#02 2015 - Skanska
Relasjon #02 2015 Magasinet for kunder og Skanska-ansatte Skanskas rolle i samfunnet Vi i Skanska lever av å bygge, men for oss handler jobben om langt mer enn å bygge hus, kontorbygg eller veier. Jobben vår handler om å utvikle samfunnet. Særlig givende synes vi det er når våre byggeprosjekter kan tilrettelegge for nye måter å jobbe, lære, omgås eller samarbeide på. 02 På Ullern i Oslo har vi i Skanska bygget Oslo Cancer Cluster Innovasjonspark, OCCI. Der har vi skapt en fysisk integrasjon og et samspill mellom klinisk kreftforskning, biotek-bedrifter og Ullern videregående skole. Selve bygget har altså bidratt til å bygge ikke-synlige broer mellom næringer, institusjoner og kompetanseområder. I Skanska synes vi det er uhyre spennende at det er bygningen i seg selv som bidrar til å skape synergier. OCCI åpnet i august, og vi gleder oss til å se hvilke resultater en slik samlokalisering gir samt se på muligheter for å bruke denne cluster-tankegangen også på andre prosjekter. På Veitvet i Oslo har Skanska utviklet en topp moderne skole, med arealer som er tilpasset elevene og lærernes behov. Tradisjonelle klasserom er erstattet av hjemmeområder, og det er ikke en eneste krittavle å oppdrive på skolen. Fordi Skanska har utviklet skolen som et offentlig-privat samarbeid, har vi fra tidlig i prosessen samarbeidet med alle involverte parter, og i felleskap kommet frem til de mest optimale løsningene. Rektor på Veitvet sier han er fornøyd med å ha fått være med på å påvirke hvordan skolen skal se ut, ut fra de kravene de har hatt til læringsarealer. Jeg var selv med på åpningen av skolen, og fikk en omvisning i en lys og luftig skole med fasiliteter, romløsninger og utearealer som ligger lysår foran de skolene jeg selv gikk på som ung. Dette er et godt eksempel på en positiv samfunnsutvikling, og for meg er det et meget viktig bidrag til samfunnet. Bygg kan også være med å skape stolthet, og til å bli en lokal og regional møteplass. I Stjørdal var 8 000 personer, mer enn 1/3 av kommunens innbyggertall, i august samlet til offisiell åpning av kommunens nye storstue; Kimen kulturhus. På Kimen har vi samlet bibliotek, konsertsaler, kinosaler, kirke, café, fritidsklubb, galleri og øvingsrom for musikkskolen. Vi har ikke bare bygget Kimen kulturhus, gjennom bygget har Skanska bidratt til å skape stolthet og tilhørighet blant alle innbyggere i Værnesregionen, vi har etablert en altomfattende kulturell møteplass og vi har reist et varig kulturminne som folk vil glede seg over i mange, mange år fremover. Jeg ser på Skanskas viktigste rolle som en tilrettelegger for samfunnsutvikling, opplevelses-, og verdiskapning. Paradoksalt nok er det først når vi er ferdige med jobben vår, og brukerne kan flytte inn og ta våre prosjekter i bruk, at vårt samfunnsbidrag for alvor gjør seg gjeldende. Ståle Rød Adm. direktør 03 Redaktørens hjørne Forventninger til våre politikere 06 Offentlig-privat suksess på Veitvet: Veitvet skole var blitt for liten og for gammel. Ny skole bygget i offentlig-privat samarbeid (OPS) ble løsningen. Nå er valget over, men det er nå det begynner. Kommune og fylkesting fylles nå opp med nye politikere. Noen er helt ferske, andre er gamle travere. Felles for alle sammen er at de er i en posisjon hvor de kan påvirke i sine lokalsamfunn. Kanskje er du en av de? Skanska som selskap har selvsagt ingen politisk tilknytning, men dersom du har kommet i posisjon i ditt lokalsamfunn, så håper vi du bruker din påvirkningskraft til å utvikle din kommune eller fylkeskommune til en kompetent bestiller som også gjerne innehar profesjonell byggherrekompetanse. Vi opplever dessverre at profesjonaliteten rundt i vårt landstrakte land er svært varierende. Noen kommuner jobber langsiktig og overordnet med sine planer for å skape et bærekraftig og godt lokalsamfunn for sine innbyggere, mens andre kanskje både mangler kompetanse og politisk vilje. Dersom du er blant de som nå er kommet i en politisk posisjon til å påvirke enten i din kommune, eller i fylkeskommunen, så håper vi at du kan bidra til at vi sikrer langsiktig høy kompetanse på norsk jord innen både bygg og anlegg. Et tiltak er å sette lærlingekrav til de som skal gjennomføre prosjektene. Vi håper også at du bidrar til at relevant kompetanse involveres tidlig i prosjektene slik at man finner kostnads- og funksjons optimale løsninger på behovene. Pass også på at de politiske prosessene blir drevet effektiv slik at samfunnets behov blir løst raskt og effektivt, og vektlegg alltid kompetanse foran lokal tilhørighet. Hvis lokal tilhørighet er viktig, så husk at det ikke bare handler om hvor selskap er registrert, men også hvor kompetansen (menneskene) bor. Vær heller ikke redd for å befare vellykkede prosjekt i andre kommuner, vi tar gjerne imot besøk. Husk også at det er lov å prekvalifisere leverandører, og vær bevisst på hvilke gjennomføringsmodell (kontraktsform) som er best egnet til å løse oppgaven. Gratulerer med valget og lykke til! Prosjektsjef Torbjørn Tveit Bakketun blir liten ved siden av den enorme TBM-maskinen 10 Dødelig alvor: Skanska er en del av den farligste bransjen i Norge. Det var en ulykke i 1999 som ble starten på vår reise mot målet om null skader og ulykker. En reise som pågår den dag i dag. Geir Nordal Linge Sverre Hjørnevik 15 Pål P. Syse Tre er livet: Egil Henning brenner for Husfabrikken. Og for treskjæring. Vi har møtt han i snekkerboden hjemme i Steinkjer. 04 Pål P. Syse Redaksjon Pål P. Syse, Geir Nordal Linge, Christopher Griffiths, Sissel L. Carlsen, Anders K. Orset, Benedicte Bratt Jakhelln, Kim Robert Lisø, Eline Rølles Friis og Kristian Brende. Redaksjonen avsluttet 7. september 2015 Design & layout Anunatak AS Trykk Nr1 Trykk Lillestrøm Utgiver Skanska Norge AS Drammensveien 60, PB 1175 sentrum, 0107 Oslo Tlf 40 00 64 00 | Faks 23 27 17 30 Forside Egil Henning i snekkerbua Andreas Buarø D På anleggsplassen i Arna er Skanska Strabag i full gang med å montere den enorme tunnelboremaskinen som skal bore seg gjennom Ulriken. – 30 personer vil bruke ca 3 måneder på å montere mask inen. Vi er klar til å begynne å bore mot slutten av året, forteller prosjektsjef Torbjørn Tveit Bakketun. Relasjon 2 / 2015 Ansvarlig redaktør Monteringen av TBM’en er godt i gang 18 Eivind Myrhaug sto uten jobb eller skole. Deltagelse på Skanskas introduksjonskurs i Bygg- og anleggsfag for ungdom sikret han praksisplass hos Marthinsen & Duvholt. Diameteren på tunnelen er 9,3 meter, noe som gir et tverrsnitt på 67 m2. Hele maskinen med bakrigg blir 155 meter lang og veier ca 1 800 