scanpix, Oslo 2011 – Vi har snakket om denne offensi ven ute på mange kurs og i møter, og det har vært noe langt der framme som vi har skrevet om og planlagt, men nå – nå er vi skikke lig i gang, sa Utdanningsforbundets leder Ragnhild Lied i midten av januar. Et stort seminar for fylkesledere og andre fra fylkeslagene og sen tralstyret markerte da starten på den barnehagepolitiske offensiven. Nå tas arbeidet ut i organisasjonen. I tida framover har ledelsen i fyl kes- og lokallagene samme ansvar for å løfte barnehagelærerne som den sentrale ledelsen har. 50 prosent Det overordnede målet med offen siven er å få lovfestet en norm som sikrer at minst 50 prosent av de ansatte i barnehagene er barneha gelærere. I dag har bare hver tredje ansatte utdanning som barnehage lærer. – Dette handler om å styrke barnas rettigheter til en god start på utdanningsløpet. Den viktigste faktoren for å heve kvaliteten i barnehagen er barnehagelæreren, sa Lied på oppstartsseminaret. Hvis politikere og folk flest skal støtte Utdanningsforbundets mål, må de vite hvor viktig barnehage lærere er for barna. Å synliggjøre barnehagelærernes kunnskap og kompetanse blir derfor en viktig oppgave framover. En familie av lærere Noen ser fortsatt på barnehagen som et sted for pass og stell, og noen mener det holder med et trygt fang. De som har et slikt syn vil ha liten forståelse for at det er behov for flere ansatte med utdan ning. – Vi må få opinionen til å se at barnas utdanning starter i barne hagen. Det er en gryende erkjen nelse der ute, men ikke en allmenn oppfatning, sa nestleder Steffen Handal på seminaret. I barnehagen består utdanningen blant annet av danning, læring, lek og omsorg. Utdanningsforbundet har hele veien hatt en barneha gepolitikk som tar utgangspunkt i at barnehagen er utdanning, og Handal omtalte lærere i barneha gen, grunnskolen og videregående som søsken. – Vi kan se de ulike lærergruppe ne som en familie. De er forskjelli ge, men likner hverandre, og har et felles opphav. Anerkjent som utdanning Barnehageoffensiven skal bidra til at barnehagen blir anerkjent og behandlet som utdanning – og at barnehagelærere blir anerkjent og behandlet som andre lærere. Kort oppsummert handler bar nehageoffensiven om dette: Barnas utdanning starter i barnehagen. Derfor trengs det flere barnehage lærere. NR 1 - 2015 || FORBUNDSNYTT 9 Pedagognorm og bemanningsnorm Kolbjørg Ødegård fra sentralstyret. ✒ Utdanningsforbundets mål om minimum 50 prosent barnehagelærere i barnehagene vil i praksis bety at en barnehagelærer skal kunne ha ansvar for maksimum 12 barn over tre år, eller seks barn under tre år. En slik pedagognorm ble også anbefalt av Øie-utvalget, som leverte sin utredning om en ny barnehagelov i 2012. ✒ En norm om minimum 50 prosent barnehagelærere er lite verdt om den totale bemanningen ikke er god. Utdanningsforbundets mål forutsetter derfor at vedtaket om en ny bemanningsnorm gjennomføres. Stortinget har vedtatt at en ny bemanningsnorm skal innføres innen 2020. Den nye normen er én ansatt per seks barn over tre år, og én ansatt per tre barn under tre år. Tillitsvalgte fra hele landet jobbet med ideer for hvordan vi sammen kan løfte fram barnehagelærerne. Alle foto:UDF/ Anne Karin Sæther Hva kan du bidra med? Alle lokallag og fylkeslag må finne fram til hvordan de ønsker å jobbe med barnehageoffensiven. Her er noen muligheter: Kristin Håland fra Vest-Agder, Arnt H. Jensen fra Finnmark, Adelheid Mykland fra Vest-Agder og (ryggen til) Tone Lillemoen fra Finnmark. ✒ Heftet Barnehagepolitisk offensiv er laget til tillitsvalgte i lokal- og fylkeslagene. Det vil svare på flere av spørsmålene du kan tenkes å ha, og gi deg innsikt i relevant forskning. Heftet ligger under «Barnehage» og «Publikasjoner» på udf.no ✒ Hvis du er barnehagelærer selv: Legg vekt på det faglige arbeidet i samtaler med foreldrene i barnehagen. Nestleder i Aust-Agder Trude Jacobsen og kontaktperson barnehage i Aust-Agder, Renee Christin Røyneland. ✒ Arrangér møter i lokallaget med den barnehagepolitiske offensiven som tema. ✒ Utfordre lokalpolitikerne foran kommunevalget: Hvordan vil de styrke kvaliteten i barnehagen? ✒ Utfordre en lokalpolitiker til å jobbe en dag i barnehagen, og invitér med en journalist. Utdanningsforbundets leder, Ragnhild Lied, sa at barnehageoffensiven skal prioriteres høyt i 2015. 10 FORBUNDSNYTT || NR 1 - 2015 Kontaktperson barnehage i Vest-Agder, Adelheid Mykland, og plasstillitsvalgt Janne Echolt. ✒ Finn fram til de barnehagene i din kommune som har 50 prosent barnehagelærere eller mer. Prøv å gjøre deres erfaringer kjent for andre medlemmer og for politikere. ✒ Lag frokostmøter, fagseminarer, café-møter eller politiker-debatter. Dette heftet er laget til alle tillitsvalgte i organisasjonen. NYTT HEFTE: BARNEHAGE POLITISK OFFENSIV Hovedtillitsvalgt i Stavanger, Kari Holmøy, nestleder i Aust-Agder Trude Jacobsen og kontaktperson barnehage i Aust-Agder, Renee Christin Røyneland. Utdanningsforbundet sentralt har laget et hefte om barnehage offensiven til alle tillitsvalgte i organisasjonen. Heftet skal være en hjelp i arbeidet med å øke kunnskapsgrunnlaget i organi sasjonen, og deretter løfte barnehage politikken på den politiske dagsorden. Ved å intensivere dette a rbeidet ønsker vi å bidra til at barnehagen blir aner kjent og behandlet som utdanning, og at barnehagelærere blir anerkjent og behandlet på linje med andre lærere. Fylkesleder i Vest-Agder, Åse Løvdal og nestleder i Utdanningsforbundet, Steffen Handal. LAST Heftet er skrevet for NED absolutt alle tillitsvalgte i HEFTET forbundet – både de som HER jobber med barnehage spørsmål fra før – og alle andre. Målet er at alle delene av organi sasjonen skal bidra i arbeidet med den barnehagepolitiske offensiven. Det gir oss mer styrke. Dessuten utformes barnehagepolitikken i stor grad i den enkelte kommune, og det gjør at vi trenger bidrag fra hele organisasjonen. NR 1 - 2015 || FORBUNDSNYTT 11 Lily Eskelsen García i National Education Association er bekymret for det voldsomme testfokuset i amerikansk og internasjonal skole. Foto: UDF/Marius G. Vik N E A S-L E DE R E N: –Testing er blitt en besettelse Amerikanske Lily Eskelsen García er president for verdens største lærerorganisasjon – NEA. Og skremt. – Testing er blitt en besettelse, innledet Lily Eskelsen García, presidenten for verdens største fagforening for lærere, National Education Association (NEA), da hun nylig gjestet Utdanningsfor bundets lokaler i Hausmannsgate for å innlede om det voldsomme testfokuset i amerikanske skoler. Konsekvensen er skremmende – noe hun poengterte med en rekke eksempler i sitt timelange foredrag: Trakasserte svake elever Bekymringsfullt er det når undervis ningen og progresjonsplanene i ame rikanske skoler blir så stramme at elever ikke får spørre om noe på side 62, fordi de etter klokka skal være på side 63, påpekte García. Langt verre blir eksemplet fra El Paso i Texas: Der ble – minst – 463 elever trakas sert av skoleledelsen for å få opp sko lens testresultater: De dårligste elevene ble plukket ut, hånet, plaget og både 12 FORBUNDSNYTT || NR 1 - 2015 oppfordret og truet til å slutte for at skolen skulle få opp sine snittresultater. Manipulasjonen ble imidlertid avdekket – og hovedpersonen ble senere satt i fengsel for underslag og mishandling. – Han ødela barns liv, og misbruken av standardtester ble brukt som et våpen, påpekte García. Tilfellet er heller ikke enestående, mener fagforeningspresidenten. – Skoler kan stenges eller privatise res hvis de ikke når målene, lærere og rektorer kan sparkes. Antakelsen er at hvis du er en god lærer, så får eleve ne dine gode testresultater, er du en dårlig, får de dårlige. Refser media – Jeg er for evaluering, men dette systemet skremmer meg. Det blir feil på så mange måter. Hele systemet forfaller, utdanningsinstitusjonen forfaller, lærerne forvitrer og elevene frarøves sin fremtid. Vi ser at måten å undervise på, måten å lære på, øde legges, hevdet García. Bekymret er García også for at media ikke er kritiske til voldsomme testfokuset, men i stedet omfavner det og utroper vinner- og taperskoler - ja, faktisk helt ned på lærernivå. At det også har kommet tunge, økono miske aktører på banen i utdannings sektoren er noe hun advarer mot, det samme minnet professor i realfagsun dervisning, Svein Sjøberg, om i sitt oppfølgingsinnlegg: Pearson er et selskap som har slått seg stort opp i skolesektoren. 