Landscenario og maritimt scenario for testing av
FFI-rapport 2015/01391 Landscenario og maritimt scenario for testing av simuleringsmetoder Solveig Bruvoll, Vegard Kvernelv, Geir Karlsen og Anders Knudsen FFI Forsvarets forskningsinstitutt Norwegian Defence Research Establishment FFI-rapport 2015/01391 Landscenario og maritimt scenario for testing av simuleringsmetoder Solveig Bruvoll, Vegard Kvernelv, Geir Karlsen og Anders Knudsen Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) 24. september 2015 FFI-rapport 2015/01391 1233 P: ISBN 978-82-464-2580-1 E: ISBN 978-82-464-2581-8 Emneord Simulering Scenarioer Militære operasjoner Godkjent av Ole Martin Mevassvik Prosjektleder Anders Eggen Avdelingssjef 2 FFI-rapport 2015/01391 Sammendrag Denne rapporten inneholder beskrivelser av to militære scenarioer som er utviklet for testing av metoder og verktøy for simuleringer av militære operasjoner. Ved utvikling av slike simuleringsmetoder og -verktøy er det et behov for eksempelscenarioer for å teste funksjonalitet og evaluere ytelse og nytte. Scenarioene i denne rapporten er utviklet for å dekke dette behovet, spesielt med tanke på utvikling av verktøy for ruteplanlegging. Det faktum at de er ugraderte, gjør deling av scenarioene og forskningsresultatene enklere enn ved bruk av eksisterende graderte scenarioer. Scenarioene er utviklet i samarbeid med militære offiserer. Våre krav til scenarioene var at de skulle være ugraderte, inneholde flere enhetstyper og ulike oppgaver i et terreng med mulighet for flere rutevalg for forflytning. Scenarioene skulle også være relativt små og oversiktlige. Vi har dessuten lagt vekt på tidligere erfaringer med bruk av testscenarioer for å utvikle scenarioer som oppfyller formålet best mulig. De resulterende scenarioene er presentert i denne rapporten. Scenarioene er beskrevet for å være forståelige uten utstrakt militær erfaring. Det første scenarioet er et landscenario for en brigadeoperasjon. Tre vignetter er plukket ut, og situasjon og oppdrag beskrives nærmere. De involverte enhetene er stridsvogner og stormpanservogner. Det andre scenarioet er et maritimt scenario for en fartøygruppe bestående av en fregatt og tre korvetter. Både landscenarioet og det maritime scenarioet beskriver situasjon og oppdrag, men legger lite føringer for hvordan oppgavene skal utføres i detalj. De er derfor tilrettelagt for bruk i varierte tester. FFI-rapport 2015/01391 3 English summary This report describes two military scenarios developed for testing of methods and tools for simulations of military operations. Example scenarios enable the ability to test functionality, measure performance, and evaluate usability. The scenarios described in this report are developed for that purpose, and in particular for the development of a route planning tool. The scenarios are unclassified in order to share the scenarios and research results in a simpler way than when using existing classified scenarios. The scenarios are developed in collaboration with military officers. Our requirements to the scenarios were that they should be unclassified, include a variety of unit types, and contain tasks that utilise the terrain with multiple route options. The scenarios had to be small and easy to comprehend. We have also applied our previous experience with developing and using test scenarios so that the final scenarios accurately fulfill their purpose. The final scenarios are described in this report. The scenario descriptions are written to be understood without extensive military experience. The first scenario is a land-based scenario for a brigade operation, and the situation and task for three vignettes are described in greater detail. The involved units are main battle tanks and infantry fighting vehicles. The second scenario is a maritime scenario for a task unit consisting of a frigate and three corvettes. Both scenarios describe the situation and tasks, but provide few details as to how the tasks should be executed, making them suitable for a variety of test cases. 