1. No category

INFO FRA SAFEKLUBBEN KÅRSTØ!
Arbeidstids rettsak 20-22 juni 2012.
Som kanskje de fleste har fått med seg så kulminerte arbeidstid konflikten som var på Kårstø høsten
2011, med en Ptil godkjent arbeidsplan i 2012. SAFE Kårstø anket denne godkjenningen og fikk
medhold i vår anke, slik at Ptil trakk sin godkjenning.
Dette resulterte i at SAFE Kårstø ble enig med bedriften at uenigheten skulle forsøkes løst sentralt.
SAFE Kårstø har på bakgrunn av dette godkjent og underskrevet en ny plan som skal gjelde ut 2012.
I denne prosessen ble uenigheten først forsøkt løst sentralt i Statoil uten at dette lyktes, så ble det
forsøkt løst mellom SAFE og OLF og mellom YS og NHO, uten at det ble enighet. Faktisk så førte det til
at NHO saksøkte YS/SAFE og stevning ble tatt ut i Arbeidsretten og hvor dato for rettsaken er satt til
20 juni i år.
SAFE Kårstø har fått forståelsen av at det fremdeles er mange rundt i Statoil systemet som ikke helt
har fått korrekt informasjon om hva dette er og hva en dom i arbeidsretten vil kunne føre til!
Vi ønsker derfor å forsøke å bidra med litt oppklarende informasjon slik vi i SAFE Kårstø ser, slik at en
skal kunne se hva som virkelig ligger bak denne stevningen!
Lite kort tilbakeblikk, så begynte det hele i 2008 og om hvordan en regnet på årstimene for oss
skiftgående på Kårstø. Vi forsøkte å vise bedriften at det var ulik praksis på hvordan en beregnet en
del elementer i arbeidsplanene på tvers av anleggene. Dette var da spesielt hvordan en trakk i fra
feriene i årstimeregnskapet og hvor Kårstø var et av de anleggsstedene som kom dårligs ut av dette.
Faktisk utgjorde dette 32 timer i disfavør av Kårstø.
Dette fortalte vi bedriften at vi ikke fant oss i slik forskjellsbehandling over tid og som tilslutt endte
med at vi ikke ønsket å videreføre skiftplanprotokollen fra 2011 i 2012, før vi fikk justert enkelte
elementer i denne!
Da vi i mellom september og desember 2011 gav bedriften dette signalet i flere av møtene vi hadde,
begynte bedriften å angripe våre lokale avtaler og som har vært en del av avtalene som både vi og
bedriften har godkjent og forlenget helt siden 1985. Flere av disse avtalene har også vært gjeldene
for flere av de andre anleggene.
Disse lokale avtalene som totalt utgjorde 40 timer, begynte bedriften plutselig å påstå var
tariffstridige og ulovlige og skulle bringe til opphør. Dette skulle skje med virkning fra 01.01.2012.
Men hvis vi enda engang forlenget den nåværende (2011) arbeidsplanen til også å gjelde 2012, skulle
vi likevel få disse såkalte ulovlige ”avtalene” med oss også ut 2012.
Det som begynte med en urettferdighet 32 t/år pga. av måten å beregne ferien på, ble plutselig nå
32t + nye 40t, totalt 72t/år, som Statoil mente vi skulle gå ekstra. De brukte enhver anledning til å
forsøke å sette oss SAFE Kårstø, i et dårlig lys med å kun fremheve at vi ikke ønsket å godkjenne ny
arbeidsplan før vi hadde fått 72 timer ekstra fri pr år og at vi ikke aksepterte vår gjennomsnittlige
årstimeramme på 33,6t/uke . Dette er missinformasjon som de har gjentatt ved flere anledninger
både på Entry og i media generelt.
Men SAFE Kårstø har siden vi begynte med skiftgang i 1985, alltid akseptert denne rammen. Faktisk
har alle underskrevne skiftplan protokoller bekreftet dette helt opp til 2012.
Vi i SAFE både på Kårstø og sentralt, forsøkte etter beste evne å informere ut om hva som var saken.
Men siden bedriften hadde Entry som sin oppslagstavle og hvor kun bedriftens syn kom frem. Har vi
bare måtte erkjenne at mange av våre arbeidskollegaer ikke fikk det rette bilde av hva som har
skjedd og hva som skal skje videre! Men dette håper vi at dette informasjonsskrivet kan bidra med å
belyse?
Bedriften forsøker nå å toe sine hender litt og si at det er ut av deres hender, fordi det er NHO som
har saksøkt oss. Men dere skal alle vite at det er bedriften selv som har kjørt denne saken frem til
NHO og arbeidsretten, det bør ikke herske noen som helst tvil om noe annet.
