Vesterålen skreifestival, 13 februar 2014
Mulighet for forbedring av kvalitet på
snurrevadfisk
Hanne Digre m/kollegaer, SINTEF Fiskeri og havbruk
Teknologi for et bedre samfunn
1
Agenda
•
Bakgrunn:
• Utfordringer
•
•
• Faktorer som påvirker kvaliteten
Teknologiske løsninger for forbedring av kvalitet:
• Fremtidens prosesslinje om bord
• Bedøving og bløgging
• Sortering
Motivasjon for forbedring av kvalitet?
Foto: Gunnar K (Willy Ona, C-flow)
Teknologi for et bedre samfunn
2
Utfordringer for snurrevadfisk
•
Vanskelig å størrelsesbegrense enkeltfangster
•
Problemene oppstår når det fangstes mye fisk og det blir hektisk på dekk
•
Medfører at kvaliteten på fisken forringes :
– dårlig filetkvalitet,
– dårlig utblødning
– skader
•
Dårligere rykte i markedet de siste årene
Teknologi for et bedre samfunn
Faktorer som påvirker kvaliteten
Lagring
Slakteprosess
Fangst
Overføring fra
redskap til
fartøy
Bløgging og
sløying
Vasking og
utblødning
Kjøling/
frysing og
lagring
Skånsom
fangstprosess
Værforhold
Tid
Fangstmengde
Levendefiskhåndtering
Værforhold Metode
Tid
Stress
Tid
Hygiene
Temperatur
Metode
Tid
Teknologi for et bedre samfunn
Hvilke faktorer bestemmer kvaliteten på villfisk? (I)
Exhausted fish
•
Rested fish
Stressing og utmatting av fisken
under fangst kan føre til redusert
råstoffkvalitet ved:
–
–
–
–
Ferskhetstap
Tidlig inntreden av dødsstivhet (rigor)
Sterkere dødsstivhet
Fisken er død ved ombordtaking
Misimi et al, 2008
Teknologi for et bedre samfunn
5
Hvilke faktorer bestemmer kvaliteten på villfisk? (II)
•
Fysiske skader som levende
fisk blir påført under:
–
–
–

Skader på finner
Bloduttredelser
fangst
ombordtaking
frigjøring fra redskap
forringer verdien av
råstoffet
Klemskader
Teknologi for et bedre samfunn
6
Hvilke faktorer bestemmer kvaliteten på villfisk? (III)
•
Utblødning – påvirkes av ulike faktorer:
•
Sløying
•
Nedkjøling
– Tid fra fangst til bløgging
– Om fisken er levende eller død
– Utblødningstid
– Unngå å stikke hull på innmaten, spesielt
galleblæra som misfarger produktet
– Fjern all innmat
– Rask nedkjøling av fangsten og vedlikehold
av stabilt lav temperatur under lagring er en
forutsetning for å sikre god kvalitet og lang
holdbarhet på råstoffet.
Teknologi for et bedre samfunn
7
Teknologiske løsninger for forbedring av kvalitet
 Forbedret helse, miljø og sikkerhet for fiskeren - tunge
arbeidsoppgaver blir fjernet, bedre sikkerhet
 Forbedret effektivitet - økt ant kg produsert fisk pr fisker
 Forbedret kvalitet
 Større fleksibilitet mht produktspekter
 Mer attraktiv arbeidsplass
 Styrke norsk utstyrsleverandørindustri ved utvikling av effektiv
industrialisert produksjon om bord
 100 % utnyttelse av alt råstoffet
Teknologi for et bedre samfunn
8
Fremtidens prosessering av hvitfisk ombord?
