NÅ ER VI I GANG! - Utdanningsforbundet

Skulle ikke ha
anbefalt skissen
Positiv til Ap-dokument om
kunnskap og verdiskaping
Hvorfor skal jeg som leder
velge Utdanningsforbundet?
SIDE 6
SIDE 4
SIDE 22
Evalueringen fra streiken på KS-området
gir et klart budskap fra medlemmene om at
ledelsen ikke skulle ha anbefalt skissen.
Utdanningsforbundet er fornøyd med man­
ge av Arbeiderpartiets forslag til framtidig
kunnskapspolitikk.
Utdanningsforbundet har laget to
verveflyere; én som retter seg mot
skoleledere og én mot styrere.
Forbundsnytt
N R 1 // F E B R U A R 2 0 1 5
FOR TILLITSVALGTE I UTDANNINGSFORBUNDET
Barnehageoffensiven:
NÅ ER VI
I GANG!
Fylkeslagene har startet arbeidet med
­barnehageoffensiven. Målet er større
­anerkjennelse og flere barnehagelærere.
SIDE 8-11
INNHOLD
3
Solid medlemsvekst i
2014
Køyr offensiv!
4
Positiv til Ap-dokument
om kunnskap og verdiskaping
Barnehage og skole
berøres av budsjettkutt
Barnas utdanning startar i barnehagen. Difor treng vi barnehagelærarar.
6
Evalueringensrapporten
av tariffoppgjøret
Og vi treng fleire enn vi har i dag. Vi har færrast barnehagelærarar av 25 land vi vert
samanlikna med i OECD- området. Dette må vi gjere noko med – vi må vende oss til
foreldre, politikarar og presse for å skape forståing for at også små barn treng godt
kvalifiserte lærarar.
Viktigast for god kvalitet i barnehagen er personalets kunnskap og kompetanse – dette
er forskingslitteraturen samd om. Ei dansk undersøking slår fast at det er signifikant
samanheng mellom kvaliteten på barnehagen og barnas karakterar i skulen, ti år etter
at dei slutta i barnehagen. Stabil bemanning og mange pedagogar spelar størst rolle.
Kvifor heng vi etter? Kanskje fordi det for få år sidan mangla barnehageplassar til alle
barn. Det å få ein barnehageplass var i seg sjølv eit privilegium. Å be om at dette tilbodet
i tillegg skulle halde høg kvalitet – det var å bruke pengar på ei gruppe som alt hadde
trekt vinnarloddet.
I dag er situasjonen ein annan. Ei sterk politisk vilje frå dei to raud-grøne regjeringane
sikra alle barn i Noreg rett til ein barnehageplass til rimeleg pris. Kommunar og private
eigarar bygde nye barnehagar – og regjeringa nytta både pisk og gulrot for å få dette til.
Dei flytta forvaltninga av barnehagen til Kunnskapsdepartementet og til Utdannings­
direktoratet – og bygde opp kunnskap i det statlege byråkratiet.
I dag går så godt som alle barn i barnehage. Sektoren kostar 44 milliardar i året. Men
den førre regjeringa rakk ikkje å sluttføre verket med å sikra kvaliteten i barnehagen.
Den siste jobben er enno ikkje gjort – den må vi hjelpe politikarar i alle kommunar, på
Stortinget og i regjeringa med å gjera.
Det manglar ikkje kunnskap om kvifor barnehagelærarar er viktig for barn si
­utdanning. Det manglar heller ikkje kunnskap om kvifor det er ei god investering for eit
samfunn å satse på god barnehagekvalitet.
Vi, sentralt og lokalt, må spreie kunnskapen om barn si første utdanning til politikarar
og opinion. Dette er rett sak til rett tid.
8
Barnehageoffensiven:
Nå er vi igang!
Nytt hefte: Barnehagepolitisk offensiv
12
NEAs-presidenten:Testregimet USA og Norge
13
Evaluering av tariffoppgjøret
Fellesskolering om arbeidstidsavtalen
14
Vil ha flere lærlinger
15
Kritisk i høring om
endringer i barnehageloven
17
Prosjekt tidsbruk
­barnehager
16
Sentrale særavtaler
18
Landsmøtet
Fylkesårsmøter
Hva sier du til et profesjonsetisk råd
20
Barnehagedagen
21
Hva er god ledelse?
22
Hvilke tilbud får ledermedlemmene?
RAGNHILD LIED
Leiar
24
Finansiering av høyere
utdanning
Forbundsnytt er utgitt av Utdanningsforbundet, kommunikasjons­avdelingen, www.udf.no
Kontakt oss [email protected] || Redaksjonen ­avsluttet 03.02.2015 || Ansvarlig redaktør
Utdannings­forbundet || Redaktør Nina ­Ansteensen || Bidragsytere til dette n
­ ummeret Anne Karin
Sæther, Stig Brusegard, Arun Ghosh, Marius G. Vik, Jorunn Norgård, Geir Lyngstad Strøm, Hilde Martine
Hernes, Per Sætre, Petter Solvang, Rune Mandt, Marianne Aagedal, Turi Pålerud og Nina Ansteensen.
Forsidefoto VG/NTB Scanpix
2
7
Truet med sparken, fikk
Zola-prisen
FORBUNDSNYTT || NR 1 - 2015
25
Medlemsstipend
25
Nobelinstituttes
­lærerkurs
27
Brosjyre Om Udf
Verving i Barnehager
Kurs
Solid medlemsvekst i 2014
Utdanningsforbundet satte medlemsrekordrekord, og økte med nesten 6000
medlemmer under fjoråret. – Svært gledelig, sier leder Ragnhild Lied.
ORGANISASJONEN 2014 var et begiven­
hetsrikt år for Utdanningsforbundet
– og særdeles gledelig hva gjelder
utviklingen i medlemstallene.
– Ser viktigheten av å
organisere seg
I løpet av 2014 økte organisasjonen
med 5825 medlemmer, og ved utgan­
gen av året var hele 162.783 perso­
ner medlem i Utdanningsforbundet.
Det er snaut 500 medlemmer unna
rekordmedlemstallet litt tidligere
på året, men likevel særdeles høyt.
Økningen på nesten 6000 medlemmer i
løpet av 2014 er også historisk høyt.
– Dette er meget hyggelige tall, og
viser at både lærere, barnehagelære­
re, styrere og skoleledere ser viktig­
heten av å organisere seg.
Mange spådde at turbulensen i for­
kant av og under streiken kunne slå
negativt ut for Utdanningsforbundets
medlemstall.
– I stedet ser vi altså at det mot­
satte skjedde. Det er svært gledelig.
Kanskje har mange følt behovet for en
sterk fagforening i forbindelse med
konflikten med KS, tror Lied.
Frykter press, ønsker
sterk fagforening
Med en arbeidsmiljølov under kraftig
press, og utviklingen internasjonalt,
er det liten grunn til å tro at det blir
noe enklere i 2015.
– Det er all grunn til å frykte et yt­
terligere press, både på norske lærere
og ledere, i skolen så vel som bar­
nehagen, i det inneværende året. Da
trenger vi fortsatt en sterk og tydelig
fagforening, understreker Lied.
Økning i medlemsgruppene
Det har hun også ved inngangen til 2015.
De fleste av våre medlemsgruppe økte
nemlig i størrelse i løpet av fjoråret:
✒B
arnehage (+ 679)
✒G
runnskole (+ 1074)
✒U
niversitet og høgskole (+ 11)
✒V
ideregående opplæring (+ 55)
✒F
aglig administrativt støtte­
system (– 15)
- Gledelig, sier Ragnhild Lied om medlemsveksten.
Nedgang for ledermedlemmer
I løpet av 2014 har imidlertid Utdan­
ningsforbundet hatt en nedgang blant
ledermedlemmene i ledergruppene:
✒ Barnehage (– 89)
✒ Grunnskole (–72)
✒ Universitet og høgskole (–1)
✒ Videregående opplæring (–25)
✒ Faglig administrativt støtte­
system (–3)
Foto: Tom-Egil Jensen
Pensjonistene
Pensjonistene hadde i 2014 en opp­
gang på 1601 medlemmer.
Yrkesaktive
Utdanningsforbundet har nå 119.548
yrkesaktive medlemmer, en økning på
1826 medlemmer i løpet av 2014.
NR 1 - 2015 || FORBUNDSNYTT
3
Foto: Utdanningsforbundet
«Kunnskapsutvalget
til AP har lyttet til nor­
ske lærere når de går
inn for en minstenorm
for lærertetthet. Det
vil være et avgjørende
grep for å sikre norske
elever et likeverdig opp­
læringstilbud»
Ragnhild Lied
Positiv til Ap-dokument om
kunnskap og verdiskaping
Utdanningsforbundet er fornøyd med mange av Arbeiderpartiets forslag til
framtidig kunnskapspolitikk. – Vi er glade for at Aps kunnskapsutvalg har lyttet
til lærerne og nå ønsker et tak på antall elever per lærer, sier Ragnhild Lied.
SKOLE Kunnskapsutvalget til AP
har lagt fram et forslag til framtidig
skolepolitikk der en bemanningsnorm
er et viktig element. – I politikken er
det alltid lurt å lytte. Også er det slik
at det er lurt å slutte med noe som
er dumt og begynne med noe som er
lurt, sier utvalgsleder Jette Christen­
sen til Politisk kvarter i NRK P2.
Utdanningsforbundet har lenge
kjempet for dette. Og vi mener det
er veldig positivt at AP legger tid og
krefter inn i noe så ambisiøst og viktig
4
FORBUNDSNYTT || NR 1 - 2015
som en helhetlig kunnskapspolitikk
for framtida. Utdanningsforbundet
mener at Aps kunnskapsutvalg har
levert et dokument som inneholder
mange gode forslag og som kan danne
et verdifullt grunnlag for en videre
debatt om utfordringene.
Les hele AP-dokumentet.
Minimumsnorm for lærertetthet
Utvalget foreslår en minimumsnorm
for lærertetthet som et godt virke­
middel for å bedre skolens kvalitet.
Og det understrekes at lærerne må
gis tid og tillit.
– Vi hilser begge deler velkommen.
Vi støtter også utvalgets intensjon om
at hele skoleløpet skal innrettes mot
både praktisk og teoretisk kompetan­
se, og at utvalget følger opp Ludvig­
sen-utvalgets tanker om dybdelæring.
Det samme gjelder for forslaget om
å løfte fram betydningen av at skolen
skal stimulere elevenes evne til kri­
tisk tenkning. Her er det allerede mye
i man kan bygge videre på i dagens
læreplaner. Det kan etter vår mening
være nødvendig med en diskusjon
om læreplanene heller bør betone et
bredt kompetansebegrep enn smale
ferdigheter, sier Ragnhild Lied.
Ønsker mer ressurser til skolen
Også forslagene om å sette inn flere
ressurser overfor elever som sliter
er betimelige, men skolene selv må
få større innflytelse over med hvilke
hjelpemiddel vurderingen skal gjøres
og over hvor lang tid tiltakene skal
settes inn.
– Forslaget om å øke ressursene til
forsøk i skolen er svært bra. Det er
også viktig at forsøk gjennomføres og
dokumenteres systematisk, gjerne i
samarbeid med UH-sektoren og folk
med forskerkompetanse.
– I tilknytning til en eventuell nasjo­
nal plattform for digitale læremidler
bør det etter vårt syn utvikles en
norm for kvalitetsvurdering. Så vil
vi sterkt advare mot at kommunale
utdanningsmyndigheter setter seg
i en monopolistrolle ved både være
produsenter og innkjøpere av digitale
læremidler, jf. NDLA, sier Lied.
Utelater barnehagene i utdanningsløpet
Det er likevel mangler ved kunn­
skapsutvalgets dokument, poengterer
Utdanningsforbundets leder.
– Vi mener det er en svakhet at
kunnskapsutvalget ikke regner
med barnehagen i utdanningsløpet,
annet enn at de nevner barneha­
gen i forbindelse med overgang til
skolen. Her er det rom for å utfylle
innstillingen og synliggjøre barne­
hagens oppdrag og rolle som første
steg i utdanningsløpet. Barns ut­
danningsløp starter i barnehagen.
– Avslutningsvis vil vi også peke på
at det alltid er en fare for å bli instru­
mentell når utdanning skal drøftes i et
verdiskapingsperspektiv, slik utvalget
gjør. Utdanning handler om mer enn
å levere antatt kompetente arbeids­
takere. Utdanning som en integre­
rende og innovativ samfunnskraft er
lite til stede. Om partiet vil, kan AP
skape grunnlag for en debatt om hva
utdanning samlet sett bør innebære
for individ og for samfunn. Da må
dokumentet videreutvikles. Om det
skjer, vil innstillingen kunne gjøre en
forskjell i vårt nasjonale utdannings­
politiske landskap, mener Lied.
Utdanningsforbundet ser fram til en
nærmere dialog med AP om kunn­
skapsutvalgets innstilling. Partiet
betoner generelt betydningen av tre­
partssamarbeidet for å finne de gode
løsningene. Vi representerer lærerne
og vi er klare.
