1. No category

G AV E 3,
T 2 015
UT
OK
Medlemsblad for Personellforbundet
FMR – Den nye retningen
Landmakt i 1000 år
Arbeidsmiljø
9034_2
15% rabatt på Super
husforsikring bare fordi
DU HAR GJORT NOE LURT
Du har jo meldt deg inn i PEFO. Og siden du har gjort det får du 15 % rabatt på
Super husforsikring fra If. Det kan det være smart å benytte seg av. For de fleste av
oss er huset den største investeringen vi gjør i løpet av livet.
Med Super husforsikring får du de beste dekningene som finnes i markedet.
Alle plutselige og uforutsette hendelser er dekket, og i tillegg hjelper vi deg å ta
vare på huset ditt. Med Super husforsikring får du nemlig If Boligsjekk på kjøpet.
Vil du vite mer om Super husforsikring?
KONTAKT FORSVARETS PERSONELLSERVICE PÅ TELEFON 21 07 57 10 ELLER [email protected].
I samarbeid med:
2
Forsvarets Personellservice
R
Langtidsplan
Faren fortsetter å spise, nikker før han spør – når du skal på ferie da? Hvem skal
passe den da?
Redaktør:
Soveig S-K Jakobsen
Telefon:
45012248
Mail:
[email protected]
Ansvarlig redaktør:
Johan Hovde
Hun tenker, lenge, før hun klart og tydelig sier: Ferie er ikke noe for meg lengre. Nå
må jeg konsentrere meg om det jeg skal når jeg blir stor – bli dyrlege. Og, jeg trenger en hund. Skal man bli dyrlege må man lære å ta vare på dyr.
Vi drar på smilebåndet. Jeg tenker det er godt hun har en langtidsplan. Dog, noen
huller i planen. All researchen sin har hun ikke gjort, og ikke involvert alle interessenter i planleggingen. Hun er like fullt godt på vei. Jeg er glad hun har en plan.
Småpratingen fortsetter mens vi spiser, før det plutselig kommer fra 4- åringen –
skal Selma ha hund vil jeg også ha et dyr. En rotte?
Vi ender middagen med at alle er enige om at verken hund eller rotter skal ta del i
vår familie – ikke med det første.
Planer er viktige. I dette nummeret vil vi se på planer. Forsvarets langtidsplaner har
fått en god del spalteplass. Gjennom kommentarer fra noen av våre HTVer, kan vi
også se at ikke alle sitter igjen med følelsen av å ha blitt involvert i planene.
Redaktør:
Solveig S-K Jakobsen
Redaksjonen avsluttet
5.10.2015
Personellforbundet
Pb 9296 Grønland
0134 Oslo
Besøksadresse:
Grønland 6-8, 3. Etg.
0188 Oslo
Tlf: 23 00 20 70
Faks: 22 17 24 20
www.pefo.no
E-post: [email protected]
Et forbund tilsluttet YS
Design og layout: Jentestreker AS
Forsidefoto: Torbjørn Kjosvold / Forsvaret
Trykk: Trykkpartner
ISSN 1891-9200
3
Redaktør
– Jeg skal bli dyrlege, mamma. Jeg trenger en hund. Ingen spørsmål, mer en konstatering om at sånn må det være.
Faren ser opp fra maten sin, titter kjapt bort på meg og sier: Jaha, hvem skal gå
tur med den da?
– Jeg, kommer det kjapt fra 7-åringen. Så kan hun ligge på mitt rom, for jeg vil
ha en jentehund. Da kan hun få valper, de er søte. Da kan forresten ikke Sophie
komme på besøk til meg, hun er allergisk mot hund. Eller alle pelsdyr. Hun hovner
opp inni øynene.
A13_0420/10.2015
Et selskap fullt av
sparemuligheter
Les mer
om sparing på
gjensidige.no/privat/
sparing/spareavtaler
eller ring 03100
INNHOLD
ARTIKLER
PENSJON OG SPARING
S. 6
”ENDELIG PÅ SKOLEN”
S. 6 0
NYE KAMPVOGNER TIL HÆREN S. 8
”STOR-OSLO” PÅ TUR S. 62
FMR
S. 14
DEBATTINNLEGG: HTV HEIMEVERNET S.20
DEBATTINNLEGG : FUNGERENDE HTV SJØ S.22
FASTE SPALTER
REDAKTØREN S. 3
LEDER
S. 11
FYSISK FOSTRING
S. 42
ARBEIDSMILJØET I NORGE S. 47
I TERJE VIKERSVEEN
KOMMENTAR FMR/FLO S.52
KURS
S. 59
ARBEIDSMILJØLOVEN S.54
KONTAKT OSS
S. 64
BOKANMELDELSE: BALANSEGANG
S. 58
NOVEMBER
DESEMBER
P MARIE TUFTE KVISGAARD
S. 12
HVOR LØFTES VI
S.28
NYTT UTSTYR
S. 33
#JEGERSTATSANSATT
8.-9. desember
YS Arbeidsliv og
inntektspolitisk
tariffkonferanse
3. -4. desember
sekretariatsamling
S. 4 0
2. -4. desember
Møte i Forbundstyret
S.38
FIF 3.0
20. november
Kurs omorganisering
LANDMAKT I 1000 ÅR
10.-11. november
medlemsmøte Ørland
S. 24
10. november
YS Stats medbestemmelseskonferanse
S.23
FORSVARSBUDSJETTET
2.november
inntekstpolitisk
konferanse
KOMMENTAR HTV LUFT S.34
S. 36
Gode råd om
pensjon og sparing
Pia Saxrud
Kristin Marlén Moe
Du har hørt det før: Å spare er både viktig og smart. Her gir vi deg noen råd om hva du bør tenke på og hvordan du enkelt
kan komme i gang med sparingen, sier Pia Saxrud, leder for Pensjon og Sparing i Gjensidige Investeringsrådgivning.
Tekst: Pia Saxrud
Flere og flere av oss er opptatt av sparing og en økonomisk trygghet nå og i
fremtiden. Vi ønsker å ha en buffer til
uforutsette utgifter, å spare til å kunne
reise, kjøpe drømmehytta, oppnå god
avkastning, barnas fremtid eller til ønsket levestandard som pensjonist.
En god start er å ha oversikt over økonomien din. Hvor mye kan du sette av
til sparing hver måned? Med månedlig
sparing blir det fort mye penger. Spar i
bank for målene du har kort tidshorisont
på og spar i fond når du har en litt lengre
tidshorisont.
Med vår Fondskalkulator på gjensidige.no kan du se hvilke fond som passer
for deg og ditt sparemål. Du kan enkelt
starte Fondssparing.
Eksempel:
*Historisk avkastning er ingen garanti for fremtidige avkastning
6
SPAR I BANK FOR MÅLENE DU HAR
KORT TIDSHORISONT PÅ OG SPAR I
FOND NÅR DU HAR EN LITT LENGRE
TIDSHORISONT.
Kristin Marlên Moe som jobber som pensjon og sparerådgiver forteller at de aller fleste av hennes kunder har ønsker,
fremtidsplaner eller drømmer som tilsier
at det er nødvendig å sette penger til
side i dag som man kan nyte godt av
senere. Pensjon er det mange som er
opptatt av og de starter privat pensjonssparing som et supplement til Folketrygd
og Tjenestepensjonen de har hos arbeidsgiver. Ofte ønsker kunden å ha en
levestandard som pensjonist tilsvarende
70-80 % av dagens lønn og noen ønsker
å kunne slutte å jobbe før fylte 67 år.
Med vår Pensjonskalkulator på gjensidige.no kan du beregne hvor mye du vil få
i pensjon. Du kan også sjekke hvor mye
du må spare selv slik at du oppnår den
pensjonen du ønsker deg.
Pensjon kan bestå av 4 deler; folketrygd, tjenestepensjon, AFP og i noen tilfeller også individuelle ordninger.
Pensjon får du fra folketrygden og fra tjenestepensjonsordninger gjennom nåværende og eventuelt tidligere arbeidsgivere.
I tillegg kan du ha individuelle pensjonsordninger, samt AFP.
3. Individuelle ordninger.
Oppsummering:
• Få oversikt over økonomien din og
hvor mye du kan sette av til sparing
• Hvilke sparemål har du?
• Hvor lang tidshorisont har du?
• Start sparing på gjensidige.no
• Ønsker du rådgivning, send epost til
[email protected]. Våre rådgivere er
autoriserte finansielle rådgivere gjennom AFR. Det betyr for deg som kunde at vi skreddersyr spareløsninger
som passer best for deg.
2. Tjenestepensjon
Jeg anbefaler kundene å starte med å
få oversikt over sine pensjonsordninger:
• norskpensjon.no – her finner du oversikt over opptjent pensjon fra Folketrygden og tidligere arbeidsgivere
• statens pensjonskasse – her finner du
oversikt over tjenestepensjon
1. Folketrygd
7
Nye kampvogner
til Hæren
– Et samarbeid mellom sivilt
og militært personell
2 september 2015 var en merkedag for Hæren og FLO. Dette var den offisielle
dagen for da Hæren mottok sine første nye CV-90 kampvogner. Som avtroppende nestkommanderende i Kampvognprosjektet, P5436, var jeg tilstede på
overføringen av de første vognene til Hæren. Dette er fremhevet som den største
og viktigste investeringen for Hæren på mange år.
Av Johan Hovde
P5436 startet offisielt opp som prosjekt
21. juni 2012. Den gangen var vi klar
over den veldig ambisiøse tidsplanen
som lå til grunn for nettopp å rekke datoen 2/9-2015.
opplæringsvogner.
I tillegg til dette leveres det komplett
reservedelsopplegg, verktøy, spesialverktøy, samt at det blir gjennomført
kursing innen en rekke områder.
Hæren får nå tilført fem forskjellige varianter innen CV-90 familien. Frem til slutten av 2018 skal det leveres 74 stormpanservogner, 21 oppklaringsvogner,
15 stridsledelsesvogner, 16 stormingeniørvogner, 16 multirolle-vogner og 2
Gjenbruk
8
Prosjektet er basert på gjenbruk av de
gamle CV-90, som Hæren har i dag. Alle
tårn, samt en del av de gamle skrogene
vil få nytt liv.
Det er blitt skrevet mye om hvilke fan-
tastiske flotte vogner dette har blitt. Det
var en lang prosess frem til de resultater
vi ser i dag.Gjennom erfaringer Hæren
har gjort, i inn- og utland, har prosjektet
tatt frem disse nye vognene. Forsvarsministeren uttalte - De nye vognene legger til rette for en moderne hær langt inn
i fremtiden.
Sivilt og militært personell
Det er en gang slik at materiellprosjekter
drives av mennesker for mennesker. Be-
ERFARINGSMESSIG VET VI AT
MATERIELLPROSJEKTER AV EN VISS
STØRRELSE HAR HATT EN TENDENS
TIL Å SKLI UT I TID OG PENGER.
DETTE HAR IKKE SKJEDD MED
DETTE PROSJEKTET.
Generalinspektøren for Hæren, generalmajor Rune
Jakobsen taler. Fra overleveringen av CV90, det som
omtales som verdens beste kampvogn, fra Forsvarets
logistikkorganisasjon til Hæren. De nye vognene, som
leveres i fem ulike varianter, vil gi Hæren et betydelig
operativt løft og legge til rette for en moderne hær langt
inn i fremtiden. Foto: Ole-Sverre Haugli/Hæren
tydningen av ledelse, sammensetning
av personell, samt viljen til å finne de
beste løsningene er kritiske suksessfaktorer.
Hvordan er det mulig å sette en dato 3 år
frem i tid og samtidig nå den milepælen?
Erfaringsmessig vet vi at materiellprosjekter av en viss størrelse har hatt en
tendens til å skli ut i tid og penger. Dette
har ikke skjedd med dette prosjektet.
P5436 er en egen prosjektorganisasjon i FLO/Landkapasiteter som er satt
sammen av militært og sivilt ansatte.
De er alle spesialister innen hver sine
fagområder. Det ledes av en prosjektleder som har åtte delprosjektledere underlagt seg, disse er tildelt egne midler
og står ansvarlig for sine områder og
leveranser. Sammensetningen av mennesker, og ansvarsfordelingen er ikke
tilfeldig, det er mange områder som må
dekkes. Gjennom analyser så vi hvilke
kompetansebehov det var bruk for. Det
resulterte i en, ikke tilfeldig, sammensetning av militært og sivilt personell.
OR-korpset
I innføring av ny militærordningen, hvor
målet er å tilsette militære eksperter i
OR korpset, forstår vi gjennom dette
prosjektet at Forsvaret i fremtiden vil ha
behov for sivil kompetanse. Sivile utfyller, eller komplementerer den militære
kompetanse. P5436 viser hvordan sym-
9
DET HVILER ETT STORT ANSVAR PÅ
DE SOM ER ANSVARLIG FOR ARBEIDSOPPGAVER SOM SKAL VIDEREFØRES,
MEN IKKE MINST HVILER DET ETT
EKSTRA STORT ANSVAR I FORHOLD
TIL DERSOM ARBEIDSOPPGAVER
SKAL AVVIKLES.
biosen av kunnskap og kompetanse er
vesentlig for å oppnå resultater. I dette
tilfellet – kampvogner.
Skal vi lykkes med innføring av ny militærordningen ligger det mye kompetanseoverføring i FLO generelt og Kampvognprosjektet spesielt innen dette
området. Ja, derfor var FLO, sammen
med var Hæren «først» ute med å bygge
team og kultur mellom militære og sivilt
ansatte i Forsvaret, gjennom P5436.
Prosjektet skal avsluttes
Innen 2018 skal P5436 levere siste kam-
10
pvogn til Hæren. I fasen frem til sluttleveranser og termineringer er det viktig
å ha fokus på medarbeiderne. Det blir
fort noe usikkerhet når man ser at arbeidsoppgavene tar slutt. Her, i likhet
med andre steder i Forsvaret er det
opparbeidet unik kompetanse som skal
videreføres. Det hviler ett stort ansvar
på de som er ansvarlig for arbeidsoppgaver som skal videreføres, men ikke
minst hviler det ett ekstra stort ansvar i
forhold til dersom arbeidsoppgaver skal
avvikles. Ved videreføring av oppgaver
er det viktig med relevant faglig påfyll
slik at de som er spesialister, både mili-
tære og sivile, står lenge i sine stillinger.
Dersom arbeidsoppgaver bortfaller er
det også viktig at arbeidsgiver støtter
og hjelper personellet over til noe annet.
I tillegg til kompetansepåfyll ved behov.
Jeg ønsker Kampvognprosjekt lykke til
videre med kommende leveranser til
Hæren og jeg ønsker å si gratulere til
Hæren med nye vogner.
Generalinspektøren for Hæren, generalmajor Rune Jakobsen og forsvarsminister Ine Eriksen Søreide under
avdukingen. Foto: Ole-Sverre Haugli/Hæren
Statens forsikringsselskap,
delkasko eller full kasko?
L
Når du leser dette har Forsvarsministeren fått overlevert Forsvarssjefen råd for fremtidig
utvikling av Forsvaret. Dette er ett råd som gir våre politikere valgmuligheter i forhold til
hvilket forsvar vi skal ha her i landet.
Forsikring er noe hver og en av oss er opptatt av. Vi vet at det ikke er sikkert vi får bruk for en
kaskoforsikring av bilen som er dyrere enn “bare” delkasko. Det kommer selvfølgelig an på
hvilken bil vi har også. Dersom vi tar denne sammenligningen med vår nasjon, kjører vi nok
ett kjøretøy som krever at vi har en full kaskoforsikring. Vi bor i ett land som har rik tilgang på
naturressurser, vi har høy levestandard og stort sett forholdsvis lav arbeidsledighet, ja vi har
vært flinke til å bygge en stolt velferdsstat. Det er ikke sikkert vi får bruk for full kaskoforsikringen, men man vet aldri, og det har vi ikke råd til.
Leder:
Johan Hovde
Telefon:
92 41 43 42
mail:
[email protected]
Leder
Vi i Pefo skal følge med og påvirke der hvor vi har tilgang i forbindelse med den kommende
langtidsplanprosessen i FD, slik at vi med stolthet fortsatt kan si at vi bor i ett av verdens
beste land.
Vi som er ansatt i Forsvaret prøver å gjøre jobben vår litt smartere hver dag. Alle de medlemmene i Pefo som jeg har møtt i høst har ett genuint ønske om å gjøre en forskjell, til det
beste for vår arbeidsgiver. Jeg opplever en yrkesstolthet blant dere medlemmer som gjør
meg stolt som leder av Pefo. Vi er en unik samling av yrkesprofesjoner som sammen utgjør
en forskjell. Vi og dere forsøker så godt vi kan i å gjøre en forskjell, men så opplever vi til
tider ledere på ymse nivåer som kjører ett “omstillingsløp” som oppleves i overkant proaktivt.
