Les heile dommen her

OSLO TINGRETT
DOM
Avsagt:
01.12.2015 i Oslo tingrett,
Saksnr.:
15-008052TVI-OTIR/08
15-067212TVI-OTIR/08
Dommer:
Tingrettsdommer
Saken gjelder:
Krav knyttet til forskningsmidler
15-008052TVI-OTIR/08
Helse Bergen HF
Staten v/Universitetet i Bergen
Anette Barth
Advokat Erik Myhr Nilsen
Advokat Erik Myhr Nilsen
mot
Amund Gulsvik
Advokat Håkon Brækhus
15-067212TVI-OTIR/08
Amund Gulsvik
Advokat Håkon Brækhus
mot
Innovest AS
Advokat Erik Myhr Nilsen
Ingen begrensninger i adgangen til offentlig gjengivelse
DOM
Sak 15-008052TVI-OTIR/08 gjelder spørsmål om eiendomsrett til forskningsmidler samt
krav om tilbakebetaling av lønn og utgiftsrefusjon, utbetalt fra konto for forskningsmidler.
Sak 15-067212TVI-OTIR/08 gjelder krav om utbetaling av lønn og utlegg for
forskningsarbeid samt spørsmål om ansettelsesavtale er gyldig og virksom.
Framstilling av saksforholdet
1.
Partene
1.1
Helse Bergen HF
Helse Bergen HF (Helse Bergen) er et eget lokalt helseforetak på Vestlandet og er eid av
det regionale helseforetaket Helse Vest HF. Pasientbehandlingen under helseforetaket
foregår på Haukeland Universitetssykehus.
1.2
Universitetet i Bergen
Universitetet i Bergen er ikke utskilt som egen virksomhet og har ikke partsevne etter
tvisteloven § 1-2. Det er staten ved Universitet i Bergen som er part i søksmålet.
Universitetet i Bergen er organisert i fakulteter, der det medisinsk-odontologiske fakultet er
et av disse. Fakultetet ligger tett ved Haukeland Universitetssykehus.
I dommen benyttes begrepet "institusjonene" som felles betegnelse på Helse Bergen og
Universitetet i Bergen.
1.3
Innovest AS
Innovest AS (Innovest) ble opprettet i 1997, som en enhet under stiftelsen Unifob, for å
fremme forskning og næringsutvikling i helsesektoren på Vestlandet. I 2001 ble Innovest
omdannet til aksjeselskap, Innovest AS, eiet av Hordaland fylkeskommune med femti
prosent og Universitetet i Bergen/Unifob med femti prosent.
Etter omdanningen til aksjeselskap lød selskapets formålsparagraf i vedtektene § 3 slik:
Selskapets formål er å forvalte forskning og industriell utvikling, samt yte tjenester
innenfor områdene medisin og helse, herunder samarbeide med bl.a bedrifter og
offentlige myndigheter for å øke den faglige kompetanse for profesjoner innenfor
nevnte områder, herunder formidle vitenskapelig kunnskap, for derigjennom å bedre
tilbudet til befolkningen for slike tjenester, på en samfunnsnyttig best mulig måte.
-2-
15-008052TVI-OTIR/08
Selskapet kan ta på seg forvaltning av forskningsprogrammer og prosjekter ved
sykehuset. Selskapet skal ikke drive forskning i egen regi.
Selskapet har ikke som formål å skaffe aksjonærene økonomisk utbytte.
Et eventuelt overskudd av virksomheten skal utelukkende brukes til å realisere
selskapets ideelle formål.
Etter vedtektene § 6 skal selskapets styre bestå av 5 til 7 styremedlemmer. Siden stiftelsen
har styret bestått av representanter fra de to eierne.
Etter omorganiseringen av den sentrale helseforvaltningen med opprettelse av statlige
helseforetak, overtok Helse Bergen HF i 2003 aksjene fra fylkeskommunen, slik at
Innovest AS etter dette eies med 50 prosent hver av Helse Bergen HF og Universitetet i
Bergen/Unifob.
Ved etableringen av Innovest var det den eksternfinansierte forskningen Innovest skulle
administrere. Fra mars 2004 overtok også Innovest administrasjon av prosjekter finansiert
med helseforetakenes midler. Innovest har siden etableringen mottatt og forvaltet
betydelige forskningsmidler. Resultatregnskapet fra 2004 viser at Innovest hadde
driftsinntekter på noe over 71 millioner kroner. Resultatregnskapet for 2011 viser
driftsinntekter på noe over 118 millioner kroner.
1.4
Amund Gulsvik
Amund Gulsvik er utdannet cand med fra Universitetet i Oslo i 1967. Han har
spesialistgodkjennelse i flere fagfelt, av disse lungesykdommer. Han tok medisinsk
doktorgrad i 1979 med avhandling om kronisk obstruktiv lungesykdom (kols). I 1984 ble
han tilsatt i hovedstilling som overlege ved Haukeland sykehus, Lungeavdelingen og
professor i medisin (lungemedisin) i bistilling ved Universitetet i Bergen. I februar 1997
gikk han over i hovedstilling (100 prosent) som professor ved Universitetet i Bergen og
bistilling (20 prosent) som overlege ved Haukeland sykehus. Amund Gulsvik ble
alderspensjonert fra disse stillingene ved fylte 70 år, med virkning fra 1. desember 2011. I
løpet av sin yrkeskarriere har han hatt en rekke engasjement og ledet en rekke utvalg og
arbeidsgrupper. Han har vært gjesteprofessor ved Harvard Universitetet i USA på 1990 og
2000-tallet og har også hatt flere tillitsverv i fagforbund. Amund Gulsvik har vært svært
aktiv innen forskning på lungemedisin. Som anerkjennelse for sitt arbeid, har han mottatt
nasjonale og internasjonale utmerkelser, blant annet Kongens fortjenestemedalje i 2013.
2.
Forberedelser til GenKols-studien
Høsten 2001 kom det til samtaler mellom forskningsavdelingen i det britiske
legemiddelselskapet GlaxoSmithKline Research and Development Ltd (GSK) og Amund
Gulsvik om prosjektansvar for en omfattende studie av lungesykdommen, kols. På dette
-3-
15-008052TVI-OTIR/08
tidspunktet var Amund Gulsvik i hovedstilling som professor ved Universitetet i Bergen.
Studien, som blant annet skulle identifisere sammenhengen mellom arvelige egenskaper og
kols, ble benevnt GenKols-studien.
Vinteren 2001/2002 planla Amund Gulsvik, sammen med forskningsavdelingen i GSK,
gjennomføringen av GenKols-studien. Prosjektplanleggingen ble nedfelt i utkast til en
forskningsprotokoll (Forskningsprotollen). Endelig utkast til protokoll var ferdigstilt den
19. mars 2002. Dokumentet inneholder en detaljert fremstilling av hvordan studien tenkes
gjennomført. Protokollen inneholder i tillegg bl.a. avsnitt om bakgrunn, formål og
problemstilling, datainnsamling, analyse, prosjektorganisasjon, etikk, publisering,
personell, utstyr og ressurser.
I oppsummerende avsnitt i protokollens innledning, heter det om hovedmålet for studien:
Primary Study Objective:
To identify DNA sequence variations (genotypes) in genes and flanking sequences
that are associated with clinical factors (phenotype) that differ between study
subjects with and without Chronic Obstructive Pulmonary Disease (COPD) and are
related to susceptibility to and/or protection against the development of COPD.
Om studiens delmål heter det i protokollens innledning:
Secondary Study Objective:
1)
2)
3)
4)
5)
6)
To identify other genotype-phenotype associations in study subjects such as
factors contributing to a) disease progression and disease severity and b) subphenotypes as chronic bronchitis and emphysema.
To develop a clinical data-set including quantitative measures of 1000 wellCharacterized, moderate to severe cases, and 1000 unaffected controls.
To collect information on additional biomarkers that would allow analyses of
possible diagnostic and prognostic markers of COPD.
To examine gene-environment interactions between risk factors other than
smoking, such as occupational exposures.
To examine the relationship between clinical phenotype, genotype and disease
progression.
To examine the natural history of lung function, symptoms and risk factors for
COPD.
Den 20. mars 2002 søkte Amund Gulsvik de regionale komiteer for medisinsk
forskningsetikk om godkjennelse for den planlagte studien. Slik godkjenning ble gitt den
24. april 2002. Ved brev av 13. mai 2002 søkte GSK Sosial- og helsedirektoratet om
tillatelse til utførsel av humant biologisk materiale i forbindelse med studien. Til grunn for
søknaden var forskningsprotokollen som la opp til at analyse av biologisk materiale
innhentet under studien, skulle analyseres ved GSKs forskningsavdeling i North Carolina,
-4-
15-008052TVI-OTIR/08
USA. Direktoratet godkjente slik utførsel i vedtak av 25. juni 2002. I samme periode ble
det også søkt om godkjenning fra Datatilsynet. Slik godkjenning ble gitt ved Datatilsynets
brev av 30. september 2009.
Ved brev av 18. april 2002 til Innovest ba Amund Gulsvik Innovest foreta beregninger av
kostnader Haukeland sykehus og Universitetet i Bergen ville ha for å gjennomføre studien.
Det fremgår av brevet at de økonomiske forhandlingene ville foregå mellom Innovest og
GSK. På bakgrunn av drøftelser mellom Amund Gulsvik, GSK og Innovest ble det satt opp
et budsjett som lå til grunn for de økonomiske forhandlingene. Etter budsjettet skulle
midlene fra studien dekke lønnsutbetalinger til ansatte under studien, kostnader til
undersøkelser og utstyr, laboratoriearbeid og transport og forsendelser mv. Innovest skulle
ha en såkalt overhead for sitt arbeid på omtrent 5 prosent av kontraktssummen.
3.
GenKols-avtalen
Den 26. september 2002 inngikk GSK på den ene side og professor Amund Gulsvik og
Innovest AS på den annen side "Accrual Site Agreement" for GenKols-studien (GenKolsavtalen). Avtalen ble undertegnet av representant for det engelske legemiddelselskapet,
Amund Gulsvik og daglig leder i Innovest AS, Arne Godal. Samme dag undertegnet
Amund Gulsvik forskningsprotokollen for GenKols-studien. Signeringen av GenKolsavtalen fikk pressedekning og ble markert ved at administrerende direktør for Helse
Bergen og fakultetsdirektør ved medisinsk fakultet, Universitetet i Bergen, var til stede.
Etter GenKols-avtalen forplikter GSK seg til å betale NOK 16.205.228 avdragsvis mot at
subjektet "Accrual site" leverer data etter nærmere definerte undersøkelser av grupper av
personer med og uten kols. Avtalen forutsetter en prosjektorganisasjon der Amund Gulsvik
er "Prinsipal Investigator" og der "Accrual site" tilsetter personell til å gjennomføre
arbeidsoppgavene beskrevet i Forskningsprotokollen. Avtalen forutsetter videre at
"Accrual site" og "Prinsipal Investigator" innhenter nødvendige myndighetsgodkjennelser
for prosjektet. Forskningsdataene er etter avtalen GSKs eiendom. Dette er likevel ikke til
hinder for at "Accrual site" kan benytte data fra undersøkelsene i egen ikke-kommersiell
forskning. Avtaleperioden er to år, med mulighet for årlige forlengelser. Avtalen opphører
for det tilfellet at "Prinsipal Investigator" ikke lenger kan lede prosjektet og "Accrual site"
ikke finner en ny "Principal Investigator" som GSK godtar.