4 FFI-rapport 2015/01391 Innhold 1 Innledning 7 2 Landscenario 7 2.1 Situasjon og plan 8 2.1.1 Grafikk 10 2.2 Vignetter 11 2.2.1 Vignett 1 12 2.2.2 Vignett 2 12 2.2.3 Vignett 3 13 2.2.4 Sammenligning av vignetter 13 3 Bergen Nord 14 3.1 Situasjon og oppdrag 14 3.2 Alternative fiendebilder 15 3.2.1 Alternativ 1: Kun fiendtlige stridsbåter i området 15 3.2.2 Alternativ 2: Det er en fiendtlig ubåt i Hjeltefjorden, i tillegg til tre fiendtlige 4 stridsbåter i området. 17 Oppsummering 17 Bibliografi 18 Appendiks A Landscenario 19 Appendiks B Bergen Nord 33 Forkortelser 37 FFI-rapport 2015/01391 5 6 FFI-rapport 2015/01391 1 Innledning Vi har utviklet to scenarioer for testing av metoder og verktøy for simuleringer av militære operasjoner. Ved utvikling av ny programvare er det nyttig med et helhetlig og reelt testscenario. Det å finne eller bygge opp et testscenario kan være ressurskrevende, og det er derfor fordelaktig å ha faste utarbeidede scenarioer tilgjengelig for å lettere få testet nye verktøy i en realistisk setting. Denne rapporten beskriver et scenario for en landoperasjon og et maritimt scenario. Scenarioene er tenkt å kunne gjenbrukes for testing av flere typer programvare, men er utviklet spesielt med tanke på testing av ruteplanleggingstjenester. De kan på sikt inngå i en større scenariobank, slik at man har flere typer scenarioer klare for testformål. Scenarioene er utviklet i samarbed med militære offiserer. Våre krav til scenarioene var at de skulle være ugraderte, inneholde flere enhetstyper og ulike oppgaver i et terreng med mulighet for flere rutevalg for forflytning. Scenarioene skulle også være relativt små og oversiktlige. Vi har også lagt vekt på tidligere erfaringer med bruk av scenarioer for testing for å utvikle scenarioer som oppfyller formålet best mulig. Denne rapporten beskriver scenarioene slik at de skal være forståelige uten militær bakgrunnskunnskap. Vi forklarer oppbygningen av den militære styrken for hvert av scenarioene, hvilke egenskaper de involverte enhetene har og hvilke oppgaver som inngår i operasjonene. Scenarioene inkluderer bakgrunnsinformasjon om situasjonen de finner sted i, siden det påvirker hvordan oppgavene vil løses. Landscenarioet er en brigadeoperasjon i området rundt Larvik og Sandefjord. Dette scenarioet består av tre vignetter som beskriver i detalj mindre deler av den større brigadeoperasjonen. Enhetene som er involvert i vignettene, er stormpanservogner og stridsvogner. Landscenarioet beskrives i kapittel 2, og en militær presentasjon av scenarioet finnes i appendiks A. Det maritime scenarioet beskriver et oppdrag for en fartøygruppe i et område nord for Bergen. Fartøygruppen består av en fregatt og tre korvetter som har i oppgave å komme seg inn til Bergen havn til et gitt tidspunkt for så å eskortere et fartøy ut igjen fra Bergen. Scenarioet presenterer to mulige fiendebilder, og for hvert fiendebilde en passende handlemåte. Scenarioet Bergen Nord er beskrevet i kapittel 3, og en militær presentasjon finnes i appendiks B. 2 Landscenario Landscenarioet er en offensiv brigadeoperasjon, der de involverte enhetene er stridsvogner og stormpanservogner. Brigade X, som utfører operasjonen, består av tre manøverbataljoner i tillegg til oppklaringstropper. Vi beskriver hvordan i brigaden er oppbygd i dette scenarioet, men påpeker at i andre situasjoner kan antall og funksjoner være annerledes. Brigaden har i dette scenarioet tre oppklaringsavdelinger (kompanier) til rådighet, som skal FFI-rapport 2015/01391 7 Figur 2.1 Hierarkiet av manøveravdelingene i Brigade X. Avdelinger med fremhevede ikoner beskrives nærmere i kapittel 2.1 eller 2.2. støtte hver sin manøveravdeling. En bataljon består normalt av tre til fire kompanier, i tillegg til støttefunksjoner. Enhetene som er med i scenarioet er vist i Figur 2.1. Videre består et kompani av tre til fire tropper, og en tropp av fire lagsenheter. I dette scenarioet er hver lagsenhet tilknyttet en kampvogn. Kampvognene vil være enten stormpanservogner (CV90), eller stridsvogner (Leo2). Leo2 har et mannskap på fire soldater, har stor ildkraft med 120 mm kanon og er tungt pansret. Rekkevidden på kanonen er omtrent 4 km. CV90 har en mindre kanon (30 mm) med kortere rekkevidde, opptil 3 km, og er lettere pansret. Den har derimot høyere mobilitet, veier betrakelig mindre (25 tonn mot 55 tonn), og kan flytte en gruppe soldater i tillegg til vognmannskap. CV90 brukes også til oppklaringsoppdrag, og utstyres da med en del