Vi vil gjerne bidra i omstilling av forsvarssektoren, men da må arbeidsgivere på alle nivåer
ta oss med på laget slik at vi forstår hva som er hensikten bak tiltakene, det er samspillet
mellom arbeidsgiver og arbeidstakere som gjør de store forskjellene og da får vi de beste
løsningene frem.
Jeg har så langt i høst besøkt flere lokalavdelinger. Stort sett har tema for medlemsmøtene
vært orientering om Pefo, omstillinger i Forsvaret, etablering av ny etat og selvfølgelig prosessen knyttet til FMR. Det er ikke alle områder det er like lett å gi informasjon om. Dette skyldes
i stor grad av vårt valg ift å støtte arbeidsgiver i å ikke gå ut med informasjon som enda ikke
er vedtatt.
I dette Magasinet kan dere lese mer om FMR og vi vil i kommende utgaver komme
med ytterlige drøftinger og kommentarer knyttet til dette.
Pefo har fokus på medlemspleie og nyrekruttering. Vi kjører en kampanje nå siste kvartal i forhold til rekruttering. Videre ser vi på vår kursportefølje og utvikler den i forhold til behovet dere
som medlemmer har. Her kan dere komme med innspill på temaer dere ønsker opplæring i.
Grunnkurset vårt ligger fast og vil bli gjennomført i 2016. Dette er ett veldig godt kurs som gir
deg innsikt og forståelse av lover og avtaler som regulerer arbeidslivet.
Den sikkerhetspolitiske situasjonen har endret seg, krisen i Syra har kommet tett inn på oss
alle. Mange engasjerer seg, tar samfunnsansvar. Det ønsker også vi å gjøre, vi har vært i
kontakt med flyktninghjelpen. De ønsket å dele en historie med oss, som viser at det nytter å
bidra. Denne historien kan du lese lengre bak i magasinet.
11
P
Fungerende HTV
Marie Tufte Kvisgaard
Portrett
En stor paraply, et lite menneske og et stort smil. Dette starter
bra. Marie Tufte Kvisgaard, vara HTV i Sjø, har satt av tid til en
prat. Jeg skal finne ut hvorfor hun ønsker å bruke tid på å være
tillitsvalgt? Nå vara HTV. Damen stråler engasjement.
Marie Tufte Kvisgaard
Av Soveig S-K Jakobsen
Tillitsvalgs-CVén er lang. ATV, i dag vara
HTV, satt tidligere i styret da forbundet
het var FSTL.
Denne CV`en viser til en dame som er
engasjert. Hva engasjerer deg?
Marie tenker, hun smiler, tenker igjen og
sier:
– Jeg får mer informasjon som tillitsvalgt. Jeg har jo mange meninger om
arbeidsgiver. Rettferdighet er viktig, eller
for å si det på en annen måte, urettferdighet tåler jeg ikke. Da synes jeg det er
fint å få informasjonen tidlig, og dermed
kunne være med å påvirke prosessene.
Det er klart, av og til gjør jeg meg upopulær hos noen, men det veier opp for rettferdigheten vi får gjennomslag for. Marie
tenker litt. – Rettferdighet er noe jeg er
opptatt av, rettferdige arbeidsforhold.
Ingen tvil om at Marie sitt engasjement
smitter, samtidig som jeg kjenner en
12
trygghet i hennes nærvær. Denne damen er en viktig ressurs for Pefo. Gjennom alle disse årene har jeg lært mye. Jo
mer man vet, jo mer engasjert blir man.
Utfører mange usynlige oppgaver
Et av de temaene som virkelig får fart på
Marie, er sivilt tilsatte i forsvaret.
– De sivile er jo selve limet i organisasjonene. Tenk deg alle de oppgavene
de utfører, som ingen tenker over. Alt
administrativt, kokker, renholdere, for
å nevne noe. Den jobben de gjør hver
eneste dag, er avgjørende for Forsvaret.
Like fullt blir de gjerne glemt i alle omstillingene Forsvaret går igjennom.
Marie sukker, det er et dypt hjertesukk.
– Det gjør jo noe med de som jobber der. Motivasjonen forsvinner. Jeg
har flere ganger vært vitne til dyktige
medarbeidere, som slutter på grunn av
manglende motivasjon. Med omstilling,
forsvinner også dyktig kompetanse.
Hva gjør du da? Når du er vitne til ansatte som ikke blir verdsatt som de burde?
– For meg er det viktig å være der, vise at
jeg bryr meg. Ha en dør åpen, være tilgjengelig. Videre opplever jeg som tillitsvalgt at
ledelsen er lydhøre når jeg kommer. De
fleste setter også pris på at jeg kommer.
De vil jo gjerne vårt beste, og ønsker å ha
muligheten til å endre ting hvis de kan.
Oppfordrer alle som ønsker du å gjøre
en forskjell, til å ta et verv som tillitsvalgt.
MOTIVASJONEN FORSVINNER. JEG HAR
FLERE GANGER VÆRT VITNE TIL DYKTIGE MEDARBEIDERE, SOM SLUTTER
PÅ GRUNN AV MANGLENDE MOTIVASJON. MED OMSTILLING, FORSVINNER
OGSÅ DYKTIG KOMPETANSE.
Maries engasjement smitter, ingen tvil om
det. Hun prater og forteller. Hun beveger
seg inn på Forsvarets historie. Det kan vi
ta en prat om en annen gang. Jeg forstår
raskt at det er et levende leksikon innenfor
forsvarshistorie som smiler og vinker meg
av gårde.
P
Les hennes debattinnlegg på side 22.
Portrett
Lydhøre
Foto: Torgeir Haugaard
13
X
X
Forsvaret i en ny situasjon
– Hvordan vil den påvirke våre medlemmer
Den endrede sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa har aktualisert behovet for å prioritere forsvaret av Norge og alliansen mot anslag og angrep. Dette vil helt klart få konsekvenser for Forsvaret, noen positivt, andre negative.
14
Forsvarssjef
admiral
Haakon
Bruun-Hanssen overrakte sitt fagmilitære råd til Forsvarsminister
Ine Eriksen Søreide under en pressekonferanse 1 oktober 2015. Foto:
Torbjørn Kjosvold / Forsvaret
15
Forsvarssjef Admiral Haakon Bruun-Hanssen og
Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide under en pressekonferanse i fjor hvor Forsvarsministeren ba et
fagmilitært råd om hvordan det norske Forsvaret bør
utvikles for å møte de nye utfordringene.
Foto: Torbjørn Kjosvold / Forsvaret
Fagmilitært råd – FMR
1. oktober overleverte Forsvarssjefen sitt fagmilitære råd til forsvarsministeren. Fagmilitært råd beskriver hvilket Forsvar
Norge kan ha i fremtiden både slik Forsvarssjefen anbefaler og hvordan det kan bli ved en videreføring av budsjettet på
dagens nivå. Personellforbundet har vært godt informert underveis i prosessen. I denne artikkelen kan du lese mer om
prosessen, hvilket Forsvar vi kan forvente i fremtiden og hva vi mener politikerne må tenke over før de tar sin beslutning.
Av Eivind Olsen
FMR er delt inn i ulike kapitler og det
mest relevante kapitelet er kapitel 4 som
er det anbefalte rådet fra Forsvarssjefen.
Personellforbundet mener at det anbefalte forslaget som er beskrevet i kapitel
4 er en minimumsløsning, og at det er
behov for å tilføre ytterligere midler utover dette forslaget. Vi mener som flere
andre at Norge må bruke mer på Forsvar.
Forsvaret i fremtiden
Forsvaret har de senere år brukt mange
milliarder på investeringer, og det er behov for ytterligere investeringer i årene
som kommer. Investeringer i F35, nye
kampvogner og ny båt til Etterretningstjenesten er noen eksempler. Alle disse
investeringer har bidratt til store inntekter for norske bedrifter og til mange arbeidsplasser i Norge. For Forsvaret er
det viktig at en stor del av Forsvarsbudsjettet går til investeringer, noe igjen
som bidrar positivt for norsk næringsliv.
Norge er et land som har store verdier og vi ligger strategisk til i forhold til
Russland. Sjefsøkonomen i YS dro sam-
EN INVESTERING I ET GODT FORSVAR
ER MED PÅ Å BYGGE OPP OM VÅR
STOLTHET OG TRYGGHET, SAMTIDIG
SOM DET ER EN FORSIKRING MOT
EKSTERNE TRUSLER.
menligningen opp mot hvilken pris er vi
villig til å betale for våre forsikringer. Det
er mange år siden det var krig i Norge,
men vi skal være klar over at vi lever i
en verden med store sikkerhetspolitiske utfordringer. En investering i et godt
Forsvar er med på å bygge opp om vår
stolthet og trygghet, samtidig som det er
en forsikring mot eksterne trusler.
I FMR er det foreslått at man ønsker
større enheter, dette vil gjøre at man får
større fagmiljøer og at man kan oppnå
stordriftsfordeler. Samtidig ser vi også at
dette får store konsekvenser for de lokalsamfunnene som Forsvaret flytter fra.
Store investeringer i nytt utstyr medfører også ofte økte driftskostnader. Med
nytt utstyr følger det investering i EBA
(Eiendom, bygg og anlegg). Det nye
utstyret krever også ny kompetanse.
Forsvaret har behov for en annen kompetanse i tiden fremover enn det man
har hatt tidligere. Samtidig som det kan
være nyttig å ha med seg historikken fra
det som har vært tidligere. Omskolering
av de ansatte er derfor nødvendig for å
kunne møte morgendagens utfordringer.
PERSONELLFORBUNDET MENER AT
DET KAN VÆRE UTFORDRENDE AT
HR OGSÅ OMSTILLES SAMTIDIG SOM
RESTEN AV FORSVARET.
Med store endringer i Forsvaret bør
man være forsiktig med å endre på de
som skal støtte opp om endringene.
Personellforbundet mener at det kan
være utfordrende at HR også omstilles
samtidig som resten av Forsvaret.
Det er foreslått at det blir færre DIFer i Forsvaret. Personellforbundet ser
at dette kan være hensiktsmessig, da
både praksis og måten oppgaver gjøres
på er meget forskjellig i de små DIF-
17
SPØRSMÅLET ER OM DET ER
VILLIGHET BLANT POLITIKERNE TIL
Å ØKE BEVILGNINGENE OG OM HVA
SOM ER ØNSKELIG BLANT NORGES
BEFOLKNING, OG IKKE MINST OM VI
TØR Å LA VÆRE Å INVESTERE I EN
SIKKER FREMTID FOR NORGE.
ene, men det er viktig at personellet blir
ivaretatt på en god måte selv om de blir
organisert litt annerledes.
Prosessen
Underveis i arbeidet med FMR har, leder
for FMR-arbeidet Inge Kampenes, hatt
møter for å informere arbeidstakerorganisasjonene i forkant av ledermøtene i
Forsvaret. Dette har bidratt til å heve produktet og mange spørsmål som har blitt
stilt fra arbeidstakerorganisasjonene har
også blitt gjentatt av lederne i Forsvaret.
FMR ble sendt ut til DIF-ene for drøfting
i august. Den knappe fristen kan nok ha
gjort at tiden ble litt for knapp en del steder, noe som også kan påvirke kvaliteten
på det som har kommet tilbake. Vi ser at
de tillitsvalgt har vært aktive og gjort sitt
for å ivareta medlemmenes interesser.
FORSVARET HAR DE SENERE ÅRENE
HATT MANGE OPPDRAG FOR Å AVSKJÆRE RUSSISKE FLY SOM KOMMER
INN OVER NORSK TERRITORIUM. DET
ER VIKTIG MED TILSTEDEVÆRELSE OG
EVNE TIL Å HEVDE VÅR SUVERENITET.
I midten av september sendte Personellforbundet sitt innspill til FMR. Innspillene
fra arbeidstakerorganisasjonene vil følge
med videre til FMR blir behandlet politisk.
Forsvarets synlighet og legitimitet
De siste årene har Russland vært mer
aktive, og det er ingen tvil om at Russland har ønsket å vise sin styrke. For-
18
svaret har de senere årene hatt mange
oppdrag for å avskjære russiske fly som
kommer inn over norsk territorium. Det
er viktig med tilstedeværelse og evne
til å hevde vår suverenitet. Et sterkt Forsvar er med på å bygge landets stolthet! De siste årene har norske fly nesten
daglig oppdrag for å avskjære russiske
fly innover norsk område.
Heimevernet (HV) er viktig for Norge! I
FMR er det foreslått drastiske kutt i HV.
De siste årene har vi sett behovet for HV
i forbindelse med f.eks. brannen i Lærdal og vi har sett HV bidra i en rekke
flommer. Kjennskap til lokale forhold og
kort beredskapstid er viktige faktorer for
at hjelpen kommer tidsnok på plass.
Heimevernets oppgaver
»» Heimevernet fungerer som en hurtig
mobiliseringsstyrke for Forsvaret, og
er med sin lokale tilknytning et viktig
bindeledd til det sivile samfunn og en
rekke beredskapsaktører.
»» Heimevernet innehar det lokale territorielle ansvaret på vegne av sjef for
Forsvarets operative hovedkvarter.
»» Hovedoppgavene er vakthold og sikring av viktige militære og sivile objekter, nasjonal krisehåndtering, bistand til politiet og øvrig støtte til det
sivile samfunn.
Økonomi
Målet fra NATO er at forsvarsbudsjettet
skal være på 2 % av brutto nasjonalprodukt (BNP). Spørsmålet er om det er villighet blant politikerne til å øke bevilgningene og om hva som er ønskelig blant
Norges befolkning, og ikke minst om vi
tørr å la være å investere i en sikker fremtid for Norge. Politikerne har de siste år
vedtatt kjøp av nye jagerfly, som medfører store økte kostnader for Forsvaret.
Forsvaret både skal og må fornyes for
å møte en annen sikkerhetspolitisk verden enn den vi hadde tidligere.
I politikernes hender
Det skal mye til for at nordmenn engasjerer seg. Med mer enn 70 år siden
krigen, er det ikke lenger normalt at vi
hører historier fra krigens dager av de
som opplevde krigen. Færre personer
inne til førstegangstjeneste og færre folk
i HV gjør også at det er mindre snakk
om Forsvaret, dette gjør det vanskelig
for mange å sette seg inn i Forsvaret betydning og hvilken rolle Forsvaret spiller.
Det har vært gjennomført et grundig
arbeid, og det ligger mange timers jobb
bak de forslagene som nå er fremmet.
Allikevel vet vi som har vært tett på prosessen at muligens burde også Forsvaret vært mer offensive i sin tankegang
for å beskrive et Forsvar som innehar de
kapasiteter man mener er nødvendig for
å ivareta landets interesser både i fredssituasjon, krise og krig. Hvilke valg som
gjøres av politikerne vet vi ikke før i løpet
av våren 2016. Vi har alle en viktig jobb
med å synliggjøre viktigheten av den
jobben Forsvaret gjør.
Foto: Torbjørn Kjosvold / Forsvaret
Foto: Torbjørn Kjosvold / Forsvaret
19
D
Linda Margrethe Volden
Debattinnlegg
HTV Heimevernet
– svakt begrunnede kutt som svekker beredskapen.
Av Linda Margrethe Volden, HTV Heimevernet
En reduksjon i områdestrukturen fra 42000 til 30000 mann er
ingen styrkning av operativ evne, tvert imot vil dette svekke
både beredskapen og den operative evnen i store deler av
landet. En styrkning i nord vil bety en reduksjon av mannskaper og områder i sør, og det vil ikke bli mange HV-områder
igjen i sør-Norge utenfor de store befolkningsområdene. Dette
vil kunne få konsekvenser for størrelsen på distriktsstabene
på sikt, og vi vil ikke lenger kunne snakke om et landsdekkene
Heimevern slik vi kjenner det i dag. Dette vil også få konsekvenser for det Sivil-militære samarbeidet i distriktene, og føre
til en svekkelse av totalforsvaret.
Det er overraskende at det foreslås så store kutt i den delen
av forsvarets operative struktur som tildeles så liten del av forsvarsbudsjettet totalt. Jeg er overbevist om at en videreføring,
eller aller helst styrkning av Heimevernet, vil være den mest
kost-effektive måten å sikre en landsdekkende evne til å ivare-
DETTE VIL OGSÅ FÅ KONSEKVENSER FOR DET SIVIL-MILITÆRE SAMARBEIDET I DISTRIKTENE, OG FØRE TIL EN
SVEKKELSE AV TOTALFORSVARET.
