SAFE Magasinet Nr. 1 2010

SAFE
MAGASINET
01
Foto: Frode Lervåg
Medlemsblad for sammenslutningen av fagorganiserte i energisektoren. Nr 1 oktober 2005
Medlemsblad for sammenslutningen av fagorganiserte i energisektoren. Nr 1 Mars 2010
Støy og vibrasjon er tema på
HMS-konferansen i mai.
“V
fo
Innhold
15 6 26
3 Leder 5 Kick off på Geilo 12 Referat fra TV/Medlemskurs- Geilo 22-25. februar 2010
13 Kursing av medlemmene er høyt prioritert 18 Støy og vibrasjon
22 Oljesektoren- ikke HMS- forbildet likevel? 24 Spennende og utfordrende år som tillitsvalgt 28 Årsmøte i SAFE
32 Årsmøte i SAFE Seadrill 33 Årsmøte i SAFE DNS 34 Ny avtale om inkluderende arbeidsliv- hva er nytt?
36 Den store debatten om sykelønnsordningen 40 IA- arbeidet i SAFE 43 Stor og bred deltakelse på tariffkonferansen
44 Birgitte Rødsæther slutter i SAFE 45 Plass til HMS 47 Årsmøte i SAFE sokkel 49 Strid eller misforståelser
52 Det juridiske hjørne 54 Medlemsfordeler 59 Kryssord
2
Medlemsblad for sammenslutningen av fagorganiserte i energisektoren .
Ansvarlig redaktør Terje Nustad Redaktør Mette Møllerop. Telefon 51 84 39 09/95 73 57 10
Besøksadresse redaksjon Niels Juels gate 20, 4008 Stavanger. Telefon 51 84 39 00. Telefaks 51 84 39 40. E-post [email protected]
Layout og oppsett Melvær&Lien Idé-entreprenør Trykk Kai Hansen Trykkeri AS
UTGIVELSESPLAN Manusfrist /Utsendelse Nr. 1 20.02/20.03 Nr. 2 03.06/03.07 Nr. 3 11.08/11.09 Nr. 4 18.11/18.12
ANNONSEPRISER S/H 1/4 side kr. 2.500,- 1/2 side kr. 5 .000,- Hel side kr. 7.000,For annonsering ta kontakt med: SAFE på telefon 51 84 39 09/51 84 39 00. E-post [email protected]
Kai Hansen v/Torfinn Hansen på telefon 51 90 66 02. E-post torfi[email protected]
ISSN 1890-0577
“Våre energiressurser må vernes og sikres til samfunnets beste, ikke bare nå, men også
for fremtidige generasjoner.”
Terje Nustad
Leder
Våren er i anmarsj, det er også
tariffoppgjørene
Våren har endelig begynt å feste grepet,
da er det også tid for lønnsforhandlinger.
Mange har store forventninger til årets
tariffoppgjør. Vi har ikke hatt skikkelige
forbundsvise oppgjør siden 2006, men
vært ”fanget” inn i såkalte samordnede
tariffoppgjør. Det skaper litt frustrasjon
da tariffmessige forhold som en ønsker å
få gjort noe med, blir hengende over lang
tid. Forventningene må nok dempes noe,
da de fleste sentrale aktørene snakker
sterkt om moderasjon. Partene i frontfagene, tariffavtalene i konkurranseutsatt
industri, vil som vanlig legge føringer
for rammene for de øvrige tariffoppgjør
i landet. Prisstigningen forventes lav,
mesteparten er det allerede kompensert
for gjennom overhenget, og det igjen
tilsier at det ikke er nødvendig med de
store tilleggene for å få en reallønnsøkning. Samtidig frykter man en høyere norsk
rente som igjen kan føre til en styrket
krone og svekket konkurranseevne med
utlandet som konsekvens. Samtidig med
dette kan man lese i avisene at OLF nå
mener at oljefolk har fått høy nok lønn.
Hva de definerer som oljefolk er noe uklart, men her er det store variasjoner. Det
er vel heller ikke overraskende ytringer
fra deres side. ISO-fagene som LO har
ansvaret for og som er en del av frontfagsavtalene, har synliggjort det stikk
motsatte. De må løftes til et akseptabelt
nivå, og noen klubber, som ESS og Statoilsokkel skal være villige til sympatiaksjoner om nødvendig. Det tror imidlertid SAFE
sentralt vil bli problematisk, og at en her
heller må tenke mer langsiktig.
Uansett vil SAFE gjøre det vi kan for at
lønnsoppgjøret også i år skal bli noe vi
kan være fornøyde med. SAFE har i siste
avtaleår deltatt i et utvalgsarbeid sammen med IE og Lederne som skulle utrede
ulike forhold ved skift-/nattillegget.
SAFE registrerer, spesielt på riggsiden,
at selskapene legger møteaktiviteter i
forbindelse med skiftbytte, slik at ”handoveren” blir på hele 30 min eller mer. Slike
møter er en selvstendig aktivitet som
skal kompenseres i henhold til overtidsbestemmelsene. Vi på arbeidstakersiden
var ganske så samstemte om at denne
ulempen er for dårlig kompensert. Derfor
ønsker vi å øke denne kraftig samtidig
som vi ønsker en automatisk regulering
gjennom avtalte reguleringsmekanismer.
Det vil nok bli et hovedtema og danne
grunnlag for et samarbeid. SAFE hadde jo
både Lederne og IE som gjester på vår tariffkonferanse, der slike positive signaler
ble gitt.
Det er fremdeles uro i SAFE, noen forsøker
å utnytte interne forhold med krisemaksimering og saksbehandling i media. Vi
har på ny fått en rapport som omtaler
de samme kritikkverdige forhold som
tidligere har vært i søkelyset, og uten at
det der fremkommer noe nytt. Utgangspunktet for utvalget var også å være
konstruktive med å komme med anbefalinger til tiltak, for nettopp ikke å skape
tapere og vinnere. Det er nettopp den
gamle mistillitskulturen fra OFS-tiden,
som igjen har fått sin oppblomstring. Det
var den ukulturen som ødela og forhindret en positiv utvikling av OFS. Ønsker
vi det samme skal skje med SAFE? Hvilke
etiske retningslinjer skal organisasjo-
nen tuftes på, hvordan skal vi behandle hverandre, skal vi ikke respektere
hverandres meninger, er vi tillitsvalgte
en ferskvare som skal byttes ut hvis en
begår en feilhandling, skal vi hele tiden
ha omkamper til en har fått viljen sin, skal
vi akseptere illojalitet til våre styrendes
organers vedtak, skal vi akseptere at
media benyttes til å skape uro og misnøye
for å kunne fremme sine saker, er dette
en måte å bygge omdømme som en seriøs
organisasjon? Dette er noen spørsmål
denne prosessen stimulerer til hos mange
av oss, både av vi som opplever dette på
nært hold og våre tillitsvalgte/medlemmer ute i organisasjonen. Forbundsstyret
har så lang ikke villet stimulere til en
fortsatt mistillitskultur med tapere og
vinnere. Det er derfor Forbundsstyret så
langt ikke har ønsket noe ekstraordinær
kongress, det løser ingen problem, men
heller forsterker de. Vi ønsker heller å ta
inn over oss den kritikken med anbefalinger og tiltaksforslag som der fremkommer, bruke dette konstruktivt slik at vi
i felleskap skal videreutvikle SAFE. Det
er nettopp det rapporten bygger sine
forslag rundt, den er ingen granskning
eller sannhetsbeskrivelse, hvem eier nå
den? De som ønsker det beste for SAFE vil
nettopp arbeide etter rapportens intensjoner, la oss gjøre det i fellesskap.
Undertegnede vil på vegne av alle på
SAFE-huset ønske dere alle en konfliktfri og fredelig påske, en fin vår og med
lykkeønsker til alle som skal delta i de
kommende tariffoppgjør.
Terje Nustad
3
4
Kick-off på Geilo
Tekst: Bernt Hodne
Foto: Bernt Hodne og Mette Møllerop
Da var endelig tiden
kommet også for SAFE.
Det første Kick-off
seminaret for medlemmer under 35 skulle
gå av stabelen. Mange
følere lå ute, ville dette
gå bra, blir det en suksess, klarer ungdommen å få dette til, helt
på egen hånd?
SAFE-Ung ønsker velkommen.
Vel, vi var like spente som de rundt oss.
Vel framme på Ustedalen Hotell ble vi
Mette (Møllerop) og Tellef (Hansen). De
Jeg dro med meg skiene og bagasjen inn
svært godt mottatt av damen i resep-
var også strålende fornøyde, ikke rart,
til togstasjonen dagen før alle andre.
sjonen, Trine. Hun kunne også fortelle
det er rutinerte kursholdere disse to.
Tenkte det var greit å få litt oversikt før
oss hvordan de (hotellet og Ann Elin)
De to har en god evne til å engasjere
det skulle komme 60 unge stormende
hadde tenkt at alt skulle foregå. Opp-
dem som tar turen til disse kursene.
inn på fjellet. I luken på stasjonen ba
legget hørtes meget bra ut, og jeg vet
Det er bare å legge seg på minne, sving
jeg om en billett som alle andre, uten
det er mye på grunn av vår egen super
innom SAFE sin hjemmeside og meld
å reflektere noe mer over det. Jeg
planlegger, Ann Elin (Slettebø). Det er
dere på, dette er et bra og lærerikt kurs!
fant vognen og setet mitt, men ble en
ingen tvil om at hun fortjener en stor
Og ikke minst, det er superkjekt også.
smule overrasket da jeg så hvem jeg
takk for all den hjelpen hun har gitt.
skulle sitte sammen med. Innerst ved
Uten henne så hadde det blitt veldig
Tilbake til Kick-off seminaret som nå
vinduet satt vår dyktige organisasjons-
mye rot. Vi gutter er vel ikke fullt så
nærmer seg med stormskritt. Mor-
sekretær, Bjarte (Mjåseth), på vei opp til
flinke til den typen organisering, eller
genen da alle skal komme, kommer. Jeg
tillitsvalgskurset som gikk samtidig der
hva?
blir vekket tidlig av en jente som ringer
oppe. Jeg ble selvsagt svært fornøyd
5
og lurer på hva hun skal gjøre, toget går
da jeg ville få selskap på den tre timer
Inne på hotellet traff vi kjapt noen flit-
ikke? Har jeg ikke våknet kjapt før, så
lange togturen.
tige tillitsvalgte som var på kurs med
gjør jeg det i hvert fall nå. Har NSB
Forventningsfulle deltakere første dag.
Er man ung, så er man ung!
finner fram
måte å dra til Geilo på, buss til Dale
nummeret til
og sovevogn på toget resten av veien,
Hilde-Marit.
så kom alle fra Bergen fortsatt fram
Tenker at det er
før gjengen fra Oslo. Bergensgjengen
godt det ikke
skulle kommet en time før, men på
er meg som er
grunn av nevnte vær og vind, ble de nå
i Bergen, dette
kun 15 minutter før. Vi fikk samlet alle
fikser hun.
i baren på hotellet for utdeling av rom-
Vel, hun ankom
nøkler. Det gikk overraskende bra, selv
togstasjonen
om der var fire stykker som het Hansen,
og var vel
hvem var tenkt hvor?
nesten like
forfjamset som
de andre. Hvor
kunne hun
stille seg med
SAFE skiltet når
alle løper rundt
som forvirrete
svensker? Og
vet du, der var
plutselig en
smilende gutt
med lue med
”SAFE” logo
tatt helt av? Hva skjer. Jeg svarer at jeg
på. Han gjorde
må få noen minutter på å finne ut hva
livet litt lettere, da var de plutselig blitt
som hender. Legger på og oppdager at
tre, for Josef hadde også med sin bedre
der har tikket inn tre stykk SMS også...
halvdel. De var nå blitt to norske og en
jepp, dere skjønner at det var flere som
svenske. Stemmer, denne fornuftige
lurte på hva som foregikk... ”toget går
karen med lue var svensk! Etter hvert
ikke, det går busser, hvor er dere”, ”hva
fikk de i fellesskap samlet en større og
skjer, det er mye snø, Flesland stengt”.
større skare av unge SAFE’ere som ville
Her var det litt å henge fingrene i. Jeg
til Geilo. Til tross for en noe klumsete
6
Framføring av oppgaven.
Bjørn Tjessem tidligere 1. nestleder i SAFE
Alle fikk ca 20 minutter på seg til å få
blir det et kurs på en eller
tingene inn på rommene før turen
annen måte i nær framtid
gikk ned i konferanserommet hvor
om ”pensjon for de som går
seminaret skulle begynne. Jeg hadde
av etter 2030”.
vært nede å sett over at alt var som det
skulle, stått litt foran i salen og sett
Da Tellef var ferdig,
utover, tenkt på hva jeg skulle si og
nærmet det seg turens
brukt alle triksene jeg lærte av Mette
første middag. Hilde-Marit
på tillitsvalgtkurset som jeg hadde
hadde ikke tenkt å gi ung-
vært gjennom tidligere. Vi skulle nå
dommen fri helt enda. Alle
begynne med litt kort info om semina-
ble på nytt samlet i baren.
ret i 10 minutter før De Facto med Tellef
Det var da allerede plukket
Hansen skulle ta over noen timer. Jeg
ut syv fremtredende
fikk fortalt litt om kjøreregler og ikke
gutter og jenter som
minst understreket at ”helt om natten
skulle få velge seg ut egne
er også helt om dagen”.
grupper på grunnlag av
Tøft gjort! Tale ved middagen.
kvalifikasjoner de mente
Tellef Hansen kjørte et opplegg om
laget trengte. Her var det
hvordan en fagforening fungerer.
mye kreativt som dukket
Hvilken plass den har i samfunnet og
opp, det ble spurt etter en
hvilke foreninger som hører til under
ølglad, blondine, kverulant,
hvilken paraply. Den mannen har en
en med krøller, en over
utrolig evne til å få folk til å følge med
1.90, en på 19 år, en med
seminar er en ting, men noen ting er
uansett hva han vil ha fram, og det
god logistikk, en som var flink å skrive,
det ikke mulig å dra folk unna, OL er
klarte han også denne gangen. Jeg
bare for å nevne noen. Etter at grup-
ett sånt eksempel. Foran TV skjermen
hørte til og med noen som diskuterte
pene var satt, fikk alle utdelt hver sin
samla en gruppe unge seg, mer eller
pensjon etterpå, vi snakker om noe som
lapp med et helt meningsløst ord, som
mindre i ring rundt Terje Enes (nestleder
er 40 år fram i tid (for noen). Ikke misfor-
for eksempel -post-it lapp, -mobiltele-
Safe Sokkel i Statoil) som hadde tatt
stå meg her, det er minst like viktig for
fon, -oljelampe. Ut av dette skulle grup-
turen opp i privat regi.
oss å sette fokus på dette, men det er
pen lage underholdning. De kunne selv
vanskelig å få de unge til å høre etter.
velge måte til senere på kvelden.
Etter at Norge hadde tatt nok et gull
Etter dette var vi noen som snakket litt
På kvelden var det skigutta med Petter
var det gruppene sin tur til å framføre
om pensjon, og får vi det som vi vil, så
Northug i spissen som skulle gå. Et
det de hadde kommet opp med. Dette
7
vw
Gruppeoppgaven er løst og høster latter og
stor jubel.
skulle gjøres i baren, på scenen med
i kroppen der. Hvor mange ville møte,
oppe. Videre skulle de finne ut hvordan
mikrofon, slik at vi var sikre på at alle
hvor mange hadde tatt til seg infoen i
vi kunne få flere medlemmer samt
hørte hva som ble sagt og gjort. Noen
starten på dag en. Da vi startet presis
gjøre SAFE til Norges største fagforen-
ble litt mer spent, dette var kanskje
kl 09.00 var alle sammen tilstede og vi
ing. Dette løste de godt og fikk lagt
litt skremmende, men etter at første
kunne begynne dagen der vi slapp. Det
fram sine forslag før lunsj. Det var mye
gruppen hadde vært oppe så ville alle
var godt å se at der var like mange hel-
kreativt og en god del av dette har
sammen fram. Det var flotte fram-
ter på morgenen som det hadde vært
vi pakket med oss ned i kofferten. Vi
føringer der de hadde laget rap-låt,
kvelden i forveien. Veldig BRA!
tar forslagene opp igjen på neste Ung
dikt, skuespill, adjektivkonkurranse og
Utvalgsmøte.
sang. Utrolig bra gjort, på kort tid og
Vi begynte dagen med gruppearbeid.
med bare ett stikkord som oppgave!
Her skulle gruppene prøve å finne ut
Etter lunsjen var det Bjarte og min tur
hvordan vi kunne klare å engasjere
i ilden. Her skulle de unge få en liten
flere unge samt holde engasjementet
innføring i SAFE sin historie. Selv om vi
Torsdag morgen var igjen spenningen
Even Dromnes
8
Geir Ove Steen, Torgeir Nesdal Hansen og Thomas Fuge.
Kristin Ihme og Bernt Hodne
i dag går i kategorien unge og har det
utrolig bra, så er det viktig å huske at
Felle innsats gir godt resultat.
alt dette ikke har kommet gratis. Her
fikk de litt om oppstarten og noe historie omkring streikene SAFE har hatt.
Det er ingen tvil om at vi har store sko
som må fylles dersom vi skal opprettholde det arbeidet som tidligere har
vært gjort. All honnør til ”gamlegutta”.
Vi fikk også et flott innlegg fra Hilde-Marit om hvordan og hvor tilfeldig en kan bli
involvert i en fagforening. Hun hadde et
interessant innlegg om sin vei til både
tillitsvalgt, VO og HVO. Hilde-Marit har
vært med på dette før og vet utmerket
godt hvordan hun kan fange interessen,
noe også innlegget bar preg av.
Videre måtte vi også ha et valg, vi
trengte flere navn på listen over personer som kan være med å drive dette
fram, og som kan ta over når vi som nå
er i øvre sjiktet ikke lenger kan være
med. Det gjelder selvsagt de andre og
ikke undertegnede...
De som i dag sitter i Ung utvalget er nå:
Bernt Hodne
Arild Bringaker
Hilde-Marit Rysst
Ann Elin Slettebø
Kristin Ihme
Ørjan Mellemset
Kristian Scrase Næss
9
vw
Alle måtte delta i denne gruppen. Det gjorde de med stor innlevelse.