tonn. Delene til den store maskinen er fraktet med skip fra Tyskland til Bergen, og siste delen av transporten har skjedd med trailere. Flere nattlige spesialtransporter måtte til for å frakte de største delene fra kaien til Arna. Det største kolliet, hovedlageret til boremaskinen, veier hele 151 tonn og er 6,4 meter bredt. Det måtte rygges gjennom Nygårdstunnelen i Bergen, og gjennom Fløyfjells tunnelen var det bare noen cm klaring på hver side. – Alt har så langt gått veldig bra, forteller Torbjørn, som kan fortelle at prosjektet er inne i en hektisk periode med mange parallelle aktiviteter. Det foregår både konvensjonelt tunnelarbeid, sprengning i dagen, grunn- og betongarbeider i tillegg til monteringsarbeidet. Nye Ulriken tunnel blir 7,8 km lang. 7 km skal drives med TBM. Den største fordelen med TBM-boring på dette prosjektet er at det går raskere enn konvensjonell driving. Gjennomslag er ventet i august 2017, basert på 15 meter daglig driving. – Det vi er mest spent på er hvordan maskinen vil takle det harde norske fjellet. Vi har en forventning om at vi skal klare å drive 15 meter i døgnet, men håper selvsagt at vi skal klare en raskere fremdrift, avslutter Torbjørn. 05 «Hvilken skole er Norges beste?» roper en energisk Oslo-ordfører Fabian Stang inn i mikrofonen, og skuer ut over publikummet sitt som bader i hovedstadens augustsol. Det er første skoledag, og selv om Stang hevder svaret kommer for lavt, er det neppe et hørende øre i Groruddalen som ikke får med seg hva de de rundt 500 fremmøtte elevene jubler som svar: «-VEITVE-E-ET!». – Det er fantastisk å komme inn i ny skole. Elevene og lærerne er blide og fornøyde, og de første ukene har det vært ordentlig stemning, forteller Dag Petter Ulvin, rektor på Veitvet skole. Utviklet og bygget som OPS Nye Veitvet skole har plass til 840 elever fra 1.–10. trinn, og er utviklet og bygget av Skanska som et offentlig-privat samarbeidsprosjekt (OPS). Veitvet er den fjerde OPS-skolen Skanska står bak, med Persbråten og Høybråten skoler i Oslo samt Søreide skole i Bergen som Veitvets «eldre søsken». På Veitvet skole har Skanska Eiendomsutvikling vært byggherre, mens Skanska Norge har vært totalentreprenør. I OPS-avtalen inngår også at Skanska skal drifte og vedlikeholde Veitvet skole i minimum 25 år. – Fordi ny skole hadde vært planlagt en del år hadde man ikke gjort mange oppgraderinger på den gamle, og skolen var veldig sliten. Det har vært fantastisk å komme inn i en ny skole, særlig med tanke på luft, lys og alle de kravene som gjør at det blir en god arbeidsplass for voksne og barn, sier Dag Petter Ulvin. OPS var riktig på Veitvet Allerede i 2010 besluttet Oslo bystyre at det skulle bygges en ny skole for elevene på Veitvet, og OPS ble valgt som gjennomføringsmodell. Utdanningsetaten i Oslo (UDE) er bestiller av nye Veitvet skole, og leier skolen i en tidsbestemt kontrakt. Selv om OPS har vært en riktig gjennomføringsmodell på Veitvet, skal ikke OPS brukes på alle skoleprosjekter. Det påpekte også Statsminister Erna Solberg til Aftenposten under kranselaget på Veitvet skole i juni 2014. – Offentlig sektor skal også ha egen kompetanse på bygging og drift. Men dette er absolutt en av fremtidens måter å bygge skole på. Ved slike prosjekter får man frem innovasjon og fornyelse i byggebransjen fordi du i større grad får designe prosjektet du leverer inn til konkurransen, sa Solberg. Hun var imponert over det hun så på Veitvet skole. Bygget er flott og viser hva offentlig og privat samarbeid kan føre til når man bygger på kreativiteten og kompetansen som ligger hos utbygger. «Hvilken skole er Norges beste?» ropte Fabian Stang i mikrofonen før han sammen med noen elever formelt åpnet Nye Veitvet Skole Offentlig-privat suksess på Veitvet – Et utvikler-, drifts- og vedlikeholdsansvar over 25 år lar oss tenke bærekraft og livssyklus ved valg av løsninger og materialer fra dag én. Investeringskostnaden får vi tilbake gjennom lavere drift- og vedlikeholdskostnader gjennom kontraktsperioden, sier prosjektleder og byggherre Kim Alexander Larsen i Skanska Eiendomsutvikling. Tidlig involvering gir godt resultat OPS som gjennomføringsmodell åpner for at alle aktører; sluttbruker, utviklere, entreprenør og de som har ansvaret for drift og vedlikehold, i felleskap arbeider frem de mest optimale løsningene for prosjektet allerede i en tidlig fase. Rektor Ulvin har opplevd prosessen som god. – Bygget er flott og viser hva offentlig og privat samarbeid kan føre til når man bygger på kreativiteten og kompetansen som ligger hos utbygger–mye mer enn når den som lager anbudsdokumentene skal definere alle detaljene. Vil ha flere OPS-prosjekter Kim Alexander Larsen er glad for at det offentlige Norge er seg bevisst de mulighetene som ligger i OPS-modellen, og håper han fremover får se enda flere OPS-anbudsutlysninger. – Vi har en meget god OPS-kompetanse i Skanska, men for å opprettholde og videreutvikle kompetansen er vi avhengig av økt konkurranse og enda flere prosjekter. Det vinner alle parter på, avslutter Larsen. – Vi har vært involvert i prosessen fra dag én, det har gjort at vi har fått et bygg som vi har ønsket ut fra våre arealbehov. Samarbeidet med Skanska i selve byggeprosessen har jeg opplevd som knirkefritt både når det gjelder dialog, og måten Skanska har møtt oss på rundt endringsbehov som har vært mulige å løse innenfor anbudet, sier Ulvin. Grønn gevinst i Skanskas OPS-prosjekter Benedicte Bratt Jakhelln Christopher Griffiths / Svanhild Blakstad, Byggeindustrien Mer enn 50 år etter åpningen av Veitvet skole i 1958, var skolen blitt for liten og for gammel for Groruddalens stadig voksende elevmasse. En ny Veitvet skole, bygget som offentlig-privat samarbeid (OPS), ble løsningen. Med ambisjon om å være Norges ledende grønne prosjektutvikler og entreprenør, har Skanska besluttet at alle skoler de bygger etter OPS-modellen skal miljøklassifiseres etter BREEAM-standarden. For Veitvet skole ble ambisjonsnivået satt til BREEAM «Very Good», og skolen tilfredsstiller også kravene til passivhus-standard. Skolen tilføres energi fra fjernvarmeanlegg og solcellepaneler på fasaden, den har et behovsstyrt ventilasjonssystem, og bevegelsesstyrt belysning. V E I T V E T S KO L E , O S L O Byggherre: Skanska Eiendomsutvikling Totalentreprenør: Skanska Norge Arkitekt: Link Arkitektur Bestiller: Utdanningsetaten i Oslo kommune Elevplasser: 840 fra 1.