20
ta forsvarets plikt til å sikre sivilbefolkningen og samfunnskritiske installasjoner.
FMR begrunner reduksjonen av Heimevernet med at det er
færre kritiske objekter å forsvare, samt økonomiske forhold.
FMR sier ingenting om hvilke objekter som skal sikres, og jeg
antar da at forsvarssjefen har tanker om en reduksjon i fremtiden. Det kan da stilles spørsmålstegn ved hva det forventes
skal være Heimevernets oppdrag, hvis man ikke skal sikre sivilbefolkningen i hele landet lenger. Som tidligere nevnt ser
jeg heller ikke at begrunnelsen i økonomiske forhold er særlig
relevant i forhold til den forsvarsevnen Heimevernet faktisk
produserer.
Sjøheimevernet foreslås nedlagt, og etter min mening innebærer dette en vesentlig svekkelse av beredskapen i vår kystsone. Det er beskrevet at oppdragene til SHV skal overtas av
Indre kystvakt (IKV), noe de ikke har kapasitet til i dag. Jeg
kan heller ikke se at FMR foreslår å tilføre IKV ressurser til å
ivareta disse oppgavene. Beredskapen i vår langstrakte kystsone blir derfor svekket.
HV-skolen på Dombås har vært utredet flere ganger med tanke på flytting. Alle utredningene har konkludert med at det
ikke vil gi noen økonomisk gevinst å flytte skolen, samt at de i
dag har alle fasiliteter de trenger til å drive effektiv utdanning
for Heimevernets styrkestruktur. Det er heller ikke sannsynliggjort i FMR at nedlegging av HV-skolen på Dombås vil gi en
økonomisk gevinst.
ges ned, har Forsvaret en tilbakestillelsesplikt til opprinnelig
stand. Før Forsvaret etablerte seg på Setnesmoen på slutten
av 1800-tallet var området beitemark. Det knytter seg dermed
betydelige kostnader til blant annet riving av bygg og anlegg
før tilbakelevering. Disse kostnadene er ikke hensyntatt i FMR.
Når det gjelder samlokalisering av HV-16 på Elvegårdsmoen
vil det kreve betydelige investeringer for å etablere tilstrekkelige fasiliteter for innsatsstyrken. Dette må være på plass
før en eventuell flytting kan iverksettes. Det er ikke heller her
sannsynliggjort noen økonomisk gevinst.
Med dette ønsker jeg å belyse at de operative konsekvensene ved de nedleggelser og flyttinger som er beskrevet, samt
reduksjon i styrkestrukturen, ikke er godt nok konsekvensutredet i FMR.
En eventuell nedleggelse av HV-11 er det mange faktorer som
taler imot. Konsekvensen av en eventuell nedleggelse vil bli
at det ikke vil være noen form for militær tilstedeværelse på
Nord-vestlandet, og det sivil-militære arbeidet i regionen vil
bli svært skadelidende. Det er ingen tvil om at dette vil svekke
den operative evnen i regionen.
Forslaget i FMR er at de HV-områdene som i dag ligger
under HV-11 skal fordeles til HV-09 og HV-12 der dette er geografisk naturlig. Det betyr at det vil være mange områder som
blir lagt ned, og store deler av regionen blir uten beskyttelse.
Styrken til HV-11 og områdene som er underlagt distriktsstaben på Setnesmoen er den enorme lokalkunnskapen de sitter
inne med. Fylkene Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane
har en svært utfordrende geografi, og det tar tid å tilegne seg
den lokalkunnskapen det krever for å kunne forsvare fylkene
på en effektiv måte.
Jeg vil også peke på at det økonomiske grunnlaget for en
nedleggelse av HV-11 er dårlig utredet, og at kalkylen FMR
bygger på har flere feil. Området Setnesmoen leir ligger på
eies av grunneierne i området, og dersom Setnesmoen leg-
JEG ER OVERBEVIST OM AT EN VIDEREFØRING, ELLER ALLER
HELST STYRKNING AV HEIMEVERNET, VIL VÆRE DEN MEST
KOST-EFFEKTIVE MÅTEN Å SIKRE EN LANDSDEKKENDE EVNE
TIL Å IVARETA FORSVARETS PLIKT TIL Å SIKRE SIVILBEFOLKNINGEN OG SAMFUNNSKRITISKE INSTALLASJONER.
Det gjenstår nå politisk behandling av FMR, og jeg håper
det blir en mobilisering blant lokalpolitikere i hele landet for
å beholde og styrke Heimevernet. Slik kan vi opprettholde et
kosteffektivt og operativt totalforsvar, også i de delene av landet vårt som ikke er tettest befolket, men allikevel har store
verdier å verne om.
Forsvaret skal være til stede.
For alt vi har. Og alt vi er.
21
Debattinnlegg
D
KONSEKVENSEN AV EN EVENTUELL NEDLEGGELSE VIL BLI
AT DET IKKE VIL VÆRE NOEN FORM FOR MILITÆR TILSTEDEVÆRELSE PÅ NORD-VESTLANDET, OG DET SIVIL-MILITÆRE ARBEIDET I REGIONEN VIL BLI SVÆRT SKADELIDENDE.
ET RELEVANT FORSVAR MED GOD
OPERATIV EVNE MÅ OGSÅ INNEBÆRE
ET DIMENSJONERT LSA-APPARAT!
D
Sjøforsvaret må
beholde “limet”
Debattinnlegg
Av Marie Tufte Kvisgaard, Fung HTV Sjøforsvaret
Den 1. oktober la Forsvarssjefen frem
sitt fagmilitære råd. Generalinspektøren
i Sjøforsvaret (GIS) holdt brief på Haakonsvern 2. oktober. Alle ansatte i Sjøforsvaret bør nå ha fått informasjon fra
sin ledelse og hva endringene vil innebære – både for personellet og operativ
struktur – dersom politikerne velger å
følge rådet.
Samtidig gjennomfører GIS sin interne
omstiling hvor hovedhensikten også er
å styrke fartøysbesetningene på bekostning av landorganisasjonen.
Sjøforsvaret
Utholdenhet og tilstedeværelse styrkes
gjennom flere besetninger og økt aktivitet i Nord. Sjøforsvaret konsentrerer
baseaktiviteten rundt Haakonsvern og
Ramsund.
Minemottiltakskapasiteten
utvikles, mens Taktisk båtskvadron og
Kystjegerkommandoen legges ned. Sistnevntes kompetanse overføres dels til
andre kapasiteter. Korvettene videreføres inntil F-35 kampfly er operative med
Joint Strike Missile. Kystvakten prioriteres
og dimensjoneres til fredstidsoppgaver.
HTVene i Sjøforsvaret har deltatt i drøf-
22
tinger underveis. Mine kommentarer og
innspill har i hovedsak dreid seg om
hvilke konsekvenser en foreslått reduksjon innen ledelse-støtte-administrasjon
(LSA) i landorganisasjonen og nedleggelse av avdelinger vil berøre de sivilt
ansatte og vervede i Sjøforsvaret.
Jeg er naturlig nok svært opptatt av
hvor sannsynlig dette er og om en endelig løsning vil føre til overtallighet for
våre medlemmer.
Dersom “limet” i organsisasjonen i stor
grad forsvinner, og den enkelte ansatte selv skal utføre flere administrative
oppgaver, mener jeg at en konsekvens
vil være at det går utover tiden til militærfaglige primæroppgaver. Vi blir få og
høyteknologiske – men også sårbare.
Et relevant forsvar med god operativ
evne må også innebære et dimensjonert
LSA-apparat!
Det vil aldri være lett å finne en løsning
som alle kan være fornøyde med, i skjæringspunktet mellom nødvendige kutt
og konsekvenser det får for den enkelte
berørte. Lokalsamfunn som Sortland og
Harstad blir sterkt berørt, og reaksjoner
fra lokale politikere har allerede naturlig
nok kommet. Følger politikerne FSJ råd
frem til 2025, vil Sjøforsvaret få styrket
og robuste fartøysbesetninger på kystvakt, fregatt, Skjold-klasse og UVB.
Hele den operative strukturen seiler.
Vi styrker Haakonsvern og Ramsund,
men legger ned Trondenes og kystvaktbasen på Sortland. Nedleggelse av
Kystjegerkommandoen, minefartøyer og
to kystvaktfartøyer, vil få konsekvenser
for mange av våre medlemmer i Sjøforsvaret - uansett hvilket råd politikerne
følger. Det blir nå spesielt viktig å sørge
for at medlemmene føler seg trygge på
at de har en organisasjon i ryggen som
kan støtte og jobbe for den enkelte som
blir berørt på en negativ måte, og sørge
for at de får den hjelpen de måtte trenge.
NEDLEGGELSE AV KYSTJEGERKOMMANDOEN, MINEFARTØYER OG TO
KYSTVAKTFARTØYER, VIL FÅ KONSEKVENSER FOR MANGE AV VÅRE MEDLEMMER I SJØFORSVARET - UANSETT
HVILKET RÅD POLITIKERNE FØLGER.
Foto: Torgeir Haugaard / Forsvaret
Bekymret for kompetansetap
– HTV luftforsvaret kommenterer FMR
Forsvarssjefen har lagt fram sitt fagmilitære råd. Som HTV for Personellforbundet i Luftforsvaret har
fått mulighet til å være med å drøfte rådet og komme med synspunkter både på det operative og det
personellmessige perspektivet.
Siw Overland
Av Siw Overland, HTV Luftforsvaret
Jeg har gitt innspill på min bekymring
rundt eventuelle kompetansetap ved en
nedleggelse av Kjevik og flytting av aktiviteten til Værnes, selv om jeg tror at
synergiene av en sammeslåing vil være
positive. Det er også blitt fremmet stor
bekymring rundt at P3 orion ikke vil bli
erstattet av en plattform med de samme
kapasiteter denne maskinen har i dag,
og at en nedleggelse av Andøy flystasjon vil få store konsekvenser for de ansatte og lokalsamfunnet.
Jeg har likevel tro på at Forsvarssjefen
har lagt fram en anbefaling som er basert på ønsket om å styrke den operative evnen med utgangspunkt i de midler
han anser realistisk at Forsvaret vil bli
tildelt i framtiden.
Det er derimot liten tvil om at dette får
konsekvenser både for personellet i
Forsvaret og for en rekke lokalmiljø. Nå
er det opp til politikerne å gjøre sine
prioriteringer og valg. Den framtidige
strukturen i Forsvaret avgjøres av Stortinget og den neste langsiktige planen
for Forsvaret vedtas i juni 2016. I denne perioden har dere som medlemmer
og vi som forbund mulighet til å påvirke
på politisk nivå. Når vedtaket er gjort vil
jeg som tillitsvalgt og Pefo være med å
legge til rette for at dere som ansatte og
medlemmer blir ivaretatt på en best mulig måte.
23
Forsvarsbudsjettet 2016
– en reel økning på ca 10%
KONSISTENS – FORUTSIGBARHET – LANGSIKTIGHET
• Betydelig og reell styrking av Forsvarets samlede bevilgning
• Endret sikkerhetspolitisk
situasjon
• Betydelig bevilgningsøkning til Foto: Mats Grimsæth / Forsvaret
anskaffelsen av F-35
Ny materiell etat ........................ 13 806 259
Nasjonal sikkerhetsmyndighet ......... 254 312
Forsvaret..................................... 25 911 650
Forsvarets forskningsinstitutt .......... 189 135
Forsvarsdepartementet ..................2 118 614
Forsvarsbygg................................ 6 785 550
Foto: Marthe Brendefur / Forsvaret
24
REELL ØKNING PÅ 4 294,4
MILL. KRONER +9,8%
PÅ de neste sidene presenterer vi et utdrag fra Regjeringens forslag til Forsvarsbudsjett 2016 som inneholder en styrking
på 4,3 mrd, tilsvarende 9,8 % økning.
HOVEDPRIORITERINGER I 2016
• F-35 kampfly med baseløsning
• Styrking av Etterretningstjenesten
• Økt aktivitet og vedlikehold i Sjøforsvaret
• Bidrag til internasjonale operasjoner prioriteres
• Styrket evne til å bistå det sivile samfunnet
• Tydelig satsing på nordområdene
Foto: Tom Reynolds
• Ny militærordning
Totalt 49,1 mrd. kr.
• Etterretningstjenesten styrkes
• Forsvarets støtte til maritim
SAMFUNNSSIKKERHET
kontraterror styrkes
• Styrking av Nasjonal sikkerhetsmyndighet
Totalt 396 mill. kr.
Foto: Mats Grimsæth / Forsvaret
25
Forsvarsbudsjettet 2016
SATSING PÅ PERSONELL OG KOMPETANSE
• Moderne kompetanseorganisasjon
• Ny militærordning
• Oppfølgingsplanen for veteraner
«I tjeneste for Norge»
• Allmenn verneplikt gir bedre
rekrutteringsgrunnlag
Foto: Torgeir Haugaard / Forsvaret
• Økt aktivitetsnivå i Panserbataljonen
• Brigadestrukturen i Nord-Norge videreutvikles
• Mottak av oppgraderte og nye CV-90 stormpanservogner
Foto: Peder Torp Mathisen / Forsvaret
26
HÆREN
SJØFORSVARET
• Betydelig økt bevilgning til
vedlikehold av fartøyene
• Fast stasjonering av en ubåt i Ramsund
Foto: Ole-Sverre Haugli/Hæren
• Aktivitetsnivået videreføres i 2016
• Redusert overføring av personell til område-
HEIMEVERNET
strukturen
• 30 dagers øving for utvalgte tropper i innsatsstyrkene videreføres i 2016
Foto: Kristian Kapelrud / Forsvaret
27
K
Hvor løftes vi
Et felles løft for å styrke Forsvaret av Norge
15 desember 2014 ble en ekspertgruppe oppnevnt av forsvarsminister, Ine Eriksen Søreide, for å drøfte Forsvarets forutsetninger for å kunne løse sine mest krevende utfordringer knyttet til sikkerhetspolitisk krig og fred, både på kort og lang
sikt. Denne gruppen avga sin rapport, Et felles løft, 28. April 2015.
Kronikk
Av Soveig S-K Jakobsen
E K SPE RTGRUPPE N
for
F O R S VA R E T AV N O R G E
Et felles løft
Et felles løft, er en av flere rapporter som
er overlevert forsvarsministeren den senere tiden, som et ledd i arbeidet med
langtidsplanen. Rapportene tar for seg
ulike områder, men felles for de alle er
at de ser på hvordan det norske forsvar
på best mulig måte kan styrke forsvaret
av Norge.
Et felles løft ser i all hovedsak på hvordan Forsvaret, sammen med storsamfunnet og våre allierte, kan gå sammen
om et felles løft og skape en ny normalsituasjon.
En ny normalsituasjon – norsk
økonomi
2015
28
Det er ikke bare i forsvarssektoren man
snakker om en ny normalsituasjon, i
økonomien har det gjennom året blitt
snakket mye om at vi må forberede oss
på en ny normalsituasjon. Tirsdag 8.
September kommenterte sjeføkonom
i YS på norsk industriproduksjon, som
viser større fall enn ventet. Tallene fra
norsk industri er volatile, det vil si at de
svinger en del fra måned til måned.
Siste måneders overskrifter om nedgang på børsene verden over har også
vist oss at det økonomiske bildet endrer
seg, det skaper usikkerhet.
Det er knyttet stor spenning til fremlegging av statsbudsjettet 7. oktober.
Å møte utfordringene Forsvaret står
ovenfor koster penger – masse penger. Men, som sjefsøkonom i YS, Helle
Stensbak, skrev i sin kronikk i forrige
utgave av Pefo-Magasinet - forsvarsforsikringen ikke bortkastet all den tid det
er fred.
K
ET FELLES LØFT SER I ALL HOVEDSAK
PÅ HVORDAN FORSVARET, SAMMEN
MED STORSAMFUNNET OG VÅRE
ALLIERTE, KAN GÅ SAMMEN OM
ET FELLES LØFT OG SKAPE EN NY
NORMALSITUASJON.
”I langtidsplanleggingen for Forsvaret
er det et mål at nivået på forsvarsbudsjettet tilpasses de oppgavene Forsvaret
skal utføre. Samtidig er det en realitet
at samfunnets prioritering av ressurser
til Forsvaret også er avhengig av andre
forhold. Slik sett vil det kunne hevdes at
sammenhengen er omvendt – Forsvarets oppgaver må tilpasses budsjettnivået. Det vil derfor være nyttig å følge de
makroøkonomiske trender og rammebetingelser som kan ha betydning for fastsettelsen av fremtidige forsvarsbudsjetter.” (FFI-rapport 2015/00322).