(bildet under)
Helene Hansen
påske. Dersom det er noen som ser at
på oss skitøyet og tuslet ut til skibus-
Ole Håkonsund
navnet sitt mangler, eller noen som vil
sen. Vel oppe i Havsdalen var det vel
Elisabeth Løvaas
være med på dette og stå i en refer-
noen av oss som kjapt funderte på
Snorre Holten
ansegruppe, ikke nøl med å sende en
om dette var eneste bakken som var
Maren Hemnes
mail til [email protected]
åpen. Det var det, og kvelden ble ikke
Vegard Hovde
Jostein Kløve
så veldig lang i bakken. Dog var der en
Da klokken passerte 16.00 på andre
jente som gjorte en fantastisk innsats i
dagen så var gruppen fristilt til å kunne
sin første runde på snøbrett. Ingvil, du
Vi håper nå at vi skal kunne gå på med
ta seg en liten tur på kveldskjøring i
gjorde en utrolig innsats og viste i oss i
stor iver og masse motivasjon rett etter
Bakken. Vi var en god gruppe som hev
praksis hva det vil si å ”aldri gi opp”.
10
Deltakeren fant plass til et OL- gull.
SAFE sokkel sin nestleder, Terje Enes, hadde vinterferie på
hotellet. Han sitter i midten.
(bildet under)
Da kvelden kom var det
duket for tre retters
middag for alle. Her viste
de unge igjen hva som
bor i dem når de er på
seminar. Her var det både
taler i form av velkommen
tilbords, vitser og takk
for maten tale. Veldig bra!
Kvelden ble veldig sen for
de fleste, noe som igjen
bar preg av at alle koste
seg. Hvem som var sist i
seng vet vel ingen, men
at det ble rimelig sent
fikk nok mange med seg.
Til tross for dette var de
aller fleste igjen på plass
allerede før kl 09.00 neste
morgen.
I spenningens navn fikk alle utlevert
ønsket litt mer faglig innhold og en ville
Vi gleder oss allerede til neste gang vi
et evalueringsskjema siste dagen. Det
hatt skikjøringen på dagtid isteden for
sees!
var tid for at vi som hadde stått for
kveld. Vi har selvsagt notert oss dette
dette skulle få vår dom for opplegget.
og vil dra det med til neste gang.
Og som en gruppe kom med i sitt fram-
Vi fikk levert skjemaet ut og ventet i
Men, alt i alt er vi veldig fornøyd- det
legg, ”Better SAFE than sorry”
spenning. Da de var samlet inn kunne vi
var jo første gang vi arrangerte en slik
kaste noen blikk på dem og til vår glede
samling så det var godt å lese at så
var det bare godord. Samtlige som var
mange har hatt en god opplevelse!
med ønsket å stille igjen på et tilsvarende seminar. Dette må bety at vi har
I den anledning vil jeg bare avslutte her og
gjort noe riktig. Dog skal det skrives i
si TUSEN TAKK for turen. Dere har alle gjort
rettferdighetens navn at tre stykker
deres for at dette ble en vellykket tur.
11
Kjell Geitnes
Referat fra TV/Medlemskurs
Geilo 22-25 februar 2010
Mandag morgen møtte vi spente opp i
Utfordringene der er store og veldig
gode kurslokaler på Ustedalen Hotell
viktige. Bjarte Mjåseth hadde innføring
på Geilo. Åtte deltagere fant sine plas-
i Lov og avtaleverk. Vi relaterte dette til
ser og var klare for Mette Møllerop
sakene og fikk utrolig godt utbytte av
sin åpning av kurset. Deretter var det
det. Onsdag ettermiddag møtte vi sam-
vår tur til å presentere oss ved navn,
let med Safe Ung. Der i blant vår nye
målsettinger for kurset og si litt om
”mann” Tore Gilje Jakobsen. Han impon-
aktuelle problemstillinger fra vår egen
erte ved å reise seg under middagen for
arbeidssituasjon. Ut i fra disse skulle
å fortelle en vits. Godt gjort!!!
vi velge en sak som vi skulle ha som
prosjekt gjennom kurset. Vi delte oss
Siste dagen fremførte vi prosjektene.
i fire grupper med ulike saker. Med
Mange gode saker og gode innlegg. Vi
utgangspukt i sakene kunne vi relatere
fikk evaluering som gav oss innblikk i
oss med videre innlegg i kurset.
hva vi kan forbedre oss på.
Mette Møllerop hadde et godt innlegg
Jeg synes dette var et utrolig inspirende
om presentasjonsteknikk. Hun gav oss
kurs. Med bare åtte deltagere ble det
mange gode innspill i forhold til en god
nært og trygt og jeg føler at jeg lærte
presentasjon av prosjektene.
mye bedre da.
Tellef Hansen, en meget energisk og
Tilslutt vil jeg si at prosjektoppgaven
god foredragsholder, gikk igjennom
vil jeg jobbe videre med for å se om vi
fagbevegelsens utfordringer nasjon-
faktisk kan få noe ut av den!
alt og internasjonalt. Han gav oss et
foredrag om analyse av egen situasjon.
Mvh
Lærte oss bruken av noen enkle metod-
ei kjempefornøyd Trud (Negaard)
er/modeller for analyse. Engasjementet
12
var stort og ekslempler fra egne saker
ble brukt for å bedre forståelsen.
Jeg tok, sammen med kokken Øyvind
Olson i Statoil, saken om arbeidspress/
bemanning på installasjonene.
Prosjektet om lærlinger er godt i gang
Kursing av medlemmene er høyt prioritert
Tekst of foto: Mette Møllerop
Ideelt sett burde alle
våre 10.300 medlemmer hatt både et og
flere kurs bak seg.
Noen lurer på hvorfor akkurat de skal
ha kurs, hvis en ikke er sikker på om
en skal si ja til tillitsverv i den nærmeste tida. Svaret er egentlig ganske
enkelt. For å styrke organisasjonen
med kunnskap og kompetanse. Jo flere
medlemmer med høyt faglig kunnskapsnivå, jo sterkere er klubb og forbund.
Dyktige tillitsvalgte er nødvendig
kunnskapsrike medlemmer en støtte
leverk uten at det reageres. Det er kan-
Dyktige tillitsvalgte er bindeleddet og
for de tillitsvalgte, ikke minst fordi de
skje også lettere for bedriften å bryte
bufferen mellom medlemmer og bed-
er selvgående i større grad. De trenger
lov- og regelverk bevisst, fordi de vet at
rift. Dyktige tillitsvalgte gjør det forar-
ikke hjelp til å avklare enkle spørsmål
dette er et område de ansatte ikke kjen-
beidet som skal til for i størst mulig
og saker, og kan selv bidra til å finne
ner godt nok til?
grad unngå at uenigheter utvikler seg
løsninger som er akseptable for klubb
til saker, og de bidrar til løsninger når
og bedrift.
Satsing
Skal vi satse bredt eller smalt i
uenigheter likevel utvikler seg til saker.
Dyktige tillitsvalgte kjenner de ret-
Påstand eller tanke
kunnskapsbygging?
tigheter og plikter medlemmene har i
Kanskje er det og sånn at bedrifter
Et ledende spørsmål, men så enkelt er
forhold til bedrift og fagorganisasjon.
som har kunnskapsrike ansatte, altså
det ikke.
Tillitsvalgte med høy grad av faglig og
kunnskap i bredde, har mer ordnede
Det er flere ting som må løses, her er to
fagpolitisk kunnskap er avgjørende for
forhold, færre konflikter og et bedre
av dem:
forbundets styrke. Men det gjelder vel
klima for samarbeid og konstruktive
Det første er medlemmenes motivas-
også for det enkelte medlem?
løsninger?
jon for å skaffe seg mer kunnskap.
Og motsatt?
Medlemmene må se nytteverdien i å
Hvorfor?
Det er lettere for bedriften å komme
få denne kunnskapen, og kursene må
I tillegg til å kjenne sine rettigheter, er
seg unna med brudd på lov- og avta-
tilfredsstille det teoretiske og prak-
13
Kurslederne evaluerer prosjektoppgaver.
“
Dersom organisasjonen mener at det er viktig med kunnskap og
kompetanse i bredde og spiss, må det utarbeides en plan og settes
opp økonomiske rammer for kurs og skolering på et helt annet nivå
enn det vi ser i dag.
tiske kunnskapsbehovet. På motiva-
forvente oss?
og tariffspørsmål, og mer omfattende
sjonssiden ligger det arbeid og venter
Dette er utfordringer som medlemmer,
kurs om hovedavtale og tariffavtaler,
både på klubb- og forbundsnivå.
tillitsvalgte og klubbene må ta stilling til.
er gjennomgående ønsker. I tillegg står
Det andre er de økonomiske res-
presentasjonsteknikk, kommunikasjon
sursene. For øyeblikket er ressursene
Hva ønsker klubbene?
og konfliktløsning høyt oppe på lista.
på et nivå som gjør at vi ikke kan si
Besøk på årsmøter og konferanser
Flere ønsker mer kunnskap om motivas-
”jatakk, begge deler” over hele linja, i
hvor deltakerne har fått anledning til å
jon og svært mange vil gjerne ha kurs i
hele organisasjonen. Vi har nærmere 50
komme med kursønsker, viser relativt
OFS og SAFE sin historie.
klubber, 10.300 medlemmer, hvor mel-
like behov.
Noen ønsker kurs i ”salg/markeds-
lom 9.600 og 9.800 er aktive.
Dersom organisasjonen mener at det er
viktig med kunnskap og kompetanse i
bredde og spiss, må det utarbeides en
plan og settes opp økonomiske rammer
for kurs og skolering på et helt annet
nivå enn det vi ser i dag.
Hva skal vi satse på?
Hvilke type kunnskaper trenger vi?
14
Skal alle ha samme type kunnskap?
Skal vi ha en kunnskapsgrunnmur, og så
bygge på med spesialemner i forhold til
behov og den enkeltes interesse.
Hva slags kunnskap krever samfunnet av oss? Hvilke utfordringer står
vi ovenfor? Hva slags utvikling kan vi
føring” av SAFE, kurs som heller mer
Grunnleggende kunnskap om lover og
mot verving. I noenlunde samme gate
regelverk, kunnskap om forhandlinger
er kursønsker som går på å holde
Deltakerne tar utfordringene på strak arm
informasjonsmøter og åpne møter på
arbeidsplassen.
Flere ønsker ”skrivekurs”, altså kursing i
skriving av innlegg, hjelp til å sette opp
disposisjon for korte og lange innlegg/
innledninger, tips i forhold til god
argumentasjon og enkelte vil gjerne gå
videre med kursing i retorikk.
Emnekurs som omhandler Arbeidsmiljøloven, utfordringer rundt verv i
styre og bedriftsforsamling, utvalgsmedlem i granskingsutvalg, er også
nevnt av flere.
Forslagene viser at behovet for kunn-
skal de erfarne tillitsvalgte ha utviklings-
Klubbene må lage målsettinger
skap er stort. Det viser og at vi har
muligheter på sine områder. Det betyr
Hvor mange av deres medlemmer skal
en utfordring i forhold til å sørge for
at kursbehovet i klubbene er stort i den
gjennomføre forskjellige kurs i løpet av
grunnleggende kunnskap til ferske
forstand at det skal dekke både bredde
en bestemt periode?
medlemmer og tillitsvalgte, samtidig
og spiss.
Hva slags kurs snakker vi om?
Lag realistiske mål som inneholder både
kunnskaps- og tidsperiodemål, og sett
opp en plan for gjennomføring.
Hva må vi i SAFE vite om deres
kursbehov?
Vi lager ikke kurs på sparket. Vi skal ha
lokalitetene i orden, vi skal ha overnattingsmuligheter og vi skal ha forelesere.
15
Hvor lang tid trenger vi til slike forberedelser?
Det varierer selvfølgelig med kurslengde,
kursinnhold og antall deltakere. La oss
anslå minimum en måned.
Se her, sånn skal det gjøres!
Vi har flere utfordringer i forhold til
Eksisterende kurstilbud
av Modul 2, ”Det daglige fagforening-
medlemsmassen, her er to åpenbare
SAFE sitt opprinnelige kurstilbud ble
sarbeidet”. I dette kurset inngår også
utarbeidet av De Facto i endelig utgave
et gruppeprosjekt som skal resultere i
i august 2002. Det er et modulkurs
en konkret forbedringsplan for et eller
sammensatt av fire deler, et ”Introduks-
flere viktige områder av SAFE sitt ar-
Det øker dessuten behovet for å gi
jonskurs”, Modul 1: ”Grunnkurs”, Modul
beid. Vi har brukt denne metoden med
nye medlemmer tilbud og oppgaver
2: ”Det daglige fagforeningsarbeidet”,
stor suksess. Med unntak av et kurs
slik at de blir værende i
Modul 3: ”Informasjon og media”.
hvor vi valgte prosjektoppgaven ut i fra
organisasjonen.
I tillegg ble det lagt inn åpen plass for
hva vi syns var viktig, ikke deltakerne,
mindre moduler, som kommunikasjon,
har tilbakemeldingene vært utrolig
bli gammel. Det vil si, vi har mange
presentasjonsteknikk, møteledelse,
positive. Vi satte i gang et prosjekt om
dyktige, erfarne tillitsvalgte som
konflikthåndtering og lignende emner.
”sosial dumping”. Det ble et alt for om-
• Rekruttering øker behovet for kurs,
kunnskap og kompetanseheving.
• Organisasjonen begynner å
dessverre begynner ”å dra på
fattende prosjekt. Det ble tungt stoff
årene”. Vi må skolere arvtakere og
Erfaring
for ferske medlemmer og faktisk for
rekruttere og utvikle unge tillits
Vi har erfaring med alle modulene,
stort også for de erfarne, slik at andre
valgte.
men har i forhold til grunnleggende
viktige kunnskapsområder fikk for liten
kurs, falt ned på en modifisert versjon
oppmerksomhet.
Dette blir et bra prosjekt!
16
Er dette en riktig løsning?
Vi tenkte at å vite noe om sosial dump-
menter for å bli med i SAFE/ ikke bli
alle arbeidsplasser, god synlig, kjøre
ing var viktig for SAFE som organisas-
med i SAFE, altså sterke og svake sider
tvistesaker for å vise at klubben ikke
jon, men det var kanskje ikke så viktig
v/organisasjonen. Dette prosjektet har
godtar brudd.
for de aktuelle medlemmene. Vi lærte
de brukt i forbindelse med rekrutter-
en lekse der! Den som har skoen på, vet
ing.
best hvor den trykker. Etter det har vi
Som dere ser, er poenget med kursene
ikke bare å formidle kunnskap, men
vært nøye med ikke å påtvinge folk våre
Tilsvarende har flere grupper laget seg
jobbe med konkret, nyttig kunnskap
prosjektønsker!
maler for å holde møter. Dette er også
som kan brukes med en gang deltak-
satt ut i praksis.
erne er tilbake på jobb.
lage mindre omfattende prosjekt/
Kurset på Geilo
Lengde på kurset
arbeidsoppgaver, og i stedet lagt enda
På vårt siste kurs hadde vi et par del-
Først og fremst bør vi bli mer fleksible
større vekt på muligheten til knytte
takere som jobbet med et prosjekt om
med kursenes varighet. I dag har vi
den øvrige teoretiske og praktiske
lærlingers krav og rettigheter i forbin-
gode erfaringer både med fem dagers
undervisningen opp mot prosjekt-
delse med blant annet opplæring. Det
kurs og kortkurs over en dag.
oppgavene.
er et prosjekt vi kommer tilbake til i et
På flere av kursene har vi og valgt å
senere nummer av SAFE magasinet.
Vi ønsker å rekruttere unge. Disse har
Eksempler: Deltakere fra en av klub-
Vi hadde et prosjekt som tok for seg
ofte en familiesituasjon som gjør det
bene våre jobbet med å skaffe seg infor-
eldre arbeidstakere og bruk av data/pc
vanskelig å være borte fra familien i
masjon om og oversikt over rettigheter
som arbeidsverktøy. Dette prosjektet
fem dager, særlig når det kommer på
i forhold til styre/bedriftsforsamling
inngikk i en presentasjon som deltak-
toppen av skiftarbeid.
i forbindelse med store endringer i
eren skulle holde for sin bedrift etter
Vi må derfor tilrettelegge flere kurs
selskapsstrukturen. Det ble et prosjekt
kurset.
som går over færre dager.
de senere har hatt stor nytte av.
Et par deltakere jobbet med innspill og
Vi må kartlegge emner og behov, og
Deltakere fra konstruksjon og vedlike-
metoder for å bedre forholdet mellom
være ”omstillingsvillige” i forhold til
hold fikk et par dager før kurset startet,
ansatte og ledelsen i deres bedrift. De
organisasjonens/medlemmenes behov.
beskjed om at bedriften deres skulle
opplever daglig ”trusler” hvor krav om
Med korte kurs som ikke krever omfat-
selges til et internasjonalt konsern.
å holde avtaler, blir møtt med forflyt-
tende ressurser, er det fullt mulig.
De brukte prosjektet til å skaffe mest
ting av arbeidsplass fra hav til land.
Uansett, vår tanke i forhold til kurslen-
mulig informasjon om sine nye eiere. I
Målet er å få bedriften til å følge lov- og
gde er at ”vi kaster ikke ut det som er
tillegg var de i kontakt med ansatte og
avtaleverk, og gi de ansatte kunnskap
vellykket”.
deres tillitsvalgte for å kartlegge ”fag-
om sine rettigheter. Metodene er flere,
foreningsvennligheten” fra selskapets
men valg av tillitsvalgte på alle skift og
Vi prøver å holde fast ved et bredt og
side.
arbeidsplasser, sikre informasjonsflyt,
fleksibelt tilbud.
En gruppe ønsket å jobbe med argu-
sørge for at lov- og avtaleverk finnes på
17
Fra HMS-konferansen i 2008
Støy og vibrasjoner
Tekst og foto: Mette Møllerop
Nok en gang går Norsk Flygerforbund og SAFE sammen om en konferanse
med bakgrunn i arbeidsmiljø. Vi vil belyse de helseskadene mennesker
pådrar seg i forbindelse med støy- og vibrasjonsfarlig arbeidsmiljø.
For tredje året på rad arrangerer SAFE
enn det var på den første konferansen?
