Terje Nærland

1
Modeller for å forstå
Autismespekterforstyrrelser
Sentrale utfordringer
Terje Nærland
Psykolog / PhD
Forsker:
NevSom Nasjonal kompetansesenter for nevroutviklingsforstyrrelser og
hypersomnier, OUS
SFF NORMENT - K.G. Jebsen senter for psykoseforskning, Inst klin med, UIO
Leder:
Forskningsnettverket: NeuroDevelop
Nasjonalt kompetansesenter for nevroutviklingsforstyrrelser og hypersomnier NevSom
2
Autismespekterforstyrrelser
Plan for forelesningen:
•
•
•
•
Historiske perspektiv
Sentral funn som har endret perspektiv på ASD
Om konseptet ASD
Sentrale utfordringer i forståelsen av ASD
– Årsaker
– Intervensjoner
Nasjonalt kompetansesenter for nevroutviklingsforstyrrelser og hypersomnier NevSom
3
Autismespekterforstyrrelser
Historiske perspektiv
• Psykoanalytisk forståelse av autisme
• Autisme som en «tidlig inntreffende schizofreni»
• En distinkt, enhetlig tilstand
– Ikke assosiert med andre tilstander
Nasjonalt kompetansesenter for nevroutviklingsforstyrrelser og hypersomnier NevSom
4
Autismespekterforstyrrelser
Sentrale historiske funn:
• 1952: Effekten av Chlorpromazine på schizofreni pasienter →
biologisk psykiatri og behandlingsoptimisme
• 1964: Røde hunders relasjon til autisme → Autisme som en
biologisk bestemt tilstand
• 1970: første dokumentering av sammenhengen mellom
epilepsi og autisme → Autisme som en hjernelidelse
• 1977: De første tvillingstudiene → Autisme som en genetisk
tilstand
• 1980 tallet: Effekt av struktur og opplæringsregimer
dokumenteres → Autisme som påvirkelig
• 1990 tallet: Klar kopling mellom autisme og genetiske
syndromer → Biologisk mangfold blant personer med autisme
Nasjonalt kompetansesenter for nevroutviklingsforstyrrelser og hypersomnier NevSom
5
Autismespekterforstyrrelser
Sentrale funn: Arvelighet v ASD.
0
Autism
Bipolar disorder
Schizophrenia
Alcohol
ADHD
Maj. depression
Panic disord
Gen anxiety
Fobia
CVD
Diabetes 2
Ca prostata
Colon ca
10
20
30
40
50
60
70
80
90
→
Arvelighet: Både spontane mutasjoner og familiære arvelighet inngår
Nasjonalt kompetansesenter for nevroutviklingsforstyrrelser og hypersomnier NevSom
6
Autismespekterforstyrrelser
Sentrale funn: Variasjon v ASD.
Nasjonalt kompetansesenter for nevroutviklingsforstyrrelser og hypersomnier NevSom
7
ASD konseptet
Sentrale utfordringer: Enhetlig tilstand?
• ASD triaden/dyaden: henger de naturlig
sammen?
– Sosiale/ kommunikative vansker
– Stereotype/repetitative/sansemessige forhold
• Forekommer de typisk sammen?
– I hovedsak nei
• Har de samme underliggende årsak?
– I liten grad
Nasjonalt kompetansesenter for nevroutviklingsforstyrrelser og hypersomnier NevSom
8
ASD konseptet
Sentrale utfordringer: Kategorier og spekter
• Er ASD distinkt fra andre kategorier (SZ, bipolar,
ADHD)
– Fenotyp: Forskjeller og overlapp
– Genotyp: Betydelig overlapp
• Spektertilstander vs distinkte lidelser med mengder
av komorbide tilstander
«Diagnostiske kategorier er midlertidig nyttige fiksjoner»
Nasjonalt kompetansesenter for nevroutviklingsforstyrrelser og hypersomnier NevSom
9
Autismespekterforstyrrelser
Sentrale utfordringer: Genetiske årsaker til ASD
• Monogenetiske veier til ASD
– «Syndrom-ASD»: FMR1, TSC1&2, NF1,
– «ideopatisk-ASD»:SHANK3, NLGN3&4)
• Ikke spesifikke for ASD
• Sjeldne men potente
• CNVer
– Sjeldne, potente men ikke spesifikke for ASD
• Kombinasjon av vanlige men lite potente gen-varianter
– Sannsynligvis vanligst årsak til ASD
– Krever ekstreme utvalg for å finne
– Vanskelig å forstå fysiologien
• Gen-gen interaksjon og gen-miljø interaksjon
Nasjonalt kompetansesenter for nevroutviklingsforstyrrelser og hypersomnier NevSom
Autismespekterforstyrrelser
Sentrale utfordringer: Genetiske årsaker til ASD
Høyere i resten av befolkningen
• Nevrofibromatose 1
• Angelman syndrom
• Noonan syndrom
• 22q11.2
• Partial Tetrasomy 15
• CHARGE-syndromet
• Prader-Willis syndrom
• Cri de Chat
• Rubinstein Taybi
• Cornelia de Lange
• Smith-Magenis
• Down syndrom
• Sotos
• Dystrofia myotonica
• Turners syndrom
• Fragilt X-syndrom
• Tuberøs sklerose
• Klinefelters syndrom
• Ubehandlet PKU
• Moebius syndrom
• Williams Syndrom
11
Autismespekterforstyrrelser
Sentrale utfordringer: Årsaker til ASD
• Svært få ASD risikofaktorer er spesifikke
– De er samtidige risikofaktorer for ID og/eller epilepsi
• Pleiotropi (samme genfeil → ulik fenotyp)
– Eksempelet 22q11.2 del (DiGeorge, VCFS, CATCH22)
– SZ-ASD-Kognitivt & sosialt upåfallende
• Finner man bedre det biologiske grunnlag for
bestanddelene av ASD enn av selve den
diagnostiske konstruksjonen?