I 2015 vil Norge bruke 1,43 prosent av
BNP på forsvar, i henhold til Natos definisjon av forsvarsutgifter bør det ligge
på 2% av BNP. Dette målet har ikke Norge oppfylt siden 1998, da 2,1 prosent av
BNP gikk til forsvarssektoren. Om Norge
i 2015 skulle sette av 2 prosent til forsvar, ville forsvarsbudsjettet vært hele
17 mrd. kroner høyere, ekspertgruppen
anbefaler å øke forsvarsbudsjettet med
2 mrd, fordelt over 2 år. Som diagrammet under viser, har staten halvert forsvarsbudsjettet siden 1994. Tenker man
da på at forsvarsbudsjettet i 1998 var på
2,1 % av BNP, har kurven fått en rimelig
bratt nedgang.
Kronikk
FFI-rapport
Som diagrammet over viser, har staten redusert andelen av statsbudsjettet som går til Forsvaret. Og dette i en periode
hvor investeringene var vært svært høye i forhold til hva NATO anbefaler. (se figur 2.7 på neste side) Tenker man da på
at forsvarsbudsjettet i 1998 var på 2,1 % av BNP, har kurven fått en rimelig bratt nedgang frem til i dag hvor den har
flatet ut. Forholdet mellom investeringer og forsvarsbudsjettet har over en lengre periode gått i forskjellig retning, og
man står i dag situasjon med et stort etterslep.
29
K
MENS NORGE BRUKER 1,43 %
AV BNP PÅ FORSVARET, BRUKER
RUSSLAND 4,2 % AV BNP TIL RENT
MILITÆRT FORSVAR.
vist at de både har styrke og evne til å
vise styrke. Det er konflikten i Ukraina et
eksempel på. Kan vi som naboland til
Russland la være å styrke vårt forsvar?
Kronikk
Mer bruk av sivile
En ny normalsituasjon – forsvarssektoren
«Et felles løft» snakker om en ny normalsituasjon. Verden er i endring. Dette påvirker selvsagt forsvarssektoren. Å etablere en ny normalsituasjon er en stor
oppgave, for stor for Forsvaret alene. En
av anbefalingene fra ekspertgruppen er
derfor et felles løft, sammen med det
norske storsamfunnet og våre allierte.
Forsvaret må bruke mer ressurser på
operativ virksomhet. Storsamfunnet må
yte sitt gjennom verneplikt, totalsamfunn
og gjennom en forsvarlig økonomisk
ramme.
ningsnivået med 2 mrd. kroner innen
2017. Med dagens BNP blir den prosentvise økningen marginal, og ikke i
tråd med NATOs anbefaling om 2%.
I tråd med tanken om et felles løft, anbefaler gruppen at Forsvaret selv gjennomfører et effektiviseringsprogram for
å omdisponere minimum 3,5 mrd. kroner årlig innen utgangen av 2020. Ti år
frem i tid vil disse tiltakene styrke operativ evne med 7,5 mrd kroner årlig. Dette
er ikke nye penger, dette er et forslag
om en ny runde med omorganisering, av
en virksomhet som allerede er omorganisert veldig mange ganger.
Må bevilges mer penger
Russland
Ekspertgruppen kommer med en helt
klar anbefaling – det må bevilges mer
penger til Forsvaret. Dette begrunnes
dels i de forpliktelsene man har som
medlem av NATO, å bruke 2% av BNP,
men ikke minst det trusselbildet man
står overfor.
Russland får mye plass i rapporten, naturlig nok. Russland vil være den viktigste faktoren i norsk forsvarsplanlegging
i overskuelig fremtid, sier rapporten.
Mens Norge bruker 1,43 % av BNP på
Forsvaret, bruker Russland 4,2 % av
BNP til rent militært forsvar. I tillegg
kommer store summer til uspesifiserte
utgifter til andre sikkerhetsorganer. Dette er skremmende tall, og Russland har
Ekspertgruppen kommer som nevnt
med anbefalinger om å heve bevilg-
30
Alle rapporter til tross, det er et svært
viktig aspekt i alle disse tallene – menneskene. I forsvarsektoren jobber det
svært mange mennesker, både i sivile
og militære stillinger. Som forsvarssjefen
har uttalt: Forsvarets viktigste ressurs er
menneskene som jobber der. For disse menneskene er det å bli satt under
lupen, nok en gang, utfordrende. Rapportene kommer med sine anbefalinger,
og anbefalingene vil alltid gå på tross
av noen. De «noen» er mennesker som
jobber innenfor forsvarssektoren.
En av anbefalingene, ikke bare fra ekspertgruppen, men også McKinsey og
FMR, er å benytte seg av mer sivilt personell der dette lar seg gjøre. Det er et
sterkt signal om at sivilt personell er en
viktig ressurs for forsvarssektoren i tiden
fremover.
Hvor løftes vi
Med så mange omorganiseringer de
siste årene, hvor ansatte har blitt omdisponert, sagt opp og fått sin stillingsinstruks endret, er det viktig at fagforeningene og de ansatte blir involvert og
holdt informert. Rapporter, anbefalinger
USIKKERHET GAGNER INGEN. DET
ER SAGT AT MENNESKET ER FORSVARSSEKTORENS VIKTIGSTE RESSURS. DEN RESSURSEN MÅ TAS
VARE PÅ.
Grensejegere fra OP tårn 247 patruljerer langs grensa til
Russland. Foto: Mats Grimsæth / Forsvaret
Kronikk
og tall viser retning. Her snakkes det om
et felles løft. Men sånn det er i dag holdes mange nede, av usikkerhet. DIFer,
leire og stillinger blir sett på med lupe.
Usikkerhet gagner ingen. Det er sagt at
mennesket er forsvarssektorens viktigste ressurs. Den ressursen må tas vare
på. «Et felles løft» er en god tittel, men
er dette noe fellesskapet er enige om?
Vi opplever dessverre at mange av våre
medlemmer sitter igjen med spørsmålet
hvor løftes vi?
Kompetanse
Pefo ser at Forsvaret er på full fart inn i
nye store omstillinger. Erfaringer fra tidligere har vist at dette medfører tap av
kompetanse, da mange velger å slutte.
Ved inngangen til denne omstillingen
signaliseres det at det vil bli noe naturlig
avvikling, kompetanse-heving/dreining
for personellet og i liten grad avgangsstimulerende tiltak.
Dette er positive signaler. I dagens
samfunn er jevnlig kompetansepåfyll
helt avgjørende for å kunne henge med
i utviklingen. Kontinuerlig utvikling og
heving av kompetansen til personellet
i Forsvaret vil bidra til et felles løft for
både Forsvaret og landet.
Vi er klar for å bidra i diskusjonene og
legge planer som vil gi positiv utvikling
for både Forsvaret og personellet.
K
BALANSEGANG
I disse dager kom boken ”Balansegang” ut, dette er den første samlede, forskningsbaserte fremstillingen av omstillingen i Forsvaret. Boken dekker tidsrommet fra 1990 til 2014, og viser hvordan
Forsvaret blir totalt endret av omstilliger. Den følger Forsvarets vanskelige balansegang mellom
militær beredskap og økonomisk bærekraft. Se bokanmeldelse lengre bak i Pefo-Magasinet.
31
NYTT MASTERPROGRAM I SIKKERHET OG KULTURFORSTÅELSE
Handlekraft når
krisen inntreffer
Oppstart høsten 2015
bi.no/forsvaret
Hvordan forbereder du deg på fremtidens konflikter?
Taktiske beslutninger under usikkerhet og i ekstreme situasjoner krever
øvelse og kompetanse. Lær av eksperter med praktiske erfaringer fra feltet og
forskningsbasert kunnskap. Samspill og nettverk på tvers av sektorer: forsvar,
politi, næringsliv og andre etater.
Crispi Hunter HTG er laget
av lær og har GORE TEX®
membran som sikrer en
vanntett støvel med optimale pusteegenskaper. I tillegg
har skoen en VIBRAM® yttersåle med EVA teknologi
som gir god isolasjon og
demping. A.B.S.S ankel støtte gir optimal beskyttelse mot
forstuelse og andre ankelskader. Denne funksjonen er nyttig både på lange turer og i
ulent terreng. Skoen har også
en komfortabel fleks som gjør
at den føles behagelig å ha
på bena. Crispi 3D teknologi
fører fuktighet ut av skoen så
du holder deg tørr på bena til
enhver tid.
Crispi Hunter koster 3277,og kan kjøpes på
pefo.milrab.no
Oakley SI Assault
En av de råeste hanskene på
markedet. Kommer med ekstra karbon beskyttelse på
knokene.
NYTT UTSTYR
Crispi Hunter HTG
Vanntett, god demping og
med optimale pusteegenskaper.
GoPro HERO4 Session
Det minste, letteste og mest
praktiske kameraet til nå!
Vanntett ned til hele 10m
Milrab Fleecejakke
Forsvarets populære fleecejakke. Varm og slitesterk
jakke til allsidig bruk.
Denne hansken fra Oakley
er spesielt egnet for røffe aktiviteter. Hansken er utstyrt
med en rekke funksjoner som
gir ekstra ytelse: forsterkede områder med skinn som
også puster, samt ekstra karbon-beskyttelse på knokene.
Tekstilvalg består av høy-kvalitets skinn sammen med et
slitesterkt syntetisk materiale
som sammen gir god bevegelighet. Denne hansken
er perfekt for deg som kun
nøyer deg med det beste.
Kameraet er 50% mindre og
40% lettere enn de andre
HERO4 kameraene, og har
et robust og vanntett design.
I tillegg leverer HERO4 Session den profesjonelle bildeog videokvaliteten som har
gjort GoPro berømt. Koble
kameraet til GoPro-appen
eller Smart Remote for å få
det meste ut av opplevelsen
og få tilgang til flere smarte
funksjoner som eksempelvis fjernstyring fra smarttelefon eller nettbrett, eller
deling på sosiale nettverk.
Oakley SI Assault koster
579,- og kan kjøpes på
pefo.milrab.no
GoPro HERO4 Session koster 3917,- og kan kjøpes på
pefo.milrab.no
Fleecejakken er produsert
med 3-lags membran som
sikrer gode pusteegenskaper
og komfort. Den er forsterket
på skuldre og underarm for
ekstra holdbarhet. Den kan
åpnes under armene med
glidelås, noe som gir jakken
god ventilasjon. Jakken er
laget slik at den transporter
fuktighet vekk fra kroppen og
man kan dermed holde seg
varm, selv i aktivitet. Denne
utgaven er forbedret med en
praktisk glidelåsklaff slik at
halsen blir lukket helt igjen.
Dette skåner halsen mot irritasjon. Fleecejakken har 3
praktiske lommer med tilgang
utenfra med glidelås. Jakken er god og varm og passer perfekt for allsidig bruk.
Milrab Fleecejakke koster
561,- og kan kjøpes på
pefo.milrab.no
33
Pål Arnesen
K
#jegerstatsansatt
Ja, det vet jeg vel – reflekterer du lett undrende. Men hva ligger egentlig bak denne overskriften?
Av Pål Arnesen
Kronikk
Noen av dere kanskje husker tilbake til 70-tallet og hva som
var beskrivelsen av en kommuneansatt….? Humoristisk for de
det ikke angikk, men det skapte en myte som var vanskelig
å få tatt livet av. Regjeringens presentasjon og gjennomføring av sitt politiske prosjekt fornye, forenkle og forbedre pluss
tidstyvprosjektet som har vært med på å underbygge et innrykk i befolkningen om at statlig ansatte er ineffektive og ikke
bidrar i velferds- og samfunnsutviklingen.
Dette ser vi veldig tydelig ved kraftige uttrykk i nettdebatter
og i de sosiale medier. Nettrollene elsker de statlig ansatte.
Forbundene i YS Stat ønsker å synliggjøre mytene, temme
nettrollene, få fram og øke stoltheten til oss statsansatte og
bedre vårt omdømme blant norges befolkning. Ingen liten
oppgave dette og vi skal gjøre det med et smil og glimt i øyet.
Men ikke glem at målsettingen vår er dønn seriøs og det skal
også kommuniseres.
Staten har og vil ha en helt sentral rolle i samfunnsutviklingen og verdiskapningen, enten vi snakker trygghet, omsorg
eller utvikling. Statens særpreg er avhengig av høy kompetent
arbeidskraft som både synes og verdsettes. Det er mange
myter om oss statsansatte og hva vi bidrar med. Det er ofte
liten kunnskap om hvilke mangfold staten representerer både
i oppgaver og yrker. Dette vil vi gjøre noe med.
Den norske samfunnsutviklingen har gledelig nok i en årrekke vært positiv. Det er tegn nå som tyder på at dette er i ferd
med å avta. Behovet for stabile pilarer i velferdssamfunnet blir
viktigere og felleskapsverdiene våre blir utfordret. Grensene
mellom privat og offentlig sektor vil bli utydeligere og konkurransen om å rekruttere og beholde den kompetente arbeidskraften vil skjerpes.
#jegerstatsansatt tar tak i alt dette og vil gjennom egen nettside, ulike sosiale medier og film sette fokus på deg og ditt
samfunnsbidrag og bidra til å ta livet av alle mytene – kort sagt
heve vårt omdømme.
Det skjer på www.jegerstatsansatt.no fra 1.oktober og lik
vår FB-side YS Stat allerede nå da vel!
I Norge finnes det 160 000
statsansatte. Bli kjent med noen av
dem på www.jegerstatsansatt.no
# jeg er statsansatt
34
I Norge finnes det
160 000 statsansatte.
Bli kjent med noen av dem
på jegerstatsansatt.no
tt
a
s
n
a
s
t
a
t
s
# jeg er
35
Pefo-medlem
Terje Vikersveen
I
Av Soveig S-K Jakobsen
Intervju
– En tilfeldighet. Svarer, kokken, Terje
Vikersveen da jeg stiller spørsmålet om
hva som gjorde at han ble medlem av
Pefo. Svaret er ikke unikt, like fullt er det
et svar som er viktig for oss i Pefo. Mange kjenner seg igjen, man blir medlem
av en tilfeldighet, tror de.
Terje – ikke minst, han har selv vervet
mange om bord.
Jeg spør litt mer, noe ved Pefo måtte det
ha vært. - Ja, absolutt. Tilfeldighet er det
vel ikke. Som kokk om bord på et fartøy,
er hverdagen til tider uforutsigbar. Når vi
drar ut, er vi ute i måneder i strekk. Da er
det veldig viktig å ha en god organisasjon
bak meg, ikke minst de gode forsikringsordningene og medlemsfordelene.
Hvordan går du frem når du verver?
– Som ATV, og tillitsvalgt på båten,
er det naturlig å ta kontakt med nye når
de kommer. Da er det også naturlig å
presentere Personellforbundet. Da er
det helt klart forsikringene og medlemsfordelene jeg fremhever. De fleste som
er medlemmer her er unge, fra 18-19
år. Jeg selv er ”gammel” i dette selskapet, men tenker mine tidligere erfaringer
som styreleder og tillitsvalgt kommer
godt med. Jeg vet naturlig nok hva som
er viktig å fokusere på i den fasen de er.
Gode forsikringer og gode medlemsfordeler er viktig, dette selger også godt.
Der har du det, godene ved å være medlem. I tillegg kommer Terje med ett viktig
poeng, de var flere om bord som var
medlem. Dette er vesentlig. Man ønsker
i stor grad å være en del av felleskapet.
Fellesskapet
Fellesskapet er nemlig et nøkkelord. Vi
opplever at flere av våre medlemmer,
enten blir vervet, eller blir med fordi en
kollega er med. Dette var også tilfelle for
Hvordan verver du
Terje er en av de som har benyttet seg
av vervekampanjen, få gavekort på
500,- når du verver et medlem.
Informasjon
For oss i Pefo er det viktig at vi når ut
med informasjonen, opplever dere at
dere får tilstrekkelig med informasjon?
– For oss, som til tider er lange perioder på sjøen, er det til tider lite
kommunikasjon
med
omverden.
Det enkleste, og mest effektive, er nok
gjennom sosiale medier. Når vi mottar
nyhetsbrev, hadde det vært supert å få
en oppdatering fra egen DIF. I tillegg til
at en samling av og til hadde vært hyggelig. Litt pizza og brus lokker alltid, i
tillegg til at vi får tatt en statusoppdatering, avslutter Vikersveen.
