Jordbruksoppgjøret 2015 - Hvor går veien nå?
JORDBRUKSOPPGJØRET 2015 Hvor går veien nå? Jordbruksoppgjøret 2015 Innhold Forord .................................................................................................................... 2 Praktisk informasjon om studiearbeidet ................................................................ 3 1 Jordbruksoppgjøret 2014 .................................................................................... 5 2 Inntekt ................................................................................................................. 9 3 Målpris .............................................................................................................. 15 4 Tilskudd ............................................................................................................ 23 5 Økologisk landbruk .......................................................................................... 35 6 Rekruttering og velferd .................................................................................... 36 7 Investeringer og kapitaltilgang ......................................................................... 38 8 Nye omsetningsregioner for melk? .................................................................. 41 9 Aksjonsberedskap ............................................................................................. 44 10 Internasjonale handelsavtaler ......................................................................... 46 1 Jordbruksoppgjøret 2015 Forord Når vi går inn i jordbruksforhandlingene, er det viktig at behovene som næringa har er grundig belyst. Målet med studieheftet er å skape debatt og bygge kunnskap blant våre medlemmer. I tillegg vil vi ha innspill. Heftet trekker opp noen av temaene vi trur blir sentrale i årets forhandlinger: inntektsmål, utforming av tilskuddordninger/fordeling mellom små og store gårdsbruk og forenkling av landbrukspolitiske virkemidler. Det er ikke vanskelig å finne god formål og behov i kravet som skal utarbeides til ordbruksforhandlingene, men vi er også nødt til å prioritere. Vi har valgt å lage et enkelt spørreskjema med påstander og svarealternativer dere må ta stilling til og gi tilbakemelding elektronisk. Heftet og spørsmåla er likevel ikke uttømmende og vi håper dere benytter anledning til også å gi tilbakemeldinger på andre temaer som dere ønsker å trekke spesielt fram, bruk den anledningen! Fylkeslagene bygger sine uttalelser til jordbruksforhandlingene på uttalelser fra lokallagene. Fylkeslagenes uttalelser er et viktig grunnlag for vedtaket representantskapet gjør i mars. Vedtaket er ”marsjordren” til forhandlingsutvalget og trekker opp prioriteringene til forhandlingene. Det gir oss som skal forhandle nyttig kunnskap om medlemmenes behov og meninger. Husk også på at det er nå i vinter vi har muligheter til å påvirke hva slags tilbud vi skal få av regjeringspartiene i begynnelsen av mai. Ta en kaffekopp sammen med naboer, familie og lokalpolitikere. Gi de innsikt om hva som skjer på gården og bygg kunnskap om landbruket og matproduksjonen. Vi, som andre næringspolitiske organisasjoner, må jobbe systematisk med kompetansebygging på våre politikkområder. Landbrukspolitikken handler tilslutt om hva slags mat som skal serveres på tallerkenen, og har på den måten betydning for langt flere enn oss bønder. Lykke til med vinterens studiearbeid! Per Skorge Generalsekretær 2 Jordbruksoppgjøret 2015 Praktisk informasjon om studiearbeidet Studiemateriellet er forhåndsgodkjent av Studieforbundet næring og samfunn. En studiering må være på minst 8 timer og ha minst tre deltakere som har deltatt på ¾ av kurstimene. Det skal deles ut kursbevis. Målet med studiearbeidet: Bygge kompetanse om landbrukspolitikk og bli oppdatert på utfordringer i kommende forhandlinger. Gi kunnskap som grunnlag for å avgi høringsuttalelse til jordbruksforhandlingene. Gi kunnskap for å kunne drive politisk påvirkning og organisasjonsmessige tiltak. Rapportering av studiering Rapportering av studieringer kan gjøres på to måter: Innsending av rapportskjema med frammøteliste på papir i posten. Skjema for studiering på Jordbruksoppgjøret 2015 finnes på sidene ”For lokallag og tillitsvalgte” på bondelaget.no, se ”Studiearbeid” Gjennom studieforbundets webbaserte program, KursAdmin. Se nedenfor. Få tilgang til KursAdmin Den som ikke har tilgang til KursAdmin fra før må sende e-post til studieforbundet, adresse: [email protected] Merk emnefeltet med Norges Bondelag + lokallagets navn. Disse opplysningene må være med i e-posten: Navn på lokallaget: Fornavn: Etternavn: Fødselsdato: Adresse: Postnummer: Poststed: Telefon: Studieleder som har fått tilgang til KursAdmin vil finne kurset Jordbruksoppgjøret klart til bruk. Deretter er det bare å legge inn deltakere og registrerer frammøte. Når det er gjort er rapporteringen ferdig. Ingen innsending av lister! For mer informasjon om KursAdmin: www.naeringogsamfunn.no. 3 Jordbruksoppgjøret 2015 Studiearbeid gir støtte Å gjennomføre opplærings- og høringsarbeidet før jordbruksoppgjøret som studiering gir støtte til både lokallaget og Norges Bondelag. Lokallag som sender skjema i posten får grunntilskudd på kr 500 per ring. Lokallag som bruker KursAdmin for kr 10 per time i tillegg. Øvrig timetilskudd går til Norges Bondelag til dekking av kostnader for studiemateriellet som laget mottar gratis. Studiemateriell Alt materiell til studie- og høringsarbeid på tema Jordbruksoppgjøret 2015 finnes på bondelaget.no, se: Mat og landbrukspolitikk / Jordbruksavtalen / Studie- og høringsmateriell Det er også muligheter for å etterbestille studiehefter hos Norges Bondelag. Høringsinnspill Svar på spørsmålene og kommentarer legges inn i QuestBack (elektronisk svarskjema) når studieringen er ferdig. Dette må gjøres av leder i lokallaget som har fått tilsendt en elektronisk link til svarskjema. Svarskjemaet kan kun brukes av den som mottar e-posten. Dersom det ikke er leder som skal gjøre jobben med å legge inn svarene må lokallaget sende en e-post til [email protected] med navn og e-post slik at hun kan sende en ny link til rett person. Dere velger selv hvor mange av spørsmålene dere vil besvare. Vi oppfordrer til at det svares på så mange som mulig. Vi anbefaler at dere noterer ned svarene i heftet underveis og tilslutt legger det inn i QuestBack. Det er ikke mulig å lagre svarene for så å komme tilbake i QuestBack og gjøre det ferdig senere. Svarene må fylles inn og sendes i en omgang. QuestBack gjør at vi enkelt kan ta ut rapportere over svar og tilbakemeldinger til hvert fylke slik at de kan bygge sine innspill utfra hva lokallaga har svart. Det er også mulig å sende egen høring per brev eller e-post dersom ditt lokallag ønsker det. Dette skal sendes direkte til det fylkeslaget som lokallaget tilhører. Hvert lokallag skal bare avgi ett innspill som gjenspeiler hva som er diskutert i studieringen, enten via QuestBack eller direkte til fylkeslaget. Frist for å komme med innspill og svare på QuestBack er 15. februar 4 Jordbruksoppgjøret 2015 1 Jordbruksoppgjøret 2014 I jordbruksforhandlingene 2014 møtte vi et nytt politisk regime. Etter åtte år med forhandliger med de rødgrønne, skulle en i år forhandle med en regjering bestående av partier som i sine alternative statsbudsjett hadde foreslått store kutt og kursendringer i landbrukspolitikken. Regjeringen Solberg legger til grunn at økt lønnsomhet til bøndene skal skje gjennom reformer og endringer, samtidig som overføringene skal reduseres. Store avstander i forhandlingene Som forventa sto partene i jordbruksforhandlingene langt fra hverandre både når det gjaldt størrelsen på inntektsramma og fordeling av tilskudda. I kravet la faglaga vekt på at oppgjøret skulle legge til rette for lønnsom og bærekraftig matproduksjon over hele landet. En krevde at inntektsnivået i jordbruket måtte heves for å redusere inntektsavstanden til andre grupper. Bøndene krevde totalt 1.500 millioner kroner som ville gi grunnlag for økte inntektsmuligheter på om lag 35.000 kroner per årsverk. Regjeringen la fram et tilbud med ei inntektsramme på 150 millioner kroner. Det ville gi prosentvis lik inntektsvekst som gjennomsnittslønnsmottakeren i 2015 (3,5 prosent). Tilbudet innebar at bøndene ville få om lag 7.000 kroner svakere inntektsvekst per årsverk enn forventet for lønnsmottakerne. Inntektsramma ble finansiert med økte målpriser, mens man foreslo et kutt i budsjettoverføringene på 250 millioner kroner. Tilbudet hadde en klar profil- det prioriterte store produsenter. Det store flertallet av produsentene ville med statens tilbud fått null eller mindre enn 10.000 kroner per årsverk i inntektsvekst. Samtlige kornprodusenter ble tilbudt reduserte inntektsmuligheter. Jordbrukets forhandlingsutvalg fryktet tilbudet ville gi redusert bruk av jordbruksareal, beiteressurser og matproduksjon. I tilbudet ville Regjeringen oppheve taket for husdyrtilskudd. Taket for melkekvoter ble foreslått økt til 1,2 millioner liter. Strukturen i norsk landbruk skulle få en endring. ”Begrensninger må oppheves og bonden få større råderett” sa Statsråden. Næringsorganisasjonene mente tilbudet på sikt ville flytte produksjonen fra familielandbruk til store bruk basert på en stor andel innleid arbeidskraft og innkjøpt fôr. Faglaga valgte å gå i forhandlinger med staten. Etter få dager ble det imidlertid konstatert at avstanden var for stor og det ble som kjent brudd i jordbruksforhandlingene. Norges Bondelag mente at inntektsramma (priser og tilskudd) var for lav til å styrke næringas samlede lønnsomhet og bidra til å nå Stortingets mål om å øke norsk matproduksjon. En annen viktig begrunnelse lå i den skjeve inntektsfordelingen. Kun de største brukene ble prioritert på bekostning av det store flertallet av bruk. En slik fordelingsprofil ansås ikke forenelig med det landbrukspolitiske målet fra et samlet Storting om å legge til rette for en variert bruksstruktur over hele landet. 5 Jordbruksoppgjøret 2015 80 000 Jæren sone 2 70 000 12 % av produsentene Østl.sone 3 60 000 Vestl. sone 5 50 000 Nord.