Første korinter Størst av alt er kjærligheten
Første korinter Størst av alt er kjærligheten Så skal disse tre bli stående: Tro, håp og kjærlighet Den nye pakten kainos diatheke Guds og Kristi kirke ekklesia theos christos Størst av alt er kjærligheten Så skal disse tre bli stående: Tro, håp og kjærlighet Omslag / Forside: Et tenkt portrett av apostelen Pauls med ett av sine brev Første korinter og Første korinter med kommentarer og Første korinter med den greske teksten. Translitterært etter Strong’s Hebrew / Greek Guds og Kristi kirke ekklesia theos christos Distribusjon: www.jordly.com ISBN: Softcover 978-82-8310-118-8 Ebook 978-82-8310-119-5 Ny, revidert utgave Copyright © Arne Jordly, 2014 All rights reserved INNHOLD Innledning: PAKTEN ................................................................. Side 004 Den første paktens bøker ............................................................ “ 005 Den nye paktens bøker ............................................................... “ 006 Paulus bøker i rett rekkefølge .................................................... “ 007 Om Guds pakt ............................................................................. “ 008 Den nye paktens historie ............................................................ “ 009 Oversikt over kapitler i Første korinter ................................... “ 010 Oversikt over avsnitt i Første korinter ..................................... “ 011 Oversikt over avsnitt med kommentarer i Første korinter .... “ 013 Første korinter ............................................................................ “ 015 Første korinter med kommentarer ........................................... “ 035 Første korinter med den greske teksten .................................. “ 130 Feil oversatte bibelers ............................................................... “ 231 Guds og Kristi kirke .................................................................. “ 252 Rikets sønner ............................................................................. “ 254 Om blodets hellighet ................................................................. “ 257 Gjenopprettelsen ....................................................................... “ 267 Hva vil det si åbli døpt .............................................................. “ 271 Far i himlene .............................................................................. “ 278 4 PAKTEN Den nye pakten De greske skriftene Litt om PAKTEN, en bibeloversettelse med overskrifter og kommentarer: Denne oversettelsen av Den nye pakten (Det nye testamente) er uavhengig av noen som helst religiøs organisasjon. Den har bare som mål å få frem Bibelens absolutte sannhet basert på den greske grunnteksten uten noen som helst forutinntatte religiøse oppfatninger. Oversettelsen legger også stor vekt på å skape et moderne og lettfattelig norsk språk, samtidig som det er et ønske å komme bort fra inngrodde religiøse ord og uttrykk som for mange moderne mennesker virker intetsigende. Det er få land der det har utviklet seg et så sterkt religiøst språkbruk som i Norge. Ofte er et slikt språkbruk til hinder for en dypere forståelse av teksten. Ved henvisninger til andre oversettelser vil det foreligge kildeopplysninger, også ved henvisninger til grunnteksten. Det er sjokkerende hvor bevisst mange bibeloversettere går inn for å manipulere leserens holdninger i en bestemt retning. Men dette sannhetsord vil jeg gjerne få understreke: Hvis noen er oppdratt på løgner og forvridde sannheter, er det ofte den råe, rene og kompromissløse sannheten som blir forkastet som falsk! I tillegg til en komplett utgave av Den nye pakten, har jeg også utarbeidet enkle og oversiktlige kommentarer til hver av Den nye paktsens 27 bøker. Det er mitt mål at ingen skal kunne si at Guds ord er vanskelig å forstå etter at de har satt seg inn i mine omfattende, men nøkterne og lett forståelige kommentarer. Her vil du ikke finne mye bibelfabling — bare rene og nøkterne fakta! Påstår jeg dermed at mine kommentarer er ufeilbarlige? Selvfølgelig ikke! Jeg ber ydmykt om at enhver som leser disse kommentarene, må nøkternt vurdere dem opp mot PAKTENs (Bibelens) øvrige innhold. For mange sier: ‘Jeg tolker Bibelen slik!’ Og: ‘Jeg tolker Bibelen slik!’ Slike tolkninger er ofte en villfarelse, for det finnes bare én bibelsk sannhet! Derfor er det viktig å suge til seg Bibelens innhold nøyaktig slik den er skrevet, og å lære seg å forstå den slik Gud presenterer den. Bibelens budskap er Guds pakt med menneskene — og ofte er dette budskapet i strid med våre tradisjoner! En ting til: Guds pakt, Bibelen, kan være rå, og jeg pakker ingenting inn i sølvpapir. Slik det er skrevet på originalspråket, slik skal det også oversettes! Lykke til Arne Jordly 5 Den første pakten, de hebraiske skriftene — 39 bøker Nummer Data PAKTEN Standard 01 02 03 04 05 06 07 08 09 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 1MO 2MO 3MO 4MO 5MO JOS DOM RUT 1SA 2SA 1KG 2KG 1KR 2KR ESR NEH EST JOB SAL ORD FOR HØY JES JER KLA ESE DAN HOS JOE AMO OBA JON MIK NAH HAB SEF HAG SAK MAL Første Moses Andre Moses Tredje Moses Fjerde Moses Femte Moses Josva Dommerne Rut Første Samuel Andre Samuel Første konge Andre konge Første krøniker Andre krøniker Esra Nehemjah Ester Job Salmene Ordspråkene Forkynneren Høysangene Jesajah Jeremijah Klagesangene Esekiel Daniel Hosea Joel Amos Obadjah Jona Mika Nahum Habakkuk Sefanjah Haggai Sakarjah Malaki Første Mosebok Andre Mosebok Tredje Mosebok Fjerde Mosebok Femte Mosebok Josvas bok Dommernes bok Ruts bok Første Samuels bok Andre Samuels bok Førse kongebok Andre kongebok Første krønikerbok Andre krønikerbok Esras bok Nehemjahs bok Esters bok Jobs bok Salmenes bok Salomons ordspråk Forkynneren Salomons høysang Profeten Jesaja Profeten Jeremias Jeremias klagesanger Profeten Esekiel Profeten Daniel Profeten Hosea Profeten Joel Profeten Amos Profeten Obadjah Profeten Jona Profeten Mika Profeten Nahum Profeten Habbakuk Profeten Sefanja Profeten Haggai Profeten Sakarja Profeten Malaki 6 Den nye pakten, de greske skriftene — 27 bøker Nummer Data PAKTEN Standard MAT MAR LUK JOH GJE 1TE Matteus Markus Lukas Johannes Gjerningene Første Tessaloniker 46 (07) 2TE Andre Tessaloniker 47 (08) GAL Galaterne 48 (09) 1KO Første korinter 49 (10) 2KO Andre korinter 50 (11) ROM Romerne 51 (12) EFE Efeserne 52 (13) FIL Filipperne 53 (14) KOL Kolosserne 54 55 56 57 FLM HEB TIT 1TI Filemon Hebreerne Titus Første Timoteus 58 (19) 2TI Andre Timoteus 59 60 61 62 63 64 65 66 JAK 1PE 2PE 1JO 1JO 3JO JUD ÅPB Jakob Første Peter Andre Peter Første Johannes Andre Johannes Tredje Johannes Judas Åpenbaringen Matteus’ evangelium Markus’ evangelium Lukas’ evangelium Johannes’ evangelium Aprostlenes gjerninger Paulus’ første brev til tessaloikerne Paulus’ andre brev til tessalonikerne Paulus’ brev til galaterne, Galaterbrevet Paulus’ første brev til korinterne, Korinterbrevet Paulus’ andre brev til korinterne, Korinterbrevet Paulus’ brev til romerne, Romerbrevet. Paulus’ brev til efeserne, Efeserbrevet Paulus brev til filipperne, Filipperbrevet Paulus’ brev til kolosserne Kolosserbrevet Paulus’ brev til Filemon Paulus’ brev til hebreerne Paulus’ brev til Titus Paulus’ første brev til Timoteus, Første Timoteus Paulus’ andre brev til Timoteus, Andre Timoteus Jakobs brev Peters første brev Peters andre brev Johannes’ første brev Johannes’ andre brev Johannes’ tredje brev Juds’s brev Johannes’ åpenbaring 40 41 42 43 44 45 (01) (02) (03) (04) (05) (06) (15) (16) (17) (18) (20) (21) (22) (23) (24) (25) (26) (27) 7 Paulus’ 14 brev i den rekkefølgen han skrev dem Kron. PAKTEN 01 02 03 04 05 06 07 08 09 10 11 12 13 14 Første tessaloniker Andre tessaloniker Galaterne Første korinter Andre korinter Romerne Efeserne Filipperne Kolosserne Filemon Hebreerne Titus Første Timoteus Andre Timoteus År Ukron. 51 52 54 55 55 56 60 60 61 61 61 64 64 65 06 04 05 03 07 08 09 01 02 13 14 12 10 11 Andre Brevet til romerne Første brev til korinterne Andre brev til korinterne Brevet til galaterne Brevet til efeserne Brevet til filipperne Brevet til kolosserne Første brev til tessalonikerne Andre brev til tessalonikerne Første brev til Timoteus Andre brev til Timoteus Brevet til Titus Brevet til Filemon Brevet til hebreerne I kolonnen til venstre får du presentert Paulus’ 14 bøker, eller brev, i den rekkefølgen han selv skrev dem, og tallet til høyre i samme kolonne viser ca. hvilket årstall brevet ble skrevet. I kolonnen helt til høyre ser du den rekkefølgen samtlige oversettelser presenterer Paulus’ brev, uvisst av hvilken grunn. Les Paulus’ brev i den rekkefølgen han selv skrev dem, så vil du finne ut hvor mye enklere og mer naturlig det blir å danne seg et bilde av Paulus’ forkynnelse og misjonsreiser: Innbyggerne i byen Tessalonika fikk etter hvert et anstrengt forhold til de kristne. Paulus og hans medarbeider Silas ble til slutt kjeppjaget fra byen. De flyktet til Korint. Ut fra dette er det helt naturlig at Paulus engstet seg for menigheten der, og kanskje han også følte et behov for å oppmuntre den. Derfor skrev han sine to første brev til menigheten i Tessalonika. Deretter skrev han brevet til Galaterne, naturlig nok, for det var nettopp i Galatia han hadde opprettet sine første menigheter under sin første misjonsreise. Han skrev sine neste tre brev til menighetene i Korint og Rom mens han ennå oppholdt seg i distriktet. Så skrev Paulus flere brev under sitt første fengselsopphold i Rom mot slutten av 50-tallet og i begynnelsen på 60-tallet. Av disse regnes brevet til hebreerne å være det siste, rundt år 62. Etter sin løslatelse var Paulus fri bare noen få år, og den tiden benyttet han til å besøke menigheter og medarbeidere. Men så ble han kastet i fengsel igjen. Paulus skriver sine tre siste brev til sine nærmeste medarbeidere Titus og Timoteus. De er egentlig avskjedsskriv til dem! Og — hva er vel mer naturlig enn at Paulus tar avskjed med sine nærmeste medarbeidere når han nå føler at det går mot slutten? Dette ser du klart i hans siste brev til Timoteus — det er en heller trist avskjed. Mange hadde forlatt Paulus og hans budskap til fordel for denne verdens begjær. Kort tid etter antas Paulus å ha blitt henrettet på keiser Neros befaling. 8 Om Guds pakt PAKTEN (Skriften, De hellige skriftene, Bibelen) er den boken som inneholder Guds ord til alle mennesker. Guds ord er Guds pakt med menneskene. Denne pakten er delt inn i to hoveddeler: 01. Den første pakten som er basert på den loven Gud gav til Israels sønner ved Moses, og Den nye pakten som bygger på Jesu gjenløsningsoffer og kjærlighetsbud. 02. Den nye pakten gjelder for alle mennesker. Det er Den nye pakten som gir hele verden et håp om tiders liv gjennom troen på Jesus Kristus — i himlene og på jorden. Les MAT 05:05, SAL 37:11 og SAL 37:29. Først etter at apostelen Johannes i årene 96 til 98 hadde fullført sine skrifter — Åpenbaringen, budskapet og tre brev, var Guds nye pakt med menneskene blitt fullstendig, jfr. 1KO 13:10. Hvorfor PAKTEN og ikke Bibelen eller Testamentene? I De hebraiske skriftene blir Guds ord av Gud selv omtalt som en pakt med menneskene hele 264 ganger, første gang i 1MO 06:18. I 2KO 03:14 kaller Paulus loven Den første pakten. Og i LUK 22:20 innstifter Jesus selv Den nye pakten med menneskene. Dette blir bekreftet av Paulus i Første Korinter 11:25. Det er selvfølgelig ikke galt å bruke de tradisjonelle beskrivelsene ‘Bibel’ og ‘Testamente’ om Guds ord, men hva kan vel likevel være mer naturlig enn å kalle Guds ord det samme som Gud selv kalte det? — Guds pakt med menneskene. Derfor PAKTEN! Guds pakt med Israels sønner og alle mennesker består av 66 korte bøker nedtegnet av ca. 40 forskjellige skrivere fra cirka år 1500 f.v.t til cirka år 100 v.t. (f.v.t. = før vår tidsregning, v.t. = vår tidsregning). Perioden etter at jødene vendte hjem fra Babylon, de siste rundt 450 år før Kri-tus, er ikke omtalt i Bibelen. Det er denne perioden som grovt sett utgjør jødenes tid, til rundt tre og et halvt år etter Jesu oppstandelse, jfr. Daniel 09:20-27. Den første pakten består av 39 bøker nedtegnet av minst 30 forskjellige skrivere fra rundt år 1500 til rundt år 440 f.v.t. Den nye pakten består av 27 bøker nedtegnet av 8 forskjellige skrivere fra omtrent år 40 til år 100 v.t. Hele Guds pakt, både den første og den nye, er innåndet av Gud. (2TI 03:16) Da Den nye pakten var blitt fullstendig, steg rovdyret, Romerriket under keiser Konstantin, opp av avgrunnen for å endre Bibelen til et redskap for en verdslig stat. (ÅPB 11:07) 9 Den nye paktens historie Kolonnen helt til venstre er dataforkortelser av Den nye paktens 27 bøker. Ved henvisninger til bibelvers bruker PAKTEN disse forkortelsene. Neste kolonne inneholder bokens tittel, og deretter følger sted og årstall for når boken ble skrevet. NB! Noen stedshenvisninger er usikre og årstallene er noen ganger omtrentlige. Forkortelser MAT MAR LUK JOH GJE 1TE 2TE GAL 1KO 2KO ROM EFE FIL KOL FLM HEB TIT 1TI 2TI JAK 1PE 2PE 1JO 2JO 3JO JUD ÅPB Tittel Matteus Markus Lukas Johannes Gjerningene Første tessaloniker Andre tessaloniker Galaterne Første korinter Andre korinter Romerne Efeserne Filipperne Kolosserne Filemon Hebreerne Titus Første Tomoteus Andre Timoteus Jakob Første Peter Andre Peter Første Johannes Andre Johannes Tredje Johannes Judas Åpenbaringen Sted skrevet Judea Roma Roma Efesos Roma Korint Korint Antiokia Efesos Makedonia Korint Roma Roma Roma Roma Roma Makedonia Makedonia Roma Jerusalem Babylon Babyon Efesos Efesos Efesos Judea Patmos Skrevet cirka år 40 65 62 98 60 51 52 52 55 55 56 60 60 62 62 62 64 64 65 62 64 64 98 98 98 65 96 De av Paulus brev som er skrevet i Rom, skrev han under sitt første fangenskap der. Også hans nærmeste medarbeidere på den tiden, Lukas og Markus, oppholdt seg i Rom på den tiden. Det var der de skrev ned sine to beretninger om Jesus. Det siste brevet Paulus skrev, var til sin nærmeste venn og medarbeider Timotheos. All sannsynlighet taler for at det brevet ble skrevet under hans siste fangenskap i Roma under keiser Nero. 10 En oversikt over kapitler i Første korinter Bok 07 (48): 1KO — Første korinter Kapittel 01 02 03 04 05 06 07 08 09 10 11 12 13 14 15 16 Tekst Redningen er fra Jehovah Guds kraft — åndens visdom Mennesket — Guds helligdom Refs til korinterne Umoral i menigheten De hellige skal dømme Sølibat, ekteskap og skilsmisse Den kristne frihet Paulus om egen innsats Ekteskapet, og redningenGjør alt til Guds ære Herrens måltid En ånd, ett legeme Den største gaven Profetier og tungetale Den første oppstandelsen Reiseplaner og avskjedshilsener Side 015 016 017 018 019 020 021 023 023 025 026 027 029 029 031 033 Viktig for å få en klar oversikt over Paulus’ liv og lære! Etter sin andre misjonsreise oppholdt Paulus seg i hjembyen, Antiokia i Syria, i rundt tre år før han drog ut på sin tredje og siste misjonsreise. Han har i denne perioden skrevet brevet til galaterne. Og når han drar, setter han kursen nettopp mot disse menighetene slik han også gjorde på sin andre reise. Han drog gjennom innlandet i Lilleasia, gjennom Galatia og satte deretter kursen mot Asia på vestkysten. Når han skriver det første brevet til korinterne, befin-ner Paulus seg i Efesos. (1KO 16:08) Det var da han kom til Efesos på sin tredje misjonsreise, han fikk greie på at det ikke stod så bra til med menigheten i Korint. Og vi vet at etter et for-lenget, men problematisk, opphold i Efesos, (1KO 16:09) besøkte han også menighetene i Makedonia, altså menighetene i Tessalonika og Filippi, før han fortsatte til Korint. NB! Avsnitt, bibelvers, eller deler av vers, som PAKTEN presentert i klammer [ — ], finnes ikke i de eldste håndskriftene. De er tilføyd i senere avskrifter. 11 En oversikt over avsnitt i Første korinter Bok 07 (48): 1KO — Første korinter Avsnitt Innhold 1KO 01:01-03 “ 01:04-09 “ 01:10-17 “ 01:18-25 “ 01:26-31 1KO 02:01-05 “ 02:06-16 1KO 03:01-04 “ 03:05-08 “ 03:09-11 “ 03:12-14 “ 03:15-18 “ 03:19-23 1KO 04:01-05 “ 04:06-13 “ 04:14-21 1KO 05:01-08 “ 05:09-13 1KO 06:01-03 “ 06:04-08 “ 06:09-11 “ 06:12-20 1KO 07:01-06 “ 07:07 “ 07:08-09 “ 07:10-11 “ 07:12-16 “ 07:17-24 “ 07:25-40 1KO 08:01-09 “ 08:10-13 1KO 09:01-18 “ 09:19-23 “ 09:24-27 Hilsen Rikdom i Kristus Er Kristus delt Visdom i Kristus Hele redningen er fra Gud Guds kraft Åndens visdom Ta ikke parti etter kjøttet Gud gir vekst Byggets fundament Bygget skal testes Guds helligdom Verdens tåpelighet Døm ikke før tiden Jordens avskum og verdens søppel Av ord og kraft En liten gjærklump Avvis syndige brødre De skal dømme verden Hvorfor ikke lide urett De skal ikke arve Guds rike Den hellige ånds bolig Til ektefeller Til enslige Til jomfruer og enker Om å gå fra hverandre Om troende og ikke-troende Bli slik du var da Gud kalte deg Paulus anbefaler sølibat Kunnskapen oppblåser Kjærligheten oppbygger Hva er min lønn For budskapets skyld Førstepremien Side 015 015 016 016 016 016 017 017 017 018 018 018 018 018 018 019 019 020 020 020 020 020 021 021 021 021 021 022 022 023 023 023 024 024 12 Avsnitt Innhold 1KO 10:01-04 “ 10:05 “ 10:06-11 “ 10:12-13 1KO 10:14-22 “ 10:23-34 1KO 11:01-16 “ 11:17-22 “ 11:23-26 “ 11:27-34 1KO 12:01-11 “ 12:12-27 “ 12:28-31 1KO 13:01-07 “ 13:08 “ 13:09-12 “ 13:13 1KO 14:01-05 “ 14:06-19 “ 14:20-25 “ 14:26-40 1KO 15:01-19 “ 15:20-23 “ 15:24-28 “ 15:29-34 “ 15:35-41 “ 15:42-49 “ 15:50 “ 15:51-56 “ 15:57-58 1KO 16:01-04 “ 16:05-09 “ 16:10-12 “ 16:13-18 “ 16:19-24 Klippen var Kristus Ikke godkjent av Gud Eksempler fra fortiden Motstå fristelser Frist ikke Jehovah til sjalusi Bli ikke en snublestein Guds skaperordning I Guds menighet Herrens måltid Døm dere selv Åndens gaver Legemets fellesskap Rang i menigheten Kjærligheten Gaver skal opphøre Når det fullstendige kommer Tro, håp og kjærlighet Søk profetiske gaver Tungemål må tydes Tungemål som tegn Orden i menigheten Kristi oppstandelse De dødes oppstandelse Kristus overlater makten til Gud Døpt til de døde Det som dør Det som står opp Kjøtt og blod kan ikke arve Guds rike Et mysterium Kun av Guds nåde Innsamling til de hellige Paulus’ reiseplaner Timoteus og Apollos Formaninger Hilsener og farvel Side 025 025 025 025 025 026 026 027 027 027 027 028 029 029 029 029 029 029 030 030 031 031 032 032 032 032 033 033 033 033 033 034 034 034 034 13 En oversikt over avsnitt med kommentarer i Første korinter Avsnitt Innhold KOM. # Side 1KO 01:01-03 “ 01:04-09 “ 01:10-17 “ 01:18-25 “ 01:26-31 1KO 02:01-05 “ 02:06-16 1KO 03:01-04 “ 03:05-08 “ 03:09-11 “ 03:12-14 “ 03:15-18 “ 03:19-23 1KO 04:01-05 “ 04:06-13 “ 04:14-21 1KO 05:01-08 “ 05:09-13 1KO 06:01-03 “ 06:04-08 “ 06:09-11 “ 06:12-20 1KO 07:01-06 “ 07:07 “ 07:08-09 “ 07:10-11 “ 07:12-16 “ 07:17-24 “ 07:25-28 1KO 08:01-09 “ 08:10-13 1KO 09:01-18 “ 09:19-23 “ 09:24-27 1KO 10:01-04 “ 10:05 “ 10:06-11 Hilsen Rikdom i Kristus Er Kristus delt Visdom i Kristus Hele redningen er fra Gud Guds kraft Åndens visdom Ta ikke parti etter kjøttet Gud gir vekst Byggets fundament Bygget skal testes Guds helligdom Verdens tåpelighet Døm ikke før tiden Jordens avskum og verdens søppel Av ord og kraft En liten gjærklump Avvis syndige brødre De skal dømme verden Hvorfor ikke lide urett De skal ikke arve Guds rike Den hellige ånds bolig Til ektefeller Til enslige Til jomfruer og enker Om å gå fra hverandre Om troende og ikke-troende Bli slik du var da Gud kalte deg Paulus anbefaler sølibat Kunnskapen oppblåser Kjærligheten oppbygger Hva er min lønn For budskapets skyld Førstepremien Klippen var Kristus Ikke godkjent av Gud Eksempler fra fortiden KOM. 001 “ 002 “ 003 “ 004 “ 005 KOM. 006 “ 007 KOM. 008 “ 009 “ 010 “ 011 “ 012 “ 013 KOM. 014 “ 015 “ 016 KOM. 017 “ 018 KOM. 019 “ 020 “ 021 “ 022 KOM. 023 “ 024 “ 025 “ 026 “ 027 “ 028 “ 029 KOM. 030 “ 031 KOM. 032 “ 033 “ 034 KOM. 035 “ 036 “ 037 036 037 038 040 051 051 053 056 057 058 059 059 061 063 063 065 066 070 072 073 074 076 077 078 078 078 080 081 083 085 086 087 089 090 091 091 092 14 Avsnitt 1KO 10:12-13 “ 10:14-22 “ 10:23-34 1KO 11:01-16 “ 11:17-22 “ 11:23-26 “ 11:27-35 1KO 12:01-11 “ 12:12-27 “ 12:28-31 1KO 13:01-07 “ 13:08 “ 13:09-12 “ 13:13 1KO 14:01-05 “ 14:06-19 “ 14:20-25 “ 14:26-40 1KO 15:01-19 “ 15:20-23 “ 15:24-28 “ 15:29-34 “ 15:35-41 “ 15:42-49 “ 15:50 “ 15:51-56 “ 15:57-58 1KO 16:01-04 “ 16:05-09 “ 16:10-12 “ 16:13-18 “ 16:19-24 Innhold Motstå fristelser Frist ikke Jehovah til sjalusi Bli ikke en snublestein Guds skaperordning I Guds menighet Herrens måltid Døm dere selv Åndens gaver Legemets fellesskap Rang i menigheten Kjærligheten Gaver skal opphøre Når det fullstendige kommer Tro, håp og kjærlighet Søk profetiske gaver Tungemål må tydes Tungemål som tegn Orden i menigheten Kristi oppstandelse De dødes oppstandelse Kristus overlater makten til Gud Døpt til de døde Det som dør Det som står opp Kjøtt og blod kan ikke arve Guds rike Et mysterium Kun av Guds nåde Innsamling til de hellige Paulus’ reiseplaner Timoteus og Apollos Formaninger Hilsener og farvel KOM. # Side KOM. 038 “ 039 “ 040 KOM. 041 “ 042 “ 043 “ 044 KOM. 045 “ 046 “ 047 KOM. 048 “ 049 “ 050 “ 051 KOM. 052 “ 053 “ 054 “ 055 KOM. 056 “ 057 “ 058 “ 059 “ 060 “ 061 “ 062 “ 063 “ 064 KOM. 065 “ 066 “ 067 “ 068 “ 069 092 093 094 096 098 099 101 103 108 109 109 110 113 114 115 116 117 118 121 122 123 124 125 126 126 127 128 128 129 129 130 130 15 09 Første korinter Da Paulus oppholdt seg i Korint, var byen datidens mest fremtredende, som dagens London, New York eller Paris. Byen drev en omfattende handel med hele den daværende verden og fløt av materiell overflod. Samtidig var den full av umoral og avgudsdyrkelse. Det var under slike forhold Paulus opprettet den første menigheten i Korint. Da er det ikke så vanskelig å forestille seg at umoral og kjøttets lyster ble en utfordring for menigheten. Paulus hadde fått et brev om at (1KO 07:01) slike forhold var i ferd med å spre seg i menigheten. Det var dette som foranlediget hans første, og krasse, skriv til korinterne. Paktens 48. bok ble ifølge Paulus selv (1KO 16:08) skrevet i Efesos, i år 55. Paulus’ første brev til korinterne blir omtalt som hans etiske hovedbrev. Sammen med hans brev til romerne og hebreerne blir det også regnet som hans mest betydningsfulle skriv, for det inneholder både det såkalte ekteskapskapitlet (Kap. 07) og oppstandelseskapitlet. (Kap. 15) Det er i dette brevet (Kapittel 01 og 03) Paulus advarer den kristne menighet mot å dele seg opp i fraksjoner og å la seg lede av fremstående mennesker, jfr. Paven, Luther, Joseph Smith, profetinnen Ellen G. White, osv. Paulus innførte heller ikke noen form for prestetjeneste. Den ordningen er en etterlevning fra Den første pakten som ble oppfylt av Kristus, for ‘dere tilhører Kristus, og Kristus tilhører Gud.’ (1KO 03:23) I de første kristne menighetene ble det innført en ordning med lekforkynnelse, men da basert på nøyaktig kunnskap om Guds ord, jfr. Peter, Paulus, Jo- hannes osv. Denne nye ordningen ble innført direkte av Kristus og kommer klart fram f. eks. i hans lignelse om Den rike mannen og Lasarus. (LUK 16:1931) Paulus avslutter dette brevet med en klar fordømmelse av alle ‘som ikke elsker Herren Jesus Kristus.’ Derimot velsigner han menigheten i Korint med ‘Herren Jesu Kristi nåde.’ 1KO 16:22-23 1KO 01 Redningen er fra Jehovah 1KO 01:01-03. Hilsen 01 Fra Paulus, som ble kalt til Jesu Kristi apostel etter Guds vilje, og fra Sostenes, en bror. 02 Til Guds menighet, den som er i Korint, og til dem som blir helliget med Kristus Jesus og kalt til å være hellige sammen med dem som på alle steder påkaller Jesu Kristi navn, vår Herre og deres Herre. 03 Nåde og fred være med dere fra Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus. 1KO 01:04-09. Rikdom i Kristus 04 Jeg takker alltid Gud for dere, og for den Guds nåde han har gitt dere gjennom Jesus Kristus. 05 For i ham er dere blitt rike på alt — i all tale og i all kunnskap. 06 Slik blir vår vitneforklaring om Kristus stadfestet gjennom dere. 07 Derfor skal dere ikke komme til kort på noen gaver mens dere spent venter på vår Herre Jesu Kristi åpenbaring. 08 Han skal grunnfeste dere frem til avslutningen, for at dere skal være uklanderlige på Herren Jesu Kristi dag. 09 Gud er trofast, for han har kalt dere til fellesskap med sin Sønn Jesus Kristus, vår Herre. 16 Første korinter 1KO 01:10-17. Er Kristus delt 10 Og nå formaner jeg dere, brødre, i vår Herre Jesu Kristi navn, at dere må vise enhet i tale for å unngå splittelse blant dere, og for at dere skal være samstemte i deres sinn og tankegang. 11 For det er blitt meg fortalt, brødre, av Kloe, at det er strid blant dere. 12 Da sikter jeg til dette: Én sier: ‘Jeg er med Paulus.’ Og en annen sier: ‘Jeg er med Apollos.’ Og en annen: ‘Jeg er med Kefas.’ Og enda en annen: ‘Jeg er med Kristus.’ 13 Er Kristus delt? Ble Paulus staurfestet* for dere? *gr. stauroo = staure Ble dere døpt til Paulus’ navn? 14 Jeg takker Gud for at jeg ikke har døpt noen unntatt Krispus og Gaius. 15 Dermed kan ingen av dere si at dere ble døpt til mitt navn! 16 Jeg døpte også Stefanas’ husholdning, men ellers vet jeg ikke om at jeg har døpt noen andre. 17 For Kristus sendte meg ikke for å døpe, men for å forkynne budskapet — og det ikke med visdomsord, for at Kristi staur* ikke skal ha vært forgjeves. *gr. stauros = staur 1KO 01:18-25. Visdom i Kristus 18 For ordet om en er en tåpelighet for dem som går tapt, men for dem som blir reddet, utgjør det Guds kraft. 19 For det står skrevet: ‘Jeg vil utslette de vises visdom, og avvikle de klokes klokskap.’ JES 29:14 20 Hvor er den vise? Hvor er den skriftlærde? Og hvor er denne verdens filosofer? For Gud skal gjøre denne verdens visdom til tåpelighet! 21 Derfor var det Guds visdom at verden ikke skulle lære Gud å kjenne gjennom sin egen visdom, men gjennom den tåpelighet vi forkynner for den som tror og blir reddet. 22 Jødene ba om tegn, og grekerne søkte visdom. 23 Men vi forkynner at Kristus ble staurfestet.* For jødene er det en snublestein, og for grekerne er det en tåpelighet. *gr. stauroo = staure 24 Men for den som blir kalt, jøde eller greker, utgjør Kristus Guds visdom og Guds kraft. 25 Derfor blir Guds tåpelighet visere enn menneskers visdom og Guds svakhet sterkere enn menneskets styrke. 1KO 01:26-31. Hele redningen er fra Gud 26 Når jeg ser på deres kall, brødre, var ikke mange vise etter kjøttet. Og ikke mange var mektige eller av høy adel. 27 Men Gud har utvalgt de tåpelige i verden for å gjøre de vise til skamme. Og Gud har utvalgt de svake i verden for å gjøre de sterke til skamme. 28 De lavtstående i verden, de uten innflytelse, utvalgte han, dem som ikke var noe. 29 Det var for at ikke noe kjøtt skulle rose seg fremfor ham. 30 For det er ved ham dere er i Kristus, han som Gud gjorde til vår visdom, rettferdiggjørelse, helliggjørelse og gjenløsning. 31 Derfor står det skrevet: ‘La den som vil rose seg, rose seg gjennom Jehovah.’ JER 09:24 1KO 02 Guds kraft — åndens visdom 1KO 02:01-05. Guds kraft 01 Brødre, da jeg kom til dere, var det ikke med fengende ord eller visdom jeg forkynte min vitneforklaring om Gud for dere. 02 Jeg hadde bestemt meg for at jeg Første korinter ikke ville vite av noe annet hos dere enn Jesus Kristus, han som ble staurfestet.* *gr. stauroo = staure 03 Svak og engstelig, og med mye skjelving, var jeg hos dere. 04 For min tale og min forkynnelse var ikke med overtalende ord eller menneskelig visdom, men med en bekreftelse på åndens kraft. 05 Dette var for at deres tro ikke skulle være av menneskers visdom, men ved Guds kraft. 1KO 02:06-16. Åndens visdom 06 Vi taler om en visdom som er fullmoden, og ikke om den visdommen som er av denne tiden, eller av denne tidens herskere, for de skal gå til grunne. 07 Vi taler om Guds mystiske visdom, den som er skjult, men som var forutbestemt til vår herlighet fra før denne tiden. 08 Det har ingen herskere av denne tiden forstått, for hvis de hadde forstått det, hadde de ikke staurfestet* herlighetens Herre. *gr. stauroo = staure 09 For det står skrevet: ‘Det ingen øyne har sett eller noen ører har hørt, og det som ikke har steget opp i noe menneskes hjerte, har Gud forberedt for dem som elsker ham.’ JES 64:04 10 Gud har åpenbart dette for oss gjennom sin ånd, for gjennom ånden kan vi utforske alt, også Guds dybder. 11 For hvem blant mennesker kjenner et menneskes tanker unntatt den ånd som mennesket har i seg. Slik er det også med det som er av Gud, for ingen kan kjenne Guds tanker unntatt gjennom Guds ånd. 12 Vi har ikke fått av denne verdens ånd, men av den som er fra Gud for at vi skal lære å kjenne det vi av nåde har fått fra Gud. 17 13 Det er dette vi taler om, ikke slik menneskelig visdom lærer, men slik vi blir lært ved Den hellige ånd for at vi skal bedømme det åndelig. 14 Det sjelelige mennesket tar ikke imot av Guds ånd, for det er tåpelig for ham. Han kan heller ikke kjenne dens kraft, for det må bedømmes åndelig. 15 Men den åndelige kan granske alt uten selv å bli gransket av noen. 16 ‘For hvem kjenner Jehovahs sinn slik at han kan undervise ham?’ Men vi har Kristi sinn. JES 40:13 1KO 03 En helligdom for Gud 1KO 03:01-04. Ta ikke parti etter kjøttet 01 Brødre, jeg kan ikke tale til dere som til åndelige, for dere er som kjøttlige spedbarn i Kristus. 02 Jeg gav dere melk, ikke brød, for dere kunne ikke ta imot det. Og dere kan fremdeles ikke ta imot det. 03 For dere er ennå kjøttlige! — Når det er misunnelse, stridigheter og fraksjonsvirksomhet blant dere, er dere ikke da kjøttlige og handler på menneskers vis? 04 Noen sier: ‘Jeg er med Paulus!’ Og andre: ‘Jeg er med Apollos!’ Er dere ikke da kjøttlige? 1KO 03:05-08. Gud gir vekst 05 Hvem er da Paulus og hvem er Apollos om ikke tjenere som dere kom til tro ved, alt etter hva Herren gav hver en-kelt av dere? 06 Det jeg har plantet, har Apollos vannet og Gud latt vokse. 07 Da er han som planter, ingenting, og han som vanner er heller ikke noe, men Gud som lar det vokse. 08 Den som planter og den som van- 18 Første korinter ner, er ett, og hver av dem vil få lønn etter sitt eget strev. 1KO 03:09-11. Byggets fundament 09 For vi er Guds medarbeidere, mens dere er en Guds åker og et Guds bygg-verk. 10 Ved den nåden Gud har gitt meg, har jeg som en dyktig byggmester satt opp den grunnmuren som andre skal bygge på. Og hver enkelt må se seg for hvordan han bygger! 11 Men et annet fundament enn det som er lagt, kan ingen legge. For det er Jesus Kristus. 1KO 03:12-15. Bygget skal testes 12 Og om noen vil bygge på dette fundamentet med sølv, kostelige stener, tre, høy eller halm, så skal hans arbeid bli gjort synlig på Den dagen.* *dommens dag = Herrens dag = De tusen år 13 Da skal det bli belyst som om det ble åpenbart i ild, for ilden skal sette hvert enkelt arbeid og dets kvalitet på prøve. 14 Hvis så er at det verket blir stående, det som han har bygget, skal han få sin lønn. 15 Men hvis hans verk brenner opp, vil han lide. Og likevel skal han selv bli reddet som gjennom ild. 1KO 03:16-17. Guds helligdom 16 Vet dere ikke at dere er en helligdom for Gud og at Guds ånd bor i dere? 17 Hvis noen vil ødelegge Guds helligdom, vil Gud ødelegge ham, for Guds helligdom er hellig, og den er av slike som dere! 1KO 03:18-23 Verdens tåpelighet 18 Ingen må bedra seg selv! Hvis noen tror han er vis etter denne tiden, bør han heller bli en tåpe, for da kan han bli vis. 19 For denne verdens visdom er tåpelig for Gud. For det står skrevet: ‘Han fanger de vise med deres egen list.’ JOB 05:13 20 Igjen: ‘Jehovah vet at de vises tanker er tomme.’ SAL 94:11 21 Derfor må ingen rose seg ved et menneske. 22 For alt er deres. Om det gjelder Paulus, Apollos eller Kefas, verden, livet eller døden, det som er nå eller det som skal komme — alt er deres! 23 For dere er av Kristus og Kristus er av Gud. 1KO 04 Refs til korinterne 1KO 04:01-05. Døm ikke før tiden 01 Slik bør menneskene se på oss: Som Kristi tjenere og forvaltere av Guds mysterier. 02 Men det kreves at de som søker å bli forvaltere, må bli funnet å være trofaste. 03 Det betyr lite for meg om jeg blir dømt av dere eller etter det menneskelige på den dagen,* for jeg skal ikke engang dømme meg selv. *dommens dag 04 Jeg vet ingenting om meg selv, ikke engang om jeg blir funnet rettferdig, for det er HERREN* som dømmer. *JHVH 05 Altså, døm ikke før tiden. Vent til Herren kommer, for han skal bringe lys over mørkets hemmeligheter og åpenbare hjertets vilje. Da vil hver enkelt bli lovpriset av Gud. 1KO 04:06-13. Jordens avskum og verdens søppel 06 Dette, brødre, har jeg overført på meg selv og Apollos for at dere skal lære å tenke over det som står skrevet, og for at ingen av dere skal bli oppblåst i forhold til hverandre. Første korinter 07 For hva gjør deg annerledes? Hva har du som du ikke har fått? Og hvis det er noe du har fått, hvorfor skryter du av deg selv som om det er noe du ikke har fått? 08 Til min store glede er dere tilfreds. Og til min store glede er dere rike. For dere er herskere uten oss. Og måtte dere også bli herskere med oss som medherskere! 09 Det synes som om Gud har stilt oss apostler frem som de siste, de dødsdømte, for at vi skal være et skuespill for verden, både for budbringere og mennesker. 10 Vi er tåper for Kristus, men dere er kloke i Kristus. Vi er svake, men dere er sterke. Dere blir æret, vi blir foraktet. 11 Inntil denne tid har vi vært sultne og tørste, dårlig kledd og slått, og vi er hjemløse. 12 Vi strever og arbeider med våre egne hender. Når noen rakker ned på oss, må vi velsigne, og når noen forfølger oss, må vi holde ut. Og når vi blir hånet, må vi be. 13 Vi har vært denne verdens avskum og alles søppel frem til nå. 1KO 04:14-21. Av ord og kraft 14 Jeg skriver ikke dette for å gjøre skam på dere, men til kjære barn som jeg formaner. 15 Men selv om dere måtte ha tusener av skolemestre i Kristus, har dere ikke mange fedre, for til Jesus Kristus er det jeg som har født dere gjennom budskapet. 16 Derfor ber jeg dere: Vær mine etterfølgere! 17 På grunn av dette har jeg sendt Timoteus, han som er min kjære sønn i troen på Kristus, for at han skal minne dere om mine veier i Kristus slik jeg har 19 undervist på hvert sted og i hver menighet. 18 Men noen blant dere er blitt oppblåst, som om jeg ikke skulle komme til dere. 19 For jeg kommer snart, om HERREN* vil. Og da er det ikke de oppblåstes ord jeg skal lære å kjenne, men deres kraft. *JHVH 20 For Guds rike er ikke av ord, men av kraft! 21 Så, hva vil dere? — Skal jeg komme til dere med pisken, eller med kjærlighet og en mild ånd? 1KO 05 Umoral i menigheten 1KO 05:01-08. En liten gjærklump 01 I det hele hører jeg at det er seksuell umoral blant dere, og det en form for seksuell umoral som ikke engang blir nevnt blant folkeslagene: Én har sin fars kvinne! 02 Og dere er oppblåste! Burde dere ikke heller sørge over ham som gjør en slik gjerning og vise ham bort fra dere? 03 For om jeg er borte fra dere i legemet, er jeg til stede med dere i ånden. Og jeg har allerede, som om jeg var til stede, dømt ham som gjør dette. 04 I Herren Jesu Kristi navn, når dere er samlet i min ånd og med Herren Jesu Kristi kraft: 05 Overgi da den det gjelder til Satan og kjøttets ødeleggelse for at hans ånd skal bli reddet på Herren Jesu dag. 06 Deres selvros er ikke av det gode! For vet dere ikke at litt surgjær gjennomsyrer hele deigen? 07 Rens ut den gamle surgjæren og bli en ny og usyret deig slik også Kristus var da han ble slaktet som påskelam for oss. 08 La oss derfor holde høytid uten 20 Første korinter gammel surgjær eller med surgjær av ondsinn og ondskap, men med usyret brød som er av renhet og sannhet. 1KO 05:09-13. Avvis syndige brødre 09 Jeg skrev i skrivet til dere at dere ikke skal holde dere sammen med horkarer. 10 Men da mente jeg slett ikke horkarer av denne verden, eller griske eller pengeutpressere eller avgudsdyrkere, for da måtte dere sannelig gå ut av verden. 11 Nå skriver jeg at dere ikke skal holde dere sammen med, hvis det er noen som sier de er brødre, noen som er horkarer, griske, avgudsdyrkere, spottere, eller drukkenbolter eller pengeutpressere. Dere skal ikke ete sammen med dem. 12 Hva har vi med å dømme dem som er utenfor? Men vi skal dømme dem som er innenfor. 13 Og den som er utenfor, skal Gud dømme. ‘Driv denne onde bort fra dere!’ 5MO 17:07, 5MO 19:19, 5MO 19:21, 5MO 22:21, 5MO 22:24, 5MO 24:07 1KO 06 De hellige skal dømme 1KO 06:01-03. De skal dømme verden 01 Våger noen av dere som har en sak mot en annen, å bli dømt av de urettferdige og ikke av de hellige? 02 Vet dere ikke at de hellige skal dømme verden? Og hvis dere skal dømme verden, er dere da uverdige til å dømme i småsaker? 03 Vet dere ikke at vi skal dømme budbringere, for ikke å nevne dem på jorden og det som angår dette livet? 1KO 06:04-08. Hvorfor ikke lide urett 04 Derfor, hvis dere har rettssaker angående det som gjelder dette livet, sett da en fra menigheten med liten innflytelse til å dømme mellom dere. 05 Dette sier jeg til skam for dere: Er det ikke én vis, ikke en eneste, som kan skille mellom brødre? 06 En bror ønsker at en bror skal bli dømt, og det av vantroende. 07 For hvis dere finner glede i å gjøre skade for hverandre, har dere dømt dere selv! — Hvorfor ikke heller lide urett? Hvorfor ikke heller lide tap? 08 For dere gjør selv urett og bedrar. Og det mot deres brødre! 1KO 06:09-11. De skal ikke arve Guds rike 09 Vet dere ikke at ingen urettferdig skal arve Guds rike? Så bli ikke ført på avveier! Ingen horkarer eller avgudsdyrkere, og ingen som driver hor, ingen transvestitter, og ingen som driver utukt med menn eller lar seg bruke til utukt med menn, skal arve Guds rike. 10 Det skal heller ingen tyv eller en som er grisk, en drukkenbolt, en spotter eller en pengeutpresser. 11 Slik var noen av dere. Men dere ble renset, helliggjort og rettferdiggjort i Herren Jesu navn ved Guds ånd. 1KO 06:12-20. Den hellige ånds bolig 12 Av alt som er lovlig, er ikke alt til nytte. Og av alt som er lovlig, må ikke noe få makt over noen. 13 Mat er for magen, og magen for mat, men Gud kan ødelegge dem begge. Legemet er ikke for seksuell umoral, men for Herren, og Herren for legemet. 14 Gud reiste opp Herren, og han skal også reise dere opp med sin kraft. 15 Vet dere ikke at våre legemer er Kristi lemmer? Skal jeg da ta et av Kristi lemmer og forene det med en prostituert? Det må aldri skje! Første korinter 16 Vet dere ikke at en som lar seg forene med en prostituert, blir ett med henne i legemet? For, heter det: ‘De to skal være ett kjøtt.’ 1MO 02:24 17 Og den som blir forent med Herren, blir ett med ham i ånden. 18 Flykt fra seksuell umoral! For all synd et menneske gjør, er utenfor legemet. Men enhver som driver med seksuell umoral, synder mot sitt eget legeme. 19 Vet dere ikke at deres legeme er en helligdom for Den hellige ånd, den som dere har fra Gud og som er i dere? 20 Dere ble frikjøpt for en høy pris! Derfor skal dere ære Gud med deres legemer og deres ånd, for begge disse er fra Gud. 21 06 Jeg sier dette som en innrømmelse — ikke som en befaling. 1KO 07:07. Til enslige 07 Jeg skulle ønske at alle mennesker var slik som jeg er. Men alle har sin egen gave fra Gud, én er på en måte, en annen på en annen måte. 1KO 07:08-09. Til jomfruer og enker 08 Men til dem som ikke er tatt til ekte, og til enkene, sier jeg: Det er godt for dere å være avholdende, slik jeg er. 09 Men hvis dere ikke kan beherske dere, skal dere gi til ekte, for det er bedre å gi til ekte enn å brenne av begjær. 1KO 07:10-11. Om å gå fra hverandre 1KO 07 10 Til en ektefelle befaler jeg ved Herren: En kvinne skal ikke gå fra sin Sølibat, ekteskap og skilsmisse mann. 1KO 07:01-06. Til ektefeller 11 Men hvis hun går fra ham, skal 01 Og nå, angående det som dere skrev til meg om: Det kan være godt for hun enten leve i avholdenhet eller bli gjenforenet med sin mann. Og en mann en mann å ikke røre* en kvinne. *ha sex med skal ikke forlate sin kvinne. 1KO 07:12-16. Om troende og van02 Men for å unngå seksuell umoral bør hver mann ha sin kvinne, og hver tro kvinne sin egen mann. 12 Til de andre sier jeg ved Herren: 03 Mannen må utøve mot sin kvinne Hvis en bror har en kvinne som ikke er den velviljen han er henne skyldig, og troende og hun er villig til å bo sammen det samme må kvinnen gjøre mot man- med ham, skal han ikke forlate henne. nen. 13 På samme måte skal hun som har 04 For kvinnen rår ikke alene over sin en mann som ikke tror, og han er villig egen kropp, men sammen med sin mann. til å bo sammen med henne, ikke forlate På samme måte rår heller ikke mannen ham. alene over sin egen kropp, men sammen 14 For en ikke-troende mann blir helmed sin kvinne. liget ved sin kvinne, og en ikke-troende 05 Avvis ikke hverandre hvis dere kvinne blir helliget gjennom sin mann. ikke er blitt enige om det, og bare for en Hvis ikke, ville deres barn blitt urene, kort tid for å konsentrere dere om faste men nå er de hellige. og bønn. Kom så sammen med hverandre 15 Men om den ikke-troende vil gå, igjen, for at Satan ikke skal friste dere så la ham gå. Ingen er slavebundet i slike over evne. tilfeller, for Gud har kalt oss til fred. 22 Første korinter 16 For hvordan kan kvinnen vite om hun kan redde sin mann eller mannen om han kan redde sin kvinne? 1KO 07:17-24. Bli slik du var da Gud kalte deg 17 Etter det Gud har tildelt hver enkelt, og slik dere var da HERREN* kalte hver enkelt, slik skal dere også leve videre. *JHVH Dette befaler jeg alle i menigheten. 18 Den som var omskåret da han ble kalt, vil fortsatt måtte være omskåret, men den som var uomskåret da han ble kalt, skal ikke la seg omskjære. 19 Det å være omskåret betyr ingenting, og å være uomskåret betyr ingenting. Det som betyr noe, er å holde Guds bud. 20 Hver enkelt bør fortsette i den stilling han var i da han ble kalt. 21 Var du slave da du ble kalt, så bry deg ikke om det. Men hvis du også kan bli fri, så grip likevel den muligheten. 22 For enhver slave som blir kalt til Herren, blir fri i Herren. Og enhver fri mann som blir kalt, blir en slave for Kristus. 23 Men dere ble frikjøpt for en høy pris! Bli derfor ikke slaver under mennesker. 24 Brødre, enhver skal bli der han var da han ble kalt, og han skal holde seg til Gud. 1KO 07:25-40. Paulus anbefaler sølibat 25 Når det gjelder jomfruer, har jeg ikke noe påbud fra Herren, men jeg gir råd som bygger på Herrens barmhjertighet og min egen troverdighet. 26 Jeg mener derfor at det på grunn av nåtidens nød er til menneskenes eget beste å være slik de er. 27 Er du bundet til en kvinne? Ikke forsøk å bli løst fra henne. Og hvis du er fri i forhold til kvinner, så ikke forsøk å finne deg en kvinne. 28 Men hvis noen tar til ekte, synder han ikke. Og hvis en jomfru gir til ekte, har heller ikke hun syndet. Men de kan få trengsler i kjøttet, noe jeg vil spare dem for. 29 Dette sier jeg, brødre, fordi det er trange tider. Fra nå av må også de som har kvinner, være som om de ikke hadde noen. 30 De som gråter, skal være som de som ikke gråter. De som gleder seg, skal være som de som ikke gleder seg, og de som kan kjøpe, skal være som de som ikke har noe. 31 De som gjør bruk av denne verden, skal være som om de ikke gjør bruk av den. For denne verden, i sin nåværende form, skal forgå. 32 Jeg vil at dere skal være uten bekymringer. For en som ikke har tatt til ekte, kan bekymre seg om det som er av Herren og om hvordan han skal behage Herren. 33 Men en som har tatt til ekte, bekymrer seg om det som er av verden og hvordan han skal behage sin kvinne. 34 Det er forskjell på en kvinne og en jomfru, for hun som ikke har gitt til ekte, bekymrer seg om det som er av Herren slik at hun kan være hellig både i legemet og i ånden. Men en som har gitt til ekte, bekymrer seg om det som er av verden og hvordan hun skal behage sin mann. 35 Jeg sier dette til deres eget beste, ikke for å legge en felle for dere, men for at dere skal leve slik som det passer seg for en som vil tjene Herren uten hindringer. Første korinter 36 Men hvis noen mener at han har handlet urett mot en som er jomfru fordi hun er kommet over blomstringsalderen, og han føler skyld for at det har blitt slik, bør han la henne gjøre som hun vil. Hun synder ikke. La henne gi til ekte. 37 Men hun som står fast i sitt hjerte og ikke har et behov, men har myndighet over sin egen vilje og som dømmer i sitt hjerte at hun fortsatt vil være jomfru, gjør godt. 38 Derfor gjør hun som gir til ekte, godt. Og hun som ikke gir til ekte, gjør også godt. 39 En kvinne er bundet etter loven den tid hennes mann lever. Men om mannen har falt i søvn, står hun fritt til å ekte den hun ønsker, bare det skjer slik Herren vil. 40 Men velsignet er hun hvis hun holder ut etter mitt råd, for jeg tror at også jeg har av Guds ånd. 1KO 08 Den kristne frihet 1KO 08:01-09. Kunnskapen oppblåser 01 Og nå om det som er ofret til avguder: Vi vet alle som har kunnskap, at kunnskapen oppblåser. Det er kjærligheten som oppbygger. 02 Hvis noen tror han vet noe, forstår han det likevel ikke slik som han burde forstå det. 03 Men om noen elsker Gud, kjenner han ham. 04 Derfor, når det gjelder kjøtt som er ofret til avguder, vet vi at det ikke er noen avgud i verden, for det er ingen annen Gud enn Den eneste. 05 Det er slik at mange kalles guder* både i himlene og på jorden, for det er mange guder og mange herrer. *mektige 06 Men det er én Gud, han som alt er 23 av. Og det er én herre, Jesus Kristus, han som alt er ved. 07 Likevel er det ikke alle som har denne kunnskapen, for noen er gjennom sin samvittighet knyttet til avguder, og når noen eter kjøtt som er ofret til avguder, vil de bli besmittet gjennom sin svake samvittighet. 08 Men mat hjelper ingen fremfor Gud. For det de ikke eter, hjelper ingen. Og ut fra det de eter, må ingen lide. 09 Men se til at den fullmakten dere har fått, ikke på noen måte blir en snublestein for de svake. 1KO 08:10-13. Kjærligheten oppbygger 10 For når noen ser at en som har kunnskap, lener seg til bords i et avgudstempel, vil ikke da deres svake samvittighet bli oppbygget til å ete av det som er blitt ofret til avguder? 11 Skal en bror gjennom din kunnskap gå tapt — en som Kristus har dødd for? 12 Når du synder mot en bror på denne måten og sårer hans svake samvittighet, synder du mot Kristus. 13 Derfor, hvis mat skulle få en bror til å snuble,* vil jeg aldri i tider ete kjøtt, for at jeg selv ikke skal snuble ved å få en bror til å snuble. *gr. scandalizo 1KO 09 Paulus om egen innsats 1KO 09:01-18. Hva er min lønn 01 Er jeg ikke en apostel? Er jeg ikke fri? Har jeg ikke sett Jesus Kristus, vår Herre? Og er ikke dere mitt verk i Herren? 02 Om jeg ikke er en apostel for andre, er jeg det likevel i det minste for dere! For dere er seglet på min aposteltjeneste for Herren. 24 Første korinter 03 Mitt forsvar overfor dem som ønsker å dømme meg, er dette: 04 Har vi ikke rett på mat og drikke? 05 Har vi ikke den samme retten til å ta med oss en søster som vår kvinne, som de andre apostlene — Herrens brødre og Kefas? 06 Eller er det bare jeg og Barnabas som ikke har rett til å slippe å arbeide? 07 For hvilken soldat har noen gang gjort militærtjeneste for egen regning? Og hvem planter vinranker uten selv å ete av frukten, eller hvem gjeter en flokk uten at han drikker melk fra flokken? 08 Sier jeg dette fra et menneskelig synspunkt? Eller sier ikke loven det samme? 09 For det står skrevet i Moses’ lov: ‘Du skal ikke sette munnkurv på en okse som tresker.’ Er det oksen Gud har omsorg for? 5MO 25:04 10 Sier han ikke dette utelukkende til oss? Uten tvil ble dette skrevet med tanke på oss, for: Den som pløyer, skal pløye med håp, og den som tresker med håp, får del i håpet. 11 For hvis vi har sådd av det åndelige, er det da for mye at vi høster av deres kjøttlige? 12 Og hvis andre har del i denne retten, burde ikke vi ha det enda mer? Men vi benyttet ikke den retten. Vi avstod fra alt for at ikke noe skulle hindre oss i å overlevere dere budskapet om Jesus Kristus. 13 Vet dere ikke at de som arbeider med det som er hellig, eter i templet? Og de som tjener ved alteret, får sin del av det som blir ofret på alteret. 14 Slik har Herren også befalt at de som forkynner budskapet, skal leve av budskapet. 15 Men jeg har ikke benyttet meg av noe slikt, og jeg skriver heller ikke dette for å få slike goder, for jeg vil heller dø enn at noen skulle frata meg muligheten til å gi meg selv ros for dette. 16 Men når det gjelder min forkynnelse av budskapet, har jeg ingenting å rose meg av, for det ligger på meg som en tvang. En sorg vil ramme meg hvis jeg ikke forkynner budskapet. 17 Hvis jeg gjorde dette frivillig, ville jeg fått lønn. Men hvis det ikke er frivillig, er det en forvaltning som er betrodd meg. 18 Hva er da min lønn? — At jeg, når jeg forkynner budskapet, kan fremstille budskapet om Kristus vederlagsfritt uten å benytte meg av den retten budskapet gir meg. 1KO 09:19-23. Alt for budskapet 19 Selv om jeg er fri overfor alle, har jeg selv gjort meg til alles slave for å kunne vinne flere. 20 Blant jøder er jeg som en jøde for å vinne jødene. Og for dem som er under loven, er jeg som en som er under loven for å vinne dem som er under loven. 21 Blant dem som er uten lov, blir jeg som en som er uten lov uten å være uten lov overfor Gud, for jeg er underlagt Kristi lov. Men slik kan jeg vinne dem som er uten lov. 22 Blant de svake er jeg svak for å vinne dem som er svake. Jeg er alt for alle, for at jeg med alle midler vil redde noen av dem. 23 Det gjør jeg for budskapets skyld, for at jeg selv skal få del i det sammen med dere. 1KO 09:24-27. Førstepremien 24 Dere vet at i et kappløp stiller alle til start, men bare én får førstepremien. Første korinter Slik skal også dere løpe — for å vinne! 25 Alle som vil konkurrere, må forsake alt for en seierskrans som visner. Men den vi får, visner ikke. 26 Derfor løper jeg ikke som en som er uten mål, eller kjemper som en som slår i løse luften. 27 Men jeg underkuer mitt legeme som om jeg var en slavedriver, for at jeg som har forkynt for andre, ikke selv skal bli diskvalifisert. 1KO 10 Gjør alt til Guds ære 1KO 10:01-04. Klippen var Kristus 01 Brødre, jeg vil ikke at dere skal være uvitende om at våre fedre var under skyen og at alle gikk gjennom havet. 02 Alle ble døpt til Moses ved skyen og havet. 03 Alle åt av den samme åndelige maten. 04 Og alle drakk av den samme åndelige drikken, for de drakk av den åndelige klippen som fulgte dem. Og Klippen var Kristus. 1KO 10:05. Ikke godkjent av Gud 05 Men de fleste av dem ble ikke godkjent av Gud. De ble slått ned i ødemarken. 1KO 10:06-11. Eksempler fra fortiden 06 Og de ble til en advarsel for oss, for at vi ikke skal bli slike som lyster etter det onde slik de lystet etter det onde. 07 Vær derfor ikke avgudsdyrkere, slik noen var. For det står skrevet: ‘Folket satte seg ned for å ete og drikke. Deretter reiste de seg for å leke.’ 2MO 32:06 08 Vi skal heller ikke drive hor, slik noen av dem gjorde. Derfor falt tjuetre tusen av dem på én dag. jfr. 4MO 25:01-09 25 09 Og vi skal heller ikke friste* HERREN,*** slik noen av dem fristet ham. Derfor ble de drept av slanger.** *jfr. 2MO 17:02, 2MO 17:07 ** 4MO 21:06 ***JHVH 10 Og murr ikke, slik noen blant dem murret* mot ham. Derfor ble de drept av Ødeleggeren.** *2MO 16:02 **4MO 16:01-35 11 Alt dette skjedde som advarsler og ble skrevet ned til formaning for oss som de siste tider er kommet til. 1KO 10:12-13. Motstå fristelser 12 Til den som tror han står: — Se til at du ikke faller! 13 Ingen av de fristelsene dere blir utsatt for, er umenneskelige. For Gud er trofast. Han lar dere ikke bli fristet over evne. For når dere blir fristet, gir han dere også en utvei til å kunne stå imot. 1KO 10:14-22. Frist ikke Jehovah til sjalusi 14 Derfor, kjære: Flykt fra avgudsdyrkelse! 15 Jeg taler til intelligente, så bedøm selv det jeg sier: 16 Velsignelsens beger, det som vi blir velsignet ved, er ikke det det samme som å ta del i Kristi blod? Og brødet som vi bryter, er ikke det å ta del i Kristi legeme? 17 Og blir ikke de mange som eter av ett brød, ett legeme? For vi får del i ett brød. 18 Tenk på Israel etter kjøttet: Har ikke de som eter av ofrene, også del i alteret? 19 Sier jeg dermed at en avgud er noe, eller at et avgudsoffer er noe? 20 Når de fra folkeslagene ofrer, ofrer de til demoner og ikke til Gud! Og jeg vil ikke at dere skal ha fellesskap med demoner. 26 Første korinter 21 Ingen kan drikke fra HERRENs* beger, og deretter fra demonenes. Og ingen kan dele bord med HERREN* og deretter med demonene. * JHVH 22 Forsøker vi å friste HERREN* til sjalusi? Er vi sterkere enn han? *JHVH 1KO 10:23-34. Bli ikke en snublestein 23 Av alt som er tillatt, er ikke alt til nytte. Og av alt som er tillatt, er ikke alt til oppbyggelse. 24 Søk ikke deres eget gode, men enhver annens. 25 Alt som blir solgt på kjøttmarkedet, kan dere ete uten at dere skal dømme deres egen samvittighet. 26 For: ‘Jorden tilhører Jehovah, og alt som fyller den opp, er hans eget.’ SAL 24:01 27 Hvis noen vantro ber dere, og dere vil gå, kan dere ete alt som blir satt frem for dere uten å dømme deres egen samvittighet. 28 Men hvis én sier: ‘Dette er offerkjøtt,’ så ikke ét det, både av hensyn til den som sa det, og for hans samvittighets skyld. [For: ‘Jorden tilhører Jehovah, og alt som fyller den opp, er hans eget.’] SAL 24:01 29 — Og det vil si, ikke deres egen, men den andres samvittighet. For hvorfor skulle deres frihet bli dømt av en annens samvittighet? 30 Når jeg ved deres nåde får ta del i et måltid, hvorfor skulle jeg da bli spottet for den maten jeg har takket for? 31 Så enten dere eter eller drikker, eller hva dere enn måtte gjøre, så gjør alt til ære for Gud. 32 Bli ikke til anstøt for noen, verken for jøde eller greker, og heller ikke for noen i Guds menighet. 33 Også jeg vil være til behag for alle i alt. Jeg søker ikke mitt eget gode, men andres gode — for at mange skal bli reddet. 34 Vær mine etterfølgere slik jeg er en Kristi etterfølger! 1KO 11 Guds menighet og Herrens måltid 1KO 11:01-16. Guds skaperordning 01 Jeg skryter av dere, brødre, fordi dere husker meg i alt. 02 Og fordi dere holder fast ved de overleveringene jeg har gitt dere. 03 Jeg vil at dere skal vite at alle menns overhode er Kristus og at kvinnens overhode er mannen. Og Kristi overhode er Gud. 04 Alle menn som tilber eller profeterer med hodene tildekket, vanærer sine hoder. 05 Og alle kvinnene som ber eller profeterer med utildekkede hoder, vanærer sine hoder — som en som er snauklippet. 06 For de som ikke dekker sine hoder, bør få sitt hår klippet bort og være snauklippet. Og fordi dette er en vanære for dem, vil de ikke da dekke til sine hoder? 07 Men en mann skylder virkelig ikke å tildekke sitt hode, for han er et bilde til ære for Gud. Og kvinnen er til mannens ære. 08 For mannen er ikke av kvinnen, men kvinnen er av mannen. 09 Heller ikke skal kvinnen herske over mannen, for hun ble skapt for mannen. 10 Derfor skylder de å ha et verdighetstegn for budbringerne på sine hoder. 11 Likevel er ikke kvinnen uten myndighet over mannen og heller ikke mannen uten myndighet over kvinnen i Herren. Første korinter 12 For slik kvinnen er av mannen, slik er også mannen av kvinnen. Men alt er fra Gud. 13 Døm for dere selv: Passer det seg for en kvinne å be til Gud utildekket? 14 Altså, lærer ikke selve naturen at en mann ikke skal ha langt hår? — for det er en skam for ham! 15 Men hvis noen av kvinnene har langt hår, er det til deres pryd. For deres hår er gitt dem som et hodeplagg. 16 Men om noen vil strides om dette, har vi ingen slike skikker. Og det har heller ikke Guds menigheter. 1KO 11:17-22. I Guds menighet 17 Gjennom de påbud jeg nå gir dere, vil jeg ikke skryte av dere, for når dere kommer sammen, er det ikke til det bedre, men til det verre. 18 Først: Når dere kommer sammen som en menighet, har jeg hørt at det er splittelser blant dere, og til dels tror jeg det. 19 Det bør også være meningsforskjeller blant dere, for at det skal vise seg hvem som er blitt prøvd blant dere. 20 Men når dere kommer sammen på ett sted, er det ikke Herrens måltid dere eter. 21 For når dere eter, tar hver og en av dere til seg av maten og holder måltid for seg selv. Og slik forblir den ene sulten mens den andre blir drukken. 22 Virkelig, har dere ikke hus der dere kan ete og drikke? Eller forakter dere Guds menighet og ønsker å fornedre dem som ikke har noe? Hva skal jeg si? — For dette kan jeg ikke skryte av dere! 1KO 11:23-26. Herrens måltid 23 Jeg har mottatt fra Herren det jeg også har overlevert til dere: At Herren Jesus, i den samme natten som han ble 27 overgitt, tok brødet, takket, brøt det og sa: 24 ‘[Ta og ét.] Dette er mitt legeme som blir brutt for dere. Gjør dette til minne om meg.’ 25 På samme måten tok han begeret etter måltidet og sa: ‘Dette begeret er Den nye pakten ved mitt blod. Gjør dette, så ofte dere drikker av det, til minne om meg.’ 26 For så ofte dere eter av dette brødet og drikker av dette begeret, forkynner dere Herrens død inntil han kommer. 1KO 11:27-34. Døm dere selv 27 Men den blant dere som eter av dette brødet og drikker av dette Herrens beger på en uverdig måte, blir medskyldig i Herrens legeme og blod. 28 Ethvert menneske må prøve seg selv før han eter av brødet og drikker av begeret. 29 Den som eter og drikker uverdig, eter og drikker dom over seg selv, fordi han ikke skjelner Herrens legeme. 30 På grunn av dette er mange blant dere svake og syke, og mange har falt i søvn. 31 Men hvis vi bedømmer oss selv, kan vi unngå å bli dømt. 32 For når vi blir dømt, blir vi tuktet av HERREN* for at vi ikke skal bli fordømt sammen med dem som er av verden. *JHVH 33 Derfor, brødre, når dere kommer sammen for å ete — vent på hverandre. 34 Hvis noen mennesker er sultne, må de ete hjemme, for at de ikke skal komme sammen til dom. — Resten skal jeg ordne opp i når jeg kommer. 1KO 12 En ånd, ett legeme 1KO 12:01-11. Åndens gaver 01 Og når det gjelder det åndelige, 28 Første korinter brødre, vil jeg ikke at dere skal være uvitende. 02 Dere vet, dere som er av folkeslagene, hvordan dere ble dradd mot de stumme avgudene som dere fremstilte dere for. 03 Derfor vil jeg gjøre det klart at ingen som taler i Guds ånd, kan si: ‘Fordømt være Jesus!’ Og ingen kan si: ‘Jesus er Herren,’ unntatt ved Den hellige ånd. 04 Det er forskjellige gaver, men de er av den samme ånden. 05 Det er forskjellige tjenester, men de er av den samme Herren. 06 Det er mange virkemåter, men de er av den samme Gud som virker til alt i alle. 07 For åndens tilkjennegivelse blir gitt til hver enkelt etter det som er til nytte for ham. 08 Én fikk ved ånden ord til visdom, og en annen ord til kunnskap, men det er av den samme ånden. 09 Andre fikk troen ved den samme ånden. Og enda andre fikk gaven til å lege ved den samme ånden. 10 I noen virker kraften, mens andre kan profetere. Noen har evnen til å skjelne ånder og folks tungemål, og andre kan tyde tungemålene. 11 Alt dette virker ved én og samme ånd, men på forskjellige måter og slik hver enkelt selv er mottakelig. 1KO 12:12-27. Legemets fellesskap 12 Legemet er ett, for selv om det har mange lemmer, er alle lemmene ett legeme. De mange blir til ett legeme, og slik er det også med Kristus. 13 Ved én ånd ble vi alle døpt til ett legeme, for enten vi er jøde eller greker, slave eller fri, så drikker vi alle av én ånd. 14 For et legeme er ikke bare av ett lem, men av mange. 15 Hvis foten skulle si: ‘Fordi jeg ikke er en hånd, er jeg ikke av legemet,’ er den ikke likevel en del av legemet? 16 Og hvis øret skulle si: ‘Fordi jeg ikke er et øye, er jeg ikke av legemet, er det ikke likevel en del av legemet? 17 For hvis hele legemet var et øye, hvor skulle da hørselen være? Og hvis alt bestod av hørsel, hvor ville luktesansen være? 18 Nå er det slik at Gud setter lemmene, hvert eneste, på legemet slik han vil. 19 Hvis alt var ett lem, hvor ville da legemet være? 20 Nå er det slik at det er mange lemmer, men de er ett legeme. 21 Øyet kan ikke si til hånden fordi den er hånd: ‘Jeg trenger deg ikke!’ Eller: Hodet kan ikke si til føttene: ‘Jeg trenger dere ikke!’ 22 I virkeligheten er det heller slik at mange av de lemmene på legemet som synes svakest, er de viktigste. 23 Og de lemmene på legemet som synes mest uverdige, viser vi størst ære, selv om de minst verdige har størst tiltrekning. 24 De mest anstendige lemmene hadde ikke bruk for dette. Men Gud satte sammen legemet slik at han gir størst ære til dem som ikke har ære. 25 For legemet skal ikke være splittet — for hvert lem skal vise den samme omsorg for hverandre. 26 Hvis ett lem lider, lider alle sammen med det. Hvis ett lem får ære, vil alle lemmene glede seg sammen med det. 27 Men nå er dere hver for seg lemmer på Kristi legeme. Første korinter 1KO 12:28-31. Rang i menigheten 28 For Gud satte dem slik i sin menighet: Apostlene først. Som nummer to; profetene. Og som nummer tre; lærerne. Og deretter; de som gjør kraftfulle gjerninger; de som har gaven til å lege; de som hjelper andre og de som taler nasjonenes tungemål. 29 Alle kan ikke være apostler. Og alle kan ikke være profeter. Og alle kan heller ikke være lærere. Og heller ikke kan alle utføre kraftfulle gjerninger! 30 Ikke alle har gaven til å lege. Ikke alle kan tale tungemål. Og ikke alle kan oversette. 31 Begjær de største gavene. Likevel vil jeg vise dere en enda bedre vei: 1KO 13 Den største gaven 1KO 13:01-07. Kjærligheten 01 Om jeg taler med et menneskes eller en budbringers tungemål, men er uten kjærlighet, er jeg som en gjenklang i messing eller som en klingende cymbal. 02 Om jeg har profetiske evner, om jeg forstår alle mysterier og har full kunnskap, eller om jeg har så sterk tro at jeg kan flytte fjell, men ikke har kjærlighet, er jeg ingenting. 03 Om jeg gir alt jeg eier til å brødfø de fattige, eller om jeg overgir mitt legeme for å brennes, men ikke har kjærlighet, er jeg til ingen nytte. 04 Kjærligheten er utholdende og den er til gjensidig nytte. Kjærligheten begjærer ikke, og kjærligheten er heller ikke selvopphøyende og oppblåst. 05 Den er ikke usømmelig og søker ikke sitt eget. Den er ikke opphissende, men omtenksom uten ondskap. 06 Den gleder seg ikke over urettferdighet! Den fryder seg over sannheten. 29 07 Den tåler alt, den er trofast i alt, den håper på alt og den er utholdende i alt. 1KO 13:08. Gaver skal opphøre 08 Kjærligheten skal aldri falle bort! Men de profetiske evner skal de ta slutt, tungemål skal opphøre, og kunnskapen skal falle bort. 1KO 13:09-12. Men når det fullstendige kommer 09 For nå forstår vi stykkevis, og vi profeterer stykkevis. 10 Men når det fullstendige kommer, skal det stykkevise ta slutt. 11 For da jeg var et lite barn, talte jeg som et lite barn, jeg tenkte som et lite barn, og jeg forstod som et lite barn. Men da jeg ble voksen, tok det barnslige slutt. 12 Nå ser dere som i et speil, som et uklart bilde, men da skal dere se som ansikt til ansikt. Nå forstår dere stykkevis, men da skal dere forstå fullt ut, slik også jeg har forstått. 1KO 13:13. Tro, håp og kjærlighet 13 Nå er det slik at disse tre skal bli stående: Tro, håp og kjærlighet. Men størst av disse er kjærligheten. 1KO 14 Profetier og tungetale 1KO 14:01-05. Søk profetiske gaver 01 Jag etter kjærligheten og begjær det åndelige, helst evnen til å profetere. 02 For den som taler i tungemål, taler ikke til mennesker, men til Gud, for ingen kan forstå ham. I ånden taler ham mysterier. 03 Men de som profeterer, taler til mennesker, til oppbyggelse, formaning og trøst. 04 Den som taler i tungemål, oppbygger seg selv, men en som profeterer, oppbygger menigheten. 30 Første korinter 05 Jeg vil ikke at alle skal tale i tungemål, men heller at dere profeterer, for han som profeterer, er større enn han som taler i tungemål, unntatt når han blir oversatt slik at menigheten får sin oppbyggelse. 1KO 14:06-19. Tungemål må tydes 06 Nå, brødre, hvis jeg kommer til dere og bare taler i tungemål, til hvilken nytte vil det være for dere hvis jeg ikke talte om åpenbaringer eller kunnskap eller profetier eller lære? 07 Slik er det også med livløse gjenstander, slike som gir lyd. For hvordan skal noen kunne vite om det er en pipe eller en harpe som spiller hvis de ikke gir forskjellige lyder? Hvordan kunne vi da vite om det er pipespill eller harpespill? 08 Hvis basunen gir en ubestemmelig lyd, hvem gjør seg da klar til kamp? 09 Slik er det også med dere. Hvis dere ikke gir forståelige ord med tungen, hvordan skal noen da kunne vite hva dere sier? Det er som å tale i løse luften! 10 Det er uten tvil mange nasjoners språk i verden, og ingen av dem er uten mening. 11 Men hvis jeg ikke vet hvordan språket virker, blir han som taler, som en barbar* for meg, og når jeg taler, blir jeg som en barbar* for ham. *en som taler et fremmed språk 12 Slik er det også med dere. Fordi dere så ivrig søker åndens overflod, så bygg opp menigheten med den. 13 Derfor må den som taler i tungemål, be om at han blir oversatt. 14 For når jeg ber i et tungemål, er jeg i ånden. Men når jeg ber, er min forstand uten frukt. 15 Hva så? Når jeg ber i ånden, ber jeg uten forstand. Og når jeg synger i ånden, synger jeg også uten forstand. 16 Derfor, når du lovpriser i ånden, hvordan kan da en som ikke forstår, følge med på hvilket sted han skal si ‘amen’ til takkebønnen når han ikke vet hva du sier? 17 For selv om du takker fint, blir ingen andre oppbygget. 18 Jeg takker Gud for at jeg taler i flere tungemål enn noen av dere! 19 Men i menigheten vil jeg heller si fem ord med fornuft til en annens oppbyggelse enn ti tusen ord i et tungemål! 1KO 14:20-25. Tungemål som tegn 20 Brødre, vær ikke som små barn i deres forstand, men vær som spedbarn i ondskap. I forstand skal dere være som voksne. 21 I loven står det skrevet: ‘Ved mennesker med fremmed tungemål og fra fremmedes lepper skal jeg tale til dette folket, men selv da skal de ikke lytte til meg,’ sier HERREN.* JES 28:11-13 *JHVH 22 Tungemål blir derfor et tegn, ikke for de troende, men for dem som ikke tror. Profetier er ikke for dem som ikke tror, men for dem som tror. 23 Derfor, hvis hele menigheten kommer sammen på ett sted og alle taler i tungemål til noen som kommer inn og ikke forstår, eller til noen som ikke tror, vil de ikke da si at dere er gått fra forstanden? 24 Men hvis alle profeterer og det kommer inn noen som ikke tror, eller ikke forstår, blir han ikke da overbevist av alle, og vurdert av alle? 25 Og slik vil det som ligger skjult i hans hjerte, bli åpenbart. Da vil han kaste seg ned på ansiktet til ære for Gud og forkynne: ‘Gud er virkelig iblant dere!’ Første korinter 1KO 14:26-40. Orden i menigheten 26 Hva så, brødre? — Når dere kommer sammen, har hver og én en salme, én har en lære, én har et tungemål, én har en åpenbaring og én har en tydning. Men alt må skje til oppbyggelse. 27 Når noen taler i et tungemål, bør de være to, eller høyst tre, men én om gangen. Og én må oversette. 28 Hvis det ikke er en oversetter, skal de tie i menigheten og tale til seg selv og Gud. 29 To eller tre profeter kan tale, og de andre må vurdere det. 30 Og hvis en åpenbaring kommer til en av de som sitter, skal den første tie. 31 For dere kan profetere én etter en slik at alle kan motta lærdom og formaninger. 32 For en profets ånd er underlagt profeten. 33 Gud er ikke en uordens Gud, men en fredens Gud. 34 I alle menigheter av de hellige, skal kvinnen tie i menigheten. Det er ikke tillatt at hun taler. Hun må underordne seg, slik også loven sier. 35 Hvis det er noe hun vil vite, kan hun spørre sin mann hjemme, for det er en skam for en kvinne å tale i menigheten. 36 Eller var det fra dem Guds ord gikk ut? Og er det bare dem det har nådd frem til? 37 Hvis så er at noen mener han er en profet eller åndelig, må han erkjenne at det jeg skriver til dere, er Herrens bud. 38 Og hvis så er at noen overser dette, skal han selv bli oversett. 39 Altså, brødre, begjær å profetere, men uten å forby noen å tale i tungemål. 40 Men alt må skje på en sømmelig måte og i rett rekkefølge. 31 1KO 15 Den første oppstandelsen 1KO 15:01-19. Kristi oppstandelse 01 Nå, brødre, vil jeg forklare dere det budskapet som jeg forkynte for dere, og som dere tok imot og står fast ved. 02 Ved dette budskapet blir dere reddet hvis dere holder fast ved det jeg har forkynt for dere, og ikke noe annet. Hvis ikke, har dere trodd forgjeves! 03 Det jeg har overlevert til dere, er det som først også ble overgitt til meg: At Kristus døde for våre synder, ifølge Skriften. 04 At han ble begravd, men ble oppreist på den tredje dagen, ifølge Skriften. 05 At han viste seg for Kefas, og deretter for de tolv. 06 Etterpå viste han seg for mer enn fem hundre brødre på én gang. De fleste av dem lever ennå, men noen av dem har falt i søvn. 07 Etter det viste han seg for Jakob, og igjen for alle apostlene. 08 Helt til sist viste han seg også for meg, som var som et uferdig foster. 09 For jeg er den ringeste blant apostlene. Jeg fortjener ikke å bli kalt apostel, for jeg forfulgte Guds menighet. 10 Ved Guds nåde er jeg den jeg er. Og hans nåde har ikke vært forgjeves, for jeg har strevd mer enn noen; ikke av meg selv, men ved den Guds nåde som har vært med meg. 11 Men enten det var ved meg eller andre, så var det dette vi forkynte, og det er dette dere tror på. 12 Men når det blir forkynt om Kristus at han ble oppreist fra de døde, hvordan kan noen da si at det ikke er en oppstandelse fra de døde? 13 Hvis det ikke er en oppstandelse 32 Første korinter fra de døde, er heller ikke Kristus blitt oppreist. 14 Og hvis Kristus ikke er oppreist, har vår forkynnelse vært forgjeves, og da er også deres tro forgjeves. 15 Da vil vi bli oppfattet som falske vitner for Gud, for vi har vitnet om Gud at han reiste opp Kristus. Men hvis det ikke er slik, blir ikke de døde oppreist. 16 For hvis de døde ikke blir oppreist, er heller ikke Kristus oppreist. 17 Og hvis Kristus ikke er oppreist, er deres tro nytteløs, for da blir dere i synden. 18 Og da har også de som er falt i søvn i Kristus, gått tapt! 19 For hvis det bare er for dette livet vi har vårt håp i Kristus, er vi de ynkeligste av alle mennesker! 1KO 15:20-23. De dødes oppstandelse 20 Men nå er det slik at Kristus er oppreist fra de døde! Han er førstegrøden* av alle som er falt i søvn! *jfr. 1KO 15:23, ROM 08:23, ÅPB 14:04 m.fl. 21 Og fordi døden kom ved ett menneske, kommer også oppstandelsen fra de døde ved ett menneske. 22 For slik alle dør i Adam, slik skal disse bli gjort levende i Kristus. 23 Men hver enkelt skal bli gjort levende, hver for seg og i rett orden: Jesus er førstegrøden. Så, under hans nærvær, levendegjøres de som er i Kristus. 1KO 15:24-28. Kristus overgir all makt til Gud 24 Deretter kommer avslutningen når han overgir Riket til sin Gud og Far etter at han har avviklet ethvert herredømme med all deres makt og myndighet. 25 For han skal herske inntil han har lagt alle fiender under sine føtter. 26 Den siste fienden som skal utryddes, er døden. 27 ‘Han har lagt alt under hans føtter.’ SAL 08:06 Men når han sier: ‘Alt er lagt under hans føtter,’ er det klart at han som har lagt alt under ham, selv er unntatt. 28 For når alt er underlagt ham, skal også Sønnen selv bli underlagt ham som la alt under ham, for at Gud skal være alt i alle. 1KO 15:29-34. Døpt til de døde 29 Hvorfor skulle noen bli døpt til de døde, hvis de døde ikke blir oppreist? Da ville absolutt ingen la seg døpe til de døde. 30 Og hvorfor utsetter vi oss for fare til alle tider? 31 Like sant som at jeg roser dere ved det dere har i Kristus Jesus, vår Herre, er at jeg dør litt dag for dag. 32 Hvis det var for menneskets skyld jeg kjempet med rovdyr i Efesos, til hvilken nytte var det? For: Hvis de døde ikke blir oppreist, så la oss ‘ete og drikke, for i morgen dør vi!’ JES 22:13 33 Bli ikke ført på avveier, for dårlig selskap forderver gode vaner. 34 Våkn opp og bli rettferdiggjort fra synden! Men noen blant dere mangler kunnskap om Gud. Og det sier jeg til skam for dere. 1KO 15:35-41. Det som dør 35 Men noen vil spørre: ‘Hvordan skal de døde bli oppreist? Hva slags legeme viser de seg med? 36 Du tåpe! Det som blir sådd, blir ikke levendegjort hvis det ikke dør. 37 For når du sår, sår du ikke det legemet som skal bli, men et nakent frø, for eksempel av hvete eller lignende. Første korinter 38 Gud gir legemet den skikkelse han vil, og hvert såkorn blir et eget legeme. 39 Alt kjøtt har ikke det samme kjøttet. Mennesket har ett slags kjøtt, dyr et annet, fisker et annet og fugler enda et annet. 40 Det er også himmelske legemer og jordiske. De himmelske har én herlighet, og de jordiske en annen herlighet. 41 Solen skinner på sin måte og månen skinner på sin, og stjernene skinner på sin måte. Én stjerne skinner også forskjellig fra en annen stjerne. 1KO 15:42-49. Det som står opp 42 Slik er det også med oppstandelsen fra de døde. De blir sådd i forgjengelighet, men oppreist til uforgjengelighet. 43 De ble sådd i vanære, men oppreist til herlighet. De ble sådd i svakhet, men oppreist til kraft. 44 Det blir sådd et sjelelig legeme, men det blir oppreist et åndelig legeme. Det var et sjelelig legeme. Det blir et åndelig legeme. 45 Slik står det skrevet: ‘Det første mennesket, Adam, ble en levende sjel.’ Og den siste Adam ble en livgivende ånd. 1MO 02:07 46 Altså kom ikke det åndelige først, men det sjelelige. Deretter kom det åndelige. 47 Det første mennesket var av jordens støv. Det andre mennesket, Herren, kom fra himlene. 48 Og slik den ene ble, som var av støv, slik blir også de andre som er av støv. Og slik Den himmelske var, blir også de andre himmelske. 49 Vi har vært et avbilde av ham som var av støv, men slik Den himmelske er, skal også vi bli. 33 1KO 15:50. Kjøtt og blod kan ikke arve Guds rike 50 Men dette sier jeg, brødre: Kjøtt og blod kan ikke arve Guds rike. Det forgjengelige kan heller ikke arve det uforgjengelige. 1KO 15:51-55. Et mysterium 51 Og se! — jeg forklarer dere et mysterium: Ikke alle skal falle i søvn, men alle skal bli forvandlet! 52 Det skal skje i et glimt, på et øyeblikk, ved den siste basunen. For basunen skal lyde, de døde skal gjenoppstå uforgjengelige — og de blir forvandlet! 53 Det forgjengelige må ta på seg uforgjengelighet. Det dødelige må ta på seg udødelighet. 54 Og når det forgjengelige har tatt på seg uforgjengelighet og det dødelige har tatt på seg udødelighet, da har det skjedd det som er sagt og skrevet: ‘Døden er oppslukt til seier.’ JES 25:08 55 Og: ‘Død, hvor er din brodd? Grav,* hvor er din seier?’ HOS 13:14 *gr. haides 56 Den brodden som fører til døden, er synden. Og synden trer i kraft ved lov. 1KO 15:57-58. Bare av Guds nåde 57 Men gjennom Gud nåde har han gitt oss seier ved vår Herre Jesus Kristus! 58 Derfor, kjære brødre, stå fast og vær urokkelige! Vær alltid rike i deres arbeid for Herren, for dere vet at det arbeid dere utfører for Herren, ikke skal være forgjeves! 1KO 16 Reiseplaner og avskjedshilsener 1KO 16:01-04. Innsamling til de hellige 01 Nå, angående innsamlingen til de hellige. Slik jeg har befalt menighetene i Galatia, skal også dere gjøre. 02 På den første dagen etter sabbaten 34 Første korinter skal hver av dere sette til side en sum som dere sparer, etter som dere har anledning til, så slipper jeg å ha noen innsamlinger når jeg kommer. 03 Og når jeg kommer, skal jeg, om mulig, lage et skriv som jeg sender sammen med dem som dere sender til Jerusalem med gaven. 04 Og hvis det passer slik at også jeg reiser, kan vi reise sammen. 