#Feel-good og skjermtid morgendagens kulturhelt?
Kultur inn i framtida
Fylkeskulturkonferansen 2015
16.-17. april
Vinger hotell, Kongsvinger.
Reidar Säfvenbom
Norges idrettshøgskole
[email protected]
ungkultur
Agenda
• Modernitetssosiologene fikk rett: Ungdom 2015
• Positive Youth Development: Ungdom som ressurser
• Nødvendigheten av å identifisere og anvende kompetansen de unge
sitter med?
• Noen eksempler
Modernitetssosiologene fikk rett...
«Skolekorpsene lever, speider'n sliter»
De unges valg foretas
på bakgrunn av egen
refleksiv tilegnet viten,
og ikke lenger på
bakgrunn av kulturelle
tradisjoner.
Den kulturelle løsrivelsen,
individualiseringen og
refleksiviteten gir i prinsippet
unge mennesker mulighet til
å sette sammen sin egen
livsstil og identitet slik han
eller hun selv ønsker.
Globaliseringen gjør det
mulig for ungdommer å
plukke elementer fra
hele verden når de skal
sette sammen sine
’selv’.
Kulturelle og strukturelle
endringer i samfunnet
skjer raskere og er mer
omfattende enn noen
gang.
Tormod Øia (1995): «Sjølbergingsgenerasjonen»
Dette påvirker også
kulturlivet
(inkludert bevegelseskulturen)
• Mer sammensatt
• Mer midlertidig
• Mindre forutsigbar
• Mer individuelt orientert
• Mindre normativ. Never imitate - always innovate
Generasjon Z: #Digitalt innfødte
http://generationz.com.au/slang/
1996
2002
2009
2012
http://www.youtube.com/watch?v=HiaVBkxgww&feature=em-subs_digest
Hvis ungdom i 2015 er for lite aktive, leser
for lite eller er for lite interessert i politikk
sammenlignet med tidligere så er som
regel årsaken å finne i de verdier,
logikker, markedskrefter etc. som har
dominert deres liv.
Da kan ikke problemet løses med logikker
og verdier som dominerte 70-tallet.
Den moderne ungdoms hverdag
Det moderne samfunn
Røkke
Wolfmother
YouTube
Obama
Fritid
Biologi
Det unge
mennesket
Skole
Wikipedia
Hjem
Aktivitet
Voksen
Barn
Forpliktelsen om å skape seg et selv
Valg – initiativ - atferd
• I følge Gehlen (1988) og Brandstädter (1998)
representerer mennesket en utfordring for seg selv:
• Menneskets mulighet til å velge, og til å forhandle med
seg selv er grunnleggende for menneskets utvikling.
• I vestlig kultur er mennesket i utgangspunktet et fritt,
handlende, og ikke-determinert vesen. Samtidig er
individet et påvirkelig vesen som utsettes for en rekke
handlingsvalg omkring egen atferd.
• «Gatekred» mer viktig enn noen gang. Derfor er fritiden
vanskeligere å takle enn skolen.
• «Nature life and social death?»
Forskning på ungdom: Tre
historiske faser:
• nivå 1
• nivå 2
• nivå 3
• nivå 1
• nivå 2
• nivå 3
Teorien om Positiv UngdomsUtvikling
(PUU).
• Betrakter ikke ungdom som problemer som må håndteres, men som kompetente ressurser som må støttes og anvendes.
• Bygger på relasjonelle og dynamiske systemperspektiv på
menneskelig utvikling.
• Krever ett øye på det som skjer inne i den unge og ett øye på det som
skjer på utsiden.
• Tar utgangspunkt i individ  kontekst – relasjonen
• Positiv utvikling hos den enkelte unge er sterkest når utbytte av
denne relasjonen er likeverdig (går begge veier).
Lerner, R. (2007) The Good Teen: Rescuing Adolescence from the Myths of the Storm
and Stress Years. The Stonesong Press
God «utviklingshelse» med den unge
sjøl som motor
Alle ungdommer har ulike
kompetanser som de kan anvende for
å utvikle seg selv.
Kompetansen må identifiseres og
frigjøres slik at den får komme til
uttrykk og så må den utnyttes slik at
andre kan få glede av den.
Ungdom som kultur/fritidsassistenter
Positiv ungdomsutvikling:
Hypotesen om de seks C’ene.
Competence
«The Thriving Young»
Confidence
Connection
Character
Caring/Compassion
Den blomstrende,
selvregulerte og
resiliente ungdom
Contribution
(Silbereisen & Lerner (2007; Lerner et al., 2011)
All utvikling oppstår i
individ  kontekst-relasjoner
Best utbytte når relasjonen kan påvirkes av
begge parter - og påvirkningen er til gjensidig
nytte for både den unge og for konteksten.
Teorien om Positiv UngdomsUtvikling (PUU)
fokuserer på
prosessene som styrer utvekslingen
mellom individer og kontekster.
individ
 kontekst
Ungdom