-N. Sone 6 40 000 30 000 20 000 10 000 88 % av produsentene 0 -10 000 10 20 30 50 75 100 150 -20 000 Figur 1: Inntektsutslag etter kostnadsdekning for kjøttfebruk med ulikt antall kyr og geografisk plassering (kroner/årsverk). Figur 1 viser inntektsutslag for kjøttfebruk etter forliksavtalen med Venstre og Krf, samme profil var også gjeldene for andre produksjonsformer. For det store flertallet ga ramma grunnlag for en inntektsvekst på kun 0-10.000 kroner per årsverk, mens bare et fåtall, nærmere bestemt de med svært store produksjonsvolum, ville få en langt høyere inntektsvekst. Etter bruddet Jordbruksoppgjøret fikk stor politisk oppmerksomhet. Flere politikere, blant annet fra KrF og Venstre ba partene om å gå tilbake til forhandlingsbordet. Det ble ingen realitet. Statens forhandlingsleder hadde ikke mer å tilby enn det som allerede var skissert for faglaga under forhandlingene som endte med brudd. Etter at bruddet var et faktum ble det gjennomført en rekke aksjoner over hele landet. I stordemonstrasjonen den 20. mai marsjerte rundt 6.000 bønder og sympatisører i gatene i Oslo fram til Stortinget der friske appeller ble holdt. Også Sylvi, Siv og Erna deltok i demonstrasjonen i Oslo 20. mai 6 Jordbruksoppgjøret 2015 Forliksavtale mellom regjeringspartiene, Venstre og KrF Bruddet i 2014 ble historisk fordi Stortinget valgte å gjøre endringer i regjeringens tilbud gjennom en forliksavtale mellom regjeringen, KrF og Venstre. Forliket innebar en påplussing på 250 millioner kroner sammenlignet med regjeringens tilbud. Dermed unngikk man kutt i de samla overføringene til jordbruket. Gjennom forliksavtalen prioriterte partiene noe mer budsjettmidler til mindre og mellomstore bruk generelt, og produksjonene melk, sau, korn, samt frukt og grønt spesielt. Beløpsavgrensning på husdyrtilskuddet ble beholdt, men dobla til 560.000 kroner. Kvotetaket i melkeproduksjonene ble satt til 900.000 liter. Det ble prioritert midler til ferie- og fritidsavløsning og tidligpensjonsordninga og tilskudd til fruktlager. De landbrukspolitiske talspersonene Pål Farstad (V), Line Henriette Hjemdal (KrF), Ingunn Foss(H) og Morten Ørsal Johansen ( FrP) ble i Stortinget enige om jordbruksoppgjøret 2014. Arbeidsgrupper Som en del av jordbruksforhandlingene er det ikke uvanlig at partene blir enige om å nedsette arbeidsgrupper som skal gjennomgå problemstillinger til neste års forhandlinger. I år forslo Staten å sette ned to arbeidsgrupper. Når det ikke inngås avtale, har faglaga ingen mulighet til å påvirke hva som skal gjennomgås (mandatet) og legge føringer for arbeidsgruppene. I tillegg til de to arbeidsgruppene som var foreslått i tilbudet, innebar forliksavtalen med Venstre og KrF at det skulle nedsettes ytterligere tre grupper. De fem arbeidsgruppene skal se på rekruttering, forenkling, gjennomgang av omsetningsregioner for melk, miljøvirkemidler og hvordan vi i framtida skal møte klimautfordringene. Med andre ord det er betydelige deler av virkemidlene i landbrukspolitikken som skal gjennomgås. Nye forhandlinger - nye muligheter Regjeringen fikk mye støy i jordbruksforhandlingene. For en Statsråd og regjeringspartiene må det føles lite tilfredsstillende å gjøre endringer i det som presenteres for Stortinget sammenlignet med det de la fram for faglaga i forhandlingene. Høsten 2014 har også meningsmålingene vært nedadgående for regjeringspartiene. Regjeringspartiene trenger derfor økt oppslutning, men vil de av den grunn være villig til å strekke seg lenger for landbrukssektoren i kommende forhandlinger enn i 2014-forhandlingene? 7 Jordbruksoppgjøret 2015 I forliksavtalen med KrF og Venstre ligger det uttalelser som er førende for kommende oppgjør. Det sies blant annet at det må opprettholdes en differensiering i virkemidlene som legger til rette for en variert bruksstruktur og sikrer bærekraftig produksjon på jordbruksarealene i hele landet. I forliket pekes det på at forhandlingsinstituttet ligger fast, og at det for kommende oppgjør er avgjørende at instituttet ikke undergraves. Det understrekes at framtidige oppgjør bør følge vanlig praksis ved at Stortinget slutter seg til proposisjonen om jordbruksoppgjøret og ikke er gjenstand for forhandlinger i Stortinget. Dette legger press på partene om å finne fram til en løsning ved kommende oppgjør. Skal det være mulig, må regjeringen i større grad enn i 2014 ta inn over seg hvor Stortingsflertallet befinner seg i landbrukspolitikken. Landbrukspolitikken til KrF og Venstre må derfor i større grad gjennomsyre tilbudet i kommende oppgjør. Overordna mål som landbruk over hele landet, variert bruksstruktur og bærekraftig- og økt matproduksjon må bli ilagt betydelig vekt. Gjennom å delta i diskusjoner og komme med innspill i ditt lokallag er du med å påvirke hva Norges Bondelag skal vektlegge i årets forhandlinger. Framsnakk bondeyrket! 8 Jordbruksoppgjøret 2015 2 Inntekt Jordbruksforhandlingene handler først og fremst om å fastsette rammevilkår som bøndenes inntektsmuligheter kommende år. Regjeringen sier den vil: ”legge vekt på forutsigbarhet og reformer som kan gi økt lønnsomhet”. Dette er ganske ullent, og begrepet ”kan gi økt lønnsomhet” er ikke særlig offensivt. 160000 140000 120000 100000 Bønder Lønnsmottaker 80000 60000 40000 20000 0 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Figur 2: Gjennomsnittlig inntektsutvikling for bønder og lønnsmottakere i perioden 2005 til 2014. For bønder er inntekta målt som ”Vederlag til arbeid og egenkapital per årsverk inkludert inntektseffekt av jordbruksfradraget” korrigert for økt trygdeavgift i årene 20122014. 2014 er prognose inkludert effekter av siste jordbruksoppgjør. Forutsatt normalårsavlinger, forventes bøndene i gjennomsnitt å få nesten like god inntektsutvikling målt i kroner som lønnsmottakere i perioden 2005 til 2014. Det har vært mye diskusjon i hva som ligger i begrepet ”samme inntektsutvikling”. Skal utviklingen måles i prosent eller kroner? Dette ble også debattert på Facebook under jordbruksforhandlingene. Følgende regnestykket hadde over 3.000 delinger: ”Erna sjef har ei lønn på 2 mill. kroner og får økt lønna med 1 % eller kr. 20.000. Nils Dreng har ei lønn på 200.000 kroner og får økt lønna med 4 % eller kr 8.000. Spørsmål 1: Hvem får størst lønnsøkning? Spørsmål 2: Hvorfor?” Martin på ni år tok regneoppgaven på strak arm. På spørsmål 1 svarte han: Erna får størst lønnsøkning. Og på spørsmål 2: Fordi 20.000 kroner er mer enn 8000 kroner. Diskusjonen om prosentvis kontra kronemessig lik inntektsutvikling ble også løftet fram til Stortinget i forbindelse med siste jordbruksoppgjør. Geir Pollestad fra Senterpartiet ville vite om Listhaug mener en prosentvis lik inntektsutvikling de neste årene vil øke eller redusere inntektsforskjellene mellom landbruket og andre grupper. Listhaug svarte: ”Dersom en gruppe lønnsmottagere tjener 80 prosent av en annen, og begge gruppene får samme 9 Jordbruksoppgjøret 2015 prosentvise inntektsøkning de neste årene, vil den første gruppens lønn fortsatt være på 80 prosent av den andres”. For så vidt riktig sett i en relativ betraktning, men i kroner vil inntektsforskjellen øke år for år. Tabell 1. 10 år med 10 prosent årlig inntektsvekst for hhv. lavt- og høytlønte. År 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Aggregert Lavtlønnet Høytlønnet 80 100 88 110 97 121 106 133 117 146 129 161 142 177 156 195 171 214 189 236 207 259 1482 1852 Differanse I prosent I kroner 80 % 20 80 % 22 80 % 24 80 % 27 80 % 29 80 % 32 80 % 35 80 % 39 80 % 43 80 % 47 80 % 52 80 % 370 Selv om inntekta for de lavtlønte ligger på 80 prosent av inntekta for høytlønte, øker den kronemessige forskjellen hvert år. På 10 år har lavtlønnsgruppa tapt 370 kroner i forhold til de høytlønte. Dette er 170 kroner mer enn om begge gruppene hadde økt inntekta kronemessig likt med 20 kroner per år i 10-årsperioden. For lønnsmottakerne anslo ”Det tekniske beregningsutvalg for lønnsoppgjørene” en gjennomsnittlig inntektsvekst på 3,5 prosent i 2015. For bøndene måles inntektsutviklingen med utgangspunkt i totalkalkylens normaliserte regnskaper. Totalkalkylen er et sektorregnskap for jordbrukssektoren. Før effekt av jordbruksforhandlingene var gjennomsnittsinntekta 305.500 kr/årsverk i 2014. Legger en til grunn lik prosentvis inntektsvekst for bønder som lønnsmottakere (3,5 prosent), blir det en kronemessig inntektsvekst på 10.700 kr/årsverk for bønder. Det tekniske beregningsutvalget hadde også beregnet gjennomsnittsinntekta for lønnsmottakere til 505.300 kroner i 2014. En lønnsøkning på 3,5 prosent i 2015, vil innebære at gjennomsnittslønna går opp med 17.700 kroner. Fordi inntektsutviklingen til bøndene beregnes ut fra et lavere inntektsnivå enn lønnsmottakerne, vil bøndene få om lag 7.000 kr/årsverk svakere inntektsutvikling i 2015 enn lønnsmottaker med lik prosentvis inntektsutvikling som lønnsmottakere. Det var nettopp det regjeringen la opp til i tilbudet! Referansebruk I grunnlagsmaterialet til jordbruksforhandlingene legges det også fram inntektstall på bruksnivå. Materialet består av 28 referansebruk, som bygger på regnskapsresultater fra 850 gårdsbruk som inngår i driftsgranskingene utarbeidet av Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning. Hensikten med beregningene er blant annet å vise inntektsutviklingen i 10 Jordbruksoppgjøret 2015 ulike produksjoner og bruksstørrelser i ulike deler av landet. Beregningene blir også brukt for å vurdere inntektseffekter av endret virkemiddelbruk som følge av jordbruksoppgjøret. Referansebrukene bygger på regnskapsresultater og gir derfor et godt bilde av inntektsnivået for den enkelte næringsutøver. 500 000 450 000 400 000 Andre grupper 508.000 kr Inntekt per årsverk 2014 350 000 300 000 250 000 200 000 150 000 100 000 50 000 0 Figur 3: Vederlag til arbeid og egenkapital per årsverk inkludert inntektsverdi av jordbruksfradraget for referansebrukene 1 – 10 (landet) sammenlignet med gjennomsnittlig lønnsmottaker (kroner/årsverk). Selv om figur 3 viste at inntektsutviklingen for gjennomsnittsbonden har vært nesten like god som lønnsmottakeren, viser referansebrukene at det fortsatt er et betydelig inntektsgap mellom bondeyrket og andre yrker i samfunnet. Ingen referansebruk hadde i 2014 (forutsatt normalårsavling) ei inntekt i nærheten av gjennomsnittet for lønnsmottakere. Selv om referansebrukene ikke er et eksakt speilbilde av norsk jordbruk, dokumenterer regnskapstallene at inntektsforskjellene mellom bønder og andre grupper i samfunnet er for stor. 11 Jordbruksoppgjøret 2015 Årsverk? Hva er det? Stortinget har bestemt at inntektsbegrepet som skal brukes for bønder i jordbruksforhandlingene er ”Vederlag til arbeid og egenkapital per årsverk”. Det vil si hvor mye man sitter igjen med for å dekke alt innsatt arbeid og egenkapital. En skiller ikke på hvem som har utført arbeidet eller om deler av arbeidet er betalt til innleid arbeidskraft. Egenkapitalen er ikke gitt noen forrenting, kun den lånte delen av kapitalen. Vederlaget fordeles så ut på arbeidsinnsatsen som er satt inn i gårdsdrifta. En arbeidsinnsats på 1.845 timer tilsvarer ett årsverk. For hele jordbrukssektoren er det beregnet et arbeidsforbruk på 47.000 årsverk i 2014. Hvordan har man kommet fram til dette tallet? Det finnes jo ikke stemplingsur på gårdene. I 2013 spurte Statistisk sentralbyrå (SSB) et representativt utvalg på ca 10.000 jordbruksforetak