–10. trinn 06 Byggetid: Januar 2013 – juni 2015 07 Det var rundt årtusenskiftet at målet om å gjøre Ensjø om til et byområde for første gang ble fastsatt. Med prognoser om behov for flere titalls tusen nye boliger i hovedstaden frem mot 2020, måtte noe gjøres. – Området rundt Ensjø t-banestasjon skal utvikles til å bli hjertet i den nye Ensjøbyen, et sentrum som kan huse nok mennesker til å ha butikker, kafeer, kino, utekafeer og hotell, sier byutviklingsbyråden. «Dersom en velger å ikke byutvikle Ensjøområdet, vil veksten komme på et mer perifert sted i Oslo eller Akershus. De som etablerer seg f.eks. i Akershus vil i større grad velge bil», advarte planleggingsprogrammet for Ensjø den gang. Gleder seg Visjonen var at Oslo skal utvikle seg som en miljøvennlig, vakker og funksjonsdyktig by for fellesskapet, skrev byplandirektør Ellen de Vibe i kommunedelplan for Indre Oslo i 1998. – Jeg gleder meg veldig til at planene om nytt sentrum på Ensjø blir satt i verk. Nå er det jo et veldig industrielt område som ikke er så koselig. Når jeg flytter inn i en ny leilighet er det ålreit at det er nytt også det som er rundt, sier Kathrine B. Mathisen, som nylig kjøpte en 82 m2 3-romsleilighet i Tiedemannsbyen på Ensjø. Kathrine B. Mathisen er en av de mange Ensjøboerne som kan glede seg over at bilbyen endrer seg. – Du kan gå ut av døren og finne ting rett utenfor. Du kan enkelt komme deg ned til byen med t-banen, og det er veldig positivt, sier Mathisen. Jeg gleder meg veldig. Det er ålreit at det er nytt også det som er rundt. Skissetegning av Petersborgkvartalet i Tiedemannsbyen Nå kommer servicetilbudet til Ensjøbyen Tenker du fortsatt på Ensjøbyen i Oslo som et slitt og ugjestmildt industriområde? Nå er servicetilbud med forretninger og kontorlokaler like om hjørnet. Skanska satser kollektivt Ensjø er ikke det eneste stedet Skanska satser på prosjekter med kollektivtransport og servicetilbud. Slike prosjekter gir mindre behov for biltrafikk og kortere reisetid for beboerne. Kathrine B. Mathisen gleder seg over at bilbyen endrer seg. Nå kommer servicetilbudet I 2015 er sentrum av Ensjø fortsatt preget av industrilokaler og bilutsalg. Men dette går nå mot slutten, og vi vil snart se et nytt funksjonelt sentrum i den gamle «bilbyen». – Ensjø skal forvandles fra et område dominert av bilforhandlere til å bli et knutepunkt med inntil 7 000 nye boliger, sier byutviklingsbyråd i Oslo, Bård Folke Fredriksen. Nå kommer stadig flere servicetilbud til området, for eksempel mot Petersborgkvartalet i Tiedemannsbyen. – Vi bygger næringslokaler i 1. etasje og er i dialog med flere serveringssteder som ønsker å etablere seg i området, sier direktør for Skanskas boligvirksomhet på Østlandet, Helen Gåsvik. – Vi ønsker å bygge ut i knutepunkt i de største byene, spesielt i prosjekter med både boliger og næringsarealer. Vi oppfatter at våre kunder ønsker kort reisetid og attraktive lokalmiljø, så det er her vi ser det største potensialet fremover, sier direktør Helen Gåsvik i Skanska. Bare i Oslo-området bygger Skanska nært tilknyttet bane og tog på Ensjø, Løren, Gjønnes og Ski. Dette er i tråd med planene fra myndighetene. – For å møte befolkningsveksten og sikre nye attraktive byområder, uten å bygge ned marka eller byens parker, forslår byrådet i ny kommuneplan en knutepunkt- og banebasert byutvikling. Ensjø er et godt eksempel på et område som er egnet til en slik byutvikling, sier byutviklingsbyråden i Oslo. Les mer om Skanskas boligprosjekter på bolig.skanska.no. Planer for nytt sentrum med større tilbud rundt t-banen er også under behandling. Anders Kleivenes Orset Skanska / Privat 08 09 2015 2001 Skanskas sikkerhetsarbeid Dødelig alvor Skanska er en del av den farligste bransjen i Norge. De siste fem årene har mer enn 60 personer mistet livet i arbeidsulykker i bygg- og anleggsnæringen. 60 personer med drømmer, planer og ambisjoner har gått på jobb, men aldri kommet hjem til sine kjære. Denne realiteten kaster en mørk skygge over alle bransjens aktører. Samtidig legges det ned en fenomenal innsats hos entreprenører, byggherrer og myndigheter for å sørge for at alle som jobber i bygg- og anleggsnæringen kommer trygt hjem, hver eneste dag. Vi spoler tiden tilbake 16 år, til tirsdag 29. juni 1999. En nokså normal arbeidsdag er i ferd med å gå mot slutten. I likhet med resten av landet, ser fagarbeiderne som jobber med å bygge Bragernestunnelen frem mot en velfortjent sommerferie som er rett rundt hjørnet. Tunnelen skal bedre trafikkflyten i Drammen og øke sikkerheten til tusenvis av bilister og myke trafikanter. Så skjer det som ikke skal skje. Det begynner å brenne inne i tunnelen. Brannvesenet er på plass få minutter etter at de mottar melding om brannen. Tunnelen blir evakuert, men det blir fort klart at en person er savnet. Brannmennene forbereder seg på å gå inn i tunnelen for å slukke brannen og redde ut den savnede maskin føreren. Så smeller det. Det viser seg at sprengstoff har blitt mellomlagret i en kontainer som stod plassert like ved der hvor brannen startet. I det sprengstoffet tar fyr, oppstår det en voldsom eksplosjon. Trykkbølgen slår ut av tunnel åpningen med voldsom kraft. To brannmenn omkommer, sammen med den savnede maskinføreren som var fanget inne i tunnelen. Nullvisjonen Bragernes-ulykken kan på mange måter betegnes som et vendepunkt i Skanska Norges arbeid med sikkerhet. Hele organisasjonen var rystet og alle var samstemte om at en slik tragedie aldri skulle ramme bedriften igjen. Noe måtte gjøres, og det måtte gjøres med en gang. Dette ble starten på vår reise mot målet om null skader og ulykker på alle våre bygg- og anleggsplasser, en reise som pågår den dag i dag. Arild Berglund er sikkerhetssjef i Skanska Norge og har vært med på reisen fra dag én. Christopher Griffiths Herman Dreyer, Christopher Griffiths & Bård Gudim / Illustrasjon: Anunatak AS 2008 Sikkerhetsuka blir holdt første gang. Sikkerhetsuka har mer enn 260 000 deltagere i hele verden Den 10. sikkerhetsuka ble holdt i 2014. 2002 Code of conduct ble opprettet. Forplikter til sikkert og miljøvennlig arbeidsliv. 