Vi mener
Det er bred enighet om at læreren er
skolens viktigste ressurs og at tett
oppfølging av elevene er sentralt for
å skape en god skole. Likevel får langt
flere elever enn før undervisning i
store grupper – og dermed mindre
mulighet til en personlig oppfølging,
stikk i strid med faglige råd og mange
politikeres valgkampløfter.
Derfor ønsker Utdanningsforbundet
en lovfestet en minsteressursnorm for
lærertettheten i skolen.
✒ Det er bred enighet om at læreren
er skolens viktigste ressurs. Da bør
det også være selvsagt at utdan­
ningspolitikkens viktigste oppgave
er å sikre elevene en god og like­
verdig tilgang på denne ressursen.
✒ Store, tunge organisasjoner står
bak kravet om en minsteressurs­
norm for lærertetthet: Norske læ­
rere, elever (Elevorganisasjonen)
og foreldre (FUG) står sammen om
å kreve en lovfestet ressursnorm
for lærertetthet.
✒ En minsteressursnorm vil sikre
et likeverdig tilbud for alle elever,
uansett hvor de bor i landet.
LES MER
Helomvending i Aps skolepolitikk
Utdanningsforbundet om lærertetthet
BARNEHAGE OG SKOLE BERØRES
AV BUDSJETTKUTT
En undersøkelse fra Utdanningsforbundet viser at et
flertall av kommunen vil kutte i barnehage- og skolebudsjettene dette året.
KOMMUNEØKONOMI Tillits­
valgte i 280 av landets
kommuner har svart på vår
kommunebudsjettunder­
søkelse. Den viser at over
70 prosent av kommunene
planlegger kutt i barneha­
getilbudet med mellom 1 og
5 prosent, mens 80 prosent
vil kutte tilsvarende for
grunnskolen.
Hovedårsaken til kuttene
viser seg å være svak kom­
muneøkonomi. Ragnhild
Lied sier til NTB at: Nok en
gang er det skoler og bar­
nehager som må bære inns­
paringen til kommunene. Vi
har sett denne utviklingen
over flere år nå.
Hun mener kommunenes
planer om kutt viser at det
haster med å få på plass na­
sjonale bemanningsnormer
for barnehage og skole.
LES MER
NTB-sak/ Østlendingen
NRK Her og Nå
Rapporten (PowerPoint)
Hovedårsaken til kuttene viser seg å være svak kommuneøkonomi
NR 1 - 2015 || FORBUNDSNYTT
5
EVALUERINGSRAPPORTEN PÅ KS-OMRÅDET
Skulle ikke ha
anbefalt skissen
Evalueringsrapporten fra tariffstreiken på KS-området blir klar i
disse dager. Et klart budskap fra medlemmene er at kravene ikke
ble godt nok kommunisert og at ledelsen ikke skulle ha anbefalt
skissen. Men samtidig snudde ledelsen etter uravstemningen og
deltok i streiken med et troverdig budskap.
TARIFF 2014 Sentralstyret har gjen­
nomgått den ferdige rapporten fra
den særskilte organisasjonsmessige
evalueringen etter tariffstreiken på
KS-området sommeren 2014. Sen­
tralstyret mener at evalueringen er
gjennomført og oppsummert på en
grundig måte både faglig og metodisk.
Det har vært god og representativ
deltakelse fra alle organisasjonsni­
vå fra medlemmer på klubbnivå til
fylkeslag. Den brede deltakelsen gir
grunnlag for å si at vi gjennom evalu­
eringen har fanget de mest sentrale
erfaringene og synspunktene som
rører seg i organisasjonen og blant
medlemmene. Rom for åpne kom­
mentarer har kompensert for spørs­
mål man eventuelt savnet, spørsmål
man ønsket å problematisere, svar
man ville nyansere eller uenighet man
ville adressere. Mange har benyttet
seg av dette.
Sentralstyret vil rette en stor takk
til alle medlemmer og tillitsvalgte for
deres bidrag i arbeidet med evalue­
ringen!
Slik sentralstyret leser rapporten, er
dette de viktigste budskapene:
✒ Organisasjonen og medlemmene ble
ikke mobilisert godt nok i forbin­
delse med særavtaleforhandlingene
om arbeidstid i skoleverket vinteren
2013–14. Kravene var for lite kjent
og de burde vært tydeligere.
✒L
edelsen i Utdanningsforbundet
skulle ikke ha anbefalt meklerens
skisse til løsning i mai 2014. Ledel­
sen burde forstått at den ikke var
6
FORBUNDSNYTT || NR 1 - 2015
gjennom hendelsene i mai–juni. I
akseptabel for medlemmene.
den forbindelse peker evalueringen
✒ I forkant av uravstemningen i juni
opplevde flere at skissen til løsning ut noen helt avgjørende innsatsmo­
ble presentert på en måte som had­ menter for tida som kommer. Det
handler om styrket medlemsnærhet
de preg av press og overtalelse.
og politisk forankring på grasrotnivå,
✒ Etter uravstemningen greide
det handler om å fronte saker for
forbundsledelsen å snu seg rundt
alle medlemsgrupper,
og formulere et
det handler om bedre
troverdig og godt
«Ledelsen i Utdaninformasjonsflyt og det
streikegrunnlag.
ningsforbundet skulle handler om å styrke
✒ Streiken ble orga­
ikke ha anbefalt mekle- forbundets kommuni­
nisert og gjen­
nomført på en god rens skisse til løsning kasjon, ikke minst på
sosiale medier. Streiken
måte på alle nivå.
i mai 2014. Ledelsen
illustrerte betydningen
Også kommuni­
burde forstått at den
av å kunne formidle det
kasjonsarbeidet
ikke var akseptabel for særegne i læreryrket og
fungerte godt.
medlemmene.»
kople dette til arbeids­
✒ Det var riktig å
tidsordningene.
avslutte streiken
Utdanningsforbundets
Sentralstyret mener
på det grunnla­
sentralstyre
get som forelå i
at disse budskapene og
lærdommene må legges
begynnelsen av
september, selv om resultatet mest til grunn for videre arbeid og i forbe­
redelsene til landsmøtet høsten 2015.
handlet om at KS måtte frafalle
Utdanningsforbundet har derfor
krav.
engasjert forskningsstiftelsen FAFO til
✒ Mange barnehageklubber påpeker
å gjennomføre en undersøkelse blant
at de har sluttet opp om en streik
for krav som gjelder skoleverket og tillitsvalgte og medlemmer, med sikte
på å få fram en rapport som tydelig­
gir uttrykk for en forventning om
gjør muligheter og veivalg framover
at forbundet også må kjempe for
og som kan bli en del av landsmøtets
krav på barnehageområdet.
agenda.
✒ Forbundets ledelse må i framtida
Det er sentralstyrets ambisjon at
evne å lytte bedre til synspunktene
Utdanningsforbundet skal komme
i medlemsmassen og i sterkere
styrket ut av disse krevende erfarin­
grad legge disse til grunn for vur­
gene. Evalueringen har gitt oss viktig
deringer og beslutninger.
lærdom som kan bidra til nettopp det.
Sentralstyret tar budskapene fra
LES MER
evalueringen til etterretning og
Mer om saken, blant annet rapporten,
konstaterer at tilliten til organisasjo­
på udf.no
nen og til sentralstyret ble utfordret
De to Sandefjordlærerne, Marius Andersen og Joakim Bjerkely Volden ble hedret med Zola-prisen. Foto: UDF/Marius G. Vik
Truet med oppsigelse,
fikk Zola-prisen
– En kamp for elevens beste, en kamp for profesjonen
PROFESJONEN Paralleller ble trukket
til Malala Yousafzai og Kailash Saty­
arthi da Sandefjord-lærerne Marius
Andersen og Joakim Bjerkely Volden
ble hedret med Zola-prisen.
De to Sandefjord-lærerne Marius
Andersen og Joakim Bjerkely Volden
ble nylig hedret for sitt mot. For et
drøyt år siden risikerte de å miste
jobben sin etter å ha nektet å fylle
ut et omfattende avkrysningsskjema
vedtatt av Sandefjord kommune. En
lang og vond strid fulgte, men trolig
vil tirsdag kveld ha fungert som et
solid plaster på såret.
For første gang siden prisen ble
opprettet i 1999 var det to personer
som fikk utmerkelsen, og for første
gang ble den tildelt noen i læreryrket.
– Representanter for det beste i
norsk skole
I begrunnelsen ble det brukt store
ord, og styreleder Petter Mejlænder
dro sågar paralleller til fredsprisvin­
nerne Malala Yousafzai og Kailash
Satyarthi, som mottok fredsprisen
måneden før.
– De to kjempet også for ungdoms
rett til et verdig liv, for utdanning,
poengterte Mejlænder i sin tale til
prisvinnerne, og fortsatte også med
store ord: For oss er dere represen­
tanter for det beste i norsk skole,
understreket Zola-prisens styreleder,
som også trakk frem Andersens og
Voldens kamp for ytringsfrihet og
rettssikkerhet.
– Nektet å sette elevene i bås
Det var således ikke overraskende
at det var to fornøyde lærere som
holdt sin takketale i den ærverdige
festsalen i Nobelinstituttet. Lærer­
duoen innrømmet likevel at det har
vært svært en tøff kamp, men at det
var viktige hensyn som fikk dem til å
velge som de gjorde.
– Det var en kamp for elevenes
beste, en kamp for profesjonen, sa de
i sin felles takketale, hvor de grundig
forklarte hvorfor de nektet å rangere
elever på barneskolen i på tre grader
av oppnådd kompetanse, lav, middels
og høy, i over 70 delmål.
LES MER
Lærernes takketale
Handal: – Et umenneskelig press
Handal overbrakte Marius Andersen og Joakim Bjerkely Volden hver sin
blomsterbukett på vegne av Utdanningsforbundet.
– Deres imponerende mot og varme hjerter som banker for elevens beste gjør dem
til verdige vinnere. Jeg er rørt og stolt av to
lærere som måtte tåle personlig usikkerhet
og umenneskelig press i kampen for det de
tror på. Det må føles som en enorm anerkjennelse å bli sett av en jury som ser det
som sin oppgave å vise frem personer som
fremviser et sivilt mot.
– Denne saken bør bli pensum på lærerskoler over hele landet og være et skrekkens
eksempel for skolepolitikere og byråkrater
som vil presse profesjonelle yrkesutøvere
til lydighet og lojalitet. En god dag for lærerprofesjonen, oppsummerte Handal.
LES MER
Zola-pris til inspirasjon
NR 1 - 2015 || FORBUNDSNYTT
7
Nå er vi i gang!
B A R N E H AGE OF F E NS I V E N
Fylkeslagene har startet arbeidet med barnehageoffensiven.
Målet er større anerkjennelse og flere barnehagelærere.
8
FORBUNDSNYTT || NR 1 - 2015
Barnas utdanning starter i barnehagen, og barnehagelæreren er
deres første lærer. Her går det unna i
­Keyserløkka barnehage i Oslo, der det
arrangeres skiskole hver vinter.
Fra v. Mali Gjone Rognmo (5), Malin Sti
Clausen (5), Erin Dahl Gaare (6),
Gabriela Salinas Odegard (5) og
barnehage­lærer Anne Apeland.
Foto: Kristian Helgesen VG/
NTB scanpix, Oslo 2011
– Vi har snakket om denne offensi­
ven ute på mange kurs og i møter,
og det har vært noe langt der
framme som vi har skrevet om og
planlagt, men nå – nå er vi skikke­
lig i gang, sa Utdanningsforbundets
leder Ragnhild Lied i midten av
januar.
Et stort seminar for fylkesledere
og andre fra fylkeslagene og sen­
tralstyret markerte da starten på
den barnehagepolitiske offensiven.
Nå tas arbeidet ut i organisasjonen.
I tida framover har ledelsen i fyl­
kes- og lokallagene samme ansvar
for å løfte barnehagelærerne som
den sentrale ledelsen har.
50 prosent
Det overordnede målet med offen­
siven er å få lovfestet en norm som
sikrer at minst 50 prosent av de
ansatte i barnehagene er barneha­
gelærere. I dag har bare hver tredje
ansatte utdanning som barnehage­
lærer.
– Dette handler om å styrke
barnas rettigheter til en god start
på utdanningsløpet. Den viktigste
faktoren for å heve kvaliteten i
barnehagen er barnehagelæreren,
sa Lied på oppstartsseminaret.
Hvis politikere og folk flest skal
støtte Utdanningsforbundets mål,
må de vite hvor viktig barnehage­
lærere er for barna. Å synliggjøre
barnehagelærernes kunnskap og
kompetanse blir derfor en viktig
oppgave framover.
En familie av lærere
Noen ser fortsatt på barnehagen
som et sted for pass og stell, og
noen mener det holder med et
trygt fang. De som har et slikt syn
vil ha liten forståelse for at det er
behov for flere ansatte med utdan­
ning.
