ÅRSRAPPORT 2014
Å RS RA P P O R T 2 0 1 4 SUNNMØRE OG ROMSDAL FISKESALSLAG FISKERNES EGEN SALGSORGANISASJON 1 SHETLAN TRÆNA S VESTERÅL NORDKAP HJELMSØY 2 ND FRØYA STOREGGA LEN RØST PP VIKING Y SKOLPEN Surofi Sunnmøre og Romsdal Fiskesalslag (Surofi) ble stiftet den 24. juli 1945 og driver førstehåndsomsetning av hvitfisk og skalldyr med hjemmel i lov om førstehåndsomsetning av viltlevende marine ressurser. I tillegg til salgsvirksomheten ivaretar Surofi ulike forvaltningsoppgaver, spesielt knyttet til ressurskontroll og innkreving av offentlige avgifter. Surofi driver også en betydelig informasjonsvirksomhet. 3 4 Innholdsfortegnelse 06 Leder ved Adm. direktør Sveinung Flem 08 Styret, Årsmøteutsendinger og andre tillitsvalgte Teiner Teinefisket er for fangst av krabbe, hummer, sjøkreps og leppefisk. Teinene agnes og slippes på bunnen. Etter en tid(f.eks. neste dag), hales de tilbake i båten med fangsten fanget i teinen. Mens skalldyr i hovedsak selges til forbrukere lokalt eller andre steder i Norge, benyttes leppefisk til å redusere mengden av lakselus i oppdrettsanlegg. 5 11 Årsmøteprotokoll 2014 18 Styrets beretning 23 Årsregnskap 24 Nøkkeltall - grafisk 25 Resultatregnskap og balanse 28 Noter 33 Kontantstrømsoppstilling 34 Revisjonsberetning 37 Driftsrapport Sjømatindustriens utfordringer fiskeindustri (klippfisk m.v.) har en klart bedre lønnsomhet enn annen fiskeindustri og også enn industrien generelt, noe også utredningen slår fast. Men også blant filétbedriftene er det store individuelle forskjeller. Hvorfor har ikke utvalget gjort noe forsøk på å forklare årsakene til disse store forskjellene mellom enkeltbedrifter og mellom segmenter? For det er vel åpenbart at disse forskjellene ikke kan finnes i de ytre rammebetingelsene som hele sjømatindustrien har felles? I desember kom NOU 2014:16 Utredning om Sjømatindustriens rammevilkår, populært kalt Tveterås-utvalgets innstilling. Mye spekulasjoner i forkant om hva den kom til å inneholde, mye meninger og debatt etter at den kom, og enda mer vil det bli når politikerne etter hvert overtar hovedrollen som beslutningstakere for eventuell ny politikk. Tveterås-utvalget har angrepet mandatet vidt, videre enn det som var ment da utvalget ble nedsatt av den forrige regjeringen. I stedet for en utredning om den landbaserte sjømatindustriens utfordringer har det blitt en utredning om hele sjømatnæringens rammevilkår, og fokuset har flyttet seg fra land til sjø. Aktivitetskravet i deltakerloven, strukturering av flåten, redskapsbruk, sesongsvingninger og førstehåndsomsetning er viet stor plass. På tross av at rammene for førstehåndsomsetningen ble vedtatt i fiskesalgslagsloven, som trådte i kraft fra 1. januar 2014, har utredningen åpnet opp for en omkamp. Når dette er sagt, bidrar denne vide tilnærmingen til å gi en god samlet oversikt over utfordringene i hele næringen, og på mange områder vil jeg også tro det er stor enighet om forslagene. Jeg mener imidlertid at utredningens analyse av den landbaserte sjømatindustrien og utfordringen nedstrøms (mot markedet) i verdikjeden ikke er særlig imponerende. Det er gjort noen overordnede betraktninger om sjømatindustriens lønnsomhet, som konkluderer med at lønnsomheten er lavere enn for annen næringsmiddelindustri og lavere enn den burde være. Når tallmaterialet gås etter i sømmene, viser det seg at det er lite som skiller lønnsomheten i denne industrien fra annen norsk industri, herunder også om det sammenlignes med annen næringsmiddelindustri. Men det er store ulikheter både mellom enkeltbedrifter og segmenter innenfor fiskeindustrien. Konvensjonell Men i Norge med verdens høyeste kostnadsnivå, er det faktisk en kamp for livet hver eneste dag i alt tradisjonelt næringsliv. Det er ikke en kamp som sjømatindustrien fører alene. Men det kan ikke løses ved å flytte verdier fra det ene ledd i kjeden til det andre. Det er nærliggende å tro at industrirepresentantene i utvalget, godt hjulpet av ledelsen i Fiskeri- og havbruksnæringens Landsforening (nå omdøpt til Sjømat Norge), ikke har ønsket en slik analyse om seg selv. De har ønsket fokus på deltakerloven og fiskesalgslags- 6 loven. De fremstiller seg selv som offer for en urettferdig lovgivning, som medfører at de selv tjener for lite penger (og fiskerne for mye?). Som nyvalgt leder for Sjømat Norge uttalte til media: «Det handler om liv eller død for deler av sjømatindustrien». Men i Norge med verdens høyeste kostnadsnivå, er det faktisk en kamp for livet hver eneste dag i alt tradisjonelt næringsliv. Det er ikke en kamp som sjømatindustrien fører alene. Men det kan ikke løses ved å flytte verdier fra det ene ledd i kjeden til det andre. Flåtesiden har kontinuerlig tilpasset seg et høyt kostnadsnivå gjennom strukturering, modernisering av flåte og ny teknologi som har gitt økt produktivitet og tilfredsstillende (om enn varierende) lønnsomhet. I tillegg har flåten levert på samfunnskontrakten gjennom store ringvirkninger langs hele kysten. Så flåtesiden i norsk fiskerinæring er på mange måter en suksess, men det har kostet og det er definitivt feil at denne suksessen skyldes at industrien betaler fiskerne for godt. Den flåten som er mest avhengig av norsk industri, får vesentlig dårligere betalt enn de som (også) kan tilby fisken i det globale marked. Førstehåndsprisene for fisk som er fryst om bord, og som følgelig kan tilbys både til industriaktører i Norge og utenlandske kjøpere via norske eksportører, ligger i gjennomsnitt ca 50 % høyere enn tilsvarende produkter solgt fersk til norske mottak. Industrien må tilpasse seg en situasjon der de også må møte global konkurranse på råvaresiden, ikke bare i markedet. Jeg oppfatter at Tveterås-utvalget er enig i denne konklusjonen. Utvalgets analyse og vurderinger om førstehåndsomsetningen i Norge er grundig og god. De konkluderer enstemmig med at fiskesalgslagsloven, som den fremstår i dag, ikke synes å ha negativ betydning for verdiskaping, industriens lønnsomhet eller mulighetene for vertikal koordinering i verdikjeden og videre at salgslagene i liten grad utøver markedsmakt til fordel for fiskerne. Utvalget anmoder salgslagene om å hente ut gevinstene fra markedsbasert omsetning. Slik jeg ser det er auksjon klart å foretrekke for å oppnå dette. Her tilbys fisken åpent til alle som er i posisjon til å delta, og den kjøper som kan betale mest der og da vil få tilslaget. Dette påvirker den totale verdiskapningen positivt. I Surofi er auksjon den foretrukne omsetningsform, og av all omsetning de senere år er godt over halvparten omsatt ved auksjon. I tillegg har det i lang tid vært åpning for ulike typer kontrakter der auksjonsprisene fungerer som prisreferanse. Det er med andre ord en stor del av vår omsetning som skjer til markedsbaserte priser. Utfordringen hos oss er, som i andre salgslag, å sikre at kystflåten får de prisene de bør ha. Dette er ikke lett og en viktig årsak til at det fortsatt er nødvendig med minstepriser, noe også utvalget er inne på. Når dette leses, er høringsfristen ute og den politiske debatten går for fullt. Den dreier seg både om politiske mål og midler. Jeg mener at alle som har meninger skal få delta i debatten. Salgslagene er både kvalifisert og berettiget til å mene, og vi kommer til å delta. At noen bruker alle midler på å kneble oss, forteller mer om dem enn om oss. SVEINUNG FLEM ADM. DIREKTØR 7 Styret 2014 KNUT STØBAKK, STYRELEDER EINAR REMØY, NESTLEDER Giske Ålesund Varamann: Svein Giske Kåre Giske Varamedlem: Dag Arne Gjøsund Bjørn Giske FRIDTJOV VORREN ARVE TEIGE Hjørungavåg Bølandet Varamedlem: Helge Lønes Vidar Hareide Varamedlem: Tore Hauge Martin Leinebø REMI TEISTKLUBB OLA INGE GRØNNEVET Vevang Hareid Varamedlem: Nils Adolf Fanghol Hans Ole Inderhaug Varamedlem: Webjørn Barstad Knut Grønnevet LEIF-RICHARD SANDE KJELL LORGEN Gurskøy Ellingsøy Varamedlem: Hallgeir Holmset Ola Engeset Varamedlem: Leif Steinar Alnes Leif-Egil Grytten TERJE BLOMVIK VIDAR NAALSUND Fiskarstrand Ålesund, (Ansatte representant) Varamedlem: Leif Midtflø Helge Remøy Varamedlem: Helene Tomren Anja Hovlid Årsmøteutsendinger og andre tillitsvalgte 2014 MØRE OG ROMSDAL FISKARLAG Magne Grytten, Vatne v.m Lidvar Bjørnøy, Ronald Dyb Christer Remø Leinebø, Leinøy v.m Halvard Leine, Leif-Richard Sande Bjørn Giske, Giske v.m Jarle Valderhaug, Kurt Skjong Frode Kvalsvik, Fosnavåg v.m Willy-Andre Kvalsvik, Frank Robert Notøy Ståle Otto Dyb, Godøy v.m Per Morten Aarseth, Kai Ytterland Kjetil Måløy, Ålesund v.m Kåre Giske, Ivar Bjørnevik Martin Leinebø, Leinøy v.m Tore Hauge, Hans Kvalsvik Tormund Grimstad, Valderøy v.m Stian Skjong, Mads Grimstad Hans Ole Inderhaug, Bud v.m Roy Gjerstad, Karl Otto Risbakk Ingmund Pedersen, Elnesvågen v.m Stig Jansen, Kai Even Solheim Runar J. Kvalsund, Nerlandsøy v.m Svein Tore Sætre, Bjørn Voksøy Geir Arve Sandøy, Sandøy v.m Kjell Ove Solheim, Kjell Ragnar Risbakk Bernt Åsbø, Hustad v.m Rune Janbu, Svein Ove Myrbø Ståle Vidar Gjerde, Bud v.m Svein Tormod Pedersen, Kåre Hoksnes Sindre Johan Dyb, Godøy v.m Per Oscar Rotnes, Kåre Egil Dyb Jan Ole Stokke, Langevåg v.m. Eivind Gaugstad, Øyvind Stokke FISKEBÅT VEST Tore Roaldsnes, Vigra Janne Grethe Strand Aasnæs, Oslo Leif Steinar Alnes, Godøy Fred Ove Urkedal, Vatne Olav K. Remøy, Leinøy Dag Arne Gjøsund, Valderøy Eivind Volstad, Ålesund Hallgeir Holmeset, Vatne Nummeriske varautsendinger: Ståle Dyb, Pål Roaldsnes, Arild Holmeset, Rolf Giske, Jan Erik Fiskerstrand, Atle Vartdal, Per Kjell Vågsholm, Jørn Remøy, Stian Urkedal, Kristin Remøy, Øystein Hurlen, Trond Olav Dyb, Lise Strand, Kjetil Holmeset, Arild Alnes, Sindre Dyb NORSK SJØMANNSFORBUND Helge Lønes, Hareid Otto Stein Erikson, Langevåg Bernt Skjong, Valderøy Vidar Hareide, Nerlandsøy Nummeriske varautsendingar: Inge Henden Førde, Jarle Østringen, Tracy Hickey, Knut Åge Sandnes, Erling Viseth KONTROLLNEMNDA Leder Kjetil Holmeset, Vatne v.m. Jørgen Ervik, Knut Vartdal Per Jan Giske, Ellingsøy v.m. Vidar Alnes, Øyvind Stokke Remi Teistklubb, Vevang v.m. Reidar Finnøy, Kjell Ove Solheim LØNS- OG VALNEMNDA Leder Hans Sande, Bølandet v.m. Leif Midtflø, Tore Hauge Helge Lønes, Hareid