4.
Feltarbeidet under GenKols-avtalen
Etter inngåelsen av GenKols-avtalen ble det utlyst stillinger som prosjektingeniører,
sykepleiere og prosjektsekretær. Amund Gulsvik var kontaktperson for de utlyste
stillingene og søknadene ble etter anvisning i utlysningen sendt til Innovest.
Søknadsprosessen ble håndtert av Amund Gulsvik og daglig leder i Innovest, Arne Godal.
Det ble i alt tilsatt 14 personer i prosjektet. Flere av disse ble rekruttert eksternt. Andre som
-5-
15-008052TVI-OTIR/08
ble rekruttert, var tilsatt i Helse Bergen og Universitetet i Bergen. Disse ble frikjøpt fra
sine faste stillinger med midler fra GenKols-studien. Det ble inngått arbeidskontrakter
mellom Innovest og den enkelte tilsatte. I tillegg til dette arbeidet enkelte forskere ved
Universitetet i Bergen på studien. Den 11. november 2002 inngikk Innovest AS og Amund
Gulsvik tidsbegrenset arbeidsavtale knyttet til GenKols-studien. Etter arbeidsavtalen
tiltrådte Gulsvik arbeidet i oktober 2002 og arbeidsavtalen løp til oktober 2004. Etter
avtalen skulle Gulsvik avlønnes med 500 kroner per time. Arbeidsforholdet ble forlenget i
flere perioder ved inngåelse av nye arbeidskontrakter.
Innovest fakturerte GSK løpende i henhold til betalingsplanen i GenKols-avtalen. Innovest
førte innbetalingene på en såkalt prosjektkonto (P-konto), som Amund Gulsvik disponerte
som prosjektleder i henhold til egen kontoavtale mellom Amund Gulsvik og Innovest.
Kontoavtalen var en standardavtale for prosjektkonto i Innovest.
Som ledd i datainnsamlingen under studien ble ulike grupper av personer tilskrevet med
anmodning om deltakelse i forskningsprosjektet. Gruppene ble dels rekruttert fra tidligere
befolkningsstudier for lungesykdommer på 1980- og 90-tallet, bl.a. den såkalte
Hordalandsundersøkelsen. En andel ble rekruttert som tidligere pasienter med kols ved
Haukeland sykehus/Helse Bergen. Personene som samtykket til deltakelse ble bl.a.
undersøkt ved sykehuset ved en pustetest, de innga svar på et spørreskjema og det ble tatt
blod- og urinprøver. Enkelte personer ble undersøkt ved CT/røntgen av lungene.
Undersøkelsene av personene ble foretatt i Helse Bergens bygninger, i fraflyttede lokaler,
som tidligere hadde vært benyttet av Lungeavdelingen. Laboratorieundersøkelser ble
foretatt andre steder. Bl.a. ved Ullevål sykehus i Oslo og i utlandet. Data fra
undersøkelsene ble punsjet, lagret og jevnlig sendt til GSK, som levering av ytelse under
GenKols-avtalen.
5.
Avslutning av feltarbeidet under GenKols-avtalen
Datainnsamlingen under GenKols-studien ble avsluttet i 2004/2005.
I e-post av 21. desember 2004 fra Amund Gulsvik til Rachel Newton i GSK heter det:
The GenKOLS survey will close today with 979 eases and 980 controls which have
all been punched. Our final invoice of 158 cases and controls will be sent to you
from Tone Skaar, Innovest before the end of this year.
The analyses of GenNet demands that we can sort out the variables. So far we have
not been able to calculate the variable. Could you enable us to do that asap.
I e-post av 17. januar 2005 fra Amund Gulsvik til Olav Flaten i GSK heter det:
-6-
15-008052TVI-OTIR/08
GenKOLS ble avsluttet 31.12.2004 med 1959 inkluderte kontroller og pasienter. Vi
har fått en rekke positive gratulasjoner fra GSK i USA og Storbritannia. Wayne
Anderson ønsker at vi skal delta i en oppfølgingsundersøkelse uten at jeg kjenner
detaljene. Analyser med doktorgradskandidater ved UiB pågår. Vi planlegger
prosjektmøter for analyser to ganger årlig i en 10 års periode.
Ved avslutning av datainnsamlingen under GenKols-studien, var gjenstående midler på
prosjektkontoen i Innovest på omtrent 8,5 millioner kroner.
6.
Opprettelse av forskningskonto 1506
Den 30. juni 2005 ble det inngått avtale om opprettelse av forskningskonto mellom Amund
Gulsvik og Innovest. Det heter bl.a. i avtalen:
1.1. Innovest skal opprette en egen forskningskonto i bank eller annen sikker måte i
finansieringsinstitusjon basert på overskudd fra forskningsprosjektet GenKOLS
prosjektet P-I09 med protokoll COPH 2002/0016/00" eller tilsvarende basert
på andre finansieringskilder. Nevnte overskudd fra prosjektet utgjør i dag ca
NOK 8,5 millioner ….Det vil ikke bli avkrevet avgift på nye midler, men kun
trukket 5 % av beløp som gjelder lønn og reiseregninger. …
1.2
Kontoen forvaltes av Innovest, og rentene tillegges Innovests finansinntekt
fortløpende. Halvparten av rentene skal imidlertid avregnes årlig og
tilbakeføres til kontoen.
2.1. Midlene på konto skal eksklusivt kunne disponeres av Rettighetshaver til
Forskningsformål eller faglig oppdatering.
2.2. Utbetaling fra denne konto skjer på basis av originale bilag og annen relevant
dokumentasjon signert av Rettighetshaver samt godkjenning av Innovest.
3.1
Da rettighetshaver innehar offentlig stilling ved sykehus eller Universitet er det
enighet om at hans nærmeste overordnede personer (instituttbestyrer,
avdelingsleder) skal kunne be om opplysninger om følgende forhold:
- at slik konto er opprettet
- opparbeidet saldo pr. 31.12. hvert år …
4.1. Innovest vil annen hver måned sende Rettighetshaver kontoutskrift som viser
bevegelsene på denne. Kontoen vil for øvrig være undergitt Innovests vanlige
revisjon og internkontroll.
5.1. Dersom Rettighetshaver skulle fratre sin nåværende stilling, men fortsatt utøve
forskningsrelatert virksomhet ved sykehus, universitet eller som emeritus
professor og lignende, skal han fortsatt kunne disponere kontoen til
forskningsformål/faglig oppdatering.
-7-
15-008052TVI-OTIR/08
6.1. Så lenge Rettighetshaver driver forskningsrelatert virksomhet/faglig
oppdatering, og det er midler på konto, kan avtalen ikke sies opp av Innovest.
6.3. Dersom Innovest ikke skulle ha fått meddelelse om forhold som nevnt i pkt. 5.1
….etter endring i arbeidsforhold ….. kan Innovest overføre midlene til egen
driftskonto for bruk til lungemedisinsk forskning ved Universitetet i Bergen Og
Haukeland Universitetssykehus, etter at Rettighetshaver i disse tilfeller på
forhånd skriftlig er varslet og gitt rimelig frist for å kunne gjøre sine rettigheter
gjeldende.
I juli 2005 overførte Innovest 8.500.000 fra prosjektkonto for GenKols studien til den
nyopprettede personlige forskningskontoen, PK 1506.
7.
Amund Gulsvik videre forskning på data fra GenKols-studien
I tiden etter at midlene ble overført til personlig forskerkonto, ble det inngått flere
tidsbegrensede arbeidsavtaler mellom Amund Gulsvik og Innovest for forskningsprosjektet
GenKols, bl.a. arbeidsavtaler av 1. november 2007, 3. oktober 2008, 19. august 2009, 26.
november 2010.
Den 29. november 2011 inngikk partene arbeidsavtale om tidsubegrenset arbeidsforhold i
Innovest. Det fremgår av arbeidsavtalene at PK 1506 er kostnadssted for
forskningsprosjektet, at Amund Gulsvik er prosjektleder og at det fysiske arbeidsstedet er
etter anvisning fra prosjektleder. Avlønning skjer i henhold til utførte arbeidstimer og
avtalt timelønn er kr. 600,-. Den 1. desember 2011 ble Amund Gulsvik pensjonert fra sine
stillinger som professor ved Universitetet i Bergen og overlege ved Helse Berge.
I perioden 2005 til 2014 var Amund Gulsvik forfatter eller medforfatter av 50
vitenskapelige publikasjoner med tilknytning til GenKols feltstudien.
I henhold til arbeidsavtalene, har Amund Gulvik fra oktober 2002 og frem til i dag inngitt
timelister og krav om utgiftsrefusjon for arbeid knyttet til GenKols-studien. Innovest
kontrollerte innsendte krav og bilag, utstedte lønns- og trekkoppgaver, utbetalte lønn og
godtgjørelser og betalte arbeidsgiveravgift i perioden oktober 2002 til oktober 2013.
8.
Revisjonsrapporter om Innovests forvaltning av forskermidler
I 2010/2011 engasjerte Universitetet i Bergen et eksternt revisjonsselskap for gjennomgang
av universitetets randsoneaktiviteter. Helse Bergen ble orientert om funn ved
gjennomgangen. Styreleder i Innovest AS engasjerte etter dette revisjonsselskapet Deloitte
for gjennomgang av økonomiforvaltningen av forskningsmidler i Helse Bergen og
Innovest. Deloittes rapport forelå i desember 2012. I rapporten ble det blant annet påpekt
flere uheldige forhold i avtaler inngått mellom forskere med ansettelsesforhold i
-8-
15-008052TVI-OTIR/08
institusjonene og Innovest. Det ble videre påpekt at Helse Bergen ikke hadde tilstrekkelig
kontroll med forskermidler, forvaltet av Innovest og at overføring av forskermidler mellom
konti i Innovest ikke ga tilstrekkelig innsyn i den økonomiske forvaltningen av
forskermidlene.
9.
Iverksettelse av endringsarbeid
Etter dette startet institusjonene et endringsarbeid for forvaltning av forskermidler.
Oppdragsavtale med daglig leder i Innovest AS, Arne Godal, ble sagt opp av selskapets
styre i februar 2013.
Det ble besluttet at alle prosjekter med forskningsmidler fra helseforetak skulle overføres
fra Innovest til Helse Bergen AS og Universitetet i Bergen. Det ble også satt i gang en
prosess med overføring av prosjekter og forskningsmidler med eksterne finansieringskilder
fra Innovest til Helse Bergen og Universitetet i Bergen. Både ansettelsesavtaler og
forskningsmidler ble flyttet over i institusjonene etter avtale med de involverte. Det ble
gjort endringer i kontoavtaler slik at råderetten over forskningsmidlene etter avtale ble
overført til institusjonene.
Ved e-post av 25. oktober 2013 fra Innovest ble Amund Gulsvik innkalt til et
informasjonsmøte om overføring av forskningsmidler til nye kontotyper. Ved e-post av 29.
oktober 2013 svarte Amund Gulsvik at han ikke hadde anledning til å delta i et slikt møte.
Han viste til avtaler med Innovest og opplyste at han hadde til hensikt å fortsette
forskningsaktiviteten i 5 til 7 år fremover med midler fra forskningskontoen.