75 pro sent av inntektene kommer fra testing og utdanningsprogram, og samarbei der tett med PISA. «Pearson selger deg testene for å stille diagnosene, Pearson skaper sykdom og panikk, Pearson selger deg medisinen og følger utviklingen din», påpekte Sjøberg i sitt foredrag. Evaluering av tariffoppgjøret Arbeidet med å evaluere tariff 2014 er godt i gang. Her er en oversikt over de ulike områdene. TARIFF 2014 Tradisjonell evaluering I tillegg til den særskilte evaluerings rapporten for tariffoppgjøret i KS-om rådet, se egen sak side 6, gjennomfø res det også en tradisjonell evaluering av hele tariffoppgjøret for 2014, inkludert de lokale forhandlingene. Den omfatter alle tariffområdene og dekker hele prosessen fra høringen i forkant til endelig resultat. Denne evalueringen vil bli forelagt sentral styret i februar. Medlemsundersøkelse Erfaringene fra fjorårets tariffopp gjør skal også belyses av et eksternt forskningsmiljø. Det er inngått avtale med forskningsstiftelsen Fafo om det te. Her er det viktig å belyse informa sjonsflyten i organisasjonen i tillegg ulike arenaer for kommunikasjon og påvirkning. Det vil i årene framover være viktig med et best mulig sam spill mellom det strukturerte organi sasjonsdemokratiet og medlemsen gasjement som finner sted på andre arenaer, ikke minst i sosiale medier. Dette utfordrer organisasjonskulturen på flere måter, men gir også nye mu ligheter for kontakt mellom medlem mer og ledelse. Undersøkelsen gjennomføres i februar/mars, og vil bestå av en kvan titativ spørreundersøkelse som skal dekke alle medlemsgrupper i tillegg noen dyptgående gruppeintervjuer med noen medlemmer og tillitsvalg te. Fafos resultater skal bli en del av HAR DU SPØRSMÅL OM LØNN OG ARBEIDSVILKÅR? tdanningsforbundet sentralt har en svar U tjeneste for deg som er medlem, og for deg som er arbeidsplasstillitsvalgt. Slik får du hjelp: ✒ ved å ringe Utdanningsforbundet på telefon 02014 og tast 2 ✒ elektronisk på udf.no Her kan du legge inn spørsmål Denne tjenesten gir kun svar på generelle spørsmål om lønns- og arbeidsvilkår, og ikke saker som trenger mer oppfølging. Har du slike spørsmål, skal du gå tjenestevei, det vil si via arbeidsplasstillitsvalgt og lokallag. Telefontjenesten er åpen: • mandag og tirsdag kl. 12.00 – 15.30 • torsdag kl. 12.00 – 18.00 Om sommeren er telefonen ikke betjent i perioden 1. juli– 18. august. Det ligger mye informasjon om lønn og arbeidsvilkår på nettsidene våre. Du kan sjekke disse før du tar kontakt. grunnlaget for en landsmøtesak om organisasjon og organisasjonsutvik ling på landsmøtet i 2015. Fellesskolering om arbeidstidsavtalen I løpet av februar skal det gjennomføres en fellesskolering med KS om den nye arbeidstidsavtalen i skolen. ARBEIDSTD I SKOLEN Det gjennom føres én skolering i hvert fylke, med unntak av Nordland fylke som har to. I tillegg blir det to egne skoleringer for fylkeskommunene 9. og 12. februar. Gjennom skoleringen vil både Utdanningsforbundet og KS gjennomgå viktige områder i avtalen. Andre organisasjoner har anledning til å delta under gjennomgangen. De lokale parter skal både skoleres i avtalen, og settes i stand til å videreskolere arbeidsgiver og tillitsvalgte i kommune/fylkeskommune. Deretter skal den (fylkes-)kommunale skoleringen bidra til at både rektor og tillitsvalgte blir i stand til å gjennomføre det som kreves av dem i forhold til ny arbeidstidsavtale. For første gang skal det forhandles om organisering av arbeidstid på skolenivå. Rolleforståelse er derfor en viktig bit av skoleringen. For å kunne bidra med erfaringer, er det åpnet for å ha med én arbeidsplasstillitsvalgt og én rektor fra én skole i kommunen der nåværende avtale fungerer på en god måte. NR 1 - 2015 || FORBUNDSNYTT 13 Vil ha flere lærlinger Regjeringen vil skaffe flere unge læreplass ved å skjerpe regelverket for offentlige oppdrag. YRKESFAG For å få store offentlige oppdrag skal det nå bli krav om at be drifter i visse bransjer skal ha lærlin ger. Det foreslår Regjeringen, som om kort tid sender forslaget ut på høring. Endringen er et viktig tiltak for å skaffe flere læreplasser. Hvert år står cirka 8000 ungdommer uten lære plass. Lærlinger på hvert prosjekt I dag er ordningen slik at det offentli ge kan kreve at bedrifter har lærlinger for å vinne et offentlig anbud. Nå fore slår altså regjeringen å endre reglene til at det offentlige skal kreve dette. Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen sier at forslaget også inne bærer at det skal være lærlinger til knyttet et konkret prosjekt. Det betyr at bedrifter ikke kan vinne et anbud uten å bruke lærlingordningen aktivt. Positivt mottatt Vi er svært positive til regjeringens forlag. – Det er veldig positivt at regjerin gen nå leter etter løsninger på er en av de største utfordringene i fag- og yrkesopplæringen; nemlig tilgang på læreplasser, sier Utdanningsforbun dets leder, Ragnhild Lied. Og hun fortsetter: Vi vet at det er den største flaskehalsen for mange, og at mye av frafallsproblematikken egentlig er knyttet til mangel på læ replasser. Vi vet også at det offentlige har mye å gå på, både når det gjelder å se på lærlinger som en ressurs, og ikke en byrde. Og ikke minst å ta det samfunnsansvaret det er å sørge for gode fagarbeidere for morgendagens arbeidsmarked. 14 FORBUNDSNYTT || NR 1 - 2015 Utdanningsforbundet er veldig positive til at regjeringen nå leter etter løsninger på er en av de største utfordringene i fag- og yrkesopplæringen; nemlig tilgang på læreplasser. Foto: Therese Borge Gjelder visse bransjer Kravet om å ha lærlinger skal bare gjelde for konkurranser i bransjer hvor det er behov for læreplasser. Kunnskapsdepartementet skal i sam arbeid med Nærings- og fiskeridepar tementet foreslå hvilke bransjer det skal gjelde for. De skal også vurdere om kravet til lærlingklausul ikke skal gjelde for anskaffelser under en viss størrelse eller varighet. Ragnhild Lied mener det er viktig å holde fokus i denne problematikken. – Vi må fortsatt holde trykket oppe i det private, her er man langt unna samfunnskontraktens mål om inntak av lærlinger. – Og sett i relasjon til regjeringens løfte for yrkesfag som også gjelder yrkesfaglærere, er dette tiltak jeg me ner kan bidra til å styrke rekrutterin gen til yrkesfag og bidra til en bedre fagopplæring, sier Lied. Også utenlandske bedrifter Kravet om å ha lærlinger gjelder både norske og utenlandske bedrifter. Tidligere kunne norske bedrifter som tok sitt samfunnsansvar for opplæ ring av fremtidige fagarbeidere, tape kontrakter til bedrifter som ikke tok det samme ansvaret. Forslag til endringer skal sendes på høring innen kort tid, og kravet skal etter planen innføres fra april 2016. LES MER Hele forslaget til Regjeringen. Kritisk i høring om barnehageloven Utdanningsforbundet advarer Regjeringen mot å flytte retten til å velge pedagogiske opplegg fra profesjonen og over til eierne. BARNEHAGE Utdanningsforbundet har levert høringssvar til regjeringens forslag til endringer i barnehageloven. Forslaget ble levert Kunnskapsdepar tementet 19. januar etter å ha vært på høring i organisasjonen. Forslagene har vakt sterke reak sjoner og stort engasjement i orga nisasjonen, spesielt forslaget som gjelder ansvaret for dokumentasjon og vurdering. Profesjonen eller eieren? Det viktigste for Utdanningsforbundet er å stoppe Regjeringens forslag om at barnehageeierne – det være seg kommuner eller private aktører – skal ha rett til å bestemme hvilke system, verktøy og metoder barnehagelæ rerne skal bruke i sitt pedagogiske arbeid. Utdanningsforbundet er tydelig på at denne