tilleggssensorer. I tillegg til den overordnede situasjonen presenteres tre vignetter som skal illustrere situasjoner som kan oppstå. Hver vignett foregår på tropp- eller kompaninivå. Vignett 1 er for et av kompaniene til Bn 2, bestående av tre tropper. Vignett 2 er en oppklaringsvignett for en av oppklaringstroppene, og vignett 3 er for et av kompaniene til Bn 1. En av bakgrunnene for utviklingen av scenarioet er å kunne studere automatisk ruteplanlegging i ulike sammenhenger. I de ulike vignettene vil en kunne se at det stilles forskjellige krav til hva som er en god rute. 2.1 Situasjon og plan Figur 2.2 viser overordnet situasjon og plan sett fra brigadesjef, en forstørret utgave finnes i appendiks Appendiks A. Scenarioet utspiller seg i området rundt Larvik og Sandefjord. Situasjonen for fienden og egne styrker er beskrevet i innrammingene i figuren. De tre manøverbataljonene til Brigade X er stasjonert rundt Torp, markert med ikoner, og oppklaringstroppene står lengre fram. RØD har en sikringsstyrke (fremtrygdsbataljon) med seks mekaniserte infanterikompanier, plassert som vist i Figur 2.2. Sikringsstyrken skal hindre BLÅ i å påvirke hovedstyrken til RØD 8 FFI-rapport 2015/01391 Overordnet situasjon og plan UGRADERT KODAL KT 6 KVELDE KT 7 HOLM TORP LUFTHAVN KT 1 Situasjon EGNE (Brigade Nord) Fremste hovedstyrker har tatt TORP LUFTHAVN. Oppklaringsstyrker rykker frem ved KODAL, HOTVEDT og NORD SANDEFJORD for å detektere fiendtlige posisjoner og hensikt. KT 4 SUNDET SANDEFJORD Situasjon FIENDEN Fienden har tatt PORSGRUNN/ SKIEN for å sikre seg industriressurser i GRENLANDSOMRÅDET og kontrollere kommunikasjonslinjer mot VEST og NORD. KT 5 Fremste hovedstyrker er en fremtrygdsbataljon gruppert ved BERGAN, RINGDAL, JÅBERG og HEM, og bakover til LARVIK. Oppklaringsenheter opererer foran egne fremste linjer ved KVELDE, HAGNES, SANDEFJORD og LOFTERØD for å gi tidlig varsling på motstanderens aktivitet. Reserve: EN bataljon ved TORP Bataljon 1: RYDDE området NORD E-18 mot LÅGEN. SIKRE KT 7 og KT 4 i den hensikt å kontrollere omgåelsesakser mot NORD og VEST. Vær forberedt på å TA KT 2. KT 2 BOMMESTAD BRU KT 8 KT 3 LARVIK BRU Figur 2.2 Andre egne styrker skal deretter angripe mot VEST og SLÅ fienden i GRENLANDSOMRÅDET. Brigadeplan Skal SINKE tilbake til LARVIK og demolere LARVIK BRU dersom de blir angrepet av BLÅ styrker. KT = Key Terrain FLET = Forward Line Enemy Troops Brigaden skal SIKRE LARVIK BRU og nøkkelterreng langs LÅGEN fra KVELDE SØROVER til TJØLLING. Bataljon 2: TA SANDEFJORD, deretter BOMMESTAD BRU og TJØLLING i den hensikt å kontrollere LARVIK. På ordre TA LARVIK BRU og forbered gjennomgang av andre egne styrker mot VEST. TJØLLING KT 9 GLOPPE BRU Bataljonene opererer dermed på hver sin side av E-18 mot respektive mål. UGRADERT Situasjon. som ligger til sørvest (utenfor kartutsnittet). Ved hjelp av fiendens posisjoner og antakelse om dens kampegenskaper, defineres en FLET (Forward Line of Enemy Troops). FLET forteller egne styrker hvor stridsfeltet starter. Siden RØD er i forsvar vil de ha fordelen av å kunne velge forsvarsposisjoner. RØD har tatt Porsgrunn og Skien i Grenlandsområdet lenger vest (utenfor kartet), og skal sikre kommunikasjonslinjer mot nord og mot vest. BLÅ skal angripe vestover, og slå fienden i Grenlandsområdet. Oppdraget til brigaden er å legge til rette for fremrykningen ved å sikre Larvik bro. Planen til RØD for å forhindre dette er å sinke tilbake til Larvik, og demolere Larvik bro hvis nødvendig. Ledelse i Hæren følger en intensjonsbasert filosofi. Dette betyr at når et oppdrag gis til en underliggende avdeling, er det ikke bestemt hva som skal gjøres, men hvorfor og hvilke ressurser som er tilgjengelige. Avdelingen har dermed frihet i valg av handlemåte. Tabell 2.1 er hentet fra [1] og beskriver de oppdragene som er med i scenarioet. Når, for eksempel, bataljonssjefen for Bn 1 skal utvikle handlemåter for rydding av området nord for E18, planlegger han ut fra hva et ryddeoppdrag er, og hva som er høyere sjefs intensjon. FFI-rapport 2015/01391 9 Engelsk Norsk Forklaring Målekriterium CLEAR RYDD Fjern alle fiendtlige styrker og hindre organisert motstand i et tildelt område. Ingen fiendtlig aktivitet påvirker egne styrker DEFEAT SLÅ Redusere fiendens effektivitet slik