Flytting av levende fisk
Levendefisklagring
Skånsom fangsting
Marked,
produktdifferensiering
Bedøving
Avliving
Utblødning
Infosenter: sporbarhet, kvalitet, art, størrelse
Pakking/
kjøling
Sortering/
gradering
Filetering
(pre/post rigor)
Vasking
Evt. sløying
Restråstoffutnyttelse
Marked,
produktdifferensiering
Teknologi for et bedre samfunn
Automatisk fangstbehandling av hvitfisk
ombord på snurrevadfartøy
2011
2012
2013
2014
Case 1
Case 2
Case 3
Teknologi for et bedre samfunn
10
Kort informasjon om pågående prosjekt
•
Videreføring av et forprosjekt (2008-2009) - En viktig konklusjon fra
forprosjektet:
Automatisering av fangsthåndteringen fram til og med bløgging er vesentlig for
bedre arbeidsforhold for fiskerne og økt fangstkvalitet.
•
Prosjektets varighet 2011-2014
•
Omfatter løsninger for båter fra ca. 15 meter og oppover, rene snurrevadbåter
og båter med kombinasjonsdrift, eksisterende og nye båter.
•
Etablere nettverk mellom snurrevadflåten, utstyrleverandørene og FoU.
•
Fokus på torsk, hyse og sei
Teknologi for et bedre samfunn
11
Automatisk bedøving av villfisk (hyse, torsk og sei)
Flere tester er gjennomført
både ombord og på lab
Registrering av bl.a.:
• Spenning
• Effekt av elbedøving –
oppvåkning (10 min)
• Stress
• Filet – bloduttredelser
Teknologi for et bedre samfunn
12
Elektrobedøving av villfisk
Elektrobedøver, Gunnar K
Installerte om bord på Gunnar K i 2011
Teknologi for et bedre samfunn
Elektrobedøving av fisk - konklusjon
 Enkelt å håndtere fisken når den er bedøvd (tilbakemelding fra fiskerne)
 Anbefalt spenning > 40 V for å gi konsistent bedøving
 Forsøkene tyder på at fisken bedøves like godt uavhengig av posisjonering inn på
bedøveren (hode eller hale først)
 Kun få blodflekker ble observert på filet, ikke ryggknekk (torsk og hyse),
 Kan være en utfordring med ryggknekk og bloduttredelse på sei (10-45%)
• Vil muligens unngås ved å justere frekvensen (alternere mellom lav og høy frekvens)
• Ikke blitt rapportert som problem på kommersielle fartøy
Teknologi for et bedre samfunn
14
Automatisk bløgging av villfisk
•
For å oppnå optimal utblødning må fisken bløgges snarest mulig etter
ombordtaking og helst innen 30 min etter død
Dagens bløggemetode(r)
Bilde (SINTEF Fiskeri og havbruk)
Framtidas bløggemetode?
Bilde (SINTEF Fiskeri og havbruk)
Teknologi for et bedre samfunn
15
AUTOMATISERT BLØGGING
Bløggemaskin liten båt er bygd
• Utviklet for liten båt, med manuell singulering/orientering og
innmating (vil senere automatiseres fullt ut for stor båt)
Teknologi for et bedre samfunn
Mulighet for automatisk bedøving og bløgging
AP 4
AP3
AP2
Målet er at helautomatisk slaktelinje skal vises på SINTEF Sealab under Nor-Fishing 2014
Teknologi for et bedre samfunn
17
Automatisk artssortering og vektestimering
Video: Manuell sortering av fisk på mottak
Video: Automatisk sortering av fisk på laboratoriet
(SINTEF Fiskeri og havbruk)
Teknologi for et bedre samfunn
18
Mål og motivasjon
•
Mål: Utvikle en teknologi for automatisk artsortering og vektestimering som egner seg
til bruk ombord
•
Motivasjon:
• Redusere fiskernes tunge og gjentakende ensidige arbeidsoperasjoner.
• Få bedre fangstoversikt - rapportering inn i fangstdagboka
• Muliggjøre mer effektiv og/eller skånsom håndtering av fangsten.
Teknologi for et bedre samfunn
19
SINTEF FoodScanner Mini tilpasset bruk ombord på fartøy
for vektestimering og artssortering
Deteksjonsteknologien kan tilpasses, justeres og testes i SINTEF FoodScanner Mini, og
deretter integreres av Melbu Systems i et ferdig produkt eller prosesslinje ombord.