retten til å velge pedagogis ke opplegg fortsatt må ligge hos styre ren og de pedagogiske lederne – som har det pedagogiske ansvaret. I høringen skriver vi at det vil være en uholdbar situasjon for styrere og pedagogiske ledere å ha ansvaret for barnehagens pedagogiske virksomhet uten å kunne velge de pedagogiske metodene og verktøyene som er hen siktsmessige. Det vil frata profesjonen det nødvendige handlingsrommet. Kartlegging for barna eller byråkratiet? Regjeringens forslag kan åpne for at eierne pålegger barnehagene å drive med dokumentasjon som ikke er til barnas beste. Som Utdanningsforbundets le der Ragnhild Lied har skrevet i en tidligere kronikk, må vurderingsfor mer velges ut fra hva som er best for barna. ”Barnehagelærere bør ikke bruke arbeidstiden sin til å samle inn styringsdata til byråkratiet”, skrev Lied. En rekke kommuner pålegger Ragnhild Lied på besøk i Fremmerholen barnehage, Ålesund. «Vurderingsformer må velges ut fra hva som er best for barna. Barnehagelærere bør ikke bruke arbeidstiden sin til å samle inn styringsdata til byråkratiet» Ragnhild Lied allerede sine barnehager å bruke et konkret verktøy, for eksempel for språkkartlegging, på samtlige barn, selv om mange av barna ikke har nytte av det. Det blir kartlegging for kartleggingens skyld. En bedre barnehagelov Regjeringens har også foreslått enkel te andre endringer, som å gi fylkes mannen ansvaret for å føre tilsyn med barnehager i ”særlige tilfeller”, og det er et skritt i riktig retning. Utdan ningsforbundet mener fylkesmannen burde hatt hele tilsynsansvaret. Regjeringen har nå komment med Foto: Nina Ansteensen enkeltstående forslag til endringer i barnehageloven, mens det etter vårt syn er behov for en langt mer omfat tende og helhetlig endring av barne hageloven. Krav til flere barnehagelærere Det som haster aller mest, og som er det viktigste å få på plass, er gode bestemmelser for bemanning og kompetanse. Utdanningsforbundet er spesielt opptatt av behovet for flere barnehagelærere, og vil ha lovfestet en krav om minimum 50 prosent bar nehagelærere i hver barnehage. Et slikt krav sto også sentralt hos barnehagelovutvalget, kjent som Øye-utvalget, som leverte sin utred ning ”Til barnas beste. Ny lovgivning for barnehagene” i 2012. LES MER ”Derfor er barnehagelærere så viktig”. Kronikken: Vurdering for barns beste – eller vurdering som styringsredskap? NR 1 - 2015 || FORBUNDSNYTT 15 Norlandia-oppgjøret til mekling Det ble brudd i de avsluttende forhandlingene for barnehager i Norlandia. Uenighet om de ansattes pensjonsordning er det sentrale bruddgrunnlaget. Oppgjøret mellom Unio og Spekter går da til mekling. Meklingen er satt til 9. og 10. mars, med meklingsfrist 10. mars kl. 24.00. I henhold til Hovedavtalen og arbeidst- Lavere boliglånsrente for medlemmene Samarbeidsavtalen med Swedbank gir alle medlemmer tilbud om boliglån med svært god rente. Norges Banks siste rentekutt har ført til at Swedbank nå har senket renten til et historisk lavt nivå for Utdanningsforbundets medlemmer. På boliglån mellom én og to millioner tilbys en effektiv rente på 2,86 prosent. For lån over to millioner kroner er den effektive renten 2,72 prosent. Begge innenfor 75 prosent av markedsverdi. Etter at påslaget på normrenten i Statens pensjonskasses øker, vil boliglånsavtalen med Swedbank gi en lavere rente enn det som tilbys gjennom Statens pensjonskasse. Mer informasjon om boliglånsavtalen ligger på udf.no/medlemstilbud. Renteøkning i SPK: Mange av våre medlemmer reagerer på renteøkningen i Statens Pensjonskasse (SPK). Les hva vi sier om dette i Dagens Næringsliv. Benjaminprisen til Uranienborg skole Uranienborg skole i Oslo er tildelt Benjaminprisen for deres arbeid mot rasisme, antisemittisme og mobbing. Skolen får prisen for det langsiktige arbeidet for å skape et godt skole- og elevmiljø. Uranienborg er en barne- og ungdomsskole med 680 elever, 54 språk og 50 nasjonaliteter er representerte på skolen. Juryens begrunnelse. Elever, lærere, ledelsen og foresatte ved Uranienborg skole har over flere år stilt seg spørsmålet hvordan de kan lage et godt psykososialt elevmiljø for alle, fritt for rasisme, antisemittisme, mobbing og utestenging? Arbeidet viser at svarene de har funnet, er å involvere alle ved skolen, systematisk ha spørsmålet på agendaen, stadig styrke metodene og lete etter nye, og oppmerksomhet om holdninger og fordommer mellom majoritetselever. Ler mer om Benjaminprisen. 16 FORBUNDSNYTT || NR 1 - 2015 vistloven er det sendt plassoppsigelse fra Unio til Spekter med kopi til Riksmekleren. Dersom man ikke kommer til en meklingsløsning, vil det bli streik i Norlandia-barnehagene. Hovedorganisasjonene Unio, LO og YS og arbeidsgiverorganisasjonen Spekter gjennom- førte 19. januar avsluttende forhandlinger – fase 3 – om opprettelse av overenskomster mellom organisasjonene og Norlandia/Spekter. Partene kom ikke til enighet. Uenigheten er særlig knyttet til pensjonsordning for de ansatte. Følg med på udf.no. K S- OM R Å DE T Sentrale generelle særavtaler Unio og KS har blitt enige i forhandlingene om fire av de sentrale generelle særavtalene: SGS 1001/ 1002/ 1010 og 1020. SÆRAVTALER Det gjelder for disse avtalene: ✒ reiseregulativet (SGS 1001) ✒ arbeidstøy og musikkinstrumen ter (SGS 1002) ✒ følge av pasient/klient/bruker/ elev (SGS 1010) ✒ OU-midler (SGS 1020) SGS 1002 og 1020 er i praksis prolongert (forlenget), med en mindre endring i begrepsbruk for henvisning til tidligere SGS 1701, som har byttet betegnelse til Hovedtariffavtale for konkurran seutsatte bedrifter. SGS 1001 er endret gjennom en økt sats for kompensasjon for bruk av bil i tjenesten og gjennom at avtalen nå henviser til det nye, endrede Sta tens reiseregulativ innenlands. SGS 1010 er endret gjennom økte satser for døgngodtgjøring, og ved at avtalens pkt. II B nå også om fatter utenlandsreiser som har en kortere varighet enn tre dager og/ eller ikke har to overnattingssteder. Del I av avtalen inneholder de største endringene, i og med at det på turer som går etter del I nå er åpnet for vaktperioder på inntil 16 timer, under forutsetning av at minst 6 av disse er hvilende vakt. De sentrale parter vil i fellesskap utarbeide et B-rundskriv om prakti seringen av SGS 1010. Avtalene gjelder for perioden 1. januar 2015–31. desember 2016. LES MER Om særavtalene Prosjekt skal avdekke tidsbruken i barnehager Barnehagenes vurderingsarbeid øker stadig. Nå skal Fafo se hvor mye tid barnehagene bruker på rapporterings- og dokumentasjonskrav. BARNEHAGE Fafo er engasjert av Utdanningsdirektoratet til å utrede et prosjekt om tidsbruk i barnehager. Målet er å få kunnskap om tiden bar nehagene bruker til å oppfylle rappor terings- og dokumentasjonskrav de møter i sitt arbeid. Undersøkelsen er både kvalitativ og kvantitativ. – Vi gjør en telefonsurvey hvor må let er å intervjue styrere i 1000 barne hager. Tanken er å få et representativt utvalg fra både private og offentlige barnehager fra hele landet. Dessuten skal vi besøke og se på tidsbruken i seks barnehager, sier Fafo-forsker Ragnhild Steen Jensen. Ser nærmere på styrermodellene Prosjektet vil også se på hvordan styrerbestemmelsen i barnehagelo ven tolkes og praktiseres, det vil si hvordan norske barnehager ledes. Tidsbruk og ledelse er to spørsmål som begge påvirker den øvrige arbeidsorganiseringen i barnehagen. Et sentralt poeng i prosjektet er å undersøke hvordan valg av styrermo dell i barnehagen påvirker den øvrige arbeidsorganiseringen – herunder arbeid med og tid brukt på rapporte ring og dokumentasjon. – Derfor er det særdeles viktig at styrerne er villige til å stille opp. Tele fonintervjuene har startet, og planen er å ha rapporten klar allerede i mars, forteller Jensen. Tradisjonelt har barnehagene i liten grad vært regulert av statlige direk tiver og planverk, selv om de styres gjennom barnehageloven og Ram meplanen. Etter barnehageforliket i 2003, som ga rett til barnehageplass og redusert foreldrebetaling, har det skjedd en kraftig utbygging