PIONERARBEID I Ø - Opplæringskontoret for VTA
14 • YRKE SEPTEMBER 2015 LIER VIDEREGÅENDE SKOLE VIL GJENREISE STATUS FOR YRKESFAGENE Lier videregående skole er en yrkesfaglig videregående skole sentralt plassert i Lier kommune rett øst for Drammen i Buskerud. Skolen startet opp i 1998 etter en fusjon mellom to tidligere videregående skoler. Skolen arbeidet målrettet med å gjenreise statusen for yrkesfagene, bl.a. gjennom å utvikle tilbud som oppfattes som attraktive for dagens ungdom og som er i overensstemmelse med framtidens kompetansebehov i arbeidslivet. Lier vgs har ca. 70 lærere og 480 elever fordelt på 4 utdanningsprogram (DH, Elektro, SS og HO) med tilbud både på Vg1 og Vg2. Skolen tilbyr også Vg3/ Vg4 Påbygging til generelle studiekom petanse i tillegg til å være et ressurssent er for elever med autismediagnoser. I nært samarbeid med arbeidslivet har skolen utviklet nye utdannings tilbud med yrkes- og studiekompe tanse over 4 år, såkalte dobbelt kompetanseløp. Normalt tar det 5 år å oppnå både fagbrev og studie kompetanse. I og med at det tegnes lærekontrakt allerede fra starten i Vg1 gir dobbelkompetanseløpene status som både elev og lærling fra 1. dag. For å «utkvittere» læretid, arbeider lærlingene både i skoleferie og helger. Tilbudene, som er svært krevende, har vært tilgjengelige som søkbare tilbud ved skolen fra skoleåret 20142015. Fra høsten tilbys 4- årige løp innenfor Helse- og oppvekstfag og Service og samferdsel (fagbrev og studiekompetanse) innen 5 fag, nemlig Helsearbeiderfaget (med mulighet for å velge Portørfaget), Kontor og administrasjonsfaget, Salgsfaget, Sikkerhetsfaget og Logistikkoperatør faget. Tilbudene gjennomføres i nært samarbeid med lokalt arbeidsliv. Fra høsten 2015 har skolen til sammen 60 elever med løpende lærekontrakter på hhv Vg1 og Vg2. Tilbudene er søkbare som egne tilbud og er svært populære. Inntaket til til budene skjer på bakgrunn av karakterer og ikke minst, interesse og motivasjon for det aktuelle lærefaget og yrke. Alle elever må gjennom flere runder med intervjuer og samtaler og møter bedrift ene til speed-intervjuer før de blir priori tert til plass. Inntaket skjer gjennom det ordinære inntaket til videregående opplæring i Buskerud fylkeskommune. I år var det 2,6 søker pr plass til dobbelt kompetanseløpet i helse- og oppvekst fag. Dette dobbeltkompetanseløpet er det mest populære tilbudet blant søkerne til videregående opplæring, Vg1 i Buskerud. Derfor har skolen økt antall plasser på tilbudet til 17 plasser i stedet for 15 som er det normale. Skolen er med i nasjonal satsing rettet mot å øke samarbeidet mellom skole, skoleeier og lokalt arbeidsliv og mottar støtte over Statsbudsjettet til dette. Innenfor arbeidet med å styrke samarbeidet med lokalt arbeidsliv, har s kolen stor suksess med frokost seminarer der samarbeidspartnere møtes til erfaringsdeling og nettverks bygging. I samarbeid med opplærings kontorer og fagopplæringsavdelingen hos skoleeier arrangerer også skolen kurs og samlinger for veiledere ute i offentlige og private samarbeids virksomheter. Dette bidrar også til å styrke og utvikle det tette samarbeidet mellom skolen og arbeidslivet. MEDLEMSBEDRIFTENE Askim ASVO FASVO, Fredrikstad Hobøl ASVO Hvaler arbeidssenter Halden Arbeid og Vekst Innovi, Indre Østfold KIAS, Moss Personalpartner, Moss Rause, Rakkestad Sarpsborg