v.m. Fridtjov Vorren, Jermund Hide Ståle Vidar Gjerde, Bud 9 v.m. Ronny Groven, Arthur Sølvik Ståle Dyb, Godøy v.m. Ståle Dyb, Leif Steinar Alnes Jarle Valderhaug, Vigra v.m. Bjørn Giske, Tormund Grimstad Fredd Ove Urkedal, Vatne v.m. Magne Grytten, Ole Edvardsen d.y Tore Roaldsnes, Vigra v.m. Lise Strand, Dag Arne Gjøsund HJELPEFONDET Leder Fredd Nilsen, Skodje v.m Jermund Hide, Fosnavåg Vigdis Torheim, Ålesund v.m. Janita Arhaug Oddvar Uggedal, Vatne v.m Narve Jan Engeseth REVISOR KPGM Ålesund v/Statsautorisert revisor Rune Grøvdal OFFENTLIG KONTROLLØR Bjørn Inge Rørstad, Ålesund 10 PROTOKOLL Årsmøte i Surofi 30. april 2014 SAK 2C: OPPROP AV UTSENDINGER/GJESTER Årsmøteutsendinger og andre tillitsvalgte 2014: Møtet ble avholdt på Quality Waterfront Hotell i Ålesund. Møtet startet kl. 10.00. Til åpningen ble «Mellom bakkar og berg ut mot havet» sunget. Styrelederen bad om ett minutt stillhet til minne om de som har gått bort siden siste årsmøtet. Styreleder holdt et minneord om Gunnar Støbakk og hans verv i Surofi. Styreleder Knut Støbakk hilste alle velkommen. MØRE OG ROMSDAL FISKARLAG Ståle Vidar Gjerde, Bud Jan Ole Stokke, Langevåg Halvard Leine, Leinøy Martin Leinebø, Leinøy Tormund Grimstad, Valderøy Bjørn Giske, Giske Rune Janbu, Elnesvågen Hans Ole Inderhaug, Bud Kjetil Måløy, Ålesund Kurt Skjong, Valderøy Kai Ytterland, Valderøy Kåre Giske, Ellingsøy Kjell Ragnar Risbakk, Ålesund Stian Skjong, Valderøy SAK 1: ÅPNING AV ÅRSMØTET – TALE VED STYRELEDER. Styreleder Knut Støbakk holdt åpningstalen. Innkallinga godkjent. Møtet satt. SAK 2B: FORRETNINGSORDEN Styreleder refererte forretningsorden sålydende: FORRETNINGSORDEN 1. Årsmøtets forhandlinger er offentlige i den utstrekning år møtet ikke selv vedtar noe annet. 2. Årsmøtets forhandlinger ledes av møteleder og andre møteleder. Disse ordner selv innbyrdes fordelingen av arbeidet. 3. Møteleder skal, når han finner det påkrevet, foreslå at taletiden blir innskrenket og likeledes foreslå strek satt med de inntegnede talere. 4. Forslag må innleveres skriftlig til møteleder og undertegnes av forslag-stilleren. Forslag til vedtak kan ikke fremsettes, eller trekkes tilbake, etter at strek er satt 5. Alle saker avgjøres med alminnelig flertall, med mindre lagets vedtekter bestemmer noe annet. 6. Hvis noen av utsendingene forlanger det, skal valgene foregå skriftlig. 7. Gjester har talerett. 8. Mobiltelefoner skal være avslått i møtesalen FISKEBÅT VEST: Pål Roaldsnes, Valderøy Tore Roaldsnes, Vigra Dag Arne Gjøsund, Valderøy Fred O. Urkedal, Vatne Leif Steinar Alnes, Godøy Jan Erik Fiskerstrand, Eidsnes Stian Urkedal, Vatne Øystein Hurlen, Brattvåg NORSK SJØMANNSFORBUND Erling Viseth, Ørskog KONTROLLNEMND Kjetil Holmeset, Vatne Per Jan Giske, Ellingsøy Forretningsorden godkjent. 11 LØNNS- OG VALGNEMND Hans Sande, Bølandet Odd Arild Sperre Vest-Norges Fiskesalslag Magnar Aasebø Norges Råfisklag Jan Erik Strøm Norges Sildesalgslag Knut Torgnes Mattilsynet Kristin Ness Lennart Floyd Berge KPMG Synnøve Slotsvik Sparebanken Møre Johnny L. Dyb Frode Amundsen Norsk Sjøoffisersforbund Trond Dyb FHL Sverre Johansen Nofima Finn-Arne Egeness Gøril Voldnes Innovasjon Norge Alice Heggheim Norges Sjømatforening Per Mjelva HJELPEFONDET Fredd Nilsen, Skodje Oddvar Urkedal, Vatne REVISOR: KPMG Ålesund v/Statsautorisert revisor Synnøve Slotsvik (kom kl 14:00) STYRET I SUROFI Knut Støbakk, Giske Einar Remøy, Ålesund Kjell Lorgen, Ellingsøy Webjørn Barstad, Ålesund Fridtjov Vorren, Hjørungavåg Terje Blomvik, Fiskarstrand Arve Teige, Bølandet Leif-Richard Sande, Gursken Remi Teistklubb, Vevang Eva Søvik Uri, Ellingsøy OFFENTLIG KONTROLLØR Bjørn Inge Rørstad GJESTELISTE Nærings- og kystdepartementet Ole-Jakob Lillestøl Fiskeridirektoratet, Region M&R Karl Anton Lorgen Wenche Flaaen Stortingsrepresentant Pål Farstad Fiskebåt Beate Nørvåg Jan Ivar Maråk Oddbjørn Skarbøvik Fiskebåt Vest Paul Harald Leinebø Paul-Gustav Remøy Sturla Roald Møre og Romsdal Fiskarlag Leif Midtflø Ole Morthen Sorthe Janita Arhaug Norges Sjømatråd Børge Grønbech Møreforsking Marin Kari Fjørtoft Kontali Analyse Ragnar Nystøyl Magnus Myhre PHL Service AS Daniel Harbo Pinheiro Lisa Leinebø Pinheiro Nils Sperre AS PRESSE Fiskeribladet/Fiskaren Einar Lindbæk SUROFI Sveinung Flem Jon Grimstad Britt-Anne Helgesen Marit Furnes Vigdis Torheim DIVERSE ANDRE MØTTE Natur og Ungdom Jim André Gjerde SAK 2D: GODKJENNING AV SAKLISTEN Sakslisten og kjøreplan godkjent SUNNMØRE OG ROMSDAL FISKESALSLAG SA ÅRSMØTE PÅ QUALITY HOTEL WATERFRONT I ÅLESUND 30. APRIL 2014 SAKLISTE SAK 1: ÅPNING AV ÅRSMØTET – TALE VED STYRELEDER. SAK 2: KONSTITUERING. A. Godkjenning av innkallingen. B. Forretningsorden. C. Opprop av utsendinger og gjester. 12 D. Godkjenning av saklisten. E. Valg av møteledere F. Valg av utsending til å medunderskrive protokollen G.Valg av redaksjonsnemnd. for invitasjon og hilste fra styreleder. Takket for samarbeidet med Surofi. Oppfordret til engasjement for å øke fiskernes lønnsomhet SAK 4: PRIS- OG OMSETNINGSFORHOLD OMSETNINGSOPPLEGG FOR 2014 SAK 3: ÅRSMELDING OG REGNSKAP FOR ÅR 2013. A. Revisors beretning. B. Melding fra Kontrollnemnda Salgssjef Jon Grimstad holdt innledningen i saken. SAK 4: PRIS- OG OMSETNINGSFORHOLD Møteleder gav ordet fritt Ingen tok ordet SAK 5: VALG: A. Valg av styreleder og nestleder. B. Valg av styremedlemmer. C. Valg av valgnemnd/lønnsnemnd. D. Valg av kontrollnemnd. Styret tilrår årsmøtet å gjøre følgende vedtak: Hovedtrekkene i det etablerte omsetningssystemet i salgslaget opprettholdes. Minsteprissystemet i salgslaget skal evalueres etter prøveordningen som er innført for inneværende år. Styrets forslag enstemmig vedtatt. SAK 6: LØNNSNEMNDAS INNSTILLING FOR ÅR 2014 SAK 3: ÅRSMELDING OG REGNSKAP FOR 2013. Møteleder gikk gjennom årsberetningen vedrørende omsetning og priser etc. fra punkt 1 til punkt 12 i årsmeldinga. Ingen kommentarer til årsmeldinga. FAGSEMINAR: 1. Globale markedsutsikter for hvitfisk Innleder: Daglig leder Ragnar Nystøyl, Kontali Analyse Styret tilrår årsmøtet å gjøre følgende vedtak: B. Årsmøtet tar årsmeldingen for 2013 til orientering. Enstemmig godkjent 2. Generisk markedsføring av hvitfisk – brukes pengene rett? Status i sjømatrådets markedsarbeid i hvitfisksektoren Innleder: Markedsdirektør Børge Grønbeck, Norges Sjømatråd Møte hevet kl: 11:20 Eksportørenes erfaringer Innledere: Export Manager Daniel Harbo Pinheiro, PHLservice AS, Salgssjef Odd Arild Sperre, Nils Sperre AS FAGSEMINAR 1. Globale markedsutsikter for hvitfisk Innleder: Daglig leder Ragnar Nystøyl, Kontali Analyse SAK 2E: VALG AV FØRSTE OG ANDRE MØTELEDER: Jan Ole Stokke og Pål Roaldsnes 2. Generisk markedsføring av hvitfisk – brukes pengene rett? SAK 2F: VALG AV UTSENDINGER TIL Å MEDUNDERSKRIVE PROTOKOLLEN Til å skrive under protokollen: Kåre Giske Status i sjømatrådets markedsarbeid i hvitfisksektoren Innleder: Markedsdirektør Børge Grønbeck, Norges Sjømatråd Eksportørenes erfaringer Innledere: Export Manager Daniel Harbo Pinheiro, PHLservice AS, Salgssjef Odd Arild Sperre, Nils Sperre AS SAK 2G: VALG AV REDAKSJONSNEMND Martin Leinebø, Erling Viseth, Dag Arne Gjøsund, Fred Ove Urkedal Leder i redaksjonsnemnda: Martin Leinebø (Før lunsjpause (mellom innlegg 1 og 2) informerte Sveinung Flem om nettauksjonssystemet til Surofi og inviterte langveisfarende til å overvære Surofi’s auksjoner i praksis i pausen.) Diverse hilsninger: Ole Jacob Lillestøl fra Nærings- og Fiskeridepartementet hilste fra Fiskeriminister og kanskje næringsminister, embetsverket og fiskeridirektoratet. Ønsket lykke til med årsmøtet. Møte satt kl: 15:27 Permisjonssøknad Risbakk Ragnar Risbakk innvilget Knut Torgenes fra Norges Sildesalslag hilste fra Vest-Norges Fiskesalslag, Norges Råfisklag, Rogaland Fiskesalslag og Norges Sildesalslag. På vegne av et pelagisk salslag takket han for tålmodigheten under forhandlinger med EU. Ønsker årsmøtet lykke til med forhandlingene. Adm. dir. Sveinung Flem gikk gjennom regnskapet for SUROFI for 2013, og utviklingen i første kvartal 2014 Ole Morten Sorthe fra Møre og Romsdal Fiskarlag takker 13 SAK 3A: REVISORS BERETNING Statsautorisert revisor Synnøve Slotsvik leste revisors beretning. v.m Leif Steinar Alnes, Ståle Dyb Jarle Valderhaug v.m Bjørn Giske, Tormund Grimstad, Fredd Ove Urkedal v.m Magne Grytten, Olav Remøy Kjell-Børre Pettersen v.m Leif Midtflø, Tore Hauge SAK 3B: MELDING FRA KONTROLLNEMNDA FOR ÅRET 2013 Kjetil Holmeset leste opp meldinga fra Kontrollnemnda. MELDING FRA KONTROLLNEMDA Kontrollnemda har hatt 2 møter i Surofi sine lokaler, samt 1 telefonmøte. Vi har hatt samtaler med adm.dir og tillitsvalgte for de ansatte. Leder i nemda har snakket med styreformann for møtene. Alle spørsmål nemda har stilt har blitt besvart på en tilfredstillende måte. Revisor har ingen merknader til drifta. Kontrollnemda har ingen merknader til drifta og meiner: Leder: Tore Roaldsnes v.m Lise Strand, Dag Arne Gjøsund VALG AV KONTROLLNEMND: Kjell Ove Solheim v.m Vidar Alnes, Karl Johan Giske Øyvind Stokke v.m. Reidar Finnøy, Pål Roaldsnes «Drifta i Sunnmøre og Romsdal Fiskesalslag er etter vårt syn i samsvar med gjeldende lover og regler og at vedtak og retningslinjer fra årsmøte og styret, er gjennomført av administrasjonen.» Vi viser til Revisorberetningen for 2013 og anbefaler årsmøtet å godkjenne det fremlagte årsregnskapet. Ålesund 07.04.2014 Kjetil Holmeset, Per Giske Leder: Kjetil Holmeset v.m Jørgen Ervik, Atle Vartdal Formann Hans Sande leste opp brev fra ansattrepresentant i styret Eva Søvik Uri: Styret tilrår årsmøtet å gjøre følgende vedtak: A. Årsmøtet godkjenner det fremlagte årsregnskapet som Sunnmøre og Romsdal Fiskesalslags regnskap for året 2013. Valnemda i SUROFI v/Hans Sande 6095 BØLANDET Enstemmig godkjent. SAK 5: VALG: MØTE I VAL- OG LØNNSNEMNDA Formann Hans Sande refererte meldinga fra Val- og Lønnsnemnda: Møtet vart halde på lagets kontor 10. april 2014. Følgende møtte; Tore Roaldsens, Ståle Vidar Gjerde og Hans Sande. Styremedlem for de ansatte. Det er Vidar Naalsund som er valgt fra de ansatte til å møte i styret etter årsmøtet i 2014. helene Tomren er 1.vara