av barne hagetilbudet. Større og flere enheter har ført med seg nye organisasjonsog ledelsesmodeller, men kunnskapen om tidsbruken i barnehagene er fortsatt liten. Barna i Hvalstad barnehage ønsker at de voksne skal ha mer tid til barna. – Fafo studerte tidstyver i barneha gene i 2012, i Alna bydel i Oslo. Men ellers er det gjort få studier. Det vi hører er at det går tid fra å være med barn til å drive med administrativt arbeid, noe som svekker nærværet i barnehagene. Vi ønsker nå å finne ut hvor mye tid som går med til rappor tering, hvem styrerne rapporterer til og hva de rapporterer på. Men også hvor mye dobbeltrapportering som foregår, forteller Jensen. Undersøker tidsbruk i alle ledd Jensen understreker at det i tillegg til styrerne, også vil bli undersøkt hvor mye av tiden til barnehagelærerne som går med til rapportering. Barnehagetilbudet øker i omfang, profesjonaliseres og omorganiseres i form. I en slik fase er det viktig å unn gå etablering av unødvendige byrå kratiske rutiner kjent fra andre deler Foto: Julie Salvesen av utdanningssystemet, og å sikre at nye organisasjonsformer hva gjelder ledelse og arbeidsfordeling fungerer godt gitt barnehagens mandat. I sko leverket har det de siste årene vært et stort fokus på lærernes mange tids tyver. Jensen vil likevel være forsiktig med å si at barnehagene sliter med tilsvarende problemer. – Foreløpig har jeg ikke noen sterke meninger om det. Skolen er nok utsatt for et større press enn barnehagene, blant annet på grunn av nasjonale prøver, men det er grunn til å se om det er skjedd en endring i barnehage sektoren. Vi skal være nøyaktige på hva de bruker tid på, og finne hvilke dokumentasjonskrav som kommer fra eier, kommune og stat, sier Jensen. Og hun fortsetter: Hvordan barnehagen er organisert, og om ulike styremo deller påvirker rapporteringene, er også noe av det vi skal se nærmere på. NR 1 - 2015 || FORBUNDSNYTT 17 LANDS MØTET 2015 FYLKES ÅRSMØTENE Fylkeslagene avvikler årsmøter i løpet av mai. Årsmøtet er fylkeslagets høyeste besluttende organisasjonsledd som skal utforme fylkeslagets politikk for den neste landsmøteperioden 2015– 2019. Landsmøteperioden utvides til fire år fra 2015, mot tidligere tre. FYLKESLAG Foto: Tom-Egil Jensen Østfold DATO 6.– 8. mai Akershus 5.–7. mai Oslo 6.–8. mai Hedmark 5.– 7 mai Oppland 6.–8. mai Buskerud 5.–7. mai Vestfold 5.–6. mai Telemark 5.–7. mai Aust Agder 20.– 21. mai Vest Agder 27–28. mai Rogaland 5.–7. mai Hordaland 6.–8. mai Sogn og Fjordane 6.–8. mai Møre og Romsdal 6.–8. mai Sør-Trøndelag 5.–7. mai Nord-Trøndelag 6.–7. mai Nordland 6.–8. mai Troms 6.–8. mai Finnmark 6.–8. mai 18 FORBUNDSNYTT || NR 1 - 2015 Medlemshøringen HVA SKAL FORBUNDET PRIORITERE? Planlegging av lands møtet fortsetter. Sekretariatet jobber blant annet med landsmøtesaker og rapporten med oppsummeringen av høstens medlemshøring om hva organisasjonen skal prioritere av saker. LANDSMØTET Rapporten vil bli behandlet på sentralstyrets møte i februar. En oppsummering vil etter det bli lagt ut på nettet i tillegg til hø ringen slik selve høringen ble lansert. Sentralstyret vil i samme møte ha en foreløpig drøfting av landsmøtesaken Vi utdanner Norge. Medlemshørin gen ble besvart av 5741 medlemmer fordelt på de ulike medlemsgruppene: MEDLEMSGRUPPE Barnehage Grunnskole Videregående Høyskole/universitet Voksenopplæring Fagskole Folkehøgskole FAS Student Pensjonist Annet Rest Samlet ANTALL 742 2693 1059 116 184 7 36 135 57 335 101 9 5474 TIDSFRISTER Aktuelle tidsfrister i forbindelse med vårt landsmøte 2.–5. november (§ 28.8 i vedtektene): 1. APRIL: Kunngjøring om tid og sted og sentralstyrets foreløpige saksliste. - 1. JUNI: Frist for fylkene for å melde inn saker etter årsmøtene, inkludert vedtektene. 10 UKER FØR LANDSMØTET legges endelig forslag til saksliste fram (i slutten av uke 34). 6 UKER FØR LANDSMØTET skal alle saker være sendt ut (i slutten av uke 38) 4 UKER FØR LANDSMØTET er frist for kunngjøring av innstillinger til valg (i slutten av uke 40). HVA MENER DU OM PROFESJONSETISK RÅD! Nå skal lokal- og fylkeslag si sin mening og profesjonsetisk råd. Så skal landsmøtet i november ta stilling til saken. LANDSMØTET/PROFESJONSETIKK Lands møtet i 2012 vedtok også at mandat og sammensetning av et profesjons etisk råd og at det skulle utredes for å gi organisasjonen et solid grunn lag for diskusjoner. Utredningen er ferdigstilt som Temanotat 5/2014: Lærerprofesjonens etiske råd- et kunnskapsgrunnlag for mulige veivalg i Utdanningsforbundet I tråd med Profesjonsetikk – strate giplan for landsmøteperioden 2013 – 2015 skal det nå legges til rette for diskusjoner i organisasjonen om hvorfor, hvordan og om et profesjons etisk råd skal etableres. Sentralstyret vedtok i oktober i fjor et forslag for den organisasjonsmessige behandlingen: ✒ Lokallagsårsmøter som ønsker å behandle saken, sender sine innspill til fylkesstyret. ✒ Fylkesårsmøter oppfordres til å behandle saken på årsmøtene. Innspill fra fylkesårsmøtene tas med i arbeidet med saken. Elementer i en mulig norsk modell Et profesjonsetisk råd kan bli gitt ulike mandat, settes sammen på ulike måter og være mer eller mindre tett knyttet til lærerorganisasjonen(e) som oppretter rådet. Følgende refleksjoner gir en inngang til temanotatet: 1) MANDAT Hva kan og bør være de primære oppgavene til et mulig profesjonsetisk råd i en norsk kontekst? Skal det først og fremst være å reise prinsipielle etiske problemstillinger til debatt i det offentlige rom, eller skal det primært være å støtte Utdanningsforbundets og eventuelle andre organisasjoners interne arbeid ✒ Sentralstyret utvikler landsmøte saken som ferdigstilles i slutten av juni 2015. Hovedspørsmålene er hva kan og bør rådets mandat være inkludert rådets sammensetning? Disse spørsmålene er det viktig å diskutere før diskusjonen om man mener det bør etableres et råd. Om Lærerprofesjonens etiske råd Arbeidet med etikk er et prioritert satsingsområde for Utdanningsfor bundet. På landsmøtet i 2012 var spørsmålet hvordan arbeidet med profesjonsetikk skulle forankres og videre¬utvikles. Ett av de foreslåtte tiltakene var å etablere et profesjons etisk råd. Et overordnet mål var at dette skulle bidra til økt bevissthet om profesjonsetikk ved å løfte fram utfordringer og verdispørsmål i ut danningssektoren i det offentlige rom. Landsmøtet vedtok i stedet at det skulle utredes nærmere om mandat og sammensetning av et profesjonse med profesjonsetikk? I dette spennet mellom det eksterne og det interne kan en mulig norsk modell utformes. 2) SAMMENSETNING Sammensetningen av et eventuelt råd må speile mandatet. I et eksternt råd vil det være naturlig å ha en overvekt av medlemmer som ikke kommer fra profesjonen selv, for eksempel moralfilosofer og akademikere fra andre disipliner som utdanningsforskning, psykologi el. I et råd som er mer internt rettet i sine oppgaver, er det naturlig at rådets medlemmer kommer fra profesjonen selv. Uansett hvilken sammensetning et eventuelt råd måtte få, vil det være en selvfølge at medlemmene har en særskilt etikk-kompetanse. 3) RÅDSORGANISERING/ ORGANISASJONSTILKNYTNING Råd kan organiseres med liten tilknytning til lærerorganisa- tisk råd, og at en sak om en eventuell etablering først skulle behandles på landsmøtet i 2015. Temanotatet er en oppfølging av dette vedtaket, og har som mål å utgjøre en viktig del av kunnskapsgrunnlaget før landsmøtet i november. Temanotatet tar imidler tid ikke stilling til om det bør etable res et råd eller ikke. Temanotatet legger vekt på å belyse to overordnede problemstillinger – hva kan og bør mandatet til et mulig profesjonsetisk råd være, og hvordan kan og bør et mulig profesjonsetisk råd settes sammen. Dette blir blant annet gjort i lys av modeller og erfaringer fra tilsvarende organ hos lærerorganisasjoner i henholdsvis Finland, Sverige og Danmark. Det stilles også noen sentrale spørs mål som vil være viktige for Utdan ningsforbundet å diskutere fram mot landsmøtet. Temanotatet Lærerprofesjonens etiske råd – et kunnskapsgrunnlag for mulige veivalg i Utdanningsforbundet gir et grunnlag for diskusjoner. sjon(ene), med stor grad av autonomi, da har rådet stor frihet til å påvirke mandat og oppgaver. En slik ekstern organisering kan gi større legitimitet når rådet skal uttale seg i saker av allmenn interesse. Et råd som er organisert internt i lærerorganisasjonen kan ha stor legitimitet innad, men mindre legitimitet utad, fordi tilknytningen til lærerorganisasjonen kan redusere mulighetene for hva rådet kan uttale seg om. Rådets nærhet eller distanse til lærerorganisasjonen har betydning for skillet mellom politikk og etikk og jus og etikk. 