– Vi må få opinionen til å se at
barnas utdanning starter i barne­
hagen. Det er en gryende erkjen­
nelse der ute, men ikke en allmenn
oppfatning, sa nestleder Steffen
Handal på seminaret.
I barnehagen består utdanningen
blant annet av danning, læring, lek
og omsorg. Utdanningsforbundet
har hele veien hatt en barneha­
gepolitikk som tar utgangspunkt
i at barnehagen er utdanning, og
Handal omtalte lærere i barneha­
gen, grunnskolen og videregående
som søsken.
– Vi kan se de ulike lærergruppe­
ne som en familie. De er forskjelli­
ge, men likner hverandre, og har et
felles opphav.
Anerkjent som utdanning
Barnehageoffensiven skal bidra til
at barnehagen blir anerkjent og
behandlet som utdanning – og at
barnehagelærere blir anerkjent og
behandlet som andre lærere.
Kort oppsummert handler bar­
nehageoffensiven om dette: Barnas
utdanning starter i barnehagen.
Derfor trengs det flere barnehage­
lærere.
NR 1 - 2015 || FORBUNDSNYTT
9
Pedagognorm og
bemanningsnorm
Kolbjørg Ødegård
fra sentralstyret.
✒ Utdanningsforbundets mål om minimum
50 prosent barnehagelærere i barnehagene vil i praksis bety at en barnehagelærer skal kunne ha ansvar for maksimum
12 barn over tre år, eller seks barn under
tre år. En slik pedagognorm ble også
anbefalt av Øie-utvalget, som leverte sin
utredning om en ny barnehagelov i 2012.
✒ En norm om minimum 50 prosent barnehagelærere er lite verdt om den totale
bemanningen ikke er god. Utdanningsforbundets mål forutsetter derfor at vedtaket om en ny bemanningsnorm gjennomføres. Stortinget har vedtatt at en
ny bemanningsnorm skal innføres innen
2020. Den nye normen er én ansatt per
seks barn over tre år, og én ansatt per tre
barn under tre år.
Tillitsvalgte
fra hele landet
jobbet med ideer
for hvordan vi
sammen kan løfte
fram barnehage­lærerne.
Alle foto:UDF/
Anne Karin Sæther
Hva kan du bidra med?
Alle lokallag og fylkeslag må finne fram til
hvordan de ønsker å jobbe med barnehageoffensiven. Her er noen muligheter:
Kristin Håland fra Vest-Agder, Arnt H. Jensen fra Finnmark, Adelheid Mykland fra Vest-Agder
og (ryggen til) Tone Lillemoen fra Finnmark.
✒ Heftet Barnehagepolitisk offensiv
er laget til tillitsvalgte i lokal- og fylkeslagene. Det vil svare på flere av spørsmålene du kan tenkes å ha, og gi deg
innsikt i relevant forskning. Heftet ligger
under «Barnehage» og «Publikasjoner»
på udf.no
✒ Hvis du er barnehagelærer selv: Legg
vekt på det faglige arbeidet i samtaler
med foreldrene i barnehagen.
Nestleder i Aust-Agder Trude Jacobsen og
kontaktperson barnehage i Aust-Agder,
Renee Christin Røyneland.
✒ Arrangér møter i lokallaget med den barnehagepolitiske offensiven som tema.
✒ Utfordre lokalpolitikerne foran kommunevalget: Hvordan vil de styrke kvaliteten
i barnehagen?
✒ Utfordre en lokalpolitiker til å jobbe en
dag i barnehagen, og invitér med en
journalist.
Utdanningsforbundets leder, Ragnhild Lied, sa at
barnehageoffensiven skal prioriteres høyt i 2015.
10
FORBUNDSNYTT || NR 1 - 2015
Kontaktperson barnehage i Vest-Agder,
Adelheid Mykland, og plasstillitsvalgt
Janne Echolt.
✒ Finn fram til de barnehagene i din kommune som har 50 prosent barnehagelærere eller mer. Prøv å gjøre deres
erfaringer kjent for andre medlemmer og
for politikere.
✒ Lag frokostmøter, fagseminarer,
­café-møter eller politiker-debatter.
Dette heftet er laget til alle tillitsvalgte i
­organisasjonen.
NYTT HEFTE:
BARNEHAGE­
POLITISK
OFFENSIV
Hovedtillitsvalgt i Stavanger, Kari Holmøy,
nestleder i Aust-Agder Trude Jacobsen og
kontaktperson barnehage i Aust-Agder,
Renee Christin Røyneland.
Utdanningsforbundet sentralt
har laget et hefte om barnehage­
offensiven til alle tillitsvalgte i
­organisasjonen.
Heftet skal være en hjelp i arbeidet med
å øke kunnskapsgrunnlaget i organi­
sasjonen, og deretter løfte barnehage­
politikken på den ­politiske dagsorden.
Ved å intensivere dette a­ rbeidet ønsker
vi å bidra til at ­barnehagen blir aner­
kjent og ­behandlet som utdanning, og
at barnehage­lærere blir anerkjent og
behandlet på linje med andre lærere.
Fylkesleder i Vest-Agder,
Åse Løvdal og nestleder
i Utdanningsforbundet,
Steffen Handal.
LAST
Heftet er skrevet for
NED
absolutt alle tillitsvalgte i
HEFTET
forbundet – både de som
HER
jobber med barnehage­
spørsmål fra før – og alle andre.
Målet er at alle delene av organi­
sasjonen skal bidra i arbeidet med
den barnehagepolitiske offensiven.
Det gir oss mer styrke. Dessuten
utformes barnehagepolitikken i
stor grad i den enkelte kommune,
og det gjør at vi trenger bidrag fra
hele organisasjonen.
NR 1 - 2015 || FORBUNDSNYTT
11
Lily Eskelsen García i National Education Association er bekymret for det voldsomme testfokuset i amerikansk og internasjonal skole.
Foto: UDF/Marius G. Vik
N E A S-L E DE R E N:
–Testing er blitt en besettelse
Amerikanske Lily Eskelsen García er president for
verdens største lærerorganisasjon – NEA. Og skremt.
– Testing er blitt en besettelse, innledet
Lily Eskelsen García, presidenten for
verdens største fagforening for lærere,
National Education Association (NEA),
da hun nylig gjestet Utdanningsfor­
bundets lokaler i Hausmannsgate for å
innlede om det voldsomme testfokuset
i amerikanske skoler.
Konsekvensen er skremmende –
noe hun poengterte med en rekke
eksempler i sitt timelange foredrag:
Trakasserte svake elever
Bekymringsfullt er det når undervis­
ningen og progresjonsplanene i ame­
rikanske skoler blir så stramme at
elever ikke får spørre om noe på side
62, fordi de etter klokka skal være på
side 63, påpekte García. Langt verre
blir eksemplet fra El Paso i Texas:
Der ble – minst – 463 elever trakas­
sert av skoleledelsen for å få opp sko­
lens testresultater: De dårligste elevene
ble plukket ut, hånet, plaget og både
12
FORBUNDSNYTT || NR 1 - 2015
oppfordret og truet til å slutte for at
skolen skulle få opp sine snittresultater.
Manipulasjonen ble imidlertid
avdekket – og hovedpersonen ble
senere satt i fengsel for underslag og
mishandling.
– Han ødela barns liv, og misbruken
av standardtester ble brukt som et
våpen, påpekte García.
Tilfellet er heller ikke enestående,
mener fagforeningspresidenten.
– Skoler kan stenges eller privatise­
res hvis de ikke når målene, lærere og
rektorer kan sparkes. Antakelsen er at
hvis du er en god lærer, så får eleve­
ne dine gode testresultater, er du en
dårlig, får de dårlige.
Refser media
– Jeg er for evaluering, men dette
systemet skremmer meg. Det blir feil
på så mange måter. Hele systemet
forfaller, utdanningsinstitusjonen
forfaller, lærerne forvitrer og elevene
frarøves sin fremtid. Vi ser at måten
å undervise på, måten å lære på, øde­
legges, hevdet García.
Bekymret er García også for at
media ikke er kritiske til voldsomme
testfokuset, men i stedet omfavner
det og utroper vinner- og taperskoler
- ja, faktisk helt ned på lærernivå. At
det også har kommet tunge, økono­
miske aktører på banen i utdannings­
sektoren er noe hun advarer mot, det
samme minnet professor i realfagsun­
dervisning, Svein Sjøberg, om i sitt
oppfølgingsinnlegg:
Pearson er et selskap som har slått
seg stort opp i skolesektoren. 75 pro­
sent av inntektene kommer fra testing
og utdanningsprogram, og samarbei­
der tett med PISA.
«Pearson selger deg testene for å stille diagnosene, Pearson skaper sykdom
og panikk, Pearson selger deg medisinen og følger utviklingen din», påpekte
Sjøberg i sitt foredrag.
Evaluering av
tariffoppgjøret
Arbeidet med å evaluere tariff 2014 er godt i gang.
Her er en oversikt over de ulike områdene.
TARIFF 2014 Tradisjonell evaluering
I tillegg til den særskilte evaluerings­
rapporten for tariffoppgjøret i KS-om­
rådet, se egen sak side 6, gjennomfø­
res det også en tradisjonell evaluering
av hele tariffoppgjøret for 2014,
inkludert de lokale forhandlingene.
Den omfatter alle tariffområdene og
dekker hele prosessen fra høringen
i forkant til endelig resultat. Denne
evalueringen vil bli forelagt sentral­
styret i februar.
Medlemsundersøkelse
Erfaringene fra fjorårets tariffopp­
gjør skal også belyses av et eksternt
forskningsmiljø. Det er inngått avtale
med forskningsstiftelsen Fafo om det­
te. Her er det viktig å belyse informa­
sjonsflyten i organisasjonen i tillegg
ulike arenaer for kommunikasjon og
påvirkning. Det vil i årene framover
være viktig med et best mulig sam­
spill mellom det strukturerte organi­
sasjonsdemokratiet og medlemsen­
gasjement som finner sted på andre
arenaer, ikke minst i sosiale medier.
Dette utfordrer organisasjonskulturen
på flere måter, men gir også nye mu­
ligheter for kontakt mellom medlem­
mer og ledelse.
Undersøkelsen gjennomføres i
februar/mars, og vil bestå av en kvan­
titativ spørreundersøkelse som skal
dekke alle medlemsgrupper i tillegg
noen dyptgående gruppeintervjuer
med noen medlemmer og tillitsvalg­
te. Fafos resultater skal bli en del av
HAR DU SPØRSMÅL
OM LØNN OG ARBEIDSVILKÅR?
­ tdanningsforbundet sentralt har en svar­
U
tjeneste for deg som er medlem, og for deg
som er arbeidsplasstillitsvalgt.
Slik får du hjelp:
✒ ved å ringe Utdanningsforbundet
på telefon 02014 og tast 2
✒ elektronisk på udf.no
Her kan du legge inn spørsmål
Denne tjenesten gir kun svar på generelle
spørsmål om lønns- og arbeidsvilkår, og ikke
saker som trenger mer oppfølging. Har du
slike spørsmål, skal du gå tjenestevei, det vil si
via arbeidsplasstillitsvalgt og lokallag.
Telefontjenesten er åpen:
• mandag og tirsdag kl. 12.00 – 15.30
• torsdag kl. 12.00 – 18.00
Om sommeren er telefonen ikke betjent i
perioden 1. juli– 18. august.
Det ligger mye informasjon om lønn og arbeidsvilkår på nettsidene våre. Du kan sjekke
disse før du tar kontakt.
grunnlaget for en landsmøtesak om
organisasjon og organisasjonsutvik­
ling på landsmøtet i 2015.
Fellesskolering om
arbeidstidsavtalen
I løpet av februar skal det gjennomføres en fellesskolering med
KS om den nye arbeidstidsavtalen i skolen.
ARBEIDSTD I SKOLEN Det gjennom­
føres én skolering i hvert fylke, med
unntak av Nordland fylke som har to.
I tillegg blir det to egne skoleringer for
fylkeskommunene 9. og 12. februar.
Gjennom skoleringen vil både Utdanningsforbundet og KS gjennomgå viktige
områder i avtalen. Andre organisasjoner
har anledning til å delta under gjennomgangen.
De lokale parter skal både skoleres
i avtalen, og settes i stand til å videreskolere arbeidsgiver og tillitsvalgte i
kommune/fylkeskommune. Deretter skal
den (fylkes-)kommunale skoleringen
bidra til at både rektor og tillitsvalgte blir
i stand til å gjennomføre det som kreves
av dem i forhold til ny arbeidstidsavtale.
For første gang skal det forhandles om
organisering av arbeidstid på skolenivå.
Rolleforståelse er derfor en viktig bit
av skoleringen. For å kunne bidra med
erfaringer, er det åpnet for å ha med én
arbeidsplasstillitsvalgt og én rektor fra
én skole i kommunen der nåværende
avtale fungerer på en god måte.