Konferansen skal også ta for seg både
HMS-konferanse i mai. I år som i 2008,
- Det er vel litt avhengig av hvilket
helkroppsvibrasjon og hånd- /armvi-
går oljearbeidere og luftfartens per-
ståsted du har, men med temaet støy og
brasjon.
sonell sammen om å belyse et alvorlig
vibrasjon er det nok mer naturlig å se
- Vi har en vibrasjonsforskrift i Norge,
arbeidsmiljøproblem. Årets konferanse
sammenhengen. Oljearbeidere bruker
men den er lite kjent, sier Halvor Erik-
har fått tittelen ”Farlig frekvens”.
jo helikoptertransport til og fra jobben,
stein. Et mer aktivt bruk av forskriften
5. og 6. mai er datoene som er valgt,
og de forstår selvfølgelig godt hvordan
hadde nok redusert omfanget av vibras-
og stedet er som vanlig Quality Hotel
arbeidsmiljøet for en helikopterpilot
jonsskadene.
Residence på Sandnes.
oppleves.
Dreier det seg om utstyr som gir vibras-
- Konferansens innhold omfatter
SAFE har gjennom flere år bistått
jonsskader?
for øvrig mer enn det vi kaller ”vårt
støyskadde piloter etter beste evne.
- Ja, noe utstyr er av en slik karakter
oljeområde”, sier Halvor Erikstein,
Derfor har vi også valgt å ta med et
at det bare burde vært brukt noen
yrkeshygieniker i SAFE og primus motor
innlegg om hvordan støyskader blir
få minutter hver dag. Dette er utstyr
i arbeidet med konferansen.
behandlet i rettssystemet.
som kan gi omfattende helseskadelige
- Farlig frekvens som konferansen heter,
utslag. Dessverre har vi en rekke eksem-
handler om støy og vibrasjoner, og det
Farlig frekvens
pler på at helsefarlig utstyr brukes uten
er et område som også flygerne i Norsk
Bakgrunnen for valg av tittel er basert
tidsbegrensning. Derfor håper vi at vi
Flygerforbund kjenner på kroppen og
på både støy og vibrasjon. Konfer-
etter konferansen vil ha deltakere som
derfor er opptatt av.
ansen går over to dager, og begge disse
har en helt annen forståelse og innsikt i
- Dette er andre gangen vi holder konfer-
frekvensvariantene skal behandles
problemene rundt helsefarlige vibras-
anse sammen med Norsk Flygerforbund.
grundig.
joner.
Selv om det tilsynelatende er ganske
- Hundrevis av skader rapporteres hvert
stor forskjell på å være pilot og oljear-
år, men i motsetning til Sverige hvor
Helseskadelige arbeidsområder
beider, har vi felles problemstillinger
antallet vibrasjonsskader er høyt, er det
Det kan være nyttig å vite noe om hvilke
og interesser som er store nok til at vi
få ”norske” skader som tilsynelatende
arbeidsområder vi snakker om?
utfyller hverandre og styrker konfer-
skyldes vibrasjon. Grunnen er ikke at
- De fleste arbeidsområdene innenfor
ansen sin helhet.
folk er mindre utsatt for dette i Norge,
vårt område, altså i selve oljeindustrien,
Temaet på denne konferansen er vel
men at en ikke er oppmerksom på denne
finner vi i vedlikeholdsbransjen. Dette
sånn sett enda mer sammenfallende
type skader.
er med andre ord et generelt problem
18
John Kristoffersen og Halvor Erikstein
for ISO-fagene.
er relevant for andre som må bruke
for øvrig en svært lovende behandling,
Har du et par eksempler på hva slags
kommunikasjonsutstyr under arbeid.
forteller Halvor Erikstein.
arbeid det dreier seg om?
- I tillegg vil han gi en oversikt over
– Ja, fjerning av maling er et eksempel,
Kontorlandskap
avanserte hjelpemidler for folk som har
et annet er bruk av store vinkelslipere.
Konferansen handler ikke bare om bråk
hørselskader. Det har skjedd en stor
og vibrasjoner. Også forstyrrelse under
utvikling på dette området. Med rett
Ny kunnskap
utførelse av arbeidet er tema.
utstyr vil mange flere støyskadde få en
Får vi noen “nyheter” på konferansen?
- Fra Universitetet i Oslo, UiO, kommer
bedre tilværelse.
- Ja, det er jeg sikker på. Det vil i hvert
Knut Inge Fostervoll som vil snakke om
Hva med innlegg fra ”vanlige” oljearbei-
fall bli lagt fram stoff som jeg regner
forholdet mellom arbeid, effektivitet
dere?
med er ukjent for de fleste deltakere.
og forstyrrelser ved å jobbe i kontor-
- Det skal vi ha i år og. Det blir innslag
Begrepet ”ototoksiske” kjemikalier er
landskap. Jeg regner med at han vil vise
etter samme lest som i fjor, ”vi som gjør
nok et slikt tema.
at arbeid i slike omgivelser verken gir
jobben”.
Hva er det?
stor effektivitet eller kvalitet når du
- Ototoksiske forbindelser er stoffer
blir forstyrret av andre. Jeg tror ikke
Iphone med nyttig teknologi
som for eksempel løsningsmidler eller
hans budskap er særlig gunstig for de
Når nye ”dibbedutter” er på markedet,
forskjellige medisiner som har som
som ønsker flest mulig folk inn på minst
er mange folk klar med lommeboka.
bivirkning at de ved bruk, kan gi skader
mulig plass.
De som har skaffet seg en av dem, en
på hørselsorganer eller gjøre en mer føl-
Tore Tjelmeland er på plass igjen?
Iphone, vil se at det finnes en applika-
som for skader når en utsettes for støy.
- Ja, og jeg tror mange ser fram til å høre
sjon som heter støymåler.
Hvem skal innlede om dette emnet?
på ham. Han er blitt utfordret til å si
- Vi har bedt Sinus vurdere om dette er
- Vi har vært så heldige å få Ann Christin
noe om temaet ”kan vi virkelig anvende
et nyttig verktøy.
Johnsen, dosent ved Karolinska Institutt
barrierebegrepet på personlig verneut-
Støymåleren kan lastes ned via ”Sound-
i Sverige til å holde dette foredraget.
styr?” Vi ser at i mange sammenhenger
meter”.
Hun er en stor kapasitet på sitt felt.
blir personlig verneutstyr angitt som en
Fra Sverige kommer også det svenske
barriere. Da spør vi: hvor god beskyt-
Oppfordringen er gitt! Dette er en
forsvarets viktigste ekspert på støy,
telse gir egentlig et hørselvern? Svar
konferanse du ikke må gå glipp av. Den
Per Anders Helström. Han legger blant
på dette vil komme som innlegg fra en
er like nyttig og engasjerende som de
annet fram studier som er gjort på støy i
akustiker. Innlegget skal vise forskjellen
tidligere konferansene.
helikopter, hvor man påviste at headset
mellom den reelle og den beregnede/
som brukes av pilotene er en alvorlig
antatte dempingen. .
støykilde.
- Konsekvensene av studiene på støy i
Forebygging
Super Puma helikopter, førte til at pilo-
Carsten Tjell, overlege og seksjonsleder
tene kun fikk fly i 30 minutter i døgnet.
ved tinnitusklinikken Arendal, vil holde
Jeg er sikker på at det svenske arbeidet
innlegg om behandlingen som gis nå,
19
SAFE og Norsk Flygerforbunds konferanse “Farlig frekvens”
Hotel Residence Sandnes 5. og 6. mai 2010
Program
DAG 1
Tidspunkt
0945 - 1000
Tid Institusjon
Velkommen SAFE
Foredragstittel
10
og Norsk Flygerforbund
1000-1045
Per-Anders Hellstrøm,
PhD, akustiker
45
Militærhøgkvarteret
Svenske forsvaret
Arbeid mot støy i det svenske forsvaret.
Kartlegging og tiltak. Støyeksponering i
helikopter og headsetkommunikasjon som
støykilde
1045 - 1115
Ann-Christin Johnson, dosent 30
Karolinska Institutet
Ototoksiske forbindelser. Kjemikalier og medisiner som påvirker hørselsorganet og gir
større følsomhet for støyskade
1115 - 1200
Avventer bekreftelse
45
???
på foredragsholder
1200 - 1300
1300 -1320
LUNCH
Frank Lemstad
20
Sinus as
/Tønnes Ognedal
1320 - 1400
Om støyinduserte stressreaksjoner. Ikke bare
øret påvirkes av støy!
Carsten Tjell,
Hørselsvern - en overvurdert barriere. Studier
av praktisk dempning i forhold til oppgitt verdier.
45
Tinnitusklinikken/ Sørlandet HF Del 1: Med ulyd i øret. Ny behandling for
avdelingsoverlege
tinnitus. Del 2: Teknologisk utvikling av hørselshjelpemidler
1400 - 1430
Kristian Gould, PhD
30
Statoil
Hvilke helseskader gir hand/arm vibrasjon?
Hvordan vurdere eksponeringsdose og arbeidstid
1430 - 1500
Jan Ivar Kåsin, PhD
30
Flymedisinsk Institutt, UiO
Hvilke helseskader gir helkroppsvibrasjon?
Kartlegging av helikopterpiloters arbeidsmiljø
1520 - 1540
Kaffepause/beinstrekk
1540 - 1600
Ingrid Sivesind Mehlum,
1600 - 1630
Tore Tjelmeland, stipendiat
1630 -1700
Ann-Christin Johnson
20
Statens Arbeidsmiljøinstitutt Forskriftenes krav til heleovervåkning av støy -
overlege
og vibrasjonseksponerte
Universitetet i Bergen
Kan barrierebegrepet anvendes på bruk av
hørselsvern?
30
Karolinska Institutet
Hvordan utredes arbeidsbetinget støyskade?
Nye metoder for påvisning av yrkesrelaterte
støyskader
1700 - 1730
Foredragsholderne har
dialog med salen
20
1900 - 2300
Tur med MS Sandnes
Foto: Øyvind Hagen/Statoil
DAG 2
Tidspunkt
0900 - 0920
John Kristoffersen,
0920 - 0950
Bent Endresen, advokat
Tid Institusjon
Foredragstittel
20
Norsk Flygerforening
Vi som gjør jobben: Med 900 hestekrefter mot
30
SAFE
flykaptein
ørene.
Helikopterpiloter og larmskade. Den lange og
farefulle veien i rettsapparatet. Fra Tingrett til
Høyesterett.
0950 - 1010
Unni Eva Olden,
20
BIS industrier
Svenn Ingvaldsen
1010 - 1040
Knut Inge Fostervold,
Vi som gjør jobben: Verktøy med ekstrem støy
og vibrasjon.
30
psykolog, førsteamnuensis
Psykologisk institutt,
Forstyrrende lyd. Gir kontor landskap bedre
Universitetet i Oslo
kvalitet og effektivitet? Stemmer kart og
terreng?
1040 - 1100
Kaffepause / beinstrekk
1100 - 1120
Halvor Erikstein
SAFE
Verdsetter vi sansene høyt nok?
Hva er dyrt i forhindring av skader?
1120 - 1140
Representant fra Sinus as
20
Sinus AS
Teknisk nyvinning: Iphone Applikasjoner. Kan
støymålerne brukes til noe ( være nyttig)?
1140 - 1200
Ola Kolnes overingeniør,
20
Petroleumstilsynet
Petroleumstilsynets oppfølging av støyutsatte
grupper.
1200 -1300
LUNCH
60
1300 - 1320
Torkjell Vik,
20
1320 - 1340
Ketil Elliot Ness,
Luftfartstilsynet
seniorrådgiver HMS&K
Tanker om videre oppfølging av luftfartens støyog vibrasjonsproblemer
20
Teknisk forbedring: Egenerfaring med med ANR
helikopterpilot
utstyr – hjelm kombinert med aktiv støy
kanselleringsutstyr. Ikke bare for piloter, men
for ekstremstøy i industrimiljø”
1340 - 1400
Prosessopertør
20
Vi som gjør jobben: Med headset på ørene
dagen lang. Om arbeid i støyende prosessområder.
1400 - 1420
Kaffepause / beinstrekk
1420 - 1440
Jan Kristian Vasshus,
20
Cubility
teknologisjef
Teknisk nyvinning: Fra ristende bråkemaskiner,
til støy- og vibrasjonsfri boreslamsbehandling.
Www.cubility.no
1440 - 1500
1500 - 1520
20
Kjetil Olsen, markedssjef
20
representant fra int.
Utvikling av øreplugg med ANR(?) og
ørepluggutvikller
støydoseregistrering?
Safety Tools
Teknisk forbedring: Støy og vibrasjonssvakt
file-, slipe- og kutteverktøy
1520 - 1540
svensk representant
Jaas Gripen?
21
Teknisk forbedring: Svenske forsvarets krav til
bedre kommunikajsonsutstyr.
Eksempel til etterfølgelse?
1540 - 1600
Hvordan vurdere støy- og vibrasjonsdoser ved
skift og unormal arbeidstid?
1600 - 1630
Veien videre. Hva kan vi gjøre?
Diskusjon med salen
Oljesektoren – ikke HMS-forbilde likevel?
Av: Turid Børtnes
Det er ingen grunn til at oljesektoren skal
være et forbilde for landbasert industri når det
gjelder sikkerhet, de har ikke hatt den forbedringen bransjen selv gir inntrykk av.
Det mener Tore Tjelmeland, doktor-
vi på tallene for rapporteringspliktige
gradsstipendiat ved Universitetet i
skader sammen med bagatellskader,
Bergen, etter å ha sett nærmere på
finner vi at økningen er helt minimal.
oversikten over antall personskader på
Forskeren tror ikke dette er gjort
faste installasjoner på norsk sokkel fra
bevisst for å ”lure unna” skader, men at
70-tallet og frem til i dag.
de som skulle rapportere, etter hvert
Han har selv bred erfaring fra praktisk
fant det meningsløst å registrere for-
arbeid på norske oljeinstallasjoner med
stuinger eller rusk i øyet som person-
12 år som oljearbeider, blant annet som
skade. På denne tiden ble det også økt
stillasbygger og sikringsleder.
fokus på skadenivå og sikkerhet offshore, etter konflikt mellom fagfore-
Ingen forbedring
ningene og oljeselskapene som hadde
Tjelmelands undersøkelse viser at mens
helt forskjellig syn på sikkerhets-
antallet registreringspliktige person-
nivået.
Foto: Roy Erling Furre
påpeker Tjelmeland. Det er heller ingen
skader pr million arbeidstimer i oljesektoren gikk kraftig ned rundt år 2000,
Ikke tryggere
ting å lære av de små uhellene sett
økte antallet småskader tilsvarende.
Da operatørselskapene Statoil og Hydro
i sammenheng med faren for store
I perioden 1994 til 2000 var skade-
kom for fullt på sokkelen, ble også
ulykker.
frekvensen relativt stabil.
småskadene rapportert til Petroleums-
Han er også opptatt av at et slikt sikker-
Han kan ikke tolke tallene annerledes
tilsynet, noe tilsynet egentlig ikke
hetsregime legger uforholdsmessig ans-
enn at svært mange av skadene som
ønsket.
var på den enkelte arbeidstaker. Det blir
tidligere havnet i kategorien person-
- Nå er det blitt et alt for stort fokus på
en forskyvning av ansvaret fra selskapet
skader, etter hvert ble omklassifisert til
bagatellskader i oljesektoren. Det har
over på enkeltpersoner.
småskader som ikke er rapporterings-
ikke gjort arbeidsplassen tryggere og
pliktige.
sikrere. Det finnes ikke belegg for at det
Norske industriarbeidere
- Nedgangen i de registrerte person-
er noen sammenheng mellom antall
Tjelmeland viser til at det var høye
skadene er blitt tolket slik at sikkerhets-
småhendelser og alvorlige skader, for
ulykkestall på 70-tallet, faktisk ekstremt
nivået forbedret seg dramatisk, men ser
eksempel rusk i øyet og dødsulykker,
høye. Men de falt samtidig som aktivi-
22
Tore Tjelmeland tror det er like trygt å jobbe i Nordsjøen som i landbasert industri. (Foto: Mette Møllerop/SAFE)
teten økte. Det skyldes at det store
måte å organisere arbeidet på med et
sikkerhetsnivået har økt de siste 25
antallet utenlandske arbeidstakere med
balansert arbeidsliv gjennom samarbeid
årene.
svært dårlige arbeidsvilkår ble skiftet ut
med arbeidsgiver, tillitsvalgte, verne-
Petroleumstilsynet deler ikke Tjelme-
med norske industriarbeidere på slutten
ombud, arbeidsmiljøutvalg og med
lands oppfatning av utviklingen i
av 70-tallet i forbindelse med byggingen
arbeidsmiljøloven i bunn. Med andre
offshoresektoren. Direktør Magne
av Statfjord.
ord, det som kjennetegner den norske
Ognedal sier til petro.no at det ikke er
- Etter få år var ulykkestallene sunket til
arbeidslivsmodellen.
tvil om at sikkerheten på norsk sokkel er
et nivå helt likt nivået i norsk industri
23
blitt bedre disse årene, og at det skyldes
på land og der har det holdt seg siden.
- Liten risiko
mange faktorer i tillegg til de Tjelme-
Det er dette som er årsaken til den store
At mange fortsatt ser offshoresektoren
land nevner, blant annet selskapenes
forbedringen i offshoresektoren, mener
som et forbilde når det gjelder sikker-
styringssystemer og internkontroll
forskeren.
het, synes Tjelmeland er problematisk,
innført av myndighetene.
Norske arbeidstakere tok med seg sin
siden det ikke er noe som tyder på at
Spennende og utfordrende år som tillitsvalgt
Tekst og foto: Mette Møllerop
Hvem skulle tro at en av Kari Bukve sine oppfordringer er ”at det er viktig
å late seg!” Den engasjerte og hardt arbeidende organisasjonssekretæren
på tariffområdet i SAFE, legger til med fynd og klem, - det skal du gjøre
helt uten dårlig samvittighet!
- I månedsskiftet oktober/novem-
et åpent og positivt sinn. Det gjorde
høyskole innen hotell & administrasjon. I
ber 2000 kom jeg fra kjøkkenbenken
at jeg vokste. Jeg fikk trygghet, og den
1994/1995 tok jeg også medisin grunnfag,
offshore til skrivebordet i SAFE (OFS).
tryggheten kan det aldri bli for mye av.
det ble tatt deltid ved siden av jobben.