4) ORGANISASJONSLANDSKAP Begrepet organisasjonslandskapet er brukt som begrep for å beskrive konteksten rådet er opprettet i. Organisasjonslandskapet har betydning når valg om opprettelse av råd skal gjøres. Lærerorganisasjoner kan velge å samarbeide om opprettelsen og drift av et råd. Et samarbeid er imidlertid ikke en forutsetning for å opprette et råd. Størrelsen på lærerorganisasjonen og hvem medlemsmassen består av, vil ha betydning for rådets virkefelt. Det norske organisasjonslandskapet ser slik ut: ✒ Utdanningsforbundet har ca. 162 000 medlemmer, og organiserer vel 90 prosent av lærere i grunnskolen ✒ Vi har medlemmer i hele utdanningssektoren fra barnehage til høgre utdanning. ✒ Skolenes landsforbund har ca. 6000 medlemmer. ✒ Norsk lektorlag har ca. 4000 medlemmer ✒ Skolelederforbundet har ca. 3100 medlemmer LES MER Temanotat: Lærer profesjonenes etiske råd (FYLKESINFO 3/2015) NR 1 - 2015 || FORBUNDSNYTT 19 PBL-området: Pensjonsutvalget er i gang Utvalget består av representanter fra Utdanningsforbundet, Fagforbundet, Delta og PBL. Som rådgivere har utvalget inngått avtale med Fafo i samarbeid med Lillevold og Partners. Våre representanter i utvalget er Ingun Ottosen og Endre Lien i Utdanningsforbundets sektretariat. Det er også etablert en styringsgruppe bestående av forhandlingslederne i forbundene og PBL. Styringsgruppa skal behandle overordnete spørsmål og blant annet ta stilling til om det er tilstrekkelig grunnlag for forhandlinger om pensjon. Slike forhandlinger kan tidligst skje ved mellomoppgjøret 2015, et oppgjør der man har full konfliktrett. Les mer om årets tariffoppgjør med PBL. 2015 2015 Vi vil ut! Fagforbundet info 01.2015 • Foto: Jan Lillehamre Utvalget som skal se på framtidige pensjonsordninger i PBL-området, er godt i gang med arbeidet. I tariffoppgjøret ble partene enige om at dagens pensjonsordning skulle bevares. I tillegg skulle det nedsettes et partssammensatt utvalg (PSU) som skulle utrede spørsmål knyttet til pensjonsordningen i PBL-området. Fagforbundet info 01.2015 • Foto: Jan Lillehamre – Vi vil ut! BESTILLING SKJER PÅ UDF.NO/ BARNEHAGEDAGEN B A R N E H AGE DAGE N Planleggingen er i full gang Barnehagene er i full gang med å planlegge aktiviteter til Barnehagedagen. Og bestillinger av plakater strømmer inn. BARNEHAGE Det er full aktivitet rundt om i landets barnehager med plan legging av aktiviteter til Barnehage dagen. Noen barnehager har allerede startet og tatt for seg av naturens mange aktiviteter, blant annet med pilking, rebusløype og aking. H.K.H. Kronprinsesse Mette-Marit vil mar kere Barnehagedagen sammen med Steinrøysa barnehage, som ligger i Nittedal. Bestilling av materiell Bestillinger av materiell til dagen strømmer inn, og fristen er 10. 20 FORBUNDSNYTT || NR 1 - 2015 februar. Vi ber dere være nøye med utfylling av bestillingsskjemaet, blant annet legg inn barnehagens fulle navn. Det gjør postgangen raskere. Bestillingsskjemaet finner du på udf.no/barnehagedagen. Pakken inneholder to plakater: Én med plass til egen tekst + bilder, logo og slagord og én til barnehagens «Ti tøffe turtips». Puljevis utsending. Vi får en del spørsmål fra barnehager som etterspør materiellet. Utsending av dette skjer puljevis, det kan derfor drøye litt før dere mottar sendingen. Barnehagedagen i Kongens nyttårstale Vi er både glade og litt stolte over at Kongen brukte barnas egne og kloke ord fra barnas grunnlov som ramme rundt sin nyttårstale. Kongen framhe vet flere lover fra barna i Kapellveien barnehage som fikk audiens på Slottet i anledning Barnehagedagen i mars i fjor – der de overrakte Kongen sin grunnlov. Les mer om Barnehagedagen 2014. LES MER Barnehagedagen 2015 Dette kjennetegner en god leder Hvordan er en god leder i barnehage- og skolesektoren? En fersk Sintef-rapport gir deg noen av svarene. LEDELSE For å få et godt kunnskaps grunnlag for politikkutvikling, har Utdanningsforbundet fått utarbeidet en oversikt over forskning på ledelse av skoler og barnehager fra Sintef. Rapporten tar først og fremst for seg nordisk og nordeuropeisk forskning de siste ti årene, og ser spesielt på faglig-pedagogisk ledelse. Sintef-rapporten peker på en rekke punkter som kjennetegner den gode lederen i barnehager og skoler, men konkluderer også med at forskningen er mangelfull, spesielt i barnehagesektoren. God skoleledelse Innenfor det sistnevnte feltet kan det faktisk sies mye om hva som kjenne tegner en god leder. Dette er de viktig ste funnene Sintef har gjort i ledelses forskning i skoleverket: ✒ God skoleledelse bygger på en distribuert praksis hvor ledelse blir et kollektivt ansvar. Dette bidrar til at medarbeidere ansvarliggjøres. Ansvar og medvirkning er bra både for trivsel og motivasjon. ✒ God skoleledelse krever pedagogisk ledelse (instructional leadership). Hull i lederforskningen Det krever ledere som har inngåen «Behovet for forskning og publisering de kunnskap og kompetanse både på ledelse i barnehagen/ECEC (Early skolefaglig og ledelsesfaglig. Childhood Education and Care) er ✒ God ledelse setter tydelige ret stort, og det finnes som sagt svært lite ninger for skolens arbeid. Det kvalitetssikret litteratur på området te handler om å være tydelig i … Slik sett kan man argumentere for kommunikasjonen til de ansatte i at forskning på ledelse i barnehagen forhold til hvilke mål man har både er et stort kunnskapshull for elevenes læring men i seg selv.», heter det i også for medarbeidernes Sintef-rapporten. NOVA læring og utvikling. skrev også i en rapport i ✒ Gode ledere må kunne 2008 at «at behovet for legge til rette for videre forskning (i nor læring og lærernes ske barnehager) fortsatt læring. er stort» ✒ God skoleledelse for På skolesektoren utsetter god planleg eksisterer det noe mer ging, koordinering og Foto: Tom-Egil Jensen forskning, selv om det evaluering av under også her er en del hull visning og læreplaner. «Vi har gjort dette ✒ God ledelse fordrer spesielt hva gjelder digi taliseringen av skolen, og for å få mer kunnen ledelse som legger hvordan dette påvirker til rette for, og bidrar skap om ledelse ledelse i skoleverket. aktivt i utvikling av i utdanningssek– Det er beklagelig sin skole. toren, som er et at det ikke er gjort mer ✒ God ledelse sørger for viktig område for forskning på ledelse i et stabilt og positivt forbundet. Gode barnehagene, her tren miljø, hvor man har ger vi mer kunnskap. Til lyst til å lykkes. ledere gir grunntross for det må vi ikke ✒ God ledelse krever lag for gode barglemme at vi likevel vet kontinuerlig arbeid nehager og gode mye om hva som er god med relasjoner, da skoler.» ledelse, både i barneha dette er viktig både gene og spesielt på skole for å bygge tillit og for Nestleder Terje ne, påpeker Skyvulstad. å opprettholde tillit. Skyvulstad Viktige banehagefunn Selv om Sintef-rapporten altså poeng terer at det er en del hull i forsknin gen på ledelse i barnehagesektoren, har de også her gjort flere interessan te funn. De viktigste kjennetegnene på en god leder i barnehagen er som følger: ✒D et er viktig at styreren/ledelsen er kjent med de kontekstuelle ram mene, og kjenner organisasjonen godt. ✒G od ledelse i barnehagen krever en form for distribuert ledelse hvor personalet får ansvar og blir fulgt opp på en god måte. ✒G od ledelse i barnehagesektoren fokuserer også på den pedagogis ke ledelsen eller «instructional