Teknologi for et bedre samfunn
20
Resultater Artsortering
•
•
Prinsipp
• Sei skilles fra torsk og hyse, basert på fargeparametere
• Torsk skilles fra hyse basert på svart sidelinje beskrevet av linjeparametere
Resultater
• Tilnærmet 100% riktig skille mellom sei og torsk + hyse basert på fargeparametere.
• 100% riktig skille mellom torsk og hyse basert på linjeparametere.
Teknologi for et bedre samfunn
21
Resultater Vektestimering
•
Prinsipp:
• 3D bilder brukes til å estimere volum på fisken, sett fra 1 side.
• Vektligning brukes til å konvertere estimert volum om til vekt.
Resultater:
• Vektestimering av torsk, sei og hyse med samme vektligning.
• Hel, usløyd fisk.
• Gjennomsnittlig avvik fra fasitvekt er 32 gram (2.3%)
3500
3000
2500
3D
Estimert vekt (gram)
•
2000
1500
1000
500
0
0
500
1000
1500
2000
2500
3000
3500
Vekt (gram)
Teknologi for et bedre samfunn
22
Videre fremdrift
•
Melbusystems skal videreutvikle
teknologien og testes om bord i løpet av
2014.
•
Flere line- og garnfartøy har vist interesse
for teknologien, spesielt i forhold til andre
arter og mer nøyaktig fangstmåling.
Farge
3D
Teknologi for et bedre samfunn
23
Automatisert slaktelinje for hvitfisk ombord
•
Økt fangstkapasitet "uten" teknologisk utvikling i effektivisering av
fangstbehandlingen >>> kvalitetsutfordring!
•
Men lønner det seg med kvalitet?
•
I uke 52 2013 var gjennomsnittlig eksportpris for fersk laks 50,58 kr/kg
•
Torsk minstepriser (NR) fra og med mandag 16. desember 2013 og inntil
videre: Torsk o. 6,0 kg 14,00 kr/kg , Torsk 2,5-6,0 kg 11,25 kr/kg, Torsk 1,0-2,5 kg 10,25 kr/kg .
SINTEF Fiskeri og havbruk
24
Automatisert slaktelinje for hvitfisk ombord
•
Kan prisforskjellen mellom laks og torsk også ha noe med kvalitet å gjøre?
•
Skrei® - Norsk Standard 9406 er flaggskipet av fersk fisk til konsum mens,
Superior laks er "normalen" og kvalitetsnedgradering er først og fremst
relatert til biologiske forhold og ikke til slaktelinjen…
•
Påstand: Utvikling av Automatisert slaktelinje for hvitfisk ombord vil gi bedre
kvalitet på hvitfisk, flere produktmuligheter i markedet og er en forutsetning
for å løfte pris og verdiskapning fra hvitfisk til et "fornuftig" nivå.
SINTEF Fiskeri og havbruk
25
Forskerne ved SINTEF Fiskeri og havbruk
•Tverrfaglig samarbeid fra ulike avdelinger i SFH
•Fagbakgrunn: Næringsmiddel, fiskerikandidater, ingeniører; maskin, kybernitikk etc.
•Kvinner og menn, norske og utenlandske
•Tidligere styrmenn/fiskere og akademikere
•Bred erfaring fra praktisk fiskeri og foredlingsindustri
•Industriprosjekter og grunnforskning
Teknologi for et bedre samfunn
26
Takk for
oppmerksomheten!
Takk til;
• Norges Forskningsråd (MAROFF, BIA,
Matprogrammet)
• Fiskeri og Havbruksnæringens
Forskningsfornd
• SINTEF Fiskeri og havbruk
• SEASIDE, Melbu Systems, MMC, C-Flow,
"Gunnar K", "Harhaug", Helmer Hansen, m.fl.
Teknologi for et bedre samfunn
27