om arbeidsinnsatsen. Svarene fra disse ble blåst opp til å gjelde alle de 43.500 jordbruksforetakene i Norge. SSB kom da fram til at det ble lagt ned 88,7 millioner timer i jordbruket i 2013. Dividert på 1.845 timer, blir dette 48.100 årsverk. I 2010 ble samtlige landbruksforetak bedt om å oppgi arbeidsinnsatsen i jordbruksdrifta. Svarene viste at det ble lagt ned 94,8 millioner timer det året. Dividert på 1.845 timer, blir dette 51.400 årsverk. Sammenligner man de to undersøkelsene ser en at fra 2010 til 2013 har den gjennomsnittlige nedgangen i arbeidsforbruk vært 2,2 prosent per år. Denne nedgangen forventer en vil fortsette i 2014, slik at antall årsverk reduseres med 1.100 til 47.000 årsverk. For en bonde som ikke daglig fører timer, er det ikke lett å oppgi et korrekt arbeidsforbruk i en slik spørreundersøkelse. Kan man da stole på at tallene er riktige? Undersøkelsene inneholder mange observasjoner. Man har ikke noen holdepunkter som tilsier at man systematisk oppgir for få eller for mange timer. Selv om hver observasjon inneholder betydelig usikkerhet, vil dette jevne seg ut slik at gjennomsnittet blir ganske rett. I jordbruksforhandlingene vektlegges utviklingen mellom år. Viktigst er derfor å få best mulig tall for endringer i arbeidsforbruk. Det er ingen grunn til å tro at de 10.000 bøndene som svarte i 2013, gjennomgående svarte mer rett eller mer feil enn bøndene i 2010. Mao undersøkelsen gir et godt bilde av utviklingen i arbeidsforbruk i perioden 2010 til 2013. Produktivitetsframgangen er stor. Slåtten går raskt unna med slåmaskin både foran og bak. 12 Jordbruksoppgjøret 2015 Arbeid Bruk Kapitalslit Produksjon 110 100 90 80 70 60 50 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Figur 4: Utvikling i arbeidsforbruk, antall gårdsbruk, kapitalslit og produksjon (2000=100). Det har vært en sterk arbeidsproduktivitetsframgang i jordbrukssektoren. En overvekt av de minst effektive gårdsbrukene med høyest arbeidsforbruk per produsert enhet legger ned, samtidig som gjenværende bruk effektiviserer drifta. Arbeidseffektiviseringen skjer gjennom teknologisk utvikling og utnytting av stordriftsfordeler som ny teknologi legger til rette for. For referansebrukene blir alle bøndene som deltar i driftsgranskingene bedt om å registrere arbeidsforbruket som legges ned av en selv, familiemedlemmer og leid hjelp i løpet av året. Det viser seg at enkelte misforstår tallene som oppgis per årsverk for de ulike referansebruk. I tabell 2 har vi blant annet satt opp vederlag til arbeid og egenkapital per årsverk for referansebruk nr 1 Melk/storfeslakt 24 årskyr, og referansebruk nr 3 Korn 337 dekar. Er det like mye arbeid med å dyrke 337 dekar korn som å produsere melk på 24 årskyr? Tabell 2. Arbeidsforbruk og inntektstall for referansebruk 1 og 2. Melk 24 årskyr Korn 337 dekar 3588 786 1,94 0,43 651 258 78 905 335 700 183 500 a) Arbeid (timer) b) Årsverk (a 1845 timer) c) Vederlag til arbeid og egenkapital d) Vederlag til arbeid og egenkapital pr årsverk Differanse 2802 1,52 572 353 152 200 Melkebruket legger ned langt mer arbeid enn bruket med 337 dekar korn. Så er også gårdsbrukets vederlag til arbeid og egenkapital 572.000 kroner høyere for melkebruket. Regnet per årsverk derimot, er differansen langt mindre, 152.000 kroner/årsverk. Siden kornbruket legger ned under et årsverk i arbeidsinnsats, øker vederlaget når en beregner det per årsverk. Melkebruket har nesten 2 årsverk, slik at vederlaget nesten halveres når en beregner det per årsverk. 13 Jordbruksoppgjøret 2015 Spørsmål til diskusjon 1. I forhandlingene har landbruket krevd kronemessig lik inntektsutvikling som lønnsmottakere og tetting av inntektsgapet. Det er krevende å gå inn i forhandlinger om motparten ikke ser det realistisk å komme fram til enighet og følgelig strekker de seg ikke i tilbudet. Hvor bør ambisjonsnivået for forhandlingsutvalget ligge? Velg ett alternativ. □ Prosentvis lik inntektsutvikling som lønnsmottakere □ Kronemessig lik inntektsutvikling som andre □ Kronemessig lik inntektsutvikling og tetting av inntektsgap 2. Hvilke ordninger er viktige for å opprettholde landbruket i distrikta? Ranger alternativene, der 1 gis høyest prioritet og 5 lavest. □ Frakttilskudd □ Distriktstilskudd for melk, kjøtt og egg □ Arealtilskudd □ Distrikts- og kvalitetstilskudd for frukt, bær og grønnsaker □ Driftstilskudd 3. Hva skal til for å øke matproduksjonen? Ranger alternativene, der 1 gis høyest prioritet og 5 lavest. □ Økt inntekt □ Maskinparken må utvides □ Tilgang på mer areal □ Tilgang på mer kvote □ Mer investeringsvirkemidler 4. Bør vi bryte forhandlingene hvis ikke inntektsgapet tettes? Velg ett alternativ. □ Nei, vi kommer aldri lenger enn kronemessig likt og må ta med oss de forhandlingsgevinstene som er □ Nei, en setter forhandlingsinstituttet på spill □ Ja, men ikke hvis vi oppnår en god fordeling eller får gjennomslag for andre viktige ting □ Ja, da bør vi bryte uansett □ Vet ikke, overlater dette til forhandlingsutvalget 5. Har ditt lokallag andre kommentarer eller innspill knytta til inntekt til jordbruksforhandlingene 2015? 14 Jordbruksoppgjøret 2015 3 Målpris Målprisen fastsettes i jordbruksforhandlingene. Målpris er en teoretisk maksimalpris. Den gjelder for perioden 1. juli til 30. juni året etter. Den faktiske prisen i markedet kalles noteringspris. Samvirket er markedsregulatorer og skal ta ut målprisen ved markedsbalanse. Hos bonden Frakt til meieriet Melka på meierietklar til foredling Bearbeiding på meieriet Utkjøring til butikk 15 % moms legges til Hos forbrukeren Figur 5: Noteringsprisen er ikke det samme som produsentpris da de ligger lenger ut i verdikjeden. Her eksempel for melk. WTO-avtalens begrensinger har redusert omfanget av produkter med målpris. For 2015 blir det forhandlet målpriser for: Korn og oljefrø Melk Svinekjøtt Epler Potet 10 grønnsakssslag Korn Det er bare prisendringene for matkorn som tas direkte ut i markedet. For bygg og havre påvirker prisendringer kraftfôrprisen. Dette gir en kostnadsvekst i husdyrholdet. Prisøkninger på bygg og havre må derfor tas ut i markedet gjennom prisøkninger på husdyrprodukter. Alternativt kan en skjerme husdyrholdet for kostnadsvekst gjennom økte satser for prisnedskrivingstilskudd. Ved siste jordbruksoppgjør ble kornprisen økt med 5 øre/kg, samtidig som prisnedskrivingstilskuddet ble økt tilsvarende. For kornprodusentene er imidlertid kostnadsøkningen forventa å spise opp effekten av økte priser. 15 Jordbruksoppgjøret 2015 2000000 1800000 1600000 1400000 Annen fôromsetning 1200000 Fjørfe 1000000 Svin 800000 Drøvtyggere 600000 Norsk korn 400000 200000 0 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Figur 6: Kvantum av kraftfôr og norsk kornproduksjon opptitt i tonn. Høsten 2014 ble god for mange kornprodusenter. Avlingene ble større enn forventa etter den varme tørre sommeren og kvaliteten på det norske kornet er god. Kornproduksjonen er likevel kraftig redusert de siste åra. Bakgrunnen for det er todelt: nedgang i kornarealet og lavere gjennomsnittsavlinger pr daa gir mindre tilgang på norsk korn. I perioden 2005 til 2013 er kornarealet redusert med 11 prosent eller 350.000 dekar. Nedgangen var veldig stor i 2013. Da fikk den sene og vanskelige våronna ”skylda” for nedgangen. Tiltross for gode forhold våren 2014, ser man fortsatt en reduksjon i kornarealet. Reduksjonen i kornproduksjonen gir igjen økt behov for import av råvarer til kraftfôr. Kraftfôrprisen avhenger av flere faktorer: • Prisen på norsk korn • Prisnedskrivingstilskuddet • Priser på importert råvarer • Frakttilskudd • Kostnadsutviklingen i kraftfôrindustrien • Endringer i sammensetningen av kraftfôr Balansen mellom korn og kraftfôrpris er avgjørende i landbrukspolitikken, og kalles ofte ”terrorbalansen”. Svekket interesse for kornproduksjon betyr i de fleste tilfeller at arealet i stedet brukes til gras. Går utviklinga for langt vil det svekke grasproduksjonen i distriktene, som igjen vil gi gjengroing og lavere produksjon totalt sett. 16 Jordbruksoppgjøret 2015 450000 Totalkalkylen 400000 350000 Korn 305/337 daa 300000 250000 Svin og korn 39/50 avlssvin og 310/357 daa 200000 150000 Egg og korn 4117/7008 høner og 155/256daa 100000 Fjørfekjøtt og planteproduksjon 66077/90028 slakt 50000 0 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Figur 7: Utviklinga i vederlag til arbeid og egenkapital, inklusiv effekt av jordbruksfradraget, for korn og kraftfôrkrevende produksjoner sammenlignet med totalkalkylen for jordbruket. Melk Tine er markedsregulator. De har klart å ta ut målprisene for melk. Tollvernet for drikkemelk og ost er lagt om til prosenttoll. Det gir importvernet handlingsrom for økte målpriser. Siden 2004 har målprisen økt med 1,41 kr/liter. Prosentvis har både målpris og produsentpris steget mer enn den generelle prisveksten i samfunnet (KPI). KPI er imidlertid sterkt påvirket av billig import fra Kina. Sammenlignet med lønnsutviklingen i samfunnet har prisen på melk steget mindre. 160 150 Gj.snittlig målpris Produsentpris 140 KPI Lønn 130 120 110 100 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Figur 8: Prisendringer på melk sammenlignet med generell prisstigning (KPI) og lønnsutviklingen i samfunnet siste 10 år (2004=100). 17 Jordbruksoppgjøret 2015 Gris Nortura er markedsregulator. De siste årene har vært preget av overproduksjon. Målprisen har ikke blitt tatt ut. Etter sommerens gode grillsesong er situasjonen endret. Reguleringslagrene er tømt, det er markedsbalanse og noteringsprisen ligger nær målprisen. Prognosen for 2015 viser også markedsbalanse. Siden 2004 har målprisen økt med 4,35 kr/kg. Prisøkningene ble foretatt etter forrige runde med overproduksjon (2004-2006), men målprisen har stått i ro siden 2012. Prosentvis har prisene på svinekjøtt økt omlag som den generelle prisstigningen i samfunnet, men langt mindre enn lønnsutviklinga. 