leadership». Her påpekes det at styreren må ha fokus på den pe dagogiske ledelsen, og at han/hun kan fagfeltet. ✒ Gode ledere kan ledelse, derfor blir det viktig med etter- og videreut danning og at ledelse blir tatt inn i utdanningen. ✒ Gode ledere er flinke til å utøve strategisk ledelse eller ledelse i forhold til omverdenen. ✒ En forutsetning for god ledelse er å ha ledere som vil være ledere og ledere som har tid til å være ledere. Ledere i barnehagene trenger ofte nærhet til praksis for å trives. ✒ Gode ledere har et nettverk hvor de kan avreagere og snakke om viktige tema. – Funnene viser det samme som vi lenge har sagt: En leder må kjenne sitt personale og barnehage/skole godt for å kunne være en god leder. Dette er ikke i samsvar med dagens utvik ling, hvor én styrer får ansvar for flere barnehager. Barnehagelærerne og lærerne gjør en bedre jobb om de gis ansvar og tas med i dialogen, under streker Skyvulstad. NR 1 - 2015 || FORBUNDSNYTT 21 Hvorfor skal jeg som leder velge Utdanningsforbundet? Utdanningsforbundet har laget to verveflyere; én som retter seg mot skoleledere og én mot styrere. Jeg er skoleleder. Hvorfor skal jeg velge Utdanningsforbundet? Du skal velge Utdanningsforbundet fordi: ✒ vi bringer skolelederperspektivet inn i utdanningsdebatten. Med 163.000 medlemmer, hvor rundt 9000 er ledermedlemmer, er vi Norges største fagforening i utdanningssektoren. Dette gir oss makt på utdanningsfeltet. ✒ vi mener at ledere og lærere skal være organisert i samme forbund. Dette styrker profesjonsfellesskapet, påvirker vår politikk og øker vår innflytelse. ✒ vi sitter ved forhandlingsbordet når dine lønns- og arbeidsvilkår skal sikres, og vi jobber aktivt for at skoleledere skal få drive mer pedagogisk ledelse. ✒ som skoleleder har du ulike roller – leder, fagperson og arbeidstaker. Utdanningsforbundet ivaretar deg og dine interesser i alle disse rollene. ✒ vi tilbyr kurs og fagkonferanser rettet spesielt mot ledere. ✒ du inviteres til lokale lederfora; et treffsted lokalt for ledermedlemmer hvor hovedtillitsvalgt og ledere kan drøfte saker som ledermedlemmene er opptatt av. Ti gode grunner til å være skoleledermedlem i Utdånningsforbundet 1. Vi bringer skolelederperspektivet inn i utdanningsdebatten. Med 163 000 medlemmer, hvorav rundt 9 000 er ledermedlemmer, er vi Norges største fagforening for pedagogisk personale. Dette gir oss makt på utdanningsfeltet. 2. Ledere og lærere er organisert i samme forbund. Dette styrker profesjonsfellesskapet, påvirker vår politikk og øker vår innflytelse. 4. Som skoleleder har du ulike roller – leder, fagperson og arbeidstaker. Utdanningsforbundet ivaretar deg og dine interesser i alle disse rollene. 5. Vi tilbyr kurs og fagkonferanser rettet spesielt mot ledere. 6. Du inviteres til lokale lederfora; et treffsted lokalt for ledermedlemmer hvor hovedtillitsvalgt og ledere kan drøfte saker som ledermedlemmene er opptatt av. 7. Gjennom rådgivningstjenesten «Lederhjelpen» får du hjelp med ledelsesfaglige spørsmål, både på telefon og mail. 8. Vi bidrar til videreutdanning og kompetanseheving for ledere, og påvirker innholdet i den nasjonale etter- og videreutdanningsstrategien. 9. Du mottar nyhetsbrevene Skoleledernytt og Forbundsnytt flere ganger i året. I tillegg får du bladet «Utdanning», samt et selvvalgt fagtidsskrift - «Bedre Skole» eller «Yrke». 10. Vi tilbyr svært gunstige forsikringsordninger, i tillegg kan du lese om våre mange medlemsfordeler på www.udf.no nesten «Lederhjelpen» får du hjelp med ledelsesfaglige spørsmål, både på telefon og mail. ✒ vi bidrar til videreutdanning og kompetanseheving for ledere, og påvirker innholdet i den nasjonale etter- og videreutdanningsstrategien. 1. Vi bringer lederperspektivet inn i barnehagedebatten. Med 163 000 medlemmer, hvorav rundt 9 000 er ledermedlemmer, er vi Norges største fagforening for pedagogisk personale. Dette gir oss makt på utdanningsfeltet. 2. Styrere og barnehagelærere er organisert i samme forbund. Dette styrker profesjonsfellesskapet, påvirker vår politikk og øker vår innflytelse. 3. Vi sitter ved forhandlingsbordet når dine lønns- og arbeidsvilkår skal sikres, og vi jobber aktivt for at skoleledere skal få drive mer pedagogisk ledelse. ✒ gjennom rådgivningstje- Ti gode grunner å være styrermedlem i Utdånningsforbundet 3. Vi sitter ved forhandlingsbordet når dine lønns- og arbeidsvilkår skal sikres, og vi jobber aktivt for at styrerne skal få drive mer pedagogisk ledelse. 4. Som styrer har du ulike roller – leder, fagperson og arbeidstaker. Utdanningsforbundet ivaretar deg og dine interesser i alle disse rollene. 5. Vi tilbyr kurs og fagkonferanser rettet spesielt mot ledere. 6. Du inviteres til lokale lederfora; et treffsted lokalt for ledermedlemmer hvor hovedtillitsvalgt og ledere kan drøfte saker som ledermedlemmene er opptatt av. 7. Gjennom rådgivningstjenesten «Lederhjelpen» får du hjelp med ledelsesfaglige spørsmål, både på telefon og mail. 8. Vi bidrar til videreutdanning og kompetanseheving for ledere, og påvirker innholdet i den nasjonale etter- og videreutdanningsstrategien. 9. Du mottar nyhetsbrevene Styrernytt og Forbundsnytt flere ganger i året. I tillegg får du bladet «Utdanning» og fagtidsskriftet «Første steg». 10. Vi tilbyr svært gunstige forsikringsordninger, i tillegg kan du lese om våre mange medlemsfordeler på www.udf.no LAST NED DE TO FLYEREN HER - OG SPRE GJERNE! ✒ du mottar nyhetsbrevene Skoleledernytt og Forbundsnytt flere ganger i året. I tillegg får du bladet «Utdanning» samt et selvvalgt fagtidsskrift: «Bedre Skole» eller «Yrke». ✒ vi tilbyr svært gunstige forsikringsordninger – les mer om våre medlemstilbud på www. udf.no LES MER Det er laget en tilsvarende verveflyer rettet mot styrere. Last ned de to flyerne. HVILKE TILBUD FÅR LEDERMEDLEMMENE? I februar vil fylkes- og lokallagene få tilsendt en digital spørreundersøkelse om tilbudet til ledermedlemmer. Landsmøtet i 2012 vedtok at leder medlemmenes posisjon i organi sasjonen skal utredes og at vi skal styrke organisasjonen for ivareta kelse, politikkutvikling, synlighet og opinionsdannelse for ledere. Vedtaket innebar også at det innen 1.1.2013 skal etableres lederforum i alle fylkesog lokallag – dvs. en møteplass for ledermedlemmer og hovedtillitsvalgt. På landsmøtet i 2009 ble fylkeslagene 22 FORBUNDSNYTT || NR 1 - 2015 oppfordret til å opprette lederråd, fyl keslagene vil derfor få noen tilleggs spørsmål om dette. Undersøkelsen vil ellers ha spørsmål knyttet til lederforum og lederråd, kurs og skolering for ledermedlemmene. Det vil også være noen åpne spørsmål hvor fylkes- og lokallag som ønsker det, kan komme med erfaringer og tips som kan hjelpe oss i det videre arbeidet med å styrke organisasjonen for ledere. Vi håper samtlige fylkes- og lokal lag vil sette av tid til å svare. Det er av stor betydning at så mange som mulig vil delta. Sammen utvikler vi organisasjonen – også for ledermed lemmene! LES MER Om lederhjelpen LAST NED FORBUNDSNYTT-APPEN! NÅ KAN DU LESE FORBUNDSNYTT PÅ MOBIL OG NETTBRETT Med denne appen: ✒ har du alltid Forbundsnytt tilgjengelig ✒ kan du laste ned og lese nye utgaver på mobil og/eller nettbrett ✒ kan du lese Forbundsnytt offline når du vil (etter nedlasting) ✒ kan du få varslinger fra Utdanningsforbundet Tillitsvalgte vil ha stor nytte av og laste ned og bruke appen! Last ned appen gratis fra Play Store (Android) eller App Store (iPhone/iPad) Søk etter «Forbundsnytt» NR 1 - 2015 || FORBUNDSNYTT 23 SIDE 5 Statsbudsjettet Dette nummeret har mange saker om meklingsresultatet blant annet på bakgrunn av mange spørsmål vi har fått. Lied er fornøyd med en tydelig satsing på videreutdanning av lærere, men sterkt bekymret for den stramme kommuneøkonomien. SIDE 3 FOR TILLITSVALGTE I UTDANNINGSFORBUNDET SIDE 10 PBL-oppgjøret PBL-medlemmene sa ja i uravstemningen. Les mer om resultatet av meklingen og svar på de mest aktuelle spørsmålene om oppgjøret. Bedre utdanningsledelse SIDE 4 Utdanningsforbundet skal styrke arbeidet, og