Gulsvik fortsatte å sende Innovest timelister med krav om utbetaling av lønn under
arbeidsavtalen. Fra oktober 2013 ble innsendte krav ikke lenger honorerte.
Det ble avholdt et møte mellom Amund Gulsvik, Innovest, Helse Bergen og Universitetet i
Bergen den 25. februar 2014 der tema var eierskap og disponering av restmidlene under
GenKols-studien. Partene kom ikke til enighet om overføring av restmidlene i GenKolsstudien til institusjonene.
I juni 2014 ble restmidlene på PK konto 1506 i Innovest, kr. 3.507.912,45 overført til
konto i Helse Bergen, som ledd i prosjektet med overføring av midler fra Innovest til
institusjonene. Amund Gulsvik ble i brev av 17. mars 2014 orientert om at institusjonene
ville ta nærmere stilling til anvendelsen av midlene. Det ble videre varslet om at
institusjonene ville komme tilbake til et eventuelt krav knyttet til Gulsvik lønnsuttak under
GenKols-studien.
-9-
15-008052TVI-OTIR/08
10.
Tvisten mellom partene
I brev av 24. juni 2014 til Amund Gulsvik fremsatte Helse Bergen og Universitetet i Oslo
krav om tilbakebetaling av lønnsutbetalinger fra og med 2005 til og med 2013, totalt kr.
4.103.584,-, samtidig ble det varslet om det også ville bli vurdert krevet tilbakebetalt
kostnadsrefusjoner. I brevet ble det varslet om at det ville bli reist sak for domstolen
dersom Gulsvik ikke gikk med på en ordning for tilbakebetaling.
Partene kom ikke til enighet.
Den 17. juli 2014 tok Helse Bergen og staten ved Universitetet i Bergen ut forliksklage for
Oslo forliksråd. Amund Gulsvik innga tilsvar. Ved forliksrådets beslutning av 9. oktober
2014 ble saken innstilt.
Den 12. januar 2015 tok Helse Bergen og staten ved Universitetet i Bergen ut stevning ved
Oslo tingrett med krav om at Amund Gulsvik dømmes til å betale kr 4.103.548 som
urettmessig utbetalt lønn og kr. 604.389,97 som urettmessig utbetalt utgiftsrefusjoner med
tillegg av renter. Det ble videre nedlagt krav om rettens fastsettelsesdom om at gjenstående
midler etter GenKols-studien tilhører Helse Bergen og staten ved universitetet i Bergen i
fellesskap. Ved tilsvar av 2. mars 2015 krevde Amund Gulsvik seg frifunnet.
Den 23. april 2015 tok Amund Gulsvik ut stevning mot Innovest AS med krav om at
selskapet dømmes til å betale kr. 597.941 med tillegg av renter som krav på ikke utbetalt
lønn- og utgiftsrefusjoner. Stevningen ble inngitt etter at forliksrådet i Oslo innstilte saken
ved beslutning den 4. desember 2015. I stevningen ble det videre nedlagt krav om rettens
fastsettelsesdom for at arbeidsavtale mellom Innovest og Amund Gulvsik av 29. november
2011 er gyldig og forpliktende. Innovest innga tilsvar den 18. mai 2015 og påsto seg
frifunnet.
Ved rettens beslutning av 3. juni 2015 ble sakene etter begjæring forent til felles
behandling, jf tvisteloven § 15-6.
Hovedforhandling ble avholdt i Oslo tingrett 27. oktober til 4. november 2015. Helse
Bergen, Universitetet i Bergen og Innovest, møtte med representanter som avga
forklaringer. Amund Gulsvik møtte og forklarte seg. Det ble ført seksten vitner og ellers
foretatt slik dokumentasjon og endring av påstandsgrunnlag som fremgår av rettsboken.
- 10 -
15-008052TVI-OTIR/08
Sak 15-008052TVI-OTIR/08
Hovedtrekk i Helse Bergen og staten ved Universitet i Bergens påstandsgrunnlag
Midlene under GenKols-studien har hele tiden tilhørt Helse Bergen og Universitetet i Oslo.
GenKols-avtalen ble inngått med Helse Bergen og Universitetet i Bergen som parter.
Innovest hadde ingen annen funksjon enn å representere institusjonene ved inngåelsen av
kontrakten. Etter dette var Innovests oppgave å administrere studien på vegne av
institusjonene. Amund Gulsvik oppgaver under studien inngikk i hans stilling ved
Universitetet og ved sykehuset. Gulsvik har opptrådt på vegne av sine arbeidsgivere både
under inngåelsen av GenKols-avtalen og under studien.
Daglig leder i Innovest hadde kun fullmakt til å inngå kontrakter med legemiddelindustrien
på vegne av institusjonen. Dette fremgår både av rammeavtalen mellom institusjonen fra
1997 om stiftelsen av Innovest og fullmakt fra Unifob fra september 1998. Av
samarbeidsavtalen mellom Helse Bergen og Innovest av 11. desember 2007 fremgår det at
Innovest skal administrere oppdragsforskning på vegne av eierne.
En tolkning av teksten i GenKols-avtalen tilsier at det er Innovest og sykehuset som er
"Accrual Site" og som dermed er rettighetshavere etter avtalen. En språklig forståelse av
"Accural site" er der pasientstudien skjer. GSK betaler for undersøkelsene og ikke
etterfølgende forskning og avtalen opphører etter 24 måneder. Etterfølgende forskning er
etter avtalen en rettighet og ikke en forpliktelse. Forskningsprotokollen, som er en del av
kontrakten, er knyttet opp til avdelingen på sykehuset og ikke Gulsvik, som person.
Helt frem til avtalesignering opptrådte Amund Gulsvik på vegne av Universitetet i alle
sammenhenger som var nødvendige for å komme i gang med studien. Han bestilte
Innovests tjenester på Universitetets brevpapir. Søknadene til REK og til Helse- og
sosialdirektoratet kan leses som om studien ledes av Haukeland sykehus og at prosjektet
tilhørte universitetet. Overfor deltakere i prosjektet, ble studien opplyst å være i sykehusets
regi.
Miljøene ved sykehuset og Universitetet gjorde et omfattende arbeid med studien før
studiestart som ikke ble honorert med midler fra studien. Gulsvik renomme springer ut av
mange års arbeid hos sine arbeidsgivere. Miljøene i institusjonene har vært nøvendige
betingelser for hans suksess. Det er disse faktorene som har gjort ham attraktiv hos
industrien.
I årsmeldinger fra Lungeavdelingen ved Haukeland sykehus fra 2002 til 2006 er GenKols
rapportert som et av avdelingens prosjekter.
- 11 -
15-008052TVI-OTIR/08
I Gulsviks artikkelproduksjon om GenKols fremstår som en produksjon innenfor hans
forskerstilling ved Universitetet. GSK skulle vært oppgitt som finansieringskilde dersom
denne forskningen lå utenfor hans ordinære arbeide.
Overskuddet i studien skyldes underforbruk av sykepleiertid og laboratorietjenester. Et
slikt overskudd tilhører naturlig nok sykehuset.
Gjenstående midler fra GenKols-studien tilhører institusjonene i fellesskap. Det kreves
dom for at gjenstående midler tilhører saksøkerne.
Prinsipalt grunnlag for krav om tilbakeføring er læren om vindikasjon. Subsidiært grunnlag
for krav om tilbakeføring er læren om condictio indebiti.
Gulsvik var klar over at Innovest ikke hadde fullmakt til å inngå avtale om forskning på
vegne av andre enn sykehuset og instituttet. Gulsvik har i strid med sine plikter som
arbeidstaker holdt skjult overskuddsmidler som tilhørte institusjonene. Han har i strid med
arbeidsforholdet og uten godkjenning fra overordnede tatt ut ekstra lønn ved siden av sin
fastsatte lønn. Uten avtalemessig rett har Gulsvik tilegnet seg midlene. Gulsvik har en
umiddelbar plikt til å betale midlene tilbake. Studien ble avsluttet i løpet av 2004, da
feltarbeidet var ferdig. Det er midlene som er tatt ut etter studiens avslutning som kreves
tilbake.
Amund Gulsvik var ikke i god tro ved mottak av midler fra GenKols studien. Han var aktiv
ved utformingen av GenKols-avtalen. Måten kontoavtalen ble utformet på, viser at han la
opp til å tilegne seg midlene, som egentlig tilhørte arbeidsgiverne. I ansettelsesavtalene
med Innovest, signerte han både som arbeidstaker, som prosjektleder og som kontohaver.
At pengene ble overført fra prosjektkonto til personlig konti i Innovest, ble ikke rapportert
til styret i Innovest. Rapportene til styret omfattet ikke de personlige kontoene og Gulsvik
var kjent med at disponeringen var unntatt styrets innsyn. Sett i lys av det etiske og
organisatoriske regelverket for helsearbeidere har det formodningen mot seg at Gulsvik har
trodd at studien kunne være et sidegjøremål.
Krav om tilbakebetaling er ikke foreldet. Institusjonene ble først klar over utbetalingene til
Gulsvik i forbindelse med en systematisk gjennomgang av kontoforholdene etter
sommeren 2013. Først da startet foreldelsesfristen å løpe. Institusjonene hadde ikke
foranledning til å skaffe seg informasjon før dette tidspunktet. Forliksklage, som avbrøt
foreldelsesfristen, ble tatt ut 14. juli 2014.
Renter løper fra påkravstidspunkt, som er 24. juni 2014 for lønnsutbetalingene og
stevningstidspunkt for utgiftsrefusjoner.
- 12 -
15-008052TVI-OTIR/08
Helse Bergen og staten ved Universitet i Bergens påstand
1.
Gjenstående midler etter Genkols-studien tilhører Universitetet i Bergen og Helse
Bergen i fellesskap.
2.
Amund Gulsvik dømmes til å betale saksøkerne kr. 4.103.548,- med tillegg av
avsavnrente og lovens rente fra påkrav til betaling skjer.
3.
Amund Gulsvik dømmes til å betale saksøkerne kr. 604.389,97 med tillegg av
avsavnrente og lovens rente fra påkrav til betaling skjer.
4.
Saksøkerne tilkjennes saksomkostninger.
Hovedtrekk i Amund Gulsviks påstandsgrunnlag
Amund Gulsvik har jobbet ekstraordinært hardt for sine arbeidsgivere hele livet. Ved
GenKols-avtalen påtok han seg et stort prosjekt som betød et stort ekstraarbeid for ham.
Prosjektet er drevet for Amund Gulsvik og Innovests egen risiko. Institusjonene har ikke
påtatt seg risiko ved GenKols-avtalen, men de har fått mange fordeler av den.
Forskningsfunn er delt med miljøene. Feltarbeidet har gitt 16 doktorgrader ved
Universitetet. Institusjonene har fått betaling for alle uttak som er gjort under feltstudien.
Amund Gulsvik pretenderer ikke eiendomsrett til de gjenværende midlene, men en
råderett. Det kan reises spørsmål om institusjonene da har rettslig interesse i å få en
fastsettelsesdom for eiendomsrett til de gjenværende midlene.