Spenningen var stor. Jeg gledet meg
Dessuten var det mye latter og humor i
Jeg har også noen vekttall på universite-
til å ta fatt på arbeidet som tillitsvalgt
styret.
tet i historie, samfunn og arbeidsliv
over oppgaven stor. Jeg begynte jo fra
Mennesker er en viktig ressurs
Årene i SAFE
”scratch”.
Da Norske Chalk kom inn i Eurest ble de
Valget som heltidstillitsvalgt i OFS og
Kari hadde vært styremedlem og senere
ansatte tatt i mot med åpne armer.
SAFE har gitt Kari en særdeles spen-
klubbleder i klubben i Norske Chalk
- Nye folk ble sett på som en ressurs. Jeg
nende og utfordrende jobb.
fram til selskapet ble kjøpt opp av for-
kom inn i klubben som styremedlem og
Kan den anbefales?
pleingsselskapet Eurest, i dag ESS.
ble utfordret til å ta ansvar. Det ga vekst
- Ja, absolutt! Jeg har ikke angret et
- Mye av grunnlaget som tillitsvalgt ble
og selvtillit.
eneste minutt på at jeg tok utfordrin-
lagt mens jeg satt i klubbstyret sammen
Klubben og klubbstyret var preget av
gen. Det å få sette seg inn i andre men-
med Jorunn Andersen, Svein Kåre Tjelta,
gode og lærerike diskusjoner.
neskers saker, klubbenes saker, ja alt
Hans Pedersen og Tormod Svege (Tor-
- Det ga oss også mye fagpolitisk bal-
det en får på bordet som tillitsvalgt, er
mod Svege er nå død), forteller Kari.
last. Dessuten lærte det oss at diskus-
en kontinuerlig læreprosess.
- Det var en god skole. Det var i lite for-
joner hvor en kan være uenige, ikke er
Som heltidstillitsvalgt opplever en
mat, men prinsippene for fagforening-
”farlige”, men tvert i mot positivt for
gjerne at en ikke syns en får gjort nok.
sarbeid var grunnleggende. Vi hadde en
utvikling av en god fagforeningspolitikk.
Det gjelder også for Kari.
fin tone oss i mellom, og selv om jeg var
på heltid, samtidig var ydmykheten
Summen av de lokale erfaringene er
- Det er alltid arbeid som venter, alltid
fersk den gangen, ga de meg full tillit og
avgjørende for det arbeidet en gjør som
mye arbeid som gjenstår. En syns av og
sendte meg ut på mange konferanser og
tillitsvalgt sentralt, mener Kari.
til at en kommer til kort. Samtidig har
oppdrag.
- Det kan rett og slett ikke bli nok av det.
årene her på huset gitt meg innsikt i
Som tillitsvalgt var Kari da som nå, en
Hvor lenge hadde du vært i Nordsjøen?
hva folk strever med til daglig, hva folk
type person som stiller spørsmål ved
- Siden 1986 som kokk, men også som for-
strever med når de blir sjuke, og hva folk
såkalte vedtatte sannheter.
pleiningsjef i korte perioder. Jeg hadde
som blir utsatt for arbeidsskader må gå
- Av klubben ble dette tatt i mot med
et avbrekk på to år da jeg tok 2-årig
igjennom for å få orden på livene sine.
24
Kari som fersk organisasjonssekretær
i OFS
Utover det har jeg så ryddig og tydelig
som mulig tatt det opp i de fora og
forbindelser vi har hatt på huset. Da jeg
så at det ikke førte fram, måtte jeg ta
denne beslutningen. Det var vanskelig
og tungt, men det føles riktig ut i fra
min opplevelse av situasjonen i dag. Jeg
håper situasjonen på huset vil ordne
seg med tiden. Jeg håper og at det ligger
læring i det organisasjonen har erfart.
Ved å ta de rette grepene kan vi kanskje
styrke og ruste opp organisasjonen i
framtida, få et sterkere immunforsvar i
organisasjonen.
Brenner du fortsatt for tillitsvalgtarbeiKjepphester
- Det valget jeg har tatt i denne sam-
det?
Kari har noen kjepphester. En av dem er
menhengen, er et verdivalg. En del av
- Ja, det gjør jeg hundre prosent. Jeg
erfaringsoverføring.
det som har foregått internt, har jeg
er ikke avskrekket! Jeg vil jo dessuten
- En demokratisk organisasjon skal ha
vanskeligheter med å stille meg bak.
fortsatt være tillitsvalgt på lokalplan og
en demokratisk overføring av erfaring
På mange måter er det et slags moralsk
i klubben i ESS, som nestleder.
og kompetanse. Det er toveis. Vi tar i
valg. I en organisasjon skal du kunne stå
mot kompetanse utenifra og bearbei-
helhjertet bak de fleste beslutninger.
Kari i farta på fritida
der og bruker den i organisasjonen. Vi
Når jeg etter hvert så at jeg ikke kunne
Hvis en skal oppsummere Karis inter-
må samtidig dele vår kompetanse med
gjøre det, var det mest riktig av meg å
esser utenfor SAFE-huset, kan samle-
”verden” utenfor. Organiseringen av
be om å få fratre vervet.
betegnelsen ”mangt og meget” brukes.
kompetansespredning må være lagt opp
Vil du si noe mer utdypende om årsak-
Hennes politiske engasjement er stort,
slik at ”hvem som helst” skal kunne gå
ene?
selv om hun har tatt en pause nå på
ut med kunnskap. Kunnskap er makt. Å
- Nei, jeg ønsker ikke å gå inn på detal-
grunn av den krevende situasjonen i
tviholde på sin kunnskap er misbruk av
jene i denne prosessen. Det jeg har å
SAFE.
makt.
utsette på saker og ting her på huset,
- Men jeg kommer tilbake igjen i poli-
har jeg tatt med valgkomiteen i 2008,
tikken, lover hun.
Situasjonen det siste året
jeg har tatt det med et utvalg nedsatt i
Dessuten maler du?
Skal en si noe eller tie. Det er alltid en
september 2009, og i det siste utvalget
- Ja, jeg maler mye, faktisk. Jeg er ganske
vanskelig vurdering, og et valg en må
som ble nedsatt etter ønske fra det
”åndelig” orientert, selv om jeg ikke går
ta selv.
utvidete områdeutvalget i februar 2010.
på ”engleskolen”. Jeg er opptatt av slike
25
« På en av SAFE sine HMS- konferanser
Koekkelering for oss på SAFE- huset »
verdier. Dessuten liker jeg godt å late
meg!
Hva? Du?
- Ja! Kari ler godt. - Å late seg er nedprioritert. Kraftig nedprioritert. Å late seg er
den beste hvilen du kan få.
Hva med samvittigheten?
- Ingen dårlig samvittighet. Tvert i mot.
Du skal late deg med verdens beste
samvittighet.
Balanse i tilværelsen må det likevel
være. Det fysiske aspektet tas og vare
på.
- Ja, det er viktig, påpeker Kari. Fra å
ha vært støttemedlem i treningsklubb
er jeg nå gått inn i en fase som aktivt
medlem. Dessuten har jeg vært opptatt
av å holde på venner og familie. Det du
holder på med i det daglige må ikke bli
så altoppslukende at du glemmer dem.
Kokkejenta
Det forventes at du er glad i å lage mat
til oss kollegaer og, når du er utdannet
kokk.
- Ja, jeg er i grunnen det, selv om det er
deilig å bli servert andres mat og.
Vi i SAFE har hatt stor glede av Karis
På midten av nittitallet var Kari i Spania
spiser annen god mat og kanskje særlig
familie og venner har. Vi har spist det
og oppdaterte seg på vegetarkost.
setter pris på gammeldags husmannskost.
meste, fra kaker og desserter til supper,
- Jeg lærte et ganske strengt vegetarisk
salater, omeletter og middager. Alltid
kostholdssystem. Det var lærerikt og la
Hjertesakene
like nydelig tilberedt!
et grunnlag for kunnskap om hvordan
Kampen mot sosial dumping er et
- Jeg lager det meste, bekrefter Kari, men
man tenker innenfor denne tradisjonen.
hjertebarn.
jeg lager nok først og fremst sunn mat.
Spiser du mest vegetarmat selv?
- Jeg er opptatt av hvordan man skal
Jeg er godt oppdatert på trender innen
- Det varierer nok, men jeg er veldig glad
gripe problemet an på best mulig måte,
helsemat.
i den typen mat, selv om jeg med glede
og hvordan en skal ta det i forhold til
kokkeferdigheter! Det vet vi at også
26
Saksmappene til Kari er fulle.
verden utenfor. Professor i arbeidsrett,
lidelser, alvorlige eller lette plager.
Støtte uansett fagforening
Henning Jakhelln, har nylig foreslått
Standarden innen vår bransje som kan
Fagforeningssjåvinismen er på retur,
at representativ fagorganisasjon må
oppleve dette, er en mann på rundt 30 år.
opplever Kari.
få anledning til å reise straffesak ved
- Noe kan tilskrives psykiske lidelser, noe
- Du merker det på klubbnivå. Her er
påståtte brudd på Arbeidsmiljøloven.
livsstil, men faktorer som påvirker det
terskelen for å samarbeide med andre
I en artikkel har Jakhelln vist til at det
psykososiale arbeidsmiljøet,innvirker
klubber og fagforeninger lavere. Det er
gjelder spesielt i forhold til bedrifter
også. Det kan være formen for ledelse,
positivt. Saken er viktigst! Vi må samar-
som måtte finne det hensiktsmessig el-
faglig støtte, belastende skiftordninger,
beide med alle, til beste for alle.
ler lønnsomt å slakke på forebyggende
belastende arbeidssituasjon og
Framtidsbildet krever også at vi må ut-
sikkerhetskrav – og oppnå konkurranse-
lignende. Per i dag er det lovfestet at du
vide grensene for tradisjonelt fagforen-
messige fordeler , med kalkulert beg-
skal ha et godt psykososialt arbeids-
ingsarbeid.
renset risiko for straff – på bekostning
miljø, men det finnes ikke noen
Vi må bli mer internasjonale og vi må
av seriøse bedrifter. Dette var også tatt
grunnleggende enighet om hva det
sette på dagsorden de problemstill-
opp på Manifest sin årskonferanse i
egentlig innebærer. En viktig faktor er i
ingene som medlemmene våre har
mars 2010.
hvert fall støtte i arbeidssituasjonen fra
behov for å få diskutert. I dag holder
På land har en kommet et stykke på vei
kolleger og fra ledelsen.
man seg strengt til saker som knyttes
når det gjelder sosial dumping, mens vi
Det snakkes ikke mye om dette i forbind-
til arbeidssituasjonen, men det er
offshore ligger langt bak.
else med debatten rundt sjukelønnsord-
faktisk slik at om skiftordningen endres,
- Jeg opplever det nesten som et ”ikke-
ningen?
berøres familien.
tema” i vår bransje.
- Nei, det snakes alt for lite om denne
Hvorfor skal fagforeningene holde seg
Dette må på dagsorden, sier Kari, og
problemstillingen, og det er på tide
strikt til rene arbeidsforhold når konse-
trekker fram den betydningen det vil ha
at det trekkes fram. Terskelen for å
kvensene ved endringer er så store?
for personer som opplever situasjonen
sjukemelde seg er høyere i bedrifter
på kroppen.
med et godt psykososialt arbeidsmiljø
Vi takker Kari for de årene i OFS og SAFE
Yrkesskade og sykdom knyttet til
og systematisk sjukefraværsoppfølging.
hvor vi har fått oppleve hennes engasje-
arbeidsmiljøfaktorer, er også en av Karis
I slike bedrifter er det også aksept for å
ment, kunnskap og varme hjerte!
hjertesaker. Det er neppe noen over-
være sjuk.
Heldige er de som nå får glede av Karis
raskelse for alle dem som kjenner Kari.
mat offshore, og heldige er de med-
- I slike saker står du noen ganger
I så måte er leder i YS, Tore Eugen Kval-
lemmer som nå får oppleve Kari som
ovenfor et omfattende arbeid hvor det
heims uttalelser svært provoserende.
nestleder i ESS-klubben!
vanskeligste ofte er å bli trodd. Vi må se
- Ja, Kvalheim opprører og provoserer,
Lykke til videre!
på fakta, ikke på person, og det er viktig
sier Kari. Jeg forstår ikke hvordan han
å ta vare på så vel enkeltmennesker som
kan gå ut med å åpne for en diskusjon
gruppen mennesker.
om svekkelse i sykelønnen uten at det
Det antas at opptil 30 prosent av
er forankret i forbundene og resten av
sjukefraværet kan knyttes til psykiske
organisasjonen.
27
Årsmøter i SAFE
Tekst og foto: SAFE-klubbene/Mette Møllerop
Årsmøtene i klubbene våre er i gang. Av de rundt 50 klubbene, har vi fått
inn i underkant av ti referater. Flere av klubbene holder sine årsmøter i
disse dager, og kommer til å få plass i SAFE magasinets neste nummer.
Deepocean
Årsmøte i ESS
sen som nestleder
SAFE-klubben Deepocean har hatt sitt
Størst oppmerksomhet på årsmøtet
Marie Tvedt som er i lykkelige om-
årsmøte og valgt nytt styre.
til forpleiningsklubben SAFE i ESS, fikk
stendigheter valgte å si nei til gjenvalg
Den nye styret består nå av:
kontraktene som nå er ute på anbud. De
som nestleder. Hun vil likevel fortsette
Johnny Spangberg Leder 1år (2 år)
kommende månedene vil uten tvil bli
som nestleder frem til Kari Bukve har
Arnstein Lid Nestleder 2 år (1 år)
svært spennende for alle som arbeider
avsluttet sitt arbeid som organisasjons-
Øystein Helle Kasserer 2 år
i ESS.
sekretær i SAFE i løpet av mai måned.
Raymond Fosse Styremedlem 1 år
Årsmøtet i SAFE klubben i ESS ble
Marie har gitt et stort bidrag til klubben
Arne Viggo Klausen Styremedlem 1 år
avholdt 10. til 12. februar på Geilo. Hele
og har hovedansvaret for at SAFE klub-
Leif Lindstrøm Styremedlem 2 år
klubbstyret var på valg og klubbstyret
ben er en foregangsklubb i ”ung” arbeid.
Patric Whalin Styremedlem 2 år (Web/
som nå er valgt for 2 år har denne sam-
Våre unge tillitsvalgte er nå godt eta-
info ansvarlig)
mensetning:
blert i styret og i tillitsvalgtapparatet,
Jan Erik Espeseth Styremedlem 1 år
Oddleiv Tønnessen Leder
og disse setter sterkere og sterkere preg
Ole Jørgen Abrahamsen Styremedlem
Kari Bukve
Nestleder
på klubbens arbeid. Det er alle svært
1 år (plassrepresentant basen)
Per Arne Solberg
Økonomiansvarlig
fornøyd med.
Paul Magne Skjold Styremedlem 2 år
Anita Rugland
Styremedlem
(Plassrepresentant PRS)
Alf Inge Steinsøy
Styremedlem
Spennende vår for kontrakter
Roger Endresen Varamedlem 2 år
Johannes Nilsen
Styremedlem
Naturlig nok satte årsmøtet stort fokus
Svein Ove Dalva Varamedlem 2 år (SAFE
Bernt Hodne
Styremedlem
på kontraktene som nå er ute på anbud.
ung representant)
Rep. Fra
De kommende månedene vil uten
Elisabeth Nygård Varamedlem 2 år
ungdomsutvalget Styremedlem
tvil bli svært spennende for alle som
(SAFE ung representant)
Arild Bringaker
1. vara styremedlem
arbeider i ESS. Det store spørsmålet er
Stian Nordberg Varamedlem 1 år
Sandra Nybø
2. vara styremedlem
om oljeselskapene vil ta hensyn til at de
Randi Blikra Madsen Varamedlem 1 år
Per Chr. Leirvaag
3. vara styremedlem
økonomiske rammebetingelsene også
Det ble også valgt en valgkomité for
Asbjørn Nesheim
4. vara styremedlem.
skal mestre de utfordringer som ligger i
28
at vi som en risikoutsatt arbeidsgruppe
2011, den består av Jørgen Espedal,
Kjetil Hansen, John Hetland.
Årsmøtet takket Marie Tvedt for innsat-
på sokkelen har kjempeutfordringer på
SAFE i ESS på Tenerife
konkrete planer selskapene har lagt inn
rundt 60 medlemmer på grunn av kon-
i anbudet for å mestre HMS-utfordrin-
traktskifte, har hatt årsmøte i Trondheim,
gene til de ansatte på Ekofisk, Statfjord,
Stenas ”hjemby”, 14. og 15. januar.
Snorre, Petrojarl 1 og Varg. Her vil vi
også kreve fremlagt dokumentasjon på
På grunn av situasjonen, ble det et
at arbeidstakerne har fått nødvendig
noe spesielt årsmøte. I tillegg til de
innsyn og innflytelse i anbudsarbeidet.
vanlig, formelle sakene som behandles
Dersom disse forholdene ikke er ivare-
på årsmøter, ble mye av tida brukt til
tatt, vil det bli bråk, advarte årsmøtet.
informasjon og spørsmål i forhold til
framtidsutsikter for de ansatte. Både
Ny administrerende gir håp og tro på et
OLF og NAV var tilstede ved henholdsvis
godt samarbeid
Tina Hagen og Morten Vang.
På årsmøtet var også Therese Log
Stena Drilling var representert med
Bergjord som sammen med HMS-K sjef
Perly Haugen og Mariann Grønseth. Fra
Hilde-Kathrine Holm, la frem bedriftens
SAFE sentralt deltok Øyvind Olsen.
utfordringer og planer for å sikre at ESS
- Vi setter pris på måten vi ansatte og
fortsatt skal være det dominerende
forbundet har taklet situasjonen vi har
forpleiningsselskapet på norsk sokkel.
havnet oppi, sa Perly Haugen, Stena, og
HMS siden.
Oljeselskapenes anbudsrunder gir imi-
trekk særlig fram det gode samarbeidet
Aldring og sykefravær krever en riktig
dlertid selskapet store utfordringer der
med klubben.
bemanning og riktig tilrettelegging,
riktig pris, høy kvalitet på tjenestene og
- Det har vært en fin fagforening å
og vi vil sterkt advare oljeselskaper
satsing på mer målrettet HMS-arbeid
samarbeide med gjennom åra og også
og konkurrerende bedrifter mot å
står i fokus. I dette arbeidet har fagfore-
avslutningen på det hele har vært bra.
neglisjere vårt krav til fullt forsvarlig ar-
ningene fått sin naturlige plass, og ESS
Det har vært en lærerik prosess, sa hun.
beidsmiljø. Det finnes ikke noe tryllepul-
klubben har invitert og forpliktet seg til
- Folk har kommet med innstillingen om
ver for å få ned det høye sykefraværet.