160 Veid målpris Engrospris 150 Produsentpris 140 KPI Lønn 130 120 110 100 90 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Figur 9: Prisendringer på svinekjøtt sammenlignet med generell prisstigning (KPI) og lønnutvikling i samfunnet siste 10 år (2004=100). Griser på rømmen i Ullensaker i Akershus 18 Jordbruksoppgjøret 2015 Frukt og grønnsaker For frukt, potet og grønnsaker har man ingen markedsregulator. Imidlertid har en Grøntprodusentenes samarbeidsråd (GPS) som gjennom kulturgrupper løpende samarbeider om prissetting av produktene gjennom sesongen. Ved siste jordbruksoppgjør ble målprisen økt med i gjennomsnitt 3,4 prosent for frukt og grønnsaker. Rosenkål og kepaløk fikk størst prosentvis økning, mens purre og agurk fikk minst. For potet ble målprisen økt med 20 øre/kg. 180 Målpris Grønt 170 160 Gulrot 150 Løk 140 130 Tomat 120 KPI 110 Lønn 100 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Figur 10: Prisendringer på noen grøntprodukter sammenlignet med generell prisstigning (KPI) og lønnutvikling i samfunnet siste 10 år (2004=100). Fram til 2010 steg målprisen på grønt i takt med lønnsutviklingen i samfunnet. Etter 2010 har målprisen økt mindre. Målprisøkningen fordeles ulikt på de forskjellige kulturene. Det er etter hvert blitt vanskeligere å ta ut målprisene på grønnsaker. Tomat er et godt eksempel. Fram til 2009 økte utbetalingsprisene markant, men etter 2009 har prisene vært tilnærmet uendret. For gulrot har man hatt bedre importvern. Her har en kunnet ta ut høyere priser. For mange kulturer har man et svakt tollvern, og man kommer i direkte konkurranse med importerte varer. Mye av importen av grønnsaker kommer fra EU. Gjennom EØS-avtalen har Norge gitt EU preferanser for en rekke grønnsaker. Disse preferansene er bundet opp med kronetoll. Dette gjelder blant annet agurk, tomat, rosenkål, hvitkål, blomkål, gulrot og purre på ettervinteren. En eventuell overgang til prosenttoll vil derfor ikke ha effekt på disse produktene overfor EU, kun overfor tredjeland. 19 Jordbruksoppgjøret 2015 Potet For potet har man målpris på matpotet. Målprisen på potet har steget mer enn både den generelle prisveksten i samfunnet og lønnsutviklingen. Produsentprisen på matpotet har steget litt mer enn målprisen. Utsorteringen er hardere, slik at gjennomsnittlig utbetalingspris for all potet har steget mindre enn målprisen. 220 Målpris potet 200 Gj.snittspris potet 180 Matpotet 160 KPI Lønn 140 120 100 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Figur 11: Prisendringer på potet sammenlignet med generell prisstigning (KPI) og lønnutvikling i samfunnet siste 10 år (2004=100). Varer uten målpris Prisene for storfekjøtt, sau/lam og egg omfattes ikke av jordbruksforhandlingene. Disse ligger i den såkalte ”volummodellen”, med begrensninger i hvor store volumer som kan reguleres. Nortura er fortsatt markedsregulator, med både informasjons,mottaks- og forsyningsplikt. De skal også fastsette en planlagt engrospris for et halvt år av gangen, som noteringsprisen skal styres mot. For kylling og kalkun har en ikke markedsregulering, og samvirket har derfor heller ikke mottaks- eller forsyningsplikt. Markedet reguleres ved at mye produseres på kontrakt. 20 Jordbruksoppgjøret 2015 Markedsbalanseringsutvalget Regjeringen ønsker sterkere konkurranse i næringsmiddelindustrien, og vil ha en gjennomgang av markedsregulatorordninga. Regjeringen trekker fram at eksisterende system kritiseres for å være for detaljert og hindrer effektiv konkurranse når samvirkekonsernene både er markedsregulator og dominerende markedsaktører. Økt konkurranse bidrar til effektivisering og nyskaping som er til beste for forbrukeren sier Listhaug. Markedsbalanseringsutvalget skal vurdere alt fra mindre endringer i markedsordningene til avvikling. Endringene skal vurderes ut fra mål om styrket konkurranse i verdikjeden, kostnadseffektiv, lønnsom og bærekraftig matproduksjon og landbruk over hele landet. Gjennomgangen skal være ferdig juni 2015. Norges Bondelag er representert ved tidligere nestleder Eli Reiestad. Markedsregulering er med på å bidra til å nå målene Stortinget har satt for landbruket. Først og fremst er markedsregulators mottaksplikt sentral for at vi har en produksjon over hele landet. Den sikrer at man som bonde har sikkerhet for å få solgt varene sine uavhengig av hvor i landet man driver og kvantumet som produseres. I tillegg er en mest mulig stabil pris til produsentene avgjørende for de med tanke på å gjøre investeringer og planlegge for framtida. Dagens markedsregulering er finansiert av bonden selv gjennom trekk i omsetningsavgift. Omsetningsavgiften finansierer dermed kostnadene knytta til å utarbeide prognoser, eventuelle avsetningstiltak (for eksempel fryselagring av kjøtt) og opplysningsarbeid retta mot forbrukere. Mer om markedsreguleringa kan du lese om i Opplæringshefte for landbrukspolitikk. Spørsmål til diskusjon 6. Hvordan opprettholde produksjonsfordelingen mellom korn og gras (”terrorbalansen”) i norsk landbruk? Velg ett alternativ. □ Kornprisen må økes □ Kornprisen må økes, samtidig som prisen på husdyrprodukter økes □ Arealtilskuddet for korn må økes □ Kornprisen må økes, men prisøkningen må nedskrives med prisnedskrivingstilskudd □ Ingen av delene, kornbøndene henter store inntekter utenfor bruket 7. Etter flere år med overskudd av svinekjøtt er det balanse i markedet etter en meget god grillsesong. Bør målprisen økes? Velg ett alternativ. □ Nei, det er for tidlig. Man må se an utviklingen i produksjon og markedet □ Ja, kostnadsveksten må dekkes inn og markedet er modent for prisøkning □ Usikker. Følg rådet fra Nortura 8. Prisen på melk har økt mer enn generell prisstigning. Hvordan bør målprisen utvikles? Velg ett alternativ. □ Ingen økning i målpris for melk □ Kostnadsveksten bør dekkes inn med økning i melkeprisen □ Melkeprisen må økes mer enn kostnadsveksten □ Usikker. Følg rådet fra Tine 21 Jordbruksoppgjøret 2015 9. Bør målprisen på frukt og grønnsaker økes selv om vi ikke klarer å ta ut målprisen på flere produkter i dag? Velg ett alternativ. □ Ja, det er viktig å ha et godt rom for prisuttak □ Ja, men bare på de produkter der målprisen tas ut □ Nei, heller senk målprisen der det er ”luft” □ Nei, tilskuddene må økes for å få opp inntekten nå □ Det overlater jeg til Gartnerhallen og GPS å vurdere 10. Har ditt lokallag andre innspill eller kommentarer knytta til målpriser? 22 Jordbruksoppgjøret 2015 4 Tilskudd I landbrukspolitikken er det mange virkemidler og mange gode formål. Regjeringen legger stor vekt på forenkling. I tillegg har de mål om høyest mulig sjølforsyningsgrad, gjøre budsjettstøtten mer produksjons- og mindre arealavhengig, og redusere kostnadsnivået i jordbruket. Stordriftsfordeler Landbruksministeren er opptatt av å legge til rett for større enheter i landbruket. Større enheter gir bedre utnyttelse av teknologi og lavere kapitalkostnader. Dette skal komme forbrukerne til gode gjennom lavere priser. Det eksisterer stordriftsfordeler i jordbruksproduksjon. Figur 12 viser et plot over registrert arbeidsforbruk per ku på 320 melkebruk som er med i driftsgranskingene, og en trendlinje beregnet av plottet. Arbeidsforbruket i melkeproduksjonen er sterkt fallende med antall kyr fram til ca 35 kyr. Deretter flater kurven ut, men faller fortsatt. Antall observasjoner blir færre, som gir større usikkerhet med å tolke datamaterialet. Variasjonen mellom bruk med samme driftsomfang er stor. Dette kan ha sammenheng med ulik mekanisering, investeringstidspunkt i driftsbygning, teknologi, arrondering og naturgitte forhold. Gjennomsnittsbesetningen har 24 kyr, og et timeforbruk på 150 timer pr ku. Ved å doble besetningsstørrelsen, faller arbeidsforbruket til nesten det halve. Det vil si at det samlede arbeidsforbruket ved å produsere melk på 50 kyr, ikke er mye høyere enn på 24 kyr. 450 400 350 300 250 200 150 100 50 0 0 20 40 60 80 100 Figur 12: Figuren viser plot og trendlinje i timer per ku etter antall årskyr, basert på registrert arbeidsforbruk per ku på 320 melkebruk som er med i driftsgranskingene. 23 Jordbruksoppgjøret 2015 Distrikt og bruksstørrelse Norge er våtere, kaldere, brattere, mer avsides og dyrere enn andre land. Matproduksjonen drives på flatbygder, langs fjordarmer, i daler, høyt til fjells, og i arktiske strøk. Variasjonen innen landet er enorm. Noen områder er egnet for å drive landbruk i større skala enn i dag. For andre setter naturen klare begrensinger. Stordriftsfordeler ved innendørs mekanisering spises fort opp av økte transportkostnader av fôr og møkk som følge av store avstander mellom jordene. Fordi landet har så store variasjoner i geografi og klima har man flere ordninger over jordbruksavtalen med ulike satser etter geografi eller avstanden til nærmeste mottaksanlegg. Ordningene kompenserer for driftsulemper knyttet til dyrkningsforhold og geografi, og det gjør det mulig å utnytte mest mulig av jord- og beiteressursene våre. Dermed opprettholder man jordbruket over hele landet. 9,00 8,00 7,00 6,00 5,00 Kr/liter 4,00 3,00 2,00 1,00 0,00 5 10 15 20 Antall kyr 30 50 100 Sone 2 Sone 7 Sone 5 Sone 2 5 4,94 10 3,34 15 2,80 20 2,38 30 1,83 50 1,37 100 1,01 Sone 5 6,09 4,39 3,82 3,38 2,82 2,34 1,97 Sone 7 8,24 6,43 5,82 5,36 4,78 4,29 3,90 Figur 13: Struktur- og distriktsdifferensiering av tilskudd i melkeproduksjonen omregnet til kroner per liter melk for bruk i ulike arealtilskuddsoner. Til tross for det som ut fra figur 13 kan virke å være en sterk strukturdifferensiering, viser inntektstallene fra referansebrukene at mindre melkebruk har et lavere vederlag til arbeid og egenkapital per årsverk enn større bruk. Forskjellen i resultat mellom bruk av samme driftsomfang i ulike områder er imidlertid liten. Figur 14 viser tydelig at arbeidsforbruket for melkebønder på Vestlandet ligger gjennomgående høyere enn på melkebruk med tilsvarende antall kyr i Rogaland. Forskjellene ser ut til å øke noe med økende besetningsstørrelse. 24 Jordbruksoppgjøret 2015 450 400 350 300 250 200 150 100 50 0 Rogaland Vestlandet Ekspon. (Rogaland) Ekspon. (Vestlandet) 0 10 20 30 40 50 60 70 80 Figur 14: Timer/ku etter antall årskyr for melkeprodusenter i Rogaland sammenlignet med de tre andre vestlandsfylkene. Melkebruket til tidligere leder i Bondelaget, Nils T. Bjørke på Voss i Hordaland. Mens melkebruk på mellom 40 og 50 kyr i Rogaland har et timeforbruk på ca 60-80 timer per ku, har tilsvarende bruk i de tre andre Vestlandsfylkene et timeforbruk på ca 120-140 timer per ku, altså nesten dobbelt så høyt. Det er neppe store forskjeller på driftsbygningene. Forskjellen skyldes trolig at det tas høyere grasavlinger i Rogaland, slik at arealet per ku ligger lavere. Samtidig øker trolig avstanden fra driftssenteret til arealene mer på Vestlandet enn i Rogaland når drifta utvides. Dette gir større timeforbruk knyttet til transport av fôr og husdyrgjødsel. Nytt, stort og moderne melkefjøs til styremedlem Arnstein Røyneberg på Jæren i Rogaland. 