og Anja Hovlid er 2.vara. Til deres orientering. Med vennlig hilsen Eva Søvik Uri VALG AV STYRELEDER Knut Støbakk Møteleder refererte alle valg og alle ble enstemmig vedtatt. VALG AV NESTLEDER Einar Remøy VALG AV STYREMEDLEMMER Knut Støbakk v.m Svein Giske, Kåre Giske Einar Remøy v.m Dag Arne Gjøsund, Bjørn Giske Terje Blomvik v.m Leif Midtflø, Helge Remøy Frodtjov Vorren v.m Helge Lønes, Vidar Hareide VALG AV VAL- OG LØNNSNEMND Helge Lønes v.m Fridtjov Vorren, Gjermund Hide Ståle Vidar Gjerde v.m Ronny Groven, Arthur Sølvik Sindre Dyb 14 SAK 6: LØNNSNEMDAS INNSTILLING FOR ÅRET 2014 Styreleder 55.000 kr Nestleder 20.000 kr Styremedlemmer 15.000 kr 1. Møteleder 5.000 kr 2. Møteleder 3.000 kr Møtegodtgjørelse årsmøteutsendinger (pr.møtedag) 3.000 kr Møtegodtgjørelse styremedlemmer og nemnder (pr.møtedag) 3.000 kr Sekretær årsmøtet (pr.møtedag) 3.000 kr Reise- og kostgodtgjørelse dekkes etter Statens reiseregulativ. Spesielt inviterte gjester uten organisasjon bak seg, dekkes reise og opphold av salgslaget. Ålesund 10.04.2014 Tore Roaldsnes Hans Sande - Ståle Vidar Gjerdet Hans Sande sa noen ord fordi han skulle trekke seg. Takket alle i salgslaget for kjekke møter. Knut Støbakk takket for tilliten og for nyvalg. Takket møteledere, sekretærer og Vigdis Torheim. Møte hevet kl 16:20 Jan Ole Stokke Kåre Giske 15 Notfiske På Sunnmøre og i Romsdal blir notfiske i hovedsak brukt på sei, men brukes generelt på stimfisk som sild og makrell. En stor not settes rundt stimen og snurpes sammen i bunnen. Nota blir liggende langs skutesida, og fisken pumpes om bord i båtens tanker som er fylt med nedkjølt sjøvann. 16 17 og omfattende. Innkreving av offentlige avgifter knyttet til førstehåndsomsetningen er også en del av salgslagets forvaltningsoppgaver. Surofi driver i tillegg en betydelig informasjonsvirksomhet. Fisker, fanger eller oppdretter som leverer viltlevende marine ressurser gjennom Surofi og som har bolig eller forretningsadresse i Sunnmøre og Romsdal, kan være medlem av foretaket. Styrets Virksomheten drives fra kontorer i Ålesund sentrum. Styret bekrefter at det er grunnlag for fortsatt drift, og årsregnskapet er avgitt under den forutsetning. beretning OMSETNING OG MARKED Etter en svært vanskelig periode i hvitfiskmarkedet i siste halvår 2012 og gjennom hele 2013, utviklet markedet seg positivt gjennom 2014. Året endte med ny omsetningsrekord i Surofi på 2.342 mill. kr, en oppgang på hele 637 mill. kr. (37 %) fra 2013. Av omsetningen var 9 mill. kr. (0,4 %) fra utenlandske fartøy. Tilsvarende i 2013 var 3 mill. kr. (0,1 %). Det ble omsatt vel 201 000 tonn fisk og skalldyr (rundvekt), en oppgang på 13 000 tonn eller 6 % fra 2013. I tillegg ble det omsatt knapt 25 000 tonn tare, som året før. Etter en svært vanskelig periode i hvitfiskmarkedet i siste halvår 2012 og gjennom hele 2013, utviklet markedet seg positivt gjennom 2014. Året endte med ny omsetningsrekord i Surofi på 2.342 mill. kr, en oppgang på hele 637 mill. kr. (37 %) fra 2013. VIRKSOMHETEN Sunnmøre og Romsdal Fiskesalslag SA (Surofi) ble stiftet den 24. juli 1945 og har som formål å drive førstehåndsomsetning av viltlevende marine ressurser med hjemmel i gjeldende lov og forskrift(er). Surofi er et samvirkeforetak i henhold til bestemmelser i samvirkeloven. Lov om førstehandsomsetning av viltlevande marine ressursar (fiskesalslagslova) erstattet fra 01.01.2014 lov om omsetning av råfisk (råfiskloven) av 1952 som hjemmelslov for virksomheten i Surofi. Lovendringen er på de fleste områder en videreføring av gjeldende rett. Virksomheten i Surofi omfatter således fortsatt omsetning av marine ressurser som landes i Sunnmøre og Romsdal med unntak av pelagiske arter. Gjennom den nye loven er det nå etablert en lovfestet meklingsordning ved uenighet mellom partene om minsteprisene. Det er også lovfestet en ny hjemmel hvor salgslagene kan pålegges kontroll av kvalitet på fisk. Fra 01.01.2015 er det med basis i denne lovhjemmelen innført kvalitetstilsyn ved landinger av hvitfisk, men foreløpig bare i Nord-Norge. Fra lovens ikrafttredelse 01.01.2014 er det fastsatt en overgangsregel hvor nåværende salgslag kan videreføre virksomheten for to år uten ny godkjenning. Surofi har søkt Nærings- og Fiskeridepartementet om godkjennelse for å fortsette virksomheten fra og med 2016. I tillegg til salgsvirksomheten ivaretar Surofi ulike forvaltningsoppgaver, der spesielt arbeidet med ressurskontroll er særlig viktig Torskekvoten var uendret på 1 mill. tonn i 2014. Et lavt prisnivå de foregående år har gitt grobunn for sterk vekst i eksporten av fersk torsk til det europeiske marked. Samtidig har salg av fryst HG både til Kina og særlig til EU vist god utvikling. Dette har redusert avhengigheten av det konvensjonelle markedet, hvor risikoen mot det portugisiske markedet bør nevnes. Salget av klippfisktorsk har likevel holdt seg på et stabilt høyt nivå, men den relative andelen av totalt landet kvantum har gått ned. Større spredning av torskesalget på flere anvendelser og marked har etter hvert gitt rom for stigende priser, og i gjennomsnitt økte førstehåndsprisen på torsk omsatt gjennom Surofi med 24 % fra 2013 til 2014, og med gradvis sterkere effekt utover i året. I tillegg økte omsatt kvantum med vel 6 % til nærmere 70 000 tonn rundvekt. Dette gjorde at 18 omsetningsverdien av torsk nådde 823 mill. kr., en økning på 205 mill. kr. (33 %) fra 2013. Kvantum av sei økte i 2014 vel 4000 tonn (6 %) til vel 71 000 tonn etter sammenhengende betydelig nedgang gjennom de foregående fem år. Prisen på sei steg i gjennomsnitt for året med 32 %, og med klart sterkere utvikling gjennom 2. halvår. Selv om det i 2014 var noe økning i de totale seilandingene i Norge, er kvantumet vesentlig lavere enn det var for noen få år siden. Markedet for klippfisksei er godt, og også de minste størrelsene av sei går nå inn i dette markedet på vesentlig høyere priser enn det andre anvendelser (HG-markedet) kan tilby. Dette drar særlig trålflåten nytte av, siden de i hovedsak fisker på de mindre størrelsene. Omsetningen av sei i 2014 kom opp i 689 mill. kr., som var 205 mill. kr. (42 %) høyere enn i 2013. Hyse er også viktig for Surofi sin omsetning. Også for hyse steg prisene mye i 2014, 39 % i gjennomsnitt for året, dette på tross av at prisene også viste betydelig stigning i 2. halvår 2013. Prisen på hyse er rekordhøy og vesentlig høyere enn på torsk, noe som i historisk sammenheng er unormalt. Kvotene på hyse er mye redusert de siste årene, og det er nok en viktig årsak til dette uvanlige prisbildet. Omsetningen av hyse omsatt i Surofi i 2014 ble 308 mill. kr., 87 mill. kr. (39 %) høyere enn året før. Også for øvrige fiskeslag har det generelt vært stigende priser, om enn i varierende grad, og for de fleste også noe økt kvantum. Styret er godt tilfreds med omsetningen i 2014 og at prisfallet først som følge av finanskrisen i 2008 og den senere svikten i 2. halvår 2012, nå er hentet inn. Styret konstaterer at det særlig er havfiskeflåten som nyter godt av markedsutviklingen. For kystflåten er det lite konkurranse om fisken, og prisoppgangen har så langt gitt mindre uttelling for denne flåtegruppen. Driftsresultatet i 2014 kom ut med 2,5 mill. kr. som er en forbedring på 4,0 mill. kr. fra 2013. Netto finansinntekter har også i 2014 gått vesentlig ned, og endte på 2,1 mill. kr. etter en nedgang på 1,0 mill. kr. Dette skyldes en bedre likviditetssituasjon blant kjøperne slik at de i vesentlig mindre grad enn tidligere måtte betale forsinkelsesrenter ved betalinger etter forfall. Dette har en klar sammenheng med de gode markedsforholdene gjennom 2014. Resultat før skatt ble 4,6 mill. kr., en forbedring på 3,1 mill. kr. Årsresultatet (resultat etter skatt) endte på 3,0 mill. kr. mot 1,1 mill. kr. i 2013. Styret er godt tilfreds med resultatet i 2014. Surofi hadde pr. 31.12.2014 en egenkapital på 73,3 mill. kr., tilsvarende 35 % av totalkapitalen. Kapitalsituasjonen er tilfredsstillende. Med store svingninger i markedsforhold og omsetning samt sesongvariasjoner i kapitalbehov gjennom året, er styret fortsatt opptatt av å opprettholde en god kapital- og likviditetssituasjon. ØKONOMISK STILLING OG RESULTAT. Provisjonsinntektene økte med 4,8 mill. kr. til 17,5 mill. kr. i 2014. Dette er en direkte følge av økt omsetning. Provisjonssatsene har vært uendret i en årrekke og utgjorde i 2014 i gjennomsnitt 0,75 % av omsetningen. Andre driftsinntekter utgjorde 3,0 mill. kr., en økning på 0,6 mill. kr. fra 2013. Den største enkeltposten er inntektsføring av inndratte midler. Disse inntektene benyttes til å finansiere kontrollvirksomheten som salgslaget utfører i henhold til bestemmelser i havressursloven og fiskesalgslagsloven. Et lavt prisnivå de foregående år har gitt grobunn for sterk vekst i eksporten av fersk torsk til det europeiske marked. Samtidig har salg av fryst HG både til Kina og særlig til EU vist god utvikling. FINANSIELL RISIKO Risikoen i utestående kundefordringer er den største finansielle risikoen i Surofi. Risikoen er først og fremst knyttet til de kjøpere som stiller sikkerhet i form av kredittforsikring, hvor Surofi har 10 % egenrisiko (+ eventuelle rentekrav) slik vanlig er for denne type forsikringer. Selv om det har vært små tap i de senere år, viser historien at bråe endringer i markeds- eller finansielle forhold kan påvirke store deler av kjøperkorpset i større eller mindre grad og dermed skape økonomiske problem for flere i bransjen samtidig. Driftskostnadene utgjorde 18,1 mill. kr. mot 16,7 mill. kr. året før. Surofi har ved årets slutt en arbeidskapital på 64,3 mill. kr., en forbedring på 2,1 mill. kr. fra foregående årsskifte. Arbeidskapitalen benyttes til å finansiere utestående fordringer til kjøperne. I tillegg har Surofi en driftsfinansieringsramme på 150 mill. kr. hos vår bankforbindelse. Driftskreditten har vært benyttet i store deler av året. Trekkbehovet varierer med aktiviteten, med en topp i slutten av vintersesongen (mars/april). Markedssvingninger slår direkte ut i provisjonsinntektene, Av de totale driftskostnader utgjorde lønns- og andre personalkostnader 