1KO 16:05-09. Paulus’ reiseplaner 05 Men jeg kommer til dere når jeg har reist gjennom Makedonia, for Makedonia vil jeg bare reise gjennom. 06 Jeg blir hos dere en stund, eller jeg til og med overvintrer, for da kan dere hjelpe meg videre, samme hvor jeg drar. 07 Jeg vil ikke treffe dere nå på veien, men jeg håper å bli hos dere en tid som straff for dere — hvis HERREN* tillater det. *JHVH 08 Jeg blir værende i Efesos frem til pinsen. 09 For det har åpnet seg en vid dør til ekstra innsats, selv om jeg har mange motstandere her. 1KO 16:10-12. Timoteus og Apollos 10 Når Timoteus kommer, sørg da for at han ikke har noe å frykte mens han er hos dere, for han gjør HERRENs* gjerning akkurat som jeg. *JHVH 11 Derfor må ingen se ned på ham. Men send ham videre i fred, så han kan komme dit jeg er, for jeg venter på ham sammen med de andre brødrene. 12 Angående vår bror Apollos så ba jeg ham innstendig om å dra til dere sammen med brødrene. Han ville ikke det nå, men han ønsker å komme til dere ved en senere anledning. 1KO 16:13-18. Formaninger 13 Vær på vakt, stå fast i troen, vær mandige og sterke. 14 La alt dere gjør, bli gjort i kjærlighet. 15 Jeg formaner dere, brødre, dere som vet at Stefanas’ husstand ble en førstegrøde i Akaia, om å holde ut i tjenesten for de hellige. 16 Innordne dere under slike som ham og alle som strever sammen med ham. 17 Jeg er glad for Stefanas’, Fortunates’ og Akaikus’ nærvær, for de har fylt opp det tomrommet som jeg hadde etter dere. 18 De har fornyet min ånd og deres ånd. Derfor skal dere anerkjenne slike som dem. 1KO 16:19-24. Hilsener og farvel 19 Menighetene i Asia hilser dere. Akvilas og Priscilla hilser dere hjertelig i Herren. Det samme gjør menigheten som samles hjemme hos dem. 20 Alle brødrene hilser dere. Hils hverandre med et hellig kyss. 21 Denne hilsen fra Paulus er med min egen hånd. 22 Hvis så er at noen ikke elsker Herren, skal han være fordømt! Kom, Herre! 23 Herren Jesu Kristi nåde være med dere. 24 Min kjærlighet er til dere alle i Jesus Kristus! Amen. 35 Om Paulus’ 14 brev Ikke i en eneste oversettelse av Guds ord er Paulus’ brev plassert i den rekkefølgen han selv skrev dem. Om dette ikke alltid skaper forvirring, blir det likevel mye enklere å forholde seg til Paulus’ opprettelse av de menighetene han senere adresserte sine brev til, hvis brevene blir presentert i rett rekkefølge. Her følger en oversikt over den rekkefølgen Paulus skrev sine brev i. PAKTEN har valgt å presentere dem i samme rekkefølge. Til høyre i tabellen følger den rekkefølgen andre oversettere har valgt å presentere dem. Oversikt over Paulus’ 14 brev Nummer 01 02 03 04 05 06 07 08 09 10 11 12 13 14 Navn År Navn Første tessaloniker Andre tessaloniker Galaterne Første korinter Andre korinter Romerne Efeserne Filipperne Kolosserne Filemon Hebreerne Titus Første Timoteus Andre Timoteus 51 52 54 55 55 56 60 60 61 61 61 64 64 65 Romerne Første korinter Andre korinter Galaterne Efeserne Filipperne Kolosserne Første tessaloniker Andre tessaloniker Første Timoteus Andre Timoteus Titus Filemon Hebreerne 09 Første korinter med kommentarer Da Paulus oppholdt seg i Korint, var byen datidens mest fremtredende, som dagens London, New York eller Paris. Byen drev en omfattende handel med hele den daværende verden og fløt av materiell overflod. Samtidig var den full av umoral og avgudsdyrkelse. Det var under slike forhold Paulus opprettet den første menigheten i Korint. Da er det ikke så vanskelig å forestille seg at umoral og kjøttets lyster ble en utfordring for menigheten. Paulus hadde fått brev om at (1KO 07:01) slike forhold var i ferd med å spre seg innen menigheten. Det var dette som foranlediget hans første, og krasse, skriv til korinterne. Paktens 48. bok ble ifølge Paulus selv (1KO 16:08) skrevet i Efesos, i år 55. 36 Første korinter med kommentarer Paulus’ første brev til korinterne blir omtalt som hans ‘etiske hovedbrev.’ Sammen med hans brev til romerne og hebreerne blir det også regnet som et av hans mest betydningsfulle skriv. Jeg ser da bort fra de krefter innenfor kristenheten som forsøker å undergrave brevet til hebreernes troverdighet som et av Paulus’ 14 brev. Det første brevet til korinterne inneholder både det såkalte ‘ekteskapskapitlet’ (Kap. 07) og det meget omtalte ‘oppstandelseskapitlet.’ (Kap. 15) Det er også i dette brevet (Kapittel 01 og 03) Paulus advarer den kristne menighet mot å dele seg opp i fraksjoner og å la seg lede av fremstående mennesker, jfr. Paven, Luther, Aril Edvardsen, profeten Smith og profetinnen Ellen G. White, osv. Paulus innførte ikke noen form for prestetjeneste. Den ordningen er en etterlevning av Den første pakten som ble oppfylt av Kristus, for ‘dere tilhører Kristus, og Kristus tilhører Gud.’ (1KO 03:23) I de første kristne menighetene ble innført ordningen med lekforkynnelse basert på nøyaktig kunnskap om Guds ord, jfr. Peter, Paulus, Johannes osv. Denne nye ordningen ble innført direkte av Kristus og kommer klart fram blant andre steder i hans lignelse om Den rike mannen og Lasarus. (LUK 16:19-31) Paulus avslutter dette brevet med en klar fordømmelse av alle ‘som ikke elsker Herren Jesus Kristus,’ men velsigner menigheten med ‘Herren Jesu Kristi nåde.’ (1KO 16:22-23) 1KO 01 Redningen er fra Jehovah 1KO 01:01-03. Hilsen 01 Fra Paulus, som ble kalt til Jesu Kristi apostel etter Guds vilje, og fra Sostenes, en bror. 02 Til Guds menighet, den som er i Korint, og til dem som blir helliget med Kristus Jesus og kalt til å være hellige sammen med dem som på alle steder påkaller Jesu Kristi navn, vår Herre og deres Herre. 03 Nåde og fred være med dere fra Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus. KOMMENTAR 001: Paulus skriver nå sitt fjerde brev, denne gangen til menigheten i Korint. Han presenterer seg som vanlig og hilser fra en av brødrene, Sostenes. Og helt konkret, hvem sender Paulus og Sostenes sine hilsener til? Katolikkene? Den norske kirke? Pinsemenigheten? Nei, de hilser helt konkret til ‘Guds menighet i Korint.’ Finnes det egentlig noen annen menighet? Paulus definerer medlemmene i Guds menighet i Korint enda nærmere: 01. De som er kalt til å være hellige. 02. Til alle overalt som påkaller vår Herre Jesu Kristi navn. NB! Bibelen omhandler hele tiden to grupper, de himmelske, åndelige, og de jordiske, sjelelige. Å akseptere dette er en forutsetning for en fullmoden forståelse av Guds ord. (MAT 05:03 og 05:05) Videre ønsker han nåde og fred for menigheten fra Gud, vår Far og Herren Jesus Kristus. Første korinter med kommentarer 37 1KO 01:04-09. Rikdom i Kristus 04 Jeg takker alltid Gud for dere, og for den Guds nåde han har gitt dere gjennom Jesus Kristus. 05 For i ham er dere blitt rike på alt — i all tale og i all kunnskap. 06 Slik blir vår vitneforklaring om Kristus stadfestet gjennom dere. 07 Derfor skal dere ikke komme til kort på noen gaver mens dere spent venter på vår Herre Jesu Kristi åpenbaring. 08 Han skal grunnfeste dere frem til avslutningen, for at dere skal være uklanderlige på Herren Jesu Kristi dag. 09 Gud er trofast, for han har kalt dere til fellesskap med sin Sønn Jesus Kristus, vår Herre. KOMMENTAR 002: Slik Paulus gjorde med tessalonikerne, takker han nå Gud for menigheten i Korint. Og legg merke til vers 02 hvor stor vekt han legger på rett tale og kunnskap. Og det er fordi de har tatt imot Paulus’ og hans medarbeideres vitneforklaring om Kristus. På grunn av at de har tatt imot budskapet om Kristus med så stor iver og oppriktighet, sier Paulus at de ikke skal mangle noen gave mens de venter på at Jesus skal gjøre sitt nærvær kjent. Jeg har vært inne på det tidligere, og jeg skal ta det en gang til: Det er helt klart i Bibelen at Jesus gjenkomst skal skje i to faser, først hans nærvær, gr. parousia, og så hans direkte komme, gr. sunteleia. Men han kommer ikke tilbake i kjøtt og blod slik mange tror. Jesus sier dette rett ut til disiplene i JOH 14:19, PAKTEN: ‘Bare en liten stund til, og verden skal ikke se meg mer.’ Jesus hadde da ikke kunnet si noe slikt hvis han likevel skulle komme tilbake i kjøtt og blod som denne verdens fysiske hersker. Men han sier videre i det samme verset: ‘Men dere skal se meg. For jeg lever, og dere skal leve.’ Her viser Jesus helt klart til deres åndelige, den første, oppstandelse som sine himmelske medherskere i Guds rike. Det er ikke mange som får del i den første oppstandelsen. Paulus viser også til de gavene de skal få. Gr. charisma = gave, nådegave Og da forstår vi at karismatiske bevegelser er slike som bygger på nådegaver som helbredelse, tungetale, profetier, osv. Jesus skal gi korinterne styrke slik at de kan være uklanderlige på Herren Kristi dag. Betyr det Paulus sier her, at han regner med at de skal leve helt fram til Herren Jesu Kristi dag (tid)? Nei, den eneste måten et menneske kan være uklanderlig på Herrens dag, er etter deres åndelige oppstandelse som skal skje nettopp på Herrens dag. Da er de ikke lenger underlagt kjøttets lyster og denne verdens hersker, Satan. Da er de blitt frikjøpt fra jorden. (ÅPB 14:03) ‘Gud, han som har kalt dere til fellesskap med vår Herre Jesus Kristus, er trofast.’ Og det fellesskapet Paulus her viser til, er deres utvelgelse som Jesu medprester, medherskere og meddommere i De tusen år. Når Paulus sier at Gud er trofast, viser han til at Gud vil holde det løftet han har gitt dem — dersom de holder ut. ‘Den som holder ut til enden, skal bli reddet.’ (MAT 24:13) 38 Første korinter med kommentarer 1KO 01:10-17. Er Kristus delt 10 Og nå formaner jeg dere, brødre, i vår Herre Jesu Kristi navn, at dere må vise enhet i tale for å unngå splittelse blant dere, og for at dere skal være samstemte i deres sinn og tankegang. 11 For det er blitt meg fortalt, brødre, av Kloe, at det er strid blant dere. 12 Da sikter jeg til dette: Én sier: ‘Jeg er med Paulus.’ Og en annen sier: ‘Jeg er med Apollos.’ Og en annen: ‘Jeg er med Kefas.’ Og enda en annen: ‘Jeg er med Kristus.’ 13 Er Kristus delt? Ble Paulus staurfestet* for dere? *gr. stauroo = staure Ble dere døpt til Paulus’ navn? 14 Jeg takker Gud for at jeg ikke har døpt noen unntatt Krispus og Gaius. 15 Dermed kan ingen av dere si at dere ble døpt til mitt navn! 16 Jeg døpte også Stefanas’ husholdning, men ellers vet jeg ikke om at jeg har døpt noen andre. 17 For Kristus sendte meg ikke for å døpe, men for å forkynne budskapet — og det ikke med visdomsord, for at Kristi staur* ikke skal ha vært forgjeves. *gr. stauros = staur KOMMENTAR 003: Vi er nå kommet fram til et viktig avsnitt i den kristne lære: Enheten i Kristus. Ingen kristne direkte motsier dette, men temmelig få er villige til å ta konsekvensen av det. Og slik er det ofte med kristne mennesker: Når de kommer til et punkt i Bibelen som krever noe av dem, overser de det lettvint og galant. Her formaner Paulus på det sterkeste menigheten mot å unngå splittelser blant dem. Og da viser han til følgende: En sier: ‘Jeg er med Paulus.’ En annen sier: ‘Jeg er med Apollos.’ En tredje sier: ‘Jeg er med Kefas (Peter).’ En fjerde sier: ‘Jeg er med Kristus.’ Og så spør Paulus det viktige spørsmålet: ‘Er Kristus delt? Ble Paulus staurfestet for dere? Ble dere døpt til Paulus’ navn?’ Husker du i Galaterne 05:20 at Paulus kalte det å dele seg opp i partier, for en kjøttets gjerning? Det er ikke så mange som får det med seg, for de fleste tenker politikk når de hører ordet ‘parti.’ Men Paulus advarer ikke mot politiske partier — han advarer mot religiøse partier. Og hvordan er den situasjonen i dag? Jo, nesten samtlige kristne har delt seg opp i religiøse partier! Noen sier at de følger paven. De kaller seg katolikker. Andre sier at de følger Luther. De kaller seg lutheranere. Andre sier at de følger Calvin. De kaller seg calvinister. Andre følger den falske profetinnen Ellen Gould White. De kaller seg adventister. Noen følger Joseph Smith. De kaller seg mormoner. Andre kaller seg baptister, og ande pinsevenner, Jehovas vitner, osv., nesten i det uendelige. Og alle disse står steilt mot hverandre i forskjellige trosspørsmål. Og med det som utgangspunkt kan vi stille oss det samme spørsmålet som Paulus en gang til: ‘Er Kristus delt?’ Første korinter med kommentarer 39 Nei, her er det nok en annen som har hatt en finger med i spillet og kludret det til for de fleste menighetene, klart i strid med Guds ord. Dette er av mennesker med spisse albuer. Det er også av mennesker at enhver kristen skal skrive seg inn som medlem i den eller den menigheten. I Norge blir dette gjort for å karre til seg mest mulig statstilskudd. Og staten, på sin side, gjør det for å ha mest mulig kontroll med menighetene. Dette kommer klart fram i Gjerningene 02:47. Der leser vi at det er Gud som legger til menigheten, og da forstår vi at det å ha et rett forhold til Gud ikke beror på hvilken menighet du står som fysisk medlem i, men om du av Gud er tillagt hans menighet, den eneste som er opprettet av Gud og Kristus i fellesskap. De fleste menighetene er klar over dette, men de er ikke villige til å ta konsekvensen av det fordi de finner det mer attraktivt å justere Guds ord etter sine egne behov enn å justere sin egen tro etter Guds ord! Det første appellerer til et menneskes ego, mens det andre krever en stor grad av ydmykhet. Og ydmykhet er noe de fleste kristne lederne innerst inne mangler! Der er det oftest ego’et som rår! ‘Jo, men jeg mener —!’ Hvordan skal vi så forholde oss til dette? Hvis vi holder oss til Bibelen, blir løsningen drastisk. Da kan vi legge ned all organisert religiøs virksomhet og leve i tråd med Bibelen som fysisk uregistrerte medlemmer alle andre steder enn hos Gud. Du finner heller ikke et eneste sted i Bibelen at troen på Kristus skal være avhengig av statsstøtte! Tvert imot, vi har klare eksempler fra historien som viser at når kirken blir underlagt staten, begynner den å fungere mer som et maktapparat enn et gudshus. Det er også helt klart at Jesus gjennom sin offerdød avviklet enhver form for jordisk presteskap og ble selv oppreist som Guds øversteprest over skapningen. Les om Melkisedeks presteskap i Hebreerne, kap. 07-08. Ja, og les nå også dette korte avsnittet én gang til og se om konsekvensen av det Paulus her sier ikke blir klinkende klar! Videre spør Paulus: ‘Ble Paulus staurfestet for dere? Ble dere døpt til Paulus’ navn?’ Hva med Paven? Eller Luther? Eller noen av de andre kirkefedrene som har fått egne trosretninger oppkalt etter seg? Vet du at Den norske kirke i stadig større omfang praktiserer voksendåp? Vet du at prestene kaller dette ‘Luthersk dåp?’ Paulus viser til det faktum at det å bli døpt til noen, betyr at du fullt ut anerkjenner og vil underkaste deg det den personen representerer, jfr. Jesu død og oppstandelse. Kan vi si det samme om Paven — eller Luther? Paulus viser til at han ikke ble sendt ut for å døpe, men for å forkynne. Han har ikke døpt så mange, og han gleder seg derfor over at ingen i menigheten i Korint kan påstå at de er døpt til Paulus’ navn. Nei, Paulus var utvalgt til å forkynne, og når vi ser de opplysningene han sitter inne med, forstår vi at han hadde sin kilde direkte fra Gud. Han kom ikke med menneskers visdom, men med Guds kraft! Jeg har til denne tid unnlatt å ta opp hele betydningen av dåpen, og det kommer jeg til å vente med til vi er kommet til 1PE, kap. 03, for vers 20 og 21 der er viktige for en fullverdig forståelse av dåpen og dens funksjon. 40 Første korinter med kommentarer 1KO 01:18-25. Visdom i Kristus 18 For ordet om en er en tåpelighet for dem som går tapt, men for dem som blir reddet, utgjør det Guds kraft. 19 For det står skrevet: ‘Jeg vil utslette de vises visdom, og avvikle de klokes klokskap.’ JES 29:14 20 Hvor er den vise? Hvor er den skriftlærde? Og hvor er denne verdens filosofer? For Gud skal gjøre denne verdens visdom til tåpelighet! 21 Derfor var det Guds visdom at verden ikke skulle lære Gud å kjenne gjennom sin egen visdom, men gjennom den tåpelighet vi forkynner for den som tror og blir reddet. 22 Jødene ba om tegn, og grekerne søkte visdom. 23 Men vi forkynner at Kristus ble staurfestet.* For jødene er det en snublestein, og for grekerne er det en tåpelighet. *gr. stauroo = staure 24 Men for den som blir kalt, jøde eller greker, utgjør Kristus Guds visdom og Guds kraft. 25 Derfor blir Guds tåpelighet visere enn menneskers visdom og Guds svakhet sterkere enn menneskets styrke. KOMMENTAR 004: Så forklarer han at dette at Jesus døde på en staur, virker som en tåpelighet for slike som ikke vil tro, men den som tar imot, skal bli reddet. Og dermed skal de også direkte få oppleve Guds kraft! Paulus viser til et vers fra Jesajah: ‘Jeg vil ødelegge de vises visdom, og de fornuftiges fornuft skal jeg gjøre til intet.’ Hvordan skal vi forstå det? Det er ikke vanskelig å forstå, men det kan være vanskelig å akseptere for mange, for hva er de vises visdom som han skal ødelegge? Gjelder det den tekniske utviklingen? Det er mulig det, men Bibelen handler hele tiden om Guds plan, så det kan ikke herske stor tvil om at den visdommen som skal ødelegges, er usanne og filosofiske betraktninger omkring Guds ord. Og de er det blitt mange av etter hvert! Det er ofte slik at når en ny menighet ser dagens lys, er den basert på ny visdom fra en eller annen ildsjel som ikke har evnen til å underordne seg andres forkynnelse eller ledelse. Og sant nok, det kan være en lidelse å høre på noen av dem! Men på den måten blir forvirringen bare større og større, for mye av dette nye som springer fram, er ikke basert på korrekt bibelkunnskap, men på tradisjoner og egen synsing. Alt slikt skal selvfølgelig bort når Gud oppretter sitt rike. Har jeg noen eksempler på slike vismenns egen visdom? Ja, jeg kunne skrevet hundre bøker — minst, for nesten all forkynnelse i dagen situasjon bygger på egen synsing. Og grunnen til det er at det er så vanskelig å løsrive seg fra århundreders misforståtte tradisjoner: Første korinter med kommentarer 41 Den katolske kirke. Paven har mye å svare for hva bibelforvrengning angår. Jeg skal bare nevne noen få temaer som f.eks. at mennesket har en udødelig sjel som skal brenne i et tiders brennende helvete. Men himmel og jord skal forgå, forkynnes det. Og selv om de ikke direkte forkynner det, blir det dermed bare de ondes pine i et tiders brennende helvete som består. Det går da an å bruke sunn fornuft også når vi leser Bibelen! Det er også Den katolske kirke som innførte den største av alle vranglærer, nemlig treenighetslæren. Den driver både Gud og Jesus direkte til løgnere når den påstår at Gud og Kristus er Far og Sønn samtidig som den hevder at Kristus er Gud den allmektige og at det var Gud som døde på stauren. I tillegg dukker det opp en tredje person, Den hellige ånd. Å presentere Den hellige ånd som en person, er like ubibelsk som læren om et tiders brennende helvete. Den hellige ånd blir uten unntak i Bibelen presentert som den kraft og væremåte Gud den allmektige har felles med sin enbårne eller eneste genererte Sønn Jesus Kristus. Konsekvensen av treenighetslæren blir at Gud er én, men så er han ikke bare én — han blir plutselig sin egen sønn! I tillegg består han også av en tredje person, Den hellige ånd. Og dermed er ikke Gud lenge bare én, men også to, Faren og Sønnen. Men samtidig er han også tre, Faren, Sønnen og Den hellige ånd. Og som om alt dette mytespinneriet ikke skulle være nok, blir han plutselig bare en tredjedel, for Faren, Sønnen og Den hellige ånd er nå blitt tre personer i én og samme guddom. Det er vrøvl! Denne læren ble opprinnelig utformet av presten Atanasius da kristendommen på 300-tallet skulle tilpasses den romerske stat som dens offisielle religion. Dette er det løgnens under Paulus advarer mot i Andre tessaloniker 02:08-10. Og hvis du setter en ‘S’ foran Atanasius, ser du hvor denne læren opprinnelig kommer fra. NB! Du finner Den norske kirkes versjon av treenighetslæren helt bakerst i denne boken. Den ble utformet av den norske filosofen, cand. phil., Olav Valen-Senstad så sent som i 1957. Der hevder han at ‘den som ikke vil tro denne læren fullt og helt, uten tvil skal gå evig fortapt,’ dvs. brenne i et tiders helvete. Hvem har gitt et menneske en slik fullmakt? Gud — eller Satan? Og siden vi er inne på spørsmålet, kan det være på sin plass å ta med et sitat fra et brev Martin Luther skrev i juni 1522: ‘Jeg godtar ikke at min lære skal bli overprøvd av noen, ikke engang av engler! Den som ikke vil godta min lære, skal ikke bli frelst!’ — Wow! Og hvem er himlenes øverste budbringer? Er ikke det Jesus Kristus? Den katolske kirke hevder at Paven er Guds stedfortreder på jord, og at halve frelsen ligger i den katolske kirkes tradisjon. Det var for å holde all denne vranglæren skjult for folk, at Den katolske kirken under inkvisisjonen dømte mennesker til døden for å være i besittelse av sin egen Bibel! De ble som regel brent på bålet for kjetteri. — Ja, godt skjult bak Guds ord kan djevelskapen og hykleriet være uten grenser. 42 Første korinter med kommentarer Immigranten og katolikken Det skjedde sommeren 1963. Jeg var godt 20 år og heller beskjeden og forsagt av meg. Jeg gikk på gymnas i Norge, men jobbet hele den sommerferien som gulvlegger i New Jersey sammen med min far. I nabohuset bodde en troende katolikk. Han var noe eldre enn meg, og jeg vet ikke hva han jobbet med. En fredag da han var godt på sveisen, skulle han på død og liv ha meg med på horehus i New York. Jeg visste ikke engang at det fantes horehus i USA, for jeg hadde lest at prostitusjon var ulovlig. Forbauset og forsagt så jeg på ham og spurte forsiktig: ‘Men, er ikke du katolikk?’ Jo, han var da det, men hva hadde det med saken å gjøre? Vi skulle jo bare ut og ha det litt moro! “Men det går vel ikke an å være katolikk om dagen og gå på horehus om kvelden?” mente jeg. Da utbrøt han irritert: “Jeg betaler selvfølgelig syndsforlatelse (absolution) hver søndag!” Jeg visste at katolikkene var livredd for å havne i helvete, så jeg klarte ikke å la være å friste ham: ‘Ja, men tenk om du skulle dø før du fikk gjort opp for deg?’ Da flirte han bredt og utbrøt kvikt: “Jeg betaler selvfølgelig på forskudd!” Den norske kirke Noe av det Luther skal ha mest ros for, er at han gikk til kamp mot denne ufyselige skikken med å betale syndsforlatelse. Men så mye lenger kom han ikke. Han beholdt læren om sjelens udødelighet, han beholdt helvete og han beholdt treenighetslæren. Og alle disse er eksempler på ‘de vises visdom’ som Gud skal ødelegge. Igjen, dette er bare noen få eksempler. Hvis du leser i Bibelen, vil du finne at mye av det Den norske kirke praktiserer, ikke er basert på kunnskap om Guds ord, men på tradisjon. Jeg vil i den forbindelse også nevne kirkens fire hjørnesteiner: Barnedåp, konfirmasjon, prestevielser og jordpåkastelse. Hvis du kan finne noen av disse fire tradisjonene i Bibelen, skal jeg ‘gullforgylle deg fra topp til tå,’ som min mor pleide å si når det var noe viktig hun ville jeg skulle gjøre for henne. Husk at Den norske kirke ikke bare er et gudshus. Den er også et statsapparat. Og det er statens oppgave å ha sine innbyggere under kontroll til enhver tid. Og det gjør den gjennom Den norske kirke uten at vi tenker på det: T01. I dåpen blir du innskrevet som medlem. T02. I konfirmasjonen blir ditt medlemskap bekreftet. T03. Når du vier deg, viser du at du underlegger deg kirkens og statens ordninger. T04. Også jordpåkastelsen er en hedensk skikk som er videreført av kristendommen. Den ble opprinnelig innført for å forhindre at de døde skulle gå igjen! Og på denne måten beholder staten gjennom Den norske kirke kontroll over deg bokstavelig talt fra vugge til grav. Alle disse tradisjonene er en del av ‘de vises visdom’ som Gud skal ødelegge. De er ikke av Gud! Første korinter med kommentarer 43 Den karismatiske bevegelsen Det er den karismatiske bevegelsen som er i størst vekst for tiden. Den appellerer til menneskene fordi den bygger mer på følelser enn på konkret kunnskap om Guds ord. Og det å tilegne seg kunnskap krever som kjent en viss innsats. Denne bevegelsen, som også de forskjellige pinsemenighetene er en del av, bygger på det som i Bibelen blir omtalt som nådegaver, eller bare gaver. Det greske ordet for gave er charisma, og derav uttrykket karismatisk. Samtlige karismatiske menigheter bygger på den samme vranglæren som katolikkene og lutheranerne. De har til og med forsterket dem. Si til en av medlemmene i en slik menighet at det ikke finnes en udødelig sjel eller en tiders pine i et tiders brennende helvete, og det er rett før mange av dem går i strupen på deg. Og hvis du forsøker å vise dem hva som står i Bibelen, vrinsker mange av dem mot deg som illsinte gamper! Mye av deres lære bygger på ett enkelt bibelvers, nemlig Johannes 14:12. Der står: ‘For denne sannhet sier jeg: Den som tror på meg, skal gjøre de samme gjerningene jeg har gjort. Og han skal gjøre større gjerninger enn jeg har gjort, for jeg går til min Far.’ Verset blir vanligvis sitert slik: ‘Dere skal gjøre større gjerninger enn jeg gjorde.’ Og da er det Jesu gjerninger de viser til: Han reiste som kjent opp fra de døde, han helbredet fysisk syke og tok bort mentale lidelser (demonutdrivelse), han mettet sultne, han gav blinde synet osv. Ja, han hadde til og med Guds fullmakt til å tilgi synder, et forbilde på virkningen av hans offerdød. Disse evnene ble videreført til noen av disiplene da de fikk Den hellige ånd på pinsedag i år 33 i Jerusalem, blant annet fikk de evnen til å tale i forskjellige tungemål. Og dette fikk de fordi det var en nødvendighet når de skulle ut i hele den daværende verden og forkynne budskapet om Kristus til mange nasjoner. (GJE 02:05-13) Hvordan er dette i dag? Har alle kristne mennesker evnen til å utføre de samme gjerningene Jesus gjorde? Kan vi reise opp fra de døde? Kan vi helbrede fysiske mangler? Har du sett så mye som en eneste helbreder få så mye som en manglende liten lillefinger til å vokse ut? Kan noen i dag ta fem fisker og så mette fem tusen pluss kvinner og barn, sannsynligvis godt over ti tusen til sammen? Dette strides det om. Iallfall kan vi være enige om en ting: Ingen har fått fullmakt til å tilgi synder. Og dermed forstår vi også et Jesu uttalelse ikke er absolutt, den er ikke uten unntak. I tillegg bør du lese den siste setningen i dette verset en gang til. Der sier Jesus hvorfor de skal gjøre større gjerninger enn ham. ‘— for jeg går til min Far.’ Og da er det heller ikke vanskelig å forstå at det er forkynnelsen han viser til, for Jesus var ikke sendt for å spre budskapet til folkeslagene, men bare til jødene, ‘de tapte sauer av Israels hus.’ (MAT 15:24) Og når Jesus sier at ‘den som tror, skal gjøre de gjerningene jeg gjør,’ viser han helt klart til det største av alle budene, sitt dobbelte kjærlighetsbud. (MAR12:29-31) Alle forstår innerst inne at ingen kan gjøre større gjerninger enn de Jesus gjorde på alle områder, f.eks. å mette over ti tusen mennesker med bare noen brødstykker og noen fisker. Ingen prøver seg heller på den. Nei, de viser som regel til påstander 44 Første korinter med kommentarer om uklare helbredelser som det er vanskelig, eller nesten umulig, å motbevise. Og her rår en ufattelig massesuggesjon, for det er vanlig godtatt at en som ikke har disse evnene, ikke har sterk nok tro og er dermed ikke godtatt av Gud. En nær kjenning som nylig var døpt som pinsevenn, forklarte hvilken fantastisk opplevelse det hadde vært. Han hadde hørt bruset av engler og hadde fått den kraften som var beviset på at han var åndsdøpt. Jeg kjente vedkommende som litt av en showmann. Derfor spurte jeg ham rett ut: ‘Snakker du egentlig sant nå?’ Da slo han blikket ned og mumlet litt utydelig mens han gikk: ‘Jeg måtte jo late som, eller så hadde ingen trodd at jeg var frelst.’ I dag sliter han med store rusproblemer. Ja, han lurte mennesker, men klarte han å lure Gud? Hvorfor tror du det er Gud, og ingen andre, som legger til menigheten? (GJE 02: 47) Hva slags ansvar har en menighet når den forårsaker slike holdninger? Betyr dette at jeg avviser Guds kraft til å helbrede? Selvfølgelig ikke! Men på samme måte som han hadde en hensikt med å la disiplene tale i forskjellige tungemål, har han også en hensikt når han helbreder. Og han tillater heller ikke at det blir gjort på TV som show og underholdning, (MAT 09:30) eller mot betaling! (MAT 10:08) Målet med Jesu mange kraftfulle gjerninger har jeg gått grundig gjennom i MAT — Dere har aldri kjent meg. NB! I kapittel 13 skal vi se hvor klart det står at disse evnene skal opphøre. Det gjorde de etter hvert som disiplene døde. Adventistene Denne menigheten har begått den store feilen at he har lagt seg inn under en falsk profetinnes lære, Ellen Gould White. At voksne mennesker kan tro mye av det som blir forkynt der, er helt ufattelig, for mye av hennes lære mangler grunnfeste i Bibelen. Bare et par eksempler: Adventistene hevder at Satan skal vandre omkring på jorden helt alene i De tusen år. Under den perioden skal menneskene rent fysisk befinne seg i himmelen, men når De tusen år er omme og Satan ikke lenger løper omkring her på jorden, skal menneskene få komme tilbake til jorden igjen. Sabbatsbudet bygger også på et syn Ellen Gould White hadde inn i himlene. Der hadde sabbatsbudet en spesiell glans, noe som bar bud om at sabbatsbudet skulle opprettholdes og holdes hellig. Adventistene avviser også at Kristus oppfylte loven. Dermed har de gjennom sabbatsbudet også lagt sine medlemmer inn under loven. Den som gjør det, sier Paulus i Galaterne 05:04, ‘har falt ut av nåden.’ Rett før, i vers 02, sier han et hvis noen lar seg omskjære, altså legger seg inn under loven på et eneste punkt, da er Kristus uten verdi for ham! Hadde jeg vært adventist og lest det som Paulus skriver i disse versene, hadde jeg Første korinter med kommentarer 45 ikke vært sen om å få mitt forhold i orden med Kristus uten tanke på Moses’ lov. Men de lukker øynene og snur hodet den andre veien. Adventistene har i de siste tiår hatt store indre stridigheter på grunn av treenighetslæren som de ikke opprinnelig har vært underlagt. Men for å få medlemskap i Kristent fellesskap, har de nå godtatt denne læren. Det er en av grunnene til den indre splittelsen. Mormonerne Dene menigheten har gått i den samme fellen som Adventistene; de har lagt seg inn under en profet, Joseph Smith. Deres forkynnelse omhandler ofte i større grad Joseph Smith enn Jesus Kristus. De avviser ikke Bibelen, men hele deres tro bygger på et syn Joseph Smith fikk på et høydedrag i nærheten av landsbyen Manchester i Ontario fylke i staten New York en gang på begynnelsen av 1800-tallet. Der ble han av engelen Mormon vist noen plater som var nedgravd, og disse fikk Joseph Smith i oppdrag å oversette. Det er disse som danner grunnlaget for oversettelsen av Mormons bok, en samling myter om hvordan Israels sønn Josefs etterkommere ble ført fra Jerusalem til den nye verden, Sør-Amerika, rundt 600 år før Kristus. Joseph Smith hevdet at han i et syn også fikk se to helt identiske engler, Gud og Kristus. Da talte Gud til ham og sa: ‘Dette er min elskede Sønn, hør ham.’ Fra Mormons bok, Et annet testamente om Jesus, fra Joseph Smiths liv, punkt 17. Les GAL 01:08, NKJ. Der står: ‘Men selv om vi eller en engel fra himmelen forkynner dere et annet evangelium enn det dere har tatt imot, han være forbannet.’ En del av deres lære er at vi har alle tilhørt en åndeverden før vi ble født som mennesker. Og grunnen til at ingen kan huske en slik tilværelse, er at Gud har lagt et slør over vår hukommelse. Dette var bare noen få innblikk i en ellers grundig gjennomarbeidet og helt annerledes lære. De nekter for at de tror på treenighetslæren, men forkynner at Gud og Kristus er en og samme person, Gud i ånden og Kristus i kjøttet. Jeg siterer fra Mormons bok, Mosiah, kap. 15, vers 01-04: ‘Og nå sa Abinadi til dem: ‘Jeg vil dere skal forstå at Gud selv skal komme ned blant menneskene og skal forløse sitt folk. Og fordi han bor i kjød, skal han kalles Guds Sønn, og fordi han har underkastet kjødet Faderens vilje, er han både Faderen og Sønnen —.’ Forstod du noe av dette? — Og videre: ‘Faderen fordi han ble unnfanget ved Guds kraft, og Sønnen på grunn av kjødet. Slik blir han både Faderen og Sønnen. Og de er én Gud, ja, selve himmelens og jordens evige Far.’ De er altså ikke treenige fordi de holder Den hellige ånd utenom den såkalte guddommen. Men Gud og Kristus er den samme. Og likevel så Joseph Smith to engler. Den ene var Gud, den andre var Kristus. Mormonerne bygger sin religion på fire grunnsteiner: Mormons bok, Bibelen, Den kosteligste perle og Lære og pakter. 46 Første korinter med kommentarer Jehovas vitner Denne menigheten er en av ganske få som helt klart avviser treenighetslæren. De forkynner: T01. Gud som universets suverene overherre og skaper. De bruker Guds personlige navn Jehovah i sin forkynnelse. T02. De presenterer Jesus i sin himmelske tilværelse som Mikael. Han var den første Gud skapte. T03. Den hellige ånd er Guds og Kristi felles kraft. T04. De avviser den udødelige sjels tiders pine i et tiders brennende helvete. T05. De har anerkjent Guds plan om Gjenopprettelsen og aksepterer en himmelsk og en jordisk gruppe under Kristus. T06. De forkynner Guds rike under Kristus med de 144.000 som Jesu medprester, medherskere og meddommere. På disse seks vesentlige punktene har Jehovas vitner fullt ut akseptert Bibelens fremstilling, og av den grunn blir de av resten av kristenheten som i det alt vesentligste har lagt seg inn under treenighetslæren, ikke akseptert som kristne fordi dette medfører at de ikke aksepterer Kristus som Gud den allmektige. Har Jehovas vitner dermed funnet ‘sannheten’ som de selv sier? De har nok bommet på en del vesentlige områder de også, som alle andre: T01. De påstår at bare medlemmer av Jehovas vitners organisasjon Vaktårnet blir reddet, en styggedom uten dekning i Bibelen. (MAT 07:01, ÅPB 03:04) De kaller Vakttårnet for Jehovas organisasjon på jord. Og når de døper, døper de til Faren, Sønnen og Den hellige ånd, og til ‘Jehovas egen organisasjon i Brooklyn.’ Fra Kunnskap som fører til evig liv, Jehovas vitner, litt langt nede på side 176. T02. De har bommet grovt på spørsmålet om blodet. De tror at vedtaket i Jerusalem er et spørsmål om redning, men det regulerer egentlig forholdet mellom jødekristne og etnisk kristne i de første menighetene. Dessuten har blodets hellighet aldri vært gjeldende for folkeslagene. Det var symbolsk hellig for jødene fram til Kristus, men på samme måten som pakten om omskjærelsen var fram til Kristus, var også blodets hellighet bare gjeldende frem til Kristus. NB! Hele forklaringen Om blodets hellighet finner du på side 257 i denne boken. Den inneholder også samtlige henvisninger til bibelvers som er nødvendige for en fullverdig forståelse av det spørsmålet. T03. De har innført en mengde menneskebud, bl.a. kan du ikke bli døpt med skjegg, du får ingen oppgaver i menigheten hvis du ikke bruker slips, de regner bare forkynnere som fullverdige medlemmer, de har forkynnelsestvang for medlemmer og de forlanger at du helt og holdent underkaster deg deres lære. Du vil ikke bli akseptert som medlem hvis du stiller deg tvilende til et eneste punkt i deres lære, og dersom du våger å påpeke direkte feil i deres forkynnelse, som f.eks. på et så vesentlig punkt som det med blodet, blir du betraktet som en fiende. Det er forståelig at de er ganske hårsåre på dette punktet, for mange Jehovas vitner har gått i døden, og også latt sine barn gå i døden, fordi de har nektet å ta blod- Første korinter med kommentarer 47 overføring, og da vil det jo være forferdelig å måtte innrømme at alt dette var basert på en gedigen misforståelse. Men, hør bare hva Jesus sier i MAT 09:13, PAKTEN: ‘Gå og lær hva dette betyr: Jeg vil ha barmhjertighet og ikke offer.’ T04 Jehovas vitner driver også en usmakelig form for utstøtelse. Det står ingen plass i Bibelen at du skal forkaste sønner og døtre, mor og far, eller noen andre du har kjær, bare fordi de ikke deler din partiske kristne tro. Tvert imot, Jesus viser til at det å ha kjærlighet for hverandre er det største av alle bud. Det er et faktum at fordi Jehovas vitner bare omgås hverandre, kan det være litt av en påkjennelse å bli utstøtt. De fleste tror at det er ensbetydende med tiders forråtnelse. Derfor havner mange på institusjoner, men Jehovas vitner påstår at hele 70% av de som blir utstøtt, kommer tilbake igjen. Og det er fordi de fleste tror på Vakttårnets propaganda om at du kommer til å gå i tiders forråtnelse hvis du ikke er medlem av deres organisasjon. Så er ikke tilfellet! (ÅPB 03:04) Men rett skel være rett: En bror som synder, altså fortsetter å synde, ‘skal være som en hedning og en skattefut for deg,’ sier Jesus i Matteus 18:17. Jehovahs vitner kaller Matteus kap. 18, vers 15-17 for ‘utstøtelseskapitlet.’ Men hvis du leser vers 15-17 med omtanke, vil du se at det ikke står et eneste ord om utstøtelse der! I Andre tessaloniker 03:14-15 sier Paulus at menigheten i Tessalonika ikke skal ha fellesskap med ‘en som ikke lyder vårt ord i dette brevet, for at han skal skamme seg. Hold ham likevel ikke for en fiende, men advar ham som en bror.’ Legg merke til at det ikke på noen av disse stedene står noe om utstøtelse. Og det vil du heller ikke finne noe annet sted Bibelen! Vet du hvorfor? Fordi det er et menneskebud. Det er ikke mennesker som legger til menigheten, men Gud. (GJE 02:47) Dermed kan mennesker heller ikke etter Guds vilje utstøte noen, for også det er det Gud som avgjør! Igjen, les Matteus 09:13. Der står: ‘Gå og lær hva dette betyr: Jeg vil ha barmhjertighet og ikke offer. For jeg er ikke kommet for å kalle rettferdige til omvendelse, men syndere.’ Og dette var det altså Jesus som sa! Guds og Kristi menighet Første gang vi hører om Kristi menighet i Bibelen er i Matteus 16:18. Der sier Jesus til Peter: ‘Jeg sier til deg at du er Peter, og på denne klippen vil jeg bygge min kirke / menighet. Og døden og gravens porter skal ikke ha makt over den.’ Etter dette gav Jesus Peter nøklene til himlenes rike, og Peter brukte disse nøklene etter hvert som Guds og Kristi tre første menigheter ble opprettet — først blant jødene, (GJE kap. 02) deretter blant samaritanerne (GJE kap. 08) og til slutt blant folkeslagene. (GJE kap. 10) Etter dette hører vi ikke mer om Guds og Kristi menighet før Paulus i Romerne 16:16 skriver: ‘Hils hverandre med et hellig kyss! Kristi menigheter hilser dere.’ Dette er de to eneste gangene vi hører om Kristi menighet i Bibelen, og bare én gang ved navn. Men — legg merke til at Paulus omtaler dem i flertall! 48 Første korinter med kommentarer Og når opprettet Kristus sin menighet? Jo, det skjedde på pinsedag i år 33 da jødene fikk Den hellige ånd. Peter brukte da den første nøkkelen til himlenes rike. I Bibelen hører vi tolv ganger om Guds menighet. Lukas nevner den to ganger i Gjerningene, i vers 12:5 og 20:28. I Gjerningene 02:47, NKJ, leser vi: ‘Hele tiden lovet de Gud, og de hadde velvilje hos hele folket. Og daglig la HERREN (Jehovah, Gud, Faderen) dem som blir frelst til menigheten.’ Vi ser altså at det er Gud selv som legger til menigheten, og ingen andre! — ikke ledelsen i selve menigheten, ikke ledelsen for den eller den kirken, menighet eller organisasjon, men Gud selv! Og er ikke det troverdig? Det nytter jo lite å stå oppført på den ene eller den andre medlemslisten hvis vi ikke har vårt forhold i orden med Gud! Det å stå oppført som medlem i en menighet eller organisasjon, er altså ikke etter Guds ord! Se selv om du kan finne noe slikt i Bibelen. Det kan du ikke, for det er et menneskebud! Og derfor skal ikke en Guds menighet registrere sine medlemmer. Og dermed fraskriver den seg også muligheten til norsk statsstøtte, støtte fra rovdyret. Paulus bruker uttrykket Guds menighet ti ganger i følgende bibelvers: Første korinter 01:02, 10:32, 11:16, 11:22 og 15:09. I Andre korinter bruker han det i 01:01, i Galaterne 01:13, i Første tessaloniker 02:14 og i Andre tessaloniker 01:04. Til slutt bruker han uttrykket Guds menighet i Første Timoteus 03:05. I Første korinter 01:10-17 advarer Paulus på det sterkeste mot å dele oss opp i noen annen menighet! I vers 11 skriver han: “For det er blitt meg fortalt om dere, mine brødre, av Kloe, at det er stridigheter blant dere. Vers 12: Det jeg sikter til er dette; at hver og en av dere sier: ‘Jeg er med Paulus!’ Eller: ‘Jeg er med Apollos!’ Eller: ‘Jeg er med Kefas!’ Eller: ‘Jeg er med Kristus!’ Vers 13: Er Kristus delt? Ble Paulus korsfestet for dere? Eller ble dere døpt til Paulus’ navn?” Og egentlig: Er det ikke nettopp det vi har gjort? Noen sier de tilhører Luther (lutheranerne). Andre sier at de tilhører Calvin, (calvinistene) andre Joseph Smith (mormonerne) osv., nesten i det uendelige. Er ikke dette direkte i strid med Guds plan? For, — når opprettet Kristus Den katolske kirke? Når opprettet han Den lutherske kirke? Eller Baptistene? Jehovas vitner? Adventistene? Pinsevennene? Hva med alle de andre menighetene? Har Gud og Kristus i fellesskap noen gang i løpet av hele den kristne historie opprettet noen annen menighet enn Guds og Kristi menighet/kirke? Kan du vise til ett eneste eksempel? Men — er Guds og Kristi menighet den samme? Ja, den er det. Både i Kolosserne 01:18 og 02:19 blir Jesus omtalt som hodet for menigheten. I Første korinter 11:02 skriver Paulus at Gud er Kristi hode — i denne og alle andre sammenhenger! Og husk at det var Gud som sendte Den hellige ånd — i Jesu navn! (JOH 14:26) I Første korinter 01:26-31 understreker Paulus at det er Gud som utvelger til redning. Første korinter med kommentarer 49 Ut fra dette kan det herske liten tvil om at Guds og Kristi menighet er den eneste som er opprettet direkte av Gud og Kristus, og det så langt tilbake som på 1. pinsedag i år 33! — lenge før Den katolske kirke, Den lutherske kirke, Adventistene, Pinsevennene og Jehovas vitner — eller en hvilken som helst annen menighet! Det store spørsmålet Ja, nå er vi kommet til det store spørsmålet: Hvordan skal vi da gå fram for å ha vårt forhold i orden med Gud slik at vi kan unngå å bli utryddet på Guds store vredes dag? Det er bare ett sted du kan finne svar på det spørsmålet, og det er i Bibelen. Og hva er det viktigste der? Det er ikke vanskelig: Det er troen på Jesu gjerning. Uten at vi tror på den, kan vi glemme resten. Men vi må også være oppmerksom på at troen kan vokse seg sterk litt etter litt. Derfor må vi ikke la tvilen, om den er svak eller sterk, komme i veien for en videre utvikling av troen. Etter troen kommer troens gjerninger. De er basert på Jesu to kjærlighetsbud. De finner du i Markus 12:29-31: T01. Jesus svarte ham: ‘Det første av alle budene er: Hør, Israel, Jehovah din Gud, Jehovah er Den eneste. Og du skal elske Jehovah din Gud av hele ditt hjerte, av hele din sjel og av all din forstand.’ Dette er det første budet.’ T02. ‘Men det andre som står likt, er dette: Du skal elske din neste som deg selv. Det er ikke noe annet bud som er større enn disse.’ Hvis du lever etter disse to budene, vandrer du i ånden, altså lever i pakt med Guds vilje. I utgangspunktet kan du si at dette er hele oppskriften, for det står ingen plass i Bibelen at du må være stappfull av kunnskap for å bli reddet. Men gjennom hele Bibelen finner du advarsler mot å ta til deg feil kunnskap! De vises visdom For ikke å bli ført på avveier er det viktig å ta avstand fra de vises visdom, for den skal bli ødelagt, og da er det rimelig å tro at de som representerer den, følger med i dragsuget. Det er derfor jeg har gått så grundig gjennom dette ene verset. Først og fremst må vi være forsiktige med store religiøse organisasjoner og sammenslutninger, for de presser sitt eget syn ned over hodene på sine medlemmer uansett om deres lære er etter Guds ord eller ikke. For hvis en av lederne i en slik organisasjon har misforstått noe i Bibelen, er det nesten en umulighet å få korrigert dette i tråd med Bibelen, for da går det prestisje i det. De tror at hvis de innrømmer en eneste feil, vil de miste troverdighet også i andre spørsmål. Derfor tviholder de på sin vranglære. For meg er en slik holdning ufattelig. Det er jo på den måten de bør miste troverdighet, for en slik oppblåst holdning går til sjuende og sist direkte ut over de menneskene de skal veilede. NB! Bare hold øynene åpne når du leser i Bibelen og se etter om du kan finne en slik pyramidelignende organisasjon omtalt der. — Det kan du ikke! Husk: Det er bare Gud som legger til menigheten, og det er kun han som kan utstøte. 50 Første korinter med kommentarer Til slutt: Tro det ikke når noen sier at du må være fysisk medlem, altså skrevet ned i et manntall, i den eller den organisasjonen for å bli reddet. Slike påstander er uten unntak et menneskebud. Hvis du spør hvor det står, kan ingen vise deg det. Men pass på, for ‘de som er reddet,’ er flinke til å snakke rundt grøten. Helt til slutt: For all del heng deg ikke opp i tradisjoner, for de kan lett føre på avveier. Husk Jesu kamp mot fariseernes tradisjoner og menneskebud. ‘På den måten setter dere Guds ord ut av kraft,’ sa Jesus. (MAT 15:06, MAR 07:13) Og den situasjonen er ikke et hakk bedre i dag, for jammen står tradisjonene sterkt — klart i strid mot Guds ord! — Så, etter alt dette, er vi endelig kommet til vers 20. Paulus spør så videre: Hvor er den vise? Hvor er den skriftlærde? Hvor er forkynneren i denne tiden? Har ikke Gud gjort denne verdens visdom til dårskap? Og han viser eksempler på denne dårskapen: Jødene ber om tegn. Grekerne vil ha visdom. De er lite interessert i selve budskapet. Men Paulus forkynner om Jesu staurfestelse. For jødene ble Kristus en snublestein; for grekerne en dårskap. Og det er jo forståelig fra et menneskes synspunkt: Hvorfor måtte noen bli henrettet for at alle mennesker skulle få mulighet til å leve i tider — noen i himlene (MAT 05:03) og resten på jorden? (MAT 05:05) Paulus sier i neste vers: For den som blir kalt, altså føler en lengsel etter den rettferdighet som Gud og Kristus tilbyr, skjer det gjennom Guds kraft og visdom. I vers 25 står: ‘For Guds dårskap er visere enn menneskenes visdom, og Guds svakhet er sterkere enn menneskenes styrke.’ Kan Gud den allmektige være svak? Kan han være tåpelig? La oss ta noen eksempler: T01. Han lot seg overliste av Satan i Edens hage. Og sammen med Mikael måtte han legge en ny plan for å gjenopprette det Satan hadde ødelagt. Da Gud utvalgte Mikael til denne gjerningen, ble han Messias, Den salvede, altså utvalgt til å utføre en gjerning / bli innsatt i en stilling. (1MO 03:15) T02. Gud tillot at himlenes budbringere var ulydige og tok jordens vakre kvinner til ekte. Det medførte et avkom fullt av ondskap, stikk i strid med Guds plan. Det var for å utrydde all den ondskapen Gud sendte vannflommen. (1MO 06:01-08) Det står i vers 07 at ‘Gud angret på at han hadde skapt menneskene.’ T03. Gud var ikke klar over den ondskapen som foregikk i Sodoma og Gomorra, for han sendte sine budbringere for å se om så var tilfellet. (1MO 18:20-21) T04. Vi er alle i denne verden underlagt Satans makt. ‘Dette er blitt overgitt til meg, og jeg gir det videre til den jeg vil.’ (LUK 04:06) Du kan finne flere eksempler på Guds svakhet i Bibelen. Men — dette er alt sammen bare av midlertidig karakter. Til slutt vil Gud overvinne all motstand og synd og opprette sitt tiders rike (DAN 02:44) Det gjør han når Kristus gjør ende på all verdslig makt, myndighet og velde og overlater riket til Gud den allmektige. (1KO 15:24) Først da har Gud vist sin fulle styrke i forhold til Satan! (ÅPB 20:10) Første korinter med kommentarer 51 1KO 01:26-31. Hele redningen er fra Gud 26 Når jeg ser på deres kall, brødre, var ikke mange vise etter kjøttet. Og ikke mange var mektige eller av høy adel. 27 Men Gud har utvalgt de tåpelige i verden for å gjøre de vise til skamme. Og Gud har utvalgt de svake i verden for å gjøre de sterke til skamme. 28 De lavtstående i verden, de uten innflytelse, utvalgte han, dem som ikke var noe. 29 Det var for at ikke noe kjøtt skulle rose seg fremfor ham. 30 For det er ved ham dere er i Kristus, han som Gud gjorde til vår visdom, rettferdiggjørelse, helliggjørelse og gjenløsning. 31 Derfor står det skrevet: ‘La den som vil rose seg, rose seg gjennom Jehovah.’ JER 09:24 KOMMENTAR 005: Paulus tenker tilbake til tiden i Korint. Det var ikke mange blant dem som hadde stor verdslig makt eller var av høy adel, og heller ikke mange hadde høy utdannelse, altså var vise etter kjøttets mål. Men Gud valgte ut de dåraktige og svake i verden, for å gjøre de søm var høyt oppe på rangstigen under Satans system, til skamme. Slike som denne verden så ned på, ble opphøyet av Gud. Det gjorde han for at ingen mennesker skal føle seg stolt over sin egen posisjon. Så kommer et viktig vers som setter mye i rett perspektiv: Det er etter Guds vilje dere er blitt Kristi brødre! For Kristus representerer den visdom som kommer fra Gud. Derfor, hvis vi har behov for å skryte av noe, skal vi skryte av det Jehovah har gjort for oss, for den stilling vi hadde før vi ble kalt, er uten betydning for ham! Og dette gjelder bare for det himmelske presteskapet. 1KO 02 Guds kraft — åndens visdom 1KO 02:01-05. Guds kraft 01 Brødre, da jeg kom til dere, var det ikke med fengende ord eller visdom jeg forkynte min vitneforklaring om Gud for dere. 02 Jeg hadde bestemt meg for at jeg ikke ville vite av noe annet hos dere enn Jesus Kristus, han som ble staurfestet.* *gr. stauroo = staure 03 Svak og engstelig, og med mye skjelving, var jeg hos dere. 04 For min tale og min forkynnelse var ikke med overtalende ord eller menneskelig visdom, men med en bekreftelse på åndens kraft. 05 Dette var for at deres tro ikke skulle være av menneskers visdom, men ved Guds kraft. KOMMENTAR 006: Paulus viser til da han var hos dem. Det var ikke i opphøydhet eller med verdslig visdom han forkynte vitneforklaringen om Gud for dem. Og legg merke til at det ikke 52 Første korinter med kommentarer bare var budskapet om Kristus Paulus forkynte, men hele vitneforklaringen om Gud. Disse grekerne i Korint hadde nok hørt om Israels Gud, iallfall de fleste av dem, men de hadde nok likevel ikke den kunnskapen om Gud som var nødvendig for at de skulle forstå hans plan og forstå Jesu gjerning. Når Paulus snakker om sin svakhet, er det sannsynlig at det er sitt fysiske handicap han viser til, og at dette gjorde forkynnelsen vanskelig for ham, særlig når han skrev sine brev. Det var altså ikke på grunn av Paulus’ opphøydhet og visdom korinterne tok imot budskapet, men på grunn av at han hadde Guds kraft som bevis for at det han forkynte ikke bare var sant, men at det var direkte fra Gud. Husk at selv om Paulus forkynte budskapet på mange fremmede steder, kunne han snakke deres eget språk, noe som var et bevis på at han var underlagt Guds kraft. (GJE 02:06, 1KO 14:18) Ingen har den evnen i dag. NB! Les Gjerningene 19:17. Der står det rett ut! Men samtlige oversettelser unntatt PAKTEN har utelatt det! Sekk den greske teksten. I tillegg hadde Paulus så mye av Guds kraft at bare menneskene tok i lommetørklet eller arbeidsklærne hans, han var seilmaker, ble de friske fra sine lidelser. (GJE 19:11-12) 1KO 02:06-16. Åndens visdom 06 Vi taler om en visdom som er fullmoden, og ikke om den visdommen som er av denne tiden, eller av denne tidens herskere, for de skal gå til grunne. 07 Vi taler om Guds mystiske visdom, den som er skjult, men som var forutbestemt til vår herlighet fra før denne tiden. 08 Det har ingen herskere av denne tiden forstått, for hvis de hadde forstått det, hadde de ikke staurfestet* herlighetens Herre. *gr. stauroo = staure 09 For det står skrevet: ‘Det ingen øyne har sett eller noen ører har hørt, og det som ikke har steget opp i noe menneskes hjerte, har Gud forberedt for dem som elsker ham.’ JES 64:04 10 Gud har åpenbart dette for oss gjennom sin ånd, for gjennom ånden kan vi utforske alt, også Guds dybder. 11 For hvem blant mennesker kjenner et menneskes tanker unntatt den ånd som mennesket har i seg. Slik er det også med det som er av Gud, for ingen kan kjenne Guds tanker unntatt gjennom Guds ånd. 12 Vi har ikke fått av denne verdens ånd, men av den som er fra Gud for at vi skal lære å kjenne det vi av nåde har fått fra Gud. 13 Det er dette vi taler om, ikke slik menneskelig visdom lærer, men slik vi blir lært ved Den hellige ånd for at vi skal bedømme det åndelig. 14 Det sjelelige mennesket tar ikke imot av Guds ånd, for det er tåpelig for ham. Han kan heller ikke kjenne dens kraft, for det må bedømmes åndelig. 15 Men den åndelige kan granske alt uten selv å bli gransket av noen. 16 ‘For hvem kjenner Jehovahs sinn slik at han kan undervise ham?’ Men vi har Kristi sinn. JES 40:13 Første korinter med kommentarer 53 KOMMENTAR 007: I dette avsnittet forteller Paulus om den plan Gud la sammen med den øverste budbringeren, Mikael, som er Kristus, om å gjenopprette det Adam ødela gjennom sin ulydighet. (1MO 03:15) For å være med i denne gjenopprettelsesprosessen har Gud sammen med Kristus utvalgt en spesiell gruppe hellige og trofaste tjenere, Kristi brødre, som skal bli Jesu medprester, medherskere og meddommere i den prosessen. De skal utgjøre et presteskap av menn uten lyte. Det er det Paulus viser til i dette avsnittet. Jeg tar det vers for vers. Vers 06: Paulus viser til at de som er fullverdige, eller fullmodne, tar imot budskapet som for dem utgjør en åndelig visdom direkte fra Gud. Men dette er ikke en slik vidom som tilhører denne verdens herskere — de som skal gå til grunne. De utgjør da de himler som skal forgå. Men, kan det stemme da? En av denne verdens herskere er jo den norske statsministeren! Han heter jo Kjell Magne Bondevik og er medlem i Kristelig folkeparti. I tillegg er han prest! Og Norge er jo slikt et snilt land. Ingenting av det vi representerer, er vel så galt at det skal gå til grunne? Ja, det kan virke tøft, men én ting er sikkert: Gud gjør ikke unntak for lille, snille Norge. Om statsministeren skulle hete Bush, Blair eller Bondevik er uvesentlig for Gud når han oppretter sitt tiders rike. Husk: All verdslig makt i denne tidsalder er av Satan! Les hva Satan sa til Jesus da han viste ham alle denne verdens rikers herlighet: ‘Til deg vil jeg gi all denne makt og alle disse rikers herlighet. For alt dette er blitt overgitt til meg, og jeg gir det videre til den jeg vil.’ Og hva Norge angår, har loddet for tiden falt på Bondevik. I USA heter han Bush. Begge representerer de et av rovdyrene i Åpenbaringen. Vers 07: Den visdom Paulus snakker om, er Guds mystiske plan for gjenopprettelsen. Denne visdommen har vært skjult for mennesker av denne verden, men den skal utgjøre en herlighet for de som får ta del i den; en herlighet som overgår alt annet. Og dette hadde Gud forutbestemt før denne tiden! Hvordan skal vi forstå det? Var det forutbestemt at Adam skulle være ulydig mot Gud? Nei, da ville Gud vært lite troverdig! Denne tiden begynner med Kain og Abel — de to første som ble født inn i denne verden underlagt synden! I noen oversettelser blir brukt uttrykket ‘før verdens grunnvoll ble lagt.’ Da har det ingenting med selve jordens skapelse å gjøre, den har tatt millioner av år, men med fremveksten av syndige mennesker på jorden! Noen oversettelser skriver til og med ‘før jorden ble skapt.’ De viser da til den fysiske jorden og påstår at Gud hadde planlagt alt dette lenge før han skapte det første mennesket, Adam. Nei, hvis så hadde vært tilfellet, hadde gamle Adam fått en råtten deal! Da hadde hans fall vært forutbestemt av Gud. Det var det ikke! Adam og 54 Første korinter med kommentarer Eva var de første menneskene som var direkte underlagt Guds kraft. De tok likevel stilling til fordel for Satan! Dermed spottet de Guds ånd og er allerede dømt til den andre død! Skal de likevel stå opp til dommen? Det skjulte og forutbestemte mysteriet finner du enda en gang i 1MO 03:15. Det er vanskelig å forstå, men jeg har forklart den inngående i 1MO — I begynnelsen skapte Gud —. Vers 08: Ingen av datidens herskere forstod hva Guds plan var, for da ville de ikke ha staurfestet herlighetens Herre. Er det noen herskere i dag som har forstått det? Hva med presten? Når Paulus her viser til ‘denne tidens herskere’ viser han kun til de herskerne som levde på Jesus tid. Og han nevner ikke spesielt konger, men inkluderer også dommere og prester. Det var jo prestene som gikk i spissen for å få tatt knekken på Kristus. Gjelder ‘denne tidens herskere’ bare for dem som var ansvarlige for Jesu død? Nei, utviklingen går sin gang. Husk at Jesus sammenlignet Guds rike med et lite sennepsfrø som så vidt var begynt å spire. Og den første spiren var Kristus. Nasareer betyr spire. Og helt siden Kristus har Guds rike vært under utvikling, men det er ennå ikke opprettet her på jorden! Tror du det er nært forestående, eller blir det lenge til? Utviklingen er i dag kommet fram til kap. 16 i Åpenbaringen. Les selv. Vers 09: Paulus viser til at dette mysteriet, den herligheten Gud har gjort klar ‘for dem som elsker ham,’ er en av profeten Jesajahs mange profetier. Hvem er ‘de som elsker ham?’ Er det alle kristne? Nei, her gjelder det den spesielle gruppen som er utvalgt til en himmelsk herlighet. Menge tror at hele Bibelen taler direkte til oss som enkeltindivider. Det er så langt fra tilfellet. For å forstå Bibelens budskap er det viktig å sortere ut hvilken gruppe det som blir forkynt, gjelder for. Det kan til og med gjelde for mange grupper, men likevel helt spesielt for en enkelt gruppe. F.eks: Gjelder alt som står i brevet til efeserne for alle kristne mennesker i dag, eller er, iallfall noe av det, bare skrevet spesielt for menigheten i Efesos? Hvorfor blir Jesus kalt Guds enbårne, eller eneste, Sønn, når alle kristne samtidig blir kalt Guds barn? Hvorfor blir Isak i Hebreerne 11:17 kalt for Abrahams enbårne, eneste, sønn? Abraham hadde jo sju sønner i tillegg til Isak; en med slavekvinnen Hagar, og etter Sarahs død seks med Ketura. Om enken i Nain står det (NKJ) at den døde mannen var dennes eneste sønn. Men i grunnteksten blir han omtalt som hennes enbårne (gr. monogenes) eller eneste sønn. Her er det rimelig å tro at hun, i motsetning til Abraham, bare hadde denne ene sønnen. Første korinter med kommentarer 55 Isak blir kalt for Abrahams enbårne, eller eneste, sønn fordi han skulle føre sæden fram til Kristus. I den sammenheng var han Abrahams eneste sønn. Jesus blir kalt Guds enbårne, eller eneste, Sønn fordi han var Sæden. Dessuten var Jesus den eneste Gud skapte av egen kraft før noe annet. Alt annet ble skapt av Mikael etter Guds fullmakt. Billedlig sier Gud om Kristus: ‘I dag har jeg født deg.’ Og: ‘Du er min Sønn.’ Hvorfor billedlig? Jo, ingen ser vel for seg Gud gravid? Så nyansert er Bibelen på mange andre områder også. Og de som ikke klarer å sortere ut alt dette, sier at Bibelen motsier seg selv. Nei, ikke på et eneste punkt! Men den må leses med varhet og nøktern omtanke. Det er trist å se hvor mange kristne som tror at Bibelen er en fabelbok, for før de åpner den, legger de ofte den sunne fornuften til side. Vers 10: Her sier Paulus at de som har fått denne spesielle utvelgelsen, har fått det åpenbart direkte fra Gud gjennom hans ånd. Paulus sier at Guds ånd ransaker, eller åpenbarer, alle ting, også Guds dybder. Ja, det er jo helt naturlig, for ånden er det som utgår fra Gud. Punkt 22 i treenighetslæren viser at til og med gudsbespottende treenighetsforkjemperne, slike som ikke har kjærlighet til sannheten, (ROM 01:25) har forstått det! Vers 11: Paulus viser i dette verset til en nøktern observasjon. Ikke et eneste menneske kjenner til hva han har i seg, uten dette menneskets egen ånd, altså mennesket selv. Slik er det også med Gud: Ingen kjenner til alt som hører Gud til, unntatt Guds egen ånd, han selv. Vers 12: I dette verset viser Paulus til at de, altså han selv og menigheten i Korint, ikke har fått denne verdens ånd, men Guds ånd slik at de kan kjenne det som av nåde er gitt dem fra Gud. Det er dette Paulus viser til de to gangene han skriver at ‘Gud har sendt sin Sønns ånd inn i våre hjerter slik at deres egen ånd roper: ‘Abba, Far.’ (GAL 04: 06, ROM 08:15) Vers 13: Dette er altså ikke noe Paulus har tilegnet seg gjennom denne verdens visdom, men direkte fra Gud gjennom hans ånd. Og Guds ånd er altså det som utgår fra Gud. Den er ingen person, den såkalt ‘tredje personen i Guddommen’ som så mange fabler om. Vers 14: Her forklarer Paulus at et sjelelig menneske, altså et som hører denne verden til, ikke har evne til å ta imot det Guds ånd formidler, for de ser på det som tåpeligheter. Gr. psychikos = sjelelig (av kjøtt og blod), av denne verden. NB! I stedet for sjelelig slik det står i grunnteksten, skriver DNB, Det norske bibelselskap: ‘— slik et menneske er i seg selv.’ NKJ, norsk King James, skriver ‘— det naturlige mennesket. NNV, Jehovas vitner, skriver ‘— det fysiske mennesket.’ Men rett skal være rett: NKJ har korrekt oversettelse i en fotnote. 56 Første korinter med kommentarer Det er strid om bruken av ordet sjel i de nesten alle oversettelsene. Der det kommer klart frem at sjelen er det fysiske mennesket, blir sjel ikke brukt, men der det kan tolkes slik at sjelen er noe udødelig og usynlig som vi går rundt med inne i oss, blir det satt inn. I grunnteksten blir ordet sjel brukt hele 854 ganger. Det norske bibelselskap oversetter det bare i 106 tilfeller. I de andre versene blir brukt ord som liv, menneske, skapning, dyr, vesen o.l. Husk: Vi bruker ordet rett i dagligtalen. Når vi sier at ‘her er ikke en levende sjel å se,’ er det selvsagt ikke noe usynlig vi forventer å få øye på. Vers 15: Den som er åndelig, altså har fått av Guds ånd, har fått evnen til å bedømme alt. Men en som er sjelelig, altså av denne verden, har ingen mulighet til å bedømme det som er åndelig. Vers 16: Så viser Paulus igjen til profeten Jesajah som spør: ‘For hvem har kjent Jehovahs sinn så han kunne undervise ham?’ Svaret gir seg jo selv. 1KO 03 En helligdom for Gud 1KO 03:01-04. Ta ikke parti etter kjøttet 01 Brødre, jeg kan ikke tale til dere som til åndelige, for dere er som kjøttlige spedbarn i Kristus. 02 Jeg gav dere melk, ikke brød, for dere kunne ikke ta imot det. Og dere kan fremdeles ikke ta imot det. 03 For dere er ennå kjøttlige! — Når det er misunnelse, stridigheter og fraksjonsvirksomhet blant dere, er dere ikke da kjøttlige og handler på menneskers vis? 04 Noen sier: ‘Jeg er med Paulus!’ Og andre: ‘Jeg er med Apollos!’ Er dere ikke da kjøttlige? KOMMENTAR 008: Dette korte avsnittet er egentlig en gjentakelse og en konklusjon av kapittel 1, vers 10-17, der Paulus advarer mot splittelser blant de kristne. At han gjentar dette så kort etter at han først advarte mot splittelse, viser hvor stor vekt han legger på dette, og hvor viktig det er for et rett forhold til Kristus. Men evnen til å tale åndelig har ikke Paulus fått, og heller ingen andre her på jorden, naturlig nok. At noen prøver å tilrive seg den evnen, er en annen sak. Men Paulus kan kun tale i kjøttet, altså som menneske til menneske — som nyfødte i Kristus, slike som nettopp har tatt imot budskapet om Kristus og som derfor står på barnestadiet hva kunnskap og forståelse angår. Noen hevder at ‘å være nyfødt i Kristus’ betyr at du nettopp har tatt dåpen og dermed fått Guds ånd til å utføre tungetale, under og mirakler; til og med vekke opp Første korinter med kommentarer 57 fra de døde. Det finnes ikke dekning for en slik påstand i Bibelen. Tvert imot! Les Første korinter 13:08. Paulus bekrefter i neste vers at dette har med kunnskap og forståelse å gjøre, for han sier at han gav dem melk, bilde på en nyfødt, og ikke fast mat, bilde på en som er mer voksen. Han sier indirekte at de ikke har tatt imot Guds ånd, de er ennå i kjøttet, for det er strid og misunnelse blant dem! De handler på menneskers, altså verdslig, vis! Hvordan er den situasjonen i dag? Har vi ikke alle stikk i strid med Guds ord, splittet oss opp i forskjellige religiøse partier? Paulus advarer mot at noen skal si: Jeg følger Paulus.’ Eller: ‘Jeg er med Apollos?’ Er vi ikke da fremdeles i kjøttet? — altså verdslige, spør han. Er ikke den situasjonen i dag hundre ganger verre enn det Paulus opplevde? Sier vi ikke: ‘Jeg er med paven?’ ‘Jeg er med Luther?’ ‘Jeg er med Joseph Smith?’ ‘Jeg er med Ellen G. White?’ Står ikke de forskjellige disiplene til disse lederskikkelsene mot hverandre med sverd og stokk? Er det ikke skremmende at nesten samtlige trossamfunn i dag har lagt seg inn under en eller annen karismatisk leder og hans lære i stedet for bare å tilhøre Kristus og hans lære? Er det ikke nettopp derfor det i dag finnes så mange forskjellige ugudelige religioner blant ugudelig kristne mennesker? Er det ikke ‘de spisse albuers lov’ som rår? Er det ikke slik at alle vil være sjef og ingen tjener? ‘Den som vil bli stor, må være alles tjener,’ sier Jesus. ‘Og den som vil bli størst, må gjøre seg selv til alles slave.’ (MAT 20:26-27) Jesus ble solgt for tretti sølvstykker. Det var gjeldende pris for en slave. 1KO 03:05-08. Gud gir vekst 05 Hvem er da Paulus og hvem er Apollos om ikke tjenere som dere kom til tro ved, alt etter hva Herren gav hver enkelt av dere? 06 Det jeg har plantet, har Apollos vannet og Gud latt vokse. 07 Da er han som planter, ingenting, og han som vanner er heller ikke noe, men Gud som lar det vokse. 08 Den som planter og den som vanner, er ett, og hver av dem vil få lønn etter sitt eget strev. KOMMENTAR 009: Paulus viser til at det å plante og vanne kan hvem som helst gjøre, men det er bare Gud som kan gi vekst. Og er det ikke nettopp slik i det daglige? Samme hvor omsorgsfullt du planter og uansett hvor nøye du er med å vanne, hender det likevel at planten dør. Gud gav ikke vekst! 58 Første korinter med kommentarer I Johannes 10:30 sier Jesus: ‘Jeg og min Far er ett.’ Og i JOH 17:21 forklarer han inngående hva det vil si å være ett. Likevel tror mange på fabelen om at Gud og Kristus er Far og Sønn mens de samtidig er samme person fordi Jesus sier at de er ett. Men Paulus sier at den som planter og den som vanner, her Paulus og Apollos, er ett. Skal vi tro at Paulus og Åpollos dermed er den samme personen? 1KO 03:09-11. Byggets fundament 09 For vi er Guds medarbeidere, mens dere er en Guds åker og et Guds byggverk. 10 Ved den nåden Gud har gitt meg, har jeg som en dyktig byggmester satt opp den grunnmuren som andre skal bygge på. Og hver enkelt må se seg for hvordan han bygger! 11 Men et annet fundament enn det som er lagt, kan ingen legge. For det er Jesus Kristus. KOMMENTAR 010: Paulus bruker nesten like mange bilder i sine forklaringer som det Jesus gjorde. Her sammenligner han menigheten med ‘Guds åker,’ — husk Jesu lignelse om såkornet. Paulus snakker om et byggverk. Paulus sier at han har lagt byggets fundament. Men kan det stemme da? Det var jo Peter som fikk nøklene til himlenes rike. Sa ikke Jesus til Peter at ‘på denne klippen (Peter) vil jeg bygge min menighet?’ Og grunnla ikke Peter den første menigheten blant folkeslagene da hærføreren Kornelius ved Peters tilstedeværelse fikk Den hellige ånd? Se GJE — Rovdyret fra avgrunnen, eller les Gjerningene kap. 02, 08 og 10. Ja, dette er igjen et eksempel på Bibelens mange nyanser, eller tilsynelatende motsigelser. Begge deler er korrekt. Peter grunnla den første Kristi menighet ved Den hellige ånd. Men på samme måte som Jesus, var Peter bare utvalgt til å forkynne for jødene. Det var Paulus som ved Guds nåde ble utsendt for å forkynne for folkeslagene. Han blir jo kalt for folkeslagenes apostel. Og de bygget begge to på det samme fundamentet, som er Kristus. Legg merke til at Paulus i vers 10 advarer den enkelte som vil bygge videre på Kristi byggverk, mot den måten han bygger videre på. Det er igjen splittelser og falsk forkynnelse han viser til. 1KO 03:12-15. Bygget skal testes 12 Og om noen vil bygge på dette fundamentet med sølv, kostelige stener, tre, høy eller halm, så skal hans arbeid bli gjort synlig på Den dagen.* *dommens dag 13 Da skal det bli belyst som om det ble åpenbart i ild, for ilden skal sette hvert enkelt arbeid og dets kvalitet på prøve. 14 Hvis så er at det verket blir stående, det som han har bygget, skal han få sin lønn. 15 Men hvis hans verk brenner opp, vil han lide. Og likevel skal han selv bli reddet som gjennom ild. Første korinter med kommentarer 59 KOMMENTAR 011: Disse fire versene er ikke de helt enkleste i Bibelen, men det Paulus sier i vers 12 er at så lenge et menneske eller en menighet bygger videre på Kristus, er de ytre formaliterene av underordnet betydning. Husk hva Jesus sa til den samaritanske kvinnen i Johannes 04:21-26. Det arbeidet den enkelte eller menigheten gjør, skal også bli satt på prøve. Når det står at ‘det skal bli utsatt for ild,’ kan det da bety at en stråhytte vil brenne lettere opp enn en steinbygning, billedlig for det de har bygget opp. Nei, ilden er et bilde på prøvelser. Det er det åndelige som til sjuende og sist skal telle for Paulus og hans etterfølgere. — Når er ‘dommens dag’ i dette tilfellet? Vers 15 er iallfall en trøst for de fleste, for selv om det et menneske har forsøkt å bygge opp for Gud, ikke består prøven, skal den enkelte likevel kunne bestå prøven, men bare etter en kraftig renselse. Ilden står ofte som bilde på renselse, jfr. ved støping av metaller. Slagget flyter opp, det blir silt av og til slutt forkastet. Men det som blir igjen etter at slagget er forkastet, er et renset produkt. 1KO 03:16-17. Guds helligdom 16 Vet dere ikke at dere er en helligdom for Gud og at Guds ånd bor i dere? 17 Hvis noen vil ødelegge Guds helligdom, vil Gud ødelegge ham, for Guds helligdom er hellig, og den er av slike som dere! KOMMENTAR 012: Når vi leser Bibelen og gjennom den tar til oss av Guds ånd, omtaler Paulus oss som et helligdom for Gud. Og hvis noen ødelegger denne Guds helligdom, vi Gud ødelegge ham til gjengjeld, for Guds helligdom er hellig for Gud. Hva vil det si å ødelegge Guds helligdom, altså et menneske som har tatt imot Guds ånd, enten det nå skjer ved Guds direkte kraft eller gjennom bibellesing? Hvis du dreper et kristent menneske, har du da ødelagt en Guds helligdom? Nei, døden blir av Gud bare betraktet som en midlertidig søvn, (MAT 09:24) og han har selv kraft til å reise et menneske opp fra de døde? Hvordan kan noen da ødelegge en Guds helligdom? Jo, gjennom vranglære som er så grov at dette mennesket ikke lenger blir en Guds helligdom, men et tilholdssted for Satan. (ÅPB 02:13) Og igjen advarer Paulus menigheten i Korint mot å la seg imponere over denne verdens rikdom. Da er det bedre å være en tåpe etter denne verdens målestokk, men vis etter Guds målestokk. Har du lurt på hva det himmelske mysteriet egentlig er? Da er det samtidig nærliggende å spørre: Hvorfor påla Gud Israels sønner å dra på et tempel under deres førti års lange vandringer i ørkenen? Var ikke deres situasjon vanskelig nok om de ikke i tillegg skulle dra på et stort telt som de måtte montere hver gang de slo leir, og demontere hver gang de brøt opp? Hvis du leser i Andre Moses, ser du også hvor nøye Gud var på at hver liten detalj ble fulgt til punkt og prikke. Hvorfor? Jo, dette teltet, et Guds tempel, symboliserte Guds nærhet til Israels sønner. 60 Første korinter med kommentarer Senere, etter at Israels sønner hadde slått seg ned i det lovte landet, ble det bygget et fast tilholdssted, Salomos tempel, som symboliserte Guds nærvær. Det hellige sted, eller Det aller helligste, var Guds symbolske bolig. Bare overpresten kunne gå inn i Det hellige sted en gang i året. Det hellige sted symboliserer det himmelske, og overpresten var et forbilde på Kristus. Og hele tempelordningen var et forbilde på Guds nye ordning, redskapet for gjenopprettelsen. Og Guds nye ordning går som kjent ut på at noen mennesker skulle utvelges til å utgjøre Guds himmelske presteskap, medherskere og meddommere. Disse skulle utvelges fra det levittiske presteskapet etter Den første pakten, den som ikke førte frem — et presteskap som Gud og Kristus forkastet. Dette var bare en hurtig gjennomgang for at det skal bli lettere å fatte poenget når Paulus kaller menneskene en Guds helligdom, for de hellige er Guds helligdom på en annen måte enn slik det vanligvis blir forkynt. I Første konge leser vi: ‘Da huset (templet) ble bygget, ble det bygget med hele steiner som var gjort ferdige i steinbruddet, slik at det verken ble hørt hammer eller meisel eller noe annet jernredskap i huset mens det ble bygget.’ Hvis du har lest dette, reagerte du da ikke på at bygget ble bygget uten en lyd av redskaper? Templet symboliserer Guds himmelske bolig, steinene som ble formet i steinbruddet og lagt på plass uten en lyd, er de som er utvalgt til å utgjøre Jesu himmelske presteskap, og det at de ble lagt på plass uten en lyd, er bildet på deres åndelige, den første, oppstandelsen. Steinen er et bilde på selve mennesket, og steinbruddet er et bilde på denne verden. Slik steinene blir formet og tilpasset i steinbruddet, slik blir også mennesket gjennom denne verdens lidelser formet og tilpasset den oppgaven Gud har for dem i tid og tider! Det er de steinene Jesus viser til når han sier til det levittiske presteskapet, etter Jesajahs profeti: ‘Steinen som bygningsmennene forkastet, er blitt hovedsteinen.’ (MAT 21:42) Steinen var Kristus, bygningsmennene var det levittiske presteskapet, og byggverket var den Guds helligdom som skal utgjøre hans himmelske presteskap! Husker du at da Jesus døde, revnet forhenget inn til Det hellige sted (Det aller helligste) i to ovenfra og ned? Ved sin død åpnet Jesus adgangen inn til denne himmelske helligdommen! (MAT 27:50-54) Her har jeg bare gått igjennom litt av det som er Det himmelske mysteriet. Jeg tar alt sammen grundig i EFE —Én enhet under Kristus, og jeg går igjennom det enda en gang, da med spesiell vekt på selve presteskapet, under HEB —Guds himmelske presteskap . Da kan jeg love at du ikke lenger tar til deg barnemelk, men kraftig, solid mannfolkkost! For da har du forstått hele den Guds plan som han har vist for oss gjennom sitt ord. Det som da gjenstår, er bare prosessen som fører til gjenopprettelsen, og den forklarer Gud fullt ut for oss i Åpenbaringen. Ser du igjen hvor nyansert Bibelen er? Ser du at den ligger langt over et menneskes intelligens? Nå håper jeg du iallfall har en dypere forståelse av hvorfor Paulus kaller de kristne, og spesielt de utvalgte, for en Guds helligdom. Første korinter med kommentarer 61 1KO 03:18-23 Verdens tåpelighet 18 Ingen må bedra seg selv! Hvis noen tror han er vis etter denne tiden, bør han heller bli en tåpe, for da kan han bli vis. 19 For denne verdens visdom er tåpelig for Gud. For det står skrevet: ‘Han fanger de vise med deres egen list.’ JOB 05:13 20 Igjen: ‘Jehovah vet at de vises tanker er tomme.’ SAL 94:11 21 Derfor må ingen rose seg ved et menneske. 22 For alt er deres. Om det gjelder Paulus, Apollos eller Kefas, verden, livet eller døden, det som er nå eller det som skal komme — alt er deres! 23 For dere er av Kristus og Kristus er av Gud. KOMMENTAR 013: ‘Denne verdens visdom er tåpelig for Gud.’ Hva betyr det? Betyr det at han som fant opp hjulet, var dum? Betyr det at menneskenes evne til å styre bruken av ild, er tåpelig? Nei, Bibelen viser sjelden til verdslige forhold. De blir nevnt bare i noen bisetninger, som f.eks. i MAT 25:27 og 1KO 01:20. Selv om mye av det gamle testamente omhandler jødenes historie, er det likevel i forhold til Guds plan vi leser om den. For ‘redningen kommer fra jødene.’ (JOH 04: 22) Enda klarere kommer dette fram i Den nye pakten. Når vi leser i Bibelen at lovløsheten skal bli stor i den siste tiden, er det ikke lovløsheten mot verdens verdslige lover det vises til, men lovløsheten mot Guds ord. Det er også i forhold til Guds ord Paulus viser til at denne verdens visdom er tåpelig for Gud. Kan jeg nevne noen eksempler på denne verdens visdom? Ja, i fleng! Ta treenighetslæren. I forhold til Guds ord er den ikke annet enn innholdsløs svada! Et annet eksempel: Hva vil det si å bli åndsdøpt? Kan du finne noe slikt i Bibelen? Mormonerne påstår at alle mennesker har hatt en tidligere åndelig tilværelse i himlene før de ble født her på jorden. Kan du finne noe slikt i Bibelen? Adventistene påstår at Satan skal vandre rundt her på jorden helt alene i De tusen år. Kan du finne noe slikt i Bibelen? Hva skulle i så tilfelle hensikten være? Du finner heller ikke barnedåp, konfirmasjon, prestevielser eller jordpåkastelse i Bibelen. Den norske kirke har begynt å ta konsekvensen av dette og tilbyr nå voksendåp. Det skjer ved dåpsfontenen uten full neddykking på samme måte som barnedåp. Prestene kaller det ‘Luthersk dåp.’ Kan du finne noe slikt i Bibelen? Les selv. Hvis du kan finne noe slikt i Bibelen, vet du at det jeg skriver er vranglære. Da er det bare å forkaste det! Men hvis det jeg påstår, stemmer — hvem er det da som driver med vranglære? 62 Første korinter med kommentarer Hva gjør du da? Fortsetter du å tro på vranglæren fordi den kommer fra høytstående personer, som f.eks. biskop Stålsett, tidligere formann i Senterpartiet? — eller statsminister Bondevik, tidligere formann i Kristelig folkeparti? — eller Jakob Jervel, tidligere professor ved Universitetet i Oslo? Eller fortsetter du å representere denne vranglæren fordi du føler deg trygg i din egen omgangskrets? I rett lag er de jo alle så hyggelige mennesker! Er du klar over hvor ofte Gud advarer mot slik oppførsel? Les Matteus 10:37-38. Hvordan skal vi unngå slik visdom? Det er bare å lese Bibelen og ta til deg det som står der med et åpent sinn. Og når du kommer til steder der gammelt tankegods er til hinder for din forståelse, må du ikke være sen med å erstatte det til fordel for Bibelens klare, men dype, budskap. Slik unngår du denne verdens visdom. Og når du legger all tidligere vranglære til side, vil du bli helt paff over hvor lett forståelig Guds ord egentlig er! I vers 21 sier Paulus: ‘Alt tilhører dere.’ Og han gjentar det samme i vers 22. Hva mener han med det? Jo, som alltid er Bibelen selvforklarende, og i dette tilfellet forklarer Paulus det allerede i neste vers når han viser til deres helt spesielle forhold til Gud som Guds adopterte sønner og Jesu himmelske brødre — de har fått sønnekåret! Les Romerne 08:15-17. Gjelder det alle? Har de 144.000 noe med dette å gjøre? Eller gjelder det bare jøder — alle Israels barns stammer? (ÅPB 07:04) 1KO 04 Refs til korinterne 1KO 04:01-05. Døm ikke før tiden 01 Slik bør menneskene se på oss: Som Kristi tjenere og forvaltere av Guds mysterier. 02 Men det kreves at de som søker å bli forvaltere, må bli funnet å være trofaste. 03 Det betyr lite for meg om jeg blir dømt av dere eller etter det menneskelige på den dagen,* for jeg skal ikke engang dømme meg selv. *dommens dag 04 Jeg vet ingen ting om meg selv, ikke engang om jeg blir funnet rettferdig, for det er HERREN* som dømmer. *JHVH 05 Altså, døm ikke før tiden. Vent til Herren kommer, for han skal bringe lys over mørkets hemmeligheter og åpenbare hjertets vilje. Da vil hver enkelt bli lovpriset av Gud. KOMMENTAR 014: Paulus ønsker å bli betraktet som en Kristi tjener og en forvalter av Guds mysterium. Du fikk et lite innblikk i dette mysteriet i KOMMENTAR 12. Første korinter med kommentarer 63 Som forvalter krevet Gud at vi er trofaste. Og er ikke den grei, da, for som forvalter blir du betrodd ansvaret for noe som ikke er ditt. Og en slik tillit vil du ikke få med mindre vedkommende som gir deg det, kan stole på deg. Og den verste gjerning et menneske kan gjøre, er å svike en som har tillit til deg! Paulus sier at det er av liten betydning for ham hvordan menigheten vurderer ham. Han skal ikke stå til ansvar for den, men direkte for Gud. Én skal altså ikke si at han tilhører Paulus mens en annen hevder at han tilhører Apollos. Døm derfor ikke før den fastsatte tid, som er på Herrens dag. Ordet som blir oversatt med tilhøre, følge er eimi på gresk. Det er jo et verb som betyr være. ‘Jeg er Paulus. Jeg er Apollos.’ Da får verset feil betydning, men vi vet at det ikke blir brukt preposisjoner på gammelgresk. Derfor må vi i dette tilfellet sette inn preposisjonen med. Da blir betydningen rett: ‘Jeg er med Paulus. Jeg er med Apollos.’ Da blir det korrekt å skrive ‘er med’ istedenfor ‘følge’ eller ‘tilhøre.’ — Det var bare litt språkpirk, men rett skal være rett! 1KO 04:06-13. Jordens avskum og verdens søppel 06 Dette, brødre, har jeg overført på meg selv og Apollos for at dere skal lære å tenke over det som står skrevet, og for at ingen av dere skal bli oppblåst i forhold til hverandre. 07 For hva gjør deg annerledes? Hva har du som du ikke har fått? Og hvis det er noe du har fått, hvorfor roser du deg av deg selv som om det er noe du ikke har fått? 08 Til min store glede er dere tilfredse. Og til min store glede er dere rike. Og dere er herskere uten oss. Måtte dere også bli herskere med oss som medherskere! 09 Det synes som om Gud har stilt oss apostler frem som de siste, de dødsdømte, for at vi skal være et skuespill for verden, både for budbringere og mennesker. 10 Vi er tåper for Kristus, men dere er kloke i Kristus. Vi er svake, men dere er sterke. Dere blir æret, vi blir foraktet. 11 Frem til denne tid har vi vært sultne og tørste, dårlig kledd og slått, og vi er hjemløse. 12 Vi strever og arbeider med våre egne hender. Når noen rakker ned på oss, må vi velsigne, og når noen forfølger oss, må vi holde ut. Og når vi blir hånet, må vi be. 13 Vi har vært denne verdens avskum og alles søppel frem til nå. KOMMENTAR 015: Hva er det Paulus sier at han selv har praktisert, og han har også pålagt Apollos å gjøre det samme? Jo, han har bestemt seg for ikke å gjøre forskjell på medlemmer i menigheten. Da vil menigheten forstå hva det vil si å holde seg til Skriften og ikke bli så oppblåst at de setter den ene opp mot den andre. Tenk om han hadde fått sett hvordan den situasjonen er i dag! Men han var ikke helt uforberedt: I Andre tessaloniker 02:03 forklarer han at Herrens dag ikke kommer før det store frafallet er et faktum. 64 Første korinter med kommentarer Men her spør han hva som gjør den ene bedre enn den andre. Er det noen som har noe han selv ikke har fått? Og hvis ikke, hva har vi da å skryte av? ‘Dere har jo alt dere trenger! Dere er blitt rike! Dere er blitt som konger — og det uten vår medvirkning! Derfor skulle jeg ønske at dere virkelig ble konger slik at vi kunne herske i fellesskap!’ Les Andre Timoteus 02:12. Dette er et helt spesielt bibelvers som går hus forbi for de fleste. Først viser han til hvor godt de har det etter denne verdens målestokk, altså uten medvirkning fra Paulus og hans medarbeidere. De lever jo som konger! Men så viser han til den himmelske utvelgelsen: ‘Derfor skulle jeg ønske at dere virkelig ble konger slik at vi kunne herske i fellesskap (med hverandre og med Kristus). Det er rart at det kan være mulig å være blind for dette! Les Andre Timoteus 02:12 og Åpenbaringen 20:06. Å bli utvalgt til en himmelsk tiders herlighet er altså ikke ensbetydende med et herlig slaraffenliv der den som blir reddet skal sitte på skyer og spille på harpe i resten av tiden. Men — hadde det ikke vært herlig å få bo her på jorden uten sykdom, nød, død og elendighet og kanskje få stelle sin egen lille frukthage, noe som iallfall gir livet mening? Les Salme 37:29. I vers 09 sammenligner han en apostels gjerning med en gladiators. De må kjempe og dø på skueplassen. Vers 10 har jeg strevd med: Hvorfor er Paulus og hans medarbeidere dårer for Kristus mens de som tilhører menigheten, er kloke i Kristus? Hvorfor er Paulus svak og de sterke? Hvorfor blir de sett opp til, mens Paulus blir avskydd? Han forklarer det i de neste tre versene: Paulus og hans medarbeidere var apostler, noe som medførte forfølgele og prøvelser på et helt annet nivå enn det å være medlem i en menighet. De var sultne og tørste og utsatt for vold. Når noen fordømte dem, måtte de gjengjelde med velsignelser. Og det var nok ikke alltid like lett! Helt til dette øyeblikk er vi, apostlene, blitt behandlet som denne verdens verste avskum og søppel. Er det slik ennå? Ja, det er merkelig. Når du viser kristne mennesker hva Bibelen egentlig sier, blir mange av dem direkte forbannet på deg! 1KO 04:14-21. Av ord og kraft 14 Jeg skriver ikke dette for å gjøre skam på dere, men til kjære barn som jeg formaner. 15 Men selv om dere måtte ha tusener av skolemestre i Kristus, har dere ikke mange fedre, for til Jesus Kristus er det jeg som har født dere gjennom budskapet. 16 Derfor ber jeg dere: Vær mine etterfølgere! 17 På grunn av dette har jeg sendt Timoteus, han som er min kjære sønn i troen Første korinter med kommentarer 65 på Kristus, for at han skal minne dere om mine veier i Kristus slik jeg har undervist på hvert sted og i hver menighet. 18 Men noen blant dere er blitt oppblåst, som om jeg ikke skulle komme til dere. 19 For jeg kommer snart, om HERREN* vil. Og da er det ikke de oppblåstes ord jeg skal lære å kjenne, men deres kraft. *JHVH 20 For Guds rike er ikke av ord, men av kraft! 21 Så, hva vil dere? — Skal jeg komme til dere med pisken, eller med kjærlighet og en mild ånd? KOMMENTAR 016: Paulus har altså vist til all den forsakelsen og den dårlige behandlingen han og hans medarbeidere har måttet lide, også for menigheten i Korint. Og dette gjør han ikke for at de skal føle seg skamfulle, men som formaninger for kjære barn. Han viser til at selv om mange kan komme og forkynne Kristus for dem, er det ingen som kan fylle den posisjonen Paulus har som den som først kom og forkynte budskapet om Kristus. Dermed blir han som en far for dem i Kristus. Og derfor anbefaler han menigheten om å være som han er. Han vil være et forbilde for dem. Jeg var inne på det i GAL — Fri fra lovens fordømmelse, at Paulus kan virke selvopphøyd når han anbefaler seg selv som forbilde, men da fordi han selv har Kristus som forbilde. Det er fordi han vil at menigheten skal ha en rett tro og en rett væremåte, ånd, han anbefaler dette. Men, siden Paulus selv ikke kan være til stede, vil han sende Timoteus, en kjær bror som han ser på som en sønn, til dem. Og dette gjør han fordi også Timoteus lever livet med Kristus som forbilde. Han er godt kvalifisert til å lede menigheten på rett vei. Paulus viser til at noen blant dem er blitt selvgode. Hva innebærer det? Jo, det er slike som sier ‘jeg vet best selv,’ og som ikke følger den rette læren. Og da oppfører de seg som om de ikke skal stå til rette for sin vranglære, fordi Paulus er så langt borte. Men Paulus sier at det ikke blir så lenge til de skal stå til ansvar for ham ansikt til ansikt — hvis Gud vil. Og da skal han virkelig finne ut hvor langt på avveier de er kommet! Paulus viser til at Guds rike ikke bare består av ord, men av kraft. Det er mange som siterer denne uttalelsen i tide og utide, men det Paulus viser til, er at disse vranglærerne ikke har den Guds kraft som han selv har. Det er beviset for at deres forkynnelse ikke er fra Gud. Det er få, om noen, som får denne kraften direkte fra Gud i dag! Menigheten får et ultimatum: Lær rett og lev rett! Deres valg hva det angår vil være avgjørende for om Paulus kommer til dem med pisk eller med en kjærlig og mild ånd. — Ser du nå hva ånden er? 66 Første korinter med kommentarer 1KO 05 Umoral i menigheten 1KO 05:01-08. En liten gjærklump 01 I det hele hører jeg at det er seksuell umoral blant dere, og det en form for seksuell umoral som ikke engang blir nevnt blant folkeslagene: Én har sin fars kvinne! 02 Og dere er oppblåste! Burde dere ikke heller sørge over ham som gjør en slik gjerning og vise ham bort fra dere? 03 For om jeg er borte fra dere i legemet, er jeg til stede med dere i ånden. Og jeg har allerede, som om jeg var til stede, dømt ham som gjør dette. 04 I Herren Jesu Kristi navn, når dere er samlet i min ånd og med Herren Jesu Kristi kraft: 05 Overgi da den det gjelder til Satan og kjøttets ødeleggelse for at hans ånd skal bli reddet på Herren Jesu dag. 06 Deres selvros er ikke av det gode! For vet dere ikke at litt surgjær gjennomsyrer hele deigen? 07 Rens ut den gamle surgjæren og bli en ny og usyret deig slik også Kristus var da han ble slaktet som påskelam for oss. 08 La oss derfor holde høytid uten gammel surgjær eller med surgjær av ondsinn og ondskap, men med usyret brød som er av renhet og sannhet. KOMMENTAR 017: Etter selve innledningen har Paulus hele tiden understreket den fantastiske nåden de har mottatt fra Gud — utvelgelsen som medlem av Jesu himmelske presteskap, kongedømme og domstol. Samtidig formaner han dem mot egen hovmodighet og vranglære. Budskapet er at denne nåden gjelder for den som tror rett og lever rett. Vi forstår i noen avsnitt at Paulus er langt fra tilfreds med tingenes tilstand blant brødrene i Korint! Men først nå kommer han til det som direkte plager ham: Der forekommer umoral i menigheten! De driver hor! En av brødrene har et seksuelt forhold til sin fars kvinne, etter all sannsynlighet sin egen stemor. Slikt forekommer ikke engang blant hedningene! Men, har vi hørt om noe lignende før i Bibelen? Jo, vi har det. Det mest nærliggende tilfellet er da Jakobs første sønn med Lea, Reuben, hadde et seksuelt forhold til en av sin fars to slavekvinner, Bilha, som tilhørte Rakel. Siden Rakel var steril, lot hun Jakob ha omgang med Bilha, og Bilha fikk to sønner med ham, Dan og Naftali. (1MO 30:04-08) Reuben hadde altså et seksuelt forhold med mor til to av halvbrødrene sine. (1MO 35:22) Dermed tapte Reuben førstefødselsretten som gikk til Juda. (1MO 49:04) Hebr. Reu’ben = se, en sønn Hebr. Judah = lovpris Jehovah Og her i Korint er det også én som har et forhold til ‘sin fars kvinne,’ sin egen stemor, eller kanskje til og med sin egen mor! Dette var uhørt! Første korinter med kommentarer 67 ‘Og likevel er dere oppblåste,’ sier Paulus. Burde dere ikke heller vært fulle av sorg og tatt avstand fra et slikt menneske? Så sier Paulus: ‘Selv om jeg er borte fra dere i legemet, er jeg med dere i ånden.’ Hva betyr det? Betyr det at en del av Paulus er til stede i Korint mens resten av ham er i Efesos eller et annet sted, slik noen forkynner? Nei! Det betyr ganske enkelt at selv om han ikke selv befinner seg i Korint, lar han dem ikke seile i sin egen sjø. Han tenker på dem og følger med dem, selv om de oppfører seg som om han var borte for alltid. Men hans ånd er også med dem på en annen måte: Når de samles i Kristus er også Paulus ånd til stede, for hans ånd, væremåte, er grunnlaget for deres tro slik Kristus var grunnlaget for Paulus’ tro Kom Paulus tilbake til Korint? Hva anbefaler Paulus at menigheten i Korint skal gjøre med denne mannen? Jo, han sier: ‘Overlat dette mennesket til Satan og kjøttets ødeleggelse for at hans ånd kan bli reddet på Herrens dag.’ Hva i all verden betyr dette? Sier ikke Paulus rett ut at mannen bør overlates til Satan og kjøttets ødeleggelse? — altså at vedkommende skal dø i sin synd! Hvordan kan han anbefale noe slikt? Han forklarer det selv: ‘For at hans ånd skal bli reddet på Herrens dag!’ Hvordan kan en som blir overlatt til Satan for å dø, bli reddet på Herrens dag? Dette verset representerer et av de største spørsmålene i hele Bibelen. Jeg tar hele forklaringen på slutten av dette avsnittet. Men videre anbefaler Paulus at menigheten kvitter seg med et slikt mennesket. Han sammenligner ham med en gjærklump (surgjær) som kan gjennomsyre hele deigen. I vers 07 og 08 sammenligner han med påskefeiringen. Da skulle alle ete gjærfritt brød, symbolet på renselse. Gjæren, eller surdeigen, står som bilde på synden. Når de kommer sammen, altså holder høytid, skal de ha avlagt det syndige mennesket og som kristne vandre i ånden, altså følge Guds norm for hva som er rett og galt. Den som har dødd, er frikjøpt fra sin synd! (ROM 06:07, PAKTEN) I 1KO 05:05 sier Paulus: ‘Overlat dette mennesket til Satan og kjøttets ødeleggelse for at hans ånd skal bli reddet på Herrens dag.’ Det finnes en rekke forskjellige fortolkninger av dette bibelverset, og fordi mange forsøker å passe dette verset inn i sin tradisjonelle bibeltro, spriker forklaringene i alle retninger: Har du vært i begravelse? Har du da lagt merke til prestens trøstetale om hvor herlig far eller mor nå har det, iallfall hvis de var kristne, for nå er de kommet hjem til Gud? For Gud har tatt dem til seg; de er kommet til himmelen. Hvis den døde ikke var kristen, er presten noe forsiktigere i sin omtale, for da blir det vanligvis antatt at vedkommende har havnet i helvete! Så kommer det øyeblikket da kisten senkes ned i graven. Da tar presten en liten 68 Første korinter med kommentarer trespade og sier: ‘Av støv er du kommet, til støv skal du bli, (1MO 03:19) og av støv skal du igjen oppstå.’ (GJE 24:15) Har du aldri lurt på hvordan et menneske som enten har fått en tiders herlighet i himmelen, eller en tiders pine i helvete, plutselig kan gjenoppstå fra støvet her på jorden? Nei, men hvis du tenker deg om, ser du at noe ikke stemmer! Hva kan det være? Jo, påstanden om at et menneske enten kommer til himmelen eller havner i helvete etter sin død, er fullstendig oppspinn! Du kan ikke finne det én eneste plass i hele Bibelen om du så vrenger den ut inn eller inn ut! Det er at vi skal gjenoppstå fra støvet som stemmer, for Adam syndet og Gud dømte ham til døden — her på jorden! (1MO 03:19) Tenk etter én gang til: Hvis Adam hadde kommet til himmelen når han døde, ville jo det vært en fantastisk belønning for den ulydigheten han utviste mot Gud! Virker det troverdig? En ting til: Er du klar over at påstanden om at et menneske ikke skal dø, er Satans første løgn? Les 1MO 03:04. Der står: ‘Da sa slangen til kvinnen: Dere skal slett ikke dø!’ Og det er denne Satans løgn de fleste kristne mennesker har valgt å tro! Den er direkte i strid med Guds klare dom! Men — det er jo Satans løgn som er behagelig å høre! Les nå Andre Timoteus 04:03-04. Der står: ‘For det skal komme en tid da folk ikke lenger kan tåle den sunne (uforfalskede) lære, men slik de finner det for godt, skal de ta til seg lærere i mengdevis, for de vil ha det som klør dem i øret. (Det norske bibelselskap) Hva skjer da med et dødt menneske? Det kommer verken til himmelen eller til helvete, men ligger i graven til den dagen Gud reiser det opp igjen — her på jorden! Det er dette som kalles den andre oppstandelsen. Da har den første oppstandelsen allerede funnet sted! Les nå Åpenbaringen 20:06 med omtanke: Der står at over dem som har fått del i den første oppstandelsen, har den andre død ingen makt. Nei, for de som får del i den første oppstandelsen er allerede oppreist i ånden til en himmelsk herlighet som prester for Gud og Kristus. Og hvis de skal være prester, må det jo også finnes en menighet. Hvem blir da menigheten om ikke de som står opp fra støvet her på jorden? Men, skal både de kristne og de ugudelige få samme oppstandelse? Les nå GJE 24:15 én gang til: Der står: ‘Jeg har det håp til Gud , som også disse selv (jødene som ville ta livet av ham) venter på, at det skal finnes en oppstandelse av de døde, både av rettferdige og urettferdige.’ Virket det urettferdig? Ja, hvis du er blitt en kristen for å unnslippe helvete, er det helt forferdelig, for da har du valgt feil motiv! Men det er ikke urettferdig. Tvert imot, det er det eneste som kan være rettferdig. Hvorfor det? Har det ikke slått deg som urettferdig at vi mennesker skulle lide en tiders pine i et tiders brennende helvete for en synd som ble begått for rundt 6000 år siden — Første korinter med kommentarer 69 av et menneske vi ikke har hatt mulighet til å påvirke i rett retning? Er det ikke straff nok at vi må dø for dette ene menneskets ulydighet? I Romerne 06:23 står: ‘For syndens lønn er døden, —’ Og dette stemmer med Guds dom. Men — er det rettferdig at alle må dø? Standardsvaret er ‘ja,’ for vi har alle syndet.’ Likevel, er det rettferdig at en som har levd frommere enn mor Theresa og en som har levd verre enn Hitler, skal få samme dommen — døden? Ville det ikke vært mer rettferdig at mor Theresa kom til himmelem og at Hitler havnet i helvete? Jo, fra et mennskelig synspunkt kan jeg være enig i det. Det er derfor jeg tar opp spørsmålet. Men Guds plan er altså ikke basert på hva du eller jeg synes er rettferdig, men hva Gud selv synes. ‘Syndens lønn er altså døden,’ og ikke noe annet. (1MO 03:19, ROM 06:23) Men det blir verre, for i Romerne 06:07 står: ‘Den som har dødd, er frikjøpt fra sin synd.’ Hva? Skal Hitler stille på lik linje med mor Theresa? Ja, de skal begge få en ny sjanse på dommens dag. Og da er det ikke de gjerningene de gjorde under denne verdens ordning de skal dømmes for, de er allerede dømt til døden for dem, den første død, men for de gjerningene de gjør etter oppstandelsen mot slutten av De tusen år. (1KO 15:26) Først da skal de få det samme valget Adam fikk: Vil de være lydige mot Gud, eller tar de stilling for Satan? Og da kan ingen si at dette er urettferdig! Men utvelgelsen har han tapt. Men, skal både Hitler og mor Theresa stå opp ‘med blanke ark og fargestifter tel?’ Nei, og her ligger rettferdigheten på det området, for deres personlighet kommer til å være den samme. Det er dette Jesus viser til når han i MAR 12:40 sier at ‘slike, (urettferdige) skal få det hardere under dommen’ — De tusen år.’ Og det sier seg nesten selv: Det blir vanskeligere for Hitler å rette seg etter Guds rettferdige dommer (beslutninger) enn det blir for mor Theresa! Og de som slett ikke klarer det, kommer til å lide den andre, en tiders, død. Valget blir til sjuende og sist: Skal vi være trofaste mot Gud og Kristus og dermed få tiders liv? (ROM 06:23) Eller skal vi stille oss på Satans side slik Adam gjorde og dermed måtte lide en tiders død? (2TE 01:09) Har det nå gått opp for deg at Adam og Eva allerede har lidd den andre død? Judas også, og noen av prestene og fariseerne. Ja, og avkommet etter de gudesønnene som så at jordens kvinner var vakre, og tok til ekte dem som de begjærte, ble så fulle av ondskap at Gud sendte vannflommen for å rydde dem ut! (1MO 06:01-08) De har allerede lidd den andre død. Og nå forstår vi også betydningen av 1KO 05:05. Paulus sier rett ut: Det er bedre at dette mennesket må døy, for da får han iallfall en sjanse i oppstandelsen. Derimot, hvis han lever i synd til Jesu gjenkomst, vil han bli blant ugresset som Jesus samler sammen og brenner opp, (MAT 13:40) eller som geitene som skal gå bort til tiders straff. (MAT 25:46) Vi har nå vært innom to vers som bekrefter dette. Er det flere? Ja, enda ett er ganske klart, JES 24:14, NKJ. Der står. ‘Da ble det åpenbart for mine ører av hærskar- 70 Første korinter med kommentarer enes Herre: Sannelig, denne misgjerning skal det ikke finnes soning for, ikke før dere har dødd,’ sier Herren, hærskarenes Gud. Foran alteret eller ved graven. Det var begravelse i bygda. En av naboene hadde mistet kona. Det var et hardt slag for ektemannen, men han trøstet seg med at ‘hun var frelst — herlig frelst!’ Under talen forkynte presten hvor godt hun nå hadde det i forhold til da hun var på jorden, for nå var hun hjemme hos Gud og Jesus i himmelen. Dette var helt sikkert godt å høre for dem som kjente henne, og særlig for de nærmeste som savnet var størst for. Men under jordpåkastelsen gjentok presten det vanlige ritualet: ‘Av jord er du kommet, til jord skal du bli, og av jord skal du igjen oppstå.’ Enkemannen ble senere spurt om han ikke syntes det skurret litt når presten først forkynte hvor herlig de døde hadde det hjemme hos Gud, og så i neste omgang forkynte at de skulle gjenoppstå fra støvet her nede på jorden. Han så fortvilt på ham og utbrøt: ‘Jo, men jeg velger å tro det han sa i kirken, for han kan da ikke stå og lyve rett foran Guds alter! Så får han vente med løgnen til han kommer i friluft.’ Men det er motsatt. Det er fremfor alteret han lyver! 1KO 05:09-13. Avvis syndige brødre 09 Jeg skrev i skrivet til dere at dere ikke skal holde dere sammen med horkarer. 10 Men da mente jeg slett ikke horkarer av denne verden, eller griske eller pengeutpressere eller avgudsdyrkere, for da måtte dere sannelig gå ut av verden. 11 Nå skriver jeg at dere ikke skal holde dere sammen med, hvis det er noen som sier de er brødre, noen som er horkarer, griske, avgudsdyrkere, spottere, eller drukkenbolter eller pengeutpressere. Dere skal ikke ete sammen med dem. 12 Hva har vi med å dømme dem som er utenfor? Men vi skal dømme dem som er innenfor. 13 Og den som er utenfor, skal Gud dømme. ‘Driv denne onde bort fra dere!’ 5MO 17:07, 5MO 19:19, 5MO 19:21, 5MO 22:21, 5MO 22:24, 5MO 24:07 KOMMENTAR 018: ‘Dere skal ikke omgås mennesker som driver hor.’ Ja, den er grei, men legg merke til at Paulus ikke av den grunn snakker om noen utstøtelse fra menigheten. Og den er også grei, for det er bare Gud som kan legge til menigheten, (GJE 02:47) og da blir konsekvensen at det også er bare han som kan utstøte. Noe helt annet er det at kristne mennesker ikke skal pleie omgang med slike som lever i synd og samtidig kaller seg brødre, altså står fram som kristne. Noe helt annet er også verdslige mennesker. Der er Jesus igjen et godt forbilde. Han var sammen med både syndere og urettferdige for å påvirke dem i rett retning. Første korinter med kommentarer 71 Jesus sier i LUK 05:22. ‘Jeg er ikke kommet for å kalle de rettferdige til omvendelse, men syndere.’ Så presiserer Paulus enda en gang at det er brødre som driver hor, som er hasyke, som er avgudsdyrkere, drukkenbolter eller svindlere, skal menigheten ikke ha omgang med. ‘Slike mennesker skal dere ikke engang ete sammen med!’ Og det gjelder dem som er innenfor det fellesskapet som en menighet utgjør. Og som godkjent menighet finnes det bare én eneste i hele Bibelen: Guds og Kristi menighet. Og i den menigheten er det bare Gud som bestemmer hvem som får bli medlem eller hvem som blir utstøtt. Vers 13 viser likevel ganske klart at mennesker som kalles en bror, men som likevel lever i synd, skal de andre i menigheten vise fra seg, altså ikke pleie omgang med, ja, ikke engang ete sammen med. Og dette med ‘å ikke ete sammen med’ viser til at de skal behandles som hedninger og skattefuter. (MAT 18:17) Jødene åt som kjent ikke sammen med hedninger. Og av naturlige årsaker var de reserverte overfor skattefuter. Les Paulus’ irettesettelse av Peter i GAL 02:11-14. Les også i Andre tessaloniker 02:14 hvorfor et slikt menneske skal behandles med reservasjon, men ikke som en fiende! Hvordan er den situasjonen i dag? Det er jo ikke uten grunn en prest kan nekte å vie en fraskilt, eller rettere sagt; en som er forlatt. For den som er i en slik situasjon og likevel tar en ny til ekte, velger å lever i hor! Kjenner du noen som kalles en bror eller en søster som har forlatt familie og ektefelle for å leve sammen med en annen? Et slikt menneske, sier Paulus, skal du ikke ha noen som helst omgang med — ja, ikke engang ete sammen med! (MAT 18:17, 1KO 05:11) 1KO 06 De hellige skal dømme 1KO 06:01-03. De skal dømme verden 01 Våger noen av dere som har en sak mot en annen, å bli dømt av de urettferdige og ikke av de hellige? 02 Vet dere ikke at de hellige skal dømme verden? Og hvis dere skal dømme verden, er dere da uverdige til å dømme i småsaker? 03 Vet dere ikke at vi skal dømme budbringere, for ikke å nevne dem på jorden og det som angår dette livet? KOMMENTAR 019: Her advarer Paulus en bror mot å gå til rettssak mot en annen bror ved en verdslig domstol. ‘Hvorfor ikke legge saken fram for de hellige?’ Hvem er ‘de hellige?’ Om vi ikke ennå klarer å skille de hellige fra de andre kristne, ser vi klart i vers 02 at de hellige er satt til å gjennomføre en formidabel oppgave — de skal dømme verden! ‘Og så klarer dere ikke å dømme i småting dere selv imellom!’ 72 Første korinter med kommentarer Og ikke bare skal de dømme denne verden — de skal også dømme budbringere. Her ser vi klart at Paulus viser til deres himmelske utvelgelse som Jesu Kristi medherskere i De tusen år. De hellige, de som får del i den første, den åndelige, oppstandelsen, skal utgjøre Jesu himmelske presteskap, og de skal være hans medherskere og meddommere. Hvis de hellige skal være Jesu presteskap, hvem blir da menigheten? Hvis de skal bli Jesu medherskere, hvem skal de da herske over? Og hvis de skal være Kristi meddommere, hvem skal de da dømme? I vers 02 har Paulus nevnt at de hellige skal dømme denne verden, de verdslige, de som ikke tar imot Jesus. Og i neste vers nevner han en annen gruppe — budbringerne i himlene. Hvilke budbringere skal stå for dommen? T01. De som tok stilling til fordel for Satan i opprøret mot Gud i Edens hage. (1MO 03:15) Dette verset krever litt forklaring, men det er nok å vise til at ‘de av din sæd’ er Satans budbringere, altså de som følger ham. I Åpenbaringen 12:09 står at ‘budbringerne hans ble kastet ut sammen med ham.’ Det er disse som skal bli dømt av de hellige. T02. De av Guds budbringere, Satans demoner, som var ulydige på Noahs tid. De så at jorden kvinner var vakre og tok til ekte dem som de begjærte. Og deres avkom ble fulle av ondskap. (1MO kap. 06) Det var for å utrydde disse ondskapsfulle menneskene, gudesønnenes voldelige avkom, Gud sendte vannflommen. (1MO kap. 07) Det første Jesus gjorde etter sin åndelige oppstandelse, var å forkynne for disse — ikke for menneskene som var utryddet, men for Guds åndelige sønner som under vannflommen hadde dematerialisert seg og vendt tilbake til himlene. I JUD 01:06 står: ‘Og de budbringerne som ikke tok vare på sin myndighet, men forlot sin egen bolig, dem har han bundet i tiders lenker under mørke til dommen på den store dagen.’ Det er disse Paulus viser til i vers 03. Han og de andre hellige skal være med og dømme dem på den store dommens dag. Når blir det? Den endelige dommen skal ikke skje før etter at De tusen år er over. (ÅPB 20:07) Igjen: Det første Jesus gjorde etter sin åndelige oppstandelse, var å forkynne for disse åndene som var satt i fangenskap. (1PE 03:18-20) Vi kan av det trekke den slutningen at også for disse er det mulig på nytt å vende om — altså ta stilling for Gud mot Satan. 1KO 06:04-08. Hvorfor ikke lide urett 04 Derfor, hvis dere har rettssaker angående det som gjelder dette livet, sett da en fra menigheten med liten innflytelse til å dømme mellom dere. 05 Dette sier jeg til skam for dere: Er det ikke én vis, ikke en eneste, som kan skille mellom brødre? 06 En bror ønsker at en bror skal bli dømt, og det av vantroende. Første korinter med kommentarer 73 07 For hvis dere finner glede i å gjøre skade for hverandre, har dere dømt dere selv! — Hvorfor ikke heller lide urett? Hvorfor ikke heller lide tap? 08 For dere gjør selv urett og bedrar. Og det mot deres brødre! KOMMENTAR 020: ‘Velg noen fra menigheten med liten innflytelse til å dømme mellom dere.’ ‘— med liten innflytelse —’ Hvorfor noen med liten innflytelse? Jo, det er slike som har minst egeninteresse i en domsavgjørelse, og med det som utgangspunkt har de størst forutsetning for å kunne avsi en rettferdig dom! Dette er altså et eksempel på Guds visdom. Hvordan er det i Norge i dag? Er det folk med minst innflytelse som blir valgt? Nei, tvert imot, vi velger dem som har størst innflytelse! Derfor er de ofte inhabile. Er du klar over at norske domsmenn blir utvalgt med bakgrunn i hvilket politisk parti de tilhører? Arbeiderpartiet har ca. 70% av alle domsmennene, mens de resterende 30% er noe ujevnt fordelt på de andre partiene. Når en tidligere ordfører blir valgt som formann i forliksrådet, vil vi ikke da få politiske rettsavgjørelser? Hva er det Paulus sier ‘for å gjøre dem til skamme?’ At de skal velge noen med liten innflytelse? Nei, det gjør han for å få mest mulig rettferdige avgjørelser. Det som de skal skamme seg over, er at de ikke er i stand til å dømme rettferdig seg selv i mellom, men løper til retten for å få dømt en bror! Bare det faktum at en bror går til rettssak mot en bror, er bevis for at de har litt fullstendig nederlag, ikke nødvendigvis i denne verden, men som kristne mennesker som skal ha Guds ånd. Og det er det få som har. Er det vanlig at kristne mennesker går til rettssak mot hverandre i dag? Kjenner du noen tilfeller? Det skal ikke være slik, sier Paulus! Så kommer jeg til to utsagn som jeg har strevd med: ‘Hvorfor ikke heller lide urett?’ Hvorfor ikke heller godta å bli bedradd?’ Dette må da stride mot all sunn fornuft! Er ikke rettferdighetsprinsippet det aller viktigste i hele Bibelen? Står det ikke i Salme 37:29, NKJ, at de rettferdige skal være så velsignet at de ‘skal arve jorden og få bo på den til evig tid?’ Jeg brukte flere år på å godta disse to setningene! Men det er falt på plass litt etter litt, selv om vers 08 heller ikke var lett å fordøye: ‘For dere gjør selv urett og bedrar! Og det bror mot bror!’ Det var nok ikke så lett for menigheten i Korint å sitte og høre på da dette brevet ble lest opp. ‘Jeg sier dette for å gjøre dere skamfulle!’ Det blir nok til sjuende og sist et spørsmål om ydmykhet i praksis. I MAT 05:05 står: ‘Velsignet er de ydmyke, for de skal arve jorden.’ Og gjennom ydmykheten skapes også rettferdighet, en mild rettferdighet, og ikke en selvgod og opprørsk rettferdighet, for da vandrer vi ikke i ånden — vi er ikke ett med Gud og Kristus. (JOH 17:21) Tenk bare på den urett Kristus måtte lide! Det er det Paulus viser til i neste avsnitt: 74 Første korinter med kommentarer 1KO 06:09-11. De skal ikke arve Guds rike 09 Vet dere ikke at ingen urettferdig skal arve Guds rike? Så bli ikke ført på avveier! Ingen horkarer eller avgudsdyrkere, og ingen som driver hor, ingen transvestitter, og ingen som driver utukt med menn eller lar seg bruke til utukt med menn, skal arve Guds rike. 10 Det skal heller ingen tyv eller en som er grisk, en drukkenbolt, en spotter eller en pengeutpresser. 11 Slik var noen av dere. Men dere ble renset, helliggjort og rettferdiggjort i Herren Jesu navn og i Guds ånd. KOMMENTAR 021: ‘Vet dere ikke at urettferdige ikke kan arve Guds rike?’ Kan du forklare hva Guds rike er? Kan det være noe vi har inni oss? Er det Kristus? Eller er det noe helt konkret? Du får en god pekepinne i Daniel 02:44. Så ramser Paulus opp en rekke egenskaper som er til hinder for at et menneske skal få del i Guds rike: T01. Å leve i hor. Og her er Bibelen knallhard! Du lever i hor når du: a — lever sammen med en fraskilt. b — har hatt sex med en annen enn den du lever sammen med. Og det gjelder likt både for mann og kvinne. Det er etter Bibelen bare tillatt å finne seg en ny partner hvis den første er død. c — har en livsstil med mange tilfeldige seksualprtnere. Lever du da i hor hvis du har ‘a one night stand?’ Nei, da driver du hor. Men hvis du gjør det ofte, lever du i hor. T02. — driver avgudsdyrkelse. Du driver avgudsdyrkelse når du: a — tilber andre guder, f.eks. Budda. b — tilber sangstjerner og filmskuespillere i så står grad at du setter dem foran Gud. Min store avgud var i mange år Elvis Presley. Eng. idol = avgud c — setter materielle gjenstander foran Gud og det som han representerer. Jeg hadde tidligere mange slike avguder, f.eks. en 1959 Pontiac Star Chief og en 1967 Pontiac Bonneville. Hadde jeg da vært bare en tiendedel så opptatt av Guds ord, kunne jeg lest Bibelen utenat i dag — på gresk, engelsk og norsk — og kanskje kinesisk! d — når du setter familie, slekt og venner foran Gud og Kristus. Du kjenner best din egen livssituasjon. Har du avguder? T03. — bryter ekteskapet, altså skiller lag. Kjenner du noen som har gått fra familie og hjem for å flytte sammen med en annen? Det er knallhardt, men slike skal ikke arve Guds rike — altså få tiders liv. Og her gjelder det en bror eller en søster, for verdslige skal ikke arve Guds rike – uansett! T04. — menn som lar seg bruke til utukt med menn! Gjelder homofile hunnhanner. T05. — de som selv driver utukt med menn! Gjelder homofile hannhanner. Første korinter med kommentarer 75 Her ser vi at Gud dømmer begge parter i et homoseksuelt partnerskap — både hunnhannen og hannhannen. Ja, her står det svart på kvitt at homoseksualitet fører til tiders utslettelse! Og det står skrevet i flere andre vers — like klart som her. Les ROM 01:18-32. Hvordan stemmer det som står skrevet så klart her, med uttrykket som blir mer og mer akseptert i dag: ‘En kristen homofil?’ Eller: ‘En homofil kristen?’ I vers 10 fortsetter Paulus oppramsingen av slike som ikke skal arve Guds rike: T06. — er hasyk. Hvordan er det med deg? Er du hasyk? Har du lyst på alt du ser? Har du handlemani? T07. — er en drukkenbolt. Hvordan er det med deg — ligger du under for alkohol? T08. — svindlere. Hvordan er det med deg? Har du noengang med vitende og vilje svindlet noen? Da skal du ikke arve Guds rike! Ja, det er tøffe bud! Men i vers 11 sier Paulus: ‘Slik var noen av dere! Men dere ble renset, helliggjort og rettferdiggjort i Herrens, Jesu, navn (gjerning) og i vår Guds ånd.’ Betyr det at hvis vi tar imot Jesus, kan vi fortsette å leve i synden? Les ROM 06: 01-02. Av bekvemmelighetsgrunner er det mange som forsøker å tolke det slik, jfr. debatten om homofili og homofile prester. Men så var det dette med tilgivelse, da. Da må du be om det og ikke hardnakket påstå at det er en del av Guds kjærlighetsbud! 1KO 06:12-20. Den hellige ånds bolig 12 Av alt som er lovlig, er ikke alt nytting. Men av alt som er lovlig, må ikke noe få makt over noen. 13 Mat er for magen, og magen for mat, men Gud kan ødelegge dem begge. Legemet er ikke for seksuell umoral, men for Herren, og Herren for legemet. 14 Gud reiste opp Herren, og han skal også reise dere opp ved sin kraft. 15 Vet dere ikke at våre legemer er Kristi lemmer? Skal jeg da ta et av Kristi lemmer og forene det med en prostituert? Det må aldri skje! 16 Vet dere ikke at en som lar seg forene med en prostituert, blir ett med henne i legemet? For, heter det: ‘De to skal være ett kjøtt.’ 1MO 02:24 17 Og den som blir forent med Herren, blir ett med ham i ånden. 18 Flykt fra seksuell umoral! For all synd et menneske gjør, er utenfor legemet. Men den som driver med seksuell umoral, synder mot sitt eget legeme. 19 Vet dere ikke at deres legeme er en helligdom for Den hellige ånd, den som dere har fra Gud og som er i dere? 20 Dere ble frikjøpt for en høy pris! Derfor skal dere ære Gud med deres legemer og deres ånd, for begge disse er fra Gud. KOMMENTAR 022: Paulus har nå ramset opp en mengde synder som skal være et hinder for tiders liv — de skal føre til en tiders død. 76 Første korinter med kommentarer I vers 12 går han enda litt lenger: Selv gjerninger som ikke er direkte i strid med Guds vilje, er ikke alltid nyttige for ham, og spesielt viktig er det å passe på at ingen slike gjerninger får makt over ham. Har jeg et eksempel? Ja, du finner ingen plass i Bibelen at det er synd å drikke vin. Tvert imot, Paulus anbefaler at Timoteus drikker litt vin for sin mages skyld. (1TI 05:23) Men selv om det er lovlig å ta et glass vin, og to eller tre, må vinen for all del ikke få makt over noen! Hvorfor ikke? Jo, for da står han i fare for å bli en drukkenbolt, og da skal han ikke få arve Guds rike. Mange drikker seg fra gård og grunn og familie. Hvis Paulus hadde blitt en drukkenbolt, hadde han tapt enda mer — utvelgelsen som en av Guds hellige i Guds rike! Hadde han da gått tiders tapt? Ja, men ikke fortapt. Hvordan da? Alt det har jeg forklart under KOMMENTAR 17. Mat er for magen og magen for mat. Altså, alt med måte. For selv om magen er for mat, og mat for magen, kan Gud gjøre slutt på alt sammen. Ta derfor ingenting for gitt! Slik er det også med legemet. Legemet er for Herren og Herren for legemet. Bruk derfor ikke legemet på feil måte, f.eks. til å drive hor. For gjennom sin kraft reiste Gud Kristus opp fra de døde, og det skal også de hellige få del i under forutsetning at de lever etter Kristi bud. Derfor må ingen drive hor, for legemet som hører Kristus til, må for all del ikke bli forent med en hore! Aldri! For den som driver hor, blir forent med en hores legeme i kjøttet, og da kan kjøttet ikke være forent med Kristus — heller ikke i ånden. Unngå derfor all form for hor! For andre synder blir gjort utenfor legemet, men den som driver hor, synder mot sitt eget legeme. Og igjen understreker Paulus at en persons legeme er en helligdom for Guds hellige ånd — den som er i dere og som dere har mottatt fra Gud. — Kan Guds ånd da være en person? Så kommer den endelige konklusjonen: ‘Dere ble frikjøpt for en høy pris!’ Og prisen var Jesu lidelser og offerdød. Derfor skal vi ære Gud med våre legemer! Gjennom mange domsavgjørelser er seksualbegrepet blitt flyttet til f.eks.også gjelde beføling. Men Bibelen setter en klar grense her. For å drive hor, altså synde med legemet, må de som synder bli ett kjøtt, altså ha samleie. Men det er også mulig å drive hor utenfor legemet. Det å tilbe avguder blir i Bibelen beskrevet som å drive åndelig hor, altså å være åndelig utro mot Gud. Du kan også drive hor i hjertet. (MAT 05:28) 1KO 07 Sølibat, ekteskap og skilsmisse 1KO 07:01-06. Til ektefeller 01 Og nå, angående det som dere skrev til meg om: Det kan være godt for en mann å ikke røre* en kvinne. *ha sex med Første korinter med kommentarer 77 02 Men for å unngå seksuell umoral bør hver mann ha sin kvinne, og hver kvinne sin egen mann. 03 Mannen må utøve mot sin kvinne den velviljen han er henne skyldig, og det samme må kvinnen gjøre mot mannen. 04 For kvinnen rår ikke alene over sin egen kropp, men sammen med sin mann. På samme måte rår heller ikke mannen alene over sin egen kropp, men sammen med sin kvinne. 05 Avvis ikke hverandre hvis dere ikke er blitt enige om det, og bare for en kort tid for å konsentrere dere om faste og bønn. Kom så sammen med hverandre igjen, for at Satan ikke skal friste dere over evne. 06 Jeg sier dette som en innrømmelse — ikke som en befaling. KOMMENTAR 023: Nå er vi altså kommet til kap. 07 i brevet til korinterne, det såkalte ekteskapskapitlet. Her tar Paulus opp mange spørsmål som har å gjøre med samlivet mellom mann og kvinne. I vers 01 ser vi at menigheten i Korint også har skrevet brev til Paulus, men det brevet er ikke tatt med i Bibelen. Det er nok noe sent nå, men det hadde vært skikkelig interessant å fått lese det. Kanskje det kommer til rette en dag? Vi forstår iallfall at det det dreier seg om, har med forholdet mellom mann og kvinne å gjøre. Eller for å si det litt mer moderne — de var opptatt av sex da også. Vi ser at Paulus’ første anbefaling går ut på at det er godt for en mann å leve i sølibat — altså ikke å ta en kvinne til ekte. Men som nest best, for å unngå hor, er det godt for en mann å ha sin egen kvinne, og for en kvinne å ha sin egen mann. Og da må de utføre sine plikter mot hverandre. Og i vers 04 ser vi at de gjensidige pliktene har med hverandres kropper å gjøre — begge har gjensidig krav på sex. Hvis du leser i Andre Moses kap. 21 om loven om slaver, vil du se at en man kan sende sin kvinne fra seg hvis hun ikke behager ham. Han kan også velge å ta seg en kvinne nummer to slik Abraham og Jakob gjorde. Men hvis han gjør det, skal den første kvinnen likevel ha krav på tre fundamentale rettigheter fra ham: mat, klær og sex. (2MO 21:10) Ektefeller skal ikke leve avholdende med mindre det er en avtale, og bare for en kort tid, hvis det har å gjøre med tjenesten for Gud. Så må de komme sammen igjen for at de ikke skal bli fristet av Satan, altså få lyst på sex med andre. Og dette sier Paulus som en innrømmelse, ikke som en befaling. 1KO 07:07. Til enslige 07 Jeg skulle ønske at alle mennesker var slik som jeg er. Men alle har sin egen gave fra Gud, én er på en måte, en annen på en annen måte. KOMMENTAR 024: ‘Jeg skulle ønske alle menn var som jeg.’ Ja, det var jo et stort ønske, da. Men det er slik han selv lever i forhold til kvinner, han viser til, for Paulus levde i sølibat. Hadde han alltid gjort det? Nei, han må på et tidspunkt ha hatt en kvinne, for han 78 Første korinter med kommentarer var fariseer, og et av kravene for å bli fariseer var at du levde i et stabilt ekteskapelig forhold. Bibelen sier ingenting om Paulus’ kvinne var død eller om de hadde gått fra hverandre. Bibelen sier heller ingenting om Paulus hadde barn, men antakelig ikke. NB! Paulus betrakter det å leve enslig, som en gave fra Gud. Gr. charisma = (nåde)gave Ut fra dette skal vi være forsiktige og ikke fable for mye om de såkalte nådegavene. De viser helst til de egenskapene et menneske har, eller til den livssituasjon et menneske er i, men da underforstått at dette er etter Guds vilje. Jeg er ikke så sikker på at all den hokus-pokus’en som i dag foregår i mange menigheter, er etter Guds vilje! Det føles heller som om det er en annen som står bak. 1KO 07:08-09. Til jomfruer og enker 08 Men til dem som ikke er tatt til ekte, og til enkene, sier jeg: Det er godt for dere å være avholdende, slik jeg er. 09 Men hvis dere ikke kan beherske dere, skal dere gi til ekte, for det er bedre å gi til ekte enn å brenne av begjær. KOMMENTAR 025: Nå er turen kommet til jomfruene og enkene. Og hva er det de har felles? Jo, det viser Paulus til i vers 08. De lever seksuelt avholdende. Hør hva Paulus sier i neste vers: ‘Hvis dere ikke kan beherske dere, skal dere ha sex, for det er bedre å ha sex enn å brenne av begjær.’ Men når vi leser at dette gjelder jomfruer, slike som aldri har hatt sex, og enkene, slike som ektemannen har dødd ifra, ser vi klart at han snakker om dette innenfor den rammen Gud har satt for ekteskapet: En mann per kvinne og en kvinne per mann — hele livet! Ble du litt skuffet nå? Eller gir du bare blaffen? 1KO 07:10-11. Om å gå fra hverandre 10 Til en ektefelle befaler jeg ved Herren: En kvinne skal ikke gå fra sin mann. 11 Men hvis hun går fra ham, skal hun enten leve i avholdenhet eller bli gjenforenet med sin mann. Og en mann skal ikke forlate sin kvinne. KOMMENTAR 026: De neste to versene omhandler skilsmisse, et begrep som ikke finnes i Bibelen. Ikke prestevielser heller. I Bibelen er bare snakk om å forlate, gå fra hverandre. Ordet skilsmisse viser i større utstrekning til Norges lover og lovens verdslige reguleringer av ekteskapet. Her viser Paulus at det helt klart er i strid med Kristi lov når ektefeller går fra hverandre. Likevel, hvis en kvinne må forlate sin mann, f.eks. på grunn av vold, skal hun leve avholdende. Men hvis hun etter en tid får behov for sex, kan hun ikke finne seg en annen. Hun må da forsone seg med sin egen mann. Og motsatt. Første korinter med kommentarer 79 I et moderne samfunn som Norge virker disse retningslinjene nesten umulig å holde. Og de fleste gir blaffen. Det store flertallet er ikke engang klar over dem. Men slik skal det være når vi nærmer oss slutten, sier Bibelen. Og da Gud utryddet hele menneskeheten, med unntak av åtte rettferdige sjeler, var det et resultat av det totale moralske frafallet som hadde funnet sted, men da særlig på det seksuelle området. Jesus viser i Matteus 24:37-39 til at når han kommer igjen, skal forholdene på jorden være slik de var på Noahs tid. Da åt menneskene, de drakk, og de gav og tok til ekte (hadde sex) helt til vannflommen kom og tok dem bort. Da jødene vandret omkring i ørkenen med mål mot Det lovte landet, sa Gud at de skulle vandre omkring enda en stund, for kanaaneernes ondskap hadde ennå ikke nådd sitt fulle mål. Da siktet Gud til to forskjellige forhold; barneofring og homoseksualitet. Vi vet hvordan det gikk. Hvordan er situasjonen i Norge i dag? Manglende ondskap er ikke lenger et hinder. Vi ofrer over 15.000 ufødte barn hvert eneste år på ondskapens alter! Slik ofret også Israels sønner sine førstefødte til guden Ba’al. Og homoseksualiten er i ferd med å bli politisk opphøyd som den vakreste av alle former for kjærlighet! Bare spør Stoltenberg. Han har jo hatt en lesbisk samboer. I år 2001 eller 2002 hørte jeg en prest på NRK som hadde et foredrag om homoseksualitet. Han var dyktig, og hadde jeg ikke visst bedre, hadde jeg etter det programmet trodd at homoseksualiteten var Guds vakreste gave til menneskene. I Sodoma og Gomorra var homoseksualiteten så altoverskyggende at det var nær ved å bli den eneste form for seksualitet. Og derfor utryddet Gud menneskene i Sodoma og Gomorra og ødela byene for all ettertid. Sodoma og Gomorra skal være forbildet på hvorfor Gud kommer til å utrydde de fleste menneskene før han oppretter sitt tiders rike. Les Judas 01:07. Eller les hele Judas. Hele boken, skrivet, består bare av 25 vers. Jeg går ikke grundigere inn på dette nå, for du kan lese om det i detalj i 1MO — I begynnelsen skapte Gud —. Det er en detaljert beskrivelse på nesten 240 sider. Totalt sett har ondskapen på jorden langt overskredet det minstemål som Gud har satt for at han skal utrydde de fleste menneskene. Nå er det bare å følge med på resten av de tegn Jesus viser til i kap. 24 i Matteus. Les lignelsen om fikentreet i MAT 24:32-35. 1KO 07:12-16. Om troende og vantro 12 Til de andre sier jeg ved Herren: Hvis en bror har en kvinne som ikke er troende og hun er villig til å bo sammen med med ham, skal han ikke forlate henne. 13 På samme måte skal hun som har en mann som ikke tror, og han er villig til å bo sammen med henne, ikke forlate ham. 80 Første korinter med kommentarer 14 For en ikke-troende mann blir helliget gjennom sin kvinne, og en ikke-troende kvinne blir helliget gjennom sin mann. Hvis ikke, ville deres barn blitt urene, men nå kan de bli hellige. 15 Men om den ikke-troende vil gå, så la ham gå. Ingen er slavebundet i slike tilfeller, for Gud har kalt oss til fred. 16 For hvordan kan kvinnen vite om hun kan redde sin mann eller mannen om han kan redde sin kvinne? KOMMENTAR 027: ‘Til dere ‘andre’ sier jeg: —’ Hvem er de andre? Paulus har til nå snakket om ektefeller, enslige og jomfruer og enker. Det dekker jo alle, det. Ja, men troende. De andre som han nå viser til, er ekteskap mellom troende og ikke-troende. I vers 10 sier Paulus at det han skrev der, hadde han direkte fra Herren. Men det han skriver fra vers 12 til 16, fra 17-24 og fra 25-40 sier han at han ikke har fra Kristus, men skriver etter egen mening. Men han skriver i vers 40 til at han har Guds ånd. Det Paulus da mener i vers 12, er at om en bror har en kvinne som ikke tror, og hun er villig til å leve med ham, skal han ikke gå fra henne. Og det samme skal gjelde hvis en troende kvinne har en mann som ikke tror. For den troende helliger den ikke troende. Hvis ikke, ville deres barn blitt urene. Men siden den ene av foreldrene er troende, er det med på å sette barnet i et rett forhold til Gud. Det Paulus forklarer her, kan virke skremmende, for hva om barnet dør som nyfødt eller som spedbarn uten å være døpt? Går det da fortapt slik Den norske kirke forkynner? Nei, det ligger i graven til oppstandelsen og får da vokse opp til det blir voksent nok til å ta sin egen beslutning — for eller imot Gud. Men hva når Gud setter strek og utrydder alle de ugudelige? Da vil barnet bli spart som et resultat av den ene forelders tro. Og hvis ingen av foreldrene er troende, får barnet den samme dom som foreldrene. Barna er altså foreldrenes ansvar. Hvis den ikke-troende drar sin vei, så la ham. Da er altså en troende ikke bundet, for Gud vil at vi skal leve i fred. Og da forutsetter Paulus at deres forskjellige livssyn har ført til ufred mellom dem. For ingen av partene kan si med sikkerhet om den troende kan påvirke den ikketroende i så sterk grad at også den ikke-troende kan bli reddet selv om de fortsetter å leve i ufred. Betyr det at en troende ‘ikke er bundet i slike situasjoner,’ at hun står fritt til å finne seg en ny ektemann? Nei, konsekvensen av det ville jo blitt at enhver kristen kunne forlate sin ektefelle og finne seg en annen. Det den troende ‘ikke er bundet’ til, er å måtte leve sammen med en ikke-troende. Hun kan gå fra ham, men da må hun etter Kristi norm leve et livet i sølibat — med mindre ektefellen dør. Slik er det også for mannen. Første korinter med kommentarer 81 1KO 07:17-24. Bli slik du var da Gud kalte deg 17 Etter det Gud har tildelt hver enkelt, og slik dere var da HERREN* kalte hver enkelt, slik skal dere også leve videre. Dette befaler jeg alle i menigheten. *JHVH 18 Den som var omskåret da han ble kalt, vil fortsatt være omskåret, men den som var uomskåret da han ble kalt, skal ikke la seg omskjære. 19 Det å være omskåret betyr ingenting, og å være uomskåret betyr ingenting. Det som betyr noe, er å holde Guds bud. 20 Hver enkelt bør fortsette i den stilling han var i da han ble kalt. 21 Var du slave da du ble kalt, så ikke bry deg om det. Men hvis du også kan bli fri, så grip likevel den muligheten. 22 For enhver slave som blir kalt til Herren, blir fri i Herren. Og enhver fri mann som blir kalt, blir en slave for Kristus. 23 Men dere ble frikjøpt for en høy pris! Bli derfor ikke slaver under mennesker. 24 Brødre, enhver skal bli der han var da han ble kalt, og han skal holde seg til Gud. KOMMENTAR 028: Dette er et enkelt avsnitt som også er enkelt å forstå. Slik din stilling var før du ble kalt, slik skal den også være etter at du ble kalt. I vers 19 viser Paulus til at en som ikke er omskåret, skal forbli uomskåert. Det eneste som betyr noe, er å holde Guds bud! Guds bud? Er det ikke slik at vi av folkeslagene ikke er underlagt Guds lov, men Kristi lov? Dette er igjen et eksempel på Bibelens mange fine nyanser. Guds lov var fram til Moses. Da var den enkelte som Gud utvalgte direkte underlagt ham gjennom Klippen, Kristus. Men så ble Moses utvalgt som mellommann mellom Gud og mennesker og Gud gav sin lov til Moses ved budbringeren, som var Kristus. Etter Jesu død er han blitt mellommannen, og nå gir Gud sine bud gjennom ham. Men alt sammen, både før Moses ble mellommann, og etter, og før Kristus ble mellommann og etter, er fra Gud. Det er bare spørsmål om hvilken måte det blir formidlet på. Alt er blitt til gjennom Guds kraft ved Kristus. (JOH 01:03) Her mot slutten av dette avsnittet kommer Paulus med et par uttalelser som kan virke selvmotsigende. ‘Hvis du var slave da du ble kalt, så la ikke det plage deg.’ Og i vers 23: ‘Bli ikke slave under mennesker.’ Begge deler er jo ikke mulig! Jo, det er det. I det første tilfellet viser Paulus til den sosiale stand han hadde da han ble kalt. Men etter at han ble kalt, selv om han sosialt sett er en slave, skal han åndelig sett være en slave for Kristus, og ikke for mennesker. Hvorfor? Det sier Paulus i neste vers: ‘Fordi alle som er kalt, har et spesielt ansvar overfor Gud. Bli derfor i den samme stillingen du var da Gud kalte deg.’ 82 Første korinter med kommentarer 1KO 07:25-40. Paulus anbefaler sølibat 25 Når det gjelder jomfruer, har jeg ikke noe påbud fra Herren, men jeg gir råd som bygger på Herrens barmhjertighet og min egen troverdighet. 26 Jeg mener derfor at det på grunn av nåtidens nød er til menneskenes eget beste å være slik de er. 27 Er du bundet til en kvinne? Ikke forsøk å bli løst fra henne. Og hvis du er fri i forhold til kvinner, så ikke forsøk å finne deg en kvinne. 28 Men hvis noen tar til ekte, synder han ikke. Og hvis en jomfru gir til ekte, har heller ikke hun syndet. Men de kan få trengsler i kjøttet, noe jeg vil spare dem for. 29 Dette sier jeg, brødre, fordi det er trange tider. Fra nå av må også de som har kvinner, være som om de ikke hadde noen. 30 De som gråter, skal være som de som ikke gråter. De som gleder seg, skal være som de som ikke gleder seg, og de som kan kjøpe, skal være som de som ikke har noe. 31 De som gjør bruk av denne verden, skal være som om de ikke gjør bruk av den. For denne verden, i sin nåværende form, skal forgå. 32 Jeg vil at dere skal være uten bekymringer. For en som ikke har tatt til ekte, kan bekymre seg om det som er av Herren og om hvordan han skal behage Herren. 33 Men en som har tatt til ekte, bekymrer seg om det som er av verden og hvordan han skal behage sin kvinne. 34 Det er forskjell på en kvinne og en jomfru, for hun som ikke har gitt til ekte, bekymrer seg om det som er av Herren slik at hun kan være hellig både i legemet og i ånden. Men en som har gitt til ekte, bekymrer seg for det som er av verden og hvordan hun skal behage sin mann. 35 Jeg sier dette til deres eget beste, ikke for å legge en felle for dere, men for at dere skal leve slik som det passer seg for en som vil tjene Herren uten hindringer. 36 Men hvis noen mener at han har handlet urett mot en som er jomfru fordi hun er kommet over blomstringsalderen, og han føler skyld for at det har blitt slik, må han la henne gjøre som hun vil. Hun synder ikke. La henne gi til ekte. 37 Men hun som står fast i sitt hjerte og ikke har et behov, men har myndighet over sin egen vilje, og som dømmer i sitt hjerte at hun fortsatt vil være jomfru, gjør godt. 38 Derfor gjør hun som gir til ekte, godt. Og hun som ikke gir til ekte, gjør også godt. 39 En kvinne er bundet etter loven den tid hennes mann lever. Men hvis mannen har falt i søvn, står hun fritt til å ekte den hun ønsker, bare det skjer slik Herren vil. 40 Men velsignet er hun hvis hun holder ut etter mitt råd, for jeg tror at også jeg har Guds ånd. KOMMENTAR 029: Paulus taler videre ut fra hva han selv mener, men i tråd med Guds ånd. ‘På grunn av nåtidens nød, —’ Hvilken nød er det Paulus viser til her? Har dette noe med romernes beleiring av Jerusalem å gjøre? Første korinter med kommentarer 83 Nei, beleiringen av Jerusalem skjedde i år 67, og det er nå år 55. Den nøden Paulus viser til, er en hungersnød som rådde i store deler av datidens verden. Og som mange ganger før gikk det hardt ut over Judea. Men Hellas ble skånet for de verste virkningene av nøden. Derfor hadde de anledning til å foreta en innsamling til de hellige i Jerusalem. Denne innsamlingen kommer Paulus tilbake til i sitt neste brev til menigheten i Korint. Men nå anbefaler han de kristne å vise forsiktighet på alle områder. Hvis du har en kvinne, så gå ikke fra henne. Hvis du ikke har noen kvinne, så prøv heller ikke å finne en. Hvis du velger å ta en jomfru til ekte, så er det greit for begge parter, men det beste ville være å leve avholdende, for å unngå prøvelser i kjøttet. Hva er ‘prøvelser i kjøttet?’ Gr. sarx = kjøtt I bibelsk sammenheng er kjøtt ensbetydende med et menneske av kjøtt og blod, en sjel. ‘Prøvelser i kjøttet’ viser da til de daglige problemer et ektepar møter, som f.eks. en ekstra munn å mette, behov for et sted å bo sammen, barn, barnesykdommer, osv. Han viser rett og slett til de praktiske problemene med å få endene til å møtes. En som ikke har slike problemer, kan på en mye enklere måte konsentrere seg om det som hører Herren til. Paulus ønsker å spare menigheten for slike problemer. I vers 29 viser han nettopp til at tidene er vanskelige. ‘Det er trange tider.’ I norske bibeloversettelser står: ‘Tiden er kort.’ Kort for hva? Mange tolker det slik at Paulus tror at det bare er kort tid igjen til Jesu gjenkomst, og at det er det Paulus viser til. Det er ikke tilfellet, for Paulus har allerede skrevet i sine to første brev, de til menigheten i Tessalonika, at det skal komme et stort frafall før Jesu gjenkomst, og det frafallet har ingenting med vanskelige tider å gjøre, men med et frafall blant de kristne. Du kan lese om ‘det store frafallet’ i Andre tessaloniker kap. 02. Vil du ha det forklart, må du lese 1TE — Den første oppstandelsen. NB! PAKTEN presenterer Paulus brev i den rekkefølgen han skrev dem. Og her ser du et eksempel på hvor mye lettere det da blir å følge tråden i Paulus’ forkynnelse. De som skriver at ‘tiden er kort,’ har nok vært litt for ivrige etter å tolke dette, og kanskje litt mindre ivrige i forhold til selve språkets betydning: Gr. kairos = tid (det nåværende) Gr. sustello = kort, snøre sammen, trang, binde rundt. På engelsk står: short, wind up, draw together, enwrap (enshroud a corpse for burial). I versene 30 og 31 bruker Paulus bilder på hvordan menigheten skal oppføre seg i slike vanskelige tider. Han maner til den ytterste forsiktighet. Lev forsiktig! Han ønsker å skåne menigheten for bekymringer. Derfor, en mann uten ektefelle kan bedre konsentrere seg om det som hører Herren til, enn en som må takle mange daglige problemer. Det samme gjelder for jomfruer og kvinner uten menn. Han sier 84 Første korinter med kommentarer dette til deres eget beste — for at de skal kunne tjene Herren fullt ut. Og da kan det være på sin plass å minne om at Paulus skriver dette til menigheten. Den har som mål å tjene Gud. Så kommer Paulus med en innrømmelse. Det å være ‘gammel jomfru’ var like lite stas på den tiden som det er i dag. Men en far som velger å ikke gi bort sin datter, gjør likevel godt. Derfor: En som tar en jomfru til ekte, gjør godt. Men en som ikke tar en jomfru til ekte, han gjør enda bedre. Så kommer det verset som er så vanskelig å forholde seg til i disse moderne og frigjorte tider: En kvinne er bundet til sin mann så lenge han lever! Bare hvis hennes mann dør, står hun fritt til å ta en ny til ekte — bare det skjer i Herren. En kristen enke (enkemann) må altså ikke finne seg en ikke-troende mann (kvinne). Likevel: Paulus mener det er best om hun blir som hun er — enslig. Og det mener Paulus uten at han har fått noen åpenbaring om det direkte fra Kristus. Men han mener at det likevel er i tråd med Guds ånd når han forkynner dette. 1KO 08 Den kristne frihet 1KO 08:01-09. Kunnskapen oppblåser 01 Og nå om det som er ofret til avguder: Vi vet alle som har kunnskap, at kunnskapen oppblåser. Det er kjærligheten som oppbygger. 02 Hvis noen tror han vet noe, forstår han det likevel ikke slik som han burde forstå det. 03 Men hvis noen elsker Gud, kjenner han ham. 04 Derfor, når det gjelder kjøtt som er ofret til avguder, vet vi at det ikke er noen avgud i verden, for det er ingen annen Gud enn Den eneste. 05 Det er slik at mange kalles guder både i himlene og på jorden, for det er mange guder og mange herrer. 06 Men det er én Gud, han som alt er av. Og det er én herre, Jesus Kristus, han som alt er ved. 07 Likevel er det ikke alle som har denne kunnskapen, for noen er gjennom sin samvittighet knyttet til avguder, og når noen eter kjøtt som er ofret til avguder, vil de bli besmittet gjennom sin svake samvittighet. 08 Men mat hjelper ingen fremfor Gud. For det de ikke eter, hjelper ingen. Og ut fra det de eter, må ingen lide. 09 Men se til at den fullmakten dere har fått, ikke på noen måte blir en snublestein for de svake. KOMMENTAR 030: ‘Vi har alle kunnskap om kjøtt som er ofret til avguder.’ Hvilken kunnskap er det Paulus sikter til? Jo, kunnskapen om at det ikke finnes mer enn en Gud, og at avguder er for ingenting å regne. Hvis vi vet dette og er trygg i vår tro på denne ene og eneste Gud, Gud den allmektige, kan vi ete så mye kjøtt vi bare vil, enten det er ofret til avguder eller ikke. For hvis vi elsker Gud, kjenner vi Første korinter med kommentarer 85 ham, og da har vi kunnskap om ham og kjenner ham godt nok til at vi ikke tar feil av ham og andre, falske guder. Men dette vet ikke alle. Noen er så kraftig bundet til avguder at de tror at når de ofrer til avguder, vil dette komme denne avguden til gode. Hvis du da eter kjøtt som er ofret til en avgud, og disse menneskene ser dette, tror de at også du tar denne avguden på alvor. Men kjøtt bringer oss ikke nærmere Gud. Om vi eter eller ikke eter, om det er ofret til en avgud eller ikke ofret til en avgud, om det er griekjøtt eller ikke grisekjøtt, betyr ingenting hva vårt forhold til Gud angår. Men vis forsiktighet! For hvis du velger å ete kjøtt som er ofret til en avgud, og en som ikke er trygg i sin tro på Den eneste Gud, altså en som ikke kjenner ham godt nok, kan da komme til å tro at dette avgudsofferet har sin gyldighet. Og derfor fortsetter han å trå på denne avguden med deg som sannhetsvitne. Da har du forårsaket at denne med så svak tro, eller kunnskap, om Gud den allmektige, snubler. Det er stor strid om dette avsnittet. Mange mener at det er synd å ete kjøtt som er ofret til en avgud. Dette gjelder i særlig grad adventistene som viser til Moses’ lov. De mener at Moses’ lov fremdeles gjelder, også for folkeslagene, og i Tredje Moses 26:01 advarer Gud Israels sønner mot å lage seg avguder. Jehovas vitner viser til vedtaket i Jerusalem som går ut på at de kristne skal holde seg borte fra det som er ofret til avguder, hor, det som er kvalt, og fra blod. (GJE 15:29) Det er dette verset som er grunnlaget for at Jehovas vitner nekter å ta blodoverføring. Før du kan bli døpt, må du skrive under en erklæring på dette! Og det er de eldstes plikt i menigheten å se til at ingen bryter dette budet! Mange har nektet sine syke barn blodoverføring med det resultat at de har dødd. NB! I Norge er denne praksisen regulert ved lov slik at Jehovas vitner ikke kan nekte sine barn å ta blodoverføring. I USA bestemmer foreldrene over barna hva det angår. Vi må vise respekt for mennesker som setter Guds ord først, men i dette tilfellet er det tragisk, for vedtaket i Jerusalem er ikke et spørsmål om å bli reddet eller gå tapt, men en rettesnor for hvordan de kristne fra folkeslagene skal forholde seg mot de jødekristne for at jødene ikke skal føle uvilje mot dem. Du kan lese hele forklaringen på Blodets hellighet på side 257. 1KO 08:10-13. Kjærligheten oppbygger 10 For når noen ser at en som har kunnskap, lener seg til bords i et avgudstempel, vil ikke da deres svake samvittighet bli oppbygd til å ete av det som er blitt ofret til avguder? 11 Skal en bror gjennom din kunnskap gå tapt — en som Kristus har dødd for? 12 Når du synder mot en bror på denne måten, og sårer hans svake samvittighet, synder du mot Kristus. 13 Derfor, hvis mat skulle få en bror til å snuble, vil jeg aldri i tider ete kjøtt, for at jeg selv ikke skal snuble ved å få en bror til å snuble. 86 Første korinter med kommentarer KOMMENTAR 031: Hvis du leser disse fire versene langsomt og med omtanke, vil du se at logikken i det Paulus her skriver, er ganske klar. For om du selv er ganske trygg på dette området, omgås du kanskje mange i hverdagen som ikke er det. Hvis du da ikke tar hensyn til dette, utviser du ikke den nødvendige kjærligheten mot din neste. Da er du kanskje kommet i den situasjonen at din faste kunnskap kan ha ført en annen ut i villfarelse, og da har også du syndet. Og da sier Paulus som avslutning til dette verset: ‘Hvis mat skulle få en bror til å snuble, vil jeg aldri i tider ete kjøtt!’ Slike forhold som de Paulus her beskriver, er mindre aktuelle i dagens Norge. Men de var høyst aktuelle i den første kristne tiden, for nesten all kristen forkynnelse på den tiden foregikk blant slike som trodde på avguder. Likevel, det kan bli mer aktuelt etter som Norges minoriteter vokser seg sterkere. Da vil det bli vanlig med muslimske moskéer, hinduistiske og buddistiske templer, osv. Jeg nevnte muslimske moskéer. Er muslimene avgudsdyrkere? 1KO 09 Paulus om egen innsats 1KO 09:01-18. Hva er min lønn 01 Er jeg ikke en apostel? Er jeg ikke fri? Har jeg ikke sett Jesus Kristus, vår Herre? Og er ikke dere mitt verk i Herren? 02 Om jeg ikke er en apostel for andre, er jeg det likevel i det minste for dere! For dere er seglet på min aposteltjeneste for Herren. 03 Mitt forsvar overfor dem som ønsker å dømme meg, er dette: 04 Har vi ikke rett på mat og drikke? 05 Har vi ikke den samme retten til å ta med oss en søster som vår kvinne, som de andre apostlene — Herrens brødre og Kefas? 06 Eller er det bare jeg og Barnabas som ikke har rett til å slippe å arbeide? 07 For hvilken soldat har noen gang gjort militærtjeneste for egen regning? Og hvem planter vinranker uten selv å ete av frukten, eller hvem gjeter en flokk uten at han drikker melk fra flokken? 08 Sier jeg dette fra et menneskelig synspunkt? Eller sier ikke loven det samme? 09 For det står skrevet i Moses’ lov: ‘Du skal ikke sette munnkurv på en okse som tresker.’ Er det oksen Gud har omsorg for? 5MO 25:04 10 Sier han ikke dette utelukkende til oss? Uten tvil ble dette skrevet med tanke på oss, for: Den som pløyer, skal pløye med håp, og den som tresker med håp, får del i håpet. 11 For hvis vi har sådd av det åndelige, er det da for mye at vi høster av deres kjøttlige? 12 Og hvis andre har del i denne retten, burde ikke vi ha det enda mer? Men vi benyttet ikke den retten. Første korinter med kommentarer 87 Vi avstod fra alt for at ikke noe skulle hindre oss i å overlevere dere budskapet om Jesus Kristus. 13 Vet dere ikke at de som arbeider med det som er hellig, eter i templet? Og de som tjener ved alteret, får sin del av det som blir ofret på alteret. 14 Slik har Herren også befalt at de som forkynner budskapet, skal leve av budskapet. 15 Men jeg har ikke benyttet meg av noe slikt, og jeg skriver heller ikke dette for å få slike goder, for jeg vil heller dø enn at noen skulle frata meg muligheten til å gi meg selv ros for dette. 16 Men når det gjelder min forkynnelse av budskapet, har jeg ingenting å rose meg av, for det ligger på meg som en tvang. En sorg vil ramme meg hvis jeg ikke forkynner budskapet. 17 Hvis jeg gjorde dette frivillig, ville jeg fått lønn. Men hvis det ikke er frivillig, er det en forvaltning som er betrodd meg. 18 Hva er da min lønn? — At jeg, når jeg forkynner budskapet, kan fremstille budskapet om Kristus vederlagsfritt uten å benytte meg av den retten budskapet gir meg. KOMMENTAR 032: Paulus viser til den store innsatsen han har gjort for menigheten i Korint. De er selv beviset, seglet, på den innsatsen. Så selv om noen kritiserer ham, taler resultatet av hans arbeid for seg selv. Og han har gått mye lenger for dem enn det som var rimelig å forvente: Ikke har han tatt imot mat og drikke fra dem, selv om han hadde hatt krav på det. Itillegg viser han til at han har vært enslig i sitt arbeid, mens andre, Herrens brødre og Kefas, har hatt sine troende kvinner med seg under sitt arbeid. Og også det har vært en ekstra belastning på de menighetene der de har arbeidet. Eller er det bare han og Barnabas som ikke har rett til å slippe å arbeide? Det Paulus her viser til, er at verken han eller Barnabas har fått dekket utgiftene til mat og drikke, eller klær. De har måttet dekke det for egen regning. Hvem gjør militærtjeneste for egen regning? Paulus sammenligner altså forkynnelsen med militærtjeneste, og den som gjør militærtjeneste, gjør det for andre. Og da er det disse andre som dekker utgifter til opphold, mat og klær. Han bruker flere bilder: ‘Hvem planter en vingård uten å ete av dens frukt?’ Her er menigheten vingården og frukten deres materielle goder. ‘Hvem gjeter en buskap uten å drikke den melken som kommer fra buskapen?’ Her er buskapen menigheten, gjeteren er Paulus og melken er deres materielle goder.’ Og selv om Paulus kjemper for å frigjøre de kristne fra loven og dens fordømmelse, viser han likevel til hva loven sier om dette. I 5MO 25:04 står: ‘Du skal ikke sette munnkurv på en okse som tresker.’ Og da er det ikke spesielt oksen Gud har omsorg for, men for dem som forkynner evangeliet. ‘Den som pløyer, pløyer med håp (om god avling). Og den som tresker, ser resultatet av sitt håp, og da er det rimelig at han får del i dette resultatet.’ Paulus forklarer her billedlig hva han forventer av menigheten. 88 Første korinter med kommentarer Det kan virke som om denne menigheten var mottakelig åndelig sett, men at de satt litt tungt på pengepungen. Dette hadde Paulus godtatt lenge, men han ville at de skulle være klar over det. I vers 11 sier han det rett ut: ‘Når han har sådd den åndelige sæd hos dem, er det ikke da rimelig at han også får ta del i deres materielle goder? Når andre blir behandlet på den måten, er det ikke da rimelig at Paulus og Barnabas blir behandlet på samme måten?’ Men de hadde aldri benyttet seg av den retten for at den ikke skulle stå i veien for forkynnelsen. De hadde holdt ut alt. Det virker unektelig som om Paulus er noe irritert på denne menigheten fordi de hadde tatt ham for gitt uten å vise omsorg for ham. Du har sikkert hørt uttrykket om at ‘en villig hest får det tyngste lasset.’ Men Paulus er ikke ferdig ennå. Han fortsetter på samme temaet: ‘Vet dere ikke at de som gjør tjeneste i templet, eter av det som hører templet til? Og de som tjener ved alteret, får ete av det som blir ofret på alteret.’ Herren har bestemt at de som forkynner budskapet, skal leve av å forkynne budskapet. (MAT 10:05-15) Men Paulus har altså ikke benyttet seg av slike rettigheter i menigheten. Og han skriver det heller ikke for at de skal bli gitt ham. ‘For jeg vil heller dø enn at noen skal gjøre min ros til ingenting.’ Virker ikke Paulus aldri så lite oppblåst her? Men så kommer det: — Om han forkynner evangeliet, er ikke det til ros for ham, for han gjør det ikke helt frivillig. Det er blitt som en tvang for ham. Og det skjedde den dagen da han var på vei til Damaskus. (GJE 09:01-09) Hvis han hadde gjort det frivillig, hadde han fått sin lønn. Men nå gjør han det som en forvaltningsoppgave. Han er blitt betrodd kunnskapen om Det himmelske mysterium. Og hva blir da hans lønn? Jo, nettopp det at han kan forkynne evangeliet vederlagsfritt uten å bruke sin rett til å motta lønn. Unnskyld, men virker det ikke litt filosofisk og selvmotsigende? 1KO 09:19-23. Alt for budskapet 19 Selv om jeg er fri overfor alle, har jeg selv gjort meg til alles slave for å kunne vinne flere. 20 Blant jøder er jeg som en jøde for å vinne jødene. Og for dem som er under loven, er jeg som en som er under loven for å vinne dem som er under loven. 21 Blant dem som er uten lov, blir jeg som en som er uten lov uten å være uten lov overfor Gud, for jeg er underlagt Kristi lov. Men slik kan jeg vinne dem som er uten lov. 22 Blant de svake er jeg svak for å vinne dem som er svake. Jeg er alt for alle, for at jeg med alle midler vil redde noen av dem. 23 Det gjør jeg for budskapets skyld, for at jeg selv skal få del i det sammen med dere. Første korinter med kommentarer 89 KOMMENTAR 033: Paulus er en fri mann uten bånd til noe menneske. Likevel er han blitt en slave for budskapets skyld. ‘Blant jøder blir jeg som jøde for å vinne jødene.’ Hva innebærer det? Jo, det betyr at når han er sammen med jøder, oppfører han seg mest mulig slik jødene gjør, og da spesielt i forhold til deres måte å være under loven på — uten at han selv er under loven. Men, er jødene fremdeles under loven? Sier ikke Paulus i GAL 03:13 at Kristus kjøpte oss fri fra lovens fordømmelse? Jo, men de jødene som ikke har tatt imot Kristus, var etter eget valg underlagt loven på den tid slik de hadde vært i over 1500 år — selv om også de var frikjøpt! Først gjennom troen på Kristus blir du frikjøpt fra lovens fordømmelse. (MAT 05:17) Kan jeg vise til noen eksempler? Ja, jeg kan jo vise til vedtaket i Jerusalem. Der skrev menigheten i brevet til Paulus at dersom de av folkeslagene holdt seg borte fra hor, avgudsoffer, blod og det som var kvalt, ville det gå dem vel. Og dette var først og fremst for at de jødene som trodde på Jesus, ikke skulle få motvilje mot dem. Vi har tidligere lest i dette brevet hvor klart Paulus tar avstand fra mennesker som lever i hor. Det var jo hovedsaklig derfor han skrev dette brevet til menigheten i Korint. Og hor var uten tvil en av de syndene som ville føre til døden. Så det punket er klart. Det er også klart at jødene med utgangspunkt i loven hadde en mye strengere seksualmoral enn de fra folkeslagene. Og ikke bare kunne en dårlig seksualmoral føre et menneske ut i stor synd, men jødene avskydde det i tillegg. Men hva med kjøtt ofret til avguder? Selv om også det var nevnt i vedtaket i Jerusalem, har Paulus i dette brevet forklart ganske grundig at bare vi er sterk nok i troen og kjenner Gud, kan vi ete så mye kjøtt vi vil selv om det er ofret til avguder, for da vet vi at det egentlig ikke finnes noen andre guder enn Gud den allmektige. Men med utgangspunkt i det Paulus har tidligere forklart i dette brevet, kan vi være ganske trygge på at han aldri åt kjøtt som var ofret til avguder når han var sammen med jøder. Det gjelder også for blodprodukter selv om blodets hellighet opphørte med Kristus på den samme måten som omskjærelsen. Slik var det også med dyr som var kvalt. I tillegg åt heller ikke Paulus når han var sammen med jøder, noen av de dyrene som ifølge Moses’ lov var urene. Dette gjorde han av hensyn til jødene for at de ikke skulle få motvilje mot ham. Men han var like fullt klar over at han ikke var underlagt Moses’ lov. Han var underlagt Kristi lov. Når han var sammen med folkeslagene, oppførte han seg etter deres skikker, men på en slik måte at han ikke brøt Kristi lov. ‘Jeg har vært alt for alle, for at jeg med alle tenkelige midler skulle redde noen av dem!’ Og så kommer hovedpoenget helt til slutt: Alt dette har han gjort for budskapets skyld og for at han selv skal få del i budskapets velsignelser! 90 Første korinter med kommentarer 1KO 09:24-27. Førstepremien 24 Dere vet at i et kappløp stiller alle til start, men bare én får førstepremien. Slik skal også dere løpe — for å vinne! 25 Alle som vil konkurrere, må forsake alt for en seierskrans som visner. Men den vi får, visner ikke. 26 Derfor løper jeg ikke som en som er uten mål, eller kjemper som en som slår i løse luften. 27 Men jeg underkuer mitt legeme som om jeg var en slavedriver, for at jeg som har forkynt for andre, ikke selv skal bli diskvalifisert. KOMMENTAR 034: Paulus sammenligner kampen for et tiders liv med et veddeløp. Alle som stiller på startstreken, gjør hva de kan for å vinne løpet. Og det gjør de for å vinne en forgjengelig pris. Hvor mye viktigere er det ikke da å kjempe for tiders liv? Derfor løper ikke Paulus som en deltaker uten mål eller kjemper som en som slår i løse luften. Nei, han holder legemet under kontroll som om det var en slave for at han ikke skal bli diskvalifisert fra å motta førstepremien. Mange kristne hevder hardnakket at de allerede er reddet! Hvordan stemmer det med det Paulus forklarer i denne lignelsen? 1KO 10 Gjør alt til Guds ære 1KO 10:01-04. Klippen var Kristus 01 Brødre, jeg vil ikke at dere skal være uvitende om at våre fedre var under skyen og at alle gikk gjennom havet. 02 Alle ble døpt til Moses ved skyen og havet. 03 Alle åt av den samme åndelige maten. 04 Og alle drakk av den samme åndelige drikken, for de drakk av den åndelige klippen som fulgte dem. Og Klippen var Kristus. KOMMENTAR 035: Nå går Paulus plutselig tilbake i tid, helt tilbake til Moses. Hvorfor gjør han det? Han vil ikke at menigheten i Korint skal være uvitende om at fedrene var under skyen og at de gikk gjennom havet. ‘De ble døpt til Moses i skyen og havet.’ Hva vil det si? Jo, gjennom det faktum at de gikk gjennom havet, var det ingen vei tilbake for dem. De ble fullt og helt underkastet Moses. Slik var det også med skyen som fulgte dem gjennom ørkenen. De var helt og holdent underlagt skyen. På den måten ble de døpt til Moses. I dag er vi alle underlagt Kristus enten vi aksepterer det eller ikke, og når vi døper oss til Kristus gjør vi det for å tilkjennegi at vi aksepter dette, og det blir da et spørsmål om å ha god samvittighet med Gud. (1PE 03:21) Alle åt av den samme åndelige maten. Og alle drakk av den samme åndelige Klippen som fulgte dem. Og Klippen var Kristus. Første korinter med kommentarer 91 Klippen var altså Kristus i sin før-jordiske tilværelse. Det var han som på Jehovahs oppdrag førte Israels sønner gjennom ørkenen. Det står ikke rett ut, men det var også Kristus Jakob kjempet med da han skulle møte sin bror Esau etter at han hadde flyktet fra Laban. Og det var Guds velsignelse han kjempet for. (Første Moses 32:2232) Det var også Kristus som var dødsbudbringeren som slo i hjel alle førstefødte i Egypt. Og da Abraham argumenterte med en Jehovahs budbringer for at han skulle spare Sodoma og Gomorra, var denne budbringeren Kristus, på den tid Guds Sønn Mikael. 1KO 10:05. Ikke godkjent av Gud 05 Men de fleste av dem ble ikke godkjent av Gud. De ble slått ned i ødemarken. KOMMENTAR 036: Selv om de som vandret gjennom ødemarken åt og drakk av den samme åndelige maten, ble de ikke godkjent som rettferdige av Gud. Av dem som Gud førte ut av Egypt, fikk bare Josva og Kaleb, ikke engang Moses, komme in i Det lovte landet. De måtte vandre rundt i ødemarken i 40 år som straff for sin manglende tro på Guds kraft. 1KO 10:06-11. Eksempler fra fortiden 06 Og de ble til en advarsel for oss, for at vi ikke skal bli slike som lyster etter det onde slik de lystet etter det onde. 07 Vær derfor ikke avgudsdyrkere, slik noen var. For det står skrevet: ‘Folket satte seg ned for å ete og drikke. Deretter reiste de seg for å leke.’ 2MO 32:06 08 Vi skal heller ikke drive hor, slik noen av dem gjorde. Derfor falt tjuetre tusen av dem på én dag. jfr. 4MO 25:01-09 09 Og vi skal heller ikke friste* HERREN,*** slik noen av dem fristet ham. Derfor ble de drept av slanger.** *jfr. 2MO 17:02, 2MO 17:07 ** 4MO 21:0 ***JHVH 10 Og murr ikke, slik noen blant dem murret* mot ham. Derfor ble de drept av Ødeleggeren.* *2MO 16:02 **4MO 16:01-35 11 Alt dette skjedde som advarsler og ble skrevet ned til formaning for oss som de siste tider er kommet til. KOMMENTAR 037: Så kommer grunnen til at Paulus forklarer dette for menigheten i Korint: Det skal være eksempler til skrekk og advarsel for dem! T‘Bli ikke avgudsdyrkere slik noen av dem var.’ T‘Lev ikke i hor slik noen av dem gjorde.’ T‘Sett ikke Jehovah på prøve slik noen av dem gjorde.’ T‘Murr ikke slik noen av dem murret.’ Alt dette skjedde med dem som eksempler, og det ble skrevet ned som advarsler til oss som denne tidens oppfyllelse er komet til! Og oppfyllelsen var Kristus og den spirende fremveksten av Guds rike. 92 Første korinter med kommentarer Hebr. nasirer = spire, jfr. Jesus, nasireernen. Han var den første spiren, og Førstegrøden, til fremveksten av Guds rike. 1KO 10:12-13. Motstå fristelser 12 Til den som tror han står: — Se til at du ikke faller! 13 Ingen av de fristelsene dere blir utsatt for, er umenneskelige. For Gud er trofast. Han lar dere ikke bli fristet over evne. For når dere blir fristet, gir han dere også en utvei til å kunne stå imot. KOMMENTAR 038: Hvis du tror du har alt ditt på det rene med Gud — vurder deg selv! Har du det? Tenk da etter om du kanskje kan bli en av dem som Jesus skal avvise og si til: ‘Gå bort fra meg! Dere har aldri kjent meg!’ (MAT 07:21-23) Når du leser i Bibelen, avviser du da det som står der til fordel for det du selv mener er korrekt? De aller fleste kristne må jo gjøre det, ellers hadde de ikke vært inndelt i så mange forskjellige menigheter med så vidt forskjellig tro at de står mot hverandre som bitre fiender. (JOH 09:35-41) Så kommer et fint vers: ‘For dere er ikke blitt utsatt for umenneskelige fristelser. Gud er trofast. Han lar dere ikke bli fristet over evne. Når dere utsettes for fristelser, vil han sørge for at dere er i stand til å stå imot dem.’ Dette skriver Paulus til menigheten i Korint. Gjelder det for oss også? 1KO 10:14-22. Frist ikke Jehovah til sjalusi 14 Derfor, kjære: Flykt fra avgudsdyrkelse! 15 Jeg taler til intelligente, så bedøm selv det jeg sier: 16 Velsignelsens beger, det som vi blir velsignet ved, er ikke det det samme som å ta del i Kristi blod? Og brødet som vi bryter, er ikke det å ta del i Kristi legeme? 17 Og blir ikke de mange som eter av ett brød, ett legeme? For vi får del i ett brød. 18 Tenk på Israel etter kjøttet: Har ikke de som eter av ofrene, også del i alteret? 19 Sier jeg dermed at en avgud er noe, eller at et avgudsoffer er noe? 20 Når de fra folkeslagene ofrer, ofrer de til demoner og ikke til Gud! Og jeg vil ikke at dere skal ha fellesskap med demoner. 21 Ingen kan drikke fra HERRENs* beger, og deretter fra demonenes. Og ingen kan dele bord med HERREN* og deretter med demonene. * JHVH 22 Forsøker vi å friste HERREN* til sjalusi? Er vi sterkere enn han? * JHVH KOMMENTAR 039: At en kristen menighet skal holde seg borte fra avgudsdyrkelse sier seg egentlig selv. Av den grunn ber Paulus at de som fornuftige mennesker selv må vurdere det forholdet. Det skulle være unødvendig å minne en kristen menighet på dette, men det må ses på bakgrunn av den tiden dette gjelder. Samtlige land, unntatt Israel, hadde sine triader av avguder. Men også Israel falt for avgudsdyrkelse. Første korinter med kommentarer 93 Da kristendommen på 300-tallet ble innført som statsreligion for Romerriket av keiser Konstantin, skapte dette problemer. Mange som var vant med å dyrke sine avguder, og da særlig i Egypt der de konsekvent nektet å tilbe Israels ene Gud. Det var dette som forårsaket innføringen av treenighetslæren, og først da kristendommen også bestod av tre likeverdige guder, Gud den allmektige, hans eneste Sønn Jesus Kristus og Den hellige ånd, ble det ro omkring dette spørsmålet. Først da roet egypterne seg, ut fra at de da ikke tilbad Israels ene Gud. Du kan lese hele den norske versjonen av treenighetslæren i Hva sier Bibelen? Den er skrevet i 1957 av Cand. Phil., filosofen Olav Valen-Senstad. I vers 16 viser Paulus til Jesu gjerning; til begeret som symbol på Jesu blod, og til brødet som symbol på Jesu legeme. Den som eter og drikker av disse, blir dermed som ett med Jesu legeme gjennom menigheten. ‘Har ikke de som eter av ofrene, også del i alteret?’ Akkurat denne setningen er vanskelig for mange. For å forstå den, må vi finne tilbake til offerordningen fra Den første pakten. Det var prestens oppgave å ofre dyr på alteret til symbolsk forlatelse for synder. Og presten som stod for ofringen, hadde da rett til å ete av offerkjøttet. Alteret er et bilde på syndsforlatelsen. Og de som fikk del i syndsforlatelsen, særlig prestene, hadde også rett til å ete av offerkjøttet. ‘Den som eter av ofrene, får også del i alteret, syndsforlatelsen.’ Og nå vil Paulus gardere seg, for disse korinterne kan kanskje forveksle denne ofringen med avgudsofring. ‘Sier jeg dermed at et avgudsoffer er noe? Eller en avgud?’ Nei, for de etniske ofrer ikke til Gud den allmektige. De ofrer til avguder, og de er av Satan og hans demoner. De kan ikke dele bord med Jehovah først og så med demoner. Da vil Gud bli sjalu! 1KO 10:23-34. Bli ikke en snublestein 23 Av alt som er tillatt, er ikke alt til nytte. Og av alt som er tillatt, er ikke alt til oppbyggelse. 24 Søk ikke deres eget gode, men enhver annens. 25 Alt som blir solgt på kjøttmarkedet, kan dere ete uten at dere skal dømme deres egen samvittighet. 26 For: ‘Jorden tilhører Jehovah, og alt som fyller den opp, er hans eget.’ SAL 24:01 27 Hvis noen vantro ber dere, og dere vil gå, kan dere ete alt som blir satt frem for dere uten å dømme deres egen samvittighet. 28 Men hvis én sier: ‘Dette er offerkjøtt,’ så ikke ét det, både av hensyn til den som sa det, og for hans samvittighets skyld. [For: ‘Jorden tilhører Jehovah, og alt som fyller den opp, er hans eget.’] SAL 24:01 29 — Og det vil si, ikke deres egen, men den andres samvittighet. For hvorfor skulle deres frihet bli dømt av en annens samvittighet? 94 Første korinter med kommentarer 30 Når jeg ved deres nåde får ta del i et måltid, hvorfor skulle jeg da bli spottet for den maten jeg har takket for? 31 Så enten dere eter eller drikker, eller hva dere enn måtte gjøre, så gjør alt til ære for Gud. 32 Bli ikke til anstøt for noen, verken for jøde eller greker, og heller ikke for noen i Guds menighet. 33 Også jeg vil være til behag for alle i alt. Jeg søker ikke mitt eget gode, men andres gode — for at mange skal bli reddet. 34 Vær mine etterfølgere slik jeg er en Kristi etterfølger! KOMMENTAR 040: Først viser Paulus til at ikke alt som er tillatt, er nyttig eller oppbyggende. Derfor skal vi ikke søke det som vi selv mener er nyttig, men være til nytte og oppbyggelse for andre. Og de beste eksempler på det finner vi i vedtaket i Jerusalem. Vis hensyn til andres meninger og følelser! Likevel sier Paulus til menigheten i Korint: ‘Dere kan ete alt som blir solgt på markedet med god samvittighet!’ Da viser han til Salme 24:01. ‘For jorden og alt som er på den, er fra Jehovah.’ Kan du tenke deg hva som var å få kjøpt på markedet i Korint? Det var alt som var tilgjengelig i datidens verden på samme måte som alt fra den nåværende tid er å få kjøpt på Oxford Street i London eller på Times Square i New York. Og da kan du være trygg på at det bugnet av blodprodukter, av grisekjøtt og av all slags kjøtt som var ofret til avguder. Det er altså klinkende klart i Bibelen at alt som er spiselig, er det tillatt å ete, ‘for alt er fra Jehovah.’ Og glem nå endelig ikke hva Jesus sa i Matteus 15:11. ‘Det er ikke det som kommer inn i munnen,som gjør et menneske urent, —’ Hvordan Jehovas vitner kan ha kommet så langt på avveier i dette spørsmålet, er både ufattelig og skremmende! De ofrer sine barn og går selv frivillig i døden basert på en misforståelse! Som kristne kan vi ete og drikke sammen med ikke-troende uten noen form for dårlig samvittighet. Men — hvis noen vet at det vi eter, er kjøtt som er ofret til en avgud, og sier ifra om det, skal vi ikke ete det kjøttet, for at vi ikke skal bli en snublestein for den som ikke er grunnfestet i troen. ‘Hvorfor skal jeg bli fordømt for å ha ett den maten jeg takker Gud for?’ Det er det samme hva vi eter eller drikker, bare vi gjør det til Guds ære. I Romerne 14:06 sier Paulus det samme om kviledagen. Hva blir da rett? Skal vi holde søndagen eller lørdagen (sabbaten) hellig? Det er ikke nødvendig å holde noen av dem spesielt hellig, for vi skal ære Jehovah hver eneste dag av våre liv! Les selv. Men så advarer Paulus på nytt: Vær forsiktig på denne området så du ikke blir en snublestein for noen! Ja, det er ikke alltid like lett. Hvis du gjør nyttig arbeid på en lørdag, blir du kritisert av adventistene som sier at du da har tatt rovdyrets merke. Og skjer det på en søndag, får du hele kirkefolket på nakken. Det er rart at denne boken som er så klar, skal føre til så mange misforståelser. Første korinter med kommentarer 95 1KO 11 Guds menighet og Herrens måltid 1KO 11:01-16. Guds skaperordning 01 Jeg skryter av dere, brødre, fordi dere husker meg i alt. 02 Og fordi dere holder fast ved de overleveringene jeg har gitt dere. 03 Jeg vil at dere skal vite at alle menns overhode er Kristus og at kvinnens overhode er mannen. Og Kristi overhode er Gud. 04 Alle menn som tilber eller profeterer med hodene tildekket, vanærer sine hoder. 05 Og alle kvinnene som ber eller profeterer med utildekkede hoder, vanærer sine hoder — som en som er snauklippet. 06 For de som ikke dekker sine hoder, bør få sitt hår klippet bort og være snauklippet. Og fordi dette er en vanære for dem, vil de ikke da dekke til sine hoder? 07 Men en mann skylder virkelig ikke å tildekke sitt hode, for han er et bilde til ære for Gud. Og kvinnen er til mannens ære. 08 For mannen er ikke av kvinnen, men kvinnen er av mannen. 09 Heller ikke skal kvinnen herske over mannen, for hun ble skapt for mannen. 10 Derfor skylder de å ha et verdighetstegn for budbringerne på sine hoder. 11 Likevel er ikke kvinnen uten myndighet over mannen og heller ikke mannen uten myndighet over kvinnen i Herren. 12 For slik kvinnen er av mannen, slik er også mannen av kvinnen. Men alt er fra Gud. 13 Døm for dere selv: Passer det seg for en kvinne å be til Gud utildekket? 14 Altså, lærer ikke selve naturen at en mann ikke skal ha langt hår? — for det er en skam for ham! 15 Men hvis noen av kvinnene har langt hår, er det til deres pryd. For deres hår er gitt dem som et hodeplagg. 16 Men om noen vil strides om dette, har vi ingen slike skikker. Og det har heller ikke Guds menigheter. KOMMENTAR 041: NB! De aller fleste bibeloversettelsene har tatt med PAKTENS vers 34 i kapittel 10 som vers nummer 1 i kapittel 11. Hvis du vil sammenligne PAKTEN med andre oversettelser, må du derfor i kapittel 11 huske å plusse på med én (1). Paulus begynner kapittel 11 med å rose menigheten i Korint fordi de tenker på ham, og fordi de holder de overleveringene han har gitt den. Vi ser altså at Paulus i dette brevet veksler mellom ros og ris til menigheten — ris for umoralsk livsførsel og ros for rett livsførsel, naturlig nok. Men dette brevet inneholder mer enn bare ris og ros til menigheten — den er proppfull av opplysninger som hittil har vært ukjent for de fleste kristne. Paulus begynner dette kapitlet med å fortelle at Kristus er hode for hvert men- 96 Første korinter med kommentarer neske. Det står hode, men på norsk ville vi ha sagt overhode. Og det gjelder enten dette mennesket har tatt imot Kristus, de kristne, eller har avvist ham, de antikristne. Så sier han at mannen er kvinnens overhode, og det er nok ikke helt i tråd med dagens kvinnefrigjøringsdebatt. Og han sier videre noe som skulle være klart for enhver kristen, men som få kristne likevel har godtatt: ‘Gud er Kristi overhode.’ De fleste kristne påstår hardnakket at Gud og Kristus er den samme, og da kan Paulus’ uttalelse her umulig stemme. Hva tror du? Så kommer noe som for oss som lever i dag, synes å være en rekke merkelige leveregler, men som noen likevel følger: ‘Hver mann som ber eller profeterer, med tildekket hode, vanærer sitt hode.’ Hvorfor? Nei, det er ikke godt å si, men det bygger nok på bud fra Moses’ lov og er en del av de overleveringene Paulus viser til i vers 01. Og slik er det også i Norge den dag i dag. Bare gå i kirken en søndag og se etter om noen sitter med hatt eller lue på. For kvinnen er dette ikke like klart, for blant kvinnene sitter mange med hatten på, mens andre sitter med bart hode. I vers 04 sier Paulus at det er en vanære for en kvinne å be eller profetere med utildekket hode. Det er som å være glattbarbert på hodet. I vers 05 sier Paulus at en kvinne som ikke tildekker sitt hode, bør få håret klippet bort. Hvorfor det? Jo, fordi det ville være til spott og spe for henne, og da ville hun ikke være sen før hun fikk noe på hodet. I vers 06 sier Paulus at mannen ikke bør dekke til sitt hode, for han er skapt i Guds bilde til ære for Gud. Men kvinnen er skapt for mannen Ja, ingen kan vel anklage Paulus for å forkynne det som klør, egentlig kiler, i øret. Hvis du er medlem i Kvinnefronten, skurrer nok dette kraftig. Men Paulus fortsetter: ‘For mannen kom ikke fra kvinnen, men kvinnen fra mannen.’ (1MO 02:22) Paulus viser her til skapelsen. Vers 09 oversetter DNB på denne måten: ‘Derfor må kvinnen for englenes skyld ha noe på hodet, som et myndighetstegn.’ NKJ slik: ‘Derfor skylder kvinnen å ha en myndighet på hodet, for englenes skyld.’ Ny verden oversetter slik: ‘Derfor bør kvinnen ha et myndighetstegn på hodet, for englenes skyld.’ Som du helt sikkert ser, stemmer ikke disse versene med resten av innholdet. Rett oversettelse skal være. ‘Derfor skylder kvinnen å tildekke sitt hode som tegn på at hun underordner seg — for budbringernes skyld. Og hvem er budbringerne? Det er de som har ansvaret for å bringe budskapet ut til menigheten og slett ingen himmelske vesener. Gr. aggelos = budbringer, evangelist Ordet blir i samtlige norske Bibler oversatt med engler, som igjen er noen himmelske vesener. Og det byr på problemer for oversetterne, for i grunnteksten betyr Første korinter med kommentarer 97 ordet uten unntak budbringer enten denne budbringeren er av himmelsk eller jordisk opprinnelse. I ÅPB 02:01, 02:08, 02:12, 02:18, 03:01, 03:07 og 03:14 hvem er der budbringeren for menigheten? Et himmelsk vesen? Tenk etter selv! Kan apostelen Johannes sende skriftruller til himmelske budbringere? I hele dette avsnittet har Paulus forsøkt å forklare skaperverkets ordning med Gud som Kristi overhode og med mannen som kvinnens overhode. Dermed skulle alle og enhver kunne forstå at kvinnen ikke skal tildekke sitt hode som et myndighetstegn, men som et tegn på at hun underordner seg både under mannen og under menighetens budbringer. Bibelens lære om at mannen er kvinnens overhode, har Kvinnefronten kjempet imot i snart hundre år, og at Gud er Kristi overhode, har kristenfolket avvist i snart ett tusen seks hundre år! Les punkt 24 i treenighetslæren! Likevel, sier Paulus i vers 10, skal mannen og kvinnen rette seg etter hverandre, for som individer er de likeverdige. Ble ikke kvinnen skapt av mannen, og blir ikke mannen født av kvinnen? Og er ikke den ordningen slik Gud har bestemt? Døm selv. Passer det seg for en kvinne å be med utildekket hode? Viser hun ikke på den måten manglende respekt både for sin mann og for budbringerne i menigheten? Og — ligger det ikke i sakens natur at det er en vanære for et voksent mannfolk å ha langt hår? Ville ikke SV’s Halgeir Langeland vært mye mer tiltalende uten det lange, tufsete håret? Og hadde ikke RV’s Aslak Sira Myhre gitt inntrykk av å være mer seriøs uten den lange hestehalen? Kan du se KRF’s Kjell Magne Bondevik for deg med fletter? Hvilken betydning har så alt dette? Nei, i Kristus har slike regler ingen betydning — bare mennesker imellom — og da som en etterlevning av gamle normer. Men det sitter godt fast. Da min sønn var 15 år, søkte han om å bli utvekslingsstudent i USA. Men han fikk ingen vertsfamilie. Bare én familie fra Maine var interessert, men da måtte han først klippe håret, for i USA var det lange håret ensbetydende med urenslighet, og med hippie- og nakotikakulturen. Så viser Paulus til at i Guds menighet, den eneste menigheten som er godkjent av Gud og Kristus, i år 33, finnes det ingen slike regler. Det er opp til den enkelte. 1KO 11:17-22. I Guds menighet 17 Gjennom de påbud jeg nå gir dere, vil jeg ikke skryte av dere, for når dere kommer sammen, er det ikke til det bedre, men til det verre. 18 Først: Når dere kommer sammen som en menighet, har jeg hørt at det er splittelser blant dere, og til dels tror jeg det. 19 Det bør også være meningsforskjeller blant dere, for at det skal vise seg hvem som er blitt prøvd blant dere. 20 Men når dere kommer sammen på ett sted, er det ikke Herrens måltid dere eter. 21 For når dere eter, tar hver og en av dere til seg av maten og holder måltid for seg selv. Og slik forblir den ene sulten mens den andre blir drukken. 22 Virkelig, har dere ikke hus der dere kan ete og drikke? Eller forakter dere Guds 98 Første korinter med kommentarer menighet og ønsker å fornedre dem som ikke har noe? Hva skal jeg si? — For dette kan jeg ikke skryte av dere! KOMMENTAR 042: I forrige avsnitt snakket Paulus om Guds menighet. Her snakker han igjen om Guds menighet. Og Guds menighet er den samme menigheten som Jesus snakker om som sin menighet i MAT 16:18. Dermed kan vi slå fast at Guds menighet, Kristi menighet og Guds og Kristi menighet, også bare kalt menigheten, er den eneste menigheten som Bibelen omtaler. Paulus advarer de kristne på det sterkeste mot å dele seg opp i andre menigheter! Han spør rett ut: ‘Er Kristus delt?’ (1KO 01:10-17) I GJE 02:47 ser vi at det bare er Gud som kan legge til denne menigheten, og da forstår vi at det ikke er en bibelsk ordning med lange medlemslister som i Norge så danner grunnlaget for statlig støtte! Det er bare Gud som legger ut medlemmer til Guds menighet, og det er bare Gud som kan avvise dem som er uverdige! Noen annen ordning finnes ikke i Bibelen. Er ikke det rimelig? Tenk bare på hvordan de forskjellige kristne grupperingene, partiene, (GAL 05:20, NKJ) i dagens situasjon står mot hverandre som bitre fiender! Slik skal det ikke være! I Korint er heller ikke alt som det skal være i Guds menighet For når de kommer sammen som en menighet, er det splittelse blant medlemmene. ‘Riktignok må det være meningsforskjeller blant dere, for at det skal vise seg hvem som holder mål,’ sier Paulus. ‘Men når dere kommer sammen, er det ikke Herrens måltid dere eter.’ Hvorfor ikke? Det virker unektelig som om de kommer sammen og begynner å ta til seg mat og å drikke uten omtanke for hverandre, og uten omtanke for hvilken symbolsk betydning denne handlingen hadde. Det var ikke slik Jesus gjorde da han innstiftet denne nye pakten med disiplene. (MAT 26:26-30, MAR 14:22-26, LUK 22:14-23) I JOH 13:18-30 forteller Johannes hvordan Jesus avslører Judas, men han tar ikke med innstiftelsen av selve Nattverden. NB! Ut fra det spørsmålet Paulus stiller i vers 21 om de har til hensikt å fornedre dem som ikke har noe, forstår vi at den maten som ble spist og den drikken som ble inntatt, var medbrakt. Og alt dette var slett ikke som det skulle være! Herrens måltid skulle ikke være en vanlig matorgie. Paulus refset dem for det. 1KO 11:23-26. Herrens måltid 23 Jeg har mottatt fra Herren det jeg også har overlevert til dere: At Herren Jesus, i den samme natten som han ble overgitt, tok brødet, takket, brøt det og sa: 24 ‘[Ta og ét.] Dette er mitt legeme som blir brutt for dere. Gjør dette til minne om meg.’ 25 På samme måten tok han begeret etter måltidet og sa: Første korinter med kommentarer 99 ‘Dette begeret er Den nye pakten ved mitt blod. Gjør dette, så ofte dere drikker av det, til minne om meg.’ 26 For så ofte dere eter av dette brødet og drikker av dette begeret, forkynner dere Herrens død inntil han kommer. KOMMENTAR 043: Paulus var ikke med da Jesus innstiftet Nattverden slik de andre apostlene var. Men det han nå forteller dem, har han selv mottatt fra Herren: Slik skal det gjøres: Den natten han ble forrådt, tok Herren Jesus brødet, takket, brøt det, og sa: ‘Dette er mitt legeme som blir gitt for dere. Gjør dette til minne om meg.’ 24 På samme måten tok han begeret etter måltidet og sa: ‘Dette begeret er Den nye pakten i mitt blod. Så ofte dere drikker dette, gjør det til minne om meg.’ Og dette er symbolikken: Jesus tok brødet og brøt et stykke av det til hver av disiplene. Når de åt av dette som symbol på hans legeme, som han gav for dem, inngikk de en pakt med ham om å lide samme skjebne. (MAT 20:23) Det er den dåpen han snakker om, martyrdøden. Dette blir da symbolsk for at de må dø med Kristus. Men så tar han begeret med vin og gir det til disiplene: ‘Drikk av dette alle sammen. Dette er Den nye paktens blod som utøses for mange til tilgivelse for synder.’ Vinen symboliserer Jesu blod som Den nye pakten, for hva var presteskapets viktigste handling under Den første pakten? Jo, å utøse slaktoffer som et tegn på nettopp den handling Jesus nå skulle fullføre til tilgivelse for synder. Og etter at Jesus hadde fullført denne gjerningen, var det ikke lenger bruk for noe jordisk presteskap, for han var nå selv blitt den egentlige øverstepresten en gang for alltid gjennom sin offerdød. Mer under HEB — Guds himmelske presteskap. Når disiplene nå drakk av vinen som symboliserte Jesu blod, fikk de samtidig del i Den nye pakten, altså tilgivelse for synder og en oppstandelse til et tiders brorskap med Jesus Kristus som medlem av et himmelsk presteskap med Jesus som øversteprest. Slik prestene i Den første pakten symbolsk bestenket synderne til forlatelse for synder med blod fra offerdyr, bestenket Jesus nå mange folkeslag til syndsforlatelse gjennom sitt offerblod. Les JES 52:15, King James, nå, så vil du se at dette er en profeti som går i oppfyllelse. NB! Noen bibeloversettelser bruker ordet forskrekke her i stedet for bestenke, men da mister alt sammen sin betydning. Det hebraiske ordet for bestenke er nazah, og det er det samme ordet som blir brukt i grunnteksten om den symbolske bestenkelsen som prestene utførte under Den første pakten som Jesajah her bruker om den endelige bestenkelsen gjennom Kristus, nå som Den nye pakten. Hvor ofte skal vi ta Herrens måltid? 100 Første korinter med kommentarer Dette er et stort stridsspørsmål blant kristne menigheter. De fleste mener at dette kan gjøres så ofte det passer den enkelte. Jehovas vitner skiller seg ut her og mener at dette bare skal gjøres én gang i året. Hva er rett? Det er vanskelig å være bastant og påståelig her, for Jesus nevnte ingenting om hvor ofte det skulle gjøres. Sannsynligvis gjorde han ikke det fordi han visste at disiplene var klar over historikken bak påskefeiringen. (2MO 13:06-10) Den ble innstiftet av Moses etter et direkte påbud fra Gud til minne om blodet fra påskelammet da hebreerne ble befridd fra Egypt. I 2MO 13:10 står: ‘Derfor skal du holde denne loven (loven om påskefeiringen) på den tiden som er fastsatt for den, i år etter år.’ Påskelammet var symbolsk for Kristus, og dette fikk hebreerne påbud fra Gud om å gjøre en gang om året — i påvente av Jesu offerdød. Og dette hadde jødene feiret hvert eneste år, bare en gang om året, i rundt 1500 år. Ikke rart Jesus regnet med at disiplene visste dette. Når så Jesus var kommet ned til jorden og hadde innfridd den handlingen som påskefeiringen var et symbol på, hadde det ikke lenger noen hensikt å feire påske, akkurat på samme måten som når Jesus var født, hadde heller ikke omskjærelsen lenger noen hensikt, for da var pakten innfridd. Påskefeiringen var altså en del av Den første pakten fram til Kristus. Da Jesus oppfylte den pakten og innstiftet Den nye pakten med disiplene, skulle de ikke lenger feire påske i påvente av Kristus, men nå skulle de feire den til minne om Kristus! Og vi feirer også påsken bare en gang om året. Derfor er det helt rimelig at når Jesus innstiftet Den nye pakten, var det meningen at den skulle feires en gang om året akkurat slik Den første pakten var blitt feiret. Egentlig var feiringen en forlengelse av påskefeiringen. Det virker som om Jesus presiserte dette litt nøyere overfor Paulus enn det han hadde gjort overfor disiplene. ‘Så ofte dere gjør dette, —’ Og de gjorde det bare en gang hvert år — hver påske. Derfor virker det helt sannsynlig at Herrens måltid bare skal feires en gang om året — på den dagen da det skjedde! Hvem gjelder Den nye pakten for? Også her skiller Jehovas vitner seg ut fra resten av menighetene: De mener at Den nye pakten bare ble inngått med de 144.000 som skal få en himmelsk oppstandelse, den første oppstandelsen. Korrekt nok, Jesus inngikk denne pakten konkret med disiplene, men det betyr ikke at den ikke også gjelder for alle som tar imot Kristus. Det står rett ut i Jermia 31:31,NKJ: ‘Se, dager kommer,’ sier Herren, ‘da jeg skal slutte en ny pakt med Israels hus og med Judas hus.’ Da ser vi at pakten gjelder for hele Israels hus og for hele Judas hus, og ikke bare for en utvalgt gruppe. Og slik har Gud alltid inngått sine pakter: Da han inngikk pakten med Abraham, skulle tegnet på denne pakten være omskjærelsen, og pakten gjaldt konkret for dem som skulle føre fram Sæden, som er Kristus. Men hele Israels folk måtte likevel la Første korinter med kommentarer 101 seg omskjære! Da Gud valgte ut det levittiske presteskapet som sitt hellige folk, var det klart at Jesu himmelske presteskap skulle komme fra levittene. Derfor ble de underlagt loven. Men det var ikke bare presteskapet, det som hadde utvelgelsen, som ble underlagt loven, men hele folket. Ut fra dette kan vi være temmelig trygge på at Den nye pakten ikke bare gjelder for disse 144.000, men for alle rettroende mennesker som lar seg innvie til Kristus. Og hvem av disse som skal bli utvalgt som medlemmer av Guds presteskap, er det uten unntak Gud som bestemmer! (MAT 20:23) 1KO 11:27-34. Døm dere selv 27 Men den blant dere som eter av dette brødet og drikker av dette Herrens beger på en uverdig måte, blir medskyldig i Herrens legeme og blod. 28 Ethvert menneske må prøve seg selv før han eter av brødet og drikker av begeret. 29 Den som eter og drikker uverdig, eter og drikker dom over seg selv, fordi han ikke skjelner Herrens legeme. 30 På grunn av dette er mange blant dere svake og syke, og mange har falt i søvn. 31 Men hvis vi bedømmer oss selv, kan vi unngå å bli dømt. 32 For når vi blir dømt, blir vi tuktet av HERREN* for at vi ikke skal bli fordømt sammen med dem som er av verden. *JHVH 33 Derfor, brødre, når dere kommer sammen for å ete — vent på hverandre. 34 Hvis noen mennesker er sultne, må de ete hjemme, for at de ikke skal komme sammen til dom. — Resten skal jeg ordne opp i når jeg kommer. KOMMENTAR 044: Dette er et av de viktigste avsnittene i hele Bibelen! ‘Den som eter og drikker Herrens brød og vin på en uverdig måte, skal bli funnet medskyldig i Herrens legeme og blod.’ Dett er en alvorlig advarsel, men hva betyr den konkret? De fleste forkynnere velger å overse den! De sier at hvis vi skulle ta dette alvorlig, ville ingen kunne ete Herrens måltid, for egentlig er vi alle uverdige! At de våger, når straffen for en slik handling, er å bli medskyldige i Herrens legeme og blod. Medskyldige med hvem? Ja, da må du spørre deg selv hvem som er skyldige i Herrens legeme og blod. Er ikke det jødene? Sa ikke Pilatus at han var uskyldig i denne rettferdiges blod, altså hans blodsutgytelse. Og hva svarte jødene? ‘La hans blod komme over oss og våre barn!’ På grunn av at det kan få så alvorlige konsekvenser, må hvert menneske prøve seg selv, altså vurdere nøye hva han gjør, før han velger å ete brødet eller drikke av begeret. Det viktigste her er at vi skjelner Herrens legeme, altså er klar over at vi gjør dette som en handling som symboliserer Jesu død. Hvis ikke, kan vi risikere at vi eter og drikker oss til doms. Men når vi dømmer oss selv, altså vurderer dette nøye før vi handler, og selvfølgelig da tar et rett valg, kan vi unngå dommen. Når vi altså vurderer oss selv nøye her, blir vi dømt av Jehovah på en slik måte 102 Første korinter med kommentarer at vi ikke blir dømt sammen med verden — altså de verdslige. Derfor skal dette skje i ordnede former. Altså: ‘Hvis noen er sultne, så ét hjemme før dere går i menigheten, for at dere ikke skal komme sammen til dom!’ Nå har Paulus forklart det viktigste i sitt brev til menigheten. ‘Resten skal jeg ordne opp i når jeg kommer.’ Får vi vite hva Paulus da forteller menigheten? Nei, vi har bare brevet, men sannsynligvis kan vi lese det samme som Paulus forteller til menigheten i Korint om Herrens måltid i de fire budskapene. Paulus advarer mot å ete Herrens måltid uverdig, men han gir få eksempler på hva det vil si. I stedet viser han til at det han forteller menigheten i Korint, har han fått fra Herren. Kan vi ikke med det som utgangspunkt sette opp en oversikt over uverdige handlinger hva Herrens måltid angår? Jo, vi kan det! Og da gjelder det handlinger som er uverdige i forhold til Jesu gjerning. Det er ikke et spørsmål om du som person er verdig eller ikke. Hvis så hadde vært tilfellet, var det ikke mange som kunne tatt del i Herrens måltid. EN LISTE OVER UVERDIGE HANDLINGER I FORBINDELSE MED HERRENS MÅLTID: T01. Vi kan ikke ete og drikke i menigheten som om det var et vanlig måltid. T02. Vi kan ikke ete Herrens måltid når vi måtte finne det for godt. Vi må følge det mønster Jesus har gitt oss gjennom Paulus. ‘Så ofte som dere gjør dette,—’ Og ifølge Guds påbud til jødene skulle påsken feires en gang om året. Og Jesus fortsatte den tradisjonen gjennom Herrens måltid. T03. Vi kan ikke ete Herrens måltid til en hvilken som helst tid på døgnet, som f.eks. midt på dagen. Det skal etes etter solnedgang. ‘I den natt han ble forrådt, —’ T04. Vi kan bare bruke gjærfritt (usyret) brød. Dette symboliserer Jesu syndfrie legeme. T05. Vi kan ikke bruke alkoholfri vin. Gjæringen symboliserer liv, og en vin uten alkohol er en død vin. T06. Hvis vi erstatter vinen med vann, taper vi også symbolikken på et liv med Jesus. T07. Vi kan ikke la våre barn løpe rundt å ete av brødet. For dem er det bare en lek, for de har ikke evnen til å skjelne Jesu legeme. Ansvaret ligger på foreldrene. Første korinter med kommentarer 103 T08. Vi bør være forsiktig og ikke ete Herrens måltid uten først å ha tatt troens dåp. T09. Hvis du er i tvil om det er en rett handling for deg, bør du utsette det til du føler deg trygg, for ‘alt som ikke er gjort i tro, er synd.’ 1KO 12 En ånd, ett legeme 1KO 12:01-11. Åndens gaver 01 Og når det gjelder det åndelige, brødre, vil jeg ikke at dere skal være uvitende. 02 Dere vet, dere som er av folkeslagene, hvordan dere ble dradd mot de stumme avgudene som dere fremstilte dere for. 03 Derfor vil jeg gjøre det klart at ingen som taler i Guds ånd, kan si: ‘Fordømt være Jesus!’ Og ingen kan si: ‘Jesus er Herren,’ unntatt ved Den hellige ånd. 04 Det er forskjellige gaver, men de er av den samme ånden. 05 Det er forskjellige tjenester, men de er av den samme Herren. 06 Det er mange virkemåter, men de er av den samme Gud som virker til alt i alle. 07 For åndens tilkjennegivelse blir gitt til hver enkelt etter det som er til nytte for ham. 08 Én fikk ved ånden ord til visdom, og en annen ord til kunnskap, men det er av den samme ånden. 09 Andre fikk troen ved den samme ånden. Og enda andre fikk gaven til å lege ved den samme ånden. 10 I noen virker kraften, mens andre kan profetere. Noen har evnen til å skjelne ånder og folks tungemål, og andre kan tyde tungemålene. 11 Alt dette virker ved én og samme ånd, men på forskjellige måter og slik hver enkelt selv er mottakelig. KOMMENTAR 045: Paulus vil heller ikke at menigheten i Korint skal være uvitende hva åndelige gaver angår. Hva er en åndelig gave? Ånden er vår totale, personlige utrustning, og hver gave er det samme som våre enkelte egenskaper eller evner. Å ha fått Den hellige ånd betyr at vår væremåte er påvirket av Gud slik at vi gjør det som er etter hans vilje. Paulus viser til menigheten i Korints tidligere livsførsel og deres påvirkning av falske guder. Da hadde de ikke Guds ånd. Og en som avviser Kristus, har ikke Guds ånd, for en som har Guds ånd, kan ikke avvise Kristus. Han kan ikke si: ‘Fordømt være Kristus.’ Og motsatt: Ingen kan heller si: ‘Kristus er Herre,’ med mindre han har Guds ånd. ‘Det er mange gaver, men bare én ånd.’ Bruk deg selv som eksempel: Du har mange egenskaper, men bare en personlighet. Og din personlighet er summen av mange faktorer — om du er sterk eller svak, om du er mild eller streng, om du er kjærlig eller hatefull, om du er rettferdig eller urettferdig. Din ånd er summen av dine egenskaper, din personlighet — sterk eller svak, god eller ond. 104 Første korinter med kommentarer På samme måte er Guds ånd, ånden, eller Den hellige ånd, summen av Guds egenskaper — hans styrke, hans kjærlighet, hans rettferdighet, osv. Så enkelt og nøkternt er det! La deg derfor ikke villede til å tro at Den hellige ånd er en person! (2TI 04:04) Også treenighetsforkjemperne har klart å få dette på plass. Les punkt 20, 21 og 22. Der står: TPunkt 20: Faderen er verken gjort, født eller skapt av noen. TPunkt 21: Sønnen er alene av Faderen, verken gjort eller skapt, men født. TPunkt 22: Den hellige ånd er av Faderen og Sønnen, verken gjort eller skapt, men utgående. Og disse tre punktene utgjør den fulle og hele sannheten! Ja, det er rart, for de som står bak treenighetsfilosofien, har egentlig forstått det. Likevel har de valgt å presentere en så omfattende vranglære, for resten av denne filosofien er i forhold til disse tre klare punktene ikke annet enn et sammensurium av forfalskninger og selvmotsigelser. TI punkt 02 (innledningen) står: ‘Den som ikke fastholder den (filosofien om treenigheten) helt og ukrenket, vil uten tvil gå evig fortapt.’ TOg i punkt 26 (avslutningen) står: ‘Den som altså vil bli frelst, han må fastholde dette om treenigheten!’ Hvem på denne jord har Gud gitt fullmakt til å bestemme hvem som skal bli reddet eller gå tiders tapt? Folosofen Valen-Senstad? At de tør! Du finner hele denne filosofien forklart bl. a. steder i MAT — Dere har aldri kjent meg. Så sier Paulus i vers 05: ‘Det er menge tjenester, men bar én Herre.’ Og Herren er Kristus, men hvilke tjenester viser han til? For, sa ikke Jesus i MAT 04:10? ‘Jehovah din Gud skal du ære, og bare ham skal du tjene.’ Jo, men ordet for å tjene Gud er et annet ord for å tjene. Ordet er latreuo og det blir aldri brukt i forbindelse med andre enn Gud den allmektige i grunnteksten. Ordet som blir brukt om å tjene Kristus, er diakoneo. Gr. latreuo = tjene Ordet blir brukt 21 ganger i grunnteksten, og det blir kun brukt i forbindelse med Gud den allmektige, jfr. Gudstjeneste. Gr. diakoneo = tjene, hjelpe Ordet blir brukt 40 ganger i den greske teksten, og da i betydningen bistå, hjelpe, jfr. diakontjeneste. Paulus sier her at det er mange måter å hjelpe på. Han sier også at det er mange virkemidler, f.eks. forkynnelse, å tale i tunger, helbrede, osv. Og da er det Gud som virker i alle. ‘Åndens tilkjennegivelse ble gitt til gagn for den enkelte.’ Og her viser Paulus til de spesielle egenskapene som Gud gav til sine utvalgte, trofaste tjenere i kristendommens barndom — for at de skulle gagne den enkelte (i tjenesten). Paulus ramser opp mange av disse spesielle evnene: Første korinter med kommentarer 105 T01. Noen gav ånden visdom — altså evnen til selv å kunne forstå deler av Guds plan, jfr. Paulus i 1KO 15:20-28. T02. Andre fikk evnen til å forstå ordet. T03. Noen fikk troen direkte ved Guds ånd. T04. Andre fikk evnen til å helbrede. T05. Noen fikk styrke til å gjøre kraftfulle gjerninger, f.eks. å reise opp døde, jfr. Peter i GJE 09:36-43. T06. Andre fikk evnen til å profetere. T07. Noen fikk evnen til å skjelne mellom ånder. Et godt eksempel på dette, er Peters evne til å se når noen løy, jfr.Ananias og Saffira i GJE 05:01-11. T08. Noen fikk evnen til å tale i forskjellige tungemål. NB! Legg merke til at evnen til å tale i forskjellige tungemål, kommer helt nederst på listen. Selv om det er mange forskjellige evner, er de alle fra én og samme ånd, Guds ånd. Og Gud gir av Ånden til hver enkelt etter som han selv bestemmer. Det er en fryktelig forvirring på dette området, noe Den norske kirke må ta hovedansvaret for, siden den forkynner at Den hellige ånd er en person; noe som er helt i strid med Bibelens budskap. En slik forkynnelse bygger heller ikke på sunn fornuft. Derfor er det viktig å gjøre dette spørsmålet så enkelt og klart som mulig. Guds ånd, Ånden, Den hellige ånd: Da Gud skapte Adam i Guds bilde, ble ikke Adam skapt fysisk lik Gud. Det er en umulighet fordi Gud er en åndelig person. At mennesket ble skapt i Guds bilde, betyr at vi fikk mange av de samme åndelige egenskapene som Gud har. Vi fikk forstand, evnen til å nyte det gode, evnen til å gjennomføre forskjellige gjerninger, f.eks. dyrke jorden og gjete dyr. Men én evne fikke ikke Adam, naturlig nok, og det var evnen til å skille mellom godt og ondt. Mennesket var altså opprinnelig underlagt Guds ånd — uten noen form for ondskap. Og slik ble Adam skapt i Guds bilde! Når vi leser i Galaterne, ser vi at den som vandrer i ånden, tilegner seg mest mulig av Guds egenskaper: Fred, glede, kjærlighet, osv. Les Johannes 06:63 — med omtanke! Satans ånd: Det som skjedde i Edens hage, gjorde Satan, en av Guds fremste himmelske tjenere, sjalu. Han bestemte seg for å få et ord med i utviklingen på jorden. Derfor lokket han Adam og Eva til å ete av kunnskapens tre — symbolsk for å ta til seg av Satans ånd. Og dermed fikk Adam og Eva evnen til å skjelne mellom godt og ondt, mellom Guds ånd og Satans ånd. For å kunne skjelne mellom godt og ondt, måtte jo også mennesket vite hva ondt var. Og etter dette ble ikke mennesket lenger skapt i Guds bilde. Vi var ikke lenger uten synd slik Gud er. De måtte også ha av Satans ånd for å vite hva som var ondt. Dette var ikke etter Guds opprinnelige plan! Han ble så forbannet på Adam og 106 Første korinter med kommentarer Eva for deres ulydighet at han dømte dem til døden — for menneskene hadde nå også tatt til seg av Satans ånd. Dens egenskaper er: Avgudsdyrkelse, hat, misunnelse, osv. (GAL 05:16-21) Menneskets ånd: Mennesket ble født med bare Guds ånd — altså uten ondskap. Men et resultat av syndefallet var nettopp at denne uskyldigheten opphørte da mennesket tok til seg av Satans ånd. Mennesket fikk fra den dag av en blanding av Guds ånd, det gode, og Satans ånd, det onde. Vi består altså av både godt og ondt. Hos noen mennesker er det gode mest fremtredende, jfr. mor Theresa, men hos andre er det onde mest fremtredende, jfr. Hitler. Gud kjemper mot Satan for å gjenopprette sin opprinnelige plan, men Satan kjemper for å overta hele kontrollen over menneskene. Det store spørsmålet er: Hvem vil vinne? Og denne kampen er altomfattende — med selve mennesket som kamp-arena. Skal vi underordne oss Gud, det gode, eller Satan, det onde? Hele Bibelen forteller om denne kampen fra begynnelse til slutt. Og hvordan utfallet vil bli, kan du lese om i Åpenbaringen. Du kan også lese om Guds plan for gjenopprettelsen på side 267 i denne boken. Jesus er selve kjernen i gjenopprettelsen av Guds opprinnelige plan. Og da han var på jorden, utvalgte han seg også noen fremtredende medarbeidere. Disse medarbeiderne fikk tildelt av Guds ånd i ekstra mål, ikke på slump, men etter den gjerning de av Gud var utpekt til. KONKLUSJON: En persons ånd er det som utgår fra en person. Den er ikke selve personen! I GUDS BILDE I Første Moses 01:27 står, Det norske bibelselskap: ‘Og Gud skapte mennesket i sitt bilde, til mann og kvinne skapte han dem.’ Jeg tar med det samme bibelverset på hebraisk: 1MO 01:27. 'elohiym bara' 'adam tselem tselem 'elohiym bara' zakar neqebah bara' Men, oversatt fra hebraisk til norsk står det ordrett: ‘Gud skapte Adam i sitt bilde. Gud skapte dem (underforstått også Eva) som hannkjønn (Adam) og hunnkjønn (Eva). Når det står at Adam og Eva ble skapt i Guds bilde, sier det seg selv at det ikke har noe med deres fysiske utseende å gjøre, men med deres ånd, væremåte. For etter litt omtanke forstår alle at et menneske av kjøtt og blod ikke kan ha det samme fysiske utseende som den åndelige kraft Gud utgjør. Men her er det viktig å være klar over at Gud skapte både Adam og Eva som synd-frie mennesker, i sitt bilde. Det var før syndefallet! Etter at Adam og Eva åt av kunnskapens tre, stikk i strid med Guds plan, tok de også til seg av Satans ånd, væremåte. De ble en blanding av godt og ondt, og ikke lenger bare i Guds bilde. Første korinter med kommentarer 107 Og slik er det med alle mennesker som er født etter syndefallet: De er blitt en blanding av både Gud og Satan. Det eneste mennesket som etter dette er født i Guds bilde, er Jesus Kristus. (JOH 14:09) 1KO 12:12-27. Legemets fellesskap 12 Legemet er ett, for selv om det har mange lemmer, er alle lemmene ett legeme. De mange blir til ett legeme, og slik er det også med Kristus. 13 Ved én ånd ble vi alle døpt til ett legeme, for enten vi er jøde eller greker, slave eller fri, så drikker vi alle av én ånd. 14 For et legeme er ikke bare av ett lem, men av mange. 15 Hvis foten skulle si: ‘Fordi jeg ikke er en hånd, er jeg ikke av legemet,’ er den ikke likevel en del av legemet? 16 Og hvis øret skulle si: ‘Fordi jeg ikke er et øye, er jeg ikke av legemet, er det ikke likevel en del av legemet? 17 For hvis hele legemet var et øye, hvor skulle da hørselen være? Og hvis alt bestod av hørsel, hvor ville luktesansen være? 18 Nå er det slik at Gud setter lemmene, hvert eneste, på legemet slik han vil. 19 Hvis alt var ett lem, hvor ville da legemet være? 20 Nå er det slik at det er mange lemmer, men de er ett legeme. 21 Øyet kan ikke si til hånden fordi den er hånd: ‘Jeg trenger deg ikke!’ Eller: Hodet kan ikke si til føttene: ‘Jeg trenger dere ikke!’ 22 I virkeligheten er det heller slik at mange av de lemmene på legemet som synes svakest, er de viktigste. 23 Og de lemmene på legemet som synes mest uverdige, viser vi størst ære, selv om de minst verdige har størst tiltrekning. 24 De mest anstendige lemmene hadde ikke bruk for dette. Men Gud satte sammen legemet slik at han gir størst ære til dem som ikke har ære. 25 For legemet skal ikke være splittet — for hvert lem skal vise den samme omsorg for hverandre. 26 Hvis ett lem lider, lider alle sammen med det. Hvis ett lem får ære, vil alle lemmene glede seg sammen med det. 27 Men nå er dere hver for seg lemmer på Kristi legeme. KOMMENTAR 046: Vi er nå kommet til den kjente lignelsen der Paulus sammenligner menigheten med menneskets legeme. Og det er åndens forskjellige gaver til tjeneste i menigheten han viser til. ‘For vi ble døpt av ånden til én enhet.’ Gjelder det alle som blir døpt? Enten vi er jøde eller greker, slave eller fri, har vi fått en ånd å øse av. For legemet (menigheten) består ikke bare av ett lem, men av mange. Vers 15: Hvis foten skulle si: ‘Fordi jeg ikke er en hånd, tilhører jeg ikke legemet,’ opphører den ikke av den grunn å være en del av legemet. 108 Første korinter med kommentarer Legemet er et bilde på menigheten. Derfor kan det bildet Paulus her gir, omskrives slik: Fordi om predikanten sier at han ikke er en av profetene, slutter han ikke av den grunn å være medlem i menigheten. På samme måte i vers 16: Hvis øret skulle si: ‘Fordi jeg ikke er øye, er jeg ikke en del av legemet,’ er det ikke da en del av legemet?’ Eller: Hvis budbringeren skulle si: ‘Hvis jeg ikke kan tale i forskjellige tunger, er jeg ikke en del av menigheten,’ er han likevel ikke en del av menigheten? Jo, for det er ikke noe krav for medlemskap i menigheten at en person skal være i besittelse av alle nådegavene. Tvert imot, det er det Gud som bestemmer. Hvis alt var én legemsdel, hvor ville da legemet være? Eller: Hvis alle var predikanter, hvor ville da menigheten være? Altså: Hver enkelt lem på legemet utgjør til sammen hele kroppen. Slik har hver enkelt medlem i menigheten hver sin oppgave for å utgjøre en helhet. Øyet kan ikke si til hånden: ‘Jeg trenger deg ikke.’ En predikant kan heller ikke si til den som vasker gulvet: ‘Jeg trenger deg ikke.’ Tvert imot: Ofte er det slik at de svakeste leddene er de som er mest uunnværlige. Det er også slik at de lemmene som har minst ære, får størst oppmerksomhet, jfr. kjønnsdriften. Likevel: Hele menigheten skal utgjøre en enhet slik Gud har planlagt den. 1KO 12:28-31. Rang i menigheten 28 For Gud satte dem slik i sin menighet: Apostlene først. Som nummer to; profetene. Og som nummer tre; lærerne. Og deretter; de som gjør kraftfulle gjerninger; de som har gaven til å lege; de som hjelper andre og de som taler nasjonenes tungemål. 29 Alle kan ikke være apostler. Og alle kan ikke være profeter. Og alle kan heller ikke være lærere. Og heller ikke kan alle utføre kraftfulle gjerninger! 30 Ikke alle har gaven til å lege. Ikke alle kan tale tungemål. Og ikke alle kan oversette. 31 Begjær de største gavene. Likevel vil jeg vise dere en enda bedre vei: KOMMENTAR 047: Og slik var og er Guds rangsorden i menigheten: T01 — Apostlene T02 — Profetene T03 — Lærerne T04 — De som har spesielle evner T05 — De som kan helbrede T06 — De som er hjelpere, diakonene T07 — De som taler forskjellige tungemål Første korinter med kommentarer 109 Hver enkelt skal være fornøyd med de gavene Gud har gitt ham og benytte dem til det beste for hele menigheten, for ingen har fått alle disse gavene. NB! Hvis du ønsker å ha et rett forhold til dette, slik det blir presentert i Bibelen, er det også nødvendig å ha et nøkternt holdning til det. Du trenger f.eks. ikke mye av Den hellige ånds kraft for å servere mat eller vaske gulv. Du utfører likevel en mye viktigere oppgave i Guds menighet enn om du taler i tunger! ‘Likevel vil jeg vise dere en bedre vei:’ 1KO 13 Den største gaven 1KO 13:01-07. Kjærligheten 01 Om jeg taler med et menneskes eller en budbringers tungemål, men er uten kjærlighet, er jeg som en gjenklang i messing eller som en klingende cymbal. 02 Om jeg har profetiske evner, om jeg forstår alle mysterier og har full kunnskap, eller om jeg har så sterk tro at jeg kan flytte fjell, men ikke har kjærlighet, er jeg ingenting. 03 Om jeg gir alt jeg eier til å brødfø de fattige, eller om jeg overgir mitt legeme for å brennes, men ikke har kjærlighet, er jeg til ingen nytte. 04 Kjærligheten er utholdende og den er til gjensidig nytte. Kjærligheten begjærer ikke, og kjærligheten er heller ikke selvopphøyende og oppblåst. 05 Den er ikke usømmelig og søker ikke sitt eget. Den er ikke opphissende, men omtenksom uten ondskap. 06 Den gleder seg ikke over urettferdighet! Den fryder seg over sannheten. 07 Den tåler alt, den er trofast i alt, den håper på alt og den er utholdende i alt. KOMMENTAR 048: Alt dette er vel og bra, men det er én gave som er viktigere enn alle disse til sammen — kjærligheten. Og la oss da med en gang slå fast hvilken kjærlighet det er snakk om, nemlig gudskjærligheten. På gresk er det fire forskjellige ord for kjærlighet; på norsk bare ett. Men vi kompenserer likevel for dette ved å føye til forskjellige forstavelser, f.eks. gudskjærlighet, brorskjærlighet, morskjærlighet, osv. Den kjærligheten Paulus her snakker om, er gudskjærligheten. Det er ikke en følelsesladet form for kjærlighet, men mer en kjærlighet som innebærer at vi ønsker Guds rettferdighet for hverandre. Gr. agape = gudskjærlighet, (rettferdighet), respekt Vers 01-07 er Paulus’ hyllest til kjærligheten, ønsket om Guds rettferdighet. Avsnittet er forholdsvis enkelt å forstå, men vers 03 skaper likevel hodebry for mange. For meg også. De forskjellige biblene har helt forskjellige oversettelser av dette verset. Noen skriver: ‘— om jeg overgir mitt legeme til ilden (eller: til å brennes), —’ Andre skriver: ‘— om jeg overgir gir mitt legeme så jeg kan rose meg, —’ Bibelen omtaler to former for ild: T01. Den som fører til tiders ødeleggelse. 110 Første korinter med kommentarer Gr. olethros = ødeleggelse T02. Den som renser. (1KO 03:13) Det er heller ikke denne ilden Paulus viser til, for de kristne ble under keiser Nero utsatt for en helt spesiell form for ild: Dette enkle verset er gjenstand for omfattende fablerier, særlig fra karismatisk hold. De tolker da å brennes som en del av en tiders pine i helvete. Det stemmer ikke på noen som helst måte. Tenk selv: Det kunne da ikke vare noe stort i at Paulus havnet i helvete! Hvilken lønn skulle det gi ham? Nei, det Paulus viser til her, er at de kristne som ble arrestert og henrettet av keiseren, særlig under Nero, ble brukt som brennende fakler. De ble hengt på pålen og påtent under spesielle tilstelninger. Husk at dette var før elektrisitetens tid, og de ble på den måten en slags datidens lyktestolper. Og ofte ble de dømt til å brennes før de ble drept. Da ble levende fakler. Og da utviklet det seg slik blant datidens kristne, at dette ble sett opp til som en høyverdig skjebne, de ble martyrer, levende fakler, for Kristus. Jesus ble hengt på en påle til han døde, og disse fikk da en tilsvarende død som Kristus. Det antas at dette også ble Paulus skjebne etter at han ble tatt til fange på keiser Neros befaling. Han gav sitt legeme til å brennes. NNV skriver: ‘— om jeg overgir gir mitt legeme så jeg kan rose meg, —’ Det er et forsøk på en omskriving som ikke finnes i teksten i et håpløst forsøk på å unngå dette med å brenne i helvete. 1KO 13:08. Gaver skal opphøre 08 Kjærligheten skal aldri falle bort! Men de profetiske evner skal de ta slutt, tungemål skal opphøre, og kunnskapen skal falle bort. KOMMENTAR 049: Dette verset er grunnleggende for en korrekt bibelforståelse. I forrige kapitlet viste Paulus til forskjellige gaver, og blant disse var evnen til å profetere, evnen til å tale i forskjellige tungemål, og kunnskap. Likevel står det klart at disse gavene skal opphøre. Det blir gjort mange iherdige forsøk på å bortforklare dette bibelverset av Den norske kirke, og særlig av Pinsevennene og de mest ytterliggående karismatiske bevegelsene som jo bygger mye av sin forkynnelse rundt disse gavene. T01. ‘Profetiske gaver skal ta slutt.’ Hvorfor? Hvordan skal vi forstå det? — Nei, det er ikke nødvendig å tolke dette. Det er bare å ta det til seg slik det står skrevet. Men det er viktig å forstå hvorfor: I tidligere tider når Gud hadde et budskap å meddele menneskene, valgte han seg ut trofaste medarbeidere, profeter, til å formidle dette budskaper. De ble utvalgt og direkte underlagt Guds ånd. Profetiene om Kristus ble formidlet på den måten. Slik var det før Kristus. Men etter Kristus taler Gud til oss gjennom Sønnen. (HEB 01:01) Og det var nettopp gjennom Sønnen Paulus og Johannes fikk sine mektige åpenbar- Første korinter med kommentarer 111 inger. Dermed har vi fått vite hele Guds plan for menneskene, og da forstår vi også at behovet for flere profeter er bortfalt. Det som nå gjenstår, er å gjøre Guds vilje så vi kan bli en del av profetienes oppfyllelse. NB! Når Gud gjør en gjerning, kan du være trygg på at han gjør det med en hensikt som en del av hans plan. Han gjør det ikke som et TV-show. Det har vært mye oppvask rundt slik forkynnelse, særlig i USA. Og på grunn av bedrag har amerikanske TV forkynnere fått opp til 30 års fengselsstraff. Kjenner du til om vi har TV helbredere i Norge som tar seg betalt for å be for folk og for å helbrede dem? Du kan være temmelig trykk på at det ikke kommer fra Gud! Les om da de tolv ble utsendt i MAT 10:05-15, og da tryllekunstneren Simon ville kjøpe seg Den hellige ånds spesielle gaver fra Peter i GJE 8:14-25. Konklusjonen blir denne: I dag har vi alle de profetiske opplysningen vi kommer til å trenge helt fram til Jesu gjenkomst. T02. ‘De forskjellige tungemål skal tie.’ Jeg understreker til stadighet at Gud har en hensikt med det han gjør. Slik var det også da disiplene gjennom Den hellige ånd fikk evnen til å tale og forstå forskjellige tungemål, eller språk som det heter på norsk. Det kan du lese om i GJE 02:01-04 og 02:05-13. Hvorfor fikk disiplene denne evnen? Jo, de skulle dra ut i hele den daværende verden og forkynne budskapet om Kristus. Hvis de skulle klare det, var det nødvendig at de som de forkynte for, forstod dem, og motsatt. Derfor fikke de denne evnen av helt praktiske grunner. Det er disse spesielle evnene Paulus viser til når han sier at Guds ord ikke består av bare ord, men kraft. Og det kan det gjøre fremdeles, men ikke i samme grad. Paulus tar også opp spørsmålet om å tale i forskjellige tunger grundig i neste kapittel. Mer da. T03. ‘Kunnskapen skal falle bort.’ Gjennom hele Bibelen understreker Gud hvor viktig det er å tilegne seg kunnskap oo sitt ord. Det står også at kunnskapen skal bli klarere og klarere etter som tiden går. Hvordan skal vi da forstå dette? Jo, den kunnskapen som skal øke, er kunnskapen om om Guds ord, hans vilje og plan. På gresk heter det gnosis. Gr. gnosis = kunnskap, evne Med det som utgangspunkt forstår vi at det ikke er den kunnskapen som skal bort. Det er de spesielle evnene som apostlene fikk ved Den hellige ånd. Hvorfor skal de opphøre? Hvis vi bare aksepterer at Gud har bestemt seg for å gjenopprette det som gikk tapt her på jorden da Adam syndet, faller halvparten av Bibelens budskap på plass av seg selv. Og en av Jesus gjerninger var å vise mens han var på jorden at han hadde det som skulle til av Guds kraft til å gjennomføre Guds plan: Han har reist opp døde — her på jorden, (MAT 09:25) og han har helbredet syke — her på jorden! (MAT 09:28-30) Han har helbredet de mentalt lidende, de demonbesatte, som f.eks. de to som laget så mye spetakkel at de skremte griseflokken rett ut i vannet! 112 Første korinter med kommentarer Han har bevist at han behersker skaperverkets fysiske krefter, her på jorden. (MAT 08:26) Og han har vist som et forbilde da han mettet de fem tusen (antakelig over ti tusen medregnet kvinner og barn) hvilken trygghet mot sult som skal rå etter at Guds rike er opprettet! Har jeg glemt noe? Ja, det viktigste av alt — nemlig at Jesus også hadde fått Guds fullmakt til å tilgi synder! (MAT 09:06) All den kraft som var nødvendig til slike gjerninger, fikk han da Gud gav ham av sin hellige ånd i dåpen. (MAT 03:17) Det var da han egentlig begynte sin gjerning som Messias, selv om han helt fra verdens grunnleggelse var utpekt til dette av Gud. (1MO 03:15) Og denne verdens grunnleggelse skjedde ved Kain og Abel. Hvis vi bare ser og aksepterer dette, forstår vi også at det i dag ikke er noe behov for flere kraftfulle gjerninger. Derfor skal de opphøre! Selv om dette står rett ut, er det vanskelig for mange å akseptere, for vi er oppvokst med så mange rare påstander på dette området. Dessuten gir det en trygghet for kristne mennesker å tro at de kan be til Jesus om helbredelse hvis de skulle bli syke. Men slik er det slett ikke. Sykdom, død og elendighet er en del av den dommen Gud gav alle mennesker for Adams synd, og Gud kan ikke gå imot seg selv! Betyr det at jeg avviser Guds kraft til å helbrede? Selvfølgelig ikke, men jeg spør hva hensikten skulle være. Husk at Abraham til denne tid ikke har fått innfridd ett eneste av de løftene Gud gav ham, og det vil han heller ikke få før Guds rike er opprettet. Da først trer løftene i kraft! Og først da blir virkningene av Jesu gjerning en realitet! Løft blikket og se deg rundt! Du ser jo at det er slik. Folk blir gamle, de blir syke og de dør. Og om du ber så det svir, klarer du ikke å be deg fri fra dette! Gjelder da ikke profetien i Jesajah 53:05? ‘Men han ble såret for våre overtredelser og knust for våre misgjerninger. Straffen lå på ham for at vi skulle ha fred, ved hans sår har vi fått legedom.’ Stemmer ikke dette, da? Jo, verket ligger klart, men virkningen av det vil ikke tre i kraft før Guds rike er opprettet! (DAN 02:44) Igjen: Se deg rundt! Du ser jo hvordan det egentlig er! Det er nå en ting at noen mennesker ønsker å leve i selvbedrag, men verre blir det når de reiser rundt og bedrar godtroende mennesker. Slutt å bedra! 1KO 13:09-12. Men når det fullstendige kommer 09 For nå forstår vi stykkevis, og vi profeterer stykkevis. 10 Men når det fullstendige kommer, skal det stykkevise ta slutt. 11 For da jeg var et lite barn, talte jeg som et lite barn, jeg tenkte som et lite barn, og jeg forstod som et lite barn. Men da jeg ble voksen, tok det barnslige slutt. 12 Nå ser dere som i et speil, som et uklart bilde, men da skal dere se som ansikt til ansikt. Nå forstår dere stykkevis, men da skal dere forstå fullt ut, slik også jeg har forstått. Første korinter med kommentarer 113 KOMMENTAR 050: Nå nærmer vi oss sammen med Paulus et av Bibelens største minefelt, for disse versene rår det strid og usikkerhet omkring! Paulus viser i vers 09 til at de ikke har noe fullstendig bilde gjennom profetiene. Hans kunnskap, i denne sammenheng forståelse av ordet, er stykkevis.’ Og så kommer det, DNB: ‘Men når det fullkomne kommer, skal det som er stykkevis, forsvinne.’ NKJ: ‘Men når det fullkomne* kommer, skal det som er stykkevis, ta slutt.’ *fullstendige NNV: ‘— men når det som er fullstendig kommer, skal det som er stykkevis, bli avskaffet.’ Gr. teleios = fullverdig, fullmoden, voksen, fullstendig, fullt utviklet. (Det betyr ikke fullkommen slik det vanligvis blir oversatt.) Og siden det blir oversatt med fullkomment, er det jo ingen som er i tvil om at det fullkomne er Kristus! Dette avsnittet handler slett ikke om Kristus, for: T01. Når ble Kristus intetkjønn — det fullkomne? T02. Dessuten, ordet teleios, betyr ikke fullkomment, men, (full)modent, (full) voksen eller fullstendig. Hva er det fullstendige som Paulus venter på, som skal gjøre slutt på det som er stykkevis? Det er selve Bibelen, Guds ord! Det er i dette tilfellet ikke Kristus! Paulus forklarer dette i bilder på samme måte som Kristus forklarte i bilder. Husk: ‘Jeg bruker Kristus som eksempel.’ (1KO 10:34 eller 1KO 11:01) For: ‘Da jeg var barn, talte jeg som et barn, tenkte som et barn og forstod som et barn. Men da jeg ble voksen, la jeg det barnlige av meg.’ Ja, når de kristne får hele Bibelen, skal det som er stykkevis ta slutt, for da har vi fått hele bildet. Dette forklarer Paulus videre: ‘Nå ser vi bare som et uklart bilde, som en gåte, men da skal vi se som ansikt til ansikt. Nå kjenner jeg stykkevis, men da skal jeg kjenne fullt ut, slik også jeg har forstått. ‘Ja,’ sier mange, ‘her står det at vi skal se Jesus ansikt til ansikt!’ Nei, Jesus er ikke engang nevnt i dette verset. Paulus bruker uttrykket ‘som ansikt til ansikt’ som bilde på at det skal bli klart. Det er jo slik at vi ser et menneske klart for oss så lenge vi står ansikt til ansikt med vedkommende, men så snart vi snur ryggen til, blir bildet uklart og forsvinner litt etter litt. I slutten på dette verset ser du at Paulus er klar over den posisjonen han vil få når alle hans brev blir kjent i Bibelen, det fullstendige. Jeg vet at dette er vanskelig å akseptere for mange. Det blir liksom så konkret. Og da blir det vanskelig, for mange har det slik at så snart de åpner Bibelen, så skal det fables. Bare i løpet av kort tid er jeg blitt fortalt ved tre forskjellige anledninger av tre forskjellige personer at det ikke er nødvendig for dem å lese Bibelen, for de forsår alt uten å ha lest noe som helst. De har Den hellige ånd. 114 Første korinter med kommentarer Da følte jeg meg holdt for narr selv om de var helt alvorlige, for noe slikt har ikke hendt i verdenshistorien! Ikke engang Peter eller Paulus, eller Johannes, hadde den evnen. I neste vers kommer beviset for at det fullkomne, det fullstendige, det fullmodne, ikke er Kristus, men Guds ord. 1KO 13:13. Tro, håp og kjærlighet 13 Nå er det slik at disse tre skal bli stående: Tro, håp og kjærlighet. Men størst av disse er kjærligheten. KOMMENTAR 051: ‘Da skal disse bli stående: Tro, håp og kjærlighet.’ Jeg har forklart at gudskjærlighet, agape, gr. ikke er en følelsesladet form for kjærlighet, men mer en form for gjensidig respekt og et ønske om rettferdighet for hverandre. Og vet du hva? I Bibelen forklarer Paulus ganske greit hva tro og håp egentlig er. Dette er å tro: (HEB 11:01) ‘Tro er å ha full tillit til noe vi håper på. Den er en full overbevisning om noe vi ikke kan se.’ Dette er å håpe: (ROM 08:24) ‘For i dette håpet blir vi reddet. Men et håp som blir sett, er ikke lenger noe håp. For hvorfor håper vi fortsatt når vi har sett?’ Ser du nå hvorfor det fullkomne, eller det fullstendige, ikke kan være Kristus? Hvis det fullkomne hadde vært Kristus, hadde vi ikke lenger hatt tro, men full visshet. Og hvis det fullkomne hadde vært Kristus, hadde vi heller ikke hatt håp, for da ville vårt håp vært virkelighet. For vi håper ikke på noe vi ser! ‘Men størst av alt er kjærligheten.’ Og hvorfor er kjærligheten størst? Jo, for etter Jesu gjenkomst og opprettelsen av Guds rike, er det bare kjærligheten som består, for både troen og håpet har opphørt, for vi verken tror eller håper på noe vi har sett. Da har vi fått visshet! Ser du hvor fantastisk selvforklarende Bibelen egentlig er? Den stiller bare ett krav: At du tar til deg det som står der! Men det gjelder å bruke vett. NB! Se opp for feil i oversettelsene! 1KO 14 Profetier og tungetale 1KO 14:01-05. Søk profetiske gaver 01 Jag etter kjærligheten og begjær det åndelige, helst evnen til å profetere. 02 For den som taler i tungemål, taler ikke til mennesker, men til Gud, for ingen kan forstå ham. I ånden taler ham mysterier. 03 Men de som profeterer, taler til mennesker, til oppbyggelse, formaning og trøst. 04 Den som taler i tungemål, oppbygger seg selv, men en som profeterer, oppbygger menigheten. Første korinter med kommentarer 115 05 Jeg vil ikke at alle skal tale i tungemål, men heller at dere profeterer, for han som profeterer, er større enn han som taler i tungemål, unntatt når han blir oversatt slik at menigheten får sin oppbyggelse. KOMMENTAR 052: Vi ser igjen at Paulus setter gudskjærligheten først. Men han anbefaler også at menigheten i Korint skal søke åndelige gaver, og det som er størst, er evnen til å profetere. Mye av det Paulus selv skriver, er jo vidtrekkende profetier om Guds plan. Uten Paulus’ profetier hadde vi f.eks. ikke visst hvordan den første oppstandelsen skulle foregå, i kap. 15. Å tale i fremmede tungemål, derimot, setter han ikke så veldig høyt med mindre noen forstår eller kan oversette det tungemålet det blir talt i. Hvis ikke taler han ikke for mennesker, for bare Gud forstår det han sier. Derfor forblir det han sier, en hemmelighet for de som sitter og hører på, og da blir talen uten virkning. Paulus ser gjerne at medlemmene taler i tungemål, men det er til liten nytte hvis ingen forstår språket eller noen oversetter. Da er det ganske enkelt ikke til oppbyggelse for menigheten. Hvordan er den situasjonen i dag? Ifølge Paulus er evnen til å profetere den største. Har vi profeter i dag? 1KO 14:06-19. Tungemål må tydes 06 Nå, brødre, hvis jeg kommer til dere og bare taler i tungemål, til hvilken nytte vil det være for dere hvis jeg ikke talte om åpenbaringer eller kunnskap eller profetier eller lære? 07 Slik er det også med livløse gjenstander, slike som gir lyd. For hvordan skal noen kunne vite om det er en fløyte eller en harpe som spiller hvis de ikke gir forskjellige lyder? Hvordan kunne vi da vite om det er pipespill eller harpespill? 08 Hvis basunen gir en ubestemmelig lyd, hvem gjør seg da klar til kamp? 09 Slik er det også med dere. Hvis dere ikke gir forståelige ord med tungen, hvordan skal noen da kunne vite hva dere sier? Det er som å tale i løse luften! 10 Det er uten tvil mange nasjoners språk i verden, og ingen av dem er uten mening. 11 Men hvis jeg ikke vet hvordan språket virker, blir han som taler, som en barbar* for meg, og når jeg taler, blir jeg som en barbar* for ham. *en som taler et fremmed språk 12 Slik er det også med dere. Fordi dere så ivrig søker åndens overflod, så bygg opp menigheten med den. 13 Derfor må den som taler i tungemål, be om at han blir oversatt. 14 For når jeg ber i et tungemål, er jeg i ånden. Men når jeg ber, er min forstand uten frukt. 15 Hva så? Når jeg ber i ånden, ber jeg uten forstand. Og når jeg synger i ånden, synger jeg også uten forstand. 116 Første korinter med kommentarer 16 Derfor, når du lovpriser i ånden, hvordan kan da en som ikke forstår, følge med på hvilket sted han skal si ‘amen’ til takkebønnen når han ikke vet hva du sier? 17 For selv om du takker fint, blir ingen andre oppbygd. 18 Jeg takker Gud for at jeg taler i flere tungemål enn noen av dere! 19 Men i menigheten vil jeg heller si fem ord med fornuft til en annens oppbyggelse enn ti tusen ord i et tungemål! KOMMENTAR 053: Paulus advarer menigheten mot å bli for opptatt av å tale i forskjellige tungemål. Dette må ikke gå på bekostning av åpenbaringer, kunnskap, profetier eller undervisning. NB! I vers 06 nevner Paulus både kunnskap og undervisning. Undervisningen gjelder Guds ord. Dermed får vi en ny indikasjon på at kunnskap ikke alltid er identisk med kjennskap til ordet, men en evne, jfr. 1KO 13:08. Paulus sammenligner så mellom fløyte og harpe: Det har da ingen hensikt å spille musikk hvis det er umulig å skjelne mellom tonene. På samme måte har det ingen hensikt å tale hvis ingen kan skjelne mellom ordene. Det har heller ingen hensikt å blåse i trompet, hvis støtet er så uklart at ingen kan skjelne hva lyden betyr. Dette gjelder også for menigheten: Hvis dere ikke snakker slik at folk forstår dere, er det som å tale til løse luften. Det finnes mange språk i verden, men hvis vi ikke forstår den som snakker, blir han en barbarer for oss. Og en barbarer er en som snakker uforståelig; for grekerne en som ikke snakket gresk. Slik er det også i menigheten. Derfor skal de i menigheten søke slike gaver som bygger opp menigheten. Da skal de få gaver i overflod. Men, hvis noen ber uten å forstå innholdet, er bønnen til ingen nytte. I vers 15 og 16 sier Paulus på en litt innfløkt talemåte: Snakk ditt eget språk slik at vi kan forstå deg! Hvis ikke, kan vi ikke engang si ‘amen’ til velsignelsen, for ingen forstår hva du har sagt. For selv om du har bedt en fin takkebønn, er det til ingen nytte hvis ingen har forstått den. Så sier Paulus i vers 18: ‘Jeg takker Gud for at jeg taler i flere tungemål enn dere alle!’ Og er ikke det rimelig, da? Det er heller ingen andre som har reist rundt og forkynt på så mange forskjellige steder som han ‘Men i menigheten vil jeg heller tale fem forståelige ord til oppbyggelse for andre, enn ti tusen ord i forskjellige tungemål.’ Hvis vi fulgte Paulus’ anbefaling på det området, ble det ikke mange som talte i tunger, for så å si all tungetale foregår i dag inne i selve menigheten, nesten som et ritual til en viss tid i gudstjenesten. Er dagens tungetale og den Paulus snakker om, identisk? Hva tror du? Det er vanlig akseptert at dagens tungetale hadde sin spede begynnelse mot slutten av 1800-tallet og at det var begynnelsen til fremveksten av Pinsebevegelsen. Hvordan var det da i de ca. 1800 årene som ligger imellom? Første korinter med kommentarer 117 1KO 14:20-25. Tungemål som tegn 20 Brødre, vær ikke som små barn i deres forstand, men vær som spedbarn i ondskap. I forstand skal dere være som voksne. 21 I loven står det skrevet: ‘Ved mennesker med fremmed tungemål og fra fremmedes lepper skal jeg tale til dette folket, men selv da skal de ikke lytte til meg,’ sier HERREN.* JES 28:11-13 *JHVH 22 Tungemål blir derfor et tegn, ikke for de troende, men for dem som ikke tror. Profetier er ikke for dem som ikke tror, men for dem som tror. 23 Derfor, hvis hele menigheten kommer sammen på ett sted og alle taler i tungemål til noen som kommer inn og ikke forstår, eller til noen som ikke tror, vil de ikke da si at dere er gått fra forstanden? 24 Men hvis alle profeterer og det kommer inn noen som ikke tror, eller ikke forstår, blir han ikke da overbevist av alle, og vurdert av alle? 25 Og slik vil det som ligger skjult i hans hjerte, bli åpenbart. Da vil han kaste seg ned på ansiktet til ære for Gud og forkynne: ‘Gud er virkelig iblant dere!’ KOMMENTAR 054: Paulus ber menigheten tenke gjennom dette med fornuft. Og så viser han til en av Jesajahs mange profetier: ‘Gud skal sende mennesker til dem (jødene) som taler i fremmede tungemål, men ikke engang da skal de lytte.’ Det er helst ikke-troende som skal bli interessert i dette med å tale i tungemål, og i dagens situasjon skjer dette helst av nysgjerrighet. Og siden de ikke forstår noe av dette, kan det se ut som om menigheten er gått fra forstanden! Noe helt annet er det med profetier, for en som har profetiske evner, bygger opp slike som tror. Det som da ligger skjult i hans, profetens, hjerte, blir avslørt, åpenbart. Og dette er rett måte å gå fram på, for da vil den som hører på, utbryte: ‘Gud er sannelig iblant dere.’ Er det noen som i dag profeterer i menigheten? Men, for å kunne svare på det må vi vite hva det vil si å profetere. Mange blander det med å forkynne, og det er noe helt annet. Nei, når du profeterer, forkynner du et budskap direkte fra Gud — et fremtidsbudskap som til denne tid har vært ukjent for de fleste. Skjer det i dag? Hva med å tale i tunger? Igjen: Les Første korinter 13:08. 