at han er ute av stand til å delta i organisert strid, eller må oppgi sin intensjon. DELAY SINK Hindre fienden i å ankomme ett bestemt sted før et nærmere angitt tidspunkt eller en bestemt hendelse har oppstått. SECURE SIKRE Ta stilling eller lendegjenstand i besittelse og hindre ødeleggelse eller fiendtlig kontroll over området. SEIZE TA Rydd et nærmere spesifisert område og ta kontroll på det. Tabell 2.1 2.1.1 Fienden er forsinket i tid og rom i henhold til vår plan. Området er under egne styrkers kontroll Oppdrag i scenarioet. Grafikk Bruken av kart med overlegg er sentral i kommunikasjonen av situasjon og plan. Foruten det som er beskrevet over, vises angrepsakser og linjer i kartet. Enkelte linjer brukes for å koordinere og dekonflikte operasjoner mellom avdelinger og kalles teiggrenser. I scenarioet i figur 2.2 er det tegnet en teiggrense for operasjonsområdet til Bn 1 og Bn 2, markert med to vertikale streker midt i kartet. For hver bataljon er det også tegnet opp en angrepsakse med piler. For Bn 1 går denne fram til Kodal før den deles i to videre til Holm og Sundet. Ifølge brigadeplanen skal Bn 1 sikre KT 4 og KT 7 (KT = Key Terrain), men det er ikke spesifisert hvordan dette skal gjøres utover angrepsaksen som er tegnet. Det er derfor opp til sjefen for Bn 1 å avgjøre hva som er mest hensiktsmessige metode, så lenge den er i tråd med høyere sjefs intensjon. På samme måte er angrepsakse gitt for Bn 2. “Mål 21” og “Mål 11” viser målområdene for henholdsvis Bn 1 og Bn 2. På enkeltkjøretøysnivå betegnes Leo2 med STRV og CV90 med SPV eller OPV (stormpanservogn eller oppklaringsvogn, avhengig av utrustning og oppgave). De BLÅ oppklaringsavdelingene som er vist i kartet er CV90 oppklaringstropper. 10 FFI-rapport 2015/01391 Vignett 2: (tropp, 3x6 km) BLÅ oppklaringstropp (CV90 OPV) rykker frem fra KODAL mot ÅSRUM Skal rekognosere og finne fiendens fremste enheter Oversikt over vignetter UGRADERT KODAL KT 6 KT 7 HOLM TORP LUFTHAVN KT 1 KT 4 SUNDET SANDEFJORD KT 5 Vignett 3: (kompani, 4x8 km) BLÅ eskadron (strv/spv) angriper SØROVER, begge sider av LÅGEN mot BOMMESTAD BRU Skal SIKRE brua og knutepunktet på E-18 Vignett 1: (kompani, 5x15 km) BLÅ eskadron (strv/spv) angriper SØROVER, ØST for jernbanelinja mot TJØLLING Skal åpne marsjvei mot GLOPPE BRU KT 2 BOMMESTAD BRU KT 8 KT 3 LARVIK BRU TJØLLING KT 9 GLOPPE BRU Figur 2.3 2.2 UGRADERT Oversikt over vignettene. Vignetter En vignett er en tenkt situasjon som kan oppstå under gjennomføringen av oppdraget. Vignettene som er tatt med er forventede situasjoner underveis i oppdraget. Vignettene er ikke nok til å vise en komplett utspilling av scenarioet, og er hver for seg konseptuelt forskjellige. Figur 2.3 viser områdene som vignettene spilles i. En vignett ses på som en enkeltstående situasjon, der et isolert tema betraktes for seg selv. Beslutninger vil allikevel kunne påvirkes av helhetssituasjonen. Hvordan utgangssituasjonen for en vignett oppstår er mindre viktig. Ved å betrakte en vignett, er en i stand til å evaluere løsbarheten til en situasjon under gitte føringer. I vignettene har fienden stridsvogner eller stormpanservogner, men det er ikke spesifisert hvilken klasse. Vi kan anta at disse har tilsvarende kapabiliteter som henholdsvis Leo2 og CV90. En vignett beskrives med et overordnet bilde av situasjonen, i tillegg til mer detaljerte kart for å vise nøyaktige posisjoner. Posisjonene til fienden er valgt på bakgrunn av oppdraget om å sinke BLÅs fremrykning. Normalt antar en at man vet mye om fiendens posisjoner gjennom etterretning, og at fienden vet mye om en selv. Hierarkiet av enheter som er med i en vignett illustreres og kan ses i sammenheng med hierarkiet i Figur 2.1. FFI-rapport 2015/01391 11 2.2.1 Vignett 1 Eskadron Underlagt Bataljon 2 2x STRV 2x SPV Figur 2.4 2x STRV 2x SPV 2x STRV 2x SPV Enheter i vignett 1. BLÅ eskadron angriper sørover, øst for jernbanelinja mot Tjølling. Eskadronen skal åpne marsjvei til Gloppe Bru. Vignetten ses på som en situasjon som kan oppstå for Bn 2 som opererer sør for teiggrensen. De involverte avdelingene er vist i Figur 2.4. BLÅ spiller med tre kryssunderlagte tropper i front, det vil si at hver av troppene består av to stridsvogner (STRV) og to stormpanservogner (SPV). Hensikten med å kryssunderlegge tropper er å ha en balansert styrke opp mot trusselvurderingen som foreligger og det lende som skal benyttes. Området for vignetten er relativt stort, og området er flatt. Dette gjør at det vil finnes flere alternative fremrykningsmetoder. Deler av området er urbant, spesielt rundt startposisjonene til BLÅ. Posisjonene til RØDs styrker er godt skjult, og vil være vanskelig å engasjere mot dersom BLÅ kjører langs veien. Dette medfører at selv om BLÅ vet hvor RØD er, så må BLÅ bruke tid på å finne taktisk gode ruter som kan gi BLÅ fordel i et engasjement. 