innsatsområdene spesielt, rettet mot våre ledergrupper. Det vedtok sentralstyret nylig. Flere lærere til de minste Nye nettsider Utdanningsforbundets barnehage politiske offensiv skal bidra til at barnehagepolitikk kommer høyere på den politiske dagsorden. Våre nettsider har fått nytt design og noen innholdsmessige endringer. Målet er et bedre tilgjengelighet og et mer helhetlig uttrykk. Forbundsnytt Forbundsnytt N R 7 // O K T O B E R 2 0 1 4 FOR TILLITSVALGTE I UTDANNINGSFORBUNDET Leserne en riktigønskes god sommer! Har du en ordentlig kontorplass? Arbeidsgiversiden har noen utfordringer når det gjelder mangelen på tilfredsstillende kontorplasser i barnehager og skoler. SIDE 5 SIDE 4 FOR TILLITSVALGTE I UTDANNINGSFORBUNDET Regjeringens Lærerløft må løfte lærerne mer. JA TIL AVTALEN FOR TILLITSVALGTE I UTDANNINGSFORBUNDET Brudd MEKLINGSSKISSE Unio Oslo Unio stat NEI SIDE 3 N R 4 // M A I 2 0 1 4 TIL AVTALEN HOVEDAVTALEN MEKLEREN LØNN Forsvare prinsipper MEKLINGSFRIST rekruttere og beholde bruddgrunnlag Meklingsfrist Lønnsnemnd plassoppsigelse Uravstemning Justeringsforhandlinger tariffavtale Lønnsoppgjør 25. mai kl. 24 MEKLINGSSKISSE ARBEIDSTID partene kompetanseutvikling minstelønn Lønnsoppgjøret – resultat SIDE 4 N R 5 // J U N I 2 0 1 4 N R 8 // N O V E M B E R 2 0 1 4 Forbundsnytt utkommer med 3 numre, i tillegg til denne utgaven, våren 2015. De sendes ut på disse datoene: 10./11. mars – papirutgave (2/15) 22. april – digitalt nyhetsbrev (3/15) 9./10. juni – papirutgave (4/15) PBL-forhandlingene – Pensjon blir trolig den største utfordringen i de kommende forhandlingene med PBL som starter 16. juni, sier Terje Skyvulstad. SIDE 7 Uakseptabelt tilbud Vi mener det nå må satses på lærerutdanningene fram mot 2017, slik at de blir godt rustet til innføringen av femårig masterutdanning for alle lærere. AML: Kvinneopprop SIDE 3 mot Eriksson Forslag om endringer i arbeidsmiljøloven vekker debatt. Nå er et kvinneopprop på gang. Se også de viktigste momentene i Unios høringssvar. Forbundsnytt Forbundsnytt SIDE 12 STREIK Hva skal forbundet prioritere? Hvilke saker skal vi prioritere til landsmøtet i 2015? En medlemsundersøkelse sendes ut i slutten av november. Generelt tillegg Forbundsnytt våren 2015 SIDE 5 MEKLING Positiv til master i 2017 KS: Evaluering av tariffoppgjøret Forhandlingene om ny arbeidstidsavtale i skolen som del av KS-oppgjøret, er til evaluering. En ordinær tariffevaluering og en medlemsundersøkelse skal også gjennomføres. Tid til for- og etterarbeid ETTERSLEP ramma Hovedoppgjør tarifforhandlinger MEKLE SFS 2213 KS-området lønnstillegg Lokale forhandlinger Unio tariffavtale MOB B I NG Vi anbefaler å laste ned Forbundsnytt på app for iPhone/iPad og for Android. – LÆRERE HAR ET ANSVAR – Lærere og ledere har et profesjonelt ansvar når det meldes fra om mobbing, sier Terje Skyvulstad. SIDE 3 MEKLING PÅGÅR LÆRERLØFTET URAVSTEMNING Lærerløftet trenger både et lønnsløft og at lærere får mulighet til å være lærere. Les også om hva vi mener om masterutdanning og faglige karriereveier. Meklingsresultatene er nå til uravstemning med frist 18. juni i KS-området og 19. juni i Oslo kommune. I staten er svarfristen 18. juni. SIDE 7-10 SIDE 6 SIDE 16 forbundsnytt_2014_07.indd 1 N Y Lønnsoppgjøret endte med brudd i KS, Oslo og staten. Oppgjørene er gått til mekling med frist 25. mai kl. 24. Forhandlinger i private områder vil gå i juni. 14.10.14 16:37 R A PP OR T Finansiering av høyere utdanning Ekspertgruppen som har utredet finansieringen av universiteter og høyskoler leverte nylig sin rapport. De foreslår å videreføre store deler av dagens finansieringssystem. Forslaget er nå på høring med frist 9. februar. HØYERE UTDANNING Ragnhild Lied mener rapporten er et godt og solid faglig innspill til regjeringens kom mende stortingsmelding om struktur i universitets- og høyskolesektoren. – Finansieringssystemet har avgjø rende betydning for universitetene og høyskolene sine muligheter til å nå de nasjonale målsetningene om å styrke kvaliteten på forskning og utdanning, sier hun. Noen endringer Ekspertgruppen anbefaler å viderefø re store deler av dagens system, med noen justeringer. Utdanningsforbun det har i flere sammenhenger pekt på de uheldige konsekvensene som dagens system har, knyttet til bruken av midlertidig ansatte og utfordringer ved å sikre tilstrekkelig tid til både forskning og undervisning innenfor rammen av årsverket. – Men vi kan ikke se at disse utfor dringene vil bli redusert med dette forslaget, sier Lied. I tillegg innebærer forslaget å gi uttelling for ferdig utdannede kandi dater og styrke insentivene for å satse på kvalitet i forskningen. – Utdanningsforbundet har tidligere tatt til orde for at beregningsgrunnlaget for basisbevilgningen må endres og i større grad gjenspeile det reelle kost nadsnivået ved institusjonene. Departe mentet bør vurdere dette i den kom 24 FORBUNDSNYTT || NR 1 - 2015 Ragnhild Lied mener rapporten er et godt og solid faglig innspill til regjeringens kommende stortingsmelding om struktur i universitets- og høyskolesektoren. Foto: Utdanningsforbundet mende stortingsmeldingen, sier Lied. Et annet forslag fra ekspertgruppen er at det innføres flerårige utviklings-, kvalitets- og profilavtaler mellom Kunnskapsdepartementet (KD )og den enkelte institusjon. Vi mener det må utredes nærmere hvilken betyd ning dette kan få for fordelingen av basismidlene mellom institusjonene. Videre behandling 9. januar er departementets høringsfrist på rapporten. Men ønsker å se vurderingene av forslagene i rapporten i sammenheng med den varslede stortingsmeldingen om struktur i universitets- og høyskole sektoren. Det vil bli holdt en hørings konferanse i begynnelsen av februar. Høringsfristen er 9. februar. Vårt høringssvar blir lagt ut på udf.no når det er klart. LES MER Hele rapporten fra ekspertgruppen Vårt temanotat om finansiering av høyere utdanning Pressemeldingen fra KD MEDLEMSSTIPEND Lyst på påfyll? Nå kan medlemmene søke stipend. SKOLEFRONTENS FOND Skolefrontens fond skal nyttes til pedagogiske tiltak som fremmer demokratiske holdninger og verdier som toleranse, menneskeverd, selvstendighet og solidaritet. Søknadsfristen er 1. mars. Skolefrontens Fond har sin basis i lærernes kamp under den andre verdenskrig. Fondet skal nyttes til pedagogiske tiltak som fremmer demokratiske holdninger og verdier som toleranse, menneskeverd, selv stendighet og solidaritet. Stipendet kan gis til følgende tiltak: ✒P edagogisk forsøks- og utviklings arbeid ✒ Pedagogisk og faglig utviklingsar beid knyttet til konkrete prosjekter ✒ Kurs og studiereiser som har direk te tilknytning til pedagogisk eller faglig utviklingsarbeid Hvert stipend kan utgjøre inntil 10.000 kroner. Forutsetninger: ✒ Tiltaket det søkes midler til må være del av et konkret FOU-arbeid eller prosjekt ✒ Gis fortrinnsvis til medlemmer av Utdanningsforbundet ✒ Søkere kan vanligvis tildeles sti pend bare en gang ✒ Stipend gis ikke som ledd i kom petansegivende utdanning, til deltaking i ordinær etterutdanning eller til arrangement i regi av et fagforbund Skriv ut søknadsskjema på udf.no > stipend. Det sendes til: Skole frontens fond, Utdanningsforbundet, Postboks 9191, Grønland, 0134 Oslo. SKOLEFRONTENS FOND: SOLIDARITETSPRIS 2015 UTDANNINGS FORBUNDETS VIDEREUTDANNINGSFOND Søknadsfrist for årets søknader er 1. april. Stipendet skal nyttes til stipend til videreutdanning for medlemmer. Søknadsfrist er 1. mai. Skolefrontens solidaritetspris skal fremme og underbygge formålet med Skolefrontens fond (se dette). Prisen gis til personer, organisasjoner eller institusjoner som gjennom arbeid med konkrete prosjekter i skolen, el ler med barn og ungdom, har bidratt til å fremme nasjonal og internasjonal forståelse og solidaritet, og motvirke utvikling og utbredelse av diskrimine rende og rasistiske holdninger. Prisen er på minimum 50.000 kroner og fastsettes av fondstyret. Det utde les et diplom i sammen med prisbe løpet. Begrunnede forslag til kandidater for 2015 sendes