1KO 14:26-40. Orden i menigheten 26 Hva så, brødre? — Når dere kommer sammen, har hver og én en salme, én har en lære, én har et tungemål, én har en åpenbaring og én har en tydning. Men alt må skje til oppbyggelse. 27 Når noen taler i et tungemål, bør de være to, eller høyst tre, men én om gangen. Og én må oversette. 118 Første korinter med kommentarer 28 Hvis det ikke er en oversetter, skal de tie i menigheten og tale til seg selv og Gud. 29 To eller tre profeter kan tale, og de andre må vurdere det. 30 Og hvis en åpenbaring kommer til en av de andre som sitter, skal den første tie. 31 For dere kan profetere én etter en slik at alle kan motta lærdom og formaninger. 32 For en profets ånd er underlagt profeten. 33 Gud er ikke en uordens Gud, men en fredens Gud. 34 I alle menigheter av de hellige, skal kvinnen tie i menigheten. Det er ikke tillatt at hun taler. Hun må underordne seg, slik også loven sier. 35 Hvis det er noe hun vil vite, kan hun spørre sin mann hjemme, for det er en skam for en kvinne å tale i menigheten. 36 Eller var det fra dem Guds ord gikk ut? Og er det bare dem det har nådd frem til? 37 Hvis så er at noen mener han er en profet eller åndelig, må han erkjenne at det jeg skriver til dere, er Herrens bud. 38 Og hvis så er at noen overser dette, skal han selv bli oversett. 39 Altså, brødre, begjær å profetere, men uten å forby noen å tale i tungemål. 40 Men alt må skje på en sømmelig måte og i rett rekkefølge. KOMMENTAR 055: Paulus viser hvordan det er når menigheten kommer sammen — én vil synge, en annen undervise, andre tale i tungemål, osv. Det har tilsynelatende ikke vært noen fast norm for hvordan dette foregikk i menighetene. Dette vil Paulus korrigere: Når noen taler i tunger, skal det i høyden være tre stykker som taler, Og de skal tale etter hverandre — under den klare forutsetningen at noen kan oversette. Og da må jo noen kunne språket. Hvis ikke, skal de tie. Uttrykket ‘tale til seg selv og Gud,’ betyr egentlig å tale inni seg, altså tie i menigheten. Slik skal det også være med profetene — to eller tre kan tale, men resten av menigheten må nøye vurdere, dømme, det som blir sagt. ‘Den som har ører, hør hva ånden sier til menigheten.’ Men hvis én i menigheten får en åpenbaring, skal han kunne avbryte den som profeterer. Og da skal han stoppe sin profeti, for ånden er underlagt ham. Han kan altså selv bestemme når han vil slutte. At Gud ikke er en uordens Gud, men en fredens Gud, viser til at de ikke skal snakke i munnen på hverandre. Har du noen gang vært i en menighet når tungetalen tar overhånd? Det har jeg! Det begynte så fredelig og forsiktig. Så økte stemningen litt etter litt, og til slutt snakket og ropte medlemmene i munnen på hverandre. Jeg opplevde det samme tre ganger etter hverandre: Da vi var kommet til et bestemt sted i programmet, reiste et medlem seg og begynte å tale i tunger. Det samme ble gjentatt hver gang til jeg kunne det utenat: Første korinter med kommentarer 119 ‘Shammarah shanamaranta shamarantana shameh shamarah shamaranta shio sheol shameh shamaranta shantees shealala shamiree.’ NB! Det gikk i ett, så jeg kan ikke garantere at jeg har delt ordene rett! Det tok bare noen få sekunder før hun satte seg ned igjen. Han som tolket, talte i nesten tjue minutter. Og mens han talte, ble han ivrigere og ivrigere. Av og til ble han avbrutt av tilrop fra forsamlingen, og av og til ropte noen av medlemmene bare ut i løse luften mens store deler av forsamlingen bare satt og mumlet. Så dabbet det av litt etter litt. Det var slett ikke oppbyggende, men direkte skremmende! Jeg følte mer at jeg var havnet i en demonbunker enn i et Guds hus. Og den som talte i tunger, var en kvinne! I vers 34 sier Paulus at en kvinne skal tie i menigheten av hellige. Hvis hun vil vite noe, skal hun spørre mannen hjemme før hun kommer i menigheten. Ved dette viser Paulus til at kvinnen skal underordne seg, slik loven krever. I vers 34 hvem er de hellige? Hele menigheten? Eller bare noen utvalgte få? Mange tror at loven i vers 34 viser til Moses’ lov. De leter, men kan ikke finne det der. Nei, dette er ikke en del av Moses’ lov, men en del av Guds lov. Hva er forskjellen? Kommer ikke hele loven fra Gud? Jo, men ved forskjellige mellommenn: T01. Fra Adam til Moses var menneskene direkte undelagt Guds lov. Og det er denne loven Paulus her viser til. I Første Moses 03:16 står: Til kvinnen sa han (Gud): ‘Jeg skal gjøre din smerte overmåte stor i ditt svangerskap, og med smerte skal du føde dine barn. Ditt begjær skal være rettet mot mannen, og han skal herske over deg.’ T02. Moses’ lov gjaldt fra Moses og fram til Kristus. Moses var mellommannen, men loven var fra Gud. T03. Kristi lov var fra Jesu oppstandelse og skal vare i tider, med Jesus som mellommann. (2TI 02:05) ‘En profet som meg skal Jehovah din Gud reise opp for deg fra din midte. Ham skal dere høre på.’ (5MO 18:15) Og profeten var Kristus. Hvis ingenting er nevnt i Bibelen, gjelder alle disse tre lovavsnittene som én lov. Det Paulus viser til når han skriver om orden i menigheten, gjelder ikke bare medlemmenes oppførsel, men også Guds rangsorden. Kvinnen skal ikke tale i menigheten! Tilsynelatende tok ikke menigheten i Korint dette så alvorlig. Derfor spør Paulus: ‘Var det fra dem Guds ord gikk ut?’ Og han uttaler seg temmelig skarpt: ‘Om noen mener han er en profet, eller har åndelige gaver, må han erkjenne at det jeg skriver til dere er Herrens bud. Og — hvis han overser dette, skal han selv bli oversett.’ Her er hele forklaringen: I forrige vers ber Paulus en kvinne om å spørre sin mann hvis det er noe hun vil 120 Første korinter med kommentarer ha greie på angående Guds ord. Og en kvinne skal ikke tale i en menighet. Teksten i dette verset følger den samme tankerekken som Paulus begynte på i de foregående vers. Og her ser du igjen et godt eksempel på hvor viktig det er å få rett pronomen på rett plass. Og for å klare det hva Bibelen angår, må du først ha forstått den. I neste vers sier Paulus at dette er et bud han har fra Herren, altså Jesus. Og når fikk han det budet? Paulus var langt fra den eneste som fikk det budet fra Jesus, for da han sendte ut de tolv for å forkynne, hvor mange kvinner var det blant dem? Ingen! Og da Jesus sendte ut de tolv for å forkynne, var det et forbilde på forkynnelsen til jødenes tolv stammer, det himmelske, selv om det bare var Juda og Benjamin stammer igjen av dem i Judea (LUK 09:017-06) Deretter sendte Jesus ut sytti, alle menn, til å forkynne. (LUK:10:01-12) Og denne forkynnelsen var et forbilde for forkynnelsen til folkeslagene, jfr. den symbolske betydningen av tallene 07 og 10 som begge symboliser det totale her på jorden. Gjennom disse to eksemplene har Jesus gjort det ganske klart at spredningen av budskapet, både til jødene og til de av folkeslagene, skulle skje av menn, symbolsk for at utvelgelsen til det himmelske presteskapet bare skal bestå av menn uten lyte. (3MO 21:17-24) NB! Legg merke til vers 33 der det står at dette gjelder for ‘de helliges menigheter.’ Hvilke er de helliges menigheter? 1KO 15 Den første oppstandelsen 1KO 15:01-19. Kristi oppstandelse 01 Nå, brødre, vil jeg forklare dere det budskapet som jeg forkynte for dere, og som dere tok imot og står fast ved. 02 Ved dette budskapet blir dere reddet hvis dere holder fast ved det jeg har forkynt for dere, og ikke noe annet. Hvis ikke, har dere trodd forgjeves! 03 Det jeg har overlevert til dere, er det som først også ble overgitt til meg: At Kristus døde for våre synder, ifølge Skriften. 04 At han ble begravd, men ble oppreist på den tredje dagen, ifølge Skriften. 05 At han viste seg for Kefas, og deretter for de tolv. 06 Etterpå viste han seg for mer enn fem hundre brødre på én gang. De fleste av dem lever ennå, men noen av dem har falt i søvn. 07 Etter det viste han seg for Jakob, og igjen for alle apostlene. 08 Helt til sist viste han seg også for meg, som var som et uferdig foster. 09 For jeg er den ringeste blant apostlene. Jeg fortjener ikke å bli kalt apostel, for jeg forfulgte Guds menighet. 10 Ved Guds nåde er jeg den jeg er. Og hans nåde har ikke vært forgjeves, for jeg har strevd mer enn noen; ikke av meg selv, men ved den Guds nåde som har vært med meg. Første korinter med kommentarer 121 11 Men enten det var ved meg eller andre, så var det dette vi forkynte, og det er dette dere tror på. 12 Men når det blir forkynt om Kristus at han ble oppreist fra de døde, hvordan kan noen da si at det ikke er en oppstandelse fra de døde? 13 Hvis det ikke er en oppstandelse fra de døde, er heller ikke Kristus blitt oppreist. 14 Og hvis Kristus ikke er oppreist, har vår forkynnelse vært forgjeves, og da er også deres tro forgjeves. 15 Da vil vi bli oppfattet som falske vitner for Gud, for vi har vitnet om Gud at han reiste opp Kristus. Men hvis det ikke er slik, blir ikke de døde oppreist. 16 For hvis de døde ikke blir oppreist, er heller ikke Kristus oppreist. 17 Og hvis Kristus ikke er oppreist, er deres tro nytteløs, for da blir dere i synden. 18 Og da har også de som er falt i søvn i Kristus, gått tapt! 19 For hvis det bare er for dette livet vi har vårt håp i Kristus, er vi de ynkeligste av alle mennesker! KOMMENTAR 056: Kapittel 15 i Første korinter blir kalt Oppstandelseskapitlet. Det er ikke den sjelelige oppstandelsen av både rettferdige og urettferdige Paulus her forklarer, (GJE 24:15) men den første oppstandelsen, den åndelige. Den gjelder utvelgelsen til Jesu himmelske presteskap, kongedømme og domstol. (ÅPB 20:06, 2TI 02:12, 1KO 06:03) Over dem som får ta del i den første oppstandelsen, har den andre død ingen makt for de blir oppreist til en åndelig herlighet sammen med Kristus. Det er dette som er grunnlaget for menighetens tro. Men i dette kapitlet sier Paulus at han vil forklare alt dette for dem mer inngående. Han forklarer først det som skjedde med Kristus, Førstegrøden. ‘Hvis dere holder fast ved det budskapet jeg har forkynt dere,’ sier Paulus, ‘skal dere bli reddet. Hvis ikke, er dere kommet til troen forgjeves.’ Hvordan stemmer det med alle de troende som går rundt og forkynner at de allerede er reddet? Paulus sier at det han overleverer til dem, har han selv mottatt fra Gud gjennom Kristus. Så forklarer han den rekkefølgen Kristus viste seg for disiplene. Til slutt viste Kristus seg for Paulus, som for en som var født for tidlig. Paulus var altså ikke klar for det oppdraget han ble utpekt til. Derfor vandret han omkring i ca.10 år før han kom skikkelig i gang med forkynnelsen. (GAL 01:17) I vers 11 understreker han at budskapet var det samme enten det var han eller noen av de andre disiplene som forkynte. Og sentralt i denne forkynnelsen er læren om Jesu død og oppstandelse. Og dette er kjernen, for hvis det ikke er sant at Jesus stod opp fra de døde, da finnes det ingen oppstandelse — og ikke noe håp om tiders liv! ‘Da er vi de ynkeligste blant mennesker,’ sier Paulus. 122 Første korinter med kommentarer 1KO 15:20-23. De dødes oppstandelse 20 Men nå er det slik at Kristus er oppreist fra de døde! Han er førstegrøden* av alle som er falt i søvn! *jfr. 1KO 15:23, ROM 08:23, ÅPB 14:04 m.fl. 21 Og fordi døden kom ved ett menneske, kommer også oppstandelsen fra de døde ved ett menneske. 22 For slik alle dør i Adam, slik skal disse bli gjort levende i Kristus. 23 Men hver enkelt skal bli gjort levende, hver for seg og i rett orden: Jesus er førstegrøden. Så, under hans nærvær, levendegjøres de som er i Kristus. KOMMENTAR 057: Men Paulus er trygg på at Kristus er oppreist fra de døde. Han er blitt Førstegrøden av alle som er falt i søvn. Hva vil det si at Kristus er blitt Førstegrøden? Betyr det at Jesus er den første som er blitt oppreist fra de døde? Nei, han reiste jo selv opp Lasarus bare kort tid før han selv måtte dø. Dette gjorde Jesus som et tegn på Guds redningskraft. (JOH 11:40-42) Og hva skjedde med Lasarus etter at han ble oppreist? Jo, han levde videre til han på nytt måtte dø for Adams synd. Hva skjedde med Kristus ettter at han ble oppreist? Jo, han fikk en åndelig, himmelsk, oppstandelse og ble etter at han ved Guds kraft (GJE 10:40) hadde vist seg for disiplene og noen spesielt utvalgte, tatt opp til Gud. (GJE 01:09) Han var det første mennesket som ble oppreist til en himmelsk herlighet. De andre som skal få den samme oppstandelsen som Kristus, den åndelige, er de hellige, de utvalgte, de som tilhører Kristus. Det er også disse som i Efesrne blir omtalt som beseglet, satt segl på; de som Gud har satt sitt eiendomsstempel på. Derfor blir de også omtalt som ‘den kjøpte eiendommen.’ (EFE 01:13-14) Men dette skal skje i rett orden slik Gud har bestemt — først Kristus; deretter de som tilhører ham. Og når Jesus har tatt til seg alle som tilhører ham, de som skal herske med ham, er Guds rike blitt en realitet! Men bare i himlene. 1KO 15:24-28. Kristus overgir all makt til Gud 24 Deretter kommer avslutningen når han overgir Riket til sin Gud og Far etter at han har avviklet ethvert herredømme med all deres makt og myndighet. 25 For han skal herske inntil han har lagt alle fiender under sine føtter. 26 Den siste fienden som skal utryddes, er døden. 27 ‘Han har lagt alt under hans føtter.’ SAL 08:06 Men når han sier: ‘Alt er lagt under hans føtter,’ er det klart at han som har lagt alt under ham, selv er unntatt. 28 For når alt er underlagt ham, skal også Sønnen selv bli underlagt ham som la alt under ham, for at Gud skal være alt i alle. KOMMENTAR 058: Jesus skal herske sammen med sine hellige til han har fått lagt alle sine fiender under sine føtter. Og den siste fienden som skal overvinnes, er døden. Da er alle som har Første korinter med kommentarer 123 sovnet inn, oppreist fra de døde og vi er kommet til slutten av De tusen år. (ÅPB 20: 04) Da er gjenopprettelsen fullført, og situasjonen er slik den var før Adam syndet. Vers 27 er det mange som strever med, for det kan virke uklart hvem de forskjellige personlige pronomenene representerer. Jeg tar dette verset to ganger, først med de personlige pronomenene; deretter erstatter jeg pronomenene med substantiver: T01. Slik står det i Bibelen: ‘For han har lagt alt under hans føtter. Men når han sier: ‘Alt er lagt under hans føtter,’ er det klart at han som har lagt alt under ham, selv er unntatt.’ T02. Så klart blir det når du erstatter pronomenene med de rette substantivene: ‘For Gud har lagt alt under Kristi føtter. Men når Gud sier: ‘Alt er lagt under Kristi føtter, er det klart at Gud som har lagt alt under Kristus, selv er unntatt.’ Ser du hvor klart det ble? Vil du nå påstå at Gud og Kristus er den samme? Men et forhold gjenstår — Guds forhold til Satan. Og spørsmålet hva Satan angår, har Gud ikke overlatt til Kristus, for: ‘Hevnen er min!’ sier Jehovah. Satan skal han selv ta seg av! I ÅPB 20:07-10, DNB står: 07 Når De tusen år er til ende, skal Satan slippes løs fra sitt fengsel. 08 Han skal dra ut og forføre folkene fra de fire verdenshjørnene, fra Gog til Magog, og samle dem til strid. De skal være utallige som havets sand. 09 De drog opp på jordens høyslette og omringet de helliges leir og den elskede by. Men ild falt ned fra himmelen og fortærte dem. 10 Og djevelen som forførte dem, ble kastet i sjøen med ild og svovel, hvor også dyret og den falske profeten er. Der skal de plages dag og natt i tid og tider. Først etter at denne prosessen er over, blir det klart hvem som får tiders liv på jorden i den andre oppstandelsen. Først da har Gud sine ord i behold: ‘Hevnen er min!’ (5MO 32:35) I vers 09, hvem er de hellige? Det er ikke de samme hellige som Paulus snakker om, de åndelige. Disse tilhører en annen gruppe hellige, de som er trofaste mot Gud etter at De tusen år er omme. I MAT 27:52, hvem er de hellige om ikke alle som har dødd? Å være hellig betyr å være satt til side. Og hvem er vel mer ‘satt til side’ enn de som har dødd? Å skille de forskjellige gruppene av hellige fra hverandre, er et godt eksempel på Bibelens mange fine nyanser. Det er dette som gjør den så spennende når du finner trådene! Men det er også dette som gjør den så frustrerende når du ikke finner dem. 1KO 15:29-34. Døpt til de døde 29 Hvorfor skulle noen bli døpt til de døde, hvis de døde ikke blir oppreist? Da ville absolutt ingen la seg døpe til de døde. 30 Og hvorfor utsetter vi oss for fare til alle tider? 31 Like sant som at jeg roser dere ved det dere har i Kristus Jesus, vår Herre, er at jeg dør litt dag for dag. 124 Første korinter med kommentarer 32 Hvis det var for menneskets skyld jeg kjempet med rovdyr i Efesos, til hvilken nytte var det? For: Hvis de døde ikke blir oppreist, så la oss ‘ete og drikke, for i morgen dør vi!’ JES 22:13 33 Bli ikke ført på avveier, for dårlig selskap forderver gode vaner. 34 Våkn opp og bli rettferdiggjort fra synden! Men noen blant dere mangler kunnskap om Gud. Og det sier jeg til skam for dere. KOMMENTAR 059: Hvorfor snakker Paulus her om ‘å bli døpt til de døde.’ Jo, han har jo i det forrige avsnittet vist til Jesu død og oppstandelse. Og når de døper seg til Farens, Sønnens og Den hellige ånds navn, døper de seg til det Gud og Kristus i fellesskap representerer gjennom sin ånd og gjerning. Det betyr at vi blir døpt til, underlagt, døden sammen med Kristus. I Romerne 06:03 står: ‘Vet dere ikke at alle som ble døpt til Kristus, ble døpt til hans død.’ Dette gjelder helt spesielt de som får del i den første oppstandelse, for alle disse må først dø for å få tiders liv. ‘Kjøtt og blod kan ikke arve Guds rike.’ (1KO 15:50) ‘Hvorfor utsetter vi oss for fare hele tiden?’ Den er grei nok, for hvis Paulus ikke hadde hatt oppstandelsen for øye, ville han vært mye mer forsiktig med sitt eget liv. ‘For hver dag kan jeg møte døden.’ Ja, det kan vi alle, men Paulus viser nok her til de spesielle farene som var forbundet med hans apostel-gjerning. Hvorfor skulle han være villig til å kjempe mot ville dyr bare for menneskers skyld hvis det ikke var en oppstandelse? Da kunne han like godt si som de sa i Jerusalem da de ble omringet av fiender: ‘La oss ete og drikke, for i morgen dør vi.’ Istedenfor å omvende seg til Gud, valgte de å avslutte livet i synd og fest. — Finner du noen tiders pine i dette? Les alle nyanser om hva det vil si å bli døpt på side 271. Paulus advarer menigheten i Korint mot å fortsette å synde — for noen av dere kjenner ikke Gud! (Jfr. JOH 17:03) 1KO 15:35-41. Det som dør 35 Men noen vil spørre: ‘Hvordan skal de døde bli oppreist? Hva slags legeme viser de seg med? 36 Du tåpe! Det som blir sådd, blir ikke levendegjort hvis det ikke dør. 37 For når du sår, sår du ikke det legemet som skal bli, men et nakent frø, for eksempel av hvete eller lignende. 38 Gud gir legemet den skikkelse han vil, og hvert såkorn blir et eget legeme. 39 Alt kjøtt har ikke det samme kjøttet. Mennesket har ett slags kjøtt, dyr et annet, fisker et annet og fugler enda et annet. 40 Det er også himmelske legemer og jordiske. De himmelske har én herlighet, og de jordiske en annen herlighet. 41 Solen skinner på sin måte og månen skinner på sin, og stjernene skinner på sin måte. Én stjerne skinner også forskjellig fra en annen stjerne. Første korinter med kommentarer 125 KOMMENTAR 060: Så forklarer Paulus i et fantastisk bilde hvordan oppstandelsen skal skje. Og her er prinsippet det samme både for den åndelige himmelske oppstandelsen og den sjelelige jordiske oppstandelsen. Paulus sammenligner med et såkorn. Men, har du noen gang vært med og satt poteter? Med visse mellomrom stikker du dem ned i et hull i jorden og graver over dem, den ene rekken etter den andre. Poteten visner og dør . Men så vokser nye opp igjen fra den døde som på den måten bærer ny frukt. Når et menneske dør, skjer det samme. Kirketjeneren graver et hull i jorden, presten ser til at du blir kastet ned i hullet og kirketjeneren graver over deg igjen. På den samme måten som poteten vokser opp som ny frukt, skal også mennesket oppstå på nytt. Og på samme måten som de nye potetene, blir heller ikke alle mennesker like etter oppstandelsen. For — noen av legemene skal få en himmelsk herlighet. De andre skal få en jordisk herlighet. Solen, de himmelske, får sin utstråling. Månen, de jordiske, får en annen utstråling. Og på samme måten som stjernene er ulike, skal de himmelske og de jordiske også være ulike seg imellom. Dette er noen fantastiske bilder, og jeg skal her forsøke å foklare dem fullt ut, for de går igjen flere steder i Bibelen, bl.a. i Åpenbaringen. Solen er bilde på det himmelske. Det er solen som er det sterkeste lyset, og all sann opplysning kommer fra Gud. Fra solen får vi livgivende solstråler. De er et bilde på Guds livgivende kraft. Månen er også opplyst, men heller svakt i forhold til solen. Månen inneholder ingen livgivende stråler, kraft, tilsvarende solen. Stjernene skinner hver for seg på hver sin måte. De himmelske vesener skinner på sitt vis; de jordiske på sitt — også i forhold til hverandre. 1KO 15:42-49. Det som står opp 42 Slik er det også med oppstandelsen fra de døde. De blir sådd i forgjengelighet, men oppreist til uforgjengelighet. 43 De ble sådd i vanære, men oppreist til herlighet. De ble sådd i svakhet, men oppreist til kraft. 44 Det blir sådd et sjelelig legeme, men det blir oppreist et åndelig legeme. Det var et sjelelig legeme. Det blir et åndelig legeme. 45 Slik står det skrevet: ‘Det første mennesket, Adam, ble en levende sjel.’ Og den siste Adam ble en livgivende ånd. 1MO 02:07 46 Altså kom ikke det åndelige først, men det sjelelige. Deretter kom det åndelige. 47 Det første mennesket var av jordens støv. Det andre mennesket, Herren, kom fra himlene. 48 Og slik den ene ble, som var av støv, slik blir også de andre som er av støv. Og slik Den himmelske var, blir også de andre himmelske. 126 Første korinter med kommentarer 49 Vi har vært et avbilde av ham som var av støv, men slik Den himmelske er, skal også vi bli. KOMMENTAR 061: Paulus forklarer videre hvordan oppstandelsen vil fungere: Det legemet som ble sådd, er forgjengelig, det råtner i vanære. Men det legemet som gjenoppstår, skal aldri forgå — enten det er det åndelige eller det sjelelige. For det står skrevet: ‘Adam (mennesket) ble en levende sjel. (1MO 02:07) Den siste Adam ble en livgivende ånd,’ jfr. Første Peter 03:18. ‘Det åndelige kom ikke først, men det sjelelige. Deretter kom det åndelige.’ Hvordan skal vi forstå det? Det himmelske eksisterte jo lenge før jorden ble skapt. Jo, men Paulus viser til skaperverket her på jorden, og selv de åndelige får sin oppstandelse fra graven her på jorden, jfr. Jesus. Paulus viser til at som menneske har han hatt en fysisk likhet med Adam. Men etter at han får en åndelig oppstandelse, skal han få et åndelig legeme lik Kristus. Og vi ser igjen at det er forskjell på åndelige og sjelelige personer, vesener. Men vi vet altså ikke hvordan et åndelig legeme ser ut, naturlig nok, fordi det åndelige er usynlig for et menneskes øye. 1KO 15:50. Kjøtt og blod kan ikke arve Guds rike 50 Men dette sier jeg, brødre: Kjøtt og blod kan ikke arve Guds rike. Det forgjengelige kan heller ikke arve det uforgjengelige. KOMMENTAR 062: ‘Kjøtt og blod kan ikke arve Guds rike.’ Det Paulus her viser til, er at et menneske av kjøtt og blod ikke kan få en himmelsk herlighet. Det forgjengelige, altså et menneske, kan ikke bli en del av noe som er uforgjengelig. Altså: Før det kan finnes en åndelig oppstandelse, må det gamle legemet av kjøtt og blod først dø. Dette er er den første oppstandelsen. Den skal skje i to avdelinger: T01. De som har sovnet inn i Kristus, f.eks. alle hans trofaste som har ligget i graven, jfr. de tolv apostlene, Paulus, osv. T02. De som lever og er igjen under Jesu nærvær, skal forvandles med det samme de dør. Legemet av kjøtt og blod ånder ut, og Gud tar da til seg deres ånd til en tiders himmelsk tilværelse. 1KO 15:51-55. Et mysterium 51 Og se! — jeg forklarer dere et mysterium: Ikke alle skal falle i søvn, men alle skal bli forvandlet! 52 Det skal skje i et glimt, på et øyeblikk, ved den siste basunen. For basunen skal lyde, de døde skal gjenoppstå uforgjengelige — og de blir forvandlet! 53 Det forgjengelige må ta på seg uforgjengelighet. Det dødelige må ta på seg udødelighet. Første korinter med kommentarer 127 54 Og når det forgjengelige har tatt på seg uforgjengelighet og det dødelige har tatt på seg udødelighet, da har det skjedd det som er sagt og skrevet: ‘Døden er oppslukt til seier.’ JES 25:08 55 Og: ‘Død, hvor er din brodd? Grav,* hvor er din seier?’ *gr. haides HOS 13:14 56 Den brodden som fører til døden, er synden. Og synden trer i kraft ved lov. KOMMENTAR 063: I dette avsnittet forklare Paulus om den første oppstandelsen: ‘Å falle i søvn’ er her identisk med å ligge i graven. Men ikke alle skal ligge i graven, for de som dør sjelelig under Jesu nærvær, skal øyeblikkelig bli oppreist i ånden til en himmelsk herlighet sammen med Kristus, jfr. vers 23. Gr. koimao = sove, være i koma ‘Det skal skje i et øyeblikk ved den siste basun. For basunen skal lyde, og de døde skal oppstå til uforgjengelighet — og de andre skal bli forvandlet.’ De fleste kristne liker ikke forklaringen på dette, men det er like godt å hoppe i det som å krype i det: Det Paulus skriver her, gjelder bare for de som skal få en åndelig oppstandelse, Jesu presteskap. Etter hvert som disse dør, faller i søvn, blir de begravet på vanlig måte, jfr. Peter og Paulus. Men etter at Jesus, den øverste budbringeren Mikael, har kastet ut Satan ut fra himlene, (ÅPB 12:07-12) hører disse Jesu røst, altså den siste basunen, og blir oppreist fra de døde og tatt opp til himmelen i en åndelig herlighet sammen med Jesus og hans andre trofaste tjenere. Det at han har kastet Satan til jorden, er det samme som at han har gjort rom for dem i sin Fars hus. Det er da han tar dem til seg. Men ikke alle som skal være medlemmer av hans presteskap, ligger i graven når Jesus kaster ut Satan. Men noen lever fremdeles. Det er de som skal bli forvandlet. Og hva består forvandlingen i? Jo, etter hvert som deres sjelelige legemer dør, hører også de Jesu røst, den siste basunen. Da får de øyeblikkelig en åndelig oppstandelse! De slippe altså å ligge døde i graven. Når alle disse er oppreist, er Guds rike en realitet. Da har det forgjengelige, det jordiske legemet, tatt på seg uforgjengelighet, det åndelige legemet. ‘Kjøtt og blod kan ikke arve Guds rike.’ Og da er det gått i oppfyllelse for hver av disse menneskene det som profetene Jeremia og Hosea skriver: ‘Døden er oppslukt til seier,’ og ‘Død, hvor er din brodd? Grav, hvor er din seier?’ Og her forklarer Paulus også hva som er gravens brodd — synden? Han viser også til at det er loven som er syndens kraft. Hva betyr det? Jo, vi må jo f.eks. alle ha en offisiell fartsgrense hvis politiet skal kunne straffe oss for å ha kjørt for fort. For å få straff, må vi bryte en lov. Slik er det også med synden. For å synde, må vi bryte Guds lov. 128 Første korinter med kommentarer NB! Mange skriver loven i bestemt form her, og viser til Moses’ lov. Det er ikke tilfellet. Dette verset viser til lov generelt. Hvis ikke kunne ikke Gud dømt Adam til døden, for Adam var ikke underlagt Moses’ lov, men Guds lov direkte, i Første Moses 02:16, NKJ: ‘Herren Gud bød Adam og sa: “Av hvert tre i hagen kan du fritt ete, men av treet til kunnskap om godt og ondt skal du ikke ete. For på den dagen du eter av det, skal du sannelig dø.’ 1KO 15:57-58. Bare av Guds nåde 57 Men gjennom Gud nåde har han gitt oss seier ved vår Herre Jesus Kristus! 58 Derfor, kjære brødre, stå fast og vær urokkelige! Vær alltid rike i deres arbeid for Herren, for dere vet at det arbeid dere utfører for Herren, ikke skal være forgjeves! KOMMENTAR 064: Det finnes bare en eneste grunn til at Paulus og mange av disiplene, og de mange trofaste Guds tjenere ned gjennom tidene, skal oppleve dette — Guds nåde! Vær derfor urokkelige og faste i troen — for at alt det dere har gjort for Herren, ikke skal være forgjeves! 1KO 16 Reiseplaner og avskjedshilsener 1KO 16:01-04. Innsamling til de hellige 01 Nå, angående innsamlingen til de hellige. Slik jeg har befalt menighetene i Galatia, skal også dere gjøre. 02 På den første dagen etter sabbaten skal hver av dere sette til side en sum som dere sparer, etter som dere har anledning til, så slipper jeg å ha noen innsamlinger når jeg kommer. 03 Og når jeg kommer, skal jeg, om mulig, lage et skriv som jeg sender sammen med dem som dere sender til Jerusalem med gaven. 04 Og hvis det passer slik at også jeg reiser, kan vi reise sammen. KOMMENTAR 065: Så viser Paulus til en innsamlig menigheten i Korint skal gjennomføre. Og Paulus anbefaler at de gjør det på samme måten som menighetene i Galatia. De skal legge noe til side hver søndag, dagen etter sabbaten, for at det ikke skulle bli nødvendig med noen innsamlinger når han, Paulus, kom. I vers 03 og 04 kommer Paulus med noen praktiske råd angående den måten de bør gå fram på. NB! Det var Paulus selv som leverte denne gaven (ACT 24:17) sammen med efeseren Trophemius. (ACT 21:12) Etter all sannsynlighet var også Lukas med på reisen, for det er han som har skrevet ned dette. Men ifølge datidens kutyme nevner forfatteren sjelden seg selv. Hans jobb var å nøytralt referere det som skjedde. Første korinter 129 1KO 16:05-09. Paulus’ reiseplaner 05 Men jeg kommer til dere når jeg har reist gjennom Makedonia, for Makedonia vil jeg bare reise gjennom. 06 Jeg blir hos dere en stund, eller jeg til og med overvintrer, for da kan dere hjelpe meg videre, samme hvor jeg drar. 07 Jeg vil ikke treffe dere nå på veien, men jeg håper å bli hos dere en tid som straff for dere — hvis HERREN* tillater det. *JHVH 08 Jeg blir værende i Efesos frem til pinsen. 09 For det har åpnet seg en vid dør til ekstra innsats, selv om jeg har mange motstandere her. KOMMENTAR 066: Her forteller Paulus menigheten i Korint om sine reiseplaner. Jeg lar det være med det, for det har ingen hensikt å skrive kommentarer bare for kommentarenes skyld. Legg likevel merke til vers 08 der Paulus sier at han er i Efesos når han skriver dette brevet. Han er nå i begynnelsen på sin tredje og siste misjonsreise. 1KO 16:10-12. Timoteus og Apollos 10 Når Timoteus kommer, sørg da for at han ikke har noe å frykte mens han er hos dere, for han gjør HERRENs* gjerning akkurat som jeg. * JHVH 11 Derfor må ingen se ned på ham. Men send ham videre i fred, så han kan komme dit jeg er, for jeg venter på ham sammen med de andre brødrene. 12 Angående vår bror Apollos så ba jeg ham innstendig om å dra til dere sammen med brødrene. Han ville ikke det nå, men han ønsker å komme til dere ved en senere anledning. KOMMENTAR 067: Paulus nevner for menigheten i Korint at han har tenkt å sende Timoteus til dem for å friske opp den forkynnelsen han har gitt dem. Han viser også til at han ville sende Apollos til dem, men at Apollos nektet å dra akkurat da. Han skulle komme senere. 1KO 16:13-18. Formaninger 13 Vær på vakt, stå fast i troen, vær mandige og sterke. 14 La alt dere gjør, bli gjort i kjærlighet. 15 Jeg formaner dere, brødre, dere som vet at Stefanas’ husstand ble en førstegrøde i Akaia, om å holde ut i tjenesten for de hellige. 16 Innordne dere under slike som ham og alle som strever sammen med ham. 17 Jeg er glad for Stefanas’, Fortunates’ og Akaikus’ nærvær, for de har fylt opp det tomrommet som jeg hadde etter dere. 18 De har fornyet min ånd og deres ånd. Derfor skal dere anerkjenne slike som dem. 130 Første korinter med kommentarer KOMMENTAR 068: Som vanlig kommer Paulus med mange gode formaninger til menigheten når han avslutter sine brev. I vers 15 ser vi igjen at det er to grupper; de hellige og de som tjener de hellige. Og han har en formaning til menigheten som er like aktuell i dag som den var den gang: Gjør en innsats! 1KO 16:19-24. Hilsener og farvel 19 Menighetene i Asia hilser dere. Akvilas og Priscilla hilser dere hjertelig i Herren. Det samme gjør menigheten som samles hjemme hos dem. 20 Alle brødrene hilser dere. Hils hverandre med et hellig kyss. 21 Denne hilsen fra Paulus er med min egen hånd. 22 Hvis så er at noen ikke elsker Herren, skal han være fordømt! Kom, Herre! 23 Herren Jesu Kristi nåde være med dere. 24 Min kjærlighet er til dere alle i Jesus Kristus! Amen. KOMMENTAR 069: Igjen ser vi at Paulus avslutter sine hilsener til menigheten med ‘min egen hånd.’ 131 09 Første korinter med grunntekst og translitterære (ord for ord) oversettelser Her er den greske teksten fra den mest anerkjente av grunntekstene, Strong’s Hebrew / Greek. Den er oversatt direkte fra gammelgresk, koiné, ord for ord, altså translitterært, før den deretter blir oversatt til et moderne engelsk og norsk. Først kommer den greske teksten ord for ord. Deretter følger hvert ords betydning på norsk. Og til sist kommer selve oversettelsen. Hvorfor er det gjort slik? Jo, det er stor strid om Bibelens innhold, og mye av den er bevisst forfalsket til å stemme med Pavens eller Luthers egne tolkninger. Hvis du er en av få som ikke vil godta slike forfalskninger, men vil vite Bibelens fulle sannhet direkte fra den teksten Matteus, Markus, Lukas, Johannes, Paulus og de andre skrev, kan du gå inn og slå opp der. Men hvis noen begynner å avvise også grunnteksten, vet du at de ikke er interessert i sannheten. For mange, ja, de aller fleste, er redd å lese i Bibelen av frykt for at det skal rokke ved deres allerede fastgrodde holdninger. Men ingenting kan vel være bedre enn å vite hva som er rett eller galt i forhold til Bibelen — og da med selve grunnteksten som bevis. For det er nå engang slik at hvis vi legger de eldste tekstene, selve grunnteksten, til grunn for vår bibelforståelse, er det umulig å komme nærmere den originale kilden. Strong’s Hebrew / Greek bruker latinske, ikke greske, bokstaver i sin grunntekst. Arne Jordl y 1KO 01 Redningen er fra Jehovah 1KO 01:01-03. Hilsen 1KO 01:01 SHG: kletos apostolos iesous christos dia thelema theos sosthenes adelphos Trans.: kalle apostel jesus kristus etter vilje gud sostenes bror PAKTEN: Fra Paulus, kalt til Jesu Kristi apostel etter Guds vilje, og fra Sostenes, en bror. 1KO 01:02 SHG: ekklesia theos ho en korinthos hagiazo christos iesos kletos hagios pas Trans.: kirke gud den i korint helliget kristus jesus kalle hellig alle 132 Første korinter med den greske teksten pas topos epikaleomai onoma iesous christos kurios te hemon alle sted påkalle navn jesus kristus herre også deres PAKTEN: Til Guds menighet, den som er i Korint, og til dem som blir helliget med Kristus Jesus og kalt til å være hellige sammen med dem som på alle steder påkaller Jesu Kristi navn, vår Herre og deres Herre. 1KO 01:03 SHG: charis eirene theos pater kurios iesous christos Trans.: nåde fred gud far herre jesus kristus PAKTEN: Nåde og fred være med dere fra Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus. 1KO 01:04-09. Rikdom i Kristus 1KO 01:04 SHG: eucharisteo theos pantote peri humon peri charis theos ho didomi iesous Trans.: takke gud alltid for dere for nåde gud som få jesus christos kristus PAKTEN: Jeg takker alltid Gud for dere, og for den Guds nåde han har gitt dere gjennom Jesus Kristus. 1KO 01:05 SHG: pas plantizo pas logos pas gnosis Trans.: all rikdom all tale all kunnskap PAKTEN: For i ham er dere blitt rike på alt — i all tale og i all kunnskap. 1KO 01:06 SHG: kathos marturion christos bebaioo Trans.: slik vitneforklaring kristus stadfeste PAKTEN: For slik blir vår vitneforklaring om Kristus stadfestet gjennom dere. 1KO 01:07 SHG: hoste hustereo hustereo medeis charisma apekdechomai apokalupsos kurios Trans.: derfor mangle mangle ingen gave påvente åpenbaring herre iesous christis jesus kristus Første korinter med den greske teksten 133 PAKTEN: Derfor skal dere ikke komme til kort på noen gaver mens dere spent venter på vår Herre Jesu Kristi åpenbaring. 1KO 01:08 SHG: hos kai bebaioo telos anegkletos hemera kurios iesous christos Trans.: den også grunnfeste avslutning uklanderlige dag herre jesus kristus PAKTEN: Han skal grunnfeste dere inntil avslutningen, for at dere skal være uklanderlige på Herren Jesu Kristi dag. 1KO 01:09 SHG: theos pistis hos kaleo koinonia huios iesous christos kurios Trans.: gud trofast som kalle fellesskap sønn jesus kristus herre PAKTEN: Gud er trofast, for han har kalt dere til fellesskap med sin Sønn Jesus Kristus, vår Herre. 1KO 01:10-17. Er Kristus delt 1KO 01:10 SHG: de parakaleo adelphos onoma kurios iesous christos pas lego autos me Trans.: nå formane bror navn herre jesus kristus all tale selv ingen schisma en katartizo katartizo katartizo autos nous autos gnome splittelse blant samstemme samstemme samstemme selv sinn selv tanke PAKTEN: Og nå formaner jeg dere, brødre, i vår Herre Jesu Kristi navn, at dere må vise enhet i tale for å unngå splittelse blant dere, og at dere må være samstemte i deres sinn og tankegang. KOMMENTAR: Dette er Paulus krav for en sann kristen ånd, og innenfor samme gruppe, kan nok det være tilfellet. Men hva med de mange forskjellige kirker, menigheter og organisasjoner som står splittet mot hverandre direkte i strid med Paulus formaninger? 1KO 01:11 SHG: deloo adelphos chloe eris en Trans.: gjøre kjent bror kloe srid blant PAKTEN: For jeg er blitt fortalt, brødre, av Kloe, at det er stid blant dere. 134 Første korinter med den greske teksten 1KO 01:12 SHG: de touto lego hekastos lego eimi apollos kephas christos Trans.: da dette si alle si jeg er apollos kefas kristus PAKTEN: Da sikter jeg til dette: Én sier: ‘Jeg er med Paulus.’ En annen sier: ‘Jeg er med Apollos.’ Og en annen: ‘Jeg er med Kefas.’ Og enda en annen: ‘Jeg er med Kristus.’ 1KO 01:13 SHG: christos merizo stauroo e baptizo onoma Trans.: kristus dele staure eller døpe navn PAKTEN: Er Kristus delt? Ble Paulus staurfestet for dere? Ble dere døpt i Paulus’ navn? KOMMENTAR: Stikk i strid med Paulus’ formaninger, og i strid med Guds plan, har kirker og menigheter vokst frem som paddehatter. Og de vil fortsette å gjøre det helt til de blir tatt bort. Hvis Paulus hadde skrevet dette i dag, ville han ha spurt: ‘Er Kristus delt? Ble Paven staurfestet for dere? Eller ble dere døpt til Luthers navn?’ De fleste av dagens ledere vet at den splittelsen vi ser i dag, ikke er av Gud, men samtlige tviholder på sine maktposisjoner! 1KO 01:14 SHG: eucharisteo theos baptizo oudeis krispos gaios Trans.: takke gud døpe ingen krispos gaius PAKTEN: Jeg takker Gud for at jeg ikke har døpt noen av dere, unntatt Krispus og Gaius. 1KO 01:15 SHG: hima -me metis epo baptizo emos onoma Trans.: derfor ingen noen si døpe mitt navn PAKTEN: Dermed kan ingen av dere si at dere ble døpt i mitt navn! 1KO 01:16 SHG: baptizo kai oikos stephanas loypon eido -ei baptizo ei_tis allos Trans.: døpe også hus stefanas ellers vite om døpe om noen andre PAKTEN: Jeg døpte også Stefanas’ husholdning, men ellers vet jeg ikke om at jeg har døpt noen andre. Første korinter med den greske teksten 135 1KO 01:17 SHG: christos apostello baptizo euaggelizo euaggelizo sophia logo Trans.: kristus sende døpe forkynne budskap forkynne budsap visdom ord hina -me stauros christos kenoo kenoo kenoo for ingen staur kristus svinne svinne svinne PAKTEN: For Kristus sendte meg ikke for å døpe, men for å forkynne budskapet — og det ikke medvisdomsord, for at Kristi staur ikke skal ha vært forgjeves. 1KO 01:18-25. Visdom i Kristus 1KO 01:18 SHG: logos stauros apollumi moria sozo dunamis theos Trans.: ord staur tape tåpelighet redde kraft gud PAKTEN: For ordet om stauren er en tåpelighet for dem som går tapt, men for dem som blir reddet, har det utgjort Guds kraft. 1KO 01:19 SHG: grapho apollumi sophia sophos atheteo atheteo sunesis sunetos Trans.: skrive ødelegge vis visdom avvikle avvikle klok klokhet PAKTEN: For det står skrevet: ‘Jeg vil utslette de vises visdom, og avvikle de klokes klokskap.’ JES 29:14 1KO 01:20 SHG: pou sophos pou grammateus pou suzetetes touton aion theos moraino Trans.: hvor vis hvor skriftlærd hvor filosof denne tid gud tåpelighet moraino sophia toutou kosmos tåpelighet visdom denne verden PAKTEN: Hvor er den vise? Hvor er den skriftlærde? Og hvor er denne verdens filosofer? For Gud skal gjøre denne verdens visdom til tåpelighet! 1KO 01:21 SHG: epeide sophia theos kosmos sophia ginosko theos eudokeo theos moria Trans.. fordi visdom gud verden visdom kjenne gud glede gud tåpelighet kerugma sozo pisteuo forkynnelse redde tro 136 Første korinter med den greske teksten PAKTEN: Derfor var det Guds visdom at verden ikke skulle lære Gud å kjenne gjennom sin egen visdom, men gjennom den tåpelighet vi forkynner for den som tror og blir reddet. 1KO 01:22 SHG: ioudaios* aiteo semeion hellen zeteo sophia Trans.: judeer be tegn greker søke visdom *judeer, en fra Judea PAKTEN: Jødene ba om tegn. Grekerne søkte visdom. 1KO 01:23 SHG: kerusso christos stauroo ioudaios skandalon hellen moria Trans.: forkynne kristus staure judeer snublesten greker tåpelighet PAKTEN: Men vi forkynner at Kristus ble staurfestet. For jødene er det en snublestein, og for grekerne er det en tåpelighet. 1KO 01:24 SHG: ho kletos te ioudaios hellen christos dunamis theos sophia theos Trans.: som kalle men judeer greker kristus kraft gud visdom gud PAKTEN: Men for den som blir kalt, jøde eller greker, utgjør Kristus Guds visdom og Guds kraft. 1KO 01:25 SHG: hoti moros theos sophos anthropos asthenes theos ischuos anthropos Trans.: derfor tåpelighet gud vis menneske svakhet gud sterk menneske PAKTEN: Derfor blir Guds tåpelighet visere enn menneskers visdom og Guds svakhet sterkere enn menneskets styrke. 1KO 01:26-31. Hele redningen er fra Gud 1KO 01:26 SHG: plepo humon klesis adelphos polus sophos kata sarx polus gunatis polus Trans.: se deres kall brødre mange vis etter kjøtt mange mektig mange eugenes adel PAKTEN: Når jeg ser på deres kall, brødre, var ikke mange av dere vise etter kjøttet. Og ikke mange var mektige eller av høy adel. Første korinter med den greske teksten 137 1KO 01:27 SHG: theos eklegomai moros kosmos kataischuo sophos theos eklegomai Trans.: gud utvelge tåpelige verden gjøre skam vis gud utvelge asthenes kosmos kataischuno ischuros svak verden gjøre skam sterk PAKTEN: Men Gud har utvalgt de tåpelige i verden for å gjøre de vise til skamme. Og Gud har utvalgt de svake i verden for å gjøre de sterke til skamme. 1KO 01:28 SHG: agenes kosmos exoutheneo theos eklegomai ho katargeo katargeo Trans.: lavtstående verden innflytelsesløs gud utvelge som svinne svinne PAKTEN: De lavtstående i verden, de uten innflytelse, utvalgte han — de som ikke var noe. 1KO 01:29 SHG: me -pas sarx kauchaomai enopion Trans.: ingen alle kjøtt rose seg fremfor PAKTEN: Det var for at ikke noe kjøtt skulle rose seg fremfor ham. 1KO 01:30 SHG: christos iesous hos theos ginomai sophia dikaiosune hagiasmos Trans. kristus jesus som gud gjøre visdom rettferdiggjørelse helliggjørelse apolutrosis forløsning PAKTEN: Det er ved ham dere er i Kristus, han som Gud gjorde til vår visdom, vår rettferdiggjørelse, vår helliggjørelse og vår gjenløsning. 1KO 01:31 SHG: kathos grapho kauchomai kauchaomai kurios Trans.: derfor skrive rose seg rose seg herre PAKTEN: Derfor står det skrevet: ‘La den som roser seg, rose seg i Jehovah.’ JER 09:24 KOMMENTAR: Dette er et direkte sitat fra Jeremijah 09:24, og i den hebraiske teksten står det utvetydig Jehovah. Jeg har ingen fullmakt til å forandre det. 138 Første korinter med den greske teksten 1KO 02 Guds kraft — åndens visdom 1KO 02:01-05. Guds kraft 1KO 02:01 SHG: adelphos erchomai erchomai huperoche logos e sophia kataggello Trans.: bror komme komme fenge ord eller visdom forkynne marturion theos vitneforklaring gud PAKTEN: Brødre, da jeg kom til dere, var det ikke med fengende ord eller visdom jeg forkynte min vitneforklaring om Gud for dere. 1KO:02:02 SHG: krino eido tis en ei_me iesous christos stauroo Trans.: dømme vite noe enn om ikke jesus kristus staurfeste PAKTEN: Jeg hadde bestemt meg for at jeg ikke ville vite av noe annet hos dere enn Jesus Kristus, han som ble staurfestet. 1KO 02:03 SHG: astheneia phobos polus tromos Trans.: svakhet frykt stor skjelve PAKTEN: Svak og engstelig, og med mye skjelv, var jeg hos dere. 1KO 02:04 SHG: logos kerugma peithos logos anthropinos sophia apodeixis pneuma Trans.: ord forkynnelse overtale ord menneskelig visdom bekreftelse ånd dunamis kraft PAKTEN: For min tale og min forkynnelse var ikke med overtalende ord og menneskelig visdom, men med bekreftelse av åndens kraft. 1KO 02:05 SHG: humon pistis eimi sophia anthropos dunamis theos Trans.: ders tro være visdom menneske kraft gud Første korinter med den greske teksten 139 PAKTEN: Det var for at deres tro ikke skulle være av menneskers visdom, men av Guds kraft. 1KO 02:06-16. Åndens visdom 1KO 02:06 SHG: laleo sophia en teleios de sophia touton aion oude archon touto aion Trans.: tale visdom som fullmoden og visdom denne tid heller fyrste denne tid karatgeo katargeo gå til grunne gå til grunne PAKTEN: Vi taler om en visdom som er fullmoden, og ikke om den visdommen som er av denne tiden, eller av denne tidens herskere, for de skal gå til grunne. 1KO 02:07 SHG: laleo sophia theos musterion apokupto hos theos proorizo pro aion doxa Trans.: tale visdom gud mysterium skjule som gud forutsi før tid herlighet PAKTEN: Vi taler om Guds mystiske visdom, den som er skjult, men som var forutbestemt til vår herlighet fra før denne tiden. 1KO 02:08 SHG: hos oudeis archon touton aion ginosko ginoske stauroo kurios doxa Trans.. den ingen fyrste denne tid fortå forstå staure herre herlighet PAKTEN: Det har ingen herskere av denne tiden forstått, for hvis de hadde forstått det, hadde de ikke staurfestet herlighetens Herre. 1KO 02:09 SHG: grapho opthalmos eide kai -ou ous akuo kai -ou anabaino epi kardia Trans.: skrive øye se også inen øre høre også ingen stige opp i hjerte anthropos hos theos hetoimazi agapao menneske som gud forberede elske PAKTEN: For det står skrevet: ‘Det ingen øyne har sett eller noen ører har hørt, og det som ikke har steget opp i noe menneskes hjerte, har Gud forberedt for dem som elsker ham.’ JES 64:04 1KO 02:10 SHG: theos apokalupto pneuma pneuma ereunao pas kai bathos theos Trans.: gud åpenbare ånd ånd utforske alt også dybde gud 140 Første korinter med den greske teksten PAKTEN: Gud har åpenbart dette for oss gjennom sin ånd, for gjennom ånden kan vi utforske alt, også Guds dybder. 1KO 02:11 SHG: tis anthropos eido anthropos ei_me pneuma anthropos ho kai Trans.: noe menneske kjenne menneske om ikke ånd menneske slik også houto theos eido oudeis oudeis pneuma theos det gud kjenne ingen ingen ånd gud PAKTEN: For hvem blant mennesker kjenner et menneskes tanker unntatt ånden som mennesket har i seg. Slik er det også med det som er av Gud, for ingen kan kjenne Guds tanker unntatt gjennom Guds ånd. 1KO 02:12 SHG: de lambano pneuma kosmos pneuma ho theos eido charizomai theos Trans.: og få ånd verden som gud vite nådegi gud PAKTEN: Vi har ikke fått denne verdens ånd, men den som er fra Gud for at vi skal kjenne det vi av nåde har fått fra Gud. 1KO 02:13 SHG: hos kai leleo logos anthropinos sophia didaktos hagios pneuma didaktos Trans.: som også tale ord menneskelig visdom lære hellig ånd lære sugkrino pneumatikos pneumatikos bedømme åndelig åndelig PAKTEN: Det er dette vi taler om, ikke slik menneskelig visdom lærer, men slik vi blir lært ved Den hellige ånd for at vi skal bedømme det åndelig. 1KO 02:14 SHG: psuchikos anthropos dechomai pneuma theos moria kai -ou dunamai Trans.: sjelelig menneske ta imot ånd gud tåpelig også ingen kraft ginosko hoti pneumatikos anakrino kjenne fordi åndelig bedømme PAKTEN: Det sjelelige mennesket tar ikke imot Guds ånd, for det er tåpelig for ham. Han kan heller ikke kjenne dens kraft, for det må bedømmes åndelig. Første korinter med den greske teksten 141 KOMMENTAR: Her bruker den greske teksten sjelelig, det menneskelige. DNB skriver mennesket i seg selv, NKJ skriver det naturlige mennesket og NNV skriver det fysiske mennesket. 1KO 02:15 SHG: pneumatikos anakrino pas de autos anakrino oudeis oudeis Trans. åndelig granske alt og selv granske ingen ingen PAKTEN: Og den åndelige kan granske alt uten selv å bli gransket av noen. 1KO 02:16 SHG: tis ginosko nous kurios sumbibazo echo nous christos Trans.: hvem kjenne sinn herre undervise ha sinn kristus PAKTEN: ‘For hvem har kjent Jehovahs sinn slik at han kan undervise ham?’ Men vi har Kristi sinn. JES 40:13 1KO 03 En helligdom for Gud 1KO 03:01-04. Ta ikke parti etter kjøttet 1KO 03:01 SHG: adelphos dunamai laleo pneumatikos sakikos nepios christos Trans.: bror evne tale åndelig kjøttlige spedbarn kristus PAKTEN: Brødre, jeg kan ikke tale til dere som til åndelige, for dere er som kjøttlige spedbarn i Kristus. 1KO 03:02 SHG: echo potizo gala broma oupo dunamai alla -oute eti nun dunamai Trans.: ha gi melk brød til nå evne heller ingen inntil nå evne PAKTEN: Jeg gav dere melk, ikke brød, for dere kunne ikke ta imot det. Og dere kan fremdelses ikke ta imot det. 1KO 03:03 SHG: eti sarkikos hopou en zelos eris dichostasia sarkikos peripateo Trans.: ennå kjøttlige når blant sjalusi strid oppdeling kjøttlig vandre anthropos menneske 142 Første korinter med den greske teksten PAKTEN: For dere er ennå kjøttlige! — Når det er misunnelse, stridigheter og fraksjonsvirksomhet blant dere, er dere ikke da kjøttlige og handler på menneskers vis? 1KO 09:04 SHG: hotan tis lego eimi heteros apollos sarkikos Trans.: når noen si jeg er annen apollos kjøttlige PAKTEN: Når noen sier: ‘Jeg er med Paulus.’ Og andre: ‘Jeg er med Apollos,’ er dere ikke da kjøttlige? 1KO 03:05-08. Gud gir vekst 1KO 03:05 SHG: tis oun tis apollos diakonos hos pisteuo kai kurios didomi hekastos Trans.: hvem da hvem apollos tjener som tro ettersom herre gi enhver PAKTEN: Hvem er da Paulus og hvem er Apollos om ikke tjenere som dere kom til tro ved, alt etter hva Herren gav hver enkelt av dere? 1KO 03:06 SHG: echo phuteuo apollos potizo theos auxano Trans.: ha plante apollos vanne gud vokse PAKTEN: Det jeg har plantet, har Apollos vannet og Gud latt vokse. 1KO 03:07 SHG: hoste oute phuteuo tis oute potizo theos auxano Trans.: da ikke noe plante den ikke noe vanne gud vokse PAKTEN: Da er han som planter, ingenting, og heller ikke han som vanner er noe, men Gud som lar det vokse. 1KO 03:08 SHG: de phuteuo potizo heis hekastos lambano idios mistos kata idios kopos Trans.: da plante vanne ett enhver få egen lønn etter eget strev PAKTEN: Den som planter og den som vanner, er ett, og hver av dem skal få sin egen lønn etter sitt eget strev. 1KO 03:09-11. Byggverkets fundament Første korinter med den greske teksten 143 1KO 03:09 SHG: sunergos sunergos theos theos georgion theos oikodome Trans.: medarbeider medarbeider gud gud åker gud byggverk PAKTEN: For vi er Guds medarbeidere, mens dere er en Guds åker og et Guds byggverk. 1KO 03:10 SHG: kata charis theos ho didomi sophos architekton echo tithemi tremelios Trans.: etter nåde gud som gi dyktig byggmester ha lagt fundament allos ekoikodomeo epoikodomeo hekastos blepo pos eloikodomeo epoikodome andre påbygge påbygge enhver se hvordan påbygge påbygge PAKTEN: Ved den nåden Gud har gitt meg, har jeg som en dyktig byggmester satt opp den grunnmuren som andre skal bygge på. Og enhver må se seg for hvordan han bygger. 1KO 03:11 SHG: allos tremelios dunamai oudeis oudeis tithemi para tithemi hos Trans.: annet fundament evne ingen ingen legge unntatt legge det iesous christos jesus kristus PAKTEN: Men et annet fundament enn det som er lagt, kan ingen legge, for det er Jesus Kristus. KOMMENTAR: Tremelios betyr fundament, og det egentlige fundamentet er Kristus. Når det så gjelder Paulus, skriver PAKTEN grunnmur, for Paulus kan umulig være et fundament tilsvarende Kristus. Tenk: På et byggverk legges først grunnplaten, fundamentet. Oppå dette fundamentet settes så grunnmuren. Det er grunnmuren Paulus har satt opp; ikke selve fundamentet, som er Kristus. Men også grunnmuren er et fundament for resten av byggverket. 1KO 03:12-15. Byggverket skal prøves 1KO 03:12 SHG: de ei tis epoikodomeo touton tremelios arguros timios lithos xulon Trans.: og hvis noen bygger dette fundament sølv kostelig sten tre chortos kalame hekastos ergons ginomai paneros hemera høy halm enhver arbeid bli synlig dag 144 Første korinter med den greske teksten PAKTEN: Og om noen vil bygge på dette fundamentet med sølv, kostelige stener, tre, høy eller halm, så skal hans arbeid bli synliggjort på Den dagen.* *dommens dag = De tusen år 1KO 03:13 SHG: deloo hoti apokalupto pur pur dokimazo hekastos ergon hopios hopios Trans.: belyse som åpenbare ild ild prøve ut ethvert arbeid kvalitet kvalitet PAKTEN: Da skal det bli belyst som om det ble åpenbart i ild, for ilden skal sette ethvert arbeid og dets kvalitet på prøve. 1KO 03:14 SHG: ei ei_tis ergon meno hos epoikodomeo epoikodomeo lambano misthos Trans.: hvis at det verk bestå som bygge bygge få lønn PAKTEN: Hvis så er at det verket består, det som han har bygget, da skal han få sin lønn. 1KO 03:15 SHG: ei ei_tis ergon katakaioo zemioo zemioo autos sozo de houto pur Trans.: hvis at det verk brenne opp lide lide selv redde da som om ild PAKTEN: Og hvis hans verk brenner opp, vil han lide, men han skal selv bli reddet som gjennom ild. 1KO 03:16-17. En helligdom for Gud 1KO 03:16 SHG: eido naos theos pneuma theos oikeo Trans.: vite helligdom gud ånd gud bo PAKTEN: Vet dere ikke at dere er en helligdom for Gud og at Guds ånd bor i dere? 1KO 03:17 SHG: ei ei_tis phtheiro naos theos theos phtheiro naos theos hagios Trans.: hvis at noen ødelegge helligdom Gud Gud ødelegge helligdom Gud hellig hostis slik PAKTEN: Om noen vil ødelegge Guds helligdom, vil Gud ødelegge ham, for Guds helligdom er hellig, og den er slike som dere! Første korinter med den greske teksten 145 KOMMENTAR: Dette korte avsnittet skaper virvar i kristenheten, for de aller fleste tror at det gjelder for den som til enhver tid leser det. Det er ikke tilfellet. Det gjelder kun for de hellige som skal utgjøre Guds himmelske presteskap, og det er dem som Guds ånd bor i slik at de ble underlagt Den hellige ånd, Guds direkte kraft, jfr. Peter og Paulus. At det bare var de tolv apostlene som fikk Den hellige ånd på pinsedag i år 33, taler sitt tydelige språk om dette. Også: Etter at Gud har tatt til seg de 144 000 i en åndelig oppstandelse, er det disse, bruden, som er Gud helligdom. Og det å være hellig for Gud, betyr ganske enkelt å være satt til side for Gud. Og jammen, ja amen, blir disse som Gud gir en åndelig oppstandelse, satt til side i ordets rette forstand. 1KO 03:18-23 Denne verdens tåpelighet 1KO 03:18 SHG: medeis medeis exapatao heautou en dokeo sophos toutoi aion ginomai moros Trans.: ingen ingen bedra selv den tro vis denne tid bli tåpe sophos vis PAKTEN: Ingen må bedra seg selv! Hvis noen tror han er vis etter denne tiden, bør han heller bli en tåpe, for da kan han bli vis. 1KO 03:19 SHG: sophia toutos kosmos meros theos grapho drassoma sophos panourgie Trans.: vis denne verden tåpe Gud sktive fange vis list PAKTEN: For denne verdens visdom er tåpelig for Gud. For det står skrevet: ‘Han fanger de vise med deres egen list.’ JOB 05:13 1KO 03:20 SHG: palin kurios ginosko dialoismos sophos mataios Trans.: igjen herre vite tanke vis tom PAKTEN: Igjen: ‘Jehovah vet at de vises tanker er tomme.’ 1KO 03:21 SHG: hoste medeis medeis kauchaomai anthropos Trans.: derfor ingen ingen rose seg menneske PAKTEN: Derfor må ingen rose seg ved et menneske. SAL 94:11 146 Første korinter med den greske teksten 1KO 03:22 SHG: pas humon eite eite apollos eite kephas eite kosmos eite zoe eite Trans.: alt dere enten eller apollos eller kefas eller verden eller liv eller thanatos eite enistemi eite mellon pas humon død eller være nå eller skal komme alt dere PAKTEN: For alt er deres. Om det gjelder Paulus, Apollos eller Kefas, verden, livet eller døden, det som er nå eller det som skal komme — alt er deres! 1KO 03:23 SHG: christos christos theos Trans.: kristus kristus gud PAKTEN: For dere er av Kristus og Kristus er av Gud. 1KO 04 Refs til korinterne 1KO 04:01-05. Døm ikke før tiden 1KO 04:01 SHG: anthropos houto logizomai huperetes christos oikonomos musterion theos Trans.: menneske sllik betrakte tjener kristus forvaltere mysterium gud PAKTEN: Slik bør menneskene se på oss: Som Kristi tjenere og forvaltere av Guds mysterier. 1KO 04:02 SHG: hos -de -loipon zeteo oikonomos tis heurisko pistis Trans.: som da slutning søke forvalter de finne trofast PAKTEN: Men det kreves at de som søker å bli forvaltere, må bli funnet å være trofaste. 1KO 04:03 SHG: elachistos elachistos anakrino e anthropinos hemera alle Trans.: bety lite bety lite dømme eller menneskelig dag ikke engang anakrino emmautou emautou emautou dømme meg selv meg selv meg selv Første korinter med den greske teksten 147 PAKTEN: Det betyr lite for meg om jeg blir dømt av dere eller etter det menneskelige på Den dagen, for jeg skal ikke engang dømme meg selv. 1KO 04:04 SHG: eido oudeis emautou alle en -toutoi dikaioo anakrino kurios Trans.: vite ingenting meg selv ikke engang da denne rettferdig dømme herre PAKTEN: Jeg vet ingenting om meg selv, ikke engang om jeg blir funnet rettferdig, for det er Jehovah som dømmer. 1KO 04:05 SHG: hoste krino meti pro kairos heos kurios erchomai hos kai photizo Trans.: derfor dømme ikke før tid inntil herre komme som også opplyse photizo kruptos skotos phaneroo phaneroo boule kardia tote hekastos ginomai opplyse hemmelig mørke åpenbare åpenbare vilje hjerte da enhver bli epainos theos prise gud PAKTEN: Altså, døm ikke før tiden, men vent til Herren kommer, han som skal bringe lys over mørkets hemmeligheter og åpenbare hjertets vilje. Da skal vi alle bli priset av Gud. 1KO 04:06-13. Jordens avskum og verdens søppel 1KO 04:06 SHG: tauta adelphos metaschematizo metaschematizo emautou apollos humas Trans.: dette bror overføre overføre selv apollos dere manthano phroneo huper hos grapho me heis phusioo heis kata heteros lære tenke over som skrive ingen en oppblåse en mot andre PAKTEN: Dette, brødre, har jeg overført på meg selv og Apollos for at dere skal lære å tenke over det som står skrevet, og for at ingen av dere skal bli oppblåst i forhold til hverandre. 1KO 04:07 SHG: tis diakrino diakrino tis echo lambano kai ei_kai lambano tis Trans.: hva annerledes annerledes hva ha få også så at få få hva kauchaomai lambano rose seg få 148 Første korinter med den greske teksten PAKTEN: For hva gjør deg annerledes? Hva har du som du ikke har fått? Og hvis det er noe du har fått, hvorfor roser du deg av deg selv som om det er noe du ikke har fått? 1KO 04:08 SHG: hedista korennumi hedista plouteo basileuo choris ophelon basileuo Trans.: stor glede mette stor glede rik herske uten måtte herske kai sumbasileuo også medherskere PAKTEN: Til min store glede er dere tilfredse. Og til min store glede er dere rike. Og dere er herskere uten oss. Måtte dere også bli herskere med oss som medherskere! 1KO 04:09 SHG: dokeo theos apodeiknumi apodeiknumi apostolos eschates epithanios Trans.: synes gud stille stille apostel siste dødsdømt epithanios ginomai theatron kosmos aggelos anthropos dødsdømt bli skuespill verden budbringer menneske PAKTEN: Det synes som om Gud har stilt oss apostler frem som de siste, de dødsdømte, for at vi skal være et skuespill for verden, både for budbringere og mennesker. 1KO 04:10 SHG: moros christos phronimos christos asthenes ischuros endoxos atimos Trans.: tåpe Kristus kloke Kristus svak sterk ære forakte PAKTEN: Vi er tåper for Kristus, men dere er kloke i Kristus. Vi er svake, men dere er sterke. Dere blir æret, vi blir foraktet. 1KO 04:11 SHG: ho arti hora kai painao dipsao gumneteo kolapizo astateo astateo Trans.: den inntil tid også sulten tørst dårlig kledt puffe hjemløs hjemløs astateo hjemløs PAKTEN: Frem til denne tid har vi vært sultne og tørste, dårlig kledt og slått, og vi er hjemløse. Første korinter med den greske teksten 149 1KO 04:12 SHG: kopiao ergazomao idos cheir loidoreo eulogeo dioko anechomai Trans.: streve arbeide egen hånd rakke ned velsigne forfølge holde ut blasphemeo parakale spotte be PAKTEN: Vi strever og arbeider med våre egne hender. Når noen rakker ned på oss, må vi velsigne, og når noen forfølger oss, må vi holde ut. Og når vi blir hånet, må vi be. 1KO 04:13 SHG: ginomai perikatharms kosmos peripsom pas arti arti Trans.: bli avskum verden søppel alle nå nå PAKTEN: Vi har vært denne verdens avskum og alles søppel frem til nå. 1KO 04:14-21. Av ord og kraft 1KO 04:14 SHG: grapho tauta entrepo agapetos teknon moutheteo Trans.: skrive dette skam kjære barn formane PAKTEN: Jeg skriver ikke dette for å gjøre skam på dere, men til kjære barn som jeg formaner. 1KO 04:15 SHG: ean echo murio nous paidagogos christos alle polus pater Trans.: om ha tusener dyktig skolemestre cristus likevel ikke mange far christos iesous gennao dia euaggelion kristus jesus føde gjenno budskap PAKTEN: Selv om dere måtte ha tusener av skolemestre i Kristus, har dere ikke mange fedre. Men i Jesus Kristus er det jeg som har født dere gjennom budskapet. 1KO 04:16 SHG: oun parakaleo mimetes Trans.: derfor be etterligne PAKTEN: Derfor ber jeg dere: Vær mine etterfølgere! 150 Første korinter med den greske teksten 1KO 04:17 SHG: touto dia timotheos hos agapetos teknon pistis kurios hos anamimnesko Trans.: dette via timoteus som kjær sønn tro kristus som minne anamimnesko hodos ho christos didasko panthacho pantacho pas ekklesis minne vei han kristus undervise alle steder alle steder alle kirke PAKTEN: På grunn av dette sender jeg Timoteus, han som er min kjære sønn i troen på Kristus, for at han skal minne dere om mine veier i Kristus slik jeg undervise på hvert sted og i hver menighet. 1KO 04:18 SHG: de tis phusioo erchomai Trans.: da noen oppblåse komme PAKTEN: Og noen av dere er blitt oppblåste, som om jeg ikke skulle komme til dere. 1KO 04:19 SHG: erchomai tacheos ean kurios thelo ginosko logos phusioo dunamis Trans.: komme snart hvis erre ønske kjenne ord oppblåse kraft PAKTEN: Men jeg kommer snart, hvis Jehovah vil, ikke for å lære de oppblåstes ord å kjenne, men deres kraft. 1KO 04:20 SHG: basileia theos logos dunamis Trans.: rike gud ord kraft PAKTEN: For Guds rike er ikke av ord, men av kraft! 1KO 04:21 SHG: tis thelo erchomai rhabdos e agape pneuma praiotes Trans.: hva ønske komme pisk eller kjærlighet ånd mild PAKTEN: Hva vil dere? Skal jeg komme til dere med pisken, eller med kjærlighet og en mild ånd? 1KO 05 Umoral i menigheten 1KO 05:01-08. En liten gjærklump Første korinter med den greske teksten 151 1KO 05:01 SHG: akouo holos porneia en toioutos porneia oude oude Trans.: høre hel seksuell umoral blant dere seksuell umoral ingen ingen onamazo en ethnos tis echo pater gune nevne blant etnisk en ha far kvinne PAKTEN: I det hele hører jeg at det er seksuell umoral blant dere, og det en form for seksuell umoral som ikke engang blir nevnt blant folkeslagene: Én har sin fars kvinne! 1KO 05:02 SHG: phusioo echo mallon pentheo poieo touto ergon exairo mesos Trans.: oppblåse ha heller sørge gjøre denne gjerning vise bort blant PAKTEN: Og dere er oppblåste! Burde dere ikke heller sørge over ham som gjør en slik gjerning og vise ham bort fra dere? 1KO 05:03 SHG: men apeimi soma pareimi pneuma krino ede pareimi houto Trans.: om bort legeme til stede ånd dømme allerede til stede den katergazomai touto utøve dette PAKTEN: For om jeg er borte fra dere i legemet, er jeg til stede med dere i ånden. Og jeg har allerede, som om jeg var til stede, dømt ham som gjør dette. 1KO 05:04 SHG: onoma kurios iesous christos sunago sunago pneuma dunamis kurios iesous Trans.: navn herre jesus kristus samle samle ånd kraft kurios jesus christos kristus PAKTEN: I Herren Jesu Kristi navn, når dere er samlet i min ånd og med Herren Jesu Kristi kraft: 1KO 05:05 SHG: paradidomi toioutos satanas olethros sarx pneuma sozo hemera kurios Trans.: overgi denne Satan ødeleggelse kjøtt ånd redde dag herre iesous jesus 152 Første korinter med den greske teksten PAKTEN: Overgi da den det gjelder til Satan og kjøttets ødeleggelse for at hans ånd skal bli reddet på Herren Jesu dag. 1KO 05:06 SHG: humon kauchema kalos eido mikros zume Trans.: deres skryt god vite liten surgjær zumoo holos phurama gjennomsyre hel deig PAKTEN: Deres selvros er ikke av det gode! For vet dere ikke at litt surgjær gjennomsyrer hele deigen? 1KO 05:07 SHG: ekkathairo oun palaios zume Trans.: rens derfor gammel surgjær neos phurama azumos kai christos ny deig usyret også kristus pascha thuo påskelam slakte PAKTEN: Rens ut den gamle surgjæren og bli en ny og usyret deig slik også Kristus var da han ble slaktet som påskelam for oss. 1KO 05:08 SHG: hoste heortazo heortazo palaios zume mede zume kakia poneria Trans.: derfor høytid høytid gammel surgjær ingen surgjær ondsinn ondskap azunos eilikrineia aletheis usyret oppriktig sann PAKTEN: La oss derfor holde høytid uten gammel surgjær eller med surgjær av ondsinn og ondskap, men med usyret brød som er av renhet og sannhet. 1KO 05:09-13. Avvis syndige brødre 1KO 05:09 SHG: grapho epistole sunanamignumi pornos Trans.: skrive skriv holde dere sammen med horkar PAKTEN: Jeg skrev i skrivet til dere at dere ikke skal holde dere sammen med horkarer. KOMMENTAR: Det skrivet du nå leser, blir omtalt som Paulus’ første brev til korinterne. Men her viser Paulus også til et tidligere brev som han har skrevet til dem. Når vi så kommer til Paulus’ andre brev til korinterne, består også det Første korinter med den greske teksten 153 sannsynligvis av to brev som er flettet sammen til ett, og slik antas det at Paulus skrev minst fire brev til korinterne. 1KO 05:10 SHG: kai pantos pornos toutou kosmos e pleonektes e harpax Trans.: men slett ikke horkar denne verden eller grisk eller pengeutpressere e eidololatres ara opheilo exerchomai kosmos eller avgudsdyrkere virkelig måtte gå ut av verden PAKTEN: Men da mente jeg slett ikke horkarer av denne verden, eller griske eller pengeutpressere eller avgudsdyrkere, for da måtte dere sannelig gå ut av verden. 1KO 05:11 SHG: nuni grapho sunanamignomi ean tis onomazo adelphos pornos e Trans.: nå skrive holde sammen med hvis en omtale bror horkar eller pleonektes e eidololatres e loidoros e methusos e harpax grisk eller avgudsdyrker eller spotter eller drukkenbolt eller pengeutpressere toioutos sunestio slike ete sammen PAKTEN: Nå skriver jeg at dere ikke skal holde dere sammen med, hvis det er noen som omtaler seg som brødre, noen som er horkarer, griske, avgudsdyrkere, spottere, drukkenbolter eller pengeutpressere. Dere skal ikke ete sammen med dem. 1KO 05:12 SHG: tis krino kai exo krino eso Trans.:hva dømme men utenfor dømme innenfor PAKTEN: Hva har vi med å dømme dem som er utenfor? Men vi skal dømme dem som er innenfor. 1KO 05:13 SHG: exo theos krino exairo exairo humon -autos poneros Trans.: utenfor Gud dømme ta bort ta bort dere denne onde PAKTEN: Dem som er utenfor, skal Gud dømme. ‘Driv denne onde bort fra dere!’ 5MO 17:07, 5MO 19:19, 5MO 19:21, 5MO 22:21, 5MO 22:24, 5MO 24:07 KOMMENTAR: Paven bruker disse versene som utgangspunkt for å lyse mennesker i bann. Og Jehovas vitner bruker dem som grunnlag for sin utstøtelsespraksis av 154 Første korinter med den greske teksten ulydige og ‘syndige’ mennesker. Men du skal være klar over at disse versene som Paulus siterer fra, viser til dødsstraff under Den første pakten, og Paulus bruker dem derfor som et bilde. Men det som er Paulus’ advarsel, også i tidligere vers, er at vi ikke skal holde oss sammen med, blande oss inn med, kristne mennesker som lever slik, jfr. Knutby. I Gjerningene 02:47 står det at det er Gud som legger til menigheten, og da forstår vi også at det bare er Gud som kan ‘lyse i bann’ eller utstøte de syndige og ulydige i kirken/menigheten, jfr. hveten og ugresset. (MAT 13:24-30) 1KO 06 De hellige skal dømme 1KO 06:01-03. De skal dømme verden 1KO 06:01 SHG: tolmo tis echo pragma pros heteros Trans.: våge noen ha sak mot annen krino epi adikos epi hagios dømme av urettferdig av hellig PAKTEN: Våger noen av dere som har en sak mot en annen, å bli dømt av de urettferdige og ikke av de hellige? 1KO 06:02 SHG: eido hagios krino kosmos ei kosmos krino anaxios kriterion elachistos Trans.: se hellig dømme verden hvis verden dømme uverdig dømme småsak PAKTEN: Vet dere ikke at de hellige skal dømme verden? Og hvis dere skal dømme verden, er dere da uverdige til å dømme i småsaker? 1KO 06:03 SHG: eido krino aggelos metige metige ge biotikos Trans.: vite dømme budbringer for i nevne for å nevne jord angå liv PAKTEN: Vet dere ikke at vi skal dømme budbringere, for ikke å nevne dem på jorden og det som angår dette livet? 1KO 06:04-08. Hvorfor ikke lide urett 1KO 06:04 SHG: ean oun echo kriterion biotikos kathizo exoutheneo exotheneo Trans.: hvis derfor ha rettsak denne tid sette liten innflytelse liten innflytelse ekklesia kirke Første korinter med den greske teksten 155 PAKTEN: Derfor, hvis dere har rettsaker angånde det som gjelder dette livet, sett da en i menigheten med liten innflytelse til å dømme mellom dere. 1MO 06:05 SHG: lego humin entrope houto sophos en dunamai diakrino ana Trans.: si deres skam den vis blant evne skille eneste -mesos adelphos mellom bror PAKTEN: Dette sier jeg til skam for dere: Er det ikke én vis, ikke en eneste, som kan skille mellom brødre? 1KO 06:06 SHG: adelphos krino adelphos epi apistos Trans.: bror dømme bror av troløse PAKTEN: En bror vil at en bror skal bli dømt, og det av ikke-troende. 1KO 06:07 SHG: hedista oun holos hettema en houto krima heautou heautou diati Trans.: glede hvis hele skade blant dere dømme dere selv dere selv hvorfor mallon adikeo diati mallon apostereo heller urett hvorfor heller tap PAKTEN: Hvis dere finner glede i å gjøre skade for hverandre, har dere dømt dere selv! — Hvorfor ikke heller lide urett? Hvorfor ikke heller lide tap? 1KO 06:08 SHG: alla adikeo apostereo adelphos Trans.: for urett bedra bror PAKTEN: For dere gjør selv urett og bedrar. Og det mot deres brødre! 1KO 06:09-11. De skal ikke arve Guds rike 1KO 06:09 SHG: eido adikos kleronomeo basileia theos planeo oute pornos oute Trans.: vite urettferdig arve rike gud avvei ingen horkar ingen eidololatres oute moicheo oute malakos oute arsenokoites arsenokoites avgudsdyrker ingen drive hor ingen transvesitt ingen sodomitt sodomitt 156 Første korinter med den greske teksten PAKTEN: Vet dere ikke at ingen urettferdige skal arve Guds rike? La dere ikke bli ført på avveier! Ingen horkarer eller avgudsdyrkere, ingen som driver hor, ingen transvesitter, og ingen som driver utukt med menn eller lar seg bruke til utukt med menn, skal arve Guds rike. 1KO 06:10 SHG: oute kleptes oute pleonektes ou methusos ou loidoros ou Trans.: ingen tyv ingen grisk eller drukkenbolt eller spotter eller harpix pengeutpresser PAKTEN: Det skal heller ingen tyv eller en som er grisk, en drukkenbolt, en spotter eller en pengeutpresser. 1KO 06:11 SHG: tauta tis apoluo hagiazo dikaioo onoma kurios iesous pneuma Trans.: slik noen rense helliggjøre rettferdiggjøre navn herre Jesus ånd theos gud PAKTEN: Slik var noen av dere. Men dere ble renset, helliggjort og rettferdiggjort i Herren Jesu navn og i Guds ånd. 1KO 06:12-20. Den hellige ånds bolig 1KO 06:12 SHG: pas existi pas sumphero pas existi exousiazo huper exousiazo tis Trans.: alt lovlig alt nyttig alt lovlig få makt over få makt noen PAKTEN: Av alt som er lovlig, er ikke alt nytting. Men av alt som er lovlig, må ikke noe få makt over noen. 1KO 06:13 SHG: broma koilia koilia broma theos katargeo kai de soma porneia Trans.: brød mage mage brød Gud ødelegge også da legeme seksuell umoral kurios kurios some herre herre legeme PAKTEN: Mat er for magen, og magen for mat, men Gud kan ødelegge dem begge. Første korinter med den greske teksten 157 Legemet er ikke for seksuell umoral, men for Herren, og Herren for legemet. 1KO 06:14 SHG: theos egeiro kurios kai exegeiro hautou dunamis Trans.: gud reise opp herre også reise opp igjen dere kraft PAKTEN: Gud reiste opp Herren, og han skal også reise dere opp igjen ved sin kraft. 1KO 06:15 SHG: eido humon soma melos christos oun airi melos christos poieo melos Trans.: vite dere legeme lem kristus da ta lem kristus gjøre lem porne prostituert me -ginomai me -ginomai aldri skje aldri skje PAKTEN: Vet dere ikke at våre legemer er Kristi lemmer? Skal jeg da ta et av Kristi lemmer og forene det med en prostituert? Det må aldri skje! 1KO 06:16 SHG: e eido kollao porne heis soma duo phemi mia sarx Trans.: eller vite forene prostituert ett legeme to si ett kjøtt PAKTEN: Vet dere ikke at en som lar seg forene med en prostituert, blir ett med henne i legemet? For, heter det: ‘De to skal være ett kjøtt.’ 1MO 02:24 1KO 06:17 SHG: kollao kurios heis pneuma Trans.: forene herre ett ånd PAKTEN: Og den som blir forent med Herren, blir ett med ham i ånden. 1KO 06:18 SHG: pheugo porneia pas hamartia anthropos poieo ektos soma Trans.: flykte seksuell umoral all synd menneske gjøre utenfor legeme porneuo porneuo hamartano eis idios soma seksuell umoral seksuell umoral synde mot eget legeme PAKTEN: Flykt fra seksuell umoral! For all synd et menneske gjør, er utenfor lege- 158 Første korinter med den greske teksten met. Men den som driver med seksuell umoral, synder mot sitt eget legeme. 1KO 06:19 SHG: e eido heautou soma naos hagios pneuma hos echo theos humon Trans.: eller vite deres legeme helligdom hellig ånd som ha gud dere heautou dere PAKTEN: Vet dere ikke at deres legeme er en helligdom for Den hellige ånd, den som dere har fra Gud og som er i dere? 1KO 06:20 SHG: agorazo time de doxazo theos humon soma humon pneuma Trans.: frikjøpe pris derfor ære gud deres legeme deres ånd hostis theos disse gud PAKTEN: Dere ble frikjøpt for en høy pris! Derfor skal dere ære Gud med deres legemer og deres ånd, for begge disse er fra Gud. 1KO 07 Sølibat, ekteskap og skilsmisse 1KO 07:01-06. Til ektepar 1KO 07:01 SHG: de peri peri -hos grapho kalos anthropos haptomai gune Trans.: nå angående angående som srive godt menneske røre kvinne PAKTEN: Nå, angående det som dere skrev til meg om: Det kan være godt for en mann å ikke røre* en kvinne. *ha sex med KOMMENTAR: Vi ser fra dette verset at det også tidligere hadde vært en korrespondanse mellom Paulus og menigheten i Korint. Paulus viser også senere til dette. Disse brevene til menigheten i Korint er ikke tatt med i Bibelen. De kan ha gått tapt, men det er mer sannsynlig at de er utelatt fordi Paulus var for direkte i språkbruken og at temaet, det seksuelle, var for ømtålig for datidens kristne. Det er vanlig at Bibelen blir ‘pyntet på.’ F.eks. skriver Markus at de romerske soldatene lot som om de skar av Jesus hans edlere deler. Slik står det i en rett oversettelse fra den greske teksten av Markus 15:20. ‘Da de hadde holdt ham for narr, tok de av ham den prupurrøde kappen, lot som om de skar av ham hans edlere deler, og hadde på ham den Første korinter med den greske teksten 159 samme kappen som han hadde hatt på seg. Så førte de ham bort for å staurfeste ham.’ 1KO 07:02 SHG: de dia porneia hekastos echo heautou gune hekastos echo Trans.: men for seksuell umoral hver ha sin kvinne hver ha idios aner egen mann PAKTEN: Men for å unngå seksuell umoral bør hver mann ha sin kvinne, og hver kvinne sin egen mann. 1KO 07:03 SHG: aner apodidomi gune opheilo eunoia homoios kai gune aner Trans.: mann utøve kvinne skyldig velvilje samme måte også kvinne mann PAKTEN: Mannen må utøve mot sin kvinne den velviljen han er henne skyldig, og det samme må kvinnen gjøre mot mannen. 