9,5 mill. kr., en økning på 0,4 mill. kr. eller 4,5 % fra 2013. Andre driftskostnader økte med 1 mill. kr. fra 5,8 til 6,8 mill. kr. Disse kostnadene var spesielt lave i 2013 da vi foretok en nedjustering av avsetning til dekning av fremtidig tapsrisiko. Avskrivningene på varige driftsmidler var uendret fra foregående år, 1,7 mill. kr. 19 FREMTIDSUTSIKTER Styret konstaterer at det positive markedsomslaget med stigende priser kom mye raskere og slo vesentlig sterkere ut i omsetningen for 2014 enn forventet for ett år siden. Styret forventer at det positive markedsbildet vil fortsette gjennom 2015. I dette ligger en antagelse om at prisene på torsk og sei i gjennomsnitt for året vil ligge noe høyere enn de gjorde i 2014. Prisene på øvrige arter forventes å være stabile. siden disse beregnes som prosent av omsetningsverdien. Dette fremgår tydelig ved å sammenligne resultatregnskapet for 2013 og 2014. ARBEIDSMILJØ OG YTRE MILJØ. Det har i 2014 ikke vært endringer i bemanningen. Antall ansatte ved årsskiftet var 13, tilsvarende 12,2 årsverk. Sykefraværet var 0,7 %, som er en oppgang fra 0,2 % året før. Det ble ikke registrert noen personskader. Surofis virksomhet forurenser ikke det ytre miljø. Omsatt kvantum i 2015 forventes å gå noe ned, først og fremst som følge av redusert torskekvote. LIKESTILLING Ansatte pr 31.12.2014 var 9 kvinner og 4 menn. I styret var det bare menn pr. 31.12.2014. Den lave kvinneandelen i næringen gjør det vanskelig å få en god kjønnsmessig balanse i styret. Styret vil likevel anmode eierorganisasjonene om å oppnevne flere kvinnelige medlemmer til ulike tillitsverv i Surofi. Totalt sett forventer styret at omsetningen i Surofi for 2015 fortsatt blir liggende på et tilfredsstillende nivå, nær samme nivå som 2014. Styret vil takke fiskere, kjøpere og offentlige fiskerimyndigheter for et godt samarbeid også i 2014. DISKRIMINERING Surofi legger vekt på å etterkomme formålet i Diskrimineringsloven og Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. Gjennom utforming av arbeidsoppgaver, arbeidstid og arbeidsplasser bestreber selskapet seg på å legge til rette for personer med nedsatt funksjonsevne. Selskapet har som mål at ansatte uavhengig av etnisitet, religion mv gis like rettigheter og muligheter for utvikling. Ålesund, 24. februar 2015 Knut Støbakk Styreleder Einar Remøy Nestleder Terje Blomvik Styremedlem Ola Inge Grønnevet Styremedlem Kjell Lorgen Styremedlem Leif-Richard Sande Styremedlem Arve Teige Styremedlem Fridtjov Vorren Styremedlem Remi Teistklubb Styremedlem Vidar Naalsund Ansattes representant 20 Sveinung Flem Adm. dir. 21 22 Årsregnskap 2014 Linefiske Linefisket foregår både med sjarker og større autolinebåter. En line er et fiskeredskap som består av et langt snøre som har kortere snører (forsyn eller fortom) påsatt med jevne mellomrom. På de korte snørene er det igjen påsatt kroker. Mindre båter kan ha 300–400 kroker pr. line, mens de store autolinebåtene kan ha ute 30.000–50.000 kroker. Krokene egnes, før lina er klar til å fiske med. Når lina er satt, trekkes den etter 3–4 timer. Det fiskes på bunnfisk som torsk, hyse, lange, brosme, blåkveite og kveite. 23 OMSETNING SISTE 10 ÅR SUROFI VERDI KVANTUM PRIS TONN RUND VEKT/PRIS I 0,01 ØRE TUSEN KRONER 2500000 250000 2000000 200000 1500000 150000 1000000 100000 500000 50000 0 0 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 RESULTATUTVIKLING SISTE 10 ÅR 2013 2014 ÅRSRESULTAT DRIFTSRESULTAT TUSEN KRONER NETTO FINANSINNTEKTER 6000 5000 KVANTUM PRIS 4000 3000 Verdi 2000 1000 0 -1000 -2000 -3000 2005 2006 2008 2007 2009 2010 2011 KRONER TONN TORSK HYSE SEI 20 120000 14 90000 11 60000 8 30000 5 2007 2008 2009 2010 2014 2011 2012 2013 TORSK HYSE SEI 150000 17 2006 2013 KVANTUMSUTVIKLING SISTE 10 ÅR PRISUTVIKLING SISTE 10 ÅR 2005 2012 0 2014 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 24 RESULTATREGNSKAP Omsetning gjennom laget - fakturert NOTE 2 2014 -2 342 013 648 2013 -1 705 502 750 Omsetning gjennom laget - avregnet 2 2 342 013 648 1 705 502 750 Provisjon 3 17 505 779 12 704 096 Andre driftsinntekter 3 047 536 2 448 027 Sum driftsinntekter 20 553 315 15 152 123 Lønnskostnad 4 9 541 392 9 127 574 Avskrivning varige driftsmidler 5 1 725 464 1 727 385 Annen driftskostnad Sum driftskostnad Driftsresultat Annen finansinntekt 6 Annen finanskostnad 7 6 803 302 5 841 725 18 070 158 16 696 684 2 483 157 -1 544 561 2 325 629 3 335 392 214 363 266 561 Sum netto finansposter 2 111 265 3 068 831 Ordinært resultat før skattekostnad 4 594 423 1 524 270 1 598 481 420 021 Ordinært resultat 2 995 942 1 104 249 Årsresultat 2 995 942 1 104 249 2 995 942 1 104 249 2 995 942 1 104 249 Skattekostnad på ordinært resultat 8 Overført annen egenkapital 10 Sum disponert 25 BALANSE EIENDELER NOTE 2014 2013 5 629 038 72 000 629 038 72 000 5 537 499 5 961 938 5 537 499 5 961 938 ANLEGGSMIDLER Immatrielle eiendeler Konsesjoner,patenter,lisenser o.l. Sum immaterielle eiendeler Varige driftsmidler Driftsløsøre, inventar, kontormaskiner o.l. 5 Sum varige driftsmidler Finansielle anleggsmidler Investeringer i aksjer og andeler 1 547 040 1 164 540 Andre langsiktige fordringer 12 1 225 409 894 677 Sum finansielle anleggsmidler 2 772 449 2 059 217 SUM ANLEGGSMIDLER 8 938 987 8 093 154 184 468 415 119 050 778 3 562 444 1 036 194 188 030 858 120 086 972 9 431 530 55 424 563 SUM OMLØPSMIDLER 197 462 388 175 511 535 SUM EIENDELER 206 401 375 183 604 690 OMLØPSMIDLER Fordringer Kundefordringer og egenovertagelse 11 Andre fordringer Sum fordringer Bankinnskudd og kontanter 9 26 EGENKAPITAL OG GJELD NOTE 2014 2013 10 73 272 203 70 276 261 Sum opptjent egenkapital 73 272 203 70 276 261 SUM EGENKAPITAL 73 272 203 70 276 261 102 724 222 96 316 725 EGENKAPITAL Opptjent egenkapital Annen egenkapital GJELD Kortsiktig gjeld Skyldig fiskere og andre leverandører Betalbar skatt 8 Skyldig offentlige avgifter Annen kortsiktig gjeld 1 598 511 420 051 22 832 266 11 809 876 5 974 175 4 781 777 Sum kortsiktig gjeld 133 129 173 113 328 429 SUM GJELD 133 129 173 113 328 429 SUM GJELD OG EGENKAPITAL 206 401 375 183 604 690 Ålesund, 24. februar 2015 Styret for Sunnmøre og Romsdals fiskesalslag SA Knut Støbakk Einar Jan Remøy Terje Emil Blomvik Styreleder Nestleder StyremedlemStyremedlem Ola Inge Grønnevet Kjell Magne Lorgen Leif-Richard Sande Arve Teige Styremedlem StyremedlemStyremedlemStyremedlem Fridtjov Vorren Remi Einar Teistklub Vidag Naalsund Sveinung Flem Britt Anne Helgesen Styremedlem Styremedlem/Ansattrepresentant Adm. dir. Regnskapssjef 27 NOTE 1 – REGNSKAPSPRINSIPPER PENSJONER Årsregnskapet er basert på de grunnleggende prinsipper om historisk kost, sammenlignbarhet, fortsatt drift, kongruens og forsiktighet. Transaksjoner regnskapsføres til verdien av vederlaget på transaksjonstidspunktet. Inntekter resultatføres når de er opptjent og kostnader sammenstilles med opptjente inntekter. Når faktiske tall ikke er tilgjengelige på tidspunkt for regnskapsavleggelsen, tilsier god regnskapsskikk at ledelsen beregner et best mulig estimat for bruk i resultatregnskap og balanse. Det kan fremkomme avvik mellom estimerte og faktiske tall. Selskapet har etablert foretakspensjon i samsvar med gjeldende regelverk. SKATTER Skatter kostnadsføres når de påløper, det vil si at skattekostnaden er knyttet til det regnskapsmessige resultat før skatt. Skattekostnaden består av inntekts- og formueskatt. OMARBEIDING AV BALANSETALL FRA 2013 Eiendeler/gjeld som knytter seg til varekretsløpet og poster som forfaller til betaling innen ett år etter balansedagen, er klassifisert som omløpsmidler/kortsiktig gjeld. Vurdering av omløpsmidler/kortsiktig gjeld skjer til laveste/høyeste verdi av anskaffelseskost og virkelig verdi. Virkelig verdi er definert som antatt fremtidig salgspris redusert med forventede salgskostnader. Andre eiendeler er klassifisert som anleggsmidler. Vurdering av anleggsmidler skjer til anskaffelseskost. Anleggsmidler som forringes avskrives. Tilsvarende prinsipper legges normalt til grunn for gjeldsposter. Tallene i balanseoppstillingen har i 2014 blitt omarbeidet, og jf. god regnskapsskikk er fjorårstall omarbeidet for å oppnå sammenlignbarhet. Det er ikke foretatt endringer mellom klassifiseringer, kun mellom poster innenfor samme klasse. FORDRINGER Omløpsmidler Egenovertagelse ble tidligere summert under «Andre fordringer» – nå summert under "Kundefordringer og egenovertagelse" og spesifisert i note. 2013-tall er omarbeidet som følger: Anleggsmidler Nettside ferdigstilt i 2014 er summert under «Konsesjoner, patenter..» – tidligere "Driftsløsøre, inventar og kontormaskiner o.l". Kundefordringer og andre fordringer oppføres til pålydende etter fradrag for avsetning til forventet tap. Avsetning til tap gjøres på grunnlag av en individuell vurdering av de enkelte fordringene. I tillegg gjøres det for øvrige kundefordringer en uspesifisert avsetning for å dekke antatt tap. Kortsiktig gjeld Kun skattetrekk, arbeidsgiveravgift (aga), pensjonsfond for fiskere, fiskeriforskning- og produktavgift er summert under «Skyldig offentlige avgifter». Resterende (ikke offentlige avgifter) summeres under «Annen kortsiktig gjeld». VARIGE DRIFTSMIDLER Varige driftsmidler avskrives over forventet økonomisk levetid etter degressiv metode. Tidligere 2013-tall Konsesjoner, patenter, lisenser o.l. Omarbeidet 2013-tall 0 72 000 6 033 938 5 961 938 Kundefordringer 118 657 720 119 050 778 Andre fordringer 1 429 252 1 036 194 Skyldig offentlige avgifter 7 852 901 11 809 876 Annen kortsiktig gjeld 8 738 751 4 781 777 2014 2013 2 175 288 130 1 657 979 111 8 600 265 3 495 167 152 495 562 39 370 751 5 629 691 4 657 721 2 342 013 648 1 705 502 750 Driftsløsøre, inventar og kontormaskiner o.l. NOTE 2 – OMSETNING Avgiftspliktig omsetning Avgiftsfri omsetning Eksport Tare Omsetning gjennom laget presenteres for informasjonsformål og utgjør verdien av førstehåndsomsatt hvitfisk og skalldyr landet i Sunnmøre og Romsdals fiskesalslags geografiske virkeområdet. 