2.2.2 Vignett 2 Oppklaringskompani Underlagt Bataljon 1 Oppklaringstropp opv Figur 2.5 opv opv opv Enheter i vignett 2. Den andre vignetten viser et oppklaringsoppdrag. Formålet med oppdraget er å innhente informasjonen som Bn 1 trenger for å ta KT 4 og KT 7. Oppdraget til BLÅ oppklaringstropp er å 12 FFI-rapport 2015/01391 finne fiendens fremste enheter. RØD oppklaringsgruppe skal gi tidlig varsling om motstanderens aktivitet. For et generelt oppklaringsoppdrag er det fremste målet å avdekke fiendens posisjoner og hensikt. Selv om etterretningsinformasjon er tilgjengelig, må en oppklaringstropp jobbe under forutsetningen at en ikke vet alt, og at fiendens posisjoner kan være unøyaktige. Oppklaring går også ut på å vurdere fremkommeligheten i området for troppene som kommer etter. Kjøretøyene i vignetten er CV90, utstyrt med ekstra sensorer. RØDs oppklaringstropp er plassert langs veien og vil ha god oversikt over innkommende BLÅ kjøretøy. 2.2.3 Vignett 3 Eskadron Underlagt Bataljon 1 4x STRV Figur 2.6 4x SPV 4x SPV Enheter i vignett 3. Denne vignetten viser del to av oppdraget til Bn 1, “Vær forberedt på å ta KT 2”. Dette forutsetter at bataljonen har klart å rydde resten av området nord for E18. Det er flere ulike utfall av del 1, slik at det er stor variasjon i startbetingelsene for vignetten. Terrenget for vignetten er i stor grad kuppert og kanaliserende. Dette gir en fordel til fienden som kan forberede gode forsvarsstillinger. Eskadronen består av tre tropper, to mekaniserte infanteritropper (mekinftropper) i front og en stridsvogntropp på fire STRV. En mekinftropp består av fire SPV med påsittende fotsoldater som kan settes av. Fienden forsvarer med en tropp á tre SPV i front, og to grupper á to SPV og en STRV lengre bak. Bruk av mekanisert infanteri gjør at taktikken i denne vignetten kan være annerledes enn taktikken i vignett 3. 2.2.4 Sammenligning av vignetter De tre vignettene som er beskrevet, er konseptuelt forskjellige. Vignett 2 skiller seg fra de andre ved at den demonstrerer oppklaring og rekognosering. Lendet og ulike tropper er det klareste FFI-rapport 2015/01391 13 skillet mellom vignett 1 og 3. Vignett 1 foregår over et relativt stort og flatt område, hvor store deler av miljøet er urbant, mens terrenget i vignett 3 i større grad er kanaliserende. 3 Bergen Nord Bergen Nord er et maritimt scenario for en gruppe fartøy, kalt en Task Unit (TU). Denne fartøygruppen er satt sammen for å løse en spesifikk oppgave, en såkalt task. I dette scenarioet er oppgaven å ankomme Bergen Havn ved et gitt tidspunkt for å etterpå eskortere et fartøy, en High Value Unit (HVU), ut igjen. På vei inn mot havnen vil de rydde fartsveien for fiendtlig aktivitet for å forberede eskorten, slik at det er minst mulig fiendtlig aktivitet i området under eskorten. Fartøygruppen som skal utføre oppgaven, består av en fregatt og tre korvetter, som vist i Figur 3.1. Fregatten har kapabilitet for krigføring mot undervannsmål, overflatemål og luftmål, mens korvettene har kapabilitet kun mot overflatemål og luftmål. Fregatten har manøveregenskaper som er lite egnet nær kysten, mens korvettene har liten dypgang, høy topphastighet og er manøvrerbare i kystnære og grunne farvann. TU FF Figur 3.1 3.1 MTB MTB MTB Enhetene i fartøygruppen for Bergen Nord. Fregatten har symbolet FF, mens korvettene er symbolisert med MTB. Situasjon og oppdrag Figur 2.2 viser overordnet situasjon og oppdrag for fartøygruppen. Scenarioet utspiller seg i området nord for Bergen. fartøygruppen befinner seg vest av øyen Fedje og får i oppdrag å ta seg inn til Bergen Havn med en angitt seneste ankomsttid. Deretter skal de forberede transitt av en HVU fra Bergen ut i åpent