25 Jordbruksoppgjøret 2015 Figur 14 viser også at det er en større andel av brukene i Rogaland som har mer enn 30 kyr sammenlignet med Vestlandsfylkene. Med unntak av Jæren som har hatt en sats på 0 kr/dekar i arealtilskudd, har melkebøndene stått overfor samme strukturprofil på tilskuddene. Det har mao fra naturens side vært enklere å utvide produksjonen i Rogaland enn på Vestlandet. Tabell 3. Antall foretak med mer enn 50 kyr. Bruk med mer enn 50 kyr Prosent av alle Antall bruk Østfold Akershus Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust Agder Vest Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør Trøndelag Nord Trøndelag Nordland Troms Finmark Landet 29 16 41 92 17 14 7 5 9 174 29 28 81 69 100 35 5 9 760 19 % 11 % 7% 8% 8% 18 % 6% 5% 3% 12 % 5% 3% 9% 8% 11 % 5% 2% 8% 8% Herav samdrifter Prosent av de Antall over 50 kyr 20 11 27 66 16 11 3 2 7 140 24 25 66 52 78 21 3 3 575 69 % 69 % 66 % 72 % 94 % 79 % 43 % 40 % 78 % 80 % 83 % 89 % 81 % 75 % 78 % 60 % 60 % 33 % 76 % Fylkene skrevet i rødt er de med lavest andel store melkebruk. Dette er typiske distriktsfylker. I disse 7 fylkene er det kun 118 bruk, eller 4 prosent av melkebrukene som har mer enn 50 kyr. Topografien setter klare begrensinger i stordriftsfordeler. At bønder i de beste dyrkingsområdene har best forutsetninger for å drive i større skala og dermed best forutsetninger for å nyte godt av en flatere strukturprofil på tilskuddsordningene, erkjenner også Høyre og FrP. I avtalen mellom regjeringspartiene, KrF og Venstre etter jordbruksoppgjøret skriver de: ”Vilkårene for drift er forskjellige i ulike deler av landet. Samarbeidspartiene mener derfor at det må opprettholdes en differensiering i virkemidlene, som legger til rette for en variert bruksstruktur og sikrer bærekraftig produksjon på jordbruksarealene i hele landet”. De skriver også i innstillingen til Stortinget at ”Ordningene skal fortsatt ha en distrikts- og strukturprofil som legger til rette for at det kan opprettholdes en variert bruksstruktur som utnytter jordbruksarealene over hele landet”. Vil dette bety at regjeringen ikke vil fortsette den sterke utflatingen av strukturprofil ved kommende jordbruksoppgjør? 26 Jordbruksoppgjøret 2015 Spørsmål til diskusjon 11. Hvilke tilskuddsordninger bør Norges Bondelag prioritere? Velg ett alternativ. □ Investeringstilskudd □ Velferdsordninger □ Pristilskudd □ Arealtilskudd □ Husdyrtilskudd □ Regionale miljøprogram 12. Regjeringen er opptatt av heltidsbonden. Gjennom virkemiddelbruken som regjeringen legger opp til, kan det se ut til at man kun er heltidsbonde dersom man driver en spesialisert produksjon med mer enn ett årsverk. Ønsker du et spesialisert landbruk eller bør det satses på kombinasjonsbruk? Velg ett alternativ. □ Spesialisert landbruk er framtidsretta og nødvendig for å være ledene på kvalitet og bør stimuleres □ Kombinasjonsbruket utnytter gårdens ressurser på en best mulig måte og bør stimuleres 13. Budsjettmidlene har tradisjonelt blitt brukt for å kompensere for driftsulemper knytta til struktur. I 2015 flata man ut strukturvirkemidlene. Bør budsjettmidler først og fremst brukes til å bedre inntekta for de små og mellomstore bruka, eller skal det arbeides for å flate ut husdyrtilskudda? Velg ett alternativ. □ Det bør arbeides for en ennå sterkere strukturprofil enn i dag. Mer støtte til de første dyra. De store produsentene må basere seg på inntekter fra salg produkter som kjøtt, melk, livdyr osv. □ Dagens fordeling mellom små og store produsenter er grei □ Strukturprofilen bør flates ut. Store produsenter har mer utgifter til maskiner, husdyrbygg, arbeidskraft osv. 14. Er det viktig å ivareta husdyrtilskuddet for sau slik det er utforma i dag med høyest satser til de første dyra? Velg ett alternativ. □ Nei, det er viktig med en flat struktur og stimulere til større besetninger □ Ja, det bør gis mest til minste dyra for å sikre inntektsgrunnlaget til mindre besetninger 15. Har ditt lokallag andre kommentarer eller innspill til temaet distrikt og bruksstørrelse? 27 Jordbruksoppgjøret 2015 Forenkling ”Mer mat – Mindre Stat”, er et slagord til Landbruks- og matministeren. Hun er opptatt av mindre landbruksbyråkrati og forenklinger i tilskuddssystemet. Etter jordbruksoppgjøret bestemte Stortinget at det skulle settes ned ei partssammensatt gruppe som skal utrede forenkling i landbruket. Norges Bondelag er representert med 1. nestleder, Kristin Ianssen og gruppa ledes av Lars Sponheim. De skal avgi en delrapport før kommende jordbruksforhandlinger, og endelig rapport ved utgangen av 2015. Et viktig punkt i arbeidsgruppas arbeid er å vurdere konsekvenser av forslagene de legger fram, både hver for seg og samlet. Ved en forenkling kommer en ofte opp i to dilemmaer: 1) Virkemidlene blir ofte mindre målrettede. Vil en da kunne nå landbrukspolitiske mål? 2) Endringer vil innebære omfordelingseffekter mellom produsenter. Noen vil tape, mens andre vil komme bedre ut innenfor dagens totalbevilgning. Har vi for mange ordninger? Arbeidsgruppa har bl.a fått som mandat å ”foreslå et virkemiddelsystem med færre og enklere ordninger, og som er mer målrettet mot økt effektiv matproduksjon, på små og store bruk over hele landet”. Færre ordninger kan man få enten ved å fjerne ordninger, slå sammen ordninger, eller lage nye ordninger som ivaretar formålet til ordninger som avvikles. ”Galskapen”, hadde VG som krigsoverskrift 4. april 2002 etterfulgt av en stor artikkel som harselerte over tilskuddsystemet og landbruksbyråkratiet. Artikkelen avsluttes med en oppramsing over 2 sider av 124 tilskuddsordninger i landbruket, med sluttkommentaren ”Puh – Endelig ferdig”. Siden den gang er noen tilskuddsordninger fjernet, mens andre har kommet til. Litt avhengig av hvordan man teller, kan man nok også i dag komme fram til et tresifret antall ordninger. Tabell 4. De 10 bevilgningsmessig største tilskuddsordningene over jordbruksavtalen. Differensiering Bevilgning Ordning Distrikt Struktur Mill.kr 1 2 3 4 Husdyrtilskudd (13 dyregrupper, 26 satser) Kulturlandskapstilskudd Arealtilskudd (6 vekster, 7 soner, 17 satser) Driftstilskudd melkeku, geit og kjøttfe 5 6 7 8 9 10 Avløsningstilskudd ferie og fritid (16 dyreslag) Beitetilskudd(2 beiteordninger, 4 satser) Distriktstilskudd kjøtt (3 dyregrupper, 5 soner) Fylkesvise BU-midler (18 fylker med ulike strategier) Distriktstilskudd melk (10 soner) Prisnedskrivingstilskudd korn (6 satser) SUM De 10-største tilskuddsordninger SUM KAP 1150 Andel de 10-største 1) 2) X 1) X X X X X 2) X X 2585 1744 1405 1353 1189 789 559 528 525 503 11180 14415 78 % Kun distriktsdifferensiering for avlsgris, slaktegris og verpehøner Toppavgrensing på 73.500 kroner per foretak. Øvrig strukturdifferensiering for melkeku og melkegeit ble tatt bort ved jordbruksoppgjøret 2014. 28 Jordbruksoppgjøret 2015 De 10 største tilskuddsordningene står for nesten 80 prosent av den samlede bevilgningen over jordbruksavtalen. Med unntak av kulturlandskapstilskuddet har alle ordningene ulike differensieringer i satser. De 10 største tilskuddsordningene har stor betydning for inntektsdannelsen og er helt sentrale for å oppnå et landbrukspolitisk mål om et landbruk over hele landet med en variert bruksstruktur. Selv om disse 10 ordningene har stor betydning totalt, vil mange andre mindre tilskuddsordninger være viktige for de bøndene som kan benytte seg av dem. Arbeidsgruppa skal legge vekt på forenklinger for næringsdrivende og en enklere forvaltning. De 6 største ordningene i tabell 4 søker man på 1 eller 2 ganger i året. Søknaden leveres elektronisk via Altinn, og data fra foregående søknad er forhåndsutfylt. I gjennomsnitt bruker den enkelte bonde ca 30 minutter på å fylle ut søknadsskjema. Distriktstilskuddene, ordning 7 og 9, utbetales automatisk via leveranseoppgjør fra varemottaker. Ordning 10 (prisnedskrivingstilskudd korn) er det kun matmel- og kraftfôrindustrien som involveres i. Utbetalingene går direkte til dem, men kommer bonden til gode gjennom lavere kraftfôrpris. Den mest kompliserte ordninga av de 10 største, er nok nr 8 Fylkesvise BU-midler, som i praksis er investeringstilskudd. Dette er for mange et ukjent farvann, fordi man søker sjeldent, kun i forbindelse med en stor investering. Til søknaden må det følge en godt gjennomarbeidet plan med realistiske kostnadsoverslag. Å foreta en grundig og god planlegging før en investering, er noe en alltid bør gjøre, uavhengig av om en kan søke tilskudd eller ikke. For den enkelte bonde blir hverdagen neppe mye enklere om en eller flere av tilskuddsordningene fjernes, eller om satser slås sammen. Spørsmål til diskusjon 16. Ranger disse ordningene etter hvilke som først kan fjernes fra 1 til 5 hvor 1 er den ordninga som det er minst viktig å beholde. □ Tilskudd til vinterskade på eng □ Tilskudd til hest □ Tilskudd til pelsdyrfôr □ Driftstilskudd til melkeproduksjon for foretak med 1-4 kyr □ Tilskudd til bikuber 17. Regjeringen ønsker å forenkle støttestrukturen. Hvordan skal Norges Bondelag forholde seg til det? Er det noen ordninger vi kan forenkle eller fjerne? Hvilke? 18. I dag får alle produsenter ett bunnfradrag på sine tilskudd. Alt av dyr og areal regnes med når tilskudd skal utmålet. For eksempel får en stor planteprodusent også tilskudd for sine 4 høner, 1 hest og 2 geiter. Burde det være en nedre grense for antall dyr eller areal man kan søke tilskudd om i tillegg til bunnfradrag. Velg ett alternativ. □ Nei, bunnfradraget skal fange opp de aller minste utbetalingene □ Ja, man bør ikke få tilskudd for dyr eller areal som ikke kommer storsamfunnet til gode i vesentlig grad 19. Har ditt lokallag andre kommentarer eller innspill til forenklinger? 29 Jordbruksoppgjøret 2015 Regionale og nasjonale miljøprogram Miljøprogram har som mål å sikre et åpent og variert jordbruks- og kulturlandskap, og å sikre at et bredt utvalg av særlige verdifulle biotoper, naturtyper, kulturminner og kulturmiljøer ivaretas og skjøttes. Videre skal det bidra til at jordbruksproduksjonen fører til minst mulig forurensing og tap av næringsstoffer. Den ellevte største tilskuddsordninga er tilskudd til regionale miljøprogram. Landets fylker har utarbeidet ulike program, og med et avgrenset sett av ordninger man kan søke på. Fylkene kan velge ordninger innenfor en meny bestående av 62 ulike tiltak. Midlene er lagt fylkesvis fordi en ønsker å målrette tiltakene mot områder med sterkest miljøutfordringer. Dette vil variere fra fylke til fylke. Det enkelte fylke vet bedre enn sentrale myndigheter hvilke utfordringer en lokalt står overfor. Regionalt miljøprogram har en annen søknadsfrist enn de nasjonale ordningene, og bonden må foreta ulike miljøtiltak for å være tilskuddsberettiget. I dag brukes det over 3 milliarder kroner på areal- og kulturlandskapstilskuddet og 428 millioner kroner på RMP. De siste 25 årene har en stadig større andel av den økonomiske støtten over jordbruksavtalen blitt gitt til ordninger med formål å opprettholde og forbedre miljøet. En egen arbeidsgruppe skal gjennomgå og vurdere miljøvirkemidlene i 2015. Gruppa skal vurdere måloppnåelsen med: Areal- og kulturlandskapstilskuddet Reginonale miljøprogram (RMP) SMIL-midlene (Spesielle miljøtiltak i landbruket. Forvaltes av kommunen) Beitetilskudd Tilskudd til bevaringsverdige storferaser Målet med gjennomgangen er forenklinger for både næring og forvaltning. I tillegg er det i mandatet bestemt at gruppa skal foreslå å redusere antall ordninger. Og de skal se på hvordan man i større grad kan øke formålseffektiviteten. Spørsmål til diskusjon 20. Hvilke miljøordninger er viktigst å prioritere fra Norges Bondelag? Ranger alternativene, der 1 gis høyest prioritet og 4 lavest. □ Nasjonale beitetilskudd □ Nasjonale areal- og kulturlandskapstilskudd □ Tilskudd via regionale miljøprogram □ Tilskudd gjennom SMIL-ordninga 21. Har ditt lokallag andre kommentarer eller innspill knytta til regionalt miljøprogram? 