NR 1 - 2015 || FORBUNDSNYTT
13
Vil ha
flere
lærlinger
Regjeringen vil skaffe
flere unge læreplass ved
å skjerpe regelverket for
offentlige oppdrag.
YRKESFAG For å få store offentlige
oppdrag skal det nå bli krav om at be­
drifter i visse bransjer skal ha lærlin­
ger. Det foreslår Regjeringen, som om
kort tid sender forslaget ut på høring.
Endringen er et viktig tiltak for å
skaffe flere læreplasser. Hvert år står
cirka 8000 ungdommer uten lære­
plass.
Lærlinger på hvert prosjekt
I dag er ordningen slik at det offentli­
ge kan kreve at bedrifter har lærlinger
for å vinne et offentlig anbud. Nå fore­
slår altså regjeringen å endre reglene
til at det offentlige skal kreve dette.
Kunnskapsminister Torbjørn Røe
Isaksen sier at forslaget også inne­
bærer at det skal være lærlinger til­
knyttet et konkret prosjekt. Det betyr
at bedrifter ikke kan vinne et anbud
uten å bruke lærlingordningen aktivt.
Positivt mottatt
Vi er svært positive til regjeringens
forlag.
– Det er veldig positivt at regjerin­
gen nå leter etter løsninger på er en
av de største utfordringene i fag- og
yrkesopplæringen; nemlig tilgang på
læreplasser, sier Utdanningsforbun­
dets leder, Ragnhild Lied.
Og hun fortsetter: Vi vet at det er
den største flaskehalsen for mange,
og at mye av frafallsproblematikken
egentlig er knyttet til mangel på læ­
replasser. Vi vet også at det offentlige
har mye å gå på, både når det gjelder
å se på lærlinger som en ressurs, og
ikke en byrde. Og ikke minst å ta det
samfunnsansvaret det er å sørge for
gode fagarbeidere for morgendagens
arbeidsmarked.
14
FORBUNDSNYTT || NR 1 - 2015
Utdanningsforbundet er veldig positive til at regjeringen nå leter etter løsninger på er en av de
største utfordringene i fag- og yrkesopplæringen; nemlig tilgang på læreplasser.
Foto: Therese Borge
Gjelder visse bransjer
Kravet om å ha lærlinger skal bare
gjelde for konkurranser i bransjer
hvor det er behov for læreplasser.
Kunnskapsdepartementet skal i sam­
arbeid med Nærings- og fiskeridepar­
tementet foreslå hvilke bransjer det
skal gjelde for. De skal også vurdere
om kravet til lærlingklausul ikke skal
gjelde for anskaffelser under en viss
størrelse eller varighet.
Ragnhild Lied mener det er viktig å
holde fokus i denne problematikken.
– Vi må fortsatt holde trykket oppe
i det private, her er man langt unna
samfunnskontraktens mål om inntak
av lærlinger.
– Og sett i relasjon til regjeringens
løfte for yrkesfag som også gjelder
yrkesfaglærere, er dette tiltak jeg me­
ner kan bidra til å styrke rekrutterin­
gen til yrkesfag og bidra til en bedre
fagopplæring, sier Lied.
Også utenlandske bedrifter
Kravet om å ha lærlinger gjelder både
norske og utenlandske bedrifter.
Tidligere kunne norske bedrifter som
tok sitt samfunnsansvar for opplæ­
ring av fremtidige fagarbeidere, tape
kontrakter til bedrifter som ikke tok
det samme ansvaret.
Forslag til endringer skal sendes på
høring innen kort tid, og kravet skal
etter planen innføres fra april 2016.
LES MER
Hele forslaget til Regjeringen.
Kritisk i høring om
barnehageloven
Utdanningsforbundet advarer Regjeringen mot å flytte retten til å
velge pedagogiske opplegg fra profesjonen og over til eierne.
BARNEHAGE Utdanningsforbundet
har levert høringssvar til regjeringens
forslag til endringer i barnehageloven.
Forslaget ble levert Kunnskapsdepar­
tementet 19. januar etter å ha vært på
høring i organisasjonen.
Forslagene har vakt sterke reak­
sjoner og stort engasjement i orga­
nisasjonen, spesielt forslaget som
gjelder ansvaret for dokumentasjon
og vurdering.
Profesjonen eller eieren?
Det viktigste for Utdanningsforbundet
er å stoppe Regjeringens forslag om
at barnehageeierne – det være seg
kommuner eller private aktører – skal
ha rett til å bestemme hvilke system,
verktøy og metoder barnehagelæ­
rerne skal bruke i sitt pedagogiske
arbeid.
Utdanningsforbundet er tydelig på
at denne retten til å velge pedagogis­
ke opplegg fortsatt må ligge hos styre­
ren og de pedagogiske lederne – som
har det pedagogiske ansvaret.
I høringen skriver vi at det vil være
en uholdbar situasjon for styrere og
pedagogiske ledere å ha ansvaret for
barnehagens pedagogiske virksomhet
uten å kunne velge de pedagogiske
metodene og verktøyene som er hen­
siktsmessige. Det vil frata profesjonen
det nødvendige handlingsrommet.
Kartlegging for barna eller
byråkratiet?
Regjeringens forslag kan åpne for at
eierne pålegger barnehagene å drive
med dokumentasjon som ikke er til
barnas beste.
Som Utdanningsforbundets le­
der Ragnhild Lied har skrevet i en
tidligere kronikk, må vurderingsfor­
mer velges ut fra hva som er best for
barna. ”Barnehagelærere bør ikke
bruke arbeidstiden sin til å samle inn
styringsdata til byråkratiet”, skrev
Lied.
En rekke kommuner pålegger
Ragnhild Lied på besøk i Fremmerholen barnehage, Ålesund. «Vurderingsformer må
­velges ut fra hva som er best
for barna. Barnehagelærere
bør ikke bruke arbeidstiden
sin til å samle inn styringsdata til byråkratiet»
Ragnhild Lied
allerede sine barnehager å bruke et
konkret verktøy, for eksempel for
språkkartlegging, på samtlige barn,
selv om mange av barna ikke har
nytte av det. Det blir kartlegging for
kartleggingens skyld.
En bedre barnehagelov
Regjeringens har også foreslått enkel­
te andre endringer, som å gi fylkes­
mannen ansvaret for å føre tilsyn med
barnehager i ”særlige tilfeller”, og det
er et skritt i riktig retning. Utdan­
ningsforbundet mener fylkesmannen
burde hatt hele tilsynsansvaret.
Regjeringen har nå komment med
Foto: Nina Ansteensen
enkeltstående forslag til endringer i
barnehageloven, mens det etter vårt
syn er behov for en langt mer omfat­
tende og helhetlig endring av barne­
hageloven.
Krav til flere barnehagelærere
Det som haster aller mest, og som
er det viktigste å få på plass, er gode
bestemmelser for bemanning og
kompetanse. Utdanningsforbundet er
spesielt opptatt av behovet for flere
barnehagelærere, og vil ha lovfestet
en krav om minimum 50 prosent bar­
nehagelærere i hver barnehage.
Et slikt krav sto også sentralt hos
barnehagelovutvalget, kjent som
Øye-utvalget, som leverte sin utred­
ning ”Til barnas beste. Ny lovgivning
for barnehagene” i 2012.
LES MER
”Derfor er barnehagelærere så viktig”.
Kronikken: Vurdering for barns beste –
­eller vurdering som styringsredskap?
NR 1 - 2015 || FORBUNDSNYTT
15
Norlandia-oppgjøret til mekling
Det ble brudd i de avsluttende forhandlingene for barnehager i Norlandia. Uenighet om
de ansattes pensjonsordning er det sentrale
bruddgrunnlaget. Oppgjøret mellom Unio og
Spekter går da til mekling. Meklingen er satt til
9. og 10. mars, med meklingsfrist 10. mars kl.
24.00. I henhold til Hovedavtalen og arbeidst-
Lavere boliglånsrente
for medlemmene
Samarbeidsavtalen med Swedbank gir
alle medlemmer tilbud om boliglån med
svært god rente. Norges Banks siste
rentekutt har ført til at Swedbank nå har
senket renten til et historisk lavt nivå for
Utdanningsforbundets medlemmer. På
boliglån mellom én og to millioner tilbys
en effektiv rente på 2,86 prosent. For lån
over to millioner kroner er den effektive
renten 2,72 prosent. Begge innenfor 75
prosent av markedsverdi.
Etter at påslaget på normrenten i
Statens pensjonskasses øker, vil boliglånsavtalen med Swedbank gi en lavere
rente enn det som tilbys gjennom Statens
pensjonskasse.
Mer informasjon om ­bolig­­lånsavtalen
ligger på udf.no/medlemstilbud.
Renteøkning i SPK: Mange av våre
medlemmer reagerer på renteøkningen i
Statens Pensjonskasse (SPK).
Les hva vi sier om dette i Dagens
­Næringsliv.
Benjaminprisen til
Uranienborg skole
Uranienborg skole i Oslo er tildelt Benjaminprisen for deres arbeid mot rasisme,
antisemittisme og mobbing. Skolen får
prisen for det langsiktige arbeidet for å
skape et godt skole- og elevmiljø. Uranienborg er en barne- og ungdomsskole
med 680 elever, 54 språk og 50 nasjonaliteter er representerte på skolen.
Juryens begrunnelse. Elever, lærere,
ledelsen og foresatte ved Uranienborg
skole har over flere år stilt seg spørsmålet hvordan de kan lage et godt
psykososialt elevmiljø for alle, fritt for
rasisme, antisemittisme, mobbing og
utestenging? Arbeidet viser at svarene
de har funnet, er å
involvere alle ved
skolen, systematisk
ha spørsmålet på
agendaen, stadig
styrke metodene
og lete etter nye,
og oppmerksomhet
om holdninger og
fordommer mellom majoritetselever. Ler mer om
­Benjaminprisen.
16
FORBUNDSNYTT || NR 1 - 2015
vistloven er det sendt plassoppsigelse fra Unio
til Spekter med kopi til Riksmekleren. Dersom
man ikke kommer til en meklingsløsning, vil det
bli streik i Norlandia-barnehagene.
Hovedorganisasjonene Unio, LO og YS og arbeidsgiverorganisasjonen Spekter gjennom-
førte 19. januar avsluttende forhandlinger
– fase 3 – om opprettelse av overenskomster
mellom organisasjonene og Norlandia/Spekter. Partene kom ikke til enighet. Uenigheten
er særlig knyttet til pensjonsordning for de
ansatte. Følg med på udf.no.
K S- OM R Å DE T
Sentrale
generelle
særavtaler
Unio og KS har blitt enige i forhandlingene om
fire av de sentrale generelle særavtalene:
SGS 1001/ 1002/ 1010 og 1020.
SÆRAVTALER Det gjelder for
disse avtalene:
✒ reiseregulativet (SGS 1001)
✒ arbeidstøy og musikkinstrumen­
ter (SGS 1002)
✒ følge av pasient/klient/bruker/
elev (SGS 1010)
✒ OU-midler (SGS 1020)
SGS 1002 og 1020 er i praksis
prolongert (forlenget), med en
mindre endring i begrepsbruk for
henvisning til tidligere SGS 1701,
som har byttet betegnelse til
Hovedtariffavtale for konkurran­
seutsatte bedrifter.
SGS 1001 er endret gjennom en økt
sats for kompensasjon for bruk av
bil i tjenesten og gjennom at avtalen
nå henviser til det nye, endrede Sta­
tens reiseregulativ innenlands.
SGS 1010 er endret gjennom økte
satser for døgngodtgjøring, og ved
at avtalens pkt. II B nå også om­
fatter utenlandsreiser som har en
kortere varighet enn tre dager og/
eller ikke har to overnattingssteder.
Del I av avtalen inneholder de
største endringene, i og med at det
på turer som går etter del I nå er
åpnet for vaktperioder på inntil
16 timer, under forutsetning av at
minst 6 av disse er hvilende vakt.
De sentrale parter vil i fellesskap
utarbeide et B-rundskriv om prakti­
seringen av SGS 1010.
Avtalene gjelder for perioden 1.
januar 2015–31. desember 2016.
LES MER
Om særavtalene
Prosjekt skal avdekke
tidsbruken i barnehager
Barnehagenes vurderingsarbeid øker stadig. Nå skal Fafo se hvor mye tid
barnehagene bruker på rapporterings- og dokumentasjonskrav.
BARNEHAGE Fafo er engasjert av
Utdanningsdirektoratet til å utrede
et prosjekt om tidsbruk i barnehager.
Målet er å få kunnskap om tiden bar­
nehagene bruker til å oppfylle rappor­
terings- og dokumentasjonskrav de
møter i sitt arbeid.
Undersøkelsen er både kvalitativ og
kvantitativ.
– Vi gjør en telefonsurvey hvor må­
let er å intervjue styrere i 1000 barne­
hager. Tanken er å få et representativt
utvalg fra både private og offentlige
barnehager fra hele landet. Dessuten
skal vi besøke og se på tidsbruken
i seks barnehager, sier Fafo-forsker
Ragnhild Steen Jensen.