28 NOTE 3 – PROVISJONSINNTEKTER Provisjon av avgiftspliktig omsetning Provisjon av avgiftsfri omsetning Provisjon av eksport Provisjon Tare Gjennomsnitt provisjonsats 2014 2013 16 242 685 12 339 047 53 343 13 876 1 142 195 295 278 67 556 55 895 17 505 779 0,75 12 704 096 0,74 NOTE 4 – LØNNSKOSTNADER/ANTALL ANSATTE/ GODTGJØRELSER/LÅN TIL ANSATTE/NÆRSTÅENDE PARTER Lønnskostnader Antall årsverk i år 2014 var 12,2 2014 2013 8 738 751 4 781 777 Revisjonshonorar utgjør kr 163 500,- hvorav kr 36 500,- gjelder bistand og rapportering ved møter og annet arbeid. Lønnskostnader på 5,2 mill kr er redusert med kr 338 855,- som er belastet kontrollvirksomheten i tråd med brev fra Fiskeri- og kystdepartementet av 18.jan 2008.Samlet lån til ansatte var pr 31.12.14 1 125 409,- Selskapet er pliktig til å ha tjenestepensjon etter lov om obligatorisk tjenestepensjon. Selskapet har en foretakspensjon som oppfyller kravene til denne lov. Pensjonsordningen er inndelt i en ytelsesbasert og en innskuddsbasert ordning. Ytelsesbasert ordning er lukket og nyansatte meldes dermed inn i innskuddsbasert ordning. Som nærstående parter regnes selskapets ledelse og styremedlemmer. Lønn til daglig leder kr 1 135 408,- er inkludert skattepliktig del av forsikringer og elektronisk kommunikasjon. Annen godtgjørelse som bil, diett etc utgjør kr 12 487,-. Kostnader til foretakspensjon var kr 188 227,-. Godtgjørelse til styret kr 528 625.- hvorav kr 55 000.- er lønn til styrets formann. Pensjonsforpliktelsen 31.12.2014 31.12.2013 9 605 762 8 039 641 Pensjonsmidler til markedsverdi 8 044 154 7 321 405 Påløpte pensjonsforpliktelser (DBO) ekskl. AGA -1 561 607 -718 236 -220 187 -101 271 -1 781 794 -819 508 0 0 1 070 264 0 0 0 -711 530 -819 508 Påløpte pensjonsforpliktelser (DBO) Arbeidsgiveravgift Påløpte pensjonsforpliktelser inkl. AGA Ikke resultatført planendring/ implementeringsvirkning Ikke resultatført virkning av estimatavvik Tilpasninger AGA tidligere beregninger Netto pensjonsforpliktelse inkl. AGA Selskapets fremtidige pensjonsforpliktelser i den ytelsesbaserte ordningen er ikke balanseført. Kostnadene til foretakspensjon var i år 2014 kr 579 186,-. Foretakspensjonens premiefond pr. 31.12.14 var kr 438 405,-. Selskapet tar del i den generelle AFP ordningen med de plikter og rettigheter dette medfører. Premie til IPA innskuddspensjonsavtale utgjorde kr 264 183,-. 29 NOTE 5 – VARIGE DRIFTSMIDLER Omb. Kontorlokalet Anskaff.kost 01.01.14 Tilgang Avgang Edb-utstyr/prog/nettside Sum kr kr 1 009 386 23 883 838 24 893 224 kr 0 2 638 560 2 638 560 0 0 0 1 009 386 26 522 398 27 531 784 Samlede avskrivinger -618 329 -20 746 719 -21 365 048 Bokført verdi 391 057 5 775 679 6 166 736 43 451 2 462 511 2 505 962 Anskaff.kost 31.12.14 31.12.14 Årets avskrivninger Avskrivninger som gjelder kontrollinvesteringer kr 780 496 er i regnskapet presentert under andre driftskostnader. Lagets nye nettside ble ferdigstilt i 2014. Den er klassifisert som immateriell eiendel og avskrives etter degressiv metode med 30 % NOTE 6 – FINANSINNTEKTER Rente fra kjøpere 1 915 148,35 Rente til kjøpere -685 072,40 Rente ved forskudd til fiskere Rente bank m.m Sum 2014 2013 1 230 075 2 272 766 547 894 578 109 547 659 484 517 2 325 629 3 335 392 NOTE 7 – FINANSKOSTNADER Renter kassekreditt Div.renteutgifter/gebyrer Sum 30 2014 2013 213 241 221 207 1 122 45 354 214 363 266 561 NOTE 8 – BETALBAR SKATT Resultat før skattekostnad Permanente forskjeller 2014 2013 4 594 423 1 524 270 472 416 399 160 20 583 -1 186 517 Grunnlag betalbar skatt 5 087 422 736 913 Inntektsskatt 1 373 604 206 336 Endring midlertidig tidsforskjeller Formuesskatt Sum skattegjeld pr 31.12. 224 907 213 715 1 598 511 420 051 1 598 511 420 051 Årets skattekostnad fremkommer slik: Betalbar skatt på årets resultat Feil tidligere år 0 0 -30 -30 1 598 481 420 021 Betalbar skatt på årets resultat og formue 1 598 511 420 051 Sum betalbar skatt 1 598 511 420 051 Avsatt for mye/lite tidligere år Årets totale skattekostnad Betalbar skatt i balansen fremkommer slik: Spesifikasjon av grunnlag for utsatt skatt: Anleggsmidler Fordringer m.m Regnskapsm avsetning til Markedsfond og Miljømerking 249 840 198 029 -3 367 062 -3 244 669 -545 483 -595 482 -3 662 705 -3 642 122 -988 930,35 -983 372,94 2014 2013 Skattetrekk 415 725 398 327 Sum 415 725 398 327 Egenkapital 31.12.13 Årets resultat Egenkapital 31.12.14 70 276 261 2 995 942 73 272 203 70 276 261 2 995 942 73 272 203 Sum Utsatt skattefordel som ikke balanseføres NOTE 9 – BANKINNSKUDD OG KONTANTER Inklusive i regnskapslinjen er det bundne bankinnskudd: Selskapet er innvilget en kassakreditt på 150 mill. kr pr 31.12.13 Som sikkerhet er det pantsatt kundefordringer med kr 150 mill. NOTE 10 – EGENKAPITAL Sum 31 NOTE 11 – KUNDEFORDRINGER Tilgode kjøpere Overtakelse av egne fangster Kundefordringer og egenovertagelse Samlet avsetning tap på krav Kundefordring pr 31.12 2014 2013 187 018 366 121 957 721 950 049 393 057 187 968 415 122 350 778 3 500 000 3 300 000 184 468 415 119 050 778 Avsetning tap på krav utgjør ca 1,9 % av samlede kundefordringer pr 31.12.14. NOTE 12 – AKSJER OG ANDELER Antall Pålydende 2014 2013 Fiskernes Hus AS 135 aksjer kr 1 000 981 900 599 400 Sunnmørshallen-Ålesund AS 500 aksjer kr 1 000 500 000 500 000 Den Norske Matfestival 2 aksjer kr 10 000 20 000 20 000 Unidos AS 1 aksje kr 13 140 13 140 13 140 Andel CatchCertificate SA 1 andel kr 32 000 32 000 32 000 1 547 040 1 164 540 Leieperiode Årlig leie Sum NOTE 13 – LEIEKONTRAKTER Selskapet leier kontorlokaler i Ålesund 1/6 1994 ==> 368 789 NOTE 14 – DRIFTSKOSTNADER Kontrollvirksomhet Selskapet er pålagt kontrolloppgaver i henhold til havressursloven og råfiskloven. Verdien av inndratte midler kan benyttes til å finansiere kontrollvirksomheten. Inntekter fra kontrollvirksomheten 1 705 766 Kostnader i forbindelse med kontrollvirksomheten 1 705 766 Inndratte midler var i 2014 kr 410 653,26,- lavere enn kostnadene for kontrollvirksomheten. Tidligere års overskudd på inndratte midler benyttes til dekning av underskuddet, og kostnader bokføres i regnskapet i samme størrelsesorden som inntektene. Transaksjoner med faglag/eierorganisasjoner: Norges Kystfiskarlag 10 000 Totalt 10 000 32 KONTANTSTRØMSOPPSTILLING 2014 2013 Resultat før skattekostnad Periodens betalte skatt 4 594 423 -420 051 1 524 270 -2 150 666 Ordinære avskrivninger 1 725 466 1 727 385 Kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter Ordinære avskrivninger kontrollvirksomheten 780 496 663 840 Endring i kundefordringer og leverandørgjeld -59 010 142 20 081 028 Endring i andre tidsavgrensningsposter Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter 8 165 437 -540 247 -44 164 371 21 305 610 -2 638 560 -2 815 726 Kontantstrømmer fra investeringsaktiviteter Utbetalinger ved kjøp av varige driftsmidler Utbetalinger ved kjøp av aksjer og andeler -382 500 Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter -3 021 060 -2 815 726 1 192 398 -2 778 539 Kontantstrømmer fra finansieringsaktiviteter Innbetaling ved opptak av ny kortsiktig gjeld Økning langsiktig fordring Tilbakebet. av andelskapital 0 0 1 192 398 -2 778 539 Netto endring i kontanter og kontantekvivalenter -45 993 033 15 711 345 Beholdning av kontanter og kontantekvivalenter 01.01 55 424 563 39 713 218 Beholdning av kontanter og kontantekvivalenter 31.12 9 431 530 55 424 563 Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter 33 36 36 Driftsrapport 2014 38 Omsetningsstatistikk (1) 46 Markedsutvikling (2) 47 Minstepriser (3) 49 Omsetningssystemet – auksjoner og kontrakter (4) 49 Juksa Ressurskontroll og økt fokus på kvalitet (5) Juksa består av et fiskesnøre med mange kroker og et tungt søkke i enden. Dette snøret må rykkes opp og slippes ned hele tiden for at fisken skal bite på. Før juksemaskinen kom, var «juksinga» hardt arbeid for fiskerne på fiskebåtene. 37 51 Organisasjonskart 52 Omsetningsstatistikk 1. OMSETNINGSSTATISTIKK 1.1 KVANTUM I TONN (RUNDVEKT) OG PROSENTANDEL TIL ULIKE ANVELDELSER Rundt 12 % av landingene i Surofi er ferske. Omtrent 1/3 av dette er fisk som i all hovedsak ikke bearbeides videre i Norge. Andelen går ut igjen i markedet fersk, det vil si under 4 % av de totale som går til salting (klippfiskindustrien) holder seg helt stabilt på landingene. Det var en liten økning i fjor, som trolig avspeiler et 35 – 36 % og kvantumet her økte i takt med de totale landingene. bedre fersk marked enn året før. Andelen som går til frysing (det Kvantum til mel/olje gikk ned i fjor. Dette er ulike krillprodukter. aller meste av dette er fryst ved landing), var i fjor på 56 %. Dette Til anvendelse Fersk 2012 2013 2014 7 214 3,82 % 6 230 3,31 % 7 735 3,84 % Frysing 112 728 59,75 % 102 428 54,37 % 112 773 56,03 % Salting 66 564 35,28 % 67 212 35,68 % 72 436 35,99 % 0 0,00 % 0 0,00 % 0 0,00 % 2 199 1,17 % 12 256 6,51 % 8 123 4,04 % -25 -0,01 % 258 0,14 % 202 0,10 % Farse Mel/Olje Annen Anvendelse Totalt 188 680 188 384 201 269 1.2 KVANTUM I TONN (RUNDVEKT) OG PROSENTANDEL FOR ULIKE FANGSTREDSKAPER Over 70 % av omsatt kvantum i Surofi kommer fra trålflåten, og i Nordsjøen, som sviktet på grunn av manglende avtale med EU. både andel og kvantum økte betydelig i 2014. Linefanget fisk økte Notfisket etter sei var bedre enn i 2013, men utgjorde fortsatt en liten andel av totalt kvantum (under 2 %). For øvrig også litt økning også. Et viktig bidrag her er økt fangst av lange og brosme, se i fisket med snurrevad og juksa, men totalt sett små kvantum. omsetningsstatistikken helt bakerst i årsrapporten. Garnfangstene gikk ned i 2014. Først og fremst skyldes det seigarn-fisket Redskap brukt 2012 2013 2014 Not 6 417 3,40 % 1 875 1,00 % 3 470 1,72 % Garn 23 841 12,64 % 23 384 12,41 % 20 433 10,15 % Liner Autoliner 1 131 0,60 % 20 940 11,10 % 1 061 27 702 0,56 % 761 0,38 % 14,71 % 28 990 14,40 % Teiner 440 0,23 % 551 0,29 % 556 0,28 % Juksa 635 0,34 % 677 0,36 % 1 065 0,53 % 133 860 70,95 % 131 509 69,81 % 144 266 71,68 % Reketrål Trål 693 0,37 % 3 0,00 % 2 0,00 % Snurrevad 690 0,37 % 1 393 0,74 % 1 698 0,84 % Oppdrett Annen Redskap Totalt 0 0,00 % 0 0,00 % 0 0,00 % 33 0,02 % 229 0,12 % 28 0,01 % 188 680 188 384 38 201 269 1.4 HISTORISK OVERSIKT For den nære historie oppgir Surofi vanligvis kvantum i rund vekt. Grafen