Institusjonene er ikke parter i GenKols-avtalen. Avtalens ordlyd er helt klar. På
avtaletidspunktet oppfattet heller ikke GSK, Innovest eller Amund Gulsvik at
institusjonene var parter i avtalen. Daglig leder i Innovest oppfattet at han signerte for
Innovest, som selskap. Amund Gulsvik oppfattet at han signerte for seg selv. GSK
oppfattet at Innovest og Gulsvik sammen var "Accural site" under avtalen.
Avtalen er fremforhandlet mellom GSK, Gulsvik og daglig leder i Innovest. Det var
Amund Gulsvik som person, GSK ønsket å inngå kontrakten med. De var kjent med hans
fagkunnskap og gjennomføringsevne. Det er kun de definerte partene som har rettigheter
og plikter etter avtalen. Universitetet i Bergen og Helse Bergen har ingen forpliktelser etter
avtalens innhold. Med avtalen kunne heller ikke Gulsvik, påberope å ha rettskrav overfor
Universitetet eller sykehuset.
Innovest er et aksjeselskap med egen autonomi. At Innovest som aksjeselskap ikke hadde
myndighet til å inngå avtaler i eget navn kan ikke være riktig. Det er ikke tenkelig at
Innovest kunne ha in blanco fullmakt til å slutte avtaler på eiernes vegne. Hensikten med
- 13 -
15-008052TVI-OTIR/08
opprettelsen av Innovest var at en ønsket et eget selskap til å administrere forskernes
avtaler. Forpliktelsene knyttet til forskningsprosjektene skulle flyttes ut av institusjonene.
Samarbeidsavtalen mellom Innovest og Helse Bergen, som ble inngått mange år etter
GenKols-avtalen, regulerer uansett en rett for Innovest til å inngå avtaler med
legemiddelindustrien. Institusjonene har heller ikke gitt Innovest noen fullmakt til å inngå
avtale med GSK. Verken Gulsvik eller GSK har hatt noen grunn til å tro at de inngikk
avtaler med andre enn Innovest.
Universitetet og Helse Bergens handlemåte etter kontraktsinngåelsen viser at de ikke
oppfattet seg selv som parter. Institusjonene utøvet ingen ledelse og førte ingen kontroll
med prosjektet. Sykehuset fakturerte all bruk av utstyr, som røntgen og all bruk av
personell. Oppdraget var en befolkningsstudie og sykehusets infrastruktur var ikke sentral
ved gjennomføringen av feltstudien.
At det i innkallingen til undersøkelser under GenKols-studien ble opplyst at studien ble
gjennomført ved Universitetet i Bergen og ved Haukeland sykehus, hadde sammenheng
med at en ønsket at flest mulig skulle delta i studien. Slike formuleringer gjør ikke
institusjonene til parter i avtalen, som allerede var inngått. At enkelte forskere/stipendiater
benyttet noe tid under forberedelser av studien, som ikke ble dekket med prosjektmidlene,
medfører ikke at institusjonene blir parter i avtalen. Hordalandundersøkelsen, som
GenKols-studien delvis bygget på, var også finansiert med eksterne midler og bruken av
denne studien tilsier ikke at institusjonene har investert noe i GenKols-studien.
For det tilfellet at sykehuset og universitetet anses som parter i avtalen, er det uansett
Amund Gulsvik som etter avtalen er gitt disposisjonsretten til midlene. GenKols-avtalen
må ses i sammenheng med avtalen om forskningskonto. Det har vært en praksis i
institusjonene at forskerne har kunnet benyttet slike overskuddsmidler til videre forskning.
De anførte rettslige grunnlagene for tilbakebetaling, kan ikke føre frem.
Et vindikasjonskrav kan ikke føre frem. Institusjonene er ikke eiere av pengene. Pengene
er uansett ikke i behold. Utleggsrefusjonene er gått til dekning av utgifter. For
lønnsutbetalingen er store andeler gått til å betale skatt. Et krav forankret i læren om
condictio indebiti kan ikke føre frem. Et slikt krav må fremsettes av den som har foretatt
den uriktige utbetalingen.
Institusjonene kan ikke bli hørt med at Innovest ikke hadde kompetanse til å inngå
arbeidsavtaler. For Gulsvik har selskapet uansett fremstått med legitimasjon til å inngå
slike avtaler. Han har vært i god tro.
Under alle omstendigheter fremstår tilbakebetalingskrav som urimelige. Lønns- og utgiftsrefusjonene er utbetalt over en lang tidsperiode. Midlene er forbrukt. Det skal svært mye til
- 14 -
15-008052TVI-OTIR/08
å tillate tilbakebetaling av lønnsutbetalinger. Institusjonene er sterkt å klandre, hvis de har
lagt opp et arrangement der et stråselskap er blitt brukt til å inngå avtaler, i stedet for at de
har inngått avtaler i eget navn. Institusjonen har heller ikke ført tilstrekkelig kontroll med
Innovest. De har heller ikke ført kontroll med et prosjekt de mener å være parter i.
I relasjon til foreldelse må institusjonene identifiseres med Innovest. Institusjonene har hatt
full representasjon i styret. Innovest har hatt full oversikt over utbetalingene til Gulsvik.
Amund Gulsviks påstand
1.
Amund Gulsvik frifinnes
2.
Amund Gulsvik tilkjennes saksomkostninger, med tillegg av forsinkelsesrente fra
forfall og til betaling skjer.
Sak 15-067212TVI-OTIR/08
Hovedtrekk i Amund Gulsviks påstandsgrunnlag
Innovest har inngått en rekke avtaler med Amund Gulsvik.
Avtaler skal følges. At arbeidsavtalen av 27. november 2012 er ugyldig må begrunnes
særskilt. Opprettelsen av kontoavtalen i 2005 skjedde på Innovests initiativ og må ses i
sammenheng med arbeidsavtalen. Etter avtalene har også Innovest rettigheter og plikter.
Innovest skal sjekke at lønns- og utgiftskrav er saklig i forhold til GenKols-avtalen.
Innovest skal også ha utbetalt 5 prosent av de beløp som utbetales i lønn og reiseregninger
fra forskningskontoen.
Innovest hadde anledning til å inngå arbeidsavtaler og var under enhver omstendighet
legitimert til det. Innovest er den sterke parten. Gulsvik hadde ingen kunnskap som han lot
være å dele med Innovest ved avtaleinngåelsen. Terskelen for å benytte avtaleloven § 33
eller § 36 er svært høy og det er vanskelig å forstå på hvilken måte det strider mot redelig
og god tro at Gulsvik gjøre gjeldende avtalen.
Avtalen er ikke sagt opp. Innovest har ikke anført at Gulsvik har misligholdt avtalen.
Innovest har misligholdt avtalen etter pålegg fra sine eiere. Gulsvik krever utbetalt lønn i
henhold til de fremsatte krav om lønn og utgiftsrefusjoner. Det kreves forsinkelsesrente fra
tidspunktet for stevningen. I og med at Innovest påberoper seg at avtalen ikke er gyldig og
virksom, har Gulsvik rettslig interesse i å fastslått at avtalen er gyldig og virksom. Da kan
han innrette seg på avtalen ved fremtidige krav.
- 15 -
15-008052TVI-OTIR/08
Amund Gulsviks påstand
1.
Innovest AS org. 983.636.713 dømmes til å betale Amund Gulsvik kroner 597.941,
med tillegg av forsinkelsesrente fra forfall til betaling skjer.
2.
Arbeidsavtalen av 29.11.2011 er gyldig og forpliktende for partene.
3.
Amund Gulsvik tilkjennes sakens omkostninger, med tillegg av forsinkelsesrente fra
forfall til betaling skjer.
Hovedtrekk i Innovests påstandsgrunnlag
Gulsviks krav gjelder lønn og driftsutgifter i perioden 14. oktober 2013 til 1. september
2014 og utledes av arbeidsavtalen av 29. november 2011. Avtalen er ugyldig etter
avtaleloven §§ 33 og 36. En tolkning av avtalen gjør også at kravet ikke kan føre frem.
Ved inngåelsen av arbeidsavtalen tilhørte midlene i GenKols-studien institusjonene. Ved
avslutningen av feltstudien, skulle midlene vært ført tilbake til institusjonene og ikke satt
inn på Amund Gulsviks personlige forskerkonto i Innovest.
Innovest driver ikke egen forskning. De forvalter kun institusjonenes midler.
Samarbeidsavtalen mellom Innovest og Helse Bergen fra 1. desember 2007 må forstås slik
at Innovest ikke har ikke rett til å inngå arbeidsavtaler. Det fremgår bl.a. av
samarbeidsavtalen at Helse Bergen skal ha arbeidsgiveransvaret.
Det strider mot redelighet og god tro å gjøre arbeidsavtalen gjeldende når Amund Gulsvik
visste at Innovest ikke hadde anledning til å inngå en slik avtale på vegne av institusjonene.
Amund Gulsvik visste også at midlene tilhørte institusjonene. Han visste at arbeidet under
GenKols-studien ikke var en bistilling, men at arbeidet inngikk i stillingene som forsker og
overlege. Amund Gulsvik oppfattet at Innovest var et rent administrativt verktøy.
Arbeidsavtalen har ingen realitet. Amund Gulsvik utførte ikke arbeid i en annens tjeneste.
Han har bare rettigheter og ingen plikter etter avtalen. Avtalen kan derfor ikke gjøres
gjeldende som grunnlag for krav om lønn og utgiftsrefusjon.
Innovests påstand
1.
Innovest AS frifinnes
2.
Innovest tilkjennes sakens omkostninger
- 16 -
15-008052TVI-OTIR/08
Rettens vurdering
Sak 15-008052TVI-OTIR/08
1.
Kravene
Samtlige krav i saken knytter seg til restmidlene, omtrent 8,5 millioner kroner, etter
avsluttet feltarbeid under GenKols-avtalen.
Helse Bergen og Universitetet i Bergen har krevd dom som fastslår at midlene som er i
behold, tilhører institusjonene i fellesskap. Samtidig krever institusjonene "tilbakebetalt"
lønn og kostnadsrefusjoner som Innovest har utbetalt Amund Gulsvik etter feltstudiens
avslutning.
Den sentrale problemstillingen, som er grunnforutsetningen for samtlige krav som er reist
mot Amund Gulsvik, er at restmidlene tilhører Helse Bergen og Universitet i Bergen.
Institusjonenes hovedanførsel er at Helse Bergen og Universitetet i Bergen var parter i
GenKols-avtalen og at vederlaget som er betalt i henhold til avtalen, derfor tilfaller
institusjonene.
2.
Spørsmålet om institusjonene er parter i GenKols-avtalen.
Det er lagt frem flere eksempler på avtaler om forskning for legemiddelindustrien.
Avtalene er forskjellige på flere vis, både i forhold til hvem som er angitt som parter, hvem
som har rettigheter og plikter etter avtalen og også arten av den forskning avtalen
regulerer. Sentralt i institusjonenes argumentasjon er også Gulating lagmannsretts dom
med referanse LG-2006-150129, der lagmannsretten ut i fra en helhetlig tolkning av en
avtale om oppdragsforskning, kom til at helseforetaket var part i avtalen og at vederlaget
tilfalt helseforetaket.
Spørsmålet om hvem som er part i GenKols-avtalen må avgjøres på bakgrunn av en
konkret tolkning av GenKols-avtalen. I denne tolkningen er avtalens ordlyd og partenes
oppfatning ved kontraktsinngåelsen helt sentral. Omstendighetene før og etter
kontraktsinngåelsen samt praksis på området, er også tolkningsdata som kan klarlegge
hvordan avtalen skal forstås.