ASVO Viuno, Fredrikstad -Jeg møter ungdommer som engstelige og usikre. Men så skjer det noe med dem. De får en mestringsopplevelse, de får positive tilbake meldinger og de vokser til å bli stolte yrkes utøvere. De gjør rett og slett et kvantesprang. Det er derfor jeg sier at jeg har verdens beste jobb, sier daglig leder Heidi Solbakken i OKvta. PIONER I dag har opplæringskontoret rundt 150 opplæringskontrakter, og lære kandidatene kan velge mellom en rekke yrkesretninger. Opplærings kontoret for VTA-bedrifter i Østfold (OKvta) har ikke bare vokst i antall opplæringskontrakter, men også i antall ansatte. I dag er de snart seks på kontoret, alle med spesialpedagogikk som tilleggsutdanning. Daglig leder Heidi Solbakken, sykepleier med lang erfaring fra skoleverket, har vært med helt siden oppstarten i 2011. YRKE SEPTEMBER 2015 • 15 RARBEID I ØSTFOLD TEKST OG FOTO: TERJE HANSTEEN ØSTFOLD Et definert behov bedriftene i Østfold innkalt Østfold var det første fylket som etablerte et -Det hele startet med at en til møte, og 1. januar var gruppe elever i videregående opplæringskontoret oppe og eget opplæringskontor for elever med behov for skole med behov for spesial gikk. Vi hadde da én ansatt tilrettelagt opplæring. Fra en sped start 1. januar undervisning trengte utplas og 40 kontrakter, i dag er vi 2011, har virksomheten bare vokst. Nå har flere sering i bedrift. De hadde blitt i ferd med å ansette en sjette andre fylker kommet etter. organisert i små grupper på person. I fjor hadde vi om lag skolene og hadde behov for en 140 kontrakter, i år har det økt ny opplæringsarena, i tillegg til 150, forteller Solbakken. til selve skolen. Man så da at VTA- i 2007. Tre år senere sa politikerne OKvta ble i fjor definert som en del av bedriftene (Varig Tilrettelagt Arbeid) at avtalen ble lite brukt, bare 25 spesialundervisningstilbudet i Østfold var en mulig samarbeidspartner, og en personer hadde fått en kontrakt med fylkeskommune, og en slik status gir samarbeids – og økonomiavtale, kalt en VTA-bedrift, og de etterlyste et økt brukerne en rekke muligheter og rettig VTA-avtalen i Ø stfold, ble så inngått samarbeid. Dermed ble alle 11 VTAheter. 16 • YRKE SEPTEMBER 2015 Sammensatt problematikk De unge som fanges opp av OKvta er ungdommer som ikke kan får en ordinær lærlingeplass, ungdommer som har hatt spesialundervisning i VG1 og VG2, og ungdommer som har vært gjennom en yrkeskartlegging i en av VTA-bedriftene. I Fylkeskommunen fattes det et vedtak om spesialundervisning for hver enkelt kandidat og alle får en IOP (individuell opplæringsplan). -Vi snakker om ungdom med lærevansker, mange med skjulte handikap. Lære kandidatene våre har behov for forutsig barhet, struktur, tett oppfølging og må få lov til å ha dårlige perioder, forteller Solbakken. – De fleste som kommer til oss har uførerettigheter og 70-80 prosent av de som avslutter her, har behov for en fast VTA-plass. For tiden er det venteliste på slike plasser i Østfold, så derfor må våre kandidater gjerne vente en tid. I 2015 er det rundt 1000 unge som søker læreplass i Østfold, av dem er det kun 60 som faller inn under OKvta. Det er dermed sagt en liten gruppe det er snakk om. OKVTA HAR VOKST siden starten i 2011. Snart er de seks ansatte. Fra venstre bak: Lars Bøe og Karin Tangen. Fra venstre foran: Kate Lande Skaar, Heidi Solbakken og Linda