farvann. Etterretningsinformasjon om fiendtlig aktivitet i området sier at det er tre stridsbåter i området, og muligens også en ubåt. Stridsbåtene er små, raske overflatebåter som er lett manøvrerbare i kystnære farvann. Disse båtene er mindre og med mindre kampkraft enn fregattene og korvettene. De utgjør derfor en asymmetrisk trussel. Det er ikke gitt nærmere informasjon om hva slags type ubåt det er i området. Siden forskjellige ubåttyper har ulike egenskaper, vil ubåttypen kunne avgjøre hvilke deler av området det er mulig for ubåten å befinne seg i. 14 FFI-rapport 2015/01391 SB Situasjon: 3 korvetter og en fregatt opererer vest av Fedje. ubåt SB 3 fiendtlige stridsbåter og muligens en fiendtlig ubåt er i området. SB Oppdrag: Ankomme Bergen Havn senest klokken XX for deretter å forberede transitt av High Value Unit (HVU) ut i åpent farvann. Figur 3.2 3.2 Situasjonsbilde og oppdrag for en fartøygruppe. Stridsbåtene er symbolisert med SB. Alternative fiendebilder Utførelsen av oppdraget vil avhenge av fiendebildet. Når fiendebildet er usikkert, kan man utvikle alternative fiendebilder basert på usikkerheten i kunnskapen om fienden. Disse fiendebildene kan brukes som grunnlag for å planlegge flere handlemåter. Her presenteres to alternative fiendebilder, hvert med et eksempel på hvordan oppdraget kan utføres for dette fiendebildet. Disse fiendebildene kan sees på som ulike scenarioer med sikker fiendeinformasjon, eller som to mulige virkeligheter ut fra usikker etterretningsinformasjon. Handlemåtene vi presenterer er eksempler for hvert fiendebilde, og det vil være mulig å variere med flere ulike handlemåter for hvert fiendebilde. I hvert av alternativene er det tegnet opp mulige ruter for fartøyene. Disse rutene angir hvilke fjorder fartøyene velger å gå gjennom, men ikke hvordan de beveger seg gjennom fjordene. Det er derfor flere variasjonsmuligheter for hvert opptegnede rutevalg, inkludert posisjonering i forhold til grunner og terrengformasjoner, variasjon av hastighet og fartøyenes relative posisjon dersom flere følger samme rute. 3.2.1 Alternativ 1: Kun fiendtlige stridsbåter i området Dette alternativet går ut fra at det ikke er en ubåt i området, kun tre stridsbåter. Fregatten er stor og tungt manøvrerbar i forhold til stridsbåtene. Den velger derfor en rute gjennom den bredeste fjorden, Hjeltefjorden, der det er mest plass til å manøvrere, som vist i figur 3.3. Siden styrken skal transittere ut av området med HVU-en etterpå, er det gunstig å få søkt gjennom størst mulig områder for å rydde disse for fiender på vei inn mot Bergen. Korvettene fordeles derfor på de andre smalere fjordene, som vist i figur 3.4. FFI-rapport 2015/01391 15 SB SB Alternativ 1 På grunn av trussel fra mindre fartøy, er det ønskelig at fregatten får best mulig varslingstid til å reagere på trussel fra mindre fartøy. SB Fregatten transitterer der det er mest plass til å manøvrere Siden styrken skal transittere ut av farvannet senere, er det gunstig å få søkt av størst mulig områder. Derfor sendes korvetter i de andre fjordene. Figur 3.3 Alternativ 1: Tre fiendtlige stridsbåter i området. SB Alternativ 1 SB På grunn av trussel fra mindre fartøy, er det ønskelig at fregatten får best mulig varslingstid til å reagere på trussel fra mindre fartøy. SB Fregatten transitterer der det er mest plass til å manøvrere Siden styrken skal transittere ut av farvannet senere, er det gunstig å få søkt av størst mulig områder. Derfor sendes korvetter i de andre fjordene. Figur 3.4 Alternativ 1: Rutene fartøyene følger inn mot Bergen. Merk at ruten til den nordligste korvetten er ulik i de to figurene. Det finnes flere mulige måter å fordele korvettene i området på, og dette viser et par eksempler. Når det er ukjent for de BLÅ enhetene hvor i området de fiendtlige enhetene er, vil ikke fiendenes posisjoner avgjøre rutevalget. Men hvorvidt fiendene oppdages, vil være avhengig av valgte ruter. Dersom de BLÅ enhetene vet posisjonen til fiendtlige enheter, eller når de oppdager fiendtlige enheter, vil de planlegge rutene ut 16 FFI-rapport 2015/01391 SB ubåt SB Alternativ 2 Hjeltefjorden Dersom ubåt i Hjeltefjorden, er det ønskelig at fregatten skal være minst mulig eksponert for denne trusselen Sørge for at fregatten har minst mulig transitt i Hjeltefjorden. SB Dersom man anser at korvetten ikke er et ubåtmål, er det gunstig å sende en korvett ned Hjeltefjorden for å søke etter overflatetrusler. Figur 3.5 Alternativ 2: Det er en fiendtlig ubåt i området. fra denne kunnskapen, enten offensivt, for å ta ut enhetene, eller defensivt for å unngå å bli tatt ut av fienden. 