GenKols-avtalen ble inngått den 25. september 2002.
Avtalens forside angir at avtalen er inngått mellom GSK på den ene siden og professor
Amund Gulsvik og Innovest på den andre siden. Signaturberettiget i GSK, daglig leder i
- 17 -
15-008052TVI-OTIR/08
Innovest og Amund Gulsvik har underskrevet avtalen. Avtalen er altså signert i samsvar
med partsbetegnelsene.
I avtalens innledning heter det:
THIS ACCRUAL SITE AGREEMENT (this "Agreement") is made and entered into
as the date of _____ 2002 (the "Effective" date) by and between GlaxoSmithKline
R & D ("GSK") and Professor Amund Gulsvik, Departement of Thoracic Medicine,
Institute of Medicine, University of Bergen and Innovest AS Medilab, Haukeland
Sykehus, Bergen (the "ACCRUAL Site").
Ut i fra en rent språklig tilnærming må forsiden og innledningen forstås slik at
legemiddelselskapet er part på den ene siden og at professor Amund Gulsvik, som person,
og aksjeselskapet Innovest er parter på den andre siden. Innovest og Gulsvik utgjør
"Accrual Site", som har nærmere regulerte rettigheter og plikter etter avtalen.
Om partenes roller heter det videre i innledningen:
WHEREAS, GSK is a company whose principal object is to research and develop
pharmaceutically active compounds for use in human medicines.
WHEREAS, GSK wishes to have work carried out by the ACCRUAL SITE in
accordance with the Protocol set out in Schedule 1 hereto (the Protocol).
WHEREAS each of the Parties agree that the Project shall be carried out at all times
in a manner consistent with the ACCRUAL SITE's status as a not for profit,
academic, research and educational institution.
WHEREAS, the ACCRUAL SITE is willing to carry out and arrange for the Project
to be carried out in accordance with the Protocol and this Agreement.
Etter rollefordelingen er det altså GSK som bestiller et forskningsarbeid som er nærmere
definert i Forskningsprotokollen. Accrual Site forplikter seg til å levere dette arbeidet.
Denne innledningen må ses i sammenheng med avtalens punkt 2 som forutsetter at det
ansettes en prosjektorganisasjon der Amund Gulsvik er "Principal Investigator", ansatt hos
Accrual Site, og at de øvrige ansatte er "Appointees".
I avtalen er altså ikke Helse Bergen og Universitetet i Bergen definert som parter.
Institusjonene har ikke signert som parter. Det er heller ikke slik at institusjonene direkte er
tillagt rettigheter eller plikter etter innholdet i avtalen.
Amund Gulsvik har forklart at han på avtaletidspunktet oppfattet at han sammen med
Innovest var "Accrual Site".
- 18 -
15-008052TVI-OTIR/08
Daglig leder i Innovest på avtaletidspunktet, Arne Godal, har bekreftet at han også
oppfattet avtalen slik. Han har forklart at han er ukjent med at institusjonene var parter i
avtalen.
Olav Flaaten, som på avtaletidspunktet var medisinsk direktør i det norske selskapet,
GlaxoSmithKline AS og som bistod det britiske GSK-selskapet, har i retten forklart at han
oppfattet at GenKols-avtalen ble inngått med Gulsvik og Innovest som parter. Han har
fremhevet at studien var grunnforskning på populasjon og ikke forskning på sykehusets
pasienter. Han har forklart at GSK anså Innovest som den praktiske tilretteleggeren av
prosjektet og at Amund Gulsvik var hovedpersonen som var ansvarlig for gjennomføringen
av studiet. Han har forklart at en profesjonell avtalepart som GSK ville ha gått på
institusjonsnivå dersom en ønsket å forplikte institusjonene. Flaaten har forklart at ved en
klinisk studie, i motsetning til en ved en grunnforskning, ville GSK ha inngått avtale med
sykehuset som part og ikke med en forsker som enkeltperson.
I e-post av 28. april 2014 har Assistent General Councel i GSK i Europa, Mark von Ernst,
også uttalt seg om partsforholdet i GenKols-avtalen. Det heter i e-posten:
I have made a further review of the contract of 25 September 2002, concerning the
clinical research GenKOLS - Protocol COPDH/2002/00016/00, between GSK R&D
LTD and the joint parties being Prof. Gulsvik and Innovest. Prof. Gulsvik together
with Innovest are regarded under the contract as "Accrual Site". Separate from this
Prof. Gulsvik is also regarded as Principal Investigator under this contract.
From a legal point of view GSK can pay either to Innovest or Prof. Gulsvik, since
they both from a part of the Accrual Site to which GSK can actually make the
payments. Therefore Innovest does not have any right under the contract to exclude
Prof. Gulsvik or state that any spending of the funds by Prof. Gulsvik could be
regarded as illegal. In my opinion this is not the case. Prof. Gulsvik has the same
legal right(s) as Innovest to receive or make payments under this trial contract.
Det betyr at verken ordlyden i avtalen eller oppfatningen til subjektene som skrev under
avtalen, støtter at Helse Bergen eller Universitetet i Bergen er parter, som kan utlede
rettigheter av avtalen. Med dette utgangspunktet er det vanskelig å se hvordan Helse
Bergen og Universitetet i Bergen på avtalegrunnlag kan få stilling som parter i GenKolsavtalen.
Institusjonene har anført at de ved kontraktsinngåelsen var representert ved Innovest.
Retten oppfatter at det anføres at Innovest rettslig sett opptrådte på fullmakt fra
institusjonene ved avtaleinngåelsen. Institusjonene har vist til stiftelsesdokumentet for
Innovest fra 1997 samt et møtereferat fra 1998 som viser at daglig leder ble gitt en fullmakt
til å inngå prosjektavtaler med legemiddelindustrien. Etter rettens oppfatning har disse
dokumentene ingen betydning i spørsmålet om Innovest kan ha representert institusjonene
direkte ved avtaleinngåelsen med GSK. På tidspunktet for fullmakten var Innovest ikke et
- 19 -
15-008052TVI-OTIR/08
eget rettssubjekt, men en integrert del av Stiftelsen Unifob og med den nevnte fullmakten
kunne Innovest dermed avtaleforplikte stiftelsen.
Ved omdanningen av Innovest til aksjeselskap i 2001 valgte fylkeskommunen (forløperen
til Helse Bergen) og Universitetet i Bergen å organisere den virksomhet Innovest skulle
drive i rent privatrettslige former. Omdanningen hadde den betydning at Innovest innad
måtte organiseres i henhold til aksjelovens regler, med generalforsamling som øverste
myndighet, og et styre og daglig leder, som selskapets ledelse. I henhold til Innovests
vedtekter, skulle selskapets styre bestå av 5 til 7 personer og etter bevisførselen, legger
retten til grunn at det ikke var eksterne styrerepresentanter, men sentrale personer i Helse
Bergen og Universitetet i Bergen, som utgjorde styret. Etter omdanningen til aksjeselskap
fremstod Innovest utad som en privatrettslig aktør med forretningsdrift, med egen
autonomi, underlagt aksjelovgivningens styrings- og kontrollmekanismer.
Det klare utgangspunktet er at et aksjeselskap inngår avtaler som part og ikke for
aksjonærene, som subjekter. Partsbetegnelsene i GenKols-avtalen er klar på at det er
Innovest som selskap som er part i avtalen med GSK. Det er også Innovest ved daglig
leder som har undertegnet avtalen for aksjeselskapet.
Institusjonene har anført at Innovest bare var et redskap for eierne og at selskapet bare kan
administrere oppdragsforskning for eierne. Retten kan ikke se at et slikt snevert
virksomhetsområde kan utledes av aksjeselskapets vedtekter. Det heter i vedtektene at
Innovests formål er å "forvalte forskning og industriell utvikling ….for å øke den faglige
kompetansen for profesjoner ….innen områdene medisin og helse". Vedtektene nevner
positivt at selskapet kan påta seg forvaltning av forskningsprogrammer og prosjekter ved
sykehuset. Lest i sammenheng må dette forstås som at selskapet også kunne påta seg
forvaltning av forskningsoppdrag for andre enn eierne. Etter bevisførselen er det klart at
Innovest også gjorde dette i praksis. Flere forskere har forklart at Innovest forvaltet
forskningsmidler gitt av eksterne sponsorer for små og større prosjekter som lå utenfor
institusjonenes sfære. Saksforholdet i Gulating lagmannsretts dom (LG-2006-150129)
viser også at Innovest forvaltet midler knyttet til andre helseforetak enn Helse Bergen.
Institusjonene har videre vist til samarbeidsavtaler mellom Helse Bergen og Innovest av
11. desember 2007 og mellom Universitetet i Bergen og Innovest av 19. november 2009
der fremgår det at Innovest skal administrere oppdragsforskning på vegne av eierne. Disse
samarbeidsavtalene forutsetter at ledelsen ved institusjonene involveres i eksternfinansiert
forskning ved helseforetaket, bl.a. ved å godkjenne/signere oppdragsavtaler med
industrien. Retten viser til at disse samarbeidsavtalene er inngått fire og seks år etter
GenKols-avtalen og at samarbeidsavtalenes formål var å etablere et samarbeid og
samhandling mellom institusjonene og Innovest. Disse avtalte retningslinjene eksisterte
ikke på tidspunktet for GenKols-avtalen og retten kan derfor ikke se at avtalene kan gjøres
gjeldende i argumentasjon for at institusjonene var parter i GenKols-avtalen.
- 20 -
15-008052TVI-OTIR/08
Etter bevisførselen oppfatter retten det som ubestridt at institusjonene ikke deltok i
kontraktsforhandlinger med GSK. Forhandlingene ble ført utelukkende med Amund
Gulsvik og med daglig leder i Innovest. Det er ingen holdepunkter for at institusjonene ga
Innovest en særskilt oppdragsfullmakt til å inngå avtale for institusjonene og det er heller
ingen holdepunkter for at avtalepartene Gulsvik og GSK oppfattet at Innovest opptrådte på
vegne av andre enn aksjeselskapet.
Retten kan etter dette ikke se at en anførsel om at Innovest inngikk GenKols-avtalen på
vegne av institusjonene kan føre frem.
Institusjonene har videre anført at Amund Gulsvik opptrådte på vegne av sine
arbeidsgivere både ved avtaleinngåelsen og under studien. Det er anført at prosjektansvaret
for GenKols-studien inngikk i hans stillinger som professor og overlege og at han heller
ikke hadde anledning til å påta seg arbeid utenom de faste stillingene. Retten oppfatter at
denne anførselen også må forstås som at Amund Gulsvik ved avtaleinngåelsen opptrådte
på fullmakt for institusjonene.
Flere forskere med ansettelsesforhold til Universitetet og Helse Bergen har forklart seg om
ordningen med forskning for eksterne sponsorer. Forklaringene viser at forskerne har ulike
oppfatninger av institusjonenes rolle ved slik forskning. Etter rettens oppfatning viser
vitneforklaringene at det ikke har vært noen konsekvent praksis og tydelig holdning til i
hvilken grad en forsker har kunne utøve privat sponset forskning utenfor institusjonenes
rammer. Innenfor Helse Bergen og Universitetet i Bergens er det skjedd en tiltagende
regulering av slik virksomhet, som etter en ekstern revisorgjennomgang endte opp med at
institusjonene i 2012 igangsatte et arbeid med å legge oppdragsforskningen direkte under
institusjonene.