å legge til rette for et nært og konstruk-
at dette skal vi løse på beste og riktigste
Det som må til er systematisk og målret-
tivt samarbeid. Vi vil sikkert møte nye
måte. Vi skal følge reglene, vi har gjort
tet HMS-arbeid for å løse problemene
saker der vi ikke er enige, men med bak-
det beste for både bedrift og ansatte
i et arbeidsmiljø som også hindrer nye
grunn i at vi allerede har etablert en god
og føler at vi har klart det. Vi setter stor
belastningsskader.
og direkte dialog med vår nye sjef, samt
pris på at fagforeningen har sittet sam-
Styret i Sodexo- klubben
29
signaler og meninger som fremkom på
men med oss og løst problemene.
Dersom oljeselskapene mot formodning
årsmøtet, ser vi gryende vårtegn på
Stena oppfordrer alle å søke videre i
velger å skifte forpleiningsleverandør,
dette området.
Stena og Stena Don, selv om riggen an-
så vil SAFE klubben umiddelbart kreve
tageligvis ikke kommer tilbake til Norge
forhandlingsmøte med det nye selska-
Årsmøte i SAFE i Stana
pet der vi vil kreve fullt innsyn i hvilke
Klubben som nå står i fare for å miste
det første året.
« Transocean har styremøte før årsmøtet.
Klubbleder i SAFE i Stena, Per Reidar Haugenes »
Skole og beredskapskurs
sigelsestid, fortalte Per Reidar Hau-
Flere av delegatene hadde spørsmål.
genes, klubbleder i Stena.
Blant annet kom beredskapskurs opp
Styret i klubben blir sittende i fire
som tema.
måneder, klubblederen blir i fem
- Beredskapskurs vil bli kjørt som vanlig
måneder.
så lenge det er et ansettelsesforhold
Valget ble også litt ”annerledes”.
med Stena, sa Mariann Grønseth fra
Årsmøtet ønsket at slik situasjonen er,
Stena, og ba dem som har kurs som går
er det best at styret fortsetter uforand-
ut på dato gi beskjed så fort som mulig.
ret.
- Når det gjelder skolegang vil skolen bli
Klubbstyret takket avslutningsvis for
avsluttet av Stena Drilling, men for dem
samarbeidet og ønsket alle lykke til
som fortsetter på Don, vil Stjørdalkon-
videre!
toret gjøre sitt for at de kan få fortsette
utdanningen gjennom Aberdeen.
Årsmøte i Sodexo
Kommentar fra SAFE-medlem:
Klubben avholdt sitt årsmøte 16. - 17.
- Stena burde ha sikret de ansatte
februar 2010. Dette ble avholdt i det nye
gjennom kursing og skolering. En viss
flotte SAFE huset i Stavanger. Det var 16
moralsk forpliktelse har man i forhold
delegater samlet og møtet bar preg av
til høsten. Mer info om dette vil komme
til dette.
stort engasjement.
senere
- Når det gjelder vanlige kurs skal vi
Her følger deler av klubbens referat:
strekke oss så langt som mulig, utover
Vi mangler ennå tillitsvalgte fra en del
Gjensidige hadde en god gjennomgang
dette vet vi ikke hva Aberdeen vil gjøre.
rigger og vi ser at det er viktigere enn
av de fordelene som vi har gjennom
Det er ikke tatt opp enda. Send CV og
noen gang å engasjere seg. Oppfordrin-
dem. SAFE har veldig gode avtaler på
søknad til oss så vil vi sende det til nor-
gen blir at alle må få dette på plass
forsikring og banktjenester gjennom
ske riggselskap.
snarest. Årsmøtet kom opp med en del
Gjensidige. Bla. lånerente effektiv på
forslag som styret må sette ut i livet
2.99 prosent. Disse fordelene vil komme
angående dette.
ut med mer info om senere.
SAFE og Stena for å få en avtale om hva
Bedriften var invitert ved personalsjef
Ung-arbeidet i klubben var også oppe
som skjer når riggen er i Rotterdam. Det
Terje Helle og driftsdirektør Frode
til diskusjon og årsmøtet var klar på at
kom ikke til noen avtale, men det ble
Bergesen. Disse klarte å provosere
dette må styrkes. Det ble satt av penger
satt opp et nytt møte i januar.
årsmøtedeltakerne ganske mye og det
på budsjett for å få dette skikkelig i
- Vi kjempet for at alle skulle ha jobb i de
ble heftige diskusjoner.
gang i år. Vil her oppfordre unge inter-
tre månedene riggen ligger i Rotterdam.
Det ble også besluttet at vi skal arbeide
esserte til å ta kontakt med klubben.
Stena Aberdeen var ikke interessert i
for å avholde tillitsmannskonferanse/
Klubben vil danne et ungdomsutvalg og
dette og alle går etter sin egen opp-
kurs sammen med SAFE i Statoil og ESS
komme ut med navn på kontaktperson-
Tillitsmannsapparatet/fremtidsutsikter
Styret i SAFE i Transocean
Det ble avholdt et møte mellom IE, DSO,
30
Fra årsmøtet i Transocean
er blant de unge som vil være med å få i
Årsmøte i Transocean
Av saker som ble behandlet: Startkort-
gang dette om ikke alt for lenge.
Det startet med et styremøte på SAFE
prosessen, Her får styret støtte for det
Olav Lindland valgte å gi seg som leder
huser den 10. mars, der årsmøte ble
arbeidet som er gjort og plan for videre
i klubben foran årsmøtet. Klubben
gjennomgått.
arbeid ble lagt. Dette er en viktig sak for
ønsker å takke Olav for den innsatsen
En stor gratulasjon til SAFE, huset er
ansatte i Transocean.
han har gjort for medlemmene i løpet av
virkelig noe å være stolt av. Oppfor-
En gikk i tillegg igjennom: medarbeider-
mange år som tillitsvalgt.
drer alle som har mulighet til å stikke
samtalen, tvistesaker, fremtidsutsikter,
Dette resulterte i at det måtte gjøres
innom SAFE huset å ta en kikk. Det er
regnskapet, vedtekter og innkomne
suppleringsvalg frem til neste årsmøte.
medlemmene sitt hus, så der er alle
saker.
Slik vil styret i klubben se ut frem til
velkommen.
neste årsmøte:
Valgkomiteen med Thorstein Johansen
Leder:
Kai Morten Anda
Etter en gjennomgang av årsrapporten
i spissen presenterte listen. Disse ble
Nestleder:
Randi Junker
av Jan Bakker, var årsmøtes 35 deltakere
valgt ved akklamasjon.
1. styremedlem:
Anne Mortensen
meget fornøyd.
2. styremedlem:
Einar Valheim
Jan har vært på 10 riggbesøk i 2009.
Det nye styret:
3. styremedlem:
Aud Fuggeli
Klubben klarte målsetningen for 2009,
Klubbleder: Jan R Bakker
4. styremedlem:
Trud Nergård
med 89 nye medlemmer. En stor takk til
Nestleder: William Oen
I tillegg vil det være en representant fra
alle som har bidratt til dette.
Klubbsekretær: Levy Oen
ung utvalget.
Klubben var også fornød med det gode
2. nestleder: Anders Pedersen
Randi Junker, vår HVO gjennom de siste
samarbeidet som har vært i 2009 med IE
Kasserer: Inger Lise Nymoen
2 årene meddelte at hun velger å gi seg.
og DSO.
Styremedlem: Erik Jensen. Polar Pioneer
Styremedlem: Geir Jonny Tvedt.
Klubben synes dette er trist og hun har
gjort en flott jobb i vervet som HVO.
Terje Nustad deltok på første dag. Der
Searcher
Men vi skjønner at det ikke er like lett å
ble hovedoppgjøret 2010 gjennomgått.
Styremedlem: Ann-Therese Jørgensen.
være borte så mye fra sine nærmeste. Vi
En gikk også igjennom status om SAFE.
Searcher
er veldig glad for at hun har tatt på seg
Årsmøte utrykket bekymring, for at
Styremedlem: Øyvind Bjørløw. Polar
nestledervervet i klubben.
enkelte har gått til media.
Pioneer
Randi forsetter som HVO frem til ny er
Halvor Erikstein, org sekretær i SAFE, var
Styremedlem: Tore A Hatleseth. Leader
valgt. Vi oppfordrer alle til å komme
innom og holdt ett meget interessant
Styremedlem: Håkon Broadhurst. Polar
med forslag til gode kandidater til å
innlegg om støy og støyskader.
Pioneer
Styremedlem: Lars Gran. Leader
Vi hadde og besøk fra NAV. Elin BergStøtte til ofrene på Haiti
sholm holdt et friskt innlegg om det å
Klubben har bevilget 10.000 kroner til
være en IA bedrift.
ofrene på Haiti gjennom Røde Kors.
31
Styremedlem: Phillip Solbakken.
overta dette vervet.
Winner
Årsmøte SAFE i Seadrill
Tekst: Runar Strander
9.-11. mars ble det avholdt årmøte for SAFE i Seadrill på Solstrand Hotell
på Os utenfor Bergen. Det ble et vellykket årsmøte i klubben.
Solstrand Hotell var et nydelig sted, som
Etter valget har nå styret følgende sam-
dannet en fin ramme om møtet.
mensetning:
Vi hadde besøk fra bedriften, der Magnar Gresseth informerte om Seadrill
Leder
Arild Jenssen
Easterns virksomhet, og Kjell Lea og
Nestleder
Finn Vidar Lie
Fredrik Lund informerte om bedrift-
Kasserer
Bjørn Ugelstad
ens personalpolitikk og oppfølging av
Sekretær
Runar Strander
sykmeldte.
Styremedlem
Ib Justesen
Vi fikk i tillegg en grundig innføring
Styremedlem
Glenn Robert Bøe
i arbeidet til SAFE Ung, samt et godt
Styremedlem
Kjetil Dalseide
foredrag av Halvor Erikstein om støy,
Styremedlem
Øystein Marås
vibrasjoner og kjemisk påvirkning i
Styremedlem
Kjell G. Aga
arbeidslivet.
Styremedlem
Svein Storetvedt
Som seg hør og bør blei også klubbens
Styremedlem
Jan Ove Gulbrandsøy
økonomiske disponeringer gjennom-
Styremedlem
Sindre Stormoen
gått, og årsmøtet konkluderte med at
klubben har en sunn økonomi.
Valg er jo alltid et spennende tema
og det var spennende å vente på hva
valgkomiteen hadde kommet fram
til. Komiteen hadde gjort et grundig
32
arbeid og årsmøtet valgte å følge valgkomiteens innstilling.
Årsmøte i SAFE DSN
Tekst: Runar Strander Foto: Mette Møllerop
Forslaget om SAFE ung rep. i SAFE DSN styret ble vedtatt på årsmøtet.
Det betyr at vi får inn to ekstra (SAFE Ung) styremedlemmer.
Klubben har nå har fått en kvinnelig
1 eller 2 SAFE Ung representanter
medlemmer for å sikre organisasjonen i
klubbleder, noe de selvsagt er svært
Flere klubber i SAFE har SAFE Ung repre-
fremtiden.
stolte over. .
sentant i sine klubbstyrer.
Hva oppnår vi som klubb med dette?
Det nye styret er som følger:
SAFE DSN har pr. idag ikke dette.
Vi etterlever oppfordringen fra SAFE
sentralt.
Klubbleder :
Elise Søyland
Sitat fra Leder i SAFE Magasinet 04/09
Nestleder:
Tage Lohiniva
”Vi håper også at SAFE-Ung nå skal
Ved å øke styresammensetningen i SAFE
Styremedlem 1 :
Rune Wilthil
komme inn i en fase der de får lagt sine
DSN med SAFE Ung representant(er)
Styremedlem 2 :
Raymond Eriksen,
strukturer. Det planlegges et såkalt kick-
vil dette bidra til å spre budskapet om
Styremedlem 3 (land):Terje Thomassen
off seminar hvor de unge skal treffes.
viktigheten av et tillitsmannsapparat ut
Styremedlem 4 SAFE UNG:
Dette arbeidet har tatt tid, klubbene
til den yngre medlemsmassen.
Øystein Melingen
må bli flinkere til å aktivisere sine unge
Viktig bidrag til å sikre at SAFE DSN klub-
Styremedlem 5 SAFE UNG:
medlemmer, og integrere de i sitt klub-
ben, og dernest SAFE som organisasjon
Bestemmes av nytt styre.
barbeid. Det kan bli et spennende år for
ikke ”forgubbes” i fremtiden.
Kasserer:
Ørjan Petersen
SAFE-Ung, og vi ønsker de lykke til.”
Sekretær:
Svein Tore Bjelland
Varamedlem 1:
Daniel Green
SAFE Ungs visjon er:
fokus på SAFE Ung, og oppfordrer oss
Varamedlem 2:
Patrick Baars
SAFE Ung skal være ett fora der unge
i klubbene om å integrere våre unge
SAFE medlemmer skal drive aktivt med
medlemmer i klubbarbeidet, foreslås
Ole Johan Johanson
organisasjonsbygging, og hvor SAFE
det herved:
Bjørge Samuelsen
sine interesser og verdier skal fremmes.
”SAFE DSN utvider sitt klubbstyre med
Varamedlem 3 (land):
Revisor :
Med bakgrunn i at SAFE sentralt har
33
Vi vil ha fokus på at erfaringsoverføring
inntil 2 SAFE Ung representanter i klubb-
Valg komité:
og kompetanseutvikling kan skape et
styret utover allerede eksisterende
Dag Sølve Børdal og Beathe H. Kringstad
tryggere arbeidsmiljø for oss også i
styresammensetning.
fremtiden.
Representanter som velges inn, må være
Vedtak:
Målet til SAFE Ung er å oppnå økt
yngre enn 35 år.”
Utvidelse av SAFE DSN klubbstyret med
interesse og kompetanse blant yngre
Ny avtale om inkluderende arbeidsliv – hva er nytt?
Tekst: Kari Bukve Foto: Mette Møllerop
Regjeringen vil ikke foreslå endringer i sykelønnsordningen, verken for
arbeidstakere eller arbeidsgivere i avtaleperioden, med mindre partene
er enige om dette.
De tre delmålene i tidligere IA-avtaler
videreføres, også virkemidlene.
De tre delmålene er:
• Bedriftshelsetjenesten skal
delta i dialogmøter
• Dialogmøte 1 flyttes frem fra innen
- Reduksjon i sykefraværet med 20 pst.
12 til innen 8 uker. ( Nytt)
i forhold til nivået i andre kvartal 2001.
• Sykmelder skal likevel ikke
innledes et samarbeid mellom
berørte myndigheter (Helsedirektoratet og Arbeids- og velferdsetaten),
Legeforeningen, Norsk Fysioterapeutforbund og andre relevante fag-
Dette innebærer at sykefraværet på
innkalles dersom arbeidstaker
miljøer for å utarbeide forslag til
nasjonalt nivå ikke skal overstige 5,6
ikke ønsker det, og arbeidsgiver skal
faglig støtte/veiledning for
prosent.
forespørre arbeidstaker før
sykmeldingsarbeidet.
- Økt sysselsetting av personer med
redusert funksjonsevne. De konkrete
sykmelder innkalles til møtet.
• Bedriftsintern attføring og
• Regelmessige tilbakemeldinger. Det
innføres et system for regelmessige
målene fra tidligere tilleggsavtaler
arbeidsrettede tiltak iverksettes
tilbakemeldinger til sykmelder om
videreføres.
tidligere i sykefraværsløpet og skal
egen sykmeldingspraksis,
- Yrkesaktivitet etter fylte 50 år forleng-
være obligatorisk tema på dialog
es med seks måneder. Med dette menes
møte 2.
en økning sammenlignet med 2009 i
gjennomsnittlig periode med yrkesaktivitet (for personer over 50 år).
• Oppfølgingsplan skal lages innen 4
sammenlignet med andre. ( Nytt)
• Krav om obligatorisk opplæring i
sykmeldingsarbeid. (Nytt)
uker, ikke 6 uker som i dag.
• For å unngå passive sykefraværsløp
Større fokus på opplæring innen Helse
skal yrkesrettet attføring, herunder
miljø og sikkerhet
Tidligere innsats
omskolering iverksettes tidligere i
• Større fokus i HMS-opplæringen for
• Raskere oppfølging av alle sykmeldte
sykefraværsløpet og være obliga-
øverste leder, vernetjenesten,
torisk tema på dialogmøte 2. ( Nytt)
linjeledelsen og tillitsvalgte enn det
fra arbeidsgiver, sykmelder/lege og
34
har i dag
NAV.Oppfølgingsfaser i syke
fraværsløpet fremskyndes.
• Ordningen med aktiv sykmelding
avvikles. (Nytt)
• Gradert sykemelding skal være
hovedregelen ved sykemelding.
(Nytt)
Større krav til sykemelder/lege
• Sykmelder skal i samråd med den
• Skjerpede krav til tilrettelegging og
medvirkning
enkelte vektlegge arbeidsevne og
aktivitet for i størst mulig grad ta i
Myndighetenes spesielle forpliktelser
bruk gradert sykmelding.
• NAV Arbeidslivssenter skal
• Faglig støtte/veiledning. Det
videreutvikles og fortsatt være
regjeringens virkemiddel for å bistå
Ny modell for arbeidsgivers medfinan-
virksomheter med IA-avtale.
siering av sykelønnsordningen
• Kurs i IA arbeid for alle innvolverte
på virksomhetsnivå,les tillitvalgte,
Verneombud, ledere ,o.a ( Dette har
partene i arbeidslivet ansvar for å
utvikle)
• Partene vil i løpet av våren 2010
vurdere utformingen av ny
sykelønnsordning
• Dagens medfinansieringsansvar for
arbeidsgiver videreføres inntil
partene er enige om noe annet.
Medlemskort og betalingskort i ett
– uten at det koster noe ekstra!