her viser imidlertid kvantum i produktvekt (blå søyler), fordi vår eldre statistikk ikke inneholder rundvekt-kvantum. Det fremgår at kvantumet på midten av 1990-tallet var vesentlig høyere enn i de senere år. Kvantum i produktvekt var i 2014 ca 10 % (13.000 tonn) høyere enn året før, men kvantumet har i mange av de foregående år (med unntak av 2012 og 2013) vært vesentlig høyere. Dette skyldes særlig den store nedgangen i seifisket fra 2008 og utover. stor andel av vårt kvantum, som er hovedårsaken til at gjennomsnittsprisen ligger høyere enn tidligere. Et høyere prisnivå har løftet omsetningen i verdi (det grå feltet i grafen) til et nytt rekordnivå. Grafen illustrerer også tydelig de store bevegelsene i prisnivået, ofte fra det ene år til det neste, og der oppgangene – kanskje noe overraskende – ofte har vært like bratte som nedturene. Prisstigningen fra 2013 til 2014 er et godt eksempel på det. Til gjengjeld var gjennomsnittlig pris pr. produktkilo den høyeste som noen gang er registrert. Det er bare år 2000 som er i nærheten av samme nivå. Det er slett ikke alle arter som har oppnådd rekordpriser i 2014. Det er økningen i prisen på sei, som utgjør så HISTORIKK 1946-2014 HISTORIKK 1946 – 2014 2400 220 2200 200 2000 180 1800 160 140 1400 VERDI I MILL KR / GJ.PRIS I ØRE 120 1200 100 1000 80 800 60 600 40 400 20 KVANTUM VERDI GJ.PRISER 39 2012 2013 2014 2010 2011 2006 2007 2008 2009 2002 2003 2004 2005 1998 1999 2000 2001 1997 1996 1993 1994 1995 1989 1991 1992 1988 1976 1986 1987 1966 0 1946 1956 200 0 KVANTUM I 1000 TONN SLØYD KAPPET VEKT 1600 1.4 OMSATT KVANTUM PR FISKESLAG UTVIKLING 2012 – 2014 Grafene til høyre viser omsatt kvantum av alle fiskeslag med omsetningsverdi større enn 15 mill. kr. i 2014. Tilsvarende spesifikasjon er benyttet i pkt 1.5 og 1.6. KVANTUMSUTVIKLING 2012-2014 2012 2013 2014 TONN I RUND VEKT 100000 Alle kvantum i de to grafene er i rund vekt. For første gang på 6 år var det økning i kvantum av sei, men fortsatt er det 50 000 tonn opp til toppåret 2008. Samtidig var det også i fjor økning i kvantum av torsk, og disse to artene utgjør hver seg rundt 35 % av totalt omsatt kvantum. For hyse var kvantum uendret fra 2013, og denne arten utgjør litt under 10 % av totalkvantum. De øvrige artene i denne statistikken utgjør hver for seg en relativt liten andel av totalt kvantum, men det er likevel gledelig at det var oppgang for alle artene med unntak av krill. Dette skyldes i noen grad høyere kvoter, bedre tilgjengelighet av enkelte arter og også noe mer intensivt fiske etter ikke kvotebelagt fisk. Et høyere prisnivå bidrar til å øke interessen for fiske etter arter med marginal lønnsomhet (for eksempel brosme). 80000 60000 40000 OMSATT KVANTUM I 2014. 201 269 TONN I RUND VEKT 20000 0 TONN % 71 123 35,3 TORSK 69 171 34,4 HYSE 18 906 9,4 BLÅKVEITE 5 084 2,5 LANGE 7 603 3,8 SNABELUER 7 086 3,5 BROSME 4 912 2,4 KRILL 8 123 4,0 LYSING 2 209 1,1 KVEITE 282 0,1 6 770 3,4 DIV.FISK TONN % 71 123 35,3 TORSK 69 171 34,4 HYSE 18 906 9,4 SEI TORSK HYSE BLÅ- LANGE SNABEL- BROSME KRILL LYSING KVEITE KVEITE UER OMSATT KVANTUM I 2014. 201 269 TONN I RUND VEKT OMSATT KVANTUM I 2014. 201 269 TONN I RUND VEKT SEI SEI 40 TONN % SEI 71 123 35,3 TORSK 69 171 34,4 HYSE 18 906 9,4 5 084 2,5 BLÅKVEITE 1.5 OMSATT VERDI PR FISKESLAG UTVIKLING 2012– 2014 Det var i 2014 stor verdiøkning for alle arter som er med i statistikken, med unntak av krill. For snabeluer er omsetningen økt med hele 125 % fra 2013, og for de fleste andre er økningen på 30–50 %. For torsk var omsetningen 822 mill. kr., som tilsvarer 36 % av total omsetning. For sei var omsetningen 689 mill. kr., tilsvarende 30 % av samlet omsetning. For begge disse artene økte omsetningen i 2014 med mer enn 200 mill. kr. Gode priser på blåkveite og hyse gjør at også disse slår godt ut i omsetningsstatistikken. Kveite var ikke med i denne statistikken i 2013, men gode priser og vesentlig høyere kvantum gjør at denne arten passerer 15 mill. kr. i omsetningsverdi, som er en fordobling fra året før. VERDIUTVIKLING 2012-2014 2012 2013 2014 TUSEN KRONER 1000000 800000 600000 400000 OMSETNINGSVERDI I 2014. TOTALT 2 342 MILL. KR 200000 Div.fisk Kveite 0 TORSK LysingSEI HYSE BLÅ- LANGE SNABEL- BROSME KRILL LYSING KVEITE KVEITE UER Krill Brosme Snabeluer Lange OMSETNINGSVERDI I 2014. TOTALT 2 342 MILL. KR Div.fisk Blåkveite OMSETNINGSVERDI I 2014. TOTALT 2 342 MILL. KR 1000. KR % TORSK 822 606 35,2 % SEI 689 330 29,5 % HYSE 307 570 13,2 % BLÅKVEITE 133 997 5,7 % LANGE 83 571 3,6 % SNABELUER 77 281 3,3 % BROSME 48 234 2,1 % KRILL 16 236 0,7 % LYSING 16 364 0,7 % KVEITE 15 068 0,6 % DIV.FISK 72 311 3,1 % Kveite Hyse Lysing Torsk Krill Sei Brosme Snabeluer Lange Blåkveite TORSK 1000. KR % 822 606 35,2 % SEI 689 330 29,5 % HYSE 307 570 13,2 % BLÅKVEITE 133 997 5,7 % HyseTORSK 41 SEI TorskHYSE BLÅKVEITE 1000. KR % 822 606 35,2 % 689 330 29,5 % 307 570 13,2 % 133 997 5,7 % 1.6 PRISUTVIKLING PR. FISKESLAG 2012 – 2014 Grafen viser pris pr kg (rundvekt) for viktige fiskeslag de tre siste år. Mens det i 2013 var prisnedgang for alle arter med unntak av hyse, var det i 2014 oppgang for alle, med unntak av krill. For sei steg prisene med 33 % i gjennomsnitt fra året før, torsk 25 % og hyse 40 %. En art som lenge har ligget i «skyggenes dal» prismessig, er brosme. Den steg i fjor med 26 %, trolig i kjølvannet av et godt marked for sei. Også for de øvrige arter var det prisøkning varierende fra 15 til 35 % sammenlignet med gjennomsnittsprisen i 2013. Det er imidlertid viktig å ta med seg at prisstigningen har kommet fra lave nivåer, skapt av kollapsen i hvitfiskmarkedet i 2. halvår 2012. Selv om vi for noen arter opplever rekordpriser, er bildet langt mer nyansert når vi ser på prisene lenger bakover i tid. PRISUTVIKLING 2012 – 2014 PRISUTVIKLING 2012-2014 2012 2013 2014 KRONER PR. KG I RUND VEKT 60 50 40 30 20 10 0 TORSK SEI HYSE BLÅKVEITE LANGE SNABELUER 2012 2013 2014 42 BROSME KRILL LYSING KVEITE 1.7 PROVISJONSSATSER – OMSETNINGSFORDELING Kvantum av ombordtilvirket gikk ytterligere ned i 2014. Dette skyldes i hovedsak redusert fiske av krill. I tillegg var noen av fabrikktrålerne under utskifting i løpet av 2013. I forbindelse med dette ble filétproduksjon avviklet for flere av rederiene og full effekt av dette kom i 2014. Ombordproduksjonen av filét er i løpet av de siste årene redusert med over 60 %, som tilsvarer en nedgang på ca 20 000 tonn målt i rundvekt. OMSETNINGSKVANTUM PR PROVISJONSGRUPPE 2013 200000 150000 100000 Følgende provisjonssatser gjelder ved omsetning gjennom Surofi 1,20 % 0,75 % Ombordtilvirket 0,30 % 2014 RUND VEKT I TONN Kvantum fryst HG økte i 2014 med 14 % mens verdien steg med hele 47 %. Samlet utgjorde verdien av ombordtilvirket filét og fryst HG 91 % av total omsetningsverdi i Surofi i 2014 (hvorav HG alene 83 %). Kvantum og verdi av fersk gikk også opp i 2014, men i langt mindre grad enn fryst. I verdi utgjorde fersklandingene bare 9 % av total omsetning for Surofi i 2014. Fersk Fryst 2012 50000 Satsene har vært uendret siden 01.05.2005 0 OMBORDTILVIRKET FRYST FERSK OMSETNINGSVERDI PR PROVISJONSGRUPPE 2011 2012 2013 VERDI I 1000 KR 2000000 1500000 2012 1000000 500000 0 43 OMBORDTILVIRKET FRYST FERSK Garn Garn er et trådnett med større eller mindre masker som brukes til å fange fisk. Garn står gjerne i sjøen om natta. Fisk vikler seg fast i garnet, slik at den ikke kan komme seg løs. Garn brukes av både de mindre båtene og de store havgående. I vintersesongen fiskes det mye torsk og sei med garn. Fisket etter breiflabb langs kysten, foregår også med garn. 44 45 2. MARKEDSUTVIKLING vekst i eksporten av fersk og fryst torsk samt stigende volum også på klippfisk og saltfisk har endret torskemarkedet i positiv retning gjennom 2014. Ved inngangen til 2015 var det små lager av konvensjonelle produkter. Det kombinert med noe nedgang i torskekvoten har bidratt til en fortsatt god prisutvikling så langt i 2015. Så langt i år (medio mars) ligger torskeprisen i gjennomsnitt mer enn 50 % over prisen i fjor i samme periode. 2.1 ETTERSPØRSEL OG PRISER Oppgangen i hvitfiskmarkedet, som gradvis kom utover i 2013, fikk sterkere fotfeste i 2014. Til slutt ble 2014 ett av de beste årene for hvitfisk gjennom historien, langt bedre enn de aller fleste hadde sett for seg. Prisen på sei steg mye i løpet av 2. halvår 2013 og for de minste størrelsene fortsatte prisene å stige noe utover vinteren 2014. Prisen for storsei og mellomsei lå stabilt på samme nivå som i slutten av 2013. Seiprisene holdt seg deretter stabile gjennom vinteren og våren, men steg deretter markert fra forsommeren og gjennom hele høsten frem til november. Aller sterkest har prisstigningen vært for de minste størrelsene, noe som henger sammen med god utvikling i klippfiskmarkedene for sei, først og fremst i afrikanske marked. Det er et markert og positivt trekk at den konvensjonelle industrien i Norge fortsatt dominerer kjøpene av sei. Frem mot årsskiftet og dermed i overgangen til en ny vintersesong falt prisene på sei litt tilbake. Gjennom vintersesongen 2015 har det vært stor interesse for sei og prisene har stabilisert seg på et nivå 20–25 % høyere enn vintersesongen 2014. Kvantum av fersk sei levert i vintersesongen 2014 var omtrent på samme kvantum som året før, men et større kvantum ble levert rund. Omsetningen også av fersk sei gikk greitt unna, men på rund sei var prisen fortsatt på et lavt nivå, selv om den økte fra året før. Aller sterkest har prisstigningen vært for de minste størrelsene, noe som henger sammen med god utvikling i klippfiskmarkedene for sei, først og fremst i afrikanske marked. Det er et markert og positivt trekk at den konvensjonelle industrien i Norge fortsatt dominerer kjøpene av sei. Med en fortsatt historisk høy kvote på torsk, lave priser og et dårlig torskemarked i 2013, var spenningen stor foran sesongen 2014. Store landinger av fersk torsk i Nord-Norge helt fra starten av vintersesongen (mye fint vær) holdt prisene fortsatt på et altfor lavt nivå. Det positive var at svært mye av landet kvantum gikk rett ut i ferskmarkedet. Et vesentlig bedre salg av fersk