3.2.2 Alternativ 2: Det er en fiendtlig ubåt i Hjeltefjorden, i tillegg til tre fiendtlige stridsbåter i området. Dersom det er en ubåt i Hjeltefjorden, utgjør denne en trussel for fregatten, og det er ønskelig at fregatten skal være minst mulig eksponert for denne trusselen. Den følger derfor en rute som har minst mulig transitt i Hjeltefjorden, som vist i figur 3.5. Denne ruten kan også brukes til eskorte av HVU-en senere. Dersom man anser at ubåten ikke utgjør en trussel for korvetten, er det gunstig å sende en korvett ned Hjeltefjorden for å søke etter overflatetrusler for å rydde dette området før eskorten. 4 Oppsummering I denne rapporten har vi presentert to militære scenarioer, et landscenario og et maritimt scenario. Scenarioene inneholder et situasjonsbilde og et oppdrag, men gir ikke en detaljert beskrivelse av planer og taktikk. Man har derfor stor frihet til å løse oppdragene i scenarioene på ulike måter, og de er ikke bundet til ett lands taktikk og doktrine. Scenarioene er tenkt å kunne brukes med variert taktikk og handlemåte, for å teste ut flere typer metoder og verktøy for simulering av militære operasjoner. Vi har ikke gått i detalj i beskrivelsene av enheter, styrker og oppdrag, men har lagt vekt på å beskrive scenarioene på en forståelig måte for lesere uten stor militærkunnskap. Det har vært FFI-rapport 2015/01391 17 et mål at scenarioen skal gi rom for variasjon både i involverte styrker, fiendebilde og valg av handlemåter, for å tilrettelegge for bruk i varierte tester. Scenarioene er utarbeidet med tanke på å dekke behovene for fremtidige tester av verktøy og metoder for simuleringer av militære operasjoner. Hvorvidt scenarioene oppfyller sitt formål, må evalueres etterhvert. Basert på tidligere erfaringer med scearioer for testing ser vi på disse scenarioene som et godt utgangspunkt, men vi vil vurdere endringer og tillegg til scenarioene ved behov. Det kan også være aktuelt å utvikle flere scenarioer for å teste ut andre aspekter enn de disse scenarioene vil dekke. Referanser [1] Generalmajor P. S. Opedal and Oberst K. J. Støve. Stabshåndbok for Hæren - plan- og beslutningsprosessen, 2010. 18 FFI-rapport 2015/01391 FFI-rapport 2015/01391 Kartgrunnlag terreng LarvikSandefjord Scenariovignetter UGRADERT UGRADERT Appendiks A Landscenario 19 20 FFI-rapport 2015/01391 KT = Key Terrain FLET = Forward Line Enemy Troops KT 7 HOLM LARVIK BRU KT 3 Skal SINKE tilbake til LARVIK og demolere LARVIK BRU dersom de blir angrepet av BLÅ styrker. Fremste hovedstyrker er en fremtrygdsbataljon gruppert ved BERGAN, RINGDAL, JÅBERG og HEM, og bakover til LARVIK. Oppklaringsenheter opererer foran egne fremste linjer ved KVELDE, HAGNES, SANDEFJORD og LOFTERØD for å gi tidlig varsling på motstanderens aktivitet. Situasjon FIENDEN Fienden har tatt PORSGRUNN/ SKIEN for å sikre seg industriressurser i GRENLANDSOMRÅDET og kontrollere kommunikasjonslinjer mot VEST og NORD. KVELDE GLOPPE BRU KT 9 KT 8 BOMMESTAD BRU KT 2 KT 4 SUNDET TJØLLING KT 6 KODAL KT 5 SANDEFJORD Overordnet situasjon og plan KT 1 UGRADERT Bataljonene opererer dermed på hver sin side av E-18 mot respektive mål. Bataljon 2: TA SANDEFJORD, deretter BOMMESTAD BRU og TJØLLING i den hensikt å kontrollere LARVIK. På ordre TA LARVIK BRU og forbered gjennomgang av andre egne styrker mot VEST. Bataljon 1: RYDDE området NORD E-18 mot LÅGEN. SIKRE KT 7 og KT 4 i den hensikt å kontrollere omgåelsesakser mot NORD og VEST. Vær forberedt på å TA KT 2. Reserve: EN bataljon ved TORP Brigadeplan Andre egne styrker skal deretter angripe mot VEST og SLÅ fienden i GRENLANDSOMRÅDET. Brigaden skal SIKRE LARVIK BRU og nøkkelterreng langs LÅGEN fra KVELDE SØROVER til TJØLLING. Situasjon EGNE (Brigade Nord) Fremste hovedstyrker har tatt TORP LUFTHAVN. Oppklaringsstyrker rykker frem ved KODAL, HOTVEDT og NORD SANDEFJORD for å detektere fiendtlige posisjoner og hensikt. TORP LUFTHAVN UGRADERT FFI-rapport 2015/01391 21 KT 