Før GenKols-avtalen ble inngått, var det først og fremst personalreglementet for Hordaland
Fylkeskommune (forløperen til Helse Bergen), revidert den 18. januar 2001, som regulerte
adgangen til bierverv for fylkeskommunens ansatte. Det fremgår av reglementet at bierverv
skal rapporteres til leder og at bierverv ikke skal gå utover arbeid i hovedstillingen. Med
den oppmerksomhet GenKols-prosjektet fikk, må det være klart at Amund Gulsviks ledere
på sykehuset var vel informerte om hans prosjektansvar under studien. Det er ikke bestridt
at Amund Gulsvik utøvde sine faste stillinger ved Helse Bergen og Universitetet uberørt av
det merarbeid studien innebar. For retten er det ingen vitner som har forklart noe annet enn
at Gulsvik ukentlig nedla et betydelig antall timer til arbeid og at han hadde en stor
gjennomføringsevne. På sykehuset fortsatte Gulsvik å arbeide poliklinisk en gang i uken
samt å delta i lungeavdelingens morgenmøter. Han fortsatte også sine oppgaver som
professor ved universitetet i hundre prosent stilling. Retten har dermed vanskelig for å se at
Amund Gulsvik ved å påta seg et prosjektansvar for GenKols-studien som et bierverv,
opptrådte i strid med institusjonenes krav og retningslinjer, slik disse var regulert i 2002.
- 21 -
15-008052TVI-OTIR/08
I kraft av sin bistilling som overlege og hovedstilling som professor ved Universitetet, må
det ha ligget utenfor Gulsviks fullmakt å forplikte institusjonene i en avtale med GSK.
Som nevnt deltok ikke institusjonene i forhandlingen av avtalen og det er heller ingen
holdepunkter for at de utstyrte Gulsvik med en særskilt oppdragsfullmakt. Verken Innovest
ved daglig leder eller GSK oppfattet at Gulsvik representerte institusjonene. Retten viser til
Olav Flatens forklaring om at det var Amund Gulsviks kompetanse GSK ønsket og videre
til reguleringen i GenKols-avtalens punkt 9.4 der det fremgår at dersom Gulsvik fratrådte
som prosjektleder, kunne GSK si opp avtalen med umiddelbar virkning.
Retten har også sett hen til den type forskning som ble bestilt ved GenKols-avtalen.
Forskningen gjaldt datainnsamling basert på undersøkelser av befolkning med og uten
kols. Personene i studien ble identifiserte fra tidligere befolkningsstudier, blant disse
Hordalandsundersøkelsen, som Amund Gulsvik også hadde ledet. Disse
befolkningsstudiene hadde vært eksternt finansierte. Noen av personene som ble undersøkt
i GenKols-studien, hadde tidligere vært pasienter ved Haukeland sykehus, men ingen av
disse var innlagt på sykehuset ved undersøkelsene. Infrastrukturen ved sykehuset var
dermed ikke sentral i studien. Oppdraget var altså av en slik art at det i liten grad forutsatte
institusjonenes medvirkning.
Retten kan etter dette ikke se at en anførsel om at Amund Gulsvik inngikk GenKolsavtalen på vegne av institusjonene kan føre frem.
Heller ikke etterfølgende forhold viser at institusjonene utøvet rolle som parter i avtalen.
Etter inngåelsen av GenKols-avtalen utøvet ikke institusjonene verken ledelse eller
kontroll med prosjektet. Prosjektet ble gjennomført under Amund Gulsvik ledelse og med
den prosjektorganisasjonen som ble ansatt i Innovest.
Institusjonene har vist til at Gulsvik overfor involverte opptrådte som om studien ble ledet
og gjennomført for institusjonene. Retten kan ikke se at det i søknadene som ble sendt de
Regionale komiteer for medisinsk forskningsetikk og Helse- og sosialdirektoratet i mars og
mai 2002 ble inngitt opplysninger som skulle tilsi at det var institusjonene som var
ansvarlig for studien. Derimot ble deltakerne til studien informert om at studien ble
gjennomført ved Universitetet i Bergen og ved Haukeland universitetssykehus i samarbeid
med finansiell støtte fra GSK. I utlysningen av stillinger under GenKols-prosjektet ble det
også oppgitt at de ledige stillingene i prosjektet var ved seksjon for lungemedisin. Amund
Gulsvik har forklart at informasjonsskrivet som ble sendt publikum burde vært bedre i
samsvar med GenKols-avtalen, men at utkastet til dette skrivet ble ferdigstilt før GenKolsavtalen ble inngått. At publikum er gitt uklare eller uriktige opplysninger om regien og
ansvarsforholdene ved studien, kan etter rettens oppfatning ikke i seg selv medføre at
institusjonene kan utlede rettigheter av GenKols-avtalen.
- 22 -
15-008052TVI-OTIR/08
Det er også på det rene at forskere ved Universitetet i Bergen i en forberedende fase nedla
et arbeid med å tilrettelegge gjennomføringen av studien. For en av disse, Jan Brøgger, ble
arbeidet honorert med midler fra GenKols-studien ved en enkelt utbetaling. En annen
forsker, Ane Johannesen, har forklart at hun i en forberedende periode arbeidet omtrent
fem prosent av arbeidstiden på GenKols-prosjektet med lønn fra Institutt for Indremedisin.
I gjennomføringsfasen av prosjektet, jobbet hun full tid med GenKols-studien, men da som
ledd i egen doktorgrad og med lønn fra Norges Forskningsråd. At det i noen grad har vært
trukket på ressurser fra miljøene ved institusjonene, kan etter rettens oppfatning ikke gi
institusjonene posisjon som parter i GenKols-avtalen. Retten ser det slik at institusjonene
har akseptert en begrenset medvirkning til studien. Dette står i sammenheng med at studien
også kom institusjonene til gode ved at forskningsdata ble delt med miljøene og ved at det
under studien ellers ble betalt for bruk av institusjonenes ressurser.
Etter rettens oppfatning tilsier heller ikke omstendigheter før og etter avtaleinngåelsen at
Helse Bergen og Universitetet i Bergen kan anses som parter i GenKols-avtalen, slik at
institusjonene fra en slik posisjon kan gjøre gjeldende en rett til overskuddsmidlene etter
studien.
3.
Spørsmål om eiendomsretten til overskuddsmidlene
Når Helse Bergen og Universitetet i Bergen ikke anses som parter i avtalen, er spørsmålet
om de gjenværende midlene på annet grunnlag kan tilhøre institusjonene. Institusjonene
har påberopt seg at de har full eiendomsrett, slik at de juridisk sett kan råde fritt over
midlene.
Overskuddet i GenKols-studien er oppstått ved at de faktiske kostnadene under studien ble
vesentlig lavere enn budsjettert. GenKols-avtalen regulerer ikke det tilfelle at det oppstår et
overskudd etter avslutningen av feltstudien.
Spørsmålet om eiendomsretten til overskuddsmidlene må utledes av avtaleforholdet
mellom partene, det vil si GenKols-avtalen.
Etter rettens oppfatning er det mest nærliggende å anse at midlene er utbetalt til Innovest
som bundne forskningsmidler til oppfyllelse av Forskningsprotokollen, som GenKolsavtalen bygger på. Retten viser til at Forskingsprotokollen også beskriver delmål under
studien, som omhandler analyse av dataene fra felt-studien. Olav Flaaten i GSK har
forklart at det etter feltstudiens avslutning, ved videre forskning, er gjort genuine funn som
knytter gener til symptomer på kols. Det er åpenbart i samtlige avtaleparters interesse at
det skjer en videre analyse av dataene fra felt-studien.
- 23 -
15-008052TVI-OTIR/08
Midlene som ble overført fra GSK til Innovest har også vært ført i balansen i Innovests
årsregnskap som kortsiktig gjeld under posten "Bundne forskermidler". Fra og
regnskapsåret 2009 er det presisert i notene til regnskapet at
Bundne forskermidler består av overskuddssaldo i de ulike prosjekter som er
administrert av Innovest AS. Midlene tilhører prosjektlederne/forskerne som
disponerer midlene i prosjektet for sin forskning.
Årsregnskapene har vært godkjent av styremedlemmene i Innovest, som alle er
representanter, tilknyttet institusjonene. Personal- og organisasjonsdirektør i Helse Bergen,
Trond Søreide, har forklart at midlene også etter overføringen fra Innovest til Helse Bergen
i 2014, er regnskapsført hos Helse Bergen som kortsiktig gjeld/bundne forskningsmidler,
til tross for at grunnlaget for overføringen er en pretensjon om full eiendomsrett til
midlene. Etter rettens oppfatning viser dette at institusjonenes oppfatning om eierskap til
midlene, ikke har vært reflektert i regnskapene.
GSK er kjent med eksistensen av overskuddsmidlene, men har ikke gjort gjeldende krav på
restitusjon av disse. Retten viser til at Amund Gulsvik, etter feltstudiens avslutning,
tilskrev GSK med opplysning om fremtidig arbeid med analyse av dataene. GSK har i
forbindelse med tvisten uttrykt at Amund Gulsvik sammen med Innovest etter GenKolsavtalen har råderetten over midlene.
Flere forskere har i retten forklart at det i en situasjon med overskudd fra prosjekter for
ekstern finansiert forskning, også er praksis for at forskeren kan fortsette forskning/analyse
av funn for gjenværende forskningsmidler.
Ut i fra en betraktning om at midlene er bundne forskningsmidler, til oppfyllelse av
GenKols-avtalen og Forskningsprotokollens delmål, kan ikke midlene tilhøre Helse Bergen
og Universitetet i Bergen. Institusjonene er ikke parter i GenKols-avtalen og de kan ikke
utlede eiendomsrett eller begrenset råderett over midlene ut i fra innholdet i avtalen, som
tredjeparter.
4.
Særlig om institusjonenes krav om fastsettelsesdom
Universitetet i Bergen og Helse Bergen har krevd fastsettelsesdom for at restmidlene
tilhører dem. Kravet er rettet mot Amund Gulsvik og en avgjørelse har bare virkning i
forholdet mellom disse partene.
Gulsvik hevder ikke selv å ha eiendomsrett til midlene, men begrenset råderett. Fordi en
slik råderett er i konflikt med krav om full eiendomsrett, vil institusjonene ha rettslig
interesse i en fastsettelsesdom. Retten har ovenfor drøftet og kommet til at det ikke er
- 24 -
15-008052TVI-OTIR/08
grunnlag for institusjonenes krav om verken eiendomsrett eller råderett over de
gjenværende midlene.
Amund Gulsvik skal etter dette frifinnes.
5.
Særlig om institusjonenes krav om tilbakebetaling av lønn og utgiftsrefusjoner
Institusjonene krever tilbakebetalt lønn og utgiftsrefusjoner som Innovest over en periode
fra og med 2005 til og med 2013 har utbetalt i henhold til konto- og arbeidsavtalene
mellom partene. Samlet krav utgjør kr. 4.707.937,-. Kravene som gjelder lønn, er
bruttokrav og omfatter også skattetrekket som Innovest har betalt direkte til
skattemyndighetene.