Ser nærmere på styrermodellene
Prosjektet vil også se på hvordan
styrerbestemmelsen i barnehagelo­
ven tolkes og praktiseres, det vil si
hvordan norske barnehager ledes.
Tidsbruk og ledelse er to spørsmål
som begge påvirker den øvrige
arbeidsorganiseringen i barnehagen.
Et sentralt poeng i prosjektet er å
undersøke hvordan valg av styrermo­
dell i barnehagen påvirker den øvrige
arbeidsorganiseringen – herunder
arbeid med og tid brukt på rapporte­
ring og dokumentasjon.
– Derfor er det særdeles viktig at
styrerne er villige til å stille opp. Tele­
fonintervjuene har startet, og planen
er å ha rapporten klar allerede i mars,
forteller Jensen.
Tradisjonelt har barnehagene i liten
grad vært regulert av statlige direk­
tiver og planverk, selv om de styres
gjennom barnehageloven og Ram­
meplanen. Etter barnehageforliket i
2003, som ga rett til barnehageplass
og redusert foreldrebetaling, har det
skjedd en kraftig utbygging av barne­
hagetilbudet. Større og flere enheter
har ført med seg nye organisasjonsog ledelsesmodeller, men kunnskapen
om tidsbruken i barnehagene er
fortsatt liten.
Barna i Hvalstad barnehage ønsker at de voksne skal ha mer tid til barna. – Fafo studerte tidstyver i barneha­
gene i 2012, i Alna bydel i Oslo. Men
ellers er det gjort få studier. Det vi
hører er at det går tid fra å være med
barn til å drive med administrativt
arbeid, noe som svekker nærværet i
barnehagene. Vi ønsker nå å finne ut
hvor mye tid som går med til rappor­
tering, hvem styrerne rapporterer til
og hva de rapporterer på. Men også
hvor mye dobbeltrapportering som
foregår, forteller Jensen.
Undersøker tidsbruk i alle ledd
Jensen understreker at det i tillegg til
styrerne, også vil bli undersøkt hvor
mye av tiden til barnehagelærerne
som går med til rapportering.
Barnehagetilbudet øker i omfang,
profesjonaliseres og omorganiseres i
form. I en slik fase er det viktig å unn­
gå etablering av unødvendige byrå­
kratiske rutiner kjent fra andre deler
Foto: Julie Salvesen
av utdanningssystemet, og å sikre at
nye organisasjonsformer hva gjelder
ledelse og arbeidsfordeling fungerer
godt gitt barnehagens mandat. I sko­
leverket har det de siste årene vært et
stort fokus på lærernes mange tids­
tyver. Jensen vil likevel være forsiktig
med å si at barnehagene sliter med
tilsvarende problemer.
– Foreløpig har jeg ikke noen sterke
meninger om det. Skolen er nok utsatt
for et større press enn barnehagene,
blant annet på grunn av nasjonale
prøver, men det er grunn til å se om
det er skjedd en endring i barnehage­
sektoren. Vi skal være nøyaktige på
hva de bruker tid på, og finne hvilke
dokumentasjonskrav som kommer fra
eier, kommune og stat, sier Jensen. Og
hun fortsetter: Hvordan barnehagen
er organisert, og om ulike styremo­
deller påvirker rapporteringene, er
også noe av det vi skal se nærmere på.
NR 1 - 2015 || FORBUNDSNYTT
17
LANDS­
MØTET
2015
FYLKES­
ÅRSMØTENE
Fylkeslagene avvikler
årsmøter i løpet av mai.
Årsmøtet er fylkeslagets høyeste
besluttende organisasjonsledd som
skal utforme fylkeslagets politikk
for den neste landsmøteperioden
2015– 2019. Landsmøteperioden
utvides til fire år fra 2015, mot
tidligere tre.
FYLKESLAG
Foto: Tom-Egil Jensen
Østfold
DATO
6.– 8. mai
Akershus
5.–7. mai
Oslo
6.–8. mai
Hedmark
5.– 7 mai
Oppland
6.–8. mai
Buskerud
5.–7. mai
Vestfold
5.–6. mai
Telemark
5.–7. mai
Aust Agder
20.– 21. mai
Vest Agder
27–28. mai
Rogaland
5.–7. mai
Hordaland
6.–8. mai
Sogn og Fjordane
6.–8. mai
Møre og Romsdal
6.–8. mai
Sør-Trøndelag
5.–7. mai
Nord-Trøndelag
6.–7. mai
Nordland
6.–8. mai
Troms
6.–8. mai
Finnmark
6.–8. mai
18
FORBUNDSNYTT || NR 1 - 2015
Medlemshøringen
HVA SKAL
FORBUNDET
PRIORITERE?
Planlegging av lands­
møtet fortsetter.
­Sekretariatet jobber blant
annet med landsmøtesaker og rapporten med
oppsummeringen av
­høstens medlemshøring
om hva organisasjonen
skal prioritere av saker.
LANDSMØTET Rapporten vil bli
behandlet på sentralstyrets møte i
februar. En oppsummering vil etter
det bli lagt ut på nettet i tillegg til hø­
ringen slik selve høringen ble lansert.
Sentralstyret vil i samme møte ha en
foreløpig drøfting av landsmøtesaken
Vi utdanner Norge. Medlemshørin­
gen ble besvart av 5741 medlemmer
fordelt på de ulike medlemsgruppene:
MEDLEMSGRUPPE
Barnehage
Grunnskole
Videregående
Høyskole/universitet
Voksenopplæring
Fagskole
Folkehøgskole
FAS
Student
Pensjonist
Annet
Rest
Samlet
ANTALL
742
2693
1059
116
184
7
36
135
57
335
101
9
5474
TIDSFRISTER
Aktuelle tidsfrister i forbindelse med vårt
landsmøte 2.–5. november
(§ 28.8 i vedtektene):
1. APRIL: Kunngjøring om tid og sted og
sentralstyrets foreløpige saksliste.
- 1. JUNI: Frist for fylkene for å melde inn
saker etter årsmøtene, inkludert vedtektene.
10 UKER FØR LANDSMØTET legges endelig
forslag til saksliste fram (i slutten av uke 34).
6 UKER FØR LANDSMØTET skal alle saker
være sendt ut (i slutten av uke 38)
4 UKER FØR LANDSMØTET er frist for
kunngjøring av innstillinger til valg (i slutten
av uke 40).
HVA MENER DU OM PROFESJONSETISK RÅD!
Nå skal lokal- og fylkeslag si sin mening og profesjonsetisk råd. Så skal landsmøtet i november ta stilling til saken.
LANDSMØTET/PROFESJONSETIKK Lands­
møtet i 2012 vedtok også at mandat
og sammensetning av et profesjons­
etisk råd og at det skulle utredes for
å gi organisasjonen et solid grunn­
lag for diskusjoner. Utredningen er
ferdigstilt som Temanotat 5/2014:
Lærerprofesjonens etiske råd- et
kunnskapsgrunnlag for mulige veivalg
i Utdanningsforbundet
I tråd med Profesjonsetikk – strate­
giplan for landsmøteperioden 2013
– 2015 skal det nå legges til rette
for diskusjoner i organisasjonen om
hvorfor, hvordan og om et profesjons­
etisk råd skal etableres.
Sentralstyret vedtok i oktober i fjor et
forslag for den organisasjonsmessige
behandlingen:
✒ Lokallagsårsmøter som ønsker
å behandle saken, sender sine
innspill til fylkesstyret.
✒ Fylkesårsmøter oppfordres til å
behandle saken på årsmøtene.
Innspill fra fylkesårsmøtene tas
med i arbeidet med saken.
Elementer i en
mulig norsk
modell
Et profesjonsetisk råd
kan bli gitt ulike mandat,
settes sammen på ulike
måter og være mer eller
mindre tett knyttet til
­lærerorganisasjonen(e)
som oppretter rådet.
­Følgende refleksjoner
gir en inngang til
temanotatet:
1) MANDAT
Hva kan og bør være de primære
oppgavene til et mulig profesjonsetisk råd i en norsk kontekst? Skal det først og fremst
være å reise prinsipielle etiske
problemstillinger til debatt i det
offentlige rom, eller skal det primært være å støtte Utdanningsforbundets og eventuelle andre
organisasjoners interne arbeid
✒ Sentralstyret utvikler landsmøte­
saken som ferdigstilles i slutten
av juni 2015.
Hovedspørsmålene er hva kan og bør
rådets mandat være inkludert rådets
sammensetning?
Disse spørsmålene er det viktig å
diskutere før diskusjonen om man
mener det bør etableres et råd.
Om Lærerprofesjonens etiske råd
Arbeidet med etikk er et prioritert
satsingsområde for Utdanningsfor­
bundet. På landsmøtet i 2012 var
spørsmålet hvordan arbeidet med
profesjonsetikk skulle forankres og
videre¬utvikles. Ett av de foreslåtte
tiltakene var å etablere et profesjons­
etisk råd. Et overordnet mål var at
dette skulle bidra til økt bevissthet
om profesjonsetikk ved å løfte fram
utfordringer og verdispørsmål i ut­
danningssektoren i det offentlige rom.
Landsmøtet vedtok i stedet at det
skulle utredes nærmere om mandat
og sammensetning av et profesjonse­
med profesjonsetikk? I dette
spennet mellom det eksterne og
det interne kan en mulig norsk
modell utformes.
2) SAMMENSETNING
Sammensetningen av et eventuelt råd må speile mandatet. I et
eksternt råd vil det være naturlig
å ha en overvekt av medlemmer
som ikke kommer fra profesjonen
selv, for eksempel moralfilosofer
og akademikere fra andre disipliner som utdanningsforskning,
psykologi el. I et råd som er mer
internt rettet i sine oppgaver, er
det naturlig at rådets medlemmer
kommer fra profesjonen selv.
Uansett hvilken sammensetning et
eventuelt råd måtte få, vil det være
en selvfølge at medlemmene har
en særskilt etikk-kompetanse.
3) RÅDSORGANISERING/
ORGANISASJONSTILKNYTNING
Råd kan organiseres med liten
tilknytning til lærerorganisa-
tisk råd, og at en sak om en eventuell
etablering først skulle behandles på
landsmøtet i 2015. Temanotatet er
en oppfølging av dette vedtaket, og
har som mål å utgjøre en viktig del av
kunnskapsgrunnlaget før landsmøtet
i november. Temanotatet tar imidler­
tid ikke stilling til om det bør etable­
res et råd eller ikke.
Temanotatet legger vekt på å belyse
to overordnede problemstillinger –
hva kan og bør mandatet til et mulig
profesjonsetisk råd være, og hvordan
kan og bør et mulig profesjonsetisk
råd settes sammen. Dette blir blant
annet gjort i lys av modeller og
erfaringer fra tilsvarende organ hos
lærerorganisasjoner i henholdsvis
Finland, Sverige og Danmark.
Det stilles også noen sentrale spørs­
mål som vil være viktige for Utdan­
ningsforbundet å diskutere fram mot
landsmøtet.
Temanotatet Lærerprofesjonens
etiske råd – et kunnskapsgrunnlag for
mulige veivalg i Utdanningsforbundet
gir et grunnlag for diskusjoner.
sjon(ene), med stor grad av
autonomi, da har rådet stor frihet
til å påvirke mandat og oppgaver.
En slik ekstern organisering kan
gi større legitimitet når rådet
skal uttale seg i saker av allmenn
interesse. Et råd som er organisert internt i lærerorganisasjonen
kan ha stor legitimitet innad,
men mindre legitimitet utad, fordi
tilknytningen til lærerorganisasjonen kan redusere mulighetene
for hva rådet kan uttale seg om.
Rådets nærhet eller distanse til
lærerorganisasjonen har betydning for skillet mellom politikk og
etikk og jus og etikk.
4) ORGANISASJONSLANDSKAP
Begrepet organisasjonslandskapet er brukt som begrep for
å beskrive konteksten rådet er
opprettet i. Organisasjonslandskapet har betydning når valg om
opprettelse av råd skal gjøres.
Lærerorganisasjoner kan velge
å samarbeide om opprettelsen
og drift av et råd. Et samarbeid
er imidlertid ikke en forutsetning
for å opprette et råd. Størrelsen
på lærerorganisasjonen og hvem
medlemsmassen består av, vil ha
betydning for rådets virkefelt.
Det norske organisasjonslandskapet ser slik ut:
✒ Utdanningsforbundet har
ca. 162 000 medlemmer, og
organiserer vel 90 prosent av
lærere i grunnskolen
✒ Vi har medlemmer i hele utdanningssektoren fra barnehage til høgre utdanning.
✒ Skolenes landsforbund har
ca. 6000 medlemmer.
✒ Norsk lektorlag har ca. 4000
medlemmer
✒ Skolelederforbundet har ca.
3100 medlemmer
LES MER
Temanotat: Lærer­
profesjonenes etiske råd
(FYLKESINFO 3/2015)
NR 1 - 2015 || FORBUNDSNYTT
19
PBL-området: Pensjonsutvalget er i gang
Utvalget består av representanter fra Utdanningsforbundet, Fagforbundet, Delta og PBL.