10 – I Skanska har vi lagt ned enormt mye arbeid de siste 15 årene med å bli bedre på sikkerhet. Utallige mennesker har dedikert sitt yrkesliv til å gjøre arbeidsplasser over hele landet sikrere. Resultatene av dette arbeidet ser vi i dag. Det er et helt annet fokus på sikkerhet enn for 10–15 år siden. Dessverre blir vi alt for ofte minnet på at arbeidet vårt langt fra er over. Ingen kan hvile på laurbærene når det gjelder sikkerhet, her må det jobbes kontinuerlig, sier Berglund. Hva tror du er nøkkelen for å utvikle oss videre, slik at Skanska lykkes med å nå nullvisjonen vår? – Vi må finne riktig kombinasjon av tydelig ledelse, rutiner og prosesser, og blande dette med kompetansebygging og utvikling av sikkerhetskultur. Jeg mener vi har nådd et punkt hvor nettopp videreutviklingen av sikkerhetskulturen i bransjen er helt essensiell for å komme videre. Endringer av adferd og holdninger er krevende. Alle må bli bedre til å forstå risikoen vi utsetter oss selv og andre for når vi utfører risikofylte arbeidsoperasjoner. For å lykkes med dette må vi fortsette vårt systematiske arbeid og jobbe med å styre utviklingen i riktig retning hver eneste dag. Dette gjelder for hele bransjen, vi må alle være villige til å lære av hverandre og dele erfaringer. Åpenhet og ydmykhet må prege sikkerhetsarbeidet til alle aktører. Åpenhet er en forutsetning for lære, sier Berglund videre, på sitt sedvanlige engasjerte vis. 2015 Ledelsens prosjektbesøk Den gode sikkerhetssamtalen er et pedagogisk verktøy for endring av risikoatferd. 2005 I løpet av disse årene har han spilt en sentral rolle i arbeidet med å forebygge skader og ulykker på byggeplasser over hele landet. De seks dødsrisikoer Systematisk granskning av dødsulykkene som har rammet Skanska de siste 15 årene. 2009 Læring etter hendelse Etter en dødsulykke i Skanska, stanser alle Skanska-ansatte og ansatte hos underentreprenører over hele verden opp og gjennomgår ulykken. 2004 2011 Nullvisjon blir lansert. Alle Skanskas byggeplasser skal være skadefrie. Obligratorisk bruk av vernebriller og hansker som første entreprenør i Norge. 11 Å sørge for at alle kommer trygt hjem etter å ha vært på jobb på et Skanska-prosjekt er prioritet nummer én for Ståle Rød. Kulturbygging stein for stein Siden 2002 har Skanska innført en rekke tiltak som har hatt som mål å øke delingen av erfaringer, samt bidra til større åpenhet og ydmykhet rundt hvordan vi som organisasjon må forbedre oss. Gjennom nøye granskning av kritiske hendelser og alvorlige ulykker, har vi innført konkrete tiltak som kan ha vært med på å redde liv i ettertid. Også på kultursiden har det skjedd store forandringer i tiden siden årtusenskiftet. Større grad av involvering av alle de som skal utføre arbeidet ute på byggeplassen og en dreining mot en mer helhetlig, reflekterende tilnærming til sikkerhet er blant de viktigste endringene som har funnet sted. Viktige kulturbyggende initiativer som Sikkerhetsuka er nå godt forankret i organisasjonen, og har inspirert andre entreprenører og byggherrer til å arrangere deres egne sikkerhetsuker. En som brenner for nettopp deling og læring på tvers av bransjen, er Tom Ivar Myhre. Han er ansatt i BackeGruppen og sitter også i HMS-utvalget til EBA, og har vært en av driverne innenfor BA-næringen når det gjelder å bedre sikkerheten. I likhet med Berglund, beskriver han en bransje som har utviklet seg mye de siste 15 årene. For Arild Berglund er åpenhet og ydmykhet avgjørende hvis vi skal lykkes med å nå målet om null ulykker på norske bygg- og anleggsplasser. grad virkelig stiller krav. Vi må utvikle en konsekvenskultur, hvor vi etterlever de kravene vi stiller til både egne ansatte og underentreprenører, sier Myhre videre. Planlegg for livet Ståle Rød har vært ansatt i Skanska i 17 år og har erfaring fra store deler av virksomheten vår. Engasjementet for sikkerhet har vært der fra dag én, et engasjement Rød har tatt med seg inn i rollen som administrerende direktør. I løpet av de snart to årene som leder av Skanska Norge, har han to ganger opplevd å få den tunge beskjeden om at noen har mistet livet på et av våre prosjekter. – Det går kaldt nedover ryggen min hver gang beredskapstelefonen vår ringer, og jeg forbereder meg umiddelbart på det verste. Å vite at noen har mistet livet på et prosjekt du står som øverste ansvarlig for, unner jeg ingen. Som leder for Skanska, føler jeg et stort personlig ansvar for at alle kommer like hele hjem etter å ha vært på jobb for oss, sier Rød. Det går kaldt nedover ryggen min hver gang beredskapstelefonen vår ringer, og jeg forbereder meg umiddelbart på det verste. – Fokuset på HMS er ufattelig mye større nå enn det noen gang har vært tidligere. Jeg opplever at utviklingen er sterkt positiv hos de store aktørene, men at mindre virksomheter, som utgjør størstedelen av næringen, fortsatt henger et godt stykke etter, sier Myhre. Hva vil du si er de største utfordringene bransjen står ovenfor når det gjelder sikkerhet? 12 – Etter min mening, står vi ovenfor fire store utfordringer. Useriøse, kriminelle aktører er en av dem. En annen utfordring er de store kommunikasjons- og kulturutfordringer med utenlandsk arbeidskraft. Denne utfordringen vil ikke bli mindre med årene fremover, og vi vil muligens i økende grad også få arbeidstakere fra enda fjernere land enn de nære østeuropeiske som vi har et visst kulturfellesskap med. Vi har en utfordring knyttet til at for få norske ungdommer velger byggfagene. Dette gjør at også mindre virksomheter må basere mye av sin utførelse på utenlandske arbeidstakere. Den siste utfordringen peker på oss selv, at vi i for liten Skanska globalt har så langt i år vært rammet av fem dødsulykker, hvorav en av dem skjedde på Høvik utenfor Oslo. I samtlige av disse ulykkene har det vært avdekket at en av de såkalte seks dødsrisikoene er involvert, og at med bedre planlegging for å fjerne eller redusere dødsrisikoen kunne vi unngått at liv gikk tapt. – Vi har et enormt fokus på å minimere dødsrisikoer på våre prosjekt. Uavhengig av hvor vi jobber til daglig har alle som er tilknyttet vår kjernevirksomhet arbeidsoppgaver og arenaer hvor vi påvirker sikkerheten til dem som faktisk utfører jobben ute på byggeplassen. Dette betyr at vi alle har et ansvar og en plikt, som lagspillere, kollegaer og medmennesker, for å gjøre våre prosjekter til et trygt arbeidssted for alle. Dette gjelder ikke bare for Skanskas ansatte, men for alle som er tilknyttet bransjen vår. Vi må alle tenke nøye gjennom vår rolle i dette arbeidet og sørge for at vi gjør alt i vår makt for å hindre at flere mister livet sitt når de er på jobb i bygg- og anleggsbransjen, sier Rød. Planlegg for livet – vi har ingen å miste! 13 Portrettet Tre er livet Egil Henning synes det største godet i jobben er å være ute og overbevise markedet om at Skanska sine modul- og elementbygg av tre er det riktige v alget. Så vil han hjem igjen til Steinkjer, til Husfabrikken og til snekkerboden. Wenche Halsen Andreas Buarø EGIL HENNING Stilling: Markeds-, prosjektutviklings- og salgsansvarlig i Skanska Husfabrikken AS Aktuell: Veteranen på Husfabrikken, med 33 års fartstid, har spilt en viktig rolle for de gode resultatene Husfabrikken har levert de siste årene. 