Omvisning
Vi avslutter med en omvisning på båten, både sove- og arbeidsforhold. Jeg
er svært glad for at jeg har med meg
en som kan denne båten ut og inn, hvis
ikke hadde jeg hatt store utfordringer
med å kommet meg ut igjen. På runden
føles det naturlig å spørre om sjøsyke er
normalt om bord?
– Tja, det er klart i begynnelsen er det
en del som blir syke, men man blir fort
vant til det.
Tror han ser at undertegnede ikke er
særlig komfortabel, til tross for at vi ligger til kai i stille sjø, og foreslår at vi avslutter på dekk.
VI SETTER VELDIG STOR PRIS PÅ DEN JOBBEN SOM BLIR GJORT AV TILLITSVALGTE I PEFO – ENORMT VIKTIG. HJELP OSS
Å VOKSE, KOM MED TILBAKEMELDINGER, ENTEN TIL DIN TILLITSVALGT ELLER OSS I SEKRETARIATET.
36
Foto: Eline Gundersen Gjerde/Forsvaret • Design: Jentestreker AS
VERV 10 NYE MEDLEMMER OG FÅ EN SPLITTER NY iPhone 6s!
Kampanjen varer fra 1/10 til 31/12-2015.
For hvert medlem du verver, vil du også
motta 500 kr i gavekort fra GavekortTorget.no.
De som blir vervet, mottar 500 kr i gavekort
fra GavekortTorget.no. Vi trekker også ut én
heldig vinner av iPhone 6s blant alle nye
medlemmer.
La dine kollegaer oppdage Personellforbundets gode medlemsfordeler
og forsikringsordninger!
37
Landmakt i 1000 år
– Army Summit 2015
Generalinspektøren for Hæren, Generalmajor Rune Jakobsen, inviterte til Army Summit 2015 i Ridehuset på Akershus festning. Foto: Torbjørn Kjosvold / Forsvaret
38
Knud Bartels (Danmark), pensjonert general og formann
for NATOs militærkomité fram til 2015, snakket om NATO-landenes forpliktelse til å øke forsvarsbudsjettene.
Foto: Anette Ask/Hæren
Forsker Cecilie Hellestveit ved ILPI foredro om hvilke utfordringer
Europa kan stå overfor hvis man velger å bruke hærstyrker under
den pågående flyktningekrisen. Foto: Anette Ask/Hæren
Brigadier Chris Coles (UK), Commander 42nd Brigade fortalte forsamlingen om hans avdelings
bidrag til å bygge opp militære styrker i Storbritannias samarbeidsland. Foto: Anette Ask/Hæren
Byline: Av Eirik Gullord
Det årlige Army Summit tok denne gangen for seg et stort
mangfold av temaer. Generalinspektøren for Hæren inviterte
denne gangen til en konferanse med temaet «Et årtusen med
landmakt – våre styrker og framtiden». NATOs lærdom av krigen i Georgia i 2008, de europeiske landenes forsvarsbudsjetter og Forsvarets mulighet til å spille en rolle i den pågående flyktningekrisen var noen av temaene innlederne var
innom i sine foredrag.
Siden det norske Forsvaret er i full gang med innføringen av
sitt spesialistkorps, var det også knyttet store forventninger
til foredraget fra William R. Frye, Sergeant Major i US Marine
Corps. Han fortalte om funksjonen og oppbygningen av ORsystemet i marinekorpset, og mente Norge hadde tatt et viktig
og riktig grep ved å innføre spesialistkorpset. «Give them a
long leash, if you command, they will lead», var Fryes råd til
GiH om hvordan han bør bruke sine nye spesialister.
Sergeant Major William R. Frye (USA), OR-9 i U.S. Marine Corps Forces Europe and Africa, ga deltakerne sitt syn på hvordan det norske spesialistkorpset bør fungere.
Foto: Anette Ask/Hæren
39
FIF 3.0
Er Forsvarets felles system for styring av
personell, materiell og økonomi i Forsvaret.
Forsvaret tester
nye verktøy
Forsvaret tar i bruk helt nye arbeidsverktøy i januar 2016. Nå gjennomføres
akseptansetesten av FIF 3.0 som skal godkjenne at løsningen er i tråd med
kravene som er satt.
Tas i bruk fra januar 2016.
Gir oss felles verktøy innen:
• Økonomi og styring
• Forsyning
• Vedlikehold
• Strukturforvaltning
• HMS
• Eierskapsforvaltning
• Masterdata
• Deployert løsning
• Anskaffelse
Innføres av Logistikkprosjektet.
Av Marthe Boye Haakonsen
7600 ansatte får nye og bedre arbeidsverktøy i FIF. Gamle systemer, blant annet EDBVT, DNF og IMAS, fases ut, noe
som medfører at en del må lære seg et
nytt system i SAP.
– Med ett felles system for personell,
logistikk og økonomi får vi et oppdatert
og helhetlig situasjonsbilde raskere.
Dette øker reaksjonsevnen vår. Hele essensen med FIF 3.0 er at vi får alle dataene samlet på ett sted, og at vi kan gjenbruke dataene, forklarte generalløytnant
Erik Gustavson, sjef Forsvarsstaben, da
han snakket med testere i Logistikkprosjektet.
som arbeider med helse, miljø og sikkerhet tar FIF 3.0 i bruk til samme tid.
Når det gjelder vedlikehold, eierskapsforvaltning og deployert løsning
vil FIF 3.0 bli tatt i bruk til ulike tidspunkt
i løpet av 2016, avhengig av hvilke våpensystemer det er snakk om. (se illustrasjon)
Alle som trenger det får tilpasset
opplæring. Klasseromkursene gjennomføres fra november 2015 og gjennom 2016. Alle ansatte vil motta en
e-post med lenke til e-læringskurset for
HMS-løsningen.
Innføring i fire bølger
FIF 3.0 er ferdig utviklet og testet av Logistikkprosjektet. I august ble ansatte
fra resten av Forsvaret involvert i en to
måneder lang akseptansetest, som er
ferdig 23. oktober.
– Formålet er å godkjenne at løsningen er i tråd med de kravene som er
For å opprettholde tilfredsstillende beredskap skal personellet ta i bruk FIF
3.0 til ulike tidspunkt. Innenfor økonomi
og styring, anskaffelse, forsyning og
strukturforvaltning vil FIF 3.0 være tilgjengelig i starten av januar 2016. De
40
Avgjørende test
satt. I tillegg gir det de involverte fra linja
en mulighet til å «tyvstarte» opplæringen. Dette er verdifull kompetanse når
FIF 3.0 tas i bruk i januar til neste år, fortalte Gustavson.
I akseptansetesten skal det testes at
løsningen fungerer totalt sett, på tvers
av alle fagområder og med reelle data.
Ved at de ansatte som faktisk skal bruke
løsningen utfører testingen, blir situasjonene så reelle som mulig.
– Dette er den testen som har størst
likhet med produksjonsmiljøet i Forsvaret. Slik kan vi oppdage nye problemstillinger, forklarer kommandørkaptein Jørn
Ståle Vang, som leder testarbeidet i Logistikkprosjektet.
Etter at akseptansetesten er avsluttet
skal feilene som er identifisert rettes og
linjeorganisasjonen skal gjøre de siste
forberedelsene før FIF 3.0 tas i bruk. En
forsterket supportorganisasjon vil sikre
at alle får nødvendig brukerstøtte.
Generalløytnant Erik Gustavson, sjef FST, på besøk hos Logistikkprosjektet i forbindelse med Forsvarets test av FIF 3.0. Foto: Erik Sørflaten
41
Fysisk Fostring
– arbeidsplassen en viktig arena for å fremme fysisk aktivitet
Arbeidsmiljøloven peker på arbeidsplassen som en viktig arena for å fremme fysisk aktivitet. I tillegg
kan trening i arbeidstiden gi mange positive effekter for arbeidsplassen og de tilsatte.
Fysioterapaut, Marie Krokstrand Olsen fra Ryenklinikken i Oslo.
Av Soveig S-K Jakobsen
Helsedirektoratet anbefaler 150 minutters moderat bevegelse i løpet av en
uke. Hva innebærer moderat aktivitet:
– Voksne og eldre som i utgangspunktet er lite fysisk aktive vil ha en betydelig
helsegevinst ved å utøve fysisk aktivitet
omtrent 30 minutter av moderat til høy
intensitet daglig. Anbefalingene om fysisk aktivitet kan oppsummeres i følgende punkter:
Voksne og eldre bør være fysisk aktive
med minimum 150 minutter moderat intensitet per uke eller minimum 75 minutter
med høy intensitet per uke. Anbefalingen
kan også oppfylles med kombinasjon av
moderat og høy intensitet. For eksempel
90 minutter med moderat intensitet og 30
minutter med høy intensitet.
Aktiviteten kan deles opp i bolker på
minst 10 minutters varighet.
42
Økt intervall gir større gevinst. Øvelser som gir økt muskelstyrke til store
muskelgrupper bør utføres to eller flere
dager i uken.
Eldre med nedsatt mobilitet, personer
som er ustø, anbefales i tillegg å gjøre
balanseøvelser og styrketrening tre eller
flere dager i uken for å styrke balansen
og redusere risikoen for fall.
§ 3–4 I aml har arbeidsgiveren plikt
til å vurdere tiltak for å fremme fysisk
aktivitet blant arbeidstakerne som et
ledd i det systematiske helse-, miljøog sikkerhetsarbeidet.
Anbefalingene er klare, like fullt ligger det
for mange en hindring i stressende hverdager med familie, jobb og oppfølginger.
Selv om mange gjennom jobben har
anledning til å benytte seg av 2 timers
trening i løpet av en arbeidsuke, kan det
være vanskelig å prioritere på grunn av
allerede fulle kalendere, og man har ikke
samvittighet til å dra fra jobben, til tross
for at man har mulighet.
Helt misforstått
Fysioterapaut, Marie Krokstrand Olsen,
hos Ryenklinikken i Oslo, er ikke utydelig. – Bevegelse er ikke tidstyven, all
forskning viser at benytter man seg av
muligheten til å trene i arbeidstiden, vil
arbeidsgiver oppleve mer opplagte og
effektive ansatte. Både psykisk og fysisk vil to timer trening i løpet av uken
har stor betydning.
Vanlige plager
Hva er de mest vanlige plagene deres
pasienter har?
Marie svarer raskt. – Stiv rygg, vonde,
hevede skuldre. Mange kommer dessverre når det allerede er for sent. De
venter altfor lenge til de oppsøker hjelp
– gjerne til de er sykemeldt. Da tar det
desto lengre tid å bli frisk igjen.
Behandlingsløp
Hvordan er ”vanlig” behandlingsløp?
– Det kommer an på hvor lenge pasienten har ventet før han tar kontakt. Jo
lengre man venter, jo lengre behandlingsløp. Ofte er det snakk om endringer
som må gjøres, vaner som må endres.
Dette tar tid. Uansett forløp, er bevegelse i hverdagen en svært viktig del av det
å bli bra. I begynnelsen bruker jeg mye
tid sammen med pasienten, og se på
hvordan man får inn tid til pasienten i sitt
eget liv. Veldig mange er i en fase hvor
man glemmer seg selv litt. Man er for-
eldre, en del av et forhold, ansatt, venn
og så forsvinner en selv oppi alt dette.
Det å sette av tid til seg selv viser seg
veldig vanskelig.
Livet ikke over når man er 40
– Jeg pleier å si, livet er ikke over fordi om
man nærmer seg 40. Det er viktig å fortsette å ta vare på seg selv, det innebærer
blant annet bevegelse. Husk, et ledd er
laget for å kunne bevege seg i alle retninger, det skal i utgangspunktet ikke være
vondt å snu på hodet, for eksempel. Et
godt råd, ta ut den bevegelsen du kan.
Gjør to timer trening en forskjell
ning i uken, vil det gjøre en forskjell?
– Absolutt. Det vil selvsagt variere i
forhold til hvilket utgangspunkt man har,
men de fleste vil merke det godt. Både
fysisk og psykisk.
Forsøkskanin
Videre utvikler samtalen seg til at Marie skal sette opp alternative øvelser og
forslag til program, som undertegnede
skal følge en periode fremover.
Utgangspunktet er en trebarnsmor, hvor
tidsklemma ewr reell. Full jobb, lekseoppfølging, matlaging, fritidsaktiviteter og hus.
Med andre ord – perfekt utgangspunkt.
Hvis man benytter seg av to timers tre-
43
Ryenklinikken
AS bevegelighet og kontorpauser
Diverse øvelser
beregnet til sirkeltrening,
For: Solveig Jakobsen
Øvelse 1-12
er alternativer
til f.eks
sirkeltrening.
Diverse
øvelser
beregnet
til sirkeltrening, bevegelighet og
Øvelse 13-17 er hovedsakelig beregnet for bevegelighet.
kontorpauser
Øvelse 18-22
er kontorøvelser.
Øvelse 1-12 er alternativer til f.eks sirkeltrening.
Øvelse 13-17 er hovedsakelig beregnet for bevegelighet.
Øvelse 18-22 er kontorøvelser.
Øvelse
Illustrasjon
Treningsfokus
Øvelsesdata
1Løp på stedet
5 runder: 40
sek
2Utfall fram
3 set: 8-10 per
ben
Stå med samlede ben og sett
armene i siden. Løft det ene benet,
og fall rolig framover. Når benet
treffer gulvet bremser du
bevegelsen til kroppen er i dyp
posisjon. Spark ifra og returner til
startstillingen.
3Utfall bak
med diagonal
3 set: 6-8 per
ben
Ta et stort steg bak med den ene
foten. Når foten har bakkekontakt
og kroppen er i balanse strekkes
samme arm, som fot, opp og bak,
mens kroppen bøyes bakover i en
bue. Den andre armen strekkes
bak mot den bakerste hælen.
4Push up på
knærne
på knærne med en fiksert
3 set x 8-10 rep Stå
kropp. Ha mer enn skulderbreddes
avstand mellom hendene. Senk
kroppen ned mot gulvet og press
tilbake, uten å knekke i hoften.
5Mageliggend
e
diagonalhev
3 set x 10-12
Ligg på magen med strake armer
over hodet. Løft den ene armen og
det motsatte ben opp fra gulvet og
senk langsomt tilbake. Løft
deretter motsatt ben og arm.
6Bekkenløft
3 set: 5-6 per
ben
Ligg på ryggen med bøyde knær.
Knip setet sammen og løft
bekkenet og nedre del av ryggen
fra underlaget. Hold denne
stillingen og strekk det ene benet.
Hold i 3-5 sek. og senk rolig
tilbake. Gjenta med motsatt ben.
strekk
m/knestrekk
44
rep
Kommentar
Stå med parallelle føtter. Løp på
stedet. 40 sek arbeid/30 sek pause
Se video av øvelsene
Øvelse 1-12 er alternativer til f.eks sirkeltrening.
Øvelse 13-17 er hovedsakelig beregnet for bevegelighet.
Øvelse 18-22 er kontorøvelser.
Øvelse
Illustrasjon
Treningsfokus
Øvelsesdata
Kommentar
7Hoppende
knebøy
i en stående posisjon. Bøy så
3 runder: 20 sek Start
i knærne og berør bakken med
hendene. Hopp opp med maksimal
kraft fra knebøyposisjonen og
strekk armene opp over hodet.
8Sideliggende
bekkenhev
3 set x 6-8 rep
Ligg på siden og støtt deg mot den
ene albuen. Finn nøytralstillingen
av ryggen og bekken. Lag "flat
mage" og hev bekkenet til kroppen
er strak. Hold i 2-3 sek. og hvil
tilsvarende. Gjenta mot motsatt
side.
9Mageliggend
e rygghev
3 set x 10-15
rep
Ligg på magen med armene under
hodet. Knip setet sammen og
stram ryggmuskulaturen og løft
overkroppen opp fra gulvet. Hold
stillingen i 3-5 sek. og senk
overkroppen tilbake. Hvil
tilsvarende før du gjentar øvelsen.
10 Firfotstående
benløft
på tær og albuer og hold
3 set: 10-12 rep Stå
kroppen fiksert. Forsøk å løfte ett
(5-6 per ben)
ben slik at det er i forlengelse av
kroppen. Bytt ben.
11 Firfotstående
benløft
m/bøyd kne
3 set: 8-10 per
ben
Ryenklinikken AS
Stå på alle fire. Løft det ene benet,
mens du holder kneet bøyd, til
låret er i forlengelse av kroppen.
Fra denne posisjonen senker du
benet ca. 10 cm og løfter det igjen.
Senk og løft noen ganger, før du
gjentar øvelsen med motsatt ben.
Merk: stram setemuskulatur og
unngå bevegelse i ryggen.