Som rådgivere har utvalget inngått avtale med
Fafo i samarbeid med Lillevold og Partners. Våre
representanter i utvalget er Ingun Ottosen og
Endre Lien i Utdanningsforbundets sektretariat.
Det er også etablert en styringsgruppe bestående
av forhandlingslederne i forbundene og PBL. Styringsgruppa skal behandle overordnete spørsmål
og blant annet ta stilling til om det er tilstrekkelig
grunnlag for forhandlinger om pensjon. Slike forhandlinger kan tidligst skje ved mellomoppgjøret
2015, et oppgjør der man har full konfliktrett.
Les mer om årets tariffoppgjør med PBL.
2015
2015
Vi vil
ut!
Fagforbundet info 01.2015 • Foto: Jan Lillehamre
Utvalget som skal se på framtidige pensjonsordninger i PBL-området, er godt i gang med
arbeidet. I tariffoppgjøret ble partene enige
om at dagens pensjonsordning skulle bevares.
I tillegg skulle det nedsettes et partssammensatt utvalg (PSU) som skulle utrede spørsmål
knyttet til pensjonsordningen i PBL-området.
Fagforbundet info 01.2015 • Foto: Jan Lillehamre
– Vi vil ut!
BESTILLING
SKJER PÅ
UDF.NO/
BARNEHAGEDAGEN
B A R N E H AGE DAGE N
Planleggingen er i full gang
Barnehagene er i full gang med å planlegge aktiviteter til Barnehagedagen.
Og bestillinger av plakater strømmer inn.
BARNEHAGE Det er full aktivitet rundt
om i landets barnehager med plan­
legging av aktiviteter til Barnehage­
dagen. Noen barnehager har allerede
startet og tatt for seg av naturens
mange aktiviteter, blant annet med
pilking, rebusløype og aking. H.K.H.
Kronprinsesse Mette-Marit vil mar­
kere Barnehagedagen sammen med
Steinrøysa barnehage, som ligger i
Nittedal.
Bestilling av materiell
Bestillinger av materiell til dagen
strømmer inn, og fristen er 10.
20
FORBUNDSNYTT || NR 1 - 2015
februar. Vi ber dere være nøye med
utfylling av bestillingsskjemaet, blant
annet legg inn barnehagens fulle
navn. Det gjør postgangen raskere.
Bestillingsskjemaet finner du på
udf.no/barnehagedagen.
Pakken inneholder to plakater: Én
med plass til egen tekst + bilder, logo
og slagord og én til barnehagens «Ti
tøffe turtips».
Puljevis utsending.
Vi får en del spørsmål fra barnehager
som etterspør materiellet. Utsending
av dette skjer puljevis, det kan derfor
drøye litt før dere mottar sendingen.
Barnehagedagen i Kongens nyttårstale
Vi er både glade og litt stolte over at
Kongen brukte barnas egne og kloke
ord fra barnas grunnlov som ramme
rundt sin nyttårstale. Kongen framhe­
vet flere lover fra barna i Kapellveien
barnehage som fikk audiens på Slottet i
anledning Barnehagedagen i mars i fjor
­– der de overrakte Kongen sin grunnlov.
Les mer om Barnehagedagen 2014.
LES MER
Barnehagedagen 2015
Dette kjennetegner
en god leder
Hvordan er en god leder i barnehage- og skolesektoren?
En fersk Sintef-rapport gir deg noen av svarene.
LEDELSE For å få et godt kunnskaps­
grunnlag for politikkutvikling, har
Utdanningsforbundet fått utarbeidet
en oversikt over forskning på ledelse
av skoler og barnehager fra Sintef.
Rapporten tar først og fremst for seg
nordisk og nordeuropeisk forskning
de siste ti årene, og ser spesielt på
faglig-pedagogisk ledelse.
Sintef-rapporten peker på en rekke
punkter som kjennetegner den gode
lederen i barnehager og skoler, men
konkluderer også med at forskningen er
mangelfull, spesielt i barnehagesektoren.
God skoleledelse
Innenfor det sistnevnte feltet kan det
faktisk sies mye om hva som kjenne­
tegner en god leder. Dette er de viktig­
ste funnene Sintef har gjort i ledelses­
forskning i skoleverket:
✒ God skoleledelse bygger på en
distribuert praksis hvor ledelse blir
et kollektivt ansvar. Dette bidrar til
at medarbeidere ansvarliggjøres.
Ansvar og medvirkning er bra både
for trivsel og motivasjon.
✒ God skoleledelse krever pedagogisk
ledelse (instructional leadership).
Hull i lederforskningen
Det krever ledere som har inngåen­
«Behovet for forskning og publisering
de kunnskap og kompetanse både
på ledelse i barnehagen/ECEC (Early
skolefaglig og ledelsesfaglig.
Childhood Education and Care) er
✒ God ledelse setter tydelige ret­
stort, og det finnes som sagt svært lite
ninger for skolens arbeid. Det­
kvalitetssikret litteratur på området
te handler om å være tydelig i
… Slik sett kan man argumentere for
kommunikasjonen til de ansatte i
at forskning på ledelse i barnehagen
forhold til hvilke mål man har både
er et stort kunnskapshull
for elevenes læring men
i seg selv.», heter det i
også for medarbeidernes
Sintef-rapporten. NOVA
læring og utvikling.
skrev også i en rapport i
✒ Gode ledere må kunne
2008 at «at behovet for
legge til rette for
videre forskning (i nor­
læring og lærernes
ske barnehager) fortsatt
læring.
er stort»
✒ God skoleledelse for­
På skolesektoren
utsetter god planleg­
eksisterer det noe mer
ging, koordinering og
Foto: Tom-Egil Jensen
forskning, selv om det
evaluering av under­
også her er en del hull visning og læreplaner.
«Vi har gjort dette ✒ God ledelse fordrer
spesielt hva gjelder digi­
taliseringen av skolen, og for å få mer kunnen ledelse som legger
hvordan dette påvirker
til rette for, og bidrar
skap om ledelse
ledelse i skoleverket.
aktivt i utvikling av
i utdanningssek– Det er beklagelig
sin skole.
toren, som er et
at det ikke er gjort mer
✒ God ledelse sørger for
viktig område for
forskning på ledelse i
et stabilt og positivt
forbundet. Gode
barnehagene, her tren­
miljø, hvor man har
ger vi mer kunnskap. Til
lyst til å lykkes.
ledere gir grunntross for det må vi ikke
✒
God ledelse krever
lag for gode barglemme at vi likevel vet
kontinuerlig arbeid
nehager og gode
mye om hva som er god
med relasjoner, da
skoler.»
ledelse, både i barneha­
dette er viktig både
gene og spesielt på skole­
for å bygge tillit og for
Nestleder Terje
ne, påpeker Skyvulstad.
å opprettholde tillit.
Skyvulstad
Viktige banehagefunn
Selv om Sintef-rapporten altså poeng­
terer at det er en del hull i forsknin­
gen på ledelse i barnehagesektoren,
har de også her gjort flere interessan­
te funn. De viktigste kjennetegnene
på en god leder i barnehagen er som
følger:
✒D
et er viktig at styreren/ledelsen
er kjent med de kontekstuelle ram­
mene, og kjenner organisasjonen
godt.
✒G
od ledelse i barnehagen krever en
form for distribuert ledelse hvor
personalet får ansvar og blir fulgt
opp på en god måte.
✒G
od ledelse i barnehagesektoren
fokuserer også på den pedagogis­
ke ledelsen eller «instructional
leadership». Her påpekes det at
styreren må ha fokus på den pe­
dagogiske ledelsen, og at han/hun
kan fagfeltet.
✒ Gode ledere kan ledelse, derfor blir
det viktig med etter- og videreut­
danning og at ledelse blir tatt inn i
utdanningen.
✒ Gode ledere er flinke til å utøve
strategisk ledelse eller ledelse i
forhold til omverdenen.
✒ En forutsetning for god ledelse er
å ha ledere som vil være ledere og
ledere som har tid til å være ledere.
Ledere i barnehagene trenger ofte
nærhet til praksis for å trives.
✒ Gode ledere har et nettverk hvor
de kan avreagere og snakke om
viktige tema.
– Funnene viser det samme som vi
lenge har sagt: En leder må kjenne sitt
personale og barnehage/skole godt
for å kunne være en god leder. Dette
er ikke i samsvar med dagens utvik­
ling, hvor én styrer får ansvar for flere
barnehager. Barnehagelærerne og
lærerne gjør en bedre jobb om de gis
ansvar og tas med i dialogen, under­
streker Skyvulstad.
NR 1 - 2015 || FORBUNDSNYTT
21
Hvorfor skal jeg som leder
velge Utdanningsforbundet?
Utdanningsforbundet har laget to verveflyere;
én som retter seg mot skoleledere og én mot styrere.
Jeg er skoleleder. Hvorfor
skal jeg ­velge Utdanningsforbundet?
Du skal velge Utdanningsforbundet fordi:
✒ vi bringer skolelederperspektivet inn i utdanningsdebatten. Med 163.000 medlemmer, hvor rundt 9000 er
ledermedlemmer, er vi Norges
største fagforening i utdanningssektoren. Dette gir oss
makt på utdanningsfeltet.
✒ vi mener at ledere og lærere
skal være organisert i samme
forbund. Dette styrker profesjonsfellesskapet, påvirker vår
politikk og øker vår innflytelse.
✒ vi sitter ved forhandlingsbordet når dine lønns- og
arbeidsvilkår skal sikres, og vi
jobber aktivt for at skoleledere skal få drive mer pedagogisk ledelse.
✒ som skoleleder har du ulike
roller – leder, fagperson og
arbeidstaker. Utdanningsforbundet ivaretar deg og dine
interesser i alle disse rollene.
✒ vi tilbyr kurs og fagkonferanser rettet ­spesielt mot ledere.
✒ du inviteres til lokale lederfora; et treffsted lokalt
for ledermedlemmer hvor
hovedtillitsvalgt og ledere kan
drøfte saker som ledermedlemmene er opptatt av.
Ti gode grunner til å være skoleledermedlem i Utdånningsforbundet
1. Vi bringer skolelederperspektivet inn i utdanningsdebatten. Med 163 000 medlemmer,
hvorav rundt 9 000 er ledermedlemmer, er vi Norges største fagforening for pedagogisk
personale. Dette gir oss makt på utdanningsfeltet.
2. Ledere og lærere er organisert i samme forbund. Dette styrker profesjonsfellesskapet,
påvirker vår politikk og øker vår innflytelse.
4. Som skoleleder har du ulike roller – leder, fagperson og arbeidstaker. Utdanningsforbundet
ivaretar deg og dine interesser i alle disse rollene.
5. Vi tilbyr kurs og fagkonferanser rettet spesielt mot ledere.
6. Du inviteres til lokale lederfora; et treffsted lokalt for ledermedlemmer hvor hovedtillitsvalgt
og ledere kan drøfte saker som ledermedlemmene er opptatt av.
7. Gjennom rådgivningstjenesten «Lederhjelpen» får du hjelp med ledelsesfaglige spørsmål,
både på telefon og mail.
8. Vi bidrar til videreutdanning og kompetanseheving for ledere, og påvirker innholdet i den
nasjonale etter- og videreutdanningsstrategien.
9. Du mottar nyhetsbrevene Skoleledernytt og Forbundsnytt flere ganger i året. I tillegg får du
bladet «Utdanning», samt et selvvalgt fagtidsskrift - «Bedre Skole» eller «Yrke».
10. Vi tilbyr svært gunstige forsikringsordninger, i tillegg kan du lese om våre mange
medlemsfordeler på www.udf.no
nesten «Lederhjelpen» får
du hjelp med ledelsesfaglige
spørsmål, både på telefon og
mail.
✒ vi bidrar til videreutdanning og
kompetanseheving for ledere,
og påvirker innholdet i den
nasjonale etter- og videreutdanningsstrategien.
1. Vi bringer lederperspektivet inn i barnehagedebatten. Med 163 000 medlemmer, hvorav
rundt 9 000 er ledermedlemmer, er vi Norges største fagforening for pedagogisk personale.
Dette gir oss makt på utdanningsfeltet.
2. Styrere og barnehagelærere er organisert i samme forbund. Dette styrker
profesjonsfellesskapet, påvirker vår politikk og øker vår innflytelse.
3. Vi sitter ved forhandlingsbordet når dine lønns- og arbeidsvilkår skal sikres, og vi jobber
aktivt for at skoleledere skal få drive mer pedagogisk ledelse.
✒ gjennom rådgivningstje-
Ti gode grunner å være styrermedlem i Utdånningsforbundet
3. Vi sitter ved forhandlingsbordet når dine lønns- og arbeidsvilkår skal sikres, og vi jobber
aktivt for at styrerne skal få drive mer pedagogisk ledelse.