30 Sauebeiter fra Klostergården på Utstein i Rogaland. Jordbruksoppgjøret 2015 Klimasmart og bærekraftig matproduksjon Klimaendringene er i gang. Næringa må tilpasse seg klimaendringer, bidra til reduserte utslipp og klimasmarte løsninger og dra nytte av potensialet som ligger i de fornybare ressursene som næringa forvalter. Bondelaget jobber mot et overordna mål om fossilfritt landbruk i 2030. Landbruket kan bidra med mange av klimaløsningene som pekes på som nødvendige, blant annet som leverandør av energiråstoff og materialer. De siste årene har det gradvis blitt innført flere virkemidler med klimaeffekt innenfor ordningene som forvaltes over jordbruksavtalen. De regionale miljøprogrammene har fra 2012 fått klimakutt som ett av hovedmålene for ordninga. Hensikten var å spisse RMP- midlene mer mot nasjonale- og internasjonale miljømål I jordbruksoppgjøret 2012 ble grøftetilskudd gjeninnført. Det gis i dag inntil 1000 kr daa for systematisk grøfting I jordbruksoppgjøret 2013 ble det satt av 2 millioner kroner til husdyrgjødsel som blir levert biogassproduksjon. Tilskuddssatsen er økt til 30 kroner per tonn husdyrgjødsel. Det er likevel behov for å finne fram til flere tiltak og virkemidler som bidrar til at utslippene fra matproduksjonen blir redusert så mye som mulig. Høsten 2014 satte styret i Norges Bondelag ned et utvalg som skal foreslå klimapolitikk, tiltak og virkemidler for at næringa skal ta sin del av klimaansvaret. Utvalget skal jobbe fram til 1. februar 2015 og tar i mot innspill. Leder i utvalget er Birte Usland (også leder i Vest- Agder Bondelag). Spørsmål til diskusjon 22. Hva er største hinder for deg for å gjøre produksjonen mer klimavennlig? Velg ett alternativ. □ Agronomiske utfordringer med å ta i bruk nye metoder □ Manglende økonomi i tiltakene □ Jeg har for lite kunnskap om aktuelle tiltak □ Produksjonen min er så klimavennlig som den kan bli 23. Grøftetilskuddet er et viktig klimatiltak og kan bidra til å øke produksjonen. Man kan nå få inntil 1000 kr pr daa i grøftetilskudd. Er dette tilskuddet tilstrekkelig? Velg ett alternativ. □ Ja, et godt tiltak som stimulerer til grøfting av jordbruksareal □ Nei, den generelle satsen må økes slik at utnyttelsesgraden av midlene øker □ Det må arbeides for å differensiere satsen avhengig av om man grøfter med f. eks rådalshjul eller graver 31 Jordbruksoppgjøret 2015 Driftstilskudd melk Alle foretak som leverer melk til industriell anvendelse eller kan dokumentere lokal foredling av melk, kan motta driftstilskudd. I dag er dette tilskuddet differensiert i sonene Sør-Norge, Nord-Norge og Jæren. I tillegg gis tilskuddet etter besetningsstørrelse. Disse er delt inn på om besetningen er på 1, 2, 3, 4 eller 5 eller flere kyr. Ved søknadsomgangen til produksjonstilskudd i august 2013 var det totalt 9.490 søker med melkekyr, hvor 73 hadde 1 til 4 kyr og 886 hadde mellom 5 og 9 kyr jf. tabellen under. Tabell 5. Tabellen viser driftstilskudda som gis avhengig av antall kyr og hvor i landet besetninga ligger. Antall kyr Antall søkere Driftstilskudd i kr/foretak pr år Jæren 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 -143 Totalt 11 12 21 29 91 136 189 226 224 8531 9490 23 600 kr 47 200 kr 70 800 kr 94 400 kr 118 000 kr Drifttilskudd i Drifttilskudd i kr/ foretak pr kr/ foretak pr år i Nord-Norge år i landet forøvrig 26 600 kr 25 000 kr 53 200 kr 50 000 kr 79 800 kr 75 000 kr 106 400 kr 100 000 kr 133 000 kr 125 000 kr Spørsmål til diskusjon: 24. Bør drifttilskuddet for melk forenkles med hensyn til dyretall? Velg ett alternativ. □ Nei, behold ordninga som i dag □ Ja, man må ha minst 5 melkekyr for å søke driftstilskudd □ Ja, man må ha minst 10 melkekyr for å søke driftstilskudd 25. Bør man fjerne distriktselementet i driftstilskuddet for melk? Velg ett alternativ. □ Nei, behold ordninga som i dag □ Ja, gjør tilskuddet uavhengig av foretakets beliggenhet □ Ja, men forsterk samtidig distriktsprofilen i distriktstilskudd for melk 32 Jordbruksoppgjøret 2015 Tilskudd som stimulerer til produksjon I de siste jordbruksoppgjørene har en dreid flere tilskudd mer i retning av å stimulere til økt produksjon. Det er blant annet etablert et kvalitetstilskudd til storfeslakt, satt av 100 millioner kroner til drenering og ved siste oppgjør ble det flyttet betydelig med midler fra husdyrtilskudd sau over på lammeslakttilskuddet. Dette stimulerer til mer produksjon per dyr, men gir relativt sett dårligere inntektsmuligheter for de mindre bruka. Arbeidsgruppa for forenkling skal foreslå målretting mot mer effektiv matproduksjon. Det kan man for eksempel gjøre gjennom pristilskudd (tilskudd med satser i kroner per kg eller liter). En viktig skranke her er WTO-avtalen som setter et øvre tak på 11,4 mrd. kroner i slik støtte. Målprisene regnes inn i dette beløpet. Ved å fjerne målpriser, kan en øke pristilskuddene over jordbruksavtalen. Norge har flere ganger stanget i taket. Det har ført til at både storfekjøtt, lammekjøtt og egg er tatt ut av målprissystemet. Man kan også gi tilskudd som stimulerer til å øke arealenes produksjonsevne, for eksempel tilskudd til drenering, forskning/rådgiving slik at bonden blir dyktigere, eller støtte sortsutvikling/avlsarbeid som gir mer yterike sorter og dyremateriale. Omfanget av slike tilskudd begrenses ikke av WTOavtalen. Det sies også i mandatet at økt effektiv matproduksjon skal foregå på både små og store bruk over hele landet. Dette må bety at arbeidsgruppa må legge vekt på at tilskuddsordningene skal være inntektsutjevnende mellom bruksstørrelser og områder. Spørsmål til diskusjon 26. Hvordan kan grovfôrproduksjon økes? Velg ett alternativ. □ Øke arealtilskuddet □ Mer midler til rådgiving og forskning □ Økt kraftfôrpris □ Øke dreneringstilskuddet 27. Hvilken tilskuddsordning vil du prioritere høyest for å øke produksjon basert på norske ressurser? Ranger alternativene, der 1 gis høyest prioritet og 5 lavest. □ Øke beitetilskuddet □ Øke kornprisen og prisnedskrivingstilskuddet □ Øke dreneringstilskuddet □ Øke areal- og kulturlandskapstilskuddet □ Øke distriktstilskuddene for melk og kjøtt 28. Er det aktuelt å redusere tilskuddsordninger til fordel for å gi mer penger til produksjonsstimulerende virkemidler? Velg ett alternativ. □ Arealtilskudd- og kulturlandskapstilskudd kan reduseres og pengene brukes på pristilskudd for produserte mengde kjøtt, melk og korn □ Arealtilskudd- og kulturlandskapstilskudd bør videreføres på dagens nivå □ Areal og kulturlandskapstilskuddet bør økes for å stimulere til drift av lite produktive arealer 33 Jordbruksoppgjøret 2015 29. Det er mangel på lammekjøtt på det norske markedet. I fjor ble lammeslakttilskudd økt, samtidig som husdyrtilskuddet ble redusert. Bør en flytte ytterligere midler? Velg ett alternativ. □ Mer til husdyrtilskudd og mindre på kvalitetstilskudd □ Mindre til husdyrtilskudd og mer til kvalitetstilskudd □ Det bør brukes mer penger på beitetilskudd 30. Er det aktuelt å redusere driftstilskuddet på ammeku til fordel for å bruke mer penger på kvalitetstillegget på storfekjøtt? Velg ett alternativ. □ Ja, det vil stimulere til økt produksjon □ Nei, det vil flytte penger fra ammekuprodusentene til melkeprodusentene □ Nei, det vil først og fremst komme store produsenter til gode, de med mindre produksjon taper penger 31. De kraftfôrkrevende produksjonene har hatt en negativ økonomisk utvikling de siste åra. Hvilke politisk virkemiddel bør prioriteres i forhandlingene? Ranger alternativene der 1 gis høyest prioritet og 5 lavest. □ Frakttilskudd for kraftfôr □ Frakttilskudd for slakt □ Velferdsordninger □ Husdyrtilskudd □ Prisnedskrivingstilskudd på korn 32. Har ditt lokallag andre kommentarer eller innspill knytta til tilskuddsordninger? 34 Jordbruksoppgjøret 2015 5 Økologisk landbruk I 2013 var det en nedgang i økologisk areal i Norge. Det økologiske arealet utgjorde 4,8 prosent av det totale jordbruksarealet. Til sammenligning er 16 prosent av arealet i Sverige drevet økologisk. Det er først og fremst en nedgang i det økologiske kornarealet i Norge. Det er betydelig regionale forskjeller. Størst økologisk areal finner vi i Trøndelagsfylkene, mens i Rogaland er det svært lite som drives økologisk. Antall økologiske husdyr økte i 2013. Målt i antall dyr var det størst vekst i antall verpehøns. I tillegg økt andelen av egg som selges som økologisk fra mottaksleddet fra 72 prosent i 2012 til 85 prosent i 2013. Blant husdyra er det sau/lam som har størst andel av økologiske dyr, med en andel på 4,7 prosent. Omsetningen av økologiske matvarer gjennom dagligvarehandelen økte med 16 prosent i 2013. Den største varegruppen var økologiske meieriprodukter, tett fulgt av økologiske grønnsaker. Omsetning av norske økologiske poteter, grønnsaker og bær økte i 2013, men sammenlignet med konvensjonell produksjon er økologisk produksjon i Norge fremdeles svært liten for de fleste produkter. I Sundvollen erklæringen til regjeringen Solberg er ikke økologisk landbruk nevnt. Men den gjeldne landbruksmeldingen holder fast ved målet om 15 prosent av det samlede norske jordbruksarealet og husdyrholdet skal være økologisk innen 2020. Videre innebærer det at 15 prosent. av det totale norske forbruket, målt i omsetningsverdi, skal være økologisk. Det legges vekt på at økningen i forbruk skal skje på basis av norske varer for de produkter det er forutsetning for å produsere i Norge. Spørsmål til diskusjon 33. I 2013 ble brukt 155 millioner til økologisk landbruk. Vi er langt unna målet om 15 prosent økologisk i 2020, men ser at forbruket av økologiske varer i dagligvarehandelen er økende. Bør det stimuleres ytterligere til økologisk produksjon? Velg ett alternativ. □ Ja, politikerne må følge opp med virkemidler når de setter seg mål □ Ja, men kun på produksjoner med underdekning av norske varer. For eksempel på varer som korn, frukt og grønt □ Nei, det produseres fortsatt for mye økovarer som ikke selges økologisk □ Det bør brukes mer midler til informasjonstiltak for å få flere bønder til å legge om og til markedsføring av økologisk mat 34. Har ditt lokallag andre kommentarer eller innspill knytta til økologisk landbruk? 