– Ja → blir enda mindre ASD spesifikke
Nasjonalt kompetansesenter for nevroutviklingsforstyrrelser og hypersomnier NevSom
12
Autismespekterforstyrrelser
Sentrale utfordringer: Effekten av miljø
• Arvelighet er ikke 100%
• Kan ikke utelukke at deler av økt ASD forekomst skyldes
miljøfaktorer
• Kvasi-autisme: ASD lignede effekter av ekstreme
oppvekstmiljø
• Påfallende få «gift» og «traume»-veier til ASD
• Tidlige (svangerskaps) påvirkninger best dokumentert
• Lett å avkrefte spesifikke påstander, umulig å generelt
avkrefte miljøpåvirkning
• Miljø x Gen modeller
Nasjonalt kompetansesenter for nevroutviklingsforstyrrelser og hypersomnier NevSom
13
Autismespekterforstyrrelser
Sentrale utfordringer: Psykologiske modeller
• ToM, Central coherence, executive vansker
– For snevre modeller da de ikke forklarer bredden i ASD
symptomer
– For vide da de er relevante for flere diagnosegrupper
• Ekstrem variasjon i (ToM, Cc, Exc)- fungering blant ASD
befolkningen
• Trenbare ferdigheter uten påvist generalisert effekt
Nasjonalt kompetansesenter for nevroutviklingsforstyrrelser og hypersomnier NevSom
14
Autismespekterforstyrrelser
Sentrale utfordringer: Kognitiv komponent v ASD
• Hvilke ASD særtrekk kan forklares av kognitive forhold
• Hvilke særtrekk forklares bedre med andre forhold
(personlighet, interesse, sanserariteter)
• Relevant for type tiltak
Nasjonalt kompetansesenter for nevroutviklingsforstyrrelser og hypersomnier NevSom
ASD Intervensjoner
16
Autismespekterforstyrrelser
Sentrale utfordringer: Intervensjon, hva virker?
• Du blir bedre i det du trener på
– Generelt lite påvist generalisering
• Har vært lite sammenligning av intervensjoner matchet
på: kompetent veiledning, engasjement, omfang
• Fint lite påviste langtidseffekter
→ Godt dokumentert behov for langvarige tiltak
→ Ikke påvist «kritiske perioder» for intervensjon
• Behov for:
– Uavhengige mål på effekt
– Bedre beskrivelse av respondere og non-respondere
– Langtidseffekter
Nasjonalt kompetansesenter for nevroutviklingsforstyrrelser og hypersomni NevSom
17
Autismespekterforstyrrelser
Oppsummert
• ASD er definert ut fra atferds og personlighetsmessige trekk som ikke
nødvendigvis henger biologisk sammen
→ Finner ikke biologiske eller psykologiske modeller som forklarer hele bredden av
symptom
• ASD diagnoser gis til en mengde svært ulike biologiske grupper
→ En mengde ulike årsaker til ASD
→ Liten grunn til å anta at en og samme biologisk intervensjon skal virke på alle
→ Biologisk intervensjon på bestemte undergrupper sannsynlig
→ Grunn til å tro at også ped/psyk intervensjoner bør tilpasses biologisk
undergrupper
• Men: ASD er for tiden en klinisk nyttig (fiksjon)
→ Intervensjoner virker og er nødvendige
Nasjonalt kompetansesenter for nevroutviklingsforstyrrelser og hypersomni NevSom