‡
‡
‡
‡
‡
‡
Høy sparerente fra første
te krone
Kredittreserve på inntil 75 000
Kan brukes over alt
Gebyrfrie varekjøp
Gebyrfri nettbank
Ingen årsavgift
31
For mer informasjon og oppdaterte betingelser, se www.ysmedlemskort.no
Kundeservice til. 815 00 073
Den store debatten om sykelønnsordningen
Tekst: Kari Bukve
I januar kastet vår YS leder Tore Eugen inn en brannfakkel i sykelønnsdebatten; Tore Eugen Kvalheim uttalte til TV 2 at dersom ikke sykefraværet
går ned, må arbeidstakerorganisasjonene være villig til å diskutere en
svekking av sykelønnsordningen.
Bakgrunnen for debatten var reforhan-
politikere visst om problemet: Bare
Er det slik at økningen av sykefraværet
dling om avtalen for et inkluderende
rundt 70 prosent av arbeidsstokken er
er ute av kontroll, at arbeidstakerne
arbeidsliv, denne avtalen skulle drive
i lønnet arbeid.» (lagt frem av Magnus
blir sykere og sykere? Består den nor-
sykefraværet nedover, men istedenfor
Marsdal på Manifest årskonferanse 3
ske arbeidstokken av en god del sytete
har en sett en 10 prosents økning.
mars 2010.)
snyltere, som krever sin rett før en gjør
TV 2 skriver at i gjennomsnitt er hver
sin plikt?
13. arbeidsdag en sykedag, noe som
Flere fagforeninger og fagsammenslut-
tilsvarer 160.000 årsverk. Syke nord-
ninger reagerte sterkt på nevnte utspill
Antall sykemeldte blir sett i sammen-
menn er beregnet til å koste det
fra YS. Skal YS som arbeidstakerorgan-
heng med økning i antall uføre, og som
offentlige 36 milliarder kroner i 2010-
isasjon ta til orde for at de syke skal
vi også har blitt matet med, så stiger
fordi vi har verdens beste sykelønns-
straffes? Skal syke arbeidstakere bli
antallet uføre år for år.
ordning.
ansvarliggjort for at målene i IA avtalen
ikke nåes?
Eugen Kvalheim uttalte også i samme
artikkel at ”Generelt sett kan ikke utgiftene stige mer enn det samfunnet har
råd til, og det kan tenkes og gå utover
andre velferdsgoder vi ønsker oss”
Tore Eugen er ikke alene om å mene
dette.
• Dagens Næringsliv om Norge: «Et sykt,
36
sykt land»
• Redaktør i dn.no Sissel Skaalmo:
«Med verdens største andel av syke og
uføre betaler den norske stat hvert år
ut gigantiske summer i trygder og pensjoner. Nordmenn blir sykere og sykere.
Det koster mer og mer penger. Det går
snart ikke lenger. I årevis har norske
Magnus Marsdal, i Manifest Analyse
tok tak i disse spørsmålene på Årskonferansen til Manifest den 3 mars 2010.
Statistikkene og hoveddelen av kommentarene som vist i denne artikkelen
er presentert av Magnus Marsdal på
nevnte konferanse.
Statistikken viser at mottakere av
uføreytelser har økt med ca 190.000 på
nesten 40 år
Er dette en uventet og overraskende
økning i sykefravær, er dette en økning som ikke er forventet ? Prognoser
som ble utarbeidet under Gro Harlem
Brundlandts statsministertid fra 1988
viser at antallet foreventet uføre er likt
uføretallene som registreres i dag.
Regjeringen Brundtlands prognose fra
1988
Prognosen for 2007:
333.500
Resultat:
333.544
Langtidsprogr. ’89:
302.000
uføre i 2000
Resultat:
277.000
” Bare 70 % er i lønnet arbeid ”
37
Tabellen fra OECD under viser at Norge
øke. Den nye IA avtalen sier også:
bart å spørre ut folk om helse, og gjen-
har høyest andel av sysselsatte. Høy
«Partene er enige om at en endring i
nomføre helsetester på jobbintervjuer.
andel av sysselsatte forteller at ar-
medfinansieringen i tråd med ekspert-
Regjeringen forbød helsetesting, men
beidsledigheten er lav. Med Høy andel
gruppas prinsipper vil kunne bidra
også etterpå innrømmer halvparten av
sysselsatte stiger også sykefraværet.
til en styrking av arbeidsgivers
arbeidsgiverne at de fortsatt spør om
Andre momenter som påvirker syke-
oppfølging av og tilrettelegging for
folks helse fordi det er så dyrt for dem å
fraværet er andel sysselsatte eldre
langtidssykmeldte […] Partene vil
ansette syke mennesker. Inkluderende
arbeidstakere. Det er erkjent at med
komme tilbake til dette i løpet av inne-
arbeidsliv er et arbeidsliv hvor man har
økende alder så øker risikoen for
værende år.»
plass til flere grupper. Slike bedrifter
sykdom og slitasje. Dermed øker også
blir nå straffet med egenandel, mens de
sykefraværet. Sysselsatte av andel
Svekking av sykelønnsordningen og
som ansetter bare friske, vil bli beløn-
eldre fra 55 til 64 år i Norge, ligger høyt,
konsekvenser av dette
net med Stoltenbergs gullmedalje for
bare forbigått av Sverige.
Gitt at de med tiden går inn for
inkluderende arbeidsliv, sier Marsdal.
OECD tabell 2008
svekkelse av sykelønnen og arbeids-
I samme artikkel viser Frps Robert
giverne må betale mer for syke
Eriksson, leder for Stortingets arbeids-
Andel sysselsatte kvinner Tall fra OECD
arbeidstakere. Hva kan resultatet bli
og sosialkomité at han deler Marsdals
statistikk 2008
som følge av dette?
bekymringer, og spår at de nye forsla-
Hvorfor tviholder de fleste arbeidsta-
gene vil skape 100.000 flere uføretrygd-
Kvinner har statistisk sett høyere syke-
kerorganisasjoner på sykelønnen? Er
ede.
fravær enn menn, årsakene til dette
det så farlig om arbeidsgiversiden må
– Når arbeidsgiverne får økte kost-
er mange. Noe sykefravær er svanger-
betale mer for syke arbeidstakere?
nader for langtidsfraværet vil det føre
skapsrelatert. Andelen sysselsatte
De fleste arbeidstakerorganisas-
til et trangere arbeidsliv for funks-
kvinner vil derfor kunne slå ut på en
jonene frykter ”helsesiling”, det vil si
jonshemmede og folk med nedsatt
syke fraværs statistikk.
at arbeidsgiver siler utefra tanken på
arbeidsevne. I dag står 92.000 funks-
mulige helsekostnader.
jonshemmede utenfor arbeidslivet og
38
IA avtalen og utslag på fremtidige
vil inn. Om de ikke kommer inn, er varig
statistikker
Magnus Marsdal viser til i et intervju i
uføretrygd deres eneste inntektsmu-
Målene som er vedtatt i IA avtalen er
Dagsavisen til Nederland, hvor man in-
lighet. I verste fall kan vi da få opp mot
motstridene. Skal en beholde eldre
nførte mer betaling for arbeidsgiver.
100.000 nye uføretrygdede, advarer
lenger i arbeidslivet vil sykefraværet
– Da begynte arbeidsgiverne umiddel-
Eriksson.
IA-arbeidet i SAFE
Tekst: Kari Bukve
En av kongress-sakene i 2008 handlet om å få IA-avtalen gjort gjeldende
også for offshorearbeidere.
Anita Rugland, tillitsvalgt i SAFE ESS
å jobbe på land, med den arbeidstid og
Iniativet opp mot PTIL ble tatt fra SAFE
Offshore tok opp denne saken til kon-
lønn som dette innebærer. Operatør
før IA utvalget i SAFE ble opprettet, her
gressen og det vakte både takknem-
har i liten grad lagt til rette for at vi
var partene til stede: OLF, NAV, PTIL, IE
lighet og engasjement blant kongress-
kan reise ut og jobbe med redusert
og SAFE. Seminaret hadde 130 påmeldte
delegatene, da flere har opplevd
arbeidstid hvor eventuelt to personer
deltagere og det ble diskutert flere
problemstillingene som var nevnt.
deler et dagsverk.
viktige problemstillinger både knyttet
Hovedproblemstillingen som ble skis-
Som følge av problemstillingen som ble
til IA avtalen og tilrettelegging. Kari
sert var:
tatt opp på kongressen, opprettet SAFE
Bukve fra SAFE holdt innlegg om
- Nærværs-ideen og IA-avtalen er en
et internt IA utvalg som skulle arbeide
erfaringer med tilrettelegging for
god ide, men selve modellen er bygget
med Inkluderende arbeidsliv (IA) og
sykmeldte i petroleumsindustrien,
ut i fra et arbeidsforhold på land der
petroleumsnæringen.
Juni 2009
arbeidstakere kan være på arbeidsplassen og jobbe den andelen de er vurdert
SAFE IA Utvalg er sammensatt av:
Inkluderende arbeidsliv også offshore?
til å klare, og så gå hjem etterpå.
• Jan Erik Feste
SAFE IA utvalg kontaktet YS knyttet
Da IA-avtalen ble innført, ble den in-
Klubbleder Statoil Mongstad
til evaluering av IA avtalen 2009. YS
nført for hele det norske arbeidslivet
• Randi Junker
videresendte oss til departementet,
– onshore som offshore, uten noen som
HVO Universal Sodexho
som igjen videresendte henvendelsen
helst tilpassning til de begrensninger
• Tor Egil Løvli
til STAMI (Statens arbeidsmiljøinstitutt)
som arbeidstakerne opplever ute i
Arbeidsutvalget SAFE Statoil sokkel
som har fått oppdraget med å gjøre
havet. På land kan man jobbe 80/50
• Kari Bukve
en evaluering av IA avtalen. STAMI var
eller 25 prosent, eller den prosentdelen
Organisasjonsekretær i SAFE
i gang med en innsamling av spørreskjema som omhandlet IA avtalen der
legen vurderer den enkelte til å kunne
40
klare, hver dag. Mens offshorearbei-
Her presenteres noe av det som har
bedriftsledelsen og tillitsvalgte svarte.
dere kan per dags dato kun få reise ut
skjedd I SAFE knyttet til IA arbeid siden
Offshoredelen var ikke med i denne
og jobbe 100 prosent en halv tur eller
kongressen 2008.
undersøkelsen, STAMI begrunnet dette
med at Petroleumsvirksomheten om-
annenhver tur. Dette skal da fungere
som 50 prosents stilling. Men når vi er
April 2009
handlet kun 0,8 prosent av alle de som
offshore må vi jobbe 100 prosent. Klar-
Seminar om tilrettelegging for
kom inn under IA avtalen. STAMI, ville
er vi ikke det, er det eneste alternativet
sykmeldte arbeidstakere i regi av PTIL.
på forespørsel fra SAFE ikke inkludere
offshoredelen i dette, men kunne
teleggingsbehov og mulige årsaker i
spesielt tilrettelegging for psykisk
muligens søke om et prosjekt knyttet
arbeidsmiljøet ikke kanaliseres tilbake
sykdom. Mange har en oppfatning av at
til tilrettelegging for sykmeldte offsho-
til anlegget/innretningen.
personer som jobber offshore må være
reansatte.
• En vet for lite om hvilken betydning
100 prosent friske.
rammebetingelser, som kontrakt-
• Manglende kunnskap om hvilke
September 2009
forhold, arbeidsorganisering og
medikamenter som kan brukes off-
Møte i PTIL mellom partene, Ptil og NAV
regelverk har for muligheter til å tilret-
shore.
om IA-Arbeid i Petroleumsnæringen.
telegge - spesielt for entreprenøran-
• For lite erfaringsoverføring mellom
Per i dag er det Roy Erling Furre og Kari
satte grupper.
bedriften, bransjen og mellom operatør
Bukve som har vært representanter i
• Sammenhengen mellom tilretteleg-
og entreprenør.
dette forumet. IA utvalget i SAFE har
gingsarbeid og HMS-arbeid. Det er
bedt om at de blir representert med
forbedringspotensial knyttet til tilret-
Rammebetingelser:
større bredde i videre arbeid.
teleggingsarbeid og sykefraværsopp-
• Kontraktforhold/anbudsordninger
Tilstede OLF, Norsk Industri (land),
følging på den ene siden og systematisk
kan begrense vilje og evne til tilret-
Norges Rederiforbund, NRs arbeids-
HMS arbeid på den andre siden. Ofte
telegging hos entreprenører. For ek-
giveravdeling SAFE, IE, LO, Norsk Sjøoff-
legges IA arbeidet til personalavdelin-
sempel kan krav om kostnadskutt/tøff
isersforbund/ DSO, Ptil, NAV Rogaland.
ger og det er ikke tilstrekkelig kommu-
konkurranse føre til at bemanningen
Arbeid og innkluderingsdepartementet
nikasjon mellom personalavdeling og
ikke alltid er robust nok til at tilret-
var invitert til møte, men meldte forfall.
HMS avdeling.
telegging er mulig.
På møtet kom det frem at tre ut-
Ledere blir ikke målt på oppfølging av
fordringer peker seg ut:
Det ble diskusjon knyttet til utfordring-
sykmeldte og tilrettelegging
• Entreprenøransatte kommer dår-
er med hensyn til tilrettelegging
• Krav til arbeidstakermedvirkning
ligere ut mht til tilrettelegging enn
offshore og på land i petroleumsvirk-
ivaretas ikke i tilstrekkelig grad i an-
operatør-ansatte. Tilsynserfaring viser
somheten. Ufordringer som kom fram
budsprosesser.
at ansatte hos underleverandører som
var bland annet.
• Tilbydere er nervøse og servile over-
trenger tilrettelegging tas bort fra
Kunnskap:
for kontraktsavdelingene og tør ikke
petroleumsanlegg/innretninger og
• Mange aktører i bransjen mangler
stille krav som gir bedre rammer for
blir eventuelt fulgt opp andre steder.
kunnskap om hvilke tilretteleggings-
godt IA-arbeid
Dette betyr at informasjon om tilret-
muligheter som finnes. Dette gjelder
• Begrenset sengekapasitet kan gjøre
41
tilretteleggingsarbeid vanskelig
kontor over hele landet, de har ingen
teleggingsarbeidet
• Avholdelse av dialogmøter er krev-
kunnskap om offshore
• Arbeidstakerorganisasjonen bør
ende når ansatte bor spredt rundt i
• Under tilsyn så må Ptil vektlegge
medvirke med hensyn til utforming
hele landet
robust bemanning og systematisk HMS-
av anbudsprosesser og bør få innsyn i
• Nomadeproblematikk – mange arbeids-
arbeid i forhold til kontrakter
disse
Hvilke tiltak trenger vi?
Ptil / NAV
takere reiser mellom innretninger og
anlegg
Følgende forslag til tiltak kom opp i
• Ptil bør føre tilsyn med
Andre erfaringer / forhold
møtet:
anbudsprosesser
• Sykefraværsregistrering er ulik mel-
Rammebetingelser/kontrakter;
• Ptil må følge opp operatørens
lom offshorebedriftene
• Det bør settes minimumskrav i kon-
påseplikt
• Utfordring å bryte ned ”muren”
trakter om sykefraværsoppfølging og
• Økte ressurser til videre oppfølging
mellom ”funksjonærene” på land og
HMS-arbeid
fra Ptil / NAV
”arbeiderne” offshore, behov for tilret-
• HMS-arbeidet bør beskrives i kontrak-
• Kartlegging av IA arbeid i Petroleums-
telegging for kommunikasjon
tene og beregnes økonomisk
næringen (jf. Sintefrapporten)
• Ressurser hos entreprenørens BHT er
• Behov for regelverksendring som
• Øke kunnskap om arbeidstidsordnin-
en utfordring
begrenser nivå av innleie
ger og risikoeksponering
• Entreprenøren har ikke tid til kartleg-
• Utarbeide bemanningsnorm mht
ging, kort tid på hver innretning
plattform / utforming / areal / ny / gam-
Forslag til videre arbeid
mel / PoB / etc. for utsatte grupper
Det etableres en partsammensatt pros-
Ptil/NAV
• Informasjon / opplæring til ansatte
jektgruppe som springer ut av Sikker-
• Arbeidstakerorganisasjonene og
og ledere om plikter og rettigheter og
hetsforum. Ptil tar initiativ til første
den enkelte arbeidstaker som er syk/
muligheter i IA-arbeidet med hensyn til
møte i gruppen. Videre tiltak kan være:
trenger tilrettelegging, vet ikke hvor
tilrettelegging
• Etterspørre erfaringer i næringen
de skal henvende seg med individsaker
• Kartlegging av tilrettelagte ar-
• Lage en strategi for kunnskapsfor-
der arbeidsgiver ikke følger opp. Ptil er i
beidsplasser som finnes tilgjengelig
begrenset grad involvert i individsaker
offshore og på landanlegg
og det er heller ikke kapasitet eller
• Årlig rapportering fra bedriftene til
Nytt Møte i IA-gruppen - Petroleums-
kompetanse på det enkelte NAV-lokal
organisasjonene om hvordan de har
næringen er 24 mars 2010
kontor til å gripe fatt i sakene.
tilrettelagt og hvilke erfaringer de har
• Kunnskap om tilrettelegging i bedrif-
gjort seg.
42
tene må flyte også til NAV-representantene som møter i sykefraværsmøter
Medvirkning
• Enkeltsaker behandles på NAV-
• Tillitsvalgte må involveres i tilret-
midling
Stor og bred deltakelse på tariffkonferansen
Tekst og foto: Mette Møllerop
Tariffoppgjøret nærmer seg med stormskritt. Klubbene forbereder seg,
og de klubbene som har hatt årsmøte nå før påske, har alle hatt tariffoppgjøret oppe til debatt.
Tariffkonferansen til SAFE ble avholdt
De tre forbundene, IE, Lederne og SAFE
20. og 21. januar i Stavanger. Det var
var enige om viktigheten av å samar-
tydelig at konferansen ble sett på som
beide under tariffoppgjøret. Forutset-
viktig. Påmeldingene sprengte alle
ningen er selvfølgelig at en samarbeider
grenser, til tross for regulert deltakelse
om sammenfallende krav.
i form av kvotesystem for den enkelte
Svært mange krav og problemstill-
klubb.
inger som krever bedre løsninger, ble
Det var første gang tariffkonferansen
diskutert. Et område som vil få stor
ble arrangert så tidlig. Det var et ønske
oppmerksomhet framover, er forhold-
fra klubbene om å være i forkant, slik at
ene for dem som jobber innen de
krav og videre behandling av disse både
såkalte ISO-fagene. Her ligger det både
får en modningstid og en mulighet for
lønnskrav og krav i forhold til områdets
bearbeidelse.
arbeidsforhold som må løses.