35 Jordbruksoppgjøret 2015 6 Rekruttering og velferd Landbruksministeren har også trukket fram rekruttering som viktig for landbruket. Velferdsordningene er ikke omtalt i regjeringsplattformen. Disse ordningene viser seg å være svært viktig for rekrutteringen. Næringa sjøl etterlyster tiltak som kan gjøre det enklere å komme inn i næringa. Da arveavgifta ble tatt bort ved årsskiftet, falt også mulighetene til å skrive opp verdien på avskrivbare driftsmidler ved eiendomsoverdragelse bort. Dette førte til en sterk økonomisk svekking for nyetablerte bønder. Sammenlignet med mange andre næringer, trengs det mye kapital for å gå inn i landbruket. En stor del av kapitalen er bundet opp i driftsbygninger og faste innredninger, slik at man må tenke langsiktig på investeringene. Rekruttering For å stimulere til bedre rekruttering krevde næringsorganisasjonene ei rekrutteringspakke ved jordbruksoppgjøret 2014. Pakka skulle spesielt bedre investeringsevnen for unge bønder. Følgende tiltak ble krevd: Ekstra investeringstilskudd for unge bønder- prioritere unge bønder gjennom økt tilskuddsprosent i det ordinære BU- tilskuddet. Ekstra rentestøtte for unge bønder. Særskilt spareordning med skattefordel etter mønster fra boligsparing for ungdometablere en spareordning med skattefordel for ungdom under 34 år. Tildeling av melkekvoter i områder med overskudd av statlig kvote. Satsing på landbruksutdanning og mer helhetlig arbeid med rekruttering og utdanning Regjeringen tok ikke hensyn til pakka i sitt tilbud, men etter forliksavtalen mellom regjeringspartiene, KrF og Venstre ble det bestemt at ei partsammensatt arbeidsgruppe skal se nærmere på utfordringen knytta til rekruttering til primærnæringene. Hvordan kan man best legge til rette for å motivere ungdommer til å gå inn i næringa? Med bakgrunn i identifiserte utfordringer skal arbeidsgruppen foreslå endringer og nye tiltak som kan bidra til økt rekruttering Årsmøtet i Norges Bondelag vil at alle utøvere i landbruksnæringa skal ha grunnleggende kompetanse innen produksjon og drift. Med grunnleggende kompetanse menes landbruksutdanning i videregående skole eller tilsvarende realkompetanse. Den partsammensatte gruppen skal også se på kompetansebehov, herunder behov og muligheter for å stille kompetansekrav. Gruppen skal videre vurdere hva som er spesielt relevant for rekruttering, samt tiltak som kan bygge stolthet og optimisme om landbruket som næringsvei. Tor Jakob Solberg (32) tillitsvalgt i Østfold Bondelag kåret til ”Årets unge bonde 2014”. Han var bare 21 år gammel da han kjøpte gård på det åpne markedet. Startet med 2 kyr og i dag driver han et moderne gårdsbruk med 70 kyr. 36 Jordbruksoppgjøret 2015 Velferd I årets jordbruksoppgjør ønsket regjeringen å fjerne tidligpensjonsordninga, men denne ble reddet av flertallet på Stortinget. Derimot var stortingsflertallet enige om å se på alternativer til den kollektive sykepengeordninga. Denne ordninga koster 88 millioner kroner over jordbruksavtalen, og sikrer at bønder mottar 100 prosent sykepenger fra dag 17, i motsetning til andre selvstendig næringsdrivende, som mottar 65 prosent. Alternativer kan være å forsikre seg gjennom NAV eller private forsikringsselskaper. Stortingsflertallet tilsluttet seg også regjeringens krav om at sykdomsavløsningsordninga skulle utredes til jordbruksforhandlingene 2016. Som følge av at regjeringen likestiller samdrifter med enkeltforetak i melkeproduksjonen, har dette medført at samdriftene nå må dokumentere sin innleide hjelp fra 2015. Spørsmål til diskusjon 35. Hvilken investeringsordning er den viktigste for å sikre rekruttering i landbruket? Velg ett alternativ. □ Prioritere ungdom ved utmåling av investeringstilskudd □ Ekstra rentestøtte for unge bønder □ Gårdssparing for unge med bønder med skattefordel, etter modell fra BSU 36. Hvilken velferdsordning er den viktigste for å sikre rekruttering i landbruket? Velg ett alternativ. □ Ferie- og fritidsavløsninga □ Sykdomsavløsninga □ Landbruksvikarordninga □ Tidligpensjonsordninga 37. Hvis den kollektive sykepengeordninga avvikles, hvilken ordning bør i så tilfelle styrkes med disse midlene (88 millioner kroner)? Ranger alternativene hvor 1 gis høyest prioritet og 5 lavest. □ Den kollektive sykepengeordninga må bestå □ Ferie- og fritidsavløsninga □ Sykdomsavløsninga □ Landbruksvikarordninga □ Tidligpensjonsordninga 38. Har ditt lokallag andre innspill eller kommentarer knytta til rekruttering og velferd? 37 Jordbruksoppgjøret 2015 7 Investeringer og kapitaltilgang Investeringsmidlene i jordbruksavtalen er lagt inn under Landbrukets utviklingsfond (LUF). De største postene er: Ordning Investeringstilskudd fra Innovasjon Norge (Bedriftsretta BU-midler) Utrednings - og tilretteleggingsmidler til fylkesmannen Utviklingsprogrammet for lokalmat og grønt reiseliv Bioenergiprogrammet Midler til skogbruk Spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL), inkl Grøftetilskudd SUM Mill. kr 528 67 90 60 214 195 1154 I tillegg kan en få rentestøtte for lån til investeringsformål. Rentestøtte beregnes ut fra et serielån på 15 år, og er på 0,8 prosent i 2014. Investeringsmidler De bedriftsretta BU-midlene forvaltes fylkesvis. De brukes i hovedsak som tilskudd til investeringer i nybygg/ombygging av driftsbygninger og andre faste anlegg samt annet produksjonsutstyr av varig karakter. Den størst andelen av BU-tilskuddene går til mjølkeproduksjon. Bygningsinvesteringene blir ofte store i mjølkeproduksjonen, Korn Svin Fjørfe samtidig som det er et 3% 2% 3% akkumulert investeringsbehov Frukt og grønt som følge av at de mange 7% investeringene som ble gjort på Melke70- og 80-tallet nå er nedslitt. produksjon Også for sau og geit er antallet Storfehold 40 % tilsagn ganske høyt (245) 10 % sammenlikna med totaltallet (1.402). For svin og fjørfe er det innvilga hhv. 27 og 48 tilsagn. Andre bygdeDette har skjedd trass i policy de næringer to siste åra om å stoppe tilskudd 18 % og lån til de produksjonene pga. Sau og geit overkapasitet. Årsaken kan være 17 % at dette er prosjekt som ikke har Figur 15: Fordeling av BU-tilskudd i 2013 mellom medført nyetableringer eller utvidelser produksjoner, inkludert ”andre bygdenæringer”. av eksisterende produksjon. 38 Jordbruksoppgjøret 2015 Risikolån i landbruket Innovasjon Norge har en ordning med risikolån til landbruk. I 2013 ble det gitt tilsagn på slike lån på til sammen 20 millioner kroner. Renta per 2014 på 4,8 prosent, mens andre næringer har 0,9 prosent høyere rente. Risikoen for mislighold i landbruket er regna som mindre enn i andre næringer. En ordning med avsetning til tap over ramma for BU-midlene gjør at risikolånet kan brukes som toppfinansiering, siden det da er mulig å gi ei sikring ut over hva det er pantemessig dekning for ved ordinært lavrisikolån. For risikolån har pantesikringa prioritet etter lavrisikolån. Bruken av risikolån landbruk er lite utbredt. At tapsavsetningen for låneordninga nettopp dekkes av BU-midlene, er trolig mye av årsaken. 20 millioner kroner i utlån krever en tapsavsetning på 4 millioner kroner (20 prosent av utlån). Bruk av risikolån vil derfor påvirke hvor mye av ramma for BU-midler som vil være tilgjengelig som investeringstilskudd i det enkelte fylke. I tillegg varierer både tilgangen til privat risikokapital og panteverdien på landbrukseiendommene avhengig av hvor i landet en er, og dermed også behovet for ei særskilt toppfinansiering gjennom jordbruksoppgjøret. Bygging av fjøs i Jølster. Foto: Merete Støfring 39 Jordbruksoppgjøret 2015 Spørsmål til diskusjon 39. Bør en større eller mindre del av jordbruksavtalens totalramme brukes til investeringsmidler enn tilfellet er i dag? Velg ett alternativ. □ Større □ Mindre □ Som i dag 40. Er fordelinga av tilskuddsmidler mellom produksjonene i tråd med behovet? Velg ett alternativ. □ Det bør brukes mer penger på investeringstilskudd og mindre til utredningsmidler og utviklingsprogrammet for lokalmat og grønt reiseliv □ Det må prioriteres mer midler til grøftetilskudd □ Midler til skogbruket bør styrkes □ Det må brukes mer penger på utviklingsprogrammet for lokalmat og grønt reiseliv 41. Bør forholdet mellom tradisjonelle jordbruksproduksjoner og andre bygdenæringer endres, med hensyn til fordeling av midler til investeringstilskudd? Velg ett alternativ. □ Investeringsmidler må først og fremst brukes til volumproduksjonene □ Det viktig å stimulere til nye og alternative bygdenæringer □ Forholdet bør være som i dag 42. Har ditt lokallag andre kommentarer eller innspill knytta til investeringer og kapitalgang? 40 Jordbruksoppgjøret 2015 8 Nye omsetningsregioner for melk? I jordbruksoppgjøret ble det bestemt at man skal utrede konsekvensene av å gjøre omsetningsregionene for melk større. Det vil si redusere antall kvoteregioner og gjøre de større. Det er i dag en etablert praksis at større endringer i kvoteregelverket for melk blir endra gjennom jordbruksavtalen, mens i prinsippet er ordninga om kvoteregelverket nedfelt i en egen forskrift som kan endres uten å involvere Stortinget. Det er 18 omsetningsregioner for melk. Med unntak av Oslo og Akershus som er slått sammen til en region, er de fylkesvise. Formålet med kvoteordninga for melk å tilpasse melkeproduksjonen til avsetningsmulighetene i markedet innenfor de målsetninger Stortinget har fastsatt, herunder distriktsprofil og variert bruksstruktur. Hva vil færre og større regioner bety for norsk melkeproduksjon i framtida? Vi har gjort noen erfaringer med større omsetningsregioner. I perioden 2005- 2008 utgjorde fylkene, Vestfold, Akershus/Oslo og Østfold en felles omsetningsregion. Her så man i at melka ”rant” sørover til Østfold og Vestfold. I jordbruksforhandlingene ble partene enige om å splitte regionen igjen. Figur 16: Kjøp og salg av melkekvoter i omsetningsregionen Akershus/Oslo, Østfold og Vestfold for perioden 2005-2007. Når regjering og Storting ønsker færre regioner, er det naturlig å spørre hvorfor. Er det ut i fra et forenklingsperspektiv, og fordi man antar at færre regioner blir enklere å forvalte? Eller er det fordi man har et mål om å få omsatt flere kvoter i de omsetningsregionene det har vært et overskudd av kvoter på markedet (Buskerud, Telemark, Hordaland og Troms)? 