5.1
Vindikasjonskravet
Det er prinsipalt krevd tilbakebetaling etter den ulovfestede læren om vindikasjon. Dette er
et tingsrettslig krav basert på at institusjonene eier midlene og krever midlene utlevert som
objekt. Det er flere vilkår som må være oppfylt for å kunne vindisere en gjenstand. For det
første må kravshaver være eier eller ha rett til å besitte midlene. Den som har mottatt
midlene må ha vært i ond tro i forhold til sin rett til motta dem. Endelig må mottakeren ha
hatt en plikt til å holde midlene adskilt fra sine egne midler og midlene må faktisk ha vært
holdt adskilt, slik at de kan individualiseres. Rettspraksis, bl.a. Rt-1993-679, viser at i et
tilfelle der gjenstanden er ombyttet i en ny gjenstand, kan surrogatet vindiseres, så lenge
den økonomiske identiteten er i behold. Et vindikasjonskrav er ikke gjenstand for
foreldelse og det kan heller ikke kreves forsinkelsesrente på beløpet, i det kravet ikke er et
pengekrav i forsinkelseslovens forstand.
En grunnforutsetning for en utlevering av midlene til institusjonene, er altså at
institusjonene er rett eier eller har råderett over midlene. Denne grunnforutsetningen er
ikke til stede og vilkårene for en utlevering av midlene er derfor ikke oppfylt.
Det er ikke nødvendig for retten å drøfte øvrige vilkår for vindikasjon. Retten finner
likevel grunn til å bemerke at det er vanskelig å se at institusjonene kan nå frem med et
vindikasjonskrav overfor Amund Gulsvik, selv om de anses som rette eiere. Institusjonene
forfølger midler som er løpende utbetalt over en ni årsperiode i form av lønn og
utgiftsrefusjoner. Det har åpenbart formodningen mot seg at Amund Gulsvik er i besittelse
av de aktuelle midlene eller sporbare substitutter for slike utbetalinger. Dette er en
forutsetning for å kunne vindisere pengene, jf bl.a. LB-2013-29537 og HR-2014-1959-U.
Skattetrekk har aldri vært utbetalt Amund Gulsvik, og kan ikke søkes tilbake hos ham med
grunnlag i vindikasjonslæren. Amund Gulsvik har også selv forklart at midlene som er
utbetalt ham, ikke er i behold i dag. Retten foretar ingen inngående drøftelse av spørsmålet
om god tro hos Amund Gulsvik, men nøyer seg med å påpeke at midlene er mottatt på
- 25 -
15-008052TVI-OTIR/08
grunnlag av avtaler inngått mellom aksjeselskapet Innovest og Amund Gulsvik. At
aksjonærene i ettertid mener at selskapet ikke burde inngått slike avtaler, kan vanskelig
etablere ond tro hos Gulsvik.
Krav om utbetaling av midlene med grunnlag i vindikasjonslæren, fører ikke fram.
5.2
Condictio indebiti-kravet
Subsidiært er det krevd tilbakebetaling ut i fra den ulovfestede læren om condictio indebiti.
Dette er et obligasjonsrettslig krav, det vil si at kravet er en fordring på et definert
pengebeløp. Etter den tradisjonelle læren om condictio indebiti kan debitor kreve
tilbakebetaling når betaling er skjedd på grunn av en villfarelse om betalingspliktens
eksistens eller omfang, jf bl.a. Rt-2010-816. Hvorvidt tilbakebetaling kan kreves eller ikke,
skal avgjøres konkret og ut i fra hensynet til rimelighet, jf bl.a. Rt-1985-290. Momenter
som inngår i vurderingen er bl.a. skyldgraden på begge sider, årsaken til feilutbetalingen,
partenes profesjonalitet og lojalitetsforhold, jf bl.a. Bergsåker Pengekravrett, 3. utg (2015)
side 272 flg.
Grunnlaget for utbetalingene til Gulsvik er GenKols-avtalen mellom Innovest, Gulsvik og
GSK, samt kontoavtale og ansettelsesavtale mellom Innovest og Gulsvik. Innovest har
altså vært avtalepart i samtlige av avtalene som ligger til grunn for utbetalingene.
Kravet om tilbakebetaling er fremmet av Helse Bergen og Universitetet i Bergen. Retten er
ovenfor kommet til at disse verken har eiendomsrett eller råderett over midlene. Midlene
som kreves tilbakebetalt er utbetalt fra Innovest og ikke fra institusjonene. Retten kan ikke
se at institusjonene er i posisjon til å kreve tilbakebetaling etter læren om condictio
indebiti. Læren gjelder i forholdet mellom de opprinnelige partene for utbetalingen. Det er
altså Innovest som er rett debitor for et slikt tilbakebetalingskrav. Dette har mer enn en
formell betydning. Det må være klart at den rimelighetsvurderingen som skal foretas, må
skje ut i fra Innovests rolle som avtalepart og som utbetalende part, og ikke ut i fra
institusjonenes posisjoner. Innovest har ikke fremsatt krav om tilbakebetaling og er ikke
part i denne tvisten. Retten finner ikke grunn til å gå nærmere inn på den vurderingen som
skulle vært foretatt dersom Innovest hadde fremsatt et slikt krav, utover å slå fast at
utbetalingene er skjedd i henhold til avtalene mellom partene og at Innovest er den
profesjonelle parten i forholdet.
Krav om utbetaling av midlene med grunnlag i læren om condictio indebiti, fører ikke
fram.
- 26 -
15-008052TVI-OTIR/08
5.3
Oppsummering
Ingen av de påberopte grunnlagene for krav om tilbakebetaling av lønn og utgiftsrefusjoner
fører frem. Amund Gulsvik skal etter dette frifinnes.
6.
Sakskostnader
Amund Gulsvik har vunnet saken fullstendig og har etter tvisteloven § 20-2 første ledd
krav på full erstatning for sine sakskostnader. Retten har vurdert, men finner ikke at
unntakene i tredje ledd får anvendelse.
Advokat Brækhus har inngitt kostnadsoppgave på til sammen kr 1.188.947,-. Oppgaven
omfatter i hovedsak advokatsalær og merverdiavgift er medberegnet. Kroner 11.447,gjelder reiseutgifter til vitner.
Helse Bergen og Universitetet i Bergen har ikke hatt innsigelser til oppgaven og retten
legger til grunn at kostnadene var nødvendige og rimelige. Retten beslutter at begge
saksøkerne skal hefte felles for hele beløpet, jf tvisteloven § 20-6 annet ledd. Retten har
lagt vekt på at begge saksøkerne har hatt de samme krav og påstandsgrunnlag samt at et
felles hefte gir bedre mulighet for dekning.
Det er krevd forsinkelsesrente for sakskostnadene. Slik rente på sakskostnadene er hjemlet
i tvangsfullbyrdelsesloven § 4-1 tredje og fjerde ledd og inntas derfor ikke i
domsslutningen.
Sak 15-067212TVI-OTIR/08
Amund Gulsviks krav gjelder utbetaling av lønn og utgiftsrefusjoner for perioden 1.
oktober 2013 til 1. september 2014 i henhold til arbeidsavtale inngått mellom Innovest og
Amund Gulsvik av 29. november 2011. Samtidig har Gulsvik krevd fastsettelsesdom for at
arbeidsavtalen er gyldig og virksom.
Frem til 1. oktober 2013 har Innovest honorert krav om lønn og utgiftsrefusjoner under
arbeidsavtalen. Krav som er fremsatt etter dette tidspunktet er ikke honorert under
henvisning til at arbeidsavtalen ikke er rettslig forpliktende for Innovest. Innovest har
anført at selskapet ikke hadde kompetanse til å inngå arbeidsavtaler og at avtalen er
ugyldig etter avtaleloven §§ 33 og 36.
Den aktuelle arbeidsavtalen er knyttet til GenKols-avtalen og regulerer en rett til videre
forskning mot en timelønn på 600 kroner med uspesifisert fysisk arbeidssted. Det er
ubestridt at de krav som Gulsvik har fremmet, er i tråd med avtalen. Spørsmålet som retten
skal ta stilling til er om ansettelsesavtalen er rettslig forpliktende for Innovest.
- 27 -
15-008052TVI-OTIR/08
Avtalen er inngått mellom aksjeselskapet Innovest og Amund Gulsvik og utgangspunktet
er at en skriftlig arbeidsavtale forplikter partene, med mindre det kan påvises at avtalen
ikke er rettslig forpliktede.
Innovest har anført at selskapet på generelt grunnlag ikke hadde kompetanse til å inngå
arbeidsavtaler.
Tidligere personal- og økonomileder, Ingfrid Titlestad, og tidligere daglig leder, Arne
Godal, har begge forklart at Innovest inngikk arbeidsavtaler med prosjektansatte i stor
utstrekning. Slike arbeidsavtaler var standardavtaler, som etter en ny arbeidsmiljølov i
2006, var utarbeidet med bistand fra advokat. En rekke årsregnskap, godkjent av styret i
selskapet, viser også at den vesentligste av Innovests driftskostnad er lønnskostnad til
prosjektansatte. For 2011, det året Innovest inngikk den omstridte arbeidsavtalen med
Amund Gulsvik, utgjøre lønnskostnader 64 millioner kroner. Det fremgår av regnskapet at
Innovest dette året sysselsatte 83 årsverk i tillegg til 6 ansatte i administrasjonen.
Etter rettens oppfatning fremgår det også av samarbeidsavtalene med Helse Bergen og
Institutt for Indremedisin av hhv 11. desember 2007 og 19. november 2009 at Innovest
skulle inngå arbeidsavtaler i forskningsprosjekter der det skulle skje arbeid mot avlønning.
Retten kan ikke se at det er holdepunkter for at Innovest ikke hadde rettslig kompetanse til
å inngå arbeidsavtaler, verken ut i fra selskapets vedtekter, ut i fra samarbeidsavtalene med
institusjonene eller ut i fra selskapets praksis, som institusjonenes representanter i styret
må ha vært kjent med. Vedtektene avgrenser Innovests virksomhetsområde mot egen
forskning. At Innovest inngikk arbeidsavtaler for utførelse av forskning, som var forankret
i egne avtaler med sponsorer, innebærer etter rettens oppfatning ikke at Innovest drev egen
forskning, i strid med vedtektene. Både Titlestad og Godal har forklart at Innovest også
ivaretok arbeidsgiveransvaret og at arbeidskonflikter ble håndtert av Innovest.
I Deloittes rapport fra desember 2012 side 1 er det fremhevet at det er uheldig at det ble
ansatt personer i Innovest som arbeider fysisk på sykehuset, uten at dette er regulert i
avtaler med Helse Bergen. I slike tilfeller kan det oppstå uklare grenser for
arbeidsgiveransvaret, blant annet knyttet til helse-, miljø og sikkerhet. At slik problematikk
ble avdekket i forbindelse med gjennomgangen av Innovests forskningsvirksomhet, og var
medvirkende til at ansettelsesavtaler på avtalegrunnlag ble flyttet over i institusjonene,
tilsier derimot ikke at Innovest på generelt grunnlag ikke hadde kompetanse til å inngå
arbeidsavtaler med forskere eller personer tilknyttet et forskningsprosjekt.
Innovest som aksjeselskap har en inngått en rekke avtaler med Amund Gulsvik.