IE, ved Jørn Erik Bøe, og Lederne, ved Per
Stemningen blant delegatene var god,
Helge Ødegård var invitert og deltok.
diskusjonene bar preg av solide forbere-
Også Fellesforbundet og Parat var
delser og vilje til å gi hverandre aktiv
invitert, men hadde ikke anledning til å
støtte i forbindelse med viktige krav,
møte.
dersom dette skulle vise seg nødvendig.
Nei til svekkelse av sykelønnsordningen.
Rederiområdet, her representert ved
Roy Alexandersen
Jørn Erik Bøe, IE
43
SAFE har registrert hyppige angrep på velferdsstaten og sykelønnsordningen. Syke arbeidstakere har krav på respekt
og støtte fra samfunnet. SAFE sier nei til stigmatisering, mistenkeliggjøring og mobbing av syke arbeidstakere. SAFE
oppfordrer alle i fagbevegelsen til å slå ring om sykelønnsordningen og slå ned på alle forsøk på å svekke denne.
Birgitte Rødsæther slutter i SAFE
Tekst og foto: Mette Møllerop
Noe intervju ønsket ikke Birgitte, men en liten notis var greit nok, mente
hun.
Mange av SAFE magasinets lesere
I stedet har hun funnet seg mann fra
selv om jeg nok ikke tror at enhver ville
kjenner kanskje Birgitte best fra det
distriktet, produsert et par barn, skaffet
funnet seg så godt til rette i organisas-
”Juridiske hjørnet”. Har en ikke hatt
seg hytte i Sirdal og kjøpt hus på Stokka.
jonen som jeg har. Men nå synes jeg det
behov for juridisk hjelp i jobbsammen-
Hennes nye arbeidsgivere har grunn
er på tide å prøve noe annet, selv om jeg
heng, er det ikke så ofte en treffer SAFE
til å glede seg. De får solid juridisk
skal fortsette å jobbe med arbeiderett i
sine advokater.
kompetanse, godt utviklet humor og
Advokatfirmaet ProJure.
Både i OFSA og SAFE magasinet har
en (nesten) trofast siddis som nok blir
Birgitte tatt ansvaret og fordelt de jurid-
værende her i Stavanger.
iske utfordringene i ”hjørnet” til kollega
Birgitte må medgi at det er med vemod
hun forlater SAFE, og takker alle
Bent Endresen på SAFE-huset eller våre
- Jeg har hatt noen veldig givende,
nåværende og tidligere sentrale og
samarbeidspartnere i blant annet Vogt
kjekke og lærerrike år i OFS/SAFE, sier
lokale tillitsvalgte som hun har arbeidet
& Wiig AS. Ofte er innleggene skrevet av
Birgitte. Arbeidet som advokat i en
sammen med for godt og givende
Birgitte selv, som klare og presise svar
fagforening avviker nok en god del fra
samarbeid.
på spørsmål og problemstillinger.
øvrige advokatjobber, både fordi de
Birgitte begynte som nyutdannet jurist
tillitsvalgte en arbeider sammen med
i OFS i 1996/1997. I løpet av de 13 – 14
til daglig er svært engasjerte i jobbene
årene har hun skaffet seg en solid kom-
sine og fordi de har en slik mangeartet
petanse på blant annet arbeidsrett, noe
bakgrunn. Hun har aldri sluttet å forun-
hennes mange saker for medlemmer har
dre seg over kunnskapen og evnen til å
vist. Hun har vunnet en rekke saker, og
utvikle seg faglig både hos sentrale og
flere av disse har hatt svært stor betydn-
lokale tillitsvalgte.
ing for dem saken angikk.
- Svært mange tillitsvalgte i SAFE går inn
Det kanskje heller ikke medlemmene
for sin oppgave med et engasjement og
44
vet, er en velutviklet sans for sosiale
sterkt ønske om å gjøre det beste for
anledninger hvor hun kan få bidra med
medlemmene og SAFE, at det nærmest
diverse innslag. Julenissen på SAFE-
kan beskrives som et ”kall”, sier Birgitte.
husets ”pinnakjødkveld” er blitt en
institusjon.
- Jeg har vært heldig som fant en slik
I løpet av årene i Stavanger har Ber-
interessant og artig arbeidsplass da jeg
gensdialekten blitt svært utvannet.
skulle starte som nyutdannet jurist,
Vi ønsker Birgitte lykke til med ny jobb!
Plass til HMS
Tekst og foto: Mette Møllerop
Årsmøtet til Statoil sokkel fant plass til innlegg både fra Harry Stiegler
Brevik, tidligere Statoilansatt og Susan Michaelis og Tristan Loraine,
tidligere flypiloter fra henholdsvis Australia og England.
De to sistnevnte er blant verdens
symptomer eller MS-diagnoser. Jeg
fremste eksperter på problemstillinger
kan bevise at selskapet da hadde hatt
rundt Aerotoxic syndrom. Dette er
kjennskap til farene og sykdommene i
en benevnelse på de symptomer og
flere år. I begynnelsen forsøkte vi å finne
helseskader ansatte i luftfarten får etter
ut av våre uforståelige sykdomsbilder.
kjemisk påvirking om bord i luftfartøy.
Da det ble klart dette måtte være job-
På verdensbasis er det over 2000 piloter
brelatert, måtte vi sørge for dokumen-
som har blitt arbeidsuføre på grunn av
tasjon, både for egen del og for de som
dette. De samme smøroljene som gir
overtok jobbene etter oss.
aerotoxis syndrom benyttes
Det viste seg å bli både personlig
også offshore, og i dag er et stort antall
ubehagelig og en langvarig, utmattende
oljearbeidere registrert som skadde
kamp mot en godt synlig overmakt. I
etter å ha arbeidet i et arbeidsmiljø som
dag har jeg personlig kjennskap til ca 25
har inneholdt oljedamp.
personer som har turbinrelaterte
skader. Trolig finnes det enda flere.
Harry Stiegler Brevik
Fellesnevneren for gruppen skadde, er
På HMS-konferansen ”Åpent lende” i
at vårt arbeid er knyttet til turbiner. Det
2008, holdt Brevik en gripende innledn-
dreier seg hovedsakelig om eksponering
stressnivå - da en “tripp”/en stans fikk
ing om sine erfaringer. På årsmøtet
av kjemikalier og additiver i turbin - og
innvirkning på en dyrebar produksjon.
til SAFE sokkel tok han innlegget på
hydraulikkoljer. Det dreier
Vi hadde lange skift, 16 timers arbeids-
sparket etter at delegatene ønsket å
seg om eksponering både gjennom in-
dag (m/overtid) og for noen nesten
høre hans historie. For dem som ønsker
nånding og hudkontakt.
utelukkende nattskift. Totalt sett altså
å vite mer om saken hans, er artikkelen
Arbeidslokalitetene hadde i tillegg et
et arbeidsmiljø som var en medvirk-
publisert i SAFE magasinet 2-2008.
enormt støynivå, ekstreme tempera-
ende faktor for ekstra mottagelighet av
Her er et utdrag:
turer, en nærmest fraværende venti-
kjemikalier. Verneutstyr, med unntak
Min sak starter tidlig i 1992. Arbeidere
lasjon både i moduler og kontrollrom,
av hjelm og øreklokker, var ikke i bruk.
i en liten turbingruppe på SFA hadde
massive helkroppsvibrasjoner, elektro-
Vi ble aldri advart eller fikk opplysnin-
fått symptomer på sjeldne og fryktede
magnetiske felt (spesielt i de tidlige år),
ger om farlige oljekjemikalier skjult i
sykdommer som tilsa nerveskader, MS
avgasser i kontrollrom/ utstyrsrom av
produktene. De kom som oftest uten
(multippel sclerose) - lignende
varm elektronikk og isolasjonslakk, høyt
faretrekant.
Harry Stiegler Brevik
45
Tristan Lorraine og Susan Michaelin
Hvilke symptomer fikk oljearbeiderne?
Flypilotene
hadde Susan Michaelis skrevet bok om
Her forteller Harry Brevik: I tillegg til
Etter ødelagt helse og uten flygerserti-
sine erfaringer. I dag er en ny film på
MS-symptomer, finner vi flere med hjer-
fikat, begynte Susan Michaelis og Tris-
gang, og Susan har utvidet sitt ”bok-
neslag, brystsmerter, høyt blodtrykk,
tan Lorraine å samle stoff, informasjon
prosjekt” til doktorgradsarbeid.
vaskulære skader, flere med lammelser/
og dokumentasjon om hydraulikk- og
På årsmøtet til SAFE sokkel fortalte de
nummenhet i en side, kramper, muskel-
turbinoljer i fly. Oljene som inneholder
to både om prosjektene sine og doku-
smerter og mange havner i rullestol/er
giftige organofosfater, kan ved lekkasje
menterte en rekke funn som bekrefter
avhengig av krykker. Vi finner inva-
eller søl i flymotoren, finne veien inn i
skadeomfanget fra hydraulikk- og
lidiserende hodepine, nevrologiske
kabin og cocpit når den blir oppvarmet.
turbinoljer.
skader, alvorlige mage/ tarmproblema-
Resultatet kan være nervegassliknende
tikk, smerter i buk/ gastroproblemer,
symptomer.
Det var ingen tvil om at historiene
kroniske hudutslett. Mange opplever
Tristan Lorraine har laget filmen ”Toxic
beveget folk. Resultatet ble også løfter
utslitthet, trøtthet, til tider kortpustet.
airlines” som hadde premiere på HMS-
om at saken til Harry Stiegler Brevik skal
Dette er folk som var i god form, hadde
konferansen til SAFE i 2008. Samtidig
følges opp av klubben.
godkjent helsesertifikat og var aktive
mennesker på fritiden. I tillegg melder
mange om synstap og synsforstyrrelser.
Erstatning?
Jeg ble tilbudt kr 100.000 av Statoil
”for å avslutte saken”. Jeg godtok ikke
formuleringen, og den ble forandret til:
”for arbeid med dokumentasjon i den
såkalte MS’- saken”. Her blir det en sammenligning med hva dykkerne har gjort.
For 20 år siden uttalte jeg at jeg var glad
46
jeg hadde en arbeidsgiver som Statoil
om jeg skulle bli syk. I dag har jeg erfart
at Statoil er den minst ønskelige motpart om en blir syk og får en tvist om en
yrkessykdom.
En tøff voksenopplæring for en person
som ramlet ut av yrkeslivet 40 år gammel.
Årsmøte i SAFE sokkel
Tekst og foto: Mette Møllerop
Et tre dagers årsmøte hvor første dag var ”Ekstraordinært årsmøte”,
etterfulgt av ordinært årsmøte over to dager, bekreftet godt arbeid i
klubben, støtte til styrets vurderinger og valg, og god utvikling i forhold
til planer og utvikling av klubben.
Årsmøte viste stor enighet og positiv
Kongress i SAFE opprettholdes. Agenda
- De enkelte fagavdelingene må
optimisme i forhold til valg og vedtak.
på en ekstraordinær kongress skal være
melde inn via 1. linjeleder de kompetan-
Diskusjonene var livlige, ”to the point”
å velge nytt forbundsstyre inkludert AU
sedelområdene det ikke er stilt krav om
og samtidig holdt i en saklig tone, selv
sentralt. Utfallet av en ekstraordinær
kompetanse til, og forlange at dette
der hvor uenigheter ble lagt fram.
kongress skal respekteres uansett
rettes opp. Fristen for dette er 01.06.10,
Årsmøtet ble holdt på Ustedalen Hotell
resultat.
og innmeldingen skal skje i henhold til
på Geilo. Et godt valg med hensyn til
rutine beskrevet på Entry.
lokaliteter og forhold i konferansesalen.
Vedtak under punktet “Organisasjon-
Det var god stemning under middagen
sutvikling og integrasjonsprosessen”:
- AU/Styret i SAFE Sokkel skal jobbe
med taler og takk til de som nå forlater
- AU/Styret i SAFE Sokkel skal jobbe
aktivt for å sikre en reell evaluering
sine posisjoner. Per Helge Ødegård,
aktivt for å få inn nødvendige krav i
av ny driftsmodell og dimensjonering
leder i Statoils fagforening Lederne,
kompetansestyringsverktøyet slik at vi
i forhold til dagens oppgavesett i 4.
viste til det gode samarbeidet de to
sikrer utføring av dagens oppgavesett
kvartal 2010.
Statoilforeningene har, og påpekte at
med eget personell.
- AU/Styret i SAFE Sokkel skal jobbe ak-
det er helt nødvendig å styrke dette slik
situasjonen i Statoil nå er. Han trakk
blant annet fram utviklingen i integrasjonsprosessen som et av flere eksempler
på viktigheten av å stå samlet.
Støtte til ekstraordinær kongress i SAFE
Det ekstraordinære årsmøtet vedtok å
støtte styrets forslag om ekstraordinær
kongress i SAFE:
Med bakgrunn i fremlagt informasjon,
støtter ekstraordinært årsmøte i SAFE i
Statoil avd. Sokkel, AU og styrets behandling av saken med situasjonen i SAFE. I
dette ligger at kravet om ekstraordinær
47
Terje Enes og Tor Stian Holte
Styret i SAFE sokkel
Styremedlem: Vigdis Lio, gjenvalgt
til dette vervet må være under 35 år
Styremedlem: Toril Torlei, gjenvalgt
når valgperioden utløper. Delegater på
Styremedlem: Henrik Aakre
årsmøtet som selv er i Ung-segmentet
Varamedlemmer til styret: Peter Alex-
velger hvilke kandidater som skal
ander Hansen, Terje Axe Sørensen, Odd-
rullere i observatør posisjonen for kom-
Inge Rørheim, Freddy Lasken, Kjell-Olav
mende årsmøteperiode, i tillegg kan
Madtsen
observatørplassen suppleres fra klubbens Ung utvalg.
Etter valget består styret av Tor Stian
Hilde Marit Rysst ble valgt som SAFE- sokkel
sin kandidat til nestledervervet i YS i Statoil
Holte, leder, Sten Atle Jølle, nestleder,
Offentlige uttalelser:
Terje S. Enes, nestleder, Porfirio Esquivel,
Resolusjon
nestleder, Tor Egil Løvli, HMS-sekretær,
Årsmøte i SAFE i Statoil avd. Sokkel tar
Hilde-Marit Rysst, organisasjons-
avstand fra selskapets beslutning om
sekretær, Bjørn Arne Haga, kasserer,
utskilling og salg av forretningsområdet
Vigdis Lio, styre-medlem, Svein Helge
Energy&Retail. Vi mener dette er feil
Rolfsen, styre-medlem, Gunnar Mjånes,
strategi, og at selskapet vil stå sterkere
styremedlem, Toril Torlei, styremedlem,
som et fullt integrert olje- og energisel-
Henrik Aakre, styremedlem. Ungutval-
skap.
get peker ut den som skal gå inn som
tivt i kjøpe/gjøre selv prosessen slik at vi
fast styremedlem fra SAFE Ung.
sikrer at dagens oppgavesett opprett-
Resolusjon
Safe Sokkel krever at det opprettes
holdes. Vi skal også jobbe for å ta til oss
SAFE Ung inn i styret
ett eller flere senter for å kunne stille
oppgaver som er naturlig å utføre med
Under punktet om vedtekter ble det
diagnose og finne årsakssammenheng
egen bemanning selv om dette vil føre
vedtatt at det skal velges et styre-
i forbindelse med mistanke til nevrolo-
til økt behov for egne ansatte.
medlem fra SAFE Ung.
giske skader.
Dette styremedlemmet kommer i tillegg
Der slike avdelinger finnes i dag
- AU/Styret i SAFE Sokkel skal jobbe ak-
til det opprinnelige antall styremedlem-
(i forbindelse med sykehus) må det
tivt i samarbeide med NITO og Lederne
mer.
arbeides for å sikre tilstrekkelig
for å opprettholde BU på RE nivå for
I tillegg skal det i styret være en obser-
kunnskap og ressurser.
Drift Vest, Drift Nordsjø, Drift Nord og
vatør fra SAFE Ung (tale og forslagsrett).
Det må på samme tid arbeides aktivt for
48
Driftsutvikling
at det bevilges tilstrekkelig med midler
Styreplassen som observatør SAFE
til forskning og drift fra både industri og
Valg til styret:
Ung, skal være en rullerende posisjon
det offentlige.
Nestleder: Sten Atle Jølle, gjenvalgt
som muliggjør at flere Ung-kandidater
Nestleder: Terje S. Enes, gjenvalgt
kan få innsyn i arbeidet i Styret i SAFE i
HMS-sekretær: Tor Egil Løvli, gjenvalgt
Statoil avd. sokkel. Den som skal velges
Strid eller misforståelser
Tekst og foto: Mette Møllerop
En ganske ”spiss” diskusjon om norsk kontra utenlandsk språk og kultur
går via elektroniske kanaler i Schlumberger. En misforståelse når det
gjelder begrepet norsk kultur, sier Stig Arne Pedersen, klubbleder i SAFEklubben i Schlumberger Norge og HVO Sigbjørn Lundal.
“Firstly I would like to make clear that I
to prove your opinion on this matter. I
§ 16 Bruk av norsk språk
am not fluent in Norwegian and was not
have spoken to a few safety officers and
Norsk språk skal brukes i størst mulig
raised in Norway to have the same way
various other people whom work off-
grad i petroleumsvirksomheten. Andre
of thinking and culture, skriver Simon
shore to see if they have felt the same
språk kan brukes dersom det er nød-
Bower. I joined the Schlumberger Team
way and they seemed to be shocked at
vendig eller rimelig for å gjennomføre
in November 2007 as a Lead cementer,
your comments and would also disagree
petroleumsvirksomheten, og det ikke
I joined the SAFE union immediately
with your statement. I have quoted a
går på bekostning av sikkerheten.
since I believe in the system of a union
few below who are happy to confirm
Bestemmelsen bygger på tidligere
and the benefits they bring for both em-
their statements.”
sikkerhetsforskrift, men er endret til at
ployer and employee. The reason I am
norsk språk skal brukes i størst mulig
writing to you is obviously due to your
Stridens eple
grad. I tidligere sikkerhetsforskrift står
comment and print in the SAFE newslet-
”- Vi har både nordmenn og utlendinger
det bør. Endringen er gjort for å synlig-
ter published in December 2009.
i ledende stillinger på land, sier Sigbjørn
gjøre at utgangspunktet er bruk av
(Lundal), mens offshore har vi kjempet
norsk språk.