4. Som styrer har du ulike roller – leder, fagperson og arbeidstaker. Utdanningsforbundet
ivaretar deg og dine interesser i alle disse rollene.
5. Vi tilbyr kurs og fagkonferanser rettet spesielt mot ledere.
6. Du inviteres til lokale lederfora; et treffsted lokalt for ledermedlemmer hvor hovedtillitsvalgt
og ledere kan drøfte saker som ledermedlemmene er opptatt av.
7. Gjennom rådgivningstjenesten «Lederhjelpen» får du hjelp med ledelsesfaglige spørsmål,
både på telefon og mail.
8. Vi bidrar til videreutdanning og kompetanseheving for ledere, og påvirker innholdet i den
nasjonale etter- og videreutdanningsstrategien.
9. Du mottar nyhetsbrevene Styrernytt og Forbundsnytt flere ganger i året. I tillegg får du
bladet «Utdanning» og fagtidsskriftet «Første steg».
10. Vi tilbyr svært gunstige forsikringsordninger, i tillegg kan du lese om våre mange
medlemsfordeler på www.udf.no
LAST
NED DE TO
FLYEREN HER
- OG SPRE
GJERNE!
✒ du mottar nyhetsbrevene
Skoleledernytt og Forbundsnytt flere ganger i året.
I tillegg får du bladet «Utdanning» samt et selvvalgt
fagtidsskrift: «Bedre Skole»
eller «Yrke».
✒ vi tilbyr svært gunstige forsikringsordninger – les mer om
våre medlemstilbud på www.
udf.no
LES MER
Det er laget en tilsvarende verveflyer rettet mot styrere.
Last ned de to flyerne.
HVILKE TILBUD FÅR LEDERMEDLEMMENE?
I februar vil fylkes- og lokallagene få tilsendt en digital spørreundersøkelse om tilbudet til ledermedlemmer.
Landsmøtet i 2012 vedtok at leder­
medlemmenes posisjon i organi­
sasjonen skal utredes og at vi skal
styrke organisasjonen for ivareta­
kelse, politikkutvikling, synlighet og
opinionsdannelse for ledere. Vedtaket
innebar også at det innen 1.1.2013
skal etableres lederforum i alle fylkesog lokallag – dvs. en møteplass for
ledermedlemmer og hovedtillitsvalgt.
På landsmøtet i 2009 ble fylkeslagene
22
FORBUNDSNYTT || NR 1 - 2015
oppfordret til å opprette lederråd, fyl­
keslagene vil derfor få noen tilleggs­
spørsmål om dette.
Undersøkelsen vil ellers ha
spørsmål knyttet til lederforum
og lederråd, kurs og skolering for
ledermedlemmene. Det vil også være
noen åpne spørsmål hvor fylkes- og
lokallag som ønsker det, kan komme
med erfaringer og tips som kan hjelpe
oss i det videre arbeidet med å styrke
organisasjonen for ledere.
Vi håper samtlige fylkes- og lokal­
lag vil sette av tid til å svare. Det er
av stor betydning at så mange som
mulig vil delta. Sammen utvikler vi
organisasjonen – også for ledermed­
lemmene!
LES MER
Om lederhjelpen
LAST NED
FORBUNDSNYTT-APPEN!
NÅ KAN DU LESE
FORBUNDSNYTT PÅ
MOBIL OG NETTBRETT
Med denne appen:
✒ har du alltid Forbundsnytt tilgjengelig
✒ kan du laste ned og lese nye utgaver på mobil og/eller nettbrett
✒ kan du lese Forbundsnytt offline når du vil (etter nedlasting)
✒ kan du få varslinger fra Utdanningsforbundet
Tillitsvalgte vil ha stor nytte av og laste ned og bruke appen!
Last ned appen gratis fra Play Store (Android) eller App Store (iPhone/iPad)
Søk etter «Forbundsnytt»
NR 1 - 2015 || FORBUNDSNYTT
23
SIDE 5
Statsbudsjettet
Dette nummeret har mange saker
om meklingsresultatet blant annet
på bakgrunn av mange spørsmål
vi har fått.
Lied er fornøyd med en tydelig
satsing på videreutdanning av lærere,
men sterkt bekymret for den stramme
kommuneøkonomien.
SIDE 3
FOR TILLITSVALGTE I UTDANNINGSFORBUNDET
SIDE 10
PBL-oppgjøret
PBL-medlemmene sa ja i uravstemningen. Les mer om resultatet av
meklingen og svar på de mest aktuelle
spørsmålene om oppgjøret.
Bedre utdanningsledelse
SIDE 4
Utdanningsforbundet skal styrke
arbeidet, og innsatsområdene spesielt,
rettet mot våre ledergrupper. Det vedtok
sentralstyret nylig.
Flere lærere til de minste
Nye nettsider
Utdanningsforbundets barnehage­
politiske offensiv skal bidra til at
barnehagepolitikk kommer høyere på
den politiske dagsorden.
Våre nettsider har fått nytt design og
noen innholdsmessige endringer. Målet
er et bedre tilgjengelighet og et mer
helhetlig uttrykk.
Forbundsnytt Forbundsnytt
N R 7 // O K T O B E R 2 0 1 4
FOR TILLITSVALGTE I UTDANNINGSFORBUNDET
Leserne
en riktigønskes
god
sommer!
Har du en ordentlig
kontorplass?
Arbeidsgiversiden har noen utfordringer
når det gjelder mangelen på tilfredsstillende
kontorplasser i barnehager og skoler.
SIDE 5
SIDE 4
FOR TILLITSVALGTE I UTDANNINGSFORBUNDET
Regjeringens Lærerløft
må løfte lærerne mer.
JA
TIL AVTALEN
FOR TILLITSVALGTE I UTDANNINGSFORBUNDET
Brudd
MEKLINGSSKISSE
Unio Oslo
Unio stat
NEI
SIDE 3
N R 4 // M A I 2 0 1 4
TIL AVTALEN
HOVEDAVTALEN
MEKLEREN
LØNN
Forsvare prinsipper
MEKLINGSFRIST
rekruttere og beholde
bruddgrunnlag
Meklingsfrist
Lønnsnemnd
plassoppsigelse
Uravstemning
Justeringsforhandlinger
tariffavtale
Lønnsoppgjør 25. mai kl. 24
MEKLINGSSKISSE
ARBEIDSTID
partene
kompetanseutvikling
minstelønn
Lønnsoppgjøret – resultat
SIDE 4
N R 5 // J U N I 2 0 1 4
N R 8 // N O V E M B E R 2 0 1 4
Forbundsnytt utkommer med 3 numre, i tillegg til denne
utgaven, våren 2015. De sendes ut på disse datoene:
10./11. mars – papirutgave (2/15)
22. april – digitalt nyhetsbrev (3/15)
9./10. juni – papirutgave (4/15)
PBL-forhandlingene
– Pensjon blir trolig den største utfordringen i de kommende
forhandlingene med PBL som starter
16. juni, sier Terje Skyvulstad.
SIDE 7
Uakseptabelt tilbud
Vi mener det nå må satses på lærerutdanningene fram mot 2017, slik at de
blir godt rustet til innføringen av femårig
masterutdanning for alle lærere.
AML: Kvinneopprop SIDE 3
mot Eriksson
Forslag om endringer i arbeidsmiljøloven
vekker debatt. Nå er et kvinneopprop på
gang. Se også de viktigste momentene i
Unios høringssvar.
Forbundsnytt
Forbundsnytt
SIDE 12
STREIK
Hva skal forbundet
prioritere?
Hvilke saker skal vi prioritere til landsmøtet i
2015? En medlemsundersøkelse sendes ut i
slutten av november.
Generelt tillegg
Forbundsnytt våren 2015
SIDE 5
MEKLING
Positiv til master i 2017
KS: Evaluering av
tariffoppgjøret
Forhandlingene om ny arbeidstidsavtale i
skolen som del av KS-oppgjøret, er til evaluering. En ordinær tariffevaluering og en medlemsundersøkelse skal også gjennomføres.
Tid til for- og etterarbeid
ETTERSLEP
ramma
Hovedoppgjør
tarifforhandlinger
MEKLE SFS 2213
KS-området
lønnstillegg
Lokale forhandlinger
Unio
tariffavtale
MOB B I NG
Vi anbefaler å laste ned Forbundsnytt på app
for iPhone/iPad og for Android.
– LÆRERE HAR
ET ANSVAR
– Lærere og ledere har et profesjonelt
ansvar når det meldes fra om mobbing,
sier Terje Skyvulstad.
SIDE 3
MEKLING PÅGÅR
LÆRERLØFTET
URAVSTEMNING
Lærerløftet trenger både et
lønnsløft og at lærere får mulighet
til å være lærere. Les også om hva
vi mener om masterutdanning og
faglige karriereveier.
Meklingsresultatene er nå til uravstemning
med frist 18. juni i KS-området og 19. juni i
Oslo kommune.
I staten er svarfristen 18. juni.
SIDE 7-10
SIDE 6
SIDE 16
forbundsnytt_2014_07.indd 1
N Y
Lønnsoppgjøret endte med brudd i KS, Oslo
og staten. Oppgjørene er gått til mekling
med frist 25. mai kl. 24. Forhandlinger i
private områder vil gå i juni.
14.10.14 16:37
R A PP OR T
Finansiering av
høyere utdanning
Ekspertgruppen som har utredet finansieringen av universiteter og
høyskoler leverte nylig sin rapport. De foreslår å videreføre store deler av dagens
finansieringssystem. Forslaget er nå på høring med frist 9. februar.
HØYERE UTDANNING Ragnhild Lied
mener rapporten er et godt og solid
faglig innspill til regjeringens kom­
mende stortingsmelding om struktur
i universitets- og høyskolesektoren.
– Finansieringssystemet har avgjø­
rende betydning for universitetene og
høyskolene sine muligheter til å nå de
nasjonale målsetningene om å styrke
kvaliteten på forskning og utdanning,
sier hun.
Noen endringer
Ekspertgruppen anbefaler å viderefø­
re store deler av dagens system, med
noen justeringer. Utdanningsforbun­
det har i flere sammenhenger pekt
på de uheldige konsekvensene som
dagens system har, knyttet til bruken
av midlertidig ansatte og utfordringer
ved å sikre tilstrekkelig tid til både
forskning og undervisning innenfor
rammen av årsverket.
– Men vi kan ikke se at disse utfor­
dringene vil bli redusert med dette
forslaget, sier Lied.
I tillegg innebærer forslaget å gi
uttelling for ferdig utdannede kandi­
dater og styrke insentivene for å satse
på kvalitet i forskningen.
– Utdanningsforbundet har tidligere
tatt til orde for at beregningsgrunnlaget
for basisbevilgningen må endres og i
større grad gjenspeile det reelle kost­
nadsnivået ved institusjonene. Departe­
mentet bør vurdere dette i den kom­
24
FORBUNDSNYTT || NR 1 - 2015
Ragnhild Lied mener rapporten er et godt og solid faglig innspill til regjeringens kommende stortingsmelding om struktur i universitets- og høyskolesektoren.
Foto: Utdanningsforbundet
mende stortingsmeldingen, sier Lied.
Et annet forslag fra ekspertgruppen
er at det innføres flerårige utviklings-,
kvalitets- og profilavtaler mellom
Kunnskapsdepartementet (KD )og
den enkelte institusjon. Vi mener det
må utredes nærmere hvilken betyd­
ning dette kan få for fordelingen av
basismidlene mellom institusjonene.
Videre behandling
9. januar er departementets
­høringsfrist på rapporten. Men ønsker
å se vurderingene av forslagene i
­rapporten i sammenheng med den
varslede stortingsmeldingen om
struktur i universitets- og høyskole­
sektoren. Det vil bli holdt en hørings­
konferanse i begynnelsen av februar.
Høringsfristen er 9. februar. Vårt
høringssvar blir lagt ut på udf.no når
det er klart.
LES MER
Hele rapporten fra ekspertgruppen
Vårt temanotat om finansiering av
høyere utdanning
Pressemeldingen fra KD
MEDLEMSSTIPEND
Lyst på påfyll? Nå kan medlemmene søke stipend.
SKOLEFRONTENS
FOND
Skolefrontens fond skal nyttes
til ­pedagogiske tiltak som fremmer demokratiske holdninger og
verdier som toleranse, menneskeverd, selvstendighet og solidaritet.
Søknadsfristen er 1. mars.
Skolefrontens Fond har sin basis
i lærernes kamp under den andre
verdenskrig. Fondet skal nyttes til
pedagogiske tiltak som fremmer
demokratiske holdninger og verdier
som toleranse, menneskeverd, selv­
stendighet og solidaritet.
Stipendet kan gis til følgende tiltak:
✒P
edagogisk forsøks- og utviklings­
arbeid
✒ Pedagogisk og faglig utviklingsar­
beid knyttet til konkrete prosjekter
✒ Kurs og studiereiser som har direk­
te tilknytning til pedagogisk eller
faglig utviklingsarbeid
Hvert stipend kan utgjøre inntil
10.000 kroner.