1KO 07:04 SHG: gune exousiazo idios soma aner homoios kai aner exousiazo idios Trans.: kvinne rå egen legeme mann samme måte også mann rå egen soma gune legeme kvinne PAKTEN: For kvinnen rår ikke alene over sin egen kropp, men sammen med sin mann. På samme måte rår heller ikke mannen alene over sin egen kropp, men sammen med sin kvinne. 1KO 07:05 SHG: apostereo allelon ei_me_ti symphonos kairos scholaso nesteia Trans.: avvis hverandre om ikke dere samstemt tid hengi faste proseuche sunerchomai epi -ho -autos palin satanas peirazo humon akrasia bønn komme sammen med dere selv igjen satan friste dere overmåte PAKTEN: Avvis ikke hverandre hvis dere ikke er blitt enige om det, og bare for en kort tid for å konsentrere dere om faste og bønn. Kom så sammen med hverandre igjen, for at Satan ikke skal friste dere over evne. 1KO 07:06 160 Første korinter med den greske teksten SHG: lego toute suggnome epitage Trans.: si dette innrømmelse befaling PAKTEN: Jeg sier dette som en innrømmelse — ikke som en befaling. 1KO 07:07. Til enslige 1KO 07:07 SHG: thelo pas anthropos kai emautou hekastos echo idios charisma theos hos Trans.: ønske alle menneske også meg enhver ha egen gave gud en -men houto houto houto ho houto såvisst denne denne denne en denne PAKTEN: Jeg skulle ønske at alle mennesker var slik som jeg er. Men alle har sin egen gave fra Gud, én er på en måte, en annen på en annen måte. KOMMENTAR: Paulus virker oppblåst her, og jeg strevde litt med det til det gikk opp for meg at Paulus ikke er generell her, men viser til sin situasjon som enslig. Det er likevel ingen tvil om at Paulus en gang hadde sin egen kvinne, for en som var enslig kunne ikke bli fariseer. Slik er det også med Jehovas vitner: Du får ikke delta på misjonsskolen deres hvis du er enslig, og heller ikke hvis du har skjegg. Kvinner blir nektet adgang hvis de går i bukser. Under slike regler ville Jeus og disiplene ikke hatt noen mulighet til å forkynne, for det var bare Peter blant dem som hadde sin kvinne. De andre var ungkarer. 1KO 07:08-09. Til jomfruer og enker 1KO 07:08 SHG: lego de agamos chera kalos ean meno kago Trans.: si da uektet enke god hvis avholde slik PAKTEN: Men til dem som ikke er tatt til ekte, og til enkene, sier jeg: Det er godt for dere å være avholdende, slik jeg er. 1KO 07:09 SHG: ei ou egkrateuomai gameo kreitton gameo e puroo Trans.: hvis ingen beherske seg gi ekte bedre gi ekte enn brenne Første korinter med den greske teksten 161 PAKTEN: Men hvis dere ikke kan beherske dere, skal dere gi til ekte, for det er bedre å gi til ekte enn å brenne av begjær. 1KO 07:10-11. Om å gå fra hverandre 1KO 07:10 SHG: gameo paraggello kurios gune choreo aner Trans.: ektefelle befale herre kvinne gå mann PAKTEN: Til en ektefelle befaler jeg ved Herren: En kvinne skal ikke gå fra sin mann. 1KO 07:11 SHG: ean choreo meno agamos e katellasso aner aner aphiemi aphiemi Trans.: hvis gå forbli uektet eller gjenforene mann mann forlate forlate gune kvinne PAKTEN: Men hvis hun går fra ham, skal hun enten leve i avholdenhet eller bli gjenforent med sin mann. Og en mann skal ikke forlate sin kvinne. 1KO 07:12-16. Om troende og vantro 1KO 07:12 SHG: loipoy lego kurios ei ei_tis adelphos echo gune apistos suneudokeo Trans.: rest si herre at hvis en bror ha kvinne ikke tro ønske oikeo aphiemi aphiemi bo forlate forlate PAKTEN: Til de andre sier jeg ved Herren: Hvis en bror har en kvinne som ikke er troende og hun er villig til å bo sammen med med ham, skal han ikke forlate henne. 1KO 07:13 SHG: hostis echo apistos aner suneudokeo oikeo aphiemi Trans.: på samme måte ha ikke tro mann ønske bo forlate PAKTEN: På samme måte skal hun som her en mann som ikke tror, og han er villig til å bo sammen med henne, ikke forlate ham. KOMMENTAR: Moderne bibeloversettelser har skrevet om den greske teksten til 162 Første korinter med den greske teksten å stemme med dagens inngrodde uttrykk, som f. eks. gifte seg, skille seg, gift, ugift, osv. PAKTEN følger konsekvent den greske teksten og skriver gi til ekte (kvinnen) og ta til ekte (mannen), gå fra og forlate. Ordningen med kirkebryllup er ikke en bibelsk lære, og hvis du vil vite hva som kommer til å skje med den tradisjonen, kan du lese Åpenbaringen kap. 17-19. Ordet agameo, uektet, viser til en som ikke er blitt tatt til ekte, har hatt sex. Da skriver oversettelsene ugift, men det å være ugift betyr ikke at du ikke har hatt sex. For å få frem den rette betydningen av ordet, skiver PAKTEN jomfru, ikke ugift. Helt korrekt ville det vært å skrive uektet, men det kan lett forveksles med ordet uekte. Ordet game på engelsk er det samme ordet, gameo, som på gresk viser til kjønnsakten. 1KO 07:14 SHG: apistos aner hagiazo gune apistos gune hagiazo aner epei -ara Trans.: ikke-tro mann hellige kvinne ikke-tro kvinne hellige mann for at være humon teknon akathartos nun hagios deres barn uren nå hellig PAKTEN: For en ikke-troende mann blir helliget gjennom sin kvinne, og en ikketroende kvinne blir helliget gjennom sin mann. Hvis ikke, ville deres barn blitt urene, men nå kan de bli hellige. 1KO 07:15 SHG: ei apistos choreo choreo douloo toioutos theos kaleo eirene Trans.: hvis ikke-tro gå gå slavebinde slik Gud kalle fred PAKTEN: Men om den ikke-troende vil gå, så la ham gå. Ingen er slavebundet i slike tilfeller, for Gud har kalt oss til fred. 1KO 07:16 SHG: tis eido gune ei sozo aner e eido aner sozo gune Trans.: hvordan vite kvinne om redde mann eller vite mann redde kvinne PAKTEN: For hvordan kan kvinnen vite om hun kan redde sin mann eller mannen om han kan redde sin kvinne? 1KO 07:17-24. Bli slik du var da Gud kalte deg 1KO 07:17 SHG: theos merizi hekastos kurios kaleo hekastos houto peripateo houto diatasso Første korinter med den greske teksten Trans.: gud tildele hver herre kalle hver det vandre 163 dette befale pas ekklesia hele kirke PAKTEN: Etter det Gud har tildelt hver enkelt, og slik dere var da Jehovah kalte hver enkelt, slik skal dere også leve videre. Dette befaler jeg alle i menigheten. 1KO 07:18 SHG: tis kaleo peritemno epispaomai epispaomai tis kaleo akrobustia peritemno Trans.: slik kalle omskjære omskjære omskjære da kalle uomskåret omskjære PAKTEN: Den som var omskåret da han ble kalt, vil fortsatt være omskåret, men den som var uomskåret da han ble kalt, skal ikke la seg omskjære. 1KO 07:19 SHG: peritomne oudeis akrobustia oudeis teresis entole theos Trans.: omskjære ingenting uomskjære ingenting holde bud gud PAKTEN: Det å være omskåret betyr ingenting, og å være uomskåret betyr ingenting. Det som betyr noe, er å holde Guds bud. 1KO 07:20 SHG: hekastos meno tautei klesis en -hou kaleo Trans.: hver forbli den stilling i da kalle PAKTEN: Hver enkelt bør fortsette i den stilling han var i da han ble kalt. 1KO 07:21 SHG: kaleo doulos melo ei_kai dunamai ginaomai eleutheros chraomai mallon Trans.: kalle slave bry hvis også evne bli fri gripe heller PAKTEN: Var du slave da du ble kalt, så ikke bry deg om det. Men hvis du også kan bli fri, så grip likevel den muligheten. 1KO 07:22 SHG: kaleo kurios doulos kurios apeleutheros homoios kai kaleo eleutheros Trans.: kalle herre slave herre frimann slik også kalle fri christos doulos kristus slave PAKTEN: For enhver slave som blir kalt til Herren, blir fri i Herren. Og enhver fri 164 Første korinter med den greske teksten mann som blir kalt, blir en slave for Kristus. 1KO 07:23 SHG: agorazo time doulos anthropos Trans.: frikjøpe pris slave menneske PAKTEN: Men dere ble frikjøpt for en høy pris! Bli derfor ikke slaver under mennesker. 1KO 07:24 SHG: adelphos hekastos en -hou kaleo en -toutoi meno theos Trans.: bror enhver hvor slik kalle i dette forbli gud PAKTEN: Brødre, enhver skal bli der han var da han ble kalt, og han skal holde seg til Gud. 1KO 07:25-28. Paulus anbefaler sølibat 1KO 07:25 SHG: de peri parthenos echo un epitage kurios de didomi gnome Trans.: så om jomfru ha ingen påbud herre men gi råd eleeoo eleeoo kurios pistis barhjertighet barhjertighat herre troverdighet PAKTEN: Når det gjelder jomfruer, har jeg ikke noe påbud fra Herren, men jeg gir råd som bygger på Herrens barmhjertighet og min egen troverdighet. 1KO 07:26 SHG: nomizo oun touto kalos enistemi anakge kalos anthropos houto Trans.: mene derfor dette godt nåtid nød godt menneske slik PAKTEN: Jeg mener derfor at det på grunn av nåtidens nød er til menneskenes eget beste å være slik de er. KOMMENTAR: Hvilken nød er det Paulus viser til? Dette brevet til korinterne har Paulus skrevet i år 55, og på den tiden rådde det en stor hungersnød i Judea og i store deler av datidens verden, Romerriket, jfr. 1KO 16:01-04. Det skjedde under keiser Klaudius. Det er det Paulus viser til, og ikke Jerusalems ødeleggelse i år 70, slik noen hevder. 1KO 07:27 Første korinter med den greske teksten 165 SHG: duo gune zeteo luo lusis gune zeteo gune Trans.: binde kvinne søke løse fri kvinne søke kvinne PAKTEN: Er du bundet til en kvinne? Ikke forsøk å bli løst fra henne. Og hvis du er fri i forhold til kvinner, så ikke forsøk å finne deg en kvinne. 1KO 07:28 SHG: ean gameo hamartano ean parthenos gameo hamartano de toioutos echo Trans.: hvis ekte synde hvis jomfru ekte synde men disse ha thlipsis sarx pheidomai trngsel kjøtt spare PAKTEN: Men hvis noen tar til ekte, synder han ikke. Og hvis en jomfru gir til ekte, har heller ikke hun syndet. Men de kan få trengsler i kjøttet, noe jeg vil spare dem for. 1KO 07:29 SHG: touto phemi adelphos kairos sustello ho -loipon kai echo gune echo Trans.: dette si bror tid trang da fra nå av også ha kvinne ha me ingen PAKTEN: Dette sier jeg, brødre, fordi det er trange tider. Fra nå av må også de som har kvinner, være som om de ikke hadde noen. 1KO 07:30 SHG: klaio klaio cheiro cheiro agoraze kathecho Trans.: gråte gråte glede glede kjøpe ha PAKTEN: De som gråter, skal være som de som ikke gråter. De som gleder seg, skal være som de som ikke gleder seg, og de som kan kjøpe, skal være som de som ikke har noe. 1KO 07:31 SHG: chraomai touton kosmos katachraomai scheme toutoi kosmos paragao Trans.: forbruke denne verden ikke forbruke form denne verden forgå PAKTEN: De som gjør bruk av denne verden, skal være som om de ikke gjør bruk av den. For denne verden, i sin nåværende form, skal forgå. 1KO 07:32 166 Første korinter med den greske teksten SHG: thelo amerimnos amerimnos agamos merimnao kurios pos aresko Trans.: ønske bekymring bekymring uektet begymre herre hvordan behage kurios herre PAKTEN: Jeg vil at dere skal være uten bekymringer. For en som ikke har tatt til ekte, kan bekymre seg om det som er av Herren og om hvordan han skal behage Herren. 1KO 07:33 SHG: gameo merimnao kosmos pos aresko gune Trans.: ektet bekymre verden hvordan behage kvinne PAKTEN: Men en som har tatt til ekte, bekymrer seg om det som er av verden og hvordan han skal behage sin kvinne. 1KO 07:34 SHG: merizo kai merizo gune parthenos aganos merimnao kurios hagios kai Trans.: skille ogs skille kvinne jomfru uektet bekymre herre hellig også soma pneuma gameo merimnao kosmos pos aresko aner legeme ånd ektet bekymre verden hvoradan behage mann PAKTEN: Det er forskjell på en kvinne og en jomfru, for hun som ikke har gitt til ekte, bekymrer seg om det som er av Herren slik at hun kan være hellig både i legemet og i ånden. Men en som har gitt til ekte, bekymrer seg for det som er av verden og hvordan hun kan behage sin mann. KOMMENTAR: Hva vil det si å være hellig? Det betyr å være satt til side. Når Paulus skriver at en som ikke har gitt til ekte, kan være hellig både i legeme og ånd, viser han til at hun er satt til side fra resten av verden og kan da konsentrere seg om om det som er av Herren — i legemet, det som angår praktisk arbeid, og i ånden, om bønn, faste og gudstjeneste. Det er mange måter å være hellig på, f.eks. blir de som ligger i graven, omtalt som hellige, (MAT 27:53) — og det i ordets rette forstand. NB! Mange tror at hellig betyr ren. Det stemmer ikke med språket, men det er likevel slik at de som blir helliget, satt til side, for Gud, er rene i forhold til denne verden. Første korinter med den greske teksten 167 1KO 07:35 SHG: houto lego human autos sumphero epiballo brochos euschemon euposedros Trans.: dette si deres eget fordel legge ut felle passe seg tjene kurios aperispastos aperispastos herre distrahere distrahere PAKTEN: Jeg sier dette til deres eget beste, ikke for å legge en felle for dere, men for at dere skal leve slik som det passer seg for en som vil tjene Herren uten hindringer. 1KO 07:36 SHG: ei tis normizo aschemoneo aschemoneo epi partheno ean huperakmos Trans.: hvis noen mene handle urett handle urett mot jomfru som blomstring huperakmos huperakmos opheilo houto ginomai poieo hos thelo hamartano gameo blomstring blomstring skylde henne skje gjøre som ønske synde ekte PAKTEN: Men hvis noen mener at han har handlet urett mot en som er jomfru fordi hun er kommet over blomstringsalderen, og han føler skyld for at det har blitt slik, må han la henne gjøre som hun vil. Hun synder ikke. La henne gi til ekte. KOMMENTaR: Paulus viser her til forholdet mellom en far som har en datter som er jumfru og som har kommet over blomstringsalderen. Når hun er blitt såpass gammel, skal ikke en far hindre sin datter i å finne seg en mann. Og husk: En datter måttte ha sin fars tillatelse før hun inngikk et ekteskap med noen. Det står om Josef at han var bortlovet til Maria. (MAT 01:18) Det var altså er arrangert ekteskap. NB! Norske oversettelser skriver ofte forlovet med, men det er feil både i forhold til teksten og de faktiske forhold. Det var ingen forlovelser på den tid slik vår tradisjon er i dag. Det vanlige var at faren lovte bort datteren til en kommende svigersønn, i samråd med hans foreldre. 1KO 07:37 SHG: de histemi hedraios kardia echo me anagke echo exousia peri idios Trans.: men stå fast hjerte ha ingen behov ha makt over egen thelema touto krino kardia tereo parthenos poieo kalos vilje denne dømme hjerte fortsette jomfru gjøre godt PAKTEN: Men hun som står fast i sitt hjerte og ikke har et behov, men har myndighet over sin egen vilje, og som dømmer i sitt hjerte at hun fortsatt vil være jomfru, gjør godt. 168 Første korinter med den greske teksten 1KO 07:38 SHG: hoste kai ekgamizo poieo kalos ekgamizo poieo kalos Trans.: derfor både gi til ekte gjøre godt gi til ekte gjøre godt PAKTEN: Derfor gjør hun som gir til ekte, godt. Og hun som ikke gir til ekte, gjør også godt. 1KO 07:39 SHG: gune deo nomos chronos aner zoe ean aner koimao eleutheria Trans.: kvinne binde lov tid mann leve hvis mann sovne inn fri eleutheria gameo hos thelo monon kurios fri ekte som ønske bare herre PAKTEN: En kvinne er bundet etter loven den tid hennes mann lever. Men hvis mannen har falt i søvn, står hun fritt til å ekte den hun ønsker, bare det skjer slik Herren vil. 1KO 07:40 SHG: makarios ean touto meno kata gnome dokeo kago echo pneuma theos Trans.: velsigne hvis den holde på råd tro også ha ånd Gud PAKTEN: Men velsignet er hun hvis hun holder ut etter mitt råd, for jeg tror at også jeg har Guds ånd. 1KO 08 Den kristne frihet 1KO 08:01-09. Kunnskapen oppblåser 1KO 08:01 SHG: de peri eidolothuton eodolothuton eido pas echo gnosis gnosis Trans.: nå om avgudsofring avgudsofring vite alle ha kunnskap kunnskap phusioo agape oikodomeo oppblåse kjærlighet oppbygge PAKTEN: Og nå om det som er ofret til avguder: Vi vet alle som har kunnskap, at kunnskapen oppblåser. Det er kjærligheten som oppbygger. 1KO 08:02 SHG: ei tis dokeo eido tis ginosko oudeis oudepo dei ginisko Trans.: hvis noen tro vite han forstå ingenting likevel burde forstå Første korinter med den greske teksten 169 PAKTEN: Hvis noen tror han vet noe, forstår han det likevel ikke slik som han burde forstå det. 1KO 08:03 SHG: ei tis agapao theos houto ginosko Trans.: hvis noen elske gud denne kjenne PAKTEN: Men hvis noen elsker Gud, kjenner han ham. 1KO 08:04 SHG: peri oun brosis ho eidolothuton eidolothuton eidolothuton eido Trans.: angående derfor kjøtt som ofre avgud ofre avgud ofre avgud vite eidelon oudeis kosmos oudes heteros theos heis avgud ingen verden ingen annen gud en PAKTEN: Derfor, når det gjelder kjøtt som er ofret til avguder, vet vi at det ikke er noen avgud i verden, for det er ingen annen Gud enn Den eneste. 1KO 08:05 SHG: ei_per lego theos eite ouranos eite ge theos polus kurios polus Trans.: om slik kalle gud både det høye både jord gud mange herre mange PAKTEN: Det er slik at mange kalles guder både i himlene og på jorden, for det er mange guder og mange herrer. 1KO 08:06 SHG: heis theos hos pas heis kurios iesous christos hos pas Trans.: en gud som alt en herre jesus kristus som alt PAKTEN: Men det er én Gud, han som alt er av. Og det er én herre, Jesus Kristus, han som alt er ved. KOMMENTAR: Dette er en korrekt oversettelse i forhold til den greske teksten, men alle disse forskjellige preposisjonene som blir brukt i forhold til Gud og Kristus er det vanskelig å forholde seg til på en korrekt måte. Derfor en liten forklaring på dette: Alt som er skap, er skapt av Guds kraft. Altså; alt er av Gud. Men det, den, eneste Gud har skapt selv, er Kristus, Mikael, i sin himmelske tilværelse. Og etter at Gud skapte Kristus, overgav Gud alle fullmaket til ham når det gjelder den videre gjennomføringen av Guds skaperverk, og også Guds plan for å gjenopprette det som Adam ødela gjennom sin ulydighet. Altså; alt er ved Kristus. 170 Første korinter med den greske teksten PAKTEN skriver ofte gjennom i slike tilfeller: Alt er skapt av Gud, men gjennom Kristus. For mange virker det lite religiøst, men det blir lettere å forstå. Det er lett å kritisere, men sann kristendom er ikke basert på hvilke preposisjoner vi bruker. 1KO 08:07 SHG: alla pas pas gnosis tis suneidesis eidolon arti arti esthio Trans.: likevel alle alle kunnskap noen samvittighet avgud når når ete eidolonthuton eidolonthuton suneidesis on asthenes moluno ofre avgud ofre avgud samvittighet bli svak besmitte PAKTEN: Likevel har ikke alle denne kunnskapen, for noen er gjennom sin samvittighet knyttet til avguder, og når noen eter kjøtt som er ofret til avguder, vil de bli besmittet gjennom sin svake samvittighet. 1KO 08:08 SHG: broma paristemi theos oute ean phago perisseuo oute ean phago hustereo Trans.: kjøtt hjelpe gud ingen hva ete hjelpe ingen hva ete lide PAKTEN: Men mat hjelper ingen fremfor Gud. For det de ikke eter, hjelper ingen. Og ut fra det de eter, må ingen lide. 1KO 08:09 SHG: blepo mepos mepos pos houtos exousia humon ginomai Trans.: se at ikke at ikke på noen måte denne fullmakt dere skje proskomma astheneo snublestein svak PAKTEN: Men se til at den fullmakten dere har fått, ikke på noen måte blir en snublestein for de svake. 1KO 08:10-13. Kjærligheten oppbygger 1KO 08:10 SHG: ean tis eido ho echo gnosis katakeimai katakeimai Trans.: hvis noen se en ha kunnskap lene seg til bords lene seg til bords eidoloteion suneidesos asthenes oikodomeo esthio ho eidolothuton avgudstempel samvittighet svak oppbygge ete som ofre til avgud eidolothuton ofre til avgud Første korinter med den greske teksten 171 PAKTEN: For når noen ser at en som har kunnskap, lener seg til bords i et avgudstempel, vil ikke da deres svake samvittighet bli oppbygget til å ete av det som er blitt ofret til avguder? 1KO 08:11 SHG: epi gnosis astheneo adelphos apollumi hos christos apothnesko Trans.: gjennom kunnskap svak bror tape som kristus dø PAKTEN: Og skal en svak bror gjennom din kunnskap gå tapt — en som Kristus har dødd for? 1KO 08:12 SHG: hamartano houto eis adelphos tupto astheneo suneidesos hamartano eis Trans.: synde slik en bror slå svak samvittighet synde mot christos kristus PAKTEN: Når du synder mot en bror på denne måten, og sårer hans svake samvittighet, synder du mot Kristus. 1KO 08:13 SHG: dioper ei broma sakandalizo adelphos skandalizo phago ou_me Trans.: derfor hvis mat snuble bror snuble ete ikke noengang kreas aion hina -me skandalizo adelphos skandalizo kjøtt tid for selv snuble bror snuble PAKTEN: Derfor, hvis mat skulle få en bror til å snuble, vil jeg aldri i tider ete kjøtt, for at jeg selv ikke skal snuble ved å få en bror til å snuble. 1KO 09 Paulus om egen innsats 1KO 09:01-18. Hva er min lønn 1KO 09:01 SHG: eimi apostolos eimi eleutheros horao iesous christos kurios ergon kurios Trans.: være apostel være fri se Jesus Kristus herre arbeid herre PAKTEN: Er jeg ikke en apostel? Er jeg ikke fri? Har jeg ikke sett Jesus Kristus, vår 172 Første korinter med den greske teksten Herre? Er ikke dere mitt verk i Herren? 1KO 09:02 SHG: ei apostolos allos alla ge eimi sphragis emos apostole Trans.: hvis apostel andre likevel i det minste være segl min aposteltjeneste kurios herre PAKTEN: Om jeg ikke er en apostel for andre, er jeg det likevel i det minste for dere! For dere er seglet på min aposteltjeneste for Herren. 1KO 09:03 SHG: emos apologia anakrino houtos Trans.: mitt forsvar dømme dette PAKTEN: Mitt forsvar overfor dem som vil dømme meg, er dette: 1KO 09:04 SHG: echo exousia phago pino Trans.: ha fullmakt mat drikke PAKTEN: Har vi ikke rett på mat og drikke? 1KO 09:05 SHG: echo exousia periago periago adelphe gune kai loipoy apostolos Trans.: ha fullmakt ta med ta med søster kvinne også rest apostel adelphos kurios kephas bror herre kefas PAKTEN: Har vi ikke den samme retten til å ta med oss en søster som vår kvinne, som de andre apostlene — Herrens brødre og Kefas? 1KO 09:06 SHG: e monon barnabas echo exousia me ergazomai Trans.: eller bare barnabas ha fullmakt ingen arbeide PAKTEN: Eller er det bare jeg og Barnabas som ikke har rett til å slippe å arbeide? Første korinter med den greske teksten 173 1KO 09:07 SHG: tis stratoiomai pote pote pote idios opsonion tis Trans.: hvilken soldat noengang noengang noengang selv lønn noen ampelon esthio korpos autos e tis poimaino poimne esthio vinranke ete frukt selv eller noen gjete flokk ete phuteuo gala poimne drikke melk flokk PAKTEN: For hvilken soldat har noengang gjort militærtjeneste for egen regning? Og hvem planter vinranker uten selv å ete av frukten, eller hvem gjeter en flokk uten å drikke melk fra flokken? 1KO 09:08 SHG: laleo tauta anthropos e lego nomos tauta kai Trans.: tale dette menneske eller si lov dette også PAKTEN: Sier jeg dette fra et menneskelig synspunkt? Eller sier ikke loven det samme? 1KO 09:09 SHG: grapho nomos moseus phimo bous aloao theos melo bous Trans.: skrive lov Moses munnkurv okse treske Gud omsorg okse PAKTEN: For det står skrevet i Moses’ lov: ‘Du skal ikke sette munnkurv på en okse som tresker.’ Er det oksen Gud har omsorg for? 5MO 25:04 1KO 09:10 SHG: e lego pantos gar gar grapho arotribo opheilo arotribo Trans.: eller si utelukkende uten tvil uten tvil skrive pløye skulle pløye elpis aloao elpis metecho elpis håp treske håp få del i håp PAKTEN: Sier han ikke dette utelukkende til oss? Uten tvil ble dette skrevet med tanke på oss, for: Den som pløyer, skal pløye med håp, og den som tresker med håp, får del i håpet. KOMMENTAR: Et fantastisk bilde: Du pløyer før du sår. Likevel pløyer du i håp om en fremtidig avling. Når du så kommer til treskingen, har du også et håp, ikke lenger om å få avling, men om å få ta del i avlingen. I apostlenes tilfelle, hvem hadde 174 Første korinter med den greske teksten sådd og pløyd? Det var det levittiske presteskapet. Men hvem var det som fikk være med å treske? Det var apostlene som ble utvalgt etter Den nye pakten. Også de som pløyde, hadde et håp da de pløyde, men det gikk tapt da de brøt pakten og forkastet Kristus. Det er det samme Jesus sier i lignelsen om ham som ikke høstet det han hadde sådd, det levittiske presteskapet, men som likevel samlet inn av det han ikke hadde strødd ut, apostlene og de som fikk del i Den nye pakten, jfr. Lukas 19:11-27. 1KO 09:11 SHG: ei echo speiro pneumatikos megas ei therizo humon sarkikos Trans.: hvis ha så åndelig mye om høste deres kjøttlige PAKTEN: Hvis vi har sådd av det åndelige, er det da for mye om vi høster av deres kjøttlige? 1KO 09:12 SHG: ei allos metecho ho exousia mallon alla echo chraomai tautei exousia Trans.: hvis andre ha del i den fullmakt heller enda ha mer denne fullmakt stego pas hina -me tis -egkope -didomi euaggelion christos forsake alt fordi ikke noe hindre gi budskap kristus PAKTEN: Og hvis andre har del i denne retten, burde ikke vi ha det enda mer? Men vi benyttet ikke den retten. Vi avstod fra alt for at ikke noe skulle hindre oss i å overlevere dere budskapet om Kristus. 1KO 09:13 SHG: eido ergazomai hieros esthio hieron prosedreuo thusiasterion summerizomai Trans.: vite arbeider hellig ete tempel tjene alter få del i tusiasterion alter PAKTEN: Vet dere ikke at de som arbeider med det som er hellig, eter i templet? Og de som tjener ved alteret, får sin del av det som blir ofret på alteret. 1KO 09:14 SHG: kai houto kurios diatasso kataggello euaggelion zao euaggelion Trans.: også slik herre befale forkynne budskap leve budskap PAKTEN: Slik har Herren også befalt at de som forkynner budskapet, skal leve av budskapet. Første korinter med den greske teksten 175 1KO 09:15 SHG: chraomai oudeis touton grapho touto ginomai kalos mallon apothnesko e Trans.: benytte ingen slike skrive dette skje gode heller dø enn tis noen kenoo kauchema kenoo gjøre til intet ros gjøre til intet PAKTEN: Men jeg har ikke benyttet meg av noe slikt, og jeg skriver heller ikke dette for å få slike goder, for jeg vil heller dø enn at noen skulle frata meg muligheten til å gi meg selv ros for dette. 1KO 09:16 SHG: ean euaggelizo euaggelizo esti ou kauchema anagke Trans.: når forkynne budskap forkynne budskap ha ingenting rose seg tvang epikeimai de ouai ean euaggelizo euaggelizo ligge da sorg hvis forkynne budskap forkynne budskap PAKTEN: Men når det gjelder min forkynnelse av budskapet, har jeg ingenting å rose meg av, for det ligger på meg som en tvang. En sorg ville ramme meg hvis jeg ikke forkynte budskapet. 1KO 09:17 SHG: ei prasso touto hekon echo misthos ei akon akon oikonomia Trans.: hvis gjøre dette frivillig ha lønn hvis ufrivillig ufrivillig forvaltning pisteuo betro PAKTEN: Hvis jeg gjorde dette frivillig, ville jeg fått lønn. Men hvis det ikke er frivillig, er det en forvaltning som er betrodd meg. 1KO 09:18 SHG: tis misthos oun euaggelizo euaggelizo tithemi euaggelion Trans.: hva lønn at forkynne budskap forkynne budskap fremstille budskap christos adapnos adapnos katachraomai exousia euaggelion kristus vederlagsfritt vederlagsfritt benytte fullmakt budskap PAKTEN: Hva er da min lønn? — At når jeg forkynner budskapet, kan jeg frem- 176 Første korinter med den greske teksten stille budskapet om Kristus vederlagsfritt uten å benytte meg av den retten budskapet gir meg. 1KO 09:19-23. For budskapets skyld 1KO 09:19 SHG: eleutheros pas echo douloo emautou douloo pas kerdaino pleion Trans.: fri alle ha slave meg slave alle vinne flere PAKTEN: Selv om jeg er fri overfor alle, har jeg selv gjort meg til alles slave for å kunne vinne flere. 1KO 09:20 SHG: ioudaios* ginomai ioudaios* kerdaino ioudaios* hupo nomos hupo nomos Trans.: jøde bli jøde vinne jøde under lov under lov kerdainoo hupo nomos vinne under lov *judeer, dvs. en som er født eller bosatt i Judea PAKTEN: Blant jøder er jeg som en jøde for å vinne jødene. Og for dem som er under loven, er jeg som en som er under loven for å vinne dem som er under loven. 1KO 09:21 SHG: anomos anomos anomos anomos on anomos anomos theos ennomus Trans.: uten lov uten lov uten lov uten lov uten uten lov uten lov gud under lov ennomos christos kardinai anomos anomos under lov kristus vinne uten lov uten lov PAKTEN: Blant dem som er uten lov, blir jeg som en som er uten lov uten å være uten lov overfor Gud, for jeg er under Kristi lov. Men slik kan jeg vinne dem som er uten lov. 1KO 09:22 SHG: astheneo ginomai astheneo kerdaino astheno ginomai pas pas pas pantos Trans.: svak bli svak vinne svak bli alt alle alle middel sozo tis redde noen PAKTEN: Blant de svake, er jeg svak for å vinne dem som er svake. Jeg er alt for alle, for at jeg med alle midler vil redde noen av dem. Første korinter med den greske teksten 177 1KO 09:23 SHG: touto poieo euaggelion sugkoinonos autos Trans.: dette gjøre budskap få del i selv PAKTEN: Dette gjør jeg for budskapets skyld, for at jeg selv skal få del i det. 1KO 09:24-27. Førstepremien 1KO 09:24 SHG: eido trecho stadion trecho pas heis lambano brabeion houto Trans.: vite løpe kappløp løpe alle en få førstepris slik trecho katalambano løpe vinne PAKTEN: Dere vet at i et kappløp stiller alle til start, men bare én får førstepremien. Slik skal også dere løpe — for å vinne! 1KO 09:25 SHG: pas agonizomai egkrateuomai pas men lambano phthartos Trans.: alle konkurrere forsake alt for få visne stephanos aphthertos seierskrans visne PAKTEN: Alle som vil konkurrere, må forsake alt for en seierskrans som visner. Men den vi får, visner ikke. 1KO 09:26 SHG: toinun houto trecho adelos houto puktero dero aer Trans.: derfor dette løp usikker denne kjempe slå luft PAKTEN: Derfor løper jeg ikke som en uten mål, eller kjemper som en som slår i løse luften. 1KO 09:27 SHG: hupopiazo hupopiazo soma doulagogeo doulagogeo mepos mepos pos Trans.: underkue underkue legeme slavedriver slavedriver for at for at som kerusso allos adokimos forkynne andre avvise 178 Første korinter med den greske teksten PAKTEN: Men jeg underkuer mitt legeme som om jeg var en slavedriver, for at jeg som har forkynt for andre, ikke selv skal bli diskvalifisert. 1KO 10 Gjør alt til Guds ære 1KO 10:01-04. Klippen var Kristus 1KO 10:01 SHG: de adelphos thelo agnoeo pas pater hupo nephele pas dierchomai Trans.: da bror ønske uvitende all far under sky all gå dia thalasse gjennom hav PAKTEN: Brødre, jeg vil ikke at dere skal være uvitende om at våre fedre var under skyen og at alle gikk gjennom havet. 1KO 10:02 SHG: pas baptizo moseus nephele thalasse Trans.: all døpe moses sky hav PAKTEN: Alle ble døpt til Moses i skyen og i havet. 1KO 10:03 SHG: pas phago auto pneumatikos broma Trans.: all ete samme åndelig mat PAKTEN: Alle åt de av den samme åndelige maten. 1KO 10:04 SHG: pas pino autos pneumatikos poma pino pneumatikos petra Trans.: alll drikke ssamme åndelig drikk drikke åndelig klippe akoloutheo petra christos følge klippe kristus PAKTEN: Og alle drakk av den samme åndelige drikk, for de drakk av den åndelige klippen som fulgte dem, og Klippen var Kristus. 1KO 10:05. Ikke godkjent av Gud Første korinter med den greske teksten 179 1KO 10:05 SHG: pleion theos eudokeo eudokeo katastronnumi eremos Trans.: fleste gud godkjenne godkjenne slå ned ødemark PAKTEN: Men de fleste av dem ble ikke godkjent av Gud. De ble slått ned i ødemarken. 1KO 10:06-11. Eksempler fra fortiden 1KO 10:06 SHG: de tauta tupos einai -apithumetes apithumetes kakos kakeinos epithumeo Trans.: og dette advarsel bli som lyster som lyster onde slik lyste onde PAKTEN: Og de ble til advarsel for oss, for at vi ikke skal bli slike som lyster etter det onde slik de lystet etter det onde. KOMMENTAR: Ordet tupos kan oversetter med eksempel, forbilde, tegn, vimpel, måte, skikk, form, mønster, avtrykk, osv. men grunnholdningen er i alle tilfeller at disse forbildene skal være advarsler, et fareskilt, for oss. Derfor bruker PAKTEN ordets underforståtte betydning og skriver advarsel, og som du ser er det helt i tråd med resten av innholdet. Strong’s skriver at grunnbetydningen er a model (for intimidation = skrekk) or instance (for warning = advasel): altså til skrekk og advarsel. 1KO 10:07 SHG: mede eidolatres tis grapho laos kathizo kathizo phago pino anistemi Trans.: verken avgudsdyrker noen skrive folk sette sette ete drikke reise paizo leke PAKTEN: Vær derfor ikke avgudsdyrkere, slik noen var. For det står skrevet: ‘Folket satte seg ned for å ete og drikke. Deretter reiste de seg for å leke.’ 2MO 32:06 KOMMENTAR: Det som de åt, var kjøtt ofret til avguden, gullkalven. Og det de drakk, var sterk drikke. Og når det står at de reiste seg for å leke, viser leken til seksuelle utskeielser. Og det er i denne forbindelse Guds vrede kommer over dem i så sterk grad at Gud vil utrydde hele folket, og i stedet gjøre Moses til et stort folk. Men Moses gikk imellom som mellommann og fikk Gud til å forandre mening, jfr. 2MO 32:07-14. Ordet som fra gresk blir oversatt med å gifte seg, gi og ta til ekte, er gameo = leke, jfr. det engelske ordet game. Også det ordet viser til selve kjønnsakten. Noen prestevielse var det ikke på den tiden, og ordningen med prestevielser er heller ikke en bibelsk lære. Det er en tradisjon som Gud skal avvikle. (ÅPB kap. 17-19) Men Guds norm er streng. En mann pr. kvinne og en kvinne pr. mann — hele 180 Første korinter med den greske teksten livet, unntatt hvis den ene dør. Alt annet viser Bibelen til som hor, moicheia eller seksuell umoral, porneia. 1KO 10:08 SHG: mede porneuo porneuo tis porneuo pipto mia Trans.: eller seksuell umoral seksuell umoral noen seksuell umoral falle en hemera treis eikosi chilias dag tre tjue tusen PAKTEN: Vi skal heller ikke bedrive seksuell umoral, slik noen av dem gjorde. Derfor falt tjuetre tusen av dem på én dag. jfr. 4MO 25:01-09 1KO 10:09 SHG: mede ekpeirazo christosNB! tis kai peirazo apollumi ophis Trans.: heller friste kristus NB! noen også friste ødelegge slange PAKTEN: Vi skal heller ikke friste* Jehovah, slik noen av dem fristet ham. Derfor ble de drept av slanger.** *jfr. 2MO 17:02, 2MO 17:07 ** 4MO 21:06 KOMMENTAR: Grunnteksten til Strong’s skriver at de fristet Kristus i dette verset. Med litt ettertanke forstår vi at de som vandret i ødemarken, umulig kunne friste Kristus. Norsk King James skriver også Kristus i sin oversettelse. Det norske bibelselskap skriver Herren, og nå begynner vi å nærme oss, for der hvor det står Jehovah i den hebraiske teksten, skriver de Herren i oversettelsen. Dette er et resultat av den forvirringen som den ubibelske treenighetslæren har skapt. Jehovah er blitt til Herren, og for de aller ivrigste er da Herren blitt til Kristus, jfr. også påstanden om at Jesus skal sette sine føtter på Olivenhøyden. (SAK 14:01-04) Det er en grov forvrengning av teksten som hele tiden viser til Jehovah, men som blir oversatt med Herren. Og de verste bibelfablerne får da Herren til å bli Jesus! Ny-verden fra Jehovas vitner skriver korrekt Jehova(h) i dette verset. 1KO 10:10 SHG: mede gogguzo tis kai gogguzo apollumi olothreues Trans.: heller murre noen også murre ødelegge ødeleggeren* *budbringeren Mikael PAKTEN: Murr heller ikke, slik noen av dem murret* mot ham. For de ble drept av Ødeleggeren.** *2MO 16:02 **4MO 16:01-35 KOMMENTAR: Vi leste i vers 04 at Klippen var Kristus, som er Mikael i sin før- Første korinter med den greske teksten 181 jordiske tilværelse. Også Ødeleggeren er Kristus. I det hele er den budbringeren vi leser om gjennom hele Den første pakten, Kristus, f.eks. han som drog gjennom landet Egypt og slo i hjel landets førstefødte, (2MO12:23) han som kom til Abraham og fortalte ham om Sodomas ødeleggelse, (1MO 18:16-33) han som kjempet med Jakob, (1MO 32:22-32) osv. Dette har gått litt i surr for Mormonerne som kaller Jesus, Jehowshua, for ‘Det gamle testamentets Gud.’ Jehovah, påstår de, er Adam. 1KO 10:11 SHG: de pas tauta sumbaino tupos grapho nouthesia hos telos aion katantao Trans.: og alt dette skje advarsel skrive formaning som sist tid komme PAKTEN: Alt dette skjedde som advarsler og ble skrevet ned til formaning for oss som de siste tider er kommet til. KOMMENTAR: Det er mange misforståelser i forbindelse med ‘de siste tider.’ Mange tror at det viser til avslutningen på denne tidsalder. Men dette ble jo skrevet for snart to tusen år siden. Hvordan kan det da være ‘de siste tider?’ — Hele Bibelen er inndelt i sju tider, og bare de tre siste av dem kan tidfestes ved navn, folkeslagenes tid, jødenes tid og Herrens tid. Paulus viser til den nest siste av disse tre tidene som egentlig går så langt tilbake som år 607 f.v.t. og varer frem til år 1913/14 v.t. NB! Legg merke til bruken av ordet aion i dette verset. Det blir vanligvis oversatt med evig i de fleste oversettelsene. Men det er ingen som skriver evig i dette verset. Alle skriver tid, og det er det som er korrekt også i alle andre sammenhenger. Hold deg fast: Ordet evig finnes ikke i noen grunntekst og begrepet stemmer heller ikke med Bibelens lære! Ordet aion betyr kun tid, men underforstått en lang tid. Uttrykket telos aion, de siste tider, er et eksempel på det. Men det har ingenting med den såkalte evigheten å gjøre. 1KO 10:12-13. Motstå fristelser 1KO 10:12 SHG: hoste dokeo histemi blepo me pipto Trans.: den tro stå se ei falle PAKTEN: Til den som tror han står: — Se til at du ikke faller! 1KO 10:13 SHG: ou peirasmos lambano antropinos anthropinos theos pistos hos eao Trans.: ingen fristelse få umenneskelig umenneskelig Gud trofast som la 182 Første korinter med den greske teksten peirazo huper dunamai peirasmos kai poieo ekbasis ekbasis dunamai hupophero friste over evne friste også gjøre utvei utvei evne utholde PAKTEN: Ingen av de fristelsene dere blir utsatt for, er umenneskelige. For Gud er trofast. Han lar dere ikke bli fristet over evne. For når dere blir fristet, gir han dere også en utvei til å kunne stå imot. 1KO 10:14-22. Frist ikke Jehovah til sjalusi 1KO 10:14 SHG: dioper agapetos pheugo eidololatreia Trans.: derfor kjære flukt avgudstjeneste PAKTEN: Derfor, kjære: Flykt fra avgudsdyrkelse! 1KO 10:15 SHG: lego phronimos krino hos phemi Trans.: tale intelligent dømme som si PAKTEN: Jeg taler til intelligente, så døm selv det jeg sier: 1KO 10:16 SHG: poterion eulogia hos eulogia koinonia haima christos artos hos klao Trans.: beger velsignelse som velsigne få del i blod kristus brød som bryte koinonia soma christos ta del i legeme kristus PAKTEN: Velsignelsens beger, det som vi blir velsignet ved, er ikke det det samme som å ta del i Kristi blod? Og brødet som vi bryter, er ikke det å ta del i Kristi legeme? 1KO 10:17 SHG: polus heis artos heis soma pas metecho heis artos Trans.: mange ett brød ett legeme alle ta del i ett brød PAKTEN: Og blir ikke de mange som eter av ett brød, ett legeme? For vi får del i ett brød. 1KO 10:18 SHG: blepo israel kata sarx esthio thusia koionos thsiasteron Trans.: se israel etter kjøtt ete offer ha del i alter Første korinter med den greske teksten 183 PAKTEN: Tenk på Israel etter kjøttet: De som eter av ofrene, har ikke de også del i alteret? 1KO 10:19 SHG: tis phemi oun eidolon tis e eidolothuton eidolothuton eidolothuton Trans.: det si dermed avgud noe eller avgudsoffer avgudsoffer avgudsoffer tis noe PAKTEN: Sier jeg dermed at en avgud er noe, eller at et avgudsoffer er noe? 1KO 10:20 SHG: hos ethnos thuo thuo daimonion theos thelo koinonos daimonion Trans.: som etnisk ofre ofre demon gud ønske ha del med demon PAKTEN: Når de fra folkeslagene ofrer, ofrer de til demoner og ikke til Gud! Og jeg vil ikke at dere skal ha fellesskap med demoner. 1KO 10:21 SHG: ou -dunamai pino poterion kurios poterion daimonion ou Trans.: ingen kan drikke beger herre beger demon ingen methecho kurios dele herre trapeza trapeza daimonion bord bord demon PAKTEN: Ingen kan drikke fra Jehovahs beger, og deretter fra demonenes. Og ingen kan dele bord med Jehovah og deretter med demonene! 1KO 10:22 SHG: parazeloo Trans.: friste til sjalusi kurios herre ischuros styrke PAKTEN: Forsøker vi å friste Jehovah til sjalusi? Er vi sterkere enn han? 1KO 10:23-34. Bli ikke en snublestein 1KO 10:23 SHG: pas exesti pas sumphero pas exesti pas oikodomeo Trans.: all tillate all nyttig all tillate all oppbygge PAKTEN: Av alt som er tillatt, er ikke alt til nytte. Og av alt som er tillatt, er ikke 184 Første korinter med den greske teksten alt til oppbyggelse. 1KO 10:24 SHG: medeis medeis zeteo heautou hekastos heteros Trans.: ingen ingen søke sitt eget enhver annens PAKTEN: Søk ikke deres eget gode, men enhver annens. 1KO 10:25 SHG: pas poleo makellen esthio anakrino medeis suneidesis Trans.: all selge kjøttbod ete dømme ingen samvittighet PAKTEN: Alt som blir solgt på kjøttmarkedet, kan dere ete uten at dere skal dømme deres egen samvittighet. 1KO 10:26 SHG: ge kurios pleroma autos Trans.: jord herre fylle opp eget PAKTEN: For:‘Jorden tilhører Jehovah, og alt som fyller den opp, er hans eget.’ SAL 24:01 1KO 10:27 SHG: ei tis apostos kaleo thelo poreuomai pas paratithemi paratithemi Trans.: hvis noen ikke-troende kalle ønske gå all sette frem sette frem esthio anakrino medeis suneidesis ete dømme ingen samvittighet PAKTEN: Hvis noen ikke-troende ber dere, og dere vil gå, kan dere ete alt som blir satt frem for dere uten å dømme deres egen samvittighet. 1KO 10:28 SHG: ean tis epo touto eidolothuton eidolothuton eidolothuton esthio menuo Trans.: hvis noen si dette offerkjøtt offerkjøtt offerkjøtt ete uttale suneidesis ge kurios pleroma autos samvittighet jord herre fylle opp eget PAKTEN: Men hvis én sier: ‘Dette er offerkjøtt,’ så ikke ét det, både av hensyn til Første korinter med den greske teksten 185 den som sa det, og for hans samvittighets skyld. [For: ‘Jorden tilhører Jehovah, og alt som fyller den opp, er hans eget.’] SAL 24:01 1KO 10:29 SHG: suneidesis lego heautou heautou heteros hinati -tis eleutheria krino Trans.: samvittighet tale min min annen hvorfor dere frihet dømme allos suneidesis annen samvittighet PAKTEN: — Det vil si, ikke deres egen, men den andres samvittighet. For hvorfor skulle deres frihet bli dømt av en annens samvittighet? 1KO 10:30 SHG: ei charis metecho tis blasphemeo plasphemeo hos eucharisteo Trans.: hvis nåde få del i noen spotte spotte som takke PAKTEN: Når jeg ved deres nåde får ta del i et måltid, hvorfor skulle jeg da bli spottet for den maten jeg har takket for? 1KO 10:31 SHG: eite oun esthios eite pino eite tis poieo pas doxa theos Trans.: enten så ete eller drikke eller hva gjøre all ære Gud PAKTEN: Så enten dere eter eller drikker, eller hva dere måtte gjøre, så gjør alt til Guds ære. 1KO 10:32 SHG: ginomai aproskopos aproskopos ioudaios kai hellen kai ekklesia theos Trans.: bli anstøt anstøt judeer eller greker heller kirke gud PAKTEN: Bli ikke til anstøt for noen, verken for jøde eller greker, og heller ikke for noen i Guds menighet. 1KO 10:33 SHG: kago aresko pas pas zeteo emautou emautou sumphero sumphero sumphero Trans.: også behage all all søke jeg selv jeg selv gode gode gode polus sozo mange redde PAKTEN: Også jeg vil være til behag for alle i alt. Jeg søker ikke mitt eget gode, 186 Første korinter med den greske teksten men andres gode — for at mange skal bli reddet. 1KO 10:34 SHG: mimetes kathos kago christis Trans.: etterfølger slik også kristus PAKTEN: Vær mine etterfølgere slik jeg er en Kristi etterfølger! 1KO 11 Herrens måltid 1KO 11:01-16. Guds skaperordning 1KO 11:01 SHG: de epaino adelphos mnaomai pas Trans: så skryte bror huske all PAKTEN: Jeg skryter av dere, brødre, fordi dere husker meg i alt. 1KO 11:02 SHG: katecho paradosis paradidomi Trans.: holder overlevering gi PAKTEN: Og fordi dere holder fast ved de overleveringene jeg har gitt dere. 1KO 11:03 SHG: thelo eido kepale pas aner christos kepale aner kephale christos theos Trans.: ønske vite hode all mann kristus hode mann hode kristus gud PAKTEN: Jeg vil at dere skal vite at alle menns overhode er Kristus og at de andres overhode er mannen. Kristi overhode er Gud. 1KO 11:04 SHG: pas aner proseucomai e propheteuo echo kephale kata kataischuno Trans.: all mann be eller profetere ha hodet dekke vanær kephale hode PAKTEN: Alle menn som tilber eller profeterer og har sine hoder tildekket, vanærer sine hoder. 1KO 11:05 Første korinter med den greske teksten 187 SHG: pas proseuchomai e propheteuo kephale akatakaluptos kaitaschuno kepale Trans.: all be eller profeterer hode utildekket vanære hode kai heis xurano som en snauklipt PAKTEN: Og alle de andre som ber eller profeterer med utildekkede hoder, vanærer sine hoder — som en som er snauklipt. 1KO 11:06 SHG: ei katakalupto kai keiro ei aischron keino e xurano katakalupto Trans.: for utildekket også klippe hvis skam klippe eller snauklippe skjule PAKTEN: For de som ikke tildekker sine hoder, bør få sitt hår klippet bort og være snauklippet. Og det er en vanære for dem, så da vil de tildekke sine hoder. 1KO 11:07 SHG: aner men opheilo katakalupto kephale eikon doxa theos doxa aner Trans.: mann virkelig skylde tildekke hode bilde ære gud ære mann PAKTEN: Men en mann skylder virkelig ikke å tildekke sitt hode, for han er et bilde til Guds ære. Og de andre er til mannens ære. 1KO 11:08 SHG: aner aner Trans.: mann mann PAKTEN: For mannen er ikke av den andre, men den andre er av mannen. 1KO 11:09 SHG: kaisareia -ou aner ktizo aner Trans.: herske ei mann ktizo aner PAKTEN: Heller ikke skal de andre herske over mannen, for de ble skapt for mannen. 1KO 11:10 SHG: touto dia opheilo echo exousia epi kaphale dia aggelos Trans.: dette ved skylde ha fullmakt på hode ved budbringer PAKTEN: Derfor skylder de å ha et verdighetstegn for budbringerne på sine hoder. KOMMENTAR: Dette verset skaper virvar på flere måter enn én: Først har Paulus 188 Første korinter med den greske teksten vist til Guds skaperverks orden, mannen først, så kvinnen. Det er derfor kvinnen skal ha et verdighetstegn for budbringeren på sitt hode. Men her roter oversetterne det kraftig til for enhver som leser dette ved at de viser til engler, himmelske vesener. Den budbringeren som det her vises til, har ingenting å gjøre med himmelske vesener, men til selve møtelederen eller møtelederne. Budbringeren i menigheten er den som til enhver tid har et budskap å bringe frem. gr. euaggelion = budskap gr. aggelos = budbringer NB! PAKTEN skriver konsekvent budskap. NB! PAKTEN skriver konsekvent budbringer. Alt dette englefableriet som uforstandige oversettere har satt i stand, er uverdig i forhold til Bibelens totale budskap. Og i dette tilfellet blir det vanvittig å vise til himmelske vesener. En ting til: Den som har makt, står øverst, her mannen, budbringeren. Den som bare har fullmakt, er underlagt den som har makten. Og her skal en kvinne enten ha hår på hodet eller bruke et plagg som erkjennelse av budbringerens verdighet i forhold til henne. Enda en ting, forresten: I forbindelse med motorkraft bruker vi ordet eksos, en fornorsking av exousia. Det samme ordet blir også brukt på engelsk, exhaust. Eksosen som ofte kommer ut gjennom et rør eller et annet sted på motoren, er da et biprodukt, et exousia, av motorens opprinnelige kraft. I Bibelen blir den kraften Jesus er i besittelse av i forhold til Gud, også vist til som et exousia, et biprodukt, i forhold til Guds opprinnelige kraft, jfr. Misjonsbefalingen, MAT 28:18, PAKTEN: ‘Jeg skal få alle fullmakter i himlene og på jorden.’ 1KO 11:11 SHG: plen oute aner choris oute choris aner kurios Trans.: likevel verken mann uavhengig eller uavhengig mann herre PAKTEN: Likevel er ikke de andre uten myndighet over mannen og heller ikke mannen uten mundighet over de andre i Herren. 1KO 11:12 SHG: aner houto aner kai pas theos Trans.: mann slik mann også all gud PAKTEN: For slik den andre er av mannen, slik er også mannen av den andre. Men Første korinter med den greske teksten 189 alt er fra Gud. 1KO 11:13 SHG: krino humin -autos prepo proseuchomai theos akatakaluptos Trans.: dømme dere selv passe be gud utildekket PAKTEN: Døm for dere selv: Passer det seg for de andre å be til Gud utildekket? 1KO 11:14 SHG: oude phusis autos didasko ean aner komao komao atimia Trans.: altså natur selv lære at mann ha langt hår ha langt hår skam PAKTEN: Altså, lærer ikke naturen selv at en mann ikke skal ha langt hår? — for det er en skam for ham! 1KO 11:15 SHG: ean komao komao doxa kome didomi peribolaion Trans.: hvis ha langt hår ha langt hår pryd hår gi hodeplagg PAKTEN: Men hvis noen av de andre har langt hår, er det til deres pryd. For deres hår er gitt dem som et hodeplagg. 1KO 11:16 SHG: ei tis dokeo philoneikos echo ou toiotos sunetheia oude ekklesis theos Trans.: hvis noen ønske stride ha ingen slik skikk eller kirke Gud PAKTEN: Men om noen vil strides om dette, har vi ingen slike skikker. Og det har heller ikke Guds menighet. KOMMENTAR: I hele dette avsnitter blir ikke ordet kvinne brukt en eneste gang i grunnteksten. Det norske bibelselskap og Norsk King James brukte ordet kvinne eller kvinnen tilsammen 14 ganger hver. Hva kan grunnen være til det? — Når Paulus ikke viser til kvinnen i dette avsnittet, kan det være et resultat av Paulus respekt for kvinnen. Gjennom hele Bibelen er det slik at det man skal vise respekt for, ikke blir omtalt direkte, men bare vist til indirekte. En annen grunn kan være en form for beskjedenhet. Det hender at Paulus utelater sitt eget navn i innledninger og avslutninger av sine brev. Og verken Matteus, Markus eller Johannes viser direkte til seg selv i BIbelen. Matteus og Markus omtaler seg selv i tredje person, mens Johannes viser til ‘den disippelen Jesus elsket.’ Enda en annen grunn kan være Bibelens klare skille mellom jomfru og kvinne. Og som kjent har begge disse hår, men bare kvinnen har mann eller har hatt samleie med en mann. Dette er sannsynligvis den beste forklaringen på at Paulus ikke viser direkte til kvinnen, men til, i forhold til mannen, ‘den andre’ eller ‘de andre.’ Dette skillet har også gitt seg utslag i mange lands lovgivning. Uten å nevne navn har disse landene mild eller ikke straff for voldtekt, 190 Første korinter med den greske teksten men blir du dømt for å ha voldtatt en jomfru, kan du risikere livstid eller dødsstraff. PAKTEN har forholdt seg til dette siste, og setter inn ‘den andre’ eller ‘de andre’ der grunnteksten utelater ‘kvinne.’ Det er det nærmese en kan komme grunntekstens opprinnelige tankegrunnlag. 1KO 11:17-22. I Guds menighet 1KO 11:17 SHG: de touto paraggello epaineo sunerchomai sunerchomai kreitton hetton Trans.: ved disse påbud skryte komme sammen komme sammen bedre verre PAKTEN: Gjennom de påbud jeg nå gir dere, vil jeg ikke skryte av dere, for når dere kommer sammen, er det ikke til det bedre, men til det verre. 1KO 11:18 SHG: proton sunerchomai sunerchomai ekklesia akouo schisma en meros tis Trans.: først samle samle kirke høre strid blant dels dette pisteuo tro PAKTEN: Først: Når dere kommer sammen som en menighet, har jeg hørt at det er splittelser blant dere, og til dels tror jeg dette. 1KO 11:19 SHG: dei kai hairesis en dokimos Trans.: bør og annen mening blant prøve ginomai phaneros en bli åpenbare blant PAKTEN: Det bør også være meningsforskjeller blant dere, for at det skal vise seg hvem som er blitt prøvd blant dere. 1KO 11:20 SHG: sunerchomai sunerchomai oun epi ho -autosphago kuriakos deipnon Trans.: samle samle men på det selv ete herre måltid PAKTEN: Men når dere kommer sammen på ett sted, er det ikke Herrens måltid dere eter. 1KO 11:21 SHG: phago hekastos prolambano prolambano idos deipnon hos -men peinao Trans.: ete hver ete før ete før selv måltid som forbli sulten Første korinter med den greske teksten 191 hos methuo som drukken PAKTEN: For når dere eter, tar hver og en av dere til seg av maten og holder måltid for seg selv. Og slik forblir den ene sulten mens den andre blir drukken. 1KO 11:22 SHG: gar echo oikia esthio pino e kataphoneo ekklesia theos Trans.: virkelig ha hus ete drikke eller forakte kirke gud kaitaschuno echo tis epo epaineo toutoi epaineo fornedre ha noe si skryte dette skryte PAKTEN: Virkelig, har dere ikke hus der dere kan ete og drikke? Eller forakter dere Guds menighet og ønsker å fornedre dem som ikke har noe? Hva skal jeg si? — For dette kan jeg ikke skryte av dere! 1KO 11:23-26. Herrens måltid 1KO 11:23 SHG: echo paramambano kurios hos kai paralambano kurios iesous autos nux Trans.: ha motta herre som også overgi herre jesus samme natt hos paradidomi lambano artos eucharisteo klao si som overgi ta brød takke bryte si PAKTEN: Jeg har mottatt fra Herren det jeg også har overlevert til dere: At Herren Jesus, på den samme natten som han ble overgitt, tok brødet, takket, brøt det og sa: 1KO 11:24 SHG: lambano phago touto soma ho klao touto poieo anamnesis Trans.: ta et dette legeme det bryte dette gjøre minne PAKTEN: ‘[Ta og ét.] Dette er mitt legeme som blir brutt for dere. Gjør dette til minne om meg.’ 1KO 11:25 SHG: hosautos hosautos hosautos kai poterion meta deipneo lego tauta Trans.: samme måte samme måte samme måte også beger etter måltid si dette poterion kainos diatheke haima touto poieo hosakis pino anamnesis beger ny pakt blod dette gjøre så ofte drikke minne 192 Første korinter med den greske teksten PAKTEN: På samme måten tok han begeret etter måltidet og sa: ‘Dette begeret er Den nye pakten ved mitt blod. Gjør dette, så ofte dere drikker av det, til minne om meg.’ 1KO 11:26 SHG: hosakis esthio touton artos pino touto poterion kataggello kurios thanatos Trans.: så ofte ete dette brød drikke dette beger forkynne herre død achri -hou erchomai inntil han komme PAKTEN: For så ofte dere eter av dette brødet og drikker av dette begeret, forkynner dere Herrens død inntil han kommer. 1KO 11:27-34. Døm dere selv 1KO 11:27 SHG: hoste hos -en esthio touton artos pino touton poterion kurios anaxios Trans.: den som blant ete dette brød drikke dette beger herre uverdig enochos soma haima kurios skyldig legeme blod herre PAKTEN: Men den blant dere som eter av dette brødet og drikker av dette Herrens beger uverdig, blir medskyldig i Herrens legeme og blod. 1KO 11:28 SHG: anthropos dokimazo heautou houto esthio artos pino poterion Trans.: menneske prøve seg selv denne ete brød drike beger PAKTEN: Ethvert menneske må prøve seg selv før han eter av brødet og drikker av begeret. 1KO 11:29 SHG: esthio pino anaxios esthio pino krina heautou diakino kurios soma Trans.: ete drikke uverdig ete drikke dom seg skjelne herre legeme PAKTEN: Den som eter og drikker uverdig, eter og drikker dom over seg selv, fordi han ikke skjelner Herrens legeme. 1KO 11:30 SHG: touto dia polus astheneo arrhostos en hikanos koimai Første korinter med den greske teksten Trans.: dette via mange svake syke blant mange 193 falle i søvn PAKTEN: På grunn av dette er mange blant dere svake og syke, og mange har falt i søvn. 1KO 11:31 SHG: ei diakrino heautou krino Trans.: hvis bedømme selv dømme PAKTEN: Men hvis vi bedømmer oss selv, kan vi unngå å bli dømt. 1KO 11:32 SHG: krino paideuo kurios katakrino kosmos Trans.: dømme tukte herre førdømme verden PAKTEN: For når vi blir dømt, tuktes vi av Jehovah for at vi ikke skal bli fordømt sammen med dem som er av verden. 1KO 11:33 SHG: hoste adelphos sunerchomai sunerchomai phago ekdechomai allelon Trans.: derfor bror samle samle ete vente hverandre allelon hverandre PAKTEN: Derfor, brødre, når dere kommer sammen for å ete — vent på hverandre. 1KO 11:34 SHG: ei tis anthropos peinao esthio en oikos loipoy diatasso diatasso hos erchomai Trans.: hvis noe menneske sulten ete i hus rest ordne ordne når komme PAKTEN: Hvis noen mennesker er sultne, må de ete hjemme, for at dere ikke skal komme sammen til dom. Resten skal jeg ordne opp i når jeg kommer. 1KO 12 En ånd, ett legeme 1KO 12:01-11. Åndens gaver 1KO 12:01 SHG: de peri pneumatikos adelphos, thelo agnoeo Trans.: nå angående åndelig bror ønske uvitende 194 Første korinter med den greske teksten PAKTEN: Når det gjelder det åndelige, brødre, vil jeg ikke at dere skal være uvitende. 1KO 12:02 SHG: eido ethos apago apago ho aphonos eidolon hos ago Trans.: vite etnisk dra mot dra mot de stum avgud som fremstille PAKTEN: Dere vet, dere som er av folkeslagene, hvordan dere ble dradd mot de stumme avgudene som dere fremstilte dere for. 1KO 12:03 SHG: dio gnorizo oudeis oudeis laleo pneuma theos lego iesous anathema Trans.: derfor klargjøre ingen ingen tale ånd Gud si iesous førdømme oudeis ingen oudeis dunamai epo iesous kurios hagios pnauma ingen evne si Jesus herre hellig ånd PAKTEN: Derfor vil jeg gjøre det klart at ingen som taler i Guds ånd, kan si: ‘Fordømt være Jesus!’ Og ingen kan si: ‘Jesus er Herre,’ unntatt ved Den hellige ånd. 1KO 12:04 SHG: de diairesis charisma autos pneuma Trans.: nå forskjellig gave samme ånd PAKTEN: Det er forskjellige gaver, men de er av den samme ånden. 1KO 12:05 SHG: diairesis diakonia autos kurios Trans.: forskjellig tjeneste samme herre PAKTEN: Det er forskjellige tjenester, men de er av den samme Herren. 1KO 12:06 SHG: diairesis energema autos theos ho energeo pas pas Trans.: forskjellig virkemåte samme Gud som virke all all PAKTEN: Det er mange virkemåter, men de er av den samme Gud som virker til alt i alle. 1KO 12:07 SHG: phaneros pneuma didomi hekastos hekastos sumphere Trans.: tilkjennegi ånd gi hver enkelt hver enkelt gagne Første korinter med den greske teksten 195 PAKTEN: For åndens tilkjennegivelse blir gitt til hver enkelt etter det som er til nytte for ham. 1KO 12:08 SHG: hos -men didomi pneuma logos sophia allos logos gnosis Trans.: en virkelig gi ånd ord visdom andre ord kunnskap autos pneuma samme ånd PAKTEN: Én gav ånden ord til visdom, en annen ord til kunnskap, men det er den samme ånden. 1KO 12:09 SHG: heteros pistis autos pneuma allos charisma iama autos pneuma Trans.: andre tro samme ånd andre gave lege samme ånd PAKTEN: Andre fikk troen ved den samme ånden. Og enda andre fikk gaven til å lege ved den samme ånden. 1KO 12:10 SHG: allos energia dunamis allos propheteia allos diakrisis pneuma genos Trans.: andre virke kraft andre profetere andre skjelne ånd folk glossa allos hermenia glossa tungemål andre tyde tungemål PAKTEN: I noen virker kraften, mens andre kan profetere. Noen kan skjelne ånder og folks tungemål, mens andre kan tyde tungemålene. 1KO 12:11 SHG: pas tauta energeo heis autos pneuma diaireo hekastos hekastos idios Trans.: all dette virke en samme ånd forskjellig hver hver selv boulomahee mottakelig PAKTEN: Alt dette virker ved en og samme ånd, men på forskjllige måter og slik hver enkelt selv er mottakelig. 1KO 12:12-27. Legemets fellesskap 196 Første korinter med den greske teksten 1KO 12:12 SHG: soma heis echo polus melos pas melos heis soma on polus heis Trans.: legeme ett ha mange lem all lem ett legeme blir mange ett soma houto kai christos legeme slik også kristus PAKTEN: Legemet er ett, for selv om det har mange lemmer, er alle lemmene ett legeme. De mange blir til ett legeme, og slik er det også med Kristus. 1KO 12:13 SHG: heis pneuma pas baptizo eis heis soma eite ioudaios eite hellen eite Trans.: en ånd all døpe til ett legeme enten judeer eller greker eller doulos eite eleuteros pas potizo eis heis pneuma slave eller fri all drikke av en ånd PAKTEN: Ved en ånd ble vi alle døpt til ett legeme, for enten vi er jøde eller greker, slave eller fri, så drikke vi alle av en ånd. 1KO 12:14 SHG: soma heis melos polus Trans.: legeme ett lem mange PAKTEN: For legemet er ikke bare av ett lem, men av mange. 1KO 12:15 SHG: ean pous lego hoti eimi cheir eimi soma ou para touto soma Trans.: hvis fot si fordi jeg er hånd er jeg legeme ei av dette legeme PAKTEN: Hvis foten skulle si: ‘Fordi jeg ikke er en hånd, er jeg ikke av legemet,’ er den ikke likevel en del av legemet? 1KO 12:16 SHG: ean ous lego hoti eimi opthalmos eimi soma ou -para touto soma Trans.: hvis øre si fordi jeg er øye jeg er legeme ei av dette legemet PAKTEN: Og hvis øret skulle si: ‘Fordi jeg ikke er et øye, er jeg ikke av legemet, er det ikke likevel en del av legemet? 1KO 12:17 SHG: ei holos soma opthalmos pou akoe ei holos akoe pou osphresis Trans.: hvis hele legemet øye hvos hørsel hvis hele hørsel hvor luktesans Første korinter med den greske teksten 197 PAKTEN: Hvis hele legemet var et øye, hvor skulle da hørselen være? Og hvis alt bestod av hørsel, hvor ville luktesansen være? 1KO 12:18 SHG: nuni theos tithemi melos hekastos heis soma thelo Trans.: nå Gud sette ledd hvert eneste legemet ønske PAKTEN: Nå er det slik at Gud setter lemmene, hvert eneste, på legemet slik han vil. 1KO 12:19 SHG: ei pas heis melos pou soma Trans.: hvis all ett lem hvor legeme PAKTEN: Hvis alt var ett lem, hvor ville da legemet være? 1KO 12:20 SHG: nun polus melos de heis soma Trans.: nå mange lem de ett legeme PAKTEN: Nå er det slik at det er mange lemmer, men de er ett legeme. 1KO 12:21 SHG: opthalalmos ou -dunamai epo cheir cheir echo ou chreia e palin kepahale Trans.: øye ei evne si hånd hånd ha ei bruk eller igjen hode pous echo ou chreia fot ha ei bruk PAKTEN: Øyet kan ikke si til hånden fordi den er hånd: ‘Jeg trenger deg ikke!’ Eller, igjen, hodet kan ikke si til føttene: ‘Jeg trenger dere ikke!’ 1KO 12:22 SHG: alla polus mallon ho melos soma dokeo asthenes anagkaios Trans.: virkelig mange heller det lem legeme synes svak viktigst PAKTEN: I virkeligheten er det heller slik at mange av de lemmene på legemet som synes svakest, er de viktigste. 1KO 12:23 SHG: soma hos dokeo atimos atimos toutois peritithemi perissoteros Trans.: legeme som synes uverdig uverdig disse vise større perissoteros time askemon echo perissoteros perissoteros euschemosune 198 større Første korinter med den greske teksten ære minst verdig ha større større tekkelighet PAKTEN: Og de lemmene på legemet som synes mest uverdige, viser vi størst ære. Og de minst verdige, har størst tiltrekning. 1KO 12:24 SHG: euschemon echo ou chreia theos sugkerammuni soma sugkerammuni Trans.: anstendig ha ingen bruk gud sette sammen legemet sette sammen perissoteres perissiteres time hustereo større større ære uten ære PAKTEN: Men de mest anstendige lemmene hadde ingen bruk for dette. Men Gud satte sammen legemet slik at han gir størst ære til dem som ikke har ære. 1KO 12:25 SHG: me schisma soma melos autos merimnao allelon allelon Trans.: men splitte legeme lem selv oppmerksomhet hverandre hverandre PAKTEN: For legemet skal ikke være splittet — fordi hvert lem skal vise den samme omsorg for hverandre. 1KO 12:26 SHG: eite heis melos pascho pas melos sumpascho eite heis melos doxazo Trans.: hvis ett lem lider all lem medlidende hvis ett lem ære pas melos sugchairo all lem glede sammen PAKTEN: Hvis ett lem lider, lider alle sammen med det. Hvis ett lem får ære, vil alle lemmene glede seg sammen med det. 1KO 12:27 SHG: de soma christos Trans.: nå legeme kristus melos meros lem adskilt PAKTEN: Men nå er dere hver for seg lemmer på Kristi legeme. 1KO 12:28-31. Rang i menigheten 1KO 12:28 SHG: theos tithemi ho -men ekklesia proton apostolos deuteros prophetes tritos Trans.: gud sette de slik kirke først apostel andre profet tredje Første korinter med den greske teksten 199 didaskolos epeita dunamis eita charisma iama antilepsis kubenesis genos glossa lærer deretter kraft også gave lege hjelpe leder nasjon tungemål PAKTEN: For Gud satte dem slik i sin menighet; apostlene først. Som nummer to; profetene. Som nummer tre; lærerne. Og deretter; de som gjør kraftfulle gjerninger; de som har gaven til å lege; de som hjelper andre og de som taler nasjonenes tungemål. 1KO 12:29 SHG: pas apostolos pas prophetes pas didaskalos pas dunamis dunamis Trans.: all apostel all profet all læere all kraft kraft PAKTEN: Alle kan ikke være apostler. Og alle kan ikke være profeter! Og alle kan heller ikke være lærere. Og heller ikke kan alle utføre kraftfulle gjerninger! 1KO 12:30 SHG: echo pas charisma iama pas laleo glossa pas diermeneuo Trans.: ha all gave lege all tale tngemår all oversette PAKTEN: Ikke alle har gaven til å lege. Ikke alle kan tale tungemål, og ikke alle kan oversette. 1KO 12:31 SHG: zeleoo zeleoo kreitton charisma eti deiknon kata -huperbole kata Trans.: begjær begjør beste gave likevel vise til bedre til -huperbole hodos bedre vei PAKTEN: Begjær de største gavene. Likevel vil jeg vise dere en enda bedre vei: 1KO 13 Den største gaven 1KO 13:01-07. Kjærligheten 1KO 13:01 SHG: ean laleo glossa anthropos aggelon echo agape ginomai echeo Trans.: om tale tungemål menneske budbringer ha kjærlighet bli klang chalkos e alalazo kumbalon 200 Første korinter med den greske teksten messing eller klinge cymbal PAKTEN: Om jeg taler med et menneskes eller med en budbringers tungemål, men er uten kjærlighet, er jeg kun som en gjenklang i messing eller som en klingende cymbal. 1KO 13:02 SHG: ean echo propheteia eido pas musterion pas gnosis ean echo pas pistis Trans.: om ha profetisk vite all mysterium all kunnskap om ha all tro hoste methistemi oros echo agape eimi oudeis slik flytte fjell ha kjærlighet være ingenting PAKTEN: Om jeg har profetiske evner, om jeg forstår alle mysterier og har full kunnskap, eller om jeg har så sterk tro at jeg kan flytte fjell, men ikke har kjærlighet, er jeg ingenting. 1KO 13:03 SHG: ean psomizo pas huperchonta psomizo ptochos ean paradidomi soma Trans.: om mette all eie mette fattig om overgi legeme kaio echo agape opheleo oudeis brenne ha kjærlighet nyttig ingenting PAKTEN: Om jeg gir alt jeg eier til å brødfø de fattige, eller om jeg overgir mitt legeme for å brennes, men ikke har kjærlighet, er jeg til ingen nytte. KOMMENTAR: Dette enkle verset er gjenstand for omfattende fablerier, særlig fra karismatisk hold. De tolker da å brennes som en del av en tiders pine i helvete. Det stemmer ikke på noen som helst måte. Tenk selv: Det kunne da ikke vare noe stort i at Paulus havnet i helvete! Hvilken lønn skulle det gi ham? Nei, det Paulus viser til her, er at de kristne som ble arrestert og henrettet av keiseren, særlig under Nero, ble brukt som brennende fakler. De ble hengt på pålen og påtent under spesielle tilstelninger. Husk at dette var før elektrisitetens tid, og de ble på den måten en slags datidens lyktestolper. Og ofte ble de dømt til å brennes før de ble drept. Da ble levende fakler. Og da utviklet det seg slik blant datidens kristne, at dette ble sett opp til som en høyverdig skjebne, de ble martyrer, levende fakler, for Kristus. Jesus ble hengt på en påle til han døde, og disse fikk da en tilsvarende død som Kristus. Det antas at dette også ble Paulus skjebne etter at han ble tatt til fange på keiser Neros befaling. Han gav sitt legeme til å brennes. NB! Vær klar over at læren om den udødelige sjelens tiders pine i et tiders brennene helvete, ikke er en bibelsk lære. Det er en smart forretningsidé oppfunnet av Paven, Første korinter med den greske teksten 201 for gjennom denne læren ble pavemakten den mektigste og rikeste organisasjonen under hele middelalderen gjennom salg av såkalte avlatsbrev. For ikke å havne i helvete gikk tyske bønder fra gård og grunn i bytte for et avlatsbrev. På Luthers tid var Paven den største grunneieren i hele Tyskland. Han rådde over noe i nærheten av en tredjedel av alle tyske landområder. I løpet av de fire hundre år som dette varte, anslås det at pavemakten drepe rundt 50 millioner mennesker for å forsvare denne læren. Prosessen blir kalt inkvisisjonen, og det var Pavens egen jesuitterorden (jesuitt = en som er av Jesus) som var hans viktigste redskap for å gjennomføre dette. 1KO 13:04 SHG: agape makrothumeo makrothumeo chresteuomai agape zeloo Trans.: kjærlighet utholde utholde gjensidig nytte kjærlighet begjær agape perpereuomai phusioo kjærlighet selvopphøye oppblåse PAKTEN: Kjærligheten er utholdende og til gjensidig nytte. Kjærligheten begjærer ikke, og kjærligheten er heller ikke selvopphøyende og oppblåst. KOMMENTAR: For å forstå Bibelens mange henvisninger til kjærligheten, er det avgjørende å vite hvilken kjærlighet det er snakk om. For mens vi på norsk bare har ett ord for kjærlighet, har det gammelgreske språket fire. Når vi så på norsk skal formidle betydningen av de greske ordene, gjør vi det med å tilsette forstavelser: gr. agape =(guds)kjærlighet. Og det er denne gudskjærligheten Bibelen oftest viser til. Den er ikke basert på sterke følelser, men på gjensidig respekt for hverandre, og et gjensidig ønske om at de begge skal få del i Guds herlighet. Det er dette som ligger i budskapet ‘elsk din neste som deg selv.’ Altså: Ønsk for din neste at han skal få del i Guds herlighet, slik du selv ønsker å få del i Guds herlighet. gr. philadelphia = broderkjærlighet. Den viser direkte til brødrenes forhold til hverandre, og bygger dermed på sterkere følelser enn det som gjelder for gudskjærligheten. gr. storke = (barne)kjærlighet. Dette viser til den kjærligheten en mor har for sitt/sine, barn. Og den kjærligheten kan som kjent være temmelig følelsesladet. Det er ikke denne kjærligheten Bibelen viser til med budskapet ‘elsk din neste som deg selv.’ For det sier seg selv at for en mor som elsker sitt egen barn, umulig kan elske en drittsekk av en nabo på samme måten. NB! En god huskeregel for dette ordet, er å huske på at barnet kommer med storken. gr. porneia = (intim)kjærlighet. Det er denne kjærligheten som rår mellom ektefeller 202 Første korinter med den greske teksten som har et seksuelt drag, begjær, mot hverandre. Og sagt rett ut, det ville ikke vært mulig å formere seg uten dette begjæret. Men det er ikke denne kjærligheten Paulus viser til når han sier at ‘kjærligheten begjærer ikke.’ Han viser da til gudskjærligheten. Den intime formen for kjærlighet blir ikke nevnt i Bibelen, men den blir ikke syndig av den grunn, med mindre den blir praktisert i strid mot Bibelens og naturens prinsipper. Og det har Bibelen mange eksempler på. I hele dette kapitlet er det gudskjærligheten, respekten for det som er av Gud, Paulus viser til. 1KO 13:05 SHG: aschemoneo zeteo heautou paroxum logizomai ou kakos Trans.: usømmelig søke selv opphissende omtenksom uten ondskap PAKTEN: Den er ikke usømmelig og søker ikke sitt eget. Den er ikke opphissende, men omtenksom uten ondskap. 1KO 13:06 SHG: chairo adikia sugchairo aletheia Trans.: glede urettferdighet fryde sannhet PAKTEN: Den gleder seg ikke over urettferdighet! Den fryder seg over sannheten. 1KO 13:07 SHG: stego pas pisteuo pas elpizo pas hupomeno pas Trans.: tåle all trofast all håpe all holde ut all PAKTEN: Den tåler alt, den er trofast i alt, den håper på alt og den er utholdende i alt. 1KO 13:8. Gaver skal opphøre 1KO 13:08 SHG: agape oudepote ekpipto propheteia katargeo eite glossa Trans.: kjærlighet ikke noengang falle bort profetisk ta slutt hvis tungemål pauo eite gnosis katorgeo katorgeo opphøre hvis kunnskap ta slutt ta slutt/opphøre/bli borte PAKTEN: Kjærligheten skal aldri falle bort! Men profetiske evner skal de ta slutt, tungemål skal opphøre, og kunnskapen skal falle bort. Første korinter med den greske teksten 203 KOMMENTAR: 01. Kjærligheten skal alldri falle bort. Hvorfor ikke? Fodi det er den Guds tiders plan bygger på. 02. Profetiske evner skal ta slutt. Hvorfor det? Fordi gjennom Paulus og Johannes’ profetier har vi fått alle de opplysninger om Guds plan som vi trenger for å forstå den. Men mange som søker sin egen opphøyelse, avviser dette. 03. Tungemål skal opphøre. Hvorfor det? Fordi fra begynnelen av skulle budskapet bli spredd, ikke bare med ord, men med kraft. (1TE 1:5) Og evnen til å snakke og forstå forskjellige tungemål var på den tiden en nødvendighet for spredningen av budskapet, jfr. Paulus evne til å snakke og forstå alle språk uansett hvor han kom. Slik er det ikke i dag. I dag består ikke forkynnelsen av kraft, men av tro. Og derfor blir vi heller ikke utsatt for å spotte Den hellige ånd. 04. Kunnskapen skal falle bort. Denne enkle setningen blir av mange brukt som bevis for at Bibelen er selvmotsigende, for et av Bibelens hovedbudskap er at kunnskapen skal øke helt frem til Guds endelige plan er et faktum. Hvilken kunnskap, eller evne, er det da snakk om? Det gjelder kunnskapen, evnen, til å utføre kraftfulle gjerninger. Og den tok slutt allerede på Paulus’ tid. I Gjerningene 19:11 står det, korrekt oversatt fra den greske teksten: ‘Gud gjorde det slik at ingen fikk utføre kraftfulle gjerninger unntatt ved Paulus’ hender.’ Kan du gjøre Guds ord til skamme? Kan du finne et eneste eksempel på at noen andre enn Paulu utførte en kraftfull gjerning under forkynnelsen til folkeslagene? 1KO 13:09-12. Når det fullstendige kommer 1KO 13:09 SHG: ginosko meros propheuo meros Trans.: forstå stykkevis profetere stykkevis PAKTEN: For nå forstår vi stykkevis, og vi profeterer stykkevis. 1KO 13:10 SHG: hotan teleios erchomai tote meros katargeo katergeo Trans.: når fullmoden komme da stykkevis ta slutt ta slutt PAKTEN: Men når det fullstendige kommer, skal det stykkevise ta slutt. KOMMENTAR: Mange oversettelser skriver her ‘når det fullkomne kommer,’ og mange tolker det til å bety Jesu annet komme. Men tenk selv: ‘Det fullkomne.’ Har Jesus noen gang vært intetkjønn? 204 Første korinter med den greske teksten Hvis ‘det fullkomne’ derimot viser til Jesu herredømme, kan det grammatisk forsvares. Men heller ikke det stemmer med resten av Bibelen, jfr. kommentaren til vers 13 som vil gjøre dette litt klarere. 1KO 13:11 SHG: hote nepios laleo nepios phroneo nepios logizomai nepios hote Trans.: da lite barn tale lite barn tenke lite barn forstå lite barn da ginomai aner katargeo katargeo nepios bli mann ta slutt ta slutt lite barn PAKTEN: Da jeg var et lite barn, talte jeg som et lite barn, jeg tenkte som et lite barn, og jeg forstod som et lite barn. Men da jeg ble mann, tok det barnslige slutt. KOMMENTAR: Det er ingen stor sak, men rett kan like godt være rett. Jeg tar her med betydningen av teknon og nepios. gr. teknon = barn gr. nepios = spedbarn, lite barn, barnslig 1KO 13:12 SHG: arti blepo dia esoptron en -anigma tote prosopon arti ginosko Trans.: nå se gjennom speil et uklart bilde da ansikt nå forstå meros tote epiginosko kathos kai epiginosko stykkevis da forstå det også forstå PAKTEN: Nå ser dere som i et speil, som et uklart bilde, men da skal dere se som ansikt til ansikt. Nå forstår dere stykkevis, men da skal dere forstå fullt ut, slik også jeg har forstått det. 1KO 13:13. Tro, håp og kjærlighet 1KO 13:13 SHG: nuni meno pistis elpis agape tauta treis meizon touton agape Trans.: nå bestå tro håp kjærlighet disse tre størst disse kjærlighet PAKTEN: Nå er det slik at disse tre skal bli stående: Tro, håp og kjærlighet. Men størst av disse er kjærligheten. KOMMENTAR: Dette verset vil jeg gjerne kommentere, selv om det ikke går direkte på språket, men forståelsen av innholdet. Det er ofte slik i Bibelen at vi må Første korinter med den greske teksten 205 forstå konklusjonen for å forstå det forutgående innholdet: Hvorfor er kjærligheten størst? Som nevnt er det fordi hele Guds ordnig bygger på kjærligheten, den gjensidige respekten, for hverandre. Og fordi troen og håpet skal opphøre, mens kjærligheten består, blir den størst. Hvordan kan jeg påstå at troen og håpet skal bort? Det er Paulus som forklarer begge deler: Først om troen: ‘Å ha tro er å ha full tillit til noe en håper på, og å være overbevist om noe en ikke kan se.’ (HEB 11:01) Så om håpet: ‘For gjennom dette håpet skal vi bli reddet, men et håp som er blitt innfridd, er ikke lenger et håp. For hvorfor skal vi fortsatt håpe på noe som er innfridd?’ (ROM 08:24) Vi ser her klart og tydelig at et håp som er innfridd, ikke lenger er et håp, men en realitet. Og det samme gjelder for troen, for ifølge Paulus’ forklaring på hva tro er, er også troen innfridd når det som vi tror på er blitt en realitet. Og dermed forstår vi også at håpet og troen kun skal bestå inntil Guds løfter gjennom Kristus er blitt en realitet. Og da forstår vi også at det fullstendige i vers 10 heller ikke kan ha noe med den endelige løsningen å gjøre, men er noe som skal vare inntil den endelige løsningen på samme måten som håpet og troen. Hva er da det fullstendige som gjør at de ikke lenger skal se stykkevis, men som ansikt til ansikt? Vær klar over at da Paulus skrev dette, fantes det ikke en nedskrevet ny pakt. Det eneste Paulus hadde å forholde seg til var Den første pakten, og den var lang fra fullstendig, men stykkevis. Likevel, på den tiden hadde Paulus fått så mange åpenbaringer direkte fra Kristus at han forstod hele Guds plan, selv om han aldri fikk alle detaljene. For når Paulus forkynner, forkynner han som om hele Guds plan gjelder for alle. Først da Johannes fikk Åpenbaringen, Bibelens fasit, direkte fra Gud, var hele Guds plan åpenbart for menneskene. Og forst da var det fullstendige, hele Guds plan, på plass. Etter det trenger vi ingen flere profeter. Og det er helt tydelig, for slike som senere har stått frem som Guds profeter, f.eks. Ellen G. White (Adventistene) og Josef Smith (Mormonerne), har bare bidratt til å skape forvirring omkring Guds ord. Det samme gjelder alle de andre som har stått frem som profeter! Hvis du tenker deg om, kan du ramse dem opp i fleng! — Hva med Luther? Paven? (ÅPB 20:10) Har jeg noe bevis for min påstand om at Paulus ikke hadde fått hele Guds plan fra Kristus? Ja, et veldig viktig bevis som de aller fleste innenfor kristenheten har bevisst valgt å overse: De som Gud har satt sitt segl, sitt eiendomsbevis, på. I Efeserne 01: 13-14, NKJ: (og her velger jeg NKJ fordi DNB som vanlig tar bort og legger til som det passer) ‘I ham har også dere, etter at dere fikk høre sannhetens ord, det som er evangeliet om deres frelse - i ham ble også dere, da dere kom til tro, beseglet med 206 Første korinter med den greske teksten Den hellige ånd. løftets ånd, 14 den som er pantet på vår arv inntil forløsningen av den kjøpte eiendommen, til pris for hans herlighet. Som du ser, antyder ikke Paulus hvor mange disse kan være, og vi sitter igjen med et inntrykk av at det gjelder for alle son tror på Gud og tar imot Kristus. Det er lang fra tilfellet! Hvis du nå slår opp i Åpenbaringen, Bibelens fasit, i ÅPB 07:04, fortsetter Johannes akkurat der Paulus sluttet: ‘Og jeg hørte tallet på dem som var beseglet. Ett hundre og førtifire tusen av alle Israels barns stammer var beseglet.’ Tro det eller ikke, med det er disse 144 000, pluss den ene, hele Bibelen handler om. Det er disse, og bare disse, som skal være en førstegrøde med Kristus. Det er også disse som skal bli den nye skapningen — et menneske av kjøtt og blod som får en åndelig oppstandelse. Vi andre blir bare nevnt som underordnet, noe vi også skal være — her på jorden. 1KO 14 Profetier og tungetale 1KO 14:01-05. Søk profetiske gaver 1KO 14:01 SHG: dioko agape zeloo pneumatikos mallon propheteuo Trans.: jage kjærlighet begjære åndelig helst profetere PAKTEN: Jag etter kjærligheten og begjær det åndelige, helst evnen til å profetere. 1KO 14:02 SHG: laleo glossa laleo anthropos theos oudeis oudeis akouo pneuma Trans.: tale tungemål tale menneske gud ingen ingen høre ånd laleo musterion tale mysterium PAKTEN: For den som taler i tungemål, taler ikke til mennesker, men til Gud, for ingen kan forstå ham. I ånden taler ham mysterier. 1KO 14:03 SHG: propheteuo laleo anthropos oikodome paraklesis paramuthia Trans.: profetere tale menneske oppbyggelse formaning trøst PAKTEN: Men de som profeterer, taler til mennesker, til oppbyggelse, formaning og trøst. 1KO 14:04 SHG: laleo glossa oikodomeo heautou propheteuo oikodomeo ekklesia Første korinter med den greske teksten Trans.: tale tungemål bygge opp selv profetere 207 bygge opp kirke PAKTEN: Den som taler i tungemål, oppbygger seg selv, men den som profeterer, oppbygger menigheten. 1KO 14:05 SHG: thelo pas laleo glossa mallon propheteuo meizon propheteuo e laleo Trans.: ønske all tale tungemå heller profetere større profetere enn tale glossa ektos ei_me diermeneuo ekklesia lambano oikodome tungemål unntatt hvis noen oversette kirke få oppbyggelse PAKTEN: Jeg vil ikke at alle skal tale i tungemål, men heller at dere profeterer, for han som profeterer, er større enn han som taler i tungemål, unntatt hvis han blir oversatt slik at menigheten får sin oppbyggelse. 1KO 14:06-19. Tungemål må tydes 1KO 14:06 SHG: nuni adelphos ean erchomai laleo glossa tis opheleo ean_ me laleo e Trans.: nå bror hvis komme tale tungemål hva nytte hvis ikke tale eller apokaluptos e gnosis e propheteia e didache åpembaring eller kunnskap eller profetier eller lære PAKTEN: Nå, brødre, hvis jeg kommer til dere og bare taler i tungemål, til hvilken nytte vil det være for dere hvis jeg ikke talte om åpenbaringer eller kunnskap eller profetier eller lære? 1KO 14:07 SHG: homos apsuchos apsuchos didomi phone eite aulos eite kithara ean_me Trans.: likeens avsjele avsjele gi lyd om pipe eller harpe hvis ei didomi diastole phthoggos pos ginoskoo auleo e katharizo gi forskjellig lyd hvordan vite fløytespill eller harpespill PAKTEN: Slik er det også med livløse gjenstander, slike som gir lyd. For hvordan skal noen kunne vite om det er en pipe eller en harpe hvis de ikke gir forskjellige lyder? Hvordan kan vi da vite om det er pipespill eller harpespill? 1KO 14:08 SHG: ean salpix didomi adelos phone tis paraskeuazo polemos 208 Første korinter med den greske teksten Trans.: hvis trompet gi ubestemmelig lyd hvem gjøre klar kamp PAKTEN: Og hvis trompeten gir en ubesemmelig lyd, hvem vil da gjøre seg klar til kamp? 1KO 14:09 SHG: houto kai ean_me didomi glossa logos eusemos eusemos pos Trans.: slik også hvis ei gi tunge ord forståelig forståelig hvordan ginosko ho laleo laleo eis aer vite hva tale tale til luft PAKTEN: Slik er det også med dere. Hvis dere ikke gir forståelige ord med tungen, hvordan skal noen da kunne vite hva dere sier? Det er som å tale i løse luften! 1KO 14:10 SHG: tosoutos tousotos genos phone kosmos oudeis aphonos Trans.: sikkert mange sikkert mange nasjon språk verden ingen uten mening uten aphonos menin PAKTEN: Det er uten tvil mange nasjoners språk i verden, og ingen av dem er uten mening. 1KO 14:11 SHG: oun ean eido dunamis phone laleo barbaros laleo barbaros Trans.: da hvis vite virke språk tale barbar* tale barbar* *en som snakker et fremmed språk PAKTEN: Men hvis jeg ikke vet hvordan språket virker, blir han som taler, som en barbar* for meg, og når jeg taler, blir jeg som en barbar* for ham. *fremmedspråklig 1KO 14:12 SHG: kai houto epai zelotes pneuma zeteo perisseuo oikodome ekklesia Trans.: også slik fordi ivrig ånd søke overflod bygge opp kirke PAKTEN: Slik er det også med dere. Fordi dere så ivrig søker åndens overflod, så bygg opp menigheten med den. 1KO 14:13 SHG: dioper laleo glossa proseuchomai diermeneuo Trans.: derfor tale tungemaål be oversette Første korinter med den greske teksten 209 PAKTEN: Derfor må den som taler i tungemål, be om at han blir oversatt. 1KO 14:14 SHG: ean proseuchomai glossa pneuma proseuchomai nous akarpos Trans.: når be tungemål ånd be forstand uten frukt PAKTEN: For når jeg ber i et tungemål, er jeg i ånden. Men når jeg ber, er min forstand uten frukt. 1KO 14:15 SHG: tis oun proseuchomai pneuma proseuchomai nous kai psallo Trans.: hva når be ånd be forstand også synge pneuma psallu nous kai ånd synge forstand også PAKTEN: Hva så? Når jeg ber i ånden, ber jeg uten forstand. Og når jeg synger i ånden, synger jeg også uten forstand. 1KO 14:16 SHG: epei ean eulogeo pneuma pos anapleroo topos idiotes ereo amen Trans.: derfor når lovprise ånd hvordan følge med sted uvitende si ‘amen’ eucharisteo epeide eido tis lego takkebønn når vite hva si PAKTEN: Derfor, når du lovpriser i ånden, hvordan kan da en som ikke forstår, følge med på hvilket sted han skal si ‘amen’ til takkebønnen når han ikke vet hva du sier? 1KO 14:17 SHG: men eucharisteo kalos heteros oikodomeo Trans.: selv takke godt annen oppbygge PAKTEN: For selv om du takker fint, blir ingen andre oppbygget. 1KO 14:18 SHG: eucharisteo theos laleo glossa mallon pas Trans.: takke gud tale tungemål mer alle PAKTEN: Jeg takker Gud for at jeg taler mer i tungemål enn dere alle! 1KO 14:19 SHG: alla ekklesia thelo laleo pente logos nous katecheo allos kai e 210 Trans.: men kirke Første korinter med den greske teksten ønske tale fem ord fornuft lære andre også enn murioi murioi logos glossa ti tusen ti tusen ord tungemål PAKTEN: Men i menigheten vil jeg heller tale fem ord med fornuften til en annens oppbyggelse, enn ti tusen ord i et tungmål! 1KO 14:20-25. Tungemål som tegn 1KO 14:20 SHG: adelphos paidion phren alla kakia nepiazo pren teleios Trans.: bror småbarn forstand men ondskap nyfødt forstand fullmoden *voksen PAKTEN: Brødre, vær ikke som småbarn i forstand, men vær som spedbarn i ondskap. I forstand skal dere være som voksne. KOMMENTAR: Ordet teleios forvirrer, særlig når det blir oversatt med fullkommen. Grunnbetydningen av ordet er sprekkferdig, men blir oversatt med moden eller fullmoden. Det er mange måter å være fullmoden på: 01. En frukt som er sprekkferdig, er en fullmoden frukt, og den er da klar til å hentes. Da er det korrekt å skrive fullmoden. Det betyr ikke fullkommen! (MAT 5:48) 02. Et fiskenot som er så full at den er klar til å revne, kan ikke så godt omtales som fullmoden. Da er det korrekt å skrive sprekkferdig, jfr. Johannes 21:11. 03. Et produkt som er fullt ferdig, f.eks. Bibelen, kan ikke så godt omtales verken som sprekkferdig eller fullmodent. Da er det korrekt å skrive fullstendig eller ferdig. (1KO 13:10) 04. Et lite barn som vokser opp til manns myndighet, kan godt kalles fullmoden hvis så er tilfellet, men det er vel heller skjelden. Derfor blir det rett å kalle et barn som er blitt en mann, eller en kvinne, for voksen. Det er i betydningen å være voksen Paulus bruker ordet teleios i dette verset. 1KO 14:21 SHG: nomos grapho heteroglossos heteroglossos heteros cheilos laleo Trans.: lov skrive de fremmedspråklig de fremmedspråklig fremmed leppe tale toutoi laos houto eisakouo lego kurios dette folk de høre si herre PAKTEN: I loven er skrevet: ‘Gjennom mennesker med fremmed tungemål og fra fremmedes lepper skal jeg tale til dette folket, men selv da skal de ikke lytte til meg,’ sier Jehovah. JES 28:11-13 Første korinter med den greske teksten 211 KOMMENTAR: Dette verset viser direkte til Jesajah 28:11-13. Jeg tar ikke med hele teksten, men i begynnelsen på vers 13 står: dabar yehovah = er Jehovahs ord = sier Jehovah. Når en forandrer grunntekstens bruk av ord fra Jehovah til Herren blir dette en direkte forfalskning. NIV (New International Version) skriver God, og verken Herren eller Jehovah. Det er rart at alle har så sterkt behov for å forfalske dette ved å skrive Gud eller Herren der den opprinnelige teksten skriver Jehovah, jfr. også Den norske kirke. 1KO 14:22 SHG: hoste glossa semeion pisteuo apistos propheteia apistos pistos Trans.: derfor tungemål tegn tro vantro profeti vantro tro PAKTEN: Tungemål blir derfor et tegn, ikke for de troende, men for dem som ikke tror. Profetier er ikke for dem som ikke tror, men for dem som tror. 1KO 14:23 SHG: ean oun holos ekklesis sunerchomai sunerchomai epi ho autos pas laleo Trans.: hvis da hele kirke sammen sammen på ved selv all tale glossa tungemål eierchomai idiotes e apistos ereo mainomai komme ukyndig eller vantro si forstand PAKTEN: Derfor, hvis hele menigheten kommer sammen på ett sted og alle taler i tungemål til noen som kommer inn og ikke forstår, eller til noen som ikke tror, vil de ikke da si at dere er gått fra forstanden? 1KO 14:24 SHG: ean pas propheteuo eierchomai tis apistos e idiotes Trans.: hvis all profetere komme inn en vantro eller ukyndig elegcho vise pas anakrino pas all dømme all PAKTEN: Men hvis alle profeterer og det kommer inn noen som ikke tror, eller ikke forstår, blir han ikke da overbevist av alle, og vurdert av alle? 1KO 14:25 SHG: houto kruptos kardia ginomai phaneros houto pipto epi prosopon proskuneo Trans.: slik skjult hjerte bli åpenbart dermed falle på ansikt ære theos apaggello theos entos gud forkynne gud virkelig 212 Første korinter med den greske teksten PAKTEN: Og slik vil det som ligger skjult i hans hjerte, bli åpenbart. Da vil han kaste seg ned på ansiktet til ære for Gud og forkynne: ‘Gud er virkelig iblant dere!’ 1KO 14:26-40. Orden i menigheten 1KO 14:26 SHG: tis oun adelphos hotan sunerchomai sunerchomai hekastos echo psalmos Trans.: hva så bror når sammen sammen enhver ha salme echo didache echo glossa echo apokalupsis echo hermeneia pas ginomai ha lære ha tungemål ha åpenbaring ha tydning all skje oikodome oppbyggelse PAKTEN: Hva så, brødre? Når dere kommer sammen, har hver og én en salme, én har en lære, én har et tungemål, én har en åpenbaring og én har en tydning. Men alt må skje til oppbyggelse. 1KO 14:27 SHG: eite tis laleo gloss duo e pleion treis meros heis diermeneuo Trans.: når noen tale tungemål to eller høyst tre del en oversette PAKTEN: Når noen taler i et tungemål, bør de være to, eller høyst tre, men én om gangen. Og én må oversette. 1KO 14:28 SHG: ean me diermeneutes sigao sigao ekklesia laleo heautou theos Trans.: hvis ingen overersette tie tie kirke tale selv gud PAKTEN: Men hvis det ikke er en oversetter, skal de tie i menigheten og tale til seg selv og Gud. 1KO 14:29 SHG: prophetes laleo duo e treis allos diakrino Trans.: profeter tale to eller tre andre vudere PAKTEN: To eller tre profeter kan tale, og de andre må vurdere det. 1KO 14:30 SHG: ean apokalupto allos kathemai protos sigao sigao Første korinter med den greske teksten Trans.: hvisåpenbaring andre sitte første tie 213 tie PAKTEN: Og hvis en åpenbaring kommer til en av de andre som sitter, skal den første tie. 1KO 14:31 SHG: dunamai pas propheteuo kata -heis heis pas manthano pas parakaleo Trans.: kunne all profetere etter en en all lærdom all formaning PAKTEN: For dere kan profetere én etter en slik at alle kan motta lærdom og alle formaninger. 1KO 14:32 SHG: pneuma prophetes hupotasso prophetes Trans.: ånd profet uderlegge profet PAKTEN: For en profets ånd er underlagt profeten. 1KO 14:33 SHG: theos akatastasia eirene Trans.: gud uorden fred PAKTEN: Gud er ikke en uordens Gud, men en fredens Gud. 1KO 14:34 SHG: pas ekklesia hagios humon gune sigao sigao ekklesia epitrepo laleo Trans.: all kirke hellig deres kvinne tie tie kirke tillate tale hupotasso underordne kai lego nomos også si lov PAKTEN: I alle menigheter av de hellige, skal kvinnen tie i menigheten. Det er ikke tillatt at hun taler. Hun må underordne seg, slik også loven sier. 1KO 14:35 SHG: ei thelo manthano tis eperotao aner en oikos aischron gune Trans.: hvis ønske lære noe spørre mann i hus skam kvinne laleo ekklesia tale kirke PAKTEN: Hvis det er noe hun vil vite, kan hun spørre sin mann hjemme, for det er 214 Første korinter med den greske teksten en skam for en kvinne å tale i menigheten. 1KO 14:36 SHG: e exerchomai logos theos e kantantao monos Trans.: eller gå ut ord gud eller nå frem bare PAKTEN: Eller var det fra dem Guds ord gikk ut? Og er det bare dem det har nådd frem til? 1KO 14:37 SHG: ei ei_tis dokeo prophetes e pneumatikos epiginosko grapho entole Trans.: hvis at noen mene profet eller åndelig erkjenne skrive bud kurios herre PAKTEN: Hvis så er at noen mener han er en profet eller åndelig, må han erkjenne at det jeg skriver til dere, er Herrens bud. 1KO 14:38 SHG: ei ei_tis agnoeo agnoeo Trans.: hvis at noen overse overse PAKTEN: Og hvis så er at noen overser dette, skal han selv bli oversett. 1KO 14:39 SHG: hoste adelphos zeloo prophetheuo kuluo laleo glossa Trans.: derfor bror begjære profetere forby tale tungemål PAKTEN: Altså, brødre, begjær å profetere, men uten å forby noen å tale i tungemål. 1KO 14:40 SHG: pas ginomai euschemonos taxis Trans.: all skje sømmelig måte rett rekkefølge PAKTEN: Men alt må skje på en sømmelig måte og i rett rekkefølge. 1KO 15 Oppstandelsen Første korinter med den greske teksten 215 1KO 15:01-19. Kristi oppstandelse 1KO 15:01 SHG: de adelphos gnorizo euaggelion euaggelion hos kai echo paralambano en Trans.: nå bror forklare budskap budskap det som ha tatt imot og -hou histemi som stå PAKTEN: Nå, brødre, vil jeg forklare dere det budskapet som jeg forkynte for dere, og som dere tok imot og står fast ved. 1KO 15:02 SHG: hos kai sozo ei katecho tis euaggelizo ektos -ei_me echo Trans.: det ogso redde hvis holde fast det budskap forkynne annet hvis ei ha pisteuo eike tro forgjeves PAKTEN: Ved dette budskapet blir dere reddet hvis dere holder fast ved det jeg har forkynt dere, og ikke noe annet. Hvis ikke, har dere trodd forgjeves. 1KO 15:03 SHG: paradidomi en protos hos kai paralambano christos apothnesko hamartia Trans.: overlevere til først som også overgi Kristus døde synd kata graphe etter skrift PAKTEN: Det jeg har overlevert til dere, er det som først også ble overgitt til meg: At Kristus døde for våre synder, ifølge Skriften. 1KO 15:04 SHG: thaptho egeiro egeiro tritos hemera kata graphe Trans.: dø oppreise oppreise tredje dag etter skriften PAKTEN: At han ble begravd, men ble oppreist på den tredje dagen, ifølge Skriften. 1KO 15:05 SHG: optanomai kephas eita dodeka 216 Første korinter med den greske teksten Trans.: vise kefas deretter tolv PAKTEN: At han viste seg for Kefas, og deretter for de tolv. 1KO 15:06 SHG: epeita optanomai epano pentakosioi pentakosioi adelphos ephapax ephapax Trans.: etterpå vise over fem hundre fem hundre bror en gang en gang hos pleion pleion meno arti tis koimao koimao de fleste fleste leve ennå noen sovne sovne PAKTEN: Etterpå viste han seg for mer enn fem hundre brødre på én gang. De fleste av dem lever ennå, men noen av dem har falt i søvn. 1KO 15:07 SHG: epeita optanomai iakobos eita pas apostolos Trans.: etter vise Jakob så all apostel PAKTEN: Etter det viste han seg for Jakob, og igjen for alle apostlene. 1KO 15:08 SHG: eschatos pas optanomai kago ektroma Trans.: sist all vise også uferdig foster PAKTEN: Helt til sist viste han seg også for meg, som var som et uferdig foster. 1KO 15:09 SHG: eimi elachistos apostolos eimi hikanos kaleo apostolos dioti dioti Trans.: være ringeste apostel være verdig kalle apostel forfølge forfølge ekklesia theos kirke gud PAKTEN: For jeg er den ringeste blant apostlene. Jeg fortjener ikke å bli kalt apostel, for jeg forfulgte Guds menighet. 1KO 15:10 SHG: charis theos eimi hos eimi charis kenos kopiao perissoteros perissoteros Trans.: nåde gud være som være nåde forgjeves streve mer mer pas de charis theos ho all men nåde gud som Første korinter med den greske teksten 217 PAKTEN: Ved Guds nåde er jeg den jeg er. Og hans nåde har ikke vært forgjeves, for jeg har strevd mer enn noen; ikke av meg selv, men ved den Guds nåde som har vært med meg. 1KO 15:11 SHG: oun eite eite houto kerusso houto pisteuo Trans.: så enten eller dette forkynne dette tro PAKTEN: Men enten det var ved meg eller andre, så var det dette vi forkynte, og det var dette dere trodde på. 1KO 15:12 SHG: de ei Trans.: men hvis christos kerusso egeiro nekros pos lego tis en ou kristus forkynne oppreise død hvordan si noen at ingen anastasis nekros oppstandelse død PAKTEN: Men når det blir forkynt om Kristus at han ble oppreist fra de døde, hvordan kan noen da si at det ikke er en oppstandelse fra de døde? 1KO 15:13 SHG: ei ou anastasis nekros oude christos egeiro Trans.: hvis ingen oppstandelse død heller kristus oppreise PAKTEN: Hvis det ikke er en oppstandelse fra de døde, er heller ikke Kristus blitt oppreist. 1KO 15:14 SHG: ei christos egeiro are kerugma kenos humon pistis kai kenos Trans.: hvis kristus oppreise være forkynnelse forgjeves deres tro også forgjeves PAKTEN: Og hvis Kristus ikke er oppreist, har vår forkynnelse vært forgjeves, og da er også deres tro forgjeves. 1KO 15:15 SHG: de heurisko pseudomartur pseudomartur theos hoti echo martureo theos Trans.: da oppfatte falsk vitne falsk vitne gud fordi ha vitne gud egeiro christos hos egeiro ei_per oppreise kristus hvis oppreise omså er ara bli nekros egeiro døde oppreis 218 Første korinter med den greske teksten PAKTEN: Da vil vi bli oppfattet som falske vitner for Gud, for vi har vitnet om Gud at han oppreiste Kristus. Men hvis det ikke er slik, blir ikke de døde oppreist. 1KO 15:16 SHG: ei nekros egeiro oude christos egeiro Trans.: hvis død oppreise heller kristus oppreise PAKTEN: For hvis de døde ikke skal bli oppreist, er heller ikke Kristus oppreist. 1KO 15:17 SHG: ei christos egeiro humon pistis mataios eti humon harartia Trans.: hvis Kristus oppreise deres tro nyttesløs være deres synd PAKTEN: Og hvis Kristus ikke er oppreist, er deres tro nyttesløs, for da er dere i synden. 1KO 15:18 SHG: are kai koimao koimao christos apollumi Trans.: være også sovne sovne kristus tape PAKTEN: Da har også de som er falt i søvn i Kristus, gått tapt! 1KO 15:19 SHG: ei touton zoe monon esmen elpis christos pas anthropos eleeinos Trans.: hvis dette liv bare ha håp Kristud all menneske ynkelig PAKTEN: For hvis det bare er for dette livet vi har vårt håp i Kristus, er vi de ynkeligste av alle mennesker! 1KO 15:20-23. De dødes oppstandelse 1KO 15:20 SHG: nuni christos egeiro nekros ginaomai aparche koimao Trans.: nå kristus oppreise død bli førstegrøde sovne PAKTEN: Men nå er det slik at Kristus er oppreist fra de døde! Han er førstegrøden* av alle som er falt i søvn! *jfr. 1KO 15:23, ROM 08:23, ÅPB 14:04 m.fl. 1KO 15:21 SHG: epeide anthropos thanatos anthropos kai anastasis nekros Trans.: fordi menneske død antropos også oppstandelsen døde Første korinter med den greske teksten 219 PAKTEN: Og fordi døden kom ved ett menneske, kommer også oppstandelsen fra de døde ved ett menneske. 1KO 15:22 SHG: adam pas apothnesko kai houto christis pas zoopoieo zoopoieo Trans.: adam all død også disse kristus all levendegjøre levendegjøre PAKTEN: For slik alle dør i Adam, slik skal disse bli gjort levende i Kristus. 1KO 15:23 SHG: hekastos idios tagma christos aparche epeita christos en parousia Trans.: enhver seg i rett orden kristus førstegrøde deretter kristus under nærvær PAKTEN: Men hver enkelt blir gjort levende, hver for seg og i rett orden: Jesus er førstegrøden. Deretter, under hans nærvær, levendegjøres de som er i Kristus. 1KO 15:24-28. Kristus overlater makten til Gud 1KO 15:24 SHG: eita telos hotan paradidomi basileia theos kai pater hotan katargeo Trans.: så avslutning når overgi riket gud og far når avvikle katargeo pas arche pas exousia dunamis avvikle alle herredømmer alle fullmakt myndighet PAKTEN: Så kommer avslutningen når han overgir Riket til sin Gud og Far etter at han har avviklet alle herredømmer med all deres makt og myndighet. 1KO 15:25 SHG: dei basileuo achri -hou tithemi pas echthros hupo pous Trans.: skulle herske inntil han legge all fiende under fot PAKTEN: For han skulle herske inntil han hadde lagt alle fiender under sine føtter. 1KO 15:26 SHG: eschatos echthros katargeo thanatos Trans.: siste fiende utrydde død PAKTEN: Den siste fienden som skal utryddes, er døden. 220 Første korinter med den greske teksten 1KO 15:27 SHG: hupotasso pas hupo pous hotan epo pas hupotasso hupo delos ektos Trans.: underlegge all under for når si all underlegge under klart unnta hopotasso pas hupotasso underlegge alt underlegge PAKTEN: ‘Han har lagt alt under hans føtter.’ Men når han sier: ‘Alt er lagt under hans føtter,’ er det klart at han som har lagt alt under ham, selv er unntatt. SAL 08:06 KOMMENTAR: Dette verset går lett i surr for mange, mye på grunn av at verset inneholder mange personlige pronomener og få substantiv. Men også fordi så mange ikke vet forskjell på Gud og Kristus, noe den ubibelske treenighetslæren må ta mye av skylden for: Derfor presenterer jeg verset én gang til, men denne gangen med innsatte substantiv i stedenfor pronomener: ‘Han (Gud) har lagt alt under hans (Kristi) føtter. Men når han (Gud) sier: ‘Alt er lagt under hans (Kristi) føtter, er det klart at han (Gud) som har lagt alt under hans (Kristi) føtter, selv (altså Gud) er unntatt.’ Vi ser her hvor klart Bibelen presenterer Gud som den suverene og Jesus som hans fremste tjener. Det står rett ut i Bibelen at Jesus er Guds fremste tjener. Vet du hvor? 1KO 15:28 SHG: hotan pas hupotasso tote huios kai autos hupotasso hupotasso pas Trans.: når all underlegge da sønn også selv underlegge underlegge all hupotasso theos pas pas underlegge gud all all PAKTEN: For når alt er underlagt ham, da skal også Sønnen selv bli underlagt ham som la alt under ham, for at Gud skal være alt i alle. 1KO 15:29-34. Døpt til de døde 1KO 15:29 SHG: epei tis poieo baptizo nekros ei nekros egeiro nekros Trans.: hvorfor noen gjøre døpe døde hvis død oppreist død holos holos baptizo nekros absolutt ingen absolutt ingen døpe død PAKTEN: Hvorfor skulle noen bli døpt til de døde, hvis de døde ikke blir oppreist? Da ville absolutt ingen la seg døpe til de døde. Første korinter med den greske teksten 221 1KO 15:30 SHG: tis kindeneuo pas hora Trans.: hvorfor utsette fare all tid PAKTEN: Og hvorfor utsetter vi oss for fare til alle tider? 1KO 15:31 SHG: ne humeteros kauchesis hos echo christos iesous kurios Trans.: så sant som dere rose det ha kristus jesus herre apothnesko kata -hemera dø etter dag PAKTEN: Like sant som at jeg roser dere og det dere har i Kristus Jesus, vår Herre, er at jeg dør litt dag for dag. 1KO 15:32 SHG: ei kata anthropos theriomacheo theriomacheo en ephesos tis ophelos Trans: hvis etter menneske rovdyrkamp rovdyrkamp i efesos hva nytte ei nekros egeiro phago pini aurion apothnesko hvis død oppreise ete drikke i morgen dø PAKTEN: Hvis det var for menneskets skyld jeg kjempet med rovdyr i Efesos, til hvilken nytte var det? Hvis de døde ikke blir oppreist, så la oss ‘ete og drikke, for i morgen dør vi!’ JES 22:13 1KO 15:33 SHG: planao kakos holilia hthereo chrestos ethos Trans.: avvei dårlig selskap fordeve god vane PAKTEN: Bli ikke ført på avveier, for dårlig selskap forderver gode vaner. 1KO 15:34 SHG: eknepho dikaios hamartano tis echo agnosia theos lego humin entrope Trans.: våkn rettferdig synd noen ha uvitende gud si dere skam PAKTEN: Våkn opp og rettferdiggjør dere fra synden, for noen blant dere mangler kunnskap om Gud. Og det sier jeg til skam for dere. 1KO 15:35-41. Det som dør 222 Første korinter med den greske teksten 1KO 15:35 SHG: tis ereo pos nekros egeiro poios soma erchomai Trans.: noen si hvordan død oppreise hva slags legeme vise? PAKTEN: Men noen vil spørre: ‘Hvordan skal de døde bli oppreist? Hva slags legeme viser de seg med? 1KO 15:36 SHG: aphron hos speiro zoopoieo ean_me apothnesko Trans.: tosk som så levendegjøre hvis ikke dø PAKTEN: Du tåpe! Det som blir sådd, blir ikke levendegjort hvis det ikke dør. 1KO 15:37 SHG: hos speiro speiro soma gumnos kokkos tugchano sitos e tis loipoy Trans.: som så så legeme nakent frø som hvete eller noen rest PAKTEN: For når du sår, sår du ikke det legemet som skal bli, men et nakent frø, for eksempel av hvete eller lignende. 1KO 15:38 SHG: theos didomi soma thelo hekastos sperma idios some Trans.: gud gi legeme ønske hvert såkorn eget legeme PAKTEN: Gud gir legemet den skikk han vil, og hvert såkorn blir et eget legeme. 1KO 15:39 SHG: pas sarx autos sarx allos sarx anthropos allos sarx ktenos allos ichtus Trans.: all kjøtt samme kjøtt slag kjøtt menneske slag kjøtt dyr slag fisk allos ptenon slag fugl PAKTEN: Alt kjøtt er ikke det samme kjøttet. Mennesket har ett slags kjøtt, dyr et annet, fisker et annet og fugler enda et annet. 1KO 15:40 SHG: kai epouranios soma epigeios doxa epouranios heteros doxa Trans.: og himmelsk legeme jordisk herlighet himmelsk annen herlighet epigeios heteros Første korinter med den greske teksten jordisk 223 annen PAKTEN: Det er også himmelske legemer og jordiske. De himmelske har én herlighet, og de jordiske en annen herlighet. 1KO 15:41 SHG: allos doxa helios allos doxa selene allos doxa aster Trans.: annen herlighet sol annen herlighet måne annen herlighet stjerne aster diaphero aster doxa stjerne forskjellig stjerne herlighet PAKTEN: Solen skinner på sin måte, månen skinner på sin og stjernene skinner på sin. Én stjerne skinner også forskjellig fra en annen stjerne. KOMMENTAR: Ordet doxa er spesielt. I forbindelse med det himmelske blir det oversatt med ære, herlighet, f.eks. i Far i himlene. Doxa kan også bety himmel, og hav. Og gull. Ordets grunnbetyning er å skinne, og viser dermed til noe det skinner av, f.eks. er både hav og himmel og gull skinnende. 1KO 15:42-49. De som står opp 1KO 15:42 SHG: houto kai anastasis nekros speiro phthora egeiro Trans.: slik også oppstandelse død så forgjengelighet oppreise aphtharsia uforgjengelighet PAKTEN: Slik er det også med oppstandelsen fra de døde. De blir sådd i forgjengelighet, men oppreist til uforgjengelighet. 1KO 15:43 SHG: speiro atima egeiro doxa speiro astheneia egeiro dunamis Trans.: så vanære oppreise herlighet så svakhet oppreise kraft PAKTEN: De ble sådd i vanære, men oppreist til herlighet. De ble sådd i svakhet, men oppreist til kraft. 1KO 15:44 SHG: speiro psuchikos soma egeiro pneumakikos soma psuchikos soma Trans.: så sjelelig legeme oppreise åndelig legeme sjelelig legeme 224 Første korinter med den greske teksten pneumatikos soma åndelig legeme PAKTEN: Det ble sådd et sjelelig legeme, men det blir oppreist et åndelig legeme. Det var et sjeleig legeme, men det blir et åndelig legeme. KOMMENTAR: Det er et sant virvar omkring forståelsen av en sjel, mye på grunn av Pavens, Luthers og de karismatiskes omfattende vranglære på dette området. En sjel er ikke usynig eller udødelig. En sjel er et menneske av kjøtt og blod, eller ethvert levende vesen her på jord som trenger blod, hvitt, rødt eller blått, for å leve. F.eks. blir alle fiskene, hver mort og sild, og hver reke, som vrimler i havet, omtalt som levende sjeler. Har du noengang sett en usynlig sild eller en udødelig reke? Alernativet til det sjelelige, det jordiske, er det åndelige, det himmelske. Og alt i en himmelsk tilværelse er åndelig, og ingenting åndelig er fysisk. Det kan ikke finnes noenting fysisk i en åndelig tilværelse! 1KO 15:45 SHG: houto grapho protos anthropos adam ginomai zao psuche eschatos adam Trans.: slik skrive først menneske adam bli levende sjel siste adam ginomai zoopoieo pneuma bli livgjørende ånd PAKTEN: Slik står det skrevet: ‘Det første mennesket, Adam, ble en levende sjel.’ Den siste Adam ble en livgivende ånd. 1MO 02:07 1KO 15:46 SHG: alla proton pneumatikos psuchikos epeita pneumatikos Trans.: altså først åndelig sjelelig deretter åndelig PAKTEN: Altså kom ikke det åndelige først, men det sjelelige. Deretter kom det åndelige. KOMMENTAR: Paulus viser her til dem som får del i den første oppstandelsen til en ny skapning sammen med Kristus — et menneske av kjøtt og blod som blir oppreist til en åndelig tilværelse. En slik skapning har aldri vært før. Og det er i denne begrensede betydningen Paulus sier at det sjelelige, det legemet som dør, kom først, og deretter, etter oppstandelsen, det åndelig. Noen hevder at Bibelen er selvmotsigende her, men dette må ikke forveksles med selve skapelsen, for i den prosessen var det åndelige lenge før det sjelelige. Første korinter med den greske teksten 225 1KO 15:47 SHG: protos anthropos ge choikos deuteros anthropos kurios ouranos Trans.: først menneske jord støv andre menneske herre det høye PAKTEN: Den første mennesket var av jordens støv. Den andre mennesket, Herren, kom fra himlene. 1KO 15:48 SHG: choikos toioutos kai choiokos epouranios toioutos kai epouranios Trans.: av støv slik også av støv himmelsk slik også himmelsk PAKTEN: Og slik den ene ble, som var av støv, slik blir også de andre som er av støv. Og slik Den himmelske ble, blir også de andre himmelske. 1KO 15:49 SHG: phoreo eikon choikos kai phoreo epouranios Trans.: bære ikon av støv også bære himmelsk PAKTEN: Vi har vært et avbilde av ham som var av støv, men slik Den himmelske er, skal også vi bli. 1KO 15:50. Kjøtt og blod kan ikke arve Guds rike 1KO 15:50 SHG: de touto phemi adelphos sarx haima kleronomeo basileia theos oude Trans.: men dette si bror kjøtt blod arve rike Gud heller phthora klerenomeo aphtharsia forgjengelig arve uforgjengelig PAKTEN: Men dette sier jeg, brødre: Kjøtt og blod kan ikke arve Guds rike. Det forgjengelige kan heller ikke arve det uforgjengelige. 1KO 15:51-55. Et mysterium 1KO 15:51 SHG: idou lego musterion pas koimao pas allasso Trans.: se si mysterium all sovne all forvandle PAKTEN: Og se! — jeg forklarer dere et mysterium: Ikke alle skal falle i søvn, men alle skal bli forvandlet! 1KO 15:52 226 Første korinter med den greske teksten SHG: atomos rhipe opthalmos en eschatos salpigx Trans.: glimt blikk øye ved siste basun salpizo nekros basun døde egeiro aphthartos allasso oppreise uforgjengelig forvandle PAKTEN: Det skal skje i et glimt, på et øyeblikk, ved den siste trompet. For trompeten skal lyde, de døde skal gjenoppstå uforgjengelige — og de blir forvandlet! 1KO 15:53 SHG: tote phthartos enduo enduo aphtharsia touto thnetos enduo enduo Trans.: det forgjengelig ta på ta på uforgjengelighet de dødelig ta på ta på athanasia udødelighet PAKTEN: For det forgjengelige må ta på seg uforgjengelighet, og det dødelige må ta på¨seg udødelighet. 1KO 15:54 SHG: de hotan touto phthartos enduo enduo aphtharsia toto thnetos enduo Trans.: og når det forgjengelighet ta på ta på uforgjengelighet dødelig ta på enduo thanatos ginomai logos grapho thanatos katapino nikos ta på udødelighet skje ord skrive død oppsluke seier PAKTEN: Og når det forgjengelige har tatt på seg uforgjengelighet og det dødelige har tatt på seg udødelighet, da har det skjedd det som er sagt og skrevet: ‘Døden er oppslukt til seier.’ JES 25:08 1KO 15:55 SHG: thanatos pou kentron haides pou nikos Trans.: død hvor brodd grav hvor seier PAKTEN: Og: ‘Død, hvor er din brodd? Grav, hvor er din seier?’ HOS 13:14 1KO 15:56 SHG: kentron thanatos hamartia dunamis hamartia nomos Trans.: brodd død synd kraft synd lov PAKTEN: Den brodd som fører til død, er synden. Og synden trer i kraft ved lov. 1KO 15:57-58. Kun av Guds nåde Første korinter med den greske teksten 227 1KO 15:57 SHG: charis theos ho didomi nikos dia kurios iesous christos Trans.: nåde gud dere få seier gjennom herre jesus kristus PAKTEN: Men av Gud nåde har han gitt oss seier gjennom vår Herre Jesus Kristus! 1KO 15:58 SHG: hoste agapetos adelphos hedraios amatakinetos pantote perisseuo ergon Trans.: derfor kjære bror fast urokkelige alltid rike arbeid kurios eido humon kopos kenos kurios herre vite deres strev forgjeves herre PAKTEN: Derfor, kjære brødre, stå fast og vær urokkelige! Vær alltid rike i deres arbeid for Herren, for dere vet at det arbeid dere utfører for Herren, ikke skal være forgjeves! 1KO 16 Reiseplaner og avskjedshilsener 1KO 16:01-04. Innsamling til de hellige 1KO 16:01 SHG: de peri logia hagios diatasso ekklesia galatia kai houto poieo Trans.: nå angående innsamling hellig befale kirke galatia også slik gjøre PAKTEN: Nå, angående innsamlingen til de hellige: Slik jeg har befalt menighetene i Galatia, skal også dere gjøre. 1KO 16:02 SHG: mia sabbaton hekastos tithemi thesaurizo euodoo me logia Trans.: først sabbat hver sette spare anledning ingen innsamling hotan når erchomai komme PAKTEN: På den første dagen etter sabbaten skal hver av dere sette til side en sum som dere sparer, etter som dere har anledning til, så slipper jeg å ha noen innsamlinger når jeg kommer. 1KO 16:03 SHG: hotan paraginomai hos -ean dokimazo epistole pempo appohero humon Trans.: når komme et hvis mulig skriv sende bringe deres 228 Første korinter med den greske teksten charis hierousalem gave jerusalem PAKTEN: Og når jeg kommer, skal jeg, om mulig, lage et skriv som jeg sender sammen med dem som dere sender til Jerusalem med gaven. 1KO 16:04 SHG: ean axios poreuomai kago poreiomai Trans.: hvis passe dra også dra PAKTEN: Og hvis det passer slik at også jeg reiser, kan vi reise sammen. 1KO 16:05-09. Paulus’ reiseplaner 1KO 16:05 SHG: de erchomai hotan dierchomai dierchomai makedonia dierchomai Trans.: så kommer når gjennomreise gjennomreise makedonia gjennomreise dierchomai makedonia gjennomreise makedonia PAKTEN: Men jeg kommer til dere når jeg har reist gjennom Makedonia, for Makedonia skal jeg bare reise gjennom. 1KO 16:06 SHG: parameno e paracheimazo propempo hou -ean poreuomai Trans.: bli hos eller overvintre hjelpe videre hvor enn reiser PAKTEN: Jeg blir hos dere en stund, eller jeg til og med overvintrer, for da kan dere hjelpe meg videre, samme hvor jeg drar. 1KO 16:07 SHG: thelo eido arti parodis elpizo epimeno chronos -tino ean kurios epitrepo Trans.: ønske se nå vei håpe bli tid straff hvis herre tillate PAKTEN: Jeg vil ikke treffe dere nå på veien, men jeg håper å bli hos dere en tid som straff for dere — hvis Jehovah tillater. 1KO 16:08 SHG: epimeno en ephesos heos pentekoste Trans.: oppholde i efesus inntil pinsen Første korinter med den greske teksten 229 PAKTEN: Men jeg blir værende i Efesos frem til pinsen. 1KO 16:09 SHG: megas thur energes anoigo polus antikeimao Trans.: stor dør innsats åpne mange motstander PAKTEN: For det har åpnet seg en vid dør til ekstra innsats, selv om jeg har mange motstandere her. 1KO 16:10-12. Timoteus og Apollos 1KO 16:10 SHG: de eon timotheos erchomai blepo aphobos aphobos ergazoma ergon kurios Trans.: så når timoteus komme se til frykt frykt arbeide verk herre kai også PAKTEN: Når Timoteus kommer, sørg da for at han ikke har noe å frykte mens han er hos dere, for han utfører Jehovahs gjerning akkurat som jeg. 1KO 16:11 SHG: me tis oun exoutheneo propempo propempo eirene erchomai Trans.: ingen noen så forakte sende sende fred komme ekdechomai adelphos vente bror PAKTEN: Derfor må ingen se ned på ham. Men send ham videre i fred, så han kan komme dit jeg er. Jeg venter på ham sammen med de andre brødrene. 1KO 16:12 SHG: peri adelphos apollos polus parakaleo erchomai nun nun erchomai Trans.: angående bror apollos meget sterk kommme nå nå komme hotan eukaireo eukaireo når passende tid passende tid PAKTEN: Angående vår bror Apollos så bad jeg ham innstendig om å dra til dere sammen med brødrene. Han ville ikke det nå, men han kommer til dere ved en senere anledning. 230 Første korinter med den greske teksten 1KO 16:13-18. Formaninger til menigheten 1KO 16:13 SHG: gregoreuo steko pistis andrizomai andrizomai andrizomai krataio Trans.: vakt fast tro mandig mandig mandig sterk PAKTEN: Vær på vakt, stå fast i troen, vær mandige og sterke. 1KO 16:14 SHG: pas humon ginomai agape Trans.: all deres skje kjærlighet PAKTEN: La alt dere gjør, bli gjort i kjærlighet. 1KO 16:15 SHG: parakaleo adelphos eido oikia stephanas aparche akaia tasso Trans.: formane bror vite hus stefanas førstegrøde akaia holde ut heautou diakonia hagios dere tjeneste hellig PAKTEN: Jeg formaner dere, brødre, dere som vet at Stefanas’ husstand ble en førstegrøde i Akaia, om å holde ut i tjenesten for de hellige. 1KO 16:16 SHG: hupotasso toioutos pas sunergo kopiao Trans.: underordne slike all sammen streve PAKTEN: Underordne dere slike som ham og alle som strever sammen med ham. 1KO 16:17 SHG: chairo parousia stephanas phortounatos achaikes husterema humon anapleroo Trans.: glad nærvær stefanas fortunates akvila tomrom dere fylle opp PAKTEN: Jeg er glad for Stefanas’, Fortunates’ og Akaikus’ nærvær, for de har fylt opp det tomrommet jeg hadde etter dere. 1KO 16:18 SHG: anapauo pneuma humon oun epiginosko toioutos Trans.: fornye ånd deres derfor anerkjenne slike Første korinter med den greske teksten 231 PAKTEN: De har fornyet min ånd og deres ånd. Derfor skal dere anerkjenne slike som dem. 1KO 16:19-24. Hilsener og farvel 1KO 16:19 SHG: ekklesia asia aspazomai akulas priscilla aspazomai polus kurios Trans.: kirke asia hilse akvila priscilla hilse meget herre ekklesia oikos kirke hus PAKTEN: Menighetene i Asia hilser dere. Akvila og Priscilla hilser dere hjertelig i Herren. Det samme gjør menigheten som samles hjemme hos dem. 1KO 16:20 SHG: pas adelphos aspazomai aspazomai allelon allelon hagios philima Trans.: all bror hilser hilser hverandre hverandre hellig kyss PAKTEN: Alle brødrene hilser dere. Hils hverandre med et hellig kyss. 1KO 16:21 SHG: aspasmos paulus emos emos cheir Trans.: hilsen paulus min min hånd PAKTEN: Denne hilsen fra Paulus er med min egen hånd. 1KO 16:22 SHG: ei ei-tis phileo kurios iesous christos anathema maran_atha* Trans.: hvis at noen elske herre jesus kristus fordømme kom herre *ikke gresk, men arameisk PAKTEN: Hvis så er at noen ikke elsker Herren, skal han være fordømt! Kom, Herre! 1KO 16:23 SHG: charis kurios iesous christosans. Trans.: nåde herre jesus kristus PAKTEN: Herren Jesu Kristi nåde være med dere. 1KO 16:24 232 Første korinter med den greske teksten SHG: agape pas iesous christos amen Trans.: kjærlighet all jesus kristus amen PAKTEN: Min kjærlighet til dere alle i Jesus Kristus! Amen. 233 Bibelvers i Første korinter som ofte blir feil oversatt i norske oversettelser: Her følger en oversikt over en del bibelvers i Første korinter som enten er direkte feil oversatt eller som er såpass forvrengt at de ikke gir en rett forståelse av Guds ord. En del vers er også bevisst forfalsket! Jeg bruker her Det norske bibelselskap, ‘kirkebibelen,’ Norsk King James, opprinnelig en katolsk oversettelse, og i noen tilfeller også den norske Nyverden fra Jehovas vitner som referansebibler. Deres tekst blir først sammenlignet med grunnteksten og til slutt med PAKTENs oversettelse. Til slutt følger kommen-tarer til teksten. Her ligger mye sprengstoff begravd, for mye av dette er så godt innarbeid i kristenheten at det ofte er de uomtvistelige fakta som blir avvist som vranglære. Men en ting er sikkert: Skal du få en nøktern og korrekt forståelse av Bibelen, er det en grunnleggende forutsetning at den må være rett oversatt. 1KO 01:18 — For ordet om korset er dårskap — DNB: ‘For ordet om korset er dårskap for dem som går fortapt, men for oss som blir frelst, er det Guds kraft.’ NKJ: ‘For ordet om korset er dårskap for dem som går fortapt, men for oss som blir frelst, er det Guds kraft.’ NNV: ‘For talen om torturpælen er dårskap for dem som går til grunne, men for oss som blir frelst, er den Guds kraft.’ SHG: logos stauros apollumi moria sozo dunamis theos Trans.: ord staur tape tåpelighet redde kraft gud PAKTEN: For ordet om stauren er en tåpelighet for dem som går tapt, men for dem som blir reddet, har det utgjort Guds kraft. KOMMENTAR: Her er det først og fremst uttrykket å gå fortapt som direkte strider mot Bibelens budskap, både teksten og begrepet. For i kristenhetens stor villfarelse er ordet fortapelse identisk med den usynlige og udødelige sjelens tiders pine i et tiders brennende helvete. Det er ike en Bibelsk lære. Bibelens budskap handler i hovedsak om dem som får del i den første oppstandelsen til en himmelsk herlighet som Guds adopterte sønner og Jesu himmelske brødre, de 144 000, de som skal være en førstegrøde med Kristus. (ÅPB 14:04) 234 Feil oversatte bibelvers i Første korinter Disse skal utgjøre et presteskap av menn uten lyte, (3MO 21:17-24) det himmelske, det melkisediske presteskapet. Jesus var den første som ble utvalgt til dette presteskapet, selve øverstepresten, og det var utvelgelsen av resten av dette presteskapet Jesus begynte på da han valgte ut de tolv apostlene, alle menn. Judas var også en av dem som opprinnelig ble utvalgt av Jesus, men han sviktet og medlemskapet ble tatt fra ham. Han gikk da tapt, altså tapte utvelgelsen. I Johannes 17:12 skriver de fleste over-setterne, her fra DNB: ‘— og ingen av dem gikk fortapt, uten den ene som hørte for-tapelsen til, —‘ Rett oversettelse skal være: ‘— den ene som gikk tapt, —‘ Har du noengang hørt om fortapte sauer? I lignelsen om den tapte sauen, er det ingen som skriver fortapt, men tapt. I lignelsen om den tapte sønnen, derimot, skriver de fortapt med så stor iver at du nesten kan kjenne flammene. Det er det samme greske ordet, apollumi, som blir brukt i begge tilfeller. Men i tillegg hadde også Judas spottet Den hellige ånd ved at han syndet mens han var underlagt Guds kraft, der for må han lide den andre død, altså dø uten mulighet for en oppstandelse, jfr. også Adam og Eva. Det er i den forbindelse Jesus kaller ham fordervelsens sønn og viser til hans skjebne som tiders død. Hvis Judas ikke hadde vært direkte underlagt Guds kraft da han overgav Jesus, ville han levd videre til sin død og senere oppstandelse her på jorden, jfr. den unge, rike mannen som Jesus sendte fra seg. (MAT 19:16-22) Forvirringen, den som ikke bygger på direkte forfalskninger, da, ligger i ordet apollumi. Det betyr å miste, tape, gå tapt, bli ødelagt. Taper du utvelgelsen går du tapt, men hvis du også taper oppstandelsen til en jordisk tid, går du i fordervelse. Det er derfor Jesus kaller ham fordervelsens sønn — ikke fortapelsens sønn. Korrekt oversettelse: ‘— ingen er gått tapt (tapt utvelgelsen) unntatt han som er fordervelsens sønn, —’ (han som er forbildet for dem som ikke får en oppstandelse). Verken ordet eller begrepet fortapelse har en bibelsk opprinnelse. Og i dette korte verset finner vi også to andre ord som ikke har en bibelsk opprinnelse, frelse og kors. gr. sozo = redde gr. stauroo = staure, jfr. grunnteksten til dette verset. Det er ingen stor sak, for Jesu gjerning blir den samme enten han døde på en staur eller på et kors. Det samme gjelder om vi skriver redde eller frelse, men når vi først baler med det, kan vi like godt gjøre det rett! 2KO 02:14 — Men slik et menneske er i seg selv, — DNB: ‘Men slik et menneske er i seg selv, tar det ikke imot det som hører Guds Ånd til. For ham er det uforstand, og han kan ikke fatte det; det kan bare bedømmes på åndelig vis.’ Feil oversatte bibelvers i Første korinter 235 NKJ: ‘Men det naturlige mennesket tar ikke imot de ting som hører Guds Ånd til, for de er som dårskap for ham. Han kan heller ikke kjenne dem, for de bedømmes andelig.’ NNV: ‘Men et fysisk menneske tar ikke imot de ting som hører Guds ånd til, for de er dårskap for ham; og han kan ikke lære dem å kjenne, for de granskes åndelig.’ SHG: psuchikos anthropos dechomai pneuma theos moria kai -ou dunamai Trans.: sjelelig menneske ta imot ånd gud tåpelig også ingen kraft ginosko hoti pneumatikos anakrino kjenne fordi åndelig bedømme PAKTEN: Det sjelelige mennesket tar ikke imot Guds ånd, for det er tåpelig for ham. Han kan heller ikke kjenne dens kraft, for det må bedømmes åndelig. KOMMENTAR: Her bruker den greske teksten sjelelig, det menneskelige. DNB skriver mennesket i seg selv, NKJ skriver det naturlige mennesket og NNV skriver det fysiske mennesket. Hvorfor alt dette rotet når det i virkeligheten er så enkelt og logisk? Det himmelske er åndelig, det jordiske er sjelelig. Når DNB skriver slik et menneske er i seg selv, er det en bevisst omskriving og en forvanskning av et enkelt og lett forståelig ord. Det skaoer også begrepsforvirring, for selv om et menneske tar imot Guds ånd, fortsetter det likevel å være ‘slik det er i seg selv.’ Det er min påstand at dette blir gjort bevisst for at vi skal tro Pavens og Luther vranglære om en usynlig og udødelig sjel på bekostning av Bibelens budskap om sjelen som et jordisk vesen av kjøtt og blod. NKJ’s og NNV’s oversettelser gjør oss ikke mye klokere, de heller. Dette må være spesielt flaut for Ny-verden som skriver sjel, psuche, hver gang ordet sjel blir brukt i grunnteksten. Men når ordet ikke blir brukt som substantiv, psuche, men som adjektiv, psuchikos, roter de det likevel til for seg. Dette går igjen gjennom hele Bibelen i alle tre oversettelsene. 1KO 02:16 — For hvem kjente Herrens forstand så han — DNB: ‘For: hvem kjente Herrens forstand så han kan gi ham råd? Men vi har Kristi forstand.’ NKJ: ‘For hvem har kjent Herrens sinn, så han kunne lære ham? Men vi har Kristi sinn.’ 236 Feil oversatte bibelvers i Første korinter NNV: ‘For hvem har lært Jehovas sinn å kjenne, så han kan undervise ham? Men vi har Kristi sinn.’ 1KO 02:16 SHG: tis ginosko nous kurios sumbibazo echo nous christos Trans.: hvem kjenne sinn herre undervise ha sinn kristus PAKTEN: ‘For hvem har kjent Jehovahs sinn slik at han kan undervise ham?’ Men vi har Kristi sinn. JES 40:13 KOMMENTAR: Dette verset er et sitat fra Den første pakten, fra Jesajah 40:13. Og som kjent er Den første pakten skrevet på hebraisk, mens Den nye pakten er skrevet på gresk. Her er det samme verset på hebraisk: SHG: miy takan ruvach yehovah ‘etsah yada Trans.: hvem forstå ånd yehovah hensikt undervise PAKTEN: Hvem forstår Jehovahs ånd, så han kan undervise ham? Her ser vi at den hebraiske teksten skriver Jehovah mens den greske oversettelsen sriver Herren. Men vi ser også at der den hebraiske teksten skriver ånd, skriver den greske teksten sinn, altså nous og ikke pneuma. Hvorfor? Det er flere eksempler på at oversettelsen ikke er helt identisk med den opprinnelige teksten. Derfor er det rimelig å tro at sitatene fra Guds menn er tatt ut fra deres hukommelse, og er ikke direkte avskrift fra teksten. At Paulus her skriver nous og ikke pneuma, er et eksempel på det, for tanken er den samme. Hva da med Herren istedenfor Jehovah? Kan det være av samme grunn? Det er helt utenkelig at en Guds mann som snakket både hebraisk og gresk som en del av sin formelle utdannelse, unnlater å bruke Guds navn Jehovah i sine skriv. At navnet Jehovah ikke ble uttalt på Paulus’ tid, men erstattet med Gud, er en sak for seg, men det ble hele tiden brukt skriftlig. Guds navn Jehovah blir brukt over 7000 ganger i den hebraiske teksten. Det kan ikke forveksles med Herren med mindre det er bevisst. I Første korinter skriver den greske teksten Herren der teksten i følgende vers enten viser direkte tilbake til den hebraiske teksten, eller til Gud den allmektige som Herre: 1KO 01:31, 1KO 02:16, 1KO 03:20, 1KO 04:04, 1KO 04:19, 1KO 07:17, 1KO 10:09, 10:21*, 1KO 10:22, 1KO 10:26, 1KO 11:32, 1KO 14:21, 1KO 16:07 og 1KO 16:10. Herre er en tittel, Jehovah er Guds egennavn. *2 ganger Feil oversatte bibelvers i Første korinter 237 1KO 06:04 — Men når dere har slike saker, — DNB: ‘Men når dere har slike saker, hvordan kan dere sette folk som menigheten ser ned på, som dommere?’ NKJ: ‘Hvis dere da har rettssaker angående det som har med dette livet å gjøre, setter dere da dem som er lavest ansett til å dømme i de minste saker?’ NNV: ‘Hvis dere nå har saker som hører dette livet til, som skal behandles, er det da de menn som blir sett ned på i menigheten, dere setter til å være dommere?’ 1KO 06:04 SHG: ean oun echo kriterion biotikos kathizo exoutheneo Trans.: hvis derfor ha rettsak denne tid sette liten innflytelse exotheneo ekklesia liten innflytelse kirke PAKTEN: Derfor, hvis dere har rettsaker angånde det som gjelder dette livet, sett en i menigheten med liten innflytelse til å dømme mellom dere. KOMMENTAR: Både DNB og NKJ, og også NNV, viser til slike som blir sett ned på i menigheten. Har en menighet mange de ser ned på? Nei, det skal være slik mellom sanne kristne at alle blir sett opp til som Kristi brødre. Men det er likevel slik at mange i menigheten har liten innflytelse i verdslig sammenheng. Og dette angår saker av denne verden. Derfor anbefaler Paulus, i setenfor å bli dømt av verdslige, at de i menighetene tar slike avgjørelser selv. Og da skal de velge ut slike til å dømme som har liten innflytelse, ikke nødvendigvis i menigheten, men i verdslige saker. Og hvorfor slike med liten innflytelse? Det er alltid slik at mennesker med sterk innflytelse også har særinteresser, og de har dermed lett for å forvrenge retten, kanskje til fordel for en forretningspartnere. En som har liten innflytelse trenger ikke ta slike hensyn. Og dermed kan han avsi mer nøytrale dommer. De andre oversettelsene skriver i tråd med denne verdens prinsipp, men teksten vier til et mer rettferdig kristen prinsipp. Hvis du leser litt omkring dette verset, vil du lett se logikken i det Paulus foreslår. Men rett skal være rett: For den som følger grunnteksten, er dette verset ikke lett å oversette, også fordi noen ord som er utelatt må settes inn i tråd med prinsippet. I dette tilfellet har andre oversettelser satt inn ordne i strid med prinsippet. 1KO 06:12 — Jeg har lov til alt, — DNB: ‘Jeg har lov til alt. men ikke alt gagner. Jeg har lov til alt, men jeg skal ikke la noe få makt over meg.’ 238 Feil oversatte bibelvers i Første korinter NKJ: ‘Jeg har lov til alt, men ikke alt gagner. Jeg har lov til alt, men jeg vil ikke at noe skal få makt over meg.’ NNV: ‘Jeg hat lov til alt, men ikke alt er gagnlig. Jeg har lov til alt; men jeg vil ikke la noen få myndighet over meg.’ 1KO 06:12 SHG: pas existi pas sumphero pas existi exousiazo huper exousiazo tis Trans.: alt lovlig alt nyttig alt lovlig få makt over få makt noen PAKTEN: Av alt som er lovlig, er ikke alt nytting. Men av alt som er lovlig, må ingenting få makt over noen. KOMMENTAR: Jaså, så Paulus har lov til alt, han? Jeg kan garantere en ting: Noe slikt har Paulus aldri skrevet, for det ville være i direkte strid med resten av Bibelens budskap. Når fikk Paulus lov til å slå i hjel? Til å drive hor? Stjele? Lyve? Nei, det må være grenser! Har jeg et eksempel på noe som er tillatt, men som ikke nødvendigvis er til nytte? Hva f.eks. med et glass brennevin? Preposisjoner mangler vanligvis i den greske teksten, så de må settes inn under oversettelsen. Og da må den som oversetter også være klar over at det er helt vanlig på norsk at en setning også begynner med en preposisjon slik tilfellet er i dette verset. — Denne oversettelsen blir også gjentatt i vers 10:23. 1KO 07:04 — Det er ikke konen selv, men — DNB: ‘Det er ikke konen selv, men mannen som rår over hennes kropp. Likeens rår ikke mannen selv, men konen over hans kropp.’ NKJ: ‘Hustruen rår ikke over sitt eget legeme, men ektemannen rår over det. Og på samme måte rår heller ikke ektemannen over sitt eget legeme, men hustruen rår over det.’ NNV.: ‘Hustruen har ikke myndighet over sin egen kropp, men det har hennes mann; på samme måte har heller ikke mannen myndighet over sin egen kropp, men det har hans hustru.’ 1KO 07:04 SHG: gune exousiazo idios soma aner homoios kai aner exousiazo idios Trans.: kvinne rå egen legeme mann samme måte også mann rå egen soma gune legeme kvinne Feil oversatte bibelvers i Første korinter 239 PAKTEN: For kvinnen rår ikke alene over sin egen kropp, men sammen med mannen. På samme måte rår heller ikke mannen alene over sin egen kropp, men sammen med kvinnen. KOMMENTAR: Oversettelsene av dette verset er forvirrende, for hvis denne teksten skulle stemme, ville det i paksis ikke kunne finnes voldtekt i et ekteskap. Men det er egentlig det motsatte Paulus sier, at de skal utgjøre i fellesskap; ikke i underdanighet, men i gjensidighet. Ordene alene og sammen er to adverb, de er knyttet til verbet. Slike ord gjør den greske teksten kun beskjedent bruk av, så de må settes inn i den norske teksten hvis den skal få rett betydning. Ordet med er en preposisjon, og også preposisjoner må settes inn i tråd med norsk grammatik. Hvis vi setter inne feil preposisjoner, kan verset få en helt annen betydning enn opprinnelig tiltenkt. Enda verre kan det gå hvis vi setter inn feil personlige pronomener, jfr. 1KO 14:36. Sammenlign! 1KO 07:09 — Men hvis du ikke kan være avholdende, — DNB: ‘Men hvis du ikke kan være avholdende, bør du gifte deg. For det er bedre å gifte seg enn å brenne av begjær.’ NKJ: ‘Men hvis de ikke kan leve avholdende, så skal de gifte seg. For det er bedre å gifte seg enn å brenne av lyst.’ NNV: ‘Men hvis de ikke har selvkontroll, så la dem gifte seg, for det er bedre å gifte seg, enn å være opptent av lidenskap.’ SHG: ei ou egkrateuomai gameo kreitton gameo e puroo Trans.: hvis ingen beherske seg gi ekte bedre gi ekte enn brenne PAKTEN: Men hvis dere ikke kan beherske dere, skal dere gi til ekte, for det er bedre å gi til ekte enn å brenne av begjær. KOMMENTAR: Jeg skal ikke gå så detaljert inn på dette, men uttrykket å gifte seg er ikke oversatt fra den greske teksten. Det er en direkte omskrivning til moderne forhold. Bibelen skiller ikke mellon gift og ugift, men mellom jomfru og kvinne. Og legg emerke til at det forrige verset handlet om dem som ikke var tatt til ekte, jomfruer, og om enker. Derfor blir rett preposisjon de eller dere, ikke du. DNB brukker uttrykket å gifte seg i 1KO 07:09*, 1KO 07:28, 1KO 07:36*, men det går igjen gjennom hele Bibelen. NKJ bruker å gifte seg i 1KO 07:09*, 1KO 07:28, 07:36*. *2 ganger 240 Feil oversatte bibelvers i Første korinter Ordningen med kirkebryllup er en vestlig tradisjon. Du finner den ikke i Bibelen. Heller ikke er noen av dagens presteskap av Gud, jfr. Den norske kirkes maktposisjon under Den norske stat. Ordningen med statskirke er fordømt i Bibelens budskap, jfr. den prostituertes**(bildet på enhver falsk religionsutøvelse) ritt på rovdyret** **(enhver statsmakt). Den falske forkynnelsen blir altså opprettholdt av statsmakten. Les Åpenbaringen kap. 17-19. Dette er så kraftig forvrengt i de fleste oversettelsene at det nytter ikke å korrigere det vers for vers. Du må helst lese PAKTENS oversettelse av hele kapitlet, for å få en rett forståelse av det. 1KO 07:15 — Men hvis den ikke-troende part — DNB: ‘Men hvis den ikke-troende part vil skilles, så la ham gjøre det. I slike tilfelle er ikke en kristen mann eller kvinne bundet. Gud har kalt oss til fred.’ NKJ: ‘Men dersom den ikke-troende vil skille seg, så må han få lov til å skille seg. En bror eller en søster er ikke i trelldom i slike tilfeller. Gud har kalt oss til fred.’ NNV: ‘Men hvis den ikke troende går sin vei, så la ham gå; en bror eller en søster er ikke trellbundet under slike omstendigheter, men Gud har kalt dere til fred.’ 1KO 07:15 SHG: ei apistos choreo choreo douloo toioutos theos kaleo eirene Trans.: hvis ikke-tro gå gå slavebinde slik gud kalle fred PAKTEN: Men om den ikke-troende vil gå, så la ham gå. Ingen er slavebundet i slike tilfeller, for Gud har kalt oss til fred. KOMMENTAR: Studér dette korte verset nøye: DNB snakker om den ikke-troende part, om å skille seg, og om en kristen mann eller kvinne. Det står ingenting om det i grunnteksten. NKJ skriver to ganger om å skille seg, om en bror eller søster og om trelldom. Det står ingenting om det i grunnteksten. NNV skriver også om en bror eller søster og om å være trellbundet. Det står ingenting om det i grunnteksten. Og hvor har de det fra om ikke fra King James av 1611? Sjekk den greske teksten og se hvor enkelt det står der. En ting til som er litt vanskelig: Grunnteksten er kjønnsnøytral gjennom manglende bruk av personlige pronomener. Samtlige oversettelser skriver ham, men det kan like godt være henne, alt etter hvem av ektefellene som vil gå. Det er ikke så godt å skrive ham / henne heller i en direkte oversettelse, men det kan være på sin plass å være klar over forholdet. Mange hevder at Bibelen er kvinnediskriminerende. Det er den ikke, Feil oversatte bibelvers i Første korinter 241 men det kan av og til se slik ut i oversettelsene. Likevel er det slik at Bibelen handler om et himmelsk presteskap av menn uten lyte, og i den forbindelse blir det lite snakk om kvinner, naturlig nok. DNB skriver skille seg i 1KO 07:10, 1KO 07:11*, 1KO 07:12 og 1KO 07:13. *2 ganger NKJ skriver skille seg i 1KO 07:10, 1KO 07:11, 1KO 07:12, 1KO 07:13, 1KO 07:15. 1KO 07:21 — Ble du kalt som slave? — DNB: ‘Ble du kalt som slave? La ikke det bekymre deg! men kan du bli fri, så gjør heller bruk av det.’ NKJ: ‘Ble du kalt mens du var trell? Vær ikke opptatt av det. Men dersom du kan bli fri, så gjør heller bruk av det.’ NNV: ‘Ble du kalt som slave? La ikke det bekymre deg, men hvis du også kan bli fri, så grip heller andledningen.’ SHG: kaleo doulos melo ei_kai dunamai ginaomai eleutheros chraomai mallon Trans.: kalle slave bry hvis også evne bli fri gripe heller PAKTEN: Var du slave da du ble kalt, så ikke bry deg om det. Men hvis du også kan bli fri, så grip likevel den muligheten. KOMMENTAR: Var noen treller på Paulus’ tid? Nei, da var de slaver slik både DNB og NNV skriver i dette verset. Men det er forvirrende at de skriver slave og trell om hverandre. Trell er ikke et bibelsk begrep, men av norrøn opprinnelse. Se også vers 22 og 23. 1KO 07:25 — Om de ugifte har jeg ikke noe bud — DNB: ‘Om de ugifte har jeg ikke noe bud fra Herren. men jeg sier min egen mening, og ved Herrens miskunn er det gitt meg å være tro.’ NKJ: ‘Når det gjelder jomfruene, har jeg ikke noe påbud fra Herren. Men jeg gir råd som en som av Herren har fått barmhjertighet til å være troverdig.’ NNV: ‘Når det gjelder jomfruer, har jeg ikke noe påbud fra Herren, men jeg gir uttrykk for min mening som en som er blitt vist barmhjertighet av Herren til å være trofast.’ 242 Feil oversatte bibelvers i Første korinter SHG: de peri parthenos echo un epitage kurios de didomi gnome Trans.: så om jomfru ha ingen påbud herre men gi råd eleeoo eleeoo kurios pistis barhjertighet barhjertighat herre troverdighet PAKTEN: Når det gjelder jomfruer, har jeg ikke noe påbud fra Herren, men jeg gir råd som bygger på Herrens barmhjertighet og min egen troverdighet. KOMMENTAR: I dette verset skriver alle jomfru slik det står i den greske teksten — unntatt DNB som skriver ugift. Det er feil ordbruk, for du trenger ikke være jomfru fordi om du er ugift. Men dette er et godt og klart eksempel på hvordan DNB, ‘kirkebibelen,’ oversetter Guds ord i tråd med kirkens ritualer. I den siste oversettelsen deres var det snakk om å ta ordet jomfru ut av Bibelen og erstatte det med ung kvinne. Slik ville da Jesus ikke vært født av en jomfru, men av en ung kvinne, og underforstått ville da Josef vært Jesu biologiske far. For hver ny oversettelse fjerner DNB seg mer og mer fra grunninnholdet i Guds ord. Den følger presten Einar Gelius’ prinsipper: ‘Bibelen er ingen kokebok. Vi må lage en religion som folk aksepterer.’ Trodde du det var noe fremtidig? Nei, hvis du leser 1985 utgaven av DNB, 1KO 07:28, har de allerede erstattet ordet jomfru med ung kvinne og snakker om at en ung kvinne kan gifte seg uten å synde. Lenge leve Guds trofaste menn — og kvinner. 1KO 07:27 — Er du bundet til en kvinne, — DNB: ‘Er du bundet til en kvinne, så prøv ikke å bli fri. Er du ikke bundet så finn deg ingen kone.’ NKJ: ‘Er du bundet til en hustru? Søk ikke å bli løst. Er du løst fra en hustru? Søk ikke etter en hustru.’ NNV: ‘Er du bundet til en hustru? Slutt med å søke å bli fri. Er du løst fra en hustru? Slutt med å søke en hustru.’ SHG: duo gune zeteo luo lusis gune zeteo gune Trans.: binde kvinne søke løse fri kvinne søke kvinne PAKTEN: Er du bundet til en kvinne? Ikke forsøk å bli løst fra henne. Og hvis du er fri i forhold til kvinner, så ikke forsøk å finne deg en kvinne. Feil oversatte bibelvers i Første korinter 243 KOMMENTAR: Som du ser, skriver både NKJ og NNV konsekvent hustru der grunnteksten skriver kvinne. DNB holder seg til den greske teksten, men skriver i noen tilfeller interessant nok kone. Men også det bygger opp om ordningen med kirkebryllup. Det greske ordet gune betyr kvinne. Men det er også det samme ordet som har dannet utgangspunkt for det norske ordet kone. Lek litt med lydbildet, så vil de se at de er nesten identiske. Det er også dette ordet ku kommer fra. Og av alle ting; også det engelske ordet queen. 1KO 07:29 — Det jeg mener, brødre, er dette: — DNB: ‘Det jeg mener, brødre, er dette: Det er kort tid igjen. Fra nå av skal de som har kone, være som om de ingen hadde.’ NKJ: ‘Med dette sier, jeg, brødre: Tiden er kort, slik at fra nå av må de som har hustruer, være som om de ikke hadde noen.’ NNV: ‘For øvrig sier jeg dette, brødre: Den tiden som er igjen, er begrenset. Heretter skal de som har hustruer,være som om de ikke hadde noen.’ SHG: touto phemi adelphos kairos sustello ho -loipon kai echo gune Trans.: dette si bror tid trang da fra nå av også ha kvinne echo me ha ingen PAKTEN: Dette sier jeg, brødre, fordi det er trange tider. Fra nå av må også de som har kvinner, være som om de ikke hadde noen. KOMMENTAR: Hvilken tid er det som det er kort tid igjen av, kort, eller begrenset. Nei, det er jammen ikke godt å si. Noen sier det gjelder Jesu gjenkomst, andre denne verdens avslutning. Men det har jo ennå ikke skjedd, og nå er det snart gått 2000 år siden tiden var kort, eller begrenset. Uff, det er ikke rart at det av og til kan gå i surr for en stakkrs bibelleser når han blir presentert med slike oversettelser. I grunnteksten står det at tiden er trang. Og vi har samme uttrykket på norsk: det er trange tider. Og det er det Paulus viser til, altså den hungersnøden som rådde på den tiden. Videre oppfordrer han til sparsommelighet i forbindelse med denne hungersnøden, og det gjelder i begge tilfeller enten en mann har en kvinne å forsørge eller ikke! Så enkelt. Les i Første korinter 16:01-04 om innsamlingen til de nødstilte i Jerusalem. 244 Feil oversatte bibelvers i Første korinter 1KO 08:11 — Da går den svake fortapt — DNB: ‘Da går den svake fortapt som følge av din kunnskap, den bror som Kristus døde for.’ NKJ: ‘Da skal din kunnskap føre til at den svake bror går fortapt, han som Kristus døde for.’ NNV: ‘Ved din kunnskap blir i virkeligheten den som er svak, ødelagt — din bror, som Kristus døde for. SHG: epi gnosis astheneo adelphos apollumi hos christos apothnesko Trans.: gjennom kunnskap svak bror tape som kristus dø PAKTEN: Og skal en bror gjennom din kunnskap gå tapt — en som Kristus har dødd for? KOMMENTAR: Uttrykket å gå fortapt er ikke bibelsk. Bibelen forholder seg til to begrep, å gå tapt og å gå i fordervelse. De som går tapt, er slike som taper utvelgelsen som medlemmer av det himmelske presteskapet, det melkisediske. De som går i forråtnelse er slike som ikke får en oppstandelse til tiders liv her på jorden. En person som nekter å godta Gud ordning med Jesus som øversteprest for både det som er i himlene og det som er på jorden, (EFE 1:10) har ingen mulighet til å forstå Bibelens budskap. Det gjelder de fleste såkalt karismatisk- eller kirkekristne. Sjekk også MAT 05:03 og 05:05. gr. apollumi = miste, tape, gå tapt gr. olethros = ødelegge, gå i fordervelse, forråtnelse 1KO 10:09 — La oss heller ikke utfordre Herren, slik — DNB: ‘La oss heller ikke utfordre Herren, slik noen av dem gjorde, de som ble drept av slangene.’ NKJ: ‘Heller ikke må vi friste Kristus, slik noen av dem gjorde, og de ble drept av slanger.’ NNV: ‘La oss heller ikke sette Jehova på prøve, slik noen av dem satte ham på prøve, bare for å omkomme på grunn av slangene.’ 1KO 10:09 SHG: mede ekpeirazo christos NB! tis kai peirazo opollumi ophis Trans.: heller friste kristus NB! noen også friste ødelegge slange Feil oversatte bibelvers i Første korinter 245 PAKTEN: Vi skal heller ikke friste* Jehovah, slik noen av dem fristet ham. Derfor ble de drept av slanger.** *jfr. 2MO 17:02, 2MO 17:07 ** 4MO 21:06 KOMMENTAR: Grunnteksten til Strong’s skriver at de fristet Kristus i dette verset. Med litt ettertanke forstår vi at de som vandret i ødemarken, umulig kunne friste Kristus. Norsk King James skriver også Kristus i sin oversettelse. Det norske bibelselskap skriver Herren, og nå begynner vi å nærme oss, for der hvor det står Jehovah i den hebraiske teksten, skriver de Herren i oversettelsen. Dette er et resultat av den forvirringen som den ubibelske treenighetslæren har skapt. Jehovah er blitt til Herren, og for de aller ivrigste er da Herren blitt til Kristus, jfr. også påstanden om at Jesus skal sette sine føtter på Olivenhøyden. (SAK 14:01-04) Det er en grov forvrengning av teksten som hele tiden viser til Jehovah, men som blir oversatt med Herren. Og de verste bibelfablerne får da Herren til å bli Jesus! Ny-verden fra Jehovas vitner skriver korrekt Jehova(h) i dette verset. 1KO 11:10 — Derfor må kvinnen — DNB: ‘Derfor må kvinnen for englenes skyld ha noe på hodet, som et myndighetstegn.’ NKJ: ‘Derfor skylder kvinnen å en myndighet på hodet for englenes skyld.’ NNV: ‘Derfor bør kvinnen ha et myndighetstegn på hodet for englenes skyld.’ SHG: touto dia opheilo echo exousia epi kaphale dia aggelos Trans.: dette ved skylde ha fullmakt på hode ved budbringer PAKTEN: Derfor skylder de å ha et verdighetstegn for budbringeren på sine hoder.. KOMMENTAR: Dette verset skaper virvar på flere måter enn én: Først har Paulus vist til Guds skaperverks orden, mannen først, så kvinnen. Det er derfor kvinnen skal ha et verdighetstegn for budbringeren på sitt hode. Men her roter oversetterne det kraftig til for enhver som leser dette ved at de viser til engler, himmelske vesener. Den budbringeren som det her vises til, har ingenting å gjøre med himmelske vesener, men til selve møtelederen eller møtelederne. Budbringeren i menigheten er den som til enhver tid har et budskap å bringe frem. gr. euaggelion = budskap gr. aggelos = budbringer NB! PAKTEN skriver konsekvent budskap. NB! PAKTEN skriver konsekvent budbringer. Alt dette englefableriet som uforstandige oversettere har satt i stand, er uverdig i forhold til Bibelens totale budskap. Og i dette tilfellet blir det vanvittig å vise til himmelske vesener. 246 Feil oversatte bibelvers i Første korinter En ting til: Den som har makt, står øverst, her mannen, budbringeren. Den som bare har fullmakt, er underlagt den som har makten. Og her skal en kvinne enten ha hår på hodet eller bruke et plagg som erkjennelse av budbringerens verdighet i forhold til henne. Enda en ting, forresten: I forbindelse med motorkraft bruker vi ordet eksos, en fornorsking av exousia. Det samme ordet blir også brukt på engelsk, exhaust. Eksosen som ofte kommer ut gjennom et rør et eller annet sted på motoren, er da et biprodukt, et exousia, av motorens opprinnelige kraft. I Bibelen blir den kraften Jesus er i besittelse av i forhold til Gud, også vist til som et exousia, et biprodukt, i forhold til Guds opprinnelige kraft, jfr. Misjonsbefalingen, MAT 28:18, PAKTEN: ‘Jeg skal få alle fullmakter i himlene og på jorden.’ Helt til slutt vil jeg vise til vers 16 der Paulus sier at noen slike skikker finnes ikke blant de kristne, altså ikke i noen av Guds menigheter. Paulus har hele tiden vist til ordningen under Den første pakten, den som ikke førte frem. 1KO 12:02 — Dere vet at da dere var hedninger, — DNB: ‘Dere vet at da dere var hedninger, ble dere revet med til de stumme avgudene og dratt hit og dit.’ NKJ: ‘Dere vet at dere selv var hedninger, og dere ble dratt med til disse stumme avgudene, hvordan dere enn ble ledet bort.’ NNV: ‘Dere vet at da dere var folk av nasjonene, ble dere ledet bort til de stumme avguder, slik som dere nå engang ble ledet.’ SHG: eido ethos apago apago ho aphonos eidolon hos ago Trans.: vite etnisk dra mot dra mot de stum avgud som fremstille PAKTEN: Dere vet, dere som er av folkeslagene, hvordan dere ble dradd mot de stumme avgudene som dere fremstilte dere for. KOMMENTAR: Den siste setningsdelen i NKs og NNV er temmelig intetsigende, men den stemmer så noenlunde med King James av 1611. Det samme setningsleddet i DNB bærer preg av fri fantasi. Les PAKTENs oversettelse og se hvor enkelt og lett forståelig det egentlig er når du bygger på den greske teksten. En setning skal ikke bestå av bare ord, men av innhold. NNV skriver ‘da dere var av nasjonene?’ Er de ikke det ennå? Det er likevel en bedre overesettelse enn å skrive hedning. Det greske ordet er ethnos og betyr etnisk, de Feil oversatte bibelvers i Første korinter 247 etniske, velbrukte ord og uttrykk i norsk politisk debatt. Ordet etnisk betyr egentlig folkeslag, men er egntlig så godt innarbeid i det norske språket at vi godt kunne skevet de etniske også i Bibelsk sammenheng. Dessuten, det er ikke så klare skillelinjer mellom jødene og folkeslagene som mange kristne vi ha det til, for også jødene blir i Bibelen omtalt som etniske, naturlig nok, for også jødene er et folkeslag. Men ingen har oversatt det slik. 1KO 13:01 — Om jeg taler med menneskers — DNB: ‘Om jeg taler med menneskers og englers tunger, men ikke har kjærlighet, da er jeg bare drønnende malmeller en klingende bjelle.’ NKJ: ‘Om jeg taler med menneskes og englers tunger, men ikke har kjærlighet, er jeg blitt en lydende malm eller en klingende bjelle.’ NNV: ‘Hvis jeg taler i menneskers og englers tunger, men ikke har kjærlighet, er jeg blitt et klingende messingstykke eller en larmende cymball.’ SHG: ean laleo glossa anthropos aggelon echo agape ginomai echeo Trans.: om tale tungemål menneske budbringer ha kjærlighet bli klang chalkos e alalazo kumbalon messing eller klinge cymbal PAKTEN: Om jeg taler med et menneskes eller med en budbringers tungemål, men er uten kjærlighet, er jeg kun som en gjenklang i messing eller som en klingende bjelle. KOMMENTAR: Visste du at Paulus kunne snakke englespråk? Det er noen som forkynner akkurat det, og da er det dette verset de viser til. Til å begynne med kunne jeg ikke avvise det, for det er jo slik det står i disse oversettelsene. Men, hva er det Paulus egentlig sier? Den ‘engelen’ han snakker om, er langt fra noe himmelsk vesen, men en jordisk budbringer, en forkynner. Det Paulus viser til, er at om han bare snakker som et vanlig menneske, eller om han til og med snakker mer høyverdig som en budbringer, en predikant, blir det han sier, tomt prat, som gjenklangen fra en bjelle eller skingringen fra en cymball, hvis han ikke samtidig har kjærlighet. Så enkelt og så nøkternt. Men du verden som det fables! Min mor hadde en fast kommentar til slike fablerier: ‘Det er da fire hover på merra, om de er langt nede.’ Nå vet du iallfall at Paulus aldri har påstått at han kan snakke englespråk! Det må da være grenser! 248 Feil oversatte bibelvers i Første korinter 1KO 13:10 — Men når det fullkomne kommer, — DNB: ‘Men når det fullkomne kommer, skal det som er stykkevis, forsvinne.’ NKJ: ‘Men når de fullkomne* kommer, skal det som er stykkevis, ta slutt.’ * fullstendige NNV: ‘— men når det som er fullstendig kommer, skal det som er stykkevis, bli avskaffet.’ SHG: hotan teleios erchomai tote meros katargeo katargeo Trans.: når fullstendig komme da stykkevis ta slutt ta slutt PAKTEN: Men når det fullstendige kommer, skal det at det er stykkevis, ta slutt. KOMMENTAR: Dette verset forvirrer mange, for de tror at feiloversettelsen ‘fullkomne’ viser til Jesu neste komme, og at da skal alt som er stykkevis ta slutt. Selv når mennesker som har låst seg fast i denne bibelforståelsen, får opplyst at det ikke står fullkommen men fullstendig i grunnteksten, holder de fast ved at dette vesier til Jesu. Men, det står ‘det fullkomne’ og Jesus har da aldri vært intetkjønn. På Jesu tid var det slik at Guds fullstendige plan var ukjent for menneskene, og kunnskapen om den var bare stykkevis. Og det var noe av grunnen til den strid Jesu lære skapte blant de etablerte. Men etter hvert som det utviklet seg, fikk menneskene en stadig dypere kunnskap om Guds totale plan og vilje, f.eks. gjennom Paulus’ omfattende forklaringer om den første, den åndelige, oppstandelsen, og den andre, den sjelelige, oppstandelsen. Og tenk i tillegg på de opplysningene Johennes gir oss i Åpenbaringen. Da, og først da, er det som var stykkevis, blitt fullstendig. Og igjen er det rart at de ikke tenker seg om når de oversetter, for det stykkevise skal verken forsvinne, ta slutt eller bli avskaffet. Da ville f.eks. hele Den første pakten blitt avskaffet. Det er langt fra tilfellet, for alt bygger på Den første pakten. Men det som skal ta slutt, er at det som før var stykkevis, ikke lenger skal være stykkevis, men helhetlig. Og i dag har vi fått alle de opplysningene vi trenger for å forstå hele Guds plan og vilje. Det folk sliter med i dag, er å forstå den! Og hovedgrunnen til at folk ikke forstår Guds forholdsvis enkle og oversiktlige plan, er at vi i århundreder har vært underlagt en omfattende vranglære, f.eks. at de gode kommer til himmelen når de dør, men de onde havner i helvete. Det som er Bibelens lære er at de aller fleste, rettferdige som urettferdige, (GJE 24:15) ligger døde i graven til de får en oppstandelse, noen få til en himmelsk tilværelse, men de aller fleste til en jordisk tilværelse. Dette er klinkende klart i Bibelen, men når så mange avviser det, er det fordi mektige systemer som pavemakt og folkekirker gjør mye for å holde det skjult. Og det gjør de av en bestemt grunn: Feil oversatte bibelvers i Første korinter 249 Hvis de hadde fulgt Bibelens lære, ville deres makt over kristnheten opphøre, jfr. pavens salg av avlatsbrev! Men det er bare tidsspørsmål før det vil skje. Les Åpenbaringen kapittel 18 og 19 igjen og igjen til du har forstått det som står der! Det vil være avgjørende for din fremtid. ‘Kom ut fra henne, mitt folk.’ 1KO 14:36 — Var det kanskje fra dere Guds ord gikk ut? — DNB: ‘— Var det kanskje fra dere Guds ord gikk ut, eller var det bare til dere det nådde fram?’ NKJ: ‘Eller var det fra dere Guds ord gikk ut? Eller var det bare til dere det kom?’ NNV: ‘Hva? Er det fra dere Guds ord gikk ut, eller er det bare så langt som til dere Guds ord har nådd?’ SHG: e exerchomai logos theos e kantantao monos Trans.: eller gå ut ord Gud eller nå frem bare PAKTEN: Eller var det fra dem Guds ord gikk ut? Og er det bare dem det har nådd frem til? KOMMENTAR: I forrige vers ber Paulus en kvinne om åspørre sin mann hvis det er noe hun vil ha greie på angående Guds ord. Og en kvinne skal ikke tale i en menighet. Teksten i dette verset følger den samme tankerekken som Paulus begynte på i de foregående vers. Og her ser du igjen et godt eksempel på hvir viktig det er å få rett pronomen på rett plass. Og for å klare det hva Bibelen angår, må du først ha forstått den. I neste vers sier Paulus at dette er et bud han har fra Herren, altså Jesus. Og når fikk han det budet? Paulus var langt fra den eneste som fikk det budet fra Jesus, for da han sendte ut de tolv for å forkynne, hvor mange kvinner var detr blant det? Ingen! Og da Jesus sendte ut de tolv for å forkynne, var det et forbilde på forkynnelsen til jødenes tolv stammer, selv om det bare var Juda og Benjamin stammer igjen av dem i Judea.(LUK 09:01-06) Deretter sendte Jesus ut sytti, alle menn, til å forkynne. (LUK:10:01-12) Og denne forkynnelsen var et forbilde for forkynnelsen til folkeslagene, jfr. den symbolske betydningen av tallene 7 og 10 som begge symboliser det totale her på jorden. Gjennom disse to eksemplene har Jesus gjort det ganske klart at spredningen av budskapet, både til jødene og til de av folkeslagene, skulle skje av menn, symbolsk for at utvelgelsen til det himmelske presteskapet kun skal bestå av menn uten lyte. (3MO 21:17-24) 250 Feil oversatte bibelvers i Første korinter NB! Legg merke til vers 33 der det står at dette gjelder for ‘de helliges menigheter.’ Hvem er de helliges menigheter? 1KO 15:44 — Det ble sådd et legeme som hadde sjel, — DNB: ‘Det ble sådd et legeme som hadde sjel, men et Åndens legeme står opp. For så sant som det finnes et legeme med sjel, finnes det ågså et åndelig legeme.’ NKJ: ‘Det blir sådd et naturlig legene, og det oppstår et åndelig legeme. Det er et naturlig legeme, og det er et åndelig legeme.’ NNV: ‘Det ble sådd et fysisk legeme, det blir oppreist et åndelig legeme. Når det finnes et fysisk legeme, finnes det også et åndelig legeme SHG: speiro psuchikos soma egeiro pneumakikos soma psuchikos soma Trans.: så sjelelig legeme oppreise åndelig legeme sjelelig legeme pneumatikos soma åndelig legeme PAKTEN: Det ble sådd et sjelelig legeme, men det blir oppreist et åndelig legeme. Det var et sjelig legeme, men det blir et åndelig legeme. KOMMENTAR: Det er et sant virvar omkring forståelsen av en sjel, mye på grunn av Pavens, Luthers og de karismatiskes omfattende vranglære på dette området. En sjel er ikke usynlig eller udødelig. En sjel er et menneske av kjøtt og blod, eller ethvert levende vesen her på jord som trenger blod, hvitt, rødt eller blått, for å leve. F.eks. blir alle fiskene, hver mort og sild, og hver reke, som vrimler i havet, omtalt som levende sjeler. (1MO 01:20) Har du noengang sett en usynlig sild eller en udøde-lig reke? NB! Vær obs på feiloversetter også av Første Moses 01:20! Alernativet til det sjelelige, det jordiske, er det åndelige, det himmelske. Og alt i en himmelsk tilværelse er åndelig, og ingenting åndelig er fysisk. Det kan ikke finnes noenting fysisk i en åndelig tilværelse! NB! Legg merke til DNBs oversettelse! Det utgjør en grov og bevisst forfalskning i forhold til Guds ord, og bygger på Pavens og Luters vranglære om at vi mennesker har en usynlig og udødelig sjel som vi går rudt med inni oss. I forhold til Bibelen er det renspikket vrøvl! Hvorfor skriver de da ned slike grove og bevisste forfalskninger? Det er enkelt. DNBs oversettelse er ikke først og fremst basert på Kristi forkynnelse, men på Luthers mange vrangtolkninger av den. Og det er nedfelt i Den norske grunnlov at Den norske kirke skal bygge på Luthers lære. Og det er helt klart at Den norske kirke ikke representerer Gud, men Luther, og for å justere Guds ord i retning Feil oversatte bibelvers i Første korinter 251 av Luthers lære blir vi presentert for mange slike grove og bevisste forfalskninger. For hva sier en av Den norske kirkes falske prester Einar Gelius? ‘Bibelen er ingen kokebok. Vi må lage en religion som folk vil godta.’ Jeg har problemer med å se for meg Einar Gelius som Gud den allmektige, selv om Gelius selv er klar til å påta seg oppgaven. Legg igjen merke til Det norske bibelselskaps bevisste falske formulering: Et legeme som hadde sjel og et legeme med sjel. Heller ikke har NKJ eller NNV klart å få rett tekst til dette verset, men de kan knapt kalles direkte forfalskninger. 1KO 15:46 — Det åndelige var altså ikke det første, men — DNB: ‘Det åndelige var altså ikke det første, men det sjelelige. Deretter kom det åndelige.’ NKJ: ‘Det åndelige er imidlertid ikke det første, men det naturlige, deretter det åndelig.’ NNV: ‘Men det første er ikke det åndelige, men det fysiske, deretter det åndelige.’ SHG: alla proton pneumatikos psuchikos epeita pneumatikos Trans.: altså først åndelig sjelelig deretter åndelig PAKTEN: Altså var ikke det åndelige først, men det sjelelige, og deretter det åndelige. KOMMENTAR: Her skriver DNB korrekt sjelelig, og de beviser dermed at de vet hva som er rett. Men dermed beviser de samtidig at de også vet hva som er galt, og at deres oversettelse av vers 1KO 15:44 er en bevisst forfalskning! Hos NKJ og NNV er det ikke tegn til forbedring. De fortsetter i samme spor som tidligere og skriver ukorrekt det naturlige og det fysiske der det skal stå det sjelelige. Når det gjelder den første, den åndelige, oppstandelsen, viser jeg oftest til 1TE 04: 13-18. Men også de vers som følger videre her, fra 50-58, handler om den første, den åndelige oppstandelsen. Hvis du leser begge etterfølgene, vil du få en dypere forståelse av dette som er noe av det vanskeligste i hele Bibelen. Ikke rart at det blir omtalt som et mysterium. NB! Vær klar over at Paulus her viser til den første, den åndelige, oppstandelsen. Det er kun i den forbindelse det sjelelige var først. Når det gjelder Guds spaerverk, var selvfølgelig det åndelige først! 252 Feil oversatte bibelvers i Første korinter 1KO 15:48 — Slik det mennesket var, — DNB: ‘Slik det mennesket var, som var dannet av jord, slik er også de andre som er av jord.’ NKJ: ‘Slik den jrdiske var, slik er også de jordiske. Og slik den himmelske er, , slik er også de himmelske.’ NNV: Slik den som er dannet av støv, er, slik er også de som er dannet av støv; og slik Den himmelske er, slik er også de himmelske.’ SHG: choikos toioutos kai choiokos epouranios toioutos kai epouranios Trans.: av støv slik også av støv himmelsk slik også himmelsk PAKTEN: Og slik den ene ble, som var av støv, slik blir også de andre som er av støv. Og slik Den himmelske ble, blir også de andre himmelske. KOMMENTAR: Ingen stor sak at NKJ skiver ‘de jordiske’ i stedet for ‘de som er av støv,’ for det stemmer jo innholdsmessig. Men det kan nå være greit å være klar over det. DNB og NNV viser korrekt til ‘de som er av jord, støv.’ 1KO 15:55 — Død, hvor er din brodd? — DNB: ‘Død, hvor er din brodd? Død, hvor er din seier?’ NKJ: ‘Død hvor er din brodd? Dødsrike, hvor er din seier?’ NNV: ‘Død hvor er din seier? Død, hvor er din brodd?’ SHG: thanatos pou kentron haides pou nikos Trans.: død hvor brodd grav hvor seier PAKTEN: Og: ‘Død, hvor er din brodd? Grav, hvor er din seier?’ HOS 13:14 KOMMENTAR: DNB og NNV skriver her død der grunnteksten skriver haides. Det er ikke korrekt, for haides viser til graven. NKJ skriver dødsrike, noe som nærmest kan kalles fri fantasi. Hva er rett? Både hebraisk og gresk har to begrep for grav. På gresk heter grav, selve gravstedet, mnemeion, som betyr minnested. Haides, derimot, viser ikke til selve gravstedet, men til graven som en felles skjebne for alle døde. Dette er helt rimelig og lett forståelig, for det er alltid slik at graven på en eller annen måte følger i dødens fotspor. Etter døden, følger alltid begravelsen. Feil oversatte bibelvers i Første korinter 253 Og om slike som omkommer på havet uten at de egentlig får noen grav, heter det likevel at ‘de fikk en våt grav.’ NNV skriver vanligvis hades der grunnteksten skriver haides, men ikke i dette verset. Her har de også blandet setningsleddene ‘Død, hvor er din brodd?’ ‘Grav, hvor er din seier?’ Og da er det slik at hvis det ikke finnes en oppstandelse, er det graven som seirer! Derfor er det på grunn av Jesu oppstandelse også slik at døden ikke lenger har noen brodd. Den er uten kraft! Ifølge Bibelen er det den virkeligheten menneskene er på vei mot, men det har selvfølgelig ikke trådt i kraft ennå. Vil det det? Når? 254 Guds og Kristi kirke / menighet Første gang vi hører om Kristi menighet i Bibelen er i Matteus 16:18. Der sier Jesus til Peter, PAKTEN: ‘Jeg sier til deg at du er Peter, og på denne klippen vil jeg stadfeste min menighet. Og døden og gravens porter skal ikke ha makt over den.’ Etter dette gav Jesus Peter nøklene til himlenes rike, og Peter brukte disse nøklene etter hvert som Guds og Kristi tre første menigheter ble opprettet — først blant jødene, (GJE kap. 02) deretter blant samaritanerne (GJE kap. 08) og til slutt blant folkeslagene. (GJE kap. 10) Etter dette hører vi ikke mer om Guds og Kristi menighet før Paulus i Romerne 16:16 skriver: ‘Hils hverandre med et hellig kyss! Kristi menigheter hilser dere.’ Dette er de to eneste gangene vi hører om Kristi menighet i Bibelen, og bare én gang ved navn. Men — legg merke til at Paulus omtaler dem i flertall! Og når opprettet Kristus sin menighet? Jo, det skjedde på pinsedag i år 33 da de tolv apostlene, og bare apostlene, fikk Den hellige ånd. Peter brukte da den første nøkkelen til himlenes rike. I Bibelen hører vi tolv ganger om Guds menighet. Lukas nevner den to ganger i Gjerningene, i vers 12:05 og 20:28. I Gjerningene 02:47 leser vi: ‘Hele tiden lovet de Gud, og de hadde velvilje hos hele folket. Og daglig la HERREN (Faderen, Gud, Jehovah) dem som skulle bli reddet, til menigheten.’ Vi ser altså at det er Gud selv som legger til menigheten, og ingen andre! — ikke ledelsen i selve menigheten, ikke ledelsen for den eller den kirken, menig-heten eller organisasjon, men Gud selv! Og er ikke det troverdig? Det nytter jo lite å stå oppført på den ene eller den andre medlemslisten hvis vi ikke har vårt forhold i orden med Gud! Det å stå oppført som medlem i en menighet eller organisasjon, er altså ikke etter Guds ord! Se selv om du kan finne noe slikt i Bibelen. Det kan du ikke, for det er et menneskebud! Derfor registrerer ikke en Guds og Kristi menighet sine medlemmer. Og dermed fraskriver de seg også muligheten til å få statsstøtte. Paulus bruker uttrykket Guds menighet ti ganger i følgende bibelvers: Første Korinter 01:02, 10:32, 11:16, 11:22 og 15:09. I Andre Korinter bruker han det i 01:01, i Galaterne 01:13, i Første tessaloniker 02:14 og i Andre tessaloniker 01:04. Til slutt bruker han uttrykket Guds menighet i Første Timoteus 03:05. Gods og Kristi kirke / menighet 255 I Første korinter 01:10-17 advarer Paulus på det sterkeste de kristne mot å dele seg opp i noen annen menighet! I vers 11 skriver han: ‘For det er blitt meg fortalt om dere, mine brødre, av noen av Kloes husfolk, at det er stridigheter blant dere. Vers 12: Det jeg sikter til er dette; at hver og en av dere sier: ‘Jeg er med Paulus!’ Eller: ‘Jeg er med Apollos!’ Eller: ‘Jeg er med Kefas!’ Eller: ‘Jeg er med Kristus!’ Vers 13: Er Kristus delt? Ble Paulus korsfestet for dere? Eller ble dere døpt til Paulus’ navn?’ Og egentlig: Er det ikke nettopp dette alle har gjort? Noen sier at de er med Luther (lutheranerne). Andre sier at de er med paven, (katolikkene) andre Joseph Smith (mormonerne) osv., nesten i det uendelige. Er ikke dette direkte i strid med Guds plan? For — når opprettet Kristus Den katolske kirke? Når opprettet han Den lutherske kirke? Eller Baptistene? Adventistene? Jehovas vitner? Adventistene? Pinsevennene? Hva med alle de andre menighetene? Har Gud og Kristus i fellesskap noen gang i løpet av hele den kristne historie opprettet noen annen menighet enn Guds og Kristi menighet? Kan du vise til ett eneste eksempel? I Galaterne 05:19-21 advarer Paulus oss på det sterkeste mot å dele oss opp i religiøse partier. I Første korinter 03:01-04 understreker han at slike handlinger kom-mer av vår onde natur, kjøttet. I Den første pakten opprettet Gud ett presteskap, det levittiske. Dette presteskapet avviste at Jesus var Guds Sønn. ‘Han kom til sine egne, men hans egne tok ikke imot ham.’ (JOH 01:11) Dermed forkastet Jesus hele presteskapet og erstattet det med en menighet av folk flest, både av jøder og etniske. Den menigheten er Guds og Kristi menighet. Disse to er det eneste presteskapet (HEB 05:04) og den eneste menigheten Gud og Kristus noen gang har opprettet! Men: Er Guds og Kristi menighet den samme? Ja, den er det. Både i Kolosserne 01:18 og 02:19 blir Jesus omtalt som hodet for menigheten. I Første korinter 11:02 skriver Paulus at Gud er Kristi overhode — i denne og alle andre sammenhenger! Husk at det var Gud som sendte Den hellige ånd — i Jesu navn! (JOH 14:26) I Første korinter 01:26-31 understreker Paulus at det er Gud som utvelger til redning. Ut fra dette kan det herske liten tvil om at Guds og Kristi menighet er den eneste som er opprettet direkte av Gud og Kristus, og det så langt tilbake som på 1. pinsedag i år 33! — lenge før Den katolske kirke, Den lutherske kirke, Adventistene, Pinsevennene og Jehovas vitner — eller en hvilken som helst annen menighet. 256 Rikets sønner Uttrykket ‘rikets sønner’ er helt spesielt i bibelsk sammenheng. Uttrykket blir bare brukt av Matteus, og bare i to vers, i Matteus 08:12 og 13:38. Det rår stor forvirring omkring dette, og derfor tar jeg med oversettelsen fra tre forskjellige bibler, Det norske bibelselskap, DNB, Norsk King James, NKJ, og Norsk Ny verden, NNV. MAT 08:12, DNB: ‘Men arvingene til riket skal kastes ut i mørket utenfor, der en gråter og skjærer tenner.’ MAT 08:12, NKJ: ‘Men rikets sønner skal kastes ut i det ytterste mørke. Der skal det være gråt og tenners gnissel.’ MAT 08:12, NNV: ‘— mens rikets sønner skal bli kastet ut i mørket utenfor. Der skal de gråte og skjære tenner.’ MAT 08:12, Strong’s Hebrew/Greek, SHG, gresk: huios basileia* ekballo eis exoteros skotos ekei klauthmos brugmos odous *rikets sønner Her har både NKJ og NNV en korrekt oversettelse, mens DNB skriver ‘arvingene til riket.’ Hvorfor? Hvem er disse rikets sønner som skal kastes ut i mørket? De er av det levittiske presteskapet som etter at de forkastet Jesus ikke blir tatt med i betraktningen når Gud oppretter sitt rike. De forkastet Jesus, og ble til gjengjeld forkastet av Gud. ‘Han kom til sine egne, men hans egne tok ikke imot ham.’ (JOH 01:11) Og han egne var det levittiske presteskapet. Han var deres øversteprest i tider. Når Gud oppretter sit himmelske, det melkisediske, presteskapet, var det Guds opprinnelige plan at det skulle utvelges blant det levittiske presteskapet, men slik gikk det ikke. De ble ikke funnet verdige. Den første pakten førte ikke frem. Når vi så kommer til Matteus 13:38 står der: MAT 13:38, DNB: ‘Åkeren er verden. Det gode kornet er de som hører riket til,* ugresset er de som hører den onde til.’ *NB! Skal være rikets sønner MAT 13:38, NKJ: ‘Åkeren er verden, det gode såkornet er rikets barn,* og ugresset er den ondes barn.’ * NB! Skal være rikets sønner MAT 13:38, NNV: ‘— åkeren er verden; og den gode sæd, det er rikets sønner; men ugresset er den ondes sønner.’ NB! NNV har korrekt oversettelse Rikets sønner 257 MAT 13:38, Strong’s Hebrew/Greek agros kosmos kalos sperma huios basileia* zizanion huios poneros** åker verden god såkorn sønn ri ke ugress sønn ond *rikets sønner **den ondes sønner Som du ser blir mange greske ord brukt på norsk. Kanskje du også la merke til at gammelgresk er uten hjelpeverb, preposisjoner og personlige pronomen? Vi ser at DNB snakker om de som hører riket til, og de som hører den onde til, og her har også NKJ oversatt rikets sønner med rikets barn, og den ondes sønner med den ondes barn. Hvorfor? Hvorfor er det bare NNV som har dette rett? PAKTEN: Vers 01, MAT 08:12. ‘Men rikets sønner skal bli kastet ut i det dypeste mørke. Der skal de gråte og skjære tenner.’ Vers 02, MAT 13:38. ‘Åkeren er jorden, det gode såkorn er rikets sønner og ugresset er den ondes sønner.’ I vers 01 hvem er rikets sønner som skal kastes ut i mørket? I vers 02 hvem er de rikets sønner som er det gode såkornet? Dette virker unektelig som en gedigen selvmotsigelse, for i vers 01 skal rikets sønner kastes ut i mørket, men i vers 02 utgjør de det gode såkorn. Hvordan kan dette harmonere med resten av Bibelen? Nei, den er langt fra enkel, og det er en av grunnene til de mange forvirrende oversettelsene. Eller for å si det motsatt: Det er de mange forvirrende oversettelsene som skaper den store forvirringen blant de troende. Og la det være klinkende klart: Når Norsk King James skriver barn i stedet for sønner, gjør de det bevisst for å tilpasse seg den norske stats likestillingspolitikk. Og når Det norske bibelselskap skriver om alt sammen, gjør de det bevisst for at den som leser det ikke skal forstå det han leser fordi Bibelens budskap ikke stemmer med Luthers forklaringer. Og da er det for DNB viktigere at det stemmer med Luther enn med God! Her er forklaringen: I den første pakten valgte Gud levittene som sitt jordiske presteskap, og det var da Guds hensikt at han ut fra dette presteskapet skulle velge de som til slutt skulle utgjøre hans tiders himmelske, det melkisediske, presteskapet. Dette presteskapet skulle bare bestå av menn uten lyte, et forbilde på Jesus som skulle være dette presteskapets øversteprest i tider. Men presteskapet brøt Guds pakt og de nektet å ta imot Kristus som sin øversteprest, og derfor ble dette presteskapet forkastet. De som opprinnelig var utvalgt som rikets sønner, ble nå kastet ut i det dypeste mørke. 258 Rikets sønner Gud forkastet altså det opprinnelige jordiske presteskapet, og noe nytt jordisk presteskap har han ikke opprettet! Paulus sier at ingen kan ta en slik ære av seg selv. Han må være utvalgt av Gud slik Aron ble. (HEB 05:04) Ut fra dette kan vi trygt slå fast at ingen av dagens jordiske presteskap er innsatt av Gud! Både det katolske såvel som det lutherske, eller et hvilket som helst annet jordisk presteskap, er etter dette falske presteskap med en ære som de selv har tatt seg til. Slike presteskap er ikke av Gud, men av mennesker! Men, hva er da Guds plan? Jo, etter at Jesus hadde forkastet det levittiske presteskapet, valgte Gud seg ut medlemmer til sitt himmelske presteskap blant vanlige mennesker, jfr. de tolv apostlene. I stedet for det forkastede presteskapet opprettet Gud en ny kirke på pinsedag i år 33, Guds og Kristi kirke/menighet. Dette er den eneste gyldige menigheten i dagens virvar av menigheter! Og til denne menigheten er det bare Gud som velger ut hvem som skal være medlemmer eller ikke, (GJE 02:47) og dermed er det også bare Gud som kan utstøte! Fra denne menigheten skal Gud nå utvelge sitt himmelske presteskap, det melkisediske. Det var for å utvelge dette presteskapet han inngikk Den nye pakten med alle mennesker. Før var presteskapet adskilt, men fra nå av skal rikets sønner og den ondes sønner vokse opp sammen, (MAT 13:24-30) jfr. kristne og verdslige. Og Gud velger selv ut hvem blant Guds og Kristi menighet som skal tilhøre presteskapet, de hellige, de utvalgte, de beseglede, de 144.000. Det er bare disse som får en åndelig oppstandelse til tiders liv i himlene som Guds adopterte sønner og Jesu himmelske brødre! De er rikets sønner. (ÅPB 20:06, ROM 08:15-17) Det er dette presteskapet som nå er utvalgt som rikets sønner, det gode såkorn. Også dette presteskapet skal bestå av bare menn uten lyte, for — hvor mange kvinner valgte Jesus ut blant sine tolv apostler? Og da forstår du hvorfor det er så vanvittig å oversette dette med rikets arvinger eller rikets barn når det uomtvistelig står rikets sønner i den opprinnelige teksten. Du ser også at spørsmålet om kvinnelige prester eller ikke, er uten betydning, for Gud velger ikke ut et himmelsk presteskap basert på norsk likestillingspolitikk! Heller ikke kommer han til å endre sin plan for å tilpasse den til Pavens, Luthers eller andre menigheters mange falske læresetninger! Les om det melkisiske presteskapet i Paulus’ brev til hebreerne, kap. 05-09. 259 En brikke til fullmoden bibelforståelse: Om blodets hellighet Fra Den første pakten I Den første pakten, De hebraiske skrifter, har blodet en helt spesiell betydning både reelt og symbolsk. Først og fremst er blodet selve livet, sjelen. Derfor blir blodet også brukt i symbolsk betydning som et bilde på det varige liv. Og fordi vi nå konsentrerer oss om Den første pakten, vet vi at dette kun har med Guds forhold til jødene å gjøre, for det var kun med jødene Gud inngikk denne pakten, og det gjennom Moses’ lov. (5MO kap. 05:01-22) En konskvens av dette er at De ti bud aldri ble gjort gjeldende for hedningene. Men også før Moses’ lov blir blodets spesielle betydning bekreftet i Bibelen. Blodets betydning fremfor Gud Første gang vi hører om blod i Bibelen, er i Første Moses 04:10. Der refser Gud Kain for å ha slått i hjel sin bror Abel: ‘Da sa Herren (Jehovah): ‘Hva er det du har gjort? Hør, din brors blod roper til meg fra jorden!’ Når vi hører at ‘blodet roper,’ forstår vi at dette er en talemåte som viser hvor alvorlig Gud ser på Kains onde gjerning. Guds påbud om blodet til Noah Neste gang vi hører om blodets spesielle betydning er i Første Moses 09:04. Da har Noah etter vannflommen fått Guds tillatelse til å ete kjøtt. (Og gjennom dette budet ble dyreinstinktet utviklet, i 1MO 09:02) Dette var en prakatisk nødvendighet, for etter flommen var det ingen annen mat å finne på jorden enn de dyrene Noah hadde tatt med seg i arken. Noe markens grøde fantes ikke. Men Gud satte en betingelse for at menneskene skulle få lov å ete kjøtt: Det norske bibelselskap, DNB, Første Moses 09:04: ‘Men kjøtt med blod i, det som livet er knyttet til, skal dere ikke spise.’ Norsk King James, NKJ, Første Moses 09:04: ‘Men dere skal ikke ete kjøtt som har sin sjel i seg, det vil si sitt blod.’ Norsk Ny verden, Jehovas vitner, Første Moses 09:04: ‘Men kjøtt med dens sjel — dets blod — skal dere ikke spise.’ Vi ser av disse to versene at selve livet er knyttet til blodet. Og dette vet vi samsvarer med fakta: For å kunne leve, må vi ha blod. Men hva betyr det? Er det et forbud mot å ete, eller drikke, blod? Det kan se slik ut ved første øyekast, men det kan ikke være tilfellet, for selv om et dyr blir slaktet, blir 260 Om blodets hellighet rundt halvparten av blodet værende igjen i selve kjøttet. Dette har du sikkert opplevd ved selvsyn hvis du har stekt kjøtt. Når du steiker det på den ene siden, trekker blodet som er igjen i kjøttet, opp til overflaten, og dette er tegnet på at kjøttet nå bør snus for å bli stekt på den andre siden. Dyrets blod blir altså ett (spist) sammen med selve kjøttet. Derfor kan dette ikke være noe direkte forbud mot å ete selve blodet. Nei, det er et krav fra Gud at før vi begynner å ete av et dyrs kjøtt, skal det slaktes! Og det gjøres ved at blodet blir tappet ut gjennom en blodåre. Vi mennesker har altså fått en klar advarsel fra Gud om ikke å fortære dyrekjøtt på samme måte som åtseldyrene — et forbud mot å begynne å ete fra levende dyr. 1MO 09:04, Strong’s Hebrew / Greek: . basar nephesh dam ‘akai 1MO 09:04, translitterært: kjøtt sjel blod ete PAKTEN: ‘Men kjøtt av en sjel med blodet i seg, skal dere ikke ete.’ Med andre ord: ‘Slakt dyret (sjelen) ved å tappe det for blod til det er dødt. Da kan dere ete av det!’ I neste vers, 1MO 09:05, ser vi at Gud innfører dødsstraff for å utøse et menneskes blod, altså slå i hjel. Men legg merke til at han i samme vers sier at han også vil kreve gjengjeld for hvert dyr som blir slaktet. Hvordan skal vi forstå det? Da må vi til Moses’ lov. Men før det skal vi se nærmere på et eksempel der blodet, som er livet, også har en helt spesiell symbolsk betydning: Et tidlig eksempel på blodets frelseskraft (kraft til å redde). Den tiende plagen før hebreerne fikk Faraos tillatelse til å forlate Egypt, var at den førstefødte blant alle Egypts innbyggere skulle slåes i hjel. (Andre Moses 12:01-30) Men for hebreerne gjorde Gud et unntak — på helt bestemte betingelser: De skulle slakte et lam av hannkjønn som var helt uten lyte. I 2MO står at de skulle slakte det (husk budet til Noah) etter at solen var gått ned, men før det ble mørkt (mellom de to aftenstunder). Og noe av blodet skulle de stryke på de to dørkarmene og på dørbjelken i det huset hvor kjøttet ble spist. (2MO 12:06-07) Dette påskelammet var symbolet på Kristus, som var uten lyte. Og blodet som reddet hebreerne fra i bli slått i hjel, var et forbilde på Jesu offerdød, for gjennom Jesu blod blir menneskene nå reddet fra den evige død. Etter Jesu død ble dette konkret, men frem til Jesu død ser vi at blodet hadde en symbolsk funksjon — det ble et tegn på tiders liv. Men vi vet også at det i virkeligheten er en nødvendighet for å opprettholde selve livet. Det som skjedde da Gud ved Dødsengelen, som var Kristus, gikk forbi de husene som hadde blod på dørkarmene, var et kraftfullt tegn på det som skulle komme. Dødsengelen gikk altså forbi det blodet som symboliserte hans egen blodsutgytelse Om blodets hellighet 261 til menneskenes frelse, redning. Denne symbolske handlingen basert på Jesu fremtidige offerblod var så viktig at Gud påla hebreerne, og senere jødene, å holde en fest til minne om dette hvert år. Dette ble jødenes påskefeiring til minne om hebreernes førstefødtes redning rett før utvandringen fra Egypt. Denne feiringen skulle være til ære for Gud, men også som et minne i påvente av Jesu komme da den virkelige redningen skulle finne sted. (2MO 13:07-10) Da Jesus under Herrens måltid innstiftet Den nye pakten, opphørte dette budet, naturlig nok, for da var det slutt med å feire i påvente av Kristus. Men Jesus påla jødene, enhver som lovpriser Jehovah (jehudah = jøde = som lovpriser Jehovah) å føre denne tradisjonen videre, ikke lenger i påvente av ham, men nå til minne om ham. (LUK 22:19) Hvis vi gjennom dette har forstått den kraftfulle, symbolske betydningen som ligger i blodet, vil vi lettere forstå hensikten med å ofre blod slik det ble foreskrevet i Moses’ lov. For også dyreblodet var hellig, jfr. Lammets blod. Guds påbud om blodet gjennom Mose lov I Første Moses 09:06 innfører Gud for første gang dødsstraff for drap. ‘Den som utøser et menneskes blod, skal få sitt blod utøst av mennesker.’ Vi ser at drapet er knyttet til selve blodet, men vi vet godt at det går an å drepe et menneske uten å utøse blod, f.eks. ved kvelning. Likevel står blodet også her som bilde på selve livet. Når Pontius Pilatus i Matteus 27:24 sier at han er ‘uskyldig i denne Rettferdiges blod,’ er det selvfølgelig ikke det faktum at Jesus hadde blod han var uskyldig i, det sier seg selv, men det faktum at Jesus nå skulle bli drept, få sitt blod utøst, både billedlig og virkelig. Når det står i Jesaja 52:15, NKJ, at Jesus ‘slik bestenket mange folkeslag,’ er det billedlig, for selv om det rant blod ut av siden på ham da han ble stukket med soldatens spyd, (JOH 19:34) kunne ikke dette blodet i virkeligheten bestenke mange forkeslag. Det var symbolsk. At vi ikke skal slå i hjel, blir senere tatt med som ett av De ti bud. Der står direkte: ‘Du skal ikke slå i hjel.’ (2MO 20:13) Og for den som brøt dette budet, ble det etter Mose lov innført dødsstraff! Dette står klart i 2MO 21:12. ‘Den som slår et menneske så han dør, skal sannelig dø.’ Dette virker greit nok, men at samme straffen, dødsstraff, også gjaldt for slike som på en uverdig måte slagtet et dyr, er unektelig vanskeligere å forstå . I dag blir jo dyr slagtet på løpende bånd. I 3MO 17:03-04 står: ‘Enhver av Israels hus som ofrer en okse eller et lam eller en geit i leiren, eller som ofrer den utenfor leiren, og ikke fører den til døren til Åpenbaringsteltet for å komme frem med den som en offergave til Herren (Jehovah) foran Herrens (Jehovahs) tabernakel, den mannen skal dette bli tilregnet som blodskyld. Han har utøst blod, og denne mannen skal utryddes fra sitt folk.’ Vi ser altså at etter Mose lov var det i utgangspunktet samme straff for å utøse et dyrs blod som det var for å utøse et menneskes blod — dødsstraff! Denne dødsstraffen kunne bare sones for ved at en prest stenket blodet på Herrens (Jehovahs) alter. (3MO 17:06) 262 Om blodets hellighet NB! Iraels hus er enhver som tilhørte Israels hus(holdning). Samtlige av Israels sønner, sammen med hustruer og barn, var medlemmer av Israels hus. Men også slaver og deres etterkommere, og fremmede og deres etterkommere, ble en del av Israels hus. Ut fra dette kan vi trygt slå fast at både Juda stamme og Benjamin stamme var en del av Irsraels hus. Slik bruker også Jesus uttrykket ‘Israels hus’ da han i Matteus 15:16 svarte den hedenske kvinnen: ‘Jeg er ikke utsendt til andre enn de fortapte sauene av Israels hus.’ Og da vet vi at det var til Judea, Judas og Benjamins etterkommere, han var sendt. Et klart eksempel på dette finner vi i fortellingen om Abraham. Han fikk sønnen Ismael med en egyptisk slavekvinne, men selv om hun opprinnelig var en fremmed, tilhørte hun likevel Abrahams hus, slik Ismael, Abrahams sønn, også ble en del av Abrahams hus, selv om han var født av en fremmed. I vers 10 innfører Gud et forbud mot å direkte ete, eller drikke, blod. ‘Enhver av Israels hus, eller av de fremmede som bor iblant dere, som eter noe blod, den sjel (menneske) som eter noe blod, ham vil jeg vende mitt åsyn imot, og jeg vil utrydde ham fra sitt folk.’ Her ser vi at Gud innfører døsstraff for å ete blod. Men vi har sett at det egentlig er umulig å ete kjøtt uten også samtidig å ete blod. Derfor er det ikke selve blodet som fører til dødsstraff, men blodets symbolske betydning. Dyrets blod (Lammets blod) er et bilde på Jusu offerblod. Derfor skulle blodet behandles med den største respekt! Denne bestenkingen av dyreblod var også templets egentlige funksjon, symbolsk for syndenes tilgivelse frem til Jesu offerdød. Det var hans påstand om at han kunne rive med templet og bygge det opp igjen på tre dager som blant annet førte til at jødene dømte ham til døden. (JOH 02:19, MAT 26:61) Det var templets funksjon som et sted for den symbolske blodsbestenkelsen han da viste til. Gjennom Jesu død opphørte dødsstraffen for å ete eller drikke blod! At dødsstraffen for å ete blod, var symbolsk kun for jødene frem til Kristus, ser vi også i vers 15: ‘Enhver sjel (menneske) som eter et selvdødt dyr eller et ihjelrevet dyr, enten han er innfødt eller fremmed, han skal vaske sine klær og bade seg i vann, og han skal være uren frem til kvelden. Så skal han være ren.’ Les nå 5MO 14:21, NKJ: Der står: ‘Dere skal ikke spise noe selvdødt dyr. Du kan gi det til den fremmede som er innenfor dine porter, så han kan spise det, eller du kan selge det til en utlending. For du er et hellig folk for Herren* din Gud.’ *JHVH Ut fra dette som sies her, forstår vi at Guds påbud til Noah om ikke å ete kjøtt av en sjel sjel med blodet i segi, var en forordning for å hindre at et dyr skulle lide unødige smerter under prosessen. Det skulle slagtes først, og ikke pines. For hvis et dyr var selvdødt eller revet i hjel, var det tillatt å ete det, og også dets blod, for da var mennesket selv ikke skyldig i dets død. Likevel, jødene skulle ikke ete det, men de kunne gi det til tilfeldig besøkende (ikke de som bodde iblant dem), eller de kunne selge det til fremmede. Om blodets hellighet 263 Femte Moses 14:21: ‘DERE (ISRAELS SØNNER) SKAL IKKE SPISE NOE SELVDØDT DYR. MEN DERE KAN GI DET TIL EN FREMMED SOM ER INNENFOR DERES PORTER (TIL EN TILFELDIG GJEST, MEN IKKE EN PROSELYTT, SOM ER OMVENDT TIL JØDEDOMMEN) SÅ HAN KAN SPISE DET. ELLER, DU KAN SELGE DET TIL EN UTLENDING. FOR DERE (ISRAELS SØNNER) ER ET HELLIG FOLK FOR JEHOVAH. Her ser vi helt klart at budet om blodets hellighet kun gjaldt for Israels sønner, de som var et utvalgt folk for Jehovah. Budet gjaldt altså ikke for de som var av folkeslagene.! Nå er vi kommet frem til et punkt i Den nye pakten (Det nye testamente) som er viktig å huske for at vi også skal forstå det såkalte vedtaket i Jerusalem som først og fremst angikk omskjærelsen, men som munnet ut i at også hedningene måtte holde seg borte fra: 1: det som var ofret til avguder, 2: fra blod, 3: det som var kvalt, 4: og hor. (GJE 15:20 og GJE 15:21) DE SAMME KRAV BLE STILT TIL FREMMEDE I DEN FØRSTE PAKTEN FOR AT DE SKULLE BLI GODTATT SOM EN AV ISRAELS HUS: 01, holde seg borte fra avgudsoffer: I 3MO 17:07 står. ‘Men de skal ikke lenger ofre ofrene sine til demonbukker (satyrer = gudebilder for mørkets makter) som de har drevet hor med.’ Dette skal være en evig lov for dem og hele etterslekten.’ Les 3MO 17:01-09. KOMMENTAR 01: Her ser vi at de hedningene som blir underlagtlagt Moses’ lov, (altså en som blir delaktige i Den første pakten som proselytt, en som har konvertert til jødedommen) ikke lenger må oftre til avguder, ‘som de har drevet hor med.’ Vi ser at dette ikke gjelder fysisk hor, men åndelig hor. Bildet er lett å forstå: Hvis du innleder et ekteskapelig forhold til noen andre enn din eneste sanne ektefelle, driver du fysisk hor. Hvis du innleder et tilbedelsesforhold til noen annen gud enn Den eneste sanne Gud, driver du åndelig hor. 02, holde seg borte fra blod: I 3MO 17:12 står. ‘Derfor sa jeg til Israels barn: Ingen blant dere skal ete blod. Heller ingen fremmede som bor iblant dere, skal ete blod.’ KOMMENTAR 02: Ingen av Israels SØNNER må ete blod, og heller ingen fremmed som bor blant dem. Og disse fremmede har vi tidligere sett er slike som er blitt en del av Guds pakt med jødene. Vi har også sett at det ikke var å ete selve blodet som medførte blodskyld, men å behandle blodet på en uverdig måte. Og dette er igjen fordi et dyrs blod symboliserte Jesu offerblod, jfr. ofringen. 264 Om blodets hellighet 03, holde seg borte fra det som er kvalt: I 5MO 14:21 står: ‘Dere skal ikke spise noe selvdødt dyr. Men dere kan gi det til en fremmed som er innenfor dine porter, så han kan spise det, eller dere kan selge det til en utlending. For du er (av) et hellig folk for Herren (Jehovah) din Gud.’> KOMMENTAR 03: Her ser vi at jødene og de fremmede som bor iblant dem, ikke skal ete noe som er selvdødt, men ‘den fremmede som er innenfor dine porter,’ altså en fremmed som ikke tilhører jødedommen, men som er en tilfeldig gjest, han kan ete slike dyr. Og da forstår vi ganske klart at dette med blodet utgjør en kraftfull symbolikk frem til Kristus, for disse fremmede som var ‘innenfor deres porter,’ var heller ikke omskårne. Det samme gjaldt en utlending. Dette kommer klart frem i uttrykket ‘du er (av) et hellig folk for Herren (Jehovah). 04, holde deg borte fra hor: I 3MO 18:18 står: ‘Du skal ikke ha kjønnslig omgang med din nestes hustru (kvinne), så du blir uren med henne.’ KOMMENTAR 04: Vi har før sett at det i Bibelen er snakk om både fysisk og åndelig hor. Og for den som skal tilhøre Guds hellige folk, er det en selvfølge at åndelig hor, avgudsdyrkelse, ikke skal finne sted. Det samme gjelder for fysisk hor, men de to formene er ikke helt likestilt. I 3MO 18:01-27 viser Moses til de seksualnormene som skal gjelde for enhver som er underlagt Den første pakten — innfødt eller innvandrer. Det skulle nesten være en selvfølge at hedninger som ble omvendt til jødedommen, var klar over dette, men for mange hedninger var seksuell umoral en del av deres rituelle tilbedelse. Slik umoralsk oppførsel spredte seg til og med helt inn i Guds hellige tempel. Å ha seksuell omgang med en annen manns kvinne, gjør deg altså uren i Guds øyne! Tredje Moses 18:01-27 handler om forbud mot seksuell umoral. Budet gjelder for alt som står nevnt i 3MO 18:01-27, men den groveste form for seksuell utskeielse, tempelprostitusjon i Guds navn, ofte homoseksuell, som en del av et tilbedelsesrituale, står ikke spesielt nevnt her. Nikolaittene i Åpenbaringe 02:06 drev med denne form for utskeielser i sin tilbedelse. Ut fra dette er det rimelig å tro at dette budet gjelder spesielt fysisk hor, for alle var klar over at når de gikk over til jødedommen, skulle de ikke tilbe andre guder enn Israels Gud. Men også Israels sønner er et godt eksempel på hvor vanskelig det kunne være på den tid, jfr. Israels sønners dans rundt gullkalven da Moses kom ned fra fjellet etter at han hadde vært borte i 40 dager. Da drev de åndelig hor. Og bildet er som sagt dette: Ifølge Bibelen finnes bare én sann Gud. Å tilbe en annen Gud blir sammenlignet med ekteskapelig utroskap, hor. Om blodets hellighet 265 Fra Den nye pakten Under Paulus’ og Barnabas’ forkynnelse i Antiokia i Pisidia oppstod en kraftig strid mellom jødene og apostlene om omskjærelsen. Jødene påstod at for å bli frelst, måtte også hedningene omskjære seg. (Gjerningene 15:01-05) Paulus bestemte seg for å legge dette stridsspørsmålet frem for menigheten i Jerusalem der Jesu halvbror, Jakob, var en av de eldste. Den norske kirke hevder i den forbindelse at Jakob var den første biskopen i Jerusalem. Det stemmer ikke. Alle former for presteskap var allerede forkastet på den tiden. I GJE 15:19-20 sier Jakob: ‘Derfor bedømmer jeg det slik at vi ikke skal gjøre det vanskelig for dem blant hedningene som vender seg til Gud, men skriver til dem at de skal holde seg borte fra: 01 alt det som er gjort urent ved avguder, 02 og fra seksuell umoral (hor), 03 fra det som er kvalt, 04) og fra blod. Det samme blir gjentatt i GJE 15:29. I neste vers, vers 21, står: ‘For i hvert slektsledd har Moses hatt dem som forkynner ham i hver by, i det han blir opplest i synagogene hver sabbat.’ KOMMENTAR 05: Det er forståelsen av vers 21 som er klargjørende her. Hvorfor viser Jakob til Moses? Jo, disse fire betingelsene var vidt kjent både blant hedninger og jøder, og når Jakob viser til disse betingelsene fra Mose lov, er det foholdet mellom jøder og hedninger han viser til, og ikke hva som fører til redning eller forråtnelse, f.eks. blir verken De ti bud eller Jesu to nye kjærlighetsbud nevnt. Å holde seg borte fra blod, betyr ved flere anledninger i Bibelen det samme som å avstå fra drap. Dette er jo grunnleggende, og hvis vedtaket i Jerusalem skulle inneholde en liste til frelse, burde den jo inneholde en advarsel mot drap. Når Pontius Pilatus sier seg uskyldig i ‘den Rettferdiges blod,’ er det Jesu død, hans blodsutgytelse, han viser til. Men i Gjerningene gjelder henvisningen til blodet ikke direkte til drap, men til den respekt hedningene skulle ha for blodet slik jødene hadde hatt frem til Kristus. Men, hvis Jakob pålegger hedningene disse fire budene, hvorfor da ikke også omskjærelsen? Omskjærelsen var det synlige bevis på Guds pakt med Abraham, som var fremførelsen av Sæden, som var Kristus. I Galaterne 03:16 står: ‘Til Abraham og hans Ætt (gr. sperma = sæd) ble nå løftene gitt. Han sier ikke: ‘Og til ætter (sæ-der) som om det var mange, men som til én: ‘Og til din Ætt (Sæd), som er Kristus.’ Vi ser altså at hele Guds redning blir fullført gjennom Kristus! Men nå er Sæden frembrakt og Guds pakt med Abraham innfridd. Og dermed forstår vi at omskjærelsen heller ikke lenger har noen gyldighet. Derfor sier Jakob at ‘vi ikke skal gjøre det vanskelig for dem blant hedningene som vender seg til Gud.’ Pakten med Abraham var innfridd. På samme måte sier han i GJE 15:24 at også loven er innfridd gjennom Kristus. Men det var ikke slik at jødene sluttet å holde loven etter Jerus oppstandelse. De fleste avviste jo at han var Den lovte Messias. Men heller 266 Om blodets hellighet ikke de kristne jødene sluttet å holde loven fordi de ble kristne, naturlig nok. Det nye testamente ble heller ikke skrevet før lenge etterpå. Paulus forklarer også i Hebreerne at Jesus opphevet enhver form for jordisk presteskap, for gjennom sin død og oppstandelse er han nå av Gud selv innsatt som universets øversteprest. Av vedtaket i Jerusalem ser vi at Jakob og menigheten i Jerusalem var enig med Paulus hva omskjærelsen angikk. Men de jødene som befant sdeg i Antiokia, hadde ikke forstått at Guds pakt med Abraham om omskjærelsen ble innfridd gjennom Kristus. Men, hvorfor forlangte da Paulus at Timoteus skulle omskjøre seg? (GJE 16:03) Jo, det står at han gjorde det ‘av hensyn til jødene,’ og dermed skulle det være klinkende klart at dette er et spørsmål om anstøt, gjensidg respekt! Men, hvorfor krever Jakob at de kristne hedningene skal forholde seg til disse andre fire budene om å holde seg borte fra avgudsoffer, fra blod, fra det som er kvalt og fra hor, når vi vet at de tre første budene her ikke har noe med frelsen å gjøre? Jo, også dette gjelder forholdet mellom kristne jøder og kristne hedninger. De er påbud om en oppførsel for at jødene ikke skulle ta anstøt av de kristne. Også de kristne blant hedningene skulle oppføre seg på en slik måte at jødene tok minst mulig anstøt av dem, og da i forhold til Mose lov. Derfor viser han i vers 21 til Mose lov. Også i GJE 21:20 blir dette bekreftet da Jakob forsvarer Paulus: ‘Og da de hørte det, æret de Herren (Jesus). Og de sa til Paulus: ‘Du ser, bror, hvor mange tusener av jøder som er kommet til troen (på Kristus), og de er alle ivrige etter å holde loven.’ Vi ser ut fra dette at det ikke er galt å holde Moses’ lov selv for en kristen jøde, all den tid han er klar over at hans frelse ikke lenger ligger i det å holde loven, men i troen på Guds nåde gjennom Jesu Kristi offerblod. Hva med blodet? På samme måte som Guds pakt med Abraham ble innfridd gjennom Kristus, er også blodets hellighet opphørt gjennom Jesu offerblod, blodsbestenkelsen. (JES 52:15) Og da forstår vi at det ikke er selve blodet som substans dette gjelder, men blodets livgivende kraft, sjelen (hebr. nefesh). Det betyr i klar tekst at vi, hvis ingen tar anstøt, kan ete og drikke så mye blod vi ønsker uten å bryte noen av Guds eller Kristi bud. Det var en dryg påstand! Ja, men jeg har Jesu klare ord for at så er tilfellet! I Matteus 15:11 sier han: ‘Det er ikke det som kommer inn gjennom munnen, som gjør et menneske urent, men det som kommer ut gjennom munnen.’ Og her gjør han ikke noe unntak verken for blod eller grisekjøtt! Les Markus 07:15 og 07:21-23. Hva med vin? Brennevin? Tobakk? Narkotika? Paulus bekrefter det samme ved flere anledninger, blant annet i Romerne 14:20. ‘Ødelegg ikke Guds verk over mat. All mat er ren, men det er galt av et menneske å ete noe som en annen tar anstøt av.’ Vi ser her at det er anstøt Paulus skriver om, og ikke at den eller den form for mat fører til fortapelse! Det samme gjelder vedtaket i Jerusalem! I Kolosserne 02:16 sier Paulus: Om blodets hellighet 267 ‘La ingen dømme dere for mat eller drikke, —’ Dette gjelder også for blodet enten du eter det eller drikker det! I Første korinter kapittel 08 gjør Paulus det klinkende klart at et menneske som er fast i troen på Gud, og som vet at det ikke finnes noen annen sann Gud enn Den ene, kan ete så mye kjøtt han vil — selv om det er ofret til avguder. Men han skal ikke gjøre det hvis en som er til stede, kan kamme i fare for å tro at Paulus dermed aksepterer avguder. Les hele kapitel 08 med omtanke. Hvordan stemmer dette med vedtaket i Jerusalem der Jakob i punkt 01 klart ber de av folkeslagene avstå fra kjøtt som er ofret til avguder. Jo, det var nettopp fordi jødekristne ikke skulle ta anstøt av de hedningekristnes oppførsel. Det var ikke et spørsmål om redning. Det samme gjelder for tre av disse fire punktene fra vedtaket i Jerusalem, også for blodet. For jødene som var underlagt Den første pakten, opphørte blodets hellighet med Jesu blodsutgytelse. For folkeslagene som aldri har vært underlagt Den første pakten, har budet om blodets hellighet aldri vært gjeldende, og er det heller ikke til denne dag! Hvorfor har da Jakob tatt med hor som et av disse fire punktene? Den er grei, for jødene som var underlagt Moses’ lov, hadde mye strengere seksuelle retningslinjer å leve etter enn hedningene som ofte levde utsvevende på dette området. Og ikke bare var det synd, men de fleste rettroende jøder tok også avstand fra en slik livsførsel. Enda et forhold er viktig for at dette skal bli klart: Bibelen ramser ved flere anledninger opp handlinger som fører til varig forråtnelse, (gr. olethros = ødeleggelse, forråtelse) f.eks. i Romerne 01:24-32 og Galaterne 05:19-21. Jeg skal begrense meg til å sitere fra Åpenbaringen, den siste gangen Gud advarer mot gjerninger som fører til evig fortapelse, ødeleggelse: ‘Men de feige, de vantro, avskyelige, morderne, de som lever i hor, trollmennene, avgudsdyrkerne og alle løgnerne, skal få sin del i sjøen som brenner med ild og svovel. Dette er den andre død!’ Vi ser her at det ikke blir nevnt noe som helst om mat, verken mat ofret til avguder eller blod! Og det gjør det heller ikke de andre stedene i Bibelen der synder som fører til døden, blir ramset opp! Og dermed har Jesus sine ord i behold når han sier: ‘Det er ikke det som går inn gjennom munnen som gjør et menneske urent!>’ (Inkluderer også grisekjøtt og blodprodukter.) Paulus bekrefter dette i Første korinter 08:08, NKJ, når han sier: ‘Mat endrer ikke vårt forhold til Gud. For hva vi eter eller ikke eter, gjør oss verken bedre eller verre.’ 268 Om blodets hellighet Romerne 14:02, NKJ, et vers som blir hatet av Adventistene: ‘Den enes tro gjør at han kan spise alt, men den som er svak, spiser bare grønnsaker.’ Så klart står det. Hvorfor ikke da rette seg etter det som står isedenfor å tviholde på egne falske dogmer? KONKLUSJON: Ut fra dette skulle det være klinkende klart at om vi eter blod eller ikke, (når vi eter kjøtt, har det alltid blod i seg), eller er i en slik livssituasjon at vi av helsemessige grunner trenger blodoverføringer, er ikke noe av dette førdømt i Guds ord. Budet om blodets hellighet opphørte også for jødene gjennom Jesu offerdød. (MAT 11:13) Det er også klart at hedningene aldri har vært underlagt jødenes blodforbud, verken under Den første pakten (5MO 14:21) eller Den nye pakten. (MAR 07:15) Det samme gjelder omskjærelsen. Tolkninger til det motsatte bygger uten unntak på manglend forståelse, eller, i likhet med fariseerne, på en brennende iver etter å innføre menneskebud! Jesus sier i Matteus 09:13. ‘Gå og lær hva dette betyr: Jeg vil ha barmhjertighet og ikke slaktoffer.>’ Fra Norsk Ny verden, Jehovas vitner. 269 Gjenopprettelsen Vi vet fra Bibelen at det første mennesket Gud skapte, var Adam, og at Guds plan med Adam og alle hans etterfølgere var at de skulle leve i tider på jorden. Men betingelsen var at Adam var lydig mot Gud, og det var han ikke. Han syndet, og Gud dømte ham til døden! (Første Moses 03:19) Og dermed var et tiders liv på jorden uten synd, sorg og elendighet gått tapt for alle mennesker! Men, skal det alltid være slik? Nei, i Gjerningene 03:21, PAKTEN, leser vi: ‘Han (Kristus) er den som himlene skal ta imot inntil den tiden kommer da Gud skal gjenopprette alt det som har har talt om gjennom siden hellige profeters munn fra denne tidens begynnelse.’ Satans listige plan skal ikke lykkes! Ordet gjenopprettes er en nøkkel her, for forutsetningen for at noe skal kunne gjenopprettes, er at noe er gått tapt. Og hva er gått tapt? Et tiders liv i himlene? Nei, mennesker av kjøtt og blod har da aldri hatt noe i himlene å gjøre! Men vi har tapt det som Adam ødela for oss gjennom sin ulydighet. Det er dette som skal gjenopprettes! Og til å gjennomføre Guds nye plan for menneskene sendte han sin eneste (enbårne) Sønn til jorden for at han skulle være en tilsvarende løsepenge (gr. antilutron = tilsvarende løsepenge, lutron = løsepenge) for synden — et fullkomment menneske uten synd — slik Adam var før han syndet. Derfor måtte Jesus lide offerdøden for våre synder. Og gjennom sin offerdød som menneske, er han nå blitt en mellommann mellom Gud og mennesker. I Første Timoteus står: ‘For det er én Gud og én Mellommann mellom Gud og mennesker — Mennesket Jesus Kristus.’ Jesus gav sitt syndfrie legeme som offer for at vi vi mennesker skulle få vårt forhold i orden med Gud og dermed ha en tiders framtid her på jorden uten synd, sorg og elendighet! Bibelen er klar her. Den sier rett ut at Guds endelige løsning er at alt skal være én enhet under Kristus — både det som er i himlene og det som er på jorden! (Efeserne 01:10) Tenk bare på det Jesus lærer oss å be om i Far i himlene: ‘La ditt rike komme og la din vilje skje på jorden og i himlene.’ (Matteus 06:10) ‘La ditt rike komme.’ Og hva skal skje da? Jo, da skal ‘din vilje skje på jorden og i himlene.’ Og hva er Guds vilje? At mennesket skal være lydig uten synd akkurat slik han hadde planlagt det helt fra begynnelsen av! Ett enkelt bibelvers er viktig her, for det forklarer alt i et nøtteskall: “Men etter hans løfter ser vi fram til nye himler og en ny jord, der rettferdighet skal bo.” (Andre Peter 03:13) Mange forkynnere hevder her at jorden skal brenne fysisk opp, men legg merke til at det også står himler, og ingen tror vel at Gud vil ødelegge hele sin eksistens? Forklaringen ligger i de fire siste ordene som vanligvis blir utelatt når dette verset blir sitert — ‘der rettferdighet skal bo!’ Og vi forstår alle at det umulig kan bo rettferdighet verken på jorden eller i himlene hvis alt sammen ble fysisk ødelagt! 270 Gjenopprettelsen Hva er da de nye himlene? Det greske ordet ouranos, som oversettes med himler, betyr egentlig det som er opphøyd. Og hva er opphøyd under denne verdens system? Jo, konger, presidenter, presteskap, rettssystemer, dommere, osv. — alt det som er opphøyet over folk flest. Det er disse som skal bli nye — og i motsetning til i dag skal de utøve rettferdighet på jorden! Det greske ordet for jord er ge — det som er flatt. Og det som er flatt i denne sammenheng, er folk flest. Det nye som skal komme, i motsetning til slik det er i dag, er at alle mennesker som får adgang til Guds rike, skal utøve rettferdighet mot hverandre! Da er det opprettet nye himler og en ny jord — der rettferdighet skal bo! Guds rike er da blitt en realitet! Så enkel og så lettfattelig er egentlig Guds plan for oss mennesker! Men, skal Gud gjennom Kristus stå for gjenopprettelsen helt alene? Nei, til denne gjerningen har Gud gjennom Kristus utvalgt en egen gruppe rettferdige, hellige mennesker som skal få en åndelig oppstandelse på samme måte som Kristus. Dette er den første oppstandelsen som den annen død ikke har makt over. I Åpenbaringen 20: 06 står: ‘Velsignet og hellig er den som har del i den første oppstandelsen. Over dem har den annen død ingen makt, for de skal være prester for Gud og Kristus, og de skal herske med ham (Kristus) i tusen år.’ Tenk etter nå: Hvis de skal være prester, hvem blir da menigheten? Og hvis de skal herske med Kristus, hvem skal de da herske over? Det må jo være alle de som ikke får en himmelsk oppstandelse; de som står opp fra gravene til dommen her på jorden. For, hvis de døde skal oppstå fra gravene, må det jo være her på jorden, for det er her de ligger begravet. Dette er den andre oppstandelsen. Les om den andre oppstandelsen av rettferdige og urettferdige i Gjerningene 24:15. Hvordan stemmer dette med at de urettferdige skal brenne i helvete etter sin død? Det stemmer slett ikke. Bibelen sier at den som har dødd (den første død p.g.a. Adams ulydighet) er frikjøpt fra sin synd. (ROM 06:07, 1KO 05:05, JES 22:14) De ligger i graven i påvente av oppstandelsen til dommen. Hva er dommen? Jesus sier i JOH 08:15. ‘— jeg dømmer ingen.’ Men i JOH 09:19 sier han: ‘Til doms er jeg kommet inn i denne verden —’ Motsier Jesus seg selv? Nei, dommen består i det valget vi selv tar i de tusen år Satan er bundet. Godtar vi da Jesu gjerning eller avviser vi den? Den som avviser den, vil lide den annen død slik Adam og Eva allerede har gjort, men den som godtar den, vil få tiders liv — her på jorden. (MAT 05:05, SAL 37:0811, SAL 37:29) Disse hellige som får ta del i den første oppstandelsen, blir også omtalt som beseglet i Bibelen. (Efeserne 01:13) Mange har lurt på hvem disse som Gud har satt sitt segl Gjenopprettelsen 271 på, er. Det er dette, sammen med det faktum at den himmelske utvelgelsen ikke lenger bare skulle foregå gjennom det jødiske presteskapet, men også gjelde folkeslagene, Paulus ved flere anledninger, bl.a. i Romerne 16:25-27, kaller for ‘budskapets mysterium.’ Først i Åpenbaringen fikk Johannes greie på hvor mange de var: De var de 144.000 som var frikjøpt fra jorden. (ÅPB 07:04, ÅPB 14:03) Og ingen andre enn disse 144.000 er frikjøpt fra jorden! Vi andre, både rettferdige og urettferdige, skal ha en sjelelig (alt av kjøtt og blod er sjelelig, gr. psuchikos) oppstandelse her på jorden. (Igjen: Les Gjerningene 24:15) Er det bare disse 144.000 som blir omtalt som Guds beseglede, de som tilhører Gud, i Bibelen? Nei, det er enda én — Kristus! (Johannes 06:27) Disse 144.000 pluss én — Kristus, skal utgjøre Guds regjering, som er Guds rike, (MAT 19:28) under gjenopprettelsen (gr. apokastasis) av det som Adam ødela for oss mennesker — et tiders liv på jorden uten synd, sorg, nød, død og elendighet! Det greske ordet apokastasis blir bare brukt denne ene gangen i hele Bibelen. Det betyr rekonstruere, gjenopprette. Jesus viste gjennom sine gjerninger her på jorden at han hadde Guds kraft til å gjennomføre dette, for hvis du legger sammen alle de kraftfulle (gr. dunamis = kraft) gjerningene Jesus gjorde, blir summen av dem bortfallet av Adams synd! Han tilgir synd, reiser opp døde, helbreder syke, metter de sultne, gjør blinde seende osv. Og alt dette var et resultat av Adams synd! (I Matteus 26:64 og Markus 14:62 er Kraften, gr. dunamis, Gud den allmektige.) Legg sammen Jesu gjerninger da han var her på jorden, og du vil se at summen av det han gjorde, er et forbilde på selve gjenopprettelsen! Han gjorde det ikke bare for å vise hvor flink eller barmhjertig han var! Nei, han viste gjennom sine gjerninger at han var direkte underlagt den Guds kraft, gr. dunamis = Kraften, (Gud) kraft, som er helt nødvendig for gjenopprettelsen! Det samme ble mange av disiplene etter at de hadde fått Den hellige ånd på pinsedag i år 33 slik Jesus fikk det i dåpen. Duen og ildtungene er det synlige beviset på at de var godkjent av Gud og hadde fått den andel av Guds kraft som var nødvendig for å gjennomføre den gjerningen de var utvalgt til! Har du aldri lurt på hvem de utvalgte er når du leser i Bibelen? For, hadde det hatt noen hensikt å forkynne Guds ord hvis alle var utvalgt på forhånd? Er du blant de mange som avviser de 144.000? Tror du det er symbolsk? Gjelder det bare jøder fordi det står Israels 12 stammer? Da skylder du deg selv å sette deg bedre inn i det. De som skal for dommen, blir også omtalt som Israels 12 stammer. (MAT 19:28) Legg derfor merke til at de 12 stammene i Åpenbaringen ikke er de samme som utgjør Israels fysiske 12 stammer. Tallet tolv er alltid symbolsk for det 272 Gjenopprettelsen himmelske i Bibelen, f.eks. når Jesus valgte ut 12 apostler. Ja, men de var likevel konkret tolv stykker. Tallet 144.000 er delelig med 12, symbolsk for det himmelske, men selve tallet er likevel et konkret tall. Hvorfor var det 12 porter inn til Jerusalem? Og hvorfor blir Den nye Jerusalem fremstilt som en kube på 12000 stadier (2220 km.) ganger 12000 stadier ganger 12000 stadier? Disse 144.000 som blir utvalgt av Gud på grunn av sin rettferdighet og trofasthet, skal være Jesu medprester, medherskere og meddommere etter at Guds rike er opp-rettet — det nye, himmelske Jerusalem som skal utøve et rettferdig styre over hele jorden — i tid og tider. Da er det blitt nye himler og en ny jord — der rettferdig-het skal bo!’ Guds opprinnelige plan er gjenopprettet, og Guds rike gjennom Kristus og hans himmelske presteskap, de 144.00, er en realitet! (Andre Peter 03:13) Hvorfor driver de kristne Jesus til løgner hele tiden og påstår at de allerede er reddet? Jesus sier noe helt annet, han. Han sier in Mtteus 24:13 at ‘den som holder ut til enden, skal bli reddet.’ Og når er det? Det er når du dør for de aller fleste, og spesielt for dem som skal være en førstegrøde for Kristus. For alle de andre vil det ikke være før etter at de tusen år er over og de har besått prøven etter at Satan er sluppet løs igjen for en kort tid. Hvis du får bli en del av dette, enten i himlene eller på jorden, først da kan du si: ‘Nå er jeg endelig reddet fra Satans grep!’ 273 Hva vil det si å bli døpt? Da jeg begynte å bli interessert i Bibelen, spurte jeg ofte i begynnelen hva dåp betydde, altså den nøyakige betydningen av av selve ordet. Hvis jeg spurte en luthersk prest, sa han at det betydde å bli sprinklet med vann. Hvis jeg spurte en Baptist, forklarte de at det betydde å bli dukket under i vann. Da jeg spurte en Pinsevenn, sa han at det betydde å gå over i en annen dimensjon. Da jeg ba ham om en forklaring på hva det betydde, begynte han å fable om at det var det samme som å gå over fra kjøttets dimensjon til åndens dimensjon gjennom den karismatiske evnen å kunne tale i tunger. På en måte hadde de rett alle sammen, for de forklarte bare hve det betydde for dem, med utgangspunkt deres egen måte å praktisere dåpen på. Og når jeg slo opp i ordbøker, fikk jeg også forklart praksisen, men ikke den egentlige betydningen av selve ordet. Det som forvirret meg, var Pusus’ forklaring i Første Korinter 10:01-02. Der sier han: Første korinter 10:01-02, PAKTEN: 1KO 10:01. ‘Brødre, jeg vil ikke at dere skal være uvitende om at våre fedre var under skyen og at alle gikk gjennom havet. 1KO 10:02. Alle ble døpt til Moses ved skyen og havet.’ I Efeserne 04:05 sa Paulus også at det bare var en dåp mens han selv viste til tre forskjellige former for dåp: T01. Dåpen til Moses. T02. Johannes’ dåp. T03. Dåpen til Kristus. I tillegg hører vi også om at noen blir døpt med Den hellige ånd. Og på toppen av det hele, i Første korinter 15:29-34, viser Paulus til at noen også blir døpt til de døde! Det var forvirrende! Men, hva betyr det egentlig å bli døpt til noen? Det var først da jeg leste i en amerikansk ordbok, eller kanskje det var en artikkel, at den egentlige betydningen av å døpe, var å underlegge, det å bli underlagt noen. Og da ble det innlysende: 274 Hva vil det si å bli døpt? 01. Når du blir døpt til noen, eller noe, blir du underlagt den personen eller det systemet. Og de ble døpt til Moses ved havet, fordi da havet lukket seg bak dem og oversvømte Farao’s hær, var det ingen vei tilbake. De ble alle som én underlagt Moses enten de ville eller ikke, ref. Korah og hans tilhengere som gjorde opprør mot å være døpt til, underlagt, Moses. Det var på samme måte med skysøylen. De ble de døpt til, underlagt, Kristi rettledning, symbolisert ved skyen. Da skyen flyttet seg, måtte også de andre flytte. Og alt dette var underlagt Moses’ ledelse. De var døpt til, underlagt, Moses. 02. Johannes’ dåp var bare en symbolsk handling i påvente av Kristus. Dette er lett å forstå, for ingen var egentlig underlagt Johannes i den perioden han døpte. Han døpte ingen til sitt eget navn, gjerning. Alle han døpte, døpte han til Kristus, unntatt Jesus selv. Men , hvem ble da Jesus døpt til, underlagt? Jo, til Gud den allmektige! Og da ble Jesus direkte underlagt den Guds kraft som var nødvendig for at han skulle utføre den gjerningen han var utsendt for. Han ble innsatt som Messias, den Salvede. Og det å bli salvet betyr nettopp å bli innsatt i en stilling. Jesus ble Guds fremste tjener! I Matteus 12:15-21, der vers 18-21 er sitat fra Jesajah 42:01-04, viser Jesajah ved Guds ånd at Gud omtaler Jesus som ‘den tjeneren jeg har utvalgt meg.’ Og i dåpen ble Jesus direkte innsatt i den tjenesten Gud hadde utvakgt ham til! Han ble direkte underlagt Guds vilje. Hovedhensikten med Johannes’ dåp var nettopp at han skulle døpe Jesus til den gjerningen Gud hadde utvalgt ham til! Det ver slik han ‘ryddet vei for Jehovah og gjorde hans stier rette.’ (MAR 01:03) 03. Når Paulus sier at det er bare en dåp, viser han til dåpen, underkastelsen, til Kristus. Og dette er den eneste reelle dåpen som har en langvarig verdi, for bare gjennom dåpen til Kristus, vil det være mulig å oppnå tiders liv. Hvis du har forstått dette, og for din egen del aksepterer det, har du forstått at hver eneste person som blir født på jord, blir automatisk døpt til Gud og Kristus, for enten du godtar det eller avviser det, har du ikke noe alternativ: Du er underlagt Guds plan gjennom Kristi død og oppstandelse. Da vil også alle som er ved sine fulle fem forstå at det ikke finnes noen redning gjennom dåpen. Peter foklarer dett temmelig direkte i Første Peter 03:20, PAKTEN. Og jeg siterer dette nøyaktig slik det står skrevet i den greske teksten: ‘Den (dåpen) er ikke en avleggelse av kjøttets urenhet, men et spørsmål om å ha god samvittighet med Gud ved Jesu Kristi oppstandelse.’ Hva vil det si å bli døpt? 275 Med andre ord: Når du har døpt deg til Kristus, har du tatt et standpunkt mot denne verden, og du gir et klart uttrygg overfor God, Kristus og hele verden at du vil stille deg på Guds side i prosessen frem til opprettelsen av Guds rike, først i himlene, så på jorden. Det har ingenting å gjøre med å bli reddet eller ikke å bli reddet, men er et spørsmål om å ha en ren samvittighet overfor Gud gjennom Kristi oppstandelse. Så langt angående God og Kristus. Men — blir vi døpt til noen eller noe som har å gjøre med denne verden? Ja, hvis du er født nordmann, blir du automatisk døpt til, underlagt, der norske samfunn med dets lover og reguleringer. Og da blir du også automatisk døpt til ham eller hun som er den øverste representant for dette samfunnet, og i år 2012 blir han kalt kong Harald! Hvis du er født i England, er du automatisk døpt til dronning Elisabet og alt som er engelsk, engelsk lov og kultur. Hvis du er født i Danmark, er du døpt til den danske dronningen, til dansk lov og kultur. Og gjennom å offentlig vise din støtte, tilkennegir du at du har god samvittighet i forhold til det lederskapet du er døpt til. Noen er i lovlig opposisjon gjennom lovlige politiske partier. De er da ikke motstandere av sitt land, men landets nåværende ledelse. Noen går mye lenger i deres motstand og begynner med opprørske aktiviteter eller til og med slutter seg til terrorist organisasjoner innenfor det landet og det systemet som de er døpt til, direkte underlagt. Så mye hva den vanlige dåpen angår. Men da gjenstår enda et stort spørsmål: Det å bli døpt til, eller med, Den hellige ånd. Og det er langt fra noe som skjer automatisk bare fordi du har tatt vannets dåp. Den åndelige dåpen gjelder bare for dem som har en spesiell utvelgelse, de som i Bibelen blir omtalt som hellige, ‘de utvalgte.’ Da Jesus ble døpt av Johannes, ble han direkte underlagt den Guds kraft som var nødvendig for at han skulle kunne utføre sin gjerning: Han reiste opp døde, helbredet syke, drev ut demoner, datidens talemåte for å helbrede mentale lidelser, han mettet sultne mennesker, stilnet storm og gikk på dypt vann, osv. Og beviset for at Jesus nå var underlagt Guds kraft, fikke han ved at en due dalte ned over ham. Men Jesus var ikke den eneste som ble døpt med Den hellige ånd. Også de tolv apost.lene ble døpt med Den hellige ånd på pinsedag i år 33. Da ble også de direkte underlagt den Guds kraft som var nødvendig for at de skulle kunne utføre de kraftfulle gjerningen de var utvalgt til. Det synlige beviset denne gangen var ikke en due eller duer, men ildtunger som satte seg på hver av dem. 276 Hva vil det si å bli døpt? Hva var så spesielt med apaostlene at også de fikk Den hellige ånd? Jo, de var sammen med Jesus utvalgt av Gud som er førstgrøde til Guds himmelske presteskap. De skal være Jesu medprester, medherskere og meddommere i De tusen år. Til sammen skal de utgjøre et himmelsk presteskap på 144.000 medlemmer, inndelt på samme måten som det levittiske presteskapet som var et jordisk forbilde på det himmelske, det melkisediske, presteskapet. Og det var bare medlemmer av dette himmelske presteskapet som fikk av Guds hellige ånd i den grad at de kunne utføre slike karaftfulle gjerninger som også Jesus gorde, f.eks. hadde også Peter kraft til å reise opp de døde, jfr Tabitha i Gjerningene 09:40. Også Paulus fikk senere den samme evnen. Det står om Paulus at det var bare han som fikke dennee evnen blant de av folkeslagene, men det er tatt vekk i samtlige norske oversettelser. (GJE 19:17, PAKTEN) (I de andre oversettelsene er dette verset Gjerningene 19:11. Det kommer av at PAKTEN er inndelt etter Paulus’ misjonsreiser) Les og sammenlign! Men så kommer det vanskeligste: Hva vil det si å bli døpt til de døde? Og hvem er disse døde som vi blir døpt til? Alle som har dødd? Forutsetningen for at noen skal bli døpt til de døde, er at det skal finnes en oppstandelse fra de døde. Og da er den første av disse døde selvfølgelig Kristus! Han var død, men ble gjort levende. Men det gjelder ikke bare Kristus. Det står ‘de døde’ i flertall. Hvem er de andre? Du har kanskje allerede forstått det? De andre døde som alle mennesker her på jord vil automatisk bli døpt til, er medlemmene av Guds himmelske presteskap, de 144. 000. De skal herske med Kristus i De tusen år, og da vil alle som lever i De tusen år automatisk var underlagt, døpt til, disse som har ligget døde i graven, men som nå har fått del i den første oppstandelsen som en førstegrøde med Kristus, medlemmene i Guds himmelske presteskap. Og mange av disse, f,eks. de tolv apostlene, har ligget døde i graven i ubevisst påvente av dette i nesten 2000 år før de fikke sin åndelige oppstandelse! Litt repetisjon med noen flere detaljer, men kortfattet: I Første korinter 10:01-04, DNB, står: ‘Brødre, dette vil jeg at dere skal vite: Våre fedre i ørkenen var alle under skyen,* og alle gikk de gjennom havet. 2 Alle ble døpt til Moses i skyen og havet, 3 og de spiste alle den samme åndelige mat 4 og drakk av den samme åndelige drikk. For de drakk av den samme åndelige klippe som fulgte dem; denne klippen var Kristus.’ *skysøylen Da hebreerne flyktet fra Egypt og kom frem til Sivhavet, virket det som om de satt Hva vil det si å bli døpt? 277 fast i en uunngåelig felle. Faraos soldater var rett bak dem. Da åpnet havet seg slik at de klarte å komme over til den andre siden før Faraos hær fikk alle vannmassene over seg. Etter at de var kommet helskinnet gjennom havet, var de alle underlagt Moses, de ble døpt til Moses ved havet. Dette var basert på den situasjonen de var i. Det var ingen vei tilbake og deres eneste mulighet var å underlegge seg Moses’ herredømme, de ble døpt til Moses ved havet. Det samme gjelder skysøylen om dagen og ildsøylen om natten. Hvis de skulle ha noen mulighet om å komme helskinnet frem, hadde de bare ett valg: Å følge Moses dit skysøylen og ildsøylen førte dem. De ble døpt til Moses ved sky- og ildsøylen. Noen som nektet å godta denne dåpen, gjorde opprør mot Moses’ herredømme over dem, men de ble slått i hjel av Gud. Vi som i dag lever i Norge, har vi måttet godta en lignende dåp? Det er ingen som tenker på det slik, men det er likevel et faktum at enhver nordmann er døpt til kong Haralds herredømme, vi er underlagt den norske kongen enten vi vil eller ikke! Eller er du republikaner og ønsker kongehuset dit pepperen gror? Ja vel, men så lenge du er i Norge og underlagt kongens lov, er du likevel døpt til kong Harald. På samme måten er amerikanerne i dag døpt til Barak Obama enten de stemte på ham eller ikke, for det er han som i dag er den offisielle ‘kongen’ over alle amerikanere, også for republikanerne. Og på samme måten ble også Israels sønner døpt til den kongen de var underlagt. Men vi hører lite om noen dåp i Den første pakten. Den ble først aktualisert i forbindelse med Jesu komme, og da først og fremst ved døperen Johannes. Og den dåpen var symbolsk frem til den virkelige dåpen, dåpen til Kristus. Baptizo = døpe = underlegge, dykke under. Og denne underdykkingen var da med vannet som symbol, tegnet på at du fullt og helt underla deg den personen de døpte seg til. Og det er ikke et spørsmål om tiders liv eller ikke. Peter skriver rett ut at det er et spørsmaål om å ha god samvittighet med Gud. (1PE 03:21) Så, høsten år 29, kom Jesus til døperen Johannes og ville at han skulle døpe ham. Og det var nettopp dette Johannes’ symbolske dåp skulle føre frem til: Dåpen av Kristus. Og hva eller hvem døpte så Jesus seg til? Han døpte seg helt konkret til Gud den allmektige og den gjerning Gud hadde utvalgt ham til. Og beviset på at Gud hadde godkjent ham til denne gjerningen, fikk han og alle andre som såg det, bevis for da duen dalte ned over ham og satte seg på ham. Det var det synlige beviset på at Jesus nå var underlagt Guds vilje ved Den hellige ånd. For det var først i dåpen Jesus ble 278 Hva vil det si å bli døpt? underlagt Den hellige ånd, den Guds kraft som var nødvendig for at han skulle klare å gjennomføre den gjerningen Gud hadde sendt ham for å fullføre. Og første gang Jesus benyttet seg av denne spesielle kraften fra Gud, var da han gjorde vann til vin i Kana. Jesus var altså nå døpt til Gud ved Den hellige ånd, fullstendig underlagt Guds vilje og plan — og Guds kraft. Så hører vi om mange som ble døpt, alle som symbol på at de frivillig ville underlegge seg Jesu gjerning. Men det ville de vært enten de ville eller ikke, for enten du godtar eller avviser Jesus, er du likevel underlagt hans gjerning gjennom Guds plan. Men når du viser at du frivillig underlegger deg Jesus, gjør du det som tegn på at du ønsker å ha god samvittighet med Gud. Legg merke til at i de femti dagene som gikk mellom påsken, Jesu død, og frem til pinsen, skjedde det ingen kraftfulle gjerninger blant apostlene. De ventet på å bli døpt med Den hellige ånd, tegnet på Guds godkjennelse av Jesu gjerning og Jesu bekreftelse på deres utvelgelse til det himmelske presteskapet, det melkisediske. Og dette presteskapet består bare av dem som Gud har satt sitt segl på; Jesus og de ett hundre og førtifire tusen. Det var dette presteskapet Jesus begynte utvelgelsen av da han valgte ut de tolv apostlene. Og på pinsedag i år 33 fikk de første medlemmene av dette presteskapet, de tolv apostlene, av Den hellige ånd. Og denne gangen skjedde det i form av ildtunger, igjen det synlige beviset for at de var direkte underlagt Guds kraft. Og det er bare disse ett hundre og førtifire tusen som skal få del i den første, den åndelige, oppstandelen som Guds adopterte sønner, sønnekåret, og Jesu himmelske brødre. Og alle disse som skal få del i den åndelige oppstandelsen, går samme skjebne i møte: De må dø før de kan bli oppreist i ånden. Det er det Paulus forklarer i Første korinter kap. 15. Les det kapitlet nøye, så vil du forstå det. Og hva er Guds hensikt med dette presteskapet? Det er at de sammen med Kristus skal herske over jorden i De tusen år. (ÅPB 05:09-10) Så enten vi godtar dette med en symbolsk dåp, eller vi avviser dem, vil de som blir reddet likevel være underlagt deres herredømme i De tusen år. Og derfor er det også helt naturlig at dåpen er basert på frivillighet. Vi blir altså døpt til Krisus og de hellige som Gud har satt sitt segl på. I Johannes 06:27 ser vi at Gud har satt sitt segl på Kristus som Den første, Førstegrøden. Og vi ser i Åpenbaringen 07:04 at Gud også hadde satt sitt segl på, beseglet, de ett hundre og førtifire tusen som skal herske med Kristus. Og alle disse må først dø før de kan få en åndelig oppstandelse. ‘Kjøtt og blod kan ikke arve Guds rike.’ Og Guds rike gjelder da for de himmelske. I Første korinter 15:29, PAKTEN, spør Paulus: ‘Hvorfor skulle noen bli døpt til de døde, hvis de døde ikke blir oppreist? —’ Hva vil det si å bli døpt? 279 Hvilke døde er det Paulus snakker om? Jo, det er nettopp de som skal utgjøre det himmelske presteskapet, det melkisediske, med Jesus som øversteprest og de ett hundre og førti fire tusen som medprester. Og menigheten er da alle som bor på jorden! Det er disse døde vi døper oss til, bevisst eller ubevisst, og det ville vært fullstendig nyttesløst hvis de ikke ble oppreist til det himmelske herredømmet Gud og Kristus har lovet dem. Og tro meg elle la vær, men det er utvelgelsen og opprettelsen av dette himmelske presteskapet hele Bibelen handler om. Det er disse som skal utgjøre den himmelske delen av Guds rike! Det er også disse som blir den nye skapningen; et menneske av kjøtt og blod oppreist til en åndelig herlighet. En slik skapning har ikke eksistert før! Vi andre som skal ha mulighet for tiders liv her på jorden, blir for det meste nevnt i bisetninger gjennom hele Bibelen. (SAL 37:29, MAT 05:05, JOH 10:16, JOH 11:24, EFE 01:10, ÅPB 07:09-17, m. m. fl.) Og da er alt gjenopprettet av det som Adam ødela gjennom sin ulydighet mot Gud. Det er det hele Guds nye plan går ut på. (1MO 03:15) 280 Far i himlene MAT 06:09-13 pater ho ouranos pat-ayr ho oo-ran-os’ Far i himlene far i det høye hagiazo onoma hag-ee-ad’-zo on’om-ah la ditt navn være hellig. helliget navnet basilaia erchomai bas-il-i-ah er’-khom-ahee La ditt rike komme, riket komme thelema ginomai thel’-ay-mah ghin’-om-ahee og la din vilje skje (din) vilje skje ge ouranous ghay oo-ran-os på jorden og i himlene. (på) jord (og i det) høye didomi semeron did’-o-mee say-mer-on Gi oss i dag Gi (oss i) dag semerom epiosios arthos say’-mer-on ep-ee-oo’-sees ar’-tos det brød vi trenger for denne dag, (for) i dag (vårt) trengende brød aphiemi opheilema af-ee’ay-mee of-i-lei’ma Og ettergi vår skyld ettergi (vår) skyld aphiemi opheiletes af-ee’ay-mee of-i-let’ace slik vi ettergir våre skyldnere. (slik vi) ettergir skyldnere eisphero peirasmos ice-fer’-o pi-ras-mos’ La oss ikke bli ført ut i fristelser, (ikke la oss bli) ført ut i fristelser rhuomai poneros hroo’-om-ahee pon-ay-ros’ men fri oss fra den onde. befri (oss fra) den onde [sou basileia [soo bas-il-i’-ah [for Riket er ditt, [(for) rike (er ditt) dunamis doxa doo’-nam-is dox’-ah kraften og herligheten kraft (og) herlighet aion amen] ahee-ohn’ am-ane’] i tider. Amen.] (i) tid amen]
© Copyright 2024