I have however worked in Norway since
for å beholde en norsk arbeidsstokk
Selv om utgangspunktet i bestem-
2001 in the offshore industry, at no
med stor kompetanse. Det høres kan-
melsen er bruk av norsk språk, er kravet
point in my career have I ever felt in
skje rasistisk ut, men det betyr mye for
om bruk av norsk språk ikke absolutt.
danger or feel that I have ever put any-
sikkerheten at alle kan samme språk og
Det fremgår av bestemmelsen at andre
one in danger or harm’s way due to me
jobber i den samme kulturtradisjonen.
språk kan brukes dersom det er nødv-
not being able to speak the language or
Stig Arne (Pedersen) fortsetter: - har vi
endig eller rimelig for å gjennomføre
having the same beliefs when it comes
en eller to som ikke snakker norsk, må
petroleumsvirksomheten, og det ikke
to the way we think.
hele jobben foregå på engelsk, og ikke
går på bekostning av sikkerheten.
49
alle er komfortable med det. Petrole-
Bestemmelsen innebærer at skriftlig
I am greatly offended by your comments
umstilsynet, Ptil, sin rammeforskrift,
materiale som prosedyrer og manualer i
that our Union SAFE struggle to keep
paragraf 16, sier dessuten at norsk språk
utgangspunktet skal være på norsk. Der-
the workforce offshore Norwegian and
skal brukes.”
som dette anses som urimelig, og det
that they are any more competent than
Dette var uttalelsen i SAFE magasinet
ikke går på bekostning av sikkerheten,
their foreign colleagues. I would like
4-2009.
noe arbeidsgiver skal kunne dokumen-
to see some hard facts and statistics
tere, kan en imidlertid avstå fra å over-
sette slike dokumenter til norsk
den faglige kompetansen, men kunnska-
på årsmøtet vårt.
Det stilles ellers krav til bruk av norsk
pen og erfaringen fra mange arbeidsår
Kommer han?
språk på enkelte spesielle områder, så
med bruk av norsk lov- og avtaleverk.
- Det håper vi!
som i arbeidsmiljøloven § 5-4 første
Altså ikke det norske arbeidsspråket,
ledd bokstav e og § 5-5 fjerde ledd.
men norsk HMS-kultur.
So finally I would like to say that if you
Dette er krav rettet mot produsenter,
Var det grunnlag for å misforstå utsag-
want to discuss this further, this is not
leverandører og importører av maskiner
net i artikkelen i SAFE magasinet?
the right place to do it. We have our own
og annet arbeidsutstyr, og produsenter
- Ja, det var det nok. Vi kunne vært mer
homepage with a discussion forum, and
og importører av kjemikalier og
presise i å forklare hva som ligger i
everybody is welcome to state their
biologisk materiale. Det vises også til
begrepet norsk kultur på norsk sokkel.
opinion there.
arbeidsmiljøloven § 4-5 fjerde ledd.
Imidlertid syns vi ikke at diskusjonen
By the way, you are welcome to attend
om disse begrepene skal gå via e-post,
the annual meeting with the union. We
AML i fokus
men heller på vår hjemmeside hvor vi
just need to discuss how your expenses
- Vi snakker ikke om norsk eller engelsk
har et eget diskusjonsforum.
can be covered.
eller arabisk kultur for den saks skyld,
Vi inviterer også Simon Bower til å delta
sier de to tillitsvalgte Stig Arne Pedersen og Sigbjørn Lundal.
- Her handler det om norsk arbeidskultur eller arbeidsmiljøkultur. Vi snakker
om den norske historien, og den norske
arbeidsmiljøloven som vi har slåss for
og verner om.
Engelsk eller arabisk kultur kan være
like god som norsk kultur, men vi
kan ikke blande de forskjellige lands
regelverk og arbeidsmiljøkultur på
samme arbeidsområde. På norsk sokkel
50
må vi forholde oss til Ptils regelverk og
norsk arbeidsmiljølovgivning.
Schlumberger har mistet mange erfarne
ansatte innen kveilerør de siste årene.
Det kan gi oss et sikkerhetsproblem å
skaffe den kompetansen som forsvinner. Da snakker vi ikke nødvendigvis om
§
Det juridiske hjørnet
Innleie av arbeidskraft
Spørsmål fra medlem:
til kost eller har helt eller delvis fri kost
eller hyretillegg, gis i tillegg fradrag
Kan jeg kreve standardfradrag for
for « småutgifter » (kostnad til telefon,
småutgifter på kr. 40,- pr. døgn siden jeg
avis o.l.) med kr 50 per døgn. (tydeligvis
får fri kost på sokkelen som jeg betaler
hevet ift. ditt tidligere fradrag)
matskatt for?
Så er det bestemt etter instruks fra
Flere år har jeg ført dette i selvangivel-
Finansdepartementet at hvis sokkelar-
sen og det har gått greit men nå får jeg
beidere (som normalt) får fri telefon og
beskjed fra Likningsmyndighetene om
evt. avis på sokkelen og kanskje også
at de går tilbake på tidligere avgjørelse
internettilgang, ikke har krav på fradra-
om at dette er greit, og mitt fradrag på
get fordi der er ingen faktisk utgift.
ca. kr. 9000,- for 2007 godtas ikke.
Andre ”småutgifter” er ikke fradragsSvar:
berettiget etter denne reglen.
Retten til fradrag for småutgifter er fast-
Hvis det imidlertid er slik at du må
satt i en egen forskrift med bakgrunn i
betale for bruk av telefon etc. om bord
skattelovens fradragsregler i § 6-13.
gis fradrag for småutgifter ved å bo
utenfor hjemmet med faktisk beløp
Forskriftens beløp endrer seg hvert
etter dokumentasjon eller
år, og for 2008 heter den ”Forskrift om
skjønnsmessig fastsatt beløp som ikke
taksering av formues-, inntekts- og
bør overstige kr 50 per døgn.
fradragsposter til bruk ved likningen for
inntektsåret 2008”.
52
Retten til fradrag for småutgifter følger
For likningsåret 2009 er dette standardfradraget for de som har rett på det,
hevet til kr. 60,- pr. døgn.
av § 1-3-7 og sier at;
Skattytere som av hensyn til arbeidet
må bo utenfor hjemmet, og som enten
krever fradrag for faktiske kostnader
Av Birgitte Rødsæther advokat i SAFE
53
Medlemsfordeler
Foto Tom Haga
Hva får du igjen for medlemskapet?
er at alle SAFE sine tillitsvalgte skal være
Firmaets personskadeavdeling har lang
• Du blir en del av SAFE, energiansattes
godt skolerte og holdes faglig oppdaterte,
erfaring i behandling av alle typer person-
slik at de kan imøtegå hverdagens ut-
skadesaker for skadelidte. Ta kontakt med
fordringer. Vi ønsker også at medlemmene
advokatene i SAFE for videre henvisning.
deltar på kurs og seminarer. En organisas-
Du kan også kontakte firmaet direkte på
jon med faglig oppdaterte og kunnskap-
telefon 22 31 32 00. Bergsjø eller Vidham-
srike medlemmer er en sterk organisasjon.
mer er dine kontakter i firmaet. Bistanden
egen organisasjon.
• Du får direkte innflytelse på dine sosiale
og lønnsmessige arbeidsforhold.
• Du får nødvendig juridisk hjelp i ditt
arbeidsforhold og juridisk telefon
service i andre saker.
er i utgangspunktet gratis for med-
• Du får frivillig forsikringstilbud.
Innflytelse som medlem
• Du får gode vilkår i Gjensidige-bank.
Du får direkte innflytelse på dine sosiale
• SAFE avholder jevnlig ulike typer kurs og
og lønnsmessige arbeidsforhold.
Gratis juridisk telefonservice i saker av
SAFE oppfordrer klubbene, tillitsvalgte
“privat karakter”:
og medlemmene til å holde møter lokalt,
SAFE har inngått avtale med Advokatfirma
slik at lønn og saker som har tariffmessig
Øverland ANS vedrørende gratis juridisk
konferanser.
• Medlemsbladet SAFE magasinet sendes
automatisk til din hjemmeadresse.
lemmene.
betydning kan diskuteres, fremmes som
telefonservice for medlemmer i SAFE. Med-
Grasrotorganisasjon
forslag og derigjennom bidra til forbedring
lemmene kan ringe i kontortiden mellom
Du blir en del av energiansattes egen
av tariffavtalen. Det holdes felles tar-
kl. 08.30 – 15.30.
organisasjon hvor medlemmene utvikler
iffkonferanse hvor alle klubber/foreninger
Ta kontakt på telefon 51 89 52 20.
og leder organisasjonen.
er representert. I tillegg til den tariffmes-
Ytterligere advokathjelp tilbys for
SAFE betegner seg som en “grasrotor-
sige biten, blir organisasjonen bedre kjent
kr 300 for første halvtime, deretter
ganisasjon”. Selv om forbundsstyre og
med hverandre og får en god innsikt i
kr 1000,- pr time. 25 prosent merverdiavgift
arbeidsutvalg står for den daglige driften,
de tariffmessige problemstillinger hvert
kommer i tillegg.
er det medlemmene som i siste instans
enkelt tariffområde måtte ha. Det styrker
Før du ringer, ha følgende klart:
kan avgjøre kursen gjennom uravstemn-
samholdet i organisasjonen.
• medlemsnummer i SAFE (du finner det
på baksiden av SAFE magasinet eller
ing. Medlemmene er dermed organisasjo-
gamle OFSA)
nens øverste myndighet. Nest øverst står
Juridisk bistand
kongressen som velger organisasjonens
Etter anbefaling fra din klubb tilbyr
ledelse, peker ut prioriterte arbeidsom-
SAFE advokatbistand i saker knyttet til
råder og foretar nødvendige endringer av
ansettelsesforhold med videre. Har du
Du får et godt forsikringstilbud i SAFE/YS
SAFE sine lover og målsettinger.
spørsmål/problemer vedrørende ditt
forsikringene. Forsikringene er et tilbud og
• alle dokumenter i saken.
arbeidsforhold? Kontakt klubben for
baseres på frivillighet. Ingen forsikringer
Kunnskap = styrke
bistand. Ved behov vil SAFE sine advokater
er derfor inkludert i SAFE kontingenten,
Ute på arbeidsplassene har klubber og
bistå i saken, selvsagt vederlagsfritt.
med unntak av grunnforsikring i SAFE som
tillitsvalgte ansvaret for å ivareta med-
SAFE har en samarbeidsavtale med Ad-
gjelder fra 01.01.03. Avtalen er lagt ut i
lemmenes interesser. Disse deltar i møter,
vokatfirma Vogt & Wiig AS om behandling
SAFE arkiv.
kurser og seminarer etter behov. Vårt mål
av yrkesskadesaker for medlemmene.
www.safe.no/dokumenter/ACFA506.doc
a) abeidsløshet
b) verneplikt,
www.safe.no/dokumenter/ACFA502.doc
c) skole/kurs, utdanningstid uten lønn
d) permittering uten lønn
Som medlem av SAFE har du tilgang til
e) lærlingkontrakt
bank- og forsikringsavtalen og de tilbud
som er forhandlet frem mellom YS og Gjen-
Passivt medlemskap:
sidige. Les mer på om medlemsfordelene
I henhold til SAFE vedtektene § 14.6 kan du
hos Gjensidige og YS Unique – egen konto
søke midlertidig om passivt medlemskap
for YS-medlemmer.
dersom dokumentasjon foreligger ved
følgende forhold:
Regler for medlemskap
a) pensjonering
b) uførhet
Aktivt medlemskap:
c) attføring
Aktivt medlemskap gjelder fra du melder
d) støttemedlemskap
deg inn til den dag du melder deg ut.
For å være aktiv medlem må du betale
Du betaler da kr. 300,- pr. år i kontingent.
kontingenten hver måned, hvis ikke an-
Blir du sykemeldt skal trygdekontoret
nen melding er gitt til SAFE. Dersom du
sørge for at trekket blir vedlikeholdt.
er deltidsansatt og betaler redusert (1/2)
Det er arbeidsgiver som skal gi beskjed
kontingent til forening/klubb, betaler du
om dette til trygdekontoret ved oversen-
tilsvarende redusert kontingent til SAFE.
delse av inntekts- og skatte-opplysninger.
Forhold som nevnt i § 14.6 kan også in-
Den enkelte bør imidlertid påminne sin
nvilges redusert kontingent.
arbeidsgiver om å melde fra om dette. Kontingent til SAFE fastsettes av kongressen/
Overføring av medlemskap:
Hvis du skifter arbeidsgiver husk på å
gi SAFE og klubben din melding om at
medlemskapet skal overføres, slik at vi får
gjort de nødvendige rutiner i forbindelse
med opprettholdelse av ditt medlemskap.
Fritak for kontingent
Etter §14.5 kan du for kontingent dersom
dokumentasjon foreligger ved følgende
forhold:
landsmøte.
SAFE
Svarsending 7112
0096 Oslo
Jeg melder meg herved inn i SAFE
BRUK BLOKKBOKSTAVER. SKRIV TYDELIG. IKKE BRUK FORKORTELSER.
Navn:
Adresse:
Postnummer/ Sted:
Tlf.:
Fødsel- og personnr. (11 siffer):
E-mail adr.:
Arbeidsgiver:
Arbeidssted/arbeidsplass:
Stilling:
Lærling f.o.m.:
t.o.m.:
Fast ansatt
Vikar
Jeg aksepterer at arbeidsgiver foretar månedlig trekk av fagforeningskontingenten.
Jeg melder meg herved ut av forbund:
For å ivareta mine medlemsbetingelser samtykker jeg i at SAFE utleverer nødvendige
opplysninger om min fagforeningstilknytning til SAFE/YS samarbeidspartnere.
Dato:
Signatur:
Ønsker du SAFE/YS kollektive innboforsikring fra i dag, eller informasjon om øvrige kollektive
forsikringer i SAFE, ring 03100 eller ta kontakt med nærmeste Gjensidige kontor.
SAFE – Sammenslutningen av fagorganiserte i energisektoren
Besøksadresse: Niels Juels gate 20, 4008 Stavanger
Postadresse: Postboks 145 - 4001 Stavanger
Telefon: 51 84 39 00. Telefaks 51 84 39 40
www.safe.no
Et rettferdig arbeidsliv!
Med
trykk
på
opplevelse
Stavanger
Trykkerigården - Hillevågsveien 14 - 4016 Stavanger
Tlf: +47 51 90 66 00 - Faks: + 47 51 90 66 35
Den gode trykkeopplevelsen
Kristiansand
Rigetjønnveien 3 - Postboks 146 - 4662 Kristiansand
Tlf: +47 38 00 30 50 - Faks: +47 38 01 43 42
www.kai-hansen.no
Kryssord
Send løsningen på kryssordet inn til SAFE, PB. 145 - Sentrum, 4001 Stavanger, innen 31. mai
og merk konvolutten “Kryssord”. Riktig løsning på kryssordet i nr. 1 kommer i SAFE magasinet 2-2010
Navn:
Adresse:
Lars Birger Baustad, Klovning, 5570 Aksdal
Tor Henning Sæstad, Løyningsveien 50, 4370 Egersund
Løsning og vinnere
av forrige nummers
kryssord
S.E. Austbø, Våg, 5570 Aksdal
Bjørn Vestskogen, Friggs vei 6, 3090 Hof
Øyvind Olsen, Rutilveien 3, 3770 Kragerø
Premiere for riktig løsning kryss av:
gavekort i bokhandel
gavekort i sportsbutikk
B-BLAD/B-EQONOMIQUE
Returadresse
Porto betalt
ved innlevering
P.P.
Norge/Norvège
SAFE
Postboks 145
Sentrum
4001 Stavanger
Medlemsblad for sammenslutningen av fagorganiserte i energisektoren. Nr 1 Mars 2010
SAFE JURIDISK
SAFE JU
LEDERE
Terje Nustad
Inger Staff
Roy Erling Furre
• Leder • Telefon 51 84 39 01/909 07 332 • E-post: [email protected]
• 1. nestleder, Tariff • Telefon 51 84 39 02/909 83 187 • E-post: [email protected]
• 2. nestleder, HMS • Telefon 51 84 39 03/975 61 889 • E-post: [email protected]
SAFE TARIFF
Kari Bukve
Bjarte Mjåseth
Øyvind Olsen
Levard Olsen-Hagen
• Org. sekretær, Tariff • Telefon 51 84 39 10 • E-post: [email protected]
• Org. sekretær, Tariff • Telefon 51 84 39 13/415 12 326 • E-post: [email protected]
• Org. sekretær, Tariff • Telefon 51 84 39 12/919 95 375 • E-post: [email protected]
• Jurist / Org.sekretær • Telefon: 51 84 39 11 • E-post: [email protected]
SAFE ADMINISTRASJON
Torill Lorentzen
Mette Møllerop
Anita Fløisvik
Anja Fjelde
Nils Petter Rønningen
• Kontorleder/Økonomi • Telefon 51 84 39 07 • E-post: [email protected]
• Redaktør SAFE magasinet, informasjonsansvarlig • Telefon 51 84 39 09/957 35 710 • E-post: [email protected]
• Adm.medarbeider, Adv.sekretær, systemansvarlig • Telefon 51 84 39 06 • E-post: [email protected]
• Adm.medarbeider, Sentralbord, forsikring, medlemsregister • Telefon. 51 84 39 00 • E-post: [email protected]
• Adm.medarbeider, ansvar medlemssystem, vervekampanjer • Telefon. 51 84 39 30 • E-post: [email protected]
SAFE JURIDISK
Bent Endresen
Birgitte Rødsæther
• Advokat • E-post: [email protected] • 51 84 39 00
• Advokat • E-post: [email protected] • 51 84 39 00
SAFE HMS
Halvor Erikstein
• Org. sekretær/Yrkeshygieniker • Telefon 51 84 39 21 • E-post: [email protected]
SAFE – Sammenslutningen av fagorganiserte i energisektoren
Besøksadresse: Niels Juels gate 20, 4008 Stavanger
Postadresse: Postboks 145, 4001 Stavanger
Telefon: 51 84 39 00. Telefaks 51 84 39 40
www.safe.no