Arbeidsavtalen av 29. november 2011 bygger på GenKols-avtalen fra 2002 og videre på
avtale om opprettelse av forskningskonto fra i 2005. I sak 15-008052TVI-OTIR/08 er
- 28 -
15-008052TVI-OTIR/08
retten kommet til at institusjonene ikke var parter i GenKols-avtalen med GSK. GenKolsstudien foregikk utenfor institusjonene, med en egen prosjektgruppe ansatt i Innovest.
Retten er videre kommet til at restmidlene etter studien ikke eies av institusjonene, men er
bundne forskermidler, til oppfyllelse av GenKols-avtalen.
Med dette som utgangspunkt, kan ikke retten se at det er påvist noe grunnlag for at
arbeidsavtalen av 29. november 2011 er ugyldig.
Amund Gulsvik har inngått avtaler med en profesjonell aktør og det er ikke påvist at han
har opptrådt på noen måte som gjør det uredelig av ham å gjøre gjeldende rettigheter etter
arbeidsavtalen. Retten kan heller ikke se at avtalen er urimelig etter sitt innhold eller at
avtalen ikke har en realitet. Videre analyse av GenKols-dataene er i tråd med GenKolsavtalen og Forskningsprotokollen fra 2002. Innovest har også rettigheter og plikter etter
avtalene mellom partene. Ved sin virksomhet og som part i GenKols-avtalen har Innovest
et ansvar for å kontrollere at fremsatte krav om lønn og utgiftsrefusjoner er i samsvar med
GenKols-avtalen. Etter kontoavtalen mellom partene har Innovest videre krav på honorar
for sitt arbeid. Institusjonene kan ikke utlede rettigheter av GenKols-avtalen og deres
rettigheter, som tredjeparter, er dermed ikke krenket ved arbeidsavtalen av 29. november
2011.
Retten kan ikke se at arbeidsavtalen av 29. november 2011 kan kjennes ugyldig etter
verken avtaleloven § 33 eller § 36. Arbeidsavtalen er ikke sagt opp av Innovest og retten
kan dermed ikke se at Innovest kan påberope seg at avtalen ikke er rettslige forpliktende
for selskapet.
Amund Gulsviks krav på lønn og utgiftsrefusjoner beløper seg til kroner 597.941,-. Han
har fremlagt spesifiserte timelister og dokumentasjon på utlegg, som er sendt Innovest for
utbetaling. Han har videre fremlagt publikasjonsliste over vitenskapelige artikler knyttet til
GenKols-studien. Innovest har ikke bestridt arbeidsomfanget eller beløpets størrelse og
retten avsier dom i samsvar med Amund Gulsviks krav. I tråd med påstanden, avsier retten
dom for forsinkelsesrenter fra tidspunktet for stevningen, dvs fra 23. april 2015.
I og med at Innovest anser seg uforpliktet av ansettelsesavtalen, har Amund Gulsvik i
forhold til fremtidige krav rettslig interesse i å få fastsatt at ansettelsesavtalen av 29.
november 2011 er gyldig og virksom. Retten aviser dom i samsvar med kravet.
Sakskostnader
Amund Gulsvik har vunnet saken fullstendig og har etter tvisteloven § 20-2 første ledd
krav på full erstatning for sine sakskostnader. Retten har vurdert, men finner ikke at
unntakene i tredje ledd får anvendelse.
- 29 -
15-008052TVI-OTIR/08
Advokat Brækhus har inngitt kostnadsoppgave på kr. 177.020,- med tillegg av rettsgebyr.
Oppgaven omfatter i hovedsak advokatsalær og merverdiavgift er medberegnet. Kroner
2020,- gjelder reiseutgifter til vitner.
Innovest har ikke hatt innsigelser til oppgaven og retten legger til grunn at kostnadene var
nødvendige og rimelige.
Det er krevd forsinkelsesrente for sakskostnadene. Slik rente på sakskostnadene er hjemlet
i tvangsfullbyrdelsesloven § 4-1 tredje og fjerde ledd og inntas derfor ikke i
domsslutningen.
***
Dommen er avsagt to uker etter lovens frist. Grunnen er sakens omfang og andre gjøremål
i domskrivningsperioden.
- 30 -
15-008052TVI-OTIR/08
DOMSSLUTNING
Sak 15-008052TVI-OTIR/08
1.
Amund Gulsvik frifinnes.
2.
Helse Bergen HF og statens ved Universitetet i Bergen dømmes til innen 2 –to- uker
fra dommens forkynnelse å betale til Amund Gulsvik kr 1.188.947,enmillionetthundreogåttiåttetusennihundreogførtisyv- i sakskostnader. Helse Bergen
HF og statens ved Universitetet i Bergen hefter felles for hele beløpet.
Sak 15-067212TVI-OTIR/08
1.
Innovest AS dømmes til innen 2 –to- uker fra dommens forkynnelse å betale kr.
kroner 597.941 –femhundreognittisyvtusennihundreogførtien- til Amund Gulsvik,
tillagt lovens forsinkelsesrente fra 23. april 2015 og frem til betaling skjer
2.
Arbeidsavtale av 29. november 2011 er gyldig og virksom.
3.
Innovest AS dømmes til innen 2 –to- uker fra dommens forkynnelse å betale til
Amund Gulsvik kr. 177.020,- etthundreogsøttisyvtusenogtyve i sakskostnader tillegg
av rettsgebyret.
Retten hevet
Anette Barth
Dokument i samsvar med undertegnet original
Oslo tingrett 1.12.2015
Trine Langfjell Kibsgaard, Saksbehandler
Rettledning om ankeadgangen i sivile saker vedlegges.
- 31 -
15-008052TVI-OTIR/08
Rettledning om ankeadgangen i sivile saker
Reglene i tvisteloven kapitler 29 og 30 om anke til lagmannsretten og Høyesterett regulerer
den adgangen partene har til å få avgjørelser overprøvd av høyere domstol. Tvisteloven har
noe ulike regler for anke over dommer, anke over kjennelser og anke over beslutninger.
Ankefristen er én måned fra den dagen avgjørelsen ble forkynt eller meddelt, hvis ikke noe
annet er uttrykkelig bestemt av retten. Ankefristen avbrytes av rettsferien. Rettsferie er
følgende: Rettsferiene varer fra og med siste lørdag før palmesøndag til og med annen
påskedag, fra og med 1. juli til og med 15. august og fra og med 24. desember til og med
3. januar, jf. domstolloven § 140.
Den som anker må betale behandlingsgebyr. Den domstolen som har avsagt avgjørelsen kan
gi nærmere opplysning om størrelsen på gebyret og hvordan det skal betales.
Anke til lagmannsretten over dom i tingretten
Lagmannsretten er ankeinstans for tingrettens avgjørelser. En dom fra tingretten kan ankes på
grunn av feil i bedømmelsen av faktiske forhold, rettsanvendelsen, eller den saksbehandlingen
som ligger til grunn for avgjørelsen.
Tvisteloven oppstiller visse begrensninger i ankeadgangen. Anke over dom i sak om
formuesverdi tas ikke under behandling uten samtykke fra lagmannsretten hvis verdien av
ankegjenstanden er under 125 000 kroner. Ved vurderingen av om samtykke skal gis skal det
blant annet tas hensyn til sakens karakter, partenes behov for overprøving, og om det synes å
være svakheter ved den avgjørelsen som er anket eller ved behandlingen av saken.
I tillegg kan anke – uavhengig av verdien av ankegjenstanden – nektes fremmet når
lagmannsretten finner det klart at anken ikke vil føre fram. Slik nekting kan begrenses til
enkelte krav eller enkelte ankegrunner.
Anke framsettes ved skriftlig ankeerklæring til den tingretten som har avsagt avgjørelsen.
Selvprosederende parter kan inngi anke muntlig ved personlig oppmøte i tingretten. Retten
kan tillate at også prosessfullmektiger som ikke er advokater inngir muntlig anke.
I ankeerklæringen skal det særlig påpekes hva som bestrides i den avgjørelsen som ankes, og
hva som i tilfelle er ny faktisk eller rettslig begrunnelse eller nye bevis.
Ankeerklæringen skal angi:
- ankedomstolen
- navn og adresse på parter, stedfortredere og prosessfullmektiger
- hvilken avgjørelse som ankes
- om anken gjelder hele avgjørelsen eller bare deler av den
- det krav ankesaken gjelder, og en påstand som angir det resultatet den ankende parten
krever
- de feilene som gjøres gjeldende ved den avgjørelsen som ankes
- den faktiske og rettslige begrunnelse for at det foreligger feil
- de bevisene som vil bli ført
- grunnlaget for at retten kan behandle anken dersom det har vært tvil om det
- den ankende parts syn på den videre behandlingen av anken
Anke over dom avgjøres normalt ved dom etter muntlig forhandling i lagmannsretten.
Ankebehandlingen skal konsentreres om de delene av tingrettens avgjørelse som er omtvistet
og tvilsomme når saken står for lagmannsretten.
Anke til lagmannsretten over kjennelser og beslutninger i tingretten
Som hovedregel kan en kjennelse ankes på grunn av feil i bevisbedømmelsen,
rettsanvendelsen eller saksbehandlingen. Men dersom kjennelsen gjelder en
saksbehandlingsavgjørelse som etter loven skal treffes etter et skjønn over hensiktsmessig og
forsvarlig behandling, kan avgjørelsen for den skjønnsmessige avveiningen bare angripes på
det grunnlaget at avgjørelsen er uforsvarlig eller klart urimelig.
En beslutning kan bare ankes på det grunnlaget at retten har bygd på en uriktig generell
lovforståelse av hvilke avgjørelser retten kan treffe etter den anvendte bestemmelsen, eller på
at avgjørelsen er åpenbart uforsvarlig eller urimelig.
Kravene til innholdet i ankeerklæringen er som hovedregel som for anke over dommer.
Etter at tingretten har avgjort saken ved dom, kan tingrettens avgjørelser over
saksbehandlingen ikke ankes særskilt. I et slikt tilfelle kan dommen isteden ankes på grunnlag
av feil i saksbehandlingen.
Anke over kjennelser og beslutninger settes fram for den tingretten som har avsagt
avgjørelsen. Anke over kjennelser og beslutninger avgjøres normalt ved kjennelse etter ren
skriftlig behandling i lagmannsretten.
Anke til Høyesterett
Høyesterett er ankeinstans for lagmannsrettens avgjørelser.
Anke til Høyesterett over dommer krever alltid samtykke fra Høyesteretts ankeutvalg. Slikt
samtykke skal bare gis når anken gjelder spørsmål som har betydning utenfor den
foreliggende saken, eller det av andre grunner er særlig viktig å få saken behandlet av
Høyesterett. – Anke over dommer avgjøres normalt etter muntlig forhandling.
Høyesteretts ankeutvalg kan nekte å ta til behandling anker over kjennelser og beslutninger
dersom de ikke reiser spørsmål av betydning utenfor den foreliggende saken, og heller ikke
andre hensyn taler for at anken bør prøves, eller den i det vesentlige reiser omfattende
bevisspørsmål.
Når en anke over kjennelser og beslutninger i tingretten er avgjort ved kjennelse i
lagmannsretten, kan avgjørelsen som hovedregel ikke ankes videre til Høyesterett.
Anke over lagmannsrettens kjennelse og beslutninger avgjøres normalt etter skriftlig
behandling i Høyesteretts ankeutvalg.