12
Diverse
øvelser
Ryggliggende
kontorpauser
ettbens
senk
Ligg på ryggen med 90° i hofte og
knær. Trekk navlen inn. Pust ut,
senk høyre fot og strekk benet ut.
Hold stabil kjerne under utførelse.
Unngå økt svai i korsryggen.
For: Solveig Jakobsen
2 runder:
40 sek
beregnet til sirkeltrening, bevegelighet
og
Øvelse 1-12 er alternativer til f.eks sirkeltrening.
Øvelse 13-17 er hovedsakelig beregnet for bevegelighet.
Øvelse 18-22 er kontorøvelser.
Øvelse
Illustrasjon
Treningsfokus
13 -
Alternerende
"frogger"
© 2015 ExorLive AS ®
2
Øvelsesdata
Kommentar
på tær og strake armer, trekk
2 runder: 30-40 Stå
Se video
av øvelsene
navlen innover
og stram
sek
setemuskulaturen. Gå vekselvis
fremover med annenhvert bein,
slik at hvert bein ender på utsiden
av kroppen like bak hendene
dine.Gå så tilbake i
utgangsposisjon.
30.09.2015
14 Stående
på ett ben og len overkroppen
2 runder: 30-40 Stå
fremover med en strak arm over
sek
hodet. Før samtidig benet du ikke
står på bakover inntil kroppen er i
en rett linje. Kom deretter tilbake til
utgangsstilling.
15 Squat to
stand
3 set x 6-8 rep
bevegelighet
+ balanse
Sitt på huk og ta tak i skotuppene
med hendene. Strekk så ut i
knærne mens du hele tiden holder
tak i skoene dine. Senk rolig ned til
huksittende igjen.
45
bevegelighet
+ balanse
en rett linje. Kom deretter tilbake til
utgangsstilling.
15 Squat to
stand
3 set x 6-8 rep
Sitt på huk og ta tak i skotuppene
med hendene. Strekk så ut i
knærne mens du hele tiden holder
tak i skoene dine. Senk rolig ned til
huksittende igjen.
16 Firfotstående
krum - svai
3 set: 1 min
Stå på alle fire. Krum ryggen og se
ned. Hold 2 sek. Svai ryggen og se
opp. Hold 2 sek. Hvil tilsvarende.
17 Sideliggende
rotasjon av
overkroppen
3-4 runder per
side: 30 sek
Ligg på siden med den nederste
hånden under hodet og den andre
armen strak mot gulvet foran deg.
Hold det øverste benet bøyd. Drei
overkroppen ved at du fører armen
opp og bakover så langt du klarer.
Hold stillingen ca 30 sekunder og
drei rolig tilbake. Forsøk å holde
underkroppen i ro under øvelsen.
Ryenklinikken AS
For: Solveig Jakobsen
18
Diverse
øvelser
Mobilisering
kontorpauser
øvre
del av
rygg med stol
2 runder:
1 min
beregnet til sirkeltrening, bevegelighet
og
Øvelse 1-12 er alternativer til f.eks sirkeltrening.
Øvelse 13-17 er hovedsakelig beregnet for bevegelighet.
Øvelse 18-22 er kontorøvelser.
Øvelse
Illustrasjon
Treningsfokus
19 Tøyning av
2-3 runder per
side: 30 sek
nakken med
rotasjon
© 2015 ExorLive AS ®
46
Øvelsesdata
3
Sitt på en stol og fold hendene bak
nakken. Len deg bakover slik at
kanten på stolryggen treffer deg
der du vil mobilisere. Når du lener
deg bakover trekker du samtidig
pusten inn og så slipper du pusten
ut rolig på vei tilbake til
startposisjonen.
Kommentar
Stå eller sitt. Roter hodet til siden.
Når du ikkeSe
klarer
å rotere
lenger
video
av øvelsene
legger du en hånd på kinnet og
legger på et lite press så du
kjenner en tøyning på siden av
nakken. Hold ca 30 sek
30.09.2015
20 Nakke og
skulder
2-3 gang per
side: 30 sek
Plasser hendene på ryggen, senk
skuldrene og legg hodet ned mot
den ene skulderen. Hold 30 sek.
og gjenta øvelsen til den andre
siden.
21 Sammentrek
ning av
skulderblade
ne
3 set x 10-15
rep
Stå med hendene langs siden. Før
så armene bakover så langt som
mulig, og kjenn at skulderbladene
trekkes mot hverandre. Press
brystkassen frem og markér
stillingen før du kommer tilbake i
utgangsstilling.
22 Armpendel
2 runder per
side: 40 sek
Stå med god holdning. Kjenn at
armene er tunge. Sving den ene
armen rolig fram og tilbake ved at
du pendler i skulderleddet. Øk
etterhvert pendelen og ta den
øverste delen av ryggen med i
bevegelsen, slik at du både
svinger armen og dreier
overkroppen.
Arbeidsmiljøet i Norge
- Utsettes vi for helseskadelige påvirkninger?
Cecilie Aagestad
Seniorrådgiver, Ph.d kandidat| Nasjonal overvåking arbeidsmiljø
Senior Advisor, Ph.d candidate | Department of Occupational health Surveillance
De fleste i Norge arbeider under gode arbeidsmiljøforhold, og trives på jobb. Samtidig som det fortsatt er slik at ikke alle
har et fullt ut forsvarlig arbeidsmiljø i betydningen at de ikke utsettes for helseskadelige påvirkninger. Selv om mye går i
positiv retning i norsk arbeidsliv, ser vi at det foreligger arbeidsmiljøutfordringer i enkelte yrker og næringer.
47
Generelt tegner norske yrkesaktive et
positivt bilde av det psykososiale og organisatoriske arbeidsmiljøet. I løpet av
perioden 1989 -2013 har det vært en
positiv utvikling i andelen som opplever
dårlige forhold mellom ledere og ansatte,
dårlige muligheter for faglig utvikling og
utnyttelse av egne ferdigheter. Samtidig
er det en del utfordringer knyttet til høye
jobbkrav og lav jobbkontroll, seksuell trakassering, mobbing og vold og trusler om
vold i enkelte yrkesgrupper. Slike utfordringer finner vi særlig i visse yrkesgrupper i helse-, omsorgs- og sosialsektoren,
utdanningssektoren og servicesektoren.
Når det gjelder mekaniske eksponering
i arbeidsmiljøet, er trendene stabile. Andelen yrkesaktive som arbeider sittende
på huk, eller stående på knærne, har
vært relativt stabil de siste tjue årene. Det
samme gjelder for gjentatte og ensidige
hånd- eller armbevegelser, som er en av
de absolutt vanligste mekaniske arbeidsmiljøfaktorene. Slike faktorer er mest utbredt i en rekke håndverkyrker, men også
blant renholdere, førskolelærere og i helse og sosialyrker.
Arbeidsrelaterte muskel-/
skjelettplager og psykiske plager
De største helseutfordringene i Norge
både når det gjelder omfang og kostnader i form av redusert helse, sykefravær og uførhet er knyttet til muskel- og
skjelettplager og psykiske helseplager.
I 2014 skyldes fire av ti legemeldte sykefraværsdagsverk muskel- og skjelettplager og psykiske plager. I jobbsammenheng har forskning dokumentert at
både mekaniske og psykososiale og
organisatoriske forhold har betydning
for omfanget og intensiteten av slike
plager. I 2014 skyldes to av ti legemeldte sykefraværsdagsverk psykiske pla-
48
ger. Psykisk helse har stor betydning
for deltakelsen i arbeidslivet. I 2012 utgjorde personer med psykiske lidelser
28 prosent av alle nye mottakere av uførepensjon. Det er ingen holdepunkter
for at forekomsten av psykiske plager
og lidelser verken har avtatt eller økt
i Norge i løpet av de siste tiårene. Ny
norsk forskning har vist at om lag en
fjerdedel av alle tilfellene med psykiske
plager blant yrkesaktive kan tilskrives
psykososiale og organisatoriske forhold
i arbeidsmiljøet.
NY NORSK FORSKNING HAR VIST
AT OM LAG EN FJERDEDEL AV
ALLE TILFELLENE MED PSYKISKE
PLAGER BLANT YRKESAKTIVE
KAN TILSKRIVES PSYKOSOSIALE
OG ORGANISATORISKE FORHOLD I
ARBEIDSMILJØET.
Arbeidsrelatert hørselskade og luftveisplager og -sykdommer
Støyskader er den arbeidsrelaterte
sykdommen som hyppigst blir meldt til
Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet,
og prosentandelen som oppgir å være
plaget av nedsatt hørsel eller øresus
har ikke endret seg på de ti siste årene. Data fra LKU-A-13 viser at om lag
11 prosent av alle yrkesaktive oppgir
plager relatert til nedsatt hørsel eller
øresus, noe som tilsvarer 280 000 yrkesaktive. Om lag 30% av disse oppgir
at plagene har sammenheng med arbeidet. Om lag 9 prosent av alle yrkesaktive oppgir å være utsatt for sterk
støy en fjerdedel av arbeidsdagen eller mer. Høy andel eksponerte og høy
andel med plager oppgis av personer
i typiske yrker innenfor næringene byg-
ge- og anleggsvirksomhet, industri, utvinning, transport og lagring.
Luftveissymptomer og -sykdommer er
vanlig i befolkningen. Symptomer som
hoste, tetthet og piping i brystet kan
være en del av bildet vi ser ved kroniske
luftveissykdommer og noen av plagene
kan henge sammen med innånding av
forurenset luft i arbeidssituasjonen. Andelen yrkesaktive som rapporterer luftveisplager, er avtakende, og i 2013 oppga fem prosent at de var litt plaget eller
mer av tetthet/ pipelyder i brystet siste
måned. Meldte tilfeller av arbeidsrelatert
KOLS til RAS-registeret fra 2005-2013,
viser at det rammer eldre menn i industriyrker og i bygge- og anleggsyrker. Arbeidsrelatert astma i samme tidsperiode
er mer jevnt fordelt på alle aldersgrupper, og én av tre er kvinner. Vi ser også
at nye tilfeller av asbestindusert kreft avtar for de under 66 år men øker fortsatt
for de over 67 år. Kjemisk eksponering
i norsk arbeidsliv har avtatt i løpet av
de siste 20 årene. Eksponering for støv,
røyk, gass og kjemikalier rapporteres
hyppigst i bygge- og anleggsyrker og i
industriyrker, og oppgis å være tre-fire
ganger høyere for menn enn for kvinner.
Arbeidsskader
En viktig indikator for risikonivået i arbeidslivet er arbeidsskader som medfører død. I et langsiktig perspektiv,
hvis man går flere tiår tilbake, har det
vært en klar nedgang. Omtrent siden
årtusenskiftet ser det imidlertid ut til at
denne nedgangen har stoppet opp,
med enkelte svingninger fra år til år.
Dertil er det noe usikkerhet knyttet til
registreringen av arbeidsskadedødsfall.
Gjennomsnittsrisikoen for alle næringer
er beregnet til 1,5 døde per 100 mil-
lioner arbeidstimer. Risikoen innenfor
fiskerinæringen er mer enn 15 ganger
høyere enn dette. Dødsrisikoen er høy
også innenfor jordbruk og skogbruk, og
deretter følger skipsfart og transport/
lagring. I perioden 2009–2014 var kun
9 prosent av de omkomne innenfor Arbeidstilsynets myndighetsområde (landbasert virksomhet) kvinner.
Risikoutsatte yrkesgrupper
Selv om de fleste har gode arbeidsforhold i Norge, er det i enkelte næringer
grupper der arbeidsmiljø- og helseutfordringene er relativt sett store sammenliknet med alle næringer sett under
ett. Det dreier seg om mannsdominerte
yrkesgrupper innenfor bygge-/anleggsvirksomhet, transport/lagring, jord-/
skogbruk/fiske, og kvinnedominerte
yrkesgrupper innenfor helse-/sosialtjenester og overnatting. Førstnevnte gruppe er særlig utsatt for fysiske, kjemiske
og mekaniske risikofaktorer i arbeidsmiljøet, mens de mer kvinnedominerte yrkesgruppene er utsatt for psykososiale,
men også en rekke mekaniske risikofaktorer i arbeidsmiljøet. I disse gruppene
er forebyggingspotensialet stort.
I «Faktaboken om arbeidsmiljø og helse 2015» gir vi kunnskap om status og
trender for sentrale arbeidsrelaterte helseutfordringer med tilhørende relevante
risikofaktorer med dokumentert betydning
for arbeidshelsen. Fordelt på kjønn, alder,
utdanning og yrke. I fremstillingen bruker
vi mange ulike datakilder, med levekårsundersøkelsen arbeidsmiljø (LKU-A) til
Statistisk sentralbyrå (SSB) som den største enkelt kilden. I verktøy for arbeidsmiljøfakta (http://noa.stami.no) er det gode
muligheter for mer detaljerte søk.
49
-fordelene
Du som medlem kan benytte deg av dette
Gjensidige:
Choice:
Boliglån fra 1,99 % rente
Enda bedre priser for deg som er
YS-medlem. Vi tilbyr deg følgende
renter på nye lån:
• 1,99% nominell rente på Boliglån
Ung med minst 15 % egenkapital
• 2,10 % nominell rente på lån med
50 % egenkapital eller mer
• 2,25 % nominell rente på lån med
15-50 % egenkapital
20% rabatt på hotell i Norge – alle
dager!
Nordic Choice Hotels* tilbyr 20%
rabatt på overnatting i Norge til deg
som YS medlem. Tilbudet gjelder
hele uken – også i weekend! YS
medlemmer får rabatten basert på
flex-prisen der rommet kan avbestilles frem til kl 16.00 ankomstdagen
uten kostnad.
»» 20% rabatt på alle kjedens hoteller
i Norge
»» 10% rabatt på alle kjedens hoteller
i Sverige, Danmark og Baltikum
»» Tilbudet gjelder ved ledig kapasitet
Scandic:
YS-medlemmer har fast rabatt hos
Scandic, alle dager hele året, prisen er helt fleksibel. Gå inn på YS
Medlemsfordele og Scandic hvis du
ønsker å bestille. Da vil rabattkoden
komme opp automatisk.
*Clarion-, Clarion Collection-, Quality-,
Quality Resort-, Comfort Hotel
Gudbrandsdal energi:
YS har inngått avtale med Gudbrandsdal Energi om levering av
kraft til sine medlemmer med opprinnelsesgaranti. For mer utfyllende
vilkår se https://www.ge.no/no/produkter/markedskraft-lavpris-ys/
Vestlia Resort og Highland Lodge:
Vestlia Resort: Pris per person
per døgn, 970,- Dette inkluderer
standard dobbeltrom i hotellfløyen,
frokost og middag.
Barn 0- 4 år, gratis. Barn 5-15 år,
325,- halvpensjon.
Bruk kampanjekode: Ysvestlia
Highland Lodge:
Pris per person, per døgn, 875,Dette inkluderer standard dobbeltrom, frokost og middag.
Barn 0-4 år, gratis. Barn 5-15 år,
325,- halvpensjon.
Bruk kampanjekode: Yshighland
Thon Hotels:
Avis:
20 % på stasjonspris
Fast weekendpris for dobbeltrom
per natt 875,-. For denne prisen må
bestillingen skje via nettet.
www.hooscollective.no
På jakt etter kreativ kompetanse?
HOOS COLLECTIVE – alt på ett sted!
HOOS Collective er et kreativt studio i Oslo. Kollektivet består
av en unik miks kreative virksomheter. Vi har kompetanse
innen produktdesign, grafisk design, interiørdesign, konseptutvikling, filmproduksjon, arkitektur, fotografi, journalistikk,
programmering og kommunikasjon.
Vår bredde gjør det mulig å skreddersy team for å løse
nettopp din utfordring.
HOOS collective – alt på ett sted!
www.hooscollective.no
Foto: Annette Larsen
Les mer på www.hooscollective.no
eller ta kontakt på [email protected]
HOOS Collective
HOOS-Collective
Hva nå FLO
Kommentar på FMR
Jan Randmod Pedersen HTV/FLO
Som de fleste vel har fått med seg overleverte forsvarssjefen (FSJ) sitt fagmilitæreråd (FMR) til forsvarsminister Ine
Eriksen Søreide (H) 1. oktober 2015. Rådet blir et sentralt innspill i regjeringens arbeid med en ny langtidsplan for forsvarssektoren. Foto: Ole-Sverre Haugli/Hæren
52
Av Jan Randmod Pedersen, foto: Øystein Tønnessen
Regjeringen legger fram sitt forslag til ny
langtidsplan for Stortinget våren 2016.