3 KT 7 HOLM LARVIK BRU Vignett 3: (kompani, 4x8 km) BLÅ eskadron (strv/spv) angriper SØROVER, begge sider av LÅGEN mot BOMMESTAD BRU Skal SIKRE brua og knutepunktet på E-18 Vignett 2: (tropp, 3x6 km) BLÅ oppklaringstropp (CV90 OPV) rykker frem fra KODAL mot ÅSRUM Skal rekognosere og finne fiendens fremste enheter KT 9 GLOPPE BRU KT 8 BOMMESTAD BRU KT 2 KT 4 SUNDET TJØLLING KT 6 KODAL KT 5 SANDEFJORD KT 1 UGRADERT UGRADERT Vignett 1: (kompani, 5x15 km) BLÅ eskadron (strv/spv) angriper SØROVER, ØST for jernbanelinja mot TJØLLING Skal åpne marsjvei mot GLOPPE BRU TORP LUFTHAVN Oversikt over vignetter 22 FFI-rapport 2015/01391 1 x gruppe (2 SPV + 1 STRV) 1 x gruppe (2 SPV + 1 STRV) 1 x tropp (3 OPV) «BLÅ spiller med TRE kryssunderlagte tropper i front, dvs EN tropp består av TO strv og TO spv» «Det som kommer i spill her er EN RØD oppklaringstropp med 3 stk OPV, samt TO RØD mekinfgrupper á TO SPV støttet av EN STRV» Vignett 1 UGRADERT Vignett 1: (kompani, 5x15 km) BLÅ eskadron (strv/spv) angriper SØROVER, ØST for jernbanelinja mot TJØLLING Skal åpne marsjvei mot GLOPPE BRU UGRADERT FFI-rapport 2015/01391 23 opv opv spv spv opv spv strv strv strv spv strv spv strv spv strv UGRADERT UGRADERT 24 FFI-rapport 2015/01391 strv spv spv UGRADERT UGRADERT FFI-rapport 2015/01391 25 strv spv spv UGRADERT UGRADERT 26 FFI-rapport 2015/01391 1 x gruppe (2 OPV) 1 x gruppe (2 OPV) Vignett 2 UGRADERT Vignett 2: (tropp, 3x6 km) BLÅ oppklaringstropp (CV90 OPV) rykker frem fra KODAL mot ÅSRUM Skal rekognosere og finne fiendens fremste enheter «BLÅ spiller med EN oppklaringstropp med 4 stk OPV» «Det som kommer i spill her er TO RØD oppklaringsgrupper med 2 stk OPV i hver» UGRADERT FFI-rapport 2015/01391 27 opv opv opv opv opv opv UGRADERT UGRADERT opv opv UGRADERT UGRADERT 28 FFI-rapport 2015/01391 FFI-rapport 2015/01391 29 1 x gruppe (2 SPV + 1 STRV) 1 x gruppe (2 SPV + 1 STRV) 1 x tropp (3 SPV) Vignett 3 UGRADERT «BLÅ spiller med TO mekinftropper i front bestående av 4 stk SPV i hver, samt EN stridsvogntropp á 4 stk STRV» «Det som kommer i spill her er EN RØD mekinftropp med 3 stk SPV, samt TO RØD mekinfgrupper á TO SPV støttet av EN STRV» Vignett 3: (kompani, 4x8 km) BLÅ eskadron (strv/spv) angriper SØROVER, begge sider av LÅGEN mot BOMMESTAD BRU Skal SIKRE brua og knutepunktet på E-18 UGRADERT 30 FFI-rapport 2015/01391 spv spv spv spv spv strv spv spv strv spv strv spv strv spv spv UGRADERT UGRADERT FFI-rapport 2015/01391 31 spv strv spv UGRADERT UGRADERT 32 FFI-rapport 2015/01391 spv spv strv UGRADERT UGRADERT FFI-rapport 2015/01391 33 Oppdrag: Ankomme Bergen Havn senest klokken XX for deretter å forberede transitt av High Value Unit (HVU) ut i åpent farvann. 3 fiendtlige stridsbåter og muligens en fiendtlig ubåt er i området. Situasjon: 3 korvetter og en fregatt opererer vest av Fedje. SB ubåt SB SB Appendiks B Bergen Nord 34 FFI-rapport 2015/01391 Siden styrken skal transittere ut av farvannet senere, er det gunstig å få søkt av størst mulig områder. Derfor sendes korvetter i de andre fjordene. Fregatten transitterer der det er mest plass til å manøvrere På grunn av trussel fra mindre fartøy, er det ønskelig at fregatten får best mulig varslingstid til å reagere på trussel fra mindre fartøy. Alternativ 1 SB SB SB FFI-rapport 2015/01391 35 Siden styrken skal transittere ut av farvannet senere, er det gunstig å få søkt av størst mulig områder. Derfor sendes korvetter i de andre fjordene. Fregatten transitterer der det er mest plass til å manøvrere På grunn av trussel fra mindre fartøy, er det ønskelig at fregatten får best mulig varslingstid til å reagere på trussel fra mindre fartøy. Alternativ 1 SB SB SB 36 FFI-rapport 2015/01391 Dersom man anser at korvetten ikke er et ubåtmål, er det gunstig å sende en korvett ned Hjeltefjorden for å søke etter overflatetrusler. Sørge for at fregatten har minst mulig transitt i Hjeltefjorden. Dersom ubåt i Hjeltefjorden, er det ønskelig at fregatten skal være minst mulig eksponert for denne trusselen Alternativ 2 Hjeltefjorden ubåt SB SB SB Forkortelser FLET Bn STRV SPV OPV KT TU HVU FF MTB Forward Line of Enemy Troops Bataljon Stridsvogn Stormpanservogn oppklaringsvogn Key Terrain Task Unit High Value Unit Fregatt Missiltorpedobåt FFI-rapport 2015/01391 37
© Copyright 2024