14 Skanska Husfabrikken er Skanskas spesialistselskap for bygging av moduler og elementer. Målet er høyest mulig standardisering og fabrikasjonsgrad i fabrikken på Steinkjer. 15 Det går i tre for Egil Henning, enten det er modulbaserte skoler til forventningsfulle barn på Løvås i Bergen, eller det er dyrefigurer han skaper av trebiter han finner i skogen rundt Steinkjer. – Jeg er et skapende menneske. Det viktigste jeg skaper er jobber til Husfabrikken, sier Egil. Fra en anbudsutlysning kommer til oppdragsgiver har tatt sin beslutning om leverandør, tar det omkring tre måneder. Og konkurransen er beinhard, fra andre aktører i Norge og fra utlandet. Egil anslår at han i sin tid ved Husfabrikken har vært med på å vinne og gjennomføre 1 000 prosjekt. I snekkerboden er det stor produksjon av figurer, trau og veggpynt. Et av arbeidene han ivrig viser frem har navnet «Torgeir». – Når vi har levert et anbud, er jeg like utkjørt som om jeg har gått skirenn. Jeg kan like godt gå hjem resten av dagen. Da går Egil til snekkerboden. – Det er Torgeir Brandtzæg. Han var herifra, og er et av mine idrettslige forbilder. Figuren viser en skihopper som ligger på tuppen av skia i kjent 60-tallsstil. –Du må alltid ligge frampå, kommenterer Egil. Han mener suksesskriteriet for å vinne er å forstå oppdragsgiver og hva de vil ha. Men alle anbudene går naturligvis ikke Egil og Husfabrikken sin vei. Og for en person med stort konkurranseinstinkt er dette også viktig å håndtere. Fabrikken mitt hjertebarn Egil omtaler Skanska Husfabrikken AS som sitt hjertebarn. Her startet han som konstruktør for 33 år siden. Han har hatt flere stillinger, og var fabrikksjef før han gikk over til å jobbe spisset med marked og salg.– Jeg trives godt i markedet hvor jeg møter kunder, etablerer nye forbindelser og utvikler nye prosjekter. Det er her oppdragene skapes, sier han. Jeg er et skapende menneske. Det viktigste jeg skaper er jobber til Husfabrikken, sier Egil. Ingen har lengre fartstid på Husfabrikken i Steinkjer enn Egil. At han er en veteran går han med på, men senior vil han ikke kalle seg. Føttene på bakken Egil Henning ligger fortsatt frampå, og er opptatt av trender og det som kommer. –Endringer og omstilling er ikke noe nytt. Vi som leverandør må følge markedet og endringene, hvis ikke er vi akterutseilt på to år. Det nytter ikke å være «fat and happy». Vi må ha føttene på jorda og jobbe hardt. Vi skal skape trivsel, yte og sette oss mål. Husfabrikken produserer element og moduler i kortreist tre til ulike typer bygg. I det siste har det gått mye i barnehager. Trevirket kommer fra skogene i Nord-Trøndelag. Tømmeret sages og skjæres på nabotomta. På fabrikken produserer de elementer og moduler som fraktes og settes sammen til ferdige bygg ute på byggeplass. 16 Må forstå kunden Egil forklarer at byggeriet i Norge går i bølger og følger reformene. –Barnehagereformen ga oss mye oppdrag. Nå er det full barnehagedekning, og behovet er dekket. Det som kommer nå er helsehus og fengsel. Vi er involvert i flere prosjekter innen disse segmentene hvor modulene fra Husfabrikken kan bli løsningen på samfunnsutfordring ene. – Hvordan reagerer du på et tap? – Jeg sturer noen timer. Da går jeg til snekkerboden. Neste dag er det over. – Og når du vinner da? – Da informerer jeg om det, og så setter teamet i gang med strategiarbeidet. Det ligger ikke til Egils natur å bli ellevill av glede. Han er opptatt av å gjøre en god jobb, og sørge for gode leveranser og at Husfabrikken skal være en god arbeidsplass. 1 2 Disiplin og etikk Det har vært mye fokus på etikk i Skanska de siste årene. – Jeg gikk på skolen i en tid hvor vi lærte disiplin og «de ti bud». Med den bakgrunnen, synes jeg det har vært enkelt å tilpasse seg det etiske regelverket i selskapet, humrer Egil. Husfabrikken ledes i dag av Terje Mjøen som gir Egil det beste skussmål. – Egil har i høyeste grad vært delaktig i vår suksess. Hans oppgave er å skaffe Husfabrikken jobb. Han har en sterk personlighet og er tydelig på retning. Egil er en meget viktig kulturbærer for Husfabrikken, understreker Terje. Egil selv skulle ønske seg at det var mer fokus på kultur, kommunikasjon og åpenhet i selskapet. –Skanska er en meget god arbeidsplass, men vi har et forbedringspotensial når det gjelder kommunikasjon. Vi må sette mål, gjøre målene kjent og så må vi sjekke av målene underveis. Det er noe å hente på å bygge kultur og lagånd for å sikre korte avstander, åpenhet og ærlighet. – Hva er du mest stolt av fra din tid på Husfabrikken? – At jeg har vært med og bidratt fra en omsetning på 15 millioner kroner i året til 300 millioner, skapt mange lokale arbeidsplasser, samt gitt gode resultat for eierne våre. Jeg har fått være med å bygge en god bedrift tuftet på trevirke. 01 Egil Henning i konsentrert arbeid i snekkerboden. 02 Torgeir, som skulpturen er oppkalt etter, var en av landets mest lovende skihoppere på 60-tallet. Han eksperimenterte med teknikken, og fant sin egen stil med det resultat at han hoppet mye lengre enn de andre (25 år før V-stilen). Hans bane ble at han hoppet for langt ned i bakken; og måtte oppgi karrieren tidlig pga. mange beinbrudd. Jeg har nok også vært «litt Torgeir» opp igjennom tidene, sier Egil. 17 Fra pøbel til fast jobb – Vi tror ungdom som har kommet litt skjevt ut kan gjøre en kjempegod jobb, sier administrerende direktør i Skanska, Ståle Rød. Gjennom et samarbeid med Kronprinsparets Fond gir Skanska «pøbelungdom» en ny mulighet i arbeidslivet. Eivind Myrhaug i samtale med Kronprins Haakon og Ståle Rød under Skanskas første introduksjonskurs til bygg – og anleggsfag akkurat denne øvelsen kan naturligvis tilskrives at HKH Kronprins Haakon og Ståle Rød deltok på et av lagene med stort engasjement. Eline Rølles Friis Katrine Lunke Eivind Myrhaug var en av de 110 000 ungdommene i Norge mellom 16 og 24 år som står uten jobb eller skole. Han deltok på Skanskas introduksjonskurs i Bygg– og anleggsfag for ungdom, som er en del av Kronprinsparets Pøbelprosjekt. I dag har Eivind fått praksisplass hos Skanskas datterselskap Marthinsen & Duvholt. – Overgangen fra å være arbeidsledig «pøbel» til å begynne å jobbe, var litt skummel. Nå står jeg opp klokken 05.20, og det er helt ok, sier Eivind Myrhaug. – Dette er et godt eksempel på et opplegg som er bra for ungdommene, bedriften og for samfunnet. At bedrifter gir folk som trenger det en ny sjanse er veldig fint, sa Kronprins Haakon da han besøkte UCO. Andre kursdag startet med motivasjonssamtale med stikningsingeniør Lars Øyen som jobber i Skanska Survey. Lars delte sin historie