torsk til EU på et stigende prisnivå ga løfter om bedre tider. Dette slo også til. På senvinteren begynte prisene på fryst torsk å stige og særlig fra halvårsskiftet og frem til nyttår økte prisene mye. Stor Prisen på hyse kom inn i 2014 på et langt høyere nivå enn for torsk. Dette har i hovedsak sammenheng med at kvotene nå i flere år har vært relativt lave. Prisene holdt seg på et høyt nivå også gjennom 2014. For trålhyse har det ikke vært noen vesentlig endring gjennom året som helhet, men noe svingende. Prisene på linehyse har vært ca 5 kr/kg høyere enn på trålhyse (noe variasjon gjennom året), men i slutten av 2014 økte denne differansen ytterligere, 46 noe som har fortsatt inn i 2015. Linehyse er svært ettertraktet, og effekten av valutaendringer ser ut til å ha gitt større utslag siden denne selges på andre marked enn trålhyse, og mindre utsatt for substitusjon med andre arter. Trålhyse synes i noen grad å ha blitt erstattet med andre arter i den perioden hyseprisen lå svært høyt sammenlignet med andre arter. Fra et svært vanskelig år i 2013 har hvitfiskmarkedet endret totalt karakter i løpet av 2014. Stor etterspørsel og stigende priser har preget markedet, noe de aller fleste arter har nytt godt av, om enn i varierende grad. Som et godt eksempel kan nevnes brosme som på stigende volum har hatt ei prisstigning i 2014 på 26 %. Her er det trolig prisen på sei som har dratt med seg brosme oppover. Det var på høy tid. Skalldyrsesongen høsten 2014 gikk også greitt. God etterspørsel etter taskekrabbe, også her med noe stigende priser. Hummer, som enkelte år har vært vanskelig å selge i konkurranse med lutefisk og pinnekjøtt, gikk også greit unna i 2014 på et stabilt prisnivå. hvert valgt å benytte seg av denne ordningen, blant annet fordi den gir kjøperne en bedre likviditetssituasjon. De totale kredittforsikringsrammer og bankgarantier varierte gjennom 2014 fra litt under 300 til vel 400 mill. kr., avhengig av sesong. Rammene er høyest i siste del av vintersesongen. Utnyttelsen av rammene lå gjennom 2014 på fra 40 til 70 % for kjøperkorpset samlet, også her varierende fra sesong til sesong. Samarbeidet med Giek Kredittforsikring fungerer godt. De har god kompetanse om sjømatnæringen og behandler søknader om ramme raskt. Det har ikke oppstått mislighold overfor Gieks polisevilkår på noen kjøpere i løpet av 2014. Likviditeten hos kjøperne har gjennomgående vært god, og de aller fleste betaler fordringene innen forfall. Utestående saldo over forfallsdato har vært lavt gjennom hele året 2014. 3. MINSTEPRISER På grunn av den vanskelige markedssituasjonen ved inngangen til 2013 ble det mye uro om minsteprisene. Dette virket også negativt inn på forholdet mellom Surofi og kjøperorganisasjonene. Da markedet etter hvert stabiliserte seg, fikk vi et bedre grunnlag for å fastsette minstepriser for 2014. Etter forhandlinger med kjøperorganisasjonene var det tidligere besluttet å innføre en prøveordning for 1 år der minstepriser ikke skal gjelde for ombordfrosne produkt. Det var også besluttet at minsteprisene skal gjelde for perioder på ca 4 mndr., dvs at det gjennomføres prisforhandlinger 3 ganger i året. 2.2 KJØPERKORPSET – GARANTIER Det var til sammen 79 kjøpere som handlet for mer enn 1 mill. kr. hos Surofi (egenovertakelser holdt utenfor) i fjor, 7 flere enn foregående år. Økningen må ses i sammenheng med et høyere prisnivå og økt kvantum. Strukturen i kjøperkorpset endret seg lite i fjor. Andelen av omsetningen som de største kjøperne sto for, var nærmest helt uendret fra året før. Vi ser også at klippfiskindustrien holder stand, og stod for en like stor andel av kjøpene i fjor som tidligere. Det bør tilføyes at noen av de tradisjonelle klippfiskbedriftene også driver annen type virksomhet, og at vår statistikk ikke gir mulighet for å skille mellom den fisken som kjøpes for egen produksjon og annen anvendelse. Kjøperstatistikken her stemmer imidlertid godt med tallene i punkt 1.1 foran. Under minsteprisforhandlingene den 15.01.2014 ble det oppnådd enighet om prisene på alle fiskeslag/sorteringer. Minstepriser for ferske produkter ble gjort gjeldende fra 16.01.2014 og inntil videre, men ikke utover 15.05.2014. Se priser neste side. Gjennom vintersesongen ble det ikke gjort noen endringer i minsteprisene. Surofi og kjøperorganisasjonene møttes til nye minsteprisforhandlinger den 13.05.2014. Det ble oppnådd enighet om økning av minsteprisene på sei, lyr og kvitlange. På øvrige fiskeslag Kjøperne stiller sikkerhet for sine kjøp gjennom kredittforsikring og bankgarantier. Surofi har siden 2007 hatt en kredittforsikringspolise med Giek Kredittforsikring AS. De fleste kjøperne har etter 47 3. MINSTEPRISER Følgende minstepriser på ferske produkter ble gjort gjeldende fra 16.01.2014 og inntil videre, men ikke utover 15.05.2014 Følgende minstepriser på ferske produkter ble gjort gjeldende fra 20.01.2015 og inntil videre, men ikke utover 15.05.2015 Kr/kg Kr/kg Torsk – sløyd uten hode – o/6,0 kg 14,00 Torsk – sløyd uten hode – 2,5 – 6,0 kg 11,75 Torsk – sløyd uten hode – 2,5+ 14,50 Torsk – sløyd uten hode – 1 – 2,5 kg 10,75 Torsk – sløyd uten hode – 1 – 2,5 kg 12,25 Torsk – sløyd uten hode – 1 kg - 9,00 Torsk – sløyd uten hode – 1 kg - 10,00 Sei – sløyd uten hode – o/2,3 kg 10,00 Sei – sløyd uten hode – o/2,3 kg 11,75 Hyse – sløyd uten hode – o/0,8 kg 11,00 Hyse - sløyd uten hode – o/0,8 kg 11,00 Hyse – sløyd u/hode - fisket med garn o/0,8 kg Lyr sløyd u/hode o/2,3 kg Sei – rund u/1,6 kg (notfanget) 6,00 Hyse - sløyd u/hode - fisket med garn o/0,8 kg 10,00 Lyr sløyd u/hode o/2,3 kg 3,77 Sei – rund u/1,6 kg (notfanget) 6,00 11,75 4,89 Kvitlange – sløyd uten hode – o/2,0 kg krokfanget 10,50 Kvitlange - sløyd uten hode - o/2,0 kg krokfanget 11,50 Kvitlange – sløyd uten hode – o/2,0 kg annen redskap 8,00 Kvitlange – sløyd uten hode – o/2,0 kg annen redskap 9,00 Blålange – sløyd uten hode – o/2,0 kg 6,00 Brosme - sløyd uten hode- 0/1,0 kg Brosme – sløyd uten hode – 0/1,0 kg 8,00 Breiflabb-haler - o/1,0 kg 55,00 8,00 Breiflabb-haler – o/1,0 kg 55,00 Breiflabb m/hode - o/4,0 kg 20,00 Breiflabb m/hode – o/4,0 kg 20,00 Kveite uten hode 4 - 40 kg 50,00 Kveite uten hode over 4 kg 30,00 Kveite uten hode over 40 kg 30,00 Blåkveite over 2 kg 23,00 Blåkveite over 2 kg 23,00 ” ” 1 – 2 kg 18,00 ” ” 1 – 2 kg ” under 1 kg ” 13,00 ” under 1 kg Torskerogn (hel) 7,00 Torskerogn (hel) 5,00 Seirogn (hel) 5,00 Seirogn (hel) 5,00 48 ” 18,00 13,00 var det enighet om videreføring av gjeldende minstepriser. Den 29.09.2014 ble årets siste prisforhandlinger gjennomført. Selve forhandlingene ble etter avtale med kjøperorganisasjonene gjennomført i et administrativt utvalg. Etter klarering i besluttende organer var det enighet om å øke minsteprisene på torsk, sei og lyr (som følger seiprisen). På øvrige fiskeslag var det enighet om å videreføre gjeldende minstepriser. telefon, dels elektronisk. Auksjon er uovertruffen for å hente ut gevinstene av markedsbasert omsetning, fordi den gir markedsriktige råstoffpriser som påvirker den totale verdiskapningen positivt (råstoff allokeres til de best betalende markeder/kjøpere). Surofi er derfor opptatt av å opprettholde et høyt volum på auksjonene med stor tilslutning både på reder- og kjøpersiden. Alle auksjoner av fryste produkter selges på Surofi Nettauksjon, som har vært svært driftssikker og effektiv. Det har gjennom de siste to årene vært en dialog med kjøperorganisasjonene om bruken av start- og akseptpriser på auksjonene. Kjøperne ønsker at startpris og akseptpris skal være lik og at akseptprisene må være realistiske i forhold til markedet. Dette for å unngå at mange auksjoner ikke skal føre til salg fordi akseptpris ikke nås. Surofi vil ikke imøtekomme forslaget om at startpris og akseptpris skal være lik. Statistikk for 2014 viser at det bare var 7 % av antall bud som ble avslått av reder (bud under akseptpris). Erfaringene viser at de aller fleste auksjoner hvor høyeste bud ligger under akseptpris likevel aksepteres av reder. Surofi er opptatt av at avstanden mellom startpris og akseptpris ikke skal være for stor. Minsteprisen på hummer, som forhandles separat på høsten i forkant av sesongen, ble satt opp fra 190 til 200 kr/kg for hummer opptil 1,2 kg. Ellers var minsteprisene uendret 150 kr/kg for 1,2 – 2 kg og 90 kr/kg for over 2 kg. Innføring av en prøveordning der minstepriser ikke skal gjelde for ombordfrosne produkt, har ikke medført noen utfordringer i 2014. Noe av årsaken kan ligge i at markedet gjennomgående har vært stigende, og at minsteprisene av den grunn ikke har blitt utfordret i markedet. Surofi foreslo under prisforhandlingene den 19.01.2015 at prøveordningen skulle videreføres i 2015, noe kjøperorganisasjonene ga sin tilslutning til. Kjøperorganisasjonene foreslo i samme forhandling at antall forhandlinger pr. år burde være 2 og ikke 3 ved at forhandlingen om høsten utgår med den begrunnelse at de ferske volumene om høsten er små. Surofi ønsker ikke å foreta en endring i frekvens for 2015. Ved forhandlingene høsten 2015 skal det tas opp om frekvensen skal endres for 2016. Under prisforhandlingene den 19.01.2015 ble det oppnådd enighet om alle minsteprisene. Det var enighet om å fjerne vektgrensen på torsk o/6 kg, siden det i praksis ikke sorteres på denne vektgrensen for fersk torsk. Videre ble minsteprisen på blålange fjernet (små volum). Andelen som landes ved nøytrale lagre har vært svakt økende gjennom de senere år. Så også i 2014 da 88% av totalt landet kvantum (rundvekt) i Surofi ble landet ved nøytrale fryselagre, mens bare 12% ble levert direkte på kjøpers kai. Auksjon er uovertruffen for å hente ut gevinstene av markedsbasert omsetning, fordi den gir markedsriktige råstoffpriser som påvirker den totale verdiskapningen positivt (råstoff allokeres til de best betalende markeder/kjøpere). 