til: Skolefrontens Fond, Utdanningsforbundet, Postboks 9191, Grønland, 0134 Oslo. Har du noen spørsmål i denne forbindelse, kan du ta kontakt med førstekonsulent Per Sætre på telefon: 24 14 21 20 eller e-post: [email protected]. I år prioriteres søknader innen områdene: 1. Fremmedspråk utenom engelsk 2. Musikk, mat og helse og kunst og håndverk, samt yrkesfag Stipend tildeles medlemmer på grunnlag av disse kriteriene: ✒ Søker må ha vært medlem i Utdan ningsforbundet i minst 3 år. ✒ Videreutdanningen må tilsvare minst 60 studiepoeng (stp). ✒ Stipend kan utgjøre inntil kr 10.000 for 60 stp. og kr 20 000 for 120 stp. ✒ Søknad sendes Utdanningsforbun det på fastsatt skjema etter påbe gynt videreutdanning, dog senest 6 måneder etter at utdanningen er avsluttet. ✒ Tildelt stipend utbetales etter avsluttet og dokumentert gjennom ført videreutdanning. ✒ Søkere som tidligere har mottatt stipend fra forbundet, vil først bli prioritert etter fem år. ✒ Gyldig søknad må inneholde navn og nummer på studiet som gjen nomføres, og navn på studiested. Du finner mer informasjon om våre stipendordninger på www.udf.no. Det er kun mulig å sende inn elektro nisk søknad. Vedlegg til søknaden kan vedlegges elektronisk. Har du noen spørsmål i denne forbindelse, kan du ta kontakt med konsulent Per Sætre på telefon 24 14 20 00 eller [email protected]. NR 1 - 2015 || FORBUNDSNYTT 25 NOBELINSTITUTTETS LÆRERKURS: RUSSLAND ER TILBAKE Det aktuelle og anerkjente lærerkurset i regi av Nobelinstituttet arrangeres i dagene 16.–18. mars. Det Norske Nobelinstituttet har gjennom en årrekke kunnet tilby lærere et spennende fordyp ningskurs i aktuelle internasjona le spørsmål. Foredragsholderne er fremtredende eksperter på sine respektive fagområder. Kurset veksler mellom foredrag og diskusjoner slik at vi ønsker aktive og engasjerte deltakere! Kurset er beregnet på ca. 20 deltakere, der Utdanningsfor bundet tar ut 16. Den primære målgruppen er lærere i grunnsko len (8.–10. trinn) og i videregå ende opplæring som underviser i samfunnsfagene. Men også lærere med interesse for kursinnholdet, oppfordres til å søke. I søknaden må du opplyse om fag(ene) du underviser i, i tillegg navn, e-post, arbeidssted, skole slag og en kort begrunnelse. No belinstituttet dekker reiseutgifter til Oslo etter billigste reisemåte. Kurset er ikke åpent for deltakere som har deltatt på kurset i løpet av de siste fem årene. Vi forutset ter at de som deltar rapporterer til sine kolleger etter kurset. De som søker må være sikre på at de vil få permisjon. Søknaden må være oss i hende innen 23. februar. Søknad sendes til [email protected] Hun kan også kontaktes for informasjon om programmet, temaer og foredragsholdere. 26 FORBUNDSNYTT || NR 1 - 2015 Vervebesøk i barnehagen OM UTDANNINGSFORBUNDET – landets største fagorganisasjon i utdanningssektoren Et planleggingsdokument for fylkes- og lokallag LAST NED HER LAST NED HER OM UTDANNINGS FORBUNDET OM VERVEBESØK I BARNEHAGEN Bruk brosjyren og spre den gjerne når du skal informere om U tdanningsforbundet: På stand, ved besøk, i møte med nye medlemmer, andre organisasjoner m.fl. VERVING For å lette planleggingsarbeidet har heftet for slag til mål, målgruppe, arbeidsmåter og innhold. Samtidig kan det være en hjelp og logge besøkene for en eventuell evaluering. Tillitsvalgte på arbeidsplassen kan også vise til dokumentet som bakgrunn for å invitere fylkes- og/eller lokallaget til å komme på besøk i barnehagen. Vervebesøk er viktig for å skape engasjement og på den måten motive re til medlemskap, men også for å engasjere tillitsvalgte og ansatte som allerede er medlemmer. For å oppmuntre til en åpen dialog, har heftet få eksempler. Eksempler finner du på vervesiden på Min side på udf.no. Flere fylkes- og lokallag har egne verveteam med ulike erfa ringer og utfordringer rundt vervearbeid. Erfaringen viser at arbeidsplasser som har hatt besøk, tar oftere kontakt med fylkes- og lokallaget. Det betyr økt engasjement og aktivitet i klubben og på arbeidsplassen. Spesielt nyttig er det å besøke klubber som er lite aktive. En ny brosjyre om Utdanningsforbundet gir en kortfattet presentasjon av forbundet. Stikkord fra brosjyren: ✒ a ktiv samfunnsaktør ✒v åre verdier og prinsipper ✒h va vi arbeider for ✒ f orbundets organisering ✒ i nternasjonalt engasjement ✒h ovedorganisasjonen Unio ✒ s tudentmedlemmene våre ✒k ommunikasjonskanaler LAST NED Brosjyren finnes på norsk og engelsk Om Utdanningsforbundet – landets største fagorganisasjon i utdanningssektoren Union of Education Norway – at a glance Heftet «Vervebesøk i barnehagen» skal være en hjelp for tillitsvalgte i fylkes- og lokallagene i arbeidet med verving av tillitsvalgte på arbeidsplassen. Det inneholder råd og tips til vervearbeidet, blant annet om vervebesøk i barnehagen . LAST NED Brosjyren Vervebesøk i barnehagen NR 1 - 2015 || FORBUNDSNYTT 27 Returadresse Forbundsnytt Utdanningsforbundet Postboks 9191 Grønland No-0134 Oslo UTDANNINGSFORBUNDETS KURS VÅREN 2015 MUNTLIG EKSAMEN I NORSKFAGET – for norsklærere i vgs (SF) Tid: 5. februar Sted: Lærernes hus Kursholder: Mette Haraldsen SKRIFTLIG OG MUNTLIG EKSAMEN I NORSKFAGET - FOR NORSKLÆRERE I VGS (YF) Tid: 10. mars Sted: Lærerne hus Kursholder: Mette Haraldsen UTVIKLING. LEK OG LÆRING I BARNEHAGEN Tid: 9.-10. februar Sted: Lærernes hus Kursholdere: Ingunn Størksen, May Britt Drugli, Liv Gjems og Vibeke Glaser HVORDAN BLI EN BEDRE LEDER? OM Å SKAPE MENING Tid: 11. mars Sted: Lærernes hus, Oslo Kursholder: Hilde Widerøe Wibe NY EKSAMENSFORM I MATEMATIKK. ER DU FORBEREDT? Tid: 11. februar Sted: Lærernes hus Foredragsholder: Anne Cathrine Gotaas NETTHAT Tid: 12. februar Sted: Lærernes hus Foredragsholdere: Claudia Lenz, Zakia Akkouh Marie Simonsen og Anne Birgitte Nilsen NORSKFAGET – HUMANISTISKE TRADISJONER OG NY LITERACYFORSKNING Tid: 3. mars Sted: Lærernes hus Kursholder: Henning Fjørtoft DIGITALE LYDVERKTØY FOR LÆRING OG VURDERING Tid: 5. mars Sted: Grand Hotel Terminus, Bergen Kursholder: Wilhelm Egeland TILKNYTNING I BARNEHAGEN – HVA BETYR TRYGG LEK OG LÆRING? Tid: 12. mars Sted: Lærernes hus Kursholder: Birthe Hagström INSPIRERENDE NATURFAG Tid: 17. mars Sted: Lærernes hus Kursholder: Gro Wollebæk SAMTIDSLITTERATUREN OG UNGE LESERE: UNGDOMMENS KRITIKERPRIS 10 ÅR! Tid: 18. mars Sted: Lærernes hus Forelesere: Agnes Ravatn, Steinar Opstad, Gaute Heivoll, Marta Norheim, Inger Johanne Revheim m.fl. TILPASSET OPPLÆRING I GRUNNSKOLEN – MEN HVORDAN GJØR VI DET? Tid: 23. mars Sted: Lærernes hus Kursholdere: Hilde Larsen Damsgaard og Cecilie Isaksen Eftedal LES FORBUNDSNYTT PÅ MOBIL ELLER NETTBRETT. LAST NED VÅR APP! TILPASSET OPPLÆRING I VIDEREGÅENDE SKOLE – MEN HVORDAN GJØR VI DET? Tid: 24. mars Sted: Lærernes hus Kursholdere: Hilde Larsen Damsgaard og Cecilie Isaksen Eftedal UTDANNINGSPOLITISK KONFERANSE Tid: 20. april Sted: Lærernes hus, Oslo Forelesere: Petter Skarheim, Ole Briseid, Kristin Vinje, Anders Tyvand, Leif Lewin, Per Schultz Jørgensen og Ragnhild Lied MUNTLIG EKSAMEN I NORSKFAGET – KURS FOR NORSKLÆRERE I VGS (SF) Tid: 24. mars Sted: Lærernes hus Kursholder: Mette Haraldsen PROGRAMFAG PSYKOLOGI, SSP. KURS I EKSAMENSFORBEREDELSE OG UNDERVISNINGSMETODER Tid: 26. mars Sted: Lærerens hus Kursholdere: Wilhelm Egeland og Glenn Thore Helgø KLASSELEDELSE Tid: 9. april Sted: Grand Hotel Terminus, Bergen Kursholder: Terje Ogden SKAL VI LEKE EN BOK? SPRÅKTILEGNELSER GJENNOM BILLEDBØKER Tid: 27. april Sted: Lærernes hus Kursholder: Ingvild Alfheim ATFERDSUTFORDRINGER I BARNEHAGE OG SKOLE Tid: 28. -29. april Sted: Lærernes hus Kursholdere: Ingrid Lund, Thomas Nordahl og Terje Ogden DE SÅRBARE BARNA Tid: 21. mai Sted: Lærernes hus Kursholder: Kari Killén, Maja Michelsen og Lene Chatrin Hansen MATEMATIKK I SKOLEN Tid: 16. april Sted: Grand Hotel Terminus, Bergen Kursholder: Mona Røsseland MER INFO OM KURS OG KONFERANSER FINNER DU PÅ UDF.NO/ KURS MELD DEG PÅ NÅ UTDANNINGSFORBUNDET PÅ TWITTER: @UTDANNINGSF PÅ FACEBOOK: FACEBOOK.COM/UTDANNINGSFORBUNDET
© Copyright 2024