med ungdommene, og fortalte om jobben han har gjort for å gjennomføre skolegang At bedrifter gir folk som trenger det en ny sjanse er veldig fint. 27. og 28. mai var det første kullet på tolv unge menn mellom 16 og 26 år på plass på hovedkontoret i Oslo. De var forventningsfulle, og hadde alle sine ulike erfaringer og utfordringer. Noen deltok for å se om bygg– og anleggsfag kunne vekke gnisten, andre hadde erfaringer fra tømrer faget, taktekking eller VVS. Felles for alle er at de ønsker å få livet i gang igjen etter å ha stått på utsiden. Stas å bygge stillas med Kronprinsen Første kursdag var på UCO-skolen. Kursdeltagerne fikk teste lifter, fallsikring, evakuering og brannslukking, men størst begeistring vakte stillasbygging. Denne aktiviteten skapte teamspirit og mestringsfølelse. Noe av begeistringen med 18 og komme seg i jobb. Lars er en god rollemodell med en historie ungdommen kjenner seg igjen i. Resten av dagen var ungdommen på byggeplassbesøk i Sundtkvartalet i Oslo, der Skanska bygger nytt hovedkontor. Hovedfokuset var på HMS og praktiske oppgaver. – Vi ønsker å gi ungdommene en innføring i fagene, og gi et realistisk innblikk i hva det vil si å jobbe i bygg- og anleggsbransjen, sier avdelingsleder egenproduksjon Christian A. Johansen. Fikk praksisplass etter introkurset Eivind Myrhaug fikk praksisplass i Skanska-systemet etter kurset i mai. På Marthinsen & Duvholts anleggsbrakke i Bøkkerveien i Oslo treffer vi hjelpearbeider og tidligere «pøbel» Eivind Myrhaug sammen med personalsjef Jon Krohn-Olsen og anleggsleder Hans Ole Hofton. I denne bransjen har folk en framtid hvis de selv vil, forteller personalsjef Jon Krohn-Olsen. Han har tro på Eivind. –Med noe ekstra oppfølging fra oss, ser jeg absolutt på Eivind som en mulig rekruttering. Det er hyggelig å hjelpe til. – Her jeg jobber nå får jeg tips til endring når det er noe jeg kan gjøre bedre, og jeg får ros for det som er bra. Det fungerer fint for meg. – For oss har dette bare vært en berikelse, Eivind er jo en veldig bra fyr. Hvis det går bra for ham, er det veldig hyggelig for oss og virkelig bra for Eivind. I tillegg er det bra for bransjen. Altså en vinn-vinn-vinn situasjon avslutter Jon Krohn-Olsen. En berikelse for miljøet Anleggsleder Hans Ole Hofton legger til at Eivind er en berikelse for miljøet i en ganske tøff bransje. Blant kollegene er det ikke én som er negativ. –Eivind er et friskt pust og du blir glad av å være sammen med ham, forteller Hofton. Eivind selv synes overgangen fra å være på utsiden til å bli en del av arbeidslivet, var litt skummel. Men det gikk fort over. Nå står han opp klokken 05.20. – Jeg er såpass sliten om kvelden at jeg uansett legger meg tidlig. Hans Ole gav meg et tips om å komme en halvtime før vi starter om morgenen, for å bli inkludert av de andre. Det tror jeg har vært lurt. Så nå er jeg her 06.30, det går helt fint. INTRODUKSJONSKURS FOR BYGG- OG A N L E G G S FA G Introduksjonskurset til bygg– og anleggsfag arrangeres av Skanska i samarbeid med Kronprinsparets Fond, og er en del av Skanskas samfunnsinvesteringsarbeid. Målet er å gi ungdom som står uten jobb og skole en mulighet til å komme inn i bygg– og anleggsbransjen. Deltagerne på det første kurset var ungdom fra Pøbelprosjektet, som siden oppstarten i 2001 har bidratt til at 2 200 ungdommer har deltatt på ulike former for kurs. Eivinds drøm er å bli utdannet grunnarbeider og kanskje VA-arbeider i framtiden. 19 CEEQUAL Et internasjonalt system for sertifisering av bærekraft for anleggsprosjekter. Poengbasert; premierer gjennomføringen av miljømessige og sosiale tiltak. 60 CEEQUAL-sertifikater er utstedt siden innføringen i 2003. BREEAMNOR BREEAM-NOR er en norsk tilpasning av det internasjonale miljøklassifiseringsverktøyet BREEAM. Norwegian Green Building Council, NGBC, er norsk rettighetshaver til BREEAM, i samarbeid med global rettighetshaver, BRE Global Ltd. NGBC feirer i år sitt 5-års jubileum. Rune Stene tok imot prisen som foregangsbedrift på vegne av Skanska Skanska kåret til «Foregangsbedrift» av NGBC I forbindelse med 5-årsjubileet til Norwegian Green Building Council (NGBC) ble Skanska kåret til foregangsbedrift. Prisen ble tildelt for selskapets strategiske implementering av BREEAM-NOR i forretningsdriften og Skanskas arbeid for at norske bygg skal få en høy miljøstandard. Prisen ble utdelt under NGBC sin jubileumsfest den 26. september av daglig leder Kjersti Folvik. Hun framhevet spesielt Skanskas vilje til å investere i kompetansebygging og bærekraftig byggeri. En ledende grønn prosjektutvikler og entreprenør – Vi har en uttalt visjon om å være den ledende grønne prosjektutvikler og entreprenør. Dette er dypt forankret i Skanskas satsning både i Norge og internasjonalt. Dette forplikter oss til å bidra og drive utviklingen fremover for økte miljøkvaliteter og bærekraft i det bygde miljø, i tett samarbeid med kunder og samarbeidspartnere, sier direktør Rune Stene i Skanska Teknikk, som mottok prisen på vegne av selskapet. 20 Siden introduksjonen av BREEAM-NOR i det norske markedet og fram til i dag, har Skanska etablert det største faglige miljøet i Norge innenfor miljøsertifisering av bygg. – Som en følge av Skanskas satsning har det vært et bevisst og viktig valg for oss å bidra inn i utviklingsarbeidet rundt BREEAM-NOR, fortsetter Stene. –Gjennom BREEAM-NOR har vi fått et meget godt og svært attraktivt verktøy for å kunne definere et byggs bærekraftige kvaliteter, takket være en solid innsats fra en samlet byggenæring, under dyktig og samlende ledelse av NGBC. BREEAM-NOR er i dag det ledende miljøsertifiseringsverktøyet i den norske byggenæringen Satser videre på en bærekraftig anleggsnæring Skanskas satsning på grønne, bærekraftige prosjekter med høye energiambisjoner er i rute, og selskapet er nå sammen med ambisiøse byggherrer engasjert i en rekordstor portefølje av BREEAM-prosjekter; hele 17 sertifiseringer over det ganske land! –Vår satsing på ambisiøse grønne bygg er i rute, i vår videre satsing vil vi også fokusere på en bærekraftig utvikling av anleggsnæringen, avslutter Stene. Total verdi på alle gjennomførte og planlagte CEEQUAL-prosjekter er ca. NOK 300 mrd. Skanska har globalt levert 25 av disse prosjektene. Ytterligere 22 er under gjennomføring. Meninger // – en kronikk om bærekraftige ambisjoner Motorvegprosjektet M25 i Storbritannia er et av Skanskas CEEQUAL-sertifiserte prosjekter. Utløs potensialet også i anleggs næringen! De siste årene har miljøkvaliteten på norske bygg økt betydelig på flere områder. Dette er en direkte konsekvens av at BREEAM-NOR