41 Jordbruksoppgjøret 2015 Figur 17: Eksempel på hhv 9, 7, 5 og 2 omsetningsregioner for melk der en har brukt fylkesgrenser. De to alternativene i midten viser henholdsvis et alternativ der Rogaland fortsetter som egen region og et annet der Rogaland er slått sammen med Agder-fylkene og Telemark. I Rogaland er det store regionale forskjeller. I de senere åra har Jæren hatt en vekst i melkeproduksjonen, mens Haugaland/Ryfylket har hatt en relativt større nedgang enn landsgjennomsnittet. I kvoteordninga for geitmelk er det i dag to omsetningsregioner. Framtidig innedeling av omsetningsregioner blir avgjørende for målet om melkeproduksjon over hele landet. En annen variant er å dele landet etter arealtilskuddsoner. Da vil man kunne dele landet inn etter kommuner med tilnærma like klimatiske og topografiske utgangspunkt. Her vil man antagelig møte på utfordringer ved at kommuneinndelinga også kan komme til å endre seg og at samdriftsdeltakere kan risikere å komme i hver sin region. Det er kun melkeproduksjonen som er kvotestyrt i Norge. Dersom det viser seg at noen områder er mer attraktive å produsere melk i enn andre, kan en gjennom økt differensiering av tilskuddsatser påvirke de økonomiske rammebetingelsene for melkeproduksjonen, og dermed påvirke hvordan melkekvotene vil forflytte seg. Figur 18: Kart over arealtilskuddssonene på grovfôr. 42 Jordbruksoppgjøret 2015 Spørsmål til diskusjon: 43. I årets jordbruksoppgjør ble kvotetaket hevet til et felles tak på 900 000 liter, samdriftene mista sine særordninger med hensyn til produksjonstilskudd og avløsning og andelen man kan selge privat er økt fra 50 til 80 prosent. Bør Norges Bondelag få reversert noen av disse endringene? Velg ett alternativ. □ Nei, ikke bruk ressurser på dette nå □ Ja, få senket kvotetaket på enkeltforetak til 500 000 liter □ Ja, få tilbake særordningene for samdrifter, slik at disse blant annet ikke må dokumentere innleid hjelp □ Ja, senk andelen kvote som kan selges privat 44. Bør omsetningsregionene bli større enn i dag? Velg ett alternativ. □ Nei, behold dagens 18 regioner □ Ja, men slå sammen maksimalt to og to regioner □ Ja, det er viktig å få produsert på kvoteoverskuddet, som befinner seg i enkelte fylker 45. I tilfelle deres omsetningsregion skal slås sammen med en eller flere region(er), hvilke(n) region(er) er da mest aktuell(e)? Velg inntil tre fylke(r). 46. Hvorfor er denne eller disse regionen(e) mest aktuell(e)? 47. I tilfelle deres omsetningsregion skal slås sammen med en eller flere region(er), hvilke(n) region(er) er da ikke aktuell(e)? Velg inntil tre fylke(r). 48. Hvorfor er denne eller disse regionen(e) ikke aktuell(e)? 49. Har ditt lokallag andre kommentarer eller innspill knytta til omsetningsregioner for melk? 43 Jordbruksoppgjøret 2015 9 Aksjonsberedskap Om det blir brudd i jordbruksforhandlingene i 2015, må Bondelagets forhandlingsutvalg være sikre på at det blir aksjoner i etterkant. Forhandlingsutvalget, bestående av leder og begge nestlederne, må være trygge på at de har medlemmene i ryggen ved et eventuelt brudd. Medlemmene må vise missnøye med regjeringens behandling av landbruksnæringa, og handle deretter. Aksjonene i forbindelse med bruddene i 2012 og 2014 viste at vi er i stand til å aksjonere slik at det både ses og merkes. At regjeringen og samarbeidspartiene vet vi gjennomfører kraftfulle aksjoner, kan også bidra til å presse fram et akseptabelt tilbud. Gode aksjonsplaner i alle ledd i organisasjonen er helt nødvendig – uansett om det blir brudd eller avtale. Målet er å inngå en jordbruksavtale Norges Bondelags forhandlingsutvalg går alltid inn i jordbruksforhandlingene med mål om å inngå en jordbruksavtale. Det har vi ikke lykkes med to av de tre siste årene, noe blant andre statsminister Erna Solberg har påpekt som problematisk i forhold til avtaleinstituttets framtid. Blir det brudd i jordbruksforhandlingene, går regjeringens tilbud til Stortinget. Dersom det blir brudd og Stortinget ikke gjør endringer på regjeringens tilbud, taper vi en eventuell forhandlingsgevinst ved å bryte. Foran Stortinget 20. mai 2014 Aksjonsplanlegging Gode aksjonsplaner oppstår ikke av seg selv. Derfor har styret i Bondelaget nedsatt et aksjonsutvalg ledet av styremedlem Einar Frogner,som skal foreslå aksjonsplaner overfor representantskap og styre. Aksjonsutvalget har bedt om innspill fra lokallag og fylkeslag, og ønsker forslag til gode aksjonsformer. I henhold til Bondelagets lover (§15) skal styret i 44 Jordbruksoppgjøret 2015 lokallaget sørge for nødvendig aksjonsberedskap og at Norges Bondelags aksjonsplaner blir fulgt opp. At det aksjoneres i våre 536 lokallag over hele landet, er avgjørende for hvor vellykka våre aksjoner blir. Lokallaga bør derfor tidlig diskutere hvilke aksjoner de kan iverksette, i tillegg til å følge opp planene lagt i fylkeslaga og på sentralt nivå. Det er svært viktig at planene er konfidensielle, slik at folk flest ikke vet hva de kan vente seg på forhånd. Aksjonene bør gjennomføres i flere faser. Umiddelbart etter et brudd er det viktig at lokallaga aksjonerer slik at folk flest oppfatter at det er stor frustrasjon, sinne og vilje til aksjoner over hele landet. Etter hvert bør aksjonene framstå som mer koordinerte, og det bør også gjennomføres en stor markering i Oslo rettet mot regjeringen. Aksjonsformer Norges Bondelag hadde i 2014 stor suksess i sosiale medier som twitter og facebook, gjennom stor aktivitet fra medlemmer og sympatisører. Dette bør videreføres. Hvilke andre aksjoner som skal gjennomføres, må vurderes nøye. Lokallaga må planlegge sine aktiviteter rundt enkelttiltak med god synlighet. Mediene vil være veldig interessert i hva lokallaga foretar seg, og vil være viktige formidlere av budskapet vårt. Skal traktorer og rundballer inngå i planene? Humor kan med fordel benyttes, men personkarakteristikker bør unngås. Å mobilisere andre som kan tale vår sak, for eksempel foredlingsindustrien, kan være gode tiltak. Kreativiteten må slippes til! Spørsmål til diskusjon 50. Hvilke aksjonsformer bør Norges Bondelag satse på ved et eventuelt brudd i jordbruksforhandlingene? Ranger alternativene der 1 er mest aktuell og 7 minst. □ Demonstrasjonstog og markeringer i byer og tettsteder □ Leveringsstopp av våre egne produkter som grønnsaker, melk og kjøtt □ Opprop, underskriftskampanjer og støy i sosiale medier □ Blokader og fjerning av varer fra dagligvarebutikkene □ Traktorkolonner □ Ingen aksjoner, det skader omdømmet vårt □ Kraftige aksjonsformer med tømming/ødelegging av egne produkter – det er på tide å vise at nå er det alvor! 51. Diskuter hvilke aksjoner deres lokallag kan iverksette ved et eventuelt brudd i jordbruksforhandlingene. Hvordan vil dere aksjonere lokalt? 52. Har dere andre forslag til aksjonsformer i Norges Bondelag eller i deres lokallag? Hvilke? 45 Jordbruksoppgjøret 2015 10 Internasjonale handelsavtaler Norge må forholde seg til globale prosesser. For å få en god økonomisk utvikling i Norge er vi avhengig av handelsrelasjoner til omverden. Matvarer er en betydelig handelsvare. I takt med liberaliseringen av markedene generelt, er også matproduksjonen og handelen med mat satt under sterkt frihandelspress. WTO- og EØS- regelverkene er eksempler på internasjonale avtaler som har til formål å bidra til økt internasjonal handel og samhandling. Dette gir konsekvenser også for norsk landbrukspolitikk. Tollvernet vårt er regulert av internasjonale avtaler. Det samme er tilskuddsordningene i landbrukspolitikken. WTO- avtalen legger begrensninger på hvor mye produksjonsdrivende støtte som kan gis. Artikkel 19 Denne høsten starter nye forhandlinger om artikkel 19 i EØS- avtalen. Artikkelen omhandler handelen mellom EU og Norge med basis landbruksvarer som ost, kjøtt og grønnsaker. Artikkelen slår fast at Norge og EU skal møtes annethvert år for å gjennomgå vilkåra for handelen med landbruksvarer. Avtalen tar videre sikte på ei liberalisering av handelen med landbruksvarer. Reduksjoner av handelshindringer innenfor landbrukssektoren skal skje på en gjensidig fordelaktig basis. Forrige avtale om artikkel 19 innebar at den tollfrie importkvoten på ost fra EU til Norge økte fra 4.500 tonn til 7.200 tonn. Likeledes har Norge tollfrie importkvoter til EU, blant annet for ost, storfe, kylling, gris og en del frukt og grønt. Høyt kostnadsnivå og små volum gjør det vanskelig for norske aktører å utnytte eksportmulighetene. Handelen med EU er allerede svært ubalansert, 1:9 i EUs favør og ytterligere reduksjon i handelshindringene til Norge vil ikke komme til å bli gjensidig fordelaktig. Skal vi nå målet om høyest mulig sjølforsyningsgrad og landbruk over hele landet kan vi ikke legge til rette for økt import fra EU. Investerings- og handelsavtale mellom EU og USA? EU og USA forhandler om frihandelsavtalen som er forkortet TTIP (Transatlantic Trade and Investment Partnership). Her er målet å begrense tollbarrierene mellom stormaktene. Dette er store om omfattende forhandlinger som Norge ikke er en del av, men som er forventa å få store konsekvenser for Norge og norsk landbruk, hvis EU og USA klarer å bli enige om en så omfattende avtale som er skissert opp. En avtale mellom verdenshandelens to supermakter med 800 millioner forbrukere vil uunngåelig påvirke bestemmelsene sprer seg til resten av verden. TTIP har tre konkrete hovedmål, som går langt utover rammene til en vanlig frihandelsavtale: 1. Fjerne tollavgifter mellom landene 2. Redusere ikke-tollmessige barrierer ved å harmonisere forskrifter og standarder 3. Gi rettslige midler til investorer for å begrense alle reguleringer eller lover som hindrer frihandel 46 Jordbruksoppgjøret 2015 Med TTIP vil statene gi fra seg betydelig suverenitet, og lovene i landene blir underlagt frihandelens regler. Statene underkastes et lovverk som er skreddersydd for multinasjonale selskaper gjennom tvisteløsningsordninger mellom stater og selskaper. TTIP er motivert av sterke handelsinteresser. Det vil gi ytterligere press på billigere mat. Et viktig element for Norge er hvorvidt man blir enige om harmonisering av regelverk noe som vil få direkte konsekvenser også for Norge gjennom EØS- avtalen. I USA er det tillatt med hormonbehandling og antibiotika i fôret for raskere vekst, GMO-vekster og dyrevelferd som er langt fra våre forhold. Hvis EU og USA inngår avtale kan det fort føre til at EFTA, med Norge, følger etter for å sikre norske aktører like konkurransevilkår som EU-aktører. Det store spørsmålet nå er om EU og USA kan klare å bli enige om en slik avtale, hvor omfattende den i så fall blir og tidsperspektivet er også usikkert. Når en avtale mellom EU og USA står klar, vil sterke krefter jobbe for at en lignende avtale for Norge og de andre EFTAlandene. Det er svært viktig for Norge at EFTA ikke gå inn i forhandlinger med USA om en frihandelsavtale som omfatter landbrukssektoren. Slike forhandlinger vil i praksis kunne fjerne det norske importvernet og senke standarden for matvarer på det norske markedet. Dette vil være skadelig for norske bønder, matvareindustri og forbrukere. 47 © Norges Bondelag Postboks 9354 Grønland, 0135 Oslo Tlf.: 22 05 45 00 [email protected] www.bondelaget.no 5200 eks. desember 2014 Trykk: Bias Trykk AS Omslagsfoto: Hanne Eriksen, Odd Mehus, Marthe Haugdal og Tore Berntsen
© Copyright 2024