Bibliotek
Ungdom

Teater
Ungdom

Turn
Ungdom

Tricking
Hva styrer, hvem styrer og hvordan styres
møteplassene for bevegelsesaktivitet?
• Fysisk aktivitet i skolen
• Epidemiologisk kunnskap - helsedirektoratet, - lærere(?)
• Kroppsøving
• Historie - Læreplanen – Udir - kroppsøvingslærere
• Organisert idrett
• Kunnskap om prestasjonsutvikling – idrettsavdelingen i Kulturdep –
NIF – idrettskrets – idrettslag - trenere
• Selvorganisert ungdomsaktivitet
• Ungdom
Selvorganisert bevegelsesaktivitet øker
med alder
(N = 2100)
(Bulie, Säfvenbom & Haugen, i vurdering)
Ungdom jakter alternative relasjonelle aktiviteter
Free style
Free run
Free ride
Free life
Livsstilsaktivitet / feel-good aktivitet
• Også omtalt som ekstrem-, alternativ, whiz, panic, action,
adventure..
• «Uttrykkssport» - en hyllest til kroppen, livet og
kunsten/estetikken
• Er i ferd med å passere mange av de tradisjonelle og
konkurransepregede aktivitetene
Kilder: Green, 2010; Wagg et al., 2009; Wheaton, 2004, 2010, 2013.
Hvorfor denne økende
interessen?
• Samtidsaktivitet – harmonerer med den tida vi lever i
• Utforske nye bevegelser, estetikk, det ekstreme og innovasjon
• Individualitet
• Frihet
• Stille protest mot peset i den klassiske idretten
• Stille protest mot helsehysteriet
Stille protest mot helsehysteriet
• Helsedirektoratets
nøkkeltall fra 2011:
• Norske 15-åringer er
mindre aktive enn
landets pensjonister.
• De tilbringer 70
prosent av sin våkne
tid sittende på rumpa.
Bekymret
Alle sier at alle unge er late
•
Frps Mette Hanekamhaug og
SVs helsepolitisk talsmann GeirKetil Hansen deler bekymring:
•
Få bukt med fedmeepidemien!
•
Må komme latskapen til livs!
•
Løsning: En time obligatorisk
morgenaktivitet for den late
ungdommen.
Stille protest mot peset i den
klassiske idretten
•
Internasjonal forskning:
•
•
Sannheten om den organiserte idrettens positive effekt på all ungdom
er overdreven og kanskje myteomspunnet (Jarvie, 2011).
Norsk forskning:
•
De olympiske idelalene (altius, fortius, citius) dominerer ungdomsidretten
(Solesnes, 2010)
•
Mens 80% har vært medlem av et idrettslag som barn er ca 50% av 16-åringer
fortsatt medlem (Seippel, 2011)
•
Konkurranseorientert og ikke positivt utviklende for alle (Helle-Valle, 2008;
Skille, 2011a; Skille & Säfvenbom, 2011; Skirstad et al., 2012; Tangen 2004;
Säfvenbom et al., 2013)
Selv-organiserte “feel-good” miljøer
skiller seg fra regulære idrettskontekster
• Fravær av
•
Konkurranse
•
Obligatoriske treninger
•
Regler bestemt av andre enn de selv
•
Trener
• Tilstedeværelse av
•
Variasjon i kjønn
•
Variasjon i alder
•
Variasjon i sosioøkonomisk status
•
Variasjon i ambisjonsnivå
Hva ser norske feel-good miljøer ut til å ha
felles?
•
•
Romslighet
•
Hva er poenget med å være best?
•
Ikke glem hva vi driver med, men vær den du er
•
Naturlovene er våre eneste grenser
Flow og passion
•
•
Aktiviteten og de som driver aktiviteten er i
samme flow
Omsorg
•
Respekt for hverandres integritet
•
Støtte og hjelp til nybegynnere
•
Interesse for den enkelte mer enn hans/hennes
kompetanse
•
Vi er i stand til å ta vare på oss selv – og andre
•
Vi vil styre våre liv sjøl
•
Det er ingen grunn til at en annen skal bestemme
hvordan jeg vil sykle
•
En skal ha respekt for at andre velger å gjøre ting
på en annen måte
•
One size doesn’t fit all
Girl power
http://vimeo.com/24195442
Krever ikke så mye
#Feel-good og skjermtid morgendagens kulturhelt?
Kultur inn i framtida
Fylkeskulturkonferansen 2015
16.-17. april
Vinger hotell, Kongsvinger.
Reidar Säfvenbom
Norges idrettshøgskole
[email protected]
ungkultur
Takk for oppmerksomheten!
Dette er jo en perfekt
møteplass.
Vi må få med noen
damer neste gang ass!!
•Fearless
Play
http://www.x-camp.no/
Menneskelig utvikling som et resultat av
endring i relasjonelle systemer innenfor
og utenfor organismen
• Studier av menneskelig utvikling er i dag tverrfaglige studier der en
forsøker å integrere variabler fra biologi, kultur og historie i en og
samme modell (Agans, Säfvenbom, Davis, Bowers, & Lerner, 2013).
• Dagens forskning på menneskelig utvikling har som mål å beskrive,
forklare og optimalisere
1. intraindividuell (within-person) endring og
2. interindividuelle (between-person) forskjeller i den intraindividuelle
endringen - gjennom livsløpet (Lerner et al., 2014, p. 255).