i 2011 ble innført som en felles standard for bærekraft i byggenæringen. I lengre tid før innføringen hadde enkelte av temaene som BREEAM-NOR omfatter, vært på dagsorden og blitt utfordret på ambisjonsnivå. Andre temaer var viet lite, eller ingen, oppmerksomhet. Kravene som BREEAM-NOR førte med seg, tvang bygge næringen til å forholde seg til, og agere på, alle aspekter ved bærekraft i byggeprosjekter. Fire år etter dette grønne skiftet i norsk byggenæring, befinner anleggsnæringen seg i startgropen for å innføre CEEQUAL, en felles standard for bærekraft og miljø, her til lands. Hva kan vi forvente oss? CEEQUAL er i bunn og grunn en driver for forbedring; ordningen utfordrer brukerne til å stille spørsmål og tenke nytt rundt etablert praksis og løsninger. CEEQUAL løfter for eksempel problemstillinger knyttet til helhetlig samfunnsansvar. Et annet viktig poeng er hvordan CEEQUAL fokuserer på koblingen mellom de ulike prosjektfasene, oppføring, drift og avhending, og dermed tvinger fram løsninger som er optimale sett i et helhetsperspektiv. Denne tilnærmingen til prosjekter krever større grad av samhandling mellom byggherre, prosjekterende og utførende. Dette er en samarbeidsform Skanska har hatt gode erfaringer med gjennom Powerhousesamarbeidet, og som i enda større grad blir muliggjort gjennom OPS-modellen. Både fra politisk hold, og fra anleggsnæringen selv, har man etterspurt en ambisiøs satsning på bærekraft i anleggsprosjekter. Vi i Skanska er overbevisst om at CEEQUAL vil kunne bidra til å endre tankesettet i næringen slik at fremtidens anleggsprosjekter blir grønnere. Det er nå litt over ti år siden CEEQUAL ble innført i Storbritannia. På de ti årene som har gått, har CEEQUAL utviklet både metode og prosess til å bli en design-, klassifiseringsog sertifiseringsstandard for bærekraftig prosjektering og bygging av både offentlige og private anleggsprosjekter. Ca 500 prosjekter er til nå sertifisert. Vi i Skanska har vært involvert i flere av prosjektene, og erfaringene er svært positive. Et av prosjektene vi har sertifisert er motorveiprosjektet M25 i Storbritannia. Ved å miljøsertifisere parsellen oppnådde man en økonomisk besparelse for byggherren på 500 millioner kroner. 2,2 millioner tonn masser ble gjenbrukt og 325 000 tonn asfalt ble spart. Det tilsvarer 8 % av den totale prosjektkostnaden. Man reduserte også karbonutslippene med 103 000 tonn, og det bundne karbonet med 27 %. Våre erfaringer fra Storbritannia er så positive at vi ser det som helt naturlig for oss å gjennomføre CEEQUAL-sertifisering av eventuelle fremtidige OPS-anleggsprosjekter i Norge. Vi forsøker også å påvirke private utbyggere av for eksempel kraftprosjekter til å bli med å realisere Norges første CEEQUAL-sertifiserte anleggsprosjekt. Tiden er overmoden for å realisere bærekraftige ambisjoner i anleggsbransjen. For å ha meningsfulle diskusjoner om bærekraft i anleggsprosjekter, mener vi det hadde vært nyttig om man først etablerer en felles plattform. CEEQUAL er i ferd med å skape et slikt utgangspunkt, i kraft av at det får et stadig sterkere fotfeste internasjonalt. Dersom vi i Norge klarer å bli enige om at bærekraft sertifisering av anleggsnæringen kan skje gjennom CEEQUAL-systemet, tror vi at det vil representere et skifte for anleggsnæringen, på lik linje med innføringen av BREEAM-NOR for byggenæringen. Henning Fjeldheim Rådgiver, Skanska Teknikk 21 Nye prosjekter Nye prosjekter Nye prosjekter Nye prosjekter Nye prosjekter Nye prosjekter Nye prosjekter Nye prosjekter Nye prosjekter Nye prosjekter Fornebu Hundsund Tun 7 BTR 1, Snarøya Triangel Park, Stjørdal Det skal oppføres et kombinert nærings- og boligbygg over seks etasjer pluss parkeringskjeller. Bygget skal ha næringsarealer i 1. og 2. etasje, og boliger i 3.– 6. etasje. Totalt areal ca 4 000 m2. Byggherre er Primahus Bolig og arkitekt er Solem Arkitektur. Kontraktssum ca 84,6 mill. og prosjektet er beregnet ferdigstilt i oktober 2016. Prosjektleder er Dag Tore Fleischer. Staup Helsehus, Levanger Finstad Park BT4, Ski BT4 inneholder 88 leiligheter i passivhus-standard med underliggende parkeringskjeller. Kontraktssum ca 162,4 mill. og en produksjonstid på 18 mnd. Prosjektet vil, når alle byggetrinnene er ferdigstilt, inneholde 264 enheter og et grendehus. Arkitekt for BT4 er Spor Arkitekter. Prosjekt ledere er Espen Rudshaug og John Are Johansen (Bolig). For Levanger kommune skal det utføres rivning av 3 000 m2 bygningsmasse og oppføring av bygg med et areal på 7 500 m2. Bygget vil bestå av to fløyer over to plan med tilhørende kjeller og et parkeringsanlegg. I tillegg skal det opparbeides store utomhusarealer med felles sansehage mellom fløyene samt en egen, skjermet sansehage for demensavdelingen. Kontraktssum ca 145 mill. og en produksjonstid fra juli 2015 til oktober 2016. Arkitekt er HRTB Arkitekter, med Bjørbekk & Lindheim som landskapsarkitekter. Prosjektleder er Eva Forseth Andreassen. Kabelkulvert i Haven, Oslo SPAR-butikk, Hamarøy For Singh Invest AS skal det oppføres ny SPAR-butikk med parkeringskjeller. Kontraktssum er ca 25 mill. og har en produksjonstid på 12 mnd. Areal ca 1500 m2 BTA og arkitekt er Arkiplan. Prosjektleder er Hans Beyer. 22 Entreprisen omfatter bygging av en gangbar betongkulvert for jernbanetekniske føringer under dagens terreng i Haven, og med ankomst i begge ender samt via kum ved Bispegata. Kabelkulverten går fra innkjøringen til Haven like vest for Nordenga bru til eksisterende tunnel/trau for Nordre Tomter spor. Grunnvannet i området ligger ca 0,5 –1 meter under terrengnivået. Kulverten blir ca 420 meter lang med varierende tverrsnitt. Det skal utføres flere omfattende hovedarbeider. Hovedentreprise for Jernbaneverket med kontraktssum ca 100 mill. Beregnet ferdigstilt i juni 2016. Prosjektleder er Hans Petter Johannessen. Hundsund Tun 7 er et boligprosjekt bestående av 152 leiligheter fordelt på fem blokker fra fire til seks etasjer, med underliggende garasje. Byggene vil ligge sirkulært på tomten for å bevare formen på landskapet. Mellom blokkene skal det opparbeides et felles utomhusanlegg med gangveier og tun på bakkeplan. Prosjektet er det siste feltet som bygges ut på Hundsund-området. Kontraktssum er ca 136 mill. og byggherre er OBOS Fornebulandet (Hundsund AS). Arkitekt er Arcasa Arkitekter AS. Prosjekt leder er Øystein Tveter. Fornebu Storøya Tun B5-2 og B5-1, Snarøya Prosjektet består av totalt seks blokker med til sammen 50 leiligheter, hovedsakelig treog fireroms. Blokkene er i tre og fire etasjer over kjeller/terreng, der tre av blokkene har inntrukket