I FMR heter det bla om FLO:
“Forsvarets logistikkorganisasjon videreføres med de deler av organisasjonen som ikke overføres til den nye
materielletaten, det vil si fagstab, forsyning, vedlikehold, transport og operative
logistikkapasiteter som ikke naturlig kan
legges til forsvarsgrenene. I dokumentet er det en rekke “snubletråder” som vil utfordre oss i FLO.
Det heter blant annet i rådet at:
»» Små miljøer skal samles og effektiviseres.
»» Totalforsvaret og sivile leverandører
vil i større grad bli benyttet. »» Logistikkonsepter som utnytter kapasiteten som finnes hos det sivile næringsliv skal videreutvikles. Wilhelmsen avtalen, Overalt - alltid ?
»» De logistikkressursene som operasjonene krever i fremtiden vil være en
blanding av Forsvarets egne, og ressurser som skaffes til veie på kommersiell basis eller gjennom Totalforsvaret.
»» Forsvarets logistikkorganisasjon har
allerede utarbeidet et logistikkonsept
for støtte til Heimevernet. Konseptet
er konteinerbasert og hviler på en
langvarig avtale med en sivil leverandør som håndterer pakking, lagring
og distribusjon av konteinere på vegne av Forsvaret. Hensikten er å utnytte de fordelene sivile aktører kan tilby. »» Prinsipielt skal samarbeid med sivile
vurderes innen områder som ikke er
kjernevirksomhet/-kompetanse
for
Forsvaret, der sivile har åpenbare
stordriftsfordeler, og hvor samarbeidet er kostnadseffektivt for Forsvaret.
Samarbeid kan likevel kun skje der
det er akseptabelt ut fra hensynet til
beredskap, klartider, eierskap og
operasjonssikkerhet.
Dette vil medføre at logistikkbase Land
avvikles. Oppgavene skal ivaretas i
samarbeid med sivil leverandør. Logistikkbase Sjø og Luft vil kunne reduseres om flere slike avtaler inngås. Logistikkbase Felles skal avvikles og behovet ivaretas i de øvrige logistikkbasene. Taktisk lagring av materiell til
avdelinger med korte klartider vurderes
og gjennomføres i samarbeid med forsvarsgrenene.
LÆR DERE FORKORTELSEN PL MED
EN GANG, DET KOMMER FOR FULLT
OG VIL UTFORDRE FLO OG DERMED
DE ANSATTE I FLO.
Prestasjonsbasert logistikk (PL)
Lær dere forkortelsen PL med en gang,
det kommer for fullt og vil utfordre FLO
og dermed de ansatte i FLO. PL er et
konsept for understøttelse av militære
systemer. En grunntanke i PL er endringen fra den tradisjonelle transaksjonsbaserte formen for styring av kontrakter
over til en situasjon hvor kontraktene
følges opp med utgangspunkt i et sett
med forutbestemte måleparametre knyttet til prestasjonen til systemet. PL oppstod opprinnelig i USA mot slutten av
90-tallet, og Norge dilter etter.
de PL avtaler i flere tilfeller gjennomført.
Dette er avtaler der en annen part tar på
seg ansvaret for å forvalte logistikkløsninger for Forsvaret. Slike avtaler vil flytte
grensesnittet mellom Forsvarets logistikkorganisasjon og sivile leverandører. Som en konsekvens foreslår FSJ at
FLO kan redusere bemanningen innen
materiellstyring, anskaffelse og lager, i
tillegg til at lagerarealet kan reduseres
betraktelig fordi flere av oppgavene flyttes til leverandør.
Dette er ett av mange råd til forsvarsministeren og som HTV i FLO ser jeg med
spenning frem til hva som regjeringen
vil foreslå i ny langtidsplan for forsvarssektoren. Til slutt Som HTV i FLO vil jeg kjempe med
“nebb og klør” for at stillinger som ikke
krever militær kompetanse blir sivile (i
den grad de allerede ikke er sivile).
At alt blir så mye bedre hvis andre
(private) gjør jobben vår er vanskelig å
forstå - De skal jo tjene penger til sine
aksjonærer, det slipper Staten.
Det som er helt sikkert er at de store
omstillingers tid ikke er over.
Som et lite apropos, søkeordet “sivil” får
49 treff i FMR.
AT ALT BLIR SÅ MYE BEDRE HVIS
ANDRE (PRIVATE) GJØR JOBBEN VÅR
ER VANSKELIG Å FORSTÅ - DE SKAL
JO TJENE PENGER TIL SINE AKSJONÆRER, DET SLIPPER STATEN.
For å understøtte luftsystemer er allere-
53
Endringer i
arbeidsmiljøloven
Av Pia Willanger
Arbeidsmiljøloven (AML) er et vern
for ansatte, og er rammene for et trygt
og forutsigbart arbeidsliv. Arbeidsmiljøloven har nylig vært gjenstand for
endringer. Disse endringene trådte i
kraft 1. juli 2015. Med de nye bestemmelsene er loven
mer fleksibel, som i henhold til YS stort
sett er til arbeidsgivers gunst. YS var
tidlig ute for å advare mot de nye bestemmelsene i arbeidsmiljøloven som
gir adgang til blant annet økt bruk av
midlertidige ansettelser. Vi skal se nærmere på endringene som
nå er vedtatt: Arbeidstid
§ 10-4 (3)
For beredskapsvakt utenfor arbeidsstedet skal som hovedregel minst 1/7 av
vakten regnes med i den alminnelige
arbeidstid, avhengig av hvor belastende vaktordningen er. Arbeidsgiver og
arbeidstakernes tillitsvalgte i virksomhet
54
som er bundet av tariffavtale, kan ved
skriftlig avtale fravike bestemmelsen i
første punktum. Arbeidstilsynet kan etter krav fra arbeidsgiver eller arbeidstakernes tillitsvalgte fastsette en annen
beregningsmåte dersom beregningen
av arbeidstiden etter første punktum vil
virke urimelig.
Beredskapsvakt utenfor arbeidsstedet
skal nå minst 1/7 av vakten regnes med
i alminnelig arbeidstid, mot 1/5 som det
var tidligere. Men partene kan fremdeles
velge en annen beregningsmåte. Som
statsansatt brukes Hovedtariffavtalen i
staten (HTA) § 17 beredskapsvakt utenfor arbeidsstedet. HTA § 17 henvender
seg til AML ovenstående paragraf, men
sier «beredskapsvakt skal som hovedregel regnes med i den alminnelige
arbeidstid i forholdet 1/5». Videre står
det at det er mulighet å avtale lokalt en
annen beregning dersom beredskapsvakten «innebærer større eller mindre
belastning enn 1/5».
§ 10-5 (1)
Arbeidsgiver og arbeidstaker kan skriftlig avtale at den alminnelige arbeidstid
kan ordnes slik at den i løpet av en periode på høyst 52 uker i gjennomsnitt ikke
blir lenger enn foreskrevet i § 10-4, men
slik at den alminnelige arbeidstiden ikke
overstiger ti timer i løpet av 24 timer og
48 timer i løpet av sju dager. Grensen på
48 timer i løpet av sju dager kan gjennomsnittsberegnes over en periode på
åtte uker, likevel slik at den alminnelige
arbeidstiden ikke overstiger 50 timer i
noen enkelt uke. Avtale etter dette ledd
kan ikke inngås med arbeidstaker som
er midlertidig ansatt med grunnlag i §
14-9 første ledd bokstav f.
Grensene for gjennomsnittsberegning
av den daglige arbeidstiden økes fra ni
til ti timer i løpet av døgnet. Grensen for
maksimal arbeidstid per uke er i dag 48
timer for slike avtaler. Det innføres en regel om at denne grensen på 48 timer i
løpet av en uke kan gjennomsnittberegnes over en periode på åtte uker. Den
MED DE NYE BESTEMMELSENE
ER LOVEN MER FLEKSIBEL, SOM I
HENHOLD TIL YS STORT SETT ER
TIL ARBEIDSGIVERS GUNST. YS VAR
TIDLIG UTE FOR Å ADVARE MOT DE
NYE BESTEMMELSENE I ARBEIDSMILJØLOVEN SOM GIR ADGANG TIL
BLANT ANNET ØKT BRUK AV MIDLERTIDIGE ANSETTELSER. alminnelige arbeidstiden kan likevel ikke
overstige 50 timer i noen enkelt uke.
Merk at «Avtale etter dette ledd kan ikke
inngås med arbeidstaker som er midlertidig ansatt med grunnlag i § 14-9 første
ledd bokstav f.» Nærmere uttredelse om
§ 14-9 (1) kommer senere i artikkelen. § 10-5 (2)
Arbeidsgiver og arbeidstakernes tillitsvalgte i virksomhet som er bundet av
tariffavtale, kan skriftlig avtale at den alminnelige arbeidstiden skal ordnes slik
at den i løpet av en periode på høyst 52
uker i gjennomsnitt ikke blir lenger enn
foreskrevet i § 10-4, men slik at den alminnelige arbeidstiden ikke overstiger
12,5 timer i løpet av 24 timer og 48 timer
i løpet av sju dager. Grensen på 48 timer
i løpet av sju dager kan gjennomsnittsberegnes over en periode på åtte uker,
likevel slik at den alminnelige arbeidstiden ikke overstiger 54 timer i noen enkelt
uke. Ved inngåelse av avtale som innebærer at den alminnelige arbeidstiden
overstiger 10 timer i løpet av 24 timer,
skal det legges særlig vekt på hensynet
til arbeidstakernes helse og velferd.
For virksomheter som er bundet av tariffavtale, er det adgang til å avtale (mellom arbeidsgiver og arbeidstakernes
tillitsvalgte) at maksimal alminnelig arbeidstid per dag ikke skal overstige 12,5
timer. Denne grensen lå tidligere på 10
timer. Når slikt avtales skal det legges
«særlig vekt på hensynet til arbeidstakernes helse og velferd». § 10-6 (8)
Samlet arbeidstid må ikke overstige 13
timer i løpet av 24 timer eller 48 timer i
løpet av sju dager. Grensen på 48 timer
i løpet av sju dager kan gjennomsnittsberegnes over en periode på åtte uker,
likevel slik at den samlede arbeidstiden
etter § 10-5 andre ledd og § 10-6 femte
ledd ikke overstiger 69 timer i noen enkelt uke.
Det er blitt lagt inn en grense på 69 timer i noen enkelt uke ved lokale avtaler
om gjennomsnittsberegning.
Merk at de endrede reglene gjelder
for gjennomsnittsberegning av arbeidstid. Det er ikke mulig å pålegge overtid
i større grad enn det tidligere har vært
mulig. Grensen for overtid står fremdeles på § 10-6 (4) «ti timer i løpet av sju
dager, og 25 timer i fire sammenhengende uker og 200 timer innenfor en periode på 52 uker.»
Derimot er det mulig og lokalt avtale i
tariffavtale, § 10-6 (5) at det kan arbeides inntil 20 timer overtid i løpet av sju
dager (mot 15 timer tidligere), men slik
at samlet overtidsarbeid ikke overstiger
50 timer i fire sammenhengende uker. Grensen på 300 timer innenfor en periode på 52 uker står fremdeles. § 10-8 (4)
Arbeidsfri som nevnt i andre ledd skal så
vidt mulig omfatte søndag. Arbeidstaker
som har utført søn- og helgedagsarbeid,
skal ha arbeidsfri følgende søn- og helgedagsdøgn. Arbeidsgiver og arbeidsta-
55
DEN NYE ARBEIDSMILJØLOVEN
ÅPNER FOR LENGRE OG MER
UBEKVEM ARBEIDSTID. ARBEIDSTIDEN ER MER FLEKSIBEL, MEN MAN
KAN DISKUTERE OM DETTE ER TIL
GUNST FOR ARBEIDSGIVER OG IKKE
ARBEIDSTAKER.
ker kan skriftlig avtale en arbeidstidsordning som i gjennomsnitt gir arbeidstaker
arbeidsfri annenhver søn- og helgedag
over en periode på 26 uker, likevel slik
at det ukentlige fridøgn minst hver fjerde
uke faller på en søn- eller helgedag.
Merk endring i siste punktum i paragrafen. Det er nå regulert til hver fjerde uke
mens det tidligere var mot hver tredje
uke tidligere. Allikevel, ingen kan arbeide flere søn- eller helgedager i løpet av
et år enn i dag, bare opp til halvparten
av søn- og helgedagene.
§ 10-12 (8) er fjernet i dagens arbeidsmiljølov. Dette punktet regulerte at Arbeidstilsynet ikke kunne gi dispensasjon hvis arbeidstakerne var organisert
i en fagforening med innstillingsrett.
Arbeidstilsynet har nå utvidet adgang til
å gi dispensasjon til bruk av langturnuser og andre alternative arbeidstidsordninger etter § 10-12 (6) og (7) også når
partene har kompetanse til å etablere
den aktuelle arbeidstidsordningen ved
tariffavtale. Tilsynene kan kun gi dispensasjon dersom arbeidstakerne lokalt
ønsker det. Midlertidig ansettelser
§ 14-9 (1)
Arbeidstaker skal ansettes fast. Avtale om
56
midlertidig ansettelse kan likevel inngås:
a) når arbeidet er av midlertidig
karakter,
b) for arbeid i stedet for en annen eller andre (vikariat),
c) for praksisarbeid,
d) med deltaker i arbeidsmarkeds
tiltak i regi av eller i samarbeid med arbeids- og velferdsetaten,
e) med idrettsutøvere, idretts
trenere, dommere og andre ledere innen den organiserte idretten eller
f) for en periode på inntil tolv
måneder. Slike avtaler kan omfatte
inntil 15 prosent av arbeidstakerne
i virksomheten, avrundet oppover, likevel slik at det kan inngås avtale
med minst én arbeidstaker.
I denne paragrafen er punkt f) en ny
bestemmelse. Dette er en ny, generell
adgang til midlertidig ansettelse i tolv
måneder. Det er riktignok en kvote på
hvor mange i bedriften som kan ansettes etter denne regelen (inntil 15 % av
arbeidstakerne i virksomheten). Blir en
person ansatt som vikar (§14-9 (1) b))
eller etter reglene i § 14-9 (1) f) skal vedkommende ansees som fast ansatt etter
3 år som sammenhengende midlertidig
ansatt (14-9 (6)). Fireårsregelen gjelder
fremdeles for § 14-9 (1) a) «når arbeidet
er av midlertidig karakter». Det har også kommet inn en karantene
bestemmelse i § 14-9 (7) som sier «når
en arbeidstaker som er midlertidig ansatt
etter første ledd bokstav f, ikke får videre ansettelse ved avtaleperiodens utløp,
starter en karanteneperiode på tolv måneder for arbeidsgiveren. Arbeidsgiveren
kan i karanteneperioden ikke foreta nye
ansettelser som nevnt i første punktum.» Merk at denne lovendringen er ikke gjeldende for statsansatte. Her er det fremdeles tjenestemannsloven som gjelder
(§ 3), og den er uendret inntil videre.
Aldersgrense
§ 15-13 a (1)
Arbeidsforholdet kan bringes til opphør
når arbeidstaker fyller 72 år.
Aldersgrensen er endret fra 70 til 72 år.
Det betyr at det er et stillingsvern mot
oppsigelse frem til 72 år. Det er allikevel
viktig å merke seg at denne aldersgrensen ikke gjelder for statsansatte. Lov
om aldersgrenser for offentlige tjenestemenn m.fl (aldersgrenseloven) regulerer aldersgrensen for tjenestemenn i
paragraf 2 som sier at «den alminnelige
aldersgrense er 70 år». Derimot så åpner paragraf 3 opp muligheten for å stå
lenger i stillingen dersom «tjenestemannen fremdeles fyller de krav som stillin-
ENDRINGENE I AML ER KALT FOR EN
«MODERNISERING AV LOVEN». NÅ
HAR REGJERINGEN RETTET BLIKKET
MOT TJENESTEMANNSLOVEN, OG
OPPNEVNT ET UTVALG SOM SKAL
«VURDERE MODERNISERING AV
TJENESTEMANNSLOVEN». YS STAT ER
REPRESENTERT I UTVALGET. PERSONELLFORBUNDET ER MED I EN
REFERANSEGRUPPE.
gen forutsetter». I henhold til denne lov
kan tilsettingsmyndigheten maksimalt
forlenge tjenesten i 5 år. Forslaget til økt aldersgrense var støttet av YS. Her er det også viktig å merke seg at
enkelte stillinger har lavere aldersgrense. Dette kalles særaldersgrense. Yrker
hvor det stilles særlige krav til fysiske og
psykiske egenskaper har gjerne særaldersgrense. Blant annet sier forsvarspersonelloven § 9 at aldersgrensen for yrkesbefal er 60 år.