4. OMSETNINGSSYSTEMET – AUKSJONER OG KONTRAKTER Av Surofis totale omsetning målt i verdi ble i 2014 87 % (73 % av totalt kvantum) omsatt gjennom vår egen salgsavdeling, mens 13 % (27 % av totalt kvantum) ble overtatt og solgt videre direkte av rederiene. Andelen egenovertakelser har gått betydelig ned de siste årene. Egenovertatt fangst omfatter i hovedsak filétprodukter, reke og produkter av krill, og nedgangen må ses i sammenheng med at det produseres og omsettes betydelig mindre filét nå etter at mange trålere har lagt om til HG. Fangsten av krill gikk også ned i 2014. For egenovertatt fangst ivaretar Surofi rapporterings- og kontrolloppgaver samt innkreving av ulike offentlige avgifter. Nedgangen i andelen av egenovertakelser synes i stor grad å være erstattet av forhåndskontrakter. Disse inngås gjennom Surofi sin salgsavdeling, men forhandles i all hovedsak direkte mellom rederi og kjøper. Det benyttes så å si utelukkende kortsiktige kontrakter, det vil si enten pr. uke (kystflåten) eller pr. tur (havfiskeflåten). Langtidskontrakter (det vil si kontrakter med mer enn 2 måneders varighet) er nesten ikke i bruk. I 2014 ble det totalt inngått kontrakter for 713 mill. kr., mens disse i 2013 utgjorde 465 mill. kr. Auksjonen holder stand som den viktigste omsetningsformen. I fjor var andelen av omsetningsverdien som ble solgt via auksjon 57 % (2013: 56 %). Det auksjoneres hele fangster, eller for havfiskeflåten pakker hvor fangsten er fordelt på fiskeslag og sorteringer som auksjoneres enkeltvis. Auksjonen foregår dels på Samarbeidet med lagrene fungerer svært bra. Kapasiteten ved lagrene er god, og det er bare unntaksvis at det er problem for båtene å få losseplass. Auksjoner fra nøytrale lagre gjør det mulig å splitte opp fangstene i enkeltpakker på en måte som optimaliserer verdien av fangsten, samtidig som reder kan lande hele fangsten på samme sted. 5. RESSURSKONTROLL OG ØKT FOKUS PÅ KVALITET Surofi ivaretar kontrolloppgaver med hjemmel i fiskesalgslagsloven og havressursloven. Kontrollplikten er særlig knyttet til at fastlagte kvoter blir overholdt, herunder også kontroll av ulovlig bifangst, fangst høstet i fredningstid, fangst i strid med reglene for sports- og rekreasjonsfiske og fangst utover turkvote. Kontrollansvaret til fiskesalgslagene i den nye fiskesalgslagsloven er en direkte videreføring av kontrollansvaret i råfiskloven. Surofi har tilstrekkelige ressurser og god kompetanse i egen orga- 49 nisasjon til å dekke kontrolloppgavene som nevnt ovenfor. Vi har også i 2014 brukt mye ressurser på å forenkle kontrollprosessen gjennom effektive IT-system. Det er også et godt samarbeid med Fiskeridirektoratet både sentralt og regionalt, blant annet når det gjelder tilgang til data. Det er likevel en utfordring at den samlede kvoteoversikt for det enkelte fartøy kan være vanskelig å få frem fra Fiskeridirektoratet. Fra 01.01.2015 har ny landingsforskrift trådt i kraft. Forskriften er på noen punkter vesentlig mer omfattende enn tidligere, men dette er først og fremst endringer som gjelder mottaksbedriftene. Også salgslagene har imidlertid fått utvidet kontrollansvar, særlig knyttet til mottaksstedenes vektsystem og adskillelse av fangst ved og etter veiing. Rolledelingen mellom Fiskeridirektoratets regionkontor og salgslagene er på disse områdene dessverre uklar. Dette har vi påpekt under tidligere høring. opplæring i fangstbehandling. Surofi har arrangert kvalitetskurs i samarbeid med Ålesund Videregående Skole siden 2004. Kursene arrangeres dels eksklusivt for hele mannskap/skift, dels med deltakere fra ulike fartøy/rederier. Kursene fokuserer på behandling av fangsten om bord og da særlig på rengjøring og kutt. Surofi dekker kursavgift og utgifter til råstoff. Det er stor interesse blant rederiene for å delta på disse kursene. Det er stor konkurranse i markedet, og kvalitet er en viktig konkurransefaktor. Velbegrunnede reklamasjoner fører til prisavslag, og i noen tilfeller til heving av kjøp. Dette er en kostnad for fiskerne, som det er viktig å unngå. Det er positivt at dette har stor fokus. Prosjektet «Ferskfisk fra Møre» ble startet opp i 2013 og videreført i 2014. Prosjektet er et samarbeid mellom Møre og Romsdal Fylkeskommune, Møreforskning Marin, Surofi og flere lokale fartøy og kjøpere som leverer til ferskmarkedet. Prosjektet skal ta for seg både kvalitet og markedsarbeid, men er ikke fullført enda. En annen viktig konkurransefaktor i det internasjonale markedet for fisk, som er nært knyttet til kontrollvirksomheten, er dokumentasjon på bærekraftig forvaltning og høsting. Det er sertifisering etter den standarden som er utviklet av Marine Stewardship Council (MSC) som har fått størst gjennomslag. De fleste større fiskerier i Norge har MSC-sertifisering, slik også godt over 200 fiskerier ellers rundt om i verden har. I øyeblikket foregår arbeidet med å resertifisere det norske fisket av torsk og hyse nord for 62 grader (resertifisering må skje hvert 5. år). Salgslagene og Sjømatrådet deler kostnadene med sertifisering, resertifisering og årlige revisjoner etter en avtalt fordelingsmodell. Det ble i 2014 ansatt en internasjonal miljørådgiver i Norges Fiskarlag basert på en samarbeidsavtale mellom Fiskarlaget, Sjømatrådet og salgslagene. I den nye fiskesalgslagsloven er det en egen bestemmelse som gir departementet fullmakt til ved forskrift å pålegge fiskesalgslagene kontrolloppgaver knyttet til kvalitet. Kvalitetstilsyn i regi av salgslagene trådte i kraft fra 01.01.2015 ved en endring i fiskekvalitetsforskriften, men gjelder foreløpig bare for hvitfisksektoren i de tre nordligste fylkene. Fiskesalgslagene skal føre tilsyn med bestemmelser om utstyrskrav, oppbevaring etter opptak og under ilandføring, bløgging samt sløying, rensing, skylling og hodekapping. Salgslagene skal orientere Mattilsynet om sine funn, men er ikke tillagt vedtaksmyndighet. Det er en god løsning. Opplæring i fangstbehandling om bord er viktig for å sikre god kvalitet på fisken som føres i land. Dette må ha kontinuerlig fokus, og det er særlig viktig at nytt mannskap har et tilbud om god opplæring i fangstbehandling. I høringen uttalte Surofi at ordningen burde gjøres nasjonal fra starten av. Begrunnelsen for denne vurderingen er at kvalitet i mange tilfeller ikke har tilstrekkelig fokus om bord i fiskebåten, særlig gjelder nok dette i sesongfiskeriene hvis tilgangen på fisk er (for) stor i forhold til kapasiteten om bord. Det er uheldig for fiskens og fiskernes omdømme at det fremkommer negativ omtale av kvaliteten på norsk fisk. Vi er enig i at salgslagene gjennom det foreslåtte tilsynet kan bidra til at kvalitetshensyn i større grad vektlegges. Veiledning til fiskerne er et viktig stikkord i denne sammenheng. Opplæring i fangstbehandling om bord er viktig for å sikre god kvalitet på fisken som føres i land. Dette må ha kontinuerlig fokus, og det er særlig viktig at nytt mannskap har et tilbud om god 50 Organisasjonskart Sveinung Flem Adm. direktør Helene Tomren Birgith Brunvoll Vidar Naalsund Vigdis Torheim Britt Anne Helgesen Oppgjørsansvarlig Saksbehandler oppgjør Salgssjef Kontrollansvarlig Regnskapssjef Anita Husevik Gerd Leine Salgskonsulent Salgskonsulent Anja Hovlid Arnt Roaldsnes Salgskonsulent Salgskonsulent Marit Furnes Eva Søvik Uri Salgskonsulent Salgskonsulent 51 OMSETNINGSSTATISTIKK 2014 KVANTUM I TONN RUND VEKT FISKESLAG VERDI I 1000 KR PRIS KR/KG 2014 2013 +/- +/- % 2014 2013 +/- +/- % 2014 2013 +/- +/- % Torsk 69 171 64 702 4 469 7% 822 606 618 014 204 592 33% 11,89 9,55 2,34 24,5 % Sei 71 123 66 440 4 683 7% 689 330 484 731 204 599 42% 9,69 7,30 2,39 32,7 % Hyse 18 906 18 904 2 0% 307 570 219 998 87 572 40% 16,27 11,64 4,63 39,8 % Blåkveite 5 084 4 648 436 9% 133 997 99 155 34 842 35% 26,35 21,33 5,02 23,5 % Lange 7 603 5 961 1 642 28% 83 571 56 795 26 776 47% 10,99 9,53 1,46 15,3 % Snabeluer 7 086 3 637 3 449 95% 77 281 34 399 42 882 125% 10,91 9,46 1,45 15,3 % Brosme 4 912 3 785 1 127 30% 48 234 29 393 18 841 64% 9,82 7,77 2,05 26,4 % Lysing 2 209 1 873 336 18% 16 364 12 168 4 196 34% 7,41 6,50 0,91 14,0 % Krill 8 123 12 252 -4 129 -34% 16 236 27 064 -10 828 -40% 2,00 2,21 -0,21 -9,5 % 282 186 96 52% 15 068 7 429 7 639 103% 53,40 39,76 13,64 34,3 % Kveite Leppefisk Flekksteinbit 57 35 22 63% 13 487 8 510 4 977 58% 233,81 236,61 -2,80 -1,2 % 1 204 1 177 27 2% 10 584 8 976 1 608 18% 8,79 7,63 1,16 15,2 % 462 502 -40 -8% 10 289 10 806 -517 -5% 22,27 21,50 0,77 3,6 % 1 054 785 269 34% 9 957 7 304 2 653 36% 9,44 9,30 0,14 1,5 % Breiflabb Uer Lyr 701 433 268 62% 7 196 4 831 2 365 49% 10,26 11,15 -0,89 -8,0 % Vassild 1 978 1 208 770 64% 6 261 3 745 2 516 67% 3,16 3,10 0,06 1,9 % Krabbe 462 475 -13 -3% 4 605 4 309 296 7% 9,96 9,06 0,90 9,9 % Annet 678 701 -23 -3% 3 679 3 661 18 0% 5,43 5,22 0,21 4,0 % 26 33 -7 -21% 3 038 3 604 -566 -16% 113,88 108,13 5,75 5,3 % Sjøkreps Hummer 16 15 1 7% 2 970 2 680 290 11% 177,80 173,51 4,29 2,5 % 122 623 -501 -80% 231 1 694 -1 463 -86% 1,89 2,72 -0,83 -30,5 % 201 269 188 385 12 884 7% 2 282 568 1 649 273 633 295 38% 11,34 8,75 2,59 29,6 % 4 046 4 091 -45 -1% 53 815 51 493 2 322 5% 13,30 12,59 0,71 5,6 % 2 336 383 1 700 767 635 616 37% 24 665 24 390 275 1% 5 629 4 657 972 21% 0,23 0,19 0,04 21,1 % 225 935 212 805 13 130 6% 2 342 013 1 705 425 636 588 37% 10,37 8,01 2,36 29,5 % Blåsteinbit Totalt fisk og skalldyr Biprodukt Verdi fisk og skalldyr Bruntang Totalt HERAV FILÉTPRODUKTER Torsk 8 164 8 915 -751 -8% 111 056 88 338 22 718 26% 13,60 9,91 3,69 37,3 % Hyse 2 499 3 191 -692 -22% 41 024 34 726 6 298 18% 16,42 10,88 5,53 50,8 % Sei 2 463 4 020 -1 557 -39% 26 332 33 187 -6 855 -21% 10,69 8,26 2,44 29,5 % 13 126 16 126 -3 000 -19% 178 412 156 251 22 161 14% 13,59 9,69 3,90 40,3 % Totalt 52 53 54 Taretrål Taretrål foregår i oppdelte soner langs kysten. En trål eller grabb blir sluppet til bunnen og slept et stykke langs bunnen. Den heises så opp i båten med taren festet på. Fra tare utvinnes alginat, som benyttes i medisin, næringsmidler og tekniske produkter. Et av bruksområdene for alginat er non-animalske kapsler som kan brukes til medisiner, kosttilskudd og liknende. 55 HAVNEVIK FOTO: KRISTIN STØYLEN, ERLEND VARTDAL, TONY HALL, NORGES SJØMATRÅD OG SCANPIX SUNNMØRE OG ROMSDAL FISKESALSLAG Besøksadr.: Nedre Strandgate 4, 6004 Ålesund, Postadr.: Postboks 408, 6001 Ålesund Tel 70 10 24 00, Fax 70 10 24 51 www.surofi.no 56
© Copyright 2024