toppetasje. Byggherre er OBOS Fornebulandet AS og prosjektet har en kontraktssum på ca 172 mill. Produksjonstid fra juni 2015 til mai 2017. Arkitekt er Lund Hagem Arkitekter AS. Prosjektleder er Per Kristian Andresen. Skovly, Jessheim For Harald Kværner Eiendom AS skal det oppføres et næringsbygg i seks etasjer med parkering, forretningslokaler og kontorer midt i hjertet av Jessheim. Bygget vil få direkte broforbindelse med Jessheim storsenter. Kontraktssum ca 316 mill. og har en produksjonstid fra september 2015 til mars 2017. Areal ca 50 000 m2 og arkitekt er Hille Melbye Arkitekter. Prosjektleder er Bjørn Giermann. Rønvik Barnehage, Bodø For Bodø kommune skal det bygges ny barnehage bestående av seks avdelinger med tilsammen 96 barn og 18 ansatte. Kontraktssum ca 26,4 mill. og arkitekt er Unikus AS. Areal ca 1 000 m2 BTA. Produksjonstid på 10 mnd. og prosjektleder er Dag Kjell Søyland. Nye prosjekter Nye prosjekter Nye prosjekter Nye prosjekter Nye prosjekter Nye prosjekter Nye prosjekter Nye prosjekter Nye prosjekter Nye prosjekter Lervig sykehjem, Stavanger Ladebyhagen BT2, Trondheim Sørkedalsveien 8, Oslo For Stavanger kommune skal det oppføres et sykehjem i syv etasjer inneholdende 123 sykehjemsplasser, produksjonskjøkken, dagsenter med 30 plasser samt legesenter for fire leger. Bygget skal inneholde kafé, areal for fysioterapi, sykepleieklinikk, velværebad, frisør og fotpleie, og arealer for administrasjon og helsepersonell. I tillegg omfatter prosjektet utomhusområder, takhager og sansehage sant ny nettstasjon (trafo). Areal ca 18 800 m2 BTA. Prosjektet blir BREEAM-sertifisert. Kontraktssum ca 238 mill med overlevering i juni 2017. Arkitekt i skisseprosjekt er Rambøll Norge AS. Arkitekt i detaljprosjekt er Brandsberg-Dahls Arkitekter. Prosjektleder er Alv Selvig. Byggetrinn 2 består av tilsammen 135 leiligheter, parkeringskjeller, næringsareal og en stor, flott eplehage. Utomhusarealene i gårdsrommet ligger skjermet fra gaten, og innbyr til lek og aktivitet, avslapning og rekreasjon. Byggherre er OBOS Nye Hjem AS og OBOS Forretningsbygg AS. Kontrakt ssum første bestilling kr 85 mill. – totalt for BT2 er ca 250 mill. Areal ca 18 000 m2 og arkitekt er Voll Arkitekter AS. Prosjektleder er Odin Damås. For byggherre Stor-Oslo Prosjekt skal dagens eksisterende bygg strippes ned og renskes til et råbygg. Deretter bygges bygget om til to frittstående lamellblokker. Den ene lamellen blir et kontorbygg og den andre et leilighetsbygg med næringsarealer. Totalt areal ca 26 000 m2 og arkitekt er NYARK. Prosjektet har ambisjoner om å gjennomføre bygget til BREEAM-NOR «Very Good». Kontraktssum ca 455 mill og beregnet ferdigstilt i desember 2016. Prosjektleder er Tommy Simenstad. Molde krisesenter, Molde For Molde Eiendom KF skal det bygges et felles krisesenter for 11 kommuner. Areal ca 1 700 m2 BTA. Arkitekt er BBW AS og har en ferdigstillelse i april 2017. Kontraktssum ca 22 mill. Prosjektleder er Inge Arild Oterhals. HIST CK2, Trondheim Byggherre er E.C. Dahls Eiendom AS og byggherrens kunde er HIST, avdeling for Lærer- og tolkeutdanning. Prosjektet består i rehabilitering av eksisterende bygg samt riving av eksisterende kjelhus. Det skal oppføres et nytt bygg samt et nytt mellombygg som binder bygningsmassen sammen. Byggene skal gi plass for 1 500 studenter og 185 lærerarbeidsplasser. Kontraktssum på ca 300 mill. og prosjektet har en produksjonstid fra høsten 2015 til desember 2017. Arkitekt er Bergersen Arkitekter AS og prosjektleder er Oddbjørn Harbak. Welhavens vei 21, Sandnes Det skal prosjekteres og bygges 17 boenheter for Sandnes kommune. Til sammen 11 rekkehus á 73 m2 og 6 leiligheter á 45 m2 samt boder og teknisk rom for alle boenhetene. Areal 1 073 m2. Byggherre er Sandnes Eiendomsselskap KF og arkitekt er Arkitektkontoret Vest. Kontraktssum ca 20,3 mill med ferdigstillelse mai 2016. Prosjektleder er Geir Frafjord Syvertsen. Nye Feiring Bruk, Lørenskog For A/S Feiring Bruk Losbyveien 40 i Lørenskog skal det utføres sprengning og pigging i alle brudd. Kontraktssum ca 125 mill. over ca 5 år. Prosjektsjef er Odd-Arne Harstveit. Bodø Terminalkai sør, Bodø Byggherre: Bodø kommune. Kai-konstruksjonen utføres som en rettspuntkai med stagforankring til en bakenforliggende ankerplate. Det skal utføres en grunnforsterkning i området mellom spunten og ankerplata langs deler av lengden til kai-konstruksjonen. Det legges geonett over pæletoppene som jordarmering. Stålkjernepælene settes i et mønster mellom ankerstagene som går fra spunten inn til ankerplata. Kontraktssum 58,5 mill. Prosjektleder er Kjell Aarhus. Gromstad Ormetjern, Arendal Bygningsmessige arbeider til et tilbygg verksted ca 700 m2, tilbygg VW hall med underetasje ca 650 m2 samt rive og bygge ny VW salgshall, 1350 m2. Areal ca 2200 m2 BTA. Eksisterende oljefyrte anlegg byttes til gass/varmepumper. Byggherre er Gromstad Auto AS og har ferdigstillelse i august 2016. Kontraktssum ca 25 mill. og arkitekt er Alpha Arkitekter. Prosjektleder er Runar Nykvist. T02 Sørkjosfjelltunnelen, Nordreisa i Troms For Statens vegvesen region Nord skal Skanska utføre entreprisen, som består i bygging av Sørkjosfjelltunnel med tunnelportaler, kulvert Sørelav og all anleggselektro, Forskjæring frem til tunnelpåhugg på begge sider er ferdig utsprengt og utlastet. Kontraktssum ca 435,5 mill. med beregnet ferdigstillelse i juli 2018. Prosjektleder er Tor Gildestad. Eikefjord barne- og ungdomsskole, Eikefjord Utbyggingen av nye Eikefjord barne- og ungdomsskole utføres i samspill basert på et pilotprosjekt i arbeidet med både trimmet bygging og tidligfasearbeid. Skolen vil ferdig romme 300 elever fra 1. til 10. klasse samt arealer for SFO og ansatte. Byggherre er Flora kommune og prosjektet har en kontraktssum på ca 86,6 mill. Oppstart april 2015 med ferdigstillelse 1. august 2016. Areal ca 4 000 m2 BTA og arkitekt er L2 arkitekter AS. Prosjektleder er John Magne Grøneng. 23 Returadresse: Skanska Norge AS Postboks 1175 Sentrum 0107 Oslo www.skanska.no Gulli Bru – kåret til årets Skanskaprosjekt globalt Den 741 meter lange brua over Glomma har blitt et landemerke på nye E16. Gulli bru ble åpnet for trafikk i november 2014, og har nå stukket av med den prestisjefulle prisen for årets beste anleggs prosjekt i Skanska-konsernet for 2014. I tillegg til gode økonomiske resultater trakk juryen frem det proaktive kundearbeidet, den effektive og sikre metoden, som også bidro til å redusere miljøpåvirk ningen, samt «One Skanska»-tankegangen som preget prosjektet. Scann QR-koden og se film fra prosjektet
© Copyright 2024