Men i lys av alt dette som har skjedd innad i Statoil systemet de siste årene, så bør det heller ikke
være tvil om at arbeidsmiljøklima har hardnet til og at ”mammon” er blitt den store ledestjernen i
vårt selskap!
Men i arbeidsretten er det ikke ene og alene disse 32 eller 40 timene for oss på Kårstø som gjelder.
Faktisk så vil konsekvensen at Statoil og NHO sin påstand være at dette vil gjelde både for
skiftgående og dagtid. Dette vil være så prinsipielt viktig, at alle de andre fagforeningene burde vært
på banen for lenge siden og sloss for deres medlemmers rettigheter!
Det som er sakens kjerne er faktisk et angrep på våre rettigheter til å inngå lokale avtaler som også
går på fritid! Noe som nå bedriften og NHO hevder ikke er tillatt og aldri har vært tillatt!
Arbeidsretten skal med andre ord ikke bare ta stilling til om vi på Kårstø skal ha 16- 32 eller 72 timer
ekstra eller mindre, men hvorvidt vi i vår bransjeavtale har lov til å forhandle lokalt om reduksjon av
arbeidstid?
Det som Statoil og nå NHO hevder at det avtalte årstimetallet som AML setter for både dagtid (37,5t)
og skiftgående (6-skift 33,6t), skal ikke bare skal være et maksimum gjennomsnitt, men faktisk både
max og minumum, altså ”skal være absolutt”.
Dette bruker de en dom fra 2009 (Fellesforbundet reisereparatører fra Melkeøya) og 1954 som
omhandlet noe helt annet, men hvor arbeidsretten i 2009 da skrev at disse 33,6t måtte leses som
”skal være”.
Statoil har hevdet overfor oss på Kårstø, at for de som går en 6-skiftplan og skal en ha
gjennomsnittlig årstime arbeidsuke på 33,6t/uke, ikke vil oppfylle dette kravet hvis en har lokale
avtaler som går på fritids kompensasjon og dermed vil det være både ulovlig og tariffstridig.
Kravet er at vår gjennomsnitts uke skal være 33,6t/uke, ikke mer og ikke mindre! Men da vil jo også
konsekvensen av en slik påstand være, at det vil gjelde både for de som har 35,5t/uke og 37,5t/uke!
Derfor vil dette være så prinsipielt viktig og sloss og argumenter mot i arbeidsretten, fordi
konsekvensen av en slik tolkning vil ha betydning for arbeidslivet i hele Norge!
For oss i Statoil, så kan vi jo nevne at vi alle har fått fri både jule- og nyttårsaften, samt ½ dag onsdag
før skjærtorsdag for de som går dagtid. Videre vil det i løpet av et år kommer flere komme
helligdager på ukedager som også gis fri og som totalt vil gjøre en enkelte arbeidsgrupper heller ikke
vil oppnå sitt årtimetall.
I disse lokale avtalene som de hevder er ulovlige ligger et fratrekk 8 timer som vi skiftgående fikk i
1985, som fratrekk for jul og nyttårs aften, fordi de som gikk dagtid fikk fri disse dagene. Nå er som
sagt bedriftens påstand at også disse er tariffstridige og ulovlige!
Men vi skiftgående på Kårstø har helt siden vi begynte å gå skift i 1985 og hvert år frem til i dag i
skriftplanprotokoller, alltid akseptert at vår gjennomsnittlige arbeidstids uke skal være 33,6t/uke.
Men de samme protokollene har også referert disse lokale avtalene fra 1985-86 som kommer til
fratrekk fra denne rammen. Disse har vært godkjent og signert av både fagforeningen og bedriften
helt frem til i dag.
Når bedriften igjen og igjen hevder at vi i SAFE Kårstø ikke aksepterer denne 33,6t gjennomsnitts
uken og som de også gjentar i stevnings dokumentet. Så forsøker de igjen etter SAFE sitt syn, å
missinformere eller bare sier halvsannheter.
Men vi håper på tross av dette at vi skal klare å overbevise arbeidsretten om at dette kun dreier seg
om hvorvidt vi har rett til å inngå også slike lokale avtaler eller ikke.
Hvis arbeidsretten ikke aksepterer dette, er vi redd for at det vil få uante konsekvenser langt ut over
skiftgang på Kårstø, vil måtte gjelde hele arbeidslivet i Norge der bedrifter og fagforeninger har
inngått avtale om fritid, enten det nå måtte gjelde en ½ dag en solskinnsdag eller flere andre dager!
Derfor har vi her på SAFE Kårstø og SAFE sentralt stort pågangsmot og vil stå på helt til siste ord er
sagt! Dette handler jo om det som vi i SAFE står for ”Et rettferdig arbeidsliv”, men også at vi alle har
på vår avtale og tilsvarende avtale har rett og krav på å løse saker med lokale avtaler, slik vi alltid har
gjort!
SAFE Kårstø