Kommer det endringer i tjenestemannsloven? Endringene i AML er kalt for en «modernisering av loven». Nå har regjeringen
rettet blikket mot tjenestemannsloven,
og oppnevnt et utvalg som skal «vurdere modernisering av tjenestemannsloven». YS Stat er representert i utvalget. Personellforbundet er med i en
referansegruppe.
I henhold til mandatet skal arbeidet
være ferdig 2. november 2015. I mandatet kan man lese at «Utvalget skal vurdere om det kan være aktuelt å ha like
bestemmelser for statsansatte som for
dem som er omfattet av arbeidsmiljøloven». Videre listes følgende punkter opp
som skal vurderes: ALDERSGRENSEN ER ENDRET FRA
70 TIL 72 ÅR. DET BETYR AT DET ER
ET STILLINGSVERN MOT OPPSIGELSE
FREM TIL 72 ÅR. DET ER ALLIKEVEL VIKTIG Å MERKE SEG AT DENNE
ALDERSGRENSEN IKKE GJELDER FOR
STATSANSATTE.
1) Utvalget skal vurdere om det er mulig
å forenkle tilsettingsprosessene i staten
på en måte som fortsatt vil ivareta kvalifikasjonsprinsippet.
2) Utvalget skal vurdere ordningene
med innstillings- og tilsettingsråd. 3) Utvalget skal vurdere om det er behov for samme stillingsvern i tjenestemannsloven som i arbeidsmiljøloven. 4) Det kan vurderes om reglene om fortrinnsrett etter tjml kan
harmoniseres bedre med reglene om
fortrinnsrett/omplasseringsplikt
etter
aml. Det kan vurderes om reglene om
ekstern fortrinnsrett i staten skal endres. 5) Utvalget skal vurdere om ordningen
med Tilsettingsrådet for overtallige i staten bør oppheves. 6) Utvalget skal vurdere om det er
grunnlag for å videreføre ordningen
med flytteplikt i staten. 7) Utvalget skal gjøre en sammenlignende vurdering av ordningen med
arbeidsreglement som er regulert i arbeidsmiljøloven og personalreglement
i tjenestemannsloven, herunder den
kontrollen og stadfestelse som foretas
av lovansvarlig for tjenestemannsloven
(KMD). Hele mandatet ligger her: https://
w w w.regjeringen.no /contentassets /
503f703460e24c9e9521d771582eaee2/
mandat_utvalg_tjenestemannsloven.pdf
Konklusjon
Den nye arbeidsmiljøloven åpner for
lengre og mer ubekvem arbeidstid. Arbeidstiden er mer fleksibel, men man
kan diskutere om dette er til gunst for
arbeidsgiver og ikke arbeidstaker.
Endringene i aldersgrense vil ikke slå ut
for statsansatte som er underlagt et annet lovverk. Som statsansatt er man inntil videre forskånet mot de nye bestemmelsene om midlertidig ansettelser.
YS prognostiserer at bruken av midlertidig ansettelse, når dette kan iverksettes til tross for at arbeidet er av fast
karakter, vil øke betraktelig og at flere vil
gå fra en midlertidig ansettelse til en annen. Hvordan en vurdering av tjenestemannsloven slår ut, og om denne også
vil gå i retning av et «mer fleksibelt og
moderne lovverk» slik som AML, vil vi få
kjennskap til etter utvalget har overlevert
sin rapport til KMD. 57
B
Olav Bogen og Magnus Håkenstad
BALANSEGANG
FORSVARETS OMSTILLING ETTER DEN KALDE KRIGEN
Bokanmeldelse
Av Jacob Børresen, FORSVARETS FORUM
Av Janne Haaland Matlary, professor i internasjonal politikk ved Universitetet i Oslo
«Boka er velskrevet. Forfatterne har klart å redusere et særdeles omfattende sakskompleks og et mangslungent handlingsforløp med mange tilbakeslag og sidespor til en sammenhengende og til tider fengslende fortelling til å bli klok av
uten at de øver vold på fakta og sammenhenger. Godt gjort!
Boka vil uten tvil bli stående som en grunntekst for alle som
heretter skal studere Forsvarets utvikling i det første tiåret etter
den kalde krigen.»
”På to tiår har det norske forsvaret endret seg nesten til det
ugjenkjennelige. Den kalde krigens enorme, mobiliseringsbaserte invasjonsforsvar har blitt erstattet av et lite, modernisert
og delvis profesjonalisert innsatsforsvar. Denne utviklingen
fant sted mot et bakteppe av sikkerhetspolitiske og militærteknologiske omveltninger, og var også en del av omfattende
reformer i det norske statsapparatet.
Balansegang er den første samlede, forskningsbaserte
fremstilling av omstillingen i Forsvaret. Den er skrevet av historikerne Olav Bogen og Magnus Håkenstad ved Institutt for
forsvarsstudier. Boken dekker tidsrommet fra 1990 til 2014, fra
de første reformforsøkene etter den kalde krigen til de gjennomgripende omveltningene etter årtusenskiftet. Vi følger
Forsvarets vanskelige balansegang mellom militær beredskap
og økonomisk bærekraft, fra nordområdene til Afghanistan, i
hovedkvarterene, i garnisonene og i regjeringskontorene.
Hva utløste omstillingen av Forsvaret? Hvordan foregikk
den? Hva har blitt oppnådd, og hva gikk tapt underveis? Med
nytt kildemateriale gir forfatterne innblikk i Forsvarets forsøk
på å tilpasse seg nye trusler, oppdrag og betingelser, som
nødvendiggjorde grunnleggende og ofte omstridte veivalg.
«Dette er en absolutt nødvendig bok å lese for alle som er
i Forsvaret, eller som har med Forsvaret å gjøre. Her får vi en
enestående fremstilling av alle de store endringene og omstillingene i Forsvaret siden 1990, med omfattende kildemateriale og systematikk, og oppdaterte fakta. Boken vil bli standardlesing og et sentralt referanseverk for all debatt om Forsvaret»
58
KURS
Kurs i turnus
Turnusplanlegging er omfattende. Det er mange lover og bestemmelser man skal forholde seg til, overtidsbestemmelsene, ferieloven og helgedagsarbeid er noe av det som skal følges. Samt at det er viktig å oppfylle krav som stilles til
arbeidsgiver og ansatte i den forbindelse.
Av Grethe Holm
Personellforbundet (Pefo) får stadig
henvendelser fra tillitsvalgte og medlemmer som har et spørsmål om turnus.
Vi valgte derfor, etter flere henvendelser
fra tillitsvalgte og medlemmer, å arrangere kurs i turnus. Det var stor interesse
og vi var heldige som fikk med oss Tore
Leirfall fra YS. Han er en meget dyktig
forleser og godt kjent med temaet.
Tore har selv gått i turnus gjennom flere år i Kriminalomsorgen og kunne vise
til flere konkrete eksempler. Det var en
aktiv gjeng som hadde mange spørsmål
som skulle besvares, noe han også gjorde på en meget informativ og fin måte.
På kvelden var det tid til sosialt sam-
vær, og det ble også flere diskusjoner
rundt temaet. Tore vil senere i høst reise
nordover for å informere, og dele av sin
kunnskap om det samme temaet.
Forbundsleder Johan Hovde tok seg
også tid til å komme i en ellers så hektisk hverdag. Han fortalte litt om hvilke
utfordringer og oppgaver det jobbes
med sentralt, og hvilke tanker han har
om det fremtidige arbeidet. Siste dag
kom Nestleder Eivind Olsen, som orienterte og hadde fokus på ATF.
Deltakerne ga uttrykk for at de var godt
fornøyd med kurset, og flere av deltakerne fikk seg også noen aha opplevelser.
Turnus er ikke det enkleste temaet å sette
seg inn i. Men måten Tore tok seg tid til å
forklare og formidle budskapet på gjorde
at det var noen fornøyde deltakere som
kunne reise hjem til sin arbeidsplass med
en bekreftelse på at her var alt i skjønneste orden, mens andre igjen nok hadde
ting som det skulle ryddes opp i.
Tore Leirfall fra YS
59
Endelig på skolen!
Sju år gamle Rama hadde aldri gått på skolen i Syria. Flyktninghjelpen i Libanon har gitt henne og søsknene hennes
mulighet til å lære. Nå vil organisasjonen gi 1 million barn i året den samme muligheten.
Av Rayane Abou Jaoude og Hanne Eide Andersen / medierådgivere flyktninghjelpen
Da Rama og familien hennes kom til Libanon fra Aleppo for ett år siden, hadde
Rama aldri vært i et klasserom.
– Alle skolene i Syria var stengt på
grunn av krigen, så vi kunne ikke sende
Rama, sier Ramas mor, Bouchra.
Skolesamarbeid med lokalsamfunn
Foreldrene skrev henne inn i første klasse på en offentlig libanesisk skole, men
i år har ikke foreldrene råd til å betale
for skolen.
– Bussene er dyre, og skolen ligger
langt unna, forteller Rama.
– Pensum er også ganske vanskelig,
sier 7-åringen.
Men heldigvis for Rama har Flyktninghjelpen fått satt opp en provisorisk skole like ved der Rama bor, i Nabatieh i
Sør-Libanon, for å bistå med utdanning
til syriske flyktningbarn.
Flyktninghjelpen har etablert et uformelt utdanningsprogram i Libanon der
man åpner skoler for syriske flyktningbarn i samarbeid med lokalsamfunn der
flyktninger bor. Dermed slipper barna
lang reisevei og utgifter til transport.
Flyktninghjelpen tilbyr også skoleprogram som hjelper syriske studenter å ta
igjen tapt kunnskap før de skal inn i den
libanesiske skolen.
60
Frarøvet barndom
Aya (28) har jobbet som lærer i Libanon
i seks år og underviser i engelsk ved
Flyktninghjelpens skole.
– Disse barna har blitt frarøvet barndommen sin, og har mistet all sin uskyldighet. De trenger å føle at de hører til et
sted. Det er veldig viktig at de har disse
skoletimene, sier hun.
– Jeg elsker alt ved skolen. Jeg elsker
alle fagene, smiler Rama.
I klasserommet gjentar hun mennesket kroppsdelers navn på engelsk,
mens de andre barna klapper for henne.
1 MILLION BARN PÅ SKOLEBENKEN
Elsker skolen
Flyktninghjelpen vil gi lærere i kriseområder
god opplæring, adekvate lønninger og støtte
i arbeidet sitt gjennom gode utdanningssystemer.
– Jeg elsker denne skolen, ikke bare
fordi min datter går der, men også fordi
min sønn på fem år, også vil begynne
der, sier Bouchra og klemmer sønnen.
- Vi har bodd her i et år og vi vil ikke
flytte. Vi føler oss trygge. Min mann,
som er bygningsarbeider, fikk et godt
jobbtilbud i et annet område, men den
andre bosettingen hadde ingen skole,
så jeg nektet å flytte, forteller Bouchra.
Hun håper at også Ayas tre søsken vil
få en mulighet til å begynne på skolen.
Barn i konfliktområder taper
Barn i konfliktområder er verdens store
Flyktninghjelpens utdanningsprogrammer
har et spesielt fokus på barn og unge som er
ute av skolen, og prioriterer de mest sårbare
gruppene i kriseområder.
Blant de sårbare finner man ofte etniske minoriteter og urbefolkning, barn som har vært
tvangsrekrutterte, unge mødre og barn med
funksjonsnedsettelse.
Flyktninghjelpen fremmer like utdanningsmuligheter for jenter og gutter.
1 million og Flyktninghjelpens utdanningsprogrammer har en helhetlig tilnærming
der man støtter, involverer og samarbeider
med både sentrale utdanningsmyndigheter,
utdanningspersonell, foreldre og lokale
myndigheter i de aktuelle landene.
Flyktninghjelpen arbeider også for den internasjonale målsetningen om at fire prosent av
alle humanitære midler skal gå til utdanning.
skoletapere – de er overrepresentert
blant barn som ikke går på skole i dag. I
følge UNESCO utgjør barn i konfliktområder 36 prosent av alle de 58 millioner
barna som er ute av skolen i verden i
dag. Dette er en økning fra 30 prosent
i 2000.
– Universell tilgang til utdanning vil al-
dri oppnås uten at vi gjør mye mer for å
få barn i konfliktområder på skolen, sier
Flyktninghjelpens rådgiver for utdanning i kriser, Silje Skeie.
Med kampanjen 1 million vil Flyktninghjelpen bidra til at én million barn og
unge på flukt ha fått skoleplass innen
utgangen av 2017. Etter at målet er nådd
skal en million barn og unge sikres kvalitetsundervisning hvert år gjennom Flyktninghjelpens skoleprogrammer.
– Et overordnet mål er økt tilgang til
kvalitetsutdanning og undervisning for
barn og unge I alle faser av kriser og
nødsituasjoner som følge av krig og
konflikt, sier Silje Skeie.
Rama ramser opp kroppsdeler i engelsktimen på Flyktninghjelpens skole. Foto: Flyktninghjelpen/Rayane Abou Jaoude
61
Gdansk Stor-Oslo
Tirsdag ettermiddag 25. august satte 20 medlemmer fra Stor-Oslo kursen for Gdansk i Polen for å delta på Pefos seminar
om Hovedavtalen i staten.
Av Jan Randmod Pedersen, foto: Øystein Tønnessen.
Seminarets første del besto av plenumsarbeid der den enkelte presenterte seg selv og orienterte om hva som
rørte seg i egen avdeling, hva man er
opptatt av og hvilke forventninger man
har til Pefo.
Forhold som her ble tatt opp var
endringer i FLO og etatsetableringen
der, bruk av AMU, bruk av pensjonister
til å utføre linjeoppgaver, McKinsey- og
EY-rapportene, HR-løpet frem til 1/12016, info om P2813 og FIF 3.0, for å
nevne noe. Deltagerne var engasjerte
62
og innspillene mange.
Senere samme dag holdt Knut Ringen en orientering der han gjennomgikk
Hovedavtalen. I etterkant av dette, ble
deltagerne delt inn i grupper og utdelt
oppgaver. Etter at gruppene hadde fått
brynt seg på disse, ble de så gjennomgått i plenum.
Seminarets andre del begynte med en
guidet omvisning i gamlebyen i Gdansk
og et besøk til Westerplatte. Dette er et
sted som for mange polakker er et levende bevis på deres motstand mot
Tysklands invasjon i september 1939.
Fra Gdansk gikk turen videre til Sopot,
en idyllisk by ved Østersjøkysten der vi
spiste en deilig lunch etterfulgt av en
vandring på strandpromenaden og en
tur ut på deres kjente pir. På vei tilbake til Gdansk, var vi også
innom områdets tredje by, Gdynia.
Fredag morgen dro deltagerne, fulle
av faglig påfyll og gode minner, tilbake
til Norge.
Pefo Stor Oslo takkes for en flott gjennomføring av et svært givende seminar!
r 200,-
g gi k
o
4
5
4
2
il
t
T
d FLU K
Sen
454 og gi 25
2
l
ti
R
E
D
D
A
Send F
Bidrag til Flyktninghjelpen kommer frem.
Under 10% av våre midler går til administrasjon. Resten kommer flyktningene til gode gjennom
direkte hjelp. Flyktninghjelpen har rundt 180 ansatte i Oslo og over 5000 ansatte totalt, de fleste
lokalt ansatte som driver prosjektene i felt. Les mer på fadder.flyktninghjelpen.no
0,- pr. måned
Foto: NTB scanpix Ulrik Pedersen. Denne annonseplassen er gitt gratis.
Barn på flukt trenger
din hjelp NÅ
Returadresse:
Personellforbundet
9296 Grønland
0134 Oslo
Pefo har dyktige ansatte og tillitsvalgte som jobber for deg som medlem.
Forbundsleder
924 14 342
[email protected]
Eirik Gullord
Rådgiver
934 59 318
[email protected]
KONTAKT OSS
Johan Hovden
Inger Løwen
Grethe Holm
Nestleder
922 07 915
[email protected]
Kontorsjef
958 91 528
[email protected]
Kurs og opplæring
901 41 383
[email protected]
Solveig Smith-Kielland
Jakobsen
Pia Willanger
Har du spørsmål, innspill eller
en utfordring du trenger hjelp til,
er vi her for deg. Sekretariatet
når du på telefon
23 00 20 70, eller send en
e-post til: [email protected]
Eivind Olsen
Informasjonsmedarbeider
450 12 248
[email protected]
Rådgiver
938 07 025
[email protected]