Forutsetninger:
✒ Tiltaket det søkes midler til må
være del av et konkret FOU-arbeid
eller prosjekt
✒ Gis fortrinnsvis til medlemmer av
Utdanningsforbundet
✒ Søkere kan vanligvis tildeles sti­
pend bare en gang
✒ Stipend gis ikke som ledd i kom­
petansegivende utdanning, til
deltaking i ordinær etterutdanning
eller til arrangement i regi av et
fagforbund
Skriv ut søknadsskjema på
udf.no > stipend. Det sendes til: Skole­
frontens fond, Utdanningsforbundet,
Postboks 9191, Grønland, 0134 Oslo.
SKOLEFRONTENS
FOND: SOLIDARITETSPRIS 2015
UTDANNINGS­
FORBUNDETS VIDEREUTDANNINGSFOND
Søknadsfrist for årets søknader er
1. april.
Stipendet skal nyttes til stipend til
videreutdanning for medlemmer.
Søknadsfrist er 1. mai.
Skolefrontens solidaritetspris skal
fremme og underbygge formålet med
Skolefrontens fond (se dette). Prisen
gis til personer, organisasjoner eller
institusjoner som gjennom arbeid
med konkrete prosjekter i skolen, el­
ler med barn og ungdom, har bidratt
til å fremme nasjonal og internasjonal
forståelse og solidaritet, og motvirke
utvikling og utbredelse av diskrimine­
rende og rasistiske holdninger.
Prisen er på minimum 50.000 kroner
og fastsettes av fondstyret. Det utde­
les et diplom i sammen med prisbe­
løpet.
Begrunnede forslag til kandidater for
2015 sendes til: Skolefrontens Fond,
Utdanningsforbundet, Postboks 9191,
Grønland, 0134 Oslo.
Har du noen spørsmål i denne
­forbindelse, kan du ta kontakt med
førstekonsulent Per Sætre på telefon:
24 14 21 20 eller e-post:
[email protected].
I år prioriteres søknader innen
områdene:
1. Fremmedspråk utenom engelsk
2. Musikk, mat og helse og kunst og
håndverk, samt yrkesfag
Stipend tildeles medlemmer på
grunnlag av disse kriteriene:
✒ Søker må ha vært medlem i Utdan­
ningsforbundet i minst 3 år.
✒ Videreutdanningen må tilsvare
minst 60 studiepoeng (stp).
✒ Stipend kan utgjøre inntil kr
10.000 for 60 stp. og kr 20 000 for
120 stp.
✒ Søknad sendes Utdanningsforbun­
det på fastsatt skjema etter påbe­
gynt videreutdanning, dog senest
6 måneder etter at utdanningen er
avsluttet.
✒ Tildelt stipend utbetales etter
avsluttet og dokumentert gjennom­
ført videreutdanning.
✒ Søkere som tidligere har mottatt
stipend fra forbundet, vil først bli
prioritert etter fem år.
✒ Gyldig søknad må inneholde navn
og nummer på studiet som gjen­
nomføres, og navn på studiested.
Du finner mer informasjon om våre
stipendordninger på www.udf.no.
Det er kun mulig å sende inn elektro­
nisk søknad. Vedlegg til søknaden kan
vedlegges elektronisk.
Har du noen spørsmål i denne
­forbindelse, kan du ta kontakt
med konsulent Per Sætre på
telefon 24 14 20 00 eller
[email protected].
NR 1 - 2015 || FORBUNDSNYTT
25
NOBELINSTITUTTETS
LÆRERKURS: RUSSLAND ER TILBAKE
Det aktuelle og anerkjente
lærerkurset i regi av Nobelinstituttet arrangeres i dagene
16.–18. mars.
Det Norske Nobelinstituttet har
gjennom en årrekke kunnet tilby
lærere et spennende fordyp­
ningskurs i aktuelle internasjona­
le spørsmål. Foredragsholderne
er fremtredende eksperter på
sine respektive fagområder.
Kurset veksler mellom foredrag
og diskusjoner slik at vi ønsker
aktive og engasjerte deltakere!
Kurset er beregnet på ca. 20
deltakere, der Utdanningsfor­
bundet tar ut 16. Den primære
målgruppen er lærere i grunnsko­
len (8.–10. trinn) og i videregå­
ende opplæring som underviser i
samfunnsfagene. Men også lærere
med interesse for kursinnholdet,
oppfordres til å søke.
I søknaden må du opplyse om
fag(ene) du underviser i, i tillegg
navn, e-post, arbeidssted, skole­
slag og en kort begrunnelse. No­
belinstituttet dekker reiseutgifter
til Oslo etter billigste reisemåte.
Kurset er ikke åpent for deltakere
som har deltatt på kurset i løpet
av de siste fem årene. Vi forutset­
ter at de som deltar rapporterer
til sine kolleger etter kurset. De
som søker må være sikre på at de
vil få permisjon.
Søknaden må være oss i hende
innen 23. februar.
Søknad sendes til
[email protected]
Hun kan også kontaktes for
informasjon om programmet,
temaer og foredragsholdere.
26
FORBUNDSNYTT || NR 1 - 2015
Vervebesøk i barnehagen
OM
UTDANNINGSFORBUNDET
– landets største
fagorganisasjon i
utdanningssektoren
Et planleggingsdokument for fylkes- og lokallag
LAST
NED
HER
LAST
NED
HER
OM UTDANNINGS­
FORBUNDET
OM VERVEBESØK
I BARNEHAGEN
Bruk brosjyren og spre den gjerne når du skal informere
om U
­ tdanningsforbundet: På stand, ved besøk, i møte med
nye medlemmer, andre organisasjoner m.fl.
VERVING For å lette planleggingsarbeidet har heftet for­
slag til mål, målgruppe, arbeidsmåter og innhold. Samtidig
kan det være en hjelp og logge besøkene for en eventuell
evaluering. Tillitsvalgte på arbeidsplassen kan også vise til
dokumentet som bakgrunn for å invitere fylkes- og/eller
lokallaget til å komme på besøk i barnehagen. Vervebesøk
er viktig for å skape engasjement og på den måten motive­
re til medlemskap, men også for å engasjere tillitsvalgte og
ansatte som allerede er medlemmer.
For å oppmuntre til en åpen dialog, har heftet få eksempler.
Eksempler finner du på vervesiden på Min side på udf.no.
Flere fylkes- og lokallag har egne verveteam med ulike erfa­
ringer og utfordringer rundt vervearbeid. Erfaringen viser
at arbeidsplasser som har hatt besøk, tar oftere kontakt med
fylkes- og lokallaget. Det betyr økt engasjement og aktivitet i
klubben og på arbeidsplassen. Spesielt nyttig er det å besøke
klubber som er lite aktive.
En ny brosjyre om Utdanningsforbundet gir en
­kortfattet presentasjon av forbundet.
Stikkord fra brosjyren:
✒ a ktiv samfunnsaktør
✒v
åre verdier og prinsipper
✒h
va vi arbeider for
✒ f orbundets organisering
✒ i nternasjonalt engasjement
✒h
ovedorganisasjonen Unio
✒ s tudentmedlemmene våre
✒k
ommunikasjonskanaler
LAST NED
Brosjyren finnes på norsk og engelsk
Om Utdanningsforbundet – landets største fagorganisasjon i
utdanningssektoren
Union of Education Norway – at a glance
Heftet «Vervebesøk i barnehagen» skal være en hjelp
for tillitsvalgte i fylkes- og lokallagene i arbeidet med
verving av tillitsvalgte på arbeidsplassen. Det inneholder råd og tips til vervearbeidet, blant annet om
vervebesøk i barnehagen .
LAST NED
Brosjyren Vervebesøk i barnehagen
NR 1 - 2015 || FORBUNDSNYTT
27
Returadresse
Forbundsnytt
Utdanningsforbundet
Postboks 9191 Grønland
No-0134 Oslo
UTDANNINGSFORBUNDETS KURS
VÅREN 2015
MUNTLIG EKSAMEN I
NORSKFAGET
– for norsklærere i vgs (SF)
Tid: 5. februar
Sted: Lærernes hus
Kursholder: Mette Haraldsen
SKRIFTLIG OG MUNTLIG
EKSAMEN I NORSKFAGET
- FOR NORSKLÆRERE I VGS
(YF)
Tid: 10. mars
Sted: Lærerne hus
Kursholder: Mette Haraldsen
UTVIKLING. LEK OG LÆRING
I BARNEHAGEN
Tid: 9.-10. februar
Sted: Lærernes hus
Kursholdere: Ingunn Størksen,
May Britt Drugli, Liv Gjems og
Vibeke Glaser
HVORDAN BLI EN BEDRE
LEDER? OM Å SKAPE
MENING
Tid: 11. mars
Sted: Lærernes hus, Oslo
Kursholder: Hilde Widerøe Wibe
NY EKSAMENSFORM I
MATEMATIKK.
ER DU FORBEREDT?
Tid: 11. februar
Sted: Lærernes hus
Foredragsholder: Anne Cathrine
Gotaas
NETTHAT
Tid: 12. februar
Sted: Lærernes hus
Foredragsholdere: Claudia Lenz,
Zakia Akkouh Marie Simonsen og
Anne Birgitte Nilsen
NORSKFAGET –
HUMANISTISKE
TRADISJONER OG NY
LITERACYFORSKNING
Tid: 3. mars
Sted: Lærernes hus
Kursholder: Henning Fjørtoft
DIGITALE LYDVERKTØY FOR
LÆRING OG VURDERING
Tid: 5. mars
Sted: Grand Hotel Terminus,
Bergen
Kursholder: Wilhelm Egeland
TILKNYTNING I
BARNEHAGEN
– HVA BETYR TRYGG LEK
OG LÆRING?
Tid: 12. mars
Sted: Lærernes hus
Kursholder: Birthe Hagström
INSPIRERENDE NATURFAG
Tid: 17. mars
Sted: Lærernes hus
Kursholder: Gro Wollebæk
SAMTIDSLITTERATUREN OG
UNGE LESERE:
UNGDOMMENS
KRITIKERPRIS 10 ÅR!
Tid: 18. mars
Sted: Lærernes hus
Forelesere: Agnes Ravatn, Steinar
Opstad, Gaute Heivoll, Marta Norheim, Inger Johanne Revheim m.fl.
TILPASSET OPPLÆRING I
GRUNNSKOLEN
– MEN HVORDAN GJØR VI
DET?
Tid: 23. mars
Sted: Lærernes hus
Kursholdere: Hilde Larsen
Damsgaard og Cecilie Isaksen
Eftedal
LES FORBUNDSNYTT
PÅ MOBIL ELLER NETTBRETT.
LAST NED VÅR APP!
TILPASSET OPPLÆRING I
VIDEREGÅENDE SKOLE
– MEN HVORDAN GJØR VI
DET?
Tid: 24. mars
Sted: Lærernes hus
Kursholdere: Hilde Larsen
Damsgaard og Cecilie Isaksen
Eftedal
UTDANNINGSPOLITISK
KONFERANSE
Tid: 20. april
Sted: Lærernes hus, Oslo
Forelesere: Petter Skarheim,
Ole Briseid, Kristin Vinje, Anders
Tyvand, Leif Lewin, Per Schultz
Jørgensen og Ragnhild Lied
MUNTLIG EKSAMEN I
NORSKFAGET
– KURS FOR NORSKLÆRERE
I VGS (SF)
Tid: 24. mars
Sted: Lærernes hus
Kursholder: Mette Haraldsen
PROGRAMFAG PSYKOLOGI,
SSP.
KURS I
EKSAMENSFORBEREDELSE
OG
UNDERVISNINGSMETODER
Tid: 26. mars
Sted: Lærerens hus
Kursholdere: Wilhelm Egeland og
Glenn Thore Helgø
KLASSELEDELSE
Tid: 9. april
Sted: Grand Hotel Terminus,
Bergen
Kursholder: Terje Ogden
SKAL VI LEKE EN BOK?
SPRÅKTILEGNELSER
GJENNOM BILLEDBØKER
Tid: 27. april
Sted: Lærernes hus
Kursholder: Ingvild Alfheim
ATFERDSUTFORDRINGER I
BARNEHAGE OG SKOLE
Tid: 28. -29. april
Sted: Lærernes hus
Kursholdere: Ingrid Lund, Thomas
Nordahl og Terje Ogden
DE SÅRBARE BARNA
Tid: 21. mai
Sted: Lærernes hus
Kursholder: Kari Killén, Maja
­Michelsen og Lene Chatrin
­Hansen
MATEMATIKK I SKOLEN
Tid: 16. april
Sted: Grand Hotel
­Terminus, Bergen
Kursholder: Mona
Røsseland
MER
INFO OM KURS
OG KONFERANSER
FINNER DU PÅ
UDF.NO/
KURS
MELD DEG
PÅ NÅ
UTDANNINGSFORBUNDET
PÅ TWITTER: @UTDANNINGSF
PÅ FACEBOOK: FACEBOOK.COM/UTDANNINGSFORBUNDET