Larsen. Torunn Lien var ikke tilstede da bildet ble tatt. Joakim Reinertsen Som å komme hjem -Hvordan finner dere ut hvem som har behov for tilrettelagt opplæring? -Vi har informert alle videregående skoler i Østfold at vi ønsker å vite så tidlig som mulig hvem som har behov for en tilrettelagt læreplass. Det er PPT og rådgivertjenesten i skolen som avdekker elever som skal til oss. Alt dette skjer ganske raskt, allerede i løpet av VG2 skal de ut og jobbe i våre bedrifter. Men de følger to pluss to – modellen som alle andre elever. -Kan kandidatene deres lett bli stigmatisert? -Mange har nok fortsatt en forestilling om at i VTA-bedrifter er det bare mennesker med Downs syndrom, men i virkeligheten jobber det jo folk med ulike yrkeshemminger i våre bedrifter. Vi kan møte foreldre som synes at vårt opplegg ikke er det riktige, og vi møter lærere som føler at dette er en nødløsning. Men det er mer unntakene. Veldig ofte når elevene har vært utplassert i en VTAbedrift, føler de seg endelig hørt og forstått, og de får en positiv opplevelse. De beskriver det ofte som å komme hjem, sier Solbakken. -Hva skiller dere fra andre opplærings kontorer? -Vi driver etter det samme regelverket, men i tillegg driver vi med spesialunder visning i bedrifter. Det som skiller oss er at alle lærekandidatene våre har en IOP, og disse kan være veldig forskjellige. Dessuten krever vi at alle våre ansatte har spesialpedagogikk i tillegg til en bachelorutdanningen innen pedagogikk eller helse og sosialfag. Det er dette som skiller oss fra de andre kontorene. Samtidig er kravene til dokumentasjon av opplæringen mye høyere hos oss, derfor er vi også høyere bemannet. Vi er også tettere på lærekandidatene, og er mye ute og veileder, forteller Solbakken og legger til at OKvta er godkjent for 26 ulike fag. Dermed er mangfoldet bevart. Får et kompetansebevis Joakim Reinertsen er en av 20 lære kandidater som VTA-bedriften FASVO i Fredrikstad har tatt inn. Reinertsen er i gang med sitt tredje år for å bli an leggsgartner, etter først å ha vært innom bilmekanikerfaget ved en videregående skole. Førstevalget var landbruks mekanikk ved FASVO, men så ble det anleggsgartneryrket i stedet. -For meg er det mye bedre å være ute i stedet for å sitte på skolebenken, jeg er ikke spesielt glad i teori. Jeg synes oppfølgingen her er grei, det er et hyggelig arbeidsmiljø og mye av tiden er jeg selvgående. Og jeg liker å skape noe ute som kan bli stående en stund, sier Reinertsen som for tiden er travelt opptatt med vedhogging. Andre arbeidsoppgaver er gressklipping, nyanlegg og ellers mye vedlikehold. Sammen med han er syv andre i gang med samme utdanning. På spørsmål om hva slags jobb han ønsker seg, sier han at han tar det som kommer. -Joakim har hatt en veldig bra utvikling og nå prøver han seg med én dag i uka på skolen. Han skal ha totalt fire år i lære, og vi jobber mot et vanlig fagbrev for han. Det tror jeg han kommer til å klare, sier veileder Tomas Hofmo ved FASVO. Lærekandidatene ved OKvta får et ter endt løp et kompetansebevis og et kompetansebrev i stedet for et fag – eller svennebrev. Kompetansebrevet har samme format som et fagbrev, men det er ikke et nasjonalt dokument. I tillegg får de et kompetansebevis som beskriver det de har vært igjennom, men det gir imidlertid ikke samme kompetanse som et fagbrev.
© Copyright 2024